{"url": "https://knuteinar.wordpress.com/2011/02/15/%E2%80%9C%E2%80%A6rommene-er-ikke-flyttet-de-sitter-fast-i-veggen-de%E2%80%9D/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:25Z", "text": "# \\>\"\u2026rommene er ikke flyttet, de sitter fast i veggen\u00a0de\"\n\nSnekring ble det ikke noe av i dag, men det ble flytting av rommene\u2026rommene er ikke flyttet, de sitter fast i veggen de, som Poppe s\u00e5 fint sa det i Fjols til fjells filmen.\n\nMen det vi har gjort er og flytte p\u00e5 oss sj\u00f8l, Martin fikk rommet i 1.egt, det som var filmrommet. Silje f\u00e5r rommet v\u00e5rt, s\u00e5 f\u00e5r ho st\u00f8rre plass og vi tar det som blir igjen, ikke s\u00e5 ille det heller.\n\nKj\u00f8kken-stue \u00e5pningen ble det ikke gjort noe med idag, den f\u00e5r st\u00e5 til vi er klare med soveromflyttinga.\n\nGod kveld \n\nBy Knut Einar in Uncategorized on 15. februar 2011.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bd98494-7641-4266-9505-552c77660e49"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/4847045/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:43Z", "text": " 4  Administrasjonskostnader Maks. 5 % av godkjent kostnadsoverslag Innkj\u00f8pt prosjektering kan tas med i tillegg til administrasjonskostnader. (Skille mellom det \u00e5 administrere et prosjekt og det \u00e5 utf\u00f8re prosjektering.) Administrasjonskostnader ved bygging av kommunale idrettsanlegg kan tas med. Den kommunale egeninnsatsen f\u00f8res da opp som dugnadsverdi i finansieringsplanen.  Administrasjonskostnader ved bygging av kommunale idrettsanlegg kan tas med. Den kommunale egeninnsatsen f\u00f8res da opp som dugnadsverdi i finansieringsplanen..\")  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "516e7ee5-3045-49a6-abda-258bfa49097c"}
{"url": "https://www.nrk.no/sport/mener-tidsbruken-taler-for-solbakken-ja-til-norge-1.13313096", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:46Z", "text": "# Mener tidsbruken taler for Solbakken-ja til NFF\n\nBj\u00f8rn Petter Ingebretsen (49) var overbevist om at kompisen St\u00e5le Solbakken (48) skulle bli v\u00e6rende i K\u00f8benhavn, men n\u00e5 har han skiftet mening.\n\n\n\n\n\nSindre Murtnes @murtnes Journalist\n\n Publisert  09.01.2017, kl. 16.11\n\n Oppdatert  09.01.2017, kl. 16.39\n\n**\u2013 N\u00e5 sier magef\u00f8lelsen min at han kommer til \u00e5 si ja til Norge, sier Ingebretsen til NRK.**\n\nIngebretsen har kjent Solbakken siden ten\u00e5rene da duoen var lagkamerater i Grue.\n\nDen tidligere Str\u00f8msgodset-treneren bes\u00f8kte Solbakken i K\u00f8benhavn senest i slutten av november.\n\nDa var FCK-treneren for lengst lansert som mulig erstatter for Per-Mathias H\u00f8gmo.\n\n## \u2013 Tar mye lengre tid enn jeg trodde\n\n\u2013 Jeg trodde at han skulle bestemme seg for K\u00f8benhavn og avvise tilbudet denne gangen, sier Ingebretsen.\n\n**\u2013 Jeg f\u00f8ler at han n\u00f8ler mer enn det jeg trodde. Da det dr\u00f8yde ut, snudde magef\u00f8lelsen min litt. Ting tar mye lengre tid enn jeg trodde, sier 49-\u00e5ringen.**\n\nNorges Fotballforbund har lett etter en ny landslagssjef i snart tre m\u00e5neder.\n\nSamtidig har Solbakken hele veien v\u00e6rt \u00e5pen om at det er en jobb han kan tenke seg, men sp\u00f8rsm\u00e5let dreier seg alts\u00e5 om timingen er riktig.\n\n\n\n49-\u00e5ringen bekreftet samtaler med toppfotballsjef Nils Johan Semb overfor NRK f\u00f8r Idrettsgallaen, og under selve gallaen varslet han ogs\u00e5 en snarlig l\u00f8sning:\n\n\u2013 Jeg har en f\u00f8lelse av at han har veldig lyst p\u00e5 landslagsjobben n\u00e5. Da tenker jeg at det f\u00f8rst og fremst m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 grunn av familien, som bor p\u00e5 Hamar. At det blir for lang vei i mellom, sier Ingebretsen.\n\nSolbakken bekreftet overfor danske BT at det blir et nytt, \u00abuforpliktende\u00bb m\u00f8te med NFF i l\u00f8pet av denne uken.\n\nToppfotballsjef Semb \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere om m\u00f8tet f\u00f8rer partene n\u00e6rmere en avklaring.\n\n**\u2013 Vi er i en fase der vi er i dialog med flere kandidater. Det er status, skriver Semb i en SMS.**\n\nKunne ikke laste innhold, men du kan g\u00e5 til twittermeldingen.\n\n## \u2013 Veldig vanskelig\n\nDanmark-sjef \u00c5ge Hareide sto overfor et lignende Solbakken-dilemma da den dav\u00e6rende Rosenborg-treneren takket ja til Norge etter braksuksess i 2003.\n\nHan mener den sportslige suksessen er vanskeligst \u00e5 gi slipp p\u00e5.\n\n\u2013 Det gj\u00f8r nok situasjonen veldig vanskelig for ham. I tillegg tror jeg, hvis han fortsetter med suksess i europaligaen, at det er sannsynlig at klubber i Europa vil se mot K\u00f8benhavn og Solbakken, sier Hareide til NRK.\n\nHareide er imidlertid ikke enig med dem som mener at en eventuell Norge-nedtur kan gj\u00f8re Solbakken mindre ettertraktet i fremtiden.\n\n**\u2013 Hvis du har v\u00e6rt dyktig med klubblag og ikke skulle lykkes med landslag, har du det p\u00e5 papiret at du har v\u00e6rt dyktig med klubblag. Det er en litt annen type jobb. Den kunnskapen du har, forsvinner uansett ikke, sier Hareide, som selv gjorde stor suksess som klubbtrener etter fem \u00e5r som Norge-sjef.**\n\n\n\n Publisert  09.01.2017, kl. 16.11\n\n Oppdatert  09.01.2017, kl. 16.39\n\n### Fotballandslaget, menn\n\n\n\n## Lagerb\u00e4ck tar et oppgj\u00f8r med snille norske spillere\n\n## Prestisjetung seier for Kleveland: \u2013 Det er helt sjukt digg\n\nMarcus Kleveland (17) sikret i natt sammenlagtseieren i Air + Style. N\u00e5 er OL-medalje neste m\u00e5l for stortalentet.\n\nAv Ida Sofie Ramstad H\u00f8idalen og J\u00f8rund Wessel Carlsen\n\n\n\n## Hardt ut mot stakefrie soner\n\nUngdomsBirken innf\u00f8rer stakefrie soner i \u00e5r. \u2013 Det er berre trist, meiner ein profilert langrennstrenar.\n\nAv Arve Lote\n\n\n\n## Olympiatoppen-sjef etter to VM uten gull: \u2013 Under det vi forventet\n\nTo verdensmesterskap i l\u00f8pet av nesten to uker, og ingen gull til Norge. Og det er mindre enn ett \u00e5r til OL.\n\nAv Arve Lote og Hanne Skjellum Mueller\n\n    20\\. februar 2017 kl. 10:37\n    ## Jonevret blir trener i S\u00f8r-Afrika\n    \n    Kjell Jonevret ble mandag presentert som hovedtrener for den s\u00f8rafrikanske klubben Orlando Pirates.\n    \n    Den svenske 54-\u00e5ringen ga seg etter fjor\u00e5rssesongen i Viking.\n    \n    Orlando Pirates holder til i Johannesburg og er nummer ti i eliteserien.\n    \n    20\\. februar 2017 kl. 08:58\n    \n    ## Kleveland tok sammenlagtseieren\n    \n    Marcus Kleveland kom p\u00e5 3.-plass i Air & Style-konkurransen i Los Angeles mandag morgen. Dermed tok 17-\u00e5ringen ogs\u00e5 sammenlagtseieren i \u00e5rets Air & Style.\n    \n    \n    \n  - Ski-VM 2017 Lathti\n    \n    20\\. februar 2017 kl. 08:03\n    \n    ## J\u00f6nsson f\u00e5r g\u00e5 i VM\n    \n    Svenske Emil J\u00f6nsson fikk en blytung VM-generalpr\u00f8ve i Otep\u00e4\u00e4, men 31-\u00e5ringen skal til mesterskapet i Lahti, if\u00f8lge Aftonbladet. J\u00f6nsson ble nylig vraket fra svenskenes VM-lag i sprint, men veteranen skal likevel f\u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 15 kilometeren 1. mars.\n    \n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec2a79cc-b01e-4200-aa51-454341e26c3a"}
{"url": "https://no.hotels.com/de1639139/hoteller-wismar-tyskland/?rffrid=hcom.vcomredirect&sbt=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:25Z", "text": "    \"Fint hotell, hyggelig og hjelpsom betjening. Fint skiltet til hotellet n\u00e5r du kommer inn i landsbyen G\u00e4gelow. Badet hadde badekaret bak d\u00f8ra, og badet var litt trangt og lite. Ellers greit rom, fint og rent, dessuten bra frokost og god mat i restauranten.\"\n    \n## Leter du etter hotell i Wismar?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fe5fa51-6252-418e-ba46-5654cb267943"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article656139.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00651-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:37Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Britney Spears anklaget for sextrakassering\n\n## Avkledd Britney i rettssalen\n\n\n\nBritney Spears har hatt en opptur denne vinteren med Hold It Aganst Me. N\u00e5 kan hun bli avkledd i retten. \u00a9 Foto: Stella\n\nKnut Henning Adamsen,\n\nPublisert 8.3.11\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nBritney Spears' eks-bodyguard, Fernando Flores, er klar til \u00e5 ta fram det tunge artilleriet i det kommende rettssaken mot sin tidligere arbeidsgiver.\n\nFlores hevder at Britney sextrakasserte ham over lang tid. Blant annet skal hun ha masturbert foran familiefaren.\n\n**Han krever derfor 110 millioner kroner i erstatning av popstjernen. For \u00e5 bli h\u00f8rt, truer han n\u00e5 med \u00e5 legge frem en rekke pinlige bilder av Miss B i retten.**\n\nEn av livvaktens venner skal ha sett bildene, og han sier til The Sun:\n\n**- Det er meget grensesprengende bilder, og de vil ganske sikkert vil sjokkere og forarge en stor del av fansen hennes, sier vennen og fortsetter:**\n\n\\- Fernando sier at han kan bevise at bildene er tatt med Britneys egen mobil og at hun har sendt dem til ham. Han forteller at de ble tatt i april i fjor, en periode hvor hun stadig la an p\u00e5 ham.\n\n**-** **P\u00e5 noen av bildene opptrer Britney i sexy undert\u00f8y, mens hun stiller i bare bursdagsdressen p\u00e5 andre. Hun poserer p\u00e5 en m\u00e5te som hun trodde skulle tenne ham, sier bodyguardens venn.**\n\nBritney Spears avvises alle anklagene om sexsjikane, og advokatkorpset hennes arbeider hardt for at saken skal f\u00f8res bak lukkede d\u00f8rer.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Gj\u00f8r som Pippi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb3483a9-0c47-433f-9af4-236c22167e94"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86gidius_Elling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:46:34Z", "text": "# \u00c6gidius Elling\n\n\u00c6gidius Elling\n\n\n\n\u00c6gidius Elling p\u00e5 Commons\n\n**Jens William \u00c6gidius Elling** (ogs\u00e5 **Aegidus** eller **Aegidius**) (f\u00f8dt 26. juli 1861 i Kristiania, d\u00f8d 27. mai 1949 samme sted) var en norsk maskintekniker, kjent som oppfinneren av den moderne gassturbin.^(\\[1\\])\n\nEtter eksamen i maskinteknikk fra Kristiania tekniske skole i 1881 fortsatte han arbeidet med gassturbiner som han hadde startet i studietiden, og fikk innvilget sitt f\u00f8rste patent den 31. oktober 1884. Fra 1885 til 1902 var han tilsatt ved ymse verksteder som lagde dampmaskiner. Det var Christiania Maskinverksted, Heggholmen Skipsverft og Torskog Mekaniske Verksted i Sverige. Fra 1896 var han disponent for Porsgrund Mekaniske Verksteder.^(\\[2\\])\n\nSamtidig fortsatte han utviklingen av sin gassturbin og reiste i Europa for \u00e5 studere lignende arbeider. I 1903 hadde han ferdig den f\u00f8rste turbin som leverte mer kraft enn den forbrukte. Denne turbinen leverte et kraftoverskudd p\u00e5 11 hestekrefter. I 1904 startet han firmaet *A/S Elling Compressor Co.* og i 1907 *A/S Rotation* som var et verksted. En forbedret prototype fra 1912 hadde turbinen og kompressoren i serie, slik som det etterhvert ble vanlig. Begge er utstilt p\u00e5 Norsk Teknisk Museum i Oslo. Det var den gang f\u00e5 materialer som t\u00e5lte de h\u00f8ye temperaturene som var n\u00f8dvendige for \u00e5 oppn\u00e5 stor virkningsgrad. Hans turbin fra 1903 t\u00e5lte temperaturer opp til 400\u00b0 Celsius, men Elling inns\u00e5 at bedre materialer m\u00e5tte til.\n\n\n\nEn videref\u00f8ring av gassturbinen fra 1903 ble laget for Christiania Seildugsfabrik i 1906. I dag utstilt ved Norsk Teknisk Museum.\n\nFoto: Ukjent\n\nFra 1910 til 1921 jobbet han p\u00e5 Myrens Verksted. I 1923 patenterte han \u00abEllings gassturbin\u00bb og etablerte firmaet *Ellings Gasturbin* i 1925. Han lykkes ikke med \u00e5 f\u00e5 norsk industri interessert, og de f\u00f8rste vellykkede fors\u00f8k med jetmotor i fly skjedde i Frankrike og Storbritannia i tiden rett f\u00f8r 1930, mest kjent her er Frank Whittle (1907\u20131996). Elling mottok en s\u00f8lvmedalje fra Polyteknisk forening i 1936 for avhandlingen \u00abturbomaskiner\u00bb. Under den andre verdenskrig holdt han teknologien skjult for tyskerten.\n\nHan var s\u00f8nn av Andreas Schaft Elling (1819\u20131872) og Pauline Bangsboe (1826\u20131905). Selv ble han gift med den svenske Olga Helena Petterson (1869\u20131921)^(\\[3\\]). \u00c6gidius som ogs\u00e5 var musikalsk og kunstnerisk begavet,^(\\[4\\]) var bror av musiker og komponist Catharinus Elling (1858\u20131942)\n\n  - \u00c6gidius Elling (1914). Billig opvarmning: veiledning i at behandle magasinovner \u00f8konomisk og letvint. Aschehoug forlag.\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ae5ee1a-a647-4c80-be06-0cb3fe9618a3"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/The_Longest_Yard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:56Z", "text": "***The Longest Yard*** er en amerikansk drama/komedie/sportsfilm, fra 2005. Filmen er en nyinnspilling av *Spill uten n\u00e5de* fra 1974.\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPaul \"Wrecking\" Crewe var en ber\u00f8mt Amerikansk fotballsspiller n\u00e5r han var p\u00e5 topp, men det var lenge siden. En kveld n\u00e5r hans kj\u00e6reste skal ha en av sine harde fester s\u00e5 blir det for mye for ham og han flykter i kj\u00e6restens bil, beruset og med en 6-pack \u00f8l i framsettet. Han blir tatt av politiet og havner i fengselet. N\u00e5r han kommer til fengselet s\u00e5 f\u00e5r han en oppgave av fengselsdirekt\u00f8ren Hazen, som vet veldig godt hvem Paul er. Paul skal nemlig trene et lag av fanger som skal m\u00f8te de ekle fangevokterne i en stor kamp.\n\nMed litt hjelp fra en annen fange som kallas Caretaker og en gammel legende ved navn Nate Scarborough som trener, s\u00e5 blir Paul Crewe og hans lag klar for den store matchen. Fangevokterne har ingen ide om hva de har gitt seg inn p\u00e5, n\u00e5 n\u00e5r Paul Crewe st\u00e5r bak det nye laget.\n\n## Nyinnspilling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI originalfilmen fra 1974 var det Burt Reynolds som spilte hovedrollen som Paul Crewe, i denne versjonen spiller han trener Nate Scarborough.\n\n  - It was hard to put a team together... until they found out who they were playing.\n  - If you can't get out, get even\n\n## Rolleliste (utvalg)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n| Skuespiller         | Rolle                   |\n| ------------------- | ----------------------- |\n| Adam Sandler        | Paul Crewe              |\n| Chris Rock          | Caretaker               |\n| Burt Reynolds       | Trener Nate Scarborough |\n| William Fichtner    | Kaptein Knauer          |\n| James Cromwell      | Fengselsedirekt\u00f8r Hazen |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ba656cd-5632-4cf6-8de4-e4d87dcecd76"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/USA-kan-apne-ambassade-i-Havana-i-lopet-av-fa-uker-585267b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:01:41Z", "text": "# USA kan \u00e5pne ambassade i Havana i l\u00f8pet av f\u00e5 uker\n\nNtb\n\nOppdatert: 28.feb.2015 08:54\n\nPublisert: 28.feb.2015 08:07\n\n  \n  - \n    \n     USA kan f\u00e5 ambassade i Havana om kort tid.  FOTO: Dag W. Grundseth \n\nUSA kan komme til \u00e5 \u00e5pne ambassade i Havana alt f\u00f8r OAS-toppm\u00f8tet i april, sier diplomater fra de to land.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFredag m\u00f8ttes representanter for Cuba og USA til nye forhandlinger i Washington, og begge sider understreket etter m\u00f8tet at det ble gjort fremgang p\u00e5 flere omr\u00e5der.\n\n\u2014 M\u00f8tet var produktivt og oppmuntrende. I en \u00e5pen, \u00e6rlig og til tider utfordrende samtale tok vi for oss begges siders krav og de uenigheter vi hadde under v\u00e5rt f\u00f8rste m\u00f8te i Havana for \u00e9n m\u00e5ned siden, forteller USAs viseutenriksminister for Latin-Amerika, Roberta Jacobson.\n\n**If\u00f8lge henne kan USA komme til \u00e5 \u00e5pne ambassade i Havana alt f\u00f8r landene i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) samles til toppm\u00f8te i Panama fredag 10. april.**\n\n\u2014 Jeg tror vi kan f\u00e5 dette gjort innen det amerikanske toppm\u00f8tet, sier Jacobsen.\n\nLederen for den cubanske delegasjonen, Josefina Vidal, mener ogs\u00e5 at det ble gjort fremgang fredag.\n\n**Cuba krever blant annet at USA fjerner landet fra listen over stater som st\u00f8tter terrorisme, men Vidal understreker at dette ikke er en forutsetning for \u00e5 gjenopprette de diplomatiske forbindelsene.**\n\nCuba fastholder likevel at det er en prioritet for landet, og USA har g\u00e5tt med p\u00e5 \u00e5 revurdere terrorstemplingen av regimet i Havana.\n\n\u2014 Det vil v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 si at vi har gjenopprettet forbindelsene dersom landet v\u00e5rt fortsatt st\u00e5r p\u00e5 en liste der vi etter v\u00e5r oppfatning aldri har h\u00f8rt hjemme, sier Vidal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f527f6b7-bbc4-426c-a7d5-f72c1c606fa1"}
{"url": "http://www.jetcost.no/flyselskap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:15Z", "text": "  \n**Info om flyselskaper**\n\n  \nS\u00f8ker du opplysninger om et flyselskap?  \n  \nListen under viser de st\u00f8rste flyselskapene som flyr i Frankrike og resten av verden (Europa, Amerika, Afrika, Asia eller Oseania). Du trenger bare klikke p\u00e5 flyselskapet du \u00f8nsker for \u00e5 finne informasjon om flytider, frequent flyer program, eller om bagasjeregistrering til de ulike selskapene.  \n  \nMed et eneste klikk kan man ogs\u00e5 sammenligne **flypriser** som disse flyselskapene tilbyr, og lavprisselskaper eller charter, og dermed finne flybillet til lavest mulig pris.\n\n  \n**Flyselskaper**\n\n  \nJetcost hjelper deg \u00e5 finne **informasjon, tidspunkt** og \u00e5 **sammenligne priser** fra hundrevis av **flyselskaper** (s\u00e6rlig Air France, Iberia eller Continental).\n\n  \nDe mest s\u00f8kte flyselskaper p\u00e5 Jetcost\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee343602-5e83-4d40-9d82-26b2045694c3"}
{"url": "http://docplayer.me/3771210-Christianialiv-christianialiv-the-staff-band-of-the-norwegian-armed-forces-works-from-norway-s-golden-age-of-wind-music.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:24:17Z", "text": "1 Christianialiv Works from Norway s Golden Age of wind music The second half of the 19th century is often called the Golden Age of Norwegian music. The reason lies partly in the international reputations established by Johan Svendsen and Edvard Grieg, but it also lies in the fact that musical life in Norway, at a time of population growth and economic expansion, enjoyed a period of huge vitality and creativity, responding to a growing demand for music in every genre. The Staff Band of the Norwegian Armed Forces (to use its modern name) played a key role in this burgeoning musical life not just by performing music for all sections of society, but also by discovering and fostering musical talent in performers and composers. Johan Svendsen, Adolf Hansen, Ole Olsen and Alfred Evensen, whose music we hear on this album, can therefore be called part of the band s history. Christianialiv The Staff Band of the Norwegian Armed Forces Siste del av 1800-tallet er ofte blitt kalt \u00abgullalderen\u00bb i norsk musikk. Det skyldes ikke bare Svendsens og Griegs internasjonale posisjon, men ogs\u00e5 det faktum at musikklivet i takt med befolknings\u00f8kning og \u00f8konomiske oppgangstider gikk inn i en glansperiode med et sterkt behov for musikk i alle sjangre. I denne utviklingen spilte Forsvarets stabsmusikkorps en sentral rolle, ikke bare som formidler av musikkopplevelser til alle lag av befolkningen, men ogs\u00e5 som talentskole for ut\u00f8vere og komponister. Johan Svendsen, Adolf Hansen, Ole Olsen og Alfred Evensen er derfor en del av korpsets egen musikkhistorie. The Staff Band of the Norwegian Armed Forces / Ole Kristian Ruud Recorded in DXD 24bit/352.8kHz q e 5.1 DTS HD MA 24/192kHz 2.0 LPCM 24/192kHz + MP3 and FLAC EAN13: L-101-SABD made in Norway Lindberg Lyd AS\n\n 10 Ouverture til Svein Ur\u00e6d 8:43 11 * S\u00f6rgemarsch 4:37 * only on Blu-ray Alfred Evensen (1883-1942) 12 Norsk Dans nr.\")\n\n3 Johan Svendsen ( ), who grew up in a musical family of modest means in the Norwegian capital Christiania (today s Oslo), became one of Norway s most eminent composers and conductors. His father played the violin and made his living as cornetist in the 2nd Akershus Infantry Brigade Music Corps. Svendsen was taught the violin by his father at an early age, and after a while also learned to play the flute and clarinet. When he was only nine he was sent to play at drawing room dances to bring much-needed extra income to the family. Immediately after his confirmation he enlisted for six years as a military musician in the Brigade Music Corps, which was directed by the Italian kapellmeister Paolo Sperati. At the same time Svendsen was a violinist with the Christiania Norwegian Theatre Orchestra, and played string quartets with musicians from the Philharmonic Society Orchestra. The conductor and composer Carl Arnold recognised the youngster s talent and gave him free tuition in music theory and in string quartet playing. Equally influential over Svendsen s subsequent choice of musical path was his personal friendship with violin virtuoso Ole Bull. In 1863 Svendsen received a scholarship that enabled him to study at the Music Conservatory in Leipzig, and he quickly made his mark with his Octet for strings and his First Symphony. Then followed several years of study in Paris. By now Svendsen had started a blossoming conducting career. During this time, he composed several of his best-known works, among them Carnival in Paris and Zorahayda, both of which show his mastery of instrumentation. Svendsen returned to Norway in autumn 1872, and shared the leadership of the newlyformed Music Society Orchestra with Edvard Grieg. These two dynamic personalities lifted musical life in the capital of Norway to new heights, and it was at this time that Svendsen completed his Second Symphony in B major. This symphony won immediate popularity at its first performance on 14th October 1876, with the audience applauding after each movement, and the third movement, with its distinctly Norwegian flavour, being played twice. Svendsen performed the symphony two weeks later in Leipzig with the Gewandhaus Orchestra, and here, too, it won warm applause from the audience and admiration from musicians. The symphony begins with a beautiful, songlike theme, with octave leaps and a long melodic arch imbuing the opening with a sense of grandeur and monumentalism. Svendsen broke with tradition by giving the secondary theme the key of F minor instead of F major. Even so, this theme has a humorous and capricious character, and in the remainder of the first movement Svendsen adheres to the traditional classical sequence of exposition, development and recapitulation. The Andante sostenuto in E flat major is one of the most beautiful lyrical movements composed by any Norwegian composer. Formally it is a free chain form where each motif has a distinctive colour and its own key. In the third movement, Intermezzo Allegro giusto, Svendsen has replaced the symphonic form s usual scherzo with a lively stylized Norwegian dance in 2/4 metre, a Halling. The fourth movement begins with a slow introduction in dark colours which leads, by way of considerable tension, to the principal theme of the movement. The tempo is marked Allegra con fuoco, indicating that this is a highly-charged journey towards a rousing conclusion to a symphony that is, today, acknowledged as Svendsen s masterpiece. Svendsen gave tuition to many music students while he was conductor of the Music Society Orchestra. One of these was Adolf Hansen. Hansen had played the clarinet in a military band in Halden since 1867, and when he first asked Svendsen if he could become his pupil, he was given the task of arranging Svendsen s 2nd Symphony in a version for wind instruments. Hansen chose to carry out this work in conjunction with Oscar Borg, who was a celebrated composer of military marches, and who directed the military band in Halden. This band comprised two flutes, an E flat clarinet and four B flat clarinets, an E flat cornet, a B flat cornet, two trumpets, three alto horns, two tenor bassoons with valves, a tenor horn in E flat, and a B flat tuba, as well as two percussionists. The resulting version of the symphony (which we hear on this recording) cannot really be seen as simply a transcription, but more as an artistic interpretation an act of creativity in its own right. Hansen succeeded in transferring the string voices to wind instruments with elegant sensitivity. To meet the aural challenges of the third movement, he transposed the key from F major to E flat major. Adolf Hansen ( ) had a background not unlike Svendsen s. He grew up in straitened circumstances as the illegitimate son of the unmarried discharged soldier Martin Hansen, but had the will-power and energy to make a success of his life. When he was fifteen, he was accepted as a pupil by military musicians and received tuition in the clarinet and violin. 6 7\n\n\n\n4 Since there were no full-time employment possibilities for musicians in Norway at that time, most professional musicians had to take on an assortment of different jobs. Hansen played in the Christiania Theatre Orchestra, and it is possible he also played in the Music Society Orchestra under Svendsen s direction. Fortune shone on him in 1880 when he was awarded a scholarship to study in Paris. Before he left Norway, the Brigade Music Corps arranged a composition evening to raise money for him. Some of his own works were played mostly pieces for a military band, but also his string quartet and he himself played the clarinet in a performance of Mozart s clarinet quintet. On his return from France, Hansen was appointed kapellmeister for the Christiania Tivoli Orchestra, which consisted of 20 musicians who had to play two concerts a day. He thus held a position that corresponded to that of his more famous colleague Hans Christian Lumbye in Copenhagen s Tivoli. Hansen composed melodious light music which was extremely popular in his day and which, when published in arrangements for piano, brought in good money. Many of his pieces have a girl s name as their title it seems he knew a few ploys to increase their sales and popularity\\! His music also often reflected everyday life and events, as we shall see. He composed more than 300 works, and five of them are represented on this album. Christianialiv: Musikalske tonebilleder (Christiania Life: musical tone pictures) was composed in It was originally scored for the piano, and is a real pot-pourri, with Hansen borrowing nine familiar tunes and placing them, in his own arrangements, between two galops. This is a form of programme music that was fairly popular in the second half of the 19th century. Christianialiv depicts a tour round some of the capital s cultural and entertainment hotspots. The cover picture on the piano score (see p. 16 of this booklet) shows the people and buildings the traveller is going to see after arriving at the railway station. The music begins with a galop, written by Hansen himself, symbolising, of course, the train journey. From the square outside the station the itinerary proceeeds up Karl Johan Street to the Studenterlunden park in the city centre, where the Brigade Music Corps plays a street march whose original score still lies in the band s archives. Then follows supper at the Grand Hotel, accompanied by a serenade by I.P.Hansen. From there we move on to the old Christiania Theatre in Bankplassen, opposite today s Engebret Caf\u00e9. Not unnaturally, one of Edvard Grieg s melodies is heard here the Mannjevningen march from Sigurd Jorsalfar. A galop from the 1880s takes the listener to the Tivoli Variety Theatre in the Tivoli Gardens at Klingenberg, where there was also a circus. A slow polka and the crack of a whip transport us into the circus ring and remind us of the dressage we can enjoy there. From the circus two well-known melodies lead us to a couple of Christiania s most celebrated beer-halls, the Centralhallen and Bazarhallen. Then it s time for another theatre visit, and a gavotte ushers us into Victoria Theatre, before we end up dancing a waltz in Flora s Dance Saloon at Klingenberg. The concluding railway galop makes it clear that we are ready to leave Christiania, after enjoying an eventful trip round some its attractions. In May 1892 Adolf Hansen took over as director of the 4th Brigade Music Corps in Bergen. One of his first compositions there was the Serenade for Nina and Edvard Grieg s silver wedding celebration. The serenade, which concludes with a trumpet fanfare in honour of the famous couple, was performed outside Trollhaugen, the Griegs home, in the morning of 11th June. In a letter to his editor in Peter s publishing house in Leipzig, Grieg wrote: The Brigade Music Corps played a work specially composed for this occasion I shall never forget the effect this beautiful music had on me that wonderful quiet summer morning. The other Serenade on this album was composed by Hansen for the young singer Nathalie Egeberg ( ) whom he had married in She became one of the leading singers at Den Nationale Scene, Bergen s theatre and opera house. Hansen was a skilled violinist and played whenever he could in the Musikselskabet Harmonien (forerunner of today s Bergen Philharmonic Orchestra), whose chief conductor in the years following 1893 was his friend Johan Halvorsen. This is possibly what inspired him in 1895 to compose his Romance for violin and piano, Op This work, which won huge popularity, was later arranged for B flat cornet and military band. The following year Hansen composed a work in rondo form which he called Bondebryllupet (Country Wedding). First published in a version for piano, this work contained all the folk music elements people at that time expected in such a piece. It was given the Opus number 180, and if the numbering and order of his works are 8 9\n\n\n\n5 correct, Hansen managed to compose almost 60 works in \\! This tells us how easily and quickly melodies flowed from his pen. Hansen was a much-loved personality in the musical life of Bergen. He died in 1911, five months before the death of his former teacher, Johan Svendsen. Ole Olsen ( ) belongs to the same generation as Adolf Hansen, but in contrast to Hansen he came from a middle-class background. He was born in Hammerfest, where his father played an important cultural role as a violinist and organist, in addition to being frequently called upon to write verses for special occasions. As a very young boy Ole Olsen showed his musical talent, and also inherited his father s flair for writing rhyming verses and jingles. Later, after studying in Trondheim, he received endowments that allowed him to study at the Music Conservatory in Leipzig from In 1879 his marriage to Marie, the daughter of the wealthy piano manufacturer Karl Hals, gave him financial independence, and in the following years he was able to make use of his father-in-law s cash and contacts to travel through Scandinavia, Germany and Austria and conduct and promote his own works. In Vienna he conducted his symphony in G major, the overture to the drama Kong Erik XIV, and his symphonic poem \u00c5sg\u00e5rdsreien, a piece in which Franz Liszt showed a warm interest. In 1884 Olsen became music director for the 2nd Brigade Music Corps, and from 1899 he was the first person to hold the position of inspector for all the military bands in Norway. This post gave him the chance to raise playing standards considerably. He also insisted that much more Norwegian music be played, and indeed he made this easier by himself composing a large number of marches with roots in Norwegian folk music. As a military musician and as an active member of the Norwegian Association of Artists, Olsen became such a familiar figure on Christiania s cultural scene that he frequently attracted the attention of the cartoonists of the day. Composing came easily to Olsen, and he was often asked to write occasional music. However, he had greater ambitions, and, in contrast to both Grieg and Svendsen, he composed operas, five of them in fact; he also composed an oratorio to celebrate the 900th anniversary of the founding of Trondheim. One of Olsen s best known melodies is Solefaldssang (Sunset Song), which occurs in the Songplay Svein Ur\u00e6d (Svein the Fearless, 1899). This singspiel received some fine notices. A powerful piece of Norwegian music and altogether an inspired and intense composition, wrote one reviewer after the first performance on 4th March The Ouverture to Svein Ur\u00e6d is traditional in that it builds on tunes from the singspiel, but it has the structure of a symphonic movement. Not long after its first performance, an arrangement for wind ensemble was made, and it is this we hear on this album. When his brother-in-law, Olav Hals, died in 1883, Olsen composed his S\u00f6rgemarch (Funeral March) op. 41, with the following dedication: Our final Gratitude, borne aloft by Music, is with you on your journey to the Life of Light and to Eternal Spring. This march was later played at the state funerals of both King Haakon VII and King Olav V. Alfred Evensen ( ) was one of the first music trainees at the Officer s Training College in Harstad in On completing this education, he travelled to Christiania and received further tuition in music from Gustav Lange, Christian Cappelen and Ole Olsen. Following three years as a musician in the 2nd Brigade Music Corps, he was appointed bassoonist and assistant conductor of the newly founded 6th Brigade Music Corps in Harstad. In the course of the next 20 years he played a central role in Harstad s musical life. He was active as a conductor of choirs and in fostering a town orchestra he founded the Harstad Orchestra Society in The following year he was also appointed conductor of the Brigade Music Corps. Evensen s first compositions are from 1905 mostly marches for different occasions. On this album he is represented by his Norwegian Dance No. 1 and No. 2 from 1911 and 1912 respectively. They are composed in the style of Grieg s Norwegian Dances, Op. 35, but, unlike Grieg, Evensen has used his own melodies. In 1930 Evensen took up the position of director of the Brigade Music Corps in Bergen, but four years later took over the Staff Band of the Norwegian Armed Forces in Oslo (in 1925 Norway s capital had returned to its original medieval name of Oslo). In addition he was soon conducting four other bands in the capital. Following the German occupation of Norway in 1940, Evensen did everything he could to prevent the Staff Band participating in any event that might further the Nazi cause. This led to his arrest, and he was held in detention for a month. His defiant refusal to compromise was an important inspiration to other Norwegian musicians. Evensen s health subsequently deteriorated, and he died in Jan Eriksen and Harald Herresthal, 2014 / Translation: Richard Peel 10 11\n\n\n\n6\n\n\n\n7 Johan Svendsen ( ) kom fra et fattig musikerhjem, men ble en av Norges fremste komponister og dirigenter. Faren spilte fiolin og livn\u00e6rte seg som kornettist i 2den Agerhusiske Infanteribrigades Musikcorps. Johan fikk tidlig undervisning i fiolin av sin far og l\u00e6rte seg etter hvert \u00e5 spille fl\u00f8yte og klarinett. Ni \u00e5r gammel ble han sendt p\u00e5 spilleoppdrag i dansesalongene for \u00e5 spe p\u00e5 familiens anstrengte \u00f8konomi. Rett etter konfirmasjonen lot han seg verve for seks \u00e5r som milit\u00e6rmusiker i 2den Agerhusiske Infanteribrigades Musikcorps, som ble ledet av den italienske kapellmesteren, Paolo Sperati. Svendsen var samtidig fiolinist i Christiania Norske Theaters orkester og spilte strykekvartetter i Det Philharmoniske Selskab. Dirigenten og komponisten Carl Arnold s\u00e5 talentet og ga unggutten gratis undervisning i musikkteori og kvartettspill. Like avgj\u00f8rende for Svendsens videre veivalg var den personlige vennskapen med fiolinvirtuosen Ole Bull. I 1863 kunne Svendsen med stipend studere ved Musikkonservatoriet i Leipzig og vakte snart oppsikt med Oktett for strykere og Symfoni nr. 1. S\u00e5 fulgte flere \u00e5r med studier i Paris og en \u00f8kende aktivitet som fremgangsrik dirigent. I denne perioden skapte Svendsen flere av sine mest kjente verker, blant annet Karneval i Paris og Zorahayda, som begge viser en eksepsjonell instrumentasjonskunst. Svendsen vendte tilbake til Norge h\u00f8sten 1872 og ledet konsertene til den nystiftete Kristiania Musikforening sammen med Edvard Grieg. Med to slike musikalske krefter fikk den norske hovedstadens musikkliv et sterkt oppsving, og det var i denne perioden Johan Svendsen fullf\u00f8rte sin 2. symfoni. Publikums begeistring ved urfremf\u00f8ringen den 14. oktober 1876 var spontan. Folk klappet etter hvert sats, og scherzoen med sitt norske tonefall, m\u00e5tte gjentas. Tre uker senere fremf\u00f8rte Svendsen symfonien med Gewandhaus-orkesteret i Leipzig. Ogs\u00e5 her ble symfonien m\u00f8tt med stor applaus og fagfolks beundring. Symfonien begynner med et vakkert og sangbart tema, som med sine oktavsprang og lange melodiske bue gir symfonien en storslagen og monumental \u00e5pning. Svendsen br\u00f8t tradisjonen ved \u00e5 la sidetemaet g\u00e5 i f-moll i stedet for F-dur. Temaet har likevel f\u00e5tt et humoristisk og kaprisi\u00f8st preg, og i resten av satsen f\u00f8lger Svendsen det vante klassiske skjema med temapresentasjon, tematisk bearbeidelse og reprise. Andante sostenuto i Ess-dur er en av de vakreste lyriske satser som er skrevet av noen norsk komponist. Det dreier seg om en rekkeform, hvor motivene belyses i forskjellige farger og tonearter. I tredje sats, Intermezzo Allegro giusto, har Svendsen erstattet symfoniformens scherzo med en stilisert halling. Den hum\u00f8rfylte satsen etterf\u00f8lges av m\u00f8rkere toner i den langsomme innledningen av fjerde sats, men etter hvert bygges det opp en spenning, som utl\u00f8ser satsens hoveddel. Tempobetegnelsen, Allegro con fuoco, forteller at det her dreier seg om en forrykende reise mot en storslagen og utadvendt finale p\u00e5 en symfoni som er blitt st\u00e5ende som Johan Svendsens mesterverk. Mens Svendsen virket som dirigent for Musikforeningen tok han gjerne imot musikkelever. Da Adolf Hansen, som hadde spilt klarinett i Brigademusikken siden 1867, spurte om \u00e5 f\u00e5 bli hans elev, fikk han i oppgave \u00e5 instrumentere B-dur symfonien for bl\u00e5seorkester. Adolf Hansen valgte \u00e5 samarbeide med Oscar Borg og hans besetning i Halden, som bestod av to fl\u00f8yter, Ess-klarinett og fire Bb-klarinetter, Ess-kornett, Bb-kornett, to trompeter, tre althorn, to tenorbasuner med ventiler og et tenorhorn i ess og en Bb-tuba, samt to mann p\u00e5 slagverk. Resultatet av bearbeidelsen av symfonien er ikke et arrangement med vanlig stemmeoverf\u00f8ring, men kan mer betraktes som en gjendiktning. P\u00e5 en sv\u00e6rt elegant m\u00e5te overf\u00f8rte Adolf Hansen stryker-stemmene til bl\u00e5sere. For klanglig sett \u00e5 oppn\u00e5 den beste l\u00f8sningen, flyttet han scherzo-satsen toneartsmessig fra F- til Ess-dur. Adolf Hansen ( ) hadde noe av den samme bakgrunn som Johan Svendsen. Han vokste opp under \u00f8konomisk vanskelige k\u00e5r som \u00abuekte\u00bb barn av \u00abUngkarl afskjediget Militair Martin Hansen\u00bb, men hadde vilje og styrke til \u00e5 komme seg frem i livet. 15 \u00e5r gammel ble han elev i milit\u00e6rmusikken og fikk undervisning i klarinett og fiolin. Siden det ikke fantes heltidsstillinger for musikere i Norge, tok de fleste profesjonelle musikerne p\u00e5 seg mange forskjellige oppgaver. Adolf Hansen var blant annet medlem av Christiania Theaters orkester. Han var kanskje ogs\u00e5 med, n\u00e5r Musikforeningen under Svendsens ledelse ga konserter. I 1880 var han s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 et studiestipend til Paris. F\u00f8r avreisen medvirket Brigademusikken p\u00e5 en komposisjonsaften til inntekt for ham. I tillegg til korpskomposisjoner fikk han fremf\u00f8rt en strykekvartett. Selv medvirket han som solist i Mozarts klarinettkvintett. Etter studieoppholdet ble Adolf Hansen i 1885 kapellmester for Christiania Tivoli s orkester, 14 15\n\n\n\n8 som bestod av 20 musikere med plikt til \u00e5 spille to konserter per dag. I denne stillingen fikk han den samme funksjonen som hans mer ber\u00f8mte kollega, Hans Christian Lumbye, p\u00e5 K\u00f8benhavns Tivoli. Adolf Hansen skrev ogs\u00e5 lett og melodi\u00f8s underholdningsmusikk. Den var popul\u00e6r og etterspurt og kunne i utgivelser for piano gi gode inntekter. Musikken var ofte et speilbilde av dagsaktuelle hendelser. Mange stykker fikk jentenavn, og det kan tyde p\u00e5 at han visste hvordan han skulle \u00f8ke salget og populariteten til musikken sin. Hansen komponerte mer enn 300 verker, og fem av dem er representert p\u00e5 denne platen. Christianialiv. Musikalske tonebilleder ble komponert i 1888 og er et potpurri, opprinnelig komponert for piano. Ni kjente melodier rammes inn av en galopp. Verket er en en form for programmusikk som var ganske popul\u00e6r i andre halvdel av 1800-tallet. \u00abChristianialiv\u00bb handler om en bes\u00f8ksrunde i den norske hovedstadens kultur- og underholdningsliv. Illustrasjonene av personer og bygninger p\u00e5 forsiden av klavernoten forteller hvilke steder den musikkreisende skal innom etter ankomsten til byen med jernbanen. Det f\u00f8rste stykket er en galopp, komponert av Adolf Hansen selv. Den skal selvsagt symbolisere togturen. Fra Jernbanetorvet g\u00e5r turen opp Karl Johans gate til Studenterlunden, der Brigademusikken spiller en gatemarsj som fortsatt finnes i Brigademusikkens arkiv. S\u00e5 f\u00f8lger en middag p\u00e5 Grand Hotel. Den ledsages av en Serenade av I. P. Hansen. Fra Grand Hotel g\u00e5r turen videre ned til det gamle Christiania Theater p\u00e5 Bankplassen, rett overfor dagens Engebret Caf\u00e9. Her var det naturlig \u00e5 la Edvard Grieg komme til orde med marsjen, \u00abMannjevningen\u00bb, fra Sigurd Jorsalfar. En av datidens galopper f\u00f8rer lytteren til Tivoli Variet\u00e9 Theater. Den l\u00e5 i tivolihaven p\u00e5 Klingenberg. Her fantes ogs\u00e5 et sirkus. En langsom polka og piskesmell minner oss om at vi ser p\u00e5 hestedressur. S\u00e5 f\u00f8lger to kjente melodier fra to av de viktigste \u00f8lhallene i Kristiania: Centralhallen og Bazarhallen. S\u00e5 er det tid for et nytt teaterbes\u00f8k. Denne gang h\u00f8rer vi en gavotte i Victoria Theater, f\u00f8r vi ender opp med \u00e5 danse vals i Floras Dansesalong p\u00e5 Tivoli. Den avsluttende jernbanegaloppen lar oss forst\u00e5 at vi er klar for \u00e5 forlate Kristiania etter en innholdsrik bytur. I mai 1892 begynte musikkl\u00f8ytnant Adolf Hansen som sjef for IV Brigades Musikkorps i Bergen. Noe av det f\u00f8rste han komponerte var Serenade til Nina og Edvard Griegs s\u00f8lvbryllupsdag. Verket, som ender med en fanfare for brudeparet, ble fremf\u00f8rt utenfor Troldhaugen om morgenen den 11. juni. I et brev til sin forlegger i Peters forlag i Leipzig skrev Grieg: \u00abBrigademusikken intonerte en for anledningen komponert serenade virkningen av disse vakre toner i den vidunderlige stille sommermorgen glemmer jeg aldri\u00bb. Den andre serenaden p\u00e5 platen komponerte Adolf Hansen til Nathalie Egeberg ( ), som han hadde giftet seg med i Hun var 20 \u00e5r yngre enn ham og ble en av de b\u00e6rende sangkrefter p\u00e5 Den Nationale Scene i Bergen. Adolf Hansen var en dyktig fiolinist og spilte gjerne med i Musikselskabet Harmonien, som fra 1893 ble ledet av vennen Johan Halvorsen. Det var kanskje det som i 1895 inspirerte ham til \u00e5 lage Romance for fiolin og klaver, op Den ble popul\u00e6r og arrangert for kornettsolo og korps. \u00c5ret etter komponerte Hansen et stykke i rondoform, som han kalte for Bondebryllupet. Verket ble f\u00f8rst utgitt for piano og inneholder alle de folklorismer man i denne tiden forventet i et slikt verk. Bondebryllupet fikk opusnummeret 180. Dersom nummerrekkef\u00f8lgen er riktig og kronologisk, hadde Hansen bare i tidsrommet 1895 til 1896 rukket \u00e5 komponere n\u00e6rmere 60 opus. Det sier litt om hvor lett og raskt melodiene fl\u00f8t fra hans h\u00e5nd. Adolf Hansen var i mange \u00e5r en popul\u00e6r skikkelse i Bergens musikk liv. Han d\u00f8de i 1911, fem m\u00e5neder f\u00f8r sin gamle l\u00e6remester, Johan Svendsen\n\n\n\n9 Ole Olsen ( ) h\u00f8rer til samme generasjon som Adolf Hansen. I motsetning til Hansen kom Olsen fra et borgerlig milj\u00f8. Han ble f\u00f8dt i Hammerfest, hvor hans far spilte en viktig rolle som leilighetsdikter, fiolinist og organist. Den unge gutten viste tidlig musikalske anlegg og hadde i tillegg arvet farens evne til \u00e5 lage rim og regler. Etter studier i Trondheim fikk han midler til \u00e5 fortsette ved Musikkonservatoriet i Leipzig fra Etter endt eksamen etablerte han seg som dirigent og klaverl\u00e6rer i Kristiania. I 1879 giftet han seg med Marie, som var datter av den velst\u00e5ende klaverfabrikanten Karl Hals. Det gjorde ham \u00f8konomisk uavhengig, og i de f\u00f8lgende \u00e5rene kunne han med svigerfarens midler og kontakter reise rundt i Skandinavia, Tyskland og \u00d8sterrike for \u00e5 dirigere og promotere egne verker. I Wien fikk han fremf\u00f8rt sin symfoni, Konsertouverture, \u00abK\u00f6nig Erich XIV\u00bb og det programmusikalske verket \u00c5sg\u00e5rdsreien som Franz Liszt skal ha omtalt med positiv interesse. I 1884 ble Ole Olsen instrukt\u00f8r for 2. Brigades Musikkorps og var fra 1899 Norges f\u00f8rste inspekt\u00f8r for samtlige milit\u00e6re korps. I den rollen s\u00f8rget han for en heving av korpsenes kvalitet. Han s\u00f8rget for \u00e5 styrke andelen av norsk repertoar, blant annet ved at han selv laget marsjer med utgangspunkt i norsk folkemusikk. Som milit\u00e6rmusiker og aktivt medlem av Kunstnerforeningen ble han en s\u00e5 popul\u00e6r og folkekj\u00e6r skikkelse i Kristianias kulturliv, at han rett som det var vakte karikaturtegnernes interesse. Ole Olsen komponerte lett og hadde mange oppdrag som leilighetskomponist. Men han hadde st\u00f8rre ambisjoner og komponerte i motsetning til Grieg og Svendsen fem operaer og et oratorium til Trondheims 900-\u00e5rs jubileum. En av de mest kjente melodiene hans er \u00abSolefaldssang\u00bb fra eventyrkomedien Svein Ur\u00e6d (1889) til tekst av lesebokforfatteren Nordahl Rolfsen. Syngespillet fikk en begeistret omtale. \u00abEt kraftig stykke norsk musikk, skrevet med inspirasjon og hengivelse\u00bb, het det i en anmeldelse etter uroppf\u00f8relsen den 4. mars I god tradisjon er Ouverture til Svein Ur\u00e6d bygget over melodier fra eventyrkomedien, men samtidig formet som en symfonisk sats. Ikke lenge etter uroppf\u00f8relsen forl\u00e5 det ogs\u00e5 et arrangement for bl\u00e5seorkester. I 1883 d\u00f8de Ole Olsens svoger, Olav Hals. I den anledning komponerte han S\u00f6rgemarch op. 41 med p\u00e5skriften: \u00abVor siste Tak, af Toner baaren, dig f\u00f8lger paa din vei mod Lysets Liv og Vaaren\u00bb. Marsjen er senere blitt benyttet ved Kong Haakon VIIs og Kong Olav Vs begravelser. I 1911, samme \u00e5r som Johan Svendsen og Adolf Hansen d\u00f8de med fem m\u00e5neders mellomrom, s\u00f8rget en ny h\u00e6rordning i Norge for at det ble dannet et nytt milit\u00e6rkorps i Harstad, VI Brigades Musikkorps. Alfred Evensen ( ), som hadde v\u00e6rt en av de f\u00f8rste musikkelevene ved underoffiserskolen i Harstad i 1899, ble straks engasjert som ventilbasunist og assistent for korpsets dirigent, Peter J\u00f8svold. Evensen hadde i tre \u00e5r spilt i 2. Brigades musikkorps og f\u00e5tt musikkundervisning av Gustav Lange, Christian Cappelen og Ole Olsen. I de neste 20 \u00e5rene spilte han en sentral rolle for musikklivet i Harstad. Han dirigerte kor og grunnla i 1917 Harstad Orkesterforening. \u00c5ret etter ble han ogs\u00e5 dirigent for Brigademusikken i byen. De f\u00f8rste komposisjonene stammer fra De fleste av dem er marsjer til forskjellige anledninger. P\u00e5 denne platen er han representert med Norsk Dans nr. 1 og 2 fra 1911 og De er komponert etter m\u00f8nster av Griegs Norske danser, op. 35, men Evensen har i motsetning til Grieg benyttet egne temaer i folketonestil. I 1930 ble Evensen sjef for Brigademusikken i Bergen, men flyttet etter fire \u00e5r til Oslo for \u00e5 overta Stabsmusikken. I tillegg dirigerte han fire andre musikkorps i hovedstaden. Da tyskerne okkuperte Norge i 1940, fors\u00f8kte Evensen p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter \u00e5 unng\u00e5 at Stabsmusikken ble brukt i nazistenes tjeneste. Det endte med at han fikk en m\u00e5neds arrest. Hans rakryggede holdning var til stor inspirasjon for andre norske musikere. Selv ble han syk og d\u00f8de i mai Jan Eriksen og Harald Herresthal,\n\n\n\n10\n\n\n\n11 It s a very natural thing the Staff Band and I have done getting to grips with this music. After all, it is at the very core of the Band s history. So says conductor Ole Kristian Ruud. He is the former artistic director of the Staff Band of the Norwegian Armed Forces, and the driving force behind this recording. Ruud goes on: These pieces of music, stemming from the wind band tradition in Oslo between 1850 and 1900, represent a forgotten Golden Age. The music from this period that we are most familar with is Grieg s and Svendsen s orchestral music. But the busiest musical scene in Christiania at this time was in fact found in the military wind bands. They played what was the popular music of the time, and this can truly be seen as a forgotten musical Golden Age. Music for military corps, whether composed specifically for such an ensemble or transcribed, is a chapter of musical history that has been largely overlooked, so making a recording of it is an important historical milestone. Most of the pieces on the album are seldom heard today, but Ruud is of the opinion that they are still relevant for present-day listeners. The Staff Band has blown the dust off old copies and manuscripts of scores, and plays on historically authentic instruments in order to come as close as possible to the original sound. This is music that is not trying to make a point about anything, continues Ruud. It is uncontentious, charming music. But as music of its genre it is good, and it makes no small demands on performers. The Staff Band then, as now, had to fulfil extremely varied musical duties, and it has been a real test to find the appropriate musical expression to mirror this versatility. It demands rigorous attention to style, to sonority, to finding the right degree of rhythmic emphasis and the right accent on the melodic line, in addition to bringing out the dynamic contrasts in the music. In Christianliv our aim is a historically informed performance, and we use authentic instruments. Ruud considers striving for stylistic sensibility to have been one of the most important aspects of his work as artistic director of the Staff Band. The Band s repertoire is extraordinarily broad. It embraces contemporary music, the latest popular music, the classical/romantic wind repertoire and early popular music. For the Staff Band and for me it has been very important to develop a style that fits the piece of music we happen to be performing. The Band s achievement here is one of its strengths and is a fine hallmark of its quality. The Staff Band of the Norwegian Armed Forces was founded in 1818 and since then has been the country s largest professional wind band; it has always had its home in Oslo, where it plays an active part in the cultural life of the city. The band s roots, however, reach back to the mid-17 th century and to the smaller military ensembles of that time. This makes the Staff Band one of the world s oldest military bands still in full activity. The Staff Band of the Norwegian Armed Forces has an important representative function, with engagements on royal and state occasions, in addition to many other engagements at home and abroad. The Staff Band also performs regularly at large international events in Norway it played, for example, at the Winter Olympic Games in Lillehammer in 1994, and, more recently, at the World Nordic Skiing Championships in Oslo in The Staff Band has unquestionably had a central role in the musical life of Oslo, or Christiania as it used to be called. In the 19 th century it was the only large ensemble playing music in the capital, and, indeed, it provided the only music people could hear in public, apart from street musicians and dance bands on Saturdays. In addition, military bands were the only institutions giving organised musical training in Norway until the founding of the Oslo Music Conservatoire. Several well-known composers from that era, among them Johan Svendsen and Johan Halvorsen, studied music with the band. Weekly concerts and for a long time, daily concerts were given in the pavilion in Studentlunden park in central Oslo, an important and popular tradition that is maintained today. Over the years the band has undergone considerable change, both as regards its repertoire and its personnel. Today all its members are professional musicians, and in addition to its official 22 23\n\n\n\n12 engagements it has an extensive concert schedule at home and abroad. Most of its concerts are given in the Ridehuset concert hall in Akershus Fortress. Its repertoire ranges from the classical wind repertoire to modern popular music. The band performs and commissions works both from established names and from promising up-and-coming composers and arrangers, and its recordings of both new and older music are important contributions to the musical scene. Its recording La Voie Triomphale for 2L was GRAMMY-nominated in the category Best engineered sound, classical in 2013, and, in addition, the band has made its mark as an ensemble of the first order in several earlier recordings that won critical acclaim. With this long history and with its exciting collaboration in projects that move in new musical and cultural directions, the Staff Band of the Norwegian Armed Forces has a three-fold vision: to entertain and bring joy to its audiences, to explore new and challenging musical paths and to keep music firmly on the cultural agenda of the Armed Forces. Ole Kristian Ruud was music director of the Staff Band of the Norwegian Armed Forces from 2006 to He has raised the quality of the band to new heights. Ruud has an exceptionally well-tuned ear for detail and for musical line, and always inspires musicians to play with heart and feeling. In close cooperation with the band s programming committee, Ruud has succeeded in establishing the band s reputation internationally, and it is widely recognized as an ensemble that both upholds its traditions and explores new musical ideas and works. Ole Kristian Ruud has a wide-ranging background. After completing his studies at the Norwegian Academy of Music in Oslo and the Sibelius Academy in Helsinki, he made his debut as conductor with the Oslo Philharmonic Orchestra in From 1987 to 1995 he was artistic director of the Trondheim Symphony Orchestra. He was Chief Conductor of the Norrk\u00f6ping Symphony Orchestra from 1996 to 1999, and artistic director of Norwegian repertoire for the Stavanger Symphony Orchestra from 2000 to He has appeared as guest conductor with most Scandinavian orchestras. He has taken orchestras on several tours abroad, and has also conducted orchestras in other countries, including Germany, Austria, France, Spain, England, the USA and Japan. He has played a prominent role in recording Norwegian music with the Oslo Philharmonic Orchestra, the Bergen Philharmonic Orchestra, the Trondheim Symphony Orchestra and the Stavanger Symphony Orchestra. Ruud has been professor of conducting at the Norwegian Academy of Music since He is also artistic director for the Norwegian National Youth Orchestra. He has won several prizes. He was awarded the Grieg Prize in both 1992 and 2007, the Norwegian Music Critics Award in 1993, the Lindemann Prize in 1994, the Johan Halvorsen Prize in 1996 and the Stiklestad Prize in Ruud has recorded Ole Bull s violin concertos with Annar Folles\u00f8 and the Norwegian Radio Orchestra for 2L, and he also conducted the Staff Band of the Norwegian Armed Forces for 2L in their GRAMMY-nominated recording La Voie Triomphale. On Christianaliv he returns to conduct the Staff Band of the Norwegian Armed Forces in works from Norway s golden age of wind music\n\n\n\n13 conductor 2nd draft June 2, 2012 Customer 2L Stabsmusikken performer Venue Jar church, Oslo Ole Kristian Ruud conductor Recording June 4-8, Lindberg Lyd AS 5.1 surround DXD 352.8kHz / 24bit Johan Svendsen /Adolf Hansen composer \"The Golden Age\" repertoire\n\n\n15 \u00abDet er helt naturlig for Stabsmusikken og meg \u00e5 gripe tak i denne musikken. Den er korpsets egen musikkhistorie\u00bb, sier dirigent Ole Kristian Ruud. Han er tidligere kunstnerisk leder for Forsvarets stabsmusikkorps, og initiativtager til innspillingen av Christianialiv. Stykkene, hentet fra bl\u00e5seorkestertradisjonen i Oslo mellom 1850 og 1900 representerer en glemt musikalsk gullalder. Det vi kjenner best av musikk fra denne perioden er orkestermusikk av Grieg og Svendsen. Men det meste av den musikalske aktiviteten i Christiania foregikk nettopp i forsvarsmusikkens bl\u00e5seorkestre. Denne musikken var datidens popul\u00e6rmusikk og representerer en glemt musikalsk gullalder. Korpsmusikken, b\u00e5de den originale og den transkriberte, er p\u00e5 et vis et fors\u00f8mt kapittel i historien, og innspilling av denne musikken er historisk viktig dokumentasjon. De fleste av stykkene er sjeldne \u00e5 h\u00f8re i dag, men Ruud mener de fortsatt er relevante for dagens lyttere. Korpset har hentet frem gammelt notemateriale og manuskripter, og spiller p\u00e5 historiske instrumenter for \u00e5 etterstrebe en mer autentisk klang. \u00abDet er ikke musikk som sparker i noen retning. Den er ufarlig, hyggelig og koselig. Men i sin sjanger er den god, og krevende \u00e5 spille. Stabsmusikken den gang, som n\u00e5, hadde sv\u00e6rt varierte oppdrag, og utfordringen har ligget i \u00e5 finne det riktige musikantiske uttrykket som speiler denne allsidigheten. Det krever n\u00f8ye arbeid i form av spillestil, klangdannelse, rytmisk behandling, melodisk fremf\u00f8ring og vektlegge de dynamiske forskjeller som eksisterer i forskjellige problemstillinger. I Christianialiv fors\u00f8ker vi \u00e5 tiln\u00e6rme oss stilen historisk s\u00e5 langt vi kan med autentiske instrumenter. Det har v\u00e6rt utrolig spennende og det har utviklet seg en klangbunn etterhvert, som var sv\u00e6rt forskjellig fra n\u00e5tidens spillestil\u00bb. For Ruud er stilsans noe av det viktigste han som kunstnerisk leder har jobbet med i Stabsmusikken. \u00abStabsmusikkens repertoar er sv\u00e6rt allsidig. Det springer fra klassisk/romantisk bl\u00e5serepertoar til samtidsmusikk. For korpset og meg har det v\u00e6rt viktig \u00e5 utvikle en stilsans for den musikken som vi til enhver tid fremf\u00f8rer. Dette har blitt Stabsmusikken sin styrke og gode varemerke\u00bb. Forsvarets stabsmusikkorps er et av Forsvarets fem profesjonelle musikkorps og har siden opprettelsen i 1818 v\u00e6rt landets st\u00f8rste profesjonelle bl\u00e5seorkester, og har hele tiden hatt oppholdssted og en fremtredende rolle i hovedstaden. Korpsets r\u00f8tter strekker seg imidlertid helt tilbake til midten av 1600-tallet og den tids mindre milit\u00e6re ensembler. Korpset er dermed blant verdens eldste milit\u00e6rorkestre som er i drift den dag i dag. Forsvarets stabsmusikkorps er et viktig representasjonsorkester for Forsvaret, og har dessuten jevnlige oppdrag for Kongehuset og Regjeringen, i tillegg til \u00e5 gjennomf\u00f8re andre oppdrag i Norge og utlandet. Korpset er ogs\u00e5 en sentral akt\u00f8r p\u00e5 store internasjonale begivenheter i nasjonens regi, og har blant annet levert musikk til OL p\u00e5 Lillehammer i 1994, og n\u00e5 senest Ski-VM 2011 i Oslo. Korpset har uten tvil v\u00e6rt en viktig del av musikklivet i Oslo (Christiania). P\u00e5 1800-tallet var korpset hovedstadens eneste musikkleverand\u00f8r av st\u00f8rre format, og var den eneste musikken man kunne h\u00f8re utenom gatemusikantene og dansemusikken p\u00e5 l\u00f8rdagskveldene. I tillegg var milit\u00e6rkorpsene de eneste institusjonene for musikkutdannelse i landet f\u00f8r opprettelsen av musikkonservatoriet. Flere av datidens kjente norske komponister, som Johan Svendsen og Johan Halvorsen, har v\u00e6rt elever ved Stabsmusikken. Samtlige komponister p\u00e5 denne CD-utgivelsen hadde i sin tid tilknytning til korpset. Korpset spilte ukentlige (og i en lengre tid, daglige) konserter i musikkpaviljongen i Studenterlunden, en viktig og folkekj\u00e6r tradisjon som fortsatt opprettholdes. En annen viktig historisk tradisjon er korpsets vaktparader i sommerhalv\u00e5ret, hvor musikerne marsjerer fra Akershus festning til slottet i forbindelse med vaktskifte ved Det Kongelige Slott. Gjennom tiden har korpset gjennomg\u00e5tt en markant endring b\u00e5de musikalsk og hva gjelder besetning. I dag best\u00e5r korpset av profesjonelle musikere, og har foruten offisielle oppdrag en utstrakt konsertvirksomhet i inn og utland, med hovedvekt p\u00e5 konserter i Ridehuset p\u00e5 Akershus festning. Korpset har i de siste 20 \u00e5rene knyttet til seg og samarbeidet med flere av Skandinavias fremste dirigenter innen bl\u00e5semusikkrepertoar. Fra 2014 ble tidligere kunstnerisk leder stillingen ved korpset, gjort om til fagdirekt\u00f8rstilling. Nettopp med tanke p\u00e5 \u00e5 videreutvikle korpset og styrke dets posisjon b\u00e5de som viktig representant for Forsvaret og som viktig kulturakt\u00f8r i dagens samfunn. Dagens repertoar strekker seg fra det klassiske og historiske bl\u00e5serrepertoaret til moderne popul\u00e6rmusikk. Korpset fremf\u00f8rer og bestiller verk fra etablerte og kommende komponister og arrang\u00f8rer, og bidrar sterkt n\u00e5r det gjelder innspillinger av b\u00e5de ny og eldre musikk. Innspillingen La Voie Triomphale, gjort i samarbeid med plateselskapet 2L, ble GRAMMY-nominert i kategorien Best Engineered Album, classical i 2013, og utover 30 31\n\n\n\n16 dette har korpset tidligere bemerket seg som et ensemble i verdenseliten gjennom en rekke kritikerroste utgivelser. Forsvarets stabsmusikkorps er en institusjon med lange tradisjoner og spennende samspill med nye musikalske og kulturelle trender. Korpsets visjon er \u00e5 underholde, skape glede, utfordre og sette musikken p\u00e5 dagsordenen. Ole Kristian Ruud var kunstnerisk leder for Forsvarets stabsmusikkorps fra 2006 til 2012 og ga korpset et markant musikalsk l\u00f8ft. Ruud har et imponerende \u00f8re for detaljer og musikalske linjer, og inspirerer alltid ut\u00f8verne til \u00e5 musisere med genuin innlevelse og f\u00f8lelse. I samarbeid med ensemblets program- og kunstnerisk r\u00e5d har Ruud bidratt til \u00e5 plassere Forsvarets stabsmusikkorps i det internasjonale bl\u00e5ser-milj\u00f8et som et ensemble som b\u00e5de ivaretar tradisjoner og utforsker nye musikalske ideer, arenaer, verk og produksjoner. Ole Kristian Ruud har en bred og variert bakgrunn. Etter studier ved Norges musikkh\u00f8gskole og Sibeliusakademiet (Helsinki) debuterte han som dirigent med Oslo Filharmoniske Orkester i Fra 1987 til1995 var Ruud kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester. Han var sjefdirigent for Norrk\u00f6ping Symfoniorkester i perioden og kunstnerisk leder for det norske repertoaret til Stavanger Symfoniorkester i Ole Kristian Ruud har v\u00e6rt gjestedirigent ved de fleste skandinaviske orkestre. Han har drevet en utstrakt turn\u00e9virksomhet og dirigert orkestre blant annet i Tyskland, \u00d8sterrike, Frankrike, Spania, England, USA og Japan, samtidig som han har v\u00e6rt sv\u00e6rt aktiv med innspilling av norsk musikk med Oslo Filharmoniske Orkester, Bergen Filharmoniske orkester, Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester. Han ble i 1999 professor med ansvar for dirigentutdannelsen ved Norges musikkh\u00f8gskole. Han er ogs\u00e5 kunstnerisk leder for Ungdomssymfonikerne. Ruud har mottatt flere priser: Griegprisen i 1992 og 2007, Kritikerprisen 1993, Lindemannprisen 1994, Johan Halvorsen-prisen 1996 og Stiklestadprisen Ruud har tidligere spilt inn Ole Bulls fiolinkonserter med Annar Folles\u00f8 og Kringkastningsorkesteret for 2L. Med samme plateseskap ledet han Forsvarets stabsmusikkorps under innspilling av den GRAMMY-nominerte La Voie Triomphale. N\u00e5 er han tilbake med Forsvarets stabsmusikkorps i Christianialiv, musikk fra den norske Gullalderen. 2L (Lindberg Lyd) records in spacious acoustic venues; large concert halls, churches and cathedrals. This is actually where we can make the most intimate recordings. The qualities we seek in large rooms are not necessarily a big reverb, but openness due to the absence of close reflecting walls. Making an ambient and beautiful recording is the way of least resistance. Searching the fine edge between direct contact and openness; that s the real challenge\\! A really good recording should be able to bodily move the listener. This core quality of audio production is made by choosing the right venue for the repertoire, and balancing the image in the placement of microphones and musicians relative to each other in that venue. There is no method available today to reproduce the exact perception of attending a live performance. That leaves us with the art of illusion when it comes to recording music. As recording engineers and producers we need to do exactly the same as any good musician; interpret the music and the composer s intentions and adapt to the media where we perform. Surround sound is a completely new conception of the musical experience. Recorded music is no longer a matter of a fixed two-dimensional setting, but rather a three-dimensional enveloping situation. Stereo can be described as a flat canvas, while surround sound is a sculpture that you can literally move around and relate to spatially; surrounded by music you can move about in the aural space and choose angles, vantage points and positions. Morten Lindberg balance engineer and recording producer 32 33\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94b5e3c8-cd1a-4d80-935e-c50615665e3f"}
{"url": "https://www.rights.no/2013/09/trusler-og-vold-nytter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:27Z", "text": "# Trusler og vold nytter\n\nTommy Robinson, lederen av English Defence League, har blitt invitert til \u00e5 tale til forsamlinger i b\u00e5de England, Sverige og Danmark den siste tiden. Alle m\u00f8tene er blitt avlyst. Sikkerhetsproblemer oppgis som hovedmotiv. I Danmark er det eksempelvis AFA som man frykter, alts\u00e5 Antifacistisk aksjon, som liker \u00e5 bruke vold.\n\n  \n\nHege Storhaug\n\nPublisert: 16.09.2013 - 12:43\n\nOppdatert: 16.09.2013 - 14:28\n\nTommy Robinson var invitert til tale i en av Englands mest ansette forsamlinger: Studentforeningen \"The Oxford Union\" p\u00e5 Oxford Universitet. Invitasjonen utl\u00f8ste debatt og strid internt. Men det skal ikke v\u00e6re derfor at studentene ikke f\u00e5r m\u00f8te Robinson.\u00a0Arrangementet ble avlyst grunnet behov for massivt sikkerhetsopplegg og for trange budsjetter, if\u00f8lge studentforeningen, skriver sappho.dk\n\nTrykkefrihedsselskapet Malm\u00f6-avdelingen ville ogs\u00e5 avholde m\u00f8te med Robinson som hovedgjest. Ikke overraskende fant ikke selskapet noen som ville leie ut lokaler til arrangementet. Det er jo Sverige vi snakker on.\n\nMen avisen Dispatch i Danmark fant lokale. Da aksjonerte AFA mot utleieren, Odd Fellow Pal\u00e6et, som b\u00f8yde hodet og skrapet med foten etter en storm e-poster fra AFA.\u00a0 Men Dispatch arrangerer likevel et m\u00f8te med Robinson og hans kollega Kevin Carroll. Det blir et lukket m\u00f8te som man kan f\u00f8lge direkte p\u00e5 nettet, og der man som seer ogs\u00e5 kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\n\nTommy Robinson og Kevin Carroll kommer imidlertid til K\u00f8benhavn. Dispatch vil arrangere et lukket m\u00f8de, som man vil kunne f\u00f8lge live p\u00e5 nettet.\n\nMan kan mene hva man vil om Robinson og EDL, men dette lover ikke godt for ytringsfrihetens k\u00e5r fremover.\n\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n\n\n\nHege Storhaug\n\nHege Storhaug er informasjonsansvarlig i HRS. Siden 1992 har hun jobbet p\u00e5 dette feltet ogs\u00e5 som journalist og forfatter. Temaene har gjennomg\u00e5ende v\u00e6rt knyttet til innvandrere i lys av menneskerettigheter og jenter/kvinners status. Hun har ogs\u00e5 forfattet ni b\u00f8ker, den siste (2015), handlet om islams inntog i Europa. Den kan kj\u00f8pes her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bb1f94c-6d6e-4e1a-9fe2-c87860025c6a"}
{"url": "https://no.hotels.com/de1651979/hoteller-timucuan-kologiske-og-historiske-bevaringsomrade-florida/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:51Z", "text": "    \"Fint og stort rom. Pent bad. Aircondition funket ikke som den skulle, kom kald luft, s\u00e5 det tok lang tid f\u00f8r rommet fikk passe temperatur. Enkel, men grei frokost. Hyggelig betjening.\"\n    \n## Leter du etter hotell i Timucuan \u00f8kologiske og historiske bevaringsomr\u00e5de?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28490bf2-6674-4e55-9da3-24c88fd02353"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Papandreou-overlevde-mistillitsforslag-i-Hellas-183189b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:39:54Z", "text": "# Papandreou overlevde mistillitsforslag i Hellas\n\nOppdatert: 12.okt.2011 23:22\n\nPublisert: 22.jun.2011 00:41\n\n  \nStatsminister Giorgos Papandreou og hans regjering overlevde sent tirsdag kveld et mistillitsforslag i den greske nasjonalforsamlingen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPapandreou kan dermed starte arbeidet med de drastiske budsjettkuttene som m\u00e5 til, dersom gjeldstyngede Hellas skal f\u00e5 den milliardhjelpen fra EU og IMF landet trenger.\n\nEU ga tidligere i uken Hellas et ultimatum og krevde \u00f8konomiske reformer som motytelse for milliardhjelp.\n\n\n\nGiorgos Papandreou.\n\nDimitri Messinis\n\nDen sosialdemokratiske regjeringen har varslet omfattende kutt, som kommer p\u00e5 toppen av tidligere store nedskj\u00e6ringer som har f\u00f8rt til lavere l\u00f8nn og pensjoner.\n\nNyheten om at Papandreou-regjeringen overlevde mistillitsforslaget utl\u00f8ste en ny runde med hissige protester i Athens gater natt til onsdag.\n\nPolitiet brukte t\u00e5regass for \u00e5 holde tusenvis av demonstranter p\u00e5 avstand fra parlamentsbygningen, en snau time etter at de folkevalgte hadde avsluttet m\u00f8tet.\n\nT\u00e5regassen bidro til \u00e5 spre demonstrantene, men senere p\u00e5 natten omgrupperte de seg og fortsatte protestene, blant annet ved \u00e5 sette fyr p\u00e5 s\u00f8ppel i sentrumsgatene.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "07317c52-db5e-4fb7-a80e-7fbc5d3ddbff"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ally_Walker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:42Z", "text": "# Ally Walker\nIMDb\n**Allene Damian** \u00ab**Ally**\u00bb **Walker** (f\u00f8dt 25. august 1961 i Tullahoma i Tennessee) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kjent for sin rolle som Samantha Waters p\u00e5 NBC TV-serien Profiler (1996\u20131999), June Stahl p\u00e5 Sons of Anarchy (2008\u20132010), Gloria Shepherd p\u00e5 The Protector.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea04be3d-fdc3-450a-bc95-7d6e3fa44261"}
{"url": "https://www.studentum.no/utdanning/hellas-utdanning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:17Z", "text": "# Studere i Hellas\n\n\n\nH\u00f8yere utdanning i Hellas tilbys ved\u00a021 universiteter, 16 teknologiske h\u00f8yskoler\u00a0samt ved\u00a0noen andre l\u00e6resteder. Studie\u00e5ret g\u00e5r fra september til juni, og s\u00f8knadsfristen p\u00e5 studier er 1. juli. Etter videreg\u00e5ende kan du s\u00f8ke opptak til en lavere grad ved universitetene i Hellas. Den lavere graden i Hellas kalles *Proptychiakes Spoudes* og varer normalt\u00a04 \u00e5r.\u00a0Du kan f\u00e5 st\u00f8tte til \u00e5 ta en bachelorgrad eller mastergrad eller deler del av en norsk grad ved\u00a0l\u00e6resteder som er\u00a0godkjent av greske myndighetene.\u00a0Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til spr\u00e5kkurs p\u00e5 visse betingelser.\n\n## Ta din utdannelse i Hellas\n\nBortsett fra velkjente guder har **Hellas** mye \u00e5 tilby, alt fra kunst, kultur, litteratur og vakre strender. Her har du muligheten til \u00e5 reise tilbake til fortiden og utforske et land med mye historie. H\u00f8res det fristende ut \u00e5 studere langs vannkanten til et azurbl\u00e5tt hav? Da er **Hellas** studiestedet for deg\\!\n\nDenne siden er relevant for deg som vil studere i Hellas og inneholder informasjon om utdanningssystemet, hvordan du s\u00f8ker\u00a0samt finansiering av studiet.\n\n### **Bachelor-, mastergrad eller utveksling i Hellas**\n\nH\u00f8yere utdanning i Hellas tilbys ved\u00a021 universiteter, 16 teknologiske h\u00f8yskoler\u00a0samt ved\u00a0noen andre l\u00e6resteder. Studie\u00e5ret g\u00e5r fra september til juni, og s\u00f8knadsfristen p\u00e5 studier er 1. juli.\n\nEtter videreg\u00e5ende kan du s\u00f8ke opptak til en lavere grad ved universitetene i Hellas. Den lavere graden i Hellas kalles *Proptychiakes Spoudes* og varer normalt\u00a04 \u00e5r.\u00a0\n\nFor opptak ved lavere grads studier p\u00e5 universitetene, m\u00e5\u00a0du f\u00e5 godkjent\u00a0vitnem\u00e5let ved\u00a0*Inter-University Centre for the Recognition of Foreign Academic Titles (DIKATSA).* S\u00f8ker du\u00a0p\u00e5 studier ved en teknologisk h\u00f8yskole, m\u00e5 du f\u00e5 godkjent vitnem\u00e5let ditt fra *Institute of Technological Education \u00a0* firstname.lastname@example.org. N\u00e5r du har\u00a0f\u00e5tt godkjent vitnem\u00e5let, sender du\u00a0s\u00f8knad til *Ministry of National Education and Religious Affairs*.\u00a0Du s\u00f8ker alts\u00e5 ikke direkte til den aktuelle skolen.\n\nN\u00e5r du har fullf\u00f8rt en lavere grad\u00a0f\u00e5r du mulighet til \u00e5 studere videre\u00a0p\u00e5\u00a0h\u00f8yere niv\u00e5, *Metaptychiakon Spoudes. Denne graden tilsvarer\u00a0det vi kaller*\u00a0masterniv\u00e5 i Norge og\u00a0g\u00e5r som oftest over\u00a02 \u00e5r. For utdanning p\u00e5 masterniv\u00e5 m\u00e5 s\u00f8kere henvende seg direkte til universitetet.\n\n### **Studier p\u00e5 engelsk**\n\nEngelskspr\u00e5klige\u00a0studietilbud i Hellas er\u00a0dessverre veldig begrenset. Enkelte kurs ved st\u00f8rre universiteter tilbys p\u00e5 engelsk\u00a0slik at universitetet kan tiltrekke seg internasjonale studenter.\n\nAthens University of Economics and Business har kurs p\u00e5 engelsk for ERASMUS studenter. De har dessuten en bilateral avtale om utveksling med NHH.\n\nEuropean University Athens har bachelor- og mastergrader p\u00e5 engelsk, men er ikke godkjent av Statens L\u00e5nekasse siden de ikke har offentlig godkjenning i Hellas.\n\n### L\u00e5n og stipend\n\nDu kan f\u00e5 st\u00f8tte til \u00e5 ta en bachelorgrad eller mastergrad eller deler del av en norsk grad ved\u00a0l\u00e6resteder som er\u00a0godkjent av greske myndighetene.\u00a0Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til spr\u00e5kkurs p\u00e5 visse betingelser.\n\n## Fakta\u00a0om Hellas\u00a0\n\n**Hellas** best\u00e5r av 1425 sm\u00e5 og store \u00f8yer og er omringet av azurbl\u00e5tt hav p\u00e5 tre kanter. Det joniske  \nhav i vest, Middelhavet i s\u00f8r og Egeerhavet i \u00f8st. **Hellas** er kjent for \u00e5 ha rikelig med attraksjoner, samt at befolkningen er sv\u00e6rt gjestfrie. Mange av strendene i Hellas er merket med et bl\u00e5tt flagg som bekrefter at vannet er enest\u00e5ende rent. Det finnes mange aktivitetsmuligheter for deg som vil studere i Hellas, vannsport er veldig popul\u00e6rt. Om du er mer interessert i den greske historien kan du bes\u00f8ke arkeologiske skatter som fortsatt er vel bevart. Hvis du vil reise rundt p\u00e5 egenh\u00e5nd i hellas er det ganske enkelt. Her er bussen er et popul\u00e6rt transportmiddel, samt at det er det billigste alternativet. For deg som oppleve **Hellas** p\u00e5 sitt beste, kan \u00f8yhopping anbefales p\u00e5 det sterkeste.\n\n \n\nHuk av de utdanningene du \u00f8nsker \u00e5 sammenlikne. Du m\u00e5 velge minst to.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a5c5fd2-cc15-4dab-b7e5-ba7fc82b35ac"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Edmund_Barton", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:30Z", "text": "**Edmund Barton** (f\u00f8dt 18. januar 1849, d\u00f8d 7. januar 1920) var en australsk politiker og dommer, og ble Australias f\u00f8rste statsminister.\n\nHan var en av grunnleggerne av h\u00f8yesteretten i Australia. Han satt som Australias f\u00f8rste statsminister fra 1. januar 1901 og han gikk av fra denne posisjonen den 24. september 1903. Han ble etterfulgt i statsministerembetet av Alfred Deakin som satt som statsminister frem til 1904. Barton ble f\u00f8dt i forstaden Glebe, som det niende barnet til aksjemegleren William Barton og hans kone Mary Louise Barton. Han studerte ved Universitetet i Sydney, der han blant annet utmerket seg i roing og s\u00e6rlig cricket som var hans store lidenskap. Barton begynte som advokat i 1871. Ved en cricket-turnering i Newcastle i New South Wales i 1870 m\u00f8tte Barton p\u00e5 Jane Mason Ross, som han giftet seg med i 1877, og fikk seks barn med. Barton d\u00f8de i 1920 i en alder av 71 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6b484fa-d30e-488f-92ba-ceef2f57e6e3"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g194807-d314806-Reviews-Hotel_Benacus_Malcesine-Malcesine_Province_of_Verona_Veneto.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:53:07Z", "text": "### Rom og priser for Hotel Benacus Malcesine\n\n\"Flott hotell.\"\n\nAnmeldt 13 juli 2016 \nDette var et kjempefint hotell, med en flott hage med basseng. Det var alltid en ledig solseng \u00e5 f\u00e5. Rommet var stort og fint, med balkong. Herlig at det ikke var teppegulv. Frokosten var kjempegod, hadde alt vi \u00f8nsket oss. Herlig \u00e5 kunne sitte ute p\u00e5 terrassen \u00e5 spise frokost. Personalet var veldig hyggelig over alt p\u00e5 hotellet, - smilende...\n\n### Tilleggsinformasjon om Hotel Benacus Malcesine\n\nAdresse: Via Gardesana 148 | Loc Val di Sogno, 37018, Malcesine, Italia \n\nBeliggenhet: Italia \\>  Veneto \\>  Province of Verona \\>  Malcesine\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0969 - kr\u00a01\u00a0554 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Hotel Benacus Malcesine 3\\*\n\nAntall rom:   29\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Travelocity, Agoda og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Hotel Benacus Malcesine. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26367a84-61aa-4e6e-b038-ba6f50376fd7"}
{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2010/03/en-uventet-invitasjon-fra-jens.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:24Z", "text": "\n\n## onsdag 3. mars 2010\n\n### En uventet invitasjon fra Jens Stoltenberg\n\nRegjeringen g\u00e5r nye veier, blant annet via sosiale medier, for \u00e5 f\u00e5 inn synspunkter p\u00e5 viktige saker. Dette synes jeg er interessant og et spennende initiativ. I forrige uke s\u00e5 jeg at statsministerens kontor etterlyste bloggere som kunne v\u00e6re med og diskutere temaer som sykefrav\u00e6r, frafall i videreg\u00e5ende skole, n\u00e6ringsutvikling og en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi. *Wow* *- det h\u00f8rtes vanskelig ut\\! Men interessant\\! Lurer p\u00e5 hvem som blir blir med p\u00e5 det?* Da jeg sjekket telefonen min etter undervisningen i dag s\u00e5 jeg plutselig at det var en melding til meg fra statsministerens kontor. *Jeeez\\! Hva vil de meg?* Det viste seg at jeg er invitert, jeg ogs\u00e5. M\u00f8tet er planlagt p\u00e5 fredag 5. mars. Jeg vet enn\u00e5 ikke hvem som kommer i tillegg til meg, men jeg har oppfattet det slik at jeg representerer skolebloggerne der. Det kan selvsagt v\u00e6re feil.\n\n*Skrekkblandet fryd\\!* Hva sier jeg til v\u00e5r statsminister n\u00e5r jeg har noen f\u00e5 minutter p\u00e5 meg til \u00e5 f\u00e5 mitt budskap frem? Her m\u00e5 ikke noe tid kastes bort p\u00e5 uvesentligheter. Hva er det aller viktigste \u00e5 formidle fra mitt st\u00e5sted som skoleblogger, grunnlegger av Del og bruk og lektor i videreg\u00e5ende skole med dagens frav\u00e6rs- og frafallsproblematikk innenfor horisonten? Jeg trenger hjelp. Det har gang p\u00e5 gang vist seg at jeg blir mye klokere etter innspill fra dere enten det er her p\u00e5 bloggen, p\u00e5 Twitter eller p\u00e5 d\\&b. S\u00e5 jeg setter min lit til at alle som har lyst til \u00e5 mene noe sammen med meg om disse temaene sier fra her eller p\u00e5 Twitter, facebook eller d\\&b s\u00e5 fort dere kan. Til gjengjeld lover jeg \u00e5 fortelle om m\u00f8tet her p\u00e5 bloggen etterp\u00e5.\n\nKunnskap mellom hodene er minst like viktig som den som finnes inni det enkelte kloke hode. Det har jeg ment lenge. Kj\u00f8r debatt\\!\n\n  \n        \n\n Tagger: blogging, debatt, skole, Sonitus \n\n#### 29 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLektor Nordskog sa...\n\nJ\u00f8ss, dette var ikke d\u00e5rlig. Hva med \u00e5 ta opp det enkle faktum at vi p\u00e5 g\u00f8lvet gang p\u00e5 gang overkj\u00f8res av \"pedagoger\" fra Helga Engs hus som ikke har v\u00e6rt i skolen siden 1973?\n\n 3. mars 2010 kl. 21:03    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nJepp, lektor Nordskog. Det er notert, og tas i betraktning. (Var dette innlegget en god nok oppfriskning av min labre bloggaktivitet, forresten, jf praten v\u00e5r i dag?)\n\n 3. mars 2010 kl. 21:21    \n\n \n\nSvenn Hanssen sa...\n\nVi er inne i en brytningstid der det er vanskelig for mange \u00e5 omstille seg til nye m\u00e5lkrav, teknologi og ferdigheter. Idealene forskyves. Det er ikke sikkert at elever i dag ser p\u00e5 l\u00e6reren som opphavet til den eneste sannhet. N\u00e5 eleven like gjerne google opp en ny forskningsartikkel som motsier det l\u00e6erboka forfekter, og det underveis i timen... Det er i allfall ikke blitt enklere \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rer...  \n  \nElever m\u00e5 motiveres i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r. De er ikke tomme sk\u00e5ler som skal fylles med innhold. Dersom de ikke f\u00e5r delta og bidra s\u00e5 mister de interessen og finner seg noe annet \u00e5 gj\u00f8re. Hvem orker \u00e5 g\u00e5 16 \u00e5r p\u00e5 skole for s\u00e5 endelig \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re noe \"fornuftig\" med det de har l\u00e6rt?  \n  \nGodt m\u00f8te ;D\n\n 3. mars 2010 kl. 21:29    \n\n\n\n\n\nEllen Propellen sa...\n\nGratulerer, dette var da riktig hyggelig og en flott anerkjennelse, Ingunn\\! Well done\\!  \n  \nJeg foresl\u00e5r at du tar opp dette med et vurderingskrav som ikke st\u00e5r i forhold til tiden til r\u00e5dighet, og s\u00e5 trekke inn dette med de h\u00e5pl\u00f8se tre karakterene i norsk? Og s\u00e5 gli over i at i alle fall norskl\u00e6rere har for h\u00f8y eller lav leseplikt - du skj\u00f8nner hva jeg mener - for mye \u00e5 gj\u00f8re?\n\n 3. mars 2010 kl. 21:30    \n\n \n\nFrafall: 35 timer skole + 15 timer l\u00f8nnet arbeid er 50. Lesing/lekse/fordypningsarbeider i tillegg? Andre mennesker har 37,5t uke. Frafall i studspes er pga utbrenthet/tristhet. Rart?\n\n 3. mars 2010 kl. 21:50    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nSosiale medier og digitale l\u00f8sninger tar l\u00e6rertid\\! Minst like mye som det gir. Brukte over halve dagen p\u00e5 jobb i dag p\u00e5 \u00e5 kommentere elevblogger, organisere en hel klasses innleveringer p\u00e5 mail (fordi fronter var nede under pr\u00f8va), sms/maile med elever som er p\u00e5 treningsleir, og sende varsler p\u00e5 skolearena. Ikke la Jens tro at digi frigj\u00f8r tid\\!  \n(Jeg er anonym fordi jeg ikke f\u00e5r det andre til \u00e5 virke.)\n\n 3. mars 2010 kl. 21:54    \n\n \n\nSven Olaf Brekke sa...\n\nGratulerer Ingwild\\! Det er bra du som representant for l\u00e6rere  \nmed sansfor delingskulturer blir invitert til Jens. Kristin Halvorsen har g\u00e5tt h\u00f8yt ut og mener at sosiale medier som Twitter og Facebook m\u00e5 bli en del av skolestua. Spennende tenker jeg, men det er p\u00e5tagelig at mesteparten av kommentarer fra l\u00e6rerhold er at dette er et vanvittig utspill\\! Sv\u00e6rt mange l\u00e6rere har sterke meninger om sosiale medier uten selv \u00e5 delta\\! Hvordan skal vi f\u00e5 frem de gode eksemplene p\u00e5 at bruk av sosiale medier \u00f8ker l\u00e6ringsutbytte og p\u00e5 den m\u00e5ten fremme bruken av digitale ressurser som jeg er overbevist om vil oppleves som  \nspennende for mange elever og dermed minske risikoen for frafall.\n\n 3. mars 2010 kl. 21:57    \n\n\n\n\n\nAnne Cathrine sa...\n\nFrav\u00e6r: Fjern 14 dagers regelen, er de borte s\u00e5 er de borte. De som hadde gode grunner kan alltid dokumentere det i etterkant, som vedlegg til vitnem\u00e5l. \u00d8nsker man redusert sykefrav\u00e6r m\u00e5 man starte i skolen, da nytter det ikke \u00e5 lage regler om at frav\u00e6r innenfor 14 dager pr. skole\u00e5r kan strykes. 14 dager av 190 skoledager er faktisk 7,4%, hva slags innstilling gir vi v\u00e5re elever? I tillegg til at det medf\u00f8rer det ekstra arbeid for l\u00e6rer/kontaktl\u00e6rer.\n\n 3. mars 2010 kl. 22:17    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\n@Svenn: Jeg er enig, motivasjon er et stikkord. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan. Inkludering og kjennskap til de unges arenaer er en vei \u00e5 g\u00e5, men antagelig ikke hele svaret. Takk for innspill\\!  \n  \n@Ellen: Jeg vet ikke hvor stort fokuset blir p\u00e5 vurderingspraksisen i skolen p\u00e5 dette m\u00f8tet. Men det er klart at arbeidstyngden spiller en rolle for hvor engasjert en l\u00e6rer er i \u00e5 utvide repertoaret sitt. Tar det med i betraktning. Takk for innspill\\!  \n  \n@anonym: Jeg ser hva du mener med arbeid + skole, men det kan ikke v\u00e6re bare skolens ansvar at de unges forbruk krever s\u00e5pass mye jobb ved siden av studiene, s\u00e5 dette er et argument jeg synes er vanskelig \u00e5 bruke. En svinedyr russetid f\u00e5r ta sin del av skylda, i hvertfall her hvor jeg bor. Det er selvsagt noen som faktisk virkeli g trenger pengene ogs\u00e5. Dessuten er vel bildet en god del mer nyansert enn som dette sett i forhold til frafallsdebatten? Da er vi mer p\u00e5 b\u00f8lgelengde i ditt andre argument: Ja, jeg er enig i at digitale l\u00f8sninger, verkt\u00f8y og ferdigheter ikke n\u00f8dvendigvis frigj\u00f8r tid og kapasitet i s\u00e6rlig grad for l\u00e6rere. Men det gir oss andre verkt\u00f8y som kan aktualisere undervisningen. Blogging med elever er det umuliges kunst noen ganger, men det er ogs\u00e5 veldig givende n\u00e5r det fungerer. Dersom du vil oppgi navnet ditt her er det supert, du kan jo skrive det i selve kommentaren? Takk for innspill\\!  \n  \n@Sven Olaf: Takk for det\\! Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at vi kan f\u00e5 en god diskusjon rundt bruk av sosiale medier i skolen. Akkurat n\u00e5 er den ofte like unyansert som NDLA-diskusjonene. Heldigvis er det mange som er nysgjerrige p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve ut dette, og det er ogs\u00e5 en tilvenningssak. Men at det g\u00e5r an \u00e5 ha sterke meninger om noe en ikke aner hva er for noe virker temmelig dumpt p\u00e5 meg ogs\u00e5. Takk for innspill\\!\n\n 3. mars 2010 kl. 22:23    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\n@Anne Cathrine: Der er vi helt enige. 14-dagersregelen m\u00e5 bort, og det m\u00e5 v\u00e6re ryddige krav til s\u00e6rlig dokumentasjon av frav\u00e6r som skal sees bort fra. Noe frav\u00e6r for elevr\u00e5dsarbeid o.l. kan ogs\u00e5 godtas. Helt enig i at vi bruker masse un\u00f8dvendig tid p\u00e5 \u00e5 administrere elevers frav\u00e6r. Takk for innspill\\!\n\n 3. mars 2010 kl. 22:27    \n\n\n\n\n\nEinarB sa...\n\nJeg syns du b\u00f8r f\u00e5 fram at frafallet i skolen skyldes at den er foreldet. Det er en revolusjon vi trenger, ikke en diskusjon om sitteretningen i et tog som er l\u00f8psk p\u00e5 vei mot avgrunnen.\n\n 3. mars 2010 kl. 23:03    \n\n \n\nBj\u00f8rn Helge sa...\n\nGratulerer med \"utnevnelsen\"\\! Kanskje det kan v\u00e6re verd \u00e5 vurdere hva skolen skal v\u00e6re i en ny tid? St\u00f8rre fleksibilitet framfor ensrettede l\u00f8p; mindre omfattende og f\u00e6rre m\u00e5l i fagene for \u00e5 gj\u00f8re dem brukbare i undervisningen og h\u00e5ndgripelige for elevene; nye eksamensformer for \u00e5 gj\u00f8re bruk av sos.medier mer relevant; egne l\u00e6replaner i fellesfag p\u00e5 yrkesfag som oppleves relevante og gj\u00f8r det mulig for flere \u00e5 lykkes.\n\n 4. mars 2010 kl. 00:09    \n\n\n\n\n\nJohn Eivind Storvik sa...\n\nGratulerer Ingunn\\! Ett av hovedproblemene p\u00e5 yrkesfag er kollisjonen mellom individuell tilpasning i fagene som elvene sliter i - f.eks. matte - og sentralgitt eksamen. Dette er helt h\u00e5pl\u00f8st\\! I tillegg m\u00e5 mye mer praktsikt arbeid inn p\u00e5 VG1. Det er yrkene som m\u00e5 fokuseres p\u00e5 - ikke teori. Vi som yrkesfagl\u00e6rere m\u00e5 ogs\u00e5 f\u00e5 mer tid til \u00e5 drive opps\u00f8kende virksomhet ovenfor n\u00e6ringslivet, slik at gode nettverk kan etableres. Gode nettverk er n\u00f8kkelen til fleksibilitet og suksess.\n\n 4. mars 2010 kl. 08:16    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\n@Einar: Ja, det er noe i det. Men det er mest realistisk \u00e5 endre skolen gradvis, s\u00e5 det er der jeg vil sette fokus. Takk for innspill\\!  \n  \n@Bj\u00f8rn Helge og John Eivind: Dere nevner noe jeg ogs\u00e5 er opptatt av, nemlig hvordan stivnet tenkning omkring vurdering og eksamen hindrer tilrettelegging og individbasert oppl\u00e6ring. Det tar jeg med videre. Takk for innspill\\!\n\n 4. mars 2010 kl. 08:38    \n\n\n\n\n\nAnne Cathrine sa...\n\nFrafall: R\u00e5dgivningen i ungdomsskolen. Hvis forholdene i \"Klasse 10B\" (nrk)er representative for den r\u00e5dgivingen elever f\u00e5r i ungdomsskolen s\u00e5 m\u00e5 noe gj\u00f8res n\u00e5r det gjelder kompetanseheving hos r\u00e5dgivere i ungdomsskolen. En annen utfordring er selvsagt at elever som \u00f8nsker yrkesfag ikke kommer inn. Det er mange yrkesfaglige studieretninger som er vanskligere \u00e5 komme inn p\u00e5 enn ssp. Det er klart at yrkesfag koster mye mer enn ssp, s\u00e5 n\u00e5r alle skal ha rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, s\u00e5 er ssp en billig l\u00f8sning. P\u00e5 lenger sikt, samfunns\u00f8konomisk s\u00e5 er det ikke det. Norge trenger dessuten dyktige h\u00e5ndverkere. P\u00e5 tide \u00e5 vurdere omprioritering av midler og se p\u00e5 et st\u00f8rre og mer omfattende samfunns\u00f8konomisk regnestykke\\!\n\n 4. mars 2010 kl. 09:02    \n\n\n\n\n\nMarita sa...\n\nGratulerer\\! S\u00e5 utrolig bra\\! Jeg slutter meg til mange av kommentarene du allerede har f\u00e5tt, men kanskje du ogs\u00e5 kan nevne for Jens hvor utrolig tungvinte systemer vi arbeider med... it's learning er jo ikke akkurat designet for god kontakt med elevene. Og Skolearena og its snakker jo heller ikke sammen, i alle fall ikke forel\u00f8pig. Og hvorfor var det s\u00e5 farlig med en grense for hvor mye frav\u00e6r man kan ha i et fag f\u00f8r man ikke f\u00e5r vudering? Hvorfor skal videreg\u00e5ende skole v\u00e6re det stedet i samfunnet der man kan v\u00e6re vekke n\u00e5r det passer en, uten at det nesten ikke f\u00e5r noen konsekvenser? Lykke lykke til\\!\n\n 4. mars 2010 kl. 09:11    \n\n\n\n\n\nIngrid sa...\n\nGratulerer Ingunn\\! Dette blir spennende. Artig at du kunne legge ut et slikt innlegg etter at Lektor Nordskog og jeg etterlyste mer blogging fra deg i g\u00e5r. Dette var gode nyheter\\! Lykke til\\!\n\n 4. mars 2010 kl. 10:04    \n\n \n\nplinius sa...\n\nVeldig hyggelig \u00e5 h\u00f8re\\!  \n  \nPolitikerne kan ha de beste intensjoner - men gjennomf\u00f8ringen skjer gjennom forvaltningsapparatet.  \n  \nKunnskapsdepartementet har lenge g\u00e5tt inn for en delingskultur i skolen og e-l\u00e6ringsmilj\u00f8ene. Men de overbeviser ikke forvalterne s\u00e5 lenge de selv ikke praktiserer.  \n  \nSANU fungerte ikke - slik de selv sier i sluttrapporten https://bak.utdanning.no/wiki/images/0/02/SANUs\\_sluttrapport\\_endelig\\_versjon\\_til\\_KD,\\_11.02.09.pdf  \n  \nProblemene i utdanningssektoren vokser - og det er en voksende vilje blant politikere til \u00e5 gj\u00f8re noe. Hovedproblemet er at de som skal styre disse prosessene(1) har alt for lite kunnskap om digitale endringsprosesser; (2) er lite innstilt p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re noe virkelig nytt.  \n  \nB\u00e5de erfaringskunnskapen og viljen til \u00e5 l\u00e6re finnes p\u00e5 grasrota - blant kunnskapsprodusentene (som l\u00e6rere og utviklere) - men vi styres - og blokkeres - av sjikt som er mer opptatt av kontroll enn innovasjon.  \n  \nMilj\u00f8er som utdanning.no og skolenettet.no m\u00e5 SVARE n\u00e5r de m\u00f8ter begrunnet kritikk.  \n  \n\\*\\*\\*  \n  \nJeg venter ikke at Jens skal blogge. Men han kan (1) be noen av sine n\u00e6re r\u00e5dgivere om \u00e5 gj\u00f8re det; (2) anbefale ledende byr\u00e5krater \u00e5 gj\u00f8re det samme; (3) akseptere litt pr\u00f8ving-og-feiling.  \n  \n\u00d8ystein Johannesen og Fred-Arne \u00d8degaard er gode forbilder.  \n  \nhttp://beta.regjeringen.no/  \n  \nBeta.regjeringen er et lovende initiativ - men det nytter ikke med ett innlegg i uka. Det blir for kjedelig for de fleste. L\u00e6r av NRK beta, sier Plinius.\n\n 4. mars 2010 kl. 10:39    \n\n \n\nb\u00f8rge sa...\n\nJeg har ogs\u00e5 blitt invitert til dette m\u00f8tet. Blir hyggelig \u00e5 treffe deg. Jeg syns Del og Bruk virker som et fantastisk prosjekt (selv om jeg bare m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke har satt meg veldig inn i hva det g\u00e5r p\u00e5. Litt mer info p\u00e5 forsida hadde gjort seg\\!). Jeg syns alltid det er flott n\u00e5r folk vil dele erfaringer og annet istedenfor \u00e5 sitte p\u00e5 hver sin \u00f8y og finne opp hjulet selv. :) Derfor er jeg og stor forkjemper for Fri Programvare og \u00e5pne data, og spesielt at det offentlige m\u00e5 benytte seg av, og skape, det.  \n  \nDette blir nok spennende, selv om fem minutter hver er i knappeste laget. Vet du noe om hvem de tre siste bloggerne er? Og hva er greia med at vi skal \"m\u00f8te pressen\"?\n\n 4. mars 2010 kl. 14:10    \n\n \n\nmargreta sa...\n\nHei Ingunn\\! Endeleg pr\u00f8ver eg meg ogs\u00e5 p\u00e5 eit forslag. Eg tenkjer vel at ved bruk av sosiale medier i skulen, tvingar det seg fram meir l\u00e6ring i nettverk, og at eleven d\u00e5 i st\u00f8rre grad kan f\u00e5 vera subjekt i si eiga l\u00e6ring. Dersom ein er subjekt i si eiga l\u00e6ring, m\u00e5 ein ogs\u00e5 ta ansvar for l\u00e6ringa si p\u00e5 ein annan m\u00e5te, og med god st\u00f8tte og oppf\u00f8lging av l\u00e6rar, trur eg ein slik skule vil kjennast meir relevant. Skriving er ogs\u00e5 ein grunnleggande ferdigheit, og eg trur skriving i sosiale medier, gjerne kortare tekstar (slik Liv Marie har vist s\u00e5 glimrande i det siste), i mange fag, lettare kan gi oppleving av mestring, og h\u00f8ve til refleksjon.\n\n 4. mars 2010 kl. 15:11    \n\n \n\nJo Helge Ansnes Schei sa...\n\nJeg jobber som l\u00e6rer p\u00e5 p\u00e5bygging, et kurs som sliter med sv\u00e6rt mye frafall. V\u00e5r skole greier seg derimot veldig godt - vi har en av de h\u00f8yeste best\u00e5ttprosentene i landet. Men det er alts\u00e5 allikevel bare mellom 75 og 80 prosent som best\u00e5r.  \n  \nGrunnen til at de over tjue prosentene ikke fullf\u00f8rer eller best\u00e5r, er frav\u00e6ret. For st\u00f8rstedelen av disse igjen, ville noen klare, tydelige regler hjulpet veldig: en frav\u00e6rsgrense med sv\u00e6rt f\u00e5 unntak, for eksempel, og en nulltoleranse for manglende innleveringer.  \n  \nElever som driver med organisasjonsarbeid og slike som blir syke, finner man helt sikkert l\u00f8sninger for. Disse er ikke flertallet. \u00c5 stille krav er \u00e5 vise respekt, og ikke et uttrykk for at man er en tverr, gammeldags og firkantet lektor som helst vil tilbake til femtitallet.\n\n 4. mars 2010 kl. 15:20    \n\n \n\nKnut Michelsen sa...\n\nC: Hvorfor flyttet AP eksamen i vgs. etter russetiden? Yte f\u00f8r nyte er vel et godt prinsipp? Er det et problem at undervisningen mer eller mindre bryter sammen i mai (s\u00f8vnl\u00f8shet, fyll, vannkrig og russebr\u00e5k) \u2013 3-4 uker F\u00d8R 4 store eksamener for norsk ungdom? Hvorfor f\u00e5r elevene medhold fra en f.kommune i \u00e5 flytte russetida ENDA tidligere i \u00e5r - til siste uka i april n\u00e5r rektor setter klare og fornuftige grenser for dem? Arbeider skole-eier her med eller mot skolens ansatte og mot elevenes beste?  \n  \nD: Hva er poenget med digitale m\u00e5l i l\u00e6replanene, n\u00e5r m\u00e5lene ikke pr\u00f8ves til eksamen? Hvorfor oppfordre til digital deling og innovasjon, n\u00e5r Dep., Udir og fylkene s\u00e5 \u00e5 si ikke deltar i skoledebatten p\u00e5 nett? Debatten befinner seg n\u00e5 i limbo - de mest aktive har liten p\u00e5virkning mens de som KAN endre, stort sett forholder seg taus. M\u00e5 det v\u00e6re slik?  \n  \nE: Hvorfor ikke lovfeste l\u00e6rlingeplasser i vgs? Hvorfor er staten en av de d\u00e5rligste p\u00e5 dette? Gir det troverdighet til de som er frafallsbekymret? Y-fagelever som f\u00f8rst g\u00e5r ut i l\u00e6ra og deretter tar et p\u00e5byggingskurs, har mindre frafall. Et hint oppover?  \n  \nF: Hvorfor rydder ikke Dep. og Udir opp i frafallsbegrepet i vgs? At noen ikke avbryter oppl. ved en vgs.skole, betyr vel ikke n\u00f8dvendigvis redusert frafall? G\u00e5 ut med et entydig frafallsbegrep knyttet til oppn\u00e5dd s-komp. eller y-komp. og s\u00f8rg for god, offentlig statistikk - hvorfor ikke p\u00e5 skoleniv\u00e5? S\u00e5 vet man hva man har \u00e5 strekke seg etter?  \n  \nG: Hvorfor er det viktig at y-fagelever og fremmedspr\u00e5klige - at de skal kunne trekkes opp til skriftlig eksamen i TO m\u00e5lformer. Er dette viktigere enn frafall? Er det mulig \u00e5 slakte noen hellige kuer (jfr. ogs\u00e5 den h\u00e5pl\u00f8se russetiden vi er helt alene om i verden)?  \n  \nH: Hvem har mot til \u00e5 presse Udir til \u00e5 komme med en klar forskriftstekst til hvordan underveis- og sluttvurdering h\u00f8rer sammen - alts\u00e5 sette en standpunkt i vgs. som er reliabel og valid? Hvor lenge skal vurderingsrotet i direktoratet f\u00e5 holde p\u00e5 - uten at det f\u00e5r konsekvenser?  \n  \nI: S\u00e5 noen digitale hjertesukk: Hvorfor p\u00f8se ut obligatoriske pc-er til alle elever i skolen, n\u00e5r 3 av 4 l\u00e6rerne ikke behersker digital undervisning? Hvorfor er det lov for l\u00e6rer \u00e5 kikke p\u00e5 elevenes pc-er, men ikke lov \u00e5 se deres skjermer p\u00e5 en l\u00e6rer-pc? (program for overv\u00e5king?). Er multitasking i undervisningen en elevrett? Hvorfor skal skole-eier bestemme skolens undervisningsprogram (Open Office) - n\u00e5r skolen selv bestemmer l\u00e6reb\u00f8ker? Hva er forskjellen?  \n  \nJ: Hvorfor overlate skoleverket til SV? Et parti som n\u00e5 har vist sitt sanne ansikt: Mer frislepp for elevene (l\u00e6rer har hovedansvaret for vurderingsgrunnlaget), f\u00e6rre krav til faglige prestasjoner gjennom hele skole\u00e5ret (jfr. begrepet sluttvurdering), f\u00e6rre krav til oppm\u00f8te (frav\u00e6r skal ikke tas med i vurderingen dersom l\u00e6rer har vurderingsgrunnlag), f\u00e6rre krav til \u00e5 overholde frister (presisert fra Udir at dette ikke skal med i vurderingen), f\u00e6rre krav til innsats (se utlagt veiledning fra Udir om vurdering). Enhver forelder med respekt for seg selv - og barnas framtid - vil ALDRI kommunisert noe slikt ut til egne barn, men her f\u00e5r vi det daglig fra skolemyndighetene selv... Pinlig. Skal ungdom med slike forventninger og slike holdninger til arbeid og innsats \"redde\" Norge etter oljealderen?  \n  \nwww.knutmichelsen.no\n\n 4. mars 2010 kl. 15:36    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 si meg helt enig i innlegget over. Det viktigste er punkt A\\!\n\n 4. mars 2010 kl. 16:14    \n\n \n\nKristin Berglid sa...\n\nS\u00e5 bra med mulighet for innspill \\! Gratulerer \\!  \nHar en kommentar i forhold til lesekompetanse som egentlig handler om grunnskolen, men som f\u00e5r store konsekvenser for vgs. Da mine barn l\u00e6rte \u00e5 lese p\u00e5 90-tallet, var metoden LTG (lesing p\u00e5 talespr\u00e5kets grunn) veldig utbredt i grunnskolen. I f\u00f8lge en spesialpedagog fra Bredtvedt kompetansesenter, som vi hadde bes\u00f8k av p\u00e5 skolen v\u00e5r, har denne metoden gjort mye skade i leseoppl\u00e6ringen fordi den er for avansert. I kombinasjon med vente-og-se-holdning n\u00e5r det gjelder \u00e5 sette inn ekstra ressurser til tilpasset oppl\u00e6ring, er det i realiteten mange som er hektet av skolel\u00f8pet allerede f\u00f8r de n\u00e5r 5. klasse. Manglende mestring = manglende motivasjon.  \n  \nViktig ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram dette med fylkes\u00f8konomien. Med dagens store ungdomskull er det billigere \u00e5 sluse folk gjennom SSP enn \u00e5 s\u00f8rge for nok elektroplasser.  \n  \nLykke til med innlegget \\!\n\n 4. mars 2010 kl. 19:01    \n\n\n\n\n\nInger Hilde sa...\n\nS\u00e5 spennende at du har f\u00e5tt denne muligheten. Vil bare hive meg p\u00e5 noen av de andre kommentarene n\u00e5r det gjelder frav\u00e6r og manglende innleveringer. Jeg \u00f8nsker meg frav\u00e6rsgrense og at manglende innleveringer eller lignende f\u00e5r klare konsekvenser, ikke bare varsler og nye sjanser. Lykke til p\u00e5 m\u00f8tet.\n\n 4. mars 2010 kl. 20:45    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\n@Ingrid: Takk\\! Ja, det var et merkelig sammentreff.  \n  \n@Anne Cathrine, @Marita og Jo Helge: Takk for konstruktive kommentarer. Frafallet er et selvsagt tema i morgen, og jeg kommer til \u00e5 ta utgangspunkt i at problemene har oppst\u00e5tt lenge f\u00f8r elevene begynner i vgs. Det er vel de fleste inneforst\u00e5tt med, h\u00e5per jeg.  \n  \n@Plinius: Takk for nyttig innspill\\! Det er viktig \u00e5 l\u00f8fte blikket litt her og se p\u00e5 de store linjene ogs\u00e5, noe du gj\u00f8r. Jeg er helt enig i at mange i forvaltningen til dels oppleves som stoppere, ikke igangssettere. Dette er det viktig \u00e5 sette fokus p\u00e5. Jeg tror heller ikke p\u00e5 at personen Jens S. skal blogge. Men institusjonen \"statsministeren\" b\u00f8r gj\u00f8re det. Og de b\u00f8r g\u00e5 i dialog med sine lesere. \u00d8ystein J. er et godt eksempel til etterf\u00f8lgelse ja, og det samme er B\u00e5rd Vegar Solhjell. Og NRKbeta\\! Flotte folk som er fantastisk flinke til \u00e5 bruke sosiale medier.  \n  \n@b\u00f8rge: Det blir morsomt \u00e5 m\u00f8te deg ogs\u00e5. Jeg har sett deg p\u00e5 nettet tidligere. Ja, d\\&b er spennende, men ikke ferdig utviklet og har kanskje stort potensiale i skolesektoren. Vi f\u00e5r se hva som kan legge seg til rette for oss. Fri programvare kan selvsagt v\u00e6re veldig interessant i denne sammenhengen. Jeg tror at det som er sagt om presse betyr at det er sendt ut en invitasjon til media, men hvor mange som faktisk dukker opp er \u00e5pent.  \n  \n@Margreta: Nettverk og \u00e5 v\u00e6re et l\u00e6rende subjekt er viktig\\! takk for at du minnet meg p\u00e5 det. Jeg tror ogs\u00e5 at dette er en fornuftig vei \u00e5 g\u00e5. N\u00e5r skolen ikke oppleves som relevant for det virkelige livet, s\u00e5 hjelper det ikke samme hva vi gj\u00f8r.  \n  \n@Knut: Takk for mange og konkrete innspill her. Jeg er enig i mye, men ikke alt. Mine fem minutter rekker nok ikke til alt dette, s\u00e5 jeg kommer til \u00e5 fokusere p\u00e5 frafallsdebatten i morgen. Jeg kommer tilbake med referat. Og jeg lover \u00e5 ikke v\u00e6er altfor snill:)  \n  \n@Kristin: Takk\\! Det er utrolig spennende og overraskende, ja. Ditt poeng om leseoppl\u00e6ringen ser jeg konsekvensen av i det daglige med mine elever som har v\u00e6rt p\u00e5 barnetrinnet p\u00e5 90-tallet. Det var ikke bra. Og selvsagt er det viktig \u00e5 trekke inn \u00f8konomi, vi kan ikke trylle med ingenting. Takk for innspill\\!\n\n 4. mars 2010 kl. 20:49    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n@Inger Hilde: Takk\\! Ja det er utrolig spennende. Jeg er enig med deg - vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha mye klarere regler for frav\u00e6r og innlevering enn i dag.\n\n 4. mars 2010 kl. 21:02    \n\n \n\nTorger \u00c5ge Sinnes sa...\n\nGjerne litt i seneste laget, men man rekker ikke over alt n\u00e5r man er i foreldrem\u00f8temodus tyv\u00e4rr.  \n  \nJeg har lyst \u00e5 komme med en liten kommentar som g\u00e5r p\u00e5 noe av det som EinarB skriver om at skolen er foreldet.  \n  \nP\u00e5 en av forelesningene da jeg studerte, kom en av foreleserne med et godt poeng. Dette var for\u00f8vrig et eksempel fra et universitet i Sverige.  \n  \nPoenget var som s\u00e5. Dersom man hadde tatt en person fra 1910 og sendt i tidsmaskin til 2010, ville det v\u00e6re to institusjoner han hadde kjent igjen. Resten av samfunnet ville v\u00e6rt som p\u00e5 en annen planet. Hvilke institusjoner? Sykehus og skoler selvsagt.\n\n 5. mars 2010 kl. 16:38    \n\n \n\nJens Stoltenberg sa...\n\nHei Ingunn og takk for et inspirerende og l\u00e6rerikt m\u00f8te p\u00e5 fredag forrige uke. Som politiker m\u00f8ter jeg ofte engasjerte mennesker, men det som var nytt for meg i dag var \u00e5 treffe fem engasjerte mennesker som samtidig er profesjonelle brukere av sosiale medier i et m\u00f8te der tema er bruk av nett og sosiale medier. Invitasjonen var en del Samarbeid for arbeid som handler om \u00e5 f\u00e5 folk i arbeid, om hvordan man kan sikre en h\u00f8y arbeidsstyrke og god bruk av arbeidskraften.  \nMen samarbeid for arbeid handler ogs\u00e5 om dialog. Vi har invitert alle til \u00e5 v\u00e6re med i dialogen om sykefrav\u00e6r, om hvordan vi skal forhindre frafall i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, om gr\u00fcndere og n\u00e6ringsutvikling og om at vi m\u00e5 s\u00f8rge for en b\u00e6rekraftig \u00f8konomi ogs\u00e5 i \u00e5rene framover. Nettsted www.samarbeidforarbeid.no er knyttet til prosjektet og har som form\u00e5l \u00e5 spre kunnskap og legge til rette for debatt. I tillegg til redaksjonelt innhold hentes det frem innhold fra blogger og nettsamfunn. Men fordi vi har invitert til debatt, og det p\u00e5 mange m\u00e5ter er noe nytt for staten, s\u00e5 vil vi gjerne ha innspill ogs\u00e5 p\u00e5 selve dialogen. Det fikk jeg\\!  \n  \nJeg l\u00e6rte mye, men jeg vet at jeg fortsatt kan og b\u00f8r l\u00e6re mye mer og jeg ble utfordret p\u00e5 mange ting jeg ikke kan s\u00e5 mye om. En av de viktige tingene som kom ut av m\u00f8tet v\u00e5rt var blant annet det du tok opp at staten kan bli bedre til toveiskommunikasjon, du understreket viktigheten at digital kompetanse som grunnleggende ferdighet og behovet av god klasseromsledelse med PC p\u00e5 pulten. Jeg vet ogs\u00e5 at du og mange her har v\u00e6rt opptatt av frav\u00e6r og etter blant annet innspill i forbindelse med Samarbeid for arbeid endrer vi n\u00e5 reglene for frav\u00e6r http://bit.ly/aG8m5X  \nTakk for et godt m\u00f8te. Vi skal f\u00f8lge med og delta i debatten framover, og skal begynne med \u00e5 lese presentasjonen din.\n\n 9. mars 2010 kl. 10:05    \n\n## Fra saga til web 2.0\n\n  - Ingunn  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e2fb8d3-7a67-4c43-8365-150776968f77"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Innrommer-a-ha-skrevet-for-hoye-regninger-102929b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:24Z", "text": "# Innr\u00f8mmer \u00e5 ha skrevet for h\u00f8ye regninger\n\nSandvika (NTB): To av de siktede i korrupsjonssaken i B\u00e6rum innr\u00f8mmer \u00e5 ha skrevet for h\u00f8ye regninger til kommunen.\n\nOppdatert: 14.des.2006 22:31\n\nPublisert: 14.des.2006 22:12\n\nDet har kommet fram etter at nev\u00f8en i 20-\u00e5rene og en av br\u00f8drene til den korrupsjonssiktede 42-\u00e5ringen som er ansatt i B\u00e6rum kommune, har forklart seg for politiet, skriver Budstikka.no.\u2014 Min klient sier at han skj\u00f8nte at han fikk godt betalt for jobber han fikk gjennom onkelen sin, og at det var uheldig, sier advokat Svein Duesund.\n\nOgs\u00e5 en av br\u00f8drene til 42-\u00e5ringen har kommet med innr\u00f8mmelser. If\u00f8lge advokaten hans, Hans V. Haug, erkjenner mannen \u00e5 ha overfakturert, men erkjenner ikke straffskyld etter siktelsen. Grunnen til dette skal v\u00e6re at mannen mener bel\u00f8pene i siktelsen er for h\u00f8ye.\n\nBakgrunnen for siktelsene mot de fire som er involvert i saken, er fakturaer p\u00e5 15 millioner kroner. Det er ikke kjent hvor stor del av disse pengene som skal skyldes ulovligheter. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7d02063-ce77-4435-adcc-8d555c2c0fb0"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rosendal_slott_(Sk%C3%A5ne)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:59Z", "text": "# Rosendal slott (Sk\u00e5ne)\n\n\n\nRosendal slott\n\n**Rosendal** er et slott ca. 10 km nord\u00f8st for Helsingborg i Sk\u00e5ne.\n\nDet best\u00e5r av en hovedbygning med to fl\u00f8yer, og er kanskje et av Sk\u00e5nes vakreste og best bevarte renessanseslott. Taket og gavlenes utseende er de eneste elementene i slottets eksteri\u00f8r som i senere tid er blitt forandret. Opprinnelig hadde gavlene svungne profiler og var prydet med sandstenslister. En snirkelprydet innskriftstavle med Billev\u00e5pnet over den gamle porten i den \u00f8stre fl\u00f8yen, forteller at riksr\u00e5d Anders Bille begynte \u00e5 bygge slottet den 1. mai. 1615. Slottet fikk sitt navn etter Billes forlovede Anne Rosencrantz, som d\u00f8de f\u00e5 dager innen bryllupet skulle st\u00e5.\n\nVannet til voldgravene ble hentet en halv mil borte og ble ledet via utborrede b\u00f8ketrestammer. Ved fare kunne et omr\u00e5de p\u00e5 2 km. omkring slottet settes under vann.\n\nTil forskjell fra mange andre g\u00e5rder, ble Rosendal ikke \u00f8delagt under den sk\u00e5nske krigen i 1678.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5fc6e03-e71c-4f55-9f30-85a111de75de"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Na-kjem-julesnoen-410523b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:32Z", "text": "  - \n    \n     Sn\u00f8en skaper etterlengta julestemning.  FOTO: Heidi Hjorteland Wigestrand \n\n# N\u00e5 kjem julesn\u00f8en\n\nNissesn\u00f8en er i ferd med \u00e5 leggja seg over landskapet i indre Ryfylke. I Breiast\u00f8lsdalen er det oppkj\u00f8rt skispor ei mil innover mot Sandsavatnet, og i Sauda kan det kanskje bli opning av skitrekket til helga.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc29fac2-947f-497b-8eae-c234e90ca0b4"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legging-av-beleggningsten/146792", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00307-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:55:03Z", "text": "#   Anbud  Legging av beleggningsten   \n\nRegistrert Dato: Mandag 09. Mai 2011\n\nAreal foran inngangsparti til 2 stk.  \n4 mannsboliger \u00f8nskes belagt med beleggningsten. Jobb omfatter avretting og komprimering av masse, legging av kantsten (ca. 70m) og belegningsten totalt 120m2 samt bygge 2 trapper a 6 trinn. \u00d8nsker pris p\u00e5 arbeid og materialer, timepris eller fast pris.\n\n## Oppgraderings- og ombyggingsarbeider Sk\u00f8yen kirke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acd01ff9-e935-4c8c-983c-c29bbc03271f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Bergheim", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:44:28Z", "text": "# Morten Bergheim\n\nMorten Bergheim\n\n\n\nMorten Bergheim i Arendal 2010\n\nFoto: KEN\n\nF\u00f8dt\n\n1976\n\nNasjonalitet\n\nNorge\n**Morten Bergheim** (f\u00f8dt 1976) er en norsk skuespiller og musiker.\n\nHan er best kjent som sanger i den norske showgruppa Cheezy Keys hvor han har v\u00e6rt siden 2004, da Mads Rogde slutta. Han har hovedvokal p\u00e5 l\u00e5tene \u00abV\u00e6re den du er\u00bb, \u00abGj\u00f8re jenteting\u00bb, og \u00abJugesangen hass morten\u00bb. Alle disse sangene er fra Barne-TV-serien til gruppa, som fikk navnet *Skrimmel Skrammel*. En av hans mest kjente og kj\u00e6re karakterer er Mr. Entertainment, en pomp\u00f8s selvl\u00e6rt opera/ballade-sanger som opptrer med keyboard p\u00e5 Cheezy Keys sine forestillinger.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bb5b829-e894-47a3-b17b-169cdd06ed2a"}
{"url": "http://www.jollyroom.no/barneklaer/yttertoy/regntoy/regnsett/469236nb-no-reima-tihku-regntoy-navy-92", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:01Z", "text": "## Beskrivelse\n\nEt praktisk to-delt regnt\u00f8ysett fra kvalitetsmerket Reima. Settet best\u00e5r av uf\u00f4ret regnjakke og -bukse i vanntett polyuteran. Regnt\u00f8yet har en vanns\u00f8yle p\u00e5 10 000 mm og har sveisede s\u00f8mmer som s\u00f8rger for at vann ikke trenger inn.  \n  \nReima Tihku regnjakken har avtagbar hette og praktiske refleksdetaljer. Regnbuksen har elastiske seler og avtagbare fotstropper. Et perfekt regnt\u00f8ysett som er romslig i modellen.  \n  \n\\- Vanns\u00f8yle 10 000 mm.  \n  \nMateriale: 100% polyester, polyuretan overflatebehandling.  \n  \nFarge: bl\u00e5.\n\nArt:\u00a0635793Produktnr:\u00a0513091-6980-SS16\n\n## Tilbeh\u00f8r\n\n    #### Reima Ote Votter, Navy\nJollyroom har et stort utvalg av Reima barnekl\u00e6r, alt fra UV-kl\u00e6r og dresser til regnkl\u00e6r. Finske Reima designer og produserer kvalitetsplagg som barn skal kunne bevege seg uhindret og leke fritt i, uansett om det sn\u00f8r, regner eller om solen skinner. Vannpytter, is, sand eller leire skal ikke sette en stopper for barnas lekelyst. Reimas produkter er lenge kjent for \u00e5 ligge i forkant n\u00e5r det gjelder funksjonalitet, kvalitet, sikkerhet og innovasjon. Alle produkter testes og godkjennes dessuten av verdens mest oppriktige og ekte testpanel: barna selv\\!\n\n## Tilbeh\u00f8r\n\n## \n\n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28d3a59b-5b2a-4816-a035-fbe960eee6a4"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Putin-er-en-banditt-og-tyv-172300b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:14:55Z", "text": "# \\- Putin er en banditt og tyv\n\nSteinar Dyrnes\n\nOppdatert: 07.des.2011 08:10\n\nPublisert: 07.des.2011 05:28\n\n  \n  - \n    \n     I g\u00e5r var demonstrantene igjen ute i gatene i Moskva for \u00e5 protestere mot s\u00f8ndagens valg der de anklager myndighetene for valgfusk.  FOTO: Ivan Sekretarev \n\nTil tross for forsterkninger fra milit\u00e6ret klarte ikke Vladimir Putin \u00e5 hindre demonstrasjoner for andre dag p\u00e5 rad tirsdag. Minst 250 nye ble arrestert.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**Over 500 personer er n\u00e5 arrestert p\u00e5 to dager i Moskva etter protester mot dumavalget. \u2014 Putin er en banditt og en tyv, sier den 28 \u00e5r gamle l\u00e6reren Maria Zintsjenko.**\n\n\"Russland uten Putin\", roper demonstrantene ved Triumfalnaja-plassen i sentrum av Moskva.\n\nI det oppr\u00f8rspolitiet springer forbi Aftenposten bryter det ut nye rop.\n\n**\"Skam, skam, skam\", lyder ropene taktfast.**\n\nFor andre dag p\u00e5 rad samlet folk seg tirsdag kveld i Moskva for \u00e5 demonstrere mot resultatene fra s\u00f8ndagens dumavalg.\n\n\u2014 Vi er her for \u00e5 demonstrere mot valgfusket, sier student Olga Komarova (23).\n\n## Flere hundre arrestert\n\nHun var ogs\u00e5 med p\u00e5 demonstrasjonen mandag kveld, som samlet mellom 5000 og 10 000 mennesker.\n\nDet endte med over 300 arrestasjoner, inkludert stjernebloggeren Aleksej Navalnyj. Han ble i g\u00e5r d\u00f8mt til 15 dagers fengsel. Navalnyj har f\u00e5tt heltestatus blant opposisjonen i Russland etter at han ga Det forente Russland, partiet til statsminister Vladimir Putin, kallenavnet \"partiet for kjeltringer og tyver\".\n\n## Mange unge demonstranter\n\nI g\u00e5r hadde den 28 \u00e5r gamle l\u00e6reren Maria Zintsjenko tatt turen til Triumfalnaja-plassen sammen med flere venninner, som studenten Olga Komarova (23). De er alle med i opposisjonspartiet Det andre Russland, et av partiene som ikke fikk delta i valget. Mange av demonstrantene var unge.\n\nNettavisen gazeta.ru oppgir at 250 ble arrestert i g\u00e5r. Tidligere visestatsminister Boris Nemtsov var blant de opposisjonslederne som ble tatt av politiet.\n\n\\- Mest korrupte valget siden Sovjetunionen\n\n\u2014 Dette er det mest skitne og korrupte valget i Russland siden Sovjetunionens sammenbrudd for 20 \u00e5r siden, sa Nemtsov til Aftenposten p\u00e5 mandag.\n\nOgs\u00e5 flere journalister fra liberale russiske medier var blant de arresterte. Blant annet skal en journalist fra Kommersant blitt sl\u00e5tt.\n\n## Milit\u00e6ret rykket inn\n\nMilit\u00e6re styrker ble i g\u00e5r satt inn i Moskva etter den historisk store demonstrasjon mot Putin mandag. Dessuten ble den Den r\u00f8de plass, i hjertet av Moskva sentrum, stengt.\n\nBare for \u00e5 komme i n\u00e6rheten av Russlands st\u00f8rste turistm\u00e5l m\u00e5tte Aftenposten i g\u00e5r passere to ulike elektroniske sikkerhetspunkter. For omr\u00e5det rundt Kreml og Den r\u00f8de plass var preget av et massivt sikkerhetsoppbud.\n\nVed siden av Revolusjonsplassen, som ligger et par steinkast fra den r\u00f8de plass, kunne Aftenposten telle rundt 30 milit\u00e6re lastebiler som brukes til troppetransport. I tillegg var det en fem til ti busser i omr\u00e5det. Noen av styrkene slappet av i lastebilene, andre sto oppstilt, mens noen var utplassert ved de rekke sikkerhetskontrollene i omr\u00e5det.\n\nEn talsmann for politiet kunne fortelle til AFP at opp til 4000 politi- og innenriksstyrker skulle utstasjoneres i Moskva i g\u00e5r.\n\n## \\- Alt er bra i Russland\n\nI tillegg til politi og milit\u00e6re ble omr\u00e5det rundt Kreml ble i g\u00e5r dominert av mange tusen medlemmer av flere pro-Putin ungdomsgrupper, som holdt st\u00f8ttedemonstrasjoner. En av ungdomslederne var 20 \u00e5r gamle Oleg Sokolov.\n\n\u2014 Hvorfor er du her i dag?\n\n\u2014 Fordi jeg valgte stabilitet. Alt er bra i mitt land n\u00e5. Dessuten liker jeg president Dmitrij Medvedev, sier Sokolov\n\nSiden mandagens demonstrasjoner ble ignorert av TV-kanalene i Russland, som kontrolleres av Kreml, spurte vi om han hadde h\u00f8rt om dem.\n\n\u2014 Det var bare mellom 100 og 200 som \u00f8nsket revolusjon, som i Libya. Men v\u00e5rt svar er at vi er 50 millioner mennesker, sier Oleg Cokolov (20)\n\nfirstname.lastname@example.org\n\n# Fakta: Valg i Russland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "090b9d0a-1cca-4ce9-894c-9eb44588ffd3"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Sponheim-vil-fjerne-dagens-KRL-fag-476946b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:52Z", "text": "# Sponheim vil fjerne dagens KRL-fag\n\n\\<forf\\>robert Gjerde \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:03\n\nPublisert: 05.des.2004 01:20\n\n  \nVenstre vil gj\u00f8re om hele KRL-faget til et livssynsn\u00f8ytralt fag for etikk, verdier og livssyn. Kristelig Folkeparti er sterkt uenig med regjeringspartnerens nye forslag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet sosialliberale Venstre har aldri v\u00e6rt spesielt glad i KRL-faget \u2014 en s\u00e6rnorsk konstruksjon som Kjell Magne Bondevik (kr.f.) er s\u00e5 stolt over at han ville gj\u00f8re den til eksportvare.Etter kritikken mot faget fra FNs menneskerettighetskomit\u00e9, som nylig slo fast at faget strider mot menneskerettighetene, foresl\u00e5r Venstre at faget omgj\u00f8res til et n\u00f8ytralt og felles livssyns-, etikk- og verdifag, med navnet LEV.- Dette er en viktig sak for Venstre. Og i tr\u00e5d med sosialliberale verdier m\u00e5 hensynet til minoriteter veie tungt. Derfor er vi villig til \u00e5 ta en diskusjon p\u00e5 dette n\u00e5, sier Venstre-leder og landbruksminister Lars Sponheim.Bondevik \u00f8nsket i g\u00e5r ikke \u00e5 kommentere Venstres vedtak, og henviste til parlamentarisk leder Jon Lilletun. - Det er absolutt ingen grunn til \u00e5 endre KRL-faget. Evalueringer viser at det er stor oppslutning om faget. Det er derfor helt un\u00f8dvendig \u00e5 konstruere et helt nytt fag, sier Lilletun.Han understreker at han tar kritikken fra FN p\u00e5 alvor, men mener det holder \u00e5 endre praktiseringen av unntaksreglene.- Vi kan im\u00f8tekomme p\u00e5pekningene fra FN med \u00e5 endre praktiseringen. Vi kan ikke kaste ut hele verdiformidlingen i en sv\u00e6r prosess.\n\n## N\u00f8ytralt fag\n\nI en uttalelse fra Venstres landsstyrem\u00f8te heter det at den norske stat ikke skal fremme en bestemt tro eller religion, og at KRL-faget m\u00e5 endres vesentlig slik at det ikke bryter med menneskerettighetene.- D\u00e5ps-, tros- og livssynsoppl\u00e6ring b\u00f8r foreg\u00e5 i regi av det enkelte tros- og livssynsamfunn. Kunnskap om kristendommen og de andre religioner og livssyn m\u00e5 fortsatt v\u00e6re en sentral del av det nye faget. Barna m\u00e5 ikke ha fritak fra kunnskap, men fra forkynning, heter det i landstyrets vedtak.Utdanningsminister Kristin Clemet (h) har allerede gjort det klart at Regjeringen vil f\u00f8lge opp kritikken som er kommet fra FN, men sier at det fortsatt er \u00e5pent hvordan man vil gj\u00f8re det. Venstres landsstyre provoserte nok ogs\u00e5 mange Kr.F'ere med et vedtak i g\u00e5r om fullt likeverd mellom heterofile og homofile i norsk lovverk. Det inneb\u00e6rer blant annet at Venstre vil at homofile par skal kunne bli vurdert som adoptivforeldre.Venstre \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re en \"mater-est\"-regel, der ikke-biologisk mor i registrert partnerskap regnes som forelder til barnet. Det betyr at ikke-biologisk mor f\u00e5r samme rettigheter som far i et heterofilt parforhold, blant annet rett til f\u00f8dselspermisjon. Venstre vil be Regjeringen nedsette et utvalg som skal ta en gjennomgang av norsk anti-diskrimineringslovgivning.\n\n## Venstre m\u00e5 bestemme selv\n\n\u2014 Venstre m\u00e5 f\u00e5 vedta det partiet vil, men det blir selvsagt noe annet n\u00e5r man setter seg ned og skal lage en regjeringsplattform, sier Lilletun.Venstres landsstyre vil ha mer bruk av biodrivstoff, og ber Regjeringen kreve at all bensin og diesel som selges i Norge i 2007 skal inneholde minst 5 prosent biodrivstoff. Biodrivstoff produseres av biologisk materiale, blant annet avfall fra slakterier, skogs- og fiskeindustrien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1692f757-0e1b-4a89-a0e6-5b49c066d0ff"}
{"url": "http://www.cw.no/artikkel/it-barten/kapplopet-gang", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:15Z", "text": "\n\n# Kappl\u00f8pet er i gang\n\n**IT-BARTEN 2016:\u00a0\u00a0**Hvem stikker av med tittelen norges it-bart? En uke ut i Movember er kappl\u00f8pet godt i gang, med skarp konkurranse fra gamle travere og nykommere.\u200b\n\nPublisert: torsdag 10. november 2016, kl.14:17 Endret: 11. november 2016, kl.10:34\n\nMovember er\u00a0m\u00e5neden da innsats for menns helse bokstavelig talt synes p\u00e5 ansiktet til menn over hele kloden er godt i gang ogs\u00e5 i \u00e5r. Tradisjonen tro har Computerworlds nettverk \u00abIt-barten\u00bb f\u00e5tt en h\u00e5rete oppstart.\n\nI skrivende stund er over 50.000 kroner samlet inn i It-barten. Tieto kj\u00f8pte Software Innovation, og har med det f\u00e5tt med seg et bartelag med sterke tradisjoner. Det gir \u00e5penbart resultater: Tieto har tatt en klar ledelse forel\u00f8pig, med over 14.000 kroner innsamlet. Med det har de forel\u00f8pig dobbelt s\u00e5 mye innsamlet som neste lag p\u00e5 lista.\n\n\\- Software Innovation har v\u00e6rt med i alle fem \u00e5rene, og i \u00e5r er vi en del av Tieto sitt lag, sier lagleder Thomas Barth.\n\n\\- S\u00e5nn sett har laget lang tradisjon, b\u00e5de for \u00e5 delta og for \u00e5 vinne. Vi vant b\u00e5de i fjor og \u00e5ret f\u00f8r der, sier en stolt lagleder.\n\n\\- Vi er veldig for en vennskapelig konkurranse i It-barten, fordi saken er s\u00e5 god, og spesielt i v\u00e5r bransje der vi sitter p\u00e5 rumpa foran skjermer mesteparten av dagen, sier han, med en klar utfordring til de andre lagene i it-barten.\n\nEllers, p\u00e5 topp fire i nettverket finner vi tunge bransjeakt\u00f8rer, som Telia, Cisco og Sopra\u00a0Steria. Rett bak ligger en spennende samling tr\u00f8nderbarter: TeamARM Trondheim. Gitt bartens status i deres hjemdistrikt, b\u00f8r vel ingen etablerte f\u00f8le seg trygge.\n\n## Meld inn lag\n\nMen det er\u00a0fortsatt mulig \u00e5 kaste seg inn i konkurransen, og hvis laget ditt har glemt \u00e5 knytte laget sitt opp mot It-barten, snakk med laglederen og f\u00e5 vedkommende til \u00e5 melde inn laget umiddelbart.\n\nHar dere ikke laget lag enn\u00e5, er det bare \u00e5 brette opp ermene og sette i gang. Det er god plass til flere\\!\n\n*Har du tips om et \u00abIt-barten\u00bb-stunt eller annen Movember-moro? Send tips til Computerworld.*\n\n### Movember\n\n\n\n  - \u200b\u200bStartet i Australia i 2003, har siden spredd seg bredt. Skal sette prostata-kreft p\u00e5 dagsorden.\n  - Det store symbolet er bart, som kulminerer i en konkurranse som avgj\u00f8res av stemmer og donasjoner.\u00a0\n\")\n\n\")\nN\u00e6r dobling av omsetningen i Sverige i fjor, mye takket v\u00e6re offentlig sektor.\n\n\")\n\n## Kulturarven er for **d\u00e5rlig digitalisert**\n\nRiksrevisjonen har unders\u00f8kt digitaliseringen av kulturarven og funnet at mesteparten av samlingene i norske kulturinstitusjoner enda ikke er digitaliserte.\n\n og Marius M\u00e6le er to av de 36 i Soco som til sammen har over 400 \u00e5rs erfaring med testing av programvare. (Foto: Stig \u00d8yvann)\")\n\n\n\n## Et attraktivt sted for dyktige folk\n\nTidligere sjef i Capgemini, Ola Furu, m\u00e5tte ned i l\u00f8nn da han startet i offentlige Nav. Spennende oppgaver og motivasjon er viktigst, mener han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32a5cc0d-1862-473f-92fb-65c89e0d232d"}
{"url": "http://www.tv2.no/a/3128402", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:20Z", "text": "# Tre t\u00f8ffe muskelbiler fra USA\n\nI USA har man bygget noen av bilhistoriens r\u00e5este biler. Her lar vi deg f\u00e5 m\u00f8te tre muskul\u00f8se\\!\n\n Ole-Martin Lundefaret \n\n08.02.2010\n\n**1) Dodge Charger R/T**\n\nKanskje mest kjent for sin rolle som \"bad-car\" i filmen Bullitt, men Dodge Charger R/T var allikevel en av de ultimate muskelbilene. Krysset du av for \"Hemi\" p\u00e5 ekstrautstyrslista og betalte 425 dollar mer, fikk du den legendariske 426 Hemi-motoren plassert under det gedigne panseret.\n\nCharger R/T er en typisk muskelbil i det at man tar utgangspunkt i et karosseri fra en \"vanlig\" bil, og smeller inn en motor som kunne v\u00e6rt drivkraften i en romferge.\n\nBullitt er nevnt. Der kj\u00f8rte de slemme denne bilen, mens hovedpersonen spilt av Steve McQueen kj\u00f8rer en Ford Mustang GT. I filmen ser det ut som det er Mustangen som har det prestasjonsmessige overtaket, men det stemmer nok ikke helt. De m\u00e5tte kj\u00f8re med halv gass for at Forden skulle henge p\u00e5\\!\n\n**2) Ford Mustang BOSS 429**\n\n\n\nBygget for \u00e5 tilfredsstille regelverket i NASCAR, men Ford Mustang BOSS 429 ble like mye en legende p\u00e5 veien som p\u00e5 racerbanen.\n\nDet var flere som ble skuffet over ytelsene til denne bilen. Motoren var begrenset, dette p\u00e5 grunn av at bilen ble strupet for \u00e5 klare avgasskravene. N\u00e5 skulle det jo selvf\u00f8lgelig ikke mye fantasi til for \u00e5 bytte ut innsug, forgasser, grenr\u00f8r og eksos, og da ble jo bilen det legenden skulle ha det til. Nemlig 100 hester mer enn standard.\n\nMotoren tar s\u00e5 og si hele motorrommet. Bilen ble bygget av firmaet Kar Kraft for Ford, og det har blitt en av de aller mest ettertraktede muskelbilene fra denne tiden.\n\nLes om da Broom bes\u00f8kte AMCAR-milj\u00f8et i Halden\\!\n\n**3) Chevrolet Corvette L88**\n\n\n\nMuskelbiler skal ha en viss mystikk rundt seg. Chevrolet Corvette var den f\u00f8rste, amerikanske sportsbilen. I de tre \u00e5rene fra 1967 til og med 1969, kom den i en \"hemmelig\" muskelversjon som fikk navnte L88. Bilen var en homologeringsspesial for \u00e5 gj\u00f8re det skarpt p\u00e5 racerbanen, og var ikke tenkt til bruk p\u00e5 veien.\n\nChevrolet-forhandlerne fikk beskjed om ikke \u00e5 selge bilen til vanlige kunder. Allikevel var det noen f\u00e5 hundre eksemplarer som havnet ute p\u00e5 veien. Bilen fikk en rekke oppgraderinger, blant annet en big block-motor p\u00e5 427 kubikktommer. Man holdt de offisielle tallene p\u00e5 effekten nede, men uoffisielt skal bilen ha n\u00e6rmere 560 hestekrefter \u2013 og det rett ut fra butikken\\! I dag er Chevrolet Corvette C3 L88 en av de mest verdifulle Corvettene man kan eie. Auksjonsrekorden ligger p\u00e5 n\u00e6rmere 450.000 dollar\\!\n\n***Tips oss om flere muskelbiler \u00e5 skrive om i kommentarfeltet\\!***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51479ed8-12ae-4434-b362-f9ef1fe00631"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/mur-i-naturstein-kantstein-og-fjerning-r%C3%B8tter/111463", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:03:51Z", "text": "#   Anbud  Mur i naturstein, kantstein og fjerning r\u00f8tter   \n\nRegistrert Dato: Mandag 23. August 2010\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 ca 30 m steinmur mot h\u00f8yereliggende nabohage. H\u00f8yde ca 50 cm. Underlaget er skr\u00e5nende og m\u00e5 planes ut.  \nAntatt jord + r\u00f8tter. Jordmassen kan brukes til planering av annen skr\u00e5nende plen.  \n  \nSkal ogs\u00e5 legge ca 70 m kantstein selv (stor gatestein gr\u00e5 14x21x10), \u00f8nsker pris p\u00e5 stein + evnt stein og legging.  \n  \nI tillegg fjerning av r\u00f8tter til plomme og kirseb\u00e6rtre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54fcc61f-2a37-4400-916b-f8cbc6a14113"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Han-knuser-den-sittende-byradslederen-263094b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:49Z", "text": "  - \n    \n      \n    \u00d8NSKET: 44 prosent av bergenserne svarer i en fersk m\u00e5ling at de vil ha Aps Harald Schjelderup som byr\u00e5d etter valget neste \u00e5r. - Det er veldig hyggelig \u00e5 f\u00e5 tillit. Det er surstoffet v\u00e5rt som politikere, sier han.\n\n# Han knuser den sittende byr\u00e5dslederen\n\nLangt flere bergensere vil ha Aps Harald Schjelderup som byr\u00e5dsleder enn den regjerende Martin Smith-Sivertsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17ca441a-49b7-477b-8a78-4ada57f77e4e"}
{"url": "https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/forbudte_hunder_raser.5704", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:50Z", "text": "# Forbudte hunder (raser)\n\nPublisert  16.01.2013 |  Sist endret  16.11.2015\n\nDet er forbudt \u00e5 holde enkelte raser i Norge som regnes som farlige raser. Forbudet gjelder ogs\u00e5 blandinger hvor en eller flere av disse rasene er med, uansett blandingsforhold. Hundetyper som er en blanding av hund og ulv anses ogs\u00e5 som farlige hunder, uansett blandingsforhold.\n\nDet er seks forbudte hunderaser pr. i dag. Disse er\n\n  - Pitbullterrier\n  - Amerikansk staffordshire terrier\n  - Fila brasilerio\n  - Toso inu\n  - Dogo argentino\n  - Tsjekkoslovakisk ulvehund.\n\nDet er ogs\u00e5 forbudt \u00e5 avle eller innf\u00f8re hunder, s\u00e6d eller embryo fra disse rasene.\n\nBakgrunnen for at disse rasene er forbudt er at de ansees som potensielt farlige hunder som er spesielt aggressive, kampvillige og utholdende.\n\nLikeledes er det, uansett rase, forbudt \u00e5 holde, avle eller innf\u00f8re hunder som er gitt trening i \u00e5 angripe eller forsvare seg eller hundeholderen mot mennesker og andre hunder, eller enkeltindivider som fremst\u00e5r som spesielt aggressive, kampvillige eller med andre sterkt u\u00f8nskede egenskaper eller fremtreden, slik at de kan v\u00e6re farlige for mennesker eller dyr.\n\nDersom det er tvil om et dyr er en farlig hund kan politi og tollmyndigheter kreve at hundeholderen dokumenterer dens rase eller type etter n\u00e6rmere bestemmelser. Hvis det er tvil om hundens rase, kan politiet avlive hunden eller kreve at hunden f\u00f8res utenlands.\n\nGjeldende regelverk: Forskrift om hunder\n\n## Fant du det du lette etter?\n\nJa\u00a0\u00a0\n\nNei\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1555af6a-ee74-469c-9352-f832173957dc"}
{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/sosialt-arbeid/funksjonshemmete-barn-i-skole-og-familie-9788205358584", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00056-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:43:55Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2006                   |\n| Antall sider: | 320                    |\n| Forlag:       | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                 |\n| ISBN/EAN:     | 9788205358584          |\n##### Omtale Funksjonshemmete barn i skole og familie\n\n Denne boka handler om barn med funksjonsnedsettelser, barnas og familienes hverdagsliv. Den analyserer hvordan dagens politiske idealer om inkludering og normalisering treffer bakken n\u00e5r barna begynner p\u00e5 skolen.Forfatterne tar opp sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til barnas samspill med jevnaldrene, sosialt milj\u00f8, foreldrenes erfaringer med hjelpeapparatet, familiem\u00f8nster og yrkesdeltakelse, l\u00e6rernes arbeidsvilk\u00e5r og hvordan beslutninger tas i skolen. Fokus er p\u00e5 endringer i l\u00f8pet av barnas ti f\u00f8rste leve\u00e5r. Boka er en antologi og er basert p\u00e5 omfattende kvalitativ og kvantitativ forskning om funksjonshemmete barns oppvekstvilk\u00e5r og familiesituasjon. Kapitlene er knyttet sammen p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r boken spesielt egnet som l\u00e6rebok for sosialfaglige og pedagogiske h\u00f8gskoleutdanninger. Den gir viktig kunnskap til alle som arbeider med funksjonshemmete barn og deres familier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41283a2a-ab3e-4aff-a1ac-ee91c272506b"}
{"url": "http://radioh.no/bygger-flytende-vindmoller-pa-stord/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:45Z", "text": "# Bygger flytende vindm\u00f8ller p\u00e5 Stord\n\n### N\u00e5 starter monteringen av Statoils flytende vindm\u00f8ller. I l\u00f8pet av v\u00e5ren skal NorSea og Statoil bygge fem flytende vindm\u00f8ller p\u00e5 Stord.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 17.02.2017 11:52:36\n\n25 kilometer utenfor kysten av Skottland skal Statoil sette opp verdens f\u00f8rste park med flytende vindm\u00f8ller. Vindturbinparken vil f\u00e5 en samlet kapasitet p\u00e5 30 megawatt, melder Sysla.\n\nPilotparken vil dekke et omr\u00e5de p\u00e5 om lag 4 kvadratkilometer, med havdyp p\u00e5 95-120 meter, og vil levere str\u00f8m til om lag 20.000 hjem. Produksjonen skal etter planen starte sent i 2017, skriver avisa.\n\nFor ett \u00e5r siden ble det kjent at vindm\u00f8llene skal settes sammen p\u00e5 Stordbase, et datterselskap av Norsea Group. Kontrakten har en verdi p\u00e5 opptil 70 millioner kroner, skriver avisa videre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cac24e7-b896-446d-b3e6-b147c497905f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Drivhuseffekt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:05Z", "text": "  - 6 Antar eller er 100\u00a0% sikker: Avsluttet p\u00e5 1920-tallet?\n\n## Tilbakestilling av endringer\\[rediger kilde\\]\n\nSiden det ikke er noe stort poeng i \u00e5 fortsette med \u00e5 tilbakestille hverandres endringer, skal jeg kort forsvare mine siste tilbakestillinger/endringer. S\u00e5 er det i hvert fall mulig \u00e5 finne ut hvor uenigheten ligger og hvorfor.\n\n  - Hvis en atmosf\u00e6re *begrenser* energiutstr\u00e5lingen, foreligger det en drivhuseffekt. Hvis en atmosf\u00e6re *ikke* begrenser energiutstr\u00e5lingen, foreligger det ikke noen drivhuseffekt. Ordet \u00abkan\u00bb er dermed ikke bare overfl\u00f8dig, men ogs\u00e5 feil, siden det antyder at det ogs\u00e5 kan foreligger en drivhuseffekt uten at atmosf\u00e6ren begrenser energiutstr\u00e5lingen.\n\nDette er mer enn spr\u00e5klige nyanser. En gitt planets atmosf\u00e6re kan gi overflaten en oppvarming, nedkj\u00f8ling eller v\u00e6re n\u00f8ytral. Ved \u00e5 sl\u00f8yfe ordet \"kan\" ser det ut som om en atmosf\u00e6re med n\u00f8dvendighet gir en oppvarming. Noe som ikke er tilfelle, heller ikke sett p\u00e5 jorda isolert. Setning nummer to er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utdype dette.\n\n  - Grunnen til \u00e5 slette setningen \u00abVed en gitt solinnstr\u00e5ling vil overflatetemperaturen v\u00e6re h\u00f8yere for at planeten som helhet skal kunne utstr\u00e5le tilstrekkelig varme,\u00bb var at den er uforst\u00e5elig. Jeg har lest den mange ganger uten \u00e5 skj\u00f8nne hva den skal uttrykke. Ordene \u00abfor at\u00bb og \u00abtilstrekkelig\u00bb antyder at det ligger et m\u00e5l eller en mening bak prosessen, noe som ikke er tilfellet. Men selv n\u00e5r man ser bort ifra denne stilfeilen, er det for meg umulig \u00e5 si hva setningen skal uttrykke.\n\nFormuleringen kan sikkert bli bedre. Det vi snakker om er en forrykkelse av str\u00e5lingsbalansen der akt\u00f8ren er gasser og virkningen er m\u00e5lbar ved planetens overflate. Kanskje du har et forslag til forbedring?\n\n  - Skillet mellom den naturlige og den menneskeskapte drivhueffekten kjenner jeg f\u00f8rst og fremst fra den klimatologiske faglitteraturen. I politiske diskusjoner blir den jo tvert imot ofte ignorert. Tilf\u00f8yelsen \u00abi politiske diskusjoner\u00bb er alts\u00e5 b\u00e5de upresis og villedende.\n\nSkillet er interessant i politisk sammenheng. Hvis begrepet opptrer i klimatologisk faglitteratur, vil jeg tro at det er for \u00e5 popularisere.\n\n  - I fagkretser brukes \u00abantropogen\u00bb om \u00abmenneskeskapt\u00bb. Jeg ser ingen grunn til ikke \u00e5 nevne ordet i en leksikonartikkel, spesielt n\u00e5r det st\u00e5r i parentes.\n\n  - At planeten mars har en drivhuseffekt er ikke feil, s\u00e5 om denne opplysningen har stor affeksjonsverdi for noen, kan den for min del bli st\u00e5ende. Poenget er at opplysningen er noks\u00e5 uinteressant, siden den i utgangspunktet gjelder alle himmellegemer med en atmosf\u00e6re som inneholder tri- eller oligomere gasser.\n\nDa er det bedre \u00e5 skrive noe slikt, gjerne med en referanse. Vi har ikke s\u00e5 mange himmellegemer \u00e5 studere enn\u00e5, men det kom som en overaskelse at Titans atmosf\u00e6re fungerer nedkj\u00f8lende.\n\n  - N\u00e5r titan *ikke* har noen drivhuseffekt, er det vel ikke noe stort poeng \u00e5 ta dette med i en artikkel om drivhuseffekten.\n\nEngelsk wikipedia har en egen artikkel kalt \"Anti-Greenhouse Effect\". Poenget \u00e5 ha det med her er som utdyping av artikkelens f\u00f8rste setning.\n\n  - I setningen \u00abDersom det ikke hadde funnets noen **drivhuseffekt**, ville gjennomsnittstemperaturen p\u00e5 jorden v\u00e6rt ca. \u221220\u00b0C istedenfor dagens +15\u00b0C\u00bb er det selvf\u00f8lgelig like *korrekt* \u00e5 erstatte \u00abdrivhuseffekt\u00bb med \u00abdrivhusgasser\u00bb. Grunnen til at jeg skrev \u00abdrivhuseffekt\u00bb var derfor mer didaktisk motivert: Det trengs ett hj\u00f8rne mindre \u00e5 tenke rundt. En leser som ikke skj\u00f8nner mekanismen bak drivhuseffekten, fortjener likevel \u00e5 f\u00e5 vite noe om dens konsekvenser. Med \u00abdrivhusgasser\u00bb er man imidlertid inne p\u00e5 mekanismen bak fenomenet, og dermed mister man potensielt lesere.\n\nDet er vel her problemet med denne artikkelen kommer tydeligst fram. Vi snakker om en kjede \u00e5rsak -\\> mekanisme -\\> virkning (gass-\\>endret str\u00e5lingsbalanse-\\>endret varme p\u00e5 bakken). Begrepet drivhuseffekten blir brukt b\u00e5de om virkningen og om mekanismen. I artikkelen er dette godt blandet sammen, s\u00e5 teksten b\u00f8r kunne leses med begge forst\u00e5elsesrammene slik den n\u00e5 st\u00e5r. Alternativt kunne det ryddes opp. I Dansk wikipedia er det gjort et fors\u00f8k den veien, men det kan bli bedre.\n\n  - De resterende endringene jeg foretok var for \u00e5 standardisere artikkelen med det som er vanlig p\u00e5 norsk wikipedia.\n\nMed mindre jeg f\u00e5r en god begrunnelse for den n\u00e5v\u00e6rende versjonen (eller i det minste for deler av den), skal jeg derfor reversere den igjen.\n\nHanno 12. nov 2006 kl. 21:09 (CET)\n\nBruker:Gabriel Kielland 13. nov 2006 kl. 11:55 (UTC)\n\nHvordan kan det ha seg at det ikke forekommer s\u00e5 mye som et ord som fremstiller kritisk forskning rundt dette emnet? Er det farlig? Klimahjulet har tatt samme veg som evolusjonsmonsteret. Folk kan bare V\u00c5GE seg \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, eller henvise til forskning som viser det motsatte av det \"politisk korrekte\". S\u00e5 langt har jeg kun blitt m\u00f8tt med \"kildene du henviser til er useri\u00f8se\". How come? Fordi resultatene ikke viser det \"politisk korrekte\"? Etter mitt syn er klimasaken, p\u00e5 lik linje med evolusjonen, blitt en religion, der \u00f8nskede forskningsresultater plukkes ut og printes p\u00e5 forsidene i alle media, mens motstridende resultater blir hysjet ned og s\u00e5dd tvil om. Dette er ikke vitenskap\\! Skrevet av Bruker:Islandur 28. oktober 2008.\n\nHvis du faktisk har seri\u00f8se kilder er det bare \u00e5 skrive. Gabriel Kielland 28. okt 2008 kl. 15:03 (CET)\nJeg har fjernet en meget misvisende grafe to ganger \\[1\\] og \\[2\\], men det er tydeligvis noen som synes slike upubliserte grafer er greit \\[3\\]. Grafen Fil:CO2-Temp.png er politisk har sv\u00e6rt lite \u00e5 gj\u00f8re i en objektiv artikkel om da ikke selve dette fenomenet med hvordan visse grupper vrir og vender p\u00e5 virkeligheten og det omtales. Se More on the Hanno Wikipedia graph in the UN Climate Report, som sier \u00abUnlike Mann's graph, which, with the use of color and error bars, at least suggests both the level of uncertainty associated with temperature proxies and shows that the sources for the temperature data is not the same during the past 1,000 years, the \"Hanno\" graph used by the United Nations has neither error bars nor different colors for the differently derived data. By intent or no, it is inherently misleading.\u00bb. Ikke bare har utgangsdataene f\u00e5tt enorm kritikk i Wegmann-rapporten, mens denne grafen fjerner b\u00e5de usikkerheten OG at dataene kommer fra forskjellige dataserier (proxydata og faktiske temp.m\u00e5linger ). Denne grafen har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjennom en slettedebatt p\u00e5 Commons:Deletion\\_requests/File:CO2-Temp.png, hvor man blant annet viser til Erl\u00e4uterungen zur Vorlesung TWK an der TU-Berlin Inst. f. \u00d6kologie som sier \u00abTypisches Beispiel f\u00fcr den manipulativen Charakter von gegl\u00e4tteten Kurven\u00bb om Hannos grafe. nsaa (disk) 30. mar 2010 kl. 16:52 (CEST)\n\nGrafen er n\u00e5 ogs\u00e5 fjernet fra artikkelen Global oppvarming: \\[4\\]. nsaa (disk) 6. apr 2010 kl. 19:01 (CEST)\n\nTo ganger er en dokumentert setning endret fra meget sannsynlig til sv\u00e6rt sannsynlig (2010-04-19T15:33:29 Gabriel Kielland (lagt til referanser) og 2010-04-20T07:58:05 Kooper (Fjerner revisjon 6999470 av Nsaa). Kilden som er benyttet sier\n\n  - Meget sannsynlig sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming hos Cicero (arkivert 2010-04-19): \u00abIPCC betegner det som \"meget sannsynlig\" at det er en sammenheng mellom menneskeskapte klimagassutslipp og global oppvarming. \\[\u2026\\] Meget sannsynlig beskriver en sannsynlighet p\u00e5 over 90 prosent\u00bb\n\nEr det noen grunn for \u00e5 tvile p\u00e5 at Cicero ikke gjengir det som st\u00e5r i AR4 korrekt? For\u00f8vrig, hva er forskjellen p\u00e5 meget og sv\u00e6rt? Ta en titt p\u00e5 denne: AR4\\#Sannsynligheter. nsaa (disk) 20. apr 2010 kl. 12:37 (CEST)\n\nVel, det synes som en noe spesiell oversettelse \u2013 *n\u00e6rmest* for *virtually*, *sv\u00e6rt* for *extremely*, *meget* for *very*. Jeg sjekket med tri-trans og fikk *praktisk talt* for *virtually*; *ekstremt*, *h\u00f8yst*, *ytterst* for *extremely*; *meget*, *sv\u00e6rt*, *veldig* for *very*. (Hva er autoriteten for denne noe spesielle oversettelsen? En dugnad ved \u00aben gruppe forskere ved Bjerknessenteret\u00bb?) Siden *sv\u00e6rt* og *meget* som adverb er praktisk talt komplett synonyme, burde akkurat den delen av oversettelsen ikke v\u00e6re noe \u00e5 knives over. Men siden *sv\u00e6rt* er brukt som oversettelse av *extremely*, begynner jeg \u00e5 lure p\u00e5 hva rapporten faktisk sier.\u00a0:-\\\\ \u2014 the Sidhekin (d) 20. apr 2010 kl. 13:02 (CEST)\n\nPoenget med \u00e5 bruke *sv\u00e6rt* istedet for *meget* er harmonisering med begrepsbruken i IPCCs fjerde hovedrapport og den mest autoritative norske oversettelsen lenket der. Gabriel Kielland 20. apr 2010 kl. 13:10 (CEST)\n\nHvilken oversettelse er det, og hva brukes *sv\u00e6rt* for \u2013 \\>90\u00a0% eller \\>95\u00a0%? \u2014 the Sidhekin (d) 20. apr 2010 kl. 13:14 (CEST)\n\nVel, der fant jeg noe:\n\n\n\nThe combined anthropogenic RF is estimated to be +1.6 \\[\u00ad1.0, +0.8\\]\u00b2 W m\u00ad\u00b2, indicating that, since 1750, it is **extremely likely**\u00b3 that humans have exerted a substantial warming influence on climate. This RF estimate is **likely** to be at least five times greater than that due to solar irradiance changes. For the period 1950 to 2005, it is **exceptionally unlikely** that the combined natural RF (solar irradiance plus volcanic aerosol) has had a warming influence comparable to that of the combined anthropogenic RF.\n\nFotnote \\[\u00b3\\] bekrefter ogs\u00e5 at vi snakker om \\>95\u00a0%. S\u00e5 da h\u00f8res det ut som om *meget* blir feil og *sv\u00e6rt* blir en \u00abnoe spesiell oversettelse\u00bb. Istedenfor \u00e5 bruke en slik spesialterminologi, ville jeg n\u00f8ye meg med \u00e5 bruke tallverdiene: \u00abIf\u00f8lge IPCCs fjerde hovedrapport er det mer enn 95\u00a0% sannsynlighet for at den menneskeskapte drivhuseffekten har bidratt betydelig til temperatur\u00f8kningen siden 1750.\u00bb \u2014 the Sidhekin (d) 20. apr 2010 kl. 21:58 (CEST)\n\n\n\n**Konklusjon** V\u00e5r konklusjon blir derfor at de prognoser som klimapanelet gir i AR4 er basert p\u00e5 klimamodeller som gir for stor klimaf\u00f8lsomhet. N\u00e5r klimaf\u00f8lsomhetsfaktoren slik den er definert i AR4, varier mellom 2 og 9, og til tider er negativ kan ikke CO2 \u00f8kningen i atmosf\u00e6ren v\u00e6re hoved\u00e5rsaken til temperaturvariasjoner i hele perioden 1902-2008. Det m\u00e5 v\u00e6re andre, naturlige \u00e5rsaker som dominerer de globale klimaendringer. I tillegg er det lokale og regionale antropogene effekter. Hvis dagens innhold av CO2 i atmosf\u00e6ren dobles, vil det f\u00f8re til en temperatur\u00f8kning p\u00e5 maksimalt 1.3 oC. Med denne klimaf\u00f8lsomheten finner vi at de 4% av atmosf\u00e6risk CO2 som med sikkerhet kan spores til forbrenning, bidrar med en global temperatur\u00f8kning p\u00e5 ca. 0.05 oC.\n\n\n\n\u2013 Vaage, 2009\n\nI denne redigeringen p\u00e5st\u00e5s det at debatten ble avslutt p\u00e5 1920-tallet.\n\nAntatt menneskeskapt drivhuseffekt\n\nDen *menneskeskapte* eller *antropogene drivhuseffekten* er en vanlig betegnelse for den \u00f8kningen i drivhuseffekten som man antar for\u00e5rsakes av menneskelig aktivitet. Ved \u00e5 \u00f8ke andelen av naturlige klimagasser i atmosf\u00e6ren (CO\u2082 og metan) og \u00e5 syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), antar man at mennesker i l\u00f8pet av de siste om lag 200 \u00e5rene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten.\n\nAndelen av karbondioksid har for eksempel \u2013 p\u00e5 grunn av bruk av fossile energikilder \u2013 \u00f8kt fra 0,028\u00a0% til 0,039\u00a0%^(\\[1 1\\]) fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Scenarier for mulige framtidige utslipp viser at den f\u00f8rindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid kan fordobles til firedobles i l\u00f8pet av det innev\u00e6rende \u00e5rhundret.^(\\[1 2\\]) If\u00f8lge FNs klimapanel er det meget sannsynlig (over 90 prosent sannsynlig i AR4) at temperatur\u00f8kningen i l\u00f8pet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte \u00f8kning av drivhuseffekten.^(\\[1 3\\])\n\nDen *menneskeskapte* eller *antropogene drivhuseffekten* betegner i politisk sammenheng den \u00f8kningen i drivhuseffekten som skyldes av menneskelig aktivitet. Ved \u00e5 \u00f8ke andelen av naturlige klimagasser i atmosf\u00e6ren (CO\u2082 og metan) og \u00e5 syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i l\u00f8pet av de siste om lag 200 \u00e5rene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Effekten ble f\u00f8rste gang p\u00e5vist av Svante Arrhenius i 1896. Forsterkningen kan m\u00e5les ved det totale str\u00e5lingsp\u00e5drivet.\n\nAndelen av karbondioksid har for eksempel \u2013 p\u00e5 grunn av bruk av fossile energikilder \u2013 \u00f8kt fra 0,028\u00a0% til 0,039\u00a0%^(\\[2 1\\]) fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Scenarier for mulige framtidige utslipp viser at den f\u00f8rindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid kan fordobles til firedobles i l\u00f8pet av det innev\u00e6rende \u00e5rhundret.^(\\[2 2\\]) If\u00f8lge FNs klimapanel er det meget sannsynlig (over 90 prosent sannsynlig i AR4) at temperatur\u00f8kningen i l\u00f8pet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.^(\\[2 3\\])\n\nOm jeg leser IPCC (se debatten over) sies det at man antar med 90 prosent sannsynlighet at det er en sammenheng mellom utslipp fra menneskekilder til atmosf\u00e6ren av CO2 og temperatur? Vi m\u00e5 f\u00f8rst finne ut hva det er vi faktisk diskuterer. If\u00f8lge Sammenheng mellom CO2 og temperatur. Odd Vaage, forsker, Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) s\u00e5 \u00abSt\u00f8rrelsesorden 4% av atmosf\u00e6risk CO2 kan med sikkerhet spores til forbrenning eller menneskelig virksomhet (forskning.no nr 189323, 26 juli 2008)\u00bb, \u00abSammenlikner vi utviklingen p\u00e5 den nordlige halvkule med den s\u00f8rlige, finner vi at det er 99.9% sannsynlig at f = 3 og f = 2 linjene er forskjellige. Dette svekker ytterligere hypotesen om at CO2 er den dominerende \u00e5rsak til temperatur\u00f8kningen i de siste 40 \u00e5r.\u00bb, \u00abCO2 \u00f8ker jevnt fra \u00e5r til \u00e5r i hele den analyserte 100-\u00e5rsperioden, s\u00e5 CO2 er et indirekte m\u00e5l p\u00e5 tiden. De meget gode, men tilfeldige, sammenhengene mellom CO2 og temperatur i de to periodene i v\u00e5r analyse, kan derfor bety at det er en eller flere andre \u00e5rsaker som ogs\u00e5 varierer over tid, og som dominerer temperaturutviklingen. Et annet problem for CO2 hypotesen er at vi ikke har hatt global temperaturstigning siden 1998, mens CO2 innholdet I atmosf\u00e6ren n\u00e5 \u00f8ker med 2 ppm per \u00e5r. Dette bestyrker antagelsen av at det er annet enn CO2 som styrer klimaet. \\[\u2026\\] Fra iskjernem\u00e5linger p\u00e5 Gr\u00f8nnland og i Antarktis er det vist at CO2 innholdet \u00f8ker etter temperatur\u00f8kninger med en forsinkelse p\u00e5 500-1000 \u00e5r. Vi kan derfor ikke se bort fra at den CO2 \u00f8kningen vi n\u00e5 observerer skyldes en tidligere varmere periode.\u00bb N\u00e5r til og med AR4 sier at sammenhengen mellom menneskeutslipp av (i hovedsak C02) har meget stor sannsynlighet (90\u00a0%) s\u00e5 er det ikke en sikker sammenheng. Man **antar** med stor sannsynlighet. I denne sammenhengen kan det v\u00e6re greit \u00e5 h\u00f8re hva som sies her \"MED STOR SANNSYNLIGHET\" i Geoportalen Er det jeg som ikke kan lese? Eller snakker vi om andre ting? nsaa (disk) 20. apr 2010 kl. 14:12 (CEST)\n\nDu misforst\u00e5r begrepet vitenskapelig usikkerhet. Det er sv\u00e6rt sjelden at vitenskapen kan konkludere med 100\u00a0% sikkerhet. Matematikken m\u00e5 v\u00e6re en de f\u00e5 unntakene. Newtons andre lov, for eksempel, er bekreftet gjennom observasjoner, men ingen fysikere vil si at den er 100\u00a0% sikker. Det er fremdeles en liten sannsynlighet for at den kan svikte ved et eller annet tilfelle. Men likevel s\u00e5 er den vitenskapelige usikkerheten s\u00e5 liten at vi trygt kan se bort fra den i praksis. Det samme gjelder for global oppvarming. Selv om den vitenskapelige sikkerheten er p\u00e5 90\u00a0%, s\u00e5 er det ingen grunn til \u00e5 si at global oppvarming ikke finnes. Kooper 20. apr 2010 kl. 15:31 (CEST)\n\nSlik jeg i sin tid l\u00e6rte om statistikk, var det verdien av p som var viktig, og den skulle en v\u00e6re uhyre tilbakeholdende med \u00e5 oversette til prosenter, siden det ble som \u00e5 telle epler for spiker, dvs. i basis inkommensurable fenomener. P-formelen er satt opp slik at den beskriver en kurve mellom 0 og 1, men langsommere stigning jo n\u00e6rmere 1 en kommer. Prosenter er en line\u00e6r funksjon som ikke s\u00e5 lett passer med formelverket jeg l\u00e6rte meg selv om. Politikere og journalister har alltid hatt problemer med dette, s\u00e5 n\u00e5r en vitenskapskommite g\u00e5r ut med prosenter virker det for meg som om de har gitt avkall p\u00e5 noe for \u00e5 f\u00e5 noe annet - men hva? Fossil hilsen Bj\u00f8rn som tegner 20. apr 2010 kl. 22:31 (CEST)\n\nJeg vet ikke hvilke funksjoner du snakker om (jeg har i mine studier m\u00f8tt mange p-funksjoner), men disse st\u00f8rrelsene er dimensjonsl\u00f8se enten de skrives med\u00a0% eller ikke. (% er bare en konvensjonell m\u00e5te \u00e5 skrive \u00abhundredel\u00bb p\u00e5.) 0\u00a0% \u2013 100\u00a0% er det samme som 0 \u2013 1, bare i et spr\u00e5k som folk finner enklere: Folk er ikke vant til \u00e5 tenke p\u00e5 0,369; da er 36,9\u00a0% lettere gjenkjennelig. Og hva om du har en innskuddsrente p\u00e5 0,0015 p.a.? Den er kanskje mer gjenkjennelig som 0,15\u00a0% p.a.? Prosenter er bare tall \u2013 tall som i gitte sammenhenger er lettere \u00e5 anskueliggj\u00f8re, kanskje, men tall like fullt \u2013 hverken mer eller mindre. \u2014 the Sidhekin (d) 20. apr 2010 kl. 22:49 (CEST)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fa262f8-11be-45f1-944a-c4ba07517ae0"}
{"url": "http://maratonjenta.blogspot.com/2011/12/store-kontraster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:04Z", "text": "\n\n## onsdag 28. desember 2011\n\n### Store kontraster\\!\n\n\n\n  \nVi hadde mange flotte opplevelser p\u00e5 v\u00e5r Oslotur f\u00f8r jul,\n\nmen det som nok gjorde st\u00f8rst inntrykk p\u00e5 guttene var alle tiggerne og uteliggerne i hovedstaden.\n\n  \n\nBak denne limousinen i Karl Johanns gate satt det en kald, hjeml\u00f8s og arbeidsl\u00f8s mann med en fakkel og pappkrus foran seg som eneste varmekilde og inntektskilde.\n\n  \n\n\n  \nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at etter 13 \u00e5r i Athen har jeg blitt noks\u00e5 vant til tiggere og er nok noe\u00a0avstumpet f\u00f8lelsesmessig. Man skal jo aldri bli vant til \u00e5 se tiggere, men slik ble det etter hvert.\n\n  \nMen guttene hadde aldri sett en uteligger f\u00f8r og dette ble det store samtaleemnet den f\u00f8rste dagen.\n\nVi filosoferte litt om hvorfor livene deres hadde blitt slik og hva vi kunne gj\u00f8re for \u00e5 forbedre de. Kontrastene fra de glitrende h\u00f8ykonsumer-shopping-vinduene gjorde ikke ting bedre.\n\n  \n\n\n  \nVi snakket litt med noen av de og siste dagen lette vi gate opp og ned etter uteligger Tommy som Filosofen hadde s\u00e5 lyst \u00e5 gi noe. Vi dro innom Narvesen og kj\u00f8pte boller og kaffe, ikke akkurat den store veldedigheten, men jeg tror det varmet b\u00e5de hendene og sjela p\u00e5 den kalde rusmisbrukeren n\u00e5r gutten p\u00e5 9 \u00e5r viser slik empati.\n\n  \n\n\n  \n\nP\u00e5 flyturen hjem bestemte vi oss for at vi fortsetter med \u00e5 holde tombola i ny og ne slik vi gjorde i h\u00f8st. Da organiserte guttene helt selv en tombola hvor de samlet inn 1862 kroner til Redd Barna.\n\n  \n\n\n  \nFolk handlet lodd og st\u00f8tten var stor\\!\n\nDet ble en laaang dag p\u00e5 kj\u00f8pesenteret, men resultatet var overveldende:-)\n\n  \n\n\n  \nVi er ogs\u00e5 fadder for en 12 \u00e5r gammel gutt i Kongo gjennom SOS Barnebyer,\n\nmen vi synes det er greit \u00e5 hjelpe ulike organisasjoner.\n\n  \nNeste gang blir det kanskje til inntekt for Frelsesarmeen for de s\u00e5 vi var aktive ut i Oslos gater med julegryta samt suppekj\u00f8kken og en stor varm buss som ble brukt som varmestue.\n\n  \n\n\n  \nKanskje et litt sterkt innlegg s\u00e5nn i romjula n\u00e5r vi fr\u00e5tser i mat og gaver,\n\ndet er ikke meningen \u00e5 gi d\u00e5rlig samvittighet,\n\nmen er det ikke greit \u00e5 ta seg 2 minutt til ettertanke og \u00e5 verdsette det vi har?\n\nOg \u00e5 ta vare p\u00e5 de vi er glade i\\!\n\n  \nHa en fortsatt fin jul\\!\\!\\!\n\n  \nMaratonjenta  kl. \n\n12/28/2011 11:53:00 a.m.           \n\n Etiketter: Hverdag, Jul, Oslo \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Elisabeth, innerst i veien28. desember 2011 kl. 12:57\n    \n    Vi er dessverre blitt vant til tiggerne i Oslo. Men vi benytter ogs\u00e5 slike anledninger til \u00e5 snakke om hva som egentlig er \"urettferdig\" her i verden, ikke at noen f\u00e5r to dr\u00e5per mer cola enn andre..  \n    Superdupert at gutta viser slik empati og samler inn penger til de som ikke har det like godt som oss.\n    \n2.  \n    \n    Pia28. desember 2011 kl. 20:52\n    \n    S\u00e5nne innlegg er alltid passende\\! Flotte og flike gutter\\!  \n    Ha ei fortsatt fin jul\\!\n    \n3.  \n    \n    Unn29. desember 2011 kl. 07:34\n    \n    S\u00e5 flotte unger du har\\! Jeg har l\u00e6rt en gang at det viktigste man kan l\u00e6re sine barn, er empati. S\u00e5 du har gjort en god jobb med dem\\!  \n      \n    Klem fra Unn ;)\n    \n**Du f\u00e5r gjerne l\u00e5ne bilder, men da m\u00e5 du sp\u00f8rre f\u00f8rst:-) Alle bildene er tatt av meg eller min bedre halvdel hvis ikke annet er spesifisert. Filosofen tar ogs\u00e5 bilder (se under) men trenger noen \u00e5r p\u00e5 seg for \u00e5 komme i bloggen:-)**  \n    \n    \n\n  - NydeligFlott\n    \n    \n    \n     Hjemmelaget buljong, av \"s\u00f8ppel\"... \n\n  - Helens Italia liv ....og litt fra Norge ogs\u00e5.\n    \n    \n    \n     Fine FRANKFURT \\! \n    \n    \n     En spesiell gave \n\n  - Shabby, slitt og bare mitt\\!\n    \n    \n    \n     Har du barn og trenger noen anti-krangle strategier? Her er de\\! (noen..) \n\n  - ide-puffen\n    \n    \n    \n     Oppussing av gjesterom. Tema gr\u00f8nt er skj\u00f8nt. \n\n    \n    \n    \n    \n     En gyllen touch/ A golden touch \n\n  - Fragmenter\n    \n    \n    \n     Blir du med over?? \n\n  - 4 etg\n    \n    \n    \n     En dose farge p\u00e5 soverommet \n\n  - Hildemor\n    \n  - gledelig tanke\n    \n     Jeg liker at mennesker er forskjellige \n\n  - Glede\n    \n    \n     Fine skyer \n", "language": "no", "__index_level_0__": "49635979-e67d-4345-ad27-6957c5247d3b"}
{"url": "https://www.legelisten.no/leger/2331-frank-thomas-brodscholl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:55Z", "text": "Har bare v\u00e6rt hos han en gang, ble h\u00f8rt og forklart, lett og god doctor og snakke med.\n\nFruen har f\u00e5tt han p\u00e5 tlf n\u00e5r hun har ringt legevakten og f\u00e5tt hjelp til meg ved flere anledninger ( jeg lider av cluster hodepine)\n\nHan tar og ordner opp for oss s\u00e5 fort at jeg er den s\u00e5 f\u00e5r vite det n\u00e5r vi f\u00e5r medisiner levert p\u00e5 d\u00f8ra.  \nHadde jeg kunnet valgt lege n\u00e5 s\u00e5 hadde jeg \u00f8nsket meg inn i hans lister, forst\u00e5else full mann.\n\nUansett s\u00e5 skal han ha en STOR takk for det han ordnet for oss her p\u00e5 \u00f8ya, ingen som klarer og sette seg inn i det jeg har med mindre mann er en av de, s\u00e5 takk\n\n### Veldig dyktig lege\n\n   Skrevet 20. januar 2014 \n\nFrank er en veldig omsorgsfull og dyktig lege. Hadde han p\u00e5 \u00d8yane Legesenter. Dumt han flyttet for bedre lege kan man ikke f\u00e5. Han b\u00e5de lytter og tar seg tid til deg som pasient. Hjelper deg gjennom hele sykdomsprosessen. Anbefales\\!\\!\\!\n\n### Veldig god lege\n\n   Skrevet 20. mars 2013 \n\nDu blir tatt p\u00e5 alvor. N\u00e5r unge, normalt friske, oppeg\u00e5ende folk plutselig dukker opp hos legen m\u00e5 de tas p\u00e5 alvor. Det blir gjort hos denne karen.\n\n## Bytte p\u00e5 internett\n\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Frank Thomas Brodsch\u00f8ll har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2010 til mars 2016?\n\nBetal med bank\u00adkort\n\nkr 45,-\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a3bd4f1-9ba6-41f3-9ee9-9637fd2745b2"}
{"url": "https://heltgreipoesi.wordpress.com/2009/09/15/den-beste-setning/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:15Z", "text": "# Helt grei poesi\n\n## Egne og andres dikt\n\n\n\n15\\. september 2009 by esalen\n\n# Den beste setning\n\nEt muntert og artig dikt fra samlingen Lyrikk04 serverers dere denne tirsdagen. Velbekomme\\!\n\n**Den beste setning**\n\n*Jeg satt og skrev setninger  \nslik man gj\u00f8r det, de fleste  \ns\u00e5 skrev jeg*\n\n*denne dagen\u00a0kan bli\u00a0den aller beste  \n*\n\n*og da det var skrevet  \nog stod der  \np\u00e5 papir  \nferdig til lesning  \nfor evig tid  \n*\n\n*dette er den beste dagen  \nsom kanskje vil bli.  \n*\n\n*Da leste jeg det  \np\u00e5 ny og p\u00e5 ny.*\n\nES, Lyrikk04, Nr11\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c46cc213-1732-4a91-8aac-0b007db2fb74"}
{"url": "https://www.fineart.no/kunstner/veronique-augeard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00307-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:06Z", "text": "# Veronique Augeard\n\n\n\n\n\n### Biografi\n\n \n## VERONIQUE AUGEARD\n\nHun ser evig ung ut, men virker klok som en gammel vismann. V\u00e9ronique Augeard, ekspariserinnen som n\u00e5 er bosatt i Barcelona, er en \"romanfigur\" som har levd et mangfoldig liv utenom det vanlige.\n\n\"- Som til toner av sin yndlingskomponist Nino Rota virvler hun rundt p\u00e5 sykkelen sin, som hun har malt om selv. Det blonde h\u00e5ret flagrer i vinden, og hun virker kraftfull og seierssikker som en 20-\u00e5ring. Hun balanserer p\u00e5 den h\u00e5rfine grensen som skiller troskyldighet og alvor, lys og skygge, og som skaper kontrasten mellom de sterke fargene og de m\u00f8rke lerretene hun maler p\u00e5.\"\n\nSom den f\u00f8dte kunstner hun er, hadde hun kunnet legemliggj\u00f8re Victor Hugos og Fellinis skikkelser og Jeanne Moreaus lunefulle rollefigur i Jules og Jim. \"Livet er s\u00e5 komplisert at jeg har valgt en kunstform som er enkel, barnlig, primitiv og dyrisk\", sier hun. Som Maurice Blanchot sa det: \"Sorgl\u00f8shet og alvor g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd.\"\n\n\"- Livet hennes ble formet mellom veggene til den celebre Rudolf Steiner-skolen i Ch\u00e2teau de La Motte i Frankrike, hvor pedagogikken er basert p\u00e5 selvutfoldelse gjennom musikk og maling, noe hun aldri har sluttet \u00e5 praktisere.\"\n\nKunstinteressen hennes fortsatte \u00e5 vokse i Louvres saler, hvor hun elsket \u00e5 v\u00e6re. Men \u00e5penbaringen kom f\u00f8rst da hun leste Jules Verne, og da hun oppdaget Gaudis univers i Barcelona. Det var inspirert av Middelhavet, hvor verdener m\u00f8tes, og det var bl\u00e5tt, gr\u00f8nt og oransje.\n\n\"- I sine malerier maner V\u00e9ronique frem sin underbevissthets havdyp, sterke farger, eksotiske tr\u00e6r, fantasifugler, Stillehavets fisker, jungelen, m\u00e5nen, barndommens slott, stjerner og andre underverker fra et harmonisk havunivers, en eventyrverden som ogs\u00e5 er voldsom og n\u00e6rmest dristig i sin sanselighet.\"\n\nMan kan formelig kjenne lukten av V\u00e9roniques bilder. De dufter av Antillene, Brasil, Japan, Kenya og Marokko, for denne datteren av en Air France-flyvert har reist hele livet. Verdensborgeren har seilt p\u00e5 de syv hav og streifet gjennom landskap mens hun har utforsket underbevisstheten og livet ved hjelp av sin andre lidenskap: astrologi, som hun har drevet med siden hun var 15 \u00e5r.\n\n\"- Dette originale mennesket med det m\u00f8rke, skarpe og klarsynte blikket fanger oppmerksomheten din ved f\u00f8rste \u00f8yekast. Astrologen, maleren, tobarnsmoren og trekkspilleren trives alene, men ogs\u00e5 blant kunstnere, fotografer, forfattere, musikere, journalister og billedhuggere.\"\n\nHun tiltrekker seg ofte mennesker som ligner p\u00e5 henne selv. I likhet med dem har hun valgt en krevende vei b\u00e5de i livet og i kunsten: friheten. Maleriene hennes, som er malt med en resirkulert akrylpensel og er inspirert av street art-teknikker, gjenspeiler henne selv: instinktive, blottet for regler og ideologi, detaljrike, anarkistiske, anakronistiske, fargerike, spirituelle, dr\u00f8mmeaktige, sentimentale, sensuelle, naive og fulle av h\u00e5p.\n\n\"- Jeg vet aldri hva jeg skal male, men n\u00e5r jeg har begynt, faller alt p\u00e5 plass. Jeg planlegger ikke, jeg vet instinktivt hva som skal v\u00e6re hvor. Jeg lar fantasien f\u00e5 fritt spillerom og legger ut p\u00e5 en sanselig reise\", sier hun. Hennes billedesperanto-aktige kunst, som befinner seg i skj\u00e6ringspunktet mellom hav, jord og himmel, innbyr til interkulturell dialog og dr\u00f8mmerier.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dd0d0a6-ba50-4fcf-aea1-b53ae46c778b"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/tre-utleieselskap-blir-en-stor-aktor-1704394.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:47:56Z", "text": "### Utleiesenteret, Akershus Utleie og H\u00f8ydespesialisten skal utvikle ett selskap\n\n\n\nUtleiesenteret i Drammen. Profileringen og navene best\u00e5r slik de er i dag, men de tre skal ble drevet som et selskap med nye investorer. \u00a9 Fredrik Saugstad\n\nFredrik Saugstad,\n\nOppdatert 16.12.16\n\nPublisert 16.12.16\n\n\n\n#### Overtar driften av Gr\u00f8stad Utleie AS i Vestby\n\nFredrik Saugstad\n\n\n\n#### Tok ikke del av \u00f8kningen\n\nFredrik Saugstad\n\nI en pressemelding fra de tre utleieselskapene Akershus Utleie, Utleiesenteret og H\u00f8ydespesialisten heter det at \"Vi forener kreftene for \u00e5 levere enda bedre\".\n\n### Samme firmanavn\n\nAnleggsMagasinet har f\u00e5tt vite at firmanavene og profileringen best\u00e5r slik den er i dag p\u00e5 de tre selskapene, men at de blir drevet som et selskap.\n\nV\u00e5re selskaper forener kreftene slik at kundene v\u00e5re f\u00e5r et mer komplett tilbud b\u00e5de med hensyn til materiell, service og geografisk dekning, heter det i pressemeldingen som er signert Lasse Kj\u00f8sterud (Utleiesenteret), Tommy Jensen (H\u00f8ydespesialisten) og Alfred Bakken fra (Akershus Utleie).\n\n### 900 lifter og 100 gravere\n\nSammen \u00f8nsker akt\u00f8rene \u00e5 utvikle et konkurransedyktig selskap som kan levere alle tjenestene kundene har behov for. Samlet skal de bli den st\u00f8rste akt\u00f8ren innen utleie av maskiner og materiell p\u00e5 \u00d8stlandet. Blant annet vil selskapet disponere 900 lifter og 100 gravemaskiner.\n\n![](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/SQUARE.gif \"Begge parter ser fram til samarbeidet - b\u00e5de forretningsmessig,\nog ikke minst innen deres massive satsing p\u00e5 kulturbygging.\")\n\n#### Risa og Naboen inng\u00e5r samarbeid\n\nSvein-Ove Arnesen\n\nDe tre selskapene har til sammen over 100 ansatte. Samlet omsatte selskapene i 2015 for cirka 230 millioner kroner og oppn\u00e5dde et driftsresultat p\u00e5 litt over 40 millioner kroner. I \u00e5r ventes omsetningen \u00e5 passere 300 millioner kroner og resultatutviklingen er positiv, i f\u00f8lge meldingen.\n\nInvestorene og gr\u00fcnderne Terje Stykket og Rune Isachsen er n\u00e5 med p\u00e5 laget, og vil\u00a0 01.01.2017 overta 51 prosent av askjene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81d11309-2ea7-49bc-9477-b2ac9c6cdcd3"}
{"url": "http://nasjonalmuseet.no/no/utstillinger_og_aktiviteter/arrangementer/nasjonalgalleriet/Konsertforedrag%3A+Glimt+fra+samlingen+og+utstillings%C3%A5ret+2017.b7C_wBDS2h.ips", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:59Z", "text": "## Konsertforedrag: Glimt fra samlingen og utstillings\u00e5ret 2017\n\n14.\u00a0januar\u00a02017  \n14:00\u201315:30\n\nNasjonalgalleriet\n\n**Velkommen til\u00a0konsertforedrag\u00a0ved pianist Carolyn Enger og formidlingskurator Lin Stafne-Pfisterer i Nasjonalgalleriets auditorium.**\n\nFormidlingskurator Lin Stafne-Pfisterer\u00a0holder foredrag om\u00a0noen av Nasjonalgalleriets\u00a0hovedverk og\u00a0 trekker frem verk av Johan Christian Dahl (1788\u20131857) og andre sett i forhold til musikken fra samme periode. Harriet Backer, Kitty Kielland, Eilif Peterssen og Harald Sohlberg var i likhet med Copland inspirert av midtsommernatten. Hva er det med det nordiske lyset i maleriene fra omkring 1900?\n\nPianist Carolyn Enger har f\u00e5tt str\u00e5lende kritikker for sin lyriske og dynamiske spillestil, sin varme og personlige tiln\u00e6rming og sine ektef\u00f8lte tolkninger av verker fra Beethoven og Schubert til samtidsmusikk. I tillegg til sine mange opptredener, har\u00a0Enger suksess som plateartist, spesielt med sin utgivelse av Ned Rorems pianomusikk. I Nasjonalgalleriet vil hun spille stykker av komponistene Franz Schubert (1797\u20131828), Aaron Copland (1900\u20131990)\u00a0og Ned Rorem (f. 1923).\u00a0Sistnevnte var som ung komponist en del av det kunstneriske og sosiale milj\u00f8et i etterkrigstidens New York. Amerikansk kunst fra denne viktige brytningstiden er tema for to utstillinger i Nasjonalgalleriet i 2017: \u00abThe Great Graphic Boom\u00bb og den kommende sommerutstillingen.\n\nDet blir anledning til \u00e5 se utstillingen \u00abLivets Dans. Samlingen fra antikken til 1950\u00bb p\u00e5 egen h\u00e5nd etter konserten.\n\nArrangementet er gratis, du trenger kun inngangsbillett til museet.\n\n**Velkommen\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce001fd8-893e-4d17-8239-571065cf5072"}
{"url": "http://scrappeskreppe.blogspot.com/2010/05/dt-ett-trykk-issue-0210-sketch.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:18Z", "text": "## torsdag 6. mai 2010\n\n### DT Ett trykk: Issue 02/10 - Sketch\n\nAs you may know by now, we always have a sketch to follow in each issue of our mag Ett trykk.\n\nThis is the card I made for the sketch we presented in issue 02/10 :)\n\n  \n\n\n\n**\u2665 Have a lovely day folks\\! \u2665**\n\n*Hugs, Lena Katrine*\n\n#### 13 kommentarer:\n\n\n\nLekkert kort\\! Likte veldig godt det smale formatet. Nydelig pyntet b\u00e5de p\u00e5 utsiden og inni. Veldig forseggjort\\!\n\n 6. mai 2010 kl. 09:00    \n\n\n\n\n\nAnne Bente sa...\n\nja, det er bare utrolig vakker.\n\n 6. mai 2010 kl. 09:05    \n\n\n\n\n\nbojose sa...\n\nNydelig kort :)\n\n 6. mai 2010 kl. 12:41    \n\n\n\n\n\nRandi Th. sa...\n\nNydelig kort med mange flotte detaljer\\!  \n  \nHa en fin dag\\!  \n  \n\\-klem-\n\n 6. mai 2010 kl. 13:01    \n\n\n\n\n\nKnerten sa...\n\nFantastisk flott gjennomf\u00f8rt, Lena Katrine. Alltid en fryd \u00e5 komme innom deg, vettu \\!\n\n 6. mai 2010 kl. 13:29    \n\n\n\n\n\nNina sa...\n\nOhlala, det er bare s\u00e5\u00e5\u00e5 gjennomf\u00f8rt vakkert \\*d\u00e5\u00e5\u00e5n\\* Og den som kunnne knyte sl\u00f8yfer som deg, tar du ett lynkurs p\u00e5 Ski-treffet til h\u00f8sten? \\*blafre, blafre\\*  \n  \nHa en super kveld\\!  \nKlem fra Nina.\n\n 6. mai 2010 kl. 18:52    \n\n\n\nNina sa...\n\nOhlala, det er bare s\u00e5\u00e5\u00e5 gjennomf\u00f8rt vakkert \\*d\u00e5\u00e5\u00e5n\\* Og den som kunnne knyte sl\u00f8yfer som deg, tar du ett lynkurs p\u00e5 Ski-treffet til h\u00f8sten? \\*blafre, blafre\\*  \n  \nHa en super kveld\\!  \nKlem fra Nina.\n\n 6. mai 2010 kl. 18:52    \n\n\n\n\n\nTrine Pedersen sa...\n\nUtrolig lekkert kort. Nydelig pyntet med vakre ord og vakre sl\u00f8yfer. Sommerfuglene passet perfekt.:):)  \n  \nKlem, Trine :)\n\n 6. mai 2010 kl. 19:46    \n\n\n\n\n\nLeonie sa...\n\nAn absolutely fabulous card\\!\\! :-)  \nLove the blue colours and the embellies, just great.  \n  \nxoxo Leonie.\n\n 6. mai 2010 kl. 21:04    \n\n\n\n\n\nNora sa...\n\nThis is so elegant with the pearls and white flowers. I love this blue\\!  \nBig hugs,  \nNora\n\n\n\nKjempefint kort, jeg bare elsker sommerfugler...  \n  \nKlem Jorunn\n\n 7. mai 2010 kl. 20:34    \n\n\n\n\n\nMaya sa...\n\nIgjen ett utrolig vakkert kort fra din h\u00e5nd\\!\\!  \nLekre farger, nydelige detaljer og s\u00e5 gjennomf\u00f8rt at det er en fryd\\!\\!  \nKlemmer fra Maya :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afe93074-57b8-44c8-b643-d9eef07927e0"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/guide-bytte-logo-pa-iphone-slik-setter-du-inn-led-lys-i-eplelogoen/366337", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:26Z", "text": "\n\n## Jepp, eplelogoen p\u00e5 iPhonen v\u00e5r lyser\\!\n\nVi byttet ut det trauste metalleplet med noe langt spenstigere.\n\n  - ***ADVARSEL**: \u00c5 reparere, \u00e5pne eller p\u00e5 noen m\u00e5te fikle med kj\u00f8pt elektronikk vil kunne frata deg retten til garanti og til \u00e5 heve et kj\u00f8p. Det vil ogs\u00e5 kunne skade enheten. Alle guider fra Tek.no f\u00f8lges derfor p\u00e5 eget ansvar.*\n\n\u00c5 p\u00e5st\u00e5 at undertegnede liker \u00e5 plukke fra hverandre mobiler og gj\u00f8re morsomme ting med innmaten er en underdrivelse, og sist ut i rekken er da vi nylig skapte v\u00e5r helt egen iPhone 6 \u00abMini\u00bb.\u00a0Vi gir oss selvf\u00f8lgelig ikke der, og for \u00e5 f\u00f8lge opp suksessen har vi n\u00e5 p\u00e5 plass enda en godbit fra Apples verden.\n\n**Men f\u00f8rst litt bakgrunnshistorie. Starten p\u00e5 sagaen stammer helt fra mai m\u00e5ned i 1999, da Apple trakk sl\u00f8ret av fjerde utgave av\u00a0laptopen Powerbook G3\u00a0\u2013 og samtidig ogs\u00e5 introduserte oss for det som i dag er blitt et fast innslag i forelesningssaler og m\u00f8terom verden over.\u00a0**\n\nVi snakker selvf\u00f8lgelig om den lysende eplelogoen, som siden har v\u00e6rt \u00e5 finne i alle Apples maskiner inntil selskapet begynte \u00e5 fase den ut i fjor med lanseringen av den syltynne MacBook.\u00a0Utfasingen ble virkelig bekreftet med lanseringen av den nye generasjonen MacBook Pro\u00a0for knapt en m\u00e5ned siden, og n\u00e5r det trolig kommer nye MacBook Air-maskiner er det forventet at heller ikke disse vil lyse opp i m\u00f8rket.\n\n\n\nApples mobile produkter\u00a0har imidlertid aldri hatt noen form for lysende logo. Kanskje rett og slett for \u00e5 spare str\u00f8m. Men\u00a0kanskje det er mulig \u00e5 fikse dette selv? Et raskt s\u00f8k i eBay bekreftet at, joda, dette skulle kunne la seg gj\u00f8re\\!\n\nDet fantes nemlig nok av folk som ville selge nye, lysende eplelogoer til en billig penge der ute, og ettersom logoen i epletelefoner fra og med iPhone 6 har v\u00e6rt et separat stykke metall kan den ogs\u00e5 tas ut og byttes.\n\n\n\nDermed la vi inn en bestilling, og omtrent samtidig som vi mottok rammen til iPhone 6 \u00abMini\u00bb dumpet\u00a0ogs\u00e5 LED-logoen ned i postkassa. Dermed var det duket for en av \u00e5rets definitivt artigste mobilreparasjoner \u2013 om det kan kalles en reparasjon, da.\u00a0\n\n#### ...men hvordan skal dette fungere?\n\nO.K., det hele h\u00f8res kanskje litt spinnvilt ut. For det f\u00f8rste: Vil resultatet bli s\u00e6rlig pent? For det andre: Hvordan skal LED-lyset mates med str\u00f8m? Apple har ikke akkurat\u00a0lagt til rette for at dette skal gj\u00f8res i etterkant, langt mindre at telefonene deres i det hele tatt skal \u00e5pnes. Det er jo hele grunnen til at bunnskruene er av deres selvoppfunnede pentalobe-standard, s\u00e5 ingen uvedkommende skal kunne ta seg inn.\n\nS\u00e5 langt vi hadde skj\u00f8nt f\u00f8r reparasjonen var det imidlertid mulig \u00e5 hente str\u00f8mmen direkte fra skjermen selv, noe som ogs\u00e5 var grunnen til de lange, sorte \u00abb\u00e5ndene\u00bb som strakk seg ut til hver side fra den nye logoen.\n\n\n\nDet finnes nok andre steder str\u00f8mmen\u00a0*kunne* ha kommet fra ogs\u00e5, men at den hentes fra nettopp skjermen har en ganske innlysende fordel.\u00a0Noe av poenget med den lysende logoen er jo at den skal v\u00e6re p\u00e5 kun n\u00e5r skjermen ogs\u00e5 er p\u00e5, og ved \u00e5 rute kraften\u00a0direkte fra skjermens egne kretser vil LED-dioden rent mekanisk lyse opp og slukkes samtidig med skjermen. Smart\\!\n\nKvaliteten virket s\u00e5nn helt passe, men vi stusset litt over at oversiden virket litt ru og ubehandlet, men dette viste seg senere \u00e5 v\u00e6re en plastbeskytter p\u00e5 oversiden som kunne fjernes. Dette \u2013 og en del annet \u2013 kunne vi nok ha lest oss til ved \u00e5 studere manualen, men enn s\u00e5 lenge st\u00e5r det litt d\u00e5rlig til med kinesiskkunnskapene hos undertegnede.\n\n### **Demontering**:\u00a0Stille f\u00f8r stormen (for det blir vanskeligere senere\\!)\n\n\n\nNuvel \u2013 hvem trenger da\u00a0manualer? Fulle av selvtillit etter \u00e5 ha \u00e5pnet v\u00e5r pr\u00f8vekanin \u2013 en iPhone 6 vi i sin tid fikk fra Apple til denne testen \u2013 mangfoldige ganger, gj\u00f8v vi l\u00f8s p\u00e5 f\u00f8rste steg: \u00c5 l\u00f8fte opp skjermen fra alle plast- og metallklipsene den satt festet i langs sidene av rammen. Aller f\u00f8rst m\u00e5 da bunnskruene ut, f\u00f8r man ved hjelp av sugekopp og et plastplekter kan jekke\u00a0opp selve skjermen forsiktig.\n\nEttersom Apple her har greid \u00e5 rute Touch ID-kabelen p\u00e5 en betydelig smartere m\u00e5te enn i iPhone 5S og iPhone SE, kan du n\u00e5 brette skjermen opp i 90 graders posisjon, og fortrinnsvis lene den mot noe mens\u00a0du vrir blikket mot en metallbrakett \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne av rammen.\n\n\n\nI braketten sitter det fem stjerneskruer av tre forskjellige lengder, s\u00e5 pass p\u00e5 \u00e5 organisere dem med \u00e9n gang du har f\u00e5tt dem ut. Braketten i seg selv er av s\u00e5pass irregul\u00e6r form at det skal godt gj\u00f8res \u00e5 plassere den feil vei, s\u00e5 d\u00e9t trenger du ikke bekymre deg for.\u00a0\n\nMed braketten av kan du enkelt poppe av de fire skjermkablene som sitter festet til selve telefonen:\n\n\n\nMed dette gjort kan du legge skjermen til side inntil videre, og fokusere p\u00e5 innmaten som ligger klemt sammen noks\u00e5 kompakt innenfor rammens fire hj\u00f8rner. I enkelte reparasjoner kreves det at man fjerner mye av elektronikken, men akkurat for denne guiden holdt det \u2013 heldigvis \u2013 \u00e5 kun fjerne batteriet for \u00e5 komme til logoen.\u00a0I oversikten under kan du se hva som m\u00e5tte gj\u00f8res:\n\n\n\nVi startet like godt med \u00e5 skru av braketten over batterikontakten, som var festet av to stjerneskruer. Med denne ute av veien kunne vi poppe av kontakten p\u00e5 enkelt vis.\n\n\n\nNeste steg var dermed \u00e5\u00a0fjerne selve batteriet, som som alltid satt skikkelig godt limt fast. Apple har imidlertid v\u00e6rt s\u00e5 hyggelige at de har montert s\u00e5kalte \u00abpull tabs\u00bb til limet, som er brettet over p\u00e5 oversiden av den nederste enden av batteriet. Tar du tak i disse og drar rolig og jevnt i ca. 45 graders vinkel kommer alt limet enkelt ut av seg selv, noe vi greide mer eller mindre perfekt denne gangen:\n\n\n\nMed batteriet ute av veien hadde vi full tilgang til selve skattekisten vi var p\u00e5 utkikk etter: Baksiden av eplelogoen. Denne skiller seg tydelig fra resten av rammen, og ser ut til \u00e5 v\u00e6re presset inn i en noks\u00e5 vilk\u00e5rlig, irregul\u00e6r flate i en annen type metall enn resten. Over metallet var det plassert to teipbiter, \u00e9n p\u00e5 hver side.\u00a0\n\n\n\nVi fjernet enkelt teipbitene, og tok vare p\u00e5 dem til senere \u2013 vi m\u00e5tte jo tross alt feste den nye logoen ogs\u00e5. Selve metalleplet satt skikkelig godt fast, og f\u00f8rst da vi tok i bruk en skarp brekkebladkniv og begynte \u00e5 skj\u00e6re langs kanten kom vi innunder. Deretter kunne vi imidlertid lirke inn den flate skrutrekkeren, og sakte men sikkert tvinge logoen l\u00f8s fra limet sitt.\n\n\n\nTil slutt kom da ogs\u00e5 logoen helt ut, og etterlot seg et pent, lite epleformet tomrom i rammen. N\u00e5 m\u00e5tte vi bare be til alle mobilreparasjonsguder om at den nye delen faktisk var presisjonskuttet og ville gli problemfritt inn i hullet.\n\n\n\nOm den gjorde det kan du finne ut p\u00e5 neste side \u2013 der\u00a0vi fors\u00f8ker \u00e5 montere den nye delen og sette sammen hele telefonen til en fungerende enhet igjen.\n\nP\u00e5 neste side fullf\u00f8rer vi modifikasjonen og gir noen tips \u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d370617b-6ab5-4473-952d-e2a1d3e4fe2f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mark-R-Cohen---En-hel-generasjon-unge-muslimer-har-vokst-opp-med-a-hate-joder-63212b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:24Z", "text": "# Mark R. Cohen: - En hel generasjon unge muslimer har vokst opp med \u00e5 hate j\u00f8der\n\nAndreas Bakke Foss Journalist\n\nOppdatert: 02.mar.2015 12:24\n\nPublisert: 02.mar.2015 09:10\n\n  - \n    \n     - Den arabisk-muslimske antisemittismen ble importert fra vesten p\u00e5 1900-tallet, i etterkant av koloniseringen. Det er et europeisk fenomen som kom til Midt\u00f8sten for ikke lenge siden, sier Mark R. Cohen, middelalderhistoriker og professor emeritus i j\u00f8disk kultur ved Princeton University. I dag snakker han p\u00e5 Saladindagene p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo.  FOTO: STEIN BJORGE \n\nsmp-stories-top-widget\n\n  - Jeg var mye mer optimistisk for noen \u00e5r siden enn jeg er i dag, sier Cohen om det fremtidige forholdet mellom j\u00f8der og muslimer i verden.\n\n\u2014 De siste 40 \u00e5rene er det spilt s\u00e5 mye blod og hat i forholdet mellom muslimer og j\u00f8der at en hel generasjon unge muslimer er vokst opp med \u00e5 hate j\u00f8der. Det er i seg selv forst\u00e5elig, men tragisk, sier Mark R. Cohen, middelalderhistoriker i j\u00f8disk kultur og professor emeritus ved Princeton University.\n\nHan er en faglig autoritet p\u00e5 forholdet mellom muslimer, kristne og j\u00f8der fra middelalderen og fremover. N\u00e5 er han i Oslo for \u00e5 innlede Saladindagene, som begynner p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo mandag.\n\n## \\- \u00d8deleggende \u00e5 lese historien feil\n\nUtgangspunktet er hva som kjennetegner j\u00f8denes historie i den islamske verden.\n\n\u2014 I dag finnes det muslimer som bare kjenner j\u00f8der gjennom staten Israel og som ser p\u00e5 det som en forn\u00e6rmelse mot islam. Det kommer til \u00e5 ta lang tid for muslimer \u00e5 akseptere Israel. Samtidig tror jeg noen av Israels handlinger er bensin p\u00e5 b\u00e5let for endel av den muslimske antisemittismen i Europa, svarer Cohen p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om det er noe i historien som kan vise vei til forsoning mellom j\u00f8der og muslimer.\n\nHan mener det p\u00e5 grunn av det d\u00e5rlige forholdet mellom muslimer og j\u00f8der i Israel, Midt\u00f8sten og n\u00e5 ogs\u00e5 i Europa, er vanskelig \u00e5 tenke p\u00e5 historien som veldig konstruktiv.\n\n\u2014 Samtidig er det \u00f8deleggende \u00e5 lese historien om muslimsk antisemittisme feil. Politikere i Israel misbruker historien for \u00e5 tjene sine form\u00e5l, og muslimer har brukt antisemittiske motiver for \u00e5 forklare Israels makt, sier Cohen.\n\n## Forst\u00e5elig vanskelig\n\n*\u2014 Hvordan vil du karakterisere dagens forhold mellom j\u00f8der og muslimer sett i et historisk perspektiv?*\n\n\u2014 Det er verre i dag enn det var i middelalderen, og det er blant annet et resultat av nasjonalismekonfliktene i den postkoloniale perioden. For mange arabere er det uakseptabelt at j\u00f8dene har en egen stat i Israel, fordi det viser at j\u00f8der har krenket hierarkiet som islam som religion tidligere i historien p\u00e5la kristne og j\u00f8der og andre store religioner.\n\n\u2014 Det er vanskelig for muslimer \u00e5 akseptere en j\u00f8disk stat. Den ligger p\u00e5 overflaten av et historisk forhold som b\u00e5de j\u00f8der og muslimer forsto. J\u00f8der forsto at de var underordnet, noe de mer eller mindre aksepterte s\u00e5 lenge det ikke var vold knyttet til det, sier Cohen.\n\nHan mener den muslimske verden historisk sett har mye mer toleranse for n\u00e6rv\u00e6r av religi\u00f8se minoriteter.\n\n\u2014 Og dette er et viktig poeng: I middelalderen i Europa var j\u00f8dene nesten den eneste ikke-konforme religi\u00f8se minoriteten. I den muslimske verden var det alltid en pluralisme av religioner. I den etniske, religi\u00f8se og kulturelle pluralismen, var j\u00f8der bare \u00e9n del av et mye st\u00f8rre bilde der de ikke var ansvarlige p\u00e5 samme m\u00e5te som j\u00f8der ble holdt ansvarlig i den kristne verden, sier Cohen\n\n## \\- Ikke noe demokrati som kan l\u00f8se problemer\n\n\n\n\\-Mitt ansvar er \u00e5 fortelle en \u00e6rlig historie om fortiden, for \u00e5 motkjempe at misbruk av historien ikke blir en grunn til \u00e5 innta en uforsonlig holdning, sier Mark R. Cohen. Mandag snakker han p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo.\n\nSTEIN BJORGE\n\n*\u2014 Om du bruker historien, hvordan ser du for deg at forholdet mellom muslimer og j\u00f8der i generasjonene som kommer?* - Jeg var mye mer optimistisk for noen \u00e5r siden enn jeg er i dag.\n\n*- Hvorfor det?*\n\n\u2014 Fordi den politiske venstresiden i Israel, som tidligere jobbet aktivt for fredelige l\u00f8sninger, nesten er helt stille. Jeg var p\u00e5 en demonstrasjon organisert av en venstreorientert organisasjon i Israel for et \u00e5r siden, og det var trist \u00e5 se: Nesten alle personene som deltok, var over 60 \u00e5r.\n\n\u2014 Jeg tror mange p\u00e5 den politiske venstresiden i Israel ikke ser noen mulighet for \u00e5 komme i posisjon. Israel liker \u00e5 snakke om seg selv som det eneste demokratiet i Midt\u00f8sten, noe som er sant. Men det er ikke et demokrati som kan l\u00f8se problemer, sier Cohen.\n\n*- S\u00e5 situasjonen i Israel er grunnen til at du ikke er s\u00e5 optimistisk n\u00e5r det gjelder forholdet mellom j\u00f8der og muslimer?*\n\n\u2014 Ja, den politiske situasjonen gir ingen anledning for enkle l\u00f8sninger, og det er ingen karismatiske politikere i Israel som kan f\u00e5 gjennom de ofrene de m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 oppn\u00e5 en fredelig l\u00f8sning.\n\n\u2014 Jeg er mer og mer pessimistisk. Mitt ansvar er \u00e5 fortelle en \u00e6rlig historie om fortiden, for \u00e5 motkjempe at misbruk av historien ikke blir en grunn til \u00e5 innta en uforsonlig holdning, avslutter historikeren.\n\nHarald Stanghelle: Det er alvor n\u00e5\\!\n\nJeg har en davidsstjerne liggende i smykkeskrinet. Jeg er ikke t\u00f8ff nok til \u00e5 ta den p\u00e5 n\u00e5.\n\nMuslimsk ring rundt synagogen\n\nSveriges Radio: \u00abHar j\u00f8dene selv et ansvar for voksende antisemittisme?\u00bb\n\n# Fakta: Mark R Cohen\n\nHistoriker og professor emeritus i j\u00f8disk kultur ved Princeton University. Forfatter av et stort antall b\u00f8ker og fagartikler om j\u00f8disk historie, blant annet boka Under Crecent & Cross. The Jews in the Middle Ages, som unders\u00f8ker forholdet mellom muslimer, j\u00f8der og kristne i middelalderen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adbe778e-423e-4070-9365-2cedf4d8aba8"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Arvid_S_Kapelrud", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:34:40Z", "text": "Teolog, bibelforsker og religionshistoriker. Foreldre: Kj\u00f8pmann Gustav Larsen Kapelrud (1884\u20131979) og Ingeborg Bergine Schou (1887\u20131969). Gift 1940 med stenograf Brynhild Havig Bommen (19.7.1915\u201322.10.1993), datter av g\u00e5rdbruker Einar A. Bommen (1878\u20131943) og Rannveig Havig (1888\u20131967).\n\nArvid S. Kapelrud vant seg et internasjonalt navn f\u00f8rst og fremst som profetforsker og ugaritolog (ekspert p\u00e5 gammelsyrisk kultur). I tillegg hadde han en sv\u00e6rt omfattende popul\u00e6rvitenskapelig produksjon.\n\nKapelrud tok examen artium 1932, studerte teologi ved Universitetet i Oslo og ble cand.theol. 1938. Etter det tyske angrepet p\u00e5 Norge 1940 deltok han som vernepliktig offiser i den norske motstanden i Gudbrandsdalen og satt en tid i tysk krigsfangenskap p\u00e5 Trandum. Etter krigen utgav han boken *P\u00e5 vakt i Gudbrandsdalen*, tilegnet minnet om broren Ingolf, som falt i kampene ved Rena. Etter frigj\u00f8ringen fortsatte Kapelrud sine teologistudier i Uppsala, der han ble lic.teol. 1946 og teologie dr. 1948. 1946\u201352 var han bibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo. Han ble utnevnt til dosent i gammeltestamentlig teologi ved Universitetet i Oslo 1952 og var professor i samme fag fra 1954 til han gikk av ved oppn\u00e5dd aldersgrense 1982.\n\nGjennom sine studieopphold i Uppsala kom Kapelrud i n\u00e6r kontakt med det n\u00e5 legendariske Uppsala-milj\u00f8et (\"Uppsalaskolen\"), der han kom under innflytelse av personer som Ivan Engnell, Anton Fridrichsen, H. S. Nyberg og Geo Widengren. Uppsala-forskernes sterke interesse for den muntlige tradisjonens rolle i de bibelske og fororientalske tekstenes overlevering, betoningen av forholdet mellom \"myte\" og \"rite\" og den levende interessen for religionene i det gamle Israels omverden og disses avgj\u00f8rende betydning for \u00e5 forst\u00e5 de gammeltestamentlige tekstene, skulle komme til \u00e5 prege Kapelrud gjennom hele hans lange forskerkarriere.\n\nDoktoravhandlingen *Joel Studies* (1948) representerer et viktig bidrag til studiet av den gammelisraelittiske profetbevegelsen. Den tradisjonelle tyske, litter\u00e6rkritiske forskningen (Bernhard Duhm o.a.) hadde delt Joelboken i to helt ulike skrifter \u2013 en profetisk del (kap. 1\u20132) og en apokalyptisk del (kap. 3\u20134). Kapelrud s\u00f8kte \u00e5 p\u00e5vise at de to delene h\u00f8rte naturlig sammen og at det var n\u00f8dvendig \u00e5 forst\u00e5 Joelboken som en litter\u00e6r og historisk enhet. P\u00e5 grunn av skriftets positive syn p\u00e5 kulten (de gudstjenestelige ritualer) hadde den tyske forskningen, med sitt negative (protestantiske) syn p\u00e5 kulten som et resultat av forfall, datert boken til sen, persisk tid. Kapelrud viste til den store betydning kulten hadde i kulturene i Israels omverden i gammel tid og mente at det samme m\u00e5tte ha v\u00e6rt tilfellet i Palestina; p\u00e5 dette grunnlag daterte han skriftet til israelittisk jernalder (f\u00f8r Jerusalems fall 586 f.Kr.). Slik ble Joelboken med ett en viktig kilde til kunnskap om gammelisraelittisk religion.\n\nGjennom sitt arbeid med Joel oppdaget Kapelrud en rekke likheter med andre profettekster (s\u00e6rlig Jeremia og Sefanja), og han fulgte dette opp med monografier om Amos (1956) og Sefanja (1975). Kapelruds avhandling om Joel foregriper den senere utvikling p\u00e5 dette forskningsfeltet, der historiske, diakrone metoder med sterk fokusering p\u00e5 f\u00f8rtekstlige prosesser og tekstintern historie mer og mer er blitt erstattet av holistiske og litter\u00e6re tiln\u00e6rminger som i f\u00f8rste rekke oppfatter tekstenes endelige form som sitt forskningsobjekt.\n\n1949\u201350 oppholdt Kapelrud seg ved Yale University i USA for \u00e5 studere ugarittisk og andre semittiske spr\u00e5k under Albrecht G\u00f6tze. Som et resultat av oppholdet fulgte etter hvert en rekke b\u00f8ker og artikler om religionen i det gamle Ugarit, og han ble snart regnet blant en av pionerene innenfor denne nye forskningsgrenen.\n\nOm Kapelruds vitenskapelige produksjon er imponerende, er hans omfattende popul\u00e6rvitenskapelige innsats gjennom mer enn f\u00f8rti \u00e5r ikke mindre viktig. Foruten \u00e5 produsere en lang rekke b\u00f8ker, bokmeldinger og kronikker, drev han en utstrakt foredragsvirksomhet. Ingen landsens skole eller noe kirkelig lokale l\u00e5 s\u00e5 langt unna allfarvei at Kapelrud ikke kunne komme og holde et lysbildeforedrag om D\u00f8dehavsrullene.\n\nKapelrud var dekanus ved Det teologiske fakultet 1969\u201371 og formann i Professorforeningen ved Universitetet i Oslo 1958\u201364. Han var formann i Norsk Bibliotekforening 1953\u201355 og i Komiteen for Universitetsbibliotekets organisasjon og oppbygning. Han var medlem av Det sakkyndige r\u00e5d for \u00e5ndsverker 1964\u201375 og NAVFs humanistiske fagr\u00e5d 1967\u201372, dessuten medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1959 og formann i Den historisk-filosofiske klasse der 1970, 1972 og 1974. Han var medlem av Nathan S\u00f6derblom-s\u00e4llskapet i Uppsala fra 1955, mottok Fridtjof Nansens bel\u00f8nning for fremragende forskning 1975 og ble \u00e6resdoktor ved Aberdeen University i Skottland 1979. For sin krigsinnsats fikk han Deltakermedaljen.\n\n## Verker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e4c2026-f3dd-4aa8-a2d5-0930d9ee6c81"}
{"url": "http://www.makeupmekka.no/products/super-matte-lip-cream-live-love", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:40Z", "text": "**Annet like viktig**\n\n\n  \n**Privacy & sikkerhet ved handel**  \n  \nV\u00e5re avtaler med en av verdens st\u00f8rste online betalingstjenester, Paypal s\u00f8rger for at all informasjon du oppgir, blir kryptert. Dette betyr at ingen, heller ikke vi p\u00e5 Makeup Mekka, kan lese kredittkortnummer, navn eller adresse n\u00e5r informasjonen blir sendt over Internett.  \n  \n**4C Hypnotic Metallic Highlighter Palette**\nNeopentylglycol, sucrose acetate isobutyrate, mica, silica, styrene/acrylates copolymer, benzophenone-1, n-butyl alcohol, diacetone alcohol, trimethylpentanediyl dibenzoate, phosphoric acid, dimethicone, trimethylsiloxysilicate, aluminum hydroxide, methicone, ci 77491, ci 77499, ci 77891 titanium dioxide, ci 77266 \\[nano\\],  \nCaprylic/capric triglyceride,silica,ozokerite,carnauba wax,bees wax,talc,mica/quartz,isononyl isononanoate,ethylhexyl palmitate,phenoxyethanol,ci 77491 (red iron oxide),ci 77492 (yellow iron oxide),ci 77491 (red iron oxide),ci. 77491(iron oxide red )/ci. 77492(iron oxide yellow )/ci. 77499( iron oxide black \u00a0),ci 77499( iron oxide black \u00a0).\n\nAcid, glyceryl stearate, butyl methoxydibenzoylmethane, ethylhexyl methoxycinnamate, magnesium aluminum silicate, triethanolamine, ethylhexyl salicylate, phenoxyethanol, aluminum starch octenylsuccinate, isopropyl myristate, paraffinum liquidum, simmondsia chinensis seed oil,caprylic/capric triglyceride, sodium  \nAcrylates copolymer, butyrospermum parkii butter,  \nSilica, xanthan gum, parfum, dimethicone, toco  \nPherol, sodium lauryl sulfate, 1,2-hexanediol, caprylyl glycol, ethylhexylglycerin, macadamia ternifolia seed oil, sodium pca, sodium lactate, helianthus annuus seed oil, sodium phytate, arginine, aspartic acid, pca, glycine, alanine, serine, valine, bht,  \nIsoleucine, proline, threonine, alcohol, histidine, phenylalanine, \\[+/-ci 77891, ci 77492, ci 77491, ci 77499\\]. Made in EU.\n\nAqua, cyclopentasiloxane, talc, propylene glycol,paraffinum liquidum, boron nitride, lauryl peg-9, polydimethylsiloxyethyl dimethicone, glycerin, dimethicone, oryza sativa hull powder, magnesium sulfate, caprylyl glycol, dimethicone/peg-10/15 crosspolymer, curcuma longa root extract, disteardimonium hectorite, phenoxyethanol, isopropyl myristate, cellulose gum, tribehenin, glycine soja oil, lecithin,  \nCyclopentasiloxane,crosslinked silicone polymer, beeswax,  \nIsododecane,silica,mica/quartz, carnauba wax, caprylic/capric  \nTriglyceride, isononyl isononanoate,phenoxyethanol,tocopheryl acetate \\[may contain(+/-): ci 77491 (diiron trioxide; ferric oxide); ci 77492  \n(iron oxide ); ci 77499 (Triiron\u00a0tetraoxide). Made in Taiwan.  \n  \n\n**Lipstick Wheel**\n\n  \nPolyisobutene,diisostearyl malate,mineral oil ,c12-15 alkyl benzoate ,ethylene/propylene/styrene copolymer ,trimethylolpropane triisostearate ,silica dimethyl silylate ,cera microcristallina,ceresin,tocopheryl acetate,phenoxyethanol,talc  \nCI 15850:1,CI77491/2/9,CI15850,CI 45410:2,CI 15985,CI42090,CI 19140:1,Mica,CI 77891,TALC..\\] Made in Taiwan.\n\n**Matte On the Go Baked Powder Transparent**\n\n**Mineral Liquid Powder Foundation SPF15**\n\n**Moisturizing Lip Balm Chubby Sticks**\n\n**Perfect Brow Pomade**\n\nCandelilla Wax,Synthetic wax,Lanolin Oil,Ethylhexyl Palmitate,Caprylic/Capric Triglyceride,\u00a0Carnauba Wax,Paraffinum Liquidum,Phenoxyethanol\u00a0\\[may contain(+/-): CI 77492,CI 77491,CI 77499,CI 77891\\]. Made in Taiwan.\n\n**Premium Japanese Oil Blotting Papers of Hemp**\n\nMade of the finest 100 % Abaca Leaf - Hemp. Do NOT contain: Mineral oil, synthetic color, fragrance, powder or pulp. Made in Japan.\n\n**Premium Organic Lip Balm SPF15 - \u00d8kologisk**\n\nRaspberry Lip Balm: Active Ingredients: Octinoxate (7.5%), Oxybenzone (3%). Main Ingredients: Organic Sunflower Oil, Organic Beeswax, Organic Coconut Oil, Organic Raspberry Flavor, Vitamin E, Organic Rosemary Extract, Organic Calendula. Coconut Lip Balm: Active Ingredients: Octinoxate (7.5%), Oxybenzone (3%). Ingredients: Organic Sunflower Oil, Organic Beeswax, Organic Coconut Oil, Organic Coconut Flavor, Organic Vanilla Flavor, Vitamin E, Organic Rosemary Extract,Organic Calendula. Vanilla Lip Balm: Active Ingredients: Octinoxate (7.5%), Oxybenzone (3%). Main Ingredients: Organic Sunflower Oil, Organic Beeswax, Organic Coconut Oil, Organic Vanilla Flavor, Vitamin E, Organic Rosemary Extract, Organic Calendula. Made in USA. ****\n\n**Premium Organic Vegan Lip Balm SPF15 Pomegranate   \n**\nActive Ingredients: Octinoxate (7.5%), Oxybenzone (3%). Inactive ingredients: Organic Sunflower Oil, Candelilla Wax,\u00a0Organic Coconut Oil, Organic Cocoa Butter, Organic Pomegranate Flavor, Vitamin E, Organic Rosemary Extract, Organic Calendula. Made in USA.****\n\n\u00a0\n**Plumping Pore Minimizing Primer**\n\nPolydecene, Isononyl Isononanoate, Ricinus Communis (Castor) Seed Oil, Diisostearyl Malate, Copernicia Cerifera (Carnauba) Wax, Polyethylene, Octyldodecanol, Euphorbia Cerifera (Candelilla) Wax, Beeswax, Isopropyl Myristate, Olea Europaea (Olive) Fruit Oil, Simmondsia Chinensis (Jojoba) Seed Oil, Tocopheryl Acetate, Sodium Saccharin & Laureth-2 Octanoate& PPG-1-PEG-9 Lauryl Glycol Ether, Fragrance. May Contain: Mica, Titanium Dioxide, Iron oxides, Red 6. Made in Taiwan.\n\n\nLavandula Angustifolia (Lavender) Extract, Iodopropynyl Butylcarbamate. Made in Taiwan.\n\n**Ultimate Trio Cream Concealer\u00a0**\n\n**Waterproof Ultimate Contour Lip Liner\u00a0**\nCyclomethicone, ceresin, candelilla cera, cetyl alcohol, isododecane, cyclopentasiloxane, tocopheryl acetate, phenoxyethanol\\[may contain(+/-):ci 77499,ci77491/2/9,ci45410:2, ci 42090:2,ci 77891,ci19140:1,ci15985,ci16035:1,ci15850,mica\\]. Made in Taiwan.\n\n\u00a0\n\n**Jeg har aldri h\u00f8rt om Makeup Mekka f\u00f8r, hvem sammenligner dere dere med kvalitetsmessig?**\n\nVi er et h\u00f8ykvalitetsmerke som har en spennende look i likhet med blant andre; Makeup Store, Urban Decay, Smashbox, theBalm. med flere. Vi har et friskt og nytenkende konsept som spesialiserer oss p\u00e5 enkle m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 til en pen look p\u00e5 uten at man m\u00e5 v\u00e6re proff.\n\n\u00a0\n**Jeg er i mot dyretesting og det er viktig for meg at dere ikke tester p\u00e5 dyr, hva er deres policy?**  \n  \n\nVi elsker dyr og er 100 % i mot dyretesting. Ingen av v\u00e5re produkter er testet p\u00e5 dyr.Se http://www.dyrevern.no/dyretesting/ikke-testet-pa-dyr. Fra 11.mars 2013 ble ogs\u00e5 heldigvis innf\u00f8rt forbud mot salg og import av dyretestet kosmetikk i EU. Dette har vi valgt \u00e5 f\u00f8lge. 80 % av v\u00e5re produkter kommer fra EU, og underlagt EU-reglement og resterende er bekreftet ikke testet p\u00e5 dyr. Det er ikke n\u00f8dvendig lengre \u00e5 teste p\u00e5 dyr.\n\nN\u00e5r vi skal teste nye produkter, bruker vi kun velkjente & trygge ingredienser. Vi tester kun p\u00e5 frivillige brukerpanel & oss selv. Liker vi produktet, tror vi du ogs\u00e5 vil like det\\!\n\n\u00a0\n**Hvordan kan Makeup Mekka holde prisene sine s\u00e5 lave?**  \n  \nVi kj\u00f8per alltid meget store volum av kosmetikk direkte fra anerkjente fabrikker i EU, USA & Asia med f\u00e5 mellomledd og selger kun i v\u00e5r egen nettbutikk & gjennom egne kursholdere. Makeup Mekka har etterhvert bygget seg opp betydelig erfaring innenfor kosmetikkindustrien og har mye kunnskap om hvilke produkter man b\u00f8r kj\u00f8pe fra hvilke produsenter. I tillegg har vi investert i en meget kostnadseffektiv nettbutikk. Makeup Mekka er sv\u00e6rt kostnadsbevisste i alle ledd, noe som gj\u00f8r at vi kan tilby skj\u00f8nnhet og kvalitet til beste pris.\n\n**  \nHvordan kan jeg finne ut mer om Makeup Mekka?**\n\n  \nDu kan finne generell informasjon, produksjonsdetaljer og Makeup Mekkas etiske retningslinjer i Om oss. Dersom du er interessert i \u00e5 leke med oss som partner eller investor kan du ta kontakt p\u00e5 v\u00e5r \"Kontakt oss\" side, s\u00e5 vil du f\u00e5 kontakt med rette vedkommede.\n\n  \n**Hvorfor b\u00f8r jeg opprette en kundekonto hos Makeup Mekka?**  \n  \nN\u00e5r du handler av oss kan du velge \u00e5 opprette en kundekonto, dette er valgfritt. Du kan handle som gjest eller ogs\u00e5 samtidig lage deg en kundekonto. Vi anbefaler at du lager deg en kundekonto, slik at du kan logge deg inn p\u00e5 \"Dine sider\" hos oss. Der vil dine personlige detaljer (unntatt kortinformasjon) allerede v\u00e6re lagret, slik at du ikke m\u00e5 skrive dem inn p\u00e5 nytt neste gang du bestiller. Du vil ogs\u00e5 f\u00e5 tilgang til \u00abDine sider\u00bb der du f\u00e5r full oversikt over profilen din, over dine bestillinger som er til behandling, din bestillingshistorikk og frakt- og betalingsdetaljene dine.\n\n**Hvordan oppretter jeg en kundekonto hos Makeup Mekka?**  \n  \nDu kan med letthet opprette din egen Makeup Mekka-brukerprofil ved \u00e5 lage et brukernavn og et passord. Vi anbefaler at du bruker e-mail-adressen din som brukernavn, da er det lettere \u00e5 huske. Passordet ditt m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 minst 6 tegn. Om du har en brukerprofil kan du enkelt f\u00f8lge status p\u00e5 dine ordre & f\u00f8lge ordrehistorikken din. Du kan ikke f\u00f8lge ordrehistorikken din om du ikke har konto hos oss, da kan du kun sjekke status p\u00e5 siste bestilling.\n\n  \n**Jeg har glemt passordet/brukernavnet mitt \u2013 kan dere hjelpe meg?**  \n  \nDersom du har glemt passordet ditt, trykker du p\u00e5 \u00abGlemt passordet\u00bb-lenken, da vil vi sende deg en e-mail med informasjon om hvordan du lager et nytt passord. Et glemt brukernavn kan mottas direkte via e-mail.\n\n**Ingredienser - hvor finner jeg de?**  \n  \n\nDu kan lese en fullstendig ingrediensliste for produktene her: Ingrediensliste\n\n## Beskrivelse\n\n\n\n**Det hotteste akkurat n\u00e5\\! Matte, flytende lipstick i fantastiske farger. Godt pigmentert og f\u00f8les ikke t\u00f8rr p\u00e5 leppene. Liquid lipstick gir liv til leppene\u00a0og gir en\u00a0rik og meget jevn farge. Dufter uimotst\u00e5elig av vanilje. Super trendy\\!**\n\n**Fargebeskrivelse:**\n\n En matte lys brunr\u00f8d \u00a0farge, sexy og samtidig klassisk. Denne fargen gir deg en ekstra gl\u00f8d. \n\n\n\n  - Fukter\n  - Fantastiske farger\n  - Deilig duft\n  - Nydelig matte og kremete konsistens\n  - Gir en fantastisk fin look\n\n**M\u00c5L & VEKT:**  \n10 ml\u00a0\n\n**INGREDIENSER:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b36f382-bff1-4a96-be5c-3d625faa617b"}
{"url": "http://docplayer.me/456480-Dynamisk-styring-i-sparebank1-skadeforsikring-as-en-kvalitativ-studie-om-ansattes-kontroll-og-virksomhetens-utvikling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:42:39Z", "text": "\n\n\n\n3 FORORD Dette studiet er en selvstendig og skriftlig avslutning av masterstudiet i \u00f8konomi og administrasjon ved Universitet for milj\u00f8- og biovitenskap. Dette studiet tar for seg hvordan kontroll og utvikling oppleves for ansatte i SpareBank1 Skadeforsikring AS som nylig har endret sin styringsmodell. I forbindelse med studiet av virksomheten vil jeg takke: Ann-Elen Fr\u00f8yen i konsern\u00f8konomi i SpareBank1 Gruppen AS som har v\u00e6rt mitt bindeledd til SpareBank1 under hele studiet. Henning \u00d8strem i Skadeoppgj\u00f8r i SpareBank1 Skadeforsikring AS som har gitt meg tilgang til virksomheten. Alle ansatte i SpareBank1 Skadeforsikring AS som lot seg intervjue i forbindelse med dette studiet. I tillegg til \u00e5 ha hatt stor frihet b\u00e5de n\u00e5r det gjelder egen problemstilling og tilgang til deres ressurser har jeg blitt m\u00f8tt med vennlighet og entusiasme. Sist, men ikke minst vil jeg takke dosent Kjell Gunnar Hoff som har v\u00e6rt min veileder ved Universitetet og har hjulpet meg gjennom hele studiet med gode forslag, r\u00e5d og konstruktiv kritikk. \u00c5s, 14. mai 2010 \u00d8yvind S\u00e6tre\n\n\n\n\n\n7 SAMMENDRAG P\u00e5 sikt er det et m\u00e5l at alle selskap i SpareBank1 Gruppen (SB1G) skal f\u00f8lge Beyond Budgeting-prinsippene og dermed oppn\u00e5 dynamisk styring. Dette studiet omhandler SpareBank1 Skadeforsikring (SB1S) som et av disse selskapene. Studiet tar opp fem omr\u00e5der SB1S har fokusert endringene sine rundt for \u00e5 f\u00f8lge Beyond Budgeting-prinsippene. Disse omr\u00e5dene er ansvarlige team, ambisi\u00f8se m\u00e5l, kontinuerlig planlegging, optimal ressursbruk og transparent informasjon. Ved \u00e5 gjennomg\u00e5 disse omr\u00e5dene fors\u00f8ker dette studiet \u00e5 gi et svar p\u00e5 om disse endringene har f\u00f8rt til bedret kontroll for de operasjonelle og en god utvikling i virksomheten. For \u00e5 kunne besvare problemstillingen har teori om den tradisjonelle budsjettmodellen og Beyond Budgeting-modellen blitt gjennomg\u00e5tt. I tillegg har offentlig og intern dokumentarisk data om virksomheten blitt samlet inn og dynamisk styring blitt presentert av ansatte i SB1G og SB1S. Dette har dannet grunnlaget for \u00e5tte kvalitative intervjuer gjort med operasjonelle ansatte i virksomheten. Deres oppfattelse og opplevelse av endringene presenteres i resultatene sammen med en tolkning knyttet opp mot teori. Alle de fem omr\u00e5dene SB1S har fokusert endringene rundt har p\u00e5virket operasjonelles kontroll og utviklingen i virksomheten, men i varierende grad. Samlet sett har endringene som er gjort i virksomheten for \u00e5 f\u00f8lge Beyond Budgeting-prinsippene bidratt til bedret kontroll for de operasjonelle og en god utvikling i virksomheten. Det er to grunner til \u00e5 anta at endringene p\u00e5 sikt vil ha st\u00f8rre positiv effekt p\u00e5 problemstillingen. Den ene er at ansatte har felles oppfattelse av hva som er virksomhetens kjernekompetanse og denne kompetansen er godt integrert i endringene som er gjort. Den andre er at ansatte har et visst eierskap til implementeringen av endringene i virksomheten.\n\n\n\n8 ABSTRACT In the long run it is a goal that all companies in SpareBank1 Gruppen (SB1G) will follow the Beyond Budgeting principles and thus achieve dynamic control. This study deals with SpareBank1 Skadeforsikring (SB1S) as one of these companies. This study addresses the five areas SB1S have focused on during their changes to follow the Beyond Budgeting principles. The areas are accountable teams, stretch targets, continuous planning, optimal resources and transparent information. By reviewing these areas, this study attempts to provide an answer to whether these changes have contributed to the operational control and a good business development. Both theory on the traditional budget model and the Beyond Budgeting model has been reviewed in order to answer the research question. Public and internal documents about the company have also been collected. In addition to this, the situation in the company has been described in meetings by employees in SB1G and SB1S. This has formed the basis of eight qualitative interviews conducted with operational employees in the company. Their perception and experience of these changes, and an interpretation related to the theory are presented in the results. It turns out that each of the five areas SB1S has focused on has affected operational control and the business developments, but in varying degrees. Overall, the changes made in the company have contributed to improved operational control and a good business development. There are two reasons to believe that the changes in time will have a greater positive effect on the research question. One is that employees have a common understanding of the company's core competency and this competency is well integrated into the company changes. The second is that employees have a certain ownership of the changes implemented in the company.\n\n\n\n9 1. INNLEDNING\n\n\n\n10 1.1. Bakgrunn Det har blitt sagt at budsjetter i tilfeller kan v\u00e6re tidkrevende, ha lav nytteverdi, v\u00e6re rigide, forhindre raske handlinger, ha liten sammenheng med strategi og motivere til uetisk adferd (Hope & Fraser 2003a; Hope & Fraser 2003b; Horngren 2004; Marginson & Ogden 2005). Dette er et utdrag av en varierende kritikk mot budsjettene. Styringsmodellen Beyond Budgeting mener \u00e5 ha en mulig l\u00f8sning p\u00e5 dette. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan det virke som modellen dreier seg om \u00e5 bytte ut budsjettene med prognoser, desentralisere organisasjonen og gi de ulike delene mer ansvar. Dette synes ikke \u00e5 v\u00e6re realiteten, navnet Beyond Budgeting kan ses mer p\u00e5 som en provoserende tittel for \u00e5 skape oppmerksomhet og understreke et poeng (Hansen et al. 2003; Hope & Fraser 2003a). Beyond Budgeting bruker forkastelse av budsjettene som en trigger til \u00e5 f\u00e5 oss til \u00e5 tenke dypere over hele styringsmodellen. En styringsmodell uten budsjetter vil v\u00e6re kompleks, men vil tjene oss med ny kunnskap om styringsmodeller (Horngren 2004). Beyond Budgeting handler alts\u00e5 ikke bare om \u00e5 kvitte seg med budsjettene, men en endring av hele styringsprosessen. \u00c5 kaste budsjettene tvinger virksomhetene ut p\u00e5 en dypere og bredere utforsking av hvordan virksomheten b\u00f8r styres. Beyond Budgeting handler heller ikke om \u00e5 finne opp hjulet p\u00e5 nytt, men \u00e5 benytte gode verkt\u00f8y (som allerede finnes) slik at virksomhetsstyringen forh\u00e5pentligvis blir bedre. Ansvarlige team, ambisi\u00f8se m\u00e5l, kontinuerlig planlegging, optimering av ressursbruk og transparent informasjon er ikke noe som er eksklusivt for Beyond Budgeting-modellen, men samlet bidrar til modellens design. Grunnlaget for en slik modell er synet p\u00e5 at verden er dynamisk og ikke statisk. Derav m\u00e5 ogs\u00e5 virksomheten styres i forhold til en dynamisk verden. Styringsmodellen er interessant og krever ikke bare at virksomheten endres fysisk, men ogs\u00e5 mentalt. Blant annet med tanke p\u00e5 organisasjonsstruktur, m\u00e5leinstrumenter, prognoser, nytt tankesett i forhold til omgivelsene, annerledes organisasjonskultur og prestasjonsorientering. Det er forel\u00f8pig skrevet og forsket lite p\u00e5 Beyond Budgeting n\u00e5r vi ser p\u00e5 mengden i forhold til andre veletablerte teorier. Noen av grunnleggerne av Beyond Budgeting hevder at en implementering vil v\u00e6re en uavbrutt reise med l\u00e6ring og tilpassing (Hope et al. 2009). 2\n\n\n\n11 Beyond Budgeting-modellen kan sies \u00e5 v\u00e6re fersk n\u00e5r vi setter den opp mot tradisjonelle og veletablerte budsjett- og styringsmodeller. Hope og Fraser er antagelig de som har bidratt mest til utvikling av modellen, blant annet med sin bok Beyond Budgeting (Hope & Fraser 2003a) og deres internasjonale forsknings og l\u00e6ringsnettverk Beyond Budgeting Roundtable (BBRT) som ble dannet i 1998 (BBRT.org 2010). I tillegg finnes det flere andre institusjoner som forsker p\u00e5 modellen som International Center for Outperformance (2010) og Metamanagement Group (2010). Forel\u00f8pig har mye av utredningen om Beyond Budgeting omhandlet teoriene bak modellen og implementering av modellen. Mye av kontakten mellom forskere og n\u00e6ringsliv har v\u00e6rt med controllere, ledere eller mellomledere. Fordi modellen er forholdsvis ny og antallet virksomheter som har implementert modellen er f\u00e5 vil det fortsatt v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne konkrete svar p\u00e5 om modellen gir signifikant bedre \u00f8konomiske resultater og styring av virksomheten. Forel\u00f8pig kan det v\u00e6re interessant \u00e5 f\u00e5 ansattes (dvs. operasjonelles) erfaring med Beyond Budgeting-modellen. Dette fordi det er de som er ute i felten eller ved linjen og arbeider etter de prinsippene Beyond Budgetingmodellen g\u00e5r ut p\u00e5. SpareBank1 Gruppen AS er et av Norges st\u00f8rste bankkonsern. De besluttet i 2008 \u00e5 endre styringsmodell til det de kaller for Dynamisk Styring. En modell som er i samsvar med Beyond Budgeting-filosofien og prinsippene. SpareBank1 Gruppen AS (2009) hadde en stund f\u00f8r de begynte \u00e5 implementere modellen funnet ut at den tradisjonelle budsjett-modellen ikke gav den styringskontrollen de \u00f8nsket. Ofte var budsjettene utdaterte bare noen m\u00e5neder etter \u00e5ret hadde begynt. De generelle markedskonjunkturene hadde for stor innvirkning p\u00e5 deres resultat. De \u00f8nsket en styringsmodell som passet bedre til deres virkelighet. Deres \u00f8nske er \u00e5 gj\u00f8re det best mulig relativt sett i forhold til sine konkurrenter. For \u00e5 f\u00e5 til dette m\u00e5 de ha en styring av virksomheten som er konsistent med \u00f8nsket deres. Beyond Budgeting is a continuous journey of learning and adaption more like a direction than a destination (Hope et al. 2009). For SpareBank1 Gruppen AS som best\u00e5r av flere datterselskap betyr dette at hvert selskap har en frihet til \u00e5 implementere modellen p\u00e5 sin m\u00e5te, ogs\u00e5 tidsmessig. SpareBank1 Skadeforsikring AS er et av selskapene i SpareBank1 Gruppen AS som har kommet i gang 3\n\n og Metamanagement Group (2010).\")\n\n12 med Dynamisk Styring. De har gjort endringer p\u00e5 omr\u00e5der som skal til for \u00e5 styre selskapet etter Beyond Budgeting-prinsippene Problemstilling Oppgavens problemstilling er: For \u00e5 f\u00f8lge Beyond Budgeting-prinsippene m\u00e5 virksomheten gjennom endringer. Bidrar disse endringene til bedret kontroll for de operasjonelle og en god utvikling i virksomheten? For \u00e5 svare p\u00e5 denne problemstillingen tar oppgaven opp de fem hovedomr\u00e5dene som endringene i virksomheten fokuseres rundt. De er ansvarlige team, ambisi\u00f8se m\u00e5l, kontinuerlig planlegging, optimal ressursbruk og transparent informasjon. Det er disse omr\u00e5dene som if\u00f8lge BBRT gj\u00f8r at virksomheten kan f\u00f8lge de 12 Beyond Budgetingprinsippene Form\u00e5l Form\u00e5let med oppgaven er \u00e5 finne ut om endringene rundt hvert av de fem omr\u00e5dene oppleves mer positive eller negative enn ved den tradisjonelle modellen som ble benyttet i virksomheten. Deretter skal resultatene tolkes for s\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 gi en forklaring. Denne oppgaven fors\u00f8ker \u00e5 oppklare hvordan Beyond Budgeting-modellen oppleves for de ansatte som jobber i linjen, i forhold til en mer tradisjonell styringsmodell. Dette har blitt gjort ved \u00e5 finne ut hvordan den tradisjonelle styringsmodellen har sett ut og hvilke endringer som er gjort. I hovedsak har det blitt gjort ved \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot de fem omr\u00e5dene BBRT oppgir som m\u00e5 endres for \u00e5 implementere Beyond Budgeting p\u00e5 en vellykket m\u00e5te. Oppgaven har derimot ikke som et m\u00e5l \u00e5 finne ut om Beyond Budgeting-modellen virkelig bidrar til bedre \u00f8konomiske resultater og m\u00e5loppn\u00e5else. En slik analyse vil det v\u00e6re for tidlig \u00e5 gj\u00f8re i selskapet. I og med at denne oppgaven tar utgangspunkt i kun \u00e9n virksomhet vil heller ikke disse resultatene bli generaliserbare. Frem til n\u00e5 er det blitt sett p\u00e5 implementering i virksomheter og opplevelsene til controllere, mellomledere og ledere i virksomheter. Det vil derfor v\u00e6re interessant \u00e5 forst\u00e5 mer av hvordan de som er operasjonelle opplever Beyond Budgeting-modellen. 4\n\n\n\n13 1.4. Empiri SpareBank1 Gruppen AS (heretter forkortet SB1G) er et konsern med flere datterselskap som drives med relativt stor frihet. Et m\u00e5l for SB1G er at alle deres selskap implementerer det de kaller dynamisk styring som baserer seg p\u00e5 \u00e5 styre i f\u00f8lge Beyond Budgeting-prinsippene. P\u00e5 hvilken m\u00e5te det gj\u00f8res kan variere fra selskap til selskap. SpareBank1 Skadeforsikring AS (heretter forkortet SB1S) er et av de selskapene i SB1G som har kommet i gang med dynamisk styring og Beyond Budgeting. I tillegg har SB1S mange operasjonelle ansatte og derfor vil studiet i hovedsak ta for seg dette selskapet. Data om Beyond Budgeting implementeringen er innhentet ved samtaler og presentasjoner med ansvarlige for Dynamisk Styring i SB1G og SB1S. Ut i fra dette grunnlaget ble det holdt semistrukturerte intervju med ansatte i SB1S i enheten Skadeoppgj\u00f8r Avgrensning Oppgaven dreier seg i all hovedsak om SB1S. Det som foreg\u00e5r i denne delen av foretaket kan v\u00e6re ulikt det som foreg\u00e5r i andre selskaper i SB1G. Funnene i denne oppgaven kan dermed ikke sammenlignes med resten av SB1G. Dette hindrer allikevel ikke andre selskap i SB1G (eller andre virksomheter) i \u00e5 bruke funnene for \u00e5 forst\u00e5 effekter av endringene Oppgavens struktur Oppgaven best\u00e5r av fem deler. Del 1 som er denne innledningsdelen tar for seg bakgrunnen, problemstillingen og form\u00e5let med oppgaven. Del 2 tar for seg teori om styringssystemer, den tradisjonelle budsjettmodellen, Beyond Budgeting-modellen og endringer som ofte gj\u00f8res for \u00e5 komme i gang med Beyond Budgeting-modellen. Del 3 beskriver studiets design, strategisk tiln\u00e6rming og metoden som blir brukt for \u00e5 svare p\u00e5 problemstillingen, samt en evaluering av designet og tiln\u00e6rmingen. Del 4 presenterer resultatene fra unders\u00f8kelsen og en tolkning av disse knyttet mot teori. Del 5 er avslutning og konklusjon p\u00e5 oppgaven. 5\n\n er et av de selskapene i SB1G som har kommet i gang med dynamisk styring og Beyond Budgeting.\")\n\n14 6\n\n\n\n15 2. TEORI\n\n\n\n16 2.0. Introduksjon Denne delen tar opp relevant teori i forhold til problemstillingen. F\u00f8rst en oversikt over hensikten med styringssystem i virksomheten. Deretter den tradisjonelle budsjettmodellen og kritiske punkter ved den. S\u00e5 ses det p\u00e5 Beyond Budgeting-modellen, kritiske punkter ved den, implementering og endringer, hvordan det styres i virksomheter som har hatt gode resultater over tid og modellen som en del av strategien og kunnskapsintegrering. Til slutt i denne delen gjennomg\u00e5s de fem omr\u00e5dene BBRT mener det b\u00f8r gj\u00f8res endringer rundt og fordelene de mener dette vil gi virksomheten Styringssystem International Organization for Standardization (ISO) definerer et styringssystem (engelsk: management system ) som: the framework of processes and procedures used to ensure that an organization can fulfill all tasks required to achieve its objectives. (Wikipedia 2010) I en evaluering av ledelse og styringsteori fra 1900 til 1972 har Giglioni og Bedeian (1974) gjennomg\u00e5tt flere teoretikere og deres syn p\u00e5 ledelse og styringsteori. Tre av disse er Robinson (1925), Davis (1940) og Newman (1951). - Robinson mente at kontroll i virksomheten oppn\u00e5s ved \u00e5 bruke resultatprognoser, se p\u00e5 det historiske resultatet og \u00e5 plassere muligheten til \u00e5 korrigere hos de som har ansvar for det forventede resultatet. - Davis delte kontroll opp i \u00e5tte underfunksjoner; rutine planlegging, kalender planlegging, forberedelse, veivalg, overv\u00e5king, sammenligning og korrigerende tiltak. - Newman mente kontroll var \u00e5 sette en standard og \u00e5 gj\u00f8re strategiske valg, samt \u00e5 sjekke og rapportere ytelse og gj\u00f8re korrigerende tiltak. Dette er et utvalg av de som var tidlig ute med teorier om ledelse og kontroll (engelsk: management principles ). De tre overnevnte fokuserer p\u00e5 strategisk og operasjonell planlegging samt \u00e5 kunne gj\u00f8re korrigerende tiltak n\u00e5r det trengs. B\u00e5de den tradisjonelle styringsmodellen med budsjetter og Beyond Budgeting fokuserer ogs\u00e5 p\u00e5 dette, men har forskjellige tiln\u00e6rminger. Den tradisjonelle modellen bruker ofte budsjettet som etappem\u00e5l for \u00e5 oppn\u00e5 virksomhetens strategi, operasjonell planlegging, n\u00e5 m\u00e5lsetninger og er i en del tilfeller ogs\u00e5 knyttet til insentiver. Beyond Budgeting-modellen fors\u00f8ker \u00e5 dele dette opp i flere deler ved blant annet lage prognoser, ambisi\u00f8se og relative m\u00e5l som skal lede frem til 8\n\n\n\n17 strategien. Felles for begge modellene er deres m\u00e5l, \u00e5 gi god styring og kontroll i virksomheten. Det de ovennevnte har skrevet om ledelse og kontroll ligner ogs\u00e5 til dels p\u00e5 det Kaplan og Norton (2008) har skrevet om hvordan mestre et styringssystem suksessfullt. Der de ansvarlige m\u00e5 forst\u00e5 virksomhetens forbindelse mellom strategi og de operasjonelle aktivitetene. Det vil si \u00e5 utvikle en strategi, overf\u00f8re strategien til operasjonelle planer (som regel i form av budsjetter) som settes ut i live, overv\u00e5ke og l\u00e6re av disse operasjonelle planene, n\u00e5r planene s\u00e5 er testet justeres det som trengs og hele prosessen starter p\u00e5 nytt. For \u00e5 mestre denne syklusen suksessfullt m\u00e5 en ogs\u00e5 gj\u00f8re seg kjent med de forskjellige verkt\u00f8yene som kan benyttes i hver fase av prosessen. Alle virksomheter har et eller flere m\u00e5l uansett styringssystem. Avkastning er viktig, men virksomheter b\u00f8r ogs\u00e5 ta hensyn til andre ikke-finansielle m\u00e5l som ansatte, kunder, samfunn og lignende n\u00e5r de designer sitt styringssystem. Ikke-finansielle m\u00e5l kan hjelpe virksomheten med \u00e5 oppn\u00e5 langsiktig avkastning. N\u00e5r selskapet utformer sin strategiplan og deler opp i forretningsenheter eller avdelinger er det viktig \u00e5 ta hensyn til kjernekompetansen i selskapet blir ivaretatt (Anthony & Govindarajan 2007). Ved utforming av et styringssystem er det viktig \u00e5 vite at ansatte ogs\u00e5 kan ha selvutarbeidede personlige m\u00e5l i tillegg til virksomhetens m\u00e5l. I et prinsipal-agent forhold vil ansatte v\u00e6re agenter for virksomheten eller sin leder som da er prinsipalen (Anthony & Govindarajan 2007). Et styringssystem b\u00f8r derfor utformes slik at virksomheten sikrer at de ansatte har en interesse av \u00e5 arbeide mot virksomhetens m\u00e5l. Organisasjonskulturen vil ha p\u00e5virkning p\u00e5 ansattes personlige m\u00e5l og deres \u00f8nske om \u00e5 oppn\u00e5 virksomhetens m\u00e5l. Slikt sett har kultur en innvirkning p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5elsen til virksomheten. Det er derfor viktig at det uformelle nettverket m\u00e5 fungere ved siden av det formelle nettverket i virksomheten (Anthony & Govindarajan 2007) Tradisjonell budsjettmodell Den tradisjonelle styringsmodellen blir til tider utsatt for kritikk og enkelte (Bogsnes 2009; Hope & Fraser 2003a) mener blant annet p\u00e5 budsjettene kan v\u00e6re en kilde til frustrasjon og uetisk atferd. Budsjettene har i lang tid v\u00e6rt grunnleggende for \u00e5 styre virksomheter. Mange 9\n\n som settes ut i live, overv\u00e5ke og l\u00e6re av disse operasjonelle planene, n\u00e5r planene s\u00e5\")\n\n18 har kritisert budsjettene, men budsjettene har hittil overlevd denne kritikken (Horngren 2004). Motiver for \u00e5 budsjettere kan v\u00e6re sv\u00e6rt forskjellig i virksomheter. Noen av argumentene for \u00e5 budsjettere er \u00e5 vise styret at virksomheten har en plan som gir en tilfredsstillende avkastning, behovet for \u00e5 samordne ulike deler av virksomheten, skape bedre forst\u00e5else for ansattes oppgaver og sammenhengen med resten av virksomheten og skape bevissthet rundt inntekter og kostnader (Bergstrand et al. 1999). Budsjettet viser hvordan tilstanden i virksomheten var da det ble utarbeidet. I tillegg formulerer budsjettet ansvar og forutsetninger slik at arbeidsoppgaver blir klare og fordelt til virksomhetens avdelinger som lettere ser sin plass i puslespillet. Et budsjett er et handlingsprogram for bedriften med m\u00e5l for dens resultatenheter som beskriver forventede konsekvenser uttrykt i \u00f8konomiske termer, alt basert p\u00e5 angitte forutsetninger for en begrenset periode (Bergstrand et al. 1999) En god budsjettprosess b\u00f8r inneholde m\u00e5lformuleringer, planlegging av aktiviteter som vil p\u00e5virke resultatet p\u00e5 kort eller lang sikt, likviditeten og virksomhetens kapitalgrunnlag. Ansatte p\u00e5 alle niv\u00e5er i virksomheten b\u00f8r delta i prosessen og nedfestede strategiske m\u00e5l og taktiske m\u00e5l i budsjettet m\u00e5 ha en sammenheng. \\[Budsjettet er\\] det tallmessige uttrykket for virksomhetens handlingsplaner for en gitt fremtidig periode og milep\u00e6lsplanen p\u00e5 veien til strategisk m\u00e5loppn\u00e5else (Hoff 2008) Budsjettets form\u00e5l er \u00e5 ivareta planlegging, koordinering, kommunikasjon, definering og delegering av ansvar, motivering, allokering av ressurser og oppf\u00f8lging og kontroll (Hoff 2004). Selv om det finnes en viss felles oppfattelse av hva et budsjett er og hvordan budsjetteringsprosessen skal foreg\u00e5, finnes det ingen fast bestemt og allmenn vedtatt definisjon av dette. Disse prosessene kan alts\u00e5 variere i forhold til hvem som svarer og hva deres erfaring med budsjettet er. Budsjettet kan ses p\u00e5 som et utdrag p\u00e5 et \u00e5r av virksomhetens strategiplan. Budsjettet er mer inng\u00e5ende enn strategiplanen og tar for seg alle niv\u00e5 i selskapet og viser detaljer for inntekter, 10\n\n\n\n19 kostnader og ansvar i ulike deler av selskapet. En budsjettprosess starter ofte med retningslinjer fra ledelsen. Videre utarbeides et budsjettforslag som ofte forhandles f\u00f8r det sendes opp til ledelsen igjen. Der ledelsen analyserer budsjettene for hele foretaket og sjekker at det hele er konsistent gjennom alle avdelinger, b\u00e5de horisontalt og vertikalt. \u00c5 delta i budsjettprosessen kan gi de ansatte en f\u00f8lelse av p\u00e5virkning og ansvar, noe som er nyttig med tanke p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else i virksomheten (Anthony & Govindarajan 2007). I en artikkel av Hansen og Van der Stede (2004) unders\u00f8kes fire potensielle grunner til \u00e5 budsjettere i virksomheten. Disse grunnene er operasjonell planlegging, ytelsesevaluering, kommunikasjon av m\u00e5l og strategiutvikling. Virksomheter som benytter en eller flere av disse grunnene til \u00e5 budsjettere er generelt mer tilfreds med budsjetteringsprosessen enn andre. Disse grunnene er ikke totalt uavhengige, men forskjellige nok til at de kan st\u00e5 hver for seg. Virksomheter har forskjellige grunner til \u00e5 budsjettere avhengig av kontekst rundt og st\u00f8rrelse p\u00e5 selskapet. \u00c5 budsjettere kan alts\u00e5 ha forskjellig virkning i forskjellige selskap. Den positive effekten budsjetter kan ha p\u00e5 lederes oppf\u00f8rsel og opplevelse er unders\u00f8kt av Marginson og Ogden (2005). Deres resultater viser at jo st\u00f8rre makt en ansatt opplever at han eller hun innehar, dess st\u00f8rre er oppfattelsen av rolletvetydighet. Unders\u00f8kelsen viser videre at ledere med tvetydige roller kan binde seg opp mot budsjettet p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Dette er fordi budsjettet gir klare rammer og minker usikkerheten til den ansatte om hvor dens jobb slutter og nestes starter. Blant annet er det mer sannsynlighet at de som f\u00f8ler seg i en tvetydig situasjon forholder seg til budsjettet enn en som er i en mindre tvetydig situasjon. Ansatte som forplikter seg til budsjettet relateres oftere til h\u00f8yere ytelse og den ansatte f\u00f8ler en sikkerhet og egenverd ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 oppn\u00e5 budsjettet. Et Nordamerikansk studie gjort av Libby og Lindsey (2010) viser at budsjettsystemer fortsetter \u00e5 spille en stor rolle i virksomheters kontrollsystemer og at de aller fleste virksomheter ikke har noen planer om \u00e5 forkaste budsjettet. Mange virksomheter planlegger isteden \u00e5 igangsette tiltak for \u00e5 f\u00e5 bukt med noe av det budsjetter kritiseres for. Studiet viser at et gjennomsnitt av virksomheter opplever at budsjetter tilf\u00f8rer virksomheten en god eller bra verdi, men det nevnes ogs\u00e5 at 18 og 13 prosent i hhv. USA og Canada mener budsjetter gir liten, ingen eller negativ verdi. Videre viser studiet at majoriteten av virksomheter ikke operer i s\u00e5 uforutsigbare milj\u00f8er at budsjettene blir for fort utdaterte og at virksomheter reviderer sine budsjetter oftere enn antatt. Bruken av faste ytelseskontrakter er 11\n\n.\")\n\n20 if\u00f8lge studiet ogs\u00e5 ofte overdrevet i kritikken mot budsjettet da bare 9 og 5 prosent av studiets virksomheter i hhv. USA og Canada bruker dette. Majoriteten av virksomheter i studiet mener ogs\u00e5 at budsjettet tydelig er knyttet til deres strategiimplementering og budsjettet blir rapportert som et viktig middel for strategiimplementering. En annen grunn til at budsjetter fortsatt brukes til tross av kritikken, kan v\u00e6re fordi det er en plan som er dypt integrert i virksomheten og ofte det sterkeste bindeleddet som dekker og samler hele virksomheten under ett (Hansen et al. 2003) Kritikk til budsjettmodellen Hansen m.fl. (2003) laget en oversikt over den siste utviklingen for budsjettmodeller. De trekker frem to nye hovedretninger. Den ene er en forbedring av budsjettene mens den andre er en forkastelse av budsjettene. Grunnen til at det \u00f8nskes en endring i den tradisjonelle budsjettmodellen er blant annet 12 svakheter som Neely m.fl. (2001) trekker frem som de mest siterte svakhetene. Budsjettene: 1. Er tidskonsumerende \u00e5 utarbeide. 2. Hindrer hurtig tilpasning og endring. 3. Er sjelden strategiske og ofte motstridene. 4. Har liten verdi i forhold til tiden det tar \u00e5 utarbeide de. 5. Konsentrerer seg om kostnadsredusering i stedet for verdiskaping. 6. Styrker vertikal styring. 7. Reflekterer ikke fremvoksende nettverksstrukturer som virksomheter bruker. 8. Oppmuntrer til budsjettspill og uetiske handlinger. 9. Utvikles og oppdateres for sjeldent. 10. Baserer seg p\u00e5 antagelser og gjetting. 11. Forsterker barrierer istedenfor kunnskapsdeling innad i virksomheten. 12. F\u00e5r ansatte til \u00e5 f\u00f8le seg undervurdert. I tillegg til de positive sidene ved budsjetter omtalt av Bergstrand m.fl. (1999) nevner de ogs\u00e5 tre kritiske punkter ved budsjettering. Budsjettarbeidet tar for mye tid, budsjetter kan f\u00f8re til overforbruk av ressurser og det kan gi d\u00e5rlig styringsinformasjon. 12\n\n. 2.2.1. Kritikk til budsjettmodellen Hansen m.fl. (2003) laget en oversikt over den siste utviklingen for budsjettmodeller.\")\n\n21 De fire grunnene til \u00e5 budsjettere som er nevnt tidligere av Hansen og Van der Stede (2004) er forskjellige nok til at de kan st\u00e5 alene selv om de ikke er totalt uavhengige. Det kan virke som hver enkelt av grunnene gir gode argumenter for \u00e5 budsjettere i en virksomhet n\u00e5r de er separate. Allikevel er det ofte slik at et budsjett knyttes opp mot flere av disse grunnene, og det er akkurat dette budsjettet ofte blir kritisert for. Hvis en virksomhet bruker flere grunner til \u00e5 budsjettere kan det v\u00e6re vanskeligere \u00e5 skille hvert enkelt element fra hverandre. Alts\u00e5 hva som er planlegging, hva som er trender og hva som er m\u00e5lsettinger fordi alt er bakt inn i et budsjett. Da blir det ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 finne ut hva som virkelig var \u00e5rsaken til at det gikk som det gikk. Et budsjett inneholder flere elementer som er vanskelig \u00e5 skille. B\u00e5de hva virksomheten har evne til \u00e5 gj\u00f8re og hva de tror om fremtiden. Ved \u00e5 bytte ut budsjettet med m\u00e5l, indikatorer og prognoser er det mulig at det blir lettere \u00e5 holde dette skilt og tolke resultatet i etterkant. Margison og Ogden (2005) anerkjenner at en annen grunn til at ledere binder seg opp mot budsjettet kan v\u00e6re fordi jobben kan v\u00e6re avhengig av \u00e5 oppn\u00e5 budsjett eller insentiver gis i forhold til budsjettet. I f\u00f8lge Hofstede (1978) b\u00f8r ikke samme filosofi brukes i industrielle prosesser og ikkeindustrielle prosesser. Mens industrielle prosesser kan basere seg mer p\u00e5 like prosesser b\u00f8r ikke- industrielle prosesser basere seg mer p\u00e5 politiske m\u00f8nstre. \u00c5 basere ikke-industrielle prosesser p\u00e5 teorier som program-planning-budgeting eller management by objective er d\u00f8mt til \u00e5 feile mener Hofstede. \u00c5 drive et bankkonsern for eksempel er en ikke-industriell prosess og b\u00f8r da heller ikke drives p\u00e5 samme m\u00e5te som industrielle prosesser. People usually dislike being taken as robots, and they will resist such on organization built on such a double doctrine (Hofstede 1978) En slik standardfilosofi som brukes i prosessindustri er for rigid fordi m\u00e5lene kan v\u00e6re uklare eller skiftende, vanskelige \u00e5 m\u00e5le eller informasjon kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 tolke. En konklusjon Hofstede trekker er at menneskelige organisasjoner er for komplekse og at det er derfor vi bruker enkle modeller. Denne tankegangen kan forklare noe av kritikken mot budsjettene n\u00e5r det brukes i ikkeindustrielle prosesser. Budsjetter kan oppleves som for rigid for den ansatte fordi m\u00e5l blant annet kan v\u00e6re skiftende, vanskelig \u00e5 tolke eller m\u00e5le. 13\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a687823b-739e-4a12-8866-c60791a101b1"}
{"url": "https://evabra.wordpress.com/2012/08/01/statusmeldinger-digital-dommekraft/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:14Z", "text": "## Statusmeldinger (digital d\u00f8mmekraft)\n\nI dag legger jeg opp en liten oppgave som jeg har tenkt mot 10. trinn og for vgs i forhold til digital d\u00f8mmekraft (det kan kanskje v\u00e6re vanskelig \u00e5 lese det som st\u00e5r i meldingen \u2013 men teksten er \u00abIkke legg ut bilder fra festen i helga. Pliz\\!\\!\\!\u00bb.\n\n\n\n\u00a0**Gjennomgang:\u00a0**\n\nVis p\u00e5 prosjektor eller skriv ut, brukes som diskusjonsgrunnlag i klasserommet. Kan eventuelt legges opp som en diskusjon i l\u00e6ringsplattform.\n\n\u00a0**Hensikt:**\n\nRefleksjon over hva som publiseres og konsekvenser det kan f\u00e5.\n\n**Aktuelle oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l:\u00a0**\n\n  - B\u00f8r man ta bilder p\u00e5 fest?\n    \n      - Hvem kan publisere bildene?\n      - Hva slags bilder b\u00f8r/kan man publisere?\n      - Hvorfor publiseres bilder som er \u00abuheldige\u00bb eller \u00abmorsomme\u00bb?\n\n  - Hva sier slike bilder om personene som er avbildet (sosial identitet)?\n    \n      - Hvordan \u00f8nsker du \u00e5 presentere deg for omverden?\n\n  - Hvor mange kan egentlig se bildene hvis de blir publisert?\n    \n      - Hvor sikker er du p\u00e5 dette (kan du endre personverninnstillingene)?\n\n  - Hvem eier bildene som publiseres p\u00e5 Facebook?\n\n  - Hva gj\u00f8r du hvis noen har lagt ut bilder av eller tekst om deg som du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 fjernet?\n\n\u00a0**Veiledning:**\n\nDet f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er det ikke fasitsvar p\u00e5, men noen praktiserer regel om at stillbilder er OK mens video ikke er det. Man m\u00e5 tenke p\u00e5 ansvaret man har n\u00e5r man tar bilder som er \u00abuheldige\u00bb i en eller annen form, og tenke gjennom om de b\u00f8r publiseres. Kan man svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00abkunne dette st\u00e5tt p\u00e5 forsiden av VG\u00bb eller \u00abkan bestemor se dette\u00bb med et ja er det sannsynligvis greit, hvis ikke b\u00f8r man tenke seg om f\u00f8r de blir lastet opp. Et annet poeng er at man aldri kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at man f\u00e5r fjernet ting som har blitt publisert; nettsider lagres, andre kan ha lastet ned kopi f\u00f8r det blir slettet osv.\n\nMange publiserer bilder de synes er \u00abmorsomme\u00bb, og \u00e5 utvikle holdninger som g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 utvise god d\u00f8mmekraft er derfor sv\u00e6rt viktig. Dessverre er det slik at \u00abmorsomme\u00bb bilder ofte er det som sprer seg raskest p\u00e5 Internett.\n\nMan kan bare publisere bilder man har opphavsrett til dersom\n\n  - Det har blitt gitt eksplisitt samtykke av den/de som er avbildet (aldersgrense 15 \u00e5r for \u00e5 gi samtykke, f\u00f8r dette er det foresatte som m\u00e5 gi samtykke)\n  - Bildet er av generell karakter (17. mai-tog), og da skal man ikke \u00abtagge\u00bb personer i bildet med navn\n  - Bilder andre har opphavsrett til dersom det illustrerer en aktuell nyhetssak (f.eks. at maleriet \u00abSkrik\u00bb var avbildet i forbindelse med tyveri \u2013 men ikke hvis det skulle illustrere \u00abSkrik og skr\u00e5l p\u00e5 T\u00f8yen i helga\u00bb\n\nSosial identitet er noe man b\u00f8r tenke over; hvordan \u00f8nsker du \u00e5 presentere deg for omverdenen \u2013 og er det noen forskjell i hvordan man presenterer seg ansikt til ansikt framfor online? Pleier du ellers \u00e5 presentere deg som partyl\u00f8ve \u2013 eller den som kliner med alle n\u00e5r du har f\u00e5tt for mye alkohol? Pleier du \u00e5 v\u00e6re delvis avkledd n\u00e5r du m\u00f8ter nye mennesker? Med tanke p\u00e5 at man ikke kan v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fjernet helt det som har blitt publisert; er dette slik du \u00f8nsker \u00e5 framst\u00e5 for f.eks. dine barnebarn?\n\nFlere arbeidsgivere s\u00f8ker opp informasjon om potensielle arbeidstakere p\u00e5 nett, og sp\u00f8rsm\u00e5let er om dette vil styrke, svekke eller ikke ha noen betydning for framtidig arbeidsforhold (dette har jeg ogs\u00e5 en annen diskusjonsoppgave til som har noen eksempler).\n\nMange tror de har kontroll over personverninnstillingene, men det viser seg at dette ofte ikke er riktig. P\u00e5 Facebook er det en rekke underleverand\u00f8rer som har sine egne brukervilk\u00e5r \u2013 og gjennom \u00e5 delta i f.eks. konkurranser vil man \u00e5pne ikke bare sin egen, men ogs\u00e5 venners profiler opp (overstyring av personverninnstillingene). Mange har derfor en mye \u00e5pnere profil enn det de selv tror de har. Facebook eier ogs\u00e5 innhold som er lastet opp \u2013 det ligger i brukervilk\u00e5rene man har godtatt for \u00e5 f\u00e5 tilgang til tjenesten. (her har jeg lagt med mer bakgrunnsinformasjon om Vilk\u00e5r, betingelser og personvernerkl\u00e6ring).\n\nDet kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 slettet innhold andre har publisert. Dersom man kommer over innhold p\u00e5 andres nettsider om seg selv og som man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 fjernet kan man kreve at de sletter det. Det gir likevel ingen garanti for at alt er borte \u2013 det kan v\u00e6re andre som har lagret/lastet ned f\u00f8r det blir slettet, og mange nettsider blir lagret i tidligere versjoner. Det beste er \u00e5 ta direkte kontakt med den som har publisert innholdet f\u00f8rst, men hvis dette ikke f\u00f8rer fram kan tjenesten slettmeg.no gi r\u00e5d til videre handlinger.\n\n## *Velkommen til Eva2.0*\n\nTakk for at du bes\u00f8ker siden, jeg setter pris p\u00e5 alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) h\u00e5per jeg du legger igjen en kommentar. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du p\u00e5 siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver p\u00e5 disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.\n\nJeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjeb\u00f8 \"IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor\". Se fanen IKT-ferdigheter p\u00e5 toppen for mer informasjon.\n\nI tillegg har jeg f\u00e5tt tittelen \u00c5rets Skoleblogg - denne setter jeg um\u00e5telig stor pris p\u00e5. Takker alle som bidrar med gode r\u00e5d og tips til mine blogginnlegg :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc879649-e6f0-4fc9-9020-63841d648ddc"}
{"url": "https://www.fjellforum.no/tags/h%C3%A4rkila/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:01Z", "text": "    Produkt Bergans Storen Mountain Hat levert av Bergans Veil pris kr. 500 H\u00e4rkila Visent Cap levert av H\u00e4rkila Veil pris kr. 899 Lowe Alpine Mountain Cap levert av Equip Outdoor Technology Veil pris kr. 499 Kl\u00e4ttermusen Mysse 2.0 levert av Kl\u00e4ttermusen Veil. pris kr. 700 Sealskinz Thermal Waterproof Cap levert av Wenaas Nordic Veil pris. kr. 599 Sealskinz Winter Hat levert av Wenaas Nordic Veil pris kr. 449 Testpersoner @Anders Eriksen @Henrik Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Sikkerhet Pris Testforhold Luene er testet under variert friluftsliv p\u00e5 vinterstid, og temperaturen har variert mellom 5 \u00b0C og -25 \u00b0C. Luene er testet i ulikt omfang hva gjelder temperaturer og vind. Luene er ikke testet (ikke brukt) n\u00e5r det har v\u00e6rt klart at lua ikke kunne brukes under temperatur- og v\u00e6rforholdene. Dette kan v\u00e6re at det har v\u00e6rt for kaldt eller for mye vind, som i v\u00e6rste fall kunne f\u00f8rt til skader. Vurdering Form\u00e5let med sammenligningstesten har v\u00e6rt \u00e5 se i hvilken grad vindluene har oppfylt form\u00e5let sitt med vindtetthet og hvor godt de beskytter mot vind. Spesielt kan \u00f8re og panne v\u00e6re utsatt for vind og det er derfor viktig at vindlua rekker et godt stykke ned i panna og dekker \u00f8rene ved \u00e5 sitte tett inntil. Et av kriteriene for testen er brukervennligheten p\u00e5 lua, herunder justeringsmulighetene vindluene har. Alle luene i testen unntatt H\u00e4rkila Visent Cap har en eller annen form for strammemulighet i bakhodet med strikk, borrel\u00e5s eller spenne. Bergans Storen Mountain Hat Levert av Bergans Veiledende pris kr. 500 Fjellforumvekt: 32 g Les mer om lua her Bergans Storen Mountain Hat kommer i 3-lags Dermizax og er ikke f\u00f4ret. P\u00e5 grunn av at den ikke har noen form for f\u00f4r egner den seg til bruk hvor det er h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 eller under mildere temperaturer. Ettersom den ikke er isolert kan det v\u00e6re en mulighet \u00e5 bruke denne lua over en annen. P\u00e5 grunn av at lua ikke er f\u00f4ret kommer det mer luft til rundt \u00f8rene n\u00e5r det ikke benyttes lue under denne. Lua rekker relativt langt ned i nakken. P\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 f\u00f4r i lua vil det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 benytte seg av en ekstra hals, eventuelt h\u00f8y krage p\u00e5 mellombekledningen dersom det ikke benyttes ekstra lue under. Som noen av de andre vindluene i testen, har ikke denne lua brem eller knapp for \u00e5 feste bremmen. Knapper har ofte en tendens til \u00e5 skape et ubehagelig press i panna, spesielt i de tilfellene hvor det benyttes hodelykt i kombinasjon med lua. Dette gj\u00f8r at denne lua egner seg sv\u00e6rt godt til \u00e5 kombinere med hodelykt eller sn\u00f8briller. Strikken i bakhodet s\u00f8rger for at \u00f8rene blir godt tildekket. Til tross for at det ikke f\u00f8lger med noen snor som kan festes under haka, sitter den likevel godt p\u00e5 hodet p\u00e5 grunn av den ene strikken. Konklusjon Lua har et snevert anvendelsesomr\u00e5de ettersom den ikke er f\u00f4ret og passer s\u00e5ledes godt til personer som er i h\u00f8y aktivitet og produserer en god del varme, eller der hvor vinden er lav og temperaturen relativt h\u00f8y. Ved \u00e5 kombinere vindlua med en annen lue kan vindluas anvendelsesomr\u00e5de \u00f8kes. Den veiledende prisen p\u00e5 kr. 500 kan nok v\u00e6re passende dersom luas anvendelsesomr\u00e5de oppfyller form\u00e5let til det en forbruker ser etter. H\u00e4rkila Visent Cap Levert av H\u00e4rkila Veiledende pris kr. 899 Fjellforumvekt: 136 g Les mer om lua her \u00d8reklaffene til H\u00e4rkila Visent Cap kan trekkes godt rundt \u00f8rene og en borrel\u00e5s s\u00f8rger for at \u00f8rene holdes varme til enhver tid. P\u00e5 dager hvor temperaturen har kr\u00f8pet ned mot -20 \u00b0C har det blitt benyttet balaclava og lua har ikke blitt opplevd som trang. I h\u00f8yere aktivitet kan lua bli noe varm. Lua vil derfor i det hovedsakelige passe til friluftsliv der hvor aktivitetsniv\u00e5et er lavt, eller for personer som produserer lite varme. I tilfeller hvor lua blir noe varm er det ingen \u00f8vrige justeringsmuligheter for \u00e5 slippe ut overskuddsvarme med \u00e5 eksempelvis \u00e5pne strammingsmuligheten i bakhodet. Den m\u00e5 derfor tas av hodet eller \u00e5pne borrel\u00e5sen som s\u00f8rger for at \u00f8rene blir beskyttet. Ved bruk av hodelykt har den fungert tilfredsstillende til tross for at lua har forholdsvis stor brem. Man vil likevel miste noe av lyset i synsfeltet som f\u00f8lge av den store bremmen. Dette f\u00f8rer oss over til sikkerheten. Lua har ingen ekstra snor i tilfelle lua skulle bli tatt av vinden. Bremmen har ogs\u00e5 stor overflate som gj\u00f8r at vinden kan f\u00e5 bedre tak. Dette kan v\u00e6re kritisk p\u00e5 vinterstid i kalde omgivelser. Konklusjon Alt i alt beskytter den godt mot vind og varmer godt p\u00e5 de kaldeste dagene under rolig aktivitetsniv\u00e5. Den veiledende prisen p\u00e5 kr. 899 kan virke noe i det dyreste laget ettersom dette er en vindlue. Ettersom lua tross alt har en gore-tex membran gj\u00f8r prisniv\u00e5et mer forst\u00e5elig. Lowe Alpine Mountain Cap Levert av Equip Outdoor Technology Veiledende pris kr. 499 Fjellforumvekt: 67 g Les mer om lua her Lowe Alpine Mountain Cap er en gjenganger i flere tester og betegnes av mange som en klassiker. Den kan strammes i bakhodet med borrel\u00e5s og bremmen kan festes til lua med trykknapp i front. Over den delen av knappen som er festet til lua (ikke bremmen) er det lagt p\u00e5 et stoffstykke i polyamid for \u00e5 forhindre at sn\u00f8 ikke skal feste seg til knappen og gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 feste knappen. Dette er imidlertid et lite problem dersom man faktisk \u00f8nsker \u00e5 feste bremmen i d\u00e5rlig v\u00e6r, da stoffstykket m\u00e5 trekkes til side for \u00e5 kunne feste bremmen og dette krever at man m\u00e5 bruke to hender, og med votter er prosessen vanskeligere. Det skal likevel sies at bremmen er formbar slik at den i noen grad kan l\u00f8ftes opp uten \u00e5 feste den til lua. I kombinasjon med holdelykt presses bremmens festemekanisme/knappen inn mot panna og skaper ubehag. Lua sitter godt p\u00e5 hodet ved at den rekker godt ned i nakken og dekker panna langt p\u00e5 vei, men den dekker ikke begge deler like godt. Det avhenger imidlertid hvor mye lua trekkes ned i nakken eller over panna. Innerstoffet best\u00e5r av myk fleece, noe som ogs\u00e5 hjelper til med \u00e5 sitte godt p\u00e5 hodet. Lua har ingen egen snor for \u00e5 forhindre at lua kan bl\u00e5se av, men har istedenfor lagt p\u00e5 to hemper som har gjort dette mulig. \u00d8reflappene dekker godt over \u00f8rene, men ikke like godt som H\u00e4rkila Visent Cap. Dersom man velger \u00e5 feste p\u00e5 ekstra snor selv, vil man ogs\u00e5 kunne stramme til ytterligere rundt \u00f8rene, slik at \u00f8rene blir ytterligere beskyttet for v\u00e6r og vind. Konklusjon Denne lua er en av tre allroundere i testen, og passer godt for den gjennomsnittlige personen. Den utmerker seg ikke spesielt p\u00e5 noen omr\u00e5der hverken negativt eller positivt, men har flere ulike kompromisser for \u00e5 \u00f8ke anvendelsesomr\u00e5det. Dessuten er den veiledende prisen p\u00e5 kr. 499 ogs\u00e5 en pris som kan forsvares. Kl\u00e4ttermusen Mysse 2.0 Levert av Kl\u00e4ttermusen Veiledende pris kr. 700 Fjellforumvekt: 89 g Les mer om lua her Kl\u00e4ttermusen Mysse 2.0 er testens andre allrounder. P\u00e5 denne lua har Kl\u00e4ttermusen festet p\u00e5 snor som kan strammes under haka og strammemekanismen i bakhodet er en spenne som enkelt kan h\u00e5ndteres med en h\u00e5nd med eller uten votter. Med p\u00e5sydd snor som kan strammes under haka trygger dette sikkerheten. Lua har ogs\u00e5 en brem, men det er ingen knapp eller annen festemekanisme for bremmen. Istedenfor har Kl\u00e4ttermusen gjort bremmen stiv slik at den enkelt kan heves eller senkes, og den holder seg p\u00e5 plass slik du selv \u00f8nsker den skal v\u00e6re. Det er ogs\u00e5 uproblematisk \u00e5 kombinere sn\u00f8briller og hodelykt. Her skiller den seg positivt ut sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap og Sealskinz Winter Hat som har knapp til festemekanisme p\u00e5 bremmen som kan skape ubehag i panna n\u00e5r det blir lagt presses p\u00e5 knappen. Ettersom denne lua ikke har knapp som presses inn og bremmen er enkel \u00e5 h\u00e5ndtere, \u00f8kes ogs\u00e5 brukervennligheten og komforten. Innerf\u00f4ret best\u00e5r av myk og t\u00f8yelig fleece, noe som gj\u00f8r lua behagelig \u00e5 ha p\u00e5 hodet. Den skiller seg ogs\u00e5 positivt ut sammenlignet med de \u00f8vrige luene i testen ved at den trekker meget godt over \u00f8rene og isolerer dertil bedre. Riktignok ikke like godt som H\u00e4rkila Visent Cap. Den trekker ogs\u00e5 godt ned i nakken uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av \u00e5 beskytte panna mot vind. Konklusjon Den veiledende prisen til kr. 700 er ikke en urimelig pris ut fra hva du f\u00e5r. Lua hever seg flere hakk over de andre luene til tross for at det er gjort flere kompromisser. Alle de sm\u00e5 ekstra detaljene som hever luas brukervennlighet, funksjonalitet og sikkerhet gj\u00f8r det uproblematisk \u00e5 forsvare prisen. Sealskinz Thermal Waterproof Cap Levert av Wenaas Nordic Veiledende pris kr. 599 Fjellforumvekt: 95 g Les mer om lua her Sealskinz Thermal Waterproof Cap har p\u00e5 samme m\u00e5te som H\u00e4rkila Visent Cap en hard og stor brem og innerf\u00f4ret best\u00e5r av myk fleece. Den kan enkelt med en h\u00e5nd strammes med en strikk i bakhodet. N\u00e5r strikken strammes opplever undertegnede at det oppst\u00e5r et ubehagelig press rundt hodet der hvor strikken g\u00e5r. Luas konstruksjon oppleves som at den er konstruert som en helt alminnelig caps der det er lagt p\u00e5 ekstra stoff utenp\u00e5 som skal dekke over \u00f8rer og nakke. Stoffet som er lagt over capsen og skal beskytte utsatte steder folder seg riktignok over \u00f8rene, men sitter ikke inntil \u00f8rene. Dette inneb\u00e6rer at kald luft kommer til og isolering av \u00f8rene praktisk talt er frav\u00e6rende. Det er heller ikke noen snor som kan tjene som sikkerhet eller ha den funksjonen at stoffet som er lagt utenp\u00e5 kan komme tettere inntil \u00f8rene ved \u00e5 stramme. Lua egner seg ikke s\u00e6rlig til bruk p\u00e5 vinterstid, men kan muligens ha et bruksomr\u00e5de sent p\u00e5 h\u00f8sten hvor temperaturen begynner \u00e5 krype ned mot 0 \u00b0C p\u00e5 natt og plussgrader p\u00e5 dagtid. Konklusjon Lua faller tvers igjennom testen ved bruk p\u00e5 vinterstid og er en gjennomg\u00e5ende skuffelse. En veiledende pris p\u00e5 kr. 599 vil v\u00e6re altfor ut h\u00f8y fra denne luas egenskaper. Sealskinz Winter Hat Levert av Wenaas Nordic Veiledende pris kr. 449 Fjellforumvekt: 64 g Les mer om lua her Sealskinz Winter Hat er den tredje allrounderen i testen. De to \u00f8vrige er Lowe Alpine Mountain Cap og Kl\u00e4ttermusen Mysse 2.0. P\u00e5 samme m\u00e5te som Lowe Alpine Mountain Cap har lua en brem som kan festes med en knapp, noe som kan gi et press i panna ved bruk av hodelykt. De samme betraktningene om knapp som festemekanisme til bremmen som ble gjort om Lowe Alpine Mountain Cap kan ogs\u00e5 gj\u00f8res her. P\u00e5 denne lua er det borrel\u00e5s som brukes for \u00e5 velge hvor hardt lua skal sitte p\u00e5 hodet sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap, og har ingen betydning n\u00e5r luene sammenlignes. I motsetning til de to andre allrounderne (Lowe Alpine og Kl\u00e4ttermusen Mysse 2.0) har ikke denne lua snor eller mulighet til \u00e5 feste p\u00e5 ei snor. Dette kunne v\u00e6rt nyttig, spesielt n\u00e5r det gjelder sikkerhet, men ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 f\u00e5 dekket til \u00f8rene ytterligere. Luas innerstoff best\u00e5r av myk fleece og gj\u00f8r at den er behagelig \u00e5 ha p\u00e5 hodet. Lua dekker godt over \u00f8rene og sitter relativt godt inntil, spesielt om man sammenligner den med Sealskinz Thermal Waterproof Cap. Sammenligner man lua med Lowe Alpine Mountain Cap og Kl\u00e4ttermusen Mysse 2.0 isolerer og dekker denne lua hakket mindre enn Lowe Alpine Mountain Cap, men i liten grad. Som allerede nevnt ville det v\u00e6rt hensiktsmessig \u00e5 ha ei snor under haka slik at sikkerheten styrkes, og at isolasjonsevnen er bedre. Konklusjon Denne lua er et godt alternativ til Lowe Alpine Mountain Cap, men kommer likevel litt svakere ut. Dette er fordi sikkerheten og isolasjonsevnen over \u00f8rene kunne v\u00e6rt bedre. Det fordelaktige er at Sealskinz Winter Hat har en veiledende pris p\u00e5 kr. 449 sammenlignet med Lowe Alpine Mountain Cap som har en pris p\u00e5 kr. 499. Hovedkonklusjon Det er Lowe Alpine Mountain Cap, Kl\u00e4ttermusen Mysse 2.0 og Sealskinz Winter Hat som kan kalles for allroundere og dermed har st\u00f8rst bruksomr\u00e5de til ulike aktiviteter. Bergans Storen Mountain Hat har et relativt snevert bruksomr\u00e5de og passer best i bruk hvor aktivitetsniv\u00e5et er h\u00f8yt. H\u00e4rkila Visent Cap skiller seg ut ved at den passer best til aktiviteter som har et lavt aktivitetsniv\u00e5 i kalde omgivelser. Sealskinz Thermal Waterproof Cap har lite \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 fjellet vinterstid under kalde omgivelser med mye vind og kulde, men den kan muligens v\u00e6re et greit hodeplagg p\u00e5 h\u00f8sten. Det er Kl\u00e4ttermusen Mysse 2.0 som trekker det lengste str\u00e5et i denne testen. Lua er definitivt den mest allsidige og har de beste egenskapene som en vindlue b\u00f8r ha p\u00e5 vinterstid i fjellet. Dette skjedde med produktene etter endt test Luene har forskjellige leverand\u00f8rer og det st\u00e5r derfor hva som skjer med de enkelte luene i hver enkeltartikkel om de enkelte luene.\n    \n      -  Mai 5, 2016\n    \n    \n    \n    Produkt H\u00e4rkila Visent Cap Levert av Seeland International Veiledende pris kr. 899 Fakta fra leverand\u00f8r 100% Polartec thermal pro fleece Membran: Gore-Tex Fakta fra Fjellforum Vekt: 136 g Testkriterier Brukervennlighet Funksjonalitet Sikkerhet Pris Beskrivelse av produktet En vann og vindtett fleeceforet vindlue med skjerm, \u00f8revarmere og nakkebeskyttelse. Den har pustende Gore tex membran. Materialet i lua er Polartec Thermalpro. Det er borrel\u00e5sjustering under haka. Om det er \u00f8nskelig kan \u00f8reklaffene brettes over hodet og festes ved hjelp av borrel\u00e5sen. Lua blir beskrevet som en \"hunting cap\" p\u00e5 Harkila sin hjemmeside. Testforhold Vindlua har blitt brukt til variert friluftsliv i vinterm\u00e5nedene. Blant annet rypejakt p\u00e5 snaufjellet, fisketurer ved sj\u00f8en, isfisketurer, skitur, vandring i skogen og i fjellet. Den har blitt brukt i temperaturer fra 5 plussgrader til 20 minusgrader. S\u00e5 langt er lua brukt minst 20 forskjellige turer. Flest dagsturer, men ogs\u00e5 noen helgeturer. Den har blitt pr\u00f8vd under forskjellige v\u00e6rforhold fra sterk vind til kalde kvelder. Vurdering Fleeceforingen f\u00f8les behagelig p\u00e5 hodet og varmer godt. Har enda til gode \u00e5 fryse p\u00e5 hodet n\u00e5r denne er i bruk. \u00d8reklaffene kan trekkes helt under haka og dekker godt. Borrel\u00e5sfestet holder bra og er grei \u00e5 h\u00e5ndtere i kulda. P\u00e5 virkelig kalde dager har jeg brukt en balaclava under lua for ekstra varme, dette har fungert bra og oppleves ikke som trangt. I m\u00f8rket har lua blitt brukt i kombinasjon med ei hodelykt. Til tross for den litt store skjermen fungerer dette tilfredsstillende. Lua beskytter godt for vinden og jeg har enda ikke opplevd at vann trekker gjennom. N\u00e5 skal sant sies at lua ikke har blitt brukt under de mest fuktige forholdene. Lua dekker godt for nakken og det er ikke tvil at dette er ei vindlue som beskytter godt for vind og kulde. Lua sitter godt og jeg har ikke opplevd at den reiser av g\u00e5rde under sterk vind. Til tider kan det v\u00e6re et problem at lua rett \u00e5 slett blir for varm under h\u00f8yere aktivitet. Dette er absolutt et hodeplagg som fungerer best til rolig friluftsliv i den kaldere \u00e5rstiden, der man ikke g\u00e5r i rask gange mot fjelltoppen. Jeg opplever at den litt store skjermen kan v\u00e6re i vegen n\u00e5r jeg skal ta bilde med speilreflekskameraet. Men man f\u00e5r alltids dyttet skjermen litt oppover n\u00e5r bildet skal taes, s\u00e5 dette ikke er et stort problem. Konklusjon Alt i alt er dette et godt produkt som beskytter bra mot vinden og varmer godt. S\u00e5 langt b\u00e6rer den ikke preg av slitasje, og jeg f\u00e5r inntrykk av at dette er god kvalitet. Den kommer virkelig til sin rett under rolig friluftsliv i litt kaldere forhold. Passer dette ditt bruk er jeg ikke i tvil om \u00e5 anbefale denne vindlua. Den veiledende prisen p\u00e5 kr. 899 er kanskje litt stiv, men jeg f\u00f8ler at det kan forsvares \u00e5 bruke en slik sum p\u00e5 H\u00e4rkila Visent cap. Anbefales. Dette skjedde med produktene etter endt test Testerbeholder lua da den ikke kan selges som nytt produkt.\n    \n      -  Mai 5, 2016\n    \n          - visent cap\n          - (og %d fler) **\n", "language": "no", "__index_level_0__": "487cc4a6-41e1-4faf-bf9a-3deb73a1cc72"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Russ-dode-av-smittsom-hjernehinnebetennelse-223266b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:11Z", "text": "# Russ d\u00f8de av smittsom hjernehinnebetennelse\n\nEn russ fra Sarpsborg som var innlagt ved Sykehuset \u00d8stfold med alvorlig hjernehinnebetennelse, d\u00f8de torsdag kveld.\n\n\n 19. mai 2011 23:10 \n\n\u2014 Han d\u00f8de torsdag kveld. Rektor p\u00e5 skolen er informert om den triste nyheten, opplyser informasjonssjef Anne Grethe Erlandsen ved Sykehuset \u00d8stfold til NTB.\n\nGutten deltok p\u00e5 russetreffet p\u00e5 Tryvann i Oslo sist helg og ble innlagt p\u00e5 sykehus onsdag.\n\n## Tilbyr vaksine\n\nHelsesjef \u00d8ivind Werner Johansen i Sarpsborg kommune har v\u00e6rt i kontakt med russ i guttens russebil for \u00e5 f\u00e5 oversikt over hans omgangskrets.\n\n\u2014 Vi jobber med \u00e5 kartlegge russens n\u00e6rmeste omgangskrets. Torsdag ettermiddag fikk vi 70 vaksiner fra Oslo, og alle som har v\u00e6rt i n\u00e6rkontakt med ham, tilbys vaksine og antibiotika, sier Johansen til NTB.\n\nHan ber \u00e5rets russekull opps\u00f8ke lege dersom de f\u00e5r feber over 38 grader, hodepine, muskelsmerter eller utslett.\n\n\u2014 S\u00e5 langt er det ikke noe som tyder p\u00e5 at andre personer kan v\u00e6re smittet, men b\u00e5de fastleger og legevakten i Sarpsborg kommune er informert om saken og er bedt om \u00e5 v\u00e6re ekstra oppmerksomme p\u00e5 mulige tilfeller, sier helsesjefen.\n\nTorsdag kveld var helsepersonell p\u00e5 guttens skole og informerte om sykdommen.\n\n## Liten risiko\n\nJohansen understreker at det er sv\u00e6rt liten risiko for smitte.\n\n\u2014 Det er sv\u00e6rt sjelden at flere blir smittet av hjernehinnebetennelse. I 97 prosent av tilfellene er det kun \u00e9n person som blir syk, sier Johansen.\n\nRuss er spesielt utsatt for sykdommen ettersom de kan v\u00e6re fysisk nedkj\u00f8rt og lever tett p\u00e5 hverandre.\n\n\u2014 Russ har ofte svekket immunforsvar, samtidig som de har mye n\u00e6rkontakt med hverandre. De kan blant annet smittes ved at de drikker av samme flaske, sier Johansen.\n\n## Ingen flere syke\n\nFolkehelseinstituttet har ikke f\u00e5tt melding om flere tilfeller av meningokokksykdom i forbindelse med russefeiringen i \u00e5r.\n\nI 2010 fikk Folkehelseinstituttet beskjed om ni tilfeller av sykdommen som kunne relateres til russefeiringen. Av disse var fem tilfeller blant russen og fire tilfeller blant ungdom som hadde festet med russen eller g\u00e5tt p\u00e5 skole med smittet russ.\n\nMeningokokksykdom er sjelden, og i de fleste tilfellene skjer smitten fra friske b\u00e6rere. Rundt 10 prosent av dem som blir smittet, d\u00f8r av sykdommen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6914a9bc-60c4-4d6f-a6df-be050849a3e3"}
{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2009/08/fra-en-bok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:18Z", "text": "## torsdag 13. august 2009\n\n### Fra en bok\n\n\n\nHvert menneske, i sin eksistens, kan innta to\n\nholdninger: bygge eller plante. De som bygger, kan\n\nbruke \u00e5r p\u00e5 sine gj\u00f8rem\u00e5l, men en dag holder de\n\nopp. N\u00e5r de s\u00e5 stanser, blir de innestengt bak sine\n\negne vegger. Livet mister sin mening n\u00e5r byggingen\n\nopph\u00f8rer.\n\nMen det finnes noen som planter. De plages iblant\n\nav uv\u00e6r og \u00e5rstidenes gang, og de unner seg sjelden\n\nhvile. Men i motsetning til en bygning slutter hagen\n\naldri \u00e5 vokse. Samtidig som den krever pleie av\n\ngartneren, bidrar den ogs\u00e5 til at livet blir et stort\n\neventyr for ham.\n\nGartnere kjenner hverandre igjen- for de vet at i\n\nhver plantes historie er hele jordens historie henlagt.\n\nPaulo Coelho fra Brida.\n\n  Lagt inn av Charlotte Myhre   kl. 08:21                 \n\n Etiketter: dilldall \n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nNinni sa...\n\nDette var nydelig Charlotte - og veldig sant\\! Men vi gj\u00f8r jo egentlig begge deler vi da, vi bygger haven v\u00e5r samtidig som vi planter i den :)\n\n 13. august 2009 kl. 08:39    \n\n\n\n\n\nHeltp\u00e5jordet sa...\n\nGodt sagt, og litt oppmuntrende n\u00e5r det ikke blir helt som man vil i hagen.\n\n 13. august 2009 kl. 08:43    \n\n \n\norchis sa...\n\nAh, s\u00e5 fint\\!\\!\n\n 13. august 2009 kl. 09:08    \n\n\n\n\n\nHarryford sa...\nGode ord i hverdagen\\!  \nOg jeg gleder meg til \u00e5 bygge - og til jeg blir ferdig\\! - Plantingen is ongoing to the end\\!  \n  \nHa en fin dag Charlotte\\!\n\n 13. august 2009 kl. 09:42    \n\n\n\n\n\nEllea sa...\n\n\u00c5 det var vakre ord det\\! God bedring forresten\\!\n\n 13. august 2009 kl. 09:53    \n\n\n\n\n\namo sa...\n\nDet var fint sagt.\n\n 13. august 2009 kl. 11:12    \n\n\n\n\n\nASSA sa...\nS\u00e5 sant \u00e5 sant, det var flott ord du har funnet.\n\n 14. august 2009 kl. 10:30    \n\n\n\n\n\nDette var sant og godt sagt p\u00e5 flere plan, ja...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f014daff-a18f-4e8b-b503-24f98e5bdae9"}
{"url": "http://docplayer.me/1514592-P-e-n-g-e-r-o-g-k-r-e-d-i-t-t-3-05-s-e-p-t-e-m-b-e-r.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:48:18Z", "text": "3 Penger og Kreditt Nr.3/september 2005/\u00e5rg.33 Artikkeldel Tilbakeblikk p\u00e5 20 \u00e5r med ny sentralbanklov Hermod Sk\u00e5nland Sentralbankloven av 1985 hadde som utgangspunkt en pengepolitikk preget av direkte reguleringer og politisk fastsettelse av renten. Etter at Norges Bank senere ble overlatt \u00e5 bruke renten i forsvaret av kronekursen, var det en betryggelse \u00e5 vite at eventuelle politiske inngrep ville kreve kgl. resolusjon. Banken hadde slik sett f\u00e5tt den samme grad av selvstendighet som andre sentralbanker med fastkurspolitikk. Retningslinjene av 2001 knyttet bankens oppgave til prisutviklingen, men i motsetning til det vanlige for andre sentralbanker, er m\u00e5lsettingen ikke lovfestet. IMFs stresstesting av norsk finansiell sektor Jan Hagen, Arild Lund, Kjell Bj\u00f8rn Nordal og Emil Steffensen Etter en grundig gjennomgang av Norges finansielle system har IMF konkludert med at systemet er solid og under god styring. S\u00e5rbarheten er p\u00e5 kort sikt liten. Konklusjonen er blant annet basert p\u00e5 s\u00e5kalte stresstester av det finansielle systemet, utf\u00f8rt av IMF, Norges Bank og Kredittilsynet. I artikkelen beskrives testene, og det dr\u00f8ftes mer generelt hva stresstester er og kan brukes til. Statens reservefond Et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 binde politisk handlefrihet? Aanund Hylland Statens reservefond, p\u00e5 40 millioner kroner til bruk \u00abi n\u00f8dens stund\u00bb, ble i 1911 grunnlovfestet for \u00e5 sikre at det ikke ble brukt i strid med forutsetningene. Midlene skulle plasseres i \u00abf\u00f8rsteklasses\u00bb utenlandske verdipapirer, men under 1. verdenskrig falt verdien sterkt. Kapitalen ble formelt opprettholdt ved urealistisk bokf\u00f8ring, f\u00f8r fondet ble avviklet i Politikernes fors\u00f8k p\u00e5 selvbinding mislyktes, og m\u00e5tte mislykkes n\u00e5r viljen til \u00e5 forsvare fondet og dets form\u00e5l ikke var til stede. Norges Banks rolle i kontantforsyningen Trond Eklund, Ragnhild L. Solberg og Leif Veggum De siste \u00e5rene er det lagt til rette for st\u00f8rre klarhet i ansvarsdelingen mellom akt\u00f8rene i kontantforsyningen. Det har v\u00e6rt prioritert \u00e5 tilpasse sentralbankens politikk slik at effektiviteten i betalingssystemet kunne \u00f8kes. Sentralbanken har n\u00e5 en klarere grossistrolle, og bankene st\u00e5r for en st\u00f8rre grad av omfordelingen seg imellom. Sentralbankoppgavene har Norges Bank i stor grad valgt \u00e5 utf\u00f8re ved \u00e5 kj\u00f8pe tjenestene. Risikopremier i det norske rentemarkedet Gaute Myklebust Renteforventninger ansl\u00e5s ofte ved \u00e5 se p\u00e5 terminrenter. Inneholder terminrentene risikopremier, vil det imidlertid bli et avvik fra de faktiske renteforventningene. I artikkelen vises det at terminrentene historisk har v\u00e6rt h\u00f8yere enn de realiserte rentene. Det tyder p\u00e5 positive risikopremier i terminrentene. Et annet m\u00e5l p\u00e5 risikopremien viser betydelig variasjon over tid. Estimering av en enkel modell viser at variasjonen forklares godt av helningen p\u00e5 terminrentekurven og rentevolatiliteten. Hva p\u00e5virker konkursutviklingen? Dag Henning Jacobsen og Thea Birkeland Kloster Antall konkurser \u00f8kte markert i 2002 og 2003, men falt igjen i fjor og i f\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r. Faktorer bak konkursutviklingen analyseres med utgangspunkt i en empirisk modell. Fortjenestemarginer, konkurranseevne, realrente og konjunktursvingningene i norsk og internasjonal \u00f8konomi, har v\u00e6rt blant de viktigste drivkreftene siden Endringer i konkurranseevnen forklarer en stor del av konkursutviklingen gjennom de siste 3\u00bd \u00e5rene. Oversikter og tabelldel Nytt p\u00e5 nett fra Norges Bank Oversikt over virkemiddelbruk overfor finansinstitusjonene Auksjonskalender og opplegg for statspapirene Tabeller Redaksjonen avsluttet: 27. september 2005\n\n\n\n4 Tilbakeblikk p\u00e5 20 \u00e5r med ny sentralbanklov 1 Hermod Sk\u00e5nland, tidligere sentralbanksjef. Professor emeritus ved Handelsh\u00f8yskolen BI Sentralbankloven av 1985 hadde som sitt utgangspunkt en pengepolitikk preget av direkte reguleringer og politisk fastsettelse av renten. Overfor den krise som ble utl\u00f8st av prisfallet p\u00e5 olje kort tid etter, var de tiltak loven anviste for \u00e5 f\u00e5 endret pengepolitikken, lite anvendelige, siden de m\u00e5tte forventes \u00e5 ha markedsvirkninger som ville skjerpe krisen. Etter at Norges Bank senere ble overlatt \u00e5 bruke renten i forsvaret av kronekursen, var det en betryggelse for bankens ledelse \u00e5 vite at politisk bestemte inngrep overfor rentefastsettelsen ville kreve kgl. resolusjon. Med dette hadde banken f\u00e5tt den samme grad av selvstendighet som andre sentralbanker som var p\u00e5lagt \u00e5 f\u00f8re fastkurspolitikk. F\u00f8rst med retningslinjene av 2001 ble bankens oppgave direkte knyttet til stabilitet i prisutviklingen. Men i motsetning til hva som er vanlig i andre sentralbanklover, er ikke m\u00e5lsettingen for bankens virksomhet nedfelt i selve loven. 168 Da jeg tiltr\u00e5dte i april 1985, var det fortsatt loven av 1892 sammen med loven av 1875 om pengevesenet som gav grunnlaget for bankens virksomhet. Men av de mer enn 90 \u00e5r disse lovene formelt hadde v\u00e6rt i kraft, var det bare i ca. 25 \u00e5r de hadde tjent som grunnlag for pengepolitikken, nemlig inntil utbruddet av f\u00f8rste verdenskrig og i \u00e5rene , da kronens verdi igjen var knyttet til gullet. S\u00e6rlig under og etter siste verdenskrig hadde praksis p\u00e5 viktige omr\u00e5der utviklet seg slik at den avvek noks\u00e5 sterkt fra lovens innhold og ordlyd. Behovet for en mer tidsmessig sentralbanklov hadde derfor lenge v\u00e6rt \u00e5penbart. En \u00abpenge- og bankkomit\u00e9\u00bb hadde da ogs\u00e5 lagt fram et forslag i 1953, men behandlingen av det trakk ut. Imens utviklet man nye virkemidler i penge- og kredittpolitikken, som ble nedfelt i valutareguleringsloven av 1950 og kredittloven av I 1968 fant man derfor tiden moden til \u00e5 nedsette et nytt lovutvalg, ledet av senere h\u00f8yesterettsjustitiarius Rolf Ryssdal, med sikte p\u00e5 \u00e5 utforme en ny og tidsmessig lov. 1. En forsinket f\u00f8dsel Det skulle ta hele 15 \u00e5r f\u00f8r utvalget avgav sin utredning i \u00abNOU 1983:36 Lov om Norges Bank og pengevesenet\u00bb. Det lange tidsrom kan delvis tilskrives at utvalget ble p\u00e5lagt nye oppgaver underveis. I tillegg synes forrige f\u00f8rkrigstids gullklausuler \u00e5 ha f\u00f8rt utvalget inn i forholdsvis perifere problemstillinger. Hovedsp\u00f8rsm\u00e5let i enhver sentralbanklovgivning, nemlig forholdet til de politiske myndigheter, var ogs\u00e5 b\u00e5de omtvistet og \u00f8mt\u00e5lig. Skulle man fors\u00f8ke \u00e5 gjenreise noe av den selvstendighet som var skrevet inn i loven av 1892, eller skulle man ta til etterretning at den gjennom en mannsalder verken var hevdet eller praktisert, og dermed bortfalt? Det gjorde ikke saken lettere at det i bankens ledelse var sterkt delte meninger om sp\u00f8rsm\u00e5let, noe utvalget var vel kjent med. Den r\u00e5dende uklarhet om bankens rettslige stilling innebar at heller ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om bankens adgang til \u00e5 gi l\u00e5n til staten var avklart, og det samme gjaldt formene for fastsettelsen av kronens internasjonale verdi. Det ble den enkleste del av Ryssdalutvalgets oppgave \u00e5 foreta en opprydding p\u00e5 disse omr\u00e5dene, i hovedsak i samsvar med den praksis som hadde utviklet seg. Med hensyn til bankens adgang til \u00e5 gi l\u00e5n til staten, ble det foresl\u00e5tt (og vedtatt) at dette kunne skje innenfor rammer fastsatt av Stortinget. Men en grense som Stortinget har fastsatt, kan det ogs\u00e5 selv utvide, og det l\u00e5 derfor ikke s\u00e5 mye mer i dette enn det vedtak Stortinget i alle fall m\u00e5tte gj\u00f8re i forbindelse med budsjettsalderingen. Men det kunne jo ikke skade om Stortinget da fikk en foranledning til \u00e5 tenke seg om en gang til. I tiden etter at loven ble vedtatt, har staten, takket v\u00e6re petroleumsinntektene, ikke hatt noe behov for \u00e5 ta opp l\u00e5n i Norges Bank, og ved lovrevisjonen i 2003 ble denne adgangen opphevet. Dette er en viktig prinsipiell endring som p\u00e5 lengre sikt ogs\u00e5 kan f\u00e5 stor praktisk betydning, s\u00e6rlig hvis Petroleumsfondet skulle bli knyttet opp til \u00e5 gi dekning for statens pensjonsforpliktelser. Bestemmelsene i 4 om kursordning og om endringer i kronens kursleie har gitt grunnlag for den gjeldende forskrift om pengepolitikken, som ogs\u00e5 vil v\u00e6re bestemmende for kursleiet. Etter mandatet skulle utvalget utrede hvordan Norges Bank skulle \u00abinnpasses i styringsverket\u00bb, og det gav lite rom for visjoner om hvilken nytte samfunnet kunne ha av en sentralbank. Det er derfor ikke \u00e5 undres over at Norges Banks forslag om at banken skulle \u00ablegge s\u00e6rlig vekt p\u00e5 hensynet til varig balanse i landets \u00f8konomi\u00bb m\u00e5tte falle d\u00f8dt til jorden. En henvisning til prisstabilisering som oppgave for banken, slik man finner det i andre lands lovgivning, ville i 1984 blitt ansett \u00e5 komme i konflikt med myndighetenes m\u00e5l om full sysselsetting, b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt. Med forskriften om pengepolitikken av 2001 er en lav og stabil inflasjon gjort til pengepolitikkens m\u00e5l. Det kunne v\u00e6rt naturlig \u00e5 legge dette til grunn for en s\u00e6rskilt form\u00e5lsparagraf i selve loven. Ved lovendringen i 2003 fant Finansdepartementet imidlertid at det ikke \u00abn\u00e5\u00bb burde gj\u00f8res endringer p\u00e5 dette punkt. I den lange tiden utvalget arbeidet, fant det internasjonalt sted en utvikling i pengepolitikken som gav sentral- 1 Ved et seminar som Norges Bank arrangerte 22. juni i forbindelse med at det den 9. september i \u00e5r var 20 \u00e5r siden den gjeldende lov om Norges Bank og pengevesenet tr\u00e5dte i kraft, innledet tidligere sentralbanksjef Hermod Sk\u00e5nland til en diskusjon om de erfaringer man har h\u00f8stet. Redaksjonen har anmodet ham om \u00e5 bearbeide innledningen for publisering i \u00abPenger og Kreditt\u00bb.\n\n\n\n5 bankene en sterkere stilling. Underskuddsbudsjettering og oljekrise brakte i l\u00f8pet av 1970-\u00e5rene inflasjonen opp p\u00e5 et to-sifret niv\u00e5 i en rekke industriland, inklusive USA. Sentralbankene ble mobilisert eller mobiliserte seg selv til kamp mot inflasjonen gjennom en stram pengepolitikk med h\u00f8ye renter. Her hjemme f\u00f8rte forventede og faktiske petroleumsinntekter fra 1970-\u00e5rene og utover til at vi kunne skjerme oss mot de stormer andre land var utsatt for, og fortsatt la kredittloven og valutareguleringen v\u00e6re de b\u00e6rende elementer i v\u00e5r penge- og kredittpolitikk. Finansdepartementet gav da ogs\u00e5 i sin lovproposisjon uttrykk for at \u00abdet neppe b\u00f8r legges stor vekt p\u00e5 andre lands lovgivningsmessige l\u00f8sninger\u00bb. Man arbeidet s\u00e5ledes ut fra en situasjon der myndighetene hadde rimelig god kontroll med pengestr\u00f8mmen, og der man hadde tid til en politisk behandling av n\u00f8dvendige tiltak dersom man sto i fare for \u00e5 miste kontrollen. Da loven ble b\u00e5ret fram, var dette regimet p\u00e5 vei ut. Selv med alle de mangler som heftet ved den eksisterende lovgivning, trengte vi ikke s\u00e5 mye en ny lov som en ny pengepolitikk. Dette l\u00e5 utenfor Ryssdal-utvalgets mandat, men den kom senere p\u00e5 plass innenfor den nye lovens ramme. 2. Forholdet til statsmyndighetene Utvalgets l\u00f8sning p\u00e5 konflikten mellom politisk styring og selvstendighet for banken er sammenfattet i lovens 2, som har tre ledd som er relevante i denne sammenheng, om henholdsvis retningslinjer, foreleggelsesplikt og instruksjonsadgang. Den \u00e5pner med \u00e5 si at \u00abbanken skal ut\u00f8ve sin virksomhet i samsvar med de \u00f8konomisk-politiske retningslinjer som er fastlagt av statsmyndighetene.\u00bb Men hvor vidt favner begrepet \u00ab\u00f8konomisk-politiske\u00bb? Kan det foruten generell ettersp\u00f8rselspolitikk ogs\u00e5 omfatte distrikts-, n\u00e6rings- og fordelingspolitikk? I alle fall distriktspolitiske hensyn hadde vi jo god presedens for i kredittloven. Vi fikk en slags pr\u00f8ve p\u00e5 dette da departementet i forbindelse med inntektsoppgj\u00f8ret 1988 \u00f8nsket Norges Banks medvirkning til en ordning der bankene skulle gi billige boligl\u00e5n til spesielle aldersgrupper. 2 Det ble \u00ablagt til grunn\u00bb at det skulle \u00e5pnes for s\u00e6rskilte l\u00e5n fra Norges Bank til bankene, slik at ordningen ikke skulle p\u00e5virke deres netto renteinntekter. I Norges Bank var vi betenkte og hadde sagt fra om dette, men forslaget ble likevel fremmet som en endring i kredittlovens 14 om renteregulering, slik at denne skulle gi en klar hjemmel for differensiering mellom ulike l\u00e5ntakergrupper og l\u00e5neform\u00e5l. Siden forslaget ble frar\u00e5dd fra bankens side og ikke fikk Stortingets tilslutning, vet vi ikke om man hadde ment \u00e5 bruke retningslinje eller instruksjon for \u00e5 gjennomf\u00f8re ordningen. Behandlingen antyder vel likevel at der er en grense for hvor langt retningslinjene kan strekkes. Den sentrale retningslinje for Norges Bank var imidlertid Finansdepartementets tilsagn i Nasjonalbudsjettet 1986 om at det ville \u00abstyre renteutviklingen gjennom fastsettelsen av vilk\u00e5r for statsobligasjoner og for statssertifikater ved utleggelse i f\u00f8rstehand og konkrete retningslinjer for Norges Banks kj\u00f8p og salg av slike papirer\u00bb. Politisk styring p\u00e5 dette omr\u00e5det hadde v\u00e6rt en forutsetning fra Stortingets side under behandlingen av sentralbankloven. I sin doktoravhandling om sentralbankens uavhengighet hevder Helge Syrstad at dette \u00ab\u00e5penbart\u00bb ikke var noen \u00f8konomisk-politisk retningslinje for Norges Bank. 3 Hans begrunnelse for dette er interessant lesning og ville nok gjort seg godt i en rettssal. Men om banken hadde satt opp renten i strid med det styringssystem som Nasjonalbudsjettet viste til, ville saken aldri kommet opp for noen juridisk domstol. Den ville havnet i Stortinget og blitt vurdert ut fra hva Regjeringen hadde ment og Stortingets egne krav om politisk rentestyring. Tanken om en selvstendig atferd fra sentralbankens side stod ikke sterkt p\u00e5 denne tiden, og lovforarbeidene g\u00e5r langt med hensyn til \u00e5 forsikre om at det ikke var grunn til \u00e5 frykte noe slikt. Det er derfor sannsynlig at Stortinget ville ha felt en hard dom om banken hadde gjort et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta seg til rette. Det ville ha svekket bankens stilling, og dens handlingsrom kunne lett ha blitt ytterligere begrenset. Loven stilte ingen formkrav til retningslinjene, heller ikke til godkjenning av Stortinget. Behovet for en slik godkjenning ble ikke p\u00e5pekt f\u00f8r Carsten Smith gjorde det i festskriftet til meg ved min avgang. 4 Det hadde v\u00e6rt greiere om formkravene hadde v\u00e6rt avklart ved tiltredelsen. Men h\u00f8ringsinstansene, b\u00e5de Norges Bank og Justisdepartementet, m\u00e5 ta sin del av ansvaret for denne forml\u00f8sheten. Banken pekte riktignok p\u00e5 at retningslinjene m\u00e5tte v\u00e6re rimelig presise om de skulle ha noen verdi, men utover dette synes det som man har akseptert at den forml\u00f8shet som inntil da hadde v\u00e6rt praktisert, kunne fortsette. Paragrafens annet ledd sier at \u00abvedtak av s\u00e6rlig viktighet\u00bb skal forelegges departementet f\u00f8r banken treffer vedtak. Lovkomiteen gir uttrykk for at det er hovedstyret selv som m\u00e5 avgj\u00f8re hvilke vedtak som er av slik viktighet. Dette har ikke v\u00e6rt til hinder for at Finansdepartementet har pekt p\u00e5 saker som det selv \u00f8nsket forelagt, og banken har akseptert Finansdepartementets vurdering av viktigheten. Lenge kunne det synes som man b\u00e5de i media og p\u00e5 departementalt hold la til grunn at det ogs\u00e5 krevdes samtykke til vedtaket. Da man h\u00f8sten 1988 fant det n\u00f8dvendig \u00e5 heve renten og underrettet om dette, ble saken behandlet av et \u00abindre kabinett\u00bb i Regjeringen med representanter for de tre koalisjonspartnere. Det trakk ut med \u00e5 f\u00e5 svar, og vi skrev da til departementet at foreleggelsesplikten n\u00e5 var tilb\u00f8rlig oppfylt og at saken ville Ot.prp. nr 47 ( ) 3 Syrstad (2003), s Smith (1994)\n\n\n\n6 170 bli behandlet p\u00e5 f\u00f8rstkommende m\u00f8te i hovedstyret. Departementet tok da dette til etterretning. Dette er senere blitt den st\u00e5ende kommentar fra Regjeringens side til bankens rentevedtak. B\u00e5de retningslinjer og foreleggelse var i tr\u00e5d med tidligere praksis. Den forpliktende binding til en fastkurspolitikk fra desember 1986 medf\u00f8rte imidlertid at initiativet til renteendringer i hovedsak kom til \u00e5 ligge i Norges Bank, s\u00e6rlig hvis det gjaldt rente\u00f8kninger, mens slike tidligere var politiske vedtak som Norges Bank ble underrettet om. Det tok imidlertid tid f\u00f8r det var forst\u00e5tt og akseptert av allmennheten og i det politiske milj\u00f8 at renteendringer ikke lenger var en politisk beslutning. Det var likevel paragrafens tredje ledd som gav banken som forvaltingsorgan en ny og \u00abs\u00e6regen stilling\u00bb. Generelt kan som kjent forvaltningsorganer instrueres av det departement de sorterer under. Men her bestemte loven at banken bare kunne instrueres av Kongen i statsr\u00e5d. For ytterligere \u00e5 understreke det spesielle ved en slik instruksjon, f\u00f8yde den til at melding skulle sendes Stortinget snarest mulig. I proposisjonen hadde Finansdepartementet antatt at dette eventuelt kunne skje i forbindelse med nasjonalbudsjettet, enten det opprinnelige eller det reviderte hvis det kunne passe med tiden, men Finanskomiteen krevde at det skulle skje ved egen melding. Det skulle v\u00e6re dramatikk omkring en meningsforskjell som var s\u00e5 betydelig at man ikke kunne snakke seg fram til en l\u00f8sning. Denne \u00abinstruksjonsmyndigheten\u00bb er vel det punkt i loven som den gang tiltrakk seg st\u00f8rst oppmerksomhet, men sammenliknet med tidligere kunne man med st\u00f8rre rett tale om en begrensning i Finansdepartementets adgang til \u00e5 instruere. Direksjonens flertall hadde derfor sluttet seg til forslaget. Et mindretall (formannen) dissenterte fordi han fant den overfl\u00f8dig, og viste til at det \u00abi hele etterkrigstiden overhodet ikke har v\u00e6rt noen konflikt mellom Norges Bank og Finansdepartementet\u00bb. Flertallet i representantskapet sluttet seg til direksjonens mindretall. De m\u00e5 ha glemt at bare to \u00e5r tidligere hadde Finansdepartementet bundet pengemarkedsrenten etter press fra bankene og mot Norges Banks innstendige r\u00e5d. Med muligheten for \u00e5 kreve instruksjon hadde sentralbanken f\u00e5tt et virkemiddel i sine hender som i formen syntes sterkt. Det neste sp\u00f8rsm\u00e5l er da hvor anvendbart det ville v\u00e6re i praksis. Departementet sier at \u00abRegjeringen vil m\u00e5tte vurdere s\u00e5 vel de \u00f8konomiske som de politiske konsekvenser av \u00e5 benytte instruksjonsretten\u00bb. Ogs\u00e5 banken ville m\u00e5tte vurdere i alle fall de \u00f8konomiske konsekvenser f\u00f8r den utl\u00f8ste en anvendelse av den, og ogs\u00e5 ta hensyn til mulighetene for \u00e5 vinne fram med sitt syn. Lovens 3 peker p\u00e5 en annen mulighet for \u00e5 f\u00e5 forandret retningslinjene, nemlig \u00e5 underrette departementet om n\u00f8dvendigheten av et slikt tiltak i en uttalelse. I den situasjon vi befant oss vinteren 1986/87 ville vel dette v\u00e6rt en mer naturlig fremgangsm\u00e5te. Men uansett om man valgte den ene eller den annen av dem, ville det signalisere en sterk uro i sentralbanken med hensyn til stillingen i landets \u00f8konomi, noe som ventelig ville ha virket ytterligere forstyrrende p\u00e5 stabiliteten. N\u00f8dvendigheten av \u00e5 gj\u00f8re en s\u00e6rskilt henvendelse til departementet, som det i proposisjonen var presisert m\u00e5tte komme fra hovedstyret, ville formodentlig ha noenlunde den samme effekt i markedene, enten man krevde instruksjon eller ba om nye retningslinjer. Kravet fra Finanskomiteen om at det her m\u00e5tte spilles med \u00e5pne kort, tyder p\u00e5 at det var det materielle innhold i konflikten man ville ha fram. Begge former ville ogs\u00e5 v\u00e6re tidkrevende, og er det noe man har knapt med under utviklingen av en krise, s\u00e5 er det tid. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan banken utnyttet de muligheter som loven gav, var et viktig tema for Smith-kommisjonen som Stortinget oppnevnte for \u00e5 behandle bankkrisen og dens \u00e5rsaker. I min bok om \u00abDoktriner og \u00f8konomisk styring\u00bb 5 har jeg erkjent at banken nok burde ha holdt \u00aben h\u00f8yere profil\u00bb som kommisjonen uttrykker det. Dette er en innr\u00f8mmelse jeg bare kan gj\u00f8re for min egen del og uten helt \u00e5 vite hvordan det i s\u00e5 fall skulle v\u00e6rt gjort uten fare for uheldige virkninger i markedet. Hvor \u00abh\u00f8y profil\u00bb hovedstyret ville \u00f8nsket \u00e5 holde, vet vi ikke. Generelt har det vel v\u00e6rt mer opptatt av hva vi kunne oppn\u00e5, enn av profilering. Jeg m\u00e5 likevel ta selvkritikk for at hovedstyret, i tillegg til den regelmessige oppdatering av situasjonen som ble gitt, ikke eksplisitt ble forelagt sp\u00f8rsm\u00e5let om man burde foreta seg noe og i tilfelle hva. Det var vel helst dette jeg hadde i tankene i den uttalelsen Smith-kommisjonen 6 viser til ved en senere anledning i m\u00f8te med Finansdepartementet. Det kunne, stadig i ettertid, ha styrket min personlige stilling, men kanskje p\u00e5 bekostning av et splittet hovedstyre. En uttalelse under henvisning til 3 har senere v\u00e6rt avgitt av hovedstyret h\u00f8sten 1997, da v\u00e5r reelle (men ikke formelle) fastkurspolitikk krevde en rentenedsettelse som passet d\u00e5rlig til det press i norsk \u00f8konomi som samtidig var under utvikling. Hovedstyret ba da om adgang til \u00e5 legge en mer fleksibel tolkning av retningslinjene til grunn. Ett av medlemmene, med bakgrunn i LO, dissenterte. Siden fastkurspolitikken var oppfattet \u00e5 ha sin forankring i Solidaritetsalternativet, som igjen skulle v\u00e6re grunnlaget for inntektspolitikken, var dette en noks\u00e5 vesentlig dissens. Departementets svar var at retningslinjene gav den fleksibilitet som banken trengte. Rentefallet fortsatte og l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret ble s\u00e5 galt som man kunne vente. 3. Styringsorganene og bankens \u00abs\u00e6regne\u00bb stilling Med den styrkede stilling overfor statsmyndighetene som Ryssdal-utvalget ville gi banken, er det litt overraskende at det ikke gikk n\u00e6rmere inn p\u00e5 den praksis som hadde utviklet seg, og som ogs\u00e5 gjaldt i 1987, med \u00e5 5 Sk\u00e5nland (2004), s Dok. nr. 17 ( ), s. 43\n\n\n\n7 oppnevne personer med sterk tilknytning til politiske partier eller til arbeidslivets organisasjoner, til deltidsverv i hovedstyret. Slike vil lett kunne komme i en lojalitetskonflikt i forhold til sin tilknytning utenfor banken ved behandling av saker hvor deres partier eller organisasjoner har synspunkter som klart avviker fra de forslag som blir lagt fram for hovedstyret. I samsvar med Norges Banks h\u00f8ringsuttalelse forslo Finansdepartementet at man ved oppnevning av disse medlemmer \u00ablegger tilb\u00f8rlig vekt p\u00e5 at Norges Banks oppgaver krever god innsikt i \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l\u00bb. Finanskomiteen regnet \u00abimidlertid med at det \\[---\\] tas hensyn til den sedvane som har utviklet seg med hensyn til oppnevningen, sammensetning og et bredt spekter av samfunnsinnsikt\u00bb. Ut fra dette har hovedstyrets deltidsmedlemmer fram til 2004 v\u00e6rt utpekt av stortingsgruppene og oppnevnt av Kongen. I forbindelse med lovrevisjonen \u00e5ret f\u00f8r ble praksis lagt om i retning av departementets forslag fra 1985, men uten noen endring av selve loven. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at de \u00abr\u00f8d-gr\u00f8nne\u00bb partier uttalte seg mot omleggingen i innstillingen til Odelstinget og i debatten der. Det vil nok skape en ubehagelig tvil om Norges Banks stilling dersom man etter et eventuelt regjeringsskifte skulle velge \u00e5 g\u00e5 tilbake til den tidligere praksis. En svakhet som gikk igjen i alle faser av lovarbeidet, var at man la til grunn at det ikke kunne skilles mellom m\u00e5l og virkemidler. I lovproposisjonen er det uttrykt som at \u00abnoe egentlig skille mellom utformingen av den \u00f8konomiske politikk og gjennomf\u00f8ringen av den er vanskelig \u00e5 trekke\u00bb. Senere er skillet mellom uavhengighet med hensyn til \u00e5 sette m\u00e5l for pengepolitikken og uavhengighet med hensyn til \u00e5 velge instrumenter for \u00e5 realisere m\u00e5lene blitt standard i sentralbankteorien. Prinsipielt var det ikke vanskeligere den gangen. Men det forutsetter at politikerne kan begrense sin styringslyst, og at de ikke overlater til media \u00e5 bestemme hvilke beslutninger de skal ta ansvar for. I praksis har vi n\u00e5 trukket dette skillet, b\u00e5de i fastkurspolitikken og i inflasjonsstyringen. Dette synes \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 godtatt at instruksjonsbestemmelsen har mistet sin aktualitet. Ved siste lovrevisjon beholdt man den likevel, riktignok uten noen selvstendig begrunnelse. Lovutvalget fortjener anerkjennelse for sin vilje til \u00e5 styrke sentralbankens stilling. Det var i min tid en betryggelse \u00e5 vite, eventuelt ogs\u00e5 kunne vise til, at instruks er den rette vei \u00e5 g\u00e5 om man p\u00e5 politisk hold \u00f8nsker tiltak som banken finner vil komme i konflikt med de mer langsiktige stabilitetsm\u00e5l som man er p\u00e5lagt \u00e5 sikte mot. Reelt ligger det s\u00e6regne i sentralbankens stilling som forvaltningsinstitusjon ikke i at man skal m\u00e5tte g\u00e5 til Kongen for \u00e5 instruere den. Dens stilling kan bedre forankres i at mens andre offentlige institusjoner har til oppgave \u00e5 ivareta interesser som knytter seg til en st\u00f8rre eller mindre sektor i samfunnslivet, skal sentralbanken ivareta sektoroverspennende verdier: stabilitet og langsiktighet. I det lange l\u00f8p er ogs\u00e5 sektorinteressene avhengige av at denne oppgaven blir l\u00f8st best mulig og uavhengig av vekslende politiske vinder. Referanser Dok. nr. 17 ( ): Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for \u00e5 gjennomg\u00e5 ulike \u00e5rsaksforhold knyttet til bankkrisen Sk\u00e5nland, Hermod (2004): Doktriner og \u00f8konomisk styring. Norges Banks skriftserie, nr. 36 Smith, Carsten (1994): \u00abNorges Banks selvstendighet\u00bb, i Stabilitet og langsiktighet. Festskrift til Hermod Sk\u00e5nland, Aschehoug St.prp. nr. 47 ( ): Lov om endringer i lov av 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av penge- og kredittforhold Syrstad, Helge (2003): Sentralbankens uavhengighet. Fagbokforlaget 171\n\n\n8 IMFs stresstesting av norsk finansiell sektor Jan Hagen, Arild Lund, Kjell Bj\u00f8rn Nordal og Emil Steffensen 1 IMF konkluderte sommeren 2005, etter en grundig gjennomgang av Norges finansielle system, med at systemet er solid og at det er under god styring. 2 S\u00e5rbarheten er p\u00e5 kort sikt liten. Denne konklusjonen er blant annet basert p\u00e5 resultatene fra s\u00e5kalte stresstester av det finansielle systemet. Disse ble utf\u00f8rt i n\u00e6rt samarbeid mellom IMF, Norges Bank og Kredittilsynet. I denne artikkelen gir vi en n\u00e6rmere beskrivelse av disse stresstestene. Vi dr\u00f8fter ogs\u00e5 mer generelt hva stresstester er, og hva de kan brukes til Innledning Det internasjonale valutafondet (IMF) skal overv\u00e5ke den \u00f8konomiske politikken i medlemslandene og fremme dialog mellom landene om nasjonale og internasjonale konsekvenser av landenes \u00f8konomiske politikk. Valutakurspolitikk, pengepolitikk og finanspolitikk har lenge st\u00e5tt sentralt i IMFs overv\u00e5kingsarbeid. Rekken av bank- og finanskriser p\u00e5 90-tallet, b\u00e5de i utviklingsland og industrialiserte land, f\u00f8rte imidlertid til at IMF \u00f8kte sin oppmerksomhet omkring problemstillinger knyttet til finansmarkedene og tilstanden i landenes finansielle sektor. Finanskrisene p\u00e5 90-tallet viste tydelig at ustabile finansmarkeder kunne f\u00f8re til betydelige samfunns\u00f8konomiske kostnader. Finansiell stabilitet ble igjen tillagt stor betydning, slik det hadde v\u00e6rt i mellomkrigstiden. Finansiell stabilitet ble flyttet opp p\u00e5 agendaen i internasjonale organisasjoner som IMF, Verdensbanken og ECB (Den europeiske sentralbanken). \u00d8kt vektlegging av finansiell stabilitet var bakgrunnen for etableringen av Financial Stability Forum, hvor blant annet sentralbanker og tilsynsmyndigheter deltar. Ogs\u00e5 nasjonalt ble finansiell stabilitet og finansmarkedene vektlagt, b\u00e5de i sentralbanker, hos tilsynsmyndighetene og i finansdepartementene. I IMFs arbeid med \u00e5 forebygge ustabilitet i landenes finansmarkeder ble situasjonen i finanssektoren tillagt \u00f8kt vekt i overv\u00e5kingen av den \u00f8konomiske politikken i medlemslandene. I tillegg etablerte IMF i 1999, i samarbeid med Verdensbanken, et s\u00e5kalt Financial Sector Assessment Program (FSAP). De fleste av IMFs medlemsland har hatt en FSAP-gjennomgang av sine finanssektorer, herunder de nordiske landene: Island og Finland i 2001, Sverige i 2002 og Norge i Danmark vil avslutte sin gjennomgang i For land som Kina og USA er det forel\u00f8pig ikke foretatt en FSAP-gjennomgang. Form\u00e5let med FSAP er \u00e5 gi en vurdering av svakheter og styrker i medlemslandenes finansielle sektor og \u00e5 vurdere de utfordringene det finansielle systemet st\u00e5r overfor. IMFs fokus er i f\u00f8rste rekke p\u00e5 det samlede finansielle systemet og ikke p\u00e5 enkeltinstitusjoner. Alle deler av det finansielle systemet vurderes, b\u00e5de markeder, finansinstitusjoner og finansiell infrastruktur (herunder oppgj\u00f8rs- og betalingssystemer). De viktigste kildene til risiko knyttet til den makro\u00f8konomiske situasjonen og til den finansielle stillingen i husholdninger og foretak vurderes. Finansinstitusjonenes evne til \u00e5 takle eventuelle makro\u00f8konomiske sjokk er av sentral betydning for finansiell stabilitet, og bruk av stresstester st\u00e5r sentralt i slike vurderinger. Viktige strukturelle forhold i det finansielle systemet belyses, og det legges stor vekt p\u00e5 en vurdering av institusjonelle forhold, herunder ansvarsforhold, samarbeid og rammeverk for overv\u00e5king av finansiell stabilitet, regulering og tilsyn med finanssektoren, kriseh\u00e5ndtering, samt sikkerhetsnett for finanssektoren. Det gis anbefalinger til myndighetene om tiltak som etter IMFs mening vil bidra til \u00e5 styrke det finansielle systemet. Norges FSAP-gjennomgang foregikk i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2004 og v\u00e5ren Det ble gjennomf\u00f8rt m\u00f8ter med norske myndigheter (Finansdepartementet, Norges Bank og Kredittilsynet) og en rekke finansinstitusjoner og bransjeorganisasjoner. En sentral del av en slik gjennomgang g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 vurdere landets etterlevelse av internasjonale standarder for tilsyn og regulering av ulike deler av finanssektoren. For Norge ble en slik vurdering gjort for tilsyn og regulering av banker, av forsikring og av betalingssystemer. IMFs vurderinger er oppsummert i en FSSA (Financial System Stability Assessment), hvor ogs\u00e5 Norges etterlevelse av de nevnte internasjonale standardene inng\u00e5r. Rapporten ble offentliggjort i juni I tillegg gjennomf\u00f8rte FATF (Financial Action Task Force on Money Laundering) i januar 2005 en vurdering av Norges etterlevelse av anbefalingene for \u00e5 bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Vurderingene av Norge var generelt positive. Det konkluderes med at \u00abNorway s financial system appears sound, well managed, and competitive, and shorter-term vulnerabilities appear low overall\u00bb. Det gis anbefalinger p\u00e5 ulike omr\u00e5der knyttet til stabilitet, strukturforhold og institusjonelle forhold (se egen ramme). 1 Arild Lund er fagdirekt\u00f8r i Avdeling for finansinstitusjoner og Kjell Bj\u00f8rn Nordal er seniorr\u00e5dgiver i Forskningsavdelingen i Norges Bank. Emil Steffensen er seksjonssjef og Jan Hagen er r\u00e5dgiver i Avdeling for finans- og forsikringstilsyn i Kredittilsynet. 2 Gjennomgangen inngikk i et s\u00e5kalt \u00abFinancial Sector Assessment program\u00bb (FSAP). FSAP skal hjelpe land \u00e5 identifisere og utbedre strukturelle svakheter i finansiell sektor, for derved \u00e5 \u00f8ke evnen til \u00e5 motst\u00e5 makro\u00f8konomiske forstyrrelser og ringvirkninger fra \u00f8konomiske forstyrrelser i andre land. IMFs rapport (IMF 2005) er tilgjengelig p\u00e5\n\n\n\n9 2. Generelt om stresstester Det er vanlig \u00e5 gjennomf\u00f8re stresstester i forbindelse med en FSAP-gjennomgang. De siste ti\u00e5renes finansielle kriser har vist hvor viktig det er \u00e5 kjenne til det finansielle systemets s\u00e5rbarhet overfor ulike typer \u00f8konomiske forstyrrelser, eller sjokk. En stresstest er en metode som er utviklet med sikte p\u00e5 \u00e5 belyse denne s\u00e5rbarheten. Den skal beregne effekten p\u00e5 resultatet og soliditeten til en portef\u00f8lje (for eksempel en eller flere finansinstitusjoner) av ekstreme men ikke usannsynlige \u00f8konomiske sjokk. Opprinnelig ble stresstester utviklet med sikte \u00e5 kartlegge markedsrisiko, dvs. endringer i verdien av en portef\u00f8lje som f\u00f8lge av store endringer i markedsprisene p\u00e5 verdipapirer eller i valutakurser. Etter hvert er den blitt utviklet til \u00e5 belyse alle typer risiko i en portef\u00f8lje. Stresstester blir i dag brukt b\u00e5de i den enkelte finansinstitusjon og, som i forbindelse med FSAPgjennomgangen, til \u00e5 m\u00e5le s\u00e5rbarheten til hele den finansielle sektor. Stresstester blir ogs\u00e5 i \u00f8kende omfang brukt i forbindelse med myndighetenes tilsyn med finansinstitusjonene. Tilsynsmyndighetene stiller stadig strengere krav til finansinstitusjonene om \u00e5 gjennomf\u00f8re kvantitative tes- Hovedanbefalingene fra IMFs FSAP-gjennomgang for Norge 1 Anbefalinger vedr\u00f8rende finansiell stabilitet p\u00e5 kort sikt: Fortsette med en n\u00f8ye overv\u00e5king av utviklingen i husholdningsgjelden og boligmarkedet. Unders\u00f8ke bankenes eksponering overfor utsatte undergrupper av l\u00e5ntakere i husholdningssektoren. N\u00f8ye vurdere om man b\u00f8r kreve ekstra kapitaldekning for banker under \u00abPilar 2\u00bb, gitt den reduserte risikovektingen av boligl\u00e5n under Basel II. Fortsette med en n\u00f8ye overv\u00e5king av spredningsrisiko i betalingssystemet i tilfelle ekstreme hendelser. Denne risikoen f\u00f8lger av det todelte betalingssystemet hvor mange banker gj\u00f8r opp via private oppgj\u00f8rsbanker. Unders\u00f8ke muligheten for \u00f8kt bruk av sikkerhet ved eksponering i interbankmarkedet. S\u00f8rge for at det blir satt inn tiltak for \u00e5 redusere markeds- og likviditetsrisikoen i verdipapiroppgj\u00f8rssystemet, i tilfelle en n\u00f8kkelbank ikke kan gj\u00f8re opp. N\u00e5r det gjelder systemet for kundebetalinger, b\u00f8r en unders\u00f8ke muligheten for \u00e5 overf\u00f8re store betalinger fra massebetalingssystemet (NICS Masse) til Norges Banks oppgj\u00f8rssystem (NBO), og/eller muligheten for \u00e5 introdusere flere oppgj\u00f8r i NICS Masse i l\u00f8pet av dagen. Fortsette \u00e5 arbeide sammen med andre nordiske myndigheter om rammeverket for \u00e5 h\u00e5ndtere grensekryssende kriser og koordineringen av rollen som \u00abl\u00e5ngiver i siste instans\u00bb ved slike kriser. S\u00f8rge for at det er hensiktsmessig koordinerte beredskapsplaner i Norge for det usannsynlige tilfellet at det inntreffer et alvorlig problem i den st\u00f8rste, delvis statlig eide, banken. Formalisere mer regelmessige m\u00f8ter p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 mellom Kredittilsynet, Finansdepartementet og Norges Bank vedr\u00f8rende saker som gjelder finansiell stabilitet. Vurdere \u00e5 etablere en formell trepartsavtale vedr\u00f8rende finansiell stabilitet, som omhandler partenes respektive roller og ansvarsomr\u00e5der. 173 Anbefalinger vedr\u00f8rende strukturelle og langsiktige forhold: Revurdere viktige sider ved innskuddsgarantiordningen, herunder om og hvordan en kan oppn\u00e5 st\u00f8rre internasjonal sammenlignbarhet i dekningsniv\u00e5et. Unders\u00f8ke om avregningen av middels og sm\u00e5 interbankbetalinger i NICS SWIFT-nettingen kan fases ut. Vurdere om det fortsatt er \u00f8nskelig med statlig eierskap i DnB NOR. I mellomtiden b\u00f8r en vurdere \u00e5 ytterligere befeste den kommersielle uavhengigheten og ansvaret for banken. Dette kan gj\u00f8res ved klart \u00e5 spesifisere i form av lov, forskrift eller i en offentlig erkl\u00e6ring prinsippene som vil bli fulgt i forbindelse med myndighetenes forhold til DnB NOR. Anbefalinger vedr\u00f8rende tilsynsordninger og andre tekniske forhold: \u00d8ke graden av myndighet som er delegert til Kredittilsynet b\u00e5de n\u00e5r det gjelder tildeling av konsesjoner og lignende autorisasjoner, og n\u00e5r det gjelder \u00e5 utstede forskrifter og tilsynsmessige vedtak. Styrke og gj\u00f8re mer eksplisitte enkelte forhold ved for eksempel reguleringene vedr\u00f8rende l\u00e5n til n\u00e6rst\u00e5ende, behandling av innsidere og tvangstiltak. Fullf\u00f8re utviklingen av retningslinjer for styring av ulike typer risiko. Formalisere og publisere tilsynskrav og standarder for betalings- og verdipapiroppgj\u00f8rssystemet. Formalisere overv\u00e5kingen i Norges Banks Betalingssystemavdeling av NBOs overholdelse av standarder. Videreutvikle Norges Banks risikostyring i forhold til de verdipapirer som aksepteres som sikkerheter for l\u00e5n til bankene. 1 Anbefalingene er gjengitt p\u00e5 s. 6 i IMF (2005).\n\n av ekstreme men ikke usannsynlige \u00f8konomiske sjokk.\")\n\n10 174 ter av risikoen knyttet til deres aktiviteter. I det nye Basel-regelverket om bankenes kapitaldekning er det lagt opp til at bankene skal bruke stresstester for \u00e5 belyse s\u00e5rbarheten overfor ulike ekstreme begivenheter (se egen ramme). Stresstester kan v\u00e6re rettet mot \u00e5 se p\u00e5 den isolerte effekten av en uventet stor endring i \u00e9n \u00f8konomisk st\u00f8rrelse, eller rettet mot \u00e5 se p\u00e5 effekten av et \u00f8konomisk sjokkscenario der man ogs\u00e5 tar hensyn til annenrundeeffekter p\u00e5 \u00f8konomien av det umiddelbare sjokket. I forbindelse med FSAP-gjennomgangen utf\u00f8rte man begge typer tester. 2.1 Norske myndigheters bruk av stresstester Basel II og stresstesting Basel II, som ventelig vil gjelde fra 1. januar 2007, aktualiserer bruken av stresstesting hos bankene (deler av regelverket vil ikke gjelde f\u00f8r 1. januar 2008). Institusjoner som anvender interne modeller for m\u00e5ling av kredittrisiko (IRB-metode), vil under den s\u00e5kalte \u00abPilar 1\u00bb f\u00e5 et minimumskrav til ansvarlig kapital beregnet ut fra forventet tapt bel\u00f8p gitt en modellert konjunkturnedgang. For i det hele tatt \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 anvende IRB-metode, skal institusjonen ha p\u00e5 plass et system for stresstesting etter n\u00e6rmere bestemte regler, og resultatene fra stresstestingen skal v\u00e6re integrert i institusjonens ordin\u00e6re rapportering. Stresstestene skal videre inng\u00e5 i vurderingen av institusjonens totale kapitalbehov under \u00abPilar 2\u00bb. Bruken av stresstester for IRB-institusjoner er sammenlignbar med dagens regler for kapitalkrav for markedsrisiko, der en institusjon som anvender interne modeller, ogs\u00e5 skal ha et opplegg for stresstester og benytte resultatene fra disse til \u00e5 vurdere behovet for kapital ut over det modellene tilsier. Det er i dagens regelverk for forsikringsselskaper og pensjonskasser krav til at institusjonene regelmessig foretar stresstester som skal dekke risiko for tap ved verdifall i finansmarkedene. Det fremtidige regelverket innenfor E\u00d8S-omr\u00e5det (Solvency II) vil sannsynligvis inneholde tilsvarende krav til stresstester som for bankene innenfor Basel II. B\u00e5de Kredittilsynet og Norges Bank har i flere \u00e5r utf\u00f8rt stresstester. Kredittilsynet har blant annet benyttet metoden til \u00e5 vurdere livsforsikringsselskapenes s\u00e5rbarhet overfor prisfall i verdipapirmarkedene. Ogs\u00e5 i tilsynet med banker og andre finansinstitusjoner benyttes tester av institusjonenes s\u00e5rbarhet for endringer i viktige \u00f8konomiske st\u00f8rrelser. Samtidig vurderes resultatene av selskapenes egne stresstester, herunder livsforsikringsselskapenes beregninger av hvilken effekt et fall i aksje- og rentemarkedene vil ha for verdien av deres verdipapirportef\u00f8ljer og deres soliditet. Norges Bank har presentert makro\u00f8konomiske stresstester i sine rapporter om finansiell stabilitet. Det har v\u00e6rt brukt ulike typer sjokk, men en kraftig rente\u00f8kning og kraftig fall i formuespriser har v\u00e6rt viktige ingredienser. Det er beregnet taps\u00f8kning som f\u00f8lge av sjokkene, og disse er sammenlignet med bankenes evne til \u00e5 b\u00e6re tap, dvs. deres kapital utover det lovbestemte minimumskravet. Norges Bank har ogs\u00e5 brukt stresstester til \u00e5 belyse hvordan en i pengepolitikken kan m\u00e5tte avveie hensynet til \u00e5 n\u00e5 inflasjonsm\u00e5let mot hensynet til finansiell stabilitet (se Evjen m.fl. 2005). 2.2 Utvikling av stresstester over tid Ettersom bruken av stresstester er utvidet til \u00e5 ta hensyn til stadig nye typer risiko, er b\u00e5de gjennomf\u00f8ringen av testene og tolkningen av resultatene blitt mer komplisert. Det er forholdsvis enkelt \u00e5 beregne verdiendringen av en aksjeportef\u00f8lje som f\u00f8lge av et kraftig aksjekursfall. Det er atskillig mer komplisert \u00e5 konstruere et konsistent negativt makro\u00f8konomisk scenario og s\u00e5 beregne hvilken effekt det har p\u00e5 hele den finansiell sektor, inklusive effekter av at finansinstitusjonene foretar tilpasninger til sjokket. Slike tilpasninger vil i neste runde p\u00e5virke b\u00e5de den makro\u00f8konomiske situasjonen og situasjonen for andre finansinstitusjoner. Det er i imidlertid i denne retningen bruken av stresstester har utviklet seg. 3. Stresstestene i den norske FSAPgjennomgangen I stresstestene s\u00e5 man b\u00e5de p\u00e5 den kortsiktige virkningen av endringer i enkeltfaktorer, for eksempel boligprisen, og p\u00e5 scenarioer der man spiller ut den fulle effekten av et sjokk. De enkeltfaktorene man vanligvis ser p\u00e5, er aksjekurser, renter, valutakurser og eiendomspriser. I Norge ble b\u00e5de bankene og forsikringsselskapene som var med i unders\u00f8kelsen, bedt om \u00e5 beregne effekten av enkeltfaktorsjokk. Mye av arbeidet gikk imidlertid med til \u00e5 konstruere og utf\u00f8re scenariostresstesten. Vi ser p\u00e5 denne f\u00f8rst, og kommer tilbake til virkningene av enkeltfaktorer. Arbeidet med en stresstest basert p\u00e5 et makro\u00f8konomisk scenario kan vanligvis deles inn i f\u00f8lgende fire aktiviteter: 1. Identifisere s\u00e5rbarhet i det finansielle systemet. (Er det bobler i noen formuespriser? Har spesielle sektorer sv\u00e6rt h\u00f8y gjeld?) 2. Konstruere et konsistent makro\u00f8konomisk scenario som kan belyse s\u00e5rbarhetene p\u00e5 best mulig m\u00e5te.\n\n\n\n11 3. Beregne tapene i finansinstitusjonene som f\u00f8lge av den makro\u00f8konomiske utviklingen. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 etablere en sammenheng mellom utviklingen i balanse- eller resultatst\u00f8rrelser i finansinstitusjonene og makro\u00f8konomiske variabler. 4. Sammenfatte og vurdere resultatene. Trinnene 1 og 2 ble gjort i n\u00e6rt samarbeid mellom norske myndigheter og IMF. Trinn 3 ble dels utf\u00f8rt av norske finansinstitusjoner og dels av Norges Bank og Kredittilsynet. I trinn 4 bidro Norges Bank og Kredittilsynet med \u00e5 sammenfatte resultatene, men selve vurderingen av dem ble gjort av IMF. Det ble benyttet to fremgangsm\u00e5ter: en direkte beregning av tapene i finansiell sektor (\u00abtop down\u00bb-tiln\u00e6rmingen) og en analyse basert p\u00e5 enkeltinstitusjonenes egne tapsanslag (\u00abbottom up\u00bb-tiln\u00e6rmingen). 3.1 Makroscenarioene S\u00e5rbarheten til enkelte omr\u00e5der og sektorer i \u00f8konomien vil variere b\u00e5de mellom land og innen det enkelte land over tid. I FSAP-sammenheng har ikke IMF noen fasit p\u00e5 hva slags s\u00e5rbarhet og dermed hva slags sjokk man skal unders\u00f8ke effekten av. Gjennom sin l\u00f8pende overv\u00e5king av forhold av betydning for finansiell stabilitet har norske myndigheter et godt bilde av aktuelle s\u00e5rbarheter i det finansielle systemet 3. For det f\u00f8rste inneb\u00e6rer bankenes dominerende stilling at systemrisikoen f\u00f8rst og fremst er knyttet til dem, selv om ogs\u00e5 forsikringsselskapene er av betydning, b\u00e5de fordi de er viktige akt\u00f8rer i verdipapirmarkedene, og fordi de inng\u00e5r som vesentlige deler i blandede finanskonsern. For det andre har bankene liten eksponering overfor verdipapirmarkedet. Det er derfor kredittrisikoen knyttet til deres utl\u00e5n til husholdninger og foretak som er mest aktuell. For det tredje har det de siste \u00e5rene v\u00e6rt en sterk vekst i husholdningenes gjeld og i boligprisene, noe som har \u00f8kt bankenes eksponering overfor husholdningssektoren og boligmarkedene. Det er en n\u00e6r sammenheng mellom den \u00f8konomiske utviklingen i husholdningene og l\u00f8nnsomhetsutviklingen i foretakene. En kraftig tilpasning i husholdningssektoren som f\u00f8lge av for eksempel rente\u00f8kning, boligprisfall eller \u00f8kt arbeidsledighet vil redusere ettersp\u00f8rselen rettet mot foretakene. N\u00e5r foretakene av den grunn misligholder sine l\u00e5n, taper finansinstitusjonene. Finansinstitusjonene kan ogs\u00e5 f\u00e5 vesentlige tap direkte p\u00e5 sine l\u00e5n til husholdningene. Den sterke veksten i husholdningenes gjeld og i boligprisene inneb\u00e6rer derfor \u00f8kt s\u00e5rbarhet for finansiell stabilitet. Det ble i utgangspunktet fors\u00f8kt med 4 alternativer for det initiale sjokket til \u00f8konomien: innenlandsk kostnadssjokk, redusert innenlandsk ettersp\u00f8rsel som f\u00f8lge av kraftig svekket framtidstro, \u00f8kt bytteforhold og svekket bytteforhold 4. Ut fra disse alternativene valgte man til slutt scenarioene med innenlandsk kostnadssjokk og svekket bytteforhold. Scenarioene ble utarbeidet med utgangspunkt i Norges Banks modellapparat og den nye kjernemodellen (se Huseb\u00f8 m.fl. 2004). I tillegg til kjernemodellen ble de partielle relasjonene for husholdningenes gjeld og boligpriser benyttet (se Jacobsen og Naug 2004a og 2004b). Det var ikke noen tilbakevirkning fra disse relasjonene til kjernemodellen. Det ble heller ikke gjort noe fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beregne annenrundeeffektene innenfor banksektoren. Under utarbeidelsen av scenarioene ble det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utslag i makro\u00f8konomiske st\u00f8rrelser som er viktige for finansiell stabilitet. De \u00f8konomiske forstyrrelsene ble antatt \u00e5 komme ved inngangen til Da det tar tid f\u00f8r en negativ \u00f8konomisk utvikling sl\u00e5r ut i utl\u00e5nstap, ble en horisont p\u00e5 3 \u00e5r benyttet. Framskrivningene fra Norges Banks inflasjonsrapport nr 3/2004 ble brukt som referansebane. Scenarioene er n\u00e6rmere beskrevet i en egen ramme. Figur Figur 1. Skjematisk 1. Skjematisk oversikt oversikt fremgangsm\u00e5ten over fremgangsm\u00e5ten ved direkte ved beregning direkte beregning av bankenes av tap bankenes tap Makro\u00f8konomisk modell Ingen tilbakevirkende effekt Scenario beskrevet ved utvalgte makro\u00f8konomiske n\u00f8kkeltall: BNP, arbeidsledighet, l\u00f8nnsvekst, vekst i boligpriser, rente, osv. Utvalg av makro\u00f8konomiske n\u00f8kkeltall Modeller for tapsberegning (Makro data) Husholdninger Foretak Estimat av bankenes utl\u00e5nstap SEBRA (Mikro data) Beregnede regnskaper Konkurssannsynligheter (risikovektet gjeld) I Norge ble et systematisk arbeid med overv\u00e5king av finansiell stabilitet startet midt p\u00e5 1990-tallet. I dag offentliggj\u00f8res systematisk vurderinger av finansiell stabilitet av Norges Bank i de halv\u00e5rlige publikasjonene Finansiell stabilitet (www.norges-bank.no/publikasjoner/) og av Kredittilsynet i de \u00e5rlige rapportene Tilstanden i finansmarkedet (www.kredittilsynet.no), mens Finansdepartementet vurderer finansiell stabilitet i Kredittmeldingen (www.odin.dep.no/fin/norsk/dok/regpubl/stmeld/bn.html). I tillegg offentliggj\u00f8r Kredittilsynet kvartalsvise analyser av finansinstitusjonenes regnskaper. 4 Bytteforholdet uttrykker forholdet mellom eksport- og importpriser.\n\n\n\n Konsumpriser 1 0,3 1,4 1,7 2,2 Rente (niv\u00e5) 2 2,0 2,3 3,2 4,0 Boligpriser 11,6 3,5 1,9 3,1 1 Justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 2 3-m\u00e5neders nominell pengemarkedsrente.\")\n\n13 3.2 Direkte beregning av samlede tap (\u00abtop down\u00bb) Fremgangsm\u00e5ten for den direkte beregningen av tapene er beskrevet i Fr\u00f8yland og Larsen (2001) og i Evjen m.fl. (2005). Vi gjengir her hovedpunktene i fremgangsm\u00e5ten. Utgangspunktet for beregningene er et makro\u00f8konomisk scenario beskrevet av en samling av \u00f8konomiske n\u00f8kkelvariabler, som arbeidsledighet, renteniv\u00e5, vekst i BNP, osv., se figur 1. For husholdningssektoren benyttes variablene fra det makro\u00f8konomiske scenarioet direkte. Ligningen for beregning av tapene i husholdningssektoren er (t-verdier for koeffisientene i parentes): lossrel t = 1,5 + 3,6dburd t - 1,7rhous t (0,5) (4,4) (-4,2) + 10,4R t + 28,6UMP t - 7,1DUM97 (3,2) (4,0) (-21,4) Ligningen er basert p\u00e5 data for perioden Tap i forhold til gjeld (lossrel) \u00f8ker med \u00f8kende gjeldsbelastning (dburd), fallende boligformue (rhous), \u00f8kende rente (R) og \u00f8kende arbeidsledighet (UMP). Ligningen inneholder ogs\u00e5 en indikatorvariabel som er lik 1 for 1997 og 0 ellers (DUM97). Denne indikatorvariabelen er inkludert for \u00e5 korrigere for spesielt lave tap i Sm\u00e5 bokstaver indikerer at vi benytter logaritmen til variabelen. For foretakssektoren benyttes tall for BNP-vekst i Fastlands-Norge, l\u00f8nnsvekst, gjeldsvekst og renteutvikling til \u00e5 beregne aksjeselskapenes fremtidige resultater og balanseutvikling. Dette gj\u00f8res for hvert enkelt selskap i Norges Banks regnskapsdatabase, som inneholder regnskapene til aksjeselskapene i Norge. P\u00e5 basis av de framskrevne regnskapene beregnes s\u00e5 en konkurssannsynlighet for selskapene ved bruk av konkursprediksjonsmodellen SEBRA. Denne modellen er bl.a. beskrevet n\u00e6rmere i Bernhardsen (2001) og i Eklund, Larsen og Bernhardsen (2001). Gjelden i hvert selskap multipliseres s\u00e5 med den tilh\u00f8rende konkurssannsynligheten for \u00e5 finne \u00abrisikovektet gjeld\u00bb. Summen av risikovektet gjeld uttrykker forventet tap for finansinstitusjonene grunnet konkurs, dersom hele gjeldsbel\u00f8pet tapes hos de bedriftene som rammes (tap gitt mislighold er lik 100 prosent). Risikovektet gjeld for alle aksjeselskapene inng\u00e5r i tapsligningen sammen med en variabel som reflekterer endring i formuesverdiene. Tapsligningen for foretakene er gitt ved: loss t = - 28,5 + 4,4rwd t-1-6,2 rph t - 2,5DUM95 (-6,8) (8,6) (-6,2) (-5,9) Finansiell sektors tap p\u00e5 l\u00e5n til foretakssektoren (loss) \u00f8ker med risikovektet gjeld (rwd) og fallende formuespriser ( rph). Den siste variabelen er n\u00e6rt knyttet til sikkerhetene som er stilt for l\u00e5nebel\u00f8pene. Merk at fallende formuespriser har en umiddelbar effekt p\u00e5 tapene, mens en \u00f8kning i risikovektet gjeld p\u00e5virker tapene med et tidsetterslep p\u00e5 ett \u00e5r. 3.3 Institusjonenes beregninger (\u00abbottom up\u00bb) De \u00e5tte st\u00f8rste bankene i Norge estimerte hvor store utl\u00e5nstap som ville oppst\u00e5 ved de to makroscenarioene. De spesifiserte variablene som inng\u00e5r i scenarioene, gir ikke grunnlag for direkte beregninger av tap, men beskriver samlet sett en utvikling som vil p\u00e5virke bankene gjennom redusert kredittkvalitet og p\u00e5f\u00f8lgende tap i utl\u00e5nsportef\u00f8ljen. Tapene er beregnet ved hjelp av interne modeller, som kredittstyringsmodeller, regresjonsanalyser av historiske tap og/eller kvalitative vurderinger. Bankenes estimater av makroscenarioene viser effekten p\u00e5 utl\u00e5nstap, og beskriver alts\u00e5 kun kredittrisikoen i bankene. Regresjonsanalyser av historiske tap vil kunne gi skjeve estimater dersom kredittkvaliteten i dagens utl\u00e5nsportef\u00f8lje er annerledes enn i den perioden som inng\u00e5r i regresjonsanalysene. Flere av bankene p\u00e5peker at bedre kredittstyring har gitt h\u00f8yere kredittkvalitet i dagens portef\u00f8lje enn tidligere, og at estimater basert p\u00e5 historiske tap derfor overvurderer fremtidige tap. Noen av bankene, men ikke alle, korrigerte for dette ved \u00e5 foreta kvalitative nedjusteringer av estimerte forventede tap. Ingen av bankene har benyttet modeller som inkluderer samtlige variabler i scenarioene. Spesielt har variablene arbeidsledighet og privat konsum vist seg vanskelige \u00e5 inkludere i modellene. Resultatene for de enkelte bankene er derfor basert p\u00e5 forenklede forutsetninger, ulike metodevalg og kvalitative vurderinger. Dette gj\u00f8r det noe vanskelig \u00e5 sammenligne resultatene for enkeltbanker. 3.4 Resultater av scenarioberegningene Den estimerte effekten av makroscenarioene p\u00e5 kapitaldekningen i bankene i Norge er gjengitt i tabell 1. I tabellen er det foretatt en skalering av tapsanslagene ved de to metodene for \u00e5 gj\u00f8re tallene sammenlignbare 5. Tabellen viser kapitaldekningen for norske banker under forutsetning av at ingen andre st\u00f8rrelser enn tap endrer seg. Det er derfor ikke tatt hensyn til forventede overskudd (f\u00f8r tap), og den oppgitte kapitaldekningen (spesielt p\u00e5 tre \u00e5rs sikt) er derfor lavere enn hva som kan forventes hvis scenarioene faktisk skulle inntreffe. Som forventet er effekten av akkumulerte tap p\u00e5 tre \u00e5rs sikt vesentlig st\u00f8rre enn p\u00e5 ett \u00e5rs sikt. Dette reflekterer den ulike lengden p\u00e5 periodene, men ogs\u00e5 at det tar en viss tid f\u00f8r den negative \u00f8konomiske utviklingen f\u00f8rer til store utl\u00e5nstap. Samlet sett holder kapitaldekningen seg over det lovbestemte minimumskravet p\u00e5 8 prosent i begge scenarioene De \u00e5tte bankene representerer 65 prosent av samlet forvaltningskapital i banksektoren. Samlet tapsanslag for disse bankene ble derfor skalert opp med en faktor 1/0,65. Tap i banksektoren ved den direkte metoden ble beregnet som 65 prosent av tapene i husholdningssektoren og 70,5 prosent av tapene i foretakssektoren. Ved den direkte metoden ble ligningen som bestemmer finansinstitusjonenes tap til husholdningssektoren estimert p\u00e5 data for perioden I perioden utgjorde bankenes tap 65 prosent av totale tap. Finansinstitusjonenes tap til foretakssektoren ble estimert p\u00e5 data for perioden I perioden utgjorde bankenes tap 70,5 prosent av totale tap i foretakssektoren.\n\n\n\n14 178 Tabell 1. Beregnet kapitaldekning for bankene samlet ved de to makroscenarioene. Kapitaldekning i prosent Scenario Periode Direkte Bankenes beregnet\\* beregninger\\*\\* Scenario 1 (Innenlandsk 1 \u00e5r 11,5 11,2 kostnadssjokk) 3 \u00e5r 10,2 9,8 Scenario 2 (Kronedepresiering 1 \u00e5r 10,9 11,0 som f\u00f8lge av fall i oljeprisen) 3 \u00e5r 8,0 9,1 Kapitaldekningen er beregnet med utgangspunkt i data per Kapitaldekningen var da 11,8 prosent. \\* Samlede tap er beregnet ved \u00e5 summere 65 prosent av finansinstitusjonenes tap til husholdningssektoren med 70,5 prosent av finansinstitusjonenes tap til foretakssektoren \\*\\* Samlede tap er beregnet ved \u00e5 multiplisere tapsanslagene for de \u00e5tte bankene i utvalget med 1/0,65 Scenario 2 inneb\u00e6rer en mer negativ \u00f8konomisk utvikling enn scenario 1 og gir derfor ogs\u00e5 h\u00f8yere utl\u00e5nstap og lavere kapitaldekning enn scenario 1. I scenario 2 er det negativ BNP-vekst i de to f\u00f8rste \u00e5rene. Renten er ogs\u00e5 h\u00f8y i det f\u00f8rste \u00e5ret. Det er videre et fall i formuesverdiene i hele perioden. Dette fallet er spesielt kraftig i de to f\u00f8rste \u00e5rene. Arbeidsledigheten \u00f8ker kraftig til i underkant av 8 prosent. Alt dette bidrar til en kraftig \u00f8kning i tapene. Ved den direkte beregningen for scenario 2 er tapene til husholdningene h\u00f8yere enn tapene til foretakene (om lag 55 prosent av tapene kan henf\u00f8res til husholdningssektoren). Det er f\u00f8rst og fremst \u00f8kningen i arbeidsledigheten og fallet i boligprisene som forklarer \u00f8kningen i tap p\u00e5 l\u00e5n til husholdningene. Tap p\u00e5 l\u00e5n til foretakene \u00f8ker f\u00f8rst som f\u00f8lge av fallet i formuesverdiene, dvs. sikkerheten for l\u00e5nene forverres. Deretter bidrar \u00f8kt konkurs- og misligholdsrisiko til en betydelig \u00f8kning i risikovektet gjeld. I scenario 1 er det i alle \u00e5rene positiv BNP-vekst, selv om veksten er lavere enn i referansebanen. Det er derfor i f\u00f8rste rekke fall i formuesverdier og \u00f8kt rente som bidrar til \u00f8kte tap. De direkte beregnede tapene viser at foretakssektoren st\u00e5r for den st\u00f8rste andelen av tapene (om lag 55 prosent). Igjen er det fall i formuesverdiene som f\u00f8rst bidrar til taps\u00f8kningen. I de to p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene er det en \u00f8kning i risikovektet gjeld som bidrar til et h\u00f8yt tapsniv\u00e5. I husholdningssektoren er det \u00f8kt rente og \u00f8kt gjeldsbelastning som f\u00f8rst bidrar til \u00f8kte tap. \u00d8kt arbeidsledighet opprettholder deretter det h\u00f8ye tapsniv\u00e5et. Bankene rapporterte ikke tapene fordelt p\u00e5 henholdsvis husholdnings- og foretakssektorene. De rapporterte imidlertid at scenario 2 gir st\u00f8rre tap i bedriftsmarkedet enn hva tilfellet er for scenario 1. Taps\u00f8kningen oppst\u00e5r n\u00e6rmere bestemt i skjermet sektor som f\u00f8lge av fallet i privat konsum. Bankene rapporterte imidlertid at virkningen p\u00e5 konkurranseutsatt sektor ble dempet av en lavere kronekurs i scenario 2 sammenlignet med scenario 1. If\u00f8lge bankene gir scenario 2 utl\u00e5nstap i personmarkedet som f\u00f8lge av h\u00f8y arbeidsledighet og et stort fall i boligprisene, mens tapene i personmarkedet i scenario 1 for\u00e5rsakes av et vedvarende h\u00f8yt renteniv\u00e5. Utviklingen beskrevet ved scenario 2 har flere likhetstrekk med utviklingen under bankkrisen. I begge periodene faller BNP. Boligprisene faller mer i scenario 2 enn de gjorde under bankkrisen, og realrenten \u00f8ker og er h\u00f8y i begge periodene. Likevel er \u00f8kningen i tapene og dermed nedgangen i kapitaldekningen vesentlig mindre i scenario 2 enn den var under bankkrisen. En grunn til dette er at andelen av bankenes l\u00e5n som g\u00e5r til personmarkedet, har \u00f8kt fra 45 prosent til snaut 60 prosent av samlede utl\u00e5n til publikum. Tapsprosenten p\u00e5 bankenes l\u00e5n til personmarkedet var i gjennomsnitt 1,3 prosent per \u00e5r i perioden sett under ett, mens den var 5,3 prosent p\u00e5 l\u00e5n til n\u00e6ringsmarkedet. P\u00e5 den annen side kan en ikke utelukke at de mest utsatte husholdningene i dag er mer s\u00e5rbare for de sjokk som her er vurdert, enn hva tilfellet var under bankkrisen. SEBRA-modellen som brukes i de direkte beregningene av tapene, viser at konkurssannsynligheten i foretakene er klart lavere enn f\u00f8r bankkrisen. Det skyldes blant annet god l\u00f8nnsomhetsutvikling de siste \u00e5rene, med tilsvarende \u00f8kning i buffere i form av egenkapital i foretakene. Resultatet er at tapene i foretakssektoren blir mindre enn under bankkrisen. Det tok 5-6 \u00e5r fra konjunkturtoppen i 1986 til bankkrisen kuliminerte i Dersom en negativ utvikling varer lenge nok, vil ethvert finansielt system f\u00e5 problemer, uansett hvor solid det er i utgangspunktet. En horisont p\u00e5 3 \u00e5r er ikke alltid lang nok til \u00e5 vurdere de samlede negative effektene av et sjokk. P\u00e5 den annen side vil en lengre stresstestperiode enn 3 \u00e5r v\u00e6re vanskelig \u00e5 modellere. Det er vanskelig \u00e5 ta hensyn til de tilpasningene finansinstitusjonene vil gj\u00f8re n\u00e5r tapsniv\u00e5ene stiger. Eksempelvis kan utl\u00e5nspolitikken legges om, institusjoner kan fusjonere, og det kan innhentes ny kapital for \u00e5 styrke soliditeten til institusjonene. Alt dette m\u00e5 tas med i betraktningen n\u00e5r en vurderer st\u00f8rrelsen p\u00e5 de beregnede tapene. En har ikke noe holdepunkt for p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 si noe om hvilken av de to beregningsmetodene som vil gi de h\u00f8yeste tapene. Tapene beregnet i \u00abtop down\u00bb-tiln\u00e6rmingen er basert p\u00e5 modeller estimert p\u00e5 historiske data. En bedring i bankenes risikostyring og internkontroll de senere \u00e5rene kan ha bidratt til at modellene overvurderer tapene. Dette taler isolert sett for at tapene ved en direkte beregning kan v\u00e6re for h\u00f8ye. P\u00e5 den annen side er det mulig at en i bankene undervurderer indirekte effekter ved store makro\u00f8konomiske tilpasninger. Med indirekte effekter menes eksempelvis endring i arbeidsledighet som inntrer samtidig med endring i formuespriser og renter. Begge metodene gir h\u00f8yest beregnede tap og lavest kapitaldekning i scenario 2. For scenario 1 er det liten forskjell p\u00e5 tapene beregnet ved de to metodene. Ved utgangen av tre\u00e5rsperioden er kapitaldekningen basert\n\n\n\n15 p\u00e5 bankenes anslag 0,4 prosentpoeng lavere enn ved den direkte metoden. Forskjellen p\u00e5 metodene er noe st\u00f8rre for scenario 2. Etter tre \u00e5r er den direkte beregnede kapitaldekningen 1,1 prosentpoeng lavere enn kapitaldekningen basert p\u00e5 bankenes anslag. Det var spredning mellom bankenes beregnede tap. P\u00e5 3 \u00e5rs sikt varierte beregnet kapitaldekning mellom 5 og 11 prosent. Et bestemt makro\u00f8konomisk sjokk vil ramme de enkelte finansinstitusjonene ulikt. Virkningen vil avhenge av en rekke faktorer: makrosjokkets art, institusjonenes eksponering, kvaliteten p\u00e5 risikostyringen og ikke minst institusjonenes kapitaldekning i utgangspunktet. IMF legger i sine FSAP-gjennomganger vekt p\u00e5 det finansielle systemet og ikke p\u00e5 de enkelte institusjonene. Smittevirkninger p\u00e5 andre institusjoner av eventuelle soliditets- eller likviditetsproblemer i enkeltinstitusjoner hensyntas ikke i stresstester av den type som ble gjennomf\u00f8rt under FSAP-gjennomgangen for Norge. 3.5 Virkning av endringer i enkeltfaktorer De \u00e5tte bankene har ogs\u00e5 utf\u00f8rt sensitivitetsanalyser av virkningen av umiddelbare og separate endringer i enkeltfaktorer. Faktorene beskriver hovedsakelig markedsrisiko, og viser hvordan f.eks. endringer i aksjekurser og renteniv\u00e5 p\u00e5virker verdien av bankenes eiendeler, gjeldsposter og poster utenom balansen. Unntaket er analysen av endring i boligprisene, som reflekterer kredittrisiko. Her har bankene estimert utl\u00e5nstapene ved hjelp av kredittvurderingsmodeller og/eller kvalitative vurderinger. Tabell 2 viser forutsetningene for sensitivitetsanalysene og resultatene av disse. Resultatene viser effekt p\u00e5 samlet kapitaldekning. Tallene er oppskalert for \u00e5 dekke banksektoren som helhet, p\u00e5 samme m\u00e5te som i tabell 1. Tabell 2. Umiddelbar virkning p\u00e5 bankenes kapitaldekning ved endring i enkeltfaktorer. Kapitaldekning i prosent Endringer i enkeltfaktorer Kapitaldekning Utgangspunkt ( ) 11,8 Renteniv\u00e5, parallelt skift + 5 prosentpoeng 11,6 Renteniv\u00e5, parallelt skift 1 prosentpoeng 11,9 Aksjekurser +40 prosent 11,9 Aksjekurser 40 prosent 11,8 Valutakurs NOK +20 prosent 11,8 Valutakurs NOK 20 prosent 11,8 Boligpriser 25 prosent (kredittrisiko) 11,7 Tabellen viser at markedsrisikoen har relativt liten betydning for bankene. Effekten er st\u00f8rst ved et parallelt positivt skift i rentekurven p\u00e5 5 prosentpoeng hvor det oppst\u00e5r verditap p\u00e5 beholdningen av obligasjoner og andre renteb\u00e6rende verdipapirer. Ogs\u00e5 her er imidlertid effektene sm\u00e5, blant annet som f\u00f8lge av sikringsinstrumenter og det store innslaget av flytende rente p\u00e5 bankenes utl\u00e5n. Bankene har estimert relativt lave utl\u00e5nstap ved et isolert fall i boligprisene p\u00e5 25 prosent. Denne begrensede effekten gjenspeiler at bankene ikke har tatt hensyn til endringer i andre variabler som trolig vil skje samtidig som boligprisene faller. Disse forholdene belyses best ved scenariostresstestene. 3.6 Stresstester av forsikringsselskapene For bankene er alts\u00e5 hoveddelen av risikoen for tap knyttet til en generelt ugunstig utvikling i \u00f8konomien med p\u00e5f\u00f8lgende utl\u00e5nstap, som beskrevet i de to makroscenarioene. For forsikringsselskapene er situasjonen annerledes. Utl\u00e5n utgj\u00f8r en liten andel av forsikringsselskapenes samlede eiendeler (for tiden under 4 prosent for livsforsikring og under 2 prosent for skadeforsikring), og kredittrisiko har relativt liten betydning sammenlignet med markedsrisiko. Forsikringsselskapene er ogs\u00e5 utsatt for forsikringsrisiko, dvs. risikoen for at n\u00e5v\u00e6rende premier og avsetninger ikke er tilstrekkelige til \u00e5 dekke fremtidige erstatninger og relaterte kostnader. De tre st\u00f8rste livsforsikringsselskapene (markedsandel p\u00e5 86 prosent av norske selskaper) og de tre st\u00f8rste skadeforsikringsselskapene (markedsandel p\u00e5 61 prosent av norske selskaper) har utf\u00f8rt sensitivitetsanalyser av umiddelbare og separate endringer i enkeltfaktorer. Analysene er i hovedsak basert p\u00e5 samme forutsetninger som for bankene. Et unntak er at det er forutsatt en nedgang p\u00e5 25 prosent i eiendomspriser, og ikke i boligpriser. Forsikringsselskapene har betydelige investeringer i n\u00e6ringseiendommer, og vil oppleve direkte verditap ved prisfall p\u00e5 disse eiendommene. For forsikringsselskapene er det i tillegg utf\u00f8rt sensitivitetsberegninger for forsikringsrisiko. Livsforsikringsselskapene har beregnet effekten av en umiddelbar \u00f8kning p\u00e5 50 prosent i avsetningene for fremtidige uf\u00f8repensjoner. Skadeforsikringsselskapene har beregnet effekten av en generell \u00f8kning i erstatningsavsetningene p\u00e5 15 prosent, kombinert med en ytterligere \u00f8kning p\u00e5 20 prosent innenfor yrkesskadeforsikring og motoransvarsforsikring. Disse to bransjene er s\u00e5kalt langhalede, dvs. at erstatningene ofte fastsettes lenge etter at premiene er innbetalt, og har derfor ofte h\u00f8yere risiko enn andre bransjer. Tabell 3 viser resultatene av sensitivitetsanalysene for forsikringsselskapene i utvalget. Tabellen viser gjennomsnittlig effekt p\u00e5 solvensmarginkapital i prosent av solvensmarginkapitalkrav 6. Tabellen viser at et fall i aksjekursene p\u00e5 40 prosent vil ha st\u00f8rst negativ effekt for livsforsikringsselskapene. Et parallelt positivt skift i rentekurven p\u00e5 5 prosentpoeng svekker ogs\u00e5 i betydelig grad solvensmarginen i livsforsikringsselskapene. For skadeforsikringsselska Norske forsikringsselskaper er underlagt EUs solvensmarginregelverk. Solvensmarginkravet beregnes med utgangspunkt i bl.a. forsikringsfondet i livsforsikring og premie- og erstatningskostnader i skadeforsikring. Solvensmarginkapital best\u00e5r av ansvarlig kapital og annen solvensmarginkapital (bl.a. 50 % av tilleggsavsetninger i livsforsikring og deler av sikkerhetsavsetninger i skadeforsikring).\n\n\n\n16 180 Tabell 3. Umiddelbar virkning p\u00e5 forsikringsselskapenes solvens ved endring i enkeltfaktorer. Endring i prosent av minstekravet Endringer i enkeltfaktorer Endring i solvensmarginkapital Livsforsikring Skadeforsikring Utgangspunkt 1 ( ) Renteniv\u00e5, parallelt skift prosentpoeng Renteniv\u00e5, parallelt skift prosentpoeng Aksjekurser +40 prosent Aksjekurser 40 prosent Valutakurs NOK +20 prosent -5 0 Valutakurs NOK 20 prosent 5 0 Eiendomspriser 25 prosent \u00d8kte avsetninger (se spesifikasjon i teksten) 1 Med en verdi p\u00e5 100 vil kapitalen samsvare med minstekravet. pene kommer det st\u00f8rste utslaget ved en \u00f8kning i erstatningsavsetningene slik det er spesifisert over. I motsetning til bankene vil alts\u00e5 forsikringsselskapene kunne p\u00e5dra seg store tap ved kraftige og umiddelbare endringer i finansmarkedene. Hvis slike store endringer skjer over tid, vil selskapene trolig fors\u00f8ke gradvis \u00e5 redusere eksponeringen gjennom nedsalg i verdipapir- og eiendomsportef\u00f8ljene, slik at samlede tap blir lavere enn resultatene her indikerer. 4. Oppsummering og mulig videreutvikling Stresstester av finansinstitusjonenes evne til \u00e5 motst\u00e5 makro\u00f8konomiske sjokk er et viktig verkt\u00f8y b\u00e5de for institusjonene selv og for myndighetenes overv\u00e5king av stabiliteten i det finansielle systemet. Stresstestene av det norske finansielle systemet gjennomf\u00f8rt av norske myndigheter i samarbeid med IMF viste at banksektoren sett under ett kunne motst\u00e5 konsekvensene av redusert kvalitet p\u00e5 utl\u00e5nsportef\u00f8ljen som f\u00f8lge av relativt store endringer i sentrale makro\u00f8konomiske variabler. Mens markedsrisiko er av mindre betydning for norske banker, er dette en vesentlig risiko for forsikringsselskapene. Stresstestene viste at et kraftig fall i aksjekurser ville gj\u00f8re vesentlig innhugg i solvensmargin- og bufferkapital i livsforsikringsselskapene, mens skadeforsikringsselskapene var mest utsatt ved store endringer i sine tekniske avsetninger. Resultatene fra stresstestene viste at faren for stabilitetsproblemer i det norske finansielle systemet er begrenset p\u00e5 kort sikt. Tapene var beregnet p\u00e5 basis av makro\u00f8konomiske scenarioer som er ekstreme, men ikke usannsynlige, og som ber\u00f8rer mulige s\u00e5rbarheter i det finansielle systemet. Dersom slike s\u00e5rbarheter bygger seg ytterligere opp f\u00f8r et sjokk inntreffer, vil tapene kunne bli st\u00f8rre enn beregnet her. Dersom for eksempel boligpriser og gjeldsbelastning kommer opp p\u00e5 et sv\u00e6rt h\u00f8yt niv\u00e5, kan et boligprisfall bli forsterket av at husholdninger og banker ser seg n\u00f8dt til \u00e5 selge, samtidig som det skjer et klart omslag i forventningene til videre prisutvikling. Ulike typer stresstester har lenge v\u00e6rt brukt av finansinstitusjoner og myndigheter, men mer p\u00e5 markedsrisikoomr\u00e5det enn for kredittrisiko. Bruken av stresstester med siktem\u00e5l \u00e5 avdekke hvor robust det finansielle systemet er, har \u00f8kt i omfang de senere \u00e5rene, blant annet stimulert av IMFs bruk av slike tester i sine FSAPgjennomganger. Stresstesting er utvilsomt et viktig virkemiddel, men er fortsatt beheftet med noen svakheter. Det er vanskelig \u00e5 ta hensyn til korrelasjon mellom de ulike typer risiko, slik som markedsrisiko og kredittrisiko, og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 kalibrere de ulike typene sjokk. Det er heller ikke tilfredsstillende \u00e5 summere risiko i de enkelte institusjonene for \u00e5 f\u00e5 et bilde av systemrisiko som kan oppst\u00e5 eller forsterkes gjennom eksponeringer mellom institusjoner. S\u00e6rlig i blandede finanskonsern vil tilfredsstillende stresstester m\u00e5tte ta hensyn til korrelasjon mellom de ulike typer risiko konsernet st\u00e5r overfor. Makrostresstester har ofte en horisont p\u00e5 1-3 \u00e5r. Selv 3 \u00e5r kan v\u00e6re lite n\u00e5r de fulle effektene av st\u00f8rre \u00f8konomiske forstyrrelser skal analyseres. En vesentlig svakhet med de aller fleste stresstester er videre at det ikke tas hensyn til institusjonenes tilpasninger og kollektive effekter p\u00e5 markeder og \u00f8konomi. Det kan ogs\u00e5 ofte v\u00e6re usikkerhet knyttet til parametrene i makro\u00f8konomiske modeller. En b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 alle disse forholdene n\u00e5r resultatene av FSAP-gjennomgangen for Norge vurderes. Stresstester er et viktig virkemiddel ogs\u00e5 i Norges Banks og Kredittilsynets overv\u00e5king av finansiell stabilitet. I tillegg til at institusjonenes egne stresstester er en del av tilsynet med enkeltinstitusjoner, gir de ogs\u00e5 verdifull informasjon om s\u00e5rbarheten i det finansielle systemet. Bruk av makrostresstester basert p\u00e5 ekstreme, men ikke usannsynlige makro\u00f8konomiske sjokk, belyst b\u00e5de p\u00e5 aggregert niv\u00e5 og for enkeltinstitusjoner, vil bli videref\u00f8rt. Erfaringene har vist at finansiell ustabilitet ofte utl\u00f8ses av uventede, negative makro\u00f8konomiske sjokk som forplanter seg gjennom effekter p\u00e5 de mest utsatte husholdningene, foretakene og finansinstitusjonene. I Norge har man god tilgang til mikrodata for s\u00e5 vel foretak, husholdninger som de enkelte finansinstitusjonene, og det vil v\u00e6re en utfordring \u00e5 vurdere spredningseffekter knyttet til makro\u00f8konomiske stress-scenarioer.\n\n: \u00abHvor s\u00e5rbare er finansinstitusjoner for makro\u00f8konomiske endringer?\")\n\n18 Statens reservefond Et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 binde politisk handlefrihet? Aanund Hylland, professor i samfunns\u00f8konomi og beslutningsteori ved Universitetet i Oslo og spesialutreder i Norges Bank\\* 182 Statens reservefond ble opprettet i 1904 som en ur\u00f8rlig kapital til bruk i n\u00f8dens stund, hvis en st\u00f8rre nasjonal ulykke skulle ramme v\u00e5rt folk. I 1911 ble fondet, som da var p\u00e5 40 millioner kroner, grunnlovfestet for \u00e5 sikre at det ikke ble brukt i strid med forutsetningene. Likevel gikk det ikke bra med reservefondet. Dets midler skulle plasseres i \u00abf\u00f8rsteklasses\u00bb utenlandske verdipapirer, s\u00e5 som britiske, franske og tyske statsobligasjoner. Dette ble den gangen oppfattet som det sikreste man kunne tenke seg, men da f\u00f8rste verdenskrig br\u00f8t ut, falt fondet sterkt i verdi. Formelt ble kapitalen opprettholdt, men det skjedde ved hjelp av urealistisk bokf\u00f8ring. Fondet ble avviklet i Artikkelen forteller historien om Statens reservefond og om fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 bruke Grunnloven til \u00e5 sikre at det fungerte etter hensikten. Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt og hvordan det politiske systemet kan og b\u00f8r \u00abbinde seg selv\u00bb, er dr\u00f8ftet. Forfatteren mener at fors\u00f8ket p\u00e5 selvbinding i samband med Statens reservefond mislyktes, og m\u00e5tte mislykkes n\u00e5r den politiske viljen til \u00e5 forsvare fondet og dets form\u00e5l ikke var til stede. Han er generelt skeptisk til bruk av konstitusjonelle regler til \u00e5 styre \u00f8konomisk politikk. Likheter og forskjeller mellom Statens reservefondet og Statens petroleumsfond er p\u00e5pekt. Det er diskutert om og hvordan erfaringene fra det f\u00f8rstnevnte kan v\u00e6re relevante for det sistnevnte. 1 Innledning Fra 1911 til 1925 l\u00f8d Grunnloven 110 slik: 1 \u00abStatens Reservefond, som udgj\u00f8r fireti Millioner Kroner, skal udelukkende kunne anvendes til Afv\u00e6rgelse af Farer for Riget eller, naar Landsulykke har rammet Riget. Reservefondet skal forvaltes overensstemmende med de af Storthinget derom fastsatte Regler.\u00bb Statens reservefond ble vedtatt opprettet i Det skulle v\u00e6re en ur\u00f8rt og ur\u00f8rlig kapital, \u00abder kun kan gribes til i overordentlige tilf\u00e6lde eller i n\u00f8dens stund, hvis en eller anden st\u00f8rre nationalulykke skulde ramme vort folk\u00bb. 2 I 1911 ble fondet grunnlovfestet for \u00e5 sikre \u00abat det, saal\u00e6nge det bestaar, til enhver tid er til disposition\u00bb. 3 Det gikk ikke bra med reservefondet. Da f\u00f8rste verdenskrig br\u00f8t ut, falt dets aktiva sterkt i verdi. Formelt ble kapitalen opprettholdt, men det skjedde ved hjelp av urealistisk bokf\u00f8ring. Fondet ble avviklet i Grunnloven st\u00e5r \u00f8verst i v\u00e5rt rettslige hierarki. N\u00e5r Stortinget vedtar en grunnlovsbestemmelse, blir det derfor truffet vedtak i den h\u00f8yeste og mest forpliktende formen v\u00e5r rettsorden kjenner. Dette var likevel ikke tilstrekkelig til \u00e5 sikre at Statens reservefond fungerte etter hensikten. Da de \u00f8konomiske realitetene satte fondet under press, var det ingen sterk politisk vilje til reelt \u00e5 respektere Grunnloven 110, snarere kan man si at det var en sterk vilje til \u00e5 omg\u00e5 bestemmelsen. Alts\u00e5 mislyktes det stortingsflertallet som i 1911 \u00f8nsket \u00e5 binde kommende flertall til \u00e5 opprettholde fondet. Det er en viss likhet mellom det som i sin tid var form\u00e5let med Statens reservefond og dagens form\u00e5l med Statens petroleumsfond, selv om utviklingen (hittil) har v\u00e6rt langt gunstigere for Petroleumsfondet. Derfor kan det kanskje v\u00e6re noe \u00e5 l\u00e6re av erfaringene med reservefondet, men s\u00e5 vidt jeg vet ble disse overhodet ikke trukket inn da Petroleumsfondet ble vedtatt opprettet. Sannsynligvis var de som forberedte etableringen av Petroleumsfondet, overholdet ikke klar over at det tidlig p\u00e5 1900-tallet hadde eksistert et Statens reservefond. Form\u00e5let med denne artikkelen er f\u00f8rst og fremst \u00e5 fortelle historien om Statens reservefond og om fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 bruke Grunnloven til \u00e5 sikre at det skulle fungere etter hensikten. Dessuten sier jeg litt om hvilke erfaringer som kan trekkes av det som skjedde med reservefondet. En mer detaljert disposisjon er f\u00f8lgende: F\u00f8rst kommenterer jeg sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt og hvordan det politiske systemet kan og b\u00f8r \u00abbinde seg selv\u00bb (avsnitt 2). Avsnitt 3 handler om opprettelsen og grunnlovfestingen av reservefondet. I avsnitt 4 sp\u00f8r jeg hvor stort fondet egentlig var, vurdert etter dagens forhold. Utviklingen videre og avviklingen av fondet er tema for avsnitt 5, mens avsnitt 6 handler om erfaringene med fondet og grunnlovfestingen. I avsnitt 7 kommer jeg med noen generelle bemerkninger om Grunnloven og \u00f8konomisk politikk, f\u00f8r jeg i avsnitt 8 avslutter med noen ord om Petroleumsfondet. \\* Artikkelen bygger delvis p\u00e5 et upublisert notat fra Jeg takker Carl Andreas Claussen og Gunnvald Gr\u00f8nvik for nyttige kommentarer. 1 Paragrafen har hatt tre ulike innhold. I november 1814, da Grunnloven ble revidert i samband med unionen med Sverige, ble det som 110 vedtatt en bestemmelse om at Norge beholder sin egen (sentral)bank og sitt eget penge- og myntvesen. En slik regel fantes ikke i Grunnloven av 17. mai 1814, formodentlig fordi den da ble regnet som un\u00f8dvendig, men innen unionen var regelen viktig. Da den siterte formuleringen ble vedtatt i 1911, regnet man den eksisterende regelen som overfl\u00f8dig, jf. note 14. Siden 1911 er sentralbanken ikke nevnt i Grunnloven. Det eneste som st\u00e5r om pengevesenet, er at Stortinget f\u00f8rer oppsyn over dette ( 75 punkt c). Fra 1925 til 1954 var 110 tom. Deretter har paragrafen inneholdt den n\u00e5gjeldende regelen om \u00abretten til arbeid\u00bb, som i 1980 fikk et tillegg om ansattes medbestemmelse p\u00e5 arbeidsplassen. 2 Finansminister Christian Michelsen i Stortinget i desember 1904, se Forhandlinger i Stortinget (1904/05) side 490 f\u00f8rste spalte. 3 Indst. S. XXXXIV (1910) side 8 andre spalte.\n\n\n\n19 2 B\u00f8r og kan det politiske flertallet \u00abbinde seg selv\u00bb? Reservefondet ble grunnlovfestet for \u00e5 sikre at det ikke ble forminsket eller anvendt i strid med form\u00e5let uten at man gikk veien om \u00e5 endre eller oppheve Grunnloven 110, noe som if\u00f8lge Grunnloven 112 ville kreve to tredjedels flertall p\u00e5 Stortinget. 4 Det flertallet som i 1911 grunnlovfestet reservefondet, ville alts\u00e5 hindre at et knapt framtidig flertall skulle kunne treffe beslutninger i strid med form\u00e5let med fondet. Dette blir ofte omtalt som at stortingsflertallet \u00abbinder seg selv\u00bb, men denne formuleringen kan v\u00e6re misvisende. Et individ kan binde seg selv. Den som sliter med \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke, kan f.eks. s\u00f8rge for at det ikke er sigaretter i huset, slik at n\u00e5r viljen vakler, fins det ingen fristelse \u00e5 falle for. 5 I politisk sammenheng er det f\u00f8rst og fremst et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 binde framtidige flertall. De som binder, og de som blir bundet, er vanligvis ikke de samme personene, selv om noen kan h\u00f8re til begge grupper. Fra et demokratisk synspunkt kan denne formen for binding v\u00e6re problematisk. Den inneb\u00e6rer at flertallet blir begrenset i sin handlefrihet. Dersom demokrati betyr at flertallet n\u00e5r som helst skal kunne vedta hva som helst, m\u00e5 man konstatere at enhver form for politisk binding, deriblant at man har en grunnlov som bare kan endres ved en spesiell prosedyre, er udemokratisk. Dette er en sv\u00e6rt snever oppfatning av begrepet demokrati. Det er fullt mulig \u00e5 hevde at reelt demokrati i mange tilfeller blir fremmet snarere enn hemmet av at flertallet i visse tilfeller er underlagt bindinger. I de siste ti\u00e5rene har det v\u00e6rt mye diskusjon om i hvilken grad statens myndigheter b\u00f8r, og hvordan de i tilfelle kan, begrense sin egen handlefrihet. Dette har jeg diskutert i andre sammenhenger. 6 Det er alts\u00e5 fullt mulig, p\u00e5 demokratisk grunnlag, \u00e5 forsvare den formen for binding man \u00f8nsket \u00e5 etablere i Kunne det ha v\u00e6rt gjort p\u00e5 annen m\u00e5te enn ved grunnlovsendring? Det var vedtatt et reglement for reservefondet. 7 Regjeringen foreslo i 1909 \u00e5 endre reglementet slik at det skulle kreves stortingsvedtak med to tredjedels flertall for \u00e5 redusere fondets kapital eller bruke midler fra fondet. 8 Det var likevel klart at en slik bestemmelse ikke kunne gi noen garanti mot misbruk fra flertallets side. Stortinget kunne nemlig n\u00e5r som helst, med vanlig flertall, oppheve kravet om to tredjedels flertall. Politisk kunne regelen likevel bety noe, siden flertallet i praksis kanskje ville vike tilbake for \u00e5 endre reglementet, selv om det samme flertallet ville ha brukt av fondets midler om reglementet hadde tillatt et vanlig flertall \u00e5 gj\u00f8re dette. Det ble ogs\u00e5 antydet at man kunne lovfeste fondet. Ogs\u00e5 da ville det ha v\u00e6rt mulig for Stortinget, dvs. Odelstinget og Lagtinget, \u00e5 endre loven med vanlig flertall. Det er likevel mulig at en lov ville ha blitt oppfattet som mer bindende enn et reglement. Her er det viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 de formelle og juridiske realitetene, noe de politiske akt\u00f8rene i \u00e5rene omkring 1910 \u00e5penbart var. Man skulle kanskje tro at Stortinget kunne skape en effektiv garanti mot at reservefondet ble brukt i strid med forutsetningene ved \u00e5 vedta en lov som regulerte bruken av fondet, og skrive inn i denne at den bare kunne oppheves eller endres med kvalifisert flertall, f.eks. to tredjedeler. Problemet kan ikke l\u00f8ses p\u00e5 den m\u00e5ten. Anta at Stortinget p\u00e5 et tidspunkt vedtar en lov som inneholder en regel om at loven bare kan oppheves eller endres med to tredjedels flertall. Siden vedtar Stortinget \u00e5 endre loven, og sistnevnte vedtak blir fattet med knapt flertall, dvs. mindre enn to tredjedeler. Hva gjelder da? Det siste vedtaket gjelder, og loven er endret. Det er nemlig Grunnloven som bestemmer prinsippene for hvordan Stortinget fungerer og hvordan lover blir vedtatt, og det f\u00f8lger av denne at vanlig flertall er tilstrekkelig for \u00e5 vedta, endre eller oppheve lover. 9 Dette kan Stortinget som lovgiver ikke endre. I forhold til vanlig lov er Grunnloven lex superior (h\u00f8yere lov), som gjelder selv om den ordin\u00e6re loven skulle si noe annet. En bestemmelse i en lov om at den bare kan endres p\u00e5 en spesiell m\u00e5te, strider alts\u00e5 mot Grunnloven og har ingen virkning dersom lovgiveren, p\u00e5 den m\u00e5ten Grunnloven har fastsatt, vedtar \u00e5 endre loven. 10 Konklusjonen er at grunnlovfesting rettslig sett er det eneste midlet det politiske systemet kan bruke for \u00e5 innskrenke handlefriheten til framtidige flertall. Andre muligheter, som ble nevnt i diskusjonen om Statens reservefond og som er dr\u00f8ftet ovenfor, vil rettslig sett v\u00e6re \u00abslag i lufta\u00bb, selv om de politisk kan ha betydning Dessuten skal et forslag til grunnlovsendring fremmes og kunngj\u00f8res f\u00f8r et valg, men behandles etter valget. Tanken er at velgerne skal kunne ta standpunkt til forslaget i samband med valget, men slik fungerer det sjelden eller aldri i praksis. 5 I hvert fall krever det tid og innsats \u00e5 skaffe sigaretter, og i mellomtiden er det mulighet for at det \u00ablangsiktige jeg\u00bb som vil slutte \u00e5 r\u00f8yke, har vunnet tilbake kontrollen fra det \u00abkortsiktige jeg\u00bb som ville ha falt for fristelsen om sigaretter hadde v\u00e6rt lett tilgjengelig. 6 Se Hylland (2000) om den spesielle bindingen av politisk handlefrihet som ligger i at sentralbanken har en viss grad av selvstendighet; Hylland (2001) om tilsvarende sp\u00f8rsm\u00e5l for andre offentlige organer med delvis uavhengighet; samt Hylland (2004) om eksistensen av en grunnlov som flertallet ikke uten videre kan endre. Se ogs\u00e5 Hylland (1984) om sp\u00f8rsm\u00e5l mer direkte knyttet til temaet for denne artikkelen. 7 Se vedlegg til St.prp. nr. 18 (1908). Reglementet er n\u00e6rmere omtalt i avsnitt 3. 8 Se St.prp. nr. 18 (1909) side 5. Forslaget ble ikke anbefalt av storingskomiteen, se Indst. S. nr. 181 (1909). Flertallet ville foretrekke at fondet ble grunnlovfestet. 9 For \u00e5 forenkle ser jeg bort fra inndelingen av Stortinget i Odelsting og Lagting samt regelen om kongelig sanksjon. Det endrer ikke hovedpoenget. 10 Dette er ikke til hinder for at Stortinget ved lov kan vedta bestemmelser som har betydning for andre lover. F.eks. bestemmer E\u00d8S-loven (lov 27. november 1992 nr. 109) 2 at bestemmelser i lov som tjener til \u00e5 oppfylle Norges forpliktelser etter E\u00d8S-avtalen, i tilfelle konflikt skal g\u00e5 foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Dette gjelder s\u00e5 lenge Stortinget aksepterer det. Siden E\u00d8S-loven er en vanlig lov og ikke en grunnlovsbestemmelse, kan Stortinget likevel n\u00e5r som helst vedta at en ny lov skal gjelde selv om den m\u00e5tte stride mot E\u00d8S-avtalen eller bestemmelser nevnt i E\u00d8S-loven 2. Internt i Norge vil en slik lov gjelde, og den vil m\u00e5tte anvendes av domstolene, selv om det vil kunne f\u00f8re til at Norge som stat bryter sine internasjonale forpliktelser.\n\n\n\n20 184 3 Etablering og grunnlovfesting av Statens reservefond Da Statens reservefond ble vedtatt opprettet i 1904, ble kapitalen i f\u00f8rste omgang satt til ti millioner kroner, men allerede v\u00e5ren 1905 ble den \u00f8kt til 50 millioner. Oppbyggingen av fondet skjedde ved at det ble tatt opp statsl\u00e5n. Stortinget vedtok i 1906 \u00e5 \u00abforminske\u00bb fondet med ca. 10 millioner kroner, hvorav det meste ble brukt til \u00e5 dekke ekstraordin\u00e6re utgifter i samband med de politiske begivenhetene i Deretter var kapitalen konstant p\u00e5 40 millioner kroner til fondet ble avviklet, dvs. formelt var den s\u00e5 stor, men den reelle verdien ble etter hvert langt lavere (se avsnitt 5). Form\u00e5let var \u00e5 ha en reserve til bruk p\u00e5 en \u00abregnv\u00e6rsdag\u00bb, eller som det mer dramatisk ble sagt, et fond det kan gripes til i n\u00f8dens stund, hvis en st\u00f8rre nasjonal ulykke skulle ramme v\u00e5rt folk. For \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5tte plasseringen av fondets midler v\u00e6re b\u00e5de sikker og likvid, og mesteparten burde plasseres utenfor Norge. I 1905 ble det fastsatt reglement for fondet. I 3 f\u00f8rste ledd ble det bestemt at minst halvparten av kapitalen skulle plasseres i \u00abf\u00f8rsteklasses\u00bb utenlandske verdipapirer. Som eksempler p\u00e5 slike ble nevnt \u00abbritiske konsols, den franske stats rentes, tyske riksobligationer\u00bb. Resten kunne plasseres i utenlandske bankinnskudd og andre lett omsettelige utenlandske verdipapirer. Kapitalen skulle v\u00e6re ur\u00f8rlig \u00abutenfor overordentlige tilf\u00e6lder, saasom hvis staten maatte bli indviklet i krig eller rammes av store landsulykker\u00bb. Regjeringen skulle, med Stortingets samtykke, beslutte om bruk av eller reduksjon i kapitalen. 12 Det kostet noe \u00e5 holde seg med et slikt fond. Staten betalte mer i renter p\u00e5 sine l\u00e5n enn den fikk i avkastning p\u00e5 fondets investeringer. Denne utgiften var man villig til \u00e5 p\u00e5ta seg. F\u00f8lgende uttalelse er sannsynligvis representativ for holdningen p\u00e5 Stortinget i perioden : 13 \u00abDet tab, som dette fond aarlig paaf\u00f8rer staten, er vistnok ikke i og for sig ubetydeligt; men ser man tabet som en forsikringspr\u00e6mie, staten betaler, og saaledes maa man ubetinget se det, saa finder komiteen, at man vanskelig kan unddra sig samme.\u00bb Det var full enighet p\u00e5 Stortinget om at staten burde ha et reservefond. Det kunne diskuteres hvor stort fondet burde v\u00e6re, men etter 1906 ble det ikke fremmet forslag om \u00e5 \u00f8ke eller redusere kapitalen. Derimot var det uenighet om fondet burde grunnlovfestes. Forslag om dette ble f\u00f8rste gang fremmet av regjeringen i Da forslaget kom til behandling i 1908, ble det st\u00f8ttet av et flertall i konstitusjonskomiteen. Det fikk ogs\u00e5 flertall ved voteringen i Stortinget, men ikke tilstrekkelig flertall for grunnlovsendring. 14 Nye grunnlovsforslag av omtrent samme innhold ble fremmet i 1908, til behandling etter valget i Flertallet i konstitusjonskomiteen fem medlemmer st\u00f8ttet forslaget om grunnlovfesting. De mente at alle andre ordninger kom til kort n\u00e5r det gjaldt \u00e5 sikre at fondet virkelig fungerte i samsvar med forutsetningene, og uttalte: 16 \u00abKomiteens flertal finder, at den eneste fuldt betryggende maate at sikre reservefondet paa er at grundlovf\u00e6ste det. Man vil da ha sikret sig, at det, saal\u00e6nge det bestaar, til enhver tid er til disposition og herpaa l\u00e6gger man stor vegt, idet selv en midlertidig anvendelse kan medf\u00f8re betydelig risiko i vort kapitalfattige land og at det ikke kan formindskes eller anvendes i noget andet \u00f8iemed end forutsat ved dets oprettelse, uten at v\u00e6lgerne har faat anledning til at uttale sig om et saadant forslag.\u00bb Det forel\u00e5 flere alternative grunnlovsforslag. Flertallet foretrakk et forslag som slo fast at fondet utgjorde 40 millioner kroner, men som ikke innebar krav om at kapitalen alltid skulle v\u00e6re s\u00e5 stor. Formuleringen ble tolket slik at dersom fondet helt eller delvis ble disponert i samsvar med forutsetningene, hadde staten ikke plikt til \u00e5 bringe kapitalen opp igjen til tidligere niv\u00e5. Mindretallet to medlemmer viste til at ingen andre land hadde et grunnlovfestet reservefond. Videre uttalte disse medlemmene: 17 \u00abSkulde vi i vort land gaa til et efter mindretallets mening saa ekstraordin\u00e6rt skridt som at grundlovf\u00e6ste reservefondet, maatte der kunne paavises forhold, som gjorde, at vi ikke kunde v\u00e6re betrygget med de bestemmelser, som i andre lande hadde vist sig fuldt tilstr\u00e6kkelige. Grundlovens 112 kr\u00e6ver, at erfaring skal ha vist, at en \u00e6ndring i dens bestemmelser b\u00f8r foretages, inden dette sker; men mindretallet kan ikke finde, at saa her er tilf\u00e6ldet. Mindretallet deler nemlig flertallets opfatning om n\u00f8dvendigheten av at ha dette fond, og at fondet b\u00f8r v\u00e6re sikret mot neds\u00e6ttelse eller anvendelse i andre \u00f8iemed end de, hvorfor det er oprettet, er der heller 11 Disse opplysningene er hentet fra Indst. S. XXXXIV (1910) side Det var et formelt skille mellom bruk av kapitalen (reglementet 4) og forminsking av fondet ( 1). Etter at fondet ble grunnlovfestet, var det neppe adgang til \u00e5 forminske kapitalen under 40 millioner kroner, men reglementet ble ikke endret. 13 Sitatet er fra Indst. S. XXXXIX (1908) side 50 andre spalte. Uttalelsen er gjengitt, \u00e5penbart med tilslutning, i Indst. S. XXXXIV (1910) side 4 f\u00f8rste og andre spalte. I sistnevnte innstilling heter det for \u00f8vrig (side 7 andre spalte) at fondet medf\u00f8rte \u00aben aarlig utgift, som ikke er ubetydelig; den vil aar om andet andrage til henimot kr ,oo\u00bb. Med en kapital p\u00e5 40 millioner kroner inneb\u00e6rer det en rentedifferanse p\u00e5 0,25 %. 14 Se St.prp. nr. 102 ( ) og Indst. S. XXXXIX (1908). Om den dagjeldende 110 heter det i proposisjonen (side 5 andre spalte) at \u00ab110 i den nugj\u00e6ldende grundlov fastslaar Norges ret til sin egen bank og sit eget pengev\u00e6sen og antages derfor overfl\u00f8dig efter unionens opl\u00f8sning\u00bb. Det later til \u00e5 ha v\u00e6rt enighet om dette. Sp\u00f8rsm\u00e5let ble ikke kommentert i den videre saksbehandlingen fram til ny 110 ble vedtatt i Dokument nr. 81 (1908), forslag nr. 31 og 32. Det dreide seg denne gangen om forslag fremmet av individuelle stortingsrepresentanter. 16 Indst. S. XXXXIV (1910) side 8 andre spalte. 17 Opplysninger om forholdene i andre land er gitt p\u00e5 side 6 7 i innstillingen; se ogs\u00e5 St.prp. nr. 18 (1909) side 6 7. Flere land hadde reservefond eller liknende ordninger, men disse var i 1910 ikke grunnlovfestet noe sted. Mindretallets uttalelse er sitert fra innstillingen side 8 9.\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64a716d7-f3b0-4fc0-94ae-1ada5daa537d"}
{"url": "http://kreativimpulsiv.blogspot.com/2010/08/stemningsrapport-fra-blogpicnic-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:30Z", "text": "\n\nKreativ og elske \u00e5 v\u00e6rr impulsiv\n\n## E kreativ og elske \u00e5 v\u00e6rr impulsiv\n\n  \n    \n\n## l\u00f8rdag 7. august 2010\n\n### Stemningsrapport fra BlogPicnic og teltliv\n\nJa, da var vi kommet hjem igjen fra Danmark, sliten men forn\u00f8yd etter en superduper ferie\\!\n\nOg ja, jeg pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 skrive p\u00e5 bokm\u00e5l, s\u00e5 de danske damer bedre kan forst\u00e5 hva jeg skriver.\n\nSikkert noen av dere andre som ogs\u00e5 synes det er lettere :o)\n\n  \nJeg m\u00e5 f\u00f8rst f\u00e5 si tusner p\u00e5 takk til The Vintage Hausfrau\u00a0som arrangerte den flotte BlogPicnicen i \u00c5rhus.\n\nDet ble desverre ikke picnic ute i det gr\u00f8nne pga at v\u00e6rgudene ikke helt var p\u00e5 v\u00e5r side,\n\nmen med plan B som var et kjellerom, s\u00e5 ble det likevel en suksess.\n\n(sola skinte fint den etterhvert, men det hadde regna s\u00e5 mange dager,\n\nat det var for v\u00e5tt i gresset til picnictepper)\n\nDette gjorde at ikke noen av de store barna var blitt med, noe som var dumt for Trym.\n\nHan holdt imidlertid likevel ut i ca 3 timer, s\u00e5 jeg m\u00e5 vel si meg forn\u00f8yd med det :o)\n\n  \n\n\n\nOg hvem kan klage p\u00e5 velkomsten?\n\n  \n\n\nDet ble nok litt overfyllt etterhvert, men praten gikk livlig\n\nog jeg fikk hilst p\u00e5 mange kreative og hyggelige damer :o)\n\nFikk faktisk ikke hilst skikkelig p\u00e5 alle, men s\u00e5nn var det nok for de fleste tenker jeg.\n\nVi fikk til og med gaveposer som du kan se her\\!\n\n  \n\n\n\nOg s\u00e5 var det ut p\u00e5 gata og klart for stoff/tapetbytte (og litt salg).\n\nTipper det var noen forbipasserende som lurte p\u00e5 hva som foregikk, haha\\!\n\nDet er nok mange av dere som kunne tenkt dere \u00e5 ha v\u00e6rt der ja - heaven ;o)\n\nJeg var forresten litt sein med \u00e5 ta bilde, s\u00e5 de fleste hadde g\u00e5tt inn igjen...\n\n  \nGikk litt for raskt tida der ja, men jeg fikk byttet til meg noe forskjellig snadder\n\n(bilder kommer senere n\u00e5r jeg har f\u00e5tt pakket skikkelig ut)\n\n  \nTakk for en flott dag dere alle skj\u00f8nne damer\\!\\!\\!\\!\n\n  \n\n\nOg s\u00e5 var det teltliv :o)\n\n  \nSol og regn om hverandre (vi fikk ikke akkurat brukt opp solkremen for \u00e5 si det s\u00e5nn... ;o))\n\n  \nMen vi koste oss noe aldeles kjempemye\\!\\!\\!\\!\n\nVi hadde oss en del utflukter\n\n\u00a0(ble\u00a0noe ekstra shopping n\u00e5r det ikke ble sol og badeliv...)\n\nog Trym fant en hel masse med lekekamerater p\u00e5 denne campingen som l\u00e5 like utenfor Ebeltoft.\n\n...s\u00e5 han lekte mye og mor fikk kosa seg med hekling og total avslappings :o)\n\n  \n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\n  \n\nM\u00e5 bare vise noen bilder fra noe som jeg trodde var en bruktbutikk, men det var faktisk et hjem;\n\n  \n\n\n  \nN\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 titte innom bloggene deres for \u00e5 se hva dere har funnet p\u00e5\n\nmens jeg har v\u00e6rt p\u00e5 ferie, og ikke minst hilse innom bloggene til de fantastiske\n\ndanske damene som jeg var p\u00e5 BlogPicnic med\\!\\!\\!\n\n22:35              \n\n\n\n\n\nKaren Klarb\u00e6k sa...\nTak for hilsenp\u00e5 min blog.  \nSk\u00f8nt lige at f\u00e5 kigget til dig p\u00e5 den m\u00e5de.  \nS\u00e5dan et tr\u00e6f g\u00e5r alt for st\u00e6rkt. Fedt at du kom :)  \n  \nKaren\n\n l\u00f8rdag, 07 august, 2010    \n\n\n\n\n\nmimmi-leone sa...\n\nVelkommen hjem\\!  \n  \nH\u00f8res ut som en herlig og innholdsrik ferie1  \n  \n\u00d8nsker deg en flott helg\\!  \n  \nHilsen fra Mimmi-Leone\n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n\n\n\n\nFrk. Evigglad sa...\n\nVelkommen hjem fra ferie..  \n  \nTak for et et rigtig dejligt blogtr\u00e6f, men nej det er sv\u00e6rt at n\u00e5 hele vejen rundt og f\u00e5 snakket med alle..m\u00e5ske vi ses en anden go gang?\\!  \n  \nMen som Karen ogs\u00e5 skriver, fedt at du kom :)\n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n \n\nHeidi sa...\n\nHei :) Du spurte etter min lille guide til K\u00f8benhavn og her er den: http://imwithleia.com/blog/?p=652 Det er del 1 men linker videre til de andre delene - h\u00e5per du finner noe du liker -\\> Og gi gjerne noen tips :)\n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n \n\nJa selv tak for sidst, dejligt du kom, og det blev jo en god eftermiddag, trods alt.\n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n\n\n\n\nElisabeth, innerst i veien sa...\n\nBlogPicnic h\u00f8res supert ut\\! Jeg melder meg p\u00e5 n\u00e5r noen har fiksa en norsk utgave. \u263a G\u00f8y at du vil v\u00e6re med p\u00e5 lotteriet mitt.\n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n\n\n\n\nLillis verden sa...\n\nMorsom tur har du n\u00e5 hatt uansett ser det ut til, med eller uten mine turisttips :)  \nSynes vi skal kj\u00f8re i gang bloggpicnik. Noen som tar ansvar?\n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n\n\n\n\nNamaste sa...\n\nEg meine og at me sku ha f\u00e5tt te et blogtreff :o)  \n  \nHar tenkt litt, og det e jo ikkje s\u00e5 lett med v\u00e5rt langstrakte skj\u00f8nne land...  \n  \nEg har imidlertid et forslag:  \nForeldrene mine har ei hytte ved sj\u00f8en p\u00e5 Bjoa som e p\u00e5 100 m2 med 18 sengeplasser. Det blir jo mellom Stavanger og Bergen, s\u00e5 d\u00e5 kunne me kanskje klart \u00e5 samla ein del av oss? Pga avstander, s\u00e5 b\u00f8r det jo v\u00e6rr ein plass me alle kan overnatta tenkte eg...  \n  \nS\u00e5 ka om me pr\u00f8ve p\u00e5 ein valgfri variant kor folk kan komme enten bare p\u00e5 l\u00f8rdagen, overnatte ei natt eller rett og slett ta det som ei helgeutflukt?  \n  \nSkulle det vise seg at det passe for mange av oss, s\u00e5 er det jo gulvplass og, s\u00e5 madrasser kan gj\u00f8rr nytten, og blir me ikkje s\u00e5 mange, s\u00e5 kan me ta ungane v\u00e5re med :o)  \n  \nNevnte eg ca 200 m2 terasse...?\n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n\n\n\n\nrockef\u00e5r sa...\n\nH\u00f8res og ser ut som dere har hatt en fin ferie\\!  \n  \nH\u00f8rtes ogs\u00e5 artig ut med blog picnic, som du fikk med deg\\!  \n  \nJeg er akkurat tilbake fra Paris, forl\u00f8pig ferie, men snart er det 1oo ting \u00e5 ordne ifm flytting og tilbake til hverdagslivet.  \n  \nNorsk bloggpicnic er jo ingen dum id\u00e9\\!\n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n\n\n\n\nAndregasellen sa...\nKoselig \u00e5 ha deg tilbake i moderlandet igjen\\!Ser ut som dere har hatt en fantastisk tur\\!Og heldige du som fikk v\u00e6re med p\u00e5 bloggtreffet da\\!Kanskje byttet du deg til noen fantastiske stoffer?Oooh, hadde nok g\u00e5tt bytteberserk ja:)\n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n\n\n\n\nmimmi-leone sa...\n\n\u00c5 gj\u00f8re en annen glad er \u00e5 gj\u00f8re seg glad\\!  \n  \nKofferten har v\u00e6rt hos meg s\u00e5 lenge jeg kan huske, men den har bare st\u00e5tt p\u00e5 lofte helt til jeg fikk ideen med cd\\`ene.  \n  \nTakk for koselig tilbakemelding, jeg setter s\u00e5 pris p\u00e5 det\\!  \n  \nHilsen fra Mimmi-Leone\n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n\n\n\n\nHei, og velkommen hjem\\!  \nBloggtreff ser spennende og koselig ut :)  \n  \nSilkeblomstene er ikke vanskelige \u00e5 lage. Jeg knota litt med den f\u00f8rste, men da jeg skj\u00f8nte hvordan jeg skulle gj\u00f8re det gikk det lett\\!  \n  \nH\u00e5per vi f\u00e5r se hvilke skatter du har med deg hjem i kofferten din\\!\n\n s\u00f8ndag, 08 august, 2010    \n\n## Manglende bilder/Missing Photos\n\nJeg har klart \u00e5 slette alle bildene p\u00e5 bloggen min fra f\u00f8r mai 2013. Det er derfor det mangler bilder fra de fleste innlegg.  \n  \nI have managed to delete all photos from my blog before May 2013. That is why so many photos are missing.  \n\n    \n\n\n\nNamas te  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3db05592-95c1-4165-90f3-d97490ab5c56"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Britiske_rettsvesen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:31Z", "text": "\n\nV\u00e5penskjold for de britiske myndigheter og Nord-Irland.\n\n**Britiske rettsvesen** viser til britisk lov som i Storbritannia har tre forskjellige rettssystem; engelsk lov (for England og Wales); nordirsk lov (basert p\u00e5 *common lov* \u2013 felles lov); ogskotsk lov (et hybridsystem basert p\u00e5 *civil law* (som ikke norsk motsvarighet) og bestanddeler av *common lov* \u2013 Loven om Unionen av 1707 garanterer Skottland et eget rettssystem).\n\nFor \u00f8yeblikket er Overhuset den h\u00f8yeste domstolen for anker for alle kriminelle og sivile rettshendelser i England, Wales og Nord-Irland, og for alle sivile rettshendelser i Skottland. Under *Loven om Konstitusjonelle reformer av 2005* skal en ny \u00f8verste domstol, *Supreme Court of the United Kingdom*, tr\u00e5 i kraft i 2009.\n\nDen \u00f8verste domstol for jurisdiksjon i England og Wales best\u00e5r av ankedomstolen, *Court of Appeal, High Court of Justice* (for privatrett) og *Crown Court* (for strafferett), mens den skotsk *sheriff courts* er en motsvarighet til engelske *county courts*.\n\n## Intet felles lovverk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Storbritannia finnes det ikke almen lov som isteden erstattes av delvis hevdvunne rettsregler, hvilket pleier \u00e5 sammenfalle under benevnelsen uskrevne lover eller s\u00e5kalte *common lov* \u2013 felles lov, til dels kongelige forordninger og parlamentsbeslutninger, s\u00e5kalte *statute law* \u2013 lovfestet lov, dels s\u00e5kalt *equity* \u2013 billighetsrett, det vil si rettsregler som har oppst\u00e5tt ved at rikskansleren har gitt mildere dom i tilfeller hvor *common law* ikke var tilstrekkelig, samt til dels i tilfeller som romersk og kanonisk rett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eec5f979-496c-4180-9c9d-39db2a34c711"}
{"url": "http://www.bmw.no/no/topics/fascination-bmw/connected-drive/highly-automated-driving.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:29Z", "text": "# BMW ACTIVE ASSIST \u2013 INKLUDERT SJ\u00c5F\u00d8R.\n### F\u00e5 et innblikk i hvordan BMW ConnectedDrive lar bilen kj\u00f8re helt eller delvis automatisert.\n\n# BMW ACTIVE ASSIST \u2013 INKLUDERT SJ\u00c5F\u00d8R.\n\n### F\u00e5 et innblikk i hvordan BMW ConnectedDrive lar bilen kj\u00f8re helt eller delvis automatisert.\n\nVi arbeider med l\u00f8sninger for fremtiden. Ett av prosjektene v\u00e5re er BMW Active Assist. Bak denne betegnelsen skjuler det seg teknologi som lar bilen kj\u00f8re mer eller mindre automatisert, og som dermed \u00f8ker sikkerheten og komforten og gir bedre drivstoff\u00f8konomi. Det betyr at din BMW overtar kj\u00f8ringen helt eller delvis i visse situasjoner. Her ser du hvor langt vi er kommet i utviklingen av automatisert kj\u00f8ring, og hvilke imponerende funksjoner som allerede er p\u00e5 plass i forskningsprototypene.  \n\nBMW ACTIVE ASSIST \u2013 INKLUDERT SJ\u00c5F\u00d8R.F\u00e5 et innblikk i hvordan BMW ConnectedDrive lar bilen kj\u00f8re helt eller delvis automatisert.\n\nVi arbeider med l\u00f8sninger for fremtiden. Ett av prosjektene v\u00e5re er BMW Active Assist. Bak denne betegnelsen skjuler det seg teknologi som lar bilen kj\u00f8re mer eller mindre automatisert, og som dermed \u00f8ker sikkerheten og komforten og gir bedre drivstoff\u00f8konomi. Det betyr at din BMW overtar kj\u00f8ringen helt eller delvis i visse situasjoner. Her ser du hvor langt vi er kommet i utviklingen av automatisert kj\u00f8ring, og hvilke imponerende funksjoner som allerede er p\u00e5 plass i forskningsprototypene.  \n\n  \n## I SPEILET.\nP\u00e5 Consumer Electronics Show (CES) i Las Vegas viste BMW Group frem en ny side av BMW Active Assist: en sikkerhetsassistent f\u00f8rer bilen tilbake p\u00e5 sporet uten inngrep fra f\u00f8reren selv i krevende trafikksituasjoner.\n\n  \n### 2012: BMW n\u00f8dstoppassistent.\n\nBMW presenterer n\u00f8dstoppassistenten fra forskningsprosjektet SmartSenior. Hvis f\u00f8reren f\u00e5r et illebefinnende, aktiverer assistenten en autonom kj\u00f8remodus og gjennomf\u00f8rer en sikker n\u00f8dstopp. N\u00e5r n\u00f8dblinkanlegget er aktivert, man\u00f8vrerer bilen kontrollert \u2013 avhengig av trafikken \u2013 inn til h\u00f8yre side av veien. Der stanser den og utl\u00f8ser automatisk et intelligent n\u00f8danrop.\n\n  \n### 2006: BMW Track Trainer.\n\nI forskningsprosjektet BMW Track Trainer lar BMW Group biler kj\u00f8re automatisert p\u00e5 ideallinjen til N\u00fcrburgrings nordsl\u00f8yfe og andre baner og legger dermed grunnlaget for BMW Active Assist. For tiden brukes BMW Track Trainer under BMW kj\u00f8retrening, slik at kursdeltakerne skal f\u00e5 en umiddelbar kj\u00f8reopplevelse (bak rattet og ikke i passasjersetet).\n\n  \n\n## I FREMTIDEN.\n\nDet neste store m\u00e5let til BMW Group er automatisert kj\u00f8ring p\u00e5 europeiske motorveier med alle utfordringene det medf\u00f8rer, blant annet kryssing av landegrenser og kj\u00f8ring gjennom omr\u00e5der med veiarbeid.  \n\u00a0\nFra 2020 skal de tekniske forutsetningene for en motorveipilot v\u00e6re p\u00e5 plass, slik at serieproduserte biler skal kunne kj\u00f8re automatisert.  \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "12067be7-46b3-4c50-ab33-001e4c035673"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Reiseskildringer/I-grenseland/I9788230330579", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00651-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:16:59Z", "text": "Stig Nyengen kj\u00f8rte 60 000 kilometer i egen bil, gjennom fem verdensdeler og 45 land. Fra S\u00f8rumsand gikk turen til Kaukasus, gjennom Iran og den arabiske halv\u00f8y til Asia. Videre gjennom Asia til Australia, og til slutt gjennom de amerikanske kontinenter. Det ble et \u00e5r med storslagne opplevelser og \u2026   LES MER  m\u00f8ter med spennende mennesker, men ogs\u00e5 et \u00e5r med fattigdom, n\u00f8d, sykdom, slit og fare. N\u00e5 er boka om en unik reise her, spekket med fantastiske bilder, forn\u00f8yelige observasjoner, spennende statistikk og faktabokser du vil l\u00e6re mye av. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Stig Nyengen kj\u00f8rte 60 000 kilometer i egen bil, gjennom fem verdensdeler og 45 land. Fra S\u00f8rumsand gikk turen til Kaukasus, gjennom Iran og den arabiske halv\u00f8y til Asia. Videre gjennom Asia til Australia, og til slutt gjennom de amerikanske kontinenter. Det ble et \u00e5r med storslagne opplevelser og m\u00f8ter med spennende mennesker, men ogs\u00e5 et \u00e5r med fattigdom, n\u00f8d, sykdom, slit og fare. N\u00e5 er boka om en unik reise her, spekket med fantastiske bilder, forn\u00f8yelige observasjoner, spennende statistikk og faktabokser du vil l\u00e6re mye av. \n\nEmner: Reiser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd7bdb34-c676-4fe0-979e-11f15c36dab6"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/International_Statistical_Classification_of_Diseases_and_Related_Health_Problems", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:03Z", "text": "# International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems\n\n**International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems**, p\u00e5 norsk **Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer**, vanligvis forkortet **ICD**, er et klassifikasjons- og diagnosesystem som er utgitt av Verdens helseorganisasjon.\n\nICD blir periodisk oppdatert, og er i sin tiende utgave, *ICD-10*, som ble publisert i 1994.\n\n## Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Norge settes somatiske og psykiatriske diagnoser etter dette systemet, hvor det er en kapittelinndeling. I den norske utgaven er det 21 kapitler, hvorav de to siste inneholder s\u00e6rnorske koder (mulighet for beskrivelse av ytre \u00e5rsaker til sykdommer, skader og d\u00f8dsfall, og faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten). ICD-10 forvaltes av Avdeling helsefaglige kodeverk i Direktoratet for e-helse.\n\nPrim\u00e6rhelsetjenesten bruker en annen diagnoseliste: ICPC.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac604983-83d3-4dc3-ac09-01df12df625d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Exbibit", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00307-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:06Z", "text": "# Exbibit\n\n**Exbibit** er en enhet for m\u00e5ling av informasjonsmengde (datamengde). Exbibit er ikke en SI-enhet, men enheten er godkjent av International Electrotechnical Commission (IEC). En exbibit er lik 2\u2076\u2070 = 1\u00a0152\u00a0921\u00a0504\u00a0606\u00a0846\u00a0976 bit. Se bin\u00e6rprefiks og exbibyte. Symbolet for exbibit er **Eib**.\n\nEnheten exbibit er n\u00e6rt knyttet til enheten exabit, som enten er lik en exbibit eller 10\u00b9\u2078 = 1\u00a0000\u00a0000\u00a0000\u00a0000\u00a0000\u00a0000 bit, avhengig av sammenhengen.\n\nExbibit har samme anvendelsesomr\u00e5de som exabit, men brukes n\u00e5r en \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 exabit, som er tvetydig i enkelte sammenhenger.\n\n1 exbibit er lik:\n\n  - 1024 pebibit\n\nOg motsatt:\n\n  - 1 pebibit = 1/1024 exbibit\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2986787-a649-4c86-b6c8-7aec4774b312"}
{"url": "http://fotballspill.publicoton.fr/paul-pogba-motte-nba-stjernen-james-harden-805822", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:22Z", "text": "\n\ndu fortjener eier dine fotballkamper\n\n# Paul Pogba m\u00f8tte NBA-stjernen James Harden\n\nLe 25 ao\u00fbt 2016, 03:28 dans Humeurs \u2022  0\n\nManchester Uniteds midtbanespiller Pogba feiret sin Manchester United-debut med NBA-stjernen James Harden som gratulerte ham p\u00e5 Old Trafford etter kampen, og han ble filmet signere en **billige fotballdrakter** for basketball superstjernen Harden etter at Southampton kamp p\u00e5 Old Trafford.\n\nPogba lagt ut to videoer av deres m\u00f8te p\u00e5 Instagram, deriblant en av ham seri\u00f8st \u00e5 signere en **Paul Pogba drakt** for James Harden, og skrev: \". Stor glede \u00e5 ha deg her mann, neste gang i retten\"\n\n\u00a0\nPogba er en stor basketball fan mens Harden nyter fotball, og styrkingen er gjensidig. Houston Rockets vakt sa, \"Pogba er en av mine gutter. Han er en stor fotballspiller. \"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "885aa434-fde4-42ba-aa4c-dfc7ebe28e18"}
{"url": "http://www.cw.no/artikkel/kanal/fra-hpe-til-huawei", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:59Z", "text": "\n\n# Fra HPE til Huawei\n\nHuawei ble hovedleverand\u00f8r for distribut\u00f8ren Source1, som opplevde at HPE vendte dem ryggen.\n\nAtle Skretting\n\nemail@example.com\n\nPublisert: fredag 02. desember 2016, kl.08:45 Endret: 02. desember 2016, kl.08:49\n\n\u2013 Vi har gjort omrokkeringer i forhold til leverand\u00f8rene vi har, sier daglig leder Vegard Lystad hos distribut\u00f8ren Source1. Selskapet har tradisjonelt hatt fokus p\u00e5 nettverk, men annonserer n\u00e5 etter eksperter p\u00e5 server, lagring og backup.\n\nI praksis er \u00abomrokkeringer\u00bb en direkte konsekvens av at Source1 mistet hovedleverand\u00f8ren Aruba som sto for 60-70 prosent av omsetningen, if\u00f8lge Lystad.\n\nHan forteller at HPE i kj\u00f8lvannet av oppkj\u00f8pet av Aruba har redusert antallet distribut\u00f8rer i Norge. F\u00f8r oppkj\u00f8pet hadde Aruba to distribut\u00f8rer og HPE to distribut\u00f8rer.\n\n\u2013 De valgte \u00e5 redusere til to distribut\u00f8rer totalt, og vi var en av de fire som ikke fikk v\u00e6re med, sier Lystad.\n\nMen for Lystad ble det hell i uhellet:\n\n\u2013 Vi gjorde nye grep, og valgte \u00e5 satse p\u00e5 Huawei. De er p\u00e5 vei inn i det norske markedet, der de tidligere bare har fokusert p\u00e5 operat\u00f8rene.\n\n## Fra smb til de st\u00f8rste\n\n\u2013 Det er ingen tvil om at de satser offensivt for \u00e5 komme inn p\u00e5 det norske markedet, fortsetter Lystad.\n\n\u2013 Ellers i verden er de sv\u00e6rt store, og de har alt av it. Ikke bare nettverk, som vi tradisjonelt har fokusert p\u00e5, men ogs\u00e5 lagring, server, backup. Kort sagt har de alt fra mobil til digre datasentre. De har produkter for det meste fra de minste smb til enterprise, og de er villige til \u00e5 konkurrere.\n\nLystad konkluderer med at denne prosessen er blitt ett skritt tilbake og to skritt fram. For Source1 inneb\u00e6rer den nye leverand\u00f8ren st\u00f8rre satsing og et bredere produktspekter, som Vegard Lystad regner med vil trekke til seg nye forhandlere.\n\n\u2013 Derfor annonserer vi etter spesialister innen datasenter, avslutter han\n\n\n\n## Bokspusheren fra Sandefjord\n\n\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fce26b6-d2fd-4dac-a653-19b9c565c22e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kinesisk-by-rammet-av-jordras-213437b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:41:18Z", "text": "# Kinesisk by rammet av jordras\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:02\n\nPublisert: 18.aug.2010 09:37\n\n  \nMinst 67 personer er savnet etter at styrtregn utl\u00f8ste jordras i en avsidesliggende by s\u00f8rvest i Kina.\n\nDet melder kinesisk presse onsdag. Byen ligger Gongshan fylke i et fjellomr\u00e5de n\u00e6r Kinas grense mot Burma i provinsen Yunnan.\n\nDet er sendt redningsmannskaper til stedet. If\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et har elva Nu steget med opptil 6 meter som f\u00f8lge av nedb\u00f8ren i omr\u00e5det.\n\nHittil i \u00e5r har mer enn 1.000 mennesker mistet livet i flom i de sentrale, s\u00f8rlige og nord\u00f8stlige delene av Kina.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6133c784-0297-4b01-aaf0-48d7e1644281"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/elektriker/165770", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:39:02Z", "text": "#   Anbud  Elektriker   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 14. September 2011\n\nTrenger en befaring p\u00e5 det elektriske i en leilighet vi har kj\u00f8pt. Vi har lagt nye vegger og lagt klart til bla skjult anlegg og i gangen er det masse ledninger vi helst vil skjule. Vil gjerne at det kan tas en befaring og s\u00e5 f\u00e5 et tilbud p\u00e5 arbeidet. For \u00e5 velge ut befaringer vil jeg helst se s\u00e5nn ca times pris, siden jeg ikke har tid til \u00e5 utf\u00f8re s\u00e5 mange.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7706ab6-37ea-45cc-ad54-158008047953"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Variabel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:40Z", "text": "# Variabel\n\nEn **variabel** er et symbol som representerer et vilk\u00e5rlig tall eller element i en mengde. Elementene i denne mengden kalles *verdiene* til variabelen. En *konstant* representerer, i motsetning til en variabel, en bestemt st\u00f8rrelse.\n\nVariabler representeres i algebraen gjerne med symboler som *x*, *y*, *a*, *b*, etc, mens konstanter representeres med for eksempel 2, *\u03c0* eller *e*. I geometri brukes gjerne *P*, *Q*, etc som variabler som representerer punkter.\n\nInnenfor samfunnsvitenskapelig metode og statistikk er en variabel en egenskap ved en enhet. Enheten kan for eksempel v\u00e6re det norske folk. Eksempler p\u00e5 variabler er kj\u00f8nn, utdanning og inntekt. Hvis man for eksempel \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke sammenhengen mellom kj\u00f8nn, utdanning og inntekt i Norge er et representativt utvalg av nordmenn unders\u00f8kelsesenheten, mens deres kj\u00f8nn, utdanning og inntekt er deres variabler. En samfunnsforsker vil kunne v\u00e6re interessert i \u00e5 unders\u00f8ke om menn tjener mer enn kvinner eller om utdanning l\u00f8nner seg \u00f8konomisk i Norge. Dette kan variere med tid og sted, derav navnet variabel. Variablene kan ha et ulikt antall verdier. En variabel med kun to verdier kalles dikotom. Kj\u00f8nn er et eksempel (verdiene mann og kvinne). Utdanning har mange flere verdier, men det er ingenting i veien for at man i en unders\u00f8kelse kun opererer med to verdier, for eksempel Bachelor-grad og Master-grad. Dette inneb\u00e6rer i s\u00e5 fall at man dikotomiserer utdanningsvariabelen. Det samme kan man gj\u00f8re med variabelen inntekt, som ogs\u00e5 har mange verdier.\n\nMan m\u00e5 ogs\u00e5 skille mellom uavhengig variabel og avhengig variabel. En uavhengig variabel kommer forut for en avhengig, det vil si at den p\u00e5virker i st\u00f8rre eller mindre grad. Kj\u00f8nn er en uavhengig variabel i forhold til b\u00e5de utdanning og inntekt, idet den kan virke inn p\u00e5 b\u00e5de hva slags utdanning man velger og hva slags inntekt man f\u00e5r. Verken utdanning eller inntekt kan virke inn p\u00e5 hva slags kj\u00f8nn man har. Derimot er det rimelig \u00e5 tenke seg at utdanning virker inn p\u00e5 hva slags inntekt man f\u00e5r. Man kan ogs\u00e5 tenke seg at inntekt p\u00e5virker utdanning, ved at h\u00f8y inntekt gj\u00f8r det lettere \u00e5 skaffe seg h\u00f8y utdanning.\n\nKj\u00f8nn trenger for\u00f8vrig ikke alltid v\u00e6re uavhengig variabel. Innenfor medisinsk og biologisk forskning kan man tenke seg at man \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke hvilke faktorer som f\u00f8rer til at den gravide f\u00e5r en jente eller en gutt. Kan for eksempel milj\u00f8faktorer spille inn? I tilfelle hvilke? Kan arvemessige forhold ha betydning? I tilfelle hvilke?\n\nKilde: Ottar Hellevik: Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Universitetsforlaget\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "177c361c-d985-4c83-b5c3-87c3edb8bd5e"}
{"url": "http://nouw.com/lehusmor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:44Z", "text": "\n\n## Repost: 50% avslag p\u00e5 Miranda\n\n torsdag 25 august 2016  \n\n### Dette er ett blogginnlegg jeg skrev p\u00e5 den gamle bloggen min 8.juli 2014. N\u00e5r jeg leser det igjen n\u00e5 er jeg s\u00e5 glad jeg ikke lenger har slike tanker om meg selv. Meg n\u00e5, kontra sommer 2014, vet jeg er verdt mye, er et fantastisk godt menneske, mye \u00e5 bidra med og som ikke er definert utav utseende. Jeg er lykkelig og vet min egen h\u00f8ye verdi. Jeg er dritbra. Jeg er super. Jeg elsker meg.\n\n### \"For et nydelig smil.\" \"S\u00e5 fint fjes du har.\" \"Du har flotte pupper.\"\n\nDette er det jeg f\u00e5r h\u00f8re. \u00c5 bli beundret og gitt komplimenter for *deler* av seg, er oftest verre enn \u00e5 ikke f\u00e5 komplimenter i det hele tatt. \"Du kler deg s\u00e5 bra, for din kropp.\" Hva er det? At jeg fremhever puppene og den smale midja? At jeg skjuler den store magen og l\u00e5ra mine? N\u00e5r jeg nesten hele oppveksten har f\u00e5tt h\u00f8re \"du er egentlig fin, du m\u00e5 bare g\u00e5 ned i vekt\", og \"den kjolen hadde v\u00e6rt s\u00e5 flott til deg om du bare ble tynnere.\" \u00c5 h\u00f8re slikt av foreldrene sine, som skal v\u00e6re min kilde til selvverd og trygghet, det gj\u00f8r vondt. Det har f\u00f8rt til at jeg ikke klarer \u00e5 akseptere eller tro at jeg fortjener kj\u00e6rlighet n\u00e5. Jeg m\u00e5 jo g\u00e5 ned i vekt f\u00f8r noen kan klare \u00e5 elske meg. Men hva om det ikke stemmer? Tenk de problemene jeg vil m\u00f8te om jeg finner en som liker meg for meg, uansett. Jeg vil ikke klare \u00e5 v\u00e6re trygg i hans kj\u00e6rlighet. Jeg vil sitte \u00e5 tro at det er en agenda bak kj\u00e6rligheten, at han bare vil lure meg. Den f\u00f8lelsen er grusom. Det hendte for noen \u00e5r tilbake. En kompis av meg introduserte meg for en fyr som jeg fant meg \u00e5 like veldig godt. Han var skikkelig hyggelig og virket oppriktig interessert i \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 kjenne, men alt jeg klarte \u00e5 tenke p\u00e5 var hvordan min kompis og han gutten gikk bak min rygg og lo av meg. At de tenkte at jeg var syk, var s\u00e5 innbilsk og trodde at denne kjekke gutten her kunne v\u00e6re interessert i meg... Og alt fordi jeg er blitt fortalt, indirekte, at jeg ikke er verdt like mye som andre, pga. vekten og st\u00f8rrelsen min. **Jeg er en feilvare som st\u00e5r til halv pris...**  \n  \n\n### Mer enn bare pupper?\n\nHelt siden jeg var i tidlig pubertal alder, kan jeg huske \u00e5 ha v\u00e6rt hu med store pupper. Jeg husker jeg hadde guttebes\u00f8k for f\u00f8rste gang. Sen barneskolealder. Jeg, trodde, jeg hadde min f\u00f8rste kj\u00e6rlighetserfaring. At gutten, som jeg lenge hadde likt, endelig skulle fortelle at han ville v\u00e6re kj\u00e6reste med meg. Hehe. \u00c5h lille naive Miranda... Vi satt p\u00e5 senga og gjorde lekser, n\u00e5r han spurte meg om han kunne se puppene mine. Jeg ble skikkelig forvirra. Hvorfor ville han se dem liksom? Jeg husker at jeg sa nei, reiste meg og gikk ut av rommet. Jeg ble borte en stund, m\u00e5tte tenke over det som hadde skjedd. N\u00e5r jeg kom tilbake s\u00e5 jeg gutten ligge p\u00e5 gulvet, strekke seg innunder senga. Han h\u00f8rte meg ikke komme. N\u00e5r han kom ut fra senga og reiste seg, hadde han en av BHene mine i h\u00e5nda, og st\u00e5pikk i buksa. Han var rask \u00e5 hiv fra seg BHen, tok tinga og gikk uten et ord. Jeg stod igjen forvirra. Forstod ikke helt hva som hadde skjedd. N\u00e5r jeg kom p\u00e5 skolen igjen, husker jeg at jeg fikk noen kommentarer i friminuttene om at jeg hadde store pupper, fine pupper. Flere av guttene pr\u00f8vde \u00e5 ta p\u00e5 dem. Han ene klarte jeg \u00e5 sl\u00e5 hardt til i fjeset. Stolt \u00f8yeblikk det der. Men av slike erfaringer, har jeg identifisert meg med at jeg har store pupper, og det er det jeg har \u00e5 by p\u00e5. Det f\u00f8rte til en enorm \"push-up og dype singletter-periode\". I 8.klasse fikk jeg puppe-blikk av gutta i 10. Jeg f\u00f8lte meg endelig fin. Denne seksualiseringen har jeg i l\u00f8pet av livet gjort om til et skjold.  \n  \nIstedet for \u00e5 \u00e5pne meg f\u00f8lelsesmessig, har jeg latt meg bli tatt p\u00e5 og hatt sex med for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 vise meg selv, og andre, at jeg er verdt \u00e5 bli elsket. Jeg kunne ikke la meg f\u00f8le, for da ville ingen ha meg. Dette var jeg jo ikke verdt. Men for puling og suging var jeg god nok. N\u00e5 sitter ikke jeg her og sier at jeg selv er d\u00f8dssexy, og har hatt meg med mange gutter, for det stemmer ikke. Hvorfor disse gutta har v\u00e6rt k\u00e5t p\u00e5 meg kan jeg ikke forklare, men det har dem v\u00e6rt og jeg har latt dem gj\u00f8re det de ville. Og alt innenfor rammene p\u00e5 en religi\u00f8s innstitusjon og skole. Oh the irony, right? Kristne (k\u00e5te) gutter ass...  \nN\u00e5r jeg ser tilbake p\u00e5 dette f\u00e5r jeg en dypere forst\u00e5else p\u00e5 seksualiteten min. Jeg har aldri f\u00f8lt nytelse med disse guttene. Jeg har bare gitt, og gitt, og n\u00e5r det kommer til meg s\u00e5 later jeg som innen 2 minutter bare for \u00e5 \"move on\". Jeg har ikke v\u00e5get \u00e5 \u00e5pne meg. Sex og f\u00f8lelser var to helt forskjellige ting som ikke skulle h\u00f8re sammen. Dette var erfaringene mine, selv etter mange \u00e5r i religi\u00f8s tilh\u00f8righet i ungdomstiden og ett \u00e5r p\u00e5 kristen internatskole. P\u00e5 trods av at jeg l\u00e6rer av religionen at kj\u00e6rlighet skaper sex, s\u00e5 satt jeg igjen med et bilde p\u00e5 at disse to ikke hang sammen. At slik sex som andre pratet om, med f\u00f8lelser og lykkerus, at dette ikke var noe jeg fortjente. Jeg m\u00e5tte bare gj\u00f8re det beste utav det og la gutta ha med meg.   \n  \nDisse erfaringenen er ikke noe jeg angrer p\u00e5, selv om mange har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 si at jeg gj\u00f8r det. Jeg merket av venner faktisk snudde ryggen til meg n\u00e5r jeg fortalte om hva jeg hadde opplevd. \"Du sa jo at du sku vente med sex til du var gift. Det sa vi begge...\". \"Men folk forandrer seg... jeg vokser og utvikler meg...\". \"Jeg syns ikke noe om det, (...) jeg kommer ikke til \u00e5 prate med deg mere om gutter. Det er ukomfortabelt.\" Dette var gode venner jeg stolte p\u00e5 og trodde ville v\u00e6re der for meg. De fikk meg til \u00e5 f\u00f8le meg enda d\u00e5rligere for det jeg gjorde. For at jeg pr\u00f8vde \u00e5 finne bekreftelse og en plass \u00e5 v\u00e6re likt.  \nP\u00e5 grunn av slike kommentarer, for blikk jeg f\u00e5r av jenter n\u00e5r jeg viste kl\u00f8ft, for kommentarene jeg f\u00e5r med en gang p\u00e5 profilbilder, s\u00e5 har jeg f\u00f8lt en viss skam over brystene mine og \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 se sexy ut de siste \u00e5rene. F\u00f8lt at jeg m\u00e5tte skjule dem og meg, det var ikke ok \u00e5 vise kl\u00f8ft eller noe. Men det jeg ikke skj\u00f8nner, er hvorfor andre ikke f\u00e5r kommentarer p\u00e5 dette? Jeg ser mange jenter p\u00e5 byn som har flotte, nydelige pupper og de viser de frem, men de f\u00e5r ikke kommentarer og blikk av vennene sine med en gang. Jeg har en f\u00f8lelse av at om jeg viser det, vil folk tenkte \"Hva er det hun tror? At hun er sexy? Ja, puppene er jo det eneste hun har g\u00e5ende for seg. Patetisk\". Dette er genuine f\u00f8lelser jeg kjenner p\u00e5 og tenker andre tenker. At jeg ikke er mer verdt enn puppene mine (i gutters \u00f8yne) suger.  \n  \n\n### Hva med hele meg?\n\nJeg har blitt fortalt mange ganger at jeg har et sjarmerende fjes. S\u00f8t nese, fine \u00f8yne, smittende smil. N\u00e5r jeg har hatt s\u00e5nne \"hvorfor vil noen elske meg\"-samtaler med veninner, som alle jenter har behov for en eller annen gang innimellom, er deres respons; \"\u00c5h, Miranda. Men du har jo s\u00e5 fint fjes. Gutter ser ikke p\u00e5 kroppen, de ser p\u00e5 fjeset de skal vokne opp til hver dag.\" Takk, stereotypisk jente som ikke har innsyn i gutters egentlige tanker. La oss se litt p\u00e5 den setningen. \"*Men* du har jo s\u00e5 fint fjes\"... *Men*... \"Gutter ser ikke p\u00e5 kroppen\". Seri\u00f8st? Hvorfor ikke si \"noen gutter liker din kropp ogs\u00e5\", eller \"n\u00e5r noen elsker noen er ikke det s\u00e5 viktig\". \"Gutter ser ikke p\u00e5 kroppen\". Hvorfor g\u00e5 ut fra at jeg trenger \u00e5 h\u00f8re det? At jeg ikke tror noen vil like kroppen min? For noen \u00e5r siden ville en slik kommentar v\u00e6rt god for meg, n\u00e5r jeg ikke hadde troen p\u00e5 av jeg var fin nok, men \u00e5 g\u00e5 ut fra at jeg ikke liker kroppen min pga. den ikke er normen i dagens samfunn synes jeg er ganske trist... At de ikke tror at det g\u00e5r ann \u00e5 v\u00e6re komfortabel med seg selv som den en er. Jeg er mye tryggere p\u00e5 kroppen min enn mange andre jenter p\u00e5 min alder, som alle har bikini-hotte kropper.   \n\"Du er sykt flott, til ei stor jente \u00e5 v\u00e6re\". Igjen, at jeg er stor gj\u00f8r at jeg automatisk er av lavere rang enn de normalvektige. Dette g\u00e5r begge veier ogs\u00e5. Jenter som h\u00f8rer \"du er fin, til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 tynn som du er\". Forst\u00e5r ikke hvordan folk ikke ser hva slike kommentarer betyr.   \n  \nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 vokst meg til en god selvf\u00f8lelse, jeg vet hva jeg er verdt og har god selvtillit. Jeg syns, den dag i dag og etter en lang reise, at jeg ser fin ut. Jeg har komplekser, men det har alle. Men jeg sitter ikke og gr\u00e5ter over magen min lengre, eller l\u00e5ra mine. Jeg tar heller glede i det jeg synes jeg er vakker med. Arr fra barndommen og ungdomstidens s\u00e5r er der fremdeles, og jeg savner \u00e5 h\u00f8re at jeg *er fin*, i meg selv og ikke bare deler, men jeg trenger ikke lenger den samme bekreftelsen p\u00e5 utseendet mitt fra andre. Jeg har det bra med meg selv, men forst\u00e5 fremdeles ikke hvorfor det \u00e5 v\u00e6re som meg automatisk gj\u00f8r meg mindre verdt, til 50% avslag, som om jeg har en \"feil\"...  \n  \n\n### V\u00e5kn opp og bygg deg selv opp\n\n Jeg er \u00e5 lei av all prating i sosial media om hva som er en fin kropp, om hva man har lov \u00e5 tenne p\u00e5 og finne seksuelt eller tiltrekkende. Om du ser for deg at alle har noe \u00e5 si om sin kropp og tanker rundt det som jeg n\u00e5 har delt, se for deg s\u00e5 uendelig mange ting det ligger bak et menneske. Selv om bildet p\u00e5 Instagram viser ei jente i et speil som smiler, med nydelig atletisk kropp, s\u00e5 betyr ikke det at hun ikke har worries og komplekser. Og den st\u00f8rre jenta tar bilde med en god og komfortabel hoodie, betyr ikke det at hun er ukomfortabel og usikker p\u00e5 sin kropp. Og hva har disse skallene \u00e5 si anyway?   \n  \nJeg vet hva jeg kan gi til dem rundt meg, vet hva jeg har \u00e5 by p\u00e5. Og om jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 v\u00e6re ok med hvordan jeg ser ut, da er det bare et pluss. Jeg er ikke noe mindre kj\u00e6rlig og blir ikke en d\u00e5rligere mor av at jeg ser ut som jeg gj\u00f8r. Hvordan kan en definere sin verd ut fra det en ser i speilet? Jeg skulle \u00f8nske jeg kunne g\u00e5tt tilbake til lille Miranda og fortalt henne alt dette, denne forst\u00e5elsen og toleransen for meg selv som jeg har n\u00e5. Det hadde spart meg mye frustrasjon, usikkerhet og t\u00e5rer.  \n  \nJeg er p\u00e5 ingen m\u00e5te kjempesikker p\u00e5 meg selv i m\u00f8te med gutter og kj\u00e6righet. Jeg er nerv\u00f8s for at mitt utseende og at han ikke vil like det, men samtidig, og her er n\u00f8kkelen, **p\u00e5virker ikke det *min* selvf\u00f8lelse og min forst\u00e5else av *meg selv***. Grunnen til min frykt ligge i det \u00e5 bli avvist av ham, jeg er s\u00e5 glad i. Men om han snur ryggen n\u00e5r jeg en dag m\u00f8ter ham, vil det ikke \u00f8delegge mitt selvbilde, min selvtro og respekt. Da vet jeg hvilke egenskaper han g\u00e5r glipp av, og alt han kunne f\u00e5tt.  \n  \n  \nJeg h\u00e5per at jenter, og gutter, en dag kan v\u00e5kne opp og forst\u00e5 hvor lite kroppen egentlig trenger \u00e5 p\u00e5virke selvbilde og livskvaliteten v\u00e5r. I stedet for \u00e5 stresse med \u00e5 se bra ut i en bikini til sommeren, hvorfor ikke NYTE sommeren?\n\nBilde ogs\u00e5 fra sommer 2014.\u200b\n\n\n\n## Oppskrift: LCHF-blomk\u00e5lpizza\n\n torsdag 14 april 2016 Skrevet i : oppskrifter, lchf, vekt \n\nI dag, for f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge, \u00f8nsket jeg \u00e5 lage en skikkelig middag. Ikke bare et stykke kj\u00f8tt kastet p\u00e5 panna med gr\u00f8nnsaker, men skikkelig -miks-ingredienser-for-\u00e5-lage-noe middag. Det ble s\u00e5 godt\\!\n\nDa jeg grovt regnet ut n\u00e6ringsinnholdet i pizzaen, men bunn, fyll og alt, kom jeg frem til ca. 30 karbo i hele pizzaen. Den gir ca. 8 m\u00e5ltider da den er veldig mettende. S\u00e5 i ett stykke er det rundet opp til 4 karbo. Crazy, ikke sant?\n\nIngredienser:\n\nBunn:  \n\n1 blomk\u00e5lhode - 2 egg - 1dl revet valgfri ost - 2ss oregano - salt og pepper\n\nRasp hodek\u00e5let (kan tas i foodprosessor) og bland alle ingrediensene sammen. Spre det over bakepapir og sett det i ovnen i 225\\* i 10 minutter til den er gyllen.\n\n  \n\n\n\n\nFyll:\n\n2-3ss tomatpur\u00e9 - creme freiche til saus. Bland til sammen slik du selv \u00f8nsker og sm\u00f8r det utover bunnen.\n\nResten av fyllet bestemmer du helt selv. Jeg valgte \u00e5 lage en skikkelig kj\u00f8tt-bombe med pepperoni, bacon og kj\u00f8ttdeig. Jeg bruker sjalottl\u00f8k da det er l\u00f8ken med minst karbohydrater. Paprika tok jeg ogs\u00e5 over, men den ble fjernet da jeg spiste pizzaen n\u00e5r jeg kom p\u00e5 at jeg hater paprika p\u00e5 pizza. Etterp\u00e5klokskap, ey?\n\nN\u00e5r den var dynket med masse kj\u00f8tt og ost (Norvegia og mozzarella) satte jeg den inn i ovenen til osten var smeltet. Yum\\!\n\n  \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\u200bMasse mat for lang tid, og uten mye karbohydrater. I LCHF-pizza har jeg hatt problemer med at bunnen er vassen og ekkel, men med litt perfeksjonering av (litt) mindre fyll p\u00e5 denne tenker jeg bunnen vil bli enda mer spr\u00f8\\! Deilig\\!\n\nLykke til\\!  \n\n## Big girls don't cry\n\n torsdag 7 april 2016 Skrevet i : personlig, refleksjoner, liv \n\nForrige semester hadde vi psykologi med en fantastisk kul foreleser, L.A. Helgesen. Han er en veldig smart mann som jeg har l\u00e6rt mye fra. Han gjorde timene interessante og fikk meg til \u00e5 koble symptomer p\u00e5 forskjellige psykiske lidelser til mine n\u00e6re og kj\u00e6re. Ja - som en typisk psykologistudent. Jeg gikk hjem og spredde budskapet om PTS, om depresjoner, om schizofreni og alt annet en kan tenke seg. Da jeg utdanner meg som sosionom skal vi kunne gj\u00f8re rede for forskjellige \"normale\" eller \"vanlige\" lidelser vi h\u00f8yst sansynligvis vil m\u00f8te i arbeidslivet.\n\nJeg er ikke psykolog og kan diagnosere eller fortolke mine opplevelser i livet. Ja, det har ikke v\u00e6rt et s\u00e5 langt liv til n\u00e5, men noe m\u00e5 ha skjedd vet jeg. Noe m\u00e5 ha gjort at jeg er slik jeg er. Jeg skulle \u00f8nske noen kunne si hva jeg har opplevd som forklarer mine f\u00f8lelser, og videre hjelpe meg.  \n\nJeg har alltid sett p\u00e5 meg selv om en som takler det meste. Jeg har selv trodd at jeg var den i familien som kom best utav \"det\", og at jeg klarte det. I det siste har jeg m\u00e5tte innse at jeg ikke klarer det. Jeg takler det ikke. Mye av det som kan v\u00e6re grunnen er glemt, som en forsvarsmekanisme som gj\u00f8r at jeg \"klarer\" meg ved \u00e5 ikke huske. Noen ganger, i perioder, blir jeg trett og klarer ikke holde det inne. I disse periodene er alt et surr i hodet mitt. Ingenting stemmer og jeg kan ikke forklare hva jeg f\u00f8ler, tenker og hvorfor jeg utagerer slik jeg gj\u00f8r. To keep my ducks in a row g\u00e5r som oftest greit. Ikke n\u00e5. N\u00e5 er jeg utav \"kontrollrommet\" og kan g\u00e5 fra smilende til hysterisk gr\u00e5tende p\u00e5 ett sekund. Jeg kan g\u00e5 fra \u00e5 glede meg over ting til \u00e5 f\u00e5 et angstanfall. Det er slitsomt, men det som gj\u00f8r mest vondt er hvordan det p\u00e5virker mine n\u00e6rmeste.\n\nN\u00e5r ett av \"anfallene\" skjer (skriver det i hermetegn da jeg ikke kan si at jeg har anfall pga. jeg ikke er blitt diagnosert) sliter jeg med hyperventilering, pulsen \u00f8ker, t\u00e5rene triller og jeg falller og faller ned i et m\u00f8rkt intet. Kanskje ikke s\u00e6rlig gjennkjennbart for mange, men for meg er det akuratt slik jeg har det. N\u00e5r jeg faller tror jeg helt geniunt og virkelig, at alle mine relasjoner til venner, kj\u00e6reste og familie kommer til \u00e5 ryke. Ingen \u00f8nsker meg og jeg burde bare forsvinne. Dette gj\u00f8r at jeg, s\u00e5 irrasjonelt som det egentlig er, \"pr\u00f8ver\" \u00e5 \u00f8delegge mine relasjoner for \u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te \"bekrefte\" mine egne tanker og f\u00f8lelser. Som om det er to av meg, den ene er s\u00e5rbar og trist mens den andre \u00f8nsker \u00e5 trykke den s\u00e5rbare enda lenger ned ved \u00e5 handle slik at den s\u00e5rbare \"jeg\" f\u00e5r rett i sin frykt. Jeg sier ting og gj\u00f8r ting som jeg vet vil til slutt dytte vedkomne over og forlate meg.... mens jeg sitter her og skriver gikk det opp for meg at ordet \"forlate\" f\u00e5r meg til \u00e5 felle noen t\u00e5rer, og jeg tror jeg vet hvorfor. Hvem sa at blogg ikke hadde en \u00e5penbarenhetsevne?\n\n  \n\n\n  \nJeg vil gj\u00f8re klart at n\u00e5r jeg prater om to forskjellige \"meg\" s\u00e5 er det ikke snakk om multippel personlighetsforstyrrelse. Jeg ser *United States of Tara*. Jeg vet hva der er snakk om - hehe.\n\nJeg er d\u00e5rlig \u00e5 innr\u00f8mme at jeg er \"skadet\" og trenger hjelp. F\u00f8r jeg har f\u00e5tt opps\u00f8kt hjelpen jeg trenger har som oftest perioden med nedstemthet/ depresjon g\u00e5tt over og jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 prate om det. Det er ikke mye her i livet jeg legger skam p\u00e5, men dette er noe jeg ikke \u00f8nsker \u00e5 fortelle og dele med andre. Jeg m\u00e5 v\u00e6re sterk og vellykket. Off, jeg h\u00f8res ut som en clich\u00e9 av \"snill-pike-syndromet\".\n\nS\u00e5 her sitter jeg da. S\u00e5ret, lei, fortapt, forvirret og nede p\u00e5 b\u00e5nn igjen. Denne perioden med \"veggene\" oppe har vart overaskende lenge, hvertfall 3 m\u00e5neder. Det vet jeg er til min kj\u00e6restes fortjeneste. Han som ikke alltid vet hva han skal si, men er der for meg. Frykten er der for at han ogs\u00e5 en dag vil innse det og dra, slik jeg frykter for min familie og venner. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 bli forlatt.\n\nPsykiske lidelser (ikke psykiske plager da disse er forbig\u00e5ende og skjer i engangstilfeller) er utbredt i Norge blandt barn og unge. I en rapport fra FHI viser statestikken at ca 70,000 i Norges befolkning av barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. Jeg b\u00f8r vel regne meg som \u00e9n av dem.\n\nTil slutt vil jeg legge vekt p\u00e5 at det er forskjell fra \u00e5 v\u00e6re deprimert i en periode (psykisk plage) og det \u00e5 ha psykiske lidelser. For at en psykisk plage skal bli en lidelse m\u00e5 det forekomme mer enn \u00e9n gang i livet og p\u00e5virke den daglige fungeringen. Det betyr ikke at depresjoner ikke skal bli tatt p\u00e5 alvor. Depresjoner er grusomme, men n\u00e5r \u00e5 utvikler varige m\u00e9n som f\u00f8lge av depresjoner, traumer og angstlidelser, og at det skjer flere ganger i \u00e5ret s\u00e5 b\u00f8r en virkelig ta det p\u00e5 alvor. Var dumt av meg \u00e5 ikke gj\u00f8re det f\u00f8r n\u00e5.\n\nEneste jeg vet er at jeg trenger en pause.  \n\n  - personlig, refleksjoner, liv\n\n## Uke 1: Ny start\n\n tirsdag 5 april 2016 Skrevet i : lchf, vekt, kropp \nEtter fr\u00e5tsingen i p\u00e5skeferien var det p\u00e5 tide med en ny start for meg.\n\nUke 1: 97.2 kg tirsdag 5.04.\n\n## De fem sorgstadiene\n\n**MIN DYPE SORG**  \n\nI 1969 foretok Kubler-Ross en studie rundt mennesker med ikke-kurerbare diagnoser. Hun studerte mennesker og den psykiske/ mentale prosessen de gikk gjennom. Senere ble disse generalisert og kunne bli brukt til de med ikke-kurerbare diagnoser, men ogs\u00e5 til mennesker som g\u00e5r gjennom sorger/ tap/ vanskeligheter.\n\nHomer Simpson gikk gjennom denne prosessen temmelig raskt som vist i klippet over. Jeg p\u00e5 den andre siden har brukt over \u00e5tte \u00e5r. Min sorg/ vansjelighet har v\u00e6rt fedme.\n\nDa jeg i august veide 113kg med mine 173cm viste BMIen min 37.8. Fedme ll eller *sykelig fedme,* Selv om jeg, gjennom prat med leger og artikkler p\u00e5 nett (eks. Akademiet for PT), er sv\u00e6rt skeptisk til BMI da det ikke tar med m\u00e5lene i muskelmasse og benbygging (ja det er en ting) s\u00e5 var det likevell en merkelapp som hang over meg. Med mine bodyscans hos ern\u00e6ringsfysiologer og leger har alle, uavhengig av hverandre, r\u00e5det meg til \u00e5 n\u00e5 en vekt mellom 81-83. If\u00f8lge BMI kalkulator skal jeg v\u00e6re 70 for \u00e5 v\u00e6re normalvektig. Men BMI til side s\u00e5 ser jeg selv n\u00e5, 15kg lettere, at selv om jeg har pr\u00f8vd \u00e5 g\u00e5 ned i vekt siden jeg var 15 \u00e5r, at det som stoppet meg var ikke at jeg ikke \"klarte det\", var \"sterk nok\" eller fordi jeg var lat. Noe av disse stemmer nok, men *kun* p\u00e5 grunnlag av at jeg ikke hadde f\u00e5tt bearbeidet min sorg. \n\n\u00c5 ikke v\u00e6re lik de andre p\u00e5 skolen, at foreldrene mine m\u00e5tte g\u00e5 beskymret, at de forskjellsbehandlet meg og min normalvektige s\u00f8ster, at jeg aldri ble sett p\u00e5 av en gutt to ganger, at jeg ikke kunne gj\u00f8re de samme aktivitetene som mine venner, at jeg ikke f\u00f8lte meg like mye verdt som alle andre. Disse er genuine sorger som jeg den dag i dag kan kjenne p\u00e5 om jeg setter meg ned og tenker over det. Sorger. Jeg har ikke mistet en n\u00e6r veninne eller et familiemedlem. Ingen jeg holdt kj\u00e6r var d\u00f8d. Men jeg levde ikke. Den viktigste personen i mitt liv hadde ikke noe liv. Det er en sorg. \n\n  \n**DE FEM STADIENE AV SORG**\n\n1\\. **Benektelse** \u2013 \"Dette kan ikke skje med meg\".  \n2\\. **Sinne** \u2013 \"Hvorfor skjer dette? Hvem har skylden?\"  \n3\\. **Forhandling** \u2013 \"F\u00e5 dette til \u00e5 forsvinne, s\u00e5 lover jeg at jeg skal\u2026\"  \n4\\. **Depresjon** \u2013 \"Jeg er for trist til \u00e5 gj\u00f8re noe som helst\"  \n5\\. **Aksept** \u2013 \"Jeg har forsonet meg med det som har skjedd\"\n\nMin erfaring er at min skyldf\u00f8lelse, ovenfor foreldre, venner og meg selv, har stoppet meg i min sorgprosess gjennom \u00e5rene. Tabuet, det \"alle tenker\", stigmatiseringen. Alt har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge opp denne muren av skam og sorg som jeg vil kalle **benektelsestadiet** mitt som ogs\u00e5 f\u00f8rte til **depresjonen** jeg har hatt i s\u00e5 mange \u00e5r.\n\nJeg var ikke ment for \u00e5 ha noen kj\u00e6reste. Jeg var ikke ment \u00e5 kunne gj\u00f8re aktiviteter som gav meg glede. Ikke var det meningen at jeg skulle kunne fullf\u00f8re noen m\u00e5l jeg hadde i livet. Ingen av mine dr\u00f8mmer ville kunne bli oppfylt. Jeg var her for \u00e5 spre den lille resten av gleden jeg hadde inni meg. Utad vet jeg at jeg spredde et budskap om at jeg hadde det bra og g\u00f8y og at jeg var lykkelig, men jeg ble flink \u00e5 late som. S\u00e5 fant jeg til slutt en kj\u00e6reste. En d\u00e5rlig person som bruke min usikkerhet som tilatelse til \u00e5 behandle meg s\u00e5 d\u00e5rlig som jeg trodde jeg fortjente. Etter 6 m\u00e5neder med ham hadde jeg bygget opp s\u00e5 mye sinne mot ham at jeg tenke \"faen heller. Ikke snakk om at jeg fortjener dette. Fuck you\\!\". \n\n**Sinnet** mitt var for f\u00f8rste gang i mitt liv en realitet. Forsiktige Miranda som ikke turte \u00e5 si noen imot, som lot folk behandle henne som de ville og som var dumsnill forsvant. Jo, jeg er kanskje fremdeles litt dumsnill og jeg er god mot mennesker, *men* aldri hvor jeg selv blir redusert eller noe ugreit blir gjort mot meg. Aldri meg skulle jeg bare b\u00f8ye meg for andre menneskers egen glede. Jeg m\u00e5 tenkte p\u00e5 og fokusere p\u00e5 meg selv. \"En er sin egen lykkesmed\" og alt det der. S\u00e5 jeg ble sint. Ironisk nok var dette noe min mor hadde \u00f8nsket for meg for \u00e5 mange \u00e5r siden. \"N\u00e5r jeg var stor ble jeg bare sint p\u00e5 dem og s\u00e5 forsvant kiloene\". Men mamma, du har oppdratt en snill, omtenksom og givenes datter som ikke visste at hun hadde lov \u00e5 bli sint. Etter samlivsbruddet gikk jeg ned 10 kilo. Jeg minglet og m\u00f8tte til slutt min n\u00e5v\u00e6rende kj\u00e6reste. Vi ble venner og jeg ble forelsket. De tapte kiloene kom tilbake, men jeg hadde det jo... greit? Sinnet forsvant. Han fikk meg til \u00e5 se de gode tingene med meg selv og vi hadde det mye g\u00f8y. Som venner, men hvordan fortelle at jeg \u00f8nsket mer? Jeg tenkte at jeg skulle la brikkene falle p\u00e5 plass og at vi til slutt ville bli kj\u00e6resten uten at noen av oss sa ett ord. Ja, lille naive Miranda som ikke har mye erfaring med gutter. Sommeren kom og jeg var for sen. Noen kom meg i forkj\u00f8pet. Jeg var trist, lei med \"kj\u00e6rlighetssorg\". 9 ekstra kilo kom p\u00e5 og jeg syntes veldig synd p\u00e5 meg selv. Men hey - dette er en fantastisk fyr. *Jeg* skal ha ham. Jeg ble sint igjen. P\u00e5 meg selv fordi vekta mi utstr\u00e5lte et usunt menneske. I naturens gang er det de sunne og friske menneskene og dyrene som lever videre. Det ligger i oss at vi s\u00f8ker sunne partnere. Jeg var ikke sunn og derfor ikke et bra alternativ. S\u00e5 jeg kjemper, b\u00e5de mot kiloene og for f\u00f8rste gang i mitt liv for han jeg ville ha.\u00a0\n\nMen sinne var ikke nok til \u00e5 komme i gang med \u00e5 g\u00e5 ned i vekt langsiktig. Jeg tror at de 10 kiloene jeg tapte av kun sinne ikke holdt seg nede da jeg fremdeles ikke hadde bearbeidet alle de \u00e5r med sorg. De nesten steget **forhandling** ****er litt vanskeligere \u00e5 feste i min opplevelse av sorgen rundt fedme. Hvem kunne jeg bestille eller forhandle med for \u00e5 kvitte meg med problemet? Det jeg kommer p\u00e5 var mine avtaler med Aleris i Oslo for bypass. Operasjonen hadde f\u00e5tt dato (dette var en gang i tidlig 2014), men en uke f\u00f8r ringte jeg og avbestilte timen p\u00e5 grunnlag av frykten for videre komplikasjoner og l\u00f8s hud. \n\nFor meg var **aksept** den viktigste og vanskeligste delen av \u00e5 kunne komme dit jeg er i dag. Frykten for baderomsvekten, for tallet som ville lyse mot meg. Frykten for \u00e5 la meg selv innse hva jeg har gjort mot meg selv og den sorgen jeg har v\u00e6rt i s\u00e5 mange \u00e5r var uutholdelig. Det var f\u00f8rst i en alder av 23 at jeg var modig nok til det. Jeg gikk p\u00e5 vekta. 113. Jeg gr\u00e5t lenge. Jeg l\u00e5 i senga og hatet meg selv. Etter en goood stund reiste jeg meg opp, gikk ut p\u00e5 kj\u00f8kkenet og kastet all snop og sjokolade. S\u00e5 gikk jeg inn p\u00e5 soverommet og kastet all snop og sjokolade. S\u00e5 gikk jeg til butikken og kj\u00f8pte mer snop og sjokolade. Spiste det opp som tr\u00f8st. Kastet opp og gr\u00e5t videre. S\u00c5 var det stopp. Ikke akuratt en glansbildehistorie, men en \u00e6rlig en. Jeg ble aldri mer enn 113 kilo og det kommer jeg heller aldri til \u00e5 bli. Med hardt arbeid \u00e5 omstille hjernen, vaner og tankesett klarte jeg \u00e5 g\u00e5 ned 15 kilo. \n\nJeg er ikke i m\u00e5l, men jeg er lykkelig. Min selvf\u00f8lelse og selvtilitt er p\u00e5 topp, jeg ser nytt p\u00e5 livet og gleder meg til sommeren \u00e5 mindre kl\u00e6r. Andre ser kanskje p\u00e5 min kropp og tenker \"overvektig\" fremdeles. De ser kanskje valkene og de noe litt store l\u00e5rene. N\u00e5r jeg ser i speilet ser jeg en nydelig, pen og flott ung dame og jeg vet hvor jeg kommer fra. Jeg vet hvor jeg har v\u00e6rt og kunne ikke v\u00e6rt mer forn\u00f8ud eller glad i min kropp.\n\nLeste et skriv om at mennesker i kategorien fedme 2 sjeldent, sv\u00e6rt sjeldent, ikke kommer seg ut av den kategorien igjen. Jeg klarte det og lenger ned skal jeg. Min kropp er ikke det beste som er kommet utav denne prosessen. Det er den psykiske, emosjonelle og mentale vinningen som holder mitt mot oppe. DET er det som gj\u00f8r dette verdt det... men sant skal bli sies; \u00e5 kunne g\u00e5 i jeans igjen er ganske s\u00e5 fantastisk det ogs\u00e5.\n\nJeg har gitt slipp p\u00e5 all d\u00e5rlig samvittighet ovenfor meg selv og andre. Jeg har tilgitt meg selv for det jeg gjorde. G\u00e5r jeg p\u00e5 en smell er det bare \u00e5 reise seg opp igjen. Aldri trodde jeg at jeg ville klare det, men med \u00e5 jobbe med de underliggende psykologiske problemen har jeg klart det. **Det hele starter p\u00e5 innsiden.**   \n\n## Repost: \"Jeg undres...\"\n\n\u200b(Repost fra gamle bloggen 13.03.14 (LeHusmor)\n\nJeg tror vi mennesker er d\u00f8mt til \u00e5 undres over v\u00e5r egen eksistens til evig tid. Om noen har en bedre id\u00e9 hva v\u00e5r eksistens omhandler s\u00e5 vil jeg gjerne h\u00f8re det. Men \u00e5 undes over v\u00e5r eksistens, er det noe negativt?\n\n  \nVi blir fort l\u00e6rt at alle sp\u00f8rsm\u00e5l fortjener et svar. Men hva om dette er feil? Om vi ikke skal ha svar p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l, hvorfor stiller vi dem? For \u00e5 gj\u00f8re oss selv mer forvirret, for \u00e5 bruke flere \u00e5r p\u00e5 dilemma og problemstillinger som aldri vil v\u00e6re relevante til \u00e5 begynne med?\n\n  \nVi har n\u00e5, som dere kanskjer vil merke, om filosofi p\u00e5 skolen. Jeg sitter igjen med s\u00e5 mange sp\u00f8rsm\u00e5l og jeg undres. Vi mennesker har en sjel, en bevissthet. Denne bruker vi til \u00e5 ta valg, utf\u00f8re arbeid og skape nye ting. Men med den samme bevisstheten tviler vi p\u00e5 oss selv, dagdr\u00f8mmer oss bort om kj\u00e6rlighet og fremtid og tenker tanker som ikke burde bli tenkt. S\u00e5 hva er vi? Skal vi tro p\u00e5 at \"ingenting er ikke sterkere enn dets svakeste punkt\" s\u00e5 er vi mennesker egentlig ganske svake og skr\u00f8pelige, ikke? S\u00e5 hvorfor er vi s\u00e5 mektige i denne verden og kommer det noen gang til \u00e5 bli noe som blir sterkere enn oss? Den samme mannen som st\u00e5r bak utslettelsen av s\u00e5 mange liv, kunne ogs\u00e5 blitt slettet fra eksistensen ved hjelp av en spiss trebit p\u00e5 riktig punkt p\u00e5 kroppen. Dette f\u00e5r meg til \u00e5 undre. Hvorfor sier vi at Hitler var mektig n\u00e5r han i grunn ikke var noe mektigere enn resten av oss? \"Ingenting er sterkere enn dets svakeste punkt\".\n\n  \nHvorfor er vi mennesker s\u00e5 viktige? Jeg lurer p\u00e5 hva som gj\u00f8r oss s\u00e5 spesielle, foruten de biologiske og naturlige fordelene. N\u00e5r du tenker p\u00e5 det s\u00e5 er vi ganske s\u00e5 underlige. Men for at vi skal kunne leve det livet som vi \"skal\" eller \"kan\" n\u00e5 skal man helst ikke undes over disse tingene. Om en begynner \u00e5 gruble s\u00e5 egen eksistens, hvordan kan en sette seg til ro med livet og ikke undre videre og videre og videre? \u00c5 finne en bedre, mer logisk og vitenskaplig forklaring p\u00e5 alt, p\u00e5 gud, kosmos og naturen har tatt og vil ta livstider \u00e5 finne svar p\u00e5, om det i det hele tatt finnes et. S\u00e5 \"livet\" betyr, for enkeltmennesket, de minuttene, timene og \u00e5rene de har i denne tilstanden. S\u00e5 bruker de dette livet p\u00e5 \u00e5 undres over livet. Men det tar mer enn en livstid \u00e5 finne svar p\u00e5, s\u00e5 da er tiden ute. Jeg tror derfor at mennesker er skapt for evig undring. Undring hva som er meningen. Noen finner svar i noe guddommelig, andre i f\u00f8lelser. Noen andre finner det i vitenskap og noen i det sanselige. Men n\u00e5r du og din bevissthet er borte, hva ble svaret? Hva om svaret er ingenting... hvorfor skal vi da strebe?\n\n  \nDisse tankene svimmer rundt i min bevissthet n\u00e5. Om det er de to glassene med billig katrongvin til 1,25\u20ac som spiller inn her n\u00e5 vet jeg ikke. Men underlig er det vertfall.\n\n  \n## Mine goals for 2016\n\n mandag 29 februar 2016 Skrevet i : personlig, liv, refleksjoner \n\n\u200b2016 startet uten at jeg hadde noe s\u00e6rlig til nytt\u00e5rsforsett, men jeg har i det siste fundert p\u00e5 hva som skal til for at jeg tar meg selv \"to the next level\". Jeg har alltid v\u00e6rt redd for \u00e5 dr\u00f8mme for stort i frykt for \u00e5 falle. Tanken at \"det klarer jo ikke jeg\" er aldri langt borte, men kanskje i uskyldighet og for g\u00f8y (t\u00f8r ikke ta det seri\u00f8st) har jeg de siste dagene kommet frem til (sm\u00e5) \u00f8nsker jeg har for meg selv dette \u00e5ret.\n\n1\\) Forme kroppen min.\n\n\\- Ok, ja jeg har g\u00e5tt ned i vekt. Det er en kjempe bra ting i seg selv, men jeg kjenner at jeg kjeder meg med \u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ned mer i vekt. Vekta har v\u00e6rt stabil i det siste, om jeg ikke har g\u00e5tt opp noen kilo - t\u00f8r ikke g\u00e5 p\u00e5 vekta og sjekke. Men muskler er noe jeg har mye av, s\u00e5 hvorfor ikke bygge de? Jeg, som mange andre, dr\u00f8mmer om en killer rau. Mitt m\u00e5l - forme rompa mi. Om det er snakk om et lite l\u00f8ft eller bare en annen form; \u00e5 trene meg frem til en litt annerledes rumpe er ett m\u00e5l for meg dette \u00e5ret. Ikke \u00e5 legge meg i hardtrening, men kose meg med det og kjenne litt p\u00e5 om det er noe jeg klarer. Kroppen min er sterk, kanskje det er p\u00e5 tide \u00e5 bygge p\u00e5 det? \\*skriver hun med gangsperr i armene etter 10 x 5\u00a0reps skulder ig\u00e5r\\*\u00a0\n\n2\\) Kle meg g\u00f8y\n\n\\- Kl\u00e6r er en kilde til utfoldelse og utrykk. Jeg er ikke t\u00f8ff nok. Mitt m\u00e5l er \u00e5 bli mer modig med kl\u00e6r og \u00e5 ha det mer g\u00f8y med det. Ha et underliggende tema i antrekk, pr\u00f8ve noe nytt. \u00c5 g\u00e5 i h\u00f8ye sko er ogs\u00e5 ett m\u00e5l innenfor kl\u00e6r. Jeg digger f\u00f8lelsen og looken med h\u00f8ye sko, jeg m\u00e5 bare bli t\u00f8ffere \u00e5 gj\u00f8re det\\!\u00a0\n\n3\\) Begynne \u00e5 gj\u00f8re noe jeg digger - \u00e5 danse\n\n\\- Ikke s\u00e5 mange som vet dette, men jeg danset i mange \u00e5r n\u00e5r jeg var yngre. Jazzercise well \u00e5 merke - men en skikkelig workout med mye dans og g\u00f8y musikk var bare toppers. Jeg har god rytme og har god kroppskontroll - og endelig skal jeg v\u00e6re modig \u00e5 gj\u00f8re det\\! Jeg har kontaktet et dansestudio p\u00e5 Hillev\u00e5g og pratet med dem. Semesteret er desverre allerede startet, men p\u00e5melding i mai og start i august blir s\u00e5 g\u00f8y\\! Jazzdans er det jeg satser p\u00e5\\! Er veldig spendt\\!\n\nIkke s\u00e6rlig store m\u00e5l, men for meg er dette alle ting jeg \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re, ting jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke til \u00e5 forbedre meg selv. Gleder meg\\!  \n\n  - personlig, liv, refleksjoner\n## Oppskrift: Lchf-konfekter\n\n mandag 29 februar 2016 Skrevet i : lchf, oppskrifter \n\nS\u00f8tsuget presset p\u00e5 og da var det bare en ting \u00e5 gj\u00f8re: lage noe mettende, kvalmende s\u00f8tt og LCHF\\!\n\nResultatet ble disse deilige konfektene. Superenkle, men litt tidskrevende.\n\nIngredienser:\n\n4 never mandler - 6ss mandelmel (kan sl\u00f8yfes merket jeg) - 8ss fibersirup clear/ gold\n\n75g sm\u00f8r - 3dl fl\u00f8te - 50g sukrin melis - 3ss fibersirup clear/ gold - Polly pean\u00f8tter\n\nM\u00f8rk sjokolade (86%)\n\n  \n\nSlik gj\u00f8r du:\n\nBunn: mal mandlene. Bland massen med fibersirupen og kna det sammen. Press deigen i en form (gjerne br\u00f8dform). Pass p\u00e5 \u00e5 ikke ta for mye deig. Blir det mer enn 0,5cm tykt ville jeg ha lagt bort resten til en annen anledning. Jeg tok for mye s\u00e5 det ble veldig mye mandelsmak. Legg deigen i frysen.\n\nMens deigen fryses finner du frem en kjele og smelter sm\u00f8ret i. Hell deretter fl\u00f8ten, melisen og fibersirupen oppi. Kok det p\u00e5 lav varme og r\u00f8r, r\u00f8r, r\u00f8r. Min tok 40 minutter f\u00f8r den ble til karamell. Pass p\u00e5\\! Ikke bli for ivrig i smaking. Jeg brant tungen min veldig\\! Er farlig deilig\\! Ta ut deigen fra formen og legg pean\u00f8tter opp\u00e5 om \u00f8nskelig. Hell s\u00e5 karamellen over og sett tilbake i frysen.\n\nFrys den og smelt sjokoladen. N\u00e5r karamellen er stiv heller du sjokoladen over.\n\nSett den i kj\u00f8leskapet, ta ut og skj\u00e6r den i sm\u00e5biter og nyt.\n\nOppbevar dem i kj\u00f8leskapet - lukket og t\u00f8rkt.\n\n  \n\n\n\n\n\u200bDette er ikke hverdagskost i LCHF, men noe \u00e5 unne seg med god samvittighet n\u00e5r en skal kose seg eller trenger noe s\u00f8tt\\!\u00a0\n\nI g\u00e5r hadde jeg en pakke kyllingkj\u00f8ttdeig som m\u00e5tte brukes s\u00e5 da tenkte jeg jeg kunne pr\u00f8ve meg p\u00e5 \u00e5 lage noe godt utav det. Det ble kyllingboller frityrstekt med gode krydderier og ost i midten. Yum\\!\n\nIngredienser:\n\nKyllingkj\u00f8ttdeig - ost - baconships (med lite karbo) - to egg - krydder - olje\n\nSlik gj\u00f8r du:  \n\nBland kyllingkj\u00f8ttdeilig i en bolle sammen med \u00f8nsker krydder. Jeg brukte salt, pepper og kyllingkrydder.\n\nVist sammen eggene og knus chipsen.\n\nForm kj\u00f8ttdeigen i passelige boller og legg ett stykke ost i midten.\n\n  \n\n\nVend s\u00e5 bollene i eggeblandingen og s\u00e5 i chipsen.\n\nLa de hvile litt mens oljen varmes i stekepanna. Skal v\u00e6re veldig varmt.  \n\n\n\nLegg ballene forsiktig i oljen og vend p\u00e5 dem jevnlig.\n\nJeg m\u00e5tte kutte en opp da jeg var usikker p\u00e5 steketid - hehe. Var ikke ferdig.  \n\n\n\nN\u00e5r de er ferdige tar du dem utav, rister dem litt for olja og lar de hvile litt.  \n\n\n\n\u200bServer med litt dressing eller ketchup.\u00a0  \nV\u00e6rs\u00e5god og nyt\\!  \n\n## OPPSKRIFT: LCHF-GRYTE\n\nDenne deilige, mettende og ikke minst rimelige gryta inneholder 2-3 porsjoner. Med deilige smaker og nemhet er det en rask middag n\u00e5r en har d\u00e5rlig tid.\n\nIngredienser:\n\nEn pakke kj\u00f8ttdeig - en halv boks hermetiske tomater - 2ss tomatpur\u00e9 - \u00f8nskelig mengde hvitk\u00e5l - \u00e9n sjalottl\u00f8k - tre fedd hvitl\u00f8k - salt, pepper og oregano - ost til topping\n\n  \n\nFres l\u00f8kene og k\u00e5len lett i ei gryte. Hiv kj\u00f8ttdeigen oppi og tilsett krydder. Tilsett til slutt tomatpur\u00e9 og hakkede tomater. Dryss p\u00e5 ost etter \u00f8nske.\n\nYummi\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36d8ed68-f7c2-430b-bda9-c046af0b55b7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Knivblad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:54Z", "text": "\n\nFlere typer knivblad\n\n**Knivblad** (klinge) er den delen av en kniv som man kutter eller stikker med og best\u00e5r oftest av st\u00e5l. Ellers best\u00e5r kniven av grep og som oftest parerstang for \u00e5 beskytte fingrene fra knivbladet. Den delen av bladet som er skarpt, kalles for knivegg. Knivbladet kan komme i mange fasonger og ha \u00e9n eller flere knivegger. Bladet p\u00e5 sverd, dolker, k\u00e5rder og sabler kalles for \u00abklinge\u00bb.\n\n  \n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "295208a5-7889-4374-b37a-0f0528ce06af"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Al-Qaida-truer-IKEA-336135b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:59:21Z", "text": "# Al-Qaida truer IKEA\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 08:50\n\nPublisert: 15.sep.2007 12:45\n\n  \n  - \n    \n     En dukke som skal forestille Sveriges statsminister blir brent under en demonstrasjon mot de svenske karikaturtegningene i Karachi.  FOTO: SHAKIL ADIL / AP PHOTO \n\nOg utlover dus\u00f8r til den som dreper svenske Lars Vilks under Ramadan.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI et lydopptak truer Al-Qaida med massive angrep p\u00e5 en rekke svenske selskaper dersom svenske myndigheter ikke beklager trykkingen av Lars Vilks karikaturtegning av Muhammed. Det er Abu Omar al-Baghdadi, som anses som lederen for Al-Qaida i Irak, som fremsetter truslene p\u00e5 det halv time lange opptaket. IKEA, Volvo og Ericsson er blant selskapene som trues. Al-Baghdadi oppfordrer i tillegg til drap p\u00e5 Lars Vilks.\n\n## \u2014 Passivt politi\n\n\u2014 Vi oppfordrer til drap p\u00e5 karikaturtegneren Lars Vilks som forn\u00e6rmet v\u00e5r profet. Under Ramadan gir vi 100.000 dollar i bel\u00f8nning til den som dreper denne forbryteren, sier lederen for Al-Qaida i Irak i en uttalelse p\u00e5 et islamistisk nettsted. Dersom vilks \"slaktes som et lam\", lover Al-Baghdadi en dus\u00f8r p\u00e5 hele 150.000 dollar , skriver AP. - Dette er en sak politiet b\u00f8r v\u00e6re interessert i, men til n\u00e5 har de v\u00e6rt sv\u00e6rt passive. Jeg vet ikke om jeg skal v\u00e6re redd, sier Lars Vilks til Aftonbladet.se. If\u00f8lge Dagens Nyheter har svensk sikkerthetspoliti kalt inn ekstra mannskap for \u00e5 arbeide med trusselen, men avviser samtidig at det er st\u00f8rre risiko for attentat i Sverige n\u00e5. **Jourhavende i det norske politiets sikkerhetstjeneste (PST), Tore Risberget, sier til Aftenposten.no at PST rutinemessig f\u00f8lger med p\u00e5 det som skjer i Sverige, men at beredskapen i Norge ikke er skjerpet p\u00e5 grunn av truslene.**\n\n## Redakt\u00f8r truet\n\nOgs\u00e5 redakt\u00f8ren i avisen Nerikes Allehanda, Ulf Johansson, fikk satt en pris p\u00e5 sitt hode av Al-Qaida-lederen. Dus\u00f8ren for drapet p\u00e5 Johansson er 50.000 dollar. - Dette kjennes mye mer alvorlig enn tidligere trusler. Men for \u00e5 kunne bed\u00f8mme situasjonen har jeg tatt kontakt med politiet, sier Ulf Johansson til nettutgaven av Nerikes Allehanda. Det var Nerikes Allehanda som publiserte en karikatur av profeten Muhammed tegnet av Lars Vilks 19. august. Tegningene fremstilte profeten med hundekropp. Kort tid etter mottok Vilks\n\n## Sterke reaksjoner\n\nTrykkingen av tegningen har utl\u00f8st protester og ford\u00f8mmelser fra muslimer verden over. Den iranske regjeringen\n\n\nLars Vilks har blitt truet en rekke ganger etter at hans karikaturer ble publisert.\n\n# Fakta: FAKTA OM SVENSK MUHAMMED-TEGNING\n\n1.  august trykket den svenske avisa Nerikes Allehanda en tegning laget av kunstneren Lars Vilks, der profeten Muhammed er fremstilt som en rondellhund.\\* En rondellhund er en skulptur av en hund eller et annet dyr laget av amat\u00f8rer. Skulpturene plasseres i rondeller, som er det svenske ordet for rundkj\u00f8ringer. Fenomenet ble n\u00e6rmest en folkebevegelse i Sverige etter at den f\u00f8rste svenske rondellhunden dukket opp i Link\u00f6ping i 2006.\\* Den siste tiden har en rekke andre svenske aviser ogs\u00e5 publisert Muhammed-tegningen, men det er f\u00f8rst og fremst Nerikes Allehanda sin publisering som har vakt reaksjoner blant b\u00e5de i Sverige og i utlandet.\\* Utenfor avisas redaksjonslokaler i \u00d6rebro har det v\u00e6rt to demonstrasjoner, b\u00e5de for og mot trykkingen av tegningen.\\* Flere land har offisielt protestert mot den svenske Muhammed-tegningen, deriblant Egypt, Pakistan og Iran, samt Den islamske konferanseorganisasjonen (OIC), som har 57 medlemsland.\\* Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt har tatt initiativ til m\u00f8ter med representanter for svenske muslimer og et m\u00f8te med et tjuetall ambassad\u00f8rer fra muslimske land. Han har vektlagt behovet for fortsatt dialog for \u00e5 dempe uroen. (Kilde NTB, TT)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f3f86f3-9775-476d-a9c2-3eff0540359c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kubjelle_(andre_betydninger)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:42:14Z", "text": "# Kubjelle (andre betydninger)\n\n**Kubjelle** kan referere til:\n\n  - Kubjelle, henges p\u00e5 tamfe\n  - Kubjelle (instrument), rytmeinstrument\n  - Kubjelleslekta, *Pulsatilla*, en slekt i soleiefamilien\n      - Kubjelle (plante), den ene av artene i kubjelleslekta i Norge, *Pulsatilla pratensis*\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be7a19f0-e198-4861-ac53-8dec9876ca80"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187503-d232798-Reviews-Hotel_Lauria-Tarragona_Costa_Dorada_Province_of_Tarragona_Catalonia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:38:17Z", "text": "\"Midt i sm\u00f8r\u00f8yet og billig.\"\n\nAnmeldt 28 oktober 2014 \n\nDette er langt fra det beste hotellet jeg har bodd p\u00e5, men det ligger jo midt i sm\u00f8r\u00f8yet. Inntil Ramblen og bare et stenkast fra gamlebyen.Rommet var helt greit, rent og pent men litt umoderne. Prisen var sv\u00e6rt lav, s\u00e5 jeg syntes at vi virkelig fikk valuta fir pengene. Kan ambefales p\u00e5 det varmeste. Det jo ogs\u00e5 et parkeringshus line...\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1abef6b2-8d50-49ce-b45f-5a2469d657d8"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pepret-brannvesenetsbrbat-med-glassflasker-340085b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:55:49Z", "text": "# Pepret brannvesenets\\<br/\\>b\u00e5t med glassflasker\n\nErlend Nesje\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:50\n\nPublisert: 19.aug.2007 21:49\n\n  \nSlo til flaskene med golfk\u00f8ller.\n\nDet var l\u00f8rdag kveld at to menn moret seg p\u00e5 brygga i Dr\u00f8bak, melder \u00d8stlandets Blad.\n\nPolitiet fikk flere meldinger om at de to sto og slo glassflasker med golfk\u00f8ller, og brukte brannvesenet redningssk\u00f8yte som blink\n\nBrannvesenet tok selv aff\u00e6re og reiste til stedet. Da var mennene borte, flaskelageret brukt opp og k\u00f8llene brukket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa6d45c8-73b9-43ca-9dfa-da1f4e5e0eaa"}
{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2014/12/white-oversized-and-flared-friday.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:31Z", "text": "### WHITE, OVERSIZED AND FLARED FRIDAY\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0 WHITE FRIDAY  \nPersonlig liker jeg best at desember m\u00e5ned er hvit, men n\u00e5r sn\u00f8en ikke vil legge seg- f\u00e5r man pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re det gr\u00e5 landskap litt hvitt selv. Dagens jobbantrekk ble Acne-genseren jeg kj\u00f8pte i h\u00f8st under Stockholm Fashion Week, stylet med et par slengbukser. En fin-fin fredag med mange hyggeligge overraskelser jeg skal fortelle mer om.  \nLets make december white with an outfit - this is what I am wearing today at the office.  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Oversized knit / Acne Studios Galactic  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 jeans/Mardou\\&Dean  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 clutch/Mulberry  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 boots/aldo\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 photo: StellaMoniq  \n  \n\nNydelig genser \\<3\n\n December 6, 2014 at 10:11 AM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\ntusen takk, Elin:) god l\u00f8rdag til deg.\n\n December 6, 2014 at 10:15 AM    \n\n \n\nCamilla said...\n\nFantastisk genser\\! Og du inspirerer stadig til \u00e5 teste ut forskjellig type antrekk og ogs\u00e5 til \u00e5 bruke helhvitt.\n\n December 6, 2014 at 7:23 PM    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38064a76-5156-4ace-8f9a-de8ac959e722"}
{"url": "http://www.imr.no/radgivning/annen_radgiving/sesmisk_aktivitet/2008/90469/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:49Z", "text": "# Revus Energy RV0802 & RV0803 2D-BSU Nordsj\u00f8en melding\n\n\\[08.06.08\\]  \n\u00a0\n\nPublisert: 03.04.2009\n\nRef. 08/428-6; 3295/08  \nSelskap: ConocoPhillips, APS 16.05.08.  \nType: BSU.  \nKilde: Luftkanoner: 4 kanoner sum 2,6 liter (160 kubikktommer).  \nOmr\u00e5de: Blokk(ene): To omr\u00e5der: Pelikan og Megalodon, Nordsj\u00f8en (jf. melding).  \nTid: Fra 01.07. til 31.07.08.\n\n**Vurdering og tilr\u00e5ding:** Ingen merknader p\u00e5 ressursbiologisk grunnlag.  \n\u00a0\n\n## Kart\n\nKart over den norske kontinentalsokkelen (lenke til Oljedirektoratet sine nettsider).\n\n## Forst\u00e5ing av \"ressursbiologisk grunnlag\"\n\nForsking Havforskingsinstituttet har utf\u00f8rt, har vist at i verste fall tilsvarer fisked\u00f8d for\u00e5rsaka av seismisk aktivitet kun 1 % eller mindre av den naturlege fisked\u00f8yinga av liten fisk (larver og yngel). Havforskingsinstituttet fr\u00e5r\u00e5r difor ikkje seismisk aktivitet i omr\u00e5de med drivande fiskeegg og larver/yngel, men vi fr\u00e5r\u00e5r seismisk aktivitet i omr\u00e5de med gyting og/eller konsentrert gytevandring.\n\n## Rapportar\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7821bab8-2bdc-4ca0-8c1a-64987092430f"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lettstelt-beplantning-i-skr%C3%A5ning/94367", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:36:06Z", "text": "#   Anbud  Lettstelt beplantning i skr\u00e5ning   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 06. Mai 2010\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 oppgrdaert en skr\u00e5ning nedenfor tre rekkehus. Skr\u00e5ningen er 30 - 40 m lang, 4-5 meter bred, forholdsvis bratt, med mye stein, full av ugress, naturlig vegetasjon og noe tilfeldig beplantning. Naboene nedenfor ser rett inn i skr\u00e5ningen og vi \u00f8nsker \u00e5 forskj\u00f8nne omr\u00e5det. Det kan ogs\u00e5 bli snakk om en dobbelt s\u00e5 stor jobb, hvis vi f\u00e5r med flere naboer. Ta kontakt for befaring\\! Vi \u00f8nsker forslag til lettstelt beplantning og gjennomf\u00f8ring.\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Fredag 14. Mai 2010\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72dd5e59-00ce-4cf0-97af-8dda8d9d24ec"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sykt-glad-i-deg-576849b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:52:10Z", "text": "# Sykt glad i deg\n\nAnette L\\'orange (illustrasjon)\n\nOppdatert: 18.okt.2011 15:32\n\nPublisert: 25.jun.2011 07:22\n\n  \n  - \n    \n     Koz og klemz er helt ute, n\u00e5 m\u00e5 det skarpere lut til.  FOTO: ILLUSTRASJON: ANETTE L'ORANGE \n\nKoz og klemz holder ikke lenger. Blant ekte jentevenner m\u00e5 det minst et \u00abelsker deg\u00bb til om de vil vise at de virkelig bryr seg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\u00abSyyykt glad i deg\u00bb eller \u00abDin for alltid\u00bb. Norske ten\u00e5ringsjenter tar godt i n\u00e5r de chatter med vennene sine.\n\nFor Jan Svennevig (49) minner fjortiskommunikasjonen p\u00e5 nett om avslutningshilsener i gamle brev.\n\n**\u2013Ungdom har utviklet nye og mer f\u00f8lelsesladde uttrykk enn det vi er vant til i norsk spr\u00e5kbruk, sier han.**\n\nSvennevig er professor i spr\u00e5klig kommunikasjon og har forsket p\u00e5 14-\u00e5ringer som chatter via MSN. Men ogs\u00e5 p\u00e5 SMS, Facebook og andre sosiale medier har ordbruken tatt en kj\u00e6rlig vending. Det vet Berit Skog mye om. Hun er f\u00f8rsteamanuensis ved NTNU og har forsket p\u00e5 bruken av sosiale medier.\n\n## Amerikanisering.\n\n\u2013Da SMS-b\u00f8lgen startet her i landet, var det vanlig \u00e5 avslutte tekstmeldingene med \u00abkos og klem\u00bb. \u00abKos og klem\u00bb ble etter hvert til \u00abKoz og klemz\u00bb. N\u00e5 er disse uttrykkene helt ute, nye fraser har overtatt, forteller Skog.\n\nForskerne har flere forklaringer p\u00e5 at de store ordene. \u00c9n ting er at vi er p\u00e5virket av amerikansk ungdomskultur der uttrykk som \u00ablove you\u00bb er vanlig. Noe annet kan v\u00e6re at vi kompenserer med ord og smilefjes for mangel p\u00e5 ansikt-til-ansikt-kontakt.\n\n**\u2013 Smilefjeset fungerer som kroppsspr\u00e5ket i meldingene, sier Skog.**\n\n\u2013Dessuten er det lettere \u00e5 gi uttrykk for f\u00f8lelser p\u00e5 nettet, mange t\u00f8r mer n\u00e5r de ikke er ansikt til ansikt med personen de kommuniserer med.\n\nDet er helt klart jentene som er modigst. Jan Svennevig fant ingen uttrykk for hengivenhet i chatsamtalene mellom gutter.\n\nI sterk kontrast til jentene, som gjerne overg\u00e5r hverandre i sterke avslutningsfraser. N\u00e5r \u00e9n avslutter med \u00abSykt glad i deg\u00bb, svarer den andre \u00abSyyykt glad i deg\u00bb. Likevel \u2013 det er bare dem man vil vise et spesielt sterkt og n\u00e6rt forhold til som f\u00e5r slike meldinger, sier professoren.\n\n\u2013Rundt en tredjedel av samtalene har standardavslutninger som \u00abglad i deg\u00bb og \u00abklem\u00bb gjerne etterfulgt av masse hjerter.\n\n## Utvanning.\n\nOverfor guttene er jentene ogs\u00e5 mer tilbakeholdne. Det er risikabelt \u00e5 uttrykke s\u00e5 sterke f\u00f8lelser for dem. Det samme ser det ut til at guttene ogs\u00e5 mener. En gutt som vil v\u00e6re v\u00e5gal, kan skrive \u00abMosekos\u00bb til en jente, men elske-ordet blir aldri brukt mellom kj\u00f8nnene.\n\nDet er heller ikke mye brukt n\u00e5r ungdommene m\u00f8tes og snakker sammen ansikt til ansikt. Dermed er det ingen grunn til bekymring for at ordet mister sin eksklusive betydning, mener forskerne.\n\n**\u2013Forel\u00f8pig er det sjelden \u00e5 finne denne type ordbruk i muntlig samtale, ogs\u00e5 blant ungdom som benytter det flittig p\u00e5 nettet, sier Svennevig.**\n\n\u2013Det er fortsatt et klart skille mellom det digitale og det muntlige spr\u00e5ket, og i dagligtale er det ikke vanlig at en str\u00f8r om seg med kj\u00e6rlige ord og uttrykk, bekrefter Berit Skog, som p\u00e5peker en annen positiv side ved ungdommens hengivne spr\u00e5kbruk.\n\n\u2013Til en viss grad kan man se hyggelige avrundingsfraser p\u00e5 SMS og Facebook som en motsats til mobbing p\u00e5 nett.\n\n## De gamle er eldst.\n\nMen det er ikke bare ungdom som gjerne bruker store ord. Tirsdag kveld sendte Yoko Ono (78) ut denne meldingen p\u00e5 Twitter:\n\n*Instead of thinking you can't say anything cheesy like I love you, just say it. I'm sure the one you love will appreciate that you said it.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cf09e28-5b61-40e4-a3da-081cf45298fd"}
{"url": "http://visitbodo.com/no/regioner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:10Z", "text": "# Kommuner i Salten\n\nEt mangfold av nasjonalparker, verdens vakreste kyst, isbre, en fantastisk skj\u00e6rg\u00e5rd og et magisk \u00f8yrike, toppturer p\u00e5 ski, alpinanlegg, grotter, utrolige fjell, festivaler, kultur og lokal mat \u2013 er bare noe av det Salten kan by p\u00e5. \u00a0\n\nSalten ligger sentralt i Nordland og er et betydningsfullt knutepunkt b\u00e5de for Nordland og Nord-Norge. Regionen grenser til Helgeland i s\u00f8r, Ofoten i nord og Sverige i \u00f8st og har de viktigste transportknutepunktene i Nord-Norge, med stamruteflyplass, nasjonalhavn, Nordlandsbanen, E6 og mellomriksvei til Sverige.\n\n\n\n\n\n#### Gildesk\u00e5l\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2734a3b2-ea84-40d2-9ea5-fbfe9c4febb0"}
{"url": "http://monicashus.blogspot.com/2011/02/takk-til-januar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:27Z", "text": "## Legg gjerne igjen en liten hilsen hos meg, slik at jeg kan finne deg.\n\n\n\n## dagens sitat\n\n    \n\n  \n\n    \n\n*\u00c5rene glir fort forbi,  \n  \nfang dem og fyll dem.  \n  \nLa dem fylles med harmoni,  \n  \nspar og forgyll dem.*  \n  \n\n    \n\n## Jeg samarbeider med\n\n  \n\n\n## tirsdag 1. februar 2011\n\n### Takk til januar..\n\n  \nVelkommen til februar, et aldri s\u00e5 lite skritt n\u00e6rmere den fantastiske v\u00e5ren som vi alle venter p\u00e5.\n\nSom de aller fleste andre synes jeg januar er en m\u00f8rk og lang m\u00e5ned. En venninne av meg mente vi burde v\u00e6re takknemlig for at januar virket ekstra lang, det er jo deilig \u00e5 kunne slappe av etter desembers styr og st\u00e5k. Slapp av og nyt januar med en kopp kakao, var hennes gode r\u00e5d.\n\n  \n\n\nVisst har hun rett .Og\u00a0visst kan vi kunsten \u00e5 kose oss inne i vinterm\u00f8rket med fyr p\u00e5 peisen, levende lys og myke herlige tekstiler. Ikke trenger jeg \u00e5 luke ugress eller klippe plenen\u00a0heller \u00a0=;-)\n\n  \nDagens bilder er fra soverommet v\u00e5rt. Masse myke herlige tekstiler, senget\u00f8y i myk flanell, pynteputer med velurkanter og to puter sydd av et fleecepledd med stjerner p\u00e5.\n\n  \nSelv om jeg virkelig lengter etter v\u00e5ren og alt som h\u00f8rer den til, gjelder det \u00e5 finne noe \u00e5 glede seg over her og n\u00e5, som f.eks. en seng i lune og myke tekstiler. Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 hoppe over en eneste vinterm\u00e5ned...., livet er alt for kort til det.\n\n  \n*\u00d8nsker alle som titter innom en riktig flott februar uke, og h\u00e5per du finner masse \u00e5 glede deg over, selv om det ikke er v\u00e5r riktig enda. Husk at det \u00e5 glede seg til noe er jo halve gleden\\!*\n\n*Hadde vi ikke hatt vinterens m\u00f8rke, kunne vi ikke gledet oss like mye over v\u00e5rens lys, og h\u00e5p om varmere dager.*\n\n  \n\n\n\n Lagt inn av Monica   kl. 09:50        \n\n Etiketter: Soverom, Vinter \n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRoseSommer sa...\n\nDelikat og avslappende. Puter av fleecepledd\\! Det er jo en kjempeid\u00e9. Pledd er jo billige, mens puter koster litt \u00e5 bytte ut stadig vekk.  \nTakk for titten.  \n(Jeg har ryddet litt p\u00e5 soverommet idag jeg ogs\u00e5, men det ble ikke s\u00e5 fint som hos deg.)\n\n 1. februar 2011 kl. 11:13    \n\n\n\n\n\n\\-Mia- sa...\n\nNYDELIG\\!\n\n 1. februar 2011 kl. 18:21    \n\n\n\n\ntove sa...\n\nNydelig soverom ....  \nHa en fin dag  \nKlem Tove\n\nS\u00e5 deilig den sengen s\u00e5g ut\\! Nyydelige tekstiler\\! Er veldig klar for V\u00c5R... Men det er helt sant at vi m\u00e5 vite hva vinter er for \u00e5 sette ordentlig pris p\u00e5 v\u00e5ren\\! Klem\n\n 3. februar 2011 kl. 20:23    \n\n \n\nFlotte tekstiler\\!\\!  \nikke mange dagene igjen s\u00e5 skriver vi mars :o)  \n  \nHa en fin uke Monica\n\n 21. februar 2011 kl. 07:08    \n\n\n\n\n\nPia Nelly sa...\n\nFor et herlig soverom=)\\! Deilige tekstiler og farger etter min smak=)\\!\\! Ja, det var s\u00e5\u00e5\u00e5 deilig med sol i helgen, og den er her jo i dag ogs\u00e5, deilig=)\\!\\!\\! Et skritt n\u00e6rmere v\u00e5ren\\!  \n  \nHa en herlig uke\\!  \nKlemmer\\!\n\n 21. februar 2011 kl. 13:28    \n\n\n\n\n\nMagnys Lille Krinkelkrok sa...\n\njada , sant det...  \ndeilig \u00e5 komme hjem fra roma til str\u00e5lende sol, selbv om det er en smule kaldt\\!  \nfint senget\u00f8y..  \nklem\n\n 21. februar 2011 kl. 16:49    \n\n\n\n\n\nTrine sa...\n\nHei Monica........  \nHerlige tekstiler og et nydelig soverom......  \nEn koselig og flott blogg du har...  \nVil gjerne titte innom her igjen og h\u00e5per det er greit at jeg legger meg til som f\u00f8lger..  \n  \nHa en str\u00e5lende helg;)  \nTrine\n\n 24. februar 2011 kl. 19:59    \n\nKoselige kommentarer mottas med takk\n\n    \n\n## Dersom du en dag finner meg her\n\nkoselig om du legger igjen et lite spor.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c418880b-a9b3-4b73-ae7a-5bea936bc49f"}
{"url": "http://lillewsverden.blogspot.com/2010/02/oppskrift-pa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:58Z", "text": "## mandag 15. februar 2010\n\n### Oppskrift p\u00e5 ..\n\n.. en perfekt helg i februar:\n\n  \n\n\u00c5 v\u00e5kne opp med mennene i sitt liv en solfylt l\u00f8rdag morgen.\n\n\u00c5\u00a0nyte\u00a0en deilig lat frokost med familien,\u00a0f\u00f8r man g\u00e5r lang trilletur langs Akerselven med en god venninne og den lille jenta hennes.\n\n\u00c5 drikke Chai Latte i solveggen p\u00e5 Kaffepikene, \n\nog dele en enorm kanelbolle med en forn\u00f8yd liten en.\n\n  \n\n\n  \n\u00c5 ha tid til \u00e5 shoppe litt f\u00f8r man triller hjem \n\nog lager en litt ekstra fin middag for sine kj\u00e6re.\n\n\u00c5 g\u00e5 p\u00e5 fest med gode venninner og danse hele natten.\n\n  \n\n\n  \n\u00c5 f\u00e5 lov til \u00e5 sove ekstra lenge siden det er morsdag, og bli vekket av et\u00a0v\u00e5tt nuss p\u00e5 armen av en liten knert med kort og blomster.\n\n\u00c5 f\u00e5 komme p\u00e5 bes\u00f8k til herlige venner som serverer nybakte boller og kakao.\n\n\u00c5 v\u00e6re sprek og g\u00e5 ned til Aker brygge, og v\u00e6re lat \u00e5 ta t-banen\u00a0hjem igjen.\n\n\u00c5 spise enkel mat og kose seg med OL og sm\u00e5godt s\u00f8ndag kveld \n\nmens man kjenner at batteriene virkelig er ladet opp til en ny uke.\n\n  \n\n\n  \nAlle helger burde v\u00e6re som denne:)\n\n  \nBildet av kakaoen er\u00a0l\u00e5nt \u00a0av Tine, for jeg rakk aldri \u00e5 ta bilde av min egen:)\n\n Lagt inn av  Lille w    kl. 18:35          \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Lisas hjem og skatter15. februar 2010 kl. 19:16\n    \n    det h\u00f8rtes ut som en fantastisk herlig helg\\!\\!\\! :)\n    \n2.  \n    \n    Fro15. februar 2010 kl. 19:32\n    \n    Det h\u00f8res ut som du har hatt en fantastisk flott helg\\!  \n      \n    Klem\n    \n3.  \n    \n    MiaNostalgia16. februar 2010 kl. 09:18\n    \n    H\u00f8res ut som en perfekt helg :-)  \n    H\u00e5per uken ogs\u00e5 blir fin.\n    \n4.  .JPG)\n    \n    Elin med Draumesidene16. februar 2010 kl. 09:43\n    \n    :) S\u00e5 flott helg\\! Unner deg det\\!  \n    Ha ei fin fin veke\\!  \n    God klem fr\u00e5 Elin :)\n    \n5.  %255B1%255D.JPG)\n    \n    Livs Lyst16. februar 2010 kl. 12:34\n    \n    Koselig\\!  \n    Og jeg likte s\u00e5 godt din header p\u00e5 bloggen\\!\\! Fiiin\\!  \n      \n    Liv ;O)\n    \nTusen takk for at du tok deg tid til \u00e5 legge inn en kommentar hos meg:)\n\n***Du kom, og solen kom etter. Og det gr\u00f8nne ble gyllent; de visne blomstene lyste opp med latter, og engen skaket av kj\u00e6rlighet***  \n  \n*Algernon Swinburne*  \n\n    \n\n## Om meg\n\n  - Lille w  \n    Jenta som trodde hun var s\u00e5 urban, men som har funnet seg overraskende godt til rette med hus, familie og stasjonsvogn i en av Tigerstadens forsteder. Her bor jeg med de tre store kj\u00e6rlighetene i mitt liv; M, Lille w p\u00e5 snart 7 og Marie p\u00e5 snart 3 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cda5b6d8-86bc-4b54-9bf9-325d4703d2a0"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Politiet-loslater-16-aring-59125b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:25Z", "text": "# Politiet l\u00f8slater 16-\u00e5ring\n\nPolitiet vil i ettermiddag l\u00f8slate 16-\u00e5ringen som i tre uker har sittet varetektsfengslet, siktet for drapet p\u00e5 Mentz Dankert L\u00f8tvedt (59)\n\nDag Idar Tryggestad\n\n 14. juli 2003 11:53 \n\nBt.no fikk bekreftet den oppsiktsvekkende l\u00f8slatelsen fra sentrale kilder mandag formiddag. Politiinspekt\u00f8r Svein Erik Krogvold i Hordaland politidistrikt opplyste til bt.no mandag formiddag at l\u00f8slatelse var tema.\n\nKlokken 13.30 sendte politiet ut en pressemelding om at gutten faktisk skal l\u00f8slates. Her kommer det ogs\u00e5 frem at politiet opprettholder drapssiktelsen mot 16-\u00e5ringen.\n\nL\u00f8slatelsen inneb\u00e6rer at den mye omtalte drapssaken tar en dramatisk vending. S\u00f8ndag meldte BT at en ny mann, en 26-\u00e5ring bosatt i Molde, er siktet i drapssaken.\n\nDenne siktelsen er sentral i forhold til l\u00f8slatelsen av 16-\u00e5ringen.\n\nDen siktede 26-\u00e5ringen er i familie med husverten til den drepte. 26-\u00e5ringen befant seg i Bergen p\u00e5 drapstidspunktet. Torsdag reiste drapsetterforskere til Molde for \u00e5 avh\u00f8re mannen og ransake boligen hans.\n\nMannen ble derimot syk under avh\u00f8ret, og har siden v\u00e6rt innlagt p\u00e5 sykehus.\n\nBT har v\u00e6rt i kontakt med moren til 16-\u00e5ringen som n\u00e5 slippes fri. Hun har f\u00e5tt p\u00e5legg av s\u00f8nnens forsvarere om ikke \u00e5 uttale seg til pressen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "97e89114-04e1-4062-acd1-2ed23aa7ea63"}
{"url": "https://lekmer.no/leker/tegn-mal-og-handverk/handverk/disney-frozen-air-brush-studio", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00351-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:52Z", "text": "## Produktbeskrivelse\n\nSkap fine spraymalinger fra Disneyfilmen Frost. Settet inneholder en air brush maskin, fem sjablonger og 10 forskjellige sprayfarger. Fra 5 \u00e5r.  \n  \nM\u00e5l: 32 x 28 x 10 cm\n\nHos oss p\u00e5 Lekmer.no finner du Disney Frozen leker, Elsa- og Anna-kjoler, motedukker, hobby, barnekl\u00e6r og mye annet fra Disney-filmen Frost. Disney Frozen-filmen handler om prinsesse Anna og s\u00f8steren Elsa. Da Elsa skal krones til dronning over Arendal, byen de bor i, kommer hun i skade for \u00e5 forvandle hele kongeriket til evig vinter. Elsa flykter fra kongeriket, og Anna drar p\u00e5 jakt etter s\u00f8steren sin. P\u00e5 veien m\u00f8ter hun eventyreren Kristoffer, hans reinsdyr Sven og den glade sn\u00f8mannen Olaf. Her finner du et bredt sortiment av Disney-leker med alt fra Elsa- og Annadukker med vakre, gnistrende kjoler, minifigurer og alle karakterene fra Frost-filmen, vakre isslott der prinsessene og Olaf kan leke og masser av andre morsomme leker fra den popul\u00e6re Disney-filmen.  \n  \nVi har ogs\u00e5 karnevalskl\u00e6r, slik at ditt barn selv kan gjenskape eventyret om de forskjellige Frost-karakterene, kombiner vakre gnistrende Elsa-kjoler og parykker med sang og musikk fra filmen. Innred barnerommet ekstra fint med barnem\u00f8bler, sengesett og andre innredningsdetaljer med Frozen-motiv. Her finner du ogs\u00e5 barnekl\u00e6r, tepper, belysning, baderomsartikler og masse annet med motiv av Elsa, Anna, Kristoffer, den morsomme reinen Sven og den s\u00f8te sn\u00f8mannen Olaf. I v\u00e5rt brede sortiment av Disney Frost-artikler finner du ogs\u00e5 fine og sikre bilstoler med motiv fra filmen.  \n  \nLa barnet ditt leke og synge seg inn i Disney-filmens magiske verden og eventyr, hos oss p\u00e5 Lekmer finnes noe for alle Frost-fantaster\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cea8b8b9-866a-4294-9f6f-e3522f89d58c"}
{"url": "http://www.ving.no/family-garden/leiligheter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:13Z", "text": "# Leiligheter p\u00e5 Family Garden\n\n\n\n## God plass p\u00e5 Family Garden\n\n  \n\nP\u00e5 v\u00e5re Family Garden-hotell f\u00e5r du en ferieleilighet som er tilpasset for hele familien s\u00e5 alle skal trives s\u00e5 godt som mulig. Hotellstandarden er alltid minst kategori 3+ og samtlige hotell tilbyr leiligheter for minst 4 personer, noen helt opp til 7 personer.\n\n### Bestill ekstra komfort\n\nP\u00e5 utvalgte Family Garden-hotell kan du i tillegg bestille litt ekstra komfort for \u00e5 gj\u00f8re ferien enda mer avslappende. P\u00e5 hver hotellpresentasjon ser du hvilke muligheter som finnes. Reiser du med sm\u00e5 barn og vil slippe \u00e5 ta med deg alt for mye bagasje kan det v\u00e6re behagelig \u00e5 forh\u00e5ndsbestille en Babypakke hjemmefra. Bestiller du en Babypakke st\u00e5r barneseng, barnestol og barnevogn og venter p\u00e5 deg n\u00e5r du kommer frem til hotellet. Du kan ogs\u00e5 forh\u00e5ndsbestille kun barneseng. I BoPluss-pakken v\u00e5r er rengj\u00f8ring og oppvask inkludert hver dag, badek\u00e5per til alle og velkomstpakke med blomster, fruktkurv, snacks, vin, brus og \u00f8l.\n\n### Orkid\u00e9leiligheter\n\nFor deg som \u00f8nsker litt ekstra komfort i ferien kan vi anbefale v\u00e5re velutstyrte Orkid\u00e9leiligheter. Der finner du det meste av det du kan \u00f8nske deg som for eksempel: kaffetrakter, mikro, tv, h\u00e5rf\u00f8ner samt strand- og bassengh\u00e5ndkl\u00e6r. Det finnes ogs\u00e5 badek\u00e5per for de voksne og solstoler p\u00e5 balkongen. I Orkid\u00e9leilighetene er ogs\u00e5 en velkomstpakke med blomster, fruktkurv, drikke og snacks inkludert. Orkid\u00e9leiligheter finnes p\u00e5 utvalgte Family Garden-hotell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6534b07-69bc-4c4a-869c-13ac44ab01e9"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bernissart", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:29Z", "text": "**Bernissart** er en by og en kommune i provinsen Hainaut i Belgia. Kommunen best\u00e5r av fem delkommuner: Bernissart, Blaton, Harchies, Pommer\u0153ul, Ville-Pommer\u0153ul. I 1887 ble det funnet et skjelett av Iguanodondinosauren her. Tilsammen er det funnet 30 komplette skjeletter av dinosaurer i kommunen.\n\n1.  **^** \u00abWettelijke bevolking per gemeente op 1 januari 2012\u00bb **(Flamsk)**. 19. desember 2012. Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. Bes\u00f8kt 21. april 2013.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e85e1869-8b2e-44c1-a4a7-d6d5b1e54bcc"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ny-aktivist-forsvunnet-i-Kina-308781b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:42:22Z", "text": "# Ny aktivist forsvunnet i Kina\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nOppdatert: 20.okt.2011 14:09\n\nPublisert: 07.mar.2008 15:57\n\n  - \n    \n     Kinesiske politifolk bevokter Den himmelske freds plass strengere enn f\u00f8r p\u00e5 grunn av OL. N\u00e5 blir ogs\u00e5 den ene aktivisten etter den andre arrestert fordi myndighetene frykter uroligheter f\u00f8r lekene begynner i august.  FOTO: AFP / FREDERIC J. BROWN \n\nEn kinesisk advokat som kjemper for menneskerettigheter har trolig blitt bortf\u00f8rt av politiet i Beijing.\n\nDen 34-\u00e5rige Teng Biao tilh\u00f8rer et nettverk av unge kinesere som kjemper for menneskerettigheter og politisk frihet i Kina. N\u00e5 har han forsvunnet. hu If\u00f8lge familiemedlemmer og venner av Teng er advokaten trolig bortf\u00f8rt i all hemmelighet av politiet. Hans kone Wang Ling har fortalt utenlandske journalister i Beijing at Teng ble tvunget inn i en sort Volkswagen Jetta i g\u00e5r kveld mens han var p\u00e5 vei inn i bygningen han bor i. Kona \u00f8nsker ikke \u00e5 spekulere p\u00e5 hvem som kan ha bortf\u00f8rt Teng, men sier at \"de kan v\u00e6re forbundet med myndighetene\", f\u00e5r Aftenposten.no opplyst fra kilder som har snakket med henne. Teng har skapt mange b\u00f8lger de siste m\u00e5nedene. Blant annet \u00f8nsker han at kinesiske myndigheter \u00e5pner for st\u00f8rre politisk frihet i landet i forkant av Beijing-OL i august. Advokaten har ogs\u00e5 g\u00e5tt ut offentlig og krevd at den kjente aktivisten Hu Jia, som ble arrestert i desember, l\u00f8slates \u00f8yeblikkelig. 34-\u00e5ringen har i tillegg underskrevet en internettkampanje som oppfordrer myndighetene til \u00e5 avslutte ordningen som forhindrer kinesere fra \u00e5 bevege seg fritt rundt i landet.\n\n## H\u00f8rte h\u00f8yt rop\n\nKona, Wang Ling, sier til Reuters at hun var hjemme i leiligheten da ektemannen ble bortf\u00f8rt. \u2014 20 minutter etter at han ringte og sa han var p\u00e5 vei hjem h\u00f8rte jeg noen rope h\u00f8yt lenger nede i bygningen. Jeg gikk ned og s\u00e5 at bilen v\u00e5r sto der men at han var borte, sier hun. Hun legger til at hun har anmeldt bortf\u00f8ringen til politiet, men at hun ikke har h\u00f8rt noe fra dem etterp\u00e5. - Han har aldri gjort noe som ville tiltrekke en personlig vendetta, men han har skrevet tekster som forsvarer menneskerettigheter, sier Wang.\n\n## \\- Situasjonen er blitt forverret\n\nBetjenter ved det lokale politikontoret i n\u00e6rheten av Tengs leilighet slengte p\u00e5 r\u00f8ret da Reuters fors\u00f8kte \u00e5 finne ut mer om saken. Tengs mobiltelefon var sl\u00e5tt av da nyhetsbyr\u00e5et fors\u00f8kte \u00e5 ringe ham. Kinesiske myndigheter er sv\u00e6rt bekymret for at aktivister skal \u00f8delegge for glansbildet de fors\u00f8ker \u00e5 skape av Kina i tiden f\u00f8r og under OL. **Flere aktivister er arrestert den siste tiden, og hovedstaden har blitt ryddet for migrantarbeidere som oppholder seg der uten tillatelse.** Teng Biao kommenterte dette da han i februar ble intervjuet av et nettsted for kinesere som bor utenfor landets grenser. - Det har ikke v\u00e6rt noen \u00e5penbare forbedringer i menneskerettighetssituasjonen i Kina i tiden f\u00f8r OL. P\u00e5 noen omr\u00e5der er situasjonen faktisk blitt forverret, sa han.\n\n\n\nDen kjente aktivisten Hu Jia ble arrestert i leiligheten sin i romjulen. Kampanjer for \u00e5 f\u00e5 ham l\u00f8slatt p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 over hele verden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4378a9d1-8e77-4a12-9cb2-264b931a6f2a"}
{"url": "http://www.bmw.no/no/topics/fascination-bmw/connected-drive/driver-assistance.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:11Z", "text": "## PARKERING UTEN STRESS.\n\n#### Intelligent parkering.\n\nDu skal ikke bare glede deg til \u00e5 kj\u00f8re din BMW, men ogs\u00e5 til \u00e5 parkere den. Derfor kan du f\u00e5 intelligente parkeringsassistentsystemer fra BMW ConnectedDrive. Din BMW hjelper deg n\u00e5r du skal parkere, og s\u00f8rger for at parkeringen g\u00e5r enklere, smidigere og raskere.  \n\n  \n### Ryggekamera.\n\nMed ryggekameraet er det lett \u00e5 se alt som befinner seg bak bilen. Kameraet har en vidvinkellinse som fanger opp alle hindringer. Kamerabildet overf\u00f8res til kontrolldisplayet. Bildet er i farger og vises i riktig perspektiv. Interaktive linjer viser om parkeringsluken er stor nok for bilen og gj\u00f8r det lettere \u00e5 parkere. Ryggekameraet har ogs\u00e5 en utvidet zoomfunksjon som er til hjelp n\u00e5r du skal man\u00f8vrere med tilhenger. Heretter overser du ingenting.\n\n  \n### Surround View.\n\nMed Surround View f\u00e5r du en 270-graders panoramavisning av omr\u00e5det rundt bilen. Du f\u00e5r mye bedre oversikt, spesielt over uoversiktlige inn- og utkj\u00f8ringer og p\u00e5 trange parkeringsplasser. Dette er mulig takket v\u00e6re kameraer i sidespeilene og et ryggekamera. I tillegg registrerer to digitale kameraer p\u00e5 h\u00f8yre og venstre side foran situasjonen ved siden av bilen og overf\u00f8rer bilder til kontrolldisplayet. Du f\u00e5r dermed god oversikt over den kryssende trafikken og kan ta hensyn til den.\n\n  \n### Park Distance Control.\n\nParkering og man\u00f8vrering p\u00e5 trange plasser blir en enkel oppgave. Park Distance Control (PDC) foran og bak bruker ultralyd til \u00e5 m\u00e5le avstanden til mulige hindringer. Systemet varsler deg med lydsignaler og viser avstanden til hindringene p\u00e5 kontrolldisplayet. Systemet sl\u00e5r seg automatisk p\u00e5 n\u00e5r avstanden er 80 cm under kj\u00f8ring og n\u00e5r den er 30 cm dersom bilen st\u00e5r stille.\n\n  \n  - Slik gj\u00f8r du det \u2013 instruksjoner for bruk av BMW ConnectedDrive\n\n  \n## PARKERINGSASSISTENT.\n\nAvslappet parkering. Parkeringsassistenten hjelper deg ogs\u00e5 n\u00e5r du leter etter en parkeringsplass. N\u00e5r du kj\u00f8rer i maksimalt 35 km/t og holder en avstand til de parkerte bilene p\u00e5 maksimalt 1,5 meter, m\u00e5ler ultralydsensorene alle aktuelle parkeringsluker. Velg parkeringsluke og hold parkeringsassistentknappen inne. Din BMW girer, styrer, bremser og gir gass, helt p\u00e5 egen h\u00e5nd. N\u00e5r du leter etter en parkeringsplass, og mens du parkerer, vises all relevant informasjon p\u00e5 kontrolldisplayet.  \n\n  \n  - #####   Forutsetninger/tilgjengelighet\n    \n    Tilgjengelighet:\n    \n    \u2022 En helautomatisk versjon av parkeringsassistenten vil kunne leveres til mange BMW-modeller fra desember 2013.\n    \n    \u2022 I konfiguratoren for ditt land finner du mer informasjon om hvilket utstyr som leveres til de ulike BMW-modellene.  \n\n## NYT HVER ENESTE KJ\u00d8RETUR.\n\n#### Intelligent kj\u00f8ring.\n\nSlapp av i alle situasjoner. Du kan stole p\u00e5 f\u00f8rerassistentsystemene fra BMW ConnectedDrive. De leder deg gjennom bilk\u00f8er, holder avstand der det er n\u00f8dvendig, og reagerer lynraskt i farlige situasjoner. Du kan f\u00f8le deg trygg i din BMW.  \n\n  \n### K\u00f8assistent.\n\nK\u00f8assistenten avlaster deg n\u00e5r du kj\u00f8rer p\u00e5 motorveier i Europa og USA, slik at du kan lene deg tilbake og overlate veien til din BMW. I hastigheter opp til 60 km/t lar systemet deg flyte med trafikken, slik at k\u00f8kj\u00f8ringen blir mindre krevende. Systemet holder automatisk avstanden til kj\u00f8ret\u00f8yet foran deg, regulerer automatisk hastigheten til bilen din st\u00e5r stille, og styrer bilen aktivt. Dette hjelper deg \u00e5 holde bilen innenfor kj\u00f8refeltet s\u00e5 lenge du holder minst \u00e9n h\u00e5nd p\u00e5 rattet.\n\n  \n### Active protection.\n\nSystemet reagerer presist p\u00e5 alle farer. Active protection strammer f.eks. sikkerhetsbeltene i en kritisk situasjon, retter opp setene og lukker \u00e5pne vinduer og soltaket. Etter en ulykke kan bilen bremses automatisk til den st\u00e5r i ro. Dette hindrer eller reduserer kraften i p\u00e5f\u00f8lgende kollisjoner. For \u00e5 unng\u00e5 at farlige situasjoner i det hele tatt oppst\u00e5r, anbefaler dessuten oppmerksomhetsassistenten deg \u00e5 ta en pause dersom den oppdager at du blir tr\u00f8tt.\n\n  \n### Lane Departure Warning.\n\nHold st\u00f8 kurs. Lane Departure Warning inkludert kamerabasert sammenst\u00f8tvarsling registrerer veimerkingen i en avstand p\u00e5 inntil 50 meter n\u00e5r du kj\u00f8rer i 70 km/t eller raskere. Hvis du er i ferd med \u00e5 krysse veimerkingen p\u00e5 h\u00f8yre eller venstre side uten at du har sl\u00e5tt p\u00e5 blinklyset, griper systemet inn og advarer deg ved hjelp av en svak vibrering i rattet. Den kamerabaserte sammenst\u00f8tvarslingen registrerer kj\u00f8ret\u00f8yene foran bilen og varsler deg hvis avstanden til kj\u00f8ret\u00f8yet foran er for liten eller ved fare for kollisjon. Du kan dermed reagere raskt nok slik at du unng\u00e5r en ulykke.\n\n  \n### Lane Change Warning.\n\nholder utkikk for deg. Hvis en bil n\u00e6rmer seg raskt eller befinner seg i d\u00f8dvinkelen, hjelper Lane Change Warning deg med \u00e5 bed\u00f8mme situasjonen. Dersom kj\u00f8refeltet ved siden av deg er opptatt, advarer radarsensorene deg med et symbol i sidespeilet. Dersom du sl\u00e5r p\u00e5 blinklyset, vibrerer rattet og symbolet blinker.\n\n  \n  - Slik gj\u00f8r du det \u2013 instruksjoner for bruk av BMW ConnectedDrive\n\n### Driving assistant.\n\nDriving assistant kombinerer de kamerabaserte systemene Lane Departure Warning og sammenst\u00f8tvarsling. Sammenst\u00f8t- og fotgjengervarslingen med City-bremsefunksjon varsler om en mulig kollisjon med kj\u00f8ret\u00f8yer eller fotgjengere fra 10 til 60\u00a0km/t og bremser i n\u00f8dssituasjoner. Lane Departure Warning registrerer veimerkingen og varsler deg med vibrasjoner i rattet dersom bilen er i ferd med \u00e5 forlate kj\u00f8refeltet i hastigheter over ca. 70 km/t. Du varsles ikke dersom du har satt p\u00e5 blinklyset for \u00e5 skifte felt.\n\n  \n  - Slik gj\u00f8r du det \u2013 instruksjoner for bruk av BMW ConnectedDrive\n## AKTIV CRUISE CONTROL MED STOP & GO-FUNKSJON.\n\nBilen holder avstanden, slik at du kan slappe av. Aktiv Cruise Control med Stop & Go inkludert radarbasert sammenst\u00f8tvarsling med bremsefunksjon gir effektiv hjelp under hele kj\u00f8returen. Radarsensorer overv\u00e5ker kontinuerlig veibanen, regulerer hastigheten og holder avstanden til kj\u00f8ret\u00f8yet foran. N\u00e5r veien er fri igjen, akselererer bilen automatisk. Sammenst\u00f8tvarslingen varsler deg slik at du kan f\u00f8le deg sikker i enhver situasjon, selv om cruise control ikke er aktivert. Dersom bilen foran bremser kraftig, blir du advart med et optisk signal og deretter et lydsignal. Dersom du ikke bremser selv, reagerer bilen og bremser for deg.  \n\n  \n  - #####   Forutsetninger/tilgjengelighet\n    \n    Tilgjengelighet:\n    \n    \u2022 K\u00f8assistenten leveres til mange BMW-modeller fra desember 2013 og er i f\u00f8rste omgang bare tillatt brukt p\u00e5 motorveier i Europa og USA.\n    \n    \u2022 I konfiguratoren for ditt land finner du mer informasjon om hvilket utstyr som leveres til de ulike BMW-modellene.  \n\n## FULL OVERSIKT.\n\n#### Et intelligent syn p\u00e5 saken.\n\nN\u00e5r du er ute og kj\u00f8rer bil, b\u00f8r du ha full oversikt hele tiden. Det er ikke noe problem med de innovative siktasisstentene. De hjelper deg i uoversiktlige situasjoner og garanterer best mulig sikt n\u00e5r du kj\u00f8rer i m\u00f8rket. Du ser rett og slett mer med din BMW.  \n\n  \nMed Side View fra BMW har du oversikt over kryssende trafikk, selv n\u00e5r du har d\u00e5rlig sikt i vanskelige veikryss og utkj\u00f8ringer. To kameraer som er montert i de fremre hjulbuene, gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 den kryssende trafikken. Videobildet vises p\u00e5 kontrolldisplayet og gir deg full oversikt.\n\n  \n### Speed Limit Info inkl. visning av forbikj\u00f8ringsforbud.\n\nSpeed Limit Info inkl. visning av forbikj\u00f8ringsforbud viser den gjeldende fartsgrensen samt informasjon om n\u00e5r forbikj\u00f8ring er forbudt, p\u00e5 instrumentpanelet og eventuelt p\u00e5 Head-Up Display. Et spesielt kamera registrerer de relevante trafikkskiltene. I tillegg identifiseres piktografiske tilleggstegn (lastebil, tilhenger osv.) ved hjelp av et kamera i det innvendige speilet. Det betyr at du kan konsentrere deg om veien og andre trafikanter.\n\n  \n### BMW Night Vision.\n\nBMW Night Vision med Dynamic Light Spot er intet mindre enn en revolusjon som gir \u00f8kt sikkerhet ved m\u00f8rkekj\u00f8ring. Systemet gjenkjenner p\u00e5 lang avstand personer og st\u00f8rre dyr ved hjelp av bilder fra et varmes\u00f8kende kamera og markerer dem med lys. Du ser alt det er viktig \u00e5 f\u00e5 med seg, ekstra tydelig. I kritiske situasjoner vises advarsler p\u00e5 skjermen eller BMW Head-Up Display. Ved akutt fare vises et blinkende r\u00f8dt symbol (dyr eller person). I tillegg h\u00f8res et lydsignal, og bremsene settes i bremseberedskap.\n\n  \n### Fjernlysassistent.\n\nMer lys betyr mer sikkerhet. Fjernlysassistenten sl\u00e5r fjernlysene p\u00e5 din BMW automatisk av og p\u00e5 n\u00e5r du kj\u00f8rer i m\u00f8rket. Et kamera plassert ved det innvendige speilet overv\u00e5ker situasjonen p\u00e5 veien og reagerer p\u00e5 lyskilder som befinner seg inntil 1000 meter unna. Systemet bruker lysforholdene til \u00e5 avgj\u00f8re n\u00e5r fjernlyset skal sl\u00e5s p\u00e5.\n\n  \n### BMW Selective Beam.\n\nBMW Selective Beam gj\u00f8r det tryggere og mer behagelig \u00e5 kj\u00f8re i m\u00f8rket. Du trenger heller ikke bekymre deg for \u00e5 blende andre trafikanter. Systemet registrerer andre trafikanter og styrer fjernlyset, slik at det ikke blender. Lyktene har en rekkevidde p\u00e5 over 400 meter, slik at farlige situasjoner registreres tidlig.\n\n  \n\n  - Slik gj\u00f8r du det \u2013 instruksjoner for bruk av BMW ConnectedDrive\n\n  \n\n## BMW HEAD-UP DISPLAY. \n\nHold blikket p\u00e5 veien. samtidig som du f\u00e5r med deg viktig informasjon. Mens du holder \u00f8ye med veien, projiseres alle relevante kj\u00f8redata som hastighet, sammenst\u00f8tvarsling, fartsgrenser og kontrollmeldinger i synsfeltet ditt. Du slipper \u00e5 stadig flytte blikket mellom veien og instrumentdisplayet. Det betyr mer avslappende og komfortabel kj\u00f8ring.  \n\n  \n\n  - #####   Forutsetninger/tilgjengelighet\n    \n    Tilgjengelighet:\n    \n    \u2022 I konfiguratoren for ditt land finner du mer informasjon om hvilket utstyr som leveres til de ulike BMW-modellene.\n\n##### Kj\u00f8perens valg\n\n  - Pr\u00f8vekj\u00f8ring\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0728da8-6811-4a89-9467-bb17308bbcbd"}
{"url": "http://sorum.historielag.no/documents/bli-medlem.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:07Z", "text": "Nye medlemmer er alltid velkommen i Blaker og S\u00f8rum Historielag.\n\n\u00a0\nSom medlem f\u00e5r du 4 ganger i \u00e5ret tilsendt medlemsbladet Skytilen med lokalhistorisk stoff fra hele Romerike, i tillegg til 5 numre av medlemsbladet S\u00f8rum-Speilet med lokalhistoriske artikler fra bygda v\u00e5r.\n\n\u00a0\nFra 2015 er medlemskontingenten kr. 250,- pr. \u00e5r.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71a48f18-c4e9-4494-a8a2-85d427c5b58a"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Etiopias-statsminister-mystisk-forsvunnet-147172b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:12Z", "text": "# Etiopias statsminister mystisk forsvunnet\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nOppdatert: 16.aug.2012 11:47\n\nPublisert: 16.aug.2012 09:26\n\n  \n  - \n    \n     To m\u00e5neder er g\u00e5tt siden Etiopias statsminister sist viste seg offentlig. N\u00e5 florerer ryktene.  FOTO: REUTERS/Noor Khamis \n\nRyktene svirrer om helsetilstanden til Etiopias ener\u00e5dende statsminister Meles Zenawi, som ikke har vist livstegn p\u00e5 to m\u00e5neder. - Dersom han forsvinner, vil det oppst\u00e5 et maktvakuum, sier norsk ekspert.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen 57-\u00e5rige Meles har sittet ved makten i Etiopia i 21 \u00e5r og n\u00e6rmest eliminert opposisjonen i landet. Den vanligvis sv\u00e6rt synlige statsministeren har ikke vist seg offentlig p\u00e5 to m\u00e5neder \u2014 sist gang var under G20-m\u00f8tet i Mexico i juni.\n\nFrav\u00e6ret har f\u00f8rt til en rykteflom, b\u00e5de i og utenfor Etiopia, om hva som har skjedd med Meles. Nettverkt\u00f8yet Google Trends viser en enorm \u00f8kning i antallet s\u00f8k p\u00e5 \u00abMeles Zenawi\u00bb, spesielt fra datamaskiner i Etiopia.\n\nDiplomatkilder hevder overfor nyhetsbyr\u00e5et AFP at Meles er alvorlig syk og befinner seg p\u00e5 et sykehus i Belgia, noe myndighetene har benektet.\n\n## \\- Vi er forvirret\n\nOnsdag fors\u00f8kte talsmannen Bereket Simon \u00e5 roe rykteflommen ved \u00e5 si at alt sto bra til med statsministeren.\n\n\u2014 Han blir stadig friskere, hviler og ut\u00f8ver sine plikter som statsminister og statsoverhode, sa talsmannen, som er landets tidligere informasjonsminister.\n\nHan fortalte ikke hvilken sykdom Meles lider av, hvor han befinner seg eller noen n\u00f8yaktig dato for n\u00e5r han skal vise seg offentlig igjen. Myndighetene skal ha sagt at han skal v\u00e6re tilbake p\u00e5 plass f\u00f8r jul, noe som p\u00e5 ingen m\u00e5te har stanset spekulasjonene om hva som kan ha skjedd.\n\n\u2014 Vi er forvirret, sier 30-\u00e5rige Endalk Hailemichael i hovedstaden Addis Abeba til nettstedet CNN.com.\n\nOg legger til:\n\n\u2014 I Etiopia har vi en tradisjon for hemmelighold rundt lederne v\u00e5re og ikke \u00e5 fortelle hvor de befinner seg. Folk er redde, det er mye usikkerhet akkurat n\u00e5. Det er mange rykter og mye som er uklart.\n\n## Maktvakuum\n\nEtt av de fremste sp\u00f8rsm\u00e5lene som n\u00e5 stilles, er hva som vil skje dersom Meles ikke vender tilbake til jobben. Etter 21 \u00e5r ved makten, som han kuppet i 1991, har han opparbeidet seg en posisjon som enehersker uten betydelige politiske rivaler.\n\n\u2014 Hvis Meles forsvinner, oppst\u00e5r det et enormt maktvakuum i en periode. Han har v\u00e6rt en ruvende skikkelse. Han er mer eller mindre alene p\u00e5 toppen, sier Stig Jarle Hansen, f\u00f8rsteamanuensis ved Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap.\n\nHansen, som er ekspert p\u00e5 situasjonen p\u00e5 Afrikas Horn, p\u00e5peker at han ikke vet hvilke rykter om Meles som er sanne eller usanne.\n\n\u2014 Men det g\u00e5r jo utrolig mange rykter. Mye handler om hvem som eventuelt skal overta. Ryktene sier at det er mange som posisjonerer seg n\u00e5. S\u00e5 vidt jeg kan bed\u00f8mme, st\u00e5r h\u00e6ren samlet. H\u00e6ren er en veldig viktig maktfaktor. S\u00e5 lenge den st\u00e5r samlet, betyr det at det ikke kommer til \u00e5 bli en borgerkrig dersom Meles ikke skulle vende tilbake, sier han.\n\n\\- Zenawi ler av norske myndigheter\n\nHan p\u00e5peker at Meles har bygget opp et strengt hierarkisk system og at Etiopia er blitt mye mer autorit\u00e6rt under hans styre.\u2014 Men samtidig er ting mye bedre enn de var under det forrige regimet, og det er ingen tvil om at Etiopia har opplevd en voldsom \u00f8konomisk vekst under Meles' styre, sier Hansen.\n\n## \\- P\u00e5 mange m\u00e5ter et diktatur\n\nDenne kombinasjonen av \u00f8konomisk vekst og et stabilt politisk system har gjort Meles til en popul\u00e6r alliert for mange vestlige land. Bistandsmidler har str\u00f8mmet inn fra land som USA og Norge - norske myndigheter tredoblet nylig bistanden til Meles' styre, noe blant annet H\u00f8yre-politikeren Ine Marie Eriksen S\u00f8reide har reagert kraftig p\u00e5.\n\nMenneskerettighetene har nemlig f\u00e5tt sv\u00e6rt d\u00e5rlige k\u00e5r under Meles. Ytringsfriheten er brutalt kneblet, opposisjonspolitikere likes\u00e5.\n\n\u2014 Det er g\u00e5tefullt at Norge har et s\u00e5 omfattende samarbeid med et regime som p\u00e5 mange m\u00e5ter utgj\u00f8r et diktatur, sa Jan Egeland, Europa-direkt\u00f8r for Human Rights Watch i et intervju med Aftenposten i juli.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bb8b608-026d-48fb-9355-fba7e9189509"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho430577/ca-bella-venezia-italia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:43Z", "text": "### Viktig informasjon\n\n#### Hotellst\u00f8rrelse\n\n#### Ankomst/avreise\n\n  - Innsjekkingstid kl. 08.30-kl. 22.30\n  - Utsjekkingstidspunkt er kl. 10.30\n\nGjester m\u00e5 ta kontakt med overnattingsstedet p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 oppgi ansl\u00e5tt ankomsttid. Du finner kontaktopplysninger i bekreftelsen du fikk tilsendt per e-post etter bestilling.\n\n#### P\u00e5budt ved innsjekking\n\n### Vilk\u00e5r\n\nAlle gjester, inklusive barn, m\u00e5 v\u00e6re til stede ved innsjekking og vise frem myndighetsutstedt ID med bilde eller pass.\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 3 per person, per natt for voksne, EUR 1.50, per natt for gjester som er 11\u201316 \u00e5r \u00e5r. Avgiften gjelder ikke barn under 10 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 5 EUR per person (ca.)\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 10 EUR per natt\n\n    Enest\u00e5ende**4,6** / 5Fra 1\u00a0410\u00a0NOK\n\n## Ca' Bella i Venezias vilk\u00e5r\n\n  - Ca' Bella Venice\n\n### Vilk\u00e5r\n\nAlle gjester, inklusive barn, m\u00e5 v\u00e6re til stede ved innsjekking og vise frem myndighetsutstedt ID med bilde eller pass.\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2999.99 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 3 per person, per natt for voksne, EUR 1.50, per natt for gjester som er 11\u201316 \u00e5r \u00e5r. Avgiften gjelder ikke barn under 10 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 5 EUR per person (ca.)\n\n**Krybber/barnesenger** er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 10 EUR per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n> A lovely little bed and breakfast find, was in walking distance to everywhere\\! Free tea and coffee which was a nice touch after a long day sight seeing\\! Very helpful and welcoming owner Krystyna\\! Lovely overall stay\n> Lovely little B\\&B off the tourist trail, easy walking distance to Rialto and San Marco, lots of restaurants and bars within 5 minutes walking distance. B\\&B is charming, room was quaint and decorated in traditional Venetian style, both room and bathroom were spotless. Hosts were very friendly and helpful, would recommend this B\\&B, especially if you want to a nights stay out of the tourist areas\n\nEn reisende, gb2 netters romantisk tur\n\nCa' Bella i Venezia\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\nWonderful & cosy Ca' Bella \\!\n\n> Wonderful stay at the Ca'Bella B\\&B \\! Room was small but comfortable, nice bed and cosy area outdoors to have breakfast . The owner was very informative & made us feel very welcomed. The B\\&B is situated in a quiet area , it was easy to reach it ( just a short 10 minute walk from Fondamento Nove) and it is close to excelent restaurants . I will not hesitate to return to the Ca'Bella on my next visit to Venice \\!\n\n> Ca'Bella was a very beautiful and clean place in a handy location. We enjoyed our 3 night stay and would recommend it.\n\n> Everything was amazing. Just outside super touristy area, yet close to main attractions. Our host was lovely. We would recommend to anyone.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d540bc31-caa7-44cd-a080-d6626715387c"}
{"url": "http://www.tv2.no/a/3784599", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00651-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:38Z", "text": "# Cupgull for Grindheim og Mos\n\nChristian Grindheim og Mustafa Abdellaoue var begge p\u00e5 banen da FC K\u00f8benhavn vant den danske cupen med 1-0-seier over Horsens torsdag kveld.\n\n Tore Gloppen \n\n17.05.2012\n\nEt pent langskudd fra brasilianeren Claudemir like f\u00f8r pause avgjorde kampen. FCK fors\u00f8ker \u00e5 sikre seg ligatittelen og stilte med et noe reservepreget lag, men kom seg likevel fra kampen med sesongens f\u00f8rste tittel.\n\n\u00abMos\u00bb fikk sjansen da hovedstadslaget valgte \u00e5 spare Dame N'Doye og C\u00e9sar Santin til helgens bortekamp mot Midtjylland. Ogs\u00e5 den tidligere Start-spilleren Christian Bola\u00f1os var plassert p\u00e5 benken.\n\nKampen var jevn og uten s\u00e6rlig store sjanser. FCK valgte en trygg linje og spilte mest h\u00f8ye baller. Det ga til slutt uttelling.\n\nMos ble byttet ut \u00e5tte minutter f\u00f8r slutt. Christian Grindheim spilte hele kampen p\u00e5 FCKs midtbane.\n\nLaget vant den danske cupen for femte gang siden 1995. Horsens har aldri g\u00e5tt helt til topps i turneringen. (\u00a9NTB)\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3168c21f-d6e6-4ebc-a73f-4107256248dd"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Orlando_Mart%C3%ADnez", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:36Z", "text": "# Orlando Mart\u00ednez\n\n**Orlando Mart\u00ednez Romero** (f\u00f8dt 2. september 1944) er en tidligere cubansk bokser. Under OL 1972 i M\u00fcnchen vant han gull i bantamvekt. Tre \u00e5r senere vant tok han ogs\u00e5 gull i de panamerikanske leker.\n\nI semifinalen i OL 1972 ble Orlando tildelt seieren etter en meget omdiskutert dommeravgj\u00f8relse (3-2 i Martinez' fav\u00f8r) over briten George Turpin. I finalen vant han en komfortabel poengseier mot den fremtidige verdensmesteren, meksikanske Alfonzo Zamora.\n\n## OL-resultater\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - 1\\. runde walkover\n  - Beseiret Maung Win (Burma) 4-1\n  - Beseiret Michael Dowling (Irland) 3-2\n  - Beseiret Ferry Moniaga (Indonesia) 5-0\n  - Beseiret George Turpin (Storbritannia) 3-2\n  - Beseiret Alfonso Zamora (Mexico) 5-0\n\nMart\u00ednez vant gull i boksing i vektklassen bantamvekt under de Panamerikanske leker 1975 i Mexico by i Mexico.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "169685a2-df5f-497b-8900-a36550c99ff2"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Organisasjonen_for_%C3%B8konomisk_samarbeid_i_Svartehavsregionen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:36Z", "text": "# Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid i svartehavsregionen\n\n(Omdirigert fra Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid i Svartehavsregionen)\n**Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid i svartehavsregionen** (engelsk: *Organization of the Black Sea Economic Cooperation*, forkortet **BSEC**) er en mellomstatlig organisasjon for stater rundt Svartehavet. Organisasjonen ble dannet i 1992 som *Black Sea Economic Cooperation*. I 1999 ble omr\u00e5det utvidet, og BSEC skiftet navn til *Organization of the Black Sea Economic Cooperation*.\nSenere medlemmer:\n  -  Serbia\n\nSom vist over har ikke medlemskapet kun v\u00e6rt begrenset til land som grenser til Svartehavet; hverken Albania, Armenia, Aserbajdsjan, Hellas, Moldova eller Serbia har kystlinje mot Svartehavet. Montenegros s\u00f8knad om medlemskap ble stemt mot ved veto av Hellas etter at Tyrkia hadde stemt mot den foreg\u00e5ende s\u00f8knaden fra Republikken Kypros, hvilket f\u00f8rte til at stilte seg mot alle senere s\u00f8knader fra hvilket som helst land.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a890b2a1-5025-4e7b-a934-f377dce0ada8"}
{"url": "http://www.halens.no/dame-sko-20538", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:24:32Z", "text": "## sko\n\nKan man ha for mange sko? Det tror vi faktisk ikke. Det finnes s\u00e5 mange forskjellige skomodeller, stiler og farger, og avhengig av hvordan du matcher skoene dine, kan de utgj\u00f8re prikken over i-en og til og med gj\u00f8re et hverdagslig antrekk til en skikkelig stilig look. Hos oss kan du kj\u00f8pe mengder av rimelige damesko av h\u00f8y kvalitet. Vi tilbyr deg som kunde de nyeste trendene av mote for damer, herrer og barn. Siden det finnes s\u00e5 mange forskjellige skomodeller, kan det v\u00e6re smart \u00e5 ha litt av alt, for eksempel et par h\u00f8ye h\u00e6ler, sneakers, sandaler og st\u00f8vletter. Med disse skoene er du klar for hele \u00e5ret. Selvsagt kan du aldri f\u00e5 for mange sko, men noen basissko er alltid gode \u00e5 ha.\n\n## Trendy sko hele veien til d\u00f8ren\n\n\u00c5 handle hos oss p\u00e5 Halens har en rekke fordeler. Du kan for eksempel sitte hjemme i din egen sofa og klikke hjem stilige og rimelige kl\u00e6r og f\u00e5 disse tilsendt. Du trenger alts\u00e5 ikke \u00e5 betale dyre bussbilletter eller enda dyrere bensin for \u00e5 ta deg ut til et kj\u00f8pesenter. Dessuten f\u00e5r du ofte et mye st\u00f8rre sortiment \u00e5 velge blant n\u00e5r du handler p\u00e5 nett. For at du skal kunne f\u00f8le deg trygg med kj\u00f8pet ditt, f\u00e5r du alltid 14 dagers angrerett n\u00e5r du handler hos oss. Velg selv om du vil betale med bankkortet ditt direkte inne p\u00e5 siden, eller om du heller vil betale kj\u00f8pet med faktura. I tillegg til stilige damesko, selger vi ogs\u00e5 fine herre- og barnesko. Kanskje kjenner du noen som snart fyller \u00e5r? I s\u00e5 fall er det hos Halens som du finner gavene. Vi selger ferdige gavesett, parfymer, kl\u00e6r, accessoirer og mye mer som passer utmerket som gave.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3158bc3-5f04-4deb-93b7-af4126f0871b"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Grito_de_Dolores", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:44Z", "text": "# Grito de Dolores\n\n**Grito de Dolores** var presten Miguel Hidalgos oppfordring til \u00e5 gj\u00f8re Mexico uavhengig. \u00abEl Grito\u00bb (ropet) ble holdt den 16. september 1810 i byen Dolores i delstaten Guanajuato. \u00abDolor\u00bb betyr smerte p\u00e5 spansk, s\u00e5 \u00abGrito de Dolores\u00bb kan b\u00e5de bety \u00abRopet fra byen Dolores\u00bb og et \u00abRop i smerte\u00bb. For \u00e5 samle sin menighet, ringte Hidalgo med kirkeklokken. Deretter oppfordret han til kamp for at Mexico skulle gj\u00f8res uavhengig og at alle spanjoler skulle sendes i eksil eller bli arrestert. *El Grito* avsluttes med \u00abMexicanos, \u00a1viva M\u00e9xico\\!\u00bb som p\u00e5 norsk kan oversettes med \u00abMexicanere, lenge leve Mexico\\!\u00bb F\u00f8rst i 1821 ble Mexicos uavhengighet anerkjent.\n\nDet har v\u00e6rt en \u00e5rlig tradisjon siden 1821 at presidenten i Mexico ringer med Hidalgos klokke og gjentar Hidalgos ord kl. 23:00 om kvelden den 15. september. Tradisjonelt har dette blitt utf\u00f8rt av Mexicos president p\u00e5 balkongen til Palacio Nacional ved Z\u00f3calo, midt i Distrito Federal.\n\nDen 15. september 2006 ble ikke dette utf\u00f8rt ved Z\u00f3calo. President Vicente Fox ropte \u00ab\u00a1Viva M\u00e9xico\\!\u00bb fra byen Dolores Hidalgo, der det opprinnelig ble utf\u00f8rt av Miguel Hidalgo i 1810.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d58ca8ab-bc94-4e9a-83b0-362d5fd459f3"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/3189620/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:20Z", "text": " 4  Kunnsign TBH Hvorfor skal vi drive med markedsanalyse? Kjernesp\u00f8rsm\u00e5let: Finnes det noen som er interesserte i \u00e5 betale for det vi vil tilby? Sammenheng i forretningsplanen: resultatene fra markedsanalysen er direkte input til det viktigste tallet i v\u00e5re (drifts/resultat-) budsjetter: hvor stort salg kan vi regne med? Dette vil investorer og l\u00e5n-/tilskudds-givere v\u00e6re meget interesserte i Vi ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig, derfor er det viktig \u00e5 gj\u00f8re denne jobben grundig, ingen vits i \u00e5 lure seg selv  budsjetter: hvor stort salg kan vi regne med. Dette vil investorer og l\u00e5n-/tilskudds-givere v\u00e6re meget interesserte i Vi ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig, derfor er det viktig \u00e5 gj\u00f8re denne jobben grundig, ingen vits i \u00e5 lure seg selv.\")  \n\n 12  Kunnsign TBH Mer avanserte segmenteringsmetoder Personlige egenskaper (se segmenteringskriterier for personkunder) Psykografiske forskjeller Holdninger/adfersm\u00f8nster: bruksfrekvens, bruksm\u00e5te etc. Interesser: hobbies og fritidssysler Livsstil: teknofreak, milj\u00f8bevisst etc. Innkj\u00f8psm\u00f8nster: preferanse for merker, prisbevissthet Kj\u00f8pstilb\u00f8yelighet Innovat\u00f8rer Tidlige kj\u00f8pere R\u00f8kla N\u00f8lerne Innsamling av denne type informasjon vil ofte kreve en markedsunders\u00f8kelse basert p\u00e5 prim\u00e6rdata   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b0a0b88-7b53-4de7-b431-3164742955f5"}
{"url": "http://byggebolig.no/oppgraderinger-oppussing/noen-som-har-tredim-proveversjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:31Z", "text": "**Totomfirtom**\n\nHei  \n  \nOm du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 dimensjonert limtre/st\u00e5lbjelker kan du henvende deg til Monter Byggeservice s\u00e5 er vi behjelpelig med det. Om du tenker p\u00e5 bjelkelag av 48x148 etc. anbefaler jeg at du skaffer deg Trehus boken fra Sintef Byggforsk, den er god \u00e5 ha for alle selvbyggere.  \n  \n  \nMvh  \nTotomfirtom  \n14.02.2017 16.04 \u00a0\u00a0\u00a0\\#8\n\nHei Igjen Totomfirtom,  \n  \nHar h\u00f8rt mange referere til \"Tre-Dim\" s\u00e5 var mest nysgjerrig p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve programmet  S\u00e5 vist noen har programmet hadde det v\u00e6rt morsomt \u00e5 pr\u00f8ve.  \n  \nTakker for hjelp i andre tr\u00e5d ang\u00e5ende dimensjonering\\! Trehus boken fra Sintef har jeg nesten lest perm til perm over det siste halvannet \u00e5ret med renovering. Veldig fin bok\\! (men har mest fokus/tabeller p\u00e5 konstruksjonsvirke)  \n  \nMvh  \nJarl\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6970b9e8-2229-48b6-992c-26793eadc291"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ny-kurs-til-garasje/103976", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00421-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:06Z", "text": "#   Anbud  Ny kurs til garasje   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 30. Juni 2010\n\n\u00d8nsker anbud p\u00e5 \u00e5 legge opp ny kurs til garasje inkludert oppkobling av en stk utend\u00f8rs dobbel stikkontakt, en stk dobbel innend\u00f8rs stikkontakt og 2 stk utelamper med fotocelle. I tillegg m\u00e5 det p\u00e5regnes ca 20 meter jordkabel fra husvegg til garasje.  \n  \nUtelampene kommer jeg til \u00e5 st\u00e5 for selv, men resten av utstyret skal \"du\" f\u00e5 tjene noen slanter p\u00e5 (rabatter er naturligvis ikke \u00e5 forakte)  \n  \nEn del av jobben vil ogs\u00e5 v\u00e6re \u00e5 koble den nye jordkabelen til en koblingsboks i kjelleren, og videre fra koblingboksen opp til ny sikring i skap i 2. etasje. Kabelen fra 2.etg til kjeller er lagt fra f\u00f8r (ikke tilkoblet).  \n  \nI utgangspunktet anser jeg det som mest fornuftig at \"anbudsvinner\" ogs\u00e5 st\u00e5r for graving av jordkabelen, men for ordens skyld \u00f8nsker jeg gjerne et anbud med og uten graving.\n\n\u2022AVSLUTTET\n\n**Elektriker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38c26141-9293-4a1a-99f3-da31d7b15ea5"}
{"url": "https://developer.microsoft.com/nb-no/windows/games/design", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00307-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:17Z", "text": "# Utforme Windows\u00a010-spill\n\n## Utforme brukergrensesnitt for spill\n\nSpill deler vanlige brukergrensesnittelementer og utformingsprinsipper med apper, men karakteriseres oftere av unikt utseende, f\u00f8lelse og m\u00e5l i brukergrensesnittet. Spill lykkes n\u00e5r den gjennomtenkte utformingen brukes for begge aspekter: n\u00e5r b\u00f8r spillet bruke et testet brukergrensesnitt, og n\u00e5r b\u00f8r det avvike og v\u00e6re innovativt?\n\nPresentasjonsteknologien du velger for spillet \u2013 DirectX, XAML, HTML5 eller en kombinasjon av disse tre \u2013 kan p\u00e5virke detaljer om implementering, men utformingsprinsippene du bruker, er stort sett uavhengige av det valget.\n\n\n\n##### Fargeveiledning og -palett\n\nHvis du f\u00f8lger en konsekvent fargeveiledning i spillet, forbedres estetikken, navigasjonen bedres, og i tillegg er det et kraftig verkt\u00f8y for \u00e5 informere spilleren om meny- og HUD funksjoner. Konsekvent fargelegging av spillelementer, for eksempel advarsler, skade, XP og prestasjoner, kan f\u00f8re til et tydeligere brukergrensesnitt samt redusere behovet for eksplisitte etiketter.\n\n##### Typografi\n\nRiktig bruk av typografi forbedrer mange aspekter av spillet, inkludert UI-oppsett, navigasjon, lesbarhet, atmosf\u00e6re, varemerke og spillerinnlevelse.\n\n##### UI-kart\n\nEt UI-kart er et oppsett av spillets navigasjon og menyer illustrert som et flytskjema. UI-kartet hjelper alle involverte interessenter med \u00e5 forst\u00e5 spillets brukergrensesnitt og navigasjonsbaner, og det kan vise potensielle veisperringer og blindveier tidlig i utviklingssyklusen.\n\n  - Skaffe deg veiledningen til UI-kartet\n\n## Grunnleggende om utforming\n\n\n\nUtformingsprinsipper\n\nFilosofien n\u00e5r det gjelder utforming av moderne apper, eksemplifiseres av tydelige og ryddige elementer som fungerer raskt, reduserer mengden innskriving og varsler brukerne om ny eller oppdatert informasjon automatisk. Brukerne samhandler med innholdet i stedet for med kontroller som representerer innholdet. Visuelle elementer har skarp tilpassing og avslutting.\n\n\n\nSt\u00f8tte for flere skjermst\u00f8rrelser\n\nWindows-apper kan kj\u00f8res p\u00e5 en rekke enheter med ulike skjermst\u00f8rrelser og oppl\u00f8sninger. Spillerne kan ogs\u00e5 endre spillets st\u00f8rrelse, retning eller plassering p\u00e5 skjermen under spilling. Hvis du vil sikre at spillets brukergrensesnitt ser bra ut og opprettholder funksjonalitet p\u00e5 tvers av telefonen, PCen og Xbox One, hjelper de f\u00f8lgende retningslinjene deg med \u00e5 utforme et brukergrensesnitt som tar seg godt ut, som kan tilpasses til ulike skjermst\u00f8rrelser, posisjoner og sideretninger, og som kan justeres dynamisk etter brukerens behov.\n\n## Utforme spill for et Windows Core-system\n\nHvordan kan spillet dra nytte av den omfattende rekkevidden til flere formfaktorer som f\u00f8lger med Windows 10, og i tillegg gi den beste opplevelsen til m\u00e5lgruppene? Kan en utforming der \u00e9n st\u00f8rrelse passer for alt, v\u00e6re den rette, eller b\u00f8r du skreddersy opplevelsen for hver enhet? Vi skal diskutere og demonstrere utformingshensynene i forbindelse med utviklingsscenarier for Windows Core-spill fra enkle spill til AAA-spill, og i tillegg til noen vanlige feller med en hensiktsmessig sjekkliste for \u00e5 redusere bekymringer n\u00e5r det gjelder lesbarhet, inndataskjemaer og innholdstetthet. Denne diskusjonen g\u00e5r ogs\u00e5 inn p\u00e5 brukernes forventninger, og hvordan du kan tilordne brukervennlighetsm\u00e5lene til brukertrender for hver enhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4aadfd29-a4da-460e-9756-d358185536da"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Urelamittisk_tid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:35Z", "text": "# Urelamittisk tid\n\n\n\nLeirtavle med numeriske tegn og skrift. Fra Teppe Sialk, Susa, Uruk-perioden (3200 til 2700 f.Kr.). Louvre.\n\n**Urelamittisk tid** strekker seg fra rundt 3200 f.Kr. til 2700 f.Kr., da Susa, den senere hovedstaden til elamittene, begynte \u00e5 motta p\u00e5virkning fra kulturene p\u00e5 det iranske h\u00f8ylandet. I arkeologiske begreper svarer dette til den sene banesjperioden. Denne sivilisasjon er anerkjent som den eldste i Iran, og var i stor grad samtidig med nabokulturen, den sumeriske sivilisasjon, den eldste i verden, som begynte rundt 3400 f.Kr.\n\nUrelamittisk skriftspr\u00e5k er et skriftsystem fra tidlig bronsealder, som for en tid var i bruk for oldtidens elamittiske spr\u00e5k f\u00f8r elamittisk kileskrift tok over. Skriftspr\u00e5ket er verdens eldste skriftsystem som enn\u00e5 ikke er blitt tolket, men forskning fra University of Oxford i England hevder per 2012 \u00e5 st\u00e5 for en mulig l\u00f8sning ved hjelp av avanserte datasystemer. ^(\\[1\\])\n\n\n\nEnkeltst\u00e5ende tegn og symboler gjort i solt\u00f8rket leir, fra Susa, urukperioden, ca 3500 f.Kr. Departmentet for orientaleske fortidsminner, Louvre.\n\nI l\u00f8pet av perioden 8000\u20133700 f.Kr. var omr\u00e5det den fruktbare halvm\u00e5ne vitne til spredningen av sm\u00e5 befolkningsgrupper som levde av primitiv jordbruk. Geometriske tegn og symboler ble benyttet for h\u00e5ndtere regnskap og forvaltningen av matoverskuddet fra jordbruket. ^(\\[2\\])\n\nDen mesopotamiske sivilisasjon oppsto i l\u00f8pet av perioden 3700\u20132900 f.Kr. midt i utviklingen av teknologiske nyvinninger som plogen, seilb\u00e5ter og metallarbeid med kobber. Leirtavler med piktografiske figurer (lesbare tegn) oppsto i denne perioden for \u00e5 nedtegne kommersielle transaksjoner utf\u00f8rt ved templene. ^(\\[2\\])\n\nForuten Susa, var Teppe Sialk et betydningsfullt urelamittisk sted og hvor den eneste gjenv\u00e6rende urelamittisk zigguraten fortsatt kan bli sett. Tekster i det enn\u00e5 ikke avkodete urelamittske skriftsystemet som er funnet i Susa er datert til denne perioden. Det er antatt at urelamittene faktisk var elamitter (talere av elamittisk spr\u00e5k) p\u00e5 grunnlag av de mange kulturelle likheter (som eksempelvis byggingen av ziggurater), og ettersom det ikke synes \u00e5 ha v\u00e6rt noen former storstilt innvandring til dette omr\u00e5det mellom den urelamittiske perioden og senere elamitter. Men ettersom deres skriftspr\u00e5k enn\u00e5 ikke er tolket, selv om et gjennombrudd kan v\u00e6re eller ikke v\u00e6re forest\u00e5ende, er denne teorien fortsatt usikker.\n\nEn del antropologer, blant annet John Alden, hevder at urelamittisk innflytelse vokste raskt mot slutten av 3000-tallet f.Kr. og deretter fikk en like rask nedgang ved etableringen av sj\u00f8handelen i Persiabukten flere \u00e5rhundrer senere.\n\nUrelamittisk keramikk datert tilbake til siste halvdel av 4000-tallet f.Kr. har blitt funnet i Sialk hvor ogs\u00e5 urelamittisk skrift, den tidligste form for skriftspr\u00e5k i Iran, har blitt funnet p\u00e5 leirtavler fra samme tid. De f\u00f8rste sylindersegler kommer ogs\u00e5 fra den urelamittiske perioden. ^(\\[3\\])\n\n\n\n\u00d8konomisk leirtavle med numeriske tegn. Urelamittisk skriftspr\u00e5k risset i leire fra Susa, Uruk-perioden, Louvre.\n\nDet er usikkert om urelamittisk skrift kan bli betraktet som den direkte etterf\u00f8lgeren av linear elamittisk, et skriftsystem fra bronsealderen som kun er kjent fra noe f\u00e5 monumentale inskripsjoner. Begge skriftsystemer har forblitt hovedsakelig ikke fortolket og det er ren spekulasjon \u00e5 postulere et slektskap mellom de to.\n\nNoen f\u00e5 urelamittiske tegn synes enten \u00e5 v\u00e6r l\u00e5n fra den noe eldre urkileskrift-tavlene (sen Uruk) fra Mesopotamia, eller kanskje mer sannsynlig at de begge deler en felles opprinnelse. Ettersom urkileskrift er skrevet i visuelt hierarki, er urelamittisk skrevet i en *in-line*, prosessbasert stil: numeriske tegn f\u00f8lger objekter de teller; en del ikke-numeriske tegn er \u00abbilder\u00bb av objektet de representerer, skj\u00f8nt de aller fleste tegnene er helt og holdent abstrakte.\n\nUrelamittisk ble benyttet for en kort periode i tiden rundt 3000 f.Kr. (antatt samtidig med Uruk III, eller Jemdet Nasr i Mesopotamia) mens linear elamittisk er bevitnet for en tilsvarende kort periode i siste fjerdedelen av 3. \u00e5rtusen f.Kr..\n\nForskere som har fremmet et slektskap med dravidiske spr\u00e5k har sett p\u00e5 likheter i urelamittisk og indusskriften. ^(\\[4\\])\n\n\n\nDet meste av urelamittiske tavler er funnet i byen Susa, Iran.\n\nDet urelamittiske skriftsystemet ble benyttet over et meget stort geografisk omr\u00e5de som strakte seg fra Susa i vest til Tepe Yahya i \u00f8st, og kanskje ogs\u00e5 bortenfor. Det kjente tekstkorpus av inskripsjoner best\u00e5r av rundt 1600 leirtavler, de aller fleste avdekket ved Susa.\n\nUrelamittiske tavler har blitt funnet i de f\u00f8lgende steder (ordnet etter antallet tavler funnet):\n\n  - Susa (mer enn 1500 tavler)\n  - Malyan (mer enn 30 tavler)\n  - Tepe Yahya (27 tavler)\n  - Sialk (22 tavler)\n  - Jiroft (to tavler)\n  - Ozbaki (en tavle)\n  - Shahr-i-Shokhta (en tavle)\n\nIngen av objektene med inskripsjoner fra Ghazir, Chogha Misj eller Hissar kan bli verifisert som urelamittiske; tavlene fra Ghazir og Chogha Misj er i Uruk IV-stil eller numeriske tavler, mens objekter fra Hissar kan ikke klassifiseres for \u00f8yeblikket. Flertallet av tavlene fra Sialk er ikke urelamittiske, strengt vurdert, men tilh\u00f8rer perioden som er n\u00e6r kontakt mellom Mesopotamia og Iran, antagelig korresponderer til Uruk V-IV.\n\n## Fors\u00f8k p\u00e5 dechiffrering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSelv om urelamittisk enn\u00e5 ikke er tolket eller dechiffrert, er innholdet av mange tekstene kjente. Det er mulig ettersom bestemte tegn, og i s\u00e6rdeleshet et flertall av de numeriske tegnene, er direkte l\u00e5n fra nabokulturen, mesopotamisk skrivesystem, urkileskrift. I tillegg er et antall av urelamittiske tegn faktiske bilder av de objekter de representerer. Imidlertid er flertallet av de urelamittiske tegnene helt og holdent abstrakte, og deres meningsinnhold kan kun bli dechiffrert og tolket via omsorgsfull grafotaktiske analyser.\n\nMens det er foresl\u00e5tt at elamittisk spr\u00e5k er en sannsynlig kandidat som er underliggende urelamittiske inskripsjoner, er det ingen positive bevis for at s\u00e5 er tilfelle. De tidligste urelamittiske inskripsjonene, som er rent ideografiske, inneholder ingen lingvistisk informasjon, og som f\u00f8lge av J\u00f6ran Fribergs unders\u00f8kelse av oldtiden metrologi fra den n\u00e6re Midt\u00f8sten (1978/1979) har fors\u00f8k p\u00e5 tolkning bevegd seg vekk fra lingvistiske metoder.\n\nI 2012 har Jacob Dahl fra fakultetet for orientalsk forskning ved Universitet i Oxford annonsert et prosjekt for \u00e5 framstille h\u00f8ykvalitetsbilder av urelamittiske leirtavler og publisere dem p\u00e5 Internett. H\u00e5pet er at *prosjektdugnad* (*crowdsourcing*) ved akademikere og amat\u00f8rer til sammen skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 forst\u00e5 skriftspr\u00e5ket i l\u00f8pet av to \u00e5r, til tross for tidligere feiltagelser og mangelen p\u00e5 fonetiske spor. ^(\\[1\\])\n\n1.  **^** a b Coughlan, Sean: \u00abBreakthrough in world's oldest undeciphered writing\u00bb, *BBC News* 22. oktober 2012\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af7b25df-426a-407f-8768-665238afb15a"}
{"url": "http://docplayer.me/4081829-Program-10-00-velkommen-ved-leder-atle-busch-gjennomgang-av-anleggssituasjonen-i-il-sverre-gymsalen-er-apen-for-barna-pa-foreldrenes-ansvar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:46Z", "text": "1 Program Fra 09:30 Enkel frokostservering 10:00 Velkommen ved leder Atle Busch Gjennomgang av anleggssituasjonen i IL Sverre Gruppediskusjon 11:30 Oppsummering og avslutning Gymsalen er \u00e5pen for barna(p\u00e5 foreldrenes ansvar) Velkommen\\! Hilsen hovedstyret v/ Ragnhild Forseth. 1\n\n Velkommen!\")\n\n av Elberg. Presisere at det g\u00e5r til Elbergprosjektet, og send ut kun en gang.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a79b008e-ad58-4b6f-985f-77c7fc7416a9"}
{"url": "http://docplayer.me/3821363-Termodynamikk-i-energisammenheng-energikvalitet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:46Z", "text": "3 Kapittel 2 Termodynamikk i energisammenheng, energikvalitet. Det fundamentale grunnlag for all energiressursforvaltning og -\u00f8konomisering er gitt ved termodynamikkens to hovedsetninger eller lover. En forst\u00e5else av disse, og deres viktigste konsekvenser, er derfor vesentlig for \u00e5 kunne analysere og effektivisere bruken av energi. Andre aspekter, som teknologiske, \u00f8konomiske, milj\u00f8messige, politiske osv, er ogs\u00e5 viktige, men termodynamikken gir de prinsipielle, ufravikelige f\u00f8ringer. Begrepet energi lar seg ikke enkelt definere, men de fleste har en intuitiv forst\u00e5else av dets innhold. Energi kan anta mange former, og begrepet er intimt knyttet til den erfaring at energien i et isolert system alltid er bevart ved overgang fra en form til en annen. En h\u00f8yst tvilsom l\u00e6rebokdefinisjon av energi er evnen til \u00e5 utf\u00f8re arbeid. Et hovedpoeng i dette kapitlet er \u00e5 vise at energi i visse former ikke kan benyttes til \u00e5 utf\u00f8re arbeid, og at energi generelt kan ha h\u00f8yere eller lavere kvalitet, avhengig av i hvilken grad evnen til \u00e5 utf\u00f8re arbeid er til stede. Energiens kvalitet er imidlertid en presis og m\u00e5lbar st\u00f8rrelse, og enhver energiressurs kan tilordnes et m\u00e5l for kvaliteten. Skal vi utnytte energi til \u00e5 utf\u00f8re arbeid, m\u00e5 vi som regel omvandle og transportere den, ofte i flere trinn, f\u00f8r den foreligger i \u00f8nsket form p\u00e5 det rette sted. Termodynamikken gir oss den optimale l\u00f8sning for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let n\u00e5r vi samtidig \u00f8nsker \u00e5 forbruke minst mulig av energiens evne til \u00e5 utf\u00f8re arbeid, dvs. dens kvalitet. Teknologiske og andre f\u00f8ringer avgj\u00f8r i siste instans hvor n\u00e6r vi kommer den ideelle l\u00f8sningen, i de aller fleste tilfelle er det rikelig rom for forbedringer. Framstillingen i dette kapitlet er kortfattet. For supplerende lesning og fordypning henvises til referanser til slutt i dette kapittel. 40\n\n4 2.1. TERMODYNAMIKKENS TO LOVER Termodynamikkens to lover Enhver energiomforming i et hvilket som helst system f\u00f8lger termodynamikkens to lover (eller hovedsetninger), ogs\u00e5 kalt varmens 1. og 2. lov Termodynamikkens 1. lov Termodynamikkens f\u00f8rste lov er loven om energiens bevarelse. Den tar for seg energiregnskapet for et lukket system som utveksler energi med omgivelsene i form av varme Q inn i systemet og arbeid W p\u00e5 1 omgivelsene. Dette f\u00f8rer til en endring U i systemets indre energi U. Den indre energi U er knyttet til systemets molekylbevegelser og tilstand. Den matematiske formulering av 1. lov er intuitivt forst\u00e5elig; den uttrykker prinsippet om energiens bevarelse, og kan formuleres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: U = Q W. (2.1) Ved en syklisk prosess med U = 0, har vi W = Q. Energi kan overf\u00f8res fra ett system til et annet, den kan anta forskjellige former, men forsvinner aldri og skapes heller aldri. Her har vi tilsynelatende en paradoksal l\u00f8sning p\u00e5 alle energiproblemer; resirkuler energien\\! Dette paradokset setter imidlertid 2. lov en stopper for Termodynamikkens 2. lov Termodynamikkens 2. lov er ikke intuitivt forst\u00e5elig. Ikke desto mindre er den helt sentral i energisammenheng. Etter 1. lov forbrukes ikke energi, den bare omformes. Det som forbrukes, eller forringes, er energiens kvalitet. I 2. lovs tradisjonelle formulering uttrykkes dette forbruk av kvalitet ved at en annen st\u00f8rrelse, entropien S, \u00f8ker. Entropien er en st\u00f8rrelse som karakteriserer et fysisk system p\u00e5 samme m\u00e5te som f.eks. volum, temperatur, trykk osv., men det er langt mindre intuitivt forst\u00e5elig; en presis definisjon krever begreper fra statistisk fysikk. Vi kan likevel benytte denne st\u00f8rrelsen fordi vi kan uttrykke hvordan entropien endrer seg ved en gitt varmeoverf\u00f8ring ved en gitt temperatur. Dersom en varmemengde Q f\u00f8res inn i et system ved en absolutt temperatur T, vil dette gi en \u00f8kning i entropien som er gitt ved S = Q T. (2.2) Termodynamikkens 2. lov kan formuleres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: 1 Vi har valgt W positiv n\u00e5r systemet utf\u00f8rer arbeid p\u00e5 omgivelsene, fordi det er den mest brukte konvensjon i teknisk litteratur. Internasjonal vedtatt standard har motsatt fortegnskonvensjon for W.\n\n5 42KAPITTEL 2. TERMODYNAMIKK I ENERGISAMMENHENG, ENERGIKVALITET. Universets entropi \u00f8ker ved alle virkelige prosesser. Matematisk kan 2. lov skrives p\u00e5 formen: S total 0, (2.3) der S total er entropiforandringen i hele systemet som er involvert i prosessen. Her gjelder likhetstegnet kun for prosesser som like gjerne kan g\u00e5 begge veier. Disse kalles for reversible prosesser. Det finnes mange alternative (og ekvivalente) formuleringer av 2. lov, f.eks.: Alle virkelige prosesser er irreversible. Entropi er et meget sentralt begrep innen mange omr\u00e5der, som termodynamikk, statistisk mekanikk og informasjonsteori. Entropien er et m\u00e5l for et systems mikroskopiske uorden. 2. lov inneb\u00e6rer derfor ogs\u00e5 at: Alle virkelige prosesser f\u00f8rer til st\u00f8rre mikroskopisk uorden. Det knytter seg f.eks. null entropi til den kinetiske energien i et roterende svinghjul, alle atomer beveger seg ordnet og p\u00e5 samme m\u00e5te. Stoppes hjulet ved friksjon, vil all energi g\u00e5 over til termisk, uordnet bevegelse i omgivelsene (bremsene), og entropien har \u00f8kt. Den motsatte prosess innser vi er umulig, de varme bremsene kan iallfall ikke fullstendig gi energien tilbake som rotasjonsenergi for hjulet ved at bremsene p\u00e5ny blir kalde. Energien er fortsatt til stede (som termisk energi), men er ikke lenger tilgjengelig for \u00e5 utf\u00f8re arbeid. 2.2 Eksergi og anergi For \u00e5 beskrive energiens evne til \u00e5 utf\u00f8re arbeid er det blitt vanlig \u00e5 bruke begrepene eksergi og anergi. Baehr \\[2\\] gir f\u00f8lgende definisjoner: Eksergi er energi som i gitte omgivelser lar seg omvandle til enhver annen energiform. Anergi er energi som ikke kan omvandles til eksergi. Energi i enhver mulig form kan derfor formelt deles i to bestanddeler ; Energi = Eksergi + Anergi, og termodynamikkens 2. lov kan derfor reformuleres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:\n\n6 2.2. EKSERGI OG ANERGI 43 Figur 2.1: Eksergi-forbruket i et oljefyrt sentralvarmeanlegg ved 20 C inne og 20 C ute. Data fra ref. \\[13\\]. Eksergi er skravert, anergi i hvitt. Vi ser at eksergi-innholdet i den nyttige inneluften ved 20 C er bare 9,5 % av brenselets opprinnelige eksergi. Ved alle irreversible prosesser g\u00e5r eksergi over i anergi. Eksergi er den verdifulle delen av energien; det er eksergien vi kan utnytte (vi kan ikke ha energikrise, men eksergikrise\\!). Rotasjonsenergien i et svinghjul er eksergi, den kan omvandles til f.eks. potensiell energi (heise opp ett lodd), til line\u00e6r bevegelse (drive et kj\u00f8ret\u00f8y), eller den kan helt eller delvis omformes til anergi (termisk energi i bremsesystemet). Eksergi blir derfor ogs\u00e5 kalt maksimalt tilgjengelig arbeid \\[1\\]. Det er viktig \u00e5 merke seg at energiens eksergi-innhold er avhengig av omgivelsene. Et vannreservoar representerer ren eksergi (potensiell energi) n\u00e5r det ligger h\u00f8yere enn havet. Et reservoar med h\u00f8y (lav) temperatur inneholder bare eksergi hvis omgivelsene har lavere (h\u00f8yere) temperatur. En isblokk i Sahara gir omgivelsene mulighet til \u00e5 avgi eksergi (faktisk ikke s\u00e5 rent lite\\!), i motsetning til en isblokk p\u00e5 Nordpolen. Anergi kan ikke benyttes til \u00e5 utf\u00f8re arbeid og representerer derfor ingen energiressurs. All energiomvandling f\u00f8rer til mer anergi p\u00e5 bekostning av eksergi. For alle praktiske form\u00e5l kan vi si at anergi er energi i termodynamisk likevekt med omgivelsene, dvs. termisk energi ved omgivelsenes temperatur. Til enhver arbeidsoppgave kreves et visst minimum av eksergi, og energi\u00f8konomisering burde egentlig v\u00e6re \u00e5 tilstrebe dette minimum. V\u00e5r oppgave her blir derfor \u00e5 unders\u00f8ke hva dette minimum er i en gitt situasjon, og hvor mye eksergi en gitt energiressurs inneholder. P\u00e5 de fleste omr\u00e5der brukes langt mer eksergi enn det n\u00f8dvendige minimum. Figur 2.1 viser ett eksempel; fyringsolje brukt til husoppvarming. Vi skal senere se\n\n7 44KAPITTEL 2. TERMODYNAMIKK I ENERGISAMMENHENG, ENERGIKVALITET. at energien i hydrokarboner er n\u00e6r 100 % eksergi. I en oljefyr g\u00e5r minst 30 % av energien ut i pipa, resten blir varme. Figur 2.1 viser hvordan eksergien gradvis omvandles (degraderes) til anergi i de forskjellige ledd. En ute-inne temperaturforskjell p\u00e5 40 grader kunne i realiteten v\u00e6rt etablert med ca 10 % av den opprinnelige eksergien. 2.3 Eksergien i et varmereservoar Av praktiske s\u00e5vel som prinsipielle grunner foreligger energi ofte i form av termisk energi (forbrenning av olje, kull og gass, kjernefisjon, geotermisk varme fjell). Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor hvor mye arbeid, eller hvor mye eksergi, som er tilgjengelig fra termisk energi ved en viss temperatur Carnotmaskinen Enhver praktisk varmekraftmaskin m\u00e5 arbeide syklisk, dvs. f\u00f8r eller senere m\u00e5 den komme tilbake til start-tilstanden. Den vil arbeide mellom et varmt og et kaldt reservoar (omgivelsene), med absolutt temperaturer henholdsvis T 1 og T 2 som illustrert i figur 2.2. T 1 Q 1 W Q 2 T 2 Figur 2.2: Varmestr\u00f8m (Q) og arbeid (W) for en varmekraftmaskin som arbeider mellom et varmt reservoar T 1 og et kaldt reservoar T 2. Det kan vises at dersom syklusen er reversibel og ikke forbundet med entropiendring, S = 0, f\u00e5r vi ut maksimalt arbeid, eller eksergi (se f.eks. \\[20\\]). Den tilsvarende varmekraftmaskinen er Carnotmaskinen, som arbeider mellom to isotermer (konstant temperatur) og to reversible adiabater (ingen varmeutveksling med omgivelsene, Q = 0). Denne prosessen er illustrert i figur 2.3, som viser syklusen i et pv -diagram, hvor p og V er hhv. trykk og volum i maskinens arbeidsmedium, som i de aller fleste tilfeller er en gass og/eller en v\u00e6ske. Energi\n\n8 2.3. EKSERGIEN I ET VARMERESERVOAR 45 overf\u00f8rt fra det varme reservoar i en syklus er Q 1 og energi avgitt til det kalde reservoar er Q 2. For at syklusen skal gjennoml\u00f8pes reversibelt, m\u00e5 det skje s\u00e5 langsomt at det hele tiden er termisk likevekt. Vi sier da at vi gjennoml\u00f8per syklusen kvasistatisk Figur 2.3: Carnot-syklusen for en ideell varmekraftmaskin som arbeider mellom et varmt reservoar med temperatur T 1 og et kaldt reservoar med temperatur T 2. Siden systemets indre energi ikke endres under en syklus ( U = 0) f\u00e5r vi vha. 1. lov (likn. (2.1)) det tilgjengelige arbeid, dvs. eksergien, er gitt ved W = Q 1 Q 2. (2.4) Under syklusen har vi iflg. likn. (2.2) en entropiendring Q 1 /T 1 n\u00e5r varmen Q 1 f\u00f8res inn i systemet, og en entropiendring Q 2 /T 2 n\u00e5r varmen Q 2 f\u00f8res ut av systemet. Siden syklusen ikke er forbundet med noen entropiendring, f\u00e5r vi Varmekraftmaskinens virkningsgrad er gitt ved S = Q 1 T 1 Q 2 T 2 = 0. (2.5) \u03b7 = arbeid ut energi inn = W Q 1. (2.6) Ved \u00e5 benytte likningene (2.5) og (2.4), f\u00e5r vi Carnotvirkningsgraden \u03b7 C gitt ved \u03b7 C = 1 T 2 T 1 = T T 1. (2.7)\n\n9 46KAPITTEL 2. TERMODYNAMIKK I ENERGISAMMENHENG, ENERGIKVALITET. Eksergien, uttrykt ved Carnot-virkningsgraden, blir W = \u03b7 C Q 1. (2.8) Carnot-virkningsgraden er en \u00f8vre grense for alle virkelige varmekraftmaskiner, (se f.eks. \\[20\\], der dette blir bevist). Fra likn. (2.7) og (2.8) f\u00f8lger: W Q 1 n\u00e5r T 1, W 0 n\u00e5r T 1 T 2. Dette viser at termisk energi ved h\u00f8y temperatur nesten er ren eksergi, mens termisk energi ved temperatur n\u00e6r omgivelsenes temperatur nesten er ren anergi. L\u00e6rebokdefinisjonen: energi = evnen til \u00e5 utf\u00f8re arbeid er i lys av dette h\u00f8yst tvilsom\\! Solenergi Solstr\u00e5ling er i termisk likevekt med solens overflate ved ca K, og kan derfor betraktes som et varmereservoar p\u00e5 6000 K. P\u00e5 jorda gir dette \u03b7 C = 1 300/6000 = 0, 95, alts\u00e5 nesten ren eksergi\\! Hele 95 % av solenergien kan alts\u00e5 i prinsippet omdannes til enhver annen energiform, f.eks. elektrisitet. I praksis m\u00e5 man oftest g\u00e5 veien om lavverdig varme. Brukes dampturbin med damptemperatur rundt 200 C, blir \u03b7 C = 1 300/473 = 0, 37, alts\u00e5 en betydelig reduksjon av eksergien. (Sml. eksemplet med oljefyring\\!) Kjerneenergi Energi fra fisjon og fusjon gir str\u00e5ling og partikkel-fragmenter som har temperaturer p\u00e5 millioner eller milliarder grader, alts\u00e5 ren eksergi. I de fleste av dagens reaktorer blir energien utnyttet ved \u00e5 g\u00e5 veien om varmt vann og damp, hvilket reduserer virkningsgraden, dvs. eksergien. Dagens kjernekraftverk gir elektrisk energi som typisk tilsvarer (30 45) % av brenselets eksergiinnhold. Dette er en teknologisk/praktisk begrensning. Bruk av gass eller flytende metall muliggj\u00f8r en h\u00f8yere virkningsgrad. Teoretisk kan en h\u00f8yere virkningsgrad oppn\u00e5s ogs\u00e5 ved s\u00e5kalte magnetohydrodynamiske metoder.\n\n10 2.3. EKSERGIEN I ET VARMERESERVOAR Eksergi i kjemiske reaksjoner I forrige avsnitt ble det gitt noen eksempler p\u00e5 energiformer som inneholdt ren eksergi. De fleste vil innse at makroskopisk potensiell og kinetisk energi, samt elektrisk energi, er ren eksergi. Figur 2.4: Et termodynamisk system i form av et stempel som mottar en varmemengde Q og som utf\u00f8rer et arbeid W. Det faktum at dagens energiutnyttelse vesentlig foreg\u00e5r ved forbrenning av hydrokarboner gj\u00f8r det spesielt viktig \u00e5 kjenne eksergi-innholdet i brennstoff. For en detaljert omfattende framstilling henvises til f.eks. \\[20\\] og \\[1\\]. Her skal vi kort skissere resonnementet bak et generelt uttrykk for eksergi i et termodynamisk system, for s\u00e5 \u00e5 bruke det i et par viktige spesialtilfelle. Vi vil derfor innf\u00f8re to termodynamiske potensialer, ogs\u00e5 kalt energifunksjoner; Gibbs frie energi og Entalpi. Disse finnes i tabeller, som derved kan brukes til \u00e5 beregne forandringer i termisk energi og eksergi ved kjemiske prosesser. Vi ser p\u00e5 et avgrenset system med et volum V, indre energi U og entropi S, som vist i figur 2.4. I v\u00e5rt eksempel er systemet et stempel som inneholder et arbeidsmedium (gass) og som overf\u00f8rer eksergien (arbeidet) til et svinghjul. Omgivelsene har et trykk p 0 og temperatur T 0. En reversibel prosess startes 2, der varmemengden Q tilf\u00f8res, og et arbeid p 0 V utf\u00f8res p\u00e5 omgivelsene (atmosf\u00e6ren). Eksergien er det nyttige arbeidet, W, som utf\u00f8res p\u00e5 svinghjulet og videre til et annet, isolert system. 1. lov gir U = Q p 0 V W. (2.9) Siden prosessen er reversibel, er iflg. 2. lov den totale entropiendring null. Omgivelsene har avgitt en varmemengde Q ved konstant temperatur T 0, slik at omgivelsenes entropiendring er Q/T 0. Systemets entropiendring S m\u00e5 derfor v\u00e6re like stor, men med motsatt fortegn, dvs. en \u00f8kning, S = Q T 0. (2.10) 2 Vi sier at prosessen er reversibel fordi vi lar den g\u00e5 s\u00e5 langsomt at vi hele tiden har tiln\u00e6rmet termisk likevekt (kvasistatisk oml\u00f8p).\n\n11 48KAPITTEL 2. TERMODYNAMIKK I ENERGISAMMENHENG, ENERGIKVALITET. Dette gir for det nyttige arbeidet W, W = ( U + p 0 V T 0 S). (2.11) Dette uttrykket er generelt. Vi har imidlertid sett bort fra eventuelle forandringer i systemets kinetiske og potensielle energi \\[2\\], og eventuell diffusjon, som i de aller fleste tilfelle er neglisjerbar (\\[1\\], s.40). Eksergien W, gitt ved likn. (2.11), er bestemt av forandringene i systemets indre energi, volum og entropi, samt omgivelsenes trykk og temperatur. Gibbs frie energi. For det viktige spesialtilfellet at systemet har omgivelsenes trykk p 0 og temperatur T 0 har vi W = (U + pv TS) G. (2.12) G er forandringen i Gibbs frie energi G, eller systemets frie entalpi, uttrykt ved Gibbs funksjonen G = U + pv TS. (2.13) Entalpi. Vi ser s\u00e5 p\u00e5 en prosess der det ikke utf\u00f8res nyttig arbeid, dvs. W = 0, og all energi tas ut som varme, som vi kaller Q max. Merk at vi n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 finne den energien vi f\u00e5r ut fra prosessen, dvs. vi regner Q max positiv n\u00e5r den tilf\u00f8res omgivelsene. Med W = 0 i likn. (2.9) f\u00e5r vi: Q max = ( U + p 0 V ), (2.14) dvs. Q max tas fra systemets indre energi fratrukket det unyttige, men uunng\u00e5elige, arbeidet mot atmosf\u00e6ren. Sv\u00e6rt ofte gj\u00f8res dette ved konstant trykk (f.eks. forbrenning ved atmosf\u00e6retrykk); der H er systemets entalpi: Q max = (U + pv ) H, (2.15) H = U + pv. (2.16) Ved \u00e5 kombinere likningene (2.13) og (2.16) f\u00e5r vi f\u00f8lgende relasjon mellom Gibbs frie energi og entalpien: G = H TS, (2.17) Tallverdier for entalpi H, den frie entalpi G og entropi S for en mengde kjemiske stoffer finnes i ref. \\[12\\].\n\n12 2.3. EKSERGIEN I ET VARMERESERVOAR 49 Eksergi maksimalt arbeid. Vi kan beregne hvor stor del av den maksimalt frigjorte varme Q max som kan tas ut som nyttig arbeid W: \u03b7 max = W Q max = G H. (2.18) Vi har her brukt likningene (2.12) og (2.15). \u03b7 max er eksergiandelen (br\u00f8kdelen) av en gitt energimengde. I tabeller finner vi vanligvis f\u00f8lgende molare st\u00f8rrelser (angitt ved 25 C og \u00e9n atmosf\u00e6res partialtrykk for hver komponent som inng\u00e5r): Hf \u03b8 Standard heat of formation for dannelse av stoffet fra de grunnstoffene som inng\u00e5r G \u03b8 f Standard free energy of formation, ofte ogs\u00e5 betegnet F \u03b8 f S \u03b8 f Molar entropi Tabell 2.1: Termodynamiske data for utvalgte stoffer \\[12\\]. Stoff H \u03b8 G \u03b8 S \u03b8 kj/mol kj/mol J/K mol H ,7 O ,2 H 2 O/damp -241,8-228,6 188,8 H 2 O/vann -285,8-237,1 70,0 CO -110,5-137,2 197,7 CO 2-393,5-394,4 213,8 CH 4-74,4-50,3 186,3 P\u00e5 grunnlag av tabell 2.1 kan vi finne \u03b7 max for p 0 = 1 atm og T = 298 K for f\u00f8lgende forbrenningsreaksjoner: Metan: CH 4 + 2O 2 CO 2 + 2H 2 O (vanndamp), Hydrogen: 2H 2 + O 2 2H 2 O (vanndamp), Kullos: 2CO + O 2 2CO 2. Vi finner H for forbrenning av ett mol metan ved \u00e5 addere og subtrahere de tilsvarende st\u00f8rrelser fra tabell 2.1. For reaksjonsvarmen f\u00e5r vi: H = \\[ 393, 5 (2 241, 8) + (2 0) + 74, 4\\]kJ/mol = 802, 7kJ/mol. For Gibbs frie energi (maksimalt nyttig arbeid) f\u00e5r vi: G = \\[ 394, 4 (2 228, 6) + (2 0) + 50, 3\\]kJ/mol = 801, 3kJ/mol.\n\n13 50KAPITTEL 2. TERMODYNAMIKK I ENERGISAMMENHENG, ENERGIKVALITET. Tabell 2.2: Termodynamiske data for tre reaksjoner. Reaksjon H \u03b8 G \u03b8 S \u03b8 \u03b7 maks kj/mol kj/mol J/K mol % CH 4 + 2O 2 CO 2 + 2H 2 O -802,7-801,3-5,3 99,8 2H 2 + O 2 2H 2 O -483,6-457,2-88,0 94,5 2CO + O 2 2CO 2-566,0-514,4-173,0 90,9 Den maksimale virkningsgraden ved forbrenningen av metan blir i f\u00f8lge likn. (2.18) maksimalt nyttig arbeid \u03b7 max = = G = 0, 998. reaksjonsvarmen H Beregnede verdier for de tre reaksjonene er gitt i tabell 2.2. Dette viser at kjemisk energi lagret i hydrokarboner praktisk talt representerer ren eksergi. Tallene i tabell 2.2 gjelder ved romtemperatur. For \u00e5 beregne \u03b7 maks ved en vilk\u00e5rlig temperatur, kan man bruke relasjonen (2.17). For konstant temperatur har vi G = H T S, T = konstant. (2.19) I praksis varierer ofte H og S sv\u00e6rt lite med temperaturen, slik at man tiln\u00e6rmet har G H \u03b8 T S \u03b8. (2.20) Av dette f\u00f8lger at n\u00e5r S \u03b8 \\< 0, vil G f\u00f8r eller senere bli null n\u00e5r temperaturen \u00f8ker. Ved tilstrekkelig h\u00f8ye temperaturer T \\> H\u03b8 S \u03b8, vil reaksjonen g\u00e5 motsatt vei\\! For forbrenning av hydrogen og kullos er dette meget relevant i energisammenheng. Det betyr at man ved oppvarming (T \\> 5423 K) kan f\u00e5 termisk dissosiasjon av vann. (f.eks. produksjon av hydrogen ved fokusert solenergi), ved h\u00f8ye temperaturer (\\> 3272 K) forbrenner CO d\u00e5rlig eller ikke, hvilket gir ufullstendig forbrenning, som f.eks. i bilmotorer. Ogs\u00e5 i vedovner kan dette v\u00e6re et problem. Det kan l\u00f8ses ved etterbrenning i et sekund\u00e6rt brennkammer med lavere temperatur. Dette b\u00e5de \u00f8ker det nyttige energiutbyttet og gir mindre skadelige utslipp.\n\n14 2.4. VARMEKRAFTMASKINER 51 Brenselceller. En brenselcelle er et reversert elektrolysekar. Ved elektrolyse av f.eks. vann, f\u00e5s H 2 og O 2. I en brenselcelle katalyseres reaksjonen mellom H 2 og O 2, og den elektriske spenning som oppst\u00e5r mellom elektrodene vil, koblet til en ytre krets, gi en elektrisk st\u00f8m, som jo er ren eksergi. Vi kan ogs\u00e5 se p\u00e5 brenselcellen som et batteri der vi kontinuerlig fyller p\u00e5 med de stoffer som skal reagere med hverandre. Brenselceller opererer ikke p\u00e5 en termisk syklus, dermed omg\u00e5r man Carnot-virkningsgraden. I praksis oppn\u00e5s virkningsgrader som ligger n\u00e6r opptil \u03b7 maks. For forbrenning av H 2 er de teoretiske virkningsgradene som f\u00f8lger ved ulike arbeidstemperaturer gitt i tabell 2.3. Allerede i 1960-\u00e5rene (\\[19\\], s.58 Tabell 2.3: Maksimale virkningsgrader, \u03b7 max = G H, ved forskjellige temperaturer T for H 2 /O 2 brenselcelle. T: 300 K 500 K 1000 K 2000 K \u03b7 maks : 0,94 0,90 0,78 0,54 ff) klarte man \u00e5 lage en H 2 /O 2 celle i laboratoriet som opererer ved gasstrykk p\u00e5 43 atm og ved 400 C. Denne ga \u03b7 = 0, 76, som er hele 85 % av \u03b7 maks ved denne temperaturen. Praktiske systemer har en virkningsgrad p\u00e5 ca. 50 %. For elektrisitetsproduksjon i st\u00f8rre skala satses det p\u00e5 celler med h\u00f8y temperatur. Ved temperaturer opp mot 1000 C er det mulig \u00e5 bruke CO og metan direkte, mens ved lavere temperaturer (rundt 600 o C) kan hydrogen eller metanol benyttes. Det skjer i dag l}pende utviklingsaktivitet p\u00e5 brenselceller, ogs\u00e5 i Norge. Mer om brenselceller finnes f.eks. i referansene \\[19\\], \\[3\\] (s ), \\[4\\] og \\[11\\]. 2.4 Varmekraftmaskiner Carnot-syklusen er lite brukbar i praksis. Den m\u00e5 gjennoml\u00f8pes uendelig langsomt, og n\u00e5r tiden t, blir effekten P = W/t derfor lik null\\! I realiteten er Carnot-virkningsgraden, som ofte brukes som et kriterium p\u00e5 hvor effektivt et system utnytter energien, urealistisk h\u00f8y. De beste varmekraftmaskiner har virkningsgrader rundt (0, 5 0, 7) \u03b7 C. Dette er resultat av \u00e5rtiers perfeksjonering, og det vil sikkert ta lang tid f\u00f8r vi ser forbedringer. Da er det enklere \u00e5 gj\u00f8re andre ledd i energiomvandlingen vesentlig mer effektive Curzon Ahlborn virkningsgraden I 1975 gjorde Curzon og Ahlborn \\[5\\] en analyse av virkningsgraden for varmekraftmaskiner som gjennoml\u00f8per en syklus i l\u00f8pet av en endelig tid. De utf\u00f8rte\n15 52KAPITTEL 2. TERMODYNAMIKK I ENERGISAMMENHENG, ENERGIKVALITET. Tabell 2.4: Virkningsgrader for de beste varmekraftmaskiner \\[5\\]. Temperatur i C Beregnet Observert Energikilde T 2 T 1 \u03b7 C \u03b7 CA \u03b7 Kullkraftverk ,64 0,40 0,36 West Thurrock, UK CANDU kjernereaktor ,48 0,28 0,30 Geotermisk damp ,323 0,175 0,16 Larderello, Italia Figur 2.5: Virkelig, irreversibel syklus for varmekraftmaskin, der arbeidstemperaturene T 1W og T 2W ikke n\u00e5r reservoartemperaturene. en beregning som viser hva virkningsgraden, \u03b7 CA, b\u00f8r v\u00e6re for gode, praktiske maskiner. I forhold til Carnot-maskinen m\u00e5 i praksis mindre gunstige arbeidstemperaturer T 1W og T 2W enn de tilsvarende reservoartemperaturer T 1 og T 2, benyttes. Dette er illustrert p\u00e5 figur 2.5. Den opprinnelige analysen er ganske omfattende. Her vil vi skissere en alternativ analyse opprinnelig gitt av De Vos \\[6\\]. Det indre oml\u00f8pet antas \u00e5 v\u00e6re reversibelt. Dette betyr at entropi\u00f8kingen skjer i koblingen mellom det indre oml\u00f8pet og temperaturreservoarene. En slik maskin kalles endoreversibel. Vi gj\u00f8r s\u00e5 den rimelige antakelsen at i l\u00f8pet av tiden t, er varmemengden som overf\u00f8res fra reservoarene proporsjonal med temperaturforskjellene; Q 1 = \u03b1t 1(T 1 T 1W ), (2.21) Q 2 = \u03b2t 2(T 2W T 2 ), (2.22) hvor \u03b1 og \u03b2 er materialkonstanter som bestemmer varmeledningsevnen, og t 1 og t 2 er den tid varmeoverf\u00f8ringen tar langs de to isotermene.\n\n16 2.4. VARMEKRAFTMASKINER 53 Fra 1. lov har vi for arbeidet W: W = Q 1 Q 2. (2.23) Fra 2. lov f\u00e5r vi, siden det indre oml\u00f8pet er reversibelt, Q 1/T 1W = Q 2/T 2W. (2.24) Virkningsgraden \u03b7 CA blir derfor lik Carnot virkningsgraden for det indre oml\u00f8pet \u03b7 CA = W Q 1 = 1 T 2W T 1W. (2.25) Vi \u00f8nsker \u00e5 uttrykke \u03b7 CA ved reservoartemperaturene T 1 og T 2. Ved, i likn. (2.21) og (2.22), \u00e5 isolere hhv. T 1W og T 2W p\u00e5 en side av likhetstegnet, og dividere likningene, f\u00e5r vi, Med fra likn. (2.25), og T 2W T 1W = \u03b1t 1 \u03b2t 2 \u03b2t 2T 2 + Q 2 \u03b1t 1 T 1 Q 1 fra likn. (2.24), kan vi eliminere T 2W T 1W for Q 1. Innsatt i likn. (2.25) gir dette T 2W T 1W = 1 \u03b7 CA, Q 2 = T 2W T 1W Q 1 = (1 \u03b7 CA)Q 1, og Q 2 = T 2 + Q 2 /(\u03b2t 2) T 1 Q 1/(\u03b1t 1 ). (2.26) W = \u03b7 CA Q 1 = \u03b7 CA\u03b1\u03b2t 1 t 2 \u03b1t 1 + \u03b2t 2 T 1 T 2 \u03b7 CA T 1 1 \u03b7 CA. fra likn. (2.26), og finne et uttrykk Vi krever n\u00e5 at W skal v\u00e6re maksimal, og setter dw/d\u03b7 CA = 0. Dette gir med l\u00f8sningen T 1 \u03b7 2 CA 2T 1 \u03b7 CA + T 1 T 2 = 0, \u03b7 CA = 1 T 2 /T 1. (2.27) Curzon Ahlborn virkningsgraden \u03b7 CA er, som Carnot-virkningsgraden \u03b7 C, bare avhengig av reservoartemperaturene. Vi ser at \u03b7 CA \\< \u03b7 C, hvilket er opplagt fordi den komplette varmekraftmaskinen er irreversibel. Tabell 2.4 viser at \u03b7 CA representerer en god tiln\u00e6rmelse til virkelige virkningsgrader.\n\n17 54KAPITTEL 2. TERMODYNAMIKK I ENERGISAMMENHENG, ENERGIKVALITET. Figur 2.6: Stirlingsyklusen (til venstre) og en praktisk utf\u00f8relse av Stirlingmotoren (til h\u00f8yre). Motoren p\u00e5 figuren f\u00f8lger tiln\u00e6rmet den mindre ideelle avrundede kurven i pv-diagrammet Stirling-syklusen De praktiske utf\u00f8relser av varmekraftmaskiner (herunder ogs\u00e5 forbrenningsmaskiner) kan som regel klassifiseres etter idealiserte termodynamiske sykluser \\[8\\]. En av de viktigste er Stirling-syklusen, som er vist til venstre p\u00e5 figur 2.6. Den opererer mellom to isotermer (2 3) og (4 1), som Carnot-syklusen, men er ellers avgrenset av to konstant-volum prosesser (1 2) og (3 4). Disse antas \u00e5 ha ideell varmeveksling, slik at de er reversible. Generelt finnes ikke noe enkelt uttrykk for virkningsgraden fordi det ogs\u00e5 utveksles varme i konstant-volum prosessen. Dersom arbeidsgassen f\u00f8lger tilstandslikningen for en ideell gass pv = nrt, (2.28) hvor n er antall mol av arbeidsgassen og den molare gasskonstanten R = 8, 31 J/(K mol), kan vi teoretisk ta vare p\u00e5 varmen som utveksles i de to konstant volum prosessene i en ideell varmegjenvinner. Derved foreg\u00e5r all varmeutveksling med varmekilde og med omgivelsene i konstant temperatur-prosessene, og virkningsgraden blir igjen gitt ved Carnot-virkningsgraden \u03b7 C i likn. (2.6). H\u00f8yre del av figur 2.6 viser hvordan en Stirling-motor kan bygges i praksis, og den tiln\u00e6rmede syklus er vist i pv -diagrammet til venstre. Stirling-motoren har ytre forbrenning eller varmetilf\u00f8rsel. I motsetning til kjente forbrenningsmotorer kan den derfor bruke et stort spekter av forskjellig brennstoff eller varmekilder, som f.eks. fokusert solenergi. I sylinderen med to stempler er det en arbeidsgass. Denne transporteres fram og tilbake mellom det kalde og det varme volum via en varmegjenvinner (regenerator).\n\n18 2.4. VARMEKRAFTMASKINER 55 I framtiden vil Stirlingmotoren kanskje, sammen med Dieselmotoren (Dieselsyklus), erstatte den n\u00e5 s\u00e5 vanlige bensinmotoren (Otto-syklusen) i kj\u00f8ret\u00f8y. Andre viktige sykluser er Ericson (to isotermer og to isobarer), Rankine (isotermene i Carnot-syklusen erstattet med isobarer, f.eks. dampmaskin), Brayton (gassturbin) m.fl. For detaljer henvises til ref. \\[8\\]. N\u00e5r det gjelder valg av motor (eller termodynamisk syklus), vil ofte vekt/ytelse-forholdet v\u00e6re like viktig som virkningsgraden Kj\u00f8lemaskiner og varmepumper I avsnitt 2.3 viste vi at den energi som er tilgjengelig ved en liten temperaturforskjell vesentlig er anergi. En stor del av energiforbruket (ca. 20 % i Norge) g\u00e5r med til \u00e5 etablere relativt sm\u00e5 temperaturforskjeller mellom et avgrenset system og omgivelsene. Viktige eksempler er rom- og vannoppvarming og kj\u00f8ling av matvarer. B\u00e5de for kj\u00f8lemaskiner og varmepumper er m\u00e5lsettingen \u00e5 bruke minimal eksergi for \u00e5 pumpe anergi fra et kaldt reservoar til et varmt reservoar. Vi kan beregne den teoretisk maksimale virkningsgrad for slike prosesser ved \u00e5 betrakte en Carnot-maskin som kj\u00f8res i revers, slik som vist i figur 2.7. T 0 Q 1 Q 2 T 0 T W Figur 2.7: Varmestr\u00f8m for varmepumpe/ kj\u00f8lemaskin som arbeider mellom et varmt reservoar (T 1 = T 0 ) og et kaldt reservoar (T 2 = T 0 T). For varmepumpenen er omgivelsene det kalde reservoar. For kj\u00f8lemaskinen er omgivelsene det varme reservoar. Maskinene kan godt v\u00e6re identiske\\! Det varme reservoaret antas \u00e5 ha temperaturen T 1 = T 0 og det kalde reservoar temperaturen T 2 = T 0 T. Betingelsen S = 0 for en syklisk prosess gir n\u00e5 fra likn. (2.5) (se figur 2.7 for symbolforklaring) Q 1 T 0 = Q 2 T 0 T. (2.29)\n\n19 56KAPITTEL 2. TERMODYNAMIKK I ENERGISAMMENHENG, ENERGIKVALITET. Snur vi alle pilene i figur 2.7 har vi varmekraftmaskinen i figur 2.2, der W = W = 1 T 0 T Q 1 Q 1 T 0 = T T 0 Sammen med likn. (2.29) gir dette: W = T T 0 Q 1 = T T 0 T Q 2. (2.30) Dersom vi bruker maskinen som kj\u00f8lemaskin, er vi interessert i maksimal transport av varme Q 2 fra det kalde reservoaret (kj\u00f8leskapet), og den maksimale kj\u00f8lefaktoren er gitt ved K maks = Q 2 W = T 0 T 1. (2.31) Lord Kelvin beskrev allerede i 1852 den grunnleggende teorien for varmepumper. Dersom vi bruker maskinen som en varmepumpe, er vi interessert i st\u00f8rst mulig tilf\u00f8rsel av varme Q 1 til det varme reservoar (boligoppvarming), og den maksimale varmefaktoren er gitt ved V maks = Q 1 W = T 0 T = K maks + 1. (2.32) En varmepumpe gir med andre ord alltid mer energi enn det tilf\u00f8res eksergi.i engelsk litteratur kalles V max for coefficient of performance og forkortelsen COP er mye brukt. For sm\u00e5 temperaturforskjeller T T 0, blir b\u00e5de K maks og V maks 1. Eksempel: En Carnot varmepumpe overf\u00f8rer anergi fra et reservoar med temperatur T 0 T = 20 C til et rom med temperatur T 0 = 20 C. Hva er K max og V max? Svar: Siden T 0 = 293K og T = 40K har vi K maks = 293/40 1 = 6, 33 og V maks = 7, 33 (Sml. figur 2.1). 1 KWh elektrisk energi (eksergi) til varmepumpen kan alts\u00e5 ideelt sett gi 7,33 kwh varme i rommet. 2.5 Kj\u00f8lemaskiner og varmepumper i praksis Prinsipielt, og ofte ogs\u00e5 i praksis, er en varmepumpe en kj\u00f8lemaskin i revers. Varmefaktoren V er som regel % av V maks, og sterkt avhengig av T. For temperaturforskjeller p\u00e5 40 C ( 20 C til +20 C) oppn\u00e5s i dag typisk V 2 3 og for (0 C 20 C), V 3 5. Det finnes mange forskjellige tekniske l\u00f8sninger, de viktigste er kompresjonsmaskiner, absorpsjonsmaskiner og termo-elektriske systemer (Peltier-effekt).\n\n20 2.5. KJ\u00d8LEMASKINER OG VARMEPUMPER I PRAKSIS 57 Figur 2.8: Eksergistr\u00f8m i en realistisk varmepumpe. Fra og med 1980-\u00e5rene er det bygget mange st\u00f8rre varmepumpeanlegg brukt til romoppvarming, \\[14\\] gir noen tidlige eksempler. Eksergi-anergi-str\u00f8mmen i en slik varmepumpe er vist i figur 2.8. Syklusen blir (tall refererer til figur 2.8): 1-2 Kompressoren C pumper umettet damp fra fordamperen A over til kondensatoren B. Trykk og temperatur \u00f8ker. 2-3 Dampen som n\u00e5 g\u00e5r inn i kondensatoren har noe h\u00f8yere temperatur enn inneluften. Den gir derfor fra seg varme ved avkj\u00f8ling, kondensasjon og underkj\u00f8ling. 3-4 En ekspansjonsventil D gir tiln\u00e6rmet fri ekspansjon (trykkreduksjon). Temperaturen synker p\u00e5 grunn av noe fordamping (sml. butan eller propan gassbrennere for skism\u00f8ring som avkj\u00f8les n\u00e5r gassen slippes ut.) 4-1 Kj\u00f8lemediet, n\u00e5 v\u00e6ske og damp, har lavere temperatur enn uteluften, og vil derved fordampes og overhetes (ved dette lave trykk) ved \u00e5 fjerne varme fra uteluften.\n\n21 58KAPITTEL 2. TERMODYNAMIKK I ENERGISAMMENHENG, ENERGIKVALITET. For mer detaljert framstilling av denne og andre typer varme pumper, henvises f.eks. til ref. \\[7\\] Implementering av varmepumper I praksis kan varmepumper gi 2-5 ganger mer nyttig varme ut enn det som tilf\u00f8res i form av elektrisk energi (V 2 5). I en del industriprosesser, f.eks. t\u00f8rking med et lite temperaturl\u00f8ft T, kan V v\u00e6re enda h\u00f8yere. H\u00f8ye energipriser og milj\u00f8hensyn har f\u00f8rt til stor interesse for utvikling og demonstrasjon av varmepumper helt siden begynnelsen av 1980-\u00e5rene \\[9\\]. N\u00e5 er teknologiene modne og markedene veletablerte, men det er langt igjen til varmepumper har f\u00e5tt den andelen av oppvarmingsmarkedet som er teknisk\u00f8konomisk optimalt \\[9\\]. De landene der markedene er st\u00f8rst, er Kina, USA, Frankrike, Tyskland og Sverige \\[10\\]. I USA har utgangspunktet v\u00e6rt airconditioning-systemer som modifiseres slik at de kan levere varme i revers om vinteren. Disse er tradisjonelt optimalisert for luftkj\u00f8ling og har lav varmeeffekt n\u00e5r de brukes til oppvarming (typisk V 2, 5). Dette er n\u00e5 i ferd med \u00e5 endre seg. Over 70 % av alle air-conditioning-systemer levert i verden i 2007 var kombinert med varmepumpe. For \u00e5 oppn\u00e5 en h\u00f8y varmefaktor b\u00f8r T v\u00e6re s\u00e5 liten som mulig. Dette har to sider; Den lavverdige varmen (anergien) m\u00e5 hentes fra et reservoar med s\u00e5 h\u00f8y temperatur som mulig. Sj\u00f8- og avl\u00f8psvann er ideelt, begge har konstant og relativt h\u00f8y temperatur gjennom vinteren. Luft er mindre gunstig, spesielt i innlandsstr\u00f8k med lave vintertemperaturer. Arbeidstemperaturen som varmepumpen skal levere varmen ved, m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 lav som mulig. Sentralvarmeanlegg m\u00e5 tilpasses dette. Valg av varmekilde for varmepumpen er helt avgj\u00f8rende for utforming og driftsresultat av varmepumpesystemet. Det er til dels stor forskjell i kvaliteten p\u00e5 varmekildene. Norsk varmepumpeforening \\[16\\] gir en god oversikt over de ulike varmekildene. Varmekilden med st\u00f8rst tilgjengelighet er uteluft. Derfor er dette ogs\u00e5 den vanligste varmekilden. Ulempen er f\u00f8rst og fremst at temperaturen avtar med \u00f8kende oppvarmingsbehov, slik at varmefaktoren er minst n\u00e5r behovet er st\u00f8rst. Luft har lav varmekapasitet og tetthet, og krever en stor luftstr\u00f8m ved varmeuttak. Ved bergvarme kj\u00f8les fjellmassivet rundt borehullene ned om vinteren, og varmes opp igjen om sommeren ved varmetilf\u00f8rsel fra omkringliggende fjellmasser og vann\u00e5rer. Effektuttak vil ofte ligge mellom Watt pr. l\u00f8pemeter. Ved tilf\u00f8rsel av varme om sommeren gjennom kj\u00f8ling vil uttaket kunne v\u00e6re h\u00f8yere, og hele systemet vil bidra til st\u00f8rre energisparing.\n\n22 2.5. KJ\u00d8LEMASKINER OG VARMEPUMPER I PRAKSIS 59 Ved bruk av jordvarme utnyttes varmeenergi som er opplagret i det \u00f8vre jordlaget om sommeren. Man benytter da indirekte varmeopptak p\u00e5 samme m\u00e5te som ved bergvarme, men kollektoren graves ned i jorden i passende dyp (0,5-1,0 m). Gjennom kollektoren pumpes en lake eller kuldeb\u00e6rer som opptar varme fra jordsmonnet. Det vil fryse is rundt kollektorslangen, og det vesentligste av varmeuttaket er fra frysevarme. Fuktig grunn gir mulighet for uttak av st\u00f8rre varmemengde pr. volum enn t\u00f8rr grunn. Langs Norges kyst finnes sj\u00f8vann med relativt h\u00f8ye og ganske stabile temperaturer gjennom hele \u00e5ret. Temperaturen i overflatevannet kan svinge relativt mye, men p\u00e5 dyp st\u00f8rre enn meter, svinger temperaturen lite gjennom vinterhalv\u00e5ret. Ferskvann og elvevann kan ogs\u00e5 brukes som varmekilde. For st\u00f8rre og dype innsj\u00f8er vil det v\u00e6re mulig \u00e5 hente ut vann med temperaturer p\u00e5 rundt 4 grader store deler av fyringssesongen. Der man er redd for at vannet skal fryse, kan man benytte en l\u00f8sning med kollektorslange for varmeopptak. Grunnvann kan hentes opp fra vannf\u00f8rende l\u00f8savsetninger eller fra oppsprukkede fjellmassiver. Grunnvann er generelt en god varmekilde, rike grunnvannskilder finnes gjerne i store grunnvannsbassenger og n\u00e6r elveleier og belter. Ved st\u00f8rre dyp enn meter er temperaturen n\u00e6r uavhengig av \u00e5rstiden. Vanlige temperaturer i Norge er mellom 4 og 9 C. Avtrekksluft i ventilasjonsanlegg holder jevn og h\u00f8y temperatur gjennom hele fyringssesongen, og er interessant som varmekilde for en luftbasert varmepumpe. Fordelen med \u00e5 erstatte en varmegjenvinner med varmepumpe, er at denne ogs\u00e5 kan benyttes til kj\u00f8ling. Hvis man sommertid ogs\u00e5 kan utnytte overskuddsvarme til eksempelvis oppvarming av tappevann, kan dette v\u00e6re en sv\u00e6rt l\u00f8nnsom investering. Spillvarme fra industri kan v\u00e6re en godt egnet varmekilde for en varmepumpe. Temperaturniv\u00e5et i spillvarmeutslipp er ofte i omr\u00e5det C b\u00e5de i luft og vann. Det kan v\u00e6re noe variasjon av utslipp b\u00e5de gjennom d\u00f8gnet og \u00e5ret. I noen tilfeller m\u00e5 man benytte varmevekslere eller rensing. Avl\u00f8psvann er en utmerket varmekilde til varmepumper. B\u00e5de temperatur og vannstr\u00f8m varierer en del over \u00e5ret. Urenset avl\u00f8psvann i det offentlig avl\u00f8psnett krever spesielle l\u00f8sninger og gode driftsrutiner p\u00e5 varmeopptakssiden for \u00e5 unng\u00e5 groing. Noen m\u00e5lte data for store, tidlige varmepumpeanlegg er presentert i tabell 2.5. Vi ser at \u00e5rsvarmefaktoren ligger mellom ca. 3 og 4. Norges energibehov til oppvarming og kj\u00f8ling til moderate temperaturer ble i 2000 ansl\u00e5tt til 60 TWh. Dette er det teoretiske potensialet for varmepumper i Norge. Det praktisk/\u00f8konomiske potensialet kan v\u00e6re TWh. I Norge var det i 2006 ca varmepumper som ga ca. 6 TWh/\u00e5r i brutto varme. Netto varmebidrag var ca 4 TWh/\u00e5r. \\[17\\].\n\n23 60KAPITTEL 2. TERMODYNAMIKK I ENERGISAMMENHENG, ENERGIKVALITET. Tabell 2.5: M\u00e5ledata for noen store, tidlige varmepumper (VP) i Norge \\[14\\]. \u00c5rsvarmefaktoren V er den samlede nyttige varme over \u00e5ret delt p\u00e5 den tilf\u00f8rte elektriske energi. Anergi- VP Tur/retur \u00c5rsvarme Anlegg kilde effekt temperatur faktor kw C/ C V Royal Garden Hotel Sj\u00f8vann /40 4,0 Fjernvarme, \u00c5lesund Sj\u00f8vann /60 3,5 SINTEF adm. bygg Luft /45 2,5 Alexandra Hotell Luft /45 2,9 Holmin Gartneri Grunn /45 3,3 Sandvika Sentrum Avl\u00f8p /60 3,8 2.6 Analyse av eksergiforbruk; 2. lovs effektivitet For bruk av energi defineres den vanlige virkningsgraden ved \u03b7 = nyttig energi ut energi inn = W Q 1. (2.33) For eksemplet i figur 2.1, husoppvarming med sentralfyr, har vi \u03b7 = 0, 7. Vi kaller \u03b7 1. lovs effektiviteten eller energivirkningsgraden. Fra det vi n\u00e5 vet om 2. lov, er det fruktbart \u00e5 definere en ny st\u00f8rrelse, \u01eb, som vi kan kalle 2. lovs effektiviteten ; \u01eb = nyttig energi ut maksimal nyttig energi ut = W \u03b7 C Q 1 = \u03b7 \u03b7 C. (2.34) \u03b7 er uavhengig av om energien er eksergi eller anergi, mens \u01eb sier noe om hvor effektivt eksergien faktisk brukes; \u01eb kalles derfor ogs\u00e5 eksergi-virkningsgrad \\[2\\], og forteller oss hvor eksergi\u00f8konomisk vi l\u00f8ser en gitt oppgave i forhold til den prinsipielt beste m\u00e5ten, dvs. \u01eb = minste tilstrekkelige mengde eksergi eksergi f aktisk brukt = W/\u03b7 C W/\u03b7 = \u03b7 \u03b7 C. (2.35) Boligoppvarming Vi ser igjen p\u00e5 situasjonen der en bolig varmes opp ved \u00e5 etablere temperaturforskjell inne-ute lik T = 293 K- 253 K = 40 K. Med elektriske panelovner vil et eksergi-innhold W gi en varmetilf\u00f8rsel Q 1 = \u03b7w,\n\n24 2.6. ANALYSE AV EKSERGIFORBRUK; 2. LOVS EFFEKTIVITET 61 Tabell 2.6: Virkningsgrader i amerikansk energiforbruk \\[1\\]. Av USAs Eksergienergifor- virknings- Bruksomr\u00e5de bruk (%) grad Romoppvarming 18 0,06 Vannoppvarming 4 0,03 Koking 1,3 0,2 Air-conditioning 2,5 0,05 Kj\u00f8ling 2 0,04 Industri: - prosessdamp 17 0,25 - direkte varme 11 0,3 - el. motorer 8 0,3 Transport: - personbiler 13 0,1 - lastebiler 5 0,1 hvor \u03b7 = 1, 0. Dette ser tilsynelatende bra ut. Med den ideelle varmepumpen vil den samme eksergimengde W gi tilf\u00f8rt varme der varmefaktoren Q 2 = V max W, V max = 7, 33. Eksergivirkningsgraden for en panelovn blir: \u01eb = Q 1 Q 2 = \u03b7 1.0 0, 136. V max 7, 33 Det er dette som er den temodynamisk relevante virkningsgraden, og den er lite imponerende\\! I termodynamisk forstand er husoppvarming med elektriske motstandsovner \u00e5 betrakte som eksergi-sl\u00f8sing Virkningsgrader i praksis De tre tabellene som angir er en rekke eksempler p\u00e5 forskjellige praktisk forekommende energi- og eksergi-virkningsgrader i USA \\[1\\]. Vi ser av tabell 2.6 at b\u00e5de transportsektoren og s\u00e6rlig husholdningssektoren har sv\u00e6rt lave eksergivirkningsgrader. Tabell 2.7 viser dette i mer detalj. Her kan det v\u00e6re mye \u00e5 hente ved teknisk og termodynamisk omtanke\\! Disse data kan sammenliknes med noe av det beste som er oppn\u00e5dd: noen eksempler er gitt i tabell 2.8.\n\n26 2.7. VARMETRANSPORT 63 Tabell 2.9: Varmeledningsevne \u03bb og k - verdier for bygningsmaterialer \\[18\\]. Materiale Tetthet Tykkelse \u03c1 \u03bb d k kg/m 3 W/m C m W/m 2 C Sand (v\u00e5t t\u00f8rr) ,4 1,4 Leire ,75 Betong ,75 0,1 4,4 1) Lettbetong ( Leca ) 800 0,3 0,2 1,2 1) Teglsten ( normalsten ) ,58 Tre (furu, gran o.l.) 500 0,14 2) 0,1 1,15 1) Tunge tresorter (eik, b\u00f8k o.l.) 700 0,17 2) Sponplate 650 0,14 Trefiber, halvh\u00e5rd 600 0,08 Gips ,52 Korkparkett 500 0,08 Linoleum ,175 Mineralull klasse A 0,041 0,15 0,27 klasse B 0,047 0,15 0,30 Skumplast (isopor) 15 0,041 0,05 1,2 Sn\u00f8 3) 100 0, ,47 Is (0 C) 910 2,21 Glass ,82 Enkelt vindu i treramme 4,7 Dobbeltvindu, glassavstand 14 mm 2,5 Forseglet dobbeltvindu 3,0 Forseglet trippelvindu 2,1 Forseglet dobbeltv. ( termo pluss ) 1,6 1) Loddrett vegg, med varmeovergang til/fra luft (1/k = d/\u03bb + 0, 17). 2) P\u00e5 tvers av fibrene. 3) Sterkt avhengig av sammenpressing og fuktighet. Varmeledningsevnen \u03bb er generelt avhengig av T, men for sm\u00e5 temperaturforskjeller kan den settes konstant. For en vegg med tykkelse d og temperaturforskjell T = T 0 T d, f\u00e5r vi ved integrasjon fra x = 0 til x = d: Q A = \u03bba T d. (2.38) Her er det antatt at det ikke foreg\u00e5r noen opphopning av varme, dvs. Q = konstant langs x retningen. For andre geometrier, f.eks. varmeledning gjennom veggene p\u00e5 en sylinder, m\u00e5 likn. (2.38) integreres i hensiktsmessige koordinater. I analogi med Ohms lov (I = V/R) kalles st\u00f8rrelsen d/(\u03bba) ofte varmemotstand eller varmeresistans. Varmemotstander kan adderes i serie eller parallell p\u00e5 samme m\u00e5te som elektriske motstander. I analyser av varmeoverf\u00f8ring kan den totale varmemotstand regnes ut i analogi med elektrisk motstandsnettverk.\n\n28 2.7. VARMETRANSPORT 65 Tabell 2.10: Graddagtall noen steder i Norge, normal Graddagtall Sted o C dager Vinstra 5350 Oslo, Blindern 4041 Kristiansand 3547 Bergen, Flesland 3670 Trondheim I 4077 Bod\u00f8, Tennholmen 4110 Troms\u00f8, Holt 5035 Karasjok 6939 Varmekildens effekt bestemmes ved minimum utetemperatur. Den samlede kaverdi for et hus er gitt ved summen av ka-verdiene for de forskjellige typer flater (vegger, tak, gulv, d\u00f8rer, vinduer). Med norsk bygningstandard og en rimelig n\u00f8ktern st\u00f8rrelse p\u00e5 huset, vil ka-verdien ligge rundt W/ o C. Ved hjelp ka verdien og graddagtallet kan man ansl\u00e5 en boligs varmebehov for ett \u00e5r Konveksjon Tabell 2.11: Konveksjonskoeffisienter. Beskrivelse h W/(m 2 K) Vannrett flate, overside 2, 49 ( T) 1/4 Vannrett flate, underside 1, 31 ( T) 1/4 Loddrett flate 1, 77 ( T) 1/4 R\u00f8r (diameter: D) 1, 32( T D )1/4 Konveksjon kan ikke behandles p\u00e5 samme enkle matematiske m\u00e5te som varmeledning, fordi varmetransport ved konveksjon avhenger av om man har lamin\u00e6r eller turbulent str\u00f8mning, av den n\u00f8yaktige geometrien osv. Varmetapet ved konveksjon er generelt en ikke-line\u00e6r funksjon av temperaturforskjellen T. Man pr\u00f8ver \u00e5 sno seg ut av dette likevel, i analogi med likn. (2.40), ved \u00e5 definere: Q = ha T, (2.43) der h er en situasjonsbetinget konstant kalt konveksjonskoeffisienten. Tabell 2.11 angir konveksjonskoeffisienter for noen enkle geometrier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9ec714c-76cd-44cf-801d-6e02fb7c7f53"}
{"url": "http://saltenposten.no/synspunkt/herlige-charterdager/19.7366", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:14Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## Herlige charterdager\n\n\n\nCharterferie til Mallorca og Cala D'Or FOTO: Sylvia Bredal\n\nS\u00e5 har jeg sannelig v\u00e6rt p\u00e5 charterferie - igjen.\n\nTekst:  \nSylvia Bredal\n\nPublisert:  \n16.06.2015 kl 10:32\n\nOppdatert:  \n16.06.2015 kl 13:11\n\nJeg innr\u00f8mmer glatt at jeg har v\u00e6rt p\u00e5 flere turer tidligere, men jeg er ikke s\u00e5 stolt av det.  \n  \nJeg ser ikke p\u00e5 meg selv som en charterturist, men av og til hiver jeg meg med p\u00e5 en tur, fordi solhungeren er s\u00e5 stor, eller fordi det er en spesiell anledning (forrige gang en 70-\u00e5rsdag).  \n  \nMin lille gutt har blitt stor og skal begynne p\u00e5 skole til h\u00f8sten. Dermed var det fristende \u00e5 ta en f\u00f8rsesong-tur til Mallorca med min s\u00f8ster og hennes jevnaldrende s\u00f8nn. Det er ingen hemmelighet at man kan f\u00e5 tak i veldig mye rimeligere billetter utenom skoleferien.  \n  \n**Og s\u00e5 er det trygt og bekvemt \u00e5 reise p\u00e5 en ferdigtur.**  \n  \nMan bare m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 ordne pass, rekke flyet og sette seg p\u00e5 riktig buss n\u00e5r man ankommer Syden (det ubestemmelige landet med stor S). Fra hotellet er det som regel kort vei til strand eller basseng, og s\u00e5 kan man egentlig bare ligge og spise der om man vil.  \n  \n**Til og med menyene er skrevet p\u00e5 norsk, svensk, tysk eller engelsk.**  \n  \nOg det er pizza, burger, biff, p\u00f8lser og pasta bolognese. Det er s\u00e5 vidt man h\u00f8rer noen snakke spansk rundt seg.  \n  \nMan har ulike m\u00e5l med utenlandsreiser. Denne gangen var det at gutten skulle f\u00e5 leke og oppholde seg i vann s\u00e5 mye som mulig. Og det fikk han.  \n  \nI tillegg fikk min s\u00f8ster og jeg pratet, sv\u00f8mt og kjent solen varme de bleke kroppene v\u00e5re. Hjemme striregnet det, og da var det bare \u00e5 nyte den bl\u00e5 himmelen og de 28 varmegradene enda litt mer.  \n  \nSelv om jeg ikke liker \u00e5 dra p\u00e5 charterturer, s\u00e5 har jeg da mange hyggelige og rare minner fra disse. Selve flyreisen kan v\u00e6re litt av en studie av mennesker. Noen tar p\u00e5 seg en annen ham n\u00e5r de har tatt seg fri fra jobb og stramme t\u00f8yler hjemme. Enheter alkohol kunne bli mange, f\u00f8r det ble innf\u00f8rt en grense p\u00e5 dette nylig.  \n  \nI tillegg husker jeg storr\u00f8keren foran meg en gang, som r\u00f8kte s\u00e5 mye at min venninne svimte av grunnet d\u00e5rlig luft og risting i l\u00f8se seter med Balkan air p\u00e5 vei til Bulgaria. R\u00f8yking er heldigvis ikke tillatt p\u00e5 de fleste fly, og en kvinne som fyrte opp en r\u00f8yk p\u00e5 en flytur fra Troms\u00f8 i fjor, fikk hele 15.000 i bot for lovbruddet (den ble riktignok redusert til 7.000 kroner i retten grunnet kvinnens \u00f8konomi, og kanskje fordi hun var s\u00e5 full at hun ikke husket hendelsen).  \n  \nFra hjemturen denne gang kommer jeg til \u00e5 huske at min s\u00f8nn slo seg fullstendig vrang, da han i utgangspunktet ikke fikk vindusplassen.  \n  \nEntusiastisk applaus n\u00e5r en lander ved ankomst til feriedestinasjonen er ogs\u00e5 et charterfenomen jeg aldri har forst\u00e5tt meg p\u00e5.  \n  \nMallorca er vel ganske likt Kanari\u00f8yene. Det er ikke s\u00e5 billig lenger som det en gang var \u00e5 spise og drikke ute. Men ikke ser en tiggere og ikke mygg. Ikke ei firfisle en gang.  \n  \nEuroene f\u00e5r fort vinger n\u00e5r det viser seg at kj\u00f8kkenet er s\u00e5 trangt at det knapt nytter \u00e5 trakte seg en kopp kaffe der. Og det g\u00e5r ikke an \u00e5 g\u00e5 inn eller ut gjennom ytterd\u00f8ra om man skal lage noe p\u00e5 kj\u00f8kkenet.  \n**  \nHva er det s\u00e5 jeg ikke liker med charterferiene?**  \n  \nJeg liker \u00e5 se hvordan folket i dette landet egentlig bor, \u00e5 snakke med dem, oppleve deres kultur, natur og finne de sm\u00e5 bortgjemte plassene, hvor ikke n\u00e6rmeste stemme i \u00f8ret snakker skandinavisk eller tysk...  \n  \nJeg synes ogs\u00e5 det er litt flaut \u00e5 vise v\u00e5r rikdom og \u00f8dsling med penger p\u00e5 steder hvor m\u00e5nedsl\u00f8nna deres er s\u00e5 mye lavere enn v\u00e5r, og arbeidsledigheten s\u00e5 h\u00f8y. If\u00f8lge en restauranteier vi bes\u00f8kte, st\u00e5r nesten fem millioner spanjoler uten arbeid. Og i 2013 var arbeidsledigheten p\u00e5 hele 27 prosent.  \n  \nFor \u00f8vrig har Mallorca klart seg ganske godt gjennom krisa. De har lenger sesong enn p\u00e5 fastlandet.  \n  \nVisse du forresten at Mallorca var f\u00f8rste kapittel i det norske chartereventyret som startet sommeren 1959? Og at den siste nyheten er charterturer til Albania, dog fra Sverige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d963b752-9614-4381-905a-d5aa57e4d6f3"}
{"url": "http://svalbardposten.no/notiser/vis/fast-kaiplass/3f.340", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:45Z", "text": "# Svalbardposten AS\n\n## Sm\u00e5nytt fra Arktis\n\n### Fast kaiplass\n\n*Publisert: 01.08.2013 kl 10:23*\n\nTrust Arktikugol har spurt Sysselmannen om muligheten for en fast kaiplass i Longyearbyen for gruveselskapets mindre fart\u00f8y. I brevet skriver trusten at de om sommeren har behov for \u00e5 ankomme Longyearbyen i tjeneste\u00f8yemed, men p\u00e5 grunn av stor b\u00e5ttrafikk er det ikke lett \u00e5 finne ledig kaiplass. Selskapet sp\u00f8r ogs\u00e5 om det er mulig \u00e5 f\u00e5 tildelt en fast parkeringsplass ved flyplassen til trustens bil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acf45aae-9062-4c09-a985-e847ccb98b62"}
{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/gikk-gjennom-isen-i-wijdefjorden/19.1751", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:04Z", "text": "\n\n\u00a0\n## Gikk gjennom isen i Wijdefjorden\n\nTo unge gutter ligger p\u00e5 Longyearbyen sykehus etter at de onsdag ettermiddag gikk gjennom isen p\u00e5 Wijdefjorden i n\u00e6rheten av Villa Purpur.\n\nTekst:  \nKarine Nigar Aarskog\n\nPublisert:  \n26.03.2008 kl 22:30\n\nOppdatert:  \n16.12.2008 kl 11:20\n\nSysselmannen fikk melding om at det var utl\u00f8st en n\u00f8dpeilesender fra Purpurdalen p\u00e5 vestsiden av Wijdefjorden rett etter klokken 18 onsdag ettermiddag. De rykket ut med Super Puma-helikopteret og fant de to ungdommene p\u00e5 18 og 21 \u00e5r nedkj\u00f8lt i hytta Villa Purpur. Guttene hadde ogs\u00e5 frostskader p\u00e5 hendene. De ble fraktet til Longyearbyen sykehus og skal ikke v\u00e6re alvorlig skadet.  \n  \nHundene druknet  \nGuttene hadde g\u00e5tt gjennom isen da de var p\u00e5 skitur med fem hunder, men klarte \u00e5 ta seg opp av vannet og tilbake til hytta. De fem hundene druknet.  \n\u2013 Det var hundene som trakk dem ut p\u00e5 isen. Alle gikk gjennom isen, men guttene klarte \u00e5 koble seg fra hundene, sier sysselmannsoverbetjent Olav Tombre.  \nHan kan ikke si noe mer om hvordan isforholdene er i omr\u00e5det, men forteller at guttene skal ha v\u00e6rt rundt en kilometer fra land.  \n  \nVarme i hytta  \nDet var godt under minus 20 grader der ulykken skjedde. Siden guttene hadde overnattet p\u00e5 Villa Purpur natta f\u00f8r var det noe varme i hytta, noe som trolig var med p\u00e5 \u00e5 berge livet deres.  \n\u2013 Det var ogs\u00e5 en fordel at de var to, og at de er feltvante. Det har g\u00e5tt utrolig bra, sier Tombre.\n\n## Leteaksjonen er avsluttet\n\nSysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Etter noen timers s\u00f8k i skredet ble leteaksjonen avsluttet.\n\n## Kontrollerte skutere\n\nL\u00f8rdag var Sysselmannen i Bolterdalen for \u00e5 kontrollere skutere og skuterkj\u00f8ring.\n\n\n\n## Skred\u00f8velse s\u00f8ndag\n\nTidlig s\u00f8ndag ettermiddag skal den \u00e5rlige skred\u00f8velsen g\u00e5 av stabelen i n\u00e6romr\u00e5det til Longyearbyen.\n\n\u00a0\n\n\n## En merkedag for fr\u00f8hvelvet\n\nFr\u00f8porsjonene som ble hentet ut fra fr\u00f8hvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble \u00f8delagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.\n\n\n\n## Nordpol-flyene vil tilbake\n\nTil tross for fjor\u00e5rets trussel om flynekt, \u00f8nsker russerne \u00e5 fly til Barneo via Longyearbyen ogs\u00e5 i v\u00e5r. N\u00e5 er de i dialog med luftfartsmyndighetene.\n\n\n\n## Krigshelten skal ikke glemmes\n\nKaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen \u00f8nsket at hans grav ble i Longyearbyen.\n\n**Svalbardposten** arbeider etter V\u00e6r Varsom-plakatens regler for god presseskikk.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "132613e8-a6eb-4452-93bb-6e96545aadbd"}
{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/fasttrack-hos-lufthansa-med-ebg.2977/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:12Z", "text": "    > J\u00f8rgen skrev:: \n    > > Gjelder ikke bonusbilletter? What?\n    > Hvis jeg leser det riktig s\u00e5 er vel det bare for prioritet p\u00e5 ventelister?\n6.    \n    \n    > J\u00f8rgen skrev:: \n    > \n    > > Gjelder ikke bonusbilletter? What?\n    > Denne var ny, vet ikke om dette stemmer da, jeg brukte FT p\u00e5 BGO med bonusbilletter for 2 uker siden, ikke noe problem.  \n    >   \n    > Men det som var fint \u00e5 se p\u00e5 siden http://www.sas.no/alt-om-reisen/pa-flyplassen/fast-track/  \n    >   \n    >   - N\u00e5 kan du som er Gull-/Diamant-medlem og reiser fra Stavanger, Bergen eller Trondheim ta med deg opptil 4 gjester gjennom Fast Track. Pass\u00e9r Fast Track som normalt og be dine gjester f\u00f8lge direkte etter deg. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at dere m\u00e5 bruke samme inngang og dine gjester m\u00e5 g\u00e5 sammen med deg - velkommen\\!\n    > \n     chrisbu, 04. mai 2015 \n    \n    \\#6\n\n7.   \n    \n    ### Travelmate *Guest*\n    \n    > Jeg har opplevd veldig mye ulikt rundt om jeg f\u00e5r fast track eller ikke n\u00e5r jeg reiser med med Aegean gullkort og flyr med andre selskaper i Star Alliance. F\u00e5r det s\u00e5nn innimellom, men kan aldri planlegge tiden ut fra at du f\u00e5r det. Lounge og priority innsjekk fungerer alltid fint. God tur\\!\n    > \n     Travelmate, 04. mai 2015 \n    \n    \\#7\n\n8.   \n    \n    ### tommy777 *founder*\n    \n    > Du sier ikke hvilken flyplass du skal reise ut fra, men generelt sett er Lufthansa p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 kjip som det SAS er.  \n    >   \n    > SAS gir kun fast track til sine egne Star Gold, mens Lufthansa behandler andre Star Gold som sine egne. Forvent Fast Track som Star Gold p\u00e5 alle flyplasser der Lufthansa har disse tjeneste, minus ett f\u00e5 antall steder som f.eks. Milano.  \n    >   \n    > P\u00e5 Lufthansa's egne stasjoner kan du som Star Gold sjekke inn p\u00e5 First Class og benytte bakveien til security bl.a. i Frankfurt og Munchen, har du sjekket inn p\u00e5 nett kan du selvsagt ta turen igjennom disse dedikerte omr\u00e5dene.  \n    >   \n    > Du har tilgang til Senator og Business lounger, samt kontraktslounger. Det finnes noen f\u00e5 unntak, igjen er det Milano som er det eneste der man blir henvist til Business loungen istedetfor Senator loungen.  \n    >   \n    > Lufthansa har ogs\u00e5 sort belte i \u00e5 blokkere midtsetet mellom Star Gold, noe som virkelig settes pris p\u00e5.\n    > \n    > \u00a0\n    \n     tommy777, 04. mai 2015 \n    \n    \\#8\n    \n     TOS\\_EBG, Misterix, Scandi and 5 others like this. \n\n9.   \n    \n    ### Reidar *Senior Medlem*\n    \n    > Som Tommy sier, i MUC hvor vi ofte er, g\u00e5 rett igjennom check-in omr\u00e5det til security, raskt til h\u00f8yre .  \n    >   \n    > Der ser du ved enden First Class check-in. Sleng inn bagasjen. Vegg i vegg Fasttrack, raskt inn ( veldige hyggelig security folk, jfr FRA ). Rett foran inngang til Senator-stua ved scanne BP og d\u00f8ra \u00e5pner og du er midt i stua.  \n    > Sist l\u00f8rdag for oss max 5 min fra check-in til inne.\")\n     Reidar, 05. mai 2015 \n    \n    \\#9\n\n10.   \n    \n    > Reidar skrev:: \n    > \n    > > Som Tommy sier, i MUC hvor vi ofte er, g\u00e5 rett igjennom check-in omr\u00e5det til security, raskt til h\u00f8yre .  \n    > >   \n    > > Der ser du ved enden First Class check-in. Sleng inn bagasjen. Vegg i vegg Fasttrack, raskt inn ( veldige hyggelig security folk, jfr FRA ). Rett foran inngang til Senator-stua ved scanne BP og d\u00f8ra \u00e5pner og du er midt i stua.  \n    > >   \n    > > Sist l\u00f8rdag for oss max 5 min fra check-in til inne.\")\n     chrisbu, 05. mai 2015 \n    \n    \\#10\n\n11.  \n    \n    > Takk for svar, det var OSL-MUC som var saken i dag, p\u00e5 eco pga arbeidsgivers travel policy... Var bare at LH ikke var s\u00e6rlig informative, og FastTrack stod det feks ingenting om p\u00e5 boardingpass (som hos SAS) - var derfor jeg lurte. Tipsene p\u00e5 MUC tar jeg med meg p\u00e5 l\u00f8rdag morgen, de h\u00f8rtes slett ikke dumme ut\\! \")\n     Trety, 05. mai 2015 \n    \n    \\#12\n\n13.  \n    \n    > He, he og de gir en en god br\u00f8dblingd/croissant i eco, juice,cola, kaffe etc. Superhyggelig crew for oss i helgen. Intet problem \u00e5 fylle vinglasset to ganger. Ev. Warsteiner p\u00e5 flaske.  \n    > Pr\u00f8vde ikke \"be om et vannglass\".. \n     Reidar, 05. mai 2015 \n    \n    \\#13\n    \n     Henrik and tommy777 like this. \n\n14.  \n    \n    > RoadKing skrev:: \n    > Jeg flyr ofte inn til begge og n\u00e5r det er fullt, henviser de ofte folk til Business loungen. Er det ikke fullt, f\u00e5r man tilgang til Senator med Star Gold. Fast track f\u00e5r du ikke noen av stedene, kun for Senator og Business/First pax. Dette er lokale regler.  \n    > Men som sagt, de fleste andre steder har du tilgang til b\u00e5de fast track og lounge som uansett Star Gold i motsetning til SAS som kun gir dette til egne Star Gold  \n    >   \n    > RoadKing skrev:: \n    > \n    > > Det har jeg opplevd 1 gang p\u00e5 Luftwaffe, men flere ganger med SAS. Det er nok litt tilfeldig.\n    > Nei, det er ikke litt tilfeldig. Lufthansa har seat blocking, SAS hadde blocking tidligere, men har det ikke lengre. Er flyet fullt/tiln\u00e6rmet fullt er det selvsagt vanskeligere. Trikset for fullere flighter er \u00e5 ikke bare sjekke inn p\u00e5 nett og boarde, men \u00e5 stoppe innom skranken s\u00e5 personalet kan flytte litt p\u00e5 ting. P\u00e5 flighter som ikke er pakkfulle, har jeg 100% suksess.\n     tommy777, 05. mai 2015 \n    \n    \\#14\n\n15.  \n    \n    ### Are *EBD - Eurobonusekspert?* ***InsideFlyer Ambassad\u00f8r***\n    \n    > tommy777 skrev:: \n    > > Nei, det er ikke litt tilfeldig. Lufthansa har seat blocking, SAS hadde blocking tidligere, men har det ikke lengre.\n     Are, 07. mai 2015 \n    \n    \\#15\n\n     tommy777, 07. mai 2015 \n    \n    \\#16\n\n17.  \n    \n    ### Are *EBD - Eurobonusekspert?* ***InsideFlyer Ambassad\u00f8r***\n    \n    > tommy777 skrev:: \n    > \n    > > De hadde det f\u00f8r de innf\u00f8rte ett nytt EDBdatamaskinsystem i fjor sommer.  \n    > >   \n    > > Jeg flyr ikke SAS mye selv siden jeg bor i USA, men vi har ett relativt stort monster av en tr\u00e5d der dette har blitt diskutert. Nils Lindhe har ogs\u00e5 innr\u00f8mmet offentlig at det ikke fungerer og at de jobber med \u00e5 f\u00e5 dette tilbake  \n    > Det stemmer.  \n    > I fjor sommer var det triste saker men engang utp\u00e5 h\u00f8sten s\u00e5 var det et merkbart skille. Jeg er 99,9% sikker p\u00e5 at det er innf\u00f8rt seatblock igjen. Det sees b\u00e5de i praksis og p\u00e5 KVS seatmap.  \n    > Jeg flyr 2-4 ganger pr uke og har \"mistet\" midtsete 2 ganger siste 7-8 mnd.\n     Are, 09. mai 2015 \n    \n    \\#17\n\n(You must log in or sign up to reply here.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63d60241-c167-45a8-a270-381bbba24ec7"}
{"url": "http://docplayer.me/1833776-Energistyring-av-industrien-etter-forurensningsloven-miljoforum-24-sept-2013-randi-w-kortegaard.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:02Z", "text": "4 Lovverk og direktiver om energi og BAT Forurensningsloven 2 punkt 3: - forurenser skal ta utgangspunkt i beste tilgjengelig teknologiske l\u00f8sning og vurdere dette opp mot med milj\u00f8- og \u00f8konomihensyn BAT Forurensningsloven 16: \u00abI tillatelse etter loven eller forskrift i medhold av loven kan det settes n\u00e6rmere vilk\u00e5r for \u00e5 motvirke at forurensning f\u00f8rer til skader eller ulemper, og for \u00e5 fremme effektiv utnyttelse av energi som virksomheten bruker eller frembringer. Det kan herunder fastsettes vilk\u00e5r om beskyttelses- og rensetiltak, gjenvinning og at tillatelsen bare skal gjelde for en viss tid\u00bb\n\n\n\n\n7 Krav i tillatelsen 8.1 Energiledelse Bedriften skal ha et system for energiledelse for \u00e5 ha kontinuerlig, systematisk og m\u00e5lrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for \u00e5 oppn\u00e5 en mest energieffektiv produksjon og drift som mulig. Systemet for energiledelse skal inng\u00e5 i bedriftens internkontroll og f\u00f8lge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse.\n\n\n\n\n\n8 8.2 Utnyttelse av overskuddsenergi Bedriften skal i st\u00f8rst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Med mindre det kan godtgj\u00f8res at det ikke er teknisk eller \u00f8konomisk mulig, skal bedriften ogs\u00e5 gjennom tiltak legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt. 8.3 Spesifikt energiforbruk; skal rapporteres \u00e5rlig i egenkontrollrapp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4bbce7a-68c8-410e-97fa-d263d3c72574"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1982730/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:44Z", "text": " 8  \u00a7 6-2a. Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere En gravid rusmiddelmisbruker kan holdes tilbake i institusjon i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli f\u00f8dt med skade, og dersom hjelpetiltak etter \u00a7 6-1 ikke er tilstrekkelig.   \n\n 9  Form\u00e5let er \u00e5 hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet p\u00e5f\u00f8res skade   \n 13  forts. \u00a7 6-2 Tilbakehold i institusjon uten eget samtykke \u2022Er det truffet midlertidig vedtak, skal et forslag til endelig vedtak sendes fylkesnemnda innen to uker. \u2022Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen denne fristen, faller vedtaket bort.   \n\n 23  Delm\u00e5l \u2022Hvem er den tvangsinnlagte pasient? \u2022Skiller han/hun seg ut fra frivillige innlagte? \u2022Hjelper behandlingen? \u2022Er det noen forskjell p\u00e5 behandlingsresultatet mellom tvangsinnlagte og frivillig innlagte?   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db946518-a0db-4b8b-bc66-4a9cba697627"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/huntingtons-sykdom-kristin-ese-9788274774629", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:25Z", "text": "| ISBN/EAN:     | 9788274774629         |\n##### Omtale Huntingtons sykdom\n\n Huntingtons sykdom (HS) er en komplisert og arvelig nevrologisk sykdom som f\u00f8rer til hjerneskade. Den er uhelbredelig og kan etter hvert gi fysiske forandringer, atferdsendringer og psykiske problemer. Da Kristin Eses mann ble rammet av HS opplevde hun og familien at det var lite kunnskap om sykdommen b\u00e5de i helsevesenet og i hjelpeapparatet, og at det fantes lite tilgjengelig litteratur p\u00e5 norsk. Gjennom omfattende intervjuer med p\u00e5r\u00f8rende, syke og personer med risiko for arv, viser Ese i denne boken hvordan sykdommen oppleves av enkeltmennesker og familier, b\u00e5de barn og voksne. Hun tar ogs\u00e5 for seg hvilke rettigheter og muligheter som finnes for HS-pasienter i hjelpeapparatet, og historiske og genetiske fakta om sykdommen. Forfatter Kristin Ese (f. 1949) er historiker og bosatt i Trondheim.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a03daaf-4d3d-4544-a353-17d9ce4ae836"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Miljogift-pavist-i-blod-og-morsmelk-549189b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:36:36Z", "text": "# Milj\u00f8gift p\u00e5vist i blod og morsmelk\n\nIngrid Furseth\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:25\n\nPublisert: 07.apr.2002 00:10\n\n  \nKjemiske stoffer som brukes til \u00e5 forhindre brann, er for f\u00f8rste gang p\u00e5vist i norske pr\u00f8ver av blod og morsmelk.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet dreier seg ombromerte flammehemmere, BFH. Det er kjemiske forbindelser som skal forebygge eller begrense branner. De brukes blant annet i i mobiltelefoner, PC-er og TV-apparater.Konsentrasjonen av BFH i norsk blod er mer enn tidoblet p\u00e5 vel 20 \u00e5r, fra 1977 til 1999. Unders\u00f8kelser viser at ogs\u00e5 innholdet av BFH i norsk morsmelk har \u00f8kt betraktelig de siste \u00e5rene, uten at det foreligger eksakte tall. Svenske unders\u00f8kelser viser en BFH-forekomst som er 40 ganger h\u00f8yere i dag enn i 1972.-Fortsetter denne utviklingen, kan vi f\u00e5 et problem p\u00e5 PCB-niv\u00e5. Det er ingen akutt fare, men mye tyder p\u00e5 at vi ikke har sett toppen enn\u00e5. Stoffene brukes i store volum, og vi m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt, sier Cathrine Thomsen. Hun har gjort de nye funnene under arbeidet med sin doktorgrad i kjemi ved Universitetet i Oslo og Nasjonalt folkehelseinstitutt.Forel\u00f8pig er det ikke funnet truende h\u00f8ye verdier hos mennesker, men forskerne er p\u00e5 vakt. Blodpr\u00f8ver fra flere aldersgrupper viser at den gjennomsnittlige BFH-konsentrasjonen i blod var 2,5 ganger h\u00f8yere i aldersgruppen 0-4 \u00e5r enn i de \u00f8vrige aldersgruppene, der niv\u00e5et var relativt konstant. Det kan skyldes at BFH i morens blod overf\u00f8res til fosteret eller at det diende barnet f\u00e5r milj\u00f8giften gjennom morsmelken.-Dette viser at det er viktig \u00e5 fortsette overv\u00e5kingen av BFH i milj\u00f8et og i mennesker, sier Cathrine Thomsen.Flere steder i verden er BFH funnet i fet fisk. Bromerte flammehemmere har mye til felles med milj\u00f8giften PCB, som vi ogs\u00e5 i stor grad f\u00e5r i oss via fisk og annen fet mat. Men m\u00e5lingene hittil viser at niv\u00e5et av BFH i mennesker er ca. 10 til 100 ganger lavere enn for PCB.BFH kan p\u00e5 lang sikt forstyrre menneskers adferd og f\u00f8re til b\u00e5de l\u00e6revansker og gi hormon-forstyrrelser. I dyrefors\u00f8k har man sett fosterskader.I likhet med PCB regnes BFH som sv\u00e6rt skadelig b\u00e5de for mennesker og dyr ved langvarig p\u00e5virkning. Men en nordisk ekspertgruppe har i en risikovurdering nylig konkludert med at inntaket av BFH i den generelle befolkning i dag er ca. en million ganger lavere enn den laveste dosen som har gitt effekter i fors\u00f8ksdyr.De siste \u00e5renes forskning har vist at BFH er spredt i milj\u00f8et over store deler av verden. I EU kartlegges n\u00e5 effekten av stoffet samtidig som risikoen vurderes med tanke p\u00e5 \u00e5 forby eller begrense bruk av milj\u00f8skadelige BFH.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34d0ce10-6608-403e-8644-5803e08992b0"}
{"url": "https://card.starbucks.no/sbportal/kort-vilkar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:06Z", "text": "# Vilk\u00e5r og betingelser for Starbucks Kort\n\n*Oppdatert: 7. november 2014*\n\nF\u00f8lgende Vilk\u00e5r og betingelser gjelder for Starbucks Kort som drives av Starbucks Norway (UMOE Restaurant Group Coffee AS) og selskapets konsernselskaper (samlet kjent som \u00abStarbucks\u00bb). Ved \u00e5 bruke ditt Starbucks Kort aksepterer du vilk\u00e5rene i denne avtalen. Avtalen inneholder vilk\u00e5rene for Starbucks Kort og brukerkontoen som er knyttet til Starbucks Kort, s\u00e5 vel som bruken av det. Vi ber om at du leser disse brukervilk\u00e5rene n\u00f8ye.\n\n## Om kontoen din:\n\nStarbucks Kort er utstedt til deg av Starbucks\u00ae. Det lar deg legge inn en sum penger p\u00e5 ditt Starbucks Kort for framtidige kj\u00f8p i deltakende norske Starbucks\u00ae-butikker. Den pengesummen du legger inn p\u00e5 ditt Starbucks Kort er en forh\u00e5ndsbetaling som gjelder kun for varer og tjenester i de deltakende butikkene.\n\nEt Starbucks Kort gir deg muligheten til \u00e5 legge inn en kontantverdi p\u00e5 kortet som du s\u00e5 kan bruke i deltakende Starbucks\u00ae-butikker i Norge. For \u00e5 se en liste over de butikkene som deltar kan du se p\u00e5 http://www.starbucks.no/store-locator. Ditt Starbucks Kort vil ikke bli erstattet hvis du mister det. Dette gjelder likevel ikke hvis du registrerer og rapporterer et tapt kort slik det er beskrevet under.\n\nDette programmet er ikke tiltenkt for, og er ikke tiltenkt brukt av, personer under 15 \u00e5r. Hvis du er mellom 15 og 18 \u00e5r kan du bruke ditt Starbucks Kort under tilsyn av en forelder eller juridisk verge som samtykker i \u00e5 overholde disse vilk\u00e5rene for bruk.\n\n## Slik legger du inn et bel\u00f8p p\u00e5 ditt Starbucks Kort:\n\nDu kan legge inn kontanter p\u00e5 et Starbucks Kort ved hjelp av et kredittkort, debetkort eller kontanter ved \u00e5 bes\u00f8ke en av de deltakende butikkene eller g\u00e5 inn p\u00e5 https://card.starbucks.no. Innlegging av penger p\u00e5 et kort p\u00e5 https://card.starbucks.no er betinget av at kortet er registrert i lojalitetsprogrammet My Starbucks Rewards\u2122. Du kan ikke legge inn mer enn et bel\u00f8p p\u00e5 kr.2000 p\u00e5 ditt Starbucks Kort. Minimumsbel\u00f8pet du m\u00e5 legge inn p\u00e5 ditt Starbucks Kort er kr.100.\n\n## Ulike bestemmelser:\n\nDu vil ikke betale noe gebyr for \u00e5 motta, aktivere, legge inn et bel\u00f8p eller annen bruk av ditt Starbucks Kort. Ditt Starbucks Kort utl\u00f8per hvis det ikke er registrert noen transaksjoner p\u00e5 det p\u00e5 tre \u00e5r. Du kan se saldoen p\u00e5 https://card.starbucks.no/sbportal/starbucks-kort eller i en deltakende butikk i Norge n\u00e5r som helst. N\u00e5r du bruker ditt Starbucks Kort kan du ogs\u00e5 be om kvittering der saldoen framkommer. Hvis saldoen skulle v\u00e6re feil forbeholder Starbucks\u00ae seg retten til \u00e5 korrigere saldoen p\u00e5 ditt Starbucks Kort hvis vi har mistanke om at det er oppst\u00e5tt en feil ved etterfylling av kortet under en av dine transaksjoner.\n\n## Registrering, erstatningsansvar for uautoriserte transaksjoner:\n\nI og med at ditt Starbucks Kort brukes p\u00e5 lik linje med kontanter for kj\u00f8p i Starbucks\u00ae butikker, er du ansvarlig for alle transaksjoner som knyttes til ditt Starbucks Kort, inkludert uautoriserte transaksjoner. Men hvis du mister ditt Starbucks Kort, eller det blir stj\u00e5let eller \u00f8delagt, kan du fryse kortet. Det frosne kortets gjenv\u00e6rende saldo p\u00e5 tidspunktet du meldte ditt Starbucks\u00ae Card tapt, men bare hvis du har registrert det hos oss, i lojalitetsprogrammet My Starbucks Rewards\u2122. For \u00e5 registrere kortet og bli et My Starbucks Rewards\u2122 medlem bes du g\u00e5 inn p\u00e5 https://card.starbucks.no. Vennligst varsle oss umiddelbart hvis du endrer noen av registreringsopplysningene dine. Hvis du mister ditt Starbucks Kort, eller det blir stj\u00e5let eller \u00f8delagt b\u00f8r du fryse kortet ditt med en gang ved \u00e5 logge deg inn p\u00e5 kontoen din p\u00e5 https://card.starbucks.no/ og rapportere kortet tapt. Saldoen p\u00e5 ditt Starbucks Kort er bare beskyttet fra det tidspunktet du fr\u00f8s ditt Starbucks Kort. Vi vil fryse den gjenv\u00e6rende saldoen p\u00e5 ditt Starbucks Kort p\u00e5 det tidspunktet du fr\u00f8s det. Du vil kunne kj\u00f8pe et nytt Starbucks Kort i en deltakende Starbucks\u00ae butikk og overf\u00f8re den gjenv\u00e6rende saldoen til ditt nye Starbucks Kort etter at du har registrert ditt nye Starbucks\u00ae Card p\u00e5 https://card.starbucks.no.\n\n## Endringer, oppsigelse og heving av denne avtalen:\n\nStarbucks\u00ae forbeholder seg retten til \u00e5 endre denne avtalen, men betydelige endringer i din disfav\u00f8r kan ikke gjennomf\u00f8res uten din godkjenning. Du vil bli advart om endringer hvis du har registrert et Starbucks Kort i lojalitetsprogrammet My Starbucks Rewards\u2122 via den oppgitte kontaktinformasjonen. I tillegg vil den endrede avtalen bli gjort tilgjengelig p\u00e5 https://card.starbucks.no, og endringene vil tre i kraft n\u00e5r de er offentliggjort p\u00e5 v\u00e5rt nettsted. Hvis din godkjenning er p\u00e5krevd for \u00e5 utf\u00f8re endringene vil slik godkjenning bli ansett gitt n\u00e5r du etterfyller penger p\u00e5 ditt Starbucks Kort etter at du har mottatt varsel om endringen. Hvis du ikke godkjenner endringen har Starbucks\u00ae rett til \u00e5 si opp avtalen med to m\u00e5neders varsel med de implikasjonene som er beskrevet i neste avsnitt.\n\n## Oppsigelse av avtalen:\n\nStarbucks\u00ae kan n\u00e5r som helst si opp denne avtalen med to m\u00e5neders varsel. I slikt tilfelle vil du ha muligheten til, hvis det er aktuelt, \u00e5 bruke opp den gjenv\u00e6rende saldoen p\u00e5 ditt Starbucks Kort i oppsigelsesperioden. Hvis du har kr.500 eller mer p\u00e5 kortet ditt p\u00e5 tidspunktet for oppsigelsen vil du f\u00e5 tilbakebetalt det gjenv\u00e6rende bel\u00f8pet p\u00e5 kortet p\u00e5 oppsigelsestidspunktet hvis du sender en e-post til email@example.com og oppgir bankkontonummeret ditt f\u00f8r oppsigelsesperioden utl\u00f8per.\n\nDu vil ikke motta noen \u00f8konomisk kompensasjon i tilfelle endringer eller oppsigelse av avtalen.\n\nUregistrerte Starbucks Korts kan ikke avsluttes og den gjenv\u00e6rende saldoen kan ikke overf\u00f8res til et nytt kort hvis du skulle miste kortet.\n\nSom medlem av lojalitetsprogrammet My Starbucks Rewards\u2122 tilbys du saldobeskyttelse og har muligheten til \u00e5 overf\u00f8re den gjenv\u00e6rende saldoen til andre kort. (Les mer om vilk\u00e5r og betingelser for My Starbucks Rewards\u2122)\n\nStarbucks\u00ae vil umiddelbart og uten varsel avslutte et Starbucks Kort hvis det har v\u00e6rt inaktivt i 3 \u00e5r. I slike tilfeller vil du ikke ha muligheten til \u00e5 bruke eller f\u00e5 refundert eventuell gjenv\u00e6rende saldo p\u00e5 ditt Starbucks Kort.\n\n## Begrensning av erstatningsansvar:\n\nStarbucks\u00ae er ikke ansvarlig for tap eller forsinkelser som skyldes forhold utenfor selskapets kontroll. Det samme gjelder for tap eller forsinkelser som skyldes forhold som Starbucks\u00ae uten grunn kunne forventes \u00e5 ha tatt hensyn til ved tidspunktet for inng\u00e5elsen av avtalen. I tillegg har ikke Starbucks\u00ae noe ansvar for tapt inntekt, forretningsmulighet, goodwill eller fortjeneste som m\u00e5tte resultere av denne avtalen. Avtalen krenker ikke dine absolutte rettigheter i henhold til norsk lov.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a5fc2ed-ca9e-4e88-ac15-4892154ba736"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g295368-d3367025-Reviews-Hotel_Marinara-Odessa_Odessa_Oblast.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:27Z", "text": "Takk, Martin I\n\u0421\u0432\u0435\u0442\u043b\u0430\u043d\u0430 \u041d\n\nAdresse: Lustdorfskaya road, 121-a, Odessa 65008, Ukraina \n\nBeliggenhet: Ukraina \\>  Odessa Oblast \\>  Odessa\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0125 - kr\u00a0150 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   14\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Hotel Marinara. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38ed089f-1d50-42f8-b437-e1fca7cb1e08"}
{"url": "https://www.nu3.no/nu3-performance-whey-jordbaer-pulver-1000-g.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:24Z", "text": "nu3 Performance Whey vanilje, pulver\n\n\n199 kr\n\nJORDB\u00c6R-WHEY\u00a0FRA NU3\n\n  - Kraftfullt og deilig myseprodukt\u00a0med **h\u00f8yt proteininnhold** og **deilig smak**\n  - **Lett oversiktlig oppskrift:** ingen un\u00f8dvendige tilsetningsstoffer, men med 5% myseprotein**isolat**\n  - **22,2 gram protein per porsjon** \u2013 proteiner bidrar til **vekst** og **opprettholdelse** av **muskelmasse**\n  - Oppskriften er optimert for **best mulig smak n\u00e5r pulveret\u00a0blandes med vann\u00a0**\n  - **Uten aspartam**. **Sukralose**\u00a0er enste s\u00f8tningsmiddel\n\n**Din prestasjon, din suksess, din myse\\!**  \nN\u00e6ringsekspertene som har utviklet det nye nu3 Performance Whey-produktet, har viet ekstra oppmerksomhet til to viktige aspekter. For det f\u00f8rste har myseproduktet en kompakt, effektiv og \u00e5pen ingrediensliste. Dette betyr at produktet kun inneholder ingredienser som er nyttige for at du skal oppn\u00e5 dine m\u00e5l\u00a0og som st\u00f8tter vekst og opprettholdelse av muskelmasse. Hver porsjon inneholder 22,2 g protein. Dette trenger kroppen for \u00e5 bygge muskler, for eksempel etter en utfordrende trenings\u00f8kt med h\u00f8y belastning. Det er p\u00e5 dette tidspunktet at kroppen bruker\u00a0proteinene til \u00e5 bygge muskler. Det andre aspektet i utviklingen\u00a0av nu3 Performance Whey, er at det l\u00f8ser seg perfekt opp i vann og har en frisk og kraftfull smak. Endelig et myse-produkt som smaker godt og som du kan se frem til etter hver trenings\u00f8kt\\!\u00a0\n\n**Proteiner gj\u00f8r en forskjell\\!**  \nB\u00e5de treningseksperter og ut\u00f8vere vet at 70% av dine resultater bestemmes av kostholdet. Riktig ern\u00e6ring, kan gi deg suksess\\! Derfor har nu3 Performance Whey n\u00f8yaktig 5% myseprotein-isolat som h\u00f8ykvalitets proteinkilde. Og med protein, vet vi det n\u00f8yaktige innholdet. Hver porsjon inneholder 22,2 gram proteiner. Dette gir deg et effektivt produkt som kan brukes b\u00e5de f\u00f8r og etter trening.\n\n**100% smak\\!**  \nUtviklet av ern\u00e6ringseksperter for suksessfulle idrettsut\u00f8vere. Til og med p\u00e5 smak overbeviser nu3 Performance Whey. Med sine kraftfulle og varierte smakstyper, er det en perfekt bel\u00f8nning etter en svett trenings\u00f8kt, samtidig som det forsyner kroppen din med viktige proteiner. Oppskriften til nu3 Performance Whey er optimert slik at pulveret l\u00f8ser seg godt opp i vann. Dette fordi vi vet at mange idrettsut\u00f8vere foretrekker \u00e5 blande med vann fremfor melk. Dette er n\u00e5 mulig med nu3 Performance Whey. Test det, og gj\u00f8r deg selv en tjeneste\\!\n\n**Deilig s\u00f8dme uten skjulte kalorier\\!**  \nMild s\u00f8dme uten andre tilsetningsstoffer. I Performance Whey finner du ingen skjulte kalorier, kun\u00a0det du trenger. Protein, en deilig smak og en behagelig s\u00f8dme. Med disse gj\u00f8r vi ingen kompromisser. Performance Whey er dessuten ogs\u00e5 fri for aspartam. Det er viktig for idrettsut\u00f8vere at vi setter de h\u00f8yeste standarder til v\u00e5re produkter, og Performance Whey er ingen unntak\\! Som s\u00f8tningsmiddel bruker vi kun sukralose, noe som utgj\u00f8r en stor forskjell.\n\n**Slik bruker du nu3 Performance Whey riktig:**  \nMange idrettsut\u00f8vere har sine egne m\u00e5ter for n\u00e5r og hvordan de fortrekker nu3 Performance Whey. Du kan sp\u00f8rre v\u00e5re ern\u00e6ringseksperter via chat eller p\u00e5 telefon, din trener eller andre sportsinteresserte om r\u00e5d. Den beste m\u00e5ten \u00e5 tilberede nu3 Performance Whey, er \u00e5 bruke den originale nu3 Shaker. Slik gj\u00f8r du: Fyll 30 g pulver i shakeren og tilsett 200 ml vann. Lukk beholderen\u00a0med det praktisk lokket, og rist godt i 30 sekunder. Slik l\u00f8ser pulveret seg best opp. Resultatet er en kremet shake. Shaken blir spesielt forfriskende om du blander med iskaldt vann. Drikk shaken umiddelbart etter tilberedning da smaken og konsistensen er best\\!\u00a0\n\nProduktegenskaper\n\n  -  Uten konserveringsmidler\n  -  Gelatinfri \n  -  Uten sukkererstatning \n  -  Uten smaksforsterkere\n  -  Uten tilsatt sukker\n  -  Vegetarisk\n  -  Fri for gj\u00e6r\n\nIngredienser:\n\nMyseproteinkonsentrat (89,5%)**, Myseproteinisolat (5%)**, Aroma, Fortykningsmiddel (Guarkjernemel, Xanthan), Syre (sitronsyre, Eplesyre), Antiklumpemiddel (Silisiumdioksid), Emulgator (**Soyalecitin**), Naturlig r\u00f8dfarge fremstilt av r\u00f8dbeter (Betanin), S\u00f8tstoff (sukralose)  \n\nBruksanvisning:\n\nTilsett 30 gram\u00a0pulver i en shaker, hell over 200 ml vann og rist i ca. 30 sekunder for \u00e5 oppn\u00e5 en deilig og kremet konsistens. Shaken smaker\u00a0ekstra forfriskende om du blander med iskaldt vann. For best mulig smak og optimal konsistens, b\u00f8r drikken inntas umiddelbart etter tilberedning.\n\nAnbefalt daglig dose:\n\n30\u00a0g\n\nN\u00e6ringsinnhold:\n\nN\u00e6ringsinnhold\n\nPer 100 g\n\nPer porsjon (30\u00a0g)\n\n% av referanseverdi per porsjon (30\u00a0g)\n\nEnergi\n\n1558 kJ  \n372,37 kcal\n\n467,4 kJ  \n111,62 kcal\n\n\\-\n\nFett\n\n4,3 g\n\n1,29 g\n\n\\-\n\nhvorav:\n\nMettede fettsyrer\n\n2,6 g\n\n0,78 g\n\n\\-\n\nKarbohydrater\n\n7,2 g\n\n2,16 g\n\n\\-\n\nhvorav:\n\nSukker\n\n5,1 g\n\n1,53 g\n\n\\-\n\nProtein\n\n74,1 g\n\n22,23 g\n\n\\-\n\nSalt\n\n0,88 g\n\n0,26 g\n\n\\-\n\nKostfiber\n\n\\-\n\n\\-\n\n\\-\n\nAllergener eller spesielle egenskaper:\n\n  - Inneholder laktose, kan inneholde spor av gluten og egg.\n\nAdvarsler:\n\n  - Kosttilskudd er ikke en erstatning for et balansert og variert kosthold og en sunn livsstil. Den anbefalte daglige doseringen b\u00f8r ikke overskrides. Oppbevares utilgjengelig for barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c5b5ed4-b5b5-432c-95ef-8df30afc0167"}
{"url": "http://docplayer.me/1325269-Sorum-kommune-postboks-113-1921-sorumsand-tlf-63-82-53-00-sak-5-07.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:24Z", "text": "\n\n\n\n8 jobbes det aktivt med \u00e5 informere og hjelpe befolkningen til \u00e5 gj\u00f8re seg nytte av statlige og kommunale bost\u00f8tteordninger og \u00f8vrige tiltak i Husbanken. -Motivasjonstillegg Sosialkontoret har bevisst fokusert p\u00e5 \u00e5 gi st\u00f8nad til reise for at klientene skal v\u00e6re registrert ved NAV arbeid, samt v\u00e6re aktivt arbeidss\u00f8kende. Dette er for \u00f8vrig noe sv\u00e6rt mange kommuner benytter (Rapport nr 232, 2006, Telemarksforskning)Ved utbetaling av disse ytelsene stilles det vilk\u00e5r. I tillegg gis det motivasjonstillegg der klienten g\u00e5r p\u00e5 kurs og er aktive for \u00e5 bli \u00f8konomisk selvhjulpne. Nyere forskning viser at det er en positiv sammenheng mellom motivasjonstillegg og \u00f8kt aktivitet blant klientene. Dette kan \u00f8ke sannsynligheten for at klientene kommer i l\u00f8nnet arbeid (ibid.) og f\u00f8lgelig kortere st\u00f8nadslengde. -Oppf\u00f8lging Hvordan det sosialfaglige arbeidet utf\u00f8res p\u00e5 sosialkontoret er ogs\u00e5 en faktor som p\u00e5virker utbetalingene av sosialhjelp. Det er en allmenn oppfatning og erfaring at det er en positiv sammenheng mellom bruk av tid med klientene og sannsynligheten for selvhjulpenhet. Tiden brukes til r\u00e5d og veiledning, oppf\u00f8lging av vilk\u00e5r og motivasjon. En av kommunene i unders\u00f8kelsen(ibid.) beskriver at de ser klare resultater av \u00e5 ha en h\u00f8y norm og aktiv bruk av vilk\u00e5r. Dette har f\u00f8rt til f\u00e6rre tilleggss\u00f8knader, som frigj\u00f8r tid til oppf\u00f8lging og motivasjonsarbeid. Resultatet er redusert gjennomsnittlig st\u00f8nadslengde. Bruken av vilk\u00e5r er en innarbeidet praksis ved sosialkontoret. Den korte st\u00f8nadslengden kan v\u00e6re et resultat av aktiv vilk\u00e5rsbruk. S\u00f8rum har en av de laveste gjennomsnittlige st\u00f8nadslengdene i Akershus, med 4 m\u00e5neder. -Velferdsmigrasjon Dersom en ser p\u00e5 velferdsmigrasjon, er det lite som tyder p\u00e5 at det er en sammenheng mellom niv\u00e5 p\u00e5 satsene og tilflytting/utflytting. Det som derimot har st\u00f8rst betydning for flyttetilb\u00f8yeligheten er hvordan sosialhjelpen faktisk blir utm\u00e5lt (ibid.) -Konsekvenser av \u00f8kt norm Den nevnte unders\u00f8kelsen viser at til tross for at den statlige normen i liten grad har \u00f8kt, \u00f8ker utbetalingen av \u00f8konomisk sosialhjelp. Dette kan forst\u00e5s som at veiledende norm i liten grad p\u00e5virker hva som faktisk utbetales i sosialhjelp. Tallene i figur 2 og 3 viser at Fet har lavere satser enn Aurskog H\u00f8land, men har h\u00f8yere gjennomsnittlige utbetalinger pr.klient. Dette kan tolkes dit hen at lave satser ikke n\u00f8dvendigvis betyr lite utbetaling. En justering av livsoppholdsnormen til statens veiledende satser vil v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke sosialhjelpsutgiftene av f\u00f8lgende \u00e5rsaker: - andel livsopphold vil \u00f8ke, ettersom det er en betydelig differanse mellom S\u00f8rum kommunes norm og statens veiledende - trygdemottagere med lave satser vil kunne ha rettigheter etter sosialtjenesteloven, ved forh\u00f8yet livsoppholdsnorm. Det er likevel slik at det i dag gis tilleggsst\u00f8nad til livsopphold, nettopp fordi livsoppholdsnormen er lav. Disse tilleggene kan bli borte med en forh\u00f8yet livsoppholdsnorm. Oppsummering I det ovenst\u00e5ende er det pekt p\u00e5 ulike faktorer som kan forklare utviklingen av \u00f8konomisk sosialhjelp de senere \u00e5r. Alle disse faktorene ser ut til \u00e5 p\u00e5virke \u00f8konomisk sosialhjelp. I tillegg til dette m\u00e5 en ta i betraktning at S\u00f8rum er en kommune i sterk vekst. Dette inneb\u00e6rer vanligvis et \u00f8kt press p\u00e5 boligpriser og sosiale utfordringer. I denne dr\u00f8ftingen er det ikke tatt med i beregningen inntekter og utgifter knyttet til flyktninger og introduksjonsprogram. Tilskuddene dekker ikke utgiftene forbundet med dette arbeidet. Mottak av flyktninger er politisk vedtatt, og blir ikke skilt ut som en egen virksomhet med eget regnskap og budsjett i S\u00f8rum. Det er ogs\u00e5 et viktig moment i denne sammenhengen at Fylkesmannen ved flere anledninger har p\u00e5pekt S\u00f8rum kommunes lave satser, noe som ogs\u00e5 har kommet frem i media. Dette er s\u00e5ledes en uheldig fremstilling av kommunens innsats mot sosiale problemer. Forhold til eksisterende plandokumenter: I handlingsprogrammet er det skissert en befolknings\u00f8kning som det er viktig for sosialkontoret \u00e5 forberede seg p\u00e5. B\u00e5de kommunens og seksjonens strategiske m\u00e5l for perioden Side 8 av 15\n\n\n\n9 understreker tverrfaglig ressursutnyttelse, en ansvarlig ressurs- og \u00f8konomistyring og \u00e5 bidra til at innbyggere gis mulighet til en selvstendig tilv\u00e6relse. Forhold til gjeldende vedtak: Gjeldende livsoppholdsnorm som bygger p\u00e5 19/95 er ikke sammenfallende med vedtak gjort , K-sak 30/06, men er planlagt endret \u00d8konomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Det har ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 gj\u00f8re en n\u00f8yaktig beregning av konsekvensene ved \u00e5 benytte statens satser. Tatt i betraktning at det pr. idag utbetales betydelige tilleggsytelser og at st\u00f8nadsniv\u00e5et (utbetaling pr klient) tilsvarer det vi finner i sammenlignbare kommuner, og at utgiftene til livsopphold utgj\u00f8r ca 27% av samlede utgifter, er det lite sannsynlig at dette gir s\u00e6rlig store utslag i forhold til dagens utbetalinger. Ved bruk av statens satser vil det v\u00e6re tydeligere for klienten hva som inng\u00e5r i st\u00f8naden, hvilket igjen b\u00f8r resultere i f\u00e6rre s\u00f8knader om tilleggsytelser, f\u00e6rre klagesaker og frigj\u00f8ring av saksbehandlertid til oppf\u00f8lgings- og tiltaksarbeid. Sosialhjelpsbudsjettet for 2007 er kr ,- og resultatet i 2006 var kr ,-. Det antas at utgifter til sosialhjelp reflekteres i resultatet for 2006 og at det vil p\u00e5virkes av de faktorer som er diskutert. B\u00e6rekraftig utvikling: Det er i det \u00f8vrige pekt p\u00e5 hvordan en gjennom \u00f8kte satser i st\u00f8rre grad kan utnytte ressursene til motivasjonsarbeid, oppf\u00f8lging og r\u00e5d og veiledning. Resultatet kan bli at flere kommer raskere i arbeid og aktivitet. Fattigdomsproblematikken er blitt mer framtredende i Norge de siste \u00e5ra og regjeringen har satt et spesielt fokus p\u00e5 tiltak for \u00e5 bekjempe fattigdomsproblematikken. Kommunen kan bidra positivt ved \u00e5 hjelpe de som trenger \u00f8konomisk bistand for kortere eller lengre perioder, slik at disse ikke opplever en merbelastning grunnet lave normer som grunnlag for \u00f8konomisk hjelp. I tillegg kan en reduksjon av tilleggsytelser p\u00e5virke klientenes \u00f8konomiske forutsigbarhet p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Bemanningskonsekvenser: Saken inneb\u00e6rer ingen bemanningskonsekvenser. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken f\u00f8r den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrer\u00e5det (ja/nei)? Nei R\u00e5det for funksjonshemmede (ja/nei)? nei Andre r\u00e5d/utvalg I tilfelle hvilke(t)? nei Alternative l\u00f8sninger: Opprettholde gjeldende satser hvor barnetrygd og kontantst\u00f8tte ikke inntektsberegnes. Vurdering: Som det fremg\u00e5r av dr\u00f8ftingen over er det mange faktorer som driver kostnadene for \u00f8konomisk sosialhjelp. Faktorer som i stor grad er styrt av markedskrefter og samfunnsutvikling. Det er ogs\u00e5 pekt p\u00e5 bruk av aktive virkemidler som etter v\u00e5r mening er b\u00e5de god samfunns\u00f8konomi og sikter mot en h\u00f8y sosialfaglig og etisk standard i tjenestetilbudet. Reduksjon av tilleggsytelser kan resultere i \u00f8kt \u00f8konomisk forutsigbarhet for klientene. Den nevnte unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at til tross for at den statlige normen i liten grad har \u00f8kt, \u00f8ker utbetalingen av \u00f8konomisk sosialhjelp. Dette kan forst\u00e5s som at veiledende norm i liten grad p\u00e5virker hva som faktisk utbetales i sosialhjelp. Side 9 av 15\n\n tilsvarer det vi finner i sammenlignbare kommuner, og at utgiftene til livsopphold utgj\u00f8r ca 27% av samlede\")\n\n12 Sak 7/07 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 07/947 Sakstittel: FORPROSJEKT S\u00d8RVALD BO- OG BEHANDLINGSSENTER - VALG AV FIRMA K-kode: 614 H40 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth Innstilling: Konseptet Serve all fra Planforum arkitekter AS velges som grunnlag for videre arbeid med forprosjekt S\u00f8rvald bo- og behandlingssenter. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordf\u00f8rer. Etter gjennomf\u00f8rt plan- og designkonkurranse for S\u00f8rvald bo- og behandlingssenter, legger prosjektgruppa fram sin innstilling til valg av firma. Vedlegg (ta vare p\u00e5 vedleggene til senere behandling): 1. 3 stk. konsept (som egne hefter) 2. Juryens vurdering og innstilling 3. Protokoll for valg av prosjekteringsgruppe for plan- og designkonkurransen S\u00f8rvald 4. Utskrift av kommunestyrets m\u00f8tebok, sak 26/05 Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Prekvalifiseringsgrunnlag for plan- og designkonkurranse K-sak 26/05 Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok i sak 26/ \u00e5 videref\u00f8re skisseprosjektet gjennom et mer detaljert forprosjekt. Saksopplysninger: Som en del av forprosjektet er det avholdt en plan- og designkonkurranse. Etter en prekvalifisering av 5 firma, har en jury vurdert prosjektene etter gitte anbudskriterier og innstilt tre. I anbudsgrunnlaget for plan- og designkonkurransen skulle tre vinnere k\u00e5res og honoreres. Juryen har best\u00e5tt av to uavhengige arkitekter, seksjonsledere for pleie- rehabilitering og omsorg og helse og sosial, leder av eiendomsforetaket og leder av sosial- og omsorgsutvalget. I henhold til prekvalifiseringsgrunnlaget er juryens avgj\u00f8relse tatt p\u00e5 grunnlag av f\u00f8lgende kriterier: Arkitektonisk uttrykk og kvalitet: Juryen skal legge vekt p\u00e5 en praktisk l\u00f8sning og bra funksjonalitet. Det er ogs\u00e5 \u00f8nskelig at prosjektet byr p\u00e5 en spennende arkitektonisk l\u00f8sning som samtidig harmonerer godt med omgivelsene rundt. Byggekostnad Livsl\u00f8pkostnad: Etter en vurdering av bl.a kvaliteter og fremtidige driftskostnader Arealeffektivitet: Hensiktsmessig arealutnyttelse og gode planl\u00f8sninger De ulike funksjoner er vurdert etter en skala fra 1-10 med 10 som beste l\u00f8sning. Juryen har valgt \u00e5 vurdere hver avdeling funksjonsmessig. Dette medf\u00f8rer at prosjektets funksjonsdyktighet har veid tungt. Juryen har valgt ikke \u00e5 ta med livsl\u00f8pskostnadene inn i vurderingene, da dette er d\u00e5rlig dokumentert i alle prosjekter, og vil bli tatt opp senere i det prosjektet som kommer til utf\u00f8relse. Side 12 av 15\n\n\n\n13 Sak 7/07 Resultatet er som f\u00f8lger: Serve all Kontakt VIP Fullt p\u00e5 h\u00f8yden Makra Arkitektonisk uttrykk Funksjonalitet: - Demens Psykiatri Avlastning, barn Trygghetsplasser Funksjonshemmede Logistikk Utearealer Arealeffektivitet Byggekostnad Sum Areal i m \\* \\* VIP har det laveste arealet, men m\u00e5ten de har l\u00f8st oppdraget p\u00e5 er ikke tilfredsstillende med hensyn til logistikk og funksjonelle l\u00f8sninger. Dersom dette prosjektet skal v\u00e6re gjenstand for en videre bearbeidelse, vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med en betydelig arealutvidelse. Forskjellen mellom prosjektene med hensyn til arealbruk vil derfor bli ubetydelige. Juryen har valgt ut vinnerne av konkurransen i rekkef\u00f8lge etter ovenst\u00e5ende resultat: 1. Planforum arkitekter AS med Serve all 2. Arkitektpartner AS med Kontakt 3. BFS Arkitekter AS med VIP Juryens innstillling er at prosjektet Serve all klart framst\u00e5r som det beste prosjektet, og at dette p\u00e5 en overbevisende m\u00e5te har klart \u00e5 ivareta oppdragsgivers \u00f8nsker slik de framkommer i anbudsgrunnlaget. Prosjektgruppa har evaluert de tre vinnerne etter de samme kriterier i konkurransegrunnlaget og har i m\u00f8te d\u00e5 innstilt Planforum arkitekter AS som det klart beste utgangspunkt for det videre arbeid med forprosjektet. Forhold til eksisterende plandokumenter: Handlingsplan med \u00f8konomiplan Forhold til gjeldende vedtak: Kommunestyresak 26/05. \u00d8konomiske konsekvenser: Investeringer: Kommer i egen sak. Drift, vedlikehold: Kommer i egen sak. B\u00e6rekraftig utvikling: Serve all viser et anlegg som er godt tilpasset terrenget og som vil berike omr\u00e5det. Parkering og trafikkareal er utformet p\u00e5 en m\u00e5te som ikke virker forstyrrende og dominerende. Det er lagt opp til god logistikk og optimale fysiske l\u00f8sninger for samorganisering av personalet. Organisering og samarbeid p\u00e5 tvers av yrkes- og faggrupper er et viktig element i prosjektet. Det har likeledes v\u00e6rt et \u00f8nske om en god og effektiv bruk av kantineomr\u00e5det i tilknytning til inngangsparti/vestibyle. Serve all har l\u00f8st dette i tr\u00e5d med anbudsgrunnlaget om \u00e5 kunne ha sosiale/kulturelle arrangement i dette omr\u00e5det. Stedet vil med denne l\u00f8sningen kunne f\u00e5 en positiv funksjon i n\u00e6rmilj\u00f8et. Bemanningskonsekvenser: Kommer i egen sak. Side 13 av 15\n\n\n\n14 Sak 7/07 Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken f\u00f8r den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrer\u00e5det (ja/nei)? Ja R\u00e5det for funksjonshemmede (ja/nei)? Ja Andre r\u00e5d/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative l\u00f8sninger: Nr. 2 Kontakt viser et konsentrert bygg som antas \u00e5 kunne gli godt inn i terrenget. Bygget er imidlertid preget av mange, lange og trange korridorer som gir et klart preg av institusjon. Det er flere l\u00f8sninger som er uoversiktlige, vil kunne bli forstyrret av gjennomgangstrafikk og har en d\u00e5rlig plassering i fht fellesareal og atkomst. Utearealene er uoversiktlige, og det er d\u00e5rlig kontakt mellom byggets funksjoner og de n\u00e6re uteomr\u00e5dene. Mange viktige funksjoner er ikke l\u00f8st p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, og hele bygget b\u00e6rer preg av en institusjon. Nr. 3 VIP viser et tradisjonelt bygg som antas \u00e5 f\u00e5 et kompakt preg. Dette bygget b\u00e6rer ogs\u00e5 for mye preg av institusjon. Det er for d\u00e5rlig skjerming av av de ulike beboergruppene. Atkomst er heller ikke l\u00f8st p\u00e5 en god m\u00e5te, og logistikken i bygget svikter. Alt for mange funksjoner m\u00e5 passere trapp, heis, resepsjon og stuer, bl.a. uttransport av d\u00f8de fra demensavdelingen. Parkeringsarealet er trukket for n\u00e6rt bygget og \u00f8delegger muligheten for \u00e5 utnytte det n\u00e6re utearealet. Byggets form begrenser muligheten for \u00e5 skape intime utearealer. Bygget har det laveste brutto/nettoareal. Dette har g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av logistikk og funksjonelle l\u00f8sninger. For \u00e5 f\u00e5 til akseptable l\u00f8sninger i dette bygget, er det helt n\u00f8dvendig med en arealutvidelse. En eventuell \u00f8konomisk gevinst ved mindre areal vil s\u00e5ledes helt eller delvis falle bort. Begge konseptene var med blant juryens vinnere fordi det i anleggsgrunnlaget var en forutsetning at det skulle k\u00e5res tre vinnere som alle skulle honoreres. Prosjekt nr. 2 og 3 l\u00f8ser ikke de funksjoner, \u00f8nsker og f\u00f8ringer som er lagt i anbudsgrunnlaget, p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, og prosjektgruppa vurderer ingen av konseptene til \u00e5 v\u00e6re gode nok. Vurdering: Prosjektgruppa slutter seg fullt ut til juryens begrunnelse for valg av Serve all som det klart beste konseptet \u00e5 bygge videre p\u00e5. Juryen uttaler at Serve all har l\u00f8st oppdragsgivers \u00f8nsker p\u00e5 en overbevisende m\u00e5te. Det er tatt et klart hovedgrep med de ulike avdelinger i tilknytning til en spennende buet hovedkommunikasjons\u00e5re. De har utnyttet tomtens h\u00f8ydeforskjeller med gode uteplasser i tilknytning til avdelingene og med en \u00e5penhet ut mot landskapet rundt. Sansehagene og lekeareal ved avlastningsenheten for funksjonshemmede barn viser gode l\u00f8sninger. L\u00f8sningen reduserer preget av institusjon. Fellesarealer er oversiktlige og sentralt plassert mellom hovedatkomst og beboerfl\u00f8yer. Brukerne gis muligheten for naturlig \u00e5 benytte seg av fasilitene, samtidig som en selv kan bestemme i hvor stor grad en skal ha kontakt med andre grupper i bygget. Kantinen er et naturlig m\u00f8tepunkt for beboere og bes\u00f8kende med plassering ved hovedinngangen. Prosjektets form gir optimale fysiske muligheter til samorganisering av personalet i de ulike gruppene. Administrasjonsarealene har f\u00e5tt en meget god plassering som ogs\u00e5 er lett tilgjengelig for bes\u00f8kende. Parkeringsarealet er godt skilt fra hovedbygget og med en diskre adkomst til byggets servicearealer i underetasjen. Det er samtidig en naturlig kj\u00f8reatkomst som betjener avdelingene til avlastning barn, beboerfl\u00f8y psykiatri og beboerfl\u00f8y funksjonshemmede. Dette ivaretar p\u00e5 en overbevisende m\u00e5te oppdragsgivers \u00f8nske om lett adkomst for personalet innenfra, samtidig som p\u00e5r\u00f8rende kan levere og bes\u00f8ke sine beboere utenfra uten uheldig blanding av trafikk. Bygget har en arkitektur som en mener vil berike omr\u00e5det. Anlegget er meget fint tilpasset terrenget og brutt ned i mindre enheter. Side 14 av 15\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7fd927e-b377-45cc-b80b-936971bfe0d0"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Chicago_Blackhawks", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:45:21Z", "text": "Stanley Cup\n\n**6** (1933-34, 1937-38, 1960-61, 2009-10, 2012-13, 2014-15)\n\n**Chicago Blackhawks** (skrevet **Chicago Black Hawks** fram til 1986) er en ishockeyklubb i den nordamerikanske proffligaen NHL. Klubben ble grunnlagt i 1928 og har vunnet Stanley Cup seks ganger (1934, 1938, 1961, 2010, 2013 og 2015)\n\nKlubben spiller hjemmekampene sine i United Center i Chicago, Illinois. Klubbfargene er R\u00f8dt, hvitt og svart\n\nBlackhawks er en av de mest klassiske lagene i NHL og tilh\u00f8rer de s\u00e5kalte Original Six. De ble grunnlagt av kaptein Frederick McLaughlin og d\u00f8pt etter regimentet han hadde ansvaret for under 1. verdenskrig. Han utmerket seg med \u00e5 sette sammen et lag best\u00e5ende kun av amerikanske spillere som overrasket alle og tok hjem Stanley Cup i 1934.\n\nI moderne tid utmerket Chicago seg lenge som en av de st\u00f8rste skuffelsene i amerikansk proffidrett. Etter finaleopptredenen mot Pittsburgh i 1992 og flyttingen fra det klassiske Chicago Stadium til nye United Center to \u00e5r senere har laget stort sett slitt med \u00e5 utmerke seg. Blant annet har de ikke v\u00e6rt i sluttspill mer enn en gang de siste ti \u00e5rene. Flere svake sesonger f\u00f8rte imidlertid til at laget fikk flere tidlige valg i draften p\u00e5 2000-tallet og fikk med det unge spillere som Jonathan Toews og Patrick Kane som har sl\u00e5tt igjennom som noen av hockeyens unge superstjerner. Ogs\u00e5 norsk-\u00e6ttede Dustin Byfuglien var en viktig brikke i laget.\n\nI 2010 vant laget Stanley Cup for f\u00f8rste gang siden 1961 etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Philadelphia Flyers i finalespillet. I 2013 vant laget igjen Stanley Cup etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Boston Bruins. I 2015 vant Blackhawks nok en gang Stanley Cup etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Tampa Bay Lightning 4-2 i kamper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "306abbf9-9f6c-4296-b811-af6a6b9f6f5e"}
{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article771546.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:11:56Z", "text": "  -   Godt nytt \u00e5r\\!  \n\n## Godt nytt \u00e5r\\!\n\n### P\u00e5 \u00e5rets siste dag er tiden inne for en oppsummering.\n\nHilde Aasn\u00e6s,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 31.12.10\n\nTradisjonen tro \u00f8ker Kvinneguiden fra \u00e5r til \u00e5r, og 2010 har v\u00e6rt tidenes beste \u00e5r. Vi n\u00e5dde for f\u00f8rste gang i historien 200 000 unike brukere i uken, og har de 10 siste ukene i gjennomsnitt v\u00e6rt det st\u00f8rste kvinnenettstedet i Norge (ukestall hentet fra TNS Gallup).  \n  \nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n#### Vilde M\u00c5 f\u00e5 i seg fire skiver til frokost. For snart skal hun veies\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f3c1807-f6e7-4b2f-80be-199828817c6d"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/her-tar-den-futuristiske-avatar-roboten-sine-forste-steg-med-en-person-ombord/367027", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:30Z", "text": "\n\n# Her tar den futuristiske \u00abAvatar-roboten\u00bb sine f\u00f8rste steg med en person ombord\n\nSe videoen av s\u00f8rkoreanske Method-2 i aksjon.\n\n  - Eigil Knudsen\n  - 3\\. jan. 2017 - 07:53\n\nFor litt siden meldte vi at s\u00f8rkoreanske forskere har realisert en science fiction-aktig robot\u00a0vi hittil kun har sett i filmer av typen Avatar, gjerne kalt \u00abMecha\u00bb-roboter. N\u00e5 har forskerne vist frem mer av den imponerende maskinen, kalt Method-2.\n\nVitaly Bulgarov, som var en av designerne av roboten, la nylig ut en video p\u00e5 sin\u00a0Facebook-side\u00a0hvor maskinen tar sine f\u00f8rste steg med et menneske p\u00e5 innsiden.\n\n#### Mye st\u00f8y og vibrasjoner\n\nI videoen kommer et frem at roboten har rimelig h\u00f8yt st\u00f8yniv\u00e5, som kanskje ikke er helt uventet. Mye vibrasjoner er visstnok ogs\u00e5 et problem, og if\u00f8lge Bulgarov er dette er problem det n\u00e5 jobbes med \u00e5 redusere ved \u00e5 endre p\u00e5 rammekonstruksjonen.\n\n\n\nEllers, som man ogs\u00e5 kan observere fra videoen, bruker Method-2 en kabel til \u00e5 levere energien, noe som reduserer bevegelsesfriheten og fleksibiliteten en del. I et tidligere Facebook-innlegg\u00a0skriver Bulgarov imidlertid at roboten i f\u00f8rste omgang er tiltenkt industriomr\u00e5der hvor kabell\u00f8sningen ikke er et stort problem.\n\n#### Skal monteres p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y\n\nEt annet kortsiktig bruksomr\u00e5de er \u00e5 kun montere den \u00f8verste delen av roboten p\u00e5 en motorisert base med hjul, alts\u00e5 et kj\u00f8ret\u00f8y, som vil\u00a0s\u00f8rge for en tilstrekkelig str\u00f8mforsyning. Denne l\u00f8sningen vil ogs\u00e5 gj\u00f8re det mulig \u00e5 enklere ta seg frem p\u00e5 ujevnt terreng.\n\nEn modifisert versjon av nettopp denne typen skal visstnok v\u00e6re under utvikling og skal benyttes til gjenoppbygging etter Fukushima-ulykken i Japan. Method-2 m\u00e5ler fire meter i h\u00f8yden, har en vekt p\u00e5 1500 kilogram og har kostet\u00a0cirka 1,7 milliarder kroner \u00e5 utvikle. Den nye videoen kan du se under.\n\n**Her er et annet futuristisk konsept:\u00a0Elon Musk forteller hvordan mennesker skal leve p\u00e5 Mars \u00bb**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "747b2a8f-2a69-4d4d-921f-dacaef921f4b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bruce-Springsteen-kan-delta-pa-Utoya-markering-171537b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:09:20Z", "text": "# Bruce Springsteen kan delta p\u00e5 Ut\u00f8ya-markering\n\nOppdatert: 14.des.2011 22:03\n\nPublisert: 14.des.2011 19:25\n\n  \n  - \n    \n     Bruce Springsteen p\u00e5 scenen i Bergen 9. juni 2009.  FOTO: Marit Hommedal / SCANPIX \n\nIf\u00f8lge TV 2 skal den amerikanske superstjernen Bruce Springsteen ha sagt ja til \u00e5 delta i en konsert p\u00e5 Ut\u00f8ya p\u00e5 \u00e5rsdagen for terrorangrepene 22. juli.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet foreligger ingen avtale om at den amerikanske superstjernen Bruce Springsteen skal spille p\u00e5 Ut\u00f8ya 22. juli neste \u00e5r. Men AUF vil ikke avvise at det kan skje.\n\n\u2014 Det er klart det er en \u00e6re hvis det stemmer at Springsteen er positiv til \u00e5 spille for AUF, men det er alt for tidlig \u00e5 si noe om det da vi enn\u00e5 ikke har bestemt oss for hvilken form et arrangement p\u00e5 Ut\u00f8ya neste sommer skal ha, eller hvordan vi skal markere 22. juli neste \u00e5r. Derfor er det ikke mulig n\u00e5 \u00e5 si noe om hvem som skal bidra eller ikke, sier AUF-leder Eskil Pedersen.\n\nUttalelsen kommer etter at TV 2 onsdag kveld meldte at \u00absentrale kilder i AUF\u00bb har sagt at Springsteen har gitt positiv tilbakemelding p\u00e5 foresp\u00f8rselen fra Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon om \u00e5 spille p\u00e5 Ut\u00f8ya p\u00e5 \u00e5rsdagen for terrorangrepene.\n\nMen AUF avkrefter onsdag kveld at det foreligger en avtale.\n\n\u2013 Vi skal ha en god prosess p\u00e5 dette innad i AUF, og har kontakt med st\u00f8ttegruppen. Det viktigste for oss er at det blir en god og verdig samling for medlemmene v\u00e5re og alle andre ber\u00f8rte, sier Pedersen.\n\nBruce Springsteen skal spille p\u00e5 Valle Hovin 21. juli mens han 23. og 24. juli skal spille i Bergen. Rent praktisk er det derfor ingenting i veien for at han kan opptre p\u00e5 Ut\u00f8ya den 22. juli neste \u00e5r.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85aaca78-1a9d-4ef2-abcd-98a7de2546b9"}
{"url": "https://no.worldwidescripts.net/eway-uk-shared-gateway-for-wp-ecommerce-41785", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:29:52Z", "text": "eWay er markedsledende i Storbritannia betaling gateway med full PCI etterlevelse. De tilbyr eCommerce l\u00f8sninger for bedrifter \u00e5 starte online kredittkort behandlingen raskt og sikkert. Rask, enkelt oppsett, gratis 24/7 support, kraftige betalingsprodukter, dusinvis av partner banker og utrolig verdi prisplaner - eWAY\u00ae er virkelig betalinger gj\u00f8res enkelt. For \u00e5 sikre at din bedrift har umiddelbar tilgang til en stor kundebase, Visa og Mastercard er standard inneslutninger i hver eWAY\u00ae konto. Det viktigste eWay gir er bekvemmelighet.\n\nDette WordPress Plugin som lar WP E -handel \u00e5 akseptere kredittkort betaling for nettstedet ditt med eWay konto. Ved hjelp av denne plugin du ikke trenger \u00e5 bekymre deg Kunder kredittkort detaljer som de er blitt tatt vare og behandles av eWay p\u00e5 det PCI kompatibelt sikre servere slik at du i fred i sinnet \u00e5 utvide virksomheten din.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "465ba6cc-cda7-490d-88cc-620c5be5451d"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/usa/new-york/manhattan-midtown/doubletree-by-hilton-metropolitan-new-york-city", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:25Z", "text": "569 Lexington Ave\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nDette hotellet, DoubleTree by Hilton Metropolitan - New York City, er forretningsvennlig og ligger i Midtown \u00f8st \u2013 Grand Central-omr\u00e5det i New York, i n\u00e6rheten av St. Patricks katedral, FN-hovedkvarteret og Times Square. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Rockefeller Center og Chrysler-bygningen.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nDoubleTree by Hilton Metropolitan - New York City har en restaurant og en bar/lounge. Roomservice er tilgjengelig. Fritidsfasiliteter inkluderer et treningssenter. Dette 4-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom og luksustransport-/limousintjeneste. Tr\u00e5dl\u00f8s internettilgang (mot et tillegg) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette New York-hotellet har 1115 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 dette hotellet i Art Deco-stil inkluderer flerspr\u00e5klig personale, gavebutikk/kiosk og vaskeritjenester. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i juni 2012.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 764 gjesterommene p\u00e5 DoubleTree by Hilton Metropolitan - New York City har air conditioning, safe og gratis aviser. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Badet har kombinert dusj/badekar, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon. TV-en har kabel-TV og betal-TV. Det finnes ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner og strykejern/-brett. Det tilbys sengeoppredning p\u00e5 kvelden, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: USD 14.95 per dag (prisene kan variere)\n  - Parkeringsgebyr: USD 43 per dag\n  - Gebyr for betjent parkering: USD 48 per dag\n  - Kj\u00e6ledyrsavgift: USD 50.00 per rom\n  - Depositum for kj\u00e6ledyr: USD 100 per opphold\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n  \nMeeting Facility\n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "333b6f5b-6bcf-4a09-9f49-1eff6bfbe4c0"}
{"url": "http://st-olav.blogspot.com/2014/05/kjkkenet-blir-oppgradert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:25Z", "text": "    \n\n## fredag 9. mai 2014\n\n### Kj\u00f8kkenet blir oppgradert\n\n**Fremdrift oppussing av kj\u00f8kken i menighetssalen:**  \nFor tiden foreg\u00e5r det en omfattende renovering  \nav kj\u00f8kkenet i menighetssalen. Det gamle kj\u00f8kkenet var nedslitt og behovet for oppgradering stort.  \nI skrivende stund arbeides det med \u00e5 t\u00f8rke betong f\u00f8r nytt gulvbelegg kan legges.  \nH\u00e5ndverkerne m\u00e5ler fuktigheten i gulv og vegger for a kartlegge behovet for videre arbeid.  \nDersom alt g\u00e5r etter planene skal et flunkende\u00a0nytt IKEA-kj\u00f8kken v\u00e6re klart til bruk s\u00f8ndag 24. mai. Men vi ber om forst\u00e5else for at det kan ta noe lengre tid.\n\n16:00           \n\n Etiketter: 2014mai, 2014u19, 2014u20, menigheten \n\n \n  \nPave Frans\n\n## ORATIO ANTE COLLEGIATONEM IN INTERNETE\n\nOmni\u00adpotens aeterne Deus,\n\nqui secundum imaginem Tuam nos plasmastiet\n\nomnia bona, vera, et pulchra,\n\npraesertim in divi\u00adna persona\n\nUnigeniti Fi\u00adlii Tui Domini nostri Iesu Christi,\n\nquaerere iussi\u00adsti, praesta,\n\nquaesumus, ut, per intercessionem Sancti Isidori,\n\nEpi\u00adscopi et Doctoris,\n\nin peregrinationibus per internete,\n\net manus oculosque ad quae \n\nTibi sunt placita intendamuset omnes \n\nquos conveni\u00admus cum caritate ac patientia accipiamus.\n\nPer Christum Dominum nostrum.\n\nAmen\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd5849a0-f7cd-4a6a-899a-1e9ccaa1ead4"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/vil-kjempe-for-kunnskapssamfunnet/19.5145", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:58Z", "text": "**Navn:** Trine Skei Grande  \n  \n**Alder:** 39  \n  \n**Bosted:** Gamlebyen  \n  \n**Hva er din hjertesak f\u00f8r valget 2009?**  \n  \nJeg vil kjempe for \u00e5 bygge kunnskapssamfunnet. Det skal vi gj\u00f8re gjennom \u00e5 satse p\u00e5 l\u00e6rerne i skolen og mer til forsking og h\u00f8yere utdanning.  \n  \n**Hvordan vil du og ditt parti styrke Oslo-politikken p\u00e5 Stortinget?**  \n  \nNoe av det viktigste er kollektivtrafikk. N\u00e5 har vi gjort s\u00e5 mye for kollektivtrafikken i Oslo, at n\u00e5 m\u00e5 staten p\u00e5 banen og s\u00f8rge for at togtrafikken ogs\u00e5 begynner \u00e5 fungere.  \n  \n*Hva kommer du til \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 styrke samarbeidet mellom partiene p\u00e5 Oslo-benken?*  \n  \nJeg har st\u00e5tt p\u00e5 for at Oslobenken skal fungere, og det vil jeg fortsette med. Jeg bruker ogs\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge arbeidet i bystyret og i bydelene slik at arbeidet skal henge sammen. Det tar jeg gjerne med meg flere p\u00e5.  \n  \n**Hva \u00f8nsker du og ditt parti \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 styrke Oslo-skolen?**  \n  \nVi vil sikre mange og gode l\u00e6rere, det er det viktigste fundamentet i skolen. Vi vil ha et skikkelig l\u00e6rerl\u00f8ft, for \u00e5 sikre alle l\u00e6rere etter- og videreutdanning slik at alle skal ha faglig fordyping i alle fagene de underviser i.  \n  \n**Hva \u00f8nsker du og ditt parti \u00e5 gj\u00f8re for helsevesenet i Oslo?**  \n  \nVi \u00f8nsker en velferdsreform som flytter flere av ressursene inn i sykehjem, til fastlege og rehabilitering. For mange sendes videre rundt i helsesystemet. I framtida m\u00e5 flere av helsetjenestene l\u00f8ses n\u00e6rmere borgerne om vi skal klare \u00e5 holde kvaliteten.  \n  \n**Hva \u00f8nsker du og ditt parti \u00e5 gj\u00f8re for kulturlivet i Oslo?**  \n  \nVi satser sterkt p\u00e5 kultur og vil styrke Oslo som kulturby og kunstnerby. De nasjonale institusjonene m\u00e5 utvikles i samarbeid med byen. Det betyr for eksempel at vi ikke kan godta at staten overkj\u00f8rer byen n\u00e5r det gjelder plassering av Nasjonalmuseet.  \n  \n**Hva \u00f8nsker du og ditt parti \u00e5 gj\u00f8re for samferdsel i Oslo?**  \n  \nVi vil at staten skal st\u00f8tte Oslos kollektivtrafikk mer enn i dag, at vi f\u00e5r til en bel\u00f8nningsordning for gode l\u00f8sninger for sykkel i byen, og at det skal satses kraftig p\u00e5 lokaltogtrafikken p\u00e5 \u00d8stlandet.  \n  \n**Hva mener du om dages bevilgninger til Oslo kommune og bydelene her?**  \n  \nVi vil gi kommunene st\u00f8rre makt over egne \u00f8konomiske midler, og st\u00f8rre frihet til \u00e5 disponere og gj\u00f8re egne prioriteringer. Vi vil ha en nasjonal velferdsreform der mer makt flyttes til kommuner og bydelene i Oslo. Eldreomsorgen m\u00e5 bedres, og et viktig ansvar for dette ligger i bydelene.  \n  \n**Hva \u00f8nsker du \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 \u00f8ke tryggheten i gatene i Oslo?**  \n  \nVi m\u00e5 ha flere politifolk ut i gatene \u2013 det er f\u00f8rste og viktigste skritt. Da m\u00e5 vi utdanne flere, og frigj\u00f8re flere fra papirarbeid. S\u00e5 m\u00e5 politivedtektene som Oslo har vedtatt, settes i kraft. De er i dag stoppet av regjeringen.  \n  \n**Hva \u00f8nsker du \u00e5 gj\u00f8re for Oslo ytre vest/ nord (Nordre Aker, Vestre Aker og Ullern)?  \n  \n**Jeg vil satse p\u00e5 skolen og p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 flere og bedre l\u00e6rere. R\u00f8atunnelen skal realiseres og jeg vil \u00e5pne byen mot fjorden ved \u00e5 legge E18 langs Bestumkilen i tunnel. Vi vil endre plan- og bygningsloven slik at det blir enklere \u00e5 ivareta gr\u00f8nne verdier ved fortetting. Og s\u00e5 skal vi f\u00e5 p\u00e5 plass trikk til Fornebu\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c48b667e-aa57-4ef3-9b09-943b5d38288b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Syv-tenaringsjenter-druknet-utenfor-Sor-Afrika-453551b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:30:26Z", "text": "# Syv ten\u00e5ringsjenter druknet utenfor S\u00f8r-Afrika\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:16\n\nPublisert: 22.mai.2005 15:50\n\n  \nSyv ten\u00e5ringsjenter druknet etter at en gruppe skoleelever dro for \u00e5 sv\u00f8mme f\u00f8r badevaktene hadde kommet p\u00e5 jobb i Richard's Bay i S\u00f8r-Afrika s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nYtterligere \u00e9n jente var s\u00f8ndag ettermiddag fortsatt savnet.\n\nFlere titall skoleelever bestemte seg for \u00e5 ta et tidlig bad i forbindelse med en skoletur, opplyser kaptein Tienkie van Vuuren til nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\n\u2014 De dro for \u00e5 sv\u00f8mme klokken 07, \u00e9n time f\u00f8r badevaktene kom. Det ser ut til at mange fikk problemer - enkelte ble reddet da vaktene kom, men jeg kan bekrefte at syv druknet. Alle var jenter, sier hun.\n\nTen\u00e5ringene var elever ved den videreg\u00e5ende skolen Ndela High School i byen Pietretief omkring 30 mil nord\u00f8st for Richard's Bay p\u00e5 S\u00f8r-Afrikas \u00f8stkyst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb00d06c-71be-40be-9ccc-aba6a99c81c9"}
{"url": "https://insideflyer.no/interview-eivind-roald/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:15Z", "text": "## Intervju med Eivind Roald om SAS-produktet og fremtiden\n\n 16. september, 2015 by Erling\n\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**Bonusfeber m\u00f8tte SAS sin konserndirekt\u00f8r for salg og marketing p\u00e5 flyet hjem fra Hong Kong. Her fik vi en prat om SAS-produktet, deres rolle i markedet, nye kabiner og om det virkelig kan bli gratis \u00e5 fly i fremtiden. M\u00f8t nordmannen Eivind Roald i\u00a0en eksklusiv samtale med Bonusfeber. Han l\u00f8fter ogs\u00e5 p\u00e5 sl\u00f8ret for hva man kan forvente ombord p\u00e5 de kommende Airbus A320neo-flyene som blir levert fra neste \u00e5r og utover.**\n\n**\u00c5pningen av ruten til Hong Kong er en milep\u00e6l**  \nRoald \u00a0er tydeligvis b\u00e5de stolt over og glad for at SAS n\u00e5 kan \u00e5pne den nye ruten fra Stockholm til Hong Kong. Denne ruten er en milep\u00e6l for SAS og markerer at det n\u00e5 satses p\u00e5 fremtiden fremfor \u00e5 overleve den historiske krisen som selskapet har v\u00e6rt gjennom de senere \u00e5r.\n\n**Se videointervju her:**\n\n**\u00abV\u00e5r nye Business Class matcher andres First Class\u00bb**  \nSAS sine nye Business Class kabiner er en stor satsning for SAS og Eivind Roald forteller at under utviklingen av disse nye kabinene har det v\u00e6rt stort fokus p\u00e5 at det skal v\u00e6re et \u00abkontor i luften\u00bb for forretningsreisende, som dermed kan v\u00e6re mest mulig effektive. Han er tydelig stolt av produktet og mener at SAS har en av de beste Business Class-kabiner p\u00e5 markedet, som n\u00e6rmest er p\u00e5 h\u00f8yde med enkelte selskapers First Class.\n\n**SAS Plus er kommet for \u00e5 bli**  \nEivind Roald innr\u00f8mmer at det kan v\u00e6re en viss kontrast mellom Business Class p\u00e5 langrutene og s\u00e5 forbinde til SAS Plus produktet i Europa. Han understreker dog at SAS Plus er kommet for \u00e5 bli. Der er ingen planer om at gjeninnf\u00f8re Business Class p\u00e5 kortrutene. Kundenes ettersp\u00f8rsel er ganske enkelt ikke etter det produktet lenger. Han forteller dog at SAS fortsatt vil utvikle SAS Plus produktet, ikke minst med nye services p\u00e5 jorden. For eksempel satses det p\u00e5 flere Caf\u00e9 Lounges og ikke minst nye digitale l\u00f8sninger.\n\nHan understreker at hovedparten av SAS-rutene har en rimelig begrenset flytid og at det derfor ikke er samme behov for Business Class som i andre markeder.\n\n**Kortrute-kabinene blir oppgradert**  \nTil Bonusfeber avsl\u00f8rer Eivind Roald at passasjerene p\u00e5 kortruteflyene fra neste \u00e5r vil kunne oppleve nye kabiner ogs\u00e5. Med introduksjonen av de nye Airbus A320neo fly, s\u00e5 vil kabin-designet f\u00e5 en oppgradering og dermed vil kortrute-flyene sine kabin-innredninger v\u00e6re i samme stil som de nye kabinene p\u00e5 langrutene. Det vil naturligvis v\u00e6re en lang prosess \u00e5 introdusere et nytt kabin-design og det vil skje i forbindelse med innfasingen\u00a0av nye fly.\n\n**Det kan bli gratis \u00e5 fly**  \nI fjor uttalte Roald til norsk presse at det i fremtiden kan bli gratis \u00e5 fly. Det er naturligvis en ganske ambisi\u00f8s p\u00e5stand som vi gjerne vil utfordre ham litt p\u00e5. Han innr\u00f8mmer at den uttalelsen aldri var ment som at det skulle v\u00e6re gratis p\u00e5 alle avganger og alle seter, men at han stadig st\u00e5r ved uttalelsen. \u00abFlybransjen er meget konservativ og beh\u00f8ver nytenkning\u00bb sier han. \u00abSammenlign det med Spotify, som ogs\u00e5 ble introdusert som et gratis produkt, men hvor sponsorer og annons\u00f8rer betalte kostprisen p\u00e5 vegne av forbrukeren. Hvorfor kan vi ikke ogs\u00e5 benytte oss av slike modeller i flybransjen?\u00bb sp\u00f8r han retorisk. Roald vil veldig gjerne innovere bransjen og tenke nytt. Det var dette et eksempel p\u00e5. Han mener stadig det er et helt realistisk sceanario om noen \u00e5r.\n\nSe hele videointervjuet med Eivind Roald ovenfor.\n\n***Ved \u00e5 klikke p\u00e5 denne linken kan du se del 2 av intervjuet, hvor han avsl\u00f8rer litt om fremtiden for EuroBonus.***\n\n*Intervjuet er foretatt av Flemming Poulsen, Bonusfeber.dk*\n\n#### Om Forfatteren\n\n\n\n#### Erling\n\nErling er en reiseglad kar fra S\u00f8rlandet som reiser en del b\u00e5de i jobb og privat. Foretrekker reiser i businessclass og jakter stadig p\u00e5 billige billetter i denne klassen. Han holder seg ogs\u00e5 oppdatert p\u00e5 de beste bonustilbudene og har godt kjennskap til mange bonusprogrammer.\n\n 18. februar, 2017 by Peter Fox\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7840c886-5e11-463f-adfc-3cea6a5ff002"}
{"url": "http://oahpa.no/sme/oversikt.nob.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:43Z", "text": "# Hjelpemidler for nordsamisk\n\n\u00a0  Davvis\u00e1megillii \u00a0  Suomeksi  English\nHer er en del hjelpemidler for dem som l\u00e6rer seg nordsamisk, eller som har barn som l\u00e6rer seg nordsamisk.\n\n  - OAHPA-davvi - Interaktive programmer for \u00e5 trene p\u00e5 ord og grammatikk\n  - Oahpa giela (Kursa) - l\u00e6ringsstier for universitetsstudenter som l\u00e6rer seg samisk, men de kan passe for andre ogs\u00e5. Lydfiler og linker til \u00f8velser. Forklaringene er p\u00e5 norsk og samisk, i en sti er forklaringene p\u00e5 finsk.\n  - Grammatikk p\u00e5 samisk, norsk og engelsk\n  - Datamaskinen b\u00f8yer ord (paradigmegenerator)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "928fe98a-3b79-4389-943a-62dfe3bf866c"}
{"url": "http://docplayer.me/3970408-Sammendrag-4-1-innledning-5-2-grunnlaget-for-en-lindrende-enhet-7-3-eksisterende-tilbud-til-palliative-pasienter-11-4-erfaringsinnsamling-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:46Z", "text": "\n4 Sammendrag Helse Bergen og kommunene Ask\u00f8y, Fjell, Sund og \u00d8ygarden er engasjert i \u00e5 utvikle helsetilbud til innbyggerne i skj\u00e6ringspunktet mellom spesialist- og prim\u00e6rhelsetjenesten i samsvar med Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen. En har allerede erfaring med drift av et pilotprosjekt for etterbehandling av ortopediske og nevrologiske pasienter lokalisert til Fjell kommune. Neste skritt i dette nybrottsarbeidet er \u00e5 utvikle et tilbud til pasienter med behov for lindrende behandling i sluttfasen av livet. Det er dette denne rapporten omhandler. Den lindrende enheten lokaliseres til Kleppest\u00f8 sykehjem i Ask\u00f8y kommune og vil i f\u00f8rste omgang ha kreftpasienter fra de fire kommunene som m\u00e5lgruppe. Pasientene kan henvises til enheten for avlastning eller medisinjustering underveis i et sykdomsforl\u00f8p eller for lindrende behandling i en terminal fase. Sykehus, fastleger og sykehjem skal kunne henvise til enheten, men det er enheten selv som har det avgj\u00f8rende ordet ved pasientinntak. Enheten skal drives i et samarbeid og som et spleiselag mellom de fire kommunene og Helse Bergen med Ask\u00f8y kommune som driftsansvarlig. Den skal legge seg p\u00e5 et niv\u00e5 som halvannenlinjetjeneste og gi et medisinsk tilbud som hindrer sykehusinnleggelser og/eller forkorter oppholdstiden ved innleggelse. Fysisk etableres enheten som en del av Kleppest\u00f8 sykehjem. I f\u00f8rste omgang skal den best\u00e5 av fire sengeplasser. Disse plasseres p\u00e5 en avdeling med opp til seks \u00f8vrige kommunale sengeplasser. Dermed kan tilbudet p\u00e5 sikt utvides, dersom behovet vokser. Enheten skal ogs\u00e5 fungere som et kompetansesenter for kommunene med veiledning til fastleger, sykehjem og hjemmesykepleien. Med \u00f8kt kompetanse i kommunehelsetjenesten vil pasienter kunne f\u00e5 behandling og omsorg i eget hjem eller i det lokale sykehjemmet. Tanken er at kun de mest krevende pasientene vil bli overf\u00f8rt til den lindrende enheten p\u00e5 Ask\u00f8y. Ett kompetansehevende tiltak er spesielt omtalt i rapporten; at kommunalt ansatte sykepleiere f\u00e5r anledning til \u00e5 hospitere ved enheten i inntil et \u00e5r. Det er stipulert at driften av enheten vil koste ca kroner for \u00e5ret i 2011-priser eller kroner pr. plass pr \u00e5r (se vedlegg 8). Dette er vesentlig mer enn kostnaden ved \u00e5 drifte en vanlig sykehjemsplass. Forklaringen er h\u00f8yere bemanning b\u00e5de n\u00e5r det gjelder lege og pleiepersonell samt vesentlig h\u00f8yere medisinutgifter. Det er i rapporten med vedlegg gjort detaljert rede for dette. Driftsutgiftene vil bli finansiert som et spleiselag mellom Helse Bergen og kommunene. Den innbyrdes fordelingen mellom kommunene vil f\u00f8lge folketallet, men med en mulighet til s\u00e6rskilt avregning ved avvikende bruk dvs. for h\u00f8yt eller for lavt forbruk i forhold til folketallet. Prosjektgruppen takker for oppdraget og ser fram til driftsstart av tiltaket v\u00e5ren\n\n\n\n5 1. Innledning Helse Bergen og kommunene i vest, Ask\u00f8y, Fjell, Sund og \u00d8ygarden, er engasjert i \u00e5 utvikle helsetjenester i skj\u00e6ringspunktet mellom spesialist og prim\u00e6rhelsetjenesten. Tjenestene skal utformes i tr\u00e5d med intensjonene i St. meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen slik at alle partene i de konkrete samarbeidsprosjektene blir vinnere. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r brukeren et n\u00e6rt og kvalitativt godt faglig tilbud, sykehuset f\u00e5r avlastning i form av f\u00e6rre innleggelser og kortere liggetid, mens kommunene f\u00e5r tilf\u00f8rt kompetanse og anledning til \u00e5 tilrettelegge for et tilpasset tilbud. Den f\u00f8rste utredningen fra oktober 2009 handler om \u00e5: 1) etablere en felles intermedi\u00e6r pilotenhet p\u00e5 Straume i Fjell kommune og 2) planlegge og etablere et lokalmedisinsk senter p\u00e5 samme sted innen intermedi\u00e6r behandling og rehabilitering mv. Utredningen ble gitt navnet Betre saman som understreker at et stort fellesskap med et innbyggertall p\u00e5 kan levere tilpassede tilbud av h\u00f8y kvalitet. Underveis i dette arbeidet ble det p\u00e5pekt et vesenlig behov for lindrende (palliativ) behandling og omsorg i overgangen mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Partene ble enige om \u00e5 utrede behovet for en lindrende enhet og lokalisere denne til Ask\u00f8y kommune som allerede har utviklet h\u00f8y kompetanse p\u00e5 dette fagomr\u00e5det. Denne rapporten er svar p\u00e5 de utfordringene som etablering av en slik enhet vil m\u00f8te. Rapporten beskriver de konklusjonene og anbefalingene prosjektgruppen har kommet frem til i sitt arbeid. 1.1 Prosjektgruppen Utredningsarbeidet er forankret med politiske vedtak i kommunene Ask\u00f8y, Fjell, Sund og \u00d8ygarden samt tilslutning fra foretaksledelsen i Helse Bergen. En bredt sammensatt prosjektgruppe ble gitt ansvaret for \u00e5 utarbeide rapporten. Prosjektgruppen har best\u00e5tt av personer fra de fire kommunene samt Helse Bergen, Kompetansesenter i lindrende behandling Helse Vest og Kreftforeningen, Seksjon Vest. Gruppen har hatt m\u00f8ter omtrent m\u00e5nedlig. I tillegg har den avholdt en tverrfaglig dag og bes\u00f8kt lindrende enheter p\u00e5 Vestlandet. Ask\u00f8y kommune har utf\u00f8rt sekretariatsfunksjonen. (Se prosjektgruppens sammensetning neste side). 5\n\n\n\n\n\n7 1.3 M\u00e5lsetting Rapporten skal beskrive et lindrende tilbud p\u00e5 halvannenlinje-niv\u00e5 der pasienten f\u00e5r et godt tilpasset og roligere tilbud samtidig som det forhindrer eller forkorter sykehusopphold. Tilbudet skal holde h\u00f8y faglig kvalitet. 2. Grunnlaget for en lindrende enhet 2.1 Lindrende behandling definisjon Lindrende behandling (palliasjon) defineres som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. M\u00e5let med all lindrende behandling, pleie og omsorg er at pasienten har best mulig symptomkontroll, funksjon og livskvalitet lengst mulig. P\u00e5r\u00f8rende skal ivaretas p\u00e5 best mulig m\u00e5te. De aller fleste pasienter med behov for lindrende behandling har en kreftdiagnose. Lindrende behandling og omsorg verken fremskynder d\u00f8den eller forlenger selve d\u00f8dsprosessen, men ser p\u00e5 d\u00f8den som en del av livet 1 De enkelte elementene som inng\u00e5r kan ha livsforlengende, symptomforebyggende eller symptomlindrende m\u00e5lsetting. Den lindrende behandlingen og pleien baserer seg p\u00e5 tiltak rettet mot pasientens fysiske, psykiske, sosiale og \u00e5ndelige/eksistensielle behov. Den palliative kulturen kjennetegnes ved 2 : 7 Helhetlig tiln\u00e6rming til den alvorlig syke og d\u00f8ende pasienten og hans/hennes p\u00e5r\u00f8rende. Respekt for pasienten, p\u00e5r\u00f8rende og medarbeiderne, med fokus p\u00e5 pasientens beste. Dette inneb\u00e6rer at pasienten og p\u00e5r\u00f8rende blir m\u00f8tt og forst\u00e5tt i forhold til sin situasjon. Aktiv og m\u00e5lrettet holdning til diagnostikk, forebygging og lindring av symptomer. Forutseende planlegging og tilrettelegging med tanke p\u00e5 behov og komplikasjoner som kan oppst\u00e5. Fokus p\u00e5 \u00e5pen kommunikasjon og informasjon. Tverrfaglig arbeid. Koordinerte tjenester og systematisk samarbeid p\u00e5 tvers av niv\u00e5ene. Systematisk samarbeid med andre medisinske fagomr\u00e5der. 2.2 Lindrende enhet p\u00e5 sykehjem definisjon Lindrende (palliative) enheter ved sykehjem er enheter som er organisatorisk tilrettelagt og har faglig kompetent personell for \u00e5 kunne tilby mer avansert palliativ behandling og pleie enn det som kan tilbys i en vanlig sykehjemsavdeling. I tillegg til den direkte pasientrettede virksomheten b\u00f8r palliative sykehjemsenheter fungere som et kommunalt senter for palliativ\n\n\n\n8 kompetanse. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 bist\u00e5 med veiledning til andre deler av kommunehelsetjenesten, som hjemmeomsorgen og vanlige sykehjemsavdelinger Nasjonale f\u00f8ringer Lindrende behandling har v\u00e6rt et nasjonalt satsingsomr\u00e5de i de senere \u00e5rene, og det foreligger en rekke dokumenter som underst\u00f8tter dette. Nedenfor er de mest sentrale nevnt. Behovet for fortsatt satsing p\u00e5 lindrende behandling er dokumentert i Nasjonal strategi for kreftomr\u00e5det\" utarbeidet av Helse og omsorgsdepartementet for perioden Dette er i tr\u00e5d med formuleringen i Nasjonal helseplan som sier: Det er et m\u00e5l at det palliative tilbudet skal bedres. Rehabilitering og smertelindring skal desentraliseres slik at tilbudene kan ytes n\u00e6rmere pasientene. Ogs\u00e5 Helsedirektoratets rapport om palliative enheter p\u00e5 sykehjem (IS-1521) fremhever at utviklingen i kreftforekomst \u00f8ker behovet for egnede institusjonsplasser betydelig. Samtidig sier denne rapporten at det neppe vil v\u00e6re faglig, \u00f8konomisk eller organisatorisk mulig eller \u00f8nskelig \u00e5 ta h\u00e5nd om disse pasientene p\u00e5 sykehus. Sykehus med h\u00f8y turnover, redusert sengetall og store krav til inntjening, vil ikke v\u00e6re egnet eller ha kapasitet til \u00e5 p\u00e5ta seg oppgaven. Opprettelse av egne palliative enheter ved de kommunale sykehjemmene i n\u00e6rt samarbeid med den palliative spesialisthelsetjenesten er derfor n\u00f8dvendig 4. St. meld. nr. 47 Samhandlingsreformen og oppf\u00f8lgende dokumenter skisserer et samlet grep for \u00e5 m\u00f8te fremtidens helseutfordringer. Et av hovedm\u00e5lene med samhandlingsreformen er \u00e5 dempe veksten i bruk av sykehustjenester ved at en st\u00f8rre del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten 5 Hensikten er at det utvikles tilbud f\u00f8r, i stedet for og etter sykehusopphold, slik at behandling og omsorg sikres p\u00e5 best effektive omsorgsniv\u00e5 6. \u00c5 opprette en interkommunal lindrende enhet i samarbeid med helseforetaket vil sikre nettopp dette. Etablering av lindrende enheter er dessuten spesifikt omtalt i stortingsmeldingen 7. I departementets h\u00f8ringsnotat fra oktober 2010 Fremtidens helsetjeneste Finansiering av helsetjenesten fremg\u00e5r det at helseforetakene sammen med kommunene skal kartlegge slike kostnadseffektive samarbeidsprosjekter som kan erstatte dagens behandling i sykehus 8. N\u00e5r det gjelder den \u00f8konomiske forpliktelsen er den i det samme h\u00f8ringsnotatet omtalt i langt mer uforpliktende vendinger: Regjeringen har besluttet en modell der det stilles krav til regionale helseforetak om \u00e5 bidra til \u00e5 etablere lokale tilbud i kommunene. En vanlig modell er at partene (kommunene, helseforetak og regionale helseforetak) betaler 1/3 hver av kostnadene ved etablering av etterbehandlingsenheter. 9 8\n\n\n\n9 2.4 Bakgrunnsdata Dette avsnittet gir et oversyn over relevant bakgrunnsdata p\u00e5 nasjonalt, regionalt og lokalt niv\u00e5 Nasjonalt og regionalt niv\u00e5 Nasjonalt Nye krefttilfeller pr. \u00e5r (2004)\\* Personer som lever med kreftdiagnose (Kreftprevalens) (2008) \\* (2008)\\* Helseregion Vest 4.900\\*\\*\\* Personer d\u00f8de av kreft pr. \u00e5r (2008)\\*\\* Ca pr \u00e5r\\*\\*\\* (Derav i Hordaland) D\u00f8de i hjemmet % \\*tall fra Kreftregisteret \\*\\*tall fra statistisk sentralbyr\u00e5 (ssb) \\*\\*\\*tall fra Kompetansesenteret i lindrende behandling, Helseregion vest sin internettside og informasjonsbrosjyre (basert p\u00e5 ssb) Tabellen illustrerer at nasjonale tall for kreftforekomst \u00f8ker fra \u00e5r til \u00e5r. Dette skyldes blant annet bedre diagnostiske verkt\u00f8y og at befolkningen blir eldre, men ogs\u00e5 at det skjer en reell \u00f8kning i antall krefttilfeller 10. Fra Kreftregisteret sl\u00e5s det fast at antall krefttilfeller i Norge vil \u00f8ke med 42 prosent for menn og 36 prosent for kvinner i perioden 1995 til I \"Nasjonal strategi for kreftomr\u00e5det\" understrekes det at nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levem\u00e5nedene. Pasienter som lever lenge med en uhelbredelig kreftsykdom, vil i de fleste tilfellene i kortere eller lengre tid av sykdomsforl\u00f8pet ha behov for palliativ behandling og omsorg. Sammenligner man tallene med hvor mange som hvert \u00e5r f\u00e5r en kreftdiagnose og hvor mange som lever med en kreftdiagnose, forteller dette noe om behovet for lindrende behandling og pleie Lokalt niv\u00e5 Helse Bergen Tall fra Helse Bergen viser at i 2008 og 2009 d\u00f8de til sammen 78 personer fra kommunene Ask\u00f8y, Fjell, Sund og \u00d8ygarden mens de var innlagt p\u00e5 Haukeland universitetssykehus med kreft som enten hoved- eller bidiagnose. Tallene viser ogs\u00e5 at i \u00e5rene var det mellom 290 og 347 innleggelser pr. \u00e5r for disse fire kommunene, der de innlagte hadde kreft som enten hoved- eller bidiagnose. Dette antallet innleggelser er fordelt p\u00e5 mellom 108 og 9\n\n Tabellen illustrerer at nasjonale tall for kreftforekomst \u00f8ker fra \u00e5r til \u00e5r.\")\n\n10 122 pasienter. Det vil si at hver pasient i gjennomsnitt var innlagt p\u00e5 Haukeland universitetssjukehus knapt tre ganger hver. For noen av disse innleggelsene kan det skapes et godt lokalt tilbud i form av en lindrende enhet. I et samfunnsmessig perspektiv vil dette v\u00e6re b\u00e5de en \u00f8konomisk fordel og et tilbud \"n\u00e6rmere pasienten\". Tall fra Helse Bergen kan ogs\u00e5 gi en indikasjon p\u00e5 hvor mange palliative pasienter som var innlagt p\u00e5 Haukeland universitetssjukehus. ICD-koder for palliativ behandling ble innf\u00f8rt , og det er sannsynlig at koden skulle blitt brukt hyppigere, s\u00e6rlig i Denne antagelsen st\u00f8ttes av faktumet at registrering av kodene \u00f8kte betraktelig fra 2007 til 2008 etter at palliativt team p\u00e5 Haukeland universitetssjukehus var operativ. Det er i perioden registrert totalt 55 pasienter med til sammen 812 ligged\u00f8gn p\u00e5 sykehuset. I 2010 ville pasienter med palliativ ICD10-kode fra de fire kommunene utgj\u00f8re to sengeplasser. I m\u00f8te med avdelingsledere for avdelinger som behandler pasienter med kreft, ble det klart at flere pasienter enn de som har kode for palliasjon vil v\u00e6re aktuelle brukere av tilbudet. Noen av disse pasientene kunne f\u00e5tt et bedre og roligere tilbud i en lindrende enhet eller i hjemmet som f\u00f8lge av at hjemmesykepleien f\u00e5r \u00f8kt kompetansen i samarbeidet med en lindrende enhet. Svakheten ved tallmaterialet fra Helse Bergen er at det ikke finnes tall for det som skjer for de palliative pasientene f\u00f8r d\u00f8den, eksempelvis innleggelser i forhold til medisinjustering mv. Tanken med en lindrende enhet er at den ogs\u00e5 skal ta seg av pasienter, der diagnosen er kjent og som derfor kan motta medisinjustering lokalt i en lindrende enhet Erfaringstall fra kommunene De fire kommunene har v\u00e6rt eller er involvert i prosjekter knyttet opp mot lindrende pleie og omsorg til kreftpasienter innenfor prim\u00e6rhelsetjenesten. Disse prosjektene kan vise til gode erfaringer med \u00e5 \u00f8ke kompetansen i kommunene slik at sykepleiere og pleie- og omsorgstjenesten f\u00e5r den kompetansen som skal til for \u00e5 ivareta pasienter i hjemmet i en palliativ fase. Nedenfor skisseres erfaringer og tall fra noen av disse prosjektene. Ask\u00f8y kommune har med prosjektet \"Kreftomsorg i prim\u00e6rhelsetjenesten\" hatt s\u00e6rlig fokus p\u00e5 kreftpasienter. Prosjektet er tre\u00e5rig og utpr\u00f8ver en modell der to kreftsykepleiere arbeider p\u00e5 tvers av seksjonene i pleie- og omsorgsavdelingen. De har direkte pasientkontakt, gir veiledning og kompetanseheving og har fokus p\u00e5 tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Prosjektet startet opp i september Etter f\u00f8rste halv\u00e5r har 42 kreftpasienter f\u00e5tt vedtak om kreftsykepleier. 21 av disse pasientene d\u00f8de i l\u00f8pet av det f\u00f8rste \u00e5ret. Av disse d\u00f8de 43 % i hjemmet. Dette er et h\u00f8yt tall sammenlignet med nasjonale tall, som viser at bare % av kreftpasientene d\u00f8r i hjemmet. Det er naturligvis et for tynt grunnlag til \u00e5 trekke noen konklusjoner. M\u00e5let og h\u00e5pet til prosjektet er imidlertid, at det skal vise seg \u00e5 v\u00e6re en sammenheng mellom god faglig oppf\u00f8lging og det \u00e5 kunne avslutte livet i eget hjem. Prosjektet \u00f8nsker i fortsettelsen \u00e5 vise at systematisk og god lindrende behandling i kommunene vil redusere behovet for sykehustjenester. 10\n\n\n\n11 Ogs\u00e5 prosjektet \"Lindrende behandling i prim\u00e6rhelsetjenesten\" som ble gjennomf\u00f8rt i et samarbeid mellom Fjell, Sund og \u00d8ygarden kommuner i perioden , kan vise til lignende erfaringer. I rapporten beskrives det hvordan det systematiske arbeidet med \u00e5 \u00f8ke kompetansen i kommunene bidrar til en opplevelse av minsket antall svingd\u00f8rspasienter i de tre kommunene. 3. Eksisterende tilbud til palliative pasienter 3.1 Spesialisthelsetjenesten Gjennom flere satsinger de senere \u00e5rene har det skjedd en vesentlig utvikling innen palliativ behandling med etablering av regionale kompetansesentre og palliative team og enheter p\u00e5 en rekke sykehus. I bergensomr\u00e5det er det innen spesialisthelsetjenesten tre hovedakt\u00f8rer som ivaretar behandling, r\u00e5dgivning og kompetanseutvikling innen det palliative feltet. Kompetansesenter i lindrende behandling, Helse Vest Kompetansesenteret har til oppgave \u00e5 fremme og samordne det lindrende behandlingsopplegget i Helse Vest. Senteret skal v\u00e6re en aktiv p\u00e5driver i den faglige utviklingen og har blant annet etablert et stort nettverk av ressurssykepleiere. Sunniva klinikk for lindrende behandling Sunniva klinikk er lokalisert til Haraldsplass Diakonale Sykehus. Klinikken best\u00e5r av en palliativ sengeenhet, en dagavdeling med poliklinikk og et uteteam som retter seg mot pasienter i hjemmet og i sykehjem. Dette teamet arbeider tett sammen med fastlege og hjemmesykepleien. Klinikken tar h\u00e5nd om de mest krevende palliative pasientene. I tillegg til behandling, fungerer Sunniva klinikk ogs\u00e5 som en r\u00e5dgivende enhet ut mot andre instanser. Palliativt team, Haukeland universitetssjukehus Internt p\u00e5 Haukeland Universitetssjukehus er det et eget palliativt team. Dette teamet har ogs\u00e5 ambulant funksjon i noen grad og samarbeider tett med uteteamet ved Sunniva klinikk. 3.2 Prim\u00e6rhelsetjenesten Det har v\u00e6rt mindre fokus rettet mot den palliative behandlingen i prim\u00e6rhelsetjenesten. \u00d8kende antall krefttilfeller, \u00f8kende antall eldre og endrede familiestrukturer med f\u00e6rre p\u00e5r\u00f8rende tilgjengelig for omsorgsoppgaver \u00f8ker behovet for gode l\u00f8sninger i prim\u00e6rhelsetjenesten. Bergen kommune har et d\u00f8gntilbud til palliative pasienter ved Palliativ enhet, Bergen R\u00f8de Kors Sykehjem. Dette er et spesialtilbud til innbyggere i Bergen kommune. 11\n\n\n\n12 Noen andre sykehjem i kommuner rundt Bergen har utviklet et tilbud i samarbeid med hjemmesykepleien. Luranetunet i Os er et eksempel p\u00e5 dette. Ellers er kommunene deltakere i nettverket av ressurssykepleiere innen kreftomsorg og lindrende behandling. Ressurssykepleierne skal v\u00e6re til nytte for pasientene enten de bor hjemme eller p\u00e5 institusjon Tilbudet i region vest; Ask\u00f8y, Fjell, Sund og \u00d8ygarden De fire kommunene utgj\u00f8r nettverksgruppen Bergen vest i nettverket av ressurssykepleiere som Kompetansesenter for lindrende behandling har etablert. Utover dette er det eksisterende tilbudet til palliative pasienter i de fire kommunene vest for Bergen avgrenset til hver enkelt kommunes lokale tilbud. Det er i disse kommunene i dag ikke noen sengepost som drives som en lindrende enhet og har et tilbud som er m\u00e5lrettet i forhold til de mest krevende pasientene med komplekse sykdomsbilder. De ulike sykehjemmene i kommunene har palliative pasienter p\u00e5 sine sengeposter. Det er ogs\u00e5 et behov for \u00e5 videreutvikle og systematisere tilbud for \u00e5 heve kompetansen i hjemmesykepleien og p\u00e5 denne m\u00e5ten gj\u00f8re det mulig for pasientene \u00e5 bli i hjemmet og i st\u00f8rst mulig omfang unng\u00e5 sykehusinnleggelser. En lindrende enhet vil derfor kunne legge seg p\u00e5 et halvannenlinje-niv\u00e5 og gi et tilbud b\u00e5de som sengepost og ressurssenter som kommunene ikke har mulighet til \u00e5 kunne tilby innenfor dagens tjenester. Dette vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 senke presset p\u00e5 spesialisthelsetjenesten i forhold til \u00e5 minske innleggelser og reinnleggelser. 4. Erfaringsinnsamling 4.1 Temadag I begynnelsen av prosjektet ble det arrangert en temadag. Deltakerne kom fra de fire kommunene, Helse Bergen, Kompetansesenter i Lindrende behandling, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Kreftforeningen. Hensikten var \u00e5 benytte denne arenaen til \u00e5 kartlegge behovet for en interkommunal lindrende enhet. Det var ingen tvil om at deltakerne p\u00e5 temadagen s\u00e5 et stort behov for en lindrende enhet. Overordnet handler det om behovet for \u00e5 g\u00e5 fra et usystematisk tilbud til et strukturert tilbud med h\u00f8y faglig kompetanse med vekt p\u00e5 b\u00e5de fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov hos pasientene og de p\u00e5r\u00f8rende. (Se invitasjon til temadag i vedlegg 1 og oppsummering av temadagen i vedlegg 2) 12\n\n\n\n13 4.2 Bes\u00f8k p\u00e5 lindrende sengeposter p\u00e5 sykehjem Prosjektgruppen har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 de lindrende enhetene p\u00e5 Boganes, Sola og Luranetunet. Erfaringene fra disse stedene kan oppsummeres slik: Legen og legens kompetanse er avgj\u00f8rende. Det er i realiteten legen som avgj\u00f8r om en lindrende enhet i praksis kommer til \u00e5 fungere. Samhandling mellom den lindrende enhet og ressurssykepleiere/koordinator i kommunene er av stor betydning. Hvis det er et godt samarbeid her, mottar den lindrende enheten pasientene p\u00e5 \"rett tidspunkt\". Hvis ikke det skjer, er det lett for at pasientene ankommer for sent til den lindrende enheten. Lindrende enhet og ressurssykepleierne m\u00e5 ha et godt samarbeid i forhold til \u00e5 \u00f8ke og spre kompetanse ut i kommunene. Sola lindrende enhet har seks sengeplasser. Disse dekker et befolkningsgrunnlag p\u00e5 Arbeidsmengden varierer, og det er ikke alltid fullt belegg p\u00e5 sengene. Dette tilsvarer \u00e9n seng per innbyggere. Dette er noe h\u00f8yt sammenlignet med nasjonale anbefalinger, som ligger p\u00e5 \u00e9n seng pr innbyggere 11. Boganes derimot har \u00e5tte (men utvider til 12) senger, som dekker en befolkningsgruppe p\u00e5 Det vil tilsvare \u00e9n seng pr innbyggere. 4.3 Erfaringer fra Kreftforeningen Kreftforeningen har v\u00e6rt representert i prosjektgruppen med en r\u00e5dgiver/spesialsykepleier. Organisasjonens hovedm\u00e5l er \u00e5: bidra til at flere unng\u00e5r \u00e5 f\u00e5 kreft bidra til at flere overlever sikre best mulig livskvalitet for kreftpasienter og p\u00e5r\u00f8rende I forhold til det siste punktet har en sett og erfart viktigheten av kurs og grupper for kreftrammede, b\u00e5de pasienter og p\u00e5r\u00f8rende, slik at de blir i stand til \u00e5 mestre \u00e5 leve med en kreftdiagnose. Kreftforeningens erfaring er at kreftrammede har stor nytte av \u00e5 m\u00f8te andre i lignende situasjon og f\u00e5 undervisning om utfordringer ved \u00e5 leve med en alvorlig sykdom. Utfordringene Kreftforeningen m\u00f8ter er blant annet knyttet til: ern\u00e6ring, fatique, rettigheter, relasjoner, ivaretakelse av barn, p\u00e5r\u00f8rendes rolle m.m. Kreftforeningen ser at deres kurskonsept Livslyst n\u00e5r det r\u00f8yner p\u00e5 som har fokus p\u00e5 kognitiv teori og oppmerksomhetstrening er et konsept som gir alvorlig syke en livskvalitetsendring og styrke til \u00e5 leve med sin sykdom. Erfaringene en har i Kreftforeningen gj\u00f8r at en anbefaler at det i tilknytning til lindrende enhet kunne v\u00e6rt et mestringstilbud som gir \u00f8kt livskvalitet og trygghet for pasienter og deres p\u00e5r\u00f8rende. 13\n\n\n\n14 5. Oppsummerende fakta og utfordringer Helse Bergen og kommunene Ask\u00f8y, Fjell, Sund og \u00d8ygarden er engasjert i \u00e5 utvikle helsetilbud til innbyggerne i skj\u00e6ringspunktet mellom spesialist- og prim\u00e6rhelsetjenesten. En har allerede erfaring med drift av et pilotprosjekt for etterbehandling av ortopediske og nevrologiske pasienter. Neste skritt i dette nybrottsarbeidet er \u00e5 etablere en enhet for lindrende behandling og omsorg. B\u00e5de nasjonale f\u00f8ringer for utvikling av kreftomsorgen og samhandlingsreformen viser at dette er en riktig satsing. Lokalt er det dokumentert et behov for tiltaket b\u00e5de ut fra medisinsk statistikk og i m\u00f8te med fagfolk. Erfaringene fra lignende enheter p\u00e5 Vestlandet er ogs\u00e5 positive. Utfordringene er \u00e5 utforme tiltaket ut i fra lokale forhold og skape enighet om en stabil finansiering. Det vil v\u00e6re en n\u00e6r sammenheng mellom kompetanseniv\u00e5 i kommunene, utforming av tiltaket, inntak av pasienter og fordeling av kostnader mellom kommunene og helseforetaket. Anbefalingene fra prosjektgruppen m\u00e5 sikre at pasientene og deres p\u00e5r\u00f8rende f\u00e5r et godt tilpasset tilbud, at sykehuset opplever redusert liggetid og at kommunene gjennom erfaring og kompetanseoverf\u00f8ring kan videreutvikle det palliative tilbudet til egne innbyggere. Dette inneb\u00e6rer at et vellykket prosjekt p\u00e5 Ask\u00f8y m\u00f8ter disse kravene: \u00c5 v\u00e6re et godt faglig tilbud tilpasset pasienter p\u00e5 halvannenlinje-niv\u00e5 med et velfungerende samarbeid b\u00e5de med spesialisthelsetjenesten og prim\u00e6rhelsetjenesten. \u00c5 fungere som et ressurssenter for kommunene slik at pasienter, s\u00e5 vel som p\u00e5r\u00f8rende, f\u00f8ler seg godt ivaretatt og trygge, ogs\u00e5 om de \u00f8nsker \u00e5 tilbringe sluttfasen av livet i eget hjem. \u00c5 forhindre eller forkorte sykehusopphold. 6. Prosjektgruppens anbefalinger for en lindrende enhet 6.1 M\u00e5lgruppe Lindrende behandling er diagnoseuavhengig, men kreftpasienter utgj\u00f8r majoriteten av pasientene. \"Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen\" henviser til at 95 % av pasientene p\u00e5 palliative (lindrende) enheter p\u00e5 sykehus er kreftpasienter og at det ogs\u00e5 er kreftpasienter som dominerer blant de palliative pasientene i prim\u00e6rhelsetjenesten\n\n\n\n15 Den palliative pasienten er kjennetegnet ved \u00e5 ha: Et komplekst symptombilde med bakgrunn i b\u00e5de fysiske, psykiske, sosiale og \u00e5ndelige/eksistensielle forhold. Hyppige og raske endringer i symptombildet. Akutte tilstander og komplikasjoner som krever rask vurdering og behandling. Tap av fysisk funksjon og \u00f8kende hjelpe- og pleiebehov. Sviktende organfunksjon(er). Internasjonale studier viser at et flertall av pasientene i en palliativ situasjon \u00f8nsker \u00e5 d\u00f8 hjemme, men at \u00f8nsket om hjemmeomsorg er avhengig av pasientens sosiale nettverk, trygghet i pleie og behandling, sykdomsprogresjon m.m 13. Prosjektgruppen anbefaler at den lindrende enheten i f\u00f8rste omgang fokuserer p\u00e5 \u00e5 gi et godt tilbud til palliative kreftpasienter. Andre diagnoser som alvorlige nevrologiske lidelser og KOLS kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelle for lindrende behandling. Dette m\u00e5 i s\u00e5 fall gjennomf\u00f8res p\u00e5 et senere tidspunkt da disse pasientgruppene vil kreve andre typer kompetanser og samarbeidsstrukturer P\u00e5r\u00f8rende I lindrende behandling vektlegges ivaretakelse av familien/p\u00e5r\u00f8rende. Disse er en viktig ressurs for den alvorlig syke og d\u00f8ende pasienten. De p\u00e5r\u00f8rende vil ha behov for \u00e5 bli inkludert i mange samtaler, b\u00e5de av oppgaveorientert og emosjonell karakter. De p\u00e5r\u00f8rende m\u00e5 tenkes som en ressurs, som personalet kan v\u00e6re med \u00e5 ivareta slik at de kan st\u00e5 i situasjonen og v\u00e6re der for pasienten og seg selv p\u00e5 den best mulige m\u00e5ten. Mange p\u00e5r\u00f8rende \u00f8nsker \u00e5 bidra med stell og omsorg. For at det skal v\u00e6re mulig trenger de informasjon om sykdommen, behandlingen og forventet utvikling underveis i forl\u00f8pet Innhold i tilbudet Visjon Prosjektgruppen mener at visjonen for den lindrende enheten m\u00e5 skapes sammen med de fremtidig ansatte. I det videre arbeidet m\u00e5 det derfor igangsettes en prosess for \u00e5 utvikle en visjon for den lindrende enheten. Den endelige visjonen skal gjenspeiles i enhetens fysiske innretning, i det medisinske tilbudet og i det \u00f8vrige aktivitets-, velv\u00e6re-, mestrings- og samv\u00e6rstilbudet. Det anbefales at den som skal tilsettes som leder av den lindrende enheten, f\u00e5r ansvaret for denne prosessen som skal konkludere med en visjon. 15\n\n\n\n16 Prosjektgruppen har f\u00f8lgende stikkord som innspill til en visjon: Livshjelp der alvorlig sykdom rammer. Det friske i det syke Liv til livet Halvannenlinjetjeneste En lindrende enhet skal v\u00e6re et supplement til eksisterende og velfungerende tjenester i den enkelte kommune og i Helse Bergen. Tilbudet som utvikles, skal derfor ta sikte p\u00e5 \u00e5 legge seg p\u00e5 et niv\u00e5, der kommunene og Helse Bergen i dag ikke har et tilstrekkelig eller tilfredsstillende tilbud. Dette handler om \u00e5 kunne dekke et behov for: Et medisinsk tilbud p\u00e5 halvannenlinje-niv\u00e5. Et mer helhetlig og godt tilpasset lokalt tilbud. Et palliativt opphold i rolige og trygge omgivelser. En bedre ivaretakelse av p\u00e5r\u00f8rende. En bedre samhandling i form av kontinuitet og tryggere hjemsending etter sykehusopphold, samt redusert sykehusopphold. Et kompetent fagmilj\u00f8 som kan overf\u00f8re kunnskap og veilede ansatte i kommunens tjenester mot m\u00e5lgruppen. Enheten skal drives i et samarbeid mellom kommunene Ask\u00f8y, Fjell, Sund og \u00d8ygarden og Helse Bergen. Dette vil inneb\u00e6re en felles styringsgruppe i oppstartsfasen og en felles driftsgruppe med ansvar for \u00e5 etablere, utvikle, f\u00f8lge opp og evaluere enheten videre Inntak og henvisning Evalueringer av palliative enheter i sykehjem 15 tilsier at selve enheten m\u00e5 ha en avgj\u00f8rende rolle ved inntak av pasienter. Dersom inntaket styres av et administrativt inntakskontor alene, viser erfaringene at sengene i for stor grad blir benyttet for \u00e5 dekke andre pasientgruppers behov. Prosjektgruppen anbefaler derfor at det utvikles klare inntakskriterier, som er godkjent av kommunene og Helse Bergen. (Forslag til inntakskriterier, vedlegg 3). Tydelige inntakskriterier m\u00e5 likevel ikke v\u00e6re en hindring for fleksibiliteten og ekskludere \"de unike tilfellene\". Henvisning m\u00e5 komme fra lege, sykehjem eller spesialisthelsetjenesten og m\u00e5 foreg\u00e5 i et direkte samarbeid med den lindrende enheten. Enheten m\u00e5 ha rask saksbehandling og fortl\u00f8pende inntak av pasienter. Avdelingen b\u00f8r ha delegert inntaksmyndighet. En slik ordning vil skape st\u00f8rre flyt og sikre at den lindrende enheten tar imot \"de rette pasientene\". I tillegg m\u00e5 det presiseres at den lindrende enheten kun kan motta pasienter fra de fire kommunene Ask\u00f8y, Fjell, Sund og \u00d8ygarden. (Se i \u00f8vrig eksempel p\u00e5 behandlingslinje for palliasjon for spesialisthelsetjeneste-/kommunehelsetjeneste p\u00e5 sykehuset \u00d8stfold, vedlegg 6). 16\n\n\n\n17 6.2.4 Plassering og antall senger Nasjonale anbefalinger for palliative enheter p\u00e5 sykehjem er \u00e9n sengeplass pr innbyggere. For de fire aktuelle kommunene ville dette tilsvare minimum seks sengeplasser p\u00e5 \u00e9n lindrende enhet. Ut fra det tallmaterialet vi besitter fra Helse Bergen og kommunene, er det i dag ikke grunnlag for \u00e5 starte opp med et slikt omfang. Prosjektgruppen anbefaler derfor at man starter opp med fire sengeplasser. Det b\u00f8r imidlertid v\u00e6re mulighet for \u00e5 utvide dette tilbudet til seks sengeplasser, dersom behovet \u00f8ker senere. Fysisk plasseres den lindrende enheten p\u00e5 Ask\u00f8y som en del av en eksisterende post p\u00e5 Kleppest\u00f8 sykehjem. Denne plasseringen vil ogs\u00e5 sikre behovet for f\u00f8lgende fasiliteter: Enerom med eget bad og n\u00f8dvendige tekniske pleiefasiliteter. Lokalisering p\u00e5 Helsetunet slik at enheten vil kunne bidra til og dra nytte av samhandlingsmuligheter og et tverrfaglig milj\u00f8. Muligheten for sambruk av personalet p\u00e5 Kleppest\u00f8 sykehjem, eksempelvis p\u00e5 kveld, natt og helg. God adgang til utend\u00f8rsarealer, blant annet en sansehage som er under utarbeidelse. M\u00f8terom og undervisningslokaler som i dag er en del av fasilitetene p\u00e5 Helsetunet I tillegg til dette, vil det v\u00e6re behov for fasiliteter som overnattingsmulighet for p\u00e5r\u00f8rende, samtalerom og eget legekontor p\u00e5 avdelingen Det medisinske tilbudet Sengeposten skal kunne tilby korttidsplass for justering av symptomlindrende behandling eller for avlastning av p\u00e5r\u00f8rende. Den skal ogs\u00e5 kunne tilby opphold for lindrende behandling, pleie og omsorg i livets sluttfase. M\u00e5let er et kvalitativt godt tilbud p\u00e5 kartlegging, vurdering, behandling og oppf\u00f8lging knyttet til fysiske, psykiske, sosiale og \u00e5ndelige/eksistensielle symptomer og problemer. Det kliniske tilbudet vil omfatte: Medikamentjustering Prosedyrer for smerte- og symptomlindring Laboratorieservice Fysioterapi Henvisning til palliativ behandling p\u00e5 sykehus, f. eks. str\u00e5lebehandling I tillegg til dette, er det et m\u00e5l at enheten skal kunne tilby palliativ blodoverf\u00f8ring til kreftpasienter. Her vil det i det videre arbeidet opprettes en dialog med Blodbanken for \u00e5 avklare rammene og mulighetene for et slikt tilbud. (For mer utfyllende beskrivelse, se vedlegg 4). 17\n\n\n\n18 6.2.6 Ressurssenter for palliativ kompetanse At en lindrende enhet kommer til \u00e5 fungere som et interkommunalt ressurssenter for palliativ kompetanse, blir et minst like viktig suksesskriterium som \u00e5 f\u00e5 til en velfungerende sengepost. P\u00e5 den m\u00e5ten skal den lindrende enhetens suksess kunne m\u00e5les p\u00e5 om den enkelte kommune blir bedre til \u00e5 ivareta pasientene hjemme. Enheten m\u00e5 derfor kunne bist\u00e5 med veiledning ut i kommunene, b\u00e5de til hjemmesykepleien, sykehjem og fastleger. Dette b\u00f8r systematiseres til faste m\u00f8tearenaer, eksempelvis mellom den lindrende enheten og ressurssykepleierne i kommunene. Samtidig skal enheten kunne ta imot sp\u00f8rsm\u00e5l og henvendelser som oppst\u00e5r ute i kommunene. Det er ogs\u00e5 aktuelt at legen og/eller sykepleiere ved den lindrende enheten kan reise ut i kommunene og holde kurs i ulike palliative tema. Som det ble skissert i avsnittet om erfaringsinnhenting, m\u00f8ter blant annet Kreftforeningen et udekket behov for kompetanseheving ogs\u00e5 blant pasienter og p\u00e5r\u00f8rende n\u00e5r det gjelder tilbud i forhold til mestring og sykdomsh\u00e5ndtering. Det er \u00f8nskelig at den lindrende enheten ogs\u00e5 blir et kompetansesenter for pasienter og p\u00e5r\u00f8rende og at Kreftforeningen eller andre frivillige organisasjoner er med \u00e5 utvikler et slikt tilbud, gjerne i et samarbeid med det lokale l\u00e6rings- og mestringssenteret som skal etableres p\u00e5 Straume. Nedenfor, i avsnitt 6.3.4, blir det redegjort for et viktig kompetansehevende tiltak; etablering av hospiteringsordninger. 6.3 Personal og kompetanse For at enheten kan ta i mot palliative pasienter fra sykehuset og hindre innleggelser til sykehuset, er det en forutsetning med god og relevant kompetanse i enheten. Det er utarbeidet kompetansekrav for enheten. (Vedlegg 5) Legedekning Som beskrevet i avsnittet om erfaringer fra andre lindrende enheter, er tilgjengelig faglig dyktig lege et avgj\u00f8rende suksesskriterium. Legen m\u00e5 v\u00e6re fast ansatt i enheten. Skal en lindrende enhet realiseres, er det viktig \u00e5 finne den rette personen til legestillingen og sikre god vikardekning. Det m\u00e5 utarbeides plan for hvordan en sikrer kontinuerlig tilgjengelig legetjeneste med tilstrekkelig kompetanse. En lindrende enhet skal ha \u00f8kt legebemanning i forhold til vanlige sykehjemsavdelinger. Det betyr at legen skal ha minst to-tre timer tjeneste p\u00e5 enheten pr. pasient pr. uke. Det vil v\u00e6re en fordel om legen i arbeidstiden er tilgjengelig p\u00e5 telefon utover dette. I tillegg vil legen f\u00e5 andre funksjoner som kompetansehevingstiltak for andre faggrupper og hjemmetjenesten. Til sammen vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 bruke 40 % av et lege\u00e5rsverk p\u00e5 den lindrende enheten. Ved ansettelse vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 kombinere arbeid ved den lindrende enheten med annet legearbeid i kommunen slik at det blir en 100 % legestilling. Erfaringer fra andre lindrende 18\n\n\n\n19 enheter tilsier at en slik stillingsst\u00f8rrelse skal v\u00e6re tilstrekkelig, men konkrete tilleggsoppgaver kan gj\u00f8re det aktuelt \u00e5 justere prosentsatsen. Prosjektgruppen poengterer at det utarbeides en grundig kravspesifikasjon for legestillingen og at det lages et godt system for legedekningen ogs\u00e5 ved frav\u00e6r, kurs etc. Erfaringer fra de palliative enhetene som prosjektgruppen har bes\u00f8kt, tilsier at dette er viktig for \u00e5 unng\u00e5 at legedekningen blir for personavhengig. Dette handler om en strukturert ordning for hvem som vikarierer n\u00e5r legen er frav\u00e6rende, slik at andre leger har denne oppgaven eksplisitt lagt inn i sin stilling. I rekrutteringen av lege m\u00e5 det legges vekt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re stillingen attraktiv. Arbeidsmilj\u00f8et vil gi bedre tid til pasienten i et roligere milj\u00f8 enn sykehus. Dessuten vil legen inng\u00e5 i et strukturert opplegg for fagutvikling sammen med Sunniva klinikk. Dersom legen ikke allerede besitter denne kompetansen, vil stillingen kreve at legen utvikler sin formelle kompetanse ved \u00e5 f\u00f8lge Nordisk spesialistkurs i palliativ medisin. Avl\u00f8nning m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re konkurransedyktig Pleiepersonal Bemanningen p\u00e5 en lindrende enhet m\u00e5 f\u00f8lge standard for palliasjon. Dette inneb\u00e6rer en pleiefaktor p\u00e5 1:2 p\u00e5 dagtid og relevant kompetanse innen palliasjon. Det m\u00e5 v\u00e6re god bemanning med sykepleiere og sykepleier tilstede p\u00e5 alle vakter. Pleiepersonalet skal rekrutteres, slik at relevant kompetanse er tilgjengelig i avdelingen. Personalet skal i st\u00f8rst mulig grad ansettes i stillinger med h\u00f8y stillingsprosent. For \u00e5 gj\u00f8re dette mulig, m\u00e5 de fire sengene som i f\u00f8rste omgang skal utgj\u00f8re den lindrende enheten, plasseres som en del av en avdeling p\u00e5 Kleppest\u00f8 sykehjem. Dermed vil avdelingen totalt best\u00e5 av \u00e5tte-ti senger. Dette gir en \u00f8konomisk realistisk turnus, fordi det blir mulig \u00e5 spare driftskostnader som f\u00f8lge av samdrift med Kleppest\u00f8 sykehjem. Eksempelvis kan dette gj\u00f8res ved sambruk p\u00e5 kveld, natt og helg. Som vedlegg til rapporten f\u00f8lger bemanningsplan (vedlegg 7) Tverrfaglig tilbud En tverrfaglig tiln\u00e6rming er n\u00f8dvendig for \u00e5 l\u00f8se mange av de sammensatte problemene til alvorlig syke og d\u00f8ende 16. I tillegg til pleiepersonalet m\u00e5 pasientene m\u00e5 en lindrende enhet derfor ha tilgang til tverrfaglig kompetanse i form av fysioterapeut, ergoterapeut, prest, sosionom og eventuelt andre aktuelle faggrupper. Denne kompetansen m\u00e5 hentes inn fra det \u00f8vrige tjenestetilbudet i Ask\u00f8y kommune. Det er viktig at det etableres fleksible ordninger for sambruk av ressurser Kompetanse og hospiteringsordning Det b\u00f8r utvikles en hospiteringsordning for personalet. I tillegg til det faste personalet, kan staben best\u00e5 av eksempelvis fire hospiteringsstillinger av ett \u00e5rs varighet der personale fra de ulike kommunene arbeider p\u00e5 den lindrende enheten. Dette vil ogs\u00e5 \u00f8ke kompetansen ut i kommunene. 19\n\n\n\n20 For \u00e5 bygge opp kompetansen hos personalet, b\u00f8r hospiteringsordningen v\u00e6re utformet slik at sykepleier fra Sunniva klinikk i oppstartsfasen har en rotasjonsordning p\u00e5 den lindrende enheten. Dette vil ogs\u00e5 gi spesialisthelsetjenesten bedre kjennskap til kommunene. Sunniva klinikk b\u00f8r ogs\u00e5 videre ta imot personale fra den lindrende enheten i en hospiteringsordning hos seg. Det b\u00f8r eventuelt inng\u00e5s avtale med Sunniva klinikk om dette. Enheten b\u00f8r inng\u00e5 i kliniske forskningsprosjekter innen palliasjon i samarbeid med eksempelvis Sunniva klinikk og det m\u00e5 v\u00e6re lagt til rette for systematisk kompetanseutvikling sammen med palliativ enhet/team i sykehus. Dette kan eksempelvis innbefatte en ordning der lege fra sykehuset har en del av sin stilling som brukes p\u00e5 felles visitt, veiledning, undervisning og tverrfaglige m\u00f8ter p\u00e5 den lindrende enheten. I tillegg m\u00e5 det v\u00e6re en hospiteringsordning mellom personalet p\u00e5 den lindrende enheten og Sunniva klinikk Veiledning og debrifing \u00c5 arbeide med alvorlig syke og d\u00f8ende pasienter krever mer end en god faglig utdanning. Den enkelte ansatte m\u00e5 arbeide med seg selv som menneske p\u00e5 omr\u00e5der som: Evne til empati og innlevelse i menneskelivets ulike sider og menneskers forskjellighet Forholdet til egen \u00e5ndelighet, tro og d\u00f8d Evne til lytting og til \u00e5 v\u00e6re til stede, ogs\u00e5 i situasjoner der man f\u00f8ler seg hjelpel\u00f8s og maktesl\u00f8s Evne til \u00e5 leve med ul\u00f8ste sp\u00f8rsm\u00e5l, b\u00e5de hos seg selv og pasienten Evne til \u00e5 sette seg selv og egne problemer og l\u00f8sninger til side for \u00e5 gi plass til (den) andre 17 Dette krever at personalet p\u00e5 en lindrende enhet vil ha behov for systematisert veiledning og debrifing fra kolleger og/eller andre Frivillige En utfordring p\u00e5 en lindrende enhet n\u00e5r det gjelder aktiviteter, sosialt samv\u00e6r og innhold i hverdagen, er at behovene er sv\u00e6rt individuelle og at dagsformen er sterkt varierende. Muligheten for individuell tilpasning blir derfor avgj\u00f8rende for \u00e5 f\u00e5 til et godt tilbud. Prosjektgruppen anbefaler at det bygges opp et korps av frivillige tilknyttet enheten. Disse kan bidra med hjelp i forbindelse med praktiske gj\u00f8rem\u00e5l som f\u00f8lge-/transporttjeneste. De vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktige i forhold til \u00e5 tilby gode trivselstiltak, eksempelvis knyttet til m\u00e5ltider, samv\u00e6r og samtale. Det b\u00f8r i arbeidet videre vurderes l\u00f8sninger, der eksempelvis Kreftforeningen driver arbeidet og koordineringen av de frivillige krefter. 20\n\n\n\n21 6.4 Kostnader og finansiering Budsjett Som vedlegg til rapporten f\u00f8lger estimert driftsbudsjett (vedlegg 8). En lindrende enhet i samsvar med standard for palliasjon kan ikke drives innenfor et vanlig sykehjemsbudsjett, fordi det vil v\u00e6re \u00f8kte utgifter knyttet til personal- og legedekning samt palliative prosedyrer og medikamenter. Tall viser at kostnadene til en palliativ sykehjemsplass er nesten dobbelt s\u00e5 h\u00f8ye som en vanlig sykehjemsplass. Selv om kostnadene er h\u00f8ye sammenlignet med en vanlig sykehjemsseng, er de betydelig lavere enn for en sykehusseng 18. Hvis ikke kommunene har en sengepost som er rustet til \u00e5 ta imot de mest krevende tilfellene av palliative pasienter og de som har bruk for medisinjustering e.l. i korte perioder, vil disse pasientene havne p\u00e5 sykehuset. Dette alternativet er samfunnsmessig og totalt sett en mer kostnadskrevende l\u00f8sning Finansiering I Samhandlingsreformen blir det tatt til orde for \u00e5 etablere lokalmedisinske sentre. Statssekret\u00e6rutvalget har i h\u00f8ringsnotat av skissert mulige finansieringsl\u00f8sninger. Dette notatet hadde h\u00f8ringsfrist Likevel gir h\u00f8ringsnotatet tilstrekkelig retning p\u00e5 hvordan finansieringen vil bli for samarbeidsprosjekt mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Utvalget skriver: Regjeringen har besluttet en modell der det stilles krav til regionale helseforetak om \u00e5 bidra til \u00e5 etablere lokale tilbud i kommunene. En slik ordning vil gi et insentiv til de regionale helseforetakene om \u00e5 medvirke til mindre kostnadskrevende tilbud n\u00e6rmere pasienten. Slikt samarbeid mellom helseforetak og kommuner er allerede etablert i flere regionale helseforetak. Regionale helseforetak gir i dag tilskudd p\u00e5 opptil to tredeler av kostnadene til kommuner som etablerer lokalmedisinske sentre. De lokalmedisinske sentrene som er etablert i Norge, herunder distriktsmedisinske sentre og intermedi\u00e6re sengeposter, er i hovedsak realisert gjennom slikt samarbeid. En vanlig modell er at partene (kommunene, helseforetak og regionale helseforetak) betaler 1/3 hver av kostnadene ved etablering av etterbehandlings-enheter. Ofte eier kommunene bygningsmassen, mens spesialisthelsetjenesten har bidratt med teknisk utstyr. 19 Det er forventet at Stortinget i l\u00f8pet av v\u00e5ren vil presisere n\u00e6rmere hvordan reformen skal finansieres. 21\n\n22 6.4.3 Prosjektgruppens skisse til finansiering Prosjektgruppen er kjent med at tiltak for lindrende behandling blir finansiert p\u00e5 ulikt vis. Noen steder i landet er det kommunene som tar hele regningen, mens andre steder er det et \u00f8konomisk spleiselag. I sitat fra h\u00f8ringsnotatet g\u00e5r det fram at regjeringen legger til grunn at partene som er med p\u00e5 samarbeidsprosjekt, ogs\u00e5 skal v\u00e6re med og finansiere prosjektene. Regjeringen foresl\u00e5r dermed et \u00f8konomisk spleiselag mellom det regionale helseforetaket (i v\u00e5rt tilfelle Helse Vest), det lokale helseforetaket (Helse Bergen) og kommunene. Ut fra dette mener prosjektgruppen at driftsutgifter inklusive husleie ved senter for lindrende behandling p\u00e5 Ask\u00f8y blir finansiert som et spleiselag. Dette kan gj\u00f8res p\u00e5 ulike m\u00e5ter: 1. Det kan legges til grunn samme fordeling som i pilotprosjektet p\u00e5 Straume, dvs. 50% av utgiftene blir dekket av helseforetaket(ene) og 50% blir dekket av de fire kommunene. 2. En fordeling med 1/3 p\u00e5 Helse Vest, 1/3 p\u00e5 Helse Bergen og 1/3 p\u00e5 kommunene, jevnf\u00f8r sitatet ovenfor. 3. Partene kan forhandle seg frem til en egen fordeling. Prosjektgruppen mener at alternativ 1 er en god l\u00f8sning i kombinasjon med at det blir tatt forbehold for endringer som f\u00f8lge av sluttbehandlingen av h\u00f8ringsnotatet. N\u00e5r det gjelder fordelingen mellom kommunene Ask\u00f8y, Fjell, Sund og \u00d8ygarden, anbefaler prosjektgruppen at folketallet pr hvert \u00e5r blir lagt til grunn, slik tilfellet ogs\u00e5 er for pilotprosjektet p\u00e5 Straume. Dersom det blir vesentlige avvik mellom en fordeling bygget p\u00e5 folketall og faktisk bruk, blir dette avregnet i det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5ret, etter at regnskapet er avsluttet. Samhandlingsreformen legger opp til styrking av kommune\u00f8konomien n\u00e5r det gjelder de nye oppgavene og helsetjenestene som kommunene skal overta. Det vil derfor v\u00e6re mulig \u00e5 redusere utgiftene, s\u00e6rlig i oppstarten, ved \u00e5 s\u00f8ke om statlige midler knyttet til prosjektet. I det videre arbeidet m\u00e5 det utarbeides en s\u00f8knad om midler, men p\u00e5 sikt vil partene m\u00e5tte ta sikte p\u00e5 \u00e5 dekke alle utgifter selv. Den endelige fordelingen mellom kommunene p\u00e5 den ene side og helseforetaket p\u00e5 den andre siden, vil inng\u00e5s i tr\u00e5d med de f\u00f8ringene Stortinget legger frem v\u00e5ren Evaluering Tilbudet m\u00e5 evalueres etter to \u00e5rs drift. I tillegg vil det bli opprettet en driftsgruppe som kontinuerlig evaluerer og justerer tilbudet. 22\n\n23 7. Videre arbeid Prosjektgruppen lager en felles saksutredning og overleverer rapporten til kommunene og Helseforetak for en endelig beslutning om prosjektets videref\u00f8ring. Partene blir invitert til \u00e5 fatte likelydene vedtak. I videref\u00f8ringen anbefaler prosjektgruppen at det blir opprettet en styringsgruppe og en driftsgruppe for prosjektet. Styringsgruppens oppgave er \u00e5 forankre prosjektet i forkant og underveis og videre sikre at rammene blir slik at prosjektet kan realiseres p\u00e5 en m\u00e5te som ikke avviker fra intensjonen og kjernefunksjonen. Styringsgruppen skal overv\u00e5ke prosjektets fremdrift og se til at fremdriftplanene og budsjettene overholdes. Driftsgruppen skal sette i gang arbeidet med de praktiske l\u00f8sningene for \u00e5 realisere en lindrende enhet med sengepost og ressurssenter. For pilotprosjektet p\u00e5 Straume er det utviklet et mandat for driftsgruppen som kan benyttes. Det anbefales at en kommende avdelingsleder og lege rekrutteres slik at disse, i en tidlig fase, kan planlegge oppstart. En praktisk l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 ansette avdelingsleder i en stilling med \u00f8kende stillingsgrad. Styringsgruppen og arbeidsgruppen m\u00e5 videre utarbeide tydelige fremdriftsplaner og m\u00e5lsettinger. I tillegg m\u00e5 det utvikles m\u00e5l og standarder samt m\u00e5lekriterier og verkt\u00f8y som kan tas i bruk fra den dagen den lindrende enheten \u00e5pner. Dermed blir det mulig \u00e5 evaluere ut fra data i hvilken grad enheten lykkes i forhold til sine m\u00e5lsettinger. Dette arbeidet kan eksempelvis v\u00e6re inspirert av undervisningssykehjemmet i Trondheim kommunes dokument \"Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase\". I tillegg blir det lagt til grunn at nytteverdien av prosjektet for pasientene, kommunene og helseforetakene blir evaluert i et forskningsoppdrag. Evalueringen kan f\u00e5 konsekvenser for fordelingen av utgifter mellom partene. 23\n\n### Samhandlingskjeder og pasientforl\u00f8p. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Hel\u00e9n Eliassen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa1f5ab3-d60c-4e20-8203-1a8681c67a9a"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/forsvinningens-anatomi-hisham-matar-9788202387754", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:33:48Z", "text": "| Forfatter:      | Hisham Matar               |\n| Innbinding:     | Heftet                     |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2012                       |\n| Antall sider:   | 208                        |\n| Forlag:         | Cappelen Damm              |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                     |\n| Originaltittel: | Anatomy of a Disappearance |\n| Oversatt av:    | Hanssen, Toril             |\n| Serie:          | Verden leser               |\n| ISBN/EAN:       | 9788202387754              |\n| Kategori:       | Romaner                    |\n\n \n\"For vestlige lesere var det som ofte noe som manglet \\[i dekningen av den arabiske v\u00e5ren\\] en autentisk tolk, et vitne som kunne tale p\u00e5 tvers av kulturer og f\u00e5 oss til \u00e5 f\u00f8le den rikelige elendigheten som n\u00e6ret opp under oppr\u00f8ret. I mine \u00f8yne er det ingen som fyller denne rollen s\u00e5 godt som Hisham Matar \u2026 Matar skriver p\u00e5 engelsk i et spr\u00e5k som er helt usedvanlig mektig og levende: Han m\u00e5 v\u00e6re en sterk kandidat til posisjonen som litter\u00e6r ambassad\u00f8r mellom to verdener \u2026\"  \nNew York Times  \n  \n\"Sannsynligvis den viktigste kunstneriske responsen s\u00e5 langt p\u00e5 traumene fra de arabiske diktaturene \u2026 Matar begynner \u00e5 gj\u00f8re for den arabiske erfaringen det forfattere som Salman Rushdie har gjort for India.\"  \nThe Times  \n  \n\"En stramt komponert og mesterlig kontrollert fortelling \u2026 Et vitnesbyrd om de fryktelige menneskelige kostnadene av urettferdig styresett i den arabiske verden.\"  \nIndependent on Sunday  \n  \n\"Velskrevet \u2026 ett av de mest bevegende verkene om en gutts blikk p\u00e5 verden.\"  \n\"Formet i et spr\u00e5k som er nedsk\u00e5ret i sin klassiske presisjon \u2026 en ren demonstrasjon av fiksjonens alkymi.\"  \n\"Romanen blir desto mektigere p\u00e5 grunn av tilbakeholdenheten forfatteren viser n\u00e5r han skriver om en s\u00f8nns tap og lengsel etter sin far. Den er ogs\u00e5 fascinerende i sine perspektiver om endringene i den arabiske verden.\"  \n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99e63726-31d0-4147-b161-5d2387c75d65"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/eksternlogistikk/article925162.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:30:09Z", "text": "## Emirates p\u00e5 Gardermoen\n\n### Det f\u00f8rste ruteflyet til Emirates landet p\u00e5 Oslo Lufthavn 2. september. N\u00e5 kan b\u00e5de norske reisende og eksportindustrien trekke fordelene av daglige flyvninger til Dubai. Boeing 777-300ER-maskinen har en cargokapasitet p\u00e5 23 tonn.\n\n\n\nDet var stor festivitas da det f\u00f8rste ruteflyet til Emirates landet p\u00e5 Oslo lufthavn. Foto: Espen Solli \u00a9 Espen-Solli.com\n\n\n\nTina Tharaldsen\n\nPublisert 2.9.14\n\n\n\n \n\nDet f\u00f8rste ruteflyet til Emirates landet p\u00e5 Oslo Lufthavn tirsdag 2. september. Boeing 777-300ER-maskinen har en cargokapasitet p\u00e5 23 tonn. Foto: Espen Solli \u00a9 Espen-Solli.com\n\nDet f\u00f8rste flyet ble tatt imot av konsernsjefen i Avinor, Dag Falk-Petersen sammen med partnere fra reiselivsbransjen og media. Et f\u00f8lge av norske virksomhetsledere basert i Dubai fulgte representanter fra Emirates p\u00e5 det f\u00f8rste flyet til Oslo. Rundt 1.200 nordmenn er bosatt i De Forente Arabiske Emirater (FAE).\n\n#### St\u00f8tter norsk handel\n\nFAE og Norge har et \u00e5rlig handelspartnerskap ansl\u00e5tt til 245 millioner euro, og den nye direkteruten vil styrke de \u00f8konomiske koblingene. Nesten 70 norske bedrifter har en aktiv tilstedev\u00e6relse i FAE med olje, gass og shipping som de st\u00f8rste n\u00e6ringene. Flere norske selskap bruker Dubai som nav for deres aktiviteter i Midt\u00f8sten, Afrika og Asia.\n\n#### Fersk laks og Emirates SkyCargo\n\nMer enn 100.000 tonn fersk norsk laks flys til destinasjoner rundt hele verden hvert \u00e5r. P\u00e5 den f\u00f8rste flyvningen ut fra Oslo lufthavn ble fersk laks fraktet til Dubai og Kuala Lumpur. Likeledes levende kongekrabber til Incheon i S\u00f8r-Korea, samtidig som lasten ogs\u00e5 inneholdt farmas\u00f8ytiske produkter og elektronikk som skulle transporteres til andre destinasjoner i Emirates sitt rutenettverk.\n\nSelskapet har for \u00f8vrig hatt en solid tilstedev\u00e6relse i det norske markedet selv f\u00f8r \u00e5pningen av direkteruten. Cargo-delen av selskapet har v\u00e6rt aktiv i frakt av laks via K\u00f8benhavn, Stockholm, Hamburg, D\u00fcsseldorf og Amsterdam.\n\nFlytransport har en viktig rolle i mange n\u00e6ringers globale leveringskjede. Emirates SkyCargo forventer at cargokapasiteten p\u00e5 23 tonn per flyvning gj\u00f8r det lettere \u00e5 transportere mer mat og andre typer frakt som deler til skip. Daglige flyvninger er s\u00e6rlig viktig for virksomheter som driver str\u00f8mlinjeformede operasjoner som avhenger av raske og n\u00f8yaktige leveranser.\n\nEmirates sin rute til Oslo tar av fra Dubai som EK159 kl. 07:00 og ankommer til Oslo Lufthavn, Gardermoen kl. 12:10. Flyet returnerer som EK160 kl. 13:55 og ankommer Dubai International Airport kl. 22:50 (gjeldende sommerrute).\n\n, Executive Vice President og Chief Commercial Officer i Emirates under pressekonferansen p\u00e5 Gardermoen. Her sammen med konsernsjefen i Avinor, Dag Falk-Petersen. Foto: Morten Brakestad\")\n\n \n\\- Viktige norske n\u00e6ringer som olje, gass, shipping, fisk og teknologi vil oppleve positive ringvirkninger av v\u00e5rt rutenettverk med over 49 destinasjoner i \u00d8sten, Australia, Vest-Asia, Indiahavet og Midt\u00f8sten, sa Thierry Antinori (t.h.), Executive Vice President og Chief Commercial Officer i Emirates under pressekonferansen p\u00e5 Gardermoen. Her sammen med konsernsjefen i Avinor, Dag Falk-Petersen. Foto: Morten Brakestad \u00a9 Morten Brakestad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebbcc460-8e1f-4f88-9785-8beb9e9e6a13"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Helsefag-sosialfag/Vurdering-og-behandling-av-akutte-saar/I9788274774568", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:11:15Z", "text": "Vellykket s\u00e5rbehandling handler om \u00e5 utvikle en sans for detaljenes store betydning. Det finnes en rekke triks som kan utgj\u00f8re forskjellen mellom et godt og et uheldig resultat. I denne boken gis en innf\u00f8ring i behandlingsmetoder som kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for en vellykket gjerning i innledende fase \u2026   LES MER  av s\u00e5rbehandling. Forfatteren tar for seg traumatisk p\u00e5f\u00f8rte s\u00e5r, vulnus. Dette er friske s\u00e5r som er fremkalt akutt ved ytre vold. M\u00e5lgruppen er medisinerstudenter, turnuskandidater, sykepleiere med s\u00e5rbehandling som spesialomr\u00e5de, assistentleger i tidlig fase av kirurgisk eller ortopedisk utdannelse og legevaktsleger. Henrik J. St\u00f8ren er lege ved ortopedisk avdeling, Sykehuset i Vestfold. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Vellykket s\u00e5rbehandling handler om \u00e5 utvikle en sans for detaljenes store betydning. Det finnes en rekke triks som kan utgj\u00f8re forskjellen mellom et godt og et uheldig resultat. I denne boken gis en innf\u00f8ring i behandlingsmetoder som kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for en vellykket gjerning i innledende fase av s\u00e5rbehandling. Forfatteren tar for seg traumatisk p\u00e5f\u00f8rte s\u00e5r, vulnus. Dette er friske s\u00e5r som er fremkalt akutt ved ytre vold. M\u00e5lgruppen er medisinerstudenter, turnuskandidater, sykepleiere med s\u00e5rbehandling som spesialomr\u00e5de, assistentleger i tidlig fase av kirurgisk eller ortopedisk utdannelse og legevaktsleger. Henrik J. St\u00f8ren er lege ved ortopedisk avdeling, Sykehuset i Vestfold. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8961ea7d-9be9-4834-afb5-b9df2025a533"}
{"url": "http://coolmom.info/no/pages/483551", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:48Z", "text": "# Snazzy slangeskinn poser som, ok, kan du ringe dem bleie poser\n\n\n\nJo flere barn jeg lagt til min gruble *,* jo mer jeg ** faktisk \u00f8nsket (og n\u00f8dvendig) en mindre bleie bag.Siden jeg var allerede sjonglerer barn, hadde jeg ikke trenger \u00e5 legge til en barnest\u00f8rrelse bag til mix, vet du?\n\n\n\nHvis bare de nye python poser fra CMP-fave Min Cocolime var rundt da jeg var i bleie bag modus.\n\n***{G\u00e5 ikke glipp av en fantastisk giveaway etter hopp\\!}***\n\n \nVi har v\u00e6rt mange\u00e5rige fans av My Cocolime, fra deres awesome lunsj poser for barn s\u00e5 vel som deres bleie poser, s\u00e5det er ingen overraskelse vi grave sin nyeste kolleksjon, alle designet av en mor som virkelig vet hva andre m\u00f8dre \u00f8nsker \u00e5 b\u00e6re.\n\nN\u00e5, hvis du leter etter en enorm bag med tonnevis av lommer og gadgets, vil du kanskje se andre steder.Men hvis du er ute etter en middels stor, stilig imitert skinn bag som har f\u00e5tt alle de viktige bleie bag funksjoner, som flaskeholdere, et skiftende pad og barnevogn stropper, er dette for deg.\n\nDenne sesongen, designer og mamma til to Lavinia Lobo har lagt den super-trend python, som\n\n \njeg er forn\u00f8yd med det meste p\u00e5 Jaipur stil.\n\n\n\nHvis du \u00f8nsker litt mer python, kanskje du liker Jacey bag, som er dimensjonert perfekt for en pjokk mor eller noen som ikke trenger \u00e5 b\u00e6re en haug med baby essensielle.(Elsker pris, ogs\u00e5\\!)\n\n\n\nOg hvis du er i full p\u00e5 python-modus denne sesongen, ta tak i Shanti bag, som jeg faktisk foretrekker i brunt.Hvis du kunne gj\u00f8re uten slangeskinn, kan du ogs\u00e5 snappe det opp i et bl\u00e5tt eller bronse, som er fabelaktig.\n\nJeg \u00f8nsker foring av posene var litt penere, men det er en liten klage med tanke p\u00e5 hvor fantastisk de ser ut og hvor fantastisk prisen er i forhold til lignende stiler h\u00e5ndvesker.Og ja, jeg ville helt b\u00e6re disse selv om jeg ikke trenger en bleie bag.Hei, hvem sier at jeg ikke b\u00e6rer en akkurat n\u00e5?- *Kristen*\n\n*Du kan kj\u00f8pe den nye kolleksjonen av Mine Cocolime bleie poser p\u00e5 deres hjemmeside.*\n\n*_**Gratulerer til Christy C, vinner av en Jaipur bag fra Min Cocolime\\!**_*\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "df93c36a-4b69-4978-b52b-57ec45656ef1"}
{"url": "http://www.designbelysning.no/philips-disney-led-lommelykt-yoda-25975.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:03Z", "text": "## Beskrivelse\n\n## Detaljer\n\nDenne Star Wars-lommelykten fra Philips har den ikoniske Yoda som er ute p\u00e5 episke eventyr. Lommelykten er utformet slik at den er trygg og kj\u00f8lig \u00e5 ta p\u00e5, og enkel og komfortabel \u00e5 holde i.\u00a0Denne Star Wars-soveromslampen fra Philips skaper et milj\u00f8 som oppmuntrer deg til \u00e5 dr\u00f8mme deg bort i fantastiske eventyr. Dette blir et sted der du kan lese lekser, slappe av og sove i selskap med favorittfiguren fra Star Wars. Lampen er helt sikker i bruk.  \n  \nLampen har en h\u00f8yde p\u00e5 9,2 cm, en lengde p\u00e5 5,5 cm og en bredde\u00a0p\u00e5 2,8 cm.  \n  \n  \n\n\n## Trenger du lysp\u00e6rer?\n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ee7613a-bd7b-4445-bd1f-0a52ed1a6dba"}
{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2009/12/bonytt-karer-norges-fineste-bolig-stem.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:45Z", "text": "    \n\n## s\u00f8ndag 20. desember 2009\n\n### Bonytt k\u00e5rer \u00e5rets bolig - stem i vei\\!\n\nBonytt k\u00e5rer \u00e5rets bolig, her er det mye LEKKERT, s\u00e5 ta deg en tur inn p\u00e5 Klikk, og la deg inspirere og avgi en stemme\\! Premie kan du ogs\u00e5 vinne:)  \n  \nPs - jeg lurer veldig p\u00e5 hva dere syns om \"nye\" Bonytt. Er det bedre, og finner du inspirasjon der?  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nAlle bilder fra Klikk og Bonytt.\n\n    \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n \n\nAnonym sa...\n\nJeg pleide \u00e5 abonnere, men sa det opp for et par \u00e5r siden. Kj\u00f8pte et blad i h\u00f8st, og ble abonnent igjen gitt. Synes Bonytt er det mest inspirerende bladet av de norske for tiden, i hvert fall for meg som liker flere stiler.\n\n 21. desember 2009 kl. 10:19    \n\n\n\n\n\nRagnhild / Wallas Verden sa...\n\nDet er helt klart et blad som har forbedret seg. Men for meg s\u00e5 blir det for mange stiler. Kanskje en reporasje som jeg liker, ogs\u00e5 flere som jeg bare syns er f\u00e6le, og da gidder jeg ikke kj\u00f8pe bladet. Men bler igjennom det n\u00e5r jeg er hos Narvesen og f\u00f8lger med p\u00e5 utviklignen. greia er vel at det er s\u00e5 mange andre magasiner som treffer meg bedre.  \nMye vakkert var det p\u00e5 bildene du har lagt ut her i alle fall.  \nHa en fin dag  \n:)\n\n 22. desember 2009 kl. 14:12    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHar ikke lest Bonytt p\u00e5 en stund, men skal sjekke det ut n\u00e5. Her var det mange fine bilder.\n\n 23. desember 2009 kl. 11:41    \n\n\n\n\n\nMiss-handy sa...\n\nJeg abonnerte p\u00e5 Bonytt for noen \u00e5r siden, men synes etterhvert de hengte seg for mye opp i det minimalistiske, \"streite\", kjedelige....en stil jeg hadde for noen \u00e5r siden, men som jeg er ferdig med for lengst:) (altfor ordentlig for meg..\\!)  \n...men disse bildene var jo veldig spennende og flotte, s\u00e5 jeg tror jeg f\u00e5r skaffe meg noen Bonytt-utgaver, gitt:)\n\n 25. desember 2009 kl. 21:52    \n\n \n\nFr\u00f8ken uten blogg sa...\n\nHar abonnert p\u00e5 og av i maaange \u00e5r, men n\u00e5 synes jeg rett og slett at Bonytt er kjedelig\\! S\u00e5 da tar jeg meg en pause igjen n\u00e5r neste regning kommer\\!\n\n 2. januar 2010 kl. 21:03    \n\n\n\n\n\nNei Bonytt blei for kjedelig for meg,men skal innr\u00f8mme at jeg har ikke sett p\u00e5 det bladet p\u00e5 mange \u00e5r n\u00e5. Her i g\u00e5rden er det vakre hjem og lev landlig som blir abonnert p\u00e5.\n\n 5. januar 2010 kl. 20:27    \n\n \n\nMarte Marie Forsberg sa...\n\nWhat a great space\\!  \nI love the soft color scheme.\n\n 20. januar 2010 kl. 19:31    \n\n  - Many little blessings\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50cf0cf8-6829-449f-aa55-e69f10da2437"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/steinlegging-av-uteplass/144265", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:01Z", "text": "#   Anbud  Steinlegging av uteplass   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 26. April 2011\n\nUteplass p\u00e5 ca. 40 kvm. \u00f8nskes belagt med belegningsstein/heller. \u00d8nsker komplett tilbud p\u00e5 alt grunnarbeid + legging av stein/heller.  \nI dag er det kombinasjon av ujevn gressplen og skiferheller p\u00e5 omr\u00e5det, s\u00e5 noe utjevningsarbeid m\u00e5 utf\u00f8res.  \nTilbud kan gjerne inkludere pris p\u00e5 belegningsstein (f.eks Aaltvedt kongsg\u00e5rd) og/eller heller (max. 30x30)  \n  \nTa gjerne kontakt for befaring.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fd3c8b6-b9f2-48f4-9c8e-86d28cebe7a7"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/168625-Profilbilde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:00Z", "text": "# Profilbilde\n\nSkjult ID med pseudonym Anti s\u00f8. 10 mai 2009 15:23  \n\nLurer bare p\u00e5 en ting - hva f\u00e5r menn til \u00e5 tro at \"drikkebilder\" som profilbilde er et godt sjekketriks? Det er jo s\u00e5 lite sjarmerende at man automatisk hopper over de profilene\\!\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 10 mai 2009 15:25  Privat melding \n\nDere jenter er like ille...... ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Carrie s\u00f8. 10 mai 2009 15:27  \n\npartyprinsesser vil vel ha partyprinser? var det ikke s\u00e5?\n\nSkjult ID med pseudonym Joques s\u00f8. 10 mai 2009 15:40  \n\nAnti, hvorfor se s\u00e5 negativt p\u00e5 det? Hvorfor ikke bare skj\u00f8nne at dette er en veldig grei m\u00e5te \u00e5 sile p\u00e5? Hvis du blir s\u00e5 provosert over profilbilder med drikkebilder, s\u00e5 er det jo en genial m\u00e5te \u00e5 raskt sile bort de du ikke liker. Det samme med overdrevne idrettsbilder og fandens oldemor og alt hva folk klarer \u00e5 hisse seg opp her p\u00e5 forumet.  \n  \nAndre synes partybilder er sjarmerende. Hvorfor skal du blande deg oppi hva andre, som du \u00e5penbart ikke er kompatible med, bruker til \u00e5 ta kontakt med mennesker som de er mye mer kompatible med? Hvorfor er det din bisniss?  \n  \nDet er s\u00e5klart litt morsomt \u00e5 lese disse tilbakevendende klagetr\u00e5dene, men jeg har aldri skj\u00f8nt dem :o)\n\n (mann 51 \u00e5r fra Akershus)  s\u00f8. 10 mai 2009 15:51  Privat melding \nDrekker man s\u00e5 drekker man. Og er man ute etter likesinnede s\u00e5, er det jo ingen grunn til \u00e5 ha et profilbilde som gir et annet intrykk????\n\nSkjult ID med pseudonym Carrie s\u00f8. 10 mai 2009 15:58  \n\ner dere helt sikre p\u00e5 at anti er en jente?\n\nSkjult ID med pseudonym Spitch s\u00f8. 10 mai 2009 16:03  \n\nAner ikke om anti er jente, og har ikke antydet det heller. Men skulle jeg m\u00e5tte gjette s\u00e5 tror jeg det, da det er flest jenter som henger seg opp i gutteprofiler, og selvf\u00f8lgelig motsatt(?). ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Joques s\u00f8. 10 mai 2009 16:11  \n\nSukker har s\u00e5 vidt jeg vet, bare heteromodus, s\u00e5 det er nok ikke s\u00e5 mange menn som driver og klikker p\u00e5 andre menns profiler :o)\n\nSkjult ID med pseudonym Carrie s\u00f8. 10 mai 2009 16:16  \n\nokey da:p\n\nSkjult ID med pseudonym yeah s\u00f8. 10 mai 2009 16:18  \n\nEnda verre med bilder med sneipen i kjeften eller i h\u00e5nda...........\\! ;p\n\nSkjult ID med pseudonym Spitch s\u00f8. 10 mai 2009 16:26  \n\nR\u00f8yker man, s\u00e5 r\u00f8ykerman...........  \n(Vet det blir irriterende :-)))))\n\nSkjult ID med pseudonym Fysikus s\u00f8. 10 mai 2009 19:29  \n\nHva med alle damene med hvitvinsglasset hevet som om det var en bukett blomster de ville vise deg...  \nDa synes jeg heller at det er verre med de som ikke legger ved BILDE...  \n  \nEi glad r\u00f8dvinsmarinert jente p\u00e5 f\u00f8rti-femti som viser stolt frem en drink...det er jamen bedre enn alle bildene tatt p\u00e5 hundre meters hold av ei i fjellanorakk og hette/solbriller p\u00e5 en eller annen forbl\u00e5st fjelltopp.\n\nHenger meg p\u00e5 Joques her, hvorfor la seg provosere? Trallalla, s\u00e5 g\u00e5r man til neste profil :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Scorpio65 ti. 12 mai 2009 20:06  \n\n@fysikus  \nAmen til andre avsnitt.... ;-)\n\nDet er ikke alle som har \"vanlige\" representative bilder av seg selv der man smiler, er glad og har det morro. Mange har en tendens til \u00e5 fryse litt til foran et kamera, men n\u00e5r man har drukket er det ikke sikkert man registrerer det en gang.  \n  \nPersonlig syns jeg det er t\u00e5peligere med profilbilder hvor man skj\u00e6rer alle slags mulige grimaser, men det er da min mening om saken.\n\nNei, fysjom til de som drikker p\u00e5 bildet.. ;-p\n\n@TS  \nProfilbildet mitt ble tatt for +/- 14 dager siden p\u00e5 hoved\u00f8ya, og jeg m\u00e5 vel innr\u00f8mme at utepilsen ikke var s\u00e5 langt unna i nedre bildekant.... Men det er kanskje det at flasker/glass er tilstede i bildet som \"trigger\" deg...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52e8991a-542c-434c-b574-8ade8100cceb"}
{"url": "https://www.reisehverdagen.no/category/app/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:30Z", "text": "## Nyhet\\! Berg-Hansen app i ny drakt\n\nFor reisende som er p\u00e5 farta, er det et \u00abmust\u00bb \u00e5 ha reisebyr\u00e5et tilgjengelig p\u00e5 mobil. Appen er en av v\u00e5re mest popul\u00e6re produkter, og en god \u00abvenn\u00bb n\u00e5r du er p\u00e5 reisefot.\u00a0I l\u00f8pet av mandag 7. november\u00a0vil du se appen i ny drakt\\!\n\n\n\n## Flere muligheter fra din mobil\\!\n\nN\u00e5 har vi gjort v\u00e5r online bestillingsl\u00f8sning Webgate tilgjengelig p\u00e5 mobil. Det betyr at du f\u00e5r tilgang til langt flere funksjoner mens du er p\u00e5 farten.\n\n\n\n## Jobbreisende bruker mer mobil\n\nI Berg-Hansen har 63000 unike brukere bes\u00f8kt appen 1,1 millioner ganger. I tillegg \u00f8ker bruken av sosiale medier blant jobbreisende. Det er mange muligheter som ligger foran oss til \u00e5 utvikle tjenester som gj\u00f8r det enklere p\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jobbreise, sier direkt\u00f8r for Utvikling og Teknologi i Berg-Hansen, Eli V. Lindland.\n\n## Sniktitt p\u00e5 Windows 8 appen\n\n## N\u00e5 lager vi app til Windows 8\n## Windows Phone app snart ferdig\n\n## Mobilstats\n\nVelkommen til v\u00e5r nye utviklerblogg\\! I Berg-Hansen har vi til enhver tid mange spennende utviklingsprosjekter g\u00e5ende, og p\u00e5 denne bloggen har vi lyst til \u00e5 dele litt av det vi jobber med. Vi begynner med litt stats og fakta rundt appene v\u00e5re, for mer eller mindre spesielt interesserte.\n## App versjon 2.4\n\nVersjon 2.4 ble sluppet 14. desember og gav oss f\u00f8lgende forbedringer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc5cc008-9019-47aa-9613-9c3f0b11774f"}
{"url": "https://www.ungevenstre.no/fylkeslag/oppland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:22Z", "text": "# \n\n# Velkommen til Oppland Unge Venstre\n\n#### Er du liberal, bosatt i Oppland og mellom 12 og 35 \u00e5r? Da har du kommet til rett sted\\! P\u00e5 denne siden f\u00e5r du oppdateringer om Oppland Unge Venstre og aktiviteter vi arrangerer lokalt og regionalt.\n\n  \n### **Alle nyheter**\n\n#### Leder: ***Amund Hammeren***  \nTlf: *40788832*  \nMail: *firstname.lastname@example.org*\n\n\u00a0\n#### Nestleder: ***Oscar Rogneby***  \nTlf: *464 22 759*  \nMail: *email@example.com*\n\n#### \n\nUnge Venstre er Norges eneste liberale ungdomsparti. V\u00e5re hjertesaker er en bedre og friere skole, en ansvarlig klimapolitikk, og ikke minst et tett europeisk samarbeid.\n\nI Oppland Unge Venstre jobber vi med \u00e5 skape varmere og mer liberale verdier, og \u00e5 forankre disse i lokalsamfunnet. Som et fylkeslag i vekst har vi i dag lokallag i Gj\u00f8vik og Lillehammer, og arrangerer medlemsm\u00f8ter, skolebes\u00f8k og seminarer med ulike temaer, samt driver valgkamp for Oppland Venstre\\!  \n**Er det ikke lokallag der du bor?** Ta kontakt med styret, s\u00e5 starter vi et\\!\n\n**H\u00f8res Unge Venstre ut som noe for deg?**\n\nSend **\"UV ditt navn\"** til **2440\\!** (50 kr)\n\n  - \u00a0 (Oppe, fra venstre: Melissa, Yngve, Ingrid. Nede, fra venstre: Elise, Konstanse, Julius) Siden november 2014 har Unge Venstre f\u00e5tt 6 nye fylkesledere, fra nord i Troms til...\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5749053e-66bb-4734-b260-c36b98690789"}
{"url": "http://nymusikkhverdag.blogg.no/konkurranse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:21Z", "text": "**Violet Dream slapp EPen Distant Voices, Lonesome Clouds p\u0148 fredag, n\u0148 kan du f\u0148 hele greia digitalt hvis du vinner ukas dreampop/chillwave/electronica-quiz.**\n\n****\n\n**Har du kontroll p\u0148 chillwave og dr\u00b0mmepop?** Hvis svaret er ja s\u0148 kan du vinne Violet Dream sin nye EP. Distant Voices, Lonesome Clouds heter den. Jeg trillet min nerdete rollespillterning og landet p\u0148 10/10 i min anmeldelse, meget velfortjent etter min mening. Les anmeldelsen her: link. N\u0148 kan du alts\u0148 vinne EPen i digital form. Alt du m\u0148 gj\u00b0re er \u0148 gi meg rett svar p\u0148 de tre sp\u00b0rsm\u0148lene jeg gir deg her. Kj\u00b0r quiz\\!  \n  \n**Hva er navnet til mannen bak Toro y Moi?**  \n**Hva heter albumet Washed Out ga ut i 2011?**  \n**P\u0148 hvilken norsk festival spilte Neon Indian i 2010?**  \n  \n*Send svarene til firstname.lastname@example.org med emnefelt \"Konkurranse: Violet Dream\". Vinneren blir kontaktet l\u00b0rdag denne uka, alts\u0148 23. Juni.*\n\n  - 18.06.2012 kl.16:44 i Konkurranse\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77e0d3a5-0ad2-41a5-ab7b-d6bea2aa760d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Belgisk_toppdivisjon_i_fotball", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:47Z", "text": "Den **belgiske toppdivisjonen i fotball** kalles for \u00ab**Jupiler Pro League**\u00bb, fordi ligaen sponses av bryggeriet InBev som brygger \u00f8l-typen Jupiler. F\u00f8rste sesongen det ble arrangert seriespill var i 1895. RSC Anderlecht er den mest meritterte klubben med 30 titler, fulgt av Club Brugge K.V. (13), R. Union Saint-Gilloise (11) og R. Standard de Li\u00e8ge (9).\n\n## Gjennomf\u00f8ring\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHvert av de 18 lagene i \u00abJupiler Pro League\u00bb spiller 2 kamper mot hver av de 17 andre motstanderne. Det spilles 34 runder, med 9 kamper i hver runde, stort sett fra august til mai. Det gis 3 poeng for seier, men f\u00f8r 1995-96 sesongen ble det bare gitt 2 poeng. Uavgjort gir 1 poeng. Hvis to lag har like mange poeng, blir det laget med flest seiere plassert f\u00f8rst p\u00e5 tabellen. Hvis to lag har like mange poeng og seiere, spilles det kvalifisering over to kamper om hvem som skal ende \u00f8verst. I realiteten gjennomf\u00f8res dette bare n\u00e5r lagene er involvert i nedrykkskamp, tittelkamp og kamp om Europacupspill.\n\nDen belgiske toppserien skal endre deltakerlag fra 18 til 16. I 2008-09 sesongen kommer de to nederste lagene til \u00e5 rykke ned, mens lag nummer 15 og 16 spiller playoff mot to lag fra 2. divisjon. Bare ett av disse lagene f\u00e5r lov \u00e5 spille i \u00f8verste divisjon. I tillegg rykker vinneren av 2. divisjon direkte opp.^(\\[1\\]\\[2\\])\n\nDen belgiske seriemesteren kvalifiserer seg direkte til gruppespill i UEFA Champions League, mens s\u00f8lvvinneren kommer inn i 3. kvalifiseringsrunde i samme cupen. Bronsevinneren kommer inn i siste kvalifiseringsrunde i UEFA-cupen. Hvis den belgiske cupvinneren ogs\u00e5 havner blant topp-3 i ligaen, f\u00e5r taperen i cupfinalen spille i UEFA-cupen. Hvis cupfinalisten allerede har kvalifisert seg, f\u00e5r det laget som endte p\u00e5 4.-plass i ligaen spille UEFA-cup. Fra 2008-09 sesongen skal b\u00e5de Europacupene og den belgiske ligaen reformeres, og det er fortsatt uklart hvordan det vil bli tildelt plasser, bortsett fra at det p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kommer til \u00e5 bli playoffspill.\n\nKampene i ligaen spilles hovedsakelig p\u00e5 l\u00f8rdag kl. 20.00 og s\u00f8ndag kl. 15.00. Noen runder spilles imidlertid p\u00e5 onsdager. De siste \u00e5rene har TV-overf\u00f8rte kamper blitt spilt p\u00e5 fredager eller p\u00e5 andre ukedager p\u00e5 forskjellige tider (for eksempel l\u00f8rdag 18.00 eller s\u00f8ndag 13.00 og 20.00). \u00c5rsaken er regelen om at ingen TV-overf\u00f8rte kamper skal spilles samtidig som andre toppdivisjonskamper, for \u00e5 unng\u00e5 tomme tribuner.\n\nAlle lagene som spiller i \u00abJupiler Pro League\u00bb og 2. divisjon m\u00e5 tilfredsstille det belgiske fotballforbundets krav til blant annet \u00f8konomi og stadionsikkerhet. Dette ble introdusert i sesongen 2001-02. Lag som ikke oppfyller lisensen degraderes til 3. divisjon p\u00e5f\u00f8lgende sesong. F.eks. endte K.S.K. Beveren p\u00e5 18.-plass (sisteplass) i 2001-02, men rykket ikke ned fordi b\u00e5de K.S.C. Eendracht Aalst (17.-plass) og R.W.D. Molenbeek (10.-plass) fikk avslag p\u00e5 sin lisenss\u00f8knad.\n\nDen f\u00f8rste toppdivisjonen i Belgia ble kalt for \u00abCoupe de Championnat\u00bb og ble avholdt i 1895-96 med 7 lag. De lagene var Antwerpen F.C., Club Brugge, R.F.C. de Li\u00e8ge (f\u00f8rste vinner), samt fire lag fra Brussel: K.F.C. Rhodienne-Verrewinkel, R. L\u00e9opold Uccle Forestoise, S.C. de Bruxelles og Union d'Ixelles.\n\nDet var ingen system for opprykk og nedrykk, men de to nederste klubbene (Brugge og Union d'Ixelles) trakk seg og en ny klubb ble inkludert i ligaen (Athletic & Running Club de Bruxelles). De tidlige \u00e5rene ble dominert av F.C. Li\u00e9geois og R.C. de Bruxelles, som tilsammen delte 8 titler. Fra sesongen 1898-99 var det to ligaer p\u00e5 toppniv\u00e5. I 1900-01 ble disse to sl\u00e5tt sammen til \u00e9n som inneholdt 9 klubber. \u00c5ret etter ble imidlertid divisjonen splittet i to igjen, denne gangen med 4 lag i hver, som spilte playoff som avgjorde serievinner, i stedet for en finalekamp. P\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r ble opprykk- og nedrykkssystemet introdusert. Bare 10 lag spilte i 1. divisjon frem til 1908, da ytterligere 2 klubber fikk delta. Antallet steg til 14 i 1921, 16 i 1942 og 19 i 1945, og deretter redusert til 16 to \u00e5r senere. I 1974-75 ble det 20 klubber, deretter redusert til 19 p\u00e5f\u00f8lgende sesong, og til 18 i 1976-77.\n\nDa 1. verdenskrig kom, var Daring Club de Bruxelles det sterkeste laget, med titler i 1912 og 1914. I 1926 ble toppdivisjonen omd\u00f8pt til \u00abDivision d'Honneur\u00bb (Premier division). Fra 1921 til 1932 ble ligaen dominert klubber fra Antwerpen: Beerschot A.C. (5 titler med Raymond Braine p\u00e5 laget), Antwerp F.C. (sine 2 f\u00f8rste titler) og den lille klubben Liersche S.K. vant sin f\u00f8rste tittel i 1932. Utfordrere i denne perioden var C.S. Brugois (2 titler i denne perioden), Union Saint-Gilloise (1 tittel), R.C. de Bruxelles, Daring Club de Bruxelles og etterhvert Standard Club Li\u00e9geois. Fra og med 25. desember 1932 tapte ikke Union Saint-Gilloise de neste 60 ligakampene, og vant mesterskapet i 1933, 1934 og 1935. Rekorden st\u00e5r fremdeles. Erkerivalen til Union var Daring Club, som vant de to neste ligatitlene. Da spilleren Raymond Braine returnerte til Beerschot, vant Antwerpen-klubben de to siste ligatitlene f\u00f8r 2. verdenskrig.\n\nDen 10. mai 1940 invaderte tyske tropper Belgia og dermed ble sesongene 1939-40 og 1940-41 avlyst. Ligaen startet opp igjen i september 1941 og da vant Liersche S.K. sin andre tittel. Den neste sesongen mistet klubben tre av sine spillere, to av dem ble bombet og en d\u00f8de p\u00e5 grunn av store skader i krigsfelten. Laget endte dermed p\u00e5 3.-plass, mens naboklubben K.V. Mechelen ble mester. I 1947 vant R.S.C. Anderlechtous sitt f\u00f8rste ligagull, med Jef Mermans som en sentral brikke i angrepet. Klubben dominerte de neste ti \u00e5rene ved \u00e5 vinne 7 mesterskap. I 1952 forandret toppdivisjonen igjen navn til 1. divisjon. P\u00e5 slutten av 1950-tallet vant Standard for f\u00f8rste gang, og de kjempet med Anderlecht hvert \u00e5r frem til 1972. Etter dette hadde Club Brugge et godt ti\u00e5r. Mellom 1960 og 1972 vant Anderlecht 7 ganger, mens Standard vant 5 ganger.\n\n\n| Sesong  | Vinner                      | 2.-plass                    |\n| ------- | --------------------------- | --------------------------- |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08437f4d-1e68-4b83-9cee-222eb42b0eb0"}
{"url": "http://docplayer.me/4440712-2000-utredning-i-forbundsledelse-info-enheten-arsrapporter-arsrapport-2000-doc.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:01Z", "text": "1 2000. Utredning. Hva skjedde? Et nytt millenium, en ny fremtid, nye muligheter og nye utfordringer. For helsevesenet er det viktigste \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 kompetent personell. Bare slik kan oppgavene l\u00f8ses. V\u00e5rt krav er klart: Et real l\u00f8nnsl\u00f8ft til sykepleierne m\u00e5 til for \u00e5 l\u00f8se morgendagens utfordringer og gi pasientene det tilbudet de har krav p\u00e5\\! Tariffoppgj\u00f8ret i offentlig sektor var et skritt i riktig retning. Ogs\u00e5 arbeidsgiverne, s\u00e6rlig Kommunenes Sentralforbund (KS) \u00f8nsket \u00e5 prioritere arbeidstakere det er vanskelig \u00e5 rekruttere. Etter harde meklingsrunder, b\u00e5de i KS-omr\u00e5det, statlig sektor og i Oslo kommune, la riksmeklingsmannen i (dato) frem et forslag som avverget sykepleierstreik. Resultatet ble at \u00e5rsl\u00f8nnen til offentlig ansatte sykepleiere over en 2-\u00e5rs periode i gjennomsnitt \u00f8ker med ca kroner inkludert lokale tillegg. Vi fikk ogs\u00e5 fire nye feriedager to i 2001 og to i Dette er imidlertid ikke nok. I KS-omr\u00e5det, der flesteparten av v\u00e5re medlemmer er ansatt, forutsatte vi at lokale arbeidsgivere ville f\u00f8lge opp og gi sykepleierne et betydelig l\u00f8nnsl\u00f8ft. Den lokale potten var p\u00e5 1,5 milliarder kroner. Dessverre er det ikke alle arbeidsgivere som har forst\u00e5tt at l\u00f8nn er det virkemiddelet som gir mulighet til \u00e5 rekruttere de sykepleierne det er behov for. Flere steder var arbeidsgivers tilbud s\u00e5 lavt at NSF valgte \u00e5 g\u00e5 til brudd. De vedtatte satsingen p\u00e5 kreftomsorg, psykiatri og eldre kan ikke realiseres uten fagpersonell. Ingen sykepleiere ingen reformer. S\u00e5 enkelt er det. Hittil har eldrereformen vist en stor svakhet: Den er rettet mot boliger, ikke helse. Derfor arbeider NSF for \u00e5 sikre kvaliteten i pasienttilbudet. Antall sv\u00e6rt gamle i Norge vil \u00f8ke, og flere pasienter vil f\u00e5 behov for et held\u00f8gns tjenestetilbud. Kvaliteten p\u00e5 dette tilbudet avhenger av tilstrekkelig kompetent bemanning. Arbeidskraftreserven blant sykepleiere i Norge er stor. Vi har ubrukte \u00e5rsverk fordi mange har forlatt yrket til fordel for bedre betalte jobber i andre bransjer, eller arbeider deltid. Spesielt blant deltidsansatte sykepleiere finnes det store ressurser som ikke benyttes. I en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse foretatt av Norsk Gallup sier hele deltidsansatte sykepleiere at de kan tenke seg \u00e5 arbeide mer forutsatt at l\u00f8nnen i full stilling \u00f8ker med i \u00e5ret. Dersom disse \u00f8ker sin stilling med \u00e9n dag i uken, f\u00e5r vi umiddelbart \u00e5rsverk. Et slikt tiltak vil langt p\u00e5 vei dekke opp sykepleiermangelen. Det er tydeligvis ikke noe problem \u00e5 bruke ca. 775 millioner kroner \u00e5rlig nasjonalt p\u00e5 kortsiktige tiltak som innleie, rekruttering fra utlandet og overtid kroner mer til sykepleierne kommunal sektor bel\u00f8per seg til ca. 1 milliard. Eller 250 millioner kroner mer for en permanent l\u00f8sning som kommer befolkningen til gode i form av kortere ventelister, aktive operasjonssaler og en pleie- og omsorgstjeneste som er en velferdsstat verdig\\! Ansvaret for \u00e5 l\u00f8se sykepleiermangelen har hittil blitt henvist til partene i arbeidslivet. Det har ikke gitt resultater. Det er umulig \u00e5 l\u00f8se sykepleiermangelen innenfor rammene i et l\u00f8nnsoppgj\u00f8r. Derfor har NSF v\u00e6rt p\u00e5driver for at Storting og Regjering m\u00e5 ta ansvar. Et sett\n\n2 2 av virkemidler m\u00e5 til for \u00e5 rekruttere og beholde sykepleiere. \u00d8kt l\u00f8nn og bedre bemanning er de viktigste. Politikerne h\u00e5per at andre virkemidler vil bedre bemanningssituasjonen i norsk helsevesen. En omdiskutert lovendringen gjorde det mulig for vikarbyr\u00e5er \u00e5 drive utleie av helsepersonell. Problemet i norsk helsevesen er ikke mangel p\u00e5 vikarer, men mangel p\u00e5 fast ansatt personell. Helsevesenet preges allerede av sv\u00e6rt mange deltidsansatte og vikarer. \u00d8kt bruk av vikarer vil gj\u00f8re det enda vanskeligere \u00e5 ivareta kontinuitet i pleie- og omsorgstilbudet for den enkelte pasient. Stortingsflertallet har ikke tatt hensyn til dette, eller at \u00f8kt bruk av innleide sykepleiere er kostbare l\u00f8sninger. Dette er penger som heller kunne v\u00e6rt brukt p\u00e5 \u00e5 styrke kvaliteten p\u00e5 helsetilbudet ved \u00e5 bedre de tilsattes l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Ogs\u00e5 rekruttering av sykepleiere fra utlandet \u00f8kte i NSF \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig utenlandske sykepleiere velkommen til Norge b\u00e5de som kollegaer og medlemmer. Aggressiv rekruttering av sykepleiere fra utlandet - enten det skjer i myndighetenes eller private akt\u00f8rers regi - har imidlertid ikke noe \u00e5 gj\u00f8re med det frie arbeidsmarked og den enkelte sykepleiers rett til \u00e5 ta arbeid over landegrensene. Utenlandsrekruttering er ikke bare dyrt - det tapper ogs\u00e5 andre land for kompetanse. Sykepleiermangel er ikke et s\u00e6rnorsk fenomen. Vi har en global mangelsituasjon som av WHO oppfattes som s\u00e5 alvorlig at man velger \u00e5 omtale den som \"en krise.\" Sykepleiermangelen m\u00e5 f\u00f8rst og fremst motvirkes ved \u00e5 finne varige l\u00f8sninger p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Samtidig mener vi at dersom man f\u00f8rst tyr til rekruttering fra utlandet, m\u00e5 det f\u00f8lges opp med klare retningslinjer som sikrer spr\u00e5kkunnskap, kulturforst\u00e5else og faglig niv\u00e5. For NSF er det ogs\u00e5 viktig at ikke vanskeligere stilte land tappes for s\u00e5rt tiltrengt kompetanse. Skillet mellom d\u00f8gnkontinuerlig turnusarbeid og helkontinuerlig skiftarbeid gj\u00f8r at turnusarbeidere jobber to uker mer i l\u00f8pet av et \u00e5r enn en skiftarbeider. Likestillingsombudet har konkludert med at dette er i strid med likestillingsloven, og Stortinget anbefalte i januar 1998 at saken m\u00e5tte utredes. I en hardt presset helsetjeneste vil likestilling av skiftarbeid og turnusarbeid v\u00e6re et viktig bidrag for \u00e5 bedre de ansattes arbeidsvilk\u00e5r slik at flere orker \u00e5 arbeide i en h\u00f8yere stillingsbr\u00f8k. NSF har ogs\u00e5 i \u00e5r presset p\u00e5 for at Stortingets anbefaling skal f\u00f8lges opp, men forel\u00f8pig er det ikke politisk vilje til \u00e5 komme med forslag som fjerner dette tradisjonelle skille mellom kvinnearbeid og mannsarbeid. NSFs satsing p\u00e5 \u00e5 bedre l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r for privatansatte f\u00f8rte blant annet til at man for f\u00f8rste gang inngikk en helhetlig tariffavtale med Feiringklinikken. Omlegging i Handelsog Servicen\u00e6ringens Hovedorganisasjon (HSH), som er arbeidsgiverorganisasjonen for mange private institusjoner, gjorde at vi forhandlet frem fire nye overenskomster for medlemmer som tidligere var ansatt i Apo-omr\u00e5det. Reforhandling av hovedtariffavtalen med Den Norske Kreftforening (DNK) f\u00f8rte til brudd, mekling og deretter frivillig voldgift. Kjennelsen ga bedre uttelling enn det DNK var villig til \u00e5 gi. I etterkant har DNK tolket resultatet p\u00e5 en m\u00e5te som tvang NSF til \u00e5 stevne DNK for retten. For NSF er medlemsskap og deltakelse i aksjoner og organisasjoner ikke et m\u00e5l i seg selv - men et middel for \u00e5 n\u00e5 andre m\u00e5l. Deltakelse i Velferdsaksjonen er et viktig virkemiddel for \u00e5 sikre og videreutvikle velferdsstaten. NSF er ogs\u00e5 prinsipielt imot \u00f8kte egenandeler som en del av finansieringen av det offentlige tjenestetilbud. Dette rammer spesielt eldre og kronisk syke, \u00f8konomisk svake grupper som m\u00e5 betale for reduserte rammeoverf\u00f8ringer fra regjeringen.. Dette er uakseptabelt.\n\n3 3 Medlemsskap i en sterk hovedorganisasjon bidrar til \u00e5 bygge opp under samfunnets fellesverdier. I 2000 havarerte fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 sammen Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). AF var etter hvert blitt for smalt og for svakt - dermed var det uaktuelt \u00e5 beholde AF i sin eksisterende form. Representantskapet i AF vedtok derfor at AF oppl\u00f8ses pr. 30. juni Det var bakgrunnen for at NSFs forbundsledelse i samarbeid med lederne for L\u00e6rerforbundet, Norsk L\u00e6rerlag og Politiets Fellesforbund tok initiativ til \u00e5 sondere grunnlaget for et tettere samarbeid. L\u00e6rere, f\u00f8rskolel\u00e6rere, sykepleiere og politi representerer kjerneyrker innen velferdssamfunnet og har derfor en solid felles plattform. Dette danner et godt utgangspunkt for en ny hovedorganisasjon tuftet p\u00e5 sterke og selvstendige profesjonsorganisasjoner. NSFs ekstraordin\u00e6re landsm\u00f8te i oktober gav sin tilslutning til at Norsk Sykepleierforbund g\u00e5r inn i et videre samarbeid med L\u00e6rerforbundet, Norsk L\u00e6rerlag og Politiets Fellesforbund med sikte p\u00e5 \u00e5 danne en ny hovedorganisasjon. I omorganiseringer og endringsprosesser er r\u00e5d og veiledning en sentral oppgave for NSF. Dessverre viser det seg at mange omorganiseringer bunner i mangel p\u00e5 helsepersonell. Isteden for \u00e5 l\u00f8se sykepleiermangelen, pr\u00f8ver mange kommuner og fylkeskommuner \u00e5 organisere seg bort fra den. I forbindelse med Arbeiderpartiets landsm\u00f8te h\u00f8sten 2000 ble det klart at det er flertall for at staten skal overta ansvaret for sykehusene. NSF st\u00f8tter fullt ut m\u00e5lsetting om enklere og klarere ansvarsforhold for sykehusene. Tydeligere plassering av ansvar kan gi en helhetlig nasjonal helsepolitikk med klare m\u00e5l og prioriteringer. Dermed f\u00e5r ogs\u00e5 pasientene et best mulig tilbud. Omgj\u00f8ring av statlige sykehus til egne rettssubjekter vil derimot redusere muligheten for offentlig politisk styring og kontroll som klargj\u00f8r m\u00e5lsettinger, prioriteringer, ressurstildeling og tilgjengelighet. Derfor mener vi at en forvaltningsmodell med utvidede fullmakter er best egnet for \u00e5 realisere regjeringens m\u00e5l med reformen. Fire nye helselover ble iverksatt fra \u00e5r NSF \u00f8nsker lovene som blant annet styrker pasientrettighetene og stiller sterkere formelle krav til sykepleiere og annet helsepersonell velkommen. Nye lovfestede krav til faglig forsvarlig yrkesut\u00f8velse, pasientfokus og dokumentasjon bidrar til \u00e5 sette pasienten i sentrum, et prinsipp NSF alltid har kjempet for. For \u00e5 im\u00f8tekomme behovet for kunnskap om det nye lovverket har NSF drevet omfattende oppl\u00e6ring b\u00e5de gjennom kurs og informasjonsartikler i Tidsskriftet Sykepleien. H\u00f8sten 2000 etablerte NSF nettverkssamling for ledere, en satsing som vil bli videref\u00f8rt. For NSF er det viktig \u00e5 st\u00f8tte og bidra til utvikling av lederrollen. Gode ledere er avgj\u00f8rende for en god helsetjeneste. Gruppens omforente m\u00e5l er Vi skal markedsf\u00f8re verdiskapningen i sykepleietjenesten i norsk helsevesen. Vi skal gj\u00f8re dette gjennom dyktige og strategiske sykepleieledere. NSF driver kontinuerlig arbeid for fagutvikling i helsetjenesten, s\u00e6rlig gjennom arbeidet i faggruppene. Utvikling av kliniske retningslinjer har v\u00e6rt i fokus. Innf\u00f8ring av de nye helselovene med forskrifter har n\u00f8dvendiggjort oppl\u00e6ring av tillitsvalgte. NSF deler ogs\u00e5 ut stipender og forskningsmidler for \u00e5 bidra til utvikling av sykepleierfaget. Totalt ble det utdelt ca 1,4 millioner kroner i Hovedtema for den 5. sykepleierkongressen var Et bedre liv. Mens vi lever. Sykepleierkongressen er Norsk Sykepleierforbunds flaggskip for m\u00f8nstring, nytenkning og\n\n4 4 utvikling av sykepleiefaget. Kongressen arrangeres hvert annet \u00e5r og er sykepleiernes naturlige samlingspunkt for diskusjon, faglig utvikling og oppdatering p\u00e5 nyvinninger. Hele 1700 deltok p\u00e5 kongressen som ble avholdt i Bergen i september. Kongressdeltakerne fikk ogs\u00e5 oppleve fargerike innslag fra v\u00e5re Tanzanianske gjester. Et av NSFs bistandsprosjekt omfatter forebygging av HIV/AIDS blant barn og unge i Tangaregionen i Tanzania. Prosjektet bygger p\u00e5 tverrfaglig nettverksarbeid, og anses som s\u00e5 vellykket at det brukes som modell for andre bistandsprosjekter. Alle de 682 grunnskolene i regionen er knyttet opp i nettverket, og elever, l\u00e6rere, helses\u00f8stre, tradisjonelle healere og f\u00f8dselshjelpere er selv drivkrefter i arbeidet. Det var derfor gledelig \u00e5 kunne invitere en gruppe p\u00e5 30 barn og voksne fra dette omr\u00e5det til v\u00e5r Sykepleierkongress. NSF har i \u00e5r 2000 hatt bistandsprosjekter i Tanzania og Mosambik. I tillegg til forebygging av HIV/AIDS bidrar prosjektene til utvikling av v\u00e5re s\u00f8sterorganisasjoner. NSF har dessuten v\u00e6rt deltagende i et pilotprosjekt for \u00e5 utrede samarbeid mellom fylkesmannen i Vestfold og regionale myndigheter i Tanga. Hensikten med prosjektet er \u00e5 konkretisere grunnlaget for samarbeid innen ulike samfunnssektorer der utdanning, helse, milj\u00f8 og n\u00e6ringsutvikling vil st\u00e5 i fokus. NSF krever tiltak som l\u00f8fter norsk helsevesen opp av b\u00f8lgedalen\\! Norsk Sykepleierforbund vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 finne l\u00f8sninger. Det var utgangspunktet for at vi i tilknytning til Sykepleierkongressen arrangerte en helsepolitisk dag. Politikere, byr\u00e5krater, fagpersonell, forfattere, journalister, p\u00e5r\u00f8rende og andre deltok i den helsepolitiske debatten. Her ble det tegnet et bilde av situasjonen i helsevesenet ut fra ulike st\u00e5steder. NSF gav ogs\u00e5 ut boken Helse-Norge 2000, der akt\u00f8rer fra helsepolitisk dag var bidragsytere og fotograf Morten Krogvolds bilder av sykepleiere og pasienter illustrerte situasjonen i Helse- Norge. Dessverre er ikke innholdet i helsetjenestene alltid godt nok. Forventningene innfris ikke selv om sykehusene behandler flere pasienter enn noen sinne og stadig flere sykdommer kan behandles effektivt. Det mangler ikke bare penger til drift og utstyr. Det er vel s\u00e5 viktig med tilgang p\u00e5 kompetent personale. Sykepleierstudentene viste gjennom sin studentaksjon for l\u00f8nnstrinn 30 sterkt engasjement for bedre l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og et bedre helsevesen. NSF st\u00f8ttet selvf\u00f8lgelig aksjonen som viser at morgendagens sykepleiere setter prislapp p\u00e5 sin egen kompetanse. Siden ordningen med medlemsskap for sykepleierstudenter ble etablert i 1998, er NSF-studentene blitt en voksende og aktiv gruppe. Dessverre er de unges interesse for \u00e5 tre inn i sykepleieryrket sviktende. S\u00f8kning til sykepleierutdanningen er redusert med 41% fra 1996 til Samtidig er antall studieplasser \u00f8kt med 12 prosent over samme periode. Ny rammeplan for sykepleierutdanningen ble innf\u00f8rt i Det som skulle bli en styrke for utdanningen \u00f8kt vekt p\u00e5 praksis og kliniske studier kan vise seg \u00e5 bli en svakhet. Den lave bemanningen p\u00e5 praksisplassene og stramme arbeidsvilk\u00e5r for l\u00e6rerene medf\u00f8rer gradvis d\u00e5rligere oppf\u00f8lging av studentene. Derfor har NSF rettet innsatsen mot \u00e5 f\u00e5 sentrale myndigheter til \u00e5 ta ansvar for \u00e5 bedre rammebetingelsene for sykepleierutdanningen. Vi har arbeidet for at det gis honorar til sykepleiere som veileder sykepleierstudenter i praksis, at sykehusene f\u00e5r \u00f8remerkede midler for praksisdelen av sykepleierutdanningen og at budsjettrammen til h\u00f8gskolene \u00f8kes for \u00e5 dekke de meromkostningene en tettere praksisoppf\u00f8lging, flere studenter og lengre praksisperiode inneb\u00e6rer.\n\n5 5 De bedriftsinterne videreutdanningene i sykepleie er formelt overf\u00f8rt til det statlige h\u00f8gskolesystemet i \u00e5r. Dette har v\u00e6rt en viktig sak for NSF, b\u00e5de for \u00e5 sikre kvaliteten gjennom nasjonale rammeplaner og for \u00e5 gi vekttallsuttelling. NSF har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5driver for \u00e5 bedre jordmorutdanningen. Den selvstendige rollen jordm\u00f8dre er tiltenkt i fremtidens helsevesen forutsetter at utdanningen styrkes. Slik jordmorutdanningen fungerer i dag, tilfredsstiller den ikke de krav Norge har forpliktet seg til i f\u00f8lge E\u00d8S-avtalen, som krever 2-\u00e5rig l\u00f8p etter fullf\u00f8rt grunnutdanning i sykepleie. Endringer i universitet- og h\u00f8gskoleloven \u00e5pnet for at hjelpeleiere og andre kunne s\u00f8ke opptak til sykepleieh\u00f8gskolene p\u00e5 bakgrunn av realkompetanse. Det ble ogs\u00e5 \u00e5pnet for mulighet til \u00e5 s\u00f8ke fritak fra deler av studiet etter individuell vurdering. Dette er prinsipper NSF st\u00f8ttet. Opptak p\u00e5 bakgrunn av realkompetanse skal gis ut fra individuell vurdering, og ikke som en gruppevis ordning. Dette vedtok Stortingsflertallet etter p\u00e5trykk fra NSF.\n\n6 6 Kliniske data. Norsk Sykepleierforbund er den eneste landsomfattende fagorganisasjon for offentlig godkjente sykepleiere og sykepleierstudenter. Siden stiftelsen i 1912 har NSFs hatt fokus mot aktuelle saker av fagpolitisk, samfunnspolitisk og interessepolitisk karakter. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og har pr ca medlemmer. Hele 28 ulike faggrupper er integrert i organisasjonen. De siste \u00e5rene har ogs\u00e5 sykepleierstudentene blitt en aktiv og voksende del av NSF. Totalt forvalter organisasjonen et \u00e5rsbudsjett p\u00e5 ca. 193 millioner kroner. Et godt utbygd organisasjonsapparat muliggj\u00f8r en mangfoldig innsats. NSF har ca tillitsvalgte. Det er fylkeskontor i hvert fylke. Hovedkontoret som l\u00e5 i Collettsgate 54 ble solgt i \u00e5r 2000, og NSF kj\u00f8pte nytt hovedkontor som ligger i Tollbugata 22. Dermed fremst\u00e5r organisasjonen med tidsriktige og sentralt plasserte lokaler i Oslo sentrum Sykepleiernes hus. I tillegg til hovedkontoret, holder ogs\u00e5 Oslo fylkeskontor, Akershus fylkeskontor og Tidsskriftet Sykepleien til i huset. For \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 NSFs prim\u00e6re funksjoner, og ikke p\u00e5 hotelldrift, ble Vettre kurs- og konferansesenter solgt i Fra 1989 har NSF v\u00e6rt medlem av Akademikernes Fellesorganisasjon (AF). Etter at AF er vedtatt nedlagt fra medio 2001, arbeides det med \u00e5 etablere en ny hovedorganisasjon i samarbeid med L\u00e6rerforbundet, Politiets Fellesforbund og Norsk L\u00e6rerlag. NSF er ogs\u00e5 medlem i en rekke internasjonale organisasjoner, bl.a. International Council og Nurses (ICN), Sykepleiernes Samarbeid i Norden (SSN) og Internasjonalen for Stats- og Kommuneansatte (ISKA). I tillegg til \u00e5 ivareta medlemmenes l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, tilbyr NSF blant annet gunstige forsikringsordninger og andre medlemsfordeler. NSF arrangerer kurs og konferanser og er aktiv p\u00e5driver for sykepleiefagets utvikling og plass i helsevesenet. Organisasjonen utgir tidsskriftene Sykepleien og Jordmorbladet. NSF deler dessuten ut ca. 1,4 millioner kroner \u00e5rlig gjennom ulike stipendordninger. Stipender gir medlemmene mulighet for \u00e5 s\u00f8ke om st\u00f8tte til utdanning, forskning og studiereiser NSFs viktigste innsatsomr\u00e5der er: Arbeidet for bedre l\u00f8nns- og arbeidsforhold for medlemmene. Styrking av utdanningen for sykepleierne En bedre sykepleie- og helsetjeneste for befolkningen. Gjennom forhandlinger, dr\u00f8ftinger, veiledning og innspill er organisasjonen en sentral akt\u00f8r for \u00e5 ivareta samfunnspolitiske, fagpolitiske og interessepolitiske forhold. Forbundsstyret 2000 Valgt p\u00e5 NSFs landsm\u00f8te i Kristiansand november 1998 Forbundsleder Bente G. H. Slaatten Nestleder Erik B\u00e5rdseng 2. Nestleder \u00c5se Jakobsen Forbundsstyremedlemmer Tone Elin Mekki Ragnhild Br\u00e5 Vardehaug Gunn Gotland Bakke Aud Jorunn Hovland Kari Henriksen Dagfinn Hokstad 1. varamedlem til forbundsstyret (m\u00f8ter fast) Grete Misund\n\n8 8 Diagnose. Samfunnet er fylt av paradokser. Noen bidrar til forundring mens andre skaper forargelse. Helsevesenets paradokser skaper oftest forargelse. Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 drukket, jeg mangler kopp \u00e5 drikke av. Min plage er slik at jeg hele tiden m\u00e5 be om hjelp - om bekken. De kommer dessverre ofte for seint. Jeg har ogs\u00e5 en gips som er skarp og lager s\u00e5rkant. De sier jo at de skal slipe det ned. Men de gj\u00f8r det ikke. N\u00e5r det kommer urin i s\u00e5ret gj\u00f8r det vondt, beretter en pasient. Det er vondt og provoserende \u00e5 m\u00e5tte erkjenne det. Denne historiene tilh\u00f8rer ikke fortiden den er fra norsk helsevesen i \u00e5r P\u00e5 oppdrag fra NSF tok Arbeidsforskningsinstituttet pulsen p\u00e5 Helse-Norge. P\u00e5 samme dag, p\u00e5 samme tidspunkt og uten forvarsel - banket forskerteamene p\u00e5 d\u00f8ra hos 11 somatiske sykehus over hele landet. Rapporten En dag i Helse-Norge vektlegger arbeidsforhold, pasientreaksjoner og bemanning. Forskerne m\u00f8tte pasienter i et av verdens rikeste land som er takknemlige og resignerte i en s\u00e6regen blanding. De m\u00f8tte personale som er slitne, stolte og skuffet. Denne dagen var det kun 1/3 av de bes\u00f8kte enhetene som hadde den bemanningen de skulle\\! Ved inngangen til 2000 var det ca ledige sykepleierstillinger i Norge. Helsetilsynet melder om alarmerende mangel p\u00e5 intensivsykepleiere og 29 av 31 sykehus forklarer flaskehalsproblemene p\u00e5 intensivavdelingen med sykepleiermangel. Sommeren 2000 ble det stengt 900 flere senger enn under ferieavviklingen i Samfunnet bruker store bel\u00f8p p\u00e5 \u00e5 utdanne h\u00f8ykvalifiserte sykepleiere, men helsevesenet benytter ikke virksomme midler til \u00e5 skaffe seg eller beholde denne kompetansen sykepleier\u00e5rsverk st\u00e5r ubrukt\\! vil tilbake til yrket de er utdannet til, men de har ikke r\u00e5d. Hele 4 av 5 sykepleiere er misforn\u00f8yd med l\u00f8nnsforholdene. Hver tredje sykepleier angrer p\u00e5 yrkesvalget p\u00e5 grunn av lav l\u00f8nn og stress fordi bemanningen ikke er tilstrekkelig. Det investeres i nytt og dyrt utstyr, men ikke i helsepersonell til \u00e5 bemanne det. Aktiv bruk av dyrt teknisk utstyr, sykepleieres og legers kompetanse p\u00e5g\u00e5r bare i noen av d\u00f8gnets timer. Operasjonsstuer st\u00e5r ubrukte etter klokka fire. Samtidig venter nordmenn p\u00e5 behandling, og korridorpasienter er ikke lenger unntak. Dette er Helse-Norge \u00e5r Dette er virkeligheten - dette er realiteten - de harde fakta. Diagnosen synes klar. Alle ser hvor det b\u00e6rer, men hvem tar ansvar?\n\n9 9 Videre behandling. M\u00e5let er h\u00f8yere bemanning. Virkemiddelet er h\u00f8yere l\u00f8nn. Effekten av h\u00f8yere bemanning er et kvalitativt bedre helsevesen. V\u00e5rt krav er klart et l\u00f8nnsl\u00f8ft i st\u00f8rrelsesorden kroner til sykepleierne l\u00f8ser utfordringene i helsevesenet og gj\u00f8r det mulig \u00e5 m\u00f8te morgendagens behov. Helsevesenet m\u00e5 gis rammevilk\u00e5r som gj\u00f8r det mulig \u00e5 l\u00f8se alle oppgaver. Det gjelder selvsagt utstyr og organisering. Men det gjelder i s\u00e6rlig grad bemanning\\! N\u00e5 forventer vi handling\\! Det haster med \u00e5 snu utviklingen. Vi krever tiltak som f\u00e5r sykepleierne tilbake til yrket\\! Sykepleiernes l\u00f8nns- og arbeidsbetingelser m\u00e5 bedres. Slik f\u00e5r vi mange nok p\u00e5 jobb til \u00e5 utf\u00f8re alle oppgavene som st\u00e5r i k\u00f8. Et l\u00f8nnsl\u00f8ft i st\u00f8rrelsesorden kroner til sykepleierne vil bryte den onde sirkelen med rekrutteringssvikt, \u00f8kende flukt fra yrket og d\u00e5rlig kvalitet p\u00e5 pasienttilbudet. Sykepleiermangelen er en konstruert tilstand en situasjon etablert av mangelende vilje til \u00e5 bruke de tilgjengelige ressursene. I Norge er helsevesenet det eneste stedet med sykepleiermangel. Vi har nemlig en sykepleierreserve i landet som er st\u00f8rre enn antall ledige stillinger. Men de jobber ikke i helsevesenet L\u00f8nn virker i alle andre sammenhenger. \u00c5rsaken til at l\u00f8nn ikke virker i helsevesenet er at det ikke er fors\u00f8kt\\! Slikt ville aldri skjedd i andre virksomheter med kompetansemangel, og spesielt ikke i de mannsdominerte og h\u00f8ytl\u00f8nte. I alle andre bransjer blir l\u00f8nn og gode arbeidsvilk\u00e5r brukt som rekrutteringsmiddel n\u00e5r man har underskudd p\u00e5 arbeidskraft. En utstrakt mangel p\u00e5 eiendomsmeklere, n\u00e6ringslivsledere og \u00f8konomer ville selvf\u00f8lgelig blitt besvart med h\u00f8yere l\u00f8nn og bedre arbeidsvilk\u00e5r for \u00e5 rekruttere kompetente medarbeidere. I dag blir sykepleierne skviset mellom hensynet til pasienten og krav om effektivitet. Tid og menneskelige ressurser er ofte det som skal til for \u00e5 ut\u00f8ve god sykepleie med andre ord: Tilstrekkelig bemanning. Sykepleiernes utdanning og kompetanse er et kvalitetsstempel og en garanti for faglig soliditet. Men vi kan ikke fungere som garantister for et system med store mangler. Som sykepleiefaglige premissleverand\u00f8rer aksepterer vi ikke at kvaliteten i helsevesenet forringes p\u00e5 grunn av for f\u00e5 sykepleiere. N\u00e5 benytter politikere og arbeidsgivere de dyreste og d\u00e5rligste l\u00f8sningene for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 sykepleiermangelen. Overtidsbruk, rekruttering fra utlandet og innleie av vikarer er langt mer kostbart enn \u00e5 ansette sykepleiere p\u00e5 en anstendig l\u00f8nn. Vi har en arbeidskraftreserve p\u00e5 over sykepleiere. Ved \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnen vil det v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 tilbake i yrket. Norsk Sykepleierforbund ivaretar sykepleiernes interesser, bidrar til utvikling av sykepleierfaget og har lang tradisjon i pasientens tjeneste. V\u00e5rt krav om bedre l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r er ogs\u00e5 en kamp for et bedre helsevesen. Sykepleiernes funksjon er en n\u00f8kkelfaktor for \u00e5 n\u00e5 helsepolitiske m\u00e5l.\n\n10 10 Ingen sykepleiere ingen reformer Stortinget har vedtatt ambisi\u00f8se og store helsereformer som krever tilgang p\u00e5 flere tusen nye sykepleier\u00e5rsverk. Fagfolk er den st\u00f8rste begrensede faktoren for \u00e5 f\u00e5 reformene p\u00e5 plass. Uten sykepleiere ingen reformer. Sykepleieprofesjonen st\u00e5r ved flere veiskiller. Internasjonale analyser av utviklingstendenser i Europa, viser at sykepleierne er tiltenkt fremtredende roller innen det forebyggende helsearbeid, i prim\u00e6rhelsetjenesten og i institusjonshelsetjenesten. Men disse viktige rollene kan ikke fylles s\u00e5 lenge sykepleiermangelen er stor. Dermed er det heller ikke mulig \u00e5 innfri helsel\u00f8ftene uten \u00e5 l\u00f8nne sykepleierne bedre. \u00c5 tro noe annet vil v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 med ryggen f\u00f8rst inn d\u00f8ren til fremtiden\\! Pasienten f\u00f8rst\\! Vi tilbyr kompetanse for \u00e5 f\u00e5 det til. NSF har alltid v\u00e6rt en sentral akt\u00f8r i debatter om funksjonsfordeling i helsevesenet. Vi hilste diskusjonene rundt rett person p\u00e5 rett plass og pasienten f\u00f8rst velkommen. Disse temaene h\u00f8rer p\u00e5 ingen m\u00e5te fortiden til. De er aktuelle i dag - og de er kanskje enda mer aktuelle i fremtida n\u00e5r teknologiske fremskritt gir helsevesenet nye muligheter og pasientene blir mer bevisst sine rettigheter. Som de fremste b\u00e6rere av kontinuitet, som de fagfolkene som er hos pasienten i alle livsfaser, fra vugge til grav, 24 timer i d\u00f8gnet, m\u00e5 sykepleierne gis mulighet til \u00e5 ta et hovedansvar for \u00e5 realisere et helsevesen hvor pasienten f\u00f8rst er en selvf\u00f8lgelig realitet\\! Mange omlegginger i helsesektoren har v\u00e6rt drevet fram av ambisjoner om kostnadsreduksjon og effektivisering. Men omorganiseringer alene l\u00f8ser ikke helsevesenets utfordringer. Til det er mangelen p\u00e5 sykepleiere for stor. Derfor er det n\u00f8dvendig med tiltak som f\u00e5r sykepleierne tilbake til yrket. Det vil l\u00f8fte norsk helsevesen opp av b\u00f8lgedalen\\! kroner mer til sykepleierne l\u00f8ser krisen i Helse-Norge. En enkel resept. H\u00f8yere l\u00f8nn l\u00f8ser bemanningskrisen\\! En l\u00f8nnspakke for sykepleiere m\u00e5 p\u00e5 plass\\! Ansvaret for \u00e5 l\u00f8se krisen i helsevesenet er fors\u00f8kt henvist til partene i tariffoppgj\u00f8ret, uten at dette har gitt resultater. N\u00e5 m\u00e5 regjering og stortingspolitikere ta sitt ansvar for tilbudet til pasientene p\u00e5 alvor. Det m\u00e5 iverksettes s\u00e6rskilte l\u00f8nnstiltak for sykepleiere, slik det tidligere er gjort for blant annet dommere, leger og flygeledere og i \u00e5r for l\u00e6rere. Et kraftig l\u00f8nnsl\u00f8ft for sykepleierne vil bryte den onde sirkelen med stadig st\u00f8rre rekrutteringsproblemer, \u00f8kende flukt fra yrket og d\u00e5rlig kvalitet p\u00e5 pasienttilbudet. Resepten er enkel: Et l\u00f8nnsl\u00f8ft i st\u00f8rrelsesorden til sykepleierne gj\u00f8r det mulig \u00e5 m\u00f8te morgendagens behov. Samtidig gir det en langvarig l\u00f8sning p\u00e5 utfordringene i helsevesenet en l\u00f8sning som kommer folket til gode i form av kortere ventelister og en verdig pleie- og omsorgstjeneste uten korridorpasienter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93e43f5f-4080-41c5-8813-a727c838e289"}
{"url": "https://lekmer.no/leker/utendrslek/sand-og-vannlek/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:52Z", "text": "# Sand & vannlek\n\nHvilket barn elsker ikke sand og vann? Kanskje kan det v\u00e6re derfor en riktig god sandkasse alltid kommer til \u00e5 f\u00e5 ditt barn til \u00e5 hoppe av glede, samtidig som alle former for vannlek er minst like popul\u00e6re. Hos oss p\u00e5 Lekmer.no finner du lekene og tilbeh\u00f8rene som kommer til \u00e5 gj\u00f8re ditt barn lykkeligere enn noensinne og samtidig gi dere en riktig fin stund sammen.\n\nI v\u00e5rt store sortiment av Plasto leker finnes det alltid noe morsomt \u00e5 finne. Uansett om man befinner seg i sandkassen eller p\u00e5 stranden finnes det spader \u00e5 grave med, b\u00f8tter \u00e5 bygge sandslott med og former \u00e5 lage figurer med. Ettersom produktene dessuten er maskinvaskbare trenger du som forelder heller ikke \u00e5 bekymre deg for at noe skal f\u00f8lge med inn. Hos Lekmer.no finner du ogs\u00e5 vann og sandbord, det vil si bord tilpassede for enten sand,- eller vannlek, men ogs\u00e5 med skillevegger som kan separere og kombinere de to. Noen av bordene er dessuten utrustede med parasoll for \u00e5 beskytte barna mot solens str\u00e5ler under utend\u00f8rslek. Hos Lekmer.no finner du enkelt produkter som lar deg ta del i barnas vannlek.\n\nB\u00f8tte og spade er uten tvil det enkleste redskapet man kan bruke for \u00e5 skape store slott og gj\u00f8re dr\u00f8mmer virkelige. Lek er det som utvikler ditt barns kreativitet, og en sprudlende fantasi er viktig for barnets utvikling. Hos oss p\u00e5 Lekmer.no finner du alltid en spade for sandkasse i holdbar plast samt bord og andre tilbeh\u00f8r for en vill og herlig vannlek venner imellom. Vi har leker i alle mulige glade farger som innbyr til lek og glede. Kanskje kommer leken og byggingen i sandkassen til \u00e5 f\u00f8re til fremtidig arkitektdr\u00f8mmer. Eller en karriere som gravemaskinist. Uansett skaper leken sterke og meningsfulle barndomsminner.\n\nMed en trygg netthandel tilbyr vi hos Lekmer.no deg alle tilbeh\u00f8r som kan trenges for en vellykket vannlek og oppfinnsomme vannleker. Sl\u00e5 deg bare ned foran datamaskinen i fred og ro og titt rundt sammen med familien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10967059-5c4a-43f2-a8a9-809398b7eb60"}
{"url": "http://rangoy.blogspot.com/2008/05/arnold-meri-krigsforbrytar-helt-eller_23.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:10:15Z", "text": "Perspektivet til ein estiskyndig nordmann med heim i Estland og Noreg. Der ikkje anna framg\u00e5r er b\u00e5de meiningane og fotografia mine eigne. Bloggen kan siterast og refererast med kjeldetilvising. Fotografia kan nyttast med kjeldetilvising. H\u00f8goppl\u00f8seleg foto kan skaffast etter avtale.\n\n## 23\\. mai 2008\n\n### Arnold Meri -- krigsforbrytar, helt eller stakkar?\n\nDet er lenge sidan eg har hatt tid og overskudd til \u00e5 blogge no. I mellomtida har det g\u00e5tt over eit \u00e5r sidan dei mest dramatiske hendingane i Estland, og livet g\u00e5r vidare. Integrasjonsproblem og historieforst\u00e5ing er framleis p\u00e5 dagsordenen. Men den offentlege samtalen handlar likevel mest om andre ting, som budsjettkutt og sannsynlege \u00f8konomiske nedgangstider, parlamentarikarl\u00f8ner og mykje anna. Fr\u00e5 tid til anna brummar den russiske bj\u00f8rnen litt irritert over eit eller anna. Og framleis er det langt fram -- om det i det heile er nokon veg dit -- til ei felles forst\u00e5ing av historia.  \n  \nMen det er s\u00e6rleg ei aktuell sak som minner oss om dette, og det er rettssaka mot Arnold Meri. Om nokon skulle dra kjensel p\u00e5 etternamnet, er det kanskje fordi han er s\u00f8skenbarnet til tidlegare president Lennart med same etternamnet. Men bortsett fr\u00e5 visse nedarva tendensar til sterk personlegdom er det ikkje mykje dei har felles, og ideologisk kan ein sj\u00e5 dei n\u00e6rast som motpolar.  \n  \nArnold vart f\u00f8dd den 1. juli 1919 i Tallinn og er krigsveteran fr\u00e5 \u00abDen store fedrelandskrigen\u00bb -- som dei fleste av oss i dag kallar andre verdskrigen -- og han var den f\u00f8rste estaren som fekk status som \u00abhelt av Sovjetunionen\u00bb. I sovjettida var han aktiv i det politiske livet i Estland.  \n  \nMen dei seinare \u00e5ra har det kome fram meir og meir som tyder p\u00e5 at den gamle mannen ikkje berre hadde ein utopisk draum som skilde seg fr\u00e5 dei fleste estarar hadde, men at han aktivt deltok i \u00e5 skape det marerittet som har sett s\u00e5 djupe s\u00e5r i den estiske folkesjela i dag. Stadig meir dokumentasjon har peika mot han ikkje berre var ein idealist (eller opportunist) som aksepterte sovjet-systemet, men at han var direkte delaktig i dei s\u00e5kalla mars-deportasjonane i 1949, d\u00e5 til saman over 20 000 estarar -- alt fr\u00e5 eit tre dagar gammalt spedbarn til ei 95 \u00e5r gammal kvinne -- vart sende til Sibir.  \n  \n  \nArnold Meri verva seg i raudeh\u00e6ren i 1940. Han vart s\u00e5ra fire gonger i slag ved Porkhov, men heldt likevel stand. Det var i alle fall dette han i 1941 fekk krigsheltmedaljen sin for i 1941, og i 1948 fekk han Lenin-ordenen, men det er p\u00e5st\u00e5tt at han eigentleg fekk heideren fordi han hadde gode kontaktar i partiet, medan den eigentlege helten ikkje var idelogisk korrekt og fekk fint greie seg utan.  \n  \nI 1949 representerte han statsmakta som medlem i sentralkomiteen i EK(b)P og som leiar dei i kommunistiske ungdomsorganisasjonane. Seinare sat han mellom anna i Sovjetunionens \u00f8vste sovjet.  \n  \nI 1995 vart det igangsett etterforsking av rolla til Meri i deportasjonane i Estland, og i august 2007 vart han formelt tiltala for folkemord. Og nyss no, tysdag den 20. mai, byrja sj\u00f8lve prosessen i K\u00e4rdla p\u00e5 Hiiumaa. Sj\u00f8lv erkl\u00e6rte Meri seg \u00abikkje skuldig\u00bb etter tiltalen.  \n  \nMeri st\u00e5r ikkje tilbake for \u00e5 gi intervju, og han er framleis stolt av \u00e5 ha vore (av \u00e5 vere?) helt av Sovjetunionen. Han innser at det hende ting som ikkje var bra, men han ser framleis ut til \u00e5 meine at det han var med p\u00e5 i det store og heile var rett. Han nektar ikkje for \u00e5 ha vore med p\u00e5 deportasjonane, men han meiner dei m\u00e5 tolkast som heilt n\u00f8dvendig evakuering, slett ikkje som folkemord eller noko i den retning.  \n  \nSom det framg\u00e5r av tiltalen var Meri den som i 1949 hadde ansvaret for \u00e5 ha tilsyn med gjennomf\u00f8ringa av deportasjonane i Hiiumaa-regionen. Han skulle passe p\u00e5 at akkurat dei rette vart sende til Sibir. I tillegg til dei konkrete oppgavene han fekk fr\u00e5 partiet, skal Meri og ha delteke frivillig i transport av dei deporterte. Tiltalen legg vekt p\u00e5 at sj\u00f8lv om Meri gjorde det han gjorde etter ordre fr\u00e5 overordna i partiet, kan dette ikkje reknast som formildande i og med at han organiserte transporten p\u00e5 eige initiativ og heller ikkje har vist teikn til anger.  \n  \nN\u00e5r vi ser p\u00e5 korleis Meri sj\u00f8lv tolkar det som hende den gongen, m\u00e5 vi tydelegvis pr\u00f8ve \u00e5 setje oss inn i eit tankesett som er s\u00e5 langt fr\u00e5 det vi driv med til dagleg at det nesten gjer vondt. Han meiner at han berre administrerte avgjerdene til ei legitim regjering, og at deportasjonane sj\u00f8lvsagt ikkje var trivelege, men derimot heilt n\u00f8dvendige. Dette grunnar han med at kollektiviseringa elles ville medf\u00f8rt motstand og vald, noko som deretter vil utl\u00f8yst straffeaksjonar. Dermed meiner meiner han at deportasjonane faktisk spara folk for meir liding enn dei utsette folk for.  \n  \nAktor (Sirje Hunt) meinte at ei slik grunngjeving er karakteristisk for den stalinistiske ideologien i eit totalit\u00e6rt samfunn, men ikkje noko vi kan ta alvorleg i dag. Vidare gjorde han det klart at det \u00e5 vise til h\u00f8gare ideal og m\u00e5l ikkje kan rettferdiggjere brotsverk mot menneskeslekta.  \n  \nForsvararen (Sven Sillar) meinte p\u00e5 si side at helsetilstanden til Meri b\u00f8r vurderast igjen, ettersom det no er fire \u00e5r sidan den 88 \u00e5r gamle mannen vart unders\u00f8kt. Den gongen kom dei fram til at mannen er sv\u00e6rt tungh\u00f8yrt og ikkje toler rettsm\u00f8ter p\u00e5 meir enn eit par-tre timar. Forsvararen bad vidare om mange pausar. Aktoratet hadde ikkje noko problem med \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 dette, og f\u00f8rebels er vidare m\u00f8ter i saka utsett til doktoren f\u00e5r sagt sitt.  \n  \nEtter rettsm\u00f8tet tysdag var Arnold i form til \u00e5 gi intervju, men han ville helst late seg intervjue av dei russiske stasjonane, som han meiner er meir opne og vennlegare innstilt. Han gjorde det klart til journalistane at han f\u00f8rst og fremst ville hindre vilk\u00e5rleg maktbruk under deportasjonane, noko han ikkje fekk til s\u00e5 godt som han gjerne ville. Han meiner alts\u00e5 f\u00f8rst og fremst at hans rolle i deportasjonane blir skeivt skildra.  \n  \nEstarar flest er ikkje s\u00e6rleg glade i Arnold Meri. Den gamle mannen er av dei som gjerne har st\u00e5tt fram med sovjetiske medaljar 9. mai og som den dag i dag meiner at Sovjetunionen var heilt p\u00e5 sin plass, og dei fleste legg ikkje vekt p\u00e5 at dei ser han b\u00e5de som ein landssvikar og ein krigsforbrytar. Men fr\u00e5 russisk side er haldninga ei heilt anna. I dag vedtok den russiske statsdumaen ei erkl\u00e6ring til ei rekke estiske og europeiske instansar, der dei krev av prosessen mot Meri blir avslutta. Heile 426 av representantane r\u00f8ysta for erkl\u00e6ringa, der dei \u00f2g gjorde det klart at dei ser framferda til dei estiske styresmaktene mot 88-\u00e5ringen som skammeleg.  \n  \nP\u00e5 mange m\u00e5tar er dette akkurat ei sak av den typen som kan bringe spenningane mellom historieforst\u00e5ingane til overflata igjen, og Meri sj\u00f8lv er gjerne med p\u00e5 \u00e5 spisse det til. Til dei russiske kanalane har han nemleg gjort det klart at han er overtydd om at heile rettsaka er eit politisk show. Det er ei tolking som passar godt med det russiske biletet av r\u00f8yndomen. Ein leiar i Postimees meiner derimot at det ikkje berre er p\u00e5 h\u00f8g tid prosessen kjem i gang -- det er p\u00e5 mange m\u00e5tar altfor seint, ettersom fleire vitne har d\u00f8ydd medan saka vart f\u00f8rebudd. Avisa meiner at dei russiske journalistene er sv\u00e6rt lite interessert i det faktiske innhaldet i rettsaka, til d\u00f8mes forlet dei salen d\u00e5 dei ikkje lenger fekk bruke kamera. Det var alts\u00e5 ikkje meining i \u00e5 f\u00f8lgje sj\u00f8lve rettsforhandlingane.  \n  \nOg som ein siste prikk over i-en har den russiske byene Gorno-Altaisk g\u00e5tt inn for \u00e5 kalle opp ei ny gate etter Meri. Sovjetisk helt, russisk helt. Men alts\u00e5 ingen estisk helt.  \n  \n\n Lagt inn av  \n\n\u00d8yvind Rang\u00f8y  kl. \n\n20:34           \n\n#### 2 kommentarer:\n\n \n\nAnonym sa...\nKuna Sa oled norrakas, kas saaksid ehk valgustada ka norra erapooletuid Gruusia-olukorra seostatusest Eestiga?\n\n 10. aug. 2008, 01:02:00    \n\n \n\n\u00d8yvind N sa...\n\nDette var ein god artikkel om eit alvorleg emne. Fint at du ogs\u00e5 har f\u00e5tt med forsvaret hans. Om ikkje for anna, er det psykologisk interessant. Her er det tale om rasjonalisering for \u00e5 kunne forsvara for seg sj\u00f8lv det han har gjort.  \n  \nDet er bra at alle demokratiske land har ei lov mot krigsbrotsverk.\n\n 7. sep. 2008, 19:48:00    \n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "d1add5c9-24e4-42de-9472-c6b4c8f02b6f"}
{"url": "http://www.pipelife.no/no/news/3224-ny-farge-p-r-dbrune-pvc-grunnavl-psr-r.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:54:19Z", "text": "# Ny farge p\u00e5 r\u00f8dbrune PVC grunnavl\u00f8psr\u00f8r\n\nVi endrer n\u00e5 fargen p\u00e5 r\u00f8dbrune PVC avl\u00f8psr\u00f8r og tilh\u00f8rende langbend til en noe m\u00f8rkere variant. Dermed har vi samme farge som p\u00e5 Pragma spillvannsr\u00f8r, spillvannsr\u00f8r av PP og det meste av PP grunnavl\u00f8psr\u00f8rdeler. I tillegg til en mer lik farge som for PP, s\u00e5 f\u00e5r vi en gevinst ved at denne typen farge holder bedre enn den lyse varianten. Blir r\u00f8rene likevel solbleke, s\u00e5 har det sv\u00e6rt liten betydning for slagfasthet og andre kvalitetsforhold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70f69375-d0b0-4600-98d5-99a39fe949c3"}
{"url": "http://docplayer.me/3629250-Instruks-for-gjennomforing-av-usikkerhetsanalyser-styringssystem-dokumentansvarlig-arvesen-svein-side-1-av-22-dokument-id-sty-603043-rev.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:53Z", "text": "\n\n3 Styringssystem Dokumentansvarlig: ARVESEN, SVEIN Side: 3 av Analysemetodikk I Jernbaneverket skilles det mellom usikkerhetsvurdering, enkel usikkerhetsanalyse og full usikkerhetsanalyse. Det er ingen metodisk forskjell p\u00e5 disse, men ressursinnsatsen er forskjellig. En usikkerhetsvurdering kan gjennomf\u00f8res av sertifisert prosessleder og prosjektleder som minimum. En enkel usikkerhetsanalyse forutsettes gjennomf\u00f8rt ved sammensetning av en mindre ressursgruppe. Dette kan v\u00e6re prosjektleder, fagst\u00f8tte og prosjektekstern utfordrer. Full analyse skal brukes for videre saksbehandling og dokumenteres som beskrevet i punkt. 8.2 i dette dokument. Sammensetning av analysegruppen skal v\u00e6re prosjektleder, prosjekteier, fagst\u00f8tte, interessentrepresentanter, prosjektekstern utfordrer, sertifisert prosessledelse med kvalifisert datast\u00f8tte. Gjennomf\u00f8ring av analyse: Analyseprogrammet er konstruert for \u00e5 bygge kompetanse p\u00e5 analyseobjektet suksessivt gjennom analysesamlingen. Analysen starter ved at prosessleder gj\u00f8r rede for prosessen og rammebetingelser for denne, deretter en presentasjon av deltagerne og tilslutt i denne innledningen; prosjektets presentasjon av analyseobjektet. Analysegruppen identifiserer deretter usikkerheten (muligheter og trusler) i en kreativ prosess ledet av prosessleder. Her er flere metoder mulige. Den mest brukte metodiske tiln\u00e6rmingen i Jernbaneverket er at alle deltagere f\u00e5r 5-10 minutter til refleksjon og dokumentasjon av tema de oppfatter som usikre. De formidler sine identifiserte usikkerheter en etter en, en usikkerhet av gangen. Enkeltusikkerhetene dokumenteres i plenum og genererer ny identifikasjon av usikkerheter. Dette kan p\u00e5g\u00e5 fra 1-2 timer og kan resultere i enkeltusikkerheter. Disse grupperes av prosessleder til usikkerhetsdrivere som da blir spesifikke for analyseobjektet. Analysegruppen prioriterer hendelser i 3 x 3 matrise etter forh\u00e5ndsdefinerte krav til sannsynlighet og konsekvens. Alt registreres mot suksesskriteriet kostnader, med mindre et annet suksesskriterium gir h\u00f8yere kritikalitet. De to \u00f8verste kritikalitetsklassene f\u00e5r forslag til tiltak knyttet til seg som prosjektet f\u00f8lger videre opp.\n\n\n\n4 Styringssystem Dokumentansvarlig: ARVESEN, SVEIN Side: 4 av 22 N\u00e5 startes gjennomgangen av kostnadsoverslaget (5-15 poster) med angivelse og beskrivelse av forslag til lavest antatte verdi, h\u00f8yest antatte verdi og sannsynlig verdi. Tar man forutsetninger m\u00e5 de dokumenteres her. P\u00e5 dette stadiet er i utgangspunktet all usikkerhet medtatt med mindre man initialt \u00f8nsker \u00e5 identifisere egne drivere for den resterende usikkerhet som tas fra enkeltusikkerhetene, f.eks. markedsusikkerhet. Dersom det er gjenv\u00e6rende restusikkerhet settes dette som trippeltansag for de forh\u00e5ndsgrupperte driverne som inneholder alle enkeltusikkerheter. Analysemodellen skal n\u00e5 kunne vise frem s-kurve, tornadodiagram, p50 verdi, p85 verdi og verdi av et standardavvik. Dette fremlegges hvis mulig for analysegruppen for ettervurdering. Resterende analysearbeid og rapportskriving tillegges prosessledelsen som avgir rapport etter kravene i avsnitt 7.2 Prosjektet f\u00e5r usikkerhetsregister og tiltaksforslag umiddelbart for videre oppf\u00f8lgning. Detaljerte metodebeskrivelser f\u00f8lger i kapittel 5,6 og 7.\n\n\n\n7 Styringssystem Dokumentansvarlig: ARVESEN, SVEIN Side: 7 av Suksesskriterier for prosjektet Kriterier som definerer hvorvidt prosjektet skal kunne karakteriseres som vellykket. Dersom mulig skal kriteriene v\u00e6re m\u00e5lbare. Tid, Kostnad, Kvalitet og Omd\u00f8mme samt Sikkerhet etter regelverk gitt i avsnitt 5.2. Sikkerhet anses som overordnet og skal v\u00e6re ivaretatt i klassifiseringen i 5.2. Kostnad Tid Sikkerhet Kvalitet Omd\u00f8mme Figur 3: Jernbaneverkets suksesskriterier 4.5 Rollene i en usikkerhetsanalyse Ledelse og deltagelse i Usikkerhetsanalysen Prosessleder Datast\u00f8tte Sertifisert Sertifisert Prosjektleder Eksperter p\u00e5 fag, trafikk, marked etc. B\u00e5de Prosessleder og Datast\u00f8tte skal ha dokumentert kompetanse ( f.eks. NTNU/JBV sertifiseringsprogram e.l.) og v\u00e6re godkjent av Jernbaneverket. Prosjektleder og sentrale prosjektdeltagere skal representere prosjektet. I tillegg b\u00f8r interne og/eller eksterne eksperter utenfor prosjektet delta for \u00e5 utfordre prosjektet.\n\n\n\n8 Styringssystem Dokumentansvarlig: ARVESEN, SVEIN Side: 8 av Kvalitativ del av analysen 5.1 Kriterier for kategorisering av Sannsynlighet Sannsynlighet er et begrep som brukes i flere forskjellige sammenhenger. Det kan v\u00e6re: 1. et m\u00e5l for usikkerheten av fremtidige hendelser, 2. et m\u00e5l for hvor ofte en hendelse opptrer n\u00e5r den er en av flere muligheter, eller 3. et m\u00e5l for graden av personlig overbevisning. ( magef\u00f8lelsen ). Kategori 4 Sv\u00e6rt h\u00f8y sannsynlighet brukes kun for rapportering av usikkerhet mellom usikkerhetsanalysene. I en usikkerhetsanalyse vil en trussel med Sannsynlighet i Kategori 4 anses som deterministisk og man vil heller vurdere mulighet for \u00e5 unng\u00e5 hendelse eller redusere konsekvens. Tilsvarende motsatt for muligheter. Sannsynlighetsverdi Begrunnelse for sannsynlighetsverdien hvorfor. ( vurderes pr. prosjekt av prosjektet) eksempel Alternativt: Sannsynlighetsvur der etter hvor sannsynlig man vurderer hendelsen vil inntreffe % - sannsynlig. 4 Sv\u00e6rt h\u00f8y Sannsynlighet 3 H\u00f8y Sannsynlighet 2 Middels Sannsynlighet Hendelsen vil nesten helt sikkert oppst\u00e5 innenfor neste hovedmilep\u00e6l, fordi A, B. Hendelsen kan oppst\u00e5 innenfor neste hovedmilep\u00e6l, fordi B Hendelsen kan oppst\u00e5 innenfor neste hovedmilep\u00e6l, fordi C, D. \\> 50 % % % 1 Lav Sannsynlighet Tabell 1: Sannsynlighetskategorier Hendelsen kommer neppe til \u00e5 oppst\u00e5 fordi \\< 15 %\n\n\n\n9 Styringssystem Dokumentansvarlig: ARVESEN, SVEIN Side: 9 av 22 Fordi A) Prosjektet har tidligere meldt dette som kritisk trussel mot prosjektets suksesskriterier, men tiltak har ikke hatt effekt for \u00e5 bringe usikkerheten ned (for eksempel at det ikke er nok ressurser i JBV / markedet) B) Prosjektet har tidligere meldt dette som h\u00f8y usikkerhet, men tiltak har ikke hatt effekt for \u00e5 bringe usikkerheten ned (for eksempel at prosjektet er for lavt prioritert til \u00e5 f\u00e5 signalressurser) C) Prosjektet har tro p\u00e5 at tiltak vil bringe usikkerheten ned (for eksempel at prosjektet endrer sin kontraktsstrategi fra byggherrestyrt til totalentreprise) D) Prosjektet har tro p\u00e5 at tiltak effektivt vil bringe usikkerheten ned (for eksempel at prosjektet omprosjekterer) Metoden % vurdering er alternativ som grunnlag for \u00e5 vurdere sannsynlighet for at hendelsen/risiko vil inntreffe, eksempelvis bakgrunn fra usikkerhetsanalyse. 5.2 Kriterier for kategorisering av Konsekvens Konsekvens er et begrep som brukes som mulig f\u00f8lge av en u\u00f8nsket hendelse (trussel), eller en \u00f8nsket hendelse (mulighet). Risiko = Sannsynlighet X Konsekvens Beskrivelse. 1. Konsekvens kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi 2. Konsekvens er knyttet til utfall av hendelser som p\u00e5virker suksesskriteriene positivt eller negativt. 3. Det kan oppst\u00e5 mer enn \u00e9n konsekvens fra \u00e9n hendelse. 4. Konsekvens av u\u00f8nskede hendelser kategoriseres fra 1 til 3, muligheter fra -1 til -3.\n\n11 Sannsynlighet INSTRUKS FOR GJENNOMF\u00d8RING AV Styringssystem Dokumentansvarlig: ARVESEN, SVEIN Side: 11 av Felles kriterier for akseptkriterier Beskrivelse av usikkerhetsbildet Identifisert usikkerhet plottes inn i kritikalitetsmatrisen ut fra den sannsynlighets- og konsekvenskategori som er funnet for den aktuelle hendelse. Akseptkriterier Fargeskaleringen angir prosjektets / Utbyggingsdivisjonens akseptkriterier, dvs. hvilken usikkerhet som aksepteres f\u00f8r det kreves spesielle aksjoner. Plottet viser da hvilket usikkerhetsbilde den ene identifiserte usikkerhet representerer opp mot de kritiske suksessfaktorene som er definert i prosjektet. I usikkerhetsstyring benyttes Kategorien 4 Sv\u00e6rt H\u00f8y \\>50% sannsynlighet og medf\u00f8rer krav om tiltak og rapportering til utbyggingsdirekt\u00f8r. 4 Sv\u00e6rt H\u00f8y \\> 50 % 3 H\u00f8y 2 Middels 1 Lav 1 Lav 2 Middels 3 H\u00f8y Konsekvens Figur 4: Kritikalitetsmatrise Merk: Dersom prosjektet velger \u00e5 kategorisere konsekvens og sannsynlighet p\u00e5 en skala fra 1 til 5, basert p\u00e5 ikke gjeldende styringsdokumenter, det vil si 5 kategorier for konsekvens og 5 kategorier for sannsynlighet, m\u00e5 denne praksis v\u00e6re kompatibel med 4x3-matrisen i figur 4 over. (For bruk i usikkerhetsanalyser blir figur 4 en 3x3-matrise). Det betyr at sannsynlighets- og konsekvenskategoriene i 1 til 5-skala m\u00e5 oversettes til henholdsvis 1 til 4-skala for sannsynlighet og 1 til 3-skala for konsekvens. Dette m\u00e5 v\u00e6re forh\u00e5ndsdefinert for \u00e5 sikre konsistens.\n\n\n\n13 Styringssystem Dokumentansvarlig: ARVESEN, SVEIN Side: 13 av 22 Sannsynlighetstetthet Mest sannsynlig verdi Forventningsverdi Konfidensniv\u00e5 = Y% - X% X% Y% Konfidensintervall Prosjektkostnader Figur 5: Grafisk visualisert sannsynlighetstetthet Konfidensintervall: Et intervall som med en gitt sikkerhet inneholder den ukjente parameteren. Dersom konfidensniv\u00e5et er 70 % tilsier dette at det er 70 % sannsynlighet for at det gitte forholdet (kostnadene) faller mellom et angitt intervall (konfidensintervall). B\u00e5de konfidensniv\u00e5 og konfidensintervall m\u00e5 defineres for at den statistiske informasjonen skal v\u00e6re fullstendig beskrivende. Standardavvik: Varians: Det mest brukte m\u00e5let p\u00e5 spredning av en sannsynlighetsfordeling. (beregnes som kvadratroten av variansen). Et m\u00e5l p\u00e5 spredningen ut fra forventningsverdien.\n\n\n\n14 Styringssystem Dokumentansvarlig: ARVESEN, SVEIN Side: 14 av 22 Erlang-fordeling: Erlang-fordelingen er en h\u00f8yreskjev sannsynlighetsfordeling (fordelingsfunksjon) hvis form bestemmes av anslag (subjektive vurderinger) av tre estimater; optimistisk (N), pessimistisk (\u00d8) og mest sannsynlig (M). Skjevheten bestemmes direkte gjennom nevnte anslag. Erlang-fordelingen benyttes i forbindelse med trinnvis kalkulasjon og er en matematisk tiln\u00e6rming til statistisk fordeling. Ved \u00e5 benytte visse forutsetninger om usikkerheten i det enkelte anslag (10/90 som vist i formlene under) vedr\u00f8rende tre-punktsestimater, vil forventningsverdien og standardavviket i Erlang-fordelingen v\u00e6re representert ved henholdsvis: N + 0,42 M + \u00d8 E(x) = 2,42 og \u00d8 - N S = 2, Kostnader I Jernbaneverket er det besluttet \u00e5 benytte de begreper som er definert i dette avsnittet. Grunnkalkyle: Forventet tillegg: arbeidsomfang. Basisestimat, ofte basert p\u00e5 erfaringskostnader (enhetspriser) i en deterministisk kalkyle, uten noen form for usikkerhetsavsetning. Tillegg til grunnkalkyle for \u00e5 ta h\u00f8yde for usikkerhet i erfaringstall og beskrevet Utgj\u00f8r differansen mellom forventet kostnad og grunnkalkyle. Kan v\u00e6re kostnader knyttet til: - uspesifiserte poster - endring innenfor prosjektets forutsetninger\n\n vedr\u00f8rende tre-punktsestimater, vil forventningsverdien og standardavviket i\")\n\n15 Styringssystem Dokumentansvarlig: ARVESEN, SVEIN Side: 15 av 22 Styringsramme / Forventet kostnad: Forventet kostnad er den summerte vektede gjennomsnittskostnaden av alle trippelestimatene p\u00e5 alle postene og usikkerhetsdriverne. Dersom denne summen er normalfordelt vil det si at det er lik sannsynlighet (50%) for overskridelse som for underskridelse av forventet kostnad. Summen av grunnkalkyle og forventet tillegg / margin. Den kostnad vi forventer skal bli sluttkostnaden. Prosjektreserve: Differanse mellom kostnadsramme og budsjett. (I mange tilfeller vil budsjett v\u00e6re lik styringsramme). Prosjektreserven skal dekke en rimelig grad av usikkerhet i prosjektgjennomf\u00f8ringen som beskrevet i usikkerhetsanalyse ved relevant godkjenning. Under prosjektgjennomf\u00f8ringen skal st\u00f8rrelsen p\u00e5 reserven vurderes kontinuerlig i forhold til usikkerheten i gjenst\u00e5ende arbeidsomfang. Prosjektreserven vil normalt ikke benyttes til st\u00f8rre omfangsendringer i prosjektet. Kostnadsramme: Forventet kostnad med tillegg for prosjektreserve / usikkerhetsavsetning. Prosjektets kostnadsramme skal v\u00e6re den kostnad som med 85 % sikkerhet ikke overskrides. Kostnaden ved et standardavvik skal ved godkjenning normalt p\u00e5 hovedplaner ikke overstige 20 %. P\u00e5 detaljplaner, 10 %. Styringsramme: Forventet kostnad med tillegg for prosjektreserve / usikkerhetsavsetning. Prosjektets kostnadsramme skal v\u00e6re den kostnad som med 50 % sikkerhet ikke overskrides. Det kostnadsniv\u00e5 prosjektet styres mot i gjennomf\u00f8ringsfasen, vil v\u00e6re forskjellig fra styringsramme alt etter niv\u00e5 i prosjektorganisasjonen og utrykkes i budsjett. Budsjett: Er den budsjettramme som er meddelt/ den fullmakt som er gitt de forskjellige fullmaktsniv\u00e5ene innenfor prosjektorganisasjonen. Dette skal for Jernbaneverkets prosjekter v\u00e6re beregnet Forventet kostnad. Departementet skal samtidig opplyses om prosjektets kostnadsramme.\n\n.\")\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "644c245f-8635-4df2-b305-8ead5c0383a7"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_skjonnlitteratur/romaner/vareopptelling-erlend-loe-9788202409524", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00477-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:41Z", "text": " Nina Faber er en aldrende lyriker som aldri har v\u00e6rt i takt med sin samtid. P\u00e5 1970-tallet, mens kollegaene skrev riktig og viktig, skrev hun de rareste ting. N\u00e5 har hun har v\u00e6rt ute av syne i \u00e5revis. Herjet av motgang og alkohol, det har g\u00e5tt rykter om et lengre opphold i Istanbul, muligens til og med en kj\u00e6reste, men ingen vet. Vi m\u00f8ter henne den dagen hun utgir sin nye diktsamling, Bosporos. Nina er nerv\u00f8s, hun er sint og n\u00e5r hun kommer over en totalt urimelig anmeldelse, rakner det for henne. Det er pay back time.  \n\n    \n\n##### Anmeldelser av Vareopptelling\n\"Vareopptelling er en roman som raskt minner verden om de \u00e5penbare kvalitetene til forfatteren Erlend Loe. Han er morsom\\! Hvem ellers tar seg bryet med \u00e5 skildre laktoseintolerante pinnsvin? Ingen, absolutt ingen, det gj\u00f8r bare Erlend Loe.\"Knut Hoem, NRK\n\n\"I fin veksling mellom oppr\u00f8r og ei kjensle av eit stort ubehag i kulturen skildrar Erlend Loe eit menneske som f\u00f8ler at alt ikkje er som det burde vere, verken med henne eller verda rundt (...) Romanen er p\u00e5 sitt beste n\u00e5r han skildrar den generelle, eksistensielle desperasjonen hennar.\"Marunn Vikingstad, Dag og Tid\n\n\"Vareopptelling er fet, den. Den en en m\u00f8rkmunter liten fortelling, det g\u00e5r kjapt i svingene, den er konsis og suggererende. Knallbra slutt. Anbefales, hvis du har en ettermiddag eller to \u00e5 sette av.\"Filip Roshauw, Universitas\n\n#### Rabiat hevntokt\n\n\"Det er blitt en fortelling breddfull av nervekrympende humor; s\u00e5r, spenningsmettet og ydmykende (...) I en stramt redigert kortroman p\u00e5 under 130 sider gir Loe en fortettet og detaljrik innf\u00f8ring av milj\u00f8er, tidsskiller og en utglidende personlighet, og slik blir \u00abVareopptelling\u00bb en elegant rutsjebane inn i forsmedelsen og sammenbruddet. Men gjennom sylskarpe litter\u00e6re stikk gj\u00f8r Loe dessuten fornedrelsen til noe mer enn en drivkraft. Med sine lette tastetrykk er \u00abVareopptelling\u00bb ogs\u00e5 en alvorspreget analyse av den overstadige skamf\u00f8lelsens logikk.Mode Steinkjer, Dagsavisen\n\n\"Han tar milj\u00f8et han beskriver p\u00e5 kornet, og harselasen er lett, ledig og forn\u00f8yelig. Karakteristikkene er knappe, men sylskarpe (...) Plottet rutsjer av g\u00e5rde med kvikk tone, h\u00f8yt tempo og kostelig absurde vendinger. Mot slutten slipper Loe t\u00f8ylene fullstendig, med et ganske ubetalelig resultat.\"Silje Bekeng, Klassekampen\n\n\"Morsom, burlesk og grotesk roman om poeten Nina Fabers heftige sinne og handlekraftige gjengjeldelse etter en grusom anmeldelse (...) I min vareopptelling har Loe skrevet sin beste roman siden \u00abDoppler\u00bb, som ogs\u00e5 tangerer hverandre i helter som faller utenfor norsk normalstandard. Anbefales\\!\"Stein Roll, Adresseavisen\n\n\"Vareopptelling tilbyr et synspunkt p\u00e5 kritikerens rolle. Og den spiller opp til dans. Slik forblir Loe en av litteraturens fremste samfunnskritikere. Og gjennom den komiske tonen forblir han min favoritt.\"Ida V\u00e5gseter, Stavanger Aftenblad\n\n#### Sprudlende Loe\n\nB\u00f8ker som er b\u00e5de lattervekkende, underfundige og tankevekkende p\u00e5 en og samme tid, vokser ikke p\u00e5 tr\u00e6rne i den store norske skogen av b\u00f8ker. Men, Erlend Loe har f\u00e5tt det til med \u00abVareopptelling\u00bb. En herlig historie, som stadig drar seg over mot det absurde, men som likevel hele tiden holder fokuset p\u00e5 den gode og ikke s\u00e5 rent lite viktige historien Loe \u00f8nsker \u00e5 fortelle. (...) Dette er en av de mer forn\u00f8yelige b\u00f8kene jeg har lest p\u00e5 lenge, lenge. Erlend Loe er tilbake i storslag. L\u00f8p og les\\!\n\n\u00a0\n\nEspen Selmer-Torgersen, Brabok.no\n#### \u00c5rets beste b\u00f8ker 2013\n\n\"Med den aldrende lyrikeren Nina Faber har Erlend Loe skapt et personportrett som er blant h\u00f8ydepunktene b\u00e5de i hans forfatterskap, og i det norske bok\u00e5ret. Boka er dessuten et varmt forsvar for poesiens, og i forlengelsen ogs\u00e5 litteraturens, egenverdi.\"Bernt Erik Pedersen, Dagsavisen\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nErlend Loe\n\nErlend Loe er f\u00f8dt i Trondheim i 1969. Han debuterte med romanen **Tatt av kvinnen** i 1993. N**aiv.super** (1996) ble en stor suksess nasjonalt og internasjonalt og fikk raskt benevnelsen generasjonsroman. I 1999 kom dokumentaren **L**, resultat av en ekspedisjon der Loe med kompiser parodierte den moderne ekspedisjonskulturen og den tilh\u00f8rende litter\u00e6re sjanger. I 2006 mottok han **Prix Europ\u00e9en des Jeunes Lecteurs** (Europeisk ungdomspris) for romanen.\n\nLoe har oppn\u00e5dd stor anerkjennelse for sin beskrivelse av den moderne mannen i **Doppler** (2004) og **Volvo Lastvagnar** (2005). Mens vi i **Muleum** (2007) kan lese om 18 \u00e5r gamle Julie, som mister storebror og foreldre i en flyulykke. Hun er ensom og fandenivoldsk, og mer redd for livet enn for d\u00f8den. I 2009 kom den forn\u00f8yelige **Stille dager i Mixing Part**, og i 2013 **Vareopptelling**, der vi m\u00f8ter den fallerte poeten Nina Faber, som ikke aksepterer slaktet av sin siste diktsamling Bosporos. Sistnevnte inspirert av et opphold i Istanbul.\n\nErlend Loe har skrevet flere filmmanus. Filmen Detektor ble en stor suksess. Han har ogs\u00e5 et suksessrikt forfatterskap for barn, der b\u00f8kene om Kurt helt sentrale, alle illustrert av Kim Hiorth\u00f8y.\n\nErlend Loe har gitt stemme til den amerikanske poeten Hal Sirowitz' med sin gjendiktning av **Sa mor** i 1997 og **Sa terapeuten min** i 1998. Han har ogs\u00e5 gjendiktet Adam Mansbachs Sov, for helvete\\!, b\u00e5de i norsk og nynorsk spr\u00e5kdrakt.\n\nMer om Erlend Loe:\n\nhttp://no.wikipedia.org/wiki/Erlend\\_Loe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "737d3b50-15f0-493b-806b-1c29c7a2a68d"}
{"url": "http://samband.fo/Default.aspx?ID=156&Action=1&NewsId=1371&M=NewsV2&PID=555", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:20Z", "text": "# \u00c1rsveitslan hj\u00e1 Sambandsflokkinum\n\n18\\. januar 2017\n\nSambandsflokkurin skipar fyri \u00e1rsveitslu, leygardagin 11. mars 2017, kl. 19.00 - sama dag, sum Landsfundurin ver\u00f0ur hildin.\n\nVeitslan ver\u00f0ur hildin \u00e1 **Hotel V\u00e1gar**.\nMatskr\u00e1 ver\u00f0ur vi\u00f0 3 r\u00e6ttum, \u00edrokna\u00f0 drykkiv\u00f8rur.\n\n\u00a0\n\n\nUndirhald ver\u00f0ur til veitsluna.\n\nKostna\u00f0urin er 200 kr. fyri hv\u00f8nn, og peningurin ver\u00f0ur at flyta \u00e1 konto \u00ed Bank Nordik, reg.nr. 6460 - kontonr. 548.652.3, og vi\u00f0merkjast skal Fornavn og Eftirnavn.\n\n\u00a0\nFreistin at tekna seg er, **t\u00fdsdagin 28. februar 2017**.\n\n\u00a0\nUm f\u00f3lk ynskja ta\u00f0, kann leigast kamar, vi\u00f0 morgunmati. Ringjast skal til Hotel V\u00e1gar, tlf. 309090, og vi\u00f0merkjast skal, at talan er um \u00e1rsveitslu hj\u00e1 Sambandsflokkinum.\n\n\u00a0\nM\u00f8guligir spurningar kunnu svarast vi\u00f0 at venda s\u00e6r til skrivstovuna, tlf. 312492.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30520a39-81ce-4b62-9901-e6f7449fab62"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Komiker-blir-Reykjaviks-ordforer-219289b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:39:59Z", "text": "# Komiker blir Reykjaviks ordf\u00f8rer\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:55\n\nPublisert: 05.jun.2010 00:17\n\n  \nTulleparti vant valget i Reykjavik.\n\nTulleparti vant lokalvalg i Reykjavik\n\nProtestpartiet Det beste partiet ble opprettet som en reaksjon p\u00e5 Islands \u00f8konomiske krise for et halvt \u00e5r siden, med komiker Jon Gnarr i spissen. Partiet vant lokalvalget i Reykjavik, og n\u00e5 er komikeren hovedstadens nye ordf\u00f8rer.\n\n**\u2014 Jon Gnarr blir f\u00f8rst og fremst en morsom ordf\u00f8rer, sa Gnarr selv etter at han hadde inng\u00e5tt en avtale med sosialdemokratene, som kom p\u00e5 tredje plass.**\n\n\u2014 De siste dagene har v\u00e6rt markert av glede, moro og spenning i stedet for konflikt, la han til.\n\nJon Gnarr stiftet partiet og kalte det Det beste partiet for seks m\u00e5neder siden. Partiet tok velgerne med storm og fikk 34 prosent av stemmene og seks av de 15 plassene i bystyret ved l\u00f8rdagens valg.\n\n**Blant Det beste partiets saker var mindre korrupsjon i politikken, gratis h\u00e5ndkl\u00e6r p\u00e5 Reykjaviks offentlige bad og en isbj\u00f8rn til byens dyrehage.**\n\nPartiets kandidater kunngjorde sine valgl\u00f8fter p\u00e5 en musikkvideo p\u00e5 YouTube til lyden av Tina Turners \u00abSimply the Best\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ac6c4a2-e532-4c0b-ae67-adb8e8b2ca1c"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1923923/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:00Z", "text": " 3  \u00abHver den som kjennes ved meg for menneskene, skal ogs\u00e5 jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, skal ogs\u00e5 jeg fornekte for min Far i himmelen\u00bb (Matt 10,32-33). ..\")  \n\n 4  Dette er et ord til stor tr\u00f8st og oppmuntring for alle oss kristne.   \n\n 5  Her oppfordrer Jesus oss til \u00e5 leve i samsvar med v\u00e5r tro p\u00e5 ham, ettersom v\u00e5r skjebne i evigheten er avhengig av hvilken holdning vi inntar overfor ham i l\u00f8pet av det livet vi lever her p\u00e5 jorden.   \n\n 6  Hvis vi vil kjennes ved ham i m\u00f8te med andre mennesker, sier han, vil vi gi ham grunn til \u00e5 kjennes ved oss overfor Faderen. Hvis vi derimot har fornektet ham overfor andre mennesker, vil han ikke kjennes ved oss overfor Faderen.   \n\n 7  \u00abHver den som kjennes ved meg for menneskene, skal ogs\u00e5 jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, skal ogs\u00e5 jeg fornekte for min Far i himmelen\u00bb.   \n\n 8  Siden Jesus elsker oss, minner han oss om den bel\u00f8nningen eller straffen som venter oss etter dette livet. Han vet, som en av kirkefedrene sier, at noen ganger er frykten for straff mer effektiv enn et vakkert l\u00f8fte.   \n\n 9  Derfor n\u00e6rer han h\u00e5pet i oss om en salighet uten ende, og, i den hensikt \u00e5 frelse oss, vekker han p\u00e5 samme tid i oss frykten for \u00e5 bli ford\u00f8mt.   \n\n 10  Det han er opptatt av, er at vi for alltid skal f\u00e5 leve sammen med Gud. Det er jo det eneste som teller. Det er m\u00e5let vi er kalt til ved v\u00e5rt liv: Bare sammen med ham vil vi virkelig oppn\u00e5 \u00e5 realisere oss selv og tilfredsstille alle v\u00e5re lengsler til fulle.   \n\n 11  Derfor oppfordrer Jesus oss til \u00e5 \u00abkjennes ved ham\u00bb allerede her p\u00e5 jorden. Hvis vi derimot ikke vil ha noe med ham \u00e5 gj\u00f8re i dette livet, hvis vi fornekter ham n\u00e5, vil vi for alltid v\u00e6re avsk\u00e5ret fra ham n\u00e5r vi g\u00e5r over i det neste livet.   \n\n 12  N\u00e5r v\u00e5r jordiske vandring tar slutt, vil alts\u00e5 Jesus ikke gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 bekrefte for Faderen det valget hver av oss har tatt p\u00e5 jorden, med alle dets konsekvenser. Med henvisning til den ytterste dom viser han oss hvor viktig og alvorlig den avgj\u00f8relsen er som vi tar her p\u00e5 jorden: Det er nemlig v\u00e5rt evige liv som st\u00e5r p\u00e5 spill.   \n\n 13  \u00abHver den som kjennes ved meg for menneskene, skal ogs\u00e5 jeg kjennes ved for min Far i himmelen. Men den som fornekter meg for menneskene, skal ogs\u00e5 jeg fornekte for min Far i himmelen.\u00bb   \n\n 14  Hvordan dra nytte av Jesu advarsel? Hvordan leve dette hans Ord? Han sier det selv: \u00abDen som kjennes ved meg..\u00bb La oss derfor legge vinn p\u00e5, enkelt og frimodig, \u00e5 vedkjenne oss ham overfor v\u00e5re medmennesker.   \n\n 15  La oss overvinne v\u00e5r frykt for \u00e5 v\u00e6re annerledes. La oss komme ut av middelm\u00e5digheten og kompromiss-mentaliteten som t\u00f8mmer ogs\u00e5 v\u00e5rt liv som kristne for ekthet.   \n\n 16  La oss huske at vi er kalt til \u00e5 v\u00e6re Kristi vitner: Gjennom oss \u00f8nsker han \u00e5 n\u00e5 frem til alle mennesker med sitt budskap om fred, rettferd, kj\u00e6rlighet. La oss vitne om ham over alt hvor vi befinner oss, det v\u00e6re seg i familien, p\u00e5 arbeidet, i vennekretsen, i studiesammenheng eller ved de forskjellige andre omstendigheter i livet.   \n\n 17  La oss fremfor alt vitne om ham gjennom v\u00e5r v\u00e6rem\u00e5te: ved \u00e5 leve \u00e6rlig, f\u00f8re et rent liv, v\u00e6re uavhengig av penger, delta i andres gleder og smerter.   \n\n 18  La oss helt spesielt vitne ved v\u00e5r gjensidige kj\u00e6rlighet, ved v\u00e5r enhet, slik at sann fred og glede, som Jesus har lovet dem som lever i enhet med ham, fyller v\u00e5r sjel her nede og str\u00f8mmer ut over de andre.   \n\n 19  Og til alle som sp\u00f8r oss hvorfor vi oppf\u00f8rer oss slik, hvorfor vi er s\u00e5 fredfylte, selv i en s\u00e5 urolig verden, la oss ydmykt og \u00e6rlig svare med de ordene Den hellige \u00c5nd inngir oss, slik at vi vitner om Kristus ogs\u00e5 med ord og v\u00e5r id\u00e9verden.   \n\n 20  P\u00e5 denne m\u00e5ten kan kanskje mange av dem som s\u00f8ker ham, finne ham.   \n\n 21  Andre ganger vil vi kunne bli misforst\u00e5tt, motsagt, vi vil kanskje bli offer for splid, hat og forf\u00f8lgelse. Jesus har ogs\u00e5 forutsagt dette: \u00abHar de forfulgt meg, vil de ogs\u00e5 forf\u00f8lge dere\u00bb   \n\n 22  Vi er p\u00e5 den rette vei. La oss derfor fortsette med modig \u00e5 vitne om ham selv midt i pr\u00f8velsene, ogs\u00e5 med livet som innsats.   \n\n 23  M\u00e5let som venter oss er verdt det: Det er Himmelen der Jesus, som vi elsker, skal kjennes ved oss overfor sin Far i all evighet.   \n\n \n\nFra ord til liv januar 2011 \"Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles.\" (Ap.gj.\n\n \n\nVelkommen til Barnegudstjeneste 8.mars 09. Du kalte oss til kirken, og derfor er vi her N\u00e5 er vi dine gjester v\u00e5r Herre kj\u00e6r.\n\n \n\nJohannes 14,1-11 veien, sannheten og livet. V.1-4: La ikke deres hjerte forferdes/ bli grepet av angst\\! Tro p\u00e5 Gud, og tro p\u00e5 meg\\! I min Fars hus er det.\n\n \n\nJes 40,13 Hvem har m\u00e5lt Herrens \u00c5nd, og hvor er mannen som kunne gi Ham r\u00e5d og tilf\u00f8re Ham kunnskap? Rom 11,34 For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25d889bc-2f15-47e6-9bd0-f1c8805b9c97"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hanzhong-felttoget", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:41:37Z", "text": "**H\u00e0nzh\u014dng-felttoget** (tradisjonell kinesisk: \u6f22\u4e2d\u4e4b\u6230; forenklet kinesisk: \u6c49\u4e2d\u4e4b\u6218; hanyu pinyin: *H\u00e0nzh\u014dng Zh\u012bzh\u00e0n*) var et milit\u00e6rt felttog under slutten av Han-dynastiet i Kinas historie startet av krigsherren Liu Bei for \u00e5 skaffe seg kontrollen over kommanderiet Hanzhong. Felttoget fant sted fra 217 til 219 AD, under forspillet til de tre rikers tid, og inkluderte slaget ved Baxi, slaget ved Dingjunshan og slaget ved Hanshui. Liu Bei beseiret sine motstandere i felttoget og tok kontrollen over Hanzhong i 219, og erkl\u00e6rte seg konge (\u738b; *W\u00e1ng*) av Hanzhong h\u00f8sten samme \u00e5r.\n\n\n\nHentet fra \u00abhttps://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hanzhong-felttoget\\&oldid=15252617\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83fc42b3-7fca-41f7-9441-99e8466857a6"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Rumenere-tatt-med-falske-doveforbund-plakater-115920b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:19Z", "text": "# Rumenere tatt med falske \u00abd\u00f8veforbund-plakater\u00bb\n\nMatias Sm\u00f8rvik\n\nOppdatert: 23.jun.2013 22:42\n\nPublisert: 23.jun.2013 22:42\n\n  \nPolitiet i Trondheim fikk s\u00f8ndag inn flere meldinger om at tre aggressive rumenere utga seg for \u00e5 samle inn penger til d\u00f8ve og funksjonshemmede barn.\n\n\u2014 De har g\u00e5tt rundt med h\u00e5ndskrevne lister med navn og postnummer, slik at det ser ut som om mange andre har valgt \u00e5 gi penger til dem. Skiltene er skrevet p\u00e5 d\u00e5rlig norsk. Det ser ut til at de har brukt et oversettingsverkt\u00f8y p\u00e5 internett, sier operasjonsleder i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt Astrid Metlid til Adresseavisen.\n\nEn av de tre rumenerne er tatt inn til avh\u00f8r etter s\u00f8ndagens opptreden i sentrum.\n\n**Kan bli utvist**\n\nDet er ogs\u00e5 aktuelt \u00e5 opprette en utvisningssak. Det skal en jurist ta stilling til i l\u00f8pet av kvelden eller morgendagen.\n\n\u2014 De som har ringt inn har beskrevet dem som p\u00e5g\u00e5ende og aggressive. Vi mistenker at dette er et fors\u00f8k p\u00e5 bedrageri, forteller Astrid Metlid.\n\n**Ogs\u00e5 i Oppdal**\n\nDen f\u00f8rste meldingen om innsamlerne kom rundt klokken 13 s\u00f8ndag. Et kvarter senere kom melding nummer to, og det er if\u00f8lge Metlid ikke f\u00f8rste gang politiet m\u00e5 hanskes med disse rumenerne. Tidligere i helgen skal de samme personene ha krevd penger fra folk i Oppdal.\n\nHun sier at ut ifra forholdene, finner hun det lite sannsynlig at de tre samlet inn penger for en veldedig organisasjon. Fredag kveld hadde politiet enn\u00e5 ikke v\u00e6rt i kontakt med Norges D\u00f8veforbund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5047d12-fd79-4eaa-91a8-e0b42121a5b7"}
{"url": "https://knuteinar.wordpress.com/2010/11/23/friske-grader/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:24Z", "text": "Da var vi nede i friske \u20131o'C p\u00e5 morgenkvisten igjen.\n\nS\u00e5nn passe kaldt, ihvertfall for en som slipper \u00e5 v\u00e6re ute. Jeg var ganske sikker p\u00e5 at det skulle v\u00e6re bitende kaldt idag, men s\u00e5 langt har vi ikke kommet enn\u00e5. Og det gj\u00f8r ingenting om sprengkulda lar vente p\u00e5 seg litt til.\n\nAkkurat n\u00e5 s\u00e5 tror jeg vi har den bl\u00e5 timen ute, sn\u00f8en ser nesten ut som om den har litt bl\u00e5tt i seg, det betyr vel at himmlen er tiln\u00e6rmet skyfri og at vi kommer til \u00e5 f\u00e5 en knakende fin dag idag.\n\nDa f\u00e5r folk, og fe ha en toppers dag. S\u00e5 f\u00e5r vi se om det kommer noen sm\u00e5 \"reportasjer\" fra dagen litt seinere.\n\nTakk for at du leste bloggen min. Velkommen igjen.\n\nMy preparation to ride the Pan-American Highway, the longest road in the world and my longest motorcycle journey so far:-)\n\nMy Motorcycle Adventure\n\nJeg er en person som er glad i \u00e5 reise, og aller helst p\u00e5 2 hjul. Min hittil lengste tur kj\u00f8rte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble p\u00e5 55.000 km og varte i 10 mnd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0d73285-9730-46a8-be77-64f5f7b4f52e"}
{"url": "https://anbudstorget.no/bedrift/valdi-bygg-service-lutkiewicz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:56:19Z", "text": "#### Hva sier Valdi Bygg Service Lutkiewicz sine kunder?\n\n#### Anbud: Skifte d\u00f8r -retning p\u00e5 to innerd\u00f8rer\n\n Gorm N\u00e6ss,   Tirsdag 03. Januar 2017 \n\nValdi Bygg sin representant kom hjem til meg som avtalt, og utf\u00f8rte jobben utmerket. Ingen ting \u00e5 utsette. :)\n\n 5.0   5.0 \n\n#### Anbud: Lydisolering + bytte gulv ca 20 kvm\n\n Anja Ariansen,   Torsdag 22. September 2016 \n\nValdi Bygg monterte kj\u00f8kken, lydisolerte og la nytt gulv i to rom i v\u00e5r leilighet. Jobben ble kjapt utf\u00f8rt, og resultatet ble veldig fint. Det var ogs\u00e5 lett \u00e5 holde kontakten med h\u00e5ndverkerne underveis.\n\n*Leverand\u00f8r: Tusen takk, for hyggelig kommentar.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4c69ead-e739-4afa-b373-7f7551143519"}
{"url": "http://www.trox.no/se/expertis/arkitektur-a6da4d2ce0774319", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:42Z", "text": "\n\n\n\nIntelligente fasader\n\nDesentraliserte ventilasjonssystemer gi deg frihet til \u00e5 lage din fasade\n\n# Arkitektur\n\n## Kompetanse & design\n\n### KREATIVE L\u00d8SNINGER I STEDET FOR \u00c5 TENKE INNE I BOKSEN\n\nFor oss er ikke b\u00e6rekraft, energieffektivitet, sikkerhet og kvalitet bare moteord - de sammenfatter slik vi er. Veldesignede standardprodukter er i TROX natur, og individuelle l\u00f8sninger er v\u00e5r spesialkompetanse.  \n  \nDagens komplekse prosjekter krever integrerte planprosesser. Sammen med dere utvikler v\u00e5re tekniske ingeni\u00f8rer l\u00f8sninger som kan integreres inn i bygningens visjon. Mange prosjekter over hele verden beviser at en kreativ visjon og teknologi kan danne en symbiose fordi helheten er mer enn summen av sine deler. Vi er stolte av at TROX allerede har vunnet tre \"Arkitektur og teknologi\"-titler i samarbeid med kjente arkitektkontorer. Vi var i stand til \u00e5 oppn\u00e5 disse titlene i integrerte planleggingsteam sammen med arkitekt, i tillegg til tett samarbeid med teknologi og v\u00e5re egne styrker i forskning og utvikling.\u00a0  \n  \n\nVi ser frem til \u00e5 h\u00f8re om din visjon - snakk med oss\\!\n\n\u00a0\n## Individuelle l\u00f8sninger - installasjonseksempler\n\n### \n\nV\u00e5re konsepter kan integreres nesten usynlig eller estetisk inn i enhver bygning. H\u00f8yeste komfort med en effektiv bruk av energi er v\u00e5rt bidrag til visjonen. Her kan du finne v\u00e5re installasjons eksempler.\n\n\u00a0\nInstallasjonseksempler  \n\n\n\n## Individuelle l\u00f8sninger - referanser\n\n\n\nMed arkitektoniske og teknologiske visjoner, setter du v\u00e5re standarder.\n\nSammen med deg, vil vi diskutere dine ideer og \u00f8nsker og finne den beste klimal\u00f8sningen for ditt byggeprosjekt.\u00a0  \n  \n\nDu kan finne TROX-referanser i bygninger over hele verden, for eksempel i/p\u00e5:\n\n  \n\n\n## Utmerkelser\n\n\n\n**\"Design Plus\" for the X-CUBE air handling unit  \n  \n**The TROX X-CUBE air handling unit developed together with Busse-Design + Engineering GmbH is \"Design Plus\"\\!  \n  \nWith the X-CUBE air handling units, TROX has set new standards. The judging panel agreed that X-CUBE is a very well-designed unit with convincing features such as high energy efficiency, unparalleled hygiene, simple installation and maintenance, and intuitive operation; it is also characterised by a clear, uncluttered, almost archaic design. An innovative panel construction hides the frame; anthracite profiles make for aesthetic contours of the whole unit. All in all, a both technically and visually perfected 'power station' designed for all kinds of buildings.  \n  \nDesign Plus powered by ISH is awarded to products that combine a future-oriented concept, an innovative design, and energy-efficient technology. These are values that represent the ISH, the world's leading trade fair for bathroom design, air-conditioning technology, and renewable energies. A highly qualified expert panel evaluates, among other features, the design quality, overall concept, degree of innovation, choice of materials, and technical and ecological aspects.\u00a0\n\n\u00a0\n## L\u00f8sninger for alle typer bygninger\n\n### \n\nEnten du planlegger et konvensjonelt kontorbygg, en liten skole, et stadion eller et fem-stjerners hotell, enten nybygg eller rehab, tilbyr TROX den ideelle l\u00f8sningen for alle typer bygg, selv for sv\u00e6rt sensitive omr\u00e5der i industrien og helsesektoren.\n\n\u00a0\nI tillegg til standardvarianter, kan systeml\u00f8sninger og komponenter ogs\u00e5 bli individuelt utviklet, designet og tilpasset slik at du har stor frihet i planleggingen av bygningen. I integrerte planleggingsteam, kombinerer vi dine visjon\u00e6re ideer med v\u00e5r ventilasjonskompetanse slik at vi sammen kan implementere b\u00e6rekraftig arkitektur p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5.\n\nHer kan du lese mer om f\u00f8lgende omr\u00e5der:\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7da8af3b-511a-458b-ad9f-fc37d442fd8f"}
{"url": "http://www.dn.no/grunder/2016/04/04/2200/Forskning/ser-butikk-i-itflauser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:29Z", "text": ". Til venstre professor Dag Sj\u00f8berg. Foto: Mikaela Berg\")\n\nDa forskeren skj\u00f8nte hvor d\u00e5rlige norske ledere er til \u00e5 ansette riktige dataprogrammerere, s\u00e5 han en forretningsmulighet.\n\nMarkus Tobiassen\n\n Publisert: 04.04.2016 \u2014 22:00 \n\nTi \u00e5rs forskning for f\u00f8rsteamanuensis Gunnar Bergersen (45) ved Universitetet i Oslo (UiO) kan oppsummeres i ett sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\nHvordan kan man f\u00e5 vite hvor dyktig en dataprogrammerer egentlig er?\n\n\n\nForskningen har ogs\u00e5 blitt til en kommersiell satsing. Bergersen har startet selskapet Technebies, som skal tilby bedrifter testverkt\u00f8yene han har utviklet gjennom forskningen.\n\n Technebies \n\nSelskap som tilbyr testing av dataprogrammerere.\n\nEtablert av Gunnar Bergersen i 2010\n\nEies helt og fullt av gr\u00fcnderen, gjennom selskapet Addendum.\n\nHar en total finansiering p\u00e5 fem millioner kroner.\n\nHar f\u00e5tt st\u00f8tte fra Forskningsr\u00e5dets Forny-program og Skattefunn-ordningen.\n\nOmsatte i 2014 for 0,6 millioner kroner, med et driftsresultat og resultat f\u00f8r skatt p\u00e5 \u2013 0,7 millioner.\n\nFor norske ledere sitter og grubler p\u00e5 det samme sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5r de skal ansette programmerere \u2013 en kompetanse de noks\u00e5 ofte selv ikke behersker, if\u00f8lge direkt\u00f8r for internett og nye medier Torgeir Waterhouse (44) i IKT-Norge.\n\nHan og Bergersen peker p\u00e5 fire ting ledere gjerne velger \u00e5 se p\u00e5 som \u00aberstatning\u00bb for kompetanse n\u00e5r de skal leie inn eller ansette.\n\n  - Erfaring. \u2013 Erfaring blir den vanlige m\u00e5lest\u00f8rrelsen. I dagligtale setter man nesten likhetstegn mellom erfaring og kompetanse, sier Bergersen.\n  - Pris \u2013 med en tanke om at dyrt m\u00e5 bety h\u00f8y kvalitet.\n  - Programmererens egen vurdering av hvor flink han eller hun er. I bunn og grunn det man f\u00e5r ut av et jobbintervju.\n  - Anbefalinger fra nettverk eller et konsulentselskaps interne rangering av sine programmerere.\n\nMen er noen av de fire strategiene s\u00e6rlig gode?\n\n#### Erfarne ikke alltid bedre\n\nBergersen forsket ved Simula Research Lab. Der lot han 360 programmerere l\u00f8se tolv oppgaver over \u00e9n dag.\n\nGruppen ble delt i tre: Juniorer med under to \u00e5rs erfaring, seniorer med mer enn fem \u00e5rs erfaring og de imellom med to til fem \u00e5rs erfaring.\n\nOverlappingen mellom gruppene viste seg \u00e5 v\u00e6re enorm.\n\n  - Den d\u00e5rligste kvartparten av seniorene var ikke bedre enn halvparten av juniorene.\n  - Den beste kvartparten av juniorene er minst like gode som halvparten av seniorene.\n\nBruker du erfaring som kriterium for hvem du velger, vil du alts\u00e5 fort velge feil.\n\n\u2013 Det er en vanvittig spredning, selv blant seniorkonsulenter, sier Bergersen.\n\n#### Dyrt og d\u00e5rlig\n\nHva s\u00e5 med pris?\n\nI forskningsarbeidet ved Simula Research Lab ble 36 selskaper bedt om \u00e5 legge inn anbud p\u00e5 utvikling av et it-system. Pristilbudene varierte stort, fra noen titusener til godt over en halv million.\n\nSenere forskning fra b\u00e5de Sintef og en annen doktorgradsstipendiat s\u00e5 p\u00e5 fire av selskapene hvor det skilte mye mellom pristilbudene. De fant bare mindre forskjeller p\u00e5 systemene de fire hadde utviklet.\n\nAt h\u00f8y pris gir h\u00f8y kvalitet, er dermed heller ikke n\u00f8dvendigvis sant.\n\n#### Flinke vet hva de ikke kan\n\nProblemene med \u00e5 basere seg p\u00e5 hvor flinke programmererne selv sier de er, er mer \u00e5penbare:\n\nEt kjent studie, Kruger & Dunning (1999), har vist hvordan flinke og smarte folk vet hva de ikke kan, og dermed rangerer seg selv for lavt. Og motsatt skj\u00f8nner ikke inkompetente hva de ikke kan, og rangerer dermed seg selv for h\u00f8yt.\n\n#### Peker p\u00e5 it-skandaler\n\n\u2013 Dette g\u00e5r jo rett p\u00e5 alle it-skandaler vi har hatt i Norge. Det er p\u00e5fallende lite s\u00f8kelys p\u00e5 kompetansen til de som utvikler systemene, sier professor Dag Sj\u00f8berg (55) ved UiO.\n\nHan har v\u00e6rt Bergersens veileder og har siden 1999 st\u00e5tt sentralt i arbeidet med \u00e5 bygge opp Simulas avdeling for programmering, som er blitt internasjonalt anerkjent.\n\nSimula er ogs\u00e5 et av Norges Sentre for Fremragende Forskning.\n\nEtter 17 \u00e5rs forskning p\u00e5 kompetanse og programmering, feller Sj\u00f8berg en hard dom over norsk ansettelsespolitikk:\n\n\u2013 Det er mye feilansettelser for man mangler gode metoder for \u00e5 vurdere den reelle kompetansen. I norsk arbeidsliv er det \u00absom om en ressurs er en ressurs\u00bb, if\u00f8lge Sj\u00f8berg.\n\n\u2013 Man teller bare \u00e5rsverk, sier han.\n\n\u00a0\n## Dyrt og kontroversielt\n\n**Oslo:** Forankringen i solid forskning gir Technebies en fordel, men Gunnar Bergersen er samtidig \u00e6rlig p\u00e5 at de har kommersielle utfordringer.\n\nKompetansetesting av ansatte er blitt vanligere i det private. Teknisk Ukeblad skrev i september ifjor at man n\u00e5 ansl\u00e5r at annenhver bedrift gj\u00f8r det. Men det er gjerne snakk om universaltester som iq- og personlighetstester. Og de er billige \u00e5 lage.\n\n\u2013 Dette - verkt\u00f8y som m\u00e5ler reell kompetanse - er mye dyrere \u00e5 utvikle, sier Bergersen om sine tester.\n\nEt kanskje st\u00f8rre hinder er forventet motvilje i det norske arbeidsklimaet.\n\n\u2013 Det er kontroversielt \u00e5 teste folk og kartlegge kompetanse internt. Ikke minst i Norge. Det er ikke tvil om at du kommer inn p\u00e5 sensitive omr\u00e5der. Det kan fort kobles mot l\u00f8nn, sier Bergersen.\n\nTechnebies er til n\u00e5 finansiert med 2,8 millioner kroner fra statens program for \u00e5 bringe offentlig finansiert forskning ut i markedet (Forny), samt 2,2 millioner kroner i innskutt egenkapital og l\u00e5n fra gr\u00fcnderen selv.\n\n\u2013 Vi skal de neste tre m\u00e5nedene hente 600.000 kroner i ny aksjekapital og overkurs fra historiske bidragsytere i prosjektet. Deretter blir break-even og ordentlige investorer i fokus.\n\nOverkurs betyr at man tar inn mer penger ved at noen betaler mer for aksjen enn dens p\u00e5lydende verdi.\n\n\u00a0\n## \\- Universelt problem\n\n**Oslo:** \u2013 Det er trist at man trenger forskning for \u00e5 fremheve hvor feil folk tenker n\u00e5r de ansetter. Men det gj\u00f8r man jo, sier direkt\u00f8r for internett og nye medier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge.\n\nHan mener problemet p\u00e5 ingen m\u00e5te er begrenset til programmerere.\n\n\u2013 Ingen ville reagert om du erstattet ordet programmerere med advokat, sykepleier eller \u2013 hold deg fast \u2013 journalist og s\u00e5 presenterte de samme forskningsfunnene. Dette er et universelt problem, sier Waterhouse.\n\nWaterhouse advarer samtidig mot \u00e5 bli blind i troen p\u00e5 at mer testing kan l\u00f8se alt.\n\n\u2013 Svaret er nok at det sikkert er riktig at vi b\u00f8r teste mer, men vi b\u00f8r gj\u00f8re mer annet ogs\u00e5. Vi m\u00e5 analysere mer og bedre n\u00e5r vi ansetter. Og vi m\u00e5 i alle fall ikke ende opp med \u00e5 bare teste, sier han.\n\n**Les hele saken her.**\n\n\n# Kjartan Slette\n\n    \n\n\n\n\n\n# Bente Sollid Storehaug\n\n er gr\u00fcnder i teknologiselskapet Unacast. Foto: Mona Pedersen\")    \n\n er gr\u00fcnder i teknologiselskapet Unacast. Foto: Mona Pedersen\")\n\n# \u2013 Nytt statsbudsjett fjerner 1,25 milliarder kroner fra norsk innovasjon\n\n# Selv en god id\u00e9 har bare 28 prosent sannsynlighet for \u00e5 lykkes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1a83bf3-c4b7-4e42-b177-ebbc8c995d8d"}
{"url": "https://snl.no/Grand_Hotel_i_Oslo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:29:32Z", "text": "# Grand Hotel i Oslo\n\n\n\nKarl Johans gate 31, grunnlagt 1874 av Julius Christopher Fritzner med st\u00f8tte fra Schous Bryggeri, aksjeselskap fra 1897. N\u00e5v\u00e6rende hovedbygning fra 1911\u201313, arkitekt Ole Sverre. P\u00e5bygd en rekke ganger, bl.a. med en ny fl\u00f8y 1975. Har 500 senger fordelt p\u00e5 238 rom og 51 suiter. Ogs\u00e5 flere restauranter, bl.a. *Grand Caf\u00e9*, som p\u00e5 slutten av 1800-tallet var tilholdssted for mange kjente kunstnere, bl.a. Henrik Ibsen og Edvard Munch.\n\nDriften ble 1994 overtatt av Rica Hotels ASA.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "011731dc-e1e8-45c7-8353-b97b211d3e3b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kan-ha-hatt-Ecoli-uten-a-vite-det-414229b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:07:54Z", "text": "# Kan ha hatt E.coli uten \u00e5 vite det\n\nSolrun Dregelid\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:39\n\nPublisert: 16.mar.2006 16:00\n\n  \nLangt flere E.coli-smittede ville v\u00e6rt oppdaget hvis foreldre og prim\u00e6rhelsetjenesten hadde v\u00e6rt flinkere til \u00e5 melde fra, mener V\u00e6terin\u00e6rh\u00f8yskolen.\n\n\u2014 Jeg vet selv om flere tilfeller der personer med blodig diar\u00e9 ikke er meldt videre til Folkehelseinstituttet, sier Per Einar Granum, professor p\u00e5 Veterin\u00e6rh\u00f8yskolen.\n\nGranum mener oppsporingen av den farlige bakterien ville g\u00e5tt langt lettere dersom Folkehelseinstituttet hadde et st\u00f8rre utvalg av pasienter - og dermed flere mat-spor \u00e5 etterforske.\n\n\u2014 Jo flere pasienter man vet om, desto riktigere blir bildet, sier Granum\n\nGranum mener tidspress p\u00e5 legekontorene kan gj\u00f8re det vanskelig for legene \u00e5 levere relevant pr\u00f8vemateriale til de mikrobiologiske laboratoriene som analyserer pr\u00f8vene for Folkehelseinstituttet.\n\nLeder for allmennpraktiserende legers forening, Jan Emil Kristoffersen, bekrefter at de 4000 allmennpraktiserende legene i landet har v\u00e6rt under et stort press etter media-fokuset p\u00e5 E.coli og fugleinfluensa, men han avkrefter at legene ikke sender inn bakteriepr\u00f8ver.\n\n\u2014 Det skal ringe en varselklokke hos alle leger dersom barn har blodig diar\u00e9 og andre symptomer p\u00e5 nyresvikt. Jeg g\u00e5r ut ifra at alle legene f\u00f8lger Folkehelseinstituttets r\u00e5d om \u00e5 v\u00e6re ekstra oppmerksomme p\u00e5 symptomer knyttet til E.coli O103, sier Kristoffersen.\n\nAvdelingsdirekt\u00f8r for Nasjonalt Folkehelseinstituttet, Georg Katterud, sier at det er langt fra sikkert at E.coli O103-bakterien vil bli funnet i diar\u00e9-pr\u00f8ver, selv om den finnes i avf\u00f8ringen.\n\n\u2014 Denne bakterien er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 finne, og selv om laboratoriene n\u00e5 bruker mye ressurser p\u00e5 \u00e5 finne den er det ikke alltid at de lykkes med det, sier Katterud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32385cb0-fa3d-48ad-97c5-0c25ad621ddc"}
{"url": "https://www.fo.no/forsikringer-og-lo-favor/category1079.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:21Z", "text": "# Forsikringer og LOfav\u00f8r\n\n## Alle medlemmer har obligatorisk kollektiv hjemforsikring med toppsikring som en del av medlemskapet.\n\nFra 1. mai 2015 innf\u00f8rer FO ogs\u00e5 Topp Reiseforsikring for alle medlemmer (unntatt studentmedlemmene).\n\nStudentmedlemmene har allerede muligheten til \u00e5 tegne gunstig reise- og ulykkesforsikring (Les mer her). De vil f\u00e5 tilbud om \u00e5 tilslutte seg Topp\u00a0Reiseforsikring n\u00e5r studiene er avsluttet.\n\nI tillegg omfattes alle medlemmer av LO Fav\u00f8rs fordelsprogram.\n\nAndre forsikringer kan tegnes p\u00e5 rimelige vilk\u00e5r. Gjennom LOfav\u00f8r-ordningen har medlemmene ogs\u00e5 tilgang til en rekke andre tilbud og fordeler.\n\nLO-Fav\u00f8r har laget en egen brosjyre for FO. Her kan du\u00a0 laste den ned som pdf-fil\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d36bd7a1-13f0-47e2-bee9-c4a339e58c76"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article553110.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:04:44Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Sinna supermodell\n\n## Naomi Campbell slo til igjen\n\n### En gammel sjalusihistorie fikk det til \u00e5 renne over for Naomi Campbell.\n\n\n\nHISSIGPROPP: Naomi Campbell er nok en gang havnet i tr\u00f8bbel p\u00e5 grunn av sitt voldsomme temperament. \u00a9 Foto: Stella\n\nKnut Henning Adamsen,\n\nOppdatert 25.10.14\n\n\n\n \nSLEMME-NAOMI: I 2008 m\u00e5tte supermodellen i retten etter \u00e5 ha sl\u00e5tt sin husholderske til blods med en telefon. \u00a9 Foto: Stella\n\n\n\n\n\n#### Slik vinner du nabokrangelen\n\nKari Mathilde Hestad\n\n\n\n#### Derfor sl\u00e5ss jenter p\u00e5 Youtube\n\nKari Mathilde Hestad\n\n\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nToril Haugen\n\nSupermodellen Naomi Campbell har nok en gang latt temperamentet l\u00f8pe av med seg, melder New York Daily News .\n\n**Denne gangen var det limousinsj\u00e5f\u00f8ren hennes som fikk unngjelde, og det var gammelt agg som kom til overflaten, skriver avisen.**\n\nFor et \u00e5r siden hyret Naomis milliard\u00e6rkj\u00e6reste, Vladimir Doronin (49), limo-kusken Mijodrag Mejdina (27) for \u00e5 kj\u00f8re seg rundt i New York.\n\nDa Naomi fors\u00f8kte \u00e5 ringe Doronin, var det ikke noe svar \u00e5 f\u00e5. Hun ringte derfor den arme sj\u00e5f\u00f8ren - som heller ikke svarte p\u00e5 Naomis ampre anrop.\n\n**Tirsdag skal Naomi ha brakt denne saken p\u00e5 bane overfor Mejdina. Hun beskyldte sj\u00e5f\u00f8ren for \u00e5 ha gikk Doronin ryggdekning, trolig for at russeren skulle treffe en annen kvinne.**\n\nNaomi hisset seg voldsomt opp mens hun skjelte ut sj\u00e5f\u00f8ren, og det endte med at hun lappet til ham i ansiktet flere ganger.\n\nIdet han opps\u00f8kte en polititjenestemann for \u00e5 varsle om volden, stakk Naomi fra stedet i vilt raseri.\n\nNew York-politiet bekrefter at de har mottatt en anmeldelse p\u00e5 supermodellen.\n\n**- Vi venter at hun skal melde seg for \u00e5 avgi forklaring. Hvis ikke, kommer vi til \u00e5 hente henne inn, melder NYPD.**\n\n**Naomi Campbell er kjent for \u00e5 v\u00e6re en krutt\u00f8nne. I 2008 overfalt hun to politimenn (\\!) p\u00e5 Heathrow. \u00c5ret f\u00f8r kastet hun en telefon i hodet p\u00e5 husholdersken sin.**\n\nAngrep p\u00e5 paparazzier har n\u00e6rmest v\u00e6rt dagligdagse foreteelser.\n\nArrestert etter politiangrep\n\nJa, jeg skadet hushjelpen\n\nSkurer gulv i h\u00f8ye h\u00e6ler og Chanel\n\nEtter denne episoden ble Naomi d\u00f8mt til \u00e5 delta p\u00e5 et kurs hvor hun skulle l\u00e6re \u00e5 t\u00f8yle raseriet sitt.\n\nKanskje vil hun kreve kursavgiften tilbake...?\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f6e2143-7880-40d1-8c55-5da059ee134a"}
{"url": "http://docplayer.me/333108-Styrketrening-som-fallforebyggende-tiltak-for-de-eldste-eldre-en-utfordring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:50:08Z", "text": "1 Styrketrening som fallforebyggende tiltak, for de eldste eldre en utfordring? En dr\u00f8fting av metoder for bedring av muskelstyrke, balanse og tillit til egen mestring, som et fallforebyggende tiltak, for de eldste eldre Hanne Christine Brastad Masteroppgave ved Avdeling for helsefag H\u00d8GSKOLEN I BUSKERUD\n\n\n\n2\n\n\n\n3 Navn: Hanne Christine Brastad Dato: H\u00d8GSKOLEN I BUSKERUD Avdeling for helsefag Konggt Drammen Tittel og undertittel: Styrketrening som fallforebyggende tiltak, for de eldste eldre en utfordring? En dr\u00f8fting av metoder for bedring av muskelstyrke, balanse og tillit til egen mestring, som et fallforebyggende tiltak, for de eldste eldre. Sammendrag: Bakgrunn: Eldre er utsatt for fall. \u00c5rsakene til fall kan v\u00e6re flere; normale aldersforandringer, svak muskulatur, nedsatt balanse, lite fysisk aktivitet og liten tillit til egen mestring. I tillegg er det en h\u00f8y andel av eldre som er redde for \u00e5 falle. Studier viser at styrketrening bedrer balansen, p\u00e5virker fysisk funksjon og eldre sin tillit til egen mestring. Likevel er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 eldre til \u00e5 delta i fallforebyggende tiltak. Hensikt: \u00c5 dr\u00f8fte utfordringer knyttet til styrketrening, som fallforebyggende tiltak for de eldste eldre. Teoretisk forankring: Studien som presenteres er en kvalitativ intervjustudie. Teorier om sammenhengen mellom normal aldring, muskelstyrke, balanse, fall og tillit til egen mestring blir presentert. I essayet dr\u00f8ftes utfordringer med styrketrening som et enkelt tiltak, eller som en del av multifaktorielle tiltak, i fallforebygging for eldre. Eldre er en heterogen gruppe, med store variasjoner i fysisk funksjon, og styrketreningen vil derfor kreve en individuell tilrettelegging. Metode: Studien som presenteres i den vedlagte artikkelen, baserer seg p\u00e5 kvalitative intervjuer av \u00e5tte eldre, over 80 \u00e5r, som har v\u00e6rt deltakere p\u00e5 styrketreningsgruppe. Resultater: Studier viser at styrketrening har positiv effekt p\u00e5 balanse, tillit til egen mestring, og reduserer fallfaren. Likevel avviser mange eldre fallforebyggende tiltak. Strategier for rekrutering av eldre til fallforebyggende tiltak b\u00f8r fokusere p\u00e5 positive sider ved deltakelse, og b\u00f8r ledes av fysioterapeut. Denne studien viste at deltakelse i styrketreningsgruppe, f\u00f8rte til bedring av fysisk funksjon og et \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5. Deltakerne opplevde en \u00f8kt tillit til egen mestring. Konklusjon: Styrketrening har effekt p\u00e5 balansen, og gir en \u00f8kt tillit til egen mestring. Den som leder tiltaket, b\u00f8r ha kunnskap om eldre og trening. Det er fremdeles utfordringer med \u00e5 f\u00e5 eldre til \u00e5 delta i fallforebyggende tiltak. Antall ord i sammendrag/essay: 335 / 7847 N\u00f8kkelord: De eldste eldre, balanse, styrketrening, tillit til egen mestring, fallforebygging\n\n\n\n4 Name: Hanne Christine Brastad Date: H\u00d8GSKOLEN I BUSKERUD Avdeling for helsefag Konggt Drammen Title and subtitle: Strength training as a fall prevention intervention for the aged, 80 and over, - a challenge? A discussion of methods increasing muscle strength, improving balance and selfefficacy as a fall prevention intervention for the aged, 80 and over. Abstract: Background: Elderly are at risk of falling caused by several factors; normal aging, reduction in muscle strength, decreased balance, lack of physical activity and low self-efficacy. In addition there is a high percentage of the aged, 80 and over, are concerned about falling. Studies show that strength training improve balance, have a positive influence on physical function and self-efficacy for the aged, 80 and over. Despite of these facts it is a challenge to recruit elderly to participate in strength training groups, fall prevention intervention. Intention: To discuss the challenges regarding strength training as a fall prevention intervention for the aged, 80 and over. Theoretic foundation: The study in this presentation is a qualitative interview study. Theories looking at the connection between normal aging, muscle strength, balance, fall and selfefficacy are introduced. The study is founded on these theories. The essay discusses the challenge strength training, as a single intervention or as a part of a multifactorial fall-prevention programed for the aged, 80 and over. The aged, 80 and over, are a heterogeneous group with great variations in physical function and the strength training must therefore be individually adjusted. Method: The study presented in this article is based on quality interviews of 8 aged, 80 and over, which have participated in strength training group. Results: Studies shows that strength training has a positive influence on balance and on selfefficacy, reduces tendency to fall and that the leader of the intervention is of importance. Despite these facts many elderly rejects fall prevention interventions. Strategies for recruiting aged, 80 and over should focus on the positive sides in participation in fall prevention and should be performed by a physiotherapist. This study showed that participating in strength training group improved physical function and increased activity level. The participants experienced increased self- efficacy. Conclusion: Strength training is an effective intervention for improving balance and selfefficacy. The intervention should be performed by persons having knowledge about elderly and training. It is still challenges to recruit elderly to fall prevention intervention. Key words: Aged, 80 and over, balance, strength training, self-efficacy, fall prevention\n\n\n\n5 Forord Jeg vil f\u00f8rst rette en stor takk til min veileder, Siri Ytrehus, som har v\u00e6rt utrolig hjelpsom, positiv og oppmuntrende, og gjort arbeidet med artikkelen og essay til en spennende og l\u00e6rerik prosess. Takk til min sjef, Kari Jokstad og til gode kollegaer, for at dere alle har gjort det mulig for meg \u00e5 studere og forske p\u00e5 problemstillinger fra egen arbeidshverdag. En takk til familie og gode venner som har st\u00f8ttet meg hele veien. En stor takk til min datter Christine som ga meg oppmuntringer, til min s\u00f8nn Magnus som hjalp meg med alle datatekniske utfordringer, og til min yngste s\u00f8nn Snorre, som t\u00e5lmodig satt sammen med meg ved spisebordet blant alle b\u00f8kene mine. Takk til min aller beste venn som hjalp meg med \u00e5 holde st\u00f8 kurs og fulgte meg tett opp under avslutningen av oppgaven.\n\n\n\n6\n\n\n\n\n9 1. INNLEDNING OG BEGRUNNELSE FOR TEMA Min masteroppgave handler om \u00e5 studere hvordan styrketrening kan p\u00e5virke balansen og tillit til egen mestring, hos de eldste eldre. Bondevik (2007) definerer de eldste eldre som 80 \u00e5r og eldre. I min oppgave vil jeg bruke utrykket eldre, om de over 80 \u00e5r. Med forebyggende helsearbeid forst\u00e5s tiltak for \u00e5 fremme helse og redusere risiko for sykdom. Hensikten er \u00e5 kunne bidra til flere leve\u00e5r med god helse (St.meld.nr.25, mestring muligheter og mening). Forebyggende strategier handler om b\u00e5de \u00e5 styrke den enkeltes muligheter til \u00e5 bevare sin helse, og retter seg ogs\u00e5 mot barrierer i milj\u00f8et. I f\u00f8lge St.meld.nr. 47 om Samhandlingsreformen (Helse og omsorgsdepartemenet, 2009) skal det legges stor vekt p\u00e5 styrking av det forebyggende helsearbeid for \u00e5 hindre utviklingen av sykdommer og skader i befolkningen. En kartlegging av fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge (Helsedirektoratet, 2009), viser at det fysiske aktivitetsniv\u00e5et i den voksne befolkningen er relativt stabilt frem til 70 \u00e5rs alderen. Da skjer det et markert fall i aktivitetsniv\u00e5et, og fallet er s\u00e6rlig uttalt etter 75 \u00e5r. En unders\u00f8kelse fra 2004 viser at bare 6 prosent av eldre i aldersgruppen \u00e5r f\u00f8lger de nasjonale anbefalinger om minst 30 minutter fysisk aktivitet pr. dag (Loland, 2004). Fysisk aktivitet er definert som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulaturen som resulterer i energiforbruk utover hvileniv\u00e5 (Gjerset, Haugen, Holmstad, 2001). Eldre er mest utsatt for skader og ulykker som krever sykehusinnleggelse (Folkehelseinstituttet, 2011). Hvert \u00e5r behandles 9000 over 65 \u00e5r for l\u00e5rhalsbrudd etter fall, n\u00e6r 90 prosent av disse er over 70 \u00e5r (ibid). Kostnadene ved l\u00e5rhalsbrudd er 1,5 milliarder \u00e5rlig. Konsekvensene for den enkelte kan bli store, det gir en \u00f8kt risiko for sykehjems innleggelse og kan redusere den eldre sine muligheter til \u00e5 v\u00e6re selvhjulpen. Ved \u00f8kende alder skjer det en rekke fysiologiske endringer som p\u00e5virker fysisk funksjon og aktivitet hos eldre (Bruun Wyller, 2006; St\u00f8rksen, 2007). I tillegg \u00f8ker sykdomsrisikoen med alderen, noe som ytterligere kan f\u00f8re til nedsatt aktivitet og \u00f8kende funksjonssvikt. Fysisk funksjon defineres som evnen til \u00e5 kunne gj\u00f8re daglige normale aktiviteter trygt og selvstendig (Spirduso, Francis og MacRae, 2005). Det inneb\u00e6rer \u00e5 kunne bevege seg som 1\n\n\n\n10 man \u00f8nsker i ulike fysiske milj\u00f8er, og \u00e5 mestre plutselige retningsforandringer som \u00e5 reise seg fra en stol, g\u00e5 i trapp og \u00e5 b\u00f8ye seg. I 2040 vil andelen som er 80 \u00e5r eller eldre \u00f8ke fra 4.5 prosent til 7,1 prosent, og fra til personer (Folkehelseinstituttet, 2011). Det vil bety at flere eldre vil trenge helsetjenester, og det skaper utfordringer for helsevesenet b\u00e5de n\u00e5r det gjelder prioriteringer, behandling og utvikling av gode forebyggende tiltak. Nesten halvparten av de over 80 \u00e5r faller minst en gang i \u00e5ret (Helbostad og Simonsen, 2007). Det er flere og sammensatte \u00e5rsaker til at eldre faller. Nedsatt balanse, redusert muskelstyrke, normale aldersforandringer, sykdom, ern\u00e6ring, medisinering, lav tillit til egen mestring, og inaktivitet er noen av \u00e5rsakene. De senere \u00e5r har man f\u00e5tt \u00f8kt kunnskap om effekt av fysisk aktivitet og trening for eldre med balanseproblemer (Fiatarone Singh, 2002). Dette inneb\u00e6rer at vi har behov for forskning som kan gi oss mer kunnskap om hvilken betydning styrketrening har for nedsatt balanse og tillit til egen mestring hos eldre. Videre trenger vi mer kunnskap om styrketrening som et fallforebyggende tiltak og videre hvordan den eldre kan motiveres til deltakelse. 1.1 Problemformulering og oppbygging av essayet I studien som er presentert i den vedlagte artikkelen, har jeg gjennom intervjuer av eldre unders\u00f8kt hvilken betydning deltakelse p\u00e5 styrketreningsgruppe har for fysisk aktivitet i hverdagen. P\u00e5 bakgrunn av resultatene fra studien vil jeg i essayet diskutere f\u00f8lgende problemstilling: \u00abHvilke utfordringer er knyttet til styrketrening, som et fallforebyggende tiltak for de eldste eldre med nedsatt muskelstyrke og balanse? P\u00e5 hvilken m\u00e5te kan de eldste eldre motiveres til deltakelse i fallforebyggende tiltak med styrketrening?\u00bb I essayet vil jeg imidlertid f\u00f8rst gi en redegj\u00f8relse for hvordan normale aldersforandringer kan p\u00e5virke muskelstyrke og balanse og f\u00f8re til fall hos eldre. Deretter vil jeg se p\u00e5 hva litteraturen sier om sammenhengen mellom styrketrening, balanse og fall. Videre vil jeg jeg se p\u00e5 betydning den psykiske faktoren, tillit til egen mestring, kan ha for fysisk funksjon og aktivitet hos eldre. Dette vil v\u00e6re det overordnede teoretiske perspektivet i dette essayet. Det er mange utfordringer knyttet til det \u00e5 lage fallforebyggende tiltak som har et meningsfullt 2\n\n. Det er flere og sammensatte \u00e5rsaker til at eldre faller.\")\n\n11 innhold. Tiltakene skal ogs\u00e5 motivere eldre til deltakelse. Videre i den f\u00f8lgende delen vil jeg s\u00e5 diskutere n\u00e6rmere ulike strategier for fallforebygging, hvor styrketrening inng\u00e5r som et tiltak, og hvordan man kan motivere eldre til deltakelse i slike tiltak. Til slutt vil jeg dr\u00f8fte utfordringer for fysioterapi praksis, og mulige konsekvenser for forskning. F\u00f8rst vil jeg gi en kort oppsummering av resultatene for unders\u00f8kelsen som den vedlagte artikkelen baserer seg p\u00e5. Den er basert p\u00e5 kvalitative data innsamlet gjennom intervju med deltakere p\u00e5 styrketreningsgrupper for eldre med balanse problemer. Resultatene fra unders\u00f8kelsen er presentert i vedlagte artikkel. 2. SAMMENDRAG AV UNDERS\u00d8KELSEN Som en del av masteroppgaven har jeg skrevet en artikkel med tittelen: \u00abDe eldste eldre sine erfaringer som deltakere p\u00e5 styrketreningsgruppe\u00bb. Den vedlagte artikkelen baserer seg p\u00e5 intervju med de eldre som har deltatt p\u00e5 styrketreningsgrupper. Bakgrunnen for \u00e5 gjennomf\u00f8re denne unders\u00f8kelsen var at studier viser at aldringsprosessen kan p\u00e5virkes gjennom fysisk aktivitet i hverdagen, og at eldre med liten tillit til egen mestring ofte er mindre fysisk aktive. Jeg \u00f8nsket p\u00e5 bakgrunn av resultater fra denne forskning og erfaringer fra min kliniske hverdag, \u00e5 studere betydningen deltakelse i styrketreningsgrupper kunne ha for de eldste eldre, og fysisk aktivitet i hverdagen. \u00c5tte hjemmeboende eldre som var over 80 \u00e5r, ble intervjuet om sine erfaringer som deltakere p\u00e5 styrketreningsgruppe. Det ble brukt en intervjuguide som utgangspunkt for samtaleintervjuene. Den hadde sp\u00f8rsm\u00e5l om helsesituasjon, egen opplevelse av balanse og ust\u00f8het, om vurdering av styrketreningstiltaket, og fysisk aktivitet etter deltakelse p\u00e5 styrketreningsgruppen. Den vedlagte artikkelen gir en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for metode, og den inneholder flere detaljerte resultater. Deltakerne fortalte om en utrygghet under fysisk aktivitet forut for deltakelse, p\u00e5 grunn av usikkerhet om hva kroppen deres mestret. Etter deltakelse fremhevet de at de b\u00e5de hadde f\u00e5tt en teoretisk kunnskap om, og en kroppslig erfaring med, hva kroppen kunne mestre. De opplevde en bedring av fysisk funksjon og \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5. Resultatene gir grunn til \u00e5 fremheve den positive spiralen som deltakelse kan medf\u00f8re. Deltakelse hadde f\u00f8rt til \u00f8kt tillit til egen mestring, som igjen f\u00f8rte til mer fysisk aktivitet og igjen \u00f8kte tilliten til egen mestring. Resultatene kan tyde p\u00e5 at deltakerne har \u00f8kt sitt fysiske aktivitetsniv\u00e5 gjennom en \u00f8kt tillit til egen mestring. I hvilken grad det er \u00f8kende tillit til egen mestring, eller det er \u00f8kt muskelstyrke og bedre balanse som er \u00e5rsaken til et h\u00f8yere fysisk aktivitetsniv\u00e5, er 3\n\n\n\n12 selvf\u00f8lgelig ikke s\u00e5 godt \u00e5 si p\u00e5 bakgrunn av denne studien. Mest sannsynlig vil det v\u00e6re kombinasjon av disse faktorene som har gitt effekt. Resultatene i denne studien m\u00e5 sees i lys av at dette var et lite utvalg av de eldste eldre. Eldre er en heterogen gruppe, og utvalget i denne studien representerer bare en liten del av gruppen de eldste eldre. De var alle deltakere p\u00e5 styrketreningsgruppe, og kan i utgangspunktet b\u00e5de v\u00e6rt spesielt positive og motiverte til \u00e5 \u00f8ke sin fysiske aktivitet. 3. BALANSE OG MUSKELSTYRKE, BETYDNINGEN FOR FALL Balanseproblemer hos eldre kan ha flere ulike \u00e5rsaker og deles inn i svimmelhet- eller ust\u00f8hetsproblemer (Helbostad, 2008). Det er ofte flere forhold som til sammen gir balanseproblemer. I denne oppgaven tar jeg for meg balanseproblemer som skyldes ust\u00f8het, blant annet p\u00e5 grunn av nedsatt muskelstyrke. Balanse kan defineres som evnen til \u00e5 holde kroppen i oppreist stilling slik at vi er i likevekt (St\u00f8rksen, 2007). Normal balanse opprettholdes av komplekse mekanismer der sentralnervesystemet gir sanseinformasjon fra likevektsorganet, synet, reseptorer i hud, ledd og bevegelsesapparatet (Bruun Wyller, 2006; St\u00f8rksen, 2007). Denne informasjonen brukes til \u00e5 kontrollere skjelettmuskulaturen slik at vi ikke faller. Aldersforandringer f\u00f8rer til svekkelse av synet, nedsatt h\u00f8rsel, nedsatt sensibilitet i hud, og f\u00e6rre reseptorer i ledd og muskler og sener. Disse endringene f\u00f8rer til redusert informasjon om leddenes stilling i kroppen (ibid). I tillegg vil nedsatt leddbevegelighet ogs\u00e5 p\u00e5virke balansekontrollen, fordi tyngdepunktet i kroppen endres (Shumway-Cook og Woollacott, 2001). Siden utf\u00f8relsen av alle daglige aktiviteter krever god balansekontroll, b\u00e5de n\u00e5r vi st\u00e5r stille og n\u00e5r vi er i bevegelse, vil denne kontrollen v\u00e6re svekket hos eldre (Shumway-Cook et al, 2001; Spirduso et al, 2005). Balansekontrollen er ogs\u00e5 p\u00e5virket av flere faktorer. Tidligere erfaringer og l\u00e6ring, oppmerksomhet, motivasjon og hensikt med bevegelsen, vil ogs\u00e5 spille en rolle for balansekontrollen. Det \u00e5 opprettholde balansen og ha en god balansekontroll, handler om b\u00e5de hvordan individet planlegger \u00e5 bevege seg for \u00e5 unng\u00e5 instabilitet, og hvordan individet greier \u00e5 gjenvinne likevekt ved en uventet forstyrrelse som gir instabilitet(ibid). Ved normal aldring skjer det et tap av muskelmasse, sarkopeni, som f\u00f8rer til reduksjon i muskelstyrke og \u00f8kt trettbarhet hos den eldre under fysisk aktivitet(spirduso et al, 2005; 4\n\n\n\n13 Bruun Wyller, 2006). Dette forklares b\u00e5de ved reduksjon av motoriske enheter, som innerverer muskelfibrene, og et muskelfibertap og muskelfiberatrofi (Sletvold, 2007). \u00d8ster\u00e5s og Torstensen (2007) definerer muskelstyrke som en muskel- eller muskelgruppes evne til \u00e5 utvikle maksimal kraft. Halvparten av muskelmassen tapes mellom 30 og 90 \u00e5r(spirduso et al, 2005; Sletvold, 2007). Det viser seg at det s\u00e6rlig er et tap av type 2- fibre, de raske muskelfibrene, som er st\u00f8rst hos eldre. Disse raske muskelfibrene finnes det meste av i underekstremitetene. Tapet av muskelmasse blir dermed st\u00f8rst i underekstremiteter i de vekb\u00e6rende musklene, noe som vil kunne ha en stor konsekvens for et eldre menneske sin mulighet til \u00e5 kunne opprettholde oppreist stilling, under daglige fysiske aktiviteter (Spirduso et al, 2005). Det er imidlertid individuelle forskjeller p\u00e5 hvor raskt dette tapet av muskel masse skjer, sykdom kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke tapet, men inaktivitet vil ogs\u00e5 akselerere denne prosessen (Spirduso et al, 2005; Sletvold, 2007). Svakere muskulatur betyr at eldre f\u00e5r st\u00f8rre utfordringer med \u00e5 utf\u00f8re oppgaver i dagliglivet og \u00e5 opprettholde og gjenvinne balansen ved retningsforandringer, som for eksempel n\u00e5r man b\u00f8yer seg ned, g\u00e5r i trapper eller beveger seg p\u00e5 ujevnt underlag. N\u00e5r det i tillegg er en st\u00f8rst reduksjon i de raske muskelfibrene, blir det vanskeligere for en eldre person \u00e5 hente seg raskt inn igjen, ved en uventet bevegelse. Skjelettet p\u00e5virkes ogs\u00e5 av aldersforandringer, halvparten av benmassen tapes mellom 30 og 80 \u00e5rs alder, og inaktivitet akselererer dette tapet av benmassen (Helbostad et al, 2007). 3.1 Fall Litteraturen definerer fall p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Fall kan defineres som en uventet hendelse som f\u00f8rer til at man havner p\u00e5 et lavere niv\u00e5 (ProFaNE, 2012). \u00c5rsakene til at eldre faller, kan v\u00e6re mange og sammensatte. Det kan v\u00e6re b\u00e5de faktorer ved den eldre selv, og faktorer i omgivelsene rundt den eldre. Det anbefales derfor en grundig kartlegging b\u00e5de av individuelle forhold, og forhold i omgivelsene, slik at tiltak kan settes inn mot de egentlige faktorene (Todd og Skelton, 2004). Likevel viser studier at \u00e5rsaken til fall ofte er faktorer ved den eldre selv, som svak muskulatur og redusert balanse (Liu og Latham, 2009). 3.2 Risikofaktorer I en publikasjon fra WHO (World Health Organization), er det kartlagt omtrent 400 ulike risikofaktorer for fall blant eldre (Todd et al, 2004). Det er f\u00f8rst og fremst de mest aktive og inaktive som faller, men konsekvensene kan bli mer dramatiske for de inaktive, da faren for brudd hos denne gruppen er stor p\u00e5 grunn av et allerede mer skj\u00f8rt skjelett. 5\n\n\n\n14 Risikofaktorene deles inn i to hovedkategorier. Det er indre faktorer og ytre faktorer. Indre faktorer er blant annet tidligere fall, h\u00f8y alder, kj\u00f8nn, medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, svak muskulatur, stillesittende liv, frykt for fall, d\u00e5rlig ern\u00e6ring og svekket syn. Ytre faktorer er blant annet glatte gulv, d\u00e5rlig lys, l\u00f8se tepper, terskler, d\u00e5rlig skot\u00f8y og uhensiktsmessige hjelpemidler. For de over 80 \u00e5r er det de indre faktorene som er viktigste \u00e5rsaker til fall (Todd et al, 2004), og risikoen \u00f8ker dess flere av faktorer som er til stede samtidig. \u00c5rsaken til fall kan dermed v\u00e6re vanskelig \u00e5 identifisere, men samtidig kan man gj\u00f8re noe med flere av \u00e5rsakene. De fleste fall skjer innend\u00f8rs og under daglige aktiviteter (Helbostad et al, 2007; Todd et al, 2004). \u00c5 ha opplevd et fall er sannsynligvis den enkeltfaktoren som i st\u00f8rst grad er forbundet med fallrisiko (Lord, Sherrington, Mentz og Close, 2007). Frykt for \u00e5 falle resulterer ofte i redusert aktivitetsniv\u00e5 og forsiktig bevegelsesm\u00f8nster (Helbostad et al, 2007). Frykten i seg selv blir dermed en faktor som f\u00f8rer til inaktivitet og funksjonssvikt og kan igjen f\u00f8re til fall. Eldre personer som oppgir \u00e5 v\u00e6re redde for \u00e5 falle, viser seg ogs\u00e5 \u00e5 ha st\u00f8rre risiko for fremtidige fall (ibid). 3.3 Sammenhengen mellom muskelstyrke, balanse og fall Reduserte likevekts reaksjoner sammen med svakere skjelettmuskulatur, p\u00e5virker evnen til \u00e5 hente seg inn igjen n\u00e5r balansen utfordres (Sletvold, 2007). Evnen til hurtig kraftutvikling i underekstremitetene ansees som kanskje den mest kritiske faktoren for \u00e5 kunne gjenvinne balansen ved en uventet forstyrrelse (Spirduso et al, 2005). Redsel virker ogs\u00e5 inn p\u00e5 hvor mye man kan lene seg ut mot yttergrensen for underst\u00f8ttelsesflaten f\u00f8r man mister balansen, (Spirduso et al, 2005; St\u00f8rksen, 2007) Intervensjoner i fallforebygging Litteraturen gj\u00f8r et skille mellom enkle og multiple intervensjoner. En enkelt intervensjon inneb\u00e6rer at bare et enkelt tiltak iverksettes. Styrketrening er et eksempel p\u00e5 dette. Multiple intervensjoner inneb\u00e6rer at flere tiltak settes i verk samtidig. Det kan v\u00e6re styrketrening og tilrettelegging i hjemmet, eller det kan v\u00e6re undervisning om fallforebygging. Slike tiltak inneb\u00e6rer ofte et samarbeid mellom flere faggrupper. Ulike tiln\u00e6rminger kan anvendes for \u00e5 \u00f8ke muskelstyrken og gi en bedre balanse hos eldre. 6\n\n, og risikoen \u00f8ker dess flere av faktorer som er til stede samtidig.\")\n\n15 4. INTERVENSJONER 4.1 Styrketrening som en enkel intervensjon Styrketrening har betydning for balansen hos eldre, og flere studier viser at styrketrening er den enkeltintervensjonen som kan f\u00f8re til reduksjon av fall hos eldre (Howe, Rochester, Neil, Skelton, og Ballinger, 2011; Liu et al, 2009; Skelton et al, 2004, ). Jeg vil derfor videre redegj\u00f8re for hvordan styrketrening som enkeltintervensjon kan bedre balansen hos eldre og forebygge fall. Trening for eldre b\u00f8r inneholde inn\u00f8ving av dagliglivets ferdigheter p\u00e5 en trygg og sikker m\u00e5te, og det er s\u00e6rlig styrke i underekstremitetene som blir viktig(todd et al, 2004). Styrke\u00f8velser for muskulatur i l\u00e5r, rundt hofter og legg, b\u00f8r inng\u00e5 i et styrketreningsprogram (Campbell, Robertson, Gardner, Norton, Tilyard, og Buchner, 1997; Gardener, Buchner, Robertson og Campbell, 2001). Denne treningen ser ut til \u00e5 ha effekt p\u00e5 balansen med indirekte m\u00e5l p\u00e5 balansen, som for eksempel \u00e5 kunne strekke seg fremover uten \u00e5 ta overbalanse (Howe, et al, 2011). Med styrketrening menes trening mot motstand der muskelens evne til \u00e5 utvikle kraft, gradvis blir \u00f8kt over tid (\u00d8ster\u00e5s et al, 2007). Muskelstyrken kan bedres ved \u00e5 \u00f8ke muskelvolumet gjennom intensiv trening og ved \u00e5 bedre nervesystemets kapasitet. Dette krever tung belastning og raske kontraksjoner av muskulaturen, to til fire ganger i uka, i 8 til 12 uker (Fiatarone, Marks, Ryan, Meredith, Lipsitz, og Evans, 1990; \u00d8ster\u00e5s et al, 2007; Spirduso et al, 2005; Fiatarone Singh, 2002). Motstanden i styrke\u00f8velsen m\u00e5 \u00f8kes etter hvert som styrken \u00f8ker, slik at muskulaturen f\u00e5r den samme relative belastning (Liu et al, 2009; \u00d8ster\u00e5s et al, 2007). \u00d8velsene b\u00f8r v\u00e6re tilpasset med tanke p\u00e5 de utfordringer som dagliglivet gir for den eldste eldre (Liu et al, 2009: Spirduso et al, 2005). Det er en klar sammenheng mellom dose og respons ved styrketrening (\u00d8ster\u00e5s et al, 2007). Styrketrening med h\u00f8y belastning er mer effektivt enn trening med lav belastning for \u00e5 bedre muskelstyrke (Shumway-Cook et al, 2001). Det er gjennomf\u00f8rt flere studier som viser at styrketrening med tung ytre belastning p\u00e5virker muskelstyrken og balansen hos eldre (Granacher, Gruber og Gollhofer, 2009; Liu et al; 2009). 7\n\n\n\n16 \u00c9n maksimal repetisjon (1 RM) er den st\u00f8rste belastningen en person klarer \u00e5 overvinne i en enkel gjentagelse for en bestemt \u00f8velse (\u00d8ster\u00e5s et al, 2007, s.103). Trening med lett belastning (under 65 % av 1 RM) er vist \u00e5 f\u00f8re til styrkegevinst bare hos skr\u00f8pelige eldre (\u00d8ster\u00e5s et al, 2007). For \u00e5 f\u00e5 maksimal effekt av styrketreningen anbefales at man doserer motstanden slik at fire til seks repetisjoner (85-95 % av 1 RM) pr serie, f\u00f8rer til utmattelse i muskulaturen. Treningen b\u00f8r gjennomf\u00f8res to til fire ganger pr uke (ibid). Styrketrening er sv\u00e6rt spesifikk, det vil si at \u00f8kningen av styrke er st\u00f8rst i forhold til den oppgaven man har trent p\u00e5, b\u00e5de med tanke p\u00e5 type bevegelse, hastighet og hvor i bevegelsesbanen det trenes (\u00d8ster\u00e5s et al,2007). Videre er det viktig at treningsgevinst i form av \u00f8kt styrke brukes og vedlikeholdes gjennom daglig aktiviteter (ibid). For eldre er det viktig at det skjer en gradvis tilvenning av bevegelsene under styrketreningen, slik at ledd, sener og muskulatur skal kunne tilpasse seg belastningen (Helbostad et al, 2007). Det er viktig \u00e5 bruke vektb\u00e6rende stillinger, store muskelgrupper, og \u00f8velser som de eldste eldre opplever som relevante i forhold til daglige aktiviteter. En forutsetning for trening av muskelstyrke er, i f\u00f8lge \u00d8ster\u00e5s et al,(2007), at personen er motivert for oppgaven, og at oppgaven gj\u00f8res uten smerte eller redsel for smerte. Derfor b\u00f8r styrketreningen tilpasses individuelt til den enkelte eldre. Som nevnt tidligere reduseres muskelstyrke, og ikke minst evnen til hurtig kraftutvikling, med alderen (Spirduso et al, 2005; St\u00f8rksen, 2007). Hurtig kraftutvikling henger sammen med evnen til \u00e5 gjenvinne balanse, og styrketrening med fokus p\u00e5 raske kontraksjoner blir derfor viktig i et fallforebyggende tiltak (Spirduso et al, 2005). Anbefalingene n\u00e5r det gjelder styrketrening og eldre er ikke entydig. Intervensjonene er ulike, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder \u00f8velsesutvalg, dosering, intensitet og belastning. En oversiktsartikkel viser at det er vanskelig \u00e5 sammenlikne studier da det er brukt ulike prosedyrer, dosering og tester, og at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re andre mekanismer enn nedsatt styrke, som er \u00e5rsak til nedsatt balanse hos eldre (Orr, Raymond og Fiatarone Singh, 2008). Likevel viser studier, at styrketrening, som enkelt intervensjon, har effekt p\u00e5 \u00e5 forebygge fall (Todd et al, 2004). Men m\u00e5lrettede multifaktorielle intervensjoner anbefales, fremfor \u00e5 sette inn tiltak mot bare en risikofaktor (ibid). N\u00e5r det gjelder langtidseffekten av styrketrening for eldre, for \u00e5 forebygge fall, er resultatene mer usikre. Styrketrening har effekt p\u00e5 balanse, bare s\u00e5 lenge man trener regelmessig, og m\u00e5 alts\u00e5 sees p\u00e5 som ferskvare. Tiltaket b\u00f8r derfor foreg\u00e5 kontinuerlig (Howe et al, 2011). Det er 8\n\n.\")\n\n17 ellers rapport lite skader, eller alvorlige hendelser med eldre, som har deltatt i styrketrening med progressive styrke\u00f8velser (Liu et al, 2009). 4.2 Multiple intervensjoner Styrketrening som en enkelt intervensjon har vist seg \u00e5 ha effekt. Likevel anbefaler forskningen multiple intervensjoner fordi det er mange ulike risiko faktorer som kan f\u00f8re til fall hos eldre (Feder, Cryer, Donovan,Carter, 2000; Gillespie, Robertson, Gillespie, Lamb, Gates, Cumming, og Rowe, 2009), men det anbefales det at styrke- og balanse trening b\u00f8r inng\u00e5 som en av intervensjonene. Det anbefales ulike kombinasjoner av styrketrening, med egen kroppsvekt,vekter eller andre treningshjelpemidler. Noen studier anbefaler bare gangtrening. Videre kombineres disse ulike treningsformene med forskjellige former for fallforebyggende undervisning, tilrettelegging i hjemmet eller informasjon (Gillespie et al, 2009; Howe et al, 2011; Luukinen, Lehtola, Jokelainen, V\u00e4\u00e4n\u00e4nen-Sainio, Lotvonen og Koistinen, 2006, Salminen, vahlberg, Sihvonen, Sj\u00f6sten, Piirtola, Isoaho, Arnio og Kivel\u00e4, 2007; Overstall, 2003). Som et enkelt tiltak, eller som en del av multiple intervensjoner, anbefales ogs\u00e5 hjemme\u00f8velser. Noen studier viser at hjemme\u00f8velser kan ha effekt p\u00e5 muskelstyrke og balanse, og forebygge fall blant eldre (Campbell, Robertson, Gardner, Norton og Buchner, 1999; Campbell, Robertson, Gardner, Norton, Tilyard, og Buchner, 1997; Gardener, Buchner, Robertson, og Campbell, 2001; Helbostad, Sletvold, og Moe-Nilssen, 2005). I disse studiene var det tett oppf\u00f8lging av fysioterapeut med fokus p\u00e5 gjennomf\u00f8ringen av \u00f8velsene. Fysioterapeuten fulgte opp med flere bes\u00f8k, og de eldre ble n\u00f8ye instruert. Det kan imidlertid v\u00e6re flere utfordringer med et styrketreningsprogram som hjemme\u00f8velser. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ivareta progresjon i \u00f8velsesprogrammet parallelt med at styrken i muskulaturen \u00f8ker. En annen utfordring kan v\u00e6re \u00e5 ivareta b\u00e5de sikkerhet under utf\u00f8ringen av \u00f8velsene og trygghet for den eldre, samtidig som balansen utfordres. En studie viser at fallfrekvensen \u00f8kte under oppstart av et kombinert hjemme- og gruppeprogram med styrketrening (Skelton, Dinan, Campbell, og Rutherford, 2005). Derfor anbefales det \u00e5 trene styrketrening f\u00f8rst b\u00e5de for \u00e5 bedre muskelstyrken, men ogs\u00e5 for \u00e5 styrke selvtilliten f\u00f8r man begynner \u00e5 utfordre balansen. En annen studie viser at et hjemme\u00f8velsesprogram, hadde like god effekt p\u00e5 muskelstyrke og balansen som styrketrening i gruppe. I gruppetreningen ble progresjon av styrke\u00f8velsene ivaretatt, men hjemme\u00f8velsene var de samme gjennom hele intervensjonsperioden (Helbostad et al, 2005). Men deltakerne i gruppetreningen sk\u00e5ret 9\n\n, men det anbefales det at styrke- og balanse trening b\u00f8r inng\u00e5 som en av intervensjonene.\")\n\n18 h\u00f8yere p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om helserelatert livskvalitet enn de som bare gjennomf\u00f8rte hjemme\u00f8velser. I denne sammenheng kan det bety at gruppeeffekten med det sosiale felleskapet ga de eldre en bedre opplevelse av god helse. Det \u00e5 bare dele ut informasjon om fallforebyggende tiltak viser seg derimot \u00e5 ha mindre effekt p\u00e5 balanse og muskelstyrke hos eldre. En studie viste at deltakerne p\u00e5 gruppetrening, som inneholdt styrketrening med kroppsvekt og hjemme\u00f8velser, scoret bedre p\u00e5 balanse tester enn en kontrollgruppe som kun mottok skriftlig informasjon om fallforebygging (Barnett, Smith, Lord, Williams og Baumand, 2003). I retningslinjer, utarbeidet for \u00e5 hindre fall hos eldre(american Geriatrics Society, 2011), oppfordres det til at alle multifaktorielle intervensjoner skal ha styrketrening som et av tiltakene. Bakgrunnen for denne type trening er den enkeltintervensjon som har vist seg \u00e5 ha effekt p\u00e5 balansen hos eldre. Dette underst\u00f8ttetes ogs\u00e5 i andre studier (Tinetti, 2003; Todd et al, 2004) Treningen b\u00f8r imidlertid inng\u00e5 i et mer omfattende program som ogs\u00e5 omfatter tilrettelegging av omgivelsene. Det blir lagt vekk p\u00e5 at det m\u00e5 v\u00e6re kvalifisert helsepersonell som har kunnskap om eldre og trening som veileder, og at treningsprogrammet m\u00e5 v\u00e6re individuelt tilpasset. Men det viktigste er imidlertid at risikofaktorene m\u00e5 v\u00e6re identifisert. Effekten av trening er i forskningen bare angitt s\u00e5 lenge den eldre trener, og langtidseffekten er man derfor mere usikker p\u00e5 (Howe et al, 2011). 5. MESTRING I det forg\u00e5ende kapittelet har jeg redegjort for hvordan de fysiske forholdene hos de eldre har betydning for fysisk funksjon. Litteraturen viser at ogs\u00e5 mentale og kognitive elementer m\u00e5 inn for \u00e5 forklare hvordan eldre forholder seg til trening og fysisk aktivitet, og hvordan dette p\u00e5virker fysisk funksjon (Liu-Ambrose et al, 2004). Flere studier viser at personer med lav tillit til egen mestring n\u00e5r det gjelder fysiske ferdigheter ofte er mindre aktive enn personer med st\u00f8rre tillit til egen mestring (Tinetti og Powell, 1993; Seeman, Unger, McAvay og Mendes de Leon, 1999). Videre settes lav tillit til egen mestring og svak muskulatur i sammenheng med frykt for fall. 70 prosent av eldre som tidligere har falt, og 40 prosent av de som ikke har falt, erkjenner frykt for \u00e5 falle (Rixt Zijlstra, van Haastregt, van Rossum, van Eijk, Yardley, Kempen, 2007; Tinetti, Speechley, og 10\n\n\n\n19 Ginter, 1988). Flere studier viser at det f\u00f8rst og fremst er frykten for fall som p\u00e5virker fysisk aktivitet i dagliglivet og gir redusert fysisk funksjon hos de eldre (Bertera og Bertera, 2008; Delbaere, Crombez, Vanderstraeten, Willems og Cambier, 2004). Dette kan utvikle skr\u00f8pelighet og har negativ effekt p\u00e5 fysiske ferdigheter. Eldre som er redde for \u00e5 falle, entrer en nedadg\u00e5ende spiral med nedsatt fysisk aktivitet, tap av selvtillit, nedsatt sosial deltakelse, fysisk skr\u00f8pelighet og faren for fall \u00f8ker. Resultatet kan bli at den eldre f\u00e5r redusert sine muligheter til \u00e5 v\u00e6re selvhjulpen. Dette underst\u00f8ttes ogs\u00e5 av studier som viser at eldre som er mere fysisk aktive har en sterkere tro p\u00e5 sine generelle fysiske kapasiteter (Hoeppner og Rimmer, 2000; McAuley, Konopack, Morris og Motl, 2006). De eldre i denne studien hadde bedre fysisk funksjon og f\u00e6rre selvp\u00e5lagte restriksjoner i daglige aktiviteter. Dette kan bety, at det \u00e5 v\u00e6re fysisk aktiv i seg selv, kan gi den enkelte en sterkere tillit til egne fysiske ferdigheter. For eldre med nedsatt balanse og muskelstyrke, kan dette bety at det er viktig \u00e5 motivere til styrketrening og fysisk aktivitet. En positiv oppadg\u00e5ende spiral utvikles, hvor fysisk aktivitet f\u00f8rer til tillit til egen mestring, som igjen f\u00f8rer til mer fysisk aktivitet og bedre fysisk funksjon. Albert Bandura (Bandura, 1997), er grunnleggeren av sosialkognitiv teori hvor mestringsforventning er beskrevet som den viktigste komponenten for et individs handling, utvikling og l\u00e6ring. Han har studert hvordan forventningen om mestring virker inn p\u00e5 et individs p\u00e5virkning p\u00e5 egne tanker og adferdsm\u00f8nstre. Bandura innf\u00f8rte begrepet selfefficacy. Begrepet kan defineres som individets tro p\u00e5 sine egne evner og tillit til \u00e5 organisere og utf\u00f8re de handlinger som kreves for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt en spesiell oppgave. Mestringsforventningen kan p\u00e5virkes ved at individet f\u00e5r kunnskap om egne fysiske muligheter. Individet m\u00e5 gj\u00f8re sine egne erfaringer og dette kan bidra til \u00e5 utvikle og styrke, en forventning om mestring (ibid). I forskning om eldre fremheves at aldersforandringer p\u00e5virker den eldre sin oppfatning av egne muligheter (Daatland og Solem, 2000). Det vil si at egenopplevelse av fysisk kapasitet og fysiske muligheter, p\u00e5virkes av alder og er ikke bare avhengig av faktisk fysisk funksjon. Dette kan komme til utrykk gjennom ulike mestringsstrategier hos eldre. Mestring kan deles inn i mestringsevne og mestringsstil. Mestringsevne innebefatter blant annet kompetanse p\u00e5 fysiske egenskaper som muskelstyrke, helse, ferdigheter og kunnskap. Mestringsstil er en del av personligheten og handler om ens egne m\u00e5ter \u00e5 oppfatte, tolke og handle p\u00e5 (ibid). Her ligger det en oppfatning av hvordan man selv ser p\u00e5 sin egen kompetanse i forhold til \u00e5 mestre 11\n\n\n\n20 en situasjon. Begrepet mestringsstil kan relateres til en f\u00f8lelse av kontroll, som Bandura (1997) kaller self-efficacy. Aldersforandringer, helseproblemer og hindringer i omgivelsene, kan bidra til \u00e5 endre denne f\u00f8lelsen av kontroll. For et eldre menneske kan en utfordrende situasjon v\u00e6re \u00e5 forholde seg til fysiske hindringer i hverdagen, som for eksempel trapper og niv\u00e5forskjeller. Mestring av situasjonen kan p\u00e5virkes av den eldre sin oppfatning av egne muligheter, hvor krevende situasjonen er, og i hvilken grad den eldre m\u00f8ter st\u00f8tte eller hindringer. Aldring f\u00f8rer til tap av ressurser, men eldre kan beholde f\u00f8lelsen av kontroll ved at de tilf\u00f8res ressurser. Slik kan de fremdeles f\u00f8le at de har kontroll og muligheter til p\u00e5virkning av egen situasjon. Dette kan v\u00e6re individuelle ressurser, som fysisk styrke og kunnskaper, eller sosiale ressurser som blant annet forventning og holdninger fra andre, og materielle ressurser som bolig og tekniske hjelpemidler. Individuelle ressurser kan tilf\u00f8res gjennom forebyggende helsearbeid som fysisk trening, og ved at det legges til rette for gode l\u00e6ringsituasjoner. Et styrketreningstiltak for eldre b\u00f8r legges opp p\u00e5 en slik m\u00e5te at de f\u00e5r en positiv opplevelse av egne fysiske ferdigheter. Eldre kan v\u00e6re usikre p\u00e5 hva kroppen t\u00e5ler av fysisk belastning p\u00e5 grunn av blant annet nedsatt funksjon og smerter. Foran en utfordrende oppgave kan kroppslige tegn som engstelse og hjertebank, skape uro og p\u00e5virke vurderingsevnen hos den eldre. Dette er kroppslige reaksjoner som er relevante, n\u00e5r det gjelder aktiviteter som krever fysisk styrke. En korrigering av denne kroppslige informasjon blir viktig. Dette b\u00f8r skje, i f\u00f8lge Bandura (Bandura, 1997), av en som den eldre har tillit til. Tett oppf\u00f8lging med veiledning blir av avgj\u00f8rende betydning. Fysioterapeuten blir derfor en viktig fagperson i denne sammenhengen. Ved deltakelse i et styrketreningstiltak vil den eldre kunne oppleve bedret muskelstyrke og balanse. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan holdningen til trening og aktivitet endres i positiv retning. Samtidig vil det \u00e5 trene sammen med andre eldre b\u00e5de kunne gi motivasjon og st\u00f8tte, til at den eldre t\u00f8r utfordre seg selv; \u00abkan de kan jeg\u00bb (Bandura, 1997). N\u00e5r deltakelse gir de eldre en opplevelse av bedret fysisk funksjon, vil det styrke tilliten til egen mestring. Da kan tiltaket ha en effekt utover bare deltakelse og f\u00f8re til et \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5 i hverdagen. Vi har sett at det er p\u00e5vist sammenhenger mellom bedret muskelstyrke og tillit til egen mestring, n\u00e5r det gjelder fysisk aktivitet. Imidlertid er ikke denne sammenhengen entydig. N\u00e5r 12\n\n\n\n### 1.) Behandler demonstrerer f\u00f8rst med en av deltakerne. F\u00f8lger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b81115af-9feb-46b4-bc2f-02f65145e3f0"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trenger-str%C3%B8m-p%C3%A5-badet/206261", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:54:04Z", "text": "#   Anbud  Trenger str\u00f8m p\u00e5 badet   \n\nRegistrert Dato: Fredag 13. Juli 2012\n\nHei  \nJeg trenger str\u00f8m p\u00e5 badet mitt. det har v\u00e6rt str\u00f8m der fra f\u00f8r, men vi har tatt ned platene og satt opp fliser. skulle hatt en liten varmovn ogs\u00e5, helst en liten en som kunne monteres oppe ved tak fremfor gulv hvis mulig. Har g\u00e5tt noen uker uten, s\u00e5 jeg ville helst ha gjort dette s\u00e5 fort som mulig ;)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9026399-0761-4981-8194-6268555d8ad1"}
{"url": "http://www.lydrommet.no/produkter/signalprosessorer/programmerbare-prosessorer/bss-blu-102-soundweb-london-prosessor-med-aec-og-telefonhybr/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:21Z", "text": "# BSS BLU-102 Soundweb London prosessor med AEC og telefonhybrid\n\nArt.nr.: BSS-ZBLU102\n\n  - Veil. 27\u00a0400,- kr eks. mva\n  - 34\u00a0250,- kr inkl. mva\n\nSoundweb BLU-102 er fast konfigurert med 10 innganger og 8 utganger. Enheten har 48 kanals BLU-link for signaldistribusjon mellom flere enheter.\n\nBSS BLU-102 konfigureres, som resten av Soundweb-familien, med\u00a0gratisprogramvaren London Architect eller Audio Architect.\n\nBetjeningen kan deretter foreg\u00e5 p\u00e5 flere m\u00e5ter:\n\n  - Via BSS' Soundweb London\u00a0eller\u00a0Contrio programmerbare veggpaneler\n  - Via tredjeparts systemer som Crestron, Medialon eller AMX\n\nAntallet inn- og utganger kan utvides med BLU-BIB\u00a0og BLU-BOB, som ogs\u00e5 er viftel\u00f8se.\n\n### ****Om BSS Soundweb London****\n\nBSS Soundweb London er en serie bokser med fritt konfigurerbar DSP, fast eller modul\u00e6r I/O (avhengig av modell), og med mulighet for \u00e5 skreddersy paneler der man kan fjernstyre n\u00e6rt sagt alle tenkelige parametre. Soundweb brukes i alt fra installasjoner p\u00e5 utesteder til flysimulatorer, samt h\u00f8yttalerprosessering av tunge systemer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e663cea7-0d4e-4b93-9876-15887b937b1d"}
{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/26315", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:45Z", "text": "##### Abstract\n\nAvhandlingen er en empirisk unders\u00f8kelse av telefonoppringninger til publikumsvakten ved en av Oslos politistasjoner. Datamaterialet best\u00e5r av 900 lydopptak, med et utvalg p\u00e5 190 telefonsamtaler \u2013 eller deler av samtaler \u2013 som er transkribert med p\u00e5f\u00f8lgende analyse, ut fra samtaleanalytiske prinsipper (CA \u2013 Conversation Analysis).  \nProblemstillingen er todelt, f\u00f8rst \u00e5 beskrive karakteristiske trekk ved samtaletypen som institusjonell interaksjon, og deretter \u00e5 vurdere hvordan politiets spr\u00e5kbruk og samtalenes genretilh\u00f8righet og dominansm\u00f8nstre kan p\u00e5virke samtalens forl\u00f8p og resultat.  \nEn f\u00f8rste konklusjon er at samtalens form kan ha like stor betydning som det rent innholdsmessige. Slik bidrar et gjennomg\u00e5ende h\u00f8flig og respektfullt spr\u00e5k til \u00e5 bygge relasjoner og forhindre misstemning og konflikt, ikke minst ved avslag, mens en tilsvarende mangel p\u00e5 h\u00f8flighetsstrategier kan skape frustrasjon og f\u00f8re til konfrontasjon.  \nNok en konklusjon er at misstemning og konflikt ikke bare kan utl\u00f8ses av hva som faktisk sies i den enkelte situasjon, men like mye av hva som ikke sies, som n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l ikke f\u00e5r respons eller n\u00e5r forklaringer ikke gis. I samtaler der noe skurrer eller der interaksjonen blir konfliktfylt, er nettopp frav\u00e6ret av forklaringer et p\u00e5fallende trekk.  \nEt viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan politiet definerer selve publikumsbegrepet. Analysen viser at selv om politiet generelt forholder seg til innringerne p\u00e5 en hjelpsom, hensynsfull og respektfull m\u00e5te, i s\u00e6r ved rutinehenvendelser, ser vi ogs\u00e5 en motstridende tendens ved henvendelser som st\u00f8ter mot institusjonelle begrensninger, som personvern og politiets taushetsplikt, eller der saken vurderes som ikke en politisak. I disse tilfellene synes h\u00f8flighetsnormen \u00e5 gjelde i mindre grad. Analysen viser ogs\u00e5 at der samtaleklimaet tilspisser seg og ender som konfrontasjon, synes en utl\u00f8sende faktor \u00e5 kunne v\u00e6re den profesjonelles mangel p\u00e5 empati og uttrykt forst\u00e5else overfor den andres situasjon.\n\n\u00a0\nThe dissertation is an analysis of telephone conversations between members of the public and Norwegian police officers at the 24-hour duty desk of an Oslo police station. The data consist of approximately 900 citizen calls \u2013 or parts of calls \u2013 to the duty desk, of which a sample of 190 have been transcribed and analyzed. The method is Conversation Analysis (CA).  \nThe objective of the thesis is to study how specific features of the interactional accomplishment by Norwegian police officers, as well as the underlying organisation of the activities, can affect the outcome of their telephone conversations with ordinary citizens. A special focus is on how the officers' use of language can \u2013 on the one hand \u2013 prevent or reduce conflict situations, or \u2013 on the other hand \u2013 bring conflict about. A general observation is that in police interaction with the public, lexical choice and linguistic design may be just as important as what is actually said. A thoroughly polite and respectful way of dealing with the callers, even in routine matters, contributes to establishing and maintaining a harmonious relationship with the public at large. This is of particular importance in the case of refusals, where the use of politeness strategies can tone down the face-threatening effect of a rejection and have a decisive effect on how the answer is understood. Also, when the callers' questions touch upon institutional constraints, or are defined as \"not a police matter\", the norms of politeness do not always apply.  \nAnother general observation is how problems not only seem to arise from what is actually said during the interaction, but also from what is not said. The absence of the expected response is in itself a power strategy, whether it consists of not answering questions, by not taking the expected turn at a transition-relevant place, by not repairing obvious signs of trouble in the conversation or by not providing accounts. An important question is how the police perceive the role of the public. In some cases, we observe a tendency to sort the public into categories where some seem more \"worthy\" of getting the requested help with their problems than others. A consequence may be that while some people's requests are treated with attention and respect, others, however similar their errand seem to be, are turned down, sometimes also in a face-threatening way.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb8f3ad3-a98c-48c4-a9a9-d1bd9d90c39e"}
{"url": "https://ulldoser.wordpress.com/2010/12/12/sokkene-er-her/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:15Z", "text": "## Sokkene er her\\!\n\nEn liten f\u00f8rjulsgave dukket opp i g\u00e5r. Tidligere i h\u00f8st skrev jeg om disse sokkene som ble brukt under Pradavisningen. Jeg inns\u00e5 fort at det handlet om \u00e5 beherske tynt garn, tynne pinner og v\u00e6re meget t\u00e5lmodig. Da jeg ikke er kjent for noen av delene, hyrte jeg en gjestestrikker fra Bergen \u2013 en utflyttet Dyr\u00f8yv\u00e6ring, som til tross for sin adresse er en ekte Bustuskvinne. Hun har deltatt i flere av velforeningens aktiviteter, blant annet L\u00e5vebutikken og julemessa. Str\u00f8mpene er nydelige og skal innvies i morgen den dag.\n\n\n\nEndelig er \"Pradasokkene\" mine ferdige\\!\n\n## 2 kommentarer\n\n1.  \n    \n    marienborg\n    \n    sukk.. der der alts\u00e5, de sl\u00e5r til og meg Marius\\!\\!\\!\n    \n    \n      - \n        \n        ulldoser\n        \n        Lucky me:)\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb21486f-2af7-4302-ad86-737a69617199"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2010-05-18-1901", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:39Z", "text": "Kapitteloversikt:  \n\n  - I. Generelle bestemmelser\n  - II. Vann- og avl\u00f8psgebyrer\n  - III. Avsluttende bestemmelser\n\n**Hjemmel:** Fastsatt av Nes kommunestyre 18. mai 2010 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 kommunale vass- og kloakkavgifter \u00a7 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) \u00a7 16-1.\n\n## I. Generelle bestemmelser\n\nKommunens abonnenter betaler for vann- og avl\u00f8pstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og kommunaltekniske huseiergebyrer (heretter kalt prisoversikt). De viktigste dokumentene er listet nedenfor:\n\n|     |                                                               |\n| --- | ------------------------------------------------------------- |\n| 1\\. | Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. |\n\n|     |                                                                                       |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). |\n\n|     |                                                                                           |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). |\n\n|     |                                                                                         |\n| --- | --------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\. | Plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 (PBL) med tekniske forskrifter og veiledning. |\n\n|     |                                    |\n| 9\\. | Kommunaltekniske huseiergebyrer (prisoversikt). |\n\nForskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale, for de vann- og avl\u00f8pstjenester kommunen leverer.\n\n\u00a7 2.*Forskriftens virkeomr\u00e5de*\n\n\u00a7 3.*Definisjoner*\n\n|    |             |\n| -- | ----------- |\n| \\- | *Abonnent:* |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Eier/fester av egen enhet p\u00e5 eiendom hvor eiendommen er registrert i grunnboken med eget g\u00e5rds- og bruksnummer, ev. festenummer/seksjonsnummer (under felles g\u00e5rds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avl\u00f8psledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de p\u00e5 tomten plasserte bygninger, og ut\u00f8ver festerett slik som fremg\u00e5r av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det v\u00e6re avtalt at annen enn fester skal v\u00e6re abonnent. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                   |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Eier/fester av egen enhet p\u00e5 eiendom hvor kommunen i medhold av plan- og bygningslovens \u00a7 65, \u00a7 66 og \u00a7 92 har krevd eiendommen tilknyttet kommunal vann- og/eller avl\u00f8psledning. |\n\n|    |                     |\n| -- | ------------------- |\n| \\- | *Abonnementsgebyr:* |\n\nDet faste leddet av enhetens samlede \u00e5rsgebyr for abonnentens kj\u00f8p av vann- og/eller avl\u00f8pstjenester.\n\n|    |               |\n| -- | ------------- |\n| \\- | *Bruksareal:* |\n\nI den utstrekning gebyrberegningen gj\u00f8res avhengig av bebyggelsens st\u00f8rrelse, skal arealberegningen f\u00f8lge de regler som er trukket opp i NS-3940 for bruksareal (BRA) med f\u00f8lgende unntak:\n\n|    |                                                |\n| -- | ---------------------------------------------- |\n| \\- | Areal for hver enkelt boenhet beregnes for seg |\n\nForenklet kan man si at bruksareal (BRA) omfatter:\n\n|    |                                                |\n| -- | ---------------------------------------------- |\n| \\- | Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og |\n\n|    |                                                                                               |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Andel av fellesareal som tilh\u00f8rer boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. |\n\n|    |                 |\n| -- | --------------- |\n| \\- | *Bruksendring:* |\n\nMed endring i eiendommens bruk menes her seksjonering/sammensl\u00e5ing av boenhet/n\u00e6ringsenhet eller endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidsbolig/hytte, n\u00e6rings-/offentlig virksomhet.\n\n|    |                                 |\n| -- | ------------------------------- |\n| \\- | *Engangsgebyr for tilknytning:* |\n\nEngangsgebyr for etablering av abonnement p\u00e5 vann- og/eller avl\u00f8pstjenester. Engangsgebyr for tilknytning til kommunal vann og/eller avl\u00f8psledning beregnes pr. enhet.\n\n|    |          |\n| -- | -------- |\n| \\- | *Enhet:* |\n\nMed enhet menes en boenhet, fritidsbolig/hytte, institusjonsenhet eller n\u00e6ringsenhet. Med boenhet forst\u00e5s en selvstendig bruksenhet med ett eller flere rom, WC, kj\u00f8kkendel og separat inngang som sammen anvendes i en bestemt hensikt av \u00e8n bruker, som kan v\u00e6re eier eller annen bruksrettshaver. Med separat inngang menes egen eller separat (l\u00e5sbar) inngang som for eksempel kan v\u00e6re plassert i felles trafikkareal (leilighetskomplekser, borettslag mv.). En n\u00e6ringsenhet er selvstendige lokaler (egen enhet) som benyttes til n\u00e6ringsvirksomhet (for eksempel kj\u00f8pesentre og kombinerte bygg).\n\n|    |                        |\n| -- | ---------------------- |\n| \\- | *Privat stikkledning:* |\n\nPrivat ledning tilknyttet det kommunale ledningsnettet, eid av abonnent eller i felleskap med flere abonnenter (felles privat).\n\n|    |                  |\n| -- | ---------------- |\n| \\- | *Forbruksgebyr:* |\n\nEnhetens m\u00e5lte eller stipulerte forbruk x gjeldende pris pr. m\u00b3 for abonnentens kj\u00f8p av vann- og/eller avl\u00f8pstjenester.\n\n|    |                                    |\n| -- | ---------------------------------- |\n| \\- | *Kommunaltekniske huseiergebyrer:* |\n\nBetegnelsen p\u00e5 kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avl\u00f8psgebyrer. Gebyrene oppdateres \u00e5rlig gjennom vedtak i kommunestyret.\n\n|    |                |\n| -- | -------------- |\n| \\- | *M\u00e5lt forbruk* |\n\nEnhetens forbruk basert p\u00e5 vann m\u00e5lt over vannm\u00e5ler.\n\n|    |                      |\n| -- | -------------------- |\n| \\- | *N\u00e6ringsvirksomhet:* |\n\nErvervsmessig virksomhet. Inkluderer g\u00e5rdsbruk som er registrert i landbruksregisteret.\n\n|    |                         |\n| -- | ----------------------- |\n| \\- | *Offentlig virksomhet:* |\n\nVirksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.\n\n|    |                      |\n| -- | -------------------- |\n| \\- | *Stipulert forbruk:* |\n\nForventet forbruk hos en abonnent fastsatt p\u00e5 basis av bebyggelsens areal; stipulert forbruk = BRA x omregningsfaktor (faktor oppdateres \u00e5rlig gjennom vedtak i kommunestyret).\n\n|    |             |\n| -- | ----------- |\n| \\- | *Vannpost:* |\n\nVann fra offentlig vannledning f\u00f8rt fram til eiendomsgrense til bygning uten innlagt vann. For eksempel sommervann til fritidsbolig.\n\n|    |             |\n| -- | ----------- |\n| \\- | *\u00c5rsgebyr:* |\n\nDet samlede gebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) pr. enhet som betales \u00e5rlig for abonnentens kj\u00f8p av vann- og/eller avl\u00f8pstjenester.\n\n## II. Vann- og avl\u00f8psgebyrer\n\n\u00a7 4.*Gebyrtyper*\n\nF\u00f8lgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avl\u00f8pstjenester:\n\n|    |                              |\n| -- | ---------------------------- |\n| \\- | Engangsgebyr for tilknytning |\n\n|    |          |\n| -- | -------- |\n| \\- | \u00c5rsgebyr |\n\n|    |                             |\n| -- | --------------------------- |\n| \\- | Gebyr for leie av vannm\u00e5ler |\n\n|    |                 |\n| -- | --------------- |\n| \\- | Avlesningsgebyr |\n\n|    |                                     |\n| -- | ----------------------------------- |\n| \\- | Gebyr for plombering av vanninntak. |\n\nGebyrenes st\u00f8rrelse fastsettes \u00e5rlig av kommunestyret og framkommer av prisoversikten.\n\n\u00a7 5.*Engangsgebyr for tilknytning*\n\nLov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning for vann- og/eller avl\u00f8pstjenester.\n\nEngangsgebyr for tilknytning ilegges n\u00e5r det blir gitt tillatelse til et av f\u00f8lgende tiltak:\n\n|    |                                                           |\n| -- | --------------------------------------------------------- |\n| \\- | Tilknytning av bebygd eiendom til offentlig avl\u00f8psledning |\n\n| -- | --------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Oppf\u00f8ring av bygg p\u00e5 eiendom tilknyttet offentlig avl\u00f8psledning |\n\n|    |                              |\n| -- | ---------------------------- |\n| \\- | Utvidelse av bygningsmassen. |\n\nVed f\u00f8rstegangstilknytning fastsettes engangsgebyret for tilknytning etter st\u00f8rrelsen p\u00e5 hver enhet, dog minimum 200 m\u00b2 bruksareal (jf. \u00a7 3) pr. enhet. Ved utvidelse baseres gebyret p\u00e5 \u00f8kningen i bruksareal (jf. \u00a7 3) pr. enhet, n\u00e5r 200 m\u00b2 er oppn\u00e5dd.\n\nFor n\u00e6ringsvirksomhet og offentlig virksomhet hvor det legges inn vann, beregnes engangsgebyr for tilknytning for summen av hver enhets varmeisolerte deler.\n\nFor n\u00e6ringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avl\u00f8psvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavl\u00f8p og virker henholdsvis fordyrende/besparende p\u00e5 drift og vedlikehold av kommunens avl\u00f8psanlegg, kan det beregnes et p\u00e5slag/fradrag p\u00e5 engangsgebyret for tilknytning.\n\nN\u00e5r det f\u00f8res opp bebyggelse til erstatning for bebyggelse det tidligere er betalt engangsgebyr for, kan det gj\u00f8res fradrag for det antall m\u00b2 det tidligere er betalt gebyr for p\u00e5 samme g\u00e5rds- og bruksnummer.\n\nEngangsgebyr for tilknytning utstedes n\u00e5r igangsettingstillatelse gis/meldingen er godkjent, eller n\u00e5r eksisterende bygg kobles til kommunens vann og/eller avl\u00f8psnett og tilknytning er meldt. Engangsgebyr for tilknytning utstedes til eier/fester av eiendommen.\n\nGebyrenes st\u00f8rrelse fastsettes \u00e5rlig av kommunestyret og fremkommer av prisoversikten.\n\n\u00a7 6.*\u00c5rsgebyr*\n\n\u00c5rsgebyr for vann- og avl\u00f8pstjenester belastes abonnenten og betales per enhet. \u00c5rsgebyr skal beregnes fra og med m\u00e5neden etter at enheten er tilknyttet kommunalt ledningsnett. For tilbygg/p\u00e5bygg p\u00e5 boligeiendom endres grunnlaget for \u00e5rsgebyr normalt 6 m\u00e5neder etter at igangsettingstillatelse er gitt eller melding er behandlet.\n\n\u00c5rsgebyret best\u00e5r av to deler; abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Forbruksgebyret baseres p\u00e5 m\u00e5lt eller stipulert forbruk. For alle abonnenter gjelder at avl\u00f8psmengde regnes lik vannmengde, se dog \u00a7 8.\u00a0\n\n*M\u00e5lt forbruk:*\n\nN\u00e6ringsvirksomhet inkl. g\u00e5rdsbruk, offentlig virksomhet, eiendommer med sv\u00f8mmebasseng og alle nye hus byggemeldt etter 1. januar 1998 skal betale \u00e5rsgebyr etter m\u00e5lt vannforbruk og pris pr. m\u00b3 . \u00c5rsgebyr beregnes da som:\u00a0\n\n\u00c5rsgebyr (kr) = abonnementsgebyr + m\u00e5lt forbruk (m\u00b3 ) x pris (kr/m\u00b3 )\n\nB\u00e5de kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra m\u00e5lt forbruk, dvs. basert p\u00e5 installert vannm\u00e5ler. Abonnenten kan etter installasjon av vannm\u00e5ler ikke g\u00e5 tilbake til \u00e5 f\u00e5 fastsatt forbruksgebyr etter stipulert forbruk.\u00a0\n\n*Stipulert forbruk:*\n\nFor boliger som ikke har installert vannm\u00e5ler, skal abonnenten betale forbruksgebyr etter stipulert forbruk basert p\u00e5 beregning av bruksareal (BRA, jf. \u00a7 3) og pris pr. m\u00b3 . Ved beregning av gebyr etter areal benyttes omregningsfaktor som framkommer av prisoversikten. \u00c5rsgebyr for stipulert forbruk beregnes som:\u00a0\n\n\u00c5rsgebyr (kr) = abonnementsgebyr + BRA (m\u00b2) x omregningsfaktor x pris (kr/m\u00b3 )\u00a0\n\n*Vannpost:*\n\nFor bygninger med vannpost best\u00e5r \u00e5rsgebyret av et halvt abonnementsgebyr i tillegg til stipulert \u00e5rlig forbruk. Stipulert forbruk for vannpost fastsettes \u00e5rlig av kommunestyret og framkommer av prisoversikten. \u00c5rsgebyr for vannpost beregnes som:\u00a0\n\n\u00c5rsgebyr (kr) = \u00bd abonnementsgebyr + stipulert forbruk x pris (kr/m\u00b3 )\n\nGebyrenes st\u00f8rrelse samt omregningsfaktor, fastsettes \u00e5rlig av kommunestyret og fremkommer av prisoversikten.\n\n\u00a7 7.*Bestemmelser for bruk av vannm\u00e5lere*\n\nFor eiendommer med installert vannm\u00e5ler gjelder f\u00f8lgende:\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                                        |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | For abonnenter i Nes kommunes vannverksomr\u00e5de er m\u00e5leren kommunens eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og st\u00f8rrelse p\u00e5 m\u00e5leren. Abonnenten betaler et \u00e5rlig gebyr for leie av vannm\u00e5ler. Gebyret inkluderer anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| \\- | Abonnenten m\u00e5 selv bekoste installasjon av vannm\u00e5ler, utskiftning etter eventuell skade og eventuell flytting av m\u00e5leren. Installasjon av m\u00e5ler skal utf\u00f8res av en godkjent r\u00f8rlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Etter montasje skal vannm\u00e5leren plomberes av kommunen eller av godkjent r\u00f8rlegger engasjert av kommunen. N\u00e5r vannm\u00e5ler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. |\n\n|    |                                                                                                                                                                  |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Hver eiendom skal normalt kun ha \u00e9n tilknytning til hovedledning. I de tilfeller en eiendom har flere enheter, skal det installeres en vannm\u00e5ler for hver enhet. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                          |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Kommunen skal ha adgang til vannm\u00e5leren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. Abonnenten skal holde m\u00e5leren lett tilgjengelig for kontroll, avlesning, vedlikehold og plombering. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                           |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Blir en m\u00e5ler borte eller skadet, skal abonnenten omg\u00e5ende melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til \u00e5 kreve full erstatning for tap eller skade. Plomberte m\u00e5lere kan kun \u00e5pnes av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, stipuleres vannforbruket for vedkommende termin. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                                   |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Kommunen kan, etter skriftlig s\u00f8knad fra abonnenten, utf\u00f8re kontroll av vannm\u00e5leren. Viser kontrollen en m\u00e5lefeil p\u00e5 minst 10\u00a0% utf\u00f8res justering, eventuell utskiftning av m\u00e5leren uten utgifter for abonnenten. I motsatt fall betaler abonnenten omkostningene for kontrollen. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                           |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Dersom det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 beregne feilm\u00e5lte mengder n\u00f8yaktig, uten at dette medf\u00f8rer store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av n\u00e6rmeste avlesningsperiode f\u00f8r feilen ble p\u00e5vist, og/eller etter at den er utbedret. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | Abonnenten er ansvarlig for at m\u00e5leren blir avlest og at registrert m\u00e5lerstand blir rapportert inn til kommunen til fastsatt tid. Dersom avlesning av vannm\u00e5ler ikke utf\u00f8res til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen etter purring vil kommunen foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremg\u00e5r av prisoversikten. |\n\n\u00a7 8.*Avvik i \u00e5rsgebyret*\n\nDersom avl\u00f8psmengden fra en abonnent, med annen bebyggelse enn boliger, er vesentlig st\u00f8rre eller mindre enn det m\u00e5lte vannforbruk, kan \u00e5rsgebyret for avl\u00f8p baseres p\u00e5 m\u00e5lt avl\u00f8psmengde (utslipp).\n\nFor n\u00e6ringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avl\u00f8psvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavl\u00f8p og virker hhv. fordyrende/besparende p\u00e5 drift og vedlikehold av kommunens avl\u00f8psanlegg, kan det beregnes et p\u00e5slag/fradrag til \u00e5rsgebyret for avl\u00f8p basert p\u00e5 de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.\n\nRestriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avl\u00f8p, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene.\u00a0\n\n*Vannlekkasje*\n\nAbonnenten er ansvarlig for at egne stikkledninger og installasjoner er i god stand, det skal f\u00f8res tilsyn med dette for \u00e5 forhindre vannlekkasje og slik at en eventuell vannlekkasje oppdages p\u00e5 et tidlig tidspunkt. Abonnenten skal snarest mulig melde kommunen om lekkasje som har oppst\u00e5tt.\n\nForbruk av vann som f\u00f8lge av vannlekkasje p\u00e5 privat ledning som abonnenten burde ha oppdaget blir belastet abonnenten, med mindre andre vektige hensyn framlegges kommunen for vurdering. Dersom lekkasjevann ikke m\u00e5les av vannm\u00e5ler, vil kommunen estimere vannmengden som er tapt ved lekkasjen.\n\nDet skal svares b\u00e5de vann- og avl\u00f8psgebyrer i forbindelse med lekkasje. Dersom lekkasjevannet beviselig ikke belastes kommunens avl\u00f8psnett, kan deler av forbruksgebyret for avl\u00f8p frafalles.\n\n\u00a7 9.*Midlertidig tilknytning*\n\nMed midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel p\u00e5 slikt anlegg er anleggsbrakker.\n\nEier/fester av eiendommen skal betale \u00e5rsgebyr etter gjeldende regler, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ.\n\nDet betales ikke engangsgebyr for midlertidig tilknytning, men alle kostnader vedr\u00f8rende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen.\n\nMidlertidig tilknytning gjelder for opp til ett \u00e5r, med mulighet for \u00e5 s\u00f8ke om forlengelse.\n\n\u00a7 10.*P\u00e5legg om utbedring*\n\nKommunen kan i henhold til plan- og bygningsloven \u00a7 89 kreve at abonnenten utbedrer privat stikkledning og sanit\u00e6ranlegg innen angitt frist. Kostnad i forbindelse med utbedring b\u00e6res av abonnent.\n\nKommunen kan gi abonnent p\u00e5legg om \u00e5 utbedre egne avl\u00f8psanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven \u00a7 7, 4 ledd. I henhold til forurensningsloven \u00a7 73 kan det ilegges et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret n\u00e5r frist er utg\u00e5tt. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer p\u00e5legget kan kommunen for abonnentens regning s\u00f8rge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven \u00a7 74.\n\n\u00a7 11.*Innbetaling av gebyrer*\n\nEier/fester av eiendommen st\u00e5r ansvarlig for betaling av gebyrene.\n\n\u00c5rsgebyr innkreves p\u00e5 felles faktura og fordeles over 4 terminer pr. \u00e5r.\n\nAvlesning av m\u00e5lt vannforbruk foretas \u00e9n gang pr. \u00e5r. \u00c5rsgebyret betales \u00e0 konto fordelt over 4 terminer basert p\u00e5 fjor\u00e5rets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis p\u00e5 1. termin (faktura) \u00e5ret etter.\n\nDersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste m\u00e5leravlesning, kan kommunen endre \u00e0 kontobel\u00f8pet.\n\nEtter s\u00f8knad kan kommunen gi fritak for \u00e5rsgebyret n\u00e5r gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett og anboringspunktet er plombert av kommunen. Abonnementet opph\u00f8rer n\u00e5r mottatt melding om at enhet er frakoblet, er bekreftet av kommunen. Gebyr for plombering av vanninntak vil p\u00e5l\u00f8pe ved gjen\u00e5pning av vanntilf\u00f8rsel, gebyret dekker b\u00e5de plombering og gjen\u00e5pning. Gebyrets st\u00f8rrelse fremkommer av prisoversikten. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning, dersom arealet (BRA) ikke er endret.\n\n## III. Avsluttende bestemmelser\n\n\u00a7 12.*Innkreving av gebyrer*\n\nForfalt krav p\u00e5 \u00e5rsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant \u00a7 6-1. B\u00e5de \u00e5rsgebyrer og engangsgebyrer for tilknytning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.\n\n\u00a7 13.*Vedtaksmyndighet*\nVedtak etter denne forskrift fattes av Nes kommunestyre. Kommunestyret kan delegere denne myndighet til annet organ.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a048c9d1-14a7-46f9-b1aa-8e5e142f9d90"}
{"url": "http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/kronikker/2015/miljotilstanden_i_verdenshavene/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:44Z", "text": "\n\n# Milj\u00f8tilstanden i verdenshavene\n\n*Kronikk i FiskeribladetFiskaren 11.12.15:* De globale milj\u00f8toppm\u00f8tene som holdes hvert ti\u00e5r har alltid hav som et sentralt tema. Rio-m\u00f8tet i 1992, f.eks., satte for alvor overfiske p\u00e5 dagsordenen og ga st\u00f8tet til FN-avtalen om fiske (1995). Toppm\u00f8tet i Johannesburg i 2002 foreslo blant annet at en regelmessig gjennomgang av milj\u00f8tilstanden i verdenshavene i FN-regi.\n\nAlf H\u00e5kon Hoel , Fiskerir\u00e5d, Ambassaden i Washington D.C.  \nPublisert: 11.12.2015\n\nN\u00e5 har vi for f\u00f8rste gang f\u00e5tt en slik gjennomgang, en \"World Ocean Assessment.\" Etter mange \u00e5r med forpostfektninger om hvordan arbeidet skulle organiseres og finansieres, foreligger det n\u00e5 en rapport til FN sin Generalforsamling. Arbeidet har v\u00e6rt drevet frem av en internasjonal ekspertgruppe som har trukket p\u00e5 forskere og andre eksperter fra hele verden i arbeidet. Fra Norge har forskere fra Havforskningsinstituttet og Norsk polarinstitutt bidratt.  \n  \nRapporten tar utgangspunkt i at vi har 1/5 km\u00b3 hav p\u00e5 hver innbygger p\u00e5 kloden. Dette havrommet skal s\u00f8rge for alle \u00f8kosystemtjenester fra havet som vi er avhengige av: levende marine ressurser, oksygen, mottak av forurensing, energiforsyning, transport, med videre. Med en \u00f8kende befolkning vil det tilgjengelige havrommet per person minke til 1/8 km\u00b3 frem mot midten av \u00e5rhundret. Det er derfor stort behov for kunnskap b\u00e5de om delene og helheten i de marine \u00f8kosystemene, som grunnlag for forvaltningen av dem n\u00e5r bruken av dem \u00f8ker.  \n  \nGruppen som har gjennomf\u00f8rt studien har identifisert ti overordnete utfordringer som verdenssamfunnet st\u00e5r ovenfor i forvaltningen av de marine \u00f8kosystemene. \u00d8verst p\u00e5 listen st\u00e5r klimaendringer og virkninger av disse \u2013 p\u00e5 den ene side fysiske endringer som havniv\u00e5stigning, havforsuring (som ikke skyldes klimaendringer, med \u00f8kt CO\u00b2 i atmosf\u00e6ren), endringer i sirkulasjon og v\u00e6rfenomener. P\u00e5 den annen side kommer effektene av dette p\u00e5 \u00f8kosystemer og deretter p\u00e5 mennesker og samfunn. Endringer i utbredelsesomr\u00e5dene til fiskebestander er nevnt spesielt. Dette er noes om skjer som f\u00f8lge av naturlige variasjoner, men klimaendringene kan forsterke eller svekke disse.  \n  \nEt annet tema er overutnyttelse av levende marine ressurser. Omtrent en firedel av fiskebestandene i verden er overbeskattet, noe som reduserer bidraget fiske p\u00e5 disse bestandene kunne gitt til verdens matforsyning. Dersom en f\u00e5r bukt med ulovlig og uregulert fiske (IUU), kan bidraget fra de marine fiskeriene \u00f8ke s\u00e5 mye som 20%, sies det. Ogs\u00e5 matsikkerhet og havenes rolle i den sammenheng sees som en viktig utfordring. Akvakultur vokser n\u00e5 raskere enn noen annen form for matproduksjon og blir et stadig viktigere bidrag til matforsyningen.  \n  \nAndre problemomr\u00e5der som behandles er bevaring av biologisk mangfold, \u00f8kende bruk av havene, \u00f8kende forurensing, den samlede p\u00e5virkningen av all bruk av havene og helhetlige tiln\u00e6rminger til forvaltning. Rapporten peker ogs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5der der det er viktig \u00e5 styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom mer og bedre forskning.  \n  \nDet er ikke vanskelig \u00e5 v\u00e6re enig i hovedtyngden av disse vurderingene \u2013 dette er i stor grad kjent stoff, basert p\u00e5 eksisterende forsknign. Det nye her er at det er sammenstillt i \u00e9n rapport, p\u00e5 bestilling fra FN sin Generalforsamling, og s\u00e5ledes gir et globalt perspektiv p\u00e5 tingene.  \n  \nHvor nyttig er s\u00e5 dette arbeidet? En overordnet sammenstilling av hva vi vet i et globalt perspektiv er selvsagt interessant. Et viktig utgangspunkt har v\u00e6rt at denne f\u00f8rste gjennomgangen skulle etablere et grunnlag som senere gjennomganger skal kunne vurderes opp mot, for slik \u00e5 avdekke trender i utviklingen.  \n  \nEt sp\u00f8rsm\u00e5l er imidlertid om det vi n\u00e5 har f\u00e5tt er faglig godt nok som et slikt grunnlag. Rapporten fremst\u00e5r som faglig sett noks\u00e5 ujevn. Og det er ulikheter i hvordan ulike regioner er behandlet, noe som til dels skyldes at kunnskapsgrunnlaget om ulike regioner varierer. Det er derfor ogs\u00e5 uklart om vurderingene i rapporten har det presisjonsniv\u00e5et som ofte trengs i en vitenskapelig r\u00e5dgivning til forvaltningen.  \n  \nEt viktig aspekt her er ogs\u00e5 at dette arbeidet er en del av en bredere trend der FN-systemet og det globale niv\u00e5et blir stadig viktigere. Etter at Havrettskonvensjonen tr\u00e5dte i kraft i 1994, har vi f\u00e5tt en rekke nye avtaler og prosesser i FN-systemet som bidrar til \u00e5 bygge ut og styrke det globale rammeverket for havforvalting.  \n  \nN\u00e5r en neste gjennomgang av milj\u00f8tilstanden i verdenshavene skal skje vil bli dr\u00f8ftet i FN neste \u00e5r.  \n  \nDen som har lyst til \u00e5 lese mer finner et sammendrag her  \n\u00a0\n\n## Fakta om klima\n\n**Atmosf\u00e6ren**  \nGjennomsnittlig v\u00e6r over en utvalgt periode  \nBeskrives av egenskaper som lufttemperatur, nedb\u00f8r og vind\n\n**Havet**  \nGjennomsnittlig milj\u00f8forhold over en utvalgt periode  \nBeskrives av egenskaper som havtemperatur, saltholdighet, str\u00f8m og vannstand\n\nKlima og klimastatus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06922683-423e-4bf7-ae70-2792d666100b"}
{"url": "https://da.hotels.com/ho121924/hotel-majestic-san-francisco-usa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00651-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:17Z", "text": "### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil blive bedt om at betale f\u00f8lgende till\u00e6gsgebyrer ved indtjekning eller udtjekning:\n\nDepositum: USD 200.00 pr. ophold (for ophold mellem 1. januar og 31. december)\n\nDepositum for beskadigelse: USD 200.00 pr. ophold (for ophold mellem 1. januar og 31. december)\n\n  - Reng\u00f8ringsgebyr: USD 5.75 pr. indkvartering pr. nat\n\n### Valgfrie ekstratilbud\n\n**Sen udtjekning** kan arrangeres mod et ekstra gebyr p\u00e5 USD 75.00\n\n**Parkeringsservice** koster USD 35.00 pr. nat, og der er parkeringsfaciliteter med fast gebyr\n\n**Ekstrasenge** er til r\u00e5dighed mod et gebyr p\u00e5 USD 20.00 pr. nat\n\n**Morgenmad** koster mellem USD 12 og USD 30 for voksne, og mellem USD 5.00 og USD 20.00 for b\u00f8rn (omtrentlige priser)\n\n**Vugger/barnesenge** er til r\u00e5dighed for USD 25.00 pr. nat\n\n**Lufthavnstransport** tilbydes mod et ekstra gebyr p\u00e5 USD 18.00 pr. person\n\n**Lufthavnstransport** for b\u00f8rn i alderen 6 til 12 koster USD 10.00\n## Det med sm\u00e5t for Hotel Majestic i San Francisco\n\nDet navn, der st\u00e5r p\u00e5 det kreditkort, som bruges ved indtjekning til betaling af diverse udgifter, skal v\u00e6re det prim\u00e6re navn p\u00e5 v\u00e6relsesreservationen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil blive bedt om at betale f\u00f8lgende till\u00e6gsgebyrer ved indtjekning eller udtjekning:\n\nDepositum: USD 200.00 pr. ophold (for ophold mellem 1. januar og 31. december)\n\nDepositum for beskadigelse: USD 200.00 pr. ophold (for ophold mellem 1. januar og 31. december)\n\n  - Reng\u00f8ringsgebyr: USD 5.75 pr. indkvartering pr. nat\n\n### Valgfrie ekstratilbud\n\n**Sen udtjekning** kan arrangeres mod et ekstra gebyr p\u00e5 USD 75.00\n\n**Parkeringsservice** koster USD 35.00 pr. nat, og der er parkeringsfaciliteter med fast gebyr\n\n**Ekstrasenge** er til r\u00e5dighed mod et gebyr p\u00e5 USD 20.00 pr. nat\n\n**Morgenmad** koster mellem USD 12 og USD 30 for voksne, og mellem USD 5.00 og USD 20.00 for b\u00f8rn (omtrentlige priser)\n\n**Vugger/barnesenge** er til r\u00e5dighed for USD 25.00 pr. nat\n\n**Lufthavnstransport** tilbydes mod et ekstra gebyr p\u00e5 USD 18.00 pr. person\n\n**Lufthavnstransport** for b\u00f8rn i alderen 6 til 12 koster USD 10.00\n\nVi har inkluderet alle gebyrer, som dette hotel har informeret os om. Gebyrerne kan dog variere baseret p\u00e5 for eksempel opholdets l\u00e6ngde eller det reserverede v\u00e6relse.\n\nFor sent at fortyde\n\n> Aldrig igen. Intet fungerede. Personalet slet ikke \u00faddannet. restaurenten lukket halvdelen af tiden. ingen service.\n\nEn rejsende, dkForretningsrejse p\u00e5 5 n\u00e6tter\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\n\nGreat, charming hotel with friendly feel\\!\n\n> This hotel really is a pearl\\! The rooms are very charmingly decorated. The floor of our room was some degrees off from being horizontal, which just added to the charming feel of the room. There's aircondition, a reasonably priced minibar, a high and very comfortable bed, TV with lots of channels, free wifi, a bathtub with lionsfeet and gold details. The elevator is a tad funky and might scare you the first few times, as it stops very suddenly. The employees are friendly, especially our female bartender was very professional and sweet\\! The breakfeast was a tad pricey, but it tasted great. The hotel location feels very safe, and is within a short walking distance to both iMax cinema, great restaurants and an awesome straight razor barber. There's about 20-30 minutes walk to downtown, with lots to see on the way.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2b891e4-e59b-49a8-8bd4-513e7d7943c8"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/4872358/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:24Z", "text": "F\u00f8restillina om det norske Fr\u00e5 slutten av 1700-talet til 1870-\u00e5ra.\n\n \n\nDE SYV FAGOMR\u00c5DENE I RAMMEPLANEN -Hvert fagomr\u00e5de dekker et vidt l\u00e6ringsfelt. - Flere fagomr\u00e5der vil v\u00e6re representert samtidig.\n\n \n\nPROFETENE I DET GAMLE TESTAMENTE. PROFET - Sendebud fra Gud.\n\n\") \n\nKapittel 3 oppgave b Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson ( )\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9dba38d-71c7-497f-842c-f06ac7b3f829"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Hamsun", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:46Z", "text": "Marie (1881\u20131969) og Knut Hamsun (1859\u20131952) med barna Tore (1912\u20131995), Arild (1914\u20131988) og Ellinor (1916\u20131987) i 1917\n\nFoto: Anders B. Wilse/Nasjonalbibliotekets bildesamling\n\n\n\nMarie og Knut Hamsun med barna Tore, Arild, Ellinor og Cecilia (1917\u20131985) i 1933\n\nFoto: Anders B. Wilse/Nasjonalbiblioteket\n\n**Tore Hamsun** (f\u00f8dt 6. mars 1912 p\u00e5 Hamar\u00f8y, d\u00f8d 10. januar 1995 i Oslo) var en norsk kunstmaler og forfatter; han var sjef for Gyldendal under krigen.\n\nHan var s\u00f8nn av forfatteren og nobelprisvinneren Knut Hamsun og skuespilleren Marie Hamsun. Da han var fem \u00e5r gammel flyttet familien fra Hamar\u00f8y til storg\u00e5rden N\u00f8rholm ved Grimstad. I likhet med sine tre s\u00f8sken viste han tidlige kunstneriske evner; alle var da ogs\u00e5 p\u00e5tenkt en kunstnerisk karriere, men Tore var den eneste som gjennomf\u00f8rte.^(\\[1\\]) Han begynte p\u00e5 Torstein Torsteinssons malerskole i 1933, og studerte ved kunstakademiet i M\u00fcnchen i 1934-35. Senere fullf\u00f8rte han utdannelsen ved Statens kunstakademi i Oslo, og debuterte som maler i Oslo i 1940. Som maler er han husket for sine landskapsmalerier, p\u00e5virket av fransk impresjonisme, og ofte med motiver hentet fra farens b\u00f8ker.\n\nHan fungerte som forlagssjef for Gyldendal Norsk Forlag i perioden 1942\u201344, etter at forlagssjef Harald Grieg hadde blitt arrestert i 1941. Faren Knut Hamsun var en av grunnleggerne og eierne av forlaget. Hamsun engasjerte seg ogs\u00e5 mot j\u00f8deforf\u00f8lgelsene.^(\\[*trenger referanse*\\]) Han hadde i Berlin blitt venn med litteraten Max Tau, som han i 1938 hjalp \u00e5 flykte til Norge og lot ham bo i sin leilighet i Oslo. I forbindelse med aksjonen mot j\u00f8dene i Oslo under krigen hjalp Hamsun Tau p\u00e5 nytt \u00e5 flykte.^(\\[*trenger referanse*\\]) Etter annen verdenskrig satt han fengslet i fem m\u00e5neder p\u00e5 grunn av sitt medlemskap i Nasjonal Samling.\n\nHamsun utgav i 1940 en liten biografi p\u00e5 tysk over faren, *Mein Vater Knut Hamsun*. Boken utkom p\u00e5 norsk i 1952 i en sterkt utvidet utgave, og i en ytterligere utvidet og bearbeidet utgave i 1987. Han utgav ogs\u00e5 en samling med farens brev i 1956. I 1984 debuterte han skj\u00f8nnlitter\u00e6rt med *Mannen fra havet*. Flere av hans b\u00f8ker er oversatt til tysk.\n\nHan hadde odelsretten til farens g\u00e5rd N\u00f8rholm, men ga den til broren Arild og bosatte seg heller like ved, i N\u00f8rholmskilen.^(\\[1\\]) Tore Hamsun var gift og fikk tre barn med pianisten Ruth Elisabeth Grung (1916\u20131998). I 1953 giftet han seg med malerinnen Marianne Doris Ferring (f\u00f8dt 1925), de fikk to barn. Han d\u00f8de av skadene han fikk etter en trafikkulykke p\u00e5 Gran Canaria der han og konen hadde bolig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92b763fc-cff7-41a8-8689-05076b1b1a83"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/denne-e-posten-er-ikke-fra-mcdonalds/61699262", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:16Z", "text": "# Denne e-posten er ikke fra McDonald's\n\nOm du mottar denne e-posten, er det b\u00f8re \u00e5 trykke p\u00e5 slett-knappen.\n\n19\\. januar 2011 kl. 12.08\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\n*Gratulerer\\! Du er den heldige som er blitt plukket ut til \u00e5 delta i en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse utf\u00f8rt av McDonald's. Som takk for at du svarer p\u00e5 noen f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, vil du motta 250 amerikanske dollar fra hamburgerkjeden.*\n\nHar du de siste dagene mottatt en slik henvendelse p\u00e5 e-post fra hamburgerkjeden, er det bare \u00e5 trykke p\u00e5 slett-knappen. Dette er ren og skj\u00e6r svindel.\n\n### Lett \u00e5 avsl\u00f8re svindelen\n\nKanskje en av de vanligste formene for svindelfors\u00f8k per e-post er \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re et kjent merke eller selskap, for deretter \u00e5 lure ut informasjon av den godtroende e-postmottakeren.\n\nOg n\u00e5 er det verdens st\u00f8rste hamburgerkjede som f\u00e5r b\u00e5de navn og logo misbrukt av frekke svindlere.\n\nHeldigvis er det ikke vanskelig \u00e5 oppdage at mailen, som n\u00e5 blant annet blir sendt ut til mange nordmenn, ikke er sendt med de rette hensiktene.\n\nFor det f\u00f8rste m\u00e5 du sp\u00f8rre deg selv hvordan bedriften har f\u00e5tt tak i e-postadressen din. Hvis du ikke har gitt McDonald's godkjenning til \u00e5 sende deg e-post, b\u00f8r det ringe en aldri s\u00e5 liten bjelle.\n\nLeser du teksten i e-posten n\u00f8ye, vil du ogs\u00e5 oppdage at ikke alt henger p\u00e5 greip. For eksempel st\u00e5r det at alle som deltar i unders\u00f8kelsen kommer til \u00e5 *vinne* 250 dollar.\n\nLenken du skal trykke p\u00e5 i e-posten, leder til en helt annen adresse/url enn oppgitt i e-posten. Velger du \u00e5 fortsette unders\u00f8kelsen etter dette, er det bare \u00e5 takke deg selv for at du ble lurt.\n\n### Nordea-svindel\n\nDenne typen svindel har vi sett flere ganger tidligere. Et av de bedre fors\u00f8kene vi har oppdaget, var en e-post som angivelig skulle v\u00e6re fra Nordea. I e-posten ble det p\u00e5st\u00e5tt at storbanken hadde f\u00e5tt meldinger om at det er sendt ut falske e-poster i bankens navn.\n\nVidere st\u00e5r det at for \u00e5 stoppe falske e-poster i fremtiden, m\u00e5 du klikke p\u00e5 en lenke og bekrefte kontoinformasjonen din. P\u00e5 den m\u00e5ten kunne svindlerne lett f\u00e5tt tak i sv\u00e6rt sensitiv informasjon fra litt for lettlurte bankkunder.\n\n\\- Du skal aldri bekrefte kundeinformasjon med mindre du er inne i nettbanken, uttalte Nordeas informasjonssjef Thomas Sevang, da DinSide gjorde banken oppmerksom p\u00e5 svindelfors\u00f8ket.\n\n*Takk til leseren som tipset oss om svidelfors\u00f8ket.*\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f43e66a-0eaa-4779-a3b5-ee15f8724133"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article412187.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:47Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Jan Thomas\n\n## Livredd etter h\u00e6rverket\n\n### N\u00e5 vil Jan Thomas sette inn skuddsikre vinduer i skj\u00f8nnhetssalongen\\!\n\n\n\nSKREMT: Jan Thomas kommer til \u00e5 sette inn vinduer av panserglass i skj\u00f8nnhetssalongen, men flytte vil stylisten ikke. \u00a9 Foto: Tom Hansen og Scanpix\n\n\n\nLine Barka\n\n  - Her og N\u00e5\n\nOppdatert 4.2.09\n\nPublisert 4.2.09\n\nGjentatte innbrudd, demonstrasjoner og h\u00e6rverk mot studioet til Jan Thomas har skapt frykt hos kjendisstylisten og hans ansatte.\n\n#### \u00d8ker sikkerheten\n\nVed en rekke anledninger den siste tiden har studioet til Jan Thomas (42) blitt p\u00e5f\u00f8rt store \u00f8deleggelser som f\u00f8lge av flere innbrudd, h\u00e6rverk og demonstrasjoner i omr\u00e5det rundt skj\u00f8nnhetssalongen i Parkveien i Oslo.\n\n**Ikke bare har \u00f8deleggelsene kostet den popul\u00e6re kjendisstylisten dyrt - det har ogs\u00e5 satt en st\u00f8kk i Jan Thomas og de andre ansatte.**\n\nN\u00e5 vil han g\u00e5 til innkj\u00f8p av skuddsikre vinduer for \u00e5 \u00f8ke sikkerheten rundt seg og sine kolleger.\n\n#### Enormt kostbart\n\n\\- Vi st\u00e5r overfor en enorm kostnad hvis vi skal ha skuddsikre vinduer. Litt av det samme som vi har i Miami med \u00abhurricanes\u00bb - mot flygende objekter i luften.\n\n**- Da kan vi beskytte oss selv mot demonstrasjoner og hendelser. Jeg vet ikke hva det koster, men det er enormt kostbart, sier han til tv2underholdning.no.**\n\n#### \\- Har vurdert \u00e5 flytte\n\nKnuste vinduer, planker som er blitt kastet inn, raserte vegger og knuste potteplanter er noe av det Jan Thomas har opplevd med salongen.\n\n**Han legger ikke skjul p\u00e5 at dette har gjort ham fortvilet, men han forteller til nettsiden at han nekter \u00e5 tro at det har noe med hans person \u00e5 gj\u00f8re. Likevel har han og kollegene vurdert \u00e5 flytte studioet fra Parkveien.**\n\n\\- Jeg har tenkt veldig mye p\u00e5 det. Men jeg har et fantastisk team p\u00e5 Jan Thomas' studio. Vi har jobbet sammen fra dag \u00e9n og vi har bestemt oss for \u00e5 ri stormen av.\n\nOg p\u00e5 tross av alt som har skjedd blir vi p\u00e5 samme adresse, forteller han til TV 2s underholdningsnettside.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7152dc18-4648-4b8f-85f4-d8d59f7ff2eb"}
{"url": "http://sorum.historielag.no/eiendommer/slora-molle.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:21Z", "text": "\n## Slora M\u00f8lle\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0**Toreidvegen 431, 1925 Blaker**\n\n\u00a0\n\n\u00a0\nSlora m\u00f8lle st\u00e5r i dag slik den ble oppf\u00f8rt i 1908 i 2 \u00bd etasje med ca. 100 m2 gulvflate. Bygningen er i reisverk med utvendig panel. Sperrene i taket er h\u00e5ndtelgede og antakelig fra et eldre hus. M\u00f8llas f\u00f8rste etasje inneholder trans-misjonene og en fr\u00f8rensemaskin. I annen etasje er det en steinkvern for maling av formel, valsestol og skallemaskin. I lofts-etasjen er sikteanlegget for valsestolen og heisanordningen for kornsekkene. I et eget rom er det montert en petroleumsmotor som reserve. Motoren er fra 1921, men montert p\u00e5 Slora m\u00f8lle etter 1945. Til anlegget h\u00f8rer det ogs\u00e5 en dam med demning av betong og naturstein. Fra dammen f\u00f8rer et ca. 35 meter langt trer\u00f8r ned til turbinen.\n\n  \nDet er et omfattende restaureringarbeid som p\u00e5g\u00e5r ved Slora M\u00f8lle, og rapportering til sponsorer er n\u00f8dvendig. Se rapporter (pdf) til Norsk Kulturminnefond:\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f4ee692-b2c2-42a8-b12a-eaa6b9f28453"}
{"url": "http://www.mobizmag.no/2009/05/03/fra-telefonstorm-til-forn%C3%B8yde-kunder/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:40Z", "text": "# Fra telefonstorm til forn\u00f8yde kunder\n\n av Trond Heggelund\n\nAgder Energi begynte \u00e5 informere kundene sine via SMS n\u00e5r noe skjer med str\u00f8mforsyningen. Dette enkle tiltaket har forbedret selskapets omd\u00f8mme og kundenes tilfredshet betydelig.\n\nStr\u00f8mbrudd og planlagte str\u00f8mstanser er ikke lenger et stort irritasjonsmoment for kundene til Agder Energi Nett. En kundeunders\u00f8kelse viser at kunder er sv\u00e6rt godt forn\u00f8yde med at selskapet sender ut SMS ved slike anledninger. Enkle beskjeder via tekstmelding var det som skulle til for at str\u00f8mkundene endret holding. SMS-varslingen bedret selskapets omd\u00f8mme radikalt.\n\nSMS-varslingen er utviklet av Elis AS i samarbeid med PSWinCom AS. Elis er en av landets ledende leverand\u00f8rer av systemer for kundebehandling og prosessystemer i energibransjen.\n\nUnders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt b\u00e5de blant kunder som har mottatt SMS ved str\u00f8mbrudd, og de som har mottatt SMS ved planlagte str\u00f8mstanser. Begge gruppene har gitt ordningen veldig h\u00f8y sk\u00e5r. Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at kundene er godt forn\u00f8yde med leveringssikkerheten til selskapet, forteller Astrid Hilde som er teamleder for kundebehandling ved Agder Energi Nett i Kristiansand.\n\n\u2013 Dette er veldig bra med tanke p\u00e5 at kundene opplevde \u00e5 v\u00e6re str\u00f8ml\u00f8se like i forkant av unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt. Vi ser at informasjon i en feilsituasjon bidrar til \u00e5 gi en god sk\u00e5r p\u00e5 total kundeopplevelse.\n\n**Ikke behov for \u00e5 ringe**  \nEt stort flertall mener de mottar nok informasjon gjennom SMSen som sendes ut ved str\u00f8mbrudd, og 90 prosent sier at de ikke har behov for \u00e5 ringe feilmeldingen etter \u00e5 ha mottatt SMS. De som \u00f8nsker mer informasjon \u00f8nsker f\u00f8rst og fremst \u00e5 bli varslet n\u00e5r str\u00f8mmen er kommet tilbake, om \u00e5rsaken til str\u00f8mbruddet og om fremdriften i arbeidet. Kundene er imidlertid ikke fullt s\u00e5 forn\u00f8yde med tiden det tar fra str\u00f8mbruddet oppst\u00e5r til SMSen tikker inn p\u00e5 mobilen.\n\n\u2013 Her har vi et forbedringspotensial, og det jobber vi med, sier Hilde.\n\n**God informasjonskanal**  \nVed planlagte str\u00f8mstanser p\u00e5 grunn av vedlikehold i nettet, sendes det ut SMS til kundene dagen f\u00f8r. Tilbakemeldingene fra kundene er at de synes SMS er en fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 denne informasjonen p\u00e5. De fleste mener meldingene er lette \u00e5 forst\u00e5 og kommer i riktig tid i forhold til str\u00f8mstansen.\n\nNoen kunder \u00f8nsker ogs\u00e5 et mer n\u00f8yaktig tidspunkt og varighet for utkoblingen, samt beskjed om n\u00e5r str\u00f8mmen kobles inn igjen.\n\n\u2013 Unders\u00f8kelsen viser at SMS er en god kanal for \u00e5 informere kundene v\u00e5re, og tilbakemeldingene fra kundene gj\u00f8r at vi kan forbedre tjenesten ytterligere, sier Astrid Hilde.  \nAgder Energi Nett er et foregangsselskap n\u00e5r det gjelder bruk av SMS informasjon til kundene. \u2013 Vi har opplevd at informasjon via mobiltelefon n\u00e5r s\u00e5 godt som alle, og vi \u00f8nsker \u00e5 utvikle bruken av SMS b\u00e5de innen kundeservice og drift.\u00a0 Kommunikasjonen blir m\u00e5lrettet og veldig enkel. Og kundene v\u00e5re har gitt oss klar melding. Dette liker de\\!\n\nM\u00e5leravlesning via SMS er et annet suksessomr\u00e5de for Agder Energi Nett: Praktisk og enkelt.\n\n\u2013 Vi varsler ogs\u00e5 kunder om ubetalte regninger via en vennlig SMS p\u00e5minnelse. Dette synes kundene er ok, og sv\u00e6rt mange ordner betalingen ganske kjapt etter mobilmeldingen.\u00a0 Vi h\u00e5ndterer store summer og samfunnsverdier, og da er det til fordel for alle at un\u00f8dige betalingsutgifter p\u00e5l\u00f8per, sier Hilde.\n\n## **SMS ga kundesenteret mer energi**\n\nDet er ikke bare nettselskapet til Agder Energi som har erfart at SMS er et kraftig verkt\u00f8y i kundebehandling.  \nLOS AS er et heleid datterselskap av Agder Energi. Det er landets tredje st\u00f8rste kraftleverand\u00f8r med over 150.000 kunder i privatmarkedet. Ogs\u00e5 i bedriftsmarkedet har LOS en solid posisjon blant de st\u00f8rste nasjonale kraftleverand\u00f8rene.\n\n\u2013 Selskapets kjerneverdier er n\u00e6rhet, troverdighet, nytenkning og handlekraft. Da passer utrolig nok mobiltelefonen veldig godt inn, fremholder Ola Taraldrud og Dominic Barnes i LOS AS.\n\n\u2013 LOS varsler prisendringer p\u00e5 energi via SMS. I et samarbeid med Agder Energi Nett driver de et stort kundesenter i s\u00f8rlandsbyen. Vi merker stor forskjell p\u00e5 tiden f\u00f8r og etter SMS sendt informasjon.\u00a0 Det hendte at telefonk\u00f8ene ble omfattende p\u00e5 kundesenteret og ventetiden uholdbar lang. Etter at SMS ble tatt i bruk fikk kundesenteret frigjort kapasitet og de som jobber der merker at kundene er forn\u00f8yde og f\u00f8ler seg godt informert.\n\nLOS har hovedkontor i Kristiansand og selger str\u00f8m og str\u00f8mrelaterte produkter og tjenester til privat- og bedriftsmarkedet. De er ogs\u00e5 sterkt inne i markedet for fremtidens bredb\u00e5nd til privatpersoner og bedrifter, og engasjert i fornybar energi.\n\n## Styrker omd\u00f8mmet med SMS\n\nSMS kan bidra til styrking av en bedrifts omd\u00f8mme, og gir en n\u00e6rmere og mer direkte kontakt med kundene.\n\nBedrifter som varsler sine kunder via SMS meldinger f\u00e5r et godt omd\u00f8mme. Informasjonen oppfattes som personlig, direkte og nyttig.\u00a0 Unders\u00f8kelsene til Agder Energi Nett bekrefter v\u00e5r erfaring og oppfatning av SMS som redskap i kundebehandling, sier Espen Fosse Storaas i PSWinCom AS.\n\nLikevel er jeg positivt overrasket n\u00e5r en profesjonelt gjennomf\u00f8rt kundeunders\u00f8kelse gir s\u00e5 sterke tall i forhold til kundetilfredshet. Kundene sier tydelig at SMS er en god kanal, det er nyttig informasjon, lett \u00e5 forst\u00e5 innhold og enkelt.\n\nN\u00e5r en samtidig h\u00f8rer at omd\u00f8mme til avsender \u00f8ker radikalt som f\u00f8lge av god informasjon om en i utgangspunktet negativ nyhet, da er det musikk i mine \u00f8rer.\n\nPSWinCom har arbeidet lenge for \u00e5 gj\u00f8re SMS til et profesjonelt kundeverkt\u00f8y. Jeg f\u00f8ler at vi n\u00e5 har klart det i forhold til mange bransjer, sier Espen Fosse Storaas.\n\nPSWinCom et ledende selskap innen SMS, MMS og WAP Selskapet har kontorer i Flor\u00f8, Bergen og Kristiansand, og teller ni ansatte hvorav 4 er involvert i teknisk utvikling.\n\n## Mobil skredders\u00f8m for energi\n\nPSWinComs SMS-l\u00f8sning for Agder Energi er et produkt som kan tas i bruk av alle som \u00f8nsker \u00e5 gi sine kunder bedre service.\n\nAgder Energi er foregangsbedrift, men teknologien er i prinsippet tilgjengelig for alle som \u00f8nsker bedre kundeservice via SMS-varsling, sier produktsjef Sven Naustdal i Elis AS. Selskapet samarbeider med PSWinCom om SMS l\u00f8sninger, og er en av landets ledende leverand\u00f8rer av CRM- og prosessystem i energibransjen.\n\n\u2013 Vi ser at energibransjen i \u00f8kende grad fokuserer p\u00e5 god og effektiv kundebehandling som konkurransefortrinn. Stadig videreutvikling og utnyttelse av SMS-kanalen er derfor en viktig satsing for Elis, sier Naustdal.  \nProgramvaren ElWin blir i dag brukt av 90 norske kraft- og nettselskap.\n\nSelskapets 50 ansatte representerer en unik kombinasjon av bred erfaring fra energibransjen og h\u00f8y IT-kompetanse.\n\n**Fakta om Agder Energi Nett**\n\n  - Agder Energi Nett er et selskap i Agder Energi konsernet. Selskapet har sitt hovedkontor i Arendal, og kontor i de fleste s\u00f8rlandsbyene. Selskapet har i dag ca 120 ansatte.\n  - Agder Energi Nett eier og har driftsansvaret for det elektriske regional- og fordelingsnettet i begge Agder-fylkene.\n  - 163.000 nettkunder\n  - 57 transformatorstasjoner\n  - 7.392 nettstasjoner\n  - 18.600 km-lengde linjer / kabel i regional- og fordelingsnett\n  - 30 kommuner i forsyningsomr\u00e5det forsyningsomr\u00e5dets totale areal i km2 er 16.493\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9268b99b-3441-4480-b7cc-e5c12f06d007"}
{"url": "http://docplayer.me/94797-Sees-i-morgen-gode-rad-for-okt-jobbnaervaer-ved-psykiske-helseproblemer-arbeid-og-psykisk-helse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:04Z", "text": "\n\n4 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak Psykiske helseproblemer ofte \u00e5rsak til sykefrav\u00e6r Livet g\u00e5r opp og ned for alle, og i perioder er det normalt og naturlig \u00e5 ha det vanskelig med f\u00f8lelser og tanker. Noen m\u00f8ter veggen, andre f\u00e5r s\u00f8vnproblemer, f\u00f8ler seg nedfor eller mister energi. Hvis problemene utvikler seg, kan dette f\u00f8re til sykefrav\u00e6r. Halvparten av oss vil oppleve psykiske helseproblemer i l\u00f8pet av livet. Angst og depresjoner er blant de hyppigste \u00e5rsakene til langtidsfrav\u00e6r, og det som f\u00f8rer til flest tapte arbeids\u00e5r blant befolkningen i Norge. Arbeidsplassens evne til \u00e5 ta vare p\u00e5 og legge til rette for ansatte som har det vanskelig, vil p\u00e5virke i hvilken grad de klarer \u00e5 st\u00e5 i jobb i denne perioden. For mange med psykiske helseproblemer kan arbeid bidra til at man blir raskere frisk. Det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 tilrettelegge arbeidet p\u00e5. I dette heftet kan du lese mer om hva du som arbeidsgiver kan gj\u00f8re n\u00e5r en ansatt blir sykmeldt, og hva du kan gj\u00f8re for \u00e5 forebygge sykefrav\u00e6r. Her finnes ogs\u00e5 r\u00e5d til tillitsvalgte og ansatte. Psykiske problemer er vanlige ogs\u00e5 i arbeidslivet Du kan gj\u00f8re en forskjell 1. R\u00c5D FOR ARBEIDSGIVERE Arbeid er god medisin Arbeid er bra for den psykiske helsen. Selvsagt kan det ved psykiske helseplager v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re helt borte fra jobben i en periode, men forskning viser at i lengden kan sykmeldinger forverre tilstanden spesielt ved angst og depresjoner. Derfor er det ofte bedre \u00e5 jobbe noe, enn \u00e5 v\u00e6re 100 prosent sykmeldt. Arbeidsgiver kan f\u00f8rst fors\u00f8ke \u00e5 tilrettelegge uten at den ansatte beh\u00f8ver \u00e5 sykmeldes. For eksempel ved at den ansatte f\u00e5r mulighet til \u00e5 komme litt senere p\u00e5 jobb, skjermes for enkelte arbeidsoppgaver etc. Gradert sykmelding kan ogs\u00e5 v\u00e6re et godt alternativ. Ved gradert sykmelding kan 4 SEES I MORGEN\\!\n\n\n\n5 Tiltak // Tillitsvalgt // Ansatte // Arbeidsgiver en ansatt jobbe i redusert tempo, ha kortere dager eller tilpasse arbeidet p\u00e5 andre m\u00e5ter i perioder uten at det f\u00e5r st\u00f8rre \u00f8konomiske konsekvenser for virksomheten. Arbeidsgiver og arbeidstaker m\u00e5 sammen finne ut hvordan det er mulig \u00e5 tilrettelegge, b\u00e5de i forhold til organisering av arbeidsoppgaver og tid. Det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 vurdere hvor stor del av stillingen disse arbeidsoppgavene utgj\u00f8r. Dette m\u00e5 s\u00e5 videreformidles til behandlende lege, som skal vurdere hvilken gradering som er riktig. \u00d8kt n\u00e6rv\u00e6r med tilrettelegging N\u00e5r noen blir sykmeldt, er det viktig \u00e5 ta tak i utfordringene s\u00e5 tidlig som mulig. Hvis den sykmeldte holder kontakt med arbeidsplassen, og er \u00e5pen om sine utfordringer og behov i jobbsammenheng, har arbeidsgiver st\u00f8rre mulighet til \u00e5 finne gode l\u00f8sninger. Det vil bidra til at den ansatte kommer raskere tilbake til sine ordin\u00e6re arbeidsoppgaver. Ved \u00e5 vise fleksibilitet og velvilje overfor den som er sykmeldt, signaliserer arbeidsgiver samtidig at virksomheten er inkluderende og at de ansattes kompetanse er \u00f8nsket. Dette kan virke forebyggende p\u00e5 virksomhetens totale sykefrav\u00e6r. Tips til arbeidsgivere Arbeid er bra for den psykiske helsen. Ta tak i utfordringene tidlig, ikke vent med den vanskelige samtalen. Kompetansen forsvinner ikke selv om en medarbeider jobber redusert. Arbeid en helsefaktor Det er ofte bedre \u00e5 jobbe litt enn ikke \u00e5 jobbe i det hele tatt. Arbeid kan bidra til fellesskap, mening i tilv\u00e6relsen og \u00f8konomisk trygghet som beskytter mot psykiske helseplager. Ved psykiske helseproblemer som angst og depresjon, kan langvarige sykmeldinger bidra til \u00e5 forsterke opplevelsen av sosial isolasjon, passivitet og negative tanker. Dette kan gj\u00f8re det enda vanskeligere \u00e5 komme tilbake p\u00e5 jobb. Som oftest gir arbeid kombinert med behandling de beste resultatene. SEES I MORGEN\\! 5\n\n\n\n6 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak Gradvis tilbake F\u00f8rst smalt sykkelen til Frode Geitvik inn i en moped. Flere operasjoner, en lang rehabilitering og ett \u00e5r senere gikk han selv p\u00e5 en psykisk smell. I dag er Hafslunds direkt\u00f8r for samfunnskontakt sikker p\u00e5 at flakskvoten for lengst er brukt opp. Den f\u00f8rste som kom til stedet etter mopedulykken, var en lege. Han reddet livet mitt. \u00c5ret etter reddet Hafslund meg fra \u00e5 bli uf\u00f8retrygdet, sier Geitvik. I mopedkollisjonen fikk Geitvik syv brudd i hodet, indre bl\u00f8dninger og flere knuste ribbein. Utskrevet fra sykehuset begynte han i den nye jobben som direkt\u00f8r for samfunnskontakt. M\u00f8tte veggen Jeg trodde jeg var klar for \u00e5 jobbe igjen, men hodet verket, jeg ble fort svimmel og sov d\u00e5rlig. Jeg m\u00f8tte den ber\u00f8mte veggen, sier Geitvik. Han ble sykmeldt og deprimert. Geitvik, som bestandig hadde ridd av stormen for tidligere arbeidsgivere, klarte ikke st\u00e5 oppreist lenger. N\u00e5 kan jeg like godt slutte i jobben, tenkte Geitvik. Det mente ikke hans dav\u00e6rende sjef, Rune Bjerke. Fokuser p\u00e5 det du kan, ikke p\u00e5 det du ikke kan, sa Bjerke. Og ba Geitvik ta tiden til hjelp. Dermed begynte han p\u00e5 en gradvis tiln\u00e6rming til arbeidslivet. F\u00f8rst ti prosent, senere tredve. I dag jobber han femti prosent stilling i Hafslund. Takknemlig Min arbeidsgiver \u00f8nsket \u00e5 ha fokus p\u00e5 hva jeg kunne bidra med, ikke hvilke begrensninger ulykken la for meg. Jeg fikk muligheten til \u00e5 ta et skritt av gangen, v\u00e6re tilstede p\u00e5 en god dag og hjemme i en d\u00e5rlig uke. Slik kom jeg gradvis tilbake til arbeidslivet, forteller Geitvik. N\u00e5r han vil dele sin historie med andre, er det for \u00e5 sette fokus p\u00e5 hvordan arbeidsgiver kan tilrettelegge for sine ansatte p\u00e5 en god m\u00e5te. Jeg vil alltid v\u00e6re Hafslund evig takknemlig for at de hjalp meg dit jeg er i dag, sier Geitvik. Suksessfaktorer Fleksibilitet. Tilrettelegg arbeidstid og oppgaver slik at den ansatte kan gj\u00f8re en god jobb gitt sine forutsetninger. Fokus. Verdsett det dine ansatte kan kan og vil bidra med, ikke fokuser p\u00e5 det han/hun de ikke kan. ikke kan. Personlig. Ta del i den ansattes utvikling, ikke overlat hele personen ansvaret til seg til helsevesenet. selv og helsevesenet. \u00c5penhet. S\u00f8rg for at kolleger vet om og aksepterer situasjonen. Grensesetting. S\u00f8rg for at den ansatte holder avtaler om redusert arbeidstid - og g\u00e5r hjem i tide. 6 SEES I MORGEN\\!\n\n\n\n\n\n7 Tiltak // Tillitsvalgt // Ansatte // Arbeidsgiver FRITID: Fleksible l\u00f8sninger og mulighet til \u00e5 jobbe redusert fikk Frode Geitvik tilbake til arbeidslivet. Du blir jo ikke frisk av \u00e5 v\u00e6re syk, sier Geitvik. Foto: B\u00e5rd Gudim SEES I MORGEN\\! 7\n\n\n\n\n\n8 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak Konsekvenser p\u00e5 jobb D\u00f8dsfall i familie, samlivsbrudd eller syke p\u00e5r\u00f8rende er situasjoner som kan gi psykisk stress og behov for \u00e5 f\u00e5 avlastning eller tilpasning av arbeidssituasjonen. Arbeidsgiver b\u00f8r v\u00e6re spesielt oppmerksom p\u00e5 ansatte som har opplevd kriser. Hvis det lar seg gj\u00f8re, kan arbeidsgiver tilby lettelser, fri med eller uten l\u00f8nn, fleksible ordninger, og p\u00e5 den m\u00e5ten unng\u00e5 at en f\u00e5r fokus p\u00e5 sykmeldinger. Usikkerhet i forbindelse med nedbemanning, omorganisering og lignende kan ogs\u00e5 f\u00f8re til at man i perioder er ekstra s\u00e5rbar og lettere kan f\u00e5 symptomer p\u00e5 psykiske helseproblemer. De vanligste psykiske helseplagene er angst, depresjon og problemer knyttet til bruk av rusmidler. De psykiske vanskene gir ulike problemer i en arbeidssituasjon avhengig av person og situasjon. Kanskje f\u00e5r den ansatte konsentrasjonsvansker, hyppige korte frav\u00e6r, problemer med \u00e5 f\u00f8lge opp avtaler eller samarbeide med andre. Hvilken betydning har disse symptomene i forhold til arbeidet som skal utf\u00f8res? Det er dette du som arbeidsgiver m\u00e5 ta utgangspunkt i, n\u00e5r du sammen med den ansatte skal finne en l\u00f8sning p\u00e5 arbeidssituasjonen. Tips til arbeidsgiver V\u00e6r tydelig overfor dine ansatte. Hvordan kan vi klare \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt opp gavene til tross for de utford ringene som finnes? Ikke trekk forhastede slutninger om hva den ansatte kan og ikke kan gj\u00f8re, men sp\u00f8r den det gjelder. 8 SEES I MORGEN\\!\n\n\n\n9 Tiltak // Tillitsvalgt // Ansatte // Arbeidsgiver Bruk dialogm\u00f8tet Informasjonsdelingen mellom lege/behandler og arbeidsgiver g\u00e5r for det meste gjennom arbeidstaker. Stort sett er dette uproblematisk, men noen ganger kan samhandlingen bli komplisert. Informasjonen som kommer i dialogen mellom den sykmeldte og lege, kan for leder bli uklar n\u00e5r den sykmeldte videreformidler denne informasjonen. Han/hun kan ha misforst\u00e5tt, f\u00e5tt upresis informasjon av legen eller ikke f\u00e5tt med seg informasjonen. Tilsvarende kan skje andre veien. I dialogen mellom den sykmeldte og leder kan for eksempel forhold som fleksibilitet og muligheter for tilrettelegging lett glemmes. Det kan ikke forventes at en person med psykiske helseproblemer skal v\u00e6re kreativ og drive frem sin egen sak. Ofte kan han/hun ha negative tanker, konsentrasjonsvansker og lignende. Dialogm\u00f8tet p\u00e5 arbeidsplassen blir derfor, i tillegg til sykmeldingsblanketten, et av de viktigste verkt\u00f8yene for tilbakef\u00f8ring til arbeid. N\u00e5r flere setter seg sammen, er sjansene st\u00f8rre for \u00e5 f\u00e5 frem gode l\u00f8sninger b\u00e5de for den sykmeldte og virksomheten. Arbeidsgiver, lege og arbeidstaker m\u00e5 snakke sammen: Jo lenger en person er borte fra jobben, desto vanskeligere er det for personen \u00e5 komme tilbake p\u00e5 jobb Tilrettelegging m\u00e5 ofte samordnes med behandling Den sykmeldte kan ha problemer med \u00e5 drive frem sin egen sak Det kan ligge et konfliktelement i saken Tilretteleggingen kan v\u00e6re ulik fra person til person Gode r\u00e5d til dialogm\u00f8tet Tenk positivt om dem du skal samhandle med. Husk at du kan bidra til \u00e5 endre motivasjon og negative tanker. Ha kontakt med den sykmeldte p\u00e5 forh\u00e5nd om det ikke er skrevet annet p\u00e5 sykmeldingsblanketten. Ikke g\u00e5 inn i terapeutrollen, men vis at du bryr deg. Finn ut om det trengs rammer eller frihet. V\u00e6r tydelig og synliggj\u00f8r overfor ansatt og lege de mulighetene som finnes p\u00e5 arbeidsplassen. SEES I MORGEN\\! 9\n\n\n\n\n\n\n\n11 Tiltak // Tillitsvalgt // Ansatte // Arbeidsgiver En person med psykiske helseproblemer tenker ofte negativt og kan misoppfatte andres intensjoner. I kommunikasjon med den ansatte er det derfor ekstra viktig \u00e5: Pr\u00f8ve \u00e5 fokusere p\u00e5 det konkrete og p\u00e5 de faktiske forhold istedenfor p\u00e5 tolkninger. Gi positiv, rask og \u00e6rlig tilbakemelding. Sjekke ut om det som er sagt har blitt oppfattet riktig. Rette opp misforst\u00e5elser under samtaler og i situasjoner som vedkommende forteller om. V\u00e6re tydelig og avgrense eventuell tilrettelegging i et tidsperspektiv. Dette for \u00e5 sikre et nytt m\u00f8tepunkt for \u00e5 diskutere om tilretteleggingen er hensiktsmessig, om den b\u00f8r forlenges eller kan avsluttes. Snakk om det p\u00e5 jobb Ledere som bryr seg om hvordan medarbeiderne har det p\u00e5 jobb, og som viser at det er greit \u00e5 snakke om utfordringer i arbeidssituasjonen, vil ha mye st\u00f8rre mulighet til \u00e5 forebygge sykefrav\u00e6r. Be om en samtale eller benytt f. eks. medarbeidersamtalen. Da kan den ansatte for eksempel si at Jeg har det litt vanskelig n\u00e5, har mye \u00e5 tenke p\u00e5 eller lignende, og lederen kan legge til rette slik at vanskelighetene ikke utvikler seg til mer alvorlige problemer. SEES I MORGEN\\! 11\n\n\n\n12 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak Dette kan du gj\u00f8re som arbeidsgiver Ta initativ til en samtale n\u00e5r du er bekymret for en medarbeider 1. Erfaring viser at det hjelper med dialog. Jo tidligere du kommer i gang med dialogen, desto st\u00f8rre er sjansen for \u00e5 lykkes. 2. Sett av god tid, og gj\u00f8r rammene for samtalen trygge. V\u00e6r direkte og \u00e5pen i kontakten. Si for eksempel: Jeg ser at du ikke er s\u00e5 glad for tiden, og lurer p\u00e5 om du har det vanskelig p\u00e5 noen m\u00e5te. 3. Lytt n\u00f8ye for \u00e5 f\u00e5 fatt i personens egen opplevelse. Vent med \u00e5 gi r\u00e5d eller komme med motargumenter. 4. V\u00e6r deg selv. Ikke g\u00e5 inn i terapeutrollen. 5. Si stopp dersom du synes samtalen blir for personlig. Du kan si fra n\u00e5r du tenker at den ansatte tar opp ting det er bedre at han/ hun snakker med legen sin eller andre om. Det dere kan snakke om b\u00f8r gjelde arbeidssituasjonen, og utfordringene der. 6. Sp\u00f8r om vedkommende f\u00e5r st\u00f8tte fra andre, hvordan han/hun mener arbeidsinnsatsen p\u00e5virkes, og hvordan han/hun opplever \u00e5 bli m\u00f8tt av andre p\u00e5 jobben. Ofte er en som sliter psykisk overdrevent kritisk. Vis at medarbeideren er betydningsfull. 7. Fortell hvordan du selv opplever at personen fungerer p\u00e5 jobben. Fokuser p\u00e5 det positive. 8. V\u00e6r \u00e5pen for \u00e5 tilrettelegge oppgaver. Husk at tilrettelegging er for en begrenset periode. 12 SEES I MORGEN\\!\n\n\n\n13 Tiltak // Tillitsvalgt // Ansatte // Arbeidsgiver Ta kontakt n\u00e5r en medarbeider er sykmeldt 1. N\u00e5r medarbeidere sykmeldes p\u00e5 grunn av psykiske helseproblemer, er mange usikre p\u00e5 hvordan de skal m\u00f8te personen. F\u00f8lg reglene som gjelder for oppf\u00f8lging ved sykefrav\u00e6r. Ta kontakt med den sykmeldte. Hvis legen mener at den ansatte skal skjermes for kontakt, vil han/hun skrive det p\u00e5 sykmeldingsblanketten. 2. Det er bedre \u00e5 ringe en gang for mye enn en gang for lite. Selv om den sykmeldte virker avvisende, er det viktig at du bryr deg. Sp\u00f8r hvordan han eller hun har det. Fortell at vedkommende er savnet, men unng\u00e5 \u00e5 presse den sykmeldte tilbake for tidlig. 3. Husk at du kan bidra til \u00e5 endre motivasjonen hos den ansatte. Forvent ikke at en som er sykmeldt, skal v\u00e6re kreativ og drive frem sin egen sak. 4. Bruk sykmeldingsblankettens kommunikasjonsmulighet. Her er det et felt for mer informasjon, hvor du kan gi tilbakemelding om muligheter p\u00e5 arbeidsplassen. Hvis denne muligheten brukes, er det et godt utgangspunkt for samhandling. 5. Husk at du som leder skal fokusere p\u00e5 den ansattes muligheter til \u00e5 fungere p\u00e5 jobb, og ikke diagnosen. 6. Bruk dialogm\u00f8tet til \u00e5 opprette kontakt og samarbeid med helsetjenesten og eventuelt NAV. Dette er en mulighet for godt samarbeid. 7. Ved tilrettelegging, vurder \u00e5 ta med tillitsvalgt/verneombud p\u00e5 r\u00e5d. Tilrettelegging for en person kan p\u00e5virke de andre ansattes arbeidssituasjon. Hvordan skal de andre ansatte i s\u00e5 fall involveres? Bli enig med den som er sykmeldt om hva du som leder skal informere om. SEES I MORGEN\\! 13\n\n\n\n14 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak N\u00e5r noen blir sykmeldt p\u00e5 grunn av jobben Iblant er det slik at ansatte blir urolige, nedstemte, f\u00e5r s\u00f8vnvansker eller andre problemer p\u00e5 grunn av arbeidssituasjonen. Det kan skyldes generelt d\u00e5rlig arbeidsmilj\u00f8, langvarig stress p\u00e5 grunn av omorganisering, nedbemanning, konflikter eller andre faktorer p\u00e5 arbeidsplassen. Hvis resultatet er gjentakende sykmeldingsperioder, har du som leder ansvar for \u00e5 ta tak i situasjonen. Den ansatte har ogs\u00e5 selv et ansvar for \u00e5 si fra hvis vedkommende har en arbeidssituasjon som gj\u00f8r ham/henne syk. De beste l\u00f8sningene finner man oftest i fellesskap. Nyttig tredjepart Ledelsen har ansvar for \u00e5 forebygge konflikter og trakassering. Ved konflikter er det viktig \u00e5 involvere tillitsvalgte, verneombud eller bedriftshelsetjenesten dersom man har det. Ogs\u00e5 her viser erfaring at dialog er avgj\u00f8rende. Klarer man ikke \u00e5 l\u00f8se problemene internt, kan Konfliktr\u00e5det, Arbeidstilsynet, arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjoner v\u00e6re mulige hjelpere. Ved konflikter husk: 1. Leder har ansvar for \u00e5 forebygge og h\u00e5ndtere konflikter. 2. Tilsynelatende ubetydelige konflikter kan v\u00e6re alvorlige, mens st\u00f8rre konflikter kan v\u00e6re enkle \u00e5 l\u00f8se. 3. Det er viktig \u00e5 skaffe seg tilstrekkelig forst\u00e5else for konfliktens omfang, f\u00f8r man begynner \u00e5 l\u00f8se den. Skill mellom fakta og antakelser. (jf. faktaunders\u00f8kelser, se jobbing uten mobbing). Sp\u00f8r og lytt til svaret, f\u00f8r du trekker slutninger. 4. Skill mellom sak og person. Hvis situasjonen virker fastl\u00e5st trekk inn en n\u00f8ytral tredjepart. 14 SEES I MORGEN\\!\n\n\n\n\n\n15 Tiltak // Tillitsvalgt // Ansatte // Arbeidsgiver Tegn p\u00e5 at noe kan v\u00e6re galt Forandringer i m\u00e5ten \u00e5 tenke og v\u00e6re p\u00e5. En som vanligvis er stille og beskjeden, kan bli oppfarende og irritabel, mens en som vanligvis er livlig og energisk kan bli stille og innesluttet. Orker ikke \u00e5 v\u00e6re sammen med kolleger. Trekker seg unna sosiale arenaer p\u00e5 jobben, eller dropper lunsjpausen. Sover d\u00e5rlig og spiser lite over lang tid. Mister interesse for eget utseende og personlig hygiene. Klarer ikke \u00e5 gj\u00f8re jobben slik man pleier. Har problemer med \u00e5 konsentrere seg eller f\u00f8lge med i samtaler. Er trist og likegyldig, viser lite initiativ og glede. Har problemer med \u00e5 sette grenser for seg selv. SEES I MORGEN\\! 15\n\n\n\n\n\n17 Tiltak // Tillitsvalgt // Ansatte // Arbeidsgiver Kurs i depresjonsmestring (KiD) KiD er et eksempel p\u00e5 tilbud som gis i en rekke kommuner over hele landet. Noen arbeidslivssentre formidler ogs\u00e5 KID-kurs. Deltakerne l\u00e6rer teknikker og metoder rettet mot \u00e5 endre tanke- og handlingsm\u00f8nsteret som vedlikeholder og forsterker angst eller nedstemthet/depresjon. Deltakerne kan henvises til kurset fra fastlege/behandler, eller gjennom annen kontakt med helsetjenesten. Oversikt over hvilke kommuner som arrangerer kurs i depresjonsmestring, finnes p\u00e5: Senter for jobbmestring Senter for jobbmestring er et tilbud i regi av NAV, og finnes i seks fylker. M\u00e5lgruppen er mennesker med lettere angst og depresjoner, hvor symptomene gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 fungere i arbeid. Oppf\u00f8lging ved Senter for jobbmestring inneb\u00e6rer symptommestrende veiledning. Veiledningen gir deltakerne \u00f8kt forst\u00e5else av sine problemer sett i forhold til hvordan de fungerer p\u00e5 arbeidsplassen. Ved behov vil man ogs\u00e5 f\u00e5 tilbud om bistand fra en jobbkonsulent til \u00e5 skaffe arbeid eller hjelp for \u00e5 tilrettelegge arbeidet. Senter for jobbmestring er et forskningsprosjekt. Mer informasjon om hva dette inneb\u00e6rer finnes p\u00e5: NAV og helsetjenesten NAV og helsetjenesten har en rekke tilbud for sykmeldte. I hvert fylke har NAV en koordinator for arbeid og psykisk helse. For \u00e5 f\u00e5 vite mer om tilbudene som finnes i ditt fylke, ta kontakt med NAVs fylkeskoordinator (www.nav.no/psykiskhelse), din lokale kontaktperson i NAV eller behandler/lege som har sykmeldt din medarbeider. SEES I MORGEN\\! 17\n\n\n\n18 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak Den gode samtalen Som leder p\u00e5 sykehjemsavdelingen s\u00e5 Sigrun Meyer raskt at det ikke sto s\u00e5 bra til med kollega Bente. Det \u00f8nsket hun \u00e5 gj\u00f8re noe med. Jeg legger fort merke til det n\u00e5r noen ikke har det bra. De ser gjerne tankefulle ut, er frav\u00e6rende og triste, sier Sigrun. Kollega Bente var nettopp slik. I tillegg klaget hun over migrene og hadde noe sykefrav\u00e6r p\u00e5 grunn av det. Sigrun mer enn ante at Bente hadde problemer. En dag vi sto alene p\u00e5 kj\u00f8kkenet, spurte jeg Bente om hvordan hun hadde det, sier Sigrun. Svaret var som forventet. Bente hadde det ikke s\u00e6rlig bra. Da Sigrun spurte om hvordan jeg hadde det, ble jeg veldig glad. Jeg f\u00f8lte meg sett, m\u00f8tt og h\u00f8rt, sier Bente. I Sigrun fikk Bente en leder og kollega som \u00f8nsket \u00e5 hjelpe henne videre. I stedet for \u00e5 bli sykmeldt p\u00e5 heltid diskuterte de hvordan sykehjemsavdelingen best kunne tilrettelegge for Bente p\u00e5 arbeidsplassen. I tillegg anbefalte Sigrun at Bente deltok p\u00e5 Kurs i depresjonsmestring (KiD). I dag er Bente tilbake i en 50 prosent stilling. Det er absolutt best for meg \u00e5 v\u00e6re i jobb. Jeg fungerer jo best n\u00e5r jeg f\u00e5r ta del i det daglige, sier Bente. Sigruns ledelsesfilosofi Det du ser kan du ikke la v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re noe med\\! Du trenger ikke \u00e5 ha svar p\u00e5 alt med en gang. Ta i bruk uformelle arenaer for en fortrolig samtale. La medarbeidere f\u00f8le seg sett. Bli aldri terapeut, men gj\u00f8r deg kjent med de ulike tilbudene som finnes. Inviter til \u00e5penhet p\u00e5 arbeidsplassen. Bentes erfaringer T\u00f8r \u00e5 ta initiativ til en samtale hvis du har problemer p\u00e5 jobb. Bruk tillitsvalgte. De kan v\u00e6re et trygt mellomledd mellom deg og sjefen. V\u00e6r \u00e5pen og involver kolleger. Ta i mot gode r\u00e5d og invitasjon til en samtale. V\u00e6r takknemlig for at du har en sjef som t\u00f8r \u00e5 sp\u00f8rre. 18 SEES I MORGEN\\!\n\n\n\n\n\n19 Tiltak // Tillitsvalgt // Ansatte // Arbeidsgiver BLE SETT OG H\u00d8RT: Det er ikke uvanlig at livet er t\u00f8ft \u00e5 leve noen ganger, sier Sigrun Meyer. Bente er glad for at Sigrun kom henne i m\u00f8te. Foto: Truls Eskelund SEES I MORGEN\\! 19\n\n\n\n20 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak 2. R\u00c5D FOR ANSATTE Ta symptomer p\u00e5 alvor Det er mange symptomer som kan vise at ikke alt er som det skal v\u00e6re. Det er viktig \u00e5 kjenne sine egne varselsignaler, og legge en plan for hva man skal gj\u00f8re n\u00e5r symptomene kommer. Signalene kan v\u00e6re mange. Noen f\u00e5r s\u00f8vnproblemer, andre drikker for mye alkohol. Andre igjen f\u00e5r vondt i magen, glemmer avtaler, f\u00e5r konsentrasjonsvansker eller blir irritable. Det beh\u00f8ver ikke bety at man er syk, men det kan bety at man st\u00e5r i fare for \u00e5 bli det, og m\u00e5 ta noen grep for \u00e5 unng\u00e5 dette. Ta ansvar for egen arbeidssituasjon Hvis du sliter med \u00e5 mestre jobben eller din arbeidssituasjon, er det lurt \u00e5 be om en samtale med n\u00e6rmeste leder, tillitsvalgt eller verneombud. Sett av tid ikke bare fortell det i forbifarten. P\u00e5 den m\u00e5ten sikrer du at ledelsen blir oppmerksom p\u00e5 problemet, og forst\u00e5r alvoret. F\u00f8r m\u00f8tet b\u00f8r du ha tenkt ut realistiske forslag til l\u00f8sninger. Blant annet forslag til hva du kan gj\u00f8re istedenfor, hvis det er noen typer oppgaver du ikke kan utf\u00f8re i en periode. Ledelsen b\u00f8r da fors\u00f8ke \u00e5 tilrettelegge for en bedre arbeidssituasjon. Husk at ledelsen m\u00e5 ta hensyn til oppgaver som m\u00e5 gj\u00f8res, virksomhetens rammer og de andre ansatte ved en eventuell tilrettelegging. Hvis lederen ikke kan tilrettelegge, er det sjelden p\u00e5 grunn av manglende vilje. Konflikter og mobbing Som arbeidstaker har du plikt til \u00e5 si ifra til arbeidsgiver eller verneombud hvis du opplever at kolleger blir utsatt for trakassering eller mobbing. Det samme gjelder hvis du blir oppmerksom p\u00e5 andre kritikkverdige forhold p\u00e5 din arbeidsplass. Sp\u00f8r deg selv: Hvordan har jeg det p\u00e5 jobb? Hva kan jeg gj\u00f8re for \u00e5 bedre min arbeidssituasjon? Hva kan jeg gj\u00f8re for mine kolleger? 20 SEES I MORGEN\\!\n\n\n\n\n\n21 Tiltak // Tillitsvalgt // Ansatte // Arbeidsgiver Hvis du er sykmeldt husk: Det er ofte bedre \u00e5 jobbe litt enn ikke \u00e5 jobbe i det hele tatt. Arbeid kan bidra til fellesskap, mening i tilv\u00e6relsen og \u00f8konomisk trygghet som beskytter mot psykiske helseplager. Ved psykiske helseproblemer som angst og depresjon, kan langvarige sykmeldinger bidra til \u00e5 forsterke opplevelsen av sosial isolasjon, inaktivitet og negative tanker. Dette kan gj\u00f8re det enda vanskeligere \u00e5 komme tilbake p\u00e5 jobb. Som oftest gir arbeid kombinert med behandling de beste resultatene. Derfor er arbeid god medisin: Gir struktur i hverdagen. Gir noe annet \u00e5 tenke p\u00e5. Gir sosialt fellesskap. Gir \u00f8konomisk trygghet. Gir mening i tilv\u00e6relsen. SEES I MORGEN\\! 21\n\n22 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak N\u00e5r \u00f8ker risikoen for \u00e5 f\u00e5 psykiske problemer? Forskning viser at risikoen for \u00e5 f\u00e5 psykiske helseproblemer \u00f8ker n\u00e5r man st\u00e5r uten arbeid eller ikke har noe meningsfylt \u00e5 gj\u00f8re. Konflikter hjemme eller p\u00e5 jobben og livskriser kan ogs\u00e5 utgj\u00f8re en risiko. Det samme gjelder utfordringer p\u00e5 jobben som blir for store i forhold til egne ferdigheter og kapasitet, n\u00e5r bekymringer tar overh\u00e5nd eller n\u00e5r vi opplever at noe blir kjedelig. D\u00e5rlig \u00f8konomi og manglende st\u00f8tte fra venner, familie, arbeidskamerater eller andre, er ogs\u00e5 faktorer som gj\u00f8r oss mer utsatt. Hva beskytter mot psykiske problemer? P\u00e5 samme m\u00e5te som en del faktorer gj\u00f8r oss s\u00e5rbare for psykiske helseproblemer, er det andre som virker forebyggende. Har du god evne til \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringer og problemer, er du ogs\u00e5 bedre beskyttet mot \u00e5 f\u00e5 psykiske problemer. Det \u00e5 ha gode sosiale nettverk, v\u00e6re aktiv og v\u00e6re sammen med andre, virker i seg selv forebyggende. Det hjelper ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re trygg p\u00e5 at noen vil stille opp hvis du trenger det. Arbeidslivstelefonen Hvis du opplever utfordringer og problemer p\u00e5 arbeidsplassen, og du ikke kan eller vil snakke med noen der du jobber, kan du ringe Arbeidslivstelefonen som drives av Mental Helse Norge, telefon: Hva gj\u00f8r oss langtidsfriske? Innflytelse p\u00e5 arbeidssituasjonen. \u00c5 f\u00f8le seg sett, h\u00f8rt og verdsatt. \u00c5 oppleve arbeidet som meningsfylt. Trygghet og en viss grad av forutsigbarhet. Sosial st\u00f8tte. Passe utfordrende arbeidsoppgaver. Nok tid og riktig kompetanse til \u00e5 utf\u00f8re oppgavene. \u00c5 v\u00e6re en del av et positivt arbeidsmilj\u00f8. 22 SEES I MORGEN\\!\n\n24 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak P\u00e5 rett spor Landskapsarkitekt Ane (26) var s\u00e5 flink pike at hun ble deprimert av det. Det var i fjor sommer at Ane plutselig forsto at noe var helt galt. Jeg hadde v\u00e6rt mye syk i perioder og manglet energi. Til slutt klarte jeg nesten ikke \u00e5 st\u00e5 opp om morgenen, sier Ane. F\u00f8rst da hun v\u00e5knet klokken to en ettermiddag opps\u00f8kte hun legen. Liker du jobben din, spurte legen. Da brast det omsider for den unge landskapsarkitekten. Nei, jeg hater den, gr\u00e5t Ane. Ved Senter for jobbmestring fikk hun muligheten til \u00e5 bli nullstilt. Stor overgang Ane er et skoleeksempel p\u00e5 en flink pike. Som student fikk hun skolens eneste utvekslingsplass i Paris. Hun studerte ett \u00e5r i K\u00f8benhavn. Skrev i skoleavisen og tok f\u00f8rerkort parallelt med studier. Var sosial og omgjengelig. Som nyutdannet landskapsarkitekt sto jobbtilbudene i k\u00f8. \u00c5 begynne i ny jobb var vanskelig. Jeg fikk lite relevante arbeidsoppgaver og ansvar for ting jeg ikke var komfortabel med. Jeg f\u00f8lte at jeg ikke var flink nok, sier Ane. Familie og venner fortalte at det f\u00f8rste \u00e5ret i ny jobb kan v\u00e6re t\u00f8ft. Ane bet tennene hardt sammen og gj\u00f8v l\u00f8s p\u00e5 det som skulle vise seg \u00e5 bli en negativ spiral. Startet p\u00e5 nytt Fordi jeg syntes jobben var et ork, ville jeg finne p\u00e5 morsomme ting i fritiden. Jeg startet en danseklubb og takket ja til \u00e5 v\u00e6re reiseleder i Paris for landskaps arkitektenes forening. Det hjalp ikke. Jeg tenkte bare triste tanker, sier Ane. Da hun omsider opps\u00f8kte lege, ble hun umiddelbart henvist til Senter for jobbmestring. Det viste seg \u00e5 bli et vendepunkt. P\u00e5 det tidspunktet var selvf\u00f8lelsen og selvtilliten min forsvunnet. Men etter hvert l\u00e6rte jeg gradvis \u00e5 snu negative tanker om til noe positivt. Jeg var overbevist om at jeg ikke dugde til noe, og ville slutte som landskapsarkitekt. Men jeg visste ikke hva annet jeg kunne gj\u00f8re, og f\u00f8lte at jeg satt fast i en hengemyr, sier Ane. Med st\u00f8tte og oppmuntring i terapitimene fikk hun nok tro p\u00e5 seg selv til \u00e5 s\u00f8ke andre landskapsarkitektstillinger. I dag stortrives hun i jobben p\u00e5 et mindre kontor i Oslo. Nylig avsluttet hun ogs\u00e5 timene hos terapeuten. I fremtiden vil d\u00f8ren til Senter for jobbmestring likevel st\u00e5 \u00e5pen for henne ved behov. Ane kan ikke f\u00e5 lovprist tilbudet nok. Hadde jeg ikke kommet dit i fjor sommer, hadde jeg nok ikke v\u00e6rt i jobb i dag. Jeg hadde v\u00e6rt sykmeldt eller p\u00e5 trygd. 24 SEES I MORGEN\\!\n\n26 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak 3. R\u00c5D FOR TILLITSVALGTE OG VERNEOMBUD Viktig rolle Tillitsvalgte ivaretar medlemmenes interesser i henhold til lov og avtaleverk, mens verneombud er arbeidstakerens talsperson i arbeidsmilj\u00f8saker. Tillitsvalgte skal v\u00e6re samarbeidspartnere og st\u00e5 i en likeverdig relasjon til arbeidsgiver, andre tillitsvalgte, verneombud og bedriftshelsetjeneste. Arbeidsgiver har ansvaret for HMS-arbeidet (helse, milj\u00f8 og sikkerhet). Arbeidet skal skje i samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. P\u00e5driver S\u00e6rlig verneombud, men i noen tilfeller ogs\u00e5 tillitsvalgt, har ansvar for at ledelsen f\u00f8lger opp sitt ansvar for HMS. Eksempler p\u00e5 dette er der det er fare for alt for store arbeids belastninger, h\u00f8yt arbeidspress, konflikter eller andre arbeidsforhold som kan f\u00f8re til fysiske eller psykiske belastninger. St\u00f8ttespiller Personer med psykiske helseproblemer kan ofte slite med negativ tankegang og konsentrasjonsvansker. Den tillitsvalgte vil derfor ha en s\u00e6rskilt oppgave med \u00e5 v\u00e6re st\u00f8ttende for den enkelte i viktige i samtaler med ledelsen, i oppf\u00f8lgingen av sykefrav\u00e6r og ved behov for tilrettelegging. For eksempel kan den tillitsvalgte eller verneombudet v\u00e6re en viktig st\u00f8tte i dialogm\u00f8tet mellom arbeidsgiver, lege/ behandler og NAV. Husk Som verneombud eller tillitsvalgt kan du fremme forslag som kan forebygge eller l\u00f8se problemer knyttet til arbeidsmilj\u00f8 i AMU (arbeidsmilj\u00f8utvalg), personal m\u00f8ter og andre fora. 26 SEES I MORGEN\\!\n\n31 Tiltak // Tillitsvalgt // Ansatte // Arbeidsgiver Dette skaper trivsel Her er de faktorene som er av st\u00f8rst betydning for arbeidsmilj\u00f8 og trivsel hos den enkelte ansatte, samt noen aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l som kan brukes i en trivselsunder s\u00f8kelse. Innflytelse I hvilken grad har du innflytelse p\u00e5 dine egne arbeidsforhold? For eksempel arbeidsoppgaver, arbeidstider, hvem du jobber sammen med. I hvilken grad f\u00f8ler du at du blir h\u00f8rt og tatt hensyn til? Mening I hvilken grad er arbeidet ditt meningsfylt? Kan du se en sammenheng mellom ditt arbeid og arbeidsplassens samlede produksjon/tilbud/tjenester? I hvilken grad f\u00f8ler du at du gj\u00f8r en forskjell? Er du interessert i arbeidet ditt? Trygghet og forutsigbarhet Vet du hva som skal skje i n\u00e6rmeste fremtid? For eksempel hvor du skal jobbe, hvem du skal jobbe sammen med. F\u00f8ler du at du g\u00e5r en usikker fremtid i m\u00f8te? F\u00e5r du klar og passe mye informasjon? Har du kontroll over egen arbeidssituasjon? Sosial st\u00f8tte I hvilken grad kan du regne med at dine kolleger eller ledelsen st\u00f8tter deg hvis du har behov for hjelp (b\u00e5de praktisk og psykologisk). F\u00f8ler du at det er i orden \u00e5 be om hjelp? Bel\u00f8nning F\u00f8ler du at ledelsen og dine kolleger anerkjenner den jobben du gj\u00f8r? I hvilken grad er du forn\u00f8yd med l\u00f8nn og utviklingsmuligheter? F\u00e5r du tydelige og konstruktive tilbakemeldinger? Opplever du \u00e5 bli sett? Krav Er arbeidsoppgavene dine passe utfordrende, og har du nok tid til \u00e5 utf\u00f8re dem? Positive f\u00f8lelser I hvilken grad f\u00f8ler du at det er et positivt arbeidsmilj\u00f8 rundt deg? Er det god stemning og rom for latter og optimisme? Opplever du \u00e5 v\u00e6re en del av et felles skap? Gleder du deg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb? SEES I MORGEN\\! 31\n\n\n\n32 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak Slik opprettholder du et godt arbeidsmilj\u00f8 Det er viktig at b\u00e5de ledelse, verneombud, tillitsvalgt og eventuelt bedriftshelsetjeneste involverer seg i arbeidsmilj\u00f8et. Den f\u00f8rste vurderingen man m\u00e5 ta er hvilken type arbeidsmilj\u00f8kartlegging det er behov for. Hvis for eksempel m\u00e5let er \u00e5 gripe fatt i en avgrenset konflikt, er det lite hensiktsmessig \u00e5 utf\u00f8re en bred arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelse i hele virksomheten. Dette kan bidra til \u00e5 forsterke konflikten. For \u00e5 f\u00e5 nyttig informasjon m\u00e5 metodikken i arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen tilpasses forholdene p\u00e5 den enkelte arbeidsplass. I et stort konsern vil det sannsynligvis v\u00e6re andre metoder som er form\u00e5lstjenlige enn i en virksomhet med f\u00e5 ansatte. Det avgj\u00f8rende er \u00e5 finne ut hvordan man best mulig kan f\u00e5 frem hvordan jobbsituasjonen er i forhold til de enkelte faktorene som har betydning for trivselen. Forarbeidet vil derfor bli noe av det viktigste for \u00e5 f\u00e5 til gode arbeidsmilj\u00f8prosesser. Sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 ogs\u00e5 oppleves som relevante for de som skal svare p\u00e5 dem. Ta grep f\u00f8r problemene oppst\u00e5r 32 SEES I MORGEN\\!\n\n33 Tiltak // Tillitsvalgt // Ansatte // Arbeidsgiver Et godt arbeidsmilj\u00f8 krever langsiktig og kontinuerlig fokus. Arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsen er kun f\u00f8rste del av arbeidet. Uansett hvilken type arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelse som er valgt, er det viktig for de ansattes motivasjon at resultatene blir fulgt opp i ettertid. Her f\u00f8lger et forslag til oppf\u00f8lging: 1. Analyse Gjennomgang av resultatene i unders\u00f8kelsen. Ser du noen tydelige tendenser eller fellestrekk? 2. Plenumsm\u00f8te/medarbeidersamtale Legg frem resultatene for de ansatte, for eksempel i et avdelingsm\u00f8te eller personalm\u00f8te, eller i medarbeidersamtaler hvis du tenker at det ikke egner seg til plenumsdiskusjoner p\u00e5 din arbeidsplass (dette er mest aktuelt med hensyn til anonymitet). Ta imot forslag til endringer. 3. Lag en plan Finn ut hva du skal gj\u00f8re med den informasjonen du har f\u00e5tt. Gjerne i samarbeid med tillitsvalgt og verneombud. 4. Gjennomf\u00f8r tiltak Definer i fellesskap minimum tre ting som dere sammen er blitt enige om for \u00e5 \u00f8ke n\u00e6rv\u00e6r og trivsel. Ved \u00e5 gjennomf\u00f8re noen tiltak dere i fellesskap er blitt enige om, viser du som leder at du tar hensyn til dine ansattes \u00f8nsker, og at de har innflytelse og blir h\u00f8rt. Det kan bidra til \u00e5 forsterke milj\u00f8 og trivselsfaktorer. 5. F\u00f8lg opp Arbeidsmilj\u00f8 og trivsel b\u00f8r v\u00e6re en del av det kontinuerlige HMS-arbeidet. Sjekk om tiltakene er gjennomf\u00f8rt og unders\u00f8k hva det har f\u00f8rt til for arbeidsmilj\u00f8et. Ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelse sjekker du tilstanden i din virksomhet. I tillegg b\u00f8r man pr\u00f8ve \u00e5 finne ut av hva som motiverer den enkelte ansatte, og hva som eventuelt kan gj\u00f8res for at han/hun skal f\u00e5 en bedre arbeidshverdag. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som kan diskuteres i medarbeidersamtalen. SEES I MORGEN\\! 33\n\n34 Arbeidsgiver // Ansatte // Tillitsvalgt // Tiltak Nyttig \u00e5 vite ved sykmelding Alle arbeidsgivere b\u00f8r kjenne til lovverket i forhold til oppf\u00f8lging av sykmeldte. Det finnes gode oversikter over lovverket p\u00e5 og Arbeidsmilj\u00f8loven er ogs\u00e5 godt beskrevet p\u00e5 Arbeidstilsynet sine nettsider Oppf\u00f8lgingsplan N\u00e5r en arbeidstaker er sykmeldt, skal det lages en oppf\u00f8lgingsplan. M\u00e5let er s\u00e5 raskt som mulig \u00e5 finne l\u00f8sninger som hindrer un\u00f8dig langvarig sykefrav\u00e6r. Oppf\u00f8lgingsplanen utarbeides av arbeidsgiver i samarbeid med arbeidstaker s\u00e5 snart dette lar seg gj\u00f8re. Dialogm\u00f8te Det finnes egne bestemmelser for n\u00e5r dialogm\u00f8tet skal gjennomf\u00f8res. Arbeidsgiver plikter \u00e5 ta initiativ til dialogm\u00f8tet, s\u00e5 snart dette er hensiktsmessig. Den sykmeldtes lege/behandler kan ogs\u00e5 v\u00e6re med. Dialogm\u00f8tet skal ikke v\u00e6re den f\u00f8rste kontakten mellom arbeidsgiver og ansatt i sykmeldingsperioden. Arbeidsgiver og ansatt m\u00e5 ha gjennomg\u00e5tt virksomhetens oppf\u00f8lgingsopplegg med telefonsamtaler og/eller m\u00f8ter f\u00f8r dialogm\u00f8tet avholdes. Aktivitetsplikt Allerede fra f\u00f8rste dag i sykmeldingsperioden, skal muligheten for aktivitet vurderes. Hvis den sykmeldte ikke er i noen form for tiltak eller aktivitet som kan f\u00e5 ham/ henne raskere tilbake til jobb etter \u00e5tte uker, skal dette dokumenteres spesielt. Oftest er det n\u00e6rmeste leder som kjenner den ansatte best, og som ogs\u00e5 kjenner mulighetene p\u00e5 arbeidsplassen. Dette er viktig \u00e5 huske p\u00e5 n\u00e5r man sammen med andre akt\u00f8rer i sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lgingen (lege/behandler/nav), skal foresl\u00e5 tiltak for \u00e5 f\u00e5 den ansatte tilbake i arbeid. 34 SEES I MORGEN\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7debf086-74c3-4b03-8faf-5c4cbf772e87"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kaperfart", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:05Z", "text": "# Kaperfart\n\n\n\nOstindiafareren \u00abKent\u00bb i kamp i oktober 1800 mot \u00abConfiance\u00bb, et kaperfart\u00f8y under kommando av franskmannen Robert Surcouf, etter maleri av Ambroise Louis Garneray (1783\u20131857)\n\n**Kaperfart**, **kaperi** eller **kaperkrig** er sj\u00f8r\u00f8veri med myndighetenes godkjennelse, drevet av privatpersoner for egen regning som et virkemiddel i krigf\u00f8ring til sj\u00f8s. M\u00e5let for kaperfarten var \u00e5 ta kontroll over fiendens handelsskip og f\u00f8re dem og deres last til egen havn som prise. En kaper var betegnelsen b\u00e5de p\u00e5 en privat b\u00e5t som var utstyrt med v\u00e5pen for slik virksomhet og p\u00e5 kapteinen om bord. Kaperfart foregikk hovedsakelig fra 1600-tallet til omkring midten av 1800-tallet.\n\n## Historikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKaperen fikk utstedt kaperbrev av den krigf\u00f8rende stats regjering som legitimerte virksomheten og gav en viss rettslig beskyttelse. De unngikk \u00e5 bli straffet som sj\u00f8r\u00f8vere (med d\u00f8dsstraff) dersom de ble tatt til fange av fienden. Kapere hadde mye til felles med vanlige pirater, og skillet kunne v\u00e6re uklart. Pirater ble imidlertid sett p\u00e5 som lovl\u00f8se av alle nasjoner, og de betraktet selv alle skip som potensielle m\u00e5l. Kaperne hadde imidlertid strafferettslig immunitet fra landet de fikk kaperbrev fra, og de ble betraktet som krigsfanger dersom de skulle de bli tatt i forvaring av styrker fra et annet land. De ble enkelte ganger sett p\u00e5 som \u00abgentleman-pirater\u00bb og kunne bli satt inn i jakten p\u00e5 \u00abvanlige\u00bb pirater. Det er ogs\u00e5 kjent at enkelte kapere utf\u00f8rte pirattokt uten kaperbrev.\n\nF\u00f8r internasjonale lover og regler var blitt avtalt mellom de europeiske nasjonene, var det ingen faste regler for hvordan mindre internasjonale interessekonflikter skulle behandles. Kapervirksomhet ble derfor benyttet som et virkemiddel i disse konfliktene, uten at de stridende parter n\u00f8dvendigvis gikk til full krig. Regjeringen i et land utstedte et kaperbrev for en skipsreder eller kaptein som tillot ham \u00e5 bev\u00e6pne et skip for \u00e5 angripe fiendtlige m\u00e5l. Dette brevet ga rett til pirataktivitet mot fiendtlige nasjoners skip og havner mot at utstedernasjonen mottok en del av byttet.\n\nHistoriens mest ber\u00f8mte kaperkaptein var engelskmannen Francis Drake, som var sv\u00e6rt suksessfull p\u00e5 vegne av dronning Elizabeth I. I 1595\u20131596 opererte han ogs\u00e5 sammen med John Hawkins og Thomas Baskerville i Karibia.\n\nDe ber\u00f8mte barbareskpiratene som opererte fra Nord-Afrika og i Middelhavet var kapere, og det samme var de maltesiske korsarene som hadde tillatelse fra Sankt Johannes-ridderne.\n\nTillatelsen var anerkjent ved konvensjon, og USAs konstitusjon av 1787 autoriserte kongressen til \u00e5 utstede brev med tillatelse til kaperfart, hvilket betydde at en kaperfarer ikke teknisk sett kunne bli d\u00f8mt for piratvirksomhet. Denne nisjeloven kunne ikke alltid berge alle dem det angikk, ettersom situasjonen man ble fanget i, eller hva man hadde gjort, avgjorde om man var en pirat eller drev lovlig kaperfart. Den unge nasjonen USA hadde da drevet 'lovlig' piratvirksomhet i flere \u00e5r.\n\nI Norden ble kaperfart ogs\u00e5 brukt i krigf\u00f8ring, spesielt under store nordiske krig, da blant annet Lasse Gatenhielm var sv\u00e6rt aktiv p\u00e5 svensk side og ble adlet for sin innsats. Under krigen med Storbritannia 1807-14 kunne norske kystskippere l\u00f8se *kaperbrev* som ga rett til \u00e5 kapre fiendtlige skip.\n\nDe europeiske landene avsto fra kapervirksomhet ved Parisdeklarasjonen i 1856. Andre land, deriblant USA, ga avkall p\u00e5 kaperfart under Haagkonvensjonen i 1899 og 1907.\n\n### Kaperb\u00e5tene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKaperb\u00e5tene var av h\u00f8yst varierende st\u00f8rrelse, fra 2 1\u20442 til 50 lester. Bestykningen kunne variere fra \u00e9n til ti kanoner.\n\n### Kaperfart i Norge, eldre tid\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Norge er Alv Erlingsson (den yngre) kjent for sin aggressive piratvirksomhet mot danske og tyske handelsskip og provoserte fram Norges krig med Danmark i 1289.\n\n5\\. april 1710, under den store nordiske krig, utstedte kong Frederik IV den f\u00f8rste forordning om kapere og kaperfart. If\u00f8lge denne kunne kaperbrev utstedes av borgermester eller president i Fredrikstad, Christiania, Christianssand, Bergen og Trondhjem. Forordningen kom i forbindelse med Den store nordiske krig.\n\nI en periode p\u00e5 nesten to \u00e5r, fra 6. april 1711 til 27. februar 1713, ble 21 skip oppbragt til Kristiansand og prised\u00f8mt. Orlogsfart\u00f8y hadde tatt 2 av disse. Det er dokumentert at skip ble oppbrakt s\u00e5 langt fra norskekysten som i farvannene ved Island. I alt vesentlig dreide prisene i denne perioden seg om jernlastede skip fra Sverige.\n\n### Kaperfart i Norge, 1807-1814\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKaperfarten spilte en stor rolle ogs\u00e5 under den s\u00e5kalte Kanonb\u00e5tkrigen mot Storbritannia fra 1807 til 1814, spesielt p\u00e5 Skagerrakkysten. Om lag 70 kaperb\u00e5ter ble utrustet bare i Kristiansand. I hele Norge ble 322 b\u00e5ter, med besetninger fra 20 til 70 mann, utrustet for kaperfart.^(\\[1\\]) Man ansl\u00e5r at omkring 450 skip ble kapret og tatt inn til Norge i krigs\u00e5rene, 300 av dem ble f\u00f8rt til Kristiansand hvor priseretten for hele Christiansand Stiftamt var lokalisert.^(\\[2\\]) Priseretten behandlet saker for hele kyststrekningen fra Karm\u00f8y i vest til Ris\u00f8r i \u00f8st. Priseretten i Christiansand var hardt belastet og det kunne g\u00e5 lang tid f\u00f8r sakene var avgjort, i mellomtiden m\u00e5tte de kaprede skipene og deres mannskaper vente. Priserettssaker som ikke ble avgjort i de regionale priserettene i stiftstedene ble anket til Overadmiralitetsretten.\n\nI 1809 var den senere amerikanske presidenten John Quincy Adams p\u00e5 vei til St. Petersburg som USAs ambassad\u00f8r til Russland. Utenfor s\u00f8rlandskysten ble fart\u00f8yet hans f\u00f8rst fors\u00f8kt kapret, men da det ble klart at det var et n\u00f8ytralt skip med en diplomat om bord, ble kapringsfors\u00f8ket tilsist avbrutt.^(\\[3\\]) Mange av hans landsmenn hadde opplevd det samme, de ble kapret i motsetning til Adams som kom fri ved sitt diplomatpass. S\u00e5 m\u00e5tte de vente i m\u00e5neder og \u00e5r p\u00e5 priserettens avgj\u00f8relse. Da Adams skip kom til havn i Christiansand l\u00e5 det 36 amerikanske skip med rundt 400 amerikanere om bord som ventet p\u00e5 priserettens behandling.^(\\[4\\])\n\nDet finnes ogs\u00e5 mange historier om norske sj\u00f8folk som havnet i \u00abprisonen\u00bb i England etter mislykkede kaperfors\u00f8k. Over 80 kaperfart\u00f8y ble tatt av britiske krigsskip og rundt 1500 norske kapergaster endte i krigsfangenskap i Storbritannia.^(\\[5\\])\n\n  - William Dampier\n  - Francis Drake\n  - William Kidd\n  - Klaus St\u00f6rtebeker (leder av Likedeelers)\n  - Edward Teach, eller *Blackbeard*\n  - Henry Morgan\n  - Henrik Carstensen, eidsvollsmann fra Ris\u00f8r\n  - Amaro Pargo\n\n3.  **^** \u00ab19. september 1809 seiler et storsl\u00e5tt skip inn mot Flekker\u00f8y havn ved Kristiansand. Om bord er en kommende amerikansk president. John Quincy Adams er p\u00e5 vei til St. Petersburg, men vil tilbringe noen dager i den norske s\u00f8rlandsbyen. En kanonb\u00e5t legger seg plutselig langs b\u00e5tripen. Opp p\u00e5 dekk hopper norske kapergaster. De fors\u00f8ker \u00e5 kapre Adams' skip. Etter en hissig krangel g\u00e5r det opp for nordmennene hvem de har med \u00e5 gj\u00f8re.\u00bb, fra \u00abDe norske piratene\u00bb, side 44, artikkel i *Dagens N\u00e6ringsliv* 12. mars 2011\n4.  **^** \u00abVel i havn f\u00e5r Adams en ny overraskelse. Der ligger det allerede 36 amerikanske skip med 400 amerikanere om bord. Ivrige norske kapergaster har tatt dem, selv om USA er n\u00f8ytralt i krigen.\u00bb, fra \u00abDe norske piratene\u00bb, side 44, artikkel i *Dagens N\u00e6ringsliv* 12. mars 2011\n5.  **^** \u00abMellom 80 og 90 av de norske kaperb\u00e5tene ble tatt. 1500 av kapergastene endte opp i fangeskip i havnebyer som Portsmouth og Plymouth.\u00bb, fra \u00abDe norske piratene\u00bb, side 45, artikkel i *Dagens N\u00e6ringsliv* 12. mars 2011\n", "language": "no", "__index_level_0__": "613046b9-3874-40b0-83e6-95b57a52db12"}
{"url": "https://godgreskmat.wordpress.com/2014/11/23/tost-fournou-ovnsbakt-toast/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:27Z", "text": " Gresk mat\\! \n\n\n\n# Tost fournou / Ovnsbakt\u00a0toast\n\n\n\nN\u00e5 skal jeg fortelle noe du kanskje ikke visste, men grekerne er hyppige toast-spisere. Tost, som det heter der, er nemlig noe de fleste kafeer og barer, selv de uten en eneste spiselig ting p\u00e5 menyen, serverer om du ber dem om det. Det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 vite om sulten river midt i bar-bes\u00f8ket, eller du, ehem, plutselig trenger \u00e5 f\u00e5 noe mer enn alkohol i magen. Tost er nemlig ikke bare en ristet br\u00f8dskive, nei tost er to br\u00f8dskiver med skinke og gulost mellom, bakt (som oftest) i et toastjern. Noen steder kan du f\u00e5 majones p\u00e5 tosten ogs\u00e5, for som alle grekere vet, olje (som det jo er masse av i majones), legger seg som en film i magesekken og forsinker alkoholopptaket. Vel, s\u00e5 sier de iallfall, og er det noe grekerne kan s\u00e5 er det \u00e5 drikke alkohol uten \u00e5 bli fulle. Eller vise at de er fulle. Litt mat m\u00e5 man ha til alkoholen, mener de, selv om det bare er en bolle n\u00f8tter, alt annet er bar-barbari.\n\nN\u00e5 skal det vel innr\u00f8mmes at jeg ikke synes tost er s\u00e5 veldig spennende, men da jeg kom over denne oppskriften p\u00e5 den greske matbloggen Matlaging med Alexandra\u00a0 (ja, jeg har oversatt, hun har ikke norsk navn p\u00e5 bloggen sin) ble tost umiddelbart mer fristende. Dette er en slags tost m\u00f8ter arme riddere-variant, og i tillegg er det noe dypt tilfredsstillende med smaken av ost som har f\u00e5tt smelte og boble og forgylle litt i ovnen. Ingen kan p\u00e5st\u00e5 at dette er vakker mat, men god er den\\!\n\n  - 2 egg\n  - 2 dl melk\n  - salt og pepper\n  - 8 skiver br\u00f8d til toast (jeg brukte grovt br\u00f8d)\n  - litt sm\u00f8r eller margarin\n  - 4 osteskiver\n  - 4 skiver av skinke (jeg brukte kalkunskinke)\n  - revet ost til topping (her har jeg brukt graviera og cheddar og f\u00e5r fint fargespill)\n\nVisp sammen egg, melk, salt og pepper. Bre sm\u00f8r eller margarin p\u00e5 fire av toastskivene. Dypp disse skivene i eggeblandingen til de er s\u00e5nn noenlunde gjennomfuktet. Legg skivene i et ildfast fat med sm\u00f8rsiden ned. Fordel osteskiver og skinkeskiver p\u00e5 toppen. Dypp de siste fire skivene i eggeblandingen, og legg dem opp\u00e5 de andre. Dryss ost over.\n\nStek toastene ved 200 grader til de f\u00e5r fin farge, i min ovn tok det\u00a025\u00a0minutter.\n\n    Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 bes\u00f8ke den fineste byen i Hellas\n\n  - ### Hellas' fineste by\n    \n    Nafplio ligger ca halvannen times kj\u00f8ring fra Athen, p\u00e5 halv\u00f8ya Peloponnes. Den vakre gamlebyen har et vell av smale smau, gater og trapper, spisesteder som serverer nydelig gresk mat, livlige barer, klubber og caf\u00e9er, en lang, palmekranset strandpromenade og nok severdigheter til \u00e5 fylle en uke eller to. Men aller finest er det kanskje bare \u00e5 v\u00e6re til i denne herlige byen, se solen g\u00e5 ned bak fjellene mens den farger bukten r\u00f8d, eller sitte p\u00e5 den sentrale platiaen og kikke p\u00e5 lekende barn, forelskede par, venneflokker og familier over mat, vin eller frapp\u00e9. Klikk p\u00e5 bildet over for \u00e5 bes\u00f8ke Nafplio\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21e15974-af1b-422a-a6cf-38f599b02c3f"}
{"url": "https://fryvil.com/2013/11/16/min-sonn-har-me-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:41Z", "text": " ME-foreldrene \n\nSammen er vi b\u00e5de klokere og sterkere\\!\n\n\n## Mamma, gidder du?\n\nPostet den 16. november 2013 by ME-foreldrene \n\n**Han har beholdt** sin klokskap og menneskelighet\\!\\! Kanskje p\u00e5 grunn av\\! Kanskje p\u00e5 tross av\\!\n\n**Jeg forundres daglig** over at gutten \u00abgodtar\u00bb\u00bb sin situasjon. At ikke sinne og oppgitthet kommer mer til uttrykk. I blant gj\u00f8r det meg nesten redd\\! Skrike, rope, gr\u00e5te, banne, rive, slite, dunke, sparke\u2026\\! Han hadde v\u00e6rt i sin fulle rett. Ja, nettopp akkurat han\\! Han viser en varmende godhet mot de som er en st\u00f8tte for ham i hverdagen. Likes\u00e5 er det skremmende \u00e5 se hvordan han mer og mer blokkerer ut de som ikke er det\\!\\!\n\n**Jeg tror** at \u00e5 f\u00e5 en sykdom som er s\u00e5 misforst\u00e5tt og \u00abullen\u00bb, og som hindrer ham i \u00e5 \u00ab\u00ableve\u00bb mens han lever, setter tingene i et perspektiv vi friske bare kan ane. Mens vi andre er opptatt av hvordan vi ser ut, om vi har penger til \u00abun\u00f8dvendige\u00bb ting, om vi oppfattes vellykkede utad, og om noen har tr\u00e5kket oss p\u00e5 t\u00e6rne, hvor mange \u00abliker\u00bb vi f\u00e5r p\u00e5 statusen v\u00e5r p\u00e5 facebook, har gutten nok med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 \u00aboverleve\u00bb en dag til. Dette er en sykdom som \u2013 om den skal forst\u00e5s \u00bb M\u00c5 oppleves. Man kan \u00f8nske \u00e5 forst\u00e5 \u2013 p\u00e5 avstand \u2013 men man vil aldri klare det.\n\n**Livet til en ME-syk** best\u00e5r av de grunnleggende behov. Grunnleggende behov kjennetegnes ved at de er sv\u00e6rt viktige for menneskets vekst og utvikling. Mat, drikke, s\u00f8vn, luft, hygiene, trygghet, kj\u00e6rlighet og omsorg. Og er man s\u00e5 syk som gutten min, m\u00e5 en eller annen lage maten, servere den, rydde etter m\u00e5ltidet\u2026 Noen m\u00e5 p\u00e5se at han alltid har nok drikke innen rekkevidde\u2026 helst med suger\u00f8r eller \u00abtut\u00bb\u2026 Noen m\u00e5 legge til rette for at nattes\u00f8vnen kan bli god\u2026 puter opp \u2013 ned, dyne, pledd \u2026 Noen m\u00e5 hjelpe til de f\u00e5 og meget sjeldne gangene han har krefter til \u00e5 bevege seg utenfor d\u00f8ren s\u00e5 han kan f\u00e5 luft. (Dette skal jeg fortelle mer om en senere gang.) Han har noe jeg kaller konstante hetetokter (f\u00e5r h\u00f8re mer om det ogs\u00e5), og m\u00e5 ha vifte rett ved fjeset \u2013 av ved spising, p\u00e5 igjen, av, p\u00e5, av, p\u00e5\u2026 Noen m\u00e5 passe p\u00e5 at ingenting mangler eller forstyrrer n\u00e5r han er p\u00e5 badet, rene kl\u00e6r, rydding etterp\u00e5\u2026 Tryggheten ved at \u00abnoen\u00bb\u00bb ALLTID er der \u2013 det er bare \u00e5 hviske eller sende sms\u2026 Et \u00f8mt blikk\u2026 n\u00e6rhet\\! Og s\u00e5 er det dessverre s\u00e5nn, at n\u00e5r han som ME-syk skal utf\u00f8re eller motta disse tingene, m\u00e5 det skje p\u00e5 hans premisser \u2013 ikke mine \u2013 ikke dine \u2013 men **p\u00e5 hans**\\!\n\n**Vi har jo alle** v\u00e5re \u00f8nsker og dr\u00f8mmer og b\u00e5de prim\u00e6re og mindre viktige behov. Gjennom hele livet. Gutten har ogs\u00e5 de samme \u00f8nskene og dr\u00f8mmene\\! Hver eneste dag. Faktisk s\u00e5 tror jeg hans \u00f8nsker og dr\u00f8mmer er sterkere enn v\u00e5re\\! Men ogs\u00e5 hans takknemlighet over de sm\u00e5 tingene er s\u00e5 utrolig mye st\u00f8rre\\! Han viser en sjelden modenhet i forhold til livets verdier, sett opp mot hans alder. Det er mitt ansvar som den eneste n\u00e6re \u00e5 oppfylle hans \u00f8nsker og dr\u00f8mmer s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re i v\u00e5r lille verden.\n\n*\u2013 Mamma, gidder du \u2026?*  \n*\u2013 Ja, jeg gidder det meste jeg\\!*  \n*\u2013 Ja, du gj\u00f8r det du mamma\\!\\!*\n\nAv HR\n\nF\u00f8lg med \u2013 del fire kommer neste l\u00f8rdag\\!\n\n### 8 svar til *Mamma, gidder du?*\n\n1.   Elin Carlsen sier:\n    \n    16\\. november 2013, kl. 16:57\n    \n    Dette er hverdagen v\u00e5r ogs\u00e5. De er noen unike unger som holder ut uten \u00e5 lage mye oppstyr. Det er jeg som av og til skrike og la andre h\u00f8re om hvilket helvete vi er i, samtidig som vi er en vanlig familien rundt den syke \ud83d\ude42 fortsett skrivingen, du er flink.\n    \n      -  @fryvil sier:\n        \n        16\\. november 2013, kl. 18:04\n        \n        P\u00e5 vegne av HR som skriver \u00abMin s\u00f8nn har ME\u00bb \u2013 tusen takk\\! Jeg kjenner ogs\u00e5 igjen dette, ja. Og \u00abnoen\u00bb m\u00e5 tr\u00e5 til og v\u00e6re sterk. Og finne m\u00e5ter \u00e5 avreagere p\u00e5 innimellom.  \n        M\u00e5tte dere ha en s\u00e5 god helg som mulig\\!  \n        Klem\n        \n2.   qvinde-hast sier:\n    \n    16\\. november 2013, kl. 17:28\n    \n    Ja, nettopp slik er det\\! Et liv s\u00e5 krenket, s\u00e5rbart og skj\u00f8rt, men samtidig s\u00e5 modent, sterkt og vakkert. Ensomt og avvisende mot uforstand, men samtidig aksepterende, klokt og n\u00e6rt n\u00e5r man deltar. Store kontraster i et liv som leves under helt andre premisser enn andre kan forestille seg. Som mor blir man innsiktsfull og uerstattelig, samtidig som man er redd for samfunnets uforstand og reaksjoner. Mange fine tanker du har om dette livet untenfor livet.\n    \n      -  @fryvil sier:\n        \n        16\\. november 2013, kl. 18:00\n        \n        P\u00e5 vegne av HR som skriver \u00abMin s\u00f8nn har ME\u00bb \u2013 tusen takk\\!  \n        M\u00e5tte dere ha en s\u00e5 god helg som mulig\\!  \n        Klem\n        \n3.   T sier:\n    \n    23\\. november 2013, kl. 21:59\n    \n    De her er min hverdag ogs\u00e5\u2026 Helt umulig \u00e5 gj\u00f8re de hverdagslige tingene\u2026 Takk for at b\u00e5de du @fryvil og HR skriver om de s\u00e5 flere kan skj\u00f8nne de helvete altfor mange m\u00e5 leve med hver sekund\\! \u00d8nsker leger ogs\u00e5 kunne skj\u00f8nne s\u00e5 de kan hjelpe og lindre de symptomer som er mulig \u00e5 lindre\\!\\!\\!\\!\\! \u2764\n    \n      -  @fryvil sier:\n        \n        23\\. november 2013, kl. 23:16\n        \n        Kj\u00e6re deg\\! Dette er p\u00e5 en m\u00e5te mitt lille folkeopplysningsprosjekt. De fleste som leser p\u00e5 denne bloggen er nok ber\u00f8rt av ME selv, men det er flere som pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 bl.a. barnelegeforeningen og politikere til \u00e5 lese det jeg legger ut her ogs\u00e5.  \n        Man m\u00e5 nok rett og slett erfare det for virkelig \u00e5 skj\u00f8nne hvor vondt og vanskelig det er \u00e5 ha ME. Men jeg har et h\u00e5p om at folk skal skj\u00f8nne LITT \u2013 det g\u00e5r fint an\\! Og at folk kan bli litt mer ydmyke og innse at de ikke forst\u00e5r, men stole p\u00e5 det dere med ME og vi n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende formidler. M\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ikke forst\u00e5r fullt ut selv alle de rare symptomene og utslagene av ME, men de er der like fullt.  \n        \u00d8nsker deg en best mulig natt, min venn\\!  \n        Klem\n        \n4.   Linn sier:\n    \n    8\\. desember 2013, kl. 17:35\n    \n    S\u00e5 kjempefint skrevet. Takk.\n    \n      -  @fryvil sier:\n        \n        8\\. desember 2013, kl. 20:23\n        \n        Takk, Linn\\! \ud83d\ude42  \n        \u00d8nsker deg en best mulig f\u00f8rjulstid\\!  \n        Klem\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b0f475a-3ba9-47e1-b861-8dbd763ca638"}
{"url": "http://www.viivilla.no/interior/fest-og-hoytider/start-julebaksten-na/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:58Z", "text": " Juletid, baketid \u00ab Back Next \u00bb Juletid, baketid La familien samle seg rundt kj\u00f8kkenbordet og gj\u00f8r klar for \u00e5rets pepperkakebaking\\!   Bilde: Tilbords\n\n# Start julebaksten n\u00e5\\!\n\nFest og h\u00f8ytider\n\nLa familien samle seg rundt kj\u00f8kkenbordet og gj\u00f8r klar for \u00e5rets pepperkakebaking med rett bakeutstyr\\! F\u00f8rjulstiden og juleh\u00f8ytideligheten betyr ofte mest for barna og da er det fint \u00e5 kunne ta dem med i forberedelsene.\n\nSett av en dag til bakedag med barna f\u00f8r jul.  \n  \nPepperkaker, muffins og glaserte epler er sikre vinnere - eller lag akkurat det din familie forbinder med jul.  \nMen husk \u00e5 tenne noen stearinlys, spill litt julemusikk og drikk kakao\\!  \nSkap forventning og kos i f\u00f8rjulstiden.  \n  \nJulebaksten h\u00f8rer adventstiden til -ambisjonsniv\u00e5et bestemmer du.  \n  \nBaketips: Deig som inneholder sm\u00f8r b\u00f8r alltid hvile i kj\u00f8leskapet i minimum en halv time innenn den skj\u00e6res eller rulles ut. Da blir sm\u00f8ret fast, og deigen lettere \u00e5 jobbe med.\n\n\n\n*Dekorpenn til \u00e5 pynte pepperkakene med fra L\u00e8ku\u00e8. Foto: Til Bords.*\n\n## Oppskrift p\u00e5 pepperkaketr\u00e6r\n\nDette trenger du:  \n250 g margarin  \n2 dl m\u00f8rk sirup  \n4 dl sukker  \n2 ss kanel  \n1 ts kardemomme  \n1 ts ingef\u00e6r  \n1 ts nellik  \n2 dl vann  \n1 ts bakepulver  \n13 dl hvetemel  \n  \nSlik gj\u00f8r du:  \nSmelt margarin og sirup i en kjele.  \nHa sukker og krydder i en bakebolle og hell over den smeltede margarinen.  \nR\u00f8r godt om til sukkeret er oppl\u00f8st. Hell i vann og r\u00f8r godt sammen.  \nArbeid inn bakepulver og hvetemel.  \nPakk deigen inn i plast og legg den i kj\u00f8leskap. La den ligge der i minst ett d\u00f8gn f\u00f8r bruk.  \nTa deigen ut og kna den myk. Ikke tilsett for mye mel, da kan de ferdige pepperkakene  \nlett bli t\u00f8rre. Kjevl ut deigen til ca 3 mm tykkelse, stikk ut figurer og legg dem p\u00e5 smurt plate  \neller bakepapir. Stek pepperkakene ved 175\u00b0C i 4-6 minutter.  \nAvkj\u00f8l p\u00e5 rist.\n\n\n\n*Sats p\u00e5 juleverksted sammen med barna der julebaksten st\u00e5r i fokus. Foto: Jernia*\n\n## Kryddermuffins\n\nKryddermuffins er muffins med smak av jul.Passer fint med andre sm\u00e5kaker i adventstid og romjul.  \n  \nDette trenger du:  \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a0300 g sm\u00f8r  \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a03 dl brunt sukker  \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a04 stk egg  \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a05 dl hvetemel  \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a01 ts bakepulver  \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a0\u00bd ts malt kanel  \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a0\u00bd ts malt ingef\u00e6r  \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a0\u00bc ts malt nellik\n\nSlik gj\u00f8r du:  \nR\u00f8r sukker og sm\u00f8r til luftig konsistens. Ha i ett og ett egg om gangen. Tilsett resten av ingrediensene og r\u00f8r deigen godt sammen.  \nFordel r\u00f8ren i 8 store eller 12 sm\u00e5 muffinsformer.  \nStek kakene midt i stekeovnen ved 200 \u00b0C i 15-20 minutter. Pynt med melisglasur.\n\n## Oppskrift p\u00e5 glasserte epler\n\nDette trenger du:  \n  \n4 epler  \n4 grillspyd (pinner)  \n1dl hasseln\u00f8tt, mandler eller sjokolande. (bruk fantasien)  \n1 ss sm\u00f8r  \n1dl sukker  \n2 ss vann  \n1 ss eddikk  \n  \nSlik gj\u00f8r du:  \n1\\. Ha ingrediensene til glasuren i en kasserolle ( 1dl sukker, 2 ss vann og 1 ss eddikk.) Sett den ved middels varme p\u00e5 platen og la den koke med svak varme og la den bli gul og litt tykk. Ca 5 min.  \n  \n2\\. Pr\u00f8v om glasuren er ferdig ved \u00e5 slippe en dr\u00e5pe av glasuren i en kopp kaldt vann. Hvis dr\u00e5pen stivner og blir som karamell, er den ferdig. (du kan ogs\u00e5 bruke ferdig karamell saus)  \n  \n3\\. Vask eplene og t\u00f8rk dem godt. Deretter fjerner du stilken og stikker grillspydene eller pinnen inn der hvor stilken satt.  \n  \n4\\. Sm\u00f8r en form og legg eplene med litt avstand i den.  \n  \n5\\. \u00d8s deretter glasuren over eplene med en skje.  \n  \n6\\. Hakk n\u00f8ttene eller noe du velger i sm\u00e5 biter.  \n  \n7\\. Str\u00f8 over de hakkede n\u00f8ttene eller noe annet.  \n  \n8\\. La eplene st\u00e5 kaldt en stund til glasuren har stivnet.  \n  \n*Kilder: Jernia, Til Bords og MatPrat.*\n\n13 sikre tegn p\u00e5 at du er ferdig med \u00e5rets jul.\n\n\n\n## Slik pynter du juletreet med julestjerner\n\nI \u00e5r pynter vi juletreet med julestjerner - vi viser deg hvordan.\n\n\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til firstname.lastname@example.org.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9020200-cde4-4bfc-93f5-d18ef2632392"}
{"url": "http://www.wimdu.no/firenze", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:01:08Z", "text": "    Leilighet beligget i Gamlebyen i Firenze med 60m\u00b2 plass. Boligen tilbyr fjernsyn. kj\u00f8kken og balkong.\n    \n    ### Moderne leilighet med WiFi\n    Leilighet (3 guests / 1 soverom / 40 m\u00b2)\n    \n    Leilighet som tilbyr fjernsyn og wifi. Det finnes 40m\u00b2 plass og 1 soverom. Overnattningen \u00e4r beligget i Gamlebyen i Firenze og inkluderer barneseng.\n    \n    19 personer er interesserte i dette tilbudet\n    \n    fra 513^(NOK)\n    \n    \n# Ferieleiligheter og Feriehus i Firenze\n\n**Firenze** her hovedstaden i Toscana og ansett for \u00e5 v\u00e6re Italias kunsthovedstad. Firenze er hjem til 370,000 folk og f\u00f8destedet til **Leonardo Da Vinci** og **Galileo Galilei**. De mest ber\u00f8mte omr\u00e5dene i byen inkluderer blant annet **Piazza del Duomo** hvor den storslagne **Duomo kirken** befinner seg. Dette er den mest imponerende bygningen i Firenze og er oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCO sin liste over verdensarvsteder. Her finner du noen av verdens vakreste gater, kirker og historiske monumenter. Firenze kan tilby en rekke hoteller og hostel men disse er ofte overfylte av turister og kommer med en h\u00f8y prislapp. Velger du isteden \u00e5 finne overnatting i Firenze via Wimdu kan du leie en av mange privateide leiligheter, hus og villaer. Du vil garantert finne noe som faller i smak og som gj\u00f8r ferien til Firenze ekstra spesiell.\n\n## Artige fakta\n\n**Julius Caesar** etablerte Firenze som et pensjonat for sine soldater i 59 BC\\!Firenze var den f\u00f8rste byen i Europa med asfalterte gater i 1339\\!Tripe er en rett laget av kumage, en spesialitet i Firenze\\!\n\n## Ting \u00e5 se og gj\u00f8re i Firenze\n\nI 1817, ravet franske forfatteren Henri Stendhal rundt i gatene i Firenze f\u00f8lelsesmessig overveldet ved den estetiske skj\u00f8nnheten i byen. Hans symptomer p\u00e5 svimmelhet, hjertebank og panikkanfall p\u00e5 \u00e5 se s\u00e5 mange uts\u00f8kte kunstverk ga opphav til tilstanden, medisinsk diagnostisert s\u00e5 sent som i 1982, kjent som Stendhalismo. Det kan godt v\u00e6re at du og f\u00e5r en sleng av Stendhalisimo under bes\u00f8ket ditt i Firenze. Vi anbefaler at du kj\u00f8per **'Firenze Card'**, som er spesielt designet for turister som bes\u00f8ker byten. Det er en 72 timers billett som gir deg adgang til over 30 museer samt fri bruk av offentlig transport. Kortet koster 50 euro og dersom det brukes smart kan du spare masse med det. Alle som bes\u00f8ker Firenze burde bes\u00f8ke **Duomo katedralen**. Denne gotiske katedralen, bygget mellom de 13'ende og 15'ende \u00e5rhundre, er spektakul\u00e6r i sin st\u00f8rrelse og i sin ambisjon. Du kan klatre opp e 463 trappene og se den ber\u00f8mte Dommedagen p\u00e5 kloss hold, samt bli bel\u00f8nnet med en storslagen utsikt over byen. **Ponte Vecchio** er en annen av Firenze sine kjente landemerker som burde v\u00e6re p\u00e5 alles liste over ting \u00e5 se under bes\u00f8ket. Navnet betyr bokstavelig talt 'Gammel Bro', og Ponte Vecchio er den eneste broen i Firenze som overlevde annen verdenskrig. Legenden skal ha det til at Hitler beundret broen s\u00e5 mye at han ikke ville se den \u00f8delagt. P\u00e5 broen finner du smykkebutikker samt suvenirselgere, og utsikten er definitivt verdt \u00e5 f\u00e5 med seg. S\u00e5 hva mer er det \u00e5 se i byen? **Uffizi Galleriet** er verdt et bes\u00f8k og huser en stor samling av renessansekunst. Det er mange interessante rom og utstillinger i museet. Du burde sikte deg inn p\u00e5 ankomst om morgenen eller rundt lunsjtider, f\u00f8r massene ankommer. **Boboli Havene** er ogs\u00e5 fantastisk skj\u00f8nne. Her kan du vandre rundt i fredelige haver og beundre flott utsikt fra kaf\u00e9en p\u00e5 \u00e5sen. Det er mange skj\u00f8nne piazzas \u2013torg- rundt om kring i byen som er ypperlige steder \u00e5 slappe av. De lokale setter seg gjerne ned p\u00e5 en av disse for en liten drink eller kopp kaffe, sl\u00e5 deg ned og f\u00e5 en f\u00f8lelse av livet i denne flotte Italienske byen.\n\n## Mat i Firenze\n\nFirenze er ber\u00f8mt for sin deilige mat og byen er hjem til mange fantastiske restauranter. Toscana regionen er ber\u00f8mt for sin **vin** og **ost** og du finner mange slike nydelige varer i Firenze. Den regionale spesialiteten inkluderer bistecca alla florentina, en stor, blodig stek stekt over kull. Videre har man Crostini Toscani, som best\u00e5r av tynne skiver knekkebr\u00f8d med kylling pat\u00e9 spredt over toppen \u2013 deilig\\! For den beste vinen i byen b\u00f8r du bes\u00f8ke **Vivanda** som befinner seg ved Piazza Santa Spirito hvor du kan velge mellom over 120 organiske vinsorter fra hele Italia. Her serverer de et lekkert utvalg antipasti og fersk pasta. Et fantastisk sted \u00e5 bes\u00f8ke. Italiensk iskrem (**gelato**) burde fors\u00f8kes i Firenze. Det beste stedet er Grom, hvor de serverer et vidt utvalg av gelato og har m\u00e5nedlige spesialiteter som gr\u00f8nn-te og mint\\!\n\n## Komme seg rundt\n\nDet er to flyplasser i Toscana som betjener Firenze og regionen. **Pisa International Airport** ligger n\u00e6r Pisa og **Firenze Airport** som ligger nord for sentrum. En shuttlebuss kj\u00f8rer mellom Firenze Airport og sentrum, reisen tar 15 minutter. Pisa sin flyplass har forbindelser til mange Europeiske byer og betjener mange lavprisselskaper som East Jet og Ryanair. Pisa Airport og Firenze er koblet sammen med buss og tog. Firenze har et veldig effektivt buss system som g\u00e5r under navnet ATAF. Det er enkelt \u00e5 bruke, men du burde kj\u00f8pe billettene fra tabacchi da det er billigere en \u00e5 handle de p\u00e5 bussen. Som nevnt innledningsvis anbefaler vi 'Firenze Card' som gir deg fri bruk av all offentlig transport over hele byen. De fleste attraksjonene i Firenze er innen gangdistanse fra hverandre og det er lett, for ikke \u00e5 si en vakker opplevelse, \u00e5 utforske byens gater til fots. Dagsturer til Pisa er popul\u00e6rt og det g\u00e5r busser og tog som kobler byene sammen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "128556d0-a7ca-4f35-b2cf-b51f42990a1d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Powder_Alarm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:38:51Z", "text": "# Powder Alarm\n\n**Powder Alarm** (\u00abkruttalarmen\u00bb) var en massiv folkelig reaksjon p\u00e5 et raid utf\u00f8rt av britiske soldater under kommandoen til general Thomas Gage, den kongelige guvern\u00f8r i Massachusetts, kort tid f\u00f8r den amerikanske uavhengighetskrigen. 1. september 1774 konfiskerte britiske soldater krutt og andre milit\u00e6re forsyninger i et overraskende raid n\u00e6r Boston. Denne ekspedisjonen alarmerte landsbygda, og amerikanske patrioter mobiliserte i frykt for at krigen var n\u00e6r forest\u00e5ende. Selv om det viste seg \u00e5 v\u00e6re falsk alarm, f\u00f8rte Powder Alarm til at alle som var innblandet gikk mer forsiktig frem de neste dagene, og gav patriotene en \u00abmobiliserings\u00f8velse\u00bb f\u00f8r slagene ved Lexington og Concord syv m\u00e5neder senere.\n\n\n\nKrutthuset (\u00abMagazine\u00bb) er n\u00e6r den nordlige kanten av denne detaljen fra et kart fra 1775 over beleiringen av Boston.\n\nGeneral Gage hadde ansvaret for \u00e5 gjennomf\u00f8re den sv\u00e6rt upopul\u00e6re Intolerable Acts og fors\u00f8kte \u00e5 hindre krigsutbruddet og \u00e5 holde fred mellom flertallet av amerikanske patrioter (whigs) og minoriteten lojalistene (tory). Han trodde at m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5, var \u00e5 ta milit\u00e6re forsyninger lagret i Massachusetts.\n\nTidlig om morgenen den 1. september 1774 ble en styrke p\u00e5 rundt 260 britiske regul\u00e6re soldater rodd fra Boston opp Mystic-elva til et landgangssted n\u00e6r Winter Hill i dagens Somerville. P\u00e5 den tiden var omr\u00e5det del av byen Charlestown som var en separat enhet fra Boston. Fra der av marsjerte de rundt 1,6 km til krutthuset som fremdeles st\u00e5r p\u00e5 *Powder House Square*, Somerville, hvor det st\u00f8rste lageret av krutt i Massachusetts ble holdt. Sheriffen gav kongens tropper n\u00f8klene til bygningen, og etter soloppgang fjernet de alt kruttet. De fleste av soldatene returnerte til Boston samme vei som de kom, men en liten kontingent marsjerte til Cambridge, fjernet to feltkanoner og tok dem til Boston til fots over Great Bridge og opp Boston Neck.\n\n## Reaksjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDenne handlingen utl\u00f8ste en avbrutt marsj mot Boston den neste dagen av tusenvis av irregul\u00e6re soldater, mange fra landsbyer i New England utenfor Massachusetts, som hadde h\u00f8rt falske rykter om v\u00e6pnet konflikt og fortsatte britiske troppeforflytninger. Etter at de fikk korrekt etterretning, returnerte denne militsen til sine hjem. En folkemengde av rasende patrioter forfulgte noen f\u00e5 lojalister ut av Cambridge og fikk sheriffen som overrakte n\u00f8klene til bygningen til \u00e5 signere en ed om at han aldri ville h\u00e5ndheve *Intolerable Acts* eller adlyde Gage sin kommando.\n\nDen rasende reaksjonen til befolkningen overrasket Gage, og en annen planlagt ekspedisjon ble avlyst. Gage konsentrerte sine tropper i Boston, og sendte bud etter forsterkninger fra London.\n\n| Bostonfelttoget, 1774\u201376                                                                           |\n| **Powder Alarm** \u2013 Lexington og Concord \u2013 Beleiringen av Boston \u2013 Bunker Hill \u2013 Dorchester Heights |\n\nEtter Powder Alarm, var militsstyrker i New England mer forsiktige med sine forsyninger og mer bestemt p\u00e5 \u00e5 skaffe seg opplysninger om Gage sine planer og troppeforflytninger. Paul Revere spilte en betydelig rolle i \u00e5 distribuere denne informasjonen p\u00e5 grunn av hans geografiske posisjon i Boston, hans sosiale posisjon som h\u00e5ndverker fra middelklassen i kontakt med alle sosiale klasser og hans politiske posisjon som velkjent patriot som organiserte og drev med propaganda.\n\nPatriotledere i New England m\u00f8ttes i Worchester 21. september 1774 og oppfordret landsbym\u00f8ter til \u00e5 organisere en tredjedel av militsen til spesialkompanier av minutemen som alltid skulle v\u00e6re klar til \u00e5 marsjere. De innf\u00f8rte ogs\u00e5 et system av ekspressryttere og alarmer som skulle vise seg \u00e5 bli avgj\u00f8rende i Lexington og Concord. Den tidligere lovforsamlingen i Massachusetts m\u00f8ttes i oktober p\u00e5 tross av *Massachusetts Government Act* og erkl\u00e6rte seg som den f\u00f8rste provinsielle kongress. Den opprettet en sikkerhetskomit\u00e9 modellert etter et organ med samme navn under den engelske borgerkrig og den anbefalte at en fjerdedel av militsen skulle brukes som minutemen.\n\nLagre av krutt, vanligvis henvist til av lojalistene som \u00abkongens krutt\u00bb og av patriotene som \u00abmilitsens krutt\u00bb, ble b\u00e5ret vekk fra fortene i Newport og Providence i Rhode Island og New London i Connecticut og distribuert til militsene i landsbyer langt borte fra kysten. Fort William and Mary i Portsmouth i New Hampshire, bevoktet av seks britiske soldater, ble overtatt av irregul\u00e6re soldater fra New Hampshire den 15. desember etter en kort skuddveksling uten alvorlige skader og forsyningene der led en lignende skjebne.\n\nEn styrke p\u00e5 rundt 240 britiske soldater ble sendt for \u00e5 konfiskere v\u00e5pen i Salem i Massachusetts s\u00f8ndag 27. februar 1775. De ble stoppet av en liten folkemengde som hevet en bro p\u00e5 deres bro og ertet dem mens andre flyttet kanonen i sikkerhet og sendte etter hjelp fra n\u00e6rliggende landsbyer. Til slutt ble broen senket og den britiske h\u00e6r fikk unders\u00f8ke festningen hvor kanonen hadde v\u00e6rt. De returnerte til sine skip mens de ble mobbet av en voksende styrke av irregul\u00e6re soldater som marsjerte i takt ved siden av dem.\n\nDisse blodl\u00f8se konfliktene om milit\u00e6rforsyninger virket, b\u00e5de for deltagerne og historikere som kan se p\u00e5 saken i etterkant, som veien til uunng\u00e5elig \u00e5pen krigf\u00f8ring. Men det m\u00e5 huskes at var det ikke for disse hendelsene som akselererte ut av kontroll i viktige \u00f8yeblikk, kunne ogs\u00e5 slagene ved Lexington og Concorde den 19. april 1775 ogs\u00e5 ha v\u00e6rt en ny Powder Alarm-marsj uten omkomne eller s\u00e5rede.\n\n  - Fischer, David Hackett. *Paul Revere's Ride*. New York: Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-508847-6.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9db0849c-49b4-4cfb-b97b-513c9d7e3b7a"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Putin---Gislenes-sikkerhet-viktigst-491725b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:01:53Z", "text": "# Putin: - Gislenes sikkerhet viktigst\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:14\n\nPublisert: 02.sep.2004 12:47\n\n  \nRusslands president Vladimir Putin sier myndighetenes viktigste oppgave i gisseldramaet i Nord-Ossetia er \u00e5 redde livene til de over 350 personene som holdes fanget p\u00e5 en skole.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 V\u00e5r viktigste oppgave er \u00e5 redde livene og helsen til gislene, sa Putin i en TV-sendt tale.\n\n\u2014 Alt v\u00e5re styrker gj\u00f8r, vil dreie seg om \u00e5 l\u00f8se denne oppgaven, sa Putin videre.\n\nKidnappingen er spesielt gruoppvekkende siden det er s\u00e5 mange barn blant gislene, fremholdt presidenten.\n\nDen siste b\u00f8lgen av terrorangrep i Russland er ikke rettet mot konkrete individer eller m\u00e5l, if\u00f8lge Putin. Aksjonene er ment \u00e5 ramme hele Russland som en helhet, sa Putin i TV-talen torsdag.\n\nPresidenten utsatte torsdag et planlagt bes\u00f8k til Tyrkia, for \u00e5 h\u00e5ndtere gisselkrisen i Nord-Osseita.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3f2fa4d-858c-4f00-a022-1834a116a427"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/LKAB", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:40:46Z", "text": "# LKAB\n\n\n\nGruva i Kiruna i 2009\n\nFoto: Johannes Jansson\n\n**LKAB** (**Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag**) er et svensk gruvedriftsselskap som bryter jernmalm i Kiruna og Malmberget. Selskapet er heleid av den svenske stat. Mesteparten av jernmalmen blir transportert med tog til Narvik, Norge, og skipes derfra ut til land over hele verden.\n\n## Historikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen f\u00f8rste kjente malmforekomsten dateres tilbake til 1660-tallet. Mange skj\u00f8nte at det l\u00e5 store rikdommer i fjellene, men vanskelighetene var store ved \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg malmen, ikke minst \u00e5 transportere den til n\u00e6rmeste havn. I 1888 ble Malmbanan bygget mellom Lule\u00e5 og Kiruna. LKAB ble stiftet 1890.\n\nLKAB var fra f\u00f8rst et privat selskap, noe som f\u00f8rte til en heftig debatt i Sveriges riksdag om hvorvidt staten skulle overta eller ikke. Mange mente at staten burde overta til \u00abrikets beste\u00bb, og denne mening sto ogs\u00e5 milit\u00e6ret for, da man der fryktet hva som kunne skje hvis utenlandske eiere la beslag p\u00e5 svenske naturressurser. LKAB ble til slutt (1907) et selskap hvor staten eide halvparten, med opsjon p\u00e5 \u00e5 overta resten etter 50 \u00e5r. Dette skjedde s\u00e5 i 1957, da selskapet ble helstatlig.\n\nEtter initiativ fra Hjalmar Lundbohm begynte LKAB med drift av sporvogner i 1907. Billettprisen var 10 \u00f8re \u2013 gratis for LKAB-ansatte \u2013 og denne prisen ble ikke \u00f8kt i den tiden driften av sporvognen varte. Den ble nedlagt i 1958 og erstattet av busser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37bf680b-f59e-4b2b-903a-01c91b2f2ff3"}
{"url": "https://www.fjordtours.com/no/ting-aa-gjoere-i-norge/fjord-safari-og-rib-bat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:26Z", "text": "## Opplev fjord og kyst med b\u00e5t\n\nP\u00e5 en av v\u00e5re b\u00e5tturer eller fjordsafarier kan du nyte synet av Norges vakre og storsl\u00e5tte natur p\u00e5 en moro og spennende m\u00e5te\\!\n\n# Fjordsafari & rib b\u00e5t turer\n\n## Bli med p\u00e5 en l\u00e6rerik fjordsafari i naturskj\u00f8nne fjorder\n\nMellom fjell og langs sm\u00e5 idylliske tettsteder tar en erfaren guiden deg med p\u00e5 en safari p\u00e5 fjorden. Her kan du\u00a0blant annet\u00a0f\u00e5 smake p\u00e5 ost ystet p\u00e5 geitemelk\u00a0eller\u00a0lokale snacks, lytte til folkeviser og h\u00f8re om tradisjoner og fortellinger fra\u00a0lokale helter. Det\u00a0er mange turer \u00e5 velge mellom, b\u00e5de p\u00e5 fjordene og i de st\u00f8rre byene - finn en som passer for deg\\!\n\n## Rib b\u00e5t turer i Fl\u00e5m\n\n&height=324&mode=crop&scale=both&slimmage=true&width=576&zoom=1&404=default \"Rib b\u00e5t - fl\u00e5m- Sverre Hj\u00f8rnevik-fjordnorwaycom6.JPG - Sverre Hj\u00f8rnevik\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54e61fa5-9aed-47bf-9412-c91afc2e03d1"}
{"url": "http://docplayer.me/217953-Nils-odd-var-i-new-york-det-var-ogsa-stevie-wonder-21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:15Z", "text": "\n\n gj\u00f8r at anstrengelsen og behovet for koordinasjon reduseres betydelig, spesielt n\u00e5r brukeren g\u00e5r i skr\u00e5ninger eller p\u00e5 ujevnt underlag.\")\n\n\n\n4 4 Se hva de vil... To frontfigurer, Erna Solberg (t.v.) og Siv Jensen. Fotos: Stortingets nettsider. Mens det gjenst\u00e5r \u00e5 se hva det i praksis blir til, er mange av den nye regjeringens erkl\u00e6rte intensjoner allerede nedskrevet svart p\u00e5 hvitt. Fire partier sa seg i h\u00f8st innstilt p\u00e5 at de sammen vil arbeide for det ene og det andre, inklusive mye som har med helse og velferd \u00e5 gj\u00f8re. Deres intensjoner fremkommer i Politisk plattform for en regjering utg\u00e5tt av H\u00f8yre og Fremskrittspartiet, datert Sundvollen, 7. oktober Blant det som der kan leses: Regjeringen vil ta i bruk alle gode krefter for \u00e5 sikre pasientene helsetjenester med h\u00f8y kvalitet til rett tid, mer valgfrihet og st\u00f8rre mangfold i tilbudet. Den vil bedre vilk\u00e5rene for frivillige organisasjoner. Den vil ogs\u00e5 gjennomf\u00f8re en stor reform i helsevesenet. Pasientenes rettigheter skal styrkes og den enkelte skal f\u00e5 rett til fritt behandlingsvalg. Det vil sikre at pasienter slipper \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 n\u00e5r det er ledig kapasitet hos private og ideelle akt\u00f8rer. Dessuten vil den gjennomg\u00e5 velferdsordningene for \u00e5 sikre at det l\u00f8nner seg \u00e5 jobbe, og i tillegg foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken i l\u00f8pet av valgperioden. Dertil kommer at den vil legge bedre til rette for funksjonshemmede i arbeidslivet. Blant det \u00f8vrige regjeringen vil, er \u00e5 rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA), samt \u00e5 arbeide videre for et universelt utformet samfunn, foruten \u00e5 innf\u00f8re fritt rehabiliteringsvalg. En rask prat med Mona H\u00f8vik En dag hun som jentunge var p\u00e5 vei hjem fra skolen, ble hun p\u00e5kj\u00f8rt av en lastebil. Dermed har Mona H\u00f8vik (51) over fire ti\u00e5r bak seg som l\u00e5ramputert. Det var venstrebeinet hun mistet. Hun er opprinnelig fra Fosenhalv\u00f8ya i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag, men har i mange \u00e5r bodd med sin mann i Randaberg ved Stavanger. Hun kom til den delen av landet for \u00e5 utdanne seg til det hun ble, barnevernpedagog. Mona, som n\u00e5 arbeider i kriminalomsorgen i Stavanger, forteller at hun i \u00e5renes l\u00f8p har v\u00e6rt forholdsvis lite plaget av amputasjonen og at hun i s\u00e5 m\u00e5te regner seg blant de heldige. Hun har sittet i Momentums hovedstyre og er n\u00e5 Rogalands styrerepresentant i nye Momentum Vest. Er det godt med liv i Momentumaktivitetene p\u00e5 din kant av landet, i Rogaland? Nei, det er ikke mye aktivitet her. Vi pr\u00f8vde for en stund siden \u00e5 f\u00e5 i gang mer, men det fikk vi ikke til. Det kan ha litt med lange avstander \u00e5 gj\u00f8re, det er ikke bare lett \u00e5 f\u00e5 med seg folk. Det var derfor Momentum Vest ble etablert, i h\u00e5p om at flere i et st\u00f8rre omr\u00e5de kunne f\u00e5 til noe. Du har hatt og har tillitsverv i Momentum, kan du med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet anbefale andre \u00e5 p\u00e5ta seg Momentum-verv? Glem ikke at Mona H\u00f8vik, her under Momentum-b\u00e5tturen p\u00e5 Lysefjorden i v\u00e5res. I bakgrunnen st\u00e5r Erik Halvorsen, en av de mange \u00f8vrige b\u00e5ttur-deltagerne. Foto: Hans Hekneby Reinertsen. Med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet... Det er et kjempeviktig arbeid, men du m\u00e5 ha litt tid til overs, du m\u00e5 v\u00e6re innstilt p\u00e5 \u00e5 bruke litt tid p\u00e5 det. Men det er absolutt fint \u00e5 ha verv, n\u00e5r ting kommer i gang. Et godt r\u00e5d til nyamputerte? Du m\u00e5 i hvert fall ikke sitte alene med tingene, ta kontakt med andre, sp\u00f8r\\! Det \u00e5 f\u00e5 et godt treningsopplegg, rehabiliteringsopplegg, det er viktig i starten. Man mister p\u00e5 en m\u00e5te ikke livet sitt fordi man mister en arm eller et bein. Det kan av og til gi nye muligheter. det finnes stadig mer Momentum-relatert stoff p\u00e5 nettet. Nyheter legges ut l\u00f8pende p\u00e5 nettsidene. F\u00f8lg med i hva som skjer, gj\u00f8r det via: og\n\n\n\n\n\n6 Et blikk p\u00e5: Kjetil Bragstad En som ikke lett gir seg 6 S\u00e5pass kjent er han etter hvert blitt gjennom aviser og blader og tv at det nok er noen som tenker, n\u00e5r de ser ham p\u00e5 gaten eller p\u00e5 toget eller annetsteds i det offentlige rom, at den mannen der har jeg da sett f\u00f8r... Flemming Dahl (tekst) Hans Hekneby Reinertsen (foto) Jo da, s\u00e5 har de vel det, hva enten de i farten husker eller ikke husker i hvilken sammenheng det var. For denne Kjetil Bragstad er tross alt ikke noen nasjonal kjendis, bare noe i retning av halvkjendis. Sm\u00e5kjendisstatusen har sin forklaring: Veibomben i Afghanistan i 2007, den som tok Kjetils venstrebein like over kneet og ogs\u00e5 ga ham noen andre ut vendige og innvendige merker, inklusive det som sitter i sjelen over tapet av barndomsvennen og soldatkompisen som kj\u00f8rte den bomberammede bilen og ikke overlevde... Krigsveterandiskusjonene som Kjetil senere har latt seg engasjere i, med en og annen statsr\u00e5d og mange andre... Medaljeoverrekkelsesseremonien der Kjetil var blant mange i rekken av soldater som utvekslet h\u00e5ndtrykk med en viseadmiral... Den langdryge kranglingen med det offentlige byr\u00e5krati for \u00e5 f\u00e5 de \u00f8konomiske erstatninger som Kjetil mener lovverket gir ham rett til... Ja, den som googler litt p\u00e5 Kjetil Bragstad, eller setter seg ned for en prat med ham, kan finne mye om dette. Krangling med byr\u00e5kratiet... Jo da, men Kjetil fremst\u00e5r i denne kranglingen som en s\u00e5nn type som sl\u00e5ss like mye p\u00e5 vegne av riktighet og rettferdighet i sin alminnelighet, som p\u00e5 vegne av seg selv. Mer som en s\u00e5nn type, alts\u00e5, enn som en som sutrer og klager og helt klart synes veldig synd p\u00e5 seg selv. Han er f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 Stange i Hedmark, er n\u00e5 26 \u00e5r gammel, har en s\u00f8ster, er bosatt i Oslo og er p\u00e5 hyppige bes\u00f8k i hjembygda. Og fra halvannet \u00e5r tilbake g\u00e5r han omkring p\u00e5 en ganske s\u00e5 avansert protese. N\u00e5 har jeg et elektronisk kne. Det er det eneste jeg har blitt veldig forn\u00f8yd med av alt det jeg har pr\u00f8vd, sier Kjetil, som legger vekt p\u00e5 \u00e5 holde seg i topp fysisk form, med tanke p\u00e5 en mest mulig komplikasjonsfri fremtid som protesebruker. Anstendig fysisk form hadde han nok fra \u00e5rene f\u00f8r bombeanslaget ogs\u00e5, for han kan vise til noen norgesmesterskap i amerikansk fotball, som spiller p\u00e5 Hamar Ruins. Med Kjetil som med s\u00e5 mange andre amputerte det var mye frem og tilbake og opp og ned, med rehabilitering og alt det der, f\u00f8r tilv\u00e6relsen gikk seg mer eller mindre til igjen... mer eller mindre, for det er ikke uvanlig at det Jeg kan ta meg frem p\u00e5 persisk, jeg kan forst\u00e5, men jeg er ikke p\u00e5 et flytende niv\u00e5. i en amputerts hverdag oppst\u00e5r noen komplikasjoner og uforutsette hindringer. Allerede tidlig i g\u00e5-seg-til-perioden, da han i en periode l\u00e5 p\u00e5 sykehus i Elverum, fikk Kjetil, slik han husker det, bes\u00f8k av Momentum-likemann P\u00e5l Jacobsen og senere av Momentum-leder Nils-Odd T\u00f8nnevold, folk som viste ham vei til gode rehab-l\u00f8sninger. Som soldat mistet han venstrebeinet i Afghanistan. N\u00e5 er Kjetil Bragstad en av n\u00f8kkelpersonene i Momentums styre og stell. Det fikk meg til \u00e5 \u00f8nske \u00e5 gi noe tilbake, lyder Kjetils forklaring p\u00e5 at han etter hvert ble medlem i Momentum. Kjetil poengterer dessuten at han \u00f8nsket \u00e5 kunne drive erfaringsutveksling i et forum hvor man har andre som har pr\u00f8vd og feilet med forskjellige ting. Gi noe tilbake... Kjetil har forlengst g\u00e5tt seg varm som hovedstyremedlem i Momentum, ja, han er styrets nestleder under Nils-Odd T\u00f8nnevold. Kjetil er dessuten se det gjerne i lys av at han representerer ungdommen Momentums IT- og web-ansvarlige. En av dem, med andre ord, som steller med foreningens nettsider og med dens n\u00e6rv\u00e6r p\u00e5 Facebook og Twitter. Om han har noen ambisjoner i Momentum -sammenheng? Det er vel \u00e5 f\u00e5 med litt flere yngre og \u00e5 f\u00e5 medlemsmassen til \u00e5 bli litt mer aktiv, svarer han og tilf\u00f8yer at han gjerne vil bidra best mulig, gjennom politisk p\u00e5virkning og p\u00e5 annet vis, til at amputerte og\n\n\n\n\n\n8 Kanskje et skritt i retning av \u00e5 kunne lindre fantomsmerter 8 En studie ved Karolinska Institutet har gitt resultater som kan bidra til utvikling av metoder for lindring av amputerte menneskers fantomsmerter, if\u00f8lge en pressemelding fra instituttet. Henrik Ehrsson er en sentral person bak studien, og han sier: V\u00e5re resultater \u00f8ker forst\u00e5elsen av hvordan fantomf\u00f8lelser oppst\u00e5r, hvilket kan bidra til fremtidig forskning for \u00e5 lindre fantomsmerter etter amputasjon. Om bakgrunnen for studien skriver det svenske instituttet at nesten alle som har f\u00e5tt en arm eller et ben amputert, opplever fantomf\u00f8lelser en levende f\u00f8lelse av at den tapte kroppsdelen fortsatt finnes der. I studien har hjerneforskere vist, slik instituttet beskriver det, at det g\u00e5r an \u00e5 fremkalle en illusjon av \u00e5 ha en usynlig fantomh\u00e5nd hos ikke-amputerte fors\u00f8kspersoner. Et glimt inn i studiearbeidet viser at fors\u00f8kspersonene enkeltvis sitter ved et bord der deres h\u00f8yre arm er plassert bak en skjerm og dermed er utenfor deres synsfelt, mens f\u00f8lgende skjer: For \u00e5 fremkalle opplevelsen av \u00e5 ha en usynlig h\u00e5nd, ber\u00f8rer forskeren fors\u00f8kspersonens h\u00f8yre h\u00e5nd med en pensel samtidig som han f\u00f8rer en annen pensel med n\u00f8yaktig like bevegelser i tomme luften foran skjermen, fullt synlig for fors\u00f8kspersonen. If\u00f8lge Arvid Guterstam, ogs\u00e5 han en n\u00f8kkelperson bak studien, viste det seg at de fleste av fors\u00f8kspersonene raskt flyttet f\u00f8lelsen av penselber\u00f8ring fra den virkelige h\u00e5nden til omr\u00e5det der de s\u00e5 en pensel i bevegelse, slik at de n\u00e5 f\u00f8lte de hadde en usynlig h\u00e5nd. Guterstam sier: Tidligere forskning har vist at ikke-kroppslige gjenstander, eksempelvis en trekloss, ikke kan oppleves som ens egen h\u00e5nd, s\u00e5 vi var ekstremt overrasket over at hjernen kan akseptere en usynlig h\u00e5nd som del av egen kropp. Henrik Ehrsson sier at denne illusjonen viser at fantomf\u00f8lelser er minst like naturlige for ikke-amputerte som for amputerte personer. Arbeidet med studien inkluderte 11 ulike eksperimenter som utforsket illusjonsopplevelsen hos 234 fors\u00f8kspersoner. Finansielle bidragsytere til studien: European Research Council, Stiftelsen f\u00f6r Strategisk Forskning, Human Frontier Science Program, McDonnell Foundation samt S\u00f6derbergska Stiftelsen. En skjerm s\u00f8rget for at fors\u00f8kspersonene ikke s\u00e5 sin h\u00f8yre h\u00e5nd. Foto: Gustav M\u00e5rtensson/ Karolinska Institutet.\n\n\n\n\n\n10 Lesertorget Ut p\u00e5 tur, aldri sur Det var tydelig at fjor\u00e5rets Momentum-samling p\u00e5 Hjerkinn var en suksess. I \u00e5r tok det ett d\u00f8gn fra innbydelsene kom i postkassene til at samlingen var fulltegnet med ventelister\\! Geir Arne Hageland har sendt dette inn slaget, tekst og fotos, til Lesertorget. Hageland er medlem i Momentums hovedstyre og dessuten n\u00f8kkelmann bak Funkibator. Alt l\u00e5 til rette for en str\u00e5lende helg. V\u00e6ret var str\u00e5lende ved ankomst med varsel om fortsatt skyfri himmel. Vertskapet p\u00e5 Hjerkinn Fjellstue var ved sitt vante gode hum\u00f8r, og deltakerne stilte med \u00e5pent sinn og klare for aktivitet. 10 I \u00e5r var vi s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 med oss Espen Rusten fra Norsk Villreinsenter p\u00e5 Hjerkinn til \u00e5 fortelle om villrein, moskus og deres levek\u00e5r i omr\u00e5det. Espen er en dyktig formidler som lett fenger sitt publikum. Denne kvelden var intet unntak. Vi l\u00e6rte mye om historien til villreinen og bakgrunnen for at det er restriksjoner p\u00e5 ferdsel i nasjonal parkene rundt oss denne Mye hygge, mange opplevelser, en str\u00e5lende helg helgen. Moskusen ble ogs\u00e5 beh\u00f8rig presentert i foredraget. Vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 sett denne skapningen mer i l\u00f8pet av helgen p\u00e5 lang avstand, vel og merke\\! V\u00e6rgudene var fortsatt i godt hum\u00f8r l\u00f8rdag. Det var lett \u00e5 telle skyer p\u00e5 himmelen. Alt var bl\u00e5tt\\! Omtrent halvparten av gruppen skulle ri denne dagen og resten skulle g\u00e5 eller kj\u00f8re rullestol. M\u00e5let var felles lunsj p\u00e5 Viewpoint Sn\u00f8hetta. Rytterne fikk hver sin hest og veiledning i \u00e5 klargj\u00f8re hesten. Alle gikk til verks med godt mot i strigling, rensing av hover og saling f\u00f8r de klatret opp p\u00e5 hestene klare for tur. Resten av gruppa var spente tilskuere til forberedelsene f\u00f8r de satte seg i bilene og kj\u00f8rte mot parkeringsplassen nedenfor Viewpoint. Ryttergruppen hadde en lengre tur enn vandrerne. Det ble god tid til \u00e5 nyte v\u00e6ret og speide etter dyr. Rekorden i gruppa var observasjon av ni moskus godt assistert av Villreinsenterets guide p\u00e5 stedet. Etter en god matpakkelunsj returnerte vi til hotellet p\u00e5 henholdsvis apostlenes hester og de firbeinte hestene. Det ble god tid i sola f\u00f8r middag.\n\n\n\n11 I l\u00f8pet av kvelden sa Olaf Hansen at \u00abneste gang vil jeg og fors\u00f8ke \u00e5 ri\u00bb. \u00abMen jeg kan fikse at du f\u00e5r det i morgen,\u00bb svarte jeg umiddelbart. Etter et kjapt fargeskifte i ansiktet og noe betenkningstid, tok han utfordringen. Han bestod med glans. Kona hans, Anne Guri, hadde ogs\u00e5 en grensesprengende helg. I l\u00f8pet av oppholdet debuterte hun p\u00e5 hest, i kano og kajakk. Rett og slett imponerende\\! S\u00f8ndag formiddag var delt inn i to tilbud: ridning, og padling p\u00e5 Hjerkinndammen. En del av padletilbudet var Stand-Up Paddle st\u00e5ende padling. Noen fors\u00f8kte seg ogs\u00e5 p\u00e5 dette, og nesten alle unngikk bading. Jon Ivar likte imidlertid temperaturen i vannet godt nok til at han falt uti, noe som \u00f8kte underholdningsverdien for tilskuerne. Det var 28 forn\u00f8yde deltakere som vendte snuten hjem etter lunsj. Noen skulle helt til Voss Sett av helgen neste \u00e5r\\! (Om fjor\u00e5rets samling p\u00e5 Hjerkinn, se Livsglede nr. 3, Red.) Gi noe tilbake - st\u00f8tt Momentum I Norge er det i dag ca personer som mangler arm og/eller bein som f\u00f8lge av dysmeli, sykdom eller ulykke. Ved \u00e5 st\u00f8tte v\u00e5rt arbeid \u00f8konomisk hjelper du oss \u00e5 hjelpe flere amputerte og p\u00e5r\u00f8rende. Hvorfor b\u00f8r du st\u00f8tte Momentum? du st\u00f8tter en god sak og f\u00e5r skattefradrag. Dette er fordi Momentum er p\u00e5 listen over godkjente organisasjoner som du kan gi en gave til og f\u00e5 skattefradrag. Slik gj\u00f8r du: Overf\u00f8r din gave til Momentums konto og oppgi Gave og ditt personnummer under Bel\u00f8pet gjelder og oppgi ditt navn og adresse. Resten g\u00e5r av seg selv. For \u00f8vrig har det offentlige bestemt f\u00f8lgende for at fradragsrett skal gjelde: Samlet gave m\u00e5 v\u00e6re minst kr 500 i l\u00f8pet av inntekts\u00e5ret per giver. Maksimalt fradragsberettiget bel\u00f8p per giver er kr per \u00e5r (du kan gi mer enn dette, men vil kun f\u00e5 skattefradrag for de f\u00f8rste ). Har du sp\u00f8rsm\u00e5l? kontakt Momentums administrasjonssekret\u00e6r Liv Karin S\u00f8stuen, tlf , Hva med \u00e5 gi en gave til Momentum? ring eller send e-post til s\u00e5 sender vi deg et lite hefte som beskriver hvordan du g\u00e5r frem. Momentum driver et omfattende landsdekkende arbeid for \u00e5 gj\u00f8re hverdagen til amputerte og p\u00e5r\u00f8rende bedre. Blant de mange oppgavene er bes\u00f8kstjeneste/likemannstjeneste ved sykehus og opptrenings senter, store og sm\u00e5 sammenkomster, kurs og oppl\u00e6ring av frivillige og tillitsvalgte, lobby virksomhet overfor politikere for \u00e5 oppn\u00e5 bedre k\u00e5r, spredning av livsglede og fjerning av barrierer gjennom visning av utstillingen Livsglede, utgivelse av medlems bladet Livsglede, drift av organisasjon nasjonalt og i fylkene. 11 Foto: Dag Thorenfeldt\n\n\n\n\n\n\n\n14 En fysioterapeuts vei - via Bosnia, Asia og Afrika - til en dr\u00f8mmejobb En onkel av henne var engasjert i minerydding i Bosnia. Fysioterapeut Ingvild bruker dette som forklaring p\u00e5 at hun n\u00e5 har en jobb hun stortrives i Av Hans Hekneby Reinertsen (foto) og Flemming Dahl (tekst) En h\u00f8stdag i B\u00e6rum: En ganske alminnelig hverdag i et av de mange milj\u00f8ene der noen kommer for \u00e5 f\u00e5 hjelp i helsemessig sammenheng og andre er p\u00e5 jobb for \u00e5 yte slik hjelp. Mange utfordringer til tross, her finnes ansikter som utstr\u00e5ler trivsel og glede. Ett av dem tilh\u00f8rer en dame som viser seg \u00e5 hete Ingvild. Denne Ingvild Meling Havnes er fysioterapeut. Og det kan alts\u00e5 sees p\u00e5 henne at hun har det godt i sitt arbeid med \u00e5 hjelpe andre frem til en bedre hverdag. Ingvild, 29 \u00e5r og fra \u00c5lesund, ble i fjor sommer ansatt ved rehabiliteringssenteret Fram i B\u00e6rum, der mye av hennes tid g\u00e5r med til arbeid med benamputerte. Jeg f\u00f8ler at dette er min hylle, sier Ingvild n\u00e5r hun p\u00e5 Livsgledes oppfordring sl\u00e5r av en prat. VI SKAL REDDE VERDEN... Et bilde av livets uransakelige veier fremkommer i den muntlige skissen Ingvild n\u00e5 tegner av sin vei frem til profesjonelt arbeid med benamputerte. Skissen viser at hun fra sm\u00e5jentealderen av var teaterinteressert og dermed ved n\u00e6r sagt enhver anledning kom til \u00e5 spille teater og at hun og to venninner noen \u00e5r senere fant p\u00e5 \u00e5 ville spille teater til inntekt for en eller annen god sak. Det var et s\u00e5nt vi-skal-redde-verdenprosjekt, dette her, forteller Ingvild. Det ville seg slik at en onkel av Ingvild, han var ansatt i Norsk Folkehjelp, admini strerte mineryddingsarbeid i Bosnia, hvorfra han berettet om mange benamputerte barn. Dermed fant de tre jentene en god sak \u00e5 spille teater for... Med en pengeinnsamlende krukke ved siden av seg, spilte jentene teater i barnehager og p\u00e5 skoler og hvor ellers det fantes barn og foreldre. Dette mens Ingvild hadde et bilde i hodet, basert p\u00e5 hva onkelen hadde fortalt om at benamputerte i Bosnia ikke n\u00f8dvendigvis hadde proteser, men snarere humpet omkring ved hjelp av alt slags r\u00e6l som de n\u00e6rmest hadde lagd p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Litt etter litt ble det en pen slant penger i krukken, og tv-folk i NRK fikk nyss om redde-verden-prosjektet. NRK inviterte de n\u00e5 \u00e5r gamle jentene med seg til Bosnia, hvor det ble laget en reportasje om de innsamlede pengene og overrekkelsen av dem til to benprotesetrengende gutter. Vi var kjempestolte, forteller Ingvild. Dette var v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 redde verden p\u00e5. Dette med \u00e5 bli skuespiller sto fortsatt sentralt i hodet, minnes Ingvild, som samtidig husker at hun tenkte mer og mer p\u00e5 \u00e5 ville hjelpe andre. Hun tok fatt p\u00e5 utviklingsstudier ved Universitetet i Bergen, med tanke p\u00e5 \u00e5 skaffe seg bak grunn for en jobb i en eller annen organi sasjon som arbeidet med ben-\n\n\n\n15 amptuterte, men fant snart studiene for teoretiske og sluttet. SYKKELTUR I ASIA S\u00e5 bestemte jeg meg for \u00e5 oppdage verden. Jeg dro p\u00e5 sykkeltur til Asia. Ingvild syklet i et halv\u00e5r, en m\u00e5neds tid sammen med en venninne, resten av tiden alene. Syklingen f\u00f8rte henne til Vietnam, Kambodsja, Thailand, Laos... I Asia m\u00f8ter man mange mennesker uten ben. Jeg s\u00e5 mange som ikke akkurat hadde proteser, men hva jeg vil kalle improviserte ganghjelpemidler, da jeg var der, forteller hun og presiserer at ikke minst Vietnamkrigen i s\u00e5 m\u00e5te hadde bidradd. Ingvild peker p\u00e5 at slike ganghjelpemidler gir d\u00e5rlig gange og mye slitasje, og forteller at hun av nysgjerrighet var innom mange rehabsentre. Jeg s\u00e5 mye bra der, om enn ikke forhold som dem vi har i Norge. Da Ingvild kom tilbake til Norge, sto det mer klart enn f\u00f8r for henne at ja, det var benamputerte hun ville arbeide med. Hun kom inn p\u00e5 ortopediingeni\u00f8rstudier i Glasgow, men har en forklaring p\u00e5 at hun ikke p\u00e5begynte studiene: Jeg tenkte at jeg kanskje er bedre med mennesker enn med selve teknikken. ET AFRIKANSK OPPHOLD N\u00e5 reiste hun til Afrika, til Zambias hovedstad Lusaka, hvor hun ble i et halv\u00e5r og jobbet som frivillig hjelper p\u00e5 et hjem for barn som trengte medisinsk hjelp inklusive mange som hadde mistet ben. Afrika? Ja, og igjen forklarer hun det med sin onkel, som n\u00e5 jobbet for en annen organi sasjon enn f\u00f8r, og nettopp i Zambia. En fysioterapeut hun jobbet sammen med, sluttet, og s\u00e5 fant Ingvild seg i en situasjon der hun jobbet med noe hun egentlig ikke var kvalifisert for. Det var grusomt, jeg kunne ingenting, men hvis jeg dro, hadde barna ingen til \u00e5 hjelpe seg. Da hun likevel etter hvert reiste hjem til Norge, hadde hun p\u00e5 forh\u00e5nd s\u00f8kt seg inn p\u00e5 og f\u00e5tt ja fra en fysioterapiskole i Bergen. Der var det alltid amputasjon jeg var interessert i. I praksisperioden var hun p\u00e5 ortopedisk rehab-avdeling p\u00e5 Haukeland i Bergen, der hun jobbet bare med amputerte. Det var lykken, sier hun. Det er noe helt unikt ved denne pasientgruppen. Det \u00e5 ha mistet et ben... det er s\u00e5 utrolig mange t\u00f8ffe tak man m\u00e5 ta for \u00e5 komme videre. Det ble et turnusopphold i Mo i Rana. S\u00e5 kom hun til \u00e5 jobbe som fysioterapeut i psykiatrien i Bergen, der hun l\u00e6rte mye om angst, sorg, depresjon... Hun kom til \u00e5 lese en annonse der Fram helserehab s\u00f8kte en fysioterapeut med kjennskap til amputasjoner. Hun s\u00f8kte og fikk jobben. Jeg tenkte at n\u00e5 f\u00e5r jeg alt, b\u00e5de amputasjoner, psykiatri og fysioterapi, sier hun. OPP \u00c5 ST\u00c5 P\u00c5 PROTESEN Hun vil alts\u00e5 ikke levne tvil om at hun trives her p\u00e5 Fram helserehab. Jeg gleder meg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobben hver eneste dag, jeg har bare lyst til \u00e5 l\u00e6re mer, mer, mer, sier Ingvild og forteller om mange omkring henne som er sykt flinke med amputasjoner. Hun kommer borti mange sterke historier, sier hun, menneskehistorier som kan f\u00e5 henne til \u00e5 gr\u00e5te noen t\u00e5rer, n\u00e5 og da. Noe hun synes er veldig stort, sier hun, er ikke minst n\u00e5r man kommer opp igjen og st\u00e5r p\u00e5 en protese for f\u00f8rste gang. Det er en stor dag. 15\n\n\n\n16 Protesebrukere liker seg p\u00e5 Fram helserehab: Med lek og lyst skal mobiliteten styrkes Ved et f\u00f8rste \u00f8yekast kan en bes\u00f8kende tro at det lille, rektangul\u00e6re omr\u00e5det er en lekepark for barn innredet som det er med hva som ligner et klatrestativ, noen balanseapparater og hva ellers det m\u00e5tte v\u00e6re Hans Hekneby Reinertsen (foto) Flemming Dahl (tekst) Men omr\u00e5det er \u00e5 finne p\u00e5 gressplenen utenfor bygningene der rehabiliteringssenteret Fram holder hus, s\u00e5 det ligger i kortene at det ikke er ment, iallfall ikke utelukkende, for lekelystne barn. Saken er at det er ment for mennesker, eldre og yngre, som trenger gjenopptrening av muskler, balanseevne, mobilitetsevne. Fram helserehab, som navnet lyder, ligger litt oppe i h\u00f8yden i B\u00e6rum, en halvtimes biltur i vestlig retning ut fra Oslo, ganske n\u00e6r Kols\u00e5stoppen og med utsyn til Oslofjorden. Til dette senteret, som naturligvis ogs\u00e5 har innend\u00f8rsfasiliteter \u00e5 by p\u00e5, og dessuten en utend\u00f8rs klatrevegg, kommer folk som av ulike grunner s\u00f8ker rehabilitering for \u00e5 f\u00e5 en bedre hverdag: Folk med brudd- og slitasjeskader, folk rammet av hjerneslag, En pust i bakken og noen muntre ord i aktivitetsparken. folk med amputasjoner... Kall dem gjerne kunder, eller brukere, eller pasienter. EN NYLIG LEGGAMPUTASJON N\u00e5r n\u00e5 Livsgledes medarbeidere en septemberdag bes\u00f8ker Fram helserehab, er Steffen Ruud blant dem som gj\u00f8r \u00f8velser i det nyinnredede utend\u00f8rsomr\u00e5det, som alts\u00e5 snarere er for en aktivitetspark enn for en lekepark \u00e5 regne. Ruud forteller at han er fra Fauske i Nordland, men n\u00e5 bosatt i Oslo, at han har en diabeteshistorie, at han sparket t\u00e5en i en terskel og at dette med diabetes og skadet t\u00e5 f\u00f8rte til amputasjon av den ene leggen, bare for noen m\u00e5neder siden. Jeg skal l\u00e6re \u00e5 g\u00e5 med protese, sier Ruud, som har et par uker p\u00e5 heltid bak seg her og ikke riktig vet hvor langvarig oppholdet vil bli. Jeg kommer ikke ut herfra f\u00f8r jeg kan ta vare p\u00e5 meg selv. Fra \u00e5pningen av det var en kongelig \u00e5pning, foretatt av kong Haakon i 1951 tjente bygningene her som et helsesenter for sj\u00f8folk som hadde seilt under krigen. F\u00f8rst i mer moderne tid er det blitt til Fram helserehab, et senter med privat eierskap og tilknytning til det offentlige helsevesenet. Fram helserehab tilbyr ulike programmer ulik lengde, ulikt innhold. Her finnes dagkunder og boende kunder. En g\u00e5skole er ett av de mange tilbudene og er spesielt tilpasset benamputerte. G\u00e5skoledeltagerne f\u00e5r gjerne h\u00f8re at det dreier seg om \u00e5 f\u00e5 protesen ut av skapet. KONKURRANSE OM BRUKERNE Fram konkurrerer om brukerne med andre rehabsentre, som Bakke i \u00d8stfold og Land\u00e5sen i Oppland. Og tro gjerne at Fram-folkene ser den nye aktivitetsparken, der apparatene i stor grad er bygget av treverk, som en konkurransefremmende attraksjon. Jo da, Sissel Harbo, som er samhandlingskoordinator ved senteret, er blant dem som ser at aktivitetsparken, og selvf\u00f8lgelig klatreveggen like bortenfor, kan bidra til konkurransedyktigheten. Rehabilitering og trening skal jo v\u00e6re lystbetont, man kan se p\u00e5 lek som trening, eller p\u00e5 trening som lek, sier hun. Harbo forteller at Fram helserehab dessuten legger opp til at ogs\u00e5 folk uten noe medisinsk definert rehabiliteringsbehov alts\u00e5 voksne, ungdommer og barn som bor i n\u00e6romr\u00e5det kan benytte aktivitetsparken, klatreveggen og andre Fram-fasiliteter for \u00e5 trene, leke og hygge seg. Denne kategorien brukere m\u00e5 betale litt for \u00e5 slippe til, men ikke mye,\n\n\n\n17 Opp og ned trapper, en av mange muligheter til \u00e5 styrke mobiliteten. if\u00f8lge Harbo. Hun ser at Fram helserehab p\u00e5 den m\u00e5ten kan sikre seg noen velkomne ekstrainntekter. Dessuten ser hun at samv\u00e6r mellom en slik brukergruppe og de som er der i rehabiliteringssammenheng kan v\u00e6re til inspirasjon for alle. Vi \u00f8nsker oss et flerbruksomr\u00e5de, vi er \u00e5pne for \u00e5 tenke Odd-Helge Sand, l\u00e5ramputert for et halvt \u00e5r siden trener balanse i dette apparatet, der underlaget b\u00f8lger under fot og protesefot. litt utenfor boksen, sier Harbo, som poengterer at de som er her i rehabiliterings\u00f8yemed, skal ha f\u00f8rsterett i tilfelle det skulle bli trangt om plassen. TO FORN\u00d8YDE BRUKERE En av kundene Livsglede kommer i snakk med denne dagen, er leggamputerte Kristin Holter-S\u00f8rensen fra Oslo, velkjent av mange som hovedstyremedlem og generelt aktiv dame i Momentum, foreningen for arm- og benprotesebrukere. Jeg er her fordi jeg greide \u00e5 brekke l\u00e5rbenet, forteller Holter-S\u00f8rensen og tilf\u00f8yer at hun har v\u00e6rt her som boende i syv uker, at hun aldri tidligere har v\u00e6rt gjennom noe rehabopplegg og at hun var litt skeptisk til det hele f\u00f8r hun kom hit, men: Det har v\u00e6rt et kjempebra opphold. Aktivitetsparken her er blitt tatt i bruk bare noen uker f\u00f8r sn\u00f8en normalt skal falle. Hva da, n\u00e5r sn\u00f8en faller? Sissel Harbo, samhandlingskoordinatoren, sier at det nok vil avhenge litt av v\u00e6r og vind, men at det ikke er snakk om \u00e5 avstenge utend\u00f8rsfasilitetene p\u00e5 permanent basis i vinterhalv\u00e5ret. B\u00e5de sommer og vinter skal det alts\u00e5 her p\u00e5 Fram helserehab g\u00e5 an \u00e5 legge litt ekstra lek og lyst inn i en rehabiliteringsprosess som, n\u00e5r alt kommer til alt, ikke n\u00f8dvendigvis er morsom i ett og alt. 17 Se her, enda en som holder p\u00e5 i aktivitetsparken, en mann ved navn Per Hovden, gjennom mange \u00e5r et aktivt medlem i Landsforeningen For Amputerte (LFA), leggamputert p\u00e5 begge bena. N\u00e5 er han p\u00e5 Fram helserehab for en periode p\u00e5 18 uker, han er her p\u00e5 dagtid, kj\u00f8rer fra og til sitt hjem p\u00e5 Str\u00f8mmen \u00f8st for Oslo. Jeg g\u00e5r d\u00e5rlig, trenger \u00e5 f\u00e5 litt opptrening, forklarer han. Jeg er kjempeforn\u00f8yd, synes det er veldig bra. De er veldig flinke her, det er godt \u00e5 v\u00e6re et sted hvor de har spesialister p\u00e5 amputasjon. og her har fotograf Hasse v\u00e6rt oppe i klatre veggen for \u00e5 f\u00e5 et overblikk.\n\n\n\n\n\n19 KRONIKK Av Kjellbj\u00f8rg Lunde P\u00e5r\u00f8rende, gift med en benprotesebruker og nasjonalt kjent som SV-politiker. Hun ble innvalgt p\u00e5 Stortinget i 1981, var nestleder i Sosialistisk Venstreparti i og partiets parlamentariske leder i Fellesskap og frivillege - hand i hand Alle kan bli sjuke, bli r\u00e5ka av ulukker, f\u00e5 funksjonshemma barn, kan bli gamle og hjelpetrengande, poengterer kronikkforfatteren. Landet v\u00e5rt er som stat tufta p\u00e5 verdiar dei fleste gir sin tilslutnad. Grunnmuren er fellesskapet og like rettar for alle. Velferdsstaten er for alle, uavhengig av kj\u00f8nn, klasse, alder, kvar du bur i landet, om du er funksjonshemma, frisk eller sjuk, f\u00f8dd her eller flytta hit. Kommunane har teke over mange av tenestene vi er avhengige av, no heiter det velferdssamfunnet. Ogs\u00e5 fordi det er mange andre akt\u00f8rar som yter tenester, b\u00e5de frivillige og ideelle. I tillegg innslag av private kommersielle akt\u00f8rar. Tanken er at folk skal ha tilbod der dei bur, og at kommuneniv\u00e5et er best eigna til \u00e5 gi tenestene i samr\u00e5d med den einskilde brukar. Brukarrettane er styrka dei siste \u00e5ra. Individuelle rettar er nedfelte i mange lover som skal sikre at pasientar og folk med ulike funksjonshemmingar f\u00e5r det dei har rett p\u00e5 og behov for, samt har medverknad p\u00e5 innhaldet. Stortinget vedtek lovene som heimlar dei ulike tilboda og l\u00f8yver midlar til r\u00e5dvelde for kommunane, men ogs\u00e5 til andre - private og ideelle akt\u00f8rar, t.d. sjukehus, rehabiliteringssenter og ulike organisasjonar, som FFO/Momentum er eksempel p\u00e5. Sidan vi er f\u00e5 folk i eit vidstrakt land, m\u00e5 nokre av spesialisttenestene sentraliserast, b\u00e5de for rasjonalitet og mindre pengebruk, men spesielt for at kvaliteten skal bli tilfredstillande. Nokre tilbod og ordningar har vi erfaring for blir best tilpassa brukarane dersom dei er sentralt finansierte og tilrettelagde. Eit h\u00f8gt velferdsniv\u00e5 med stor grad av individuelle rettar, kostar store summar. Vi lever i eit h\u00f8gkostland med samsvar mellom omfang og kvalitet p\u00e5 tenester, prisen p\u00e5 fagfolk/arbeidstakarar m.m., og det vi i fellesskap er viljuge til \u00e5 betale for at vi skal ha universelle ordningar. Ideen om at vi skal yte etter evne og f\u00e5 etter behov m\u00e5 ha forankring i folket om vi skal kunne betale for aukande ettersp\u00f8rsel etter stadig meir avanserte tilbod innan helse, medisin, behandling, omsorg, pleie og individuell tilpassing. Kvaliteten p\u00e5 tilboda og at dei er tilgjengelege, er avgjerande for betalingsviljen. Ein m\u00e5 vere viljuge til \u00e5 betale, sj\u00f8lv om ein sj\u00f8lv ikkje har bruk for tenestene i same omfang som andre har. Men dei fleste forst\u00e5r at ein sj\u00f8lv og dei n\u00e6rmaste kan komme til \u00e5 trenge omfattande tilbod i ulike fasar i livet. Alle kan bli sjuke, bli r\u00e5ka av ulukker, f\u00e5 funksjonshemma barn, kan bli gamle og hjelpetrengande. Kort sagt, dei aller fleste av oss treng eit tryggingsnett som ikkje m\u00e5 individuelt betalast. Det er f\u00e5 her til lands, heldigvis, som er s\u00e5 rike at dei kan betale av eigen bankkonto det det kostar \u00e5 f\u00e5 omfattande tenester, tenester som vi no f\u00e5r av fellesskapet sin pengesekk. Alternativet er det som nokre andre land har st\u00f8rre innslag av enn vi, forsikringsfinansierte system der den einskilde eller bedrifta ein er tilsett i, i heldigaste fall, betalar skyh\u00f8ge premiar, mens dei som ikkje har r\u00e5d til det f\u00e5r eit minimumstilbod. N\u00e5r vi blir kikka i korta utanfr\u00e5, er det nettopp det store omfanget av solidariske ordningar som blir lagt merke til, kvaliteten p\u00e5 tenestene, at dei skal vere like over heile landet, gratisprinsippet i botn, med liten eigenbetaling og at dei gjeld alle. FN har som kjent, gjennom fleire \u00e5r, rangert oss p\u00e5 toppen av land som er best \u00e5 bu i. OECD, rikmannsklubben av land, har sett p\u00e5 kva type land som klarar seg best i krisetider. Ikkje overraskande er det dei landa der det er minst forskjellar mellom folk, der ein har eit skattefinansiert velferdssystem og politikarar som er villige til \u00e5 styre, fordele og legge f\u00f8ringar for investeringar Ein organisasjon som Momentum kjem inn som eit heilt n\u00f8dvendig supplement til det sjukehus-, rehabiliteringsog protesefagfolka kan stille opp med i ulike sektorar som b\u00e5de kan betre infrastrukturen, skape nye arbeidsplassar og hindre massearbeidsl\u00f8yse. Legitimitet, det at innbyggjarane har tillit til eit slikt system, er avgjerande for at ein lukkast. Men gode system og offentlege ordningar er ikkje tilstrekkeleg for at brukarane skal kjenne seg ivaretekne og f\u00e5 st\u00f8tte til eigeninnsats og auka livsmot i vanskelege fasar i livet. At fagfolka i dei mange tenestene har dei menneskelege eigenskapar og holdningar som krevst, er avgjerande for korleis brukarane opplever tenestene. Men dei mange frivillige som stiller opp, meir og mindre organiserte, er heilt avgjerande for at velferdssamfunnet fortsatt skal vere eit solidarisk fellesskap. Her er det at ein organisasjon som Momentum kjem inn som eit heilt n\u00f8dvendig supplement til det sjukehus-, rehabiliterings- og protesefagfolka kan stille opp med. Verdigrunnlag, m\u00e5lsetting og likemannsarbeidet gir inspirasjon til b\u00e5de \u00e5 hjelpe seg sj\u00f8lv og andre. Dette har eg opplevd i praksis dei \u00e5ra eg har vore p\u00e5r\u00f8rande til ein ektemann som har proteser p\u00e5 begge beina, men likevel klarar kvardagslivet heilt fint, sj\u00f8lvhjelpen og med p\u00e5gangsmot, takka vere b\u00e5de profesjonell- og likemannshjelp. Ogs\u00e5 god grunn til \u00e5 vere takksame for at det omfattande medisinske-, kirurgiske-, pleie- og rehabiliterings/ortopediske tilbod han har motteke er betalt av fellesskapet. Trygdedelen ein individuelt betalar inn gjennom eit langt yrkesliv rekk ikkje langt n\u00e5r ein f\u00e5r omfattande behov for spesialiserte tenester. Mange har heller ikkje vore i l\u00f8na arbeid og dermed ikkje betalt inn til framtidige ytingar, men har sj\u00f8lvsagt rett til det same som dei som har betalt sin skjerv til felleskassa. Det skal vi vere glade for, og satse p\u00e5 at solidaritet framleis kan vere fundament for b\u00e5de individ og samfunn. 19\n\n\n\n### HISTORIEN OM DEG, SAM, DEN ER S\u00c5 INSPIRERENDE\\! Momentum-leder Nils-Odd T\u00f8nnevold under et gjensyn i London med en dobbeltamputert ekskrigsflyger:\n\n Int, kj\u00f8kken, morgen Vi ser et bilde av et kj\u00f8kken. Det st\u00e5r en kaffekopp p\u00e5 bordet. Ved siden av den er en tallerken med en br\u00f8dskive med brunost. Vi h\u00f8rer en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.\n\n PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp p\u00e5 Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er s\u00f8stre, sv\u00e6rt ulike av natur. Deres far, Robert har g\u00e5tt\n\n### Du har selv kraften i deg til \u00e5 endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene p\u00e5 \u00e5 hente frem dine skjulte ressurser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba6eb7e4-e61e-46a4-9f8a-3143f68dd020"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-anmeldes-oftere-420704b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:53Z", "text": "# Politiet anmeldes oftere\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:37\n\nPublisert: 27.jan.2006 00:01\n\n  \nEn politimann er tiltalt for seksuelle overgrep mot flere kvinner, og fire politifolk er tiltalt for vold. Dette er to av de 800 sakene som Spesialenheten for politisaker fikk inn i fjor.\n\nsmp-stories-top-widget\nForl\u00f8peren til Spesialenheten, sterkt kritiserte SEFO, fikk til sammenligning inn noe over 600 saker i gjennomsnitt hvert \u00e5r. Fortsatt blir imidlertid de fleste anmeldelsene mot politiet henlagt.\u2014 Vi har en henleggelsesprosent som ikke avviker noe s\u00e6rlig fra SEFO, forteller sjefen for Spesialenheten, Jan Egil Presthus.Spesialenheten har enn\u00e5 ikke rukket \u00e5 behandle alle sakene som kom inn i fjor, men av de sakene som er ferdigbehandlet har flere endt med alvorlige tiltaler mot polititjenestemenn. De to siste tiltalene rammer begge ansatte i Follo politidistrikt.\n\n## Overgrep.\n\nEn 47 \u00e5r gammel politimann er tiltalt for seksuelle overgrep eller fors\u00f8k p\u00e5 overgrep mot fem kvinner. Overgrepene skal ha foreg\u00e5tt i form av bef\u00f8ling. Flere av overgrepene skal ha skjedd inne p\u00e5 et kontor p\u00e5 Ski politistasjon. 47-\u00e5ringen er ogs\u00e5 tiltalt for grov uforstand i tjenesten, blant annet fordi han kj\u00f8rte en av de fem kvinnene hjem og lot henne v\u00e6re der alene, selv om hun hadde sagt at hun ville ta sitt eget liv.Fire andre tjenestemenn i Follo-politiet er tiltalt for vold mot et ektepar i Ski. Ektemannen, en 29 \u00e5r gammel kurder fra Irak, kj\u00f8rte bil og stanset ikke p\u00e5 tegn fra politiet. Han har forklart dette med at han har d\u00e5rlig erfaring med politiet i sitt hjemland. Han har bodd bare halvannet \u00e5r i Norge.Da bilen stanset etter en kort forf\u00f8lgelse, knuste politifolkene b\u00e5de frontruten og siderutene foran p\u00e5 bilen. B\u00e5de 29-\u00e5ringen og hans kone (24) ble dratt ut av bilen og p\u00e5grepet. Den eldste av tjenestemennene, en 35 \u00e5r gammel mannlig politibetjent, slo if\u00f8lge tiltalen flere ganger mot den kurdiske mannens l\u00e5r, rygg og hode med knyttet h\u00e5nd og en kraftig stavlykt av merket Maglite Han er tiltalt b\u00e5de for legemsbeskadigelse og grov uforstand i tjenesten. En 37 \u00e5r gammel mannlig politibetjent er tiltalt for legemsforn\u00e6rmelse mot kvinnen i bilen.\n\n## Maktut\u00f8velse.\n\nDe to andre politifolkene, en mann (31) og en kvinne (29), er tiltalt for legemsforn\u00e6rmelse mot mannen i bilen.- Slik vi vurderer det, vil temaet i denne saken bli hvor grensene for politiets lovlige maktanvendelse g\u00e5r, sier Presthus.Det var ingen utenforst\u00e5ende vitner til det som skjedde etter biljakten natt til l\u00f8rdag 11. juni i fjor.- Jeg ble kontaktet av paret allerede d\u00f8gnet etter at dette skjedde. Det var kun hustruen jeg kunne snakke med, mannen l\u00e5 p\u00e5 sykehus. Jeg syntes det som hadde skjedd var s\u00e5 spesielt og uforst\u00e5elig at jeg fant det riktig \u00e5 bist\u00e5 dem med anmeldelse, sier ekteparets bistandsadvokat, Tor Erling Staff.Alle politifolkene nekter seg skyldig.- De er overrasket over tiltalen. De hadde ikke f\u00f8lelsen av at de gjorde noe galt, sier Jahn Thore Nerhus, leder av Politiets Fellesforbund i Follo.\n\n# Fakta: ETTERFORSKER POLITIET\n\nSpesialenheten for politisaker ble etablert fra 1. januar 2005.Enheten skal etterforske saker der polititjenestemenn er anmeldt.Sakene etterforskes av fem regionale kontorer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3742f946-1ba8-49ce-a136-816c551b8d77"}
{"url": "http://nouw.com/inaingo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:28Z", "text": " @inaingo\n\n\n\n## SIDEN SIST\n\n tirsdag, 26 april, 2016, 22:10 \n\nHei dere.. Noen uker siden sist. Det har g\u00e5tt litt i ett og bloggingen har v\u00e6rt nedprioritert. Men n\u00e5 er jeg klar for \u00e5 skrive litt igjen. En av grunnene til at jeg startet denne bloggen var for \u00e5 dele v\u00e5r historie om Matheo. Jeg har delt flere innlegg om v\u00e5r lille engel og kommer til \u00e5 fortsette med dette. Akkurat n\u00e5 holder jeg p\u00e5 med et innlegg om graviditeten med Oliver. Et t\u00f8ft svangerskap hvor vi var redde for \u00e5 oppleve det samme igjen. Heldigvis hadde vi god oppf\u00f8lging p\u00e5 sykehuset, noe som hjalp p\u00e5 frykten for \u00e5 miste et barn til. Men mer om dette i et eget innlegg.\n\nDet har skjedd mye siden sist innlegg. Oliver har blant annet rukket \u00e5 bli hele 15 m\u00e5neder. P\u00e5 grunn av mistanke om astma har vi v\u00e6rt hos barnelege og lille har begynt med astmamedisiner. Vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 kontroll p\u00e5 helsestasjonen hvor Oliver har tatt vaksine. Vaksinen var null stress og Oliver gr\u00e5t ikke en t\u00e5re. Men med v\u00e5r flaks ble selvf\u00f8lgelig Oliver syk med feber. Dette har resultert i flere v\u00e5kennetter og lite s\u00f8vn. Fra \u00e5 v\u00e6re en syvsover har Oliver de siste ukene begynt \u00e5 st\u00e5 opp mye tidligere. S\u00e5 n\u00e5 starter dagene gjerne 0630-0700. Men det er ikke s\u00e5 aller verst alts\u00e5, kunne v\u00e6rt mye verre. Vi koser oss og tilbringer mye tid ute. Denne lille rampen har mye energi og elsker \u00e5 v\u00e6re sosial. Det har kommet flere nye ord i det siste, sier vi et ord pr\u00f8ver han \u00e5 si det samme. Mammahjertet smelter.\n\nJeg er ogs\u00e5 litt i gang p\u00e5 treningsfronten. Det er ingen tvil om at jeg har kost med mye i denne permisjonstiden og de ekstra mammakiloene m\u00e5 n\u00e5 bort. Jeg klarte det mellom de to graviditetene og skal klare det igjen. Jeg er litt usikker p\u00e5 hvor mye jeg skal dele p\u00e5 bloggen rundt dette, men om det er h\u00f8yt \u00f8nsket fra dele lesere skal jeg vurdere det. Kanskje det vil gi meg litt motivasjon \u00e5 dele denne prosessen om en sunnere kropp med dere?\n\n\n\n\u200bDet n\u00e6rmer seg slutten p\u00e5 tiden hjemme med Oliver. Til h\u00f8sten skal Oliver i barnehage og jeg p\u00e5 skolebenken. De siste m\u00e5nedene skal nytes\\!\n\n## P\u00c5SKEN 2016\n\n tirsdag, 5 april, 2016, 06:00 \n\n\n\nEt veldig forsinket innlegg, men jeg har s\u00e5 lyst til \u00e5 dele noen bilder fra en fantastisk p\u00e5ske. F\u00f8rste helgen sov Oliver hos farmoren og farfaren sin. Mats og jeg fikk tilbragt tid med gode venner, hvor vi blant annet spiste middag ute og hadde spillkveld. Palmes\u00f8ndag var vi i d\u00e5p til skj\u00f8nneste Emilie. Foreldrene hadde stelt i stand en fantastisk feiring og d\u00e5psbarnet var s\u00e5\u00e5 s\u00f8t i b\u00e5de d\u00e5pskjole og bunad. P\u00e5 kvelden reiste vi videre p\u00e5 hyttetur til G\u00e5l\u00e5 med familie og venner.\n\n\n\nP\u00e5 trilletur f\u00f8rste dagen. Denne vognen er fantastisk og jeg er helt forelsket. Det kommer et innlegg om vognen senere.\n\n\n\nDet ble flere aketurer, noe Oliver syntes var\u00a0kjempeg\u00f8y. \u00c5 kj\u00f8re ned slal\u00e5mbakken p\u00e5 akebrett var ikke skummelt i det hele tatt. Denne lille gutten er glad i fart og spenning. P\u00e5 bildet aker Oliver med sin t\u00f8ffe tante.\n\n\n\nOliver sin f\u00f8rste tur i pulk. Mats og jeg er ingen eksperter med langrennski p\u00e5 beina, men fikk oss en tur p\u00e5 9 km. Det var kjempedeilig og ga oss begge mersmak. Oliver sovnet i l\u00f8pet av ti sekunder og sov hele turen. Et tegn p\u00e5 at han ogs\u00e5 likte det\\! Jeg gleder meg til flere skiturer neste \u00e5r\\!\n\n\n\nT\u00f8ffe Oliver med mormor og morfar.\n\n\n\nMine fine \\<3\n\nVi hadde en fantastisk p\u00e5ske med gode minner \u00e5 se tilbake p\u00e5. Det ble mange \"f\u00f8rste gang opplevelser\" for lille Oliver. Aking i slal\u00e5mbakken, skitur i pulk, kj\u00f8rt gondol p\u00e5 Hafjell og f\u00e5tt sitt f\u00f8rste p\u00e5skeegg. Det kom ogs\u00e5 flere tenner i l\u00f8pet av ferien. Jeg har ikke helt kontroll p\u00e5 hvor mange tenner Oliver har n\u00e5, men lurer p\u00e5 om det er 7-8 tenner. Oliver en er dr\u00f8m \u00e5 ha med p\u00e5 tur, og jeg gleder meg til flere opplevelser. Vi har ikke lagt noen store planer for sommerferien enda, men varmere str\u00f8k frister veldig. Hvis du har tips om\u00a0reiser med en p\u00e5 1,5 \u00e5r, legg gjerne igjen en kommentar.\n\n## Barnehagestart\n\n mandag, 4 april, 2016, 07:00 \n\nGod mandag. Ny uke, nye muligheter. Dagen f\u00f8r vi startet p\u00e5skeferien fikk vi en fantastisk nyhet. Oliver har f\u00e5tt plass i barnehagen vi hadde p\u00e5 f\u00f8rstevalg. Barnehagen er rett ved siden av der vi bor og vil gj\u00f8re hverdagen v\u00e5r enklere. Til h\u00f8sten begynner jeg \u00e5 studere og da er det deilig at Oliver g\u00e5r i en barnehage i n\u00e6rheten av der vi bor. Barnehagen har et utrolig godt rykte og vi gleder oss masse. Oliver er nok mer enn klar for \u00e5 starte, men f\u00f8rst skal vi kose oss hjemme de siste fire m\u00e5nedene. Men litt forberedelser m\u00e5 til og jeg er allerede igang. Likevel trenger jeg hjelp av dere. Hvilke merker i diverse t\u00f8y anbefaler dere?\n\n**REGNT\u00d8Y // VINTERT\u00d8Y // ANNET UTET\u00d8Y**\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nHer ser dere noen av mine favoritter. Synes gult regnt\u00f8y er s\u00e5\u00e5\u00e5 kult. I tillegg er det veldig praktisk hvis vi en gang f\u00e5r jente. N\u00e5r det kommer til vinterdress er jeg veldig usikker p\u00e5 hvilken som er best? Noen som har Reimadress til sine barn og er forn\u00f8yde? Har h\u00f8rt mange er forn\u00f8yde med Polarn O Pyret sin vindfleece, s\u00e5 den blir vi nok \u00e5 kj\u00f8pe. Er skalljakken i samme merke like god?\u00a0N\u00e5r det kommer til sko er vi veldig forn\u00f8yde med Ecco, noen andre merker \u00e5 anbefale?\n\nJeg tar gledelig imot tips om hvilke merker dere anbefaler\\!\\!\n\n**INNET\u00d8Y // MAT OG DRIKKE**\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nTil d\u00e5pen sin fikk Oliver Bergans sekk med tanke p\u00e5 barnehagestart. Sekken har st\u00e5tt p\u00e5 rommet i snart ett \u00e5r og om ikke mange m\u00e5nedene er den i bruk. Helt spr\u00f8tt \u00e5 tenke p\u00e5. Vi har termosen p\u00e5 bildet og den er allerede godt brukt. Drikkeflasker har vi ogs\u00e5. Jeg tenker det er godt med behagelige kl\u00e6r som joggebukser og myke gensere. Da slipper de stive kl\u00e6rne \u00e5 irritere leken. Innesko er ogs\u00e5 viktig, vi har hofteskader i familien s\u00e5 gode sandaler skal kj\u00f8pes inn.\n\n**Hva er viktig \u00e5 ha klart til barnehagestart? Og hvilke merker anbefaler dere? \u00d8nsker dere en super uke\\!\\!**  \n\n## HYTTETUR\n\n s\u00f8ndag, 3 april, 2016, 22:58 \n\n\n\nHer har helgen g\u00e5tt s\u00e5 altfor fort. Fredag reiste vi p\u00e5 hyttetur med et godt vennepar. De har verdens fineste hund og det er s\u00e5 herlig \u00e5 se Oliver med Ask. Vi har kost oss masse og gleder oss til flere slike turer. Her kommer helgen i stikkord:\n\nBrettspill. Grillmat. Godis. Utelek. Ruskev\u00e6r. Peiskos. God mat & drikke. Avslapping.\n\n  \n## BILSTOL: CYBEX SIRONA\n\n fredag, 1 april, 2016, 07:00 \n\n*Produktet er sponset av www.mimmis.no*\n\n\n\nGod morgen\\! Fredag og om ikke mange timene er det helg. Vi skal p\u00e5 hyttetur med et vennepar og gleder oss masse. For en tid tilbake fikk Oliver ny bilstol. Vi stod mellom flere typer men endte opp med CYBEX SIRONA. N\u00e5 har vi testet stolen i noen uker og er ikke noe annet enn kjempeforn\u00f8yde. Jeg har v\u00e6rt heldig og f\u00e5r gi dere lesere en super rabattkode ved kj\u00f8p av bilstol hos **MIMMIS.** Ved \u00e5 bruke rabattkoden **INABILSTOL55** f\u00e5r du 15% ved kj\u00f8p av bilstol. Mange av bilstolene er allerede satt ned i pris s\u00e5 her kan du spare en god del penger. Ved kj\u00f8p av for eksempel Cybex Sirona sparer du over 1000 kr. Rabattkoden gjelder til og med 3. april. \n\nLITT OM BILSTOLEN\n\nCybex Sirona er en bilstol som kan brukes fra f\u00f8dsel til ca 4 \u00e5r, den er godkjent fra 0-18 kg. For \u00e5 bruke bilstolen til en nyf\u00f8dt baby trengs et spedbarnsinnlegg. Dette har jeg ikke testet da vi ikke begynte \u00e5 bruke stolen f\u00f8r Oliver var 14 m\u00e5neder. \n\nBilstolen er sikret med bilsens ISOFIX-system. ISOFIX er et system for festing av barneseter i bilen og reduserer risikoen for feilmontering. \n\nCybex Sirona er en bilstol med b\u00e5de bakovervendt og fremovervendt posisjon. Vi har bilsetet bakovervendt da det er mye tryggere i en eventuell kollisjon. Bakovervendt brukes bilstolen med en fempunktssele. \n\nIstedenfor fempunktssele har bilstolen en sikkerhetspute n\u00e5r den brukes forovervendt. I unders\u00f8kelser har det kommet frem at ved en eventuell kollisjon er dette mye sikrere enn fempunktssele n\u00e5r bilstolen er i forovervendt posisjon. \n\nTakket v\u00e6re et 360\u00b0 rotasjonssystem er det mye enklere og ergonomisk riktig \u00e5 sette inn og ta barnet ut av bilstolen. I tillegg gj\u00f8r rotasjonssystemet det enklere \u00e5 skifte mellom forovervendt og bakovervendt posisjon uten \u00e5 ta setet ut av bilen. \n\nCybex Sirona tar mindre plass en mange andre bilstoler. Dette gj\u00f8r at personen som sitter i setet foran f\u00e5r god benplass. \n\nCybex Sirona har en god hvileposisjon, noe som var viktig da vi skulle velge bilsete. Dette gj\u00f8r at barnet kan sove trygt og godt uten at hodet detter fremover. (Se bilder lenger ned i innlegget). \n\nEt ekstra pluss er at bilstolen er utrolig fin \u00e5 se p\u00e5. Sikkerhet g\u00e5r selvf\u00f8lgelig f\u00f8rst, men jeg klager ikke p\u00e5 at bilstolen har et pent utseende. \n\n**HER** kan du lese mer om bilstolen. \n\n\n\n\n\n*Litt vanskelig \u00e5 se pga d\u00e5rlige bilder, men stolen er i to forskjellige stillinger. Til h\u00f8yre er bilstolen i liggestilling og gj\u00f8r det enklere for barnet og sove godt p\u00e5 bilturer. Og ikke minst tryggere, med tanke p\u00e5 hodet. P\u00e5 bildet har Oliver tatt hodet opp da det var noe veldig spennende som skjedde utenfor vinduet, hehe.*\n\n\n\n*Her ser du bilsetet vendt mot d\u00f8ren. Utrolig mye enklere \u00e5 sette inn barnet. En blid og forn\u00f8yd Oliver i ny bilstol.*\n\nTar liten plass\n\nSl\u00e5r veldig godt ut i tester av bilstoler\n\nLSP-systemet, som skal absorbere ved en eventuell sidekollisjon\n\nEr du p\u00e5 jakt etter bilstol anbefaler jeg deg \u00e5 ta en titt p\u00e5 **MIMMIS.** Som nevnt er mange av bilstolene satt ned i pris og ved bruk av rabattkoden **INABILSTOL55** f\u00e5r du enda 15 %. Rabattkoden gjelder alle bilstoler, og varer til og med 3. april. \n\n## I P\u00c5SKEEGGET TIL OLIVER\n\n torsdag, 31 mars, 2016, 23:33 \n\n\n\nEt forsinket innlegg, men bedre sent enn aldri. Jeg hadde veldig lyst til \u00e5 gi Oliver p\u00e5skeegg i \u00e5r, men han er fortsatt liten og f\u00e5r sjeldent godteri. Gleden over egget var stor og Oliver lyste opp med verdens s\u00f8teste smil. Jeg storkoste meg med innkj\u00f8pene og gleder meg allerede til neste \u00e5r.\n\n\n\nI P\u00c5SKEEGGET\n\nNestle drikk, p\u00e6re og eple - Denne var ganske un\u00f8dvendig. Oliver er glad i vann og juicen falt ikke helt i smak. \n\nSkyr Yoghurt - disse skyr yoghurtene p\u00e5 pose er helt geniale. Et fint mellomm\u00e5ltid, i tillegg er de enkle \u00e5 ha med seg p\u00e5 tur. Det blir lite gris. Oliver liker b\u00e5de den med jordb\u00e6rsmak og banansmak. \n\nSmoothies - alltid en hit\\!\\! \n\nNestle Junior fruktstang - Oliver synes fruktstangen er kjempegod og f\u00e5r disse n\u00e5r vi skal kose oss litt ekstra.\n\nKiddylicious smoothie biter - F\u00f8rste gang lille O fikk smake dette, falt veldig i smak. Bitene hadde smak av jordb\u00e6r/banan og smeltet i munnen.\n\nEllas Kitchen flerkornspinner - Lett og knasende mellomm\u00e5ltid med smak av gulr\u00f8tter og linser.\n\nEt lite eventyr, melkesjokolade - Oliver f\u00e5r sjelden godteri, men en liten melkesjokolade m\u00e5tte til.\n\nBody og sokker fra Newbie - Newbie er et av mine favorittmerker, Oliver trengte litt nye kl\u00e6r i st\u00f8rre st\u00f8rrelse og da passet det perfekt \u00e5 kj\u00f8pe inn til p\u00e5skeegget.\n\n\n\nJeg har mange bilder fra p\u00e5skeferien og de kommer i et eget innlegg.\n\n**Gir dere barna p\u00e5skeegg?**\n\n  - Hverdag, Oliver\n\n## P\u00c5SKESALG: BILSTOLER\n\n s\u00f8ndag, 27 mars, 2016, 07:00 \n\n*I samarbeid med Mimmis.no*\n\nP\u00e5sken n\u00e6rmer seg over, men vi har enda et par dager igjen. Vi kom hjem fra hyttetur sent i g\u00e5r kveld etter en lang kj\u00f8retur. Det vil komme et eget innlegg om v\u00e5r ferie, men f\u00f8rst vil jeg tipse dere om Mimmis.no som har p\u00e5skesalg og i tillegg gi dere en rabattkode. Mimmis har satt ned prisen p\u00e5 en rekke bilstoler, og ved \u00e5 bruke rabattkoden **INABILSTOL55** f\u00e5r dere enda 15% avslag p\u00e5 prisen\\!\\! Bilstol er dyrt, s\u00e5 her kan dere gj\u00f8re kupp. Rabattkoden er gyldig til og med 3. april 2016.\u00a0\n\n**MINE FAVORITTER:**\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nTil Oliver har vi brukt Maxi-Cosi Cabriofix fra han var nyf\u00f8dt og v\u00e6rt kjempeforn\u00f8yde. Ved \u00e5 bruke rabattkoden vil du f\u00e5 denne stolen inkludert base til kun 2549 kr. Da Oliver vokste ut av babystolen valgte vi \u00e5 teste ut Cybex Sirona. Denne stolen koster normalt 5199 kr. Mimmis har n\u00e5 p\u00e5skesalg p\u00e5 stolen og prisen er 4799 kr. Ved \u00e5 bruke rabattkoden blir prisen 4079 kr - det vil si 1120 kr i rabatt\\! Jeg anbefaler de to bilstolene sterkt, men det finnes ogs\u00e5 mange andre fine bilstoler. HER kan dere se resten av utvalget til Mimmis.\n\n**HUSK \u00c5 BRUKE RABATTKODEN: INABILSTOL55**\n\n## God p\u00e5ske, Matheo\n\n s\u00f8ndag, 27 mars, 2016, 03:05 \n\n\n\n\u00c5 miste et barn er umenneskelig vondt. \u00c5 tenke p\u00e5 alle de opplevelsene\u00a0vi ikke fikk skape\u00a0sammen er smertefullt. All den tiden vi hadde gledet oss til, men som vi ikke fikk. Ved \u00e5 pynte p\u00e5 graven skaper vi minner p\u00e5 en annen m\u00e5te. God p\u00e5ske, Matheo\\!\u00a0\ud83d\udc9b\n\n  - Matheo\n\n## Del 3: Englegutten v\u00e5r, Matheo\n\n fredag, 11 mars, 2016, 21:56 \n\n*Tusen takk for all respons rundt innleggene om v\u00e5r kj\u00e6re engel. \u00c5 f\u00e5 s\u00e5 mange fine tilbakemeldinger gj\u00f8r det enklere \u00e5 dele v\u00e5r historie. Det er n\u00e5 over 2 \u00e5r siden Matheo d\u00f8de. Jeg synes det er godt \u00e5 dele denne sorgen med dere. Oliver gj\u00f8r at v\u00e5r hverdag g\u00e5r i ett og han fyller dagene med latter og glede. Samtidig er det viktig \u00e5 ikke gjemme bort den vonde sorgen. Ved \u00e5 skrive disse innleggene kjenner jeg p\u00e5 smerten ved det \u00e5 miste et barn. Jeg tror det er viktig. Del 1 kan dere lese HER od del 2 HER.*\n\nVi er kommet hjem fra sykehuset. Utenfor er alt som normalt, men for oss st\u00e5r tiden stille. Det f\u00f8rste som m\u00f8ter oss i d\u00f8ren er barnevognen. Det gj\u00f8r vondt. Under svangerskapet dagdr\u00f8mte jeg om alle de fine trilleturene vi skulle ha i permisjonstiden. Likevel gir vognen oss et lite h\u00e5p. Et h\u00e5p om at Matheo en dag skal bli storebror. Ekstra t\u00f8ft er det \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 babyrommet. Babysengen hvor du s\u00e5 s\u00f8tt skulle sove, klesstativet med alle de nydelige kl\u00e6rne du skulle bruke.. Vi holder rundt hverandre og gr\u00e5ter. Sannheten blir enda mer virkelig.\n\nSultf\u00f8lelsen er borte. Vi kan g\u00e5 en hel dag uten \u00e5 spise. Familien fyller opp kj\u00f8leskapet og lager mat. Leiligheten er fylt med blomster og kort med gode ord. For \u00e5 ikke stenge oss inne med sorgen har vi f\u00e5tt et r\u00e5d om \u00e5 g\u00e5 ut d\u00f8ren hver dag. Det er ufattelig vanskelig. De f\u00f8rste turene er korte. Til postkassen og tilbake. Det tar lang tid f\u00f8r jeg t\u00f8rr \u00e5 bli med inn i matbutikken vi til daglig handler i. Jeg pr\u00f8ver flere ganger, men mislykkes. Svetten renner, kroppen stivner og panikken kommer snikende. Jeg er redd for \u00e5 treffe p\u00e5 noen som ikke vet. Hva vil for eksempel personen i kassen tro? Gravidmagen er jo borte, men hvor er v\u00e5r lille skatt?\n\nEn uke etter f\u00f8dselen er Mats tilbake p\u00e5 jobb. En avgj\u00f8relse vi begge har tatt og enige om at f\u00f8les rett. P\u00e5 dagtid er jeg aldri alene. For \u00e5 ikke v\u00e5kne opp alene l\u00e5ser mamma seg inn i leiligheten p\u00e5 morgenen. Mine to beste venninner har kommet hjem fra studie/folkeh\u00f8gskole og stiller ogs\u00e5 opp. P\u00e5 Facebook deler jeg bilder og ord med venninnegjengen. Den st\u00f8tten mine venninner viser er ubeskrivelig og betyr s\u00e5 alt for mye. Jeg er den f\u00f8rste i gjengen som har f\u00e5tt barn, det m\u00e5 v\u00e6re vanskelig for dem \u00e5 forst\u00e5 hva jeg g\u00e5r igjennom. Likevel gj\u00f8r de alt rett. Viser kj\u00e6rlighet og er der for meg. T\u00f8rr \u00e5 stille meg de vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene. Dere er gull verdt\\!\\!\n\nMidt opp i sorgen skal ogs\u00e5 en begravelse planlegges. Datoen blir satt - 14. februar, selveste kj\u00e6rlighetens dag. Vi er i m\u00f8te med presten som skal holde begravelsen. Et fantastisk menneske som setter seg inn i v\u00e5r historie og kjenner p\u00e5 v\u00e5r smerte. Et hjertesmykke med to deler er kj\u00f8pt inn. Den ene delen st\u00e5r det \"mamma & pappa\", den skal gutten v\u00e5r f\u00e5 med seg i kisten. P\u00e5 den andre delen st\u00e5r det \"Matheo\". Et smykke jeg skal b\u00e6re med stolthet. Vi er ogs\u00e5 i m\u00f8te med et begravelsesbyr\u00e5. Det er mye praktisk informasjon \u00e5 ta inn over seg. Mange valg som m\u00e5 tas. Kiste blir valgt ut, blomster bestilt. Sammen med presten planlegger vi program for seremonien. Jeg lager en minnebok med bilder av v\u00e5r lille engel. En bok for de som \u00f8nsker \u00e5 se bilder av v\u00e5r skatt og legge igjen noen ord. Mats skriver tale. Jeg er stolt av samboeren min som \u00f8nsker \u00e5 si noen ord i begravelsen.\n\nP\u00e5 en av mine turer ut m\u00f8ter jeg p\u00e5 f\u00f8rste nabo som ikke vet. En situasjon jeg lenge har pr\u00f8vd \u00e5 forberede meg p\u00e5, men som er umulig \u00e5 planlegge. Hun ser at magen er borte og sp\u00f8r naturligvis om jeg har f\u00f8dt. Det er vanskelig \u00e5 gi noe svar. Stemmen skjelver da jeg pr\u00f8ver \u00e5 fortelle og mamma tar over da jeg ikke klarer mer. Mine beste venninner er ogs\u00e5 med. Jeg er glad for \u00e5 ikke v\u00e6re alene. Et par dager senere f\u00e5r vi blomst og kort fra alle v\u00e5re naboer. Naboen jeg traff p\u00e5 har informert de andre og sammen viser de medf\u00f8lelse. Jeg kjenner en liten lettelse. \u00c5 vite at v\u00e5re naboer er klar over situasjonen gj\u00f8r det enklere \u00e5 g\u00e5 ut d\u00f8ren.\n\nDet er 14. februar og Matheo skal begraves. Jeg har p\u00e5 meg en svart kjole. En kjole jeg kj\u00f8pte under graviditeten og brukte ved flere anledninger. En kjole med minner fra v\u00e5r tid med Matheo. Smykket med v\u00e5r engel sitt navn p\u00e5 henger rundt halsen. Kapellet er fylt med blomster og lys. I den hvite, lille kisten ligger v\u00e5r s\u00f8nn. T\u00e5rene triller. Det er vanskelig \u00e5 puste. Kapellet er nesten fullt. Familie, venner, kollegaer og bekjente.\u00a0At s\u00e5 mange \u00f8nsker \u00e5 ta del i og st\u00f8tte oss gjennom denne sorgen betyr alt. Mats sin tale er r\u00f8rende. Han viser stolthet over \u00e5 v\u00e6re pappaen til Matheo. Min mamma deler ogs\u00e5 noen ord. Lilles\u00f8ster leser dikt. Kusinen til Mats synger. Presten viser omtanke og kj\u00e6rlighet. Begravelsen er nydelig og akkurat slik vi \u00f8nsket for v\u00e5r s\u00f8nn. Etter begravelsen er det minnestund. Det er mange som skriver i minneboken. Mange gode klemmer. Det har v\u00e6rt en ufattelig tung, men ogs\u00e5 fin dag. Ikke f\u00f8r p\u00e5 kvelden kjenner jeg hvor sliten kroppen er. \u00d8yelokkene er blytunge. En dag med mange f\u00f8lelser. Vi har tatt farvel med v\u00e5rt f\u00f8rste barn. Livet er forandret og sorgen vil alltid v\u00e6re med oss. Jeg er englemamma til verdens vakreste Matheo. Alltid i v\u00e5re hjerter.  \n\n\n\n  - Matheo\n\n### Comments\n\n## Rabattkode p\u00e5 MIMMIS.no\n\n s\u00f8ndag, 6 mars, 2016, 08:31 \n\n*I samarbeid med mimmis.no*  \n\nGod s\u00f8ndag morgen til dere. Her har det v\u00e6rt noen s\u00f8vnl\u00f8se netter. Fredag ettermiddag fikk Oliver feber. Han var slapp og sovnet tidligere enn vanlig. Lite visste vi at han da skulle v\u00e6re v\u00e5ken store deler av natten. Mye tyder p\u00e5 at det er en ny tann p\u00e5 vei og det som gj\u00f8r vondt. Utover l\u00f8rdagen ble formen mye bedre og vi trodde det hele var over. S\u00e5 feil kan man ta.. Feberen kom tilbake i l\u00f8pet av kvelden og ny natt med lite s\u00f8vn.\n\n  \nDenne s\u00f8ndagen er jeg s\u00e5 heldig og f\u00e5r gi dere leserne en super rabattkode hos **MIMMIS**\\! ****\n\n\n\n\n\nEr du gravid og enda ikke kj\u00f8pt seng til babyen i magen? Da anbefaler jeg deg sengepakken fra babytrold. Sengepakken inkluderer Laura sprinkelseng, madrass, sengekant, dyne, pute og sengesett. Normalprisen p\u00e5 pakken er 3499kr, men n\u00e5 kan du f\u00e5 den til 2499kr. Med rabattkoden lenger ned i innlegget kan du redusere prisen enda 400kr, Du sparer derfor 1400kr\\!\\!\n\nSengepakken finnes i BL\u00c5 STRIPETE, ROSA STRIPETE og BEIGE MED SEL-MOTIV.\n\n\n\n  \n\nHar du allerede barn, men det er p\u00e5 tide med en st\u00f8rre seng?  \n\nDENNE nydelige sengen, inludert to madrasser med trekk og romantisk nostalgisk forheng f\u00e5r du n\u00e5 for 4599kr. Med rabattkoden blir prisen 4199kr. Normalprisen p\u00e5 sengepakken er 7644kr. Det vil si at du sparer 3445kr\\!\\!\n\n**RABATTKODEN:**  \n\nHandler du for over 1999kr hos MIMMIS f\u00e5r du 400kr i rabatt. Dette gjelder alle varer, inkludert varer som allerede er satt ned i pris. Rabatten gjelder nye bestillinger ved kj\u00f8p innen torsdag 10. mars. Rabattkoden du m\u00e5 bruke er: **F837D954AD**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94abca5e-466a-4f09-9b11-ff4e226aa8cc"}
{"url": "https://www.fjordtours.com/no/gruppereiser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:06Z", "text": "# Gj\u00f8r gruppereisen til et eventyr\\!\n\nTa med kollegaer, forretningsforbindelser, gode venner eller familie p\u00e5 en uforglemmelig tur\\! Reis med v\u00e5re popul\u00e6re rundturer som utgangspunkt. Vi skreddersyr pakker for grupper fra 10 personer.\n\n\n\n### Vi skreddersyr spennende firmaturer\\!\n\nSkal du arrangere bl\u00e5tur, julebord, ledersamling, teambuilding eller kick-off? Vi i Fjord Tours skreddersyr din neste gruppereise\\!\n\n&height=324&mode=crop&scale=both&slimmage=true&width=576&zoom=1&404=default \"Hardangerfjord in a nutshell rundtur  - \u00a9Paal Audestad - www.fjordtours.com \")\n\n### Hardangerfjorden i et n\u00f8tteskall for grupper\n\nTuren g\u00e5r i sommerhalv\u00e5ret og kan startes fra Oslo eller Bergen. Vi reserverer plasser p\u00e5 alle n\u00f8dvendige strekninger for grupper fra 10 personer. Din gruppetur bestilles p\u00e5 Fjord Tours Gruppekontor\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce650259-d6e0-4996-b4f0-8341fa0052e7"}
{"url": "http://natca.no/index.php/2016/12/16/valg-av-ansattvalgte-styrerepresentanter-i-avinor-flysikring-as-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:02Z", "text": "# Valg av ansattvalgte styrerepresentanter i Avinor Flysikring AS 2016\n\nPosted on December 16, 2016December 16, 2016 by Admin\n\nValget av ansattvalgte styrerepresentanter har blitt gjennomf\u00f8rt som forholdstallsvalg i perioden 1.12.-15.12.16. NFF og NTL Luftfarten Flysikring stilte en felles liste, og SAN Flysikring og Delta Luftfart Flysikring stilte en felles liste.\n\n> Vi er tilfreds med at Sverre Ivar har f\u00e5tt fornyet tillit i 2 \u00e5r til, og at Anders Forseth har f\u00e5tt plass som f\u00f8rste vara, sier NFFs leder, Robert Gj\u00f8nnes.\n\nNetigate har fasilitert det elektroniske valget, og i dag presentert resultatet for valgstyret. Av 1054,5 mulige stemmer ble det avgitt til sammen 688 stemmer, som gir en svarprosent p\u00e5 65,24 %.\n\nValgresultatet viser at f\u00f8lgende ansatte er valgt som ansattes representanter til styret i Avinor Flysikring AS:\n\n  - Sverre Ivar Elsbak, NFF/NTL\n  - Espen Danielsen, SAN/Delta Luftfart\n  - Sissel Br\u00e5then, NFF/NTL\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11ee9080-78a2-4ac0-919d-cbc15e18416f"}
{"url": "https://lux-case.no/lg-l40-vesker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:09Z", "text": "# LG L40 Vesker\n\n\n\nLG L40 Vesker. Masse forskjellige og kule designs og fargerike LG L40 vesker som passer alle mulige mennesker finner du her hos oss. Vesker er en kul m\u00e5te p\u00e5 \u00e5 oppbevare din smartphone p\u00e5. L\u00e6r, skinn og tekstil er noe av de forskjellige typene vi har. Fargerike farger som passer din klesstil finner du her ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98dd1bc9-503e-4cb9-a825-045d6c5568c3"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_skjonnlitteratur/underholdningsromaner/midnattsrosen-lucinda-riley-9788202443092", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:35Z", "text": "# Midnattsrosen\u00a0(Lydbok-CD)\n\n### Forfatter:\n\n| Forfatter:      | Lucinda Riley         |\n| Innbinding:     | Lydbok-CD             |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2014                  |\n| Innleser:       | Danielsen, Tone       |\n| Spilletid:      | 20:29                 |\n| Antall enheter: | 16                    |\n| Forlag:         | Cappelen Damm         |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                |\n| Originaltittel: | The Midnight Rose     |\n| Oversatt av:    | Windt-Val, Benedicta  |\n| ISBN/EAN:       | 9788202443092         |\n##### Omtale Midnattsrosen\n\n Elleve \u00e5r gamle Anahita, som kommer fra en fornem, men fattig indisk familie, innleder et livslangt vennskap med den egenr\u00e5dige og bortskjemte prinsessen Indira. Anahita blir med Indira til England som hennes ledsagerske like f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig bryter ut. I England m\u00f8ter hun Donald Astbury, arvingen til det avsidesliggende godset Astbury, og hans utspekulerte mor.  \n\u00c5tti \u00e5r senere m\u00f8ter vi den unge og ettertraktede amerikanske skuespillerinnen Rebecca Bradley. Verden ligger for hennes f\u00f8tter, men n\u00e5r forholdet til kj\u00e6resten tar en uventet vending, er hun lettet over at den nyeste rollen f\u00f8rer henne bort fra rampelyset og til det \u00f8de Dartmoor i England. Hun skal spille hovedrollen i en film med handling fra 1920-tallet.  \nIkke lenge etter at filmingen har begynt p\u00e5 det n\u00e5 s\u00e5 forfalne Astbury Hall, dukker Ari Malik, Anahitas oldebarn, uventet opp. Han er p\u00e5 jakt etter familiens fortid. Oppdagelsene han og Rebecca gj\u00f8r, er med p\u00e5 \u00e5 avdekke m\u00f8rke hemmeligheter som truer hele det gamle familiedynastiet.\n\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nLucinda Riley\n\nLucinda Riley er f\u00f8dt i Irland, og bor i England og Frankrike sammen med sin familie. Hun har bakgrunn b\u00e5de som skuespiller og forfatter. Hun er en internasjonalt bestselgerforfatter som har skaffet seg en stor norsk tilhengerskare med *Orkideens hemmelighet*, *Jenta p\u00e5 klippen*, *Lavendelhagen* og *Midnattsrosen*. Forfatteren har tidligere ogs\u00e5 gitt ut flere romaner under navnet Lucinda Edmonds, disse romanene blir n\u00e5 ogs\u00e5 utgitt i Norge, og *Den italienske jenta* er f\u00f8rste roman ut.\n\n600 000 solgte eksemplarer i Norge\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0185c5b0-f843-4f6c-9f06-805987828b7b"}
{"url": "https://heltgreipoesi.wordpress.com/2013/03/06/gamle-dikt-sa-gikk-det-galt-som-pa-forhand-var-spadd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:44Z", "text": "# Helt grei poesi\n\n## Egne og andres dikt\n\n\n\n6\\. mars 2013 by esalen\n\n# Gamle dikt: S\u00e5 gikk det galt som p\u00e5 forh\u00e5nd var\u00a0sp\u00e5dd\n\nDet var et heidundrende \u00e5r, s\u00e5nn jeg husker det n\u00e5, 18 \u00e5r etter. Optimismen bare sprengte ut av kroppen, vandrende energibomber var vi, var jeg. Men allerede 5. mars, s\u00e5 m\u00e5 det ha skjedd et eller annet, for da var det plutselig en samling dikt om hvor avsluttet alt var og hvor galt alt sammen hadde g\u00e5tt. Det er en fin alder, 21 \u00e5r, da alt er definitivt og endelig.\n\n> *S\u00e5 gikk det galt som p\u00e5 forh\u00e5nd var sp\u00e5dd*\n> \n> *Hva m\u00e5 egentlig til f\u00f8r m\u00e5let blir n\u00e5dd*\n> \n> *Sjansene kommer, haglende tett*\n> \n> *F\u00e6lt det g\u00e5r galt n\u00e5r det virker s\u00e5 lett*\n> \n> *Muligheter finnes, og snart kommer flere*\n> \n> *Jeg sitter stille og lar dem passere.*\n> \n> ES1995\n\n(Sjarmerende var \u00abhaglende\u00bb skrevet med to g-er, \u00ab*hagglende*\u00ab, s\u00e5nn skal det v\u00e6re i triste dikt)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c99ca30-570c-41b7-9dc6-80865573eb26"}
{"url": "https://www.fotballreise.no/fotballreiser/bayern-munchen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:59Z", "text": "## Kort om Allianz Arena\n\nBayern M\u00fcnchen flyttet innfor sesongen 2005/06 inn i den nybyggde arenaen Allianz Arena. Fram til da hadde man spillt sine hjemmekamper p\u00e5 Olympiastadioen. Allianz Arena tar 69 000 tilskuere, hvorav 55 500 er sittende.\n\n## Andre ting \u00e5 se og gj\u00f8re i M\u00fcnchen\n\nHvis du reiser til M\u00fcnchen i oktober anbefales det at du tar del av den \u00e5rlige \u00f8l- og matfestivalen Oktoberfest. Det finns imidlertid ogs\u00e5 mye annet \u00e5 se og gj\u00f8re i M\u00fcnchen. Hvorfor ikke ta en tripp til Blomberg hvor du kan kj\u00f8re bobsleigh (ogs\u00e5 uten is), bes\u00f8ke slottet Schloss Nymphenburg eller g\u00e5 p\u00e5 det enorme BMW-museet.\n\n## Allianz Arena - 1860 M\u00fcnchen - FC Bayern M\u00fcnchen\n\nFC Bayern M\u00fcnchen og TSV 1860 M\u00fcnchen deler hjemmearena. Det er sv\u00e6rt sjelden at to s\u00e5 prominente lag gj\u00f8r det, s\u00e6rlig i Tyskland. Derbykamper p\u00e5 Allianz Arena er noe helt spesielt. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 oppleve tysk fotball i sitt beste - bes\u00f8k M\u00fcnchen og Allianz Arena n\u00e5r 1860 M\u00fcnchen m\u00f8ter gigantene Bayern M\u00fcnchen.\n\n\n\n## Fakta om Allianz Arena\n\nAllianz Arena ble innviet i 2005 og erstattet dermed Olympiastadioen. Kapasiteten for publikum er 69 000, og da er 13 500 st\u00e5ende tilskuere. Med denne kapasiteten er Allianz Arena den tredje st\u00f8rste arenaen i Tyskland. Det er kun Signal Iduna Park i Dortmund og Olympiastadioen i Berlin som er st\u00f8rre. P\u00e5 grunn av sin runde form har arenaen f\u00e5tt kallenavnet Schlauchboot, som er tysk for oppbl\u00e5sbar b\u00e5t.\n\n## Arenaens historie\n\nPlaner for en ny arena i M\u00fcnchen ble utarbeidet allerede i 1997. Ideen fra de myndighetene i M\u00fcnchen var \u00e5 modernisere og renovere Olympiastadioen, men Bayern M\u00fcnchen hadde andre planer. I oktober 2002 begynte byggingen. Omtrent to og et halvt \u00e5r senere var arenaen ferdig. \u00c5pningen skjedde 30. mai 2005 med en kamp mellom 1860 M\u00fcnchen og N\u00fcrnberg.\n\nAllianz Arena har deretter v\u00e6rt \u00e5sted for VM-kamper og finalen til Champions League 2012 (hvor Chelsea vant over \"hjemmelaget\" Bayern M\u00fcnchen).\n\nDe siste \u00e5rene har det blitt stadig klarere at arenaen er for liten for Bayern M\u00fcnchen, men ogs\u00e5 altfor stor for 1860 M\u00fcnchen. Lillebror i byen \u00f8nsker \u00e5 bygge sin egen, mindre arena, men det er ingen konkrete planer for dette enn\u00e5.\n\n## Kommunikasjon\n\nAllianz Arena er litt utenfor sentrale M\u00fcnchen, i omr\u00e5det Fr\u00f8ttmaning i de nordlige delene av byen. Du kommer til arenaen ganske enkelt med bil, dersom den Europaveien E45 g\u00e5r rett forbi. Den enkleste m\u00e5ten er \u00e5 ta t-banen (linje 6 nordover, til stasjon Fr\u00f8ttmaning).\n\n## Bayern M\u00fcnchen - fotballreise\n\nBayern M\u00fcnchen er det klart mest meritterte tyske klubblaget gjennom tidene. Det er faktisk ingen andre lag som kommer i n\u00e6rheten av Bayern M\u00fcnchens prissamling. Hvis du liker tysk fotball generelt og s\u00e6rlig Bayern M\u00fcnchen m\u00e5 du bare ta en fotballreise til M\u00fcnchen.\n\n## Bayern M\u00fcnchen BILLETTER OG REISE\n\nDet er ekstremt vanskelig for en nordmann \u00e5 f\u00e5 tak i billetter til en hjemmekamp med Bayern M\u00fcnchen. Kampene er alltid utsolgt og det er ofte s\u00e5 at til og med noen av medlemmene i den offisielle supporterklubben blir uten billetter. Ved \u00e5 boke en fotballreise til M\u00fcnchen med en fotballreisearrang\u00f8r kan du imidlertid enkelt f\u00e5 tak i kampbilletter til Bayern M\u00fcnchen. Hvis du boker en pakketur inng\u00e5r hotell og eventuell fly i priset.\n\n## Fakta om Bayern M\u00fcnchen\n\nBayern M\u00fcnchen ble dannet allerede i 1900, men det var f\u00f8rst i slutten av 1960-tallet som klubben begynte \u00e5 vinne. Siden da har det nesten ikke v\u00e6rt en sesong uten at man har kunnet stoppe inn ytterligere en trof\u00e9 i silverskapet. Bayern M\u00fcnchen har vunnet 22 titler i Bundesliga, 15 cuptriumfer og fire seirer i Europacupen/Champions League gjennom \u00e5ren. Blant de legender som har spillt i klubben kan vi nemne Frank \"Der Kaiser\" Beckenbauer, Gerd M\u00fcller, Paul Breitner, Lothar Matth\u00e6us og Oliver Kahn.\n\n## LIGATABELL & RESULTATER\n\n|    |                          |    |    |    |    |    |    |      |    |\n| -- | ------------------------ | -- | -- | -- | -- | -- | -- | ---- | -- |\n| 1  | Bayern M\u00fcnchen           | 21 | 15 | 5  | 1  | 46 | 13 | 33   | 50 |\n| 2  | Leipzig                  | 20 | 13 | 3  | 4  | 36 | 20 | 16   | 42 |\n| 3  | Borussia Dortmund        | 21 | 10 | 7  | 4  | 43 | 23 | 20   | 37 |\n| 4  | Hoffenheim               | 21 | 9  | 10 | 2  | 38 | 21 | 17   | 37 |\n| 5  | Frankfurt                | 21 | 10 | 5  | 6  | 25 | 20 | 5    | 35 |\n| 6  | Hertha Berlin            | 21 | 10 | 4  | 7  | 28 | 24 | 4    | 34 |\n| 7  | Koln                     | 20 | 8  | 8  | 4  | 29 | 18 | 11   | 32 |\n| 8  | Bayer Leverkusen         | 21 | 9  | 3  | 9  | 34 | 30 | 4    | 30 |\n| 9  | Freiburg                 | 21 | 9  | 3  | 9  | 28 | 36 | \\-8  | 30 |\n| 10 | Borussia Monchengladbach | 20 | 7  | 5  | 8  | 22 | 27 | \\-5  | 26 |\n| 11 | Schalke 04               | 20 | 7  | 4  | 9  | 24 | 21 | 3    | 25 |\n| 12 | Mainz                    | 21 | 7  | 4  | 10 | 29 | 37 | \\-8  | 25 |\n| 13 | Augsburg                 | 21 | 6  | 6  | 9  | 19 | 27 | \\-8  | 24 |\n| 14 | Wolfsburg                | 21 | 6  | 4  | 11 | 19 | 31 | \\-12 | 22 |\n| 15 | Hamburger                | 21 | 5  | 5  | 11 | 21 | 37 | \\-16 | 20 |\n| 16 | Werder Bremen            | 21 | 5  | 4  | 12 | 26 | 42 | \\-16 | 19 |\n| 17 | Ingolstadt               | 21 | 5  | 3  | 13 | 19 | 32 | \\-13 | 18 |\n| 18 | Darmstadt                | 21 | 3  | 3  | 15 | 14 | 41 | \\-27 | 12 |\n\n## Velg kamp og sammenlign fotballreiser med Bayern M\u00fcnchen\n\nDet eksisterer 13 reisebyr\u00e5er som arrangerer fotballreiser med Bayern M\u00fcnchen\n\nGj\u00f8r dr\u00f8m til virkelighet gjennom en fotballreise med Bayern-M\u00fcnchen. Er du en av alle de som elsker fotball og fremfor alt Tysklands gjennom tidenes mest fremgangsrike lag, Bayern-M\u00fcnchen? Da har du n\u00e5 sjansen til \u00e5 reise p\u00e5 en uforglemmelig fotballreise hvor du f\u00e5r mulighet til \u00e5 se ditt favorittlag spille og samtidig oppleve en av Europas beste byer, Munchen. Har du flaks s\u00e5 kan du kombinere din fotballreise med Bayern-M\u00fcnchen med \u00f8ldrikking. I byen Munchen, som for \u00f8vrig er Tysklands tredje st\u00f8rste by, arrangeres hver \u00e5r Oktoberfest. Oktoberfest er en to uker lang festival som lokker \u00f8ldrikkende turister fra hele verden. Om man ikke liker \u00f8l, eller man reiser p\u00e5 fotballreise med Bayern-M\u00fcnchen under andre deler av \u00e5ret, fins det mye annet \u00e5 gj\u00f8re. Blant annet kan du bes\u00f8ke det kjempestore tekniske museet Deutsches Museum. Fotballreiser med Bayern-M\u00fcnchen kan bestilles i tre forskjellige pakker. Den beste og gunstigste er en pakke som inkluderer reise, boende og matchbillett. Andre alternativ er en fotballreise som inkluderer boende og matchbillett, alternativt bare matchbillett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5d55226-58ec-4fa0-a3c6-388440ab9689"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Blair-vurderer-a-opplose-BBC-519636b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:24Z", "text": "# Blair vurderer \u00e5 oppl\u00f8se BBC\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:43\n\nPublisert: 15.feb.2004 02:14\n\n  \nStatsminister Tony Blair vurderer \u00e5 frata BBC uavhengigheten og \u00f8nsker langt p\u00e5 vei \u00e5 oppl\u00f8se det britiske kringkastingsselskapet, skriver Sunday Times.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKraftig misn\u00f8ye med BBCs kritiske holdning til Irak-krigen skal ligge bak Blair-regjeringens \u00f8nske.\n\nI dokumenter Sunday Times har f\u00e5tt tilgang til foresl\u00e5r ledende tjenestemenn \u00e5 splitte opp det 82 \u00e5r gamle kringkastingsselskapet i regionale deler, fordelt p\u00e5 England, Skottland, Wales og Nord-Irland.\n\nPlanene inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en nedtrapping av virksomhet man mener faller utenfor en allmennkringkasters oppgaver, og BBC kan i tillegg bli tvunget til \u00e5 dele lisensinntektene med andre stasjoner.\n\nI dokumentene g\u00e5r det ogs\u00e5 fram at man vurderer \u00e5 frata BBC-styret oppgaven med \u00e5 overse kringkastingsselskapets uavhengighet, for i stedet \u00e5 overlate deler av denne oppgaven til et regjeringsoppnevnt kontrollorgan.\n\nBlairs konflikt med BBC toppet seg i mai 2003, da BBC radio anklaget regjeringen for \u00e5 ha spritet opp etterretningsinformasjon om Saddam Husseins masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen for \u00e5 samle st\u00f8tte til krigen mot Irak.\n\nDen regjeringsoppnevnte Hutton-kommisjonen frifant Blair fra anklagen, men meningsm\u00e5linger har siden vist at briter flest ser p\u00e5 kommisjonens rapport som hvitvasking.\n\nMeningsm\u00e5linger viser ogs\u00e5 at britene stoler mer p\u00e5 BBC enn p\u00e5 Blair i sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til Irak, noe som ikke har g\u00e5tt up\u00e5aktet hen i regjeringskontorene.\n\nEt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 frata BBC uavhengigheten og langt p\u00e5 vei oppl\u00f8se det \u00e6rverdige kringkastingsselskapet vil derfor trolig bli m\u00f8tt med sterke protester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20a32f61-ad5b-432a-937c-0feb79951660"}
{"url": "http://www.cellbes.no/dame-sortiment-nyheter-15916/tunika-580944?imageId=446329&variantId=580944-0115", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:59Z", "text": "\n# Tunika\n\nM\u00e5ltabell\nFinstrikket tunika i ledig modell med ribbestrikkede ermer. Ribbestrikket halskant med sn\u00f8ring. Liten rullekant p\u00e5 lommene foran. Splitt i sidene. Rygglengden f\u00f8lger st\u00f8rrelsen, 75-86 cm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ff8bebf-1a85-43ce-a0aa-ee0d88595e70"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/article652212.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:08:03Z", "text": "# Ny Drive p\u00e5 Dra til sj\u00f8s\n\n## Drive-debut i Bergen\n\n### Det nye merket Drive har tre Norges-premierer i Bergen.\n\n\n\nDrive 50 Open er den potensielle bestselgeren for det nye b\u00e5tmerket i 2011.\n\nTerje Bj\u00f8rnsen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 18.2.11\n\n\n\n \nDet er mange sitteplasser i den nye Drive 50 Open.\n\nDrive er en kombinasjonsb\u00e5t med aluminiumsskrog og glassfiberinnredning. En spennende blanding av robuste og komfortable egenskaper som for alvor skal innta markedet i 2011.\n\nDet var p\u00e5 G\u00f6teborgmessen i begynnelsen av februar at de nye Drivemodellene hadde sin verdenspremiere. Men det er p\u00e5 Dra til sj\u00f8s-messen i Bergen 17-20. februar de blir premierevist for et norsk publikum, sammen med et stort antall andre b\u00e5tnyheter.\n\n**I tillegg til de to 56-modellene som debuterte p\u00e5 B\u00e5ter i sj\u00f8en i fjor h\u00f8st, er det den nye skj\u00e6rg\u00e5rdsjeepen Drive 50 Open som kan bli det store gjennombruddet for Drive-modellene i Norge.**\n\n\\- Vi har tro p\u00e5 at Drive 50 Open kan v\u00e6re en potensiell volumselger, sier Brunswicksjef i Norge, Per J\u00f8rgen R\u00f8geberg.\n\n\\- Det vil ta noe tid \u00e5 innarbeide et helt nytt b\u00e5tkonsept, men her f\u00e5r man en landsteds- og hytteb\u00e5t som b\u00e5de t\u00e5ler r\u00f8ff bruk og gir h\u00f8y komfort om bord.\n\n#### Ny kombinasjon for mange kunder\n\nKombinasjonen av et robust aluminiumsskrog med pent interi\u00f8r etter samme m\u00f8nster som en glassfiberb\u00e5t, har ikke v\u00e6rt vanlig i Norge, selv om Silver har levert slike b\u00e5ter over noen \u00e5r.\n\n**Uansett ser Drive 50 Open ut som en spennende skj\u00e6rg\u00e5rdsjeep med innholdsrik innredning; to pilotstoler bak separate konsoller og en liten aktersofa. Foran konsollene er det to langsg\u00e5ende sittebenker med stuverom. Prismessig ser ogs\u00e5 Drive 50 Open til \u00e5 bli attraktiv.**\n\nDrive 66 blir lansert i Bergen i to versjoner, den ene med daycruiserkonsept, den andre med hardtop. En av de store Drive-utfordrerne Norges-debuterer ogs\u00e5: Yamarin Cross 56 SC er \u00e5 finne i Arenumhallen.\n\n\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bd8a345-d765-4345-ad19-37cc635c88e6"}
{"url": "http://www.halens.no/barn-20934", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:24:43Z", "text": "# 376 barnekl\u00e6r\n\n\n\n\n\n## barnekl\u00e6r\n\nBarn skal f\u00e5 v\u00e6re barn pleier man \u00e5 si, og vi er hjertens enige. For \u00e5 gj\u00f8re leken og l\u00e6ringen lettere for de sm\u00e5, vil vi tilby fine kl\u00e6r av h\u00f8y kvalitet. Hos oss p\u00e5 Halens kan du kj\u00f8pe barnekl\u00e6r for b\u00e5de gutter og jenter. Dessuten har vi alt fra finkl\u00e6r til kosebukser, for de minste og de litt st\u00f8rre barna. Barnekl\u00e6r blir fort skitne, noe man m\u00e5 regne med, men v\u00e5re barnekl\u00e6r er laget av h\u00f8y kvalitet for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere b\u00e5de lek og moro uten \u00e5 g\u00e5 i stykker. Kj\u00f8p ogs\u00e5 regnt\u00f8y s\u00e5 beskyttes barnekl\u00e6rne ogs\u00e5 p\u00e5 regnfulle og leirete dager.\n\n## Stilige, gode og slitesterke barnekl\u00e6r\n\nHer hos oss p\u00e5 Halens har vi samlet et stort utvalg av trendy barnekl\u00e6r. Du kan kj\u00f8pe alt fra jumpsuits, badekl\u00e6r og jeans, til finkl\u00e6r, sportskl\u00e6r og sko for \u00e5 nevne et lite utvalg. \u00c5 handle barnekl\u00e6r p\u00e5 nettet er komfortabelt siden du slipper \u00e5 st\u00e5 i k\u00f8 p\u00e5 et kj\u00f8pesenter med masse andre kunder. Istedenfor kan du sitte hjemme i ro og mak og finne noen nye favorittplagg sammen med barna. Du kan kj\u00f8pe barnekl\u00e6r fra en rekke popul\u00e6re varemerket som Buttermilk, Name It, Converse og Hello Kitty.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac9e174e-10db-4940-ba05-cd2108b68667"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bolu_(provins)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:37Z", "text": "Provinsen ligger nordvest i Tyrkia og grenser til provinsene Ankara, Bilecik, Sakarya, D\u00fczce, Zonguldak, Eski\u015fehir og Karab\u00fck.\n\n  \n\n\nBolus distrikter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b0f34cd-24b2-463d-bd1c-3fbcee7be12f"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/male-huset-utendors-i-sommer/61220914", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:30Z", "text": "\n\n# Male huset utend\u00f8rs i sommer?\n\nDa er kanskje LadderLimb noe for deg.\n\n22\\. mai 2014 kl. 19.00\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nDet er ikke alle som elsker \u00e5 bruke flere uker av sommerferien til \u00e5 male huset sitt utend\u00f8rs, s\u00e5 da kan smarte maleverkt\u00f8y v\u00e6re noe som kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re jobben mindre frustrerende.\n\nMen vi liker ogs\u00e5 LadderLimb, en prisbel\u00f8nt amerikansk oppfinnelse som gj\u00f8r at du kan g\u00e5 bort fra \u00e5 bruke den klassiske S-kroken til \u00e5 henge ting i stigen med.\n\n### Enkelt\n\nDet er ikke noe annet enn en pinne du stikker inn i hullene p\u00e5 alumniumsstigen din, og s\u00e5 fester du det du \u00f8nsker - malingspann eller b\u00f8tte - til karabinerkroken i enden.\n\nProdusenten sier den skal passe de fleste moderne aluminumsstiger, og at den t\u00e5ler en vekt p\u00e5 opptil 10 kilo.\n\nUlempen er dessverre prisen.\n\nVi har nemlig ikke sett den i noen norske butikker, og den blir fort dyr \u00e5 bestille fra utlandet.\n\nDu kan for eksempel bestille den fra engelske Amazon, men vil da ende opp p\u00e5 en pris p\u00e5 rundt 370 kroner f\u00f8r norsk moms, og da er kanskje ikke den klassiske S-kroken s\u00e5 dum likevel?\n\n### Hva gj\u00f8r du?\n\nVi antar det er flere som har sine egne l\u00f8sninger p\u00e5 denne utfordringen, og er du en av dem, h\u00f8rer vi gjerne fra deg i kommentarfeltet.\n\n**Alt om \u00e5 male**\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n# Elektroingeni\u00f8ren ville sjekke om den nye str\u00f8mm\u00e5leren m\u00e5ler riktig. Se hva han fant\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f3734b6-434f-486b-806f-1712d08c818b"}
{"url": "http://docplayer.me/1697391-Kurskatalogen-for-inkluderende-arbeidsliv-varen-2010-kurstilbud-forbeholdt-ia-bedrifter-nav-arbeidslivssenter-rogaland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:49Z", "text": "2 Kurs om inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter Rogaland tilbyr oppl\u00e6ring innen en rekke emner knyttet til inkluderende arbeidsliv (IA). Kursene passer for ledere, tillitsvalgte, verneombud, IA- kontakter og HMS - /personalmedarbeidere i virksomheter som har tegnet avtale om inkluderende arbeidsliv (IA - avtale). V\u00e5ren 2010 har vi flere basiskurs og p\u00e5byggende kurs. Kursene gir en god innf\u00f8ring i viktige og grunnleggende temaer innen IA. Basiskurs Basiskursene tilf\u00f8rer kunnskap om hva som minimum m\u00e5 v\u00e6re ivaretatt i enhver IA- virksomhet. Det er en stor fordel \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt basiskursene da disse er faglig plattform for p\u00e5byggende kurs. Basiskursene omhandler ogs\u00e5 hva som er viktig for \u00e5 lykkes med et mer inkluderende arbeidsliv. P\u00e5byggende kurs De fleste p\u00e5byggende kurs er i det vesentligste forankret i basiskursene. De andre p\u00e5byggende kursene behandler utvalgte tema og er for \u00f8vrig forankret i IA- avtalens tre delm\u00e5l. Kursene er laget etter Hjelp til selvhjelp prinsippet for at det skal v\u00e6re enkelt \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re tiltak i egen virksomhet. Deltakere som \u00f8nsker \u00e5 kombinere flere kurs vil f\u00e5 en god plattform for praktisk personalarbeid for et mer inkluderende arbeidsliv. Alle v\u00e5re kurs er kostnadsfrie og ledes av erfarne r\u00e5dgivere ved arbeidslivssenteret. Avtalen om inkluderende arbeidsliv Den n\u00e5v\u00e6rende IA-avtalen utl\u00f8per 1. mars Partene i arbeidslivet og regjeringen arbeider n\u00e5 for \u00e5 utforme en ny IA-avtale. Sykefrav\u00e6ret har v\u00e6rt et sentralt tema i den offentlige debatten i den senere tid. Dette er en utfordring for alle som arbeider for \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret. Arbeidslivssenteret \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i front n\u00e5r det gjelder kunnskap om hva som skal til for \u00e5 oppn\u00e5 et redusert frav\u00e6r. Vi vet enn\u00e5 ikke hva en ny IA-avtale konkret vil inneholde. Kurstilbudet v\u00e5ren 2010 tar utgangspunkt i gjeldende avtale, der visjonen er \u00e5 gi plass til alle som kan og vil arbeide, samt noen omr\u00e5der som med stor sannsynlighet vil ha en sentral plass i ny IA avtale. For \u00e5 oppn\u00e5 resultater m\u00e5 alle spille p\u00e5 lag; b\u00e5de arbeidsgiver, ansatte og tillitsvalgte/verneombud. Arbeidsgiver har et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 sette IA p\u00e5 dagsorden og skal sammen med de tillitsvalgte sette konkrete m\u00e5l for IA-arbeidet. IA er en del av HMS - systemet, men f\u00f8rst og fremst dreier IA seg om \u00e5 ha god personalpolitikk i praksis. Selv om en ny IA-avtale kan komme til \u00e5 kreve nye tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter, vil fortsatt solid kompetanse og godt samarbeid mellom akt\u00f8rene i sykefrav\u00e6rsarbeidet v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes. Vel m\u00f8tt til givende IA-arbeid v\u00e5ren 2010\\! 2\n\n\n\n7 Basiskurs 6: Roller og oppgaver for tillitsvalgte og verneombud i IA-arbeidet Hensikt og m\u00e5l med IA - avtalen. IA - en m\u00e5te \u00e5 tenke og handle p\u00e5. Tillitsvalgtes roller og oppgaver i IA-arbeidet. Grunnleggende forst\u00e5else av IA avtalens id\u00e8 og intensjon. Hvordan arbeide metodisk med IA i virksomheten. Forelesning og erfaringsdeling. Tillitsvalgte og verneombud i IA-virksomheter. Andre relevante kurs Tematisk ligger kurset n\u00e6r opp til kurset B 1: Oppstart av IA arbeidet i virksomheter. Annen informasjon Kurskatalogen inneholder flere kurs som det anbefales at tillitsvalgt og verneombud deltar p\u00e5, gjerne sammen med sine ledere Se for eksempler. Kl Maks deltakerantall Inntil 40 Det er en fordel \u00e5 kjenne til handlingsplanen for IA arbeidet i egen virksomhet og \u00e5 lese om inkluderende arbeidsliv p\u00e5 din organisasjons hjemmeside eller p\u00e5 Nav.no under fanen Arbeidsliv. Fra kl kl p\u00e5 kursdagen 21. april vil vi sammen med partene i IA avtalen invitere deltakerne p\u00e5 kurset til en kick off rundt ny IA avtale. Dette vil bli sendt ut i egen invitasjon. 7\n\n\n\n\n\n12 Nyttige lenker Lenkene peker til nettsteder som enten har egne sider om inkluderende arbeidsliv (IA) eller som p\u00e5 annen m\u00e5te inneholder relevant IA-stoff. Dette er ingen fullstendig oversikt, og vi innest\u00e5r heller ikke for innhold og kvalitet p\u00e5 sidene. Vi har begrenset lenkene til \u00e5 peke til sidene til departementene og partene i arbeidslivet som har inng\u00e5tt Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, samt andre offentlige eller ikke-kommersielle akt\u00f8rer. Arbeidstakerorganisasjoner: LO (Landsorganisasjonen) YS (Yrkesorganisasjonens Sentralforbund) UHO (Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon) Akademikerne Arbeidsgiverorganisasjoner: NHO (N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon) Spekter HSH (Handels- og Servicen\u00e6ringens Hovedorganisasjon) KS (Kommunenes Sentralforbund) Departement: Arbeids- og inkluderingsdepartementet Statlige etater/organer: Arbeidstilsynet Statens r\u00e5d for funksjonshemmede SSB (Statistisk sentralbyr\u00e5) Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet er faglig uavhengig, administrativt underlagt Barneog likestillingsdepartementet Forskningsinstitusjoner: Fafo (Forskningsstiftelsen Fafo) SINTEF Afi (Arbeidsforskningsinstituttet) STAMI (Statens arbeidsmilj\u00f8institutt) Virksomhetsrettet arbeid : Id\u00e9banken inkluderende arbeidsliv - er en del av NAV og gir sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om temaer som ber\u00f8rer arbeidsmilj\u00f8, sykefrav\u00e6r etc. Publiserer og innhenter informasjon innenfor omr\u00e5der som ber\u00f8rer IA-arbeidet. Jobbressurs - nettstedet skal bidra til at arbeidss\u00f8kende med funksjonshemning kommer seg ut i jobb, drives av UNGE FUNKSJONSHEMMEDE. Regelhjelp.no - en veiviser i kravene fem statlige etater stiller til din virksomhet (Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Mattilsynet, N\u00e6ringslivets sikkerhetsorganisasjon og Statens forurensningstilsyn). Arbeidsmilj\u00f8senteret - arbeider med oppl\u00e6ring, informasjon og opplysningsarbeid innenfor omr\u00e5dene helse, milj\u00f8 og sikkerhet m.m. I styret er b\u00e5de arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner representert. Arbeidslivstelefon er et samarbeid mellom Mental Helse Norge og Arbeidstilsynet. Telefonen er et tilbud til arbeidstakere og arbeidsgivere og har som m\u00e5l \u00e5 bidra til nedgang i sykefrav\u00e6r ved \u00e5 demme opp for konflikter, utst\u00f8ting og mobbing i arbeidslivet. Organisasjoner/foreninger: SSP (Senter for seniorpolitikk) FFO (Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon) NHF (Norges Handikapforbund) R\u00e5det for psykisk helse Legeforeningen 12\n\n www.lo.no YS (Yrkesorganisasjonens Sentralforbund) www.ys.no UHO (Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon) www.uho.\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38e703c1-2d11-45b8-a09e-6fae436382ce"}
{"url": "http://www.furestiftelsen.no/ensemble-allegria-pa-ungdomsklubber/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:38Z", "text": "Furestiftelsen st\u00f8tter prosjekter innen klassisk musikk og norsk tradisjonsmusikk. I 2015 ble kr 1 980 000 tildelt 13 prosjekter der profesjonelle musikere samarbeidet med barn og unge.\n\n# Ensemble Allegria p\u00e5 ungdomsklubber\n\n**Ensemble Allegria\u00a0**\n\n**UNGDOMSKLUBBKONSERTER 2015**\n\n**Ensemble Allegria** gjennomf\u00f8rte i oktober/november 2015 en konsertturn\u00e9 p\u00e5 R\u00f8de Kors' ungdomsklubber i Oslo. Med seg hadde ensemblet de to unge rapperne Patrick Mamou Korh og Anas Rifai. Disse to har tilknytning til ORKIS ressurssenter p\u00e5 Gr\u00f8nland og sammen med Ensemble Allegria fremf\u00f8rte de 2 egenskrevne l\u00e5ter p\u00e5 hver av ungdomsklubbene. Musikken var hentet fra den klassiske musikken som ensemblet for\u00f8vrig hadde p\u00e5 programmet. Dette samarbeidet skapte et genreoverskridende uttrykk og ble en inspirerende faktor b\u00e5de for rapperne og Ensemble Allegria. Innslaget av hiphop blandet med klassisk musikk gjorde ogs\u00e5 konserten i sin helhet mer tilgjengelig for det unge publikummet.\n\n**MEDIA**\n\n\"Akkurat her fylte musikken og musikerne rommet p\u00e5 en m\u00e5te som var en paradoksal blanding av kulturkr\u00e6sj og integrering.\"\n\n\"Jeg opplevde det som et befriende og sv\u00e6rt viktig valg at ingen maste om at alle skulle sette seg i korrekt konsertoppstilling f\u00f8r konserten starta. Det ville satt en skolebenk- (og kanskje Skolesekk-?) stemning som dette stedet ville kledd sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Friheten til \u00e5 lytte eller ikke, forflytte seg eller ikke, sitte, st\u00e5 eller g\u00e5, var en vesentlig del av opplevelsen. Kudos til et orkester som v\u00e5ger \u00e5 gi publikum denne friheten\\!\"\n\n\"Rapperne Anas og Patrik kom fort inn som en uhyre kul del av helheten \u2013 velintegrert i orkesteret til tross for begrensa \u00f8ve-tid. Den rytmiske bruken av strykeinstrumentene sammen med rapperne l\u00e5t som noe jeg aldri har h\u00f8rt f\u00f8r \u2013 jeg har problemer med \u00e5 finne bedre uttrykk enn at dette var musikk.\"\n\n\"Prosjektet har utviklings-potensial i massevis, og n\u00e5r ungdommer integreres i uttrykket p\u00e5 den m\u00e5ten det ble begynt p\u00e5 her, er det bare \u00e5 si: Fortsett\\!\"\n\n\"Det er forskjell p\u00e5 \u00e5 la ungdommene v\u00e6re i fred p\u00e5 klubben sin, og p\u00e5 \u00e5 overlate dem til seg og sitt. Og jeg g\u00e5r ut fra at det er lang vei igjen f\u00f8r ungdomsklubbene blir s\u00e5 oversv\u00f8mt av velmenende formidling at det ikke er tid igjen til \u00e5 \"henge\". Faktisk var Ensemble Allegrias konsert et eksempel p\u00e5 at det g\u00e5r an \u00e5 \"henge\" og samtidig bli overrumplet av enkunstnerisk erfaring.\"\n\n*(Foto: Jaques Holst)*\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55a3820c-a43b-4a56-b1a8-4212736ef664"}
{"url": "http://docplayer.me/1665862-Kvalitetssystem-vedlikeholdssystem-kunnskapssytem-er-det-noen-sammenheng-vedlikeholdsforum-oslo-11-9-12-knut-ringsrud-eidsiva-vannkraft.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:54:06Z", "text": "\n\n3 Denne presentasjon kompletteres med litt demonstrasjon av Eidsiva Vannkraft sitt Prosesstyringssystem (PSS) og dets koblinger/ grenseoppganger mot bl.a. Vedlikeholdssystemet og ulike Kunnskapssystemer.\n\n\n\n4 Kunnskap, kvalitet og vedlikehold i samspill - Vedlikeholdet skal ha kvalitet. - Kvalitet oppn\u00e5s bl.a. gjennom vedlikehold - Kunnskap er n\u00f8dvendig b\u00e5de for \u00e5 oppn\u00e5 kvalitet og for \u00e5 gjennomf\u00f8re vedlikehold. Det er en sammenheng.\n\n\n\n\n\n6 Definisjoner m.m. I det daglige tenker vi p\u00e5 alle 3 systemer som IT verkt\u00f8y Alle 3 systemer m\u00e5 ses i sammenheng Definisjonene p\u00e5 de 3 systemene vil preges av hvem du sp\u00f8r og muligens av i hvilke sammenheng en sp\u00f8r. Jeg tror at definisjon av hva de enkelte systemer er gir relativ lite praktisk nytte. Se heller p\u00e5 hvilke funksjonalitet trenger vi samlet. En b\u00f8r i den sammenheng ogs\u00e5 tenke p\u00e5 andre systemer f.eks. HR, Arkiv etc. som ogs\u00e5 har grensesnitt til de 3 systemene. For spesielt de spesielt interesserte legger det litt filosofering rundt definisjoner p\u00e5 de 3 siste arkene\n\n\n\n11 Plassering av funksjonalitet og grensesnitt i ulike systemer /ITverkt\u00f8y Tenk n\u00f8ye gjennom I hvilket system blir de enkelte funksjoner best ivaretatt Grensesnitt mellom de ulike IT systemer. Hvem er brukeren Vil valget medf\u00f8re at brukeren m\u00e5 anvende en ny IT l\u00f8sning eller er det bare ny funksjonalitet i et system som vedkommende allerede anvender. Hvor oppdateres felles data og hva importeres fra hvor. Fors\u00f8k \u00e5 begrense datautveksling mellom ulike systemer /leverand\u00f8rer. Det blir alltid kostbarere enn antatt? Utfordringer ved nye versjoner i et system som p\u00e5virker andre samspillet med andre system. Osv.\n\n\n\n12 Litt av det vi gj\u00f8r i Eidsiva Vannkraft (EVk)\n\n\n\n13 Litt av det vi gj\u00f8r i Eidsiva Vannkraft (EVk) EVk er som alle andre preget av de IT l\u00f8sninger som er valgt opp gjennom tiden. Her vil vi i hovedsak konsentrere oss om Prosesstyringssystem og Vedlikeholdssystem Innf\u00f8rer et prosesstyringssystem (PSS) som fanger opp mye av det som ligger i et kvalitetssystem. Har vedlikeholdssystem (IFS) Benytter ulike interne og eksterne Kunnskapssystemer Fokuserer p\u00e5 samspillet med andre eksisterende ITsystemer herunder Vedlikeholdssystem og Kunnskapssystemer (b\u00e5de interne og eksterne) Informasjon skal vedlikeholdes p\u00e5 et sted og gj\u00f8res tilgjengelig for de som har behov. Forbedringsforslag skal komme raskt til den som skal behandle forslaget og f\u00f8lges opp inne rimelig tid. Etterlevelse er viktig, men ogs\u00e5 en utfordring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0dcf389-3906-4ab9-9a44-70b0d111847d"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Dobbeltseier-til-St-Paul-42931b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:23Z", "text": "# Dobbeltseier til St. Paul\n\nSt. Paul skole vant b\u00e5de f\u00f8rste og andre plass i H\u00e6rverkskampanjen 2002. Oppgaven besto av \u00e5 lage rollespill om h\u00e6rverk i Bergen.\n 7. juni 2002 11:15 \n\nF\u00f8rste premien p\u00e5 15.000 kroner, gikk til klasse 8B p\u00e5 St. Paul skole for videoen: Engel vs Djevel.\n\nAndre premien p\u00e5 5000 kroner, gikk til klasse 9B p\u00e5 St. Paul skole for videoen: Shit happens.\n\nTredje premie p\u00e5 5000 kroner, gikk til klasse 10A p\u00e5 Kyrkekrinsen skole for videoen: TV-TO\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17d83605-de70-4bea-a184-19cd4f56c06f"}
{"url": "http://docplayer.me/2995753-Drommeloftet-rapport-innovasjon-norge-21-mai-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:42Z", "text": "6 Hypotese 4: Det er behov for en aktiv stat som legger til rette for milj\u00f8 og ressursproduktivitet Mer generelle innspill Dr\u00f8mmene som ikke er der Videre arbeid Dr\u00f8mmefanger-tabellen Brand Norway B\u00e6rekraft Entrepren\u00f8rskap Reiseliv Samfunnsansvar Samhandling Vekst og internasjonalisering Annet Oversikt over arrangementer Noter Leseveiledning Dr\u00f8mmel\u00f8ftet er Norges dugnad for innovasjonspolitisk debatt. Form\u00e5let er \u00e5 hente inn kunnskap, erfaringer og forslag av relevans for fremtidig politikkutforming fra mange ulike akt\u00f8rer. Vi vil publisere en rekke referater, notater og rapporter som er basert p\u00e5 denne prosessen. Med mindre det g\u00e5r klart frem er meningene, analysene og forslagene som kommer frem eksempler p\u00e5 hva deltakerne har spilt inn. Disse vil ikke alltid v\u00e6re i samsvar med det Norge mener eller anbefaler. 4\n\n\n\n7 Presentasjon av dr\u00f8mmel\u00f8ftprosessen og denne rapporten En av Norges oppgaver er \u00e5 levere innovasjonspolitiske r\u00e5d til eierne spesielt og samfunnet generelt. Vi tolker dette oppdraget bredt. Vi skal ikke bare komme med innspill til hva Norge kan og b\u00f8r gj\u00f8re bedre eller annerledes; vi skal ogs\u00e5 sette det vi gj\u00f8r inn i en bredere sammenheng. Det er mange grunner til dette. skjer ikke i et vakuum. N\u00e5r norske bedrifter og organisasjoner innoverer, gj\u00f8r de det innenfor rammen av komplekse systemer av bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, finansi\u00f8rer, offentlige institusjoner og sivile organisasjoner. Men det er ikke alt. Deres innovasjonsevne p\u00e5virkes ogs\u00e5 av lover og regelverk, skatter og avgifter, velferdstjenester og de offentlige institusjonenes evne til \u00e5 levere det de skal p\u00e5 en god og p\u00e5litelig m\u00e5te. Investeringer i transport og offentlig infrastruktur betyr ogs\u00e5 mye. Det er dette komplekse bildet av akt\u00f8rer og rammevilk\u00e5r vi kaller innovasjonssystemet. Og det som skjer ett sted i innovasjonssystemet p\u00e5virker ofte det som skjer et annet sted. Dette samspillet er v\u00e5r st\u00f8rste mulighet, men ogs\u00e5 det mest utfordrende. N\u00e5r vi kommer med innovasjonspolitiske forslag m\u00e5 vi med andre ord ha \u00f8ye for hvordan det vi foresl\u00e5r vil spille sammen med det som skjer andre steder i samfunnet. sprosessene respekterer ikke departementsgrenser, arbeidsdelingen i virkemiddelapparatet eller skillet mellom offentlig og privat sektor. Dette er en av grunnene til at Norge inviterte til et dr\u00f8mmel\u00f8ft for norsk innovasjon. Vi \u00f8nsket \u00e5 hente inn innspill fra en lang rekke ulike akt\u00f8rer om de utfordringene det norske samfunnet st\u00e5r overfor og hva bedrifter og organisasjoner kan gj\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene. Vi satte ingen grenser for hvem som kunne v\u00e6re med eller hvem som er meningsberettiget, rett og slett fordi s\u00e5 mye av det vi gj\u00f8r i Norge kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke norsk innovasjonsevne. Dette betyr ikke at Norge tar sikte p\u00e5 \u00e5 bli alt for alle som driver med innovasjon i dette landet. Vi f\u00e5r klare mandat og oppdrag fra v\u00e5re eiere og forholder oss lojalt til dem. Det er og skal v\u00e6re en god arbeidsdeling mellom de ulike akt\u00f8rene i det offentlige virkemiddelapparatet. Men som r\u00e5dgiver er det viktig at vi ser p\u00e5 hele systemet. Alle kontorene i i fylkene og ute i verden, arrangerte ett eller flere dr\u00f8mmel\u00f8fts-arrangementer, der de inviterte bedrifter, organisasjoner, interessenter, eksperter, policy-utviklere og politikere til debatt om hvordan innovasjon kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre omstilling i norsk samfunnsliv og n\u00e6ringsliv. Flere bedrifter og uavhengige organisasjoner arrangerte sine egne dr\u00f8mmel\u00f8fts-m\u00f8ter. Alt i alt vet vi om 84 slike arrangementer, hvorav 58 har v\u00e6rt initiert eller arrangert av Norges distriktskontorer, utekontorer eller hovedkvarter. Vi har telt mer enn 3500 deltakere p\u00e5 disse arrangementene. Alle de norske n\u00e6ringene har v\u00e6rt representert, men ogs\u00e5 sentrale akt\u00f8rer fra offentlig sektor, interesseorganisasjoner og forsknings- og utdanningsmilj\u00f8er. Debatten p\u00e5 disse m\u00f8tene bekreftet v\u00e5rt utgangspunkt: De som er opptatt av innovasjon er interessert i alt som p\u00e5virker innovasjonsevnen, fra skatter og avgifter til internasjonalisering og markedskompetanse. Her er det mye \u00e5 ta tak i. Innleveringsfristen for referater og innspill var utgangen av april, men i skrivende stund kommer det fortsatt inn nytt materiale. Vi har derfor ikke maktet \u00e5 fange opp alle 5\n\n\n\n8 dr\u00f8mmene i denne rapporten. Det ville det uansett ikke v\u00e6rt plass til. Men vi tror vi har f\u00e5tt frem et godt utvalg av hva alle \u00abdr\u00f8mmefangerne\u00bb har v\u00e6rt opptatt av. Vi har ogs\u00e5 satt noen tekstbokser med utdrag av utvalgte innspill. Disse er ikke ment \u00e5 skulle v\u00e6re representative, men skal vil kunne gi leseren et innblikk i bredden i det materialet vi har mottatt. Norge vil presentere mye av det materialet som er hentet inn i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste m\u00e5nedene p\u00e5 nettstedet dr\u00f8mmel\u00f8ftet.no. Vi vil legge ut mange av de skriftlige innspillene vi har f\u00e5tt i sin helhet. Vi vil invitere bedrifter og andre interessenter til \u00e5 blogge om muligheter og utfordringer i n\u00e6ringslivet og hva vi kan gj\u00f8re i innovasjonspolitikken for \u00e5 stimulere til innovasjon og omstilling. Vi vil ogs\u00e5 legge ut flere temarapporter skrevet av Norges eksperter. P\u00e5 bloggen er det mulig \u00e5 komme med kommentarer og nye forslag. Norge vil gj\u00f8re bruk av mye av materialet i utarbeidelsen av sin nye strategi, i fremtidige budsjettinnspill til eiere og oppdragsgivere og n\u00e5r vi deltar i den offentlige debatten om innovasjon og innovasjonspolitikk. P\u00e5 mange av de problemomr\u00e5dene som er ber\u00f8rt vil Norge ta initiativ til utvikling av konkrete forslag til ny innovasjonspolitikk. Vi tror ogs\u00e5 mange andre akt\u00f8rer vil kunne gj\u00f8re bruk av tenkningen og forslagene i sitt arbeide. Denne rapporten best\u00e5r av to ulike typer analyse: 1) I deler av teksten presenterer vi Norges syn p\u00e5 norsk \u00f8konomi, store utfordringer, omstillingsbehov og mulige konsekvenser av dette. Dette er Norges analyse og de andre deltakerne i dr\u00f8mmel\u00f8fts-prosessen skal ikke gj\u00f8res ansvarlig for denne. 2) Samtidig presenterer vi tankene og forslagene til mange av de bedriftene, institusjonene og enkeltmenneskene som har deltatt i arbeidet. Dr\u00f8mmel\u00f8ftet er f\u00f8rst og fremst deres arena, og de fortjener \u00e5 bli sett og h\u00f8rt. Norge er ikke n\u00f8dvendigvis enig i alt det som er sagt og alt det som er foresl\u00e5tt, men vi vil n\u00f8ye vurdere alle forslag og videreutvikle flere i samspill med ulike akt\u00f8rer. Vi h\u00e5per de andre akt\u00f8rene i norsk innovasjonspolitikk vil gj\u00f8re det samme. Vi vil takke alle dem som har bidratt til Dr\u00f8mmel\u00f8ftet: arrang\u00f8rer, deltakere, de som har sendt inn skriftlige bidrag og de som har kontaktet oss p\u00e5 annen m\u00e5te med forslag og ideer. Det er utrolig mye spennende \u00e5 ta tak i her\\! 6\n\n\n\n9 stalen 2015 stalen er administrerende direkt\u00f8r i Norges \u00e5rlige tale om innovasjonspolitiske utfordringer. \u00c5rets tale ble holdt den 21. mai 2015, samme dag som denne rapporten ble publisert. Kj\u00e6re ministre, politikere, oppdragsgivere, n\u00e6ringslivsledere, gr\u00fcndere, interesseorganisasjoner, media og ikke minst; neste generasjon nyskapere og endringsagenter\\! I 2013 introduserte Gunn Ovesen Norges f\u00f8rste innovasjonstale med f\u00f8lgende ord: \u00abJeg lover \u00e5 gi Norge en dag hvert \u00e5r der innovasjonsfokuset er viktigere enn alt annet. Statsministeren har sin nytt\u00e5rstale. Sentralbanksjefen har sin \u00e5rstale. Jeg vil holde landets innovasjonstale, hvert \u00e5r. Jeg kommer til \u00e5 starte med \u00e5 beskrive situasjonen slik jeg ser den, og peke p\u00e5 noen helt sentrale utfordringer for Norge. S\u00e5 vil jeg legge fram mine forslag til \u00e5 l\u00f8se noen av de utfordringene vi st\u00e5r overfor.\u00bb - og fra da ble stalen etablert, en viktig arv vi tar med oss videre. Statsministeren og sentralbanksjefen var samstemte i sine \u00e5rstaler: \u00abLandet v\u00e5rt g\u00e5r fra s\u00e6rstilling til omstilling. Vi m\u00e5 bli bedre p\u00e5 \u00e5 skape nytt. Vi m\u00e5 ruste Norge for fremtiden. Behovet for omstilling gir oss en mulighet til \u00e5 skape et bedre og gr\u00f8nnere samfunn.\u00bb Og NHO sjefen satte perspektivet p\u00e5 sin \u00e5rskonferanse: \u00abUtviklingen av Norge handler om \u00e5 ruste oss for verdensmesterskap, ikke kretsmesterskap.\u00bb Nettopp\\! Ja, mulighetene for Norge fremover er store, men skal vi klare \u00e5 skape mer nytt, \u00e5 ruste Norge for fremtiden, \u00e5 lede ikke bare delta i fremtidens verdensmesterskap, ja da er det p\u00e5 tide \u00e5 legge inn et nytt gir, n\u00e5. I 2014 kom alvoret. Norge fikk en \u00f8konomisk wake-up call. Olje- og gassprisen ble halvert. Dette var ogs\u00e5 \u00e5ret da trusselen om klimaskiftet ble tatt p\u00e5 alvor av de fleste. President Obama og president Xi Jinping signerte en historisk avtale om reduserte utslipp. I en verden som st\u00e5r overfor store sosiale og milj\u00f8messige utfordringer gir det mening \u00e5 styrke norsk n\u00e6ringslivs mulighet til \u00e5 bidra med l\u00f8sninger p\u00e5 disse problemene. Store utfordringer representerer store markeder ble ogs\u00e5 \u00e5ret hvor hele landet forstod hvor s\u00e5rbar norsk \u00f8konomi er, og behovet for en gr\u00f8nn omlegging engasjerte langt utover de klassiske naturvernmilj\u00f8ene. Men vi m\u00e5 ikke glemme oljens betydning for utviklingen av Norges posisjon og velstand. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 klare \u00e5 ha to tanker i hodet samtidig, sameksistens av det nye og det gamle, som blir fundamentet for det nye. Og vi vet vi m\u00e5 ha flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 fremover; vi m\u00e5 legge om den klassiske \u00f8konomiske veksten i en mer b\u00e6rekraftig retning; vi m\u00e5 reformere v\u00e5re kostbare velferdsordninger; vi kan ikke ta norsk levestandard for gitt eller tro at det offentlige fortsetter \u00e5 bli finansiert av en ut\u00f8mmelig pengekilde. Etter 40 \u00e5r med velstand er det vi, som m\u00e5 endre fokus 7\n\n\n\n10 fremover, alle sammen, fra \u00abdette har jeg krav p\u00e5\u00bb til \u00abdette kan jeg bidra med\u00bb, \u00abklare meg uten\u00bb, eller minimum, \u00abikke ta for gitt\u00bb. Og la meg starte med \u00e5 bekrefte en ting, etter ni m\u00e5neders reise i inn- og utland, etter hundrevis av m\u00f8ter med norske grundere og vekstselskaper: Det er ingenting i veien med norsk skaperkraft eller vilje til \u00e5 bidra i omstillingen. Vi har gjort det f\u00f8r og vi skal klare det denne gangen ogs\u00e5. Og det er der man kanskje \u00abikkje skulle tru at nokon kunne skapa\u00bb - at skaperlysten og viljen er st\u00f8rst. For norsk skaperkraft er summen av alt vi f\u00e5r til p\u00e5 hvert nes, hvert tun, hver by over hele landet. Det er summen av denne innsatsen som utgj\u00f8r v\u00e5r kollektive produktivitet. Og her blir det fristende \u00e5 sitere Gro: \u00abAlt henger sammen med alt.\u00bb Det internasjonale markedet, verden, er ikke opptatt av v\u00e5r nasjonale fokus p\u00e5 kommunegrenser. De tenker de tenker Norden de tenker kvalitet, integritet, gr\u00f8nt, teknologi, rent, demokrati, et oppeg\u00e5ende og kunnskapsrikt folk og stabilitet. Men selv er vi fortsatt litt usikre. M\u00e5 vi legge om giret helt enn\u00e5? Kan vi ikke bare fortsette litt til som f\u00f8r? Det er jo ingen krise, ikke sant? Diskusjonene om hvor lenge vi kan leve av olja, at det kortsiktig ikke er krise i landet v\u00e5rt, det blir sekund\u00e6rt fra et innovasjonsperspektiv. Vi vet vi m\u00e5 skape nye arbeidsplasser, revitalisere eksisterende prim\u00e6rn\u00e6ringer, investere for \u00e5 l\u00f8fte frem nye n\u00e6ringer, og sikre en annen fordeling av Norges eksportinntekter i fremtiden. Vi m\u00e5 fornye det offentlige og s\u00f8rge for en gr\u00f8nnere vekst. Det er ingen hvilepute at vi ikke er i akutt krise akkurat n\u00e5, det er en fantastisk mulighet for \u00e5 posisjonere landet v\u00e5rt for et nytt skifte vi vet kommer, p\u00e5 verdensbasis. Det skiftet, eller megatrenden, blir ofte referert til som den \u00absjette utviklingsb\u00f8lge\u00bb i verdens\u00f8konomien b\u00e6rekraftb\u00f8lgen, som f\u00f8lger etter informasjonsteknologi-b\u00f8lgen og tidligere \u00f8konomiske perioder dominert av andre teknologimessige nyvinninger som dampkraft, elektrisitet og romfart. Her er Norge sv\u00e6rt godt posisjonert og denne overordnede megatrenden b\u00f8r v\u00e6re et b\u00e6rende prinsipp for utviklingen av norsk innovasjonspolitikk fremover, og den er godt beskrevet i Dr\u00f8mmel\u00f8ftsrapporten. Men det er p\u00e5 tide at vi ogs\u00e5 snakker om innovasjonens mange og krevende ansikter. For skal vi klare \u00e5 skape noe nytt, m\u00e5 vi ogs\u00e5 endre det vi gj\u00f8r og m\u00e5ten vi gj\u00f8r ting p\u00e5. i sin ytterste forstand representerer ogs\u00e5 destruksjon -- av det etablerte, av tradisjoner og kultur. Dette handler om \u00e5 akseptere at noen m\u00e5 g\u00e5 foran \u00e5 ta modige og vanskelig valg p\u00e5 kort sikt, som vi vil se tilbake p\u00e5 og v\u00e6re stolte av at vi tok. For n\u00e5r vi historisk skal oppsummere noe som g\u00e5r bra, da blir det vi som tok valget. Det handler om \u00e5 ta risiko n\u00e5, om \u00e5 lede i ukjent terreng, om \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til etablerte sannheter og maktstrukturer for \u00e5 etablere nye. Det blir ikke enkelt, men helt n\u00f8dvendig. Norge er et lite land, med et begrenset antall hoder og marked. Vi kan ikke gj\u00f8re alt eller tro at markedet vil gj\u00f8re de rette valgene for oss. Velger du ikke \u00e5 velge, har du ogs\u00e5 gjort et valg. Vi har blitt vant til \u00e5 tro at vi kan v\u00e6re best i klassen i det aller meste. Vi skal v\u00e6re mest milj\u00f8vennlige, mest distriktsvennlige, ha de beste arbeidsbetingelsene, de beste velferdsordningene, den korteste arbeidstiden, den lengste ferien og den beste lunsjen. Blir det automatisk slik ogs\u00e5 for kommende generasjoner? Nei, da m\u00e5 vi prioritere og vi m\u00e5 la v\u00e5re politikere f\u00e5 prioritere for oss. Og de m\u00e5 ha mot til \u00e5 utfordre oss. Mot til \u00e5 utfordre forestillingen om at vi kan v\u00e6re best i alt til enhver tid. Vi skal inn i en reell omstillingsfase i landet n\u00e5, det blir krevende. Derfor er det s\u00e5 viktig at landets ledere tror p\u00e5 og t\u00f8r \u00e5 gjennomf\u00f8re de grepene som m\u00e5 til for at vi klarer omstillingen. Norge er optimister p\u00e5 norsk n\u00e6ringslivs vegne. Norske arbeidstakere er godt utdannede og kreative, vi har mange innovative bedrifter, 8\n\n\n\n11 sterke klynger, et velutviklet velferdssystem, et avansert virkemiddelapparat, fred og sosial stabilitet. Det vi m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass n\u00e5, er en klar strategi og retning for hvor vi \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5, hva det vil koste oss og hvordan vi skal n\u00e5 de m\u00e5lene vi setter oss. Vi mener at norsk n\u00e6ringsliv, generelt sett, er innovativt, i den forstand at bedriftene viser stor evne til \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 nye m\u00e5ter for \u00e5 n\u00e5 de m\u00e5lene de setter seg. Vi vet at det finnes innovasjonsstatistikk som kan tolkes i en annen retning. Det gjelder ikke minst EUkommisjonens Innovation Union Scoreboard, en komposittindikator som i 2015-utgaven fortsatt rangerer Norge som nr. 17 i Europa. SSB, NIFU og andre har vist at denne indikatoren ikke fanger opp den reelle norske innovasjonsevnen. Norge samarbeider allerede godt med Statistisk sentralbyr\u00e5, Norges forskningsr\u00e5d og relevante forskningsmilj\u00f8er om den videre utviklingen av den norske innovasjonsstatistikken. Vi vil ta initiativ til en prosess der vi kan finne nye m\u00e5ter \u00e5 gi en mer helhetlig presentasjon av norsk innovasjonsevne ogs\u00e5 sammenlignet med andre land. \u00c5 forst\u00e5 v\u00e5re egne forutsetninger og premisser for innovasjon, \u00e5 ha samme virkelighetsoppfatning, diagnose, er fundamentet n\u00e5r vi skal velge rett medisin fremover. S\u00e5 hva skal til? Her er v\u00e5re seks anbefalinger: 1. Vi m\u00e5 prioritere. Vi har et stort behov for \u00e5 bygge nye landslag der Norge allerede har komparative fortrinn internasjonalt. I flere og flere land dreier innovasjonspolitikken mot store utfordringer de har forutsetninger for \u00e5 m\u00f8te. Dit m\u00e5 vi ogs\u00e5 fremover. EU gj\u00f8r det med sitt giga-program Horisont Danmark gj\u00f8r det gjennom sin innovasjonsstrategi. Vi b\u00f8r ogs\u00e5 satse p\u00e5 omr\u00e5der der Norge har den kompetansen som skal til for \u00e5 gj\u00f8re en forskjell. Vi er godt skodd til \u00e5 v\u00e6re en viktig leverand\u00f8r til l\u00f8sninger p\u00e5 de syv samfunnsutfordringene EU har definert, herunder blant annet helse, b\u00e6rekraftig matproduksjon, ren energi, og effektiv ressursbruk. For det er ingen konflikt mellom generelt gode rammebetingelser og m\u00e5lrettede virkemidler. Langtidsplanen for forskning identifiserer fem tematiske satsinger, det b\u00f8r ogs\u00e5 gjenspeiles n\u00e5r og hvis vi \u00f8nsker \u00e5 kommersialisere v\u00e5re forskningsresultater, som handler om \u00e5 omsette ny kunnskap til nye bedrifter, arbeidsplasser og n\u00e6ringer. Vi m\u00e5 investere mer, men kanskje viktigst; innovere mer i dagens rammebetingelser for \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5re tradisjonelle industrier gr\u00f8nne og fornybare, og for \u00e5 attrahere internasjonale investeringer til Norge. Og vi m\u00e5 ta utgangspunkt i v\u00e5rt internasjonale omd\u00f8mme som vektlegger av b\u00e6rekraftige og milj\u00f8messige forhold. Dette gjelder v\u00e5r posisjon innen maritim sektor. Og vi har den kompetansen som trengs til \u00e5 gi verden ren energi. Vi har de beste forutsetningene fra landbruk- og marin sektor for \u00e5 lykkes med \u00e5 posisjonere oss i den nye bio\u00f8konomien. Vi kan bygge nye n\u00e6ringer rundt velferdsteknologi, medisin, finans og utdanningsteknologi. 2. Ja, vi m\u00e5 satse p\u00e5 oppstart av helt nye bedrifter og aldri f\u00f8r har entrepren\u00f8rskapslysten v\u00e6rt st\u00f8rre i Norge\\! Andelen som mener entrepren\u00f8rskap gir h\u00f8y status har steget fra 59 til 83 prosent i perioden Omstillingssituasjoner er ofte ensbetydende med Klondike tilstander for grundere. 9\n\n\n\n12 Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 hjelpe de eksisterende bedriftene og de store. Vi har f\u00e5 av de store, men de er viktige lokomotiver for de sm\u00e5 og representerer eksportinntekter og arbeidsplasser med stort vekstpotensial. Vi m\u00e5 klare begge deler: \u00e5 utvikle de store og \u00e5 etablere flere sm\u00e5, samtidig som vi f\u00e5r flere av de sm\u00e5 til \u00e5 vokse. Det er v\u00e5r st\u00f8rste utfordring det etableres for mange enkeltmannsselskaper uten vekstpotensial eller ambisjoner for annet enn \u00e5 dekke egen l\u00f8nn. Vi skal ogs\u00e5 ha rom for dem, men vi m\u00e5 ha flere vekstkraftige selskaper her til lands, styrke v\u00e5re etablerte klynger og opprette nye klynger for \u00e5 profesjonalisere og realisere vekstpotensialet i n\u00e6ringer som best\u00e5r av mange sm\u00e5 akt\u00f8rer. Samarbeid er den nye konkurransekraften. 3. Vi m\u00e5 innovere og omstille mer i det offentlige. Den offentlige innkj\u00f8pskraften representerer rundt 400 milliarder \u00e5rlig. Den kan benyttes til \u00e5 skape innovasjon i samspill med private leverand\u00f8rbedrifter. Vi har et skrikende behov for \u00e5 omstille og innovere v\u00e5re offentlige tjenester. If\u00f8lge nasjonalregnskapet \u00f8kte andelen offentlige \u00e5rsverk fra under 17 prosent i 1970 til nesten 29 prosent i 2013, i rene tall blir det fra til \u00e5rsverk. Utviklingen i offentlige \u00e5rsverk er preget av at visse omsorgstjenester som tidligere ble utf\u00f8rt av familiemedlemmer, i \u00f8kende grad har blitt overtatt av kommunale tilbud. I tillegg har alderssammensetningen og medisinsk utvikling f\u00f8rt til at behovet for omsorgs- og sykehustjenester har steget. Den fremtidige utviklingen i offentlig forvaltnings st\u00f8rrelse avhenger i hovedsak av hvorvidt den store \u00f8kningen i disse tjenestene vil fortsette og ikke minst hvor innovative vi er i videreutviklingen av tjenestene. Her kommer behovet for et stort l\u00f8ft av digital kompetanse inn. Teknologiens rolle i utviklingen av innovasjonsgraden av offentlige tjenester fremover, m\u00e5 ikke undervurderes - og det m\u00e5 ikke settes likhetstegn med innkj\u00f8p av nye teknologiske l\u00f8sninger n\u00e5r vi snakker om digitalisering i det offentlige - det handler f\u00f8rst og fremst om forst\u00e5elsen for kravet til endring og innovasjon i eksisterende arbeidsprosesser, samarbeidskultur og kompetansebehov for \u00e5 v\u00e6re relevant for sine kunder og brukere. 4. Vi m\u00e5 synliggj\u00f8re, tilgjengeliggj\u00f8re og ikke minst forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre. (-- og det er mye, fra kommunenes f\u00f8rstelinjetjeneste til n\u00e6ringshager, inkubatorer, etableringsstipend, Skattefunn). NFD er allerede i gang med dette arbeidet. Og det er helt n\u00f8dvendig. Ogs\u00e5 m\u00e5 vi slutte \u00e5 tro at l\u00f8sningen p\u00e5 alt er mer tilf\u00f8rsel av kapital alene. Det handler mer om omdisponering og innretning av allerede tilgjengelig kapital i til \u00e5 st\u00f8tte opp under det n\u00e6ringslivet og bygge de arbeidsplassene vi vil ha og skal leve av fremover. Og det handler om en kulturendring der stoltheten v\u00e5r ikke bare g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 forske frem de gode ideene, \u00e5 vinne priser for fremragende tanker - vi m\u00e5 bygge en st\u00f8rre stolthet rundt evnen til \u00e5 kapitalisere p\u00e5 de kloke hodene, til \u00e5 konkurrere internasjonalt, med norske l\u00f8sninger, kunnskap og produkter. Og vi m\u00e5 bli mer markedsorienterte. Vi har en tendens til \u00e5 utvikle produkter og l\u00f8sninger som det viser seg at ikke har livets rett n\u00e5r produktet ferdig og jakten p\u00e5 kunden starter. Da er det for seint. Den krevende kunden m\u00e5 v\u00e6re med fra dag 1. Hoved\u00e5rsaken til at selskaper g\u00e5r konkurs, b\u00e5de ute og hjemme, er mangel p\u00e5 10\n\n\n\n13 kunder, mangel p\u00e5 inntekter og marked. 5. Vi m\u00e5 nyttiggj\u00f8re oss av all arbeidskapasitet i landet. Arbeidsledigheten v\u00e5r er fortsatt lav, men den \u00f8ker og vil \u00f8ke. Vi m\u00e5 f\u00e5 flere av dem som faller utenfor inn i arbeidslivet. \u00d8kt forst\u00e5else og satsning p\u00e5 sosialt entrepren\u00f8rskap er en del av denne l\u00f8sningen. Sosialt entrepren\u00f8rskap befinner seg i et overlappingsfelt mellom offentlig, frivillig og privat sektor. Disse gr\u00fcnderne, eller ekstrapren\u00f8rer som de ogs\u00e5 kalles, adresserer ul\u00f8ste oppgaver innenfor blant annet skole(barn og unge), helse og velferdstjenester (uutnyttede ressurser, de som faller utenfor, syke, eldre), men ogs\u00e5 innenfor milj\u00f8 og kultur. B\u00e6rekraft og skalerbarhet er like viktig her som i rent kommersielle bedriftsetableringer, og de har det samme potensial for vekst internasjonalt. Og for neste generasjons gr\u00fcndere handler det ikke bare om \u00e5 gj\u00f8re ei kortsiktig kule. Vi ser en klar trend og fremvekst av sosiale entrepren\u00f8rer, som ser og er drevet av et ul\u00f8st problem eller en utsatt m\u00e5lgruppe, i sin n\u00e6ring, i sin kommune, i sitt n\u00e6romr\u00e5de og bestemmer seg for \u00e5 bli en aktiv del av l\u00f8sningen. Vi trenger flere slike entrepren\u00f8rer i m\u00f8tet med de samfunns- og milj\u00f8problemene vi st\u00e5r overfor akkurat n\u00e5. Norge har kun unntaksvis viet dette omr\u00e5det oppmerksomhet, og \u00f8kt effekt vil ha stor betydning b\u00e5de for samfunn og for n\u00e6ringsutvikling. Vi vil derfor i 2015 se p\u00e5 hvordan vi kan etablere en tydeligere satsing for sosialt entrepren\u00f8rskap. 6. Omstillingen vi st\u00e5r ovenfor krever f\u00f8rst og fremst modig lederskap, hos v\u00e5re politikere, bedriftsledere, partssamarbeidsakt\u00f8rer -- hos hele folket. NHO sjefen sa det p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te i sin \u00e5rstale: \u00abfaren ved \u00e5 blande fornuft og f\u00f8lelser er at vi lar v\u00e6re \u00e5 gjennomf\u00f8re ting vi egentlig er enige om. Vi m\u00e5 la politikerne forvalte den tilliten vi har gitt dem ved urnene ogs\u00e5 n\u00e5r det inneb\u00e6rer \u00e5 skj\u00e6re gjennom for fellesskapets beste\u00bb. Og det betyr \u00e5 ta ekstra upopul\u00e6re valg, \u00e5 la v\u00e5re politikere kompromisse mer enn vi er vant til for det m\u00e5 til. I dag presenterer vi resultatene av mobiliseringsarbeidet Dr\u00f8mmel\u00f8ftet. Her vil vi formidle hundrevis av innspill og forslag fra over 80 ulike arrangement fra samtlige n\u00e6ringer i innog utland som politikerne kan vurdere og debattere fremover. Vi vil presentere v\u00e5r analyse av n\u00e5situasjonen i landet v\u00e5rt. Vi vil dele resultatene av v\u00e5r egen endringsprosess som handler om \u00e5 rigge oss best mulig mot morgendagens oppgaver og v\u00e5re kunders klare \u00f8nsker og behov. Og vi har laget en hyllest til v\u00e5re forfedre- og m\u00f8dre, og oppsummerer 150 \u00e5rs historie, for ikke \u00e5 glemme betydningen av norsk virkemiddelapparat i utviklingen av norsk arbeidsliv og n\u00e6ringsliv. Vi har startet reisen, dere skal f\u00e5 m\u00e5le oss hvert \u00e5r. Vi har en ambisjon: \u00e5 bli en uvurderlig akt\u00f8r i arbeidet med \u00e5 g\u00e5 fra s\u00e6rstilling til omstilling. Vi i Norge har lagt inn et nytt gir. Vi lover \u00e5 bidra med alt vi kan, alt vi er og kan bli for norsk n\u00e6ringsliv fremover. For Norge har den kompetansen og forutsetningene som skal til for \u00e5 klare omstillingen, for \u00e5 gj\u00f8re en forskjell, ogs\u00e5 utover egne landegrenser - og vi er med hele veien\\! Vi skal heie h\u00f8ylytt p\u00e5 v\u00e5re kunder, for de representerer den lille prosentandelen av norsk befolkning som t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 foran, som er s\u00e5 naive at de tror de kan endre verden med sine l\u00f8sninger og produkter. 11\n\n, helse og velferdstjenester (uutnyttede ressurser, de som faller utenfor,\")\n\n14 Dr\u00f8mmel\u00f8ftet, slik Norge ser det Utfordringer og muligheter Vi lever i spennende tider, p\u00e5 godt og ondt. Verden st\u00e5r overfor store globale utfordringer, spesielt innenfor milj\u00f8 og klima, men ogs\u00e5 p\u00e5 de sosiale, politiske og \u00f8konomiske omr\u00e5dene. Noe m\u00e5 gj\u00f8res om vi skal unng\u00e5 en klimakatastrofe, og et av virkemidlene her vil bli ren energi. N\u00e6ringslivet har kompetanse som kan brukes i m\u00f8tet med slike utfordringer. Norge har en egen utfordring. Selv om olje- og gassalderen p\u00e5 ingen m\u00e5te er over, m\u00e5 vi redusere v\u00e5r avhengighet av petroleum. Vi har en strukturutfordring. Det vil v\u00e6re behov for en m\u00e5lrettet politikk for utviklingen av morgendagens n\u00e6ringsliv. Fallet i olje- og gassprisene har v\u00e6rt en vekker. De store oljeselskapene sier opp folk, og underleverand\u00f8rene merker presset. Dette sl\u00e5r n\u00e5 ut p\u00e5 m\u00e5lingene, som viser den st\u00f8rste \u00f8kningen i arbeidsledige siden finanskrisen i Nedgangen i inntektene fra Nordsj\u00f8en vil spre seg over i resten av \u00f8konomien, f\u00f8rst i form av sviktende investeringer og redusert aktivitet i olje- og gassrelatert virksomhet, og senere ogs\u00e5 i andre deler av fastlands\u00f8konomien. Sjansene er store for at vi vil f\u00e5 \u00f8kende arbeidsledighet. Lavere skatteinntekter kan gi kutt i offentlige budsjetter ut over det oljefondet kan demme opp for og slik bidra til en ytterligere svekkelse av \u00f8konomi og velferd. Dette er den typen ond sirkel vi alle gjerne vil unng\u00e5. Det kan v\u00e6re et godt stykke fram til en konjunkturell krise og depresjon i Norge enn\u00e5. Og vi er heldigvis godt rustet mot en slik krise skulle den komme. Vi har en rekke sosiale og politiske institusjoner og samfunnskontrakter som vil hjelpe oss, slik som trepartssamarbeidet, gode sosiale sikkerhetsnett, pensjonsfondet og handlingsregelen. Selv om f\u00f8rstelinjeforsvaret, pengepolitikken, i stor grad er utnyttet, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 lansere store finanspolitiske tiltakspakker som massive skatteletter eller subsidier. Det vil ikke v\u00e6re smart, hvis man \u00f8nsker seg en m\u00e5lrettet omstilling av norsk \u00f8konomi. Det som imidlertid vil v\u00e6re smart, er \u00e5 lytte til r\u00e5d fra n\u00e6ringslivet om hvordan det best kan omstille seg og utnytte nye muligheter. Omstilling m\u00e5 til. Det f\u00e5r ikke hjelpe at vi allerede er sent ute. Vi m\u00e5 f\u00e5 opp mer konkurranseutsatt industri og tjenesteyting som ikke er oljeavhengig. Litt banalt kan vi si at Norge over tid m\u00e5 eksportere nok til at vi har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe de varene og tjenestene vi trenger fra utlandet. Vi trenger alts\u00e5 n\u00e6ringsaktivitet som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 erstatte nedgangen i olje- og eksportinntektene. Det er lettere sagt enn gjort, ettersom eksportinntektene her har v\u00e6rt s\u00e5 enormt store. N\u00e5 vil det fortsatt v\u00e6re rom for leveranser til utenlandsk olje- og gassindustri (40% av totalomsetningen fra leverand\u00f8rindustrien er eksport), 1 men om den globale ettersp\u00f8rselen etter olje og gass g\u00e5r ned er heller ikke det til stor hjelp over tid. Sannsynligvis er det ikke ett produkt eller en n\u00e6ring som kan bli \"den nye oljen\". Vi trenger flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Det er dette som f\u00e5r statsministeren til \u00e5 understreke behovet for omstilling: De store globale og sosiale utfordringene og v\u00e5r egen petroleumsavhengighet. Hun mener mye av l\u00f8sningen ligger i innovasjon. Norge er enig. 2 Vi trenger b\u00e5de nye varer og tjenester som kan konkurrere p\u00e5 verdensmarkedene og den eksisterende produksjonen m\u00e5 bli mer produktiv: Bedriftene m\u00e5 produsere mer for mindre, og det gjelder b\u00e5de varer og 12\n\n\n\n15 tjenester. Men det er heller ikke nok. De m\u00e5 gi det de selger en merverdi i form av kvalitet og relevans. De m\u00e5 bli mestre i markedsf\u00f8ring, salg, design og forretningsutvikling. Vi trenger derfor m\u00e5lrettede tiltak gjennom de eksisterende institusjonene for \u00e5 \u00f8ke n\u00e6ringslivets omstillingsevne og omstillingstakt, herunder \u00f8kt innsats for innovasjon, utdanning og forskning for \u00e5 legge til rette for en omstrukturering og utvikling av konkurranseutsatt industri og tjenesteytende sektor. Norsk n\u00e6ringsliv er meget innovativt Den gode nyheten er at norsk n\u00e6ringsliv er blant verdens beste p\u00e5 innovasjon, omstilling og produktivitets\u00f8kning. Og i Norge holder vi fast p\u00e5 denne diagnosen. Internasjonale rankinger som Innovation Union Scoreboard legger alt for stor vekt p\u00e5 forskning og alt for lite vekt p\u00e5 innovasjon og l\u00e6ring i bedriftene (mer om det under). Fastlandsn\u00e6ringene har for eksempel st\u00e5tt overfor store utfordringer som f\u00f8lge av l\u00f8nnspresset fra Nordsj\u00f8en og innfasing av oljeinntekter i norsk \u00f8konomi. N\u00e5r s\u00e5 mange har klart dette er det fordi de blant annet har \u00f8kt produktiviteten gjennom bruk av ny teknologi, nye forretningsmodeller og utforsking av nye markeder -- kort sagt: ved \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 nye m\u00e5ter. Og det er selve innbegrepet av innovasjon. L\u00f8nnspresset har f\u00f8rt til kontinuerlig omstilling i industrien siden 80-tallet. N\u00e5 m\u00e5 resten av n\u00e6ringslivet ogs\u00e5 effektiviseres, samtidig som bedrifter og mennesker i oljerelaterte n\u00e6ringer m\u00e5 s\u00f8ke nye muligheter. For fastlandsn\u00e6ringene gir faktisk nedgangen i olje- og gassinvesteringene i Nordsj\u00f8en visse fordeler: Det blir frigjort kompetent arbeidskraft som kan brukes andre steder, og denne arbeidskraften er ofte ogs\u00e5 billigere enn f\u00f8r. En svekket kronekurs er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 hjelpe konkurranseutsatt n\u00e6ringsliv, selv om den gir utfordringer for dem som lever av import. Videre har vi et h\u00f8yt utdanningsniv\u00e5 og et godt utbygget velferdssystem som reduserer risiko og gir folk rom for \u00e5 ta sjanser. Det er lite korrupsjon og folk har tillit til myndighetene. Mye tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at vi har en kultur som bringer frem uavhengige og selvdrevne individer, med stor evne til probleml\u00f8sning (og trass\\!). Det er akkurat det vi trenger for \u00e5 forsterke v\u00e5r nyskaperkultur. Omstillingen representerer nye markedsmuligheter innenfor b\u00e6rekraft Norge mener vi m\u00e5 se p\u00e5 de utfordringene vi st\u00e5r overfor mer som muligheter enn problemer og utgiftsposter. Den som kan bidra til en l\u00f8sning p\u00e5 velferdsutfordringene som f\u00f8lger med eldreb\u00f8lgen, vil kunne finne markeder i hele verden. Klimakrisen er til syvende og sist en energikrise, og den som kan komme med varer, tjenester og systemkunnskap som kan bidra til \u00e5 redusere avhengigheten av fossilt brennstoff vil kunne dominere den neste fasen i verdens energiproduksjon. Den gode nyheten er at Norge allerede har kompetanse som er relevant for slike utfordringer. Vi har et vel utbygget velferdssystem og til dels meget gode helsetjenester. Men vi m\u00e5 knekke koden for \u00f8kt samspill mellom offentlig og privat sektor for \u00e5 gj\u00f8re denne kunnskapen mer markedsrelevant. Vi har sv\u00e6rt mye kunnskap innenfor energi, b\u00e5de p\u00e5 petroleumssiden og innenfor vannkraft, kompetanse som kan brukes i utviklingen av nye l\u00f8sninger for produksjon og transport av ren energi. Vi har v\u00e6rt gode p\u00e5 skip i flere tusen \u00e5r. Det er sv\u00e6rt lite som 13\n\n\n\n16 tilsier at ikke den kompetansen kan brukes til \u00e5 bygge nye, energieffektive og utslippsfrie skip. Etter hvert som folk begynner \u00e5 f\u00f8le klimaskiftet p\u00e5 kroppen vil kravene om slike l\u00f8sninger bli sterkere og sterkere. Norge \u00f8nsker \u00e5 rette inn mer av innsatsen mot b\u00e6rekraftige prosjekter i vid forstand og gr\u00f8nn n\u00e6ringsutvikling i snevrere forstand. Vi ser store muligheter for gr\u00f8nn vekst innenfor omr\u00e5der som hav, skog, landbruk og energi. Det betyr ikke at alt st\u00e5r bra til. Produktivitets\u00f8kningen er ikke s\u00e5 bra som den har v\u00e6rt. For mange bedrifter sliter med markedsinnsikt. Og selv om innovasjonsevnen er h\u00f8y i norsk n\u00e6ringsliv, viser SSBs sunders\u00f8kelse en jevn nedgang i produkt- og prosessinnovasjon siden Vi m\u00e5 innse behovet for en strategisk n\u00e6ringspolitikk fremover Det offentlige har alltid spilt en viktig rolle i utviklingen av norsk n\u00e6ringslivs innovasjonsevne. Norge satset tidlig p\u00e5 en allmennutdanning. Offentlige investeringer i infrastruktur bidro til utviklingen av kompetanse innenfor bygg og anlegg. Myndighetene har bidratt til utviklingen av en ganske unik instituttsektor som har hjulpet b\u00e5de private og offentlige bedrifter med kunnskap og kontakter. Det er faktisk et ganske godt samsvar mellom tilbudene innenfor h\u00f8yere utdanning og norsk n\u00e6ringslivsstruktur. Dette skyldes delvis studentenes pragmatiske studievalg, men ogs\u00e5 at myndighetene har prioritert utdanningstilbud p\u00e5 omr\u00e5der der norsk n\u00e6ringsliv har hatt muligheter for \u00e5 lykkes. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjort en rekke andre strategiske valg for \u00e5 styrke deler av norsk n\u00e6ringsliv som politikerne har ment har stor nasjonal og strategisk betydning. Dette gjelder ikke bare st\u00f8tten til landbruket, men ogs\u00e5 gunstige rammebetingelser for handelsfl\u00e5ten og petroleumssektoren. Det faktum at vi fikk en sterk norsk petroleumsn\u00e6ring skyldtes klare politiske valg og prioriteringer. Det blir derfor noe kunstig \u00e5 si at man i n\u00e6ringspolitikken ikke skal velge vinnere, eller at n\u00e6ringslivet alltid vil komme frem til nyttige l\u00f8sninger helt av seg selv, uten noen form for offentlig inngripen. Samspillet mellom offentlig og privat sektor er allerede s\u00e5 sterkt at det \u00e5 ikke ta strategiske valg p\u00e5 dette ogs\u00e5 er et valg: en st\u00f8tte til dagens n\u00e6ringslivsstruktur og g\u00e5rsdagens l\u00f8sninger. Statsministerens fokus p\u00e5 store utfordringer krever etter Norges mening at man ogs\u00e5 gj\u00f8r bevisste strategiske valg innenfor n\u00e6rings- og innovasjonspolitikken som kan omstille n\u00e6ringslivet i \u00f8nsket retning. Vi tolker den brede st\u00f8tten v\u00e5r egen milj\u00f8teknologiordning har f\u00e5tt, og den \u00f8kte st\u00f8tten til forskning for en b\u00e6rekraftig fremtid, som tegn p\u00e5 en slik politisk vilje. N\u00e5r Norge \u00f8nsker en mer strategisk innretning av innovasjonspolitikken, er poenget \u00e5 identifisere konkrete utfordringer som krever l\u00f8sninger. Det m\u00e5 v\u00e6re opp til n\u00e6ringslivet alene eller i samarbeid med andre akt\u00f8rer \u00e5 komme opp med l\u00f8sningene. Vi er et lite land, vi skal konkurrere p\u00e5 en beint\u00f8ff internasjonal arena, vi m\u00e5 prioritere fremover. Vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ha en uttalt fokus p\u00e5 de omr\u00e5dene Norge allerede har konkurransefortrinn, og vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 bygge opp under nye bransjer, n\u00e6ringer eller bestemte teknologier som trenger fokus og st\u00f8rre innsats. 14\n\n\n\n17 Vi vil p\u00e5 ingen m\u00e5te undervurdere hvor krevende en slik strategisk innrettet innovasjonspolitikk kan v\u00e6re. Hverken v\u00e5re s\u00f8sterorganisasjoner eller departementsniv\u00e5et er satt opp p\u00e5 en slik m\u00e5te at en helhetlig, utfordringsorientert, innovasjonspolitikk kommer naturlig. Fremfor alt har vi vel problemer med \u00e5 l\u00f8srive oss fra vel etablerte sektorinteresser og mer kortsiktige behov. Vi vet dessuten mer om de vel etablerte n\u00e6ringene, deres evner og deres behov, enn vi vet om nye aktiviteter. Nye utfordringer krever mer av oss. Vi er ikke like gode til \u00e5 ta ulike fremtidsscenarier med i betraktning. Norge har et \u00f8nske om \u00e5 styrke v\u00e5r kompetanse p\u00e5 dette omr\u00e5det. Det er imidlertid grunn til \u00e5 understreke at omstilling og innovasjon alltid f\u00f8rer med seg risiko. Vi kan ikke forutsi fremtiden. Vi kan bare komme med mer eller mindre velbegrunnede scenarier for hva som kan komme til \u00e5 skje, og forberede oss p\u00e5 dem. Vi m\u00e5 fokusere p\u00e5 revitalisering av det etablerte og bygge et st\u00f8rre mangfold p\u00e5 samme tid Noen vil her innvende at slike strategiske valg vil stoppe fremveksten av de uforutsette ideene og de varene og tjenestene ingen hadde tenkt p\u00e5. Og n\u00e5r man prioriterer noe fremfor noe annet, minker sjansene for at dette andre gir opphav til radikale innovasjoner. Men et lite land med fem millioner innbyggere kan ikke gj\u00f8re alt. Det gir derfor mening \u00e5 fokusere p\u00e5 en del utvalgte omr\u00e5der. Det har vi alltid gjort i Norge og de aller fleste l\u00f8nnsomme innovasjonene v\u00e5re har vokst frem p\u00e5 omr\u00e5der der vi har hatt sterke klynger og lange fagtradisjoner. Etablert er p\u00e5 ingen m\u00e5te det samme som ikke innovativ. Det betyr ikke at vi ikke skal ha mer generelle virkemidler, virkemidler som bidrar til \u00e5 stimulere til innovasjon mer generelt, uavhengig av teknologi, bransje eller sektor. Vi har allerede flere verkt\u00f8y av denne typen, i Norge og i s\u00f8sterorganisasjonene. Til disse h\u00f8rer blant annet Skattefunn, etablererstipend, s\u00e5kornfond og l\u00e5n. Hvis vi \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke effekten av disse og sikre mer innovasjon i norsk n\u00e6ringsliv, er det flere grep vi kan ta: Vi kan tillate \u00f8kt risiko. \u00d8kt risiko vil f\u00f8re til st\u00f8rre tap for de finansieringsordningene det gjelder, men en viktig begrunnelse for disse ordningene er da ogs\u00e5 at man skal kompensere for markedssvikt. Det vil si: Det offentlige kan bidra med st\u00f8tte der de private akt\u00f8rene av forskjellige grunner ikke t\u00f8r \u00e5 investere -- i hvert fall ikke alene. Generelt er det godt med kapital i men investorene foretrekker \u00e5 investere p\u00e5 omr\u00e5der der de har dybdekompetanse -- slik som for eksempel olje og gass eller eiendom -- og det er ikke n\u00f8dvendigvis alltid der det nye n\u00e6ringslivet springer ut. Vi ser at det er vanskelig selv for lovende gr\u00fcndere \u00e5 f\u00e5 tilgang til investeringsmidler i tidlig fase og n\u00e5r deres varer eller tjenester skal introduseres p\u00e5 markedet. Det er alvorlig dersom selv ikke lovende gr\u00fcndere klarer \u00e5 markedsf\u00f8re seg og fremskaffe kompetent kapital som gir \u00f8kt markedsinnsikt og annen kompetanse de mangler skal de klare \u00e5 vokse. Det b\u00f8r imidlertid understrekes at det skal v\u00e6re en viss mangel p\u00e5 kapital. Hvis alle f\u00e5r er ikke terskelen h\u00f8y nok og samfunnet ender opp med \u00e5 bruke midler p\u00e5 prosjekter som ikke har livets rett eller som burde v\u00e6rt finansiert p\u00e5 andre m\u00e5ter. 15\n\n\n\n18 Vi trenger flere vekstbedrifter Hvis gr\u00fcndere skal ha en stor effekt p\u00e5 omstillingen i norsk \u00f8konomi, m\u00e5 vi f\u00e5 flere av dem til \u00e5 vokse. Det er ikke noe galt i sm\u00e5 bedrifter. De fleste har v\u00e6rt sm\u00e5 en gang. Og de bidrar til sysselsetting, verdiskaping og skatteinntekter for stat og kommune. Men hvis noe av m\u00e5let skal v\u00e6re \u00e5 kompensere for fallet i oljeinntektene, trenger vi flere bedrifter med en st\u00f8rrelse som gj\u00f8r det mulig \u00e5 satse p\u00e5 mer omfattende og langsiktig innovasjon, herunder ogs\u00e5 bedrifter som kan drive med forskning -- alene eller i samarbeid med andre. I en liten og velutviklet \u00f8konomi som v\u00e5r vil vi finne vekst der det er et tilstrekkelig verdiskapingspotensial til \u00e5 m\u00f8te kravene et h\u00f8yt l\u00f8nns- og velferdsniv\u00e5 stiller. Slike muligheter finner man kun i h\u00f8yt spesialiserte nisjer som kan finne veien til globale verdikjeder, om man ser bort fra naturlige skjermede n\u00e6ringer med begrenset konkurranse som derfor kan prise seg h\u00f8yt. Da b\u00f8r de delene av n\u00e6ringslivet som f\u00e5r st\u00f8rst oppmerksomhet fra det offentlige v\u00e6re avansert kunnskapsbasert industri, profesjonelle tjenester og produsenter av muliggj\u00f8rende teknologier som morgendagens n\u00e6ringsliv og samfunn trenger. Dette er ofte sv\u00e6rt risikofylt og krever store investeringer b\u00e5de hjemme og ute i markedene. Det er her vi kan utgj\u00f8re en avgj\u00f8rende forskjell. Mye kan ogs\u00e5 oppn\u00e5s ved \u00e5 f\u00e5 allerede etablerte sm\u00e5bedrifter til \u00e5 \u00f8ke ambisjonene. Det er mindre risikofylt \u00e5 g\u00e5 fra 15 til 30 ansatte enn fra 0 til 15. Vi vil vurdere om det ikke er p\u00e5 tide \u00e5 foreta en st\u00f8rre satsing p\u00e5 intrapren\u00f8rskap, de st\u00f8rre bedriftenes parallell til entrepren\u00f8rskap. Som nevnt legger norsk kultur til rette for selvstendig probleml\u00f8sning og l\u00e6ring, men det kan fortsatt v\u00e6re behov for grep som hjelper kreative og kunnskapsrike medarbeidere til \u00e5 komme frem med gode ideer og nye l\u00f8sninger. I noen tilfeller vil intrapren\u00f8renes innovasjoner ligge s\u00e5 lang utenfor bedriftens alminnelige virkeomr\u00e5de at ledelsen putter dem i en skuff. Vi b\u00f8r se p\u00e5 om ikke virkemiddelapparatet kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 disse ideene ut av skuffene og ut p\u00e5 markedet gjennom for eksempel -- etableringer av nye spinn-off bedrifter. Bedriftene kan ogs\u00e5 vokse om de utvikler nye forretningsomr\u00e5der utenfor dagens kjernevirksomhet. Skal de f\u00e5 til det m\u00e5 flere av dem innovere p\u00e5 tvers av etablerte verdikjeder. De kan, for eksempel, ta teknologi og kompetanse utviklet i olje- og gassektoren for \u00e5 f\u00e5 frem nye l\u00f8sninger i andre deler av n\u00e6ringslivet. Bedriftene m\u00e5 ut av sin komfortsone, med det det medf\u00f8rer av h\u00f8yere risiko. Virkemiddelapparatet kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 redusere noe av denne risikoen og med det stimulere til mer innovasjon i norsk n\u00e6ringsliv. I klynger og samarbeid ligger den st\u00f8rste konkurransekraften Summen av hva de enkelte bedriftene gj\u00f8r er ikke n\u00f8dvendigvis det samfunnet trenger, selv om hver og en av bedriftene tjener penger. Det er heller ikke sikkert summen av n\u00e5v\u00e6rende n\u00e6ringsaktivitet er det Norges fremtidige n\u00e6ringsliv trenger mest heller. Bedriftene er av naturlige grunner mer opptatt av sin egen suksess enn helsetilstanden til den n\u00e6ringsklyngen de er en del av, eller de kunnskapsnettverkene de trekker veksler p\u00e5. I et samfunn med mange sm\u00e5bedrifter og f\u00e5 store lokomotiver, m\u00e5 bedrifter samarbeide b\u00e5de for \u00e5 lykkes internasjonalt, for \u00e5 innovere og for \u00e5 kunne ha troverdig og langsiktig dialog og samarbeid med forsknings og kompetansemilj\u00f8er. N\u00e6ringsklyngene er ogs\u00e5 viktige fordi de er med p\u00e5 \u00e5 styrke samspillet mellom store og sm\u00e5, internasjonale og regionale, mellom etablert n\u00e6ringsliv og grundere. Da er det lettere \u00e5 f\u00e5 til modige cross-over l\u00f8sninger og teknologioverf\u00f8ring fra en n\u00e6ring til en annen. Dette 16\n\n\n\n19 skjer allerede i dag, men kan forsterkes, slik som for eksempel gjennom koblingen mellom big data og kreftforskning Dette er grunnen til at vi mener det er s\u00e5 stort behov for \u00e5 satse p\u00e5 bedriftsnettverk og n\u00e6ringsklynger. Dette gjelder ikke bare de verkt\u00f8yene Norges har ansvar eller medansvar for -- herunder Arena og NCE -- men ogs\u00e5 andre tiltak som kan binde bedrifter sammen, som n\u00e6ringshagene til SIVA, eller som kobler bedrifter og forskningsinstitusjoner, som i sentrene for forskningsdrevet innovasjon. Et nasjonalt krafttak for markedsforst\u00e5else I det hele tatt er det et sentralt problem for mange av v\u00e5re kunder at de er for fokusert p\u00e5 den gode ideen eller den tekniske siden av produktet og litt for lite opptatt av samarbeidspartnere og markedet. Det hjelper ikke at du har et godt produkt om det ikke er noen kjenner til det og som vil kj\u00f8pe det. Norge vil derfor jobbe mer med \u00e5 st\u00f8tte bedriftene i deres l\u00e6ringsprosesser. Vi vil koble dem opp mot andre bedrifter og kunnskapsinstitusjoner, og vi vil utfordre dem p\u00e5 deres forretningsmodeller, merkevarebygging og strategisk posisjonering. Startpunktet for mange innovasjoner er en internasjonal kunde som stiller t\u00f8ffe milj\u00f8krav eller vil ha h\u00f8yere ytelse til lavere pris. For \u00e5 levere m\u00e5 bedriften forst\u00e5 kundens behov og samtidig utvikle eller hente inn spisskompetanse fra ledende forskningsmilj\u00f8er. \u00c5 bygge skip med stadig bedre ytelse og lavere utslipp uten at prisen \u00f8ker er innovasjon, ikke produksjon. Internasjonalisering flere norske vekstselskaper internasjonalt og tiltrekke internasjonale bedrifter til etablering i Norge Land er ikke bedrifter som konkurrerer med hverandre. At Kina lykkes betyr ikke at norsk n\u00e6ringsliv vil mislykkes. Igjen gjelder det \u00e5 se p\u00e5 utfordringer som muligheter. De nye markedene gir nye muligheter for norsk eksport, men det gjelder \u00e5 koble norske bedrifter opp mot de relevante kundene. Det kan v\u00e6re tungt for unge bedrifter \u00e5 opparbeide seg all den \"tause\" kunnskapen som kreves for \u00e5 lykkes i et annet land, om n\u00e5 dette gjelder lover og regler eller kunnskap om kultur og spr\u00e5k. Vi ser at mange mindre bedrifter lykkes best om de henger seg p\u00e5 en av de st\u00f8rre. Norges utekontorer, alene eller gjennom Team Norway, bidrar ogs\u00e5 som d\u00f8r\u00e5pnere og kontaktskapere. Vi \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 hvordan denne aktiviteten kan samkj\u00f8res med behovet for nasjonale strategiske prioriteringer. Det er grunn til \u00e5 understreke at tilstedev\u00e6relse ute, og samarbeidet i EU, ikke bare er et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 skaffe selskapet (og Norge) inntekter. Tilgang p\u00e5 ny kunnskap og nye forretningsmodeller er like viktig. Gjennom \u00e5 samarbeide med bedrifter og kunnskapsinstitusjoner i andre land holder bedriftene og klyngene seg ajour med den siste utviklingen og f\u00e5r partnere som kan hjelpe dem til \u00e5 l\u00f8se de problemene de til enhver tid st\u00e5r overfor. Internasjonal eksponering er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke bedriftenes ambisjoner p\u00e5 markedet. De m\u00e5 arbeide mer for \u00e5 \u00f8ke egen produktivitet, og da blir det l\u00f8nnsomt \u00e5 bruke mer tid p\u00e5 nettverksbygging, kompetanseoppbygging og innovasjon. Med andre ord: Internasjonalisering gj\u00f8r bedriftene mer innovative, noe som igjen styrker deres posisjon p\u00e5 de internasjonale markedene. 17\n\n\n\n20 Forskning viser at bedrifter som internasjonaliserer seg, og som investerer ute, ofte ogs\u00e5 vokser hjemme. Noen ganger vil ogs\u00e5 utflagging av produksjon v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at bedriften overlever. S\u00e5 lenge bedriften forblir i Norge vil den likevel bidra til sysselsetting, verdiskaping og kunnskapsutvikling. Motsatsen til det \u00e5 f\u00e5 flere norske bedrifter til \u00e5 lykkes utenlands, er \u00e5 f\u00e5 flere utenlandske bedrifter til \u00e5 etablere seg i Norge og til \u00e5 investere i Norge. Utenlandsk eierskap er ikke en trussel s\u00e5 lenge de relevante klyngene har den kompetansen, de kunnskapsinstitusjonene og de rammebetingelsene som gj\u00f8r det l\u00f8nnsomt for det utenlandske selskapet \u00e5 opprettholde aktiviteten i Norge. Du kan lett flytte maskiner, men norske hoder er mer stedbundne. Norge vil intensivere arbeidet for \u00e5 synliggj\u00f8re Norge som en sterk kunnskapsnasjon med store muligheter for vekst der vi har fortrinn. \u00c5pne opp for flere mulige nye satsingsomr\u00e5der og st\u00f8rre samspill mellom privat og offentlig sektor Det er mye treghet i politikken og mye av denne skyldes politikkens sektorinndeling og institusjonsbaserte silodannelser og virkelighetsforst\u00e5elser utviklet i og for en annen tid. Dette gjelder ogs\u00e5 for Norge. Det er riktignok ikke sant at industrien blir forfordelt i v\u00e5re tildelinger, men det er deler av samfunnslivet som ikke er like godt fanget opp av v\u00e5re strategier. Dette gjelder for eksempel de s\u00e5kalte kreative n\u00e6ringene, som omfatter alt fra design til kunst og den tilh\u00f8rende koblingen opp mot formgiving i industrien, underholdning og spillutvikling. Vi gir st\u00f8tte til slike bedrifter, men vil gjerne bruke de innspillene vi har f\u00e5tt gjennom Dr\u00f8mmel\u00f8ftet til \u00e5 vurdere nye tiltak p\u00e5 omr\u00e5det. Vi vil ogs\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 koblingen mellom privat og offentlig sektor. Vi har alt for lett for \u00e5 putte n\u00e6ringslivet og offentlig sektor i to separate bokser, der n\u00e6ringslivet skaper l\u00f8sninger og det offentlige tar dem i bruk. Sannhetene er at det er mye innovasjon i offentlig sektor. Det kommer dessuten mye nyskaping ut av samarbeid mellom offentlige tjenesteleverand\u00f8rer og bedrifter. i og for offentlig sektor er derfor mer enn et sp\u00f8rsm\u00e5l om innovative anskaffelser. Det offentlige har et viktig ansvar for \u00e5 m\u00f8te mange av de velferdsutfordringene det norske samfunnet st\u00e5r overfor utfordringer som ikke blir mindre om \u00f8konomien svekkes som en f\u00f8lge av redusert mangfold og fallet i olje- og gassprisene. Dette gjelder spesielt p\u00e5 omr\u00e5der som helse og eldreomsorg. Men her er det igjen viktig \u00e5 gjenta argumentet om at enhver utfordring ogs\u00e5 representerer en markedsmulighet. Bedrifter som kan levere l\u00f8sninger og modeller som hjelper norske omsorgsleverand\u00f8rer til \u00e5 levere bedre og mer effektive tjenester, vil ha produkter som kan selges til land med tilsvarende utfordringer. Norge vil se n\u00e6rmere p\u00e5 sin rolle i arbeidet for innovasjon i og for offentlig sektor. Vi bidrar allerede med finansiering av slik innovasjon, men kan kanskje gj\u00f8re mer. Vi dr\u00f8fter mulige l\u00f8sninger med institusjoner som Difi, DOGA, Helsedirektoratet og Husbanken. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 det som gjerne kalles samfunnsinnovasjon -- det vil si innovasjon i n\u00e6ringslivet som har som eksplisitt siktem\u00e5l \u00e5 bedre milj\u00f8 og livskvalitet. 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cacc4c1-2c36-40f1-9960-178ab2b841d9"}
{"url": "http://docplayer.me/2882012-Virksomhetsplan-for-ime-skole-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:52:08Z", "text": "\n\n Innf\u00f8rt Respekt, og arbeidet med dette er godt i gang. Bla.\")\n\n5 Hva fikk vi ikke til: Liten framgang p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver. Liten \u00f8konomisk ramme gj\u00f8r at vi ikke fikk til dette med tidlig innsats. Store elevgrupper i forhold til l\u00e6rertetthet Satsingsomr\u00e5der 2010/2011: Fysisk fostring: M\u00e5l. God helse, glede over fysisk aktivitet, koordinasjon og kondisjon. Dette er et n\u00e5 innarbeidet satsingsomr\u00e5de hvor en arbeider etter innf\u00f8rte rutiner og m\u00e5l. Digitale verkt\u00f8y: Fokus er \u00e5 oppfylle m\u00e5lene i Kunnskapsl\u00f8ftet Kompetanse/l\u00e6ring og kursing: Oppl\u00e6ring av elever og ansatte er satt i system bl.a. gjennom LIKT. L\u00e6rere ved skolen har siste skole\u00e5r tatt videreutdanning innen IKT. Vi har gjennomf\u00f8rt intern og ekstern kursing av l\u00e6rere p\u00e5 Its learning. Vi holder kontinuerlige kurs og oppdateringer med utveksling av bruk og ideer til oppgaver. Fra er det satt som m\u00e5l ukentlig bruk av Its learning for 4-7 trinn. Blant de yngste brukes ogs\u00e5 Its Learning i enkeltprosjekter Kartleggeren er tatt i bruk som digital kartleggingsmetode i matematikk, engelsk og norsk p\u00e5 5-7 trinn. Det gir en god oversikt over enkeltelevenes kunnskaper, og gir en tilfredsstillende dokumentasjon overfor foresatte i disse fagene. Datarommet utnyttes best mulig etter en plan b\u00e5de til ren dataoppl\u00e6ring, men ogs\u00e5 som et aktivt ressursrom. Det settes av ressurser til b\u00e5de drift og kompetanseheving. Registrering av alle kartleggingsresultater i et digitalt system. Elevbedriften vil ogs\u00e5 bruke de ulike digitale verkt\u00f8y, f\u00f8rst og fremst gjennom foto, film og Its Learning. Det arbeides kontinuerlig med \u00e5 finne og bruke gode pedagogiske hjelpemidler og program (fortrinnsvis nettbasert). Dette tas opp med jevne mellomrom p\u00e5 IKT-m\u00f8tene skolene i kommunen i mellom for \u00e5 utveksle erfaringer og tips. Side 4\n\n\n\n6 Utstyr: Vi har behov for utvidelse av antall datamaskiner bl.a. til bruk i grupperom. Vi trenger ogs\u00e5 kontinuerlig opprusting og utskifting av gamle maskiner. Dette vil v\u00e6re en stor \u00f8konomisk og teknisk utfordring de neste \u00e5rene. Vi har mange gamle maskiner. Innkj\u00f8p fortsetter til vi har en projektor i alle klasserom IKT ansvarlig vil ha en viktig rolle i b\u00e5de planarbeidet, og i forhold til hva som blir prioritert kj\u00f8pt inn. Det er ogs\u00e5 viktig at dataoppl\u00e6ringen i barneskolen er best mulig for \u00e5 kunne gi elevene et godt grunnlag for \u00e5 m\u00f8te ungdomsskolen. Digitale verkt\u00f8y er p\u00e5 linje med fysisk fostring et innarbeidet satsingsomr\u00e5de n\u00e5. Skolen har en sv\u00e6rt dyktig ikt ansvarlig som utviser et engasjement og arbeidsinnsats innenfor dette omr\u00e5det som kommer alle elever og ansatte til gode p\u00e5 en flott m\u00e5te. RESPEKT: Hovedm\u00e5l: \u00c5 \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 elevens l\u00e6ringsmilj\u00f8 og redusere problematferd i skolen. Ved \u00e5: Videreutvikle skolen som organisasjon, dvs. kollektiv kompetanse, samt m\u00e5lretta arbeid med elever. I Respekt opplegget inng\u00e5r seks kursdager for hele personalet. Tema for disse dagene er: God skolestart Klasseledelse, atferdsproblem i skole/sfo Mobbing (januar 2012) Samarbeid skole / hjem S\u00e5rbare elever (traumer) Tunge atferdsproblemer P\u00e5 Ime skole har vi i forbindelse med Respekt arbeidet innf\u00f8rt f\u00f8lgende standarder: Vedlegg 1 Side 5\n\n\n\n9 6. Presentasjon av enheten 6.1. Basistjenester eksistensgrunnlag Ime skole gir oppl\u00e6ring for elever fra 1-7 trinn. Ime skole gir oppl\u00e6ring i f\u00f8lge Lov : Lov om grunnskolen og den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring (oppl\u00e6ringslova) m/forskrifter. Skolens oppl\u00e6ring f\u00f8lger L\u00e6replanverket for den 10-\u00e5rige grunnskolen kunnskapsl\u00f8ftet, fra august Form\u00e5let med oppl\u00e6ringen: Oppl\u00e6ringa i skole og l\u00e6rebedrift skal, i samarbeid og forst\u00e5ing med heimen, opne d\u00f8rer mot verda og framtida og gi elevane og l\u00e6rlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Oppl\u00e6ringa skal byggje p\u00e5 grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, p\u00e5 \u00e5ndsfridom, nestekj\u00e6rleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som \u00f2g kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Oppl\u00e6ringa skal bidra til \u00e5 utvide kjennskapen til og forst\u00e5inga av den nasjonale kulturarven og v\u00e5r felles internasjonale kulturtradisjon. Oppl\u00e6ringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjem\u00e5te. Elevane og l\u00e6rlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for \u00e5 kunne meistre liva sine og for \u00e5 kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal f\u00e5 utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og l\u00e6rlingane skal l\u00e6re \u00e5 tenkje kritisk og handle etisk og milj\u00f8bevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og l\u00e6rebedrifta skal m\u00f8te elevane og l\u00e6rlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og l\u00e6relyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. (Oppl\u00e6ringslova 1-1). Skolen tilbyr skolefritidsordning for elever fra trinn etter 13.7 i oppl\u00e6ringslova. Dette skole\u00e5ret har skolen 430 elever. Enheten har til sammen 49 ansatte. Vi har en flott og funksjonell skole som er godt tilrettelagt for v\u00e5re elever. V\u00e5r overordnede m\u00e5lsetting er tilpasset oppl\u00e6ring i en elevaktiv skole Side 8\n\n\n\n10 PLAN FOR IME SFO IME SFO \u00f8nsker \u00e5 gi GLEDE TRYGGHET OPPLEVELSER Vi legger vekt p\u00e5 \u00e5 tilby spennende, varierte aktiviteter, slik at barna kan velge etter interesse\\! Det begynte 105 barn p\u00e5 SFO h\u00f8sten Vi har delt inn SFO i tre baser: SFO-bygget, gamle gymsalen og 1.etasje i nytt hovedbygg. Satsningsomr\u00e5dene v\u00e5re er sosial kompetanse og fysisk fostring. Sosial kompetanse: Vi jobber med \u00e5 legge til rette for gode leke muligheter og positive arenaer hvor barna m\u00f8tes og f\u00e5r gode opplevelser. Vi er med i et program som heter Respekt. Dette programmet er Ime skole ogs\u00e5 med i. Programmet er utviklet av Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Den som merker respekt fra andre f\u00e5r n\u00e6ring til trivsel, vekst og omsorg for andre. Prosjektet skal g\u00e5 over lang tid. Alle de ansatte skal f\u00e5 kompetanseheving, og de skal v\u00e6re aktive i arbeidet for \u00e5 gj\u00f8re SFO og skolen bedre. (Se mer om SFO i vedlegg 2) LEK SAMMARBEID - GODE VENNER Side 9\n\n\n\n\n\n\n\n16 Tabell 9: Viser resultatene av SFO-unders\u00f8kelsen 2007 og Skala 1-6 (best) Kilde: Mandal kommune og KS. Kommentar: SFO unders\u00f8kelsen er jevnt over veldig positiv. P\u00e5 de fleste omr\u00e5der har vi n\u00e5dd m\u00e5lsettingen om \u00e5 forbedre oss. Svarprosenten er ogs\u00e5 gledelig h\u00f8y. Vi \u00f8nsker \u00e5 forbedre oss p\u00e5 informasjon, samtidig blir det viktig \u00e5 opprettholde det gode resultatet p\u00e5 de andre omr\u00e5dene. Respektfull behandling er et spesielt viktig fokusomr\u00e5de Egen trivselsunders\u00f8kelse Skolen gjennomf\u00f8rer egen trivselsunders\u00f8kelse p\u00e5 alle trinn. Denne skal gjennomf\u00f8rers digitalt p\u00e5 its learning. Sosiall\u00e6rere gjennomg\u00e5r resultatene etter at unders\u00f8kelsen er avsluttet. Vi er oppatt av at elevene skal ha et godt og trygt klasse og l\u00e6ringsmilj\u00f8. Unders\u00f8kelsen brukes til internt arbeid i forhold til enkeltelever og klasser. Vi \u00f8nsker \u00e5 avdekke mobbing og f\u00e5 gjort noe med tanke p\u00e5 \u00e5 sette inn tiltak. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 se hvor h\u00f8y trivselsfaktoren er hos den enkelte elev og klasse. I tillegg gjennomf\u00f8rte vi en unders\u00f8kelse for 5-7 trinn i forbindelse med Respekt opplegget Vurdering Skolen \u00f8nsker sterkt fokus p\u00e5 arbeidet mot mobbing, og p\u00e5 at elevene v\u00e5re tilegner seg gode sosiale ferdigheter. Vi er godt forn\u00f8yd med programmet Respekt som alle skolene i Mandal er med p\u00e5. Dette tror vi er en viktig satsing i forhold til arbeidet mot mobbing og u\u00f8nsket atferd. Sosial kompetanse er et innarbeidet satsingsomr\u00e5de, og det er viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 dette i forhold til alle elever, klasser og grupper. Skolens sosiall\u00e6rere og skolens koordineringsteam spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Elevr\u00e5det har ogs\u00e5 en viktig rolle i arbeidet med sosial kompetanse og trivselsfaktoren p\u00e5 skolen. Svake og sterke sider i forhold til brukertilfredshet er kommentert under hver tabell. Side 15\n\n\n\n19 Medarbeidertilfredshet Medarbeiderunders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8res \u00e5rlig blant alle kommunens ansatte. Unders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8res elektronisk og er anonymisert. Medarbeiderunders\u00f8kelsen har til hensikt \u00e5 synliggj\u00f8re enhetens kvaliteter og utfordringer slik at man kan innf\u00f8re tiltak for heve kvaliteten i virksomheten for enhetens ansatte. MEDARBEIDERUNDERS\u00d8KELSEN M\u00e5leindikator Mandal Stolthet over egen arbeidsplass M\u00e5lsettinger ,9 5,0 4,9 5,0 Helhetsvurdering trivsel 4,7 4,7 4,6 4,6 4,8 Svarprosent 85 % 80 % 87 % 88 % 95 % Medarbeidersamtale % 97 % 91 % 98 % 89 % 100 % Kvaliteten p\u00e5 medarbeidersamtalen 5,2 4,9 5,1 4,9 5,0 Gj.snitt totalt 4,7 4,7 4,8 4,6 4,8 Tabell 10: Resultatene av medarbeiderunders\u00f8kelsen siste 3 \u00e5r. Skala 1-6 (best). Kilde: Mandal kommune Kommentar: Resultatene viser at medarbeiderne trives p\u00e5 Ime skole. Det er viktig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 opprettholde det gode arbeidsmilj\u00f8et. Svarprosenten er p\u00e5 vei oppover Kompetanse Kompetanseutvikling er et kontinuerlig utviklingsarbeid for \u00e5 heve medarbeidernes kompetanse p\u00e5 alle omr\u00e5der. \u00d8kt kompetanse gir bedre tjenester og mer forn\u00f8yde brukere, og det bidrar til stolte medarbeidere og bedre omd\u00f8mme. Arbeidstakere s\u00f8ker seg til, og blir p\u00e5 arbeidssteder der de f\u00e5r bruke og utvikle sin kompetanse. Side 18\n\n\n21 8.2. Vurdering Vurderinger omkring sykefrav\u00e6ret og resultatene av medarbeiderunders\u00f8kelsen for forutg\u00e5ende \u00e5r. Skolen har et forholdsvis lavt sykefrav\u00e6r over \u00e5r. Det meste av sykefrav\u00e6ret hvert \u00e5r er langtidssykefrav\u00e6r. Medarbeiderunders\u00f8kelsen viser at de ansatte trives p\u00e5 enheten, og der er et godt samarbeid mellom ansatte. Enheten har et stabilt og velkvalifisert personale som til sammen har god kompetanse innenfor skolens fagomr\u00e5der. Det er viktig \u00e5 tenke kompetansebehov ved rekruttering av nye medarbeidere, ogs\u00e5 fordi en del ansatte i l\u00f8pet av noen \u00e5r kanskje vil pensjonere seg/g\u00e5 inn p\u00e5 en AFP ordning. Det er viktig med solid fagkunnskap i basisfagene, og en ser ogs\u00e5 behovet for kompetanse i det \u00e5 h\u00e5ndtere ulike krevende elever p\u00e5 en god m\u00e5te. Utfordringen framover vil v\u00e6re \u00e5 ha framdeles ha et lavt sykefrav\u00e6r, opprettholde de gode resultatene p\u00e5 medarbeiderunders\u00f8kelsen, samt rekruttere nye dyktige medarbeidere. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 kunne tilby kurs og kompetanseheving til de ansatte M\u00e5lsetting / ambisjonsniv\u00e5 Vi har som m\u00e5l \u00e5 ha et sykefrav\u00e6r p\u00e5 under 6 %. I forhold til medarbeiderunders\u00f8kelsen s\u00e5 er det viktig at svarprosenten g\u00e5r opp. Det vil v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 en like god score p\u00e5 denne unders\u00f8kelsen til neste \u00e5r som innev\u00e6rende \u00e5r. Tilsetting og rekruttering av nye dyktige medarbeidere vil v\u00e6re viktig. En m\u00e5 passe p\u00e5 at skolen til enhver tid har n\u00f8dvendig kompetanse i fag, ikke minst innenfor basisfagene Tiltak / handlingsplan Skolen skal hele tiden pr\u00f8ve \u00e5 ha fokus p\u00e5 dette med n\u00e6rv\u00e6r og trivsel p\u00e5 arbeidsplassen. Det kan v\u00e6re gjennom ulike sosiale aktiviteter, felles trim, kaker p\u00e5 personalrommet med mer. Det er viktig \u00e5 ha en \u00e5pen og inkluderende tone mellom oss voksne. Skolen skal kjennetegnes av en vi holdning, og det forventes at felles regler og bestemmelser lojalt blir fulgt opp av alle. Det er n\u00f8dvendig at dette stadig blir tatt opp p\u00e5 felles personalm\u00f8ter, p\u00e5 trinn og p\u00e5 team. I forhold til tilsettinger har tilsettingsutvalget en viktig rolle. Det er sv\u00e6rt viktig at utplukking til intervju, intervju og referanseinnhenting f\u00f8rer til at vi f\u00e5r ansatt de beste kandidatene til ledige stillinger. Det er fleksible, positive og faglig sterke personer med godt hum\u00f8r en er p\u00e5 jakt etter. Side 20\n\n22 9. \u00d8konomi 9.1. Status Vi bruker Agresso i forhold til \u00f8konomistyring. Tallene blir oppdatert i Fasett som er et m\u00e5lstyringsverkt\u00f8y. Skolen f\u00f8lger hele tiden n\u00f8ye med p\u00e5 budsjett og regnskap. Det utarbeides to m\u00e5neder rapporter som redegj\u00f8r for den \u00f8konomiske situasjonen. I tertialrapportene tar en for seg fire indikatorer som er: \u00d8konomi, brukere/innbyggere, kvalitet/interne prosesser og ansattes perspektiv. Det utarbeides ogs\u00e5 en \u00f8konomisk halv\u00e5rsrapport. M\u00c5LEKART \u00d8KONOMI M\u00e5leindikator Budsjett Regnskap Avvik i kroner Avvik i % -0,1 % -2,4 % 0,7 % -0,4 % Tabell 13: Oversikt over budsjett og regnskap med eventuelle budsjettavvik siste 3 \u00e5r. Kilde. Mandal kommune Kommentar: Vi har god \u00f8konomistyring, men i 2011 ble det et lite overforbruk. Det meste av skolens midler er l\u00f8nnsutgifter. Vi har store elevgrupper, og driver sv\u00e6rt stramt. Dette med tidlig innsats er ikke mulig \u00e5 f\u00e5 til innenfor gitte rammer. Str\u00f8mutgifter er en faktor som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ha full kontroll p\u00e5. Det er en utfordring \u00e5 f\u00e5 gitt alle elever et godt tilpasset faglig opplegg innenfor stramme rammer. Vi har ogs\u00e5 behov for innkj\u00f8p innenfor ikt, nye l\u00e6reb\u00f8ker samt elevm\u00f8bler. Tidlig innsats, og timer brukt til lesekurs, engelsk kurs og matematikkurs er \u00f8nskelig \u00e5 prioritere. Vi kan aldri ha full kontroll p\u00e5 hvor mange ansatte som blir sykemeldt, og et h\u00f8yt sykefrav\u00e6r betyr st\u00f8rre utgifter. Utfordringer videre: - F\u00e5 til dette med tidlig innsats med tanke p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke det faglige l\u00e6ringsutbyttet. - Innkj\u00f8p av l\u00e6remidler, ikt utstyr, b\u00f8ker i forhold til satsingsomr\u00e5dene v\u00e5re - Vi m\u00e5 utnytte v\u00e5re \u00f8konomiske ressurser p\u00e5 en effektiv og god m\u00e5te i forhold til bruk av rammetimer. Dette med tanke p\u00e5 \u00e5 gi den enkelte elev et best mulig faglig og sosialt utbytte. Side 21\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7e7dfe1-314a-4060-a7a6-124fffbf2dfd"}
{"url": "http://ys.no/fremtiden-gar-sirkel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:49Z", "text": "# Fremtiden g\u00e5r i sirkel\n\n\u2013 Den sirkul\u00e6re \u00f8konomien kan skape flere arbeidsplasser, sa YS-leder Jorunn Berland da YS, Virke, Tankesmien Agenda og BI Senter for Gr\u00f8nn Vekst inviterte til seminar om sirkul\u00e6r \u00f8konomi.\n\n\nYS-leder Jorunn Berland (f.v.), Marte Gerhardsen, leder i Tankesmien Agenda og Virkes direkt\u00f8r Vibeke Hammer Madsen \u00e5pnet seminaret om sirkul\u00e6r \u00f8konomi. Foto: Liv Hilde Hansen\n\nSirkul\u00e6r \u00f8konomi handler om \u00e5 bevege seg bort fra ideen om en \u00f8konomi basert p\u00e5 bruk og kast. I en sirkul\u00e6r \u00f8konomi skal ressursene utnyttes bedre og forbruket minskes. En sirkul\u00e6r \u00f8konomi vil kunne skape 600 000 nye arbeidsplasser i Europa, i f\u00f8lge EU.\n\n\u2013\u00a0Hvorfor er fagbevegelsen opptatt av sirkul\u00e6r \u00f8konomi, vil noen kanskje sp\u00f8rre seg. Svaret er at YS i mange \u00e5r har v\u00e6rt opptatt av \u00e5 utvikle arbeidsplassene i en mer b\u00e6rekraftig retning. Vi \u00f8nsker trygge, solide og konkurransedyktige arbeidsplasser, i et samfunn som er i balanse med naturens t\u00e5leevne, sier YS-leder Jorunn Berland.\n\n\u2013 \u00c5 bevege oss mot en mer sirkul\u00e6r \u00f8konomi vil v\u00e6re et viktig bidrag til \u00e5 omstille dagens arbeids- og n\u00e6ringsliv. Dessuten kan den sirkul\u00e6re \u00f8konomien skape flere arbeidsplasser, mener Berland.\n\n\u2013 Det handler ikke bare om gjenbruk og resirkulering. Det er minst like viktig \u00e5 tenke nytt om hvordan produktene skal produseres helt fra begynnelsen av. \u00a0Her fins det et spennende handlingsrom for innovasjon og gr\u00fcndervirksomhet, p\u00e5peker YS-lederen.\n\n## Styrke gjennom samspill\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4db7c61b-cc13-428e-bf75-e250d6a02528"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Johansson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00498-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:11Z", "text": "# Maria Johansson\n\n**Maria Gunilla Johansson Tovle**^(\\[1\\]) (f\u00f8dt *Johansson* 7. april 1956 i Stockholm) er en svensk skuespiller og regiss\u00f8r.^(\\[2\\]) Hun er s\u00e6rlig kjent for rollen som Tjorven i *Vi p\u00e5 Saltkr\u00e5kan*.\n\nJohansson studerte ved Teaterh\u00f6gskolan i Stockholm til 1981. Hun har ogs\u00e5 studert ved S\u00f6dert\u00f6rns h\u00f6gskola. I 2012 disputerte hun for doktorgraden ved Universitetet i Nordland i Bod\u00f8.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94dc83f4-ea54-40ab-b1c7-1b7dface3d46"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_barn-og-unge/fakta-for-barn/annalisas-dagbok-mariangela-di-fiore-9788202362041", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:06Z", "text": "| ISBN/EAN:     | 9788202362041       |\n| Kategori:     | Fakta for barn      |\n| Alder:        | 12 - 82             |\n\n \n##### Omtale Annalisas dagbok\n\n *Gatene her skremmer meg. Det er s\u00e5 mye veskenapping og ran.  \n*  \nAnnalisa har nettopp fylt 14 \u00e5r. En dag hun er ute sammen med noen venner blir hun ved en tilfeldighet skutt og drept av mafiaen. Senere finner faren den hemmelige dagboka hennes. Der skriver Annalisa om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re ung i et av Italias farligste mafiastr\u00f8k. Og hun skriver om lekser og l\u00e6rere, om foreldre og s\u00f8sken, om venninner, om \u00f8nsker for framtiden, om \u00e5 dr\u00f8mme seg bort - og om \u00e5 v\u00e6re forelsket.  \n*  \nJeg liker \u00e5 tenke at livet mitt ikke ender med d\u00f8den. Jeg \u00f8nsker \u00e5 bli minnet av de som lever etter meg.*\n\n#### Sterk dagbok fra mafialand\n\n\"En bok som gj\u00f8r inntrykk \u2013 anbefales p\u00e5 det sterkeste (...) Den tar ikke bare opp typiske \u00abten\u00e5ringsproblemer\", men evner \u00e5 sette fokus p\u00e5 et av Italias st\u00f8rste samfunnsproblem: Mafiaen.\"Linn-Aurora Wengen, Aftenposten\n\n#### \u00c5 SKRIVE MOT MAKTEN\n\n\"... Som samlet uttrykk forteller boken at livet er s\u00e5rbart og verdifullt, at barn setter sin lit til foreldrenes omsorg og at det kan v\u00e6re ensomt \u00e5 sette seg opp mot den makten som er bygget p\u00e5 frykt, vold og penger. (...) Ytringsfrihet gjelder ikke i mafiaverden, der er taushet og hemmelige tegn lovens uttrykk. \u00c5 skrive om denne tausheten og dens ofre, er \u00e5 bryte den. \u00c5 lese det som skrives er \u00e5 lytte til det som blir fortalt, og kan v\u00e6re et skritt p\u00e5 veien mot \u00e5 fortelle det videre. Jo flere stemmer som bryter tausheten, jo mindre blir mafiaens makt. S\u00e5 les \u2013 og fortell videre.\"Nina Goga, barnebokkritikk.no\n\n#### Annalisa var 14 \u00e5r da hun ble drept p\u00e5 gata i Napoli\n\n(...) en knakende god tabloidhistorie fra mafiamilj\u00f8et. Og Mariangela Cacace forvalter den nesten eksemplarisk (...) Grepet med todelt tekst fungerer godt og gir nerve til fortellingen (...) Geir Moen har gitt dagboksekvensene en troverdig layout med h\u00e5ndskrift og scrapbook-illustrasjoner - et fellestrekk hos mange jenteb\u00f8ker. Her er det en genistrek (...) ikke bare en annerledes mafiafortelling, men ogs\u00e5 en annerledes jentebok.Marie L. Kleve, Dagbladet\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nMariangela Di Fiore\n\nMariangela Cacace Di Fiore (f. 1981) har universitetsutdannelse i litteraturvitenskap og screenwriting fra UCLA. Hun har utgitt elleve b\u00f8ker for barn, ungdom og voksne. Mest kjent er hun for den personlige dokumentarboka *Camorraland* (2010), om den napolitanske mafiaorganisasjonen Camorra. Hun har ogs\u00e5 medvirket i flere novelleantologier og l\u00e6reb\u00f8ker, og har skrevet for flere magasiner. De siste \u00e5rene har hun reist Norge rundt med en foredragsturn\u00e9 og en tilh\u00f8rende kortfilm om mafia. Mariangela er halvt norsk og halvt italiensk og bor p\u00e5 Nesodden. Mat er hennes store lidenskap, og i 2014 gir hun ut *Min italienske bestemors kj\u00f8kken,* en kokebok med minner, historier og oppskrifter fra hennes andre hjemby Napoli.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cf4df8e-9ffc-4868-b8b9-306e95135d44"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tegning-av-hus/57929", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:56:39Z", "text": "#   Anbud  Tegning av hus.   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 07. Juli 2009\n\n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 tegning av nytt hus.  \n  \n  \nHusets str. er mellom 150 - 170 kvm grunnflate og er p\u00e5 2 etasjer med muligens 1/2 etasje p\u00e5 loft.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4553ef51-489c-460d-9001-58d15c074be0"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article1608203.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:43:02Z", "text": "# H\u00e6hre-handel hos Wirtgen Norway:\n\n## Leverer 10 valser til H\u00e6hre\n\n### Leveransen av 6 stk Hamm H25i og 4 stk Hamm H16i er i gang.\n\n\n\nLeveringen av 10 maskiner er i gang. Fra venstre ser vi Espen Holte, fagansvarlig H\u00e6hre Maskinutleie, Ole MOrten Pettersen, sales manager Wirtgen Norway AS og Frank Ole S\u00f8rensen, daglig leder H\u00e6hre Maskinutleie AS. Foto: Wirtgen Norway AS\n\nFredrik Saugstad,\n\nOppdatert 18.8.15\n\nPublisert 18.8.15\n\nMaskinleveransen av totalt 10 valser er i full gang fra Wirtgen Norways hovedkontor i Sande.\n\nDet skal leveres\u00a0 seks H25i og fire H16i. Maskinleveransene blir fortl\u00f8pende gjennomf\u00f8rt frem til midten av oktober.\n\nMaskinene skal f\u00e5 p\u00e5montert noe ekstrautsyr f\u00f8r det blir sendt ut rundt om i Norge.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3f186a6-3892-46da-b9d3-dba24a36ce68"}
{"url": "https://www.tanum.no/_leseuniverset-5-7-totalpakke-(7-bokser)-tore-aurstad-9788202303907", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:42:53Z", "text": "| Forfatter:    | Tore Aurstad                  |\n| Innbinding:   | Pakke                         |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010                          |\n| Forlag:       | Cappelen Damm                 |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                        |\n| ISBN/EAN:     | 9788202303907                 |\n| L\u00e6replan:     | Kunnskapsl\u00f8ftet               |\n| Fag:          | Naturfag, Norsk, Samfunnsfag  |\n| Niv\u00e5:         | 5\\. trinn, 6. trinn, 7. trinn |\n| Komponent:    | Tekstbok                      |\n\n \n##### Omtale Leseuniverset 5-7 Totalpakke (7 bokser)\n\n **Totalpakken** best\u00e5r av 56 sm\u00e5b\u00f8ker (med oppgaver) fordelt p\u00e5 sju bokser (naturfag x 2, samfunnsfag x 2, skj\u00f8nnlitteratur x 3).  \n  \nB\u00f8kene er tilgjengelige p\u00e5 b\u00e5de bokm\u00e5l og nynorsk\\!  \n  \n**Lesing av fagtekster  \n**Fagheftene kombinerer lesetrening med tilegnelse av fagkunnskap. B\u00f8kene er samlet i bokser etter fag (naturfag og samfunnsfag). Hver bok tar for seg ett eller flere emner fra fagplanene i Kunnskapsl\u00f8ftet. B\u00f8kene tar sikte p\u00e5 \u00e5 styrke eleven i \u00e5 lese og forst\u00e5 innholdet i en fagtekst samt \u00e5 stimulere til videre utforskning innenfor faget. Flere av b\u00f8kene g\u00e5r ogs\u00e5 mer i dybden innenfor de enkelte temaene enn det det er plass til i en tradisjonell l\u00e6rebok.  \n  \n**Lesing av skj\u00f8nnlitteratur  \n**De skj\u00f8nnlitter\u00e6re sm\u00e5b\u00f8kene spenner vidt og inneholder gullkorn fra v\u00e5r litter\u00e6re fortid i tillegg til en rekke nyskrevne fortellinger av noen av v\u00e5re beste forfattere. Her er noe for enhver smak \u2013 eller enhver elev.  \n  \n**Kjennetegn for Leseuniverset 5-7:**  \n\u2022 Tar for seg emner fra fagplanene i naturfag, norsk og samfunnsfag (K06)  \n\u2022 Vekt p\u00e5 lesestrategier og leseforst\u00e5else  \n\u2022 Figurer og tabeller  \n\u2022 Lett tilgjengelig budskap i tekst og bilder  \n\u2022 En r\u00f8d tr\u00e5d gjennom tekst og bilder  \n\u2022 Tekst og bilder skal vekke leselyst og gi rom for kunnskap, spenning og undring  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff220e19-0844-4dd7-b7d1-75ea9ea210a5"}
{"url": "http://bridge.no/Turneringer/Turneringsresultater/Publisere-turneringsresultater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:13Z", "text": "# Publisere turneringsresultater\n\n Sist revidert 20. februar, 2014 \n\nAlle turneringer med p\u00e5melding\u00a0via bridge.no har muligheten for at resultater vises under siste resultater.\n\nTurneringsansvarlig legger lenke til resultatet inn i feltet \"URL Resultatside\" n\u00e5r man oppretter turneringen. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 opprette turneringen og legge til lenken senere.\n\n**Gj\u00f8r f\u00f8lgende:  \n**  \nN\u00e5r du oppretter eller redigerer din turnering, legger du inn resultatlenke for turneringen i feltet \"URL Resultatside\".  \n  \nResultatlenken har f\u00f8lgende url:\u00a0  \nbridge.no/var/ruter/html/\"*klubb-/kretsnummer*\"/*\"turneringsdato/turneringsnavn*\".htm (vanlig lenke til alle klubbens turneringer)  \n(Klubb-/kretsnummer finner du i Ruter ved \u00e5 klikke p\u00e5 knappen \"Lisens\" i hovedvinduet.)\n\nAlt i \"\" erstattes med dine verdier.  \n\n  - *Klubbnummer* erstattes med nummeret til din klubb dersom turneringen arrangeres p\u00e5 klubbens lisens\n  - *Kretsnummer*\u00a0erstattes med nummeret til din krets dersom turneringen arrangeres p\u00e5 kretsens lisens\n  - *Turneringsdato* er standard format for publisering av turneringer fra Ruter og har formen *\u00e5r-m\u00e5ned-dag* (2014-12-31)\n  - *Turneringsnavn* b\u00f8r bare legges til etter turneringsdato - da kommer nemlig turneringen \u00f8verst p\u00e5 hjemmesiden til klubb/krets.  \n    Eksempel p\u00e5 godt navn:\u00a0*2014-12-31-Nyttaarscupen2014  \n    (IKKE bruk \u00e6/\u00f8/\u00e5 i turneringsnavn)*\n\nFor \u00e5 finne ut hva turneringsdatoen blir kan du opprette turneringen i Ruter, legge inn et fiktivt resultat p\u00e5 spill 1, og trykke Rapporter turnering.  \nDet som n\u00e5 kommer opp i feltet \"Hjemmeside\" er *turneringsdato*\u00a0og det er her du endrer navnet dersom du \u00f8nsker *turneringsnavn*\u00a0i tillegg. Husk formatet over.\n\n**Live resultater fra turneringen:  \n**  \nDersom du har nettforbindelse i spillelokalet kan Ruter sende resultatene direkte p\u00e5 nett slik at resten av bridge-Norge kan f\u00f8lge med p\u00e5 din turnering underveis.  \n  \nI Ruter - g\u00e5 inn p\u00e5 *Turneringsmeny - Egenskaper for denne turneringen - Bridgemate - Bridgemate (rapport)  \n*Huk her av for *Hjemmeside eller PBN* og *--\\> www.bridge.no*  \n  \nDersom du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l til dette, kontakt oss gjerne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34f6c8bd-4670-42f7-aac1-320fae565190"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1299741", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:37Z", "text": "XXLs kjededirekt\u00f8r Anders Fjeld. Foto: Johnny Syversen\n\n    # BNL og AP vil ha nasjonal satsing p\u00e5 yrkesfag\n\n  - \n    \n    # Mannen hadde g\u00e5tt gjennom isen - da kom disse to til unnsetning med septikslangen\n\nByggeindustrien\n\nPublisert: 10.01.2017 14:58. Sist endret: 10.01.2017 15:21.\n\n\\- Jeg har ikke regnet p\u00e5 det, men tar jeg ikke mye feil har vi v\u00e6rt i dialog med Tore Kv\u00e6rner i ti \u00e5r om et lokale. Det har v\u00e6rt et langt svangerskap, sier XXLs kjededirekt\u00f8r Anders Fjeld til Eidsvoll Ullensaker Blad.\n\nHan sier Jessheim har et stort nedslagsfelt med stor lokal vekst og et stort omland.\n\n\\- M\u00e5let er at alle mellom Jessheim og Kongsvinger skal finne julegaver hos oss neste jul, sier Fjeld.\n\nTore Kv\u00e6rner i HK Eiendom og Jessheim Storsenter sier til lokalavisen at de har jobbet i flere \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 sportsutstyrskjeden til Jessheim.\n\n\\- Vi har rett og slett aldri hatt store nok lokaler til dem f\u00f8r. XXL krever nemlig stor plass n\u00e5r de f\u00f8rst skal \u00e5pne en butikk. I Skovly Vest f\u00e5r de 4000 kvadratmeter \u00e5 boltre seg p\u00e5, sier Kv\u00e6rner.\n\nHan legger til at etableringen inneb\u00e6rer rundt 70 nye arbeidsplasser.\n\nXXL har fra f\u00f8r 27 butikker i Norge, 21 i Sverige, 9 i Finland og en nettbutikk i Danmark.\n\nFjeld sier den nye butikken blir blant de st\u00f8rste i landet. Den blir ogs\u00e5 f\u00f8rste XXL-butikk med nytt type utseende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38c20083-1527-4002-a84e-99eaea268bba"}
{"url": "http://www.klikk.no/mote/kamille/mote/article620990.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:35:24Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Motetips\n\n## Tilbeh\u00f8r for formfulle jenter\n\n### Fremhev det du liker og skjul det du ikke er s\u00e5 glad i med det rette tilbeh\u00f8ret.\n\nBLE MAMMA: S\u00f8ndag ble Jessica Simpson mamma for andre gang. \u00a9 Foto: Stella\nMonika T\u00f8raasen,\n\n  - Kamille\n\n\n\n#### Disse fargene gjelder i h\u00f8st\n\nMonika T\u00f8raasen\n\n, veske fra Asos (kr 335), Dries Van Noten.\")\n\n#### Framhev formene dine\n\nMonika T\u00f8raasen\n\nEr du bred over baken? Noen ekstra kilo for mye rundt midjen? Eller litt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 p\u00e5 l\u00e5rene?\n\nDet trenger du ikke bekymre deg over. Ved \u00e5 velge riktig tilbeh\u00f8r til antrekket, kan dette gj\u00f8res mye mindre synlig.\n\n*Stylistene forteller deg hva du b\u00f8r se etter, og hva du b\u00f8r unng\u00e5.*\n\n#### Fokus p\u00e5 det du vil fremheve\n\nEt av triksene er \u00e5 framheve de kroppsdelene man er mest forn\u00f8yd med.\n\n\\- Det er mange forskjellige kroppsfasonger. Noen er formfulle over det hele, mens andre sliter kanskje med spesifikke omr\u00e5der p\u00e5 enten under- eller overkroppen. Hemmeligheten er \u00e5 flytte fokus fra omr\u00e5dene man ikke er s\u00e5 forn\u00f8yd med, over til de man er forn\u00f8yd med, forklarer Liv Kjos, stylist og driver av bloggen livs-stil.blogspot.com.\n\n**Bruk gjerne tilbeh\u00f8r med m\u00f8nster p\u00e5 det du \u00f8nsker \u00e5 fremheve, og velg n\u00f8ytralt og ensfarget p\u00e5 det du \u00f8nsker \u00e5 skjule.**\n\n\\- Har du et par smaragdgr\u00f8nne \u00f8yne, f\u00e5 de fram med et par komplimenterende \u00f8redobber. Har du en smal midje, putt et belt i livet, og s\u00e5 videre, sier stylist Ingrid Bruvik.\n\n#### Dropp sm\u00e5 smykker\n\nEn myte er at formfulle jenter ikke kan bruke stort tilbeh\u00f8r, men if\u00f8lge stylistene er dette feil.\n\n**- Selv om man er formfull skal man ikke la v\u00e6re \u00e5 bruke stort tilbeh\u00f8r, for all del. Heller tvert imot, mener Kjos.**\n\nGrunnen er at sm\u00e5tt tilbeh\u00f8r ofte fremhever at kroppsdelen er stor, mens et stort tilbeh\u00f8r vil sette kroppsdelen i skyggen.\n\n**- Er man stor over baken, vil en liten veske dra oppmerksomheten mot baken, og den vil se stor ut i forhold til vesken. En stor veske derimot, vil utkonkurrere baken, og vesken vil f\u00e5 oppmerksomheten, og baken se mindre ut, forklarer Kjos.**\n\nSe hvilken k\u00e5pe som passer din kroppsfasong her.\n\n#### H\u00f8ye h\u00e6ler gj\u00f8r deg slank\n\nDet er ingen hemmelighet at h\u00f8ye h\u00e6ler gir en god holdning, og i samme slengen gir en god dose selvtillit. Men de gj\u00f8r deg ogs\u00e5 slankere.\n\n**- Vil man at beina skal virke lengre, bruk h\u00f8ye h\u00e6ler. Dette vil ogs\u00e5 automatisk f\u00f8re til at man ser slankere ut, forteller Kjos.**\n\nMange g\u00e5r i fella og skal absolutt match sko og veske, dette absolutt ikke n\u00f8dvendig. Pr\u00f8v heller \u00e5 unng\u00e5 det.\n\n\\- Velg i stedet noe i samme fargetone eller nyanse, for det er ikke dumt. En helhetlig nyanse er alltid mer flatterende, sier Bruvik.\n\nUndert\u00f8y som gir flat mage og stramme l\u00e5r\n\nSuper jakke til kalde dager\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Tid for avkopling med reportasjer og sm\u00e5stoff som inspirerer og fyller p\u00e5 med ny energi \u2013 alt med glimt i \u00f8yet og en god porsjon humor.\n\nMarte Glanville\n\n## Du s\u00e5 meg da jeg trengte det mest\n\nVi kan alle v\u00e6re den som gj\u00f8r en forskjell. Som Lises l\u00e6rer p\u00e5 ungdomsskolen.\n\n\n\n\n\nAnne Asgaard\n\n#### Tre flotte kvinner med kl\u00e6r som passer til kroppstypen\n\nEnten du er h\u00f8y, lav eller formfull, kan du finne masse inspirasjon i garderoben til Jeanette, Kitty og Benedicthe\\!\n\n\n\n\n\nMarte Glanville\n\n#### Lene Stokkedals datter ble kidnappet i Tunisia\n\nFor halvannet \u00e5r siden dro Lene Stokkedal (34) til Tunisia for \u00e5 hente hjem sin bortf\u00f8rte datter. N\u00e5 slipper hun ikke ut av landet.\n\n\")\n\nTove Eggen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4e04d8c-8d09-46a9-bde1-97cd705fc0cd"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297628-d634824-Reviews-Radha_Hometel-Bengaluru_Karnataka.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:10:17Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Radha Hometel\n\nAdresse: 136/137, EPIP, Industrial Estate | Opposite: Sap Labs, Whitefield, Bangalore 560066, India \n\nBeliggenhet: India \\>  Karnataka \\>  Bangalore\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0393 - kr\u00a0593 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Radha Hometel 3.5\\*\n\nAntall rom:   102\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Expedia, Booking.com, Priceline, Hotels.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Radha Hometel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b6988d9-8c24-4664-bff3-339614d196f7"}
{"url": "http://saltenposten.no/nyheter/fortvilt-over-jervens-herjinger/19.10387", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:08Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## Fortvilt over jervens herjinger\n\n\n\nFORTVILER. Leder for Saltdal Sau og geit, Ann Guro Hansen er fortvilet over tapene i helga, og frykter ogs\u00e5 for den kommende beitesesongen. Arkivfoto: Sverre Breivik\n\nDe f\u00f8rste to sauene er tatt av jerv i Saltdal. Jakta p\u00e5 skadedyret er startet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a75f5a0b-c54d-4ba8-a04a-3f25a0363946"}
{"url": "https://heltgreipoesi.wordpress.com/2014/05/07/gamle-dikt-jeg-kysset-solen-nylig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:10Z", "text": "# Helt grei poesi\n\n## Egne og andres dikt\n\n\n\n7\\. mai 2014 by esalen\n\n# Gamle dikt: Jeg kysset solen\u00a0nylig\n\nI februar 1996 skrev jeg det utmerkede diktet om \u00e5 kysse solen. I mai samme \u00e5r, utviklet jeg det videre. Andre strofe, der, er det jo litt schwung over.\n\n*Jeg kysset solen nylig*\n\n*S\u00e5 n\u00e6re fikk jeg v\u00e6re*\n\n*At jeg fikk kysse solen*\n\n*Da er man veldig n\u00e6re*\n\n\u00a0\n\n*N\u00e5r man har v\u00e6rt s\u00e5 n\u00e6re*\n\n*at man har kysset solen*\n\n*Da det er ikke noe man heller ville gjerne*\n\n*kysse, tenker jeg*\n\n*og kikker p\u00e5 en stjerne.*\n\nES1996\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee777034-8648-48c2-b9c9-9692e15bec05"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/guide-lag-iphone-6-mini-dette-er-telefonen-apple-aldri-lanserte/366262", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:41Z", "text": "\n2.  2\\. iPhone 6 \u00abMini\u00bb kommer til verden\\!\nI mars dro Apple sl\u00f8ret av\u00a0sin splitter nye mini-mobil, iPhone SE. Eller, splitter ny blir litt \u00e5 ta i \u2013 designet er nemlig godt og vel tre \u00e5r gammelt, og innmaten var ikke akkurat splitter ny p\u00e5 alle omr\u00e5der. Det fikk vi ettertrykkelig bekreftet da vi \u00e5pnet opp telefonen og gravde ut innmaten.\n\n  - **TEST:\u00a0Oppf\u00f8rer seg som 2016, ser ut som 2013 \u00bb**\n\nF\u00f8r lansering trodde mange at Apple ville lansere en telefon med designelementer\u00a0hentet fra iPhone 6/6S-generasjonene, noe vi dessuten n\u00e6rmest var overbeviste om etter dette ryktebildet.\u00a0\n\n\n\nSom vi vet skjedde dette aldri, til noens glede\u00a0og andres forargelse. I redaksjonen var meningene delte. P\u00e5 den ene siden er b\u00e5de formatet og designet en tidl\u00f8s genistrek, men p\u00e5 den annen side s\u00e5 er det ogs\u00e5 litt kjedelig \u00e5 kj\u00f8pe en ny telefon som strengt tatt ikke ser, vel, *ny* ut. Men kanskje det g\u00e5r an \u00e5 fikse det selv?\n\n**Med den tanken i bakhodet tok undertegnede surfebrettet fast (les: mobilen) og bega seg ut p\u00e5 litt god gammeldags nettsurfing etter l\u00f8sninger. Og jepp, de fantes i b\u00f8tter og spann.**\n\nNoen har nemlig tatt seg bryet med \u00e5 designe, produsere og selge presisjonskuttede aluminiumsrammer i iPhone 6-stil i 4-tommers format,\u00a0som rent utenom utseendet er kliss like som b\u00e5de iPhone 5S og iPhone SE p\u00e5 innsiden.\n\nDermed er det jo bare \u00e5 hive all innmaten fra en gammel telefon over i en ny ramme, og \u2013 vips\\! \u2013 s\u00e5 har du en flunkende ny, eh, iPhone 6 \u00abMini\u00bb.\n\n#### Et godt f\u00f8rsteinntrykk av den nye rammen\n\n\n\nVel, bare og bare. Om du har lest noen av v\u00e5re tidligere reparasjonssaker\u00a0vet du at dette krever b\u00e5de utstyr, kunnskap, t\u00e5lmodighet og ganske mye tid, og \u00e5 bytte over absolutt\u00a0*all* innmaten i en telefon har vi allerede bekreftet at krever ekstra mye av alle disse egenskapene.\n\nN\u00e5 er riktig nok ikke iPhone de verste modellene man kan reparere. Det brukes mange skruer, men relativt lite lim \u2013 og delene er store, enkle og modul\u00e6re. Likevel: Dette er et godt stykke over nybegynnerniv\u00e5, iPhone eller ei.\n\n\n\nDermed var det ogs\u00e5 med en viss \u00e6refrykt at vi tok fatt p\u00e5 prosjektet da den sagnomsuste, nye rammen fra eBay omsider dumpet ned i postkassa etter et par ukers venting.\u00a0\n\nF\u00f8rsteinntrykket av rammen var dog sv\u00e6rt positivt. Kvaliteten virket bedre enn fryktet, og det hele s\u00e5 egentlig noks\u00e5 pent og stilig ut. Her og der hadde man til og med tatt seg r\u00e5d til ekstra finish, som rundt kameralinsen og rundt knappene \u2013 noe som slettes ikke er en selvf\u00f8lge p\u00e5 nettkj\u00f8pt \u00abchinaware\u00bb.\n\n\n\nVridningsstabiliteten virket ogs\u00e5 tilstrekkelig god, og p\u00e5 innsiden var det et sv\u00e6rt beroligende syn som m\u00f8tte oss. Her s\u00e5 alt ut til \u00e5 v\u00e6re presist sk\u00e5ret ut, og dertil med omtrent samme produksjonsprosess som Apples egne skall.\u00a0\n\nDet eneste vi umiddelbart \u00f8nsket \u00e5 sette fingeren p\u00e5, var at metallet som l\u00e5 innkapslet i antenneb\u00e5nd ikke var helt i flyt med resten, men stakk noe varierende og ujevnt bittelitt opp. Ellers er det ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at eplelogoen ikke var festet like godt som Apple vanligvis gj\u00f8r selv, men ettersom batteriet og elektronikken uansett ville komme p\u00e5 toppen av logoen p\u00e5 innsiden kan vi ikke se det som et problem.\n\nI bunnen av konstruksjonen\u00a0var det ogs\u00e5 noen millimeter dype sk\u00e5r til minijack- og Lightning-inngangene, ettersom det nye skallet bygget litt mer ut enn det gamle. Men alt i alt var\u00a0det ikke stort \u00e5 plukke p\u00e5. Selv knappene og SIM-kortholderen som f\u00f8lger med l\u00f8st virket godt konstruert, og stod i stil med tilsvarende deler i Apples nyere telefoner\n\n### **Demontering**: En komplisert prosess\n\nMed inspeksjonen unnagjort var det bare \u00e5 gyve l\u00f8s p\u00e5 dagens oppgave, som ganske enkelt bestod i \u00e5 r\u00f8ske l\u00f8s innmaten i iPhone 5S-en og dytte den over i det nye skallet. F\u00f8r vi begynte tok vi ut SIM-kortskuffen, som vi uansett visste ikke kunne bli v\u00e6rende. Dernest\u00a0var ogs\u00e5 v\u00e5r f\u00f8rste handling \u00e5 skru ut de propriet\u00e6re pentalobe-skruene i bunn av telefonen, samt forsiktig lirke\u00a0opp skjermen ved hjelp av en sugekopp og et plastplekter:\n\n\n\nI kjent stil poppet skjermen raskt ut av klipsene, og kunne brettes opp \u2013 men ikke lenger enn skarve 3-4 centimeter. Her sitter nemlig den infam\u00f8se Touch ID-kabelen rutet ned fra knappen og ned i en utrolig keitete plassert kontakt med en enda mer keitete brakett over.\n\n\n\nEtter \u00e5 ha gjort dette en del ganger er det en smal sak \u00e5 f\u00e5 braketten av, og deretter poppe av kontakten \u2013 men for nybegynnere er det viktig \u00e5 ikke forhaste seg her. Greier du f\u00f8rst \u00e5 skade\u00a0kabelen, f\u00e5r du aldri noensinne tilbake Touch ID-funksjonaliteten.\n\nMed kabelen ute av veien kunne skjermen brettes helt opp, men ikke lenger enn i 90 graders vinkel. F\u00f8rst m\u00e5tte nemlig metallbraketten \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne av kroppen skrus av, og skjermkontaktene under skrus ut. Skruene har forskjellig lengde, s\u00e5 det er viktig \u00e5 huske hvilken som g\u00e5r hvor \u2013 s\u00e5 allerede her burde du ha en viss organiseringsplan.\n\n\n\nMed skjermen fjernet er neste steg \u00e5 koble fra batteriet. For \u00e5 gj\u00f8re dette m\u00e5 man skru ut de to skruene som holder fast metallbraketten over batterikontakten, noe som er en smal sak. Braketten i seg selv er formet slik at den ikke kan plasseres feil vei senere:\n\n\n\nMed kontakten av er telefonen essensielt trygg \u00e5 demontere, og siden vi f\u00f8rst var i gang med batteriet kunne vi like godt ta ut hele herligheten f\u00f8rst som sist. Selv om Apple skal ha en klapp p\u00e5 skulderen for \u00e5 ha plassert s\u00e5kalte \u00abpull tabs\u00bb som gj\u00f8r det lett \u00e5 dra l\u00f8s limet fra undersiden av batteriet, valgte vi \u00e5 p\u00e5f\u00f8re litt varme f\u00f8r vi ga oss l\u00f8s p\u00e5 oppgaven:\n\n\n\nMed\u00a0varmen var det en smal sak \u00e5 dra ut limet, og ganske snart hadde vi et fullstendig uskadet og l\u00f8st batteri. Dermed kunne vi snu oppmerksomheten mot resten av innmaten, hvor mesteparten av arbeidet gjenstod.\u00a0Apple har n\u00e6rmest pepret elektronikken med ymse skruer, og vi identifiserte f\u00f8rst alle som m\u00e5tte ut:\n\n\n\nMye av arbeidet ville best\u00e5 i \u00e5 skru ut disse i riktig rekkef\u00f8lge og sortere dem, men f\u00f8r vi beveget oss dit\u00a0koblet vi ut to kontakter vi uansett visste m\u00e5tte av f\u00f8rst som sist \u2013 \u00e9n \u00f8verst, og \u00e9n nederst:\n\n\n\nMed dette gjort gj\u00f8v vi l\u00f8s p\u00e5 en stor og letth\u00e5ndterlig del av innmaten, nemlig kameraet og den tilh\u00f8rende braketten. Her m\u00e5tte et par skruer tas ut, en gummibeskytter fjernes og en kabel poppes av:\n\n\n\nMed dette gjort startet vi like godt med \u00e5 skru ut de store skruene som holdt hovedkortet fast til rammen.\u00a0Vi har ikke tatt bilde av alle som ble tatt ut men felles for dem er at de er st\u00f8rre enn de andre og krever en flat skrutrekker:\n\n\n\nMed alle disse av vendte vi oppmerksomheten v\u00e5r mot bunnen, som n\u00e5 kunne demonteres. For \u00e5 gj\u00f8re dette m\u00e5tte kontakten vi tidligere poppet av rives l\u00f8s fra den nederste delen av hovedkortet, der den var limt fast. Deretter kunne vi skru ut de totalt syv skruene som satt rundt delene, og ta ut bunnh\u00f8yttaleren:\n\n\n\nSamtidig som vi gjorde dette fjernet vi ogs\u00e5 hovedkortet, som etter at skruene var ute kun var festet i to sm\u00e5, runde kontakter \u2013 \u00e9n i topp, og \u00e9n i bunn. Bunnkontakten var p\u00e5 oversiden, og s\u00e5ledes lett \u00e5 poppe av. Toppkontakten oppdaget vi derimot f\u00f8rst da vi l\u00f8ftet opp hovedkortet, for den satt p\u00e5 undersiden. Med en pinsett fikk vi imidlertid raskt av ogs\u00e5 denne, og dermed av hele hovedkortet:\n\n\n\nBunnh\u00f8yttaleren l\u00e5 tidligere som et lokk over resten av kabelen vi r\u00f8sket l\u00f8s fra hovedkortet, men med h\u00f8yttaleren ute av veien og skruene ute var det egentlig bare \u00e5 rive l\u00f8s delene fra limet, og tvinge Lightning-kontakten, minijacken og mikrofondelene ut fra pakningene og plassene sine i bunnen. Ganske snart satt vi med hele spetakkelet i h\u00e5nda:\n\n\n\nToppen var en enklere aff\u00e6re, p\u00e5 sett og vis. Her var det kun vibrasjonsmotoren \u00f8verst i venstre hj\u00f8rne samt volumknappene og funksjonsknappen som m\u00e5tte skrus ut, f\u00f8r alt egentlig bare kunne rives l\u00f8s fra limet ogs\u00e5 her.\n\n\n\nVi har valgt \u00e5 ikke ta med alle bildene her, av plasshensyn. Bildene over viser dog alt som gjenstod \u00e5 ta ut, og verdt \u00e5 merke seg er spesielt metallbraketten som sitter over\u00a0sideknappene. Det er ogs\u00e5 brukt uforskammet mye lim her, og det sitter stadig en del elektronikk igjen i kretsene.\n\nAllikevel: med alt dette ute kunne vi i prinsippet gyve l\u00f8s p\u00e5 oppbygningen av iPhone 6 \u00abMini\u00bb \u2013 en aff\u00e6re du kan lese om p\u00e5 neste side\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "559763c2-6990-44c7-abb5-f93cb6db5e2c"}
{"url": "http://elisbilledbabbel.blogspot.com/2008/07/og-s-har-man-vrt-p-maihaugen-igjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:32Z", "text": "## s\u00f8ndag, juli 20, 2008\n\n  \n  \n  \nDenne gangen har jeg valgt \u00e5 konsentrere meg om dyrelivet. \u00d8verst beitende kuer. I forgrunnen et skilt som med all \u00f8nsket tydelighet formidler at mating av dyra er forbudt. Regner med at dette gjelder alle dyr, ikke bare griser slik skiltet indikerer.  \n  \nS\u00e5 et maleri av en helgen(???) med et dyr (pattedyr) av noe usikker herkomst. (Forslag mottas med takk). Bildet er tatt fra et kapell, som hvis jeg ikke husker helt feil kommer fra Isum i S\u00f8r-Fron. (H\u00e5per det var greit at jeg tok bildet, hvis det er forbudt legger jeg meg flat og ber om tilgivelse).  \n  \nS\u00e5 noen historiske h\u00f8ns fra Gudbrandsdalen og deretter noen geiter. Ogs\u00e5 med solid avstamming. Helt nederst et bilde av et eksemplar av slekten Homo Sapiens som lurer p\u00e5 hva pokker han gj\u00f8r p\u00e5 Maihaugen for ca 30. gang. \n\n Av elis lesebabbel   at 11:44 a.m.          \n\n## Velkommen til Elis billedbabbel\n\nJeg har alltid mitt digitale kamera med meg hvor jeg enn g\u00e5r\\! Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at verden har g\u00e5tt en stor fotograf tapt i meg, men synes selv at jeg er ganske flink.  \n  \nSiden jeg er opptatt av tilgjengelighet p\u00e5 nett for alle har jeg ogs\u00e5 med billedbeskrivelser for blinde.  \n  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e81576e5-d1fd-482f-9b95-697fcb412405"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g46671-d92488-Reviews-or620-Newark_Liberty_International_Airport_Marriott-Newark_New_Jersey.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:11:57Z", "text": "17 nyttige stemmer\n\n\"Visit New York, stay in Newark\\!\"\n\nAnmeldt 25 juni 2014 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n\"The place to stay at EWR\"\n\nAnmeldt 14 juni 2014 \n\n### Tilleggsinformasjon om Newark Liberty International Airport Marriott\n\nAdresse: 1 Hotel Road, Newark, NJ 07114 \n\nBeliggenhet: USA \\>  New Jersey \\>  Newark\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0137 - kr\u00a02\u00a0708 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Newark Liberty International Airport Marriott 4\\*\n\nAntall rom:   591\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Orbitz, Marriott, HotelsforEveryone og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Newark Liberty International Airport Marriott. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n\n> \"Velg et annet hotel s\u00e5 f\u00e5r du mye mer ut av oppholdet enn \u00e5 irritere deg over slett service og d\u00e5rlig renhold.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5036d5d-7cee-4f2b-9544-f5e302142512"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Spennende-valg-6-mai-210018b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:44Z", "text": "  - \n    \n      \n    STATSMINISTERENS BIL p\u00e5 vei ut fra Buckingham Palace. **FOTO: ANDREW WINNING**\n\n# Spennende valg 6. mai\n\nEn d\u00e5rlig bevart hemmelighet ble offentlig tirsdag formiddag: Det blir valg i Storbritannia 6. mai.\n\n 6. april 2010 12:36, oppdatert 13:44 \n\n**London:** Parlamentsvalget i Storbritannia 6. mai kan bli det mest spennende britene har opplevd p\u00e5 to ti\u00e5r.\n\nBrown bekreftet datoen tirsdag etter \u00e5 ha avlagt en visitt hos dronning Elizabeth, som formelt oppl\u00f8ser Underhuset. Det har i flere m\u00e5neder v\u00e6rt antatt at den f\u00f8rste torsdagen i mai kom til \u00e5 bli datoen for valget.\n\n\u2014 Dere blir neppe s\u00e6rlig overrasket, for dette har v\u00e6rt den d\u00e5rligst bevarte hemmeligheten i nyere tid. Men Dronningen har v\u00e6rt vennlig nok til \u00e5 samtykke i at Parlamentet blir oppl\u00f8st og at det holdes valg 6. mai, sa en sp\u00f8kefull Brown.\n\n> Dere blir neppe s\u00e6rlig overrasket\n\nStatsminister Gordon Brown\n\n**\u00d8konomi**\n\nDen britiske statsministerens kunngj\u00f8ring markerer startskuddet p\u00e5 en valgkamp der Browns sosialdemokratiske parti Labour m\u00e5 satse hardt for \u00e5 hente inn det konservative opposisjonspartiets forsprang. \u00d8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l ventes \u00e5 dominere valgkampen.\n\nBrown anklager den konservative opposisjonslederen og statsministerkandidaten David Cameron for mangel p\u00e5 erfaring i den \u00f8konomiske politikken. Han hevder at hans regjering har brakt Storbritannia helskinnet gjennom den globale \u00f8konomiske krisen.\n\nCameron lover p\u00e5 sin side forandring til beste for alle briter hvis han og hans parti kommer til makten.\n\n\u2014 Storbritannia trenger en ny start, og hvis vi vinner dette valget, vil det bli virkelige forandringer, sa opposisjonslederen tirsdag.\n\n\\- Valget blir et presidentvalg\n\n**M\u00e5linger**\n\nFerske meningsm\u00e5linger denne uken viser at de konservatives forsprang varierer mellom 4 og 10 prosentpoeng. Flere valgforskere tror at utfallet kan bli et Underhus der verken Labour eller de konservative har flertall alene \u2013 s\u00e5kalt hung Parliament.\n\nDermed vil sentrumspartiet liberaldemokratene havner p\u00e5 vippen. Partiets leder Nick Clegg har den siste tiden anklaget David Cameron for \u00e5 opptre arrogant, samtidig som han sier britene f\u00f8ler seg sviktet av Gordon Brown.\n\nAndre ledende partifolk nekter \u00e5 si hvilken statsministerkandidat liberaldemokratene vil st\u00f8tte. Etter valget vil sentrumspartiet forhandle med det av de store partiene som har f\u00e5tt st\u00f8rst tillit fra velgerne, blir det sagt.\n\n\n\nFAVORITT: David Cameron, leder for de konservative.\n\nTOBY MELVILLE\n\n\n\nSTATSMINISTEREN offentliggj\u00f8r at det blir nyvalg 6. mai.\n\nKevin Coombs\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "134a3a14-5885-481e-8c08-261b7b3813f9"}
{"url": "https://steinskog.wordpress.com/2009/02/15/finanskrisemusikk-ii/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:03Z", "text": "# steinskog\n-----\n## Finanskrisemusikk II\n\nS\u00e5 er det visst slutt for Muzak. The Independent har en fin artikkel om saken, og den \u00e5pner ogs\u00e5 for sp\u00f8rsm\u00e5l om musikkens roller i det tjuende \u00e5rhundret. Siden 1934 har Muzak bidratt til den moderne verdens lydlandskap. Men n\u00e5 er det alts\u00e5 slutt. Dog, i sakens anledning vil jeg ogs\u00e5 gjerne anbefale Joseph Lanzas bok Elevator Music: A Surreal History of Muzak, Easy-Listening, and Other Moodsong, en fascinerende historie.\n\nTags: Joseph Lanza\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36763554-e3d2-49fe-8d60-28c5a2fb3a83"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Nice-Guest-House-Massena.2455782.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:57Z", "text": "### Om\n\nGuest House Massena ligger i Nice, 300 meter fra Mus\u00e9e d'art moderne et d'art contemporain (MAMAC), og tilbyr en terrasse og utsikt over byen. Noen av boenhetene p\u00e5 Massena har eget sittehj\u00f8rne hvor du kan slappe av etter en travel dag med sightseeing. Guest House Massena har gratis Wi-Fi overalt, og tilbyr ogs\u00e5 en flatskjerm-TV med satellittkanaler. Du kan lage din egen mat p\u00e5 felleskj\u00f8kkenet. Det gamle fortet ved Mont Boron ligger 2,5 km fra Guest House Massena, og Allianz Riviera stadion ligger 7 km unna. N\u00e6rmeste flyplass er Nice C\u00f4te d'Azur lufthavn, som ogs\u00e5 ligger 7 km fra Guest House Massena.\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58a43298-1dd3-4ab7-958a-05c44267b090"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_kvantefysikken-jack-falao-9788243006355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:53Z", "text": "##### Omtale Kvantefysikken\n\n Einsteins relativitetsteori, sorte hull og Schr\u00f8dingers katt er kjente stikkord fra kvantefysikken. Gjennom en dialog mellom en far og hans s\u00f8nn tar forfatteren oss med p\u00e5 en reise i den nye fysikkens tid, rom og dimensjoner. Med register.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3197709a-1db0-4418-a365-9cf54e017d65"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/706397-Uuuuut%2C+jeg+vil+ut%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:16Z", "text": "# Uuuuut, jeg vil ut\\!\n\nSkjult ID med pseudonym saiki l\u00f8. 7 april 2012 18:21  \n\nJa, men jeg har ingen \u00e5 g\u00e5 med. Alle jeg kjenner er opptatt med sitt, s\u00e5 her sitter jeg alen. Og jeg vil ut\\! Ut p\u00e5 byn, nyte noen alkohyler, skravle, danse og kanskje fl\u00f8rte litt.. Jeg vil le masse, og vrikke stumpen p\u00e5 dansegulvet uten bekymringer.  \n  \nJah, det vil jeg..\n\nKom hit til beer place\\!\n\n (mann 32 \u00e5r fra Akershus)  l\u00f8. 7 april 2012 18:25  Privat melding \nS\u00e5 g\u00e5 ut da. Hehe\n\nSkjult ID med pseudonym saiki l\u00f8. 7 april 2012 18:28  \n\njeg gidder ikke g\u00e5 ut alene;)\n\nSkjult ID l\u00f8. 7 april 2012 18:29  \n\nOg s\u00e5 vil du p\u00e5 nach, og s\u00e5 finne deg en \u00e5 bli med hjem?\n\nSkjult ID med pseudonym saiki l\u00f8. 7 april 2012 18:30  \n\nJeg blir gjerne med p\u00e5 nach, men jeg vil ikke bli med noen hjem;)\n\nSkjult ID l\u00f8. 7 april 2012 18:31  \nAlkohyl er giftig.\n\nSkjult ID l\u00f8. 7 april 2012 18:32  \n\nHvorfor ikke bli med noen hjem?\n\nDu kan fremdeles komme hit til beer palace og ha det g\u00f8y :) ingen som skal hjem til noen\n\n\nhvorfor ikke bli med noen hjem? Fordi jeg har en lei tendens til \u00e5 bli litt betatt av de jeg likker med.. Om jeg f\u00f8rst bli rmed noen hjem, s\u00e5 er det fordi jeg syns han er superkjekk og hyggelig;)\n\nta en tur til Larvik s\u00e5 skal vi vrikke p\u00e5 stumpen\nJeg vil ogs\u00e5 p\u00e5 byn, men ikke alene.\n\n@m30 like utenfor Oslo\n\nJeg skal ut i Lillestr\u00f8m.\n\nMeh.  \nFint saiki.. S\u00e5 beer palace da;) Aker brygge\n\nSkjult ID med pseudonym saiki l\u00f8. 7 april 2012 18:38  \n\n\u00e6sj.. det hadde v\u00e6rt moro @m30\n\nSkjult ID med pseudonym m30 l\u00f8. 7 april 2012 18:42  \n\nDet kunne det, ja.  \n  \nJeg hadde nok ikke blitt med p\u00e5 dansegulvet, men kunne st\u00e5tt p\u00e5 sidelinjen og kommet med oppmuntrende tilrop. ;)  \n  \nMen det ser ut som du f\u00e5r tilbud om selskap fra flere enn meg.  \n  \nKos deg\\!\n\nHehe. men, beer palace er litt langt unna.. eller, det kunne g\u00e5tt, men du er skummel..\n\nHva med Lillestr\u00f8m?\n\nAh.. Ja self\u00f8lgelig jeg er driiiit skummel.. Ikke noe som er skumlere enn en alenepappa;) ..\n\nSkjult ID med pseudonym saiki l\u00f8. 7 april 2012 18:45  \n\nMen, du ser s\u00e5 \"polert\" ut, og jeg er mer harry :P\n\nSkjult ID med pseudonym m30 l\u00f8. 7 april 2012 18:48  \n\nHva legger du i harry?  \n  \nHarry kan v\u00e6re kult.\n\nHehe skal gi deg Harry jeg\n\nOg.. Jeg er ikke polert p\u00e5 noen som helst m\u00e5te\n\nSkjult ID med pseudonym saiki l\u00f8. 7 april 2012 18:51  \n\nHarry? tja, bryr meg ikke s\u00e5nn veldig om hva andre syns, hadde sikkert drukket all for mye i kveld om jeg hadde g\u00e5tt ut, dvs gjort mye dumt. Sett teit ut p\u00e5 dansgulvet.. Jeg har noen skikkelig teite fylledansemooves.. nuff said..  \nDessuten, jeg er kj\u00f8peblond, og litt fjortiss.\n\nSkjult ID med pseudonym m30 l\u00f8. 7 april 2012 18:53  \n\nAu.  \nIkkje sjarmerende harry alts\u00e5.  \n  \nMer type \"Str\u00f8mstad-harry\", h\u00f8res ut til.  \n  \nSorry, baby.  \nDu er nok ikke min kopp te.\n\nKom n\u00e5 hit hvem enn du er.. Bedre \u00e5 sitte her \u00e5 drikke \u00e5 fjase\n\nSkjult ID l\u00f8. 7 april 2012 18:54  \n\nOg egentlig bare ute etter litt oppmerksomhet ;)\n\nSkjult ID med pseudonym saiki l\u00f8. 7 april 2012 18:55  \n\n@m30 :(:(:(\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry l\u00f8. 7 april 2012 18:58  \n\nJeg er ikke interessert i \u00e5 g\u00e5 ut, jeg vil helst g\u00e5 rett til nach :)  \nNoe er feil med forumfolk samlet, og de er neppe noe interessante heller.  \nMen den kvinnelige delen av forum er da brukbar til en ting, om ikke annet.\n\nKom igjen saiki .. Send meg en melding ;)\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 7 april 2012 19:04  \n\nJeg vil ogs\u00e5 ut\\!\n\nS\u00e5 gj\u00f8r nettopp det da.\n\nVar visst ikke s\u00e5 viktig \u00e5 g\u00e5 ut.. ? ;)\n\nHerlig \u00e5 kunne v\u00e6re med p\u00e5 saiki's vors hvor hun skal erte gutta. Jeg skal ut p\u00e5 Andy's ved Karl Johan for \u00e5 sitte p\u00e5 enden av piano, og late som jeg spiller selv. Prate med noen kvinner jeg aldri vil ha tatt med p\u00e5 date, for s\u00e5 \u00e5 lete etter et sted som byr p\u00e5 en hamburger. Da skal jeg g\u00e5 hinderl\u00f8ypa gjennom en 20 talls horer som tilbyr \"best blow job ever\" S\u00e5 er det hjem for \u00e5 finne ut at ingen har sendt meg s\u00e5 mye som en hilsen p\u00e5 sukker, \u00e5 s\u00e5 til sengs. I morgen skal jeg ha \"happy feelgood\" til frokost (paracet), se p\u00e5 konto og lure p\u00e5 hvordan jeg brukte s\u00e5 mange kronasjer. Happy hunting for de andre som skal ut, og de som har en bedre plan s\u00e5 si ifra. Skj\u00f8nner at min ikke er helt feilfri lol\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry l\u00f8. 7 april 2012 19:37  \n\nJeg vil ikke ut, jeg vil inn, i dobbel betydning :)\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry s\u00f8. 8 april 2012 15:42  \n\n@The14you  \nOg du gikk ut ig\u00e5r kveld for jaktens del?  \nHvordan gikk s\u00e5 jakten? :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f9281d3-6d0a-4414-810e-c1d13749a2cc"}
{"url": "http://blogbydogs.blogspot.com/2012/01/vaksiner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:08Z", "text": "    \n\n## mandag 30. januar 2012\n\n### Vaksiner\n\nI dag har vi v\u00e6rt hos veterin\u00e6ren alle tre og f\u00e5tt vaksiner. Vaksiner er en spr\u00f8yte som vi m\u00e5 ta, slik at vi ikke blir syke. Alt var bra med oss og Goldie fikk ogs\u00e5 sjekket hoften sin. Det er fire \u00e5r siden hun ble operert og alt var bra med benet.  \n  \nDet er alltid veldig spennende \u00e5 komme inn p\u00e5 dyreklinikken. Det lukter rart der. En blanding av urin, l\u00f8petid, sykdom, d\u00f8d og fordervelse. Hvertfall for oss hunder. Spr\u00f8yta gjorde vondt og dere kan jo gjette hvem som hylte?\\! Jo, det var t\u00f8ffingen Luca. Pablo hylte etter at spr\u00f8yta var satt. Goldie bare hoppa opp i favnen til mamma og gjemte seg under stolen etterp\u00e5.  \n  \nN\u00e5 er vi jaggu slitne, s\u00e5 n\u00e5 skal vi straks g\u00e5 kveldstur og s\u00e5 legge oss.  \n  \nGod natt :)\n\nTrude  kl. \n\n21:43           \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Carina Josefine1. februar 2012 kl. 19:32\n    \n    Men da er hvertfall det over for en stund\\! Bra jobba, alle sammen :)\n    \n    1.  \n        \n        BlogByDogs10. februar 2012 kl. 19:36\n        \n        Bare et \u00e5r til neste gang\\! Trenger ikke grue oss enn\u00e5 :)\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f3bc39a-12f8-48ef-a09c-906545e11db1"}
{"url": "http://laila-karin.blogspot.com/2011/01/det-skal-telles.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:31Z", "text": "## Koselig om du vil f\u00f8lge meg.\n\n## torsdag 27. januar 2011\n\n### Det skal telles.\n\n  \n\n*Jeg skal i alle fall pr\u00f8ve.*\n\n*Det er litt mindre fugler n\u00e5,\u00a0\u00a0 *\n\n  \n**\n\n*Spurven og trasten er det mest av.*\n\n**\n\n  \n**\n\n  \n**\n\n*\u00a0Kr\u00e5kene skal vel og tas med*\n\n**\n\n*og skjoren h\u00f8yt opp i furuen .*\n\n**\n\n*f\u00e5r se hvem som dukker opp.*\n\n  \n\n**\n\n*Til sist en liten blomst som takk for\u00a0 alle koselige kommentarer*\n\n*p\u00e5 innlegget under.*\n\n*Det er vel ikke s\u00e5 mye at blogglysten er borte.*\n\n*Det er mest det at jeg har den ene timen sent p\u00e5 kvelden\u00a0*\n\n*jeg er alene og noen ganger er det bare slik at jeg bruker den timen\u00a0*\n\n*til \u00e5 bare h\u00f8re p\u00e5 stillheten , eller lese noen vakre dikt.*\n\n*La kroppen f\u00e5 slappe helt av f\u00f8r jeg g\u00e5r til sengs.*\n\n*Jeg er nok snart tilbake for fullt n\u00e5 n\u00e5r vi g\u00e5r mot lysere tider .*\n\n*N\u00e5 sier jeg godnatt, p\u00e5 tide \u00e5 finne sengen*\n\n\n\n  \nLaila -Karin  kl. \n\n00:57           \n\n#### 17 kommentarer:\n\n\n\n\n\nViola sa...\n\nS\u00e5 mange vakre fuglebilder\\!\\! Ja s\u00e5 klart kr\u00e5kene ogs\u00e5 skal med, det er en vakker fugl det ogs\u00e5, likedan skj\u00e6ra.. desuten er skj\u00e6rene s\u00e5 morsomme \u00e5 se p\u00e5.. :)  \nH\u00f8res ut som fornuftig bruk av sene kvelder det du skriver.. :)\n\n 27. januar 2011 kl. 01:19    \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nUTROLIG DINE FUGLEBILDER lAILA kARIN.kJEMPEFINE. \u00f8NSKER DEG EN RIKTIG GOD NATT.  \nkLEM\n\n 27. januar 2011 kl. 01:39    \n\n\n\n\n\nsylvia sa...\n\nhei.  \n\u00e5 dine bilder av fuglene er s\u00e5 vakre,  \ndet har blitt kaldt igjen her, s\u00e5 mat m\u00e5 vi ikke glemme.  \nh\u00e5per du f\u00e5r energi \u00e5 kommer i form snart.  \ngod bedring til deg.  \n\u00f8nsker deg en fin dag.  \nklem fra sylvia\n\n\n\nStubbetufsa sa...\n\nDet er antall sorter du har p\u00e5 fuglebrettet som teller?  \nHvis jeg skulle gjort det, m\u00e5tte jeg st\u00e5 og kikke ut det lille vinduet h\u00f8yt p\u00e5 veggen mot fj\u00f8sen, og det er grenser for hvor lenge jeg orker \u00e5 bare st\u00e5...  \nH\u00e5per du har en bedre utkikkspost\\!  \nKlem\\!\n\n 27. januar 2011 kl. 11:33    \n\n\n\n\n\nRuth B. sa...\n\nFlotte fuglebilete. Her er og fuglane mange og varierte, koselig \u00e5 sitja inne og sj\u00e5 p\u00e5 dei.  \n  \nHa ein fin dag.\n\n 27. januar 2011 kl. 12:57    \n\n\n\n\n\nBekka sa...\n\nKoselig med fugletelling\\! Kanskje du f\u00e5r tatt enda flere vakre fuglebilder samtidig - du er utrolig flink til \u00e5 fange nydelige fugler p\u00e5 film, elsker bildene dine\\!  \nHa en fin dag :)  \nKlem fra Bekka\n\n 27. januar 2011 kl. 13:18    \n\n\n\n\n\nBlack Feathers sa...\n\nVeldig koselig \u00e5 se et flott innlegg fra deg igjen. En time egentid er uvurderlig. Jeg har noen timer p\u00e5 dagtid for meg selv og det er som regel da jeg blogger.  \n  \nVakre lille kj\u00f8ttmeisen ;)  \nHa en flott dag ;)\n\n 27. januar 2011 kl. 14:30    \n\n\n\n\n\nanne - moseplassen sa...\n\njeg skulle \u00f8nske det var p\u00e5 v\u00e5ren vi telte jeg, mye artigere. Men for all del, praktisk \u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5, mindre arbe. hehe\n\n 27. januar 2011 kl. 16:30    \n\n\n\n\n\nMalys krok sa...\n\nHei\\! Tusen takk for din koselige hilsen\\! Jeg valgte \u00e5 legge ut Himmelsk i kveld, siden jeg har ABC i morgen\\!  \n  \nJeg slutter aldri \u00e5 beundre dine vakre fuglebilder\\! De er s\u00e5 fine, ja til og ned kr\u00e5ka f\u00e5r en egen fin glans her\\!  \n  \n\u00d8nsker deg en fin kveld, Laila-Karin\\!  \n\\-Margit-\n\n 27. januar 2011 kl. 17:16    \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nHei Laila Karin\\!  \nDu er bare blitt helt r\u00e5 til \u00e5 ta de nydeligeste fuglebilder\\!  \nUtrolig at en kr\u00e5ke kan v\u00e6re s\u00e5 vakker ;O)  \nLitt usikker p\u00e5 hvilken lavkarboblogg du sikter til..regner med at det er denne..http//lenabeatrice.net.  \nDen kan jeg iallefall anbefale p\u00e5 det varmeste\\!  \nF\u00e5 din venninde til \u00e5 lese, jeg har iallefall stor tro p\u00e5 lavkarbo\\!  \nLena Beatrice har tatt av hele 45 kg p\u00e5 dette kostholdet.  \nDet kommer en 4 siders reportasje om henne i Allers i neste uke.  \nTenk \u00e5 kunne spise fet mat og alikevel g\u00e5 ned i vekt, men en m\u00e5 tilgjenjeld kutte ned p\u00e5 s\u00f8tsaker og karbohydrater.  \n  \nKlem fra Linda\n\n 27. januar 2011 kl. 17:54    \n\n\n\n\n\nHeisann\\! Jeg har gitt deg en liten utfordring p\u00e5 bloggen min\\! H\u00e5per du vil v\u00e6re med. :)\n\n 27. januar 2011 kl. 17:57    \n\n\n\n\n\nNette Cecilia sa...\n\nAlltid trevligt med dina vackra f\u00e5gelbilder,kram Nette\n\n 27. januar 2011 kl. 18:52    \n\n\n\n\n\nSylke sa...\n\nDet er godt med litt stillhet til seg selv, den trenger vi. Du f\u00e5r blogge n\u00e5r du f\u00f8ler for det :)  \n  \nKlem\n\n 27. januar 2011 kl. 18:55    \n\n\n\n\n\nPetrine sa...\n\nHerlig bilder av alle dei fj\u00f8rkledde vennane dine.  \n  \nHer er det lite fugl \u00e5 sj\u00e5, ei og anna kj\u00f8tmeis og trastar. Men ved Petrines hus, er det mange og det er fordi der forer vi med solsikkefr\u00f8 som alle andre nordmenn :) Vi kj\u00f8per visst tonnevis av solsikkefr\u00f8, sa dei p\u00e5 tv\\`n.  \n  \nPetrineklem\n\n 27. januar 2011 kl. 20:50    \n\n\n\n\n\nnaturglede/Randi Lind sa...\n\nNoe s\u00e5 utrolig flott bilder\\!\\!\\! Herlig \u00e5 se kr\u00e5ke og skj\u00e6re ogs\u00e5. Klem og god helg til deg:)\n\n 28. januar 2011 kl. 11:23    \n\n\n\n\n\nIrene sa...\n\nS\u00e5 flotte fuglebilder .... jeg klarer aldri \u00e5 komme tett nok innp\u00e5 til at bildene blir noe bra. Selv med det nye objektivet. M\u00e5 v\u00e6re noe med fotografen :o)\n 28. januar 2011 kl. 21:37    \n\n\n\n\n\nHelt vilt sa...\n\nDu tar s\u00e5 utrolig flotte bilder\\! De blir veldis klare og fine. Det er en kunst \u00e5 ta fine bilder, og det er ikke alle forunt\\!?\\! Du skriver om at du ofte h\u00f8rer p\u00e5 stillheten. Det tror jeg er noe som egentlig alle burde ta seg tid til. Senke skuldrene og bare lytte. Ha en fortsatt fin s\u00f8ndag\\!\n\n 30. januar 2011 kl. 16:43    \n\n## VELKOMMEN\n\nH\u00e5per du vil trives her hos meg.  \nBildene er tatt av meg   \ndersom det ikke st\u00e5r noe annet.  \nDu m\u00e5 gjerne l\u00e5ne , men sp\u00f8r f\u00f8rst.  \nDersom du vil se bildene st\u00f8rre trykker du p\u00e5 dem  \n\n    \n\n## Om meg\n\n.jpg)\n\n  - Laila -Karin  \n    Jeg er en godt voksen,men leken dame. Er gift og har tre s\u00f8nner, syv barnebarn og en liten hund Blanding av cairn terrier og dansk svensk g\u00e5rdshund Elsker \u00e5 ta bilder men mest av natur og det som lever Min store lidenskap er roser og fugler. Du er velkommen inn koselig om du gir en kommentar , da finner jeg fram til deg og.\n\n  \n    \n\n## EN NYDELIG UTMERKELSE\n\n  \ntusen takk bestemor drillo\n\n    \n\n\n  \nTusen takk til Heimdal\n\n    \n\n## Fra Lindas skattkammer\n\n  \nTusen takk Linda\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "829ad1f9-b72e-4b54-a504-8f4697f0dc5f"}
{"url": "http://docplayer.me/2714656-Markedssyn-mai-3-fondsfokuslisten-4-internasjonale-aksjeindekser-5-rentemarkedet-6-verdensokonomien-7-europa-8-japan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:42:57Z", "text": "1 Utarbeidet av Obligo Investment Management Mai 2015\n\n\n\n2 Innhold Markedssyn mai... 3 Fondsfokuslisten... 4 Internasjonale aksjeindekser... 5 Rentemarkedet... 6 Verdens\u00f8konomien... 7 Europa... 8 Japan... 9 Kina GAM Star European Momentum DISCLAIMER. Denne rapporten er ikke en investeringsanbefaling etter verdipapirhandellovens regler. Enhver investor som vurderer \u00e5 investere i de verdipapirfondene som beskrives i denne rapporten m\u00e5 gj\u00f8re seg grundig kjent med alle relevante risikofaktorer, som er n\u00e6rmere beskrevet i det enkelte verdipapirfonds prospekt og n\u00f8kkelinformasjon (KIID-dokument). Denne rapporten er basert p\u00e5 kilder som Obligo Investment Management (Obligo), del av Agasti Holding ASA, vurderer som p\u00e5litelig, men Obligo kan ikke garantere at informasjonen i rapporten er presis eller fullstendig. Uttalelsene i rapporten reflekterer Obligos oppfatning p\u00e5 det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og Obligo forbeholder seg retten til \u00e5 endre oppfatning uten varsel. Obligo p\u00e5tar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forst\u00e5elsen av og/eller bruken av denne rapporten. Investor er kjent med at det foreligger en risiko for tap ved enhver investering i finansielle instrumenter, og Obligo garanterer ikke for noe bestemt resultat. Historisk avkastning er ikke en p\u00e5litelig indikator for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kj\u00f8p og forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som f\u00f8lge av kurstap. Verdien p\u00e5 fond som investerer i internasjonale markeder kan stige eller falle med valutasvingninger. Ansatte i Obligo og resten av Agasti-konsernet kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i denne rapporten, og kan kj\u00f8pe eller selge slike verdipapirer. Denne rapporten ble ferdigstilt A G A S T I M A R K E D S S Y N M A I S I D E 2\n\n.\")\n\n3 Markedssyn Markedssyn mai Markedssynet oppsummerer v\u00e5rt generelle syn p\u00e5 ulike aktivaklasser og regioners potensial fremover. Mindre attraktivt Mer attraktivt Endring Aksjer Renter USA Europa Japan Kina Fremvoksende markeder Norge Statsobligasjoner H\u00f8yrenteobligasjoner Emerging Markets Debt Oversikten viser en forenklet oppsummering av v\u00e5rt langsiktige syn p\u00e5 aktivaklasser og enkelte markeder. Aksje\u00e5ret 2015 har begynt bra med en god utvikling p\u00e5 de internasjonale b\u00f8rsene. Statsobligasjonsrentene er fortsatt p\u00e5 lave niv\u00e5er og sentralbankenes styringsrenter er i mange land lavere enn prisstigningen. Jakten etter avkastning har f\u00e5tt mange investorer til \u00e5 flytte midler fra rentemarkedet til aksjemarkedet. Det kan se ut til at enkelte aksjemarkeder har steget for mye, og vi kan ikke se bort i fra en korreksjon i l\u00f8pet av den n\u00e6rmeste perioden. Skulle dette inntreffe anbefaler vi langsiktige investorer om \u00e5 forholde seg i ro. Innenfor aksjer foretrekker vi det europeiske og japanske fremfor det amerikanske markedet. Amerikanske aksjer er relativt dyrt priset og pengepolitikken er n\u00e5 mer i fav\u00f8r av Europa og Japan, hvor det kan kommer ytterligere stimulanser i l\u00f8pet av \u00e5ret. Aksjemarkedene i fremvoksende \u00f8konomier vil antakelig fortsette \u00e5 gj\u00f8re det relativt svakt i forhold til de velutviklede markedene. Det er likevel farlig \u00e5 generalisere et slikt mangfold av land og det vil fortsatt v\u00e6re attraktive investeringsmuligheter innenfor regionen. Vi foretrekker Asia fremfor Latin-Amerika og er positive til kinesiske aksjer. Innen rentesegmentet er high yield fortsatt \u00e5 foretrekke framfor risikofrie rente, selv om high yield ikke er p\u00e5 like attraktive niv\u00e5er som tidligere. Vi tror at konkursrisikoen vil forholde seg p\u00e5 lave niv\u00e5er, da en sv\u00e6rt liten andel av l\u00e5nene forfaller de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Vi er fortsatt mer forsiktig til norsk high yield enn global high yield p\u00e5 grunn av likviditeten og den lave oljeprisen som p\u00e5virker i stor grad det norske obligasjonsmarkedet. A G A S T I M A R K E D S S Y N M A I S I D E 3\n\n\n\n4 Fondsfokuslisten Fondsfokuslisten Vi er en frittst\u00e5ende distribut\u00f8r av verdipapirfond og mange ulike forvaltere er derfor representert i v\u00e5rt utvalg. Vi velger fondene som presterer godt over tid i sine respektive markeder. Hvert fond som tas inn p\u00e5 fondsfokuslisten har v\u00e6rt gjenstand for en omfattende analyse. Sentralt i dette arbeidet er en modell vi kaller TRIP CHECK. Dette er en forkortelse for Team, Risiko, Investeringsstrategi og Prestasjon. Alle fire punktene skal v\u00e6re sjekket av f\u00f8r fondet havner i fondsutvalget. Arbeidet stopper ikke der etter at et fond er valgt ut f\u00f8lges fondsforvaltningen n\u00f8ye. Obligos fondsanalytikere gj\u00f8r l\u00f8pende vurderinger og oppf\u00f8lging n\u00e5r forvaltere slutter eller om det skjer endringer i fondets investeringsfilosofi og prosess. A G A S T I M A R K E D S S Y N M A I S I D E 4\n\n\n\n5 Internasjonale aksjeindekser God start p\u00e5 b\u00f8rs\u00e5ret Internasjonale aksjeindekser USA Norge januar Sverige Japan februar mars april mai 2015 Europa Kina MSCI World MSCI Emerging Markets 95 Kilde: Reuters EcoWin, Obligo Det har v\u00e6rt en god start p\u00e5 b\u00f8rs\u00e5ret MSCI World er s\u00e5 langt i \u00e5r opp med 6,2 prosent mens MSCI Emerging Markets har steget med 10,4 prosent, begge m\u00e5lt i lokal valuta. Av de velutviklede markedene er det s\u00e6rlig europeiske aksjer som har steget mye. Euro Stoxx 50-indeksen er s\u00e5 langt i \u00e5r opp med 15,2 prosent. Derimot har amerikanske aksjer hatt en svakere utvikling, blant annet som f\u00f8lge av flere svake resultatrapporter og forventning om renteheving. Den brede amerikanske aksjeindeksen S\\&P 500 er opp med kun 2,3 prosent hittil i \u00e5r. Blant de fremvoksende markeder er det spesielt kinesiske aksjer som har hatt en godt oppgang, mye som f\u00f8lge av positive regulatoriske endringer for investorer. Shanghai-b\u00f8rsen er opp med hele 36,0 prosent s\u00e5 langt i \u00e5r. Hovedindeksen p\u00e5 Oslo B\u00f8rs har hittil i \u00e5r steget med 13,6 prosent. Det er spesielt energi og finanssektoren som har bidratt til oppgangen, blant annet som f\u00f8lge av stigende oljepris. Et fat Nordsj\u00f8olje handles n\u00e5 til 63 dollar fatet, som er 14 prosent h\u00f8yere enn ved \u00e5rsskiftet. A G A S T I M A R K E D S S Y N M A I S I D E 5\n\n\n\n6 Rentemarkedet Jakten etter avkastning fortsetter 3,5 10-\u00e5rs statsobligasjonsrenter 3,5 3,0 3,0 2,5 2,5 2,0 2,0 1,5 1,5 1,0 1,0 0,5 0,5 0,0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan 2014 Norge Sverige USA Tyskland feb mar apr ,0 Kilde: Reuters EcoWin, Obligo Statsobligasjonsrentene har falt over en lengre periode og styringsrenten er i mange land lavere enn prisstigningen. I april steg imidlertid de lange rentene kraftig. Bevegelsene har v\u00e6rt brutale og det er hovedsakelig to faktorer som har drevet oppgangen. Den ene er redusert risiko for at Hellas vil g\u00e5 ut av Eurosonen mens den andre er at europeiske veksttall har overasket positivt. Enkelte analytikere tror ogs\u00e5 at oppgangen kan tilskrives at markedet har v\u00e6rt mindre likvid. Ulik veksttakt mellom USA og \u00f8vrige industrialiserte land fortsetter. Dette vil igjen p\u00e5virke landenes pengepolitikk. Mye tyder p\u00e5 at den amerikanske sentralbanken vil, som den f\u00f8rste av de store sentralbankene, heve renten i l\u00f8pet av h\u00f8sten. Sentralbanken i Europa og Japan vil imidlertid fortsette \u00e5 kj\u00f8re nullrentepolitikk og trykke penger for \u00e5 motvirke lav inflasjon og svak vekst. Det nordiske high yield markedet har blitt p\u00e5virket av en fallende oljepris det siste \u00e5ret. Dette har synliggjort likviditetsrisikoen for mange av de utest\u00e5ende obligasjonene. Norsk high yield er ned 6,7 % de siste 12 m\u00e5nedene. Til sammenligning er BofAMLs europeisk high yield-indeks opp med 6,3 % og amerikanske high yield-indeksen opp med 2,5 % i samme periode. A G A S T I M A R K E D S S Y N M A I S I D E 6\n\n\n\n7 Verdens\u00f8konomien Ulik veksttakt og pengepolitikk IMF - Vekstprognoser BNP-vekst anslag anslag Global 4,1 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,5 % 3,8 % Modne markeder 1,7 % 1,2 % 1,4 % 1,8 % 2,4 % 2,4 % USA 1,6 % 2,3 % 2,2 % 2,4 % 3,1 % 3,1 % Eurosonen 1,6 % -0,7% -0,5% 0,9 % 1,5 % 1,6 % Japan -0,5% 1,5 % 1,6 % -0,1% 1,0 % 1,2 % Fremvoksende markeder 6,2 % 5,1 % 5,0 % 4,6 % 4,3 % 4,7 % Kina 9,3 % 7,7 % 7,8 % 7,4 % 6,8 % 6,3 % Kilde: IMF, april 2015 Fjor\u00e5ret var preget av skuffende veksttall, spesielt fra Europa. Det internasjonale pengefondet (IMF) nedjustert i april sine vekstanslag for den globale \u00f8konomien for 2014 fra 3,6 til 3,4 prosent. Dette er p\u00e5 samme niv\u00e5 som i IMF tror p\u00e5 en bedring i den globale \u00f8konomien i \u00e5rene fremover og forventer en global vekst p\u00e5 3,5 prosent i Det er spesielt en h\u00f8yere vekst i Europa og Japan, som f\u00f8lge av blant annet lavere oljepris og ekspansiv pengepolitikk, som vil bidra til \u00f8kt global vekst. USAs \u00f8konomi vil vokse p\u00e5 linje med de foreg\u00e5ende \u00e5rene. Det er ventet noe lavere vekst i de fremvoksende \u00f8konomier, hovedsakelig som f\u00f8lge av den avtagende veksttakten i Kina. IMF tror at den norske \u00f8konomien vil vokse med kun 1,0 prosent i \u00e5r. Dette er langt lavere enn i 2014, da BNP-veksten l\u00e5 p\u00e5 2,2 prosent. Det er spesielt lavere aktivitet i Nordsj\u00f8en som reduserer veksten. Svensk \u00f8konomi er inne i en positiv trend og IMF ansl\u00e5r at den \u00f8konomiske oppgangen vil fortsette. Mens \u00f8konomien vokste med 2,1 prosent i 2014 tror IMF p\u00e5 en BNP-vekst p\u00e5 2,7 prosent for innev\u00e6rende \u00e5r. A G A S T I M A R K E D S S Y N M A I S I D E 7\n\n nedjustert i april sine vekstanslag for den globale \u00f8konomien for 2014 fra 3,6 til 3,4 prosent. Dette er p\u00e5 samme niv\u00e5 som i 2013.\")\n\n8 Europa ECB bidrar til optimisme Prosentvis endring, \u00e5/\u00e5 Det har kommet flere positive signaler fra Europa den siste tiden, selv om gjeldsproblemene i Hellas fortsetter \u00e5 prege nyhetsbildet. Arbeidsledighetsraten faller og flere makro\u00f8konomiske n\u00f8kkeltall peker i riktig retning. I mars utvidet Den europeiske sentralbanken (ECB) sine kj\u00f8p av verdipapirer til 60 mrd. euro i m\u00e5neden. Dette har sendt europeiske aksjer opp. Det er spesielt fire faktorer som kan bidra til videre \u00f8konomisk oppgang for eurosonen. 1. Det kraftige oljeprisfallet gir \u00f8kt kj\u00f8pekraft for konsumentene og billigere innsatsfaktor for bedriftene. 2. Euroen har svekket seg med 7,5 prosent mot dollaren s\u00e5 langt i \u00e5r. Dette bedrer bedriftenes konkurransekraft. 3. Etter mange \u00e5r med innstramminger \u00f8ker n\u00e5 det offentlige sine utgifter. Dette f\u00f8rer til \u00f8kt ettersp\u00f8rsel. 4. Europeiske bedrifter sparer mindre, noe som gir \u00f8kt forbruk og investeringer. Det ser ut til at Europa er inne i en god trend og veksten kan overaske positivt. Vi er derfor positive til det europeiske aksjemarkedet. P\u00e5 lengre sikt har Europa fortsatt store strukturelle utfordringer som m\u00e5 l\u00f8ses. A G A S T I M A R K E D S S Y N M A I S I D E 8\n\n\n\n9 Japan Svak yen er bra for Japan 4 Inflasjon 2,3 Japan inflasjon BoJ inflasjonsm\u00e5l p\u00e5 2% Kilde: ReutersEcowin, Obligo Etter to kvartaler med negativ vekst vokste den japanske \u00f8konomien med 1,5 prosent i 4. kvartal. For hele 2014 krympet \u00f8konomien med 0,1 prosent, mye pga. moms\u00f8kningen fra 5 til 8 prosent i april i fjor. I april steg prisene i landet med 2,3 prosent fra \u00e5ret f\u00f8r. Dette er rett i overkant av sentralbankens inflasjonsm\u00e5l om 2 prosent \u00e5rlig prisvekst. Den underliggende prisveksten er derimot svak, og Bank of Japan vil trolig akselerere st\u00f8ttekj\u00f8pene av obligasjoner i l\u00f8pet av \u00e5ret, evt. kutte innskuddsrenten. Den japanske yenen har svekket seg med 50 prosent det siste \u00e5ret. Dette er positivt for den viktige eksportindustrien og i 4. kvartal \u00f8kte landets eksport med 11 prosent. Kombinert med fallende r\u00e5varepriser lover dette bra for bedriftenes inntjening. Nye stimulansetiltak fra sentralbanken, en svakere valutakurs samt beslutningen om \u00e5 \u00f8ke aksjeandelen i det statlige pensjonsfondet, gj\u00f8r at vi er positive til japanske aksjer p\u00e5 kort sikt. Derimot er den japanske \u00f8konomien p\u00e5 lang sikt avhengig av at nye strukturelle reformer gjennomf\u00f8res. A G A S T I M A R K E D S S Y N M A I S I D E 9\n\n10 Kina Tiltak gir aksjeboost Kinesiske aksjer des feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan Kina: Shanghai-indeksen Hong Kong: Hang Seng-indeksen feb mar 2015 apr Kilde: Reuters EcoWin, Obligo I slutten av 2014 ble Shanghai-Hong Kong Stock Connect programmet lansert. Programmet \u00e5pner for \u00f8kt markedstilgang for investorer til \u00e5 handle i hverandres marked. Dette har f\u00f8rt til \u00f8kt kapitaltilf\u00f8rsel og sendt kinesiske aksjer kraftig opp. Shanghai b\u00f8rsen er opp med 36,0 prosent mens Hang Seng-indeksen har steget med 16,1 prosent s\u00e5 langt i \u00e5r Sentralmyndighetene i Beijing forventer en BNP-vekst p\u00e5 7 prosent for innev\u00e6rende \u00e5r. For \u00e5 kunne oppn\u00e5 dette m\u00e5let vil myndighetene trolig se seg n\u00f8dt til \u00e5 innf\u00f8re flere stimulansepakker og reformer. Selv med ytterligere tiltak er det likevel knyttet stor usikkerhet til om denne veksttakten er oppn\u00e5elig. Den kinesiske sentralbanken kuttet nylig n\u00f8kkelrenten og senket reservekravet for bankene. Trolig kan det komme flere rentekutt dersom veksten avtar. Selv med en noe svakere vekst fremover tror vi Kina unng\u00e5r en hard landing. Vi er fortsatt positive til kinesiske aksjer, men det er viktig \u00e5 v\u00e6re selektiv i valg av selskaper og sektorer. Vi vil derfor foretrekke aktive forvaltere slik som v\u00e5rt alternativ, GAM Star China fondet. A G A S T I M A R K E D S S Y N M A I S I D E 1 0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37fb5cbe-6301-450d-99b8-f7c34e256efa"}
{"url": "http://garden-angel.blogspot.com/2008/05/nsker-meg-som-den-romantikeren-jeg-er-s.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:05Z", "text": "\n\n## torsdag 22. mai 2008\n\n### Swing low sweet chariot \u2665\n\n  \n\u00d8\u00f8\u00f8\u00f8nsker meg:)  \nSom den romantikeren jeg er, s\u00e5 \u00f8nsker jeg meg selvf\u00f8lgelig en deilig hagehuske\\!\\!\\!Har \u00f8nsket meg en i mange \u00e5r n\u00e5...helt siden vi kj\u00f8pte eget bo....  \nMen s\u00e5 var det bare det \u00e5 f\u00e5 plass til alle tingene man \u00f8nsker seg da;) hehe  \nJeg burde egentlig hatt en hel park tilgjengelig. . .hihihi  \n  \nHar 1000 id\u00e8er i hodet. . . , men det tar b\u00e5de tid og koster penger. . .s\u00e5 jeg m\u00e5 bare sm\u00f8re meg med t\u00e5lmodighet\\!  \nDen \u00f8verste her er bare vannvittig herlig\\!\\!\\!  \nHvem kunne vel ikke kost seg glugg ihjel i den???  \nDet er en veldig bra nr 2 ogs\u00e5\\!  \nMen hvor f\u00e5r man tak i disse skj\u00f8nnhetene? Det er jo som regel de helt vanlige typene man ser rundt omkring. . . .  \nHar du noen spesielle sommerdr\u00f8mmer?  \n\n20:32           \n\n \n#### 14 kommentarer:\n\n \n\nEmmeline sa...\n\nFor noen fantastiske hammocker....  \nEller kanskje disse har et mer ekslusivt navn???  \nHer i huset er det d\u00e5rlig med sommerdr\u00f8mmer som inkluderer veldig eksklusive utem\u00f8bler og s\u00e5nne ting. Det er i grunnen mer jordn\u00e6re planer som \u00e5 holde brunsnegler i sjakk med tankens kraft og andre planer jeg driver \u00e5 tenker p\u00e5- Blir spennende \u00e5 se hvor mange av de tusen ideene du klarer \u00e5 realisere iallefall:)\n\n 22. mai 2008 kl. 21:26    \n\n\n\n\n\nAnitas hus sa...\nFor en herlig hagehuske\\! Skulle gjerne hatt en som den \u00f8verste der:O) Har det samme (luksus)problemet som deg om dagen. 1000 id\u00e8er som svirrer rundt i hode, lurer bare p\u00e5 om jeg f\u00e5r tid til \u00e5 sette de ut i live snart\\*ler\\*  \n  \nHa en str\u00e5lende helg\\!  \nKlem:O)\n\n 22. mai 2008 kl. 23:44    \n\n\n\n\n\nTea sa...\n\nKan ikke huske \u00e5 ha sett noen s\u00e5 fine i noen butikker nei... :) Den \u00f8verste var spesielt fin\\!\\! :D  \n  \nMin sommerdr\u00f8m nr. 1 er sv\u00f8mmebasseng\\! :P\n\n 23. mai 2008 kl. 09:11    \n\n\n\n\n\nMita\\`s hj\u00f8rne sa...\n\nHeisann...  \nTror jammen jeg setter meg ned og dr\u00f8mmer sammen med deg jeg...  \nHar tenkt \u00e5 lage meg en soffaseng ute under bj\u00f8rka i sommer - tror jeg, p\u00e5 IKEA s\u00e5 jeg noen metalldagsenger, og Kremmerhuset hadde noen fantastiske flotte \"himmler\" - ser for meg dette, himmelen drapert flott over senga og masse gode myke puter...  \nJa,ja - dr\u00f8mme kan man jo...  \n  \nHa en koselig dag og helg...\n\n 23. mai 2008 kl. 11:49    \n\n \n\nRandi sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5...noe s\u00e5 herlige sitteplasser. Hadde antagelig aldri kommet meg inn igjen om jeg hadde hatt s\u00e5nne oaser av sitteplasser i hagen.  \nJeg har s\u00e5 mange dr\u00f8mmer. Men akkurat n\u00e5 dr\u00f8mmer jeg bare om sol og varme s\u00e5 jeg kan stulle og stelle i hagen.  \n  \n  \nHa en fin helg kj\u00e6re du.  \n  \nKlem\n\n 23. mai 2008 kl. 12:58    \n\n\n\n\n\nGod helg :)\n\n 24. mai 2008 kl. 00:35    \n\n \n\nIda sa...\n\nS\u00e5 fine hagehusker\\!  \nJeg har en. Ble nesten inspirert til \u00e5 pynte den litt... ;)  \nJeg dr\u00f8mmer om en fin og solfylt sommer. Glede og frodig blomstring.  \nGlade jenter som vil p\u00e5 stranda hver eneste dag for \u00e5 bade.  \nDet holder det.  \n\u00d8nsker deg ei fin helg.  \nHer er det sommer allerede.  \nH\u00e5per det er det samme hos deg.  \nKos deg.  \nGod klem fra meg.\n\n 24. mai 2008 kl. 13:08    \n\n \n\nIda sa...\n\nForresten s\u00e5 dr\u00f8mmer jeg om \u00e5 kunne kj\u00f8pe flott rottingsalong til terrassen, men de er s\u00e5 dyre..... Sukk. ;)\n\n 24. mai 2008 kl. 13:09    \n\n\n\n\n\nHespe sa...\n\nTusen, tusen takk for den koselige kommentaren. Jeg blir gla' :o)  \n  \nForst\u00e5r godt at du kunne ha tenkt deg \u00e5 huske i en av de ja... Likte spesielt godt den f\u00f8rste. Ja, ja - det blir n\u00e5r jeg f\u00e5r hus og hage det, og ja, det blir jo ike med det f\u00f8rste.......  \n  \nI dag har v\u00e6rt en skikkelig innedag. \u00c6sj for et ekkelt v\u00e6r\\! Men, har f\u00e5tt v\u00e6rt litt kreativ da, og laget litt kort. N\u00e5 er det snart Grand Prix som gjelder - m\u00e5 jo heie p\u00e5 Maria og Norge. Har trukket opp en flaske vin, og er snart klar for sofakroken.  \n  \nHa en herlig kveld, og flott s\u00f8ndag i morgen\\!\\!  \n  \nGoklem fra meg:o)\n\n 24. mai 2008 kl. 20:30    \n\n \n\nSynn\u00f8ve sa...\n\nWow, s\u00e5 flotte...\\! Den \u00f8verste var jo bare herlig\\! Ja n\u00e5 ble dette jammen min sommerdr\u00f8m ogs\u00e5, hihi... Ser den for meg ute p\u00e5 terrassen her, skulle nok f\u00e5 skvist den inn blant alt det andre p\u00e5 et vis ;) Hvor fant du bildene? Aner ikke hvor de kan ha slike, skal pr\u00f8ve \u00e5 google litt jeg\\! Ha en fin s\u00f8ndag :) Synn\u00f8ve\n\n 25. mai 2008 kl. 18:47    \n\n\n\n\n\nHi hi, ja det er den plassen, den plassen. Jeg har plass, mer enn nok, men ikke til oppbevaring\\! Eller kanskje gressklipperen + annet kjedelig utstyr kan st\u00e5 ute vinterstid, et lite plassbytte he he Fy flate s\u00e5 fine de hammockene er\\! dr\u00f8mme.......Nei du, ikke lett \u00e5 f\u00e5 fatt i slike eksemplarer i Norge, hagemarkedet er tragisk sp\u00f8r du meg, kjedelig utvalg. At det skal v\u00e6e s\u00e5 vanskelig \u00e5 sprite opp disse hagesjappene. Tingen er \u00e5 shoppe fra USA n\u00e5 som dollaren er s\u00e5 lav, der kan man jo bade i flotte husker\\!  \nha en flott dag  \nKlem\n\n 26. mai 2008 kl. 08:28    \n\n \n\nIda sa...\n\nHei igjen.  \nInnom for \u00e5 si at jeg har en liten utfordring til deg p\u00e5 bloggen min. Om du vil ta den og har tid....  \nFiiiiin uke \u00f8nskes deg\\! :)\n\n 26. mai 2008 kl. 09:32    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nDette var jo noen deilige \u00f8nsker. :) Disse s\u00e5 herlige ut \u00e5 sitte i. :) Likte s\u00e5 godt det f\u00f8rste bildet i innlegget under. Nydelig.\n\n 26. mai 2008 kl. 10:37    \n \n\nberit.klundseter sa...\n\nHer var det mange koselige dr\u00f8mmer og innlegg, og den f\u00f8rste hagehusken var jo helt nydelig. Men du, hvor fant du bildet? Er denne til salgs noe sted? Skulle gjerne unders\u00f8kt b\u00e5de pris og evt levering- s\u00e5 dr\u00f8mmen kanskje kan bli virkelighet\n\n 21. juni 2008 kl. 23:17    \n\n## Kj\u00e6re bloggvenn\n\n\u2665 Vennligst ikke kopier bildene mine, uten \u00e5 ha f\u00e5tt tillatelse f\u00f8rst.  \n  \n\u2665 Please dont copy my photos without permission.  \n  \n    \n\n    \n\n\"HVER DAG M\u00c5 VI FORST\u00c5, AT DET IKKE ER LYKKEN SOM GJ\u00d8R OSS TAKKNEMLIGE, MEN DET ER TAKKNEMLIGHETEN SOM GJ\u00d8R OSS LYKKELIGE.\"  \n\n## P\u00e5 tur i Italia...\\!\n\n  \nHer satt vi p\u00e5 en liten kaf\u00e8 ved \"Lago de Garda\", kosa oss og s\u00e5 solnedgangen i det fjerne....amor\u00e9:)\n\nFaith Hill & Tim McGraw\n\n## Caroline Costa, en nydelig jente med en utrolig vakker stemme:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be484b6f-6a64-4cbd-aa87-1462fdbca1e9"}
{"url": "http://www.tronderbladet.no/sport/2017/02/17/Synger-klubbsangen-14238208.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:13Z", "text": ", Emil Refseth (16), Morten Stensland (17), H\u00e5vard Gran\u00f8ien (18), Gjermund V. Ekrem (17), Marius S. Fl\u00e5 (18), Frode Lille\u00f8ien (16), Aleksander S\u00e6ther Fl\u00e5 (18), SindreHaugerud Wold (18) og Vegard Aasen (17).\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "207e435f-a4a5-41f2-bf02-83f4f1090e64"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/motorstyreenhet/238131", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:54Z", "text": "#   Anbud  Motorstyreenhet   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 27. Februar 2013\n\nHei  \n  \nEtter mye feils\u00f8king, pr\u00f8ving og testing ble det funnet ut at bilen min har en defekt motorstyreenhet. Innspr\u00f8ytningssignalet til sylinder 1, derav motorfusk og ingen respons for syl. 1. Jeg har skrevet ordrett fra beskrivelsen jeg fikk fra verksted hvor bilen ble tauet til. Skulle det v\u00e6re behov for mere info ang bilen er det bare \u00e5 ringe. Det jeg lurer p\u00e5 er hvor mye koster det \u00e5 f\u00e5 fikset dette? Og er dette en rep dere kan gj\u00f8re?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d58af2d-a45f-4bbd-a2ec-69d3bf1454ac"}
{"url": "http://bridge.no/forum/Ruter/Importere-resultater", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:51Z", "text": "Kristin Vigander\n\n  \n16\\. oktober 2015 08:27:45\n\nJeg tester ruter n\u00e5 for f\u00f8rste gang. Har opprettet en turnering 1, og registrert resultater i A og B pulje med felles score.. det funket fint.  \n  \nJeg vil kopiere turneringen, og importere navn og resultater. Jeg oppretter en ny turnering 2 med de samme spillerne som i pulje A. Jeg eksportert navnfilen fra turnering 1, og importerte den til turnering 2. Det gikk fint.  \n  \nJeg vil n\u00e5 importere resultater fra turnering 1. Jeg velger 'registrer resultat', g\u00e5r p\u00e5 resultatmeny og eksporterer resultater. Dertetter velger jeg 'registrer resultat' og g\u00e5r p\u00e5 resultatmeny i turnering 2, og importerer resultatene. Resultatene kommer inn, men de er da ikke koblet til noen parnummer -  \nDet som var spill 1 p\u00e5 6 bord (alts\u00e5 6 resultater) i turnering 1, importeres som spill 1-2-3 to ganger uten kobling til parnummer i turnering 2.  \n  \n\n\n27\\. november 2015 16:33:49\n\nJeg kjenner ikke den rutinen som du beskriver. N\u00e5r jeg skal importere resultater fra en gammel turnering s\u00e5 g\u00e5r jeg til Turneringsmeny -Bridgemate Importere resultater -n\u00e5r jeg velger rett database s\u00e5 hentes resultatene derfra  \n  \nSjekket litt -Det eksporteres en runde (den som er markert) hver gang. N\u00e5r du skal importere g\u00e5r importen til merket runde. Dermed blir det viktig at oppsettene er identiske og at det eksporteres og importeres til samme runde. Hver eksport f\u00e5 et unikt navn eksempel ???-2-1.txt, ???-2-2.txt og s\u00e5 videre  \nPer N\n\n\n\nPer Nordland\n\n\n27\\. november 2015 16:54:28\n\nDet eksporteres en runde i hver eksport og det importeres en runde i hver import dersom du har samme oppsett (samme par p\u00e5 samme bord i aktuell runde)s\u00e5 blir det rett  \nPer N\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d95ad0d-5346-45cf-9c22-34e143fc6774"}
{"url": "https://www.ngi.no/Karriere/Postdoktor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:28Z", "text": "  \n\n#  Karriere  | Postdoktor\n\nMange n\u00e5v\u00e6rende NGI-ansatte startet sin karriere p\u00e5 NGI som postdoktor-stipendiater. Vi har en lang tradisjon for forskerstillinger for spesialister som nylig har fullf\u00f8rt sin doktorgrad innen fagomr\u00e5der av interesse for NGI. Dette gir ofte resultater til felles nytte. Og det er ogs\u00e5 en kilde til NGIs store kontaktnett med fageksperter rundt om i verden.\n\nNGI er et nasjonalt kraftsenter for geoteknisk forskning og utvikling. Forskningen og utviklingen vi driver innen geoteknikk og tilh\u00f8rende fag skal skape resultater i form av ny kompetanse, nye metoder og ny teknologi. Vi er en internasjonal akt\u00f8r med prosjekt-\u00a0 og forskningsaktivitet i mange land. Mange av v\u00e5re internasjonale kontakter er nettopp kommet i stand takket v\u00e6re postdoktor-stipendiater p\u00e5 NGI.\n\nVi trenger ressurser som kan bidra til fremragende resultater i forskningen og r\u00e5dgivningen til samfunn og n\u00e6ringsliv. Har du fullf\u00f8rt din doktorgrad innen et av v\u00e5re fagomr\u00e5der h\u00f8rer vi gjerne fra deg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "105f3b31-c310-49b2-9fad-df95b791a176"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Ingen-kjonnskamp-206843b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00651-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:23Z", "text": "# \\\u2013 Ingen kj\u00f8nnskamp\n\nDen nye presten skulle ha v\u00e6rt ansatt i mai. N\u00e5 kan ansettelsen f\u00f8rst skje i slutten av august.\n\n 12. juli 2010 06:00, oppdatert 07:08 \n\nLeder i Bj\u00f8rgvin bisped\u00f8mmer\u00e5d, Magne Skjeldal, avviser at utsettelsen har med kvinnesyn \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\u2013 Det dreier seg om at vi m\u00e5 finne den rette til stillingen. Et flertall i r\u00e5det \u00f8nsket \u00e5 ta en runde til for \u00e5 sette seg bedre inn i kvalifikasjonene til flere p\u00e5 s\u00f8kerlisten, sier han.\n\n\u2013 Skjer dette ofte?\n\n\u2013Det er ikke vanlig, men tilsettingsreglene \u00e5pner for at det kan gj\u00f8res p\u00e5 denne m\u00e5ten, og det har skjedd to-tre ganger i min ti \u00e5r lange periode i bisped\u00f8mmer\u00e5det. Hvem som til slutt blir ansatt, er fortsatt et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l. Ansettelsen skal skje p\u00e5 neste m\u00f8te i bisped\u00f8mmer\u00e5det 23. august, sier Skjeldal.\n\nHeller ikke Egil Morland, medlem i bisped\u00f8mmer\u00e5det, vil g\u00e5 god for at konflikten har sammenheng med kvinnediskriminering.\n\n\u2013 Dette er ingen kj\u00f8nnskamp, selv om enkelte later til \u00e5 oppfatte det slik, sier han.\n\n\u2013 Men hvorfor er det aktuelt med en ny tilsettingsrunde?\n\n\u2013 I dette tilfellet var det snakk om uvanlig mange og godt kvalifiserte s\u00f8kere. N\u00e5r f\u00f8rstemann p\u00e5 listen trakk seg sent i prosessen, var det ikke unaturlig \u00e5 ta en ekstra intervjurunde med en del av de gjenst\u00e5ende p\u00e5 s\u00f8kerlisten. I alt var det snakk om \u00e5 intervjue om igjen ikke bare en, men flere av s\u00f8kerne, for \u00e5 f\u00e5 et best mulig bilde av deres kvalifikasjoner.\n\n\u2013 Er dette vanlig prosedyre i ansettelsessaker n\u00e5r den innstilte trekker seg?\n\n\u2013 Nei, men det hender, og \u00e5rsakene kan v\u00e6re ulike. Man kan ikke ansette en prest i den norske kirke uten at man f\u00f8rst har g\u00e5tt grundig gjennom alle s\u00f8knader og vurdert alle kandidater for \u00e5 finne den best kvalifiserte. Det er den prosessen vi er inne i n\u00e5, sier Morland.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5b0b16e-9355-482f-9f51-f56fb6452d36"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article734310.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:14:40Z", "text": "## L\u00f8s mage og luft i magen\n\n\u00c5got Takle\n\nPublisert 18.8.10\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Jeg er ca 4 uker p\u00e5 vei. Helt siden jeg var i italia for 2 uker siden har jeg v\u00e6rt litt uggen i magen. Dette har de jeg reiste med ogs\u00e5 (de har blitt bra/bedre igjen). Har noen ganger m\u00e5tte l\u00f8pe p\u00e5 do med kramper i magen. Avf\u00f8ringen har v\u00e6rt litt l\u00f8s, men ikke noe jeg vill kalle rennende diare. N\u00e5 plages jeg med mye luft i magen.. som av og til ikke er s\u00e5 lett \u00e5 presse ut og derfor f\u00f8ler jeg meg oppbl\u00e5st. Avf\u00f8ringen som kommer en gang om dagen er litt l\u00f8sere enn vanlig. Jeg har ikke direkte kramper lenger, men en f\u00f8lelse av at jeg har eller skal ha mensen. Dette uroer meg. Jeg vet ikke om mye luft i magen og l\u00f8s mage kan v\u00e6re tidlige svangerskapsymtomer eller om jeg fortsatt har en mage i ubalanse pga ferieturen. Kan en slik tarminfeksjon v\u00e6re skadelig for et foster? Vil tarmen ta opp nok n\u00e6ringstoffer som fosteret trenger? Jeg har vurdert \u00e5 g\u00e5 til legen, men vil helst ikke ta noen form for medisin mens jeg er gravid, derfor sp\u00f8r jeg deg om r\u00e5d f\u00f8rst. Jeg har ikke feber, ingen blod eller slim i avf\u00f8ringen og ville nok ikke v\u00e6rt urolig om jeg ikke var gravid. Er det skadelig \u00e5 faste noen dager for \u00e5 drepe evnt bakterier i magen?**\n\n#### Svar:\n\n  \nDette var mange sp\u00f8rsm\u00e5l\\! Begynner p\u00e5 toppen: Dere har antagelig f\u00e5tt en virus, som kan v\u00e6re lett \u00e5 f\u00e5 n\u00e5r man er i varmere str\u00f8k. Kan ikke skade fosteret. Drikk et glass Biola hver dag og selvsagt mye vann. Det lille fosteret tar det den m\u00e5. Selvsagt g\u00e5r det ikke over M\u00e5 du ta kontakt med legen din. menssmerter kan mange ha opptil 8. uke i svangerskapet, uten at det trenger \u00e5 gi bekymring. Du b\u00f8r ikke faste, tror heller ikke det hjelper. Lykke til videre\\!  \n\u00a0\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0fe895c-5d9c-43f0-9aef-8e6fa8ad7f07"}
{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/svalbardguide-omkom/19.1877", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:36:55Z", "text": "# Svalbardposten AS\n\n## Svalbardguide omkom\n\nTorsdag kveld ble det holdt minnestund for J\u00f8rgen Landsverk (28) i peisestua i kirka. 28-\u00e5ringen omkom i en klatreulykke i Spania forrige uke.\n\nTekst:  \nLine Nagell Ylvis\u00e5ker\n\nPublisert:  \n13.11.2007 kl 14:40\n\nOppdatert:  \n16.12.2008 kl 11:20\n\nJ\u00f8rgen Landsverk (28) var en av de to som omkom i en klatreulykke i Spania forrige uke. Landsverk har de siste sesongene jobbet som guide for Spitsbergen Travel i Longyearbyen.  \n  \nFlere fra Longyearbyen  \n28-\u00e5ringen var p\u00e5 klatreferie ved Alicante i Spania da ulykken skjedde. Fredag reiste Landsverk og kameraten Vegard Andreas Hjorthaug (24) for \u00e5 klatre i fjellene ved Bernia ved Alicante. En av de to skal ha falt og dradd den andre med seg ned en 200 meter h\u00f8y fjellvegg. Begge omkom.  \nFlere guider fra Longyearbyen skal ha v\u00e6rt med p\u00e5 ferieturen, blant andre de som meldte de to klatrerne savnet.  \n  \nP\u00e5 langs  \nJ\u00f8rgen Landsverk kommer opprinnelig fra Lyngdal i Vest-Agder, men har de siste \u00e5rene tilbragt mye tid p\u00e5 Svalbard. If\u00f8lge aftenposten.no skulle han ha g\u00e5tt Svalbard p\u00e5 langs til vinteren.  \nTorsdag klokka 21 ble det holdt minnestund for Landsverk i peisestua i kirka.\n\n## Leteaksjonen er avsluttet\n\nSysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Etter noen timers s\u00f8k i skredet ble leteaksjonen avsluttet.\n\n## Kontrollerte skutere\n\nL\u00f8rdag var Sysselmannen i Bolterdalen for \u00e5 kontrollere skutere og skuterkj\u00f8ring.\n\n\n## Skred\u00f8velse s\u00f8ndag\n\nTidlig s\u00f8ndag ettermiddag skal den \u00e5rlige skred\u00f8velsen g\u00e5 av stabelen i n\u00e6romr\u00e5det til Longyearbyen.\n\n\u00a0\n\n\n## En merkedag for fr\u00f8hvelvet\n\nFr\u00f8porsjonene som ble hentet ut fra fr\u00f8hvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble \u00f8delagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.\n\n\n\n## Nordpol-flyene vil tilbake\n\nTil tross for fjor\u00e5rets trussel om flynekt, \u00f8nsker russerne \u00e5 fly til Barneo via Longyearbyen ogs\u00e5 i v\u00e5r. N\u00e5 er de i dialog med luftfartsmyndighetene.\n\n\n\n## Krigshelten skal ikke glemmes\n\nKaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen \u00f8nsket at hans grav ble i Longyearbyen.\n\n**Svalbardposten** arbeider etter V\u00e6r Varsom-plakatens regler for god presseskikk.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "77ba99f4-f43c-453c-acf7-59dc375d190d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Coleman_Hawkins", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:46:06Z", "text": "# Coleman Hawkins\n\n\n\n21\\. november 1904  \nSaint Joseph\n19\\. mai 1969  \n**Coleman \u00abHawk\u00bb Hawkins** (f\u00f8dt 21. november 1904 i Saint Joseph, Missouri, d\u00f8d 19. mai 1969 i New York City) var en amerikansk jazzmusiker (saksofon), kjent som en av verdens ledende.\n\nHawkins var oppvokst i Chicago og Topeka, Kansas, og spilte tidlig med Mamie Smiths \u00abJazz Hounds\u00bb (1922\u201323) og Wilbur Sweatman, f\u00f8r han i New York City var i Fletcher Hendersons orkester (1924\u201334) p\u00e5 Cotton Club, og i perioden 1925-26 utviklet sin avanserte stil inspirert av bandkollega Louis Armstrong.\n\nDerp\u00e5 fulgte soloperioden 1934-39 i Europa der han blant annet spilte med Arne H\u00fclphers orkester (Stockholm, 1935), medvirket p\u00e5 innspillinger med Hot Club of France, Django Reinhardt og Stephane Grappelli (1937), samt spilte med gjestende amerikanere som Benny Carter, Joe Coleman og Arthur Briggs.\n\n.:. h\u00f8r Hawkins (*Honeysuckle Rose* av Fats Waller, 1934; 207 KB, 12 sekund)\n\nTilbake i USA, spilte han inn sin mest kjente solo p\u00e5 *Body and Soul* (1939), ble k\u00e5ret til \u00e5rets ut\u00f8ver av Down Beat, samt skrev filmmusikk til *Stormy Weather* (1943). Samtidig endret han kurs til den nye bebop-stilen, startet egne besetninger (1944) med Thelonious Monk piano, Miles Davis trompet og Max Roach bass. Hawkins ledet den f\u00f8rste bebop-innspilling med Dizzy Gillespie og Roach (1943), senere med J. J. Johnson, og Fats Navarro. Han opptrer alene p\u00e5 utgivelsen *Picasso* (1948).\n\nP\u00e5 50-tallet spilte han i Jazz at the Philharmonic, og fulgte det stilmessige kj\u00f8lvann av Charlie Parker og Lester Young, samt spilte inn med Ben Webster (1957). Han spilte med Roy Eldridge, Eric Dolphy, John Coltrane, s\u00e5vel som Duke Ellingtons orkester (1962). Hawkins var igjen, med Oscar Petersons trio, p\u00e5 bes\u00f8k i Stockholm (1967), og var aktiv inntil sin d\u00f8d (lungebetennelse, 1969), hvorp\u00e5 hans liv ble biografert av John Chilton i *The song of the Hawk* (1990).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "730a1a64-f95e-4cbe-b410-f3cb853d3054"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/de-vanskelige-tollreglene/61606543", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:11Z", "text": "# De vanskelige tollreglene\n\nShopping i utenlandske nettbutikker kan v\u00e6re sv\u00e6rt komplisert - spesielt om du skal handle kl\u00e6r.\n\n17\\. august 2011 kl. 6.00\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nHandler du en dyr bukse eller en skjorte fra en britisk nettbutikk, slipper du \u00e5 betale toll. Handler du tilsvarende plagg i en amerikansk nettbutikk, m\u00e5 du ut med toll og moms.\n\nForvirret? Det er ikke s\u00e5 rart. Norske tollregler er ikke enkle \u00e5 sette seg inn i, spesielt om du skal handle kl\u00e6r fra utlandet.\n\n### Mva, toll og mva igjen\n\nInnen EU/E\u00d8S og enkelte andre land, f\u00e5r du handle kl\u00e6r tollfritt. Handler du kl\u00e6r i nettbutikker som holder til i andre land, m\u00e5 du forholde deg til sv\u00e6rt kompliserte tollregler. Dette gjelder blant annet n\u00e5r du handler fra USA.\n\n**Kl\u00e6r du kj\u00f8per fra en amerikansk nettbutikk er toll- og momsfrie, s\u00e5 lenge verdien av varen er under 200 kroner. Passerer du 200-kronersgrensen blir regnestykket straks mer uoversiktlig.**\n\nKl\u00e6r som koster mer enn 200 kroner, og som kj\u00f8pes fra en amerikansk nettbutikk, m\u00e5 du betale toll av. Du betaler da b\u00e5de toll for verdien av produktet, samt toll av eventuelle fraktkostnader.\n\n> \u00abHvilken tollsats du skal betale avhenger av hvilken type klesplagg du har kj\u00f8pt. De aller fleste kl\u00e6r har en tollsats p\u00e5 10,7 prosent, men det finnes en rekke unntak.\u00bb\n\n  \nDu m\u00e5 ogs\u00e5 betale merverdiavgift. Og det holder ikke bare \u00e5 betale merverdiavgift av varen og frakten, du m\u00e5 ogs\u00e5 betale merverdiavgift av det du har betalt i toll. Tro det eller ei. I tillegg kommer et eventuelt tollgebyr fra spedit\u00f8ren.\n\nH\u00f8res dette komplisert ut? Da m\u00e5 du holde deg fast, for vi er ikke ferdige enn\u00e5.\n\n### Forskjellige tollsatser\n\nHvilken tollsats du skal betale avhenger av hvilken type klesplagg du har kj\u00f8pt. De aller fleste kl\u00e6r har en tollsats p\u00e5 10,7 prosent, men det finnes en rekke unntak.\n\n##### S\u00e5 mye f\u00e5r du for pengene\n\nDen norske kroner st\u00e5r sterkt mot andre store valutaer, noe som gj\u00f8r shopping i utenlandske nettbutikker ekstra gunstig for tiden. Sjelden har du f\u00e5tt s\u00e5 mye for dine norske kroner som n\u00e5.  \n  \n\n  - 1 amerikansk dollar = 5,48 kroner\n  - 1 britisk pund = 8,95 kroner\n  - 1 euro = 7,87 kroner\n  - 100 danske kroner = 105,58 kroner\n  - 100 svenske kroner = 85,03 kroner\n\n  \nToll p\u00e5 slips ligger p\u00e5 6,6 prosent, mens sjal har en tollsats p\u00e5 5,9 prosent.\n\nUndert\u00f8y som underbukser og truser er tollfrie, s\u00e5 lenge det ikke er under st\u00f8rrelse 86. Babyundert\u00f8y en nemlig tollbelagt med en sats p\u00e5 6,9 prosent. Det samme gjelder BH-er.\n\nAlle disse satsene er hentet fra Tollvesenets egen oversikt, som du finner p\u00e5 Toll.no. Tallene baserer seg p\u00e5 opplysninger fra Tolltariffen 2011, som er et 536 sider langt dokument med alle tollsatser det er mulig \u00e5 komme p\u00e5. Du kan laste ned dokumentet fra Tollvesenets nettsider. Sengelektyre\\!\n\n### Bruk kalkulatoren\n\nHar du lite lyst til \u00e5 sette deg inn i alle de kompliserte reglene, har du et godt alternativ: DinSides toll- og momskalkulator.\n\nLegger du inn hva du skal kj\u00f8pe, prisen p\u00e5 varen og hvor du bestiller fra, regner kalkulatoren ut hva du m\u00e5 betale i eventuell toll og moms. Enkelt og greit - helt uten at du trenger bekymre deg over hvilke tollsatser du skal forholde deg til.\n\n### Andre varer\n\nSkal du handle andre varer enn kl\u00e6r, er det som regel enklere \u00e5 finne ut hva du til syvende og sist m\u00e5 punge ut med.\n\nDVD-er, spill, leker og en rekke andre varer er ikke tollbelagte, s\u00e5 du slipper \u00e5 bekymre deg over det. Du m\u00e5 riktignok betale merverdiavgift og eventuelt et fortollingsgebyr for varer priset til mer enn 200-lappen.\n\nOg det gledelige unntaket fra regelen: B\u00f8ker kj\u00f8pt i utenlandske nettbutikker er b\u00e5de toll- og momsfrie\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1121fd36-e5b3-4053-9cab-c755e81c1578"}
{"url": "https://no.10bet.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:52Z", "text": "1.  This offer is valid until 31 December 23:59 GMT.\n2.  This promotion is only available to Customers who have not previously made a real-money deposit into their Sports Cash Account.\n3.  To be eligible for this promotion, players must input FD200 in the 'Bonus Code' field when making a qualifying deposit into their Sports Cash Account.\n4.  To be eligible for this promotion, your qualifying deposit amount must be rolled over once on settled sports bets with odds of at least 1.60. Any bet placed on any type of handicap (except 3-Way Handicap) or Over/Under will not count towards this requirement.\n5.  The minimum qualifying deposit for this promotion is \u20ac15 or currency equivalent.\n6.  The bonus amount will then be credited to your Sports Bonus Account.\n7.  This promotion is only available once per Customer.\n8.  Players located in Poland and Ukraine are not eligible for this promotion.\n9.  For Customer located in Austria, Denmark, Finland, Sweden, Norway, Japan, Canada, Switzerland, Luxembourg and New Zealand: The deposit and bonus amount must be rolled over five (5) times on settled sports bets with odds of at least 1.60, excluding any type of handicap (except 3Way Handicap), Forecast/Tricast and Over/Under bets. Then the bonus amount shall be transferred from your Sports Bonus Account to your Sports Cash Account, and be withdrawable.\n10. For Customer located in Russia, Slovenia and South Africa: The deposit and bonus amount must be rolled over eight (8) times on settled sports bets with odds of at least 1.60, excluding any type of handicap (except 3Way Handicap), Forecast/Tricast and Over/Under bets. Then the bonus amount shall be transferred from your Sports Bonus Account to your Sports Cash Account, and be withdrawable.\n11. For Customers located in all other countries: The deposit and bonus amount must be rolled over eight (8) times on settled combo bets made up of 3 (three) or more selections, the odds of each selection being at least 1.60. Then the bonus amount shall be transferred from your Sports Bonus Account to your Sports Cash Account, and be withdrawable.\n12. In all cases, the rollover requirements must be met within 90 days of your first deposit, otherwise the bonus shall expire and any funds in your Sports Bonus Account and corresponding winnings shall be forfeited.\n13. Each bet placed will contribute a maximum of 50% of your bonus amount towards fulfilling the rollover requirements. For example, if the bonus amount awarded to you is \u20ac100, the maximum amount that each bet can contribute towards the rollover requirements, is \u20ac50.\n14. Withdrawals requested before the bonus rollover requirements have been met shall result in cancellation of the promotion and any funds in your Sports Bonus Account and corresponding winnings shall be forfeited.\n15. This promotion cannot be used in conjunction with, or to contribute to the eligibility for, any other promotion.\n16. 10Bet's General Terms and Conditions apply.\n\n#### **World leading online betting experience**\n\n10Bet er en av de ledende sidene innen nett-spilling med verdensklasses satsingsopplevelse. Vi har noen av de st\u00f8rste og beste kampanjene enn noen andre steder, med store registreringsbonuser for nye spillere. Vil du hente bonusen din? Registrer deg n\u00e5\\!\n\n#### Sportsgambling p\u00e5 nett\n\nOpplev over 18,000 livearrangementer hver m\u00e5ned over en stor rekke grener inkludert fotball, tennis-turneringer, basketball, ishockey, h\u00e5ndball, gold og mye mer. Sats f\u00f8r kampen eller spill live n\u00e5r det skjer, med dusenvis av satningstyper tilgjengelig, PLUSS: vi har mer satsing p\u00e5 live-fotball enn noen andre. Sats live akkurat n\u00e5 p\u00e5 mer enn 60 forskjellige fotball-markeder, med de beste spill-oddsene i Premier League, Serie A, La Liga og Champions League.\n\n#### Den beste casino-innskuddsbonusen\\!\n\nRiktig - hos 10Bet Casino har vi en av de st\u00f8rste innskuddsbonusene blant alle online casinoer p\u00e5 markedet. Registrer n\u00e5 for \u00e5 hente bonusen din og spill rulett, blackjack eller noen av de andre blockbuster-spillene og opplev utrolige kampanjer inkludert store oppfriskninger og store utbetalinger. Vi har de st\u00f8rste progressive jackpottene og casinofavoritter som Shaolin Spin, Jackpot Rango, Platoon Wild, og mange andre spennende spille-automater. Vi har ogs\u00e5 en av de beste VIP-behandlingsteamene med eksklusive tilbud og lag.\n\n#### Allcasino-spenningen - Live\\!\n\nIngenting f\u00f8les bedreenn\u00e5 satse p\u00e5 et live casinomed ekte dealere. Hos 10Bet Casino opplever du det hele p\u00e5 et nytt niv\u00e5 med live Rulett, live Baccarat og live Blackjack. Spill med live casino-dealere n\u00e5 og kom n\u00e6rmere spenningen n\u00e5r ekte croupiere gj\u00f8r live-spilling mer spennende, i sanntid. Registrer deg hos 10Bet Casino n\u00e5 og hent startbonusen din og opplev spenning n\u00e5r du spiller Blackjack og Rulett med dealere p\u00e5 direkten.\n\n#### Velg din favoritt-betalingsmetode\n\nHos 10Bet har vi gjort det enkelt for deg \u00e5 bruke betalingsmetoden du \u00f8nsker. Velg betalingsmetoden du helst vil bruke og start med satsningen p\u00e5 dine favoritt sportsarrangementer, og spill dine favoritt casinospill eller live Rulett og Blackjack.\n\nMed v\u00e5rt 100% trygt og sikkert kasseringssystem betyr det at du kan v\u00e6re trygg p\u00e5 et pengene er i trygge hender, med live chat-kundest\u00f8tte n\u00e5r som helst du beh\u00f8ver det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12495d6d-5f6e-45cb-926d-299b1c719e0f"}
{"url": "https://www.skatepro.no/742-9333.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:11Z", "text": "### Beskrivelse\n\nH\u00f8jtydende klassisk ski designet til konkurrenceorienterede atleter, hvilket gj\u00f8r skien egnet til erfarne langrendsl\u00f8bere. Bygget med en Active Cap konstruksjon, Honeycomb kjerne og en udvidet Edge teknologi, gj\u00f8r skien kraftfuld og n\u00f8yaktig i pr\u00e6stationer. Den specialiserede spark zone leverer et maksimalt grep og tillater et lettere kick.  \nPremonteret med NIS plate - Kun til NNN bindinger.\n\nAnbefaling: Velg en ski, som passer skil\u00f8berens vekt + skil\u00e6ngde ca. 25cm h\u00f8yere ende personl\u00e6ngde.\n\nLengde vs. vekt guide:\n\n196 cm 60-75 kg.  \n201 cm 75-80 kg.\n\n**Bemerk**: Ved samlet kj\u00f8p av ski og bindinger hos os, monterer vi gratis bindingen p\u00e5 dine ski. Hvis det er aktuelt, m\u00e5 du skrive din st\u00f8vlest\u00f8rrelse som kommentar til din ordre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70504afb-5294-407f-ad26-3f844100655d"}
{"url": "http://docplayer.me/3315120-Dodsarsaker-1850-2004-historisk-helsestatistikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:07Z", "text": "2 Historisk helsestatistikk D\u00f8ds\u00e5rsaker Del II. D\u00f8delighet og d\u00f8ds\u00e5rsaker \u00abSom et Tilf\u00e6lde, der paa Grund af sit Aarsagsforhold mulig kunde have nogen Interesse, anf\u00f8res f\u00f8lgende. Et aarsgammelt Barn blev om Natten, medens det laa i Vuggen, bidt af en Rotte i den venstre Tinding og Lillefinger. Saaret i Tindingen tilhelede, hvorimod der i det andet kom Suppuration, samtidig med at Fingeren hovnede noget, dog uden Tegn til Lymphangit. Tre Dage efter Beskadigelsen fik Barnet Brystbet\u00e6ndelse i Spidsen af venstre Lunge og d\u00f8de paa fjerde Dag, efterat det i de to sidste D\u00f8gn havde ligget i en Dvale.\u00bb Utdrag fra beretningen fra Christiania by \u00abFra L\u00e6gerne haves Opgave over 836 eller 44,0 pct. af samtlige ved Sygdom foraarsagede D\u00f8dsfald (1 899). De hyppigste D\u00f8dsaarsager vare: T\u00e6ring (94), Lungebet\u00e6ndelse (80), Diarrhoe og Cholera nostras (tilsammen 65), Skarlagensfeber (58), Hjernebet\u00e6ndelse, tuberkul\u00f8s Meningit og Kramper i B\u00f8rnealderen (tilsammen 57), M\u00e6slinger (46), Alderdomssvaghed (45), Nervefeber (27), Kighoste (24), Kr\u00e6ft (23), akut Bronchit (23), Spedalskhed (20).\u00bb Utdrag fra beretningen fra S\u00f8ndre Trondhjems amt\n\n\n\n.\")\n\n5 D\u00f8ds\u00e5rsaker Historisk helsestatistikk mer som i denne perioden var \u00e5rsaken til halvparten av d\u00f8dsfallene i Norge. \u00d8konomisk vekst f\u00f8rte til \u00f8kt velstand, bedre levestandard og bedre tilgang til helsetjenester, men denne utviklingen inkluderte imidlertid ogs\u00e5 risikofaktorer for helsen som r\u00f8yking, usunt kosthold, mer stillesittende livsstil og mer stress i arbeidslivet. Figur 3. D\u00f8delighet av tuberkulose, ulike aldersgrupper, per innbyggere. Fem\u00e5rige gjennomsnitt. 1871/ / Gutter 1-4 \u00e5r 5-9 \u00e5r \u00e5r Jenter 1-4 \u00e5r 5-9 \u00e5r \u00e5r Tuberkulosen rammet alle samfunnslag og aldersgrupper Infeksjonssykdommer var, som tidligere nevnt, den viktigste d\u00f8ds\u00e5rsaken i Norge omkring 1850 og langt inn i det 20. \u00e5rhundre. S\u00e6rlig var tuberkulose, gjerne kalt t\u00e6ring (lungetuberkulose), en sv\u00e6rt viktig d\u00f8ds\u00e5rsak Kvinner \u00e5r \u00e5r \u00e5r D\u00f8deligheten av tuberkulose \u00f8kte dramatisk mot slutten av 1800-tallet, s\u00e6rlig blant unge personer i alderen \u00e5r. Beregninger som ble gjort av dr. philos. Julie Backer ved Statistisk sentralbyr\u00e5 (Backer 1961), viser at i aldersgruppene mellom 15 og 40 \u00e5r \u00f8kte d\u00f8deligheten av tuberkulose med opptil 100 prosent i perioden 1870 til rundt Tuberkulose var en betydningsfull d\u00f8ds\u00e5rsak blant barn, s\u00e6rlig etter hvert som de epidemiske d\u00f8dsfallene kom under kontroll rundt (se figur 3). For sm\u00e5barn (1 4 \u00e5r) var det h\u00f8yest d\u00f8delighetsrate fra 1880-\u00e5ra, med en synkende tendens fram til \u00e5rhundreskiftet (se figur 3). For sm\u00e5barna falt d\u00f8deligheten av tuberkulose fra over 20 per innbyggere rundt 1900 til under \u00e9n per innbyggere p\u00e5 1950-tallet. For de eldre barna mellom 5 og 14 \u00e5r sank ogs\u00e5 d\u00f8deligheten av disse sykdommene til under 0,5 per innbyggere i den samme perioden Kilde: Backer (1961). Menn \u00e5r \u00e5r \u00e5r Menn \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r 80- \u00e5r Kvinner \u00e5r \u00e5r \u00e5r \u00e5r 80- \u00e5r\n\n\n\n6 Historisk helsestatistikk D\u00f8ds\u00e5rsaker Fra 1900 og helt fram til 1930-\u00e5ra var tuberkulose den vanligste d\u00f8ds\u00e5rsaken blant barn i alderen \u00e5r, og tuberkulosen dominerte blant d\u00f8dsfall som var for\u00e5rsaket av sykdommer, helt fram til \u00d8nsket om \u00e5 forebygge tuberkulose f\u00f8rte blant annet til at skolelegevesenet ble utbygd. Blant barn i skolealder var det jenter som hadde h\u00f8yest d\u00f8delighet, spesielt jenter i \u00e5rsalderen. Fram mot den annen verdenskrig gikk imidlertid d\u00f8deligheten mest ned blant jenter, samtidig som tuberkulosed\u00f8dsfall ble mer sjelden hos begge kj\u00f8nn. Smittetidspunktet forskyves Men det var som nevnt blant unge mennesker tuberkulosen preget d\u00f8deligheten sterkest (se figur 3). Blant personer mellom 15 og 39 \u00e5r var tuberkulosed\u00f8deligheten stigende fram til 1900, mens d\u00f8deligheten av andre sykdommer viste en synkende tendens. I denne aldersgruppen var tuberkulosed\u00f8deligheten p\u00e5 sitt h\u00f8yeste i perioden Tuberkulosed\u00f8deligheten etter 1900 sank ikke like mye blant \u00e5ringene som den gjorde blant barn, og p\u00e5 1920-tallet utgjorde tuberkulose mellom 50 og 70 prosent av alle sykdomsd\u00f8dsfall i denne gruppen. Forklaringen var trolig at smittetidspunktet, som f\u00f8lge av kampen mot tuberkulose, i stor grad ble forskj\u00f8vet fra tidlig barnealder til pubertets- og ungdomsalderen hvor smittemuligheten ogs\u00e5 var st\u00f8rre (Backer 1961). D\u00f8deligheten forble h\u00f8y til midten av 1920-tallet til tross for behandlingsmuligheter, og sykdomsbildet var preget av akutte sykdomstilfeller som i l\u00f8pet av kort tid f\u00f8rte til d\u00f8den. Deretter sank d\u00f8deligheten, og etter 1945 er det f\u00e5 unge mennesker som har d\u00f8dd av denne sykdommen. Som for de andre aldersgruppene var tuberkulosed\u00f8deligheten \u00f8kende for middelaldrende og eldre fram mot I tok tuberkulosen livet av 31 prosent av mennene og 45 prosent av kvinnene som d\u00f8de i alderen \u00e5r, og tuberkulosen var den viktigste d\u00f8ds\u00e5rsaken i denne aldersgruppen helt fram til D\u00f8deligheten sank med \u00f8kende alder, og tuberkulosed\u00f8dsfall hadde liten betydning for d\u00f8deligheten blant de over 70 \u00e5r. Fram til 1920 var tuberkulosed\u00f8deligheten h\u00f8yest for kvinner, men siden har det v\u00e6rt en \u00f8kende overd\u00f8delighet blant menn helt fram til i dag. Infeksjonssykdommene rammet barna hardt Tuberkulose var ikke den eneste infeksjonssykdommen som tok livet av folk. Andre sentrale d\u00f8ds\u00e5rsaker i denne gruppen inkluderer difteri, skarlagensfeber, kikhoste og meslinger, andre infeksjonssykdommer samt lungebetennelse og bronkitt. \u00abBedre boforhold og ny kunnskap om ern\u00e6ring gjorde at levek\u00e5rene bedret seg og resulterte i lavere d\u00f8delighet av epidemiske infeksjoner.\u00bb D\u00f8deligheten av epidemiske sykdommer blant folk over 40 \u00e5r var ikke s\u00e6rlig h\u00f8y. Det var sm\u00e5barn og barn i skolealder som hadde h\u00f8yest d\u00f8delighet av epidemiske infeksjoner og sykdommer. I de siste ti\u00e5ra av 1800-tallet for\u00e5rsaket disse sykdommene rundt halvparten av alle d\u00f8dsfall blant barn under 15 \u00e5r. Aldersgruppen 1 4 \u00e5r var hardest rammet. Etter 1900 ble sykdomsbildet gradvis forandret. Bedre boforhold og ny kunnskap om ern\u00e6ring gjorde at levek\u00e5rene bedret seg og resulterte i lavere d\u00f8delighet av epidemiske infeksjoner. Nedgangen var 33\n\n\n\n7 D\u00f8ds\u00e5rsaker Historisk helsestatistikk 34\n\n\n\n8 Historisk helsestatistikk D\u00f8ds\u00e5rsaker jevn, med unntak av \u00e5ra under den annen verdenskrig (Backer 1961). Fra ungdomsalderen og oppover, \u00e5r, ble d\u00f8deligheten av epidemiske infeksjonssykdommer (unntatt tuberkulose) halvert fra 1900 til P\u00e5 samme m\u00e5te som hos barn steg denne d\u00f8deligheten igjen ganske sterkt under den annen verdenskrig og n\u00e5dde samme niv\u00e5 som i 1920-\u00e5ra. Kampen mot tuberkulose og andre infeksjonssykdommer Alle kunne f\u00e5 tuberkulose, b\u00e5de rik og fattig i de fleste aldrer. Smittefaren var uansett st\u00f8rst der boligforholdene var d\u00e5rligst. Sykdommen fikk store sosiale og \u00f8konomiske konsekvenser, spesielt der den som ble smittet, hadde fors\u00f8rgeransvar for ektefelle og barn, og som vi har vist, var det mange unge mennesker som ble rammet. Kampen mot tuberkulose og andre smittsomme sykdommer gikk i f\u00f8rste omgang ut p\u00e5 \u00e5 bedre hygieneforholdene og opplyse folk om hvordan sykdommen smittet. Rundt 1900 var strategien \u00e5 isolere den Kvinner ved vannposten p\u00e5 Enerhaugen i Oslo diskuterer sine koppervaksiner i mars Kopper (variola) var en smittsom og farlig virussykdom med sv\u00e6rt h\u00f8y d\u00f8delighet. Allerede i 1796 utviklet engelskmannen E. Jenner en vaksine mot kopper. Vaksine (av latinsk vacca; \u00abku\u00bb, vaccinia; \u00abkukopper\u00bb) er svake eller d\u00f8de smittestoffer eller toksiner som tilf\u00f8res kroppen for \u00e5 gj\u00f8re den immun mot sykdommen det aktuelle smittestoffet b\u00e6rer med seg. I Norge ble vaksinen innf\u00f8rt i 1810, men kopper gjorde seg gjeldende mange steder i landet utover 1800-tallet og s\u00e5 sent som i 1908 var det en epidemi i Oslo. Etter den annen verdenskrig har f\u00e5 mennesker blitt rammet av kopper i Europa, og i 1980 ble sykdommen erkl\u00e6rt utryddet. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek syke for \u00e5 hindre at friske ble smittet. Mye av nedgangen i d\u00f8deligheten f\u00f8r BCGvaksinen kom i 1920-\u00e5ra, m\u00e5 tilskrives isolering av syke og generelt bedre hygieniske forhold. Etter den annen verdenskrig har ikke tuberkulose og andre infeksjonssykdommer v\u00e6rt en viktig d\u00f8ds\u00e5rsak. D\u00f8deligheten sank ytterligere, spesielt p\u00e5 grunn av medisinenes inntog; antibiotikapreparater gikk under samlebetegnelsen \u00abthe magic bullet\u00bb (Schi\u00f8tz 2003). Disse medisinene ble effektive i behandlingen av smittede personer. Allikevel illustrerer figur 2 at den st\u00f8rste nedgangen i d\u00f8delighet av infeksjonssykdommer kom f\u00f8r annen verdenskrig. \u00d8kt kjennskap til hvordan disse sykdommene smittet, bedre boforhold, bedre hygiene og bedre ern\u00e6ring var de viktigste \u00e5rsakene til at disse sykdommene kom under kontroll. Lungebetennelse, bronkitt og influensa tok de yngste og de eldste Lungebetennelse og bronkitt var en av de viktigste d\u00f8ds\u00e5rsakene blant sm\u00e5barn fra 1900 og fram til 1940, men den var synkende. Rundt 1940 var denne d\u00f8deligheten halvparten av hva den var i Nedgangen fortsatte under og etter den annen verdenskrig, spesielt p\u00e5 grunn av medisinske framskritt. Blant skolebarn og ungdommer har lungebetennelse og bronkitt spilt en mindre rolle som d\u00f8ds\u00e5rsak, men ogs\u00e5 i disse gruppene sank d\u00f8deligheten i perioden , bare avbrutt av spanskesyken i Tidlig p\u00e5 1950-tallet var lungebetennelse, influensa og akutt bronkitt fremdeles viktige d\u00f8ds\u00e5rsaker for barn under 1 \u00e5r og for eldre over 65 \u00e5r. Rundt tre firedeler av alle \u00e5ndedrettsd\u00f8dsfall i kom av lungebetennelse. Lungebetennelse, influensa og akutt bronkitt utgj\u00f8r fremdeles 35\n\n\n\n9 D\u00f8ds\u00e5rsaker Historisk helsestatistikk 36\n\n\n\n10 Historisk helsestatistikk D\u00f8ds\u00e5rsaker Voksenkollen sanatorium, kjent som Soria Moria, ble oppf\u00f8rt i 1900 og brant i I dag ligger Soria Moria kurs- og kompetansesenter p\u00e5 tomten. \u00c5 f\u00e5 tuberkulose var dramatisk. Sykdommen hadde ofte d\u00f8delig utgang, og det var f\u00f8rst og fremst unge mennesker mellom 15 og 35 \u00e5r som ble rammet. Innleggelse p\u00e5 sanatorium innebar at man ikke lenger var herre over eget liv, men at det ble styrt av autoriteter og reglement. Sanatorielivet fulgte en streng timeplan og besto blant annet av mange timers liggekur ute p\u00e5 verandaer, sommer som vinter. Fra man sto opp om morgenen til man la seg om kvelden, fulgte pasientene en time tabell som kunne v\u00e6re inndelt i b\u00e5de halvtimer og kvarter. I tillegg til liggekurene besto dagen av vandringer ute i naturen, arbeidsterapi, m\u00e5ltider og s\u00f8vn. Sanatorietilv\u00e6relsen kunne v\u00e6re b\u00e5de ensformig og triviell. Et par ganger i m\u00e5neden ble pasientene veid. Vekten var en indikasjon p\u00e5 helsetilstanden. Stadig vektreduksjon kunne v\u00e6re ensbetydende med d\u00f8den. Behandlingen p\u00e5 sanatorium tok lang tid, i gjennomsnitt mellom fem og seks m\u00e5neder. Tuberkulosed\u00f8deligheten var p\u00e5 sitt h\u00f8yeste i 1900, med over 30 d\u00f8de per innbyggere. Dette \u00e5ret kom da ogs\u00e5 tuberkuloseloven, som blant annet p\u00e5la smitteb\u00e6rere behandling. Kilde: Teknisk museum og medisinalstatistikken Foto: Per A. Thor\u00e9n, ca Oslo Museum Bymuseet 37\n\n\n\n12 Historisk helsestatistikk D\u00f8ds\u00e5rsaker Spanskesyken en d\u00f8delig influensa Influensaen som herjet over hele verden i , gjerne kalt spanskesyken, krevde liv i Norge. Det var f\u00f8rst en liten epidemi juni 1918, som deretter blusset opp igjen om h\u00f8sten. I l\u00f8pet av tre h\u00f8stm\u00e5neder i 1918 d\u00f8de det flere av spanskesyken Faksimil\u00e9 fra Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1918 her til lands enn av krigshandlinger i den fem \u00e5r lange annen verdenskrig (da ble det registrert krigsd\u00f8dsfall, av disse sivile). I Sundhetstilstanden og Medisinalforholdene fra 1918 st\u00e5r det skrevet fra Smaalenenes amt at influensaen satte sitt preg p\u00e5 \u00abhele sykdomskonstitutionen\u00bb og artet seg som \u00ab2 s\u00e6rskilte, eksplosivt optr\u00e6dende epidemier. Sykdommen virket i h\u00f8i grad alarmerende med sin plutselig masseoptr\u00e6den og mange d\u00f8dsfald i en kort periode\u00bb. Kilde: Mamelund, en ganske stor andel av \u00e5rsaken til d\u00f8dsfall etter sykdom i \u00e5ndedrettsorganene. Antall d\u00f8dsfall for\u00e5rsaket av sykdommer i nedre luftveier, som for eksempel emfysem og KOLS, \u00f8ker blant de eldre i Norge i dag, og \u00f8kningen har p\u00e5g\u00e5tt i den siste ti\u00e5rsperioden. En klassifikasjonsendring i perioden har imidlertid gjort det vanskelig \u00e5 sammenligne enkeltdiagnoser over tid. Hjerte- og karsykdommer blir en vanligere d\u00f8ds\u00e5rsak Den store reduksjonen i d\u00f8dsfall som f\u00f8lge av infeksjonssykdommer f\u00f8rte til at hjerteog karsykdommer og kreft, som ikke Opplysningskampanjer i kampen mot tuberkulose I perioden ble det startet et omfattende informasjonsarbeid av b\u00e5de offentlige instanser, frivillige institusjoner og husm\u00f8dre, som gjennom opplysningskampanjer igangsatt av Nasjonalforeningen for folkehelsen (\u00abFolkehelsa\u00bb), gjorde en stor innsats i form av hygieniske tiltak. I Finnmark ble det i 1913, som et ledd i opplysningsarbeidet via Folkehelsa, blant annet satt opp skilt b\u00e5de p\u00e5 norsk, samisk og finsk, hvor det ble anmodet om ikke \u00e5 spytte, verken innend\u00f8rs eller utend\u00f8rs (Blom 2002). hadde en slik tilbakegang, \u00f8kte som andel av alle d\u00f8ds\u00e5rsaker. Hjerte- og karsykdommer er delt inn i hjertesykdommer, som blant annet: hjerteinfarkt, angina pectoris, iskemisk og arteriosklerotisk hjertesykdom (\u00e5reforkalkning) og h\u00f8yt blodtrykk og forskjellige typer karsykdommer (som hjernebl\u00f8dning, hjerneslag og blodpropp i hjernen). For menn sank d\u00f8deligheten av hjerte- og karsykdommer rundt den annen verdenskrig, for deretter \u00e5 stige da krigen var over. Dette gjelder alle aldersgrupper med unntak av de under 40 \u00e5r. I de andre aldersgruppene kom nedgangen igjen p\u00e5 slutten av 1960-tallet og f\u00f8rste del av 1970-\u00e5ra. Det var samme tendens for kvinner; d\u00f8deligheten av hjerte- og karsykdommer sank under den annen verdenskrig, med unntak for gruppen over 80 \u00e5r. Reduksjonen av disse sykdommene blant kvinner begynte likevel om lag ti \u00e5r tidligere enn blant menn (se figur 4). Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer har sunket betraktelig siden 1970-\u00e5ra. I perioden 1962 til 1974 utgjorde d\u00f8dsfall av denne typen sykdom 50 prosent av alle 39\n\n.\")\n\n13 D\u00f8ds\u00e5rsaker Historisk helsestatistikk Figur 4. D\u00f8delighet av hjerte- og karsykdommer blant menn og kvinner 1. Aldersstandardiserte rater per innbyggere. 1931/ /2004. Fem\u00e5rs gjennomsnitt Menn Kvinner Figuren viser f\u00f8rst oppgangen og s\u00e5 nedgangen i hjerte- og karsykdommer for begge kj\u00f8nn i perioden til At figuren er aldersstandardisert betyr at den tar hensyn til ulikheter i aldersgruppene. Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5 (1995) og Statistisk sentralbyr\u00e5: NOS D\u00f8ds\u00e5rsaker. d\u00f8dsfall, mens andelen i 2004 var 38 prosent. Det er trolig forebyggende behandling med medikamenter, mindre r\u00f8yking og opplysningsvirksomhet om blant annet \u00abDen store reduksjonen i d\u00f8dsfall som f\u00f8lge av infeksjonssykdommer f\u00f8rte til at hjerte- og karsykdommer og kreft, som ikke hadde en slik tilbakegang, \u00f8kte som andel av alle d\u00f8ds\u00e5rsaker.\u00bb kosthold, som er \u00e5rsaken til denne tilbakegangen i d\u00f8deligheten av hjerte- og karsykdommer (Tverdal og Graff-Iversen 2005). Likevel, til tross for en nedgang i d\u00f8deligheten av hjerte- og karsykdommer totalt sett etter 1970, er andelen som d\u00f8r av iskemisk hjertesykdom, det vil si sykdom p\u00e5 grunn av nedsatt blodtilf\u00f8rsel, \u00f8kende. N\u00e6r halvparten av alle d\u00f8dsfall av hjertesykdommer blant menn i 2004 ble for\u00e5rsaket av \u00abUtbredelsen av hjerte- og karsykdommer har sunket betraktelig siden 1970-\u00e5ra.\u00bb iskemisk hjertesykdom, mens andelen for kvinner var 37 prosent. Menn har generelt h\u00f8yere d\u00f8delighet enn kvinner av arteriosklerotiske og/eller iskemiske hjertesykdommer. I var denne typen hjertesykdom d\u00f8ds\u00e5rsaken for 39 prosent av alle menn som d\u00f8de av hjerte- og karsykdommer. Tilsvarende tall blant kvinner var 13 prosent. Fra 1970 og fram til i dag har d\u00f8deligheten av \u00e5reforkalkning sunket for begge kj\u00f8nn, spesielt for menn. Karsykdommer rammer de eldste Karsykdommer var en noks\u00e5 stabil d\u00f8ds\u00e5rsak i perioden Slike d\u00f8dsfall utgjorde tidlig p\u00e5 1950-tallet omtrent 20 prosent av alle d\u00f8dsfall av hjerte- og karsykdommer blant folk i alderen \u00e5r og 40 prosent blant dem over 80 \u00e5r. Disse sykdommene har tradisjonelt for\u00e5rsaket en beskjeden andel av alle d\u00f8dsfall av hjerteog karsykdommer, men reduksjonen av hjertesykdommer har f\u00f8rt til at de som d\u00f8r Revmatiske hjertefeil F\u00f8r 1900 var hoved\u00e5rsaken til d\u00f8dsfall av hjerte- og karsykdommer i alderen 5 39 \u00e5r revmatisk klaffefeil, som var et resultat av giktfeber. Slike hjerteproblemer ble betraktelig redusert etter 1900 ved at giktfeber og andre bakteriesykdommer som kan skade hjertet, ble mildere og mindre hyppige enn tidligere p\u00e5 grunn av medikamenter. For aldersgruppen 5 14 \u00e5r sank d\u00f8deligheten av hjerte- og karsykdommer hele 70 til 80 prosent i perioden fra 1900 til slutten av 1930-\u00e5ra. \u00c5rsaken til denne reduksjonen er hovedsakelig nedgangen av sykdom og d\u00f8d som f\u00f8lge av revmatisk klaffefeil eller giktfeber og andre bakteriesykdommer. Etter krigen har d\u00f8deligheten av revmatisk hjertefeil blitt ytterligere redusert. 40\n\n og Statistisk sentralbyr\u00e5: NOS D\u00f8ds\u00e5rsaker. d\u00f8dsfall, mens andelen i 2004 var 38 prosent.\")\n\n14 Historisk helsestatistikk D\u00f8ds\u00e5rsaker av karlesjoner i sentralnervesystemet, utgj\u00f8r en stadig st\u00f8rre andel av d\u00f8dsfallene av hjerte- og karsykdommer. I 2004 var karlesjoner i hjernen \u00e5rsak til 24 prosent av alle d\u00f8dsfall av hjerte- og karsykdommer. Hele 83 prosent av dem som d\u00f8de av disse sykdommene, var 75 \u00e5r og over, og vel tre av fem (63 prosent) som d\u00f8de, var kvinner. D\u00f8deligheten av hjerte- og karsykdommer avtar n\u00e5 i Norge. Reduksjonen er st\u00f8rst for iskemiske hjertesykdommer (sykdommer p\u00e5 grunn av nedsatt blodsirkulasjon til hjertet) og karsykdommer som hjerneslag og hjernebl\u00f8dning. Kreft en av v\u00e5re vanligste d\u00f8ds\u00e5rsaker Kreftsykdommer skyldes en unormal vekst av celler som utvikler seg til en svulst. Krefts vulster kan v\u00e6re overalt i kroppen, komme inn i lymfebaner og over i blod\u00e5rer til andre organer, som for eksempel lunger. I bindevev kalles disse svulstene gjerne sarkomer, i epitelceller for karsinomer. Det finnes mange typer kreft, og de ulike krefttypene har forskjellige prognoser. D\u00f8deligheten av kreft for menn har \u00f8kt over tid, mens det har v\u00e6rt en svak nedgang for kvinner i perioden til (se figur 5). Kreftd\u00f8dsfall har utgjort en stadig st\u00f8rre andel av alle d\u00f8dsfall etter den annen verdenskrig (se figur 1). Ett av fire d\u00f8dsfall i Norge i 2004 var for\u00e5rsaket av kreft, mens den utgjorde ett av fem d\u00f8dsfall i \u00e5ra mellom 1950 og Kreft er i dag den nest vanligste d\u00f8ds\u00e5rsaken, etter d\u00f8dsfall som f\u00f8lge av hjerte- og karsykdommer. En av hoved\u00e5rsakene til at kreft utgj\u00f8r en st\u00f8rre andel av d\u00f8dsfallene n\u00e5, er den tidligere omtalte nedgangen i d\u00f8dsfall av infeksjonssykdommer. Dermed \u00f8kte kreftens andel av d\u00f8ds\u00e5rsakene i andre halvdel av 1900-tallet. I 1974 d\u00f8de rundt 10 prosent av de over 70 \u00e5r av kreft, mens denne andelen var over 17 prosent i \u00c5rsaken til denne \u00f8kningen er hovedsakelig at det er en st\u00f8rre andel eldre personer F\u00f8r 1930 var det kun kreft i form av sarkomer og karsinomer som ble registrert i statistikken. Etter det ble ogs\u00e5 andre krefttyper som blodkreft, registrert, og det er derfor vanskelig \u00e5 si noe om eventuelle \u00f8kninger eller reduksjoner i antall kreftd\u00f8dsfall f\u00f8r 1930 er reelle. Fra 1919 tok Den norske komit\u00e9 for kreftforskning ansvar for \u00e5 registrere og innhente opplysninger om kreftsykdommer fra offentlige leger, og registrering av kreftsykdommer ble p\u00e5budt i Fra 1952 har Statistisk sentralbyr\u00e5 kunnet kontrollere alle d\u00f8dsmeldinger mot Kreftregisteret og dermed komplettere opplysninger om kreftd\u00f8dsfall. \u00d8kningen i registrert antall kreftd\u00f8dsfall i perioden m\u00e5 nok antas \u00e5 skyldes innf\u00f8ringen av denne kvalitetskontrollen. Etter 1951 har man som f\u00f8lge av samarbeidet f\u00e5tt registrert flere spesifiserte typer kreft. Faksimil\u00e9 fra Sundhetstilstanden og medicinalforholdene\n\n og karsykdommer som hjerneslag og hjernebl\u00f8dning.\")\n\n17 D\u00f8ds\u00e5rsaker Historisk helsestatistikk Tabell 1. D\u00f8dsfall av ondartede svulster, etter hvor svulsten forekom. Menn og kvinner. 1950, 1970 og Prosent Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Sum Svulst i: Munnhule og svelg Ford\u00f8yelsesorganer \u00c5ndedrettsorganer Bryst Urin- og kj\u00f8nnsorganer Blodkreft Annen type kreft Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5 (1974) og NOS D\u00f8ds\u00e5rsaker. krefthyppigheten v\u00e6rt stabil. Leukemi og lymfomer er en av de hyppigste kreftformene blant barn og unge under 25 \u00e5r, og d\u00f8deligheten er h\u00f8yest blant menn. Myelomatose gj\u00f8r seg gjeldende f\u00f8rst etter fylte 50 \u00e5r. Den \u00f8kte forekomsten av d\u00f8dsfall som f\u00f8lge av kreft i \u00e5ndedrettsorganene etter 1950 \u00e5ra skyldes mer kreft i lungene. \u00d8kningen gjelder begge kj\u00f8nn. Sykdommen forekommer hyppigst hos menn, selv om d\u00f8deligheten av den n\u00e5 er stabil. Derimot stiger d\u00f8deligheten av denne sykdommen fremdeles blant kvinner. Spedbarnsd\u00f8deligheten har sunket dramatisk D\u00f8deligheten i f\u00f8rste leve\u00e5r er en indikator p\u00e5 samfunnets velferdsniv\u00e5. I perioden d\u00f8de mer enn 100 per levendef\u00f8dte barn f\u00f8r de fylte ett \u00e5r, alts\u00e5 10 prosent, mens i perioden var det tilsvarende tallet fire d\u00f8de per levendef\u00f8dte (se figur 6). Allerede i 1900 var barnesykdommene stort sett under kontroll. I og 1880-\u00e5ra utgjorde d\u00f8dsfall av de vanligste barnesykdommene, som difteri, skarlagensfeber, kikhoste og meslinger, n\u00e6r 15 prosent av alle d\u00f8dsfall blant barn i f\u00f8rste leve\u00e5r, mens andelen ved overgangen til 1900-tallet var redusert til 7 prosent. Det var kikhoste som f\u00f8rte til flest d\u00f8dsfall blant sm\u00e5 barn under ett \u00e5r, og nedgangen i d\u00f8deligheten av denne infeksjonen skj\u00f8t fart f\u00f8rst rundt Som f\u00f8lge av omfattende vaksinasjonsprogrammer i og 1970-\u00e5ra er det i dag sv\u00e6rt f\u00e5 d\u00f8dsfall av de nevnte barnesykdommene (Pedersen, 2003). Tuberkulosed\u00f8dsfall var en viktig d\u00f8ds\u00e5rsak blant spedbarn rundt I fem\u00e5rsperioden d\u00f8de 55 per levendef\u00f8dte av tuberkulose. Mellom 1900 og 1920 falt d\u00f8deligheten av tuberkulose blant spedbarn med 61 prosent og i det neste ti\u00e5ret med ytterligere 44 prosent. P\u00e5 begynnelsen av 1960-tallet var tuberkulosed\u00f8deligheten nede p\u00e5 0,01 per levendef\u00f8dte. Sykdommer som skyldtes d\u00e5rlig hygiene eller feilern\u00e6ring og infeksjoner som diar\u00e9/tarmbetennelse, var ogs\u00e5 framtredende tidlig p\u00e5 1900-tallet, med 9,3 d\u00f8dsfall per levendef\u00f8dte barn, mens de i 1960-\u00e5ra var redusert til 0,4 d\u00f8dsfall per levendef\u00f8dte. I dag er det s\u00e5 godt som ingen d\u00f8dsfall av disse sykdommene. 44\n\n\n\n18 Historisk helsestatistikk D\u00f8ds\u00e5rsaker Figur 6. Spedbarnsd\u00f8delighet. D\u00f8de under ett \u00e5r per levendef\u00f8dte. 1856/ / Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5 (1995) og Statistisk sentralbyr\u00e5: NOS D\u00f8ds\u00e5rsaker. D\u00f8dsfall i f\u00f8rste levem\u00e5ned Det er i d\u00f8ds\u00e5rsaksstatistikken vanlig \u00e5 skille mellom d\u00f8dsfall som inntrer i de fire f\u00f8rste leveukene (0 27 dager) og d\u00f8dsfall etter barnets f\u00f8rste levem\u00e5ned (28 dager 1 \u00e5r). D\u00f8dsfall som har \u00e5rsak i infeksjoner og andre sykdommer hos barnet, inntreffer hovedsakelig etter barnets f\u00f8rste fire leveuker. Det er f\u00f8rst og fremst reduksjonen i disse typene d\u00f8dsfall som er \u00e5rsak til den sterke nedgangen i spedbarnsd\u00f8deligheten de siste hundre \u00e5ra (se figur 7) (Pedersen 2003). Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en nedgang i spedbarnsd\u00f8dsfall som er knyttet til medf\u00f8dte misdannelser og tilstander samt sykdommer som oppst\u00e5r under eller kort tid etter f\u00f8dselen (barnets f\u00f8rste levem\u00e5ned). Denne nedgangen har p\u00e5 langt n\u00e6r v\u00e6rt s\u00e5 dramatisk som for d\u00f8dsfall som skyldes infeksjonssykdommer, og derfor har d\u00f8dsfall som oppst\u00e5r i barnets f\u00f8rste levem\u00e5ned, relativt sett f\u00e5tt \u00f8kende betydning for den samlede d\u00f8deligheten blant barn i f\u00f8rste leve\u00e5r (se figur 8). I d\u00f8de 24,5 barn per levendef\u00f8dte av \u00e5rsaker som kan knyttes til tilstander hos Figur 7. D\u00f8delighet i alderen 0 27 dager og 28 dager 1 \u00e5r, per levendef\u00f8dte / / dager 1 \u00e5r 0 27 dager Figuren viser tydelig hvordan den synkende forekomsten av sykdommer som skyldes smitte fra omgivelser og feilern\u00e6ring, har redusert spedbarnsd\u00f8deligheten, spesielt d\u00f8dsfall etter de fire f\u00f8rste leveukene. Kilde: Backer (1961) og Statistisk sentralbyr\u00e5: NOS D\u00f8ds\u00e5rsaker. mor, komplikasjoner under eller like etter svangerskapet og f\u00f8dselsskader. I perioden d\u00f8de 3,2 barn per levendef\u00f8dte av disse \u00e5rsakene, mens det totalt d\u00f8de 4,1 per levendef\u00f8dte av alle d\u00f8ds\u00e5rsaker. Nedgangen i d\u00f8dsfall som skyldes forhold omkring f\u00f8dselen, er ogs\u00e5 knyttet til den generelle velstands\u00f8kningen som har funnet sted, og bedringen i det medisinske tilbudet i perioden, med spesiell vekt p\u00e5 bedret f\u00f8dselsomsorg. I tillegg har \u00f8kt forskning og flere obduksjoner gitt et h\u00f8yere kunnskapsniv\u00e5 blant medisinsk personell om forhold som har betydning for denne typen d\u00f8dsfall. Tidligere var det mange d\u00f8dsfall blant spedbarn som ble oppgitt med uspesifisert eller ubestemt \u00e5rsak, og disse har blitt redusert. \u00abI perioden d\u00f8de mer enn 100 per levendef\u00f8dte barn f\u00f8r de fylte ett \u00e5r, alts\u00e5 10 prosent.\u00bb 45\n\n og d\u00f8dsfall etter barnets f\u00f8rste levem\u00e5ned (28 dager 1\")\n\n20 Historisk helsestatistikk D\u00f8ds\u00e5rsaker Vor Frue Hospital 1962 P\u00e5 midten av 1800-tallet d\u00f8de ca. 10 prosent av alle barn f\u00f8r de ble ett \u00e5r. Mange av barna d\u00f8de av infeksjonssykdommer og epidemier. Det var kikhoste som f\u00f8rte til flest d\u00f8dsfall blant sm\u00e5 barn under ett \u00e5r, og nedgangen i d\u00f8deligheten av denne infeksjonen skj\u00f8t fart f\u00f8rst rundt Sykdommer som skyldtes d\u00e5rlig hygiene eller feilern\u00e6ring og infeksjoner som diar\u00e9/tarmbetennelse var ogs\u00e5 fremtredende tidlig p\u00e5 1900-tallet. Bildet er fra det katolske sykehuset V\u00e5r Frues hospital i P\u00e5 begynnelsen av 1960-tallet hadde spedbarnsd\u00f8deligheten g\u00e5tt ned til 17,5 per 1000 levendef\u00f8dte barn, eller til under 2 prosent. I dag er spedbarnsd\u00f8deligheten ytterligere redusert til 3,5 per 1000 levendef\u00f8dte barn. Nedgangen i spedbarnsd\u00f8deligheten har v\u00e6rt sterkest i aldersgruppen 28 dager 1 \u00e5r, hovedsakelig fordi infeksjonssykdommer i stadig mindre grad har v\u00e6rt en trussel p\u00e5 grunn av bedre hygiene, vaksiner og bedre behandlingsmuligheter. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en nedgang i d\u00f8dsfall som skyldes forhold omkring f\u00f8dselen, medf\u00f8dte misdannelser og tilstander og andre sykdommer som har oppst\u00e5tt rundt eller rett etter f\u00f8dselen, men denne nedgangen har ikke v\u00e6rt like sterk som reduksjonen i d\u00f8delighet blant de eldre spedbarna. Foto: Wilhelm R\u00e5ger, Oslo Museum, Bymuseet 47\n\n\n\n23 D\u00f8ds\u00e5rsaker Historisk helsestatistikk Rateberegning f\u00f8r 1927 Ved beregninger av hyppigheten av de forskjellige d\u00f8ds\u00e5rsakene har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 ta hensyn til det varierende antallet d\u00f8dsfall av ukjent \u00e5rsak. Disse d\u00f8dsfallene er blitt fordelt p\u00e5 d\u00f8dsfallene der d\u00f8ds\u00e5rsaken er kjent, i samme st\u00f8rrelsesforhold som disse d\u00f8ds\u00e5rsakene forekom i ulike aldersgrupper. Beregning av rater for barn under ett \u00e5r f\u00f8r 1927 D\u00f8ds\u00e5rsaksstatistikken f\u00f8r 1927 omfatter ikke alle registrerte d\u00f8dsfall i de enkelte \u00e5r. Det er tatt hensyn til dette i d\u00f8delighetsratene for periodene, slik: Man har for hvert \u00e5r fordelt d\u00f8dsfallene med ukjent \u00e5rsak p\u00e5 de forskjellige spesifikke d\u00f8ds\u00e5rsaker, i samme forhold som de spesifikke \u00e5rsaker forekom mer i oppgavene fra legene. Disse korrigerte tallene for d\u00f8dsfall av forskjel lige \u00e5rsaker er s\u00e5 satt i forhold til det samlede antallet levendef\u00f8dte i de respektive periodene. D\u00f8ds\u00e5rsaksklassifikasjoner og sammeligninger over tid Det har v\u00e6rt arbeidet med internasjonale klassifikasjoner (kodelister) for d\u00f8ds\u00e5rsaker helt siden Den f\u00f8rste offisielle klassifikasjonen ble godkjent i 1893 og er senere blitt revidert ti ganger. Fra og med revisjonen i 1948 har den ogs\u00e5 omfattet ikke-d\u00f8delige sykdommer og kalles International Classification of Diseases (ICD). P\u00e5 1800-tallet ble kodelista for d\u00f8ds\u00e5rsaker brukt i statistikken noks\u00e5 summarisk (lite spesifisert), unntatt n\u00e5r det gjaldt infeksjonssykdommer. Fra 1896 kom det flere forbedringer, blant annet ved at kodelista etter hvert ble mer spesifisert, og ved at de offentlige legene som skulle klassifisere d\u00f8ds\u00e5rsakene, fikk en veiledning. Det ble etter hvert innledet et samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark som resulterte i at en interskandinavisk d\u00f8ds\u00e5rsaksliste ble vedtatt i 1926, og denne ble brukt i Norge fram til Fra 1941 gikk Norge over til \u00e5 bruke 5. revisjon av den internasjonale klassifikasjonen for d\u00f8ds\u00e5rsaker (ICD-5), og fra 1996 har man i Norge brukt ICD- 10. Statistisk sentralbyr\u00e5 overtok utarbeidingen av d\u00f8ds\u00e5rsaksstatistikken fra Medisinaldirektoratet i Statistikken ble bygd p\u00e5 individuelle meldingsskjemaer som offentlige leger hadde mottatt gjennom \u00e5ret og fylt ut. I 1939 ble det laget nye regler for melding om d\u00f8dsfall, hvor det ble krevd flere opplysninger om d\u00f8dsfallet. Klassifiseringen (kodingen) av d\u00f8ds\u00e5rsaker ble fra 1939 gjort i SSB, og dermed ble den mer ensartet. Bruk av forskjellige klassifikasjoner av d\u00f8ds\u00e5rsaker har medf\u00f8rt at en p\u00e5litelig sammenligning er sv\u00e6rt vanske lig over hele tidsrommet Sammenligning over et s\u00e5 langt tidsrom er ogs\u00e5 vanske lig fordi legers oppfatning av sykdommers \u00e5rsak har endret seg. For de eldste per i od e ne har vi m\u00e5ttet basere oss p\u00e5 allerede ferdiglaget statistikk, idet grunnlagsmaterialet ikke lenger er tilgjengelig. I tabeller og figurer har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 ta hensyn til varierende antall d\u00f8dsfall av ukjente \u00e5rsaker, spesielt fram til SSB har individdata om d\u00f8ds\u00e5rsaker fra og med 1951 til gjenge lig elektronisk, og det finnes tidsserier for de store d\u00f8ds \u00e5rsaks gruppene tilbake til F\u00f8r 1931 m\u00e5 vi st\u00f8tte oss p\u00e5 ferdiglagde analyser av tidligere byr\u00e5sjef i SSB, dr. philos. Julie Backer. Denne artikkelen baserer seg dermed p\u00e5 tall for fra Backer (1961), tall for fra Blix (1974) og p\u00e5 SSBs datamateriale fra Etter 1970 er datagrunnlaget tall fra SSBs d\u00f8ds\u00e5rsaksstatistikk NOS D\u00f8ds\u00e5rsaker. Kilde: Backer 1961, Blix 1974 og Sosial- og helsedirektoratet (1996): \u00abICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. 10. revisjon\u00bb. Elektronisk s\u00f8keverkt\u00f8y ICD-10 versjon 1 for Utviklet av KITH p\u00e5 oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet. Oslo. 50\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a03e239-47cd-4ca2-a12d-5c4563c4a8fd"}
{"url": "http://docplayer.me/2600875-Sentraladministrasjonen-sentral-administrasjonen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:46Z", "text": "\n\n.\")\n.\")\n\n\n\n15 S-7 AKTIVITETER INNENFOR FASTSATT RAMME I PRIORITERT REKKEF\u00d8LGE MED LAVEST PRIORITET (tilsvarende 2% av brutto driftsutgifter): Prioritet Aktivitet \u00c5B 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018 Drift 1 Redusert drift (uspesifisert) 1,0 1,0 1,0 1,0 2 Redusert bemanning (uspes) 4,0 4,0 4,0 4,0 3 Investering 1 Prisniv\u00e5 pr , netto kr. Reduksjon p\u00e5 driftspostene vil kunne skje p\u00e5 poster for konsulentkj\u00f8p, velferdsordninger og ved mindre reduksjoner p\u00e5 ordin\u00e6re driftsposter. Muligheten er begrenset. De fleste driftspostene er bundet opp til funksjoner som hele kommuneorganisasjonen er avhengig av for \u00e5 fungere, eller det er driftsposter som er bundet opp til inng\u00e5tte avtaler. Reduksjon p\u00e5 l\u00f8nnsposter vil gjennomf\u00f8res der det til enhver tid er mulig og gjennomf\u00f8rbart. Frihetsgrader som f\u00f8lge av vakanser i stillinger, og muligheter for \u00e5 redusere standard p\u00e5 funksjonen med minst mulig konsekvenser blir vektlagt. Side 58 \u00c5B OG HP\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c96085c-4c37-459a-bc3a-4e92dbeaf606"}
{"url": "https://snl.no/Fanny_och_Alexander", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:21Z", "text": "# Fanny och Alexander\n\n    \n    \n    Trond Olav Svendsen\n\nFanny och Alexander, svensk spillefilm (1982) i regi av Ingmar Bergman, etter eget manus. Filmen er en familiekr\u00f8nike med handling fra svensk h\u00f8yborgerskap p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. Den samler en rekke tr\u00e5der fra Bergmans kunstneriske univers og har selvbiografiske trekk. Med Bertil Guve (som Alexander), Pernilla Allwin (som Fanny), Gunn W\u00e5llgren, Ewa Fr\u00f6ling, Allan Edwall, B\u00f6rje Ahlstedt, Jarl Kulle, Pernilla August, Erland Josephson, Jan Malmsj\u00f6, Gunnar Bj\u00f6rnstrand, Harriet Andersson og Stina Ekblad. Foto ved Sven Nyqvist, musikk av Daniel Bell. Manus kom ut i bokform 1982.\n\nI tillegg til kinoversjonen hadde en fire-episoders fjernsynsversjon premiere 1983, med en spilletid p\u00e5 mer enn fem timer, to timer mer enn kinoversjonen. Filmen fikk fire Oscar-priser: for foto, kostymer, scenografi og som beste utenlandske film.\n\nVerdenspremiere ved Nationaltheatret\n\n7\\. november 2009 kunne Nationaltheatret som f\u00f8rste teater i verden presentere sceneversjonen av *Fanny og Alexander*. Stykket fikk str\u00e5lende kritikker og er blitt en publikumssuksess. Regiss\u00f8r er Kjetil Bang-Hansen.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Svendsen, Trond Olav. (2016, 8. desember). Fanny Och Alexander. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Fanny\\_och\\_Alexander.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e6c4a0b-e2a9-4381-a1c1-74f661ad377a"}
{"url": "http://maratonjenta.blogspot.com/2011/07/spray-me-beautiful-og-celebert-selskap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:15Z", "text": "\n\n## fredag 15. juli 2011\n\n### Spray me beautiful.. og celebert selskap..\n\n\n\n  \nMitt siste sprayprosjekt....\n\nDisse gamle, vakre lysestakene som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 loppis utenfor Ikea har f\u00e5tt en h\u00e6rlig lillafarge.\n\nKr. 20,- prutet jeg de ned til. Pluss spayboks fra Kul\u00f8r\u00a0Enes\\&Olsen p\u00e5 Verdal til kr. 80,-\n\n  \nJeg synes de sklei flott inn opp\u00e5 det turkise skatollet jeg pusset opp.\n\nOg lilla lekkert ved de lilla blomstene i kaffekjelene.....\n\n\u00a0\n\n  \n\nOg s\u00e5 dagens andre tema; celebert selskap.....\n\nM\u00e5 innr\u00f8mme at jeg var litt starstruck i g\u00e5r da jeg hentet skuespiller **Nicolai Cleve Broch** fra flyplassen.\n\n  \nHan skal jo spille Kongen i \"Spelet om Heilag Olav\" og pr\u00f8vene begynner n\u00e5. Men en time i bil med han gikk s\u00e5 bra, snakk om trivelig kar\\!\\! Ingen diva dette nei, skikkelig hyggelig og jordn\u00e6r var han. I tillegg ble jeg linselus p\u00e5 en dokumentar som lages om Spelet som skal vises p\u00e5 NRK til neste \u00e5r. Ja, ja... S\u00e5 ser dere en stresset, svett blondine som springer omkring s\u00e5 er det meg\\!\n\n  \n\n\n  \nSola skinner her p\u00e5 Verdal i dag og jeg er tidlig oppe. Morgenblogging er trivelig det og noen ganger\\!\n\nMen n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 dra til Stiklestad igjen, laaaange dager for tiden:-)\n\n  \n\nHa en finfin dag alle sammen\\!\\!\n\nMaratonjenta  kl. \n\n7/15/2011 08:10:00 a.m.           \n\n#### 9 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    gult hus i svingen15. juli 2011 kl. 08:19\n    \n    Disse ble lekre i lille, Maratonjente:)Lilla og turkis er bare smashing sammen alts\u00e5:)  \n    Lykke til med Spelet:)  \n      \n    Klem fra Trine:)\n    \n2.  \n    \n    Siri15. juli 2011 kl. 08:33\n    \n    Flotte lysestaker.  \n    Kos deg med Spelet - og Nicolai \\*fnis\\* Han er kjekk.\n    \n3.  \n    \n    Kikki15. juli 2011 kl. 09:27\n    \n    Tror jeg ogs\u00e5 hadde blitt litt star struk da ja\\! Herlige farger, b\u00e5de den turkise og den lilla\\! H\u00f8res ut som fulle dager for deg, h\u00e5per du f\u00e5r tid til \u00e5 hente deg inn innimellom\\!\n    \n4.  \n    \n    Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster15. juli 2011 kl. 09:38\n    \n    Lysestakene ble knallt\u00f8ffe i lilla :-)) Det er s\u00e5 artig \u00e5 se annet enn nesten bare hvitt ;-) Stilig mot det turkise :-))  \n      \n    Hi hi - h\u00f8res ut som om du har hatt en koselig kj\u00f8retur ;-)  \n      \n    Jeg m\u00e5 med skam melde at jeg aldri har sett Spelet - vi snakker om det hvert \u00e5r, og jeg har virkelig lyst...kanskje i \u00e5r :-P  \n      \n    Ha en fin sommerdag - klem Siv\n    \n5.  \n    \n    Lillekatt15. juli 2011 kl. 10:51\n    \n    S\u00e5 kule\\!\\!\n    \n6.  \n    \n    Guri15. juli 2011 kl. 20:26\n    \n    Stilige lysestaker :)  \n    Disse s\u00e5kalte stjernene er jo egentlig bare helt vanlige mennesker de ogs\u00e5, selv om vi har lett for \u00e5 tro noe annet :)  \n    Lykke til p\u00e5 spelet\\!\\! Skulle gjerne v\u00e6rt der :)  \n    Kl\u00e6m\n    \n7.  \n    \n    Elisabeth, innerst i veien16. juli 2011 kl. 13:11\n    \n    Oj, skikelig fargebombe\\!  \n    Jeg har sett spelet flere ganger og synes det er s\u00e5 flott med det lokale engasjementet. N.C.B. har vel v\u00e6rt Olav f\u00f8r, han gjorde tydeligvis god figur da siden han fikk komme tilbake.\n    \n8.  \n    \n    irina17. juli 2011 kl. 15:50\n    \n    \u00c6 \u00c6LSKE STILEN DIN :) \\<3 Tenke m\u00e6 du e flink te det du gj\u00f8r :) Klem\n    \n9.  \n    \n    Eple17. juli 2011 kl. 17:57\n    \n    Flotte sprayskatter :)  \n      \n    Leste ogs\u00e5 om kinobes\u00f8ket ditt- og jeg lo s\u00e5 jeg grein av den filmen ogs\u00e5. Jeg fikk gratisbilletter til den uten \u00e5 ha h\u00f8rt om filmen f\u00f8r, og fryktet det verste ut fra tittelen. Men herrefred s\u00e5 befriende \"teit\" den var. Elskeeeer at den var s\u00e5 useri\u00f8s, og Melissa McCarthy er GULL :)\n    \n## Om meg\n\n**Du f\u00e5r gjerne l\u00e5ne bilder, men da m\u00e5 du sp\u00f8rre f\u00f8rst:-) Alle bildene er tatt av meg eller min bedre halvdel hvis ikke annet er spesifisert. Filosofen tar ogs\u00e5 bilder (se under) men trenger noen \u00e5r p\u00e5 seg for \u00e5 komme i bloggen:-)**  \n\n    \n\n  \n\n    \n\n    \n    \n     En spesiell gave \n\n  - Shabby, slitt og bare mitt\\!\n    \n    \n  - Mrs Hardy\n    \n    \n    \n    \n    \n    \n    \n     En gyllen touch/ A golden touch \n\n  - Fragmenter\n    \n    \n    \n     Blir du med over?? \n\n    \n    \n     En dose farge p\u00e5 soverommet \n\n    \n    \n     Smykkelykke\\! \n\n  - en st\u00f8vel og en sko\n    \n    \n    \n    \n     Kaos. \n      \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d44d5e39-11df-4442-bcff-b44f15c554c2"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/r%C3%B8dsonen-gert-nyg%C3%A5rdshaug-9788202280628", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:20Z", "text": "| Serienummer:     | 10                    |\n| ISBN/EAN:        | 9788202280628         |\n##### Omtale R\u00f8dsonen\n\n \n\nJan Vennali, norsk representant for Regnskogfondet, blir funnet hodel\u00f8s i kaiomr\u00e5det i Tanjung, en by p\u00e5 Ny-Guinea. Og ikke lenge etter dukker kroppen til den norske etterforskeren som blir sendt ned for \u00e5 oppklare mordet opp. Ogs\u00e5 hodel\u00f8s. Skarphedin Olsen er neste mann ut. Han overtaler nev\u00f8en, **Fredric Drum**, til \u00e5 bli med til Tanjung som er et mareritt av fuktig hete, lovl\u00f8se tilstander og fattigdom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccd5107c-a6b8-40cd-9377-4f365946f684"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Rice-kritiserer-Kreml-og-stotter-aktivister-331596b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:23Z", "text": "# Rice kritiserer Kreml og st\u00f8tter aktivister\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:19\n\nPublisert: 13.okt.2007 18:37\n\n  \nsmp-stories-top-widget\n\nRice m\u00f8tte l\u00f8rdag \u00e5tte ledende menneskerettsforkjempere i Moskva etter at hun dagen f\u00f8r hadde samtaler med president Vladimir Putin. F\u00f8r m\u00f8tet bak lukkede d\u00f8rer sa Rice at hun st\u00f8tter aktivistene i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 bygge institusjoner i Russland som kan beskytte folk mot det hun kaller statens vilk\u00e5rlige maktbruk. Hun h\u00e5per ogs\u00e5 at de vil lykkes i sin kamp for \u00abuniverselle verdier\u00bb\n\n\u2013 Jeg er overbevist om at deres m\u00e5l er \u00e5 bygge institusjoner som er s\u00e6regne for Russland, som er russiske institusjoner, men som ogs\u00e5 respekterer det vi alle vet er universelle verdier \u2013 individets rett til frihet, retten til \u00e5 ut\u00f8ve den religion man vil, retten til \u00e5 samle seg og retten til ikke \u00e5 rammes av statens vilk\u00e5rlige makt, sa Rice.\n\n\u2013 Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe Russland med \u00e5 bygge sterke institusjoner som har disse universelle verdiene? spurte den amerikanske utenriksministeren f\u00f8r hun fortsatte m\u00f8tet bak lukkede d\u00f8rer.\n\n## Hard kritikk\n\nEtter m\u00f8tet valgte Rice \u00e5 v\u00e6re enda mer direkte i sin kritikk.\n\n\u2013 Jeg mener det er for stor maktkonsentrasjon i Kreml, sa hun til journalister. Samtidig stilte hun sp\u00f8rsm\u00e5l ved b\u00e5de rettsvesenets, elektroniske mediers og nasjonalforsamlingens uavhengighet fra Kreml.\n\nTatjana Loksjina, som leder menneskerettsgruppen Demos, tror imidlertid kritikken kommer til \u00e5 prelle av fordi amerikanerne har mistet moralsk autoritet som f\u00f8lge av fangebehandlingen p\u00e5 Guantanamo og overgrepene mot irakere i fengselet Abu Ghraib. N\u00e5r USA kritiserer, svarer russiske myndigheter med \u00e5 sende ballen tilbake, if\u00f8lge Loksjina.\n\nLederen for Helsingforskomiteen i Moskva ber likevel Vesten om \u00e5 bli tydeligere i sin kritikk.\n\n\u2013 Det blir bygget et autorit\u00e6rt regime i Russland. Jeg sa til Rice at menneskerettsaktivister \u00f8nsker at vestlige ledere bes\u00f8ker Russland for \u00e5 ta opp menneskerettighetssp\u00f8rsm\u00e5l, ikke bare i private samtaler, men ogs\u00e5 offentlig, sier Ljudmila Aleksejeva.\n\n## Taus overfor Putin\n\nRice innr\u00f8mmer at hun ikke har diskutert menneskerettigheter med Putin under bes\u00f8ket. Temaet ble tatt opp med andre ministere, sier hun, men da hun og forsvarsminister Robert Gates m\u00f8tte Putin, dreide samtalene seg f\u00f8rst og fremst om USAs rakettskjoldplaner og andre sikkerhetspolitiske temaer.\n\nAt USA \u00f8nsker \u00e5 bygge deler av rakettskjoldet i Polen og Tsjekkia, har forsuret forholdet mellom de to landene, og Russland st\u00e5r steilt p\u00e5 at planene b\u00f8r skrinlegges.\n\nPutin kunngjorde nylig at han vurderer \u00e5 stille som statsministerkandidat. Dermed kan det se ut som om den russiske lederen, som er sv\u00e6rt popul\u00e6r p\u00e5 hjemmebane, satser p\u00e5 \u00e5 beholde et solid grep om makten selv om han g\u00e5r av som president etter valget i mars.\n\nUnder Putins snart \u00e5tte \u00e5r ved makten har Kreml f\u00e5tt mer makt p\u00e5 bekostning av mer lokalt orienterte ledere i republikkene. Samtidig har staten overtatt kontrollen over de st\u00f8rste TV-kanalene, som er russernes viktigste informasjonskilde. Putins motstandere er langt sjeldnere \u00e5 se p\u00e5 skjermene enn hans st\u00f8ttespillere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec9a66aa-7e88-4ac2-a90f-a235ac985e4e"}
{"url": "http://groruddalen.no/kultur/kassadama-kan-bli-miss-model/19.11529", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:19Z", "text": "## \u00abKassadama\u00bb kan bli miss model\n\n\n\n\u00a0\n\nTirsdag drar den 19 \u00e5r gamle Ammerud-jenta Karine Hemstad fra kassa i matbutikken til en internasjonal konkurranse i Kina. Hun skal representere Norge i Miss model of the world.\n\nSkrevet av:  \nRachel Iren Mathisen\n\nPublisert:  \n30.10.2008 kl 14:41\n\n\\- Jeg m\u00f8tte til audition p\u00e5 utestedet Karma i sentrum. Jeg fikk ikke m\u00f8tt p\u00e5 dagen da jentene ble tatt bilde av, men jeg fikk v\u00e6rt med p\u00e5 catwalk senere p\u00e5 ettermiddagen.  \n  \nDet var opprinnelig ikke Ammerud-jenta som ble tildelt plassen, men da vinneren takket nei fordi hun skulle flytte til statene ble Karine kontaktet av juryformannen.\n\n\\- Jeg svarte selvf\u00f8lgelig JA.  \n  \n**Jenter fra 60 land**  \n  \nN\u00e5 er det kun dager igjen til den unge kvinnen pakker kofferten, og setter seg p\u00e5 flyet som tar henne til Hong Kong.\n\n  \n\\- Jeg gleder meg utrolig mye. Det vil bli en opplevelse for livet.  \n  \nI tre uker skal jenter fra 60 forskjellige land kjempe om tittelen Miss model of the world, som er en prestisjekonkurranse p\u00e5 lik linje med Miss world og Miss universe. Konkurransen foreg\u00e5r i Hong Kong. Deltakerne skal bo p\u00e5 luksushotellet Shenzhen Baoli Lai International Hotel. Vinneren f\u00e5r 15.000 dollar, og m\u00e5 bli igjen i Kina en ekstra uke for \u00e5 utf\u00f8re diverse modelloppdrag.\n\n\\- Jeg er der for \u00e5 bli modell, og vil ikke karakteriseres som en miss, p\u00e5peker Karine.  \n  \n**Et hav av missekonkurranser**  \n  \nMissekonkurranser finnes i alle sjangre. Det kan konkurreres om \u00e5 bli Miss international, Miss intercontinental, Miss cyber press world, Miss talent, Miss earth, Miss air, Miss water, Miss fire, Miss tourism Europe, Top model of the world, World bikini model, Beach beauty, Miss Europe, Queen tourism world, Queen of Scandinavia, Miss liberty, Miss United Nations, Pearl of the world eller Miss safari international.\n\n\\- Det er mange missekonkurranser i hele verden. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 man h\u00f8rer om. Det er Miss world og universe som er mest kjent, mener Karine.  \n  \n**Ble oppdaget i London**  \n  \nDen 19 \u00e5r gamle jenta er med i et modellbyr\u00e5 som heter Vibe International. Da hun bodde i London for to \u00e5r siden ble hun stoppet p\u00e5 gata i London av en ansatt i et castingbyr\u00e5. Bare uker senere gikk hun p\u00e5 catwalken midt p\u00e5 Trafalgar Square.\n\n\\- Det var et stort arrangement i London. Den ene delen var et moteshow, og der gikk jeg. Det endte ogs\u00e5 med det, p\u00e5peker Karine.  \n  \nTil vanlig jobber Karine hos Meny p\u00e5 Grorud senter. Hun har tatt et fri\u00e5r fra skolen, og er glad for at modellkonkurransen ikke er i veien for noe.\n\n\\- Jeg har verken skole eller kj\u00e6reste. Jeg st\u00e5r derfor p\u00e5 egne bein til \u00e5 gj\u00f8re det jeg vil.  \n  \nHun h\u00e5per at konkurransen kan \u00e5pne d\u00f8rer, men om ikke annet er hun glad for \u00e5 ha f\u00e5tt erfaringen.  \n  \nDet nytter ikke bare \u00e5 smile**  \n  \n\\- Jeg tror Karine kan n\u00e5 veldig langt. Hun har en sterk karakter i fjeset, og hun er kreativ foran kameraet, forteller Bj\u00f8rn Virik, motefotograf og modellagent. Det var han som oppdaget Karine p\u00e5 en casting.\n\n  \n\\- Jeg vil si at det er jeg som har gjort henne til den modellen hun er i dag. St\u00e5r hun p\u00e5 100 prosent videre vil hun n\u00e5 langt.  \n  \n\\- Nei, dette er i hovedgrunn en modellkonkurranse. Det er ikke bare skj\u00f8nnhet som er i fokus. Her nytter det ikke bare \u00e5 smile og forklare hvordan verden kan reddes, forteller motefotografen.  \n  \n\u00a0\n## H\u00f8yt tempo p\u00e5 sk\u00f8yteisen\n\n## Burger med gode r\u00e5varer\\!\n\nDet er f\u00e5 kaf\u00e9eiere som t\u00f8r \u00e5 satse p\u00e5 en ordentlig hjemmelaget meny p\u00e5 et kj\u00f8pesenter, men det har eieren av Caf\u00e9 Aqua p\u00e5 Linderud turt \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\n\n\n\n## \u00abUten dekning\u00bb p\u00e5 Linderud\n\n  - \nTradisjoner er til for \u00e5 holdes. Det viste elevene p\u00e5 Linderud skole da de nok en gang arrangerte Linderud fest i Dalen, med showet \u00abUten dekning\u00bb\n\n\u00a0\n## Stas med filmpremiere\n\n  - \nI Norlandia S\u00f8rhellinga Barnehage p\u00e5 Tveita samlet p\u00e5 store og sm\u00e5 seg foran lerret for \u00e5 se p\u00e5 filmene som barna selv har laget.\n\n## Neha i Kakekrigen\n\n  - \nMandag 20. februar starter den \u00e5ttende uken av Kakekrigen. Denne uken er Neha Nayyar fra Risl\u00f8kka en av deltakerne n\u00e5 som kakeklassikeren er tilbake p\u00e5 skjermen.\n\n\n\n## Mer\u00e5pent hos Bjerke\n\n  - \nDeichmanske bibliotek har valgt, etter inspirasjon fra Danmark, \u00e5 gj\u00f8re det lettere for deg \u00e5 bruke biblioteket ved \u00e5 gj\u00f8re filialene mer\u00e5pne. Man kan n\u00e5 oppgradere l\u00e5nekortet sitt til et n\u00f8kkelkort og f\u00e5 fri tilgang til lokalene mellom klokken 07 og 23.\n\n\u00a0\n## Kamzy saler opp\n\nP\u00e5 selve Valentinsdagen var det klart for at varaordf\u00f8rer i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam, skulle sitte p\u00e5 en hest for f\u00f8rste gang.\n\n\u00a0\n## Groruddalen Milj\u00f8forum leter etter kandidater\n\n## Hvem fortjener hedersprisen?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bc337a2-9ece-43ed-bf58-471af27191bf"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186338-d189072-Reviews-Curzon_House_Hotel-London_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:14Z", "text": "\"Cheap and functional\"\n\nAnmeldt 22 november 2016 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n### Tilleggsinformasjon om Curzon House Hotel\n\nAdresse: 58 Courtfield Gardens, London SW5 0NF, England \n\nBeliggenhet: Storbritannia \\>  England \\>  London \\> South Kensington , Earls Court\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0311 - kr\u00a01\u00a0223 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Curzon House Hotel 2\\*\n\nAntall rom:   18\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, HostelWorld, Asiatravel.com Holdings og LateRooms slik at du trygt kan bestille fra Curzon House Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2137d274-8643-44f3-8df8-8afbd980498e"}
{"url": "http://docplayer.me/2117221-Hverdagsrehabilitering-songdalenmodellen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:49Z", "text": "\n9 Hjemmebes\u00f8k og kartlegging Vurderingsbes\u00f8k: 1 person fra ressursgruppa Info/brosjyre + vurderingsskjema (fra Klepp). Kartleggingsbes\u00f8k: 2 personer fra ressursgruppa (1 terapeut + 1 fra hjemmetjenesten) kartlegger brukerens ressurser, \u00f8nsker og m\u00e5l - COPM + IPLOS + COOP/WONCA. Kartlegger nettverk og ressurspersoner. Hvem kan vi spille p\u00e5 lag med? Vi bruker MI aktivt i samtalene, og f\u00e5r fram livshistorien til personen. Vi fokuserer p\u00e5 samarbeid med frivillige.\n\n\n\n10 Det er lov \u00e5 takke nei\n\n\n\n11 Erfaringer med COPM GODE erfaringer fra oss og fra brukere. Vi setter av 2 timer, men bruker som regel 1-1,5 timer. Bruker blir informert om avsatt tid. Som innledning til COPM oppsummere hva personen mestrer av ADL, for s\u00e5 \u00e5 komme inn p\u00e5 utfordringene Viktig av bruker f\u00e5r velge sine \u00abprioriterte aktiviteter\u00bb COPM-KURS anbefales\\!\\! Mange nyttige tips\\!\n\n\n\n12 Testing og observasjon Fysisk test SPPB Ressursgruppa g\u00e5r inn og observerer i ADL ut i fra brukerens m\u00e5lsetting (eks. morgenstell, lage mat, vaske kl\u00e6r, g\u00e5 i trapp osv)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f8f1564-82c0-4f34-8ea8-5ce38105f0ab"}
{"url": "http://docplayer.me/420155-Hovedrapport-fra-prosjektet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:26Z", "text": "1 Status for ytringsfriheten i Norge Hovedrapport fra prosjektet Bernard Enjolras, Terje Rasmussen og Kari Steen-Johnsen (red.) Status for ytringsfriheten i Norge Fritt Ord ISF FAFO UiO TNS Jon Wessel-Aas\n\n Status for ytringsfriheten i Norge Fritt Ord ISF\")\n\n2 Om prosjektet I prosjektet har vi gjort en gjennomgang av ytringsfrihetens status i Norge anno 2014, med vekt p\u00e5 befolkningens og utvalgte gruppers erfaringer og opplevelser med ytringsfrihet. Forrige gang det ble gjort en helhetlig gjennomgang av status for ytringsfriheten i Norge var med Ytringsfrihetskommisjonens rapport i Siden da har en rekke hendelser og mer dyptgripende utviklingstrekk p\u00e5virket vilk\u00e5rene for ytringsfrihet i Norge. Prosjektet ledes av Institutt for samfunnsforskning p\u00e5 oppdrag fra Fritt Ord og l\u00f8per fram til utgangen av Samarbeidspartnere er Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved UiO, Fafo, TNS Gallup og jurist Jon Wessel-Aas. For mer informasjon og resultater fra prosjektet, bes\u00f8k Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 2333 Elisenberg 0208 Oslo ISBN trykt versjon: ISBN (pdf): ISSN: Korrektur og spr\u00e5klig bearbeiding: Synne S\u00e6trang Design og produksjon: Keops, Asker\n\n\n\n3 Status for ytringsfriheten i Norge Hovedrapport fra prosjektet\n\n\n\n4 2 Summary The theme of this report is the status of the freedom of speech in contemporary Norway. Based on a varied set of data, the authors explore attitudes towards and experiences of expression in public among different groups in the population, with a particular focus on the social and cultural preconditions for exercising freedom of speech. The report also analyzes the perspectives of the media industry and journalists on ongoing structural change within the mass media, and it provides an overview of central juridical changes within the domains of the freedom of the press and the freedom of information. The baseline for the report is the White Paper on the Freedom of Speech (NOU 1999:27), which was published in Since then important societal change processes in Norway, and globally, have impacted on the conditions for the freedom of speech. The report targets three such overall change processes: an increasingly multicultural and multireligious society, the impact of digitalization on the participation of citizens, on established media structures and on the capacity of states and private actors to surveil and make use of private data, and finally cultural changes within working life. The report is composed by ten independent chapters, in addition to an introduction and a conclusion. In Chapter 1 Jon Wessel-Aas describes the legal development in the domain of the freedom of the press, mainly based on the period from 1999 to On the one hand, the freedom of the press has been strengthened with regard to the right to publish without interference and with regard to the right to protect journalistic sources, Wessel-Aas argues. On the other hand, press freedom risks being undermined by an opposite development when it comes to freedom of information, especially due to rather dramatic expansions of law enforcement and intelligence authorities powers to conduct various forms of secret surveillance in electronic communications. In Chapter 2 Bernard Enjolras and Kari Steen-Johnsen discuss the social and normative conditions for the freedom of speech in Norway, based on a representative survey of the population. They ask which types of utterances are seen as acceptable on different arenas in Norway, and whether certain groups are more likely to withhold their own opinion, out of fear of offending others or of being exposed to ridicule. Their analysis shows that the Norwegian population tends to balance the value of the freedom of speech against other social values, such as the value of protecting vulnerable groups and of not offending or harming particular groups or religions. There is a high degree of consensus on the balance of values: a majority chooses the middle standpoints. A clear distinction is made between the private and the public spheres, and more is seen as normatively\n\n\n\n5 Summary 3 acceptable in the private sphere than in work life, the mass media and social media. The authors show that social and moral considerations play an important role in shaping processes of self-censorship, or in their words, self-limitation. Depending on the perspective on freedom of speech, such self-limitation will be interpreted differently. One important point however, is that self-limitation may lead to spirals of silence if certain groups systematically limit their expression more than others. Women are particularly prone to such self-limitation. Chapters 3 and 4 are centered on the conditions for the freedom of speech in a multicultural and multireligious society. In Chapter 3 Arnfinn H. Midtb\u00f8en and Kari Steen-Johnsen study the experiences of ethnic and religious minorities based on qualitative interviews with 17 active participants in the Norwegian public debate. Based on their study, they conclude that minority status is always of some importance when participating in public debate, in the sense that (almost) all informants have had negative experiences related to their ethnic or religious minority background. Still, the frequency and intensity of such experiences vary strongly with other factors, such as gender, political position, debate theme, and the arena of expression. The analysis also shows that ethnic and religious minorities in some instances limit their own expression in view of potential reactions either from the majority or the minority population. Still, a story of change since the 1990s is also visible in the data, in the sense that a plural set of voices have emerged and that more possibilities for minorities to take on different ideological positions exist today. In order to provide a broader picture of the conditions for freedom of speech as experienced by ethnic minorities, the qualitative data are supplemented with a survey of the population of non-western immigrants and descendants. In Chapter 4 Jon Rogstad discusses the boundaries that are drawn between freedom of speech and freedom of religion in Norwegian mass media. Based on 12 qualitative interviews with journalists, editors and cartoonists, and on a survey of members of the Norwegian Journalist Association, he asks to what extent Norwegian mass media experience threats related to publishing news with content that is critical of religion, and how they tackle such situations. He also asks which considerations media make about what is acceptable and wise to publish, and how this has changed over time. Rogstad s analysis shows that Norwegian media receive a limited amount of threats related to religious criticism, but there are still indications that such threats may have an impact on the angle and presentation of news. He also shows that Norwegian media reflect thoroughly upon the balance between religious criticism and respect for religion, and that they feel that they have learnt how to better handle this balance since the publication of the Mohammed cartoons in This is not the least a question of language use and formulation, and about taking the experiences the experiences of believers into account.\n\n\n\n6 Summary 4 Chapters 5 and 6 target two professions that play important roles in exercising and enabling the freedom of expression in a society: journalists and professional artists. In Chapter 5 Anna Gr\u00f8ndahl Larsen and Karoline Andrea Ihleb\u00e6k ask how Norwegian news media conceive of and strategically handle ongoing structural change within the sector, with an emphasis on the impact of digitalization. The chapter is based on qualitative interviews with 15 editorsin-chief and digital strategists in major Norwegian media houses and a survey of Norwegian journalists. The results show that both editors and journalists take an ambiguous attitude towards digitalization and its concomitant change processes. On the one hand digitalization triggers innovation, new ways of researching news stories and communicating with the public, as well as new ways of targeting content. On the other hand, digitalization challenges quality journalism by eroding established business models, and by introducing new, more quantitative measures of quality. The authors underscore that there is a variety of viewpoints among the interviewees, not the least depending on their strategic position. In Chapter 6 Tore Slaatta delves into how fiction writers and visual artists experience the conditions for freedom of speech in Norway. Based on a survey of members of the Norwegian Association of Authors (Norsk Forfatterforening) and the Norwegian Association of Visual Artists (Norske Billedkunstneres forening) the author asks whether these two groups of artists experience their freedom of expression as sufficiently protected, whether they see the conditions for free speech as stable or changing, and which are the particular challenges to exercising free speech as seen from their profession. Overall, the participants in the survey feel that their freedom of expression as artists is well protected legally. But some artists have experienced forms of critical reception of their art in the public sphere that they conceive as potentially limiting, for example when writers are confronted with the impact of their work on the privacy of individuals. Public financing is seen as an important guarantee of the freedom expression within art. Chapters 7 and 8 place their focus on how digitalization influences participation in and the quality of public debate. In Chapter 7 Karoline Andrea Ihleb\u00e6k examines how chief editors and debate editors reflect on their editorial responsibility and the administration of the public debate. Based on interviews with 12 chief editors and 12 debate editors in Norwegian newspapers, the Director-General, the News Editor and two debate editors in the Norwegian Broadcasting Corporation, Ihleb\u00e6k demonstrates that the facilitation of public debate has become an area of great strategic importance in the digital age, and that the use of internet and social media has become imperative for spreading content and finding new voices. She also discusses the dilemmas that editors face when deciding upon the appropriate level of editorial control. Ihleb\u00e6k points out that the digital transformation has\n\n\n\n7 Summary 5 been positive for the freedom of speech and the plurality of voices in the public. Editors have become more dependent on being attentive to the public and to use them as gatewatchers and distributers of content. At the same time the influx of new of voices and the nature of online debate put more pressure on debate editors in terms of taking difficult decisions quickly regarding the limits of free speech and how offensive utterances should be handled. The chapter concludes by pointing out that the editorial adminstration of the public debate will always, by necessity, be a complicated matter, not the least the task of drawing the line between acceptable and non-acceptable opinions. One way forward is to keep discussing the limits of free speech and the normative ideals for public debate with the public, in order to raise public awareness about these topics. In Chapter 8 Bernard Enjolras and Kari Steen-Johnsen analyze social media as particular arenas for public debate. They ask what characterizes such arenas, structurally and culturally, and which social mechanisms may impede on free expression by citizens in the digital public sphere. Based on the population survey and on the survey of the minority population they examine two such mechanisms: i) the occurrence of harassment and threats, and ii) self-limitation caused by the fear to offend others or to harm one s own reputation. The results in the chapter show that both these mechanisms have some relevance in the Norwegian context. Even though the occurrence of harassment (ubehagelige kommentarer) does not seem exceedingly high when compared to studies from other countries, harassment strikes unevenly and may cause particular groups to withdraw from public debate. When considering whether to utter an opinion in social media, the risk of offending others, of being ridiculed or to see one s own reputation harmed plays a potential role for many of the respondents. Women and people that lean towards the right side of the political spectrum are particularly prone to limit the expression of their own opinion based on such concerns. Chapters 9 and 10 examine the conditions for the freedom of speech within Norwegian working life. In Chapter 9 Sissel C. Trygstad discusses the general conditions for the freedom of speech in working life, based on the population survey and on a reading of decisions made by the Ombudsman. She asks which formal and informal limitations may be identified on the freedom of speech of employees, and also analyzes how the right to expression and loyalty towards the employer are balanced. Trygstad shows that there exists a set of formal and informal limitations to the right to expression, and that these are particularly expressed in the public sector. She also finds that many accept the right of an employer to limit expression of employees if this may harm the reputation of the organization. In sum, there may seem to be a movement towards forms of leadership, in particular in the public sector, which reduce the freedom of expression in Norwegian working life.\n\n\n\n8 Summary 6 In Chapter 10 Sissel C. Trygstad and Anne Mette \u00d8deg\u00e5rd analyze the conditions for whistleblowing as seen from the side of Norwegian employees. Based on data from the population survey, the authors examine the amount of whistleblowing, and whether whistleblowing is conceived as a system that functions according to its intentions and whether it leads to a result. The study confirms results from other studies by showing that there is a relatively high degree of whistleblowing activity among Norwegian employees. Still, a significant proportion of employees who become aware of critical issues, do not blow the whistle, and many experience that whistleblowing has no effect. The presence of formalized routines for whistleblowing significantly enhances the potential for whistleblowing and for positive effects of taking action. Based on this analysis the authors raise the question of whether the rights related to whistleblowing have served to expand the freedom of expression of employees. The report concludes by a reflection upon the sum of findings in the different chapters, and puts forward a tentative conclusion about the status for the freedom of speech in Norway at the current time. Among the major processes that may have enhanced the conditions for the freedom of speech during the past 15 years is the legal affirmation of the freedom of the press, and the opening up for participation in public debate by large groups of the population. As part of this, the study of elite speakers within the minority population indicates a shift towards a greater plurality of voices, and the opening up of a larger spectrum of possible positions for both ethnic and religious minorities. Likewise, perspectives taken from the media itself indicate that these are in the process of adapting to a new environment. The study of the handling of religious criticism within Norwegian media houses show that even though religious criticism is contentious and difficult to handle, the media believe that they have obtained more wisdom and maturity in such matters since the time of the Mohammed Cartoons. Also when it comes to the direct impact of digitalization, interviews with representatives of the media houses suggest that even though the opening up of mass media s own platforms for the public through commentary fields comes with a range of challenges, it is also seen as something that enables established media to better fill the role as an infrastructure for the freedom of speech in society. Depending on positions, many media houses also see potentials for the enhancement of critical journalism as part of digitalization. On the other hand, the report points out a set of challenges to the freedom of expression in Norway at the current time, both linked to the effects of digitalization and to global and cultural change. In the area of law, the report argues that the enhancement of press freedom the past 15 years risks to be undermined by expansions of law enforcement and intelligence authorities powers to conduct various forms of secret surveillance in electronic communication.\n\n\n\n9 Summary 7 Within working life some negative traits are apparent, that relate to formal and informal impediments on the possibility to discuss working life issues critically in public and to the possibility for, and impact of, whistleblowing. Within the press, there is strong concern about the potential for finding new and viable business models with the decline of print media, and also, as expressed by journalists, a concern for whether digitalization might lead to a less critical journalism, that is measured more by the quantity of clicks than by quality. The report also raises a number of points related to the form and culture of public debate through digital media, whether in the commentary fields or in the unedited space of social media. Of special interest is whether particular social processes within public debate might lead to the occurrence of spirals of silence, meaning that minority standpoints on various issues may become invisible or less heard than other standpoints. One such mechanism is related to how some types of status, such as being a woman, or being an ethnic minority are made relevant to the debate, rather than the content of the argument. We have shown that those groups who are exposed to this kind of argument tend to withdraw from the debate more easily than others. One other mechanism is related to the perceived normative climate for expression, and to self-limitation or self-censorship as part of a wish to conform to the norm. The report shows a high degree of consensus around the need to balance freedom of speech with the protection against racism and the protection of vulnerable groups. It also shows that many would limit their own expression in order to avoid offending others, or out of fear of being exposed to ridicule or to harm their reputation. Such processes of self-limitation are more common to women and to people on the right side of the political spectrum than to others. Even though there may be good reasons for holding back on your opinion in order to avoid offending or hurting others, in some forms, processes of self-limitation may still be conceived as hindrances to the exercise of freedom of speech in Norway. The report concludes by a set of normative reflections. The digital democratization of the public sphere that we are witnessing may lead to unwanted and pardoxical effects on public culture if it is not balanced by a shared ethical frame of reference. Edward Shils concept of civility may present one possible such ethical frame. Civility denotes a norm of conduct for participating in the public sphere. This norm implies that one treats utterances and speakers that represent other ideas of the good with the same dignity as utterances and speakers who share the same idea of the good as oneself. In other words, civilty implies that one bestows the same dignity upon everybody, whether they belong to one s own community of opinion or not. This ethics neither considers the content of utterances, nor the different aims of public debate. It is compatible with both agreement and conflict, with the one condition that opponents are not treated as enemies, but as members of the same society.\n\n\n\n\n\n14 12 Innledning Denne rapporten omhandler erfaringer og holdninger til ytringsfrihet som verdi i Norge. Den tar pulsen p\u00e5 vurderinger av den frie ytring i befolkningen generelt, og blant enkelte grupper og profesjoner som med sitt virke eller bakgrunn kan sies \u00e5 ha et n\u00e6rere eller mer s\u00e5rbart forhold til den offentlige ytringen enn andre. Forfatterne bak rapporten unders\u00f8ker den offentlige ytringens status, innbefattet hva som trekker denne statusen ned eller l\u00f8fter den. Kunnskapen som ligger til grunn baserer seg f\u00f8rst og fremst p\u00e5 befolkningens og gruppers vurderinger. Selv om rapporten inkluderer en gjennomgang av rettstilstanden n\u00e5r det gjelder pressefriheten, og dessuten mediebransjens syn p\u00e5 de strukturelle endringer den for \u00f8yeblikket gjennomg\u00e5r, ligger tyngdepunktet av det som her presenteres ikke p\u00e5 offentlig politikk eller p\u00e5 ytringsfrihetens formelle strukturer. Fokus rettes f\u00f8rst og fremst mot betingelsene for deltagelse i det offentlige ordskiftet i Norge, sett fra befolkningens og fra ulike profesjonsgruppers side. Vi har ikke hatt som ambisjon \u00e5 se dette i en historisk sammenheng, men gir en oversikt over dagens situasjon. V\u00e5rt prosjekt overtok stafettpinnen fra Ytringsfrihetskommisjonen, men vi fortsatte p\u00e5 v\u00e5r egen m\u00e5te. P\u00e5 slutten av 1990-\u00e5rene la kommisjonen frem en omfattende utredning som munnet ut i forslag til endringer i Grunnlovens pgf Dette var et bemerkelsesverdig kommisjonsarbeid som grep an arbeidet om ytringsfriheten som et normativt tema. Det var kommisjonens mandat. N\u00e5r kommisjonens utredning fremdeles er meget leseverdig og relevant har det sin bakgrunn i at den forholdt seg prinsipielt til denne grunnleggende rettigheten. Den bestilte empiriske unders\u00f8kelser som diskusjonsgrunnlag, men ytringsfriheten ble konsekvent dr\u00f8ftet i lys av demokratiet som samfunns- og styreform. Kommisjonen diskuterte ogs\u00e5 aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l som politisk reklame og blasfemi, men da prinsipielt, ikke ut fra andre politiske m\u00e5lsettinger som eksempelvis motvirkning av \u00f8konomiske forskjeller. Selv om kommisjonen ble ledet av en historiker og ellers var representert ved ulike profesjoner og viten skapelige disipliner, ble ytringsfriheten adressert som et grunnleggende normativt sp\u00f8rsm\u00e5l. P\u00e5 bakgrunn av forandringer i det norske samfunnet, som alt var p\u00e5 god vei i 1990-\u00e5rene og akselererte etter tusen\u00e5rskiftet, ble det naturlig og p\u00e5krevet med et supplerende perspektiv p\u00e5 ytringsfrihetens k\u00e5r i Norge. Vi har tatt utgangspunkt i tre endringstendenser: Det gjelder for det f\u00f8rste den kulturelle og religi\u00f8se pluralismen. Ledende demokratiteoretikere som John Rawls, Ronald Dworkin og J\u00fcrgen Habermas tok dette som et grunnpremiss i sine arbeider om det liberale demokrati p\u00e5 begynnelsen av 1990-\u00e5rene. Ogs\u00e5 i Norge er verdimangfoldet for lengst blitt\n\n\n\n15 Innledning 13 et hovedtema i diskusjoner om demokratiet: Hvordan kan man finne frem til en felles forestilling om demokrati i et samfunn som best\u00e5r av mange ulike moralske og religi\u00f8se doktriner? Ett svar som samler liberalere er at ytringsfriheten m\u00e5 oppleves som reell og levende for alle grupper, og at s\u00e6rlig dens offentlige karakter gj\u00f8r det mulig \u00e5 finne noe felles \u00e5 bygge p\u00e5 for den politiske styringen av samfunnet. For det andre legger vi vekt p\u00e5 medieutviklingen, fordi medier i ulike fasonger utgj\u00f8r ytringens og offentlighetens b\u00e6rere og formgivere. Vi skriver formgivere fordi en triviell sannhet er at mediene gir fasong og val\u00f8r til meddelelser og diskusjon. I stor grad lar medier og budskap seg skille bare analytisk; i realiteten er de sydd sammen. En tanke tilpasses sitt medium, og den vil ogs\u00e5 forst\u00e5s p\u00e5 bakgrunn av mediet (f.eks. et demonstrasjonstog, en avisforside eller i et kommentarfelt p\u00e5 Internett) som bringer den ut i det offentlige. Fra midten av 1990-\u00e5rene oppsto en serie medier for ytring og diskusjon p\u00e5 basis av internett og web som pakket og presenterte offentlige utsagn og meningsutveksling p\u00e5 nye m\u00e5ter. Mye tyder p\u00e5 at det oppsto en ny skillelinje i offentligheten mellom en eksklusiv og noks\u00e5 konform \u00absmal\u00bb riksmedie- og elitepreget offentlighet, og en annen sterkt utvidet \u00abbred\u00bb offentlighet av mangslungent innhold p\u00e5 blogger, kommentarfelt og i sosiale medier. Dette gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 en helhetlig oversikt. Det offentlige ordskiftet ser sv\u00e6rt forskjellig ut avhengig av hvor man betrakter det fra. Et eksempel: Etter det svenske riksdagsvalget i september 2014 oppsto debatten om svenskene hadde v\u00e5get \u00e5 ta debatten om innvandring og flyktningpolitikk, eller om den var feid under teppet av det politiske establishment. Det er fullt mulig at svaret er begge deler; at debatten om dette var livlig i den brede og i stor grad nettbaserte offentligheten, men marginal i elitens \u00absmalere\u00bb offentlige arenaer. Som i tilfellet med den kulturelle pluralismen er sp\u00f8rsm\u00e5let: hvordan skal samfunnet forholde seg til denne nye komplekse kommunikasjonstilstanden? Hvordan kan den brede og den smale offentligheten berike hverandre? Kan denne arytmien i det hele tatt omdannes til opinion som basis for politiske beslutninger? For det tredje er det norske samfunnet innhentet av internasjonale liberalistiske tendenser. Det gjelder blant annet i deler av mediesektoren som har v\u00e6rt regnet for b\u00e5de b\u00f8rs og katedral, der avkastning er satt foran stabilitet. Sammen med teknologisk innovasjon har dette medf\u00f8rt sterkere konkurranse, nedleggelser og oppkj\u00f8p. Ogs\u00e5 i arbeidslivet generelt har internasjonalisering og ustabile eier- og lederforhold medf\u00f8rt kompleksitet og press p\u00e5 arbeidstakerne. Ogs\u00e5 i offentlig sektor er det hevdet at kravet til lojalitet fra ledelsen er blitt skjerpet i forbindelse med omstruktureringer, nedleggelser eller d\u00e5rligere arbeidsmilj\u00f8. \u00abOmd\u00f8mme\u00bb er som kvasietisk norm oppvurdert i b\u00e5de offentlig og privat sektor, og sp\u00f8rsm\u00e5let er hvilke betingelser det gir for den som vil melde fra om utilb\u00f8rlige forhold. Den nye disiplineringen av virksomheter og\n\n\n\n16 Innledning 14 arbeidsliv (ofte knyttet til s\u00e5kalt New Public Management) kan heve terskelen for \u00e5 si i fra. Vi sp\u00f8r: Gjelder den fulle ytringsfrihet ogs\u00e5 for arbeidstakere? Hvordan h\u00e5ndteres dilemmaet mellom lojalitet og anstendige arbeidsforhold? Vi tilbyr ikke endelige svar p\u00e5 alle disse vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5lene, men noe like viktig: Viten som gj\u00f8r det mer meningsfullt \u00e5 besvare dem, eller i det minste ta del i diskusjonen om dem. V\u00e5rt forskningsprosjekt og bidragene i denne rapporten skiller seg fra Ytringsfrihetskommisjonen ved at vi ikke arbeider normativt. Vi opererer analytisk deskriptivt og sosiologisk. Vi vil ikke finne de rette normene, men de normene som finnes. Det betyr ikke at vi bare presenterer flate kartlegginger en selvsagt del av et arbeid som dette er \u00e5 dr\u00f8fte funn i lys av annen teoretisk og empirisk viten om temaet. I dette ligger ogs\u00e5 at vi ikke f\u00f8rst og fremst betrakter ytringsfrihet som et rettslig sp\u00f8rsm\u00e5l, om hvor grensen skal g\u00e5 mellom det legale og illegale. Ytringsfrihet er her betraktet som en verdi og som normer, som lever uavhengig av rettens regler. Det har ytringsfriheten til felles med andre former for frihet og andre verdier som sosialt fellesskap, lojalitet og trygghet. Vi er ute etter allmenne (og noen spesifikke) oppfatninger om den offentlige ytringen. Dette kan i sin tur danne basis for en diskusjon om hvor grensene for den rettslige beskyttelsen skal g\u00e5. V\u00e5r sosiologiske tiln\u00e6rming tilsier at vi holder st\u00f8rre avstand til de ideelle fordringene som normativ politisk teori og rettstenkning har v\u00e6rt sterkt preget av siden begynnelsen av 1990-\u00e5rene. Vi er mindre opptatt av hvordan det norske demokratiet ideelt b\u00f8r bli, enn hvordan det oppleves i dag. Samfunnsviterne (og v\u00e5r kj\u00e6re jurist) i dette prosjektet har ulikt syn p\u00e5 normativismen, som fikk ny oppsving i demokratiteorien p\u00e5 begynnelsen av 1990-\u00e5rene. B\u00f8lgen fra blant annet Rawls og Habermas la stor vekt p\u00e5 betegnelsen \u00abdet deliberative demokrati\u00bb, dvs. potensialet i offentlig meningsutveksling som basis for rasjonell politikk. Det er ikke n\u00f8dvendig for v\u00e5rt prosjekt. V\u00e5rt anliggende er, med de nevnte divergerende tendensene som bakgrunn, \u00e5 tegne kart over ytringslandskapet i Norge som debatten om dette landskapet beh\u00f8ver. I sosiologisk lys er denne pluralismen, eller divergensen, i offentligheten intet nytt. Moderne samfunn har utviklet seg ved at moralnormer og verdier har splittet seg opp. Etter femti \u00e5r med migrasjon lever ulike verdier side om side i det norske samfunnet- som i alle vestlige samfunn. Likeledes tolkes normer om hva som er godt eller sant p\u00e5 meget forskjellig vis innenfor ulike sektorer som kunst, vitenskaper og journalistikk. Som et nettverk av offentlig diskusjon, konflikt og refleksjon utgj\u00f8r offentligheten et m\u00f8tested for oppfatninger og normer i disse sektorene og preges av dette mangfoldet. Det eksisterer sterke forventninger til at offentligheten, som en sosiolog har kalt samfunnets hellige \u00e5nd, skal evne \u00e5 skape orden eller en viss konvergens i denne kompleksiteten. V\u00e5re unders\u00f8kelser kan bidra til diskusjonen om hvorvidt disse forventningene er spent for h\u00f8yt.\n\n\n\n17 Innledning 15 I lys av disse trekkene ved offentligheten bidrar v\u00e5r unders\u00f8kelse for det f\u00f8rste med en demokratisering. Mange store debatter f\u00f8res i hva vi ovenfor kalte den \u00absmale\u00bb offentligheten, som i praksis innbefatter sv\u00e6rt f\u00e5 og lite representative stemmer i forhold til befolkningen. Med v\u00e5re unders\u00f8kelser av hvordan folk flest erfarer og opplever ytringsfrihetens sosiale betingelser, gir vi ordet til langt flere enn dem som frekventerer det offentlige ordskiftet. For det andre presenterer vi dybdestudier; holdninger innhentet fra s\u00e6rskilte grupper som enten har et spesielt forhold til den offentlige ytringen (kunstnere, forfattere, journalister), eller som opplever seg som s\u00e5rbare i offentlighetens s\u00f8kelys (individer med innvandrerbakgrunn, potensielle varslere). Fremfor alt leverer vi med denne rapporten et bidrag til sp\u00f8rsm\u00e5let om offentligheten som samfunnsressurs. Ekstern regulering av offentligheten er i v\u00e5rt liberale samfunn ikke lenger en aktuell opsjon. Den gjenv\u00e6rende muligheten er regulering som selvregulering i og rundt den kommunikative prosessen i seg selv. Den fremste m\u00e5ten offentligheten kan styres p\u00e5 er med refleksjon; via debatten om debatten. Slike diskusjoner er intet nytt. Debatter har alltid fremfor alt inneholdt klager over debatten. Ikke f\u00e5 meningsutvekslinger i mediene ender med kritikk av motpartens debattstil. Det kan likevel hevdes at offentligheten i voksende grad har tilegnet seg m\u00e5ter \u00e5 debattere seg selv p\u00e5, og ikke minst tematisere offentligheten som samfunnsfenomen. I voksende grad har offentligheten avtegnet seg med tydeligere offentlig kontur, og alts\u00e5 blitt tema for debatt i seg selv. Slike debatter om debatten tar blant annet opp offentlighetens temaer, saklighet, hvilke debatter som blir tatt eller ikke tatt, adgangen for ytterligg\u00e5ende standpunkter, og terskelen for hatefulle ytringer p\u00e5 Internett. V\u00e5re unders\u00f8kelser opplyser den norske offentligheten med hva borgerne selv mener er sentrale utfordringer for den samme offentlighet, og hvordan den behandler dem. Rapportens oppbygning Rapporten best\u00e5r av fem hoveddeler, hver med to kapitler. Del I i rapporten tegner det store bildet, og omhandler ytringsfrihetens holdninger og regelverk. I Kapittel 1 (side 17) beskriver jurist Jon Wessel-Aas den rettslige utviklingen p\u00e5 pressefrihetens omr\u00e5de, og viser hvordan en styrking av rettstilstanden n\u00e5r det gjelder den publisistiske friheten potensielt undergraves av utviklingen n\u00e5r det gjelder kommunikasjonsfrihet. I Kapittel 2 (side 33) dr\u00f8fter Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen de sosiale, normative forutsetningene for ytringsfrihet i Norge, basert p\u00e5 befolkningsunders\u00f8kelsen. De sp\u00f8r om hvilke typer ytringer som oppfattes som akseptable p\u00e5 ulike arenaer i Norge, og om i hvilken grad bestemte grupper velger \u00e5 holde meningene sine tilbake, av frykt for \u00e5 st\u00f8te andre eller selv \u00e5 bli latterliggjort. Del II tar for seg vilk\u00e5rene for ytring i det flerkulturelle og flerreligi\u00f8se Norge. I Kapittel 3 (side 53) unders\u00f8ker Arnfinn H. Midtb\u00f8en og Kari Steen-Johnsen\n\n, eller som\")\n\n18 Innledning 16 hvilke erfaringer aktive meningsytrere blant etniske og religi\u00f8se minoriteter gj\u00f8r seg i det offentlige norske ordskiftet, og hvordan de reflekterer over og h\u00e5ndterer sin egen rolle. Blant de sentrale sp\u00f8rsm\u00e5lene er hvorvidt det eksisterer spesifikke betingelser for ytring for etniske og religi\u00f8se minoriteter, og hvordan disse betingelsene eventuelt varierer med kj\u00f8nn, politisk st\u00e5sted og debatt-tema og -arena. I Kapittel 4 (side 79) fokuserer Jon Rogstad p\u00e5 grensedragninger mellom ytringsfrihet og religionsfrihet i norske medier. Han unders\u00f8ker hvorvidt journalister, redakt\u00f8rer og karikaturtegnere opplever trusler knyttet til religionskritiske publiseringer og hvordan de h\u00e5ndterer dette. Videre sp\u00f8r han hvilke avveininger mediehusene gj\u00f8r seg n\u00e5r det gjelder hva det er riktig \u00e5 publisere, og hvordan dette har endret seg over tid. Del III omhandler ytringsfrihetens infrastrukturer og profesjoner. Her rettes fokus mot mediene og mot kunstnerprofesjonene. I Kapittel 5 (side 107) sp\u00f8r Anna Gr\u00f8ndahl Larsen og Karoline Andrea Ihleb\u00e6k hvordan norske medier oppfatter og strategisk h\u00e5ndterer de strukturelle endringene bransjen for \u00f8yeblikket er inne i, med vekt p\u00e5 konsekvenser av digitaliseringen. I Kapittel 6 (side 126) unders\u00f8ker Tore Slaatta hvordan norske forfattere og billedkunstnere vurderer ytringsfriheten i Norge anno 2014, med utgangspunkt i sitt eget virke. Del IV fokuserer p\u00e5 digitaliseringens konsekvenser for deltagelse i offentlig debatt. I Kapittel 7 (side 153) unders\u00f8ker Karoline Andrea Ihleb\u00e6k hvordan sjefsredakt\u00f8rer og debattredakt\u00f8rer tilrettelegger for og h\u00e5ndterer den offentlige debatt. I Kapittel 8 (side 167) gj\u00f8r Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen en analyse av befolkningens aktivitet i og deltagelse i ytringer gjennom sosiale medier med tanke p\u00e5 om slike medier virkelig utvider borgernes ytringsmuligheter. De sp\u00f8r om formen og tonen i sosiale medier kan f\u00f8re til at individer skremmes bort fra disse arenaene. Videre sp\u00f8r de om trekk ved sosiale medier og den typen offentlighet de representerer i seg selv kan bidra til at en del lar v\u00e6re \u00e5 ytre meningene sine. Del V fokuserer p\u00e5 arbeidslivet. I Kapittel 9 (side 184) tar Sissel G. Trygstad for seg ytringsfrihetens k\u00e5r i arbeidslivet generelt, med vekt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om forholdet mellom ytringsrett og lojalitet, og om hvordan dette reguleres formelt og uformelt. I Kapittel 10 (side 206) retter Trygstad fokus mot varsling. Basert p\u00e5 data fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen unders\u00f8ker hun f\u00f8rst forekomsten av varsling og hvorvidt varsling virker og f\u00f8rer frem. Deretter reiser hun sp\u00f8rsm\u00e5l om sammenhengen mellom varsling og ytringsfrihet, mer presist om retten til varsling har utvidet arbeidstagernes ytringsfrihet. Rapporten avsluttes med en refleksjon over helheten av funnene som er presentert i de ulike kapitlene, og et bud p\u00e5 status for ytringsfriheten i Norge.\n\n\n\n19 17 Kapittel 1: Pressefrihetens k\u00e5r i 2014: Ett skritt frem og to tilbake? Jon Wessel Aas 1.1 Innledning Den overordnede problemstillingen som skal behandles i dette kapittelet, er den rettslige utviklingen fra 1999 til 2014 med hensyn til pressefrihetens k\u00e5r. Pressefrihet er dels betinget av at det ikke eksisterer for mange rettslige begrensninger i hva som lovlig kan publiseres. Den er ogs\u00e5 betinget av at det eksisterer en underliggende infrastruktur av s\u00e5 frie informasjonskanaler som mulig, hvor relevant informasjon kan tilflyte pressen. I to delutredninger i dette prosjektet har jeg sett n\u00e6rmere p\u00e5 den rettslige utviklingen ved to viktige sider av de nevnte betingelsene. I den sammenheng har jeg behandlet henholdsvis: Utviklingen av pressefrihetens rettslige grenser fra 1999 til i dag, n\u00e5r det gjelder begrensinger som er begrunnet i hensynet til enkeltindividers personvern (Delutredning I) Utviklingen i samme periode av statlig kontroll med og overv\u00e5kning av borgernes kommunikasjon, og dens betydning for ytrings- og pressefriheten (Delutredning II). 1 At det i begge sammenhenger er tatt utgangspunkt i 1999, er ikke tilfeldig. For det f\u00f8rste var det i 1999 at vi sist hadde en offentlig utredning av ytringsfrihetens k\u00e5r i Norge, gjennomf\u00f8rt av k\u00e5r i Norge, gjennomf\u00f8rt av Ytringsfrihetskommisjonen. 2 For det andre er \u00e5rtusenskiftet ogs\u00e5 et slags dreiepunkt i rettsutviklingen i begge sammenhenger, om enn av forskjellige \u00e5rsaker, som skal forklares n\u00e6rmere i de respektive punktene nedenfor. Hovedhensikten i det f\u00f8lgende er \u00e5 gjennomg\u00e5 og oppsummere noen av hovedpoengene fra de nevnte to delutredningene (i henholdsvis pkt 1.3 og 1.4 nedenfor). For en utdypende gjennomgang med n\u00e6rmere kildehenvisninger og referanser, henvises det til delutredningene. F\u00f8rst skal det imidlertid sies noe om 1. Delutredningene er publisert i rapporten Pressefrihetens k\u00e5r i 2014: Ett skritt frem og to tilbake? 2. NOU: \u00abYtringsfrihed b\u00f8r finde Sted\u00bb\n\n\n\n20 1 Pressefrihetens k\u00e5r i 2014: Ett skritt frem og to tilbake? 18 de grunnleggende forutsetningene for reell pressefrihet, herunder om forholdet mellom den publisistiske friheten og den underliggende infrastrukturen som den er avhengig av (pkt 1.2 nedenfor). 1.2 Pressefriheten og dens forutsetninger Pressefriheten er en sentral bestanddel av og dels ogs\u00e5 en forutsetning for realisering av den overordnede ytringsfriheten, som igjen er en grunnpilar i et levende demokrati. H\u00f8yesterett har formulert seg slik, n\u00e5r det gjelder hva man m\u00e5 ha som utgangspunkt, n\u00e5r det oppst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 begrense pressefriheten: \\[ \\] pressens grunnleggende funksjon i et demokratisk samfunn, b\u00e5de som sentral ut\u00f8ver av ytringsfriheten og som den viktigste arena for andres bruk av denne frihet. Det inng\u00e5r i pressens rolle \u00e5 avsl\u00f8re maktmisbruk, ulovligheter og uhederligheter i f\u00f8rste rekke hos representanter for samfunnsmessige institusjoner og organisasjoner, offentlige s\u00e5 vel som private. Den skal som det uttrykkes i flere avgj\u00f8relser av EMD v\u00e6re a public watchdog. 3 Denne offentlig vaktbikkje-funksjonen og reell pressefrihet er betinget av mange faktorer. Blant annet er den betinget av at det eksisterer publisistisk frihet; at en redaksjonelt uavhengig presse kan publisere meninger og informasjon uten statlig forh\u00e5ndskontroll (formell ytringsfrihet) og uten \u00e5 oppleve vilk\u00e5rlige eller mangelfullt begrunnede rettslige sanksjoner i etterkant, p\u00e5 grunn av innholdet i det som publiseres (materiell ytringsfrihet). Den publisistiske friheten kommer blant annet til uttrykk i Grunnloven 100 andre, tredje og fjerde ledd, som tilsammen verner om b\u00e5de den materielle og den formelle ytringsfriheten: Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for \u00e5 ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetss\u00f8ken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar b\u00f8r v\u00e6re foreskrevet i lov. Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der s\u00e6rlig tungtveiende hensyn gj\u00f8r det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. Forh\u00e5ndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er n\u00f8dvendig for \u00e5 beskytte barn og unge mot skadelig p\u00e5virkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter. Den offentlige vaktbikkje-funksjonen og den reelle pressefriheten er imidlertid ogs\u00e5 avhengig av reell informasjons- og kommunikasjonsfrihet mellom borgerne og av offentlighet i myndighetsforvaltningen, slik at pressen kan f\u00e5 tilgang p\u00e5 de 3. Rt 2002 s. 764\n\n\n\n### KROPPEN LEDER STR\u00d8M. Sett en finger p\u00e5 hvert av kontaktpunktene p\u00e5 modellen. Da f\u00e5r du et lydsignal.\n\n KROPPEN LEDER STR\u00d8M Sett en finger p\u00e5 hvert av kontaktpunktene p\u00e5 modellen. Da f\u00e5r du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? G\u00e5 flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db77191c-1680-46c9-a129-e88029edd352"}
{"url": "https://www.nrk.no/sapmi/samiske-skilt-i-troms-og-nordland-1.7555056", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:37Z", "text": "# \u00d8nsker 40 nye samiske skilt\n\nDet lokale stedsnavnsutvalget foresl\u00e5r samiske navn p\u00e5 n\u00e6rmere 40 steds-, skole-, kirke- og kommunenavn i Sk\u00e5nland, Narvik, Evenes og Tjeldsund.\n\n\n\nMathis Eira\n\n Publisert  18.03.2011, kl. 13.03\n\n Oppdatert  18.03.2011, kl. 15.06\n\n\n\nOrdf\u00f8rer Jardar Jensen i Evenes er positiv. Vi kommer til \u00e5 saksbehandle forslaget s\u00e5 fort som mulig og fremme det for kommunestyret, sier Jensen.\n\nOrdf\u00f8rer Bj\u00f8rnar Pettersen i Tjeldsund er mer avventende. Jeg har ikke tenkt over dette, men n\u00e5r vi f\u00e5r henvendelsen fra utvalget s\u00e5 f\u00e5r vi ta det derifra, sier Pettersen.\n\nDet er Vardob\u00e1iki samiskspr\u00e5k- og kultursenter i Evenes som har oppnevnt utvalget som har representanter fra lokale samiske foreninger og bygdelag.\n\nLeder i utvalget Gudmund Johnsen h\u00e5per at navnene blir godkjent og at disse etter hvert kommer p\u00e5 vegskilt og andre skilt.\n\n## Flere stedsnavn er godkjent  \n\nI Sk\u00e5nland er tre samiske stedsnavn godkjent og kommunestyrem\u00f8tet skal ta stilling til 12 samiske navn forh\u00e5pentligvis f\u00f8r sommerferien, opplyser kultursjef Elisabeth \u00d8ien i Sk\u00e5nland.\n\nEvenes kommunestyre har i 2006 godkjent tre samiske stedsnavn, men disse er ikke registrert i stedsnavnsregisteret til Statens Kartverk. - Det er rart, det har jeg ikke god forklaring p\u00e5, sier ordf\u00f8rer Jardar Jensen.\n\n## Avventer med skilting  \n\nJensen sier videre at kommunen vil avvente med en eventuell skilting av kommunenavnet p\u00e5 samisk inntil kommunestyret har bestemt om kommunen vil bli innlemmet i forvaltningsomr\u00e5det for samisk spr\u00e5k.\n\nOlav Andersen fra Rein\u00e5s i Sk\u00e5nland har i 20 \u00e5r v\u00e6rt en p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 samiske stedsnavn p\u00e5 skilt og p\u00e5 kart.- Det er viktig \u00e5 synliggj\u00f8re de samiske stedsnavn, som vi samer stolte av, sier Andersen. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 styrke den samiske identiteten, sier Andersen.  \n\n Publisert  18.03.2011, kl. 13.03\n\n Oppdatert  18.03.2011, kl. 15.06\n\n### NRK S\u00e1pmi anbefaler\n\n\n\n## N\u00e5 m\u00e5 du oppdatere kanallista p\u00e5 DAB-radioen din\n\nFor \u00e5 sikre at radioen din fanger opp nye kanaler og endringer i DAB-sendernettene, b\u00f8r du oppdatere kanallista 11. januar.\n\nAv Alf Harald Martinsen og Anniken Pedersen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5ba286e-c0bc-43b0-ae86-1c60c41a70c5"}
{"url": "https://www.reiseguiden.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:58Z", "text": "\n\n\nSmellvakker natur og spennende kultur \u2013 her er 5 langreiser for livet.\n\n\n\nMallorca Spania\nPuerto Rico p\u00e5 Gran Canarias sydvestre kyst passer for alle. Sandstranden er gyllengul og langgrunn. I havnen serveres det nydelig mat med vakker utsikt. I sentrum finner du et godt utvalg av barer og butikker. Hit kan du reise \u00e5ret rundt.\n\nRhodos Hellas\n\nRhodos er den st\u00f8rste av de Dodekanesiske \u00f8yene. Rhodos er trendig, koselig og tilbyr shopping samt bra restauranter. Strendene er mange og best\u00e5r av b\u00e5de sten og sand. Faliraki er popul\u00e6rt blant de unge og Ixia er en barnefamiliefavoritt.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe955188-0f8a-45de-ba01-9506134dae89"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/ams/article904472.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:35Z", "text": "## BMW oppgir snart manuelle girkasser\n\n### \\- Vi kommer ikke til \u00e5 se s\u00e5 mange manuelle girkasser i fremtiden, sier BMW-sjef.\n\n\n\nJan Einar Wettre,\n\nOppdatert 23.4.14\n\nPublisert 1.10.13\n\nStadig flere bilprodusenter dropper den manuelle girkassen og g\u00e5r helt over til automatgir, ogs\u00e5 i sportsbiler. N\u00e5 kan ogs\u00e5 BMW v\u00e6re i ferd med \u00e5 pensjonere den manuelle girkassen, i hvert fall p\u00e5 litt sikt.  \n  \n\\- Jeg tror ikke vi kommer til \u00e5 se s\u00e5 mange flere manuelle girkasser i fremtiden, sier BMWs modellprogramsjef Peter Wolf til australske Car Advice.  \n  \n\\- Det er ikke lenger et sp\u00f8rsm\u00e5l om sportslighet, ettersom automat- og dobbelclutchkassene n\u00e5 er raskere enn de manuelle girkassene. De er ogs\u00e5 mer \u00f8konomiske i drift, noe som er en stor fordel, sier Wolf.  \n  \nMen BMW har ingen planer om \u00e5 tilby automatkasser med ni eller ti trinn. - Forskjellen i drivstofforbruk blir ikke stor nok sammenlignet med \u00e5 g\u00e5 fra en fem- eller sekstrinns girkasse til en med \u00e5tte trinn, sier Wolf til Car Advice.  \n  \nDet gikk rykter om at BMW skulle droppe den manuelle girkassen i den nye M3 og M4, men det stemmer ikke. Sjutrinns dobbelclutchkasse blir ekstrautstyr, mens en sekstrinns girkasse er standard.  \n  \nDet gikk rykter om at BMW ville droppe den manuelle girkassen i de nye M3 og M4, men det stemmer ikke. Sjutrinns dobbelclutchkasse er ekstrautstyr, mens en sekstrinns manuell girkasse er standard.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b9db157-a5ba-414c-94b8-b581749eb1cd"}
{"url": "http://www.melk.no/Meierileksikon/Meieriprodukter/Yoghurt2/Yoghurt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:13Z", "text": "\n\nYoghurt har sin opprinnelse i omr\u00e5dene rundt Kaukasus og kom\u00a0til Norge i midten av 1950-\u00e5rene. I dag er yoghurt en av v\u00e5re mest kjente og brukte matvarer som finnes i et rikt utvalg \u00a0i butikkhyllene (f. eks. naturell yoghurt, smaksatt yoghurt og matyoghurt).\u00a0\n\n## Fremstilling av yoghurt\n\nYoghurt blir fremstilt av melk med forskjellig fettinnhold som homogeniseres og h\u00f8ypasteuriseres (96\u00a0\u00b0C\u00a0i 5 minutter) f\u00f8r syrning med yoghurtkultur. \u00a0All yoghurt inneholder levende bakterier fra den s\u00e5kalte yoghurtkulturen som er en blanding av de to termofile melkesyrebakteriene\u00a0*Streptococcus termofilus*\u00a0og\u00a0*Lactobacillus bulgaricus.\u00a0*Syrningen av yoghurten foreg\u00e5r ved 40-45\u00a0\u00b0C i 3-7 timer til riktig\u00a0surhet er oppn\u00e5dd (cirka pH 4,2). Deretter blir produktet nedkj\u00f8lt til omlag 24\u00a0\u00b0C f\u00f8r det tappes og lagres ved under 4\u00a0\u00b0C.\n\nFor \u00e5 oppn\u00e5 riktig tykkelse blir endel yoghurt ogs\u00e5 tilsatt med melket\u00f8rrstoff. Andre varianter gj\u00f8res tykkere ved bruk av ulike filtreringsteknikker (ultrafiltrering) som oppkonsentrerer t\u00f8rrstoffet (for eksempel gresk yoghurt).\n\nDet karakteristiske smaksstoffet i yoghurt er acetaldehyd som dannes av\u00a0*Lactobacillus bulgaricus*\u00a0fra laktose og aminosyrer.\u00a0Naturell yoghurt tilsettes ikke sukker, mens de smaksatte variantene tilsettes sukker og/eller syltet\u00f8y. Laktosereduserte yoghurter er litt s\u00f8tere i utgangspunktet, noe som gj\u00f8r at mindre sukker kan tilsettes for \u00e5 oppn\u00e5 riktig smak. Det finnes ogs\u00e5 yoghurt tilsatt probiotiske bakterier.\n\n## Oppbevaring og holdbarhet:\n\nYoghurt skal oppbevares ved 0-4\u00b0C og har da en holdbarhet p\u00e5 35-40 dager.\n\n## Brukertips i matlagingen\n\nDet finnes mange typer yoghurt med ulik konsistens og smak, og i dag er yoghurt en av v\u00e5re mest kjente og brukte matvarer. Yoghurt brukes som den er med eller uten kornblanding, eller den kan brukes i smoothie, vafler eller bakst.\n\n## Hei\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fde3140-0abd-4b6a-a003-b7c47141ce0d"}
{"url": "http://hlbakkensvidereverdigheter.blogspot.com/2013/04/wow-vi-har-starta-med-varonn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:30Z", "text": "En gang i tiden bodde vi i det lille huset i skogen. N\u00e5 er det andre tider.\n\n## tirsdag 30. april 2013\n\n### Wow, vi har starta med v\u00e5ronn\\!\n\n\n\n  \n  \nAlts\u00e5, det er 30. april i dag. V\u00e6ret er up\u00e5klagelig, og det har det egentlig v\u00e6rt s\u00e5 langt tilbake korttidsminnet klarer \u00e5 hente ut informasjon. Fjorden er sjelden blank her, men det er den faktisk i dag ogs\u00e5. Om ikke lenge er det midnattsol igjen, og sommeren blir det forh\u00e5pentligvis noe av i \u00e5r.  \nVi har begynt \u00e5 rydde forsiktig der sn\u00f8en er borte, og i helga fikk vi brent unna litt kvist og kvast, -jada jeg vet det ikke er lov n\u00e5, og samtidig tok jeg et oppgj\u00f8r med gr\u00f8nnsakskassene. Jeg lot det bare st\u00e5 i h\u00f8st for \u00e5 for \u00e5 minimere fristelsene for kattene, og det var jo effentivt. Helt til jeg kom inn etter \u00e5 ha ryddet unna rester av fjor\u00e5rets suksesser og fiaskoer. F\u00f8rst g\u00e5r Onkel, s\u00e5 f\u00f8lger Lillepus etter... Hurra for \u00e5pen jord\\!  \n  \nDet har s\u00e5vidt begynt \u00e5 vise seg noen spirer i potter og bed rundtom. Jeg kan erkl\u00e6re lavendelen for stein d\u00f8d, og de sm\u00e5 spirene jeg hadde med sibirl\u00f8nn har Onkel kassert. Det virker som det har v\u00e6rt lite tele, men mye v\u00e5tt. Jeg venter meg derfor ikke den helt store overlevelsen av sm\u00e5planter. Uansett gleder jeg meg enormt til all sn\u00f8en er borte for denne sesongen.  \n  \nS\u00e5 f\u00e5r vi se hva vi legger i innsats rundt her i \u00e5r. Jeg for min del kunne tenke meg \u00e5 plante et dusin tr\u00e6r og busker, minst\\! Og en pergola, det hadde v\u00e6rt fint. Og ny terrasse p\u00e5 baksiden. Omlegging av innkj\u00f8rselen og bortleding av overflatevann b\u00f8r ogs\u00e5 gj\u00f8res mer enn \u00e5 tenke p\u00e5. Ja, og s\u00e5 var det \u00e5 male huset da...\\!  \n  \n  \nfru Sandeggen  kl. \n\n13:37              \n\n \n 1. mai 2013 kl. 13:27    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02809b63-0a8a-4bd6-8f3e-2a8f0db53d8b"}
{"url": "http://www.dinside.no/motor/test-bmws-luksuslimousin/61989981", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:53Z", "text": "\n\n## TEST: BMWs luksuslimousin\n\nEr den bedre enn de lange versjonene av Lexus LS 600h, Mercedes S500, Audi A8 eller Jaguar XJ, tro?\n\n16\\. mars 2009 kl. 6.00\n\n  Knut Moberg  \n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nHver nye generasjon BMW 7-serie har solgt bedre enn den forrige - ogs\u00e5 den utg\u00e5ende modellen hvis design mildt sagt ikke var likt av alle. Selvsagt h\u00e5per BMW dette skal v\u00e6re tilfelle ogs\u00e5 med denne nye generasjonen som ble lansert i fjor h\u00f8st. N\u00f8kkelen til suksess antas tydeligvis \u00e5 v\u00e6re diskresjon og n\u00f8kternhet (relativt sett, selvf\u00f8lgelig - det er tross alt toppmodellen fra produsenten vi snakker om).\n\n### Forsiktig utvikling\n\nMen linjef\u00f8ringen er utvilsomt mye mindre kontroversiell enn tidligere. BMW har ogs\u00e5 unnlatt \u00e5 komme med noen teknologirevolusjon eller introdusere noen fantastisk sv\u00e6re eller kraftige motorer. Eksempelvis dropper BMW 12-sylindret bensinmotor og 8-sylindret dieselmotor - i hvert fall inntil videre - i nye generasjon. Takket v\u00e6re motorteknologiske fremskritt har dett ellers ikke s\u00e5 mye \u00e5 si n\u00e5r det kommer til ytelser. Vi har for \u00f8vrig en f\u00f8lelse at disse valgene antakelig er ganske smarte i disse \u00f8konomisk nedtrykte tider - selv om de nok er blitt justert i forhold til konjunkturen etter at prosjektene ble lansert.\n\n### Plassen hovedpoeng\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\nFoto: Knut Moberg\n\n  \nSom vi nylig nevnte i v\u00e5r duell mellom nye BMW 7-serie (730d) og S-klasse (S 320 CDI 4Matic) - den kan du lese her - er plassutnyttelsen i disse bileneomtrent som den i pyramidene i Egypt; med andre ord et sorgens kapitel. Derfor finnes da ogs\u00e5 begge modellene i strukkede versjoner med lengre akselavstand, noe som gir bedre plass bak.  \n  \n  \n### Bikker to millioner med utstyr\n\nMen forskjellen mellom 730d og dagens testbil, 750 Li, begrenser seg ikke til bakseteplassen. Heldigvis, m\u00e5 vi si, for mellomlegget for oppgraderingen tilsvarer prisen p\u00e5 en ny BMW X3. Grunnprisen p\u00e5 730d er 1.033.000 kroner mens 750 Li starter p\u00e5 1.595.000 kroner alts\u00e5 praktisk talt 1,6 millioner. V\u00e5rt testeksemplar hadde i tillegg en mengde ekstrautstyr hvorav mye \"kjekt \u00e5 ha\", men en god del som de fleste kundene nok ikke kunne tenke seg \u00e5 unnv\u00e6re. Resultat: Ca. to millioner p\u00e5 sluttfakturaen.\n\n### V8 Biturbo\n\n\n\n  \nUnder det langstrakte panseret, som ikke lenger inkluderer grillen, finner vi en V8 med et slagvolum p\u00e5 4,4 liter, to ganger to overliggende kamaksler, 32 ventiler og direkte bensininnspr\u00f8ytning via pezoelektriske dyser. Motoren er utstyrt med to turboladere med variabel geometri; \u00e9n per sylinderrad.\n\n### Lovende karakteristikk\n\nMakseffekt er 407 hestekrefter - som, verd \u00e5 merke seg, er tilgjengelige fra 5.500 til 6.400 omdreininger og dreiemomentet n\u00e5r sitt maksimum p\u00e5 600 newtonmeter hele veien fra 1.750 omdreininger til 4.500. Med andre ord en ypperlig motorkarakteristikk p\u00e5 papiret. Vi skal komme tilbake til om den holder hva den lover i det virkelige liv. Kreftene overf\u00f8res til bakhjulene via en sekstrinns ZF-automatkasse, og forbindelsen fungerer som vanlig hos BMW utmerket. Automatkassen, som n\u00e5 betjenes med en elektronisk spak p\u00e5 midtkonsollen som p\u00e5 X5 og X6, sjalter mykt og raskt. Man kunne selvsagt blitt litt skuffet i og med at b\u00e5de Mercedes og Lexus kan vise til flere muligheter for girskift (henoldsvis 7 og 8 trinn), men vi savnet slett ikke det i denne bilen. Det kan bli for mye av det gode.\n\n### Firehjulsdrift kommer\n\n\n\n  \nSer vi mot konkurrentene konstaterer vi at b\u00e5de Audi A8 og Mercedes S-klasse samt Lexus LS er tilgjengelige med drift p\u00e5 alle fire hjul. 7-serie vil komme med firehjulsdrift etterhvert, og i mellomtiden gj\u00f8r den store luksuslimousinen en meget god jobb med bakhjulsdrift s\u00e5 lenge f\u00f8ret ikke blir altfor sleipt. Vi anser ikke dette for \u00e5 v\u00e6re en type bil som skal slenges gjennom svingene i heftig tempo, ei heller v\u00e6re raketten ut fra lyskryssene. S\u00e5 da er det ikke et vesentlig handicap at fremdriften hemmes av mangelen p\u00e5 drift p\u00e5 alle fire n\u00e5r sn\u00f8 og slaps utgj\u00f8r hovedbestanddelene av kj\u00f8rebanens overflate.\n\n### Kj\u00f8rer meget bra\n\nFor over alt ellers imponerer denne BMWen stort. Vi tenkte at denne opplevelsen n\u00f8dvendigvis m\u00e5tte bli mer luksusbil og mindre BMW, men sannelig greier ikke denne bilen begge deler. BMWs tradisjonelle form for kj\u00f8reglede er ivaretatt helt hit opp i prestisjesjiktet. Flere faktorer bidrar til det.\n\n### Fantastisk motor\n\nFor det f\u00f8rste er motoren en juvel i denne bilen. Karakteristikken vi beskrev ovenfor holder alt den lover, og kompromisset mellom diskret luksus og potent V8-knurring er det som sl\u00e5r oss n\u00e5r det gjelder lydbildet. For \u00f8vrig er dette en rask bil tross den anselige vekten (to tonn), og de r\u00f8slige dimensjonene (521 centimeter lang, 190 centimeter bred, 148 centimeter h\u00f8y).\n\n### 5,3 sek.\n\nTopphastigheten er uinteressant og naturligvis elektronisk begrenset til 250 kilometer i timen. Uten begrensningen ville den antagelig v\u00e6re god for 280. Det som imponerer er akselerasjonen - det sparker skikkelig fra fra stillest\u00e5ende og 100 kilometer i timen er n\u00e5dd p\u00e5 5,3 sekunder n\u00e5r forholdene tillater det. For \u00e5 stoppe igjen g\u00e5r det minst like fort og vi konstaterte igjen at BMW 7-serie har fantastisk gode bremseegenskaper b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kraft, effektivitet og stabilitet.\n\n### Kj\u00f8reegenskaper Nec Plus Ultra\n\nVi kan bare bekrefte v\u00e5r beskrivelse av opplevelsen bak rattet i 730d n\u00e5r det gjelder denne bilens kj\u00f8reegenskaper. Den sv\u00e6re limousinen formelig krymper rundt deg n\u00e5r du blir litt varm i tr\u00f8ya og v\u00e5ger \u00e5 kj\u00f8re aktivt. Og da oppdager du at det ikke er noen grunn til \u00e5 la v\u00e6re. 750 Li sitter stabilt p\u00e5 veien rett frem og f\u00f8lger p\u00e5 i svingene p\u00e5 en m\u00e5te som f\u00f8les naturlig og betryggende - og som blir direkte sportslig og underholdende ved aktiv kj\u00f8ring. Her hjelper tydeligvis den nye typen firehjulsstyring. Den er utviklet i samarbeid med Magna (eierne av fabrikken i \u00d8sterrike som bygger BMW X3 og Jeep Grand Cherokee, blant annet...), og muliggj\u00f8r dreining av bakhjulene opptil tre grader. Disse dreier i motsatt retning av forhjulene ved lav hastighet (opp til 60 km/t), og i samme retning i h\u00f8yere fart.\n\n### Plass og komfort\n\n\n\n  \nN\u00e5r det gjelder plass og interi\u00f8r for \u00f8vrig henviser vi til forrige test og beskrivelsene fra v\u00e5re lanseringsartikler. Bildene i fotoalbumet gir for \u00f8vrig et godt inntrykk. Det eneste som skiller denne versjonen fra de med kort akselavstand er den gedigne plassen i baksetene - ikke bare for ben men ogs\u00e5 for hode, i og med at sittevinkelen er blitt mer komfortabel. Ellers er komfortniv\u00e5et ypperlig og det samme gjelder st\u00f8yniv\u00e5et, uten at noen av dem setter noen ny m\u00e5lestokk. Lexus fremst\u00e5r i v\u00e5re \u00f8yne fortsatt som referansen her.\n\n### Konklusjon\n\nI dette segmentet (Her snakker vi om luksuslimousiner med ekstra god plass for baksetepassasjerene), er vanligvis kunden sv\u00e6rt klar p\u00e5 hva slags bil hun/han \u00f8nsker. Ofte er merket bestemt p\u00e5 forh\u00e5nd og prioriteten g\u00e5r oftest mot mest mulig komfort samtidig som rask fremdrift og trygghetsf\u00f8lelse ogs\u00e5 regnes som viktig. Vi vil p\u00e5peke at konkurrenter vi nevner nedenfor, som Lexus, Audi og Mercedes, kommer med firehjulsdrift. Her stiller BMW-en med et handicap hvis kj\u00f8ringen foreg\u00e5r for en stor del p\u00e5 vinterf\u00f8re.\n\nVi p\u00e5peker at alle prisene er grunnpriser og her stiller BMW med et handicap da ekstrautstyrslisten ofte inneholder ting som er inkludert hos konkurrentene. I tillegg har BMW 2 \u00e5rs garanti mot konkurrentenes 3.\n\n**V\u00e5r referansebil:**\n\n\\- BMW 750 Li. 407 hk, 0-100: 5,3 s. CO2: 266g. Pris: 1.653.000 kr\n\n**Direkte konkurrenter:**\n\n\\- Mercedes S 500 Lang 4-Matic. 388hk, 0-100: 5,6 s. CO2: 296g. Pris: 1.818.000 kr\n\n\\- Audi A8 W12 6.0 quattro. 450 hk, 0-100: 5,2 s. CO2: 324g. Pris: 2.134.000 kr\n\n\\- Audi A8 4.2 FSI quattro. 350 hk, 0-100: 6,3s. CO2: 259g. Pris: 1.515.000 kr\n\n\\- Lexus LS 600h L. 394 hk, 0-100: 6,3 s. CO2: 219g. Pris: 1.735.000 kr\n\n\\- Jaguar XJ Super V8 LWB. 395 hk, 0-100: 5,3 s. CO2: 289g. Pris: 1.796.000 kr\n\nHvis kj\u00f8reglede er en hovedprioritet mener vi BMW er en klar vinner i klassen. Hvis komfort og lavt lydniv\u00e5, for eksempel, kommer h\u00f8yest opp er ikke konklusjonen like klar. Hvis alle faktorer skal vektes likt og man tar hensyn til pris, komfort og hensyn til milj\u00f8et, vil ogs\u00e5 etter denne testen Lexus LS 600h L v\u00e6re v\u00e5r klassefavoritt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63b8bd53-aba9-440e-9345-7cb597391764"}
{"url": "https://snl.no/Faenza", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:16Z", "text": "# Faenza\n\n    fa\u02c8enza\n\nFaenza, by i Italia, Emilia-Romagna, 30 km s\u00f8rvest for Ravenna; 53 640 innb. (2001). Ber\u00f8mt for sin fajanseindustri (ordet 'fajanse' er avledet av Faenza). Katedral fra 1400-tallet, kunstgalleri, palasser. Stort internasjonalt keramikkmuseum, grunnlagt 1908.\n\nByen het i romersk tid Faventia. Erobret av Manfredi-familien 1331, som hersket over byen til Cesare Borgia inntok den 1501 og innlemmet den i Kirkestaten. Annektert av konged\u00f8mmet Sardinia 1859, del av Italia fra 1861.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Faenza. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Faenza.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig  for Italias geografi \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8850a83d-9151-40e7-b39d-fe8271d7eb5a"}
{"url": "http://www.partykostymer.com/Kanintenner-p/014804.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:04Z", "text": "S\u00f8te kanintenner. F\u00e5 det til \u00e5 se ut som at du har lange fortenner med disse kanintennene! Dette tilbeh\u00f8ret passer bra til alle anledninger, som utkledning, karneval, bursdager og ikke minst av alt p\u00e5ske!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08ed2d31-6161-4b88-a750-5738d19780d2"}
{"url": "http://milforum.net/showthread.php/59880-Datalagringsdirektivet/page3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:56Z", "text": "1.   09-03-11,\u00a023:43   \\#81 \n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Haward**\n    > \n    > \\- Muligheten for utstrakt kartlegging av ditt og mitt liv har blitt betydelig sterkere\n    > \n    > Du er redd for at teleoperat\u00f8ren skal finne ut av hvor du er? Politiet f\u00e5r ikke tilgang p\u00e5 informasjonen uten grunn. Og det blir VANSKELIGERE \u00e5 f\u00e5 tak i informasjonen med DLD enn det var tidligere.  \n    >   \n    > \\- Oppklarings% \u00f8ker med 0.005?\n    > \n    > Kripos har skrevet svar til h\u00f8ringen. Det er linket tidligere i tr\u00e5den. Det eksisterer en ide blant motstanderne av direktivet om at kriminelle er s\u00e5 forbanna smarte at de alltid kommer til \u00e5 klare \u00e5 omg\u00e5 bruk av datalagringen. Dette er antageligvis den dummeste teorien jeg har h\u00f8rt p\u00e5 veldig, veldig lenge - og jeg har h\u00f8rt GANSKE mye. Kripos har oversikt over hvor mye bruk av trafikkdata har hjulpet tidligere. De refererer ogs\u00e5 til andre lands unders\u00f8kelser av bruk av trafikkdata. Resultatene st\u00f8tter IKKE teorien om at bruk av trafikkdata ikke er av betydning.  \n    >   \n    > Ikke henger det sammen med p\u00e5standen om hvor omfattende overv\u00e5kningen blir. Det dreier seg om en voldsom overv\u00e5kning av privatpersoner, men denne overv\u00e5kningen hjelper likevel ikke i det hele tatt n\u00e5r det kommer til rettssaker? Her er det ikke sammenheng.  \n    >   \n    > Jeg er happy for at DLD blir innf\u00f8rt.\n    \n3.   09-03-11,\u00a023:51   \\#82 \n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Jeg er happy for at DLD blir innf\u00f8rt.\n    > \n    > Jeg ser i grunn ikke det helt store problemet. Mye av det folk reagerer p\u00e5 er ting som er innf\u00f8rt allerede. Hvis DLD p\u00e5 noen m\u00e5te bidra til en styrket rettsikkerhet for folk flest, s\u00e5 ser jeg virkelig ikke problemet.  \n    >   \n    > Hva er det folk er nerv\u00f8se for? Redd for at surfingen p\u00e5 /b og det som v\u00e6rre er skal ende med onkel politi bankende p\u00e5 d\u00f8ra?\n    \n    -----\n\n4.   09-03-11,\u00a023:52   \\#83 \n    \n    Rasputin\n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Hvis man mener at lagring av trafikkdata og p\u00e5f\u00f8lgende bruk av det i rettssaker er prinsipielt galt, s\u00e5 m\u00e5 man ogs\u00e5 v\u00e6re motstander av den praksisen vi har idag. Trafikkdata brukes jo i rettssaker den dag i dag. Dersom man mener at den praksisen vi har idag er det bare snakk om et grensedragningssp\u00f8rsm\u00e5l. Ikke om prinsipiell motstand mot overv\u00e5kning.\n    > \n    > Dette kan man si om alle politiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Etter samme logikk kan det ikke v\u00e6re sosialister av prinsipp p\u00e5 tinget, siden det ikke kommer store oppskrik hver gang man vedtar noe som inneb\u00e6rer \u00e5 bruke markedskreftene.  \n    >   \n    > ...  \n    > Ellers stemmer det vel at kriminelle ikke er s\u00e5 vanvittig smarte. Kanskje derfor s\u00e5 \u00e5 si alle drap oppklares her til lands, selv uten omfattende overv\u00e5kning?\n    \n    > Carpe panem\n    \n    -----\n\n5.   09-03-11,\u00a023:59   \\#84 \n    \n      - **PONDUS**  \n        Basert p\u00e5 brukerens evne til \u00e5 gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid  \n        34\n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Rasputin**\n    > \n    > Dette kan man si om alle politiske sp\u00f8rsm\u00e5l.\n    > \n    > N\u00e6. Det finnes prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l. Er det greit med tortur hvis forbrytelsen er grov nok? Er det greit hvis det ikke blir merker?  \n    >   \n    > Og det finnes grensedragningssp\u00f8rsm\u00e5l som har en mer prinsipiell karakter enn dette. Her er argumentet at vi aksepterer den \"overv\u00e5kningen\" vi har n\u00e5, men hvis du utvider den mer s\u00e5 er vi imot, fordi vi prinsipielt er imot overv\u00e5kning. Dersom du anser lagring av trafikkdata som overv\u00e5kning, s\u00e5 blir det litt teit \u00e5 holde H\u00f8yres programuttalelser mot dem i denne saken, siden de alt har forbrutt seg godt og grundig mot dem ved \u00e5 tillate \"overv\u00e5kning\" idag. Uten noe som helst oppstyr.  \n    >   \n    > Ellers stemmer det vel at kriminelle ikke er s\u00e5 vanvittig smarte. Kanskje derfor s\u00e5 \u00e5 si alle drap oppklares her til lands, selv uten omfattende overv\u00e5kning?\n    > \n    > Bare \u00e5 lese h\u00f8ringsuttalelsen til Kripos, det. De har behandlet problemstillingen forholdsvis grundig.\n    \n6.   10-03-11,\u00a000:02   \\#85 \n    \n    Mike20\n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Med andre ord: Dersom du stemte p\u00e5 bakgrunn av SVs partiprogram for \u00e5 f\u00e5 den politikken satt i verk i regjeringen, s\u00e5 har du hatt et urealistisk syn p\u00e5 hvordan ting kom til \u00e5 fungere.\n    > \n    > Ikke n\u00f8dvendigvis. Man kunne ogs\u00e5 stemme SV for \u00e5 gi partiet st\u00f8rst mulig styrke til \u00e5 gjennomf\u00f8re mest mulig av partiprogrammet i de interne dragkampene man visste ville komme n\u00e5r det skal kompromisses og fattes beslutninger internt i regjeringen.  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Hele ideen om at man skal \"binde\" seg til et partiprogram uten \u00e5 kunne endre kurs er helt idiotisk.\n    > \n    > Ap g\u00e5r heller ikke fri fra tr\u00f8bbel n\u00e5r de n\u00e6rmest uten forvarsel, og uten f\u00f8rst \u00e5 ha endret partiprogrammet, g\u00e5r inn for \u00e5 endre sykel\u00f8nnsordningen - eller p\u00e5 andre m\u00e5ter legger seg ut med LO.  \n    >   \n    > Ang\u00e5ende DLD s\u00e5 stemte et ganske stort mindretall i H\u00f8yres stortingsgruppe i g\u00e5r kveld mot direktivet. Dersom partipisken holdes i ro og de aktuelle representantene stemmer etter egen overbevisning n\u00e5r DLD behandles i Stortinget 5.april, ligger det an til at det blir flertall mot datalagringsdirektivet.\n    \n    -----\n7.   10-03-11,\u00a000:31   \\#86 \n    \n    Mike20\n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    > Da har jeg fiksa problemet. Legger inn mitt innlegg her:  \n    >   \n    > \n    > Ikke n\u00f8dvendigvis. Man kunne ogs\u00e5 stemme SV for \u00e5 gi partiet st\u00f8rst mulig styrke til \u00e5 gjennomf\u00f8re mest mulig av partiprogrammet i de interne dragkampene man visste ville komme n\u00e5r det skal kompromisses og fattes beslutninger internt i regjeringen.\n    > \n    >   \n    > Ja, da har man et mer realistisk bilde. Men det understreker nok en gang poenget: Du kan ikke basere deg utelukkende p\u00e5 partiprogram. Politikere har i mine \u00f8yne en plikt til \u00e5 skifte standpunkt dersom det viser seg at standpunktet ikke er hensiktsmessig.  \n    >   \n    > \n    > Ap g\u00e5r heller ikke fri fra tr\u00f8bbel n\u00e5r de n\u00e6rmest uten forvarsel, og uten \u00e5 ha endret partiprogrammet sitt, g\u00e5r inn for \u00e5 endre sykel\u00f8nnsordningen - eller p\u00e5 andre m\u00e5ter legger seg ut med LO.\n    > \n    >   \n    > At endringer er tillatt betyr ikke at alle endringer blir ansett som gode. Men det illustrerer nok en gang poenget: Bygger du p\u00e5 at partiprogrammet kommer til \u00e5 bli fulgt til punkt og prikke, s\u00e5 har du ikke skj\u00f8nt hvordan systemet funker.\n    \n    > Beidh a l\u00e1 leo\n    \n    -----\n\n9.   10-03-11,\u00a008:31   \\#88 \n    \n    -----\n\n10.  10-03-11,\u00a010:50   \\#89 \n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Hvis man mener at lagring av trafikkdata og p\u00e5f\u00f8lgende bruk av det i rettssaker er prinsipielt galt, s\u00e5 m\u00e5 man ogs\u00e5 v\u00e6re motstander av den praksisen vi har idag. Trafikkdata brukes jo i rettssaker den dag i dag. Dersom man mener at den praksisen vi har idag er det bare snakk om et grensedragningssp\u00f8rsm\u00e5l. Ikke om prinsipiell motstand mot overv\u00e5kning.\n    > \n    > Jeg vil bare p\u00e5peke at det er store og grunnleggende forskjeller p\u00e5 dagens lagring, og lagringen under DLD.  \n    >   \n    > I dag er det sletteplikt, og tilbyderne har f\u00e5tt unntak fra denne sletteplikten fordi det er gode grunner til det (faktura m.m.). Det vil si at det som kan lagres er sv\u00e6rt begrenset, og for et begrenset tidsperspektiv.  \n    >   \n    > Med DLD f\u00e5r man lagringsplikt, og i tillegg til det skal man lagre mange nye typer data, samt at det kreves lagring i lengre tid. I tillegg er det over 30 unntak fra regelen om at politiet m\u00e5 ha godkjenning fra domstol for \u00e5 hente ut data. Det vil si at det i praksis ikke er noen overordnet kontroll fra andre samfunnsinstitusjoner p\u00e5 hva politiet henter ut, s\u00e5 lenge de benytter seg av disse sv\u00e6rt vanlige \"unntakene\".  \n    >   \n    > En annen forskjell er at form\u00e5let med datalagringen i dag ikke er overv\u00e5kning eller oppklaring og og forebygging av kriminalitet. Man bruker dataene til oppklaring av kriminalitet fordi de tilfeldigvis er tilgjengelig. Man bruker dem ikke til det fordi de er beregnet p\u00e5 det. Med DLD blir form\u00e5let lagringen overv\u00e5kning, samt oppklaring og forebygging(\\!) av kriminalitet. Dette er en omgripende endring av grunnleggende rettsprinsipper i dette landet.  \n    >   \n    > Man kan alts\u00e5 v\u00e6re prinsipelt mot overv\u00e5kning (DLD) samtidig som man mener det er greit \u00e5 hente ut dataene vi har i dag, fordi form\u00e5let med lagringen av data ikke er overv\u00e5kning.  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Du er redd for at teleoperat\u00f8ren skal finne ut av hvor du er? Politiet f\u00e5r ikke tilgang p\u00e5 informasjonen uten grunn. Og det blir VANSKELIGERE \u00e5 f\u00e5 tak i informasjonen med DLD enn det var tidligere.\n    > \n    > Dette medf\u00f8rer ikke riktighet. Som jeg allerede har nevnt, er det over 30 \"unntak\" der politiet ikke trenger godkjennelse fra domstol for \u00e5 hente ut data under DLD.  \n    >   \n    > \n    > Kripos har skrevet svar til h\u00f8ringen. Det er linket tidligere i tr\u00e5den. Det eksisterer en ide blant motstanderne av direktivet om at kriminelle er s\u00e5 forbanna smarte at de alltid kommer til \u00e5 klare \u00e5 omg\u00e5 bruk av datalagringen.\n    > \n    > Dette virker p\u00e5 meg som str\u00e5mannargumentasjon. Jeg kan ikke huske \u00e5 ha sett et slikt argument fra seri\u00f8se motstandere av DLD. Det p\u00e5pekes riktignok at kriminelle vil kunne omg\u00e5 DLD p\u00e5 en rekke forskjellige m\u00e5ter, men det betyr selvsagt ikke at alle kriminelle er smarte eller kompetente nok til \u00e5 gj\u00f8re det.  \n    >   \n    > Det dette betyr er at ressurssterke kriminelle i en viss grad, og ofte i stor grad, vil kunne skjule sporene sine. Med andre ord de samme kriminelle man vissnok \u00f8nsker \u00e5 komme til livs med DLD.  \n    >   \n    > Vi kan heller ikke glemme at \u00f8kende bruk av data vil gj\u00f8re risikoen st\u00f8rre for at man kan f\u00e5 uskyldige d\u00f8mt, da det er mange m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 fremst\u00e5 som noen har gjort noe de ikke har hatt noe med \u00e5 gj\u00f8re. For eksempel, hvis man klarer \u00e5 bryte seg inn p\u00e5 et tr\u00e5dl\u00f8st nettverk, eller installere virus p\u00e5 en PC.  \n    > Kripos har oversikt over hvor mye bruk av trafikkdata har hjulpet tidligere. De refererer ogs\u00e5 til andre lands unders\u00f8kelser av bruk av trafikkdata. Resultatene st\u00f8tter IKKE teorien om at bruk av trafikkdata ikke er av betydning.\n    > \n    > Jeg kan ikke huske \u00e5 ha sett noen p\u00e5st\u00e5 at trafikkdata ikke har betydning. Men det er jo et tankekors at de samme som mener vi trenger DLD skryter av hvor mye dagens system hjelper. Hvorfor ikke bare videref\u00f8re det vi har i dag, med enkelte endringer (lengre lagring av IP-adresser, strengere kontroll p\u00e5 utlevering av data)?  \n    >   \n    > \n    > Ikke henger det sammen med p\u00e5standen om hvor omfattende overv\u00e5kningen blir. Det dreier seg om en voldsom overv\u00e5kning av privatpersoner, men denne overv\u00e5kningen hjelper likevel ikke i det hele tatt n\u00e5r det kommer til rettssaker? Her er det ikke sammenheng.\n    > \n    > Hvem har lagt frem en slik p\u00e5stand?\n    \n    -----\n\n11.  10-03-11,\u00a011:00   \\#90 \n    \n    milvar\n    \n     Korporal      \n    \n      - **PONDUS**  \n        Basert p\u00e5 brukerens evne til \u00e5 gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid  \n        6\n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **OstiasMoscas**\n    > \n    > Jeg ser i grunn ikke det helt store problemet. Mye av det folk reagerer p\u00e5 er ting som er innf\u00f8rt allerede. Hvis DLD p\u00e5 noen m\u00e5te bidra til en styrket rettsikkerhet for folk flest, s\u00e5 ser jeg virkelig ikke problemet.\n    > \n    > Det er mange problemer med DLD, og det virker som at tilhengerne ikke helt har f\u00e5tt med seg hva det faktisk inneb\u00e6rer. N\u00e5r du sier at folk reagerer p\u00e5 ting som er innf\u00f8rt allerede, s\u00e5 kan jeg ikke huske \u00e5 ha sett noe slikt. Har du noe konkret \u00e5 vise til her?  \n    >   \n    > Problemene med DLD er mange, og det vil ta mye tid \u00e5 liste opp alt, men her er noen problemer relatert til det du skriver:  \n    >   \n    > 1\\. DLD inneb\u00e6rer en massiv \u00f8kning i hva slags data som skal lagres  \n    >   \n    > 2\\. Man endrer grunnleggende retts- og menneskerettighetsprinsipper (man har inntil n\u00e5 v\u00e6rt uskyldig til det motsatte er bevist, og man har hatt retten til et privatliv)  \n    >   \n    > 3\\. DLD er i praksis massiv overv\u00e5kning av alle nordmenn, inkludert mennesker som ikke er mistenkt for noe (nordmenn flest). Se det jeg skrev om en grunnleggende endring i forhold til gjeldende rettsprinsipper  \n    >   \n    > 4\\. Allerede f\u00f8r DLD er innf\u00f8rt, er man i en \"slippery slope\". Da man f\u00f8rst begynte \u00e5 diskutere DLD skulle det kun benyttes mot de aller groveste typene kriminalitet. Men etter hvert har blant annet politiet begynt \u00e5 argumentere med at DLD er bra ved \u00e5 bruke b\u00e5de biltyver og sykkeltyver som eksempel (basert p\u00e5 reelle situasjoner der dagens system har f\u00f8rt til p\u00e5gripelse). Det siste er at DLD ikke bare skal brukes til oppklaring av kriminalitet, men ogs\u00e5 til **forebygging**\\!  \n    >   \n    > 5\\. Med s\u00e5pass detaljert informasjon om alle nordmenn, vil dataene v\u00e6re en gullgruve for personer som driver med organisert kriminalitet. Det er ikke uten grunn at forsvaret er negative til DLD med hensyn til rikets sikkerhet. WikiLeaks viser f.eks. hvor lite som skal til f\u00f8r sv\u00e6rt sensitive data kommer p\u00e5 avveie.  \n    >   \n    > 6\\. Med DLD er det over 30 unntak der politiet ikke vil trenge tillatelse fra domstol for \u00e5 kreve data utlevert. Dette er sv\u00e6rt oppsiktsvekkende.  \n    >   \n    > Jeg kunne sikkert fortsatt i evigheter, men det er alts\u00e5 sv\u00e6rt store og grunnleggende problemer med DLD, ikke minst bruddet med gjeldende menneskesyn i en moderne rettsstat.\n    \n    -----\n\n12.  10-03-11,\u00a011:01   \\#91 \n    \n    Mike20\n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **milvar**\n    > \n    > I dag er det sletteplikt, og tilbyderne har f\u00e5tt unntak fra denne sletteplikten fordi det er gode grunner til det (faktura m.m.). Det vil si at det som kan lagres er sv\u00e6rt begrenset, og for et begrenset tidsperspektiv.\n    > Begrunnelsen for lagringen utgj\u00f8r ikke en faktisk forskjell. Dataene lagres uansett. Og LENGDEN p\u00e5 lagringstiden er ikke et prinsipielt sp\u00f8rsm\u00e5l, det er et graderingssp\u00f8rsm\u00e5l.  \n    >   \n    > Med DLD f\u00e5r man lagringsplikt, og i tillegg til det skal man lagre mange nye typer data, samt at det kreves lagring i lengre tid. I tillegg er det over 30 unntak fra regelen om at politiet m\u00e5 ha godkjenning fra domstol for \u00e5 hente ut data. Det vil si at det i praksis ikke er noen overordnet kontroll fra andre samfunnsinstitusjoner p\u00e5 hva politiet henter ut, s\u00e5 lenge de benytter seg av disse sv\u00e6rt vanlige \"unntakene\".\n    > \n    > Det skal lagres en del nye data, uten at jeg ser hvorfor det er s\u00e5 mye verre \u00e5 lagre denne typen data enn trafikkdata p\u00e5 mobiltelefon. N\u00e5r det gjelder politiets tilgang blir den s\u00e5vidt jeg kan bed\u00f8mme ut fra propen mer begrenset enn den er pr idag.  \n    >   \n    > \n    > En annen forskjell er at form\u00e5let med datalagringen i dag ikke er overv\u00e5kning eller oppklaring og og forebygging av kriminalitet. Man bruker dataene til oppklaring av kriminalitet fordi de tilfeldigvis er tilgjengelig. Man bruker dem ikke til det fordi de er beregnet p\u00e5 det. Med DLD blir form\u00e5let lagringen overv\u00e5kning, samt oppklaring og forebygging(\\!) av kriminalitet. Dette er en omgripende endring av grunnleggende rettsprinsipper i dette landet.\n    > \n    > Dette er ikke en faktisk forskjell. Trafikkdata lagres og brukes i rettssaker - dersom dette hadde v\u00e6rt et problem, s\u00e5 m\u00e5tte dette ogs\u00e5 for\u00e5rsake protester.  \n    >   \n    > \n    > Man kan alts\u00e5 v\u00e6re prinsipelt mot overv\u00e5kning (DLD) samtidig som man mener det er greit \u00e5 hente ut dataene vi har i dag, fordi form\u00e5let med lagringen av data ikke er overv\u00e5kning.\n    > \n    > Ikke enig pga grunnene nevnt over. N\u00e5r man aksepterer at man lagrer og bruker trafikkdata idag, s\u00e5 har man ikke noe problem med selve lagringen eller bruken. Da er det et graderingssp\u00f8rsm\u00e5l.  \n    >   \n    > \n    > Dette medf\u00f8rer ikke riktighet. Som jeg allerede har nevnt, er det over 30 \"unntak\" der politiet ikke trenger godkjennelse fra domstol for \u00e5 hente ut data under DLD.\n    > \n    > Hva er ikke riktig? At det eksisterer unntak i den nye lovgivningen er ikke det samme som at det ikke blir vanskeligere. Dersom hovedregelen blir strammere, kan man ha flere unntak uten at regelen blir l\u00f8sere.  \n    >   \n    > \n    > Dette virker p\u00e5 meg som str\u00e5mannargumentasjon. Jeg kan ikke huske \u00e5 ha sett et slikt argument fra seri\u00f8se motstandere av DLD.\n    > \n    > De finnes. B\u00e5de i media, og i denne tr\u00e5den.  \n    >   \n    > Vi kan heller ikke glemme at \u00f8kende bruk av data vil gj\u00f8re risikoen st\u00f8rre for at man kan f\u00e5 uskyldige d\u00f8mt, da det er mange m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 fremst\u00e5 som noen har gjort noe de ikke har hatt noe med \u00e5 gj\u00f8re. For eksempel, hvis man klarer \u00e5 bryte seg inn p\u00e5 et tr\u00e5dl\u00f8st nettverk, eller installere virus p\u00e5 en PC.\n    > \n    > Dette endrer ikke beviskrav i en rettssak. Det er vel s\u00e5 mulig at trafikkdata kan bevise at du befant deg p\u00e5 et helt annet sted, og dermed styrke din rettssikkerhet.  \n    >   \n    > \n    > Jeg kan ikke huske \u00e5 ha sett noen p\u00e5st\u00e5 at trafikkdata ikke har betydning. Men det er jo et tankekors at de samme som mener vi trenger DLD skryter av hvor mye dagens system hjelper. Hvorfor ikke bare videref\u00f8re det vi har i dag, med enkelte endringer (lengre lagring av IP-adresser, strengere kontroll p\u00e5 utlevering av data)?\n    > \n    > De p\u00e5standene finnes som nevnt. Se gjennom hele tr\u00e5den. Og at et system fungerer bra idag betyr ikke at det ikke kan fungere bedre i fremtiden. Dette gjelder selv om man ser bort fra bekymringene rundt redusert lagring pga endring fra bruk til abonnement.  \n    > Hvem har lagt frem en slik p\u00e5stand?\n    > Flere har fremsatt den p\u00e5standen tidligere i tr\u00e5den.\n    \n    > Beidh a l\u00e1 leo\n    \n    -----\n\n14.  10-03-11,\u00a012:13   \\#93 \n    \n    milvar\n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Begrunnelsen for lagringen utgj\u00f8r ikke en faktisk forskjell. Dataene lagres uansett. Og LENGDEN p\u00e5 lagringstiden er ikke et prinsipielt sp\u00f8rsm\u00e5l, det er et graderingssp\u00f8rsm\u00e5l.\n    > \n    > Jeg er uenig i at begrunnelsen for lagringen ikke utgj\u00f8r en praktisk forskjell. Begrunnelsen sier noe om hvorfor man lagrer, og dermed hva slags samfunn man lever i. N\u00e5r jeg nevner lengde p\u00e5 lagring, s\u00e5 er det for \u00e5 p\u00e5peke at ikke bare blir det lagringsplikt istedenfor sletteplikt, men i tillegg med ekstra lang lagringstid.  \n    >   \n    > \n    > Det skal lagres en del nye data, uten at jeg ser hvorfor det er s\u00e5 mye verre \u00e5 lagre denne typen data enn trafikkdata p\u00e5 mobiltelefon. N\u00e5r det gjelder politiets tilgang blir den s\u00e5vidt jeg kan bed\u00f8mme ut fra propen mer begrenset enn den er pr idag.\n    > \n    > Det er ikke bare en del nye data som skal lagres, men faktisk ganske mye:  \n    >   \n    > http://stoppdld.no/kunnskapsbanken/hva-skal-lagres/  \n    > Det er verre \u00e5 lagre flere typer data fordi det er et enda st\u00f8rre inngrep i folks privatliv.  \n    >   \n    > Dette er ikke en faktisk forskjell. Trafikkdata lagres og brukes i rettssaker - dersom dette hadde v\u00e6rt et problem, s\u00e5 m\u00e5tte dette ogs\u00e5 for\u00e5rsake protester.\n    > \n    > Den faktiske forskjellen er form\u00e5let for lagringen. Form\u00e5let for lagringen under DLD betyr et brudd med det som har v\u00e6rt rettspraksis i moderne rettsstater i lang tid. Dette er en praktisk forskjell som g\u00e5r ut p\u00e5 hva slags rettigheter man har som privatperson.  \n    >   \n    > \n    > Hva er ikke riktig? At det eksisterer unntak i den nye lovgivningen er ikke det samme som at det ikke blir vanskeligere. Dersom hovedregelen blir strammere, kan man ha flere unntak uten at regelen blir l\u00f8sere.\n    > \n    > I og med at det er over 30 unntak, s\u00e5 blir det i sum ikke strengere. \u00c5 gi politiet mulighet til \u00e5 hente ut enda mer detaljerte data med mindre kontroll er sv\u00e6rt uheldig. Det beste \u00e5 gj\u00f8re her ville v\u00e6re \u00e5 endre p\u00e5 problemomr\u00e5dene i dagens lovgivning. \u00c5 innf\u00f8re DLD er \u00e5 skyte spurv med kanon. Og bomme p\u00e5 spurven, siden DLD faktisk ikke bidrar til \u00f8kt beskyttelse totalt sett.  \n    >   \n    > \n    > De finnes. B\u00e5de i media, og i denne tr\u00e5den.\n    > \n    > Har du et eksempel fra denne tr\u00e5den?  \n    >   \n    > \n    > Dette endrer ikke beviskrav i en rettssak. Det er vel s\u00e5 mulig at trafikkdata kan bevise at du befant deg p\u00e5 et helt annet sted, og dermed styrke din rettssikkerhet.\n    > \n    > Det hjelper lite n\u00e5r uskyldige risikerer \u00e5 bli involvert i en sak p\u00e5 grunn av at noen har f\u00e5tt det til \u00e5 se ut som de har gjort noe. Bare det \u00e5 bli mistenkt for noe er nok til at man kan \u00f8delegge liv. Er du f\u00f8rst arrestert og mistenkt for overgrep mot barn, vil naboene dine aldri se p\u00e5 deg p\u00e5 samme m\u00e5te igjen.  \n    >   \n    > \n    > Og at et system fungerer bra idag betyr ikke at det ikke kan fungere bedre i fremtiden. Dette gjelder selv om man ser bort fra bekymringene rundt redusert lagring pga endring fra bruk til abonnement.\n    > \n    > Hvis systemet viser seg \u00e5 fungere d\u00e5rlig i fremtiden, f\u00e5r man ta tak i saken da. DLD er ikke l\u00f8sningen, av mange grunner (og noen av dem har jeg allerede nevnt).  \n    >   \n    > \n    > Flere har fremsatt den p\u00e5standen tidligere i tr\u00e5den.\n    > \n    > Men hvem?\n    \n    -----\n\n15.  10-03-11,\u00a012:26   \\#94 \n    \n    Bestefar\n      - **PONDUS**  \n        Basert p\u00e5 brukerens evne til \u00e5 gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid  \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **milvar**\n    > \n    > Jeg er uenig i at begrunnelsen for lagringen ikke utgj\u00f8r en praktisk forskjell. Begrunnelsen sier noe om hvorfor man lagrer, og dermed hva slags samfunn man lever i. N\u00e5r jeg nevner lengde p\u00e5 lagring, s\u00e5 er det for \u00e5 p\u00e5peke at ikke bare blir det lagringsplikt istedenfor sletteplikt, men i tillegg med ekstra lang lagringstid.\n    > \n    > Datalagring idag: Trafikkdata lagres og kan brukes i rettssaker  \n    > Datalagring med DLD: Trafikkdata lagres og kan brukes i rettssaker  \n    >   \n    > Den faktiske forskjellen begrunnelsen medf\u00f8rer ser ikke jeg, ihvertfall. Virkningen i rettssalen n\u00e5r trafikkdata foreligger er n\u00f8yaktig den samme.  \n    >   \n    > \n    > Det er ikke bare en del nye data som skal lagres, men faktisk ganske mye:  \n    >   \n    > http://stoppdld.no/kunnskapsbanken/hva-skal-lagres/  \n    >   \n    > Det er verre \u00e5 lagre flere typer data fordi det er et enda st\u00f8rre inngrep i folks privatliv.\n    > \n    > Jeg har lest propen, og er klar over hva det er som skal lagres. Og n\u00e5r det er snakk om motstand mot en utvidelse, s\u00e5 understreker det graderingspreget sp\u00f8rsm\u00e5let har. Jeg synes ikke denne utvidelsen er noe s\u00e6rlig problematisk. Jeg tilh\u00f8rer den delen av befolkningen som blant annet synes at det er bra at det finnes overv\u00e5kningskamera enkelte steder i byer.  \n    >   \n    > \n    > Den faktiske forskjellen er form\u00e5let for lagringen. Form\u00e5let for lagringen under DLD betyr et brudd med det som har v\u00e6rt rettspraksis i moderne rettsstater i lang tid. Dette er en praktisk forskjell som g\u00e5r ut p\u00e5 hva slags rettigheter man har som privatperson.\n    > \n    > Det er ikke en faktisk forskjell. En faktisk forskjell er en forskjell som medf\u00f8rer et anderledes resultat. N\u00e5r trafikkdata foreligger, kan det brukes i en rettssak idag. Det er ogs\u00e5 tilfellet med DLD. Og jeg ser ikke hvordan DLD kan utgj\u00f8re noen trussel mot rettsstaten.  \n    >   \n    > \n    > I og med at det er over 30 unntak, s\u00e5 blir det i sum ikke strengere. \u00c5 gi politiet mulighet til \u00e5 hente ut enda mer detaljerte data med mindre kontroll er sv\u00e6rt uheldig.\n    > \n    > Dette er en feilslutning. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 telle unntak for \u00e5 avgj\u00f8re hvor strenge kontrolltiltakene er. En streng hovedregel med mange unntak gir som oftest bedre vern enn en vid hovedregel med f\u00e5 unntak. Innholdet i kontrolltiltakene finnes her:  \n    > http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok ... ?id=627915  \n    >   \n    > Dette er oppsummeringen p\u00e5 regjeringens side:  \n    > \n    > For \u00e5 styrke personvernet skjerpes reglene for utlevering av data til politi og p\u00e5talemyndighet betydelig. Utlevering av data skal etter hovedregelen skje etter rettens kjennelse, og det m\u00e5 foreligge skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling som kan straffes med fengsel i fire \u00e5r eller mer. Utlevering av data etter basestasjonss\u00f8k \u2013 data som sier noe om hvor den som kommuniserer befinner seg \u2013 krever en strafferamme p\u00e5 minst fem \u00e5rs fengsel. Data skal bare utleveres dersom retten antar at opplysningene vil v\u00e6re av vesentlig betydning for etterforskningen.\n    > \n    > Jeg vil gjerne se en bedre redegj\u00f8relse for hvorfor du mener DLD medf\u00f8rer enklere tilgang for politiet, og HVOR dette st\u00e5r i propen. Det du sier er stikk i strid med hva som st\u00e5r i propen, og dersom grunnlaget ditt er \u00e5 telle antall unntak s\u00e5 er ikke argumentet gyldig.  \n    >   \n    > \n    > Har du et eksempel fra denne tr\u00e5den?\n    > \n    > Ja. Har du lest den? P\u00e5 forrige side sier eksempelvis hotelpapa at DLD ikke er egnet til \u00e5 ta annet enn helt bagatellmessig kriminalitet. Det er p\u00e5standen om at det ikke har effekt mot kriminalitet. P\u00e5 denne siden sier for eksempel du at DLD dreier seg om en betydelig \u00f8kning i overv\u00e5kningen. Satt sammen betyr det en omfattende \u00f8kning i overv\u00e5kning som ikke medf\u00f8rer noen forskjell overfor kriminalitet - en ganske h\u00e5pl\u00f8s p\u00e5stand.  \n    >   \n    > Det hjelper lite n\u00e5r uskyldige risikerer \u00e5 bli involvert i en sak p\u00e5 grunn av at noen har f\u00e5tt det til \u00e5 se ut som de har gjort noe. Bare det \u00e5 bli mistenkt for noe er nok til at man kan \u00f8delegge liv. Er du f\u00f8rst arrestert og mistenkt for overgrep mot barn, vil naboene dine aldri se p\u00e5 deg p\u00e5 samme m\u00e5te igjen.\n    > \n    > Dette er ikke et argument. Det samme kan sies om overv\u00e5kningskamera i byer, og det ser dessuten ut til \u00e5 forutsette at trafikkdata i seg selv skal v\u00e6re grunnlag godt nok for \u00e5 reise sak - noe som ikke er tilfellet. Da har det nesten st\u00f8rre betydning i motsatt retning, i tilfeller hvor det kan bevise at siktede befant seg p\u00e5 et helt annet sted enn \u00e5stedet. Rettssikkerhetsargumentet har ikke substans.  \n    >   \n    > \n    > Hvis systemet viser seg \u00e5 fungere d\u00e5rlig i fremtiden, f\u00e5r man ta tak i saken da. DLD er ikke l\u00f8sningen, av mange grunner (og noen av dem har jeg allerede nevnt).\n    > \n    > Det er andre aspekter som gj\u00f8r at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ta tak i saken n\u00e5, blant annet forholdet til EU. Men ideen om at man skal vente til man har et faktisk problem f\u00f8r man gj\u00f8r noe kj\u00f8per jeg ikke. Politiet har uttalt seg om behovet, jeg ser ingen store problem med \u00e5 innf\u00f8re DLD, og da er det i mine \u00f8yne bare \u00e5 innf\u00f8re det.  \n    >   \n    > \n    > Flere har fremsatt den p\u00e5standen tidligere i tr\u00e5den.\n    > \n    > Men hvem?\\[/quote\\]  \n    >   \n    > Les tr\u00e5den. Det er gjennomg\u00e5ende at motstanderne enten argumenterer mot effektivitet eller for at det utgj\u00f8r en massiv overv\u00e5kning. De argumentene harmoniseres ikke s\u00e6rlig lett.\n    \n    > Beidh a l\u00e1 leo\n    \n    -----\n\n16.  12-03-11,\u00a011:28   \\#95 \n    \n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    > Hvis myndighetene eller teleselskapene vil se n\u00e5r og til hvem jeg ringer eller sender epost til, s\u00e5 mister jeg ikke nattes\u00f8vnen av det, case closed.\n    \n    > \"saaatan din lille heltj\u00e6vel, du berga d\u00e6 faen m\u00e6 den h\u00e6r gangen \u00e5\\!\"\n    \n    -----\n\n18.  12-03-11,\u00a017:12   \\#97 \n    \n    -----\n\n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **flex1984**\n    > Og n\u00e5r jeg forsyner meg selv ulovlig via en kamerat som jobber i teknisk hos din teleleverand\u00f8r?\n    > \n    > Det er jo bare \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 i kveld, det. Dataene fra mobiltelefoner lagres jo idag, selv uten datalagringsdirektiv.  \n    >   \n    > Og hvor mye nattes\u00f8vn mister du av frykten for at banken/kredittkortselskapet ditt skal lekke all informasjonen de sitter p\u00e5 ang\u00e5ende kortbruken din....?\n    \n    -----\n\n22.  12-03-11,\u00a018:46   \\#101 \n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Det er jo bare \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 i kveld, det. Dataene fra mobiltelefoner lagres jo idag, selv uten datalagringsdirektiv.\n    > \n    > Dog lagres i dag langt mindre enn det som vil v\u00e6re tilfelle med DLD. Endringene for telefoni er kanskje sm\u00e5, men for nettbruk er de store. Hverken jeg eller kunder av mine mer sensitive (dog lovlige) tjenester setter s\u00e6rlig pris p\u00e5 at det skal logges hvem jeg har v\u00e6rt hos og n\u00e5r.  \n    >   \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Og hvor mye nattes\u00f8vn mister du av frykten for at banken/kredittkortselskapet ditt skal lekke all informasjonen de sitter p\u00e5 ang\u00e5ende kortbruken din....?\n    > \n    > Ganske lite, jeg bruker prim\u00e6rt kontanter, s\u00e5 kortbruken min begrenser seg stort sett til minibankuttak og bensinfylling. Jeg er dog bekymret for at de skal lekke informasjon om \u00f8vrig kontoaktivitet, spesielt hvem som betaler inn til meg.\n    \n    > meh\n    \n    -----\n\n23.  12-03-11,\u00a020:29   \\#102 \n    \n    Herr Brun\n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **flex1984**\n    > Og n\u00e5r jeg forsyner meg selv ulovlig via en kamerat som jobber i teknisk hos din teleleverand\u00f8r?\n    > Da anmelder jeg deg.\n    \n    > \"saaatan din lille heltj\u00e6vel, du berga d\u00e6 faen m\u00e6 den h\u00e6r gangen \u00e5\\!\"\n    \n    -----\n\n25.  13-03-11,\u00a016:59   \\#104 \n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **flex1984**\n    > \n    > Dog lagres i dag langt mindre enn det som vil v\u00e6re tilfelle med DLD.\n    > \n    > Det endrer ikke det faktum at det idag er en risiko for at en utro tjener kan lekke trafikkdata som er lagret om deg. Har du problemer med det?  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Ganske lite, jeg bruker prim\u00e6rt kontanter, s\u00e5 kortbruken min begrenser seg stort sett til minibankuttak og bensinfylling. Jeg er dog bekymret for at de skal lekke informasjon om \u00f8vrig kontoaktivitet, spesielt hvem som betaler inn til meg.\n    > \n    > For det f\u00f8rste har jeg gode nyheter: Det er mulig \u00e5 gj\u00f8re lignende tiltak for \u00e5 unng\u00e5 at data skal lagres med innf\u00f8ringen av DLD. Det er ogs\u00e5 beskrevet i propen. S\u00e5 det b\u00f8r jo v\u00e6re helt probleml\u00f8st.  \n    >   \n    > For det andre: Ved at banken overv\u00e5ker kortbruken din, s\u00e5 overv\u00e5ker de jo ogs\u00e5 hvor du befinner deg n\u00e5r du tar ut penger. Ikke helt ulikt trafikkdata, som brukes til \u00e5 fastsl\u00e5 hvor du befinner deg. N\u00e5r du bruker kort til \u00e5 bestille ting over nett, g\u00e5r overv\u00e5kning av kortbruk ganske mye lenger: overv\u00e5kningen gjelder ogs\u00e5 innholdet i transaksjonene, alts\u00e5 hva du kj\u00f8per.  \n    >   \n    > \n    > Problemet med DLD er ikke n\u00f8dvendigvis de praktiske ulempene de medf\u00f8rer, men det prinsipielle i at staten velger \u00e5 overv\u00e5ke mer.\n    > \n    > Det \"prinsipielle\" argumentet holder ikke. For det f\u00f8rste er det ikke staten som skal lagre dataene, og det blir vanskeligere for politiet \u00e5 f\u00e5 tilgang til dataene. For det andre: Har du problemer med at det lagres trafikkdata idag? Har du problemer med banker og kredittkortselskaps omfattende overv\u00e5kning av din kortbruk? Hvorfor gjelder ikke prinsippene her?\n    \n    > Beidh a l\u00e1 leo\n    \n    -----\n\n26.  13-03-11,\u00a018:46   \\#105 \n    \n    flex1984\n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Det endrer ikke det faktum at det idag er en risiko for at en utro tjener kan lekke trafikkdata som er lagret om deg. Har du problemer med det?\n    > \n    > Ja, og siden jeg vet at lekkasjene foreg\u00e5r (om ikke med data om meg, s\u00e5 med data om andre) foretrekker jeg at de sitter p\u00e5 minst mulig som kan lekke.  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > For det andre: Ved at banken overv\u00e5ker kortbruken din, s\u00e5 overv\u00e5ker de jo ogs\u00e5 hvor du befinner deg n\u00e5r du tar ut penger. Ikke helt ulikt trafikkdata, som brukes til \u00e5 fastsl\u00e5 hvor du befinner deg. N\u00e5r du bruker kort til \u00e5 bestille ting over nett, g\u00e5r overv\u00e5kning av kortbruk ganske mye lenger: overv\u00e5kningen gjelder ogs\u00e5 innholdet i transaksjonene, alts\u00e5 hva du kj\u00f8per.\n    > \n    > Ja, de to minibankene n\u00e6rmest hjemmet, som er de eneste jeg bruker om jeg ikke uansett har bl\u00e5st lokasjonen min p\u00e5 andre m\u00e5ter.  \n    >   \n    > Godt jeg i veldig liten grad netthandler med kort da.  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig skrevet av **Isak**\n    > \n    > Da anmelder jeg deg.\n    > \n    > Fordi jeg eller min illojale kamerat i teleselskapet kommer selvf\u00f8lgelig til \u00e5 si fra om at vi har forsynt oss? Hvis det hadde v\u00e6rt en fungerende kontroll p\u00e5 dette i dag s\u00e5 vet jeg om flere som skulle v\u00e6rt i buret, men jeg kjenner ikke til at en eneste av disse er s\u00e5 mye som anmeldt for forholdene.\n    \n    > meh\n    \n    -----\n\n27.  13-03-11,\u00a019:01   \\#106 \n    \n    Bestefar\n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **flex1984**\n    > \n    > Ja, og siden jeg vet at lekkasjene foreg\u00e5r (om ikke med data om meg, s\u00e5 med data om andre) foretrekker jeg at de sitter p\u00e5 minst mulig som kan lekke.\n    > \n    > Ja, de to minibankene n\u00e6rmest hjemmet, som er de eneste jeg bruker om jeg ikke uansett har bl\u00e5st lokasjonen min p\u00e5 andre m\u00e5ter.  \n    >   \n    > Godt jeg i veldig liten grad netthandler med kort da.\n    > \n    > Vel, da byr neppe DLD p\u00e5 s\u00e6rlige problemer for deg. Som nevnt er det fullt mulig \u00e5 unng\u00e5 lagring av dataene du frykter skal lekke ut, det er bare \u00e5 lese kommentarene om nettopp dette i propen. Ubekvemmelighetene ved dette er mindre enn \u00e5 nekte seg selv \u00e5 betale med kort, kun ta ut penger p\u00e5 faste minibanker, og \u00e5 nekte seg selv \u00e5 netthandle fordi man frykter bankens overv\u00e5kning.  \n    >   \n    > Jeg har derimot ingen problemer med at banken vet hva jeg bruker kortet mitt til, enten det er ulike typer minibanker, bensingfylling, netthandling eller pub-bes\u00f8k. Og p\u00e5 samme m\u00e5te har jeg ingen problemer med at trafikkdata lagres.\n    \n    > Beidh a l\u00e1 leo\n    \n    -----\n\n28.  13-03-11,\u00a020:01   \\#107 \n    \n    Herr Brun\n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Problemet med DLD er ikke n\u00f8dvendigvis de praktiske ulempene de medf\u00f8rer, men det prinsipielle i at staten velger \u00e5 overv\u00e5ke mer.\n    > \n    > Det \"prinsipielle\" argumentet holder ikke. For det f\u00f8rste er det ikke staten som skal lagre dataene, og det blir vanskeligere for politiet \u00e5 f\u00e5 tilgang til dataene. For det andre: Har du problemer med at det lagres trafikkdata idag? Har du problemer med banker og kredittkortselskaps omfattende overv\u00e5kning av din kortbruk? Hvorfor gjelder ikke prinsippene her?\n    > \n    > Forskjellen her g\u00e5r p\u00e5 private akt\u00f8rer kontra staten, og lagring av informasjon skjer fordi det er en n\u00f8dvendig del av betalingssystemet. Det er lov til \u00e5 tilby alternativer som ikke inneb\u00e6rer overv\u00e5king. Staten overv\u00e5ker for \u00e5 ha kontroll p\u00e5 hva du gj\u00f8r og hvor du er, og det finnes ikke noe alternativ.\n    \n    > Who needs 72 virgins? How about 72 slutty women who know what they are doing?\n    \n    -----\n\n29.  13-03-11,\u00a020:02   \\#108 \n    \n    Bestefar\n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Herr Brun**\n    > \n    > Forskjellen her g\u00e5r p\u00e5 private akt\u00f8rer kontra staten, og lagring av informasjon skjer fordi det er en n\u00f8dvendig del av betalingssystemet. Det er lov til \u00e5 tilby alternativer som ikke inneb\u00e6rer overv\u00e5king. Staten overv\u00e5ker for \u00e5 ha kontroll p\u00e5 hva du gj\u00f8r og hvor du er, og det finnes ikke noe alternativ.\n    > \n    > For det f\u00f8rste: Det er ikke staten som skal lagre data, det er teletilbyderne. Hvordan er dette forskjellig fra at banken lagrer data om kortbruk?  \n    > Og med DLD blir det VANSKELIGERE for staten(les: politiet) \u00e5 f\u00e5 tilgang til data.  \n    >   \n    > For det andre: Jo, det finnes alternativ. Det finnes mange muligheter for \u00e5 unng\u00e5 lagring - det er kommentert i selve propen\\!\n    \n    > Beidh a l\u00e1 leo\n    \n    -----\n\n30.  13-03-11,\u00a020:04   \\#109 \n    \n    Herr Brun\n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    > Det later til \u00e5 v\u00e6re to sett argumentasjon som g\u00e5r igjen i debatten:  \n    > a) Virker egentlig DLD?  \n    > b) Er DLD et utilb\u00f8rlig inngrep i personvernet?  \n    >  Opprinnelig skrevet av **Wikipedia**\n    > \n    > Direktivet p\u00e5legger lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni og Internett-tilgang. Identiteter og tidspunkter for kommunikasjonen, samt lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon, skal lagres. Kommunikasjonens bestemmelsessted (endepunkt) skal lagres for e-post og telefoni, men ikke for internett-tilgang, jf. art 5 nr 1 litra b. Data som r\u00f8per innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres, jf. art 5 nr 2.  \n    >   \n    > Artikkel 6 fastsetter lagringstiden til minium 6 m\u00e5neder, og til maksimalt to \u00e5r. Opplysningene skal bare gj\u00f8res tilgjengelig for kompetente nasjonale myndigheter ihht. nasjonal lovgiving, art. 4. Form\u00e5let med lagringen er at opplysningene skal gj\u00f8res tilgjengelig for bekjempelse av alvorlig kriminalitet.\n    > \n    > N\u00e5r det gjelder a) er jeg ikke i tvil om at det vil ha en viss effekt innenfor visse typer (planlagte) forbrytelser. Av den grunn er det ogs\u00e5 mange innenfor politiet som \u00f8nsker seg en slik mulighet for \u00e5 f\u00e5 bedre tilgang til trafikkdata. Sp\u00f8rsm\u00e5let er likevel om det ikke er for lett for forbrytere \u00e5 omg\u00e5 problemet.  \n    >   \n    > Et argument som har blitt brukt er at det var en lignende diskusjon f\u00f8r fingeravtrykksidentifikasjon ble tatt i bruk, og enkelte mente at bare de dumme forbryterne ville la v\u00e6re \u00e5 bruke hansker. Sammenligningen halter, fordi mange drap og andre voldsforbrytelser blir beg\u00e5tt i affekt. Ved planlagte forbrytelser, som f\u00f8rst og fremst er det man fors\u00f8ker \u00e5 ta ved DLD, kan man g\u00e5 ut fra at de fleste kriminelle vil ta grep for \u00e5 beskytte seg.  \n    >   \n    > I hvor stor grad dekkes bruk av Twitter og Skype av DLD? Og hva med in-game chat (voice eller meldinger) som finnes i hundrevis av spill, med servere gjerne plassert utenfor EU-sonen? Slike tjenester kan man tilknytte seg anonymt. Ja, man kan kanskje finne at IP-adressene til person A og B har v\u00e6rt tilknyttet samme server i et gitt tidsrom, men hva beviser det? De noe smartere forbryterne vil ogs\u00e5 bruke internettkafeer, eller andre steder hvor man kan v\u00e6re helt anonyme. Dessuten, hvis jeg tolker direktivet rett, vil det ved slik bruk av internett ikke lagres hvem som er i begge ender av kommunikasjonen.  \n    >   \n    > DLD virker sv\u00e6rt hullete, men det kan kanskje forsvares dersom denne lille nytteverdien er st\u00f8rre enn ulempene.  \n    >   \n    > Hvilket bringer oss til b). F\u00f8rst: Ja, det lagres allerede i dag informasjon om den enkeltes betalingstransaksjoner, telefon- og nettbruk. Hensikten er f\u00f8rst og fremst at de enkelte tjenestetilbyderne skal kunne fakturere, og muligens hente data til statistikk. Noe av denne informasjonen kan havne i hendene p\u00e5 spammere, eller andre med mindre redelige hensikter. Dette er ikke bra, men at situasjonen i dag ikke er bra er ikke noe argument for \u00e5 innf\u00f8re MER overv\u00e5king.  \n    >   \n    > Den prinsipielle forskjellen fra i dag er alts\u00e5 at det blir p\u00e5budt ved lov \u00e5 lagre en mengde informasjon om alle borgerers bruk av e-post, telefoni og internett i mellom 6 m\u00e5neder og 2 \u00e5r. Form\u00e5let er \u00e5 avsl\u00f8re forbrytere, noe som er et helt annet form\u00e5l enn den lagringen tjenestetilbyderne driver med i dag. Dette er en SV\u00c6RT viktig forskjell. Det er alts\u00e5 ikke bare en gradsforskjell (selv om det ogs\u00e5 er det), men en vesensforskjell. Tysk H\u00f8yesterett har da ogs\u00e5 vurdert en slik lagring til \u00e5 v\u00e6re i strid med tysk grunnlov.  \n    >   \n    > Man kan argumentere med at det blir vanskeligere for politiet \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 denne informasjonen, fordi det skal implementeres strenge mekanismer, men n\u00e5r man f\u00f8rst f\u00e5r tilgang er det mye mer informasjon som ligger \u00e5pent. Med all denne informasjonen tilgjengelig vil det ogs\u00e5 v\u00e6re fristende for politikerne \u00e5 utvide hvilke typer lovbrudd som skal danne grunnlag for \u00e5 frigi data (skattesnusk, f eks), eller senke terskelen, ved ikke \u00e5 kreve at en dommer skal v\u00e6re inne i loopen. Dessuten vil denne informasjonen v\u00e6re spredd rundt p\u00e5 et hundretalls tjenestetilbydere, og v\u00e6re verdifull handelsvare for kriminelle, eller i beste fall spammere.  \n    >   \n    > Det blir feil \u00e5 sammenligne DLD med f eks fartskontroller, som det gj\u00f8res over. Disse gj\u00f8res som stikkpr\u00f8ver, eller bare over begrenset tid. 'DLD p\u00e5 veien' ville tilsvare \u00e5 gj\u00f8re noe som er fullt teknisk mulig p\u00e5 moderne biler: benytte data om posisjon og hastighet fra bilens GPS, og sjekke om hastigheten er over fartsgrensen p\u00e5 stedet. UP ville nok blitt lykkelige over \u00e5 f\u00e5 denne muligheten.  \n    >   \n    > Jeg skal avslutte med \u00e5 sette det enda mer p\u00e5 spissen: Et lite implantat med GPS og radiosender, som alle er p\u00e5lagt innoperert ved f\u00f8dselen. Er du lovlydig skjer det ikke noe, men er du skurk kan man finne ut om du var n\u00e6r \u00e5stedet, eller kanskje overv\u00e5ke deg i sann tid. Jeg h\u00e5per de fleste f\u00e5r frysninger av dette, men det er faktisk helt p\u00e5 linje med (men mye mer effektivt enn) DLD, og - hvis du spurte en politimann om dette, isolert sett, kunne v\u00e6rt nyttig for jobben hans, ville han svart et klart ja. Ville du stolt p\u00e5 at myndighetene alltid klarte \u00e5 holde denne informasjonen konfidensiell?  \n    >   \n    > Man kan sikkert v\u00e6re uenige i om en marginal nytteverdi kan forsvare et prinsipielt statlig inngrep i personvernet, men min konklusjon er krystallklar: det gj\u00f8r den ikke, og DLD b\u00f8r ikke innf\u00f8res i Norge.\n    \n    > \"Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.\"  \n    >   \n    -----\n\n33.  13-03-11,\u00a023:19   \\#112 \n    \n    Bestefar\n        Basert p\u00e5 brukerens evne til \u00e5 gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid  \n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    > Med all denne informasjonen tilgjengelig vil det ogs\u00e5 v\u00e6re fristende for politikerne \u00e5 utvide hvilke typer lovbrudd som skal danne grunnlag for \u00e5 frigi data (skattesnusk, f eks), eller senke terskelen, ved ikke \u00e5 kreve at en dommer skal v\u00e6re inne i loopen. Dessuten vil denne informasjonen v\u00e6re spredd rundt p\u00e5 et hundretalls tjenestetilbydere, og v\u00e6re verdifull handelsvare for kriminelle, eller i beste fall spammere.\n    > \n    > 1\\) Her argumenterer du mot et lovforslag som ikke foreligger. Forslaget inneb\u00e6rer VANSKELIGERE tilgang p\u00e5 trafikkdata, ikke lettere. N\u00e5r ble det sist fremsatt forslag p\u00e5 Stortinget om \u00e5 senke kravene for \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 trafikkdataene som lagres idag?  \n    > 2\\) Trafikkdata lagres av teletilbydere idag. S\u00e5 informasjonen er like tilgjengelig som den vil v\u00e6re med DLD. P\u00e5 samme m\u00e5te som informasjonen banken din lagrer om deg er tilgjengelig i egenskap av \u00e5 v\u00e6re lagret.  \n    >  Opprinnelig skrevet av **Rittmester**\n    > \n    > Det blir feil \u00e5 sammenligne DLD med f eks fartskontroller, som det gj\u00f8res over. Disse gj\u00f8res som stikkpr\u00f8ver, eller bare over begrenset tid. 'DLD p\u00e5 veien' ville tilsvare \u00e5 gj\u00f8re noe som er fullt teknisk mulig p\u00e5 moderne biler: benytte data om posisjon og hastighet fra bilens GPS, og sjekke om hastigheten er over fartsgrensen p\u00e5 stedet. UP ville nok blitt lykkelige over \u00e5 f\u00e5 denne muligheten.\n    > \n    > Det er en fullt plausibel sammenligning. Alle som passerer en fotoboks p\u00e5 et gitt veistrekke f\u00e5r hastigheten m\u00e5lt - det er kontinuerlig overv\u00e5kning. Alle som passerer en midlertidig fartskontroll f\u00e5r hastigheten m\u00e5lt - at kontrollen er midlertidig utgj\u00f8r ikke noen prinsipiell forskjell, det er fortsatt overv\u00e5kning uten noensomhelst grunn til mistanke. Stikkpr\u00f8ver er et like stort inngrep i privatsf\u00e6ren til borgeren som blir utsatt for det som kontinuerlige kontroller vil v\u00e6re.  \n    >   \n    > Jeg registrerer at du ikke kommenterer de andre sammenligningene - som ogs\u00e5 er inngripen i borgernes privatsf\u00e6re. Jeg opplever det som langt mer inngripende n\u00e5r en toller roter gjennom alt jeg har av bagasje enn at teletilbyderen lagrer trafikkdata. Det samme gjelder sikkerhetskontrollen p\u00e5 flyplasser.  \n    >   \n    > \n    > Jeg h\u00e5per de fleste f\u00e5r frysninger av dette, men det er faktisk helt p\u00e5 linje med (men mye mer effektivt enn) DLD, og - hvis du spurte en politimann om dette, isolert sett, kunne v\u00e6rt nyttig for jobben hans, ville han svart et klart ja. Ville du stolt p\u00e5 at myndighetene alltid klarte \u00e5 holde denne informasjonen konfidensiell?\n    > \n    > Trafikkdata har blitt brukt til nettopp slik bevisf\u00f8rsel i rettssaker allerede. Hvorfor fikk du ikke frysninger n\u00e5r dette ble brukt i Baneheia-saken? Og hvorfor er det s\u00e5 mye bedre \u00e5 bli overv\u00e5ket av sin egen bank - ref kortbruk?  \n    >   \n    > Og sammenligningen holder ikke vann. Det dreier seg om en utvidelse av en datalagring som s\u00e5 \u00e5 si alle borgerne i Norge aksepterer idag, ikke en dramatisk ny metode. At motstanderne i s\u00e5 stor grad heller p\u00e5 \"prinsipielle\" argument istedet for faktiske illustrerer hvor liten den faktiske forskjellen er.  \n    >   \n    > Man kan sikkert v\u00e6re uenige i om en marginal nytteverdi kan forsvare et prinsipielt statlig inngrep i personvernet, men min konklusjon er krystallklar: det gj\u00f8r den ikke, og DLD b\u00f8r ikke innf\u00f8res i Norge.\n    > \n    > Kripos er ikke enig i at nytteverdien er marginal, det er bare \u00e5 lese h\u00f8ringssvaret. Og i mine \u00f8yne er innvendingene mot DLD bagatellmessige. Det dreier seg om et \"prinsipielt\" argument som av en eller annen grunn kun gjelder DLDs \"overv\u00e5kning\", og ikke alle de andre formene for overv\u00e5kning som finner sted. Man godtar langt, langt mer dramatiske inngrep i privatsf\u00e6ren, s\u00e5lenge inngrepet har en nytteverdi som kan forsvares. Da kan man ikke avfeie DLD p\u00e5 bakgrunn av \"prinsipielle\" argument, man m\u00e5 vurdere nytteverdien opp mot inngrepets karakter. Og n\u00e5r inngrepene har s\u00e5pass bagatellmessig karakter er det for meg \u00e5penbart at man b\u00f8r innf\u00f8re DLD.\n    \n34.  13-03-11,\u00a023:31   \\#113 \n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    > Jeg har aldri p\u00e5st\u00e5tt at jeg synes det er s\u00e5 bra \u00e5 bli overv\u00e5ket av min egen bank. Jeg tolererer det fordi jeg skj\u00f8nner at det er n\u00f8dvendig, og tar enkle forholdsregler som store kontantuttak i stedet for mange sporbare enkeltbetalinger.  \n    >   \n    > Og nei, en stikkpr\u00f8ve er ikke et like stort inngrep som en kontinuerlig aktivitet er. Hvordan ville du likt det om tollerne endevendte bagasjen din (og alle andres) HVER gang du var ute p\u00e5 reise?  \n    >   \n    > (Selvsagt mener KRIPOS det er nyttig, men de ser kun p\u00e5 den politimessige nytteverdien, og balanserer det ikke opp mot personvernet.)\n    \n    > \"Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.\"  \n    >   \n    -----\n\n35.  13-03-11,\u00a023:34   \\#114 \n    \n     Battle Captain              \n    \n      - **PONDUS**  \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Rittmester**\n    > \n    > Jeg har aldri p\u00e5st\u00e5tt at jeg synes det er s\u00e5 bra \u00e5 bli overv\u00e5ket av min egen bank. Jeg tolererer det fordi jeg skj\u00f8nner at det er n\u00f8dvendig, og tar enkle forholdsregler som store kontantuttak i stedet for mange sporbare enkeltbetalinger.\n    > \n    > Med andre ord aksepteres inngrep s\u00e5 lenge nytteverdien er stor nok kontra inngrepets karakter. P\u00e5 samme m\u00e5te vurderer jeg nytteverdien til DLD som stor, basert p\u00e5 politiets egne uttalelser, og inngrepet som ubetydelig - basert p\u00e5 den utbredte aksepten av lagring av trafikkdata og annen form for overv\u00e5kning idag.  \n    >   \n    > \n    > Og nei, en stikkpr\u00f8ve er ikke et like stort inngrep som en kontinuerlig aktivitet er. Hvordan ville du likt det om tollerne endevendte bagasjen din (og alle andres) HVER gang du var ute p\u00e5 reise?\n    > \n    > For den personen som blir utsatt for inngrepet er det det. Idet man har gitt statens tjenestemenn en mulighet til \u00e5 foreta et slikt inngrep uten grunn til mistanke, har man gjort et inngrep. Og sikkerhetskontroller p\u00e5 flyplasser er nettopp et eksempel p\u00e5 en kontinuerlig form for inngrep - du m\u00e5 gjennom det hver gang du skal fly.  \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder nytteverdien: N\u00e5r argumentet er at nytteverdien er lav, s\u00e5 er ikke personvern relevant. Nytteverdien senkes ikke av personvernargument. Den avveiningen foretas f\u00f8rst n\u00e5r nytteverdien har blitt kartlagt.  \n    > Dersom du drar inn personvern i en ren nyttevurdering, bedriver du sirkelargumentasjon. \"Inngrepet har lav nytteverdi fordi det er et inngrep i personvernet. N\u00e5r inngrepet har lav nytteverdi, m\u00e5 personvernet vinne\" \\<- sirkelargument.\n    \n    > Beidh a l\u00e1 leo\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    -----\n\n36.  13-03-11,\u00a023:45   \\#115 \n    \n    Rittmester\n     Battle Captain               \n      - **PONDUS**  \n    \n    > Nei. Det var nettopp for \u00e5 unng\u00e5 slik sirkelargumentasjon at jeg skilte s\u00e5 tydelig mellom a) og b) i mitt f\u00f8rste innlegg.  \n    >   \n    > Jeg tror vi f\u00e5r n\u00f8ye oss med \u00e5 konstatere at vi har forskjellig syn p\u00e5 om fordelene oppveier ulempene ved DLD.\n    \n    > \"Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.\"  \n37.  13-03-11,\u00a023:50   \\#116 \n    \n    Bestefar\n    >  Opprinnelig skrevet av **Rittmester**\n    > Nei. Det var nettopp for \u00e5 unng\u00e5 slik sirkelargumentasjon at jeg skilte s\u00e5 tydelig mellom a) og b) i mitt f\u00f8rste innlegg.\n    >  Opprinnelig skrevet av **Rittmester**\n    > Man kan sikkert v\u00e6re uenige i om en marginal nytteverdi kan forsvare et prinsipielt statlig inngrep i personvernet\n    > \n    > Argument: nytteverdien er \"marginal\". Om synet p\u00e5 Kripos' vurdering av nytteverdi:  \n    >   \n    >  Opprinnelig skrevet av **Rittmester**\n    > (Selvsagt mener KRIPOS det er nyttig, men de ser kun p\u00e5 den politimessige nytteverdien, og **balanserer det ikke opp mot personvernet.)**\n    > Vanskelig \u00e5 lese dette p\u00e5 noen annen m\u00e5te enn at Kripos' vurdering av nytteverdien ikke tilsluttes, fordi den if\u00f8lge deg ikke tar med personvernet, og da er man inne i sirkelen. Avveiningen er en ren nytteverdi p\u00e5 den ene siden og personvernet p\u00e5 den andre. Da kan man ikke kritisere Kripos' vurdering av nytteverdien p\u00e5 grunnlag av at personvernet ikke har p\u00e5virket den vurderingen - det skal det jo ikke gj\u00f8re.\n    \n    > Beidh a l\u00e1 leo\n    \n    -----\n\n38.  14-03-11,\u00a009:06   \\#117 \n    \n     Battle Captain               \n    \n      - **PONDUS**  \n        Basert p\u00e5 brukerens evne til \u00e5 gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid  \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    > Alts\u00e5: I mitt f\u00f8rste innlegg argumenterte jeg for at a) det finnes en nytteverdi, men den er liten, og b) innf\u00f8ring vil g\u00e5 ut over personvernet i stor grad. Av disse to *uavhengige* argumentrekkene konkluderte jeg med at ulempene overstiger nytteverdien.  \n    >   \n    > Vi to er \u00e5penbart uenige om vektingen mellom disse to hensynene, men det er jo en \u00e6rlig sak.  \n    >   \n    > Hva Kripos eller andre ang\u00e5r, s\u00e5 var mitt poeng at de selvsagt vil se p\u00e5 den eventuelle politimessige nytteverdien, og da vil selv en marginal effekt telle positivt, siden de jo ikke beh\u00f8ver balansere opp mot personvern (jfr implantater, som Kripos ogs\u00e5 ville syntes hadde v\u00e6rt nyttig). Jeg kritiserer ikke Kripos; jeg bare konstaterer at s\u00e5nn er det. Jeg har ikke p\u00e5 egne vegne benyttet noen sirkelargumentasjon.  \n    >   \n    > Jeg kj\u00f8per fortsatt ikke de andre argumentene dine om eksisterende overv\u00e5king, f eks ved fotobokser. Dagens fotobokser overv\u00e5ker deg ikke - de tar kun bilder dersom du kj\u00f8rer for fort. Det er derimot mange (meg inklusive) som er motstandere av gjennomsnittsfartsm\u00e5ling, nettopp fordi da alle blir tatt bilde av, og overv\u00e5ket. Uansett er ikke eksisterende onder noe argument for \u00e5 innf\u00f8re flere - \"t\u00e5ler du den s\u00e5 t\u00e5ler du ogs\u00e5 den.\"\n    \n    > \"Those who beat their swords into plowshares will plow for those who don't.\"  \n    -----\n\n39.  14-03-11,\u00a009:15   \\#118 \n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Den faktiske forskjellen begrunnelsen medf\u00f8rer ser ikke jeg, ihvertfall.\n    > \n    > Problemet er en dyptgripende endring i prinsippene for rettssamfunnet. Man g\u00e5r fra sletteplikt til lagringsplikt og overv\u00e5kning av hele befolkningen uten grunn til mistanke. Rettsstatens grunnprinsipper er h\u00f8yst reelle, og \u00e5 endre disse vil jeg si er en faktisk og skremmende endring.  \n    >   \n    > \n    > Dette er en feilslutning. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 telle unntak for \u00e5 avgj\u00f8re hvor strenge kontrolltiltakene er. En streng hovedregel med mange unntak gir som oftest bedre vern enn en vid hovedregel med f\u00e5 unntak.\n    > \n    > Jeg er uenig. Med s\u00e5 mange unntak blir den nye loven i praksis altfor vid. Vi trenger ikke DLD for \u00e5 stramme inn p\u00e5 reglene, s\u00e5 n\u00e5r tilhengere av DLD bruker en p\u00e5st\u00e5tt innstramning som argument er det ikke holdbart. Det blir ekstra lite holdbart n\u00e5r man ser p\u00e5 det faktum at det blir en kraftig utvidelse av hva slags data som skal lagres i tillegg.  \n    >   \n    > \n    > Rettssikkerhetsargumentet har ikke substans.\n    > \n    > Det medf\u00f8rer ikke riktighet. Det er et grunnleggende prinsipp i en moderne rettsstat at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Da er det ikke holdbart \u00e5 drive utstrakt og aktiv overv\u00e5kning av alle innbyggere.  \n    >   \n    > \n    > Det er andre aspekter som gj\u00f8r at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ta tak i saken n\u00e5, blant annet forholdet til EU. Men ideen om at man skal vente til man har et faktisk problem f\u00f8r man gj\u00f8r noe kj\u00f8per jeg ikke. Politiet har uttalt seg om behovet, jeg ser ingen store problem med \u00e5 innf\u00f8re DLD, og da er det i mine \u00f8yne bare \u00e5 innf\u00f8re det.\n    > \n    > Forholdet til EU er ikke diskusjonen her. Her m\u00e5 vi diskutere hva en moderne rettsstat er, og en slik moderne rettsstat skal ikke drive utstrakt overv\u00e5kning av uskyldige innbyggere.  \n    >   \n    > At politiet kan ha bruk for st\u00f8rre mengder trafikkdata betyr ikke automatisk at det er \u00f8nskelig. Hvis alle nordmenn hadde v\u00e6rt utstyrt med sporingsbrikker hadde det v\u00e6rt til stor hjelp for politiet, men det er ikke grunn nok til \u00e5 gj\u00f8re det. Det m\u00e5 p\u00e5vises at endringen ikke er en for stor inngripen i folks privatliv, og at det ikke er i strid med grunnleggende rettsprinsipper i et moderne demokrati.  \n    >   \n    > Et annet problem er at politiets argumentasjon og begrunnelse har endret seg over tid. F\u00f8rst skulle det kun hjelpe mot den aller groveste kriminaliteten. S\u00e5 skulle det hjelpe mot ting som f.eks. biltyveri. S\u00e5 skulle det brukes til forebygging(\\!) av kriminalitet. N\u00e5r politiets argumentasjon endrer seg s\u00e5 radikalt over kort tid, ringer det varselbjeller hos meg.  \n    >   \n    > Det blir jo ikke bedre at f.eks. PFs Arne Johannessen uttaler seg direkte villedende. For eksempel: \"Direktivet legger opp til at dataene er utilgjengelig frem til vi har en rettslig kjennelse.\"  \n    >   \n    > Som jeg har p\u00e5pekt, er det over 30 unntak fra dette. Hvorfor nevner ikke Johannessen det?  \n    >   \n    > En annen misvisende p\u00e5stand er at DLD bare er en fortsettelse av dagens lagring. Du fremsatte jo den samme feilaktige p\u00e5standen. Faktum er at DLD inneb\u00e6rer en kraftig utvidelse av typer data som skal lagres. \u00c5 p\u00e5st\u00e5 noe annet er jo \u00e5 komme med en direkte feilaktig p\u00e5stand, og det er sv\u00e6rt alvorlig n\u00e5r det kommer fra politiet selv.  \n    >   \n    > Johannessen innr\u00f8mmer ogs\u00e5 at DLD betyr at alle er mistenkt for hva det m\u00e5tte v\u00e6re (f.eks. overgrep mot barn), selv f\u00f8r man har noen konkret sak: \"Er lagring av data for fakturering greit, mens det \u00e5 redde barn fra seksuelt misbruk er ugreit?\"  \n    >   \n    > Det ender ikke her. Man p\u00e5st\u00e5r at DLD er h\u00f8yst n\u00f8dvendig, og bruker eksempler fra oppklaringer gjort med dagens system som bevis p\u00e5 det\\! Man trenger ikke v\u00e6re spesielt oppvakt for \u00e5 se selvmotsigelsen her.  \n    >   \n    > \n    > Les tr\u00e5den. Det er gjennomg\u00e5ende at motstanderne enten argumenterer mot effektivitet eller for at det utgj\u00f8r en massiv overv\u00e5kning. De argumentene harmoniseres ikke s\u00e6rlig lett.\n    > \n    > Hva mener du?  \n    >   \n    > N\u00e5 har vi selvsagt ikke diskutert problemet med \u00e5 lagre store mengder detaljert informasjon om alle nordmenn. WikiLeaks viser jo hvor lett det er for at h\u00f8yst sensitive data skal komme p\u00e5 avveie. DLD blir en gullgruve for organiserte kriminelle.  \n    >   \n    > Denne faren er langt mindre i dag nettopp p\u00e5 grunn av sletteplikten, og fordi dataene ikke er like omfattende og detaljerte. Dessuten er det ikke et sentralt register for alt. F\u00e5r noen tak i informasjon om kortbruken din, har de ikke automatisk tilgang til informasjon om hva du foretar det p\u00e5 nettet. Det har de vel ikke under DLD heller, men under DLD er detaljene om hva du foretar deg p\u00e5 nettet og gjennom andre kommunikasjosnmidler ekstremt detaljert.  \n    >   \n    > Og i dag kan man avslutte kundeforholdet og kreve dataene slettet. Det kan man ikke under DLD.  \n    >   \n    > Det jeg lurer p\u00e5 er om du ville st\u00f8ttet det at alle nordmenn m\u00e5tte ha en sporingsbrikke som lot myndighetene spore oss d\u00f8gnet rundt, hele \u00e5ret? Ikke n\u00f8dvendigvis i sanntid, men at de kunne hente ut detaljert informasjon om hvor vi har beveget oss de siste 6-12 m\u00e5neder?  \n    >   \n    > \n    > Det \"prinsipielle\" argumentet holder ikke. For det f\u00f8rste er det ikke staten som skal lagre dataene, og det blir vanskeligere for politiet \u00e5 f\u00e5 tilgang til dataene. For det andre: Har du problemer med at det lagres trafikkdata idag? Har du problemer med banker og kredittkortselskaps omfattende overv\u00e5kning av din kortbruk? Hvorfor gjelder ikke prinsippene her?\n    > \n    > Det prinsipielle argumentet er helt grunnleggende. Rettsstatens prinsipper er faktisk sv\u00e6rt viktige. Du er vel enig i at grunnleggende rettsprinsipper er viktige for et moderne demokrati?  \n    >   \n    > Det er ikke relevant at staten ikke skal lagre dataene. Poenget er at datamengden blir enorm, og sv\u00e6rt detaljert.  \n    >   \n    > Jeg er slett ikke overbevist om at det blir vanskeligere for politiet \u00e5 f\u00e5 tilgang, i og med at det er over 30 unntak fra kravet om rettslig kjennelse.  \n    >   \n    > Dagens trafikkdata er lagret fordi det er n\u00f8dvendig for fakturering, og tilbyderne har sletteplikt. Hvis man har et problem med lagringen, kan man si opp abonnementet, og kreve dataene slettet.  \n    >   \n    > Det er ingen motsetning mellom prinsipper, og det at det er et grunnlag for n\u00f8dvendig lagring av begrensede data i et begrenset tidsrom. Prinsippet g\u00e5r alts\u00e5 ut p\u00e5 f.eks. hva form\u00e5let er. N\u00e5r form\u00e5let er fakturering, er det et annet form\u00e5l en utstrakt overv\u00e5kning av alle nordmenn. Dette m\u00e5 du da skj\u00f8nne?  \n    >   \n    > \n    > \u00c5 i det hele tatt snakke om \"politistat\" n\u00e5r DLD gj\u00f8r det VANSKELIGERE for politiet \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 data vitner om hvor hul argumentasjonen er.\n    > \n    > I og med at det er over 30 unntak, s\u00e5 er det slett ikke sikkert at det blir vanskeligere i praksis.\n    \n    -----\n40.  14-03-11,\u00a009:22   \\#119 \n    \n    Bestefar\n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Rittmester**\n    > \n    > Hva Kripos eller andre ang\u00e5r, s\u00e5 var mitt poeng at de selvsagt vil se p\u00e5 den eventuelle politimessige nytteverdien, og da vil selv en marginal effekt telle positivt, siden de jo ikke beh\u00f8ver balansere opp mot personvern (jfr implantater, som Kripos ogs\u00e5 ville syntes hadde v\u00e6rt nyttig). Jeg kritiserer ikke Kripos; jeg bare konstaterer at s\u00e5nn er det. Jeg har ikke p\u00e5 egne vegne benyttet noen sirkelargumentasjon.\n    > \n    > Kripos har ikke sagt at nytteverdien er \"marginal\", tvert imot har de fremhevet at datalagring som verkt\u00f8y er sv\u00e6rt nyttig, og at DLD derfor vil ha en stor verdi. Og det ER jo nettopp den politimessige nytteverdien som skal vurderes her.  \n    >   \n    > \n    > Jeg kj\u00f8per fortsatt ikke de andre argumentene dine om eksisterende overv\u00e5king, f eks ved fotobokser. Dagens fotobokser overv\u00e5ker deg ikke - de tar kun bilder dersom du kj\u00f8rer for fort.\n    > \n    > De m\u00e5ler hastigheten din hver gang du passerer dem. Det er overv\u00e5kning med den hensikt \u00e5 kunne bruke det mot deg i en rettssak. At det bare blir tatt bilde (som kan brukes i rettssak) n\u00e5r du kj\u00f8rer for fort er da sammenlignbart med at politiet bare henter ut informasjon fra trafikkdata i de saker hvor de har rettens godkjennelse - naturligvis med den forskjellen at det er langt enklere \u00e5 f\u00e5 tilgang til bilder fra fotoboksen enn trafikkdata.  \n    >   \n    > Og dette var ett av mange eksempler. Sikkerhetskontrollen p\u00e5 flyplasser er et annet eksempel - og hvis kontinuerlig videooverv\u00e5kning er et problem, er det mange omr\u00e5der i byene v\u00e5re hvor du m\u00e5 finne deg i \u00e5 bli kontinuerlig overv\u00e5ket av videokamera. Og da lagres faktisk filmen - uten at du har gjort noe som helst galt.  \n    >   \n    > \n    > Uansett er ikke eksisterende onder noe argument for \u00e5 innf\u00f8re flere - \"t\u00e5ler du den s\u00e5 t\u00e5ler du ogs\u00e5 den.\"\n    > \n    > Det er et argument mot at DLD kan stanses \"p\u00e5 prinsipielt grunnlag\" og mot \u00e5 bruke form\u00e5let som et avgj\u00f8rende argument mot det. Dersom problemet er at man \"overv\u00e5kes\" og at det i utgangspunktet er feil, s\u00e5 m\u00e5 det ogs\u00e5 gjelde andre omr\u00e5der hvor man overv\u00e5kes, det v\u00e6re seg av banker eller politiet. N\u00e5r det ikke gj\u00f8r det s\u00e5 betyr det at man aksepterer overv\u00e5kning bare nytten er stor nok i forhold til inngrepets faktiske art. Og da m\u00e5 avgj\u00f8relsen basere seg p\u00e5 en avveining av den FAKTISKE nytten opp mot den FAKTISKE betydningen inngrepet f\u00e5r. Og i forhold til alle de andre inngrepene vi aksepterer i v\u00e5r privatsf\u00e6re s\u00e5 er lagring av trafikkdata(som allerede forekommer uten protester) rent faktisk sett et meget lite betydningsfullt inngrep.\n    \n    > Beidh a l\u00e1 leo\n    \n    -----\n\n41.  14-03-11,\u00a009:24   \\#120 \n    \n    ## Re: Datalagringsdirektivet\n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **Bestefar**\n    > \n    > Forslaget inneb\u00e6rer VANSKELIGERE tilgang p\u00e5 trafikkdata, ikke lettere.\n    > \n    > Det er over 30 unntak, s\u00e5 med mindre du faktisk kan p\u00e5vise dette, b\u00f8r du la v\u00e6re \u00e5 bruke dette argumentet.  \n    >   \n    > Trafikkdata lagres av teletilbydere idag. S\u00e5 informasjonen er like tilgjengelig som den vil v\u00e6re med DLD.\n    > \n    > P\u00e5 ingen m\u00e5te. Dataene som skal lagres under DLD er langt mer omfattende, og skal lagres over mye lengre tid.  \n    >   \n    > \n    > Alle som passerer en fotoboks p\u00e5 et gitt veistrekke f\u00e5r hastigheten m\u00e5lt - det er kontinuerlig overv\u00e5kning.\n    > \n    > Blir denne m\u00e5lingen lagret og knyttet til enkeltpersoner (hvis man kj\u00f8rer under fartsgrensen)?  \n    >   \n    > \n    > Stikkpr\u00f8ver er et like stort inngrep i privatsf\u00e6ren til borgeren som blir utsatt for det som kontinuerlige kontroller vil v\u00e6re.\n    > \n    > Hvorfor?  \n    >   \n    > Jeg opplever det som langt mer inngripende n\u00e5r en toller roter gjennom alt jeg har av bagasje enn at teletilbyderen lagrer trafikkdata. Det samme gjelder sikkerhetskontrollen p\u00e5 flyplasser.\n    > \n    > Dette handler om virkemidlene er hensiktsmessige i forhold til m\u00e5lene man har, og prinsippene i en rettsstat. Stikkpr\u00f8ver er ikke overv\u00e5kning av alle nordmenn.  \n    >   \n    > Og sammenligningen holder ikke vann. Det dreier seg om en utvidelse av en datalagring som s\u00e5 \u00e5 si alle borgerne i Norge aksepterer idag, ikke en dramatisk ny metode. At motstanderne i s\u00e5 stor grad heller p\u00e5 \"prinsipielle\" argument istedet for faktiske illustrerer hvor liten den faktiske forskjellen er.\n    > \n    > Det handler nettopp om rettsstatens prinsipper. Man m\u00e5 veie disse prinsippene opp mot effektiviteten av lovforslaget. N\u00e5r man gj\u00f8r det, der man at man i altfor stor grad begraver gjeldende prinsipper i en moderne rettsstat, og f\u00e5r sv\u00e6rt lite igjen.  \n    >   \n    > \n    > Kripos er ikke enig i at nytteverdien er marginal, det er bare \u00e5 lese h\u00f8ringssvaret.\n    > \n    > N\u00e5 har Kripos sine egne interesser, og unders\u00f8kelser i andre land har vist at DLD ikke har noen effekt. Var det i Tyskland at oppklaringsprosenten faktisk gikk noe ned?  \n    >   \n    > \n    > Og i mine \u00f8yne er innvendingene mot DLD bagatellmessige. Det dreier seg om et \"prinsipielt\" argument som av en eller annen grunn kun gjelder DLDs \"overv\u00e5kning\", og ikke alle de andre formene for overv\u00e5kning som finner sted. Man godtar langt, langt mer dramatiske inngrep i privatsf\u00e6ren, s\u00e5lenge inngrepet har en nytteverdi som kan forsvares. Da kan man ikke avfeie DLD p\u00e5 bakgrunn av \"prinsipielle\" argument, man m\u00e5 vurdere nytteverdien opp mot inngrepets karakter. Og n\u00e5r inngrepene har s\u00e5pass bagatellmessig karakter er det for meg \u00e5penbart at man b\u00f8r innf\u00f8re DLD.\n    > \n    > DLD kan avfeies p\u00e5 bakgrunn av prinsipielle argumenter, da det at man har andre inngrep i privatsf\u00e6ren ikke betyr at man skal godta alt som griper inn i privatsf\u00e6ren. Argumentet ditt leder jo direkte til at vi like gjerne kunne utstyrt alle nordmenn med sporingsbrikke som lar politiet f\u00f8lge bevegelsene v\u00e5re i sanntid, hele d\u00f8gnet, hele \u00e5ret.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "903bd16b-70fd-4bae-95a9-a7f85d1176db"}
{"url": "http://nordicleaves.com/january-wanties/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:45Z", "text": "# january wanties\n\nJan 10\n\n\n\nJeg tror jeg kan fint trekke tilbake det jeg skrev om v\u00e5ren i forrige innlegg.  \nDen siste uken har blitt preget av bitende kulde, b\u00e5de inne og ute.  \nV\u00e5rt gamle hus trenger s\u00e5rt mer TLC, og vi er straks i gang med prosjekt stue/kj\u00f8kken.  \nF\u00f8rste tiltaket blir \u00e5 bytte ut alle vinduene, og s\u00e5 kommer alt det andre etter.  \nFor \u00e5 gj\u00f8re ventetiden *litt* kortere er det viktig \u00e5 dr\u00f8mme seg bort til ferdigresultatet.  \nEt ferdigresultat betyr forh\u00e5pentligvis litt nye ting p\u00e5 interi\u00f8rfronten ogs\u00e5,  \ns\u00e5 det betyr at det er tid for \u00e5 oppdatere den eviglange \u00f8nskelisten.\n\n\u00a0\n\u00c5rets f\u00f8rste \u00f8nskeliste/moodboard er en blanding av nytt og gammelt design.  \nKlassikeren LCM chair fra Vitra (1) flytter inn i huset om bare noen f\u00e5 uker,  \nog siden vi absolutt har behov for flere st\u00e5lamper,  \nvil TAB F fra Flos (2) v\u00e6re det perfekte tilskuddet til samlingen.  \nTowel ladder fra Menu (3) kunne v\u00e6rt veldig fin p\u00e5 badet/vaskerommet tror jeg.  \nOg siden det f\u00f8r eller senere *blir* v\u00e5r og sommer,  \nvil en benk og et par Palissade loungestoler (4) ta seg fortreffelig ut i uteomr\u00e5det v\u00e5rt.  \nJa, dr\u00f8mmer er fine \u00e5 ha\\!\n\n### *Related*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03d17fa1-fb51-4326-971c-a102991db2ca"}
{"url": "http://www.buenosaireshoteldesk.com/hotel/420550-four-seasons-hotel-buenos-aires-buenos-aires.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:21Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nFour Seasons hotel i Buenos Aires tilbyr romslige luksussuiter med marmorbad, en sjarmerende hage samt luksuri\u00f8se gourmetrestauranter og barer. Dette er det eneste hotellet i den eksklusive bydelen Recoleta med utend\u00f8rsbasseng i hagen. Her kan du slappe av i det prisbel\u00f8nte spaet og toppmoderne treningsstudioet. Wi-Fi er gratis.  \nFour Seasons Hotel ligger i et moderne t\u00e5rn og i et imponerende herskapshus i fransk stil fra 1900-tallet, med lokal kunst og eksklusiv innredning. Suitene har klimaanlegg, minibar og TV. Alle badene har HD-TV-speil.  \nCielo Spa tilbyr en meny inspirert av tango og polo med terapeutisk massasje og salongbehandlinger. Spaet har en beroligende atmosf\u00e6re og moderne innredning.  \nDu kan spise argentinsk gourmetmat p\u00e5 Elena designrestaurant, eller unne deg en skreddersydd cocktail laget av de drevne bartenderne p\u00e5 Pony Line Bar, som var den f\u00f8rste Polo-baren i Argentina. P\u00e5 Nuestro Secreto ved bassenget kan du oppleve ekte argentinsk grillmat i en avslappet og trendy innend\u00f8rs-utend\u00f8rs atmosf\u00e6re.  \nFour Seasons Hotel ligger bare en 3-minutters kj\u00f8retur fra sentrum av Buenos Aires, og rett i n\u00e6rheten av turistattraksjoner som Obelisken og Colon-teateret. Ezeiza internasjonale lufthavn ligger en 45-minutters kj\u00f8retur unna, og transport tilbys.\n\n  \nRom med king-size-seng og byutsikt (Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\nDette lyse rommet med king-size-seng har utsikt over byen, innredningsdetaljer i tre og l\u00e6r, samt bordeaux og beige farger. Soverommet har king-size seng, 42-tommers LED-TV, skrivebord, et fullt utstyrt bad i marmor med kremfarget og bl\u00e5 innredningsdetaljer, badekar, dusj, TV og skyved\u00f8rer.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 40 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 423.75 ... US$ 655.00; select dates below to get current rates.\n\n  \nRom med king-size-seng og herskapshusutsikt (Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\nLyst rom med king-size-seng og utsikt over palasset Alzaga Unzu\u00e9, \"La Mansion\". Rommet har innredningsdetaljer i tre og l\u00e6r, samt bordeaux og beige farger. Soverommet har king-size seng, 42-tommers LED-TV, skrivebord, et fullt utstyrt bad i marmor med kremfarget og bl\u00e5 innredningsdetaljer, badekar, dusj, TV og skyved\u00f8rer.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 40 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 472.50 ... US$ 720.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n\n(Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, Boblebad, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 40 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \n      \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, Boblebad, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 60 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \n       \u00a0\n\nLys suite med utsikt over palasset Alzaga Unzu\u00e9, \"La Mansion\", innredningsdetaljer i tre og l\u00e6r, samt bordeaux og beige farger. Boenheten er L-formet, og kan skilte med en stue og 1 soverom med 42-tommers LED TV-er, et romslig garderobeskap, sofa og et komfortabelt skrivebord. Du kan glede deg over naturlig lys fra 2 store vinduer. Badet er fullt utstyrt med italiensk marmor, badekar, dusj, TV og detaljer i krem- og bl\u00e5farger. Dette elegante rommet kan skilte med adgang til e-Lounge, et koselig sittehj\u00f8rne med 3 lysekroner, 52-tommers LED-TV og Wi-Fi. e-Lounge tilbyr gratis, alkoholfrie drikkevarer og kaffe fra kl. 08.00 til 21.00, samt en m\u00f8blert balkong med utsikt over R\u00edo de la Plata. Du kan ogs\u00e5 nyte godt av vaskemaskin og rabatt p\u00e5 spabehandlinger.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, Boblebad, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 60 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 543.33 ... US$ 905.00; select dates below to get current rates.\n\n       \u00a0\n\nLys suite med utsikt over palasset Alzaga Unzu\u00e9, \"La Mansion\", innredningsdetaljer i tre og l\u00e6r, samt bordeaux og beige farger. Boenheten er L-formet, og kan skilte med en stue og 1 soverom med 42-tommers LED TV-er, et romslig garderobeskap, sofa og et komfortabelt skrivebord. Du kan glede deg over naturlig lys fra 2 store vinduer. Badet er fullt utstyrt med italiensk marmor, badekar, dusj, TV og detaljer i krem- og bl\u00e5farger.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, Boblebad, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 60 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 510.00 ... US$ 855.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n\nSuite med king-size-seng og byutsikt (Suite)\n\n    \u00a0\n\nLys suite med utsikt over Julio-gate 9, innredningsdetaljer i l\u00e6r og tre, samt bordeaux og beige fargetoner. Den vakre stuen har stor takh\u00f8yde, sovesofa, 2 komfortable lenestoler, salongbord og skrivebord. Stuedelen og det romslige soverommet er adskilt via franske d\u00f8rer. Soverommet har walk-in-garderobe, 1 king-size-seng og en 42-tommers LED-TV. Badet kan skilte med italiensk marmor, badekar, dusj, skyved\u00f8rer og innredningsdetaljer i krem- og bl\u00e5farger.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, Boblebad, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 80 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 583.33 ... US$ 965.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n\nSuite med king-size-seng og herskapshusutsikt (Suite)\n\n    \u00a0\n\nLys suite med utsikt over Julio-gate 9, innredningsdetaljer i l\u00e6r og tre, samt bordeaux og beige fargetoner. Den vakre stuen har stor takh\u00f8yde, sovesofa, 2 komfortable lenestoler, salongbord og skrivebord. Stuedelen og det romslige soverommet er adskilt via franske d\u00f8rer. Soverommet har walk-in-garderobe, 1 king-size-seng og en 42-tommers LED-TV. Badet kan skilte med italiensk marmor, badekar, dusj, skyved\u00f8rer og innredningsdetaljer i krem- og bl\u00e5farger.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, Boblebad, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 80 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 623.33 ... US$ 1025.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n\nSuite E-Lounge med king-size-seng (Suite)\n\n      \u00a0\n\nLys suite med utsikt over Julio-gate 9, innredningsdetaljer i l\u00e6r og tre, samt bordeaux og beige fargetoner. Du kan nyte synet av elegante romerske s\u00f8yler som f\u00f8rer inn til en vakker stue med sovesofa, 2 komfortable lenestoler, salongbord og skrivebord. Stuedelen og det romslige soverommet er adskilt via franske d\u00f8rer. Soverommet har walk-in-garderobe, 1 king-size-seng og en 42-tommers LED-TV. Badet kan skilte med italiensk marmor, badekar, dusj, skyved\u00f8rer og innredningsdetaljer i krem- og bl\u00e5farger. Dette elegante rommet kan skilte med adgang til e-Lounge, et koselig sittehj\u00f8rne med 3 lysekroner, 52-tommers LED-TV og Wi-Fi. e-Lounge tilbyr gratis, alkoholfrie drikkevarer og kaffe fra kl. 08.00 til 21.00, samt en m\u00f8blert balkong med utsikt over R\u00edo de la Plata. Du kan ogs\u00e5 nyte godt av vaskemaskin og rabatt p\u00e5 spabehandlinger.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, Boblebad, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 80 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 656.67 ... US$ 1075.00; select dates below to get current rates.\n\nTomannsrom med herskapshusutsikt (Tomannsrom)\n\n    \u00a0\n\nLyst tomannsrom med utsikt over palasset Alzaga Unzu\u00e9, \"La Mansion\", med innredningsdetaljer i tre og l\u00e6r, samt bordeaux og beige farger. Soverommet har king-size seng, 42-tommers LED-TV, skrivebord, et fullt utstyrt bad i marmor med kremfarget og bl\u00e5 innredningsdetaljer, badekar, dusj, TV og skyved\u00f8rer.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 40 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed  \n  \nPris: US$ 472.50 ... US$ 720.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n\nTomannsrom med byutsikt (Tomannsrom)\n\n    \u00a0\n\nLyst tomannsrom med utsikt over byen, innredningsdetaljer i tre og l\u00e6r, samt bordeaux og beige farger. Soverommet har king-size seng, 42-tommers LED-TV, skrivebord, et fullt utstyrt bad i marmor med kremfarget og bl\u00e5 innredningsdetaljer, badekar, dusj, TV og skyved\u00f8rer.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 40 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed  \n  \nPris: US$ 423.75 ... US$ 595.00; select dates below to get current rates.\n\n     \u00a0\n\nRom E-Lounge med king-size-seng kan skilte med flatskjerm-TV, DVD-spiller og minibar. Du finner gratis badeprodukter, h\u00e5rf\u00f8ner og badek\u00e5pe p\u00e5 badet. Du kan ogs\u00e5 nyte godt av vaskemaskin og rabatt p\u00e5 spabehandlinger. Dette elegante rommet kan skilte med adgang til e-Lounge, et koselig sittehj\u00f8rne med 3 lysekroner, 52-tommers LED-TV og Wi-Fi. e-Lounge tilbyr gratis, alkoholfrie drikkevarer og kaffe fra kl. 08.00 til 21.00, samt en m\u00f8blert balkong med utsikt over R\u00edo de la Plata.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 40 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \n    \u00a0\n\nSuite Premier med innredning i fransk stil, en komfortabel stue med sofa, skrivebord, Wi-Fi, LCD-TV, DVD- og CD-spiller. Det st\u00f8rste soverommet har king-size seng og moderne fasiliteter. Du f\u00e5r eget bad i marmor med dusj og badekar. Du kan be om sammenhengende rom, samt nyte godt av putemeny.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 55 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 573.75 ... US$ 845.00; select dates below to get current rates.\n\n  \nSuite Executive Mansion Diplomatic med king-size-seng (Suite)\n\n      \u00a0\n\nDenne f\u00f8rsteklasses suiten har innredning i fransk stil, komfortabel stue, skrivebord, Wi-Fi, LCD-TV, DVD- og CD-spillere. Det st\u00f8rste soverommet har 1 king-size-seng satt sammen av 2 enkeltsenger, garderobeskap og moderne fasiliteter. Du f\u00e5r eget bad i marmor med dusj og badekar. Suiten har putemeny.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 60 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 742.50 ... US$ 990.00; select dates below to get current rates.\n\n  \nSuite Mansion Ambassador med king-size-seng (Suite)\n\n    \u00a0\n\nDenne suiten har innredning i klassisk fransk stil. Du kan nyte godt av 1 king-size seng, flatskjerm-TV med satellittkanaler, DVD-spiller, minibar og et komfortabelt omkledningsrom. Suiten har sittehj\u00f8rne med et lite bord, skrivebord, telefon, PC og Wi-Fi. Badet har boblebad, gratis badeprodukter, h\u00e5rf\u00f8ner og badek\u00e5pe. Du kan glede deg over putemeny.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 78 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 761.25 ... US$ 1095.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n\nSuite Prestige (Suite)\n\n       \u00a0\n\nDenne suiten ligger i \u00f8verste etasje, og har imponerende utsikt over Julio-gate 9 og obelisken. Suiten har moderne innredning, tregulv og stilige m\u00f8bler. Du kan nyte godt av et stort spisebord og et romslig sittehj\u00f8rne med skinnsofa, skrivebord og 2 stoler. Suiten har dekorative speil med h\u00e5ndsk\u00e5rne detaljer p\u00e5 veggene. Denne suiten har klimaanlegg, flatskjerm-TV med satellittkanaler, DVD-spiller, minibar og safe. Badet i marmor har badekar, gratis badeprodukter, badek\u00e5pe og h\u00e5rf\u00f8ner.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 100 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n  \nSuite Mansion Royale med king-size-seng (Suite)\n    \u00a0\n\nSuite med king-size-seng, stilig innredning, stue med en komfortabel sofa, salongbord, et klassisk m\u00f8bel med LCD-TV, faks, skriver, Wi-Fi og telefon. Du kan glede deg over en balkong med utsikt over hagen. Badet har italiensk marmor og et dypt badekar. Tilbudet inkluderer rengj\u00f8ring, amerikansk frokost for 2 personer, egen inngang, gratis Wi-Fi, gratis flyplasstransport, putemeny, gratis stryk av 2 plagg, et utvalg av internasjonale aviser samt badeprodukter.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 102 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n  \nSuite Presidential Mansion med king-size-seng (Suite)\n\n\u00a0\nPresidentsuite med king-size-seng, eikefoaj\u00e9, en komfortabel stue, et romslig garderobeskap med speil, LCD-TV, skrivebord, Wi-Fi, telefon og faks. Du kan glede deg over en balkong med utsikt over hagen. Det velutstyrte kj\u00f8kkenet har stekeovn, mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8kkenutstyr, kaffemaskin, samt et bredt utvalg vin. Det st\u00f8rste soverommet har king-size seng, skrivebord og et garderobeskap med treskj\u00e6ringer. Du kan glede deg over tre typer marmor p\u00e5 badet, samt et dypt badekar. Dette tilbudet inkluderer rengj\u00f8ring, amerikansk frokost for to personer hver dag, gratis Wi-Fi, gratis flyplasstransport, putemeny, stryking av 2 plagg, et utvalg internasjonale aviser og avslappende badeprodukter.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Bid\u00e9, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 180 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a342a779-629c-4961-8911-4558494bb690"}
{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2010/06/17/se-hva-ibm-tenker-om-den-mobile-fremtiden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:27Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen17/06/201009:07\n\n# Se hva IBM tenker om den mobile fremtiden\n\n  \n\n**Da IBM i g\u00e5r \u00e5pnet sitt nye research og utviklingssenter for mobile l\u00f8sninger i Massachusetts Softwarelabs lot de ogs\u00e5 mediene og analytikerne f\u00e5 et blikk inn i glasskulen.**\n\nEn rekke av toppfolkene i IBM, som f.eks. Steve Mills, Bob Picciano, Alistair Rennie, Al Zollar og Craig Hayman var til stede for \u00e5 presentere strategier og tanker om fremtiden.\n\nIkke bare annonserte man Lotus Notes Traveler for Android, men lot ogs\u00e5 de tilstedev\u00e6rende f\u00e5 se hva IBM jobber med i laboratoriene sine.\n\nLotus-sjefen, Alistar Rennie, hadde en egen presentasjon som du kan se her:  \nOg du kan se hva IBM jobber med i labben i sitt \"Email Triage\"-prosjekt p\u00e5 denne videoen:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6d8da47-b046-41bb-8116-da3c4971434f"}
{"url": "https://sml.snl.no/pleie-_og_omsorgstjeneste", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:24Z", "text": "# pleie- og omsorgstjeneste\n\n4.  Helsevesen\n\nPleie- og omsorgstjeneste, samlebetegnelse p\u00e5 den delen av kommunens helse- og sosialtjeneste som s\u00f8rger for stell, pass og tilsyn med syke eller funksjonshemmede slik at de kan f\u00e5 n\u00f8dvendige og forsvarlige tjenester og dessuten utf\u00f8rt daglige gj\u00f8rem\u00e5l og om mulig ogs\u00e5 \u00f8ke evnen til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv.\n\nPleie- og omsorgstjenester kan ytes hjemme eller i institusjon, f.eks. sykehjem. Sykepleie og andre helsefaglige tiltak gis med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven (lov om helsetjenesten i kommunene av 19. nov. 1982). Allmenne hjelpetiltak, f.eks. hjelp til renhold i hjemmet, gis med hjemmel i sosialtjenesteloven (lov om sosiale tjenester av 13. des. 1991).\n\nKommunen st\u00e5r fritt til \u00e5 fastsette den n\u00e6rmere organiseringen av pleie- og omsorgstjenesten, deriblant fastsette om tjenesten skal ytes av personell ansatt i kommunen eller gjennom avtaler med private tjenesteytere.\n\nSaksbehandling i forbindelse med krav om pleie- og omsorgstjenester f\u00f8lger bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven n\u00e5r det gjelder helsetjenester og sosialtjenesteloven og forvaltningsloven n\u00e5r det gjelder \u00f8vrige tiltak. Det er Helsetilsynet i fylket og Fylkesmannen som er tilsyns- og klageorgan for lovhjemlete pleie- og omsorgstjenester. Kommunens eget kontrollutvalg har for \u00f8vrig tilsyn med tjenesteytingen.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Braut, Geir Sverre. (2009, 13. februar). Pleie Og Omsorgstjeneste. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/pleie-\\_og\\_omsorgstjeneste.\n\nfri gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9291ba36-ad66-4acc-abe6-0f35fdcac190"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/velvare/sexogsamliv/article413664.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:10:16Z", "text": "## Gir menn prestasjonsangst i senga\n\n### \\- Store dildoer gir menn komplekser, hevder sexolog.\n\n\n\nKari Mathilde Hestad,\n\n\n\n \nIKKE ETTERSP\u00d8RSEL: Dildoer som er unaturlig store er ikke spesielt etterspurt blant kvinner. \u00a9 Foto: Colourbox.no\nHvordan reagerer menn n\u00e5r kj\u00e6resten kommer hjem med en gigantisk dildo?\n\nIf\u00f8lge danske Ekstrabladet f\u00e5r menn prestasjonsangst og mindreverdighetskomplekser n\u00e5r partneren kj\u00f8per sexleket\u00f8y.\n\n\\- Det er ingen tvil om at mange menn f\u00e5r mindreverdighetskompleks n\u00e5r de ser de overdimensjonerte etterligningene som er en god del st\u00f8rre enn hva de selv er utstyrt med fra naturens side, sexolog og jordmor Vivi Holl\u00e6nder til Ekstrabladet.\n\n#### Vibrator-angst\n\nKjersti Antonsen, sexolog sexolog og webredakt\u00f8r i Kondomeriet.no, bekrefter at det finnes menn som har litt angst for vibratorer.\n\n\\- Flertallet synes et sexleket\u00f8y kan v\u00e6re et hyggelig krydder i sexlivet. Men er man usikker p\u00e5 hva kj\u00e6resten f\u00f8ler om en penislignende variant, er det jo bare \u00e5 velge noe annet, sier sexologen til Klikk.no.\n\nVelger man noe kj\u00e6resten ikke ser p\u00e5 som en mulig \"konkurrent\" pleier det \u00e5 g\u00e5 bra.\n\n\\- Jeg har enn\u00e5 ikke sett en mann som kan rotere, vibrere og pulsere penisen sin som en rabbit-vibrator. Og i hvert fall ikke samtidig, sier Antonsen med et smil.\n\n#### M\u00e5 v\u00e6re takh\u00f8yde\n\nOgs\u00e5 Cecilie Kjensli, innehaver av sexbutikken CecilieKjensli.com og redakt\u00f8r av sex- og samlivmagasinet Cpunktet.no, tror det finnes mange menn som f\u00f8ler seg truet av overdimensjonerte dildoer.\n\n\\- Hvor suksessfullt det er \u00e5 komme drassende med en \"monsterdildo\" inn d\u00f8ra, avhenger selvf\u00f8lgelig av takh\u00f8yden i forholdet, presierer Kjensli.\n\n\\- Er man trygge og har en \u00e5pen tone, s\u00e5 vet man jo hva den andre syns, og da g\u00e5r det bra. Men for usikre menn som m\u00e5ler manndommen sin proporsjonalt med st\u00f8rrelsen p\u00e5 utstyret, blir det verre.\n\n#### St\u00f8rrelsen ikke avgj\u00f8rende\n\nN\u00e5 er det en gang s\u00e5nn at st\u00f8rrelsen ikke avgj\u00f8r hvor god eller d\u00e5rlig man er i senga, understreker Kjensli.\n\n\\- De st\u00f8rste dildoene og buttpluggene er ikke bestselgere. Damer foretrekker som regel vanlig st\u00f8rrelse, og det er faktisk mennene som kommer hjem med de st\u00f8rste overraskelsene i svarte plastposer. De er mer opptatt av st\u00f8rrelsen enn det damene er, sier Kjensli.\n\n**Hun tror dessuten at mange jenter ville synes det var flaut \u00e5 vise fram en stor dildo,**\n\n\\- De vil jo ikke akkurat gi utrykk for at de har Drammenshallen mellom beina heller, sier Kjensli.\n\n#### Ta avst\u00f8ping av penis\n\n**Ogs\u00e5 Kjersti Antonsen kan berolige sm\u00e5nrev\u00f8se menn med at Kondomeriet ikke har noen stor ettersp\u00f8rsel etter de aller st\u00f8rste dildoene.**\n\nMen er du som mann likevel nerv\u00f8s for at kj\u00e6resten din skal like vibratoren sin bedre enn ekte varer, har Antonsen et godt tips:\n\n\\- Har man lyst til \u00e5 gj\u00f8re noe uvanlig og spennende sammen, kan man lage en avst\u00f8pning av hans penis ved hjelp av et st\u00f8pesett. Den kan man i alle fall ikke f\u00f8le seg truet av, sier Antonsen.\n\nHun tror de fleste menn synes det er greit at kj\u00e6resten har en vibrator som ekstra sengevenn, men hun har m\u00f8tt p\u00e5 menn som reagerer negativt p\u00e5 kj\u00e6restens sexleket\u00f8y.\n\n\\- Jeg har m\u00f8tt menn som er imot vibratorer og sexleket\u00f8y p\u00e5 generell basis, og som ikke kan skj\u00f8nne poenget med det. De har ristet p\u00e5 hodet og har ikke v\u00e6rt interessert i \u00e5 diskutere saken engang. S\u00e5 det er nok noen menn som frykter en dildo i huset, forteller Antonsen.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nEggl\u00f8sning\n#### \u00d8kt sexlyst er ett av tegnene\n\nHer er signalene kroppen gir deg.\n\n\n\nEmosjonsfokusert terapi\n\n#### \\- N\u00e5r par f\u00e5r til dette, kan de l\u00f8se alle slags utfordringer\n\nDu kan ta det f\u00f8rste skrittet alt i dag.\n\n\n\n#### \\- Feil kondom gir mindre nytelse\n\nSlik finner du kondomet som faktisk passer.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7817ffc-6e3c-4615-bff5-623e26f575f8"}
{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Umberto_Eco", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:35:15Z", "text": "# Umberto Eco\n\n**Umberto Eco**\n\n  \nUmberto Eco heime i Milano 24. april 2010\n\n**F\u00f8dd**\n\n5\\. januar 1932  \nAlessandria\n\n**D\u00f8d**\n\n19\\. februar 2016  \nMilano\n\nUmberto Eco p\u00e5 Commons\n\n**Umberto Eco** (5. januar\u00a01932\u201319. februar\u00a02016) er ein italiensk semiotikar, filosof og forfattar. Han blei verdskjend for sin f\u00f8rste roman, *Rosens navn* (*Il nome della rosa*) fr\u00e5 1980. Han hadde d\u00e5 allereie skapt seg akademisk ry som spr\u00e5kforskar og er ogs\u00e5 blitt kjend som mellomalderkjennar og kulturkritikar. Som intellektuell og samfunnskritisk har Eco jamleg kommentert tilh\u00f8ve innan politikk, kultur og media i Italia og i resten av verda med petitar, kronikkar og essay. Eco har hatt fleire akademiske stillingar og motteke ei rekkje \u00e6resgrader\n\n\n\nUmberto Eco blir gjeven ein \u00e6resgrad ved Universitetet i Reggio Calabria.\n\n## Bakgrunn\\[endre | endre wikiteksten\\]\n\nEco er f\u00f8dd i Alessandria i den norditalienske regionen Piemonte som son av Giovanna Bisio og Giulio Eco. Faren var bokhaldar, men blei kalla inn av styresmaktene for \u00e5 tena som soldat i tre krigar. Under andre verdskrigen flytta Umberto Eco med mora fr\u00e5 byen til ein fjellandsby. Her var han vitne til kampen mellom italienske fascistar og partisanar, men var sj\u00f8lv for ung til \u00e5 bli innblanda.\n\n\n\nNamnetrekket til Eco p\u00e5 ei tysk utgjeving.\n\n  - *Apocalittici e integrati* (1964, delvis engelsk omsetjing: *Apocalypse Postponed*, 1994)\n  - *Le poetiche di Joyce* (1965, engelsk: *The Middle Ages of James Joyce*, *The Aesthetics of Chaosmos*, 1989)\n  - *La Struttura Assente* (1968, engelsk *The Absent Structure*)\n  - *Il costume di casa* (1973, engelsk: *Faith in Fakes: Travels in Hyperreality*, 1986)\n  - *Trattato di semiotica generale* (1975, engelsk: *A Theory of Semiotics*, 1976)\n  - *Il Superuomo di massa* (1976)\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "460ef14e-5aea-420a-833a-d12dacc49813"}
{"url": "http://events.kampanje.com/alle-konferanser/8-minutes-of-digital-marketing/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:19Z", "text": "## Om\n\n1\\. desember arrangerer vi i INMA igjen v\u00e5r popul\u00e6re 8 Minutes of Digital Marketing p\u00e5 Saga kino. Dette er en konferanse med det aller siste innen digital kommunikasjon og markedsf\u00f8ring, hvor ledende stemmer i bransjen blir utfordret til \u00e5 gi oss sin innsikt fra digital-bransjen p\u00e5 bare 8 minutter. Early Bird-fristen g\u00e5r ut 1. september. I fjor ble konferansen utsolgt, s\u00e5 sikre deg billett i tide\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c88dea05-b7d2-4e0f-bb2d-076ea7fcd43a"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Frykter-fortsatt-nytt_-kraftig-skjelv-225538b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:32Z", "text": "# Frykter fortsatt nytt, kraftig skjelv\n\nJordskjelvet som rammet \u00d8st-Japan tirsdag, var ikke et etterskjelv, men hadde neppe inntruffet uten det kraftige skjelvet fredag. Et nytt storskjelv kan v\u00e6re i vente.\n\n 16. mars 2011 06:50, oppdatert 09:45 \n\nTirsdagens episenter l\u00e5 i Shizuoka, 12 mil s\u00f8rvest for Tokyo. Det ble lenge kalt et etterskjelv, men meteorologisk institutt i Japan anser det n\u00e5 som et eget skjelv. Skjelvet hadde en styrke p\u00e5 6,2. Bygninger i Tokyo svaiet, og togtrafikken fikk problemer, men ingen skal v\u00e6re skadd.\n\nSeismolog Conrad Lindholm ved det norske seismologisenteret Norsar mener dette skjelvet kom fordi spenningene i et stort omr\u00e5de rundt Japan ble ber\u00f8rt da det voldsomme skjelvet kom f\u00f8r helgen.\n\n\u2014 Det man frykter n\u00e5, er at reorganiseringen av spenningene kan f\u00f8re til et enda st\u00f8rre jordskjelv, enten p\u00e5 land eller i havet, sier Lindholm til NTB.\n\nH\u00f8y str\u00e5ling stoppet vannbombingen\n\n**N\u00e6rmere land** Han tror neppe det blir et skjelv med en styrke p\u00e5 9, lik det p\u00e5 fredag. Men et jordskjelv p\u00e5 8 er ogs\u00e5 sv\u00e6rt kraftig, og det kan bli minst like \u00f8deleggende.\n\n\u2014 Det er ventet et skjelv i den s\u00e5kalte Nankai-sonen, som ligger i havet like utenfor s\u00f8r\u00f8stkysten av Japan. Dette ligger mye n\u00e6rmere land enn episenteret for det forrige storskjelvet, og dermed vil det trolig f\u00e5 st\u00f8rre konsekvenser, sier han.\n\nMange frykter if\u00f8lge NRK at det neste skjelvet skal bli verre enn b\u00e5de Kobe-jordskjelvet i 1995, med over 6.000 d\u00f8de, og Kanto-jordskjelvet i 1923, med over 140.000 d\u00f8de.\n\n*Artikkelen fortsetter under videospilleren.*\n\n \n**F\u00f8lgeskjelv** Japanske meteorologer mener if\u00f8lge TV-kanalen NHK at det verken er noen sammenheng mellom tirsdagens skjelv og storskjelvet som var, eller med det som er ventet.\n\n\u2014 Jeg holder fast ved at det er liten grunn til \u00e5 tro at dagens skjelv hadde inntruffet uten fredagsskjelvet, sier Lindholm.\n\nHan mener det er sannsynlig at det ogs\u00e5 kommer et nytt stort skjelv som f\u00f8lge av spenningsendringene.\n\n\u2014 Det kommer erfaringsmessig sv\u00e6rt ofte f\u00f8lgeskjelv etter et stort jordskjelv. Ikke alltid, men sannsynligvis, sier han.\n\n\n\n\n\nToru Hanai\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e767f2f1-afcc-4ae0-9a38-1c4ea6a4b50d"}
{"url": "https://www.ha-halden.no/ytring/senterpartiet/torfin-moen/senterpartiet-har-bestemt-seg-for-svinesund/o/5-20-290336", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:00Z", "text": "# Senterpartiet har bestemt seg for Svinesund\n\n Publisert: 17. november 2016, kl. 21:07   Sist oppdatert: 17. november 2016, kl. 21:07 \n\n\n\nF\u00e5 HA+ for 49 kroner ut p\u00e5ska\\!\n\n**MeningerEt enstemmig** \u00e5rsm\u00f8te i Halden Senterparti anbefaler den dobbeltsporede jernbane lagt over Svinesund, og at Halden stasjon forblir ur\u00f8rt som den er i dag.\n\n**Jernbaneverket planlegger** dobbeltspor fra Oslo til kontinentet langs den gamle jernbanetraseen som har v\u00e6rt der siden 1897. I Jernbaneverkets planer beskrives tre alternativer for Halden, og alle gjennom sentrum med stasjon der eller kanskje p\u00e5 Br\u00f8dl\u00f8s.\n\n**Stasjoner skal** ha flere pensespor, flere hundre meter lange ved siden av hverandre. Bratta fra sentrum til Tistedal gj\u00f8r at stasjonen i Halden m\u00e5 l\u00f8ftes til takh\u00f8yde p\u00e5 Sydsiden og videre p\u00e5 bru over til en tunnel gjennom festningsfjellet.\n\n**En slik** l\u00f8sning med \u00abstyltetog\u00bb vil bety ekstra mye st\u00f8y. Godstrafikken blir voldsom med lange tog hver eneste time d\u00f8gnet rundt.\n\n**Planen beskriver** at dobbeltsporet bygges nytt fra Ingedal/Berg gjennom Halden p\u00e5 tvers, og s\u00e5 f\u00f8lge det gamle sporet fra Halden p\u00e5 langs til Kornsj\u00f8, og deretter \u00f8stover i Dalsland helt til V\u00e4nern f\u00f8r det g\u00e5r s\u00f8rover mot G\u00f6teborg.\n\n**Hvordan vil** Halden oppleves som et \u00abAlnabru i takh\u00f8yde\u00bb?\n\n**Halden Senterpartis** \u00e5rsm\u00f8te foresl\u00e5r \u00e5 bygge dobbeltsporet fra Berg over Svinesund med bru. Det hele vil v\u00e6re en bagatell i penger og tid i forhold til Jernbaneverkets planer, for ikke \u00e5 snakke om mye mindre \u00f8deleggelse av bebyggelse og landbruk.\n\n**Halden Senterparti** arbeider for at det nye dobbeltsporet skal g\u00e5 over Svinesund, samt for at den gamle eksisterende \u00e9nsporede jernbanen m\u00e5 fortsette i dobbeltsporet som intercitytog fra Oslo gjennom \u00d8stfold-byene helt til Berg og derfra g\u00e5 \u00abalene\u00bb p\u00e5 eksisterende tras\u00e9 til sentrum.\n\n**Tog kan** penses, og Halden f\u00e5r stasjon b\u00e5de i Berg og den gamle i sentrum.\n\n**Allerede i** unionstida 1904 planla broderfolkene Norge/Sverige enda en jernbane fra Oslo til G\u00f8teborg \u2013 over Svinesund\\!\n\n**N\u00e5 er** dobbeltsporets planlegging i sin politiske fase, og Halden m\u00e5 gi lyd for det som tjener Halden, f\u00f8r teknokrater og storting har l\u00e5st seg. Alle politikere har ansvar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c30af88f-3e56-4598-bd4d-cd94d5c2ee8d"}
{"url": "https://knutalbert.wordpress.com/2015/05/22/olbloggstafett-tre-olminnen-fran-tiden-innan-jag-sjalv-drack-ol/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:35Z", "text": "## \u00d4lbloggstafett: Tre \u00f6lminnen fr\u00e5n tiden innan jag sj\u00e4lv drack\u00a0\u00f6l\n\nMay 22, 2015 by knutalbert\n\n*I've been challenged. By Magnus. Three beer memories from before I drank beer myself. This is a Scandinavian concept, so this post will be in Norwegian. I'm not sure if Google translate will be very helpful.*\n\nJeg begynner \u00e5 bli gammel. 55. Og jeg drakk min f\u00f8rste \u00f8l da jeg var 15. S\u00e5 mine minner m\u00e5 da handle om perioden rundt 1970.\n\nDet var et annet Norge. Et Norge uten oljerikdom, som fremdeles var preget av gjenreisning etter krigen. Og \u00f8l var ikke p\u00e5 noe hverdagsbord.\n\n\u2013 Mine foreldre drakk lite. Men p\u00e5 juleaften drakk de en pilsner og en akevitt eller to. Lysholm Linie. \u00d8let var E.C. Dahls Pils, av den enkle grunn at det var det eneste som var i salg i Trondheim. Privateiede bryggerier hadde delt landet i regioner der de hadde monopol.\n\n\u2013 Det ble ogs\u00e5 brygget \u00f8l til jul. Men ikke ordentlig \u00f8l. Tomtebrygg var et malt- og sukkerbasert kit som ga et musserende, alkoholsvakt og s\u00f8tt brygg som kunne drikkes av hele familien. S\u00e5 kunne man sikkert tilsette annet gj\u00e6r og f\u00e5 omdannet mer av sukkeret. Men det gjorde ikke vi.\n\n\u2013 Men det mest spennende \u00f8let har jeg bare h\u00f8rt om i etterkant. Min fars familie kom fra Skatval, som fremdeles er kjerneomr\u00e5det for g\u00e5rdsbrygging i Norge.\u00a0Da hans mormor og morfar kj\u00f8pte g\u00e5rd og flyttet tre-fire mil vestover til Strinda, til det som i dag ligger innenfor grensen til Trondheim kommune, tok de ikke bryggetradisjonene med seg. Det er her mine minner skulle ha v\u00e6rt. Om brygging til bryllup og sl\u00e5ttonn, jul og barned\u00e5p. Om bingen med r\u00f8ykmalt p\u00e5 l\u00e5ven som var klar om det skulle v\u00e6re behov for \u00e5 brygge til en begravelse \u2013 grav\u00f8l.\n\n\u00a0\nStafetten g\u00e5r videre til et annet medlem av Skandinaviska \u00d6lskribenters F\u00f6rening-\u00a0Stefan. Han skal skrive om Den perfekte \u00f8lpub.\n\n\\#\u00f6lbloggstafett2015\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbd0f053-aa89-416e-89c0-b175f72ab17a"}
{"url": "https://snl.no/kontratenor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:26Z", "text": "# kontratenor\n\n    k\u02c8ontratenor\n\nKontratenor, en type h\u00f8y mannlig sangstemme med bruk av hoderegister, som kan utf\u00f8re altstemmen i kor. Dyrkes s\u00e6rlig i Storbritannia. I tidlig polyfon musikk (1300\u20131400-tallet) betegnet kontratenor en tredje stemme i tillegg til tenor og discantus med leie dels over, og dels under tonen. Etter hvert spaltet den seg i en h\u00f8y (kontratenor altus = alt) og en dyp (kontratenor bassus = bass).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kontratenor. (2012, 22. juni). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/kontratenor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d23f85b9-e869-4149-a922-05a70b6ca069"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Leiesoldaten-Bob-brDenard-er-dod-331459b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:06Z", "text": "# Leiesoldaten Bob \\<br/\\>Denard er d\u00f8d\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:19\n\nPublisert: 14.okt.2007 14:46\n\n  - \n    \n     Den tidligere franske leiesoldaten Bob Denard ble 78 \u00e5r gammel. Han har den siste tiden lidd av sykdommen Alzheimers.  FOTO: ALEXANDER JOE \n\nDen franske leiesoldaten Bob Denard er d\u00f8d, opplyser hans s\u00f8ster. Denard tok del i flere afrikanske kriger og statskupp fra 1960-\u00e5rene og var Frankrikes mest kjente leiesoldat.\n\n\u2013 Jeg kan bekrefte at han er d\u00f8d, sier Georgette Garnier, Denards s\u00f8ster, til Reuters s\u00f8ndag.\n\nHun ville ikke si noe om n\u00e5r eller hvor Denard d\u00f8de.\n\nDen tidligere franske leiesoldaten har den siste tiden lidd av sykdommen Alzheimers. Han ble 78 \u00e5r gammel.\n\nDenard ble av en domstol i Paris i juli d\u00f8mt til et \u00e5r i fengsel for \u00e5 ha deltatt i et kuppfors\u00f8k p\u00e5 Komorene i 1995.\n\nKuppfors\u00f8ket ble innledet i Norge ved at Denards menn kj\u00f8pte et fart\u00f8y i Bergen. Fart\u00f8yet ble f\u00f8rst seilt til Rotterdam, der det ble bygd om, og derfra gikk turen til Komorene der leiesoldatene gikk i land med sm\u00e5b\u00e5ter.\n\nFranske soldater slo ned kuppfors\u00f8ket p\u00e5 den vesle \u00f8ystaten utenfor \u00f8stkysten av Afrika, og Denard ble p\u00e5grepet og fengslet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5117410-d229-4017-9be0-242fb6c375c2"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g255100-d257033-Reviews-Quest_on_William-Melbourne_Victoria.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:24:03Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Quest on William\n\nAdresse: 172 William St, Melbourne, Victoria 3000, Australia \n\nBeliggenhet: Australia \\>  Victoria \\>  Melbourne \\> Central Business District\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0995 - kr\u00a01\u00a0780 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Quest on William. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0de4161c-2153-4d43-9d39-377161af04d1"}
{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article629531.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:46Z", "text": "# Test av LED-lommelykter\n\n## Cirius F4\n\n### Solid, god lysstyrke og enkel i bruk.\n\n\n\nTEST: Villmarksliv har testet 19 lommelykter med LED-p\u00e6rer. \u00a9 Foto: Produsenten\nJohn Arne Tungen,\n\n  - Villmarksliv\n\nTerningkast 4\n\n**Cirius**\n\n#### **Slik leser du tabellen**\n\n**Lyskjegle:** Styrke og utforming er vurdert ut fra praktisk bruk. *Vektlagt med 25 %.*\n\n**Batterilevetid:** Et viktig moment om en skal ha med seg lykta p\u00e5 tur. *Vektlagt med 25 %.*\n\n**Egenvekt:** Et viktig moment m.h.t. utstyr som gjerne skal ligge i sekken eller en lomme. *Vektlagt med 25 %.*\n\n**Praktisk bruk:** Utforming, st\u00f8rrelse, fokusering og betjening av denne, vanntetthet, soliditet og eventuelle andre tekniske og praktiske l\u00f8sninger som p\u00e5virker praktisk bruk. *Vektlagt med 25 %.*\n\n**Totalt:** Totalvurdering uavhengig av pris.\n\n**Cirius F4**\n\nCirdan AS, tlf. 22 02 50 00, www.cirdan.no\n\nPris: kr 499,-\n\nLED type/lysmodi: 1 x Cree Q2, av/p\u00e5\n\nFokusering: Nei\n\nMaksimal rekkevidde: Ikke oppgitt\n\nOppgitt lysstyrke: 160 lumen\n\nBatteri: 2 x CR123\n\nBatterilevetid: Inntil 6 timer\n\nLengde: 12,5 cm\n\nVekt: 100 g inkl. batterier Fuktbestandig: Ikke oppgitt Hendig lykt, gir mye lys m.h.t. st\u00f8rrelsen. Enkel i bruk. Har kun av/p\u00e5-knapp, noe som gir kort batterilevetid. En ganske konsentrert kjegle gir bra rekkevidde, men ikke like bra spredning som f.eks. K4. Utformet slik at den ligger i ro p\u00e5 f.eks. et bord. Reim til f.eks. h\u00e5ndledd medf\u00f8lger. CR123-batteri, ikke s\u00e5 godt egnet til turbruk. Ingen info med tanke p\u00e5 fuktbestandighet, men ogs\u00e5 denne har pakninger lik de lyktene som er oppgitt som sprutsikre.\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |            |\n| --------- | ---------- |\n| Produsent | **Cirius** |\n| Pris      | **499**    |\n\n### Konklusjon\n\nSolid, god lysstyrke og enkel i bruk.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdb264eb-4e08-4463-b2a6-79a1421202a1"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-54-domt-for-overgrep-mot-stedatteren-124351b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:10:15Z", "text": "# Mann (54) d\u00f8mt for overgrep mot stedatteren\n\nNtb\n\nOppdatert: 25.mar.2013 19:18\n\nPublisert: 25.mar.2013 18:20\n\n  \nEn 54-\u00e5ring er d\u00f8mt til fire \u00e5rs fengsel for en rekke overgrep mot stedatteren fra hun var tolv \u00e5r gammel. Mannen fors\u00f8kte \u00e5 betale stedatteren for \u00e5 trekke anmeldelsen mot ham.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn 22 \u00e5r gammel kvinne anmeldte sin stefar for overgrep over en ti\u00e5rsperiode i 2011, skriver VG.\n\nSenere ba stefaren om et m\u00f8te med stedatteren, der han ba om henne om \u00e5 trekke anmeldelsen eller \u00e5 endre forklaring. Han \u00f8nsket at hun skulle si den seksuelle omgangen startet da hun var 18 \u00e5r gammel, noe han selv hele tiden hevdet i retten.\n\nKvinnen hadde med seg opptaker p\u00e5 m\u00f8tet, og lydopptaket ble brukt mot 54-\u00e5ringen i \u00d8vre Romerike tingrett.\n\nTingretten mener det store antallet overgrep skal virke skjerpende, mens straffen ble redusert fordi stefaren kom med en delvis tilst\u00e5else. At saken l\u00e5 p\u00e5 politiets bord ubehandlet i et halvt \u00e5r reduserte ogs\u00e5 straffen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7892854-c9fe-4bd5-bf3e-f96e84b56089"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Das_Wohltemperierte_Klavier", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:35:05Z", "text": "# *Das Wohltemperierte Klavier*\n\n\n\nBachs h\u00e5ndskrift p\u00e5 tittelbladet til det autografe manuskriptet fra 1722:  \n*\u00abDet veltempererte klav\u00e9r, eller preluder og fuger i alle toner og haltvtoner, s\u00e5vel hva gjelder* tertia major *eller* Ut Re Mi *som* tertia minor *eller* Re Mi Fa*. Til nytte og glede b\u00e5de for l\u00e6relysten musikalsk ungdom og til hygge for de som allerede behersker kunsten, komponert og framstilt av Johann Sebastian Bach. For tiden* Hochf\u00fcrstlich *Anhalt-K\u00f6thensk kapellmester og leder av kammerensemblet. Anno 1722.\u00bb*^(\\[n 1\\])\n\n***Das Wohltemperierte Klavier*** BWV 846-893 (ofte forkortet *WTK* eller *WTC*, p\u00e5 norsk ogs\u00e5 *Det veltempererte klav\u00e9r*) er to samlinger preludier og fuger for klaviaturinstrument som Johann Sebastian Bach samlet i 1722 og 1740/42. Hver av de to b\u00f8kene inneholder 24 satspar p\u00e5 formen *preludium og fuge* og dekker alle de 12 dur- og molltoneartene \u2013 ordnet kromatisk stigende fra C-dur til h-moll.\n\nTittelen henspiller p\u00e5 at et veltemperert instrument kan spille musikk i alle tonearter \u2013 i motsetning til et som er stemt i den eldre middeltonestemmingen \u2013 og noe av hensikten med samlingen var \u00e5 gi en praktisk demonstrasjon p\u00e5 at dette er mulig. If\u00f8lge originalmanuskriftets tittelblad er WTK I ogs\u00e5 tenkt som et l\u00e6reverk for ungdom og til glede for de som allerede er dyktige musikere.\n\nBach oppgav ikke instrument, og i nyere tid spilles stykkene b\u00e5de p\u00e5 moderne klaver og p\u00e5 cembalo.\n\n\n\nKlavikord. Moderne kopi av et instrument fra 1700-tallet.\n\nVed \u00e5 sette *Clavier* p\u00e5 tittelbladet holdt Bach valg av instrument \u00e5pent: p\u00e5 Bachs tid var *Clavier* en fellesbetegnelse p\u00e5 ethvert klaviaturinstrument, for eksempel klavikord, cembalo, pedalcembalo, spinett, luttklaver, orgel eller det nyutviklede hammerklaveret. Orgelet er utelukket, i s\u00e5 fall ville Bach skrevet ut en egen pedalstemme og dessuten var orglene p\u00e5 hans tid h\u00f8yst sannsynlig stemt i middeltone. Satsteknikken for flere av preludiene og fugene tyder p\u00e5 cembalo eller klavikord. Johann Nikolaus Forkel fortalte at Bach hadde en forkj\u00e6rlighet for klavikordet. I Bachs nekrolog fra 1754 st\u00e5r det derimot at *\u00abcembaloet visste han \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 rent og riktig temperert at alle toneartene klang vakkert og behagelig.\u00bb*^(\\[n 2\\]\\[1\\]) I moderne tid blir Wohltemperierte Klavier vanligvis spilt p\u00e5 cembalo og moderne flygler, men i blant blir orgel og klavikord valgt for enkeltstykker, eksempelvis av Robert Hill.^(\\[2\\])\n\nBegrepet \u00abveltemperert\u00bb henspiller p\u00e5 en rekke tempereringer Andreas Werckmeister publiserte i *Musicalische Temperatur* (1691) under samlebetegnelsen *wohltemperierte Stimmungen*. Ved at den middeltonige \u00abulvekvinten\u00bb ble gjort noe skarpere p\u00e5 bekostning av tersens renhet ble det mulig \u00e5 spille i alle tonearter uten at de dermed mistet sin egenart. Den gamle middeltonestemmingen som fortsatt var vanlig p\u00e5 Bachs tid gj\u00f8r at musikken l\u00e5ter stadig mer \u00absurt\u00bb jo mer man fjerner seg fra tonearten instrumentet er stemt i (vanligvis C-dur). Tidens komponistene unngikk derfor \u00e5 skrive musikk i fjerne tonearter. I 1710 introduserte Johann David Heinichen kvintsirkelen og satte dermed de 24 dur- og molltoneartene inn i et felles tonalt system som gj\u00f8r det mulig \u00e5 definere i hvilket forhold de st\u00e5r til hverandre. Etter dette ble det skrevet noen sm\u00e5 eksperimentelle stykker i fjerntliggende tonearter, men ellers utnyttet komponister f\u00f8r Bach i liten grad Werckmeister og Heinichens nyvinninger. Johann Mattheson klaget i 1717 over at *\u00abselv om alle toneartene gjennom temperering \\[stemming\\] kan arrangeres slik at de fungerer godt diatonisk, kromatisk og enharmonisk, s\u00e5 mangler en virkelig demonstrasjon.\u00bb*^(\\[n 3\\]\\[3\\])\n\nBach \u00f8nsket \u00e5 vise i praksis hvor egnet det veltempererte systemet var til \u00e5 spille og komponere i alle tonearter, og bidro dermed til at systemet slo gjennom. Det er ukjent hvilke av de veltempererte stemmingene som var vanlige p\u00e5 Bachs tid som han faktisk brukte, men det dreier seg i hvertfall ikke om en likesvevende stemming.^(\\[3\\])\n\nBegrepene dur- og moll var enn\u00e5 lite brukt p\u00e5 Bachs tid, s\u00e5 p\u00e5 tittelsida til originalmanuskriptet fra 1722 skrev han de italienske betegnelsene p\u00e5 de f\u00f8rste tre tonetrinnene i dur- og mollskalaene, henholdsvis *ut-re-mi* og *re-mi-fa*, dvs intervallene stor (dur) og liten (moll) ters.^(\\[3\\])\n\nDen omhyggelige formuleringen p\u00e5 tittelsida til WTK I oppgir at verket har et pedagogisk form\u00e5l og det samme viser formuleringene i tittelsidene til to andre komposisjonssykluser Bach samlet i 1722/23, *Auffrichtigen Anleitung* og *Orgelb\u00fcchlein*. Bach s\u00f8kte p\u00e5 jobb som thomaskantor i Leipzig og \u00f8nsket \u00e5 vise at han tok pedagogikken alvorlig.^(\\[3\\])\n\n## Forl\u00f8pere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP\u00e5 1600-tallet ble det vanlig \u00e5 sette et preludium og en fuge sammen til et verk, og p\u00e5 Bachs tid var dette blitt en fastlagt form. Rundt \u00e5r 1700 var det vanlig at komponister laget samlinger med stykker i ulike tonearter. For eksempel skrev Johann Jakob Froberger *Canzone durch alle Tonarten* (tapt) og Johann Mattheson *Exemplarische Organisten-Probe* (1719) en samling 48 generalbass-\u00f8velser i alle tonearter.^(\\[4\\]) En tapt samling av Johann Pachelbel, *Fugen und Praeambuln \u00fcber die gew\u00f6hnlichsten Tonos figuratos* (annonsert i 1704), kan ha v\u00e6rt en samling preludie-fuge-par i alle tonearter eller modi.^(\\[5\\])\n\nJohann Caspar Ferdinand Fischers *Ariadne Musica* (1702, gjenutgitt i 1715), en samling preludier og fuger for orgel i 20 ulike tonearter, var en umiddelbar forgjenger til WTK I som Bach l\u00e5nte enkelte temaer fra.\n\nAllerede i 1720 samlet Bach preludier og fuger i ulike tonearter, ogs\u00e5 slike som var lite brukt p\u00e5 hans tid, i *Clavierb\u00fcchlein f\u00fcr Wilhelm Friedemann Bach*. Wohltemperierte Klavier I er likevel den f\u00f8rste syklus i musikkhistorien som inneholder alle de 24 dur- og moll-toneartene.\n\n\n\nFuge i Ass-dur fra *Wohltemperierte Klavier II* i \u00abLondonautografen\u00bb\n\nDet fullstendig bevarte renskrevne autografe manuskriptet av bok 1 \u2013 med det kjente tittelbladet \u2013 er et 90 siders hefte p\u00e5 folioformat, datert 1722.^(\\[3\\]) Det antas at flere av stykkene var komponert tidligere. Rundt \u00e5r 1800 laget Forkel en avskrift av stykker fra Wohltemperierte Klavier som Bachforskere regner som tidlige versjoner. Ellers foretok Bach selv stadige endringer i Autograf A. I \u00e5ret 1722 ble komponeringen av del 1 forel\u00f8pig avsluttet, men denne versjonen skal alts\u00e5 ikke forst\u00e5s som endelig.\n\n### WTK 2\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOmstendighetene rundt bok 2 er vesentlig vanskeligere \u00e5 sl\u00e5 fast, dels fordi det ikke finnes et fullstendig originalmanuskript. Det eksisterer en avskrift av Bachs elev Johann Christoph Altnikol fra 1744 og en ufullstendig bevart originalh\u00e5ndskrift (den s\u00e5kalte \u00abLondonautografen\u00bb) som dateres til 1740/42. I WTK II tok Bach i bruk eldre komposisjoner i enda st\u00f8rre grad enn i WTK I. Betegnelsen \u00abdel 2\u00bb skyldes at Altnikol skrev dette p\u00e5 sin avskrift, og det er dermed relativt sannsynlig at Bach brukte den samme benevnelsen.\n\n## Oppbygning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBegge b\u00f8kene inneholder 48 stykker hver, alle er ordnet parvis med et preludium og en tilh\u00f8rende fuge. Satsparene er ordnet kromatisk stigende fra grunntonen C med dur- og molltonearten p\u00e5 samme grunntone etter hverandre, dvs. C-dur, c-moll, Ciss-dur, ciss-moll osv.\n\nHvert satspar har en egen oppf\u00f8ring i verkfortegnelsen Bach-Werke-Verzeichnis, slik at del 1 omfatter BWV 846 \u2013 BWV 869, og del 2 BWV 870 \u2013 BWV 893.\n\nDas Wohltemperierte Klavier\n\nNr.\n\nMerk at \"C\" her st\u00e5r for 4/4-takt\n\n### Form\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTross begrensningen som ligger i \u00e5 utelukkende anvende formene preludium og fuge, oppviser samlingene en mangfoldighet av musikalske uttrykksformer. Storheten i verket ligger ikke bare i en formfullendt komposisjonsteknikk, men ogs\u00e5 i stykkenes poetiske innhold \u2013 og det er spesielt det som har fascinert ut\u00f8vere og publikum i flere \u00e5rhundreder.\n\n### Preludiene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPreludiene er holdt i en fri form og er sv\u00e6rt ulike, selv om mange viser typiske barokke melodiformer. For manges vedkommende er det f\u00f8yd til en lengre fri coda, eksempelvis preludiene i C-dur og B-dur fra del I. Noen av preludiene er ikke mer enn en forberedelse og overgang til den etterf\u00f8lgende fugen, men de fleste er selvstendige komposisjoner. Det er mulig \u00e5 dele preludiene inn i ulike typer: for eksempel mangler klangflatepreludier en egen tematisk substans; preludier i en imitatorisk sats er derimot komplekse line\u00e6rt-polyfone komposisjoner. I bok 2 finnes enkelte stykker i den nye ekspressive, galante klaversatsen, disse utmerker seg gjennom stilmessige s\u00e6regenheter som arpeggierte akkorder og *Seufzermelodik*.^(\\[n 4\\])\n\n\nFugene er til forskjell fra preludiene strengt strukturert hva gjelder imitasjon og kontrapunktisk teknikk. P\u00e5fallende trekk er at de er ganske korte og at de tross de strenge kompositoriske rammene utviser et stort mangfold. Det er mulig \u00e5 dele dem inn etter stilistiske kjennetegn (for eksempel dansekarakter), men ogs\u00e5 etter rent formelle kriterier: de fleste fugene er trestemmige, enkelte firstemmige og bare f\u00e5 er to- eller femstemmige. Dessuten er de fleste fugene monotematiske, tre er dobbeltfuger og bare to er trippelfuger.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5let om verkets enhet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFra musikkvitenskapelig side har man lenge fors\u00f8kt \u00e5 finne forbindelser mellom preludiene og fugene i de enkelte satsparene, samt mellom stykkene i hele verket. Selv om det er mulig \u00e5 finne slike forbindelser, er de ikke \u00e5penbare. Med et mulig unntak for preludiet i C-dur som har en klart introduserende funksjon, virker heller ikke rekkef\u00f8lgen \u00e5penbar. Derfor snakker man om Wohltemperierte Klavier som en samling enkeltstykker heller enn som en komplett og lukket klaversyklus.\n\nEt sp\u00f8rsm\u00e5l det er n\u00e6rliggende \u00e5 stille seg om et slikt verk er toneartkarakteren: kan de enkelte stykkene spilles i forskjellige tonearter eller er toneartene av grunnleggende betydning for stykkenes karakter? Bach var \u00e5pen for tekniske nyvinninger som veltemperert stemming, men fastholdt den gamle ideen om at de enkelte toneartene (eller egentlig modiene) har en s\u00e6regen karakterer og avviste derfor en likesvevende stemming. Dette viser seg i oppbyggingen av enkeltstykkene i WTK og i 1723-utgaven av tostemmige invensjoner og trestemmige sinfonias med en ny kromatisk rekkef\u00f8lge.\n\nLikevel finnes det vektige motargumenter: enkelte preludier og fuger er overtatt eller omarbeidet av tidligere stykker som til dels var notert i andre tonearter. Dessuten finnes det stykker med sv\u00e6rt ulik karakter i 1. og 2. bok som g\u00e5r i samme toneart.\n\n## Virkningshistorikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVerket er en milep\u00e6l i europeisk musikkhistorie ved at alle toneartene i prinsippet n\u00e5 var likeverdige og at mulighetene til enharmonisk omtydning og modulasjon kunne utvides til \u00e5 gjelde alle toneartene.\n\nTil forskjell fra de andre av Bachs komposisjoner, falt ikke Das Wohltemperierte Klavier i glemsel etter hans d\u00f8d. Wolfgang Amadeus Mozart l\u00e6rte sannsynligvis verket gjennom notemateriale Gottfried van Swieten tok med seg fra Preussen til Wien og arrangerte fuger fra Wohltemperierte Klavier som han brukte i Stryketrio KV 404a og Strykekvartett KV 405. Ludwig van Beethoven kjente til og verdsatte Wohltemperierte Klavier, det var ogs\u00e5 de som kunne bevitne at det samme gjaldt Robert Schumann.\n\n\n\nSammenligning av \u00e5pningstaktene i J. S. Bach, Preludium I fra bok I og Fr. Chopin, op. 10, nr.1\n\nMange andre komponister har opp gjennom tidene har latt seg inspirere av Wohltemperierte Klavier, for eksempel Fr\u00e9d\u00e9ric Chopin med *Pr\u00e9ludes (op. 28)* selv om Chopin utvidet den klavertekniske og harmoniske dimensjonen betraktelig. Charles Gounod laget to romantiske bearbeidelser med *M\u00e9ditation sur le premier pr\u00e9lude de Bach* for fiolin og klaver og *Ave Maria*. Ignaz Moscheles bearbeidet verket *Zehn Pr\u00e4ludien nach dem Wohltemperierten Klavier* opus 137a for klaver og cello.\n\nSamtidig som man p\u00e5 1900-tallet vendte ryggen til den romantiske musikken som man syntes hadde en for pomp\u00f8s musikalsk sats, v\u00e5knet en ny interesse for Wohltemperierte Klavier. Interessen ble ogs\u00e5 vekket i kj\u00f8lvannet av den historisk-kritiske kildeforskningen (*Neue Bach-Ausgabe*) og den historiske oppf\u00f8ringspraksisen.\n\nP\u00e5 1900-tallet knyttet flere komponister an til Bachs verk: Julius Weismann med *Fugenbaum* (1943\u201346), og s\u00e6rlig Paul Hindemith med *Ludus tonalis* (1942) og Dmitrij Sjostakovitsj med *24 Pr\u00e4ludien und Fugen op. 87*. Andre eksempler er Rodion Sjtjedrin med *24 Pr\u00e4ludien und Fugen f\u00fcr Klavier* (hefte 1, 1964; hefte 2, 1970) og Mario Castelnuovo-Tedesco med *Les guitares bien temper\u00e9es* (24 preludier og fuger for to gitarer, op. 199). Ogs\u00e5 jazzmusikere beskjeftiger seg stadig vekk med Bach og spesielt med Wohltemperierte Klavier.\n\n  - Wolff, Christoph (2001). *Johann Sebastian Bach: The Learned Musician*. W. W. Norton & Company. ISBN\u00a00393322564.\u00a0\n\n1.  **^** *\u00abDas Wohltemperirte Clavier oder Pr\u00e6ludia, und Fugen durch alle Tone und Semitonia, so wohl tertiam majorem oder Ut Re Mi anlangend, als auch tertiam minorem oder Re Mi Fa betreffend. Zum Nutzen und Gebrauch der Lehrbegierigen Musicalischen Jugend, als auch derer in diesem studio schon habil seyenden besonderem Zeitvertreib auffgesetzet und verfertiget von Johann Sebastian Bach. p. t: Hochf\u00fcrstlich Anhalt-C\u00f6thenischen Capel-Meistern und Directore derer Camer Musiquen. Anno 1722.\u00bb*\n2.  **^** *\u00abDie Clavicymbale wu\u00dfte er, in der Stimmung, so rein und richtig zu temperiren, da\u00df alle Tonarten sch\u00f6n und gef\u00e4llig klangen.\u00bb*\n3.  **^** *\u00abObgleich alle Claves nunmehr per Temperaturam so eingerichtet werden k\u00f6nnen, da\u00df man sie diatonic\u00e9, chromatic\u00e9 & enharmonic\u00e8 sehr wohl gebrauchen mag, eine wahrhaftige* demonstratio *fehlt.\u00bb*\n4.  **^** *Seufzermelodik* (Seufzer=\u00absukk\u00bb) er betonte eller ubetonte halvtoneforslag/sekundmotiv.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "004888a1-76ae-4094-a49d-4f9f1968ed65"}
{"url": "http://docplayer.me/2905857-Impuls-nr-1-20-januar-2006.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:47Z", "text": "2 JCI; kva er meininga med det vi driv p\u00e5 med? Av Geir H\u00f8ydalsvik, nasjonalpresident Velkomen til \u00e5rets f\u00f8rste Impuls, det nasjonale tidsskriftet som kjem ut den 20. kvar m\u00e5nad. Eg h\u00e5per at du les det vi i nasjonalt styre og andre bidragsytarar skriv, og kjem med forslag og tips til kva vi b\u00f8r ta opp. Eg har vel sagt det f\u00f8r, men det er ei \u00e6re \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 leie JCI Norway i Eg gler meg til \u00e5ret, b\u00e5de det \u00e5 arbeide saman med eit dyktig nasjonalt styre og ditto lokale formenn. Men ogs\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 treffe og h\u00f8yre om kva du som enkeltmedlem f\u00e5r ut av det \u00e5 vere medlem i JCI. For kvifor er vi eigentleg medlemmer i JCI? Kvifor seier vi at vi \u00f8nskjer \u00e5 skape betre leiarar slik at vi kan skape betre samfunn? Svaret ligg i organisasjonen sin start for 61 \u00e5r sidan i USA, og 50 \u00e5r sidan i Noreg. Vi er medlemmer av ein unik organisasjon som \u00f8nskjer \u00e5 skape positiv forandring. Og vi \u00f8nskjer \u00e5 utvikle oss som leiarar. Og dette er s\u00e5leis ikkje ein organisasjon som avgrensar seg til direkt\u00f8rar i b\u00f8rsnoterte selskap, men til alle som er leiarar p\u00e5 jobb, i idrettslaget, burettslaget eller andre organisasjonar, i familien og ikkje minst i sitt eige liv.og det er der ein kan gjere noko, med seg sj\u00f8lv; ta leiinga og ansvaret for ditt eige liv. I 2006 skal vi halde fram med \u00e5 skape betre leiarar ved \u00e5 m\u00f8tes, l\u00e6re og utvikle oss. Og vi skal ogs\u00e5 i \u00e5r halde fokuset p\u00e5 dei tre M ane: Medlem, Marknadsf\u00f8ring og Media slik at alt vi gjer i JCI f\u00e5r oss til \u00e5 tenkje: F\u00e5r medlemmene noko ut av dette? Gjer dette oss meir attraktiv for nye medlemmer? Marknadsf\u00f8rer vi gullprodukta v\u00e5re slik dei b\u00f8r? Bruker vi media optimalt? Om kort tid vil leiargruppa m\u00f8tes p\u00e5 Ledersamling 1, og eg h\u00e5per at du som medlem merker at din lokallagsleiar er ekstra motivert n\u00e5r ho/han kjem tilbake. Og s\u00e5 h\u00e5per eg at lokallagsleiaren er topp motivert n\u00e5r vi m\u00f8tes p\u00e5 Ledersamling 1 nettopp p\u00e5 grunn av det engasjement du viste sist du var i kontakt med han/henne. Eg \u00f8nskjer \u00e5 satse i \u00e5r. Det h\u00e5per eg du ogs\u00e5 vil. For du vil ikkje angre. ENJOYMENT As you walk down the fairway of life you must smell the roses, for you only get to play one round. - Ben Hogan To enjoy the flavor of life, take big bites. - Robert A. Heinlein Geir er 37 \u00e5r, medlem sidan 1992 i JCI \u00d8rsta-Volda. Har hatt alle lokale styreverv, samt EVPutvikling, EVP-administrasjon og p\u00e5troppande president i nasjonalt styre. Geir bur i \u00d8rsta saman med Helen Eikrem. Geir er dagleg leiar i Rekneskap H\u00f8ydalsvik AS, eit rekneskapsbyr\u00e5 med sju tilsette.\n\n\n\n3 GODT NYTT \u00c5R JCI Norway\\! Av: P\u00e5troppende President Cecilie Bartnes Hei dere, g\u00e5r det fint? Har dere brutt noen nytt\u00e5rsl\u00f8fter enda? Alts\u00e5, for det har jeg. Et av mine er \u00e5 komme meg til sengs tidligere om kvelden, blant annet for \u00e5 v\u00e6re rask, uthvilt og blid hver dag. Noe som absolutt trengs i en hektisk og utfordrende hverdag. Ja, hehe, det var en og en halv uke, s\u00e5 gikk det l\u00f8ftet rett i vasken... Det som helt klart holder meg oppe er at jeg har klart \u00e5 holde meg blid og det faktum at det er 49 uker igjen av \u00e5ret \u00e5 rette det opp igjen p\u00e5\\! Er dere glad for at det er et nytt \u00e5r da? Jeg er helt yr, og det er mange \u00e5r siden jeg har hatt denne f\u00f8lelsen av Jippi - nye lodd, nye gevinster\\! Noe av grunnen er enkelt nok alt livet har \u00e5 by p\u00e5 - og ikke minst hva JCI har \u00e5 by p\u00e5 i \u00e5r. Sammen kan vi faktisk risikere \u00e5 ende opp med \u00e5 f\u00e5 flere nye venner, enda mer kunnskap, mer utvikling, ekstra gode reiseopplevelser og ikke minst - ha det enda g\u00f8yere enn i fjor\\! HUSK \u00e5 bruke det foreningen din og organisasjonen v\u00e5r internasjonalt har \u00e5 tilby, det har du igjen for\\! Her er siste nytt: Innenriks: Leder 2010 er vel i gang. Prosjektet best\u00e5r av tre deltakere, og de s\u00f8ker etter en person til. En liten oppfordring fra Kai kommer her: Kai R\u00f8er, prosjektleder i 2006, \u00f8nsker innspill fra medlemmene om \u00e5rets tema\\! Send et forslag med tittel og en kort beskrivelse av problemstilling til Ta utgangspunkt i den kompetanse du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt fra dagens n\u00e6ringslivsledere, slik at du blir en bedre leder\\! I tillegg \u00f8nsker jeg en tredje deltager til prosjektgruppen. Deltageren vil ha ansvar for ressursene - dvs. oversikt over referenter, coacher og deltagere. S\u00f8knad / forslag / innspill sendes til Kai\\! Send forslag innen 31. januar\\! TOYP st\u00e5r for The Outstanding Young Person, som arrangeres hvert \u00e5r, p\u00e5 lokalt, nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5 i JCI. 10 unge mennesker, som kan vise til eksepsjonelle resultater innen sitt omr\u00e5de, \u00e6res p\u00e5 JCI sin verdenskongress hvert \u00e5r. I kategorier som akademisk, kulturell, medisinsk, politisk og humanit\u00e6rt lederskap og innovasjon, finner man mange unge mennesker som er med p\u00e5 \u00e5 forme det samfunnet vi lever i. Se mer p\u00e5 under Prosjekter. Vi er fremdeles p\u00e5 leting etter Prosjektleder til TOYP, og jeg oppfordrer alle som har aktuelle kandidater eller er en villig kandidat selv, til \u00e5 ta kontakt med meg snarest\\! Dette er en av de mest prestisjetunge prisene som deles ut i JCI\\`s regi, og det vil v\u00e6re en blunder \u00e5 ikke arrangere dette i Norge. Det er dere vel enig i? s\u00e5 hjelp JCI Norway ved \u00e5 ta ansvar\\!\n\n\n\n4 Utenriks: JCI Estland er vertskap for Europakonferansen i \u00e5r. De lover fantastiske dager i Tallin, og satser som alle f\u00f8r dem, p\u00e5 at dette blir tidenes EK. Vi vil at du skal v\u00e6re med\\! Sjekk Det g\u00e5r av stabelen juni, med anledning til \u00e5 ta b\u00e5de Prime, Excel og LEAD i forkant av EK. Sightseeing turer arrangeres b\u00e5de f\u00f8r og etter det offisielle programmet. Hopplada, her er det visst bare \u00e5 sette av en hel ferieuke med det samme\\! Uformell konkurranse: Hvor mye koster konferansen i Euro i \u00e5r? Og n\u00e5r skal Award seremonien holdes? Femtemann som mailer meg rett svar f\u00e5r en overraskelse i posten\\! Frist er 1. februar. Husk adresse\\! JCI Korea er vertskap for Verdenskongressen. Det er litt lenger unna, b\u00e5de i tid og reisevei. Logg inn p\u00e5 den flotte websiden og bli fristet: De forventer ca deltakere. Det blir et digert arrangement i grandiose omgivelser og lokaler\\! For meg som husker som det var i g\u00e5r b\u00e5de \u00e5pnings- og avslutningsseremoni i OL i Seoul i 1988, s\u00e5 ser jeg gledesstr\u00e5lende frem til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 noe s\u00e5 spektakul\u00e6rt selv. Du er ogs\u00e5 med sant? That\\`s all folks. Ha en flott m\u00e5ned\\! Kontakt meg gjerne om sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 eller p\u00e5 telefon Cecilie er gift og har en s\u00f8nn p\u00e5 4 \u00e5r. Hun er butikkoordinator for Reflex Detalj as i Bergen og har totalansvar for 5 butikker med 24 ansatte. Cecilie har v\u00e6rt medlem av JCI Bergen siden 1999, v\u00e6rt i styret i 3 \u00e5r, hvorav formann i Hun var \u00c5rets positive nye i 1999, og ble utnevnt til ER i 2005.\n\n\n\n5 Du m\u00e5 gi for \u00e5 kunne f\u00e5\\! Av Anders Gedde-Dahl, EVP Drift Ingenting er gratis\\! Ikke en gang alt du kan f\u00e5 ut av ditt medlemskap i JCI er gratis. Men det er ikke dyrt heller\\! Nei, jeg snakker ikke om medlemskontingenten, og skal ikke fortelle deg at det bare koster s\u00e5 og s\u00e5 mye per dag \u00e5 v\u00e6re medlem i foreninga v\u00e5r. Jeg snakker om at du m\u00e5 yte noe sj\u00f8l ogs\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 noe ut av medlemskapet i denne glimrende foreninga. Hvis du legger ned litt innsats sj\u00f8l, er det f\u00e5 foreninger (om noen) du kan f\u00e5 s\u00e5 mye ut av som nettopp JCI\\! Nasjonalt og internasjonalt nettverk, kurs, kongresser med topp faglig og sosialt innhold, gode venner og mye mer. Sj\u00f8l har jeg bare v\u00e6rt medlem i JCI i tre og et halvt \u00e5r, men jeg har f\u00e5tt veldig mye ut av medlemskapet mitt\\! Hvorfor? Fordi jeg har ENGASJERT meg\\! Jeg har v\u00e6rt nestleder og leder i lokalforeninga, jeg har v\u00e6rt p\u00e5 det fantastiske kurset LEAD, foruten tre Nasjonalkongresser og en Verdenskongress. Og n\u00e5 har jeg f\u00e5tt sjansen til \u00e5 v\u00e6re med i det nasjonale styret, og fors\u00f8ke \u00e5 hjelpe DEG til \u00e5 f\u00e5 mer ut av DITT medlemskap\\! Siden jeg meldte meg inn har jeg v\u00e6rt blant de mest aktive medlemmene i min lokalforening, og trolig en av de som har f\u00e5tt mest ut av medlemskapet sitt i denne perioden. For det er faktisk en sammenheng mellom hvor mye du engasjerer deg og hvor mye du f\u00e5r igjen\\! Denne lista mi har jeg ikke tatt med for \u00e5 skryte; det er mange som er mye mer aktiv enn meg, og som dermed f\u00e5r enda mer ut av det enn jeg har gjort. Men n\u00e5 vet du litt mer om hva jeg har gjort i JCI siden jeg meldte meg inn. Hvordan er det med ditt engasjement i JCI? Sp\u00f8r deg sj\u00f8l: Hvor mange plenumsm\u00f8ter har du v\u00e6rt p\u00e5 de siste m\u00e5nedene? Kj\u00f8res det et prosjekt i din lokalforening som du egentlig kunne ha tenkt deg \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5? Har du v\u00e6rt p\u00e5 det glimrende kurset PRIME og l\u00e6rt hvordan du skal holde kurs, men ikke praktisert noe? Har du bidratt i forening? Begynn i dag; plott inn i kalenderen din alle aktivitetene som din lokalforening tilbyr\\! Har du ikke f\u00e5tt noe aktivitetskalender enn\u00e5? Kontakt styret og finn ut hva som skal skje framover\\! Har du ikke v\u00e6rt p\u00e5 plenum p\u00e5 flere m\u00e5neder? Du har sikkert v\u00e6rt p\u00e5 et plenum og blitt frustrert over d\u00e5rlig oppm\u00f8te. M\u00f8t opp p\u00e5 neste plenum, f\u00e5 med deg et medlem som ikke har v\u00e6rt aktiv p\u00e5 en stund og bidra til at det blir et bedre plenumsm\u00f8te\\! Det er mange mulig-heter til \u00e5 bidra, s\u00e5 ikke sitt hjemme og klag over at det ikke skjer noe i din forening. Du som er aktiv og bidrar til JCI-aktiviteter og -tilbud lokalt eller nasjonalt vil nok ikke f\u00f8le deg truffet av dette Impuls-innlegget. Men, er du i denne kategorien medlemmer, da vet du at det stemmer n\u00e5r jeg hevder at Du m\u00e5 gi for \u00e5 kunne f\u00e5\\! Jeg \u00f8nsker deg et aktivt og givende JCI-\u00e5r\\! Anders er samboer med Janne Toril Sand\u00f8y. Han jobber som verneleder i den store industribedriften Hustadmarmor AS. Anders har v\u00e6rt medlem av JCI Norway siden 2002, var nestleder i JCI Molde i 2003 og leder i Han er sertifisert Achieve Trainer.\n\n du kan f\u00e5 s\u00e5 mye ut av som nettopp JCI!\")\n\n6 Nytt \u00e5r nye muligheter Av Audun Kr. H\u00f8idal, EVP Vekst Hei p\u00e5 deg\\! Jeg har n\u00e5 v\u00e6rt medlem i JCI i over 9 \u00e5r og likevel er jeg fortsatt medlem Var det virkelig rett av meg \u00e5 bruke ordet likevel der? P\u00e5 ingen verdens m\u00e5te\\! Jeg har v\u00e6rt medlem i over 9 \u00e5r og selvf\u00f8lgelig er jeg fortsatt medlem. S\u00e5nn skal det l\u00e5te. Men f\u00f8ler du det samme eller? Hvorfor betaler du medlemskontingent n\u00e5 igjen? Der er det forh\u00e5pentlig vis mange grunner, og jeg har i hvert fall svaret for min egen del. Det dekkes s\u00e5 perfekt av v\u00e5rt motto: Meet Learn Grow. 9 \u00e5r. Har hatt alle lokale styreverv, har deltatt p\u00e5 masse kurs, har ledet prosjekter. Og fortsatt ser jeg fram til neste m\u00f8te slik at jeg kan l\u00e6re noe nytt for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 utvikle meg til \u00e5 bli en bedre leder. Jeg har h\u00f8rt fra en som meldte seg ut for en stund siden at \u00e5rsaken til det var mangel p\u00e5 nye utfordringer medlemskapet var ikke givende nok. Hva i all verden? Ikke givende nok? Er vi p\u00e5 samme klode eller? Jo da, det var slik han f\u00f8lte det. Men hvem sin feil er det? Hans feil? Det er det. M\u00f8ter man bare opp p\u00e5 plenumsm\u00f8ter og ikke deltar p\u00e5 andre aktiviteter i og (ikke minst) utenfor lokalforeningen da har man g\u00e5tt glipp av noe vesentlig. Er det JCI sin feil? Ja det ogs\u00e5. Det er viktig at alle ledere i JCI og alle medlemmer i JCI st\u00f8tter opp om sine med-medlemmer og viser dem vei til nye og givende utfordringer, for dem er det vitterlig mange av. Jeg vil at alle medlemmer i JCI skal trives. Jeg vil at samtlige skal f\u00f8le at de utvikler seg. Lov meg at hvis du f\u00f8ler at du ikke trives og/eller utvikler deg ta kontakt med meg\\! Jeg vil gjerne hjelpe deg videre p\u00e5 JCI-stigen. For i motsetning til mange andre stiger; JCI-stigen slutter aldri. 9 \u00e5r ja. Det er lenge det. Men det morsomme er; jeg har 9 \u00e5r igjen i foreningen. Dem skal jeg utnytte fullt ut\\! Det er ikke lenge. N\u00e5 skal jeg investere tiden, og f\u00e5 maks uttelling\\! Ha et godt nytt \u00e5r\\! Ser fram til \u00e5 ha et godt samarbeid med deg. Audun er 31 \u00e5r, og har v\u00e6rt medlem i JCI \u00d8rsta-Volda siden Han har hatt alle styreverv lokalt, og var lokal president i Han bor i Volda sammen med lokal p\u00e5troppende president 2006; Gift med Elisabeth. Jobber til daglig med vakt- og alarmtjenester for Falck.\n\n\n\n7 Trainerkarriere??? Av Thor-Erik Gulliksen, Leder Training Institute 2006 Godt Nytt\u00e5r\\!\\!\\! Og som de sier Nytt \u00e5r og nye muligheter Jeg \u00f8nsker \u00e5 gi deg en fantastisk start p\u00e5 din karriere innen training i JCI. Vi skal starte med \u00e5 gi deg trainerkurset PRIME deretter en mentor ( Mentor a Trainer ) og ulike trainer arenaer rundt omkring i JCI sine LOM og etter hvert ogs\u00e5 NOM. Men f\u00f8rst vil jeg fortelle litt om meg selv. Jeg jobber som Adjunkt/L\u00e6rer p\u00e5 Etterstad vgs, salg og Service i Oslo og har v\u00e6rt JCI medlem siden 1996, og er Exhousted Rooster (ER) i JCI Oslo. Jeg har lang erfaring i styrearbeid, prosjekter og kursvirksomhet fra JCI Grenland og JCI Oslo. Jeg startet opp Mentorprogrammet i 1999 og har v\u00e6rt prosjektleder siden starten.. Jeg startet opp som trainer i 2002 og er Certified Local Trainer (CLT). Komme igang Jeg \u00f8nsker som sagt \u00e5 hjelpe deg med din trainer karriere. Hvis du sender meg en mail s\u00e5 skal jeg sende deg en utviklingsplan som er viktig som en start. Deretter \u00f8nsker vi \u00e5 tilby Mentor a trainer opplegget for dere som \u00f8nsker \u00e5 satse ekstra. Vi trenger flere mentorer ogs\u00e5 s\u00e5 hvis du er en aktiv trainer s\u00e5 \u00f8nsker vi din hjelp. V\u00e6r med \u00e5 l\u00e6r ekstra ved \u00e5 hjelpe andre i gang. Media & Communication Master Class Kai Roer fra JCI Innovation har allerede pakket koffertene og drar til Athen den 25. januar til 28. januar for \u00e5 l\u00e6re mer om temaene: Branding, marketing and consistent communication, JCI Brand and Marketing, Getting in touch with the press, Crisis management og Planning your year as a JCI media officer. Han skal nemlig bli v\u00e5r PR og Media ansvarlig for Anders Tunold Hansen er trainer p\u00e5 PR og Mediaclass i Athen. PRIME Dette er det f\u00f8rste trenings niv\u00e5et for instrukt\u00f8rer i Junior Chamber International og hvert eneste \u00e5r utdannes nye trainere i JCI Norway\\! Dette to og en halv- dags kurset er din praktiske guide og introduksjon for implementering av kvalitative og lederskapsfokuserte programmer for \u00e5 skape positive forandringer. Prime gir deg: En innf\u00f8ring i hvordan JCI har systematisert og planlagt at kurs og oppl\u00e6ringsaktiviteter skal foreg\u00e5 En rekke verkt\u00f8y, som kan bruke for \u00e5 kj\u00f8re kurs og oppl\u00e6rings-programmer Nye venner og st\u00f8rre nettverk\n\n i JCI Oslo.\")\n\n8 Vi trenger en lokal forening som \u00f8nsker \u00e5 arrangere dette viktige kurset for v\u00e5re ivrige trainerkandidater. Kan din lokalforening gj\u00f8re det? Gi meg beskjed\\!\\!\\! Tilslutt vil jeg si at jeg gleder meg til \u00e5 jobbe for alle trainerne ute i v\u00e5r fantastiske forening. Thor-Erik JCI Norway Training Institute - for trainere som vil Mobil: Thor-Eriks profil: 39 \u00e5r og startet som medlem i JCI Grenland og er n\u00e5 i JCI Oslo. Har hatt ulike verv lokalt i JCI Grenland og er initiativtaker og programleder for Mentorprogrammet. Thor-Erik er gift med Veronica og bor i Oslo sentrum. Er trainer og Certified Local Trainer i JCI University. Jobb: Adjunkt / l\u00e6rer p\u00e5 Etterstad vgs i fagene salg, service/kundebehandling, markedsf\u00f8ring, administrasjon og etablering av firma. Aha Opplevelser i Oslo Av: Leder JCI Oslo 2006 Hans Fredrik R\u00f8nning Utdrag fra Livfeplanning med Senator Gunnar Tinjar p\u00e5 medlemsm\u00f8te i JCI Oslo: Den 12 januar var vi s\u00e5 heldige \u00e5 ha bes\u00f8k av Gunnar Tinjar, som har v\u00e6rt med i JCI i en \u00e5rrekke. Hans kjente kurs Lifeplanning var nok for stort til \u00e5 komme igjennom p\u00e5 2,5 timer, men vi fikk en viktig del av det. Nemlig hvordan man kan finne sine sterkeste sider og bruke dem aktivt. Her var det aha opplevelser for alle og det var udelte positive tilbakemelinger fra kursdeltagerne etter m\u00f8tet. Det er fantastisk at vi kan f\u00e5 slike kurs fra tidligere ressurser i JCI. Mange ganger har vi oppdaget at Senatorer er en enorm ressurs for foreningen, og at de er takknemlige for \u00e5 kunne bidra. En super kveld i JCI Oslo. VERVEKONKURRANSE I JCI Molde Styret i JCIM har satt opp en gulrot for medlemmene i foreningen. Den som greier \u00e5 rekruttere 5 nye medlemmer innen 30. april, er med i trekningen om en gratis kongressavgift til Europakongressen i Tallin, Estland.\n\n\n\n12 JCI EFFEKTER Som ansvarlig for JCI Norways effekter, f\u00e5r jeg med jevne mellom sp\u00f8rsm\u00e5l om JCIeffekter. JCI Norway har for f\u00e5 medlemmer og for liten ettersp\u00f8rsel/omsetning til at det er l\u00f8nnsomt \u00e5 lage effekter i Norge. JCI har imidlertid et utvalg av effekter som kan v\u00e6re av interesse. Men man m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 porto/frakt som er vektavhengig. Minstesats er USD 25. JCI Norway \u00f8nsker \u00e5 etterkomme medlemmenes \u00f8nske og tilbyr derfor f\u00f8lgende: Alle som \u00f8nsker JC-effekter oppfordres til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 JCIs hjemmeside I menylinjen nesten \u00f8verst velger du E-Store. Der vil du f\u00e5 oversikt over alle effekter til JCI. Noter deg referansenummeret og stykkpris p\u00e5 effektene du \u00f8nsker \u00e5 bestille. Send deretter en mail til hvor du oppgir f\u00f8lgende: Lokalforening Ditt navn Din privatadresse Postnr. og sted Telefonnummer p\u00e5 dagtid Deretter lister du opp hvilke effekter (referansenummer) og antallet som du \u00f8nsker \u00e5 bestille. Bestillingen m\u00e5 v\u00e6re mottatt innen 1. SEPTEMBER Dersom summen av bestillingene fra alle lokalforeningene blir mer enn 100 USD vil JCI Norway foreta en samlet bestilling til JCI. Varene forventes mottatt i januar og distribuert mot kontant betaling p\u00e5 ledersamlingen 1 som holdes 3. til 5. februar Betalingsbetingelser er som f\u00f8lger: Varens pris i USD multiplisert med kursen (inkl. gebyrer) p\u00e5 betalingstidspunktet. Porto/frakt vil bli fordelt p\u00e5 samtlige varer etter vekt. Dersom v\u00e6rene ikke kan betales/hentes p\u00e5 ledersamlingen, vil varene bli sendt ut i oppkrav. Kj\u00f8peren m\u00e5 dekke de merkostnader dette medf\u00f8rer. Effektene er klar for utlevering p\u00e5 NK i Bergen oktober 2006.\n\n\n\n13 STADIG NOE NYTT\\! Av: EVP-Administrasjon Bj\u00f8rn G. Baardsen Da er jeg i gang med IMPULS. Dette er mitt f\u00f8rste nummer, og det er stadig noe nytt \u00e5 l\u00e6re. Mye har skjedd siden jeg en gang p\u00e5 midten av 80 tallet var redakt\u00f8r for en speideravis. Med manuell skrivemaskin, Tippex, saks og lim, laget artikler og layout. Innsendte artikler kom i posten, alts\u00e5 dagens Snail Mail. Det var en m\u00f8ysommelig prosess som tok lang tid, og vi fikk derfor ut bare 6 nummer i \u00e5ret. N\u00e5r man s\u00e5 endelig hadde ett ferdig resultat, skulle den i trykken. Lave budsjetter og opplag, gjorde det mest l\u00f8nnsomt med sort/hvitt kopiering. En ny spesialist m\u00e5tte p\u00e5 banen. N\u00e5r avisen var ferdig, var det bretting og stifting. Kopiering av adresselapper, og s\u00e5 skulle opplaget ut igjen via distribusjonsapparatet Posten. IMPULS er ett gammelt JCI organ, og mange f\u00f8r meg har gjort jobben, og da tenker jeg p\u00e5 at samtidig med meg og speideravisen, var det mange JCIere som satt og gjorde nettopp samme jobben\\! Vel mye har skjedd, og det er n\u00e5 en takknemlig jobb \u00e5 sende ut JCI IMPULS, og l\u00e6re noe nytt\\!. Skulle bare \u00f8nske at det var mer stoff \u00e5 sende ut\\! Har du suksess historier fra din Lokalforening, send meg en artikkel. Husk Deadline for IMPULS er 15. hver m\u00e5ned Bj\u00f8rn G Baardsen er 34 \u00e5r, og har datteren Kristina p\u00e5 5 \u00bd \u00e5r. Er selvstendig n\u00e6ringsdrivende innen oppl\u00e6ring, konsulentvirksomhet og r\u00e5dgivning i sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l. Bj\u00f8rn ble medlem av JCI Sandnes i mars 2002, fag- og programansvarlig i 2003 og leder i Gjennomf\u00f8rte Prime og LEAD i 2003, og ble CLT-sertifisert i 2005.\n\n\n\n### Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne\n\n Hedringsstund P\u00e5 den siste samlingen med 4 m\u00f8dre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e59a7f62-8a9c-4687-9317-bd89eba830c7"}
{"url": "http://www.imladris.dk/forum/index.php?topic=14.msg49", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:42Z", "text": "Lad os se, de er 13 ialt inkl. Gandalf og Bilbo s\u00e5 det m\u00e5 v\u00e6re:  \n  \n11 dv\u00e6rge  \n  \n(Edit: Jeg er sikker p\u00e5 Tass har \u00e6ndret sp\u00f8rgsm\u00e5let senere for jeg l\u00e6ste det som dv\u00e6rge... at jeg s\u00e5 ikke fik talt Kili og Fili med er min egen fejl)\n\n/Anders aka. DPhreak  \n  \nR\u00e5dsmedlem og kode-abe.\n\"Too bright were the eyes of Arien for even the Eldar to look on, and leaving Valinor she forsook the form and raiment which like the Valar she had worn there, and she was as a naked flame, terrible in the fullness of her splendour.\"\u00a0 - citat The Silmarilllion.\n\n\u00c5h, jeg er tr\u00e6t og glemsom, jeg skulle aldrig have talt dv\u00e6rge n\u00e5r det drejer sig om hobbitter. Se nu er det man skal huske, svaret m\u00e5 v\u00e6re 3 n\u00e5r der st\u00e5r Hobbitrup og ikke S\u00e6kkedyb i sp\u00f8rgsm\u00e5let.\n\n\u00ab *Last Edit: September 11, 2005, 22:00:05 by DPhreak* \u00bb\n\n/Anders aka. DPhreak  \n  \nR\u00e5dsmedlem og kode-abe.\n\n**Macilon**\nDog kan man ogs\u00e5 indvende at der kun var to der rejste med Frodo da han forlod Hobbitrup\\!  \n  \nMerry var jo taget i forvejen, og derfor var det kun Sam og Pippin der forlod Hobbitrup sammen med Frodo  \n  \nMac\n\nI dont know half of you half as well as I should like, and I like less than half of you, half as well as you deserve.\n\n**DPhreak**\n\nPippin\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "495c063f-e541-454c-8eb6-0e2c15c4a050"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_faktaboker/natur-og-fritid/fugler-jonathan-elphick-9788204096241", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:00Z", "text": "\n| --------------- | ------------------- |\n| Forfatter:      | Jonathan Elphick    |\n| Innbinding:     | Heftet              |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2005                |\n| Antall sider:   | 224                 |\n| Forlag:         | Cappelen Damm       |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l              |\n| Originaltittel: | RSPB Pocket Birds   |\n| Oversatt av:    | Tj\u00f8rve, Irene Inman |\n| ISBN/EAN:       | 9788204096241       |\n| Kategori:       | Natur og fritid     |\n\n\n##### Omtale Fugler\n\n En praktisk felth\u00e5ndbok i lommeformat for alle fugleentusiaster\\! \n\nVed hjelp av flotte n\u00e6rbilder i farger presenterer boka p\u00e5 en levende m\u00e5te over 300 av de vanligste europeiske fuglene. Enkle beskrivelser gj\u00f8r det lett \u00e5 identifisere hver art.\n\nFuglekikking og identifisering i deres naturlige habitat er en altoppslukende og utfordrende interesse. I denne boka kan b\u00e5de nybegynneren og den erfarne fuglekikkeren finne en trofast f\u00f8lgesvenn, som vil v\u00e6re helt uvurderlig p\u00e5 alle fuglekikketurer.\n\nNorsk fagkonsulent: Biolog Irene Inman Tj\u00f8rve\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c744f197-18f4-4d72-b7c4-a6104119a8cb"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hoie-Fastleger-bor-sende-brev-til-alle-pasientene-249067b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:33Z", "text": "  - \n    \n      \n    P\u00c5LEGG: Helseminister Bent H\u00f8ie vil at alle fastleger som reserverer seg mot \u00e5 henvise til abort, skal informere alle pasientene p\u00e5 listen sin om det. **FOTO: H\u00c5VARD BJELLAND**\n# H\u00f8ie: Fastleger b\u00f8r sende brev til alle pasientene\n\nHelseminister Bent H\u00f8ie (H) mener det er allmennlegenes plikt \u00e5 informere hele pasientlisten dersom de ikke vil henvise til abort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c79ef565-6343-4acf-ae46-693da8041e2e"}
{"url": "http://www.ginatricot.com/cno/no/kolleksjon/tilbehor/vanter-luer/magic-hansker/prod708456044.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:02Z", "text": "## Topakning med fingervanter i forskjellige farger\n\n. Finstrikket i myk kvalitet med stretch.  \n  \nFarge: Gr\u00f8nn  \nMateriale: Akryl 85%  \nVasker\u00e5d: Maskinvask 30\u00b0  \nArt.nr.: 708456044\n\nDet kan forekomme at vi ber deg om \u00e5 oppgi personlige opplysninger, for eksempel til registreringsform\u00e5l eller fordi du anmoder om \u00e5 f\u00e5 tilsendt informasjon. N\u00e5r du oppgir personlige opplysninger til Gina Tricot, kan det hende at vi vil bruke disse til \u00e5 f\u00e5 vite mer om deg. Grunnen til at Gina Tricot registrerer slik informasjon, er at vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re tjenestene v\u00e5re bedre og informere v\u00e5re bes\u00f8kende om nye tjenester og tilbud som kan interessere dem.\n\n  \nDu kan n\u00e5r som helst etter at abonnementet ditt p\u00e5 Gina Tricots nyhetsbrev har tr\u00e5dt i kraft, velge \u00e5 avslutte abonnementet. I alle e-poster du f\u00e5r fra Gina Tricot finner du en henvisning til hvordan du g\u00e5r frem for \u00e5 avslutte abonnementet.\n\n  \nDu kan ogs\u00e5 n\u00e5r som helst f\u00e5 vite hva slags opplysninger vi har lagret om deg i v\u00e5rt register.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d50b92f0-b5b0-41b6-85c5-6decbf822d11"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/ikke-velg-den-dyreste-pakken/60857533", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:43Z", "text": "\n\n# Ikke velg den dyreste pakken\n\nMat p\u00e5 tube og ferdig skivet kan v\u00e6re enklere - men det er som oftest mye dyrere enn \u00e5 kj\u00f8pe p\u00e5 boks eller i st\u00f8rre pakker. Se prisforskjellene\\!\n\n19\\. august 2016 kl. 12.51\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nBilligkjedene Kiwi, Rema 1000, Coop Xtra og Coop OBS er ganske jevne i pris - det viser v\u00e5re siste pristester p\u00e5 p\u00e5legg og frukt og gr\u00f8nt.\n\n**Men du b\u00f8r ogs\u00e5 passe p\u00e5 hvilken forpakning du kj\u00f8per, n\u00e5r du er i butikken.  \n**  \nDet er store prisforskjeller p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe mat som er ferdig skivet eller i mindre og sm\u00f8revennlige forpakninger - kontra de litt st\u00f8rre forpakningene som krever at du finner frem kniven eller osteh\u00f8velen.\n\n**LES OGS\u00c5: Kiwi er billigst p\u00e5 p\u00e5legg\\! Se v\u00e5r ferske pristest av p\u00e5legg her**\n\n### I skiver, p\u00e5 boks eller p\u00e5 tube?\n\nVi har sjekket prisene p\u00e5 en rekke produkter som du f\u00e5r i ulike forpakningsfasonger.\n\nSom du kan se:\n\n**I alle tilfeller unntatt ett, er det billigere \u00e5 kj\u00f8pe den store p\u00e5leggspakken kontra de mindre, de som er ferdig skivet eller de som er p\u00e5 tube.**\n\nDet er veldig varierende hvor store prisforskjellene er, for eksempel er det kun 1,20 kroners prisforskjell p\u00e5 stor versus liten boks med makrell i tomat - mens det er hele 172 kroners forskjell per kilo p\u00e5 Gudbrandsdalsost i 1-kilosbit versus ferdig skivet.\n\nOg unntaket vi nevnte:\n\n**Det er faktisk billigere \u00e5 kj\u00f8pe skinkeost p\u00e5 tube kontra p\u00e5 boks\\!**\n\n\n\n  \n  \n**Her kan du se prisforskjellene raskt oppsummert:**  \n*(Du kan se alle enhetsprisene i tabellen nedenfor.)*\n\n\n  \n### Identiske priser i \u00abbilligbutikkene\u00bb\n\nSelv om det er mye \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 handle p\u00e5legget i riktig butikk, er det ogs\u00e5 noen av dagligvarekjedene som har identiske priser p\u00e5 veldig mange varer.\n\nDette gjelder i st\u00f8rst grad Kiwi, Rema 1000 og Coop Xtra.\n\nVi har derfor valgt deres priser for \u00e5 sammenlikne prisforskjellene p\u00e5 de ulike forpakningene.\n\nVi har brukt prisene fra de billigste i testen, som er Kiwi, Rema 1000 og Coop Xtra. Prisene hos disse er n\u00f8yaktig sammenfallende, kun med noen f\u00e5 unntak. \u00b9\u207eDet er kun Coop-butikkene som har den store boksen med grovhakket makrell i tomat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9cbeeda-2bb8-4c27-8196-60fb2f602bab"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Karadzic-beklager-pagripelsen-184651b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:02:26Z", "text": "# Karadzic beklager p\u00e5gripelsen\n\nLars Inge Staveland\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:57\n\nPublisert: 26.mai.2011 21:05\n\n  \nBosnia-serbernes tidligere president Radovan Karadzic beklager p\u00e5gripelsen av sin makker Ratko Mladic.\n\nKaradzic sitter n\u00e5 i domstolen i Haag, der han om kort tid vil f\u00e5 selskap av sin tidligere h\u00e6rsjef Ratko Mladic.\n\nI en uttalelse fra forsvarer Peter Robinson heter det:\n\n\u2014 President Karadzic beklager er general Mladic er fratatt sin frihet, og ser frem til \u00e5 samarbeid med ham for \u00e5 finne sannheten om hva som hendte i Bosnia-Hercegovina, heter det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c29f000-c681-42ce-8a6e-16cb98255b41"}
{"url": "https://www.studentum.no/utdanning/faglarer-utdanning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:13Z", "text": "# Bli fagl\u00e6rer \u2013 fagl\u00e6rer i gymnastikk, fagl\u00e6rer i musikk\n\n\n\nSom **fagl\u00e6rer** er du l\u00e6rer med spesiell kunnskap og kompetanse p\u00e5 ett eller flere fagfelt. Eksempler er fagl\u00e6rer i musikk, fagl\u00e6rer i gym, fagl\u00e6rer i naturfag, fagl\u00e6rer i norsk etc. En god fagl\u00e6rer brenner for b\u00e5de faget og yrket sitt, og har et \u00f8nske om \u00e5 skape interesse for eget fagfelt hos elevene.\n\n Les mer om fagl\u00e6rerutdanningen\n\n \n  \n\n### Hva slags l\u00e6rer vil du bli?\n\nVil du bety noe for barn og ungdom? Brenner du for \u00e5 formidle et fag? Den nye 5-\u00e5rige grunnskolel\u00e6rerutdanningen gir deg lektorkompetanse med lektorl\u00f8nn. Du f\u00e5r et godt grunnlag for \u00e5 formidle kunnskap og skape l\u00e6ringsmilj\u00f8 for barn og ungdom. Velg mellom Drammen, Notodden, Porsgrunn, Vestfold eller nett- og samlingsbasert.\n\n### L\u00e6reryrket\n\nSom l\u00e6rer har du kanskje et av verdens viktigste yrker. Den engasjerte og dyktige fagl\u00e6reren \u2013 som ser elevene sine og er flink til \u00e5 l\u00e6re bort, vil bli husket av alle elevene. Som l\u00e6rer skal du hjelpe, utvikle og engasjere unge mennesker, og du m\u00e5 kunne h\u00e5ndtere b\u00e5de faglige og sosiale utfordringer. Klarer du \u00e5 skape interesse for faget du underviser i, har du langt p\u00e5 vei lyktes.\n\n### Personlige egenskaper\n\nEr du en god formidler, dyktig i faget ditt, engasjert og flink med mennesker har du de egenskapene som skal til for \u00e5 bli en god fagl\u00e6rer. Hverdagen som l\u00e6rer er aldri helt forutsigbar, s\u00e5 du m\u00e5 ogs\u00e5 kunne mestre stress og uventede hendelser. Selv om en viktig del av jobben er planlegging av undervisning, er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 kunne ta raske avgj\u00f8relser n\u00e5r situasjoner oppst\u00e5r i klasserommet.\n\n\n\n### Opptakskrav\n\nFor de fleste fagl\u00e6rerutdanninger er opptakskravet generell studiekompetanse og en opptakspr\u00f8ve. PPU-programmene krever en yrkesfaglig eller akademisk utdannelse, som regel p\u00e5 bachelorniv\u00e5.\n\n### Utdanning\n\nDet er flere studiemuligheter for deg som vil bli fagl\u00e6rer. Det finnes for eksempel flere tre\u00e5rige fagl\u00e6rerutdanninger p\u00e5 h\u00f8gskoler og universiteter rundt i landet. Dersom du har en yrkesfaglig eller akademisk utdannelse i det faget du vil undervise i fra f\u00f8r, kan du ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Da kan du undervise p\u00e5 b\u00e5de ungdomstrinnet og i videreg\u00e5ende. Du kan ogs\u00e5 jobbe som fagl\u00e6rer etter ulike utdanninger fra Musikkh\u00f8gskolen, Balletth\u00f8gskolen, Idrettsh\u00f8gskolen, Kunsth\u00f8gskolen og liknende.\n\n### Jobbutsikter etter utdanning\n\nDet er et stort behov for ferdigutdannede l\u00e6rere \u2013 b\u00e5de grunnskolel\u00e6rere og fagl\u00e6rere. Velger du fagl\u00e6rerutdanning, er du derfor mer eller mindre garantert jobb.\n\n### L\u00f8nn\n\nL\u00e6rerl\u00f8nnen har et ufortjent d\u00e5rlig rykte. Dagens minstel\u00f8nn for grunnskolel\u00e6rere varierer fra 361 400,- til 518\u00a0000,-, avhengig av utdanning og erfaring. Som adjunkt med tilleggsutdanning vil du starte p\u00e5 377\u00a0900,-, og som lektor vil du ha en startl\u00f8nn p\u00e5 395\u00a0700,-. Minstel\u00f8nn betyr dessuten kun at arbeidsgiveren ikke har lov til \u00e5 betale deg mindre, s\u00e5 du kan ogs\u00e5 oppleve \u00e5 tjene mer enn det som her er forespeilet. Den gjennomsnittlige \u00e5rsl\u00f8nnen for heltidsansatte l\u00e6rere er 452 400 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e24d7ef-c2a0-4b4e-97ff-7fe0fb4a422a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kefeide", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:29Z", "text": "# Kefeide\n\n**Kefeider** er variable stjerner som pulserer regelmessig. Navnet kommer fra Delta Cephei, den f\u00f8rste stjernen av dette slaget som ble oppdaget. Disse stjernene har forlatt hovedserien og ligger til h\u00f8yre for den \u00f8vre hovedserien og til venstre for de r\u00f8de kjempene p\u00e5 Hertzsprung-Russell-diagramet, p\u00e5 den s\u00e5kalte ustabilitetsstripen.\n\nPerioden til endringen av lysstyrken henger sammen med snittet av lysstyrken til kefeiden slik at en kan finne dens absolutte st\u00f8rrelsesklasse ved \u00e5 m\u00e5le denne perioden. S\u00e5 snart en kjenner perioden, tilsynelatende og absolutt st\u00f8rrelsesklasse, kan en finne avstanden til kefeiden. Siden kefeider er synlige i eksterne galakser, kan en bruke kefeider til \u00e5 m\u00e5le avstanden mellom Melkeveien og andre galakser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e5383ec-6e7d-4ae9-ba00-786e5d440ec3"}
{"url": "https://forum.flyprat.no/showpost.php?s=2abf6b2ab7bd07a1c0344356307f0ce4&p=1075845", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:59Z", "text": "Husk p\u00e5 at f.eks Braathens <span style=\"border-bottom: 1px dotted #082ceb; cursor: help;\">SAFE</span> pionerrute til Hong Kong gikk rundt Sovjet f\u00f8r myndighetene \"drepte\" den ruten ved \u00e5 nekte Braathens <span style=\"border-bottom: 1px dotted #082ceb; cursor: help;\">SAFE</span> fornyet konsesjon. (Dette er en helt annen sak, men Braathens <span style=\"border-bottom: 1px dotted #082ceb; cursor: help;\">SAFE</span> hadde allerede bestilt og f\u00e5tt lakkert opp en Constellation for bruk p\u00e5 den ruten da konsesjonen forsvant.)<br />\nSovjet var generelt vanskelige \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re (for \u00e5 si det mildt!) og det var p\u00e5 den tiden f\u00e5 land forunt \u00e5 f\u00e5 overflygingstillatelse. De aller fleste, inkludert <span style=\"border-bottom: 1px dotted #082ceb; cursor: help;\">SAS</span>, fl\u00f8y som oftest rundt Sovjtunionen via Anchorage til/fra Japan. De skandinaviske myndigheter klarte \u00e5 f\u00e5 fremforhandlet en brukbar avtale, men da kun for <span style=\"border-bottom: 1px dotted #082ceb; cursor: help;\">SAS</span>. Det var dessuten restriksjoner p\u00e5 rutef\u00f8ringene og hvor mange flyvninger per uke som var tillatt osv.<br />\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cbe5669-ac7a-4d32-a22e-5f07c8a5f5c1"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Immortal_Technique", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:46Z", "text": "\n\nImmortal Technique (til venstre) p\u00e5 Roskilde Festivalen i 2006.\n\n**Felipe Andres Coronel** (f\u00f8dt 19. februar 1978 i Lima, Peru) bedre kjent som **Immortal Technique**, er en amerikansk undergrunnsrapper og politisk aktivist. Han ble f\u00f8dt p\u00e5 et milit\u00e6rsykehus i den peruanske hovedstaden Lima, men innvandret til Harlem, New York p\u00e5 begynnelsen av 1980-tallet. Immortal Technique har mange sterke meninger. P\u00e5 www.thisisscary.com snakker han om Illuminati, Kony 2012, det uforklarlige og verdens ende, og her sier han at den Amerikanske regjeringen er det samme som det var den gang George Bush satt p\u00e5 tronen. Han er ikke godt kjent i Norge men er en voksende artist i Amerika som formulerer egne meninger i sangtekstene sine som blant annet handler om religion, regjeringen og rasisme generelt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4792bae5-c129-40c4-be17-4a5a2de91ff7"}
{"url": "http://www.supersaver.no/fly/italia/palermo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:45Z", "text": " \n\n# Billige fly til Palermo\n\n\n\n  \n**Nyt Palermo\\! Begynn turen med Supersaver. S\u00f8k etter turen til Palermo blant mer enn 650 flyselskaper og finn turen som passer deg best.**\n\nHvis du leter etter billig fly til Palermo har du kommet rett\\! P\u00e5 Supersaver finner du alltid de billige flyene raskt, enkelt og billig. Du f\u00e5r ogs\u00e5 et konto som gj\u00f8r at det er veldig enkelt \u00e5 bruke frequent flyer-kort etc. Supersaver er et av Skandinavias st\u00f8rste reisebyr\u00e5er og her kan du bestille billig fly til hele verden, vi tilbyr 453 flyselskaper. P\u00e5 Supersaver finner du dessuten 20 000 hoteller og leiebil\n\n## Billige fly til Palermo\n\nFra Oslo flyr man enklest til Palermo (PMO). Flyselskaper som har gode tilbud p\u00e5 denne ruten er SAS, Iberia, Lufthansa, Brussels Airlines, Alitalia. Typiske priser starter fra 1622 NOK, eller 1622 NOK med direktefly. Flyreiser mellom Oslo og Palermo tar ca 6h, 30 min, og direktefly fra Oslo og Palermo ca. 3h, 30 min. Palermo sentrum er 0,6 km. fra Palermo. Andre flyplasser i n\u00e6rheten av Palermo er Trapani (TPS).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f18dcdb1-279d-46f5-b615-1a65cfea0f1f"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/innsamling-av-herrel%C3%B8st-avfall-for-kommunene-nannestad-og-ullensaker/247721", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:33:08Z", "text": "#   Anbud  Innsamling av herrel\u00f8st avfall for kommunene Nannestad og Ullensaker   \n\nRegistrert Dato: Mandag 29. April 2013\n\nInterkommunale Innkj\u00f8pssamarbeid \u00d8vre Romerike innbyr til anbudskonkurranse, for levering av Innsamling av herrel\u00f8st avfall for kommunene Nannestad og Ullensaker.  \nKommunene vil inng\u00e5 en rammeavtale med en leverand\u00f8r om opprydding etter de retningslinjer fastsatt i kravspesifikasjonen. Arbeidsmengden kan variere sv\u00e6rt mye. I 2012 har Ullensaker kommune benyttet avtalen 27 ganger, mot 20 ganger i 2011. Det har v\u00e6rt flest oppdrag i sommerhalv\u00e5ret. Mengde avfall som skal ryddes varierer ogs\u00e5 mye.  \nDefinisjon Herrel\u00f8st avfall: Med herrel\u00f8st avfall menes avfall som ligger i friomr\u00e5der og p\u00e5 offentlige omr\u00e5der, og som man ikke kjenner kilden til. Eksempler er m\u00f8bler, \u00f8delagte gjenstander, leker osv. som er kastet ut i naturen.\n\n**Maskinentrepren\u00f8r, Transport, Vaktmester\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a083dc4-7e58-4a2c-9348-4cfeb72218de"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ny-kledning/140239", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:03:34Z", "text": "Snekker Vi vil male huset v\u00e5rt utvendig. Det vil kreves vasking av husvegger og skraping av gammel maling i forkant. \u00d8nsker ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 malt gjerde rundt hagen, itilegg til at det er ett par bor som m\u00e5 byttes ut her... Stavanger Fredag 17. Februar 2017\n\n\n\n## Vea sykehjem - byggetrinn II, R01 - Sanit\u00e6r-, sprinkler- og varmeanlegg\n\nSnekker R\u00f8rleggerentreprisen R01, best\u00e5r i dette prosjektet av komplett installasjon av sanit\u00e6ranlegg, sprinkleranlegg og vannb\u00e5ren varmeanlegg for radiatorer og noe golv-varme.Entreprisen inkluderer ikke innvendige bunnledninger, da disse er lagt i forbindelse med grunnarbeidene.Arbeidene inkluderer for\u00f8vr..  Fredag 17. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dee32c4-68f2-48c1-80cc-d5887f5757c0"}
{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Agder/Nyheter/nye-veier-prioriterer-sorlandet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:42Z", "text": "# Nye Veier prioriterer S\u00f8rlandet\n\n## B\u00e5de E18 i Aust-Agder og E39 i Vest-Agder er blant de prioriterte strekningene som Nye Veier f\u00f8rst vil g\u00e5 i gang med.\n\n\n\nAdm. direkt\u00f8r Ingrid Dahl Hovland i Nye Veier AS er klar til \u00e5 g\u00e5 i gang med bygging av flere strekninger p\u00e5 S\u00f8rlandet.\n\n**Torsdag ble prioriteringene av veistrekningene som statens veiselskapet Nye Veier AS skal ha ansvaret for, offentliggjort. Styret i selskapeet har vedtatt \u00e5 prioritere blant annet\u00a0 E18 Tvedestrand \u2013 Arendal og E39 Kristiansand Vest \u2013 Vigeland. For Agder-fylkenes del er det ogs\u00e5 viktig at E18 Langangen \u2013 D\u00f8rdal er h\u00f8yt prioritert. Det betyr raskere, tryggere og bedre vei til Oslo-regionen for hele landsdelen.**\n\n**De \u00f8vrige strekningene som er prioritert i f\u00f8rste omgang er E6 Kolomoen \u2013 Moelv, og E6 Tr\u00f8ndelag i f\u00f8rste fase frem til 2019/2020. E18-prosjektene i Aust-Agder og Telemark er to av de tre prosjektene som p\u00e5begynnes umiddelbart.**\n\n\u2013 V\u00e5r oppgave er \u00e5 bygge raskere og mer kostnadseffektivt. Vi angriper derfor prosjektene helhetlig fra f\u00f8rste stund og bygger lengre strekninger. Dette gir raskere fremf\u00f8ring og lavere kostnader. Med de prioriterte prosjektene er vi i gang med veibygging i alle utbyggingsomr\u00e5dene v\u00e5re, sier administrerende direkt\u00f8r i Nye Veier AS, Ingrid Dahl Hovland.\n\nPrioriteringene Nye Veier AS har gjort\u00a0er basert p\u00e5:\n\n  - hvor l\u00f8nnsomme veistrekningene er for samfunnet\n  - ulykkesbelastningen p\u00e5 strekningene\n  - muligheten for helhetlig utbygging av lange strekninger\n  - hvor klare strekningene er til \u00e5 bygges ut\n  - EU-krav som for eksempel krav til sikkerhet i tunneler\n  - i hvilken grad prosjektene bidrar til mernytte for lokalsamfunnene\n\nNyeVeier ble operative 1. januar 2016 med oppdrag \u00e5 sikre helhetlig og kostnadseffektiv utbygging og drift av trafikksikre hovedveier. I etableringsfasen har hensynet til samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet og videref\u00f8ring av p\u00e5begynt arbeid, v\u00e6rt avgj\u00f8rende for prioriteringen. Strekningene Tvedestrand \u2013 Arendal, Langangen \u2013 D\u00f8rdal og Kolomoen \u2013 Moelv p\u00e5begynnes umiddelbart, og den f\u00f8rste anbudsinnbydelsen er allerede publisert.\n\nN\u00e5r det gjelder utbyggingen i Tr\u00f8ndelag er det fortsatt noen forhold som m\u00e5 avklares f\u00f8r endelig tidsplan for utbygging kan besluttes. NyeVeier vil g\u00e5 i dialog med aktuelle kommuner og fylkeskommuner om dette. Videre kan strekningen E39 Kristiansand \u2013\u00c5lg\u00e5rd/Sandnes f\u00e5 oppstart i 2018. Kristiansand Vest \u2013 Vigeland ligger an til \u00e5 bli bygd ut f\u00f8rst.\n\n\u2013 Vi er ut\u00e5lmodige og har mye viktig arbeid som skal gj\u00f8res p\u00e5 kort tid. Vi skal n\u00e5 v\u00e5rt m\u00e5l om raskere utbygging gjennom mer effektiv og helhetlig planlegging og ved \u00e5 bygge lengre strekninger. I denne sammenheng er det viktig med gode og tidlige lokale planprosesser og tidlig involvering av de som skal prosjektere og gjennomf\u00f8re utbyggingsarbeidet. Vi jakter nye l\u00f8sninger som er mer kostnadseffektive, blant annet gjennom mer rasjonell utbygging over lengre strekninger, sier Dahl Hovland.\n\nNyeVeier vil oppdatere prioriteringslisten og gi mer detaljert informasjon om prosjektgjennomf\u00f8ringen p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider. Selskapet legger opp til \u00e5 gjennomg\u00e5 portef\u00f8ljen to ganger per \u00e5r basert p\u00e5 kunnskap om prosjektenes planstatus, krav til helhetlig utbygging og prioritering basert p\u00e5 samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet. Portef\u00f8ljen vil v\u00e6re tilpasset den finansieringen Nye Veier AS har tilgjengelig.\n\nMer om strekningene som er prioritert i f\u00f8rste fase\n\n*E18 Tvedestrand \u2013 Arendal*\n\nStrekningen E18 Tvedestrand \u2013 Arendal inng\u00e5r i den st\u00f8rre veistrekningen E18 Langangen \u2013 Grimstad, hvor det totalt skal bygges 131 kilometer vei med et estimert kostnadsoverslag p\u00e5 40 milliarder kroner. Strekningen Tvedestrand \u2013 Arendal er p\u00e5 23 km. Denne strekningen er planlagt som ny 4\u2013feltsvei med 110 km fartsgrense. Strekningen er under kontrahering og en bompengeproposisjon er ventet til Stortinget i v\u00e5r.\n\n*E18 Langangen \u2013 D\u00f8rdal*\n\nStrekningen E18 Langangen \u2013 D\u00f8rdal inng\u00e5r ogs\u00e5 i den st\u00f8rre utbyggingen av strekningen Langangen \u2013 Grimstad, hvor det totalt skal bygges 131 kilometer vei med et estimert kostnadsoverslag p\u00e5 40 milliarder kroner. Strekningen Langangen \u2013 D\u00f8rdal er p\u00e5 35 km. Denne strekningen er planlagt som ny 4\u2013feltsvei med 110 km fartsgrense. Mens strekningen Langangen\u2013 Rugtvedt er klar for oppstart regulering, p\u00e5g\u00e5r det n\u00e5 en prosess for \u00e5 f\u00e5 en bompengeproposisjon til Stortinget for strekningen Rugtvedt \u2013 D\u00f8rdal.\n\n*E39 Kristiansand \u2013 \u00c5lg\u00e5rd/Sandnes*\n\nI utbyggingsprosjektet E39 Kristiansand \u2013 Sandnes skal det totalt bygges 208 kilometer vei med et estimert kostnadsoverslag p\u00e5 48 milliarder kroner. Strekningen kan f\u00e5 oppstart i 2018. Kristiansand Vest \u2013 Vigeland ligger an til \u00e5 bli bygd ut f\u00f8rst.\n\n*E6 Kolomoen \u2013 Moelv*\n\nStrekningen E6 Kolomoen \u2013 Moelv inng\u00e5r i den st\u00f8rre utbyggingen av strekningen Kolomoen \u2013 Ensby, hvor det totalt skal bygges 80 km ny vei med et estimert kostnadsoverslag p\u00e5 17,5 milliard kr. Strekningen Kolomoen \u2013 Moelv er p\u00e5 43 km. Denne strekningen er planlagt som ny 4\u2013feltsvei med 110 km fartsgrense. Det p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 en prosess for \u00e5 f\u00e5 en bompengeproposisjon til Stortinget for strekningen Kolomoen \u2013 Moelv.\n\n*E6 Tr\u00f8ndelag*\n\nI utbyggingsprosjektet E6 Tr\u00f8ndelag skal det totalt bygges 115 kilometer vei med et estimert kostnadsoverslag p\u00e5 26 milliarder kroner. Utbyggingsprosjektet best\u00e5r av tre strekninger; Strekningen Ulsberg \u2013 Melhus p\u00e5 70 km, hvor det p\u00e5g\u00e5r regulering av deler av strekningen. Strekningen Ranheim \u2013 V\u00e6rnes p\u00e5 23 km, hvor reguleringsplanen har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring. Strekningen Kvithammar \u2013 \u00c5sen p\u00e5 22 km, hvor kommunedelplan er vedtatt. Det er fortsatt noen forhold som m\u00e5 avklares f\u00f8r endelig tidsplan for utbygging kan besluttes.\n\n  - \n    \n    ##### SSL m\u00f8tte Nye veier\n    \n    15\\. desember 2015\n    \n    \\- Det er avgj\u00f8rende at man identifiserer mulige konflikter s\u00e5 tidlig som mulig i planleggingsprosessen av nye veiprosjekter, fastslo adm. dir. Ingrid Dahl Hovland da hun m\u00f8tte SSL tirsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63c75eb1-a87e-4897-ac3b-34a68d9319f4"}
{"url": "https://snl.no/epleskurv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:26Z", "text": "# epleskurv\n\n## Forfatter av artikkelen\n\n    \n    \n    Arild Sletten\n    \n    Norsk instittutt for bio\u00f8konomi\n\nEpleskurv, sykdom p\u00e5 eple for\u00e5rsaket av sekksporesoppen *Venturia inaequalis*. Det er den viktigste soppsykdommen p\u00e5 eple i verdenssammenheng. Den finnes i alle land der det blir dyrket eple, men gj\u00f8r mest skade i omr\u00e5der n\u00e6r kysten med fuktig og kj\u00f8lig v\u00e6r om v\u00e5ren og sommeren.\n\nSymptomer p\u00e5 sykdommen viser seg p\u00e5 over- og undersiden av bladene som f\u00f8rst olivengr\u00f8nne, senere gr\u00e5svarte flekker. Kraftige infeksjoner f\u00f8rer til at bladene faller av for tidlig. P\u00e5 fruktene blir det m\u00f8rke, skarpt avgrensede runde flekker, som kan flyte sammen. Tidlig angrep kan f\u00f8re til misdannet frukt, og kartfall. Angrep p\u00e5 grenene (grenskurv) f\u00f8rer til m\u00f8rke, oppsprukne s\u00e5r i barken.\n\n## Spredning\n\nSoppen kan overvintre som mycel i knopper og i grens\u00e5r, men viktigst er bladene som faller p\u00e5 bakken om h\u00f8sten. Soppen utvikler sporehus i bladene frem til neste v\u00e5r, og ved knoppsprett er sporene modne, og de vil i regnv\u00e6r bli kastet ut av fruktlegemene. Med luftstr\u00f8mmer kan sporene bli f\u00f8rt opp p\u00e5 de nye bladene som utvikles, og infisere disse. Det skal lite regn til for \u00e5 f\u00e5 sporekasting, helt ned til 0,1 mm. Dugg kan ogs\u00e5 utl\u00f8se sporekasting.\n\nViktigste tiden for sporespredning er som regel mellom stadiet \u00abtett klynge\u00bb og en til to uker etter \u00abkronbladfall\u00bb. I tillegg til fuktighet er sporekastingen avhengig av lys og temperatur. Mest sporer blir kastet om dagen, og i \u00f8kende mengde ved stigende temperatur. Bladene m\u00e5 v\u00e6re fuktige over en viss tid for at sporene skal kunne spire og infisere bladet. Ved 16\u201321 \u00b0C kan infeksjon skje etter 6 timer, ved 2 \u00b0C kan det ta 30\u201340 timer.\n\n## Bekjempelse\n\nVed hjelp av en elektronisk \u00abskurv-varsler\u00bb plassert i frukthagen, som registrerer temperatur og bladfuktighet, og bearbeider disse registreringene i en datamaskin, kan en fruktdyrker f\u00e5 beskjed om n\u00e5r vilk\u00e5rene for skurvinfeksjon er til stede. Sammenholdt med foreg\u00e5ende \u00e5rs skurvangrep i frukthagen kan han vurdere om det er n\u00f8dvendig med kjemisk bekjempelse, og om det er behov for spr\u00f8yting med et kurativt eller forebyggende soppmiddel.\n\nDet er stor forskjell p\u00e5 mottagelighet for epleskurv hos de ulike eplesortene. \u00abVista Bella\u00bb og \u00abJulyred\u00bb er sv\u00e6rt mottagelige. \u00abLobo\u00bb, \u00ab\u00c5ker\u00f8\u00bb, \u00abGravensten\u00bb og \u00abSummerred\u00bb er ogs\u00e5 utsatte sorter. Skurv er sjelden p\u00e5 \u00abDiscovery\u00bb, \u00abAroma\u00bb og \u00abIngrid Marie\u00bb.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Sletten, Arild. (2014, 17. juni). Epleskurv. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/epleskurv.\n\nfri gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Arild Sletten (NIBIO)\n\n## Fagansvarlig  for Plantesykdommer \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a5c2c9c-5796-4978-919e-1ca57cc2d141"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/innleie-av-maskiner-og-lastebiler-for-2012/181086", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:10Z", "text": "#   Anbud  Innleie av maskiner og lastebiler for 2012   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 31. Januar 2012\n\nGj\u00f8vik kommune inviterer til konkurranse om innleie av maskiner og lastebiler mv for sporadisk innleie / bruk til og ved arbeid p\u00e5 hovedsaklig kommunaltekniske anlegg for perioden fra 1. mars 2012 til 28. februar 2013. Mengden oppdrag kan ikke garanteres og det skal inng\u00e5s flere paralelle avtaler p\u00e5 likt og ulikt utstyr. Tilbudet skal gis inn som enhetspriser foruten spesifikke opplysninger om utstyr, tilstand etc. For lastebiler kreves det l\u00f8yve og for graveentrepren\u00f8r kreves det godkjenning i tiltaksklasse 2.  \nKonkurransen er ogs\u00e5 kunngjort i Oppland Arbeiderblad. Kontaktperson og sp\u00f8rsm\u00e5l i saken kan stilles til Gj\u00f8vik kommune, teknisk plan v/ ing Geir Johansen. Tlf 611-89500 eller mail email@example.com  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fefdef8-e115-469d-98cb-3c76e6b227d4"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/710941-Ide+for+%C3%A5+f%C3%A5+mer+respons+p%C3%A5+mld.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:23Z", "text": "# Ide for \u00e5 f\u00e5 mer respons p\u00e5 mld\n\nSkjult ID med pseudonym Italic to. 12 april 2012 00:36  \n\nIde: Alle profiler f\u00e5r en \"Prosentscore\" som sier hvor mange f\u00f8rstemeldinger den aktuelle profilen svarer.  \n  \nEks: TrianaBabe87 har 78prsnt f\u00f8rste mld svar prsnt. Ugla78 har 3,5prsnt. da vet jeg som gutt at sjansen er st\u00f8rre for \u00e5 starte en samtale med TB87.  \n  \nHva synes du om ideen?\n\n (mann 32 \u00e5r fra Hordaland)  to. 12 april 2012 00:38  Privat melding \n\nHar det s\u00e5 mye \u00e5 si, hvis meldingen du f\u00e5r tilbake er \"beklager, men jeg tror ikke....\" ?  \n  \nMen s\u00e5nn egentlig er jeg for den ideen. En annen datingside har implementert det, og ja, der styrer jeg stort sett unna de som aldri svarer.\n\nSkjult ID med pseudonym chris to. 12 april 2012 00:42  \n\nSm\u00f8rer p\u00e5 selvtilliten min og pr\u00f8ver meg p\u00e5 den mer eksklusive ugla... Meningsl\u00f8st hvis du sp\u00f8r meg...\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling to. 12 april 2012 00:43  \n\nKjempeid\u00e8\\!  \nEr ikke en antalldate%score ogs\u00e5 interessant, i samme slengen?  \nOg hva med statistikk p\u00e5 svarene?  \nTrianaBabe87 har sendt 12% positive svar, 88% avslag. 100% av disse er h\u00f8flige avslag, uten mulighet for \u00e5pning. Av disse er 100% blokkert.  \n;-)  \n  \n\\*vel...\\*\n\nSkjult ID med pseudonym Snehvit to. 12 april 2012 00:47  \n\nUtrolig d\u00e5rlig ide.......\n\n (mann 32 \u00e5r fra Hordaland)  to. 12 april 2012 00:49  Privat melding \n\nHaha... alle skj\u00f8nt enige om at det suger, selv om det funker fint p\u00e5 en annen side :P\n\nSkjult ID med pseudonym phenom to. 12 april 2012 00:52  \n\nFinnes jo profiler med svargaranti da...Meld dere p\u00e5 den listen\\! Uansett, det som gir mest svar er at du har et knallbra profilbilde og pent smil/fjes...\n\nSkjult ID med pseudonym Snehvit to. 12 april 2012 00:55  \n\njeg HAR knallbra bilde og pent smilefjes.. Det sa iallefalll mamma da jeg var liten, at jeg hadde et pent smil..\n\nSkjult ID med pseudonym Italic to. 12 april 2012 01:05  \n\nHar sendt rundt 20 mld til jenter med svar garanti. Etter 3 uker har jeg f\u00e5tt 4 svar.  \n  \nAlle 20 st\u00e5r fortsatt p\u00e5 svargaranti listen. Hva er vits med listen da?  \n  \nMener at en slik prosent-score vil f\u00f8re til lettere \u00e5 starte samtaler. Dette vil igjen f\u00f8re til mer bekjenskaper og dates.  \n  \nHvorfor er dette en d\u00e5rlig ide?? (til de som mener det).\n\nHar sendt rundt 20 mld til jenter med svar garanti. Etter 3 uker har jeg f\u00e5tt 4 svar.  \n  \nAlle 20 st\u00e5r fortsatt p\u00e5 svargaranti listen. Hva er vits med listen da?  \n  \nMener at en slik prosent-score vil f\u00f8re til lettere \u00e5 starte samtaler. Dette vil igjen f\u00f8re til mer bekjenskaper og dates.  \n  \nHvorfor er dette en d\u00e5rlig ide?? (til de som mener det).\n\nSkjult ID med pseudonym Snehvit to. 12 april 2012 01:12  \n\nklag til sukker om de p\u00e5 lista ikke svarer. Da er jo hele oenget med lista borte....\n\nSkjult ID med pseudonym JensChP to. 12 april 2012 01:20  \n\nTror det blir en bra greie. Jenter med lav ptosent m\u00e5 skeive mer for \u00e5 komme seg oppover listene. Er jo genialt. Sp slipper man \u00e5 sende til jenter som \"aldri\" svarer. Har en venninne som har svart p\u00e5 rundt 10 av 200 meldinger. WTF er vits med \u00e5 v\u00e6re her da?\n\nSkjult ID med pseudonym Nref to. 12 april 2012 01:21  \n\nVille vel ha sittet noks\u00e5 langt inne hos meg \u00e5 skrive noe som helst til ei med nicket \"TrianaBabe\" uansett, er n\u00e5 MIN tanke om dette...\n\nSkjult ID med pseudonym Italic to. 12 april 2012 01:23  \n\n@Snehvit: Sendte mail om det ja. Fikk svar fra sukker: \"Kanskje du skal pr\u00f8ve \u00e5 skrive noe anderledes\". Jeg skrev kun hyggelige mld og kommenterte bilder og morsome profiltekster.  \n  \nSvargarantilisten er en VITS. Folk burde bli banna fra den om man ikke svarer. Sukker gj\u00f8r nada...\n\nSkjult ID med pseudonym Snehvit to. 12 april 2012 01:27  \n\nda kan jeg jo bare stryke meg fra den...takk for info. sukker er mer salt ass\u00e5....fyyy dem.\n\nSkjult ID med pseudonym baz to. 12 april 2012 04:21  \n\nHadde jeg sett en slik prosentscore ville jeg utelukkende sendt til jenter med lav score. Hva er poenget med \u00e5 skrive med de som svarer alle?  \n  \nM\u00f8tte en gang en jente fra sukker. Hun skr\u00f8t av hvor mange gutter hun datet. Hadde vist datet opptil 3 gutter samme dag. For min del var den daten helt bortkastet.\n\nSkjult ID med pseudonym tralala to. 12 april 2012 09:11  \n\nMen i alle dager .... m\u00e5 folk virkelig forklares dette, eller er det fordi det er s\u00e5 selvsagt at ingen har nevnt det?  \n  \nOm jeg svarer akkurat DEG har da ingenting \u00e5 gj\u00f8re med empiri, alts\u00e5 om jeg har svart s\u00e5 og s\u00e5 mange tidligere .... det har jo med om jeg liker profilen DIN.  \nI enkelte situasjoner er det faktisk helt meningsl\u00f8st \u00e5 trekke inn matte, selv om mange (av gutta) her inne desperat pr\u00f8ver \u00e5 finne en eller annen FORMEL for \u00e5 lykkes, for \u00e5 bli likt, for \u00e5 f\u00e5 svar, for \u00e5 forklare hvorfor de ikke f\u00e5r svar, etc etc etc.  \n  \nDet finnes ingen formel, ingen likning - tall og prosenter vil ikke hjelpe deg hvis folk ikke synes du er attraktiv og virker smart/snill/morsom.  \n  \nOg s\u00e5 har du jo problemet som noen her nevner: h\u00f8y svarprosent blir for noen mer attraktivt, men for andre et tegn p\u00e5 at man er altfor tilgjengelig / billig /desperat (en del gutter mener jo som kjent at jenter b\u00f8r ha hatt f\u00e5 sexpartnere for \u00e5 v\u00e6re verdt noe, n\u00e5 m\u00e5 vi ha lav svarprosent ogs\u00e5).  \n  \nDjiiiis.\n\nSkjult ID med pseudonym triman to. 12 april 2012 19:05  \n\nVi hadde nok f\u00e5tt bukt med problemet dersom man satte en begrensning p\u00e5 5 f\u00f8rstemeldinger pr mann pr dag. Jeg sender ca 1 f\u00f8rstemelding i uken og f\u00e5r svar p\u00e5 stort sett alle, men flere av jentene jeg har snakket med her f\u00e5r over 50 mail om dagen. Det er klart de ikke gidder svare p\u00e5 alt\\!  \n  \nDersom vi hadde tvunget alle til \u00e5 slutte \u00e5 teppebombe matchlisten sin hadde dynamikken p\u00e5 siden blitt langt bedre.\n\nSkjult ID med pseudonym watchersky to. 12 april 2012 19:29  \n\nDa er l\u00f8sningen bare \u00e5 skaffe flere profiler.  \nIdiotisk og ubrukelig forslag.  \nRent tapsprosjekt.\n\nSkjult ID med pseudonym Pedro to. 12 april 2012 20:30  \nSyns ideen til TS var veldig bra\\!\n\nJeg tror ikke dette er m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 svare p\u00e5, jeg vil heller sette fokus p\u00e5 det positive ved \u00e5 svare:)  \nF\u00e5 folk til \u00e5 inse at \u00e5 svare er synonymt med noe positivt, at en faktisk utgj\u00f8r en forskjell ved a svare:)\n\nSkjult ID med pseudonym Italic to. 12 april 2012 21:08  \n\nMen med dette vil flere svare og det blir jo mer \"positivt\" som du sier.\n\nGeeeeezez\\!\\!\\! I krig og kj\u00e6rlighet er alt tillatt....eller????\n\nSkjult ID med pseudonym Everett to. 12 april 2012 21:16  \n\nHun Triana h\u00f8res russisk ut, s\u00e5 det forklarer sikkert...\n\nJeg m\u00e5 bare sp\u00f8rre en ting.  \nN\u00e5 er jeg riktig nok av dem som svarer alle som skriver til meg, p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.  \nMEN... N\u00e5 er ikke jeg av de jentene som f\u00e5r mest brev heller\\!  \nOg selv om ideen er bra s\u00e5nn, med tanke p\u00e5 gutta her inne som \"aldri f\u00e5r svar\" (skj\u00f8nner ikke helt HVORFOR folk VIL ha avslag, men dem om det). De vil selvsagt og mest sansynlig skrive til disse jentene med h\u00f8y %.  \n  \nMitt poeng her da, er at dette er et system ut fra hvor mange brev du har f\u00e5tt... Har dama/mannen bare f\u00e5tt et brev og svarer det, er h\\*n autumatisk i 100%, ikke sant?  \nEller at personen har svart 75 %... Funker det hvis du har svart 3 av fire, men hvem sa personen vil fortsette \u00e5 svare?  \n  \nLiker det som det er n\u00e5, svar dem du \u00f8nsker. M\u00e5let mitt r fremdeles ikke flest post, ikke flest svar eller flest dates...  \nJeg vil finne han jeg leiter etter jeg. Svarer gutten jeg skriver til ikke... vel da var det ikke ham jeg lette etter...  \nsimple as that XD\n\n@calienta enig med deg,kvalitet f\u00f8r kvantitet,bedre med en melding som vekker interessen enn 20 katter med limeskall p\u00e5 hodet :P\n\n (mann 39 \u00e5r fra Vestfold)  to. 12 april 2012 22:09  Privat melding \nPr\u00f8v en annen dating side. Det finnes andre sider som det er mye lettere \u00e5 komme i kontakt med folk p\u00e5. Detta m\u00e5 v\u00e6re norges vanskligeste dating side \u00e5 komme i kontakt med damer p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Nref to. 12 april 2012 22:32  \n\nNico; Jeg M\u00c5 f\u00e5r v\u00e6re litt djevelens advokat her... TROR du virkelig at det har noen positiv effekt p\u00e5 \"kontakt-prosenten\" \u00e5 klage p\u00e5 \"jentene som ikke svarer, hva er galt med meg, etc, etc.\" med fullt navn og bilde p\u00e5 forumet? HAR den tanken streifet deg? Og hvis ja, hvorfor fortsetter du med det? Hvis nei, b\u00f8r det kanskje ringe en bjelle snart n\u00e5r dette p\u00e5pekes (av en MANN, som IKKE kjenner seg i det hele tatt igjen i dine og en del andre sine elendighetsbeskrivelser av b\u00e5de nettstedet og de kvinnelige brukerne (alltid i ubestemt flertall...) av det)...?\n\nSkjult ID med pseudonym watkins to. 12 april 2012 22:34  \n\nEn unevnelig konkurrent sperrer jo profilene som sender til meg f\u00f8r jeg har rukket \u00e5 se p\u00e5 dem.\n\nSkjult ID med pseudonym fjesl\u00f8s fr. 13 april 2012 14:36  \n\nHadde ikke blitt noe bedre det. Da hadde jo folk svart bare for \u00e5 svare, og det betyr ikke flere positive svar, hvertfall ;p\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4ffdae4-fe8b-4585-b91c-3456ec13a89d"}
{"url": "https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/plantevernmidler/bruk_av_plantevernmidler/nettbasert_kurs_for_fornying_av_plantevernmiddelautorisasjon.17253", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:50Z", "text": "# Nettbasert kurs for fornying av plantevernmiddelautorisasjon\n\n-----\nPublisert  12.12.2014 |  Sist endret  02.01.2017\n\nAutorisasjonskurs for personer som skal fornye godkjenningen sin for kj\u00f8p og bruk av plantevernmidler kan n\u00e5 gjennomf\u00f8res som et nettbasert kurs.\n\nDet er i f\u00f8rste runde utarbeidet spesialtilpasset kursmateriell innen fagomr\u00e5dene korn, f\u00f4rvekster og gr\u00f8ntanlegg. Det er imidlertid ingen ting i veien for at du kan fornye godkjenningen din ved hjelp av e-l\u00e6ringskurset selv om du produserer f.eks. gr\u00f8nnsaker. Les mer om det under sp\u00f8rsm\u00e5l og svar (PDF). Kurset inkludert eksamen gjennomf\u00f8res hjemme p\u00e5 egen pc/nettbrett. Spesialisering for andre fagomr\u00e5der vil utarbeides etter at et grunnkurs er p\u00e5 plass.\n\nPersoner som skal ta autorisasjonskurset for f\u00f8rste gang m\u00e5 henvende seg til fylkesmannens landbruksavdeling i sitt fylke. De har oversikt over kurstilbudene som er tilpasset denne m\u00e5lgruppen.\n\n**V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det ikke er nok \u00e5 gjennomf\u00f8re autorisasjonskurset\u00a0 og best\u00e5 eksamen for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt plantevernmidler som er beregnet for yrkesbruk. Du m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re berettiget autorisasjon i ditt yrke.** **** Se oversikt over hvilke yrker som anses \u00e5 v\u00e6re berettiget autorisasjon. Det er landbruksforvaltningen i kommunen som avgj\u00f8r hvem som er berettiget autorisasjon. Hobbydyrkere f\u00e5r ikke autorisasjon.\n\nDet er ingen krav om at autorisasjonen m\u00e5 fornyes f\u00f8r gyldighetsperioden for det gamle beviset er utg\u00e5tt. Du m\u00e5 imidlertid fornye godkjenningen din f\u00f8r du skal benytte plantevernmidler neste gang.\n\n## Kursavgift\n\nDet nettbaserte autorisasjonskurset koster 855 kr. Kursavgiften er fastsatt i Forskrift om gebyrer til Mattilsynet, og vil endres i henhold til \u00e5rlige prisjusteringer av denne forskiften. I etterkant av at du har meldt deg p\u00e5 kurset vil du motta en faktura fra Mattilsynet.\n\n## Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l og annen veiledning om kursgjennomf\u00f8ring\n\nMattilsynet anbefaler at du leser igjennom veiledningen om hvordan kurset, kapitteltesten og eksamen fungerer f\u00f8r du starter kurset.\n\n\n## Innlogging og gjennomf\u00f8ring\n\nInnlogging til kurset skjer via ID-porten. Det betyr at du m\u00e5 ha din elektroniske ID (f.eks. MinID eller BankID) tilgjengelig n\u00e5r du skal logge inn.\n\nGjennomsnittlig tidsbruk er estimert til 6-7 timer for gjennomf\u00f8ring av kurset. Gjennomf\u00f8ringstiden vil imidlertid kunne bli lenger dersom man har en internettlinje med liten kapasitet, eller ikke er godt kjent med navigering p\u00e5 internett. Eksamen er tilgjengelig i 1 \u00bd time for ordin\u00e6rt kurs og 2 timer for personer som har krav p\u00e5 utvidet eksamenstid.\n\nLogg deg inn, meld deg p\u00e5 og gjennomf\u00f8re kurset\n\nDersom du opplever tekniske problemer med kurset kan du ta kontakt med Mattilsynet p\u00e5 e-post firstname.lastname@example.org.\n\n## Nyttig kursmateriell til bruk i etterkant av kurset\n\nSe nyttige sjekklister og andre hjelpemidler omtalt i kurset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8b91622-8b77-4165-9e14-1e699982ddf3"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1299753", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:31Z", "text": "\n\nThor-Ole Riiser. Foto: Nils Maudal\n\n# Omsorgsbolig-rush hos Askim entrepren\u00f8r\n\nAskim entrepren\u00f8r har p\u00e5 kort tid f\u00e5tt to kontrakter p\u00e5 omsorgsboliger. Selskapet skal bygge seks omsorgsboliger i Spydeberg og tolv i L\u00f8renskog. Kontraktene har en samlet verdi p\u00e5 71,8 millioner kroner.\n\nPublisert: 10.01.2017 18:42.\n\n\\- Dette gj\u00f8r at vi tar med oss en solid prosjektportef\u00f8lje inn i 2017, sier Thor-Ole Riiser, administrerende direkt\u00f8r i Askim Entrepren\u00f8r AS. Selskapet har n\u00e5 en ordrereserve p\u00e5 mer enn 200 millioner kroner.\n\nP\u00e5 L\u00f8vestad i Spydeberg skal Askim entrepren\u00f8r bygge seks d\u00f8gnbemannede omsorgsboliger. De skal v\u00e6re klare til innflytting p\u00e5 sensommeren 2017.\n\nBoligene preges av omfattende milj\u00f8tenkning. De f\u00e5r blant annet solceller p\u00e5 taket og eventuelt overskudd av str\u00f8m kan selges til netteier. Oppdraget er en generalentreprise og en islandsk gruppe best\u00e5ende av r\u00e5dgivningsfirmaet Mannvit, arkitektfirmaet Batterid og landskapsarkitektene Landslag st\u00e5r for prosjektering og skisser.\n\nI l\u00f8pet av februar 2017 skal Askim entrepren\u00f8r rive eksisterende omsorgsboliger p\u00e5 Hagasvingen i L\u00f8renskog etter f\u00f8rst \u00e5 ha oppf\u00f8rt midlertidige boliger p\u00e5 nabotomta. Modulbyggene for de midlertidige boligene er allerede i produksjon.\n\nI februar stikker de spaden i jorda for de tolv nye boligene som skal st\u00e5 ferdig i januar 2018. Bygget blir i to etasjer med garasje under.\u00a0\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ef4a115-15e7-4e24-92e4-20cdcf6c64e4"}
{"url": "https://heltgreipoesi.wordpress.com/2009/06/03/gamle-dikt-ute-i-skogen-et-lite-barn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:27Z", "text": "# Helt grei poesi\n\n## Egne og andres dikt\n\n\n\n3\\. juni 2009 by esalen\n\n# Gamle dikt: Ute i skogen, et lite\u00a0barn\u2026\n\nDa jeg skrev diktene mine p\u00e5 6 linjer tilbake i gutte\u00e5rene, s\u00e5 var det alltid slik at jeg skrev dem p\u00e5 en post it lapp med logo fra et legemiddelfirma, at hele diktet skulle f\u00e5 plass p\u00e5 lappen, og at jeg skulle skrive diktet ferdig mens jeg h\u00f8rte p\u00e5 en sang p\u00e5 CD-spilleren. Hvis jeg ikke klarte \u00e5 skrive diktet ferdig, la jeg det fra meg, og ventet til jeg h\u00f8rte denne sangen igjen, eller jeg klarte \u2013 og det hendte\u00a0langt sjeldnere \u2013 \u00e5 skrive diktet ferdig til en annen sang. Jeg skrev med kulepenn, og ville jeg skifte ut ord eller redigere diktet, s\u00e5 str\u00f8k jeg ut det jeg ikke ville ha, og skrev p\u00e5 p\u00e5 nytt. Uansett skulle ikke mer enn den ene post it lappen fylles, det var sv\u00e6rt, sv\u00e6rt sjelden jeg hentet frem en ny lapp for \u00e5 skrive diktet p\u00e5 ny, finere.\n\nDa vi var russ tilbake i 1993 h\u00f8rte vi mye p\u00e5 sangen Cats in the craddle, som den gang hadde kommet i en ny coverversjon fra den helt uforglemmelige gruppen \u00abUgly kid Joe\u00bb. Og vi likte den s\u00e5 godt, at vi til og med hentet frem den langt fra forglemmelige versjon til Finn Kalvik, vuggesang, het den vel der. Jeg kj\u00f8pte CD-plate av Ugly Kid Joe p\u00e5 grunn av denne sangen, og i l\u00f8pet av de par tre minuttene sangen varer, skrev jeg dette evige diktet her:\n\nUte i skogen et lite barn\n\nMed pil og bue og fiskegarn\n\nHan er s\u00e5 uskyldig, og vet s\u00e5 lite\n\nMen han er jo et barn, og kan ikke vite\n\nF\u00f8rst spenner han buen, som William Tell\n\nS\u00e5 kaster han garnet, og fanger seg selv.\n\n### *Relatert*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddaeacd4-7448-4dce-9f95-9cda2a5ffcf2"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g304551-d446884-Reviews-or10-FabHotel_Paharganj-New_Delhi_National_Capital_Territory_of_Delhi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:59:14Z", "text": "Adresse: 2 Arakashan Road | near New Delhi Railway station, New Delhi 110055, India (tidligere FabHotel Paharganj)\n\nBeliggenhet: India \\>  Dehli \\>  New Delhi \\> Pahar Ganj\n\n\nAntall rom:   38\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, Booking.com og Expedia slik at du trygt kan bestille fra FabHotel Paharganj. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2d03d21-e121-4910-95af-9b4bdf18b8f2"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Greenpeace-slar-alarm-om-svenske-atomkraftverk-142512b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:13:11Z", "text": "# Greenpeace sl\u00e5r alarm om svenske atomkraftverk\n\nOppdatert: 02.okt.2012 18:11\n\nPublisert: 02.okt.2012 18:11\n\n  - \n    \n     Svenske kjernekraftverk er ikke sikre, mener Greenpeace.  FOTO: Steve Allen/Brand X/Corbis Atomkraft \n\nMilj\u00f8vernorganisasjonen Greenpeace mener det er stor fare for en alvorlig ulykke ved et svensk atomkraftverk.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOgs\u00e5 EU har funnet mange mangler ved europeiske kjernekraftverk, viser en rapport som er lekket til tyske og franske medier. Men svenske myndigheter sier anleggene i landet er trygge.\n\nSikkerhetsproblemene ved kraftverkene er s\u00e5 store at samtlige reaktorer m\u00e5 stenges, mener Greenpeace if\u00f8lge de svenske avisene Ekspressen og Svenska Dagbladet.\n\n**\u2014 Vi sl\u00e5r hull p\u00e5 myten om at svensk kjernekraft er sikker. De svenske anleggene er gamle og har store sikkerhetsproblemer. Det mangler b\u00e5de personell og kompetanse, og vi kan dokumentere at det skjer en lang rekke hendelser, sier Rolf Lindahl.**\n\n## Gamle reaktorer\n\nDet er fra tidligere kjent at anlegget Ringhals ikke har tilstrekkelig beskyttelse mot oversv\u00f8mmelser og jordskjelv. N\u00e5 viser nye studier foretatt av Greenpeace at heller ikke anleggene Forsmark og Oskarshamn har tilstrekkelig beskyttelse mot naturkatastrofer. Vernet mot terrorhandlinger er ogs\u00e5 d\u00e5rlig.\n\nSvenske kjernekraftverk ble bygget p\u00e5 1970 og 80-tallet, og Greenpeace mener at man n\u00e5 ikke prioriterer sikkerheten.\n\n\u2014 Med gamle reaktorer burde man ha sikkerheten som f\u00f8rsteprioritet, men det ser ut til at det prim\u00e6re er den \u00f8konomiske gevinsten - og at man velger \u00e5 ta sjanser n\u00e5r det gjelder sikkerheten, sier Rolf Lindahl.\n\n## \\- Anleggene er sikre\n\nGreenpeace er ogs\u00e5 kritisk til at flertallet av de statlige kjernekraftinspekt\u00f8rene i Sverige tidligere har jobbet i kjernekraftindustrien.\n\n\u2014 Ti av fjorten inspekt\u00f8rer har tidligere jobbet i kjernekraftindustrien. Det er et oppsiktsvekkende h\u00f8yt tall. Det gj\u00f8r at man blir mistenksom og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved lojaliteten.\n\nSvenske myndigheter mener derimot at det er viktig \u00e5 rekruttere fra industrien fordi disse har kunnskap om anleggene.\n\n**- Svenske kjernekraftverk er sikre. Dersom vi vurderte at de ikke var det, ville vi stengt dem, sier Leif Karlsson, som er sjef for driftstilsynet i det svenske str\u00e5levernet.**\n\n## Mangler i EU\n\nMen ogs\u00e5 EU er bekymret n\u00e5r det gjelder kjernekraft i Europa.\n\nHundrevis av feil er blitt oppdaget under s\u00e5kalte stresstester. Ingen av feilene er imidlertid av s\u00e5 alvorlig karakter at EU anbefaler stenging av noen av kjernekraftverkene. Men n\u00f8dvendige oppgraderinger av anleggene vil koste rundt 25 milliarder euro, if\u00f8lge den franske avisa Le Figaro og den tyske avisa Die Welt.\n\nDetaljer fra EUs sikkerhetstester er ikke kjent, og selve rapporten legges fram for EU-kommisjonen onsdag. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7438d688-569a-42f2-a262-e31a3703f175"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/levering-av-komplette-n%C3%B8kkelskap-for-sperring-av-spor/53340", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:39:20Z", "text": "#   Anbud  Levering av komplette n\u00f8kkelskap for sperring av spor   \n\nRegistrert Dato: Fredag 29. Mai 2009\n\nDet skal anskaffet komplete n\u00f8kkelskap som skal benyttes til \u00e5 sperring av arbeidsomr\u00e5de, totalt 31 skap. Ved bruk av akselteller er det ikke mulig \u00e5 benytte kontaktmagnet for sperring av spor. Jernbaneverket har besluttet \u00e5 benytte et enkelt n\u00f8kkelsystem for sperring av arbeidsomr\u00e5de som kan benyttes p\u00e5 stasjoner og strekninger sammen med akselteller. N\u00f8kkelsystemet skal l\u00e5se sperring av spor slik at togvei ikke kan fastlegges inn i et frigitt arbeidsomr\u00e5de.  \n  \n  \n\n## Sette opp stikkontakter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5b5ebef-0297-4363-828c-6c82b87a906f"}
{"url": "http://docplayer.me/423926-Effektiv-og-somlos-dataflyt-fra-prosjekterende-ut-til-anlegget-muligheter-og-begrensninger-basert-pa-erfaring-fra-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:17Z", "text": "26 Manuell registrering av geologi og bergsikring\n27 Konklusjoner Muligheter Entrepren\u00f8ren f\u00e5r en fullstendig modell av tunnelen slipper \u00e5 \u00absette sammen\u00bb tunnelgeometrien av typetegninger og tabeller. Effektiv dataflyt. Ingen forsinkelser pga mangelfulle data, selv for kompliserte tunnelanlegg. Data produsert under bygging kan benyttes for kontinuelig justering av byggeprosessen (logger, MWD data, skanning). Data registrert under bygging kan benyttes for forvaltning og evt. ved rehabelitering av tunnelen. Utfordringer Konsulenten sender fra seg en modell som han ikke vet hvordan blir h\u00e5ndtert i entrepren\u00f8rens datasystemer. Entrepren\u00f8ren bygger ikke opp modellen selv. F\u00e5r mindre n\u00e6rhet til modellen. Fanger ikke opp feil like lett. \u00d8kt avhengighet av konsulenten p\u00e5 anlegget. Tegninger feiler aldri(?), men automatisert dataflyt kan feile. Data registrert under bygging m\u00e5 forvaltes i tunnelens levetid. Teknologien vil endres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47e38ad0-dbfd-4654-b071-cbe955abde30"}
{"url": "http://docplayer.me/3737069-Referat-fra-generalforsamling-norsk-retrieverklubb-sondag-18-april-2010-pa-comfort-hotel-runway-gardermoen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:24:37Z", "text": "\n\n2 Avdelingene. Rudi avkiarer litt rundt tallene. Vi opererer med betalte medlemmer. NKK opererer med innmeldte medlemmer. Derfor tallavvik. Det har v\u00e6rt en fin \u00f8kning i medlemsmassen totalt sett. Fra styret jobbes det med \u00e5 f\u00e5 flest mulig inn i lokalavdelingene, og det oppfordres til at lokalavdelingene ogs\u00e5 gj\u00f8r det. Kontoret legger nyinnrneldte medlemmer automatisk inn p\u00e5 lokalavdeling og de rar tilsendt giro med valg om lokalt medlemsskap. Det kommenteres at det kan v\u00e6re vanskelig for medlemmer \u00e5 forst\u00e5 at man kan v\u00e6re medlem ogs\u00e5 i lokalavdelinger. Raser\u00e5dene. Ingen kommentarer til noen av raser\u00e5denes beretninger. Komiteene. Ingen kommentarer til noen av komiteenes beretninger. Generelle kommentarer. Ingen generelle kommentarer. \u00c5rsberetning for 2009 enstemmig vedtatt. 4 Revidert regnskap for 2009 Da styrets kasserer ikke var tilstede, presenterte leder Rudi regnskapet. Klubben har god \u00f8konomi med trygg egenkapital og et positivt resultat p\u00e5 ,84 kr for Kontorleder Bente Fjelds\u00e6ter kommenterte korrigeringen av regnskapet i forhold til det tidligere publiserte regnskapet. Endringene lagt ut p\u00e5 hjemmesidene ca en uke f\u00f8r GF. Endringer er gjort i forhold til moms, arbeidsgiveravgift, forsikringer, trykking av Retrievernytt og verdivurdering av varelageret. Disse endringene skyldes ikke feil i regnskapet, men feil i f\u00f8ringen p\u00e5 de ulike postene. Det ble kommentert at oppklaringen var bra, og at avdelingene er trygge p\u00e5 at regnskapet n\u00e5 stemmer og at \u00f8konomistyringen er bra. Klubben er n\u00e5 inne i en prosess med revisor for \u00e5 g\u00e5 igjennom regnskapsf\u00f8ringen og fjerne feilkilder for fremtiden. Da balansen p\u00e5 fri egenkapital n\u00e6nner seg 1,6 millioner ble det kommentert om det ikke burde fordeles mer til avdelingene. Svar fra styret var at det finnes en del poster i budsjettet som \u00e5pner for dette, og som avdelingene m\u00e5 utnytte og s\u00f8ke om midler fra. Noe av overskuddet skyldes ogs\u00e5 at en del planlagte aktiviteter ikke gjennomf\u00f8res. Isolert sett uheldig. Brustad leser opp revisors beretning. Ingen sp\u00f8rsm\u00e5l eller kommentarer til denne. Revidert regnskap for 2009 enstemmig vedtatt. 5 Forslag om lovendring vedr. innkalling til avdelingenes \u00e5rsm\u00f8ter ( 17) Nytt forslag skrevet p\u00e5 GF ble enstemmig vedtatt. F\u00f8rste setning i 17 er uendret ( Ordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te skal avholdes hvert \u00e5r senest 4 uker f\u00f8r GF, jfr., L3 ) Den uthevede teksten nedenfor erstatter n\u00e5v\u00e6rende setning nr. 2 i 17 ( Skriftlig innkallelse skal v\u00e6re poststemplet minst 2 uker f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet ). Ny bestemmelse: Sted og dato for avdelingenes \u00e5rsm\u00f8te skal bekjentg/\u00f8res i Retrievernytt senest 4 uker/ar \u00e5rsm\u00f8tet. Det skal samtidig opplyses om hvordan medlemmene kan f\u00e5 tilgang til \u00e5rsmoteinnkallingen med lovp\u00e5lagte dokumenter og hvor de kan henvende seg for \u00e5/\u00e5 disse tilsendt. Skrfllig innkalling med \u00e5rsmotedokumentene skal v\u00e6re sendt via epost eller i vanlig post til\n\n\n\n4 Styremedlem\\! varamedlem Anne Mjelde Myhr 33 Erik Bostad 37 Anne Lise Kaspersen 31 Hans Ole Stenbro (vara) 25 Valgkomite 1 \u00e5r Berit Lund 39 Berit Langdahi Andresen 32 Bjarne Holm 32 Karin Fager\u00e5s (vara) 30 Revisor 1 \u00e5r H\u00e5vard Heier 44 Vararevisor i \u00e5r Myrian Jofre \u00c6resmedlem (Sak ikke p\u00e5 dagsorden) Sletthaug presenterte en sak for OF og ba om tillattelse til \u00e5 sette den p\u00e2 dagsorden, noe som ble godkjent. \u00c6resmedlemmer inviteres til Jubileet og tiden er kommet for flere. Ifig. byene m\u00e5 slike saker opp i GF. Pr. i dag 3 \u00e6resmedlemmer oppnevnt de siste 50 \u00e5r. Nytt medlem presenteres ved stort arbeid og god innsats for retrieveren: Eva Mjelde GF skal vedta uten debatt og med 2/3 flertall. Etter skriftlig avstemming vedtatt med 32 ja og en blank stemme Borghild Ouren(ref) Tormod Ruud (ref) Jan Eyolf Brustad (dirigent)\n\n\n\n5 RolfArne Kaspersen Camilla Godal\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "107e9b9e-d530-4d38-9656-d3c6f141fe9e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kenneth_McArthur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:15Z", "text": "Potchefstroom\n**Kenneth McArthur** (f\u00f8dt 10. februar 1881, d\u00f8d 13. juni 1960) var en s\u00f8rafrikansk friidrettsut\u00f8ver som vant maraton under OL 1912 i Stockholm.\n\nHan ble f\u00f8dt i Dervock, County Antrim i Nord-Irland. Som ten\u00e5ring var han en lovende l\u00f8per, men han startet ikke seri\u00f8s trening f\u00f8r han emigrerte til S\u00f8r-Afrika og ble ansatt i Johannesburg-politiet i 1906. Han vant ganske raskt flere l\u00f8p, blant annet to nasjonale terrengl\u00f8p. Han l\u00f8p sitt f\u00f8rste maraton i 1908, og der slo han s\u00f8lvvinneren i OL, Charles Hefferon. Under OL i Stockholm i l\u00f8p han sammen med sin lagkamerat Christian Gitsham. Da Gitsham stoppet for \u00e5 drikke vann, fortsatte McArthur og vant til slutt med vel 58 sekunder.\n\nI 1913-sesongen ble McArthur skadet i en ulykke og ble tvunget til \u00e5 gi seg med idrett. I sin karri\u00e8re deltok han i seks maratonl\u00f8p og vant samtlige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1730a718-d0b3-4d6e-8070-17399eb6d13d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tiromancino", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:38:15Z", "text": "# Tiromancino\n\n**Tiromancino** er en italiensk popgruppe som ble dannet i 1989. Den ble startet av Federico Zampaglione og har gitt ut 8 album. Musikken deres er en blanding av folkemusikk og electronica. Bandets syngende sangskriver er Federico Zampaglione, som er s\u00f8nn av en kjent italiensk poet. Det er lett \u00e5 se likhetstrekk mellom Fedricos tekster og farens poesi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bde85c3c-460d-4364-b04c-96638fda0d24"}
{"url": "https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelse/dyresykdommer/Saueskabb/paavist_saueskabbmidd_paa_lama_i_rogaland.24971", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:58Z", "text": "Det er p\u00e5vist saueskabbmidd (Psoroptes ovis) p\u00e5 en lama i Rogaland. Saueskabbmidd gir oftest milde kliniske symptomer p\u00e5 lama og smitter ikke til mennesker. Midden kan imidlertid smitte og v\u00e6re alvorlig for sau.\n\nSaueskabbmidd er \u00e5rsak til saueskabb, en smittsom og alvorlig sykdom som f\u00f8rst og fremst rammer sauer. Sykdommen f\u00f8rer blant annet til sterk kl\u00f8e og ullavfall hos sau.\n\nSaueskabbmidd er en s\u00e5kalt A-sykdom som er meldepliktig.\n\n## Flere dyreslag sammen\n\nDen smittede lamaen i Rogaland befinner seg i et dyrehold med andre dyreslag, blant annet flere lamaer, sauer og geiter. G\u00e5rden er n\u00e5 p\u00e5lagt restriksjoner, det vil si at inn- og uttransport av dyr er stoppet.\n\nParasitten ble p\u00e5vist i forbindelse med pr\u00f8vetaking i regi av overv\u00e5kings- og kartleggingsprogrammet (OK-program) som Mattilsynet har for denne parasitten.\n\nMattilsynet vil ta pr\u00f8ver av dyrene p\u00e5 g\u00e5rden og g\u00e5 i gang med n\u00f8dvendig behandling. Kontaktbesetninger vil ogs\u00e5 bli kartlagt og unders\u00f8kt.\n\nVeterin\u00e6rinstituttet: Fakta om saueskabb (Psoroptes ovis)\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8924fba6-09f7-4d9c-b829-b446affc74f5"}
{"url": "http://www.hildringstimen.no/lessak.asp?nyhets_id=708&meny_parent=160&meny_id=160&hoved=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:32Z", "text": "**Hildringstimen rodde heim auskaret...**  \n  \nDet ble kamp p\u00e5 \u00e5rene, da \u00e5rets ferdighetsregatta for tradisjonsseilere gikk av stabelen p\u00e5 Nordskot i forkant av Vestfjordseilasen.  \n\u00a0   \nAv Admin \u00a0\u00a030. juni 2003, kl.16:28  \n  \n\n\"Han va vind - men ikkje steikt om han villle bl\u00f8se\\!\", sa han Ariel i Vett og Uvett. Dette kunne han ha sagt under \u00e5rets ferdighetsregatta p\u00e5 Nordskot ogs\u00e5.\u00a0\n\n6 storb\u00e5ter hadde m\u00f8tt til knivskarp tevling om Kais vandrestorb\u00e5tauskar, og der ble kj\u00f8rt to regattaer. Den ene\u00a0var en rein fartsregatta, med roing eine veien, og seiling andre. Den andre var en ferdighetsregatta med innlagte\u00a0hindringer, der mann overbord, og 360-gradersvending med to kl\u00f8r nede skulle gjennomf\u00f8res.\n\nDet totale frav\u00e6ret av vind \u00f8dela mye av spenninga,\u00a0og \u00e5rene kom til \u00e5 avgj\u00f8re striden. Det var Hildringstimen som til sist str\u00f8k av med vandreauskaret, som Heggvin hadde hatt til l\u00e5ns i ett \u00e5r. H\u00e6ringen fra Bod\u00f8 kom p\u00e5 andreplass. De andre som var med, var Fr\u00f8ya, Einar, Heggvin og Saltdalingen.\n\nVi gjentar moroa til neste \u00e5r, og h\u00e5per p\u00e5 enda bedre deltakelse\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "312fdc2f-48a6-4ecf-8eae-3521323dcad1"}
{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Cocraft-kombinasjonsn%C3%B8kkelsett/Pr408983000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:46:58Z", "text": "9 forkrommede og smidde n\u00f8kler av herdet kromvanadiumst\u00e5l. Leveres med praktisk holder. St\u00f8rrelsene 6, 8, 10, 12, 13, 14, 15, 17 og 19 mm. 12-kanters ringende og 15\u00b0 vinklet kjeve, gir bedre tilgang og feste.\n\n## 10 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n## Trygg og rask handel\n\nHos Clas Ohlson kan du alltid handle trygt og raskt. Vi tilbyr forlenget angrerett, og har \u00e5pent kj\u00f8p i opp til 90 dager. Alle bestillinger sendes senest dager etter bestilling.\n\nVanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om returbehandling\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n  - Vise til kj\u00f8psbevis\n  - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n  - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20ca9fcb-cb11-4dae-92c6-8d04e0d11d31"}
{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2009/01/uro.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:35Z", "text": "## fredag 16. januar 2009\n\n### Uro...\n\n  \n  \nLitt uro for tiden.  \n  \nHva skal skje? F\u00e5r vi huset vi har lyst p\u00e5? F\u00e5r vi i det hele tatt solgt v\u00e5res? Hva med alle plantene mine? Hva med drivhuset?  \nFlyttesjau.. visninger... huff. Jeg har mye p\u00e5 gang i hodet for tiden.  \nVanskelige avgj\u00f8relser \u00e5 ta.  \n  \nMen i morgen skal vi p\u00e5 visning i Lillesand. Vi lurer litt p\u00e5 \u00e5 sette kursen derbort. Lillesand er en flott by. Og Gubben kommer da n\u00e6rmere alle hestene. Jeg kommer ogs\u00e5 n\u00e6rmere jobb.  \nFor stores\u00f8ster her som ikke liker s\u00e5 godt \u00e5 stresse med \u00e5 finne ut av ting, kunne kanskje trives bedre p\u00e5 et lite sted?  \n  \nDet er ikke langt til Kristiansand heller. Bare en svipptur. S\u00e5 det blir spennende \u00e5 se.  \n  \n  \nUtsikt fra vinduet her en kveld. Egentlig ble ikke bildet s\u00e5 skarpt, men ganske stilig for det.  \n  \nSkulle gj\u00e6rne s\u00e5dd litt. Men vet jo ikke helt om det er noe vits. S\u00e5 da blir det ikke den samme entusiasmen nei.  \n  \nVi har sett et hus i Lillesand vi tror vi liker. Men det ser ut som det ikke er plass til Drivhuset der. Og det blir jo dumt.  \n  \nMen det er et annet som er fantastisk, og som har en perfekt hage.  \n  \nMen de er prisen litt feil. Men man vet aldri.\n\n\n\n\n\nEllea sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 fint at du skrev litt p\u00e5 bloggen din n\u00e5. Jeg er s\u00e5 spent p\u00e5 hvordan det g\u00e5r med huskj\u00f8p/salg. Jeg s\u00e5 i avisen i g\u00e5r at n\u00e5 kommer folk p\u00e5 visning:-)  \n  \nLillesand er et nydelig sted. En av mine desiderte yndlingsbyer her p\u00e5 S\u00f8rlandet. Men hvordan blir livet uten drivhus? H\u00e5per dere finner noe annet som har plass til drivhus.\n\n 16. januar 2009 kl. 20:42    \n\n\n\n\n\nLillesand?\\! Da kan vi danne Aust-Agder hagegale, alts\u00e5 :-D\n\n 16. januar 2009 kl. 22:46    \n\n\n\n\n\nJa, huff - s\u00e5nn midt mellom alt stadier er ikke npe s\u00e6rlig. H\u00e5per dere finner et hus alle kan leve med.\n\n 16. januar 2009 kl. 23:20    \n\n\n\n\n\nEllea sa...\n\n....og jeg vil v\u00e6re med p\u00e5 Aust Agder Hagegale jeg ogs\u00e5\\!\\!  \n  \nMan kan da ikke ta s\u00e5nne sm\u00e5lige hensyn som at jeg ikke bor i Aust Agder?:-)))\n\n 17. januar 2009 kl. 00:33    \n\n\n\n\n  \nTusen takk Anne fra Moseplassen\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f1993e0-ee6a-4625-9361-86f091e84e01"}
{"url": "http://finn-et-ord.net/ord-som-rimer-pa-drikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00116-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:18Z", "text": "## Andre rim...:\n\nN\u00e5 har du sjekket **ord som rimer p\u00e5 drikk**, og her finner du et utvalg av andre rim som kan v\u00e6re nyttige:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6929690e-f3ec-48c2-9b7a-39e17dcebbcf"}
{"url": "http://coolmom.info/no/pages/606461", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:20Z", "text": "# Koker P\u00e5 Babies - \u00e5rsaker, symptomer\n\n        \n\nHar du ofte se sm\u00e5 r\u00f8de merker p\u00e5 babyens hud?Er barnet ditt jevnlig ber\u00f8rt med disse r\u00f8de nupper Er du bekymret for dette kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 noen underliggende tilstand eller kanskje du trenger \u00e5 gj\u00f8re noe annerledes?\n\nHvis du oppdager slike utbrudd p\u00e5 babyens hud, er det p\u00e5 tide \u00e5 g\u00e5 videre og lese denne artikkelen for \u00e5 vite mer om babyen koker og hva som for\u00e5rsaker byller p\u00e5 babyer.\n\n## Hva er en byll?**  \n**\nEn byll er en infeksjon som foreg\u00e5r i h\u00e5rsekken av babyens hud.Det er for det meste for\u00e5rsaket av bakterien Staphylococcus aureus (1).En byll kan f\u00f8re til hevelse og smerte p\u00e5 babyens hud, spesielt i og rundt omr\u00e5det.Dette er p\u00e5 grunn av all puss og d\u00f8dt vev som blir samlet i det ber\u00f8rte omr\u00e5det.\n\n### Hva er symptomene p\u00e5 Byller p\u00e5 babyer?**  \n**\nI de fleste tilfeller kan du legge merke til en hard og r\u00f8d breakout p\u00e5 babyens hud.Dette vil vanligvis v\u00e6re mindre enn fire cm i st\u00f8rrelse.Som dagene fremgang, vil koke f\u00e5 mykere og st\u00f8rre.Det kan ogs\u00e5 begynne \u00e5 bli mer smertef\n\n \null for barnet, og barnet kan begynne \u00e5 bli mer ubehagelig.Du vil ogs\u00e5 legge merke til dannelsen av pus p\u00e5 hodet delen av koke, som er den \u00f8verste delen av koke.\n\nHer er noen symptomer som kan v\u00e6re til stede i tilfelle byllen begynner \u00e5 bli alvorlig (2):\n\n  - Huden rundt omr\u00e5det av koke kan hovne opp mer og bli r\u00f8dere\n  - Omr\u00e5det rundt koke kanogs\u00e5 begynne \u00e5 snu varmere\n  - Du kan legge merke til utseendet mer byller i og rundt det samme omr\u00e5det hvor den f\u00f8rste koke dukket\n  - Babyen kan utvikle en temperatur eller kj\u00f8re en h\u00f8y feber\n\n\\[Les: **allergi hos babyer** \\]\n\n### Hvorfor My Baby har tilbakevendende Byller?**  \nBabyen kan p\u00e5virkes med byller regelmessig, men dette betyr ikke at det er noe galt med hans immunsystem.Med mindre det er et gjentagende m\u00f8nster med babyens andre infeksjoner, er det sv\u00e6rt uvanlig babyens immunforsvar er feil.Det finnes ulike bakterier og bakterier som lever p\u00e5 overflaten av huden v\u00e5r, og ogs\u00e5 i v\u00e5re tarmer.Dette er kjent som kolonisering.Hvis barnet ditt er ber\u00f8rt med tilbakevendende byller, kan det bety at babyen er kolonisert med Staphylococcus aureus.Disse bakteriene er g\u00e5tt veldig lett fra person til person.Det er veldig vanlig at babyen din holder \u00e5 plukke opp smitte fra noen i huset eller umiddelbar n\u00e6rhet (3).\n\n### Hvordan kan jeg forhindre eller redusere forekomsten av Byller In My Baby?**  \n**\nN\u00e5r du legger merke til utseendet av en koker p\u00e5 babyens hud, pr\u00f8v \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8lgende for \u00e5 lette din baby (4):\n\n  - Sjekk byllen daglig for \u00e5 se om det er noen tegn p\u00e5 infeksjon\n  - Sjekk ogs\u00e5omr\u00e5det for utseendet p\u00e5 noen ny koker\n  - S\u00f8rg for at du rengj\u00f8r koke skikkelig hver dag\n  - Du kan suge en ren klut eller h\u00e5ndkle i varmt vann og legg den p\u00e5 byllen.Gj\u00f8r dette i ca ti minutter, eller s\u00e5 lenge babyen din tillater.Pass p\u00e5 at du ikke bruke noe press.\n  - Hvis babyens koke har sprukket og du merker pus eller annen v\u00e6ske eller blod, ikke f\u00e5 panikk.Ta en sterilisert bomullsdott og suge den i varmt vann.Tilsett noen dr\u00e5per antiseptisk v\u00e6ske til vannet.N\u00e5 gjelder dette til babyens koke og rengj\u00f8r du forsiktig omr\u00e5det.\n  - Sp\u00f8r alle andre i familien til \u00e5 sjekke om de har noen byller.\n  - Regelmessig rengj\u00f8ring alle h\u00e5ndkl\u00e6r og vaske h\u00e5nden f\u00f8r og etter at du holder babyen.\n\n### Hvor lenge vil en byll Siste?**  \nHvis du ikke behandler babyens koke, vil kroppen hans automatisk starte bekjempelse av infeksjonen.Innen en uke av sitt utseende, vil koke begynne \u00e5 snu myk og bli fylt med pus.Du b\u00f8r begynne \u00e5 merke det koke falming innen \u00e5tte til ti dager med sitt utseende (5).\n\nEn byll kan v\u00e6re ganske smertefullt, men det vil snart g\u00e5 bort av seg selv.I tilfelle det koke vedvarer i mer enn ti til tolv dager eller alltid kommer tilbake, planlegge en avtale med barnets lege.\n\n\\[Les: **Heat Utslett i babyer** \\]\n\nHar barnet ditt opplevd koker enn\u00e5?Har du noen spesielle tips du \u00f8nsker \u00e5 dele det hjalp babyen din?M\u00e5 fortelle andre m\u00f8dre alt om hvordan man skal behandle en byll p\u00e5 en baby i kommentarfeltet nedenfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "780d430b-247f-4fc5-958d-98c68dcb7d6c"}
{"url": "http://norskejenter.com/dina21oslo.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:40Z", "text": "**DINA P\u00c5 21 FRA OSLO KNULLES HARDT**\n\nDina er 21 \u00e5r og kommer fra Oslo. Hun har reist endel i Sverige , og har begynt \u00e5 spille i hardporno filmer der. Hun har ei flott slank kropp, med faste flotte bryster, en deilig sugemunn og en flott og innbydende fitte. Se Dina g\u00e5 ned p\u00e5 kne og la pikken gli inn og ut av den deilige trutmunnen hennes...hun virkelig elsker \u00e5 suge kuk. Dina ynker og skriker mens pikken kj\u00f8res langt opp i musa hennes, hun skriker spesielt da hun blir tatt hardt bakfra...\n\n**Skjermbilder tatt fra filmen**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ef288df-eb3f-46fb-bf22-26a3b43c92a5"}
{"url": "http://lillewsverden.blogspot.com/2012/03/elie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:46Z", "text": "## fredag 2. mars 2012\n\n### Elie\n\nBare suser innom med dr\u00f8mmende blikk etter \u00e5 ha dultet borti disse backstage bildene fra Elie Saabs siste\u00a0visning (som for\u00f8vrig kan ses **** Her (anbefales\\!)).  \n  \n\n\n\nJeg er villig til \u00e5 bli kriminell..\n\n  \n\n\n  \n.. for hver eneste en av disse kjolene\\!\n\n  \n\n\n  \nJeg trenger et bryllup..\n\n  \n..og en million\\!\n\n  \nP\u00e5 tirsdag g\u00e5r jeg for\u00f8vrig\u00a0ut i permisjon. Da skal du se det kanskje blir litt blogging igjen ogs\u00e5.\n\nBarnerommet st\u00e5r iallefall ferdig og jeg g\u00e5r tur der inne hver kveld og gleder meg til det er noen som bor der.\n\n  \nS\u00e5 hurra for\u00a0det nye\u00a0rommet og for den lille viltre babyen som holder mamma oppe hver natt. Og for permisjonstart. Og for\u00a0v\u00e5r\\!\n\nAh, det er lett \u00e5 v\u00e6re litt h\u00f8y p\u00e5 livet n\u00e5r solen skinner inn\u00a0gjennom vinduet p\u00e5 en herlig v\u00e5rvarm fredag\\!\n\n  \nH\u00e5per solen skinner p\u00e5 deg ogs\u00e5 i dag\\!\n\n Lagt inn av  Lille w    kl. 13:15          \n\n#### 7 kommentarer:\n1.  \n    \n    Hanne Mette2. mars 2012 kl. 13:26\n    \n    \\*Sukk\\* Jeg vil gifte meg igjen-med en mangemillion\u00e6r\\!\u2665 Jeg mener kj\u00e6rlighet, hva er det liksom???? I en av disse kjolene kan jeg jeg late som jeg elsker noen og enhver...  \n      \n    God helg og god permisjonsstart\\!  \n    Klem\n    \n2.  \n    \n    Simple Lovely2. mars 2012 kl. 13:29\n    \n    Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n    \n3.  \n    \n    Simple Lovely2. mars 2012 kl. 13:30\n    \n    Fantastisk fine kjoler, Elie Saab skuffer aldri\\! Tenk \u00e5 hatt et slik kunstverk i klesskapet...  \n    Jeg er ogs\u00e5 i permisjon, \u00e5 kunne tralle med minsten i solskinnet p\u00e5 en v\u00e5rlig fredag er deeeilig\\!  \n    Nyt tiden, og lad opp batteriene;-) Som du vet fra f\u00f8r, er det en fantastisk kjekk tid i vente\\!  \n      \n    Gleder meg til \u00e5 se bilder fra babyrommet,  \n    Jeg holder ogs\u00e5 p\u00e5 med babyrommet, til lillebroren her i huset, kjempe kjekt\\!  \n      \n    Tvitvi\\!  \n      \n    Klem, Julie\n    \n4.  \n    \n    Helene og Henriette2. mars 2012 kl. 14:20\n    \n    Nyydelige kjoler\\!  \n      \n    Permisjon h\u00f8yres herlig ut\\! :)  \n      \n    H\u00e5per du f\u00e5r ei fin helg\\!  \n    Klem helene\n    \n5.  \n    \n    Notre-de-maison/Mamma til tre2. mars 2012 kl. 15:19\n    \n    FOR noen FaNtAsTiSkE kjoler\\!\\!\\!\\! helt satt ut jeg alts\u00e5...kunne tatt med meg rubbel og bit;) Til lykke med n\u00e6rt forest\u00e5ende f\u00f8dsel; kos deg i permisjonen\\! Har selv en liten gutt p\u00e5 15 mnd, s\u00e5 jeg vet hvor herlig det er \u00e5 v\u00e6re hjemme p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret\\! Ha en flott dag\\!\n    \n6.  \n    \n    Elin / Draumesidene2. mars 2012 kl. 16:34\n    \n    Nydeleg\\! Verd litt kriminalitet dei der vel? ;) Men konsentrer deg f\u00f8rst og fremst om \u00e5 bli mamma igjen\\! Lykke til i vekene som kjem\\!  \n      \n    god helg,  \n      \n    klem,  \n    e\n7.  \n    \n    helen og gutta3. mars 2012 kl. 17:00\n    \n    ooohhhh lekre kjoler og ikke minst farger, to die for\n    \n***Du kom, og solen kom etter. Og det gr\u00f8nne ble gyllent; de visne blomstene lyste opp med latter, og engen skaket av kj\u00e6rlighet***  \n  \n*Algernon Swinburne*  \n\n    \n\n## Om meg\n\n  - Lille w  \n    Jenta som trodde hun var s\u00e5 urban, men som har funnet seg overraskende godt til rette med hus, familie og stasjonsvogn i en av Tigerstadens forsteder. Her bor jeg med de tre store kj\u00e6rlighetene i mitt liv; M, Lille w p\u00e5 snart 7 og Marie p\u00e5 snart 3 \u00e5r.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "409f2c44-4499-4d52-b3c2-553fa9d5fe37"}
{"url": "https://snl.no/d%C3%B8bling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:58Z", "text": "# d\u00f8bling\n\nD\u00f8bling, dybel, dobbe, d\u00f8mling; blindnagle av tre som forbinder to parallelt liggende trestykker, brukes f.eks. i lafteverk (d\u00f8blede bjelker) eller ved treb\u00e5tbygging. Ble tidligere ogs\u00e5 benyttet om kilene i to samb\u00e6rende bjelkers fortanninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "867f1c0d-85fb-4c6c-b981-7da23f48b02c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Catawba_College", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:43:17Z", "text": "**Catawba College** er et privat, kristent universitet i Salisbury i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1851.\n\nVed universitetet var det 1\u00a0269 studenter og 100 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme \u00e5ret var skolepengene US$ 19\u00a0690 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsniv\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7027b00a-06e5-4c2e-85b1-3127d468ad58"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/grefsen-terrassehus-sikrer-tomteverdi/19.9025", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:18Z", "text": "## Grefsen Terrassehus sikrer tomteverdi\n\n\n\nStyreleder Per Eric St\u00e5hlbrand\n\nGrefsen Terrassehus vil omregulere tomten bak blokkene til boligform\u00e5l, men har forel\u00f8pig ingen planer om tomtesalg.\n\nTekst:  \nKristin Tufte Haga email@example.com\n\nPublisert:  \n30.08.2007 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n30.08.2007 kl 11:35\n\nGrefsen: Plan- og bygningsetaten har sendt ut planinitiativ for den 19 m\u00e5l store tomten bak sameiet Grefsen Terrassehus i Grefsenkollveien 12 p\u00e5 h\u00f8ring. Sameiet, som i dag best\u00e5r av fem blokker, A til E med til sammen 360 leiligheter, \u00f8nsker \u00e5 endre tomten fra uregulert til boligregulert.  \n  \n100 leiligheter\n\nI planinitiativet er det beskrevet at tomten eventuelt kan bebygges med 100 boliger, fordelt p\u00e5 blokker bak Grefsekollbeien 12 D og E. Tennisbanen skal beholdes \u2013 ogs\u00e5 parkbeltet mellom sameiet og bebyggelsen i nummer 20. Innkj\u00f8ring til boligene er foresl\u00e5tt via Kurveien og Grefsenkollveien.  \n  \nLeder av bydelens Milj\u00f8-, plan- og samferdselskomit\u00e9, Svein Erik S\u00f8nsteby (H), bekrefter at saken skal opp i neste bydelsutvalgsm\u00f8te, som er 6. september.\n\nSikrer tomteverdi\n\nMen if\u00f8lge styreleder i sameiet, Per Eric St\u00e5hlbrand, er det forel\u00f8pig ingen planer om \u00e5 selge tomten hvis den blir omregulert til boligform\u00e5l.  \n  \n\\- Det er flertallsvedtak i sameiet for omreguleringen. Men i utgangspunktet \u00f8nsker vi ikke \u00e5 foreta noe tomtesalg. Slik eiendommen ligger i dag er den uregulert, og for \u00e5 sikre fremtidig tomteverdi, har sameiet blitt enige om at det er fornuftig \u00e5 f\u00e5 omregulert eiendommen til boligtomt, sier St\u00e5hlbrand.  \n  \nBoligtomtene i Grefsenkollveien er priset h\u00f8yt. F\u00f8r sommeren solgte Oslo kommune naboeiendommen til Grefsen Terrassehus, Grefsenkollveien 16. Boligtomten p\u00e5 5600 kvadratmeter var priset til rundt 40 millioner kroner. Endelig salgssum havnet p\u00e5 21 millioner kroner mer, hele 61 millioner. Kj\u00f8per er AF Skandinavia.\n\nBygger i 2008\n\n\\- Vi h\u00e5per p\u00e5 byggestart i Grefsenkollveien 16 i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r 2008. Salget av leilighetene vil bli lagt ut allerede til neste \u00e5r, bekrefter prosjektleder Harald Urrang i AF Skandinavia.  \n  \nMen det er en stund til noen kan flytte inn i de nye blokkene i Grefsenkollveien 16.  \n  \n\\- Leilighetene blir nok ikke innflyttingsklare f\u00f8r i 2010, sier Urrang.\n\nHele 19 m\u00e5l uregulert tomt ligger bak blokkene D og E i Grefsenkollveien 12.  \nFoto: Kristin Tufte Haga\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8523c49e-f209-4109-a408-858a5318f533"}
{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2007/oktober/ikke_totalfredning_hummeren/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:09Z", "text": "Foresl\u00e5r ikke totalfredning av hummeren\n\n\n\n# Foresl\u00e5r ikke totalfredning av hummeren\n\nAv hensyn til hummerbestanden, burde det innf\u00f8res totalfredning. Av hensyn til kystkulturen, anbefaler imidlertid hummerutvalget at det fortsatt skal kunne fanges hummer, om enn med flere innskjerpinger.\n\nKjartan M\u00e6stad  \nPublisert: 09.10.2007 - Oppdatert: 06.04.2009\n\nHummerbestanden i Norge er p\u00e5 et historisk lavt niv\u00e5. De tiltakene myndighetene har innf\u00f8rt hittil, har hatt liten effekt.  \nArbeidsgruppen som har sett p\u00e5 tiltak som kan v\u00e6re med \u00e5 bygge opp bestanden av hummer langs kysten, la frem sine forslag i helgen.\n\nHer sl\u00e5s det fast at dersom det ene og alene var rask gjenoppbygging av hummerbestanden som skulle v\u00e6re avgj\u00f8rende, ville utvalget foresl\u00e5tt totalfredning, gjerne supplert med kultuveringsarbeid. Hensynene til dem som fanger hummeren, gj\u00f8r imidlertid at arbeidsgruppen foresl\u00e5r at det fortsatt skal kunne fiskes hummer. Men dette m\u00e5 skje under nye forvaltningsregler.\n\nBlant innskjerpingene som foresl\u00e5s er:\n\n  - Felles fredningstid for hele landet fra 1. januar til 1. oktober.\u00a0  \n    \u00a0\n  - \u00a0Yrkesfiskere kan fiske med maksimalt 80 teiner. Fritidsfiskere med maksimalt 10 teiner per fisker eller fart\u00f8y.  \n    \u00a0\n  - Flukt\u00e5pninger p\u00e5 60 millimeter i hummerfisket og 80 millimeter i krabbeteiner i fredningstiden.\u00a0  \n    \u00a0\n  - Ryggskjoldet skal brukes n\u00e5r lengde m\u00e5les, ikke totallengde som n\u00e5. Minstem\u00e5let blir 88 millimeter og maksimallende blir 115 millimeter over hele landet.\u00a0  \n    \u00a0\n  - \u00a0Vern av rognhummer. Dette vil inneb\u00e6re at landing og omsetning av rognhummer totalforbys.\u00a0  \n    \u00a0\n  - \u00a0Det blir forbudt \u00e5 oppbevare levende hummer i fredningstiden  \n    \u00a0\n  - Minste grense for fiske med teiner for fritidsfiskere i fredningstiden, blir 15 meter fra Rogaland og nordover.  \n    \u00a0\n  - Fra svenskegrensen til Aust-Agder blir dybdegrensen 25 meter.\n\nFiskeridirekt\u00f8ren opprettet arbeidsgruppen, eller hummerutvalget som den ogs\u00e5 kalles, i 2004. Den har best\u00e5tt av folk fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd530795-956a-4db7-9c48-e9fccd969f27"}
{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2008/12/min-rde-og-orange-legomann.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:25Z", "text": "    \n\n## tirsdag 23. desember 2008\n\n### Min r\u00f8de og orange Legomann\n\nEr det ikke det det heter?  \nVel leste i bloggen til Potentilla om dette med uniform. Vel min mann er ingen kaptein, lege eller brannmann med tilh\u00f8rende uniform . Men han jobber i Landskapsentrepren\u00f8rene. De har ikke uniform akkurat, men det heter vel heller arbeidskl\u00e6r?  \nSynes da de er ganske s\u00f8te disse orange og r\u00f8de prikkene vi ser krabbende p\u00e5 kn\u00e6rne rundt p\u00e5 byggeplassene.\n\n  \n\nM\u00e5 si at han har et yrke som blir lite satt pris p\u00e5.  \nTenker du ofte p\u00e5 hvem som har lagt ned steinen der du g\u00e5r rundt i parker og byer? Hvor mye slit og svette det faktisk ligger bak dette her?  \nJeg m\u00e5 inr\u00f8mme at jeg aldri ofret det en tanke f\u00f8r. Men ser jo n\u00e5 at det faktisk er en kunst dette ogs\u00e5.  \nDet er tydeligvis ikke bare \u00e5 slenge stenene ned \"hvorsomhelst\" heller.  \nEpisoder med at de alltid er i veien, er jo ogs\u00e5 en ting.  \nOfte f\u00e5r de kjeft n\u00e5r de holder p\u00e5 \u00e5 rette opp noen murer, skru sammen lekestativer, grave nye parker, legge brosten, kantsten eller plante om tr\u00e6r fordi veiene skal g\u00e5 en annen vei osv. -\"\u00c5\u00e5\u00e5h vi kommer ikke forbi her... \u00e5\u00e5\u00e5hhh dere er s\u00e5 i veien\\!\\!  \nMen det blir jo s\u00e5 flott til slutt, og ingen aner hvem som har gjort det eller hvor mye arbeid som ligger bak, n\u00e5r alle maskiner og utstyr er ryddet vekk. Plener er gr\u00f8nne og perfekte, blomsterbed er plantet, helleganger er lagt og brostein er fuget.  \nAlt dette er jo bare en br\u00f8kdel av hva de gj\u00f8r, selvf\u00f8lgelig. Men det er ting som vi ofte bare tar som en selvf\u00f8lge og forventer at er der.\n\n  \n\nEn annen ting, er at de er ute i all slags v\u00e6r. Regn, sn\u00f8.. hva som helst.  \nVi klager for at det er s\u00e5 kaldt og bl\u00e5sete n\u00e5r vi m\u00e5 ut \u00e5 r\u00f8yke.. jada.  \n\\-En dag sto jeg hjemme \u00e5 klagde over hvor kaldt det faktisk hadde v\u00e6rt p\u00e5 kontoret. \"Ja vet du, det trekker alts\u00e5 S\u00c5 fra den ene ventilen\\!\\! \u00c6 blir helt frossa p\u00e5 den ene armen alts\u00e5\\!\" Sa jeg...  \nGubben kikket p\u00e5 meg med et blikk som vanskelig kan beskrives.. Og med ett gikk det opp for meg at han faktisk hadde v\u00e6rt ute hele dagen i sludd og regn mens jeg satt inne \u00e5 klagde over en trekkfull ventil... Ja-ja.. vi har n\u00e5 alle v\u00e5rt.  \nMen forskjellen er at han klager aldri. Han st\u00e5r opp og g\u00e5r p\u00e5 jobb uansett v\u00e6r og vondter han m\u00e5tte ha. Skuldre som g\u00e5r ut av ledd, og kn\u00e6r som en ikke f\u00e5r gitt bort p\u00e5 Ebay engang... han kj\u00f8rer p\u00e5.  \nJeg m\u00e5 bare si at jeg er stolt over han jeg.  \nHer er noen bilder fra n\u00e5r de jobber, fra hjemmesiden til firmaet.\n\n  \n\n\nHer er antagelig Legomannen min med sort lue.  \n  \n\n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n Og her med hvit hjelm i kjent positur. -Og hvorfor har du ikke jakke?????  \n\n  \nGod jul mannen min. Kanskje vi skulle legge brostein i hele oppkj\u00f8rselen her hjemme i juleferien, s\u00e5 har du noe \u00e5 pusle med???? Hi-hi\\!\\!   \n  \n  \n#### 12 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEllea sa...\n\nDet var et fint portrett av en flott mann det\\! Hils legomannen og \u00f8nske god jul:-)\n\n 23. desember 2008 kl. 13:40    \n\n\n\n\n\nGry sa...\n\nJeg har en mann med uniform. Men har jeg NOENSINNE sett han i den???? Skulle jeg ha valgt opp igjen.. :)) tror jeg at jeg hadde valgt noen som var mere nevedyktig av seg. Som sikkert din mann er\\!  \n  \n(Men han har jo sine positive sider han ogs\u00e5)  \n  \nGOD JUL\\!\n\n 23. desember 2008 kl. 14:14    \n\n \n\nJuni sa...\n\nJeg synes \"uniformern\" er fin, og jobben de gj\u00f8r er uvurderlig, hils og si takk fra en som setter pris p\u00e5 alle dem som gj\u00f8r det trivelig og fint rundt omkring.  \n  \nJeg \u00f8nsker dere alle en god jul, med eller uten steinlegging som tidsfordriv\\!\n\n 23. desember 2008 kl. 15:09    \n\n \n\ntaleia sa...\n\nS\u00e5 flott du beskriver mannen din\\! Blir r\u00f8rt jeg, det minner meg om at jeg m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 sette pris p\u00e5 mannen min ogs\u00e5. Heldige han som har deg til ledsager. \u00d8nsker dere en riktig God Jul.\n\n 23. desember 2008 kl. 17:14    \n\n \n\nElsa sa...\n\nFine ord om mannen din Charlotte. Mannen min hadde ogs\u00e5 s\u00e5nn uniform da han jobbet, n\u00e5 er han pensjonert grasrotarbeider.  \nDet er de som jobber i s\u00e5nne uniformer som gj\u00f8r jobben, mens det ferdige resultat blir feiret med festivitas av de som sitter inne p\u00e5 kontorene og knapt har satt sine bein p\u00e5 anleggsomr\u00e5det.  \n  \n\u00d8nsker deg og dine en riktig god jul og et godt nytt \u00e5r\\!\n\n 23. desember 2008 kl. 17:54    \n\n\n\n\n\nMona sa...\n\nJeg har vokst opp med anleggsarbeidende far, og n\u00e5 bror - i tillegg til at jeg rent administrativt har mange \u00e5r i bransjen bak meg.  \n  \nSender denne sangen (fant den dessverre ikke p\u00e5 Youtube) som julehilsen til mannen.  \n  \nhttp://www.idi.ntnu.no/\\~satre/hv/sanger/Ola%20Tveiten.txt\n\n 23. desember 2008 kl. 18:10    \n\n\n\n\n\nAnitaH2 sa...\n\nJeg tenker masse p\u00e5 dem, jeg, sikkert fordi jeg gjerne skulle hatt samme type jobb hvis jeg kunne. Bortsett fra k\u00e5lrabisteinlegging, det er det vondeste jeg vet \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, og det enda jeg verken er p\u00e5 krykker eller har hjul. Men jeg ser p\u00e5 alle de flotte rundkj\u00f8ringene, alle de velklipte plenene, og tenker at det m\u00e5 v\u00e6re en utrolig tilfredsstillelse \u00e5 ha en jobb som vises at er gjort\\!\n\n 23. desember 2008 kl. 19:34    \n\n\n\n\n\nCharlotte sa...\n\nLegomannen takker.. ;-)\n\n 23. desember 2008 kl. 19:35    \n\n\n\n\n\nBj\u00f8rg 47 sa...\n\nJeg er samboer med en uniformert mann, nemlig en postmann, som sykler med posten i allslags v\u00e6r (han har ikke sertifikat) Han klager aldri, selv om han n\u00e5 har jobbet som postmann i over 40 \u00e5r. Tror at de blir herdet, de som er utearbeidende uansett. Han har sin faste rute som tar ca 5 timer, og det er veldig hyggelig n\u00e5 til jul n\u00e5r det ligger en gave til \\*v\u00e5r alle tiders postmann'. Noen setter virkelig pris p\u00e5 ham.  \nHa en riktig god jul og hils denne mannen din.\n\n 23. desember 2008 kl. 20:12    \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\n\u00d8nsker deg, din \"handyman\" og resten av familien en riktig GOD JUL\\! :)\n\n 23. desember 2008 kl. 23:31    \n\n\n\n\n\n:-) God jul til deg og mannen og resten av gjengen\\!\\!\n\n 24. desember 2008 kl. 00:03    \n\n\n\n\n\namo sa...\n\n\u00d8nsker deg og resten av familien din en god jul.\n\n 24. desember 2008 kl. 22:16    \n\n    Boasnegle eller Boakj\u00f8lsnegl, kjekk \u00e5 ha\\!\\! Se hvorfor.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbf16a3c-fbb6-4892-ac97-6b0b9a12f05f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kroppsoverflate", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:37:17Z", "text": "# Kroppsoverflate\n\n**Kroppsoverflaten** er dekket av hud.I fysiologi og medisin er kroppsoverflaten den m\u00e5lte eller beregnede flate av hudoverflaten.\n\nI mange sammenhenger er kroppsoverflaten en st\u00f8rrelse som varierer mye bedre med stoffskiftem\u00e5l, nyrefunksjon , kravene til hjertets pumpeeffekt og behovet for mengde cellegift eller kortison, enn h\u00f8yde, vekt, eller BMI (body mass index).\n\n## Normal verdier / areal\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Normal kroppsoverflate angis til 1,7\u00a0m\u00b2.\n  - Gjennomsnittlig kroppsoverflate for nyf\u00f8dte: 0,25\u00a0m\u00b2\n  - Gjennomsnittlig kroppsoverflate for barn (2 \u00e5r gammelt): 0,5\u00a0m\u00b2\n  - Gjennomsnittlig kroppsoverflate for barn (9 \u00e5r gammelt): 1,07\u00a0m\u00b2\n  - Gjennomsnittlig kroppsoverflate for barn (10 \u00e5r gammelt): 1,14\u00a0m\u00b2\n  - Gjennomsnittlig kroppsoverflate for barn (12\u201313 \u00e5r gammelt): 1,33\u00a0m\u00b2\n  - Gjennomsnittlig kroppsoverflate for kvinner: 1,6\u00a0m\u00b2\n  - Gjennomsnittlig kroppsoverflate for menn: 1,9\u00a0m\u00b2\n\n## Utregning av brannskade\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI brannskadesammenheng deles kroppsoverflaten i 9 deler som er noenlunde like store, og er egnet til \u00e5 regne ut prosentvise forbrenninger.\n\nDe 9 delene er:\n\n  - Hodet\n  - H.arm\n  - V.arm\n  - Framsiden av kroppen\n  - Baksiden av kroppen\n  - Framsiden av h.ben\n  - Baksiden av h.ben\n  - Framsiden av v.ben\n  - Baksiden av v.ben\n\n## Utregninger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er flere formler som har v\u00e6rt brukt for \u00e5 regne ut kroppsoverflaten som alternativ til direkte m\u00e5ling. En vanlig brukt formel er Mosteller-formelen, publisert i 1987:\n\nHer er areal i kvadratmeter beregnet fra vekt *v* i kilogram og h\u00f8yde *h* i centimeter:\n\n\\(x = \\sqrt{\\frac{v \\times h}{3600}}\\)\n\nEn annen er Haycock-formelen (for barn):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca4e844c-37c8-4a39-87bb-0e301890d439"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Atlantiske-korallrev-Gave-til-naturen-192129b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:48Z", "text": "# Atlantiske korallrev \\\u00abGave til naturen\\\u00bb\n\nFram til 1982 var norskekystens vakre korallrev nesten ukjente for folk flest \u2014 og ingen hadde i hvert fall sett dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4dee0bd-4186-4006-944d-bfb679563dc5"}
{"url": "http://www.bymisjon.no/Byer/Oslo/Oslo/2006/Julemesser-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:52Z", "text": "# Julemesser\n\nPublisert dato: \u00a021.11.2006\n\n \n**Julemesse-sesongen er her, og ved flere av v\u00e5re virksomheter er det salgs- og utstillingsvirksomhet. Onsdag og torsdag 22.-23.11 dekker Engelsborg eldresenter basarbordene. Til helgen blir det julesalgsmesse i T\u00f8yenkirken**\n\nP\u00e5 Engelsborg eldresenter er det basar med utlodning og salg av egenproduserte h\u00e5ndarbeider onsdag kl 11. - 17.00 og torsdag kl. 10.00- 15.00. Samme dag: Trekning kl. 14.30.\u00a0 Adresse: Sofienbergsenteret, Helgesensgate 62  \n\n**Julesalg og Pr\u00f8ysenkabaret**  \nS\u00f8ndag 26. november er det klart for julesalgsmessa i T\u00f8yenkirken. M\u00e5let er \u00e5 samle inn penger til et utdanningsfond for barn i vennskapslandsbyen Talpetate i Guatemala.\n\nMessa \u00e5pner klokka 12 i m\u00f8terommet. Der blir det mulig \u00e5 kj\u00f8pe julebakst, kort, votter, skjerf, julekaker, julepynt, adventkranser og mye mer. Senere p\u00e5 dagen forteller Benn Torget fra T\u00f8yenkirkens historie, bymisjonsprest Kari Veiteberg holder lystenning, det blir basar og julekabaret (Pr\u00f8ysentekster\\!) med T\u00f8yenkirkens teatergruppe. Hertzberg Kro er \u00e5pen fra kl. 12.00-18.00.  \nAdresse: Herslebsgt 43.\u00a0\u00a0  \n  \nVelkommen til julemesser i Kirkens\u00a0Bymisjon\\!\u00a0  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "044e10c1-83c0-4b71-b3d2-bfcd7169a729"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1995252/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:54Z", "text": " 5  Forskrift til oppl\u00e6ringslova \u2022\u00a7 3-3. Undervegsvurdering og sluttvurdering Elevane skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi l\u00f8pande i oppl\u00e6ringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til \u00e5 fremje l\u00e6ring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa oppl\u00e6ring. Undervegsvurdering kan ein gi b\u00e5de med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om niv\u00e5et til eleven ved avslutninga av grunnskoleoppl\u00e6ringa. IKT-seksjonen, Avd. for LUI, H\u00f8gskolen i Oslo   \n\n 6  \u2022Form\u00e5let med underveisvurdering (med eller uten karakter) er \u00e5 fremme l\u00e6ring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset oppl\u00e6ring. \u2022For \u00e5 n\u00e5 kompetansem\u00e5lene m\u00e5 elevene f\u00e5 tilbakemelding om hva de mestrer og hva som skal til for \u00e5 bli bedre i faget. IKT-seksjonen, Avd. for LUI, H\u00f8gskolen i Oslo   \n\n 7  \u2022Karakterer skal suppleres med begrunnelse og veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i faget. \u2022Karakterer underveis i oppl\u00e6ringen skal settes p\u00e5 grunnlag av den kompetansen eleven har oppn\u00e5dd p\u00e5 det tidspunkt vurderingen skjer, og ut fra det som er forventet p\u00e5 dette tidspunktet. \u2022Elevane skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. IKT-seksjonen, Avd. for LUI, H\u00f8gskolen i Oslo   \n\n 8  Sluttvurdering \u2022Form\u00e5let med sluttvurdering er \u00e5 gi informasjon om niv\u00e5et til elevene ved avslutningen av oppl\u00e6ringen i faget. \u2022Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svennepr\u00f8ver. \u2022Standpunktkarakteren skal ikke v\u00e6re noe \"gjennomsnitt\" av tidligere terminkarakterer eller pr\u00f8vekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget p\u00e5 det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes. \u2022Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansem\u00e5lene i faget. Standpunktvurderingen m\u00e5 ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering f\u00e5r l\u00e6rer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetanseniv\u00e5et som eleven har oppn\u00e5dd ved avslutningen av oppl\u00e6ringen. IKT-seksjonen, Avd. for LUI, H\u00f8gskolen i Oslo   \n 14  IKT-seksjonen, Avd. for LUI, H\u00f8gskolen i Oslo Mappevurdering \u2022Et l\u00e6ringsredskap \u2013 elevene kan selv bed\u00f8mme, vurdere og synliggj\u00f8re hva de faktisk har l\u00e6rt, hva de \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re, hvor de har sin motivasjon og sine sterke sider, og hva de \u00f8nsker \u00e5 forbedre \u2022Et vurderingsredskap \u2013 mangfoldig dokumentasjon som gir et nyansert og godt grunnlag for vurdering av b\u00e5de studentenes utvikling og kvaliteten av den undervisningen de har f\u00e5tt   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1de24acd-2e54-4f3a-a668-a7df23788ef5"}
{"url": "https://www.tek.no/artikler/sniktitt-dette-er-den-nye-4k-blu-ray-en-til-sony/367156", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:34Z", "text": "\n\n# Denne Sony-spilleren skal gi deg b\u00e5de 4K og HDR\n\nTar opp kampen med Samsung og Panasonic.\n\n  - Kommentarer (2)\n  - Ole Henrik Johansen\n  - 5\\. jan. 2017 - 13:41\n\n*Las Vegas \u00a0/ \u00a0Tek.no: \u00a0*TV-er er blant tingene som tar opp mye plass her p\u00e5 CES-messen. Som i fjor fokuseres det ogs\u00e5 i \u00e5r p\u00e5 HDR-innhold, og en av m\u00e5tene du kan f\u00e5 dette p\u00e5 er ved hjelp av en 4K-Blu-ray-spiller.\u00a0\n\nFra f\u00f8r hadde Samsung\u00a0og Panasonic\u00a0lansert slike spillere i \u00e5ret som var, og i kveld kom ogs\u00e5 Sony med sin f\u00f8rste spiller som kan gi deg 4K og HDR. Dermed f\u00e5r de to f\u00f8rstnevnte kamp om beinet fra den japanske giganten.\u00a0\n\n### Litt annerledes design\n\nSammen med en splitter ny OLED stod nemlig Sony UBP-X800 p\u00e5 menyen, en flunkende ny 4K-spiller som alts\u00e5 skal kunne servere deg den beste bildekvaliteten du f\u00e5r per i dag.\u00a0\n\nDet f\u00f8rste som sl\u00e5r oss med denne nye spilleren er utseendey. Det er p\u00e5 ingen m\u00e5te noe skrikende eller revolusjonerende design det er snakk om, men likevel er den litt s\u00e6regen.\u00a0\n\n\n\nSpilleren er ganske s\u00e5 kantet i utformingen, og har en standard \u00abstereo\u00bb-bredde som gj\u00f8r at den sklir fint inn blant de andre produktene du har i stereo-racket ditt.\u00a0\n\nUtenom \u00e5 v\u00e6re ganske s\u00e5 kantete av seg, er spilleren delt i to ulike overflater. Den midterste delen av spilleren er nemlig i blank plast, mens b\u00e5de over og undersiden er i en litt mer matt overflate. Dette er en liten detalj som hever designen etter v\u00e5r mening.\u00a0\n\nFremsiden er preget av to fysiske knapper p\u00e5 den h\u00f8yre siden, hvor den ene lar deg sl\u00e5 produktet av og p\u00e5, mens den andre sender ut skuffen s\u00e5 du kan legge i en ny plate. Da blir den midtre, blanke delen av fremsiden vippes ned\u00a0n\u00e5r skuffen kommer ut.\u00a0\n\n### Skal ha godt med st\u00f8tte\n\nDen nye spilleren er naturlig nok fokusert rundt \u00e5 spille av 4K-materiale med HDR-innhold. I tillegg f\u00e5r vi beskjed om at spilleren har st\u00f8tte for \u00e5 h\u00e5ndtere ulike str\u00f8mmetjenester som gir deg den samme oppl\u00f8sningen.\u00a0\n\n\n\nI tillegg er dette en spiller for deg som vil ha en avspiller som takler de fleste varianter av h\u00f8yoppl\u00f8ste musikk-filer. Her er ogs\u00e5 st\u00f8tte for \u00e5 koble til tr\u00e5dl\u00f8se hodetelefoner ved hjelp av bl\u00e5tann p\u00e5 plass.\u00a0\n\nTar vi en gl\u00f8tt p\u00e5 baksiden av spilleren s\u00e5 finner vi ikke flust med ulike tilkoblinger \u2013 dog har du de aller mest n\u00f8dvendige.\u00a0\n\nBaksiden har to HDMI-porter, der den ene kan forsyne TV-en din med b\u00e5de lyd og bilde, mens den siste porten kun er til bruk for \u00e5 overf\u00f8re lyd. Skulle du ikke ha HDMI, kan du koble spilleren til med den digital koaksial-kabel.\u00a0\n\nUtover dette er det kun en LAN-port som er synlig p\u00e5 baksiden av spilleren, alts\u00e5 kan den ikke skilte med analoge utganger for 7.1-kanals lyd, slik Panasonics beste Blu-ray-spiller\u00a0klarer.\u00a0\n\nDen nye spilleren er forventet \u00e5 komme p\u00e5 markedet i l\u00f8pet av det f\u00f8rste halv\u00e5ret i \u00e5r, men hva den kommer til \u00e5 koste er enda ikke kjent. Likevel vil vi driste oss til \u00e5 tro at du fortsatt m\u00e5 ut med flere tusenlapper f\u00f8r et eksemplar er ditt.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c23084c0-d866-44b4-b89f-eb4f5d8c55dd"}
{"url": "https://da.wikipedia.org/wiki/Luftfart%C3%B8j", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:39Z", "text": "# Luftfart\u00f8j\n\n\n\nFairey Swordfish II\n\nEt **luftfart\u00f8j** er en indretning, der b\u00e6res oppe i atmosf\u00e6ren ved luftens p\u00e5virkning, bortset fra indretninger, der b\u00e6res oppe alene ved direkte luftp\u00e5virkning p\u00e5 jordens overflade.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e70dfa2-5514-4782-bb78-6e361bdb15f0"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho437254/lemontea-hotel-bangkok-thailand/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:20Z", "text": "## Lemontea Hotel i Bangkoks vilk\u00e5r\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**En engelsk frokost** tilbys mot et tillegg p\u00e5 190 THB for voksne og 100 THB for barn (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n> Nytt, moderne og rimelig tre stjerners hotell. God service av personalet. Rommet var bra. Eneste minus var litt harde senger. Kan anbefales.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9de18b58-bcc2-4066-82d4-492c64a19438"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Mindre-kontroll-med-selvangivelser-pa-internett-31994b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:39Z", "text": "# Mindre kontroll med selvangivelser p\u00e5 internett\n\nOppdatert: 31.mai.2002 01:20\n\nPublisert: 31.mai.2002 01:10\n\nLigningssjefen i Bergen, Svein R\u00f8ynesdal, sier til avisa at et av feltene p\u00e5 den elektroniske selvangivelsen er \"vanskelig tilgjengelig\" for ligningsfunksjon\u00e6rene. I dette feltet kan det f\u00f8res inntekter og fradrag man er usikker p\u00e5. N\u00e5r opplysningene ikke blir kontrollert, betaler man heller ikke skatt av disse inntektene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f15c7ab9-b5a6-454e-b258-457789da8f1e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Selected_Works:_1972-1999", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:40:07Z", "text": "***Selected Works: 1972\u20131999*** er en samleboks av Eagles, utgitt i november 2000. Boksen best\u00e5r av fire CD-er med deres st\u00f8rste hits, albumspor og tidligere uutgitte opptak. *Selected Works* inneholder h\u00f8ydepunkter fra deres debut i 1972 til *The Millennium Concert* fra 1999.\n\nTre spor ble utgitt for f\u00f8rste gang p\u00e5 denne samlingen. \u00abBorn to Boogie\u00bb er en utelatt sang fra *The Long Run-innspillingen* i 1978. \u00abLong Run Leftovers\u00bb er en instrumental samling av forskjellige sanger som var ment for dobbeltalbumet *The Long Run* som aldri ble realisert. \u00abRandom Victims, Part 3\u00bb er diverse fra *The Long Run*-innspillingen i 1978 og 1979.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca602705-13b8-471c-9f25-162b928b58f8"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Vietnam-hardest-rammet-av-Ketsana-244306b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:49:59Z", "text": "# \\- Vietnam hardest rammet av Ketsana\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:31\n\nPublisert: 05.okt.2009 21:36\n\n  \n  - \n    \n     - Situasjonen er verre enn f\u00f8rst antatt, mener R\u00f8de Kors. Bildet er tatt i Hanoi, Vietnam.  FOTO: HOANG DINH NAM/AFP PHOTO \n\nHanoi: Vietnam kan v\u00e6re det landet som har f\u00e5tt hardest medfart av tyfonen Ketsana, if\u00f8lge R\u00f8de Kors. N\u00e5 venter kommer Parma mot land.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Skadeomfanget er mye st\u00f8rre enn det vi f\u00f8rst trodde, sier \u00d8yvind Bruflat, norsk R\u00f8de Korsutsending i Vietnam.\n\nKetsana har hittil krevd 170 liv i Vietnam, og skadene p\u00e5 landets jordbruk er enorme. Oversv\u00f8mte rismarker, d\u00f8de husdyr og \u00f8delagte fiskeb\u00e5ter ligger igjen etter uv\u00e6rets herjinger. 480000 hus ble oversv\u00f8mt av flom, og 218000 st\u00e5r fortsatt under vann.\n\n**Til sammen er 16 provinser ber\u00f8rt, men de fleste omkomne er fra fiskeprovinsen Quang Ngai og fjellprovinsen Kon Tum.**\n\n\u2013 Fra de mer avsidesliggende omr\u00e5dene som er vanskelige \u00e5 f\u00e5 tilgang til, rapporteres det om et stigende antall omkomne, massive materielle \u00f8deleggelser og kvadratkilometer p\u00e5 kvadratkilometer med jorder dekket av d\u00f8de husdyr, sier Bruflat.\n\n**\u2013 \u00c5rets avling m\u00e5 antakelig betraktes som tapt, sier FNs n\u00f8dhjelpskoordinator Ugo Blanco.**\n\nVietnam, som er verdens nest st\u00f8rste eksport\u00f8r av ris, har f\u00e5tt mer enn 300.000 m\u00e5l rismarker \u00f8delagt i uv\u00e6ret. If\u00f8lge Blanco m\u00e5 hjelpeorganisasjonene n\u00e5 begynne \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan de skal f\u00e5 risb\u00f8ndene satt i arbeid igjen.\n\nN\u00e5 forbereder Vitenam seg p\u00e5 at en ny tyfon skal n\u00e5 land, og Bruflat frykter konsekvensene. Tropestormen Parma traff Filippinene i helgen, og omkring 20 mennesker omkom som f\u00f8lge av stormens herjinger.\n\nDet ansl\u00e5s at 300 mennesker omkom p\u00e5 Filippinene under Ketsana, mens 17 og 24 er d\u00f8de i henholdsvis Kambodsja og Laos.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "116c6245-4514-402d-b436-1e6c9cc67de5"}
{"url": "http://sean.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:48Z", "text": "# Dette gleder vi oss til i 2017\n\n*2017 kommer til \u00e5 inneholde en rekke spennende og gode utgivelser. Mange av de sv\u00e6rt etterlengtet og ettertraktet. Vi har listet opp fem veldig forskjellige titler, men hvor alle bringer noe nytt til et allerede etablert konsept.*\n\n## Resident Evil 7: Biohazard\n\n\n\nMange var ekstremt skuffet over den forrige Resident Evil-utgivelsen, derfor er det sv\u00e6rt oppl\u00f8ftene at de n\u00e5 vil g\u00e5 tilbake til r\u00f8ttene sine med Resident Evil 7: Biohazzard.\u00a0 Demoene som har blitt sluppet gir l\u00f8fter om oppl\u00f8fting for oppreisning for kravstore fans.\n\n## The Legend of Zelda: Breath of the Wild\n\n\n\nDette spillet har v\u00e6rt i emning omtrent like lenge som Guns N Roses sitt sjette studioalbum Chinese Democracy, folk begynte \u00e5 sp\u00f8ke om at demokrati i Kina ville komme f\u00f8r albumet, men s\u00e5 kom albumet plutselig i 2008. Det f\u00f8les litt slik med The Legend of Zelda: Breath of the Wild, men n\u00e5 er det alts\u00e5 100% sikkert at det kommer i \u00e5r til Wii U og Nintentendo Switch.\n\n## Crash Bandicoot N. Sane Trilogy\n\n\n\nPunggrevlingen er vel bare kjent for dyreentusiaster og lokalbefolkningen p\u00e5 Tasmania. I tillegg selvsagt til alle som noen gang har spilt Crash Bandicoot. Det var en av de f\u00f8rste store suksessene til Playstation og det er ikke f\u00e5 timer vi har brukt p\u00e5 \u00e5 snurre rundt og hoppe fra stein til stein i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 stoppe den i onde Doctor Cortex fra \u00e5 ta over verden. Det er fortsatt Activision som trekker i spakene, men Vicarious Viksions har st\u00e5tt for den siste finpussen p\u00e5 Crash Bandicoot N. Sane Trilogy som kommer i \u00e5r.\n\n## South Park: The Fractured But Whole\n\n\n\nSom alltid er South Park oppdatert og presis med den siste satiren. Derfor er det heller ikke overraskende at deres nye spill til Playstation, Xbox One og PC leverer et mildt spark til Hollywoods nye trend med \u00e5 produsere et lass av superheltfilmer i forskjellige varianter. Selv om South Park-spillene ikke alltid har v\u00e6rt banebrytende p\u00e5 det spilltekniske har de alltid levert stor underholdningsverdi.\n\n## Tekken 7\n\n\n\nDette er nok en gammel klassiker som kommer i fornyet drakt. I likhet med Crash Banidocoot var dette et av de virkelig store spillene p\u00e5 de f\u00f8rst Playstation-utgavene. N\u00e5 gies den ut til b\u00e5de PS4, Xbox One og PC. Onlinespilling gj\u00f8r at man kan spille slike spill ogs\u00e5 uten kompiser p\u00e5 bes\u00f8k, selv om ingenting er s\u00e5 tilfredstillende som \u00e5 t\u00f8rke glise av en kjepph\u00f8y kamerat i sofaen.\n\n# De beste strategispillene\n\n*Simulatorspill eller strategispill som det ofte kalles, handler om at en skal drive en virksomhet eller gjennomf\u00f8re et prosjekt. Siden de er relativt\u00a0komplekse og ofte tar lang tid \u00e5 mestre, har gamere brukt timesvis p\u00e5 slike spill opp gjennom \u00e5rene. Her har vi samlet noen av de viktigste strategispillene de siste 25 \u00e5rene.*\n\n## Theme Hospital\n\n## \n\nTheme Hospital var det f\u00f8rste spillet som slo igjennom i denne sjangeren. Her fikk man sjansen til \u00e5 drive et kommersielt sykehus med legevakt, operasjonssal og forskningsavdeling. Samtidig skulle sykehuset g\u00e5 med overskudd, og\u00a0ha forn\u00f8yde ansatte og pasienter. Det kunne ogs\u00e5 bryte ut epidemier og andre farlige saker, som oppbl\u00e5ste hoder. Dersom en pasient kom inn med oppbl\u00e5st hode m\u00e5tte man investere i en slags st\u00f8vsuger som sugde luften ut av hodet hans. Theme Hospital ser gjerne gammeldags ut, og det er et gammeldags spill, men det har ogs\u00e5 en uskyld og spilleglede over seg som mange moderne spill ofte mangler.\n\n\u00a0\n## Casino Inc.\n\n## \n\nN\u00e5 for tiden er det online casinoer som dominerer markedet. Der handler det om \u00e5 skaffe seg bonuser og hente free spins, men det var en tid hvor en m\u00e5tte stole 100 % p\u00e5 flaks og winning streaks. Tiden da de fysiske casinoene i flotte bygninger regjerte. Casino Inc. tar oss med tilbake til Las Vegas' storhetstid p\u00e5 70-tallet, hvor du f\u00e5r oppgaven med \u00e5 bygge opp et casino fra bunnen. Dette spillet n\u00e5dde aldri noen mainstream suksess da det kom ut, men det har vokst jevnt og trutt og fikk i ettertid kultstatus hos simulatorentusiaster.\n\n\u00a0\n## Football Manager\n\n## \n\nDe fleste fotballfans mener at de selv vet best. Hadde bare favorittlaget ansatt dem som trener ville seriegullet kommet hjem for lenge siden. Football Manager tilfredstiller nettopp denne fantasien og gir alle sofatrenere muligheten til \u00e5 teste ut filosofien sin. Spillet kom p\u00e5 markedet i 1992, da under navnet Championship Manager, men skiftet navn til Football Manager i 2005. Spillet var i utgangspunktet 100 % tekstbasert og man s\u00e5 kampene gjennom tekstoppdateringer. At spillet er helt tekstbasert har gjort det mulig \u00e5 ha en enorm database. De fleste landene er representert med flere divisjoner, og speiderarbeidet er s\u00e5 grundig at selv\u00a0profesjonelle fotballklubber har begynt \u00e5 bruke Football Manager i jakten p\u00e5 nye talenter.\n\n\u00a0\n## Tropico\n\n## \n\nI Tropico f\u00e5r du muligheten til \u00e5 v\u00e6re diktator p\u00e5 din helt egen karibiske \u00f8ystat. Spillet er et av f\u00e5 satiriske dataspill, og gir en humoristisk fremstilling av et land med b\u00e5de demokratiske og totalit\u00e6re trekk. Det er opp til deg som leder \u00e5 velge hvilken retning landet skal g\u00e5 i og som alle statsledere m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 holde flere baller i luften samtidig. Du skal holde ulike politiske venner og motstandere forn\u00f8yde, men selvsagt handler det til syvende og sist om deg selv. Derfor er det ogs\u00e5 ekstremt viktig \u00e5 bygge statuer av seg selv og kirker som b\u00e6rer ditt navn.\n\nDet f\u00f8rste spillet kom ut i 2001 og ble en umiddelbar suksess, det fikk blant annet 85 i metascore hos metacritic. Oppf\u00f8lgeren Tropico 2: Pirate Cove pr\u00f8vde man \u00e5 g\u00e5 vekk fra diktatortemaet og la spilleren innta rollen som pirat. Spillet ble ingen suksess og er det som helt klart skiller seg mest fra de andre i serien. Det skulle ta \u00e5tte \u00e5r f\u00f8r den egentlige oppf\u00f8lgeren kom ut da Tropico 3 kom i 2009, her f\u00f8res arven fra det f\u00f8rste spillet videre og man f\u00e5r igjen v\u00e6re den presidenten/piraten man \u00f8nsker. Det forel\u00f8pig siste spillet i denne serien kom ut i 2014 og h\u00f8stet gode kritikker.\n\n# Nerdenes hevn\n\n*Joachim \u00abNoobwork\u00bb Haraldsen og PrebzogDennis er en del av b\u00f8lgen med nye unge mediekjendiser. Felles for disse, er at de skiller seg tydelig fra fjernsynets kjekkasprogramledere. Dette er gutteromsnerdene som blir superstjerner p\u00e5 \u00e5 \u00abgj\u00f8re sin egen greie\u00bb.*\n\nI motsetning til de etablerte TV-kanalene hvor det ligger store prosseser og et enormt apparat bak hvert minutt p\u00e5 skjermen, kringkaster youtuberne improviserte sendinger med rimelig utstyr.\n\nJoachim Haraldsen (23) \u00a0brakk ryggen som 16-\u00e5ring p\u00e5 grunn av skoliose \u2013 en skjelden sykdom som gir skjev ryggrad. Dette f\u00f8rte til at han i flere \u00e5r isolerte seg innend\u00f8rs og brukte tiden p\u00e5 spill.  \nDer han hadde vanskeligheter med \u00e5 orientere i verden utenfor gutterommet, ble verdenen foran skjermen et sted han blomstret.\n\n\u2013 Det var psykisk tungt. Men det har gjort meg til meg, og det er jeg superglad for. Det var hell i uhell, sa Haraldsen til Dagens N\u00e6ringsliv i januar i \u00e5r.\n\nYoutubekanalen som oppsto p\u00e5 da Haraldsen bokstavlig talt l\u00e5 med brukket rygg, gir han n\u00e5 millioninntekter. I tillegg selger han egne kl\u00e6r, har flere lukrative sponsoravtaler og gir ut sitt eget Minecraft-magasin.\n\n## Prebz, Dennis og Justin Bieber\n\n  \n*Flere tusen fans dukket opp p\u00e5 Sartor Senter utenfor Bergen.*\n\nPrebz og Dennis har laget et mini medieimperium under paraplyen kalt Rakkerfilm, som inneholder youtubekanalene Prebzogdennis, Vareide og DennisErTeit . PrebzogDennis-kanalen har over 200\u00a0000 abonnenter og 120\u00a0000\u00a0000 videovisninger. De startet opp som s\u00e5 mange andre youtubere med \u00e5 kommentere spill live, men utviklet det videre til \u00e5 inneholde sketsjer og annen underholdning. I fjor sommer tok de ogs\u00e5 steget over i mainstream-mediaverdenen med sitt eget radioprogram p\u00e5 NRK P3. Det er likevel liten tvil om at NRK trenger Prebz og Dennis mer enn Prebz og Dennis trenger NRK. Duoen har skapt sin egen nisje gjennom en \u00e5pen kanal for et publikum de kjenner godt. De gj\u00f8r ogs\u00e5 godt betalte liveopptredner, hvor de skaper\u00a0Justin Bieber-tilstander hver gang de n\u00e6rmer seg et kj\u00f8pesenter.\n\n# Gleden ved nye spill\n\n*For oss som er glade i \u00e5 spille er det alltid spennende \u00e5 vente p\u00e5 nyheter som lanseres. Det kommer jo hele tiden nye spill og oppdateringer, s\u00e5 det er alltid noe nytt \u00e5 engasjere seg i. H\u00f8sten er alltid en aktiv tid p\u00e5 spillfronten. Det lanseres mange nyheter og \u00e5rstiden er ogs\u00e5 en tid som gj\u00f8r det enklere \u00e5 sette seg inne og teste ut noen av nyhetene.*\n\n\n\n## Mye moro og spenning med Legion\n\nSeptember er alltid en m\u00e5ned med spennende lanseringer. I dag tenkte jeg \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 tre spill som er kommet ut i l\u00f8pet av m\u00e5neden. Dette er spillene Pro Evolution Soccer 2017, FIFA 2017 og World of Warcraft: Legion. F\u00f8rst kan jeg si litt om Legion. Det er en nyutgitt utvidelse av World of Warcraft. Spillet har hatt flere utvidelser siden det ble lansert for 12 \u00e5r siden. Det er ogs\u00e5 en av de beste utvidelsene av spillet. Det byr p\u00e5 nye omr\u00e5der, soner og allierte i reisen mot h\u00f8yere niv\u00e5er. Det er helt klart at her blir det mye moro og spenning fremover.\n\n\n\n## Den store fotballkampen\n\nEllers byr jo h\u00f8sten p\u00e5 den \u00e5rlige fotballduellen p\u00e5 spillfronten. De fleste store fotballseriene i Europa starter sesongen da, og samtidig lanseres ogs\u00e5 de \u00e5rlige utgavene av\u00a0Pro Evolution Soccer\u00a0(PES) og FIFA. Hvem har noe nytt i \u00e5r og hvilket av spillene er det beste denne sesongen? Det er p\u00e5 en m\u00e5te en evigvarende kamp mellom disse to spillene. Pro Evolution Soccer 2017 er blitt en fryd \u00e5 spille. Det f\u00f8rste fotballspillet deres ble lansert for ti \u00e5r siden. Det satte FIFA p\u00e5 plass, men de kom sterkt tilbake og ble det ledende fotballspillet. N\u00e5 er PES imidlertid skikkelig tilbake og igjen f\u00e5r du den gode f\u00f8lelsen av \u00e5 spille fotball. Likevel er spillets mangel p\u00e5 lisenser klar. Du kan velge lag som Liverpool og Arsenal, men de kan ikke spille mot Leicester eller Manchester United, siden de ikke har lisensen for disse. Spillet blir derfor mot disse lagene i en annen navndrakt. Den andre fotballakt\u00f8ren er alts\u00e5 Electronic Arts sin 2017 versjon av det popul\u00e6re FIFA-spillet. Dette spillet er gjennom \u00e5rene blitt meget popul\u00e6rt i Europa. Det store i \u00e5rets utgave er introduksjonen av en fullverdig historiemodus. I denne modusen eller \"the Journey\" som den heter i spillet kan du f\u00f8lge utviklingen til Alex Hunter, og v\u00e6re med p\u00e5 hans opp- og nedturer gjennom utviklingen av fotballkarrieren.\u00a0Ellers har spillerne i spillet f\u00e5tt en skikkelig overhaling. Det inneb\u00e6rer ny og bedre fysikk og intelligens.\n\nDet er med andre ord videreutvikling hos begge fotballkonkurrentene. Hvilket av spillene som g\u00e5r av med seieren lar jeg v\u00e6re usagt, men det er ingen tvil om at begge to byr p\u00e5 mye moro og spenning. Utover h\u00f8sten og vinteren skal iallefall jeg spille mye fotball hos begge akt\u00f8rene. Samtidig skal jeg innimellom ta meg noen pauser og bes\u00f8ke World of Warcraft og Legion ogs\u00e5.\n\n\n\n\u00a0\n# Suksessen til Pokemon Go\n\n*Vi gamere er jo ofte blitt omtalt som usosiale, inaktive og lite med p\u00e5 det som skjer i verden. I dag skal jeg ta for meg en av sommerens store farsotter p\u00e5 gamer-fronten og fortelle litt mer om hva som ligger bak suksessen og hva som teknisk sett mangler med spillet. Det jeg har i tankene er Pok\u00e9mon Go.*\n\n\n\n## Sommerens store farsott\n\nPok\u00e9mon Go har tatt helt av, og mobilspillet har p\u00e5 f\u00e5 uker blitt en av de mest popul\u00e6re spillappene noensinne. Veldig kort forklart s\u00e5 benytter spillet GPS-en i telefonen din, og du m\u00e5 ut og lete etter virtuelle Pok\u00e9mon-er rundt omkring med hjelp av kameraet p\u00e5 telefonen. Pok\u00e9mon Go kombinerer virkeligheten og spillverdenen p\u00e5 en stilig og helt ny m\u00e5te. Spillet er gratis, enkelt og tilgjengelig. Forrige Pok\u00e9mon-suksess gikk ut p\u00e5 \u00e5 samle og bytte kort, men denne gangen er det en for mange ny teknologi som er l\u00f8ftet frem for \u00e5 vinne spilleentusiastenes hjerter. Spillet bruker GPS-lokasjonen og kameraet p\u00e5 mobilen din til \u00e5 lage omgivelsene for de datagenererte spillfigurene. P\u00e5 den m\u00e5ten kan du jakte p\u00e5 monstre som ser ut til \u00e5 befinne seg i dine naturlige omgivelser uansett hvor du befinner deg.\n\nMange lurer kanskje p\u00e5 hvorfor hundrevis av nordmenn har g\u00e5tt mann av huse i sommer for \u00e5 fange sm\u00e5 Pok\u00e9mon-monstre. Det er utrolig hvordan Pok\u00e9mon Go har sl\u00e5tt an s\u00e5 enormt bredt. I Japan st\u00e5r samlekulturen st\u00e5r sterkt. Der er det generelt mer sosialt akseptert \u00e5 samle p\u00e5 det aller meste enn i mange andre kulturer. Pok\u00e9mon Go appellerer til samlemanien din, og det er nettopp dette samlegenet som er en stor del av hemmeligheten bak suksessene til Pok\u00e9mon-spillene generelt og Pok\u00e9mon Go spesielt. Innholdsmessig har spillmarkedet p\u00e5 mobile plattformer ogs\u00e5 v\u00e6rt inne i en skikkelig t\u00f8rkeperiode de siste 18 m\u00e5nedene. Mobilpublikummet har ventet p\u00e5 \u00abdet nye store\u00bb. Markedet var alts\u00e5 usedvanlig sultent p\u00e5 en ny og annerledes opplevelse da Pok\u00e9mon Go gjorde sin entre.\n\n## Pok\u00e9mon Go spiller p\u00e5 nostalgi\n\nS\u00e5 hvorfor skjer alt dette n\u00e5? \u00a0Det er kanskje for tidlige \u00e5 konkludere allerede n\u00e5, men noen elementer g\u00e5r det an \u00e5 peke p\u00e5. De handler om kontekst, innpakning og trender i tiden. Pok\u00e9mon har v\u00e6rt en greie i snart 20 \u00e5r, og det betyr at s\u00e5 og si alle under 30 \u00e5r i st\u00f8rre eller mindre grad har et forhold til konseptet. Designet av Pok\u00e9mon Go er veldig bra. Egentlig er det utrolig lite du kan gj\u00f8re, men det du f\u00e5r gjort er derimot vellaget. Det er bel\u00f8nning og spenning hele tiden, og spillet er veldig lett \u00e5 l\u00e6re seg. Legg til at det er sommerferie for store deler av verdens barn i alle aldre, og den ekstreme hypen blir ytterligere begrunnet.\n\nDet var dette mange dr\u00f8mte om da de spilte de aller f\u00f8rste Pok\u00e9mon-spillene p\u00e5 1990-tallet. Nostalgi selger. Popul\u00e6rkulturen blir ogs\u00e5 stadig mer nostalgisk, s\u00e6rlig i en tid hvor utviklingen bare g\u00e5r raskere og raskere. Alle kan v\u00e6re nostalgiske. Voksne lengter tilbake til den bekymringsl\u00f8se studietiden, mens ungdommer savner grunnskolens rosenr\u00f8de skyer. Den eneste m\u00e5ten \u00e5 reise tilbake til den tapte tiden p\u00e5, er \u00e5 omgi oss med ting som minner oss p\u00e5 hvordan livet var da alt var s\u00e5 mye enklere.\n\n## Spillet er enkelt og forst\u00e5elig, men ikke ferdigutviklet\n\nPok\u00e9mon Go er ikke et s\u00e6rlig bra spill i seg selv, men det gj\u00f8r \u00e9n viktig ting helt riktig; dette er akkurat det alle Pok\u00e9mon-fans har dr\u00f8mt om helt siden de bega seg ut i fiktive verdener for \u00e5 fange monstre selv for aller f\u00f8rste gang. De fleste av oss har p\u00e5 ett eller annet tidspunkt v\u00e6rt i kontakt med Pok\u00e9mon p\u00e5 ett eller annet vis. Den potensielle rekkevidden kan derfor nesten ikke overdrives.\n\nPok\u00e9mon Go ble en suksess over natten. S\u00e5 f\u00e5r det bare v\u00e6re at det var en del rot med serverne i oppstarten. Spillet hadde imponerende mye innhold p\u00e5 plass lenge f\u00f8r det offisielt ble sluppet. De som er hardcore kan sikkert si mye om hvor enkel og lite tilfredsstillende selve spillmekanikken er, men det store poenget er at det fra dag \u00e9n aldri har manglet p\u00e5 noe \u00e5 gj\u00f8re.\n\nFor oss som har spilt mye p\u00e5 data er det lett \u00e5 se at mobilteknologien fremdeles er ny. Mobilspill spres ogs\u00e5 p\u00e5 en annen m\u00e5te enn tradisjonelle dataspill. Den nye teknologien er samtidig som nevnt tidligere, med p\u00e5 \u00e5 legitimere nostalgif\u00f8lelsen. Selv de som i egne \u00f8yne er blitt for gamle til \u00e5 spille Pok\u00e9mon-spill, f\u00e5r en unnskyldning i form av at de kun tester ut den nye teknologien. For hvem er vel ikke nysgjerrige p\u00e5 fremtiden?\n\n## Mange mener at spillet i seg selv er d\u00e5rlig, men opplevelsen er genial.\n\nPok\u00e9mon Go er som tidligere nevnt i og for seg i beste fall et middelm\u00e5dig spill, hvor spilleren forel\u00f8pig har minimalt med valgmuligheter og alternativer. Det er f\u00e5 andre insentiver til \u00e5 fortsette \u00e5 spille enn at man kan. Spillet krasjer over en lav sko, batteriet tappes raskt og pok\u00e9ballene flyr veldig ofte i andre retninger enn der du \u00f8nsker. I tillegg g\u00e5r spillet i dvale om app-en ikke er \u00e5pen. Innholdsmessig haster det ogs\u00e5 med noe nytt. For spillerne er det grenser for hvor lenge dagens variant av Pok\u00e9mon Go kan holde p\u00e5 oppmerksomheten.\n\nN\u00e5r det er sagt kan det bare sies h\u00f8yt at Pok\u00e9mon Go ogs\u00e5 er noe av det aller beste og fineste som har hendt mobilspillmarkedet p\u00e5 lang tid. Ikke bare er det morsomt i seg selv \u00e5 lete etter, oppdage og fange sm\u00e5 monstre, det er sosialt. Du kan gj\u00f8re det sammen med andre og jakten f\u00f8rer mennesker sammen. Gjennom spillet dannes vennskap. Kunnskapen om kjente og ukjente steder \u00f8ker, og du hjelper b\u00e5de kjente og ukjente videre i spillet.\n\nFor mange er kanskje den beste f\u00f8lelsen n\u00e5r du treffer en annen Pok\u00e9mon Go-spiller. Vedkommende kan v\u00e6re helt forskjellig fra en selv, og man har kanskje ingen verdens ting til felles utover jakten p\u00e5 de samme monstrene. S\u00e5 er man der sammen for en staket stund. Kanskje utveksles det bare et lite smil og et nikk, men akkurat da f\u00f8ler man seg som en del av noe st\u00f8rre enn seg selv. Det er spillmagi.\n\nSamtidig er det jo sommer\\! Det inneb\u00e6rer at mennesker gjerne tar imot en unnskyldning for \u00e5 f\u00e5 litt frisk luft og komme seg ut i finv\u00e6ret. Det blir spennende \u00e5 se hvordan dette utvikler seg n\u00e5r eventuelle kuldegrader kommer senere p\u00e5 \u00e5ret.\n\n\n\n# Xbox One S lanseres snart\n\n*For en som spiller mye er det ingen tvil om at hardware eller maskinvare er en viktig ting. I dag vil jeg fortelle om en nyhet som kommer fra Xbox og Microsoft senere i \u00e5r. Denne nyheten er det blitt snakket om i en tid n\u00e5, men n\u00e5 lanseres den straks ogs\u00e5 her i Norge.*\n\n\n\nDet jeg snakker om er Xbox One S-konsollen. Microsoft kunngjorde tidligere at det nyeste tilskuddet til familien blir lansert i Norge i august. Det betyr at Norge er et av 25 land som f\u00e5r denne konsollen f\u00f8rst. Dette i motsetning til tidligere lanseringer hvor vi har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 vente nesten i et helt \u00e5r. I f\u00f8rste omgang er det varianten med st\u00f8rst lagringsplass p\u00e5 2 TB som kommer p\u00e5 markedet. De to andre variantene med 1 TB og 500 GB kommer senere.\n\n## Konsollen er 40 prosent mindre\n\nDenne nye varianten skal v\u00e6re b\u00e5de smidigere, slankere og skarpere enn tidligere utgaver. Konsollen er 40 prosent mindre enn dagens Xbox One-variant. Den har st\u00f8tte for 4K-video noe som er perfekt for \u00e5 streame p\u00e5 Netflix og se Blu Ray-filmer i fantastisk 4K Ultra-HD. Med fire ganger s\u00e5 h\u00f8y oppl\u00f8sning som standard HD leverer 4K Ultra HD den skarpeste, mest realistiske videoen som er mulig. Videre har den High Dynamic Range som gir deg enda klarere og mer lyssterke farver i video og spill.\n\nXbox One S har en forbedret str\u00f8mlinjeformet, tr\u00e5dl\u00f8s kontroller som f\u00f8les mer komfortabel og med bedre grep og Bluetooth. L\u00f8sningen med Bluetooth er for spilling p\u00e5 Windows 10-enheter. Den tr\u00e5dl\u00f8se rekkevidden er ogs\u00e5 forbedret. Man kan trygt si at den beste kontrolleren akkurat har blitt enda bedre. Det m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes at du kan koble til et hvilket som helst kompatibelt hodesett i 3,5-mm-kontakten for stereohodesett.\n\nEn annen nyhet er integrert IR Blaster. Du kan konfigurere Xbox One S til \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 andre enheter, for eksempel TV-en, forsterkeren og dekoderen. S\u00e5 om du enten ser p\u00e5 film eller spiller et spill, vil IR blaster f\u00e5 deg raskere frem. Da kan du legge fra deg fjernkontrollene dine.\n\n## Med loddrett stativ og innebygd str\u00f8mforsyning\n\nKonsollen har f\u00e5tt loddrett stativ slik at konsollen kan plasseres vertikalt. Dette er en veldig bra og etterlengtet l\u00f8sning. Konsollen dropper ogs\u00e5 den store eksterne str\u00f8mforsyningen som har plaget Xbox-konsollene i flere generasjoner. I stedet er denne n\u00e5 innebygget.\n\nSelv om den nye varianten har en 40 % mindre konsoll, s\u00e5 skal man ikke la seg lure av st\u00f8rrelsen. Med intern str\u00f8mforsyning og stor intern lagringsplass er Xbox One S den mest avanserte Xbox-konsollen noensinne. Det er bare \u00e5 begynne og glede seg til mange hyggelige stunder fremover.\n\n\n\n# Er gaming sosialt?\n\n*Tidligere har vi tatt for oss myter om gamere, og denne gangen tenkte jeg at vi skulle se n\u00e6rmere p\u00e5 dette om gamere mangler venner og et sosialt liv. Dette er jo blitt diskutert og forsket p\u00e5 i mange \u00e5r n\u00e5. Spesielt mange voksne/foreldre har v\u00e6rt skeptisk og fokusert p\u00e5 de negative sidene ved gaming. Gamere derimot er vel ofte blitt forn\u00e6rmet over dette, fordi de aller fleste har en helt annen virkelighetsoppfatning.*\n\n\n\n## Gaming er sosialt\n\nFremdeles er dessverre mange foreldre negative til gaming og oppfatter dette som usosialt, samtidig som de irriterer seg over at de unge kun sitter inne og spiller spill. Praksis viser at de tar feil. Gamere kan ha flere venner i den digitale verden enn i den virkelige. Dette fordi at n\u00e5r de spiller s\u00e5 er de p\u00e5 samme chattekanal og kommuniserer med venner og bekjente. Derfor kan det v\u00e6re mer sosialt enn i den virkelige verden. Sosialt er med andre ord s\u00e5 mangt i dag. Arrangementer som The Gathering har ogs\u00e5 sosiale egenskaper. Der m\u00f8ter kanskje gamere sine venner fra den digitale verden for f\u00f8rste gang, eller de knytter kontakter med nye. Derfor kan et arrangement som The Gathering v\u00e6re et flott sted for dette. Da er det synd at en del foreldre og foresatte er negative til at de unge reiser p\u00e5 datapartyer. For de unge er det viktige \u00e5 b\u00e5nde mot nye venner og kontakter. Og det er ikke sjelden at de returnerer fra et slikt arrangement etter at de knapt har spilt. Da har de heller brukt tiden til \u00e5 m\u00f8te venner og v\u00e6re med p\u00e5 aktiviteter og opplevelser.\n\n## Aktiver dere sammen\n\nMed den utviklingen som har v\u00e6rt p\u00e5 spillfronten, er ikke dagens spilling noe som bare tilh\u00f8rer en nerd som sitter alene i kjelleren. I dag er dette blitt en nerdeaktivitet for alle, for i en eller annen form s\u00e5 spiller de aller fleste av oss om det er p\u00e5 pc eller mobil. Gj\u00f8res dette riktig er det \u00e5 spille sunt for b\u00e5de gammel og ung. Fremdeles er mange skeptiske til om det er skadelig, men i dag er det nok forskning som viser noe annet. En ting som f\u00e5r gamingen til \u00e5 bli mer sosial i dag er alle party- eller familiespillene som lages. De gir muligheter for \u00e5 konkurrere og samarbeide p\u00e5 en og samme skjerm. Da kan man samles og spille sammen. Mange vennegjenger gj\u00f8r det, men dette er jo like bra for familier. Flere og flere foreldre spiller med ungene sine. Det skaper igjen en fin harmoni i familien, fordi ungene f\u00f8ler at foreldrene f\u00f8lger med i utviklingen og er med p\u00e5 det som skjer. Sosial gaming er kommet for \u00e5 bli, og det blir mer og mer vanlig b\u00e5de i vennegjenger og i den n\u00e6re familien. Uansett hvor du er holder du kontakten mens du spiller, og det gj\u00f8r gamingen mye mer sosial enn hva den var tidligere. Som forelder kan du v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bidra til de gode opplevelsene i familien, fordi at i dag er spilling sosialt.\n\n\n\n## Er dine virtuelle venner virkelige venner?\n\nNoen stiller fremdeles sp\u00f8rsm\u00e5let om dine venner i den virtuelle verden er dine virkelige venner. Som nevnt f\u00f8rer de digitale spillene til mye kontakt med andre, og det gj\u00f8r det sosialt. Spillene krever samarbeid, og selv om folk er p\u00e5 forskjellige steder s\u00e5 spiller de og sosialiserer. Spillere oppretter grupper der de kan spille sammen, og disse kan best\u00e5 av b\u00e5de kjente og ukjente. Kommunikasjon er sentralt i en slik gruppe, og ofte snakker spillerne med hverandre. Over tid i en slik gruppe blir man kjent ogs\u00e5 p\u00e5 det personlige plan, og mange kan snakke om det meste. Gamere finner hverandre selv om de kanskje aldri m\u00f8tes i den virkelige verden.\n\nEr s\u00e5 dine virtuelle venner dine virkelige venner? For noen kan isolasjon bli et stort problem hvis man er veldig inn i spillverdenen. Selv med venner i den virtuelle verden, beh\u00f8ver man interaksjon fra mennesker i den virkelige verden ogs\u00e5. God balanse er stikkordet her. Det finnes nok av eksempler p\u00e5 at personer som spiller mye, kan ende opp med \u00e5 bli isolerte og asosiale.\u00a0S\u00e5 kan man legge til at gaming ikke bare er sunt og bra. Noen klarer ikke \u00e5 kontrollere dette slik at det g\u00e5r utover skole eller arbeid. Det gjelder med andre ord \u00e5 kunne l\u00f8srive seg fra spillet ogs\u00e5, slik at det ikke g\u00e5r utover viktige omr\u00e5der i det virkelige liv.\n\nS\u00e5 kan du v\u00e6re venner med noen du aldri m\u00f8ter, eller m\u00e5 en venn v\u00e6re en du m\u00f8ter face to face? Noen fasit finnes vel ikke p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Avhengig av hvem du sp\u00f8r s\u00e5 vil nok svaret v\u00e6re individuelt. Mange vil nok mene at b\u00e5de verbal og fysisk kontakt er et kriterium i et vennskap. Samtidig er det et faktum at mange gamere bruker mer tid sammen med sine virtuelle venner enn med de \"virkelige\". Kan man ikke da f\u00e5 lov til \u00e5 kalle hverandre venner? Standarden for vennskap er noe man setter selv. Virtuell eller ikke, om du anser en person som din venn er vedkommende det\\!\n\n\u00a0\n# Mine favorittfilmer som er basert p\u00e5 videospill\n\n*Det er et stort antall filmer som er basert p\u00e5 kjente videospill, og motsatt \u2013 det er mange videospill som er basert p\u00e5 filmer. De fleste er utrolig d\u00e5rlige, men et veldig f\u00e5tall er ganske gode. Og her skal jeg ta for meg mine favorittfilmer som alle er basert p\u00e5 videospill.*\n\n## Tomb Raider\n\nHistorien om Lara Croft er en de fleste kjenner. Den engelske arkeologen som b\u00e5de er intelligent, t\u00f8ff og pen. Hun reiser jorden rundt i jakt p\u00e5 skjulte og tapte skatter, og det er opp til spilleren \u00e5 hjelpe Lara Croft med \u00e5 finne frem. I filmene er det Angelina Jolie som spiller Lara Croft \u2013 og det er to filmer Lara Croft: Tomb Raider (2001) og Lara Croft Tomb Raider: The Cradle of Life (2003). Angelina Jolie spiller Lara Croft p\u00e5 en bra og troverdig m\u00e5te, og gir karakteren den respekten hun fortjener.\n\n## Resident Evil\n\nGreit nok, dette er ikke en superbra film, men jeg synes allikevel at denne burde v\u00e6re p\u00e5 listen. Dette fordi den faktisk er tro mot spillene. Spillene Resident Evil er en franchise av spill fra Japan som kan beskrives som en overlevelses horror videospill. Dette er et franchise som har lang tradisjon og mange fans fra hele verden. Filmseriene er s\u00e5 godt som basert p\u00e5 videospillene, fra Capcom. Det har blitt lansert fem resident Evil-filmer: Resident Evil (2002), Resident Evil: Apocalypse (2004),\u00a0Resident Evil: Extinction (2007),\u00a0Resident Evil: Afterlife (2010) og\u00a0Resident Evil: Retribution (2012). Den siste filmen i serien forventes \u00e5 komme i 2017, og skal visstnok hete\u00a0Resident Evil: The Final Chapter (2017). Det har alltid v\u00e6re skuespilleren Milla Jovovich som har spilt hovedrollen som Alice.\n\n## Wreck-It Ralph\n\nWreck-It Ralph er ikke basert p\u00e5 noen spesifikke videospill, men er en samling av utallige forskjellige videospill. Du vil finne opptredener fra karakterer fra videospill som Super Mario Bros., Sonic the Hedgehog, Sonic the Fighters, Street Fighter I og II, Mortal Kombat, Root Beer Tapper, Pac Man, Frogger og Space Invaders. Dette er en perfekt film for alle videospill elsker, siden man hele tiden vil f\u00e5 referanser fra videospill verdenen. Og dette er ogs\u00e5 en super koselig og hyggelig familiefilm, som b\u00e5de barn og voksne vil elske. Filmen kom ut i 2012, men er like aktuell i dag.\n\n# 5 myter om gaming\n\n*Veldig mange der ute har veldig mange fordommer om gamere og gaming generelt. N\u00e5 skal jeg g\u00e5 gjennom noen av fordommene og mytene jeg har h\u00f8rt gjennom tidene, og avkrefte dem en for en.*\n\n\n\n## 1\\. Gaming er usunt\n\nJa, man sitter p\u00e5 stolen, senga, sofaen, etc, n\u00e5r man gamer. Men det er snakk om kanskje maks 2-4 timer hver dag, utav 24 timer. Veldig mange i dagens samfunn har jobber hvor de sitter 8 timer av dagen, uten \u00e5 r\u00f8re p\u00e5 seg? Hva er forskjellen? Og, vi m\u00e5 ikke glemme at veldig mange spill om dagen krever fysisk aktivitet, som for eksempel Just Dance.\n\n## 2\\. Gamere har\u00a0manglende sosialt liv\n\nDenne h\u00f8rer jeg ganske ofte, og jeg blir ganske forn\u00e6rmet n\u00e5r denne formuleringen blir repetert. Gaming kan v\u00e6re like sosialt som alt annet, og LAN-fester er noe av de mest sosiale og g\u00f8ye sammenkomstene man kan v\u00e6re med p\u00e5. For ikke \u00e5 snakke om The Gathering. Og all kommunikasjonen som foreg\u00e5r mellom gamere i virtuell realitets-spill er helt awesome.\n\n## 3\\. Gamere er bare en gjeng med nerder\n\nFor \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig \u2013 jeg synes det \u00e5 bli kalt for en nerd eller geek bare er en hedersbetegnelse. Det er nerdene i verden som har st\u00e5tt bak noen av de viktigste oppdagelsene og fremskrittene i den moderne verden. La med bare nevne Steve x 2 (Wozniak og Jobs), Bill Gates, Alan Turing, Stephen Hawking og Albert Einstein. Ferdig snakka.\n\n## 4\\. Det er avhengighetsskapende\n\nJa, det finnes tilfeller av kids som har v\u00e6rt v\u00e5kne flere netter p\u00e5 rad, og som har holdt seg v\u00e5kne med energidrikker og usunn mat. Men i alle fritidsaktiviteter vil man finne eksempler p\u00e5 dette. Hvor mange i idrettsverdenen har ikke drevet med doping, og f\u00e5tt alvorlige skader p\u00e5 grunn av dette? Noen mennesker har bare lettere for \u00e5 bli avhengig av noe, og helt \u00e6rlig er det bedre \u00e5 v\u00e6re avhengig av gaming, enn for eksempel dop og alkohol.\n\n## 5\\. Det er kun for gutter\n\nDet kan muligens sies at gaming-verdenen er dominert av gutter, og ja, at veldig mange av spillene seksualiserer kvinner. Men allikevel blir kvinneandelen st\u00f8rre og st\u00f8rre for hver dag som g\u00e5r, og nyere forskning tilsier at jenter snart representerer 50 % av gaming-verdenen. Og la oss ikke glemme den st\u00f8rste heltinnen av dem alle, Lara Croft.\u00a0\n\n# Mass Effect: Andromeda\n\n\u00a0\n\n\n*Vi m\u00e5 nok dessverre vente et \u00e5r til p\u00e5 at Mass Effect: Andromeda kommer ut. Men jeg har f\u00e5tt nyss om noen lekkasjer, som gir oss litt mer informasjon om hva vi kan vente oss n\u00e5r det fjerde Mass Effect-spillet endelig skal lanseres. Og etter hva vi har h\u00f8rt, er de nyhetene gode nyheter for alle gamere der ute.*\n\n## Tidligere Mass Effect-spill\n\nSom kanskje de fleste vet, er Mass Effect et science fiction, tredjeparts skytespill fra BioWare. Tre spill har blitt lansert tidligere:\n\n  - Mass Effect \u2013 det originale spillet i serien, ble lansert i 2007. Det var f\u00f8rst kun tilgjengelig p\u00e5 Xbox 360, men utvalget til andre spilleportaler ble senere ekspandert.\n  - Mass Effect 2 \u2013 oppf\u00f8lgeren til Mass Effect ble lansert over hele verden januar 2010. Og med den ber\u00f8mte andregangs lanseringen, l\u00e5 det mye forventninger og hemmelighold bak lanseringen. Oppf\u00f8lgeren ble en stor suksess, og det ble sagt at den var en stor fremgang fra forrige spill.\n  - Mass Effect 3 \u2013 dette er det tredje og siste spillet i denne runden, da neste spill Mass Effect: Andromeda skal ha et helt nytt format. Mass Effect 3 ble lansert i 2012, ogs\u00e5 denne til stor jubel.\n\n## N\u00e5 er menneskene de onde romvesene\n\nMass Effect: Andromeda forventes \u00e5 bli lansert en gang i 2017, og jeg kan nesten ikke holde tilbake min begeistring. Og n\u00e5 kan jeg fortelle at det for ikke s\u00e5 lenge siden ble lekket informasjon fra en markedsunders\u00f8kelse. Og det man har f\u00e5tt vite ut i fra denne unders\u00f8kelsen, er at hovedkarakteren er helt ny. Og ikke nok med det, n\u00e5 er det oss menneskene som er de onde. Vi er nemlig den onde kolonimakten, og det er opp til hovedrollen \u00e5 finne et nytt trygt hjem, et annet sted. S\u00e5 n\u00e5 er det bare \u00e5 telle ned dagene til 2017 \u2013 det er ikke s\u00e5 lenge til, er det det?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1843c51-0fee-473b-a93c-ebd9cb3e7878"}
{"url": "http://nordicleaves.com/aw15by-lassen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:48Z", "text": "# AW15|by Lassen\n\nAug 10\n\n\n\nTrodde du kanskje at\u00a0messing var p\u00e5 vei ut igjen?  \nDa m\u00e5 du tro om igjen, for messing blir det mer og mer av n\u00e5 fremover.  \nBy Lassen har utvidet Kubus-serien sin med nettopp messing, og det ser jo veldig bra ut.\n\n\n\nI tillegg kommer de ogs\u00e5 med egne fyrstikkeskeholdere, noe jeg liker veldig godt.  \nTommel opp fra meg\\!\n\n*By Lassen is expanding their Kubus family now with brass.*  \n*I like it a lot, especially the new accessories, the matchbox holder.*\n\nPhoto: By Lassen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "613374f1-cd76-4743-9d92-e64bed751754"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/En-ekte-sekstiatter-i-Det-hvite-hus-501059b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:35:47Z", "text": "# En ekte seksti\u00e5tter i Det hvite hus\n\nPer A. Christiansen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:44\n\nPublisert: 23.jun.2004 00:00\n\n  \nSom president fremsto Bill Clinton som et barn av sin tid. Det var hans styrke - og ble ett av hans st\u00f8rste problemer.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBlendende dyktig, med en nesten utrolig evne til \u00e5 kombinere detaljkunnskap og overblikk. En folketaler med en uovertruffen evne til \u00e5 engasjere og bli engasjert, til \u00e5 begeistre og bli begeistret. Men samtidig en leder med karakteregenskaper som f\u00f8rte ham p\u00e5 avveie \u2014 i ekteskapet s\u00e5 vel som i det offentlige liv. En politiker med en brennende vilje til \u00e5 bli likt, men samtidig med en personlighet som gjorde at mange la ham for hat. En mann som var rede til \u00e5 kjempe for sine prinsipper og sine ideer, men som ogs\u00e5 uten \u00e5 blunke kunne l\u00f8pe fra sine l\u00f8fter, forr\u00e5de sine allierte, svikte sin familie.Dette er noen av de inntrykkene amerikanerne satt igjen med etter William Jefferson Clintons \u00e5tte \u00e5r som USAs president. Det var mye \u00e5 beundre ved ham, b\u00e5de som politiker og menneske. Det var ogs\u00e5 mye \u00e5 beklage. N\u00e5 har han selv lagt en koloss av en bok i vektsk\u00e5len i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 tippe i riktig retning.N\u00e5, mindre enn fire \u00e5r etter at han gikk av, er det de personlige egenskapene - og manglene - det er lettest \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Og ikke unaturlig er det hans beskrivelse av sitt uhellsvangre seksuelle forhold til en ung kvinnelig praktikant i Det hvite hus som har fanget det meste av oppmerksomheten i forbindelse med boklanseringen.For Clintons motstandere ble aff\u00e6ren med Monica Lewinsky den endelige bekreftelse p\u00e5 at umoral og sedl\u00f8yse hadde gjort sitt inntog i Det hvite hus i form av en president som ville gi homofile adgang til de v\u00e6pnede styrker, som ville sosialisere helsevesenet, som hadde sneket seg unna milit\u00e6rtjenesten og som f\u00f8rte b\u00e5de sin kone og sitt folk bak lyset.For konservative amerikanere ble Clinton med andre ord selve symbolet p\u00e5 den ungdomsrevolusjonen som vanligvis forbindes med \u00e5rstallet 1968 og som de oppfattet som en trussel mot alle tradisjonelle amerikanske verdier.P\u00e5 lengre sikt - n\u00e5r hans presidentperiode kan settes i perspektiv - er det politikeren Clinton som vil dominere bildet. Men ogs\u00e5 p\u00e5 dette felt er han et produkt av sin generasjon. For seksti\u00e5tterne var i h\u00f8yeste grad samfunnsengasjert, med vilje til personlig innsats for \u00e5 bygge et bedre USA, med evne til \u00e5 mobilisere seg selv og andre for en felles sak.S\u00e5 f\u00e5r det bli opp til fremtidens historikere \u00e5 fastsl\u00e5 hvorvidt han lyktes, og i hvilken grad svikten p\u00e5 det personlige plan hindret ham i \u00e5 n\u00e5 sine politiske m\u00e5l.Og fortsatt er han med sine snart 58 \u00e5r en relativt ung mann som i \u00e5revis fremover vil kunne arbeide med \u00e5 forme sitt etterm\u00e6le, slik andre ekspresidenter har gjort f\u00f8r ham.Det ingen vil kunne ta fra Bill Clinton, og som han selv understreker i sin selvbiografi, er hvordan han arbeidet seg opp fra et d\u00e5rlig utgangspunkt og en vanskelig barndom til \u00e5 bli valgt - og gjenvalgt - som leder for verdens mektigste stat. Og intet er vel mer amerikansk enn nettopp det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd44e061-1e22-4e56-b6a2-d99e5540645c"}
{"url": "https://snl.no/British_thermal_unit", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:58Z", "text": "# British thermal unit\n\n    br\u02c8itish thermal unit\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    Btu\n\nBritish thermal unit, symbol Btu, BTU, britisk enhet for varmeenergi, den energien som trengs for \u00e5 heve temperaturen\u00a0i ett pund flytende vann fra\u00a060\u00b0 til 61\u00b0 fahrenheit-temperatur\u00a0under et konstant trykk\u00a0p\u00e5 en atmosf\u00e6re. I henhold til den internasjonale standarden ISO er:\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 1 Btu = 1,055 056 kJ\n\nDet er ogs\u00e5 andre definisjoner, som gir noe varierende verdi i metriske enheter. If\u00f8lge EU-direktiv fra 1976 skal Btu ikke brukes i medlemslandene.\n\nFor \u00e5 danne st\u00f8rre enheter blir symbolet MBtu av og til brukt som betegnelse p\u00e5\u00a01\u00a0000 Btu, med bakgrunn i at M er romertall for 1000. Denne notasjonen er imidlertid egnet til \u00e5 skape forvirring siden prefikset M i SI-systemet angir 1 million (M - mega). Mange unng\u00e5r derfor \u00e5 bruke dette symbolet. Mer vanlig blir symbolet MMBtu brukt for \u00e5 angi 1 million Btu (MM betegner her 1000\u00a0\u00b7\u00a01000):\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 1 MMBtu = 1 000 MBtu = 1 000 000 Btu\n\nI gassindustrien blir enheten brukt som en tiln\u00e6rmet omregningsfaktor som angir forholdet mellom volum og energiinnhold i naturgass. Energiinnholdet i naturgass varierer noe avhengig av hvordan den er sammensatt, men i gjennomsnitt er energiinnholdet i en standard kubikkfot (se standard kubikkmeter)\u00a0naturgass \u2248\u00a01030 Btu. Som en grov tiln\u00e6rming regnes derfor ofte:\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 1 ft3 naturgass \u2248\u00a01\u00a0000 Btu\n\nDen avledede effektenheten Btu/h (Btu per time) blir ofte brukt som m\u00e5l p\u00e5 dampproduksjon og\u00a0 for \u00e5 angi kapasiteten til varme- og kuldeanlegg.\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 1\u00a0000 Btu/h \u2248\u00a0293,071 W\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: British Thermal Unit. (2015, 21. juli). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/British\\_thermal\\_unit.\n\nfri gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Knut Hofstad\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c32fe2d-34f1-4d9a-a417-8029fff1a4d3"}
{"url": "http://docplayer.me/3868539-Den-europeiske-pakt-om-regions-eller-minoritetssprak.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:48Z", "text": "3 Del I Forord Europar\u00e5dets ministerr\u00e5d vedtok den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspr\u00e5k (spr\u00e5kpakten) i Norge ratifiserte spr\u00e5kpakten i 1993, og den tr\u00e5dte i kraft i I henhold til spr\u00e5kpakten artikkel 15 skal statene rapportere hvert tredje \u00e5r. Dette er Norges sjette periodiske rapport om gjennomf\u00f8ringen av spr\u00e5kpakten i Norge. Samisk (nordsamisk, lulesamisk, s\u00f8rsamisk), kvensk, romanes og romani er anerkjent som regions- eller minoritetsspr\u00e5k i Norge, og dermed sikret vern gjennom pakten. For \u00e5 lette involveringen av ber\u00f8rte grupper ved utarbeidelse av Norges sjette periodiske rapport er utkast til rapport utarbeidet p\u00e5 norsk. De nasjonale minoriteters organisasjoner, samiske organisasjoner og Sametinget ble informert om rapporteringen tidlig i prosessen. Organisasjonene og Sametinget ble samtidig orientert om muligheten til \u00e5 sende skyggerapporter til Europar\u00e5det. Det er et grunnleggende prinsipp i rammekonvensjonen om beskyttelse av nasjonale minoriteter \u00e5 inkludere ber\u00f8rte grupper i arbeidet med saker som ber\u00f8rer dem. Det har derfor v\u00e6rt naturlig \u00e5 inkludere organisasjoner med basis i en nasjonal minoritet ved utarbeidelse av rapporten. De aktuelle organisasjonene har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 komme med muntlige innspill, i tillegg til skriftlige. (Oversikt over nasjonale minoriteters organisasjoner og samiske organisasjoner som har blitt informert om prosessen og som ble invitert p\u00e5 det muntlige h\u00f8ringsm\u00f8tet, fremg\u00e5r av vedlegg 7.) Departementet fikk i forbindelse med h\u00f8ringen en rekke innspill fra ulike organisasjoner og instanser. En del av innspillene er innarbeidet i rapporten. H\u00f8ringsinstansene har ogs\u00e5 tatt opp en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke direkte ber\u00f8rer tiltak som er blitt iverksatt for \u00e5 gjennomf\u00f8re spr\u00e5kpakten. Departementet vil forholde seg til disse innspillene i andre sammenhenger. I Norge har Kulturdepartementet et overordnet ansvar for en helhetlig spr\u00e5kpolitikk og dermed ogs\u00e5 et overordnet ansvar for urfolks- og minoritetsspr\u00e5k. Forvaltningsansvaret for spr\u00e5kpakten er imidlertid organisert som en del av det same- og minoritetspolitiske ansvarsomr\u00e5det. I forbindelse med regjeringsskiftet h\u00f8sten 2013 ble dette ansvaret fra 1. januar 2014 overf\u00f8rt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er dermed sistnevnte departement som n\u00e5 har hovedansvaret for gjennomf\u00f8ringen av spr\u00e5kpakten. De organisatoriske endringene inneb\u00e6rer ingen realitetsendring for saksfeltet eller gjennomf\u00f8ringen av spr\u00e5kpakten i Norge. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet den sjette periodiske rapporten i samarbeid med andre ber\u00f8rte departementer. Norges sjette periodiske rapport p\u00e5 spr\u00e5kpakten foreligger p\u00e5 norsk og engelsk. Norges femte periodiske rapport, evalueringsrapporten fra Europar\u00e5dets ekspertkomit\u00e9 og anbefalingene fra Europar\u00e5dets ministerkomit\u00e9 er oversatt til norsk. Dokumenter i forbindelse med Norges rapporteringer i 2005, 2008 og 2011 foreligger p\u00e5 norsk og engelsk. Alle dokumenter knyttet til Norges periodiske rapporteringer p\u00e5 spr\u00e5kpakten ligger p\u00e5 Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider: kpakta.html?id=\n\n\n\n\n\n5 Brukere av regions- eller minoritetsspr\u00e5k Europar\u00e5det ber om oppdatert informasjon om antallet brukere av regions- eller minoritetsspr\u00e5k, geografisk fordeling av brukerne og for \u00f8vrig informasjon om den generelle demografiske situasjonen. Det f\u00f8res i dag ingen registre i Norge basert p\u00e5 etnisk tilh\u00f8righet (med unntak for Sametingets valgmanntall). Mange innenfor de nasjonale minoritetene er selv, av historiske grunner, meget skeptiske til registreringer basert p\u00e5 etnisk tilh\u00f8righet. Enkelte h\u00f8ringsinstanser har p\u00e5pekt i h\u00f8ringen av rapporten at de \u00f8nsker kartlegging av spr\u00e5ksituasjonen for minoritetsspr\u00e5kene. Myndighetenes vurdering er at en slik kartlegging vil v\u00e6re sv\u00e6rt utfordrende metodisk og sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5litelige data er liten. Vi viser for \u00f8vrig til omtale i Norges femte rapport, under Brukere av regions- eller minoritetsspr\u00e5k. I innev\u00e6rende skole\u00e5r f\u00e5r 822 elever i grunnskolen oppl\u00e6ring p\u00e5 samisk, mens 916 elever f\u00e5r oppl\u00e6ring i samisk som f\u00f8rstespr\u00e5k og 1210 elever samisk som andrespr\u00e5k. I videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring f\u00e5r 243 elever oppl\u00e6ring i samisk som f\u00f8rstespr\u00e5k, og 209 elever f\u00e5r oppl\u00e6ring i samisk som andrespr\u00e5k. 594 elever f\u00e5r oppl\u00e6ring i finsk som andrespr\u00e5k i grunnskolen. (Kilde: Grunnskolens informasjonssystem/gsi). P\u00e5 oppdrag fra Sametinget utarbeidet Nordlandsforskning i 2012 en unders\u00f8kelse om bruk av samiske spr\u00e5k. Unders\u00f8kelsen ble finansiert av dav\u00e6rende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartement, Kunnskapsdepartementet og Sametinget. I spr\u00e5kunders\u00f8kelsen kommer det fram at 2 av 5 nordsamer mener de kan spr\u00e5ket sitt veldig godt. Dette gjelder s\u00e6rlig de eldre og de yngre aldersgruppene. N\u00e5r det gjelder lulesamisk og s\u00f8rsamisk, viser unders\u00f8kelsen at flere unge forst\u00e5r disse spr\u00e5kene bedre enn hva som er tilfellet for foreldregenerasjonen. Unders\u00f8kelsen viser videre at innsats fra ildsjeler og organisasjoner synes \u00e5 ha hatt en sv\u00e6rt stor betydning for arbeidet med samiske spr\u00e5k og spr\u00e5klig revitalisering. Dette gjelder spesielt i omr\u00e5der utenfor forvaltningsomr\u00e5det for samisk spr\u00e5k. Den offentlige innsatsen for samiske spr\u00e5k i ulike kommuner varierer mye, ogs\u00e5 innenfor forvaltningsomr\u00e5det. I unders\u00f8kelsen kommer det ogs\u00e5 frem at spr\u00e5karbeidet har hatt best utviklingsmuligheter der kommunene og et relativt samlet samisk milj\u00f8 har samarbeidet om et felles m\u00e5l. If\u00f8lge unders\u00f8kelsen er skolen i dag en av de viktigste arenaene for bruk av samiske spr\u00e5k. En tredjedel av foreldrene oppgir imidlertid at barna ikke f\u00e5r den oppl\u00e6ring de har krav p\u00e5 blant annet p\u00e5 grunn av manglende tilbud p\u00e5 skolen. P\u00e5 oppdrag fra dav\u00e6rende Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartement utarbeidet NORUT Alta-\u00c1lt\u00e1 i 2012 rapporten Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren. If\u00f8lge rapporten har et utvalg kommuner blant annet skissert f\u00f8lgende utfordringer: kostnader knyttet til \u00e5 v\u00e6re tospr\u00e5klig kommune, mangel p\u00e5 personell med samisk spr\u00e5k og kulturkompetanse, uklarhet ang\u00e5ende finansieringsansvar, negative holdninger og liten kunnskap, og mangel p\u00e5 rutiner som ivaretar samiske hensyn. Rapporten viser at det er store forskjeller blant spr\u00e5kforvaltningskommuner. I kommuner hvor lokalpolitikerne har en positiv tiln\u00e6rming til samiske spr\u00e5k, har gjerne en mer offensiv og praktisk tiln\u00e6rming. Samarbeid mellom kommunens politiske og administrative apparat p\u00e5 den ene siden, og samiske interesser p\u00e5 den andre siden synes \u00e5 v\u00e6re en n\u00f8kkelfaktor i alle kommuner. Rapporten viser videre til at det i flere kommuner er skolen det eneste stedet hvor samisk snakkes. Barnehage og skole er derfor sv\u00e6rt viktig i samisk spr\u00e5kr\u00f8ktsammenheng. 4\n\n\n\n6 Med \u00f8konomisk st\u00f8tte fra Kulturdepartementet har Kvenlandsforbundet gjennomf\u00f8rt et prosjekt med lese- og skriveoppl\u00e6ring, samt nettverksbygging mellom kvener/norskfinner. I prosjektet har man f\u00e5tt fram opplysninger som tyder p\u00e5 at det de siste \u00e5r har v\u00e6rt en vesentlig reduksjon av antallet spr\u00e5kbrukere som behersker kvensk/finsk p\u00e5 et niv\u00e5 som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 delta i en vanlig samtale. En samlet rapport ble lagt frem v\u00e5ren Kulturdepartementet vil n\u00e5 vurdere funnene i rapporten n\u00e6rmere. Politikk, lovgivning og praksis endringer I forbindelse med Norges sjette rapportering ber Europar\u00e5det norske myndigheter redegj\u00f8re for endringer i den generelle politikken, lovgivningen eller praksis for regions- eller minoritetsspr\u00e5k. Europar\u00e5det ber norske myndigheter peke p\u00e5 utvikling som er ventet i den neste overv\u00e5kningsperioden, slik som endringer i politikk eller budsjett, policy plans eller andre faktorer som kan ha direkte eller indirekte effekt p\u00e5 situasjonen for regions- eller minoritetsspr\u00e5k i Norge. Spr\u00e5kr\u00e5det Utvidet arbeids- og ansvarsomr\u00e5de Rammene for en helhetlig spr\u00e5kpolitikk i Norge ble dr\u00f8ftet i Stortinget i 2009 p\u00e5 grunnlag av St.meld. nr. 35 ( ) M\u00e5l og meining. Ein heilskapleg norsk spr\u00e5kpolitikk, jf. n\u00e6rmere omtale i Norges femte periodiske rapport. I samsvar med det som ble varslet i meldingen, har Spr\u00e5kr\u00e5det f\u00e5tt et utvidet arbeids- og ansvarsomr\u00e5de, herunder et ansvar ogs\u00e5 for andre spr\u00e5k enn norsk. Spr\u00e5kr\u00e5det er statens fagorgan i spr\u00e5ksp\u00f8rsm\u00e5l. Spr\u00e5kr\u00e5dets utvidede arbeids- og ansvarsomr\u00e5de omfatter de nasjonale minoritetsspr\u00e5kene kvensk, romani og romanes, dessuten i prinsippet ogs\u00e5 alle nyere innvandrerspr\u00e5k i Norge. En hovedoppgave for Spr\u00e5kr\u00e5det er \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke bruken av de nasjonale minoritetsspr\u00e5kene og styrke deres status. Spr\u00e5kr\u00e5dets arbeid har i f\u00f8rste omgang v\u00e6rt konsentrert om kvensk, slik det er forutsatt i oppdragsbrev fra Kulturdepartementet. Det er videre forutsatt at Spr\u00e5kr\u00e5det skal holde kontakt med Kvensk institutt for \u00e5 f\u00e5 oppdatert informasjon om gjennomf\u00f8rt standardiseringsarbeid og for \u00e5 dr\u00f8fte framtidig ansvarsdeling og mulig samarbeid. Kvensk institutt er n\u00e6rmere omtalt senere i rapporten, jf. omtale om Ministerkomiteens andre anbefaling og punkt 13. Det er understreket at Spr\u00e5kr\u00e5dets arbeid p\u00e5 feltet skal bygge p\u00e5 et mest mulig informert grunnlag og p\u00e5 dokumentert kunnskap. I 2013 ansatte Spr\u00e5kr\u00e5det en egen r\u00e5dgiver for minoritetsspr\u00e5klige sp\u00f8rsm\u00e5l og er n\u00e5 godt i gang med \u00e5 bygge opp en r\u00e5dgivningstjeneste p\u00e5 feltet og utforme en arbeidsplan med prioriterte oppgaver. Det er etablert kontakt og dialog med flere samarbeidspartnere, og det arbeides med \u00e5 f\u00e5 i stand \u00f8kt samarbeid og dialog med minoritetsspr\u00e5klige organisasjoner og institusjoner. Det er en forutsetning at Spr\u00e5kr\u00e5dets arbeid p\u00e5 minoritetsspr\u00e5kfeltet skjer i tett kontakt med de ulike spr\u00e5kenes brukerorganisasjoner. Sametinget har et lovfestet ansvar for \u00e5 arbeide for vern og utvikling av samiske spr\u00e5k i Norge. Samtidig kan Spr\u00e5kr\u00e5det v\u00e6re en samarbeidspartner for Sametinget og andre akt\u00f8rer i arbeidet for samiske spr\u00e5k. Det har v\u00e6rt et begynnende samarbeid mellom Spr\u00e5kr\u00e5det og Sametinget gjennom flere m\u00f8ter i 2012 og\n\n\n\n7 Spr\u00e5k\u00e5ret 2013 \u00c5ret 2013 var nasjonalt spr\u00e5k\u00e5r i Norge, organisert som et eget prosjekt i regi av Nynorsk kultursentrum. Gjennom utviklingstilskudd og grunnfinansiering har Kulturdepartementet i \u00e5rene gitt et samlet tilskudd direkte til Spr\u00e5k\u00e5ret p\u00e5 n\u00e6rmere 7,8 millioner kroner. I tillegg er Nynorsk kultursentrums ordin\u00e6re budsjett styrket. M\u00e5let med Spr\u00e5k\u00e5ret var \u00e5 skape en inkluderende og samlende markering av det spr\u00e5klige mangfoldet i Norge og dermed sterkere aksept for verdien av slikt mangfold. En rekke akt\u00f8rer deltok med egne tiltak \u00e5ret igjennom. I oktober 2013 ble det i samarbeid med Spr\u00e5kr\u00e5det arrangert en egen minoritetsspr\u00e5kdag for \u00e5 legge til rette for samarbeid og erfaringsutveksling mellom de nasjonale minoritetene. Flere organisasjoner med tilknytning til b\u00e5de kvensk og romani var representert. Behovet for et slikt forum ble stadfestet, og arbeidet vil bli videref\u00f8rt av Spr\u00e5kr\u00e5det, slik at dette blir en \u00e5rlig begivenhet. Spr\u00e5kr\u00e5det markerte ellers \u00e5ret ved \u00e5 arrangere, initiere og samarbeide om en rekke konferanser, seminarer, foredrag og utstillinger over hele landet og ved \u00e5 formidle informasjonsmateriell av ulikt slag. I anledning Spr\u00e5k\u00e5ret 2013 iverksatte Sametinget spr\u00e5kkampanjen Snakk samisk te m\u00e6, en motiverende holdningskampanje s\u00e6rlig rettet mot samisk ungdom. Form\u00e5let med kampanjen var \u00e5 \u00f8ke bruken av samisk, p\u00e5 flere og nye arenaer, motivere til oppl\u00e6ring i samisk og synliggj\u00f8re samiske spr\u00e5k. Sosiale medier brukes aktivt i kampanjen, og 24 ungdommer er engasjert som spr\u00e5kambassad\u00f8rer. Kampanjen fortsetter i I regi av Senter for samisk i oppl\u00e6ringen ble det satt i gang en m\u00e5nedlig skrivekonkurranse med form\u00e5l \u00e5 fremme lesing og skriving p\u00e5 samisk blant samisk ungdom. I \u00d8st-Finnmark ble det for f\u00f8rste gang arrangert en samisk litteraturfestival, et samarbeid mellom Isak Saaba Senteret i Nesseby kommune, Nesseby bibliotek, Bokbussen i Tana og Nesseby og Varanger Samiske Museum. Form\u00e5let var \u00e5 \u00f8ke oppmerksomheten rundt samisk litteratur. Kvenske spr\u00e5kmilj\u00f8er har aktivt utnyttet Spr\u00e5k\u00e5ret til \u00e5 utvikle flere prosjekter, og mange av disse har mottatt prosjektmidler fra Spr\u00e5k\u00e5ret. Halti kvenkultursenter IKS produserte forestillingen Muisto ja toivo (Minne og h\u00e5p), med prosjektst\u00f8tte fra Spr\u00e5k\u00e5ret Form\u00e5let var \u00e5 fortelle historien om utviklingen av det kvenske spr\u00e5ket gjennom fortelling, sang og musikk. Akt\u00f8rene var lokale barn og unge i Nord-Troms, Kvensk sanggruppe, ihana\\! og musikerne Jan Johansson og Evgeny Kabeshov. I l\u00f8pet av utviklingsprosjektet for Spr\u00e5k\u00e5ret var det ikke opprettet kontakt inn mot henholdsvis romani- og romanes-milj\u00f8ene. Sekretariatet startet derfor en kartlegging p\u00e5 v\u00e5rparten 2013 og fikk etter hvert etablert kontakt med Romanifolkets Riksforbund, Taternes Landsforening, Landsorganisasjonen for romanifolket og Romanifolkets Kystkultur. Handlingsplan for samiske spr\u00e5k Handlingsplan for samiske spr\u00e5k ble lagt frem v\u00e5ren 2009 og har virketid p\u00e5 fem \u00e5r. M\u00e5let med handlingsplanen er \u00e5 legge grunnlag for en sterkere innsats for de samiske spr\u00e5kene nordsamisk, lulesamisk og s\u00f8rsamisk p\u00e5 ulike samfunnsomr\u00e5der. Innsatsen gjelder oppl\u00e6ring, utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og synliggj\u00f8ring av samiske spr\u00e5k i offentlig sammenheng. 6\n\n\n\n\n\n9 2009 var det rundt 50 oversettelser pr. \u00e5r, i 2012 hadde antallet oversettelser \u00f8kt til 400. Det var en nedgang i antallet i Oversettelsestjenesten er under evaluering. I evalueringen vil DSS ogs\u00e5 se p\u00e5 tiltak for \u00e5 \u00f8ke departementenes bruk av tjenesten. Ministerkomiteens anbefalinger Tiltak for \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene Tiltak for \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene fra Ministerkomiteen: 1. P\u00e5se at sosial- og helseinstitusjoner i forvaltningsomr\u00e5det for samisk spr\u00e5k tilbyr tjenester p\u00e5 nordsamisk, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 eldre mennesker. Den tre\u00e5rige samiske delen av demensprogrammet er avsluttet, og det foreligger en rapport fra april 2013 (IS-2052 versjon 2). Et av de viktigste resultatene av delprogrammet er at personell i de deltakende kommunene er blitt bevisstgjort, spesielt om betydningen av kulturelle forhold for de aktivitetene og den omsorgen som tilbys. Det er innsamlet en god del dokumentasjon, og i 2013 har Senter for omsorgsforskning Nord f\u00e5tt to oppdrag: 1. \u00c5 lage et hefte med konsentrert kunnskap om \u00e5tte ulike fagtemaer innen pleie og omsorg som er identifisert som behov for samiske brukere (deriblant lindrende behandling) 2. \u00c5 lage et samisk temahefte for undervisningsform\u00e5l overfor helse- og omsorgspersonell. Det siste i heftet vil omhandle f\u00f8lgende temaer: Rettslig og historisk grunnlag for samepolitikken generelt og helse- og omsorgstjenester spesielt Kulturkunnskap, lokalkunnskap, identitet og tilrettelagte tjenester De lokale tjenestetilbudene, tiltak rettet mot grupper og enkeltindivider Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) oversetter f\u00f8lgende dokumenter til nordsamisk: Rettighetsbrevene som sendes ut til pasientene Diverse utredningsverkt\u00f8y Tegne- og samtalehefte for barn i aldersgruppen 4-10 \u00e5r som er p\u00e5r\u00f8rende n\u00e5r n\u00e6r familie er innlagt p\u00e5 sykehus Informasjonsmappe om alle enhetene til SANKS SANKS har i 2013 ogs\u00e5 tilbudt Helse Finnmark oppl\u00e6ring i spr\u00e5k og kultur for sine ansatte. Helse-Nord Regionalt helseforetak (RHF) har avsluttet et to\u00e5rig tolkeprosjekt ved Hammerfest sykehus. Resultatene av dette er positive. Helse Nord har i 2014 f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 finansiere videref\u00f8ring av samisk tolkeprosjekt. Med hensyn til insentiver for \u00e5 rekruttere helse- og omsorgspersonell til sm\u00e5 kommuner er det gjort enkelte tiltak for \u00e5 stimulere til s\u00f8kere med samisk bakgrunn, for eksempel l\u00f8nnskompensasjon for \u00e5 snakke samisk. Samisk h\u00f8gskole (S\u00e1mi allaskuvla) har tidligere arrangert kurs for oppl\u00e6ring av helse- og omsorgspersonell i samisk spr\u00e5k og kulturforst\u00e5else. P\u00e5 grunn av manglende deltakelse eksisterer ikke tilbudet lenger. Mer generelt tilbyr universiteter og h\u00f8yskoler, og andre 8\n\n\n\n10 institusjoner som har ansvar for samisk spr\u00e5k og kultur, etter- og videreutdanningskurs for ulike sektorer. Arbeidsgivere kan bestille slike kurs ved behov. 2. Vedta en omfattende, strukturert politikk for kvensk, kombinert med en handlingsplan, i samarbeid med de kvensktalende. Norske myndigheter har etablert ordninger og iverksatt tiltak p\u00e5 ulike omr\u00e5der for kvensk spr\u00e5k. Revitalisering av kvensk spr\u00e5k st\u00f8ttes av norske myndigheter blant annet gjennom driftsfinansieringen av Kvensk institutt (Kainun institutti). Kvensk institutt arbeider for \u00e5 styrke bruken av kvensk spr\u00e5k og for \u00e5 utvikle, dokumentere og formidle kunnskap og informasjon om kvensk spr\u00e5k og kultur. Driftstilskuddet fra Kulturdepartementet g\u00e5r ogs\u00e5 til arbeidet med normering og videre standardisering av kvensk. Kvensk institutt har f\u00e5tt f\u00f8lgende driftstilskudd fra Kulturdepartementet i perioden : ,823 millioner NOK 4,973 millioner NOK 5,137 millioner NOK 5,317 millioner NOK Kulturdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir driftsst\u00f8tte til den kvenske avisen, Ruijan Kaiku, som kommer ut cirka en gang i m\u00e5neden. I 2011 gav Kulturdepartementet tilskudd til voksenoppl\u00e6ringskurs i kvensk i regi av Norske Kveners Forbund, og i 2013 fikk samme forbund tilskudd til \u00e5 gjennomf\u00f8re et leselystprosjekt blant kvenske barn basert p\u00e5 de f\u00f8rste barneb\u00f8ker som noensinne er publisert parallelt p\u00e5 kvensk og norsk. Kulturr\u00e5det, som forvalter Norsk kulturfond, har gitt \u00f8konomisk st\u00f8tte til en rekke prosjekter med tilknytning til kvensk spr\u00e5k og kultur, jf. n\u00e6rmere oversikt i vedlegg 5 til denne rapporten. Vi viser ogs\u00e5 til omtale av en egen r\u00e5dgivnings- og informasjonstjeneste for minoritetsspr\u00e5k i Spr\u00e5kr\u00e5det. Dette er en viktig del av den samlede innsatsen for arbeidet med \u00e5 styrke det kvenske spr\u00e5kets status i Norge. Som det framg\u00e5r av n\u00e6rmere omtale under punktet om Spr\u00e5kr\u00e5det ovenfor, har arbeidet med kvensk v\u00e6rt et prioritert arbeidsomr\u00e5de etter at tjenesten kom i gang p\u00e5 ny\u00e5ret For \u00f8vrig har mye av Kulturdepartementets \u00f8konomiske innsats v\u00e6rt konsentrert om Spr\u00e5k\u00e5ret Her har ogs\u00e5 tiltak for og informasjon om kvensk spr\u00e5k v\u00e6rt en viktig del, jf. n\u00e6rmere omtale under Politikk, lovgivning og praksis endringer. Det ble over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for 2014 bevilget 1 million kroner ekstra til styrking av kvensk spr\u00e5k og kultur. Denne bevilgningen kom i tillegg til den faste bevilgningen p\u00e5 tilskuddsposten for nasjonale minoriteter. Det blir gitt tilskuddsmidler ogs\u00e5 til Kvensk Institutt over denne posten (se vedlegg 6). 9\n\n.\")\n\n11 3. Klargj\u00f8re statusen for de lule- og s\u00f8rsamiske spr\u00e5kene, med hensyn til paktens del II og III. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foretatt en gjennomgang av samelovens spr\u00e5kregler og har blant annet vurdert bestemmelsene opp mot Norges internasjonale forpliktelser. Et av sp\u00f8rsm\u00e5lene som ble vurdert, var hvilke(t) spr\u00e5k som omfattes av spr\u00e5kpakten del III, mens lule- og s\u00f8rsamisk omfattes av del II Etter en gjennomgang av kildene legger departementet til grunn at det per i dag bare er nordsamisk som omfattes av del III. Samtidig er det klart at en rekke av bestemmelsene som gjelder for nordsamisk, i praksis ogs\u00e5 blir gjennomf\u00f8rt for s\u00f8rsamisk og lulesamisk. Dersom det skulle bli aktuelt \u00e5 forplikte seg etter del III for flere spr\u00e5k, vil det skje etter de prosedyrene spr\u00e5kpakten legger opp til, jf. artikkel 3 nr Videref\u00f8re innsatsen for \u00e5 drive undervisning p\u00e5/i lule- og s\u00f8rsamisk, herunder utarbeidelse av undervisningsmateriell og utdanning av l\u00e6rere. Utdanningsdirektoratet har f\u00e5tt oversatt en rekke veiledere og temahefter p\u00e5 barnehageomr\u00e5det til s\u00f8r- og lulesamisk. Det er utarbeidet veiledninger til l\u00e6replanene i samisk som f\u00f8rstespr\u00e5k og samisk som andrespr\u00e5k p\u00e5 alle de tre samiske spr\u00e5kene, publisert p\u00e5 Forel\u00f8pig er ikke veiledningsmateriellet revidert etter l\u00e6replanrevisjonen i I forbindelse med revisjonen er det utarbeidet eksempeloppgaver og eksamensveiledninger til skriftlig eksamen p\u00e5 ungdomstrinnet og videreg\u00e5ende trinn 3 (Vg3). Det som gjelder samisk som f\u00f8rstespr\u00e5k, finnes p\u00e5 s\u00f8r-, lule-, og nordsamisk, mens informasjonen om samisk som andrespr\u00e5k foreligger p\u00e5 bokm\u00e5l. Tidligere gitte eksamensoppgaver i alle de samiske spr\u00e5kene er publisert p\u00e5 Det er gjort gode erfaringer med konferansene om s\u00f8rsamisk i barnehage og skole, jf. punkt 100. Konferansene har stor oppslutning og bidrar til bygging av nettverk og erfaringsutveksling. Videre gis det viktige innspill til Sametinget og utdanningsmyndigheter om hvor de st\u00f8rste utfordringene er, herunder behovet for \u00e5 utvikle pedagogisk materiell/l\u00e6remidler til s\u00f8rsamisk. Utdanningsdirektoratet har blant annet iverksatt flere oversettelser p\u00e5 bakgrunn av behov innmeldt fra konferansene. Kunnskapsdepartementet har mottatt utkast til en overordnet strategisk plan for samisk fjernundervisning fra Utdanningsdirektoratet. De s\u00f8rsamiske milj\u00f8ene har engasjert seg sterkt i forslagene i rapporten. Fylkesmannen i Nordland satser p\u00e5 informasjon og veiledning overfor skoleeiere for \u00e5 sikre at samiske elever som \u00f8nsker oppl\u00e6ring i s\u00f8r- og lulesamisk, f\u00e5r retten innfridd. Informasjonen gis b\u00e5de gjennom konferanser, informasjonsm\u00f8ter og gjennom oppslag p\u00e5 egne hjemmesider og i media. Utdanningsdirektoratet informerer ogs\u00e5 skoleeiere, skoleledere og l\u00e6rere om gjeldende forskning rundt tospr\u00e5klighet, og at dette ikke utgj\u00f8r noen ulempe for eleven. Direktoratet mener dette vil kunne bidra til at l\u00e6rere og skoleledere ikke ser p\u00e5 samiskoppl\u00e6ring som en byrde for eleven eller samfunnet. Hvis direktoratet f\u00e5r opplysninger om at det er blitt stilt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved en elevs valg av samiskoppl\u00e6ring, av l\u00e6rer eller skoleleder, eller at de har blitt nektet slik oppl\u00e6ring, har direktoratet umiddelbart sikret at eleven f\u00e5r oppl\u00e6ringen. 10\n\n\n\n12 Inntrykket er at de aller fleste skoler n\u00e5 har positive rutiner rundt dette, men det er samtidig viktig fortsatt \u00e5 ha fokus p\u00e5 at samiske elever skal sikres sine rettigheter til samiskoppl\u00e6ring. Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk h\u00f8yere utdanning har en varighet fra 2011 til Kunnskapsdepartementet har til sammen bevilget 4,4 millioner til oppf\u00f8lging av strategien. Satsingen er videref\u00f8rt i S\u00f8r- og lulesamisk spr\u00e5k vil ogs\u00e5 v\u00e6re spesielt prioritert i strategiens siste virke\u00e5r. Universitetet i Nordland tilbyr studier i lulesamisk p\u00e5 bachelorgrad-niv\u00e5. Ved Universitetet i Troms\u00f8 (UiT) er det n\u00e5 en fast f\u00f8rstestilling i s\u00f8rsamisk litteratur. H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag tilbyr studier i s\u00f8rsamisk niv\u00e5 1 og 2. Studie\u00e5ret 2011/12 samarbeidet h\u00f8gskolen med Universitetet i Troms\u00f8 (UiT) om bachelortilbudet i s\u00f8rsamisk (s\u00f8rsamisk niv\u00e5 3). UiT var faglig ansvarlig, men kurset ble holdt p\u00e5 h\u00f8gskolen. H\u00f8gskolen tilbyr ogs\u00e5 kurs i s\u00f8rsamisk begynneroppl\u00e6ring. Aajege samisk spr\u00e5k- og kompetansesenter p\u00e5 R\u00f8ros tilbyr begynneroppl\u00e6ring i s\u00f8rsamisk i samarbeid med Samisk h\u00f8gskole. Senter for samisk spr\u00e5kteknologi ved UiT (Giellatekno) har samarbeidet med Aajege om \u00e5 lage materiell for henholdsvis begynneroppl\u00e6ring og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring (semesteremne) i s\u00f8rsamisk. Giellatekno og Divvun-gruppa 1 har ogs\u00e5 laget et spr\u00e5koppl\u00e6ringsprogram, en spr\u00e5kl\u00e6ringsapp og en elektronisk ordbok. Senter for samisk i oppl\u00e6ringen har opprettet en egen avdeling p\u00e5 Elg\u00e5 i det s\u00f8rsamiske omr\u00e5det. Avdelingen skal arbeide med \u00e5 videreutvikle s\u00f8rsamisk l\u00e6remiddel- og terminologiarbeid. Fylkesmannen i Nordland arrangerer \u00e5rlig b\u00e5de en s\u00f8rsamisk og en lulesamisk konferanse for barnehage- og skoleansatte, skoleeiere, utdanningsmyndigheter, utdanningsinstitusjoner mv. M\u00e5let med konferansene er \u00e5 belyse s\u00e6rskilte utfordringer og muligheter innenfor s\u00f8r- og lulesamisk oppl\u00e6ring fra barnehage til h\u00f8gskole/universitet og \u00e5 skape en konstruktiv dialog for hvordan s\u00f8r- og lulesamisk oppl\u00e6ring kan styrkes og utvikles. Det er ogs\u00e5 igangsatt ulike nettverk for ansatte i barnehager og skoler. Divvun-gruppa ved UiT har i samarbeid med Sametinget publisert en ordbok p\u00e5 lulesamisk. 5. Styrke innsatsen for \u00e5 utvikle positive holdninger til spr\u00e5kene romani og romanes. Dette har v\u00e6rt en del av form\u00e5let med Spr\u00e5k\u00e5ret 2013, og vi viser til n\u00e6rmere omtale under punktet om Politikk, lovgivning og praksis endringer ovenfor. Etableringen av r\u00e5dgivningsog informasjonstjenesten for minoritetsspr\u00e5k i Spr\u00e5kr\u00e5det vil ogs\u00e5 bety en vesentlig styrking av det holdningsskapende arbeidet for disse to minste av de tre nasjonale minoritetsspr\u00e5kene i Norge, jf. n\u00e6rmere omtale ovenfor, under punktet om Spr\u00e5kr\u00e5det. 1 Divvun-gruppa er tilknyttet Senter for samisk spr\u00e5kteknologi ved Universitetet i Troms\u00f8. Gruppa arbeider med grammatikkbasert spr\u00e5kteknologi for samisk og andre nordlige spr\u00e5k, for eksempel tekstprosesseringsprogram, spr\u00e5koppl\u00e6ringsprogram, digitale ordb\u00f8ker og syntetisk tale. 11\n\n13 Del II Spr\u00e5kpakten del II Oversikt over tiltak iverksatt for \u00e5 anvende artikkel 7 for statens anerkjente regions- eller minoritetsspr\u00e5k Europar\u00e5det ber i denne delen av rapporten om informasjon om tiltak som staten har iverksatt for \u00e5 anvende artikkel 7 for statens anerkjente regions- eller minoritetsspr\u00e5k. (Regions- eller minoritetsspr\u00e5k er definert i artikkel 1 a.) Europar\u00e5det ber videre om \u00e5 bli informert om nye tiltak iverksatt etter forrige rapportering og om \u00e5 f\u00e5 en detaljert redegj\u00f8relse for juridiske og praktiske tiltak som staten har iverksatt for \u00e5 f\u00f8lge opp oppfordringene og de s\u00e5kalte boksanbefalingene som Ekspertkomiteen gav i den foreg\u00e5ende evalueringsrapporten, eventuelt de foreg\u00e5ende evalueringsrapportene. I denne delen av rapporten vil vi for hvert av de aktuelle spr\u00e5kene informere om tiltak staten har iverksatt og redegj\u00f8re for oppf\u00f8lging av oppfordringene og boksanbefalingene fra Ekspertkomiteen i den femte evalueringsrapporten. Nummereringen av sp\u00f8rsm\u00e5lene fra Ekspertkomiteen er lik som nummereringen i den femte evalueringsrapporten. Artikkel 7 Informasjon om hvert spr\u00e5k og tiltak for \u00e5 iverksette Ekspertkomiteens anbefalinger Ekspertkomiteen ber i evalueringsrapporten om en oppdatering p\u00e5 situasjonen for regionseller minoritetsspr\u00e5k. Presentasjon av situasjonen for regions- eller minoritetsspr\u00e5kene i Norge oppdatering 8. I den femte periodiske rapporten nevner norske myndigheter at det har v\u00e6rt fremmet \u00f8nske fra de finsktalendes side om at finsk m\u00e5 bli beskyttet i henhold til paktens del II. If\u00f8lge myndighetene er sp\u00f8rsm\u00e5let til vurdering i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Ekspertkomiteen ser fram til \u00e5 motta informasjon om dette i neste periodiske rapport. Norsk-finsk forbund har fremmet krav om at finsk m\u00e5tte godkjennes som minoritetsspr\u00e5k i henhold til del II i spr\u00e5kpakten, slik finsk og me\u00e4nkeli er i Sverige. Departementets konklusjon er formidlet i brev til Norsk-finsk forbund, hvor det blant annet heter: Etter departementets syn er det mest n\u00e6rliggende \u00e5 konkludere med at kvensk er det spr\u00e5ket som den nasjonale minoriteten kvener/norskfinner tradisjonelt har brukt. Vi legger da vekt p\u00e5 ordlyden i spr\u00e5kpakten artikkel 1 bokstav a ( tradisjonelt brukes ), i tillegg til uttalelser i den forklarende rapporten til spr\u00e5kpakten som knytter seg til spr\u00e5k som har blitt snakket (v\u00e5r utheving). N\u00e5r Norge da i tillegg har definert kvensk som et eget spr\u00e5k, er det mest n\u00e6rliggende \u00e5 si at kvensk er det spr\u00e5ket som tradisjonelt er brukt av kvenene/norskfinnene, og at moderne riksfinsk faller utenfor definisjonen i spr\u00e5kpakten. Departementet har kommet til at avgrensningen i spr\u00e5kpakten artikkel 1 er hensiktsmessig, og at det ikke er aktuelt \u00e5 utvide forpliktelsene til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte 12\n\n\n\n14 moderne riksfinsk. Samtidig finnes det nasjonale tiltak og ordninger rettet mot finsk, herunder oppl\u00e6ring i skolen, som kommer hele den kvenske/norskfinske minoriteten til gode. Spr\u00e5kpakten legger ingen begrensninger p\u00e5 staten n\u00e5r det gjelder positive tiltak for andre spr\u00e5k enn de som er omfattet av pakten. 12. Ekspertkomiteen oppfordrer norske myndigheter til \u00e5 videref\u00f8re sitt arbeid med \u00e5 utarbeide mer p\u00e5litelige data om bruken av spr\u00e5kene, s\u00e6rlig kvensk, i samarbeid med dem som snakker spr\u00e5kene. Se omtale av kartleggingen og unders\u00f8kelsen om samisk spr\u00e5k under Brukere av regionseller minoritetsspr\u00e5k. Se ogs\u00e5 omtale av Kvenlandsforbundets prosjekt p\u00e5 samme sted. S\u00e6rlige sp\u00f8rsm\u00e5l i forbindelse med evalueringen av Norges femte rapport 13. \\[ \\] Ekspertkomiteen har f\u00e5tt opplyst at til tross for de tiltakene myndighetene har truffet siden forrige overv\u00e5kingsperiode, er situasjonen for kvensk fortsatt sv\u00e6rt prek\u00e6r. Ekspertkomiteen konstaterer at standardiseringsprosessen er i gang, og oppfordrer myndighetene til \u00e5 videref\u00f8re innsatsen. Det er imidlertid behov for tiltak for \u00e5 fremme spr\u00e5ket i mellomtiden, slik som \u00e5 iverksette undervisning i kvensk i skolen, i voksenoppl\u00e6ring og styrking av spr\u00e5kets stilling i kringkasting og litteratur. Det b\u00f8r s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 \u00e5 styrke spr\u00e5kets stilling innenfor utdanningssystemet. Det er ingen tvil om at situasjonen for kvensk som levende bruksspr\u00e5k i Norge er vanskelig. Opplysninger Kvenlandsforbundet har f\u00e5tt fram i forbindelse med et spr\u00e5kprosjekt finansiert av Kulturdepartementet, synes \u00e5 bekrefte dette. P\u00e5 den annen side er det gjort vesentlige framskritt i arbeidet med normering og standardisering av et kvensk skriftspr\u00e5k. Standardiseringsarbeidet er organisert og finansiert gjennom Kvensk institutt og er en del av form\u00e5let med Kulturdepartementets driftstilskudd til instituttet. Det er oppnevnt et s\u00e6rskilt organ for standardiseringsarbeidet, kalt Kvensk spr\u00e5kting, opprinnelig et vedtaksorgan for Kvensk spr\u00e5kr\u00e5d, som var i arbeid fram til Spr\u00e5ktinget har i f\u00f8rste omgang f\u00e5tt utvidet sin funksjonstid til og med En kvensk grammatikk er ferdig utarbeidet og er til korrekturlesning. Arbeidet med \u00e5 oversette grammatikken fra kvensk til norsk er i gang. Gjennom denne grammatikken er det skapt et viktig verkt\u00f8y i revitaliseringen av kvensk som muntlig og skriftlig spr\u00e5k. Etter planen skal det i l\u00f8pet av 2014 ogs\u00e5 utarbeides og utgis en egen skolegrammatikk. Kvensk spr\u00e5kting startet i 2013 planleggingen av arbeidet med orddannelser og ordforr\u00e5d. I den anledning er det avholdt m\u00f8ter med bl.a. s\u00f8rsamiske, nordsamiske og norske spr\u00e5kmilj\u00f8er og med representanter for me\u00e4nkieli. Instituttet har f\u00e5tt s\u00e6rskilte midler til en prosjektstilling som blant annet skal ta seg av innhenting og samordning av spr\u00e5kmateriale, b\u00e5de fra instituttet selv og fra andre spr\u00e5kmilj\u00f8er, herunder privatpersoner. Prosjektmedarbeideren skal ogs\u00e5 bist\u00e5 Kvensk spr\u00e5kting med \u00e5 arbeide fram grunnlagsmateriale for en digital ordbok. Dette ordboksarbeidet skjer i et samarbeid mellom instituttet og Giellatekno Senter for samisk spr\u00e5kteknologi ved Universitetet i Troms\u00f8. Som ledd i dette arbeidet har man bl.a. begynt \u00e5 utvikle et automatisk morfologisk analyseprogram. For n\u00e6rmere opplysninger om spr\u00e5kets stilling i kringkasting og litteratur vises til omtale nedenfor. 13\n\n\n\n15 Senere i rapporten pekes det p\u00e5 betydningen av \u00e5 l\u00e6re minoritetsspr\u00e5k og viktigheten av \u00e5 informere om elevenes rettigheter og skoleleders/skoleeiers ansvar. \u00c5 f\u00e5 god og p\u00e5litelig statistikk over antall elever som f\u00e5r oppl\u00e6ring i eller p\u00e5 sitt morsm\u00e5l/minoritetsspr\u00e5k, er vanskelig \u00e5 im\u00f8tekomme da det ikke f\u00f8res statistikk over etnisk bakgrunn, kun over hvilket/hvilke spr\u00e5k elevene f\u00e5r oppl\u00e6ring i, se omtale under punktet om Brukere av regionseller minoritetsspr\u00e5k. Det vises til svar p\u00e5 punkt og 156 fra Ekspertkomiteen. I samarbeid med Kvensk institutt utarbeider Giellatekno interaktive l\u00e6ringsprogram for kvensk. 16. \\[...\\] Dette sp\u00f8rsm\u00e5let oppsto under den fjerde overv\u00e5kingsperioden og har ikke blitt l\u00f8st i den femte overv\u00e5kingsperioden. Ekspertkomiteen minner om Ministerkomiteens anbefalinger p\u00e5 omr\u00e5det fra fjerde periode og gjentar sin oppfordring til norske myndigheter til \u00e5 \"\\[a\\]vklare statusen for lule- og s\u00f8rsamisk med hensyn til paktens del III \" og \u00e5 underrette Europar\u00e5det p\u00e5 passende m\u00e5te. Det vises til omtale under Ministerkomiteens tredje anbefaling. Samiske spr\u00e5k Samiske spr\u00e5ksentre Det finnes i dag 12 samiske spr\u00e5ksentre. Sametinget avsetter \u00e5rlig midler til samiske spr\u00e5ksentre. Det er positive erfaringer med spr\u00e5ksentrenes arbeid for revitalisering av samiske spr\u00e5k. Stavekontrollprogrammer for samiske spr\u00e5k Divvun-gruppa arbeider med grammatikkbasert spr\u00e5kteknologi for samisk og andre nordlige spr\u00e5k, for eksempel tekstprosesseringsprogram, spr\u00e5koppl\u00e6ringsprogram, digitale ordb\u00f8ker og syntetisk tale. En ny nettside, S\u00e1tni.org, ble lansert 6. februar P\u00e5 denne nettsiden er alle nettordb\u00f8ker samlet p\u00e5 ett sted. Tiltak i forbindelse med valg F\u00f8lgende materiell blir oversatt til samiske spr\u00e5k i forbindelse med valg: Kunngj\u00f8ringsannonser (nordsamisk) - fire i 2013 Tekst p\u00e5 Kommunal- og moderniseringsdepartementets valgportal: (nordsamisk) Brosjyre om valg (nordsamisk, lulesamisk, s\u00f8rsamisk) Plakat til \u00e5 henge opp i valglokalene (nordsamisk, lulesamisk og s\u00f8rsamisk) Nettstedet er tilgjengelig p\u00e5 nordsamisk. Dette er et mobiltilpasset nettsted hvor velgerne kan s\u00f8ke opp n\u00e6rmeste valglokale, finne \u00e5pningstider og kartfunksjon. Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) og forskrift 19. desember 2008 nr om valg til Sametinget er oversatt til nordsamisk. I 2013 ble det gjort enkelte endringer i gjeldende forskrift. Departementet vil s\u00f8rge for at oversettelsen blir oppdatert som f\u00f8lge av endringene. Sametinget har ansvaret for \u00e5 informere velgerne om sametingsvalget. 14\n\n\n\n16 Den samiske spr\u00e5kprisen Gollegiella Gollegiella - Nordisk samisk spr\u00e5kpris - ble opprettet i 2004 av ministrene ansvarlig for samiske saker og sametingspresidentene i Norge, Sverige og Finland. Prisen er p\u00e5 euro og deles ut annet hvert \u00e5r. I 2012 ble prisen delt mellom Divvun og Giellatekno ved Universitetet i Troms\u00f8 for arbeidet med \u00e5 lage teknologiske verkt\u00f8y for samisk spr\u00e5k, og Aleksandra Andrejevna Antonova og Nina Jeliseevna Afanasjeva (begge fra Russland) for sin innsats for det kildinsamiske spr\u00e5ket. Ekspertkomiteen har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til artikkel 7, para. 1, subpara. c: Lulesamisk 56. Ekspertkomiteen konstaterer at det er satt i verk positive tiltak, og minner om at det fortsatt er behov for m\u00e5lrettet innsats p\u00e5 mange omr\u00e5der, f.eks. med hensyn til mangel p\u00e5 l\u00e6rere, forskning, medier, litteratur og utvikling og produksjon av undervisningsmateriell for lulesamisk. St\u00f8tte til litteratur p\u00e5 samisk, enten det er lulesamisk, s\u00f8rsamisk eller nordsamisk, inng\u00e5r i den samlede st\u00f8tten til kulturform\u00e5l som Kulturdepartementet hvert \u00e5r stiller til disposisjon for Sametinget. Den \u00e5rlige bevilgningen fra departementet blir overf\u00f8rt til og disponert av Sametinget. Sametinget fordeler s\u00e5 midlene til en rekke kulturform\u00e5l kunstnerstipender, bibliotektjenester, museer, teatre, festivaler, kulturhus og andre kulturformidlingsinstitusjoner og litteratur. I tillegg vil samiske litteraturtiltak kunne nyte godt av prosjektmidler tildelt gjennom Kulturr\u00e5det. N\u00e5r det gjelder medier, viser vi til merknadene til pkt. 90 nedenfor. St\u00f8rstedelen av NRK S\u00e1pmis radio og TV-sendinger er p\u00e5 nordsamisk, men ogs\u00e5 lulesamisk og s\u00f8rsamisk har permanente sendinger. Begge disse spr\u00e5kene har 30 minutters radioprogrammer hver uke og faste nyhetssider p\u00e5 Tekst-TV og NRK.no. Avisen NordSalten har avissider p\u00e5 lulesamisk. Norges forskningsr\u00e5d ved Program for samisk forskning II har siden 2011 finansiert et forskningsprosjekt om lulesamisk talespr\u00e5k. Fra 2014 finansierer programmet et prosjekt som har som m\u00e5l \u00e5 lage program for maskinoversetting fra nordsamisk til andre samiske spr\u00e5k. For \u00f8vrig har Forskningsr\u00e5det fra 2001 finansiert flere forsker- og doktorgradsprosjekter om samiske spr\u00e5k i sine to programmer for samisk forskning. Se ogs\u00e5 omtale under Ministerkomiteens fjerde anbefaling for informasjon om undervisning og utdanning. Ekspertkomiteen har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til artikkel 7, para. 1, subpara. c: S\u00f8rsamisk 63. Ekspertkomiteen konstaterer at det er satt i verk positive tiltak, men registrerer at det fortsatt er behov for m\u00e5lrettet innsats p\u00e5 mange omr\u00e5der, f.eks. med hensyn til mangel p\u00e5 l\u00e6rere, forskning, medier, litteratur og utvikling og produksjon av undervisnings- og l\u00e6remateriell for s\u00f8rsamisk. N\u00e5r det gjelder litteratur, viser vi til merknadene om lulesamisk i kommentarene til punkt 56 ovenfor. Det samme gjelder for s\u00f8rsamisk. For \u00f8vrig viser vi til merknadene til punkt 97 nedenfor. 15\n\n for sin innsats for det kildinsamiske spr\u00e5ket. Ekspertkomiteen har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til artikkel 7, para. 1, subpara. c: Lulesamisk 56.\")\n\n17 Se under Ministerkomiteens fjerde anbefaling for informasjon om undervisning og utdanning. Ekspertkomiteen har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til artikkel 7, para. 1, subpara. c: \u00d8stsamisk/skoltesamisk 66. Ekspertkomiteen har ogs\u00e5 blitt informert av norske myndigheter om handlingsplanen for samiske spr\u00e5k, der det legges opp til tiltak for \u00e5 revitalisere skoltesamisk. Ekspertkomiteen har imidlertid ingen klar informasjon om hvorvidt dette spr\u00e5ket fortsatt snakkes i Norge. Ekspertkomiteen inviterer derfor norske myndighetene til \u00e5 avklare dette i neste periodiske rapport. Skoltesamisk kultur over grenser har v\u00e6rt et samarbeidsprosjekt mellom tre land: Finland, Norge og Russland. Prosjektperioden startet 1. april 2010, og prosjektrapport ble fremlagt 20. desember Styrking og revitalisering av det \u00f8stsamiske/skoltesamiske 2 spr\u00e5ket stod sentralt i prosjektet. M\u00e5let var \u00e5 starte spr\u00e5koppl\u00e6ring p\u00e5 nybegynnerniv\u00e5 samt \u00e5 \u00f8ke kunnskapen og interessen for spr\u00e5ket i Norge og Russland. Det var sju deltakere p\u00e5 det f\u00f8rste \u00f8stsamiske/skoltesamiske spr\u00e5kkurset som noensinne er arrangert i Norge. \u00d8stsamisk/skoltesamisk undervisningsmateriell er n\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 norsk og russisk, samt digitalt. Det digitale materiellet og lydmateriell er utformet slik at det kan brukes i undervisning i alle tre land. \u00d8stsamisk museum planlegger videref\u00f8ring av spr\u00e5karbeidet med spr\u00e5kkurs i Norge og Russland i samarbeid med Samisk kunnskapssenter i Lovozero (Russland). I samarbeid med \u00d8stsamisk museum har Giellatekno ved Universitetet i Troms\u00f8 utgitt en elektronisk ordbok for skoltesamisk. If\u00f8lge organisasjoner som representerer gruppen finnes det ingen skoltesamiske/\u00f8stsamiske spr\u00e5kbrukere i Norge i dag. Samiske spr\u00e5k 84. Ekspertkomiteen ser fram til \u00e5 motta presis informasjon om situasjonen for samisktalende fanger og de tiltakene som treffes for \u00e5 sikre deres rettigheter, i den neste periodiske rapporten. Kriminalomsorgen Kriminalomsorgen region nord har i 2013 p\u00e5begynt arbeidet med \u00e5 oversette tekster til nordsamisk. I f\u00f8rste omgang har man prioritert informasjon til innsatte f\u00f8r straffegjennomf\u00f8ring, informasjon til innsatte under straffegjennomf\u00f8ring og informasjon til de bes\u00f8kende. Oversettelsene er tilgjengelige p\u00e5 informasjonssidene til Troms\u00f8 fengsel og Vads\u00f8 fengsel p\u00e5 kriminalomsorgens nettsider; P\u00e5 oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har en arbeidsgruppe gjennomg\u00e5tt soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte. 2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet registrerer at det er ulike oppfatninger blant de \u00f8stsamiske- /skoltesamiske organisasjonene om hvilken benevnelse de \u00f8nsker \u00e5 benytte. Departementet vurderer det derfor som mest hensiktsmessig \u00e5 benytte skr\u00e5strekbetegnelsen \u00f8stsamer/skoltesamer. Departementet understreker imidlertid at det ut fra selvidentifikasjonsprinsippet er full frihet for den enkelte til \u00e5 utforme og uttrykke sin identitet og omtale sin tilh\u00f8righet p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Departementets valg av betegnelse p\u00e5 gruppen vil heller ikke inneb\u00e6re noen form for p\u00e5legg til frie institusjoner (som for eksempel innen akademia, museer og spr\u00e5ksentre). 16\n\n\n\n18 Arbeidsgruppen leverte sin rapport til KSF i desember 2011, og det ble gjennomf\u00f8rt en h\u00f8rings- og samarbeidskonferanse i Karasjok i mai Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) har utarbeidet en tiltaksplan som skal sikre god og likeverdig straffegjennomf\u00f8ring for samiske innsatte og domfelte. Tiltaksplanen tar utgangspunkt i arbeidsgruppens rapport og h\u00f8ringsm\u00f8tet i Karasjok og er utarbeidet i samarbeid med region nord og Sametinget. Planen best\u00e5r av fire hovedpunkter, som det skal arbeides videre med: Sikre spr\u00e5klige rettigheter for innsatte og domfelte Videreutvikling av kvalitet i hverdagen i fengsel og under straffegjennomf\u00f8ring i samfunnet \u00d8kt rekruttering av ansatte i Kriminalomsorgen med kompetanse om samisk kultur og spr\u00e5k \u00d8kt bruk av konfliktr\u00e5dsbehandling i straffegjennomf\u00f8ringen Tiltaksplanen ble oversendt Kriminalomsorgen region nord og Sametinget 10. februar Koordinering og ansvar for gjennomf\u00f8ring av tiltakene i planen er lagt til Kriminalomsorgen region nord. Koordineringsansvar og sikring av de spr\u00e5klige rettigheter skal prioriteres. Dette inneb\u00e6rer f\u00f8rst og fremst at regelverk og n\u00f8dvendig informasjon skal oversettes til samisk, og gj\u00f8res tilgjengelig elektronisk. Kriminalomsorgens enheter i forvaltningsomr\u00e5dene for samisk spr\u00e5k skal skiltes p\u00e5 samisk. Lulesamisk 90. Ekspertkomiteen oppfordrer myndighetene til \u00e5 videref\u00f8re sin innsats for at lulesamisk spr\u00e5k skal bli mer synlig i offentligheten. Den statseide kringkastingstjenesten Norsk rikskringkasting (NRK) har tre fjernsynskanaler og en rekke radiokanaler og er Norges st\u00f8rste kringkastingsinstitusjon. NRK S\u00e1pmi (tidligere NRK S\u00e1mi Radio), som er organisert som en spesiell enhet, produserer programmer rettet mot den samiske befolkningen. I 2012 startet NRK S\u00e1pmi et nytt tilbud p\u00e5 lule- og s\u00f8rsamisk. NRK har ogs\u00e5 sendt fem barneprogrammer p\u00e5 lulesamisk i St\u00f8rstedelen av NRK S\u00e1pmis radio og TV sendinger er p\u00e5 nordsamisk. Det er imidlertid permanente sendinger p\u00e5 lulesamisk og s\u00f8rsamisk med 30 minutters radioprogrammer hver uke og faste nyhetssider p\u00e5 Tekst-tv og NRK.no. For \u00f8vrig er det fastsatt i vedtektene at NRK skal bidra til \u00e5 styrke samisk spr\u00e5k, identitet og kultur. Det er ogs\u00e5 fastsatt at NRK skal ha jevnlige programmer for barn og unge p\u00e5 samisk. Vedtektene skiller imidlertid ikke mellom de ulike samiske spr\u00e5kene, men omtaler den samiske befolkningen og samisk spr\u00e5k under ett. Det ligger innenfor NRKs redaksjonelle frihet hvordan kravene skal oppfylles. Over Kulturdepartementets budsjett gis det produksjonstilskudd til samiske dagsaviser. I tillegg gis mindre tilskudd til produksjon av avissider p\u00e5 lulesamisk og s\u00f8rsamisk i norskspr\u00e5klige lokalaviser. I 2014 utgj\u00f8r st\u00f8tten i alt 25 millioner kroner. Bevilgningen har mellom 2004 og 2014 \u00f8kt med 13,4 millioner kroner, og dermed blitt mer enn doblet i 17\n\n\n\n19 perioden. Tilskuddet til samiske aviser og samiskspr\u00e5klige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og spr\u00e5kutvikling i det samiske samfunnet. For eksempel har avisen NordSalten avissider p\u00e5 lulesamisk. Bod\u00f8 kommune har satt opp stednavnskilt p\u00e5 norsk og lulesamisk i Bod\u00f8. S\u00f8rsamisk 97. Ekspertkomiteen mener at bruk av s\u00f8rsamisk i kringkastingsmediene og synliggj\u00f8ring av spr\u00e5ket i det offentlige rom er spesielt viktig fordi de s\u00f8rsamisktalende bor s\u00e5 spredt. Komiteen oppfordrer derfor myndighetene til \u00e5 videref\u00f8re sin innsats for at s\u00f8rsamisk spr\u00e5k skal bli mer synlig i kringkastingsmediene og i offentligheten. N\u00e5r det gjelder kringskastingsmedier, viser vi ogs\u00e5 til den generelle omtale om NRK i kommentarene til punkt 90 ovenfor. P\u00e5 TV er det i 2012 i tillegg blitt vist en egenprodusert dokumentarserie om s\u00f8rsamiske kultur. NRK har ogs\u00e5 sendt fem barneprogrammer p\u00e5 s\u00f8rsamisk. N\u00e5r det gjelder aviser, viser vi til omtalen av tilskudd til samiske dagsaviser og samiskspr\u00e5klige avissider i kommentarene til punkt 90 ovenfor. Avisen Sn\u00e5sningen har avissider p\u00e5 s\u00f8rsamisk. Sn\u00e5sa kommune skilter p\u00e5 norsk og s\u00f8rsamisk p\u00e5 offentlige bygg. Samiske spr\u00e5k 115. Myndighetene rapporterte ogs\u00e5 at det utvikles tettere tverrnasjonalt samarbeid med Sverige med hensyn til alle de tre samiske spr\u00e5kene \\[ \\] blant annet utarbeides det et forslag til avtale om samarbeid mellom Sverige og Norge om samiskoppl\u00e6ring\\[ \\]. Komiteen oppfordrer myndighetene til \u00e5 legge fram informasjon om avtalen og om hvordan den blir fulgt opp, i neste periodiske rapport. Samarbeidet mellom Sverige og Norge om samiskoppl\u00e6ringen er utvidet til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte Finland, og dermed vil det, i tillegg til s\u00f8r- og lulesamisk, bli lagt vekt p\u00e5 samarbeid om nordsamisk. P\u00e5 siste m\u00f8tet i Finland i november 2013 ble det bestemt \u00e5 opprette en arbeidsgruppe med to personer fra hvert land til \u00e5 kartlegge samiske l\u00e6remidler i de tre landene og komme med forslag til hvordan landene kan nytte hverandres l\u00e6remidler. Det har tatt noe tid \u00e5 f\u00e5 oppnevnt medlemmer til arbeidsgruppa slik at arbeidet f\u00f8rst vil bli satt i gang etter sommeren S\u00f8rsamisk 132. Ekspertkomiteen \\[ \\] ser fram til \u00e5 motta informasjon om resultatene av de konkrete tiltakene truffet av Kunnskapsdepartementet n\u00e5r det gjelder undervisning p\u00e5/i s\u00f8rsamisk, og om de tiltakene som er blitt truffet av Fylkesmennene i Troms, Nordland, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og Nord-Tr\u00f8ndelag i samarbeid med Sametinget. Se omtale under svar p\u00e5 Ministerkomiteens fjerde anbefaling. 18\n\n\n\n20 \u00d8stsamisk/skoltesamisk 134. I den femte periodiske rapporten sier myndighetene at det er truffet tiltak, i samarbeid med Finland og Russland, for \u00e5 styrke og utvikle identiteten, spr\u00e5ket og kulturen i et tverrnasjonalt perspektiv Ekspertkomiteen ser fram til \u00e5 motta mer informasjon om innholdet i samarbeidet i neste periodiske rapport. Skoltesamisk kultur over grenser har v\u00e6rt et samarbeidsprosjekt mellom tre land, Finland, Norge og Russland, se under punkt 66 ovenfor. Et viktig m\u00e5l med prosjektet var \u00e5 styrke samarbeidet mellom akt\u00f8rer p\u00e5 ulike niv\u00e5er i disse landene samt \u00e5 skape et grenseoverskridende nettverk og forutsetninger for overf\u00f8ring av kulturtradisjoner mellom generasjonene. Det var over 350 deltakere fra Norge og Russland i prosjektets aktiviteter rettet direkte mot det \u00f8stsamiske/skoltesamiske samfunnet. Informasjon om \u00f8stsamer/skoltesamer, kulturarven og prosjektet ble formidlet regionalt, nasjonalt og internasjonalt i \u00e5pne arrangementer. Styrking og revitalisering av det \u00f8stsamiske/skoltesamiske spr\u00e5ket stod sentralt i prosjektet. Ekspertkomiteen har f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til artikkel 7, para. 1, subpara. g: 137. I den femte periodiske rapporten er det ikke gitt noen spesiell informasjon om dette punktet. Ekspertkomiteen oppfordrer myndighetene til \u00e5 legge fram opplysninger om resultatene av de tiltakene som er truffet, i neste periodiske rapport. I forvaltningsomr\u00e5det for samisk spr\u00e5k har alle elever i grunnskolealder, uansett etnisk tilh\u00f8righet, rett til oppl\u00e6ring i samisk. Kommunene i forvaltningsomr\u00e5det kan vedta at alle elever i kommunen skal ha oppl\u00e6ring i samisk. Det er kommunenes ansvar \u00e5 legge til rette for voksenoppl\u00e6ring, ogs\u00e5 i regions- og minoritetsspr\u00e5k. B\u00e5de studieforbund og kommunene kan sette i gang tilbud dersom det kommer \u00f8nsker om dette. Sametinget har finansiert et fem\u00e5rig kvalifiserings- og rekrutteringsprogram i samiske spr\u00e5k ved Samisk h\u00f8gskole. Samisk h\u00f8gskole, som har v\u00e6rt prosjektansvarlig, har hatt et samarbeid med flere samiske spr\u00e5ksentre. Studiene har v\u00e6rt desentraliserte slik at flere har f\u00e5tt mulighet til oppl\u00e6ring i samiske spr\u00e5k. Programmet ble avsluttet i 2013, og det er ikke avsatt midler for \u00e5 videref\u00f8re programmet. En faglig sluttrapport skal ferdigstilles i l\u00f8pet av Se omtale av begynneroppl\u00e6ring i samisk under svar p\u00e5 Ministerkomiteens fjerde anbefaling. Samiske spr\u00e5k Lulesamisk 145. I den fjerde evalueringsrapporten merket Ekspertkomiteen seg det arbeidet som \u00c1rransenteret har gjort n\u00e5r det gjelder samiske spr\u00e5kforhold, som medlem av University of the Arctic, som koordinerer arbeidet til samiske institusjoners nordomr\u00e5denettverk og H\u00f8gskolen i Bod\u00f8 (Nordland). Komiteen nevnte imidlertid at det er en mangel p\u00e5 forskning p\u00e5/om lulesamisk generelt Ekspertkomiteen har ikke mottatt noen ny informasjon om saken. 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f07d411c-cfdc-46b2-aa13-ad531acbc623"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2131285/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:27Z", "text": " 1  Nordnorsk Kompetansesenter-Rus Kari Hjertholm Danielsen og \u00d8ystein Gravrok Narvik 28. sept 2006   \n\n 5  IP \u2013 FoU studie i Midt-troms a.10 troms kommuner og tre DPS ca innb b.Intervjuet koordinatorer (helse, sosial med mer) i deres arbeid over et \u00e5r c.De fleste koordinatorene har tidligere erfaring med tverrsekt/faglig. samarbeid d.Flere gode erfaringer p\u00e5 bruk av IP p\u00e5 annen problematikk, erfaringer ikke overf\u00f8rt til arbeid med rusmisbrukere.   \n 6  Noen problemstillinger i FoU arbeidet: Hva hemmer og hva fremmer kommunenes arbeid med IP ? 1. Individniv\u00e5: hva skjer i kontakten mellom bruker/klient og koordinator. 2. Systemniv\u00e5: Hva skjer i kontakten mellom koordinator og \"resten\" av kommunen, andre offentlige og private instanser. = Tverrfaglig samarbeid   \n\n 7  Tverrfaglig samarbeid et faglig samarbeid p\u00e5 tvers av hva da.....? \"et m\u00f8te mellom ulike stammer\u2026..\"   \n\n 8  Tverrfaglig samarbeid: a.Vi har ikke tid til \u00e5 sette oss ned i lag fra flere etater og felles problemstillinger. b.Vi koordinatorer for rusklienter f\u00e5r ikke innpass i andre etater, annet arbeid er \"viktigere. \" c.Vi har har ulike virkelighetsoppfatninger internt om hva som er problemet d. Vi har d\u00e5rlig erfaring med samarbeid med \"de andre\" e.\" slik gj\u00f8r vi det bare her \u2013 det har vi alltid gjort/ kulturen Hemmende forhold   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1eb80fba-0f74-4344-adfe-647ccf675217"}
{"url": "https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/vann/vannforsyningssystem/innrapportering_av_vassverksdata.4766", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:33Z", "text": "Vassverkseigarar har ansvar for \u00e5 rapportere til styresmaktene alle relevante data om vassforsyninga si, jf. drikkevassforskrifta \u00a7 25. Den \u00e5rlege fristen for rapporteringa er fastsett av Mattilsynet til 15. februar kvart \u00e5r.\n\n## Elektronisk rapportering\n\nFor at vi skal kunne ha oversikt over vassforsyningssituasjonen i Noreg og oppfylle rapporteringsskyldnadene v\u00e5re nasjonalt og internasjonalt, er det laga ei elektronisk rapporteringsl\u00f8ysing som gjer vassverka i stand til \u00e5 registrere og rapportere data gjennom \u00abAltinn\u00bb. Dataa blir lagra i Mattilsynets tilsynssystem (MATS). Mattilsynet bruker data som ein del av tilsynsarbeidet sitt, men dei blir \u00f2g brukte i nasjonal statistikk av ulikt slag, for eksempel hos Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) og Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) og av andre forvaltningsetatar.\n\nVassverk kan registrerast og oppdaterast gjennom skjematenesta heile \u00e5ret.\n\n## Kven skal sende inn skjema for \u00ab\u00e5rleg rapportering\u00bb?\n\nVassforsyningssystem som produserer minst 10 m3 drikkevatn per d\u00f8gn skal rapportere. Vassverka m\u00e5 sj\u00e5 til at informasjonen som blir rapportert er rett.\n\n## Korleis skal eg rapportere?\n\nRapporteringa skal skje elektronisk via Mattilsynets skjemateneste.\n\nDen elektroniske l\u00f8ysinga krev at du loggar deg inn via ID-porten for \u00e5 identifisera deg. Du vel s\u00e5 ansvarleg drivar, enten deg sj\u00f8lv eller ein eining i Enhetsregisteret du har f\u00e5tt rett til \u00e5 melde for hos Altinn.no. Nokon strev med \u00e5 f\u00e5 rett rettighetar i Altinn.no til \u00e5 melde inn for andre enn seg sj\u00f8l, men les da Hvordan utf\u00f8rer jeg en delegering? Mattilsynet lagrar opplysningar i MATS p\u00e5 einingane p\u00e5 l\u00e5gast niv\u00e5 i Enhetsregisteret. N\u00e5r eining du vil velje ikkje er einaste eining p\u00e5 l\u00e5gast niv\u00e5, m\u00e5 du hugse \u00e5 merke \u00abVis undereiningar\u00bb, rull i feltet \u00abvis fleire\u00bb og velje den eine undereininga/verksemda som skal vera ansvarleg.\n\nN\u00e5r dette er gjort kjem du inn p\u00e5 \u00abMattilsynets skjematjeneste\u00bb kor skjemaa ligg under Andre skjema.\n\nDersom de har fleire sp\u00f8rsm\u00e5l om p\u00e5logging i Altinn, kan de rette dei til Altinns brukarst\u00f8tte firstname.lastname@example.org eller p\u00e5 tlf. 75 00 60 00.\n\nDet er \u00f2g laga E-l\u00e6ringsguidar og brukarrettleiing for Mattilsynets skjemateneste. Dette finn du p\u00e5 www.mattilsynet.no/skjema/ Vassverkseigarar som ikkje har tilgang til datamaskin, m\u00e5 ta kontakt med sitt Mattilsyn for \u00e5 avklare korleis rapporteringa kan gjerast.\n\n## Kva er viktig \u00e5 hugse p\u00e5 f\u00f8r rapporteringa?\n\n  - Les rettleiinga f\u00f8rst, slik at du veit kva for data som m\u00e5 vere tilgjengelege n\u00e5r du nyttar skjematenesta. Ei eiga rettleiing knytt til dei enkelte datafelta det skal rapporterast p\u00e5, kan lastast ned p\u00e5 denne sida.\n  - Finn fram data om vassforsyningssystemet ditt, slik at du har det klart for deg f\u00f8r du skal rapportere. Kanskje har du utskrift av skjemaet fr\u00e5 i fjor som du kan kikke p\u00e5 som f\u00f8rebuing.\n  - Logg deg p\u00e5 gjennom Altinn med riktig verksemdsnummer. Somme kommunar eig mange vassverk, s\u00e5 pass p\u00e5 at du rapporterer for riktig vassverk.\n  - F\u00f8rst sjekkar du om basisopplysninga om vassforsyningssystemet ditt stemmer. Oppdater med status per 31.12. Felt som av erfaring vil m\u00e5tte endras kvart \u00e5r er: tal p\u00e5 fastbuande personer som vassverket totalt forsyner, tal p\u00e5 \u00a0husstandar, tal p\u00e5 fritidsbustader, tal p\u00e5 fastbuande personer knyta til vassverkets eige fordelingsnett, leidningsnettets alder og materialtypar. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 registrere eventuelle endringar i vasskilde og/eller vassbehandlingsprosess.\n  - Dersom det ikkje er riktig, bruker du skjemaet Endre informasjon om vassforsyningssystem og rettar opplysningane. Send inn skjemaet.\n  - Dersom det er store endringar i vassverket, m\u00e5 du vente nokre dagar med \u00e5rleg innrapportering. Det er fordi skjemaet du skal bruke ved innrapporteringa, blir tilpassa nettopp di vassforsyning. Dersom det skjemaet du f\u00e5r opp, ikkje stemmer, kan det komme av at Mattilsynet ikkje har rokke \u00e5 behandle skjemaet. Ta ein telefon til lokalkontoret dersom du har problem med dette.\n  - Deretter skal vassverkseigaren rapportere dei \u00e5rlege dataa gjennom skjemaet \u00c5rleg innrapportering for vassforsyningssystem.\n\n## Kvalitetssikring\n\n  - For at vi skal f\u00e5 innrapportert meir fullstendige data, er det i \u00e5r fleire felt som det er obligatorisk \u00e5 svare p\u00e5. De kjem ikkje vidare utan at felta er utfylte.\n  - For at analyseresultata for vasskvalitet skal kunne brukast statistisk, m\u00e5 alle kolonnar fyllast ut: gjennomsnitt, median, maks og min, pluss talet p\u00e5 avvik. Med avvik (ikkje OK ant.) meiner vi avvik i vasskvalitet fr\u00e5 krava i drikkevassforskrifta.\n  - For at analysane \"Lukt og smak\" skal vere samanliknbare, m\u00e5 talet \"1\" vere beste gradering (uavhengig av analysestandarden i laboratoriet).\n  - Analyseresultatet \"\\<1\" skal f\u00f8rast opp i skjemaet som \"0\" (det gjeld E.coli, koliforme bakteriar, intestinale enterokokkar o.l.).\n  - Manglar du data, s\u00e5 la feltet st\u00e5 tomt\\! (viktig).\n  - Ta ein ekstra sjekk av tala, kommaplassering og nemning, slik at det blir korrekt, f\u00f8r du trykkjer p\u00e5 \u00abNeste\u00bb og g\u00e5r vidare i skjemaet.\n  - Opplysningane blir lagra, og registreringa kan hentast opp fleire gonger f\u00f8r endeleg innsending. Til slutt vil du alltid f\u00e5 h\u00f8ve til \u00e5 kontrollere opplysningane f\u00f8r du trykkjer p\u00e5 knappen \u00abSend inn\u00bb.\n  - Den aktuelle saksbehandlaren ved Mattilsynets kontor f\u00e5r d\u00e5 beskjed om at det er sendt inn skjema elektronisk.\n  - Mattilsynet kontrollerer informasjonen og gir beskjed dersom dei finn feil eller mangelfull utfylling.\n\n## Tilgang til n\u00f8kkeltal for vassforsyninga di\n\nMattilsynet har lagt informasjon om mange vassverk ut som \u00ab\u00e5pne data\u00bb. Vassverkseigarar og andre kan sj\u00e5 p\u00e5 desse dataa p\u00e5 internettsida \u00abOversikt over vannverk\u00bb.\n\nF\u00f8rebels n\u00f8kkeltal p\u00e5 kommuneniv\u00e5 for den kommunale/interkommunale vassforsyninga vil vere tilgjengelege p\u00e5 www.ssb.no/kostra ein tid etter fristen for rapporteringa. Dersom vassverkseigaren finn feil i dei rapporterte tala for eit vassverk eller ein kommune, m\u00e5 han f\u00f8rst ta kontakt med Mattilsynet lokalt for \u00e5 opne skjema for korrigering.\n\nOversikt over vassverka.\u00a0\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "9158e077-0e55-4566-a41b-1d5d0b1d8ab3"}
{"url": "https://www.fjellforum.no/leaderboard/?custom_date_start=1483012800&custom_date_end=1483012800", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:11Z", "text": "    .JPG.f0359c748f1d224d320f6a340bcd7539.thumb.JPG.2e1d3be6dbf697a415efde22cd81429f.JPG)\n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    Ikke noe tur - kun en overnatting i hagen M\u00e5tte teste min nye bivy (Borah Snowyside), og med uavbrutt regn fra leggetid til jeg sto opp, var jo testforholdene gode. Heldigvis var vinden l\u00f8yet f\u00f8r jeg gikk \u00e5 la meg. Inni bivyen hadde jeg liggeunderlag (T-a-R Xtherm), en gammel fibersovepose og en oppbl\u00e5sbar pute. L\u00e5 med rundt 15 cm \u00e5pning i glidel\u00e5sen i min \"pustesone\" - men mye fuktig pust gikk nok inn i bivyen istedet for ut gjennom den lille \u00e5pningen. eVent-stoffet ble jeg faktisk litt imponert av - det kjentes helt t\u00f8rt ut p\u00e5 innsiden hele tiden Hadde egentlig forventet en god del kondens, men den kom kun p\u00e5 bunnduken av PU-/sil-belagt nylon og litt p\u00e5 glidel\u00e5sen (siste kan jo ogs\u00e5 v\u00e6re at den ikke er 100% vanntett). Siden bunnduken l\u00f8ftes lopp p\u00e5 sidene, kom det bittelitt kondensvann p\u00e5 kantene av liggeunderlaget og ytterst p\u00e5 soveposen, men det var ikke problematisk. Sov ikke veldig godt, uvant \u00e5 ligge s\u00e5pass trangt og innelukket - og nok en gang hadde jeg glemt \u00f8repropper, s\u00e5 b\u00e5de regntromming, en og annen bil, diverse utend\u00f8rs huslyder etc gjorde at s\u00f8vnen ble litt stykkevis og delt. Men l\u00f8sningen fungerer fint, og selv om sammenhengende regnv\u00e6r helt sikkert kan m\u00f8tes atskillig mer komfortabelt med annet utstyr, er det godt \u00e5 vite at denne vesle pakken ogs\u00e5 duger S\u00e5nn s\u00e5 den ut p\u00e5 morgenkvisten:\n    \n      -  Desember 29, 2016\n\n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    Gjennomf\u00f8rte TO turer i dag Den f\u00f8rste var en solotur til Sulus\u00e5sen-toppen. Toppen ligger p\u00e5 415 meter, s\u00e5 det ble ca. 250 h\u00f8ydemeter opp. Det f\u00f8rste bilde viser utsikten mot Eikeren/Fiskumvannet og det andre et tatt mot Kongsberg sentrum (og kl\u00e6rne som henger til t\u00f8rk...) P\u00e5 denne turen brukte jeg kart og kompass( Silva Expedition ) for \u00e5 finne koordinatene, s\u00e5 ble de igjen lagt inn i GPS'n ( Garmin Astro). Funket fint. Den andre turen var en mer kosetur med de to minste p\u00e5 Kjennerudvannet. Det var mange som var utp\u00e5 med sk\u00f8yer, men jeg m\u00e5tte \"desverre\" kokelere.....\n    \n      -  Desember 29, 2016\n\n    \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    Hulderjenta and 6 others liked et innlegg i et emne by Solstr\u00e5la\n    \n    sukk .....eneste turen vi f\u00e5r her er p\u00e5 tredem\u00f8lla. Er jobb i havet s\u00e5 ingen fjelltur her men fine dager \u00e5 se utover det mektige havet \u00e5 dr\u00f8mme seg bort i alle minnene etter di fantastiske turene jeg har vert p\u00e5. Gleder meg virkelig til \u00e5 komme i land \u00e5 f\u00e5 ski eller truger p\u00e5 beina \u00e5 g\u00e5 innover det nydelige n\u00e5del\u00f8se fjellet . Vil \u00f8nske alle ei nydelig romjul. Nyt dagene p\u00e5 tur . bilde 2 fra en vakker morgenstund i havet . bilde 1 fra dr\u00f8mmetur tidlig i vinter .\n    \n      -  Desember 28, 2016\n\n    Jan Erik Hansen and 4 others liked et innlegg i et emne by Isak Knutsen\n    \n    Har v\u00e6rt p\u00e5 vinterens f\u00f8rste isfisketur i indre Agder. Sjekk ut fangsten og se bilder fra turen her\\!\n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    Stille og klar natt p\u00e5 Middagsfjellet, Gullesfjorden en desembernatt. Hadde 2 starinlys som brant ved siden av meg gjennom hele natten uten \u00e5 bli forstyrret av noe vind. Ganske s\u00e5 spesielt n\u00e5r man kryper over 800 moh. Tror jeg kan g\u00e5 s\u00e5 langt \u00e5 si jeg har aldri opplevd det her oppe i Vester\u00e5len. Da er det vel p\u00e5 sin plass \u00e5 \u00f8nske alle dere fjellfolk God Jul\ud83c\udf85\n    \n      -  Desember 25, 2016\n\n    \n    \n    ## Ulvang og co - Nordvestpassasjen\n    \n    Er dere 100% sikre p\u00e5 at det var fjellpulken sitt brett? Kommer ikke p\u00e5 hvor jeg h\u00f8rte/leste det, men mener \u00e5 ha h\u00f8rt at det var et annet merke. Stusser ogs\u00e5 veldig p\u00e5 valg av utstyr - spesielt soveposene og plastbrettene\n    ## Tennhjelp - noe for oss?\n    \n    Ikke h\u00f8r p\u00e5 dem\\! Bl\u00e5ser\u00f8r er fantastisk effektivt, s\u00e6rlig i kombinasjon med kvistbrennere\\! Som alternativ: Kjempegreier\\!\n    \n      -  Desember 29, 2016\n    \n    \n    ## Vann p\u00e5 tur\n    \n    P\u00e5 en Escape \u00f8velse ble jeg liggende i timesvis, ute p\u00e5 en myr fordi etters\u00f8kningsmannskapene vrimlet rundt meg. Det var varmt, og jeg var t\u00f8rst. Tilslutt, f\u00e5r jeg d\u00f8de av t\u00f8rst, var det bare \u00e5 bore neven ned i myra og ta opp en skikkelig m\u00e5sadott. \u00e5pnet munnen og klemte ut vannet. Vel hjemme opps\u00f8kte jeg legen. \"Ta det med ro\", var svaret, \"mavesyren din har gjort det av med eventuelle ulumskheter\". Og det stemte faktisk. I ettertid er stillest\u00e5ende vann langt i fra f\u00f8rstevalget, men det hender at jeg oppfrisker gamle minner. Uten m\u00e9n. Tror jeg.\n    \n      -  Desember 29, 2016\n\n    \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    Solstr\u00e5la and one other liked et innlegg i et emne by Tom42\n    \n    Det er nok en stund siden, i forrige \u00e5rhundre tror jeg det var, at jeg og Aktoen eller omvendt, dro p\u00e5 overnattingstur et par vinterd\u00f8gn. Bikkejekaldt var det ogs\u00e5. Men jeg klarte det\\!\\! \u00c5 kle meg alts\u00e5. Inne i det lille teltet. Men hvordan blir det \u00e5 kle p\u00e5 seg en regnv\u00e6rsdag+, i dette kondomteltet?. Kan du ikke lage en video?. Scenen: H\u00f8yfjellet en skikkelig uv\u00e6rsdag. (Assosiasjon: Mr Bean som skulle skifte til badeantrekk p\u00e5 stranden)\n    \n      -  Desember 29, 2016\n\n    \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    Fikk en sjelden mulighet til et par timers alenetid i marka. Kj\u00f8rte inn i Maridalen og parkerte langsmed Greveveien ved Berntsberg. Gikk inn mot Dausj\u00f8en p\u00e5 vestsiden av elven f\u00f8r jeg gikk tilbake over en liten bro og opp p\u00e5 Dausj\u00f8berget. Flott kveldslys over Maridalsvannet som en IPhone6 ikke kan gjengi.\n    \n      -  Desember 26, 2016\n\n    .JPG.f0359c748f1d224d320f6a340bcd7539.thumb.JPG.2e1d3be6dbf697a415efde22cd81429f.JPG)\n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    Hulderjenta and one other liked et innlegg i et emne by a\\_aa\n    \n    En tur mellom g\u00e5rsdagens sv\u00e6rt solide og kjempegode svineribbemiddag og dagens ventende pinnekj\u00f8ttmiddag (som sikkert blir like smakfull og mettende) - min fjelltopp nummer 10 blant de 14 i Fjelltrimmen som arrangeres av R\u00f8rvik idrettslag: Val\u00f8ytind. Har dermed gjort meg fortjent til et krus Morgenen startet med str\u00e5lende v\u00e6r, lite vind og sol fra nesten skyfri himmel. Men skyene kom sakte sigende fra s\u00f8r, og p\u00e5 toppen rakk jeg akkurat \u00e5 se solen bli slukt av dem: Deretter var det tid for fjelltoppkaffekopp Gidder vanligvis ikke \u00e5 drasse med meg AeroPress, kvern og hele kaffeb\u00f8nner - men Val\u00f8ytind er en meeeeget overkommelig tind \u00e5 bestige, og det er jo jul, for svingende. S\u00e5 da tok jeg bryet med \u00e5 lage en ekstra god kopp kaffe: En fin tur, som gj\u00f8r at jeg ser fram til nok en tung middag med lett hum\u00f8r - muligens hjelper ogs\u00e5 tanken p\u00e5 andre runde av presang\u00e5pningen etter desserten Nyt romjulen, folkens - og er det drittv\u00e6r ute, s\u00e5 er det sikkert plass til et turkart p\u00e5 stuebordet\n    \n      -  Desember 25, 2016\n\n    \n    \n    ## Hva har du kj\u00f8pt n\u00e5\\!\n    \n    Fin den der, gratulerer\\! Husker at han som lager Folding Firebox m\u00e5tte gi opp \u00e5 lage 5\" versjonen i titan pga warping. Mener \u00e5 ha lest at de som lager bushboxen bruker st\u00e5l i bunnplata (eller noe), titan resten, for slik \u00e5 unng\u00e5 problemet.\n    \n      -  Desember 29, 2016\n\n    \n    \n    ## Hvem bruker Wood burner Stove, og hvorfor\n    \n    a\\_aa liked et innlegg i et emne by Humbug\n    \n    Jeg har testa ut en hjemmelaget \"wood gas stove\" de siste ukene og den fungerer over all forventning s\u00e5 lenge man har t\u00f8rr kvist. R\u00e5 kvist brenner ogs\u00e5, men det ryker og soter (med t\u00f8rr kvist er det nesten ikke sot p\u00e5 kjelen) og tar mye lengre tid. S\u00e5, p\u00e5 de siste turene har jeg tatt med en spritbrenner som reserve, og da tenker jeg at jeg like godt kunne latt trebrenneren v\u00e6re igjen hjemme og spart de heidundrandes 150 grammene den veier. Vi f\u00e5r se . Morsomt \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt i alle fall.\n    \n      -  Desember 29, 2016\n\n19.  1 like\n    \n    \n    ## Tennhjelp - noe for oss?\n    \n    Ja det er nok best bare \u00e5 bl\u00e5se i det. Blir bare r\u00f8r . ...eh...bl\u00e5ser\u00f8r. Den var fin, og gramjegerene har sikkert alt f\u00e5tt med seg at ditt er lettere en mitt\n    \n      -  Desember 29, 2016\n\n20.  1 like\n    \n    .JPG.f0359c748f1d224d320f6a340bcd7539.thumb.JPG.2e1d3be6dbf697a415efde22cd81429f.JPG)\n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    Tom42 liked et innlegg i et emne by a\\_aa\n    \n    Hvis man ligger inni denne p\u00e5 h\u00f8yfjellet i uv\u00e6r, er man sannsynligvis fullt p\u00e5kledt, og det er krise fordi teltet er spj\u00e6ret i filler og/eller tarpen har bl\u00e5st bort . Da funker den som en en vanntett vindsekk . Dette er jo ikke et telt, jeg betrakter den som en deluxe-utgave av et soveposetrekk ala Mammut Grevling. Ser for meg enten \u00e5 ha den med som et rent sikkerhetsutstyr, eller bruke den sammen med en lett og ikke veldig stor tarp. Slipper skitt og vann p\u00e5 liggeunderlag og sovepose, og f\u00e5r i tillegg ekstra regnbeskyttelse. Det er nok mulig \u00e5 kle p\u00e5/av seg noe p\u00e5 overkroppen mens man ligger i bivyen (da er det nok dessverre d\u00e5rlig plass til kamera, s\u00e5 video m\u00e5 beklageligvis utg\u00e5 ), mens benkl\u00e6r tror jeg rett og slett ikke g\u00e5r. Hvis det regner m\u00e5 man nok ha en plan for \u00e5 gj\u00f8re noe p\u00e5/avkledning utenfor bivyen, fortrinnsvis under en tarp, men en poncho kan v\u00e6re tilstrekkelig om det er lite vind. Eller man kan vente p\u00e5 oppholdsv\u00e6r\n    \n      -  Desember 29, 2016\n\n    \n    \n    \n    ## Fjellskitur i januar\n    \n    Heldiggrisen. God tur.\n    \n      -  Desember 29, 2016\n\n    \n    \n    ## Fjellskitur i januar\n    \n    Jeg skal sannsynligvis p\u00e5 skitur neste helg og har sett meg ut Gausdal Vestfjell som en god kandidat. Aldri v\u00e6rt der f\u00f8r men ser bra ut og det er OK med sn\u00f8 der n\u00e5. Ser det er massevis av \u00e5pne buer / utleiehytter ogs\u00e5 s\u00e5 det kan kanskje v\u00e6re noe for deg?\n    \n      -  Desember 29, 2016\n\n    \n    \n    ## N\u00e5r din firbeinte bestevenn m\u00e5 forlate deg..\n    \n    Kikka etter Lurdalsnissen p\u00e5 Aspesetra i dag, men han viste seg ikke. Flott var det likevel\\! Eirik W\n    \n    Med sekken som ryggst\u00f8tte i forteltet kan man ha flott utsikt til kveldens forestilling\n    \n      -  Desember 26, 2016\n\n    \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    Hulderjenta liked et innlegg i et emne by Blaser\n    M\u00e5tte svi av noen kalorier etter juleribba ..... S\u00e5 i dag gikk turen til Langevannstoppen i Kongsberg, ca. 300 h\u00f8ydemeter for meg \u00e5 g\u00e5. Toppen ligger p\u00e5 ca. 500 meter og gir en nydelig utsikt. P\u00e5 toppen er det fasiliteter som gj\u00f8r at man kan kose seg, jeg kj\u00f8rte en enklere form med Jetboil.... S\u00e5 noen obligatoriske bilder av Kongsberg og Knutetoppen samt det anerkjente ski-stedet Funkelia N\u00e5 er det bare \u00e5 nyte lutefisken med god samvittighet \\!\n    \n      -  Desember 25, 2016\n\n29.  1 like\n    \n    \n    \n    ## Sk\u00f8yte tur, usikret?\n    \n    ## Hvilken \"dings\" er alltid med p\u00e5 tur?\n    \n    Du har fra f\u00f8r en masse ekspresslynger, sandsynligvis korte (10-15 cm). Du k\u00f8ber nogle 60 cm slynger, s\u00e5 du kan skifte nogle af de korte slynger til 60 cm. N\u00e5r slyngen ligger tredobbelt, er den 20 cm men kan let forl\u00e6nges til 60 cm. N\u00e5r 60 cm slyngen skal kortes ned til 20 cm, g\u00f8r man det ved at putte den ene karabiner ind gennem den anden og derefter clipse omkring begge slyngens parter. Det er lidt sv\u00e6rt at forklare med tekst. Det er nemmere at vise, men det kan jeg desv\u00e6rre ikke g\u00f8re lige her. Med 60 cm slynger f\u00e5r du st\u00f8rre fleksibilitet og mindre tovdrag, hvis mulighederne for placering af sikringer ikke lige f\u00f8lger en ret linje. S\u00e5 har du brug for nogle flere kiler. 7 stk. er for lidt. Ved nogle fabrikater best\u00e5r et s\u00e6t af 10 stk., og hvis du k\u00f8ber s\u00e5dan et s\u00e6t, har du 17. S\u00e5 burde du v\u00e6re godt k\u00f8rende. Kamkiler er dyre, ja, men der er ogs\u00e5 gode\\! En ting, der ikke bruges s\u00e5 meget mere, er hexentrics. Til de lidt st\u00f8rre rids, hvor selv de st\u00f8rste kiler er for sm\u00e5, kan hexentrics sagtens bruges. Jeg ved ikke, om man stadig kan k\u00f8be de originale hexentrics med lige sider, som f.eks. Camp lavede, men Black Diamond laver en variant med buede sider, som man i hvert fald kan k\u00f8be. I teorien skulle hexentrics ogs\u00e5 kunne bruges i rids med parallelle sider - i hvert fald, hvis de er konstant belastede - men jeg har aldrig turdet satse p\u00e5 det, da man er afh\u00e6ngig af den konstante belastning.\n    \n      -  August 4, 2016\n\n    \n    \n    ## Packraft-venner\n    \n    Det ble linket til en bloggpost lenger tilbake i tr\u00e5den hvor en padler hadde f\u00e5tt svar fra NP styret i Sarek om forbudet. Det var i og for seg ikke en reell begrunnelse som ble gitt, annet enn at det ble presisert at forbudet var for \u00e5 redusere slitasje/skade p\u00e5 milj\u00f8et. Alts\u00e5 \u00e5 beskytte mot trafikk. Hadde det v\u00e6rt parasitter s\u00e5 burde de jo kunne si dette i sitt svar. Turg\u00e5ere p\u00e5 50+ er ment som et lite spark til den d\u00e5rlige argumentasjonen fra forbudsforeldrene. De klarer ikke \u00e5 redegj\u00f8re for hvorfor et padleforbud er p\u00e5 sin plass. Da tenker man jo raskt at det dreier seg om stereotyper med egne fordommer mot andre stereotyper som er \u00e5rsaken. Ikke at padle\u00e5rene skraper nedi elvebunnen og \u00f8delegger groforholdene til sjelden elvemose.\n    \n      -  April 16, 2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3346282-a76c-476a-9ce6-c2d44f30e1d8"}
{"url": "http://www.wimdu.no/offers/3P0EE3ZU?prefer_tld=1&review_page=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:42:30Z", "text": "## Beskrivelse\n\n ** Wimdu verifisert \n\nDette er mine venninner boligblokk i Bangkok, Thailand.  \nLigger rett i n\u00e6rheten av hjertet av Thailands travle hovedstad, Bangkok. Hvis du \u00f8nsker en minneverdig opphold for en natt eller flere, vil v\u00e5re folk pr\u00f8ver alltid \u00e5 s\u00f8rge for dine behov blir m\u00f8tt. Effektiv, hjelpsom og vennlig, hvert medlem av familien v\u00e5r team er det rett og slett \u00e5 gi deg den beste thailandsk gjestfrihet.  \nV\u00e5r service sikre at du f\u00e5r mest mulig ut av tiden her hos oss. Vi ser frem til \u00e5 \u00f8nske deg velkommen.  \nVi er lokalisert p\u00e5 Sathu Pradit 20. Det er mange butikker og markeder i n\u00e6rheten. Silom og de viktigste turistattraksjonene og omr\u00e5der ligger 10 minutter unna med taxi.  \nDet er ogs\u00e5 plukke opp type busser som kan ombord hvor som helst p\u00e5 gaten, samt en motorsykkel drosjeholdeplass p\u00e5 andre siden av gaten. V\u00e6re et tradisjonelt omr\u00e5de er det mange ting av interesse \u00e5 se, enten dets folk ser p\u00e5, g\u00e5r til den buddhistiske tempelet nedover veien eller sitte ned og ha en kaffe, Theres massevis av folkeliv og mat boder, vil dette gi deg en sjanse til se det virkelige Bangkok.\n\n## Husregler\n\n1\\.  \nPlease check that your room is clean. We will clean the room prior to your arrival.  \nThis includes changing all of the bedding & towels, making the bed, washing the floors.The cleaning process also includes a strict cleaning of the bathroom to ensure  \nthat it remains sanitary.  \nIf you are not happy with the cleanliness of your room please say so  \nat the time of check in.  \n  \nPlease if you are not happy, say at the time of check in.  \n2\\.  \nCheck in, is at 13.00 & check out, is at 11.00 am, on the day of your departure unless other arrangements are made.  \n3\\.  \nPlease, no parties or noisy activities.  \nPlease be respectful & show consideration for other guests & neighbours.  \n4\\.  \nNo Smoking anywhere in the building. Smoking is permitted on the Balconies of Studios that have them.  \n5\\.  \nYou cannot break the law in your room, just as you cannot break the law in your own home or in public. Do not use drugs or commit any other criminal act in your room.  \n6\\.  \nThe guests are responsible for the cleanness of the apartment. The owners are not required to clean and tidy up, or to take out the garbage during the whole stay of the clients.  \nThe guests are obliged to take care of their personal things and valuables left in the accommodation. The owners will not be responsible in case of any disappearance, we advise then the guests to always close the doors and windows when they go out.  \n\n### Avbestillingsregler:  Strenge \n\nDu vil f\u00e5 tilbakebetalt halvparten av det opprinnelige booking bel\u00f8pet, minus Wimdu sitt avbestillingsgebyr, dersom du kansellerer bookingen minst 7 dager f\u00f8r innsjekking (12:00, CET). For kanselleringer som gj\u00f8res mindre enn 7 dager for innsjekking, vil du f\u00e5 tilbakebetalt 5% av det opprinnelige bel\u00f8pet, minus Wimdu sitt avbestillingsgebyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2293751e-e479-4648-9856-7ab6b1222cc5"}
{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2007/mars/seltelling_i_vesterisen/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:42Z", "text": "\n# Seltelling i Vesterisen\n\nL\u00f8rdag 10.mars kl 18.00 starter Havforskningsinstituttets seltelletokt til Vesterisen med avgang fra Troms\u00f8. For \u00e5 gjennomf\u00f8re toktet har vi leid inn MS \"Nordsyssel\", samme b\u00e5t som i deler av \u00e5ret disponeres av Sysselmannen p\u00e5 Svalbard. Toktets form\u00e5l er bestandsestimering av vesterisbestanden av klappmyss, hvis mulig ogs\u00e5 av gr\u00f8nlandssel.\n\nTore Haug  \nPublisert: 09.03.2007 - Oppdatert: 20.02.2009\n\nUnders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8res i dyrenes kasteperiode ved at ungeproduksjonens omfang beregnes, n\u00e6rmere bestemt at antall \u00e5rsunger produsert i 2007 telles. Tellingene gjennomf\u00f8res langs transekter over kasteomr\u00e5dene med to fly (basert p\u00e5 fotografering) og helikopter (basert p\u00e5 visuelle observasjoner). B\u00e5de fly og helikopter vil i forkant av transektflygningene bli brukt til rekognoseringsflygninger med form\u00e5l \u00e5 lokalisere kasteomr\u00e5dene.\n\nHelikopteret vil ogs\u00e5 bli benyttet til aldersbestemmelse og merking av unger med VHF-merker og overv\u00e5king av isdrift inne i kasteomr\u00e5dene. Flyene vil bli stasjonert i Scoresbysund p\u00e5 \u00d8st-Gr\u00f8nland, og vil ha mulighet til \u00e5 lande ogs\u00e5 p\u00e5 Island og Jan Mayen. Helikopteret medbringes p\u00e5 og opereres fra \"Nordsyssel\". Et begrenset antall klappmyss\u00a0vil bli avlivet for biologisk pr\u00f8vetaking.\n\nToktet representerer ogs\u00e5 en mulig plattform for andre studier. Vi tar derfor med oss tre gjesteforskere som er p\u00e5 oppdrag for Gr\u00f8nlands Naturinstitut. De har som m\u00e5lsetning \u00e5 sette ut satellittbaserte telemetrimerker p\u00e5 isbj\u00f8rn i omr\u00e5det.\n\nToktet varer fram til p\u00e5ske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55a968c5-f2e0-485d-9839-0d0e72161cf6"}
{"url": "http://docplayer.me/1369437-Kjopekontrakt-tulipanhagen-for-eierseksjon-under-oppforing-oppdragsnr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:49Z", "text": "2 f) Andel tilknytning for kabel-tv kr 0,- Seksjonseierne er fritatt for betaling av andel tilknytningsgebyr for kabel-tv, som f\u00f8lge av 5 \u00e5rs bindende avtale som er inng\u00e5tt av selger med Canal Digital p\u00e5 vegne av sameie(-ene) ifm. prosjektering og installering av teknisk infrastruktur i bygningene,jfr. leveransebeskrivelse. Sum omkostninger kr xx xxx,- I tillegg kommer eventuelt tinglysingsgebyr og attestgebyr kr 1 262,- per pantedokument som tinglyses i forbindelse med egen finansiering. Det tas forbehold om endringer av omkostningsbel\u00f8pene som f\u00f8lge av endrede gebyrer/avgifter f\u00f8r overtakelse. Alle gebyrer og avgifter til det offentlige i forbindelse med utbyggingen er inkludert i kontraktssummen. Eventuell taksering av Seksjonen st\u00e5r for kj\u00f8pers regning. 3. OPPGJ\u00d8R Oppgj\u00f8ret mellom partene foretas av EiendomsMegler 1 Hedmark Eiendom AS. Kj\u00f8per betaler kj\u00f8pesum inklusive omkostninger og eventuelle forsinkelsesrenter. Alle innbetalinger forbundet med denne kontrakt skal innbetales til meglers klientkonto innen overtakelsesdato, jf. 8. All innbetaling skal skje til EiendomsMegler 1 Hedmark Eiendom AS, Oppgj\u00f8rsavdelingen, postboks 198, 2302 Hamar, klientkonto , merket med KID-nummer xxx. (Ved utbetalinger fra Sparebanken Hedmark ber vi om at KID-koden benyttes som melding). Kj\u00f8pesummen regnes ikke som betalt med befriende virkning for kj\u00f8per f\u00f8r den er innkommet meglers klientkonto. Skriftlig bekreftelse fra kj\u00f8pers bank om at slik betaling er overf\u00f8rt m\u00e5 sendes e-post: Dersom deloppgj\u00f8r/sluttoppgj\u00f8r betales senere enn avtalt, p\u00e5l\u00f8per p.t. 8,50 % forsinkelsesrente av den del av kj\u00f8pesummen som ber\u00f8res av forsinkelsen i henhold til en hver tid gjeldende rentesats iht Lov om forsinkelsesrenter. Forrentning av en eventuelt innbetalt del av kj\u00f8pesum, beregnet fra overtakelse, g\u00e5r til fratrekk i beregning av forsinkelsesrenter ved sluttoppgj\u00f8r. Oppgj\u00f8r betraktes \u00e5 ha funnet sted p\u00e5 det tidspunktet bel\u00f8pet er valutert meglers konto. Denne bestemmelse gir ikke kj\u00f8per rett til \u00e5 forlenge betalingsfristen utover de frister som er avtalt i kontrakten med mindre forsinkelse er varslet fra selger. Forsinkes innbetaling av kj\u00f8pesummen samt betaling for alle tilleggsarbeider/endringer som kj\u00f8per m\u00e5tte ha bestilt, med mer enn 14 dager for bel\u00f8p som forfaller 10 dager etter kontraktsinng\u00e5elsen og 30 dager for andre avtalte innbetalinger, regnes dette som vesentlig mislighold, og selger har rett til \u00e5 heve kj\u00f8pet umiddelbart etter Bustadoppf\u00f8ringslova 57. Ved kontraktsbrudd/avbestilling fra kj\u00f8pers side, vil selger holde kj\u00f8per ansvarlig for \u00f8konomiske tap og merkostnader som f\u00f8lge av hevingen. Avbestillingsgebyret vil minimum utgj\u00f8re 10 % av total salgssum. P\u00e5begynte tilleggs- og endringsarbeider bestilt av kj\u00f8per m\u00e5 i tillegg betales i sin helhet. Hvis kontrakten ikke gjennomf\u00f8res vil renter p\u00e5 innbetalte forskudd tilfalle kj\u00f8per. Tinglysing av skj\u00f8te vil ikke finne sted f\u00f8r kj\u00f8per har foretatt fullt oppgj\u00f8r inkludert betaling for alle tilleggs- og endringsarbeider, inkludert eventuell betaling av forsinkelsesrenter. Kj\u00f8per har jfr. Bustadoppf\u00f8ringslova 49, 2. ledd deponeringsrett for omtvistet bel\u00f8p, og kan etter 49, 1. ledd ved deponering likevel kreve overtakelse og hjemmelsoverf\u00f8ring. Selger kan etter forsinkelsesrenteloven kreve forsinkelsesrente av kj\u00f8per for bel\u00f8p som er uberettiget/for mye deponert. Eventuelle forsinkelser med tinglysing som er begrunnet i forsinket oppgj\u00f8r fra kj\u00f8pers side er kj\u00f8pers ansvar. Dersom kj\u00f8per har overtatt og/eller flyttet inn i Seksjonen f\u00f8r fullt oppgj\u00f8r har funnet sted, p\u00e5 tross av garantier eller av andre grunner ikke presterer fullt oppgj\u00f8r etter denne kontrakt, vedtar kj\u00f8per utkastelse fra Seksjonen uten s\u00f8ksm\u00e5l og dom, idet han da ikke har rett til \u00e5 besitte Seksjonen, jfr. Tvangsfullbyrdelsesloven 13-2, 3. ledd (e). De deler av kj\u00f8pesummen som forfaller til betaling f\u00f8r overtakelsen, vil bli innsatt til meglers klientkonto. Bel\u00f8pet kan kun utbetales til selger dersom tilfredsstillende selvskyldnergaranti iht. Bustadoppf\u00f8ringslova 47 foreligger. Dersom selvskyldnergaranti ikke fremlegges vil oppgj\u00f8r med selger f\u00f8rst finne sted i forbindelse med kj\u00f8pers overtakelse av Seksjonen. 4. SKJ\u00d8TE /SIKKERHET Skj\u00f8te p\u00e5 Seksjonen utstedes av selger ved denne kontrakts inng\u00e5else eller senest ved overtakelse og oppbevares i depot hos megler inntil overtakelse og fullt oppgj\u00f8r har funnet sted. Tinglysing kan ikke finne sted f\u00f8r fullt oppgj\u00f8r med tilleggsarbeider og omkostninger er betalt. Senest innen 10 dager etter kontraktsinng\u00e5else skal selger stille ugjenkallelig bankgaranti for oppfyllelse av avtalen, jfr. Bustadoppf\u00f8ringslova 12. Garantien skal fremlegges for kj\u00f8per f\u00f8r hele eller deler av kj\u00f8pesummen innbetales. Kj\u00f8per er ikke pliktig til \u00e5 innbetale noen del av vederlaget f\u00f8r selger har stilt garanti, jfr. Bustadoppf\u00f8ringslova 12 siste ledd. For krav som kj\u00f8peren fremsetter mot selgeren f\u00f8r overtakelsen, skal garantien utgj\u00f8re 3 % av avtalt kj\u00f8pesum. For krav som fremsettes innen 5 \u00e5r fra overtakelse, skal garantien utgj\u00f8re 5 % av avtalt kj\u00f8pesum. Selger garanterer at Seksjonen overleveres fri for andre pengeheftelser enn dem kj\u00f8per selv p\u00e5hefter. Kj\u00f8per har f\u00e5tt seg forelagt utskrift fra grunnboken og har gjort seg kjent med denne. Kj\u00f8per er gjort kjent med at grunnboksutskriften omfatter hele eiendommen (f\u00f8r seksjoneringen). 5. UTF\u00d8RELSE OG BEBYGGELSE Avtalens omfang fremg\u00e5r av de nedenforst\u00e5ende kontraktsdokumenter og bilag spesifisert i pkt. 13. Selgers ytelser skal v\u00e6re i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og offentlige vedtak. 2\n\n\n\n3 Ytelsene skal ha god h\u00e5ndverksmessig standard og svare til opplysninger om egenskaper eller bruk som er gitt i samsvar med avtaleinng\u00e5elsen eller ved markedsf\u00f8ring, med unntak av markedsf\u00f8ringen p\u00e5 internett som er omtrentlig. Det vises til Bustadoppf\u00f8ringslova 25, 26 og 27. Inneholder kontraktsdokumenter bestemmelser som strider mot hverandre, gjelder yngre bestemmelser foran eldre, spesielle foran generelle og bestemmelser utarbeidet s\u00e6rskilt for denne avtalen foran standardiserte bestemmelser. Ved motstrid mellom leveransebeskrivelse og tegninger, gjelder leveransebeskrivelsen. Prosjektets illustrasjoner utgj\u00f8r ikke en del av disse tegninger. Tomten skal v\u00e6re i henhold til leveransebeskrivelsen. 6. ENDRINGER Avtale om endringer eller tilleggsarbeider skal avtales direkte mellom kj\u00f8per og entrepren\u00f8ren, med tillegg av eventuell lovp\u00e5lagt medvirkning fra selger. Avtalen skal v\u00e6re skriftlig og klargj\u00f8re for kj\u00f8per de kostnadsmessige og tidsmessige konsekvenser endringen/tillegget inneb\u00e6rer. Det vises til Bustadoppf\u00f8ringslova 7 og 8. Ved endringer eller tilleggsarbeider skal det opprettes en skriftlig avtale med angivelse av hva endringen inneb\u00e6rer for vederlag og eventuell tilleggsfrist. Ovennevnte endrings- /tilleggsarbeid skal faktureres direkte fra entrepren\u00f8r til kj\u00f8per, med eventuell lovp\u00e5lagt garantistillelse fra selger. Generelt vil endrings- og tilleggsarbeider som avtales mellom kj\u00f8per og entrepren\u00f8r ikke bli omfattet av selgers garantiansvar, men v\u00e6re et garantiansvarsforhold som reguleres direkte mellom entrepren\u00f8r/underentrepren\u00f8r. Kj\u00f8per kan under ingen omstendighet kreve utf\u00f8rt endringseller tilleggsarbeid, herunder avbestillinger, som endrer selgers vederlag med mer en 15 %. Det vises til Bustadoppf\u00f8ringslova 9. Da prosjektet og dets priser er basert p\u00e5 at utbyggingen skal gjennomf\u00f8res rasjonelt, vil muligheten for \u00e5 bestille endringer i utf\u00f8relsen begrenses etter hvert som byggingen foreg\u00e5r. Selger har rett til \u00e5 foreta mindre endringer i konstruksjon, tekniske installasjoner og materialvalg som ikke reduserer boligens kvalitet, uten at dette gir rett til endring av avtalt pris. Selger skal s\u00e5 langt det er praktisk mulig informere kj\u00f8per om slike endringer. Leveransebeskrivelsene som er angitt i prospektet regulerer innredning i den enkelte seksjon. Kj\u00f8per kan ikke motsette seg eller kreve prisavslag/erstatning for tinglysinger av n\u00f8dvendig erkl\u00e6ringer knyttet til gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Eventuelle tinglysingsomkostninger dekkes av selger. Det tas forbehold om at det kan forekomme mindre avvik i forhold til vedlagte tegninger. 7. FERDIGSTILLELSE Planlagt ferdigstillelse er estimert til 1. eller 2. kvartal i Dette under forutsetning av byggestart 3. kvartal Byggestart er avhengig tilfredsstillende forh\u00e5ndssalg jfr. punkt 15. Overtakelsesm\u00e5ned vil bli varslet kj\u00f8per senest 3 m\u00e5neder p\u00e5 forh\u00e5nd. Kj\u00f8per aksepterer at endelig overtakelsesdato vil bli skriftlig varslet kj\u00f8per senest 6 uker f\u00f8r overlevering. Kopi av meddelelsen sendes ogs\u00e5 til megler. Denne varslede dato gjelder da som endelig overtakelsesdato. Kj\u00f8per kan ikke motsette seg en tidligere overtakelse enn det selger har estimert i dette punkts 1. avsnitt. Arbeidet skal utf\u00f8res med rimelig fremdrift og uten un\u00f8dige avbrudd. Selger har rett til tilleggsfrist dersom vilk\u00e5rene som er nevnt i Bustadoppf\u00f8ringslova 11 er oppfylt. Selger skal innkalle til overtakelsesbefaring i samsvar med Bustadoppf\u00f8ringslova 15. Ved befaringen skal det f\u00f8res protokoll over feil og/eller mangler som skal rettes av selger. Protokollen skal undertegnes av begge parter, og kopi skal sendes megler. Forut for overtakelse kan selger innkalle til en forh\u00e5ndsbefaring hvor protokoll f\u00f8res p\u00e5 samme m\u00e5te som ved overtakelse. Dette skjer evt. 2 3 uker f\u00f8r overtakelsesdatoen. Overtakelsesforretningen kan holdes selv om det m\u00e5tte gjenst\u00e5 mindre arbeider, dog skal ikke arbeidene v\u00e6re til hinder for at hele Seksjonen kan bebos. Midlertidig brukstillatelse eller ferdig attest skal foreligge ved overtakelsen. Ved forsinket overtakelse som skyldes forhold p\u00e5 selgers side, gjelder bestemmelsene i Bustadoppf\u00f8ringslova 18 om dagmulkt (0,75 promille per dag) og 19 om erstatning. Eventuelt krav om dagmulkt oppfordres p\u00e5f\u00f8rt protokoll p\u00e5 overtakelsesbefaring. Kj\u00f8per har allikevel krav p\u00e5 dagmulkt i henhold til Bustadoppf\u00f8ringslova 18, selv om kravet ikke p\u00e5f\u00f8res protokollen. Ved vesentlig forsinkelse, unntatt force majeur, har kj\u00f8per rett til \u00e5 heve kontrakten, og f\u00e5 tilbakebetalt innbetalt del av kj\u00f8pesum inkludert p\u00e5l\u00f8pte renter p\u00e5 meglers konto som f\u00f8lge av innbetalingen. Selger plikter \u00e5 rette feil/mangler som inng\u00e5r i protokollen uten un\u00f8dig opphold og i henhold til overtakelsesprotokoll. Utvendig arbeid gj\u00f8res i henhold til \u00e5rstidene, for \u00f8vrig henvises det til Bustadoppf\u00f8ringslova 10 og 11. Det er selgers ansvar \u00e5 fremskaffe ferdigattest p\u00e5 avtalt leveranse. Kj\u00f8per plikter uten kompensasjon eller vederlag \u00e5 gi selgers folk adgang til Seksjonen innenfor normal arbeidstid (kl ), slik at eventuelle rettelser kan bli utf\u00f8rt p\u00e5 rasjonell m\u00e5te. Skulle det for \u00f8vrig v\u00e6re feil/mangler som det vil falle uforholdsmessig kostbart \u00e5 utbedre, har selger rett til \u00e5 gi kj\u00f8per prisavslag istedenfor \u00e5 foreta utbedring, dersom feilen/mangelen ikke vesentlig reduserer Seksjonens verdi jf. Bustadoppf\u00f8ringslova OVERTAKELSE Kj\u00f8per har ikke rett til \u00e5 overta Seksjonen f\u00f8r hele kj\u00f8pesummen med tilleggsarbeider, inklusive omkostninger og eventuelle forsinkelsesrenter i henhold til punkt 2 og 3, er innbetalt. Kj\u00f8per har deponeringsrett til sikkerhet for eventuelle krav mot selger dersom deler av den avtalte ytelsen ikke er levert eller er 3\n\n\n\n4 omtvistet ved overtakelsen, det vises til Bustadoppf\u00f8ringslova 24, 31 og 49. N\u00e5r Seksjonen er overtatt bortfaller kj\u00f8pers instruksjonsrett over kj\u00f8pesummen, med mindre annet er avtalt p\u00e5 overtakelsesbefaringen mellom kj\u00f8per og selger. Slik avtale skal inng\u00e5 i protokollen ved overtakelsesforretningen, og inneholde bestemmelse om st\u00f8rrelsen p\u00e5 eventuelt bel\u00f8p som skal tilbakeholdes. Bel\u00f8pet deponeres hos megler, og frigivelse av dette bel\u00f8pet krever begge parters signatur. Bel\u00f8pet skal st\u00e5 i rimelig forhold til verdien av de gjenst\u00e5ende arbeider. Med mindre annet er avtalt vil renter p\u00e5 et eventuelt tilbakeholdt bel\u00f8p i forbindelse med overtakelsen tilfalle selger. Synlige feil og mangler m\u00e5 p\u00e5beropes ved overtakelsesbefaringen. Slike feil og mangler kan ikke p\u00e5beropes av kj\u00f8per etter overtakelse. Dersom Seksjonen har feil/mangler som gir kj\u00f8per grunnlag til \u00e5 ikke overta Seksjonen, vil den innbetalte del av kj\u00f8pesummen bli sperret p\u00e5 meglers klientkonto, inntil Seksjonen kan overtas, jf. Bustadoppf\u00f8ringslova 15 og 31. Renter i forsinkelsesperioden tilfaller kj\u00f8per. Ved overtakelse skal eiendommen leveres i byggrengjort stand. Dette inneb\u00e6rer at kj\u00f8per m\u00e5 akseptere begrensede tilfeller av byggest\u00f8v p\u00e5 enkelte overflater, samt at gulvflater generelt kan inneha begrensede tr\u00e5kkmerker og/eller vaskestriper ved slepelys fra vinduer. Fellesarealer er ferdigstillet ved overtakelse. Andel av hageanlegg og \u00f8vrige utomhusarealer vil bli ferdigstilt ved overtakelse, eller s\u00e5 snart dette er gjennomf\u00f8rbart iht. temperatur og \u00e5rstid etter overtakelse av seksjonen. Overtakelse av alle fellesareal ivaretas av Sameiets styre. Ved overtakelse av utomhusarealet frigis garantien/deponert bel\u00f8p som eventuelt er avsatt til dette form\u00e5l hos megler. Kj\u00f8per er kjent med at utomhusanlegg vil bli opparbeidet i flere byggetrinn. For n\u00e6rmere opplysninger, se utomhusplan i prospekt, jfr. pkt. 13. Fra overtakelse g\u00e5r risikoen for Seksjonen over p\u00e5 kj\u00f8per. Kj\u00f8per svarer for p\u00e5l\u00f8pne utgifter samt oppeb\u00e6rer eventuelle inntekter. N\u00e5r overtakelsesforretning har funnet sted, anses kj\u00f8per i hvert tilfelle \u00e5 ha godtatt Seksjonen som kontraktsmessig, dog med forbehold om eventuelle bemerkninger i overtakelsesprotokollen. Kj\u00f8per er oppmerksom p\u00e5 at det vil kunne bli anleggsvirksomhet og byggearbeider p\u00e5 naboeiendommer, eksempelvis ved bygging av flere byggetrinn i dette prosjektet og videre utvikling iht reguleringsplan for T\u00f8nseth gartneri. 9. GARANTI OG REKLAMASJONSRETT Selger skal uoppfordret innkalle til besiktigelse av Seksjonen om lag ett \u00e5r etter overtakelsen. Selger skal f\u00f8re protokoll p\u00e5 samme m\u00e5te som ved overtakelsesforretningen. Det vises ellers til Bustadoppf\u00f8ringslova 16. For Sameiets fellesarealer vil selger innkalle sameiets styre til tilsvarende befaring. Selger gir 5 \u00e5rs garanti for Seksjonen som er omhandlet i kontrakten, regnet fra overtakelsesdato. Garantien dekker et bel\u00f8p som tilsvarer 5 % av kj\u00f8pesummen. Garantien skal utstedes direkte til kj\u00f8per, eventuelt kan 3 % garantien opptrappes innen betalingsforfall for sluttoppgj\u00f8r. Original garanti overleveres megler, og oversendes s\u00e5 kj\u00f8per etter at overtakelsen har funnet sted. Kj\u00f8per er spesielt gjort oppmerksom p\u00e5 at transport av garantien ved salg av Seksjonen i garantiperioden m\u00e5 godkjennes av garantisten. Det gj\u00f8res spesielt oppmerksom p\u00e5 at selgers plikt til \u00e5 utbedre feil eller mangler ikke omfatter f\u00f8lgende punkter: a) Reparasjoner som g\u00e5r inn under vanlig vedlikehold. b) Mangler som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av mangelfullt vedlikehold og/eller feilaktig bruk av Seksjonen med utstyr. c) Skader som skyldes tilfeldige begivenheter etter overtakelse som selger ikke kan lastes eller ha ansvar for. Reklamasjoner i henhold til ovennevnte garanti m\u00e5 meldes skriftlig til selger med kopi til garantisten jf. Bustadoppf\u00f8ringslova 30. Eventuelle reklamasjoner og etterarbeider vil bli utf\u00f8rt mest mulig samlet for alle leilighetene, s\u00e5 sant ikke normal bruk av Seksjonen krever at en eventuell feil utbedres omg\u00e5ende. Reklamasjonsretten i henhold til bustadoppf\u00f8ringslova 30 er begrenset til 5 \u00e5r etter overtakelsesdato. 10. RISIKO FORSIKRING Seksjonen st\u00e5r for selgers regning og risiko frem til overtakelse har funnet sted i henhold til punkt 1 og 7 i kontrakten. I byggetiden, og frem til overlevering, holdes Seksjonen s\u00e6rskilt forsikret av selger. Styret i sameiet plikter \u00e5 tegne egen forsikring ved overlevering, og melde fra om dette til selger som da kan slette sin forsikring. Etter dette tidspunkt er sameiet ansvarlig for forsikring. Kj\u00f8per m\u00e5 selv tegne egen innboforsikring fra og med overtakelsesdato. Dersom Seksjonen skades av brann eller utsettes for annen erstatningsmessig skade f\u00f8r overtakelsen, kan denne kontrakt opprettholdes fullt ut dersom kj\u00f8per \u00f8nsker det. Skadeserstatning skal i s\u00e5 fall utbetales selger/selgers byggel\u00e5nsbank, som har plikt til \u00e5 foreta gjenoppbygging/utbedring av bygget p\u00e5 kortest mulig tid uten pristillegg eller forrentning av den kapital som er innbetalt a konto i forbindelse med kj\u00f8pet. 11. SAMEIET Ved ervervet av Seksjonen blir kj\u00f8per sameier i eierseksjonssameiet Tulipanhagen I. Sameiet har til oppgave \u00e5 ivareta sameierenes felles interesser, herunder driften av fellesarealene. Kj\u00f8per plikter \u00e5 rette seg etter sameiets vedtekter, samt betale sin andel av sameiets utgifter (fellesutgifter). De ulike kostnadspostene i fellesutgifter for sameiet vil bli fordelt andelsmessig mellom seksjonene, og beregnes delvis etter seksjonens bruksareal, delvis p\u00e5 antallet seksjoner og delvis p\u00e5 basis av antall garasjeplasser. Det er utarbeidet et utkast til budsjett for felleskostnader fordelt p\u00e5 de respektive seksjoner i sameiet, se vedlegg jfr. pkt. 13. Fellesutgiftene for seksjonene fastsettes av sameie i \u00e5rsm\u00f8te, og er stipulert til ca. kr xx,- pr. m\u00e5ned. Selger har rett, men ikke plikt til \u00e5 engasjere forretningsf\u00f8rer de f\u00f8rste 2 drifts\u00e5r. Sameiet 4\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa084861-ab77-4459-9c1f-1454a4537e16"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2054013/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:51Z", "text": " 15  Ornamenter eller bildemotiver p\u00e5 omslaget, gulldekor osv. Relieffpressing, blindpreg (eng. \u00abembossing\u00bb) .\")  \n 16  Den norske utgaven av Caroline Repchuk og Josephine Martins Vintertreet fra 1998 har blindpreg p\u00e5 de fleste sidene i boka   \n 29  Speilbind (ogs\u00e5 kalt holbergbind): har et midtfelt p\u00e5 bokbindets forside, som regel i en annen farge enn resten av bokbindet : har et midtfelt p\u00e5 bokbindets forside, som regel i en annen farge enn resten av bokbindet\")  \n\n 30  Katedralbind: bokbindstil fra \u00e5rene og som var resultat av datidens gotikk-begeistring Som ornamenter i b\u00f8kene ble det brukt arkitekturdetaljer (f.eks. vindus\u00e5pninger), rosetter osv., og det ble brukt farger som skulle ligne gotiske glassmalerier , rosetter osv., og det ble brukt farger som skulle ligne gotiske glassmalerier.\")  \n 75  \u00abNei til kaffebordb\u00f8ker\\! Under juletreet v\u00e5rt vil vi ikke ha pretensi\u00f8se fjellfablerier sv\u00f8pt i reinsdyrskinn, b\u00f8ker med gulltrykk i kilovis eller andre overlessede trykksaker som motsetter seg \u00e5 gjemmes bort i en bokhylle. \\[\u2026\\] Det er jul og h\u00f8ysesong for kaffebordb\u00f8ker. Vi snakker om p\u00e5kostede b\u00f8ker i stort format, med store bilder og en solid innbinding. Innholdet i slike b\u00f8ker er vanligvis omvendt proporsjonalt med utseendet: Jo mer overd\u00e5dig utstyrt, desto mindre substansielt er innholdet. Her kan nevnes at det gikk med 200 kg gulltrykk i produksjonen av Ari og M\u00e4rtha Louises \u00abFra hjerte til hjerte\u00bb. Kaffebordboken er \u2013 som navnet sier \u2013 ikke ment for bokhyllen, men for kaffebordet. Noe av det mest irriterende med dem er nettopp det faktum at de ikke passer inn i bokhyllene. B\u00f8kene motsetter seg \u00e5 gjemmes bort i bokhyllene, og har et format som n\u00e6rmest tvinger en til \u00e5 la dem ligge fremme. Dette er b\u00f8ker som skal vises frem, ikke leses. Man \u00f8nsker \u00e5 vise gjester hva slags smak \u2013 hvilken kulturell orientering \u2013 man har. Slik sett er det stor forskjell p\u00e5 en kaffebordbok om popkunst og \"Fra hjerte til hjerte\". P\u00e5 den annen side er det neppe noen som lar seg overbevise om at du har veldig god greie p\u00e5 forskjellen mellom Warhol og Rosenquist bare fordi du har en kaffebordbok om popkunst liggende.\u00bb (filosofen Lars Fr. H. Svendsen i programmer/tv\\_arkiv/store\\_studio/ html; lesedato ) .\")  \n\n 76  \u00abInteri\u00f8rboka er en neglisjert p\u00e5fugl p\u00e5 bokmarkedet. En p\u00e5kostet utgivelse uten faglig eller litter\u00e6r prestisje. P\u00e5 samme m\u00e5te som ekte litterater mistror folk som ser bra ut, er de skeptiske til storformatb\u00f8ker med flotte omslag, glanset papir og gilde fargebilder. Mye utstyr vitner om lite innhold, og \"praktbok\" klinger omtrent like ille som \"praktforfatter\". Puritanisme og snobbisme forenes i en glorifisering av det skrevne ord: B\u00f8ker er til for \u00e5 leses, og lesningen skal v\u00e6re et slit. Men du verden s\u00e5 godt det f\u00f8les etterp\u00e5\\! B\u00f8ker som bare er ment \u00e5 blas i, som byr seg fram, blott til lyst og atspredelse, som en lekker konfekteske, kan man ikke ta p\u00e5 alvor som litteratur. Javel, kanskje er interi\u00f8rboka de voksnes svar p\u00e5 titte- og pekeboka. Kanskje er vi dypt inne i borgerligheten, der kombinasjonen av lettford\u00f8yelighet og luksusf\u00f8lelse h\u00f8rer hjemme. Vakre b\u00f8ker med vakre bilder av vakre ting. Gjerne henslengt p\u00e5 salongbordet, for \u00e5 bevitne eierens sans for skj\u00f8nnhet og form\u00e5lsl\u00f8st velbehag. To fluer i ett bind: Du kan p\u00e5 vikarierende vis tilegne deg gjenstander du ikke har r\u00e5d til \u00e5 anskaffe materielt, samtidig som boka selv utgj\u00f8r et smykke i ethvert hjem\\!\u00bb (fra \"Litteraturen vi elsker \u00e5 hate\"; Kjetil Rolness i Dagbladet 22. oktober 2007) .\")  \n\n Sett inn preposisjoner eller adverb som passer. Diskuter gjerne hva disse uttrykkene betyr: - \u00e5 fort\u00f8ye en b\u00e5t - vi er helt i hundre.\") \n\nKapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer. Diskuter gjerne hva disse uttrykkene betyr: - \u00e5 fort\u00f8ye en b\u00e5t - vi er helt i hundre.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9dd4c62-be44-44d2-9431-8a24f6b82f2f"}
{"url": "http://addvices.info/no/categories/70344", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:12Z", "text": "\nNovember 04, 2016 00:03\n\n##### **Hvordan betale for kreditt i Alfa Bank .M\u00e5ter \u00e5 tilbakebetale l\u00e5net ved Alfa Bank**\n\nUnder avslutningen kredittavtalen l\u00e5ner mottar et l\u00e5n nedbetalingsplanen, i henhold til hvilke han gj\u00f8r m\u00e5nedlige innbetalinger for \u00e5 unng\u00e5 straff p\u00e5dratt.Alfa-Bank tilbyr flere m\u00e5ter \u00e5 tilbakebetale l\u00e5net, kan hver l\u00e5ner bruke noen praktisk alternativ. en mest opplagte m\u00e5ten - \u00e5 tjene penger til nedbetaling av l\u00e5net gjennom kontanter i noen gren av Alpha Bank.Dersom l\u00e5net ble tatt for ...\n\n  - \u00f8konomi\n\nNovember 04, 2016 00:03\n\n##### **Hvordan \u00e5 vite detaljene i Savings Bank.Hvor kan jeg finne detaljer om Savings Bank.Artikkelen i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan vi kan f\u00e5 detaljene av Savings Bank.**\n\nCash g\u00e5 i veikanten fordi operasjoner med bankkort, innskudd og kontoer for \u00e5 utf\u00f8re enklere, raskere og ofte du kan gj\u00f8re det eksternt.Men for \u00e5 produsere det meste av driften, er det n\u00f8dvendig \u00e5 kjenne detaljene i kontoen og bankfilial der du \u00e5pnet kontoen.Siden disse regningene inneholder mye tall, kommer dem rett og slett urealistisk, og derfor m\u00e5 du ha dem i trykt eller elektronisk form,...\n\n  - \u00f8konomi\n\nNovember 04, 2016 00:03\n\n##### **Hvordan bruke Sberbank kort.Hvordan bruke plastkort Sberbank .Artikkelen forteller om fordelene med \u00e5 bruke plastkort fra Sberbank .**\n\nPlastkort har blitt en del av livet til det moderne mennesket.De er p\u00e5litelige, praktisk og enkel \u00e5 bruke, s\u00e5 blir stadig mer popul\u00e6rt.Sberbank tilbyr flere typer plastkort, som bruker enkel, praktisk og makt av noe slag. en klart pluss plastkort som du ikke trenger \u00e5 b\u00e6re en masse penger, som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te beskytte deg mot tyver.Dette er nyttig i livet og i reise, spesielt n\u00e5r...\n\n  - \u00f8konomi\n\nNovember 04, 2016 00:03\n\n##### **Hvordan betale gjennom Kiwi .Hvordan betale for tjenester gjennom QIWI lommebok**\n\nMed QIWI vesken du kan betale for ulike tjenester, og shopping - over Internett eller en terminal.Dette er relativt nytt i det russiske markedet, men det er et sv\u00e6rt popul\u00e6rt betalingssystem.Med Kiwi vesken mange nettbutikker tillater \u00e5 utf\u00f8re betalinger for varer, uten provisjon. en QIWI systemet er n\u00e6rt forbundet med deres tjeneste elektroniske lommeb\u00f8ker.Den lar deg fylle opp en vesk...\n\n  - \u00f8konomi\n\nNovember 04, 2016 00:02\n\n##### **Hvordan \u00e5 betale en bot via Sberbank .Instruksjoner for betaling av boten via Sberbank**\n\nSavings Bank gir en mulighet til \u00e5 betale for alle typer brudd.For \u00e5 gj\u00f8re dette, m\u00e5 betaleren kjenne detaljene i selskapet, p\u00e5 kontoen du vil overf\u00f8re penger.Det er flere gjenv\u00e6rende alternativer av b\u00f8ter gjennom Sberbank. en Ta betalingsoppdraget og g\u00e5 til n\u00e6rmeste gren av Savings Bank.Forklare hensikten med ditt bes\u00f8k til konsulent.Han vil gi deg den riktige dokumentet i to eksemplar...\n\n  - \u00f8konomi\n\nNovember 04, 2016 00:02\n\n##### **Hvordan lage microloans Sberbank kort.Hvordan kan jeg ta p\u00e5 mikro - kredittkort Sberbank**\n\n##### **Hvordan overf\u00f8re WebMoney til Kiwi .Hvordan kan jeg overf\u00f8re penger mellom WebMoney og Qiwi systemer**\n\n  - \u00f8konomi\n\nNovember 04, 2016 00:02\n\n##### **Hvordan f\u00e5 et kredittkort .Prosessen med \u00e5 f\u00e5 et kredittkort.Artikkelen beskriver , hva er typer og klasser av bankkort , som de kan utstedes.**\n\n  - \u00f8konomi\n\nNovember 04, 2016 00:02\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6c102be-4941-4334-be91-3b06a55c8193"}
{"url": "http://kautokeino.kommune.io.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:03Z", "text": "> Guovdageaidnu - Ofela\u0161 S\u00e0mis Kautokeino - Veiviseren i S\u00e0pmi\n\nKautokeino kommune er Norges st\u00f8rste i areal, 9704 km2, omtrent det samme som fylkene Oslo, Akershus og \u00d8stfold til sammen. Av dette arealet er det 640 kvadratkilometer med produktive fiskevann fordelt p\u00e5 rundt 10 000 forskjellige vann.\n\nKautokeino kommune ligger lengst s\u00f8r p\u00e5 Finnmarksvidda, og grenser til Alta i nord, Karasjok i \u00f8st, Troms fylke (Nordreisa og Kv\u00e6nangen kommuner) i vest og Finland (Enontekio/Hetta kommune) i s\u00f8r.\n\nIndre Finnmark er et av landets mest nedb\u00f8rfattige omr\u00e5der, med subarktisk klima. Det er stabile kalde vintre og varme somre. Solen er under horisonten i ca. 7 uker fra over midten av november til midt i januar. Midnattsol er det fra slutten av mai til august.\n\nNaturen er rik p\u00e5 ressurser som vilt, fisk og b\u00e6r. Her er og bergarter/naturstein som er h\u00f8yt etterspurt som fasade og pyntestein p\u00e5 det internasjonale markedet. Pr\u00f8veboringer viser og forekomster av mineraler og edlere metaller i spredte omr\u00e5der. Les mer...\n\n01.01.2006 var folketallet i kommunen 2998. Kirkestedet er Kautokeino med noe over 2000 bosatte, M\u00e1ze mellom Kautokeino og Alta med n\u00e6rmere 400 bosatte. Resten er spredt p\u00e5 14 sm\u00e5bygder over hele kommunen. Befolkningsutviklinga har fra 1997 v\u00e6rt svakt synkende. De siste 10 \u00e5ra har det v\u00e6rt en befolkningstilvekst 80 personer.\n\nAlderssammensetningen er forskjellig fra fylket og landet for \u00f8vrig - over 50 % av innbyggerne er under 30 \u00e5r, mens andelen eldre over 66 \u00e5r er under halvparten av landsgjennomsnittet.\n\nKommunen er den st\u00f8rste enkeltarbeidsgiveren med ca. 257 \u00e5rsverk (inkl.78 l\u00e6rer\u00e5rsverk). Rundt 85 -90 % av kommunens innbyggere er samisktalende, og samisk og norsk er likestilt som forvaltningsspr\u00e5k.\n\nKautokeino har et variert kultur- og organisasjonsliv med n\u00e6rmere 80 forskjellige lag og foreninger. I kommunen finnes bl.a kirker/kapell, kulturhus m/ kino, teater, idrettshall, bygdetun med museum, kunstnerverksted og aktivitetssentre for eldre.\n\nSpesielle begivenheter er P\u00e5skefestivalen som er en kultur-, reinkappkj\u00f8rings-, sports-, film- og musikkfestival med n\u00e6rmere 40 arrangementer. Sentralt i festivalen nevnes Sami Grand Prix og det tradisjonelle verdensmesterskapet i reinkappkj\u00f8ring. Festivalen er n\u00e5 organisert som en egen stiftelse. Videre er det under utvikling en h\u00f8stfestival med vanndrag for sn\u00f8scootere, samt musikk- og film arrangementer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eba456ef-3c74-455a-be0e-68c0cd788614"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Forsvarets-nye-Hercules-fly-skadet-under-trening-260878b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:29:43Z", "text": "# Forsvarets nye Hercules-fly skadet under trening\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:35\n\nPublisert: 26.mar.2009 14:23\n\n  \n  - \n    \n     Flyet skrapte langs rullebanen under landing ved Kvernberget flyplass utenfor Kristiansund i begynnelsen av mars.  FOTO: 2286-TIPS \n\nDen ekstra lengden p\u00e5 det nye Hercules-flyet kan ha v\u00e6rt \u00e5rsaken til at det gikk galt under landing ved Kvernberget flyplass utenfor Kristiansund.\n\nForsvarets nye transportfly st\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 bakken etter at det ble skadet under trening ved Kvernberget flyplass utenfor Kristiansund i begynnelsen av mars.\n\n\u2014 Dette er veldig uheldig, og absolutt ikke noe man \u00f8nsker seg p\u00e5 et nytt fly, sier Jannicke Gerner Bjerk\u00e5s, informasjonsleder i Luftforsvaret til Aftenposten.no.\n\nForsvaret har til sammen betalt 3,7 milliarder kroner for fire nye Hercules-fly. Hastekj\u00f8pet ble vedtatt av Stortinget sommeren 2007.\n\n## Treningstur\n\nI fjor h\u00f8st fikk Forsvaret det f\u00f8rste av de fire nye transportflyene, og siden nytt\u00e5r er det nesten daglig blitt fl\u00f8yet treningsturer med Hercules-maskinen. 6. mars gikk det imidlertid galt.\n\n**- Det var under landing at flyet kom inn med nesen litt h\u00f8yere enn det skal, og bakparten av flyet traff rullebanen. Flyet skrapte langs rullebanen med skroget i omtrent ti meter, opplyser Bjerk\u00e5s.**\n\nDette f\u00f8rte til skader, hovedsakelig p\u00e5 innsiden av flyet, og det st\u00e5r n\u00e5 i en hangar p\u00e5 Gardermoen i p\u00e5vente av reparasjon. Et amerikansk ingeni\u00f8rteam har sett p\u00e5 skadene og ansl\u00e5r at flyet er klart til \u00e5 fly igjen rundt 1. mai.\n\n**- Det er for tidlig \u00e5 si noe om \u00e5rsaken til uhellet, men en unders\u00f8kelseskomisjon er i gang med \u00e5 etterforske om det skyldes menneskelig feil eller om det er en teknisk feil ved flyet, sier Bjerk\u00e5s.**\n\n## Lengre fly\n\nDet nye flyet er forlenget med 4,5 meter i forhold til den gamle Hercules-maskinen som n\u00e5 er faset ut. Selv om det var to erfarne piloter som f\u00f8rte flyet, kan den ekstra lengden ha v\u00e6rt \u00e5rsaken til uhellet.\n\nBjerk\u00e5s avviser at hendelsen viser at den nye Hercules-maskinen ikke egner seg til oppgaven som transportfly, og informasjonslederen mener dette ikke vil forsinke treningsprogrammet for de fire flyene.\n\n**- Vi mener at vi vil klare \u00e5 n\u00e5 operativ status som planlagt, sier Bjerk\u00e5s.**\n\n## \\- Kvantesprang\n\nI 2007 ble kontrakten p\u00e5 de fire nye Hercules-flyene av typen C-130J inng\u00e5tt med amerikanske myndigheter. De gamle Hercules transportflyene ble offisielt tatt ut av drift i midten av mai i fjor, og flyene hadde da v\u00e6rt i det norsk forsvar siden 1969.\n\n\u2013 De gamle Hercules-flyene kom til et punkt der de krevde mer tid til vedlikehold og reparasjon enn de kunne v\u00e6re i operativ drift, uttalte oberstl\u00f8ytnant Odd Arne Andreassen, leveranseansvarlig for flermotorfly i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) til Forsvarets forum i juli i fjor.\n\nUtad ligner C-130J p\u00e5 sine forgjengere, men man vil finne flere ulikheter enn likheter om flymodellen sammenliknes med den gamle.\n\n\u2013 Det er et teknologisk kvantesprang fra \u00e5 betjene et fly utviklet p\u00e5 1950-tallet til et moderne fly fra i dag. I den gamle modellen var det n\u00f8dvendig med fire personer i cockpiten med to piloter, en maskinist og en navigat\u00f8r. Med C-130J reduseres besetningen ned til to piloter. Datamaskiner gir n\u00e5 de opplysningene som f\u00f8r m\u00e5tte fremskaffes manuelt, uttalte prosjektleder og oberstl\u00f8ytnant Roger Tyseng til tidsskriftet i fjor sommer.\n\nInnen 2010 skal alle de fire transportflyene C-130J Hercules v\u00e6re levert til Forsvaret.\n\n# Fakta: C-130J Hercules\n\n\u2013 Fire C-130J Hercules transportfly er under anskaffelse.\u2013 Produseres av Lockheed Martin i USA.\u2013 Leveres i perioden 2008 \u2013 2010.\u2013 Pris pr fly: ca 75 millioner dollar.\u2013 Lengde: 34,4 m.\u2013 Vingespenn: 40.4 m.\u2013 H\u00f8yde: 11,8 m. Kilde: Forsvaret\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2aaae36e-948b-4cea-906e-53d87f702321"}
{"url": "https://snl.no/Athanasius_den_store", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:38Z", "text": "# Athanasius den store\n\n    omtrentlig f\u00f8dsels\u00e5r\n\nAthanasius den store, egyptisk geistlig, helgen, en av den kristne kirkes store kirkel\u00e6rere. Deltok som diakon i kirkem\u00f8tet i Nikea 325 og ble 328 biskop i Alexandria. Athanasius' liv var oppfylt av kampen mot arianismen. Fem ganger fikk hans fiender forvist ham fra hans bispestol; men han vendte stadig tilbake til sin menighet, som viste stor trofasthet mot ham. Det skyldtes vesentlig hans kraft, teologiske dyktighet og urokkelige fasthet at den nikenske oppfatning seiret b\u00e5de i Vesten og i \u00d8sten. Som biskop har Athanasius bidratt meget til munkevesenets utbredelse. Minnedag 2. mai. To av hans skrifter er oversatt av A. Hansen i *Vidnesbyrd af kirkef\u00e6drene* bd. 17 (1891).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6430db1e-2a6f-4194-b839-c7dcb68987f2"}
{"url": "http://bataljonen.no/?page=29", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:59Z", "text": "\nBrann - RBK 3-1  \n\n\u00a0\n\u00a0- Skape Sunne Holdninger - \n\n\u00a0\n\nVi har ikke oppn\u00e5dd det vi har som m\u00e5l for Bataljonen Ung, men vil fortsette arbeidet.\n\nDet har v\u00e6rt stor utskiftning blant styremedlem som har hatt ansvaret og ogs\u00e5 foran denne sesongen har det kommet inn en ny person. Hun heter Silje Bringedal og vi h\u00e5per at vi skal f\u00e5 til noe av det vi har satt oss som m\u00e5l.\n\n\u00a0\nF\u00f8rste endring er \u00e5 legge ung-billettene inn i nettbutikken, og vi h\u00e5per det skal f\u00f8re til en st\u00f8rre respons p\u00e5 disse.\n\n\u00a0\n\nM\u00e5let med prosjektet er \u00e5 skape et supportermilj\u00f8 blant v\u00e5re yngre supportere som er mellom 0 og 16 \u00e5r, der sunne og trygge holdninger st\u00e5r i fokus. Mobbing, vold og rasisme er en uting i dagens samfunn og vi \u00f8nsker \u00e5 drive forebyggende arbeid igjennom Bataljonen Ung der de yngre vil f\u00e5 et alternativ til inkludering i Bataljonen, supportermilj\u00f8et og ikke minst til Sportsklubben Brann.\n\n\u00a0\u00a0\nVi \u00f8nsker \u00e5 skape et sunt, trygt og inkluderende supportermilj\u00f8 der energien skal brukes p\u00e5 de riktige verdiene.\n\n\u00a0\u00a0\nHva kan Bataljonen Ung tilby?\u00a0\n\n\u00a0\u00a0\n\u00b7\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Egne plasser p\u00e5 Stadion til sterkt rabattert pris\n\n  \nBataljonen trenger ogs\u00e5 voksne (foreldre etc.) som kan bidra til Bataljonen Ung. Kunne du tenke deg \u00e5 bidra, kan du kontakte oss via skjemaet under. Det kan du ogs\u00e5 benytte om det er noe annet du lurer p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84d16d96-eff6-447a-916d-d9d575be516f"}
{"url": "http://www.tronderbladet.no/nyheter/article281663.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:25Z", "text": "\")\n\nPublisert: 02 mars 2012 13:03 PM Sist oppdatert: 02 mars 2012 13:03 PM\n\nDNA fra bunnen av innsj\u00f8er p\u00e5 And\u00f8ya og i Nord-Tr\u00f8ndelag viser at gran og furu vokste i Norge mange tusen \u00e5r f\u00f8r tidligere antatt.\n\n\\- At tr\u00e6r skulle overleve i Norge under siste istid, har v\u00e6rt sett p\u00e5 som en umulighet av de fleste, forteller forsker Mari Mette Tollefsrud ved Skog og landskap.\n\nHun og over 20 forskerkolleger fra 11 land st\u00e5r bak den oppsiktsvekkende nyheten om at gran og furu har overlevd i Norge under siste istid. Funnene, som ble publisert i det kjente tidsskriftet Science i dag, utfordrer den gjengse oppfatningen av hvordan gran og furu overlevde istiden og hvordan de innvandret til Skandinavia.\n\nDen gjeldende oppfatningen har v\u00e6rt at furua vandret inn til Norge fra \u00f8st for rundt 9 000 \u00e5r siden, mens grana f\u00f8rst kom til Norge fra et Russisk refugium for 2 500-3 000 \u00e5r siden.\n\n\\- Gruppen som jobbet med fossiler og gammelt DNA, fant i bunnsedimenter fra Endletvatnet p\u00e5 And\u00f8ya, furu- og gran-DNA som var henholdsvis 22 000 og 17 000 \u00e5r gammelt. Disse funnene viser at gran og furu sannsynligvis overvintret p\u00e5 And\u00f8ya under siste istid, forklarer Tollefsrud.\n\nUnder siste istid var nesten hele Skandinavia dekket av is, men for over 22 000 \u00e5r siden var den nordligste tuppen av And\u00f8ya isfri, og det fantes s\u00e5kalte nunatakker, fjelltopper som stakk opp over isen. Det er tidligere vist at mindre planter kunne overleve istiden p\u00e5 disse nunatakkene, men ingen forskere har tidligere trodd at st\u00f8rre tr\u00e6r hadde kunnet overleve.\n\nIkke nok med det, i bunnsedimenter fra Rundtj\u00f8rn, ikke langt unna Mer\u00e5ker i Nord-Tr\u00f8ndelag fant forskerteamet gran-DNA som var 10 300 \u00e5r gammelt, og som hadde en helt unik genetisk variant sammenlignet med pr\u00f8ver fra det russiske overvintringsomr\u00e5det.\n\n\\- Da vi startet \u00e5 unders\u00f8ke granpopulasjoner fra flere steder, s\u00e5 vi at den varianten som ble funnet i sedimentene fra Tr\u00f8ndelag bare fantes i pr\u00f8ver fra Norge og Sverige og at den fantes i h\u00f8yest frekvens i populasjoner n\u00e6rmest And\u00f8ya.\n\n\\- Det vil si denne varianten sannsynligvis kjennetegner den norske istidsgrana som kan ha overvintret nordvest for isdekket som dekket Nord-Europa, forklarer Tollefsrud, som har utf\u00f8rt DNA-analysene p\u00e5 de moderne granpopulasjonene.\n\nGrana som vokser nord og vest i Skandinavia har alts\u00e5 en egen genetisk variant som ikke finnes lenger \u00f8st i Europa. Tollefsrud understreker likevel at det har v\u00e6rt massiv innvandring av gran fra det Russiske overvintringsomr\u00e5det, og at man i sv\u00e6rt mange granpopulasjoner finner en blanding av den norske \u00abistidsgrana\u00bb og grana som har vandret inn fra \u00f8st.\n\nFor skogforskerne er en bedre forst\u00e5else av tr\u00e6rs spredningsevne og klimatilpasning viktig for \u00e5 forklare hvordan enkelte arter sprer seg, men ogs\u00e5 for \u00e5 kunne forutse hvordan tr\u00e6rne vil reagere p\u00e5 klimaendringer. De nye studiene av granas innvandring gir viktige bidrag n\u00e5r det gjelder forst\u00e5elsen av hvordan arter har blitt p\u00e5virket av klimaendringer.\n\n\\- Oppfatningen om at tr\u00e6r kun har overlevd istidene i mer s\u00f8rlige og varme omr\u00e5der for s\u00e5 \u00e5 ha vandret inn etter siste istid er ikke n\u00f8dvendigvis riktig for alle arter. Resultatene v\u00e5re er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktige n\u00e5r det gjelder kartleggingen av granas genetiske ressurser, avslutter Tollefsrud.\n\nKilde: NTB Info\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "655dfab4-eab5-42b7-b34d-40256ce3ab09"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/lammet-som-ikke-kunne-si-%C3%A6-anna-aanderaa-l%C3%B8ymen-9788283300857", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:28Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2016                    |\n| Antall sider: | 23                      |\n| Illustrat\u00f8r:  | L\u00f8ymen, Anna Aanderaa   |\n| Forlag:       | Forlagshuset i Vestfold |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                  |\n| ISBN/EAN:     | 9788283300857           |\n| Kategori:     | Barneb\u00f8ker              |\n| Alder:        | 3 - 6                   |\n\n \n Boken handler om lammet B\u00e6 som opplever seg mobbet fordi han ikke klarer \u00e5 si \u00ab\u00e6\u00bb. De andre dyrene p\u00e5 g\u00e5rden bestemmer seg for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 hjelpe han, og b\u00e5de de og B\u00e6 l\u00e6rer mange ting i prosessen. B\u00e5de barn og voksne vil ha glede av historien, som er skrevet p\u00e5 rim, og med fargerike illustrasjoner. Historien egner seg godt i forbindelse med spr\u00e5kl\u00e6ring, fordi den blant annet tar for seg alle vokalene. I tillegg er den en god arena for \u00e5 snakke om viktige temaer som verdi, selvtillit, mestring, mobbing og det \u00e5 oppleve \u00e5 skille seg ut.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "132ef355-eb97-4a69-bbf1-6c04013dc3c8"}
{"url": "http://www.scientologi.no/how-we-help/narconon/community-actions.html?org=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:36Z", "text": "NARCONON-PROGRAMMET RETTER SEG IKKE BARE MOT DEN MENTALE OG FYSISKE SVEKKELSEN SOM FREMSKYNDES AV STOFFMISBRUK, MEN OGS\u00c5 MOT GRUNNENE TIL AT EN PERSON I UTGANGSPUNKTET BEGYNNER MED STOFF.\n\n\n\nNARCONON gir UNDERVISNING OM STOFF I MANGE FORSKJELLIGE MILJ\u00d8ER\u2013 skoler, ungdomsklubber, kirker og lokale foreninger \u2013 MED VIKTIGE OPPLYSNINGER om MISBRUK AV STOFF.\n\nI sin s\u00f8ken etter m\u00e5let \u00e5 eliminere bruk av og avhengighet av stoff, holder Narconon-stab og frivillige kontakten med yrkesut\u00f8vere, pedagoger, politikere og andre borgere av samfunnet, med utdanningskampanjer om stoff for \u00e5 heve bevisstheten om omfanget p\u00e5 problemet og om effektive l\u00f8sninger.\n\nDe som bruker stoff, \u00f8delegger ikke bare sitt eget liv; de setter sv\u00e6rt ofte ogs\u00e5 andre rundt seg i fare. Narconons utdanning om stoff hjelper den enkelte til \u00e5 forst\u00e5 mekanismene i avhengigheten og forklarer de eksakte virkningene stoff har p\u00e5 en persons sinn og kropp. Denne informasjonen har vist seg \u00e5 v\u00e6re et avskrekkende v\u00e5pen i det \u00e5 f\u00e5 folk til ikke \u00e5 ta stoff.\n\nNarconon tilbyr utdanning om stoff i mange forskjellige sammenhenger \u2013 skoler, ungdomsklubber, kirker og lokale foreninger \u2013 som gir essensiell informasjon om stoffmisbruk.\n\nAv Narconons andre utadrettede aktiviteter kan nevnes distribusjon av utdannelsesmaterialer om stoff p\u00e5 utstillinger om helse og gjennom sponsing av sportsarrangementer. Narconons opplysningshefter om stoff har p\u00e5 ti spr\u00e5k blitt delt ut til hundretusener over hele verden.\n\nI Colombia har for eksempel Narconon kj\u00f8rt en landsdekkende kampanje for \u00e5 f\u00e5 opp folks bevissthet om stoffmisbruk, med foredrag p\u00e5 skoler, universiteter og for forskjellige lokale grupper, og deltok p\u00e5 Verdenskongressen mot stoffavhengighet.\n\nDa Hawaii ble rammet av en metamfetamin-epidemi, kj\u00f8rte Narconon en utdanningskampanje om stoffmisbruk overalt p\u00e5 \u00f8ya, og lagde DVD-en \u00abHold dine barn stoffrie \u2013 Hva foreldre trenger \u00e5 vite\u00bb basert p\u00e5 intervjuer av foreldre. Narconon Hawaii delte ut 9000 eksemplarer av den rundt p\u00e5 \u00f8yene, underbygd med direktepresentasjoner med utdanning om stoff til titusener av elever p\u00e5 100 skoler og i andre grupper.\n\nSammen med De forente staters Drug Enforcement Administration \\[F\u00f8deral instans som h\u00e5ndhever lover om narkotika\\] sin reisende utstilling og museet p\u00e5 Times Square i New York City, har Narconons spesialister i forebygging gitt foredrag til tusener av elever p\u00e5 turneer rundt om i delstaten.\n\n   \n\nNarconons stab og frivillige gir oppl\u00e6ring om stoff p\u00e5 skoler og i ungdomsgrupper, til politiet og i forretningsvirksomheter.\n\nNarconons stab og frivillige har gitt presentasjoner om effektive teknikker til rehabilitering og forebygging av stoffmisbruk p\u00e5 internasjonale konferanser i India, Pakistan, Kina, Afrika, Iran og andre omr\u00e5der.\n\nI Filippinene har Narconon International, etter invitasjon fra Philippine Drug Enforcement Agency and Dangerous Drugs Board \\[Filipinenes organ for h\u00e5ndheving av narkotikalover og Styret for farlige stoffer\\], trent folk i rehabilitering av stoffmisbrukere og undervist yrkesut\u00f8ver i feltet. Etter selv \u00e5 ha blitt trent, har filippinske representanter gitt seminarer til over 200\u00a0000 elever.\n\nI Mumbai i India har Narconon International sin stab undervist studenter om stoffmisbruk p\u00e5 seks colleger, leger p\u00e5 et universitetssykehus og andre samfunnsgrupper.\n\nStab fra Narconon International reiste til Accra i Ghana for \u00e5 hjelpe med \u00e5 etablere et Narconon Ghana utdanningssenter om stoff. Siden da har Narconon Ghana hvert \u00e5r reist over hele landet sitt og gitt undervisning om stoff til tusener av barn og voksne p\u00e5 skoler og i andre sammenhenger.\n\n70\n\nPROSENT\n\nAV DEM SOM HAR\n\nFULLF\u00d8RT\n\nNARCONONS PROGRAM\n\nvender aldri\n\nTILBAKE TIL ET\nliv i\nAVHENGIGHET\n\nI De forente stater har det som begynte som en grasrotbevegelse kjent som Venner av Narconon, utviklet seg til en undervisningsplan om stoff som er i bruk p\u00e5 over 4000 amerikanske skoler.\n\nDessuten har Narconon International Science Advisory Board \\[r\u00e5d av vitenskapsfolk\\] inntatt en sentral rolle innen feltet rehabilitering fra stoffmisbruk. I \u00e5revis har r\u00e5dets medlemmer foretatt kliniske studier av forskjellige aspekter av avgiftningsprosedyren. De har presentert tallrike rapporter om denne prosedyren til vitenskapelige konferanser, tidsskrifter, inkludert Det kongelige svenske akademiets tidsskrift, *Journal of Toxicology*, American Public Health Association og The International Conference on Human Detoxification \\[internasjonal konferanse om avgiftning av mennesker\\].\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51d36427-43a0-41b5-921b-34f1ef3ef57e"}
{"url": "https://yngvesaetre.com/2011/07/26/reisebrev-fra-new-york-og-pennsylvania-25-07-11/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:41Z", "text": "Publisert av: **Yngve S\u00e6tre** | juli 26, 2011\n\n## Reisebrev fra New York og Pennsylvania,\u00a025.07.11\n\n  \n\nVi kom til New York den 18. juli. De neste dagene ble brukt til aa utforske byen, og vi gjorde korte og lengre stopp paa kjente severdigheter som Frihetsgudinnen paa Liberty Island, Ground Zero, Wall Street, Madison Square Garden, Times Square, FN \u2013 bygningen, Empire State Building og\u00a0Dakota-bygningen, hvor John Lennon saa tragisk ble skutt i 1980. Siden vi bodde paa soervest-hjoernet av Central Park ble det anledning til\u00a0joggeturer i Central Park de morgenene vi var i byen. I Central Park er man absolutt ikke\u00a0den eneste som jogger om morgenen, og det er et stort og fascinerende mangfold naar det gjelder joggernes prestasjoner.\n\nNew York er en pulserende og stor by, men den\u00a0er samtidig ganske oversiktlig. Byplanleggerne har vaert baade fremsynte og visjonaere, noe som etter min mening har gitt et fremragende resultat. Gatesystemet som er bygd opp av \u00abstreets\u00bb og \u00abavenues\u00bb\u00a0er lett aa orientere\u00a0seg i, og Central Park er en groenn lunge som gir unike muligheter til\u00a0rekreasjon, trening og ro i denne travle millionbyen.\n\nDen 21. juli dro mitt reisefoelge hjem til Norge, mens jeg dro videre med tog\u00a0for aa besoeke\u00a0slektninger i Doylestown i Pennsylvania. Doylestown er en trivelig liten by med flere museer og attraksjoner. Henry Mercer var en samler, designer og arkeolog som bodde i Doylestown. Han viet sitt liv til aa samle en anselig mengde gjenstander fra sin samtid som naa er utstilt i et eget museum. Han bygde ogsaa et meget spesielt hus (eller slott) i Doylestown som naa kan besoekes. Jeg besoekte baade hans hus, verksted og museum mens jeg var der.\n\nI Doylestown fikk vi ogsaa med oss en lokal oppsetning av musikalen \u00abBye Bye Birdie\u00bb. Det er ikke bare i Norge at lokale teateroppsetninger engasjerer og gir muligheter for lokale talenter til aa utfolde seg. Det lokale tilsnittet ble understreket av at teateret fant sted i en gammel stall med totalt ca. 100-200 tilskuere. Det hele var meget severdig. Under oppholdet i Doylestown fikk vi ogsaa med oss et \u00abcar-show\u00bb, som egentlig var\u00a0ganske saa likt bilutstillinger i Norge. Jeg vil rette en stor takk til mitt trivelige vertskap i Doylestown som gjorde alle opplevelsene her mulig.\n\nAkvarium og kunstmuseum i Philadelphia har ogsaa blitt besoekt. Samt ikke aa forglemme krigsskipet New Jersey, som er gjort om til museum og ligger ved kai i\u00a0Philadelphia. New Jersey ble bygget ferdig i 1944, og brukt helt frem til starten av 90-tallet. Det er det stoerste \u00abbattleship\u00bb\u00a0USA har hatt, og et besoek paa dette stolte fartoyet kan absolutt anbefales.\u00a0Guiden\u00a0hadde tjenestegjort paa et tilsvarende skip under 2. verdenskrig,\u00a0noe som gjorde sitt til at turen rundt paa skipet tok naermere to timer og var spekket med detaljert informasjon.\n\nDagene etter den 22. juli har i stor grad blitt preget av de meget tragiske og svaert triste nyhetene om terrorangrepene i\u00a0Oslo og paa Utoeya. Jeg fikk nyheten foerste gang\u00a0kl. 10.02 lokal tid, altsaa kl. 16.02 norsk tid den 22. juli, 26 minutter etter at bomben gikk av. Da fikk jeg en telefon fra en god venn hjemme i Norge som refererte de forferdelige nyhetene til meg. Siden har jeg fulgt utviklingen via\u00a0BBC, CNN samt norske nettsider. Paa BBC har nyhetene fra Norge\u00a0gaatt nesten kontinuerlig de siste dagene, og det\u00a0hele har gjort sterkt inntrykk baade paa meg og mitt amerikanske vertskap. Det horible, sjokkerende og umenneskelige\u00a0ved dette ryster\u00a0oss alle.\n\nTuren har idag den 25. juli gatt videre til Washington D.C. via Amtrak sitt\u00a0komfortable, men noe forsinkede tog. Washington D.C. er en meget spennende by for en med interesse for politikk, historie og samfunn. Jeg ser derfor frem til aa tilbringe fem dager her\\!\n\nYngve Saetre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "979d0239-6324-493c-8b99-c5a7a2494799"}
{"url": "http://monicashus.blogspot.com/2014/07/pa-egne-stolte-ben.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:19Z", "text": "\n## Legg gjerne igjen en liten hilsen hos meg, slik at jeg kan finne deg.\n\n\n\n## dagens sitat\n\n    \n\n  \n\n    \n\n*\u00c5rene glir fort forbi,  \n  \nfang dem og fyll dem.  \n  \nLa dem fylles med harmoni,  \n  \nspar og forgyll dem.*  \n  \n\n    \n\n## Jeg samarbeider med\n\n  \n\n## l\u00f8rdag 19. juli 2014\n\n### P\u00e5 egne stolte ben...\n\n  \nVi har alle tatt det store steget en gang.\n\nFlyttet ut av redet....., for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 v\u00e5re egne stolte ben.\n\n\n\n  \nI v\u00e5r flyttet de i eget hjem, og jammen har de klart \u00e5\n\ngj\u00f8re det veldig fint og flott rundt seg, ikke rart de koser seg\\!\n\nDet \u00e5 skape\u00a0sitt eget hjem er en viktig milep\u00e6l i livet. Jeg husker\n\nenda veldig godt da min kj\u00e6re mann og meg tok det store steget en gang for\u00a0\n\ns\u00e5nn cirka \"en hel halv evighet siden\". Vi flyttet inn like f\u00f8r jul og jeg m\u00e5tte\n\nselvsagt ha juletre med pynt og det hele- detaljene m\u00e5tte p\u00e5 plass ;-)\n\n\n\nSansen for detaljer har nok min kj\u00e6re datter ogs\u00e5...,\u00a0\n\nhun er sv\u00e6rt glad i \u00e5 pynte med vakre ting og friske blomster.\n\nMye flott og praktisk er kj\u00f8pt p\u00e5 IKEA, men en hvit slike pliss\u00e9 lampeskjerm fra tine K\n\nsto h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelisten til den ungen damen. Veldig kjekt \u00e5 kunne oppfylle noen \u00f8nsker...\n\nB\u00e5de lampeskjerm og litt annet st\u00e6sj som sk\u00e5ler, te lys glass og servietter fra tine K ble\n\nkj\u00f8pt hos Designstjerner - titt gjerne innom den flotte nettbutikken deres \u00a0HER\n\n  \nSommerlige friske fat med striper fra Mille Moi, her brukt til herlig hjemmelaget\u00a0sushi.\n\nProdukter fra Mille Moi finner du ogs\u00e5\u00a0HER\u00a0hos Designstjerner.\n\n\n\n  \nLitt detaljer fra kj\u00f8kkenet.\n\nHer finnes som sagt mye flott og praktisk fra IKEA, men litt Green Gate\n\nfra\u00a0Anemone\u00a0er ogs\u00e5 p\u00e5 plass.\n\n  \nTusen takk til Designstjerner\u00a0for super service\\!\n\n  \n*Alle bildene i dagen innlegg er alle tatt av min datter i deres hjem.*\n\n*Smil og klem fra*\n\n\n\n Lagt inn av Monica   kl. 08:44        \n\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m sa...\n\nHuff, jeg gruer meg litt til den dagen ungene flytter ut... :)  \nMen koselig ig kunne hjelpe til og styre og stelle litt, hihi:)  \nOg det er vel ikke slik at man mister de da, de er jo fortsatt der... :))  \n  \nS\u00e5 flotte ting og tang, og fine bilder, dette har hun fra sin mor ser jeg:)\n\n 20. juli 2014 kl. 23:28    \n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nS\u00e5 mye flott :) Og rart n\u00e5r barna flytter ut - men veldig godt \u00e5 se de klarer seg bra. Datteren din har sansen for det vakre s\u00e5 hun har nok arvet en del fra sin mor :)  \n  \nFortsatt god sommer  \n  \nSommerklemmer fra Monica\n\n 30. juli 2014 kl. 20:11    \n\n \n\nhgfd sa...\nNydelig nettside du har. Jeg er imponert. Jeg skriver en del om oppussing Du m\u00e5 fortsette ditt nydelige arbeid =)  \n\n 5. august 2014 kl. 14:50    \n\n\n\n\n\nKan tenke at det er et nytt kapittel som gir rom for en del tanker og f\u00f8lelser ja... Men det er vel da en bare m\u00e5 stole p\u00e5 at en har gitt dem s\u00e5 mye med hjemmefra av verdier og holdninger at det vil gj\u00f8re dem istand til \u00e5 m\u00f8te hverdagens utfordringer p\u00e5 egenh\u00e5nd. Ser ihvertfall koselig ut, og tenker det er spennende \u00e5 forme sitt eget hjem. God s\u00f8ndag til deg\\!\n\n 31. august 2014 kl. 10:11    \n\n \n\nAnonym sa...\n\nIt is actually a nice and helpful piece of info.  \nPlease keep us informed like this. Thanks for sharing.  \n  \n 7. september 2014 kl. 22:22    \n\n 18. oktober 2014 kl. 03:38    \n\n\n\n\n\nSpirea sa...\n\nbare innom med en klem - og med et \u00f8nske om et godt nytt \u00e5r. Jeg h\u00e5per du har det bra..mange klemmer til deg \\<3\n\n 11. januar 2015 kl. 22:49    \n\n\n\n\n\nMasse hilsner fra Ida\n\n## Dersom du en dag finner meg her\n\nkoselig om du legger igjen et lite spor.  \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "67dc2c8e-c594-4d9a-b8bf-31943bcd472e"}
{"url": "http://www.statkraft.no/Energikilder/vaare-kraftverk/tyskland/Landesbergen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:41Z", "text": "# Landesbergen\n\n\n\nEierandel: 100 %  \nProduksjon: 36 GWh  \nEffekt: 7 MW\n\n\u00c5rlig gjennomsnittlig kraftproduksjon er p\u00e5 rundt 36 GWh. Landesbergen-anlegget har tre Kaplan-turbiner. Driftssentralen for overv\u00e5king av elvekraftverkene befinner seg i pumpekraftverket Erzhausen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c873f8b-8e8f-417f-ab26-f41c9d252108"}
{"url": "http://www.maritech.com/stabilitetsberegninger-mindre-fiskefart-y-0", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:58Z", "text": "Vi utf\u00f8rer stabilitetsberegninger og tegningsunderlag i henhold til Sj\u00f8fartsdirektoratets krav til fiske- og fangstfart\u00f8y med st\u00f8rste lengde fra 8 til 15 meter.\n**Fart\u00f8yskontroll  \n  \n\u00a0**Som f\u00f8lge av Sj\u00f8fartsdirektoratet nye forskrifter, som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014, er det satt krav til stabilitetsberegninger og krengepr\u00f8ver av\u00a0alle arbeids-, oppdrettsb\u00e5ter og fiskefart\u00f8yer mellom 6-15 meter.\n\nDe nye regelverkene vil for noen av yrkesb\u00e5tene under 15 meter kreve vesentlige ombygginger, samt oppdatering eller utarbeiding av manglende tegningsunderlag.\u00a0Vi kan tilby tjenester innen konstruksjon, beregning, verifisering av tegninger, oppm\u00e5ling, oppf\u00f8lging og annen r\u00e5dgivning.\u00a0Dette m\u00e5 foreligge f\u00f8r endelig lovp\u00e5lagt kontroll blir foretatt av godkjente foretak p\u00e5 vegne av Sj\u00f8fartsdirektoratet.\n\n*Det er generelt en utfordring at eksisterende fiskefart\u00f8y (bygget f\u00f8r 1. juli 2014) mangler dokumentasjon som skal vise at et fart\u00f8y oppfyller aktuelle tekniske krav.*\n\n  \nOmbygging, modifikasjoner og r\u00e5dgivning\n\n**\u00a0**Maritech Engineering utf\u00f8rer konsulenttjenester innen ombygging, nybygg, forskrifter, samt byggeteknikk etter Nordisk B\u00e5tstandard og Det Norske Veritas GL. Vi har ingeni\u00f8rer med lang fartstid fra skipsdesign p\u00e5 alt fra cargoskip og gasstankere til mindre yrkesb\u00e5ter.\n\nTa kontakt for en uforpliktende prat og en klargj\u00f8ring av ditt behov.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f72dd5f-8b71-44e3-83ba-f0ae225b739a"}
{"url": "http://fredrikkea.blogspot.com/2008_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:00Z", "text": "## onsdag 28. mai 2008\n\n### Paddington shorts\\!\n\n  \n\n  \n  \n\nP\u00e5 Paddington stasjon i London st\u00e5r det en liten, lodden bj\u00f8rn fra det tjukkeste Peru. Han har en merkelapp rundt halsen. Der st\u00e5r det:\"V\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 pass p\u00e5 denne bj\u00f8rnen. Takk.\"\n\nJeg m\u00e5 si jeg ble litt varm om hjerte da jeg fant dette stoffet i vinter. Har ikke riktig hatt hjerte til \u00e5 klippe i det, men da en av guttene mine \u00f8nsket seg en shorts tok jeg saksen fatt :o)\n\nKort og S\u00f8m      Ingen kommentarer:        \n\n### Sommeren er her\\!\\! :o)\n\n  \n\nTil helgen er det meldt 26 varmegrader, s\u00e5 barna trenger shorts\\!\n\nStoffet er fra Moda, kj\u00f8pt p\u00e5 www.fatquartershop.com (der har de mye fint :o)\n\nDenne shortsen er knelang, med en baklomme og strikk i livet.\n\nKort og S\u00f8m      Ingen kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 25. mai 2008\n\n### Supermanveske til barnehagebruk\\!\n\n  \n\n  \nEn av guttene mine ville s\u00e5 gjerne ha en Superman veske til barnehagebruk, s\u00e5 da var det jo bare \u00e5 sette seg ved symaskinen :o)\n\nDenne er ikke veldig stor, men det er plass til matpakke, drikke og en leke.\n\nJeg har sydd i en glidel\u00e5slomme, som jeg ikke har sydd fast \u00f8verst. Da blir det en ekstra lomme, og det kan jo v\u00e6re kjekt.\n\nDa er det bare \u00e5 h\u00e5pe den faller i smak, det tror jeg nok, for han er kjempe glad i Superman buksene sine :o)  \n\nKort og S\u00f8m      Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 22. mai 2008\n\n### H\u00e5ndveske til salgs\\!\n\n  \n\nEn sommerlig h\u00e5ndveske, med glidel\u00e5slomme inni.\n\nPris: 450kr.\n\nSolgt\\!\n\nKort og S\u00f8m      2 kommentarer:        \n\n## onsdag 21. mai 2008\n\n### Bursdagsgave til en venninne.\n\n  \n\n\n\nEn venninne hadde bursdag like f\u00f8r 17 mai, beklagelighvis glemte jeg hele dagen hennes (veldig lei meg for det), men her er gaven som plaster p\u00e5 s\u00e5ret :o)\n\nHun jobber med musikk, s\u00e5 da jeg s\u00e5 dette stoffet i vinter m\u00e5tte jeg jo bare kj\u00f8pe det, med en gave til henne i tankene.\n\nVesken har lomme med glidel\u00e5s og to andre lommer inni, stroppene er lange nok til \u00e5 ha over skulderen.\n\nH\u00e5per gaven faller i smak\\!\\!  \n(det nederste bilde fikk jeg av en eller annen grunn bare ikke snudd, s\u00e5 dere f\u00e5r b\u00f8ye litt p\u00e5 hode for \u00e5 titte oppi vesken :o)  \n\nKort og S\u00f8m      Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 19. mai 2008\n\n### Nytt lappe-prosjekt p\u00e5 gang\\!\n\n  \nDette er farger til \u00e5 bli i godt hum\u00f8r av :o) , stoffet er fra Moda, kj\u00f8pt i nettbutikken http://www.fatquartershop.com/. Kj\u00f8per en del stoff der, syntes de har veldig mye fint.  \nProsjektet er ikke helt ferdig, men jeg m\u00e5tte bare vise fram de fine fargene.  \nBilde kommer n\u00e5r det er ferdig\\!\n\nKort og S\u00f8m      Ingen kommentarer:        \n\n## tirsdag 13. mai 2008\n\n### Sommertopp.\n\n  \n\nEn sommer topp til, til en jente p\u00e5 ni \u00e5r. Denne toppen har knytteb\u00e5nd ved skulderene, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 tilpasse til riktig lengde p\u00e5 stroppene. ( Et lite tips er \u00e5 knyte en liten knute, f\u00f8r en knyter sl\u00f8yfe, da faller jo ikke hele toppen av skulle sl\u00f8yfen g\u00e5 opp :o)\n\nDenne toppen kan enkelt gj\u00f8res om til en kjole, jeg legger bare til litt p\u00e5 lengden. Sommertoppen er kjempe fin p\u00e5, det gj\u00f8r seg med rynkene.\n\nSend meg en mail hvis du vil bestille topp eller kjole.\n\nM\u00f8nsteret er mitt eget, og jeg har det i str 3 \u00e5r opp til str 10 \u00e5r.\n\nKort og S\u00f8m      Ingen kommentarer:        \n\n### Sommerkjole\\!\n\n## l\u00f8rdag 10. mai 2008\n\n### Bursdagsgave\\!\n\n  \n\n  \nHer er en bursdagsgave jeg har lagd til s\u00f8steren min, hun skal f\u00e5 den i kveld, s\u00e5 jeg h\u00e5per hun ikke titter innom her il\u00f8ped av dagen :o)\n\nDette er en liten h\u00e5ndveske, med glidel\u00e5slomme inni og en klaff over. M\u00f8nsteret har jeg lagd selv og stoffet er fra Cias Palette. Knappen har jeg kj\u00f8pt p\u00e5 Bikuben, husker ikke hvilket firma den kom fra. Det var en stor pose med mange fine knapper i forskjellige farger og fasonger.\n\nJeg lager gjerne vesken p\u00e5 bestilling, pris er da 450 kr.\n\nHar du stoff selv blir den selvf\u00f8lgelig billigere.  \n\nKort og S\u00f8m      Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag 7. mai 2008\n\n### Da er shortsen klar til bruk i morgen\\!\n\n  \n\n  \n  \n\n  \n  \n  \n  \n  \nI all hast ble det sydd en shorts i ettermiddag, som skal brukes i barnehagen i morgen. Sommerv\u00e6ret har kommet og n\u00e5 er det p\u00e5 tiden med shorts\\! :0)\n\nM\u00f8nsteret er mitt eget og stoffet er fra Moda Fabrics, serien Malibu Monkies. Kj\u00f8pt p\u00e5 Fat Quarter Shop.\n\n\u00d8nsker noe \u00e5 bestille en ferdig sydd shorts, med lommer og strikk i livet koster den kr 299 .\n\nJeg har m\u00f8nsteret i str 3\u00e5r, 4\u00e5r og 5\u00e5r.  \n  \n\nKort og S\u00f8m      Ingen kommentarer:        \n\n### Sommertopp i nydelig stoff fra Timeless Treasures.\n\n  \nSommertoppen er ferdig, hun som skal ha den er forn\u00f8yd\\! Denne har mer rynker forran enn den brune og rosa toppen jeg har sydd tidligere. Denne satt bedre, siden det var mer rynker. Jeg har brukt et m\u00f8nster fra Medoom, med noen forandringer.  \n\u00d8nsker noen \u00e5 bestille en topp kan jeg lage den i andre str. Fra str 2 \u00e5r til str 9 \u00e5r.  \nPris kr 189 i str 2-5 \u00e5r.  \nPris kr 229 i str 5-9 \u00e5r.\n\nKort og S\u00f8m      Ingen kommentarer:        \n## fredag 2. mai 2008\n\n### Bukse i stretch chenille\n\n  \nI dag har jeg sydd en bukse til en jente p\u00e5 ni \u00e5r, den er sort og i stretch chenille, 80% bomull og 20% nylon.  \nPris; etter avtale.\n\n## torsdag 1. mai 2008\n\n### Smekken i bruk\\!\n\n  \n\nHer er en av smekkene jeg har sydd i bruk, ser ut til at den fungerer bra\\!\\! :o)\n\n  \nPrisen p\u00e5 en smekke er 99 kr. Mail meg hvis du \u00f8nsker \u00e5 bestille. Jeg sender over hele landet med posten, motaker betaler porto.\n\n## Om meg\n\n  \nJeg bidrar med et syprosjekt i denne flotte boken.\n\n    \n\n## Glade barn i barnehagen.\n\n  \nHer er det bilder av redesign barnekl\u00e6r jeg har sydd, og jeg har bidratt i en artikkel\\! Veldig morro :O) H\u00f8sten 2010.\n\n    \n\n## Lokalavisen Oppeg\u00e5rd. November 2010.\n\n  \nI forbindelse med Hobbymessen i Greverudhallen fikk jeg veldig hyggelig omtale i lokalavisen v\u00e5r\\! :O)\n\n    \n\n## Bes\u00f8kende denne uken:\n\n    \n\n## Bes\u00f8kende siden 31.10.08\n\n    \n\nHvis ikke annet er oppgitt er det jeg som har laget m\u00f8nsteret p\u00e5 produktene jeg syr og viser frem her p\u00e5 bloggen\\!  \n  \nDet er ogs\u00e5 jeg som tatt alle bildene her inne. Hvis det er noen bilder jeg ikke har tatt vil jeg oppi kilden under bildet.  \nVennligst ikke bruk mine bilder uten tilatelse fra meg\\! :o)  \n\n    \n\n## La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg. (Marie Curie)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f589bac1-2fab-497d-9853-f490262957bd"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187337-d200985-Reviews-Topas_Hotel-Frankfurt_Hesse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:22:26Z", "text": "Andrew M\n\n\"Excellent value stay\"\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nAnmeldt 9 september 2015 \n\n### Tilleggsinformasjon om Topas Hotel\n\nAdresse: Niddastrasse 88, 60329 Frankfurt, Hessen, Tyskland \n\nBeliggenhet: Tyskland \\>  Hessen \\>  Frankfurt \\> Innenstadt\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0479 - kr\u00a01\u00a0117 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Topas Hotel 3\\*\n\nAntall rom:   30\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, Travelocity og Hotel.de slik at du trygt kan bestille fra Topas Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbcd499b-cc07-40bc-9da5-a26175d853d9"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/transport-av-brukere-hurum-kommune/98621", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:57:17Z", "text": "#   Anbud  Transport av brukere - hurum kommune   \n\nRegistrert Dato: Mandag 31. Mai 2010\n\nHurum kommune innbyr interesserte leverand\u00f8rer \u00e5 gi tilbud p\u00e5 transport av brukere i Hurum kommune. Dette gjelder hovedsaklig transport fra bolig til aktivitet p\u00e5 dagtid og retur. Hurum kommune \u00f8nsker tilbud p\u00e5 transport av gruppene: 1. Transport av personer som har et kommunalt dagtilbud innen helse- og omsorgsektoren. 2. Transport av personer som har et kommunalt tilbud innen Psykisk helse. Volum og lokasjoner er veiledene og forplikter ikke kommunen til \u00e5 opprettholde verken volum eller lokasjoner konstant i avtaleperioden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6383131-4ea3-40f6-b9c9-ddfcf0f4749d"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/religion/koranen-9788200028741", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:24Z", "text": "##### Omtale Koranen\n\n Islams hellige bok p\u00e5 norsk, med den arabiske teksten l\u00f8pende parallelt. \u00abKoranen\u00bb er en av v\u00e5r tids mest omdiskuterte tekster.  \n  \n  \nOversettelse ved Einar Berg.  \n  \n\u00abI et flerkulturelt Norge er dette en bok som ingen kan - eller b\u00f8r - la ligge ur\u00f8rt. Einar Berg har greid ikke bare \u00e5 oversette Koranen, men ogs\u00e5 \u00e5 gjenskape stemningen og poesien i den.\u00bb  \nRoald Tingsten, Skoleforum\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f7ff88c-db62-44f1-9e71-b779c7f02da9"}
{"url": "http://lenaelisa.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:57Z", "text": "## torsdag 28. februar 2013\n\n### Alegria - Glede\\!\n\n\n\nIkke noe hvilket som helst sirkus.\n\nCirque Du Soleil\n\nAlegria for Glede:\u00a0\n\nVi gleder oss massemasse\\!\u00a0\n\nHa en gledelig helg\\! \n\nLenaE\n\n## onsdag 27. februar 2013\n\n### Du er s\u00e5 vakker...\n\n  \n ..N\u00e5r du sover..\\!\n\nOg noen ganger er de absolutt vakrest n\u00e5r de sover..\n\nSpesielt i uker som dette;\n\n\u00a0sene kvelder med jobbing\u00a0\n\nog tidlige morgener..\n\nMammas t\u00e5lmodighet strekker seg da ikke til 5 ganger opp av sengen for \u00e5\n\nSkulle-bare-m\u00e5tte-bare-ville-bare-spise-drikke-tisse...\u00a0\n\nMamma kan du l\u00e6s ei booook\\!?, f\u00e5r ikke te' \u00e5 s\u00f8\u00f8\u00f8v\\!\u00a0\n\nPhu\\!\u00a0\n\nJepp, veeldig vakker n\u00e5r du endelig sover\\!\u00a0\n\n\u2665\n\nI morgen er det igjen tidlig avg\u00e5rde p\u00e5 m\u00f8te og sent hjem..\n\n\n\nMen s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 er det helg\\!\u00a0\n\nFor fredag avspaserer jeg, og vi reiser til Oslo, hele gjengen\\!\n\nDa blir det skikkelig familiehelg\\!\n\nMamma senker skuldrene og blir mer t\u00e5lmodig\n\nog da blir denne\u00a0\n\nvidunderlige skapningen\n\nvakker,\u00a0\n\ntilogmed n\u00e5r hun er sint og trassig\\!\n\n\u00a0\u2665\n\nMen, hva skal vi gj\u00f8re p\u00e5 i Oslo\\!\\!?\n\ngjett-gjett-gjett\\!\n\nKlem fra\n\nLenaE\n\n  \n Etiketter: babbel, Barn, helg, Oslo \n\n## tirsdag 26. februar 2013\n\n### Emalox og v\u00e5rstemning.\\!\n\n\n\n\u00a0Mine emalox loppisfunn-favoritter\\!\u00a0\n\nDe st\u00e5r i hj\u00f8rneskapet og lyser v\u00e5r\\!\n\n\n\nUte derimot er det regn og lite med v\u00e5rlige farger...\n\nIs , gr\u00e5 sn\u00f8 og slaps\\!\u00a0\n\nMen, noen minutter lysere blir det n\u00e5\u00a0\n\nhver dag..\\!\u00a0\n\nS\u00e5 da er det bare \u00e5 nyte litt lysere stue og vente p\u00e5 v\u00e5ren.\n\n\u00d8rlitte v\u00e5rstemning fra\n\nLenaE\u00a0 \n\n  \n## mandag 25. februar 2013\n\n### Kildesortering\n\n  \n\n\n\n\u00a0Her i kommunen kildesorteres det meste\\!\u00a0\n\nOg det er jo en bra ting\\!\u00a0\u00a0\n\n:)\n\nJeg skyller og bretter og stapper og leverer til gjenvinning....\n\n\n\n\u00a0Min samvittighet blir renere for hver plastboks jeg vasker opp.\n\nSorteringen g\u00e5r helt automatisk, vi er blitt vant til det.\n\u00a0Den store utfordringen er ikke sorteringen i seg selv;\n\nUtfordringen er: Hvor gj\u00f8r man av alle de forskjellige s\u00f8ppelb\u00f8ttene???\n\nI skuffa under vasken har vi 4 stk bokser;\u00a0\n\n\n\nDa mangler fortsatt en til papp og papir,\n\ni tillegg kommer tomflasker, som jo ogs\u00e5 m\u00e5 samles opp\\!\\!\u00a0\n\nS\u00e5h\\!\n\nI sommer fikk jeg hentet fram denne kassen fra under hytta til Svigerfar\\!\u00a0\n\nJaa\\! Den vil jeg ha med hjem\\!\u00a0\n\nOg det fikk jeg selvf\u00f8lgelig. :)\n\n\n\nSom kjent s\u00e5 tar ting tid,\u00a0\n\nmen n\u00e5 har kassa alts\u00e5 f\u00e5tt jobb som papirsamler..\n\nDen m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig friskes opp litt f\u00f8r den kunne ansettes,\n\nmen med 4 stk hjul,\n\net gammelt skuffeh\u00e5ndtak\n\net par skruer og en limpistol\n\ns\u00e5 var den p\u00e5 \"l\u00f8nningslista\" her i huset..\n\n\n\n\u00a0Jeg vet ikke hvor lenge den kommer til \u00e5 ha akkurat den jobben, men..\n\nVi satser jo p\u00e5 egenutvikling for de ansatte og at de f\u00e5r utnyttet sitt fulle potensiale..\n\nhvem vet;\u00a0\n\nKanskje kan den bli bladholder,\n\nlekepasser, eller garnlagersjef..?\n\nMuligheter for \u00e5 stige i gradene her alts\u00e5\\!\u00a0\n\nNoen gode ideer for karri\u00e6restigen til denne gamle kassen fra dere der ute??\n\n:D\n\nGod mandagskveld og fin uke\\!\n\nHusk \u00e5 kildesortere da\\!\u00a0\n\n:)\n\nLenaE \n\n\u00a0\n## torsdag 21. februar 2013\n\n### T-shirt med bling\n\n\n\nDenne T-skjorta til LilleMy st\u00e5r i fare for \u00e5 bli offer for hjemmets putegerilja..\n\nJeg synes nemlig den er \u00fcberkul;\u00a0\n\nB\u00e5de tekst og paljetter hadde v\u00e6rt knall i sofaen.\n\nOm jeg en sen nattetime klipper istykker og syr den om til et putetrekk,\n\ns\u00e5 tror jeg ikke LilleMy vil f\u00e5 noen nevnev\u00e6rdige m\u00e9n av den grunn..\n\nHun vil nok mye heller ha noe (hva som helst\\!) med\u00a0\n\nHelloKitty\\! p\u00e5\\!\u00a0\n\nVi f\u00e5r se hva som skjer..\n\nMer geriljanyheter senere..\n\n:)\n\nN\u00e5 ble det endelig vinterferie p\u00e5 oss ogs\u00e5;\u00a0\n\nKj\u00f8rer en tur p\u00e5 hytta i helga\n\nOg da skal vi koskoskose oss\\!\u00a0\n\nGOD HELG\\!\n\nLenaE\n\n Etiketter: Hytte, Inspirasjon, Redesign, stue, S\u00f8m \n\n## onsdag 20. februar 2013\n\n### Bruktfunn\\!\n\n\n\n\u00a0Jeg skr\u00f8t jo uhemmet av noen eksepsjonelle buktfunn her, forrige uke\\!\u00a0\n\nHer er noe..\n\nSeee\\!\n\n\n\n\u00a010 Stk hvite figgjo eggeglass\\!\u00a0\n\nS\u00e5\u00e5 fiine\\!\n\nEt pledd som hadde akkurat de riktige fargene\\!\u00a0\n\nHjertet hoppet over et par slag da jeg fant det\\!\u00a0\n\nHehe.. Galskapen lenge leve\\!\n\n\n\n\u00a0Tilslutt en vinkaraffel i kraftig turkis glass\n\n\n\n\u00a0Det er d\u00e5rlig med selvlaget vin her i huset, men..\n\nVin er det alltids... ;)\n\n\n\nDet var ukens \"findings\" her i g\u00e5rden..\n\n\\+ noe retrostoff, som jeg h\u00e5per skal sette igang inspirasjonen\n\ntil \u00e5 finne frem symaskina..\n\nVi f\u00e5r se..\n\nKlemmer fra\n\nLenaE\n\n## mandag 18. februar 2013\n\n### Snirkelspeil\n\n\n\n\u00a0Speil og litt sm\u00e5tteri er p\u00e5 plass p\u00e5 \"nydoen.\"\n\nJeg har samlet litt ting og tang i turkis- og gr\u00f8nn-toner.\n\n\n\n\u00a0Snirkel-speilet er fra Ikea,\n\nog i hylla (som f\u00f8r var vinduskarm)\n\nst\u00e5r en kjeramikkfigur som jeg har laget selv\n\nengang for leeenge-leenge siden\\!\n\n\n\n\u00a0Ja, denne snauskallete, sn\u00e5le fyren har v\u00e6rt med meg i 20 \u00e5r, faktisk.\n\nNesten blitt litt glad i raringen\\! :D\n\nDet turkise Pilgrimsmykket blir ikke s\u00e5 altfor mye brukt\n\n(da det er schw\u00e6rt\\!)\n\nmen passet fint til pynt p\u00e5 do....\\!\n\nBildet er av pappan min som spar m\u00f8kk p\u00e5 heimg\u00e5rden..\n\neller kanskje silo...?\n\n\n\n\u00a0 Dorullholder; en pipip fra Rice..\n\nI turkis og gr\u00f8nn, selfen..\n\n\u00a0\nP\u00e5 innsiden av d\u00f8ra er det et must med krok til \u00e5 henge fra seg....\n\nShabby, turkis fra Nordahl\n\n  \n\n\nOg tilslutt en liten linselus som er med\n\n\u00a0uansett hva mamma foretar seg...\n\nDa er uka igang\\!\n\nMandagen unnagjort, bare resten igjen..\n\nTenker det blir en bitteliiten vinterferie p\u00e5 fredag..\n\nS\u00e5 da er det bare 3 dager igjen til helg\\!\u00a0\n\nHehe\\!\n\nGod mandag\\!\u00a0\n\nLenaE\n\n## s\u00f8ndag 17. februar 2013\n\n### Solgt\\!\n\n\n\nDenne fine herremannen har st\u00e5tt uvirksom i kjelleren.\n\nEn god gammel str\u00e5leovn som er livsfarlig i bruk.\n\nSynes han var s\u00e5 kjekk, og har ikke hatt hjerte til \u00e5 kvitte meg med han.\n\nMen,\n\n\u00a0her ig\u00e5r solgte jeg kjekkasen til en jeg vet vil ta godt vare p\u00e5 han;\n\nFusentast var innom og tok den med seg.\u00a0\n\nHan er en kunstner med gamle m\u00f8bler\u00a0\n\nog med litt Fusentast-magi\u00a0\n\nvil nok den gamle str\u00e5leovnen\n\nbli en knallt\u00f8ff lampe\\!\n\nog se alt det spennende han lager\\!\u00a0\n\nHa en fin s\u00f8ndag\\!\u00a0\n\nLenaE\n\n  \n## l\u00f8rdag 16. februar 2013\n\n### Do no.2...\n\n\n\n\u00a0Den kn\u00f8ttelille doen i gangen er endelig HELT ferdig\\!\u00a0\n\nN\u00e5 slipper vi \u00e5 ha gjester inne p\u00e5 badet..\n\nDer hender det nemlig at det er en tanke kaotisk..\n\n\n\nDet ble en ganske stram stil;\n\nfirkantet porselen med sort skap og sort dolokk.\n\nToalettsk\u00e5len er helt uten krinkler og st\u00f8vsamlerkroker..\n\nJeg ble veldig forn\u00f8yd\\!\u00a0\n\nMosaikkflis p\u00e5 den ene veggen og resten er malt i\u00a0\n\nlys sykehusgr\u00f8nn-turkis,\u00a0\n\nom det er en farge....\\!?\n\n:)\n\n\n\n\u00a0N\u00e5 skal jeg stasje litt og myke opp med ting og tang..\n\nDet er jo det som er g\u00f8y\\!\u00a0\n\n:)\n\n\n\nS\u00e5 er det bare \u00e5 nyte l\u00f8rdagskvelden\\!\u00a0\n\nKanskje det blir et ferdigstasjet bilde i morgen..?\n\nNyt kvelden\\!\u00a0 \n\nLenaE\n\n## torsdag 14. februar 2013\n\n### Everybody need a little \"L\u00d8V\"\n\n\n\n\u00a0Min Valentin fikk en liten pakke p\u00e5 middagsfatet i dag.\n\nP\u00e5 veg hjem fra jobben kj\u00f8rte jeg forbi\u00a0\n\nDolce Vika;\n\nen liten koselig butikk som ligger i Hommelvik.\n\nDe har masse \u00f8kologisk mat,\n\nendel krydder og matvarer man ikke finner i dagligvarebutikken.\u00a0\n\nLitt lokal sjokolade ble pakket inn,\n\nog en pesto..\n\nVi gleder oss til \u00e5 smake..\u00a0\n\n\n\n\u00a0Litt godt syltet\u00f8y ble ogs\u00e5 med hjem;\n\nPasjonsfrukt med cocos\\! Namm\n\nDen er til mei\\! :)\n\n\n\nFine teposen fikk jeg med for \u00e5 pr\u00f8vesmake.\n\nDen skal jeg kose meg med n\u00e5.\n\nEtter at jeg var ferdig \u00e5 handle p\u00e5 Dolce Vika,\n\nm\u00e5tte jeg svippe innom bruktbutikken ogs\u00e5.\n\nOg Jepp\\!: Jeg fant noe fint.\n\nDet blir vel noen bilder etterhvert.\n\n  \n\nSender litt \"L\u00d8V\" til alle som er innom\\! \n\nKlem\n\nLenaE\n\n## onsdag 13. februar 2013\n\n### Siesta og \"ny\"malt gulv..\n\n\n\n\u00a0Se p\u00e5 denne finingen\\!\u00a0\n\nEN skikkelig klassiker..\n\nSiesta stolen\\!\n\nDesignet av Ingmar Relling\n\nog fikk merket for god design i 1966.\n\nJeg/Vi.. var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 et par av svigerforeldrene.\u00a0\n\nJippi.\n\nDe var jo superIN en gang, s\u00e5 ble de umoderne..\n\nOg n\u00e5 er de IN igjen\\!\u00a0\n\nSvigermor er glad for \u00e5 bli kvitt de,\u00a0\n\nog svigerfar er glad n\u00e5r ting ikke havner p\u00e5 s\u00f8pla..\\!\n\nDet er jeg og\\! Hihi.\n\n\n\n\u00a0Det \"ny\"malte kjellergulvet (som ble malt i sptember engang, men p\u00e5 grunn av en laaang bloggSiesta..ikke er blitt blogget enda..) s\u00e5 SLIK ut f\u00f8r\\!\u00a0\n\nS\u00c5 dette ble stor forandring;\n\nFra terrakottar\u00f8de klinkerflis p\u00e5 gulv og panelvegger\n\ntil lys skygr\u00e5tt gulv og hvite vegger\\!\u00a0\n\nSuperforn\u00f8yd\\!\n\nSiestaen kom skikkelig til sin rett ogs\u00e5.\n\nStilren og fin\\!\n\n\n\n\u00a0Fin siluett\n\n\n\nFin uten st\u00e6sj\\!\u00a0\n\nHar du noen gamle m\u00f8bel-klassikere du er glad i?\u00a0\n\nHeiogh\u00e5\n\nfra\u00a0\n\nLenaE\n\n## mandag 11. februar 2013\n\n### Hei Verden\\! :)\n\n\u00a0\n\nOhoi\\! DET var en laaang pause\\!\u00a0\n\nNoen trodde kanskje jeg hadde avg\u00e5tt med d\u00f8den..?\n\n\\-Eller Spirebloggen iallefall...\n\nMeen, Neida..\n\nDet har bare v\u00e6rt litt s\u00e5nn at PC'en ikke har f\u00e5tt f\u00f8rstepri etter arbedstid.\n\nFotografering har det ogs\u00e5 v\u00e6rt mindre av i den m\u00f8rke vintertiden.\n\nMen n\u00e5\\!\n\nN\u00e5 er det minst en halv-time med dagslys\u00a0\n\netter at jeg kommer hjem fra arbeid\\!\n\nYei\\! Det g\u00e5r mot v\u00e5r\\!\n\nSmiile\\!\n\nMerkes ikke akkurat p\u00e5 utetemperaturen, men:\n\nDerfor har jeg strikket meg en god og varm Mariusgenser\\!\u00a0\n\nOh..Selfish me:\n\nHar en Marius-hettegenser liggende ogs\u00e5..\n\nGanske s\u00e5 ferdig-\n\nsom jeg har lovt min s\u00f8nn Marius..\n\n\n\nMeen det er s\u00e5\u00e5\u00e5 vanskelig \u00e5 komme igang med\u00a0\n\nMontering\\!\n\nSkal jo syes i glidel\u00e5s og alt mulig...\\!\u00a0\n\nOg, Det har jeg aldri gjort f\u00f8r p\u00e5 strikkerier,\n\ns\u00e5 har tas alle gode r\u00e5d imot\n\nmed stor takk og \u00e5pne armer\\!\u00a0\n\nAnyone?\u00a0\n\nEN super uke til dere som kanskje hadde gitt opp meg,\u00a0\n\nmen tilfeldigvis kikker innom alikevel...\n\nStoor klem\n\nLenaE \n\n  \n## l\u00f8rdag 20. oktober 2012\n\n### Hjertegenser nr.2\n\n\n\n\u00a0Jey\\!\u00a0\n\nDa er min genser ferdig ogs\u00e5\\!\u00a0\n\nDen ble gr\u00e5 med hvite glitter-hjerter\n\n\n\n\u00a0Strikket litt s\u00e5nn p\u00e5 feelingen etter Pickles' I \u2665 U - genser..\n\nJeg har brukt Sandnes Alfa og pinne nr 7.\n\n\n\nDa har vi \"lik\u00e6ns\" genser,\n\nLilleMy og jeg\\!\u00a0\n\n\n\n\u00a0God l\u00f8rdagskveld\\!\u00a0\n\nI \u2665 U\n\n## torsdag 18. oktober 2012\n\n### Arabia of Finland\n\n\n\n\u00a0Se hva jeg fant\\!\u00a0\n\nFineste Arabia - kopp\\!\n\nS\u00e5 utrolig fint design,\u00a0\n\nb\u00e5de i form og m\u00f8nster\\!\n\nFant 2 kopper med fat.\u00a0\n\nDen ene var litt krakelert inni, men den andre var i topp stand\\!\u00a0\n\nDet ble 30 kroner tilsammen p\u00e5 bruktbutikken.\n\nDigger at den er uten hank;\u00a0\n\nblir god \u00e5 varme fingrene p\u00e5, n\u00e5 til vinteren.\n\nNoen der ute som har peiling hvilket m\u00f8nster det er, forresten??\n\nJeg har aldri sett det f\u00f8r, men tror kaskje det er ganske gammelt..\n\nN\u00e5 er det jaggu meg snart helg igjen\\!\u00a0\n\nHvor blir det av tiden\\!?\\!\n\nLenaE \n\nHa en fortreffelig kveld\n\n Etiketter: antikk, kaffekopp, Lopper \n\n## mandag 15. oktober 2012\n\n### Hjemmelaget..\n\n\n\n\u00a0Dette stoffet kj\u00f8pte jeg p\u00e5 Quilteg\u00e5rden for en stund siden.\u00a0\n\nJeg ble rett og slett forelsket da jeg s\u00e5 det.\n\nMykeste baby-cord\\!\u00a0\n\nN\u00e5 har jeg endelig f\u00e5tt meg til \u00e5 klippe litt i det..\n\nJa, og sy da, selvf\u00f8lgelig.\n\n\n\n\u00a0Det ble en tunika/overall til LilleMy\n\nM\u00f8nsteret fant jeg ogs\u00e5 hos Siw p\u00e5 Quilteg\u00e5rden.\n\nOm du er i Trondheim s\u00e5 anbefaler jeg turen innom den inspirerende butikken\\!\u00a0\n\nSom \u00e5 vandre i en godtebutikk for meg iallefall\\!\n\n\\-ogs\u00e5 s\u00e5 hyggelig og hjelpsom betjening\\! :)\n\nDe har ogs\u00e5 begynt \u00e5 selge garn og strikkeoppskrifter,\u00a0\n\ns\u00e5 her fins inspirasjon for alle kreative sjeler\\!\n\n\n\nP\u00e5 strikkefronten er det ny hjertegenser p\u00e5 gang,-\n\nmen, travle dager og uker gj\u00f8r at det g\u00e5r litt sm\u00e5tt..\n\nUsikkert n\u00e5r den kommer p\u00e5 trykk med andre ord.\n\nLitt sm\u00e5tt med bloggingen ogs\u00e5, meen\n\nVELDIG hyggelig \u00e5 se at det er noen som likevel kikker innom\\!\u00a0\n\nFin uke til alle\\!\n\nLenaE\n\n\u00a0\n## s\u00f8ndag 30. september 2012\n\n### SDS for travle folk..\n\n\n\n\u00a0I travle tider slutter ikke den kreative nerven \u00e5 virke..\n\nS\u00e5 da er det om \u00e5 finne ting som er gjennomf\u00f8rbare\n\np\u00e5 kortest mulig tid..\n\nDenne tar 5 min\\!\u00a0\n\n:)\n\n\n\n\u00a0Du trenger:\n\nEn liten stoffrest med et m\u00f8ster/motiv du liker\u00a0\n\n(en liten duk, heklebrikke fungerer ogs\u00e5..)\n\nEn broderiramme\u00a0\n\n(jeg hadde heldigvis noen liggende av den litt eldre sorten..)\n\n\n\n\u00a0Legg stoffbiten over den indre rammebiten..\n\nOg vips\\!\u00a0\n\nBilde\\!\n\n\n\n5 minutter og litt ny pynt til veggen i sofakroken.\n\nDa er det bare \u00e5 slappe av resten av kvelden.. ;)\n\nEventuelt f\u00e5 gjort noe av alt det andre som st\u00e5r i k\u00f8..\n\nEhem..\n\n\n\n  \n\n\nJeg brukte l\u00f8rdagskvelden til taco-kos\n\nmed ungdommen i huset;\n\nStorebror er hjemme p\u00e5 perm fra Garden\n\nog lillegutt har bes\u00f8k av kj\u00e6resten fra Bod\u00f8\n\nsom skal bo hos oss i h\u00f8stferien.\n\nDe blir s\u00e5 fort voksne n\u00e5,\n\ns\u00e5 jeg tviholder p\u00e5 hvert minutt vi f\u00e5r sammen...\\!\n\nOg LilleMy fikk v\u00e6re oppe s\u00e5 lenge hun ville n\u00e5r storebror endelig er hjemme.\n\nDerfor fikk jeg tid til \u00e5 blogge litt p\u00e5 m\u00e5rran her,\n\nmens alle andre i huset sover..\n\n;)\n\nFinfin s\u00f8ndag\\!\n\nLenaE\n\n  \n\n    \n\n## Heisann\\!\n\nS\u00e5 fint at du stakk innom her\\! Jeg er Spire og jeg h\u00e5per jeg kan inspirere deg litt med bloggen min. Her vil du finne alt fra interi\u00f8r og design til h\u00e5ndarbeid som strikking og s\u00f8m. Ellers liker jeg at ting blir til med enkle midler, har en forkj\u00e6rlighet for gjenbruk og liker \u00e5 sette mitt eget preg p\u00e5 det jeg lager. Det blir noe strikking, s\u00f8m og andre sm\u00e5 og store prosjekter. Litt hverdagstema vil du nok ogs\u00e5 m\u00e5tte t\u00e5le.. Her blir det reiser, fritid, barn, familie og andre ting som opptar meg.. Bildene tar jeg selv, og om du vil l\u00e5ne, s\u00e5 m\u00e5 du sp\u00f8rre f\u00f8rst.. :)  \nJeg setter stor pris p\u00e5 kommentarer fra deg, og du er velkommen til \u00e5 stikke innom s\u00e5 ofte du vil..  \n  \n*\"Take your needle, my child, and work at your pattern \u2014 it will come out a rose by and by. Life is like that . . . one stitch at a time, taken patiently.\"*  \n  \nOliver Wendell Holmes  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95350ce4-38b1-4fc4-9094-5b83465a9599"}
{"url": "http://nordicleaves.com/wanderlusting/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:52Z", "text": "# wanderlusting\n\n\n\n\nStor reisetrang for tiden, og K\u00f8benhavn er \u00f8verst p\u00e5 lista.\n\nBlir aldri lei den byen, uansett hvor mange ganger jeg bes\u00f8ker den.  \nHjelper heller ikke \u00e5 se p\u00e5 disse bildene fra Club Monaco concept store p\u00e5 Noma.  \nSer ut som noe for oss *spesielt interesserte*, og er \u00e5pent frem til 13. mars.  \nJeg rekker dessverre ikke \u00e5 dra dit f\u00f8r butikken stenger,  \nmen K\u00f8ben blir det nok snart en gang uansett.  \nM\u00e5let er \u00e5 ta med v\u00e5r lillegutt p\u00e5 s\u00e5 mange reiser som mulig.  \nTur til London i juni er booket for lenge siden.  \nVi gl\u00e6r oss.\n\n*Love these images form the Club Monaco concept store at Noma in Copenhagen.*  \n*I don't think wanderlusting is even a word, but these images really make me wanna go NOW.*\n\n### *Related*\n\n### Comments\n\n1.  Rita says\n    \n    March 3, 2015 at 11:43 am\n    \n    Mmm, s\u00e5 fint ut men drar n\u00e5 heller n\u00e5r vanlig drift p\u00e5 NOMA er i gang igjen\u2026.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fee902e-333b-4865-8d97-f327524ecf38"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Andreas_Borrichius_Borch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:33:18Z", "text": "    Trondheim, begr. under gulvet i Domkirkens s\u00f8ndre tverrskip\n\nDenne artikkelen sto p\u00e5 trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon.\n\nFilolog og skolemann. Foreldre: Fogd Iver Anderss\u00f8n (1630\u201383) og Anna Ludvigsdatter Munthe (1639\u201388). Gift med Barbara Simonsdatter Hoff, datter av rektor Simon Hoff (1634\u20131708) og Karen Schjelderup.\n\nAnders Iverss\u00f8n Borch var rektor ved latinskolen i Trondheim p\u00e5 slutten av 1600-tallet og en fremragende litteraturhistoriker og leksikograf.\n\nAnders Iverss\u00f8n ble sendt til latinskolen i Trondheim og senere til universitetet i K\u00f8benhavn, hvor han kom til \u00e5 tilbringe 5\u20136 \u00e5r. Som sin privatpreseptor hadde Anders valgt universitetets ber\u00f8mte polyhistor, Oluf Borch, professor i latinsk filologi, botanikk og kjemi, som skulle bli hans n\u00e6re venn. Borch var ugift og lot Anders f\u00e5 bo i sitt hus. Hans studier kom til \u00e5 omfatte omtrent de samme vitenskapsgrener som professorens egne: latinsk filologi med hovedvekt p\u00e5 leksikografi og litteraturhistorie, men han fattet ogs\u00e5 interesse for naturvitenskapene, s\u00e6rlig botanikk. At Borch har satt pris p\u00e5 sin begavede elev, fremg\u00e5r av at han \u00abfor\u00e6rede ham sit Navn til Amindelse\u00bb. Fra da av kalte han seg Anders Iverss\u00f8n Borch, eller i latinisert form Andreas Borrichius.\n\n1687 ble den unge Borch utnevnt til konrektor ved latinskolen i Trondheim, med utsikt til \u00e5 f\u00f8lge etter Simon Hoff i rektorembetet. 1688 tok han magistergraden, og hadde dermed kvalifisert seg for skolens lederstilling, som han overtok 1693.\n\nRektor hadde den gang en betydelig leseplikt, tre hele dager i mesterlektien, og Borch avdekket fremragende evner til \u00e5 formidle sine store latinkunnskaper. I sin l\u00e6remesters \u00e5nd s\u00f8kte han ogs\u00e5 \u00e5 vekke interessen for naturfagene hos sine elever. Bl.a. tok han dem med p\u00e5 botaniseringsturer.\n\nI de 16 \u00e5rene Borch var rektor, ble latinskolen i Trondheim en av de beste skoler i landet. En del av rektor Borchs testimonier, skrevet p\u00e5 m\u00f8nstergyldig latin, er bevart i avskrifter. Det fremg\u00e5r her at han har gitt sine elever faderlige r\u00e5d om hva de burde bruke sin utrustning til. I ett av dem heter det at han atter og atter hadde r\u00e5det vedkommende til \u00e5 vende ryggen til de un\u00e5dige muser og heller finne en praktisk levevei, men r\u00e5det var ikke blitt fulgt.\n\nDet var imidlertid som leksikograf og litteraturhistoriker Borch skulle holde europeiske m\u00e5l. Alt i studietiden hadde han gjort seg bemerket med tre latinske avhandlinger: om Roms opprinnelse og omfang, om det latinske spr\u00e5k og en kritisk avhandling om de kronologiske problemer i Perserrikets historie. Denne siste ble i tysk oversettelse trykt 1747 i S. J. Baumgartens Allgemeine Weltgeschichte. Senere samlet han all sin litter\u00e6re virksomhet om \u00e5 rense det latinske spr\u00e5k, og hans hovedverk *Vindici\u00e6 latinitatis purioris* (1706) er et sterkt polemisk verk, rettet mot datidens betydeligste latinske leksikograf, tyskeren Christopher Keller (Cellarius), som ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt Oluf Borchs antagonist.\n\nVerket er delt i tre hovedavsnitt. Det f\u00f8rste er en litteraturhistorie i 9 kapitler, deretter en alfabetisk gjennomg\u00e5else av en stor mengde gloser og hvordan de har v\u00e6rt anvendt av de forskjellige forfattere. I siste avsnitt regner han opp 2420 ord bare under bokstavene P, R og S som ikke er \u00e5 finne i de vanlige latinske leksika, alle med henvisning til litteraturen. I sin approbasjonsp\u00e5skrift til verket sier professor Ole Worm at boken er et herlig bevis p\u00e5 overordentlig l\u00e6rdom og vitnesbyrd om mange v\u00e5kenetter.\n\nMagister Borch samlet ogs\u00e5 flittig materiale til et latinsk leksikon. Han rakk visstnok \u00e5 gj\u00f8re manuskriptet ferdig til bokstaven L, men det ble aldri utgitt, og det meste av manuskriptet synes \u00e5 ha g\u00e5tt tapt.\n\nHans borgerlige tilv\u00e6relse ble imidlertid forsuret av hans overordnede, den maktglade biskop Peder Krogs utidige innblanding i ledelsen av latinskolen. \u00abBiskopen tiltog sig Myndighed i alle Rektoris Forretninger..., og omendski\u00f8nt den st\u00f8rste og dygtigste Skolemand, havde han fast intet af Rektoris Embede uden Laboris og det blotte Nafn af Rektor,\u00bb uttalte Hans Skanke, en av Borchs elever og senere rektor ved skolen.\n\nAnders Borch giftet seg 1691 med Barbara Hoff, datter av forgjengeren i rektorembetet. De fikk 7 barn, en s\u00f8nn og seks d\u00f8tre, men av d\u00f8trene n\u00e5dde bare to voksen alder.\n\nLatinskolens bygning var reist 1573 og var en falleferdig r\u00f8nne da Borch overtok som rektor. 1702 fikk man reist ny skolebygning for innsamlede midler. Da nyskolen str\u00f8k med ved bybrannen i august 1708, ble det et sjokk for Borch, og det ble hevdet at det bidrog til hans tidlige d\u00f8d.\n\nBorchs ry som den l\u00e6rdeste latinfilolog her i landet i sitt \u00e5rhundre og som en fremragende pedagog, kom til \u00e5 leve videre. Den danske historiker Hans Gram hevdet 1734 at magister Anders Iverss\u00f8n Borch i Trondheim var den eneste nordmann i sin tid som hadde vakt en viss oppmerksomhet utenfor rikets grenser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5df358b6-625f-42e2-842e-c7d4dfedc53a"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1976583/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:58Z", "text": " 10  Fokusomr\u00e5der i eKommune 2012 \uf06c Lokaldemokrati og deltakelse i informasjonssamfunnet \uf06c Elektroniske tjenester \uf06c IKT i helse og omsorg \uf06c NAV reformen og IKT \uf06c IKT i grunnoppl\u00e6ringen \uf06c Bruk av geodata \uf06c Elektronisk saksbehandling og arkivering \uf06c Informasjonssikkerhet \uf06c IKT-arkitektur \uf06c \u00c5pne standarder \uf06c Integrasjon av IKT- systemer \uf06c Fri programvare \uf06c Gr\u00f8nn IT \uf06c Bredb\u00e5nd \uf06c Interkommunalt IKT- samarbeid \uf06c Strategisk IKT-ledelse   \n\n 11  Pilotprosjekt i KS M\u00f8re og Romsdal \uf06c Eget kursopplegg for r\u00e5dmenn. \uf06c 12 deltakere \uf06c Har hatt 3 samlinger, siden sept.2008 \uf06c 4 og siste samling blir i mai 2009.   \n\n 12  Tema p\u00e5 samlingene: \uf06c Hvorfor eKommune 2012? \uf06c Utviklingsomr\u00e5der innen IKT \uf06c Organisasjon og arbeidsprosesser \uf06c Praktiske eksempler, Direkt\u00f8r for konkurranse og utvikling i Bergen kommune og IKT-sjef fra Troms\u00f8 kommune, avd.leder DIFI, KS IKT- forum m.fler, lokale innlegg. \uf06c IKT-strategiplan, framgangsm\u00e5te og politisk involvering \uf06c Hva skjer p\u00e5 nasjonalt plan ang. IKT utvikling \uf06c Gruppearbeid   \n\n 13  Forventninger til kurset: \uf06c F\u00e5 inspirasjon til \u00e5 sette IKT h\u00f8yere p\u00e5 dagsorden \uf06c Hvordan forankre IKT og eKommune 2012 i organisasjonen? \uf06c F\u00e5 tilgang til verkt\u00f8y som vil forenkle jobben med \u00e5 lage en IKT strategiplan \uf06c F\u00e5 gode eksempler fra andre kommuner \uf06c Muligheter for gevinstrealisering   \n\n 14  Potensiale \uf0a7 Under halvparten av effektiviseringspotensialet er realisert i off. sektor (kilde: IT i praksis Ramb\u00f8ll Management) \uf0a7 Unders\u00f8kelse fra England viser at mottak av publikumshenvendelser \"face- to-face\" koster kr. 175,-, mens henvendelse over Internett koster kr. 3,- \\!  \uf0a7 Unders\u00f8kelse fra England viser at mottak av publikumshenvendelser face- to-face koster kr. 175,-, mens henvendelse over Internett koster kr. 3,- !.\")  \n\n 15  Elektroniske tjenester kan v\u00e6re sv\u00e6rt l\u00f8nnsomme. \uf0d8 Eksempel Mottak og behandling av s\u00f8knad om ambulerende skjenkebevilling (timekostnad kr. 400,-): -Kostnad manuell behandling kr. 580,- -Kostnad elektr. behandling kr. 40,- Saksbehandlingstiden redusert fra 14 til 2 dager \\! \u00d8kt status for kommunen\\! : -Kostnad manuell behandling kr. 580,- -Kostnad elektr. behandling kr. 40,- Saksbehandlingstiden redusert fra 14 til 2 dager . \u00d8kt status for kommunen!.\")  \n\n 23  Regjeringens tiltakspakke: \uf06c 60 millioner til IKT-tiltak i kommunene \uf06c DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) \uf06c Et av tiltakene kan bli \u00e5 rulle ut et kompetanseprogram for r\u00e5dmenn \uf06c KS prosjektet \"Strategisk ledelse og IKT\" som fortsettelsen av pilotprosjektet i M\u00f8re og Romsdal  \uf06c Et av tiltakene kan bli \u00e5 rulle ut et kompetanseprogram for r\u00e5dmenn \uf06c KS prosjektet Strategisk ledelse og IKT som fortsettelsen av pilotprosjektet i M\u00f8re og Romsdal\")  \n\n 24  Oppsummert: \uf06c Pilotkurset til KS for r\u00e5dmenn i M\u00f8re og Romsdal har gitt god l\u00e6ring og innsikt i det \u00e5 arbeide med IKT strategier for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5l i eKommune 2012 \uf06c Dette arbeidet kan ikke delegeres til IKT- konsulenten eller IKT- avdelingen\\! \uf06c Endring av arbeidsprosesser og organisasjon krever aktiv deltakelse fra ledere og personal.   \n\n 25  Oppsummert - fortsettelse \uf06c Det krever oppl\u00e6ring av ledere og tillitsvalgte. \uf06c Forankring i overordnede planer og i politiske fora. \uf06c Mye \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 arbeide med endring og effektivisering av arbeidsprosesser gjennom IKT \uf06c Oppfordre r\u00e5dmannsutvalget i M\\&R til \u00e5 ha fortsette \u00e5 ha dette h\u00f8yt oppe p\u00e5 dagsorden i \u00e5rene mot 2012   \n\n 26  3 punkter \u00e5 huske spesielt: \uf06cK\uf06cKommunens 2 st\u00f8rste utfordringer mot 2020: \uf06cE\uf06cEvnen til utvikling og nyskaping \uf06cT\uf06cTilgang p\u00e5 og forvaltning av egen arbeidskraft \uf06cI\uf06cIKT-strategi handler om 80% organisasjon, arbeidsprosesser og ledelse \u2013 20% teknologi\\!   \n\n 27  Oppfordring til r\u00e5dmannskollegaer: \uf06c Prioriter \u00e5 delta p\u00e5 det kursopplegget som KS n\u00e5 vil tilby til kommuneledelsen med tema Strategisk ledelse og IKT. \uf06c Det er en jobb vi m\u00e5 gj\u00f8re, og kompetanse vi m\u00e5 tilegne oss for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i eKommune 2012   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d44367e1-3d21-4239-ab45-190f8f6244ac"}
{"url": "http://www.debian.org/security/2006/dsa-1082.da.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00170-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:36Z", "text": "    I Mitres CVE-ordbog: CVE-2004-0427, CVE-2005-0489, CVE-2004-0394, CVE-2004-0447, CVE-2004-0554, CVE-2004-0565, CVE-2004-0685, CVE-2005-0001, CVE-2004-0883, CVE-2004-0949, CVE-2004-1016, CVE-2004-1333, CVE-2004-0997, CVE-2004-1335, CVE-2004-1017, CVE-2005-0124, CVE-2003-0984, CVE-2004-1070, CVE-2004-1071, CVE-2004-1072, CVE-2004-1073, CVE-2004-1074, CVE-2004-0138, CVE-2004-1068, CVE-2004-1234, CVE-2005-0003, CVE-2004-1235, CVE-2005-0504, CVE-2005-0384, CVE-2005-0135.  \n\n  - Yderligere oplysninger:  \n    Flere lokale og fjernudnytbare s\u00e5rbarheder er opdaget i Linux-kernen. De kunne f\u00f8re til lammelsesangreb (denial of service) eller udf\u00f8relse af vilk\u00e5rlig kode. Projektet Common Vulnerabilities and Exposures har fundet frem til f\u00f8lgende problemer:\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b640b15f-01c9-4c84-9e26-2827a3efc565"}
{"url": "https://adwords-no.googleblog.com/2009/08/opprett-nye-bannerannonser-med.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:11Z", "text": "## Opprett nye bannerannonser med visningsannonsebyggeren\n\n 18. august 2009 \n\n\u00c5 opprette bannerannonser, eller bildeannonser, av h\u00f8y kvalitet kan kreve en del arbeid. Vi lanserte i fjor Visningsannonsebyggeren som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 opprette slike annonser.\n\n  \nVi oppdaterer n\u00e5 dette verkt\u00f8yet med flere maler under navn \"Elegant X\" under kategorien Generell i Visningsannonsebyggeren. Disse ligger n\u00e5 klare for bruk. M\u00e5let med Visningsannonsebyggeren er \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 enkelt som mulig \u00e5 opprette annonser av h\u00f8y kvalitet il\u00f8pet av bare noen f\u00e5 sekunder, uten bruk av kompleks grafisk software.\n\n  \nSe eksempler under:\n\n\n\n  \nFor enkelte av disse malene beh\u00f8ver du bare laste opp bilde av ditt produkt eller din logo og fylle inn litt tekst. Resultatet er en profesjonell annonse aktivert i l\u00f8pet av kort tid.\n\n  \nDersom du vil l\u00e6re mer om \u00e5 lage, og kj\u00f8re bannerannonser kan du klikke her (kun tilgjengelig p\u00e5 engelsk).  \n  \nSkrevet av Espen - Inside AdWords teamet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c222a344-28f4-48b3-93eb-3c729eb4bf00"}
{"url": "http://www.hildringstimen.no/lessak.asp?nyhets_id=956&meny_parent=160&meny_id=160&hoved=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:13Z", "text": "**Femb\u00f8ring p\u00e5 amerikansk...**  \n  \nDet amerikanske Nordlandslaget, er en organisasjon som pr\u00f8ver \u00e5 ta vare p\u00e5 sitt opphav som nordlendinger. De har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 med seg en liten side om selve sybolet p\u00e5 den nordnorske kystkulturen - Femb\u00f8ringen.  \n\u00a0   \nAv Admin \u00a0\u00a008. november 2004, kl.22:38  \n  \nSidene finnes p\u00e5\u00a0http://nordlandslag.tripod.com/index1.html\u00a0- Femb\u00f8ringen finner du\u00a0nede i lista. Vi f\u00e5r bare tilgi dem at der har sneket seg inn enn \u00e5fjordsversjon av sorten :o)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b37e0c57-0cad-4a62-9cfb-160c64486173"}
{"url": "http://hamskifte.com/category/tankar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:44Z", "text": "### Gutar meir status enn jenter?\n\nMay 03rd, 2008 | Category: Generelt,Tankar\n\nEin ting eg la merke til i intervjuet Klassekampen hadde med Petter Schjerven om bokstavkjeks og \u2013 tilsynelatande \u2013 ulike kjekspakkar for dei to kj\u00f8nna, er noko han sa heilt mot slutten: \u00abRosa er ene og alene forbeholdt jenter. I et program vi gjorde nylig, var vi p\u00e5 en f\u00f8destue, og der kunne vi se hvordan det var helt krise hvis det ikke fantes lysebl\u00e5 tepper som man kunne tulle inn guttebarna i. Det samme gjaldt ikke motsatt vei. Det er helt ok \u00e5 tulle ei jente inn i bl\u00e5tt. Hvis vi forholder oss til det arkaiske statussystemet mellom kj\u00f8nnene, betyr det jo at man klatrer oppover i hierarkiet hvis man kler ei jente i bl\u00e5tt.\u00bb\n\nEr det me ser her eit teikn p\u00e5 at det er meir status med gutar enn jenter? Og er dette i s\u00e5 fall noko som held seg livet ut?\n\nGirls can wear jeans and cut their hair short, wear shirts and boots, because it's OK to be a boy, but for a boy to look like a girl is degrading, because you think that being a girl is degrading. But secretly you'd love to know what it's like, wouldn't you? What it feels like for a girl?  \n\u2013 Julie, The Cement Garden\n\nLivet ut ja, for angsten for det feminine til gutar sluttar ikkje med babyteppe, medan det ikkje er problem med at jenter er guttete. (Vel, kanskje ikkje alltid, men vanlegvis.) Gutar skal gjerne ha litt t\u00f8ffe klede, og i alle fall ikkje s\u00f8te klede som ei jente kunne g\u00e5 med. Jenter kan gjerne f\u00e5 s\u00f8te klede, men om dei heller vil ha t\u00f8ffe klede s\u00e5 er ikkje det noko problem.\n\nN\u00e5r det gjeld oppf\u00f8rsel, s\u00e5 skal gutane vera litt t\u00f8ffe og viltre. Dei kan nok f\u00e5 vera rolege, men dei m\u00e5 i alle fall ikkje halda p\u00e5 med slike ting som det vanlegvis er kun jentene som gjer. Omvendt, s\u00e5 reknar ein helst med at jentene skal vera rolege, men om dei skulle finna p\u00e5 \u00e5 vera t\u00f8ffe og viltre som gutane, s\u00e5 er det i grunnen heilt OK. Ordet gutejente har helst ein positiv klang, mens jentegut \u2013 i den grad det vert brukt \u2013 helst blir brukt negativt. P\u00e5 engelsk finst jo ikkje noko tilsvarande tomboy for gutar i det heile, det seier vel sitt. (Rett nok vart ordet tomboy opprinneleg brukt om viltre gutar, og ikkje jenter, men det har endra seg etter kvart som meir er blitt akseptabelt for jenter, og ikkje gutar.)\n\nMen s\u00e5 veks ein opp, blir vaksne og\u2026 Menn er stadig livredde for alt som kan gje inntrykk av at dei ikkje er 100% mann, macho og maskulin. S\u00e5nn typisk Pondus, som ikkje ein gong vil bruka fuktighetskrev for \u00e5 ta vare p\u00e5 huda. Heldigvis er ikkje alle slik d\u00e5, men sj\u00f8lv kjenner eg til ein som ikkje vil bruka gensrar med trykk. B\u00e5de han og familien hans er av den oppfattinga at det er feminint, om det er aldri s\u00e5 mykje kj\u00f8pt i herrebutikkar. Men det er kanskje eit ekstremt tilfelle det \u00f2g.\n\nAndre er modige nok til \u00e5 bruka ein kilt av eitt eller anna slag, sj\u00f8lv om dei ikkje kan skulda p\u00e5 \u00e5 vera skottar, eller ha r\u00f8ter til Skotland. Rett nok er ein kilt eit heller maskulint plagg, men likevel er det mange (av begge kj\u00f8nn) som berre ser eit skj\u00f8rt, og som f\u00f8lgeleg gir grunn til \u00e5 le av det. Det er jo degraderande. Og kva s\u00e5 med metroseksuelle menn? Med skj\u00f8rt som ikkje er kilt, sarongar, til og med makeup \u2013 det m\u00e5 d\u00e5 vera akseptert no? Vel, n\u00e5r eg ser det omtalt, s\u00e5 ser eg sv\u00e6rt ofte \u00f2g negative haldningar til det, enno.\n\nUansett, det er mykje ein mann ikkje kan kle seg i om det ikkje skal verka degraderande, om han ikkje vil bli ledd av. Annaleis er det for kvinnene. \u00c9in ting er at dei kan g\u00e5 rett inn i herreavdelinga og finna klede til seg sj\u00f8lve, og det blir sett p\u00e5 som fint og sexy, men dei kan \u00f2g ta for seg herrekleda og endra litt p\u00e5 snittet, s\u00e5nn at det passar den kvinnelege figuren betre. Dressen er vel eit godt eksempel p\u00e5 det, og kva vert det kalla n\u00e5r kvinner if\u00f8rer seg ein dress? Powerdressing. Dei kler seg som menn, til makt, oppover rangstigen. Eller oppgraderande, om du vil. Det er lov.\n\n### Dersom gutungen din\u2026\n\nFebruary 03rd, 2008 | Category: Tankar\n\nBorn er born, og dei er jo frie til \u00e5 leika med det dei vil no for tida. dei er ikkje opphengde i gamle kj\u00f8nnsroller, om kva som er lov eller ikkje. Jenter er frie til \u00e5 klatra i tre, leika med bilar og dinosaurar og kle seg ut som cowboyar og kva dei no vil, mens gutane finn me like gjerne blant kj\u00f8kkenleikene som med traktorar, leika med dokker og kle seg ut som prinsesser, og\u2026 eh, vent no litt\u2026\n\nAt Barbara Walters kan tenkja p\u00e5 transgender born er logisk nok, og viktig nok \u00e5 hugsa p\u00e5, men bortsett fr\u00e5 det \u2013 er det lett \u00e5 gl\u00f8yma at leik gjerne berre er leik, og la ungar **f\u00e5 lov til** \u00e5 leika med det dei vil? Eller er det noko dei ikkje f\u00e5r lov til, fordi dei har feil kj\u00f8nn? Nokre er det jo tydlegvis, men er det *mange* foreldre med ein viss angst for at guten deira ikkje vil vera *gut nok*? Og kanskje at jenta ikkje er *jente nok*?\n\n### Kj\u00e6re foreldre (og andre)\n\nNovember 16th, 2007 | Category: Tankar\n\nDet er ein liten ting eg lurar p\u00e5, etter \u00e5 ha sett ein liten reportasje: Dersom avkommet har lyst \u00e5 kle seg i det som nok kan seiast \u00e5 vera utradisjonelle klede, fordi det er fine klede, er det heilt i orden, eller? Og vil haldninga dykkar eventuelt vera ulik dersom avkommet er gut eller jente?\n\n\u00c5rsaka til at eg kom p\u00e5 dette no er ein svensk reportasje: Kasper vill ha kl\u00e4nning (film, ca 10 minutt) \u2013 ganske fin og tankefull. Funne p\u00e5 Skolfront \u2013 TV f\u00f6r pedagoger. Det er fleire program om emnet der.\n\nVeldig relatert til dette er ein artikkel p\u00e5 Salon.com, \u00abMy son, the crossdresser\u00bb, der haldningar og fordommar vert teke opp.\n\nOg d\u00e5 er det alts\u00e5 eg lurar p\u00e5 kor vanlege slike foreldre og vaksne me ser her er. Vil de greia \u00e5 vera like opne og aksepterande som dei me ser og les om her? Eller vil de vera meir skeptiske\u2026? Enten det no er snakk om eigne born, framtidige born, tant'ungar eller andre.\n\n### Ulogisk?\n\nOctober 02nd, 2007 | Category: Tankar\n\nEin tanke slo meg br\u00e5tt her eg sat og filte neglene mine: Det seiest at kvinner frys lettare enn menn \u2013 i alle fall er det det eg har h\u00f8yrt fleire gongar. Er det ikkje d\u00e5 litt ulogisk at i selskap, fine tilstellingar og slikt, s\u00e5 kler kvinnene seg lett og tynt, gjerne viser ein god del hud, mens menn kler godt p\u00e5 seg, gjerne i fleire lag (skjorte, vest, jakke \u2013 gjerne i tungt stoff) slik at minimalt med hud visest?\n\n### Utfordring\n\nJune 25th, 2007 | Category: CD & TV,Tankar\n\nAv og til f\u00e5r eg \u2013 og fleire med meg \u2013 sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r p\u00e5 det \u00e5 vera transe. Meir spesifikt om kvifor eg likar \u00e5 g\u00e5 i dameklede, og visa meg som dame, for eg er jo mann? Det er ikkje det heilt enklaste sp\u00f8rsm\u00e5let \u00e5 svara p\u00e5. Mange har pr\u00f8vd p\u00e5 ulikt vis, men uansett forklaring s\u00e5 skaper det berre fleire sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nDifor har eg ei lita utfordring til alle som les her. Rett nok er det ikkje s\u00e5 mange som kommenterer, men eg kan jo h\u00e5pa p\u00e5 det er ein del som f\u00e5r noko \u00e5 tenkja p\u00e5, i det minste. S\u00e5 kan eg kryssa fingrane for litt fleire kommentarar enn vanleg, om det s\u00e5 berre er for \u00e5 seia \u00abanar ikkje.\u00bb Dersom de *greier* \u00e5 svara, s\u00e5 er de kanskje p\u00e5 god veg til \u00e5 forst\u00e5 kvifor transar kler seg som det motsette kj\u00f8nn?\n\nF\u00f8rst til mannfolka: Kvifor kler de dykk i herreklede, og ikkje kvinneklede? Kvifor f\u00f8retrekk de herreklede framfor kvinneklede, og kvifor likar de \u00e5 g\u00e5 i det? Skulle de likevel ha og bruka plagg som er funne i kvinneavdelinga, kva er grunnen til det? For \u00e5 gjera det litt vanskeleg, s\u00e5 m\u00e5 eg gjera merksam p\u00e5 at det ikkje p\u00e5 nokon m\u00e5te g\u00e5r an \u00e5 bruka argumentet \u00abfordi eg er mann\u00bb i denne samanhengen \u2013 eg er jo \u00f2g mann, men har absolutt ingenting i mot kvinneklede. Stemmer ikkje det?\n\nTil damene: Som de sikkert har forst\u00e5tt allereie, er det tilsvarande problemstilling til dykk. Med ei \u00f8rlita endring: Det er jo ikkje s\u00e5 uvanleg at *kvinner* brukar ein del herreklede til seg sj\u00f8lve, men kvifor gjer de det?\n\nTil slutt transane, og eventuelt andre. Problemstillinga her vil jo vera ei anna enn den for hankj\u00f8nna som er menn, og hokj\u00f8nna som er kvinner. Vil de likevel pr\u00f8va \u00e5 svara p\u00e5 det store sp\u00f8rsm\u00e5let, \u00abkvifor?\u00bb s\u00e5 forklar gjerne de \u00f2g.\n\nEg for min del trur eg vil pr\u00f8va \u00e5 svara i eit nytt innlegg ein gong seinare, eg. Minn meg gjerne p\u00e5 det, om de blir ut\u00e5lmodige.\n\n### Viktige ord\n\nMay 01st, 2007 | Category: Tankar\n\n\n\nGutar leikar ikkje med dokker, s\u00e5nn er det berre. Actionfigurar og denslags derimot, det er heilt greit. Me vil kanskje flira av ei s\u00e5nn ordveksling som i teikneserien over, men etter ei stund s\u00e5 hadde visst det der kverna litt i bakhovudet, for eg kom til \u00e5 tenkja p\u00e5 at det var i grunnen ei veldig kjent ordveksling det der, om enn p\u00e5 eit anna omr\u00e5de: Klesplagg.\n\nEg g\u00e5r ut i fr\u00e5 at flesteparten er klar over at det finst eit herreplagg som g\u00e5r under namnet \u00abkilt.\u00bb Det er \u00f2g fleire sterke meiningar om og rundt kilten, at han skal vera skotskrutete og brukast av skottar til d\u00f8mes, men \u00f2g: Er kilten eit skj\u00f8rt? I f\u00f8lgje definisjonen av eit skj\u00f8rt er kilten ein bestemt type skj\u00f8rt, men det er likevel mange som slett ikkje vil ha noko s\u00e5nt snakk; ein kilt er ikkje eit skj\u00f8rt\\!\n\nEg veit det er fleire d\u00f8me p\u00e5 at det finst herre- og dameversjonar av same tingen, der herreversjonen slett ikkje m\u00e5 kallast det same som dameversjonen. Eg har vore ute for slikt \u2013 men ikkje kul om eg greier \u00e5 koma p\u00e5 d\u00f8me nett no\u2026 Hjelp?\n\nUansett, det eg undrar p\u00e5 er dette: Kvifor denne sterke motviljen mot \u00e5 bruka same ord for same ting, enten det er for menn eller kvinner? Kvifor er det s\u00e5 viktig \u00e5 bruka eigne namn \u2013 gjerne *kun* eigne namn \u2013 for herreversjonane?\n\n### Akseptabelt\\!\n\nMarch 19th, 2007 | Category: Kreativ skriving,Tankar\n\nDette er ei oppf\u00f8lgjing til posten \u00abAkseptabelt?\u00bb Muleg det kan ha noko for forst\u00e5inga av denne posten om du ser han i samanheng med den f\u00f8rre, og muleg du vil gjera deg ulike tankar alt etter om du les denne f\u00f8rst eller sist.\n\n-----\n\nEg har ein venn som er som gutar flest: Han f\u00f8lgjer stort sett moten, g\u00e5r gjerne ut p\u00e5 by'n, har ingenting i mot ein fest, fl\u00f8rtar med jenter og s\u00e5 vidare. Alt er tilsynelatande heilt fint, men \u2014 han er likevel ikkje heilt fri til \u00e5 gjera som han vil.\n\nDet er ikkje slik at det er \u00abforbode\u00bb \u00e5 bryta lange tradisjonar og g\u00e5 litt andre vegar enn det som blir venta, men dersom du faktisk gjer det\u2026\n\nJoda, alle i milj\u00f8et skal liksom vera s\u00e5 opne og aksepterande. Ikkje noko problem med dei som er s\u00e5nn og s\u00e5nn, det er heilt OK det \u2014 heilt til det er nokre av deira eigne. Det er **d\u00e5** presset kjennest: Det er heilt i orden at **andre** er slik og gjer det og det, men me er ikkje som dei. Ikkje alltid s\u00e5 s\u00e6rleg uttalt, men haldningar og m\u00e5ten det vert snakka p\u00e5 er talande nok, synest vennen min. Er du ikkje ein av oss, s\u00e5 blir du frosen ut. Uansett snakk om \u00e5 vera b\u00e5de aksepterande og inkluderande.\n\nKva er det s\u00e5 vennen mi vil, som er s\u00e5 uaktuelt i milj\u00f8et hans? Han seier sj\u00f8lv, at han kort og godt vil sleppa \u00e5 m\u00e5tta vera s\u00e5 \u00abtraust og kjedeleg\u00bb heile tida. Dvs, han er lei av at han **alltid** m\u00e5 vera r\u00f8ff n\u00e5r han g\u00e5r ut, uansett kva det er.\u00a0Kremar\u00a0for\u00a0\u00e5\u00a0ta\u00a0vare\u00a0p\u00e5\u00a0huda\u00a0er\u00a0bannlyst. Kleda m\u00e5 vera maskuline nok \u2014 og tru det eller ei, men trykk p\u00e5 gensrar er i grenseland\\! Skj\u00f8rt? Det skal teoretisk sett vera \u00ablov\u00bb \u2014 men det stillest store krav til person, situasjon og skj\u00f8rtet for at slikt skal kunna g\u00e5: Skotte, bunadstid, og skj\u00f8rtet m\u00e5 vera ein skotskrutete kilt. Greit nok, vennen min trivest med \u00e5 g\u00e5 i bukser og kleda det vert venta av han, han har ikkje noko i mot kleda. Det han ikkje likar er at han **m\u00e5** vera slik **heile tida**, p\u00e5 grunn av det **andre** meinar.\n\nOg nei, det er ikkje ei lita, s\u00e6r sekt det er snakk om her. Ingen religi\u00f8se \u00abm\u00f8rkemenn\u00bb som set agendaen. Her er det eit tverrsnitt av ein vanleg norsk by. Og likevel \u2014 det er alts\u00e5 slik at folk rynkar p\u00e5 nasa og kort og godt (for)d\u00f8mmer gutar som vil kle seg, og kanskje te seg, litt annaleis enn det dei sj\u00f8lve likar. \u00abEr det **muleg**?\u00bb sp\u00f8r vennen mi. Han trudde folk var meir moderne no for tida. Trass alt, **skj\u00f8rt**? \u00abKva er det med skj\u00f8rt som gjer at gutar og menn ikkje skal kunna bruka det? Det er jo berre eit **klesplagg**. Men, diverre er det akseptabelt at slike haldningar r\u00e5r.\u00bb\n\n### Akseptabelt?\n\nMarch 18th, 2007 | Category: Kreativ skriving,Tankar\n\nEg har ei venninne som er som jenter flest: Ho f\u00f8lgjer stort sett moten, g\u00e5r gjerne ut p\u00e5 by'n, har ingenting i mot ein fest, fl\u00f8rtar med gutar og s\u00e5 vidare. Alt er tilsynelatande heilt fint, men \u2013 ho er likevel ikkje heilt fri til \u00e5 gjera som ho vil.\n\nDet er ikkje slik at det er \u00abforbode\u00bb \u00e5 bryta lange tradisjonar og g\u00e5 litt andre vegar enn det som blir venta, men dersom du faktisk gjer det\u2026\n\nJoda, alle i milj\u00f8et skal liksom vera s\u00e5 opne og aksepterande. Ikkje noko problem med dei som er s\u00e5nn og s\u00e5nn, det er heilt OK det \u2013 heilt til det er nokre av deira eigne. Det er d\u00e5 presset kjennest: Det er heilt i orden at **andre** er slik og gjer det og det, men **me** er ikkje som dei. Ikkje alltid s\u00e5 s\u00e6rleg uttalt, men haldningar og m\u00e5ten det vert snakka p\u00e5 er talande nok, synest venninna mi. Er du ikkje ein av oss, s\u00e5 blir du frosen ut. Uansett snakk om \u00e5 vera b\u00e5de aksepterande og inkluderande.\n\nKva er det s\u00e5 venninna mi vil, som er s\u00e5 uaktuelt i milj\u00f8et hennar? Ho seier sj\u00f8lv, at ho kort og godt vil sleppa \u00e5 m\u00e5tta vera s\u00e5 \u00abhyperfeminin\u00bb heile tida. Dvs, ho er lei av at ho **alltid** m\u00e5 vera sminka n\u00e5r ho g\u00e5r ut, uansett kva det er. Kleda m\u00e5 vera feminine nok \u2013 og tru det eller ei, men bukser er visst ikkje det\\! Det skal teoretisk sett vera \u00ablov\u00bb \u2013 men det stillest store krav til person, situasjon og buksene for at slikt skal kunna g\u00e5. Greit nok, venninna mi trivest med \u00e5 vera \u00abhyperfeminin\u00bb og kle seg slik vet vert venta av ho, ho har ikkje noko i mot kleda. Det ho ikkje likar er at ho **m\u00e5** vera slik **heile tida**, p\u00e5 grunn av det **andre** meinar.\n\nOg nei, det er ikkje ei lita, s\u00e6r sekt det er snakk om her. Ingen religi\u00f8se \u00abm\u00f8rkemenn\u00bb som set agendaen. Her er det eit tverrsnitt av ein vanleg norsk by. Og likevel \u2013 det er alts\u00e5 slik at folk rynkar p\u00e5 nasa og kort og godt (for)d\u00f8mmer jenter som vil kle seg, og kanskje te seg, litt annaleis enn det dei sj\u00f8lve likar. \u00abEr det **muleg**?\u00bb sp\u00f8r venninna mi. Ho trudde folk var meir moderne no for tida. Trass alt, **bukser**? \u00abKva er det med bukser som gjer at jenter og kvinner ikkje skal kunna bruka det? Er det i det heile teke **akseptabelt** at slike haldningar r\u00e5r?\u00bb\n\nMange er redde for \u00e5 visa for omverda kven dei eigentleg er, av frykt for \u00e5 bli utst\u00f8tt, gjort narr av, bli forlatt eller kva det no er. D\u00e5 kan det kanskje vera ei tr\u00f8yst \u00e5 tenkja p\u00e5 f\u00f8lgjande visdomsord:\n\n\u00abF\u00f8rst g\u00e5r du rundt og er redd for kva andre tenkjer. Seinare bestemmer du deg for \u00e5 gi blaffen i kva andre tenkjer, f\u00f8r du til slutt oppdagar at ingen tenkjer p\u00e5 deg i det heile\u2026\u00bb\n\n\ud83d\ude09\n\n### Rustikkseksuelle kvinner\n\nMarch 02nd, 2007 | Category: Tankar\n\nDei fleste av oss har nok h\u00f8yrt om metroseksuelle menn, dvs. menn som gjerne brukar kremar for \u00e5 ta vare p\u00e5 huda si, kanskje pynta seg litt ekstra, og kan bruka skj\u00f8rt av ulikt slag utan \u00e5 vera redd for manndomen sin. Men kva med dei metroseksuelle kvinnene? Dei h\u00f8yrer me ikkje noko om.\n\nDet er vel ingen logisk grunn til at merkelappen ikkje skal brukast om kvinner som ter seg p\u00e5 same m\u00e5te? Dersom ein vil insistere p\u00e5 at det er kvinnelege verdiar eller kvinnelege sider dei metroseksuelle menna viser, og rettferdiggjer at merkelappen kun skal brukast p\u00e5 menn av den grunn, s\u00e5 f\u00f8lgjer det at kvinner som viser mannlege verdiar eller mannlege sider av seg sj\u00f8lv m\u00e5 f\u00e5 ein merkelapp. Kanskje \u00abrustikkseksuell\u00bb er passande, om det skal vera motsetnadar, at metroen er det kvinnelege og det rustikke er mannleg.\n\nRustikkseksuelle kvinner \u2013 ein fin klang, er det ikkje? Kvinner som kan vera litt r\u00f8ffe, treng ikkje bruka makeup og ekstra pynt, og trer gjerne beina inn i eit par bukser, utan \u00e5 vera redde for at det skulle kunna truga det kvinnelege ved dei. Det skulle vera ein tilsvarande definisjon som av metroseksuelle menn, og typen kvinner finst jo s\u00e5 absolutt. Slike rustikkseksuelle kvinner finn me over alt, og har gjort det lenge \u2013 men kor ofte h\u00f8yrer du om merkelappar sett p\u00e5 dei? Heller sjeldan, vil eg tru.\n\nVert det i det heile teke sett merkelappar p\u00e5 kvinner, p\u00e5 same m\u00e5te som p\u00e5 menn n\u00e5r dei g\u00e5r litt utanfor den smale stien av konformitet? Det ser ikkje slik ut for min del \u2013 alt er visst normalt for kvinner. Kvifor s\u00e5 denne iveren etter \u00e5 klistra opp merkelappar p\u00e5 menn? Er det berre eit verkemiddel til \u00e5 oppn\u00e5 noko anna?\n\nNei, eg trur nok ikkje det er s\u00e6rleg bevisste tankar rundt dette. Ikkje blant dei aller fleste, i alle fall, men det stoppar ikkje fleire menn fr\u00e5 \u00e5 oppleva forskjellen p\u00e5 menn og kvinner slik. Fordi det er ikkje berre merkelappar det er snakk om, men \u00f2g haldningar som f\u00f8lgjer med.\n\nOg eg lurer alts\u00e5 p\u00e5 kvifor denne forskjellen er der \u2013 kvifor h\u00f8yrer me aldri om t.d. rustikkseksuelle kvinner?\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "f157ac77-c386-46bb-8662-93679fcffef7"}
{"url": "http://www.kruuse.com/nn-NO/ecom/Nye_varer_Pet/prod_385465.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:29Z", "text": "# BUSTER Cocoonseng 75cm, Leather Brown/Steel Grey\n\n385465\n\nRund Cocoon hundeseng fremstillet i kraftig ripstop polyester, der er utrolig holdbart. Det bl\u00f8te polyestermateriale i puten og rygg gj\u00f8r sengen deilig myk \u00e5 ligge p\u00e5 for hunden. Puten er l\u00f8s, og det vann- og smussavisende ytermateriale gj\u00f8r sengen nem at holde ren. Hele sengen kan maskinvaskens ved 30\u00b0C. M\u00e5l: 75 cm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebcbdc6b-d2b7-4984-a9d3-f22109329fc6"}
{"url": "http://monihobby.blogspot.com/2010/01/oppfordring-noe-som-en-eier-som-ikke-er.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:31:27Z", "text": "\n\n## Monica, \u00c5lg\u00e5rd, Rogaland, Norway\n\n  \n26 \u00e5r, mamma & kone, utdannet f\u00f8rkolel\u00e6rer og jobber som pedagogisk leder. Hvitt, romantisk, gamle skatter og h\u00e5ndarbeid er min store lidenskap og hobby.\n\n    \n\n    \n\n## l\u00f8rdag 23. januar 2010\n\n### Oppfordring: noe som en eier, som ikke er nytt...\n\n  \nGodmorgen, for en herlig l\u00f8rdagsmorgen... Jeg har tent lys og sitter her og bare nyter dagen. Ig\u00e5r kveld var jeg full av energi og fikk et skikkelig \"ryddekick\". Deilig \u00e5 v\u00e5kne til et ryddig hus.  \n  \n  \nDr\u00f8mmen om en eplehage har laget en oppfordring og bedt oss om \u00e5 lage et fint innlegg om noe en eier, men som ikke er nytt.\u00a0  \n  \n  \n\n\n  \nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme det at n\u00e5r jeg leser innlegget til dr\u00f8mmen om en eplehage, s\u00e5 kjenner jeg meg litt flau. Jeg er nok en av dem som ofte blogger mine nye kj\u00f8p. For det f\u00f8rste s\u00e5 er jeg ganske matrialistisk, jeg blir glad av \u00e5 shoppe. Jeg blir s\u00e5 hoppende glad for de nye tingene mine, at jeg bare m\u00e5 dele den gleden med dere. (uff, og jeg innr\u00f8mmer det gjerne... jeg er bare slik) Kanskje er det fordi jeg enda er i \"bloggebarndommen\" som Emmeline skriver s\u00e5 fint om,selv om jeg faktisk har blogget siden 2007.\u00a0  \n  \n  \n\n\n  \n  \nJa, faktisk siden 2007, n\u00e5 kjenner jeg at jeg nesten blir litt nostalgisk her. Men de f\u00f8rste innleggene dreide seg langt ifra om interi\u00f8r. Der gikk det mest i hvilket garn som var nytt p\u00e5 markedet, mine nye hekle eller strikkeprosjekter, kanskje litt om scrapping og lignende- derav heter bloggen min ***monihobby***.\u00a0  \n  \n  \n\n\n  \n  \nEtterhvert v***okste interessen for interi\u00f8r*** kraftig, og det er f\u00f8rst det siste \u00e5ret denne interessen har blitt min store lideskap. Kanskje nettopp derfor f\u00f8ler jeg at jeg er litt i \"bloggebarndommen\". Jeg blogger gledelig om mine nyinnkj\u00f8p, jeg synes enda det er spennende \u00e5 se p\u00e5 kommentarene (men hvem gj\u00f8r vel ikke det?), innleggene mine handler kanskje om \u00e5 vaske gulv, rydde huset eller er av det romantiske slaget s\u00e5 langt \u00f8yet kan se... Ja jeg er i bloggebarndommen da, dersom det er difinisjonen p\u00e5 den, likevel h\u00e5per jeg virkelig at jeg ikke er med p\u00e5 \u00e5 lage noe kj\u00f8pepress.\u00a0  \n  \n  \n\n\n  \n  \nUansett s\u00e5 viser jeg bilder fra ting som ikke er nye i heimen idag, men som bare har flyttet litt plasser. Som sagt s\u00e5 mange ganger f\u00f8r s\u00e5 storkoser jeg meg med \u00e5 flytte rundt p\u00e5 tingene mine, og noen \"nye\" (dvs puter som har ligget p\u00e5 vent en annen plass i huset) puter i sofaen, et \"nytt\" pledd, litt annen pynt p\u00e5 bordet og vips s\u00e5 er det mesten som en helt ny stue, bare ved \u00e5 flytte litt rundt.  \n  \n  \n\n\n  \nDa h\u00e5per jeg dere andre ogs\u00e5 tar denne oppfordringen videre.  \n***\u00d8nsker dere en nydelig l\u00f8rdag***. N\u00e5 skal jeg ut \u00e5 shoppe\\!\\!\\! (uff, klarte ikke holde meg, jeg m\u00e5tte bare skrive det...)  \n  \n\n\n Lagt inn av Monica   kl. 10:06        \n\n Etiketter: antikk \n#### 7 kommentarer:\n \n\nKjeruben sa...\n\nHi hi som shopoholiker kjenner eg meg veldig igjen i det du skriver ja ;-)  \nLikte veldig godt det siste bildet\\! Nydelige ting\\!  \n\u00d8nsker deg ein fin l\u00f8rdag\\!  \n:o)\n\n 23. januar 2010 kl. 12:55    \n\n\n\n\n\nMette sa...\n\nSignerer denne jeg ogs\u00e5\\! Liker gamle ting, men det er mange fine NYE ting ogs\u00e5\\!  \nFlotte bilder\\!  \n  \nMette/LandligEleganse\n\n 23. januar 2010 kl. 14:40    \n\n\n\n\n\nMarias skriblerier sa...\nS\u00e5 nydelig blogg du har\\! :) \u00d8nsker deg og dine en god helg\\!\n\n 23. januar 2010 kl. 17:29    \n\n\n\n\n\nDr\u00f8mmen om en eplehage sa...\n\nTakk for det koselige bidraget\\!  \n  \nDu, jeg er ingen antishopper jeg alts\u00e5\\! Bare s\u00e5 det er sagt ;o) Knis\\!  \n  \nMasse flotte ting du viser frem. Er lysten p\u00e5 et par slike sodaflasker selv og angrer bittert p\u00e5 at jeg ikke har grepet de mulighetene som jeg har hatt. Vel, vel det kommer vel en ny anledning. Det er ikke akkurat som om det st\u00e5r om livet... Hehe\\!  \n  \nS\u00e5 koselig du har det hjemme. Lyst og romantisk, me like =)  \n  \nHa ei skj\u00f8nn helg da du\\! \u2665\n\n 23. januar 2010 kl. 18:05    \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nHe he, kjenner meg godt igjen\\!  \nJeg befinner meg nok i bloggbarndommen jeg ogs\u00e5:)  \n  \nNydelige bilder du viser:)  \n  \nHa en fortsatt fin helg:)  \n  \nKlem Linda\n\n 23. januar 2010 kl. 23:01    \n\n\n\n\n\nlisje astrid's husblogg sa...\n\nGod morgen snuppa:)  \nHerleg innlegg:)  \nKjenner meg igjen i det du skriv ja...Sikkert shopoholikar b\u00e5de eg og du og mange andre her inne;)  \nTusen takk for helsing fr\u00e5 deg:)Ja,eg har no 5 veggtekstar..uupps\\!Ei p\u00e5 soverommet,kj\u00f8kenet,to p\u00e5 stua(stua er delt i to,s\u00e5 dei visest ikkje i lag)\u00c5 ei i prinsessestua..Kor g\u00f8y med skuleplansjeda:)Det vil eg og ha;)  \nDu har det s\u00e5 fint:)Lyst med s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 masse lekre detaljar:9  \nLOVE IT\\!  \n\u00d8skar deg ein herleg s\u00f8ndag:)  \nKlem fr\u00e5 Astrid\\<3\n\n 24. januar 2010 kl. 09:21    \n\n\n\n\n\n\u00c5, s\u00e5 koselig kommentar p\u00e5 bloggen min. Gla du ble s\u00e5 forn\u00f8yd med kortene, det er alltid hyggelig \u00e5 h\u00f8re =) Fine bilder du deler med oss i dag ogs\u00e5, du har mye vakkert i heimen\\!\n\n 24. januar 2010 kl. 09:55    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7607fe5b-1e64-4b99-9f37-7785f8d6f68a"}
{"url": "http://www.dagbladet.no/sport/hvor-gikk-det-galt-for-jack-wilshere/61950821", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:32Z", "text": "\n\n# Hvor gikk det galt for Jack Wilshere?\n\n24-\u00e5ringens l\u00e5n til Bournemouth kom overraskende p\u00e5 de fleste, men det har kanskje ligget i kortene lenge.\n\n 2. september 2016 kl. 17.12\n\n# Ta kontroll over familiens mobildatabruk\n\nfra get\n\nFor en gangs skyld hadde den popul\u00e6re begivenheten et poeng. Deadline Day ble preget av store overganger, rykter og uforutsigbare avtaler. Ingenting var mer uforventet enn at Jack Wilshere, Arsenals store h\u00e5p gjennom flere \u00e5r, gikk p\u00e5 l\u00e5n til Bournemouth.\n\n> \u2014 AFC Bournemouth (@afcbournemouth) 31. august 2016\n\n**Det har v\u00e6rt noen vanskelige \u00e5r for midtbanespilleren. L\u00e5neoppholdet betyr ikke at det er karriere som n\u00e6rmer seg slutten, men Arsene Wengers beskjed er klar: Arsenal klarer seg uten 24-\u00e5ringen. Det er ikke noe nytt for Wilshere.**\n\n\u00abAlle trenger litt avvisning\u00bb, sa Kevin Keegan en gang om en spillers vei til suksess. Denne avtalen kan v\u00e6re n\u00f8yaktig det Wilshere trenger. Selv om l\u00e5neopphold har potensial til \u00e5 gjenopplive karrieren hans er det grunn til \u00e5 stille et sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan har det seg at gutten, som over et ti\u00e5r har blitt sp\u00e5dd til \u00e5 bli Paul Gascoignes arvtaker i England, har sett statusen synke s\u00e5 lavt?\n\n## Lang-tid\n\nStatusen hans har falt drastisk, men har det kommet br\u00e5tt eller skjedd over tid? For det rareste med Wilsheres lidelser er hvordan alt ser ut til \u00e5 stupt gradvis, og samtidig, veldig, veldig br\u00e5tt.\n\nP\u00e5 de ene siden har han bare startet ti ligakamper p\u00e5 de siste to \u00e5rene. I 2011/12-sesongen, alts\u00e5 \u00e5ret etter hans gjennombruddsesong, fikk han ikke et eneste sekund p\u00e5 banen. Wilsheres problemer er definisjonen p\u00e5 \u00ablang-tid\u00bb.\n\n\n\n**P\u00e5 den andre siden er det bare f\u00e5 dager siden at han ble byttet inn i Arsenals seier over Watford. Han fikk dyrebar spilletid og beroliget alle om at en lang periode p\u00e5 sidelinja ikke er aktuelt.**\n\nTidligere i sommer kom han med til EM til tross av at han satt p\u00e5 sidelinja hele forrige sesong. Statusen hans som \u00aben spesiell spiller\u00bb betydde mer i Roy Hodgsons \u00f8yne. Midtbanespilleren spilte i tre av Englands fire kamper i turneringen. En prestasjon som ikke gjorde mye for hans rykte som fotballspiller. Likevel avskaffet det endel av tvilen: Han klarte \u00e5 komme med p\u00e5 laget.\n\nF\u00f8r EM p\u00e5stod Wilshere at hans skadeplager tilh\u00f8rer fortiden:\n\n**- Jeg f\u00f8ler meg i god form og klar. Arsene kommer til \u00e5 f\u00f8lge med s\u00e5 det er opp til meg \u00e5 vise ham hva jeg kan.**\n\nDeretter snakket han om Arsenal som potensielle ligavinnere. Etter ett \u00e5r med elendighet s\u00e5 det ut til at det var lys i enden av tunnelen.\n\nN\u00e5 bare tre runder inn i sesongen befinner han seg plutselig i samme forstyrrende posisjon som i januar 2010. Da, 18 \u00e5r gammel, ble han l\u00e5nt ut til Bolton. Tanken var at han skulle l\u00e5nes ut til en klubb i en lavere liga for \u00e5 forberede ham p\u00e5 f\u00f8rstelagsspill. Det byttet forfrisket Wilsheres karriere n\u00f8yaktig slik de hadde planlagt, kanskje skjer det samme n\u00e5. Selv om Bournemouth bare har ett m\u00e5l denne sesongen \u2013 \u00e5 unng\u00e5 nedrykk\n\nOvergangen er bare midlertidig, men det er foruroligende at Wenger stort sett vet n\u00e5r han skal gi slipp p\u00e5 en spiller.\n\n## Vidunderbarnets forbannelse\n\nEtter en vennskapskamp f\u00f8r sesongstart i 2010 kom The Guardian med en glitrende rapport p\u00e5 18 \u00e5r gamle Wilshere. I artikkelen skrev de at han \u00abviste kontroll og fatning p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 til tross sin unge alder ... Det er ingen tvil om denne spillerens potensial\u00bb. Det virker som en evighet siden n\u00e5.\n\n\n\n**Et urealisert potensial er et fascinerende fenomen i alle sportsgrener. I fotball et vidunderbarns sl\u00f8ste potensial kan som oftest knyttet til et par grunner. Det er de, som Michael Owen eller Harry Kewell, som blir offer for skadeplager. Det er de som har vaner utenfor banen som kolliderer med deres potensielt glitrende karrierer \u2013 tenk Michael Johnson, Lee Sharpe eller Gascoigne. S\u00e5 til slutt er det de som blir \u00abdiagnostisert med adferdsproblemer\u00bb, blant dem finner vi Ravel Morrison, Mario Balotelli eller Hatem Ben Arfa.**\n\nNoen ganger er prosessen med \u00e5rsak og effekt like ukomplisert som den virker, slik som med spillerne nevnt ovenfor. Det er likevel utallige tilfeller hvor det ikke er opplagt, hvorfor et vidunderbarn, med en lysende karriere, aldri klarte \u00e5 oppfylle sitt potensial. For hver Alan Shearer eller Raheem Sterling er det et dusin med karrierer som aldri n\u00e5r toppen, for eksempel som Freddy Adu, Josh McEachran eller John Bostock.\n\nWilshere, som har spilt i to store mesterskap og vunnet to store trofeer f\u00f8r han har fylt 25, er langt fra de tre merkelappene n\u00e5r det kommer til uoppfylt potensial. Men det er lite h\u00e5p for at han klarer \u00e5 realisere det h\u00e5pet mange hadde for ham da han br\u00f8t gjennom. Hva som er den direkte \u00e5rsaken til dette er vanskelig \u00e5 forklare ettersom han havner i mellom de to av de tre merkelappene.\n\n## Utskeielsene\n\nHovedhinderet har selvf\u00f8lgelig v\u00e6rt skadene. Det er grunnen til at han har m\u00e5ttet sitte p\u00e5 sidelinja i to sesonger. Skremmende nok viser statistikken at han har spilt 157 kamper i sin proffkarriere, og v\u00e6rt skadet i hele 154 kamper. En s\u00e5pass nedsl\u00e5ende statistikk har hatt \u00f8delagt rytmen i spillet hans og p\u00e5virket ham selv n\u00e5r han har v\u00e6rt skadefri.\n\n\n\n**Skader er \u00f8deleggende der og da, men det kan ogs\u00e5 ha store effekter i ettertid. Spesielt for en spiller som har bygd mye av spillet sitt rundt temposkifter og hurtige l\u00f8p forbi motstanderne midt p\u00e5 banen. Noe han ikke f\u00e5r forbedret eller opprettholdt med alle skadeplagene.**\n\nDet er dessverre ikke den eneste faktoren. Mange av de omstridte hendelsene utenfor banen kan avskrives som overdrivelser fra medias side, men det er kanskje en r\u00f8d tr\u00e5d med sannhet i det ogs\u00e5.\n\nFor \u00e5 si det p\u00e5 en annen m\u00e5te: Det er ikke noe skam i \u00e5 nye en sjelden sigarett, eller \u00e5 komme i en konflikt en sen kveld ute p\u00e5 byen n\u00e5r man er en full guttunge, men at slike hendelser gjentar seg gang p\u00e5 gang etter \u00e5 ha f\u00e5tt tyn for det ved de tidligere anledningene viser umodenhet. I stedet burde fokuset hans v\u00e6re p\u00e5 \u00e5 bryte barrierene som st\u00e5r mellom ham og en skinnende karriere.\n\n## Virkeligheten m\u00f8ter uforutsigbarheten\n\nSelv sammen er ikke merkelappene \u00abskader\u00bb og \u00abholdning\u00bb nok til \u00e5 redegj\u00f8re for Wilsheres mislykkede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bygge p\u00e5 det talentet alle kunne se da han var ung. Talentet er der enda, men det er vanskelig \u00e5 huske en tid da han dominerte i hjertet av midtbanen over flere kamper. Ikke engang i de tre relativt skadefrie sesongene han har hatt har han dominert slik han gjorde.\n\n\n\n**Det er vanskelig \u00e5 glemme da han startet kampen mot det allmektige Barcelona tilbake i 2011, men siden den gang er det vanskelig \u00e5 minnes en enormt imponerende oppvisning. Det er f\u00e5 \u00f8yeblikk \u00e5 velge mellom.**\n\nI fjor henviste Xavi til Wilshere som \u00abfremtiden i engelsk fotball\u00bb. Det er virkelig ros fra en som vet hva han snakker om. Problemet er at Xavi snakket om fremtiden \u2013 det har lenge v\u00e6rt Wilsheres forbannelse.\n\nN\u00e5 er han en p\u00e5minnelse om det egne og uforutsigbare som er i all sport: Et stort potensial blir ikke alltid transformert til prestasjoner p\u00e5 toppniv\u00e5. Veien til suksess er ikke rett og det er alltid hindringer.\n\nOm ikke annet har Wilsheres karriere demonstrert at det er nyttel\u00f8st \u00e5 forutse hva en spiller kan gj\u00f8re, og forventninger kan v\u00e6re \u00f8deleggende. Det viktig \u00e5 huske at Jack Wilshere bare er 24 \u00e5r gammel og det er for tidlig \u00e5 avskrive hans karriere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc1078eb-b77b-4683-9ca6-f3bbe79ed45f"}
{"url": "https://lothiane.wordpress.com/2012/01/17/17-ar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:01Z", "text": "\n\n# Under stjernene\n\n# 17 \u00e5r\n\n\nFor tre \u00e5r siden skrev jeg at akkurat denne januardagen; 17. januar, er den mest ensomme dagen jeg opplever hvert \u00e5r.\n\nDet er fortsatt sant p\u00e5 en m\u00e5te. Jeg er ganske alene om \u00e5 minnes den lille gutten som ble f\u00f8dt livl\u00f8s, men likevel knyttet til meg for alltid.\n\nSamtidig er jeg slett ikke ensom, i hvert fall ikke mer enn jeg gj\u00f8r meg til selv. For n\u00e5r det n\u00e6rmer seg denne \u00e5rsdagen, kjenner jeg det i kroppen. Jeg blir mer tankefull, nummen, forsvinner mer innover i meg selv og trekker meg vekk fra verden utenfor. Vil bare v\u00e6re i fred.\n\nOg slik hadde jeg tenkt det skulle v\u00e6re i dag og. Jeg ville bare v\u00e6re her, ikke g\u00e5 ut, ikke dra p\u00e5 graven en gang. Et \u00f8yeblikk vurderte jeg \u00e5 ta tt-drosje til og fra, men tanken p\u00e5 \u00e5 sitte en halvtime hver vei med en ukjent sj\u00e5f\u00f8r p\u00e5 en av mine mest s\u00e5rbare dager var ikke spesielt forlokkende.\n\nS\u00e5 ble det til at jeg i stedet valgte \u00e5 ta kontakt med en kj\u00e6r venninne, for \u00e5 sp\u00f8rre om hun orket \u00e5 bli med meg en tur. Hun orket\\! Og s\u00e5 ble det jo slett ikke s\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re alene likevel. Faktisk var det veldig fint \u00e5 v\u00e6re to\\! Da jeg kom hjem f\u00f8lte jeg meg bedre, gladere og mer p\u00e5 plass i meg selv.\n\nSenere, da jeg sto midt i middagslagingen, ringte det plutselig p\u00e5 d\u00f8ra. Jeg ventet ingen, og tenkte det var noen som tulleringte, slik som innimellom skjer. Men neida. I stedet var det et bud som ringte p\u00e5, og som ville inn og levere blomster til meg. Til meg\\!\n\n\n\n\n\nJeg ble s\u00e5 satt ut at middagen nesten ble brent (men det gikk bra), og t\u00e5rene presset p\u00e5 \u2013 av glede\\!\u00a0For jeg har jo virkelig verdens fineste venner\u2026 som er der for meg, selv n\u00e5r jeg trekker meg vekk. Jeg f\u00f8ler meg s\u00e5 utrolig heldig og fikk lyst til \u00e5 si det med en bloggpost.\n\nTusen takk\u2026 dere vet selv hvem dere er. \u2665 Dere gj\u00f8r meg s\u00e5 glad\\! Selv p\u00e5 en dag som denne. \u2665\n\nForrige nnleggI form med reketreningNeste innleggTakk til de skallede menn\n\n## 16 tanker p\u00e5 \"17 \u00e5r\"\n\n1.   **jojja** sier:\n    \n    17\\. januar 2012, kl. 19:25\n    \n    S\u00e5 glad jeg er for at du ikke ble alene hjemme, ikke at det er galt, men at du kunne ringe ei som kunne stille opp og v\u00e6re med. Det er stort \u00e5 ha slike venner..\n    \n    God klemm\n    \n    1.   **Lothiane** sier:\n        \n        17\\. januar 2012, kl. 23:27\n        \n        Ja, det er virkelig stort \u2013 jeg er utrolig heldig\\! \ud83d\ude42  \n        Klem\\!\n\n2.   **Ava** sier:\n    \n    17\\. januar 2012, kl. 19:31\n    \n    s\u00e5 glad jeg ogs\u00e5 er for at du ikke ble hjemme. Det gir av og til fred \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 gravene, syns jeg.  \n    Fine vennene dine som gir deg blomster p\u00e5 denne dagen. KLEM\n    \n    1.   **Lothiane** sier:\n        \n        17\\. januar 2012, kl. 23:28\n        \n        Jeg er og glad for at jeg ikke ble hjemme. Det var ikke lenge jeg var ved graven, men f\u00f8ltes godt likevel.\n        \n        Klem til deg og\\!\n\n3.   **Trips & Tics** sier:\n    \n    17\\. januar 2012, kl. 19:34\n    \n    \u2764\n    \n    1.   **Lothiane** sier:\n        \n        17\\. januar 2012, kl. 23:29\n        \n        \u2665 og klem\\!\n\n4.   **Bell4trix** sier:\n    \n    17\\. januar 2012, kl. 19:51\n    \n    S\u00e5 godt \u00e5 lese at du fikk selskap p\u00e5 graven\\!  \n    Er godt \u00e5 kunne dele denne dagen med en god venn\\! \ud83d\ude42  \n    S\u00e5 nydelig blomsteroppsatsen var, Og den er deg vel unt\\!  \n    Godt med gode venner, det er nok fordi du er en s\u00e5 god venn\\!  \n    Sender deg varme tanker og en KleM \u2764\n    \n    1.   **Lothiane** sier:\n        \n        17\\. januar 2012, kl. 23:31\n        \n        Ja, virkelig nydelige blomster\\! Og tanken bak er enda nydeligere\u2026 \u2665  \n        Blir helt r\u00f8rt av omtanke og fine ord i dag, tusen takk\\! Er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 v\u00e6re god venn med disse flotte vennene mine, de gir jo s\u00e5 mye av seg selv. \u2665  \n        \\*klemmer\\*\n\n5.   **L\u00f8vemamma** sier:\n    \n    17\\. januar 2012, kl. 20:56\n    \n    \u2764  \n    S\u00e5 fint at dagen ble bra\\!\n    \n    1.   **Lothiane** sier:\n        \n        17\\. januar 2012, kl. 23:31\n        \n        Ja, det gjorde godt dette. \ud83d\ude42 \u2665\n\n6.   **Birgitte** sier:\n    \n    17\\. januar 2012, kl. 21:13\n    \n    Et godt hjertevarmt blogginnlegg, som var godt \u00e5 lese midt i alt det vonde.  \n    Klem Birgitte \u2764\n    \n    1.   **Lothiane** sier:\n        \n        17\\. januar 2012, kl. 23:34\n        \n        Takk Birgitte\\! \u2665 Det ble en hjertevarmende dag\u2026 \ud83d\ude42  \n        klem\\!\n\n7.   **Lilljekonvall** sier:\n    \n    18\\. januar 2012, kl. 00:34\n    \n    \\*En styrkende ,mild klem til deg p\u00e5 denne \u00e5rsdagen\\*\n\n8.   **memhj** sier:\n    \n    18\\. januar 2012, kl. 03:34\n    \n    \u2764\u2764\u2764\n    \n    En liten hemmelighet under stjernene \\*Det som ikke ble, kom litt senere\\*\n    \n    \ud83d\ude09 Kl\u00e6m\n\n9.   **ella** sier:\n    \n    18\\. januar 2012, kl. 12:47\n    \n    En klem til deg \ud83d\ude42\n\n10.  **Sissel** sier:\n    \n    18\\. januar 2012, kl. 21:55\n    \n    S\u00e5 utrolig koselig p\u00e5 en dag som er tung for deg\\! Flotte venner som stiller opp rundt deg \u2764\n\nDet er stengt for kommentarer.\n\n## Engang kretse jorden. Komme frisk hjem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43d7aeef-d58f-497c-9f95-c09d2c789e05"}
{"url": "https://byluftlisten.wordpress.com/tag/miljodifferensiering/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:11Z", "text": "# Byluftlisten\n\n## \u2013 aldri mer giftlokk\\!\n\n# Stikkordarkiv: Milj\u00f8differensiering\n\n# Smart bompengering\n\n\n\nDet er god grunn til \u00e5 ta opp Bergens bompengering til diskusjon. Vi har verdens nest eldste bompengering. Den har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en ren pengeinnsamlingsmaskin til omsider \u00e5 bli brukt til \u00e5 p\u00e5virke trafikken, n\u00e5 sist med bystyrets vedtak om \u00e5 innf\u00f8re tidsdifferensierte bompenger og dermed redusere k\u00f8 og lokal luftforurensning.\n\nByluftlisten kommer til \u00e5 st\u00f8tte innstillingen fra byr\u00e5det. Imidlertid er dette en god anledning til \u00e5 begynne en diskusjon om en bedre bompengering i fremtiden, ogs\u00e5 etter at vi har innf\u00f8rt tidsdifferensiering.\n\nVi b\u00f8r for eksempel diskutere \u00e5 ha flere punkter med innkreving, med tilsvarende lavere satser per passering. Det vil gi oss en ordning som ligner mer p\u00e5 veiprising. Vi vil for eksempel kunne sette opp innkrevingspunkter ved kommunegrensene. Dagens ordning er basert p\u00e5 en tenkning fra 80-tallet om at alle kj\u00f8rer inn og ut av sentrum. Men i dag er trafikken stor mellom bydelene og mellom Bergen og omegnskommunene.\n\nVi b\u00f8r ogs\u00e5 diskutere innkreving i begge retninger (med tilsvarende halvering av satsen).\n\nS\u00e5 har vi i dag fritak for nullutslippsbiler \u2013 elbiler og hydrogenbiler \u2013 for alle bompenger. Dette er et godt tiltak som har gjort Norge til et foregangsland p\u00e5 utslippsfri transport. Dette er kanskje Norges mest vellykkede klimatiltak, og elbiler b\u00f8r fortsatt stimuleres slik at fossilbiler kan fases ut fortest mulig.\n\nSamtidig vet vi at elbiler skaper like mye k\u00f8 som fossilbiler. P\u00e5 sikt er det derfor rimelig \u00e5 innf\u00f8re et k\u00f8-element, et innslag av veiprising, ogs\u00e5 for elbiler, i trengselstimene.\n\nMen kanskje vi b\u00f8r beholde dagens fritak for vare-elbiler, selv om man gradvis justerer dem bort fra person-elbiler. N\u00e5r det gjelder varebiler b\u00f8r vi ogs\u00e5 revurdere taket p\u00e5 60 betalende passeringer per m\u00e5ned. Det er en ordning som vi tror f\u00e5r mange n\u00e6ringsdrivende til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 over til elektrisk drift, og det er uheldig.\n\nMilj\u00f8differensiering er ogs\u00e5 noe som b\u00f8r diskuteres videre. Her har byr\u00e5det en jobb \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 gjennom det de lovet i byr\u00e5dserkl\u00e6ringen fra 2011. Vi venter i spenning.\n\nI tillegg til smartere m\u00e5ter \u00e5 kreve inn bompenger p\u00e5 b\u00f8r vi ogs\u00e5 se p\u00e5 hvordan inntektene brukes.\n\nByluftlisten mener at inntektene skal kunne brukes til drift av kollektivtrafikk i Bergen (ikke bare veibygging, som i dag). I Oslo brukes 20% av bompengene til drift av kollektivtrafikken. Det b\u00f8r vi ogs\u00e5 vurdere \u00e5 gj\u00f8re.  \nFor \u00e5 oppsummere, vi b\u00f8r gj\u00f8re bompengeringen smartere og bruke den som et instrument for \u00e5 f\u00e5 bedre byluft og bedre fremkommelighet. I dag er bompengeringen f\u00f8rst og fremst et middel for \u00e5 finansiere veier, og det er ikke godt nok. Tidsdifferensiering kommer til \u00e5 bli et stort skritt i riktig retning. Men vi b\u00f8r ha enda h\u00f8yere ambisjoner. Verdens neste eldste bompengering kan bli bedre p\u00e5 mange andre m\u00e5ter. Byluftlisten h\u00e5per p\u00e5 en god debatt om dette fremover.\n\nDette innlegget ble skrevet i Bystyret og merket bompenger, drift av kollektivtrafikk, k\u00f8prising, kollektivtrafikk, Milj\u00f8differensiering, rushtidsavgift, tidsdifferensiering, transport, utslipp, veiprising, 22/10/2014 av byluftlisten.\n\n# Bergen b\u00f8r innf\u00f8re\u00a0byluftmerke\n\nByluftlisten sendte inn et forslag om innf\u00f8ring av byluftmerke i Bergen (utslippsdifferensiering av bompenger, unntak fra kj\u00f8rerestriksjoner og lavutslippssoner)\u00a017. november 2013. Her er teksten:\n\nBeskrivelse:\n\nDette forslaget ber byr\u00e5det om \u00e5 ta initiativ til \u00e5 innf\u00f8re en merkeordning (\u00abbyluftmerke\u00bb) for personbiler for \u00e5 redusere bruken av biler med h\u00f8ye utslipp p\u00e5 kort sikt og \u00e5 vri bilparken i en mer milj\u00f8vennlig retning p\u00e5 lang sikt. Forslaget ber\u00f8rer b\u00e5de lokale utslipp (nitrogenoksider/NOx) og klimagassutslipp (karbondioksid/CO2). Merkeordningen som foresl\u00e5s kan brukes til \u00e5 1) differensiere bompenger p\u00e5 en budsjettn\u00f8ytral m\u00e5te, 2) opprette lavutslippssoner og 3) gi forutsigbare unntak for kj\u00f8reforbud p\u00e5 dager med akutt h\u00f8y luftforurensning. Det bes videre om at forslaget prim\u00e6rt vurderes ut i fra disse tre generelle hovedelementene. Konkrete grenseverdier og utforming m\u00e5 fastsettes etter videre utredning.\n\n\u00a0\n\n\nByluftmerke i bruk i Tyskland. Kilde: S\u00fcddeutsche Zeitung\n\nLokal luftforurensning\n\n\u00d8kt d\u00f8delighet og negative helsevirkninger av lokalt d\u00e5rlig luftkvalitet er godt dokumentert, senest i en studie fra Folkehelseinstituttet i oktober 2013.^(\\[1\\]) Den p\u00e5viser blant annet at selv kortvarige \u00f8kninger i niv\u00e5et av luftforurensning er en mulig medvirkende \u00e5rsak til \u00f8kt d\u00f8delighet hos s\u00e5rbare grupper. Dette er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med internasjonal forskning.^(\\[2\\]) Kommunene er ansvarlige for \u00e5 utarbeide beredskapsplaner for perioder med h\u00f8y luftforurensning og for \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 verne befolkningen mot helsefare. Dette forutsetter samtidig at kommunene har effektive tiltak til disposisjon, noe som vil si at de kan forhindre eller redusere h\u00f8y luftforurensning. Veitrafikk er den viktigste kilden til lokal luftforurensing, og det vil derfor v\u00e6re s\u00e6rlig m\u00e5lrettet \u00e5 regulere veitrafikken etter graden av bidrag til lokal luftforurensning.\n\n\u00a0\nMilj\u00f8differensiering av bompenger\nMilj\u00f8differensiering er en veletablert metode for \u00e5 regulere vegtrafikk. I Milano er bompengene differensiert etter utslipp, slik at f.eks. dieselbiler i euroklasse 1 og 2 betaler 5 euro i bomringen, mens bensinbiler i samme euroklasser betaler 2 euro.^(\\[3\\]) Systemet har f\u00f8rt til mindre trafikk med kj\u00f8ret\u00f8yer med h\u00f8ye utslipp, mens flere kj\u00f8ret\u00f8y med lavere utslipp har passert bomstasjonene.\n\nI Tyskland brukes et system med utslippsmerking (\u00abUmweltplakette\u00bb) i over 42 byer.^(\\[4\\]) Hensikten er \u00e5 redusere innfarten av kj\u00f8ret\u00f8yer med h\u00f8ye utslipp inn i soner, typisk bykjerner, som er spesielt s\u00e5rbare for luftforurensning. Et tysk byluftmerke koster ca. 100-200 kr og kan bestilles over internett. Sertifiseringen kontrolleres av et uavhengig sertifiseringsbyr\u00e5.^(\\[5\\])\n\n\u00a0\nForankring i byr\u00e5det, bystyret og Stortinget\n\nI \"Politisk grunnlag for videref\u00f8ring av Bergensbyr\u00e5det\" fra oktober 2011 sies det at \"Byr\u00e5det vil fremme en sak hvor milj\u00f8differensiering av bompengene utredes, der det vil legges til grunn at bompengene totalt sett ikke skal \u00f8kes og at midlene skal tilfalle bompengeprosjektene.\"^(\\[6\\])\n\nI 2012 behandlet bystyret tiltaksplan for akutt forurensning fra veitrafikken og vedtok bl.a. at \"Unntakene fra datokj\u00f8ring revideres i sammenheng med behandling av sak om milj\u00f8differensierte bompenger. Dette for \u00e5 sikre konsistens i de anbefalinger Bergen kommune gir til sine innbyggere om valg av kj\u00f8ret\u00f8y\" (vedtakspunkt 6).^(\\[7\\])\n\nStortingsrepresentant Halleraker (H) stilte 22. oktober 2012 sp\u00f8rsm\u00e5l til samferdselsminister Arnstad om hvorvidt norske kommuner har anledning til \u00e5 innf\u00f8re milj\u00f8differensierte bompenger, dersom de vedtar dette selv.^(\\[8\\])\n\nI sitt tilsvar til Halleraker fremhevet ministeren at \"s\u00e5 lenge takstene som fastsettes i st\u00f8rst mulig grad bedrer form\u00e5let som virkemiddelet er ment \u00e5 ivareta (reduksjon av k\u00f8- og milj\u00f8problemene), er regelverket fleksibelt mht. valg av takstsystem\" og at det dermed er anledning til \u00e5 innf\u00f8re \"Takster fastsatt etter kj\u00f8ret\u00f8yets utslipp.\"\n\nImidlertid hevdet ministeren at \u00abTeknologien setter forel\u00f8pig en begrensning for \u00e5 kunne fastsette \\[milj\u00f8differensierte takster\\]. Takstdifferensiering etter utslipp og drivstofftype vil kreve lovp\u00e5lagt elektronisk betalingsenhet (brikke) i alle kj\u00f8ret\u00f8y f\u00f8r dette kan tas i bruk.\u00bb\n\nDet ministeren ikke tok med i betraktningen er at man kan ha en relativt h\u00f8y standard pris i utgangspunktet som belastes alle som ikke har brikke. Bilf\u00f8rere som \u00f8nsker rabatt, kan dermed bes b\u00e5de om \u00e5 skaffe brikke og ha en bil som tilfredsstiller grenseverdiene for hvert niv\u00e5.\n\n\u00a0\nKonkrete forslag til utforming av merkeordning\n\nForslagsstiller vurderer det slik at en merkeordning for luftforurensning i Bergen b\u00f8r baseres p\u00e5 verdier for b\u00e5de NOx- og CO2-utslipp. Siden svevest\u00f8v (PM2,5 og PM10) utgj\u00f8r en mindre del av problemet med lokal luftkvalitet i Bergen (se f.eks. \u00c5rsrapport for Luftkvalitet 2012), anser forslagsstilleren at klassifisering etter utslipp av svevest\u00f8v er un\u00f8dvendig.\n\nFor \u00e5 bidra til lavere utslipp av klimagassen karbondioksid (CO2) b\u00f8r differensieringen ogs\u00e5 inneholde en CO2-komponent i kriteriene for \u00e5 f\u00e5 reduserte bompenger. Forslagsstiller viser til at EU har foresl\u00e5tt en m\u00e5lsetning om \u00e5 fase ut konvensjonelle bensin- og dieselbiler i byer innen 2050.^(\\[9\\])\n\nImidlertid har CO2 ingen innvirkning p\u00e5 lokal luftkvalitet og b\u00f8r ikke v\u00e6re avgj\u00f8rende for luftkriseh\u00e5ndtering eller lavutslippssoner. S\u00e5 mens lavutslippssoner og unntak for akutte kj\u00f8reforbud tar hensyn kun til utslipp av nitrogenoksider, vil milj\u00f8differensieringen av bompenger ta hensyn til b\u00e5de nitrogenoksider og karbondioksid.\n\nLavutslippssoner b\u00f8r i f\u00f8rste omgang legges til trafikkerte sentrumsgater som ikke er en del av hovedveinettet, f.eks. Kong Oscars gate (enveiskj\u00f8rt del), Haugeveien og Vaskerelven.\n\n\u00a0\nDetaljerte forslag til satser og utforming\n\nForslagsstiller anser at en passende grense for lokal luftforurensning er 60 milligram nitrogenoksid per kilometer. Dette er grensen som bensinbiler m\u00e5 under for \u00e5 kvalifisere for standardene Euro 5 (2009) og Euro 6 (2014).^(\\[10\\]) Forslagsstiller er ikke kjent med at det finnes dieselbiler med utslipp under dette niv\u00e5et, mens bortimot alle bensinbiler og -hybrider tilfredsstiller dette kravet med god margin.\n\nFor karbondioksid foresl\u00e5s grensen satt til 105 gram CO2 per kj\u00f8rte kilometer. Denne grensen tilsvarer \u00f8vre CO2-grense for den laveste avgiftskategorien brukt av Toll- og Avgiftsdirektoratet.^(\\[11\\])\n\nMerkeordningen kan videre benytte seg av f\u00f8lgende to typer:\n\n  - *Gult merke* (for lavutslippssoner og unntak fra kj\u00f8reforbud): Kj\u00f8ret\u00f8y med NOx-utslipp lavere enn 60 milligram per kilometer.\n  - *Gr\u00f8nt merke* (for rabatter i bompengeringen): Kj\u00f8ret\u00f8y som tilfredsstiller kravene til gult merke og dessuten har CO2-utslipp lavere enn 105 gram per kilometer.\n\nKategorisering og merke b\u00f8r f\u00f8lge kj\u00f8ret\u00f8yet og kan ha en varighet p\u00e5 5 \u00e5r. Utslippstallet fra typegodkjenning skal brukes. Det er mulig \u00e5 s\u00f8ke om nytt byluftmerke n\u00e5r perioden er omme. Kommunen reviderer kravene i merkeordningen med jevne mellomrom. Kategorisering lagres i Autopass-brikke. Rabatter i bompengeringen i Bergen endres slik at de forbeholdes kj\u00f8ret\u00f8yer med gr\u00f8nt merke. Etter forslagsstillers oppfatning er det anledning til \u00e5 forbeholde rabatter for biler med gr\u00f8nt merke i Autopass-brikke uten endringer i statlige forskrifter, jfr. svar fra statsr\u00e5d Arnstad over.\n\nDet foresl\u00e5s at tjenesten for klassifisering av kj\u00f8ret\u00f8y og utsteding av merker legges ut p\u00e5 anbud. Klassifisering og utstedelse av merker betales av bileier til kostpris.\n\n\u00a0\nOm permanente og akutte restriksjoner\n\nN\u00e5r luftkvaliteten i Bergen har v\u00e6rt sv\u00e6rt d\u00e5rlig, og restriksjoner p\u00e5 biltrafikken har blitt et aktuelt tema, har det v\u00e6rt et problem at en ikke har hatt noe verkt\u00f8y for \u00e5 skille kj\u00f8ret\u00f8yer med lave lokale utslipp fra biler med h\u00f8ye lokale utslipp. P\u00e5 grunn av dette oppstod en usikkerhet rundt datokj\u00f8ringstiltaket, som differensierer mellom biler etter registreringsnummeret ^(\\[12\\]). Forslagstiller anmoder derfor om at byluftmerket sees i sammenheng med lokal forskrift for akuttiltak og midlertidige kj\u00f8reforbud ved h\u00f8y lokal luftforurensning. Denne b\u00f8r revideres slik at biler med gult byluftmerke unntas fra kj\u00f8reforbud (\"datokj\u00f8ring\") under forskriften, i tr\u00e5d med vedtak i bystyresak 14/2012. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil biler som ikke bidrar til luftforurensningen slippe unna eventuelle akutte og midlertidige restriksjoner. Videre anmodes byr\u00e5det, etter at statlig hjemmel for dette er avklart, om \u00e5 revidere merkeordningen for \u00e5 innf\u00f8re \"r\u00f8d\" kategori for biler med h\u00f8ye NOx- og CO2- utslipp, og dermed \u00f8ke spennet i bompengesatser.\n\n\u00a0\nForslag til vedtak:\n\n1\\. \u00a0\u00a0\u00a0Bystyret ber byr\u00e5det ta initiativ til \u00e5 innf\u00f8re en merkeordning for kj\u00f8ret\u00f8y i samsvar med beskrivelsen i forslaget.\n\n2\\. \u00a0\u00a0\u00a0Bystyret ber byr\u00e5det om \u00e5 utrede hvilke sentrumssoner som egner seg for lavutslippssoner for personbiler.\n\n\u00a0\nDette innlegget ble skrevet i Privat forslag og merket Milj\u00f8differensiering, 17/11/2013 av byluftlisten.\n\n# Bergen Havn b\u00f8r f\u00e5 milj\u00f8differensierte havneavgifter\n\nLa oss feire innf\u00f8ringen av milj\u00f8differensiering i havnen. Her har byr\u00e5det l\u00e6rt av andre havner, ikke minst G\u00f8teborg. S\u00e5 la meg bare legge til at i G\u00f8teborg gj\u00f8res dette ved at skip som tilfredsstiller kravene under den s\u00e5kalte \u00abClean Shipping Index\u00bb f\u00e5r 30% rabatt. Kategoriene for utslipp inkluderer CO2, nitrogenoksider, svoveldioksid, svevest\u00f8v, kjemikalier og avfall.\n\nRepresentanten Myksvoll nevner selvkost som b\u00e6rende prinsipp for havneavgifter, og det er riktig. Men det skal ikke v\u00e6re noe i veien for at havnevesenet selv finansierer deler av et landstr\u00f8manlegg over havnebudsjettet.\n\n*Se ogs\u00e5 Byluftlistens muntlige sp\u00f8rsm\u00e5l om milj\u00f8differensiering av havneavgifter fra november 2012, med svar fra byr\u00e5dsleder M\u00e6land.  \n*  \n(Sak 171/2012 \u2013 Interpellasjon nr 25 fra repr Torstein Dahle, \u00abBergen Havn b\u00f8r f\u00e5 milj\u00f8differensierte havneavgifter\u00bb)\n\n# Muntlig sp\u00f8rsm\u00e5l om milj\u00f8differensiering av bompenger i bystyret\u00a029.05.2013\n\nLuftforurensningen i Bergen ligger p\u00e5 et helseskadelige niv\u00e5. Svevest\u00f8v og NO2 er viktige komponenter i forurensningen, og dette kommer i stor grad fra veitrafikk, og i s\u00e6rlig grad fra dieselkj\u00f8ret\u00f8yer. Det er avgj\u00f8rende for Bergen at en klarer \u00e5 rette b\u00e5de langsiktige og akutte tiltak inn mot de kj\u00f8ret\u00f8yene som slipper ut mest. Milj\u00f8differensiering av bompenger er smart og m\u00e5lrettet, og det er med i byr\u00e5dets politiske plattform.\n\n\u00a0\nDa stortingsrepresentant Halleraker stilte samferdselsministeren sp\u00f8rsm\u00e5l om lovhjemmel for \u00e5 differensiere etter utslipp i Stortinget, var svaret at regelverket om k\u00f8prising \u00e5pner for dette. Imidlertid p\u00e5pekte statsr\u00e5den at det er teknologien knyttet til betalingsbrikken i kj\u00f8ret\u00f8yene som setter begrensninger for milj\u00f8differensiering av bompengene. \n\n\u00a0\nMinisteren tar dog ikke med i betraktningen at man kan ha en relativt h\u00f8y standardpris i utgangspunktet som belastes alle som ikke har brikke. Bilf\u00f8rere som \u00f8nsker rabatt, m\u00e5 dermed b\u00e5de skaffe brikke og ha en bil som tilfredsstiller grenseverdiene for hvert niv\u00e5, slik en gj\u00f8r i mange andre byer i Europa.\n\n  \n*Sp\u00f8rsm\u00e5l: Det er tilsynelatende b\u00e5de teknisk mulig og lovhjemmel for \u00e5 skille mellom biler etter utslipp i bomringen. Vil byr\u00e5det innf\u00f8re rabatt p\u00e5 lavutslippsbiler? Og hvor ligger hindringene hvis ikke?*\n\n# Muntlig sp\u00f8rsm\u00e5l om milj\u00f8differensiering av\u00a0havneavgifter\n\n1 svar\n\nOrdf\u00f8rer,  \nSkip i havn for\u00e5rsaker utslipp til b\u00e5de luft og vann. For \u00e5 oppmuntre til lavere forurensning, har flere byer, inkludert G\u00f8teborg, innf\u00f8rt milj\u00f8differensiering av havneavgiftene. I G\u00f8teborg gj\u00f8res dette ved at skip som tilfredsstiller kravene under den s\u00e5kalte \u00abClean Shipping Index\u00bb f\u00e5r rabatt.\u00a0 Kategoriene for utslipp inkluderer CO2, nitrogenoksider, svoveldioksid, svevest\u00f8v, kjemikalier og avfall. Bergen kommune er en viktig eier i Bergen Havn, og Hordaland Fylkeskommune er med i prosjektet Clean North Sea Shipping. Det burde derfor ligge til rette for bruk av milj\u00f8differensierte havneavgifter ogs\u00e5 i Bergen.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n**Foreligger det planer for \u00e5 differensiere havneavgiftene i *Bergen etter utslipp? Hvis ikke, vil byr\u00e5det ta initiativ til \u00e5 f\u00e5 p\u00e5* *plass en slik ordning, etter m\u00f8nster fra G\u00f8teborg?***\n\n*  \nHer er svaret byr\u00e5dsleder Monica M\u00e6land ga fra talerstolen:*\n\n\u00abDet foreligger ingen konkrete planer om milj\u00f8differensierte havneavgifter for BOH i 2013. Temaet er imidlertid aktuelt i flere sammenhenger. I Clean North Sea Shipping er bruk av avgifter spilt inn som viktige virkemidler for \u00e5 stimulere til mer milj\u00f8vennlig teknologi for \u00e5 redusere utslippene. Av hensyn til like konkurranseforhold mellom havnene er det ogs\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 utarbeide felles lovverk knyttet til bla avgiftssystemer.\n\nEtter initiativ fra Bergen kommune har Klimar\u00e5det i Hordaland sendt et brev (17. november 2011) til fem ministre der regjeringen oppfordres til \u00e5 fjerne el-avgift i norske havner for \u00e5 stimulere til etablering og bruk av landstr\u00f8m.\u00bb  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c651c3ce-d87c-4363-b159-252fc525b24d"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/baderom-renovering/147505", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:20Z", "text": "#   Anbud  Baderom - renovering    \n\nRegistrert Dato: Torsdag 12. Mai 2011\n\nDet \u00f8nskes tilbud med (evt. uten) befaring p\u00e5 renovering av bad i f\u00f8rste etasje i tomannsbolig p\u00e5 Simensbr\u00e5ten/Ekeberg/Oslo. Badet er ca. 2x3 meter stort med et firkantet vindu p\u00e5 den ene veggen (50x50cm). F\u00f8r arbeidet som det \u00f8nskes tilbud p\u00e5 igangsettes vil f\u00f8lgende v\u00e6re klart/ferdigstilt: r\u00f8ropplegg slik det tidligere har v\u00e6rt til vask/dusj/WC/Vaskemaskin, badet blir strippet for \"innbo\" (dvs det er helt tomt), det blir lagt nytt murgulv av ISS med sluk (helt fram til, men uten membran), ingen fliser eller belegg sitter p\u00e5 vegger (det er p.t. treplater p\u00e5 veggene).  \n  \nDvs. jobben best\u00e5r i \u00e5 bygge opp badet fra og med membran, med varmekabler, fliser p\u00e5 gulv og vegger, samt installere ny vask/dusjnisje/WC.  \n  \nDet \u00f8nskes i utgangspunktet tilbud p\u00e5 selve jobben (inkludert s\u00f8knad/godkjennelse), mens eier bes\u00f8rger fliser og vask/WC/dusjnisje.\n\n**Elektriker, Entrepren\u00f8r, Flislegger, R\u00f8rlegger\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c530c343-bae2-488d-9551-78b325a52364"}
{"url": "http://monicashus.blogspot.com/2009/12/litt-jul.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:41Z", "text": "\n## Legg gjerne igjen en liten hilsen hos meg, slik at jeg kan finne deg.\n\n\n\n## dagens sitat\n\n    \n\n  \n\n    \n\n*\u00c5rene glir fort forbi,  \n  \nfang dem og fyll dem.  \n  \nLa dem fylles med harmoni,  \n  \nspar og forgyll dem.*  \n  \n\n    \n\n## Jeg samarbeider med\n\n  \n\n    \n\n## mandag 7. desember 2009\n\n### Litt jul\n\n  \n\nS\u00e5 har vi lagt andre s\u00f8ndag i advent bak oss. En dag som ikke minnet mye om vinter, her p\u00e5 vestlandet viste temperaturen over 11 grader.\u00a0V\u00e5r s\u00f8ndagen var belagt med h\u00e5ndballkap og familiebes\u00f8k.  \n\nDet ble en travel, men veldig koselig s\u00f8ndag :)  \n\nDriver \u00e5 pr\u00f8ver meg litt frem med redigering av bilder, og bloggen. Bildet over er av hjertet som henger p\u00e5 d\u00f8ren v\u00e5r. Lyngen er byttet ut med einer og r\u00f8de og hvite sl\u00f8yfeb\u00e5nd.  \n\n  \n  \n\nEr en ordentlig kl\u00f8ne n\u00e5r det gjelder tekniske ting, s\u00e5 dersom bilder og tekst til tider havner litt hultert i bultert skyldes det at jeg er \"under oppl\u00e6ring\". (kjenner jeg meg selv rett kan denne oppl\u00e6ringstiden bli lang)  \n\n  \n  \n\nEn liten julegran har jeg ogs\u00e5 plukket med meg hjem. Vel, liten og liten, den var nok litt st\u00f8rre enn jeg hadde forestilt meg. Den er pyntet veldig enkelt med hvite sl\u00f8yfeb\u00e5nd og hjerter. Den lille sokken som henger p\u00e5, er et at mine sm\u00e5 strikke prosjekter.  \n\n  \n\n  \n\nSelv om jeg ikke har f\u00e5tt laget et innlegg med to adventslys, har jeg lyst \u00e5 avslutte med det andre verset av adventssangen.  \n\n  \nTenn lys\\!  \n\nTo lys skal skinne for kj\u00e6rlighet og tro,  \n\nfor dem som viser omsorg og alltid bygger bro.  \n\nM\u00e5 fanger f\u00e5 sin frihet og flyktninger et hjem.  \n\nTenn lys for dem som gr\u00e5ter og dem som tr\u00f8ster dem.  \n\n  \n  \n\n Lagt inn av Monica   kl. 13:06        \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMitt hvite hus sa...\n\nHei Monica,  \n  \n  \nS\u00e5 kosleig du har pyntet hos deg.. en herlig julestemning..  \nkransen p\u00e5 d\u00f8ra var kjemepfint..  \nJuletreet var skj\u00f8nt...  \n  \nHar hentet meg nye sm\u00e5tr\u00e6r i dag jeg... begynner \u00e5 bli stygge de andre.... da er det godt man kan hente gratis i skogen...  \n  \n\u00d8nsker deg en fin uke videre...  \n  \nklem Kerstin\n\n 7. desember 2009 kl. 15:09    \n\n \n\nHeisann=)\\!  \nSynes du er flink jeg\\! Det tekniske kommer etterhvert;)\\! S\u00e5 koselig du har pyntet, b\u00e5de inne og ute\\! Kanskje jeg m\u00e5 nappe med meg et lite tre fra skogen jeg ogs\u00e5;)\\! Kos deg videre=)\\!  \n  \nKlemmer\\!\n\n 7. desember 2009 kl. 18:30    \n\n\n\n\n\nRosemary and Thyme sa...\n\nS\u00e5 koselig hos deg.  \nFlott krans p\u00e5 d\u00f8ren. Jeg likte ogs\u00e5 veldig godt dine julegardiner, de var s\u00e5 koselige.  \nFlotte stemningsfulle bilder\\!  \nTror rett og slett jeg legger meg til som f\u00f8lger\\!\\!\\!  \n  \nHa en fin kveld\\!  \n  \nKlem Tove\n\n 8. desember 2009 kl. 18:46    \n\n  \n\n  \nEn Dronning i blomst\n\n  \nPlukket fra hagen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "567e98f9-f130-43cb-8b4c-41d9142d36b2"}
{"url": "http://docplayer.me/785279-Vare-eiendommer-dine-muligheter-arsrapport-2011-sveareal-as-arsrapport-2011-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:07Z", "text": "2 SveaReal AS \u00c5rsberetning 2011 Virksomhetens art og hvor den drives SveaReal AS er et eiendomsinvesteringsselskap som gjennom det heleide datterselskapet SveaReal AB eier en portef\u00f8lje p\u00e5 77 eiendommer i Sverige. Eiendommene eies gjennom 48 datterselskaper og forvaltes av SveaReal AB, som har sitt hovedkontor i G\u00f6teborg. Selskapets hovedform\u00e5l er, med et langsiktig perspektiv, \u00e5 eie og utvikle eiendommene. Eiendomsportef\u00f8ljen best\u00e5r totalt av ca m2 logistikk-, lager-, kontor- og industriareal. Eiendommene ligger i \u00d6resund-regionen, Bor\u00e5s, J\u00f6nk\u00f6ping, Norrk\u00f6ping, Link\u00f6ping, V\u00e4ster\u00e5s og Stockholm-omr\u00e5det. Selskapets regnskap avlegges i SEK, da SEK er selskapets funksjonelle valuta, jf. regnskapsloven 3 4. Virksomheten i 2011 \u00c5ret har v\u00e6rt preget av fortsatt stort fokus p\u00e5 markedsaktiviteter, kunder og utleie samt kostnadsreduksjoner. Fokuset p\u00e5 inntekter og kostnader er en bevisst satsing for at organisasjonen skal v\u00e6re opptatt av driftsnettoen og rekruttere riktig kompetanse. Vi har ogs\u00e5 brukt ressurser p\u00e5 \u00e5 utvikle potensialet i utviklingsprosjekter. SveaReal AS har ikke hatt ansatte i Datterselskapet SveaReal AB har 20 ansatte, hvorav 10 kvinner. Fire medarbeidere er ansatt i l\u00f8pet av \u00e5ret. Selskapet har ikke rapportert om arbeidsulykker. Arbeidsmilj\u00f8et i organisasjonen er godt. Sykefrav\u00e6ret utgjorde 1,7 %. Styret anser det ikke som n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette spesielle tiltak med hensyn til arbeidsmilj\u00f8 og likestilling. Styret best\u00e5r av 5 menn. Investeringene i 2011 utgjorde SEK 79 mill. St\u00f8rstedelen av prosjektene var knyttet til leietakertilpasninger forbundet med nytegnede og reforhandlede leiekontrakter. SveaReal solgte i fjerde kvartal to eiendommer: Ostm\u00e4staren 1 i Stockholm og Danmark 29 i Helsingborg. Salget ble gjennomf\u00f8rt gjennom overf\u00f8ring av aksjer i datterselskap. Avtalt eiendomsverdi utgjorde totalt SEK 303 mill., og den regnskapsmessige gevinsten utgjorde SEK 63 mill. Verdivurdering av eiendommene Selskapet har innhentet to eksterne verdivurderinger av selskapets eiendommer, og disse angir en samlet verdi p\u00e5 SEK mill. Sammenlignet med 2010 (ikke medregnet eiendommer solgt i 2011) har verdien \u00f8kt med 5 %. Avkastningen i l\u00f8pet av \u00e5ret har v\u00e6rt stort sett uforandret. Verdiforandringen skyldes fremfor alt \u00f8kt kontantstr\u00f8m p\u00e5 grunn av reduserte kostnader og f\u00e6rre ledige lokaler. Differansen mellom eiendommenes skattemessige restverdi og markedsverdien utgj\u00f8r SEK mill. I regnskapet er utsatt skatt oppf\u00f8rt med kun SEK 57 mill. Bokf\u00f8rt utsatt skatt kunne v\u00e6rt h\u00f8yere, men da markedsverdien overstiger bokf\u00f8rt verdi p\u00e5 eiendommer med SEK 150 mill, har styret valgt \u00e5 ikke gj\u00f8re noen justeringer p\u00e5 utsatt skatt i konsernet. SveaReals regnskapsprinsipper inneb\u00e6rer at den bokf\u00f8rte verdien av eiendommene bare justeres hvis endringen anses som vesentlig og varig. Ved \u00e5rsskiftet besluttet man \u00e5 ikke justere de bokf\u00f8rte verdiene. Redegj\u00f8relse for \u00e5rsregnskapet Fortsatt drift Styret mener at \u00e5rsregnskapet for selskapet og konsernet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapslovens 3 3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og at \u00e5rsregnskapet for 2011 er satt opp under denne forutsetningen. Vesentlige hendelser etter regnskaps\u00e5rets utgang Det svenske datterselskapet, SveaReal AB, har f\u00e5tt bekreftet fra bankkonsortiet at selskapet per oppfyller alle finansielle n\u00f8kkeltall i l\u00e5neavtalen og s\u00e5ledes er ute av Cash Trap Event. Inntekter ets driftsinntekter var, eksklusive gevinst p\u00e5 salg av eiendom, p\u00e5 SEK 467 mill. Den \u00f8konomiske utleiegraden, basert p\u00e5 kontraktsmengden ved \u00e5rsskiftet, utgjorde 95,8 %. Gjennomsnittlig leieniv\u00e5 (eksklusiv felleskostnader) var p\u00e5 SEK 624 per m2. Morselskapet SveaReal AS hadde ingen driftsinntekter i Kostnader Eiendomskostnadene utgjorde SEK 133 mill. ets administrasjonskostnader bel\u00f8p seg til SEK 38 mill., mens avskrivninger utgjorde SEK 49 mill. Finansposter utgjorde til sammen SEK 203 mill. Morselskapets driftskostnader bel\u00f8p seg til SEK 5 mill. 2 SveaReal AS \u00c5rsrapport 2011\n\n\n\n3 Resultat ets resultat f\u00f8r skatt ble SEK 111 mill. Resultatet etter skatt ble SEK 96 mill. Morselskapets resultat f\u00f8r skatt ble SEK 7 mill. f\u00f8r inntekt fra datterselskap. Resultatet f\u00f8r skatt inkludert inntekt fra datterselskap ble SEK 96 mill., som ogs\u00e5 utgjorde resultatet etter skatt. N\u00f8kkeltall (N\u00f8kkeltall for 2010 i parentes) Avkastning p\u00e5 egenkapital 10,1 % (1,7 %) Soliditet 23,5 % (20,9 %) Bel\u00e5ningsgrad 75,0 % (79,2 %) Definisjon av n\u00f8kkeltall: Soliditet = egenkapitalens andel av totalkapitalen. Avkastning p\u00e5 egenkapital = resultat f\u00f8r skatt delt p\u00e5 egenkapital. Bel\u00e5ningsgrad = renteb\u00e6rende gjeld delt p\u00e5 eiendommenes markedsverdi. Likviditet Likviditeten i selskapet er stabil. Per 31. desember 2011 utgjorde konsernets bankinnskudd SEK 344 mill. Av konsernets bankinnskudd var SEK 165 mill. plassert p\u00e5 en sperret bankkonto i SveaReal AB som selskapet ikke kan disponere s\u00e5 lenge datterselskapet SveaReal AB befinner seg i en cash trap event i henhold til den gjeldende l\u00e5neavtalen. Mer informasjon om likviditet og finansiering st\u00e5r i avsnittet Finansiering og l\u00e5neavtaler nedenfor. Morselskapets bankinnskudd var ved \u00e5rsskiftet SEK 63 mill. Netto kontantstr\u00f8m for konsernet i 2011 var positiv med SEK 54 mill., noe som inneb\u00e6rer at selskapets likvider \u00f8kte fra SEK 290 mill. til SEK 344 mill. \u00c5rets salg genererte en kontantstr\u00f8m etter amortisering og transaksjonskostnader p\u00e5 SEK 94 mill. Finansiering og l\u00e5neavtaler et finansieres gjennom innskutt egenkapital p\u00e5 SEK mill. samt fremmedkapitalfinansiering i datterselskapet (SveaReal AB) gjennom et bankkonsortium best\u00e5ende av DNB og Swedbank, der DNB er agent. L\u00e5net l\u00f8per til L\u00e5net utgjorde SEK mill. per De samlede rentekostnadene forbundet med bankfinansieringen er sikret med fire swap-avtaler. Tre swap-avtaler l\u00f8per til , mens \u00e9n avtale l\u00f8per til I tillegg til bankfinansieringen har selskapet to gjeldsbrevl\u00e5n fra henholdsvis Kungsleden AB og Fortin AS. Gjeldsbrevl\u00e5nene utgjorde per SEK 368 mill. Gjennom hele 2011 har det svenske datterselskapet (SveaReal AB) v\u00e6rt i en s\u00e5kalt cash trap event som f\u00f8lge av at selskapet ikke oppfyller l\u00e5neavtalens krav til kontantstr\u00f8m. I henhold til l\u00e5neavtalen gir dette l\u00e5ngiverne rett til \u00e5 sette i verk enkelte sanksjoner overfor selskapet. Etter \u00e5rsskiftet har imidlertid selskapet rapportert n\u00f8kkeltall, basert p\u00e5 2011, til bankkonsortiet som viser at SveaReal per ikke lenger befinner seg i en cash trap event. Den positive utviklingen i kontantstr\u00f8mmen skyldes i stor grad salg av eiendommer. Virksomhetsrelaterte og finansielle risikoer Leietakerrisiko Den st\u00f8rste virksomhetsrelaterte risikoen er eventuelle konkurser blant eiendommenes leietakere. Selskapets leietakere er generelt gode betalere, og tap p\u00e5 kundefordringer utgjorde 1 % av de samlede inntektene for Gjeldende l\u00e5neavtaler En risikofaktor er at eiendommenes markedsverdi reduseres til et niv\u00e5 som inneb\u00e6rer at SveaReal AB settes i en misligholdssituasjon i henhold til gjeldende l\u00e5neavtale. Dette inntreffer dersom eiendommenes bankbel\u00e5ning overstiger 80 % av eiendommenes samlede markedsverdi. For selskapet vil en slik situasjon inneb\u00e6re begrensninger i den l\u00f8pende driften samt at l\u00e5ngiverne har rett til \u00e5 si opp l\u00e5neavtalen. Bel\u00e5ningsgraden p\u00e5 bankl\u00e5nene var 66,7 % ved \u00e5rsskiftet. L\u00e5neavtalens bestemmelser sier videre at kontantstr\u00f8mmen fra driften ikke skal utgj\u00f8re mindre enn 105 % av rentekostnadene samt amortisering p\u00e5 bankl\u00e5net. Et lavere forholdstall enn dette vil sette selskapet i en misligholdssituasjon i henhold til l\u00e5neavtalen, noe som kan inntreffe ved st\u00f8rre bortfall av leieinntekter. Kontantstr\u00f8mmen for bankl\u00e5nene var 132,1 % ved \u00e5rsskiftet. Valutarisiko Selskapet er eksponert for valutarisiko p\u00e5 egenkapital og internl\u00e5n som er vekslet om til svenske kroner og overf\u00f8rt til SveaReal AB. Det er ikke foretatt noen sikring av selskapets valutaeksponering mot svenske kroner. SveaReal AS \u00c5rsrapport\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7aa67822-ef1f-40ff-b8bc-db0f1bcbcf52"}
{"url": "http://elitevask.no/tjenester/flyttevask/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:23Z", "text": "# Flyttevask Flyttevask kan vi ta oss av, slik at du kan fokusere p\u00e5 din nye bolig eller ditt nye lokale. Spar tid og krefter ved \u00e5 overlate jobben til profesjonelle.\n\nDet er mye jobb \u00e5 flytte. Uansett om det er bedriften som flytter eller familien. N\u00e5r pakking i esker, b\u00e6ring, kj\u00f8ring og mer b\u00e6ring er gjort, gjenst\u00e5r flyttevask f\u00f8r du kan si deg helt ferdig. En flyttevask m\u00e5 gj\u00f8res skikkelig, og det kan noen ganger v\u00e6re vanskelig, og ikke minst slitsomt, \u00e5 gjennomf\u00f8re den tilfredsstillende p\u00e5 egenh\u00e5nd.\n\nDet er ikke bare snakk om en vanlig nedvask, for nye eiere vil potensielt g\u00e5 med lupe for \u00e5 sjekke hvordan jobben er utf\u00f8rt. Kj\u00f8per man et nytt hus er gjenglemte hybelkaniner og sot i taket det siste man \u00f8nsker \u00e5 finne.\n\nDet er ganske vanlig at det oppst\u00e5r sm\u00e5 tvister mellom selger og kj\u00f8per i forbindelse med rengj\u00f8ringen av bolig eller n\u00e6ringsbygg. Skrekkhistoriene er mange, b\u00e5de for selgere og kj\u00f8pere. Det er derfor viktig \u00e5 vite at en flyttevask blir utf\u00f8rt p\u00e5 en m\u00e5te der man unng\u00e5r dette.\n\nEn flyttevask utf\u00f8rt av Elitevaks AS garanterer deg en jobb utf\u00f8rt med kvalitetssikring, der du kan v\u00e6re helt trygg p\u00e5 at den nye eieren ikke vil klage. Vi har lang erfaring innen flyttevask, og de beste medarbeiderne. I tillegg bruker vi \u00f8kologisk nedbrytbart materiell, som er tilpasset allergikere og astmatikere. Alt for at du, p\u00e5 alle m\u00e5ter, skal f\u00f8le deg ivaretatt som kunde uansett om du er privatperson, eller eier en bedrift som skal over i nye lokaler.\n\nKvalitet og tilgjengelighet er v\u00e5re stikkord. Kontakt oss idag for et godt tilbud p\u00e5 flyttevask.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c451fe4-0ac8-4ee9-8d7b-031cc2d476fb"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/er-du-en-gullkunde/62021915", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:19Z", "text": "\n\n# \n## Er du en gullkunde?\n\nDa b\u00f8r du kreve \u00e5 bli tatt vare p\u00e5.\n\n9\\. oktober 2008 kl. 16.45\n\n  Synne Hellum  Marschh\u00e4user  \n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nDen moderne forbruker handler i butikken og p\u00e5 nettet. Forskning.no og BI har unders\u00f8kt hvordan bedriftene h\u00e5ndterer flere salgskanaler.\n\n\nPeder Inge Furseth, Institutt for innovasjon og \u00f8konomisk organisering p\u00e5 BI, har ledet forskningsprosjektet. Han har blant annet sett p\u00e5 hvilke utfordringer tradisjonelle butikker har m\u00f8tt n\u00e5r de \u00e5pner nettbutikk.\n\n**Elprice ville ikke heve kj\u00f8pet**\n\nUtgangspunktet for unders\u00f8kelsen har v\u00e6rt \u00e5tte bedrifter, og 1000 av deres kunder, if\u00f8lge Forskning.no. Flertallet viste seg \u00e5 bruke b\u00e5de nett og butikk n\u00e5r de handlet. Slike kunder kalles multikanalkunder.\n\n\\- Multikanalkundene er ogs\u00e5 mer lojale enn de andre kundetypene, sier Furseth til Forskning.no.\n\n**Her handler du billigst mat**\n\nHan karakteriserer slike kunder som gullkunder, og mener bedriftene m\u00e5 bli oppmerksom p\u00e5 at de er det. Bedriftene b\u00f8r utvikle strategier for disse gullkundene.\n\n**Bli kjent med kundene dine\\!**  \n\nSkaff deg informasjon om de ulike kundetypenes tilfredshet og lojalitet.\n\nSkap s\u00f8ml\u00f8shet mellom de ulike salgskanalene, alts\u00e5 butikk og nett.\n\nGi bedre informasjon til kundene.\n\nLag et godt samspill mellom butikkens salgskanaler.\n\nVi har tidligere skrevet om prisforskjeller mellom nett og butikk. Nettbutikken er billigst, men utsolgt, og kunden f\u00e5r beskjed om at varen finnes p\u00e5 lager i butikken, som er mye dyrere. **Les hele saken her**\n\n  - forbruk\n  - \u00f8konomi\n  - netthandel\n  - shopping\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e0acacf-f54b-4e4e-9598-525e6de6712b"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lselv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:26:12Z", "text": "^(b)^ Vertikale, r\u00f8de streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB\u00a0\n\n\n\nM\u00e5lselv\n\n\n\nM\u00e5lselva med Istindan i bakgrunnen\n\n**M\u00e5lselv kommune** (nordsamisk: *M\u00e1latvuomi suohkan*) ligger i Troms. Den grenser i nord mot Lenvik, Balsfjord og Storfjord, i s\u00f8r mot Bardu, og i vest mot S\u00f8rreisa. I \u00f8st l\u00f8per riksgrensen mot Kiruna kommune i Sverige. Kommunen har navn etter M\u00e5lselva, som renner gjennom M\u00e5lselvdalen.\n\nM\u00e5lselv er en levende bygdekommune som ble grunnlagt av fogd Jens Holmboe i Senjen og Troms\u00f8 fogderi. I M\u00e5lselv var det ingen fastboende f\u00f8r 1788, og Holmboe bygget m\u00f8nsterbruk og importerte nye husdyrraser fra Danmark som han ga til innflytterne. Spesielt etter Storofsen begynte befolkningstilveksten og M\u00e5lselv har s\u00e5ledes i stor grad r\u00f8tter i innvandring, f\u00f8rst fra Gudbrandsdalen og senere fra \u00d8sterdalen p\u00e5 1700- og 1800-tallet. Staten ga liten eller ingen hjelp etter storflommen, og fogd Holmboe s\u00f8kte r\u00e5d hos sin fetter Bernt Anker n\u00e5r det gjaldt nyryddingen av de ubebodde omr\u00e5dene. Holmboe og hans hustru Anna Margrethe (f\u00f8dt Irgens) ytet ogs\u00e5 \u00f8konomisk bistand til innflytterne b\u00e5de i M\u00e5lselv og Bardu, og mange av de som kom nordover var flomrammede husmannss\u00f8nner som fikk muligheten til \u00e5 bli selveiere.\n\n## Geografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKommunen strekker seg fra grensa til Sverige i s\u00f8r\u00f8st og f\u00f8lger M\u00e5lselvvassdraget med sidedaler langs hoveddalf\u00f8ret til munninga av vassdraget innerst i Malangsfjorden ved M\u00e5lsnes i nordvest. M\u00e5lselvdalen er det st\u00f8rste dalf\u00f8ret i Troms og minner om \u00d8sterdalen, med breie jordbruksbygder og vidstrakte furumoer. Store deler av kommunen utgj\u00f8res av skogs- og fjellomr\u00e5der. Med en h\u00f8yde 1\u00a0721 meter over havet er Njunis kommunens h\u00f8yeste fjelltopp, og det tredje h\u00f8yeste fjellet i Troms fylke.\n\n\u00d8vre Dividal nasjonalpark ligger ved svenskegrensen, og ligger i sin helhet i M\u00e5lselv kommune. Nasjonalparken utgj\u00f8r 22,5% av kommunens areal.\n\nM\u00e5lselv kommune er delt inn i f\u00f8lgende fire statistiske delomr\u00e5der (innbyggertall 2011):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae58c1bb-1b74-4d0d-8cd0-3e41f677a37a"}
{"url": "http://docplayer.me/282320-Nr-2-1954-tjenestesak-utgitt-av-generalinspektoren-for-haerens-samband.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:54Z", "text": "2 RADIOLINK I KOREA Ved kaptein J. LONGEM Nedenstdcnc.:e artikkel er hentet f ra Radio & Television News for juni Stoffet er alts\u00e5 ikke s\u00e5 nytt lenger, men burde l1kevel ha krnv pli interesse da det utstyr som. omtales i prinsippet er identisk med det v\u00e5re avdelinger er oppsatt med. Videre er f en r ekke av de fors\u00f8k som \\_beskrives utj\u00f8rt i terreng som vi meget vet kan komme opp i her hjemme. V\u00e5re egne erfaringer med materiellet brukt i st\u00f8rre forband. er s\u00e5 vidt j eg vet begrenset til \u00ab\u00d8velse Vinter 11\u00bb, foruten at de t supplerte ledelsen me(l samband under \u00ab\u00d8velse H\u00f8st\u00bb. Tross visse vanskeligheter med det m od i f iserte b\u00e6refrekvensutstyr kan man vel trygt si at radiolinken innfridde forventningene teknisk sett. B\u00e5de taktisk og teknisk har vi imidlertid stadig behov for \u00e5 studere andres erfaringer i tillegg til vllre egne. For bru k e l' n e av de samband vi oppretter sier artikkelen atskillig om b\u00e5de muligheter og begrensninger for radiolinken, og den burde gi dem et inntrykk av hvilken arbeidsinnsats det krever, bilde d opprette og ved Likeholde den. For H\u00e6Tens samband b\u00f8r den ogsd v\u00e6re en spore tit d gj\u00f8re hva man kan for \u00e5 minske forsynings- og vedlikeholdsproblemet. Man vil. j o eks. kunne spare bdde bens in og aggregater ved \u00e5 utstyre stasjonslagene med en m indre transformator og noen hundre meter stzrkstr\u00f8mskabel, slik at de kan koble seg inn,p\u00e5 lysnettet p\u00e5 n\u00e6nneste g\u00e5rd el. lign. Artikkelen slutter med \u00e5 antyde hvitke mengder kabel som. mdtte til for \u00e5 erstatte de eksister ende radiolinkforbindelser. D et vil selvf\u00f8lgelig ogsd for oss bli avsktekkende kvanta, men. skal ikke v\u00e5rt radiotinkutstyr p\u00e5 et tidlig tidspunkt l\u00e5ses fast, m\u00e5 'vi v\u00e6re istand til \u00e5 erstatte det med en elter annen form for fysiske Jinjeforbindelser - permanente eller semipermanente. Selv en tettbygget luftlinje (MAL) ville formodentlig kunne overf\u00f8re et s\u00e5 bredt f rekvensb\u00e5nd a.t den ville f rigj\u00f8re to parauetle radiolinkforbindelser av den her beskrevne type tu mobile operasjoner. En major kom inn i divisjonssjefens telt, viftende med et s\u00f8let stykke papir. \u00abKineserne\u00bb, leste han, \u00abhar omringet regimentet\u00bb. Vi har ikke linjesamband med Reg-Ko lenger\u00bb. Divisjonssjefen grep telefonen p\u00e5 bordet foran seg og forlangte Reg-Ko. I l\u00f8pet av noen sekunder hadde han forbindelse med regimentssjefen. De to offiserene hadde en kort samtale. Generalen orienterte seg om situasjonen,.gav en forel\u00f8pig ordre i forbindelse med innsetting av reserven og br\u00f8t forbindelsen etter at regimentssjefen hadde forsikret ham om at planen ville kunne settes i verk. Ikke lenge etter var regimentet atter forenet med sin divisjon.. Denne korte, direkte konferanse mellom to sjefer fan t sted like 4\n\n\n\n3 etter den kinesiske intervensjon i Korea - under 8. Armes store tilbaketog. Andre samtaler fulgte, artilleri- og luftst\u00f8tte og troppebevegelser ble ledet ved hjelp av de samme telefonforbindelser. Men samtalene ville ikke ha kunnet finne sted uten bruk av radiolinkutstyr. Uten 'dette materiellet hadde divisjonssjefen og hans stab v\u00e6rt henvist til \u00e5 bruke de taktiske kortb\u00f8lgeradiostasjoner. Over disse ville man imidlertid ikke ha kunnet gi detaljerte instruksjoner eller forklart n\u00f8yaktig hva som skulle skje, og f\u00e5tt \u00f8yeblikkelig svar, slik som over en telefonlinje. Likesom et bilde sier mer enn mange ord, kan en personlig samtale erstatte en bunke skriftlige meddelelser. Helt siden Korea-krigens f\u00f8rste dager har radiolink utstyret v\u00e6rt en av grunnstenene i de Forente Nasjoners sambandssystem. Under ledelse av brigader Wesley T. Guest, sambandssjefen ved 8. Arme, dekkes n\u00e5 S\u00f8r-Korea av et nett av v.h.f.-forbindelser. En infanteridivisjon har sogar v. h.f.-forbindelse helt ned til en fremskutt ap med full oversikt over fiendens linjer. Kinesiske bombekastere og artilleri br\u00f8t linjeforbindelsene like hurtig som de ble opprettet, men takket v\u00e6re v.h.f. har man n\u00e5 telefonforbindelse uten bruk av linje. For \u00e5 f\u00e5 istand dette ble v.h.f.-utstyret montert i en bunker med b\u00e6refrekvensutstyret liggende p\u00e5 bakken like i n\u00e6rheten. Antennene er ogs\u00e5 montert i selve bunkeren. De peker ut av \u00e5pninger litt st\u00f8rre enn selve stengene. Dette sambandet har vist seg s\u00e5 p\u00e5litelig at avdelinger lenger tilbake faktisk f\u00f8rer sine linjer frem til bunkeren for derfra \u00e5 f\u00e5 forbindelse bakover til de h\u00f8yere staber. Et granatnedslag like i n\u00e6rheten sprutet jord og sten utover materiellet, men for\u00e5rsaket ikke et \u00f8yeblikks brudd i forbindelsene. Under hele krigen har link-troppene hatt de samme arbeidsvansker SOm alle andre avdelinger med materiellmangel, for lite \u00f8vet personell og for kort tid til \u00e5 l\u00f8se oppdraget, og i tillegg har det kuperte terrenget laget ytterligere vansker. Til \u00e5 begynne med satte dette kronglete terrenget meget snevre grenser for bruken av v.h.f.-utstyr. Dette utstyret, kjent under navnet AN/TRe 3 og 4, sender ut et frekvensmodulert signal i b\u00e5ndet mellom 70 og 100 Me/s. Etter vanlig oppfatning er b\u00f8lgeutbredelsen i dette b\u00e5ndet av samme karakt r som lysets - dvs. man m\u00e5 ha sikt mellom sender og motlaker. I virkeligheten kan man p\u00e5 grunn av diffraksjonen g\u00e5 litt under den optiske horisont. I beskrivelsen for utstyret heter det at avstanden mellom stasjonene b\u00f8r v\u00e6re under 30 miles dersom signal-st\u00f8yforhold et skal bli stort nok. Dersom denne begrensningen holdt stikk, ville de f\u00e6rreste av de n\u00e5v\u00e6rende v.h.f.-forbindelsene i Korea i det hele tatt ha blitt opprettet. De takkete fjellene og h\u00f8ye \u00e5sene innskrenker horisonten til ens egen \u00abbakg\u00e5rd\u00bb. 5\n\n\n\n4 o.h 180, c.s\"o O.H 0,5'0 o.ls '.0 O' O. 2.f 0,50 5,',,,\u00f8 Is fyr Jun v.ci /35 4s' r,/\\~\", f./\u00f8\" 3. R,I.- 90 five v\\~rti\"\\~r. Fig 2. Diagrammet viser at b\u00f8lgen n\u00e5r fram direkte, og at meget liten energi n\u00e5r fram ved refleksjon. Strekningen ble s\u00e5 koblet inn i det st\u00f8rre system, og en fant at dette da var st\u00f8yfritt, samtidig som kvaliteten ble betraktelig bedret ved at den ene relestasjonen var sl\u00f8yfet. Den tid systemet var ute av drift, ble kortere fordi det var mindre utstyr hvor det kunne oppst\u00e5 feil. Videre ble feils\u00f8kningen forenklet ved at det var en relestasjon mindre n\u00e5r en eller annen feil skulle isoleres. Systemet har v\u00e6rt i drift i over 5 m\u00e5neder, og det har v\u00e6rt driftstans i mindre enn 3 ro av tiden. Tjenesten har g\u00e5tt i alle d\u00f8gnets 24 timer, uken rundt, i vinterstormer og piskende regn, i tyfoner med vindhastigheter p\u00e5 65 miles (ca 30 sekundmeter). Det neste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke avstanden skjedde mellom to 1000 meters topper, 170 miles fra hverandre (tilsvarer Lillehammer Halden). Terrengprofilen viser her at siktelinjen passerer en fjell- F ig 3. 8\n\n\n\n5 kjede 800 m h\u00f8y og 60 miles lang. Selv om en hadde arbeidet over havflaten, ville siktelinjen ha tangert denne. Ikke desto mindre viste mottakereffekten seg \u00e5 v\u00e6re stor nok med 50 watt i senderstasjanens antenne. Feltstyrkem\u00e5lingen gav stort sett samme resultat som vist i fig 2. Denne forbindelsen var ogs\u00e5 i bruk d\u00f8gnet rundt de uker det var behov for den. I tillegg til arbeidet med \u00e5 holde sine stasjoner p\u00e5 luften, m\u00e5tte personellet alltid v\u00e6re i beredskap mot guerillas. Til sist angrep de da ogs\u00e5, men fienden ble drevet tilbake med personellets h\u00e5ndv\u00e5pen. Siden denne forbindelse viste samme feltkurver som i fig 2, m\u00e5 en anta at den direkte b\u00f8lge ogs\u00e5 her er den dominerende. Selv om mottakeren var plasert h\u00f8yt til v\u00e6rs befant den seg imidlertid likevel langt under den optiske horisont, og under den horisont en vanligvis har regnet med p\u00e5 grunn av diffraksjonen. Andre overraskende momenter har ogs\u00e5 dukket opp. Siden der er langt flere forbindelser i drift enn der er frekvenser til di s po s i\\~ sjon, kan det v\u00e6re 3--4 forbindelser som arbeider p\u00e5 samme frekvens. Disse frekvenser er valgt slik at avstanden mellom forbindelser p\u00e5 samme frekvens skal bli st\u00f8rst mulig. Videre er det tatt hensyn til senderetningen. Likevel har en f\u00e5tt forstyrrelser der en minst ventet det. Forbindelser er blitt blokert av stasjoner som arbeider miles unna med antenner helt nede ved havet. I slike tilfeller har det sogar hendt at den forstyrrende senderantenne har v\u00e6rt orientert perpendikulert p\u00e5 mottakerantennen. Likevel har det u\u00f8nskede signal kommet inn med samme styrke som det fra den \u00f8nskede sender miles unna. Dette kan antagelig forklares som virkningen av sporadiske \u00abE- Iag\u00bb, \u00abslcip\u00bb eller en rekke refleksjoner fra mellomliggende t e rreng\\~orma s j oner. Det ligger imidlertid meget mer i dette med \u00e5 opprette stasjonen enn bare \u00e5 tegne terrengprofiler.. Etter at den forel\u00f8bige tekniske behandling av projektet er ferdig, sender en ut rekognoseringsgrupper til de steder der det kan bli tale om \u00e5 opprette stasjoner. Disse gruppene har gjerne med seg en mottaker og et lite aggregat for \u00e5 pr\u00f8ve tie forbindelser en akter \u00e5 bruke. En har ogs\u00e5 planer om \u00e5 bruke helikopter med v.h.f.-utstyr. Dette drar s\u00e5 ut til den planlagte stasjonsplass, \u00abhenger\u00bb seg opp i normal antenneh\u00f8yde og utf\u00f8rer sender- og mottakerpr\u00f8ver. N\u00e5r rekognoseringsgruppen, (helikopteret) kommer tilbake, underkastes rapportene en n\u00f8ye granskning for \u00e5 bringe p\u00e5 det rene om terrenget er slik at stasjonen kan monteres og opprettholdes \u00e5ret rundt. Er det tilfelle, sendes hele stasjonslaget ut med materiellet, utstyr og forsyninger. Laget oppretter gjerne en base s\u00e5 n\u00e6r 2 9\n\n\n\n6 . fjellet som mulig, og skaffer seg arbeidshjelp i n\u00e6rmeste landsby. De koreanske arbeidere b\u00e6rer s\u00e5 de tusener av kilo med utstyr p\u00e5 plass. Som eksempel p\u00e5 hvor omfattende utstyret ved en slik isolert stasjon er, kan nevnes relestasjonen \u00abBoston\u00bb i Midt-Korea. Den har over 10 tonn utstyr, utenom hyttene for mannskapene og all deres utrustning. Hver dag \u00e5ret rundt, trenger denne stasjonen 3/4 tonn bensin, olje og matvarer. Hver dag starter en lang rekke arbeidere p\u00e5 den bratte veien nede fra basen. St\u00f8rre kolli b\u00e6rer de p\u00e5 spesielle meiser Som er bundet fast til ryggen. Turen opp tar 3'/, time, men koreanerne tar den i elt strekk. P,akningen disse menn b\u00e6rer er imponerende. De 150 kg's aggregater b\u00e6res til topps omtrent like hurtig som en soldat greier \u00e5 ta seg fram uten pakning. Rekorden har imidlertid en gammel b\u00e6rer som lempet et 200 kg's telt (400 pund?) p\u00e5 ryggen, bar det til topps og vendte direkte tilbake etter en ny ladning samme dag. N\u00e5 da den endelig er etablert er \u00abBoston\u00bb relestasjon et deilig sted. Utstyret st\u00e5r i en operasjonshytte, og velordnede kurser med koaksialkabel f\u00f8rer ut til antenneanleggene. Kraftforsyngen bes\u00f8rges av W bensinaggregater gravd inn i fjellsiden og beskyttet mot v\u00e6ret av et t\u00f8mmertak. Antennene er montert p\u00e5 master opp ti\\! 50 fot h\u00f8ye, med barduner med 5 fots mellomrom for \u00e5 kunne motst\u00e5 vindstyrker opp til 80 miles (35 sekundmeter). P \u00e5 enkelte av de st\u00f8rre endestasjonene er standardantennene montert i dobbeltmaster, 70 fot h\u00f8ye og med 20 fots tverrarmer. Dette arrangement nedsetter plassbehovet betraktelig og letter vedlikeholdet. Mannskapene ved de forskjellige stasjonene har forenklet utvekslingen av utstyr ved \u00e5 anlegge et sinnrikt omkoplingssystem som overf\u00f8rer antenne, koaksialkabel, kraftforsyning og tilf\u00f8rselskabel fra den ene enhet til den annen. Endestasjonene i Seoul har et slikt arrangement, og i tillegg en monitortelefon som kan plugges inn p\u00e5 hvilken SOm helst forbindelse for \u00e5 lette fei\\!s\u00f8kningen. En rekke indikatorlamper viser til enhver tid hvilke forbindelser som er i drift, og hvor monitortelefonen er plugget inn. Helikoptere kan ikke bare brukes ved rekognoseringer, slik som allerede nevnt. De kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 installere selve stasjonen ved \u00e5 virke som en flyvende elevator mellom basen i dalen og fjelltoppen. Denne metoden er brukt flere ganger i l\u00f8pet av de to siste \u00e5rene. Mens det ikke byr p\u00e5 noen vansker \u00e5 henge noen meter over toppen og drive sende- og mottakerfors\u00f8k, byr det p\u00e5 atskillig st\u00f8rr\" risikornomen ter \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt ned at godset kan losses direkte med vinsj. Dette skyldes de turbulente luftstr\u00f8mmer omkring toppen. Slipp kan imidlertid gjennomf\u00f8res med godt resultat. En stasjon 10\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92223112-e4f9-4cf3-9445-05a1ad6ef25f"}
{"url": "https://www.dustin.no/product/5010655846/blak-cyan-711-29ml---dj-t120---3-pack", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:10Z", "text": " 545 kr  Ekskl. moms\n\n## Produktinformasjon\n\nHP 711 3-pakning av 29 ml cyan blekkpatron s\u00f8rger for skarpe, presise resultater. Oppn\u00e5 fargerikdom og stor strekn\u00f8yaktighet i hurtigt\u00f8rkende, smittebestandige utskrifter. Originalt HP-blekk er utviklet og testet sammen med skriveren for \u00e5 gi konsistente resultater.Pr\u00f8ving og feiling koster tid. Pr\u00f8v originale HP-rekvisita som er konstruert sammen med skriveren i et optimalisert utskriftssystem for strekn\u00f8yaktighet, skarpe detaljer og rik fargekvalitet, for \u00e5 f\u00e5 den konsistente kvaliteten du trenger.Velg riktig st\u00f8rrelse for ditt behov og budsjett uansett om du skriver ut litt eller mye. Fargepatroner i 3-pakninger holder hjulene i gang, ikke p\u00e5 tur til butikken. Smart teknologi som er innebygd i patronen og skriveren, varsler n\u00e5r det er p\u00e5 tide \u00e5 skifte.Tenk deg effekten du kan gj\u00f8re med klare, godt lesbare tegninger og fargerike, virkningsfulle presentasjoner. Originalt HP-blekk gir en unik kombinasjon av kvalitet og bestandighet - f\u00e5 skarpe linjer i hurtigt\u00f8rkende, smittebestandige utskrifter.\n\n## Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9795f9dc-352b-46de-9c07-9120e32e2d77"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Annan-i-Syria-for-a-diskutere-med-Assad-162246b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:36Z", "text": "# Annan i Syria for \u00e5 diskutere med Assad\n\nNtb\n\nOppdatert: 10.mar.2012 11:19\n\nPublisert: 10.mar.2012 11:16\n\n  - \n    \n     FNs tidligere generalsekret\u00e6r Kofi Annan drar til Syria  FOTO: Scanpix \n\nSamtidig som FNs tidligere generalsekret\u00e6r Kofi Annan m\u00f8ter Syrias president Bashar al-Assad, har syriske styrker g\u00e5tt til nye angrep mot oppr\u00f8rsbyen Idlib, opplyser aktivister.\n\n\nAnnan, som er FN og Den arabiske ligas spesialutsending til Syria, ankom Damaskus l\u00f8rdag morgen og m\u00f8tte kort tid etter president Bashar al-Assad.\n\nHer f\u00e5r Annan den krevende oppgaven med \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 overtale Assad og hans krets til \u00e5 stanse regimets blodige angrep p\u00e5 opposisjonen og gi fra seg makten.\n\nMen aktivistgruppen Syrias observatorium for menneskerettigheter melder at i timene f\u00f8r Annans ankomst gikk regjeringsstyrker til nye artilleriangrep mot oppr\u00f8rsbyen Idlib.\n\n## \u2014 Angriper Idlib\n\n\u2014 Det er det kraftigste angrepet mot Idlib siden regjeringsstyrkene ble sendt dit tidligere denne uken, sier aktivistgruppen.\n\nDagen f\u00f8r ble minst 72 personer drept av Assads styrker rundt om i landet, if\u00f8lge aktivistene. If\u00f8lge FN er over 7.500 mennesker drept siden oppr\u00f8ret mot Assad startet i mars i fjor.\n\nIf\u00f8lge FNs generalsekret\u00e6r Ban Ki-moon vil Annan stille tydelige krav til Assad om umiddelbart \u00e5 stanse voldsbruken og slippe humanit\u00e6re hjelpegrupper inn til beleirede byer, der det er et desperat behov for forsyninger av n\u00f8dhjelp.\n\n\u2014 Jeg understreket tydelig overfor Annan behovet for en umiddelbar v\u00e5penhvile, sier Ban. Annan selv har beskrevet oppdraget som \u00aben vanskelig utfordring\u00bb.\n\n## M\u00e5 f\u00e5 med Russland\n\nDen internasjonale tenketanken International Crisis Group sa tidligere denne uken at Annan har oddsene imot seg.\n\n\u2014 Regimet virker fast bestemt p\u00e5 \u00e5 knuse oppr\u00f8rsbevegelsen og betrakter enhver innr\u00f8mmelse som det f\u00f8rste skritt p\u00e5 sin egen undergang, skrev ICC i et notat.\n\nIf\u00f8lge tenketanken vil det eneste initiativet som kan tenkes \u00e5 lykkes v\u00e6re et som har bred internasjonal oppslutning. Og da m\u00e5 man f\u00e5 Russland med.\n\n\u2014 Dersom Annans megling skal lykkes, er det like viktig for FN og Den arabiske liga \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot Russland, understreker ICC.\n\nMen Russlands utenriksminister Sergej Lavrov gjentok l\u00f8rdag at Moskva motsetter seg alle fors\u00f8k p\u00e5 det han kaller \u00abbrutal innblanding\u00bb i Syria. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59b554ea-140a-4b67-91a5-e1610e32ce3f"}
{"url": "http://docplayer.me/173882-Velkommen-norway-cup-2014-turneringen-spilles-i-oslo-fra-27-juli-til-2-august.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:41:56Z", "text": "1 VELKOMMEN NORWAY CUP 2014 Turneringen spilles i Oslo fra 27. juli til 2. august\n\n\n\n2 Verdens st\u00f8rste fotballturnering deltakere fra 1972 til Det gj\u00f8r Norway Cup til verdens st\u00f8rste fotballturnering lag Sommeren 2013 ble turneringen arrangert for 41. gang med 1450 lag. Turneringen har v\u00e6rt arrangert hvert eneste \u00e5r fra 1972 til Unntaket er i 1976 da arrang\u00f8rklubben valgte Oslo Cup i h\u00e5ndball i stedet for fotballturneringen. Totalt fra starten i 1972 til 2013 har lag deltatt i turneringen. Regner vi cirka 18 personer pr. lag s\u00e5 har det deltatt personer i turneringen siden starten i Alle personene som har deltatt har f\u00e5tt deltaker t-skjorte som en del av sitt deltakerkort frivillige Det er cirka 2100 frivillige som hvert \u00e5r jobber dugnad under Norway Cup. De legger ned cirka dugnadstimer. Cirka 1400 av dem kommer fra arrang\u00f8rklubben B\u00e6kkelagets Sportsklub. B\u00e5de sm\u00e5- og store stiller opp for \u00e5 gjennomf\u00f8re den store fotballfesten i Oslo. Yngstemann er 7-8 \u00e5r og eldste kvinne (Rigmor Andresen) ble 91 \u00e5r i TV-tid Norway Cup har i alle \u00e5r hatt mye TV-tid. TV 2 sender en times sportsrevy fra turneringen i beste sendetid hele uken. Fredagens og l\u00f8rdagens finaler ble i 2013 alle direktesendt p\u00e5 TV 2 og TV 2 Sport. 25 kamper ble direktesendt p\u00e5 TV2 Sport. \u00c5pningskonserten, Norway Cup Show, ble ogs\u00e5 direktesendt p\u00e5 TV p\u00e5 l\u00f8rdagskvelden. Fotballturneringen i Oslo har ogs\u00e5 et av Norges st\u00f8rste pressesentre. Rundt 800 akkrediterte journalister fra hele verden rapporterer hjem til sine respektive nasjoner.\n\n\n\n3 Flere er blitt landslagsstjerner Norway Cup er f\u00f8rst og fremst en gedigen breddefest. Det er likevel veldig mange gode spillere som har deltatt p\u00e5 Ekebergsletta. Blant spillerne som har deltatt er det flere som senere er blitt sv\u00e6rt gode. Stort sett alle de norske landslagsspillerne har v\u00e6rt innom turneringen. Noen eksempler er: Julio Baptista spilte Norway Cup for Pequeninos i Han ble senere en stjernespiller i Sao Paulo, Sevilla, Real Madrid, Arsenal og AS Roma. Ze Roberto spilte Norway Cup for Pequeninos i Han ble senere en stjernespiller Hamburger SV, Real Madrid, Flamengo, Bayer Leverkusen, Bayern M\u00fcnchen og Santos. Ole Gunnar Solskj\u00e6r spilte Norway Cup for Clausenengen i Han ble senere en stjernespiller i Molde og Manchester United. John Carew spilte Norway Cup for L\u00f8renskog i Han ble senere en stjernespiller i Valencia og Aston Villa. Mohammed Abdellaoue spilte Norway Cup en gang for Skeid. Han ble senere stjernespiller i V\u00e5lerenga, Hannover og Stuttgart. Mohammed Abdellaoue, Norway Cup\n\n\n\n4 Oslo Byen som har alt Norway Cup spilles i den norske hovedstaden. I Oslo kan du oppleve alt fra badestrender, shoppinggater til historiske museer og forfriskende b\u00e5tturer. Innen byens grenser finner vi b\u00e5de villmark og storbykultur, butikker og restauranttilbud som det knapt finnes maken til i Skandinavia. Oslo r\u00e5dhus ligger i sentrum, bare et par hundre meter fra byens hovedgate Karl Johan, Stortinget, Det Kongelige Slott, Nationaltheatret og Universitetet i Oslo. Ikke langt unna ligger fort\u00f8yde fritidsb\u00e5ter og reketr\u00e5lere. Oslo regnes som en av verdens fremste shippingbyer. Ved kaiene, i gangavstand fra sentrum, fort\u00f8yer i l\u00f8pet av sesongen en stor cruisefl\u00e5te. Fra de samme kaiene er det bare 10 minutters kj\u00f8ring til deilige badestrender med rent vann. Aker Brygge, Oslo\n\n\n\n\n\n5 \u00d8yhopping i Oslofjorden Ta ruteb\u00e5ten mellom \u00f8yene og opplev livet i Oslofjorden\\! Du kan hoppe av og p\u00e5 alle b\u00e5tene som g\u00e5r mellom Vippetangen, Hoved\u00f8ya, Lind\u00f8ya, Nakholmen, Bleik\u00f8ya, Gressholmen og Lang\u00f8yene. \u00d8yene er popul\u00e6re badesteder om sommeren, men hver \u00f8y har ogs\u00e5 sitt unike s\u00e6rpreg og historie. En b\u00e5ttur fra Vippetangen i Oslo kan v\u00e6re en forfriskende opplevelse hvor man passerer mange sm\u00e5 \u00f8yer med sm\u00e5 sommerhus. Turen er et flott avbrekk fra en ellers hektisk fotballhverdag. Du f\u00e5r gratis reise med b\u00e5tene dersom du kj\u00f8per Norway Cups A-, H- eller D- kort.\n\n\n\n6 Severdigheter De som kj\u00f8per turneringens A-, H- eller D-kort f\u00e5r gratis inngang til mange av byens museer og severdigheter. Blant de attraksjonene der kortkj\u00f8pere f\u00e5r gratis inngang er: Fotballmuseet, Nobels Fredssenter, Norsk Teknisk Museum, alle museene p\u00e5 Bygd\u00f8y og mange flere spennende severdigheter. \u00d8vrige severdigheter som turneringen samarbeider med finner du p\u00e5 nettsidene: Bademuligheter Oslo har mange flere severdigheter med gratis inngang ogs\u00e5. Blant annet er det flere flotte badesteder rundt omkring den norske hovedstaden. Turneringen samarbeider ogs\u00e5 med b\u00e5de Frognerbadet og T\u00f8yenbadet. De som kj\u00f8per Norway Cups A-, H- eller D-kort f\u00e5r gratis inngang begge steder. Shoppeeldorado For dem som elsker shopping finnes det ogs\u00e5 mange muligheter i Oslo. Aker Brygge, Oslo City eller Byporten med sine butikker er et eldorado uansett om du skal ha deg en ny bukse eller en topp. Bogstadveien er popul\u00e6r blant de moteinteresserte. Det finnes ogs\u00e5 mange kafeer og restauranter i Oslo der du kan nyte sommersolen eller ta deg en matbit. Aker Brygge og Karl Johans gate kryr av dem men ogs\u00e5 p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka finner du mange godbiter. Slott, skulpturer og bad Det Kongelige Slott p\u00e5 toppen av Karl Johans gate er ogs\u00e5 en opplevelse. Vaktskifte p\u00e5 Slottsplassen kan v\u00e6re noe som er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg. En tur i legendariske Holmenkollen er ogs\u00e5 en opplevelse. Operaen er ogs\u00e5 verdt et bes\u00f8k. Det er blitt Oslos mest popul\u00e6re turistattraksjon p\u00e5 kort tid. En spasertur blant Gustav Vigelands skulpturer i Frognerparken kan ogs\u00e5 v\u00e6re god avslapping mellom fotballkampene. \"Sinnataggen\" er noe du absolutt m\u00e5 f\u00e5 med deg n\u00e5r du er i Oslo. Frognerparken, Oslo\n\n\n\n\n\n\n8 Norway Cup Show Bli med p\u00e5 \u00e5 markere starten p\u00e5 turneringen Norway Cup Over m\u00f8tte opp til Norway Cups \u00e5pningsshow i Norway Cup Showet vil bli arrangert l\u00f8rdag den 26. juli p\u00e5 Ekebergsletta like ved Ekeberg skole. Det store Norway Cup Showet med popul\u00e6re utenlandske og norske artister starter alltid med en feiende flott parade. F\u00f8rst kommer ridende politi, flaggborg, musikkorps og s\u00e5 den fargerike paraden av Norway Cup deltakere if\u00f8rt sine klubbdrakter, gjerne med flagg, banner, maskotter etc. Her har ogs\u00e5 ledere, foreldre, og heiagjengen anledning til \u00e5 v\u00e6re med. S\u00e5 dette er en fin anledning til \u00e5 markere sin klubb. Her er det reservert plasser ved scenen for paraden, og s\u00e5 snart hele paraden er p\u00e5 plass, starter showet. Vi h\u00e5per at alle lag som kan, vil m\u00f8te frem og delta i paraden og f\u00e5 se et fantastisk Norway Cup Show som markerer at Norway Cup 2014 er i gang. Vi \u00f8nsker alle velkommen til dette fantastiske Norway Cup Showet.\n\n\n\n\n\n9 Scenen, Norway Cup\n\n\n\n10 Mottakelse i Oslo r\u00e5dhus Oslo kommune ved ordf\u00f8rereren inviterer til mottakelse i byens storstue. Det vil v\u00e6re hilsningstaler og underholding, og en enkel servering. Det blir ogs\u00e5 mulighet for guidede turer i Oslo r\u00e5dhus. Kun for ledere og trenere og maksimalt 2 personer pr. klubb. Invitasjonskortene hentes i sekretariatet. Kulturscenen Du kan f\u00e5 sjansen til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 scenen under Norway Cup P\u00e5 Norway Cups kulturscene f\u00e5r man oppleve deltakere fra fjern og n\u00e6r uttrykke sin kultur i form av sang, dans og andre underholdningsinnslag. Flere show settes opp utover uken. Vi setter opp en halvtimes kulturshow hver dag fra s\u00f8ndag-torsdag basert p\u00e5 deltakernes egne innslag. I 2013 hadde vi sv\u00e6rt mange nasjoner representert p\u00e5 scenen, og h\u00e5per p\u00e5 en like stor interesse i Vi oppfordrer ogs\u00e5 norske lag til \u00e5 delta. Norway Cup \u00f8nsker en tilbakemelding p\u00e5 interesserte slik at det kan begynnes \u00e5 lage et program. Du kan melde deg p\u00e5 til kulturshowet ved \u00e5 sende en til Det er flott om du kan merke e-posten med \"Kulturshow\" og skriver litt om hva du eller dere \u00f8nsker \u00e5 vise fram. F\u00e5 Norway Cup f\u00f8lelsen Norway Cup tilbyr ogs\u00e5 fotballag i n\u00e6romr\u00e5dene til \u00e5 overnatte p\u00e5 skole. Godt samhold og felles opplevelser er stikkord i denne sammenheng.\n\n\n\n\n\n11 Norway Cup diskoteket T\u00f8ffe gutter, s\u00f8te jenter og dundrende sommerhits. P\u00e5 Norway Cup-diskoet g\u00e5r det hett for seg. Diskoteket er \u00e5pent fra mandag til og med torsdag. \u00c5pningstidene er fra klokka Diskoteket er alkoholfritt. Du kommer ikke inn p\u00e5 diskoteket uten at du har Norway Cups offisielle armb\u00e5nd, som du kan sikre deg gjennom \u00e5 bestille turneringens A-, D- eller H-kort. P\u00e5 Norway Cup-diskoet Ballrom AS danser Norway Cup-deltakerne tett i tett og svinger seg til de heteste sommerhitsene. Om man har vunnet eller tapt p\u00e5 fotballbanen samme dag spiller ingen rolle, p\u00e5 dansegulvet er man helt uansett.\n\n\n\n\n\n14 Alle lag til sluttspill Alle lag vil g\u00e5 videre til sluttspillet. Det betyr at i puljer med fire lag vil de to beste lagene g\u00e5 videre til turneringens A-sluttspill. De to siste lagene i innledningspuljen vil g\u00e5 videre til B-sluttspillet. Norway Cup vil med dette tilby lagene flere kamper i turneringen. Treningskamper Noen lag blir sl\u00e5tt ut tidlig av Norway Cup. Skulle det skje ditt lag, s\u00e5 kan du f\u00e5 spille treningskamper enten p\u00e5 Ekebergsletta eller p\u00e5 v\u00e5re medarrang\u00f8rs baner. Alle lag som \u00f8nsker kan spille treningskamper i Norway Cup-uken. Hvis ditt lag \u00f8nsker treningskamper s\u00e5 m\u00e5 du gi beskjed. Timeplan De innledende kampene spilles s\u00f8ndag til tirsdag. Kampene spilles hver dag fra kl (s\u00f8ndag 09.00) til Sluttspillkamper spilles onsdag og torsdag og fredag. Finalene spilles fredag kveld og l\u00f8rdag. I tilfelle d\u00e5rlig v\u00e6r flyttes kampene til reservebaner. Seng og sovepose Vi kan tilby solide senger av meget god kvalitet til en sv\u00e6rt rimelig pris. Dette bestilles som de andre tjenestene i forkant. Senger og soveposer kj\u00f8res ut p\u00e5 skolene, slik at det ligger klart ved ankomst. Bestilling av ankomst og avreise. Ankomst Lag som har bestilt og betalt for transport fra ankomststedet til skolene, vil bli hentet med busser og kj\u00f8rt til den skolen hvor laget skal bo under turneringen. Forutsetningen er at klubben har sendt inn bestillingen innen 1.juli. Avreise Lag som har bestilt og betalt for transport, vil bli hentet p\u00e5 skolene og kj\u00f8rt til avreisestedet i Oslo. Bussene vil hente deltakerne p\u00e5 innkvarteringsskolen ca. to timer f\u00f8r avreisetidspunktet. (De som skal reise med fly, blir hentet 3 timer f\u00f8r). Vi gj\u00f8r spesielt oppmerksom p\u00e5 at dette kun gjelder lag som har bestilt transport. V\u00e5re guider Norway Cup har en egen guidetjeneste med ca. 40 guider p\u00e5 ca. 20 forskjellige spr\u00e5k, som prim\u00e6rt dekker v\u00e5re utenlandske gjester. Deres oppgaver er \u00e5 assistere lagene ved ankomst og avreise, og f\u00f8lge opp lagene under turneringen. V\u00e5re guider er spontane, blide, serviceinnstilte og pliktoppfyllende. Har du lyst til \u00e5 bli guide under Norway Cup, s\u00e5 send en mail til\n\n\n\n15 Egen buss Klubber som kommer til Oslo med egen buss, m\u00e5 opplyse om dette ved innsjekking. Ha bussnummeret, navnet p\u00e5 sj\u00e5f\u00f8ren og mobilnummert klart til innsjekkingen. Dette vil bli registrert hos oss og de respektive klubblederne vil f\u00e5 utlevert et eget Norway Cup merke som plasseres nederst i venstre hj\u00f8rne p\u00e5 frontruten for gratis parkering p\u00e5 Norway Cups parkeringsplasser. Definisjon: Buss - minimum 10 seter inkl. f\u00f8rer Premiering Puljevinnere fra gruppespillet f\u00e5r \u00e9n minneplakett til laget. Denne kan hentes i teknisk sekretariat. Dersom laget \u00f8nsker flere plaketter kan det kj\u00f8pes samme sted. A-sluttspill: Finale lag og bronsevinnere (x2) mottar sine premier p\u00e5 hovedscenen umiddelbart etter finalen i sin klasse. Lagene premieres med: Stor pokal, Ekebergtroll, og medaljer (inntil 24 spillere og 4 lagledere). I tillegg mottar klassevinnerne Norway Cups vikingskip. Det vil ogs\u00e5 bli utdelt bestemannspremie til beste spiller i hver A-finale. B-sluttspill: Finale lagene premieres med pokaler til 1. og 2. plass. Premieutdelingen finner sted umiddelbart etter at finalen er ferdigspilt. Informasjon om sted vil komme senere. Barnefotballen: (klasse H, I, X, Y): Laget mottar en lagpokal og alle spillere mottar deltakermedaljer. Premieutdelingen finner sted i teltet for barnefotballpremiering p\u00e5 Ekebergsletta ved felt 1 torsdag og fredag fra kl til kl\n\n16 Vi tilbyr tre ulike deltakerkort: A-kort - overnatting p\u00e5 skole. Overnatting fra l\u00f8rdag 26.juli til s\u00f8ndag 3. august. H-kort - overnatting p\u00e5 hotell. Overnatting fra l\u00f8rdag 26.juli til l\u00f8rdag 2.august D-kort Samme tilbud som A-og H kort, men uten mat og overnatting. F\u00f8rste m\u00e5ltid er l\u00f8rdag 26.juli til i Ekeberg idrettshall, og siste m\u00e5ltid er s\u00f8ndag 3.august. Frokost p\u00e5 skole til Beskrivelse av Norway Cup kortene A-kortet pr. person innholder f\u00f8lgende: 1. 8 overnattinger p\u00e5 skole. Gjelder fra l\u00f8rdag til s\u00f8ndag. 2. Det vil bli servert 3 m\u00e5ltider pr. dag. Frokost p\u00e5 skole, lunsj og middag i Ekeberg idrettshall. 3. Fri transport med Ruter hele uken 4. Gratis adgang p\u00e5 museer. (se eget avsnitt severdigheter) 5. Gratis minigolf p\u00e5 Ekeberg. 6. Fri adgang til T\u00f8yenbadet og Frognerbadet i Oslo. 7. Norway Cup T-skjorte til hver spiller, samt klubbleder bag. 8. Lagfoto med diplom til hver spiller. 9. Norway Cup diskotek (ekskl. inngangsbillett) Ekstra natt: For lag som \u00f8nsker det kan vi ordne med skoleinnkvartering f\u00f8r og etter turneringen. Ta kontakt med Norway Cup kontoret og gi beskjed. H-kortet pr. person innholder f\u00f8lgende: 1. 7 overnattinger p\u00e5 hotell. Gjelder fra l\u00f8rdag til l\u00f8rdag. 2. Det vil bli servert 3 m\u00e5ltider pr. dag. Frokost p\u00e5 hotellet, lunsj og middag i Ekeberg Idrettshall. 3. Fri transport med Ruter hele uken 4. Gratis adgang p\u00e5 museer. (se eget avsnitt severdigheter) 5. Gratis minigolf p\u00e5 Ekeberg. 6. Fri adgang til T\u00f8yenbadet og Frognerbadet i Oslo. 7. Norway Cup T-skjorte til hver spiller, samt klubbleder bag. 8. Lagfoto med diplom til hver spiller. 9. Norway Cup diskotek (ekskl. inngangsbillett) Ekstra natt: For lag som \u00f8nsker ekstra overnatting p\u00e5 hotell f\u00f8r og etter turneringen, ta kontakt med Norway Cup kontoret og gi beskjed. D-kortet pr. person innholder f\u00f8lgende: 1. Fri transport med Ruter hele uken 2. Gratis adgang p\u00e5 museer. (se eget avsnitt severdigheter) 3. Gratis minigolf p\u00e5 Ekeberg. 4. Fri adgang til T\u00f8yenbadet og Frognerbadet i Oslo. 5. Norway Cup T-skjorte til hver spiller, samt klubbleder bag. 6. Lagfoto med diplom til hver spiller. 7. Norway Cup diskotek (ekskl. inngangsbillett)\n\n\n\n\n\n17 Matglede i Ekeberg idrettshall De som kj\u00f8per A- eller H-kort vil f\u00e5 servert tre m\u00e5ltider pr. dag. Frokost p\u00e5 skolen/hotell, lunsj og middag i Ekeberg Idrettshall. Bespisningssjef Jan Andr\u00e9 Ekeberg og firmaet Matglede st\u00e5r for innredningen i Ekeberg Idrettshall. I l\u00f8pet av en vanlig dag spiser ungdommene et sted mellom 1,1 og 1,2 tonn med mat i timen. Det g\u00e5r med cirka fem tonn med mat p\u00e5 de mest hektiske dagene under turneringen. Alt er ferskvare. Maten blir varmet opp i flere ovner som settes opp i Ekeberghallen. Det hele vil bli servert deltakerne direkte fra grytene og man kan velge eksempelvis hvor mange poteter eller kj\u00f8ttkaker man \u00f8nsker. Et sted mellom 2000 og 2500 personer kan spise samtidig i hallen. Det blir ogs\u00e5 gjennom uken fort\u00e6rt f\u00f8lgende: 1,9 tonn kj\u00f8ttp\u00e5legg beger med syltet\u00f8y beger med makrell i tomat \u00bc liter med melk br\u00f8dskiver - legger man br\u00f8dskivene etter hverandre kommer man fra Ekebergsletta til Lillehammer Olympiapark. Under turneringen i 2014 vil det v\u00e6re to retter \u00e5 velge mellom hver dag. Det vil stort sett bli vanlig norsk husmannskost, sunne m\u00e5ltider med friske gr\u00f8nnsaker, poteter, kj\u00f8tt og fisk.\n\n\n\n### Stevnet arrangeres etter Norges Sv\u00f8mmeforbunds lover og regler. Bassenget er 50 meter langt, har 10 baner, og holder en temperatur p\u00e5 27 grader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b43425c2-3cd3-4752-89aa-9e324ef17141"}
{"url": "http://www.dockwalk.com/Essentials/DockTalk.aspx?g=posts&t=24906", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:20Z", "text": "Joined: 22/05/2009  \nDear Sir  \n\u00a0  \nI hope you can give me some answers.  \n\u00a0  \nWe are going to buy a 2001 Overmarine Mangusta 80 equipped with twin MTU 16V 2000 M90 1800hp installationsn and Arnesson Surface Drive ASD12. I will bring the yacht from the Antibes to Oslo, Norway (approximately 2700nm).. In connection with this journey i have to find the most optimal economic speed and range for this yacht.  \n  \n\nDo you know when this yacht\u00a0planning in the sea?\u00a0I was\u00a0thinking about 17-18kn.\n\nWhat about the fuelconsumption and range\u00a0at this speed?\n\n  \nThe ad for this yacht says:  \nCruising speed at half load: Approx 36kn and 380nm.  \n\u00a0  \n  \nIn advance: Thank you  \nBest Regards  \n\u00a0  \nRemi Andr\u00e8 Malmberg  \nCaptain  \n\nHei remi\\!\n\nSom du vet har jeg v\u00e6rt interessert i en s\u00e5nn b\u00e5t tidligere og lest alt jeg har kommet over om mangustaen. En flott b\u00e5t. Men glem det \u00e5 kj\u00f8re den til norge. Det er et dieselsluk\\! Tipper det g\u00e5r med 40.000 liter eller mer. S\u00e5 kan du gange det med minimum 10 norske kr\\! Jeg kj\u00f8rte rundt italia med min ifjor (cannes-croatia) og brukte over 15.000 liter p\u00e5 den svippturen - en vei\\! Til norge er det vel mer enn dobbelt s\u00e5 mange sj\u00f8mil .\n\nEneste \u00f8konomiske alternativet er \u00e5 frakte b\u00e5ten som dekkslast p\u00e5 en lasteb\u00e5t. Det er mange av de, spesielt til g\u00f8teborg. Kontakt f.eks. H\u00f8eg rederiet eller en spedit\u00f8r. Prisen for min b\u00e5t,\u00a0sist jeg forh\u00f8rte meg, ble antydet til\u00a0mellom 60-80.000 kr.\u00a0\u00a0\n\nN\u00e5r det gjelder planeterskel p\u00e5 mangustaen s\u00e5 finnes den omtrent ikke. Med surface drev p\u00e5 en s\u00e5 lang og tung b\u00e5t, s\u00e5\u00a0g\u00e5r den mer eller mindre avg\u00e5rde\u00a0med den samme vinkelen om du kj\u00f8rer i 15 eller 50 knop. Og spyler tonnevis med vann 5 meter opp og i 50 meters langde etter seg. Et fantastisk syn\\! Dere kan glede dere.\n\nOg hvis du kommer over en liten dingy tender rib s\u00e5 si ifra. Dette var egentlig grunnen til at jeg s\u00f8kte deg opp n\u00e5. En dingysak som aldri\u00a0synker\\!\u00a0Fint om du tar kontakt med meg. Mobilnummer og e-mail adresse finner du p\u00e5 1881.\u00a0\u00a0\n\nHilsen Petter \u00d8\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "edb5c69c-daf6-43bd-9df9-6b911dd34391"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Saarland_under_Sommer-OL_1952", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:37:16Z", "text": "\u00a0Vest-Tyskland (1952, 1968-1988)  \n\u00a0Det forente Tyskland (1956-1964)\n\n**Saarland under Sommer-OL 1952**. Trettiseks sportsut\u00f8vere fra Saarland deltok i ni sporter under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Saarland, som ble utskilt fra Tyskland av Frankrike etter andre verdenskrig, stilte for f\u00f8rste og eneste gangen med en egen tropp i et OL. De vant ikke noen medaljer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddad9f97-aa01-4e30-ac19-1ce880d0284a"}
{"url": "https://diktatornytt.wordpress.com/2010/05/06/livredde-diktatorer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:25Z", "text": "## Livredde diktatorer *06.05.10*\n\nDe er mektige personer som regjerer over millioner av mennesker. Annet enn et kupp, skulle man kanskje tro at diktatorer har lite \u00e5 v\u00e6re redde for. Slik er det ikke, if\u00f8lge det amerikanske magasinet Foreign Policy, som har publisert en artikkel om forskjellige statslederes fobier.\n\n\n\nEt av Kim Jong-ils private tog.\n\nNord-Koreas kj\u00e6re leder Kim Jong-il reiste med sitt private pansrede tog til Beijing da han bes\u00f8kte Kina denne uken. \u00c5rsaken til at han ikke tok den langt raskere luftveien er at den kortvokste diktatoren har flyskrekk. Derfor har Kim flere luksuri\u00f8se togsett til privat bruk.\n\nDe armerte togene har alle fasiliteter en moderne diktator p\u00e5 reise trenger, som konferanserom og satelittelefoner. Jong-il har ogs\u00e5 19 private togstasjoner, som kun brukes n\u00e5r diktatoren selv er p\u00e5 reisefot. Ogs\u00e5 den nordkoreanske diktatorens forbilde Josef Stalin hadde flyskrekk. Det er kanskje av Stalin Nord-Koreas kj\u00e6re leder fikk inspriasjon til \u00e5 skaffe seg sin egen togsamling. Stalin reiste rundt i Sovjetunionen i sitt private pansrede tog.\n\nJong-il er langt fra den eneste diktatoren med en fobi. Libyas Mohammar Gaddafi har visstnok klaustrofobi og foretrekker derfor \u00e5 sove i et beduintelt fremfor \u00e5 v\u00e6re innestengt p\u00e5 et hotellrom n\u00e5r han er p\u00e5 reise.\n\n\n\nKanskje ikke praktisk, men desto mer lykkebringende.\n\nBurmas diktator Than Shwe er p\u00e5 sin side livredd for ikke \u00e5 f\u00f8lge r\u00e5dene fra sine astrologer. Blant annet skal general Shwe ha flyttet Burmas hovedstad til jungelbyen Naypyidaw f\u00f8r den nye byen hadde elektrisitet eller rennende vann, fordi astrologene varslet at regimet ville falle dersom regjeringen ble v\u00e6rende i Yangon. Den overtroiske diktatoren skal ogs\u00e5 ha byttet ut 100-kyatsedler med 90-kyatsedler, fordi 90 er et mer lykkebringende tall enn 100.\n\n## Kommentarer\u00bb\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69151d89-0da7-4fb6-8bfc-b63309a233b4"}
{"url": "http://support.xbox.com/nb-NO/xbox-360/errors/error-code-e33", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:30:45Z", "text": "# Xbox 360: Feilkode E33 vises n\u00e5r du bruker Xbox 360-konsollen.\n\nDette betyr at det kan v\u00e6re et problem med konsollen.\n\n## L\u00f8sninger\n\nPr\u00f8v f\u00f8lgende:\n\n  - **Xbox 360 E-konsollen eller Xbox 360 S-konsollen**\n\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |  | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Xbox 360 E-konsollen                                                                                                                                                 |  | Xbox 360 S-konsollen                                                                                                                                                   |\n|  |  |  |\n\n1.  Koble fra alt tilbeh\u00f8r, og koble det til igjen.\n\n2.  Fjerne harddisken.\n\n3.  Fjern eventuelle minnepinner. Slik gj\u00f8r du det:\n    \n    1.  Sl\u00e5 av Xbox 360-konsollen.\n    2.  Koble fra minnepinner som er koblet til konsollen.\n    3.  Sl\u00e5 p\u00e5 konsollen.\n    \n    Hvis dette trinnet l\u00f8ste problemet, kobler du til minnepinnen p\u00e5 nytt for \u00e5 bekrefte at feilen bare oppst\u00e5r n\u00e5r den er koblet til. Hvis dette er tilfellet, bruk en annen minnepinne.\n\n4.  Rull tilbake de gjeldende programvareoppdateringene p\u00e5 konsollen og bruk nye. Slik gj\u00f8r du det:\n    \n    1.  Trykk **Guide**-knappen p\u00e5 h\u00e5ndkontrolleren, g\u00e5 til **Settings** og velg **System Settings**.\n    \n    2.  Velg **Storage**.\n    \n    3.  Merk av (men ikke velg) **Memory Unit**.\n    \n    4.  Trykk f\u00f8lgende knapper i f\u00f8lgende rekkef\u00f8lge p\u00e5 h\u00e5ndkontrolleren:\n        \n        1.  Venstre skulderknapp\n        2.  H\u00f8yre skulderknapp\n        3.  **X**-knappen\n        \n        Vet du ikke hvor disse knappene er p\u00e5 h\u00e5ndkontrolleren? Se Kabelbaserte og tr\u00e5dl\u00f8se Xbox 360-h\u00e5ndkontrollere.\n    \n    5.  Gjenta trinn d.\n    \n    6.  N\u00e5r du ser f\u00f8lgende melding, velger du **Yes**:\n    \n    > > **Delete System Update  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "39632fc5-cf5e-4ae3-bb34-43baea10e49b"}
{"url": "http://tvbuskerud.no/index.php/2016/08/19/lanseras-snart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:39Z", "text": "# Tvbaskerud\n\n# En side for de som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer om biler\n\n\n\nBy admin on August 19, 2016\n\nTvbuskerud er ment for alle som er glad i biler og alt annet relatert til det. Arna bil magasinet har v\u00e6rt \u00e5 miste lesere i en rasende, og jeg vet at n\u00e5r jeg en gang leste alt som hadde \u00e5 gj\u00f8re med biler. Mitt liv handler om biler og bil tilbeh\u00f8r, men dessverre tror jeg det er skrevet for mye om dette omr\u00e5det, og jeg finner heller ingen side som holder en god kvalitet p\u00e5 nettet. Jeg begynte Tvbuskerud da jeg kom ned fra dette omr\u00e5det som grenser Akershus, Oslo. Mitt m\u00e5l med denne siden er \u00e5 skape en sterk plattform for automotive entusiaster som deler min lidenskap og \u00f8nsker \u00e5 dele sine meninger med likesinnede mennesker som meg selv. Det vil bli skrevet ut p\u00e5 begge biler, hjul, dekk og billys og ideen er at du b\u00f8r leseren kunne kontrollere hvilke omr\u00e5der du vil at vi skal skrive om. Det vil v\u00e6re mange videoer tilgjengelig p\u00e5 dette nettstedet og derav navnet tvbuskerud.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9d9b974-931b-46d2-90c3-5ae056c22b3e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Han-er-verdensbr-mest-isolerte-fange-350244b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:39:37Z", "text": "# Han er verdens\\<br/\\> mest isolerte fange\n\n\\<forf\\>tor Arne Andreassen \\<\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:19\n\nPublisert: 13.jun.2007 00:03\n\n\n  - \n    \n     En kvinnelig tilhenger av geriljalederen Abdullah \u00d6calan holder hans portrett i \u00e9n h\u00e5nd mens hun gj\u00f8r seierstegnet med den andre under en demonstrasjon utenfor menneskerettighetsdeomstolen i Strasbourg.  FOTO: CHRISTIAN LUTZ \n\nHan holdes fengslet alene p\u00e5 en \u00f8y i Marmarahavet ved Istanbul. PKK-lederen \u00d6calan er kanskje v\u00e5r tids mest isolerte fange.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFor tyrkiske myndigheter er han en ekstremt farlig terroristleder som i \u00e5rene fra 1984 til 1999 var ansvarlig for 30 000 d\u00f8dsfall. For mange kurdere er han lederen for frigj\u00f8ringsbevegelsen PKK (Kurdistans Arbeiderparti). I \u00e5tte \u00e5r har 59 \u00e5r gamle \u00d6calan v\u00e6rt den eneste fangen p\u00e5 fengsels\u00f8ya Imrali i Marmara-havet ved Istanbul. Over 1000 soldater er p\u00e5 plass for \u00e5 passe p\u00e5 ham.Det er en situasjon verden antagelig ikke har sett maken til siden nazisten Rudolf Hess d\u00f8de i 1987 etter \u00e5 ha v\u00e6rt Spandau-fengselets eneste fange i 21 \u00e5r.Abdullah \u00d6calan ble d\u00f8mt til d\u00f8den for landsforr\u00e6deri og separatisme i 1999, men dommen ble omgjort til livsvarig fengsel i 2002. Selv om han er den eneste fangen p\u00e5 den 25 kvadratkilometer store \u00f8ya Imrali, m\u00e5 han tilbringe 23 av d\u00f8gnets 24 timer innelukket i en celle p\u00e5 12 kvadratmeter, forteller en av hans advokater, Omer Gunes, til Aftenposten. Han er i Norge for \u00e5 informere om klientens situasjon. \u00c9n time hver dag blir \u00d6calan sluppet ut til lufting p\u00e5 en balkong som ligger ved siden av cellen.Han kan f\u00e5 bes\u00f8k av familien \u00e9n gang hver 14. dag, men de kan kun f\u00e5 se ham gjennom en glassvegg og m\u00e5 snakke i telefon. Advokatene hans kan f\u00e5 snakke med ham \u00e9n gang i uken, men heller ikke de f\u00e5r ha fysisk kontakt med sin klient.\n\n## Leser og tenker.\n\nKontakten med omverdenen er avgrenset. Han f\u00e5r ikke se TV, og radioen hans tar kun inn en tyrkisk statlig radiokanal. Han kan f\u00e5 lese b\u00f8ker, men ingen p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k, kurdisk. Hvis han ikke oppf\u00f8rer seg slik hans fangevoktere vil, risikerer han isolasjon i isolasjonen. Det har skjedd tre ganger i l\u00f8pet av halvannet \u00e5r, if\u00f8lge advokaten. Da er \u00d6calan blitt fratatt familiebes\u00f8k, lufting, b\u00f8ker og radio i perioder av 20 dager av gangen, if\u00f8lge advokaten. Han bruker konsekvent det kurdiske ordet \"bir\u00e8z\" n\u00e5r han omtaler \u00d6calan. I Tyrkia ble en kurdisk politiker i \u00e5r d\u00f8mt til seks m\u00e5neders fengsel for \u00e5 tiltale \u00d6calan med det tilsvarende tyrkiske ordet \"sayin\". Ordet kan forst\u00e5s som \"Hr.\", men ogs\u00e5 som \"den velrenommerte\", og ble av tyrkerne dermed tolket som et uttrykk for respekt for \u00d6calan, noe den tyrkiske domstolen alts\u00e5 mente var staffbart. Advokaten m\u00e5 v\u00e6re klar over at ogs\u00e5 han risikerer \u00e5 bli straffeforfulgt.\n\n## Forgiftet?\n\nAdvokatene fortsetter \u00e5 forf\u00f8lge det de mener er en urettmessig behandling av \u00d6calan i domstolene, og venter ogs\u00e5 p\u00e5 resultatene av unders\u00f8kelser Den europeiske komit\u00e9 for bekjempelse av tortur (CPT) foretok i mai. Komiteen skal ha tatt h\u00e5rpr\u00f8ver av \u00d6calan fordi han selv hevder han kan v\u00e6re blitt forgiftet av tungmetaller. \u00d6calan selv mener behandlingen av ham er et uttrykk for den behandling det kurdiske folk f\u00e5r i Tyrkia. Advokat Gunes hevder at tyrkiske myndigheter de siste par \u00e5rene har gjort det vanskeligere for organisasjoner som arbeider for kurdernes rettigheter. Volden mellom kurdiske oppr\u00f8rere og tyrkiske myndigheter og milit\u00e6re er blitt trappet opp de siste \u00e5rene, og mange frykter n\u00e5 et tyrkisk angrep p\u00e5 PKK-leirer i Nord-Irak.Det er en situasjon som virker uheldig inn p\u00e5 \u00d6calans situasjon i fengselet, if\u00f8lge advokaten. \u2014 Det er en fare for at \u00d6calan blir sittende p\u00e5 Imrali resten av livet, men politiske endringer i Tyrkia kan endre p\u00e5 situasjonen, sier Gunes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08ddbf24-a96c-4d57-8aa8-325f94d2bffc"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hoyre-presser-justisministeren-117123b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:43:44Z", "text": "# H\u00f8yre presser justisministeren\n\nArild M.jonassen\n\nOppdatert: 08.jun.2013 23:52\n\nPublisert: 08.jun.2013 23:52\n\n  \n  - \n    \n     - Jeg utfordrer statsr\u00e5den, ut fra at hun denne uken har sagt i Aftenposten at foreldelsesfristen skal fjernes for drap. Det er mulig \u00e5 f\u00e5 saken gjennom i Stortinget f\u00f8r sommerferien, sier Anders Werp (H).  FOTO: Tomas Moss/pressebilde \n\nMed visse forbehold st\u00f8tter H\u00f8yres Anders Werp utspillet fra Frp i Aftenposten om foreldelsesfristen for Therese-saken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nH\u00f8yres fraksjon p\u00e5 Stortinget ber justisministeren om rask handling for \u00e5 unng\u00e5 foreldelse i Therese-saken.\n\nFrp har bedt justisminister Grete Faremo (Ap) om \u00e5 s\u00f8rge for at lovendringen som opphever foreldelsesfristen for drapssaker og overgrepssaker, trer i kraft f\u00f8r Therese-saken foreldes 3. juli i \u00e5r.\n\n\u2014 Jeg utfordrer statsr\u00e5den, ut fra at hun denne uken har sagt i Aftenposten at foreldelsesfristen skal fjernes for drap. Det er mulig \u00e5 f\u00e5 saken gjennom i Stortinget f\u00f8r sommerferien, og dermed f\u00f8r foreldelsesfristen utl\u00f8per i Therese-saken i juli. Men det forutsetter selvsagt at vi f\u00e5r et skikkelig, faglig beslutningsgrunnlag fra justisdepartementet, sier Werp.\n\nHan er medlem av justiskomiteen p\u00e5 Stortinget, og understreker viktigheten av en forsvarlig behandling av lovsaken. Han sier det er n\u00f8dvendig, selv om det betyr at Therese-saken og eventuelle andre viktige straffesaker blir foreldet.\n\n## \\- En hjerteskj\u00e6rende sak\n\nF\u00f8r Werp ble innvalgt p\u00e5 Stortinget s\u00e5 var han ordf\u00f8rer i \u00d8vre Eiker - ikke langt fra Drammen der Therese forsvant for snart 25 \u00e5r siden. Som alle andre i n\u00e6romr\u00e5det har han fulgt n\u00f8ye med i politijakten fra f\u00f8rste stund i 1988.\n\nFrp vil stanse foreldelses- fristen i l\u00f8pet av fire uker\n\nHan h\u00e5per det er mulig \u00e5 stoppe foreldelsen f\u00f8r tidsfristen utl\u00f8per, s\u00e6rlig hvis politiet n\u00e5 er noen skritt n\u00e6rmere en oppklaring etter overlevering av en fersk ekspertrapport som lanserer flere mulige spor mot en oppklaring.\u2014 Det er hjerteskj\u00e6rende n\u00e5r en slik sak g\u00e5r ut av straffeloven. Jeg etterlyser derfor veien fra ord til handling fra justisministerens side, sier Werp, og fremhever de menneskelige og f\u00f8lelsesmessige sider av denne saken.\n\n## P\u00e5fallende utspill\n\nWerp har merket seg at justisministerens utspill om \u00e5 fjerne foreldelsen i drapssaker kommer n\u00e5 helt p\u00e5 slutten av stortingsperioden, og beskriver dette som litt p\u00e5fallende.\n\nEt godt forslag fra Faremo\n\n\u2014 I neste uke skal Stortinget behandle en opphevelse av foreldelsesfristen i terrorsaker. Fjerningen av foreldelsen er \"gjerdet inn\" med mange forutsetninger. En slik dr\u00f8fting m\u00e5 ogs\u00e5 foreligge i forbindelse med fjerning av foreldelsen i drapssaker, sier Werp. *- Du beskriver justisministerens utspill som \u00ablitt p\u00e5fallende\u00bb. Ser du p\u00e5 det som et valgkamputspill?*\n\n\u2014 Det er vanskelig \u00e5 si. Min oppfatning av justisminister Faremo er at hun vil fremst\u00e5 som ryddig og grundig. Jeg regner derfor med at det ligger mer enn synsing i en s\u00e5 utvetydig uttalelse om at foreldelsesfristen skal fjernes i drapssaker, sier Werp.\n\n## Seychellene\n\nHan p\u00e5peker ellers at presidentskapet slapp gjennom en avtale med Seychellene om straff og soning for pirater som norske milit\u00e6re styrker kan p\u00e5gripe utenfor Afrikas \u00f8stkyst.\n\nDer ble fregatten \u00abFridtjof Nansen\u00bb fredag satt inn mot kaprerne som oftest opererer fra baser i Somalia. Denne hastesaken kom til Stortinget mandag, og ferdigbehandles tidlig i neste uke.\n\nFrp vil stanse foreldelsesfristen i l\u00f8pet av fire uker\n\nMener Therese (9) kan v\u00e6re i live 25 \u00e5r etter at hun forsvant\n\n# Fakta: Therese-saken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06be6371-ca72-43ed-a22f-0c3979636174"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_egyptiske_museet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:40:30Z", "text": "# Det egyptiske museet\n\n\n\nHovedinngangen til det egyptiske museet.\n\nKoordinater: 30\u00b02\u203252\u2033N 31\u00b014\u20320\u2033\u00d8 **Det historiske museum i Kairo**, ogs\u00e5 kjent som **Det egyptiske museet**, huser en stor samling av oldsaker og mumier fra oldtidens Egypt. Det er den st\u00f8rste samlingen i verden av antikviteter i fra denne perioden. Mye av dette er p\u00e5 lager, men et representativt utvalg er utstilt.\n\n\n\nMuseet sett fra Kairot\u00e5rnet.\n\nFoto: G\u00e9rard Ducher\n\nDen n\u00e5v\u00e6rende museumsbygningen st\u00e5r ved Tahrir-plassen og ble etablert der i 1902. F\u00f8r den tid hadde museet blitt flyttet flere ganger, som et resultat av plassproblem og d\u00e5rlig plassering.\n\nDen egyptiske stat etablerte museet, det f\u00f8rste bygget oppf\u00f8rt i 1835 n\u00e6r Ezbekeyah-hagene. Etter hvert ble dette byggverket for lite til \u00e5 innholde alle gjenstandene. Det nye museet ble flyttet til bredden av Nilen i Boulaq i 1858. Dette museet ble \u00f8delagt av flom i 1878 og en flyttet gjenstandene til et annet museum i Giza. Dette var siste lokalet f\u00f8r man flyttet til der det st\u00e5r n\u00e5. Med p\u00e5 flyttingene har det egyptiske museet ogs\u00e5 f\u00e5tt med seg gjenstander som har st\u00e5tt p\u00e5 vertsmuseet. Dette har bidratt til \u00e5 samle flere statuer.\n\nMuseet er i dag en st\u00f8rre attraksjon for turister, som ogs\u00e5 gjerne bes\u00f8ker Citadellet.\n\n## Museet og samlingen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nFra inngangen til museet.\n\nFoto: G\u00e9rard Ducher\n\nMuseet inneholder 120\u00a0000 sm\u00e5 og store gjenstander. Flere faraoer fra de nyere dynastiene er vist fram, med innholdet i graven til Tutankhamon som h\u00f8ydepunktet. \u00c5rlig er det rundt 2,5 millioner bes\u00f8kende.\n\nP\u00e5 grunnplanet av museet er det vist fram en stor samling av papyrus og mynter. De fleste papyrusene er redusert til mindre fragmenter ettersom \u00e5rtusenene har slitt p\u00e5 dem. Blant de spr\u00e5kene som er brukt p\u00e5 papyrusene er gresk, latin, arabisk og hieroglyfer fra oldtidens Egypt. Myntene er laget av forskjellige grunnstoff, som gull, s\u00f8lv og bronse. Handelen i oldtida brakte mange typer mynter inn til Egypt, som greske, romerske og islamske.\n\nVidere er det flere gjenstander fra det Nyere Kongeriket, tidsperioden mellom 1550 og 1070 f.Kr. Dette er gjerne st\u00f8rre objekter, som statuer, bord og kister. Blant annet blir det vist fram gjenstander fra gravkamrene til Tutmosis III, Tutmosis IV, Amenophis II, Hatshepsut og Maherpen. Flere objekt er fra Kongenes dal.\n\n\n\nFarao Tutankhamons gylne maske.\n\nFaraoen Tutankhamons grav ble funnet i godt bevart tilstand, langt bedre enn gravene til de andre faraoene. Over 3\u00a0500 gjenstander ble funnet inne i den, fra en dekorert gravkiste, smykker i elfenbein og gull, til vaser av alabast og flasker. Graven hadde flere v\u00e5pen og instrumenter som ble brukt av kongen. Flere av gjenstandene er n\u00e5 utstilt i museet.\n\nP\u00e5 grunn av dette store funnet er Tutankhamon en av de mest kjente faraoene i dag. Selv om det var en stor samling i graven, ble den ikke funnet helt intakt. Man mener at to r\u00f8verier skjedde mens graven enda var relativt ny.\n\nDen mest kjente arkeologiske gjenstanden var Tutankhamons gylne maske, som l\u00e5 opp\u00e5 mumiefjeset. Masken er 12 kilo tung av solid gull og en g\u00e5r ut fra at den viser hvorledes faraoens ansikt egentlig s\u00e5 ut. Ogs\u00e5 denne ligger p\u00e5 det historiske museet.\n\n  - \n    \n    Triadestatue som viser faraoen Menkaura, med gudinnen Hathor p\u00e5 h\u00f8yre side og personifikasjonen av regionen Diospolis Parva p\u00e5 venstre side.\n    \n    Foto: Jon Bodsworth\n\n  - \n    \n    Akhnaton og Nefertiti, med d\u00f8tre.\n    \n    Foto: G\u00e9rard Ducher\n\n  - \n    \n    Utsmykket falk med ankh-symbol i f\u00f8ttene under Amon-sola.\n    \n    Foto: Jean-Pierre Dalb\u00e9ra\n\n  - \n    \n    Gullsmykke som tilh\u00f8rte farao Psusennes I.\n    \n    Foto: John Campana\n\n  - \n    \n    Den innerste sarkofagen til Tjuyu, funnet i KV46 i Kongenes dal.\n    \n    Foto: Hans Ollermann\n\n  - \n    \n    Fra sarkofagen til kronprins Thutmose sin katt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1168fdbb-a352-455a-8070-ce12adee7f69"}
{"url": "http://fjernvarme.no/index.php?pageID=29&openLevel=4&cid=3899", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:46Z", "text": "For Vattenfall er det imidlertid viktigere hva som vil skje n\u00e5r den internasjonale domstolen ICSID skal avgj\u00f8re om Vattenfall f\u00e5r godkjent kravet fra den tyske staten p\u00e5 4,7 milliarder euro, som kompensasjon for beslutningen av \u00e5 fase ut kjernekraft i Tyskland, som rammet Vattenfall kraftig.\u00a0<br />\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8819d53-d223-4010-9d42-cbe63bfee13e"}
{"url": "http://finn-et-ord.net/ord-som-rimer-pa-gummi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:12Z", "text": "# ord som rimer p\u00e5 gummi - Finn et rim med gummi:\n\nLeter du etter **ord som rimer p\u00e5 gummi**? Her finner du ord som rimer p\u00e5 gummi. Kanskje trenger du disse ordene som rimer med gummi til wordfeud eller til en sangtekst.\n\n   \n#### 12 ord funnet:\n\n  - automobilgummi\n  - gummi\n  - maskingummi\n  - nikotintyggegummi\n  - polyuretangummi\n  - r\u00e5gummi\n  - silikongummi\n  - skrapgummi\n  - skumgummi\n  - tyggegummi\n  - uretangummi\n  - ventilgummi\n\n## Andre rim...:\n\nN\u00e5 har du sjekket **ord som rimer p\u00e5 gummi**, og her finner du et utvalg av andre rim som kan v\u00e6re nyttige:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9917d7b-8b40-4f8f-ad23-82d381e0194f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/To-amerikanske-soldater-drept-av-bombe-i-Irak-523515b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:14:45Z", "text": "# To amerikanske soldater drept av bombe i Irak\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:32\n\nPublisert: 24.jan.2004 13:44\n\n  \nBomben ble utl\u00f8st da soldatene kom kj\u00f8rende i en milit\u00e6rkolonne ved byen som ligger om lag 50 kilometer nord for Bagdad.\n\nFallujah er kjent for \u00e5 v\u00e6re et arnested for motstanden mot den amerikansk-britiske okkupasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95c32567-c81e-4a72-9c3d-10efd19f91c4"}
{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Buskerud/Arrangementer/NHO-Bukerud-AK-2014/Du-moter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:48Z", "text": "# Du m\u00f8ter:\n\n## Ta meg til:\n  - ELEVENE I AKSJON\n    Hva er l\u00e6ringslivet? Hvordan er linjene mellom utdanning og arbeid, og hva og hvordan l\u00e6rer vi n\u00e5r og hvor? Hva skjer i de tidligste \u00e5rene av l\u00e6ringslivet, og f\u00e5r l\u00e6ring i barnehage effekter senere? H\u00f8r Venstres leder\u00a0snakke om satsing p\u00e5 l\u00e6rere og kunnskap. Og tar du matteutfordringen?\u00a0\n    \n      - \n        \n        ### Tore Ulstein\n        \n        \n        *President, NHO. Styreleder og visekonsernsjef i Ulstein Group ASA*\n        \n        Han er utdannet sivilingeni\u00f8r og har doktorgrad fra NTH (n\u00e5 NTNU). Han har v\u00e6rt med p\u00e5 utviklingen av kunnskapsparken i \u00c5lesund, NCE Maritime i \u00c5lesund i tillegg til den maritime innovasjonsgruppen i Norsk Industri. I juni 2013 ble han valgt til president i N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon. Ulstein er s\u00e6rlig opptatt av innovasjon og norske bedrifters konkurransekraft.\n        \n         @ToreUlstein  http://www.ulstein.com/\n    \n      - \n        \n        ### Trine Skei Grande\n        \n        *Leder for Venstre og parlamentarisk leder for Venstres stortingsgruppe*\n        \n        Grande ble etter valget 2009 parlamentarisk leder for Venstres stortingsgruppe og i 2010 valgt til leder av Venstre. Hun har utdannelse innenfor sosial\u00f8konomi, statsvitenskap og historie fra Universitetet i Trondheim og Universitetet i Oslo. Grande har m\u00f8tt p\u00e5 stortinget fra 2001 og som fast representant fra 2005. To av periodene har hun sittet fast i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Grande har et spesielt engasjement for skole og forskningspolitikk.\n        \n         @Trinesg  http://www.venstre.no/\n    \n      - \n        \n        #### \n        \n        *Professor i \u00f8konomi, Universitetet i Stavanger*\n        \n        Professor i samfunns\u00f8konomi ved Handelsh\u00f8gskolen ved Universitetet i Stavanger og ESOP ved Universitetet i Oslo. Har doktorgrad i samfunns\u00f8konomi og arbeider innenfor fagfeltene arbeidsmarkeds\u00f8konomi, utdannings\u00f8konomi og adferds\u00f8konomi. Publikasjoner i en rekke ledende internasjonale fagtidsskrifter. Rege har ledet flere store forskningsprosjekter, sittet i Fordelingsutvalget og sitter n\u00e5 i utvalget som skal vurdere grunnoppl\u00e6ringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Hun sitter ogs\u00e5 i Forskningsr\u00e5dets divisjonsstyre for samfunn og helse.\n        \n        *Prosjektleder for \"Mathivation\", Vestsvenska Handelskammare*\n        \n        Som \u00e5tte\u00e5ring fikk Farid Nolen beskjed av l\u00e6reren om at matematikk ikke var noe for ham. I dag har han tatt h\u00f8yere matematikkutdannelse fra Chalmers Tekniska H\u00f6gskola, og har v\u00e6rt mentor og inspirator for titusenvis av elever, studenter og l\u00e6rere i mange land.\n        \n         @faridnolen  http://www.handelskammaren.net/mathivation\n\n  - ## Sesjon 2: YRKESFAG OG TEKNOLOGITIMEN\n    \n    Hvordan skaper vi fremtidens utdanningssystem, og hva er bedriftenes behov?\u00a0Hvordan fortsetter l\u00e6ringen i bedriftene, og hvordan bidrar det til \u00e5 opprettholde konkurransekraft, vekst og innovasjon?\n    \n      - \n        \n        ### Hege Myhre\n        \n        #### \n        \n        *Head of Middle School and IB MYP Coordinator, Kongsberg International School*\n        \n        Hege har lang fartstid fra internasjonale skoler og samarbeid med n\u00e6ringslivet.\u00a0 Hun har ledet arbeidet med K2K (Kongsberg to Korea) \u2013 et prosjekt der et utvalg elever m\u00f8ter norske bedrifter i utlandet.\u00a0 International Baccalaureate (IB) har som m\u00e5l \u00e5 skape globale borgere, der studenter ser seg selv i en verden av internasjonal utveksling i kultur, handel og alle omr\u00e5der av menneskelig streben. K2K er et unikt samarbeid med\u00a0 n\u00e6ringslivet, og studentene vil gjennom denne erfaringen bli utfordret til \u00e5 bli globale borgere, skolert i kompleksiteten i internasjonal kommunikasjon, klar over mekanismene bak teknologier og markedsf\u00f8ringssystemer og forberedt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 den internasjonale arenaen som fremtidige fagfolk.\n        \n        ### Svein Martin Lund\n        \n        #### \n        \n        *Senior Program Manager / Driver Control Systems, Kongsberg Automotive*\n        \n        Svein Martin er utdannet sivilingeni\u00f8r innenfor kybernetikk og robot ved Hull University i England. Han har jobbet i Kongsberg Automotive i 18 \u00e5r som utviklingsingeni\u00f8r og gruppeleder p\u00e5 utviklingsavdelingen f\u00f8r han flyttet over til produksjonen ved KA's avdelinger i Rollag og Hvittingfoss som leder for enhetene. I 2010 flyttet han med familien til Korea for \u00e5 overta ansvaret for KA's enhet i Busan. Oppholdet varte i tre \u00e5r f\u00f8r han n\u00e5 fikk stillingen som Senior Program Manager mot en av de store lastebilprodusentene i Europa. KA Korea ved Svein Martin var ogs\u00e5 en av vertskapet for Kongsbergs International Schools K2K program i Korea.\n        \n         http://www.kongsbergautomotive.com/\n    \n        ### Martin Jonsson\n        \n        #### \n        \n        *Fabrikksjef, Kongsberg Automotive, Fabrikk Hvittingfoss*\n        \n        Han er 30 \u00e5r gammel og utdannet sivilingeni\u00f8r innenfor maskinteknikk ved Chalmers Tekniske Universitet i G\u00f8teborg. Han har v\u00e6rt trainee i Kongsberg Automotive sitt globale trainee program samt produksjonssjef mot gir og clutch produksjon for lastebiler. Siden oktober 2012 har han hatt ansvar for fabrikken i Hvittingfoss. Martin brenner for kombinasjonen av tekniske utfrodringer, ledelse av mennesker og resultatstyring - det er morsomt \u00e5 vise at man ifra Norge kan produsere deler til verdens kanskje mest krevende industri.\n        \n         http://www.kongsbergautomotive.com/\n    \n      - \n        \n        ### Haakon Tronrud\n        \n        #### \n        \n        *Konsernsjef i Tronrud Gruppen AS*\n        \n        Utdannet t\u00f8mrermester og startet sin egen virksomhet i 1976. Gjennom sin karriere har han bygget opp en entrepren\u00f8rgruppering best\u00e5ende av 5 selskaper med over 300 ansatte. Oppl\u00e6ring og etterutdanning har v\u00e6rt bedriftens filosofi i alle \u00e5r. Haakon Tronrud har v\u00e6rt aktiv i en rekke tillitsverv i NHO-familien.\n        \n         @HTronrud  http://www.tronrudgruppen.no/\n\n  - ## Sesjon 3: FREMTIDENS TIME\n    \n    Hva er ungdommens svar p\u00e5 morgendagens l\u00e6ringsliv? Hvilke muligheter gir ny l\u00e6ringsteknologi? Og hvordan gikk med den matteutfordringen?\n    \n      - ### Elever fra videreg\u00e5ende skoler i Drammen\n        \n        #### \n        \n        *L\u00f8sninger fra gr\u00fcndercampen*\n        \n        H\u00f8r hva elevene selv mener er l\u00f8sningene p\u00e5 f\u00f8lgende utfordringer: Hvordan f\u00e5 flere til \u00e5 bli gode i, og velge, matematikk og teknologifag? Hvordan m\u00f8te behovet\u00a0for\u00a0fagl\u00e6rt arbeidskraft\u00a0fra n\u00e6ringslivet?Hvordan hindre frafall i videreg\u00e5ende skole?\n    \n      - \n        \n        ### Trond Ingebretsen\n        \n        #### \n        \n        *Direkt\u00f8r senter for IKT i utdanningen*\n        \n        Trond Ingebretsen er utdannet sivil\u00f8konom med spesialisering i internasjonal bedriftsledelse og kommer fra stillingen som daglig leder og medeier i konsulentselskapet Isfjord AS. Ingebretsen er sentral i arbeidet med IT-l\u00f8sninger til utlendingsforvaltningen (UDI, UNE, IMDI og politiet). Han har tidligere arbeidet i Accenture, v\u00e6rt administrerende direkt\u00f8r i etableringen av TenPipes AS, IKT\u2013direkt\u00f8r i Aetat, samt direkt\u00f8r for forretningsutvikling/Programdirekt\u00f8r i NAV\n        \n        *Gr\u00fbnder og Kreativ Produsent i Ravn Studio AS*\n        \n        Har jobbet med e-l\u00e6ring og spillutvikling siden endt medieudannelse. Eier og driver spillselskapet Ravn Studio sammen med Stine W\u00e6rn. Kvinnelige gr\u00fbndere i en mannsdominert bransje som krever kontinuerlig innovasjon innen produkter, prosesser, plattformer og teknologi. Satser mot \u00e5 utnytte spillmediet i helse-, reklame og l\u00e6ringsprodukter. \u00a0Vinner av NHOs Nyskapingspris 2013.\n        \n         @RavnStudio  http://www.ravnstudio.no/\n\n  - ## ELEVENE I AKSJON\n    \n    \"Vi lever som vi l\u00e6rer\" er NHO Buskeruds motto n\u00e5r vi involverer elever og benytter \u00e5rskonferansen som en l\u00e6ringsarena for elever ved ulike studieretninger. Deres bidrag er uvurderlig denne dagen.\u00a0\n    \n      - \n        \n        ### Inspiro\n        \n        Inspiro ved Drammen videreg\u00e5ende skole er et utdanningsprogram p\u00e5 studiespesialisering som gjennomf\u00f8rer pedagogisk entrepren\u00f8rskap med virkeligheten som pensum. Elevene fra Inspiro bidrar med egenproduserte, kulturelle innslag p\u00e5 scenen tilknyttet\u00a0\"L\u00e6ringslivet\".\n        \n         http://www.drammen.vgs.no/\n    \n      - \n        \n        ### Ina Danielsen\n        \n        \n        *Konferansier*\n        \n        Ina er elev ved Inspiro VG3 p\u00e5 Drammen videreg\u00e5ende skole. P\u00e5 NHOs \u00e5rskonferanse i Den Norske Opera og Ballett var hun reporter for NHO og intervjuet mange av deltagerne p\u00e5 konferansen, deriblant statsminister Erna Solberg. P\u00e5 NHO Buskeruds \u00e5rskonferanse er hun konferansier og skal v\u00e6re konferansens \"r\u00f8de tr\u00e5d\" gjennom dagen.\n    \n        ### Service & Samferdsel\n        \n        Elever p\u00e5 VG2 Service og samferdsel, som er et yrkesfaglig studieprogram\u00a0ved Drammen videreg\u00e5ende skole, skal benytte sin kunnskap om salg, sikkerhet og service i sin planlegging og\u00a0gjennomf\u00f8ring av selve konferansedagen.\u00a0\n        \n        ### Kokk & Servit\u00f8r\n        \n        Elevene p\u00e5 VG2 kokk- og servit\u00f8rfag\u00a0fra \u00c5ssiden videreg\u00e5ende skole \u00a0bidrar med tilberedning, anretning, presentasjon\u00a0og servering av\u00a0pausemat og lunsj \u00a0til\u00a0deltagerne p\u00e5 konferansen.\n        \n         http://www.assiden.vgs.no/\n        \n        #### \n        Elever p\u00e5 VG3 fra ulike studieretninger i Drammen vil i forkant av konferansedagenn gjennomf\u00f8re en gr\u00fcndercamp hvor de skal jobbe seg frem til l\u00f8sninger p\u00e5 3 utfordringer som NHO har gitt dem i\u00a0forbindelse med L\u00e6ringslivet.\u00a0P\u00e5 selve konferansedagen vil vinnere av grundercampen presentere sine l\u00f8sninger.\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f135725a-2827-4995-a366-bf67cdda95e7"}
{"url": "http://pe-li.blogspot.com/2009/08/ferien-min-i-uke-30-og-31.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:28Z", "text": "## tirsdag 4. august 2009\n\n### Ferien min i uke 30 og 31\n\nJeg har hatt ferie i noen uker og da ble det ikke s\u00e5 mye tid til blogging... S\u00e5 da er det vel p\u00e5 tide \u00e5 skrive et innlegg :) Eller det blir bare bilder fra ferien for det er like koselig \u00e5 se p\u00e5, som om jeg forteller hva jeg og Frode gjore. Vi var noen dager i Kristiansand og noen dager i Bergen.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0379c18-3c0e-4909-b3ed-04dfc3f6d90b"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/far-ikke-personlige-kontonummer/62072605", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:15Z", "text": "## F\u00e5r ikke personlige kontonummer\n\nFinansdepartementet sitter p\u00e5 gjerdet.\n\n7\\. januar 2008 kl. 14.54\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nFinansdepartementet vil forel\u00f8pig ikke kreve innf\u00f8ring av personlige bankkontonumre som kan overf\u00f8res ved bankbytte, men utelukker ikke at et slikt krav kan komme senere.\n\n**Finn beste l\u00e5nerente: 2 millioner**\n\nDet kommer fram i et brev fra departementet til Kredittilsynet.\n\n### For dyrt\n\n\\- Med dagens teknologi ser det ut til at kostnadene blir for store i forhold til nytteverdien, sier statssekret\u00e6r Ole Morten Geving i en pressemelding.\n\n\n\n  \nHan mener likevel bankbytte kan gj\u00f8res lettere gjennom at bankene samarbeider om utveksling av informasjon og fordeling av oppgaver.\n\n\\- Vi ber derfor Kredittilsynet f\u00f8lge opp bankn\u00e6ringens arbeid med dette, sier Geving. Regler for dette skal inn i internbankregelverket som s\u00e5kalte switching codes.\n\nSamtidig trekker Geving fram **Finansportalen.no** som nyttig for \u00e5 gj\u00f8re bank og forsikring enklere for kundene. Tjenesten vil v\u00e6re gratis tilgjengelig fra 14. januar og gj\u00f8r det mulig \u00e5 sammenligne bank- og finanstjenester.\n\n**Regn ut: Hvor mye kan du l\u00e5ne?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2008dd26-7b55-45d2-9b23-ea2066137b2b"}
{"url": "http://www.philips.no/c-p/871016321427610/tornado-spiral", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:44Z", "text": "# Tornado Spiral\n\n    \n    \n    \n    Tornado er Philips' nyeste og kraftigste energisparende lyskilde. Denne glimrende lille energispareren er superkompakt, den har mer lys og sparer opptil 85\u00a0% str\u00f8m. Og det fine er at den passer inn i nesten all belysning i hjemmet. Se alle fordeler\n\n  \nDen minste str\u00f8msparende lyskilden\n\nH\u00f8y lysstyrke\n\n  - 5\u00a0W (25\u00a0W)\n  - Liten sokkel\n  - Varm hvit\n\n  - ### Lang levetid\n    \n    \n    \n    Gjennomsnittlig er lyskildene v\u00e5re sl\u00e5tt p\u00e5 i 2,7 timer per dag, og i 1000 timer per \u00e5r. De faktiske lystimene avhenger av sesong (vinter vs. sommer), v\u00e6rforhold (solskinnsdag eller regntung dag) og rommet der lyskilden brukes (badet vs. stuen). Denne LED-lyskilden varer i minst 8000 timer, det vil si 8 \u00e5r.\n\n  - ### Karbonfotavtrykk\n    \n    Sparep\u00e6rer reduserer mengden energi hjemme, noe som ikke bare f\u00f8rer til en lavere str\u00f8mregning, men ogs\u00e5 til redusert karbonutslipp (CO2) fra str\u00f8mleverand\u00f8ren. Sammen gj\u00f8r vi verden til et bedre sted \u00e5 v\u00e6re.\n\n  - ### H\u00f8y ytelse og enda mindre enn dagens lyskilder\n    \n    De minste energisparerne v\u00e5re er like sm\u00e5 som en normal lyskilde. N\u00e5 kan du spare str\u00f8m og penger i all belysning, uten at du trenger \u00e5 redusere lyskvaliteten.\n\n  - ### Spar str\u00f8m fra det \u00f8yeblikket du sl\u00e5r p\u00e5 bryteren\n    \n    Alle LED-sparep\u00e6rene fra Philips sparer energi fra det \u00f8yeblikket du sl\u00e5r p\u00e5 bryteren. I l\u00f8pet av levetiden bruker de f\u00e6rre kW, og dette gir en lavere str\u00f8mregning. Niv\u00e5et av str\u00f8msparing varierer avhengig av type lyskilde og teknologi.\n\n  - ### Trenger bare noen f\u00e5 sekunder p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 full lysstyrke\n    \n    Det er ikke lenger n\u00f8dvendig \u00e5 vente p\u00e5 at lyskilden skal n\u00e5 maksimal effekt med de energieffektive lyskildene v\u00e5re med rask start.\n\n  - ### Du kan stole p\u00e5 det som st\u00e5r p\u00e5 emballasjen fra Philips\n    \n    Philips holder l\u00f8ftene sine om LED-lyskildens ytelse. Du kan stole p\u00e5 det som st\u00e5r p\u00e5 emballasjen fra Philips om lysmengden, levetiden og wattstyrken som tilsvarer gl\u00f8delamper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a2fcf10-0ecd-4c13-8ce7-02942af4218c"}
{"url": "http://forside.frontlinesystems.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:50Z", "text": "Smarte l\u00f8sninger som er lett \u00e5 ta i bruk\n\nFrontlinesystems er enkelt \u00e5 bruke og tilpasses dine behov ved leveranse.\n\n#### Kassesystemer for flere bransjer\n\nSystemene brukes av alt fra sm\u00e5 bedrifter til offentlige institusjoner. V\u00e5re systemer har en enkel kassedel med en komplett administrasjon p\u00e5 web.\n\n#### Dynamisk system\n\nV\u00e5re kunder verdsetter et system som b\u00e5de er enkelt \u00e5 bruke og som kan settes opp akkurat slik de \u00f8nsker.\n\n#### Komplett med live oversikt\n\nF\u00f8lg med p\u00e5 alle dine kasser, butikker og avdelinger fra samme webfunksjon. Administrer hele l\u00f8sningen fra web.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd89833e-69b6-428e-b4a9-71a75c6b39c8"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Airspeed_Oxford", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:43:05Z", "text": "**Airspeed AS.10 Oxford** var et britisk to-motors treningsfly. Det ble spesielt bygget for oppl\u00e6ring av Det britiske samveldes flyv\u00e5pens mannskaper, piloter, navigat\u00f8rer, radiotelegrafister, og til \u00f8velsesbombing og \u00f8velsesskyting med maskingev\u00e6r under andre verdenskrig.\n\n## Konstruksjon og utvikling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAirspeed Oxford var en milit\u00e6r utvikling av en av fabrikkens tidligere modeller; et sivilt 8-seters fly Airspeed AS.6 Envoy. Den f\u00f8rste prototypen fl\u00f8y 19. juni 1937. Den var utstyrt med dreibart kanont\u00e5rn. Kanont\u00e5rnet ble fjernet p\u00e5 senere versjoner, da Oxford etter hvert hovedsakelig ble brukt til oppl\u00e6ring av piloter, navigat\u00f8rer og telegrafister. Flyet var i utstrakt bruk som avansert skolefly i Storbritannia og flere av samveldelandene.\n\nOxford var en lav-vinget endekker med et halvveis selvb\u00e6rende skrog av finerplater. Haleseksjonen av spanter kledd med duk. Opptrekkbart understell med fast halehjul.\n\n## Flyet i bruk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nStor ettersp\u00f8rsel resulterte i at 8\u00a0751 ble bygget. Foruten Airspeed ble flyene bygget hos de Havilland, Percival Aircraft Company og Standard Motors. I tillegg til trening ble flyet brukt til ub\u00e5t-speding, som ambulansefly og kommunikasjonsfly.\n\nEtter krigen ble de 152 Oxford som var under bygging ferdigstilt som sivile trafikkfly under betegnelsen AS.65 Consul.\n\nLuftforsvaret hadde i tidsrommet 1947-1953 i alt 22 Oxford som ble benyttet ved 333 skvadron, 334 skvadron. og 335 skvadron Fire fly ble i tidsrommet 1951-1953 solgt til Wider\u00f8e som brukte flyene til kartlegningsfoto for Norges geografiske oppm\u00e5ling (n\u00e5 Statens kartverk). Tre av flyene ble registrert i Norges luftfart\u00f8yregister som LN\u2013NPN. LN\u2013NPP og LN\u2013NPR. Det fjerde ble ikke registrert, men ble beholdt for reservedeler. Flyene ble tatt ut av tjeneste rundt 1960 og ble brukt p\u00e5 Fornebu som \u00f8velsesobjekter for brann- og havaritjenesten.\n\n\n  - Mannskap = 3\n  - Lengde = 10,52 m\n  - Vingespenn = 16,25 m\n  - H\u00f8yde = 3.38 m\n  - Vingeareal = 32.3 m\u00b2\n  - Vekt uten last =2\u00a0440 kg\n  - Vekt lastet = 3\u00a0450 kg\n  - Max takeoff vekt =\n\n  - Motorer = 2 x Armstrong Siddeley Cheetah Stjernemotorer, *hver p\u00e5 355 H/k*\n  - Toppfart = 300 km/t\n  - Rekkevidde = 1\u00a0500 km\n  - Maks h\u00f8yde =5\u00a0850 m\n  - Stigningsevne = 4.8 m/s\n\n**Bevepning**\n\n  - Maskingev\u00e6r =0.303 in (7.7 mm) Vickers K machine gun i skytet\u00e5rn\n  - Bomber = 110 kg festet utvendig\n\n**Tilsvarende fly**\n\n  - Avro Anson\n  - Beechcraft Model 18\n  - Lockheed L-10 Electra\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1c769c6-4e95-4a53-9b02-671efd909d82"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kamuflerte-hytte-i-strandsonen-176074b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:38Z", "text": "  - \n    \n    **FOTO: ODD NERB\u00d8**\n\n# Kamuflerte hytte i strandsonen\n\nVegger skjult bak visne greiner, tak dekket med lyng. Politiet avsl\u00f8rer de utroligste triks n\u00e5r de skal rydde opp i strandsonen.\n\nH\u00e5vard Presteg\u00e5rden\n\nKrister Clausen Hoaas\n\nLena Vermedal\n\n 25. april 2008 06:00, oppdatert 4. des. 2009 00:49 \n\n\u2014 Det hele begynte med en terrasse og en utedo. S\u00e5 ballet det p\u00e5 seg, sier eieren av kamuflasjehytten.\n\nHan er en av n\u00e6r 20 personer som risikerer \u00e5 bli politianmeldt etter aksjonen mot ulovlig bygging i strandsonen i Fitjar.\n\n**- Snedig gjort**\n\nDenne uken arrangerte Fylkesmannen strandsonekonferanse i Bergen. Etter 40 \u00e5r med tiln\u00e6rmet anarki langs sj\u00f8en, varsler myndighetene \u00f8kt kontroll og strengere straffer. I forslaget til ny plan- og bygningslov \u00e5pnes det for at s\u00e6rs alvorlige lovbrudd kan straffes med inntil to \u00e5rs fengsel.\n\n\u2014 Tiden for tilgivelse er forbi, proklamerte fylkesmann Svein Alsaker.\n\nMen f\u00f8rst skal synderne avsl\u00f8res, og at det ikke alltid er lett, fikk politiadvokat Hallvard Gardshol Bj\u00f8rndal erfare da han ledet \u00abOperasjon strandsone\u00bb forrige mandag og tirsdag.\n\nBare en liten kai ved sj\u00f8en r\u00f8pet menneskelig aktivitet p\u00e5 holmen i Fitjar\u00f8yene. En sti gikk opp langs et berg. F\u00f8rst dukket en stor treplatting opp. S\u00e5 oppdaget man hytten gjemt bak avsagde greiner, lyng og mose. S\u00e5 skjult at selv Forsvaret ville blitt imponert. En politimann begynte straks \u00e5 fotografere, notere og ta m\u00e5l. Han anslo hytten til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 rundt 45 kvadratmeter.\n\n\u2014 Dette var utrolig snedig gjort. Veldig bevisst bygget med tanke p\u00e5 at det ikke skal v\u00e6re synlig fra sj\u00f8en, sier politiadvokaten fra Haugalandet og Sunnhordland politidistrikt.\n\n**\u2014 Surt \u00e5 fjerne utedoen**\n\nMed p\u00e5 raidet var representanter fra Fylkesmannen, politiet, Kystvakten og Fitjar kommune. M\u00e5let for jakten var ulovlige byggverk, kloakkutslipp og bruksendring i strandsonen.\n\n\u2014 De fant totalt 15-20 mistenkelige saker basert p\u00e5 stikkpr\u00f8ver. Fem-seks av dem er ganske innlysende. F\u00f8rsteinntrykket er at disse er virkelig grove saker, sier ordf\u00f8rer Harald Rydland (KrF) i Fitjar kommune.\n\nHan bekrefter at den kamuflerte hytten p\u00e5 holmen kan bli anmeldt til politiet.\n\nHytteeieren bekrefter at verken kaien, hytten, utedoen eller terrassen er byggemeldt.\n\n\u2014 Har vi gjort noe ulovlig m\u00e5 vi ta f\u00f8lgene av det. Jeg har bygd det slik at det skal v\u00e6re lett \u00e5 fjerne.\n\nGrunneieren forteller at holmen bare brukes av dem og at det ikke er egnet for bading for allmennheten. F\u00f8rst bygget de terrassen og utedoen, s\u00e5 utvidet de med et skur til \u00e5 ha redskap, stoler og gasskomfyr i.\n\n\u2014 Det var et godt kamuflert skur?\n\n\u2014 Vi bygget det inn i terrenget for \u00e5 ha det i fred for uvedkommende. Det var ikke med tanke p\u00e5 at det var ulovlig.\n\n\u2014 Hva synes du om \u00e5 bli avsl\u00f8rt slik?\n\n\u2014 Det er surt dersom vi m\u00e5 fjerne utedoen, men jeg forst\u00e5r kommunen og skj\u00f8nner at vi m\u00e5 f\u00f8lge spillereglene.\n\n**- M\u00e5 reagere hardt**\n\nOrdf\u00f8rer Harald Rydland har ingen kvaler med \u00e5 anmelde saker dersom det har foreg\u00e5tt ulovlig bygging.\n\n\u2014 Det rokker ved folks rettsoppfatning n\u00e5r noen bygger ulovlig uten at det f\u00e5r konsekvenser. For \u00e5 rette opp urimeligheter og \u00f8ke respekten for lovverket er det n\u00f8dvendig \u00e5 reagere hardt, sier Rydland.\n\nPolitiadvokat Hallvard Gardshol Bj\u00f8rndal vil avvente anmeldelser fra kommunen f\u00f8r de starter videre etterforskning og avh\u00f8r av mistenkte.\n\n\u2014 Hvilke straffer kan man f\u00e5 for slik bygging?\n\n\u2014 Vi har bare b\u00f8testraffer \u00e5 reagere med. Dersom tiltaket ikke kan tilbakef\u00f8res, kan det bli inndraging av vinning eller verdistigning p\u00e5 eiendommen.\n\n**Hva synes du om aksjonen? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.**\n\n\n\nKAMOHYTTE: - Snakk om kamuflasje, utbr\u00f8t politiet da de fant denne hytten under \u00abOperasjon strandsone\u00bb i Fitjar. Hytteeieren risikerer n\u00e5 politianmeldelse.\n\nOdd Nerb\u00f8\n\n\n\nGODT SKJULT: Hytten har solcellepanel p\u00e5 taket og blomsterpotter til pynt. Gjennom vinduet skimtes en komfyr og noen stoler. - Skal du bygge noe i terrenget og f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 i ett med naturen, m\u00e5 du skjule det godt. Det er nok av eksempler p\u00e5 hytter som ikke passer inn ved kysten, sier hytteeieren som vil v\u00e6re anonym.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "166565af-eb5e-461f-8ab5-d87126e4c3c6"}
{"url": "http://garden-angel.blogspot.com/2010/03/god-paske.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:02Z", "text": "\n## onsdag 31. mars 2010\n\n### God P\u00e5ske\\!\\!\\!\n\n\n\n\n\n  \nMed \u00f8nske om en riktig fin p\u00e5skefeiring, viser jeg dere en nydelig dekorasjon jeg fikk\u00a0\n\nav min lilles\u00f8ster\u00a0for litt siden. Er den ikke s\u00f8t da?\\!\\!\n\n\n\nKose dere masse\\!\\!\\!\n\nKlem(\",)\n\n21:34           \n\n\n\n\u00c5 so skj\u00f8nn p\u00e5skekylling-ser nesten nyf\u00f8dd ut hehe\u263a  \n  \nGod p\u00e5ske\u263a  \n  \nKlem M\u2665\n\n 31. mars 2010 kl. 22:26    \n\n \n\nLinda sa...\n\nNydelig dekorasjon og nydelige bilder:) Jeg er desverre ikke s\u00e5 flink med p\u00e5ske jeg.. Men gleder meg til frifager med familien:) God p\u00e5ske. Klem\n\n 31. mars 2010 kl. 22:42    \n\n\n\n\n\nNinni sa...\n\nS\u00e5 s\u00f8t en liten p\u00e5skekylllng og skj\u00f8nne bilder\\! Ha en riktig god p\u00e5ske :)\n\n 1. april 2010 kl. 06:03    \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nDen var kjempefin. En herlig pjuskete kylling. S\u00e5 koselig da \u00e5 f\u00e5 en slik gave, heldig du som har ei snill s\u00f8ster.  \n\u00d8nsker deg ei flott p\u00e5skeh\u00f8ytid :)\n\n 1. april 2010 kl. 08:24    \n\n\n\n\n\nTonerose sa...\n\nHeldig du er\\! Den var kjempeskj\u00f8nn\\!\\! ...og nydelige bilder\\! - som alltid\\! :o)  \n  \nRiktig god p\u00e5ske til deg og dine\\!\n\n 1. april 2010 kl. 08:39    \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nJo, den er S\u00d8T\\! :))  \n  \nGod p\u00e5ske\\!  \nKlem.\n\n 1. april 2010 kl. 11:42    \n\n\n\n\n\nanne - moseplassen sa...\n\nnommen s\u00e5 s\u00f8t en kylling\\! Skikkelig bustete og sjarmant :)  \n\u00d8nsker deg en finfin og solrik p\u00e5ske :)\n\n 1. april 2010 kl. 16:58    \n\n \n\nMariann sa...\n\nNydelig p\u00e5skedekorasjon. Den litt pjuskete p\u00e5skekyllingen var jo bare supers\u00f8t.  \n  \nHa en fortsatt fin p\u00e5ske.\n\n 1. april 2010 kl. 19:40    \n\n\n\n\nTusen takk for hyggelig kommentar\\!\\!  \nJeg sender ved behov vet du;))  \nNydelig kyllinger, her skal p\u00e5sken pakkes ned n\u00e5\\!\\!  \nHa ei nydelig uke;))\n\n 5. april 2010 kl. 19:00    \n\n\n\n\n\n\\~ \u2665 LISBETH \u2665\\~ sa...\n\nHei snuppa\\!  \n  \nHer kommer jeg p\u00e5 bloggebes\u00f8k -etter p\u00e5ske, hehe. Er litt treig, men s\u00e5nn er det. Vel overst\u00e5tt, h\u00e5per du har f\u00e5tt nyte av fridagene.  \nNydelig s\u00f8t kylling, liker de som er s\u00e5nn pjuskete, herlig\\!  \n  \n  \nKlem\n\n 7. april 2010 kl. 09:07    \n\n## Kj\u00e6re bloggvenn\n\n\u2665 Vennligst ikke kopier bildene mine, uten \u00e5 ha f\u00e5tt tillatelse f\u00f8rst.  \n  \n\u2665 Please dont copy my photos without permission.  \n  \n  \n    \n\n## Om meg\n\n\n## P\u00e5 tur i Italia...\\!\n\n  \nHer satt vi p\u00e5 en liten kaf\u00e8 ved \"Lago de Garda\", kosa oss og s\u00e5 solnedgangen i det fjerne....amor\u00e9:)\n\nFaith Hill & Tim McGraw\n\n## \"He didn\\`t have to be\"\n## I loved her first- Heartland\n\n## Caroline Costa, en nydelig jente med en utrolig vakker stemme:)\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "33e31eda-2333-420d-8a61-cc743d90417a"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Bensheim+hoteller-hotels/hotel-bacchus_1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:51Z", "text": "##  Hotel Bacchus - Beskrivelse\n\n Dette Bensheim-hotellet erLes mer  av typen Rimelig og i kategorien trestjerners. Du finner flere fasiliteter som: Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Gratis parkering, Ekspress inn-/utsjekking, TV. Hotel Bacchus har en kapasitet p\u00e5 64 rom rangert i alle kategorier (fra total rom til Room), og er tilgjengelig fra 649 Norske kroner.Med beliggenhet i nord\u00f8st og 2 minutter til fots fra byens sentrum er dette hotellet i Rodensteinstr.30 det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Bensheim, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: terrasse.For de som skal til flyplassen, ligger Cuty Airport Mannheim 24 kilometer fra hotellet, tilsvarende 48 minutter med bil. Dette hotellet er del av YX-kjeden. Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering.   \n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **YX\u2122**\n\n##  Hotel Bacchus fasiliteter og service\n\n### Katt / Hund er tillatt:\n\n##  Vurdering fra reisende\n\n**Kundens vurdering :**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d93e79c-f204-4dc0-aacf-232181335a9d"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/stikkontakt-til-oppvaskmaskin/153672", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:18Z", "text": "#   Anbud  Stikkontakt til oppvaskmaskin   \n\nRegistrert Dato: Mandag 20. Juni 2011\n\nSette inn en stikkontakt under vasken.  \nVi har et gammelt kj\u00f8kken, og for \u00e5 sette inn oppvaskmaskin trenger vi stikkontakt. Vi har 2 x 10 ampere kurser til kj\u00f8kkenet, som dekker komfyr, lys og kj\u00f8leskap. Sikringsskapet ligger p\u00e5 kj\u00f8kkenet, men hvis det er mulig vil vi helst slippe \u00e5 legge inn ny kurs.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f3d8714-de90-4141-a0fb-7308e6b1984d"}
{"url": "http://docplayer.me/1641592-Uninett-sip-infrastruktur-9-februar-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:43:42Z", "text": "1 UNINETT SIP infrastruktur 9. februar 2010\n\n\n\n\n\n3 Bakgrunn og motivasjon Vi bruker i dag mange ulike former for elektronisk kommunikasjon som en-til-en, en-til-mange eller mangetil-mange. Eksempler p\u00e5 dette er mail, telefon, sanntidsmeldinger (IM), videosamtaler/konferanser og delte arbeidsflater. Dersom en skal pr\u00f8ve \u00e5 se fremover i tid, kan vi skimte noen nye samarbeids- og kommunikasjonsformer, men vi kan v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at det vil komme noen som vi ikke har klart \u00e5 forutse. En fellesnevner for alle disse er at det m\u00e5 opprettes en forbindelse mellom partene i kommunikasjonen og for \u00e5 f\u00e5 det til s\u00e5 m\u00e5 man ha en form for adressering. Fra telefonen kjenner vi bruk av siffer. Det er unaturlig og vanskelig for et menneske \u00e5 skulle forholde seg til masse tall. Internet med sine IP-adresser er et klassisk eksempel p\u00e5 hvor man ved hjelp av DNS har laget seg en oversettelse til noe som er letter og huske og bruke, nemlig ord, navn og benevnelser. Telefonnummer har vi m\u00e5ttet leve med siden sentralbord ble automatisert. Vanskeligere har det blitt jo flere siffer vi har f\u00e5tt i nummeret p\u00e5 grunn av en stadig voksende mengde apparater. I mail har vi en mailadresse. Med IM varierer det med hvilken variant man bruker, men ogs\u00e5 der er det vanlig med en adresse p\u00e5 et format vi kjenner fra mail. Etter hvert som man f\u00e5r flere ulike tjenester s\u00e5 f\u00e5r man dessverre ogs\u00e5 flere ulike typer adresser \u00e5 forholde seg til. Hadde det ikke v\u00e6rt greit om man kunne forhold seg til en og samme adresse for alle de ulike tjenestene? SIP (Session Initiation Protocol) er en teknologi som \u00e5pner for masse muligheter. Med SIP er det mulig \u00e5 ringe p\u00e5 navn i stedet for nummer. En SIP adresse er p\u00e5 et logisk format som kan tilrettelegges \u00e5 v\u00e6re lik det man bruker for mail. Med en fornuftig navnekonvensjon kan den identifisere person, avdeling, organisasjon og land slik at den er lett \u00e5 huske eller finne frem til. Med SIP til \u00e5 organisere kontakten s\u00e5 kan man legge ulike former for kommunikasjon mellom partene. En av de tjenestene som oftest blir assosiert med SIP er telefoni. Det er til gjengjeld en s\u00e5 tydelig og sterk tjeneste at det lett kan overskygge alle de andre mulighetene SIP kan tilby. IP-telefoni og VoIP (Voice over IP) er begreper som har blitt mye brukt og misbrukt. Man skal v\u00e6re klar over at dette kan inneb\u00e6re mange ulike typer l\u00f8sninger som ikke n\u00f8dvendigvis bruker SIP eller som er kompatible med andre systemer. I v\u00e5r kontekst ser vi p\u00e5 IP-telefoni som en kraftig berikelse av tjenesten gjennom \u00e5 internettifisere telefonien og \u00e5pne for flere teknologiske muligheter. At det p\u00e5 sikt ogs\u00e5 vil kunne f\u00f8re til \u00f8konomiske besparelser er ogs\u00e5 en god motivasjon. Det er i dag ingen teknisk grunn til at telefoni og data trenger \u00e5 v\u00e6re adskilt med separate linjer og forskjellig typer utstyr. Det er heller ingen grunn til at man m\u00e5 forholde seg til en gitt produsent til alt av utstyr, programvare og tjenester fordi det ogs\u00e5 er produsenten av sentralen. Kort fortalt flytter vi telefonilogikken ut til Internett og beriker samtidig tjenesten ved \u00e5 kunne knytte det opp mot andre systemer og verkt\u00f8y vi allerede har og i en verden som brukerne og IT-drift allerede er kjent med. For organisasjonen betyr det en \u00f8konomisk besparelse ved at kompetanse for drift Side 2 av 34\n\n\n\n4 og utstyr for b\u00e5de IT og telefoni kan samles i samme avdeling. Ved \u00e5 bygge opp en person-til-person infrastruktur, f\u00e5r vi ogs\u00e5 muliggjort dynamisk vekst mot andre former for kommunikasjonsmedier, som f.eks. video, uten at eventuelle begrensninger i mellomledd er til hinder. I v\u00e5r SIP infrastruktur \u00f8nsker vi \u00e5 tilstrebe noen viktige prinsipper: Mest mulig bruk av \u00e5pne standarder for \u00e5 kunne sikre interaksjon mellom produkter og tjenester fra ulike produsenter. Dette gir en konkurransesituasjon mellom produsentene og man f\u00e5r anledning til \u00e5 sy sammen de produktene som passer en best ut i fra lokale hensyn. Det vil ogs\u00e5 kunne gi en raskere omlegging mot fremtidige tjenester. Infrastrukturen skal ikke sette begrensninger for fremtidige tjenester. Det er vanlig \u00e5 se SIP satt opp til kun \u00e5 skulle st\u00f8tte telefoni. De systemene vil ha problemer med \u00e5 tilpasse seg fremtidige krav som f.eks. videotelefoni og samtidig l\u00e5se ute andre typer tjenester. Det kan tenkes at en i noen tilfeller \u00f8nsker \u00e5 separere telefonitjenester fra andre typer tjenester. I de tilfellene kan telefoni separeres til f.eks. egne nettverk og bak dedikerte portaler. I SIP sin sanne \u00e5nd skal datakommunikasjonen g\u00e5 direkte mellom partene mens signalering kan g\u00e5 gjennom mellomledd. P\u00e5 den m\u00e5ten blir det opp til den enkelte klient hvilke tjenester den kan st\u00f8tte og ikke en kunstig begrensning i et mellomledd. Den enkelte institusjon skal kunne ta i bruk tjenestene i den grad og med den utviklingstakt de selv \u00f8nsker. Av forskjellige \u00e5rsaker er det ikke alle som \u00f8nsker \u00e5 ta i bruk SIP i sin lokale infrastruktur enda. Det vil naturlig nok ogs\u00e5 v\u00e6re mange som har investert store bel\u00f8p i et telefonisystem og som \u00f8nsker at det fungerer ut sin beregnede levetid. Slike utgangspunkt trenger ikke n\u00f8dvendigvis bety det samme som at man ikke kan ta del i noen av fordelene og tjenestene gjennom SIP. Infrastrukturen vi bygger skal ta hensyn til dette og ogs\u00e5 \u00e5pne for en gradvis migrering om \u00f8nskelig, dvs. at man teoretisk kan legge om ett og ett nummer i eget tempo. Det er v\u00e5rt m\u00e5l at SIP blir en velkjent og \u00f8nsket teknologi i UH-sektoren hvor alle personer har en SIPidentitet og kan n\u00e5s p\u00e5 tilgjengelige tjenester gjennom denne. Etter hvert som en f\u00e5r en SIP-identitet s\u00e5 vil det ogs\u00e5 bli mulig f\u00e5 kontakt med andre organisasjoner i Norge og utlandet som ogs\u00e5 bruker SIP. Det begynner \u00e5 bli en del og det er tydelig fra utviklingen at det er denne veien verden g\u00e5r. Side 3 av 34\n\n\n\n5 1. Infrastrukturen UNINETT SIP infrastruktur er ikke en egen infrastruktur men SIP satt i system. Det er sammensatt av den enkelte institusjons SIP-tjenester, UNINETT-drevne SIP-tjenester og ikke minst en samordnet m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5. Kjernen i infrastrukturen i s\u00e5 m\u00e5te er UNINETT sin nettverksinfrastruktur hvor vi utnytter dens egenskaper med god kapasitet og redundans til \u00e5 b\u00e6re ogs\u00e5 SIP-baserte tjenester som f.eks. telefoni. Sistnevnte tjeneste f\u00e5r naturlig nok mye fokus i dette dokumentet. I tegningen under har vi illustrert infrastrukturen. Fargede bokser representerer ulike nettverk/organisasjoner hvor man har plassert ulike entiteter og tjenester. En farget boks inne i en annen farget boks vil si at den er direkte tilknyttet ressursene til den utenp\u00e5liggende boksen. Side 4 av 34\n\n\n\n6 Institusjonen (gul og gr\u00f8nn boks) Telefonisituasjonen hos de forskjellige institusjoner kan v\u00e6re sv\u00e6rt varierende. Det kan v\u00e6re en telefonisentral fra f.eks. Nortel, Alcatel, Ericsson eller Cisco. Noen er til dels over p\u00e5 VoIP og noen bruker kanskje allerede SIP via muligheter i sentralen. Men selv med forskjellig utgangspunkt og forskjellige \u00f8nsker om hva man vil ha internt, s\u00f8ker vi \u00e5 lage en l\u00f8sning hvor man kan knytte seg mot UNINETT SIP infrastruktur enten fullstendig eller gjennom en gradvis migrering. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 etablere en utenp\u00e5liggende enhet som homogeniserer tilkoblingen mot SIP-infrastrukturen. Denne enheten har f\u00e5tt betegnelsen SIP PBX i tegningen. Avhengig av hvilken type PBX man m\u00e5tte ha fra f\u00f8r, kobles denne til SIP PBX gjennom en Media gateway (MGW) eller direkte med SIP. Institusjonen kan velge \u00e5 legge til tilleggstjenester som f.eks. telefonsvarer, kalenderintegrasjon og telefonkonferansetjenester i en eller flere enheter som kalles Tjenester i tegningen. Mange tjenester vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re tilgjengelig for klienter tilknyttet PBX gjennom MGW og SIP PBX. Grunnkonseptet er at samtlige telefonbrukere f\u00e5r en identitet i SIP PBX som er p\u00e5 formen av vedkommendes mailadresse. I tillegg vil samtlige telefonbrukere ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00e5bar via nummeret brukt som SIP-adresse. Personer med SIP-konto, kan i tillegg logge seg p\u00e5 ved hjelp av sitt vante brukernavn. Ved \u00e5 gj\u00f8re det har man lagt grunnlaget for at alle brukere kan n\u00e5s p\u00e5 en SIP-adresse. H\u00e5ndteringen av en henvendelse p\u00e5 en slik adresse vil v\u00e6re avhengig av typen tjeneste det dreier seg om. Hva slags programvare eller utstyr som velges, skal i s\u00e5 stor grad som mulig v\u00e6re opp til den enkelte institusjon. Det vil si at institusjonen selv velger hvilken type SIP-l\u00f8sning man vil ha s\u00e5fremt den st\u00f8tter de n\u00f8dvendige standarder og metoder. Det er verdt \u00e5 merke seg at virtuelle maskiner ikke er egnet til bruk i telefonil\u00f8sninger. Til dette er det best med dedikert nettverkskort som har gode drivere. UNINETT vil v\u00e6re behjelpelig med \u00e5 installere og konfigurere en grunnpakke med modulene SIP PBX, Tjenester og om n\u00f8dvendig MGW basert p\u00e5 programvare med \u00e5pen kildekode. Under den gule og gr\u00f8nne boksen er det en gr\u00e5 pil som angir migrasjonsvei. Dette er for \u00e5 symbolisere en \u00f8nsket utvikling innen telefonien hos institusjonen. Med en SIP PBX og kanskje ogs\u00e5 Tjenester p\u00e5 plass, er veien \u00e5pen for \u00e5 kunne velge enten en gradvis eller fullstendig migrering over til en ren SIP-basert l\u00f8sning hvor ogs\u00e5 samtlige klienter benytter SIP. Med alle brukere over p\u00e5 SIP-apparater er det i mange tilfeller ikke lenger behov for hussentralen og den kan fases ut som en naturlig del av prosessen. UNINETT vil kunne st\u00e5 for drift og vedlikehold av systemene p\u00e5 SIP PBX, MGW og til dels Tjenester gjennom et sentralt driftsopplegg. Side 5 av 34\n\n\n\n7 UNINETT (lys bl\u00e5 underliggende boks) UNINETT vil s\u00f8rge for drift av sentrale tjenester, DNS (SRV og ENUM) og ikke minst knutepunktene mot telefonileverand\u00f8ren. I tegningen er sistnevnte merket som TELEFON MGW. Sentrale tjenester vil i f\u00f8rste rekke v\u00e6re tjenester hvor det er mest form\u00e5lstjenlig \u00e5 ha en sentral, felles driftl\u00f8sning. Det kan ogs\u00e5 tenkes at det er institusjoner som ikke har anledning til \u00e5 drifte egne lokale tjenester som f.eks. telefonsvarer og telefonkonferansel\u00f8sning. I de tilfeller er det teknisk sett uproblematisk at UNINETT drifter slike tjenester i en sentral l\u00f8sning. DNS er viktig i denne infrastrukturen. SRV brukes til \u00e5 finne de ulike servere som skal h\u00e5ndtere tjenestene og ENUM brukes for \u00e5 finne frem til hvor nummer kan n\u00e5s. DNS forenkler veldig den praktiske administrasjon av infrastrukturen og gj\u00f8r l\u00f8sningen dynamisk. DNS er allerede etablert med god redundans i mange ledd. TELEFON MGW er en sv\u00e6rt viktig komponent. Alle innkommende samtaler fra telefonileverand\u00f8ren til institusjonene og alle utg\u00e5ende samtaler fra institusjonene til en telefon som ikke er tilgjengelig over SIP, vil g\u00e5 gjennom denne noden. Med andre ord vil alle institusjoners SIP PBX sette denne noden som neste hopp dersom nummeret som ringes ikke er tilgjengelig over SIP. TELEFON MGW er en B2BUA ( MGW ) mellom institusjonene og telefonileverand\u00f8ren (PSTN), dvs. den fremst\u00e5r som samtalens endepunkt fra begge sider. Det gj\u00f8r at all ikke bare signalering men ogs\u00e5 tale g\u00e5r gjennom denne noden. Illustrasjonene under viser hvordan signalering skjer ut i fra forskjellige forutsetninger mellom partene. Side 6 av 34\n\n\n\n8 Oppkobling med E.164 via TELEFON MGW Institusjon A UNINETT Klient SIP PBX Institusjon B TELEFON MGW Klient SIP PBX Institusjon C PSTN nettverk Klient PBX PSTN Mobiler og andre p\u00e5 PSTN Klient Logikken i TELEFON MGW er laget for \u00e5 benytte ENUM. Det vil si at alle henvendelser p\u00e5 nummer blir gjort om til E.164 format der det ikke allerede er slik, og sjekket mot ENUM. I Norge har vi anledning til \u00e5 bruke det offisielle ENUM treet e164.arpa, men UNINETT har ogs\u00e5 anledning til \u00e5 ta del i treet nrenum.net. M\u00e5let er kun \u00e5 m\u00e5tte forholde oss til e164.arpa og det er uheldig \u00e5 m\u00e5tte bruke tid p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 opp i flere tr\u00e6r, men s\u00e5 lenge vi ser at vi har mulige forbindelser i andre tr\u00e6r s\u00e5 m\u00e5 vi vurdere om det ikke skal inkluderes i s\u00f8ket. ENUM oppslag foretatt i TELEFON MGW begrenser seg til e164.arpa og nrenum.net. Som et minimum blir samtlige nummer som rutes inn via TELEFON MGW lagt inn i ENUM. En institusjon kan ogs\u00e5 velge \u00e5 gj\u00f8re seg n\u00e5bar via ENUM selv om samtalen ikke er rutet fra PSTN til TELEFON MGW. Det vil si at andre institusjoner som bruker ENUM aktivt da vil g\u00e5 veien om Internett i stedet for \u00e5 ringe via PSTN. UNINETT tar p\u00e5 seg oppgaven med \u00e5 registrere nummerserier p\u00e5 vegne av institusjonen som en del av prosessen med institusjonens tilknytning til TELEFON MGW. Med TELEFON MGW blir det mulig \u00e5 logge samtlige innkommende og utg\u00e5ende samtaler i en Call Detail Recording (CDR) hvor bl.a. fra-nummer, til-nummer og samtalens varighet blir lagret. Denne CDR vil v\u00e6re tilgjengelig for autoriserte personer fra den enkelte institusjon gjennom et webgrensesnitt og sikret med FEIDE. Her vil der v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re s\u00f8keutvalg for \u00e5 f\u00e5 generere lister som f.eks. kan avstemmes med telefonregningen fra telefonileverand\u00f8ren. Sikkerheten er sv\u00e6rt viktig for TELEFON MGW p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det er sikkerhet mot nedetid, hacking, uautorisert telefonibruk og ogs\u00e5 sikkerhetsfunksjoner som skal hjelpe den enkelte institusjon i administrasjon av telefonien. TELEFON MGW noden er konstruert med tanke p\u00e5 optimal oppetid. Det vil si at redundans er til stede i mange ledd, b\u00e5de fysisk og logisk. Tegningen viser hvordan en node er logisk konstruert. Side 7 av 34\n\n\n\n\n\n10 utgangspunktet lovlig bruker ringer mange dyre nummer. Begrensninger i hvilke IP-adresser som f\u00e5r benytte TELEFON MGW vil avgrense dette problemet mye, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at den lokale SIP PBX blir hacket eller at misbruket skjer fra innsiden, f.eks. via en hacket PC. Til hjelp mot dette trenger vi fraud detection systemer. Fordi vi har en CDR har vi en oversikt over samtalehistorikken. Ut i fra dette lages rutiner som leter etter samtalem\u00f8nster og dersom dette oppdages, kan ansvarlige hos institusjonen varsles. Det kan v\u00e6re f.eks. at ett og samme nummer overstiger en gitt kostnadsgrense, unormalt mange oppringninger innenfor en tidsperiode, absolutt sperre for alle samtaler til et gitt land, varsel dersom samlede samtalekostnader overskrider budsjett, o.l. Administrasjon av dette kan gj\u00f8res av den enkelte institusjon via webgrensesnitt beskyttet med FEIDE. Bakenforliggende systemer holder rede p\u00e5 status gjennom modulbaserte rutiner og flagger treff for videre behandling og respons. Et minimum regelsett etableres som standard med varsling hos lokale ansvarlige. Sperre og filter i TELEFON MGW m\u00e5 ses p\u00e5 som en siste skanse med tanke p\u00e5 \u00e5 hindre dyrt misbruk og beholde oversikten over telefonibruken. Det er den lokale SIP PBX som skal h\u00e5ndtere de prim\u00e6re reglene for hvordan samtaler skal h\u00e5ndteres og eventuelt begrense tilgjengeligheten til og fra visse nummer. P\u00e5 sikt kan TELEFON MGW f\u00e5 en viktig rolle hvor man kan h\u00e5ndtere flere telefonileverand\u00f8rer samtidig. Det kan tenkes at avtaleverket gir institusjonene anledning til \u00e5 velge telefonileverand\u00f8r etter hvor man skal ringe. F.eks. kan det v\u00e6re at leverand\u00f8r A er gunstigst for nasjonale samtaler mens B er gunstigst for samtaler til utlandet. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at man kan f\u00e5 til avtaler for mobiltelefoni hvor man bruker ulike telefonileverand\u00f8rer avhengig av hvilken operat\u00f8r nummeret ligger hos. TELEFON MGW vil kunne h\u00e5ndtere slikt s\u00f8ml\u00f8st for institusjonen og brukeren. Side 9 av 34\n\n\n\n\n\n12 2. Migrering Overgangen fra PBX til SIP PBX kan gj\u00f8res gradvis gjennom en migreringsprosess. Det vil v\u00e6re opp til den enkelte institusjon hvor raskt denne prosessen skal g\u00e5 og det er ikke gitt at alle trinn m\u00e5 f\u00f8lges slavisk. Man kan ogs\u00e5 velge \u00e5 hoppe over enkelte trinn. Migreringen er en prosess som for de fleste vil kunne strekke seg over flere \u00e5r. Mye av arbeidet ligger i planlegging, tilrettelegging og etablering av grunnkomponentene i organisasjonen. Etter det vil man kunne f\u00e5 en gradvis tilpasning frem til en endelig utfasing av den gamle PBX. Et viktig m\u00e5l med prosessen er at brukerne hele veien merker minst mulig til overgangen. Det er en fordel om brukeren i overgangen ogs\u00e5 blir gjort kjent med de utvidede mulighetene den nye teknologien gir, bl.a. gjennom nye tjenester. Det er ogs\u00e5 viktig at man merker seg detaljene og ikke undervurderer tiden det kan ta for \u00e5 f\u00e5 de sm\u00e5 ting i orden. UNINETT vil hjelpe med \u00e5 legge til rette for migrasjonen slik at prosessen blir s\u00e5 enkel som mulig, samtidig som de lokale ansvarlige f\u00e5r den n\u00f8dvendige oppl\u00e6ring for videre drift og vedlikehold. Komponentene Den grunnleggende og viktige komponenten i en ny lokal SIP infrastruktur er entiteten SIP PBX. Det er SIP ruteren som holder rede p\u00e5 innkommende og utg\u00e5ende henvendelser, og den fungerer som registrar for SIP-brukere. Det endelige m\u00e5let er at alle telefonibrukere vil koble seg til mot denne med et SIP-apparat. En annen viktig entitet er MGW som er bindeleddet mellom SIP-verden og det lokale telefonisystemet. Til slutt har vi Tjenester som er en entitet som kan gi lokale tjenester som telefonsvarer, konferansesystem, automatiserte telefonimeldinger, kalenderintegrasjon, osv. Illustrasjonen under viser hvordan disse entitetene henger sammen hos en institusjon: I praksis kan entitetene i sv\u00e6rt mange tilfeller sl\u00e5s sammen og kj\u00f8res p\u00e5 en og samme server. Side 11 av 34\n\n\n\n13 Migreringsalternativer Som tidligere nevnt er et viktig m\u00e5l at brukeren skal merke minst mulig til migreringsprosessen. For \u00e5 gi et bilde av hvordan en migreringsprosess kan arte seg i praksis, gis det her en oversikt over to mulige scenarioer man har for \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let. Det kan godt v\u00e6re flere varianter for mulighetene er mange. Et sted p\u00e5 veien m\u00e5 man velge n\u00e5r brukeren skal f\u00e5 et SIP-apparat eller om han i det hele tatt skal ha et SIPapparat eller beholde det eksisterende. A - Holde p\u00e5 PBX-apparatene s\u00e5 lenge som mulig 1. Utgangspunktet 2. Innfasing av SIP PBX, MGW og Tjenester A3. Endre rute for utg\u00e5ende anrop A4. Portere nummer til SIP A5. Bytte ut apparat 6. Fjerne MGW og PBX, si opp ISDN B - Bytte til SIP-apparat s\u00e5 tidlig som mulig 1. Utgangspunktet 2. Innfasing av SIP PBX, MGW og Tjenester B3. Bytte ut apparat B4. Endre rute for utg\u00e5ende anrop B5. Portere nummer til SIP 6. Fjerne MGW og PBX, si opp ISDN 1. Utgangspunktet Som utgangspunkt har man gjerne en lokal PBX med tilh\u00f8rende apparater. PBX kan v\u00e6re f.eks. fra Alcatel, Ericsson, Nortel, Cisco, e.l. Alle samtaler til andre lokale apparater g\u00e5r enten via PBX eller direkte mellom apparater men med PBX for \u00e5 styre samtalene. Samtaler med PSTN ( bylinje ) g\u00e5r enten via ISDN (PRI) eller SIP med PBX som gateway. 2. Innfasing av SIP PBX, MGW og Tjenester Med SIP PBX og MGW p\u00e5 plass er institusjonen n\u00e5bar via SIP over Internet. Da f\u00e5r man umiddelbart en del muligheter selv f\u00f8r man har laget en eneste SIP-bruker og uten at det f\u00e5r noen praktisk endring av bruksm\u00e5ten for eksisterende brukere. Institusjonens telefonibrukere kan f\u00e5 en SIP-adresse (SIP URI) p\u00e5 f.eks. form og gj\u00f8res n\u00e5bar via Internet. Institusjonens telefonnummer kan registreres i ENUM og lenkes mot fasttelefonene p\u00e5 PBX. En slik handling f\u00e5r som konsekvens at alle institusjoner som bruker ENUM for utg\u00e5ende anrop vil forvente at dette fungerer. I motsatt fall vil de ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 n\u00e5 frem. Institusjonens telefonibrukere kan settes opp til \u00e5 ringe ut via ENUM og Internet dersom det er tilgjengelig, eventuelt med innvalgsnummer. Dersom man ogs\u00e5 implementerer Tjenester s\u00e5 kan institusjonens telefonibrukere benytte seg av dette. Nummer for tjenesten fra lokal nummerserie settes opp til \u00e5 rutes ut via MGW. Enkelte institusjoner har satt sine IP-kapable telefoner og/eller PBX p\u00e5 et RFC 1918-nett (privat nett). Noen PBX har mulighet for SIP-tilknytning men har kanskje ikke kompatibelt nok implementert bruk av SIP. De fleste PBX har bare ISDN. I alle disse tilfellene anbefaler vi bruk av MGW fordi man da har muligheten til \u00e5 spesialtilpasse tilkoblingen og samtidig standardisere grensesnittet videre ut mot verden p\u00e5 en kompatibel form. I tillegg har det den ekstra fordelen at det vil kunne la eksisterende PBX st\u00e5 s\u00e5 ur\u00f8rt som mulig. Samtaler til og fra PSTN g\u00e5r som f\u00f8r. Side 12 av 34\n\n\n\n14 A. Holde p\u00e5 PBX-apparatene s\u00e5 lenge som mulig A3. Endre rute for utg\u00e5ende anrop Fremdeles med telefon tilkoblet PBX er det mulig \u00e5 gj\u00f8re om p\u00e5 samtalerutingen for en eller flere telefoner. Innkommende anrop kommer via ISDN og blir rutet frem p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Utg\u00e5ende anrop styres til MGW og videre til SIP PBX. N\u00e5 m\u00e5 SIP PBX tilkobles TELEFON MGW og det gj\u00f8r det mulig \u00e5 n\u00e5 bylinje via SIP. For hverken lokal bruker eller mottaker p\u00e5 PSTN vil det ikke v\u00e6re noen opplevd forskjell p\u00e5 dette og ren ISDN, men den lokale brukeren har kommet ett skritt videre mot \u00e5 bli konvertert til SIP. Samtaler til andre nummer p\u00e5 PBX h\u00e5ndteres av PBX som vanlig. A4. Portere nummer til SIP N\u00e5r en bruker er i stand til \u00e5 bruke SIP-veien for utg\u00e5ende samtaler, er tiden kommet for \u00e5 portere nummeret fra ISDN til SIP. I praksis vil det si at innkommende anrop kommer via TELEFON MGW i stedet for lokal ISDN. Denne porteringen kan teknisk sett gjennomf\u00f8res med ett og ett nummer, men det vil i praksis v\u00e6re mer hensiktsmessig \u00e5 ta flere st\u00f8rre bolker (f.eks. avdeling for avdeling, nummerserie for nummerserie) eller alt p\u00e5 en gang. For b\u00e5de bruker og innringere vil dette fortone seg som helt s\u00f8ml\u00f8st. Samtaler kommer inn via ISDN helt frem til det \u00f8yeblikk leverand\u00f8ren har portert. I det \u00f8yeblikk vil samtaler komme inn via TELEFON MGW. Side 13 av 34\n\n\n\n15 Hverken innringer eller bruker vil i praksis oppleve noen forskjell. PBX vil som vanlig s\u00f8rge for riktig ruting av interne telefoner. A5. Bytte ut apparat N\u00e5r samtaler b\u00e5de inn og ut g\u00e5r via SIP s\u00e5 kan man velge \u00e5 gi brukeren en fullverdig SIP-konto med de muligheter det gir, og et SIP-apparat. N\u00e5r man har kommet hit, har alle andre SIP-messige forberedelser blitt gjort slik at det eneste PBX i realiteten gj\u00f8r er \u00e5 fungere som en stor SIP-adapter for det gamle telefonapparatet og er dermed overfl\u00f8dig. Med mindre det gamle apparatet kan konverteres til SIP, vil brukeren n\u00e5 oppleve \u00e5 f\u00e5 et nytt apparat p\u00e5 pulten. Brukeropplevelsen utover dette vil v\u00e6re som f\u00f8r. Det er ogs\u00e5 et alternativ at PBX best\u00e5r som SIPadapter for noen apparater av \u00f8konomiske eller praktiske hensyn. B. Bytte til SIP-apparat s\u00e5 tidlig som mulig B3. Bytte ut apparat Etter at SIP PBX og MGW er p\u00e5 plass, kan man velge \u00e5 gi brukeren en fullverdig SIP-konto med de muligheter det gir, og et SIP-apparat. PBX settes opp til \u00e5 videresende alle anrop til det aktuelle nummer til MGW, som igjen s\u00f8rger for riktig ruting til SIP PBX og til slutt brukeren. P\u00e5 samme m\u00e5te kan alle utg\u00e5ende anrop fra brukeren settes opp i SIP PBX til \u00e5 g\u00e5 til MGW som sender det videre til PBX som igjen ruter det lokalt eller sender det til PSTN-leverand\u00f8r over PRI. Side 14 av 34\n\n\n\n16 Bortsett fra et annet apparat, vil ikke brukeren merke noen stor praktisk forskjell i bruken av telefonen. B4. Endre rute for utg\u00e5ende anrop Innkommende anrop kommer via ISDN og blir rutet frem p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Utg\u00e5ende anrop styres til SIP PBX. N\u00e5 m\u00e5 SIP PBX tilkobles TELEFON MGW og det gj\u00f8r det mulig \u00e5 n\u00e5 bylinje via SIP. For hverken lokal bruker eller mottaker p\u00e5 PSTN vil det ikke v\u00e6re noen opplevd forskjell p\u00e5 dette og ren ISDN. Samtaler til andre lokale nummer p\u00e5 PBX h\u00e5ndteres av MGW til PBX. B5. Portere nummer til SIP Dette punktet vil v\u00e6re nesten identisk med A-2 med unntak av utgangspunktet for apparatet. Side 15 av 34\n\n\n\n17 6. Fjerne MGW og PBX, si opp ISDN N\u00e5r alle apparater er fjernet fra PBX er b\u00e5de denne og MGW overfl\u00f8dige og kan fjernes. N\u00e5r ikke lenger ISDN-forbindelsen til PSTN benyttes kan ogs\u00e5 denne sies opp eller endres til et minimum dersom man \u00f8nsker en form for lokal backup. En lokal PRI-forbindelse til PSTN-leverand\u00f8r kan selvsagt ogs\u00e5 kobles direkte mot MGW s\u00e5 PBX trengs ikke for den grunn alene. Etter hvert som UNINETT hjelper institusjoner med \u00e5 innf\u00f8re en SIP infrastruktur s\u00e5 vil den praktiske erfaringen bidra mye til \u00e5 heve kompetansen. Et dokument for plan og gjennomf\u00f8ring vedlikeholdes av UNINETT for \u00e5 dokumentere denne erfaringen og lette prosessen for senere institusjoner. Se Vedlegg C (side29) for en mer detaljert migrasjonsprosess i 15 steg. Side 16 av 34\n\n\n\n18 3. Tjenester Med tjenester menes i denne kontekst tilbud for brukerne utover vanlig telefonering. Ved \u00e5 flytte telefoni over til IT-domenet s\u00e5 \u00e5pner det straks for en mengde muligheter for kobling mot andre systemer og man kan tilby det med et grensesnitt brukeren er vant med fra f\u00f8r. Dette er ikke en utfyllende oversikt, men eksempler. Noen er det hensiktsmessig at UNINETT tilbyr, mens andre kanskje faller mer under lokalt ansvar. Oversikt over omtalte tjenester Punktene er ment som referanser og ikke som en prioritert rekkef\u00f8lge. 1. Telefonsvarer 2. Mobilitet 3. Oppslagstjeneste/opplysningstjeneste 4. Konferansetjeneste 5. Web-administrasjon av egen bruker/profil 6. Sentralbord 7. Taletjenester 8. Klikk-og-Ring (Click-2-Call) 9. Oppslagsdirigering ved innkommende anrop 10. Studenttjeneste 11. N\u00f8dsamtaler 12. Telefoner for personer med s\u00e6rlig behov 13. Tilbakering n\u00e5r ledig 14. Alarm ved anomalideteksjon 1. Telefonsvarer N\u00e5barhet er et viktig tema innenfor telefonien. Dersom mottaker ikke kan n\u00e5s, anser mange det som en nyttig tjeneste \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re mer om f.eks. n\u00e5r vedkommende kan ventes tilbake og eventuelt legge igjen en beskjed. Med tilgjengelige programmer basert p\u00e5 \u00e5pen kildekode og i samarbeid med SIP PBX, kan dette enkelt implementeres for b\u00e5de brukere med SIP-klienter og brukere tilknyttet en samarbeidende PBX. Den innkommende samtalen kan rutes til en annen destinasjon etter definert tid med ringing uten svar. Dersom denne andre destinasjonen er telefonsvarersystemet, vil man f.eks. kunne sette opp felles svar for organisasjonen/avdelingen og/eller personlig svar for den det gjelder. Her kan man ogs\u00e5 om \u00f8nskelig sette opp et menysystem for innringer. Svaret kan ogs\u00e5 baseres p\u00e5 resultatet fra sp\u00f8rringer mot eksterne systemer, som f.eks. kalendersystemer, slik at svaret varierer med tid og status til den det s\u00f8kes. Dersom det legges igjen en beskjed, kan denne sendes som vedlegg i til den som pr\u00f8ves n\u00e5dd. Det kan tenkes at UNINETT etablerer en enklere form for felles svartjeneste som institusjonene kan benytte seg av. Det vil si at UNINETT er vertskap for det tekniske systemet mens institusjonen oppf\u00f8rer denne tjenesten som mottaker for ikke besvarte anrop. Den enkelte institusjon kan allikevel legge inn b\u00e5de felles svar og personlige svar for den enkelte oppringte. 2. Mobilitet En av styrkene til SIP er \u00e5 kunne ta klienten med seg mellom ulike IP-nettverk. I utgangspunktet er dette mulig men blir i flere tilfeller umuliggjort p\u00e5 grunn av begrensninger i nettverket, som NAT, brannmurer, andre filter og kanskje ogs\u00e5 bevisst konfigurasjon av tjeneren. Side 17 av 34\n\n\n\n19 NAT og brannmurer/filter fungerer gjerne i praksis slik at samtalene g\u00e5r ut, men man h\u00f8rer ingenting. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at klienten ikke klarer \u00e5 koble seg til tjeneren i det hele tatt. Det kan argumenteres for at det blir bedre sikkerhet av \u00e5 begrense hvor brukere kan registrere sine brukere fra. Typisk \u00f8nsker man kanskje at man kun skal kunne koble seg opp fra godkjente IP-adresser. For \u00e5 gjenopprette mobiliteten, m\u00e5 man derfor i mange tilfeller sette opp en ekstra tjeneste til dette form\u00e5let. Denne tjenesten kan settes opp til spesiell h\u00e5ndtering av NAT- og brannmur traversering og den kan settes opp med en ekstra sikring av brukerkontoene som kanskje ikke er \u00f8nskelig for lokale forhold. Slik ekstra sikkerhet kan v\u00e6re eget brukernavn og passord til denne mobile kontoen, begrensninger i nummer som kan ringes, krav om pin-kode ved oppringning av nummer som koster penger \u00e5 ringe. Det kan ogs\u00e5 settes ekstra krav som kryptering. For innringer vil denne mobiliteten v\u00e6re transparent. Siden dette er en tjeneste som gir tilgang til lokale ressurser og bruker av lokale midler (telefonutgifter), h\u00f8rer ansvaret for driften naturlig hjemme hos den enkelte institusjon. UNINETT er behjelpelig med konfigurasjon og \u00e5 opparbeide driftsrutiner. 3. Oppslagstjeneste/opplysningstjeneste Med en kobling mot en nummerdatabase kan man f\u00e5 automatisk lagt inn Caller ID med navn p\u00e5 b\u00e5de innkommende og utg\u00e5ende anrop. Dermed vil brukeren f.eks. kunne se p\u00e5 navn hvem det er som ringer og det vil kun fremkomme i en eventuell samtalelogg man m\u00e5tte ha. Kilden til denne informasjonen kan enten v\u00e6re en lokal database, f.eks. en privat telefonliste som brukeren selv holder, det kan v\u00e6re URDB eller abonnement p\u00e5 opplysningstjeneste fra en leverand\u00f8r av dette. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en kombinasjon av disse. SIP PBX kan s\u00f8rge for at oppslag blir gjort automatisk for innkommende samtaler. Det kan ogs\u00e5 l\u00f8ses som at bruker har en spesiell knapp p\u00e5 sitt apparat som foretar oppslag etter \u00f8nske for b\u00e5de innkommende samtaler og samtalelogg. Det kan ogs\u00e5 tenkes at man ikke begrenser seg til nummer og navn men ogs\u00e5 annen tilgjengelig informasjon og at dette sendes den oppringte i form av mail eller IM. En slik tjeneste vil i f\u00f8rste omgang v\u00e6re noe som den enkelte institusjon m\u00e5 tilby p\u00e5 grunn av praktiske lokale tilpasninger, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re noe UNINETT kan bidra med. 4. Konferansetjeneste En flerparts telefonkonferanse er en enkel og gratis tjeneste satt opp ved hjelp av programvare basert p\u00e5 \u00e5pen kildekode. Her etablerer man typisk noen faste telefonnummer for innringere til en konferanse. Disse kan g\u00e5 direkte til et konferanserom eller til en felles resepsjon. Konferanserom kan velges ut i fra predefinerte eller dynamisk opprettet. De kan ogs\u00e5 passordbeskyttes. Med et IP-basert konferansesystem kan man inkludere innringere med forskjellige teknologier og sette dem sammen. Innringere fra det tradisjonelle telefoninettet kan n\u00e5 konferansen p\u00e5 oppgitte telefonnummer, SIP-brukere n\u00e5r den ogs\u00e5 via SIP til en dedikert adresse (f.eks. og det kan ogs\u00e5 opprettes kontaktadresser for H.323-klienter. Man trenger ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re en registrert SIP-bruker hos en organisasjon for \u00e5 ta del i konferansen. En person kan f.eks. bruke en softwarebasert SIP-klient i Person-til-Person modus og ringe konferansen direkte. For deltakere fra andre land vil det alts\u00e5 kunne bety store besparelser i telefonikostnader og dermed ogs\u00e5 en attraktiv tjeneste \u00e5 kunne tilby. Det vil v\u00e6re naturlig for UNINETT \u00e5 etablere en slik konferansetjeneste for sektoren, men det er lite ressurser som skal til for \u00e5 etablere en slik tjeneste lokalt. Side 18 av 34\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f173ead7-0b83-447f-b84e-99ef2c5e1f05"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/boring-etter-vann/228006", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:04:57Z", "text": "#   Anbud  Boring etter vann   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 05. Desember 2012\n\nDa jeg idag er tilknyttet et lite privat vannanlegg med vanntilf\u00f8rsel fra ei lita elv, byr dette p\u00e5 problemer ved vintrer med kaldt ver og lite sn\u00f8.  \nVurderer derfor \u00e5 bore etter vann.  \nDette er ukjent for meg, men h\u00e5per p\u00e5 gode tilbud og informasjon vedr\u00f8rende br\u00f8nnboring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd06c4b0-b706-42b4-8cc2-9bc84ce8d251"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Edwards-vant-i-South-Carolina-521394b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:18:27Z", "text": "# Edwards vant i South Carolina\n\nErik Tornes\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:38\n\nPublisert: 04.feb.2004 01:19\n\n  \nJohn Edwards vant nominasjonsvalget i South Carolina, melder fire amerikanske TV-kanaler. Edwards sa p\u00e5 forh\u00e5nd at han ville trekke seg fra valgkampen dersom han ikke vant i South Carolina, der han er f\u00f8dt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIf\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters kom John Kerry p\u00e5 andreplass i delstaten.John Edwards er senator fra North Carolina, men er f\u00f8dt i South Carolina. Resultatene fra de seks andre delstatene der det tirsdag ble avholdt nominasjonsvalg, var ved 1.30-tiden ikke kjent. John Kerry l\u00e5 if\u00f8lge meningsm\u00e5linger an til \u00e5 vinne alle de seks andre delstatene.\n\n## 269 delegater i potten\n\nI nominasjonsvalgene vinner presidentkandidatene delegaters stemmer. Disse stemmene skal brukes under Demokratenes partikongress 26. juli. I tirsdagens syv nominasjonsvalg er det 269 delegater \u2014 12 prosent av de 2161 man trenger for \u00e5 vinne - som er potten.John Kerry vant begge de to f\u00f8rste nominasjonsvalgene; i Iowa og New Hampshire.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b50d4bd2-d0f8-494e-8397-3017c49f4c58"}
{"url": "http://docplayer.me/1313671-Forvaltningsrevisjon-gjennomgang-av-investering-malm-skole-verran-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:50:15Z", "text": "4 0. SAMMENDRAG Bakgrunn Verran kommune har bestilt en forvaltningsrevisjon der et investeringsprosjekt skulle gjennomg\u00e5s. Valget falt p\u00e5 fase 1 i renoveringen av Malm skole; dette er et stort prosjekt for Verran kommune. Kommunen har arbeidet med planer om \u00e5 gj\u00f8re noe ved Malm skole siden 2009, og mye arbeid ble lagt ned fram til kommunestyret i mars 2011 fattet et intensjonsvedtak om \u00e5 gjennomf\u00f8re den investeringen som er gjenstand for denne forvaltningsrevisjonen. Problemstillinger Er organisering, \u00f8konomistyring og rapportering i byggeperioden i henhold til retningslinjer/regelverk? Er innkj\u00f8p gjennomf\u00f8rt i henhold til regelverk om offentlige anskaffelser? I tillegg beskrives organiseringen og arbeidet i planleggingsfasen, med utgangspunkt i reglement, vedtak og andre styringsdokumenter. Metode Rapporten bygger p\u00e5 informasjon innhentet gjennom dokumentanalyse (saker til politisk behandling, m\u00f8tereferater, med mer) og intervju. Resultater Kommunestyret vedtok igangsetting av rehabiliteringen av Malm skole, og r\u00e5dmannen fikk fullmakt til \u00e5 iverksette arbeidet. Han oppnevnte en arbeids/styringsgruppe under ledelse av leder Plan og utvikling. Rektor ved Malm skole og leder ved byggeavdelingen var ogs\u00e5 med i styringsgruppen. N\u00e5r det gjelder organiseringen senere i prosjektet med styringsgruppe, referansegruppe og prosjekteringsgruppe, ble dette ikke ble som forutsatt for prosjektet, verken med tanke p\u00e5 organisering eller m\u00f8tefrekvens. Intensjonen om brukermedvirkning ser ut til \u00e5 ha blitt fulgt opp i prosejktarbeidet. Viktigheten av stabil byggeledelse og den gode samhandlingen mellom prosjektleder og byggelder er trukket fram som en viktig suksessfaktor for prosjektet. Ved utgangen av 2012 var forbruket for tiltak 240 Ny barneskole Malm kr , og det gjenst\u00e5r kr Byggeleder har hele tiden f\u00f8rt et prosjektregnskap. R\u00e5dmannen rapporterte om framdrift og \u00f8konomi til kommunestyret i august Det g\u00e5r ogs\u00e5 fram av 3\n\n5 \u00f8konomiplanen for 2013 at prosjektet er i rute, og at det ligger an til et mindreforbruk p\u00e5 4-5 millioner kroner. Gjennomgangen viser at i forbindelse med prosjektering og utbygging av Malm skole har kommunen foretatt kj\u00f8p av konsulenttjenester som direkte anskaffelser. Det gjelder kj\u00f8p av bistand til \u00e5 utarbeide mulighetsstudie, kj\u00f8p av detaljprosjektering og kj\u00f8p av byggeledelse. Anskaffelse av prosjektering i ble gjennomf\u00f8rt etter utlysing og konkurranse, og det ble laget anskaffelsesprotokoll for prosessen. N\u00e5r det gjelder kj\u00f8p av bygningstjenester ble dette gjennomf\u00f8rt i henhold til reglene om offentlige anskaffelser for de forhold vi unders\u00f8kte. Dokumentasjonen fra anskaffelsene var ikke fullstendig. Konklusjon V\u00e5r gjennomgang har vist at gjennomf\u00f8ringen av investeringen i hovedtrekk har fulgt de bestemmelsene som er gitt i reglement og retningslinjer. Mindre avvik i forhold til organisering ser ikke ut til \u00e5 ha f\u00e5tt betydning for sluttresultatet. Et godt gjennomarbeidet prosjekt og god \u00f8konomistyring ser ut til \u00e5 ha gitt liten risiko for uforutsette hendelser ved gjennomf\u00f8ringen, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 at prosjektorganiseringen ikke har blitt satt p\u00e5 pr\u00f8ve. Verran kommune har foretatt flere kj\u00f8p av konsulenttjenester som direkteanskaffelser uten utlysing og konkurranse i strid med lov om offentlige anskaffelser. Kj\u00f8p av prosjekteringstjeneste i 2009/2010 er gjennomf\u00f8rt etter utlysing og konkurranse, og dokumentasjonskrav er ivaretatt. Kj\u00f8p av bygningsmessige tjenester er gjennomf\u00f8rt etter reglene om offentlige anskaffelser n\u00e5r det gjelder konkurranse og utlysing, men dokumentasjonskrav er ikke fulgt opp. 4\n\n6 1. INNLEDNING 1.1 Bestilling P\u00e5 bakgrunn av Plan for forvaltningsrevisjon har kontrollutvalget i Verran kommune bestilt en forvaltningsrevisjon der et investeringsprosjekt gjennomg\u00e5s. Valget falt p\u00e5 fase 1 i renoveringen av Malm skole. Kontrollutvalget vedtok prosjektplan for prosjektet i sitt m\u00f8te (sak 22/12). Fokus i prosjektet er \u00e5 se p\u00e5 hvordan gjennomf\u00f8ringen har v\u00e6rt fra kommunestyrets vedtak i mars 2011 fram til og med regnskapsavslutning Underveis i prosjektet oppdaget vi at det ogs\u00e5 var aktuelt \u00e5 g\u00e5 noe lenger tilbake i tid, og har ogs\u00e5 sett p\u00e5 kj\u00f8p av utrednings- og planleggingstjenester fra Samtidig med at det p\u00e5gikk en debatt om bygningsmessige forhold, ble ogs\u00e5 skolestrukturen i kommunen debattert. Skolestrukturdebatten ber\u00f8res ikke av denne forvaltningsrevisjonen. 1.2 Bakgrunn Kommunen har arbeidet med planer om \u00e5 gj\u00f8re noe ved Malm skole siden 2009, og dette \u00e5ret ble RG-prosjekt AS engasjert til \u00e5 utarbeide en mulighetsstudie for skolen. Mye arbeid ble lagt ned fram til kommunestyret i mars 2011 fattet et intensjonsvedtak om \u00e5 gjennomf\u00f8re den investeringen som er gjenstand for denne forvaltningsrevisjonen. 2 Da kommunestyret fattet sitt vedtak mars 2011 hadde investeringen en ramme p\u00e5 30,5 millioner kroner. 3 Da kommunestyret p\u00e5 nytt behandlet saken, og fattet igangsettingsvedtak i juni 2011 var det innenfor en ramme p\u00e5 49 millioner kroner. \u00d8konomiplanen for og budsjett for 2012 gjenspeiler dette med en bevilgning for 2012 p\u00e5 43,5 millioner kroner; 5,5 millioner var bevilget tidligere. 4 Bygging av Malm skole er et stort prosjekt for Verran, og det var derfor et \u00f8nske om at KomRev Tr\u00f8ndelag IKS skulle f\u00f8lge dette arbeidet. 1 Vedtatt i kontrollutvalget /sak 15/12 og i kommunestyret /sak 67/12 2 Et historisk tilbakeblikk er presentert i vedlegg sak 21/ sak 38/11 5\n7 1.3 Problemstillinger F\u00f8lgende problemstillinger er besvart i unders\u00f8kelsen: Er organisering, \u00f8konomistyring og rapportering i byggeperioden i henhold til retningslinjer/regelverk? Er innkj\u00f8p gjennomf\u00f8rt i henhold til regelverk om offentlige anskaffelser? I tillegg beskrives organiseringen og arbeidet i planleggingsfasen, med utgangspunkt i reglement, vedtak og andre styringsdokumenter. 1.4 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er de krav og forventninger som kommunens praksis vurderes opp mot. I dette prosjektet er kriteriene hentet fra: Lov om offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser Veileder til reglene om offentlige anskaffelser Verran kommunes \u00f8konomireglement Prosjektets PA-bok for byggefasen Konkurransegrunnlag for delte entrepriser Revisjonskriteriene er utledet i vedlegg, samt f\u00f8lger punktvis under de enkelte problemstillingene i kapittel 3 og Metodisk tiln\u00e6rming og gjennomf\u00f8ring Rapporten bygger p\u00e5 informasjon innhentet gjennom dokumentanalyse (saker til politisk behandling, m\u00f8tereferater, kontraktsdokumenter med mer) og intervju. Det er gjennomf\u00f8rt oppstartsm\u00f8te/intervju med leder Plan og utvikling i kommunen. R\u00e5dmannen har ogs\u00e5 hatt mulighet til \u00e5 komme med innspill i forhold til referat fra oppstartsm\u00f8tet. Det er gjennomf\u00f8rt et oppf\u00f8lgingsintervju med r\u00e5dmannen og leder Plan og utvikling. Alle referat er verifisert. Faktadelen ble sendt r\u00e5dmannen til gjennomgang f\u00f8r ferdigstilling av rapporten. I tillegg har vi v\u00e6rt i kontakt med rektor ved Malm skole og \u00f8konomisjefen i kommunen pr e-post. V\u00e5r samlede vurdering er at metodebruk og kildetilfang i dette prosjektet gir et tilstrekkelig grunnlag til \u00e5 svare p\u00e5 problemstillingene. 6\n\n8 2. ORGANISERING OG ARBEID I PLANLEGGINGSFASEN I dette kapitlet beskriver vi hvordan arbeidet med planleggingsfasen fra fram til byggestart i januar 2012 ble ivaretatt. Kommunestyret fattet i sak 21/11 f\u00f8lgende vedtak: 1. Det gj\u00f8res et intensjonsvedtak om at oppstart av renovering/ny skole p\u00e5 Malm. Prosjektering startes omg\u00e5ende. 2. Et forprosjekt med en kostnadsramme p\u00e5 30,5 mkr. Forprosjektet legges fram for kommunestyret. 3. Dette er fase 1 i byggeprosjektet Malm skole. 4. Kommunestyret \u00f8nsker med dette vedtaket \u00e5 finne en helhetlig l\u00f8sning p\u00e5 sikt. Kommunestyret ber r\u00e5dmannen om \u00e5 konkretisere en faseinndelt ombygging / rehabilitering av Malm skole, i form av en framdriftsplan med \u00f8konomiske konsekvenser. Denne legges frem for kommunestyret s\u00e5 snart som mulig. R\u00e5dmannen satte ned en intern arbeidsgruppe som bestod av: Per Morten Bj\u00f8rgum, leder Plan og utvikling (prosjektleder) Yngve Sakshaug, leder Eiendom og Teknisk drift Espen H\u00f8y, ingeni\u00f8r/byggesaksbehandler Karin Widegren, driftsleder/rektor Malm skole Ingrid Blekastad, plasstillitsvalgt Utdanningsforbundet Oppnevningen skjedde pr e-post; i f\u00f8lge r\u00e5dmannen er denne verken arkivert eller journalf\u00f8rt. Vi er ikke kjent med arbeidsgruppens mandat, og vi har ikke f\u00e5tt opplyst hvor mange m\u00f8ter som ble avholdt fram mot kommunestyrem\u00f8tet RG-prosjekt var gjennom kontrakt inng\u00e5tt i 2010 ansvarlig for prosjekteringen. Arbeidsgruppen startet med \u00e5 prioritere det som hastet mest, det vil si hvilken type rom som burde prioriteres f\u00f8rst i en trinnvis utbygging/oppgradering, og ga s\u00e5 konsulentene i oppdrag med prosjektering. Oppsummering av dette arbeidet er omtalt i saksframlegg til kommunestyret sak 38/11, : 7\n\n9 Arbeidet resulterte i f\u00f8lgende forslag: Byggetrinn 1: Dagens barneskole totalrenoveres, inkludert 4. plan (kvisten). Nytt ventilasjonsanlegg, varmeanlegg og diverse ombygginger jfr skisser. Tilbygg forheis mv. I byggetrinn 1 blir det 11 klasserom, 11 grupperom, garderober, rom for elever med s\u00e6rskilt undervisning, SFO- lokaler, 3 arbeidsrom for l\u00e6rerne, naturfagrom, tegning/formingsrom og diverse tekniske rom. Byggetrinn 2: Tilbygg til byggetrinn 1 i to etasjer (Nybygg). Inngangsparti med kantine/vestibyle/amfi, personalrom, sl\u00f8yd/maskinrom, div spesialrom, musikkrom og administrasjonens lokaler. Byggetrinn 3: Idrettsbygg; renovering av dagens nye idrettsbygg evt med tilbygg eller nybygg av idrettsbygg/volleyballhall. For arbeidsgruppa var det sentralt \u00e5 f\u00e5 en fornuftig inndeling i fasene, slik at en i minst mulig grad ber\u00f8rte skolens ordin\u00e6re drift. De ansatte ved skolen var representert i arbeidsgruppen gjennom plasstillitsvalgt. I tillegg ble det holdt interne informasjonsm\u00f8ter p\u00e5 skolen, \u00e5pne informasjonsm\u00f8ter for foreldre, elevrepresentanter, ungdomsr\u00e5dsrepresentanter mv. Prosjektlederen ga i sitt saksframlegg til kommunestyret i juni 2011 honn\u00f8r til skolens representanter med tanke p\u00e5 vurdering av rombehov og avklaring av midlertidig rombehov i byggeperioden. Det ble utarbeidet et relativt detaljert kostnadsoverslag for byggetrinn 1, men tatt forbehold om at prosjekteringen ikke var fullstendig og at det var en del usikkerhet knyttet til forslaget. Arbeidsgruppen skisserte i mai 2011 f\u00f8lgende forel\u00f8pige framdriftsplan for byggetrinn 1: Mai - juni 11: Forstudie : Vedtak kommunestyret Juli - okt 11: Prosjektering Okt - nov 11: Anbud Juleferien 11/12: Utflytting av barneskolebygget : Oppstart av arbeidet Skolestart aug 12: Inn i nytt bygg Selv om framdriftsplanen var stram, mente arbeidsgruppen og konsulentene at den var gjennomf\u00f8rbar. 8\n\n10 Den utarbeidede forstudien er if\u00f8lge r\u00e5dmannen \u00e5 betrakte som konkurransegrunnlaget. Konkurransegrunnlaget vi har f\u00e5tt er datert og gjelder Malm skole Rehabilitering Prosjektet beskrives p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Arbeidene best\u00e5r i hovedsak av total rehabilitering av det gamle barneskolebygget samt et mindre tilbygg inneholdende garderober og heisanlegg. Det gamle barneskolebygget ble bygd i Bygningen har yttervegger og dekker samt en del b\u00e6rende innvendige vegger av betong. I de tre \u00f8verste etasjene er det b\u00e6rende murverk i korridorveggene. Yttertak av trekonstruksjoner. En stordel av de \u00f8vrige gamle bygningene p\u00e5 skolen skal rives. Det er gjennomf\u00f8rt milj\u00f8kartlegging av bygningene og det finnes mindre mengder av milj\u00f8farlig materialer i bygningene. Se vedlagte milj\u00f8kartleggingsrapport Alle rivingsarbeider og betongsagingsarbeider b\u00e5de i bygningen som skal rehabiliteres og de bygningene som skal rives i sin helhet er samlet i en egen riveentreprise. R\u00e5dmannen viser i sitt tillegg til saksframlegget Nye saksopplysninger distribuert til gruppelederne til at forstudien inneb\u00e6rer et kostnadsoverslag fra konsulenten n\u00e5r det gjelder byggetrinn 1 p\u00e5 totalt 47,0 millioner kroner. I dette inng\u00e5r en fullstendig renovering av barneskolebygget i 4 plan. Han viser til at \u00f8konomisjefen i et notat anbefaler igangsettingsvedtak for byggetrinn 1 innenfor en ramme p\u00e5 47,0 millioner kroner, og at finansieringen legges p\u00e5 plass gjennom \u00f8konomiplanbehandlingen h\u00f8sten Kommunestyret fattet f\u00f8lgende vedtak : 1. R\u00e5dmannen gis fullmakt til \u00e5 iverksette detaljprosjektering, innhenting av anbud og gjennomf\u00f8ring av rehabilitering Malm skole byggetrinn 1 innenfor en ramme p\u00e5 totalt 49,0 mill. (rammen settes til 49 mill. kr for \u00e5 kunne foreta en rivning av den delen av bygningsmassen som ikke skal benyttes etter ut/ombygging av byggetrinn 1) 2. Framlagte forstudie legges til grunn for detaljprosjektering og gjennomf\u00f8ring 3. \u00d8kt investeringsbehov kr. 16,0 mill. innarbeides i \u00f8konomiplanen og \u00e5rsbudsjettet for 2012 Videre prosjektering ettersommer/h\u00f8st 2011: I august 2011 ble det etablert en prosjekteringsgruppe (m\u00f8tene kalt byggherrem\u00f8ter) som hadde medlemmer b\u00e5de fra kommunen og prosjekteringsselskapet; leder Plan og utvikling var fortsatt prosjektleder. 9\n\n11 Gruppa hadde sitt f\u00f8rste m\u00f8te og skulle ha m\u00f8ter minimum hver 14. dag. Det er journalf\u00f8rt referat fra to byggherrem\u00f8ter h\u00f8sten I det f\u00f8rste m\u00f8tet ble utkast til PA- bok (Prosjekt-Administrativ bok) presentert. Den endelige PA-boken forel\u00e5 i mars Det ble opprettet en styringsgruppe best\u00e5ende av: Per Morten Bj\u00f8rgum, leder Plan og utvikling, prosjektleder Yngve Sakshaug, leder byggforvaltning Karin Widegren, rektor Malm skole Det var, if\u00f8lge referat fra byggherrem\u00f8te nr 1, lagt opp til at styringsgruppa skulle ha jevnlige m\u00f8ter i hele prosjekteringsfasen. De skulle ogs\u00e5 m\u00f8te prosjekteringsgruppa ved behov, og minimum n\u00e5r forprosjektet var ferdig og n\u00e5r anbudsgrunnlaget var klart. Det er journalf\u00f8rt referater fra 2 m\u00f8ter i styringsgruppa h\u00f8sten Arbeidet i styringsgruppen og prosjekteringsgruppen gikk, slik vi har forst\u00e5tt det, etter hvert litt over i hverandre. Det var tett dialog mellom styringsgruppe og prosjekteringsgruppe. Prosjektlederen deltok i de aller fleste prosjekteringsm\u00f8tene; i andre m\u00f8ter deltok rektor. I tillegg var det en del s\u00e6rm\u00f8ter uten referater. I tillegg var det oppnevnt en referansegruppe som skulle ha m\u00f8ter etter behov, men minimum for \u00e5 gi innspill til forprosjektet og anbudsgrunnlaget. Ansvaret for referansegruppen var tillagt rektor p\u00e5 skolen. Referansegruppen bestod av prosjektleder, rektor, elevr\u00e5d ved barnetrinn og ungdomstrinn, ansatte gjennom tillitsvalgte, foreldre gjennom FAU. If\u00f8lge rektor ble det gjennomf\u00f8rt 2 referansem\u00f8ter hvor alle deltok sammen med arkitektene og styringsgruppen. I tillegg var skoleutbyggingen ogs\u00e5 tema p\u00e5 skolens faste m\u00f8ter med personale osv. Det ble ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt et \u00e5pent m\u00f8te for foreldre og elever der ogs\u00e5 arkitekten deltok og presenterte prosjektet. Rektor var brukerkontakt for prosjektgruppen, og hun sier at det har v\u00e6rt et godt samarbeid mellom skolen og prosjektgruppen. Referansegruppen har ogs\u00e5 fungert som brukergruppe, og rektor har en oppfatning av at innspill fra referansegruppen ble tatt p\u00e5 alvor, og at de fleste innspill har blitt h\u00f8rt. R\u00e5det for funksjonshemmede var ikke med som deltagere i referansegruppen, og rektor ser at det hadde v\u00e6rt en fordel om de hadde v\u00e6rt med tidligere i prosessen. Da det f\u00f8rste byggherrem\u00f8tet ble gjennomf\u00f8rt s\u00e5 prosjektorganisasjonen slik ut: 10\n\n12 Kilde: Referat byggherrem\u00f8te nr 1 Prosjektgruppa hadde sitt f\u00f8rste m\u00f8te (PM-1). Fra kommunen deltok Bj\u00f8rgum og Sakshaug, ellers var prosjekteringsleder, arkitekt, og r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer til stede. Det ble i alt holdt 8 prosjekteringsm\u00f8ter utover h\u00f8sten 2011, det siste Utarbeidet konkurransegrunnlag ble oversendt kommunen , konkurransen ble lyst ut Kommunestyret behandlet forslag til budsjett for 2012 og \u00f8konomiplan Fra r\u00e5dmannens forslag: \u00d8konomiplanen preges av at det forutsettes investert i en om/nybygging av Malm skole innenfor en investeringsramme p\u00e5 49 mill. kr i byggetrinn 1. Dette ble vedtatt av kommunestyret i juni Fremdriftsplanen tilsier at anbud gjennomf\u00f8res i desember 2011 og planlagt byggestart ca. primo mars Dette tilsier igjen at 11\n\n13 om/nybygging kan v\u00e6re ferdigstilt primo oktober R\u00e5dmannen finner det p\u00e5krevd \u00e5 understreke at markedets vurdering b\u00e5de av kostnader og fremdrift vil f\u00f8rst bli avklart i forbindelse med anbudsinnhenting, og det er selvsagt en betydelig risiko for at markedet kan vurdere disse forhold noe annerledes enn hva som er lagt i forprosjektet. Konkurransesituasjonen i markedet kan p\u00e5virke dette i stor grad. Dersom anbud vil avvike fra grunnlaget for kommunestyrets vedtak av juni 2011, vil saken bli fremmet for kommunestyret p\u00e5 nytt. R\u00e5dmannen har innarbeidet konsekvensene av at investeringsrammen for dette prosjektet har \u00f8ket med 19 mill. kr jfr. vedtatte \u00f8konomiplan for planperioden (side 14). Kun 1. byggetrinn er tatt inn i denne planperioden. Vedtatt kostnadsramme er p\u00e5 49 mill kr. 5,5 mill kr er bevilget tidligere, og 43,5 mill kr bevilges i byggetrinn inneb\u00e6rer at dagens barneskole totalrenoveres. Det er skissert et byggetrinn 2 med kantine/vestibyle/amfi, personalrom, sl\u00f8yd/maskinrom og diverse spesialrom og et byggetrinn 3 med idrettsbygg. Kommunens \u00f8konomiske b\u00e6reevne gir ikke rom for flere byggetrinn i denne planperioden. Invitasjon til potensielle anbydere (luftbehandling, byggtekniske arbeider, r\u00f8rarbeider osv) ble sendt ut av RG-prosjekt AS Anbuds\u00e5pning ble foretatt Forhandlingsm\u00f8ter med de to beste anbyderne ble avholdt , og tildelinger foretatt 12. og 13. februar Kommunen engasjerte RG-prosjekt AS som byggeleder etter tilbud av F\u00f8rste byggem\u00f8te ble avholdt ER ORGANISERING, \u00d8KONOMISTYRING OG RAPPORTERING I BYGGEPERIODEN I HENHOLD TIL RETNINGSLINJER? 3.1 Revisjonskriterier F\u00f8lgende revisjonskriterier utledet, se vedlegg 1: R\u00e5dmannen skal s\u00f8rge for gjennomf\u00f8ringen av kommunestyrets vedtak Det skal opprettes styringsgruppe, referansegruppe og prosjekteringsgruppe R\u00e5dmannen skal anvise for prosjektet, eller han skal selv delegere denne myndigheten videre Det skal f\u00f8res eget prosjektregnskap Det skal rapporteres til kommunestyret kvartalsvis 12\n\n14 3.2 Data Kommunestyret vedtok igangsetting av rehabiliteringen av Malm skole i sak 38/ , og fattet f\u00f8lgende vedtak: R\u00e5dmannen gis fullmakt til \u00e5 iverksette detaljprosjektering, innhenting av anbud og gjennomf\u00f8ring av rehabilitering Malm skole byggetrinn 1 innenfor en ramme p\u00e5 totalt 49,0 mill. (rammen settes til 49 mill. kr for \u00e5 kunne foreta en rivning av den delen av bygningsmassen som ikke skal benyttes etter ut/ombygging av byggetrinn 1) Da kommunestyret i mars 2011 vedtok \u00e5 g\u00e5 videre med planlegging nedsatte r\u00e5dmannen en arbeids/styringsgruppe under ledelse av leder Plan og utvikling. Dette ble gjort via e-post som verken er arkivert eller journalf\u00f8rt, noe r\u00e5dmannen p\u00e5tar seg ansvaret for. Da arbeidet etter vedtaket i juni gikk over i en ny fase fortsatte vedkommende som prosjektleder uten at dette ble formalisert ytterligere i forhold til tidligere e-post, men det var formelt avklart med r\u00e5dmannen. Det var l\u00f8pende rapportering mellom prosjektleder og r\u00e5dmannen om arbeidet. N\u00e5r det gjelder \u00f8vrig organisering ble ogs\u00e5 rektor ved Malm skole og leder ved byggeavdelingen rekruttert inn i styringsgruppen. Organisering av styringsgruppe, prosjekteringsgruppe og referansegruppe samt deres arbeid ble beskrevet i kapittel 2, og gjentas ikke her. Organiseringen i prosjektfasen (fra ) har av prosjektleder blitt framhevet som en viktig suksessfaktor for dette prosjektet. Videre er det pekt p\u00e5 viktigheten av stabil byggeledelse og den gode samhandlingen mellom prosjektleder og byggelder. Det ble lagt ned mye ressurser i forarbeidet; det har if\u00f8lge prosjektlederen f\u00f8rt til lite behov for endringer i byggeperioden, noe som igjen har f\u00f8rt en god \u00f8konomistyring av prosjektet. N\u00e5r det gjelder anvisning og attestering i dette prosjektet, er det r\u00e5dmannen som har anvisningsmyndighet. Byggeleder har kvittert p\u00e5 fakturaene, mens prosjektlederen har attestert. Dette er dokumentert ved gjennomgang av fakturaflyt for et utvalg bilag. For godkjenning av tillegg har vi f\u00e5tt opplyst at mye har blitt delegert til byggeleder, men at de st\u00f8rste tilleggene har blitt godkjent av kommunen. Revisor har mottatt oversikt over endringslister fra byggeleder. Det ble opprettet eget tiltaksnummer 240 Ny barneskole Malm i regnskapet for Note 10 i regnskapet for 2012 viser at det pr er bevilget totalt kr 13\n\n15 til tiltaket. 5 Ved utgangen av 2012 var forbruket for tiltak 240 kr , og det gjenst\u00e5r kr Det er opprettet et nytt tiltaksnummer (242) for byggetrinn 2. Byggeleder har hele tiden f\u00f8rt et prosjektregnskap som f\u00f8lger opp kostnadene i forhold til rammen p\u00e5 49 millioner kroner (vedtak i kommunestyret juni 2011). Pr viser dette at de \u00f8konomiske forpliktelsene s\u00e5 langt er p\u00e5 ca 42 millioner kroner inkl mva, og at prosjektet har en reserve p\u00e5 6,7 millioner kroner. Da kommunestyret vedtok igangsetting, fikk r\u00e5dmannen i oppgave \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet innenfor en \u00f8konomisk ramme p\u00e5 49 millioner kroner. Det ble ikke gitt f\u00f8ringer om rapportering om framdrift. \u00d8konomisjefen mener at bestemmelsen i \u00f8konomireglementet om rapportering p\u00e5 generelt grunnlag ogs\u00e5 gjelder investeringsprosjekter. R\u00e5dmannen mener at s\u00e5 lenge gjennomf\u00f8ring av et investeringsprosjekt er delegert til r\u00e5dmannen, og det holder seg innefor gitt ramme, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 rapportere tilbake til kommunestyret. If\u00f8lge r\u00e5dmannen har dette, i forst\u00e5else med kommunestyret, v\u00e6rt praksis i kommunen. R\u00e5dmannen utelukker ikke at det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 foreta en revurdering av dette. Kommunestyret vedtok i juni 2012 \u00e5 be om en rapport om byggeprosjektet til augustm\u00f8tet etter at r\u00e5dmannen hadde opplyst at han \u00f8nsket \u00e5 gi en slik rapport. I f\u00f8lge r\u00e5dmannen \u00f8nsket han i tillegg til \u00e5 rapportere p\u00e5 status og \u00f8konomi, ogs\u00e5 \u00e5 fremme forslag til oppstart av prosjektering av byggetrinn 2. I sak 84/12 rapporterte r\u00e5dmannen om framdrift og \u00f8konomi. Det g\u00e5r ogs\u00e5 fram av \u00f8konomiplanen for 2013 at prosjektet er i rute, og at det ligger an til et mindreforbruk p\u00e5 4-5 millioner kroner. 3.3 Vurdering Til tross for at vi ikke har f\u00e5tt kopi av r\u00e5dmannens oppnevning av leder Plan og utvikling som prosjektleder for gjennomf\u00f8ring av investeringen, mener revisor at r\u00e5dmannen har s\u00f8rget for \u00e5 igangsette og gjennomf\u00f8re denne investeringen som forutsatt b\u00e5de i henhold til delegasjonsreglementet, men ogs\u00e5 i forhold igangsettingsvedtaket som var konkret p\u00e5 dette punktet. N\u00e5r det gjelder organiseringen for \u00f8vrig med styringsgruppe, referansegruppe og prosjekteringsgruppe, er v\u00e5r oppfatning at dette ikke ble som beskrevet i PA-boken, verken med tanke p\u00e5 organisering eller m\u00f8tefrekvens. \u00c5 ha beskrevet en prosjektorganisering, kommunikasjon og h\u00e5ndtering av endringer underveis er viktig den dagen et prosjekt ikke utvikler seg som forutsatt. 5 I forkant av oppstartsvedtaket i 2011 ble det gjennomf\u00f8rt prosjektering av ny skole, jf vedlegg 2. I 2010 ble det brukt ca 1,5 millioner kroner og i 2011 ca 1,9 millioner kroner til prosjektering. 14\n\n16 Arbeidet i styringsgruppen gikk etter hvert over i prosjekteringsgruppen. Vi mener at prosjektet likevel har blitt ivaretatt p\u00e5 en god m\u00e5te da leder for styringsgruppen (prosjektlederen) eller rektor deltok i de aller fleste prosjekteringsm\u00f8tene. Lite behov for endringer underveis indikerer at det har v\u00e6rt god planlegging i forkant og god styring underveis. Referansegruppen har hatt to m\u00f8ter, og brukerkontakten har orientert ansatte, elever og foreldre om arbeidet gjennom m\u00f8ter og orienteringer. Intensjonen om brukermedvirkning ser ut til \u00e5 ha blitt fulgt opp. Vi konstaterer at R\u00e5det for funksjonshemmede ikke var med i arbeidet fra starten. Revisor mener at anvisning og attestering har v\u00e6rt i henhold til gjeldende fullmakter. Fullstendig liste over endringer (tillegg og fradrag) fra de ulike leverand\u00f8rene er oversiktlig, og viser hva endringene gjelder og de kostnadsmessige konsekvenser av disse. Opprettelsen av eget prosjektregnskap i 2010 er i henhold til kommunens \u00f8konomireglement. Bevilgningen til gjennomf\u00f8ringen er lagt inn sammen med bevilgning til prosjektering av skole. Sammen med byggeleders prosjektregnskap mener vi dette gir god informasjon om prosjektets \u00f8konomiske status til enhver tid. N\u00e5r det gjelder rapportering er det noe uenighet i administrasjonen om hvordan \u00f8konomireglementet skal tolkes p\u00e5 dette punktet. At det uansett skal rapporteres dersom \u00f8konomisk ramme ikke holder, er det enighet om. Dette prosjektet har holdt seg innenfor gitt ramme, og det ble derfor bare rapportert p\u00e5 oppfordring fra kommunestyret. Dette er i tr\u00e5d med r\u00e5dmannens oppfatning av reglementet. Revisor vil ikke overpr\u00f8ve tolkingen av reglementet, men anbefaler at forst\u00e5elsen av punktet om rapportering avklares i organisasjonen. 3.4 Konklusjon V\u00e5r gjennomgang har vist at gjennomf\u00f8ringen av investeringen i hovedtrekk har fulgt de bestemmelsene som er gitt i reglement og retningslinjer. Mindre avvik i forhold til organisering ser ikke ut til \u00e5 ha f\u00e5tt betydning for sluttresultatet. Prosjektet, som var godt gjennomarbeidet f\u00f8r byggestart og hadde god \u00f8konomistyring, ser ut til \u00e5 ha gitt liten risiko for uforutsette hendelser ved gjennomf\u00f8ringen, og det gj\u00f8r ogs\u00e5 at prosjektorganiseringen ikke har blitt satt p\u00e5 pr\u00f8ve. 15\n\n Kontrakt skulle tildeles den leverand\u00f8r som leverte det \u00f8konomisk mest fordelaktige tilbud, basert p\u00e5 f\u00f8lgende tildelingskriterier:\") Innklagede kunngjorde en konkurranse for kj\u00f8p og transport av varmmat til to sykehjem med tilh\u00f8rende dagsentre. Klagenemnda fant at det ikke var gitt tilfredsstillende begrunnelse for valg av tilbud i\n### I denne besvarelsen vil jeg ta stilling til de rettslige problemstillingene i Storevik kommunes anskaffelse av renholdstjenester for Solvik sykehjem.\n\n Protokoll FRA: M\u00d8TESTED: M\u00d8TEDATO: KONTROLLUTVALGET Tysfjord r\u00e5dhus, formannskapssalen 17. desember 2013 Fra sak: Til sak: 11/2013 11/2013 Fra kl.: Til kl.: 10.00 14:30 F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Ann Aashild\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6929cda8-76a0-4cf3-8e3e-28ec753da9bc"}
{"url": "http://www.statkraft.no/Energikilder/vaare-kraftverk/norge/Tonstad/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:52Z", "text": "# Tonstad\n\n  - \n    \n    (Foto: Skagerak Energi)\n\nEierandel: Statkraft er indirekte medeier gjennom sitt eierskap i Skagerak Energi, Agder Energi og Sira-Kvina kraftselskap  \nProduksjon: 3800 GWh  \nEffekt: 960 MW\n\nTonstad kraftverk ligger 750 meter inne i fjellet ved tettstedet Tonstad i Sirdal kommune i Vest-Agder. Kraftverket er Norges st\u00f8rste m\u00e5lt i produksjon.\n\nDe to f\u00f8rste aggregatene p\u00e5 160 MW hver ble satt i drift i 1968, og to aggregater av samme st\u00f8rrelse ble satt i drift i 1971. Det femte og siste aggregatet p\u00e5 320 MW ble satt i drift i 1988, og dav\u00e6rende kronprinspar Sonja og Harald foretok den offisielle igangsettingen.\n\nAlle aggregater er utstyrt med Francis-turbiner. Fallh\u00f8yden er 450 meter.\n\nInntaksmagasin for kraftverket er Homst\u00f8lvatnet, og b\u00e5de Sira- og Kvinavassdraget er ber\u00f8rt ved denne utbyggingen. Fra kraftverket f\u00f8res vannet ut i Sirdalsfjorden og videre i kanal til Lundevatn og til \u00c5na-Sira kraftverk, som er det nederste i vassdraget - nesten helt ute ved kysten. Deler av reguleringsomr\u00e5det for disse kraftverkene strekker seg inn i b\u00e5de Bygland og Kvinesdal kommuner.\n\nUtbyggingen av Tonstad kraftverk startet allerede i 1965, og i 1966 ble hovedkontoret for Sira-Kvina kraftselskap etablert p\u00e5 Tonstad i Sirdal kommune, der det ogs\u00e5 ble opprettet en anleggsadministrasjon. Den store utbyggingen b\u00f8d p\u00e5 store utfordringer, og ny teknologi ble derfor tatt i bruk. Sprenging av till\u00f8pstunnelen til Tonstad kraftverk b\u00f8d p\u00e5 helt spesielle problemer, fordi en svak sone i fjellet m\u00e5tte forseres med en ny fryseteknikk for at massene ikke skulle rase sammen.\n\nOm lag fem millioner kubikkmeter fast fjell ble sprengt ut og er brukt til bygging av damanlegg, veier og terskler. De 60 tersklene i vassdragene skal motvirke konsekvensene av redusert vannf\u00f8ring i enkelte elvestrekninger som f\u00f8lge av reguleringen.\n\nGjennom sitt eierskap i Skagerak Energi AS, Agder Energi AS og Sira-Kvina kraftselskap er Statkraft medeier av dette kraftverket. Sira-Kvina kraftselskap st\u00e5r ansvarlig for den daglige driften og forvalter konsesjoner og forpliktelser n\u00e5r det gjelder man\u00f8vrering og regulering av vassdraget.\n\n## Energikilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfab2487-cd08-40ac-92a2-659b446c5f60"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/4793476/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:07Z", "text": " 3  Handlingsplanen for Likestilling handler det bare om \u00e5 f\u00e5 menn inn i barnehagen eller? \"Kvalitet i barnehagen handler ogs\u00e5 om at barnehagen oppdrar barna til \u00e5 m\u00f8te et langt mer likestilt samfunn enn f\u00f8r.\" \"En moderne kj\u00f8nns sosialisering b\u00f8r bygge p\u00e5 likestilling og likeverd.\" \"Det er viktig at barnhagen selv framst\u00e5r som et likestilt samfunn.\"   \n\n 4  \" Vi behandler hvert barn individuelt,vi tenker ikke s\u00e5 mye p\u00e5 kj\u00f8nn\".   \n\n 5  Barnehageloven \u00a7 2 Omsorg, oppdragelse og l\u00e6ring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, \u00e5ndsfrihet, toleranse, helse og forst\u00e5else for b\u00e6rekraftig utvikling.   \n\n 6  \" Det er f\u00f8rst n\u00e5 n\u00e5r det st\u00e5r i rammeplanen at ogs\u00e5 kvinnene i barnehagen blir opptatt av kj\u00f8nn. Vi gutta er det i grunn hele tiden\u2026vi er jo som regel i mindretall.\"   \n\n 10  Kj\u00f8nn som den f\u00f8rste \"ulikheten\"? \"Gutter og jenter skal ha like muligheter til \u00e5 bli sett og h\u00f8rt og oppmuntres til \u00e5 til \u00e5 delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen \". (Rammeplanen : 10) .\")  \n\n 15  Sosialkonstuktivistisk teori Verden konstrueres gjennom spr\u00e5ket og diskurser: p\u00e5g\u00e5ende metasamtaler. Eksperimentering med kj\u00f8nn og symboler i forhold til disse metasamtalene skaper identiteter som er beveglige. Kj\u00f8nn kan konstrueres flere ganger   \n\n 19  Mannsforskning. Synliggj\u00f8re at menn begynner \u00e5 ligne mer p\u00e5 kvinner, og at det er positivt. Tradisjonelle maskuline strukturer er ogs\u00e5 destruktive for menn. Mandig og umandig som begreper \u2013 n\u00e5r er en mann ikke mann nok? (eksempel fra hvordan menn blir behandlet som mindretall i klassene) .\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c70b5e93-c060-4fe6-995f-1cba8154cca6"}
{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/mannen-fra-st.petersburg-ken-follett-9788202300180", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:06Z", "text": "| Originaltittel: | The Man From St. Petersburg |\n| Oversatt av:    | Sch\u00f8ning, Einar             |\n| ISBN/EAN:       | 9788202300180               |\n##### Omtale Mannen fra St.Petersburg\n\n \n\nEn mann fra St. Petersburg kommer til London sommeren 1914. Europa befinner seg p\u00e5 randen av krig.\n\nFeliks Ksjessinskij - anarkist, revolusjon\u00e6r og med erfaring fra flere \u00e5rs opphold i tsarens fengsler - vet at en landsmann forhandler med britene om en allianse mot Tyskland. Feliks er kommet til London for egenhendig \u00e5 hindre at en avtale kommer i stand. Det f\u00f8rste attentatfors\u00f8ket mislykkes. Derimot utl\u00f8ser det et skred av begivenheter som Feliks aldri hadde kunnet forutse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b85e8a42-27f5-4bdd-9c74-e7458c20702b"}
{"url": "http://nordicleaves.com/workspace/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:34Z", "text": "# workspace\n\nOct 17\n\n\n\n\n\nWorkspace inspo. Again.  \nStill haven\\`t figured out all the details for our new workspace.  \nI\\`m still doing a clean and minimalistic look, as the rest of our apartment,  \nand the two examples above are pretty close.  \nHappy Wednesday\\!\n\n### Comments\n\n1.  Svenng\u00e5rden says\n    \n    October 17, 2012 at 6:07 am\n    \n    FIN blogg\\! Her har jeg aldri v\u00e6rt f\u00f8r\u2026\n    \n    I'll be back \ud83d\ude42\n\n2.  litt-linda says\n    \n    October 17, 2012 at 8:22 am\n    \n    Fin inspo\\! Jeg sliter med samme problemet n\u00e5r det gjelder badet oppe..  \n    Ha en fin dag\\!\n    \n    Linda\n\n3.  Jorid // noepahjertet.com says\n    \n    October 17, 2012 at 9:47 am\n    \n    Nydelig \u2013 elsker det \u00f8verste\\!\n    \n    Fin dag s\u00f8te\\!\n\n4.  Bl\u00e5b\u00e6rtua says\n    \n    October 17, 2012 at 10:10 am\n    \n    Herlige inspirasjonsbilder og s\u00e5 fint det var med den kvite hylla,eg var p\u00e5 jakt etter i st\u00e5l men fant kun i kvit og eg er veldig godt forn\u00f8yd med ei nesten slik hylle som p\u00e5 bildet:)  \n    Fine dag til deg\\!  \n    Klem fra Lillian\n\n5.  Igor Josifovic says\n    \n    October 17, 2012 at 8:03 pm\n    \n    How light flooded is this work space? Fabulous\\!\\!\\!\\!\n\n6.  Fargebarn says\n    \n    October 17, 2012 at 8:26 pm\n    \n    Nydelige bilder. Falt pladask for det \u00f8verste med stringhyllene.\n\n7.  Dronning Fjellrose says\n    \n    October 24, 2012 at 9:28 pm\n    \n    Vakkert. Elsker det hvite gulvet\\!\n\n8.  Dronning Fjellrose says\n    \n    October 24, 2012 at 9:30 pm\n    \n    Vakkert. Elsker det hvite gulvet\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e99f329-3001-49ff-a198-4e4d598cff00"}
{"url": "http://coolmom.info/no/pages/604889", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:35Z", "text": "# Er det trygt for barnet til \u00e5 sove p\u00e5 \u00e9n side?\n\n        \n\nWatching babyen sove er fredelig en av de mest verdsatte severdigheter for en forelder.Som mor er det viktig \u00e5 vite noen gj\u00f8re og ikke gj\u00f8re av riktig sovestilling for barnet ditt.\n\n## Hvorfor rett plass er viktig?**  \nriktig posisjon p\u00e5 s\u00f8vn bidrar til \u00e5 unng\u00e5 krybbed\u00f8d eller Sudden Infant Death Syndrome.Till babyen er ett \u00e5r gammel, han eller hun er en risiko for krybbed\u00f8d, derfor som en mor b\u00f8r du alltid v\u00e6re p\u00e5 vakt om s\u00f8vnvaner av din baby.\n\nMedisinske eksperter og barneleger har sine egne anbefalinger og retningslinjer for sikker s\u00f8vnvaner av babyer.Men noen babyer ikke f\u00f8lger disse standardene og utvikle sine egne stiler.Dermed er den mest relevante sp\u00f8rsm\u00e5let som gjenst\u00e5r vid\u00e5pne er \"Er det trygt for en baby \u00e5 sove p\u00e5 hennes valgte side?\"\n\n### Er det trygt for barnet \u00e5 sove p\u00e5 Side?**  \nEr det nyf\u00f8dte barnet sover p\u00e5 siden Side sove er ikke en anbefalt posisjon som det \u00f8ker sjansene for en baby \u00e5 rulle p\u00e5 magen & amp;\u00f8ke risikoen f\n\n \nor krybbed\u00f8d.Den beste sovestilling for en baby er \u00e5 sette henne til \u00e5 sove p\u00e5 ryggen.Derfor, som anbefalt av de fleste barneleger, alltid gj\u00f8re babyen sove p\u00e5 ryggen og ikke p\u00e5 hennes side eller mage.\n\n\\[Les: **Fordelene med Cosleeping med Baby** \\]\n\n### 5 viktige ting \u00e5 huske Under Hviletid: **  \n\n1\\. Etter hvert som barnet vokser og fyller fem eller seks m\u00e5neder, hun kan begynne \u00e5 rulleover og sove p\u00e5 hennes side eller mage.Du kan deretter avgj\u00f8re babyen til \u00e5 sove p\u00e5 ryggen, men tillate henne \u00e5 finne en komfortabel stilling av sin egen slutt.\n\n2\\. Du b\u00f8r alltid overv\u00e5ke barnet ditt mens hun sov til ett \u00e5r.Som risikoen for krybbed\u00f8d vedvarer til barnet er ett \u00e5r gammel.\n\n3\\. Babyer som er satt til \u00e5 sove p\u00e5 siden er utsatt for et uhell rulle videre til magen mens du sover som kan \u00f8ke faren for krybbed\u00f8d, som babyen kan finne det vanskelig \u00e5 puste hvis ansiktet er vendt ned mot sengen.\n\n4\\. Babyer med gastro-esophageal b\u00f8r gj\u00f8res for \u00e5 sove p\u00e5 ryggen eller i \"Liggende\" posisjon.\n\n5\\. Babyer som sover p\u00e5 sine sider eller p\u00e5 magen eller \"utsatt\" posisjon pleier \u00e5 inhalere melk eller v\u00e6ske inn i deres luftveiene og dermed \u00f8ke risikoen for kvelning eller kvelning.\n\n6\\. selv p\u00e5 dagtid naps, s\u00f8rge for at barnet ditt er laget for \u00e5 sove p\u00e5 ryggen heller enn siden.\n\nI visse medisinske tilstander en lege kan opplyse at barnet b\u00f8r gj\u00f8res for \u00e5 sove p\u00e5 hennes side eller mage, og det er bare i spesielle medisinske tilfeller.\n\n\\[Les: **Can babyer sove p\u00e5 gulvet** \\]\n\n### 5 Forholdsregler \u00c5 Rememeber Hvis babyen sove p\u00e5 siden: **  \n**\n\nLa oss n\u00e5 snakke om noen f\u00e5 trinn som du kan ta for \u00e5 hjelpe babyen sove p\u00e5 hennestilbake i stedet for \u00e5 omfavne den siden sovestilling.\n\n1\\. Ikke skyv sengen mot veggen som som kan gj\u00f8re babyen roll p\u00e5 sin side for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte fra veggen.\n\n2\\. S\u00f8rg for at barnet sover p\u00e5 ryggen fra f\u00f8dselen.\n\n3\\. I tillegg sikre at madrassen er fast slik at barnet kan opprettholde sin stilling en gang gjort \u00e5 sove p\u00e5 ryggen.\n\n4\\. Ikke pakk babyen din for stramt hvis sover p\u00e5 en begrenset flate.Dette kan begrense bevegelsen av hendene hennes og ben, og kanskje be barnet ditt til \u00e5 flytte for komfort og ender opp i feil posisjon.\n\n5\\. aldri sette barnet til \u00e5 sove p\u00e5 en sofa eller en mindre plass der hun ikke kan sove komfortabelt p\u00e5 ryggen.\n\n\\[Les: **1 til 3 m\u00e5neder babyen sove** \\]\n\nDerfor s\u00f8rge for at du legger barnet til \u00e5 sove p\u00e5 ryggen fra dag \u00e9n som som er den tryggeste posisjonen til \u00e5 sove.Men noen babyer finne sove p\u00e5 siden behagelig og kanskje holde seg til den stilen fra en veldig ung alder.I dette tilfellet, v\u00e6re sv\u00e6rt forsiktig og for ekstra tips, ta kontakt med din barnelege.\n\nMoms, trenger dele dine erfaringer med hvordan barnet ditt foretrekker \u00e5 sove for \u00e5 opplyse andre m\u00f8dre om barnets s\u00f8vnvaner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60c7901f-c2d9-4bdd-b2a9-ced6da888e9c"}
{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/gooood-morning-from-ic-london-o2.5834/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:02Z", "text": "# GOOOOD morning from IC London O2\\!\n\nTr\u00e5d i 'Bonusfeber Lounge' startet av no-backpacker, 09. juli 2016.\n\n1.   \n    > Siden jeg trengte noen IC-netter og jeg fikk hotellet relativt billig endte jeg alts\u00e5 opp her, litt i gokk. Hotellet er helt nytt og jeg ble oppgradert til deluxerom med utsikt mot elven. 15 min. med undergrunnen til Green Park er ikke s\u00e5 ille...  \n    >   \n    > Etter endt opphold har jeg da 60 netter p\u00e5 IHG (30 p\u00e5 IC) og krysser fingrene for at det burde v\u00e6re nok til RA, men gudene m\u00e5 vite... Om det ikke g\u00e5r vurderer jeg sterkt \u00e5 g\u00e5 over til Hilton siden jeg ble statusmatchet til Diamant der... M\u00e5 si jeg er litt lei av \u00e5 ikke vite hva som kreves for \u00e5 bli RA\\!  \n    >   \n    > De kommende dagene skal brukes til shopping (+ et m\u00f8te). \")  \n    >   \n    > Xxx.\n     no-backpacker, 09. juli 2016 \n    \n    \\#1\n    \n     watchaddicted and RoadKing like this. \n\n2.   \n    \n    ### Berlioz *Gammel? Jeg??*\n    \n    > God morgen fra Kongsberg. N\u00e5 har vi hatt jazz i byen i flere dager. Og tror du ikke at BBC3, den kjempeklassiske radiostasjonen, ogs\u00e5 begynte \u00e5 beepe og boope i dag. Tilfeldig? Neppe. Brexit? Antagelig ikke det heller. S\u00e5 vi vi f\u00e5r bare nyte begge deler, og ha en lugn start p\u00e5 dagen. Med litt kaffe\\!  \n    > Ha det fint alle.\n     Berlioz, 09. juli 2016 \n    \n    \\#2\n    \n3.   \n    \n    ### Wiolenze *Senior Medlem*\n    \n    > no-backpacker skrev:: \n    > \n    > > Siden jeg trengte noen IC-netter og jeg fikk hotellet relativt billig endte jeg alts\u00e5 opp her, litt i gokk. Hotellet er helt nytt og jeg ble oppgradert til deluxerom med utsikt mot elven. 15 min. med undergrunnen til Green Park er ikke s\u00e5 ille...  \n    > >   \n    > > Etter endt opphold har jeg da 60 netter p\u00e5 IHG (30 p\u00e5 IC) og krysser fingrene for at det burde v\u00e6re nok til RA, men gudene m\u00e5 vite... Om det ikke g\u00e5r vurderer jeg sterkt \u00e5 g\u00e5 over til Hilton siden jeg ble statusmatchet til Diamant der... M\u00e5 si jeg er litt lei av \u00e5 ikke vite hva som kreves for \u00e5 bli RA\\!  \n    > >   \n    > > De kommende dagene skal brukes til shopping (+ et m\u00f8te). \")  \n    > > Xxx.\n    > Redd for at det bare er IC som teller mot RA. Har tidligere passert 40 IC netter og 100 IHG totalt p\u00e5 ett \u00e5r uten \u00e5 f\u00e5 RA.. Vet ikke om det g\u00e5r p\u00e5 netter i det hele, eller om det er invitation only\n     Wiolenze, 09. juli 2016 \n    \n    \\#3\n    \n4.   \n    > God l\u00f8rdag fra det skj\u00e6rg\u00e5rdske\\!  \n    > Fint v\u00e6r i dag men deprimerende \u00e5 se p\u00e5 yr at det skal bli regn b\u00e5de s\u00f8ndag og mandag. S\u00e5 da er det bare \u00e5 utnytte dagen i dag p\u00e5 best mulig vis. Alltid mye som skal gj\u00f8res p\u00e5 en hytte, men i dag tror jeg vi m\u00e5 ut p\u00e5 en liten b\u00e5ttur.  \n    >   \n    > Ferie er ikke s\u00e5 dumt egentlig...\n    > no-backpacker skrev:: \n    > \n    > > Siden jeg trengte noen IC-netter og jeg fikk hotellet relativt billig endte jeg alts\u00e5 opp her, litt i gokk. Hotellet er helt nytt og jeg ble oppgradert til deluxerom med utsikt mot elven. 15 min. med undergrunnen til Green Park er ikke s\u00e5 ille...  \n    > >   \n    > > Etter endt opphold har jeg da 60 netter p\u00e5 IHG (30 p\u00e5 IC) og krysser fingrene for at det burde v\u00e6re nok til RA, men gudene m\u00e5 vite... Om det ikke g\u00e5r vurderer jeg sterkt \u00e5 g\u00e5 over til Hilton siden jeg ble statusmatchet til Diamant der... M\u00e5 si jeg er litt lei av \u00e5 ikke vite hva som kreves for \u00e5 bli RA\\!  \n    > >   \n    > > De kommende dagene skal brukes til shopping (+ et m\u00f8te). \")  \n    > > Xxx.\n    > > Vis alt...\n    > N\u00e6r kompis som passerte 60 netter og noen og 30 IC fikk ikke renewal n\u00e5 i juni. De fjernet kravene om 60/20/3 tidligere i \u00e5r. Vil tippe at du mangler iallfall 10 IHG netter, f\u00f8r de nesten sikkert innf\u00f8rer senere i \u00e5r kun IC stays og kun 1% top revenue based.  \n    >   \n    > RA qual er noe herk. Litt som pandion.\n     milehigh, 09. juli 2016 \n    \n    \\#5\n\n6.   \n    \n     Bjoern In America, 09. juli 2016 \n    \n    > Bjoernhb skrev:: \n    > > hva betyr RA??\n    > *Royal Ambassador status is extended by invitation only to a small percentage of InterContinental Ambassador guests, based on the number of nights they have stayed during the past year.*  \n    >   \n    > God dag fra et solfylt, men bl\u00e5sete S\u00f8rland. Jeg vil heller ha vind enn regn.  \n    > Og regnet kommer (selvf\u00f8lgelig) i morgen   \n    >   \n    > Ha en fin dag, grill med m\u00e5te \")\n     KatManDu, 09. juli 2016 \n    \n    \\#7\n\n8.   \n    \n    ### Ida *Spoiler mixer*\n    \n    > I g\u00e5r spiste jeg den beste biffen jeg noen sinne har spist, noe argentisk kj\u00f8tt p\u00e5 en liten restaurant i et smug her i Leer.  \n    \n     Bjoern In America, Travellingalf and John in The Tower like this. \n\n9.   \n    \n    ### no-backpacker *www.lavfodmap.no*\n    \n    > Wiolenze skrev:: \n    > > Redd for at det bare er IC som teller mot RA. Har tidligere passert 40 IC netter og 100 IHG totalt p\u00e5 ett \u00e5r uten \u00e5 f\u00e5 RA.. Vet ikke om det g\u00e5r p\u00e5 netter i det hele, eller om det er invitation only\n    > Tidligere var det ihvertfall 60 IHG, inkl. 20 eller 30 IC-netter p\u00e5 tre forskjellige IC, eller noe s\u00e5nt, s\u00e5 rart at du ikke ble RA med 100 IHG netter totalt\\! Jeg var RA flere \u00e5r med rundt 60-70 netter, men har v\u00e6rt ute i to \u00e5r n\u00e5. Vet at det muligens er nye \"regler\" (som ingen vet om....\") ) s\u00e5 derfor er jeg alts\u00e5 litt usikker... Mulig jeg g\u00e5r over til Hilton.... vi f\u00e5r se....  \n10.  \n    > > RA qual er noe herk. Litt som pandion.\n    \\#10\n\n11.  \n    \n    ### LN-KFK *Medlem*\n    \n    > Jeg ble RA (2008) etter kun noen f\u00e5 netter (under 5 tror jeg) p\u00e5 IC. Men hadde da sikkert 100+ IHG netter fra f\u00f8r av samme \u00e5ret. Opprettholdt RA frem til 2013 med over 60 netter IHG totalt, men under 30 IC netter pr \u00e5r. Reglene er vel endret n\u00e5. F\u00e5r faktisk fortsatt RA ekstra bonuspoeng p\u00e5 de hotellene jeg har bodd som RA tidligere\")\n     LN-KFK, 09. juli 2016 \n    \n12.  \n    \n    > peterfox skrev:: \n    > > Flott tur til Lillesand idag.\n     Storg, 10. juli 2016 \n    \n    \\#13\n\n14.  \n    \n    ### tommy777 *founder*\n    > no-backpacker skrev:: \n    > Jeg synes den statusen var s\u00e5pass ubrukelig at jeg ikke engang gadd \u00e5 sende inn invitasjonene jeg hadde mottatt. Det \u00e5 bo p\u00e5 en haug med elendige hoteller for \u00e5 f\u00e5 gratis minibar p\u00e5 noen f\u00e5 noen f\u00e5 av dem, nei takk.\n     tommy777, 11. juli 2016 \n    \n15.  \n    \n    > tommy777 skrev:: \n    > > Jeg synes den statusen var s\u00e5pass ubrukelig at jeg ikke engang gadd \u00e5 sende inn invitasjonene jeg hadde mottatt. Det \u00e5 bo p\u00e5 en haug med elendige hoteller for \u00e5 f\u00e5 gratis minibar p\u00e5 noen f\u00e5 noen f\u00e5 av dem, nei takk.\n    > Hmm.... jeg liker IC-hotellene jeg... men den st\u00f8rste grunnen til at jeg ikke, forel\u00f8pig, har g\u00e5tt over til et annet program er nok at jeg ikke orker \u00e5 sette meg inn i noe nytt\\! \") I tillegg er det stort sett alltid et IHG-hotell der jeg skal. Siden jeg er Hilton Diamond har jeg n\u00e5 alts\u00e5 vurdert \u00e5 g\u00e5 over til Hilton....  \n     no-backpacker, 13. juli 2016 \n    \n    \\#15\n\n16.  \n    \n    > Det gj\u00f8r jeg ogs\u00e5, gleder meg til ett opphold p\u00e5 IC San Francisco denne helgen. Utmerket hotell. Men det er de 5K stinkaroo hotellene de har i portef\u00f8ljen sin. Jeg har kun Ambassad\u00f8r og velger heller \u00e5 betale for oppgradering til Club for 50 daler per natt og har da f\u00e5tt en suite p\u00e5 kj\u00f8pet. Mye smartere \u00e5 kun bo de nettene man virkelig trenger enn \u00e5 bo en masse p\u00e5 d\u00e5rlige hoteller for \u00e5 oppn\u00e5 en status--- kanskje. Jeg klarer meg godt med det de serverer gratis i klubben og uten minibar \")  \n    >   \n    > Som sekund\u00e6rt program, ville jeg aldri valgt Hilton. Det er en skikkelig nedtur, de har stort sett ingen en hoteller i samme klassen som IC. Sats heller p\u00e5 SPG som snart blir SPGMarriott. Kanon portef\u00f8lje og gode benefits.\n    > \n     tommy777, 13. juli 2016 \n    \n    \\#16\n    \n17.  \n    \n    > tommy777 skrev:: \n    > > Det gj\u00f8r jeg ogs\u00e5, gleder meg til ett opphold p\u00e5 IC San Francisco denne helgen. Utmerket hotell. Men det er de 5K stinkaroo hotellene de har i portef\u00f8ljen sin. Jeg har kun Ambassad\u00f8r og velger heller \u00e5 betale for oppgradering til Club for 50 daler per natt og har da f\u00e5tt en suite p\u00e5 kj\u00f8pet. Mye smartere \u00e5 kun bo de nettene man virkelig trenger enn \u00e5 bo en masse p\u00e5 d\u00e5rlige hoteller for \u00e5 oppn\u00e5 en status--- kanskje. Jeg klarer meg godt med det de serverer gratis i klubben og uten minibar \")  \n    > >   \n    > > Som sekund\u00e6rt program, ville jeg aldri valgt Hilton. Det er en skikkelig nedtur, de har stort sett ingen en hoteller i samme klassen som IC. Sats heller p\u00e5 SPG som snart blir SPGMarriott. Kanon portef\u00f8lje og gode benefits.\n    > > \n    > Eller Hyatt som er en sikker vinner dersom de har hoteller der du reiser.  \n    > N\u00e5 er det vel slik med alle kjeder at du oftest m\u00e5 bo p\u00e5 en del dritthoteller for \u00e5 f\u00e5 toppstatus. Prim\u00e6rt fordi topphotellene ikke finnes overalt.  \n    > Har selv meget god erfaring med suite + club som RA. Enig i at minibar betyr lite om du har club. Ellers har 8 am innsjekk v\u00e6rt gull etter noen redeyes.  \n    > Men du f\u00e5r et breaking point hvor du m\u00e5 regne p\u00e5 om mattress runs blir billigere enn \u00e5 betale for AMB + club og evt minibar, ekstra natt/day room etc. Spesielt n\u00e5r kval grensene er hemmelige.\n    > \n     milehigh, 13. juli 2016 \n    \n    \\#17\n    \n18.  \n    \n    > tommy777 skrev:: \n    > > Det gj\u00f8r jeg ogs\u00e5, gleder meg til ett opphold p\u00e5 IC San Francisco denne helgen. Utmerket hotell. Men det er de 5K stinkaroo hotellene de har i portef\u00f8ljen sin. Jeg har kun Ambassad\u00f8r og velger heller \u00e5 betale for oppgradering til Club for 50 daler per natt og har da f\u00e5tt en suite p\u00e5 kj\u00f8pet. Mye smartere \u00e5 kun bo de nettene man virkelig trenger enn \u00e5 bo en masse p\u00e5 d\u00e5rlige hoteller for \u00e5 oppn\u00e5 en status--- kanskje. Jeg klarer meg godt med det de serverer gratis i klubben og uten minibar \")  \n    > >   \n    > > Som sekund\u00e6rt program, ville jeg aldri valgt Hilton. Det er en skikkelig nedtur, de har stort sett ingen en hoteller i samme klassen som IC. Sats heller p\u00e5 SPG som snart blir SPGMarriott. Kanon portef\u00f8lje og gode benefits.\n    > Ditt resonnement ved \u00e5 heller betale for club n\u00e5r jeg bor p\u00e5 IC-hoteller er vel stort sett det jeg har g\u00e5tt etter de to siste \u00e5rene, derfor ikke RA. N\u00e5 tenkte jeg jeg skulle pr\u00f8ve, en siste gang, men det gikk nok ikke, s\u00e5 da fortsetter jeg med \u00e5 bare betale for det jeg trenger. Det vittige er jo at jeg ikke drikker alkohol (f\u00e5r migrene av det - ikke avholds), s\u00e5 minibaren betyr bare noen cola-light og vann. S\u00e5 da blir det bye-bye til IHG + at jeg m\u00e5 svi av 800.000 poeng. \")  \n    >   \n    > Grunnen til at jeg vurderer Hilton er nok fordi jeg allerede er Diamond der. M\u00e5 se p\u00e5 SPG, men mener jeg har sett p\u00e5 det f\u00f8r og funnet ut at det ikke var helt optimalt, men husker ikke helt hvorfor jeg ikke gikk for det. \") Hyatt har nok for f\u00e5 locations, mener jeg ogs\u00e5 \u00e5 huske?  \n19.  \n    \n    > milehigh skrev:: \n    > \n    > > Eller Hyatt som er en sikker vinner dersom de har hoteller der du reiser.  \n    > > N\u00e5 er det vel slik med alle kjeder at du oftest m\u00e5 bo p\u00e5 en del dritthoteller for \u00e5 f\u00e5 toppstatus. Prim\u00e6rt fordi topphotellene ikke finnes overalt.  \n    > > Har selv meget god erfaring med suite + club som RA. Enig i at minibar betyr lite om du har club. Ellers har 8 am innsjekk v\u00e6rt gull etter noen redeyes.  \n    > > Men du f\u00e5r et breaking point hvor du m\u00e5 regne p\u00e5 om mattress runs blir billigere enn \u00e5 betale for AMB + club og evt minibar, ekstra natt/day room etc. Spesielt n\u00e5r kval grensene er hemmelige.\n    > Jepp, jeg har n\u00e5 gitt opp RA en gang for alle og stikker videre, men litt usikker p\u00e5 hvor jeg skal stikke... \")  \n     no-backpacker, 19. juli 2016 \n    \n    \\#19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a58f69c-97db-431e-aa35-fff0d70bca3b"}
{"url": "https://www.felleskjopet.no/landbruk/husdyrrekvisita/baasmatter/delaval-baasmatte-rm21s-47247715_BASE/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:05Z", "text": "Matten har knotter under p\u00e5 samme m\u00e5te som b\u00e5sfj\u00f8smatte RM21S men den er likevel noe hardere; 7 mm mykhet. Den skal derfor brukes til ungdyr. Matten leveres uten plugger. For mattene som er 100 og 110 cm brede skal det brukes 3 plugger (89752245), for mattene som er bredere brukes 5 plugger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60b7515d-8eef-4653-9247-87cba1332cdc"}
{"url": "http://ultimo.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:33Z", "text": "## **Chipping / chiptrimming / chip-tuning / chip trimming** **/ Chiptuning**\n\nKj\u00e6rt barn - mange navn, men det er en del begrepsforvirring. Vi veileder deg til rett tuning for din bil.\n\n### **Datatuning:** **Optimalisering / data tuning / datatrimming**\n\nFortvil ikke: Vi forklarer deg under veis...  \nVi gir deg bedre ytelse, mindre forbruk...og sikrere forbikj\u00f8ringer \\!  \nVi tenker driftssikkerhet og bruker velpr\u00f8vd teknologi slik at bilen ikke beh\u00f8ver oftere service.  \nLa oss forklare hvordan vi g\u00e5r fram for \u00e5 sikre deg en bedre kj\u00f8reopplevelse.\n\n*Direkte linker til din bil:*  \nSjekk ogs\u00e5 hvilke omr\u00e5der vi kan komme til deg og utf\u00f8re tuning i Norge:  \nOslo, B\u00e6rum, Ski, Drammen, Bergen m.fl. Ring oss for \u00e5 sjekke p\u00e5 din adresse.  \n\n#### Audi tuning:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8e493d5-00ec-4753-bd8b-027a190aab0b"}
{"url": "http://no.harrypotter.wikia.com/wiki/Ibenholt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:08Z", "text": "## Fandom\n# Ibenholt\n\n*1\u00a0753*sider p\u00e5  \n**Ibenholt** er et tre fra slekten *Diospyros* i ibenholtfamilien. Det er bare den harde kjerneveden som kalles for ibenholt. De svate tangentene p\u00e5 pianoer er som oftest laget av ibenholt. Denne brukes ogs\u00e5 til m\u00f8bler, samt gripebrett p\u00e5 strykeinstrumenter og gitarer. Ibenholt er det treslaget i verden med h\u00f8yest tetthet.\n\nDenne tryllestaven har et imponerende utseende og rykte etter seg. Det sies at den er sv\u00e6rt velegnet til all slags stridslystne magi, samt Transfigurasjon. Ibenholt tryllestaver er lykkeligst i h\u00e5nden til dem som har mot til \u00e5 v\u00e6re seg selv. Ofte sv\u00e6rt individuelle eller med en komfortabel status som outsider, har ibenolt ellers blitt funnet blant en rekke av medlemmene i F\u00f8niksordenen og D\u00f8dseterne.\n\nDen perfekte match til en ibenholt tryllestav er en som vil holde fast p\u00e5 hans eller hennes tro, uansett hvilket ytre press det er, en som ikke vil bli p\u00e5virket lett ut fra sitt form\u00e5l.\n\nDet er for tiden ingen kjente brukere av denne tryllestaven.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f72832e0-f1c7-4d61-ac6d-53dcafcfc84c"}
{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2011/05/og-de-nominerte-i-kategorien-trend-er.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:08Z", "text": "  \n\n    \n## tirsdag 10. mai 2011\n\n### ... og de nominerte i kategorien TREND er...\n\nVi \u00e5pner i dag med de nominerte i kategorien TREND. P\u00e5 GLANSdagen skal vi str\u00f8 litt glans og glitter p\u00e5 hverandre og det vil bli 5 kategorier en kan nomineres i. Trend er f\u00f8rste kategori ut. Trommevirvel\\! Du kan trykke p\u00e5 bildene for \u00e5 komme inn til de nominerte:  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n#### 44 kommentarer:\n\n\n\n\n\nDatt sa...\n\n\u00c5h, s\u00e5 utrolig mange fininger\\! :D\n\n 10. mai 2011 kl. 20:21    \n\n\n\n\n\nIda Susanne sa...\n\nOI\\!\\!\\!  \nDette var stort kjenner jeg\\!\\!\\!  \nOgs\u00e5 DE bloggerne som er nominert da\\! Flotte, inspirerende, og orginale :)  \nStolt av \u00e5 v\u00e6re nominert blant disse\\!  \n  \nTakk  \n  \nGo'klem\n\n 10. mai 2011 kl. 20:22    \n\n\n\n\n\nBeate - Bia ved havet sa...\n\nHer var maaange av mine favorittblogger jo.  \n  \nGratulerer til de nominerte\\! \\<3\n\n 10. mai 2011 kl. 20:24    \n\n\n\n\n\nKaspara sa...\n\nHeisan\\!  \nNei, n\u00e5 datt jeg nesten av r\u00f8rstolen jeg sitter p\u00e5\\!  \nUtrolig at jeg er nominert sammen med disse fantastiske bloggene; takk og atter takk\\!  \nKlem fra Kaspara\n\n 10. mai 2011 kl. 20:32    \n\n\n\n\n\nLouise sa...\n\nGratulerer til alle de fine nominerte\\!  \nEr det lov \u00e5 sp\u00f8rre om hvilke andre kategorier det skal nomineres i?\n\n 10. mai 2011 kl. 20:52    \n\n \n\nFjellby sa...\n\nDefinitift min favorittkategori hos dere\\!  \n  \nALT for mange fininger samlet p\u00e5 et brett. Liker b\u00e5de duse Noralill, Kjersti og Moa PLUSS den fargerike Feen, Theas mania og Fjeldborgen. Nei, dette var ingen lett sak:)  \n  \nLykke til med Glansdagen.  \nPr\u00f8ver meg p\u00e5 interaktiv glitterkasting:  \n\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*  \n\\*\\*\\*\\*\\*  \n\\*\\*\\*  \n\\*\n\n 10. mai 2011 kl. 20:54    \n\n\n\n\n\nManuela - \"Mrs Hardy\" sa...\n\ndet skal ikke bli lett \u00e5 stemme frem en vinner\\!  \ns\u00e5 lurt \u00e5 la folket stemme i tillegg\\!  \ns\u00e5 spennende\\!  \nwow tipper glansdagen kommer til \u00e5 sl\u00e5 julaften :P\n\n 10. mai 2011 kl. 20:57    \n\n \n\nDen gode feen sa...\n\nHerliga London, s\u00e5 fantastisk kjekt\\!\\!\\! audmjuk over \u00e5 verte nominert, og det saman med alle DEI finfine bloggane. Knallkjekt. Tusen takk :) Klem fr\u00e5 Linda\n\n 10. mai 2011 kl. 20:59    \n\n\n\n\n\nBrigg sa...\n\nNeimen s\u00e5 STAS\\! Tusen hjertelig takk s\u00f8te dere\\! For et overraskende kjempekompliment. Jeg er be\u00e6ret over \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med i DEN fine gjengen\\!\n\n 10. mai 2011 kl. 21:26    \n\n\n\n\n\nDette var utrolig overraskende og helt, helt utrolig g\u00f8y\\!  \nTusen takk for nominasjonen\\!  \n  \nJeg f\u00f8ler meg be\u00e6ret over \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re nominert sammen med disse utrolig dyktige bloggerene. Enig med Brigg; et kjempekompliment\\!\\!\n\n 10. mai 2011 kl. 21:37    \n\n\n\n\n\n 10. mai 2011 kl. 21:39    \n\nFlotte nominerte\\! Hvordan skal man klare \u00e5 velge blant disse da? :) Gratulerer til alle sammen\\!\n\nS\u00e5 mange fininger\\! :D Dette blir jammen vanskelig\\!  \n  \nHa en fin kveld jenter\\!  \n 10. mai 2011 kl. 21:53    \n\n\n\n\n\nHilde - Feien og Fjong sa...\n\nGratulera til alle nominerte\\! Bra utvalg av flotte bloggar her :)  \n\u00c5\u00e5 - eg kjenner eg bli sur av tanken p\u00e5 at eg ikkje kan bli med p\u00e5 den store dagen. Rett f\u00f8r eg avlys heile Tyrkia-turen ;) Neinei, s\u00e5 ille er det vel ikkje, men GU s\u00e5 kjekt dykk kjem til \u00e5 f\u00e5 det\\!\n\n 10. mai 2011 kl. 21:58    \n\n\n\n\n\nSTYLIZIMO sa...\n\nOi\\! Her var det mange fine nominerte ja. S\u00e5 hyggelig at jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 v\u00e6re en av de. Tusen takk\\!  \n  \nklem Nina\n\n 10. mai 2011 kl. 22:00    \n\n\nGRATULERER til alle nominerte :)  \nHar alle p\u00e5 blogglista mi, og det er nesten helt umulig \u00e5 m\u00e5tte velge en av disse...  \nKreative, gode skribenter, flotte bilder og blogger til \u00e5 bli glad i alle sammen\\!  \nSpennende at vi kan v\u00e6re med \u00e5 nominere en blogg ogs\u00e5.  \nLYKKE TIL alle sammen...  \nKlem May Helen\n\n 10. mai 2011 kl. 22:10    \n\n\n\n\n 10. mai 2011 kl. 22:17    \n\n\n\n\n\nIngrid - Fjeldborg sa...\n\nTusen takk\\! S\u00e5 moro, n\u00e5 ble jeg ordentlig glad:) Ogs\u00e5 ser det ut til at jeg bestiller billett allikevel, da vi flytter p\u00e5 festen v\u00e5r (av flere grunner).  \nLykke til, til alle de fantastiske \"konkurrentene\" mine\\!\\!\n\n 10. mai 2011 kl. 22:35    \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nWOW - for et herlig knippe fanstastiske bilder fra flotte blogger - gratulerer i b\u00f8tter og spann til alle de nominerte:)  \n  \nBente.\n\n 10. mai 2011 kl. 22:44    \n\n\n\n\n\nLove Peace Pionies sa...\n\noi, s\u00e5 overraskende\\!\\! Stor stas \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re blant de nominerte. Kjempe oppmuntrende. Tusen takk dere\\!\\!  \nhilsen en glad kristina;)\n\n 10. mai 2011 kl. 22:50    \n\n \n\n 10. mai 2011 kl. 22:56    \n\n \n\nOj oj oj, kjenner at jeg blir helt varm:) For en stor \u00e6re \u00e5 v\u00e6re nominert sammen med disse dyktige bloggerne. Kjempemoro, tusen, tusen takk\\!\n\n 10. mai 2011 kl. 22:58    \n\n\n\nFANTASTISK utvalg\\! Nesten umulig \u00e5 velge mellom disse, det er jo stort sett alle favorittbloggerne mine jo\\!:)\n\n\nHei hei alle sammen\\!  \nDet kommer inn mange nominasjoner\\! Helt klart mange som skulle v\u00e6rt p\u00e5 listen, vi skulle \u00f8nske vi kunne gitt plass til alle\\!  \n  \nLoise: det blir 5 kategorier:  \n  \n\\*trend  \n\\* beste interi\u00f8rblogg 2011  \n  \nManuela:) Vi f\u00f8lger litt rollene vi har her p\u00e5 NIB, men hvis en blogger trendy kan en nomineres i trend, uansett hvilken roll en ligger i:))\n\n 10. mai 2011 kl. 23:32    \n\n\n\n\n\nAnette Willemine sa...\n\nS\u00e5 flotte blogger som er nominert\\!  \nDette blir superspennende\\!  \n  \nLykke til\\!  \n  \n  \nAW :)\n\n 10. mai 2011 kl. 23:42    \n\n\n\n\n\nHildemor sa...\n\nGratulerer s\u00e5 masse til de nominerte:), mange favoritter her, det blir vanskelig \u00e5 velge en av disse:)  \nLykke til  \n  \nHilde\n\n 10. mai 2011 kl. 23:50    \n\n\n\n\n\nTREND er min absolutte rollfavoritt. Alle fargene som velter mot en fra disse bildene er jo helt fantastiske. Min personlige favoritt er allikevel Kasparas Regnbue, tror ikke det er noen som f\u00e5r hjertet mitt til \u00e5 banke fortere enn n\u00e5r Kaspara viser frem de utroligste, deilige fargekombinasjoner.\n\n 11. mai 2011 kl. 08:18    \n\n\n\n\n\nManuela - \"Mrs Hardy\" sa...\n\nKanskje jeg og kommer med forslag :P\n\n 11. mai 2011 kl. 08:30    \n\n\n\nTove sa...\n\nI dag skal jeg rett og slett f\u00e5 bestilt billett, m\u00e5 jo bare f\u00e5 med meg denne dagen\\!\\! H\u00e5per bare det er flere plasser igjen n\u00e5 da, jeg som er s\u00e5 treg.. En gjeng fantastiske blogger som er nominert her:)\n\n 11. mai 2011 kl. 08:31    \n\n\n\n\n\nkjersti sa...\n\n\u00c5 herlighet, s\u00e5 stas:):):)  \nTusen hjertelig takk til dere fantastiske jenter som har nominert meg:)  \nOg for en gjeng jeg i selskap sammen med her, nydelige bildecollager...\\!  \n  \nJeg har f\u00e5tt bestilt meg billett, s\u00e5 n\u00e5r f\u00e5r det bare st\u00e5 til\\! Ja, f\u00f8dselen alts\u00e5...;)  \nDenne bebisen kan bare pr\u00f8ve \u00e5 komme f\u00f8r den 25 Juni, hihi;)  \n  \nKLEM:)\n\n 11. mai 2011 kl. 08:58    \n\n\n\n\n\nMed x-antall skrivefeil, haha;)\n\n 11. mai 2011 kl. 08:59    \nKlem Anki\n\n\n\nsandra sa...\n\nGratulerer til alle :) mangen fiine blogger her- blir ikke lett \u00e5 velge nei :)\n\n 11. mai 2011 kl. 13:21    \n\n\n\n\n\ngratulerer alle sammen:) Nydelige blogger, liker best fargerikeste Kasparas regnbue jeg da:)  \n  \nTrine:)\n\n 11. mai 2011 kl. 14:32    \n\n\n\n\n\nEllen Louise sa...\n\nGratulerer til dere alle\\!  \n  \nIda Susanne b\u00f8r vinne, syns jeg;)\n\n 11. mai 2011 kl. 15:44    \n\n\n\n\n\nDronning Maud sa...\n\nUfattelig mange fine\\!\\!\n\n 11. mai 2011 kl. 16:19    \n\n\n\n\n\nLinn sa...\n\nfantastiske nydelege og verdige finalistar\\! det blir vanskeleg \u00e5 velge n\u00e5r me skal stemme\\!\\! :O)  \n  \nh\u00e5par dykk arrangerer glansdagar til neste \u00e5r og, det hadde vore S\u00c5 kjekt \u00e5 vore med\\! men dette \u00e5ret er eg litt \"bunden\" til ein sjarmerande kar p\u00e5 eit halvt \u00e5r ;O)  \n\\-klem\n\n 11. mai 2011 kl. 17:14    \n\n\n\n\n\nmoa sa...\n\n1000 hjertelig takk jenter\\!  \nutrolig hyggelig..\\!  \n..og sammen med s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 mange fine, flotte bloggedamer da :0)  \n  \nklem\n\n 11. mai 2011 kl. 17:16    \n\n\n\nKnallkjekt\\!\\!(men skummelt...hihi)\n\n 11. mai 2011 kl. 18:37    \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nHeisann p\u00e5 dere\\!\\!  \nJa her er det mykje fine blogger\\!\\! Gratulerer til dei nominerte\\!\\!  \nLykke til\\!\\!  \nMen eg har sendt dere ein mail om mitt forslag til ein blogg som har fortjent \u00e5 vere med i nominasjonen her\\!\\! H\u00e5per dere har sett den\\!\\!  \n  \nTusen takk,dere NIB jentene er kjempe dyktige\\!\\!  \nHa ein fin kveld\\!  \n\\-Randi-\n\n 11. mai 2011 kl. 19:04    \n\n \n\nSuperfine blogger alle sammen, gratulerer s\u00e5 mye med nominasjonen\\!\\!\\!\n\n 11. mai 2011 kl. 22:09    \n\n\n\n\n\nNIB sa...\n\ntenkte bare \u00e5 si at det er leserne av NIB som kommer til \u00e5 stemme frem en vinner i hver av de fem kategoriene som kommer her p\u00e5 nett:)  \n  \nvinneren blir k\u00e5ret p\u00e5 glansdagen, selv om resultatet nok er klart lenge f\u00f8r - men da skal vi tre nibjentene g\u00e5 med hengel\u00e5s rundt munnen:))  \n  \nHUSK \u00e5 nominere\\! tenk p\u00e5 noen som fortjener det, eller kanskje tenker du p\u00e5 deg selv - DU fortjener helt sikkert ogs\u00e5 \u00e5 nomineres, hihi\\!\n\n 12. mai 2011 kl. 13:15    \n\n\n\n\n\nDr\u00f8mmehuset mitt sa...\n\nGratulerer til de nominerte:) Her var det mange flotte blogger:) Og mange av de jeg titter innom ofte:)  \nLykke til\\!  \n  \nKlem Janne\n\n 12. mai 2011 kl. 21:33    \n\n\n\n\n\nTrollmora sa...\n\nOi..... s\u00e5 fantastisk mange fine\\! Hvordan skal man kunne velge 1??? Jeg er imponert alts\u00e5\\!\n\n 15. mai 2011 kl. 10:16    \n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d5fd200-a084-4367-ba8d-130e13580dbf"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Br%C3%B8drister", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:24:47Z", "text": "\n\nEn br\u00f8drister i skr\u00e5stilt posisjon.\n\nFoto: Donovan Govan (2005)\n\n**Br\u00f8dristere** er elektriske apparater som brukes til \u00e5 riste br\u00f8dskiver. Br\u00f8dskivene kan ristes i l\u00f8pet av noen f\u00e5 minutter. Bruken av br\u00f8drister gir br\u00f8det mange av de samme egenskapene det har n\u00e5r det er nystekt, og egner seg derfor godt til \u00e5 forberede frokost.\n\nDen f\u00f8rste br\u00f8dristeren registrert er fra patent av General Electric i 1909, modellen GE model D-12, designet av tekniker Frank Shailor.\n\nBr\u00f8dristere forekommer i en rekke forskjellige modeller. I noen ristere legges br\u00f8dskiven inn p\u00e5 h\u00f8ykant, mens andre ristere har et \u00abgrill\u00bb-design hvor br\u00f8dskrivene legges flatt.\n\nDe fleste br\u00f8dristere idag har en tidsstyring som gj\u00f8r at du kan tilpasse akkurat hvor lenge den skal riste br\u00f8dene. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 vri p\u00e5 en knapp. Det som bestemmer tiden i br\u00f8dristeren kan enten v\u00e6re digitale klokker internt i apparatet eller en termostat.\n\nDa br\u00f8dristere f\u00f8rst kom p\u00e5 markedet i Norge p\u00e5 50-tallet kostet de veldig mye. Men i dag kan de anskaffes billig til og med i dagligvarebutikker.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1a7d67f-c27f-4b48-b558-1ba4266bced5"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Den-russiske-ambassaden-svarer-pa-nordisk-forsvarsavtale-44175b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:35:09Z", "text": "# Den russiske ambassaden svarer p\u00e5 nordisk forsvarsavtale\n\nPetter Winther\n\nOppdatert: 14.apr.2015 07:32\n\nPublisert: 13.apr.2015 21:52\n\n  - \n    \n     Russlands ambassad\u00f8r i Norge, Vjatseslav Alfredovitsj Pavloskij, mener det utvidede samarbeidet til de nordiske landene kan virke \u00f8deleggende for engasjementet i nord.  FOTO: Solum, Stian Lysberg \n\nDen russiske ambassad\u00f8ren mener at et nordisk forsvarssamarbeid rettet mot Russland kan virke \u00f8deleggende. Forsvarsekspert Janne Haaland Matlary mener svaret er \"diplomatisk elegant\":\n\nForrige uke trykte Aftenposten en kronikk skrevet av utenriksministeren p\u00e5 Island og forsvarsministerne i Sverige, Danmark, Norge og Finland. Teksten hadde form som en erkl\u00e6ring og berettet om et utvidet milit\u00e6rt samarbeid mellom de nordiske landene. I etterkant gikk forsvarsekspert Janne Haaland Matlary ut og sa at Russland ville oppfatte teksten som aggressivitet, og at man m\u00e5tte vente negative reaksjoner.\n\n## \u2014 En konfronterende fremgangsm\u00e5te blir tvunget p\u00e5 opinionen\n\nDen russiske ambassaden i Norge har unnlatt \u00e5 svare p\u00e5 kronikken inntil de natt til mandag publiserte et kort svar p\u00e5 sine nettsider. Om det utvidede samarbeidet skriver de at: \"i motsetning til tidligere \u00e5r er det nordiske forsvarssamarbeidet blitt posisjonert som om det er rettet mot Russland, noe som har potensial til \u00e5 \u00f8delegge det positive, konstruktive engasjementet i nord som er blitt bygget opp de siste ti\u00e5rene. I denne konteksten er tiln\u00e6rmingen mellom Nato og Sverige og Finland, land som offisielt holder fast ved en politikk der de ikke deltar i forsvarsallianser, av s\u00e6rlig bekymring.\n\nI stedet for en \u00e5pen og konstruktiv dialog som har som m\u00e5l \u00e5 finne felles l\u00f8sninger for \u00e5 bedre sikkerheten i Nord-Europa og p\u00e5 kontinentet som helhet, inkludert en l\u00f8sning p\u00e5 den innenlandske konflikten i Ukraina, blir en \u00e5pent konfronterende fremgangsm\u00e5te tvunget p\u00e5 opinionen i de nordiske landene.\n\n## \\- Et diplomatisk elegant svar\n\nForsvarsekspert Janne Haaland Matlary mener at ambassadens svar er velformulert.\n\n\u2014 Dette er et velformulert, intelligentog diplomatisk elegant svar. Det definerer devestlige landene, inkludert de nordiske, somproblemet.Det sies p\u00e5 den ene side at forsvarspolitikk og derfor NATO-medlemskaper det enkelte lands rett \u00e5 velge, men likevel at det er \"av s\u00e6rlig bekymring\" at Sverige og Finland samarbeider tettere med NATO. Men detkan kun v\u00e6rebekymringsfullt dersom NATO var en offensiv organisasjon som truet sine naboer, hvilket det definitivt ikke er.\n\nVidere sier hun at svaret var som forventet, med en tone som er profesjonelt h\u00f8flig, der innholdet viser konfliktlinjene.\n\nForsvarsdepartementet \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere saken ytterligere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bef85c50-2893-4197-a45d-ec53f2174baf"}
{"url": "https://radio.nrk.no/serie/salongen/MKTR02005516/18-03-2016", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:56Z", "text": "# Salongen\n\n## 18\\. mars 2016\n\n\n\n### Seriebeskrivelse\n\nRundt bordet i Salongen er det plass til verden, kultur, politikk, mennesker, meninger, harselas, historier og opplevelser\n\n    ### Salongen 20.02.2017\n    Salongen er den rullende samtalen om livet som bare g\u00e5r og g\u00e5r, men i dag stikker programlederne fingeren i jorda og snakker om hva de egentlig har l\u00e6rt om et tema som ofte dukker opp i programmet: Den gode samtalen. For m\u00e5 samtalen handle om meningen med livet for \u00e5 v\u00e6re god, eller er det like viktig \u00e5 snakke om lysp\u00e6rer som m\u00e5 skiftes eller hva man har dr\u00f8mt om natta?\n    Sendes p\u00e5 NRK P2 i dag kl. 17:03\n    Blir tilgjengelig senere i dag\n    ### Salongen 17.02.2017\n    Stjernesopran Mari Eriksmoen fikk en pangstart p\u00e5 karrieren da hennes store idol Diana Damrau plutselig m\u00e5tte trekke seg fra sin hovedrolle i Wien og operastudenten Mari fikk steppe inn i stedet. I dag reiser hun og hele familien verden rundt og spiller opera. Da er det fint at hun kan ha med seg pappa rundt som barnevakt. Ina Kringlebotn var Maris beste venninne. Hun b\u00e6rer fortsatt med seg sorgen og tror kanskje hun fortsatt finnes et sted og holder vakt. Hun tror noe av oppskriften p\u00e5 \u00e5 lykkes som storfamilie er \u00e5 ikke gj\u00f8re forskjell p\u00e5 dine og mine barn. Kommentator Sanna Sarromaa har f\u00e5tt et anstrengt forhold til folk fra Tretten i l\u00f8pet av de siste m\u00e5nedene.\n    Sist sendt p\u00e5 NRK P2 fredag kl. 17:03\n    ### Salongen 28.11.2016\n    Eline Lund Fj\u00e6ren skriver like godt om ensomhet som Hamsun, til tross for at hun bare er 22 \u00e5r, mener hennes venn Finn Sk\u00e5rderud. Etter videreg\u00e5ende flyttet hun da ogs\u00e5 til Bergen for \u00e5 skrive og v\u00e6re aleine. Det gjorde henne nesten ekstatisk, men ogs\u00e5 s\u00e5 rar at hun m\u00e5tte unnskylde seg til folk hun m\u00f8tte p\u00e5 gata fordi hun sa s\u00e5 mye snodig. I barndommen l\u00f8y hun mye, blant annet om at hun hadde masse hester og at hun nesten ble kidnappet p\u00e5 vei hjem i m\u00f8rket \u2013 ogs\u00e5 koste hun seg med \u00e5 f\u00e5 tr\u00f8st. Hun har ogs\u00e5 valgt \u00e5 bli veganer, noe som ble mottatt med blandede f\u00f8lelser i jegerfamilien. Mira Berggrav Refsum forteller en salonghistorie om et kyss \u2013 og en l\u00f8gn.\n    ### Salongen 15.02.2017\n    Rundt bordet i Salongen er det plass til verden, kultur, politikk, mennesker, meninger, harselas, historier og opplevelser\n    ### Salongen 14.02.2017\n    Etter at komiker Jonis Josef holdt et show der han blant annet vitset med islam, kom det en dame og takket ham fordi hun ofte hadde m\u00f8tt fordommen om at muslimer ikke har humor. Han har null sympati for folk som ikke forst\u00e5r vitser og mener man b\u00f8r ha total ytringsfrihet p\u00e5 stand-up-scenen. Superrasistiske vitser funker ikke foran publikum uansett. I vennegjengen kan de erte og slenge dritt til hverandre, men da namsfogden kom og byttet l\u00e5sen fordi han ikke hadde betalt husleie, stilte de opp med en konvolutt full av kontanter. Akkurat n\u00e5 er han i ferd med \u00e5 sl\u00e5 igjennom som komiker og er hovedtrekkplaster p\u00e5 Latter for f\u00f8rste gang i kveld. Det passer perfekt inn i hans plan om \u00e5 n\u00e5 livets topp i en alder av tjuesju. Daniel Kvammen forteller historien om \u00e5 sl\u00e5 igjennom som artist under ganske spesielle omstendigheter.\n    Sist sendt p\u00e5 NRK P2 tirsdag kl. 23:03\n    ### Salongen 13.02.2017\n    Hanne Krogh var ateist fram til hun var i tretti\u00e5ra. Da valgte hun \u00e5 tro for \u00e5 f\u00e5 en ramme rundt livet sitt og et vitne. Hun har hatt flere opplevelser av at det finnes noe st\u00f8rre enn seg selv, for eksempel da hun kom til Bettans barndomshjem for f\u00f8rste gang og oppdaget at de hadde samme bilde p\u00e5 veggen som i hennes eget. Hun har v\u00e6rt insisterende selvg\u00e5ende hele livet og nesten alle prosjektene hennes har startet i hennes eget hode. Mange tror at de som alltid er blide og vennlige aldri har m\u00f8tt motgang i livet, men Hanne tror ofte det kan v\u00e6re motsatt. Det gjelder bare \u00e5 velge lyset framfor m\u00f8rket. Da hun var femten, vant hun Melodi Grand Prix og reiste Europa rundt p\u00e5 egenh\u00e5nd og flyttet til Oslo for \u00e5 leve ut Skam anno 1970-tallet p\u00e5 Hartvig Nissen og la grunnlaget for sine viktigste vennskap. Poet Ruth Lillegraven lager et glasskap til Bobbysocks.\n    Sist sendt p\u00e5 NRK P2 man 13. februar 2017 kl. 23:03\n    Alltid tilgjengelig\n  - \n    ### Salongen 10.02.2017\n    Hanne Sigbj\u00f8rnsen er kjent for karakteren Tegne-Hanne, hennes alterego som dukker opp i Aftenpostens tegneseriespalte og p\u00e5 nettet med jevne mellomrom. Hun har en viktig ting til felles med J\u00f8rgen: de elsker begge \u00c5se Kleveland. Resultatet blir det nystartede sp\u00f8rreprogrammet \"Hva ville \u00c5se Kleveland ha gjort?\". Namra Saleem irriterer seg voldsomt over fremmede folk som kjefter p\u00e5 henne i ukas kommentar. Vi diskuterer hvorfor noen av oss blir s\u00e5 provosert n\u00e5 folk er uh\u00f8flige eller for eksempel sniker i k\u00f8en. Hanne mener man burde l\u00e6rt folkeskikk i et eget fag p\u00e5 skolen som hun kaller \"flyplass\". Hanne utdannet seg som sykepleier fordi hun trodde det ikke gikk an \u00e5 leve av tegning. N\u00e5 har hun knekket koden og er i ferd med \u00e5 si opp sykehusjobben \u2013 og skrive en bok om den.\n    Sist sendt p\u00e5 NRK P2 fre 10. februar 2017 kl. 17:03\n    I g\u00e5r - Hver m\u00e5ned tar \u00abKatinka\u00bb Les mer (29) flere tusen kroner av l\u00f8nna til \u00abPer\u00bb. Hun tenner p\u00e5 \u00e5 gi ham lommepenger, kreve inn kvitteringer og styre \u00f8konomien hans med jernh\u00e5nd. Hun er en finansiell domina, en som har makta over andres midler - og Per setter stor pris p\u00e5 jobben hun gj\u00f8r. Han f\u00e5r en slags indre orgasme i kroppen n\u00e5r Katinka kommer hjem til ham og klikker seg inn i nettbanken. Menn som Per g\u00e5r ofte under den forstyrrende tittelen \u00abpaypig\u00bb. Hva er egentlig finansiell dominans? Se og les mer her: http://p3.no/dokumentar/blakk-meg-kat\n\n    L\u00f8rdag \u00b7 Heia Fotball: Podkast Les mer - Ukas gjest gleder vi oss, noe helt utrolig, til \u00e5 h\u00f8re fortelle fra sine siste ekspedisjoner\\! Han jobber her i NRK, men har et desperat \u00f8nske om \u00e5 slutte\\! Han har egen wikipediaprofil p\u00e5 to spr\u00e5k\\! Han er tidligere medlem i \"Oslobila\", han har bursdag samme dag som USA og har, s\u00e5vdt vi vet, en av de aller h\u00f8yeste seiersprosentene i norsk toppfotball\\! Ukas gjest er tidligere Ranheim og Mj\u00f8ndalenspiller, Michael Stilson. Michael forteller om hvordan det har v\u00e6rt \u00e5 pr\u00f8vespill p\u00e5 F\u00e6r\u00f8yene og i Gibraltar\\! Han forteller om \u00e5 havne i fryseboksen i Mj\u00f8ndalen, om da Gauseth kasta ei gullklokke ut av bilvinduet p\u00e5 vei til trening, og s\u00e5 forteller han er fantastisk r\u00f8rende historie om fotball, familie og selve livet\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69761aa9-0031-46af-ac62-ba98f406799e"}
{"url": "http://www.rolfkenneth.no/Sit-05.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:20Z", "text": "<p><em>- Geologisk evidens p\u00e5 global kataklysme ca. 9500 f.Kr</em>. Allan og Delair avviser i sin helhet den r\u00e5dende vitenskapelige teori om at Jorden har hatt en istid, og de avviser dermed ogs\u00e5 den akademiske forst\u00e5elsen som legges i Pleistocen-begrepet (Wiki: Pleistocene). Argumentene er imidlertid for plass\u00adkrevende til \u00e5 gjengi her. Pleistocen skal ha vart fra 2,5 millioner \u00e5r siden frem til 9.700 f.Kr.</p>\n<p>Atlantis skal ha v\u00e6rt et paradis med sin varierte natur og klima. Poseidon-dynastiet skal ha utviklet en fantastisk sivilisasjon og kultur, selvom den riktignok hadde visse barbariske trekk som at folket m\u00e5tte ofre den f\u00f8rstef\u00f8dte. Den beskrivelsen leseren f\u00e5r av natur, kultur, sivilisasjon, seder og skikker p\u00e5 Atlantis er s\u00e5 detaljert at det er klart for enhver at det her ikke er snakk om en allegori. Den oppmerksomhet Platon har f\u00e5tt gjennom beskrivelsen av Atlantis er fullt fortjent.</p>\n", "language": "no", "__index_level_0__": "901a0dc8-25c5-4baa-8f5a-dbc9f5bf7b98"}
{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/BACC-Serviced-Apartments-Bangkok/Bangkok/48589", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:56Z", "text": "### General Group Booking Terms\n\nBy making a group reservation through Hostelworld.com you agree to the following terms and conditions as set by Hostelworld.com and as set by the hostel in question.\n\n  - In order to make a group reservation on Hostelworld.com it is necessary to pay a deposit. The balance is due directly to the hostel according to their payment conditions.\n  - The booking deposit is non-refundable.\n  - Please note that any cancellations must be notified directly to the hostel at least 24 hours in advance of your scheduled arrival date, unless otherwise stated in the hostel's conditions.\n  - Hostelworld.com are not responsible for changes or amendments to your reservation once it has been processed. All correspondence with regard to changes to your booking need to be dealt with directly with the hostel.\n  - Cancellations for reservations must be made directly with the hostel and must conform with the individual hostels cancellation policy (see below)\n  - It is your responsibility to pay the balance of your accommodation cost to the hostel in accordance with their payment conditions (see below). Failure to do so may result in your reservation being cancelled by the hostel.\n  - Individual hostels may have special booking conditions relating to group stays, please read the hostel booking conditions carefully before making your reservation.\n\n### Hostel Specific Terms & Conditions\n\nThe remainder of the amount due will be charged to your credit card ???? Should numbers or room selection change, the per person deposit times the number of people who actually travelled will be deducted from the total accommodation charge levvied by the hostel.\n\nThe following group types are \\<em\\>not\\</em\\> accepted by this hostel: \\<strong\\>Holiday with Friends, Junior / Primary School, High / Secondary School, College / University, Business Trip, Stag/Hen/Bachelor Party, Sports Group, Cultural Group\\</strong\\> If you have misrepresented the type of group you are booking for, your booking may be cancelled by the hostel.\n\nAny cancellations resulting from agreement to these terms and conditions under false pretences will result in loss of deposit.\n\n# BACC Serviced Apartments Bangkok\n\n  - **688/61 Supalai Park Condo, Srinakarin Rd., Pravet, Bangkok, Bangkok, Thailand\n\n## Beskrivelse av overnattingssted\n\nBACC Serviced Apartments Hotel Bangkok, rangert nr. 1 for fasiliteter, Verdi og design, tilbyr moderne og klassisk innredet 37m \u00b2 studioer og 53m \u00b2 med ett soverom enheter, alle med air-condition, komplett kj\u00f8kken og bad, som kan leies p\u00e5 daglig, ukentlig eller m\u00e5nedlig basis.  \n  \nDu vil finne en Mini Shopping Center i f\u00f8rste etasje og en Full Gym, sv\u00f8mmebasseng og relaxavdeling i 4. etasje. BACC har rikelig med innend\u00f8rs og utend\u00f8rs gratis parkering samt 24-timers sikkerhet i en sv\u00e6rt moderne bygning og pent anlagte setting.  \n  \nBACC Serviced Apartments vil gi sine gjester all den plass og komfort i et vakkert hjem kombinert med bekvemmeligheten av en thailandsk hotell. V\u00e5re executive leiligheter bruk eksklusive Thai innredning, slik som h\u00e5ndlaget teak m\u00f8bler, Thai-stil veggmalerier, klassisk keramikk samt andre naturlige materialer for \u00e5 skape en tidl\u00f8s, elegant og avslappet asiatisk atmosf\u00e6re under Thailand ferie eller Bangkok forretningsreise. Vi \u00f8nsker \u00e5 tilby den beste service og fasiliteter for din nytelse og tilfredsstillelse. V\u00e5re kunder kommentar at BACC enheter er mer romslige og elegant innredet enn tilsvarende fire-eller fem-stjerners hotellrom og koster bare en br\u00f8kdel av tilsvarende hotel priser.  \n  \nBACC Serviced Apartments fasiliteter og tjenester:  \nKlesvask Coffee Shops Gratis parkering Travel Agency  \nHousekeeping 24 Hour Security Free Kabel TV Thai Spa & Massage  \nMini-Mart Safety Bokser Gratis Wi-Fi Restauranter  \nSamferdsel Service Key-Card System Post Office sv\u00f8mmebasseng  \n  \nFor langsiktig utleie av mer enn \u00e9n m\u00e5ned, for eksempel seks m\u00e5neder eller ett \u00e5r, har vi ogs\u00e5 et stort utvalg av m\u00f8blert og ikke-m\u00f8blerte Bangkok leiligheter tilgjengelig.  \n  \nBassengomr\u00e5det har salongstoler for avslapning og et fullt profesjonelt treningssenter med badstuer for menn og kvinner s\u00e5 vel som en herlig lekeplass for barn, bare noen f\u00e5 skritt unna.  \n  \nBACC Serviced Apartments tilbyr klimatiserte studioer og ett-roms enheter, med et utvalg av tvilling, queen eller king size-senger. Alle leilighetene kommer med et fullt utstyrt kj\u00f8kken og bad og ett-roms enheter med en balkong. Senget\u00f8y, h\u00e5ndkl\u00e6r og rengj\u00f8ring er inkludert i romprisen og kabel-TV inkludert mange utenlandske kanaler og Wi-Fi er ogs\u00e5 gratis.  \n  \nV\u00e5r innkvartering omfatter fire typer leiligheter:  \nStudio Apartment Standard, 37 m\u00b2 eller 398 ft \u00b2, moderne og fasjonable Thai innredning  \nStudio Leilighet Superior, 37 m\u00b2 eller 398 ft \u00b2, klassisk og tidsriktig Thai innredning  \nStudio Apartment Deluxe, 37 m\u00b2 eller 398 ft \u00b2, elegante og utsmykkede Thai innredning  \n1-roms leilighet Deluxe, 53 m\u00b2 eller 570 ft \u00b2, elegante og utsmykkede Thai innredning  \n  \nBACC - Bangkok luksus residens til rimelige priser.\n\n  \n\n## Video av BACC Serviced Apartments Bangkok\n\n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf6f976c-9549-4a56-b4aa-06d748e6b924"}
{"url": "https://nettnerding.wordpress.com/2011/09/17/uteleik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:14Z", "text": "# ida nerdar seg p\u00e5 nett\n\nseptember 17, 2011\n\n## uteleik\n\nparken held pliktskuldig p\u00e5 regnvatnet og har difor vorte til ei einaste gr\u00f8n tyngde av lauv. eg g\u00e5r under ei l\u00e5g grein og f\u00e5r ei intens kjensle av bro bro brille (les \"grein\" meir som at heile treet valde \u00e5 endra retning og veksa utover vegen i staden for opp). er eg ikkje snar nok kjem treet til \u00e5 sleppa alle lauva, alle saman p\u00e5 ei gong over meg, og s\u00e5 er det min tur til \u00e5 vera den sorte gryte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6e3cf7d-bce6-45d8-b255-15cded6617bb"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Graham_Wagg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:52Z", "text": "# Graham Wagg\n\n**Graham Grant Wagg** (f\u00f8dt 28. april 1983 i Rugby, Warwickshire) er en engelsk cricketspiller, som i \u00f8yeblikket spiller for Derbyshire, etter overgang fra Warwickshire.\n\nWagg har spilt tre tre testkamper for ungdomslandslaget (U-19) mot India.\n\nI 2005 var Wagg utestengt for bruk av kokain. Kontrakten med Warwickshire ble avviklet, og han signerte en ett\u00e5rig avtale med Derbyshire for sesongen 2006.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01173200-3feb-49e7-9348-e61d0b87a2d4"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_den-hemmelighetsfulle-%C3%B8ya-jules-verne-9788202316723", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:52Z", "text": "| Forlag:          | Cappelen Damm     |\n| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l            |\n| Originaltittel:  | L'\u00eele myst\u00e9rieuse |\n| Oversatt av:     | Braarvig, Hans    |\n| ISBN/EAN:        | 9788202316723     |\n\n \n##### Omtale Den hemmelighetsfulle \u00f8ya\n\n Under den amerikanske borgerkrigen flykter fem krigsfanger i en luftballong mot nordstatene. Men det bl\u00e5ser opp til storm, og de fem redder seg i land p\u00e5 en \u00f8de \u00f8y. Her bygger de et nytt samfunn fra grunnen av. S\u00e5 begynner ting \u00e5 skje. \u00d8ya skjuler en hemmelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3959c484-a62c-400e-a6b1-a0f795c11dc6"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Llantrisant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:46:35Z", "text": "**Llantrisant** er en by i Rhondda Cynon Taf, Wales. Den ligger ved elvene Ely og Clun, og er best kjent som stedet hvor Royal Mint, som lager alle britiske mynter, holder til. Navnet betyr \u00abDe tre helgnenes sogn\u00bb.\n\nSeverdigheter i byen inkluderer Royal Mints museum, ruinene av Llantrisant slott og et designsenter.\n\nWilliam Price, kjent for \u00e5 ha introdusert kremasjon i det moderne Storbritannia, bodde i byen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "689c005b-74f0-4cef-91f2-ba1e98fcecd8"}
{"url": "http://www.philips.no/a-w/about/news/archive/standard/about/news/press/2011/20110902_mer_juice_og_mindre_rot_pa_kjokkenet_med_PhilipsAvanceJuicer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:48Z", "text": "## Mer juice og mindre rot p\u00e5 kj\u00f8kkenet med Philips Avance Juicer\n\n### september 2, 2011\n\n**For mange er toppen av luksus et glass ferskpresset juice p\u00e5 morgenkvisten, men de oppfriskende dr\u00e5pene oppleves oftest som strabasi\u00f8se. Derfor har Philips utviklet Avance juicer med slankt design og smarte funksjoner som gj\u00f8r ferskpresset juice til en enkel sak hver dag. Avance Juicer er en del av Philips Avance, en ny serie premiumprodukter til kj\u00f8kkenet der ogs\u00e5 en h\u00e5ndmikser for matentusiasten inng\u00e5r.**\n\n  \nPhilips Avance Juicer er utviklet for \u00e5 gj\u00f8re hjemmelaget juice enkelt fra begynnelse til slutt, uten \u00e5 skape rot p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Den hurtigrensende silen er elektropolert, slik at du enkelt kan rense fruktfibrer som ellers setter seg fast i silen. Til forskjell fra andre juicemaskiner sitter beholderen for fruktkj\u00f8tt i bunnen der alt fruktkj\u00f8tt samles opp og enkelt kan plukkes bort. Avance Juicer kan ogs\u00e5 tas fra hverandre uten styr og de separate delene kan puttes i oppvaskmaskinen.\n\n  \nFerskpresset frukt- og gr\u00f8nnsaksdrikker er en perfekt vitaminkick p\u00e5 morgenen og med Avance juicer f\u00e5r du ut nok juice til hele familien. Juiceren kan presse ut 10 % mer juice enn tidligere modeller\u00a0 og kan produsere opp til 2,5 liter hver gang.\n\n  \nTakket v\u00e6re det ekstra store innmatningsr\u00f8ret sparer du tid ved \u00e5 legge i hele frukter som du slipper \u00e5 hakke og skj\u00e6re opp. \u00a0\n\n  \nDu beh\u00f8ver heller ikke begrense valget av frukt og gr\u00f8nt til din fruktdrikk. Juiceren er utrustet med en kraftig motor med\u00a0 to hastighetsmoduser for myke frukter og harde gr\u00f8nnsaker. Med Avance Juicer finnes til og med tut med drop-stop slik at juicen renner direkte ned i glasset, uten \u00e5 s\u00f8le p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken.\n\n  \nEn oppskriftsbok p\u00e5 frukt- og gr\u00f8nnsaksdrikker medf\u00f8lger Philips Avance Juicer. Rek.pris er 1899 NOK.\n\n\u00a0\n**Philips Avance stavmikser- multifunksjonell og god \u00e5 holde  \n**Philips Avance stavmikser er en ergonomisk utformet stavmikser og et ytterligere eksempel p\u00e5 \u00e5 skape enklere l\u00f8sninger for kj\u00f8kkenet. Avance stavmikser er god \u00e5 holde og er endret ved at du styrer hastigheten med tommelen i stedet for pekefingeren.\n\n  \nEn mengde tilbeh\u00f8r er utviklet for \u00e5 m\u00f8te ettersp\u00f8rselen blant dagens matentusiaster og inkluderer smarte beholdere for pur\u00e9er og supper og en melkeskummer som enkelt visper opp en hjemmelaget latte. Takket v\u00e6re 20 hastighetsmoduser, tvillingblad og en kraftig motor, kan miksingen tilpasses ulike konsistenser. Stavmikseren klarer til og med de t\u00f8ffeste ingrediensene, som for eksempel \u00e5 knuse is til festdrinken.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "defc36a5-4352-4314-945d-5f69dbe5b007"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjernobyl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:37Z", "text": "\nKirke i Tsjernobyl\n\n**Tsjernobyl** (ukrainsk: \u0427\u043e\u0440\u043d\u043e\u0431\u0438\u043b\u044c, russisk: \u0427\u0435\u0440\u043d\u043e\u0431\u044b\u043b\u044c, polsk: *Czarnobyl*, jiddisk: \u05d8\u05e9\u05e2\u05e8\u05e0\u05d0\u05d1\u05dc\u200e) er en by i det nordlige Ukraina, ikke langt fra byen Pripjat og grensen til Hviterussland. Byen er kjent for Tsjernobyl kjernekraftverk, der Tsjernobylulykken fant sted den 26. april 1986. Byen Pripjat, som ligger 14,5 kilometer unna, ble evakuert og er \u00f8de den dag i dag. Ogs\u00e5 Tsjernobyl ble fraflyttet og i dag bor det bare rundt 700^(\\[*trenger referanse*\\]) innbyggere i byen, i motsetning til 15\u00a0000 f\u00f8r evakueringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a1c113d-4496-4d92-b279-48afe44f685c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Allan_Wells", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:51Z", "text": "# Allan Wells\n\n**Allan Wipper Wells** (f\u00f8dt 3. mai 1952 i Edinburgh) er en tidligere skotsk friidrettsut\u00f8ver. Han ble olympisk mester for Storbritannia under OL 1980 i Moskva.\n\nWells satset opprinnelig p\u00e5 tresteg og lengdehopp, men gikk over til sprintl\u00f8p i begynnelsen av 1970-\u00e5rene. I 1978 vant han to medaljer for Skottland under Commonwealth-leken, og var n\u00e5 Storbritannias raskeste sprinter.\n\nWells vant 100 meter-finalen i Moskva med sv\u00e6rt liten margin foran cubaneren og forh\u00e5ndsfavoritten Silvio Leonard. Wells ble dermed tidenes eldste olympiske mester p\u00e5 100 meter. Han kom ogs\u00e5 til finalen p\u00e5 200 meter, som ogs\u00e5 ble en sv\u00e6rt jevn aff\u00e6re. Denne gangen m\u00e5tte han se seg sl\u00e5tt av italieneren Pietro Mennea med to hundredels sekunder, og sikret seg dermed s\u00f8lv. Han avsluttet lekene ved \u00e5 l\u00f8pe inn til fjerdeplass p\u00e5 4\u00a0100\u00a0m stafett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c95343c9-dc1b-4280-ba6f-2a75252e3f54"}
{"url": "http://www.ikea.com/no/no/catalog/categories/departments/living_room/14350/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:03Z", "text": "  - # Sysett og tilbeh\u00f8r som gj\u00f8r det lett \u00e5 sy\n    \n    Enten du er en erfaren skredder eller nettopp har begynt \u00e5 sy \u2013 ta en titt p\u00e5 v\u00e5re sysett, som vil hjelpe deg gjennom et hvilket som helst syprosjekt. SY sysett i 15 deler inneholder alt fra n\u00e5ler, knappen\u00e5ler og fingerb\u00f8l til sakser, skredderkritt og m\u00e5leb\u00e5nd. Artiklene er pakket i et hendig etui som er perfekt til hjemmet eller p\u00e5 reise. Hvis du bare trenger enkeltartikler, kan du ta en titt p\u00e5 sortimentet SY, der du finner en saks som er spesielt designet for bruk p\u00e5 tekstiler, samt n\u00e5letreder og sikksakksaks.\n\n  - ## Sysett til den kommende dekorat\u00f8ren eller skredderen\n    \n    Som enhver skredder kan fortelle deg \u2013 du kan gj\u00f8re mye med enkle teknikker. Dekorasjonssettet LUSY best\u00e5r av blomsterformer i bomull som kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re selv nybegynnere til kunstnere. Fest figurene til sofaen eller yndlingsputen din med et par sting, s\u00e5 f\u00e5r den et personlig uttrykk \u2013 ekstra tr\u00e5d f\u00f8lger med i pakken i tilfelle du skulle g\u00e5 tom. Hvis du liker \u00e5 ta snarveier, kan du pr\u00f8ve SY fliselin, som strykes p\u00e5 og gj\u00f8r det enkelt \u00e5 legge opp gardiner (eller lange bukser) uten n\u00e5l og tr\u00e5d. V\u00e5re sysett og sytilbeh\u00f8r er en ypperlig gave til alle amat\u00f8rskreddere og nybakte dekorat\u00f8rer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bcfde03-d8b0-4dd5-b1a1-5a93c2efa5aa"}
{"url": "http://www.outnorth.no/bjorn-daehlie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:05Z", "text": "\n\n# Bj\u00f8rn D\u00e6hlie\n\nBj\u00f8rn D\u00e6hlie er en av v\u00e5r tids mest fremgangsrike skil\u00f8pere og n\u00e5 ogs\u00e5 en suksessfull forretningsmann. Hans 29 medaljer fra OL og VM taler sitt tydelige spr\u00e5k og noen ytterligere prestasjoner er s\u00e5 og si overfl\u00f8dig. Med en slik fremgang er det lett \u00e5 stole p\u00e5 at Bj\u00f8rn D\u00e6hlie vet hva han holder p\u00e5 med, og s\u00e5 klart vet han ogs\u00e5 hva skil\u00f8pere faktisk vil ha og trenger. I kolleksjonen, som du finner en stor del av hos Outnorth, finnes alt fra skijakker til softshellbukser, luer og undert\u00f8y for b\u00e5de mosjonister og eliteut\u00f8vere.\n\nBj\u00f8rn D\u00e6hlie er en av v\u00e5r tids mest fremgangsrike skil\u00f8pere og n\u00e5 ogs\u00e5 en suksessfull forretningsmann. Hans 29 medaljer fra OL og VM taler sitt tydelige spr\u00e5k og noen ytterligere prestasjoner er s\u00e5 og si overfl\u00f8dig. Med en slik fremgang er det lett \u00e5 stole p\u00e5 at Bj\u00f8rn D\u00e6hlie vet hva han holder p\u00e5 med, og s\u00e5 klart vet han ogs\u00e5 hva skil\u00f8pere faktisk vil ha og trenger. I kolleksjonen, som du finner en stor del av hos Outnorth, finnes alt fra skijakker til softshellbukser, luer og undert\u00f8y for b\u00e5de mosjonister og eliteut\u00f8vere.\n\n## Fortsetter \u00e5 f\u00f8lge og oppfylle sine dr\u00f8mmer\n\nIf\u00f8lge D\u00e6hlie selv fantes dr\u00f8mmen om \u00e5 bli olympisk mester allerede som barn. N\u00e5 er dr\u00f8mmen hans \u00e5 lage markedets beste kl\u00e6r for langrennskig\u00e5ing, noe han gj\u00f8r med sin enorme erfaring fra hele sportsbransjen og ikke minst skig\u00e5ing i seg selv. Han har sett at det umulige kan bli mulig og holder ikke tilbake p\u00e5 ambisjonene hva enn han gj\u00f8r.\n\n## Personlig en stor del av merkevaren\n\nI 1996 introduserte D\u00e6hlie sin egen kolleksjon med tekniske skikl\u00e6r med funksjonalitet og renhet som fremste slagord. Bj\u00f8rn D\u00e6hlie har ikke bare satt sitt navn p\u00e5 kl\u00e6rne, men har fra starten av hatt et stort engasjement i foretakets produksjonsutvikling og markedsf\u00f8ring.\n\n**N\u00e5r du er registrert, vil du motta en verdikode som gir deg 10% p\u00e5 din f\u00f8rste bestilling. Gjelder kun nye nyhetsbrevabonnenter.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7d67049-6ce2-4cd9-bc29-377f6b9c7627"}
{"url": "https://yngvesaetre.com/2013/08/28/innlegg-i-kommunestyret-28-08-13-om-uteanlegg-ved-terningen-arena/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:46Z", "text": "Publisert av: **Yngve S\u00e6tre** | august 28, 2013\n\n## Innlegg i kommunestyret 28.08.13 om uteanlegg ved Terningen\u00a0Arena\n\n  \nOrdf\u00f8rer\\!\n\nAv og til kjennetegnes politisk mot og generell fornuft ved at man stopper opp, venter og kommer tilbake med en bedre l\u00f8sning f\u00f8r man g\u00e5r videre. Noen ganger er det ikke passivt \u00e5 vente, men det kan tvert imot v\u00e6re b\u00e5de fremtidsrettet og visjon\u00e6rt.\n\nI kommunestyret i mai fjor valgte vi p\u00e5 den borgerlige siden \u00e5 ta en time \u2013 out og vente med uteanlegget ved Terningen Arena fordi vi mente at viktige forutsetninger ikke var p\u00e5 plass.\n\nArbeiderpartiet sitt forslag den gang var \u00e5 g\u00e5 videre med planene til tross for den usikkerheten som l\u00e5 der med tanke p\u00e5 \u00f8konomi og samarbeidspartnere, og til tross for at r\u00e5dmannen fremmet saken uten anbefaling om \u00e5 iverksette planene.\n\nVi hadde sikkert f\u00e5tt utvikling p\u00e5 Terningen Arena ogs\u00e5 med Arbeiderpartiets forslag, men min p\u00e5stand er at vi hadde f\u00e5tt en stor dose usikkerhet med p\u00e5 kj\u00f8pet.\n\nVed at vi borgerlige ventet og tok en runde ekstra har vi n\u00e5 f\u00e5tt en fullverdig og meget god l\u00f8sning. H\u00f8gskolen og Forsvaret forplikter seg n\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at vi kan iverksette disse planene med en helt annen trygghet og forutsigbarhet enn det som var mulig for et \u00e5r siden.\n\nDet er fremtidsrettet, og det viser at det borgerlige flertallet gjorde det riktige valget i mai 2012 n\u00e5r vi valgte \u00e5 arbeide videre for \u00e5 finne bedre l\u00f8sninger.\n\nUtbyggingen jeg h\u00e5per vi vedtar i kveld inneb\u00e6rer at det skal bygges bane for friidrett, fotball, h\u00e5ndball, sandvolleyball, basketball og tennis.\n\nDet vil gi et kjempetilbud til veldig mange mennesker b\u00e5de i og utenfor Elverum. Det vil gi \u00f8kt aktivitet og gj\u00f8re at b\u00e5de v\u00e5re egne innbyggere og de mange hundre ungdommene p\u00e5 H\u00f8gskolen og Terningmoen f\u00e5r et mer aktivt forhold til Terningen Arena.\n\nUtbyggingen vil ogs\u00e5 styrke samarbeidet mellom H\u00f8gskolen, Forsvaret og kommunen og l\u00f8fte frem Elverum som et regionsenter i vekst og utvikling.\n\nTerningen Arena er allerede et enormt aktivum for Elverum \u2013 som mange kommuner misunner oss. Men potensialet for hele dette omr\u00e5det er fremdeles formidabelt.\n\nDenne utbyggingen vil bringe oss enda n\u00e6rmere v\u00e5r dr\u00f8m om Terningen Arena som en spydspiss for folkehelse, idrett og kompetanse p\u00e5 nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5. Derfor er dette viktig og riktig.\n\nTakk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8d4b2a9-f269-4b20-a814-b6f4ee85635a"}
{"url": "https://snl.no/bestr%C3%A5ling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:08Z", "text": "# bestr\u00e5ling\n\n\nBestr\u00e5ling, det at et legeme treffes av str\u00e5ler, b\u00f8lger eller hurtige partikler som fremkaller fysiske virkninger i legemet. Ved alle former for bestr\u00e5ling overf\u00f8res energi, og legemet oppvarmes mer eller mindre. Ved bestr\u00e5ling med kortb\u00f8lget (bl\u00e5tt, fiolett) eller ultrafiolett lys vil enkelte legemer sende ut lys med annen farge, luminescens. Ved bestr\u00e5ling med *ioniserende str\u00e5ling* (alfa-, beta-, gammastr\u00e5ling) og *n\u00f8ytroner*, kan stoffets kjemiske struktur forandres og stoffet kan sende ut radioaktiv str\u00e5ling. (Se radioaktivitet.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ffbe371-92e0-4e63-ba4d-1809cb55091a"}
{"url": "http://www.jollyroom.no/barneklaer/jumpsuits-buksedresser/439545nb-no-maxomorra-jumpsuit-racer-car-str-68", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:29Z", "text": "## Beskrivelse\n\nEn s\u00f8t jumpsuit med korte ermer og et fint bilm\u00f8nster fra maxomorra. Drakten er sydd i \u00f8kologisk bomull og har kanteb\u00e5nd i en herlig kontrastfarge. Kneppes med trykknapper for enkel av - og p\u00e5kledning.  \n  \nMateriale: 100% \u00f8kologisk bomull.  \n  \nM\u00f8nster: biler.  \nFarge: bl\u00e5.\n\nArt:\u00a0618052Produktnr:\u00a0M094-D1048-SS16\n\n## Tilbeh\u00f8r\n\n  - \n  - \n    \n    #### maxomorra Teppe, Racer Car\nP\u00e5 Jollyroom finner du et morsomt og inspirerende sortiment fra svenske Maxomorra, som tilvirker kl\u00e6r med fokus p\u00e5 kvalitet, fine farger og lekne m\u00f8nster. Produktene er b\u00e5de komfortable og enkle \u00e5 b\u00e6re siden Maxomorra kjennetegnes av funksjonell design og myke materialer. En stor del av Maxomorras kolleksjoner er utviklet i henhold til standarden for tekstiler som er tilvirket av organiske fibre, noe som inneb\u00e6rer at bomullen er \u00f8kologisk og kan spores til sin opprinnelse. Med Maxomorras unike uttrykk og brede fargepalett kan du enkelt velge og vrake blant herlig myke plagg til ditt barn, plagg som ogs\u00e5 er morsomme \u00e5 b\u00e6re\\!\n\n## Tilbeh\u00f8r\n\n\n\n#### maxomorra Jumpsuit, Racer Car\n\n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc61feaf-daae-4660-9c76-7ceb9d65b0de"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tre-personer-ranet-med-pistol-i-Sarpsborg-65534b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:13:08Z", "text": "# Tre personer ranet med pistol i Sarpsborg\n\nNtb\n\nOppdatert: 01.feb.2015 13:01\n\nPublisert: 01.feb.2015 13:01\n\n  \nTre personer ble ranet med en pistol p\u00e5 \u00e5pen gate i Sarpsborg i \u00d8stfold natt til s\u00f8ndag. Seks personer er p\u00e5grepet for ranet, den yngste av dem er bare 15 \u00e5r gammel.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 En av dem trakk fram et h\u00e5ndv\u00e5pen, en pistol, og de tre ble fraranet verdier og andre gjenstander. Ranerne l\u00f8p deretter fra stedet, forteller politistasjonssjef Tommy Br\u00f8ske i Sarpsborg til NRK.\n\nDe tre var p\u00e5 vei hjem fra byen da de ble ranet like f\u00f8r klokka tre natt til s\u00f8ndag. Omtrent en time senere p\u00e5grep politiet seks personer i alderen 15 til 23 \u00e5r i en bolig ikke langt fra stedet. De er alle fra Sarpsborg og Fredrikstad, og noen av dem er kjent for lignende forhold tidligere.\n\n\u2014 Vi mener vi har sikret oss ransutbyttet og v\u00e5penet som ble brukt under ranet. Dette er stygge saker, og vi snakker om et ungdomsmilj\u00f8 som er veldig utfordrende. B\u00e5de politiet og Sarpsborg kommune har jobbet mot dette milj\u00f8et i lang tid, sier Br\u00f8ske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3754c953-719f-4960-a516-987a5c7b1e0e"}
{"url": "https://insideflyer.no/ba-med-fantastisk-tilbud-i-business-class/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:02Z", "text": "## BA med fantastisk tilbud i Business Class\n\n 29. november, 2014 by Henning\n\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**British Airways har n\u00e5 et eventyrlig\u00a0tilbud p\u00e5 reiser i Business Class til en rekke destinasjoner. Dette er noe av det billigste vi har sett i \u00e5r\\!**\n\nBritish Airways markedsf\u00f8rer kampanjen med 2 for \u00a32014, men det g\u00e5r alts\u00e5 an \u00e5 reise alene til halvparten av denne prisen. Det spennende her er at prisen er den samme uansett hvor du velger \u00e5 fly\\! Her er eksempler p\u00e5 destinasjoner:\n\n\n\nFor \u00e5 maksimere dette tilbudet l\u00f8nner det seg alts\u00e5 \u00e5 fly lengst mulig. Vi har gjort et s\u00f8k p\u00e5 London \u2013 Los Angeles tur/retur p\u00e5 vilk\u00e5rlige datoer innenfor tilbudets tidsramme:\n\n\n\n\u00a31002 tilsvarer under 11 000 norske kroner, og det er s\u00e6rdeles billig for Business Class s\u00e5 langt som til Los Angeles. S\u00e5 dersom du mangler noen Avios-poeng for \u00e5 sikre gullkortet hos BA eller andre OneWorld-programmer, kan vi anbefale dette tilbudet.\n\nTilbudet gjelder for bestillinger som er gjort innen 4. desember. Utreisen m\u00e5 finne sted mellom 21. desember og 3. januar, og returen m\u00e5 skje innen 11. januar.\n\nHer er en oversikt over hvilke destinasjoner tilbudet gjelder for:\n\n> **London Heathrow (LHR) to:**\n> \n> **USA & Canada:\u00a0**Atlanta, Austin, Boston, Baltimore, Chicago, Denver, Dallas, Houston, Las Vegas, Los Angeles, New York (JFK, EWR), Philadelphia, Phoenix, San Diego, Seattle, San Francisco, Washington, Calgary, Montreal, Toronto, Vancouver.  \n> **Africa:** Abuja, Accra, Cairo, Cape Town, Entebbe, Johannesburg, Lagos, Luanda, Nairobi.  \n> **Middle East:** Abu Dhabi, Almaty, Amman, Bahrain, Baku, Beirut, Doha, Dubai, Jeddah, Kuwait, Muscat, Riyadh.  \n> **Asia:** Bangalore, Beijing, Chengdu, Chennai, Delhi, Hong Kong, Hyderabad, Mumbai, Seoul, Shanghai, Tokyo.  \n> **Central & South America:** Buenos Aires, Mexico City, Rio de Janeiro, Sao Paulo.\n> \n> **Manchester (MAN), operated by American Airlines to**:\n> \n> Chicago, New York (JFK).\n\n**Klikk her for \u00e5 komme til tilbudet.**\n\nF\u00f8rstemann til m\u00f8lla\\!\n\n\u00a0\n*Hovedbilde: Julian Herzog/Wikimedia Commons*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bda4b9f5-5aaa-4c78-be85-8fd1eced2500"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mekling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:32:09Z", "text": "**Mekling** eller **megling** er en prosess der en megler fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 to eller flere parter med motstridende interesser til \u00e5 finne en felles l\u00f8sning og inng\u00e5 forlik.\n\nMekling brukes i mange forskjellige sammenhenger og p\u00e5 mange niv\u00e5er. Det kan v\u00e6re snakk om en privat tvist mellom to parter, der penger eller andre verdier st\u00e5r p\u00e5 spill, eller mekling mellom stater for \u00e5 oppn\u00e5 enighet i en konflikt og dermed unng\u00e5 en truende krig. I rettslig sammenheng kan mekling benyttes i alt fra store, kompliserte forhold og til mindre betydelige nabokonflikter. Mekling kan foreg\u00e5 uformelt ved at man gir jobben til en n\u00f8ytral tredjeperson partene enes om, eller mer formelt ved at man tar rettsapparatet eller lignende institutter til hjelp. En grunnleggende forutsetning ved de fleste former for mekling er at begge (alle) parter er enige om en slik fremgangsm\u00e5te. Alternativet vil v\u00e6re \u00e5 anlegge sak for domstolene, men ettersom mekling som oftest b\u00e5de vil g\u00e5 fortere, v\u00e6re billigere og medf\u00f8re et resultat alle vil kunne v\u00e6re forn\u00f8yd med, vil det som regel v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 fors\u00f8ke en slik l\u00f8sning som f\u00f8rste utvei.\n\n### Utenomrettslig mekling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Norge er megling blitt et samfunnsinstitutt, slik at der *skal* mekles i visse konflikter fordi lovverket sier det. Mest kjent i s\u00e5 m\u00e5te er vel Riksmeklingsmannen som har en viktig funksjon i l\u00f8nns- og arbeidskonflikter \u00abder samfunnsmessige interesser st\u00e5r p\u00e5 spill\u00bb.\n\n### Sivilprosess\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nForut for saksanlegg er megling i prosesslovgivningen i stor utstrekning p\u00e5budt for \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 rettssaker. Innen prosess finnes mekling i flere varianter. De fleste sivile saker skal innom Forliksr\u00e5det f\u00f8r domstolene kan behandle saken. Her vil r\u00e5dets medlemmer, som er lekmenn, pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 i stand enighet mellom partene. F\u00f8rer ikke dette frem, eller finnes det mulighet for \u00e5 ta saken direkte til tingretten, finnes det en nyordning benevnt rettsmekling. Denne ordningen ble innf\u00f8rt som pr\u00f8veprosjekt ved enkelte tingretter og lagmannsretter i 2002, og erfaringene har f\u00f8rt til at det vil bli en allmenn ordning i forbindelse med ikrafttredelsen til den nye tvisteloven. Rettsmekling inneb\u00e6rer at dommeren skal opptre aktivt som megler for \u00e5 f\u00e5 partene til \u00e5 bli enige. En annen ordning som er av ny dato er Konfliktr\u00e5det, som anvendes b\u00e5de i sivile saker og straffesaker. Denne ordningen, som finnes over hele landet, er ment \u00e5 fungere som meklingsinstans i mindre konflikter som nabostrid og lignende, eventuelt som virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 til en ordning mellom en overtreder og en forn\u00e6rmet i en straffesak. I den grad de kommer fram til gode l\u00f8sninger, vil domstolene slippe \u00e5 behandle et tilsvarende antall saker.\n\nMindre kjent, men ikke mindre viktig er at foreldre med barn under 16 \u00e5r m\u00e5 inn til tvungen mekling, dersom de skal oppl\u00f8se ekteskapet. Meklingen er gratis, og kan foreg\u00e5 hos en prest, advokat, en offentlig meklingsmann eller familier\u00e5dskontoret i den grad dette fins i det aktuelle omr\u00e5det. Hensikten med slik mekling er ikke \u00e5 unng\u00e5 skilsmissen, men \u00e5 finne en l\u00f8sning for foreldreansvar/samv\u00e6r for barna som begge kan v\u00e6re forn\u00f8yd med.\n\n## Folkerettsmekling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHaagkonvensjonen av 1907 om fredelig bileggelse av internasjonale tvister inneholder bestemmelser om mekling; det er ogs\u00e5 inng\u00e5tt mange tosidige avtaler om mekling. Videre fungerer FN som et permanent meglingsforum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4ff8d97-a2be-4352-97ee-c305a8b4e5ee"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189414-d228889-Reviews-St_Nicolas_Bay_Resort_Hotel_Villas-Agios_Nikolaos_Lasithi_Prefecture_Crete.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:29:28Z", "text": "\"Perfekt\\! \"\n\nDette hotellet har alt\\! De har klart \u00e5 beholde den greske sjarmen kombinert med luksus. Rommene er store og luftige, spaet har mange varierte behandlinger med dyktige mass\u00f8rer. Uteomr\u00e5det samt stranden er helt nydelig. Ypperlig mat og personale, et sted vi garantert vil bes\u00f8ke igjen\\!\n\n57 nyttige stemmer\n\n\"Not value for money but very friendly staff that made up for a lot of the faults\"\n\nAnmeldt 15 november 2016 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d65dc6f8-5a72-4326-b00c-99c57f2f825a"}
{"url": "http://www.redbull.com/no/no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:32Z", "text": "\n\n\n\n\n\nRallycross en ferskt p\u00e5 verdensbasis. Slik har sporten f\u00e5tt f\u00e5tt hjelp til de beste fasilitetene.\n\n \nav Simen N\u00e6ss Hagen den 18 februar 2017\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nLars Vaular og Myra teamer opp p\u00e5 \"Ventet p\u00e5 deg\"\n\n\u00c5rets forel\u00f8pig mest spennende samarbeid.\n\n \nav Martin Johannessen den 17 februar 2017\n\n## Brage Vestavik til Valpara\u00edso\n\nav Red Bull den 8 februar 2017\n\nMTB Den nybakte 18-\u00e5ringen st\u00e5r snart p\u00e5 startstreken i verdens mest ekstreme urbane utforkonkurranse.\n\n\n\n\n\n## Espen (23) lever mekanikerdr\u00f8mmen hos Hyundai\n\nav Simen N\u00e6ss Hagen den 12 februar 2017\n\nWRC Med dr\u00f8mmejobben i h\u00e5nd, var ikke valget om \u00e5 flytte til utlandet vanskelig.\n\n\n\n## Ny nordmann viser seg fram blant rallyeliten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ada3b82-a987-4212-9329-13ab327a3a4d"}
{"url": "http://docplayer.me/3469103-Innforing-av-ny-modell-for-husleie-i-kommunale-boliger-i-trondheim-foto-helen-eliassen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:11Z", "text": "# Innf\u00f8ring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim. Foto: Hel\u00e9n Eliassen\n\n\n\n2 Bakgrunn Trondheim kommune disponerer ca 3900 boliger for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Fordeling etter eiertype 1850 eid av kommunen hvorav 1150 i borettslag/sameier 1050 innleid fra stiftelser hvorav 900 fra Boligstiftelsen for trygdeboliger Fordeling etter form\u00e5l 1000 omsorgsboliger 700 flyktningeboliger 100 Ungbo-boliger 2100 boliger for \u00f8konomisk/sosialt vanskeligstilte\n\n\n3 Bakgrunn Husleieinntektene var ikke nok til \u00e5 dekke kommunens kostnader til boligdriften Utgiftene til kommunalt eide boliger utgjorde i 2009 ca 195 millioner kroner, hvorav 152 millioner kroner ble finansiert gjennom husleieinntekter. De resterende 43 millioner kronene ble finansiert av bykassen I praksis var det kapitalkostnadene som ikke ble fullt dekket av husleieinntektene\n\n\n\n10 Ny husleiemodell Med utgangspunkt i denne regresjonsmodellen har vi utviklet en modell for beregning av husleiene i de kommunale boligene. Husleiemodellen tar i tillegg til antall rom, kvm og prissone hensyn til boligens standard (leilighet, bygg og utenomhus) og beliggenhet innad i prissonen. Til slutt legges eventuelle tillegg for energi, kabel/bredb\u00e5nd, parkering, renhold etc. inn i leieberegningen\n\n og beliggenhet innad i prissonen.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35a46e4a-87f8-4eb8-8a22-bf1dce55203a"}
{"url": "http://monihobby.blogspot.com/2009/02/gratulerer-med-morsdagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:30:25Z", "text": "\n\n## Monica, \u00c5lg\u00e5rd, Rogaland, Norway\n\n  \n26 \u00e5r, mamma & kone, utdannet f\u00f8rkolel\u00e6rer og jobber som pedagogisk leder. Hvitt, romantisk, gamle skatter og h\u00e5ndarbeid er min store lidenskap og hobby.\n\n    \n\n    \n\n## s\u00f8ndag 8. februar 2009\n\n### Gratulerer med morsdagen\\!\\!\n\nJa s\u00e5 var vi kommet til ***morsdag*** igjen. Her ligger det et lite lag med sn\u00f8 ute og det ser ut som om det kan komme sol utover dagen, det er bare s\u00e5 vakkert \u00e5 titte ut, det ser ut som om vi f\u00e5r en flott morsdag\\!  \n  \n  \n  \n  \nJeg har for\u00f8vrig i \u00e5r kj\u00f8pt en gave til mor fra mor, og er selvf\u00f8lgelig kjempeforn\u00f8yd\\! Veldig greit, s\u00e5 slipper han far (min prinsesse er s\u00e5\u00e5\u00e5 liten) \u00e5 stresse med \u00e5 kj\u00f8pe noe, og jeg f\u00e5r noe jeg har lyst p\u00e5, har for\u00f8vrig betalt den selv ogs\u00e5, men pytt pytt.. Vesker kan man aldri f\u00e5 nok av og denne var jo det jo s\u00e5 praktisk st\u00f8rrelse p\u00e5, for her har man jo plass til litt forskjellig\\!  \n  \n  \n  \nEllers har jeg faktisk f\u00e5tt begynt \u00e5 sy litt etter Tildas landsted, endelig. Har gledet meg lenge, men den f\u00f8rste gangen jeg satte meg ned, streiket jo symaskinen (arg). Jeg forst\u00e5r meg egentlig ikke helt p\u00e5 den, for n\u00e5 virker den plutselig igjen, s\u00e5nn helt ut av det bl\u00e5... men godt er det\\! Skal se om fr\u00f8ken prinsesse f\u00e5r seg mammelukker, underskj\u00f8rt og skj\u00f8rt idag\\! Trur nok ogs\u00e5 hun \u00f8nsker seg f\u00e6lt et smykke og muligens et armb\u00e5nd, hun er jo en prinsesse skal du vite\\! Det var utrolig kjekt \u00e5 lage denne, s\u00e5 det blir nok flere her i denne heimen, men m\u00e5 jo pr\u00f8ve litt av de andre tingene fra boka ogs\u00e5 da\\! Det er s\u00e5 mye jeg vil lage, at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne\\!  \n  \n  \n  \n  \n*S\u00e5 vil jeg bare \u00f8nske alle dere m\u00f8dre en fantastisk morsdag, det har vi virkelig fortjent\\! S\u00e5 vers\u00e5god forsyn deg med en gulrotmuffins og nyt den lille miniorkideen, den er til \u00e6re for dere\\! ha en fantastisk dag\\! \\<3\\>*\n\n  \n\n Lagt inn av Monica   kl. 08:45        \n\n \n#### 13 kommentarer:\n\n \n\nTonemor sa...\nJeg \u00f8nsker deg en riktig trivelig morsdag\\!  \nDu har mye flott p\u00e5 siden din ja. :)\n\n 8. februar 2009 kl. 10:31    \n\n\n\nFlott veske du har f\u00e5tt\\! Og flott Tilda dame\\! Ynskjer deg ein flott morsdag\\!\n\n\n\n\n\nMeg, mitt og mine engler... sa...\n\nTusen takk for koelsig kommentar p\u00e5 siden min. :)  \nH\u00e5per du f\u00e5r en koselig morsdag\\!\\! :) Og gratulerer med fin ny veske.\n\n 8. februar 2009 kl. 11:35    \n\n\n\n\n\nS\u00e5 fin blogg du har\\! Gratulerer med morsdagen, flott veske du har f\u00e5tt i gave. Av og til er det lurt \u00e5 ordne gaven selv:-)\n\n 8. februar 2009 kl. 13:43    \n\n\n\n\n\ndaria sa...\n\nkjempefin veske,det er litt lurt med en gave fra mor til mor:)\n\n 8. februar 2009 kl. 15:19    \n\n\n\n\n\nHildeS sa...\n\nJeg er stor fan av muffinsfatet, det er skikkelig t\u00f8ft..  \nHa en fortsatt fin morsdag\n\n 8. februar 2009 kl. 15:31    \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nTusen takk, og en riktig god morsdag til deg ogs\u00e5. Tilda engelen din blir feiende flott\\!\n\n 8. februar 2009 kl. 16:28    \n\n\") \n\nLena (Zelena p\u00e5 HB) sa...\nS\u00e5 fin blogg du har\\! Kjempemye fint du lager. Jeg har en award til deg p\u00e5 bloggen min\\!  \nHa en fortsatt fin kveld.\n\n 8. februar 2009 kl. 21:08    \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nh\u00e5per du haddde ein flott morsdag\\! veska var kjempeflott\\!\\!\n\n 8. februar 2009 kl. 22:23    \n\n\n\n\n\nMasse flott du har p\u00e5 siden din\\! :-D  \n  \nTakk for kommentaren p\u00e5 min blogg :-)  \n  \nHar vurdert tanken p\u00e5 \u00e5 legge det ut for salg, men da vil jeg nok lage en hel serie f\u00f8rst, i forskjellige st\u00f8rrelser :-)\n\n 9. februar 2009 kl. 08:41    \n\n \n\nmedina sa...\n\nSer din morsdag var fin med b\u00e5de muffins og gaver. Ha en fin uke.\n\n 9. februar 2009 kl. 21:51    \n\n\n\n\n\nPrinsessa sa...\n\nLitt sent ute men god morsdag til deg ogs\u00e5. :O)\n\n 9. februar 2009 kl. 22:18    \n\n \n\nDu b\u00f8r prioritere \u00e5 bli ferdig med mamelukkene til den Tilda'en din...  \n  \nSlike bilder vil en IKKE ha liggende p\u00e5 nettet. De kan bli brukt mot henne ved en senere anledning...  \n  \nI helga var jeg p\u00e5 sytur med venninner. Da s\u00e5 flere Tilda'er dagens lys. Men gjett om vi hadde mye moro med dem underveis...  \nDe er jo slett ikke fine f\u00f8r kl\u00e6r og h\u00e5r kommer p\u00e5 plass.  \n  \nHa en deilig tirsdag, Moni.  \nKlem Marit\n\n 10. februar 2009 kl. 15:56    \n\n## Hjertelig velkommen til Det Lille Ekstra\n\n  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b6fb336-edbc-42b6-ab73-8e86f18016f2"}
{"url": "http://www.matprat.no/artikler/spennende-forskningsprosjekter-pa-gang-i-norsk-kjottbransje/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:41Z", "text": "\n\n## Br\u00f8dsmulesti\n\n# Spennende forskningsprosjekter p\u00e5 gang i norsk kj\u00f8ttbransje\n\nNorsk kj\u00f8ttbransje har lang tradisjon med forskningsprosjekter og andre satsinger for \u00e5 sikre sunnest mulig og best mulig produkter. Disse prosjektene involverer hele verdikjeden fra bonde til og med foredlingsindustrien. Noen av disse initiativene er omtalt her.\u00a0\n\nNorsk kj\u00f8ttbransje har lang tradisjon med forskningsprosjekter og andre satsinger for \u00e5 sikre sunnest mulig og best mulig produkter. Disse prosjektene involverer hele verdikjeden fra bonde til og med foredlingsindustrien. Noen av disse initiativene er omtalt her.\u00a0\n\n**Sunnere storfekj\u00f8tt**\n\nDen norske kj\u00f8ttbransjen tar forskningsresultatene om en mulig sammenheng mellom h\u00f8yt inntak av r\u00f8dt kj\u00f8tt og \u00f8kt risiko for \u00e5 utvikle tykk- og endetarmskreft p\u00e5 alvor, og gikk i 2013 sammen om et stort forskningsprosjekt. Prosjektet fokuserer p\u00e5 \u00e5 fremskaffe vitenskapelig kunnskap for \u00e5 kunne fremstille norsk storfekj\u00f8tt av beste ern\u00e6ringsmessige kvalitet. Forskningsmilj\u00f8ene som er med i dette prosjektet er Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Nofima. Navnet p\u00e5 prosjektet er \u00abIdentifisering av det sunneste storfekj\u00f8ttet\u00bb, ogs\u00e5 kalt \u00abSunnere storfekj\u00f8tt\u00bb og dette kan du lese mer om p\u00e5 prosjektets egen hjemmeside.\n\n**En sunnere matpakke**\n\nNordmenn spiser mer mettet fett og salt enn hva Helsedirektoratet anbefaler. Forskningsprosjektet \u00abReduksjon av salt og mettet fett i norske n\u00e6ringsmidler\u00bb, ogs\u00e5 kalt \u00abEn sunnere matpakke\u00bb unders\u00f8ker mulighetene for \u00e5 redusere innholdet av salt og mettet fett i noen norske matvarer. Br\u00f8d, smelteost og spekep\u00f8lse inng\u00e5r i den norske matpakka, og det er nettopp disse produktene man fokuserer p\u00e5 i dette prosjektet. Prosjektkonsortiet best\u00e5r av de tre forskningsinstitusjonene Sintef, Nofima og Animalia, i tillegg til flere matvarebedrifter. Du kan lese mer om prosjektet p\u00e5 prosjektets hjemmeside.\n\n**SALTO**\n\nDet er bred enighet om at nordmenn spiser for mye salt, og at bearbeidet mat st\u00e5r for hoveddelen av det saltet som vi f\u00e5r i oss. Utfordringene for de som produserer maten er at salt har mange ulike funksjoner og oppgaver i matvaren. I tillegg til at det gir smak og samtidig fremhever andre smaker, s\u00e5 er salt blant annet viktig for holdbarhet og for den generelle mattryggheten. Et avsluttet omfattende samarbeidsprosjekt mellom matvarebransjen, derunder kj\u00f8ttbransjen, og forskningsmilj\u00f8er dokumenterer at det er mulig \u00e5 redusere saltmengden i matvarer gjennom forskning og innovasjon. Av kj\u00f8ttprodukter som det ble jobbet med var posteier, kj\u00f8ttfarseprodukter og kokt skinke. Prosjektet er kalt SALTO \u2013 (\u00abSALTreduksjon gjennom prosess og produktOptimalisering i n\u00e6ringsmiddelindustrien\u00bb). Forskningsmilj\u00f8ene som var inkludert i dette prosjektet var SINTEF Fiskeri og havbruk, SINTEF Materialer og kjemi, Nofima og Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (n\u00e5 NMBU).\u00a0\u00a0\n\n**Saltpartnerskapet**\n\nNorske helsemyndigheter har en m\u00e5lsetning om at saltinntaket skal reduseres med 15 % innen utgangen av 2018. Hvis nordmenns saltinntak g\u00e5r ned, vil det ha betydning for folkehelsa. Saltpartnerskapet er et samarbeid mellom matvarebransjen, serveringsbransjen, forsknings- og utviklingsmilj\u00f8er, bransje- og interesseorganisasjoner og helsemyndigheter. M\u00e5lsetningene med partnerskapet er \u00e5 stimulere produsenter til \u00e5 redusere saltinnholdet i matvarer og i servert mat, i tillegg til \u00e5 gj\u00f8re folk mer bevisst p\u00e5 hvilken rolle salt spiller for helsa v\u00e5r. Andre elementer i prosjektet er kompetanseheving, forskning og utviklingsoppgaver, overv\u00e5king av saltinnholdet i matvarer og bedre merking og informasjon til forbrukerne. Det offisielle startskuddet for partnerskapet var i oktober 2015.\u00a0 Det er utarbeidet m\u00e5l for saltinnhold i cirka 100 matvarekategorier. Sv\u00e6rt mange bedrifter og organisasjoner har signert partnerskapsavtale med Helsedirektoratet, og flere vil det helt sikkert bli. S\u00e5 langt er gruppen for kj\u00f8ttprodukter den st\u00f8rste. Du kan lese mer om saltpartnerskapet, se saltlistene og oversikt over hvem som har undertegnet avtalen her.\n\n**N\u00f8kkelhullet**\n\nN\u00f8kkelhullet er en frivillig felles nordisk merkeordning som myndighetene st\u00e5r bak. Merkeordningen skal gj\u00f8re det enklere for forbrukerne \u00e5 velge sunnere matvarer i butikken og sette sammen et sunt og variert kosthold. Kj\u00f8tt og kj\u00f8ttprodukter som merkes med N\u00f8kkelhullet inneholder mindre fett og salt enn andre lignende produkter. Det finnes i dag mange n\u00f8kkelhullsmerkede kj\u00f8ttprodukter p\u00e5 det norske markedet, og kj\u00f8ttbransjen har gitt signaler om at utvalget vil bli enda st\u00f8rre i det kommende \u00e5ret.\u00a0 Du kan lese mer om merkeordningen p\u00e5 N\u00f8kkelhullets hjemmeside.\u00a0\u00a0\n\n**MeetEat**\n\nMeetEat er en arena for \u00e5 skape samhandling og dialog mellom bransje, forskning, myndigheter og storsamfunnet knyttet til en rekke samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l som kosthold, b\u00e6rekraft og dyrevelferd. P\u00e5 tidligere konferanser har blant annet kunnskap om kosthold, kj\u00f8tt, fett, salt og kreft blitt formidlet.\u00a0 Neste MeetEat vil arrangeres vinteren 2016 og temaene for arrangementet er b\u00e6rekraft og mettet fett. \u00a0Les mer p\u00e5 konferansens hjemmeside.\u00a0\n\n**Sunnere hverdagsmat -\u00a0TeRiFiQ**\n\nTeRiFiQ er et 4-\u00e5rig EU-prosjekt, hvor m\u00e5let er at n\u00e6ringsmiddelindustrien i Europa skal f\u00e5 n\u00f8dvendig kunnskap og teknologiske innovasjoner som gj\u00f8r det mulig \u00e5 redusere innholdet av salt, fett og sukker i ulike matvarer uten at det skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av spisekvalitet, mattrygghet og produksjonskostnader. Sentrale deltakere er Nofima og de norske n\u00e6ringsmiddelbedriftene Leiv Vidar og Millba, samt flere andre europeiske FoU-milj\u00f8er og matprodusenter. For mer informasjon om prosjektet, bes\u00f8k Nofimas nettside\u00a0her, og EU-siden her.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61ab06df-207b-4eb3-ac64-9dc08e590b2b"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Steve_Winwood", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:13Z", "text": "**Stephen \u00abSteve\u00bb Lawrence Winwood** (f\u00f8dt 12. mai 1948 i Birmingham i England) er en britisk vokalist, l\u00e5tskriver, gitarist og keyboardspiller.\n\nWinwood begynte tidlig \u00e5 interessere seg for musikk, i f\u00f8rste omgang jazz og dixieland. Han begynte derfor tidlig \u00e5 spille ulike instrumenter, som trommer, gitar og piano og allerede da han var \u00e5tte \u00e5r spilte han i et familieband.\n\nI begynnelsen p\u00e5 1960-tallet begynte han i broren Muff Winwoods band, The Muff Woody Jazz Band. I 1963 sluttet gitaristen Spencer Davis seg til bandet, og de endret navn til The Spencer Davis Group. Spencer Davis Group spilte s\u00e5kalt \u00abbl\u00e5\u00f8yd soul\u00bb. Winwood ble ansett som \u00e5 v\u00e6re et vidunderbarn da han til tross for sin unge alder var en respektert keybordist p\u00e5 Hammondorgel og hans klare tenorstemme og sang p\u00e5 linje med de store soulsangerne.\n\nGruppen hadde store hits, som \u00abKeep on Running\u00bb og \u00abGimme Some Lovin\u00bb, men Winwood forlot gruppen i 1967 for \u00e5 begynne i det mer psykedelisk orienterte bandet Traffic. I1969 ble dette bandet oppl\u00f8st og Winwood slo seg sammen med sin gamle venn Eric Clapton som da akkurat hadde lagt ned Cream. Sammen med to andre dannet de gruppen Blind Faith. Gruppen hadde en stor hit i \u00abCan't Find My Way Home\u00bb, men det ble allikevel en kortlivet gruppe da den ble oppl\u00f8st allerede i november samme \u00e5r. Traffic ble samlet igjen i 1970 og fortsatte fram til 1976 da den ble oppl\u00f8st for godt.\n\nI 1977 ga han ut sitt f\u00f8rste solo-album og i 1986 ble *Back In The Highlife* gitt ut, og denne ble Winwoods store gjennombrudd som soloartist med hitsinglene \u00abHigher Love\u00bb og \u00abWake Me Up On Judgement Day\u00bb. For den f\u00f8rste av disse fikk han ogs\u00e5 Grammy Award. Han befestet sin popularitet med albumene *Roll With It* fra 1988 og *Refugees Of The Heart* fra 1990, som begge ble storselgere. I 1994 ble Winwood og Jim Capaldi fra Traffic gjenforent, og disse ga ut albumet *Far From Home*. Winwood ga i 1997 ut albumet *Junction Seven* og fikk en radiohit med sangen \u00abSpy In The House Of Love\u00bb. Han hadde deretter et lengre opphold f\u00f8r han gjorde comeback med *About Time* i 2003 som ble fulgt opp med *Nine Lives* i 2008.\n\nI 2004 samplet Eric Prydz Winwoods l\u00e5t \u00abValerie\u00bb til megahiten \u00abCall On Me\u00bb.\n\n| \u00c5r   | Tittel                                               | Billboard USA | Storbritannia |    RIAA     | BPI  |\n| ---- | ---------------------------------------------------- | :-----------: | :-----------: | :---------: | :--: |\n| 1977 | *Steve Winwood*                                      |      22       |      12       |      \u2014      |  \u2014   |\n| 1980 | *Arc of a Diver*                                     |       3       |      13       |   Platina   | S\u00f8lv |\n| 1982 | *Talking Back to the Night*                          |      28       |       6       |      \u2014      |  \u2014   |\n| 1986 | *Back in the High Life*                              |       7       |       8       | 3 x platina | Gull |\n| 1988 | *Roll with It*                                       |       1       |       4       | 2 x platina | Gull |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36a06bf5-318d-487a-a8d6-2c33c01de309"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mystisk-kvinne-fengslet-379088b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:40:35Z", "text": "# Mystisk kvinne fengslet\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 11.nov.2006 15:47\n\nPublisert: 11.nov.2006 15:47\n\n  \nKvinnen hevder hun er en prinsesse med et kall om \u00e5 v\u00e6re god. Politiet i Bergen aner ikke hvem hun er.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKvinnen kom til Bergen fra Oslo for en ukes tid siden. I Oslo hadde hun daglig meldeplikt hos politiet, men overholdt den ikke fullt ut. Da hun ble plukket opp i Bergen tirsdag, hadde hun oppholdt seg i byen en ukes tid. Siden hun ikke kan medvirke med \u00e5 klarlegge identiteten sin, har politiet fengslet henne mens de jobber med \u00e5 finne ut hvem hun er, skriver bt.no.\n\n## Palestinsk prinsesse\n\n\u2013 Min innstilling var at det ville v\u00e6re nok med meldeplikt, men retten var enig med politiets p\u00e5stand om fengsling. Kvinnen selv ville ikke p\u00e5kj\u00e6re avgj\u00f8relsen, s\u00e5 derfor m\u00e5 hun sitte i fengsel, sier kvinnens advokat Trond Christiansen, til bt.no. Kvinnen kaller seg Anastasia Jerusalem og sier hun er prinsesse i Palestina. Hun sier hun har f\u00e5tt et kall om \u00e5 hjelpe mennesker og \u00f8nsker at folk skal v\u00e6re gode mot hverandre og skape rettferdige samfunnssystemer. Selv om hun kan virke noe forvirret, konkluderte legevakten med at hun ikke har spesielle problemer.\n\n## Har noen spor\n\n\u2013 Spansk er trolig hennes f\u00f8rstespr\u00e5k, men hun snakker ogs\u00e5 litt engelsk. Politiet unders\u00f8ker n\u00e5 p\u00e5 i Spania og Europa ellers for \u00e5 finne identiteten hennes. Hun har ikke identitetspapirer, men andre dokumenter har gitt visse spor, forteller Christiansen. If\u00f8lge ham er det ingen ting som tyder p\u00e5 at hun er utnyttet p\u00e5 noen m\u00e5te. \u2014 Hun er sv\u00e6rt hyggelig og sympatisk, og gir ikke inntrykk av \u00e5 ha spesielle problemer. Hun \u00f8nsket bare \u00e5 bli behandlet fint, og syntes det var greit \u00e5 f\u00e5 tak over hodet i fengselet, selv om det ikke var f\u00f8rstevalget, sier han. Politiets operasjonsleder opplyser til bt.no at har f\u00e5tt en henvendelse om saken etter at BA skriver om den i dag, men de vet fortsatt like lite om hvem kvinnen er.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a92cec5-4c80-4163-a9e0-92029142d1df"}
{"url": "http://www.flixfilmer.no/the-fifth-estate/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:52Z", "text": "# The Fifth Estate\n\n**Date:** 14/10/2015 | Ingen kommentarer\n\n  \n\n\n**Utgitt**: 2013  \n**Sjangere**: Biography, Drama, Thriller  \n**Regiss\u00f8r**: Bill Condon  \n**Medvirkende**: Peter Capaldi, David Thewlis, Anatole Taubman, Alexander Beyer  \n**Spr\u00e5k**: English, Icelandic, Swahili, Arabic  \n**IMDB-karakter**: 6.2  \n  \n**Handling** : Dette faktabaserte dramaet forteller om de f\u00f8rste dagene fra den kontroversielle, men revolusjonerende, WikiLeaks-nettstedet og konflikten det f\u00f8rte til.\n\nThe Fifth Estate hadde premiere p\u00e5 Netflix Norge den 14. October, 2015. Etter denne datoen g\u00e5r det ofte 6-12 m\u00e5neder f\u00f8r The Fifth Estate kan bli fjernet fra streamingtjenesten eventuelt at det kommer nye avsnitt \u2013 dersom tittelen er en serie. Dette er kun veiledende basert p\u00e5 erfaringer.  \n  \n**Glem Netflix USA \u2013 Bruk den nederlandske Netflix**  \nFlixfilmer gir deg en oversikt over de nyeste filmene og seriene p\u00e5 Netflix. Netflix utvider hele tiden utvalget sitt og hver dag tilf\u00f8yes det nye titler til streamingtjenesten. P\u00e5 Flixfilmer kan du ogs\u00e5 finne nyheter om kommende filmer og tv-serier p\u00e5 Netflix Norge.  \n  \n\nFlixfilmer er omtalt i f\u00f8lgende medier:  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06bc8f46-f105-4c30-88cc-a0e412659118"}
{"url": "http://docplayer.me/430687-Staff-memo-hva-taper-bankene-penger-pa-under-kriser-nr-3-2014-forfattere-kasper-kragh-sorensen-og-haakon-solheim-finansiell-stabilitet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:34:56Z", "text": "3 Hva taper bankene penger p\u00e5 under kriser? Kasper Kragh-S\u00f8rensen og Haakon Solheim, Finansiell stabilitet\\* Vi ser p\u00e5 et bredt spekter av nasjonale og internasjonale kriser for \u00e5 avdekke hva banker historisk har tapt penger p\u00e5 under bankkriser. Vi finner at banker som regel taper mer p\u00e5 utl\u00e5n til foretak enn til husholdninger. Selv etter markante fall i boligprisene har tap p\u00e5 utl\u00e5n til husholdninger som oftest v\u00e6rt moderate. Det mest fremtredende unntaket er tap i amerikanske banker under finanskrisen i Eiendomsrelaterte foretaksl\u00e5n, s\u00e6rlig n\u00e6ringseiendom, synes \u00e5 ha v\u00e6rt den viktigste \u00e5rsaken til banktap i de fleste krisene vi ser p\u00e5. I en egen boks oppsummerer vi dessuten kjennetegn ved utviklingen i bankn\u00e6ringen i forkant av bankkriser. Innledning Bankenes hovedoppgave er \u00e5 formidle kreditt. Bankene samler kapital fra ulike finansieringskilder og l\u00e5ner ut til foretak og husholdninger. Samtidig kan tap p\u00e5 bankenes utl\u00e5n v\u00e6re en viktig driver bak bankkriser. 1 Vi b\u00f8r derfor ha kjennskap til hvilken risiko som normalt ligger i bankenes utl\u00e5n. I dette Staff Memoet beskriver vi kjennetegn ved bankenes tap under kriser i lys av norske og internasjonale erfaringer. Vi finner at mange kjennetegn ved bankkriser synes \u00e5 v\u00e6re de samme over tid og p\u00e5 tvers av land. B\u00e5de nasjonale og internasjonale erfaringer viser at banker som regel taper mer p\u00e5 utl\u00e5n til foretak enn til husholdninger. Under den norske bankkrisen ( ) tapte b\u00e5de forretningsbanker og sparebanker klart mest p\u00e5 foretaksl\u00e5n, se figur 1 og 2. Ogs\u00e5 i perioder uten store soliditetskriser er tap p\u00e5 utl\u00e5n til foretak st\u00f8rre enn p\u00e5 l\u00e5n til husholdninger, se figur 3. Krisen i Storbritannia p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet viser det samme bildet, se figur 4. Selv p\u00e5 \\* Takk til Ida Wolden Bache, Karsten Gerdrup, Amund Holmsen, Bj\u00f8rne-Dyre Syversten, Hanna Winje, Frank Hansen og Katrine Godding Boye for nyttige innspill og kommentarer 1 Tap under kriser kan potensielt v\u00e6re annerledes enn tap i normale perioder. Tap p\u00e5 utl\u00e5n til n\u00e6ringseiendom kan for eksempel ventes \u00e5 v\u00e6re lave i normale tider da verdien av pantet som regel vil v\u00e6re stort nok til \u00e5 dekke mindre svingninger i eiendomsprisene. I krisetider kan imidlertid verdien av pantet falle markant og gi betydelige tap i bankene Island, hvor det har v\u00e6rt h\u00f8ye probleml\u00e5nsandeler p\u00e5 utl\u00e5n til husholdninger sammenliknet med andre land, har foretakene st\u00e5tt for de st\u00f8rste tapene under finanskrisen, se figur 5. Under finanskrisen har tap i euro-omr\u00e5det ogs\u00e5 kommet gjennom tap p\u00e5 foretaksportef\u00f8ljen, se ESB (2011). Unntaket er amerikanske banker under finanskrisen i , hvor tapene p\u00e5 husholdningsl\u00e5n var betydelige. Tap p\u00e5 husholdningsl\u00e5n Selv etter markante fall i boligprisene har tap p\u00e5 utl\u00e5n til husholdninger som regel v\u00e6rt sm\u00e5 relativt til samlede tap, se tabell 3 for en detaljert oversikt. Mens l\u00e5n til husholdninger utgjorde omtrent 35 prosent av forretningsbankenes utl\u00e5n og 60 prosent av sparebankenes utl\u00e5n, stod husholdningenes l\u00e5n bare for 15 til 20 prosent av de totale probleml\u00e5nene etter at realprisen p\u00e5 bolig falt med over 40 prosent under bankkrisen ( ), se NOU (1992) og tabell 1. Tilsvarende andeler finner vi igjen for Sverige og Finland under deres bankkriser p\u00e5 1990-tallet, se tabell 1. I Sverige ble p\u00e5 det meste 3 prosent av utl\u00e5n til husholdninger vurdert som misligholdte i 1992 og 1993 da tapene 2 var p\u00e5 det h\u00f8yeste, se Wallander (1994). Det inkluderer i tillegg tap p\u00e5 utl\u00e5n til personlige foretak som vanligvis vil v\u00e6re mer risikable enn l\u00e5n til boligform\u00e5l. I Finland ble bare 1 prosent av utl\u00e5n til husholdninger faktisk tapsf\u00f8rt. 2 Konstaterte tap og probleml\u00e5n 1\n\n\n\n4 Tabell 1: Probleml\u00e5n 1) i Norge, Sverige og Finland. Prosent av totale probleml\u00e5n Norge Sverige Finland Foretak Av disse: - Bygg- og anlegg Eiendomssektor Husholdninger Kilde: Drees og Pazarbasiouglu (1988) 1) Misligholdte og s\u00e6rlig tapsutsatte l\u00e5n Definisjon av tapsbegreper Begrepet \u00abtap\u00bb er ikke entydig. F\u00f8r man kommer til tap m\u00e5 banken f\u00f8rst konstatere mislighold, s\u00e5 gj\u00f8re en nedskrivning og til slutt nette ut nedskrivningen mot eventuelle tilbakeskrivninger. I praksis har man sjelden informasjon om faktisk konstaterte tap. Som oftest er nedskrivninger det n\u00e6rmeste vi kommer, mens vi i andre tilfeller m\u00e5 benytte data for mislighold og s\u00e6rlig tapsutsatte l\u00e5n som et estimat p\u00e5 tapene. Vi bruker begrepet nedskrivninger som synonymt med tap. I alle tilfeller hvor andre definisjoner gjelder vil det bli spesifisert. Misligholdte l\u00e5n: Som regel antas i dag et l\u00e5n \u00e5 v\u00e6re misligholdt dersom rente- og eller avdragsbetalinger er forsinket med mer enn 90 dager. Det eksakte antall dager kan variere noe over tid og mellom land. Banken vil ofte ta nedskrivninger p\u00e5 det misligholdte l\u00e5net. St\u00f8rrelsen p\u00e5 nedskrivningen avhenger av hvor mye banken forventer \u00e5 kunne inndrive. S\u00e6rlig tapsutsatte l\u00e5n: L\u00e5n som enn\u00e5 ikke er misligholdte, men hvor banken p\u00e5 grunn av sin informasjon om l\u00e5neforholdet antar at banken vil tape penger. Banken vil derfor ofte ta individuelle nedskrivninger p\u00e5 s\u00e6rlig tapsutsatte l\u00e5n. Probleml\u00e5n: Summen av misligholdte og s\u00e6rlig tapsutsatte l\u00e5n. Nedskrivninger: Det er to typer nedskrivninger: individuelle nedskrivninger og gruppevise nedskrivninger. Individuelle nedskrivninger er knyttet til spesifikke engasjementer. Gruppevise nedskrivninger er ofte knyttet til n\u00e6ringer som har problemer og hvor banken forventer tap, men hvor banken enn\u00e5 ikke vet hvilke kunder man vil tape p\u00e5. Tap: Netto nedskrivninger pluss netto konstaterte tap som ikke tidligere er nedskrevet. 2\n\n\n i prosent av utl\u00e5n til husholdninger og foretak. Islandske banker.\")\n6 Tabell 2: Amerikanske bankers tap 1) relatert til \u00absubprime\u00bb-markedet. August 2007 til mai 2008 Tap Mrd. dollar Prosent av Prosent av overskudd kjernekapitalen 20 st\u00f8rste forretningsbanker st\u00f8rste investeringsbanker Kilde: BIS (2009) 1) Nedskrivninger \"Savings and loan\"-krisen i USA p\u00e5 slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet, samt Storbritannias sm\u00e5bankkrise p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet, viser ogs\u00e5 at bankenes tap p\u00e5 utl\u00e5n til husholdninger har v\u00e6rt lave. Da totale tap i amerikanske forretningsbanker toppet seg i 1991, stod l\u00e5n med pant i bolig for 3 prosent av totale tap. Tap som andel av samlede boligl\u00e5n l\u00e5 p\u00e5 0,2 prosent, se figur 8. Da tapene i britiske banker var p\u00e5 sitt h\u00f8yeste i 1992, utgjorde tap p\u00e5 utl\u00e5n til husholdninger med pant i bolig bare 4 prosent av de totale tapene, se Bank of England (1998). Under finanskrisen stod ogs\u00e5 de fleste husholdninger tro mot sine forpliktelser. Danske pengeinstitutter hadde tap p\u00e5 om lag 2 prosent av alle l\u00e5n til husholdninger i 2009, men tapene var betydelig lavere for l\u00e5n med pant i bolig, se Randvig et al. (2013) og Nationalbanken (2013). De danske realkredittinstituttene, som n\u00e6rmest utelukkende yter l\u00e5n til boligform\u00e5l, tapte p\u00e5 toppen av krisen i 2009 bare 0,2 prosent av sine utl\u00e5n til husholdninger. Aggregert for euroomr\u00e5det har bankenes tap p\u00e5 utl\u00e5n til husholdninger med pant i bolig ligget stabilt rundt 0,1 prosent av slike utl\u00e5n, se ESB (2011). Spania, Island og Irland fikk en st\u00f8rre \u00f8kning i misligholdte l\u00e5n sammenliknet med andre land. I Spania var probleml\u00e5n p\u00e5 l\u00e5n til boligform\u00e5l p\u00e5 det meste 5 prosent av slike l\u00e5n. Disse probleml\u00e5nene utgjorde 16 prosent av totale probleml\u00e5n, se Banco de Espa\u00f1a (2014). Det fremst\u00e5r likevel som lavt tatt i betraktning en \u00f8kning i arbeidsledigheten fra om lag 8 prosent i 2007 til over 26 prosent i slutten av P\u00e5 Island bidro derimot l\u00e5n i utenlandsk valuta til \u00e5 l\u00f8fte probleml\u00e5n som andel av samlede utl\u00e5n til husholdningene til 20 prosent under finanskrisen, se figur 5. I irske finansinstitusjoner steg probleml\u00e5nsandelen for utl\u00e5n til boligform\u00e5l til over 17 prosent, blant annet som f\u00f8lge av at boligprisene falt med om lag 50 prosent, se figur 6, Central Statistics Office (2013) og Central Bank of Ireland (2013). De faktiske tapene m\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis ha v\u00e6rt s\u00e5 store. 3 Det mest fremtredende eksempelet p\u00e5 store faktiske tap p\u00e5 utl\u00e5n til husholdninger finner vi i USA. I forkant av finanskrisen var det en markant oppgang i utl\u00e5n til segmenter av det amerikanske boligmarkedet med lite kredittverdige kunder, s\u00e5kalte subprime -l\u00e5n. L\u00e5nene var basert p\u00e5 forventninger om at boligprisene ville stige, og at kundene kunne refinansiere l\u00e5net n\u00e5r boligprisene \u00f8kte. Da boligprisene i USA begynte \u00e5 falle i 2006, ble det vanskeligere \u00e5 refinansiere og misligholdet \u00f8kte betydelig. Da tapene i amerikanske forretningsbanker toppet seg i 2009, var tapsandelen for l\u00e5n med pant i bolig om lag 3 prosent og utgjorde rundt 30 prosent av totale tap, se Federal Reserve System (2014). Verdivurdering til virkelig verdi (\"marked-tomarket\") ga store tap ogs\u00e5 p\u00e5 verdipapirer som ikke ble realisert. Subprime -relaterte tap i de st\u00f8rste bankene var meget store i perioden august 2007 til mai 2008, se tabell 2. Amerikanske bankers kredittpraksis i forkant av finanskrisen skiller seg imidlertid vesentlig fra praksisen i andre land, deriblant Norge. For 3 Kilder vi har snakket med i den irske sentralbanken sier at faktiske realiserte tap p\u00e5 husholdningsl\u00e5n har v\u00e6rt lave 4\n\n\n\n7 det f\u00f8rste var en stor del av subprime -l\u00e5nene formidlet av provisjonsl\u00f8nnede l\u00e5neagenter som baserte seg p\u00e5 \u00e5 videreselge boligl\u00e5n til store banker slik at de kunne brukes som grunnlag for verdipapirer. Videreformidling og videresalg av l\u00e5n reduserte egeninteressen av \u00e5 vurdere kredittrisikoen n\u00f8ye for \u00e5 unng\u00e5 tap. For det andre kunne l\u00e5ntaker i st\u00f8rre grad g\u00e5 fra l\u00e5net mot \u00e5 gi fra seg pantet, i motsetning til normal praksis i Norge hvor l\u00e5ntaker vil hefte for hele l\u00e5net. Ved et kraftig boligprisfall ble dermed mye av risikoen overf\u00f8rt til bankene. Tap p\u00e5 foretaksl\u00e5n Eiendomsrelaterte utl\u00e5n Tap p\u00e5 utl\u00e5n til foretak favner bredt, men eiendomsrelaterte engasjementer som n\u00e6ringseiendom og bygg og anlegg har v\u00e6rt en viktig \u00e5rsak til banktap i mange kriser, se tabell 3 for en detaljert oversikt. Det skyldes at denne typen engasjementer utgj\u00f8r en betydelig andel av bankenes balanse og at problemer innen n\u00e6ringseiendom kan gi \u00f8kte tap gjennom en rekke ulike kanaler. Allerede under Kristianiakrakket i 1899 skapte n\u00e6ringseiendom problemer for banksektoren, se Gerdrup (2003). Konkursen av selskapet Chr. Christophersen ledet an fallet i prisene og f\u00f8rte til en mer restriktiv utl\u00e5nspraksis fra bankenes side. Enkelte eiendomsselskaper fikk ikke reist n\u00f8dvendig kapital til \u00e5 ferdigstille sine bygg. Antallet nye eiendomsselskaper sank fra 59 i 1899 til 14 i 1900 og verdien av totale salg falt fra 75 millioner kroner i 1897 til 4 millioner i Eiendomsbransjen dro med seg flere banker inn i konkurs. Norske banker tapte igjen store bel\u00f8p p\u00e5 eiendomsrelaterte engasjementer under bankkrisen ( ), se figur 1 og 2. Rask produksjonsvekst og god tilgang p\u00e5 kreditt ga betydelige investeringer i forretningsbygg og produksjonsanlegg i forkant av krisen, se NOU (1992). Ferdigstillelsen av nye bygg toppet seg samtidig med at \u00f8konomien var i ferd med \u00e5 snu i Bedriftskonkurser skapte ledig areal i forretningsbyggene. Lokaler til produksjon hadde ofte lite alternativ verdi og eiendom solgt i annenh\u00e5ndsmarkedet ble som regel solgt til lave priser. Panteverdier falt raskt under l\u00e5nebel\u00f8pet. Bankene ble i tillegg sittende med store eiendomsmasser p\u00e5 egen balanse etter hvert som kundene ikke klarte \u00e5 betjene sine l\u00e5n. I 1991 m\u00e5tte flere store forretningsbanker skrive ned verdien p\u00e5 bygninger, eiendommer, aksjer i datterselskaper og overtatt eiendom som f\u00f8lge av en gjennomgang av sine aktiva og sikkerheter. I 1992 stod n\u00e6ringseiendom og bygg og anlegg for rundt 38 prosent av totale probleml\u00e5n, se tabell 1. Eiendomsrelaterte tap var ogs\u00e5 betydelige i andre land p\u00e5 1990-tallet. I 1992 og 1993 stod bygg og anlegg samt n\u00e6ringseiendom for 12 prosent av totale utl\u00e5n i svenske banker. P\u00e5 tross av den moderate utl\u00e5nsandelen utgjorde disse n\u00e6ringene 44 prosent av alle tap (konstaterte tap og probleml\u00e5n). Hele 42 prosent av alle utl\u00e5n til bygg og anlegg og n\u00e6ringseiendom gikk tapt i l\u00f8pet av 1992 og 1993, se figur 7. I Finland stod disse n\u00e6ringene for 26 til 29 prosent av totale probleml\u00e5n. Da tapene toppet seg i 1991 under \"savings and loan\"-krisen i USA stod tap p\u00e5 n\u00e6ringseiendom for rundt 26 prosent av totale tap. Tap som andel av samlede n\u00e6ringseiendomsl\u00e5n var da 2,6 prosent, se figur 8. Tap p\u00e5 n\u00e6ringseiendom var ogs\u00e5 en vesentlig faktor bak bankenes h\u00f8ye tap i Storbritannia p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet og krisen i \u00d8st- Asia i 1997, se Benford og Burrows (2013) og Zhu (2003). Som et ekko fra og 1990-tallets kriser b\u00e6rer bankenes tap under finanskrisen preg av utfordringer innen eiendomsrelaterte engasjementer. Danske pengeinstitutter p\u00e5dro seg betydelige tap etter at rask prisvekst i n\u00e6ringseiendomsmarkedet ble etterfulgt av et markant prisfall, se Randvig et al. (2013). I 2009 hadde n\u00e6ringseiendom og bygg og anlegg de h\u00f8yeste tapsandelene i pengeinstituttene med tap p\u00e5 5\n\n\n\n8 henholdsvis 3,3 prosent og 5,6 prosent, se figur 9. I islandske banker ble n\u00e6rmere 50 prosent av alle utl\u00e5n til foretak i 2009 kategorisert som probleml\u00e5n. Bygg og anlegg og eiendomssektoren omtales som s\u00e6rlig hardt rammet, se Central Bank of Iceland (2010 og 2013). I Storbritannia ble rundt 6 prosent av alle utl\u00e5n til n\u00e6ringseiendom nedskrevet mellom 2008 og 2012, se Benford og Burrows (2013). Da samlede tap var p\u00e5 sitt h\u00f8yeste i amerikanske forretningsbanker i 2009, utgjorde n\u00e6ringseiendomsl\u00e5n 25 prosent av totale tap. Tap som andel av samlede n\u00e6ringseiendomsl\u00e5n var da 2,9 prosent, se figur 8. Under finanskrisen ble Irland og Spania s\u00e6rlig hardt rammet av problemer innen n\u00e6ringseiendom. I Irland var probleml\u00e5nsandelen for utl\u00e5n til n\u00e6ringseiendom hele 61 prosent i tredje kvartal 2013, se Central Bank of Ireland (2013). Fra september 2008 til september 2013 har eiendomsrelatert virksomhet og bygg og anlegg utgjort over 50 prosent av alle probleml\u00e5n i Spania, se figur 10. P\u00e5 det h\u00f8yeste var andelen oppe i over 60 prosent av alle probleml\u00e5n. Tap p\u00e5 andre foretaksl\u00e5n Andre foretakssektorer har ogs\u00e5 p\u00e5f\u00f8rt bankene tap, og prim\u00e6rn\u00e6ringen synes i mange tilfeller \u00e5 ha v\u00e6rt en utfordrende sektor for bankene. Tilbake i 1864 gikk flere banker i Norge konkurs som f\u00f8lge av problemer innen t\u00f8mmer, se Gerdrup (2003). Fiskeoppdrett ga store tap i forretningsbankene da tilbudsoverskuddet i 1990 etter hvert p\u00e5f\u00f8rte oppdrettere tap, se NOU (1992). Videre har utl\u00e5n til landbruk, s\u00e6rlig landbrukseiendom, f\u00f8rt til tap i danske banker de siste \u00e5rene, se Randvig et al. (2013). I 2011 utgjorde tap i landbruket 4,5 prosent av utl\u00e5n og garantier mot 1,1 prosent for alle utl\u00e5n sett under ett. H\u00f8ye eiendomspriser, blant annet som f\u00f8lge av rask vekst i kornprisene, ga insentiver til \u00e5 ta opp gjeld for \u00e5 investere. Da prisene begynte \u00e5 falle, satt b\u00f8ndene med gjeld tilpasset langt h\u00f8yere panteverdier. Spennvidden i bankenes tap er likevel markant. I perioden tapte norske banker p\u00e5 kassakreditt ytt til meglere som bistod foretak med innhenting av kapital og etablering p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, se Gerdrup (2003). I \u00e5rene hadde ogs\u00e5 industri og varehandel med hotellog restaurantdrift h\u00f8ye tap, men andelen av samlede tap var moderat. Den danske Landmansbanken, forl\u00f8peren til Danske Bank, m\u00e5tte i 1922 reddes av den danske stat etter store tap blant annet som f\u00f8lge av konkursen i et transatlantisk handelskompani med betydelig internasjonal eksponering, se Lidegaard (2013). Under finanskrisen tapte islandske banker ogs\u00e5 store bel\u00f8p p\u00e5 utl\u00e5n til holdingselskaper, se Central Bank of Iceland (2010 og 2013). Konklusjon Bankenes tap under kriser synes normalt \u00e5 v\u00e6re drevet av tap p\u00e5 foretaksl\u00e5n. L\u00e5n til bygg og anlegg og (s\u00e6rlig) n\u00e6ringseiendom har v\u00e6rt utsatt. Tap p\u00e5 husholdningsl\u00e5n synes \u00e5 v\u00e6re av mindre betydning, men det er ingen regel uten unntak. S\u00e6rlig skiller USA seg ut under finanskrisen. Vilk\u00e5rene for disse l\u00e5nene skiller seg imidlertid markant fra vilk\u00e5rene norske husholdninger st\u00e5r overfor. 6\n\n\n\n\n\n10 Kjennetegn ved utviklingen i bankn\u00e6ringen i forkant av bankkriser N\u00e5r vi sammenlikner bankkriser p\u00e5 tvers av land og over tid finner vi mange likhetstrekk. H\u00f8y konsentrasjon og rask kredittvekst synes ofte \u00e5 v\u00e6re gode indikatorer p\u00e5 oppbygging av risiko. Mens vekst i en bank kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 en god forretningsmodell, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re et tegn p\u00e5 svekket kredittpraksis. Hvis mange banker \u00f8ker eksponering mot en sektor, b\u00f8r man f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 utviklingen i denne sektoren. Tabell 4 gir en oversikt over utvikling i forkant av kriser. Svekket kredittpraksis og \u00f8kt utl\u00e5nskonsentrasjon er ofte n\u00e6rt knyttet til h\u00f8y utl\u00e5nsvekst. Utl\u00e5nsvolumet i norske banker doblet seg f\u00f8r bankkrisens utbrudd i Norge ( ), se NOU (1992). Banker med h\u00f8yest utl\u00e5nsvekst hadde h\u00f8yere utl\u00e5nstap under den svenske bankkrisen, se Wallander (1994) og Englund (1999). I Storbritannia hadde bankene som fikk problemer en gjennomsnittlig vekst p\u00e5 om lag 30 prosent i 1989 sammenliknet med rundt 15 prosent i andre banker, se Logan (2000). I Danmark hadde pengeinstituttene som gikk overende en \u00e5rlig gjennomsnittlig utl\u00e5nsvekst p\u00e5 over 40 prosent mellom 2005 og 2007, mot 25 prosent for pengeinstituttene som helhet, se Randvig et al. (2013). De tre st\u00f8rste forretningsbankene p\u00e5 Island hadde p\u00e5 morbankniv\u00e5 en \u00e5rlig gjennomsnittlig vekst p\u00e5 nesten 50 prosent fra 2004 til 2008, se Special Investigation Commission (2010). I siste halvdel av 2007 \u00f8kte de samme bankene sine utl\u00e5n til utenlandske kunder med over 120 prosent. Mangelfull og d\u00e5rlig kredittstyring vokser ofte fram i forkant av kriser. I forkant av Kristianiakrakket ansatte nye forretningsbanker unge ledere uten kjennskap til tidligere kriser, se Gerdrup (2003). F\u00f8r banktapene p\u00e5 1920-tallet tilb\u00f8d forretningsbanker kassakreditt til meglere uten sikkerhet eller med aksjer som sikkerhet. Under den norske bankkrisen ( ) ekspanderte bankene i geografiske omr\u00e5der og gikk inn i sektorer hvor de hadde liten erfaring. Det virker s\u00e6rlig \u00e5 v\u00e6re tre faktorer som kjennetegner perioder med svak kredittstyring. For det f\u00f8rste har bankenes kredittpraksis vist seg \u00e5 v\u00e6re utilstrekkelig n\u00e5r de beveger seg ut av sine tradisjonelle forretningsomr\u00e5der og inn i omr\u00e5der de har mindre kunnskap om. For det andre har det ofte v\u00e6rt et skift mot ledelse og styre uten tilstrekkelig erfaring med risikostyring. For det tredje blir krav om pant ofte lempet p\u00e5 i oppgangsfaser med forventninger om fortsatt prisvekst. Enkelte ganger kan d\u00e5rlig kredittstyring i bankene fremst\u00e5 som rent bedrageri fra l\u00e5ntakers side. F\u00f8r den siste bankkrisen i Danmark l\u00e5nte flere sm\u00e5- og mellomstore pengeinstitutter ut kapital mot pantebrev hvor l\u00e5nene ofte oversteg eiendommens reelle markedsverdi. En gruppe eiendomsakt\u00f8rer handlet pantebrev og eiendom seg i mellom og dro eiendomsprisene langt over den faktiske markedsprisen. Prisene p\u00e5 eiendommene steg s\u00e5 mye at selv rentekostnadene kunne utgj\u00f8re opp til ti ganger inntekten fra eiendommen. Markedet var helt avhengig av \u00e5 selge videre med profitt, se Randvig et al. (2013). \u00d8kt konsentrasjon kan \u00f8ke sannsynligheten for tap. I USA steg utl\u00e5n til n\u00e6ringseiendom som andel av totale utl\u00e5n fra 6 prosent i 1980 til nesten 30 prosent i bankene som gikk konkurs under \"savings and loan\"-krisen, se FDIC (1997). I Danmark hadde 12 av de 15 hardt rammede pengeinstituttene en eiendomskonsentrasjon p\u00e5 over 20 prosent i 2007, se Randvig et al. (2013). I Danmark utgjorde en gruppe av 17 personer med eierandeler i om lag 1700 selskaper en betydelig konsentrasjonsrisiko, se Randvig et al. (2013). P\u00e5 Island tilsvarte utl\u00e5n til konserngruppen Baugur p\u00e5 det meste over 50 prosent av de tre st\u00f8rste bankenes egenkapital, se Special Investigation Commission (2010). Se tabell 4 for flere eksempler. 8\n\n\n\n\n\n15 Island En tredjedel av l\u00e5n gitt uten sikkerhet. Store deler av bankenes l\u00e5n (70 prosent til foretak) gitt i utenlandsk valuta uten at l\u00e5ntaker sikret seg eller hadde inntekt i samme valuta. Sterk vekst i utl\u00e5n til utlandet hvor de tidligere hadde liten erfaring. Investorer som stod som eiere av de tre st\u00f8rste bankene, var ogs\u00e5 store kunder. Det har v\u00e6rt tegn til at det har f\u00f8rt til uforholdsmessig store utl\u00e5n til disse investorene De tre st\u00f8rste forretningsbankene Glitnir, Kaupthing og Landsbanki hadde p\u00e5 morbankniv\u00e5 en \u00e5rlig gjennomsnittlig vekst p\u00e5 nesten 50 prosent fra 2004 til de fikk problemer i I siste halvdel av 2007 \u00f8kte de samme bankene sine utl\u00e5n til utenlandske kunder med over 120 prosent Stadig mer utl\u00e5n til holdingselskaper og utenlandske kunder. Utl\u00e5n til konserngruppen Baugur tilsvarte p\u00e5 det meste over 50 prosent av de tre st\u00f8rste bankenes egenkapital. Andre selskaper og enkeltpersoner hadde ogs\u00e5 store l\u00e5n til flere av bankene Central Bank of Iceland (2009 og 2010), Special Investigation Commission (2010) 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa5f41d8-2331-48c3-97a1-fb29bb72d61b"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Oppfordrer-til-hellig-krig-mot-Israel-268037b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:45:34Z", "text": "# \\- Oppfordrer til hellig krig mot Israel\n\nAnders Hedeman\n\nOppdatert: 15.okt.2011 20:52\n\nPublisert: 14.jan.2009 12:27\n\n  - \n    \n     En person som gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re Osama Bin Laden har tatt opp en lydfil der vedkommende oppfordrer til hellig krig mot Israel etter Gaza-offensiven.  FOTO: AFP \n\nsmp-stories-top-widget\n\n  - Bin Laden ford\u00f8mmer angrepet p\u00e5 Gazastripen. Det Hvite Hus mener bin Laden fors\u00f8ker \u00e5 samle inn penger.\n\nOsama bin Laden skal ha laget et lydklipp der han ford\u00f8mmer det israelske angrepet p\u00e5 Gazastripen, if\u00f8lge Reuters. Lydfilen har tittelen \u00aben oppfordring til Jihad for \u00e5 stoppe aggresjonen mot Gaza\u00bb, og dukket onsdag opp p\u00e5 en ytterligg\u00e5ende islamistisk nettside der det vanligvis legges ut beskjeder fra terrororganisasjonen al-Qaida.\n\n## \u2014 Gud har gitt oss t\u00e5lmodighet\n\n**Stemmen oppfordrer alle rettroende muslimer til \u00e5 g\u00e5 til hellig krig mot Israel.** - Gud har gitt oss t\u00e5lmodighet til \u00e5 fortsette med hellig krig i ytterligere syv \u00e5r, deretter syv til, og enda syv \u00e5r, sier personen. **- Sp\u00f8rsm\u00e5let er om USA kan fortsette krigen mot oss i ti\u00e5rene som kommer. Rapporter og beviser antyder noe annet, sier bin Laden if\u00f8lge Reuters.** I den 22 minutter lange lydfilen uttaler han at USAs innflytelse har avtatt etter den globale finanskrisen, og at dette kommer til \u00e5 svekke deres n\u00e6re allierte Israel. Dessuten beskylder han arabiske regjeringer for \u00e5 forhindre deres folk fra \u00e5 frigj\u00f8re Palestina. **Bakgrunn:**\n\n## \\- Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 samle inn penger\n\nDet Hvite Hus var raskt ute med \u00e5 ford\u00f8mme uttalelsene fra personen de antar er bin Laden. **- Det ser ut til v\u00e6re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 samle inn penger til al-Qaidas propaganda-kampanje, sier talsmann for Det Hvite Hus, Gordon Johndroe, til Reuters.** Johndroe mener uttalelsen viser hvor desperat og handlingslammet bin Laden har blitt. - Lydb\u00e5ndet viser hvor isolert han er, i en tid hvor al-Qaidas ideologi og agenda utfordres over hele verden, sier Johndroe.\n\n## \\- Ikke bekreftet\n\nDet er ingen uavhengige kilder som har bekreftet at det faktisk er bin Ladens stemme som figurerer p\u00e5 lydfilen, men if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AP er stemmen sv\u00e6rt lik andre beskjeder som er kreditert bin Laden. Ingen av sitatene som forel\u00f8pig er oversatt kan knyttes direkte til det n\u00e5v\u00e6rende situasjonen i Gaza. Lydfilen er datert i den gjeldende muslimske m\u00e5neden. Siden terrorangrepet den 11. september 2001, har bin Laden og hans nestkommanderende Ayman al-Zawahri lagt ut mer enn 60 beskjeder p\u00e5 islamistiske nettsider. Det hersker likevel stor tvil om Osama bin Laden fortsatt er en aktiv leder i Al-Qaida-nettverket, eller om han i det hele tatt er i live.\n\n## \\- Vi vil ta ham\n\nTidligere onsdag uttalte president George W. Bush at han ikke var klar over det dersom de amerikanske styrkene noen gang var i n\u00e6rheten av \u00e5 p\u00e5gripe bin Laden i l\u00f8pet av hans \u00e5tte\u00e5rige styre, if\u00f8lge AFP Han understreker at han er helt sikkert p\u00e5 at den muslimske lederen kommer til \u00e5 bli tatt f\u00f8r eller senere. Bin Laden st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 FBIs liste over verdens mest etters\u00f8kte terrorister.\n\n# Fakta: Fakta om al-Qaida:\n\n  - Nettverk av ytterligg\u00e5ende sunnimuslimske islamister som har v\u00e6rt aktivt siden rundt 1988. \\* Hadde sitt utspring blant islamister som kjempet mot den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan. \\* Osama bin Laden og Ayman al-Zawahri regnes som al-Qaidas \u00f8verste ledere. \\* Gruppens hovedkvarter var i Sudan fra 1991 til 1996, og igjen i Afghanistan fra 1996 til 2001. \\* 11. september-angrepene i USA i 2001 etablerte al-Qaida som verdens mest kjente og fryktede terrororganisasjon. \\* Etter invasjonen av Afghanistan i 2001 gikk gruppens ledelse under jorden, men bin Laden og al-Zawahri offentliggj\u00f8r fra tid til annen lyd- og videoopptak. \\* Etter 2001 har en rekke gerilja- og terroraksjoner blitt gjennomf\u00f8rt av grupper som identifiserer seg med al-Qaida eller er alliert av al-Qaida. Men det er uklart i hvilken grad al-Qaidas sentrale ledelse kontrollerer disse. Kilde: NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3c60c2d-7a86-460e-a1ce-f534db8007ec"}
{"url": "http://laila-karin.blogspot.com/2009/08/jeg-vant.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00398-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:36Z", "text": "\n\n## Koselig om du vil f\u00f8lge meg.\n\n    \n\n## torsdag 20. august 2009\n\n### Jeg vant \\!\\!\n\nSnakk om \u00e5 v\u00e6re heldig. Frida har hatt trekning ,og jeg vant. Dette nydelige strikkete sjalet er n\u00e5 mitt. Tusen takk Frida. Hun har en flott blogg ,du finner henne her\n\n\n\nHun har en flott blogg bare ta en titt\n\n\n\nBle s\u00e5 glad for gevinsten at jeg m\u00e5tte feire med en bukket roser fra hagen.\n\n\n\nLyngen er s\u00e5 vakker utolig vakker n\u00e5 , var \u00e5 plukket en herlig bukett i dag.\n\n\n\n Lagt inn av  \n\nLaila -Karin  kl. \n\n23:42           \n\n#### 13 kommentarer:\n\n\n\n\n\nsolsikken sa...\n\nS\u00e5 heldig du er. Det er eit fint sjal.  \nHa ein fin dag.\n\n 21. august 2009 kl. 07:39    \n\n\u00d8nsker deg og dine en god helg.\n\n 21. august 2009 kl. 08:30    \n\nGratulerer - s\u00e5 heldig du har v\u00e6rt, sjalet er jo alldeles nydelig. Ikke rart du feirer med roser fra hagen\\! H\u00e5per du f\u00e5r en flott fredag, Laila\\! Klem fra meg\\*\\*\n\n 21. august 2009 kl. 10:18    \n\n\n\n\n\n\\~carpe diem\\~ sa...\n\nGratulerer med flott gevinst :)  \nHa en fin fredag og kos deg.\n\n 21. august 2009 kl. 12:46    \n\n\n\n\n\nGamleheksa sa...\n\nS\u00e5 heldig du har v\u00e6rt. Et varmt sjal kommer godt med i tida framover. Gratulerer.\n\n 21. august 2009 kl. 13:38    \n\n\n\n\n\ndu verden-s\u00e5 morsomt.Gratulerer s\u00e5 mye\\!  \nPs\\!Fin gjeng med barnebarn du viser  \ni det forrige innlegget:-)  \nha en riktig god helg-du kommer ihvertfall  \nikke til \u00e5 fryse;)\n\n 21. august 2009 kl. 18:01    \n\n\n\n\n\nBestemor Drillo sa...\n\nDet var et nydelig sjal\\! Gratulerer s\u00e5 mye\\!  \nFlotte barnebarn i ditt forrige innlegg.  \nHa en god helg\\! Klem\\!\n\n 21. august 2009 kl. 18:35    \n\n\n\n\n\nMaja sa...\n\n    \n## Nydelig utmerkelse fra Maja\n\n  \nTusen takk\n\n    \n\n## Nydelig utmerkelse fra Maja\n\n  \nTusen takk\n\n    \n\n## EN NYDELIG UTMERKELSE\n\n  \ntusen takk bestemor drillo\n\n    \n\n## Det er en fin ting og vinne venner og s\u00e5 lett som det g\u00e5r. Den som sitter ved din side kan du vinne\n\n  \nTusen takk til Heimdal\n\n    \nTusen takk Linda\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d59220fc-40f4-4e77-adb7-a7f9def89ec2"}
{"url": "http://www.cw.no/artikkel/pc/na-ma-apple-skjerpe-seg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:19Z", "text": "\n\n# \\- N\u00e5 m\u00e5 Apple skjerpe seg\n\nManglende fornyelse p\u00e5 Mac-siden gj\u00f8r at Apple taper terreng i pc-markedet. Salgstallene er svekket i tredje kvartal.\n\n\n\nToralv \u00d8stvang\n\nemail@example.com\n\nPublisert: mandag 17. oktober 2016, kl.15:19 Endret: 17. oktober 2016, kl.15:19\n\n  - \n\nApple-aksjon\u00e6rene kan glede seg over at aksjene deres har g\u00e5tt merkbart opp samtidig med at nyhetsmeldingene om Samsungs brannfarlige Note 7-mobil er blitt stadig dystrere.\n\nMen samtidig er markedstallene som er lagt fram for tredje kvartal, deprimerende lesning for de samme aksjon\u00e6rene.\n\nIf\u00f8lge analysebyr\u00e5et Gartner hadde Apple en markedsandel det globale pc-markedet i tredje kvartal p\u00e5 7,8 prosent. Gartner plasserer Apple p\u00e5 femteplass p\u00e5 listen over verdens st\u00f8rste pc-produsenter, etter Lenovo, HP, Dell og Asus.\n\n## M\u00e5 skjerpe seg\n\nKommentarartiklene og kommentarer i nyhetsartiklene i den Apple-orienterte delen av datapressen er fulle av utsagn om at n\u00e5 m\u00e5 Apple skjerpe seg.\n\nDet er et skrikende behov for fornyelse av Apples pc-linje best\u00e5ende av Macbook, Macbook Air, Macbook Pro, Imac, Mac Pro og Mac mini, heter det.\n\nBlant de fem ledende pc-produsentene var det Apple p\u00e5 femteplass som ble rammet av den st\u00f8rste nedgangen i tredje kvartal, med et fall p\u00e5 13,8 prosent i Mac-salget sammenlignet med tredje kvartal \u00e5ret f\u00f8r, if\u00f8lge Gartner.\n\nDet konkurrerende analyseselskapet IDC har ganske like tall og opererer med en Apple-nedgang p\u00e5 13 prosent, if\u00f8lge IDGs nyhetstjeneste.\n\nSalget av Mac-er endte p\u00e5 fem millioner enheter i l\u00f8pet av kvartalet, ned fra 5,76 millioner enheter i samme kvartal i fjor, if\u00f8lge Gartner.\n\nMange Mac-er, b\u00e5de stasjon\u00e6re og b\u00e6rbare, er klare for \u00e5 oppgraderes til Intels Skylake- og Kaby Lake-prosessorer, noe som kan f\u00e5 salget av Mac-er til \u00e5 \u00f8ke igjen, skriver IDGs nyhetstjeneste.\n\n## Heller b\u00e6rbare enheter\n\nHva nedgangen skyldes, kan man bare spekulere p\u00e5, skriver svenske Macworld. V\u00e5re svenske kolleger skriver at det er en kvalifisert gjetning at dagens forbrukere heller kj\u00f8per mer portable enheter som Iphone og Ipad enn rendyrkede datamaskiner.\n\nSvenske Macworld p\u00e5peker at ogs\u00e5 salget av tradisjonelle Windows-pc-er er for nedadg\u00e5ende. Unntaket i tredje kvartal var HP og Lenovo, som hadde en marginal vekst, heter det.\n\nAppleinsider p\u00e5peker p\u00e5 sin side at det ikke bare er forbrukere den vestlige verden som i \u00f8kende grad ser ut til \u00e5 foretrekke portable enheter. Den samme trenden gj\u00f8r seg gjeldende i markedet av fremvoksende \u00f8konomier i den andre og tredje verden.\n\n## Oppfrisking i h\u00f8st?\n\nSamtidig fastsl\u00e5r ogs\u00e5 Appleinsider at Apple kan stanse den nedadg\u00e5ende trenden med en oppfriskning av maskinparken i h\u00f8st. Spesielt gjelder dette Apples b\u00e6rbare pc-er under Macbook-logoen \u2013 Macbook, Macbook Pro og Macbook Air, heter det.\n\nBlant annet viser Appleinsider til ryktene om en ny Macbook Pro med et OLED-basert funksjonstast-brett i stedet for fysiske funksjonstaster, samt ryktene om en tynn og lett Macbook med 13-tommers skjerm.\n\n> Svenske Macworld p\u00e5peker at ogs\u00e5 salget av tradisjonelle Windows-pc-er er for nedadg\u00e5ende.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d87df7e1-c9e6-4525-994a-8c00234da16b"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2098641/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:48Z", "text": " \n\n \n\nStrategiplan M\u00e5ldokument Visjonen v\u00e5r Vi er i 2019 en organisasjon som kjennetegnes av unge, engasjerte og inkluderende ledere for stolte.\n\n \n\nNye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er p\u00e5 et lavt niv\u00e5 sammenliknet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37c2e72d-dbe1-46e1-ac25-ce73628c4b63"}
{"url": "http://oahpa.no/smn/index.nob.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:12Z", "text": "# Introduksjon til enaresamisk Oahpa\\!\n\nSuomeksi | In English | *P\u00e5 norsk*\n\nOahpa\\! er ikke en fullstendig kurs, men et sett av hjelpeprogrammer for \u00e5 studere spr\u00e5k. Programmene har mange valgmuligheter og kan tilpasses ulike niv\u00e5er av kunnskap blant elevene. Vi har laget en liten introduksjon til hvert program:\n\n  - Numra - velg tall, klokkeslett eller datouttrykk\n  - Leksa - oversett ord, stedsnavn eller personnavn\n\nMed enaresamisk Oahpa \u00f8nsker vi \u00e5 gj\u00f8re det mulig for elevene \u00e5 trene p\u00e5 et ordforr\u00e5d som er nyttig for oppl\u00e6ring p\u00e5 et begynnerniv\u00e5.\n\nOahpa-programmer er p\u00e5 utviklingsstadiet og kan inneholde feil. Vi arbeider med \u00e5 forbedre dem. Hvis du har kommentarer eller kritikk, skriv til oss: email@example.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5babd91f-2384-4f99-88ba-0d86e851aef2"}
{"url": "https://fashiontaste.wordpress.com/2012/01/23/vinn-jeffery-campell-lita/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:41Z", "text": "23 Jan\n\nEr dessverre ikke jeg som deler ut et par vakre JC sko, men jenta p\u00e5 denne bloggen gj\u00f8r nettopp det\\! Trykk p\u00e5 linken, delta p\u00e5 konkuransen og vent i spenning, kanskje det er nettopp din tur til \u00e5 vinne denne gang?\n\nDet hadde ikke v\u00e6rt meg i mot \u00e5 vunnet et par slike\\!\n\n### 2 kommentar to \"Vinn Jeffery Campell\u00a0Lita\\!\"\n        \n        Ja, ikke sant ? \ud83d\ude00\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2a68104-f9db-4575-ad47-065c3cf1dce8"}
{"url": "http://pe-li.blogspot.com/2009/08/beste-morgen-er.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:02Z", "text": "## s\u00f8ndag 23. august 2009\n\n### Beste morgen er...\n\n**Noe av det deiligste som finnes er og v\u00e5kne opp i armene til Frode. Og bare ligger der og kjenne hvor trygt det er:). Og etter hvert som han v\u00e5kner og bare ligger der og prate om alt mulig Og s\u00e5 deretter st\u00e5 opp og spise en god frokost sammen.. Jo da livet er herlig da. Vi kommer nok til \u00e5 fortsette i samme modus resten av dagen, slik som vi er i n\u00e5.. **\n\n Etiketter: Blogg 2009 \n\n \n#### 1 kommentar:\n\n \n\nFrode sa...\n\nHeldig er jeg, som har en slik vakker jente og v\u00e5kne opp sammen med. Kan heller ikke tenke meg en deiligere start p\u00e5 en deilig ny dag sammen med deg, gullklumpen min\\<3\n\n 23. august 2009 kl. 11:02    \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3e95a90-f94a-464e-906d-5d57dd39614d"}
{"url": "http://docplayer.me/3037779-Fredag-jarlsberg-24-juni-kl-18-00-kun-20-dager-igjen-til-grand-prix-uka-v5-innlevering-kl-18-30-www-jarlsberg-travbane-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:52:59Z", "text": " - Thor-Egil Haugen hvit,en bl\u00e5/en r\u00f8d erm,r\u00f8dt belte+rekl Mont\u00e9pr\u00f8vel\u00f8p Start ca. kl. 17.30 1 2 3 4 H E. H\u00f8itomt J 28/05-b/2 2100 56,9 B L.\")\n\n10 Alle rettigheter\\! Dolly nederst p\u00e5 T\u00f8nsberg brygge er \u00e5rets sommerhit og stedet \u00e5 v\u00e6re i sommer uansett tid p\u00e5 d\u00f8gnet\\! P\u00e5 v\u00e5r store, solfylte uteservering kan du velge fritt fra hele v\u00e5r freshe, nye meny. Under Jarlsberg Grand Prix uken kan du starte dagen med en spennende smaksopplevelse fra v\u00e5r nye meny? N\u00e5r skumringen lokker festglade gjester til T\u00f8nsberg Brygge er restauranten ved et trylleslag endrer totalt karakter og forvandles til et pulserende, pirrende klubbkonsept som skiller seg markant fra alt annet byen har \u00e5 by p\u00e5. S\u00f8ndag intiverer vi travfolket til en avslutningfest av \u00e5rets Jarlsberg Grand Prix\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b94e4bb-616e-45ed-81f9-6842cd97d96c"}
{"url": "http://laila-karin.blogspot.com/2011/08/frst-en-takk-til-alle-navneforslag-men.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:50Z", "text": "\n\n## Koselig om du vil f\u00f8lge meg.\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 28. august 2011\n\n  \n\n  \n\n*F\u00f8rst en takk til alle navneforslag, men da vi begynte \u00e5 bli kjent med henne\u00a0*\n\n*falt det naturlig \u00e5 kalle henne\u00a0 Isabell.*\n\n*Jeg kommer derfor til \u00e5 trekke en vinner blandt de innsendte forslag *\n\n**\n\n*Det har godt veldig bra\u00a0 s\u00e5 langt\u00a0 men man glemmer fort hvor mye styr det er\u00a0*\n\n*med en valp.*\n\n*Hun er en aktiv livlig liten sak. Lille Trixie Bell blir en kjempe i forhold.*\n\n**\n\n*\u00a0Men de g\u00e5r godt sammen og Trixie sier fra n\u00e5r det er nok.*\n\n*N\u00e5 sover begge to og det er noe i det at de er veldig s\u00f8t n\u00e5r de sover.*\n\n*Om en halvtime er det p\u00e5\u00a0 igjen\u00a0 med l\u00f8ping \u00e5 leking.*\n\n*Ser ut som dette er veldig bra for Trixie.*\n\n*Trekkning blir senere i kveld.F\u00e5r jeg tid skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 ta meg en bloggrunde.*\n\n*Er litt flaut at jeg ikke har rukket det siste tiden.\u00a0*\n\n*En rose til dere som altid titter innom *\n\n**\n*Ha en riktig fin s\u00f8ndag.*\n\n**\n\nLaila -Karin  kl. \n\n11:17           \n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLykkeliten sa...\n\nS\u00e5 nydelig lille Isabell er\\!  \nKan tenke meg det er liv og r\u00f8re med en slik liten krabat i huset.  \n  \nDet er veldig lenge siden jeg har lagt igjen noe spor inne hos deg n\u00e5, men jeg f\u00f8lger med allikevel.  \n  \nStor klem fra Lykkeliten\n\n 28. august 2011 kl. 11:43    \n\n\n\n\n\nNydelig navn\\! Syns det passer fint\\!  \n  \n\u00d8nsker deg ein fin s\u00f8ndag\\! Klem,\n\n 28. august 2011 kl. 11:46    \n\n\n\n\n\n\u2665 Carpe Diem \u2665 sa...\n\nHerlige bilder av s\u00f8te hunder.  \nH\u00e5per det g\u00e5r fint med disse i lag.  \nFin s\u00f8ndag og kos deg  \nmen din nye \"venn\"\n\n 28. august 2011 kl. 12:47    \n\n\n\n\n\nbodil sa...\n\nHei.H\u00e6lle dussen kjempe nydelig valp.Koselig.Nydelig navn.Vakker rose med vakker farge.Kos deg masse med de to \u00e5 ha en riktig fin S\u00f8ndag.Klem fra Bodil.\n\n 28. august 2011 kl. 12:55    \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nHerlig liten vovs du har f\u00e5tt i hus. Grattis.Alltid koselig \u00e5 se innom deg frue. Nydelig rose du deler ut. Fin s\u00f8ndag videre.  \nKlem\n\n 28. august 2011 kl. 16:00    \n\n\n\n\n\nHummerogkannarifugl sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5 s\u00e5 nydelig. Gratulerer\\!  \nAnki\n\n 28. august 2011 kl. 16:46    \n\n\n\n\n\nMalys krok sa...\n\nS\u00e5 s\u00f8t liten venn til b\u00e5de Trixi og deg\\! Navnet du har valgt var s\u00e5 fint\\!  \n\\-Margit-\n\n 28. august 2011 kl. 21:13    \n\n\n\n\n\nSmykkas sa...\n\nHerlige hunder.  \n  \nJeg har ikke noe dyr, men jeg skj\u00f8nner p\u00e5 mine naboer som har hund at det er mye arbeid. Men det er jo noe man nyter godt av hele tiden.  \n  \nKlem\n\n 29. august 2011 kl. 09:26    \n\n\n\n\n\nMarias Teater sa...\n\nNavnet er nydelig, men hunden selv, s\u00e5 vakker\\!\\! Vi har en make til henne\\! V\u00e5r Maximus stilles til disp n\u00e5r det blir aktuelt. Han er 3 \u00e5r gammel og bildene hans (og kameraten Monster, som bryr seg ikke s\u00e5 mye om damer)finnes p\u00e5 v\u00e5re blogger (Fotokarusellen og Marias Teater). Gratulerer s\u00e5 mye - kos dere masse\\!\n\n 29. august 2011 kl. 18:44    \n\n\n\n\n\n\u00c5i\\! Har du f\u00e5tt valp\\! Jeg har ikke blogget p\u00e5 lenge, har hatt feil med nettet\\!  \n\n 30. august 2011 kl. 21:59    \n\n  \ntusen takk bestemor drillo\n\n    \n\n## Det er en fin ting og vinne venner og s\u00e5 lett som det g\u00e5r. Den som sitter ved din side kan du vinne\n\n  \nTusen takk til Heimdal\n\n    \n\n## Fra Lindas skattkammer\n\n  \nTusen takk Linda\n\nTakk til STUBBETUFSA\n", "language": "no", "__index_level_0__": "007131ff-7607-4772-b9ac-c045994102cc"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_oppvekst-adrian-f%C3%B8rde-andersson-9788205436077", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:22Z", "text": "| Forfatter:    | Bente Vetland , Adrian F\u00f8rde Andersson , Helen Kolb Hansen , Hanne Enger Jenssen , Vibecke M\u00f8ller , Sissel Riis og Eli St\u00e5lesen |\n| Innbinding:   | Heftet                                                                                                                          |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013                                                                                                                            |\n| Antall sider: | 460                                                                                                                             |\n| Forlag:       | Gyldendal Norsk Forlag                                                                                                          |\n| Spr\u00e5k:        | Nynorsk                                                                                                                         |\n| ISBN/EAN:     | 9788205436077                                                                                                                   |\n\n##### Omtale Oppvekst\n\n Kompetansem\u00e5lene gir struktur.  \n  \nYrkesut\u00f8velse gir deg en innf\u00f8ring i arbeidet som barne- og ungdomsarbeider. Du kan l\u00e6re om hva en pedagogisk institusjon er, hvordan l\u00e6ring foreg\u00e5r, og hvordan du som barne- og ungdomsarbeider kan medvirke til at barn og unge f\u00e5r gode aktivitets- og utviklingsmuligheter. I boka finner du blant annet emner som: Profesjonell yrkesut\u00f8velse, Rollemodell, Pedagogisk arbeid, Regleverk, Kultur og relegion og Lek.  \nOppvekst Yrkesut\u00f8velse tar utgangspunkt i kompetansem\u00e5lene for programomr\u00e5det yrkesut\u00f8velse.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb5b62c7-cb2c-42d7-81f7-c648e49498b3"}
{"url": "http://historienet.no/teknikk/byggverk/skanninger-avslorer-to-hemmelige-rom-i-kheopspyramiden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:58Z", "text": "Kheopspyramiden \u2013 ogs\u00e5 kalt Den store pyramiden i Giza \u2013 huser farao Kheops grav.\n\n# Skanninger avsl\u00f8rer to hemmelige rom i Kheopspyramiden\n\n## De egyptiske pyramidene har blitt unders\u00f8kt p\u00e5 alle bauer og kanter med moderne teknologi for \u00e5 avsl\u00f8re de siste hemmelighetene som m\u00e5tte finnes der. Og de siste skanningene viser at den st\u00f8rste av pyramidene skjuler to ukjente rom.\n\n\\#Egypt \\#pyramider\n\n \nFor 4500 \u00e5r siden bygde egypterne Kheopspyramiden, som senere har blitt stemplet som et av verdens sju underverk.\n\nOg den dag i dag vet vi fremdeles ikke alt om det enorme byggverket.\n\nMen prosjektet ScanPyramids gj\u00f8r et iherdig fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne ut av pyramidens \u2013 og de andre pyramidenes \u2013 hemmeligheter ved hjelp av blant annet kosmisk str\u00e5ling, infrar\u00f8d termografi, 3D-laserteknologi og r\u00f8ntgenfotografering.\n\n\n\n### To rom i \u00f8stlig retning\n\nAnstrengelsene ser n\u00e5 ut til \u00e5 b\u00e6re frukter. Eksperter fra Scan Pyramids-prosjektet sier i en uttalelse at de kan bekrefte at det finnes to hittil ukjente hulrom bak de sidene p\u00e5 Kheopspyramiden som vender mot nord og nord\u00f8st.\n\nTtil n\u00e5 er det ikke funnet noen forbindelse mellom de to rommene, men det ene av dem ser ut til \u00e5 v\u00e6re forbundet med en gang som bukter seg inn i pyramiden.\n\n### Sm\u00e5 partikler avsl\u00f8rer rom\n\nForskerne har laget s\u00e5kalte myon-tomografier og n\u00f8yaktige 3D-rekonstruksjoner for \u00e5 finne fram til rommene.\n\nJorden blir konstant truffet av myoner \u2013 en spesiell type tunge elektroner \u2013 fra rommet. Akkurat som r\u00f8ntgenstr\u00e5ler farer myoner gjennom myke materialer som vev, men absorberes av hardere materialer og tunge grunnstoffer. Myon-opphopninger gir p\u00e5 den m\u00e5ten forskerne et bilde av blant annet pyramidenes konstruksjon.\n\nOg det er p\u00e5 denne m\u00e5ten at de hittil ukjente hulrommet har dukket opp. Flere unders\u00f8kelser skal avgj\u00f8re hva de ble brukt til, og hvor store de egentlig er.\n\n\\#Egypt \\#pyramider\n\n    \n## Krak des Chevaliers: Verdens beste ridderborg **\n\nKrak des Chevaliers l\u00e5 strategisk viktig til, og bevoktet den eneste veien gjennom Syrias fjell som var fri for sn\u00f8 hele \u00e5ret. Borgens plassering p\u00e5 toppen av en 650 meter h\u00f8y \u00e5s var et sterkt forsvar i seg selv, men de to ringmurene gjorde borgen uinntagelig.\n\n## Tower Bridge reddet London **\n\nHandel og industri i 1800-tallets London hadde \u00f8kt s\u00e5 voldsomt at storbyens infrastruktur greide \u00e5 holde tritt. L\u00f8sningen var Tower Bridge - en ny, gigantisk bro over elva Themsen.\n\n## Den kinesiske mur: Fra brutalt forsvarsverk til ledende turistattraksjon **\n\nI l\u00f8pet av 1800 \u00e5r oppf\u00f8rte kinesiske slaver, b\u00f8nder og h\u00e5ndverkere Den kinesiske mur \u2013 og mer enn en million av dem omkom under arbeidet med historiens st\u00f8rste byggverk.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1d255ab-830f-4a19-b4a8-d8af5e0d7b40"}
{"url": "https://heltgreipoesi.wordpress.com/2014/01/28/alene-i-kiev/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:03Z", "text": "# Helt grei poesi\n\n## Egne og andres dikt\n\n\n\n28\\. januar 2014 by esalen\n\n# Alene i Kiev\n\nDet f\u00f8rste diktet jeg skal poste i samlingen \u00abLyrikk11\u00bb heter \u00abAlene i Kiev\u00bb. Det er en litt merkelig tittel, siden diktet ikke ser ut til \u00e5 ha noe med Kiev \u00e5 gj\u00f8re. Forklaringen er nok s\u00e5 enkel at vinterferien 2011 var jeg i Kiev, og der skrev jeg diktet. Siden har det skjedd veldig mye i Kiev, og n\u00e5 for tiden er det jo virkelig mye p\u00e5 gang. Den gang var imidlertid alt dette ukjent. Jeg satt for meg selv p\u00e5 rommet i leiligheten i Petsjersk, hadde f\u00e5tt meg en \u00f8l, og skrev diktet.\n\n***Alene i Kiev*******\n\n\u00a0\n*Veggene er mine venner i kveld*\n\n*Til dem skal jeg snakke*\n\n*De skal f\u00e5 se meg smile til dem,*\n\n*Og jeg skal se de smile tilbake*\n\n*\u00a0*\n\n*Jeg har \u00e5pnet en literflaske med \u00f8l*\n\n*Jeg har mitt hum\u00f8r i behold.*\n\n*Veggene er mine venner i kveld.*\n\n*Til dem gir jeg min sk\u00e5l.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e41c260-7bb8-482f-bc94-808eb3be823a"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legging-av-nytt-tak-halve-taket-da-halve-er-lagt-ca-65-70-kvm/87756", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:44:56Z", "text": "#   Anbud  Legging av nytt tak, halve taket da halve er lagt ca. 65-70 kvm   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 06. April 2010\n\nHei\\!  \n1\\. skal muligens f\u00e5 nytt tak i sommer og trenger noen anbud p\u00e5 dette. Skal selv rive vekk eternittplatene og f\u00e5 de kj\u00f8rt vekk, slik at det er klart for \u00e5 legge nytt tak. Jeg trenger da pris p\u00e5 leggeing av nytt tak p\u00e5 halvetaket.  \n  \n2\\. evt. kan jeg ogs\u00e5 f\u00e5 pristilbud med riving og deponering av det gamle taket. Jeg tror det ble lagt metallplater, men det ser dere ved besikting. skal ha samme plater som allerede er lagt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4cdeaa2-07c7-4d9b-a08a-d4f3ef7c06d7"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/hevnens-gud-giles-kristian-9788282114561", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:23Z", "text": "##### Omtale Hevnens gud\n\n Norge, \u00e5r 785. Da kong Gorm slaktet ned Harald jarls familie, gjorde han en skjebnesvanger tabbe - Sigurd, Haralds yngste s\u00f8nn, slapp unna.  \n  \nP\u00e5 flukt fra mektige menn, og usikker p\u00e5 hvem han kan stole p\u00e5, f\u00f8ler Sigurd seg sveket av gudene: Slektningene er drept eller tatt til fange, landsbyen hans er angrepet og innbyggerne blir holdt som slaver.  \n  \nSigurd sverger en grufull hevn. Med kl\u00f8kt og krigskunst samler han et lojalt brorskap av fryktl\u00f8se krigere. Blant dem er Olav, farens h\u00f8yre h\u00e5nd, sverdsvingeren Svarte Floke og jernkvinnen Valgjerd. Og i h\u00e5p om \u00e5 tiltrekke seg Odins \u00f8ye, gjennomg\u00e5r den unge vikingen en rituell ildpr\u00f8ve. For alle vet at den mektige guden dras mot kaos og blodsutgytelse slik ravnen sirkler over et slakt. Men enten Odin er med ham eller ei - \u00e6ren skal gjenopprettes. Og verken menn eller guder f\u00e5r st\u00e5 i veien ...  \n  \nHevnens gud er forhistorien til Giles Kristians serie om Ravn.  \n  \n\u00abUstoppelig tempo, glimrende action og karakterer. Et mesterverk.\u00bb CONN IGGULDEN\n    \n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da7ac77e-b3f1-40f6-b753-6a6024a9c527"}
{"url": "http://www.imr.no/forskning/utviklingssamarbeid/eaf_nansen_programmet/om_nansen_programmet/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:07Z", "text": "# Om Nansenprogrammet\n\nSiden 1975 har Nansenprogrammet og forskningsfart\u00f8yene oppkalt etter Fridtjof Nansen utf\u00f8rt ressursoverv\u00e5kingstokt i utviklingsland. Programmet er finansiert av Direktoratet for Utviklingssamarbeid (Norad) og FNs matvare- og landbruksorganisasjon (FAO). Det f\u00f8rste fart\u00f8yet var i drift fra 1975 og frem til 1994, da det ble erstattet av et nytt fart\u00f8y som fortsatt er drift. Et tredje fart\u00f8y er besluttet bygd og er for tiden p\u00e5 tegnebrettet og er forventet \u00e5 legge fra kai i 2016. Fart\u00f8yene eies av Norad / Utenriksdepartementet, men drives av Havforskningsinstituttet, b\u00e5de med tanke p\u00e5 teknisk drift, besetning og vitenskapelig mannskap.\n\nPublisert: 17.10.2013 - Oppdatert: 18.11.2013\n\n\n\nNansenprogrammet \u2013 i dag kalt EAF\u2013Nansenprogrammet \u2013 har g\u00e5tt gjennom tre faser siden oppstarten. Den f\u00f8rste fasen var en \"utforskende\" fase, konsentrert i Det nordvestlige indiske hav. Den neste var en \"kartleggingsfase\", ettersom man hadde\u00a0behov for mer informasjon om ressursene. Den nye fasen innebar ogs\u00e5 en betydelig geografisk utvidelse, og det ble gjennomf\u00f8rt tokt som dekket kystomr\u00e5der i Atlanterhavet, Det indiske hav og Stillehavet.\n\nSamtidig med at det andre fart\u00f8yet ble satt i drift i 1994, utvidet programmet sine ambisjoner. I tillegg til \u00e5 innhente bestandsdata, ble ogs\u00e5 institusjonsbygging, med tanke p\u00e5 b\u00e5de fiskeriforskning og fiskeriforvaltning, viktige komponenter.\n\nI 2011 ble EAF\u2013Nansenprogrammet hedret med \u00e5 bli omtalt som en \"FAO suksesshistorie\":\n\nThe EAF-Nansen project is 'FAO Success Story'\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c9b3a4e-7ad3-4c14-92a2-8c698e2b7ce9"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Transklusjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:09Z", "text": "**Transklusjon** betyr at innholdet i et dokument inkluderes i et annet dokument ved hjelp av en referanse til det f\u00f8rste dokumentet. N\u00e5r det f\u00f8rste dokumentet endres, vil referansen fra det andre dokumentet til det f\u00f8rste dokumentet gj\u00f8re at det andre dokumentet oppdateres automatisk. I Wikipedia refererer transklusjon til en funksjon i MediaWiki-programvaren som som gj\u00f8r at man kan inkludere innholdet fra et dokument i et annet dokument ved \u00e5 legge inn en referanse i wikiteksten til m\u00e5lsiden. Endringer i kildesiden gjenspeiles automatisk p\u00e5 alle sider den har blitt transkludert p\u00e5. En side som er beregnet p\u00e5 \u00e5 bli transkludert p\u00e5 en annen side kalles en mal.\n\nBasissyntaksen som brukes til \u00e5 transkludere i wikitekst er ***`{{Navnerom:Navn}}`***, som vil bli erstattet av innholdet i siden ved navn *Navnerom:Navn* n\u00e5r den genereres p\u00e5 brukerens skjerm. Hvis den refererte siden ikke begynner med en navneromsangivelse (*Navnerom:*), antas den \u00e5 ligge i Mal-navnerommet. For \u00e5 referere til en side i \"Hovednavnerommet\" (artikkelnavnerommet), er det n\u00f8dvendig med et kolon f\u00f8r navnet (**:**). Eksempler:\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sende parametere til en mal, ved \u00e5 bruke den utvidede syntaksen beskrevet p\u00e5 Hjelp:Mal, som kan p\u00e5virke hvilken tekst i malen som vil bli generert. For eksempel, for \u00e5 fremheve tekst slik som dette, er teksten som skal fremheves sendt som en parameter til *markeringspenn*-malen: `{{markeringspenn|slik som dette}}`.\n\nEt alternativ til transklusjon er substitusjon, hvor det n\u00e5v\u00e6rende innholdet av malen blir automatisk kopiert til wikiteksten i m\u00e5lsiden n\u00e5r man lagrer, og det kopierte innholdet vil da bli en del av den lagrede siden, uavhengig av eventuelle senere endringer i malen. Syntaksen for dette er `{{subst:Malnavn}}`\n\nFor \u00e5 **transkludere** en hvilken som helst **kildeside** (innen ett enkelt MediaWiki-prosjekt, slik som no:Wikipedia), legg inn f\u00f8lgende kode i **m\u00e5lsiden**:\n\n`{{ENELLERANNENSIDE}}`\n\n\n\n\n  \nWikiteksten p\u00e5 en side kan (delvis eller fullstendig) best\u00e5 av merker (referanser) for inklusjon av komponentsider. Disse komponentsidene er vanligvis ikke i malnavnerommet, og er ofte fullstendige og selvstendige sider. Sidene som komponentsidene blir transkludert p\u00e5 kalles komposittsider, og er beregnet p\u00e5 \u00e5 samle materiale p\u00e5 et sentralt sted.\n\nEt eksempel er:\n\nDette gj\u00f8r det mulig \u00e5 velge mellom \u00e5 se komponentsidene separat eller samlet. \u00c5 se p\u00e5 en komposittside er bekvemt n\u00e5r det er mange sm\u00e5, relaterte komponentsider, i og med at man f\u00e5r en oversikt over alle komponentene uten \u00e5 m\u00e5tte f\u00f8lge massevis av lenker.\n\nGenerelt sett blir hver komponentside og komposittside behandlet separat. Mens de faktiske endringene p\u00e5 komponentsidene vil bli transkludert p\u00e5 komposittsidene, vil ikke redigeringshistorikken, siste enringer, overv\u00e5kningslister, \"lenker hit\" og andre funksjoner bli gjenspeilet p\u00e5 komposittsiden. Komposittsiden er en selvstendig side.\n\nMan kan redigere en et avsnitt p\u00e5 en komponentside direkte fra komposittsiden, se Hjelp:Avsnitt\\#Redigere avsnitt p\u00e5 inkluderte maler. Etter lagring ender man opp p\u00e5 komponentsiden som avsnittet h\u00f8rer til p\u00e5.\n\nP\u00e5 prosjekter med interwikilenking viser komposittsiden de kombinerte interwikilenkene for alle komponentsider, og dermed muligens flere lenker for samme spr\u00e5k.\n\n### Sider med et felles avsnitt\\[rediger kilde\\]\nN\u00e5r to sider trenger \u00e5 omfatte det samme materialet p\u00e5 samme m\u00e5te, kan de dele et avsnitt. Dette involverer \u00e5 lage en tredje side og transkludere den siden p\u00e5 begge sider. Denne tredje siden kan v\u00e6re en selvstendig side eller en underside av en av de to. Hvis den er en selvstendig side, kan den plasseres i det samme navnerommet som de andre sidene eller i malnavnerommet. Vanlige avsnitt som dette b\u00f8r merkes med en forklarende tekst og/eller spesielt oppsett, for \u00e5 informere leseren om at dette avsnittet p\u00e5 siden er et annet sted. De kan lett forvirre redakt\u00f8rer og lesere hvis det ikke blir forklart.\n\n### Gjentagelse innen en side\\[rediger kilde\\]\n\nP\u00e5 sider der det er mye gjentagende informasjon - vanligvis forskjellige slags lister - er det noen ganger nyttig \u00e5 lage en mal som inneholder den gjentatte teksten og kalle den opp mange ganger.\n\nEnkel gjentagelse av den samme teksten kan tas h\u00e5nd om ved repetisjon av en parameter i en enkelt mal, f.eks. {{3x}}, der {{3x| god dag\\!}} gir god dag\\! god dag\\! god dag\\!\n\nDet er ingen virkelig l\u00f8kkefunksjonalitet (kjent i BASIC som FOR...NEXT) bygd inn i MediaWiki-programvaren for tiden (2012), men det finnes noen triks for \u00e5 etterligne dem. For eksempel kan man etterligne en dobbel l\u00f8kke ved \u00e5 kalle opp en mal gjentatte ganger som i sin tur kaller opp forskjellige maler.\n\n  - **\\<noinclude\\>** dette innholdet **vil ikke genereres *der*** **\\</noinclude\\>**. Disse taggene har ingen virkning *her*.\n  - **\\<includeonly\\>** dette innholdet **vil bare genereres *der***, og vil ikke genereres *her* **\\</includeonly\\>** (som f.eks. usynlig lenke gjort synlig ved hjelp av transklusjon).\n  - **\\<onlyinclude\\>** dette innholdet vil genereres *her* og vil genereres *der* **\\</onlyinclude\\>** men **resten av artikkelen vil bli utelatt fra generering *der***.\n\nDet kan finnes mange slike avsnittselementer. De kan ogs\u00e5 nestes. Alle mulige genereringer er oppn\u00e5elige. For eksempel, for \u00e5 generere ett eller flere avsnitt av sider *der*, bruk **\\<onlyinclude\\>**-tagger. For \u00e5 legge til tekst *der*, omgi tilf\u00f8yelsen med **\\<includeonly\\>**-tagger over, inni eller under avsnittet. For \u00e5 utelate deler av avsnittet, nest **\\<noinclude\\>**-tagger i det.\n\nSom en huskehjelp, sett inn frasen *in transclusion* mellom de to ordene for \u00e5 f\u00e5 \"noInTransclusionInclude\", \"includeInTransclusionOnly\" og \"onlyInTransclusionInclude\".\n\nTeksten som skal transkluderes kan klippes og limes inn i en underside, og s\u00e5 kan man bruke navnet p\u00e5 undersiden i transklusjonsmaler. Denne tiln\u00e6rmingen kan bare brukes med undersider fra navnerommene Bruker, Diskusjon eller Wikipedia. For tiden (2012) kan ikke undersider lages fra hovednavnerommet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bb94b35-c3ef-4c93-bcb1-49e9b3a353ad"}
{"url": "http://hildemihosverden.blogspot.com/2010_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:28Z", "text": "\n\n## tirsdag 26. januar 2010\n\n### En god god storebror\n\nNaomi er ei heldig lita jente som har en s\u00e5 snill og hjelpsom storebror som Emil. Han deler ivrig kos og nuss, og stryker henne over kinnet. Han kan til tider bli litt over- ivrig, men det er jo godt ment. Han er videre veldig opptatt av at lilles\u00f8ster har b\u00e5de smukken sin og teppene sine, og hjelper gjerne til med \u00e5 dunke og stryke p\u00e5 ryggen hennes for \u00e5 hjelpe henne \u00e5 rape.\n\nJeg tror han stort sett synes det er stas med ei lita lilles\u00f8ster, men han foretrekker at hun ligger i vuggen eller p\u00e5 sofaen slik at mamma og pappa til enhver tid er tilgjengelig for han...men det er vel ikke s\u00e5 rart. De er n\u00e5 herlige begge to, og vi er veldig heldig\\!\n\n\n\nOg et fin-fint bilde av to gode kamerater.....\n\nEmil og Mikkel:\n\n\n\nHildemiho  kl. \n20:35    5 kommentarer:        \n\n \n\n## fredag 1. januar 2010\n\n### Fantastiske gutten min\\!\n\nLivet mitt er, og har v\u00e6rt, beriket med masse fantastiske mennesker - og her er en av de aller aller beste: min fine lille Emil Olai som plutselig ikke er s\u00e5 liten lenger. Det skjedde noe da jeg dro p\u00e5 sykehuset for \u00e5 f\u00f8de lilles\u00f8ster....f\u00f8r jeg dro hadde jeg en liten gutt, og n\u00e5r jeg kom hjem fra sykehuset dagen etter hadde jeg plutselig f\u00e5tt en stor gutt - en storebror\\! Nydelig og fantastisk er han uansett\\! Og veldig veldig artig....\n\n## deilige blomster\n\n    \n    \n    \n    \n     Peace & Joy \n\n  - Den gode feen\n    \n    \n    \n     Helgegodt: fylte horn \n\n  - cilipus\n    \n     S\u00e5 fin..musikk \n\n  - LidenSkapelse\n    \n    \n    \n     Ta deg et smil\\! \n\n  - gult hus i svingen\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e98ebed-fae4-4ea9-a2b2-0f961abf584c"}
{"url": "http://www.dancenter.dk/norge/sommerhus/nordlige-fjord-norge/more-omsdal/norddal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:57Z", "text": "Geiranger og Geirangerfjorden  \n  \nP\u013a UNESCO's liste over natur-/kulturskatter er den verdenskjente Geirangerfjorden, kalt verdens vakreste fjord. Nedover \u0158rnesvingene (p\u013a Rv63) med de 11 skarpe svingene mot Geiranger, mister du nesten pusten av den vakre utsikten og naturen som sl\u013ar imot deg. Ta ferjen fra vakre Geiranger til Hellesylt, ca. 70 min. Opplev sm\u013a fraflyttede fjellg\u013arder som henger utover stupene langs fjorden, og flotte fossefall.  \n  \nJugendbyen \u0139lesund og fuglefjellet p\u013a Runde  \n  \nUtsikten over \u0139lesund fra fjellet Aksla er verdensber\u0159mt og \u0139lesund ligger p\u013a UNESCOs liste over verdens vakreste byer. Fra Aksla har man en spektakul\u0107r utsikt over byen, Brosundet, de sn\u0159kledde Sunnm\u0159rsalpene og alle \u0159yene rundt. Noen f\u013a kilometer fra \u0139lesund ligger Atlanterhavsparken, som er et av Nord-Europas st\u0159rste saltvannsakvarier med daglige dykkershow. Norges sydligste fuglefjell p\u013a \u0159ya Runde byr p\u013a et yrende liv av fugler i hekketiden, ligger 38 km utenfor kystbyen Fosnav\u013ag (Rv654).  \n  \nRomsdalen og Trollveggen  \n  \nRomsdalen (de siste 30 km langs E136 f\u0159r \u0139ndalsnes) er lang og smal med h\u0159ye majestetiske fjell p\u013a hver side. Trollveggen er Europas h\u0159yeste loddrette overhengende fjellvegg p\u013a hele 1000 m. Det var i Romsdalsalpene at klatresporten startet i Skandinavia.  \n  \nTrollstigen og Stigefossen  \n  \nI de bratte fjellsidene, en avstikker fra \u0139ndalsnes (p\u013a RV63), gj\u0159r veien Trollstigen 11 svinger oppover til Stigr\u0159ra (858 m.o.h). Noen steder er veien hugd inn i fjellet, andre steder er den bygd opp med steinmurer. Veien krysser fossen Stigefossen med en imponerende natursteinsbro. Trollstigen er en av Norges mest bes\u0159kte turistattraksjoner. \u0139pent vanligvis fra mai/juni.  \n  \nMolde - Moldepanoramaet  \n  \nTa turen til Molde - jazzen og rosenes by, og turen videre til utsiktspunktet Varden (407 m.o.h) hvor man kan beskue Molde by, fjorden med holmene og Moldepanoramaet med 222 delvis sn\u0159kledde fjelltopper.  \n  \nSpennende, levende fiskev\u0107r  \n  \nHer i M\u0159re og Romsdal har menneskene i uminnelige tider levd av fiske. En del av disse gamle fiskev\u0107rene er godt bevart og kan i dag by p\u013a yrende liv, museer og koselige spisesteder. Her kan en dr\u0159mme seg tilbake til fortiden og nesten kjenne lukten av saltfisken og h\u0159re alle skutene stemne inn fjorden. Ona (n\u013as med bilferje fra Sm\u013age eller Finn\u0159y), Bj\u0159rnsund (passasjerb\u013at fra Har\u0159ysund), Bud (46 km utenfor Molde), Grip (passasjerb\u013at fra sentrum av Kristiansund) og Veidholmen (Norges st\u0159rste fiskev\u0107r s\u0159r for Lofoten, med 250 innbyggere) ytterst p\u013a Sm\u0159la er fem slike levende fiskev\u0107r.  \n  \nMardalsfossen og Aursj\u0159veien  \n  \nVed Eikesdal ligger Nord-Europas h\u0159yeste og verdens 4. h\u0159yeste frie fossefall p\u013a 297 m, mens hele fossen er p\u013a 655 m. Imponerende syn i vannf\u0159ringssesongen, fra 20.6-20.8. hvert \u013ar. Fra Finnset i Eikesdal, innenfor Eikesdalsvatnet, g\u013ar det en smal svingete vei opp lia og fortsetter innover mot demningen ved Aursj\u0159en (862 m.o.h) og videre ned Litledalen til Sunndals\u0159ra. Flotte naturopplevelser, mange \u0159rretvann og et godt utgangspunkt for turer i fjellet. Bomvei, \u013apner medio juni. Som opplevelse p\u013a h\u0159yde med Geiranger og Trollstigen, men veien er noe bratt og smal.  \n  \nAtlanterhavsveien mellom Vevang/Eide og K\u013arv\u013ag/Aver\u0159y.  \n  \nAtlanterhavsveien blir kalt for Kystens Trollstige (p\u013a Rv64), der den slynger seg med broer fra holme til holme, og over \u0159yer og land. I fin sol og godt v\u0107r er det flott \u013a oppleve havet her ute, men det er en enda mer spesiell opplevelse \u013a v\u0107re der ute i storm og kuling, kjenne sj\u0159spr\u0159yten i ansiktet, og vinden ruske i kroppen. Den ene broen er tilrettelagt for stangfiske med flanker p\u013a utsiden av kj\u0159rebanen. Her er det alltid fullt av sportsfiskere som haler inn fisk. P\u013a en av \u0159yene er det bygd en rullestolvennlig hengende vei i aluminium, en flott turopplevelse for alle\\!  \nBall- og operabyen Kristiansund.  \nVerdens eldste transportselskap Sundb\u013atene, etablert i 1876, tar deg rundt med passasjerb\u013aten p\u013a 20 minutter til de fire ulike \u0159yene/landene/bydelene Kristiansund best\u013ar av, Innlandet, Kirkelandet, Nordlandet og Gomalandet. I dag n\u013as de ogs\u013a med bil. Kristiansund er ogs\u013a kalt for Ballsund pga matretten blandaball. Kjent for klippfiskproduksjonen som byen er tuftet p\u013a, med klippfiskmuseum, klippfiskopera, klippfiskfestival og klippfiskrestauranter. Bymilj\u0159et er preget av fiskenostalgi, verneverdig etterkrigsarkitektur, av \u013a v\u0107re en oljeby og havet som kommer rett inn. \u0139rlig arrangeres det operauke i Kristiansund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "957995e4-3776-4e70-87d2-f403b7eb4b5b"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hong-Kong-Princess-Guest-House-Ming-Kee.573088.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:30:56Z", "text": "### Om\n\nPrincess Guest House Ming Kee ligger praktisk til i Hong Kong, bare en 2-minutters spasertur fra East Tsim Sha Tsui stasjon og en 10-minutters MTR-tur fra Central. Wi-Fi er gratis p\u00e5 hele gjestgiveriet. Du kan spasere fra gjestgiveriet til sj\u00f8en ved Victoria Harbour p\u00e5 5 minutter. Hong Kong internasjonale lufthavn ligger en 50-minutters kj\u00f8retur unna. Rommene p\u00e5 Princess Ming Kee Guest House har klimaanlegg, eget bad og flatskjerm-TV. Du kan bestille romservice.\n\n### Fasiliteter\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73b32162-9685-40f2-93d9-7338090a4ccd"}
{"url": "http://bjornhelge.blogspot.no/2011_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:58Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 24. juli 2011\n\n### Et nytt Norge?\n\nDet som er skjedd i Oslo og p\u00e5 Ut\u00f8ya er totalt og ubeskrivelig meningsl\u00f8st. Det gj\u00f8r vondt \u00e5 se, lese og h\u00f8re. Jag kan ikke forestille meg hvor ubeskrivelig mye smerte som er blitt p\u00e5f\u00f8rt sv\u00e6rt mange mennesker. Jeg h\u00e5per de som er rammet f\u00e5r all mulig hjelp til \u00e5 kjempe seg gjennom sorg, smerte og savn. Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 at alle som er blitt kladblodig myrdet, ikke har mistet livet uten at det f\u00e5r andre f\u00f8lger enn at morderen blir straffet.  \n  \nRetorikken om Norge etter de grusomme terrorangrepene g\u00e5r h\u00f8yt n\u00e5, kort tid etter. Mye klokt blir sagt fra mange hold, og det er spesiell grunn til \u00e5 la seg imponere og ber\u00f8re av at s\u00e5 mange av dem som er blitt direkte rammet klarer \u00e5 m\u00f8te denne ynkelige ugjerningen med et positivt budskap: vi skal ikke la oss knekke. Viljen til \u00e5 besvare terror med mer av det terroristen \u00f8nsket \u00e5 kvele, er overveldende b\u00e5de i sosiale og tradisjonelle medier. Fantastiske eksempler p\u00e5 varme, omsorg, medmenneskelighet og spontan empati har dukket opp i en rekke ulike sammenhenger, b\u00e5de fra politikere, hjelpemannskaper, familie, venner og fremmede.  \n  \nDet ser s\u00e5 langt ut til at vi i stor grad klarer \u00e5 leve opp til mantraet: \"kaldt hode, varmt hjerte\". Jeg har likevel\u00a0 lyst til \u00e5 advare mot \u00e5 tro at vi kan sl\u00e5 oss til ro med at dette ser ut til \u00e5 styrke oss som samfunn. Det er nemlig n\u00e5 det begynner. N\u00e5r landesorgen etter hvert legger seg mens den personlige fortsetter. N\u00e5r rettssaken mot ABB etter hvert dukker opp. N\u00e5r politikken returnerer til hverdagen. N\u00e5r sm\u00e5 ting igjen blir ubegripelig store. Hva vil vi om et \u00e5r eller to svare p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene?  \n  \nVil nordmenn litt etter litt begynne \u00e5 godta \u00f8kt overv\u00e5kning for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt sikkerhet?  \n  \nVil vi klare \u00e5 opprettholde en balansert retorikk i dagene og m\u00e5nedene som kommer?  \n  \nVil politikere gradvis trekke seg ut av potensielt truende sammenhenger av frykt for aksjoner?  \n  \nVil vi \u00e5pne eller lukke debatten om multikulturalisme?  \n  \nVil frykten for nye angrep etter hvert endre v\u00e5r m\u00e5te \u00e5 omg\u00e5s hverandre p\u00e5?  \n  \nVil mediene klare \u00e5 m\u00f8te utfordringen det er \u00e5 forholde seg kritisk og nyansert til ekstremistiske p\u00e5stander og argumenter?  \n  \nVil nordmenn fortsette \u00e5 ta demokratiet for gitt og la den gradvis dalende fremm\u00f8teprosenten ved valg fortsette?  \n  \nVil vi som enkeltindivider og som samfunn ta opp hanske og g\u00e5 i rette med ubehagelige synepunkter, eller fortsetter vi \u00e5 begrave dem i marginale nettforum og subkulturer eller la dem ligge og syde i form av hverdagsrasisme og forskjellsbehandling?  \n  \nVil demokratiet vise seg tilliten verdig ved at makten tilbakef\u00f8res til Stortinget?  \n  \nHusker vi ofrene og det de sto for best eller ABB og hans forskrudde tanker?  \n  \nJeg h\u00e5per Norge forandres - til det bedre. Det krever stor og vedvarende innsats i tiden som kommer. G\u00e5 ekstremister i m\u00f8te med kunnskap og argumenter. Meld deg inn i et politisk parti istedenfor \u00e5 klage over at ingen h\u00f8rer p\u00e5 deg. Bruk stemmeretten. Ta vare p\u00e5 dine n\u00e6rmeste og andre du kan hjelpe. V\u00e6r raus. Velg medier som skriver klokt om vesentlige ting. Skaff deg kunnskap om det du synes er truende. V\u00e6r bevisst p\u00e5 hvordan du omtaler andre.  \n  \nDet har ofrene fortjent.  \n  \nFred over deres minne.\n\n   kl. \n\n22:18  \n\n|             |  |\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n## s\u00f8ndag 17. juli 2011\n\nJeg har etter hvert oppdaget at jeg ikke liker vurderingen av orden. I dag skiller vi mellom G, Ng og Lg, og i praksis skal det en del til \u00e5 bli satt ned til Ng. Og om karakteren Ng skulle dukke opp p\u00e5 vitnem\u00e5let, vet jeg at mange skoler og arbeidsgivere rynker p\u00e5 nesen og enten ignorerer s\u00f8knaden eller gj\u00f8r ekstra unders\u00f8kelser. Konsekvensen er at karakteren G er en gigantisk sekk av alt fra verdens mest pliktoppfyllende ordensmennesker og en den ganske sl\u00f8ve slabbedasker som sliter grundig med \u00e5 holde styr p\u00e5 b\u00e5de det ene og det andre. Dette kan umulig v\u00e6re s\u00e6rlig tilfredsstillende og er ekstra problematisk n\u00e5r faglig innsats er dyttet over til orden og adferd (noe jeg egentlig synes er bra). Men med den tredelte vurderingsskalaen er det i praksis lite spillerom for \u00e5 signalisere hvem som virkelig har god orden og innsats og hvem som gj\u00f8r s\u00e5vidt nok. Jeg vil at det skal l\u00f8nne seg \u00e5 gj\u00f8re en innsats og at det skal synes p\u00e5 vitnem\u00e5let. En G i dag sier lite.  \n  \nDagens ordens- og adferdssystem er basert p\u00e5 negativ korreks. Det gj\u00f8r noe med hvordan vi ser p\u00e5 elevene. Vi ser etter negative ting, mens spesielt positive holdninger og handlinger ikke gir uttelling. \u00c5 f\u00f8lge opp skolearbeidet presist og n\u00f8yaktig gis samme vurdering som omtrentlig og tilstrekkelig. Flid f\u00e5r samme vurdering som slurv. \u00c5 strekke seg etter perfeksjon gis samme vurdering som \u00e5 gj\u00f8re akkurat nok. Dette er verken rettferdig eller stimulerende, og det gir fremtidige arbeidsgivere upresis informasjon.  \n  \nHvorfor kan ikke orden/innsats og adferd gis en mer finmasket vurdering? Om vi beholder Lg, Ng og G og plusser p\u00e5 med Mg og ev. Sg, eller gir andre merkelapper (1-6 e.l.) er lite viktig. Det er ingen grunn til at vi ikke kan lage gode kjennetegn for karakterer ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det.  \n  \nHvert \u00e5r har jeg mange elever som ikke vurderes rettferdig i forhold til hverandre p\u00e5 grunn av dette systemet, og jeg har venskelig for \u00e5 se noen god grunn til ikke \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Synspunkt og innspill mottas med takk.\n\n   kl. \n\n15:51  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e0ce2b3-0aab-4ee2-83c0-f539ec091260"}
{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/det-tetner-til/19.1733", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:37Z", "text": "# Svalbardposten AS\n\n## Det tetner til\n\nEr det selveste utviklingen som gj\u00f8r at folk p\u00e5 d\u00f8d og liv m\u00e5 bygge hus p\u00e5 trappa til naboen? I byggesak etter byggesak ser vi resultatet av d\u00e5rlig politisk h\u00e5ndverk, kombinert med overivrige entrepren\u00f8rer som plugger igjen hvert eneste sted hvor en bygning kan skvises inn.\n\nTekst:  \nBirger Amundsen\n\nPublisert:  \n11.04.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n16.12.2008 kl 11:20\n\nDet er ille innerst i Vei 238, men sannelig kommer det til \u00e5 bli riktig s\u00e5 utrivelig ogs\u00e5 langs Hilmar Rekstens vei. Grunnarbeidet er alt i gang med en ny boligrigg vis a vis Kroa. Det skal bli sv\u00e6rt s\u00e5 interessant n\u00e5r beboerne begynner \u00e5 klage p\u00e5 skutertrafikken kloss oppi husveggen. Det er som om planleggingen i Longyearbyen foreg\u00e5r etter et slags \u00abg\u00e5r-det-s\u00e5-g\u00e5r-det\u00bb-prinsipp. At folk klager er en naturlig reaksjon, at s\u00e5 f\u00e5r gj\u00f8r det skyldes nok mer naturlig latskap og hang til sofakos.  \n  \nLongyearbyen lokalstyre m\u00e5 ta seg sammen. Det nytter ikke \u00e5 drive med sm\u00e5pirk rundt om i byen, men toe sine hender n\u00e5r det gjelder noe s\u00e5 fundamentalt som trivsel. Det er mulig \u00e5 se litt lenger enn n\u00e6rmeste hushj\u00f8rne. La byen puste fritt. Ta inn over dere at folk har gjort sine valg ut fra nettopp det at Longyearbyen og Svalbard gir pusterom, og at de som har valgt \u00e5 sl\u00e5 seg til her har gjort det p\u00e5 grunn av kvaliteter som ikke er like verdsatt andre steder. De som velger Svalbard tilh\u00f8rer en egen rase. Ikke \u00f8delegg den kvaliteten. Svalbardposten st\u00f8tter alle frifanter. Den fremste kvaliteten med Svalbard er det \u00e5 kunne se langt. Den fremste kvaliteten med folket er individualismen: Den frie sjel. Stabukken, br\u00e5kmakeren og fugleelskeren.  \n  \nEr det noen som med strak hals kan opplyse oss alle om hvilke lover og regler det er som gjelder i dalen? M\u00e5 det v\u00e6re s\u00e5 snirklete at det kreves en hel gjeng byr\u00e5krater til \u00e5 forvalte herligheten? Nytt boligfelt? Smekre bygninger langs Burmaveien? Er det s\u00e5 fort\u00e6rende umulig? Gruvedalen var en slik barriere. Det er ikke lenge siden de f\u00f8rste nybyggerne slo seg til i dalen. N\u00e5 er den fylt opp av bygninger i alle tenkelige val\u00f8rer. Slikt kalles visjoner, ispedd en god porsjon stahet.  \n  \nStore Norske sin rolle murrer. Burde ikke eieren, N\u00e6ringsdepartementet, en gang for alle frata selskapet eiendomsretten over Longyearbyen og overlater det hele til lokalstyret. Gruveselskapet sitter i en ubehagelig maktposisjon, i en gammel dunst av companytown. Lokalstyret later som om de kan si ja, tja og nei, mens det er gode, gamle Store Norske som r\u00e5r grunnen. Vi ser det ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder hytteomr\u00e5dene. Ogs\u00e5 her har selskapet ingen forst\u00e5else for at en hytteeier ikke \u00f8nsker en nabo p\u00e5 trappa. Fortetting. Hvilket ynkelig ord.  \n  \nEt annet ord som ikke lyder bra er \u00abrullering\u00bb. En byr\u00e5krat som sl\u00e5r framp\u00e5 om rullering, b\u00f8r \u00f8yeblikkelig bli irettesatt. \u00abDelplanen for de fem hytteomr\u00e5dene innenfor Longyearbyen planomr\u00e5de begynner n\u00e5 \u00e5 f\u00e5 knapphet p\u00e5 ledige hyttetomter, og vi ser det hensiktsmessig \u00e5 gjennomf\u00f8re en rullering av plankartene for \u00e5 f\u00e5 innregulert nye hyttetomter som vi kan tilby beboerne i Longyearbyen.\u00bb Slike formuleringer stinker. Ja, bare smak p\u00e5 \u00absom vi kan tilby\u00bb. Vi aner at det ikke bare er Longyearbyen som vil gi pustebesv\u00e6r i tiden som kommer.\n\n\n\n## Leteaksjonen er avsluttet\n\nSysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Etter noen timers s\u00f8k i skredet ble leteaksjonen avsluttet.\n\n## Kontrollerte skutere\n\nL\u00f8rdag var Sysselmannen i Bolterdalen for \u00e5 kontrollere skutere og skuterkj\u00f8ring.\n\n## Skred\u00f8velse s\u00f8ndag\n\nTidlig s\u00f8ndag ettermiddag skal den \u00e5rlige skred\u00f8velsen g\u00e5 av stabelen i n\u00e6romr\u00e5det til Longyearbyen.\n\n\u00a0\n\n\n## En merkedag for fr\u00f8hvelvet\n\nFr\u00f8porsjonene som ble hentet ut fra fr\u00f8hvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble \u00f8delagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.\n\n\n\n## Nordpol-flyene vil tilbake\n\nTil tross for fjor\u00e5rets trussel om flynekt, \u00f8nsker russerne \u00e5 fly til Barneo via Longyearbyen ogs\u00e5 i v\u00e5r. N\u00e5 er de i dialog med luftfartsmyndighetene.\n\n\n\n## Krigshelten skal ikke glemmes\n\nKaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen \u00f8nsket at hans grav ble i Longyearbyen.\n\n**Svalbardposten** arbeider etter V\u00e6r Varsom-plakatens regler for god presseskikk.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "873f25ae-cb5c-4626-9cfe-8615d76033ef"}
{"url": "http://www.freederry.net/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:11Z", "text": "     \n# Frederry.net\n\n# Fem kredittkort med cashback ordning\n\n\n\nMed moderne kredittkort sparer du penger n\u00e5r du handler. Faktisk kan man spare opptil flere tusen kroner \u00e5rlig med et normalt forbruk. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 bytte ut det gamle bankkortet ditt med et moderne kredittkort med cashback-ordning, og du vil automatisk tilskrives en solid bonus. Se v\u00e5r oversikt over de fem beste kredittkortene i Norge som tilbyr cashback her.\n\n## Trumf VISA\n\nMed fordelsprogrammet Trumf kan man spare penger n\u00e5r man handler i utvalgte dagligvarebutikker. Over en million nordmenn er allerede medlem her, og har knyttet bankkortet sitt opp mot Trumf. Men bytter du til kredittkortet Trumf VISA f\u00e5r du flere fordeler enn som s\u00e5. Da vil du nemlig spare 1 prosent av handlesummen n\u00e5r du betaler med kredittkortet \u2013 uavhengig av butikk, type handel og hvor det er i verden. Trumf VISA er alts\u00e5 et meget godt alternativ for deg som vil ha \u00abekte cashback\u00bb.\n\n## Shell MasterCard\n\nEt annet godt alternativ til Trumf VISA er Shell MasterCard. Ogs\u00e5 her sparer du 1 prosent p\u00e5 alle kj\u00f8p over hele verden, og bonusen blir tilskrevet din Trumf-konto. Pengene bruker du p\u00e5 akkurat hva du vil, og det er ikke noen \u00f8vre sparegrense med Shell MasterCard. I tillegg kan du se frem til en drivstoffbonus p\u00e5 40 \u00f8re/literen n\u00e5r du fyller hos Shell, slik at Shell MasterCard kan brukes b\u00e5de i hverdagen og som betalingskort n\u00e5r du fyller bensin eller diesel.\n\n## Norwegian-kortet\n\nVil du spare opp poeng til bruk p\u00e5 en flyreise, s\u00e5 er Norwegian-kortet det rette valget for deg. Med dette kredittkortet kan du nemlig spare til ferien samtidig som du handler\\! \u00c9n prosent av handlesummen blir nemlig omgjort til CashPoints hos flyselskapet Norwegian for hver transaksjon du gj\u00f8r med dette kredittkortet. Poengene bruker du alts\u00e5 til flybilletter, og bruker du kredittkortet i hverdagen vil det ikke v\u00e6re snakk om mange m\u00e5nedene f\u00f8r du har r\u00e5d til \u00e5 reise bort.\n\n## 365Privat MasterCard\n\nEt annet godt alternativ for deg som fyller mye drivstoff og vil spare penger p\u00e5 dette, er 365 Privat MasterCard. Flere \u00e5r p\u00e5 rad har dette kredittkortet blitt k\u00e5ret til \u00abbeste bensinkort\u00bb av norske medier og nettaviser. Bonusen er p\u00e5 solide 3,65 prosent, i tillegg til en ekstrabonus p\u00e5 30 \u00f8re/literen n\u00e5r du fyller hos Esso. I tillegg sparer du ogs\u00e5 penger (tilsvarende prosent) n\u00e5r du handler enten kl\u00e6r eller sko i norske butikker, og dette utgj\u00f8r kanskje ikke rent lite i l\u00f8pet av et \u00e5r+\n\n## Cresco Car\n\nDet femte og siste kredittkortet med cashback som vi skal anbefale i denne artikkelen, heter Creso Car (Premium). Ogs\u00e5 her er det bensinbonusen som er mest i fokus, med 3 prosent innsparing p\u00e5 alt av drivstoff p\u00e5 alle norske bensinstasjoner. I tillegg til dette f\u00e5r du 1 prosent rabatt p\u00e5 alt du handler over hele verden, og f\u00f8lgelig er dette kanskje det beste alternativet for deg som vil kombiner ekte cashback med en habil drivstoffbonus. Det er mye penger \u00e5 spare med et Cresco Car i lommeboka\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aff23f53-de88-45f0-a626-36cdede7413b"}
{"url": "http://www.dinside.no/bolig/get-fornyer-kabel-tv-opplevelsen/61621534", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:16Z", "text": "\n\n# Get fornyer kabel-TV-opplevelsen\n\nMye \u00e5 like, men fortsatt noe som mangler.\n\n1\\. juli 2011 kl. 9.42\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nKabel-TV-universet er fortsatt et pussig sted \u00e5 v\u00e6re. Hvem som blir akkurat din leverand\u00f8r er gjerne helt utenfor din kontroll, og n\u00e5r et styre i et borettslag bestemmer seg for \u00e5 ta kabel-TV-leveringen opp til vurdering, kan det godt v\u00e6re du blir nedstemt hvis du \u00f8nsker en annen leverand\u00f8r enn den du har i dag.\n\nHar du kabel-TV fra Get, men \u00f8nsker \u00e5 bytte til Canal Digital? Det er ikke uten videre mulig.\n\nDerfor er det ekstra hyggelig n\u00e5r kabel-TV-leverand\u00f8rene gj\u00f8r det de kan for \u00e5 forbedre TV-opplevelsen, og det var nettopp det Get gjorde natt til i g\u00e5r, da de oppdaterte den s\u00e5kalte HD PVRen til 250.000 Get-kunder.\n\n### Store og sm\u00e5 forandringer\n\n**Innholdsfortegnelse:**\n\n1.  Store og sm\u00e5 forandringer\n2.  Bedre filmleie\n3.  Bestill alt fra boksen\n4.  Favoritter: fortsatt ikke helt i m\u00e5l\n5.  Lite nytt om nyheter\n6.  Joda - den har innboks\n\nDet er ikke f\u00f8rste gang Get oppdaterer TV-boksene sine, men dette er en s\u00e5pass stor justering at den fortjener en liten mini-test.\n\nDen er alts\u00e5 ikke for andre kunder enn de som allerede har HD PVR-boksen, og kunder med disse boksene beh\u00f8ver ikke gj\u00f8re noe ekstra for \u00e5 f\u00e5 oppdateringen - det skjer automatisk.\n\nMenysystemet har v\u00e6rt innom sminkerommet, og det utgj\u00f8r en \u00e5penbar forbedring. Skrifttypen har blitt litt mindre (det vil nok kanskje svaksynte reagere p\u00e5), men det gj\u00f8r at tekstfelt og tekstbokser virker luftigere. Aller best liker vi de kosmetiske forandringene p\u00e5 TV-guiden, som allerede var fra f\u00f8r av var en bra tjeneste. **Hvert TV-program har n\u00e5 f\u00e5tt en distinkt tekstboks, noe som bidrar til \u00e5 skille programmene klarere fra hverandre p\u00e5 den visuelle tidslinja. En vertikal tidsmark\u00f8r viser ogs\u00e5 n\u00f8yaktig hvor en befinner seg i TV-tabl\u00e5et.**\n\n\n\n  \n**Vi har testet: De beste TV-guidene**\n\n### Bedre filmleie\n\nDet minimalistiske designet gjennomsyrer hele oppdateringen, selv om Get tar i litt ekstra p\u00e5 seksjonen for filmleie. Filmpresentasjonen vil v\u00e6re kjent for blant annet Mac og iPhone-brukere, for inspirasjonen fra Cover Flow-funksjonen er \u00e5penbar.\n\nS\u00f8k er ogs\u00e5 lagt inn, og det er overraskende enkelt \u00e5 skrive inn tekst ved hjelp av det nitasters, mobilliknende tastaturet nederst p\u00e5 fjernkontrollen. Det er bare ett problem med denne l\u00f8sningen: Den fungerer ikke. Vi fikk ikke opp et eneste treff p\u00e5 films\u00f8ket, selv om vi s\u00f8kte p\u00e5 filmer vi vet er tilgjengelig.\n\n**OPPDATERT:** S\u00f8ket fungerer, men har sine klare begrensninger. Du er n\u00f8dt til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 de f\u00f8rste ordene av filmtittelen for \u00e5 f\u00e5 treff, det holder ikke \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 for eksempel tredje eller fjerde ordet. S\u00f8ker du p\u00e5 \"tale\", vil du *ikke* f\u00e5 opp filmen \"Kongens tale\". S\u00f8ker du derimot p\u00e5 \"kongens\", f\u00e5r du treffet du sannsynligvis \u00f8nsker. Det betyr med andre ord at du m\u00e5 vite nesten n\u00f8yaktig hva filmen heter, og ikke kan s\u00f8ke p\u00e5 for eksempel \"bourne\" for \u00e5 finne Jason Bourne-filmene.\n\nForh\u00e5pentligvis er dette bare en midlertidig feil, for id\u00e9en og implementasjonen er god. Filmleien ligger fortsatt p\u00e5 rundt 50 kroner, og du har kun et d\u00f8gn \u00e5 fullf\u00f8re filmen p\u00e5 n\u00e5r du f\u00f8rst er i gang. Det er for det f\u00f8rste for dyrt, og for det andre for kort leietid. N\u00e5 skal jeg bruke \"alle som har barn\"-klisj\u00e9en, men *alle som har barn* vet at filmkvelden ikke alltid utarter seg slik en h\u00e5per, og da er det stressende \u00e5 bare ha 24 timer p\u00e5 seg f\u00f8r filmens leietid utl\u00f8per.\n\n\n\n  \n**Slik blir TV-hverdagen i 20xx**\n\n### Bestill alt fra boksen\n\n\u00c9n av de st\u00f8rste nyvinningene med Get-oppdateringen er muligheten for \u00e5 styre nesten alle aspekter ved Get-abonnementet rett fra HD PVRen. \u00d8nsker du raskere bredb\u00e5ndshastighet? Det kan du gj\u00f8re fra boksen. Get lover aktivering av den nye hastigheten innen f\u00e5 minutter.\n\nOgs\u00e5 TV-kanaler kan bestilles rett fra boksen, uten at du beh\u00f8ver g\u00e5 via kundetjenesten. Det er en s\u00e6rs god id\u00e9, og for de spesielt interesserte er det kj\u00e6rkomment \u00e5 kunne abonnere p\u00e5 enkeltkanaler for \u00e9n m\u00e5ned om gangen. Prisene varierer derimot sterkt - *veldig* sterkt. De rimeligste kanalene koster 39 kroner per m\u00e5ned, mens de dyreste beveger seg opp mot 200 kroner per m\u00e5ned. Du skal v\u00e6re ganske dedikert TV-seer hvis du betaler nesten 2500 kroner i \u00e5ret for \u00e9n TV-kanal.\n\n**Grunnen til at vi skriver \"for spesielt interesserte\" er at lista med TV-kanaler inneholder mye rart. Det er heller ikke mulig \u00e5 abonnere p\u00e5 for eksempel \u00e9n Canal+ eller \u00e9n TV 2 Sport-kanal i \u00e9n m\u00e5ned, du m\u00e5 bestille totalpakkene til minimum 200 kroner m\u00e5neden.**\n\nAktivering skjer for\u00f8vrig ogs\u00e5 her nesten umiddelbart.\n\n\n\n  \n**Egen klagenemnd for TV-problemer**\n\n### Favoritter: fortsatt ikke helt i m\u00e5l\n\n\u00c9n av funksjonene mange Get-brukere har savnet i flere \u00e5r er muligheten til \u00e5 lage en liste med favorittkanaler, som en s\u00e5 kan bla seg gjennom uten \u00e5 g\u00e5 via menyer. Det var mulig p\u00e5 den altfor tunge og altfor store Motorola-boksen Get brukte for 7-8 \u00e5r siden, men Get har av ukjente \u00e5rsaker fortsatt ikke klart \u00e5 implementere dette like elegant p\u00e5 HD PVRen.\n\nDu kan, som f\u00f8r, velge \"Mine kanaler\" og bla deg gjennom lista. Men TV-bildet blir redusert til et lite frimerke nede til venstre, mens det er TV-guiden som dominerer. N\u00e5 er det derimot ogs\u00e5 mulig \u00e5 bla seg gjennom favorittene med den bl\u00e5 knappen p\u00e5 fjernkontrollen, men det forutsetter at du *f\u00f8rst* kaller opp info-boksen (*pil opp* eller *pil ned*). N\u00e5r du er ferdig \u00e5 bla, forsvinner derimot info-boksen ganske fort, og den bl\u00e5 knappen miste bla-funksjonaliteten. Dermed m\u00e5 du igjen kalle fram infoboksen, bla med den bl\u00e5 knappen, og tar du en pause i bla-ingen, *nok* en gang f\u00e5 fram infoboksen. Og s\u00e5 videre.\n\n\n\n  \n**Alt vi \u00f8nsker oss er muligheten for \u00e5 sette favorittlista som standard, slik at vi p\u00e5 vanlig tv-surfe-vis kan bla oss gjennom favorittkanalene uten dikkedarer. Det er alts\u00e5 fortsatt ikke mulig.**\n\n### Lite nytt om nyheter\n\nGet har p\u00e5 hovedskjermen flettet inn snarvei til en nyhetstjeneste, som vi *h\u00e5pet* ville inneholde sm\u00e5 Dagsrevy-snutter, etersom nyhetene leveres av NRK. Slik har det ikke blitt. Dette er isteden en liste med bokser inneholdende korte, korte tekstnyheter p\u00e5 to eller tre setninger, akkompagnert av et lite bilde. Det er alt. N\u00e5r det i tillegg tar rundt seks-sju sekunder \u00e5 f\u00e5 fram nyhetsskjermen er det mye smartere og mye raskere \u00e5 kalle opp tekst-TV (en tjeneste som ble til for flere ti\u00e5r siden).\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sjekke v\u00e6ret p\u00e5 samme side. Ogs\u00e5 denne tjenesten er levert av NRK (via YR.no), men er ganske kjedelig presentert til \u00e5 v\u00e6re en v\u00e6rtjeneste.\n\nOpptaksfunksjonaliteten har ikke gjennomg\u00e5tt s\u00e5 mange forandringer, men det er fint at det er mulig \u00e5 sortere opptak p\u00e5 hva som tidligere er sett og hva som er usett. **Det er likevel fortsatt ikke mulig \u00e5 kutte i opptak (vi har noen timer liggende p\u00e5 v\u00e5r HD PVR som fint kunne v\u00e6rt frigitt ved hjelp av en \"kutt f\u00f8r\" / \"kutt etter\"-funksjon), en funksjon som blant annet v\u00e5r iPhone klarer fint.**\n\n\n\n  \n**Flere TV-er? Her er mulighetene**\n\n### Joda - den har innboks\n\nIngen digitale tjenester i 2011 uten en innboks, og ogs\u00e5 det har Get funnet plass til. Her mottar brukeren meldinger fra utvalgte avsendere, som for eksempel Get selv, TV-kanaler du abonnerer p\u00e5, eller til og med borettslaget du er medlem av. Det g\u00e5r \u00f8rlite tregt, og jeg har ingen \u00f8nsker om \u00e5 skrive meldinger via denne tjenesten selv, men som en slags mini-lynmeldingstjeneste kan den ha sin funksjon.\n\nKanskje er det slags placebo-effekt som f\u00f8lger av nye, store oppdateringer, men responsen n\u00e5r en blar seg gjennom kanaler er nok ogs\u00e5 blitt litt raskere enn f\u00f8r.\n\n**Alt i alt har Get beg\u00e5tt mange fine forbedringer med g\u00e5rsdagens oppdatering, og selv om vi fortsatt savner noen mer eller mindre banale funksjoner (bedre favoritt-blaing, kutt i opptak), er HD PVRen n\u00e5 en av de bedre TV-boksene som er tilgjengelig i dette landet.**  \n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "540b1a58-354a-4385-8f57-0c7afe8e464a"}
{"url": "https://www.ha-halden.no/motor/innenriks/nyheter/testvinner-dekk-kan-bli-ulovlig/s/5-47-76699", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:10Z", "text": "# Testvinner-dekk kan bli ulovlig\n\n\nDette har mange nordmenn p\u00e5 bilen sin.\n\nVi vil gjerne h\u00f8re om sm\u00e5tt og stort som foreg\u00e5r i distriktet. Hjelp oss \u00e5 v\u00e6re overalt.\n\n\n\nF\u00e5 HA+ for 49 kroner ut p\u00e5ska\\!\n\n***\\[broom.no\\]*** At piggdekk er det beste p\u00e5 hardpakket sn\u00f8 og is, er noe de fleste kan enes om.\n\nJo flere pigger \u2013 desto bedre grep f\u00e5r man p\u00e5 nevnte underlag.\n\n**For et par \u00e5r skape finske Nokian Hakkapeliita furore da de lanserte sitt vinterdekk med 190 pigger. Dekket har siden lanseringen gjort det ikke bare godt, men sv\u00e6rt godt i tester for vinterdekk med pigger. Det er en testvinner.**\n\nDet var bare ett problem. Et normal dekk har i underkant av 100 pigger. Dette hadde alts\u00e5 nesten 100 ekstra pigger. Mye av poenget her var at piggene var lettere.\n\n  - ***Les ogs\u00e5: 1 av 3 nye biler har for d\u00e5rlig lys***\n\n## Pigger gir svevest\u00f8v\n\nPigger skaper som mange vet svevest\u00f8v. Jo flere pigger, jo mer av det ubehagelige st\u00f8vet.\n\nVeimyndighetene ga i 2014 en midlertidig dispensasjon i to \u00e5r til \u00e5 benytte flere pigger. Inntil de fikk tatt sine egne svevest\u00f8v-pr\u00f8ver.\n\n**Disse pr\u00f8vene er n\u00e5 gjort. De viser at dekkene med mange, men lette pigger, skaper mer svevst\u00f8v.**\n\nDet er derfor usikkert hvor lenge produsentene f\u00e5r lov til \u00e5 fortsette \u00e5 selge dekk med ekstra mange pigger. Eller om man m\u00e5 tilbake til den gamle normen med i underkant av 100 pigger (avhengig av dekk-dimensjon).\n\nI mellomtiden er det flere dekkprodusenter som har kastet seg p\u00e5 trenden med flere, men lettere pigger.\n\n## Kan bli ulovlige i Norge\n\nEn av akt\u00f8rene vi har v\u00e6rt i kontakt med v\u00e5ger ikke \u00e5 si noe om utfallet her, men bekrefter at det jobbes i kulissene hos de ulike dekkprodusentene for \u00e5 f\u00e5 til en felles nordisk plattform og standard. Uten at Norge blir noen outsider, som vi innimellom har for vane \u00e5 bli p\u00e5 grunn av s\u00e6r-regler.\n\nDet bekreftes ogs\u00e5 at det har v\u00e6rt stille fra myndighetene rundt dette den siste tiden, og det er liten tvil om at man er spent p\u00e5 utfallet i saken.\n\n**Man skal ikke se bort fra at nordmenn i framtiden ikke f\u00e5r tilgang til \u00e5 kj\u00f8pe like gode piggdekk som bileiere i v\u00e5re naboland.**\n\nUansett utfall, vil de som har kj\u00f8pt slike dekk under perioden med dispensasjon, fortsatt kunne bruke dem lovlig, selv om de skulle bli forbudt. (ANB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ffaf41b-76e4-44f1-9327-9bc008b3d06f"}
{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2009/01/nye-bloggere_17.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:23Z", "text": "    \n\n## l\u00f8rdag 17. januar 2009\n\n### Nye bloggere\n\nDenne uken har jeg v\u00e6rt skikkelig kodeknekker. Html. Css. Huff - bare bokstavene er skremmende syns jeg. Jeg har ikke hatt noen ide om hvordan en kan gj\u00f8re endringer p\u00e5 bloggen, med kode. Jeg har bare kjent en enorm uvilje mot \u00e5 l\u00e6re meg noe som helst om det.  \n  \n\nLilleflittig er den som har ordnet opp i alt det tekniske for oss her p\u00e5 Nib, og n\u00e5 som hun er ute og gj\u00f8r noe mer fornuftig, fikk jeg det lille dyttet i ryggen som gjorde at jeg tok steget ut. Eller, kanskje ikke fullt ut, men jeg har begynt \u00e5 pirke borti skorpen.\n\nDet er sikkert mange andre bloggere som har lyst \u00e5 l\u00e6re litt om hvordan en kan endre p\u00e5 bloggen sin. Kanskje noen av dere ogs\u00e5 syns det er spennende \u00e5 se hva som ligger bak fasaden? Det er s\u00e6rlig en side som jeg syns har v\u00e6rt veldig l\u00e6rerik, s\u00e5 den tenkte jeg \u00e5 dele med dere:  \n\nOur blogger templates. Dette er en side som faktisk gir oppl\u00e6ring med teskje. (Jeg elsker det\\!) Knapperekken under headeren v\u00e5r er laget etter instruksjoner fra denne siden, og det er uante muligheter for de som har lyst \u00e5 l\u00e6re seg litt kodespr\u00e5k.  \n  \nVi jobber videre med b\u00e5de koding og en bedre design her p\u00e5 Nib neste uke. Kos dere med \u00e5 oppdage nye blogger til neste gang:)  \n  \nVelkommen:  \n  \nRoll 1:  \nGammel idyll: I min blogg \u00f8nsker jeg \u00e5 skrive litt om min hverdag og min brennende lidenskap, nemlig interi\u00f8r og alt som har \u00e5 gj\u00f8re med hus, hage, farger og h\u00e5ndarbeid.  \n  \nHenndismyra: Er glad i den klassiske New Englandstilen, men elsker ogs\u00e5 det nordiske. Har et landsted og et hjem som stadig f\u00e5r tilf\u00f8rsel av \"nye\" ting , kj\u00f8pt eller funnet et sted.  \n  \n  \nOpp ei trapp og inn ei d\u00f8r: Min blogg vil handle om oppussing av leilighet, interi\u00f8r og andre koselige prosjekter i hjemmet samt sm\u00e5 og store hendelser i livet ellers.  \n  \nPippilottas hus: Her i bloggen min vil jeg dele med dere litt mine sm\u00e5 og store prosjekter. Oppussing av gamle ting og oppussing av huset v\u00e5rt. Ellers litt om familielivet.  \n  \n\nSjarmerende gjenbruk: Her i bloggen vil jeg leve ut det gode liv med gjenbruksideer og bli kjent med herlige kreative jenter med samme interesse.\n\nVilla Valle: Skriver om livet p\u00e5 Villa Valle. Opptatt av interi\u00f8r og jeg liker den hvite, landlige og romantiske stilen.  \n\n  \nAbrakadabras: Hobby og interi\u00f8r g\u00e5r hand i hand hos meg. Huset v\u00e5rt er slitt og kanskje litt flaut \u00e5 vise frem, men jeg lar det st\u00e5 til. Ellers skriver jeg om litt av hvert.  \n  \nHei Astrid: Astrid er en glad og forn\u00f8yd jente som liker design, magasiner, reise, mat, mote og foto. Bloggen er hennes samling av inspirerende funn og historier om hverdagslivet som frilans journalist og tekstforfatter.  \n  \nPic-a-Home-Trick: Mitt bibliotek over interi\u00f8rbilder som jeg samlet da jeg skulle innrede min (v\u00e5r) f\u00f8rste leilighet (og det har selvf\u00f8lgelig bare ballet p\u00e5 seg med bilder..)  \n  \nRoll 3:  \nEgset/Brautaset: Veldig intressert i interi\u00f8r, leser alt eg kjem over av interi\u00f8rblad og er innom dei fleste interi\u00f8rbutikker eg kjemover p\u00e5 min veg. I tillegg er eg ogs\u00e5 intressert i strikking og hage.  \n  \nKroken min: En blogg om huset v\u00e5rt og oss. Her pr\u00f8ver jeg \u00e5 snike den landige romantiske stilen inn i det kalde \"vanlige\" rekkehuset v\u00e5rt med lavt budsjett. Bruker mye inspirasjon fra andre flinke bloggere\\!  \n Maligima: Bloggen min handler om interi\u00f8r og kreativitet.  \n  \nMinnis verden: Er ny i bloggverden og \u00f8nsker \u00e5 bli kjent med jenter med samme interesse, nemlig interi\u00f8r. I bloggen min vil det v\u00e6re bilder fra leiligeheten, mine prosjekter av h\u00e5ndlagede ting og ellers de sm\u00e5 og store \u00f8yeblikkene i livet.  \n  \nRosa: Jeg skriver om hverdagslivet, hobbyene mine og oppussing av huset v\u00e5rt.  \n  \nVakre tanker: Litt av hvert fra hverdagen fra en voksen blogger(50+) som fasineres b\u00e5de av interi\u00f8r, h\u00e5ndarbeid, hage, litteratur og matlaging, i tillegg til det gode familieliv.  \n  \nRoll 4:  \nAlvens nettbutikk: Romantiske produkter fra Alven.  \n  \nGalleri Krogh: Jeg har alltid malt, tegnet og laget bilder i forskjellige teknikker. Etter at jeg ogs\u00e5 ble lidenskapelig opptatt av innredning i den franske/nordiske stilen, falt malestilen min \"p\u00e5 plass\" i det lyse, nostalgiske og lett shabbye. I bloggen min viser jeg tanker, ideer og inspirasjon rundt interi\u00f8r og selvf\u00f8lgelig viser jeg bildene mine.  \n  \n\n\n \n4\\. Jeg blir \u00e5 blogge om b\u00e5de hus og hage, og ellers det som jeg m\u00e5tte finne engasjerende.\n\n 18. januar 2009 kl. 01:32    \n\n\n\n\n\nRenate sa...\n\n1\\. Nate  \n2\\. http://nate-renate.blogspot.com  \n3\\. Roll 1  \n4\\. Har stor sans for interi\u00f8r og m\u00f8bler, jobber ogs\u00e5 i en interi\u00f8r/m\u00f8bel butikk. Er som jenter flest, s\u00e5 jeg kommer nok til \u00e5 blogge om mye mer. Pusser ogs\u00e5 opp leiligheten.\n\n 18. januar 2009 kl. 15:05    \n\n\n\n\n\nSullandullandei sa...\n\n1\\. Sullandullandei  \n2.http://sullandullandei.blogspot.com/  \n3\\. Roll 2  \n4\\. Jeg er glad i farger og gamle ting, og er stadig p\u00e5 utkikk etter noe nytt p\u00e5 f.eks Fretex. I gamle kjellere finner jeg mye spennende, og innredningen min best\u00e5r mye av ting som noen i slekten har hatt. Jeg er ikke s\u00e5 kreativ men pr\u00f8ver \u00e5 l\u00e6re, og hvis jeg f\u00e5r til noe lover jeg \u00e5 fortelle om det ;)\n\n 18. januar 2009 kl. 23:33    \n\n\n\n\n\nIsabell sa...\n\n1: Isabell's Gave og Hobby  \n2: http://www.gaveoghobby.blogspot.com  \n3: Roll 1  \n4: Jeg elsker shabby chic stilen, sammen med den litt rustikke. Har en scrapbokbutikk og driver \u00e5 sysler med tanken om utvidelse med interi\u00f8r, i s\u00e5fall f\u00e5r dere beskjed og jeg passer nok da inn i Roll 4 :)\n\n 19. januar 2009 kl. 09:29    \n\n\n\n\n\nMarnyAlice sa...\n\n1: MarnyAlice  \n2: http://solhaugpettersen.blogspot.com/  \n3: hadde vel passa best i roll 3, men sidan den var s\u00e5 full vert det roll 1.  \n4: bloggar om sm\u00e5 og store ting i kvardagslivet. interi\u00f8r er ein stor lidenskap so det vert og ein stor del av bloggen, p\u00e5 denne m\u00e5ten kan ein dele hobbyen sin med andre, og l\u00e6re av andre og kanskje l\u00e6re vekk litt. er p\u00e5 leilegheit jakt i desse dagar so n\u00e5r eg endeleg finn meg ei leilegheit som passar mine krav vert det myyyykje interi\u00f8r \u00e5 blogge om :)\n\n 19. januar 2009 kl. 15:26    \n\n\n\n\n4\\. Igang med \u00e5 \"bo meg inn\" i et r\u00f8dt hus p\u00e5 landet. Lidenskaplig opptatt av hus og innredning i landlig stil. Dr\u00f8mmer om \u00e5 skape en cottage garden av tomta v\u00e5r. Elsker alt gammelt \"skrot\".\n\n 21. januar 2009 kl. 15:29    \n\n\n\n\n\nmari sa...\n\n1\\. Mus i huset  \n2\\. www.musihuset.blogspot.com  \n3\\. roll 2 eller Roll 3  \n4\\. Holder p\u00e5 \u00e5 bygge hus, s\u00e5 jeg blogger litt om hva jeg \u00f8nsker meg i huset og litt diverse:)\n\n 22. januar 2009 kl. 13:03    \n\n\n\n\n\nSollis sa...\n\n1.Sollis  \n2.http://solli-sollis.blogspot.com/  \n3.Roll 3  \n4.Blogger om interi\u00f8r,hverdagsliv og andre ting som skjer i livet mitt.  \nElsker interi\u00f8r,leser alt av blogger og blader jeg kommer over\\!  \nHar en ganske blandet stil for \u00f8yeblikket,som etterhvert skal bli romantisk og lys.\n\n 23. januar 2009 kl. 12:10    \n\n \n1.MIN HVERDAG P\u00c5 LANDET  \n2.minhverdagp\u00e5landet.blogspot.com  \n3.Jeg tenker egentlig roll 3, men ogs\u00e5 roll 1, da jeg elsker det meste av hvitt interi\u00f8r og den landlige stilen. Men bloggen vil inneholde mye hverdagsliv ogs\u00e5.  \n4.Jeg er typisk ei jente som brenner for mye. Mange intresser. Tenker at bloggen min vil inneholde en god del interi\u00f8r, men ogs\u00e5 tanker om hverdagslivet og hva man kan bruke det til .Nettopp bygd hus og har mange ting \u00e5 se fram til. VENNLIG HILSEN Therese.\n\n 23. januar 2009 kl. 13:12    \n\n \n\n 23. januar 2009 kl. 14:02    \n\n\n\n\n\nMarnyAlice sa...\n\n1: Min verden  \n2: http://solhaugpettersen.blogspot.com/  \n3: hadde vel passa best i roll 3, men sidan den var s\u00e5 full vert det roll 1.  \n4: bloggar om sm\u00e5 og store ting i kvardagslivet. interi\u00f8r er ein stor lidenskap so det vert og ein stor del av bloggen, p\u00e5 denne m\u00e5ten kan ein dele hobbyen sin med andre, og l\u00e6re av andre og kanskje l\u00e6re vekk litt. er p\u00e5 leilegheit jakt i desse dagar so n\u00e5r eg endeleg finn meg ei leilegheit som passar mine krav vert det myyyykje interi\u00f8r \u00e5 blogge om :)  \n  \n  \nhei :) fekk kommentar i bloggen om at d\u00e5ke s\u00e5g at min blogg heiter noko anna enn eg opplyste...eg skj\u00f8nte egentle ikkje det...den heiter min verden, og eg oppga adressa... og sj\u00f8l om min blogg heiter det samme som ein anna er det jo to forskjellige nett adresser...  \nh\u00e5per det g\u00e5r i orden no, har skrive litt annleis i \"s\u00f8knaden\".  \n  \nMarny :)\n\n 23. januar 2009 kl. 21:55    \n\n\n\n\n\nNIB sa...\n\nVi stenger for innmeldelser denne uken. Nytt innlegg kommer i dag, kl 14:00.\n\n 24. januar 2009 kl. 12:40    \n\n  - Oh happy day\n    \n     hvitt ut r\u00f8dt inn \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "264aec3e-aa6b-42ab-9010-44e8d8522186"}
{"url": "http://www.ilfram.no/index.php/trim/aerobic", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:41Z", "text": "# Oppstart av aerobic h\u00f8sten 2016: Mandag 29.08\n\nUtetrening i Klempen 15.08 og 22.08. Kl 19.00\n\nMandager kl 19.00-20.00:Step/ Styrke med Linda Indergaard\n\nTorsdager kl 19.00-20.00:\u00a0Aerobic/Step med Lisbeth Daffinrud\n\nSted: Skatval Samfunnshus\n\nPris: 700,- pr halv\u00e5r, 2 gratis pr\u00f8vetimer for nye deltakere.\u00a0\u00a0 \u00a0De som deltar bare noen f\u00e5 ganger kan betale 70,- pr gang.  \nDet blir lagt ut liste som dere m\u00e5 skrive dere p\u00e5 med navn og krysse av for hvert oppm\u00f8te.\n\n  \nSkriv ogs\u00e5 e-post hvis dere ikke er registrert fra f\u00f8r.  \nBer om at bel\u00f8pet betales inn til konto: 8674 13 02979, IL Fram v/\u00a0Hilde Ivarrud  \n\u00a0\u00a0  \nHusk \u00e5 merke innbetalingen med navn.  \n  \nFor mer informasjon kontakt Hilde Landfald (\u00a0firstname.lastname@example.org\u00a0)  \nViktig \u00e5 melde inn e-mail slik at dere mottar info.  \n\u00a0  \nMinner ogs\u00e5 om at vi har et tilbud med Basistrening.\n\n# Oppstart av Aerobic h\u00f8sten 2015\n\nSkrevet av HL.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30faeb47-7c17-4453-a9bd-13754342f537"}
{"url": "https://www.nrk.no/ostlandssendingen/vannlekkasje-ved-ulleval-sykehus-1.13060587", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:56Z", "text": "# Vannlekkasje ved Ullev\u00e5l sykehus\n\n## Snarveier\n  - Vannlekkasje ved Ullev\u00e5l sykehus\n    \n    28\\. juli 2016 kl. 09:54\n    \n    ## \u00c5pner veien etter vannlekkasje\n    \n    Strekningen vestover mellom Geitmyrsveien og Ullev\u00e5l sykehus p\u00e5 Ring 2 \u00e5pner igjen i morgen tidlig klokken 06.00. Veien blir asfaltert ferdig i natt. Veien ble stengt onsdag morgen etter en vannlekkasje.\n\n  - Vannlekkasje ved Ullev\u00e5l sykehus\n    \n    28\\. juli 2016 kl. 05:32\n    \n    ## Fortsatt omkj\u00f8ring p\u00e5 Ring 2\n    \n    Det er omkj\u00f8ring ogs\u00e5 i dag, etter vannlekkasjen ved Ullev\u00e5l sykehus. Ring 2 er stengt vestover mellom Geitmyrsveien og Ullev\u00e5l sykehus. Bussrute 20, 28, 34E og 363 stopper derfor ikke p\u00e5 Fayes gate, Ullev\u00e5l sykehus eller Arkitekt Rivertz plass.\n\n  - Vannlekkasje ved Ullev\u00e5l sykehus\n    \n    27\\. juli 2016 kl. 06:16\n    \n    ## Omkj\u00f8ringer p\u00e5 Ring 2\n    \n    Ring 2 vestover mellom Geitmyrsveien og Ullev\u00e5l sykehus, er stengt for all trafikk. Vann og avl\u00f8psetaten har stengt av vannet. En byg\u00e5rd er uten vann, men det blir satt ut vannpost. For bussrute 20, 28 og 363 blir neste stopp Vestre Aker Kirke.\n\n  - Vannlekkasje ved Ullev\u00e5l sykehus\n    \n    27\\. juli 2016 kl. 05:33\n    \n    ## Omkj\u00f8ring p\u00e5 buss 20 og 28\n    \n    Grunnet vannlekkasje vil ikke stoppestedene Fayes gate og Ullev\u00e5l sykehus mot Majorstuen benyttes inntil videre, melder Ruter p\u00e5 sine nettsteder.\n    \n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88e3eb5d-3ac2-4397-a1ae-ec894ea89270"}
{"url": "https://www.fjellforum.no/profile/778-arcticpeak/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:49Z", "text": "    N\u00e5r du ser p\u00e5 Direkt2 ville jeg ogs\u00e5 tatt en kikk p\u00e5 2 duks teltet Hilleberg Unna, i utgangspunktet samme form, men med inngangen p\u00e5 langsiden og alts\u00e5 2 duker. Den st\u00f8rste praktiske forskjellen er at det er enklere \u00e5 komme seg inn og ut av teltet og at interi\u00f8ret er mer beskyttet mot v\u00e6r og vind. Unna er veldig enkelt \u00e5 sette opp og har god plass til en person inni, det er ogs\u00e5 plass til 2 voksne, men da blir det litt trangt. http://no.hilleberg.com/EN/tent/red-label-tents/unna/ Helsport har ogs\u00e5 2 telt som ligner: http://www.helsport.no/trolltind-superlight-2 http://www.helsport.no/himalaya Og Bergans Cho Oyo er jo enduks og nok mye mer solid enn Direkt2. Dessverre ser det ikke ut til at det teltet produseres lengre, men det finnes til salgs p\u00e5 Finn fra tid til annen.\n    \n    ## Enduks telt til vinterturer - erfaringer?\n    ## DAB i fjellet\n    \n    Arcticpeak svarte i dimex sin emne i Alt annet utstyr\n    \n    Lengden p\u00e5 antennen skal v\u00e6re ca. 30 cm p\u00e5 DAB og henge vertikalt. Dette er ikke veldig kritisk fordi det kun er snakk om mottak, det er bedre \u00e5 henge antennen h\u00f8yt og fritt. For \u00e5 f\u00e5 antennen h\u00f8yere kan man bruke 2-3 meter med koaksial kabel. Til turbruk er RG-174 fin, det er en tynn og lett koaks. Det er viktig \u00e5 merke seg at n\u00e5r man bruker RG-174 og annen tilsvarende tynn koaks at den ikke b\u00f8r v\u00e6re for lang. Ved en lengde p\u00e5 6 m er signalstyrken halvert p\u00e5 DAB-frekvensene for RG-174.\n    \n      -  Januar 12\n    \n    ## Erfaringer fra Jotunheimen med barn 2 \u00e5r i b\u00e6remeis\n    \n    Arcticpeak svarte i Monah sin emne i Fjellvandring\n    \n    Aldri godt \u00e5 vite va slags erfaringer fok sitter inne med. Jeg har m\u00f8tt ganske mange voksne opp igjennom som har glemt \u00e5 sm\u00f8re seg n\u00e5r de er p\u00e5 fjelltur, og da tenker jeg at man fort kan glemme \u00e5 sm\u00f8re barna sine ogs\u00e5. Ang\u00e5ende turer s\u00e5 er det jo nesten bare \u00e5 rusle innover dalen, en tur inn til Svelnosbreen eller inn til Hellstugubreen er fint, ellers synes jeg det er fint innover Urdadalen.\n    \n      -  Januar 11\n    \n    ## Erfaringer fra Jotunheimen med barn 2 \u00e5r i b\u00e6remeis\n    \n    Arcticpeak svarte i Monah sin emne i Fjellvandring\n    \n    Personlig ville jeg nok tatt b\u00e5ten til Gjendebu og v\u00e6rt der noen dager, jeg synes at det er ett finere omr\u00e5de til sm\u00e5turer enn Spiterstulen. Turen fra Spiterstulen og opp til Galdh\u00f8piggen vil v\u00e6re lang med en 2 \u00e5ring i b\u00e6rebeis, dersom man p\u00e5 skal opp p\u00e5 Galdh\u00f8piggen ville jeg heller valgt \u00e5 g\u00e5 over breen fra Juvasshytta, men det forder at b\u00e6remeisen er s\u00e5pass solid at den t\u00e5ler at den som b\u00e6rer den g\u00e5r igjennom isen og at barnet fremdeles sitter fast da. N\u00e5 skal det sies at sjansene for \u00e5 g\u00e5 igjennom er meget sm\u00e5, men de er der. Turen fra Juvasshytta er kortene med langt f\u00e6rre h\u00f8ydemetre. Videre har man en bedre oversikt over v\u00e6rsituasjonen fra Juvasshytta enn fra Spiterstulen. Husk \u00e5 beskytte ungen mot sola, masser av solkrem med h\u00f8y faktor og hodeplagg med skygge anbefales.\n    \n      -  Januar 10\n    \n17. ** \n    \n    ## Aurlandsdalen midtvinters?\n    \n    Arcticpeak svarte i Fjellfilmeren sin emne i Fjellvandring\n    \n    Jeg har ogs\u00e5 bare godt Aurlandsdalen p\u00e5 sommerstid, men jeg ser ikke for meg at det skal v\u00e6re spesielt problematisk \u00e5 g\u00e5 Aurlandsdalen p\u00e5 vinteren, det er stort sett skogkledt der stien g\u00e5r, noe som tyder p\u00e5 at skredfaren ikke er s\u00e5 veldig stor, men det sier seg selv at n\u00e5r dalsidene er s\u00e5pass bratte vil man alltid kunne risikere sn\u00f8skred. De mest skredutsatte stedene er nederst i dalen, man ser disse stedene lett p\u00e5 sommerstid fordi man g\u00e5r i ura der. N\u00e5r v\u00e6ret er d\u00e5rlig er nok mer eller mindre hele dalen skredutsatt. Jeg tror ikke klatreutstyr skulle v\u00e6re n\u00f8dvendig, men jeg ville ihvertfall tatt med meg stegjern. Jeg antar at de som bodde i dalen tidligere ferdes frem og tilbake b\u00e5de sommer og vinter, i enkelte perioder har de nok g\u00e5tt oppover og over fjellet f\u00e5r s\u00e5 \u00e5 komme ned igjen i bygda for \u00e5 unng\u00e5 de mest utsatte stedene.\n    \n      -  Januar 4\n21. ** \n    \n    ## Nytt telt, helsport Svalbard camp?\n    \n    Arcticpeak svarte i Otoen sin emne i Bo og sove\n    \n    Jeg kan absolutt anbefal deg \u00e5 ta en kikk p\u00e5 Hilleberg Keron 4GT. God plass til 4 voksne. Selv har jeg Keron 3 og Keron 4, med rette endevegger i innerteltet og to fortelt f\u00e5r man mye plass, i GT versjonen er det ene forteltet ekstra stort. I tillegg f\u00e5r man et telt som holder i \u00e5r etter \u00e5r og uansett v\u00e6r.\n    \n      -  Desember 8, 2016\n    \n22. ** \n    \n    ## Nok en un\u00f8dvendig leteaksjon\n    \n    Ferdes man i norsk natur, ferdes man p\u00e5 eget ansvar. Det er ingen menneskerett \u00e5 bli reddet ned fra fjellet.\n    \n      -  September 7, 2016\n23. ** \n    ## Nok en un\u00f8dvendig leteaksjon\n    \n    Arcticpeak svarte i Kjell Iver sin emne i Ski og vinter inkl. brevandring\n    \n    Det er derfor jeg foresl\u00e5r at man skal legge en avgift p\u00e5 de som reklamerer for stedene, det er forholdsvis enkelt \u00e5 finne frem til de som betaler for reklamen.\n    \n      -  September 7, 2016\n    \n24. ** \n    \n    ## Nok en un\u00f8dvendig leteaksjon\n    \n    Arcticpeak svarte i Kjell Iver sin emne i Ski og vinter inkl. brevandring\n    \n    For meg blir dette bare helt feil. Hvordan skal jeg f.eks. kunne dokumentere \"adekvat friluftserfaring\"? Jeg har aldri g\u00e5tt noen kurs eller tatt noen utdanning innen friluftsliv, det har heller ikke de fleste andre som ferdes i norsk natur, likevel ferdes de fleste trygt og forsvarlig. Det er fritt \u00e5 ferdes i norsk natur, og slik b\u00f8r det forbli for all evighet. Nei, det man m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 ilegge en avgift, kall det gjerne en \"redningsavgift\" om man vil, for de som reklamerer med spektakul\u00e6re turm\u00e5l som Besseggen, Prekestolen, Kjerag og Trolltunga, la de gjerne betale 100 000 kr for hvert spektakul\u00e6re bilde de publiserer\\! Disse pengene kan g\u00e5 inn til ett fond som g\u00e5r til dekning av utgiftene ved \u00e5 redde folk. Besseggen, Prekestolen, Kjerag og Trolltunga er en millionindustri, og det er bare rett og rimelig at de som lokker folk ut p\u00e5 disse turene betaler for redningen. Eventuelt kan man bare slutte med \u00e5 redde folk, ihvertfall de som er p\u00e5 land, la folk f\u00e5 vite at blir de skadet eller gj\u00f8r dumme ting,ja, da er de overlatt til seg selv, det pleier \u00e5 hjelpe. Da kan de som vet hva de gj\u00f8r og som tar en kalkulert risiko f\u00e5 lov til \u00e5 boltre seg, men med vissheten om at det ikke er noen som kommer og redder de.\n    \n      -  September 6, 2016\n    \n25. ** \n    \n    ## Telefon dekning i fjellet.\n    \n    Arcticpeak svarte i sherpa sin emne i Navigasjon\n    \n    Merkelig, jeg gjorde samme \u00f8velse som deg og fikk 2G Basis. For\u00f8vrig s\u00e5 ser man p\u00e5 st\u00f8rrelsen av firkantene hvor god oppl\u00f8sning kartene har, det er bare regnet ut dekning for et punkt i hver firkant, \u00e5rsaken til det er for \u00e5 redusere datamengden ved publisering p\u00e5 nettet.\n    \n      -  September 1, 2016\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1e30644-a5b7-46e6-be8c-3d9e03420920"}
{"url": "http://historienet.no/sivilisasjoner/vikinger/nytt-funn-sagaene-snakker-sant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:45Z", "text": "#### Vikinger forvandlet engelsk sm\u00e5by til handelsmekka\n\n\nArkeologer har gravd ut br\u00f8nnen i Sverresborg i Trondheim fra 1100-tallet. Under en stein l\u00e5 et kranium og flere menneskebein.\u00a0\n\n# Nytt funn: Sagaene snakker sant\n\n## Kong Sverres saga fra 1185 forteller om hvordan den onde fienden forgiftet en br\u00f8nn med et r\u00e5ttent lik. N\u00e5 har arkeologer funnet liket i en br\u00f8nn i Trondheim.\n\n15\\. juni 2016 av Jannik Petersen \n\n \n\n\u00abBaglerne tok alt gods som var i borgen (Sverresborg) og siden brente de hvert eneste hus som var der. De tok en d\u00f8d mann og slengte ham i br\u00f8nnen. S\u00e5 heiv de stein ned i den til den var full.\u00bb.\n\nDet st\u00e5r \u00e5 lese i sagaen om den norske kongen, Sverre Sigurdsson, som levde ca. 1151 til 1202. Det var hans borg i Trondheim baglerne inntok og \u00f8dela. Arkeologiske utgravninger viser n\u00e5 at beretningen fra Sverres saga holder vann.\n\n### Liket har riktig alder\n\nSiste sommer fant arkeologer restene av et skjelett i br\u00f8nnen, og n\u00e5 viser karbon-analyser at beinrestene stammer fra en 35-40-\u00e5rig mann som levde p\u00e5 slutten av 1100-tallet. Kong Sverres borg ble inntatt i 1197.\n\nHistorikere har lenge v\u00e6rt usikre p\u00e5 sagaenes troverdighet, men funnet i Trondheim viser at beretningene fra vikingtiden og middelalderen ikke m\u00e5 avskrives som rent oppspinn eller fantasifull lovprisning av kongen, som betalte for at sagaen ble skrevet.\u00a0F\u00f8rste del av sagaen er skrevet i 1185, men andre del er etter alt \u00e5 d\u00f8mme skrevet etter Sverres d\u00f8d i 1202.\n\n### Arkeologene jubler: Enest\u00e5ende dokumentasjon\n\nI fagmilj\u00f8et er begeistringen enorm. Arkeolog Anna Peters\u00e9n fra Norsk institutt for kulturminneforskning uttaler til NRK at det er et helt sensasjonelt funn:\n\n\u00abDet er helt unikt at skriftlige kilder blir bekreftet p\u00e5 denne m\u00e5ten. Dette er stort b\u00e5de i nasjonal og internasjonal sammenheng\u00bb.\u00a0\n\n    \n## Vikinger forvandlet engelsk sm\u00e5by til handelsmekka **\n\nI \u00e5r 866 erobrer en vikingh\u00e6r byen York i det \u00f8stlige England. I l\u00f8pet av kort tid vokser byen til en blomstrende metropol. Handel og h\u00e5ndverk trives, og byen blir s\u00e5 viktig at selv de engelske herskerne kan se fordelen av \u00e5 la vikingene v\u00e6re i fred.\n\n\n\n## Hevngjerrige vikinger satte England p\u00e5 hodet **\n\n\n\n## Parisisk superforsvar ydmyket vikingene **\n\nI 885 seilte tusenvis av vikinger oppover Seinen for \u00e5 plyndre. Bare to befestede broer og en liten h\u00e6r ved Paris sperret veien for de selvsikre mennene fra nord. Vikingene forventet en rask seier, men i et helt \u00e5r pr\u00f8vde de seg med forgjeves storml\u00f8p mot barrieren.\n\n## Tren opp krigsevnene med vikingenes eget strategispill **\n\nMot og brutalitet gjorde vikingene uovervinnelige p\u00e5 slagmarken. Men bak suksessen l\u00e5 timevis av strategisk trening med brettspillet hnefatafl. Vi gir deg spillet her\\!\n\n## Overlevelsesguide: Slik blir du den perfekte vikingkvinne **\n\nMote, utroskap og innredning. Ut fra de islandske sagaene og arkeologiske funn er det mulig \u00e5 rekonstruere hva enhver ung vikingkvinne m\u00e5tte vite om livet som ventet henne.\n\n## Nytt funn: Sagaene snakker sant **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83654fb7-dd67-417e-a83a-b0c1e4d84488"}
{"url": "http://www.espeland-fangeleir.no/?ID=15968&K=3111", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:24Z", "text": "Boken om fangeleiren er n\u00e5 ferdig og foreligger for salg. Det er et omfattende arbeid som har blitt utf\u00f8rt av tidligere redakt\u00f8r i Bergens Tidende, Kjartan R\u00f8dland og historiker Michael Stokke, og styret i Stiftelsen Espeland fangeleir vil takke forfatterne for ypperlig arbeid.\n\nBoken er inndelt i fire deler som omhandler de fire epokene som leiren har gjennomg\u00e5tt. I del 1 omtales tiden da leiren var fangeleir, fra 1943 til 1945. Del 2 dekker tiden da leiren var tilholdssted for landssvikerne.  \n  \nDe norske myndigheter besluttet i 1948 \u00e5 samle alle tyske krigsforbrytere i Espeland leir. Denne historien er omtalt i del 3. Siste del dekker tidsrommet fra 1952 og frem til i dag, da Sivilforsvaret har brukt leiren.  \n  \n**Boken kan kj\u00f8pes direkte fra stiftelsen. Ta kontakt med leder Erling Mjelde p\u00e5 e-post: erli-mje(at)online.no. Prisen er kr 390,- pluss frakt.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9180fd4b-bbd0-4792-91d0-426df9dfdb11"}
{"url": "http://docplayer.me/3652491-Med-fokus-pa-utvikling-av-miljoriktige-energilosninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00173-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:10Z", "text": "2 02 ORGANISASJON Skagerak Energi ORGANISASJON Statkraft Holding 66,62 % Skien kommune 15,20 % Porsgrunn kommune 14,80 % Bamble kommune 3,38 % Generalforsamling Styre Skagerak Energi Skagerak Kraft AS Skagerak Nett AS Forretningsutvikling \u03c0 Grunn\u00e5i kraftverk AS 55 % \u03c0 Sm\u00e5kraft AS 20 % \u03c0 Nota AS 100 % \u03c0 Skagerak Linjeteam AS 100 % \u03c0 Skagerak Elektro AS 100 % \u03c0 Fjordkraft AS 48 % \u03c0 Telenor Cinclus AS 34 % \u03c0 Skagerak Varme AS 100 % \u03c0 Skagerak Fibernett AS 100% \u03c0 Grenland Fibernett AS 100% \u03c0 Energim\u00e5ling AS 85 % \u03c0 Milj\u00f8bil Grenland AS 67 % \u03c0 Skien Fjernvarme AS 51 % \u03c0 Skagerak Fibernett Vestfold 49% \u03c0 Censitel AS 40 % \u03c0 Energi og Milj\u00f8kapital AS 35 % \u03c0 Larvik Fibernett AS 34% \u03c0 Naturgass Grenland AS 30 % \u03c0 Vestfold Trafo Energi AS 34 % \u03c0 Thermokraft AS 22 % KONSERNET SKAGERAK ENERGI Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyning i Norge. Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. Selskapet har 773 ansatte, og hovedkontoret ligger i Porsgrunn. Skageraks virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overf\u00f8ring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Skagerak selger ikke kraft til sluttbruker, men er medeier i kraftomsetningsselskapet Fjordkraft. Konsernets overordnede strategi er \u00e5 v\u00e6re en sentral akt\u00f8r og motor for restrukturering i sin region Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Gjennom samarbeid, oppkj\u00f8p eller fusjon skal Skagerak ut\u00f8ve en aktiv og ekspansiv rolle med m\u00e5lsetning om \u00e5 bidra til en rasjonell og konkurransedyktig virksomhet.\n\n6 6 Skagerak Energi Frav\u00e6r Sykefrav\u00e6ret ble i gjennomsnitt 4,2 % for konsernet i Dette er 0,3 % lavere enn i Sykefrav\u00e6ret utvikler seg i positiv retning mot en definert m\u00e5lsetting p\u00e5 maksimalt 4,0 %. Sykefrav\u00e6r f\u00f8lges l\u00f8pende opp gjennom faste rutiner og rapportering. Skader Det har i l\u00f8pet av \u00e5ret v\u00e6rt 20 skader i konsernet. 9 av skadene, hvorav 2 kan karakteriseres som alvorlige, har resultert i frav\u00e6r og en H1 verdi p\u00e5 6,6 (frav\u00e6rsskader pr million arbeidstimer). Totalt antall frav\u00e6rsdager som f\u00f8lge av skader var i 2007 p\u00e5 130 dager mot 5 dager i I 2006 hadde konsernet totalt 13 skader og av disse medf\u00f8rte 2 frav\u00e6r. Konsernet har stort fokus p\u00e5 HMS generelt og arbeider m\u00e5lrettet med tiltak for \u00e5 realisere 0-visjonen for skader. Kompetanseutvikling Konsernet legger stor vekt p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge for aktiv kompetanseutvikling i organisasjonen. I l\u00f8pet av 2007 er Skagerak Kompetanse etablert, og det gjennomf\u00f8res ulike oppl\u00e6ringsprogrammer b\u00e5de for ledere og medarbeidere. Likestilling Det arbeides l\u00f8pende med \u00e5 \u00f8ke den kvinnelige representasjonen i alle deler av organisasjonen. Som tidligere \u00e5r har det v\u00e6rt begrensede muligheter for store endringer i organisasjonen, siden de st\u00f8rste endringene har v\u00e6rt overf\u00f8ring av personell fra Skagerak Nett til Skagerak Elektro. Konsernet er opptatt av \u00e5 gi like muligheter til ansettelse, kompetanseutvikling, avansement og \u00f8vrige arbeidsvilk\u00e5r, uavhengig av kj\u00f8nn eller sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Konsernstyret har 9 medlemmer, hvorav 4 er kvinner. Av kvinnene er 2 aksjon\u00e6rvalgt og 2 valgt av de ansatte. Ytre milj\u00f8 Vannkraft er en energikilde som ikke medf\u00f8rer forurensende utslipp. Konsernet legger vekt p\u00e5 \u00e5 ta milj\u00f8hensyn ved utbygging og drift av anleggene, og virksomhetene har gode rutiner for resirkulering og behandling av spesialavfall. I Skagerak Kraft har det v\u00e6rt et mindre utslipp av diesel p\u00e5 Toklev kraftverk, der relevante korrigerende tiltak er gjennomf\u00f8rt. Utover dette er det ikke rapportert om milj\u00f8brudd i konsernet i l\u00f8pet av Forretningsomr\u00e5de kraftproduksjon Skagerak Kraft hadde i 2007 en samlet produksjon p\u00e5 GWh sammenlignet med GWh i Den store \u00f8kningen i produksjonen kompenserer bare delvis for den nedgangen som har funnet sted i engrosprisene. Spotpris referert Oslo var i 2006 p\u00e5 hele 39,65 \u00f8re/kwh i gjennomsnitt, mens tilsvarende pris for 2007 ble 20,62 \u00f8re/kwh. Som f\u00f8lge av disse endringene falt brutto driftsinntektene knyttet til kraftproduksjon med 572 mkr fra mkr i 2006 til mkr i Driftskostnadene knyttet til kraftproduksjon ble 437 mkr som er 21 mkr mer enn foreg\u00e5ende \u00e5r. \u00d8kningen i driftskostnader tilsvarer \u00f8kningen i eiendomsskatt som alene \u00f8kte fra 63 mkr til 84 mkr. Driftsresultat fra forretningsomr\u00e5de kraftproduksjon ble for \u00e5ret 2007 p\u00e5 660 mkr, som er 584 mkr lavere enn i Investeringer i Skagerak Kraft har i l\u00f8pet av \u00e5ret p\u00e5l\u00f8pt med blant annet 37 mkr i Gr\u00f8nvollfoss kraftverk i Tinnelva, 39 mkr i Vafos kraftverk i Krager\u00f8vassdraget, 19 mkr i Toklev kraftverk i Siljan og 7 mkr i videref\u00f8ring av gasskraftprosjektet. I tillegg kommer investeringer i felleseide kraftverk med 22 mkr og kapitaltilf\u00f8rsel til Sm\u00e5kraft med 34 mkr i l\u00f8pet av \u00e5ret. Bokf\u00f8rt sysselsatt kapital i forretningsomr\u00e5de kraftproduksjon er ved utl\u00f8pet av \u00e5ret 4,3 mrd. Selskapet er finansiert med 37 % egenkapital og har konserninterne l\u00e5n p\u00e5 2,4 mrd. Avkastning p\u00e5 sysselsatt kapital ble i 2007 p\u00e5 15,9 %. Avkastning p\u00e5 egenkapitalen ble 25,9 % f\u00f8r skatt og 16,5 % etter skatt. Dette forretningsomr\u00e5det fremst\u00e5r som l\u00f8nnsomt ogs\u00e5 i 2007 til tross for det betydelige prisfallet. Rammevilk\u00e5rene for vannkraftproduksjon ble endret h\u00f8sten 2007 ved at satsen for grunnrenteskatt ble \u00f8kt fra 27 % til 30 % samtidig som skjermingsrenten ble redusert fra 7,8 % til 5 %. Dette medf\u00f8rer at en st\u00f8rre andel av inntjeningen i virksomheten tilf\u00f8res staten i stedet for eierne sammenlignet med tidligere \u00e5r. Skatteendringene medf\u00f8rer ogs\u00e5 d\u00e5rligere rammebetingelser for investering i ny vannkraftproduksjon. Gasskraftverk Skagerak Energi s\u00f8kte i 2006 om konsesjon for bygging av et 400 MW gasskraftverk med CO 2 -rensing p\u00e5 Her\u00f8ya. S\u00f8knaden ligger til behandling i NVE. En beslutning om bygging av et gasskraftverk planlegges i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste \u00e5rene etter at hovedstudien for gasskraftverket er klart, kommersielle og teknologiske forhold rundt rensing er avklart og det eventuelt er gjort beslutning om \u00e5 bygge et gassr\u00f8r fra K\u00e5rst\u00f8 til Grenland. Skagerak har ogs\u00e5 sendt forh\u00e5ndsmelding om et gasskraftverk p\u00e5 Slagentangen i Vestfold i samarbeid med \u00d8stfold Energi og Fortum Power and Heat. En realisering av gasskraftverksplanene fremst\u00e5r som krevende i lys av prosjektets rammevilk\u00e5r ved inngangen til \u00e5r Gassr\u00f8rledning Skagerak har siden 2006 deltatt i Gasscos prosjekt Skanled om bygging og drift av en gassr\u00f8rledning fra K\u00e5rst\u00f8 til Grenland og videre til Sverige og Danmark. Prosjektet har deltagere som har signert en intensjonsavtale om eierskap i gassr\u00f8ret og skipere som har booket kapasitet i r\u00f8rledningen. Prosjektet er fulltegnet i den forstand at det er signert intensjonsavtaler om eierskap for 100 % av r\u00f8ret, og hele kapasiteten i r\u00f8ret er booket. Prosjektet f\u00f8lger planen mot en investeringsbeslutning i l\u00f8pet av 2009, og Skagerak har intensjonsavtale om en 20 % eierandel. Prosjektet vil bli vurdert ut fra forretningsmessige kriterier b\u00e5de som del av konsernets gasskraftprosjekter og som en investering uavhengig av gasskraftverkene. Forretningsomr\u00e5de nett Skagerak Nett har hatt et godt \u00e5r der fokus har v\u00e6rt p\u00e5 leveringssikkerhet, ytterligere effektivisering og tilpasning av organisasjonen til nye strategier for reinvestering, drift og vedlikehold. Det ble fra 1. september innf\u00f8rt en ny organisering av selskapet. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) hadde sitt \u00e5rlige tilsyn i april, med s\u00e6rlig god tilbakemelding p\u00e5 ettersyn og vedlikeholdsopplegg. NVE gjennomf\u00f8rte i oktober revisjon av Skagerak Nett med fokus p\u00e5 leveringskvalitetsforskriften og utrykte tilfredshet med rutiner og praksis. I januar 2007 ble selskapet rammet av stormen Per. Til sammen var kunder uten str\u00f8m i kortere eller lengre tid. Beredskapsplanen ble iverksatt og over 100 ansatte ble mobilisert til arbeidet med feilretting, kundehenvendelser og informasjon. Evalueringer etter stormen konkluderte med at hendelsen ble h\u00e5ndtert p\u00e5 en god m\u00e5te, men at det var behov for \u00e5 innf\u00f8re nye rutiner og IKT-systemer for \u00e5 oppn\u00e5 ytterligere forbedringer. I l\u00f8pet av 2007 har dette hatt stort fokus i selskapet. Antall kunder \u00f8kte fra ved utgangen av 2006 til ved \u00e5rets utgang. Levert energi gjennom regional- og distribusjonsnettet var i 2007 p\u00e5 GWh mot GWh forrige \u00e5r. Inntektsrammen for virksomheten, som fastsettes av NVE, \u00f8kte med 33 mkr fra 2006 til 2007, og virksomhetens driftskostnader er redusert med 24 mkr sammenlignet med Av dette har l\u00f8nn og personalkostnader en nedgang\n\n.\")\n\n7 7 Skagerak Energi p\u00e5 18 mkr og andre driftskostnader en nedgang p\u00e5 8 mkr. Driftsresultatet for Skagerak Nett ble i 2007 p\u00e5 254 mkr sammenlignet med 359 mkr i Det gode driftsresultatet for 2006 m\u00e5 sees i sammenheng med s\u00e6rlige effekter av IFRS og virkningene av selskapets mindreinntektssaldo. Skagerak Nett investerte 167 mkr i l\u00f8pet av \u00e5ret, mot 170 mkr forrige \u00e5r. Av dette utgjorde reinvesteringer 51 mkr i 2007 mot 59 mkr i NVE arbeider med forskrifter knyttet til automatisk m\u00e5leravlesning, og disse forventes \u00e5 foreligge ultimo Forel\u00f8pig antydes at slik teknologi skal v\u00e6re installert i alle m\u00e5lepunkter fra Skagerak Nett har startet planleggingen av dette arbeidet og forventer \u00e5 installere de f\u00f8rste punktene i l\u00f8pet av At konsernets \u00e5rsregnskaper avlegges etter IFRS medf\u00f8rer for Skagerak Netts del at inntekter bokf\u00f8res likt med det som tarifferes kundene. Tidligere ble inntekter bokf\u00f8rt likt med beregnet inntektsramme fra NVE. Over tid vil disse tallene v\u00e6re like, men man risikerer st\u00f8rre variasjoner i resultater enn tidligere. Avkastning etter NGAAP er opplyst i note 5. Forretningsutvikling Forretningsomr\u00e5det omfatter 15 hel- og deleide selskaper og prosjekter. Samlet omsetning i forretningsomr\u00e5det ble i 2007 p\u00e5 261 mkr, med et driftsresultat p\u00e5 -18 mkr. I forretningsomr\u00e5det inng\u00e5r ogs\u00e5 minoritetsposter i selskapene Fjordkraft og Telenor Cinclus. Skagerak Elektro har gjennom 2007 \u00f8kt omsetningen med 34 % fra 116 mkr til 156 mkr. Driftsresultatet har i samme periode falt marginalt fra 9 mkr til 7 mkr. Med sine 131 ansatte utgj\u00f8r Skagerak Elektro en stor del av arbeidsstyrken i konsernet. Selskapet har demonstrert evne til l\u00f8nnsom vekst over flere \u00e5r. Skagerak Varme \u00f8kte sin omsetning fra 6 mkr i 2006 til 11 mkr i 2007 og forventer sterk vekst i de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Fjernvarmevirksomheten i konsernet har forel\u00f8pig investert om lag 75 mkr, i hovedsak i Porsgrunn kommune, men er fortsatt i en investeringsperiode og arbeider med potensielt store investeringsprosjekter i Skien, Horten, T\u00f8nsberg, Larvik og Sandefjord. Skagerak har mottatt invitasjon fra Statkraft til en samordning av fjernvarmevirksomhetene i Trondheim Energi Fjernvarme og Skagerak Varme. Initiativet vurderes som interessant b\u00e5de for \u00e5 styrke mulighetene for vekst og for \u00e5 styrke den samlede kompetansen p\u00e5 omr\u00e5det. Skagerak Fibernett driver konsernets satsing p\u00e5 bredb\u00e5nd basert p\u00e5 samarbeidsavtaler om innhold og teknologi med Lyse Tele. Den f\u00f8rste kunden ble koblet opp i Grenland i oktober. Det er etablert tre selskaper som skal eie infrastrukturen og kundene, det heleide Grenland Fibernett, Larvik Fibernett, der Skagerak eier 34 % og Larvik kommune eier resten, og Skagerak Fibernett Vestfold, der Skagerak eier 49 % mens 51 % eies av Lyse Tele. Det er sterk konkurranse i markedet. I 2008 vil selskapet preges av store investeringer i salg og utbygging. Nota AS omsatte for 67 mkr i 2007 mot 60 mkr i \u00d8kningen kommer som f\u00f8lge av \u00f8kte leveranser. Nota har lykkes i \u00e5 redusere prisniv\u00e5et p\u00e5 sine tjenester i Driftsresultatet for virksomheten ble 8 mkr mot 2 mkr forrige \u00e5r. Nota leverer tjenester innen m\u00e5ling, avregning fakturering og innfordring til blant annet Skagerak Nett, Fjordkraft, Trondheim Energi Kraftsalg, Notodden Energi, Energiselskapet Buskerud og Drangedal Everk. Det p\u00e5g\u00e5r forhandlinger om fusjon av denne virksomheten med tilsvarende virksomhet i Trondheim Energi. I tillegg til datterselskapene nevnt ovenfor, eier Skagerak Energi 34 % i Telenor Cinclus, som leverer produkter og tjenester knyttet til automatisk m\u00e5leravlesning og toveiskommunikasjon. Telenor eier 66 % av selskapet. Telenor Cinclus har inng\u00e5tt store kontrakter om levering av slike tjenester i det svenske markedet, der det foreligger et p\u00e5bud om automatisk m\u00e5leravlesning for alle nettselskaper innen Markedet for slike tjenester er stort og sterkt stigende b\u00e5de i Norden og Europa. Resultatene for 2007 har v\u00e6rt svakere enn forventet, og Skagerak har innarbeidet en resultatandel med et underskudd p\u00e5 102 mkr for Tilsvarende tall for 2006 var tap p\u00e5 19 mkr. Fjordkraft eies av Skagerak med 48 %. Fjordkraft kj\u00f8per inn str\u00f8m p\u00e5 kraftb\u00f8rsen Nordpool og selger denne videre til privat- og bedriftskunder som ulike produkter. Fjordkraft er Norges nest st\u00f8rste salgsselskap for str\u00f8m med om lag kunder. Fjordkraft hadde i 2007 en positiv utvikling b\u00e5de i antall kunder og i m\u00e5lt kundetilfredshet og har hatt konkurransedyktige priser gjennom \u00e5ret. Skagerak Energi Kundeservice betjener Fjordkrafts kunder i Skageraks nettomr\u00e5de. Skagerak Energis andel av resultatet i Fjordkraft ble i 2007 p\u00e5 49 mkr. Tilsvarende tall for 2006 var 28 mkr. Markedsmessig og finansiell risiko Markedsrisiko Skagerak Energi er i hovedsak eksponert for markedsrisiko gjennom egen kraftproduksjon og nettvirksomhet. I et vannkraftbasert system vil pris og produksjonsevne variere betydelig og dette kan gi store utslag p\u00e5 Skageraks resultater. Normalt vil stort tilsig og h\u00f8y produksjon medf\u00f8re lavere pris, og motsatt, og dette gir en naturlig demping av svingningene i inntjeningen. Nettvirksomheten er regulert ved at inntektene fastsettes av NVE. Rente og valutarisiko Skagerak er indirekte eksponert for endringer i valutakurser. Produsert kraft selges over kraftb\u00f8rsen NordPool, der prisene l\u00f8pende noteres i Euro men oppgj\u00f8r tilbys i Euro eller NOK. Skagerak har valgt \u00e5 motta oppgj\u00f8r i NOK. Konsernet driver en kapitalintensiv virksomhet, og er med normal bel\u00e5ning i forhold til sine eiendeler i betydelig grad eksponert for endringer i rentemarkedet. Av konsernets samlede langsiktige renteb\u00e6rende gjeld er om lag en fjerdedel finansiert med fast rente. Likviditeten styres l\u00f8pende mot renteb\u00e6rende gjeld. Kredittrisiko Kredittrisiko i forbindelse med salg av kraft er knyttet til motpartsrisiko mot kraftb\u00f8rsen NordPool. Denne vurderes som begrenset. Kredittrisiko knyttet til nettdriften er spredt p\u00e5 mange sm\u00e5 motparter, og med gode muligheter til \u00e5 begrense tapene. Likviditetsrisiko Konsernet har rikelige likvide reserver gjennom avtaler om trekkmuligheter mot Statkraft, i tillegg til egne driftskreditter. Likviditetsrisikoen vurderes som lav. Aksjon\u00e6r og b\u00f8rsforhold Selskapet eies av Statkraft med 66,62 %, Skien kommune med 15,20 %, Porsgrunn kommune med 14,80 % og Bamble kommune med 3,38 %. Fremtidsutsikter Prisene p\u00e5 kraft har stor betydning for fremtidig l\u00f8nnsomhet for konsernet. Kraftprisene i Norge er p\u00e5virket av det nordiske og nord-europeiske markedet. Fysiske begrensinger i overf\u00f8ringskapasitet varierer, men utviklingen g\u00e5r mot \u00f8kt kapasitet for flyt av kraft mellom markedene. Klimautfordringer og kvotesystemer knyttet til utslipp av CO 2 medf\u00f8rer at vannkraft blir b\u00e5de mer konkurransedyktig og mer l\u00f8nnsom. Myndighetene har i l\u00f8pet av 2007 \u00f8kt grunnrenteskatten. Dette svekker mulighetene for realisering av nye utbyggingsprosjekter. Styret forventer fortsatt god l\u00f8nnsomhet i vannkraftproduksjon i \u00e5rene som kommer. Regulering av inntekter og oppgaver knyttet til nettvirksomheter i Norge er i endring. Utviklingen f\u00f8lges n\u00f8ye av\n\n\n\n8 8 Skagerak Energi bransjen og av Skagerak Energi til enhver tid. Det omstillingsarbeid som er gjennomf\u00f8rt i nettselskapet legger et godt grunnlag for fremtidige resultater b\u00e5de i forhold til \u00f8konomi, kundetilfredshet og leveringskvalitet. Det forventes ikke store strukturelle endringer i nettvirksomheten i Norge p\u00e5 kort sikt, men Skagerak \u00f8nsker \u00e5 posisjonere seg for \u00e5 ta en st\u00f8rre del av markedet dersom mulighetene kommer. Innen forretningsutvikling er det tatt mange initiativ. Det forventes og arbeides for strukturelle endringer i de fleste selskaper og prosjekter konsernet er engasjert i. Fjernvarme har stor interesse fra mange hold med mange prosjekter i arbeid og kamp om konsesjonene. Her forventes b\u00e5de sterk vekst og \u00f8kt konsolidering blant akt\u00f8rene. Skagerak \u00f8nsker \u00e5 fortsette sitt gode samarbeid med regionalt samfunns- og n\u00e6ringsliv, og med energibransjen b\u00e5de regionalt og nasjonalt. Selskapet har gode forutsetninger for \u00e5 utvikle og utvide sin virksomhet, og vil fortsette sine investeringer i anlegg og kompetanse knyttet til energiforsyning i \u00e5rene som kommer. Konsernsjef Hans August Hanssen har meddelt sitt \u00f8nske om \u00e5 fratre stillingen sommeren Det er en viktig oppgave for styret \u00e5 finne en etterf\u00f8lger som kan ivareta de utfordringer selskapet st\u00e5r ovenfor p\u00e5 en god m\u00e5te. Styret er tilfreds med \u00e5rets resultat og forventer at 2008 vil vise noe bedre resultat dersom prisene p\u00e5 kraft holder seg p\u00e5 de niv\u00e5ene de er ved inngangen til Porsgrunn, 11. mars 2008 Jon Brandsar Rolf Erling Andersen Heidi M Petersen styrets leder styrets nestleder Ragnvald N\u00e6r\u00f8 Kristin Steenfeldt-Foss Hans Martin Gullhaug Gunnar M\u00f8ane Grete Skotte Kjersti Haugen Hans August Hanssen konsernsjef\n\n\n\n\n16 16 Skagerak Energi Langsiktig gjeld Opptakskostnader regnskapsf\u00f8res i henhold til effektiv rentemetoden (amortisert kost) for fastrentel\u00e5n. Finansielle instrumenter Generelt Finansielle instrumenter henf\u00f8res ved f\u00f8rstegangs innregning til en av klassene av finansielle instrumenter som er beskrevet i IAS 39. De ulike klassene som er aktuelle for Skagerak og behandlingen som f\u00f8lger for instrumenter innregnet i hver av klassene er beskrevet i det f\u00f8lgende. Instrumenter som er til virkelig verdi over resultat Derivater er finansielle instrumenter som er pliktig vurdert til virkelig verdi i balansen. Ogs\u00e5 andre finansielle instrumenter holdt for handelsform\u00e5l er pliktig \u00e5 vurdere til virkelig verdi over resultat. L\u00e5n og fordringer L\u00e5n og fordringer m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. I senere perioder m\u00e5les l\u00e5n og fordringer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, slik at effektiv rente blir lik over hele instrumentenes l\u00f8petid. Finansielle forpliktelser Finansielle forpliktelser m\u00e5les ved f\u00f8rstegangs innregning til virkelig verdi tillagt direkte henf\u00f8rbare transaksjonskostnader. I senere perioder m\u00e5les finansielle forpliktelser til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode, slik at effektiv rente blir lik over hele instrumentets l\u00f8petid. Presentasjon av derivater i resultat og balanse Derivater er presentert p\u00e5 egne linjer i balansen under henholdsvis eiendeler og gjeld. Derivater med henholdsvis positive og negative virkelige verdier presenteres brutto i balansen s\u00e5 langt det ikke foreligger juridisk rett til motregning av ulike kontrakter, og slik motregningsrett faktisk vil bli benyttet i de l\u00f8pende kontantoppgj\u00f8r under kontraktene. I de sistnevnte tilfeller vil de aktuelle kontraktene presenteres netto i balansen. I resultatregnskapet vises endring i virkelig verdi av energiderivater p\u00e5 egen linje under driftsinntekter, mens endring i verdi av finansielle derivater presenteres p\u00e5 egen linje under finansposter. Segmenter Inndeling i segmenter er basert p\u00e5 virksomhetens forskjeller med hensyn til risiko og avkastning i henhold til IAS 14. Prinsipper for kontantstr\u00f8moppstilling Kontantstr\u00f8moppstillingen er utarbeidet med basis i den indirekte metoden. Dette inneb\u00e6rer at man i oppstillingen tar utgangspunkt i foretakets resultat f\u00f8r skatt for \u00e5 kunne presentere kontantstr\u00f8mmer tilf\u00f8rt fra henholdsvis ordin\u00e6r drift, investeringsvirksomheten og finansieringsvirksomheten. Skj\u00f8nnsmessige vurderinger, estimater og forutsetninger Skj\u00f8nnsmessige vurderinger Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har selskapets ledelse ut\u00f8vd skj\u00f8nn p\u00e5 de f\u00f8lgende omr\u00e5der der dette har hatt vesentlig betydning for hvilke bel\u00f8p som har blitt innregnet i konsernets resultat og balanse: Estimater og forutsetninger De viktigste antagelser vedr\u00f8rende fremtidige hendelser og andre viktige kilder til usikkerhet i estimater p\u00e5 balansedagen, som har ikke ubetydelig risiko for \u00e5 medf\u00f8re vesentlig endring i innregnede bel\u00f8p av eiendeler og forpliktelser innenfor det kommende regnskaps\u00e5ret, er diskutert nedenfor. Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av energikontrakter er til dels beregnet basert p\u00e5 forutsetninger som ikke er fullt ut observerbare i markedet. Dette gjelder s\u00e6rlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger p\u00e5 den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med bruk av beste skj\u00f8nn. Utsatt skattefordel Det er balansef\u00f8rt utsatte skattefordeler knyttet til negativ grunnrenteinntekt til fremf\u00f8ring. Utsatt skattefordel er balansef\u00f8rt der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til anvendelse innenfor en tidshorisont p\u00e5 ti \u00e5r. Tidspunkt for n\u00e5r negativ grunnrenteinntekt kan komme til fremf\u00f8ring er avhengig av forutsetninger om fremtidige inntekter, og i s\u00e6rdeleshet avhengig av forventninger til fremtidige kraftpriser. Ledelsen har anvendt sitt beste skj\u00f8nn ved vurderinger knyttet til fremtidige kraftpriser og \u00f8vrige forutsetninger som bestemmer fremtidig grunnrenteinntekt. Pensjoner Beregning av pensjonsforpliktelse inneb\u00e6rer bruk av skj\u00f8nn og estimater p\u00e5 en rekke parametre. Det henvises til note 20 for en n\u00e6rmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. I noten er det ogs\u00e5 vist hvor sensitive beregningene er i forhold til de viktigste forutsetningene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "547a4f5c-aca0-431d-be91-6785ccfc88f8"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/842518-St%C3%B8rrelse+p%C3%A5+meldingsrammen+-+umulig+%C3%A5+se+hele+teksten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:58Z", "text": "# St\u00f8rrelse p\u00e5 meldingsrammen - umulig \u00e5 se hele teksten\n\nSkjult ID med pseudonym Lurer fr. 7 des. 2012 10:57  \n\nHei  \n  \nEr nylig registrert her og alt er fint, men er det noen m\u00e5te \u00e5 endre st\u00f8rrelsen p\u00e5 meldingsrammen n\u00e5r man skriver meldinger til folk? Jeg liker \u00e5 skrive ryddig og med avsnitt, og n\u00e5r teksten kommer under rammen, f\u00e5r jeg verken sett eller scrollet ned slik at hele teksten vises.  \n  \nDriver n\u00e5 og skriver alt p\u00e5 en linje og deretter dele inn p\u00e5 avsnitt og det er s\u00e5 tungvint. Er dette gjort bevisst s\u00e5 folk ikke skal skrive lange meldinger, eller?  \n  \nH\u00e5per det er en m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se dette p\u00e5. Ellers takk for et supert sted.\n\nSkjult ID med pseudonym Eleni fr. 7 des. 2012 11:12  \n\nJeg har samme problemet. Ikke scrollemulighet selv om lengden p\u00e5 meldingen overskrider st\u00f8rrelsen til meldingsboksen.\n\nSkjult ID med pseudonym Lurer fr. 7 des. 2012 11:16  \n\nN\u00e5 funker det plutselig at rammen utvider seg automatisk n\u00e5r man trykker p\u00e5 enter. Rare greier men glad det ordnet seg av seg selv.  \n  \nPr\u00f8v p\u00e5 det Eleni og se om det funker.\n\nSkjult ID med pseudonym Eleni fr. 7 des. 2012 11:23  \n\nDet skal jeg :-)\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo)  fr. 7 des. 2012 18:13  Privat melding \nHva med \u00e5 skrive alle meldingene i f.eks notepad.  \n  \nJeg skriver ofte lange meldinger, og bruker litt tid, og vil helst ikke at teksten skal forsvinne fordi nettleseren d\u00f8r, s\u00e5 da skriver jeg teksten i notepad, og limer den inn n\u00e5r jeg er forn\u00f8yd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7eecf94-ad5d-4fce-bf8b-7a378f817d79"}
{"url": "http://bjornhelge.blogspot.no/2009_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:27Z", "text": " \n\n## fredag 13. november 2009\n\n### Skolen i digital utvikling 09, dag 2\n\nF\u00f8rst: (nesten) fullt referat fra konferansen finner du her. Det er en pdf av fellesreferatet forfattet av flere med Etherpad. I tillegg er det mange gode kommentarer p\u00e5 twitter her. Det burde sikkert v\u00e6rt ryddet opp litt i det for \u00e5 gj\u00f8re det mer leservennlig, men den jobber er like morsom som \u00e5 rydde opp etter en fest.  \n  \nNoen kulepunkt fra dag 2:  \n\n  - Det finnes mange flinke elever - p\u00e5 konferansen s\u00e5/h\u00f8rte vi flere. Veldig bra, men en sp\u00f8r seg hvor representative de er.\n  - Til tross for at det ikke alltid virker s\u00e5nn, er vi tross alt ikke kommet s\u00e5 galt av g\u00e5rde i Norge sammenlignet med mange land.\n  - The art of listening, learning and sharing er kjernen i web 2.0 - mange muligheter hvis man vil se dem.  \n  - Ledelsen avgj\u00f8rende for endring: (konkrete m\u00e5l, handling, oppf\u00f8lging, evaluering/l\u00e6ring).\n  - Prosjektarbeid krevende, forutsetter tydelig ledelse og \u00e5 ta elvene p\u00e5 alvor\u00a0\n  - Feil oftere for \u00e5 lykkes raskere  \n  - Alt elevene er interessert i kan brukes for \u00e5 skape relevans.  \n\n  \nNoen ytteligere refleksjoner.  \nVisjonene kr\u00e6sjer ofte med skolehverdagen. Med tidspress, dokumentasjons og vurderingskrav etc f\u00f8les digitale l\u00f8ft kanskje for tunge. Konkret. M\u00e5lrettet. Lsve skuldre. Tett veiledning.  \n  \nMangel p\u00e5 kaosstrategier. Det vi har gjort f\u00f8r er kjent, og man vet hva man skal gj\u00f8-re hvis noe ikke stemmer. Feilkildene i digitale opplegg er ofte ukjente og l\u00f8sningene ikke like automatisert. Det gj\u00f8r det s\u00e5rbart. Infrastruktur m\u00e5 str\u00f8mlinjeformes og kompetanse m\u00e5 opp.  \n  \nOg litt til som jeg kommer tilbake til :-)\n\n   kl. \n\n21:02  \n\n## torsdag 12. november 2009\n\n### Skolen i digital utvikling 09. dag 1\n\nLang dag, mye \u00e5 tenke p\u00e5. Noen hovedstikkord:  \n  \n\\- Ny minister, mange poenger, men savnet sammenheng.  \n\\- Systematisk arbeid i kollektive prosesse avgj\u00f8rende for fremgang og l\u00e6ring i organisasjonen.  \n\\- Etablerte sannheter om skole og l\u00e6ring m\u00e5 utfordres  \n\\- Det er viktig \u00e5 etablere tydelige, kollektive m\u00e5l og handlinger for \u00e5 n\u00e5 dem.  \n\\- Det m\u00e5 v\u00e6re risikovilje slik at nye preksiser kan pr\u00f8ves ut, men ogs\u00e5 viktig at det ikke bare er entusiastene som pr\u00f8ver ut.  \n\\- IKT er ingen enkel l\u00f8sning, men et verkt\u00f8y p\u00e5 lik linje med andre metoder og l\u00e6remiddel.  \n\\- IKT setter nye krav til l\u00e6reren, men kan v\u00e6re en stor ressurs hvis brukt rett  \n\\- For \u00e5 lykkes m\u00e5 det v\u00e6re kraftig fokus p\u00e5 kompetanse for alle akt\u00f8rer.  \n\\- Elevene m\u00e5 med\\!  \n\\- Det m\u00e5 etableres gode, kollektive skolekulturer som bygger suksess gjennom mestring\n\n   kl. \n20:26  \n\n|             |  |\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7806998-3419-4f1f-9bc7-121ee2fde0e4"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/amat%C3%B8ren-lars-saabye-christensen-9788202130039", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:29Z", "text": "# Amat\u00f8ren\u00a0(Heftet)\n\n| ------------- | ----------------------- |\n| Forfatter:    | Lars Saabye Christensen |\n| Innbinding:   | Heftet                  |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1991                    |\n| Antall sider: | 178                     |\n| Forlag:       | Cappelen Damm           |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                  |\n| ISBN/EAN:     | 9788202130039           |\n| Kategori:     | Romaner                 |\n\n##### Omtale Amat\u00f8ren\n\n \"Amat\u00f8ren\" er Lars Saabye Christensens f\u00f8rste roman. Den kom i 1977, \u00e5ret etter at han debuterte med diktsamlingen \"Historien om Gly\".\n\nHovedpersonen her er Christian Humle, en ung student som ikke tar studiene s\u00e5 alvorlig. Han snorksover p\u00e5 forelesning, gj\u00f8r skandale til eksamen og er en amat\u00f8r p\u00e5 alle livets omer\u00e5der. Han har ogs\u00e5 problemer med den t\u00f8rste filosofvennen Georg Alt og ml-jenta Else Bratt som nesten aldri blunker. Han blir svett og fortvilet n\u00e5r det kreves ting av ham og er livende redd for \u00e5 vekke oppmerksomhet - som han ustanselig gj\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc86c833-1030-490d-99d1-de777ab5c5dd"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rammeavtale-for-innkj%C3%B8p-av-konsulenttenester-ikt-kommunenett-nordfjord/229753", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:49:13Z", "text": "#   Anbud  Rammeavtale for innkj\u00f8p av konsulenttenester IKT Kommunenett Nordfjord   \n\nRegistrert Dato: Fredag 21. Desember 2012\n\nForm\u00e5let med utlysinga er \u00e5 inng\u00e5 rammeavtale p\u00e5 kj\u00f8p av konsulenttenester IKT til dei deltakande samarbeidspartar.  \nKommunane har ca 10-12 \u00e5rsverk p\u00e5 IKT-drift i dag, som dekker basis behov for driftstenester i dei deltakande kommunane. Kommunane har likevel behov for \u00e5 kj\u00f8pe spisskompetanse, og i perioder ogs\u00e5 ekstra kapasitet p\u00e5 b\u00e5de drift og r\u00e5dgjevingstenester. Denne utlysinga gjeld slike tenester, og det skal gjevast tilbod p\u00e5 tenester i samsvar med f\u00f8respurnad, kravspesifikasjon kap 4 og prisliste kapittel 5.  \nDet vert planlagt \u00e5 inng\u00e5 rammeavtale med ein leverand\u00f8r for to \u00e5r med opsjon for forlenging av avtalen i inntil 1+1 \u00e5r. Samla vil avtalen gjelde for inntil fire \u00e5r.\n\n**Avsluttet: Torsdag 28. Februar 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df23f25a-2fc8-49c8-8710-f233d7c1a589"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/NATO-vurderer-rakettforsvar-i-Tyrkia-230618b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:08Z", "text": "# NATO vurderer rakettforsvar i Tyrkia\n\nTyrkia har bedt NATO om \u00e5 utplassere luftvernraketter p\u00e5 grensen til Syria. - Det er all grunn til \u00e5 tro at alliansen stiller opp, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.\n\n 22. nov. 2012 01:03 \n\n\u2014 Norge er tydelig p\u00e5 at alliansen n\u00e5 svarer p\u00e5 en foresp\u00f8rsel fra ett av sine medlemmer. Det betyr ikke at alliansen g\u00e5r til direkte inngrep i den syriske konflikten, sa utenriksministeren onsdag kveld.\n\nHan mener det ikke er noe prinsipielt skjellsettende i henvendelsen fra Tyrkia.\n\n\u2014 Dette er n\u00e6r opp til det NATO er skapt for \u00e5 gj\u00f8re, framholder Eide.\n\nDen tyske utenriksministeren Guido Westerwelle har allerede bedt landets NATO-ambassad\u00f8r om \u00e5 si ja til foresp\u00f8rselen fra Tyrkia.\n\nTrolig vil Nederland og USA ogs\u00e5 si ja til \u00e5 bidra til utplasseringen av raketter.\n\n## Lover rask behandling\n\nNATOs generalsekret\u00e6r Anders Fogh Rasmussen lover rask behandling av foresp\u00f8rselen. Kilder opplyser til det danske nyhetsbyr\u00e5et Ritzau at saken skal diskuteres p\u00e5 et m\u00f8te mellom NATO-landenes ambassad\u00f8rer onsdag kveld.\n\nDersom medlemslandene sier ja, skal rakettene av typen Patriot utplasseres p\u00e5 tyrkisk jord, opplyser Fogh Rasmussen. Hensikten med en slik utplassering er \u00e5 forhindre at m\u00e5l i Tyrkia blir rammet av raketter avfyrt fra syriske omr\u00e5der, tilf\u00f8yde han.\n\n\u2014 Det er NATOs hovedoppgave \u00e5 s\u00f8rge for sikkerhet n\u00e5r et av medlemmene er truet, minnet Tyrkias utenriksminister Ahmet Davutoglu om.\n\n## 12 batterier\n\nIf\u00f8lge Ritzaus opplysninger vil det totalt v\u00e6re snakk om rundt 12 batterier, hvorav USA ventes \u00e5 stille med halvparten.\n\nDessuten vil noen av rakettene som skal sendes til Tyrkia, komme fra Tyskland, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et DPA. Ogs\u00e5 Nederland er ventet \u00e5 bidra.\n\nTyrkia har bedt om hjelp fra NATO fordi en rekke raketter er blitt skutt fra Syria og inn p\u00e5 tyrkisk territorium de siste m\u00e5nedene. Patriot-systemet som n\u00e5 settes inn mot disse rakettene, er bakke-til-luft-v\u00e5pen.\n\nKravet om sikkerhet gjelder alle NATOs medlemsland, sa generalsekret\u00e6r Fogh Rasmussen i sin uttalelse onsdag.\n\n## Beskyttelse\n\nTysklands forsvarsminister Thomas de Maizi\u00e8re understreker at en utplassering av to batterier med en bemanning p\u00e5 flere enn 170 soldater helt og holdent skjer for \u00e5 beskytte Tyrkia mot angrep. Det er ikke snakk om \u00e5 h\u00e5ndheve et flyforbud over syrisk omr\u00e5de, presiserer han.\n\nNederland vurderer \u00e5 delta i utplasseringen av Patriotraketter i Tyrkia, opplyste landets regjering onsdag if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et Reuters. En gruppe NATO-eksperter skal i n\u00e6rmeste framtid sammen med tyrkiske fagfolk vurdere n\u00f8yaktig hvor rakettene skal plasseres.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3bee35a-5c95-4e8b-85ea-fcc2dcd57cad"}
{"url": "https://www.bytt.no/erfaringer/bredband/homenet/xwby/bestilte-bredbaand-fikk-en-regning-paa-490kr-fra-huseiernes-landsforbund", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:54Z", "text": "\n\nMarius\n\n** 19.04.2016 18:20\n\n\"Bestilte bredb\u00e5nd. Fikk en regning p\u00e5 490kr fra Huseiernes Landsforbund\"\n\nMarius\n\nOmtalen omhandler\n\n ADSL\n\nBestilte bredb\u00e5nd fra de, ettersom Telenor var veldig ustabile. Ble lovet en fast pris, og at grunnen til at fastprisen var s\u00e5 lav, var fordi HomeNet var medlem av Huseiernes Landsforbund. De sa at jeg ble automatisk medlem av Huseiernes Landsforbund, men skulle ikke betale noe ekstra i forhold til dette, og at medlemskapet skulle automatisk avsluttes etter 1 \u00e5r. Har sendt en sak til de, men om dette er sant, s\u00e5 benytter jeg meg av angrefristen.\n\nStig-Are F\n\n** 07.04.2016 10:39\n\n\"Styr unna. Useri\u00f8st firma\"\nStig-Are F\n\nHAR BYTTET SELSKAP\nBle lovet en stabil og rask linje p\u00e5 14-21Mb via telefonsalg.  \n  \nEtter oppkobling var hastigheten p\u00e5 2, 5Mb.  \n  \nRingte tekniker som pr\u00f8vde \u00e5 sette opp hastigheten, men det gikk ikke.  \nDe sa de skulle pr\u00f8ve dagen etter. De sa de skulle gi tilbakemelding, men det gjorde de heller ikke. Angrefristen er 14 dager etter bestilling i f\u00f8lge Homenet.  \nJeg mottok ikke modemet f\u00f8r etter 2 mnd, etter bestillingen.  \nMan m\u00e5 jo kunne teste utstyret slik at man kan angre hvis det ikke fungerer tilfredsstillende.  \n  \nEtter 2 dager bestilte jeg abonnement fra Telenor som jeg hadde tidligere.  \nTelenor leverte linjehastighet p\u00e5 26Mb som fungerte str\u00e5lende.\n\n ADSL\n\nFikk ny router i posten som skulle v\u00e6re s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 bra. Det er det v\u00e6rste som har skjedd, ikke har de noen bruksanvisning til den og grensesnittet minner om Windows 3.1.  \nN\u00e5r jeg tar det opp med de s\u00e5 innr\u00f8mmer de at de har f\u00e5tt mange klager og jeg kan f\u00e5 kj\u00f8pe en ny av de. Jeg har router inkludert i abb men f\u00e5r ingen ny.  \nM\u00e5ler p\u00e5 det beste en hastighet p\u00e5 7, men normalen er 2-3 p\u00e5 er 20 abb. Det er for d\u00e5rlig.  \nVil ikke anbefale disse.\n\nSandra\n\n\"Elendig kundeservice\"\n\nSandra\n\nOmtalen omhandler\n\n Mobilt bredb\u00e5nd\n\nLinjen fungerte ikke i det hele tatt i forhold til hva jeg ble lovet. Klaget og ville ut av avtalen \u00e5 har m\u00f8tt p\u00e5 kundeservice medarbeidere som har pr\u00f8vd \u00e5 lure meg til \u00e5 si opp en avtale, for \u00e5 s\u00e5 m\u00e5tte betale mange tusen. I stede for \u00e5 l\u00f8se dette p\u00e5 en ordentlig m\u00e5te, som ville v\u00e6rt \u00e5 trekke tilbake produktet. Jeg opplevde kundeservice medarbeidere som var direkte uh\u00f8flige\\!\\! Dette g\u00e5r videre til forbruker r\u00e5det for min del. Aldri mer homenett\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1b8d664-2dfd-47ba-84ea-a46e6bca2697"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Islamist-talsmann-etterlyst-i-Algerie-138500b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:29Z", "text": "# Islamist-talsmann etterlyst i Algerie\n\nNtb\n\nOppdatert: 10.nov.2012 07:16\n\nPublisert: 10.nov.2012 07:16\n\n  \nTalsmannen for islamistgruppen Profetens Umma er etterlyst i hjemlandet Algerie, skriver VG.\nsmp-stories-top-widget\n\nOmar Cheblal (46) ble if\u00f8lge avisen p\u00e5grepet i Marokko p\u00e5 1990-tallet og d\u00f8mt til 15 \u00e5rs fengsel for brudd p\u00e5 v\u00e5penlovgivningen.\n\nIf\u00f8lge den marokkanske avisen La Gazette var han involvert i v\u00e5pensmugling til islamistgruppen GIA i Algerie.\n\nEtter ti \u00e5r i fengsel i Marokko ble Cheblal ben\u00e5det og l\u00f8slatt. Deretter reiste han til Norge. Han har ikke f\u00e5tt varig oppholdstillatelse her i landet, men er heller ikke blitt sendt hjem til Algerie av frykt for at han der skal bli utsatt for tortur.\n\nEn kilde med inng\u00e5ende kjennskap til saken bekrefter overfor VG at Chebal er etterlyst i hjemlandet, som har krevd ham utlevert fra Norge.\n\n\u2014 Algerie har begj\u00e6rt at han utleveres fordi han er d\u00f8mt og etters\u00f8kt i forbindelse med et straffbart forhold. Jeg kjenner ikke detaljene i den algeriske dommen, sier kilden.\n\nCheblal vil selv ikke kommentere opplysningene.\n\n\u2014 Jeg snakker gjerne til dere om Profetens Umma, men ikke om denne saken. Dette er informasjon som skulle v\u00e6rt hemmelig, sier Cheblal til VG.\n\nIslamsk gruppe \u00f8nsket oppvaskm\u00f8te med media\nProfetens Ummah: - Vi har ikke noe \u00e5 skjule\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7487622-9478-4e79-ad02-a0eb173f4c78"}
{"url": "https://www.rights.no/2013/06/din-velferd-er-min-velferd-sier-eu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:13Z", "text": "# Din velferd er min velferd, sier EU\n\nDanskene har flere ganger pr\u00f8vd \u00e5 ta opp kampen med EU hva gjelder EUs grunnprinsipp om likebehandling av alle EU- og E\u00d8S-borgere, uansett hvilket land vi m\u00e5tte befinne oss i. Men uten s\u00e6rlig hell. N\u00e5 hevder EU at alle utlendinger har rett til barnetrygd fra dag \u00e9n i Danmark. Den borgerlige siden raser over regjeringens unnfallenhet overfor EU, og n\u00e5 luftes samme forslag som FrP har kommet med i Norge.\n\n  \n\nRita Karlsen\n\nPublisert: 19.06.2013 - 12:41\n\nOppdatert: 19.06.2013 - 13:06\n\nMens Norge som E\u00d8S-medlem stort sett logrer gjennom alle direktiver og konvensjoner som kommer fra EU, dertil uten debatt, har danskene pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re mer bruk av handlingsrommet som den s\u00e5kalte dynamiske EU-avtalen faktisk har. S\u00e6rlig pr\u00f8vde forrige regjering, den konservative VK-regjeringen st\u00f8ttet av Dansk Folkeparti, \u00e5 strekke strikken hva gjelder EUs krav om likebehandling av alle EU (E\u00d8S) borgere. N\u00e5v\u00e6rende sosialistiske Helle Thorning-Schmidts r\u00f8dgr\u00f8nne regjering synes derimot \u00e5 v\u00e6re mer lydh\u00f8r overfor EUs ordrer.\n\n**Opptjeningsprinsipp**\n\nIf\u00f8lge danske lover har det kun v\u00e6rt barn som er i Danmark som har rett til barnetrygd, en regel som Danmark blant annet benyttet seg av i saker der barn av innvandrere ble holdt i foreldrenes opprinnelsesland over tid. Da viste det seg at trusselen om \u00e5 holde tilbake barnetrygden i visse tilfeller var nok til \u00e5 f\u00e5 barnet tilbake til Danmark. Men det var f\u00f8r EU strammet grepet og hamret inn at et grunnprinsipp for de fire friheter, er likebehandling, likebehandling, likebehandling.\n\n\n\nVK-regjeringen avviste i 2010 EUs krav om at alle EU-borgere i Danmark hadde rett p\u00e5 barnetrygd fra dag \u00e9n, og foreslo et opptjeningsprinsipp. Det innebar at borgere fra andre EU-land kunne f\u00e5 25 prosent av barnetrygden etter \u00e5 ha hatt et halvt \u00e5rs bopel og arbeid i Danmark. Etter ett \u00e5r var andelen steget til 50 prosent, stigende til full ytelse etter to \u00e5r. Dette ble innf\u00f8rt i januar i fjor.\n\nIf\u00f8lge Venstres skatteordf\u00f8rer Torsten Schack Pedersen ble opptjeningsprinsippet innf\u00f8rt fordi det ikke ble oppfattet som rimelig at en EU-borger kunne ta en kort sommerjobb og deretter f\u00e5 med seg barnetrygd hjem til familien i utlandet.\n\n**Nei fra EU**\n\nEU har behandlet denne saken to ganger tidligere, og n\u00e5 setter de foten ned.\n\nEU krever at Danmark endrer loven igjen. Ut fra likebehandlingstankegangen viser EU til \"sammenligningsprisnipp om koordinering av sosiale sikringsordninger\". Det betyr at perioder i andre land skal telles med.\n\nEller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: All velferd i alle europeiske land er et felles gode, uavhengig av om du har bidratt eller ikke i det aktuelle landet. Din velferd er min velferd.\n\n**Regjeringen logrer**\n\nDet danske skattedepartementet tolker EU-avslaget som om det ikke er mer \u00e5 gj\u00f8re med denne saken. Skatteminister Holger K. Nielsen (SF) sier i en pressemelding:\n\n\u2013 Regeringen har nu set grundigt p\u00e5 kommissionens henvendelse. Det er vores konklusion, at vi ikke kan opretholde kravet om en vis besk\u00e6ftigelses- eller bop\u00e6lsperiode i Danmark.\n\n\u2013 Perioder i andre lande skal t\u00e6lles med, n\u00e5r optjeningsprincippet skal opfyldes.\n\n**Logrer gj\u00f8r ikke de borgerlige**\n\nDe Konservatives Brian Mikkelsen mener det er \"h\u00f8l i huet\" \u00e5 droppe opptjeningsprinsippet.\n\n\u2013 Regeringen giver op uden kamp og logrer blot venligt med halen, fordi en EU-Kommission nu kr\u00e6ver det anderledes, siger Brian Mikkelsen i en mail til Ritzau.\n\nDansk Folkeparti og Venstre kritiserer EU for avgj\u00f8relsen og mener at regjeringen m\u00e5 finne andre veier for \u00e5 verne om danske velferdsytelser. De Konservative er enig i at avgj\u00f8relsen er en trussel mot velferdssamfunnet.\n\n\u2013 Det underminerer finansieringen af vores velf\u00e6rdssamfund, hvis vi blot accepterer kravet fra Bruxelles. Regeringen m\u00e5 op p\u00e5 hesten og finde en anden l\u00f8sning \u2013 og ikke mindst melde kritisk tilbage, siger Brian Mikkelsen.\n\nDe Konservative mener at Danmark ikke har r\u00e5d til \u00e5 finansiere eksempelvis korte opphold i Danmark med dyre barnetrygdordninger og hevder det \"\u00e5bner en ladeport for vores gener\u00f8se velf\u00e6rdsydelser.\"\n\nDe mener s\u00e5ledes at l\u00f8sningen er skattefradrag heller enn barnetrygd.\n\n\u2013 Konservative foresl\u00e5r et fradrag i stedet for, s\u00e5 man tjener penge i Danmark \u2013 og ad den vej bidrager til samfunds\u00f8konomien, siger Brian Mikkelsen.\n\n**FrP-l\u00f8sning**\n\nMed andre ord: Samme l\u00f8sning som FrP har foresl\u00e5tt i Norge.\u00a0I Norge kan du jobbe \u00e9n dag for \u00e5 f\u00e5 tilgang til v\u00e5re velferdsytelser, for \u00f8vrig en tidsramme som hevdes \u00e5 ikke v\u00e6re bestemt av EU.\n\nFrPs programkomit\u00e9 har tatt til orde for \u00e5 fjerne kontantst\u00f8tten og barnetrygden og i stedet gi skattelette til sm\u00e5barnsfamiliene. Slik vil de hindre trygdeeksport og misbruk. Ap har *ikke* avvist forslaget.\n\nDu kan st\u00f8tte HRS ved \u00e5 **dele artikkelen**, ved \u00e5 **f\u00f8lge oss p\u00e5 Facebook** og ved \u00e5 **gi en gave**.\n\n## Om skribenten\n\n\n\nRita Karlsen\n\nRita Karlsen er daglig leder i HRS. Hun er bl.a. utdannet cand.paed. fra UiO og har arbeidserfaring som f.eks. forsker p\u00e5 NIFU og metoder\u00e5dgiver i Riksrevisjonens forvaltningsrevisjonsavdeling. Karlsen har ogs\u00e5 administrativ erfaring, blant annet relatert til prosjektledelse, budsjett og regnskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfbdab5b-76c6-43b3-8b9e-898756b6d1ea"}
{"url": "http://solabladet.no/sport/skal-fa-dreisen-pa-angrepsspillet/19.10141", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:36Z", "text": "## Skal f\u00e5 dreisen p\u00e5 angrepsspillet\n\n\n\nFOTO: Charlotte M\u00e6land\n\nJoar Gjerde ble hentet inn allerede i v\u00e5r og har n\u00e5 f\u00e5tt god tid til \u00e5 jobbe med Solas angrepsh\u00e5ndball.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "889f1ac9-25bd-4144-af1e-db9387f6a4f6"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jattir", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00312-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:37Z", "text": "# Jattir\n\n**Jattir** var en by i oldtidens Israel av ukjent st\u00f8rrelse. I henhold til *Josvas bok* i den hebraiske Bibelen, ^(\\[1\\]) var byen lokalisert i det fjellrike landomr\u00e5det i Judea, og den nevnes i forbindelse med Sjamir og Soko, tilsvarende steder. Jattir ble gjort til en levittby og presteby. Her ble den unge David tatt imot med vennlighet da han flyktet fra kong Saul. David ga en del av sitt krigsbytte fra kampene med amalekitterne til Jattir, i henhold til *F\u00f8rste Samuelsbok*. ^(\\[2\\])\n\nJattir er blitt identifisert med Khirbet Attir (Horvat Yattir), en betydningsfull ruin, s\u00f8rvest for Hebron. Stedet er fylt av grotter. ^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69d120d2-543b-4a09-8289-8ca734e70937"}
{"url": "http://www.dinside.no/motor/fornyet-megasuksess/64895088", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:16Z", "text": "\n\n# Volkswagen Golf oppdatert\n\n## Fornyet megasuksess\n\nVW Golf har tronet p\u00e5 toppen av salgsstatistikken i flere \u00e5r. I dag viste den tyske storprodusenten frem etterf\u00f8lgeren til dagens utgave - generasjon 7,5.\n\n10\\. november 2016 kl. 13.38\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nKlokken 12:30 i dag gikk startskuddet for en begivenhet som skal relansere Europas mest solgte bilmodell for ytterligere noen \u00e5r - generasjon 8 skal visstnok introduseres i 2019.\n\nFra vi overvar lanseringen av dagens generasjon - den 7. i rekken, er det kommet flere varianter av kjempesuksessen enn noen gang tidligere. Vi har testet den billigste utgaven, vi har testet stasjonsvognen, vi kj\u00f8rte den elektriske versjonen s\u00e5 snart det lot seg gj\u00f8re, vi har kj\u00f8rt de sportslige GTI og GTD i duell og den sv\u00e6rt praktiske Golf Sportvan. For ikke \u00e5 snakke om den ladbare hybriden - Golf GTE. For en samling\\!\n\n## Du kan se lanseringen her:\n\n## Endringer p\u00e5 b\u00e5de e-Golf og GTE\n\nI f\u00f8rste omgang kommer fornyelsen p\u00e5 standard Golf og om ikke lenge kommer ogs\u00e5 fornyet e-Golf. Den f\u00e5r b\u00e5de forbedrede ytelser og forlenget rekkevidde - til 300 kilometer. Den ladbare GTE kommer ogs\u00e5 i fornyet utgave og f\u00e5r da ytelser som dagens Passat GTE - 218 hestekrefter.\n\nSom forventet er det ingen vesentlige endringer \u00e5 spore n\u00e5r det gjelder eksteri\u00f8ret. Innvendig er det viktigste nye at man n\u00e5 kan f\u00e5 infotainmentsystemet Discover Pro med den store ber\u00f8ringsskjermen Volkswagen Touch p\u00e5 9,2 tommer. Det tilbys ogs\u00e5 gestuell betjening (alts\u00e5 kommandoer via h\u00e5ndbevegelser i luften), noe som ble introdusert p\u00e5 BMW 7-serie i fjor.\n\n\n\n## Digital instrumentering\n\nSom i Passat, blir n\u00e5 ogs\u00e5 digitalt instrumentpanel tilgjengelig p\u00e5 Golf. Displayet p\u00e5 12,3-tommer vil blant annet inkludere navigasjonskartet, som dermed vises rett foran f\u00f8reren.\n\nMed oppgraderingen kommer ogs\u00e5 flere tilgjengelige assistansesystemer som gir mulighet for det VW kaller semi-automatisk kj\u00f8ring. Dette inkluderer blant annet k\u00f8kj\u00f8ringsassistent og oppgradert kollisjonsvern med fotgjengergjenkjennelse. Ogs\u00e5 den smarte tillhengerassistenten kjent fra Passat, blir tilgjengelig p\u00e5 Golf.\n\n\n\n## Ny motorgenerasjon\n\nFornyelsen ber\u00f8rer ikke bare utseendet. En ny generasjon bensinmotorer er p\u00e5 vei og den oppdaterte Golfen f\u00e5r en f\u00f8rste versjon i form av en 1.5 TSI-motor, alts\u00e5 en turboladet 1,5-liter. Den vil tilbys i en versjon p\u00e5 130 hestekrefter og en p\u00e5 150. I f\u00f8rstnevnte utgave kommer den med en innovativ coasting-funksjon der sylindrene deaktiveres n\u00e5r f\u00f8reren l\u00f8fter foten fra gasspedalen. Dette skal if\u00f8lge Volkswagen medf\u00f8re 0,1 liter lavere forbruk per mil. Alle monner drar...\n\nGolf GTI har p\u00e5 sin side f\u00e5tt \u00f8kte ytelser, og 2,0 TSI-motoren yter n\u00e5 230 eller 245 hestekrefter (sistnevnte kalt \u00abGTI Performance\u00bb) En ny syvtrinns DSG-girkasse vil ogs\u00e5 gradvis erstatte sekstrinns-varianten man kjenner fra tidligere p\u00e5 motorer med h\u00f8yt dreiemoment.\n\n\n\nForh\u00e5ndssalget av nye Volkswagen Golf starter i midten av januar 2017, og markedslanseringen vil finne sted i mars for modellene med konvensjonelle drivlinjer og i april for e-Golf.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7414ac90-cb48-4bca-8647-de3599c2ff1e"}
{"url": "http://de.effektlageret.dk/product/haglfs-mid-fjord-pant-men-9378/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:39Z", "text": "*Robust outdoor buks, i komfortabelt str\u00e6kbart Climatic materiale, den perfekte \u00e5ndbare og hurtigt\u00f8rrende buks til strabadserende eventyr.*\n\nFlourcarbon fri vandafvisende DWR behandling\n\nUPF 30+ solbeskyttelse\n\nMaterialer: Climatic\u2122 94% Polyamide, 6% Elastane, very durable, plain, weft stretch woven, 173 g/m\u00b2, bluesign\u00ae approved\n\nFarve: Beluga (gr\u00e5)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8220f711-65e6-4362-a9f9-cb0d1b9b30f8"}
{"url": "http://www.namdals.fhs.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:28Z", "text": "# AKTIVITETSLEDER - Litt av alt\\!\n\n**Mange linjer i en\\!**\u00a0\n\nHovedaktiviteter innafor idrett, friluftsliv, kunst og kreative aktiviteter, mat og helse. Gjennom praktiske aktiviteter er vi ogs\u00e5 innom fag som psykologi, pedagogikk og ledelse.\n\n# BACKPACK Burma Thailand\n\n**Utforsk Burma og Thailand\\!**\n\n3-4 uker i Burma og Thailand, delta i frivillig arbeid p\u00e5 barnehjem i Karenlandsby i Thailand. Backpack i 10 dager i Europa, og reis lengst mulig p\u00e5 ei uke i Norge uten \u00e5 bruke penger\\!\n\n# E-SPORT\n\n**Vi vil hjelpe deg til \u00e5 bli en bedre spiller\\!**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 spille dataspill gjennom hele skole\u00e5ret, med en strukturert hverdag og fokus p\u00e5 individuell forbedring og lagspill? E-sport er i ferd med \u00e5 etableres i Norge - og tusenvis av spillere \u00f8nsker \u00e5 bli bedre for \u00e5 delta i turneringer.\u00a0\n\n# COSPLAY\n\n**L\u00e6r \u00e5 designe og sy dine egne cosplay-antrekk\\!**\n\nBes\u00f8k cosplay-events i Norge og utlandet. Vi har photoshoots for \u00e5 dokumentere arbeidet v\u00e5rt.\u00a0Her har vi h\u00f8y faglig kvalitet p\u00e5 det vi gj\u00f8r, og du f\u00e5r v\u00e6re med \u00e5 forme innholdet i skole\u00e5ret, sammen med andre cosplayere.\n\n# SPILLUTVIKLING\n\n**Fullt fokus p\u00e5 spill\\!\u00a0**\n\nInteresserer du deg for elektroniske spill og lurer du kanskje p\u00e5 hvordan spill lages? Eller har du en egen spillid\u00e9 du har lyst \u00e5 gj\u00f8re til virkelighet? Da er et \u00e5r p\u00e5 Spillutvikling midt i blinken for deg\\!\n\n# ADRENALIN & VILLMARK\n\n**Fart og spenning - men ogs\u00e5 vakre, stille og magiske \u00f8yeblikk i fantastisk villmarksnatur.**\n\nVi er b\u00e5de h\u00f8yt og lavt, vi finner ro og harmoni i fjellet. Vi s\u00f8ker den \"perfekte\" svingen, og vi elsker soldagene og nettene som gir oss puddersn\u00f8en. Vi s\u00f8ker eventyret\\!\n\n# BAND & STUDIO\n\n**Spill for folk\\!**\n\nSpill sammen med andre, og ta steget ut og spill for folk\\! Gitarist, trommeslager eller DJ: L\u00e6r \u00e5 presentere din egen og andres musikk \u2013 gjennom huskonserter, eksterne spilleoppdrag og en ukes turne.\n\n# Veien videre starter her\n\nEt \u00e5r p\u00e5 Namdals folkeh\u00f8gskole gir deg faglig, sosial og kulturell kompetanse - og et godt grunnlag for \u00e5 gj\u00f8re riktige valg p\u00e5 veien videre.\u00a0\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "06f0c766-939a-47b2-acca-1ce7eddb0838"}
{"url": "http://kreativimpulsiv.blogspot.com/2010/11/vondt-i-malemusklene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:15Z", "text": "\n\nKreativ og elske \u00e5 v\u00e6rr impulsiv\n\n## E kreativ og elske \u00e5 v\u00e6rr impulsiv\n\n  \n    \n\n## s\u00f8ndag 28. november 2010\n\n### Vondt i MaleMusklene...\n\nIkkje ma**g**emusklene nei...\n\n*Fantomsmerter* trur eg det kalles ;o)\n\n  \nEg male b\u00e5de her, der og \u00f8vealt visst.\n\nN\u00e5ken s\u00e5 kjenne seg igjen i at n\u00e5r en **endelig** har f\u00e5tt satt i gang med litt store prosjekter\n\n(som feks. bortimot totalrenovering av stue og kj\u00f8kken)\n\ns\u00e5 har en helst lyst \u00e5 visa fram kvar einaste litle framsteg?\n\n  \nSom feks. ein nesten ferdig malt skjenk:\n\n  \n\n\nTurkisfargen e litt varmere og m\u00f8rkare enn det som komme fram p\u00e5 bildet.\n\n  \n\nElle maling av fliser:\n\n  \n\n\n  \nF\u00f8r maling, grunning og fyssta str\u00f8ket med maling.\n\nEg ser at eg egentlig kunne hatt kvite fliser og,\n\nmen det kan jo evt males \u00f8ve seinare.\n\nN\u00e5 ville eg pr\u00f8va ein skikkelig kontrast, og har brukt samme farge som skjenken.\n\nMen ka slags ny benkeplate ska eg ha mon tru???\n\nEg har kj\u00f8pt kvit vask. Klare alts\u00e5 ikkje \u00e5 bestemma meg for benkeplate,\n\ns\u00e5 her hadde forslag blitt mottatt med **STOR** takk.\n\n  \nEg var frista te \u00e5 visa kvart et str\u00f8k av maling av tak, vegger, d\u00f8rer, vinduer og lister og,\n\nmen det var \u00e5 dra den litt langt kanskje?\n\n  \nOg kossen ser resten av stua ut i dette \u00f8yeblikk?\n\nDet ser du et glimt av p\u00e5 \u00f8verste bildet:\n\n  \n\n\n  \nP\u00e5 nederste bildet e ein skjenk i ferd med \u00e5 bli r\u00f8d, *signalr\u00f8d* faktisk.\n\nGrense vel kraftig te **realitetsblogging** detta,\n\nmen det trur eg d\u00e5kke t\u00e5le ;o)\n\n  \n\nIkkje ein adventstake elle spor av julepynt hos meg alts\u00e5.\n\n  \nEg f\u00e5r imidlertid julastemning s\u00e5 det holde av alle dei flotte innleggene d\u00e5kkas.\n\nJulastemning\u00e5 har vel aldri kommt s\u00e5 tidlig f\u00f8r hos meg gitt,\n\nog det e jo takket v\u00e6re d\u00e5kke **flinkisane** her inne :o)\n\n  \nEt aldri s\u00e5 lite paradoks at det ser s\u00e5nn ut hos meg n\u00e5,\n\nmen det komme folkens\\!\n\n(Om ikkje s\u00e5 altfor lenge h\u00e5pe eg :o))\n\n  \n\u00d8nske d\u00e5kke alle ei fin adventstid\n\n  \nNamas te  kl. \nValn\u00f8tt eller kirseb\u00e6r benkeplate\\! Det er dyrt men fint : D Synes det var hyggelig med et lite maleavbrekk i alle adventsinnleggene, jeg.  \n  \nHa en fin s\u00f8ndagskveld, posten er snart p\u00e5 vei ; )\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nElin Pelin P\u00f8yle sa...\n\nHihi, jeg har strikket meg pulsvarmere og skjerf i samme fargekombinasjon som skjenken din:) S\u00e5 jeg syns den var knall\\! Ville g\u00e5tt for en lysgr\u00e5 benkplate jeg, holdt det kj\u00f8lig. Og f\u00e5tt tak i et kj\u00f8kkenbord med lysegr\u00e5 respatex-plate:) Kjekt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 oppussingen din\\!\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nAndregasellen sa...\n\nWow, det blir kjempefint Namaste\\!Jeg digger fargene du bruker, det kommer til \u00e5 bli r\u00e5stilig.Begge skjenkene\\!Og kj\u00f8kkenet blir r\u00e5kuult alts\u00e5.Helt enig med God som Gr\u00f8nn, en m\u00f8rk benkeplate hadde v\u00e6rt kjempefint mot det hvite og turkise.Det hadde blitt fint tror jeg:)  \nOg egentlig s\u00e5 hadde jeg tenkt til \u00e5 f\u00e5 de andre til \u00e5 ta et bilde av meg vettu, men vi fr\u00f8s s\u00e5 vi var bl\u00e5 s\u00e5 det f\u00e5r bli en annen gang.Tok til og med bilde av Admiralen, men det ble kornete og rart s\u00e5 han slapp unna med skrekken:)  \nH\u00e5per formen er fin om dagen snuppa, det ser i hvert fall ut til at du f\u00e5r gjort masse i Namasteheimen\\!  \nHa en fortsatt finfin kveld\\!  \nklem herfra:)\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n \n\nMims sa...\n\nHallo i stugu :)  \n  \noj, blir flotters\\!\\!\\! Liker godt fargene p\u00e5 skjenken din, blir stilig mot alt det hvite. Tror jeg hadde tatt en lys bankeplate. Gr\u00e5tt kanskje? S\u00e5 blir det en ren og enkel base mot alt det kn\u00e6sje st\u00e6sjet ditt :)  \n  \nSyns ikke det blir for mange bilder - vil ha meer\\!\\!  \n  \nkosogklem :)\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\ngult hus i svingen sa...\n\nbenkeplater i corian er det fineste og de finnes i alle farger og med litt spetter:) Vet det er dyrt,men ikke hvor dyrt:) Du kan jo guuugle, vettu:) Du har jaffal v\u00e6rt flink jente og malt i vei:) Ser fint ut kj\u00f8kkenet og, likte turkise flis jeg da:)Skal bli spennende \u00e5 se m\u00f8blene ferdige og i stua:) Jula kommer jo okke som den, og det er maaange dager til jul:)  \n  \nKos deg med malejobbene, Namaste:) Det blir godt \u00e5 bli ferdig:) Og tenk p\u00e5 det du, kan jo la v\u00e6re \u00e5 vaske, for hos deg er jo alt nytt n\u00e5:)  \n  \nS\u00f8ndagsklem fra Trine:)\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\ngult hus i svingen sa...\n\nhar forresten vondt i hekle- og strikkemusklene jeg:) Du satte igang et hekle-og strikkeskred da du var her:) TAKK FOR DET;)  \n  \nEnda en klem fra Trine:)\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nBarbros lille atelier sa...\n\nOj, s\u00e5 driftig du er\\! Og det blir kjempefint\\! Deilig med noen fargeklatter\\! Digget fargene p\u00e5 flisene dine:-) S\u00e5nne maleprosjekter har dessuten en tendens til \u00e5 balle p\u00e5 seg... Jeg f\u00e5r liksom lyst til \u00e5 male alt som kommer min vei. Akkurat n\u00e5 holder jeg p\u00e5 \u00e5 male de triste furud\u00f8rene hvite. Og hjelpe meg s\u00e5 mange str\u00f8k som trengs\\!\\!  \n  \nKlem\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nskjerstad sa...\n\nJ\u00f8ss vi snakker total oppussing her ;) Du er s\u00e5 flink \\! Ja til de Turkise flisene \\!\\!\\!Jeg liker det vettu ;) ;) Spent p\u00e5 \u00e5 se skjenken din ogs\u00e5 da . Har ingen forslag p\u00e5 benkeplate, men vi har eik som m\u00e5 oljes 2 ganger i \u00e5ret, det er ikke \u00e5 anbefale . Skaff deg noe som er vedlikeholdsfritt ;) Fortsatt lykke til med oppussingen :)  \n  \nHa en fin uke som kommer :)  \nKl\u00e6mma fra Janne\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nJanniche sa...\n\nWow\\! Your\u00e8 the queen of paint\\!:O hehe;)  \nS\u00e5 kul skjenken blir i de fargene\\!\\!\\! turkis + r\u00f8d = supernice\\!  \nTakk for s\u00f8te kommentarer hos meg\\!\\!  \n  \nS\u00f8ndagsklem\\!\\!\\!  \n  \nJanniche  \nDuse Pasteller\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nTrollmora sa...\n\n\u00e5h n\u00e5 fikk jeg lyst til \u00e5 male flisene p\u00e5 kj\u00f8kkenet. . . . Flink du er alts\u00e5\\!\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nRomantiskRetro sa...\n\nUtrolig dyktig du har v\u00e6rt\\! Og s\u00e5 ble det s\u00e5 LEKKERT\\! Herlige farger\\! Glder meg til \u00e5 se flere bilder etterhvert\\!  \n  \nHa fortsatt en deilig kveld\\!  \n:klem:\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nSheneligans\\! sa...\n\nWOW\\! Du har jammen st\u00e5tt p\u00e5\\! Ikke rart du er litt st\u00f8l i malemusklene da gitt\\! :) Men det er jo s\u00e5 moro, og guri s\u00e5 fint det blir hos deg\\! :)  \n  \nStor kos og et realt klapp p\u00e5 skulderen herfra. Godt jobba\\!\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nHuldra sa...\n\nOi oi, s\u00e5 fint det blir hos deg\\! Elsker fargene, og synes det var supersprekt med de turkise flisene. De st\u00e5r jo knallbra til den nye lampen, og vatteppet ditt ogs\u00e5. Jupp, var innom innlegget under ogs\u00e5. Merket meg mer ut enn inn ogs\u00e5. ;)  \nRetro er kjempet\u00f8ft n\u00e5r jeg ser gr\u00f8nt og turkis\\! Digger\\! =D\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nElisabeth, innerst i veien sa...\n\nSkj\u00f8nner godt du har vondt i malemusklene\\! Flisene ble knall\\!\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\ngiraffmamma sa...\n\nHe he du er n\u00e5 ei grepa dame, alt du f\u00e5r tid til\\! Ikke bare Norgesturne, men full oppussing og. Kult synes jeg\\! Og sprekt med farge p\u00e5 flisene. Litt vanskelig \u00e5 se den skjenken, men for et sprekt fargevalg der og :) Den synes jeg s\u00e5 ut som passet hundre prosent til deg. Ha en god natt og kos deg i nyoppusset hus\\!\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nSpirello sa...\n\nKuuult\\! Kj\u00f8kkenet kommer til \u00e5 bli s\u00e5 fint:) Digger flisene sammen med lampen\\! Jeg ville g\u00e5tt for en litt m\u00f8rk benkeplate, tror jeg\\!  \n  \nSjenken blir skikkelig t\u00f8ff ogs\u00e5\\!  \n  \nBle ordentlig inspirert jeg n\u00e5:)  \n(Har egentlig ikke tid til \u00e5 jobbe..vil heller male, fikse, lage og ordne...men jobbe m\u00e5 man visst;))\n\n s\u00f8ndag, 28 november, 2010    \n\n\n\n\n\nhege sa...\n\nKnallfint\\! Deilig med farger;-)))  \n  \nOg n\u00e5r det blir s\u00e5 fint som dette f\u00e5r det egentlig ikke hjelpe at malemuskelen verker litt... Det kommer til \u00e5 bli s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fint n\u00e5r det er helt ferdig og ferdig st\u00e6sja og jeg gleder meg en hel haug til \u00e5 se det endelige resultatet;-))\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nDet blir kjempefint\\!\\!\\! Likte flisene veldig godt\\!\\! Du er Kreativ-Impulsiv-Effektiv;)  \nGleder meg til fortsettelsen\\! Nattaklem fra Dovre\\!\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n\n\n\n\nDu er flink og det blir veldig fint. Hvor f\u00e5r du all den energien fra??? jeg har masse malingsprosjekt p\u00e5 vent og blir bittelitt stresa av det. Men bare litt, klarer \u00e5 slappe av med strikket\u00f8yet ogs\u00e5, n\u00e5r det har v\u00e6rt lange dager. ykke til videre og gleder meg til \u00e5 se mer...Hilsen Anne Lise\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n \n\nenvriddverden sa...\n\nS\u00e5 utrolig t\u00f8ft. Flinke deg :-) Digger turkist sj\u00f8l s\u00e5 dette varma meg ekstra i hjerterota :-)\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nHerlige farger\\!\\! De malte flisene passer jo perfekt til den nye lampa di\\!  \nVelg ei benkeplate som er lett \u00e5 holde rein. Det er fint med heltre men ikke akkurat praktisk. Sp\u00f8rs hvor mye penger du skal legge i den, for det finnes jo mye fint i stein. Men vi kommer til \u00e5 g\u00e5 for laminat n\u00e5r vi skal bytte v\u00e5r.\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n\n\n\n\nen st\u00f8vel og en sko sa...\n\nWow, her skjer det saker og ting. S\u00e5 flink du er. Ja realitetsblogging t\u00e5ler vi s\u00e5 absolutt - da kan i alle fall prestasjonsangsten f\u00e5 hvile litt. Gler meg til \u00e5 se fortsettelsen.  \nKlem\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n\n\n\n\ngr\u00f8nn sa...\n\nS\u00e5 fint du f\u00e5r det\\!  \nSkjenken ser kjempefin ut. Med det samme jeg s\u00e5 den kom jeg p\u00e5 at du har spurt om en r\u00f8d fargekode hos meg - det ser ut som du har funnet en bra farge uansett...Beklager\\!  \nLykke til videre med malekosten\\!\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n\n\n\n\nND\\! sa...\n\nFlinke jenta :)\\!  \nHerlig med hvitt som utgangspunkt,s\u00e5 kan en kj\u00f8re p\u00e5 med s\u00e5 mye glafarger & m\u00f8nster en vil p\u00e5 m\u00f8bler & stesj :D\\!  \nEr midt oppi samme prosessen selv,tar tid gitt.  \nF\u00f8rst stua & s\u00e5 forh\u00e5pentligvis kj\u00f8kkenet...  \nJeg ville ogs\u00e5 g\u00e5tt for en m\u00f8rkere benkeplate,  \nsom flere andre har nevnt blir det fint med litt kontrast mot det hvite og turkise. N\u00e5 s\u00e5 jeg ikke kj\u00f8kkengulvet ditt,men prikken over i'en p\u00e5 et retro kj\u00f8kken er definitivt sjakkm\u00f8nstret gulvbelegg.  \nOg det SKAL jeg iallefall ha n\u00e5r kj\u00f8kkenet st\u00e5r for tur ;)  \n  \nGleder meg til \u00e5 se det ferdige resultatet\\!\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n\n\n\n\nAngelEyes sa...\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 fint det blir\\!\\! Du er flink\\!  \nTusen tusen takk for pakke verdens snilleste Namaste\\!\\!Stoooooor klem A ;)  \nhttp://www.annikasylte.com/2010/11/pakke-fra-verdens-snilleste-namaste.html\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n\n\n\n\nWilhelmine sa...\n\nHei, det ser jo ut til \u00e5 bli s\u00e5 stiiilig, gleder meg til \u00e5 se resultatet. Knall med r\u00f8dt da\\! Kos fra Wilhelmine\n\nPakke med superfine stoff kom i dag\\! Hjertelig takk\\! Jeg blogger om det n\u00e5r jeg har litt bedre tid\\! :)\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n\n\n\n\nSiriR sa...\n\nHi, hi, ser ut som om du har nok \u00e5 henge fingerene i\\!\\!  \n  \nStilig med turkise fliser, det frisket skikkelig opp. Hm benkeplate, tja hva med en i tre? Eller gr\u00e5 laminat?  \n  \nGleder meg til \u00e5 se n\u00e5r du f\u00e5r alt ferdig:)\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n\n\n\n\n\"Romfortrivsel\" sa...\n\nJeg hadde en s\u00e5nn trehvit benkeplate noen \u00e5r, og det ble helt h\u00e5pl\u00f8st med sorte merker etter b\u00e5de det ene og det andre. Vi skiftet til sort plate, og har ikke angret en dag\\! Veldig mye mer praktisk\\!  \nKnallfine, spreke farger. Det er s\u00e5 befriende med disse oppi alle de hvite interi\u00f8rbloggene. (Vet ikke om jeg kunne holdt det s\u00e5 rent som p\u00e5krevd med et helt hvitt hus?)  \nEt dristig prosjekt rett i adventsstarten, men s\u00e5 f\u00e5r du det kjempefint til jul\\!\\!\n\n mandag, 29 november, 2010    \n\n## Manglende bilder/Missing Photos\n\nJeg har klart \u00e5 slette alle bildene p\u00e5 bloggen min fra f\u00f8r mai 2013. Det er derfor det mangler bilder fra de fleste innlegg.  \n  \nI have managed to delete all photos from my blog before May 2013. That is why so many photos are missing.  \n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b6af707-0977-4ad4-b049-cb979a37a44c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_C._Perdue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:44Z", "text": "**Peter C. Perdue** (f\u00f8dt 1949 i USA) er en amerikansk forfatter, professor, sinolog og historiker. Han er professor i historie ved Yale University. Perdue har en Ph.D. fra 1981 fra Harvard University innen historie og \u00f8stasiatiske spr\u00e5k. Han har skrevet verkene *Exhausting the Earth: State and Peasant in Hunan 1500-1850 A.D.* (Council on East Asian Studies, Harvard University, 1987) og *China Marches West: The Qing Conquest of Central Eurasia* (Harvard University Press, 2005). Han har ogs\u00e5 skrevet om kornmarkeder i Kina, jordbrukshistorie og milj\u00f8historie.\n\nHans interessefelter forskningsmessig er innen moderne kinesisk og japansk sosial og \u00f8konomisk historie, grenselandshistorie og verdenshistorie.\n\n## Verker i utvalg\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - *Exhausting the Earth: State and Peasant in Hunan 1500-1850 A.D.*, 1987\n  - *China Marches West: The Qing Conquest of Central Eurasia* (Harvard University Press), 2005\n  - *Imperial Formations* (red., sammen med Ann Laura Stoler og Carole McGranahan), 2007\n  - *Shared Histories of Modernity: China, India and the Ottoman Empire* (red., sammen med Huricihan Islamoglu), 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb3084ae-1e7a-4f0c-8196-1b2a899e8629"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Crook_County_(Wyoming)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:16Z", "text": "\n\nBisonflokk i Crook County, Wyoming\n\n**Crook County** er et fylke i den amerikanske delstaten Wyoming. Det ligger i det nord\u00f8stlige hj\u00f8rnet av staten og det grenser mot Campbell County i vest og Weston County i s\u00f8r. Det har ogs\u00e5 grense mot delstatene Montana i nord og S\u00f8r-Dakota i \u00f8st.\n\nCrook Countys totale areal er 7\u00a0435 km\u00b2 hvorav 31\u00a0km\u00b2 er vann. I 2005 hadde fylket 6\u00a0182 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Sundance.^(\\[1\\])\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFylket ble grunnlagt i 1875.\n\n  \n1.  **^** \u00abFind a County\u00bb. National Association of Counties. Bes\u00f8kt 23. juni 2015.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50a5117b-c29e-474e-b4dd-dbaae5d276e0"}
{"url": "http://ys.no/star-du-fortsatt-utenfor/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:05Z", "text": "# St\u00e5r du utenfor?\n\nDu st\u00e5r sterkere i arbeidslivet n\u00e5r du er organisert.\u00a0 YS og YS-forbundene forhandler blant annet om l\u00f8nn, arbeidstid og ferie p\u00e5 vegne av deg.\n\nDu st\u00e5r sterkere i arbeidslivet n\u00e5r du er organisert. YS og YS-forbundene forhandler blant annet om l\u00f8nn, arbeidstid og ferie p\u00e5 vegne av deg. Illustrasjonsfoto: YS/Erik Norrud\n\nOver halvparten av de som jobber er organisert, alts\u00e5 medlem av et forbund eller fagforening. Vi tar ansvar og sier fra n\u00e5r omstilling eller nedbemanning rammer. Vi griper inn hvis det blir umulig \u00e5 f\u00e5 fast jobb. Eller n\u00e5r pensjonsordninger blir angrepet.\n\nDu st\u00e5r sterkere i forhold til din egen arbeidsgiver n\u00e5r du er organisert. De tillitsvalgte er opptatt av dine rettigheter p\u00e5 arbeidsplassen. Du f\u00e5r ogs\u00e5 profesjonell, juridisk hjelp hvis du kommer i tr\u00f8bbel.\n\n\u00a0\n### Du kan f\u00e5 r\u00e5d og hjelp til\n\n  - Ansettelsesavtale\n  - Arbeidstidsbestemmelser\n  - Etter- og videreutdanning\n  - Ferierettigheter\n  - L\u00f8nnsutvikling\n  - Medbestemmelse\n  - Oppsigelsesvern\n  - Permisjonsrettigheter\n\nSom medlem av ett av v\u00e5re 17 YS-forbund er du ogs\u00e5 med i YS, og bidrar til et tryggere arbeidsliv for deg selv og andre.\n\nSynes du det er for dyrt \u00e5 v\u00e6re medlem av et YS-forbund? Det kan bli dyrt \u00e5 st\u00e5 alene. Dessuten sparer du store bel\u00f8p p\u00e5 \u00e5 benytte deg av YS Medlemsfordeler.\n\n## Styrke gjennom samspill\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a38f0684-ee20-402b-b7f6-d470b3f997b7"}
{"url": "http://historienet.no/teknikk/oppfinnelser/hvor-gammel-er-vekkerklokken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:44Z", "text": "#### N\u00e5r fikk vi armb\u00e5ndsur?\n\n\n\nP\u00e5 denne 1600-tallsklokken ble alarmen stilt p\u00e5 nederste skive.\n\n# Hvor gammel er vekkerklokken?\n\n## N\u00e5r begynte vi \u00e5 bruke vekkerklokker?\n\n9\\. november 2011\n\n\\#tid \\#ur \\#vekkerklokke\n\n \n\nAntikke tekster omtaler flere varianter av vannur som kunne gi signaler p\u00e5 faste tidspunkt. Mekaniske vekkerklokker til privat bruk er f\u00f8rst kjent fra 1500-tallet. Alarmen ble gjerne aktivert ved at brukeren stakk en splitt i urskiven utenfor klokkeslettet da vedkommende \u00f8nsket \u00e5 bli vekket. N\u00e5r tidspunktet inntraff, utl\u00f8ste splitten et gir inne i urkassen som fikk en hammer til \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 klokken.\n\nVekkeruret ble ikke allemannseie f\u00f8r sent p\u00e5 1800-tallet. Seth Thomas Clock Company fikk i 1876 patent p\u00e5 et vekkerur til nattbordet, og like etter satte de oppfinnelsen i masseproduksjon.\n\n\\#tid \\#ur \\#vekkerklokke\n\n    \n### Kanskje du er interessert i\n## Litt om veltepetteren: Forhjulet sprengte rammene **\n\nSykkelens forhjul begynte \u00e5 ese ut rundt 1869, da den nye velosipeden inntok veiene. Med en diameter p\u00e5 halvannen meter fikk rytterne for alvor farten opp, men den h\u00f8ye sykkelen sendte mange p\u00e5 hodet over styret, eller s\u00e5 veltet de i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 komme seg p\u00e5. Derfor ble den p\u00e5 folkemunne kalt \u00abveltepetter\u00bb.\n\n\n\n## Tyrkisk admiral reddet Columbus' kart **\n\n\n\n## Isterningmann ville kj\u00f8le ned tropene **\n\nFolk lo godt da Frederic Tudor i 1805 ville frakte is med b\u00e5t fra Boston til det varme s\u00f8r. Men verken h\u00e5nlatter, tonnevis av smeltet is eller konkurser fikk ham til \u00e5 gi opp. Om s\u00e5 var s\u00e5 skulle han skape et behov for is selv\\!\n\n\n\n## Geniale gentlemen revolusjonerte verden **\n\n\n\n## Bugatti Royale: Verdens dyreste bil **\n\nI 1927 bygde Ettore Bugatti verdens dyreste bil. Bugatti Type 41 Royale kostet dobbelt s\u00e5 mye som en Rolls-Royce, og bare seks eksemplarer ble produsert.\n\n\n\n## Galleri: 6 ettertraktede Bugatti Royale **\n\nBugatti Royale var en kommersiell fiasko. Fabrikken solgte bare tre eksemplarer. Mange \u00e5r senere fikk samlere \u00f8ynene opp for modellen, og i dag er den en av verdens mest ettertraktede og kostbare veteranbiler.\n\n\n\n## Fem ubegripelig mislykkede oppfinnelser **\n\nEn flygende bil, et bur for barn og en kinofilm med duft - alt sammen oppfinnelser som ble realisert, men feilet totalt. Her er fem oppfinnelser som kanskje aldri burde sett dagens lys.\n\n\n\n## Tj\u00e6re ble startskuddet til fantastisk fargefest **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6b12d60-a9fb-42cd-b4cf-747ec23184e0"}
{"url": "https://sml.snl.no/barnekreft", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:28Z", "text": "# barnekreft\n\n## Innhold\n\n  - Behandling og prognose\n\nBarnekreft, sykdomsgruppe som er en av de viktigste \u00e5rsakene til barned\u00f8delighet i Norge. Mellom 120 og 130 barn under 15 \u00e5r f\u00e5r kreft hvert \u00e5r her til lands. Behandlingsresultatene har imidlertid blitt kraftig forbedret de siste 20\u201330 \u00e5rene.\n\n## Typer\n\nBarn rammes av helt andre kreftsykdommer enn voksne. De store grupper som kreft i lunge, prostata, bryst og tarm sees s\u00e5 og si aldri hos barn. Noe grovt kan kreft hos barn deles inn i 3 grupper: en tredel f\u00e5r barneleukemier, en tredel f\u00e5r hjernesvulster av ulike typer, mens den siste tredelen best\u00e5r av en rekke sjeldne svulster i de fleste organ i kroppen. Felles for barnesvulstene er at de har et embryonalt preg \u2013 og oppst\u00e5r i vev som ligner fostervev. De kalles derfor gjerne blastomer.\n\n## \u00c5rsaker\n\nVi vet langt mer om \u00e5rsaken til at barn f\u00e5r kreft enn f\u00f8r \u2013 og det skyldes \u00f8kt kunnskap om de gener som regulerer celledeling. Barnesvulstene har her v\u00e6rt \u00e5 regne som lyskastersykdommer \u2013 i det de fleste genetiske forandringer ved barnesvulstene er enklere enn det bildet man finner hos voksne. B\u00e5de kreftfremmende gener (onkogener) og krefthemmende gener (tumor suppressor-gener) ble f\u00f8rst beskrevet i barnesvulster.\n\nSelv om vi n\u00e5 vet mye mer om hva som gj\u00f8r en celle ondartet, betyr ikke dette at vi vet noe om hvorfor disse endringene inntreffer. Vi kjenner ingen faktorer \u2013 verken i milj\u00f8 eller ellers \u2013 som kan forklare hvorfor kreften rammet barnet. Dette er viktig \u00e5 presisere overfor foreldre som har f\u00e5tt en slik diagnose p\u00e5 sitt barn. Foreldrene sliter ofte med skyldf\u00f8lelse n\u00e5r et av deres barn rammes av alvorlig sykdom, og denne ekstra b\u00f8ren m\u00e5 vi l\u00f8fte av deres skuldrer.\n\n## Behandling og prognose\n\nI dag er behandlingen t\u00f8ff og langvarig. Det dreier seg om tunge kurer med cellegift \u2013 og kirurgi og str\u00e5lebehandling n\u00e5r det finnes indisert. Prisen er dog verd \u00e5 betale: Rundt 80 prosent av alle barn som f\u00e5r kreft i Norge i dag, blir helbredet.\n\nEt problemomr\u00e5de som f\u00f8lges n\u00f8ye, og hvor det er n\u00f8dvendig med ytterligere ressurser, er seneffekter av sykdom og behandling.\n\nSe ogs\u00e5 kreft.\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Lie, Sverre O.. (2013, 4. juni). Barnekreft. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/barnekreft.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "016e39c9-2a1f-4d70-8c2e-d3fe064ead9e"}
{"url": "https://godgreskmat.wordpress.com/2015/11/22/bakt-pita-med-feta-og-yoghurt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:10Z", "text": " Gresk mat\\! \n\n\n\n# Bakt pita med feta og\u00a0yoghurt\n\n\n\nI forrige bloggpost introduserte jeg ordet tilltugg, eller tiltygg p\u00e5 norsk, og n\u00e5 skal dere f\u00e5 oppskrift p\u00e5 mer tiltygg. Disse pitasnippene lager du p\u00e5 f\u00e5 minutter, og de er deilige b\u00e5de til \u00f8l og vin. Hvis du ikke liker mynte, kan du erstatte den med basilikum eller bladpersille. Oppskriften kommer fra vidunderlige OliveTomato.\n\n  - 2 pitabr\u00f8d, ferdigkj\u00f8pte eller hjemmelagde\n  - 2 ss most feta (gresk, selvsagt)\n  - 4 ss gresk yoghurt\n  - 2-3 ss finhakket, frisk mynte\n  - 1 ts god olivenolje\n  - finmalt pepper\n\nSett ovnen p\u00e5 200 grader. Mos sammen feta og yoghurt, og r\u00f8r inn mynte, olivenolje og pepper. (S\u00e5 langt kan du gj\u00f8re klart p\u00e5 forh\u00e5nd, og ev. sette fetar\u00f8ren i kj\u00f8leskapet.) Fordel fetar\u00f8ren p\u00e5 pitaene, og legg dem p\u00e5 en bakerist. Stek pitaene\u00a0i ovnen, i ca 10 minutter, til kantene av pitabr\u00f8dene s\u00e5vidt begynner \u00e5 brunes.\n\nSkj\u00e6r pitaene i seks eller \u00e5tte snipper og server nystekte.\n\nDette innlegget ble publisert i Mezedes, Tilbeh\u00f8r, Vegetar. Bokmerk permalenken.\n\n    Takk for herlige oppskrifter. \ud83c\udf1e\ud83d\ude0a\n    \n\n\n    \n    \n  - ### Hellas' fineste by\n    \n    Nafplio ligger ca halvannen times kj\u00f8ring fra Athen, p\u00e5 halv\u00f8ya Peloponnes. Den vakre gamlebyen har et vell av smale smau, gater og trapper, spisesteder som serverer nydelig gresk mat, livlige barer, klubber og caf\u00e9er, en lang, palmekranset strandpromenade og nok severdigheter til \u00e5 fylle en uke eller to. Men aller finest er det kanskje bare \u00e5 v\u00e6re til i denne herlige byen, se solen g\u00e5 ned bak fjellene mens den farger bukten r\u00f8d, eller sitte p\u00e5 den sentrale platiaen og kikke p\u00e5 lekende barn, forelskede par, venneflokker og familier over mat, vin eller frapp\u00e9. Klikk p\u00e5 bildet over for \u00e5 bes\u00f8ke Nafplio\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44c04a36-9e86-4681-bd9a-890a915a6839"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Full-fart-i-alpinanleggene-202761b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:24:05Z", "text": "# Full fart i alpinanleggene\n\nStein Erik Kirkeb\u00f8en\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:48\n\nPublisert: 05.des.2010 23:34\n\n  \n  - \n    \n     Sivert Jenssen hadde tatt turen fra Dr\u00f8bak til Trysil i helgen, og fikk betalt i form av perfekte vinterforhold. FOTO: OLA MATSSON  FOTO: OLA MATSSON \n\nVinteren har bare s\u00e5vidt begynt, men alt tyder p\u00e5 en jubelvinter i norske alpinanlegg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nIkke bare kom vinteren tidlig, flere av de store anleggene \u00e5pnet s\u00e5 sm\u00e5tt i slutten av oktober.\n\nVinteren er ogs\u00e5 rekordlang med 2. p\u00e5skedag s\u00e5 sent som 25. april, den kan maksimalt komme en dag senere. Veldig mange har det s\u00e5nn at vinteren og skisesongen slutter med p\u00e5sken, uansett n\u00e5r den kommer.\n\n\u2014 Svensker og tyskere fortsetter \u00e5 komme en stund til, s\u00e5 p\u00e5sken sl\u00e5r ikke s\u00e5 kraftig ut hos oss som hos mange andre. Men det ligger an til \u00e5 bli en flott vinter. Det eneste som er litt dumt er at vi har julaften p\u00e5 en fredag. Da blir det ingen ekstra fridager, sier markedssjef Sondre Amdahl i Trysil, som \u00f8nsker seg julaften p\u00e5 tirsdag hvert \u00e5r.\n\n## Bedre enn i fjor?\n\nMen for\u00f8vrig er han str\u00e5lende forn\u00f8yd. Rekordtidlig kunstsn\u00f8 har lokket 19 alpine landslag til Trysil for sesongforberedelser. Og de har ikke v\u00e6rt der alene.\n\n\u2014 Frem til 1. desember har vi hatt 30 prosent flere heisgjester enn i fjor, som var et godt \u00e5r. Det er hyttefolket, konkurransekj\u00f8rerne og ikke minst dem som skal i terrengparken, som er mest ut\u00e5lmodige etter \u00e5 f\u00e5 sn\u00f8 under skiene.\n\nI helgen kom ogs\u00e5 \u00abvillsn\u00f8en\u00bb.\n\n\u2014 Ikke mye, men de fem centimeterne har skapt fantastiske forhold i helgen. Og all kunstsn\u00f8en vi n\u00e5 f\u00e5r produsert skal vi f\u00e5 glede av utover v\u00e5ren. Kunstsn\u00f8 er mye mer slitesterk mot mildv\u00e6r enn natursn\u00f8, sier Amdahl som i helgen har hatt 18 av 66 nedfarter \u00e5pne.\n\n\u2014 Til helgen blir det flere, sier han.\n\n## Mot rekord\n\nKvitfjell har \u00f8kt antall bes\u00f8kende med 22 prosent s\u00e5 langt i sesongen.\n\n\u2014 Og forrige sesong var v\u00e5r beste hittil Alt tyder p\u00e5 at vi g\u00e5r mot en rekordsesong, sier Eskil Solberg.\n\nP\u00e5 Geilo ligger de likt med fjor\u00e5ret. Kulden f\u00e5r skylden for at det ikke er enda bedre. I g\u00e5r var det \u00abbare\u00bb 14\u201315 minusgrader, mens det f\u00f8r helgen var under 20 minusgrader i hele anlegget.\n\nLenger \u00f8st har de allerede har f\u00e5tt inversjon; det betyr at det er mildere i h\u00f8yden, det vanlige er at det blir kaldere jo h\u00f8yere opp i fjellet du kommer.\n\nI Trysil var effekten ekstrem p\u00e5 fredag: 20 grader i bunnen og bare \u00e5tte grader p\u00e5 toppen av bakken. I g\u00e5r var det rundt ti bl\u00e5 hele veien, mens det varsles kaldere igjen fra og med i dag.\n\n## Kanonsn\u00f8\n\n\u00abVillsn\u00f8\u00bb er det forel\u00f8pig d\u00e5rlig med over det neste av landet. Best var det faktisk f\u00f8r helgen i ikke veldig markerte vintersportsstedet Drammen, hvor alpinanlegget meldte om 60 cm sn\u00f8 p\u00e5 toppen. I fjellet er det mellom 20 og 40 centimeter naturlig sn\u00f8.\n\nDet betyr at alpinanleggene har v\u00e6rt avhengig av sn\u00f8en de selv har produsert, og siden kapasiteten er noe mindre enn den naturen selv kan stille opp med, er bare noen av heisene og nedfartene \u00e5pne p\u00e5 skistedene.\n\nKulden har v\u00e6rt fin for dem som skal produsere kunstsn\u00f8, men mange steder har det v\u00e6rt s\u00e5 kaldt at kulden kan ha skremt vekk skigjester. I Hemsedal har det v\u00e6rt ned mot 30 minus, i dag skal det v\u00e6re 20 og til helgen varsles det rundt ti kuldegrader. Og da begynner det \u00e5 bli bra for b\u00e5de skikj\u00f8rere og kunstsn\u00f8produsenter.\n\nI osloomr\u00e5det er alle anlegg i gang i helgen, selv om ikke alle nedfarter enn\u00e5 er sn\u00f8lagt.\n\n# Fakta: P\u00e5 nett\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ae9591a-d9e5-4588-bb47-6a9739240196"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Tourism-g469391-Franschhoek_Western_Cape-Vacations.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:17:01Z", "text": "I S\u00f8r-Afrikas vindistrikt, ikke langt fra Cape Town, ligger landsbyen Franschhoek (Det franske hj\u00f8rnet), som er kjent som landets mat- og vinhovedstad. Her finner du alleer spekket med kunstgallerier og antikvitetsbutikker, mens over 300 \u00e5r gamle ving\u00e5rder ligger spredt utover \u00e5sene like utenfor byen. Vinsmakingsturer, \u00f8rretfiske og fotturer er blant de lokale fritidstilbudene. Hugenottenes minnemuseum \u00e6rer byens tidligste bosettere, som flyktet fra religionsforf\u00f8lgelse i Frankrike.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07509d64-9d39-4a3d-8b20-3de01c1f4023"}
{"url": "https://no.hotels.com/ho112807/friendly-vallarta-beach-resort-spa-all-inclusive-puerto-vallarta-mexico/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:49Z", "text": "### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Nytt\u00e5rsmiddag (31. desember): USD 60.00\n  - Avgift for nytt\u00e5rsmiddag (31. desember) per barn: 35 USD (fra 7 til 12 \u00e5r)\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n  - Tillegg for gallamiddag p\u00e5 julaften ved opphold som inkluderer 24. desember\n  - Resortgebyr\n\n  \n\nInkludert i resortgebyrene:\n\n  - Bruk av basseng\n  - Bruk av spa (kan v\u00e6re begrenset)\n  - Tilgang til strand\n  - Tilgang til strandh\u00e5ndkl\u00e6r\n  - Bruk av treningsstudio\n  - Tilgang til barneklubb/spillesal\n  - Bruk av safe p\u00e5 rommet\n  - Resepsjonstjenester\n  - Tilgang til parkering\n  - Rengj\u00f8ring\n\nDet som er inkludert, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt som gratis eller tilgjengelig som et tillegg andre steder p\u00e5 siden.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 60 USD\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\n**Transport til n\u00e6rliggende omr\u00e5der** tilbys mot et tillegg\n\n    3 stjernerBra**3,4** / 5Fra ~~657\u00a0NOK~~421\u00a0NOK\n\n## Hotellfasiliteter\n\n### Alt inkludert\n\nDette resort-hotellet tilbyr priser med alt inkludert. Dette betyr at mat og drikke p\u00e5 overnattingsstedet er inkludert i romprisen (visse begrensninger kan gjelde).  \n**Driks og avgifter**  \nDrikkepenger er inkludert.  \n**Mat og drikke**\n\n  - Alle buffeer og \u00e0 la carte-m\u00e5ltider, snacks og drikke er inkludert\n\n  \n**Aktiviteter og fasiliteter/utstyr**  \nAll ikke-motorisert vannsport, landaktiviteter og bruken av fritidsfasiliteter og -utstyr er inkludert.  \n  \n### Spa\nGjestene kan unne seg en deilig behandling p\u00e5 dette resort-hotellets spa med alle fasiliteter. Tjenester inkluderer blant annet kroppsbehandlinger og manikyr og pedikyr. Spaet er utstyrt med et dampbad. En rekke ulike behandlinger tilbys, inkludert aromaterapi, ayurvedisk behandling og hydroterapi.\n\n## Friendly Vallarta Beach Resort & Spa All Inclusive i Puerto Vallartas vilk\u00e5r\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - Nytt\u00e5rsmiddag (31. desember): USD 60.00\n  - Avgift for nytt\u00e5rsmiddag (31. desember) per barn: 35 USD (fra 7 til 12 \u00e5r)\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n  - Tillegg for gallamiddag p\u00e5 julaften ved opphold som inkluderer 24. desember\n  - Resortgebyr\n\n  \n\nInkludert i resortgebyrene:\n\n  - Bruk av basseng\n  - Bruk av spa (kan v\u00e6re begrenset)\n  - Tilgang til strand\n  - Tilgang til strandh\u00e5ndkl\u00e6r\n  - Bruk av treningsstudio\n  - Tilgang til barneklubb/spillesal\n  - Bruk av safe p\u00e5 rommet\n  - Resepsjonstjenester\n  - Tilgang til parkering\n  - Rengj\u00f8ring\n\nDet som er inkludert, kan st\u00e5 oppf\u00f8rt som gratis eller tilgjengelig som et tillegg andre steder p\u00e5 siden.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 60 USD\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\n**Transport til n\u00e6rliggende omr\u00e5der** tilbys mot et tillegg\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\nFriendly Vallarta Beach Resort & Spa All Inclusive i Puerto Vallarta\n\nUtmerket**4,0** / 5\n\nI am definitely going back.\n\n> The rooms are good not great the food was good not great they need to learn how to season it. The facilities are first class but what really sets this hotel apart are the people that work there it is called The Friendly by Arthur and they live up to their name I have been in many resorts and never been treated better.\n\n> Common areas are nice, staff very friendly. Adult beverages very weak / watered down. Room nothing special, AC had to struggle to keep room cool, bed was like a rock. Food ok. Overall value?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b62b468e-d766-4817-b843-463fd269e668"}
{"url": "http://www.fashioncherry.no/2017/02/12/stolt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:01Z", "text": "# Stolt\\!\n\nPublished on: February 12, 2017  at: 2:35 pm\n\n  Dette er en dag som jeg egentig ikke har v\u00e6rt s\u00e5nn veldig opptatt av tidligere. Men, n\u00e5 som jeg har klart \u00e5 lage 3 barn, merker jeg at morsdag plutselig betyr litt alikevel.. ;) Alts\u00e5, jeg er S\u00c5 STOLT\\! Jeg har 3 fantastiske barn, hva mer kan jeg \u00f8nske meg? (barnevakt kanskje.. ) haha\\!;) Neida, fra sp\u00f8k til alvor. Dette er uten tvil det beste som har skjedd meg\\! Til alle m\u00f8dre der ute s\u00e5 \u00f8nsker jeg dere en god morsdag\\! Og til alle sm\u00e5barnsm\u00f8dre, s\u00e5 vil jeg faktisk dele dette diktet med dere. Jeg blir helt blank i \u00f8ynene av \u00e5 lese det, men det er en fin p\u00e5minnelse \u00e5 ha n\u00e5r man f\u00f8ler at barna \"sliter deg ut\". Det varer nemlig ikke evig.. \\<3\n\n**Det hender du blir lei  \nfordi jeg er s\u00e5 liten  \njeg setter merker alle steder  \nog gj\u00f8r deg ganske sliten**\n\n**Men for hver dag blir jeg st\u00f8rre  \nja, en dag blir jeg stor  \nog alle mine avtrykk  \nblir bare svake spor**\n\n**Her er mitt lille avtrykk  \ns\u00e5 du kan huske og forst\u00e5  \nhvor s\u00f8te\u00a0hender jeg hadde  \nden gang de var sm\u00e5.**\n\n\n\nMor eller ikke mor.. GOD s\u00f8ndag\\! XoXo Hedda\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "582480b3-f123-4ff8-bed8-e14a280ae698"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Tilstar-drapet-pa-sin-mor-i-Larvik-213735b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:00Z", "text": "# Tilst\u00e5r drapet p\u00e5 sin mor i Larvik\n\nDen 34 \u00e5r gamle mannen som er siktet for \u00e5 ha drept sin mor i Larvik tirsdag kveld, har tilst\u00e5tt i avh\u00f8r.\n\n 22. des. 2011 22:12 \n\nTorsdag kveld ble mannen avh\u00f8rt av politiet, og da tilsto han \u00e5 ha drept moren, melder VG Nett.\n\n34-\u00e5ringen ble skrevet ut fra akuttpsykiatrisk avdeling i T\u00f8nsberg tirsdag. Bare timer senere tok han livet av sin 61 \u00e5r gamle mor med kniv.\n\n\u2014 Avh\u00f8ret bar preg av at han er sv\u00e6rt syk, men han forklarte seg greit om de viktigste forholdene. Jeg kan ikke g\u00e5 i detaljer om hva han har forklart, men han var i stand til \u00e5 forklare seg om hendelsen. Han er siktet for drap og har erkjent de faktiske forholdene. Han ble ikke spurt om han innr\u00f8mmer straffskyld, sier siktedes advokat, S\u00f8ren \u00d8yvind Hellenes.\n\nOnsdag tok Psykiatrien i Vestfold kontakt med Helsetilsynet for en granskning av totalvurderingen som f\u00f8rte til at mannen ble vurdert som ufarlig.\n\n\u2014 I etterkant kan man \u00e5penbart si at han var farlig. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det var grunnlag for \u00e5 si at han var farlig p\u00e5 det tidspunktet han ble vurdert, sier fagdirekt\u00f8r Arne Rep\u00e5l ved Psykiatrien i Vestfold..\n\nMannen skal i avh\u00f8r forklart at han har en sykdomshistorie som g\u00e5r tre \u00e5r tilbake i tid, men advokat Hellenes kjenner enn\u00e5 ikke alle detaljene.\n\n\u2014 Han var innlagt kort tid f\u00f8r drapet, men jeg kjenner ikke detaljer. Jeg synes det er helt p\u00e5 sin plass at det blir en granskning etter en s\u00e5nn sak, sier Hellenes.\n\n34-\u00e5ringen fra Larvik blir fremstilt for varetektsfengsling fredag.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f30882c5-0415-4b48-9c39-8403c5c73fcc"}
{"url": "http://docplayer.me/3739236-Kari-kolbjornsen-bjerke-oppstartprove-bokmal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:47:16Z", "text": "2 Del 1 Salto Zoo I Salto Zoo er det dyr fra hele verden. Det er b\u00e5de ville dyr og husdyr. Det er l\u00f8ver, lamaer, slanger, sjimpanser og krokodiller. D\u00f8rene \u00e5pnes klokka ni. Da str\u00f8mmer store og sm\u00e5 inn i parken. Alle vil se p\u00e5 dyra. De vil se hvordan de lever og hva de spiser. Kanskje f\u00e5r noen gi mat til geitene eller klappe en lama? ZOO Individuell del 2\n\n\n\n3 Ikke forstyrr\\! Silja ser p\u00e5 l\u00f8vene. De ligger og drar seg midt p\u00e5 dagen. Hun er i Salto Zoo med hele familien. Mamma, pappa og lillebror. L\u00f8vene holder til midt i parken, og omr\u00e5det er omkranset av h\u00f8ye gjerder. Noen steder er det vinduer, slik at de bes\u00f8kende i parken kan se inn. Silja ser p\u00e5 skiltet og fnyser. L\u00f8vene ligger helt stille og sover. Det er kjedelig \u00e5 se p\u00e5, syns Silja. Hun vil se hvor store de er, hva de spiser og hvordan de leker. Silja hamrer p\u00e5 ruta og gj\u00f8r grimaser mot l\u00f8vene. Jeg er ikke redd for deg, erter hun. IKKE FORSTYRR L\u00d8VENE\\! Individuell del 3\n\n\n\n4 Plutselig reiser den ene l\u00f8ven seg og lunter bort til vinduet der Silja st\u00e5r. S\u00e5 heiser han br\u00e5tt forlabbene i v\u00e6ret og kaster seg mot ruta. Han \u00e5pner gapet og br\u00f8ler mot henne. Ruta dirrer. Silja gisper og hopper bakover. De kalles ikke br\u00f8lekatter for ingenting, sier en stemme bak henne. L\u00f8vene liker ikke \u00e5 bli forstyrret, sier dyrepasseren og peker p\u00e5 skiltet. Det ser ut som du er ute etter litt liv og r\u00f8re. Kom tilbake om et kvarter, s\u00e5 kan du f\u00e5 l\u00e6re mer om l\u00f8vene v\u00e5re. Jeg garanterer at det er spennende\\! Individuell del 4\n\n\n\n\n\n8 4 Les og fullf\u00f8r setningene. Sett kryss p\u00e5 det riktige svaret. Salto Zoo er en dyrepark dyrepasser dyr. I en dyrepark kan man se p\u00e5 mennesker dyr ville. I parken er det b\u00e5de ville dyr og stell husdyr klappe. Salto Zoo \u00e5pner klokka morgenen ni tidlig. For \u00e5 komme inn m\u00e5 man betale matpenger k\u00f8. Dyrepasserne i parken gir dyra mat og stell vakt l\u00f8ver. Gruppedel 8\n\n\n\n9 5 Les teksten og svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 neste side. L\u00f8ven L\u00f8ven er et kattedyr. Det fins l\u00f8ver i Asia og Afrika. Tidligere fantes det ogs\u00e5 l\u00f8ver i Europa. Hannl\u00f8ven har en stor h\u00e5rmanke og er lett \u00e5 kjenne igjen. Hunnen er litt mindre og lettere enn hannen. Afrikanske l\u00f8ver lever helst p\u00e5 \u00e5pne sletter der det er lett \u00e5 skjule seg, og der det er mange andre dyr. L\u00f8ven tilh\u00f8rer slekten Panthera, som betyr br\u00f8lekatter. Gruppedel 9\n\n\n\n### Sj\u00f8pattedyr. Pattedyrene lever b\u00e5de p\u00e5 land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJ\u00d8PATTEDYR.\n\n### APRIL M\u00c5NEDSBREV. Barna synger ivrig p\u00e5 sanger om frosken og her er et vers som vi liker \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Til verset har vi bilder p\u00e5 en flanellograftavle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "724c29ce-53ca-4de3-99d5-9e8b40c95180"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Alvorlig-skadet-i-sykkelulykke-590395b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:43:57Z", "text": "# Alvorlig skadet i sykkelulykke\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:32\n\nPublisert: 10.mai.2006 18:20\n\n  \nEn 65 \u00e5r gammel kvinne ble alvorlig skadet da to sykler kolliderte i Skien.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Kvinnen er brakt med luftambulanse til Ullev\u00e5l universitetssykehus og skadene skal v\u00e6re alvorlige, sier operasjonsleder Geir Danielsen i Telemark politidistrikt til NTB.\n\nUlykken skjedde i 13-tiden, da kvinnen ble kastet av sykkelen etter \u00e5 ha kommet borti en annen syklist p\u00e5 Gulsetveien rett utenfor Skien sentrum.\n\n\u2014 De syklet i samme retning, og begge falt i bakken. Ingen av dem brukte sykkelhjelm, sier Danielsen.\n\nDen andre syklisten, en 25-\u00e5rig utenlandsk turist, er lagt inn ved Telemark sykehus med lettere skader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e22a34e4-f4a6-4730-b7d2-be4e1cf4ac63"}
{"url": "http://docplayer.me/556666-John-morten-laugsand-nestleder-marie-malum-thomas-talsnes-tove-solem-helgemo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:38:25Z", "text": "3 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE - M\u00d8TEBOK Kontrollutvalget Sak 21/2009 Referatsaker Saken behandles i: M\u00f8tedato Saknr Kontrollutvalget /2009 Saksbeh: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033 Arkivsaknr: KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS INNSTILLING Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. SAKSDOKUMENTER: Kontrollutvalget har f\u00e5tt seg forelagt f\u00f8lgende dokumenter som referatsaker: 1. Kommunal- og regionaldepartementet: Pressemelding av vedr\u00f8rende Nye regler for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, med ny forskrift om finansforvaltning m/ikrafttredelse Doffin: Pressemelding av vedr\u00f8rende S\u00e6rlig s\u00e5rbart for korrupsjon. 3. Doffin: Pressemelding av vedr\u00f8rende Betre internkontroll eit v\u00e5pen mot regelbrot. 4. Brev fra Revisjon Midt-Norge IKS vedr. skifte av oppdragsansvarlig for finansiell revisjon. SAKSUTREDNING Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumenter som legges frem som referatsaker. Side 3\n\n4 Vedlegg 1 Pressemelding, Nye regler for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa strammer inn regelverket for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. - I forbindelse med den s\u00e5kalte Terra-saken varslet jeg en gjennomgang av alt relevant regelverk som legger f\u00f8ringer for kommunenes finansforvaltning. Vi sendte i fjor h\u00f8st ut et utkast til ny forskrift om kommunenes finansforvaltning p\u00e5 h\u00f8ring. N\u00e5 har vi vurdert alle innspill og fastsetter ny forskrift, sier Kleppa. Forskriften regulerer kommunenes og fylkeskommunenes plassering av ledig likviditet og forvaltning av gjeldsportef\u00f8ljen. - Dette er penger som kommunene og fylkeskommunene forvalter p\u00e5 vegne av fellesskapet. I dette ligger det et stort ansvar for \u00e5 forvalte midlene ut fra hensynet til gode og stabile velferdstjenester. Jeg \u00f8nsker meg lokalpolitikere som er seg bevisst det ansvaret de har for \u00e5 forvalte midlene p\u00e5 en god m\u00e5te. Innstrammingene som er gjort med den nye forskriften, skal bidra til dette, sier Kleppa. En av endringene er at kommunene og fylkeskommunene skal utarbeide og vedta sitt eget finansreglement minst \u00e9n gang i hver kommunestyre- eller fylkestingsperiode. Den nye forskriften presiserer at kommunenes finansforvaltning m\u00e5 samsvare med egen kunnskap p\u00e5 feltet. Kravene til rapportering til kommunestyret og fylkestinget er styrket, og forskriften presiserer ansvarsdelingen mellom lokalpolitikerne og administrasjonen og kravet til risikovurderinger og risikoh\u00e5ndtering. For \u00e5 gi kommunesektoren tid til \u00e5 innrette seg det nye regelverket, vil forskriften tre i kraft 1. juli Finansforskriften (pdf) Side 4\n\n8 Vedlegg 2 S\u00e6rleg s\u00e5rbart for korrupsjon Publisert 12. June :00 Ein OECD-rapport sl\u00e5r fast at offentlege innkj\u00f8p er s\u00e6rleg s\u00e5rbare for korrupsjon. Derfor er regelverket for offentlege innkj\u00f8p eit sentralt verkemiddel i kampen mot korrupsjon og korrupsjonsliknande \u00e5tferd. I dei nye reglane som vi fekk i januar 2007, er det med f\u00f8resegner som skal sikre betre kontroll, revisjon og innsyn. Dette, skriv regjeringa i stortingsmeldinga si om offentlege innkj\u00f8p, medverkar til \u00e5 auke oppdagingsrisikoen ved utilb\u00f8rleg eller korrupt \u00e5tferd og gjev mindre rom for avvik. No ligg tilr\u00e5dinga fr\u00e5 n\u00e6ringsnemnda f\u00f8re, og om nokre dagar skal ho dr\u00f8ftast i Stortinget. Ei viktig side ved reglane for offentlege innkj\u00f8p er \u00e5 hindre korrupsjon og korrupsjonsliknande \u00e5tferd. I St.meld. 36 ( ) Det gode innkj\u00f8p skriv regjeringa om det. I den seinare tida har saker i media og i rettsapparatet synt oss at innkj\u00f8p inneber risiko for slikt, ogs\u00e5 innanfor den offentlege sektoren. Det er ofte store pengar knytte til innkj\u00f8pa her, og det aukar risikoen for denne typen \u00e5tferd. Dersom vi ikkje har stor merksemd mot denne risikoen og svak kontroll av innkj\u00f8psaktivitetane, vert det \u00f2g meir og meir mogeleg \u00e5 gjere misgjerningar. I verksemdene - Det viktigaste arbeidet for \u00e5 sikre h\u00f8g etisk standard g\u00e5r f\u00f8re seg i kvar verksemd. Til st\u00f8tte for dette interne arbeidet er det utarbeidd \u00abEtiske retningsliner for statstenesta\u00bb. Desse retningslinene spring ut av allmenngjeldande etiske verdiar og normer og skal bidra til etisk refleksjon. Med utgangspunkt i mellom anna retningslinene kan kvar verksemd vidareutvikle og styrkje det etiske medvitet hos tilsette og leiarar, skriv regjeringa. Etter at den nye offentleglova tok til \u00e5 gjelde 1. januar 2009, er alle anbodsprotokollar og tilbod offentleg tilgjengelege, unnateke opplysningar som er underlagde teieplikt, til d\u00f8mes forretningsl\u00f8yndomar. Leverand\u00f8rar, media og allmenta har s\u00e5leis f\u00e5tt betre h\u00f8ve til \u00e5 kontrollere at det ikkje vert teke utanforliggjande omsyn, og at korrupsjon og korrupsjonsliknande \u00e5tferd ikkje skjer. Kravet i regelverket til kunngjering i Doffin, forbodet mot ulike vilk\u00e5r for leverand\u00f8rar og f\u00f8resegner om korleis prosessen skal gjennomf\u00f8rast, sikrar at kontraktane vert tildelte etter open og rettferdig tevling. Brot p\u00e5 prosedyrekrava i regelverket inneber normalt ikkje at korrupsjon har g\u00e5tt f\u00f8re seg, men brot p\u00e5 reglane b\u00f8r takast p\u00e5 alvor, d\u00e5 det kan vere ein indikasjon p\u00e5 at det kan ha vore gjort noko utilb\u00f8rleg. S\u00e6rleg s\u00e5rbart OECD gav i 2008 ut ein rapport om etikk i offentlege innkj\u00f8p. Denne rapporten peikar p\u00e5 at omr\u00e5det er s\u00e6rleg s\u00e5rbart for korrupsjon. At prosessen er open, gjennomsiktig og kan etterpr\u00f8vast, er n\u00f8kkelfaktorar for \u00e5 fremje integritet og hindre korrupsjon. Dette er prinsipp som er tekne inn i det norske regelverket for offentlege innkj\u00f8p. Som oppdragsgjevar har det offentlege \u00f2g eit s\u00e6rskilt ansvar for ikkje \u00e5 kj\u00f8pe fr\u00e5 useri\u00f8se verksemder. I 2007 innf\u00f8rte regjeringa f\u00f8resegner som p\u00e5legg offentlege innkj\u00f8parar \u00e5 avvise Side 8\n\n9 leverand\u00f8rar som er d\u00f8mde for korrupsjon, organisert kriminalitet, bedrageri eller kvitvasking. Dei kan \u00f2g avvise leverand\u00f8rar som er d\u00f8mde for straffbare forhold som har med yrkesvandelen \u00e5 gjere. Dette gjeld til d\u00f8mes brot p\u00e5 milj\u00f8lovgjevinga og krav om like vilk\u00e5r for arbeidstakarar. Ved leveransar til det offentlege er det \u00f2g krav om framlegging av skatteattest og HMS-erkl\u00e6ring. Side 9\n12 MIDTRE GAULDAL KOMMUNE - M\u00d8TEBOK Kontrollutvalget Sak 22/2009 Orientering fra r\u00e5dmannen om bruk av regjeringens tiltakspakke Saken behandles i: M\u00f8tedato Saknr Kontrollutvalget /2009 Saksbeh: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 216 &58 Arkivsaknr: KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS INNSTILLING: Kontrollutvalget tar framlagt informasjon om regjeringens tiltakspakke og Midtre Gauldal kommunes bruk av tiltaksmidlene til orientering VEDLEGG I SAKEN Nummererte vedlegg som f\u00f8lger saken 1. Kommunedelen av tiltakspakken 2. Bruk de \u00f8remerkede midlene i tiltakspakken for \u00e5 oppn\u00e5 energieffektive og klimavennlige l\u00f8sninger. Brev fra KS til kommuner/fylkeskommuner, datert Krever kontroll av krisepakken. Artikkel p\u00e5 4. Rapportering p\u00e5 vedlikeholdstilskuddet i tiltakspakken. Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til Fylkesmennene/fylkeskommune Kommunestyresak 12/09: Regjeringens tiltakspakke fordeling av vedlikeholdsmidler. BAKGRUNN For \u00e5 motvirke konsekvensene av den internasjonale finansuroen ble det i januar 2009 vedtatt endringer i statsbudsjettet for 2009 omtalt som Regjeringens tiltakspakke. Til sammen inneholder satsingen tiltak for 20 milliarder kroner, i form av 16\u00be milliarder kroner nye tiltak p\u00e5 budsjettets utgiftsside og 3\u00bc milliarder kroner m\u00e5lrettede skatteletter for n\u00e6ringslivet. I presentasjonen av tiltakspakken ble det fra regjeringen lagt vekt p\u00e5 at tiltakene skal v\u00e6re m\u00e5lrettede, midlertidige, og l\u00f8se viktige samfunnsoppgaver, samtidig som vi forbereder oss p\u00e5 framtidas utfordringer ved \u00e5 gj\u00f8re \u00f8konomien gr\u00f8nnere og mer kunnskapsbasert p\u00e5 lang sikt Side 12\n14 Kriterier for bruk av tiltaksmidlene Det er i St.prop. 37 ( ) gitt forutsetninger for bruken av tiltaksmidlene: Midlene m\u00e5 brukes p\u00e5 prosjekter som settes i gang i 2009 Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier (eid av organisasjonsform regulert i kommuneloven, virksomheter som mottar kommunale driftstilskudd og til kirkebygg) Tilskuddet skal ikke g\u00e5 til investeringer i nybygg/nyanlegg, bortsett fra mindre investeringer som kommunene kan igangsette og fullf\u00f8re i 2009 og som ikke i vesentlig grad fortrenger \u00f8vrige vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter Tilskuddet kan nyttes til inneklima-, milj\u00f8- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Disse kvalitetene b\u00f8r prioriteres der dette er relevant. Tiltakene skal ikke v\u00e6re finansiert gjennom ordin\u00e6re midler Det kan i denne forbindelse nevnes en mediedebatt om hvorvidt kommuner med d\u00e5rlig \u00f8konomi skal ha anledning til \u00e5 benytte midlene til \u00e5 styrke balansen. Til dette er kommunalministerens holdning at de midlene som er beregnet til vedlikehold og lignende kan bli dratt inn dersom de ikke kanaliseres inn i tiltak som er i tr\u00e5d med kriteriene. Frie inntekter fordelt etter kostnadsn\u00f8kkelen vil ikke dras inn p\u00e5 samme m\u00e5te. Rapportering og kontroll Kommuner og fylkeskommuner m\u00e5 i etterkant gi en samlet rapportering om bruken av midlene, for \u00e5 sikre dokumentasjon p\u00e5 at de er benyttet i tr\u00e5d med forutsetningene. Mens kommuner rapporterer til fylkesmennene skal fylkeskommunene avgi rapporter direkte til departementet, trolig i l\u00f8pet av v\u00e5ren Ubrukte midler som f\u00f8lge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 vil bli trukket tilbake. Revisor skal attestere at midlene har blitt brukt i tr\u00e5d med de nevnte kriteriene, eventuelt ogs\u00e5 oppgi hvilket bel\u00f8p som skal tilbakebetales. KONTROLLUTVALGSSEKRETARIATETS KONKLUSJON For \u00e5 kompensere for den negative \u00f8konomiske utviklingen har regjeringen bevilget ca 6,4 mrd kroner i ekstraordin\u00e6re midler til kommunene i Av disse midlene tilgodeses Midtre Gauldal kommune med ca 6,8 mill kroner, fordelt p\u00e5 vedlikeholdsmidler, frie inntekter og skattekompensasjon. Det er i saken gitt informasjon om kriterier for bruk av midlene. R\u00e5dmannen vil orientere om kommunens disponering av tiltaksmidlene. Informasjonen legges fram for kontrollutvalget til orientering. Side 14\n\n16 I tillegg er det fattet vedtak om ordninger og tilskudd som ikke er \u00f8remerket kommunesektoren, men som ogs\u00e5 kommuner og fylkeskommuner kan s\u00f8ke p\u00e5. Disse omfatter: Tiltak Bevilgni ng (mill. kr) Idrettsanlegg 250 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger (gir ca nye boliger, tilsagnsramme \u00f8kt fra 703,3 til 1258,9 mill. kr) Overf\u00f8ring til Energifondet s\u00f8knadsbaserte programmer for energieffektivisering og fornybare oppvarmingsl\u00f8sninger Totalt Under gis en omtale av de ulike elementene i tiltakspakken med hovedvekt p\u00e5 engangstilskuddet til vedlikehold og \u00f8kningen i rammeoverf\u00f8ringene. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re enkelte andre poster som vil ber\u00f8rer kommunesektoren i st\u00f8rre eller mindre grad, blant annet knyttet til innvandrertiltak (Ny Sjanse) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og til friluftsomr\u00e5der og kulturminner under Milj\u00f8verndepartementet, uten at de er n\u00e6rmere beskrevet i dette rundskrivet. Det vises til St.prp. nr. 37 ( ) for ytterligere omtale. Helse- og omsorgsdepartementet vil i rundskriv 1-4/09 informere om investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Kultur- og kirkedepartementet vil i rundskriv V-6B/2009 informere om den utvidede investeringsrammen for rentekompenasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg. For rentekompensasjonsordningen for skolebygg og sv\u00f8mmeanlegg vises det til tidligere informasjonsbrev av 18. november 2008 fra Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet vil i eget brev til fylkeskommunene informere n\u00e6rmere om hvordan \u00f8kningen i tilskuddet til l\u00e6rebedrifter skal utbetales i Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det som f\u00f8lge av finanskrisen n\u00e5 \u00e5pnes for \u00e5 benytte en s\u00e6rlig hasteprosedyre ved offentlige anskaffelser. I praksis inneb\u00e6rer dette at tiden fra kunngj\u00f8ring av konkurranse til signering av kontrakt kan reduseres fra n\u00e6rmere tre til en m\u00e5ned. Fornyings- og administrasjonsdepartementet sendte 16. januar 2009 ut et brev (Offentlige anskaffelser - bruk av hasteprosedyre som f\u00f8lge av finanskrisen) til ber\u00f8rte parter, blant andre KS, der det redegj\u00f8res for den utvidede adgangen til bruk av hasteprosedyren. Brevet og pressemelding er publisert p\u00e5 nettsidene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering i kommuner og fylkeskommuner Det blir innf\u00f8rt et \u00f8remerket tilskudd til kommunesektoren p\u00e5 4 milliarder kroner over kapittel 576, post 60 til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur. Form\u00e5let med tilskuddet er \u00e5 ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren. Side 16\n\n17 Kriterier for bruk av tilskuddet Tilskuddet er et engangstilskudd for Midlene m\u00e5 brukes p\u00e5 prosjekter som settes i gang i Midlene skal brukes til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens opprinnelige, vedtatte budsjett for Kommunene og fylkeskommunene m\u00e5 utforme og dimensjonere sine tiltak i tr\u00e5d med denne forutsetningen. Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier. Dette omfatter infrastruktur som eies av organisasjonsformer regulert i kommuneloven eller kommunal s\u00e6rlov, dvs. kommunen og fylkeskommunen, kommunale eller fylkeskommunale foretak, interkommunale samarbeid etter 27 og interkommunale selskaper (IKS). Tilskuddet kan ogs\u00e5 benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kirkebygg, dvs. kirker som kommunene etter kirkeloven har det \u00f8konomiske ansvaret for. Tilskuddet kan ogs\u00e5 benyttes til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg, veier og anlegg som eies av virksomheter som mottar kommunale driftstilskudd. Tilskuddet kan likevel ikke gis til virksomheter som driver forretningsvirksomhet eller i de tilfeller hvor bygget eller anlegget som nyter godt av tilskuddet, brukes i forretnings\u00f8yemed. Dette inneb\u00e6rer at ogs\u00e5 barnehager, skoler, sykehjem, omsorgsinstitusjoner, museer, idrettsanlegg osv. som eies av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, kan v\u00e6re potensielle mottakere av tilskuddet, s\u00e5 fremt de oppfyller de nevnte kriteriene. For de kommunene og fylkeskommunene som gjennom tiltakspakken velger \u00e5 finansiere vedlikehold, rehabilitering eller oppgradering av bygg og anlegg som de selv ikke eier, vil dette medf\u00f8re redusert merverdiavgiftskompensasjon. Tilskuddet skal ikke g\u00e5 til investeringer i nybygg/nyanlegg, bortsett fra mindre investeringer som kommunene kan igangsette og fullf\u00f8re i 2009 og som ikke i vesentlig grad fortrenger \u00f8vrige vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Ut over alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep, kan tilskuddet eksempelvis nyttes til inneklima-, milj\u00f8- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Disse kvalitetene b\u00f8r prioriteres der dette er relevant. Ved \u00e5 prioritere energitiltak, eksempelvis etablering av mer energieffektive l\u00f8sninger enn det som f\u00f8lger av byggeforskriftene og fornybare oppvarmingsl\u00f8sninger, vil Enova kunne bidra med ytterligere tilskudd til kommunene. Det vises til at Enova er tilf\u00f8rt \u00f8kte midler i tiltakspakken og at det er lagt opp til \u00e5 benytte en betydelig andel av disse midlene innen offentlige bygg og anlegg. Investeringer i mer energieffektive og fornybare oppvarmingsl\u00f8sninger vil kunne bidra til reduserte driftskostnader for kommunale bygg framover. Det vises for \u00f8vrig til at det skal innf\u00f8res energimerking av bygg og at regjeringen arbeider med forskrifter til ny plan- og bygningslov der krav til universell utforming av eksisterende skolebygg vurderes. Nye krav til energibruk i bygg, fastsatt i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, blir obligatoriske 1. august Det legges til grunn at kommunene og fylkeskommunene fortrinnsvis skal bygge i samsvar med nye krav til energibruk og universell utforming ogs\u00e5 ved prosjekter som starter opp f\u00f8r forskriften trer i kraft. De nye energikravene gjelder ikke ved vedlikehold og mindre rehabiliteringsarbeider i eksisterende bygningsmasse. Kravene sl\u00e5r derimot inn dersom det skal gjennomf\u00f8res hovedombygninger, det vil si endring eller reparasjon av byggverk som er s\u00e5 omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. Ved st\u00f8rre ombygninger b\u00f8r kommunene og fylkeskommunene vektlegge universell utforming og vurdere \u00e5 etablere l\u00f8sninger som er enda mer energieffektive enn det som f\u00f8lger av kravene. Side 17\n\n19 Regnskapsf\u00f8ring Anvendelsen av tilskuddet er styrende for inntekts- og utgiftsf\u00f8ringen og for funksjonsbruken. Den delen av tilskuddet som brukes p\u00e5 tiltak som i henhold til forskrift og KRS nr. 4 (F) fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) skal utgiftsf\u00f8res i driftsregnskapet, inntektsf\u00f8res ogs\u00e5 i driftsregnskapet. Den delen av tilskuddet som brukes p\u00e5 tiltak som i henhold til forskrift og KRS nr. 4 (F) skal f\u00f8res i investeringsregnskapet, inntektsf\u00f8res i investeringsregnskapet. Tilskuddet inntektsf\u00f8res p\u00e5 KOSTRA-art 700 Refusjon fra staten under den KOSTRA-funksjonen som de respektive tiltakene kan henf\u00f8res til. Tiltakene utgiftsf\u00f8res p\u00e5 de KOSTRA-funksjonene som de respektive tiltakene kan henf\u00f8res til. I de tilfeller der tiltak blir iverksatt, men ikke fullf\u00f8rt, i 2009, slik at tilskuddet i sin helhet er bundet opp til konkrete prosjekter, men ikke fullt ut anvendt i regnskaps\u00e5ret 2009, settes ubrukte midler knyttet til tiltaket av til et bundet driftsfond eller et bundet investeringsfond, avhengig av hvilken type tiltak det er snakk om. Ubrukte midler som f\u00f8lge av at tiltak ikke har blitt satt i gang i 2009 (for mindre investeringer er det krav om at prosjektene ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re avsluttet i 2009), skal som nevnt tilbakebetales. Kommunesektorens frie inntekter Kommunesektorens frie inntekter \u00f8ker med 2 milliarder kroner, hvorav 0,8 milliarder kroner er \u00f8kt merverdiavgiftskompensasjon p\u00e5 kj\u00f8p av varer og tjenester som f\u00f8lge av tiltakspakken. \u00d8kningen i frie inntekter p\u00e5 1,2 milliarder kroner (utenom \u00f8kt merverdiavgiftskompensasjon) gis som \u00f8kt rammeoverf\u00f8ring, med 960 millioner kroner til kommunene og 240 millioner kroner til fylkeskommunene (80/20 prosent fordeling). Midlene gis prim\u00e6rt for \u00e5 bedre sektorens finansielle stilling, men vil ogs\u00e5 dekke \u00f8kte rente- og avdragsutgifter som f\u00f8lge av at investeringsrammene for tilskuddsordningene for skolebygg, idrettsanlegg og sv\u00f8mmeanlegg, for kirkebygg, for omsorgsboliger og sykehjemsplasser og for utleieboliger har blitt utvidet for Den \u00f8kte rammeoverf\u00f8ringen fordeles etter kostnadsn\u00f8kkelen i inntektssystemet. Utbetalingene fordeles over de resterende terminer. Inntekts\u00f8kningen videref\u00f8res i P\u00e5 bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 nedjustert. P\u00e5 den annen side bidrar lavere l\u00f8nns- og prisvekst til at kostnadsveksten blir lavere enn ansl\u00e5tt i Nasjonalbudsjettet Netto ansl\u00e5s dette \u00e5 redusere kommunesektorens inntekter med 1,2 milliarder kroner. Innbyggertilskuddet for 2009 \u00f8kes tilsvarende for \u00e5 kompensere kommunesektoren for nettoeffekten av lavere skatteinntekter og lavere kostnadsvekst. Kompensasjonen fordeles med millioner kroner p\u00e5 kommunene og 190 millioner kroner p\u00e5 fylkeskommunene. Kompensasjonen fordeles etter kostnadsn\u00f8kkelen i inntektssystemet. Utbetalingene fordeles over de resterende terminer. Tilskuddet til l\u00e6rlingbedrifter \u00f8kes midlertidig med 185 millioner kroner. Midlene bevilges over fylkeskommunenes rammetilskudd og fordeles etter kostnadsn\u00f8kkelen. Ekstratilskuddet i 2009 som f\u00f8lge av krisepakken er kroner per kontrakt for ett \u00e5r. Utdanningsdirektoratet vil i eget brev til fylkeskommunene informere n\u00e6rmere om hvordan \u00f8kningen i tilskuddet til l\u00e6rebedrifter skal utbetales i \u00d8kningen i innbyggertilskuddet er for kommunene fordelt etter innbyggertall per 1. juli 2008 og for fylkeskommunene per 1. januar 2008, i tr\u00e5d med omtalen i St.prp. nr. 1 ( ). Den kommunevise og fylkesvise fordelingen av de \u00f8kte rammeoverf\u00f8ringene er gitt i vedlegg. Side 19\n21 Idrettsanlegg Det tildeles et ekstraordin\u00e6rt tilskudd i 2009 p\u00e5 250 millioner kroner som rettes direkte mot idrettsanlegg som kan p\u00e5begynnes i innev\u00e6rende \u00e5r. Midlene skal g\u00e5 til nybygg og rehabilitering av ordin\u00e6re idrettsanlegg. Alle idrettsanlegg som tildeles midler m\u00e5 ha en idrettsfunksjonell godkjenning og en godkjent finansieringsplan. Idrettsanleggene m\u00e5 videre ha en lokal forankring i kommunale planer for idrett og fysisk aktivitet. Midlene vil bli fordelt av fylkeskommunene til aktuelle anlegg i kommunene under Kultur- og kirkedepartementets tilskuddsordning for statlige tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Ordin\u00e6re satser som gjelder for tilskudd av spillemidler til idrettsanlegg vil bli lagt til grunn ved fordelingen. Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger skal bidra til \u00e5 skaffe og sikre egnede boliger for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. Boligtilskudd til utleieboliger tildeles av Husbanken til kommuner, stiftelser og lignende som etablerer utleieboliger for vanskeligstilte. Tilskuddene til etablering og tilpasning tildeles av kommunene til enkeltpersoner for etablering i egen eid bolig og tilpasning av boliger for eldre og funksjonshemmede. I forbindelse med tiltakspakken er det bevilget ytterligere 250 millioner kroner til etablering av nye kommunalt disponerte utleieboliger og opprustning av eksisterende utleieboliger i Det er lagt til grunn at det skal gis tilsagn til etablering av om lag nye utleieboliger, det vil si en dobling fra saldert budsjett 2009, med en gjennomsnittlig tilskuddsats per bolig p\u00e5 20 prosent. I boligprosjekter for bostedsl\u00f8se og andre personer med utfordringer som krever et helhetlig hjelpeapparat kan tilskuddet utm\u00e5les med inntil 40 prosent dersom det foreligger plan for oppf\u00f8lgingstjenester. Det legges til grunn samme prinsipper for utm\u00e5ling av tilskudd som i saldert budsjett for Som f\u00f8lge av forslaget \u00f8ker tilsagnsrammen med 555,6 millioner kroner, fra 703,3 millioner kroner til 1 258,9 millioner kroner. Tilsagnsfullmakten \u00f8kes med 305,6 millioner kroner, fra 204,3 millioner kroner til 509,9 millioner kroner. Overf\u00f8ring til Energifondet Statsforetaket Enova forvalter Energifondet og er gitt i oppdrag \u00e5 bidra til en milj\u00f8vennlig omlegging av bruk og produksjon av energi. Gjennom tiltakspakken styrkes Enova gjennom en ekstraordin\u00e6r bevilgning til Energifondet p\u00e5 millioner kroner i Innsatsen gjennom Enova og Energifondet retter seg s\u00e6rlig mot utbygging av fornybare oppvarmingsl\u00f8sninger og energieffektive l\u00f8sninger i industri, bygg og anlegg. I forbindelse med tiltakspakken, legger Enova opp til en kraftig \u00f8kt innsats for energieffektivisering og fornybare oppvarmingsl\u00f8sninger i fylkeskommunale og kommunale bygg og anlegg. Det oppfordres til \u00e5 se engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering og andre styrkede ordninger til kommunene i sammenheng med at Enova n\u00e5 har anledning til \u00e5 n\u00e5 ut til flere. Enova vil blant annet kunne bidra til etablering av forbildeprosjekter som er vesentlig mer energieffektive enn det som f\u00f8lger av de nye byggeforskriftene. Enova vil prim\u00e6rt benytte seg av sine etablerte programmer. For \u00e5 n\u00e5 ut til flere, legges det imidlertid opp til justeringer i programmene, blant annet \u00f8kte st\u00f8ttesatser. I tillegg er det aktuelt \u00e5 etablere forenklede s\u00f8knadsprosedyrer p\u00e5 enkelte programmer. Med hilsen Side 21\n\n23 Vedlegg 2 Kommuner og fylkeskommuner (Referanse m\u00e5 oppgis) V\u00e5r referanse: 09/ Arkivkode: 020 Saksbehandler: Kjetil Bj\u00f8rklund Deres referanse: Dato: Bruk de \u00f8remerkede midlene i tiltakspakken for \u00e5 oppn\u00e5 energieffektive og klimavennlige l\u00f8sninger KS vil anbefale at kommunene og fylkeskommunene bruker deler av de \u00f8remerkede midlene i tiltakspakken til inneklima-, milj\u00f8- og energitiltak. Dette vil bidra til at kommunene oppn\u00e5r redusert energibruk og lavere driftskostnader i \u00e5rene som kommer. Det vil ogs\u00e5 kunne utl\u00f8se ytterligere tilskudd fra Enovas energifond. KS vil peke p\u00e5 sammenhengen mellom de \u00f8remerkede midlene i tiltakspakken og styrkingen av Enovas energifond, og anbefale at kommunene prioriterer prosjekter som kan utl\u00f8se tilleggsst\u00f8tte fra Enova. KS vil ogs\u00e5 vise til at nye krav for energibruk i bygg blir obligatoriske fra 1. august i \u00e5r og anbefale at kommunene og fylkeskommunene bygger i samsvar med nye krav til energibruk og universell utforming ogs\u00e5 ved prosjekter som starter opp f\u00f8r forskriften trer i kraft. Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep i kommunesektoren. KS fikk i 2008 gjennomf\u00f8rt en omfattende unders\u00f8kelse av tilstanden p\u00e5 kommuners og fylkeskommuners bygninger. Unders\u00f8kelsen viste et samlet oppgraderingsbehov p\u00e5 mellom 94 mrd og 142 mrd kroner. I rapporten ble det vist det til at dette i stor grad er for\u00e5rsaket av for lavt \u00e5rlig vedlikehold, men ogs\u00e5 at kravene til bygningene har \u00f8kt over tid. Som en oppf\u00f8lging av dette arbeidet har utarbeidet KS en veileder for bedre eiendomsforvaltning og vedlikehold. KS anbefaler denne veilederen i kommunens arbeid med vurderingene av aktuelle tiltak finansiert de \u00f8remerkede bevilgningene i regjeringens tiltakspakke. I forbindelse med St.prp. nr. 37 ( ) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid og Innst. S. nr. 139 ( ), er det sendt ut et rundskriv H-03/09 fra kommunal og regionaldepartementet om kommunedelen av tiltakspakken. Rundskrivet ber\u00f8rer kommunedelen av tiltakspakken. Det \u00f8remerkede engangtilskuddet til kommunesektoren p\u00e5 4 milliarder kroner til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, har som form\u00e5l \u00e5 ta igjen noe av vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren. Midlene skal brukes p\u00e5 prosjekter som settes i gang i \u00e5r, og til prosjekter og tiltak som kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter i kommunens eller fylkeskommunens opprinnelige, vedtatte budsjett for Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg, anlegg og veier. Tilskuddet skal i utgangspunktet fullfinansiere vedlikeholdsprosjekter i kommunens eller fylkeskommunens egen regi eller ved kj\u00f8p av tjenester. Ved tiltak som har st\u00f8rre kostnadsramme enn tilskuddet, kan kommunen eller fylkeskommunen supplere med egne midler. Tilskuddet skal ikke g\u00e5 til investeringer i nybygg/nyanlegg, bortsett fra mindre investeringer som kommunene kan igangsette og fullf\u00f8re i 2009 og som ikke i vesentlig grad fortrenger \u00f8vrige vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Ut over alminnelige vedlikeholdstiltak og innhenting av vedlikeholdsetterslep, kan tilskuddet eksempelvis nyttes til inneklima-, milj\u00f8- og energitiltak og til universell utforming av kommunale bygg. Side 23\n\n### 1.varamedlem m\u00f8ter fast, \u00f8vrige m\u00f8ter bare etter n\u00e6rmere avtale eller innkalling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ce0f171-3e2d-4b38-b494-64f36996c55a"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11148824/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:01Z", "text": " 5  KYSTHAVNALLIANSEN \u2013 O PPDRETTSLOKALITETER OG SJ\u00d8MATEKSPORT FRA M IDT -N ORGE HITRA KYSTHAVN DAGENS LO/LO- OG RO/RO-L\u00d8SNING FERGELEIE, BEREDSKAP HURTIGB\u00c5T- TERMINAL \u00c5rlig (2014) eksporteres ca tonn fisk fra Midt- Norge-regionen til markedene i Sentral-Europa (ca. 70%), \u00d8st- Europa (ca. 20%) og Far East/USA (ca. 10%) \u2013 p\u00e5 vei. Det er forventet at produksjonen i havbruksn\u00e6ringen dobles til tonn i I 2050 forventes produksjonen, iflg. n\u00e6ringen selv, \u00e5 v\u00e6re fem ganger dagens volum. Er veiene forberedt p\u00e5 dette? , \u00d8st- Europa (ca. 20%) og Far East/USA (ca. 10%) \u2013 p\u00e5 vei. Det er forventet at produksjonen i havbruksn\u00e6ringen dobles til 800.000 tonn i 2020. I 2050 forventes produksjonen, iflg. n\u00e6ringen selv, \u00e5 v\u00e6re fem ganger dagens volum. Er veiene forberedt p\u00e5 dette?.\")  \n 6  K YSTHAVNALLIANSEN \u2013 V \u00c5RE VIKTIGSTE OPPGAVER FERGELEIE, BEREDSKAP HURTIGB\u00c5T- TERMINAL Sj\u00f8transport av sj\u00f8mat fra Midt-Norge til kontinentet, ved \u00e5 etablere effektive havne- og terminall\u00f8sninger p\u00e5 Hitra og Kr\u00e5k\u00f8ya. Dette representerer det f\u00f8rste satsingsomr\u00e5det til Kysthavnalliansen. Mer sj\u00f8transportert gods langs kysten. V\u00e6re en aktiv p\u00e5driver for at godset til Midt-Norge forblir om bord i b\u00e5ten inntil det n\u00e5r v\u00e5re havner, i stedet for at godset f\u00f8res p\u00e5 skip som losses i G\u00f6teborg eller p\u00e5 \u00d8stlandet for s\u00e5 \u00e5 bli transportert p\u00e5 bil til Midt-Norge. Helhetlig samferdselsplanlegging der b\u00e6rekraftige sj\u00f8- og landtransportl\u00f8sninger tillegges vekt. Kysthavnene m\u00e5 integreres i infrastrukturplan- leggingen og \u2013utviklingen i v\u00e5r region. \u00c5 skape best mulig utviklingsmulighet for de akt\u00f8rene som er etablert i havnene v\u00e5re og potensielle nye sj\u00f8transportbrukere. Vurdere mulige utvidelser. Helgeland?   \n\n \n\nARNE \u2013 prosjekt \u2013 faggruppe Energi / Offshore Regionens fordeler / forutsetninger: \uf0d8 Strategisk / fordelaktig beliggenhet \uf0d8 Gode havnefasiliteter / infrastruktur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b41922f2-391b-4875-8d9b-9ef2e814dbf7"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Barcelona-Hotel-Acta-Bcn-40.174317.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:18Z", "text": "    Meget vennlige resepsjonister som svarte p\u00e5 alle v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l og bestilte taxi ved avreisen uten betaling Heisen stoppet under avreise, burde hatt reserveheis\n    Vurdert jun 2009 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Jeg likte beliggenhet, spennende del av Barcelona og n\u00e6rt til severdigheter. Mange hyggelige, lokale spisesteder i n\u00e6rmilj\u00f8et. Hyggelig betjening, rene rom og god frokost. Kommer gjerne igjen. B\u00f8r kanskje varsle at det ligger i en gate med mye folkeliv (ogs\u00e5 om natten)\n    Vurdert mar 2009 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Hyggelig og im\u00f8tekommende betjening. Veldig lytt ut til gangen.\n    Vurdert jul 2008 av Anonymt\n    Vurdert mai 2008 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Hotellet var rent og stilfullt \\! Variert og god frokost som var lekkert laget til. N\u00e6rheten til la Rambla. Resepsjonspersonalet var d\u00e5rlig orientert om hvordan \u00e5 reise flyplassen. Litt \"lurvete\" gatemilj\u00f8 utenfor hotellet.\n    Vurdert mai 2008 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    \\- god frokost, beliggenhet, renhet, gratis nettilgang br\u00e5k fra skatere utenfor museet, liten mulighet til \u00e5 regulere tempereturen p\u00e5 rommet\n    Vurdert mai 2008 av Anonymt\n\n    Meget vennlige resepsjonister som svarte p\u00e5 alle v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l og bestilte taxi ved avreisen uten betaling Heisen stoppet under avreise, burde hatt reserveheis\n    Vurdert jun 2009 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Jeg likte beliggenhet, spennende del av Barcelona og n\u00e6rt til severdigheter. Mange hyggelige, lokale spisesteder i n\u00e6rmilj\u00f8et. Hyggelig betjening, rene rom og god frokost. Kommer gjerne igjen. B\u00f8r kanskje varsle at det ligger i en gate med mye folkeliv (ogs\u00e5 om natten)\n    Vurdert mar 2009 av Anonymt\n  - \n    vurdering fra \n    Hyggelig og im\u00f8tekommende betjening. Veldig lytt ut til gangen.\n    Vurdert jul 2008 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Hotellet var rent og stilfullt \\! Variert og god frokost som var lekkert laget til. N\u00e6rheten til la Rambla. Resepsjonspersonalet var d\u00e5rlig orientert om hvordan \u00e5 reise flyplassen. Litt \"lurvete\" gatemilj\u00f8 utenfor hotellet.\n    Vurdert mai 2008 av Anonymt\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7babbd09-2250-41f8-ade2-de8989b39e27"}
{"url": "http://www.klikk.no/bolig/bonytt/article895566.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:07:15Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Trend: Usynlig kj\u00f8kken\n\n## Kj\u00f8kken for sofagriser\n\n### Boligens ene stue ble ofret for \u00e5 gi plass til det nye, moderne kj\u00f8kkenet.\n\n\n\nH\u00d8Y KOMFORT: Innredningen er tegnet av interi\u00f8rarkitekt Liv Bentsen, og er bygget p\u00e5 stedet. Den justerbare lampen over spisebordet heter Plisse Pendant, design Inga Sempe, fra Ruths Design. Sofaen fra Slettvoll, og har en komfort som gj\u00f8r at du kan sitte til bords hele kvelden. Kulltegning til venstre av Trine Folmoe, fotografiet er signert Christian Houge. Bord fra Bolia og stoler Pashion fra Expo Nova. Vasen er fra Konzept HP. Styling: Tone Kroken. \u00a9 FOTO: Yvonne Wilhelmsen\n\nSiv Kerstin Bakke,\n\n  - Bonytt\n\nOppdatert 31.3.14\n\nPublisert 31.3.14\n\nKommer du inn p\u00e5 kj\u00f8kkenet til familien som bor her, blir du tilgitt for \u00e5 tro at du har g\u00e5tt inn i stuen deres i stedet.\n\nP\u00e5 35 kvadratmeter, og sentralt plassert i boligen, ble familiens nye m\u00f8tested etablert.\n\n\\- Vi har to barn p\u00e5 5 og 16 \u00e5r, og de sitter ofte ved kj\u00f8kkenbordet og gj\u00f8r lekser eller tegner. Her blir vi ogs\u00e5 sittende n\u00e5r vi har gjester. Vi satte inn sofa p\u00e5 den ene siden i stedet for stoler, for \u00e5 f\u00e5 bedre sittekomfort, sier beboer Karianne \u00d8iestad til Bonytt.\n\nDet meste av kj\u00f8kkenmaskiner og hvitevarer skjuler seg bak spesialfargede eikeplater, som strekker seg fra gulv til tak langs den ene veggen. En supersmal kj\u00f8kken\u00f8y med h\u00f8ye kanter skjuler arbeidsflaten mot spisestuen.\n\n\\- Dette kj\u00f8kkenet er uhyre praktisk. Vi finner alt vi trenger bak skapd\u00f8rene. Der er ogs\u00e5 skuffene skjult, slik at det blir jevne flater langs veggen. sier Karianne.\n\n**- De eikebelagte platene g\u00e5r helt opp til taket, slik at ikke st\u00f8v og matfett legger seg p\u00e5 toppen, sier hun.**\n\n#### Smarte l\u00f8sninger\n\nFamilien fikk hjelp av interi\u00f8rarkitekt Liv Bentsen til \u00e5 utarbeide l\u00f8sningene.\n\n\n\n \n\nHELST\u00d8PT. Innredningen av eikebelagte MDF-plater er spesialinnfarget med en gr\u00e5farge. Innfargingen er helt spesiell og b\u00f8r utf\u00f8res av fagfolk. F\u00f8rst er treverket lutet slik at treporene \u00e5pnet seg, deretter er det oljet i flere omganger f\u00f8r det ble innfarget av malermester Morten Fredrikstad. Styling: Tone Kroken. \u00a9 FOTO: Yvonne Wilhelmsen\n\n\n\n \n\nSOBER PALETT: Kj\u00f8kkenet er gjennomf\u00f8rt innredet i gr\u00e5toner. Eikegulvet fra Parkettgruppen er innfarget lik den \u00f8vrige kj\u00f8kkeninnredningen. Det er montert skyved\u00f8rer inn til stuen, som ligger vegg i vegg. Styling: Tone Kroken. \u00a9 FOTO: Yvonne Wilhelmsen\n\n\n\n \nTILRETTELAGT: Eiendomsmegler Karianne \u00d8iestad liker sosiale sammenkomster. Den h\u00f8ye kanten p\u00e5 den smale kj\u00f8kken\u00f8ya er vendt mot spiseplassen, slik at den skjuler eventuelt rot. Styling: Tone Kroken. \u00a9 FOTO: Yvonne Wilhelmsen\n\nKj\u00f8kkenet er sentrert mot en bakvegg, og kj\u00f8kken\u00f8ya skjuler ikke bare arbeidsflaten, men ogs\u00e5 vasken og stekesonen.\n\nPlassering av spisebordet og stolene er heller ikke tilfeldig. Under middagsselskapene sitter alle slik at de kan se gjennom stuen og ut av vinduet. Samtidig kan de prate med den eller dem som gj\u00f8r matforberedelser ved kj\u00f8kken\u00f8ya.\n\nLampen over bordet kan justeres i lengden etter behov.\n\n**Eikegulvet er lagt i et helt spesielt m\u00f8nster, og har f\u00e5tt den samme innfargingen som innredningen.**\n\nListverket er ogs\u00e5 malt i samme farge som d\u00f8rkarmene, mens veggene har f\u00e5tt en gr\u00e5lig farge, som ligger tett opp mot fargen p\u00e5 de eikebelagte veggplatene.\n\nKunst har ogs\u00e5 f\u00e5tt sin naturlige plass p\u00e5 kj\u00f8kkenet, og store vinduer med hvite karmer slipper lyset inn.\n\nSamspillet mellom fargene og interi\u00f8ret gir lunhet til rommet, intensjonen om en velfungerende kj\u00f8kkenstue er oppfylt.\n\n**Og p\u00e5 toppen av det hele har moderniseringen gitt familien en god latter:**\n\n\\- Da en av h\u00e5ndverkerne kom hit f\u00f8rste gang, beklaget han seg for at han ikke fant kj\u00f8kkenet, sier Karianne.\n\n\n\n \nDISKRET: Vasken er innfelt i skapveggen. Benkeplater og veggene inni nisjen er av sandsten fra Fired Earth. Styling: Tone Kroken. \u00a9 FOTO: Yvonne Wilhelmsen\n\n\n\n \nSMART TRIKS: En supersmal kj\u00f8kken\u00f8y med h\u00f8ye kanter ut mot spisestuen skjuler rot. Hverken vask eller benkeflater er synlig fra spisesonen, slik oppleves kj\u00f8kkenet nesten som usynlig. Styling: Tone Kroken. \u00a9 FOTO: Yvonne Wilhelmsen\n\n\n\n \nPLASSUTNYTTELSE: P\u00e5 en \u00e5pen hylle over ovnen, st\u00e5r glass som ofte er i bruk. Hver millimeter er utnyttet. Styling: Tone Kroken. \u00a9 FOTO: Yvonne Wilhelmsen\n\n#### Lure tips p\u00e5 veien\n\n\\- Det kan v\u00e6re krevende \u00e5 f\u00e5 store rom intime og lune. Bruk farger, tekstiler, en stor lysekrone eller annen lampe for \u00e5 skape stemning, sier interi\u00f8rarkitekt Liv Bentsen om prosjektet.\n\n**- Samspillet i interi\u00f8ret skaper du ved \u00e5 velge like fargenyanser p\u00e5 m\u00f8bler, innredning og p\u00e5 malte flater.**\n\nHun anbefaler \u00e5 utnytte takh\u00f8yden ved \u00e5 bygge fra gulv til tak, men p\u00e5peker at dette stiller spesielle krav til m\u00f8blene.\n\n\\- Store lamper og m\u00f8bler m\u00e5 til i st\u00f8rre rom hvor det er h\u00f8yt under taket, sier hun.\n\nSpisebordet b\u00f8r plasseres slik at vertskap og gjester kan ha kontakt under matlagingen.\n\n\\- Og en fleksibel lampe er smart, dersom bordet forlenges n\u00e5r det blir mange til m\u00e5ltidet, sier Liv.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nTEKST: Siv Kerstin Bakke.\u00a0STYLING: Tone Kroken\n\n## Malte veggene p\u00e5 badet med kalkmaling i stedet for \u00e5 legge fliser\n\nOg fokuserte p\u00e5 kvalitet i oppussingen av badet.\n\n\n\n\n\nStine Holberg Dahl. Styling: Tone Kroken\n\n#### \\- Det er jo s\u00e5 moderne med designm\u00f8bler i plast, og det kan v\u00e6re fint hos andre, men ikke i dette huset\n\nLise Kristine Kj\u00e6rnes fyller heller huset med brukt interi\u00f8r fra utlandet.\n\n\n\n\n\nTekst: \u00c5slaug Birgitte Gr\u00e6svold Styling: Tone Kroken\n\n#### For seks \u00e5r siden var funkisleiligheten et ubleket lerret\n\nSlik er det ikke lenger.\n\n\n\n\n\nNiklas Hart & Guro Heiret\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c414a505-d720-4a84-a3c5-e25d5886e61e"}
{"url": "http://garden-angel.blogspot.com/2010/06/garden-angel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:26Z", "text": "\n\n## torsdag 10. juni 2010\n\n### Garden Angel\n\n...nyter hver en ledig stund, i hagen..\n\n\n\n  \n...Forfriskende lemonade i glasset..\n\n\n\n\n\n\n\ns\u00e5 fiiine bilder \\!\\!  \n  \ndu hvor f\u00e5r dere tak i de her flaskene med lemonade ?? :)\n\n 10. juni 2010 kl. 23:29    \n\n\n\n\n\nDr\u00f8mmer om dr\u00f8mmehuset sa...\n\nHerlige bilder.  \nLurer p\u00e5 det samme som Hilde,hvor f\u00e5r dere tak i flaskene..? De var jo nydelig\\!\n\n 10. juni 2010 kl. 23:32    \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nIgjen, nydelige bilder fra deg.  \nHerlig \u00e5 kunne nyte dagene i hagen, n\u00e5r det er v\u00e6r til det.  \n\u00d8nsker deg en flott sommer :)\n\n 11. juni 2010 kl. 07:11    \n\n\n\n\n\nNinni sa...\n\nJa, er det ikke skj\u00f8nt n\u00e5\\! Jeg koser meg i haven, pusler og luker litt her og der, flytter stauder og planter litt nytt. Herlige sommerdager\\!  \nNyyydelige bilder b\u00e5de i dette og tidligere innlegg :)\n\n 11. juni 2010 kl. 07:28    \n\nNydelege bilder\\!\\!  \n  \nNyt det\\!  \n  \nKlem M \\<3\n\n 11. juni 2010 kl. 09:16    \n\n\n\n\n\nMarie sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 herlege sommarbilde :)  \n  \nHa ei fin helg :)\n\n 11. juni 2010 kl. 10:16    \n\n \n\nRegina sa...\n\nhi  \nherlige bilder\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!  \nha en fin helg,  \nkram regina\n\n 11. juni 2010 kl. 17:50    \n\n \n\nDr\u00f8mmen om en Romantisk Hage sa...\n\nS\u00e5 utrulig flotte bilder du tar\\!\\!  \nRomantisk og koselig. Eg m\u00e5 jo berre legge meg til som f\u00f8lger :O)\n\n 13. juni 2010 kl. 10:32    \n\n\n\n\n\n\\~ \u2665 LISBETH \u2665\\~ sa...\nHei p\u00e5 deg\\!  \n\u00c5hh, det var godt \u00e5 h\u00f8re, at du nyter og koser deg gl\u00f8gg ihjel:) Nydelige bilder, ser at hageplantene dine nyter de ogs\u00e5:)  \n  \nVarm klem\n\n 14. juni 2010 kl. 20:54    \n\n## Kj\u00e6re bloggvenn\n\n## P\u00e5 tur i Italia...\\!\n\n  \nHer satt vi p\u00e5 en liten kaf\u00e8 ved \"Lago de Garda\", kosa oss og s\u00e5 solnedgangen i det fjerne....amor\u00e9:)\n\n**Good friends are like angels, you don't have to see them to know they are there..**  \n\n    \n\n\u00a0\n## \"He didn\\`t have to be\"\n\n    \n\n## I loved her first- Heartland\n\n## Caroline Costa, en nydelig jente med en utrolig vakker stemme:)\n\n    \n## Slipping through my fingers. . .\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef714a71-05f6-4b12-828c-1fa806f635c8"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Brennemerket/I9788202409449", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:25Z", "text": "I sin bekymring for faren som blir hudflettet, glemmer hun all forsiktighet. Men i den opphissede folkemengden f\u00e5r hun uventet hjelp. Likevel er ikke farens pr\u00f8velser over enn\u00e5. Det kommer nyheter om Madam Moll, og Lucie f\u00e5r oppklart saker hun har lurt p\u00e5. Bo kommer med et uventet forslag til \u2026   LES MER  Lucie. Karen Malenes tilv\u00e6relse blir forverret, og Lucie frykter at sp\u00e5dommen har rammet venninnen. Lucie s\u00e5 at rakkerknektens \u00f8yne flakket, og han dro altfor hardt i t\u00f8mmene, slik at hestens hode ble tvunget bakover. Den vrinsket h\u00f8yt og steilet. Bo br\u00f8lte av redsel og brukte pisken. Idet hesten satte f\u00f8ttene ned igjen, tr\u00e5kket den forkj\u00e6rt. Kjerren rykket til og ett av hjulene traff en stubbe. ?Kjerren velter\\!\" ropte Lucie skrekkslagen. Hjelpel\u00f8st ble hun st\u00e5ende og se p\u00e5 mens det ene hjulet ble revet av vognen i sammenst\u00f8tet, og kjerren tok overhaling med nattmannen og rakkerknekten oppi. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets I sin bekymring for faren som blir hudflettet, glemmer hun all forsiktighet. Men i den opphissede folkemengden f\u00e5r hun uventet hjelp. Likevel er ikke farens pr\u00f8velser over enn\u00e5. Det kommer nyheter om Madam Moll, og Lucie f\u00e5r oppklart saker hun har lurt p\u00e5. Bo kommer med et uventet forslag til Lucie. Karen Malenes tilv\u00e6relse blir forverret, og Lucie frykter at sp\u00e5dommen har rammet venninnen. Lucie s\u00e5 at rakkerknektens \u00f8yne flakket, og han dro altfor hardt i t\u00f8mmene, slik at hestens hode ble tvunget bakover. Den vrinsket h\u00f8yt og steilet. Bo br\u00f8lte av redsel og brukte pisken. Idet hesten satte f\u00f8ttene ned igjen, tr\u00e5kket den forkj\u00e6rt. Kjerren rykket til og ett av hjulene traff en stubbe. ?Kjerren velter\\!\" ropte Lucie skrekkslagen. Hjelpel\u00f8st ble hun st\u00e5ende og se p\u00e5 mens det ene hjulet ble revet av vognen i sammenst\u00f8tet, og kjerren tok overhaling med nattmannen og rakkerknekten oppi.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb7731e6-044d-40a3-9ed5-6fe7472d7e27"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Exit-Bieber-122057b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:46:26Z", "text": "# Exit Bieber\n\nNtb\n\nOppdatert: 19.apr.2013 01:32\n\nPublisert: 19.apr.2013 01:32\n\n\nBieber-f\u00f8lget dro direkte fra konsertarenaen p\u00e5 Fornebu til Gardermoen etter at hans siste av tre utsolgte konserter var unnagjort i Telenor Arena torsdag kveld.\n\nEttersom stjernen skal holde konsert i K\u00f8benhavn l\u00f8rdag, tyder mye p\u00e5 at han befant seg om bord i flyet, men dette er ikke bekreftet. Oslo-politiet opplyste tidligere torsdag at Bieber ville bli fraktet rett ut til flyplassen etter konserten.\n\nAsker og B\u00e6rum politidistrikt opplyser til NTB at det ikke er meldt om noen alvorlige episoder eller skader i forbindelse med den tredje konserten. Klokken 23.35 meldte politiet p\u00e5 Twitter at \u00abArtisten har forlatt stadion\u00bb.\n\nIf\u00f8lge Dagbladet ble Biebers ekskj\u00e6reste Selena G\u00f3mez observert p\u00e5 vei ut av et fly p\u00e5 Gardermoen tidligere p\u00e5 kvelden. Det er ikke kjent hva hun skal gj\u00f8re i Norge. Hun har tidligere samarbeidet med den norske produsentduoen Stargate, og hun skal ha konsert i Oslo Spektrum 1. september. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59522fb9-fa02-4aac-9d56-de1b35e617e0"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1379324-d1216567-Reviews-Cape_Sienna_Hotel_Villas-Kamala_Kathu_Phuket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:19Z", "text": "\"Meget bra\"\n\nAnmeldt 11 januar 2017 \n\nEt meget hyggelig hotell med en flott utsikt og det \u00e5 kunne sitte i boblepoolen p\u00e5 terrassen med et glass champagne og nyte solnedgangen er fantastisk. Flotte omr\u00e5der rundt bassengene. Hyggelig og hjelpsomme ansatte. Kort vei til shopping og restauranter.\n\n1 anmeldelse\n\n\"Fantastisk sted\\!\"\n\nAnmeldt 31 oktober 2016 \nHotellet har flott beliggenhet med havutsikt fra b\u00e5de rom, restauranter og basseng. Rolig sted, med kort g\u00e5avstand til Kamala beach. servicen p\u00e5 hotellet var veldig bra. Hyggelig betjening b\u00e5de i resepsjon og p\u00e5 restaurantene. God mat, til helt greie priser. Det er selvf\u00f8lgelig dyrere \u00e5 spise p\u00e5 hotellet enn p\u00e5 de lokale restaurantene i Kamala beach, men mye god mat...\n\nTakk, Reidun J\n\"Meget bra\"\n\nAnmeldt 17 september 2016 \n\nNydelig og avslappende hotell for voksne. Rommet var stort og luftig, terrasse med jacuzzi og utsikt mot sj\u00f8en og solnedgang. Frokosten hadde alt hva du m\u00e5tte \u00f8nske. Smilende og servic innstilte ansatte. Var der i oktober 2015 og om en m\u00e5ned er vi tilbake igjen.\n\nTakk, annekarlsholm\n\"Sv\u00e6rt bra Hotell \"\n\nFlott hotell. Store rom med havutsikt. Ypperlig badebasseng omr\u00e5de. Sv\u00e6rt god frokost buff\u00e9. Kort avstand til Kamala (15 \u00e5 g\u00e5) og Patong (20 min \u00e5 kj\u00f8re). Stillt og rolig. Flott restaurant, Plum som serverte god mat. Hotel som kan anbefales.\n\nTakk, Elin S\nVilde L\n\n\"Fint og rolig hotell\"\nP\u00e5 siden vi booket hotellet stod det at det var et +18 \u00e5rs hotell. Det stemmer ikke. Hotellet hadde godt renhold og rommet var utrolig fint. Hotellet ligger sentralt til kamala beach, hvor det er mange restauranter og turistbutikker. Mat prisene p\u00e5 hotellet ligger rundt norskepriser. Anbefaler \u00e5 heller spise p\u00e5 lokale restauranter.\n\nTakk, Vilde L\n\n\"Flotte rom\"\n\nAnmeldt 24 november 2012 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69d9c077-5b61-4447-9003-a48245044cc4"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/skal-i-ny-dialog-om-propp-pa-eigeroy/19.20154", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:17Z", "text": "## Skal i ny dialog om \"propp\" p\u00e5 Eiger\u00f8y\n\n\n\nDet er dette krysset politikerne i Eigersund vil bidra med penger til \u00e5 f\u00e5 utbedret. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor mye kommunen skal bidra med. FOTO: Erling Svensen\n\nEigersund kommune har tidligere sagt seg villig til \u00e5 bidra med 1,8 millioner kroner til nytt kryss mellom Svanav\u00e5gveien og Hovlandsveien. N\u00e5 kan det bli aktuelt \u00e5 bidra med enda mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0c0b64c-c932-487d-ba42-c8813b3f9c90"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Richmond%20upon%20Thames+hoteller-hotels/shandon-house-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:44Z", "text": "##  Shandon House Hotel - Beskrivelse\n\n Hotellet har 23Les mer  rom rangert fra Room til Room. Billigste rom p\u00e5 Shandon House Hotel fra 329 Norske kroner.Et etablissement av typen Rimelig, Shandon House Hotel har alle former for komfort som: Romservice, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Gratis parkering, Helt r\u00f8ykfritt, TV, Satellitt-tv. Hotellets beliggenhet er nord i Richmond upon Thames, 36-38 Church Road, bare 7 minutter med bil fra byens sentrum.Totalvurderingen av dette hotellet fra tidligere reisende er 3 av 5.For de som skal til flyplassen, ligger Heathrow 11 kilometer fra hotellet, tilsvarende 23 minutter med bil. Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering.   \n\nShandon House Hotel type(r): **Rimelig**\n\n##  Vurdering fra reisende\n\n **** \n\nVeldig skuffende. Hva skulle v\u00e6rt en str\u00e5lende helg i London ble skjemmet av ukyndig og sure atferd helgen 'manager'. Messed opp v\u00e5r booking og deretter belastes oss for feil hans\\! Fawlty Towers uten humor.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n1/5\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n2/5\n\n\n\n **** \n\n Det er absolutt en anstendig pris (80 pounds per natt i dobbeltrom), men heller ikke de billigste. Jeg har sett bedre B & Bs i London Central for mindre penger (70-75 pounds). Akkurat n\u00e5 Hotellet er underLes mer bygging, betyr det et stillas rundt, utbyggere se p\u00e5 rommet ditt hele tiden, s\u00e5 du m\u00e5 lukke gardinene (for ikke \u00e5 snakke om st\u00f8y). De bildene p\u00e5 nettsiden ser flott, men rommene er virkelig skitne, muggsopp p\u00e5 badet og det lukter forferdelig.Skjule  \n\n**Kundens vurdering :**\n\n1,3/5\n\n\n\n **** \n\n **** \n\nVi har ingen klager p\u00e5 dette hotellet og vil definitivt v\u00e6re her igjen, og anbefaler dette til anyone.The personalet var reelle friendly i \u00e5 fortelle oss hvor du skal dra p\u00e5 en hyggelig restaurant, etc.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "980bb7ea-99ce-4751-af0f-6e2a1decbe69"}
{"url": "https://sml.snl.no/mutisme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:44Z", "text": "# mutisme\n\n    av lat. *mutus*, 'stum'\n\nMutisme, psykogen stumhet, manglende tale til tross for at evnen til \u00e5 snakke er bevart. Mutisme kan sees hos personer som har v\u00e6rt utsatt for ekstremt angstprovoserende psykologiske opplevelser (posttraumatisk mutisme); det kan hos voksne uttrykke en passiv-aggressiv reaksjon, oftest ved personlighetsforstyrrelser og i tilknytning til p\u00e5virkning av rusmidler. Mutisme kan ogs\u00e5 forekomme som ledd i sykdomsbildet ved visse gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (for eksempel autisme) og ved katatone tilstander (se katatoni).\n\n## Elektiv eller selektiv mutisme\n\nElektiv eller selektiv mutisme er en psykisk lidelse hvor et barn ikke snakker n\u00e5r det er hjemmefra, skj\u00f8nt det ikke er noe alvorlig i veien verken med spr\u00e5kforst\u00e5elsen eller talen. Barnet vil bare snakke i bestemte situasjoner eller til bestemte personer. Lidelsen forekommer hos ca. 1 av 1000 barn. Den oppfattes som en forstyrrelse i barnets motivasjon for \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 noe nytt. Barn med elektiv mutisme er hemmede, sjenerte og tilbakeholdne. Atferden begynner vanligvis i 3\u20134-\u00e5rsalderen. Atferdsterapi synes som den mest effektive behandlingen. Prognosen er best jo tidligere behandlingen settes inn.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Malt, Ulrik. (2016, 21. september). Mutisme. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/mutisme.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Ulrik Malt (UiO)\n\n    21\\. september 2016\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "813add62-09e2-4ebb-a7b7-bc3eda0d5a62"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article683407.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:03Z", "text": "## Norges f\u00f8rste Volvo FMX levert\n\n### Firmaet A. Pedersen og S\u00f8nn AS p\u00e5 Storsteinnes ble Norges f\u00f8rste til \u00e5 ta i bruk Volvos nye anleggsbil, Volvo FMX, som gikk i produksjon tidligere i h\u00f8st. Bilen er solgt av Volvo-forhandler Nordic Last og Buss AS ved selger Trond Nordli og ble for noen dager siden overlevert kunde.\n\n\n\nA. Pedersen og S\u00f8nn AS p\u00e5 Storsteinnes\n\n\n\nPublisert 17.11.10\n\nDet var Hans Petter Pedersen, eier og daglig leder i firmaet, som kunne motta bilen av avdelingsleder Harald Uhre ved Nordic Last og Buss sitt anlegg i Troms\u00f8. Hans Petter Pedersen er tredje generasjon i firmaet som har Nord Norges st\u00f8rste fl\u00e5te av tippbiler. Firmaet holder til p\u00e5 Storsteinnes i Balsfjord kommune, nabokommunen til Troms\u00f8.\n\nFirmaet driver prim\u00e6rt med masseforflytning, og kj\u00f8ret\u00f8yparken domineres av lastebiler med akselkonfigurasjonen 8x4. Totalt har firmaet n\u00e5 23 lastebiler, hvorav en trekkvogn. Over halvparten av bilparken er Volvo, og Nordic Last og Buss skal i \u00e5r levere totalt tre nye Volvo lastebiler. Bilene som skal leveres er to Volvo FMX 8x4, med 500 hk motor, mens en Volvo FH i 8x4-versjon ble levert tidligere i \u00e5r.\n\n\\- Bilene kj\u00f8res noks\u00e5 mye i drift p\u00e5 lukkede anlegg, og i tunneler. Det er s\u00e6rlig her jeg mener Volvoene kommer til sin rett, sier daglig leder Hans Petter Pedersen.\n\nHan kan fortelle at han de siste \u00e5rene har fors\u00f8kt de fleste merker p\u00e5 markedet, og at han ikke \u00f8nsker \u00e5 binde seg til ett eneste merke. Men av de senest leverte bilene har de aller fleste v\u00e6rt Volvo.\n\n\\- Jeg mener Volvo er best p\u00e5 drivstoff\u00f8konomi, de har den beste gearkassa i I-Shift og jeg har gode erfaringer n\u00e5r det gjelder reklamasjoner, sier Pedersen i en pressemelding Volvo har sendt ut.\n\nA. Pedersen og S\u00f8nn AS har en sunn \u00f8konomi og driver godt. Det har de gjort stort sett siden etableringen i 1946. Firmaet tar oppdrag over hele Nord-Norge, og har for tiden biler i arbeid i Troms\u00f8, Indre Troms (et skytefelt for Forsvaret), Narvik med mer.\n\nI motsetning til de fleste lastebilkunder, s\u00e5 monterer dette firmaet p\u00e5bygg selv. Den nye Volvo FMX'en de n\u00e5 tar i bruk f\u00e5r montert S\u00f8rling dumperkasse.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69a706db-48a5-4d34-84b2-6bded9feb1ad"}
{"url": "http://www.makeupmekka.no/products/soft-velvet-liquid-lipstick-swigger-swag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:44Z", "text": "**Annet like viktig**\n\n  - Husk at du har ansvar for \u00e5 oppgi riktig leveringsadresse - Posten er en god venn n\u00e5r alt stemmer, men blir vrien om noe st\u00e5r feil.\n  - Hjelp? epost: email@example.com eller ring oss p\u00e5 tlf.: +47 46 79 04 44 (Man: 12.00-16.00, Ons: 10.00-15.00, Fre: 10.00-15.00)****\n\n  \n**Privacy & sikkerhet ved handel**  \n  \nV\u00e5re avtaler med en av verdens st\u00f8rste online betalingstjenester, Paypal s\u00f8rger for at all informasjon du oppgir, blir kryptert. Dette betyr at ingen, heller ikke vi p\u00e5 Makeup Mekka, kan lese kredittkortnummer, navn eller adresse n\u00e5r informasjonen blir sendt over Internett.  \n  \n\n**4C Hypnotic Metallic Highlighter Palette**\n\nAcid, glyceryl stearate, butyl methoxydibenzoylmethane, ethylhexyl methoxycinnamate, magnesium aluminum silicate, triethanolamine, ethylhexyl salicylate, phenoxyethanol, aluminum starch octenylsuccinate, isopropyl myristate, paraffinum liquidum, simmondsia chinensis seed oil,caprylic/capric triglyceride, sodium  \nAcrylates copolymer, butyrospermum parkii butter,  \nSilica, xanthan gum, parfum, dimethicone, toco  \nPherol, sodium lauryl sulfate, 1,2-hexanediol, caprylyl glycol, ethylhexylglycerin, macadamia ternifolia seed oil, sodium pca, sodium lactate, helianthus annuus seed oil, sodium phytate, arginine, aspartic acid, pca, glycine, alanine, serine, valine, bht,  \nAqua, sorbitan stearate, ci 77891, triethylhexanoin, isostearyl isostearate, glycerin, cetyl alcohol, polymethyl methacrylate, hydrogenated polyisobutene, dimethicone, propylene glycol, mica, caprylyl glycol, sorbityl laurate, phenoxyethanol, disteardimonium hectorite, xanthan gum, tin oxide, hexylene glycol, ci 77288, ci 77492, ci 77289, silica, hypoxis rooperi rhizome extract, caesalpinia spinosa gum. Made in EU.\n\n**Cream Blush Pot**\n\n**Invisible Cover Radiant Booster Mineral Concealer**\n\nAqua, cyclopentasiloxane, talc, propylene glycol,paraffinum liquidum, boron nitride, lauryl peg-9, polydimethylsiloxyethyl dimethicone, glycerin, dimethicone, oryza sativa hull powder, magnesium sulfate, caprylyl glycol, dimethicone/peg-10/15 crosspolymer, curcuma longa root extract, disteardimonium hectorite, phenoxyethanol, isopropyl myristate, cellulose gum, tribehenin, glycine soja oil, lecithin,  \nHexylene glycol, disodium edta, propylene carbonate, peg/ppg-18/18 dimethicone, ascorbyl palmitate, tocopheryl acetate, linoleic acid, carthamus tinctorius seed oil, tocopherol, dipropylene glycol, sodium citrate, retinyl palmitate, +/- ci 77891, ci 77492, ci 77491, triethoxycaprylylsilane, ci 77499. Made in EU.  \n**Mineral Hydrating Loose Flawless Foundation\u00a0**\n\nMica, Kaolin, +/- CI 77891, CI 77492, CI 77491, CI 77499. Made in EU.\n\n**Mineral Liquid Powder Foundation SPF15**\n\nMica, Kaolin, Pentaerythrityl Tetraisostearate, Petrolatum, Dimethicone, Magnesium Stearate, Phenoxyethanol, Ethylhexylglycerin. May Contain +/-: Titanium Dioxide CI 77891, Iron Oxides CI 77491, Iron Oxides CI 77492, Iron Oxides CI 77499, Red 30 Lake & Yellow 6 Lake. Made in Taiwan.\n\n**Mineral Pressed Blush**\n\n**Moisturizing Lip Balm Chubby Sticks**\n\nCandelilla Wax,Synthetic wax,Lanolin Oil,Ethylhexyl Palmitate,Caprylic/Capric Triglyceride,\u00a0Carnauba Wax,Paraffinum Liquidum,Phenoxyethanol\u00a0\\[may contain(+/-): CI 77492,CI 77491,CI 77499,CI 77891\\]. Made in Taiwan.\n\n**Premium Japanese Oil Blotting Papers of Hemp**\n\nMade of the finest 100 % Abaca Leaf - Hemp. Do NOT contain: Mineral oil, synthetic color, fragrance, powder or pulp. Made in Japan.\n\n**Premium Organic Lip Balm SPF15 - \u00d8kologisk**\n\nRaspberry Lip Balm: Active Ingredients: Octinoxate (7.5%), Oxybenzone (3%). Main Ingredients: Organic Sunflower Oil, Organic Beeswax, Organic Coconut Oil, Organic Raspberry Flavor, Vitamin E, Organic Rosemary Extract, Organic Calendula. Coconut Lip Balm: Active Ingredients: Octinoxate (7.5%), Oxybenzone (3%). Ingredients: Organic Sunflower Oil, Organic Beeswax, Organic Coconut Oil, Organic Coconut Flavor, Organic Vanilla Flavor, Vitamin E, Organic Rosemary Extract,Organic Calendula. Vanilla Lip Balm: Active Ingredients: Octinoxate (7.5%), Oxybenzone (3%). Main Ingredients: Organic Sunflower Oil, Organic Beeswax, Organic Coconut Oil, Organic Vanilla Flavor, Vitamin E, Organic Rosemary Extract, Organic Calendula. Made in USA. ****\n\n**Premium Organic Vegan Lip Balm SPF15 Pomegranate   \nActive Ingredients: Octinoxate (7.5%), Oxybenzone (3%). Inactive ingredients: Organic Sunflower Oil, Candelilla Wax,\u00a0Organic Coconut Oil, Organic Cocoa Butter, Organic Pomegranate Flavor, Vitamin E, Organic Rosemary Extract, Organic Calendula. Made in USA.****\n\n\u00a0\n**Smooth & Creamy HD Lipstick\u00a0  \nPolydecene, Isononyl Isononanoate, Ricinus Communis (Castor) Seed Oil, Diisostearyl Malate, Copernicia Cerifera (Carnauba) Wax, Polyethylene, Octyldodecanol, Euphorbia Cerifera (Candelilla) Wax, Beeswax, Isopropyl Myristate, Olea Europaea (Olive) Fruit Oil, Simmondsia Chinensis (Jojoba) Seed Oil, Tocopheryl Acetate, Sodium Saccharin & Laureth-2 Octanoate& PPG-1-PEG-9 Lauryl Glycol Ether, Fragrance. May Contain: Mica, Titanium Dioxide, Iron oxides, Red 6. Made in Taiwan.\n\n**Smooth & Soft Sugar Lip Scrub**\n\nMineral Oil & Ethylene/Propylene/Styrene Copolymer & Butylene/Ethylene/Styrene Copolymer, Sucrose, Polybutene, Ethylhexyl Palmitate, Dimethicone, Phenoxyethanol, Ethylhexylglycerin, Fragrance. May contain: Red 30 Lake. Made in Taiwan.\n\n**Soft Velvet Liquid Lipsticks\u00a0**\n\nPOLYISOBUTENE, MINERAL OIL , ISOSTEARYL ISOSTEARATE, TRIMETHYLOLPROPANE TRIISOSTEARATE , PENTAERYTHRITYL TETRAISOSTEARATE, PHENOXYETHANOL, TOCOPHERYL ACETATE, CERESIN, SILICA DIMETHYL SILYLATE , COCONUT OIL,ALOE OIL, FRAGRANCE, DIISOSTEARYL MALATE, ISOBUTYLMETHACRYLATE, BIS-HYDROXYPROPYL DIMETHICONE ACRYLATE COPOLYMER, MICA (MAY CONTAIN:CI 15850:1, CI 77492,CI 15850, CI 45410:2, CI 16035:1, CI 15985, CI 77891, CI 19140:1).\n\n**Super Shiny Smooth Lipgloss**\n\nPolybutene, Polyisobutene, Ricinus communis (Castor) Seed Oil, Beeswax, Caprylic/Capric Triglyceride, Glycol Distearate, Prunus Amygdalus Dulcis (Sweet Almond) Oil, Ethylhexyl Palmitate, Ascorbyl Palmitate, Tocopheryl Acetate, Squalane, Phenoxyethanol, Ethylhexylglycerin, Sodium Saccharin & Laureth-2 Octanoate & PPG-1-PEG-9 Lauryl Glycol Ether, Fragrance. May contain: Mica, Titanium Dioxide, Red 6, Red 7, Iron Oxides. Made in Taiwan.\n\n**The Brow Wow Pencil**  \n  \nPEG-40 Hydrogenated Castor Oil, Butylene Glycol, Propylene Glycol, Glycerin, Phenoxyethanol, Imidazolidinyl Urea,  \nDMDM Hydantoin, Tetrasodium EDTA, Aloe Barbadensis Leaf Juice, Camellia Sinensis Leaf Extract,  \nLavandula Angustifolia (Lavender) Extract, Iodopropynyl Butylcarbamate. Made in Taiwan.\n\n**Waterproof Ultimate Contour Lip Liner\u00a0**\nCyclomethicone, ceresin, candelilla cera, cetyl alcohol, isododecane, cyclopentasiloxane, tocopheryl acetate, phenoxyethanol\\[may contain(+/-):ci 77499,ci77491/2/9,ci45410:2, ci 42090:2,ci 77891,ci19140:1,ci15985,ci16035:1,ci15850,mica\\]. Made in Taiwan.\n\n\u00a0\n\n**Jeg har aldri h\u00f8rt om Makeup Mekka f\u00f8r, hvem sammenligner dere dere med kvalitetsmessig?**\n\nVi er et h\u00f8ykvalitetsmerke som har en spennende look i likhet med blant andre; Makeup Store, Urban Decay, Smashbox, theBalm. med flere. Vi har et friskt og nytenkende konsept som spesialiserer oss p\u00e5 enkle m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 til en pen look p\u00e5 uten at man m\u00e5 v\u00e6re proff.\n\n\u00a0\n**Jeg er i mot dyretesting og det er viktig for meg at dere ikke tester p\u00e5 dyr, hva er deres policy?**  \n  \n\nVi elsker dyr og er 100 % i mot dyretesting. Ingen av v\u00e5re produkter er testet p\u00e5 dyr.Se http://www.dyrevern.no/dyretesting/ikke-testet-pa-dyr. Fra 11.mars 2013 ble ogs\u00e5 heldigvis innf\u00f8rt forbud mot salg og import av dyretestet kosmetikk i EU. Dette har vi valgt \u00e5 f\u00f8lge. 80 % av v\u00e5re produkter kommer fra EU, og underlagt EU-reglement og resterende er bekreftet ikke testet p\u00e5 dyr. Det er ikke n\u00f8dvendig lengre \u00e5 teste p\u00e5 dyr.\n\nN\u00e5r vi skal teste nye produkter, bruker vi kun velkjente & trygge ingredienser. Vi tester kun p\u00e5 frivillige brukerpanel & oss selv. Liker vi produktet, tror vi du ogs\u00e5 vil like det\\!\n\n\u00a0\n**Hvordan kan Makeup Mekka holde prisene sine s\u00e5 lave?**  \n  \nVi kj\u00f8per alltid meget store volum av kosmetikk direkte fra anerkjente fabrikker i EU, USA & Asia med f\u00e5 mellomledd og selger kun i v\u00e5r egen nettbutikk & gjennom egne kursholdere. Makeup Mekka har etterhvert bygget seg opp betydelig erfaring innenfor kosmetikkindustrien og har mye kunnskap om hvilke produkter man b\u00f8r kj\u00f8pe fra hvilke produsenter. I tillegg har vi investert i en meget kostnadseffektiv nettbutikk. Makeup Mekka er sv\u00e6rt kostnadsbevisste i alle ledd, noe som gj\u00f8r at vi kan tilby skj\u00f8nnhet og kvalitet til beste pris.\n\n**  \nHvordan kan jeg finne ut mer om Makeup Mekka?**\n\nDu kan finne generell informasjon, produksjonsdetaljer og Makeup Mekkas etiske retningslinjer i Om oss. Dersom du er interessert i \u00e5 leke med oss som partner eller investor kan du ta kontakt p\u00e5 v\u00e5r \"Kontakt oss\" side, s\u00e5 vil du f\u00e5 kontakt med rette vedkommede.\n\n  \n**Hvorfor b\u00f8r jeg opprette en kundekonto hos Makeup Mekka?**  \n  \nN\u00e5r du handler av oss kan du velge \u00e5 opprette en kundekonto, dette er valgfritt. Du kan handle som gjest eller ogs\u00e5 samtidig lage deg en kundekonto. Vi anbefaler at du lager deg en kundekonto, slik at du kan logge deg inn p\u00e5 \"Dine sider\" hos oss. Der vil dine personlige detaljer (unntatt kortinformasjon) allerede v\u00e6re lagret, slik at du ikke m\u00e5 skrive dem inn p\u00e5 nytt neste gang du bestiller. Du vil ogs\u00e5 f\u00e5 tilgang til \u00abDine sider\u00bb der du f\u00e5r full oversikt over profilen din, over dine bestillinger som er til behandling, din bestillingshistorikk og frakt- og betalingsdetaljene dine.\n\n**Hvordan oppretter jeg en kundekonto hos Makeup Mekka?**  \n  \nDu kan med letthet opprette din egen Makeup Mekka-brukerprofil ved \u00e5 lage et brukernavn og et passord. Vi anbefaler at du bruker e-mail-adressen din som brukernavn, da er det lettere \u00e5 huske. Passordet ditt m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 minst 6 tegn. Om du har en brukerprofil kan du enkelt f\u00f8lge status p\u00e5 dine ordre & f\u00f8lge ordrehistorikken din. Du kan ikke f\u00f8lge ordrehistorikken din om du ikke har konto hos oss, da kan du kun sjekke status p\u00e5 siste bestilling.\n\n  \n**Jeg har glemt passordet/brukernavnet mitt \u2013 kan dere hjelpe meg?**  \n  \nDersom du har glemt passordet ditt, trykker du p\u00e5 \u00abGlemt passordet\u00bb-lenken, da vil vi sende deg en e-mail med informasjon om hvordan du lager et nytt passord. Et glemt brukernavn kan mottas direkte via e-mail.\n\n**Ingredienser - hvor finner jeg de?**  \n  \n\n## Beskrivelse\n\n\n\n\u00a0\n**Det hotteste akkurat n\u00e5\\! Super deilige liquid lipsticks som gir en fantastisk \"velvet feeling\". De er godt pigmenterte og gir en nydelig shine til leppene. Den myke konsistensen f\u00f8les behagelig og gir rikelig med fukt.**\n\n**Soft Velvet Liquid Lipsticks er veganske\\!\u00a0**\n\n**Fargebeskrivelse:  \n**En kald\u00a0og frisk lys ferskenfarge, for en sprek look.\n\n  \n\n\n  - Godt pigmentert\n  - Fantastisk farge\n  - Deilig duft av appelsinsjokolade\n  - Gir shine og glans\n  - Nydelig myk konsistens\n  - Fantastisk \"velvet feeling\" p\u00e5 leppene\n\n  \n**M\u00c5L & VEKT:**  \n10 ml  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd051cd9-9d7e-4806-a1a3-177cc473f441"}
{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/brune-h%C3%A5kon-%C3%B8vre%C3%A5s-9788205472433", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:28:19Z", "text": "##### Omtale Brune\n\n En annerledes superhelt-fortelling.  \n  \nOm dagen er Rune Rune, men om natten er Rune Brune - superhelten som ikke er redd for noen ting. Med pensel og brunmaling lister Brune seg ut. Og det er vel ikke Rune sin feil at Brune maler syklene til de store guttene i superhelt-timene?  \nBrune er en bok om vennskap, mot og om \u00e5 ta igjen. Det er ogs\u00e5 en bok om \u00e5 savne bestefaren sin, og om hvordan alt kan g\u00e5 galt n\u00e5r superheltkreftene ikke lenger strekker til.  \nPriser:  \nH\u00e5kon \u00d8vre\u00e5s ble tildelt Kulturdepartementets Litteraturpris og fikk ogs\u00e5 Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres debutantpris - Trollkrittet - for Brune.  \nNominert til Brageprisen 2013 og Nordisk r\u00e5ds barne- og ungdomslitteraturpris.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2993fe5-c5af-4d38-b814-a7e4222117f8"}
{"url": "https://ulldoser.wordpress.com/2011/06/04/lille-fiklefille/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:13Z", "text": "## Lille fiklefille\n\nDenne lille fiklefilla er mitt f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lage en spennende utforskerklut til en baby. De liker jo sterke farger og ting de kan bite og dra i\\! Oppskrifta er fra boka Sikk Sakk \u2013 sy til barn. Det virker som om opphavet til ideen kommer herfra. Filla har allerede f\u00e5tt en eier, s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg lage flere til Torgdagen.\n\n\n\n*Ene sida er laget av en myk dongeribukse med diverse fiklesaker rundt kanten*.\n\n\n\n## 3 kommentarer\n1.  \n    \n    Nina\n    \n    Superfine Marit:-)))\n    \n    04/06/2011 16:25\n    \n      - \n        \n        ulldoser\n        \n        Takk for det:)\n        \n        04/06/2011 18:37\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "058c880e-c843-43ed-a619-c6b1e2fe05f1"}
{"url": "https://www.nrk.no/norge/hoie-gir-opp-a-bli-kvitt-korridorpasientene-1.13315818", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:08Z", "text": "# H\u00f8ie gir opp \u00e5 bli kvitt korridorpasientene\n\nKorridorpasienter skal bort, lovet helseminister Bent H\u00f8ie (H). N\u00e5 erkjenner han at m\u00e5let ikke vil bli n\u00e5dd likevel.\n\n\n\n\n\nSunniva Rebekka Skjeggestad Journalist\n\n\n\nFredrik Solvang @fredriksolvang Journalist\n\n Publisert  10.01.2017, kl. 21.33\n\nHar du noen gang v\u00e6rt p\u00e5 et sykehus og forundret deg over at pasienter ligger p\u00e5 gangen?\n\nDe s\u00e5kalte korridorpasientene ender opp p\u00e5 gangen fordi det er mangel p\u00e5 sengeplasser, og det vil helseminister Bent H\u00f8ie (H) ha slutt p\u00e5. I den \u00e5rlige sykehustalen sin tok han i \u00e5r til orde for en nullvisjon for korridorpasienter. Det samme gjorde han for \u00f8vrig i fjor.\n\n**\u2013 Jeg vet jo selvf\u00f8lgelig at vi kommer ikke til \u00e5 n\u00e5 nullvisjon i 2017, sa helse- og omsorgsministeren til NRK da han m\u00f8tte i debattprogrammet Dagsnytt 18.**\n\nH\u00f8ie synes likevel det er viktig \u00e5 l\u00f8fte temaet overfor sykehusledere fordi det er en belastning for pasienter og ogs\u00e5 for sykehusansatte. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 redusere antallet s\u00e5 mye som mulig.\n\n\u2013 Dermed har alle noe \u00e5 strekke seg etter \u2013 ogs\u00e5 i 2017, sa H\u00f8ie i talen.\n\n  - **LES OGS\u00c5:**  H\u00f8ie ber sykehusene vise fram hele helsek\u00f8en \n\n\n\n## \u2013 Tar ikke h\u00f8yde for toppene\n\nSenterpartiets helsepolitiker Kjersti Toppe sier korridorpasientene skyldes at sykehusene drives med for h\u00f8yt belegg, og at det dermed ikke er rom for ekstra p\u00e5gang som under et influensautbrudd.\n\nLegeforeningen mener ogs\u00e5 problemet skyldes ressursmangel. President Marit Hermansen p\u00e5peker at bare fram til august i fjor ble over 29.000 pasienter plassert i korridorer.\n\n**\u2013 H\u00f8ie gikk til valg p\u00e5 milliardl\u00f8ft for sykehusene. N\u00e5 snakker han omtrent ikke om ressurssituasjonen lenger, sier hun.**\n\nSelv om k\u00f8ene er historisk korte, med et gjennomsnitt p\u00e5 61 dager, skal ventingen ytterligere ned, understreket helse- og omsorgsministeren. M\u00e5let er at k\u00f8ene skal v\u00e6re under 60 dager i snitt i alle helseregioner. H\u00f8ie har f\u00e5tt kritikk fra blant andre Arbeiderpartiet for \u00e5 v\u00e6re selektiv i bruk av ventelistestatistikk. Men helseministeren understreket at sykehusene ogs\u00e5 skal m\u00e5les p\u00e5 om de holder interne frister.\n\n\u2013 Det er viktig at sykehusene holder avtalene som er gjort \u2013 enten det er til unders\u00f8kelse, behandling eller kontroll, sa han til NRK.\n\n  - **KRONIKK:**  Selvskrytet om \u00abhelsek\u00f8er\u00bb m\u00e5 dempes \n\n## Etterlyser plan\n\nNorsk Sykepleierforbund mener flere viktige sp\u00f8rsm\u00e5l st\u00e5r ubesvart etter sykehustalen.\n\nEn viktig \u00e5rsak til lang ventetid p\u00e5 operasjoner er mangel p\u00e5 operasjons- og intensivsykepleiere, p\u00e5peker forbundsleder Eli Gunhild By:\n\n> Vi har tidligere etterlyst en nasjonal kartlegging og plan for \u00e5 utdanne spesialsykepleiere ved sykehusene, men den lar fortsatt vente p\u00e5 seg\n> \n> **Eli Gunhild By, forbundsleder\n\nLegeforeningen mener \u00f8kt involvering av ansatte er n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene i sykehussektoren.\n\n\u2013 For \u00e5 oppn\u00e5 \u00abpasientens helsetjeneste\u00bb er vi n\u00f8dt til \u00e5 spille p\u00e5 lag. Fjor\u00e5rets sykehusstreik forsterket mangelen p\u00e5 tillit mellom ledelse og ansatte som sykehusene er s\u00e5 avhengig av, sier president Marit Hermansen.\n\n  - **LES OGS\u00c5:**  Her er prestisjereformen nesten ingen bruker \n\n Publisert  10.01.2017, kl. 21.33\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8f3ea17-efc6-4137-9d6a-53bbf513dff2"}
{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010984664/probook-455-g3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:11Z", "text": "## Raske fakta\n\n**Operativsystem**\n\nWindows 10 Pro, Windows 7 Professional (forh\u00e5ndsinstallert)\n\n**Vekt**\n\n2.26 kg\n\n**Grafikkprosessor**\n\nAMD Radeon R6\n\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n  - Arbeid trygt p\u00e5 HP ProBook 455 p\u00e5 39,6 cm (15,6\" diagonalt), med et tastaturunderlag forsterket av aluminium og 120 000 timer med HP-testing og en ny svart LCD-deksel design\n  - Gled deg over den robuste ytelsen til kostnadseffektive og energieffektive AMD APU-prosessorer i A-serien\n  - HP BIOSphere og innebygd TPM bidrar til \u00e5 beskytte PC-en din mot angrep p\u00e5 BIOS-niv\u00e5 fra virus og skadelig programvare\n  - Gled deg over den rike brukeropplevelsen p\u00e5 HP ProBook 455 med lang batterilevetid og funksjoner som er utviklet for \u00e5 skape en enest\u00e5ende opplevelse b\u00e5de for \u00f8yne og \u00f8rer, med ekstrautstyr som separat grafikkkort6 og DTS Studio Sound\u2122\n\n## Produktinformasjon\n\n*Beskytt dataene og investeringen med en ProBook som er laget for \u00e5 levere massiv ytelse og p\u00e5litelighet. F\u00e5 unna arbeidsdagen med den budsjettvennlige HP ProBook 455.*  \n\n### Progressiv stil\n\n  \nArbeid trygt p\u00e5 HP ProBook 455 p\u00e5 39,6 cm (15,6\" diagonalt), med et tastaturunderlag forsterket av aluminium og 120 000 timer med HP-testing og en ny svart LCD-deksel design.  \n\n### Rimelig ytelse\n\n  \nGled deg over den robuste ytelsen til kostnadseffektive og energieffektive AMD APU-prosessorer i A-serien.  \n\n### Beskytt arbeidet ditt  \n\n  \nHP BIOSphere og innebygd TPM bidrar til \u00e5 beskytte PC-en din mot angrep p\u00e5 BIOS-niv\u00e5 fra virus og skadelig programvare.  \n\n### Oppslukende opplevelse\n\n  \nGled deg over den rike brukeropplevelsen p\u00e5 HP ProBook 455 med lang batterilevetid og funksjoner som er utviklet for \u00e5 skape en enest\u00e5ende opplevelse b\u00e5de for \u00f8yne og \u00f8rer, med ekstrautstyr som separat grafikkort og DTS Studio Sound.\u2122  \n\n### Med  \n\n  \n**Ikke la noe komme i veien for deg**  \nV\u00e6r produktiv i enhver situasjon. Opplev de nye funksjonene i Windows 10 p\u00e5 den tynne, lette og HP ProBook 455.  \n**Laget for \u00e5 st\u00e5 l\u00f8pet ut**  \nMed en ProBook som har best\u00e5tt MIL-STD 810G-testing takler du arbeidsmengden.  \n**Bidra til \u00e5 sikre kritiske data**  \nMed TPM er kritiske data beskyttet med maskinvarebaserte krypteringsn\u00f8kler.  \n**Beskytt mot mindre s\u00f8leulykker**  \nEt bakbelyst og s\u00f8lebestandig HP Premium-tastatur bidrar til \u00e5 beskytte din ProBook mot mindre s\u00f8leulykker.  \n**Tilpasset beskyttelse**  \nHP BIOSphere \u00f8ker sikkerheten og holder driftskritiske data og systemer under l\u00e5s og sl\u00e5 med tilpassbar godkjenning og passord p\u00e5 BIOS-niv\u00e5.  \n**Lagringsalternativer**  \nOptimaliser lagringen med de nyeste h\u00f8yytelsesstasjonene fra HP.  \n  \n\n## Spesifikasjoner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b69c66e7-0808-46aa-b3a2-8fb7198f8f90"}
{"url": "http://scrappeskreppe.blogspot.com/2009/05/dt-sukkersott-challenge-42.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:50Z", "text": "## fredag 29. mai 2009\n\n### DT Sukkers\u00f6tt Challenge \\#42\n\nAlready friday again - and friday means Sukkers\u00f6tt time :o)  \nFor this weeks Sukkers\u00f6tt's Challenge \\#42, we would like you to stamp away\\!\\!\\! We would like to see at least **5 different stamps** on the front of your project\\! Please take a look at all the beautiful work the DT have made in the Sukkers\u00f6tt blog\\!  \n  \nHere's my DT-card for this week's challenge - Hope you enjoy it\\!  \n  \nThe front of my card.  \n  \nThe card in perspective.  \n  \nThe stamps I've used on the front - 8 different stamps to count.  \n  \n A close-up of the cute image, and all the stamps I've used on the front.  \n  \n**Card recipe:**  \n**Size:** 15X18 cm  \n**Ink:** Archival Ink - Coffee for stamping the images and the sentiments, Distress Ink Refills for colouring, Distress Ink - Antique Linen and Tea Dye for inking the edges and stamping the scrolls, and Distress Ink - Weathered Wood for stamping the flowers.  \n**Stamps:** Sugar Nellie - Home Grown \"Young Love\" and Small Butterflies (from the other images you can see on the picture of the stamps), Whiff of Joy - Butterfly, Norsk Stempelblad - Heart-straws and small sentiment (\"A heartly greating\"), Stempelglede - Grunge Flower and Sentiment inside that says \"Friendship makes the soul blossom\"), Papirloftet - Scroll. My Costum Stamps - Signaturestamp.  \n**Patterned paper:** Graphic45 - Baby 2 Bride \"Endless Love\".  \n**Cardstock:** Bazzill - French Vanilla, and Aquarelpaper.  \n**Embellishments:** Wild Orchid Crafts - Roses and Rosebuds, Kort & Godt - Pearls.  \n**Tools:** Spellbinders - Shapabilities Scalloped Frame, EK Suksess - Retro Flower Punches, Punch Bunch - Fern Punch, Stampin'Up - Word Window Punch.  \n  \n**\u2665 Thank you for taking the time to visit, and comment in my blog \u2665**\n#### 52 kommentarer:\n\n \n\nGunilla/Nilla sa...\n\nVilket FANTASTISKT fint kort. Underbart fint kombinerade st\u00e4mplar. F\u00e4rgerna och uppl\u00e4gget \u00e4r suver\u00e4nt. \u00c4lskar detta kortet\u2665\\!  \n  \nTrevlig helg.  \nKram/Gunilla\n\n 29. mai 2009 kl. 10:07    \n\n\n\n\n\nSonia sa...\n\nWow what a fab card, so much attention to detail and so beautifully coloured as always.  \nHugs Sonia xx\n\n 29. mai 2009 kl. 10:38    \n\n\n\n\n\nHildegunn sa...\nFor et utrolig nydelig kort\\!  \nSukkers\u00f8tt som bare det\\!  \nHerlige stempler. Ungene var jo s\u00e5 skj\u00f8nne da\\!  \nLekre farger du har brukt ogs\u00e5\\! Virkelig gjennomf\u00f8rt\\!\n\n 29. mai 2009 kl. 10:40    \n\n\n\n\n\nKim Piggott sa...\n\nWow\\!  \nSuch a stunning card Lena\\!  \nLove your beautifully coloured image and your design is just gorgeous\\!  \nFabulous detail love your inside and back too\\!  \nHave a great weekend\\!  \nhugs  \nkim x\n\n 29. mai 2009 kl. 10:56    \n\n\n\n\n\nBente sa...\n\nHelt fantastisk vakkert kort\\!\\! Nydelig sammesetning av alle stemplene, lekker fargekombinasjon - rett og slett nydelig\\!\\! Ha en fin pinsehelg\\!\\! Klem, Bente\n\n 29. mai 2009 kl. 11:05    \n\n\n\n\n\nYvonne sa...\n\nJa, jeg m\u00e5tte inn igjen, jeg:)  \nOh my GOD\\! Noe s\u00e5 lekkert. Jeg blir sittende \u00e5 m\u00e5pe her\\! S\u00e5 nyydelig motiv, og flott fargelagt som bare du kan. Rett og slett vakkert\\!\\!  \nKlem, Yvonne.\n\n 29. mai 2009 kl. 11:05    \n\n\n\n\n\nAina sa...\n\nFor et romantisk og nydelig kort\\! Farger, dekor og stempler passer jo s\u00e5 perfekt sammen :O)\n\n\n\nNancy sa...\n\n\u00c5\u00c5\u00c5 Dette er vakkert\\!\\!\\!\\! S\u00e5 kreativ m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se oppgaven p\u00e5, nydelig oppsett. Lekkert.  \nHa ei fin helg;O)  \nKlem, Nancy.\n\n 29. mai 2009 kl. 11:49    \n\n\n\n\n\nNancy sa...\nwow, das ist so eine wunderwundersch\u00f6ne karte\\!\\!\\!  \n  \n 29. mai 2009 kl. 11:55    \n\n\n\n\n\nOi\\! Dette var helt nydelig\\! Er bare s\u00e5 smekkfult av nydelige detaljer\\!\\!  \n  \nKlem,  \nCarina\n\n\n\ndebby4000 sa...\n\nWOW absolutely stunning.  \nDebby\n\n 29. mai 2009 kl. 12:06    \n\n \n\nUnni sa...\n\nDette kortet var virkelig gjennomf\u00f8rt og nydelig:)  \nUnni\n\nWow, another stunning card Lena, just love the soft colours and the scene is beautiful\\!  \nClairex\n\n 29. mai 2009 kl. 19:19    \n\n\n\n\n\nTonje sa...\n\n\u00c5 s\u00e5 s\u00f8tt... du har jammen v\u00e6rt flink \u00e5 f\u00e5 alle de stemplene til \u00e5 fungere bra sammen.\n\n 29. mai 2009 kl. 20:38    \n\n\n\n\n\nEllen Karin sa...\n\n\u00c5 dette var virkelig et sukkers\u00f8tt kort Lena Katrine. Helt nydelig. Og du har kombinert stemplene s\u00e5 utrolig flott.  \n  \n\u00d8nsker deg ei riktig god pinse. :)\n\n 29. mai 2009 kl. 21:07    \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nDet vanker en go'klem til deg med \u00f8nsker om en vaarm og god pinse kj\u00e6re Lena:-) Tenker p\u00e5 deg\\!\\!  \nKlemmer fra meg\\!\n\n 29. mai 2009 kl. 22:04    \n\n\n\n\n\nKaia sa...\nJa, ha skal man si til noe s\u00e5nn.  \nHIMMEL OG HAV \\!\\!\\!\\!\\! dette var bare s\u00e5 utrolig nydelig.  \nUtrolig flott oppsett. Er det spellbinders, eller punch du har brukt rundt kantene p\u00e5 det innerste arket.  \nMakalaust sier bare jeg.  \nH\u00e5per du f\u00e5r ei super pinsehelg, med masse sol.  \n  \nKlem fra meg :o)\n\n 29. mai 2009 kl. 23:34    \n\n\n\n\n\nmilli sa...\n\nFor et kort\\!  \nR\u00e5stilig og nydelig fargelagt\\!\\! Og s\u00e5 masse fine detaljer da\\!  \nH\u00e5per du f\u00e5r en fin helg\\!  \n  \nKlem fra  \nCamilla\n\nMaya sa...\n\nFyfaderulland s\u00e5\u00e5\u00e5 lekkert dette er,Lena\\!\\!  \nNyydelig og dr\u00f8mmeaktig malt,og s\u00e5\u00e5\u00e5 mange stempler \\*d\u00e5ne\\*  \nFlinka\\!  \nH\u00e5per du f\u00e5r ei rolig og fin nattevakts helg,  \ngo\\`klem\\!\n\n 30. mai 2009 kl. 01:34    \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nNyyydelig, Lena\\! Mesterlig fine farger og bruk av alle stemplene - flinka\\!  \n  \nGod pinse og god klem :)\n\n 30. mai 2009 kl. 09:55    \n\n\n\n\n\nSharon sa...\n\nThis is beautiful Lene. I love your signature stamp.\n\n 30. mai 2009 kl. 10:44    \n\n\n\n\n\nCamilla sa...\n\n\u00c5\u00c5\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 romantisk og vakkert kort\\!\\! Helt nydelig vennen\\! Og s\u00e5 flott m\u00e5te \u00e5 bruke det hjertestempelet fra Norsk Stempelblad\\! Jeg har det ogs\u00e5, men har ikke f\u00e5tt til \u00e5 bruke det enn\u00e5... Takk for tips;)  \nHa en vidunderlig pinse\\!  \nKlem, Camilla.\n\n 30. mai 2009 kl. 10:51    \n\n \n\nMeretekj sa...\n\nDette kortet var helt nydelig:)  \nVeldig kreativt \u00e5 bruke alle stemplene slik.  \nHa en fin pinsehelg.\n\n 30. mai 2009 kl. 11:33    \n\n\n\n\n\nUtrolig fin sammensetning av stempler\\! Nydelig ble det:=)\n\n\n\n\n\nIda / Little sa...\n\nDette var heftig, s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 se hva man kan f\u00e5 til med litt flere enn kun et stempel\\! :) Flott dekorert p\u00e5 alle sider og en fryd for \u00f8yet\\! :)  \n  \nJeg har en liten award til deg hos meg\\! H\u00e5per du har en feiende flott pinse helg.  \n  \nKlemmer fra Ida\n\n 30. mai 2009 kl. 21:11    \n\n\n\n \n\nStamp Talk with Tosh sa...\nYour coloring is stunning\\!\\! And I love the finished inside too\\! So vintage and gorgeous\\!\\!\n\n 31. mai 2009 kl. 00:24    \n\n \n\nAmerica sa...\n\nGorgeous works of art. Love your talents\\!\\!\n\n 31. mai 2009 kl. 05:01    \n\n\n\n\n\nAngelo sa...\n\nHer var det utrolig mange lekre detaljer. Nydelig kort\\!\\!  \nTakk for hyggelig bes\u00f8k i bloggen min. Setter veldig pris p\u00e5 alle som legger igjen kommentarer :)  \n  \nHa en fortsatt flott pinsehelg.  \n  \nKristin :)\n\n 31. mai 2009 kl. 14:54    \n\n\n\n\n\nRia sa...\n\nWhat a beautiful Card \\!  \nGreat colors\\!  \nRia\n\n 31. mai 2009 kl. 17:04    \n\n\n\n\nGunn-Hege sa...\n\nFlinke flinke jinta\\!\\!\\!\\!  \nBlir s\u00e5 GLAD n\u00e5r jeg ser korta dine jeg vennen\\!\\!\\!\\! De er s\u00e5 gjennomf\u00f8rte og h\u00e6rlige, helt ned til minste detalj\\!\\!\\!\\!  \nH\u00e5per du har kosa deg i det fine v\u00e6ret s\u00e5 langt, og at du vil fortsette med det =0)  \nDIIIGER KL\u00c6M fra meg til deg\\!\\!\\!\n\n 31. mai 2009 kl. 17:07    \n\n\n\n\n\n\u00c5shild sa...\n\nGy\u00f6ngy\u00fcr\u00fc, Lena\\! \u00dcgyes vagy\\! :)  \n  \n(Bare 'fresher' opp ungarsken min litt... \\*fnis\\* Det betyr: Fantastisk, Lena\\! Du er flink\\!)  \n  \nOg tusen takk for go'ord ang. bildene mine. Rett til hjertet \\*go'klem\\*\n\n 31. mai 2009 kl. 17:12    \n\n \n\nAnita Thorsen sa...\n\nEr det mulig\\!\\!\\! De er bare s\u00e5 nydelige og gjennomf\u00f8rte p\u00e5 alle sider disse korta dine. Blir helt m\u00e5ll\u00f8s jeg :O  \n  \nIkke lenge til vi treffes igjen n\u00e5 :)  \n  \nKlem\n\n 31. mai 2009 kl. 17:59    \n\n\n\n\n\nIngun sa...\n\nNydelig kort, er ikkje s\u00e5 flink som du, men dette er ein kjempekjekk hobby.  \nKommer nokk til \u00e5 \"kjikke\"  \ninnom bloggen din fleire ganger.\n\n 31. mai 2009 kl. 19:33    \n\n\n\n.JPG)\n\njoey sa...\n\nHi Lena, WOW\\! your card is absolutely gorgeous, so elegant and your colouring is just stunning. Thanks for stopping by on the blog hop. Joey.x\n\n 31. mai 2009 kl. 23:18    \n\n\n\n\n\nMaya sa...\nJoda,joda...  \nSatt inne og lagde julekort p\u00e5 spreng\\!\\!  \n4 stk p\u00e5 en dag \\*spyyyyy\\*  \nS\u00e5nn er det n\u00e5r man melder seg p\u00e5 en utfordring og neimen ikke skal gi seg\\!  \nOg i tillegg ikke orker f\u00f8r siste dagen... \\*Sl\u00e5 seg selv i hodet\\*  \nMen uansett,det har v\u00e6rt for varmt her,og i tillegg graver Morten med gravemaskin p\u00e5 plenen,s\u00e5 best og holde seg innend\u00f8rs \\*fnis\\*  \nHa ei flotters ny uke,vennen\\!\\!  \nGo\\`klem fra Maya:)\n\n 1. juni 2009 kl. 10:58    \n\n\n\n\n\ncats whiskers sa...\n\nWhat a wonderful card this one is hun love all those wonderful stamps and the colours you have used on here are just perfect as is your colouring  \nHugs Jacqui x\n\n 1. juni 2009 kl. 11:16    \n\n\n\n\n\nLisbeth sa...\n\n\u00c5 du store mi tid\\!\\!\\!  \nFor et gjennomf\u00f8rt nydelig kort,WOOOW\\!\\!\\!  \nKlem,))\n\n 1. juni 2009 kl. 17:32    \n\n\n\n\n\nRach sa...\n\noh wow this is gorgeous so beautifully coloured and put together.xx\n\n 1. juni 2009 kl. 18:27    \n\n \n\nstardustgemsandribbon sa...\n\nWow, absolutely amazing card Lena, your colouring is fabulous\\! Love the gorgeous details.  \nHugs  \nCarole x\n\n 1. juni 2009 kl. 21:27    \n\n\n\n\n\nJeanette sa...\n\nJust divine Lena\\! I am in total awe of your coloring and the whole composition of your card\\!  \nHugs Jeanette\n\n 2. juni 2009 kl. 00:41    \n\n \n\nLisa sa...\n\nja det \u00e4r verkligen socker s\u00f6tt :) Kan se m\u00e5nga anv\u00e4ndninds omr\u00e5den f\u00f6r hj\u00e4rt st\u00e4mplen. Som vanligt j\u00e4tte fint\n\n 2. juni 2009 kl. 21:05    \n\n\n\n\n\nWOW\\!\\!\\!\\!\\!\\! Absolutely stunning card sweetie, such a cute image and the most amazing details\\!\\!\\! I have missed blog hopping these past few weeks but am all caught up now so will be visiting again more regularly lol x\n\n 2. juni 2009 kl. 22:37    \n\n\n\n\nStunning card lots of gorgeous details, hugs pops x\n\n 3. juni 2009 kl. 10:18    \n\n \n\nAnonym sa...\nFor et fantastisk nydelig kort\\!\\!\\! Ble helt betatt..... Selger du kortene dine - eventuellt for hvor mye. De er jo superflotte \u00e5 gi bort istedet for \u00e5 kj\u00f8pe i butikk.\n\n 3. juni 2009 kl. 11:40    \n\n \n\nTonje Eggan sa...\n\nDu lager de lekreste kreasjoner, Lena. Det er en fryd \u00e5 f\u00f8lge med i bloggen din. Jeg er ikke s\u00e5 flink til \u00e5 legge igjen kommentarer, men skal pr\u00f8ve \u00e5 bli flinkere:)\n\n 3. juni 2009 kl. 19:35    \n\n\n\n\n\nDesire Fourie sa...\n\nJust stunning Lena. You have coloured the image beautifully and the inside is just perfect. Your new signature stamp is just gorgeous. Hugs from Desire\n\n \n\nKim sa...\n\nAMAZING\\! What a fantastic card my dear friend\\! This is so beautiful\\! I love the scene you have created with all of your stamps\\! Your handmade stamp is AMAZING what a beautiful stamp\\!\\!\\! I love what you have done to create the beautiful flower bouquet on your card\\! Great work hun\\!  \nHugs\\~ Kim\n\n 7. juni 2009 kl. 22:45    \n\n \n\nAnne Cathrine sa...\nHei s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 flott kort...har helt forelsket meg i det young love stempelet..hvor har du kj\u00f8pt det....?\n\n 15. juli 2009 kl. 23:00    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f92353fe-4ed3-40b9-97de-e6950811590d"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Nyetablert-ekspertmiljo-skal-ta-opp-kampen-mot-ID-forfalskerne-148812b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:36:17Z", "text": "# Nyetablert ekspertmilj\u00f8 skal ta opp kampen mot ID-forfalskerne\n\nMats Bleikelia\n\nOppdatert: 30.jul.2012 11:31\n\nPublisert: 30.jul.2012 11:27\n\n  \n  - \n    \n     Dokumentgransker Erlend Magnus Gj\u00f8lberg har ett \u00e5r igjen av oppl\u00e6ringen. Det f\u00f8rste kullet teller bare \u00e5tte stykker, men vil representere en betydelig kapasitets\u00f8kning i arbeidet med \u00e5 avsl\u00f8re falske identitetspapirer. \u00c5 inspisere ett enkelt pass kan i noen tilfeller ta en hel arbeidsdag, if\u00f8lge Gj\u00f8lberg.  FOTO: Jon Hauge \n\nFalske papirer og ID-juks er et \u00f8kende problem.\n\n**Falske papirer og ID-juks er et \u00f8kende problem for utlendingsforvaltningen og politiet. N\u00e5 tar myndighetene grep.**\n\nPasskontroll\u00f8rer ved utenriksstasjonene, p\u00e5 grenseoverganger og hos politiet har den krevende jobben med \u00e5 vurdere hvorvidt reisedokumenter er ekte eller ikke. Men kunnskapen om ID-juks er for d\u00e5rlig blant kontroll\u00f8rene, if\u00f8lge Justisdepartementets kartleggingsprosjekt.\n\n> \"S\u00e5 lenge det er penger \u00e5 tjene, vil det alltid v\u00e6re et tids\u2014 og ressurssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r forfalskerne kommer etter.\" - Per O. Haddal, seksjonsleder NID\n\n\\-\u2006Det er relativt enkle grep som skal til for \u00e5 heve kvaliteten betraktelig, sier Per O. Haddal, som leder seksjonen for dokumentgranskning i Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID).\n\n## Utdanner ID-granskere\n\n**Kun 5 til 10 prosent av alle som s\u00f8ker asyl i Norge har godkjente reisedokumenter. Arbeidsmengden med \u00e5 fastsl\u00e5 identiteten p\u00e5 asyls\u00f8kerne har \u00f8kt i takt med innvandringen.**\n\nNID ble etablert i 2010, nettopp for \u00e5 styrke kunnskapen om ID-dokumenter i forvaltningen. M\u00e5let er \u00e5 heve kompetansen, spesielt i den s\u00e5kalte f\u00f8rstelinjekontrollen, det vil si de som f\u00f8rst kommer i kontakt med sakene. Men ogs\u00e5 Nav, skatteetaten, og helsevesenet har behov for oppl\u00e6ring.\n\n\\-\u2006Vi har startet oppl\u00e6ring av nye dokumentgranskere, og har \u00e5tte under utdanning akkurat n\u00e5. Det tar to \u00e5r \u00e5 komme opp p\u00e5 et grunnleggende spesialistniv\u00e5, sier Haddal.\n\nLangs veggene i NIDs laboratorium i M\u00f8llergata i Oslo st\u00e5r det utstyr for flere millioner kroner; et apparat som sjekker den kjemiske sammensetningen i dokumenter, UV-lamper, elektromikroskoper og bestr\u00e5lingsenheter p\u00e5 st\u00f8rrelse med store reisekofferter.\n\nInnerst i hj\u00f8rnet st\u00e5r en maskin som blant annet kan skille mellom forskjellige typer sort blekk. Slik kan NIDs dokumentgranskere avsl\u00f8re om ord, tall eller bokstaver i et dokument er p\u00e5f\u00f8rt i etterkant, noe som er umulig \u00e5 oppdage med det blotte \u00f8ye.\n\nDokumentgranskerne Erlend Magnus Gj\u00f8lberg og Janne Marie Heitun Kvale har ett \u00e5r igjen av utdannelsen hos NID. Underveis bryner de seg p\u00e5 konkrete saker de f\u00e5r oversendt fra blant annet UDI og politiet. De forteller at kvaliteten p\u00e5 forfalskningene kan v\u00e6re skremmende h\u00f8y.\n\n## Selges p\u00e5 internett\n\n**-\u2006Det tekniske utstyret blir stadig billigere og lettere \u00e5 f\u00e5 tak i. N\u00e5 kan man bestille delene og skaffe seg denne kompetansen p\u00e5 internett, sier Gj\u00f8lberg.**\n\nNoen ganger holder det ikke \u00e5 kontrollere selve passet. Ogs\u00e5 reisehistorikken m\u00e5 tas i betraktning. Gj\u00f8lberg viser frem et libysk pass med gresk visum som etter all sannsynlighet er forfalsket for \u00e5 utnytte et smutthull i norsk lov.\n\nI henhold til Dublin-forordningen skal en asyls\u00f8ker f\u00e5 saken sin behandlet i det f\u00f8rste landet vedkommende s\u00f8kte asyl, i dette tilfellet Hellas. Men ettersom Norge ikke returnerer personer til Hellas p\u00e5 grunn av situasjonen for asyls\u00f8kere der nede, vil det bety at mannen med det libyske passet ikke kan sendes ut av landet. Eller?\n\nGj\u00f8lberg legger passet under mikroskopet, og avsl\u00f8rer raskt at godkjenningsstempelet p\u00e5 det greske visumet er falskt og trykket opp p\u00e5 en hjemmeprinter.\n\nDernest foretar han en liten finjustering av b\u00f8lgelengden p\u00e5 det infrar\u00f8de lyset - og vips - p\u00e5 motst\u00e5ende side kommer omrisset av et utvasket innreisestempel til syne. Et bevis p\u00e5 at libyerens f\u00f8rste ankomststed i Europa var en flyplass i Italia, og ikke Hellas. Han kan alts\u00e5 returneres likevel.\n\n## Kappl\u00f8p med kriminelle\n\n\\-\u2006Sikkerhetsniv\u00e5et p\u00e5 ID-dokumenter m\u00e5 kontinuerlig utvikles. S\u00e5 lenge det er penger \u00e5 tjene, vil det alltid v\u00e6re et tids- og ressurssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r forfalskerne kommer etter, sier seksjonsleder Haddal.\n\nMen den mest kritiske sjekken foreg\u00e5r hos dem som f\u00f8rst kommer i kontakt med ID-papirene.\n\n**-\u2006Det kan bli lagt inn mange sv\u00e6rt avanserte sikkerhetselementer i pass som kan sjekkes med spesielt teknisk utstyr. Men disse elementene er gjerne unyttige i f\u00f8rstelinjen, hvor den f\u00f8rste og kanskje viktigste dokumentkontrollen blir gjort, sier dokumentgransker Janne Marie Kvale.**\n\n\\-\u2006Behovet for \u00f8kt profesjonalisering innen ID-kontroll er ikke spesifikt for f\u00f8rstelinjen p\u00e5 utlendingsfeltet og gjelder p\u00e5 en rekke omr\u00e5der i samfunnet. Vi er fullt innforst\u00e5tt med betydningen av god ID-kontroll, og vil med bedret teknisk utstyr og god dialog med ansvarlig myndighet kunne videreutvikle og styrke v\u00e5rt arbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det, sier Hanne Melfald i Utenriksdepartementet.\n\n# Fakta: NID, Senter for ID-kunnskap\n\nFaglig uavhengig ekspertorgan underlagt Politidirektoratet.Landets ledende milj\u00f8 for identitets- og dokumentasjonsvurderinger, med teknisk utstyr i verdensklasse.Yter bistand og driver r\u00e5dgivning og metodeutvikling innen ID-granskning, b\u00e5de p\u00e5 generelt grunnlag og i enkeltsaker.Fungerer som tredjelinjekontroll, definert som \u00abspesialistniv\u00e5 med sakkyndige dokumentgranskere, avansert utstyr for ekthetsvurdering og rekonstruksjon av forfalskninger.\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfdb640e-3867-42a4-bf5b-ee1707e26c57"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Christopher_Jenssen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:40:52Z", "text": "# Olav Christopher Jenssen\n\n\n\n**Another Thinking Bell** av Olav Christopher Jenssen fra 2006 i Stadsbiblioteken i Halmstad, Sverige\n\n**Olav Christopher Jenssen** (f\u00f8dt 2. april 1954 i Sortland) er en norsk billedkunstner og tidligere fotballspiller. Han er utdannet ved Statens h\u00e5ndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi i Oslo.\n\nJenssen regnes som en av de mest anerkjente n\u00e5levende norske kunstnere, med en betydelig internasjonal karriere.^(\\[1\\]) Han har i en \u00e5rrekke bodd og arbeidet i Berlin. Fra 1996 til 2003 var han professor i maleri ved Hochschule f\u00fcr Bildende K\u00fcnste i Hamburg, og han er siden 2007 professor i maleri ved Hochschule f\u00fcr Bildende K\u00fcnste i Braunschweig. I 1992 ble han valgt ut til \u00e5 stille ut ved den prestisjefylte utstillingen documenta i Kassel i Tyskland. Av norske museer er det Nordnorsk Kunstmuseum som har den st\u00f8rste samlingen av Jenssens kunst, da kunstneren donerte 95 verker til museet i mars 2014. Verkene ble vist i utstillingen *Donasjonen* i perioden 15. mars \u2013 1. juni 2014.\n\nHan var festspillutstiller i Bergen i \u00e5r 2000. Maleriserien \u00abLack of Memory\u00bb (1992) ble k\u00e5ret til et av Morgenbladets 12 viktigste kunstverk. I 2015 ble Jenssen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden \u00abfor sin innsats som kunstner.\u00bb^(\\[2\\])\n\nJenssen spilte toppfotball for FK Lyn og Lillestr\u00f8m SK p\u00e5 70-tallet.^(\\[3\\])\n\n  - 2015 \u2013 ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab586763-349c-491f-8db7-bb4fe19005a4"}
{"url": "http://tonesfoto.blogspot.com/2012/12/the-past.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:31Z", "text": "## s\u00f8ndag 30. desember 2012\n\n### The past\n\n  \n\n\n  \n***The past is a ghost, the future is a dream***\n\n***And all we ever have is now.\u00a0***\n***- Bill Cosby-***\n\n  \n Lagt inn av Tone   kl. 22:09        \n\n \n#### 13 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    \u2665AMBre31. desember 2012 kl. 08:14\n    \n    C'est tr\u00e8s beau et les mots sont bien choisis, merci.  \n    Bonne ann\u00e9e \\!\n    \n2.  \n    \n    Elin31. desember 2012 kl. 10:04\n    \n    Fantastisk stemning. Som et maleri\\!\\! Helt nydelig Tone. \u00d8nsker deg virkelig et godt nytt \u00e5r:)\\!\n    \n3.  \n    \n    ANITA31. desember 2012 kl. 13:45\n    \n    Vakkert\\!\\!Helt trolsk\\!\\!Som \u00e5 vandre i Tidemann og Gudes Landskap\\!))\n    \n4.  \n    \n    Wenche31. desember 2012 kl. 19:19\n    \n    Nydeleg bilde\\!\\!\\! \u00d8nsker deg eit godt nytt\u00e5r:)\n    \n5.  \n    \n    Liv Johanne31. desember 2012 kl. 23:07\n    \n    Nydelig\\! Godt nytt\u00e5r til deg og dine :)  \n    \n6.  \n    \n    Juanjo Mediavilla1. januar 2013 kl. 18:47\n    \n    Te deseo un feliz a\u00f1o 2013 lleno de momentos m\u00e1gicos y felices.  \n    Un beso  \n      \n    Fotograf\u00eda Juanjo Mediavilla\n    \n7.  \n    \n    Art2. januar 2013 kl. 22:04\n    Incredibly beautiful picture, happy new year\\!\n    \n8.  \n    \n    Wolfgang3. januar 2013 kl. 09:02\n    \n    Wonderful light and atmosphere\\!\n    \n9.  \n    \n    nic.b van es4. januar 2013 kl. 20:13\n    \n    wat is dit mooi.\n    \n    \n12. \n    \n    Masahiko9. januar 2013 kl. 19:03\n    \n    extraordinary\\!\n    \n13. \n    \n    Victor13. januar 2013 kl. 22:00\n    \n    awesome light... mood... brillant picture...\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3edc8ac3-6f63-47ac-a2a8-45555c629e31"}
{"url": "http://www.cellbes.no/dame-sortiment-nederdeler-5383/jazzbukse-229284?imageId=451047&variantId=229284-0027", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:46Z", "text": " Passelig i st\u00f8rrelsen   For noen deilige bukser. Forst\u00e5r dog kommentarene om ben lengde. Kj\u00f8pte to og benlengden varierte flere cm. For meg var det intet problem da de var lange nok og jeg har symaskin. Komforen er viktigst for meg og jeg bestiller tre til. H\u00e5per de kommer tilbake i flere farger.\n Bestiller n\u00e5 to nye bukser av disse. Liker de veldig godt, men h\u00e5per de n\u00e5 ikke krymper p\u00e5 det ene beinet igjen. Ikke lenge siden jeg kj\u00f8pte to, begge blir kortere p\u00e5 venstre fot etter vask, og s\u00f8mmene g\u00e5r ogs\u00e5 veldig fort opp,Spesielt i skrittet, p\u00e5 samme sted p\u00e5 begge.Er ikke slitt, og ikke strammer de, s\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re en feil p\u00e5 tr\u00e5d eller noe kanskje.\n\nm\u00e5neder siden\n\nDette er en reaksjon fra Cellbes  Hei, dette har blitt tatt med v\u00e5r hovedavdeling. Disse buksene har vi hatt i flere \u00e5r i ulike fasonger og alle tester som er gjort viser at disse ikke krymper. Polyester er ikke et materiale som bruker \u00e5 krype. Mulig at det ene benet har v\u00e6rt litt fort kort fra begynnelse?. Men det er jo veldig vanskelig \u00e5 si. Du har fullt mulighet for \u00e5 sende buksene til oss eller om du \u00f8nsker pengene tilbake. Med vennlig hilsen / ElinB.\n\nm\u00e5neder siden\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c216350f-443f-43d9-a3bb-07e423fb6925"}
{"url": "https://kongelignorskseilforening.no/index.php?option=com_k2&view=item&layout=item&id=80", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:18Z", "text": "## Sommerhavn\n\nKNS tilbyr medlemmer faste b\u00e5tplasser basert p\u00e5 kontrakter med 15 \u00e5rs forskuddsleie.\u00a0 I tillegg kommer en sesongleie og kostnad for tilgang til 600W / 4A str\u00f8m for de som \u00f8nsker det.\u00a0 KNS har ogs\u00e5 50-60 parkeringsplasser innenfor bommen.\u00a0 Til disse selges parkeringskort.\u00a0 Parkeringsplassene tildeles etter prinsippet om \"f\u00f8rstemann til m\u00f8lla\" og det gis ingen plassgaranti.\u00a0 Sommerhavnen starter 1. mai hvert \u00e5r og l\u00f8per ut uke 41. Prisene avhenger av b\u00e5tplassens st\u00f8rrelse.\u00a0 Alle v\u00e5re m\u00e5l p\u00e5 b\u00e5tplasser er \u00e5 anse som lys\u00e5pning.\u00a0 Tildeling av plass gj\u00f8res i f\u00f8rste kvartal og fakturering skjer primo mars m\u00e5ned. Vi har normalt ogs\u00e5 noen b\u00e5tplasser tilgjengelig for ren sesongleie for ett \u00e5r av gangen.  \n**Klikk p\u00e5 link til vedlegget under for \u00e5 laste ned s\u00f8knadsskjema.**\n\n\u00a0\u00a0\nS\u00f8knadsskjema Sommerhavn KNS\n\n Read **8767** times   Last modified on fredag, 27 januar 2017 08:58 \n\n### Kongelig Norsk Seilforening\n\nKNS er Norges st\u00f8rste seilforening og en aktiv regattaarrang\u00f8r. KNS er tilsluttet Norges Seilforbund (NSF).  \nBlant ca. 4000 medlemmer finner du en stor juniorgruppe, mange ivrige jenteseilere, hundrevis av tur- og havkappseilere og flere av Norges beste regattaseilere. I KNS finner du b\u00e5de fellesskap og s\u00e6rinteresser, alt avhengig av hva du er ute etter.\n\nKNS har en fast ansatt ledelse og stab som dekker foreningens virkeomr\u00e5der og daglige drift.\nCopyright \u00a9 2015 - 2017 Kongelig Norsk Seilforening\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ce86344-b897-4cc7-920e-5b9bf8bc14df"}
{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/nytt-seilanlegg-tas-i-bruk/19.12767", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:18:11Z", "text": "## Nytt seilanlegg tas i bruk\n\n\n\nMye dugnadsarbeid ligger bak det nye anlegget ved Nysundhalsen. FOTO: Egil Mong\n\nDe f\u00f8rste b\u00e5tene har satt tampen fast ved Nysundhalsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed5d4742-7cbd-4c96-b4af-ad176cfc42a5"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tilsto-svindel-pa-nettet-420466b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:10:39Z", "text": "# Tilsto svindel p\u00e5 nettet\n\n\\<forf\\>arild M. Jonassen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:39\n\nPublisert: 28.jan.2006 23:54\n\nP\u00e5 nettet skr\u00f8t bloggeren \"Sexy Tore\" av hvordan han lurte forsikringsselskapet sitt. Det kan koste ham dyrt. Selskapet Gjensidiges utredere regner med \u00e5 finne ham.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nForsikringsselskapet Gjensidige har en stund vurdert \u00e5 kj\u00f8pe s\u00f8keverkt\u00f8y som gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skrives om forsikringsbransjen p\u00e5 nettet \u2014 p\u00e5 godt og vondt. Svindelsaken gj\u00f8r ikke dette mindre aktuelt.- Dette er f\u00f8rste gang vi opplever at en forsikringssvindler avsl\u00f8rer seg selv - skriftlig p\u00e5 nettet. Spredning av svindelmetoder p\u00e5 Internett kan etter hvert f\u00e5 stor smitteeffekt. Derfor tror vi en oppklaring vil ha preventiv virkning, mener informasjonsdirekt\u00f8r \u00d8ystein Thoresen i Gjensidige.\n\n## Klassisk svindel.\n\nSelve svindelmetoden er av den enkle, men virkningsfulle sorten. Etter en bilkollisjon gikk skrytepaven, med kallenavnet \"Sexy Tore\", l\u00f8s p\u00e5 bilen med slegge f\u00f8r takstmannen kom p\u00e5 bes\u00f8k. Noen sm\u00e5bulker her og der hvor det var rustflekker, ble til en omfattende skade der b\u00e5de en d\u00f8r og panseret p\u00e5 bilen m\u00e5 skiftes.Det sp\u00f8rs om \"Sexy Tore\" er like tilfreds med egen innsats n\u00e5r han n\u00e5 f\u00e5r vite at forsikringsselskapet jakter p\u00e5 ham, med stor mulighet til \u00e5 lykkes. I bloggen skrevet tirsdag 10. januar i et diskusjonsforum p\u00e5 nettstedet www.mercefreaken.com gis mange detaljer. \"Jeg ble p\u00e5kj\u00f8rt av en fjott i Loholt alle f\u00f8r helgen. Han overholdt ikke h\u00f8yreregelen\". Slik starter Sexy Tore sin fam\u00f8se blogg. Om takstmannens bes\u00f8k skriver han blant annet:\"Yes, jeg f\u00e5r endelig nytt panser og ny d\u00f8r som hadde stensprang og rust i fremkant. Jeg er s\u00e5 glad s\u00e5 glad . . .\"Det st\u00e5r at bilen p\u00e5f\u00f8lgende uke skulle fikses p\u00e5 et navngitt bilverksted i byen.- Med s\u00e5 mye informasjon blir det enkelt \u00e5 finne frem til takstmannen som vurderte skaden. Tipset fikk en av v\u00e5re utredere av politiet. Kanskje er det et annet forsikringsselskap som er svindlet. Da sender vi opplysningene videre, sier informasjonsdirekt\u00f8r Thoresen, som legger til at svindleren vil bli politianmeldt hvis de klarer \u00e5 oppspore ham.\n\n## Fjernet.\n\nDen fam\u00f8se bloggen med kommentarer fra andre bloggere ble etterhvert fjernet fra nettet. Innehaveren av nettstedet, Michael Nielsen, sier dette ble gjort av hans folk, som vil ha et seri\u00f8st diskusjonsforum om bilhold og spesielt Mercedes Benz. Derfor vil han ikke n\u00f8le med \u00e5 bist\u00e5 politiet om de tar kontakt med ham i jakten p\u00e5 \"Sexy Tores\" identitet.- Slik svindel bidrar til at jeg og andre m\u00e5 betale mer enn n\u00f8dvendig for bilforsikringen. Mye kan han ellers ikke ha mellom \u00f8rene n\u00e5r han skriver noe slikt. Jeg tar det forbehold at noen har skrevet dette for \u00e5 ramme svindleren, men det er lite sannsynlig, fordi samme signatur st\u00e5r p\u00e5 en rekke blogger forut for kollisjonen, sier Nielsen.En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse foretatt for Gjensidige i fjor konkluderte med at stadig flere, ikke minst ungdom, tar avstand fra svindel. Men fortsatt synes n\u00e6r \u00e9n av tre under 30 \u00e5r at slikt juks er greit. Mange kommenterte svindlerens tilst\u00e5else med ganske s\u00e5 forskjellig syn.\n\n## Applauderte.\n\nDet skilte seg ut en gruppe som syntes det var \"flotte greier\" \u00e5 lure takstmannen. Neste gruppe applauderte ogs\u00e5 svindelen, men betegnet \"Sexy Tore\" som en idiot som avsl\u00f8rte seg selv p\u00e5 nett. Mange i en tredje gruppe beskrev ham ogs\u00e5 som en idiot, rett og slett med den begrunnelse at de tar avstand fra slike ulovligheter.- Det er et sunnhetstegn at ungdom ogs\u00e5 i et slikt forum reagerer mot svindel, sier Thoresen, som ellers sier bloggene f\u00f8rst og fremst kan bli et spennende medium for \u00e5 ta temperaturen p\u00e5 de enkelte selskapers marked. De kan ogs\u00e5 delta i de debatter som oppst\u00e5r i slike fora om temaer innen sin bransje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbc9113b-d7ec-4622-8571-0daf1929b08e"}
{"url": "https://steinskog.wordpress.com/2008/10/06/ecrite-par-madame-bachen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:50Z", "text": "saxa loquuntur\\! \u2013 som man roper i skogen\n## Ecrite par Madame\u00a0Bachen\n\nMusikknyheter. Martin Jarvis hevder n\u00e5 at flere verker av J. S. Bach *kan* v\u00e6re skrevet av hans kone i stedet. Gjennom h\u00e5ndskriftanalyser \u2013 \"forensic analysis,\" som *The Sydney Morning Herald* kaller det \u2013 s\u00e5r han tvil, blant annet om hvem som har skrevet Bachs cellosuiter. Helt nytt er dette ikke, slik denne artikkelen fra *Telegraph* viser (den er fra april 2006), men muligens g\u00e5r slike nyheter litt langsomt. Samtidig, gitt hvor viktig relasjonen mellom komponist og verk er innenfor musikkhistorien vil en eventuell endring her selvsagt ha store konsekvenser. Men verkene blir jo ikke mindre flotte om det skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re skrevet av enn annen enn gamle Bach.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c81f7db-2e20-4cb5-b041-c827bd4b1238"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Risikosport-a-kjope-falske-produkter-132128b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:15Z", "text": "# \\- Risikosport \u00e5 kj\u00f8pe falske produkter\n\nAndreas Bakke Foss Journalist\n\nOppdatert: 07.jan.2013 07:49\n\nPublisert: 07.jan.2013 06:32\n\n  - \n    \n     7. desember i \u00e5r aksjonerte Europol og polsk politi mot et organisert nettverk i Olsztyn-regionen som sto bak en rekke produksjonssteder og omfattende distribusjon av falske parfymer, sjampoer hudpleieprodukter og kremer. Over 90 000 bokser med kremer mener myndighetene i Polen alt var sendt til markeder i Storbritannia.  FOTO: Europol \n\n  - \n    \n     7. desember i \u00e5r aksjonerte Europol og polsk politi mot et organisert nettverk i Olsztyn-regionen som sto bak en rekke produksjonssteder og omfattende distribusjon av falske parfymer, sjampoer hudpleieprodukter og kremer. 12 000 flasker klare for falsk sjampo ble beslaglagt.  FOTO: Europol \n\n  - \n    \n     Januar og februar er h\u00f8ysesong for mange av dem som reiser ut p\u00e5 innkj\u00f8psreiser for \u00e5 kj\u00f8pe falske varer. Tolloverinspekt\u00f8r Stein Thomas V\u00e5gnes og f\u00f8rstetollinspekt\u00f8r Knut Inge Pjaaka avdekker hvert \u00e5r flere partier falske produkter p\u00e5 vei inn til Norge.  FOTO: Dan Petter Neegaard \n\n  - \n    \n     Denne flasken med Sunsilk h\u00e5rmiddel fra en stor internasjonal leverand\u00f8r har falskt innhold.  FOTO: Dan Petter Neegaard \n\n  - \n    \n     Denne hudkremen er falsk og inneholder ikke hudkremen den utgir seg for \u00e5 inneholde.  FOTO: Dan Petter Neegaard \n\n  - \n    \n     Denne kremen, som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re en Porsche-hudkrem, er falsk.  FOTO: Dan Petter Neegaard \n\n  -  Denne LUX-s\u00e5pen antar Tollvesenet er falsk.  FOTO: Dan Petter Neegaard \n\nHandelsn\u00e6ringen er sterk bekymret for salget av falske parmfyme- og hudpleieprodukter i Norge. Bror Stende, direkt\u00f8r i hovedorganisasjonen Virke, mener det er risikosport av forbrukeren.\n\n\u2014 Det er ekstra bekymringsfullt og farlig n\u00e5r det gjelder falske hudpleieprodukter og kosmetikk, for det er umulig \u00e5 vite hvordan disse produktene vil p\u00e5virke forbrukeren som har kj\u00f8pt dem. Dette er produkter man bruker direkte p\u00e5 kroppen og ikke kan v\u00e6re sikker p\u00e5 hva inneholder om man kj\u00f8per de falske produktene, sier Stende, direkt\u00f8r for mote og fritid i hovedorganisasjonen Virke.\n\nI dag skriver Aftenpostens papirutgave at falske parfyme-, hudpleie- og kosmetikkprodukter i Norge selges med skyh\u00f8y fortjeneste. Parfymer som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re internasjonalt kjente merkeprodukter produseres for 2 - 3 kroner flasken i Kina og selges for 200\u2013300 kroner i Norge, med falskt innhold.\n\n**Nordmennene som st\u00e5r bak drar selv til Dubai og Kina for \u00e5 plukke ut de falske merkevarene.**\n\n\u2014 Det er risikosport \u00e5 kj\u00f8pe slike produkter fra useri\u00f8se akt\u00f8rer, for eksempel p\u00e5 Internett, sier Stende.\n\n## \u00d8kende salg\n\nNordmenn tror de kj\u00f8per kjente produkter, som isteden inneholder billige kopier, og de organiserte kriminelle nettverkene f\u00e5r penger inn til \u00e5 finansiere annen og grovere kriminalitet og smugling.\n\n\u2014 Fortjenesten er skyh\u00f8y, oppdagelsesrisikoen og strafferammen er lav, sier Stein V\u00e5gnes, tolloverinspekt\u00f8r i Tollregion Oslo og Akershus.\n\nIf\u00f8lge Europol er omsetning av falske produkter i \u00f8kende grad blitt attraktivt for organisert kriminelle nettverk i Europa nettopp p\u00e5 grunn av den h\u00f8ye fortjenesten og lave risikoen for \u00e5 bli oppdaget.\n\nP\u00e5 Internett har det v\u00e6rt en kraftig vekst i salget av falsk kosmetikk og det begynner n\u00e5 \u00e5 komme store betydelige akt\u00f8rer og salgskanaler i Norge og internasjonalt som norske myndigheter mener de kan dokumentere at selger falske produkter.\n\n\u2014 Den falske industriens natur er slik. Ethvert varemerke som er kommersielt interessant, er ogs\u00e5 interessant \u00e5 forfalske. Man tjener fryktelig mye penger p\u00e5 det, ogs\u00e5 hudpleie og kosmetikk, sier V\u00e5gnes.\n\n## Grunn til \u00e5 v\u00e6re obs\n\nStende i Virke mener det er grunn til \u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 hva man kj\u00f8per og hvor man kj\u00f8per fra.\n\n\u2014 Er det noe som er for billig til \u00e5 v\u00e6re sant, s\u00e5 er det ikke sant, sier han, og mener norske forbrukere er ganske godtroende og av og til litt for raske.\n\n\u2014 Vi er flinke til \u00e5 handle p\u00e5 nett og kanskje ltt naive og godtroende. Det som handles, for eksempel over nett fra ukjente akt\u00f8rer, aner man ikke hva inneholder, sier han.\n\n**Men for handelsn\u00e6ringen f\u00f8rer den falske omsetningen ogs\u00e5 med seg et annet problem.**\n\n\u2014 Det setter varemerkene i d\u00e5rlig lys dersom de blir forfalsket med annet innhold. For merkeleverand\u00f8ren er dette et \u00f8kende problem, sier Stende.\n\nI Norge foreg\u00e5r det meste av omsetningen av de falske produktene fra frittst\u00e5ende dagligvarebutikker, kosmetikkforretninger og i stor og \u00f8kende grad Internett, ogs\u00e5 anerkjente nettsteder, if\u00f8lge Tollvesenet og Mattilsynet.\n\nEuropeisk politi er n\u00e5, etter tips fra et internasjonalt firma, i ferd med \u00e5 rulle opp organiserte kriminelle nettverk som har begynt \u00e5 produsere og distribuere falske kosmetikk- og hudpleieprodukter til det europeiske markedet.\n\n## Dubai og Kina\n\nAv det som stoppes p\u00e5 vei inn til Norge av falske og ulovlige varer, er det oftest Kina og Dubai som g\u00e5r igjen som avsenderland.\n\nDe kriminelle nettverkene som organiserer innkj\u00f8p, import og distribusjon i Norge reiser, if\u00f8lge norske myndigheter, ofte selv ned til de to landene p\u00e5 s\u00e5kalte innkj\u00f8psreiser. De bruker ogs\u00e5 familiemedlemmer, bakmenn eller kurerer til slike turer.\n\nVed flere tilfeller er det ogs\u00e5 avdekket valutasmugling ved utreise fra Norge ved at kontanter som ikke er tolldeklarert tas med ut.\n\n## Bestillingsliste\n\nI Dubai reiser de eksempelvis rundt p\u00e5 store sentre og messer, og setter opp en bestillingsliste med varene de \u00f8nsker seg, som stort sett er produsert i \u00f8sten.\n\nAgenter sammenstiller en faktura p\u00e5 vegne av kj\u00f8peren, trekker fra en god del p\u00e5 sluttsummen for \u00e5 unng\u00e5 moms, og skiper alt sammen til Norge, som regel via en mellomhavn i Europa.\n\nDet samme skjer i Kina der mange reiser rundt p\u00e5 store salgsmesser.\n\nNoen uker senere ankommer de falske eller ulovlige varene det norske markedet, hvor det antas at det meste av omsetningen er svart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32d289bc-12da-4675-bc47-2c95088ac5ba"}
{"url": "http://dykkepedia.com/wiki/Gert_Hansen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:41Z", "text": "## Historie ^(\\[1\\])\n\nDet danske skipet Gert Hansen gikk ned p\u00e5 \u00f8stsiden av H\u00e5\u00f8ya i Oslofjorden den 8 april 2001, og har n\u00e5 den store \u00e6re av \u00e5 v\u00e6re det nyeste vraket i Oslofjorden. Skipet var p\u00e5 reise mot Sjurs\u00f8ya i Oslo med en last av salt da skipet gikk ned n\u00e6rt ved Langeb\u00e5t p\u00e5 \u00f8stsiden av H\u00e5\u00f8ya og sank. Ombord p\u00e5 Gert Hansen befant det seg et mannskap p\u00e5 fire mann, og de eneste som overlevde var to polske menn. Skipets kaptein ble etter ulykken funnet omkommet i vannet, mens ulykkens andre offer ble hentet opp av dykkere 9. april i \u00e5r. Mannskapet anses \u00e5 ha v\u00e6rt erfarne, og det er fortsatt ikke klart hva \u00e5rsaken til ulykken var. Dykkere har v\u00e6r p\u00e5 vraket flere anledninger, og blant annet er skipsklokken tatt opp. Vraket av Gert Hansen ligger som et typisk \"Donald Duck\" vrak p\u00e5 \u00f8stsiden av H\u00e5\u00f8ya, litt nord for Dr\u00f8bak by i Oslofjorden. Dybden hun ligger p\u00e5 er fra femtifem til sytti meter, med masten som grunneste punkt. Du trenger en b\u00e5t for \u00e5 bes\u00f8ke vraket...\n\n## Dykket\n\n## V\u00e6ret\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f86a222-2556-421d-906f-5e96b12c538c"}
{"url": "http://www.slideshare.net/FIVAS/livet-p-marginen-34124255", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:47Z", "text": "3.  3\\. 3 Forord En studie av samfunnsforhold og komplekse sammenhenger i et ukjent omr\u00e5de er umulig for utenforst\u00e5ende uten god hjelp av mennesker som kan fungere som et bindeledd mellom \"v\u00e5r verden\" og det vi pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5 og beskrive. Denne rapporten hadde derfor ikke blitt til uten hjelp og veiledning fra en rekke personer med kunnskap om temaet marginalisering i Bengal og ikke minst om lokale forhold og livet p\u00e5 grasrota. Vi vil f\u00f8rst og fremst takke Raziur Rahman-Shamim som organiserte all reising, fungerte som oversetter og kontaktskaper, og som med sin gode kunnskap om samfunnet i Bengal var en uvurderlig veileder under hele oppholdet. Vi vil ogs\u00e5 takke resten av familien Rahman i Barisal, hvor vi hadde v\u00e5r \"base\" under turen. I tillegg vil vi spesielt takke Farooq Chowdury i organisasjonen Shammanay og Atiur Rahman i Bangladesh Institute of Development Studies (BIDS) for verdifull informasjon og interessante samtaler. Vi vil ogs\u00e5 takke de mange enkeltpersoner og familier som vi \"plaget\" med timelange intervjuer og samtaler, og spesielt familiene rundt fiskemottaket i Koakata og alle medlemmene av rakhain (buddhist)-samfunnet i samme omr\u00e5de for deres unike gjestfrihet under det lange oppholdet vi hadde der. Oslo, januar 2004, Svein Erik Stave og Ann-Elin Wang\n4.  4\\. 4 Da fisken forsvant fra Bagerhat Fiskerne Mohuddin Sargdar og Mohammad Abdul har lagt b\u00e5ten til ro for natten ved en av skogvesenets hytter i Sundarbans, verdens st\u00f8rste gjenv\u00e6rende mangroveskog. Sammen med et titalls andre b\u00e5ter kommer de hit til elvebredden hver kveld for \u00e5 kunne f\u00f8le seg trygge til neste morgen. Den bengalske tigeren er en beryktet menneskeeter, men f\u00f8rst og fremst er de bekymret for pirater som ikke skyr noen midler i jakten p\u00e5 de minimale eiendelene sm\u00e5fiskerne i skogen frakter med seg. Mohuddin og Mohammad er i tretti\u00e5rene og fisker i Sundarbans for f\u00f8rste gang. De kommer opprinnelig fra Bagerhat like nord for mangroveskogen, hvor familiene deres fremdeles bor. Mohuddin og Mohammad har planlagt \u00e5 fiske i mangroveskogen i hele vintersesongen fra november til slutten av april, mens de vil dra hjem for \u00e5 fiske i elvene rundt Bagerhat n\u00e5r regnet kommer i mai. 4000 andre fiskere fra Bagerhat-omr\u00e5det har ogs\u00e5 sammen med Mohuddin og Mohammad Innledning Mohuddin under det buede basttaket i b\u00e5ten. kommet til Sundarbans for f\u00f8rste gang i \u00e5r. Alle disse har m\u00e5ttet gi opp fisket hjemme etter at det for et par \u00e5r siden ble bygd flere diker i omr\u00e5det for \u00e5 beskytte jordbruksland mot flom og for \u00e5 utvikle jordbruket. Dikene f\u00f8rte til at elvene ble fylt med slam og til at elveslettene forble t\u00f8rre til langt ut p\u00e5 sommeren. Ingen fortalte fiskerne noe p\u00e5 forh\u00e5nd om verken bygging av diker eller om konsekvensene dette ville f\u00e5 for fisket i omr\u00e5det. Over to tredeler av alle fiskerne i Bagerhat har i \u00e5r gitt opp fisket der og bestemt seg for \u00e5 dra utover i deltaet hvor det fremdeles er god tilgang til fisk. Mohuddin og Mohammad regner med at flere vil f\u00f8lge etter neste \u00e5r.\n5.  5\\. 5 Historien om de 4000 fiskerne fra Bagerhat er langt fra enest\u00e5ende, verken i Bengal (se kart og tekst p\u00e5 side 6-8) eller andre steder. At allerede svake grupper i samfunnet har blitt ytterligere svekket i forbindelse med utviklingsprosjekter, er et av de fenomenene FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vann- og Skogstudier) har st\u00f8tt p\u00e5 oftest i sitt arbeid med milj\u00f8messige og sosiale konsekvenser av vannkraft og vassdragsinngrep i S\u00f8r. Slike effekter er i strid med intensjonene bak utviklingsprosjekter, selv om svake grupper i samfunnet ikke alltid er den direkte m\u00e5lgruppen. Videre er det i uoverensstemmelse med den oppfatningen de fleste har om at hensikten med bistands- og utviklingsprosjekter er \u00e5 hjelpe dem som trenger det mest. Grunnene til at slike negative effekter oppst\u00e5r er sammensatte, men generelt kan de knyttes til at man ikke har klart \u00e5 forutse alle faktorene i samfunnet som innvirker p\u00e5 prosjektet fra det planlegges og settes ut i livet, til den \u00f8nskede virkningen n\u00e5r frem til m\u00e5lgruppene. Ofte er tiltaket utviklet og utpr\u00f8vd i en helt annen kontekst enn det settes inn i. For eksempel har en demning bygd for vannkraft en helt annen virkning i Norge, hvor vi har et velfungerende lokalt og statlig demokrati og et godt lovverk, enn i et land med et svakt demokrati og en stor del fattige mennesker. Der er mange helt avhengige av fisken i elva som demmes ned, og de kan ikke stole p\u00e5 et fungerende lovverk som tar vare p\u00e5 deres rettigheter. Samtidig g\u00e5r energien fra kraftverket til dem som allerede er velst\u00e5ende og kan betale. Den samme prosessen kan gjenkjennes fra historien om de 4000 fiskerne fra Bagerhat (se boks p\u00e5 motst\u00e5ende side). Et velmenende utviklingsprosjekt som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke avkastningen fra jordbruket i Bagerhat, kan f\u00f8re til at de svakeste gruppene i omr\u00e5det mister sitt levebr\u00f8d og m\u00e5 dra andre steder for \u00e5 kunne overleve. Ser man i ettertid p\u00e5 den totale avkastningen m\u00e5lt i penger fra dette omr\u00e5det, finner man muligens at den har \u00f8kt. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at det har skjedd en utvikling. For det f\u00f8rste vil man kunne finne at det er de allerede velst\u00e5ende b\u00f8ndene som har f\u00e5tt det bedre, ved at de har kunnet investere i nye produksjonsmidler for \u00e5 utnytte de nye mulighetene som har blitt skapt ved en mer stabil og forutsigbar vanntilf\u00f8rsel. For det andre kan man finne at sm\u00e5b\u00f8ndene i omr\u00e5det har solgt de mindre jordstykkene sine fordi de ikke har hatt kapital til \u00e5 utnytte de nye mulighetene, samtidig som de har mistet tilgangen til en del ressurser som tidligere har v\u00e6rt gratis, for eksempel irrigasjonsvann. For det tredje har man kanskje ikke regnet med effektene p\u00e5 fisk, og dermed heller ikke forutsett skjebnen til alle fiskerne som var avhengig av den. Fisk som fanges i \u00e5pent vann er mange steder en fellesressurs uten privat eierskap, og den delen av fangsten som konsumeres direkte eller omsettes utenom markedet, g\u00e5r derfor vanligvis ikke inn i verken prosjektregnskaper eller i de nasjonal\u00f8konomiske regnskapene som ligger til grunn for mange av utviklingsprosjektene. Denne rapporten setter fokus p\u00e5 to sentrale forhold som ofte f\u00f8rer til at svake grupper i samfunnet blir ytterligere svekket i forbindelse med utviklingsprosjekter. Det ene er uformelle maktstrukturer og avhengighetsforhold mellom ulike mennesker og grupper i samfunnet. Det andre er betydningen og avhengigheten av \u00f8kologiske fellesressurser, spesielt for de fattigste. M\u00e5let er \u00e5 bidra til innsikt og bevisstgj\u00f8ring omkring forhold som har betydning for fordeling av \"kostnader\" og \"inntekter\" mellom ulike samfunnsgrupper i forbindelse med bistands- og utviklingsprosjekter. Slik innsikt er en forutsetning for \u00e5 kunne styrke livsvilk\u00e5rene til de svakeste og hindre u\u00f8nskede effekter av prosjektene. Rapporten har ogs\u00e5 som m\u00e5l \u00e5 belyse noen typiske samfunnstrekk som setter rammer for generell utvikling og spesielt for utviklingsmulighetene til de svakeste gruppene i mange utviklingsland. For \u00e5 sette fokus p\u00e5 alt dette, har vi valgt \u00e5 beskrive livssituasjonen og synspunktene til representanter for s\u00e5kalte marginaliserte grupper gjennom deres egne fortellinger, og gjennom fotografiske beskrivelser av deres livssituasjon og livsmilj\u00f8. Informasjonen som presenteres er samlet inn gjennom intervjuer, observasjon og fotografering under en to m\u00e5neders reise i de ytre delene av Bengal-deltaet i Bangladesh i desember 2002 og januar 2003. Om marginalisering Begrepet \"marginalisering\" beskriver generelt forholdene for mennesker som er satt p\u00e5 sidelinjen i forhold til \u00e5 kunne p\u00e5virke sin egen livssituasjon og sitt eget livsmilj\u00f8. Det vil i praksis si at livet deres kontrolleres p\u00e5 ulike m\u00e5ter av andre mennesker eller samfunnssystemer. Marginalisering kan sees b\u00e5de i et politisk, \u00f8konomisk og sosio-kulturelt perspektiv. Politisk marginalisering kan brukes om grupper i et samfunn som ikke har rett eller mulighet til \u00e5 velge sine representanter i styrende organer, eller om mennesker som ikke har mulighet til \u00e5 legge fram sitt syn og bli tatt hensyn til i saker som ber\u00f8rer deres livssituasjon, oftest p\u00e5 lokalt niv\u00e5. Politisk marginalisering har ogs\u00e5 en klar sammenheng med graden av utdannelse og opplysning i samfunnet. For \u00e5 kunne benytte seg av politiske systemer er det en klar\n6.  6\\. 6 fordel \u00e5 kunne kommunisere, tilegne seg informasjon, og kjenne de politiske spillereglene. De som ikke behersker dette, kan lett bli kontrollert av dem som gj\u00f8r det. \u00d8konomisk marginalisering erfares av mennesker som ikke har tilgang til \u00f8konomiske goder p\u00e5 like vilk\u00e5r som andre, eller som ikke har \u00f8konomiske muligheter til \u00e5 kunne utnytte nye tilbud og utviklingsmuligheter i samfunnet p\u00e5 linje med andre. Dette er en prosess som ofte f\u00f8rer til at de fattige blir fattigere og de rike rikere. Behovet for \u00e5 ta opp l\u00e5n for \u00e5 dekke daglige prim\u00e6rbehov er en god indikator p\u00e5 hvem som kan regnes som \u00f8konomisk marginaliserte. En konstant mangel p\u00e5 kapital i forhold til \u00e5 kunne dekke sine prim\u00e6re behov betyr at man ikke har noe spillerom for utvikling, og f\u00f8rer til en total avhengighet av st\u00f8tte fra andre. Heldigvis er slike situasjoner sjeldne og kortvarige for de fleste mennesker, men mange mennesker i utviklingsland opplever problemet i kortere eller lengre perioder \u00e5rlig. At man i noen \u00e5rstider har behov for \u00e5 ta opp l\u00e5n for \u00e5 dekke sine prim\u00e6rbehov, f\u00f8rer i mange tilfeller til \u00f8konomiske avhengighetsforhold, som kan bli et hinder for utvikling. I tillegg kan avhengigheten utnyttes politisk og maktmessig av utl\u00e5nerne, som i altfor f\u00e5 tilfeller representerer formelle og \"rettferdige\" kredittinstitusjoner. Sosio-kulturell marginalisering kan forst\u00e5s som undertrykkelse basert p\u00e5 kj\u00f8nn, kaste, etnisitet, religion, sosial status, seksuell legning osv., i forhold til \u00e5 kunne p\u00e5virke sin egen livssituasjon og sitt eget livsmilj\u00f8. Dette har en klar sammenheng med politisk marginalisering. Vanlige eksempler p\u00e5 sosio-kulturell marginalisering er kvinners mangel p\u00e5 medbestemmelse, eller undertrykkelse av religi\u00f8se og etniske minoriteter. Kastesystemet og lignende systemer som er basert p\u00e5 nedarvet inndeling av befolkningen i ulike grupper med ulik status og funksjon, er ogs\u00e5 et vanlig eksempel p\u00e5 sosio-kulturell marginalisering. Dette eksisterer mange steder i dag til tross for myndigheters fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en endring. Felles for alle typer marginalisering er at de skaper \"onde sirkler\" som klart hindrer noen gruppers utvikling. Mennesker som er utelatt fra politiske fora f\u00e5r ikke uttrykt sine behov. Dermed tilpasses rammene i samfunnet andre enn dem selv, og de blir satt enda mer p\u00e5 sidelinjen. Mangel p\u00e5 kapital f\u00f8rer til at man ikke kan investere i tiltak og muligheter som kan gi h\u00f8yere inntekt i fremtiden, eller til at man i perioder m\u00e5 selge det man har til lave priser p\u00e5 kj\u00f8pers premisser og ta opp l\u00e5n til renter som stjeler alt eventuelt overskudd fra gode perioder. Alt dette f\u00f8rer til ytterligere marginalisering i forhold til dem som ligger over den \u00f8konomiske likevektsgrensen og kan skape \"gode sirkler\" ved \u00e5 investere et overskudd i nye inntektsbringende tiltak. Et generelt problem er ogs\u00e5 at selv om det i mange land finnes lover og regler som skal hindre forskjellsbehandling, er klasseinndelinger og holdninger som skaper marginalisering s\u00e5 inngrodd i kultur og samfunn at de eksisterer i beste velg\u00e5ende ved siden av formelle lover og regler. I tillegg til politisk, \u00f8konomisk og sosio-kulturell marginalisering brukes av og til begrepet geografisk eller \u00f8kologisk marginalisering. \u00d8kologisk marginalisering beskriver grupper av mennesker som m\u00e5 flytte som f\u00f8lge av naturlige eller menneskeskapte \u00f8kologiske endringer, vanligvis til mindre fruktbare og attraktive omr\u00e5der. Mennesker som allerede er marginaliserte og lever i \u00f8kologisk ustabile omr\u00e5der, er mest utsatt for ytterligere marginalisering som f\u00f8lge av naturlige milj\u00f8endringer. De fleste som regnes som \u00f8kologisk marginaliserte har allikevel blitt dette p\u00e5 grunn av fysiske, menneskeskapte inngrep, som bygging av diker, dammer og annen fysisk infrastruktur, samt forurensning fra industri og landbruk. Slike inngrep har endret de \u00f8kologiske forholdene i mange omr\u00e5der og f\u00f8rt til at tilgangen p\u00e5 ulike naturressurser mennesker har v\u00e6rt avhengige av, har blitt redusert eller forsvunnet helt. En annen vanlig \u00e5rsak til geografisk marginalisering er privatisering av landomr\u00e5der som tidligere har v\u00e6rt \u00e5pne for allmenn utnyttelse. Alle disse formene for marginalisering kan gjenkjennes i portrettene og beskrivelsene i denne rapporten. Tittelen \"Livet p\u00e5 marginen\" henspeiler b\u00e5de p\u00e5 de sosiale formene for marginalisering og p\u00e5 en ren geografisk marginalisering. Menneskene som beskrives, lever p\u00e5 de ytterste og mest ustabile omr\u00e5dene av verdens mest aktive elvedelta. Valget av studieomr\u00e5de er derfor ikke tilfeldig, men allikevel ikke unikt i noen sammenheng. De samme typene marginalisering og bakenforliggende samfunnsforhold som vi finner i Bengal, kan gjenkjennes i en rekke andre land og samfunn. Om Bengal Navnet Bengal har en eksotisk klang for mange. Omr\u00e5det forbindes kanskje f\u00f8rst og fremst med de dype skogene i Fantomets verden. Selv om Fantomets Ben- gal er satt sammen av elementer fra ulike kontinenter, som pygmeer fra Afrika og skurker fra S\u00f8r-Amerika, er det ikke tilfeldig at Bengal ble valgt som navn p\u00e5 denne eksotiske dr\u00f8mmeverdenen. F\u00e6rre er kanskje klar over at Bengal var stedet Rudyard Kipling hentet\n7.  7\\. 7 sin inspirasjon fra da han skrev jungelboken p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Den gang var det meste av Bengal dekket av frodig jungel. Fruktbare elvesletter gav grunnlag for et rikt jordbruk, elvene gav liv til et av verdens rikeste innlandsfiskerier og befolkningen i omr\u00e5det levde under gode k\u00e5r. I dag, bare hundre \u00e5r senere, er Bengal bedre kjent under navn som Kalkutta og Bangladesh, og forbundet med bunnl\u00f8s fattigdom, katastrofale flommer og overbefolkning. Samtidig har jungelen blitt fortrengt til et lite omr\u00e5de ytterst p\u00e5 Ganges-Brahmaputra-deltaet, som dekker det aller meste av Bengals landomr\u00e5der. Bengal omfatter i dag Bangladesh samt den indiske staten Vest-Bengal, hvor Kalkutta er hovedstad. P\u00e5 Kiplings tid var Bengal en del av det britiske imperiet i India. Da britene forlot India i 1947, ble den \u00f8stlige delen av Bengal innlemmet i den nyopprettede muslimske staten Pakistan, og kalt \u00d8st-Pakistan. Denne noe kunstige konstellasjonen med en todelt stat adskilt med over to tusen kilometer, holdt helt til 1971, da staten Bangladesh ble opprettet etter en blodig borgerkrig mellom \u00d8st- og Vest-Pakistan. I Bangladesh, et land p\u00e5 st\u00f8rrelse med S\u00f8r-Norge, lever det i dag om lag 140 millioner mennesker. Halvparten av disse lever under fattigdomsgrensen satt av FN (2122 kalorier per dag per person). En like stor andel av befolkningen eier ikke noe jord, mens mindre enn 20 prosent av befolkningen eier over 70 prosent av alt dyrkbart land. Eierskap og tilgang til land er en sv\u00e6rt viktig del av livet i Bangladesh, hvor jordbruk er den klart viktigste n\u00e6ringen. Det er kanskje ikke s\u00e5 rart i et land som ligger p\u00e5 et av verdens st\u00f8rste deltaer med rikelig tilgang til jord og vann. Et betydelig prob- lem for \u00e5 drive hel\u00e5rlig jordbruk i Bangladesh er derimot mangelen p\u00e5 stabil vanntilf\u00f8rsel. I monsun-perioden mellom mai og september dekkes opptil to tredeler av landet av vann, mens det i t\u00f8rkeperioden mellom desember og mai knapt faller en dr\u00e5pe regn. I tillegg er selve jordbrukslandet fysisk ustabilt ved at de mange elvene som g\u00e5r p\u00e5 kryss og tvers oppe p\u00e5 deltaet, stadig skifter retning og tar med seg jord og jordstykker p\u00e5 sin vei ut mot kysten. Kawar Char Hiron Point Koakata Dublar Char Tengagiri Char Sundarbans Over tre firedeler av befolkningen i Bangladesh bor p\u00e5 landsbygda. Blant annet p\u00e5 grunn av den skjeve fordelingen av eierskap til land, er sv\u00e6rt mange av menneskene avhengig av andre ressurser og flere inntektskilder enn jordbruket. Dette gjelder ikke bare dem som verken eier eller dyrker jord, men ogs\u00e5 de mange sm\u00e5b\u00f8ndene og alle \"leilendingene\" som dyrker andres jord og som normalt m\u00e5 avst\u00e5 halvparten av avlingen til jordeierne. For disse menneskene, som utgj\u00f8r flertallet p\u00e5 landsbygda, er tilgang til s\u00e5kalte \u00f8kologiske fellesressurser, som tr\u00e6r, planter, fisk og andre v\u00e5tmarksressurser, av fundamental betydning for \u00e5 kunne livn\u00e6re seg gjennom \u00e5ret. Spesielt spiller tilgangen til fisk i de mange elvene og innsj\u00f8ene p\u00e5 deltaet en viktig rolle for de svakeste gruppene p\u00e5 landsbygda. Innlandsfisket i Bengal er blant de aller rikeste i verden, og til tross for hard beskatning og en kraftig nedgang i fiskeressursene de siste ti\u00e5rene, er fremdeles over 100 millioner mennesker i Bangladesh involvert i fiske til eget forbruk. Fisk st\u00e5r for om lag 80 prosent av proteininntaket til befolkningen p\u00e5 landsbygda i Bangladesh og for mer enn 60 prosent av kaloriinntaket. Av dette utgj\u00f8r ferskvannsfisk tre firedeler. Tradisjonelt er det lavkaste-hinduer som har v\u00e6rt profesjonelle innlandsfiskere i hele Bengal, men i dag er de fleste fiskerne i Bangladesh landl\u00f8se muslimer. Generelt er det ulike marginaliserte grupper som landl\u00f8se, sm\u00e5b\u00f8nder, religi\u00f8se minoriteter, fattige, kvinner og barn som har drevet fiske til eget forbruk i Bengal, og slik sett er det bekymringsfullt at antallet mennesker som er involvert i slikt fiske stadig \u00f8ker samtidig som \"Marginen\" - kystomr\u00e5dene i Bengal. BANGLADESH INDIA\n8.  8\\. 8 tilgangen til \u00e5pne fiskeomr\u00e5der og fiskeressurser avtar kraftig. Nedgangen i fisk og \u00e5pne fiskeomr\u00e5der har flere \u00e5rsaker, men en av de aller viktigste er den storstilte byggingen av diker og demninger som har foreg\u00e5tt siden 1950-tallet, for \u00e5 beskytte jordbruksland mot flom. Byggingen av diker for flombeskyttelse og utvikling av moderne jordbruk har hovedsakelig hatt tre typer negative effekter p\u00e5 innlandsfisket i Bangladesh og resten av Bengal. For det f\u00f8rste har det blitt f\u00e6rre omr\u00e5der \u00e5 drive fiske p\u00e5 ettersom vann har blitt stengt ute fra omr\u00e5der som tidligere var oversv\u00f8mt over lengre tid. For det andre har dikene og demningene sperret av migrasjonsruter, gyteplasser og beiteomr\u00e5der for fisk, noe som har f\u00f8rt til at fisken har forsvunnet helt fra mange omr\u00e5der. For det tredje har drenering av v\u00e5tmarker og stabilisering av naturmilj\u00f8 og vanntilgang p\u00e5 elveslettene f\u00f8rt til \u00f8kt privat kontroll og eierskap i omr\u00e5der som tidligere var \u00e5pne for allmennheten i kortere eller lengre perioder av \u00e5ret. I tillegg har moderne jordbruk gjennom bruk av kjemikalier og kunstgj\u00f8dsel, sammen med \u00f8kt industrialisering, f\u00f8rt til en betydelig forurensning av vannkilder og til ytterligere reduksjon av fiskeressursene. Redusert tilgang til fisk p\u00e5 elveslettene har v\u00e6rt en av de viktigste \u00e5rsakene til at fattige har m\u00e5ttet flytte til andre steder for \u00e5 livn\u00e6re seg. Mange har flyttet inn til storbyene i jakt p\u00e5 jobb, men enda flere har fors\u00f8kt \u00e5 flytte til andre omr\u00e5der hvor de kan drive samme type aktiviteter som de er vant til og som de f\u00f8ler de behersker. Det samme fenomenet opplevde vi i Norge p\u00e5 1800-tallet, da mange fiskere og b\u00f8nder dro til USA hvor det var tilgang p\u00e5 nytt land, i stedet for \u00e5 dra til Oslo og andre st\u00f8rre byer hvor den industrielle revolusjonen hadde skapt nye jobbmuligheter i industrien. I tillegg til redusert tilgang til fisk p\u00e5 elveslettene inne i landet, har innf\u00f8ringen av moderne jordbruk som gj\u00f8r kommersielle innsatsfaktorer n\u00f8dvendige, slik som hurtigvoksende fr\u00f8, kunstgj\u00f8dsel, plantevernmidler og grunnvann, f\u00f8rt til at mange fattige sm\u00e5b\u00f8nder har m\u00e5ttet gi opp jordbruket. Grunnen er mangel p\u00e5 kapital til \u00e5 investere i slike innsatsfaktorer som de tidligere fikk tilf\u00f8rt gratis av naturen. Om \"marginen\" i Bengal Reisem\u00e5let til sv\u00e6rt mange fiskere og andre som er avhengige av tilgang til \u00f8kologiske ressurser, og som enten har mistet livsgrunnlaget der de kommer fra eller leter etter nye og bedre muligheter, er kystomr\u00e5dene ytterst i Bengal-deltaet. Arealene i og rundt restene av den store mangroveskogen som en gang dekket hele dette omr\u00e5det, er spesielt attraktive. Her i de mest ustabile delene av Bengal, utsatt for b\u00e5de sykloner og kraftige flommer, er det fremdeles god tilgang p\u00e5 fisk og andre naturressurser, i tillegg til arbeidsplasser knyttet til utnyttelsen av disse ressursene. Mange som kommer hit er enten tvunget vekk av jordbruksprosjekter, forurensning eller privatisering i omr\u00e5dene de kommer fra, eller de er lokket hit av nye n\u00e6ringsmuligheter som arbeid i rekeoppdrett og spesielt av den nye, store n\u00e6ringen i kystomr\u00e5dene \u2013 fangst av rekeyngel for oppdrett. Selv om kystomr\u00e5dene i Bengal fremdeles inneholder mange \u00f8kologiske ressurser, er b\u00e5de landomr\u00e5dene og ressursene i dag kommersialiserte og ikke fritt tilgjengelige og utnyttbare for fiskere og andre som lever her. De aller fleste som jobber med \u00e5 hente ut \u00f8kologiske ressurser i kystomr\u00e5dene, jobber i dag p\u00e5 oppdrag fra mellommenn som igjen er knyttet til et lite antall mennesker som sitter med stor makt og kapital p\u00e5 toppen av handelskjedene. Systemet med slike kjeder av mellommenn fra de som tar ut ressursene til de som har kontroll over dem, strekker seg helt tilbake til 1200- tallet, da kystomr\u00e5dene i Bengal bestod av tett mangroveskog. Under de tyrkiske og mogulske makthaverne i Bengal fra 1200-tallet fram til den britiske kolonitiden som startet i 1757, ble mangroveskogen fors\u00f8kt kolonisert ved at landrettigheter ble gitt av styresmaktene til personer, familier og religi\u00f8se grupper som var villige og i stand til \u00e5 organisere skogrydding og starte jordbruk. Makthavernes motivasjon bak dette var i f\u00f8rste rekke \u00e5 kunne kreve inn skatter fra jordbruk og utleie av jorda, noe som ikke var mulig s\u00e5 lenge skogen kun ble brukt til \u00e5 ta ut \u00f8kologiske ressurser for selvberging. Kolonialiseringen var ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 sikre politisk kontroll samt \u00e5 islamisere omr\u00e5dene, og dette var ogs\u00e5 et viktig m\u00e5l for de muslimske makthaverne. De som fikk rettigheter av staten til \u00e5 rydde og dyrke opp land i mangroveskogen, finansierte enten selv arbeidet eller m\u00e5tte l\u00e5ne kapital av pengeutl\u00e5nere. Rettighetshaverne, titulert taluqdarer og senere zamindarer, verken ryddet eller dyrket landet selv, p\u00e5 grunn av sin kastestatus. Til \u00e5 rydde land ansatte de stammefolk fra etniske minoriteter helt fra Burma, som ble sett p\u00e5 som spesielt egnet til arbeidet. N\u00e5r arbeiderne hadde gjort sin jobb, ble omr\u00e5dene leid ut til b\u00f8nder, stort sett muslimer, som dyrket opp jorda og drev den videre. B\u00f8ndene som havnet nederst i kjeden av avhengighetsforhold, kunne knapt leve av det jorda gav etter at de hadde betalt leien som skulle fordeles mellom alle ledd opp til staten i siste instans. Forskjellen mellom\n9.  9\\. 9 da og n\u00e5 er imidlertid at b\u00f8ndene og andre som jobbet i skogen den gang hadde tilgang til alle skogens \u00f8kologiske ressurser for \u00e5 dekke sine egne behov for mat, byggematerialer, medisin osv. S\u00e5nn sett eksisterte det to forskjellige forvaltningssystemer samtidig i kystomr\u00e5dene fram til 1800-tallet. Det ene var kommersielt basert og knyttet til jordbruket, mens det andre var knyttet til skogens \u00f8vrige ressurser og basert p\u00e5 lokalsamfunnenes egne reguleringer av tilgangen til disse. Under britene p\u00e5 1800-tallet ble imidlertid ogs\u00e5 de \u00f8kologiske fellesressursene kommersialiserte, drevet fram av nye behov for blant annet byggematerialer knyttet til utviklingen av byer som Kalkutta og Dhaka, og til utbyggingen av jernbane og industri. Rettighetshaverne til skogsomr\u00e5dene, taluqdarene og zamindarene, begynte n\u00e5 \u00e5 ta betalt for alt uttak av ressurser fra skogen, ogs\u00e5 av dem som bodde der og som tidligere fritt kunne ta ut det de trengte. Ved og andre produkter kunne ikke lenger tas ut til eget forbruk, men m\u00e5tte selges videre til rettighetshaverne, for langt under markedspris. Disse solgte s\u00e5 produktene videre med stor fortjeneste. Rettigheter for uttak ble ogs\u00e5 solgt videre til kommersielle interesser utenifra. Det samme systemet gjaldt etter kort tid alle andre ressurser fra mangroveskogen: Fisk, reker, muslinger, planter, honning osv. Utover p\u00e5 1800-tallet ble alle ressursene i kystomr\u00e5dene kommersialiserte og kontrollert av n\u00e6rings- interesser langt utenfor selve omr\u00e5det. I dag er alle som utnytter \u00f8kologiske ressurser i kystomr\u00e5dene i praksis underlagt andre som enten kontrollerer omr\u00e5dene de utnytter eller finansierer aktivitetene deres ved ulike former for l\u00e5n. Dette systemet er bygd opp som et hierarki med mektige investorer p\u00e5 toppen, flere lag av handelsmenn og pengeutl\u00e5nere under disse, og de som tar ut ressursene nederst. Fiskere og andre har i praksis ingen direkte tilgang til markeder, men m\u00e5 selge sine produkter videre til mellommenn for langt under markedspris. Mellommennene selger varene videre til andre, som igjen finansierer og st\u00e5r bak deres virksomhet. P\u00e5 toppen av kjedene finnes \"fiskebaroner\" fra Chittagong, n\u00e6ringsinteresser fra Dhaka og utenlandske investorer i rekeoppdrett. Mellom de som driver forvaltning i praksis og kapitalhaverne finnes det ogs\u00e5 ledd p\u00e5 ledd av korrupsjonsmuligheter. Nederst i disse nettverkene av avhengighets- forhold finnes fiskere, skogsarbeidere, sm\u00e5b\u00f8nder, kvinner og andre som lever p\u00e5 marginen i b\u00e5de \u00f8konomisk og geografisk forstand. Menneskene p\u00e5 marginen har minimal innvirkning p\u00e5 hvordan ressursene de er avhengige av forvaltes, de har ingen direkte tilgang til markedet, de har gjeld til mellommenn som de st\u00e5r i sterke avhengighetsforhold til, og de er fattigere enn gjennomsnittet i resten av Bengal. En tredel lever under den nedre fattigdomsgrensen satt av FN p\u00e5 1805 kalorier per person per dag. I tillegg lever mange flere p\u00e5 vippen til \u00e5 havne under denne grensen, og da kan for eksempel en sykdomsperiode v\u00e6re alt som skal til for \u00e5 havne i et alvorlig uf\u00f8re. Fisk er kilden til b\u00e5de mat og penger for store deler av Bengals befolkning.\n10. 10\\. 10 Befolkningen i kystomr\u00e5dene i Bengal best\u00e5r av en rekke ulike grupper, b\u00e5de med hensyn til hva de jobber med, hvordan de utnytter ressursgrunnlaget og hvilke etniske, religi\u00f8se og sosiale grupper de tilh\u00f8rer. Enkelte grupper har levd her i generasjoner, mens andre, som Mohuddin og Mohammad fra innlednings- kapitlet (se boks p\u00e5 side 4), nylig har kommet hit p\u00e5 leting etter nytt levebr\u00f8d og et bedre liv. I denne delen av rapporten beskrives livssituasjonen til en del av de ulike gruppene som lever p\u00e5 \"marginen\", med fokus p\u00e5 hvordan de livn\u00e6rer seg og utnytter de \u00f8kologiske ressursene i omr\u00e5det. Beskrivelsene legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 \u00e5 vise lokalbefokningens syn p\u00e5 omgivelsene med spesielt fokus p\u00e5 sosiale avhengighetsforhold og andre marginaliseringsfaktorer som har v\u00e6rt diskutert foran. Folk og r\u00f8vere i mangroveskogen Til tross for at det meste av mangrovene som en gang dekket hele kystomr\u00e5dene av Bengal er borte, utgj\u00f8r restene fremdeles verdens st\u00f8rste mangroveskog; Sundarbans. Over to tredeler av det n\u00e6r 600 000 hektar store skogomr\u00e5det ligger i dagens Bangladesh, mens resten g\u00e5r over grensen til Vest-Bengal i India. Foruten \u00e5 tilby en unik ressursbase som kan utnyttes av oss mennesker, har mangroveskogen viktige milj\u00f8messige funksjoner, blant annet som en buffer mot sykloner og flom og ved \u00e5 resirkulere n\u00e6ringsstoffer. Den er i praksis et enormt, naturlig renseanlegg for avl\u00f8psvann og andre forurensinger. Over tre og en halv million mennesker er direkte avhengige av aktiviteter knyttet til utnyttelsen av Sundarbans. De aller fleste av disse bor innenfor et belte p\u00e5 20 kilometer fra skoggrensen, hvor sosiale tilbud som blant annet skole, helsevesen og vannforsyning er betydelig d\u00e5rligere enn i det \u00f8vrige Bengal. I tillegg er flere hundre tusen mennesker involvert i utnyttelsen av skogen i perioder av \u00e5ret, og et ukjent antall mennesker er involvert i kj\u00f8p og salg av produktene fra skogen, b\u00e5de i og utenfor Bengal. Ingen kan i utgangspunktet oppholde seg i mangroveskogen eller utnytte ressursene der uten tillatelse fra myndighetene representert ved skogvesenet. Det finnes imidlertid en god del smutthull i dette regelverket, b\u00e5de med og uten skogvesenet som medspiller. Med unntak av fangst av reke- og fiskeyngel til den voksende oppdrettsn\u00e6ringen, utnyttes de samme ressursene i mangroveskogen i dag som det alltid har blitt gjort, bare i en helt annen skala og etter helt andre prinsipper enn tidligere. Skogen har blitt betydelig tynnet ut de siste ti\u00e5rene, i f\u00f8rste rekke p\u00e5 grunn av overuttak av vegetasjonen. Det vakre sundari-treet, som mangroveskogen \"Sundarbans\" har f\u00e5tt sitt navn fra, er ettertraktet som m\u00f8belmateriale, og store mengder tas ut ulovlig. Det fortelles av flere som bor i skogkanten at det hver dag kommer hundrevis av b\u00e5ter ut av skogen med t\u00f8mmer som er hogd ulovlig. Skogvesenets representanter lar disse passere mot en passende \"avgift\". Om noen nekter \u00e5 betale det som blir forlangt, blir det foretatt arrestasjoner, og skogvesenet bruker situasjonen til \u00e5 bevise at noe blir gjort for \u00e5 begrense den ulovlige hogsten. Foruten hykleriet, er problemet at det er de fattige t\u00f8mmerhoggerne som f\u00e5r vanskeligheter, mens bakmennene kan fortsette sin virksomhet som normalt. T\u00f8mmerhoggerne, eller bawalier som de tradisjonelt blir kalt i Bengal, hugger ikke bare t\u00f8mmer, Livet p\u00e5 marginen Mangrovetreet Sundari, med luftr\u00f8tter stikkende opp av jorda, har gitt navn til verdens st\u00f8rste gjenv\u00e6rende mangroveskog - Sundarbans - i Bengal.\n11. 11\\. 11 men sanker ogs\u00e5 bladene til det palmelignende golpata- treet og golan-gress som begge brukes til takmaterialer. Kamp om de beste hogst- og sankeomr\u00e5dene f\u00f8rer imidlertid til at bawaliene og deres bakmenn betaler langt over den fastsatte standardavgiften, til stor glede for skogvesenets ansatte. Selv om ekstra avgifter er betalt, opplever mange bawalier \u00e5 bli trakassert av skogvesenet ved stadig \u00e5 bli avkrevd flere penger for brudd p\u00e5 de underligste lover og regler. Bawalier er, i likhet med andre som jobber med uttak av naturressurser p\u00e5 marginen, avhengige av l\u00e5n fra mahajanere (se boks p\u00e5 side 20). I en tilfeldig landsby like utenfor skoggrensen tok 92 prosent av innbyggerne imot l\u00e5n fra mahajanere. En tredel av innbyggerne var involvert i aktiviteter i Sundarbans. Mahajanere krever normalt 10 prosent renter per m\u00e5ned p\u00e5 det de l\u00e5ner ut, og selv om bawaliene er klar over utnyttingen de blir utsatt for, er de ikke i stand til \u00e5 gj\u00f8re noe med situasjonen. De har hver m\u00e5ned et underskudd som m\u00e5 dekkes for \u00e5 overleve. Av de omlag 40 000 taka (4800 kroner) en t\u00f8mmerhoggerfamilie tjener i \u00e5ret, g\u00e5r 24 000 taka til mahajanen, det meste i form av rente. Som om ikke skogvesenets ansatte og mahajanere er nok \u00e5 slite med, er bawalier ofte utsatt for pirater som finner sitt levebr\u00f8d i og rundt mangroveskogen. Tigere og andre rovdyr i omr\u00e5det oppfattes av bawalier som ubetydelige problem i forhold til de tre ovennevnte gruppene: Skogvesenet, pengeutl\u00e5nere og pirater. Mahajanere st\u00e5r ogs\u00e5 som f\u00f8rste ledd bak dagens honningsankere og jaktfolk i Sundarbans. Honning er en tradisjonell ressurs fra mangroveskogen, og tas ut av s\u00e5kalte mowalier (honningsankere). Honningen fra Nirupom \u2013 18 \u00e5r som fisker i Sundarbans Nirupom er 38 \u00e5r og har fisket krabber i Sundarbans i 18 av dem. Familien bor i en landsby like utenfor skoggrensen. Han har en kone og to d\u00f8tre og to s\u00f8nner fra to til tolv \u00e5r. Tre barn er i skolealder, og de g\u00e5r alle p\u00e5 skole, noe Nirupom er stolt av. Han reiser hjem til familien om lag hver tiende dag, og da selger han ogs\u00e5 krabbene til sin kontakt p\u00e5 markedet. I mellomtiden lever han i elveb\u00e5ten, med krabbene under d\u00f8rken som eneste selskap, og med ved fra skogen som varmekilde. Nirupom kan f\u00e5 opptil 50 krabber om dagen, men fangsten varierer sterkt. Krabbefisket gir en inntekt p\u00e5 mellom 1000 og 4000 taka i m\u00e5neden (120-480 kroner). Om inntekten er stor nok, har han ikke tenkt s\u00e5 mye p\u00e5. Han har uansett ingen alternativ levevei. Fangsten var mye st\u00f8rre de f\u00f8rste \u00e5rene han fisket i mangroveskogen, og Nirupom mener nedgangen skyldes den store \u00f8kningen i antall fiskere. Han vil allikevel ikke at det skal legges restriksjoner p\u00e5 fisket, da han er redd for \u00e5 miste sitt eneste levebr\u00f8d. B\u00e5ten Nirupom fisker med, kostet 3300 taka (400 kroner). Pengene l\u00e5nte han av en utl\u00e5ner, og han har fortsatt 800 taka \u00e5 betale av l\u00e5net f\u00f8r b\u00e5ten er hans egen. For en m\u00e5ned siden ble han kidnappet sammen med fire andre fiskere. Kidnapperne ville ha penger og holdt fiskerne som gisler i en uke. De var aggressive, men verken Nirupom eller noen av de andre ble fysisk skadet. For seks \u00e5r siden ble han ogs\u00e5 kidnappet og holdt som gissel en hel m\u00e5ned. Den gangen ble han skutt i foten av kidnapperne. Nirupom fisker krabber med pilk utenfor Hiron Point.\n12. 12\\. 12 Mohammad \u2013 60 \u00e5r som fisker i Sundarbans Mohammad Muktar Ali har fisket i mangrove- skogen siden britene kontrollerte Bengal i tiden f\u00f8r 1947. Mohammad er i dag over 70 \u00e5r gammel, men fisker fremdeles reker i Sundarbans tre m\u00e5neder om vinteren og tre m\u00e5neder om sommeren. Den lille b\u00e5ten Mohammad eier fungerer som arbeids- plass og bosted i de seks m\u00e5nedene han jobber p\u00e5 tidevanns- kanalene. Kona, fem s\u00f8nner og en datter bor i Bagerhat, hvor de har sitt bosted, men ikke noe jord \u00e5 dyrke. Sundarbans er popul\u00e6r langt utenfor skogens grenser, og dette har i dag intensivert uttaket til det uforsvarlige. Tusenvis av bikuber \u00f8delegges \u00e5rlig i kampen om \u00e5 produsere mest mulig honning og bivoks p\u00e5 kortest mulig tid. Hjort og villsvin har blitt ettertraktet vilt for mange velst\u00e5ende i Dhaka og andre byer i Bengal, og p\u00e5 markedet gir et kilo hjortekj\u00f8tt opptil 200 taka. Bare rundt en liten landsby i skoggrensen blir det daglig skutt 10-12 hjortedyr, kan innbyggerne fortelle. De som jakter, selger for omlag 10 prosent av markedsverdien til sin mahajan, som har opsjon p\u00e5 kj\u00f8p av dyrene fra dem han l\u00e5ner ut penger til. De fleste menneskene som jobber i og rundt Sundarbans er avhengige av fiske. Det finnes om lag 120 fiskearter i mangroveskogen, i tillegg til flere arter reker og krabber. Skogvesenet gir \u00e5rlig om lag 60 000 b\u00e5ter tillatelse til \u00e5 fiske innenfor skogens grenser, noe som gir store inntekter i form av b\u00e5de faste avgifter og avgifter per kilo fangst. P\u00e5 grunn av det store antallet b\u00e5ter, veies ikke fangsten. Vekten fastsettes p\u00e5 \u00f8yem\u00e5l av skogvesenets ansatte, noe som utnyttes av disse og sjelden g\u00e5r i fiskernes fav\u00f8r. Protester f\u00f8rer bare til m\u00f8ysommelig veiing og trakassering fra de som fastsetter mengden. Fiskerne foretrekker derfor heller \u00e5 betale det som forlanges. Fiskerne i Sundarbans kommer fra ulike deler av Bengal. Om vinteren trekker mange innlandsfiskere ut til mangroveskogen, da det p\u00e5 denne tiden er lite vann og fisk i elver og innsj\u00f8er inne p\u00e5 deltaet. Tradisjonelt, og enda i dag, kommer et stort antall fiskere fra Chittagong-traktene p\u00e5 grensen til Burma for \u00e5 fiske i Sundarbans om h\u00f8sten og vinteren. Disse er finansiert av mektige \"fiskebaroner\" fra det samme omr\u00e5det, som ogs\u00e5 kontrollerer store deler av den havg\u00e5ende fiskefl\u00e5ten i Bangladesh, og som st\u00e5r bak mange av de andre sm\u00e5fiskerne i og rundt Sundarbans. Mohammad i b\u00e5ten med med- hjelperen Makh Sigdar (bak). De seks m\u00e5nedene Mohammad tilbringer hjemme i landsbyen jobber han som jordarbeider p\u00e5 andres land. Mohammad kan tjene opp til 200 taka (24 kroner) dagen i mangroveskogen. Fangsten selger han til mellommenn p\u00e5 en av de mange midlertidige mottaksplassene som opprettes i Sundarbans i de to fiskesesongene. Skogvesenet tar 120 taka (15 kroner) i uka for tillatelse til \u00e5 fiske i skogen. De seks m\u00e5nedene Mohammad tilbringer i Sundarbans gir en total inntekt p\u00e5 om lag 12000 taka (1440 kroner). Familien til Mohammad har v\u00e6rt fiskere s\u00e5 lenge han kjenner til. Han er ikke forn\u00f8yd med livet som fisker i dag, men har ingen annen m\u00e5te \u00e5 livn\u00e6re seg p\u00e5. Livet i mangroveskogen var bedre f\u00f8r, da skogen var st\u00f8rre og rikere og det var f\u00e6rre fiskere og mer fisk. Ogs\u00e5 inntekten fra fisket i Sundarbans var bedre tidligere. N\u00e5r vi sp\u00f8r om de verste opplevelsene Mohammad har hatt i Sundarbans, f\u00e5r vi vite at han har holdt p\u00e5 \u00e5 drukne hele elleve ganger siden han begynte \u00e5 fiske der. Den aller verste opplevelsen var da en ti meter h\u00f8y flodb\u00f8lge slo inn over skogen i det muslimske \u00e5r 1364 (1986). Da vi sp\u00f8r om de beste opplevelsene, blir han bare stille og sp\u00f8r etter hvert: \"Er dette lykke?\".\n13. 13\\. 13 Vinterfiske p\u00e5 Dublar Char Ytterst i Sundarbans finner vi \u00f8ya Dublar Char. \"Char\" er det bengalske navnet p\u00e5 sediment\u00f8yer som avsettes i elvekanaler og i kystomr\u00e5dene der Bengals mange elver renner ut i Bengal-bukta. Slike \u00f8yer dukker fra tid til annen opp av havet n\u00e5r nok sedimenter har blitt avsatt i et omr\u00e5de utenfor kysten. I f\u00f8lge loven tilfaller slikt nytt land staten. I praksis okkuperes \u00f8yene raskt av \"fiskebaroner\" og andre mektige som kontrollerer fiskere og andre som benytter seg av det nye landet. I mange tilfeller f\u00e5r disse \"fiskebaronene\" leiekontrakter med staten etter en tid. Dublar Char er en gammel og stabil char, og har b\u00e5de vegetasjon og et rikt dyreliv. \u00d8ya er mest kjent Samshul fra Chittagong Samshul Alam er 55 \u00e5r og har kommet til Dublar Char de siste ti vintrene n\u00e5r det er lite arbeid for jordarbeidere i Chittagong, der han og familien bor. Han har med seg to av sine s\u00f8nner til \u00f8ya, og hjemme har han enda to s\u00f8nner og en datter. Samshul og de to s\u00f8nnene t\u00f8rker fisk p\u00e5 stranda rett foran hytta de har satt opp for vinteren. Fisken fanges med garn som settes p\u00e5 grunt vann uten b\u00e5t. Av og til for de flere tusen fiskerne som hver vinter bosetter seg der fra november til april. Fiskerne kommer i hovedsak fra Chittagong-omr\u00e5det, men ogs\u00e5 en rekke sm\u00e5fiskere fra omr\u00e5der n\u00e6rmere mangroveskogen trekker ut til Dublar Char i forbindelse med vinterfisket. Fiskeriene er organisert og finansieres av mahajanere, som sysselsetter fiskere, mottakere og foredlere. Sammen med fiskehandlerne omdanner de Dublar Char til et sydende fiskemarked i vinterm\u00e5nedene. Mahajanerne kj\u00f8per opp den ferdigforedlede fisken som en del av fiskearbeidernes tilbakebetaling av gjeld, og selger den videre til markeder i Bengal og i utlandet. kj\u00f8per familien ogs\u00e5 fisk fra andre fiskere. Denne t\u00f8rker de og selger videre til sin faste mahajan som finansierer oppholdet deres p\u00e5 Dublar Char. Selv om prisen Samshul f\u00e5r fra sin mahajan er langt under det han kunne f\u00e5tt om han solgte fisken direkte til markedet, og skogvesenet tar avgift b\u00e5de for fiske og t\u00f8rking, tjener Samshul omtrent like mye i perioden p\u00e5 Dublar Char som han gj\u00f8r resten av \u00e5ret som jordarbeider i Chittagong. Samshul solt\u00f8rker sm\u00e5fisk p\u00e5 en t\u00f8rkebenk utenfor hytta si p\u00e5 Dublar Char.\n14. 14\\. 14 Fiskerfamilien Biswas De tre br\u00f8drene Sunil (40), Bishwanat (45) og Sohadew (60) Biswas m\u00f8ter vi p\u00e5 Dublar Char i slutten av januar. De har v\u00e6rt her siden begynnelsen av oktober og drar hjem til resten av familien i hindu-landsbyen Bowalia ved Khulna om en m\u00e5ned. De tre br\u00f8drene har fisket her fra de var sm\u00e5, og vet de ikke hva de skulle ha gjort dersom de ikke hadde kunnet komme hit for \u00e5 fiske. Det ville bli som en evig faste, mener Bishwanat. Fisken og krabbene selges til st\u00f8rre b\u00e5ter p\u00e5 Dublar Char. Til sammen tjener de 20-30000 taka (2400-3600 kroner) i l\u00f8pet av den tiden de tilbringer p\u00e5 Dublar Char. Resten av \u00e5ret har de en inntekt p\u00e5 bare 3- 4000 taka hver fra fiske rundt landsbyen i Khulna. Sove gj\u00f8r de i b\u00e5ten, og mat skaffer de blant annet ved \u00e5 t\u00f8rke fisk. De betaler 100 taka (12 kroner) i uka til skogvesenet for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 fiske i Sundarbans. For en stund siden ble de ranet av syv pirater, som tok fra dem 600 taka og hele fangsten av krabber. Pirater er et stort problem for de mange sm\u00e5fiskerne i Sundarbans. Br\u00f8drene forteller at de gjerne skulle tatt med familiene sine til festivalen som er p\u00e5 Dublar Char i november til \u00e6re for hindu-gudene Neel Kamal og Ganga, men de t\u00f8r ikke p\u00e5 grunn av alle de kriminelle som ogs\u00e5 samles rundt festivalen. Ved siste festival kom to store tr\u00e5lere med 40 pirater. Br\u00f8drene Biswas og en gjeng andre festivaldeltakere ble holdt fanget i en hel uke, og flere kvinner ble voldtatt. Fisker og trubadur Sohadew synger selvlagde sanger. Pirater er ogs\u00e5 sentrale n\u00e5r vi sp\u00f8r Sohadew om hans verste opplevelser i Sundarbans. For endel \u00e5r siden ble han kidnappet av fire pirater som tok alt han hadde, inkludert b\u00e5ten. De holdt ham fanget i en hel uke og tvang ham til \u00e5 l\u00e5ne 8000 taka (960 kroner) som han m\u00e5tte gi til dem. En annen gang, for 12 \u00e5r siden, holdt han og to av s\u00f8nnene p\u00e5 \u00e5 drukne i Bengal-bukta da de ble overrasket av storm og b\u00e5ten sank.\n17. 17\\. 17 Barneslaver p\u00e5 Dublar Char Kystvakten i Mongla har reddet 10 gutter mellom 12 og 16 \u00e5r fra Alorkol p\u00e5 Dublar Char i Bengal- bukta, der fiskehandlere har holdt dem som slaver i tre m\u00e5neder for \u00e5 jobbe med fiske og fiskeforedling. De ble utlevert til politiet fredag morgen og sendt hjem om ettermiddagen med spesialtransport. Kystvakten dekket utgiftene for hjemreisen. I f\u00f8lge kystvakten ble guttene brakt til Dublar Char av en bahatdar\\* som hadde lovt dem lukrative jobber p\u00e5 \u00f8ya. Da de kom fram, ble de tvunget til \u00e5 utf\u00f8re tunge jobber som fiske og foredling. Guttene hevder at de fikk halve dagsrasjoner av mat, at de ble torturert n\u00e5r de sa at de ikke klarte de tunge jobbene, og at de ikke fikk l\u00f8nn. De hevdet ogs\u00e5 at vaktene hadde utnyttet dem seksuelt. Kystvakten har satt i gang en operasjon p\u00e5 Dublar Char for \u00e5 avsl\u00f8re flere slike tilfeller som utf\u00f8res av fiskehandlerne p\u00e5 \u00f8ya. Bahatdar: Organisert menneskehandler (Kilde: The Daily Star, 14. desember 2003) Flere hundre barn mellom fem og 15 \u00e5r er tvunget til slavearbeid i fiskeindustrien som foreg\u00e5r p\u00e5 Dublar Char og andre steder i Sundarbans i vinterm\u00e5nedene. Barna blir lurt eller kidnappet av organiserte gjenger, kalt bahatdarer, og fraktet til Sundarbans. Bahatdarer begynner \"innsamlingen\" av barn fire-fem m\u00e5neder f\u00f8r fiskesesongen p\u00e5 Dublar Char starter. I Kutubdia og Banshkhali blir barna overlevert til b\u00e5tmenn kalt majhier for om lag 1500 taka (180 kroner) per barn, og fraktet ut til Dublar Char og andre \u00f8yer for \u00e5 jobbe med fiske og fiskeforedling for fiskehandlerne som styrer forretningene p\u00e5 \u00f8yene i vinterm\u00e5nedene. Barna gj\u00f8r det meste av det fysiske arbeidet som utf\u00f8res i forbindelse med vinterfisket. De bygger hus, sorterer fisk, rengj\u00f8r garn og b\u00e5ter, lager mat, samler ved og transporterer fisk og utstyr. Det p\u00e5st\u00e5s at mange av barna utnyttes seksuelt av \"arbeidsgiverne\" og arbeiderne som lever sammen med dem. Barna f\u00e5r s\u00e5 \u00e5 si ikke noen l\u00f8nn for arbeidet de utf\u00f8rer, og n\u00e5r fiskesesongen er over, holdes de fanget i landsbyer p\u00e5 Dublar Char eller andre isolerte steder i Sundarbans. I f\u00f8lge landsbybefolkningen f\u00e5r syke barn ikke noen form for behandling eller medisin, og n\u00e5r noen av barna d\u00f8r, noe som ikke er uvanlig, blir likene enten kastet p\u00e5 havet eller begravd i skogen. Mohammad Shahidul Islam, n\u00e5 15 \u00e5r, ble bortf\u00f8rt fra Mongla for fem \u00e5r siden og fraktet til Dublar Char. Faren, Mohammad Ishak, lette etter ham i lang tid uten hell. For en kort stund siden ble Shahidul funnet av en egen milit\u00e6r politienhet som bekjemper kriminalitet i Bangladesh, og brakt hjem. Han hadde i fem \u00e5r desperat pr\u00f8vd \u00e5 r\u00f8mme fra Dublar Char, men oppn\u00e5dde ikke annet enn \u00e5 bli torturert for fors\u00f8kene. I den samme operasjonen som frigjorde Shahidul, ble ogs\u00e5 300 andre barn reddet fra slavearbeid p\u00e5 Dublar Char. Barna bar merker av tortur og ble funnet sterkt underern\u00e6rte. (Kilde: The Daily Star, 15. desember 2002)B\u00e5de voksne og barn sorterer fangst p\u00e5 Dublar Char.\n18. 18\\. 18 Fiskeb\u00e5ten \"Kalpuna\" Fiskeb\u00e5ten Kalpuna losser dagens fangst p\u00e5 Dublar Char. P\u00e5 24 timer har mannskapet p\u00e5 18 klart \u00e5 fiske nesten to tonn. Mannskapet ombord, som er b\u00e5de hinduer og muslimer fra Chittagong-traktene, er ansatt for fire m\u00e5neder under vinterfisket, og tjener 10 - 20 000 taka (1200-2400 kroner) i denne perioden. De drar vanligvis tre timer utover i Bengalbukta og Fiskeb\u00e5ten Kalpuna losser fangstenp\u00e5 Dublar Char etter en tur i Bengal-bukta. Mangrover\u00f8tter i forgrunnen (luftr\u00f8tter fra Sundri-treet). fisker i ett strekk til de har fylt opp b\u00e5ten. Utenom fiskesesongen driver mannskapet ulike aktiviteter hjemme i Chittagong. Noen b\u00f8ter fiskegarn, noen har egne sm\u00e5b\u00e5ter og fisker i elver og kanaler, noen er jordarbeidere p\u00e5 andres land og noen kj\u00f8rer rickshaw (sykkeldrosje). Eieren av Kalpuna hjelper mannskapet med l\u00e5n i perioden utenom fiskesesongen, n\u00e5r inntekten er lav og ustabil.\n19. 19\\. 19 Kystfiskere p\u00e5 dypt vann Rundt ti millioner mennesker i Bangladesh er profesjonelle fiskere. De fleste, og stadig flere, bor langs kysten av Bengal-bukta. Egne fiskersamfunn har eksistert i kystomr\u00e5dene av Bengal s\u00e5 lenge kildene kan fortelle, og er i dag som tidligere organisert i sm\u00e5 og tette landsbyer kalt paras. Opprinnelig var de aller fleste kystfiskerne hinduer, og fiskersamfunnene er fremdeles sterkt preget av hinduistisk kultur, selv om hinduene utgj\u00f8r minoriteten i dag. Blant annet er samfunnene preget av et gammelt kastesystem, som for\u00f8vrig ogs\u00e5 preger de muslimske og buddhistiske fisker- samfunnene. Hindu- fiskerne har alltid tilh\u00f8rt den laveste kasten, sudra, og fremdeles giftes jentene i disse samfunnene bort i ten\u00e5rene, og kun til menn fra sin egen kaste. Fiskersamfun-nene ved kysten er forholdsvis isolerte enheter som if\u00f8lge de fleste definisjoner er marginal- iserte. Landsbyene ligger enten p\u00e5 statlig eid land (khas), eller p\u00e5 land som er leid av zamindarer (store landeiere) og hvor folk kun har lov \u00e5 oppholde seg s\u00e5 lenge de er \"gode\" leietakere. Utdanning er lite prioritert for barna i fiskerlandsbyene, da mange av fiskerne mener at det som l\u00e6res p\u00e5 skolen har liten relevans for dem i hverdagen. I tillegg er skolegang et \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Fiskerne har f\u00e5 alternative leveveier, b\u00e5de p\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 utdannelse, tradisjon og sterk tilh\u00f8righet til sine egne samfunn. Fiskerne har heller ingen tilgang til formelle kredittinstitusjoner, og er fullstendig avhengige av private pengeutl\u00e5nere. Fiskerne i landsbyene langs kysten kan deles inn i tre grupper: Sm\u00e5fiskere med egne umotoriserte b\u00e5ter, l\u00f8nnede fiskere som jobber p\u00e5 st\u00f8rre motoriserte og ofte havg\u00e5ende b\u00e5ter, og fiskeb\u00e5tredere, eller bahaddarer (se boks p\u00e5 side 20) som eier de st\u00f8rre motoriserte b\u00e5tene og er de l\u00f8nnede fiskernes arbeidsgivere. Fiskerne med tradisjonelle b\u00e5ter som fisker i elver og kanaler langs kysten, blir stadig f\u00e6rre fordi de utkonkurreres av de st\u00f8rre og mer effektive b\u00e5tene. Mange fra denne gruppen g\u00e5r derfor over til \u00e5 bli l\u00f8nnede fiskere p\u00e5 de motoriserte havg\u00e5ende b\u00e5tene. Vinnerne i denne prosessen er fiskeb\u00e5trederne, som blir en stadig mektigere gruppe i fiskersamfunnene, og som gjennom dette ogs\u00e5 har f\u00e5tt en sterkere rolle som pengeutl\u00e5nere. Bahaddarer organiserer fiskefl\u00e5ter og mannskap som er ute p\u00e5 fiske i opptil 3 \u00e5r av gangen. Som en del av avtalen med fiskerne, tar bahaddarer seg av fiskernes familier mens de er borte, ved \u00e5 gi l\u00e5n som betales tilbake gjennom arbeidet p\u00e5 havet. I tillegg er fiskerfamiliene avhengige av l\u00e5n fra bahaddarer i perioden utenom den viktigste fiskesesongen fra september til februar. Vanlig praksis hvis en av mannskapet ombord i fiskeb\u00e5tene d\u00f8r mens de er ute p\u00e5 fiske, er at bahaddarene rapporterer fiskeren som \"savnet p\u00e5 havet\". Bahaddarene slipper dermed \u00e5 gi noen form for kompensasjon og underhold til familiene som sitter igjen. Situasjonen for kystfiskerne har blitt stadig verre de siste \u00e5rene. Flere fiskere fra elveslettene inne i landet har kommet til kysten, og konkurransen om fiskeplassene har i mange tilfeller resultert i vold. Samtidig p\u00e5st\u00e5r fiskerne at de i dag kun f\u00e5r 20 prosent av fangsten sammen-lignet med hva de fikk for 30 \u00e5r siden, noe som ogs\u00e5 er bekreftet av statistiske under- s\u00f8kelser. \u00c5rsakene til nedgangen i fisket er i hovedsak overfiske av mange og effektive tr\u00e5lere, kombinert med garn og tr\u00e5l med for liten maskevidde. I tillegg har yngelfangst blitt utbredt langs kysten, noe som g\u00e5r ut over tilveksten av voksen fisk. De st\u00f8rste taperne har til n\u00e5 v\u00e6rt de tradisjonelle sm\u00e5fiskerne, men ogs\u00e5 arbeiderne p\u00e5 de st\u00f8rre havg\u00e5ende fiskeb\u00e5tene merker at nettet er i ferd med \u00e5 stramme seg for fiskerin\u00e6ringen i Bengal som helhet.\n20. 20\\. 20 Veien til fiskemarkedet Stranda p\u00e5 Koakata er ber\u00f8mt, i alle fall i Bangladesh, fordi man kan se b\u00e5de soloppgang og solnedgang fra samme sted. Her finner man ogs\u00e5 ett av Bengals mest aktive steder for fiskeforedling. B\u00e5de sm\u00e5fiskere og st\u00f8rre havfiskeb\u00e5ter kommer inn til stranda for \u00e5 levere fangsten til oppkj\u00f8pere som foredler fisken og selger den videre til markedet. Fisk henger til t\u00f8rk p\u00e5 hjeller langs hele stranda, og sprer en ganske s\u00e6regen lukt n\u00e5r vinden st\u00e5r inn mot land. Dette har blitt en kime til konflikt mellom turistmyndigheter, som legger opp til at flere vil komme og se solen st\u00e5 opp og g\u00e5 ned, og fiske- foredlere og deres arbeidere, som gjerne vil beholde n\u00e6ringen p\u00e5 stedet. Mellommennene i fiskemarkedet Bahaddarer er det lokale navnet p\u00e5 fiskeb\u00e5tredere som eier st\u00f8rre motoriserte fiskeb\u00e5ter og som hyrer inn mannskap til disse. Rederne fungerer som lokale pengeutl\u00e5nere, og l\u00e5ner normalt ut penger til fiskerne og deres familier i tider p\u00e5 \u00e5ret da inntektene er lavere enn i fiskesesongen. Fiskerne tilbakebetaler l\u00e5net i form av arbeidskraft og det de er med p\u00e5 \u00e5 tjene inn under fisket. Bahaddarer bringer fisk og fiskeprodukter fra det lokale markedet til markeder p\u00e5 distriktsniv\u00e5. Dadandarer er pengeutl\u00e5nere som tar tilbakebetaling i form av fangst, som de normalt betaler 50 prosent av markedspris for. Av og til tar de ogs\u00e5 imot kontanter, men da med en rente p\u00e5 opptil 100 prosent. Aratdarer er engroshandlere, og l\u00e5ner ut penger med samme betingelser som dadandarer. Mahajanere er regnet som rene pengeutl\u00e5nere, men er ogs\u00e5 involvert i kj\u00f8p og salg av fangst, og kan dessuten l\u00e5ne ut penger p\u00e5 samme betingelser som dadandarer og aratdarer. Dadandarer, aratdarer og mahajanere er alle kj\u00f8pere av fisk fra lokale sm\u00e5fiskere, og av bahaddarer p\u00e5 distriktsniv\u00e5. De selger s\u00e5 fisken og fiskeproduktene videre Fiskeoppkj\u00f8per i Barisal. til nasjonale eller internasjonale markeder. I tillegg finnes en rekke andre fiskemeglere og spekulanter som deltar i markedet p\u00e5 ulike niv\u00e5er, og som tar ut st\u00f8rre eller mindre fortjenester p\u00e5 veien fra fisker til forbruker. Turistmyndighetene i Bangladesh vil lokke flere til stranda i Koakata. I dag er det langt mellom turistene.\n21. 21\\. 21 Shapla-skinnet solt\u00f8rkes f\u00f8r det sendes videre til Chittagong og veskefabrikker i S\u00f8r\u00f8st-Asia. F\u00f8rste stopp p\u00e5 shapla-fiskens vei til middagsbord og veske-forhandlere er stranden i Koakata. Fiskeforedlerne som jobber p\u00e5 Koakata-stranda har avtaler med sine faste fiskere som s\u00f8rger for en jevn tilgang av r\u00e5stoff. Mohammad Delwar Hossain, en av oppkj\u00f8perne, sier at butikken g\u00e5r bedre n\u00e5 enn for noen \u00e5r siden p\u00e5 grunn av at det har blitt langt flere fiskere. Mohammad betaler fiskerne 32 taka (4 kroner) per kilo for hai og 30 taka for mindre fisk. Om vinteren er det flest havg\u00e5ende b\u00e5ter som leverer fisk, mens om sommeren er det nasjonalfisken hilsha fra elvene som dominerer leveransene. I vintersesongen kan Mohammad tjene rundt 50 000 taka (6000 kroner). Fisken som leveres til foredling kuttes f\u00f8rst opp av barn og voksne arbeidere p\u00e5 stranda. En av de vanligste fiskene under vinterfisket er en rokkeliknende fisk kalt shapla. Arbeiderne p\u00e5 stranda forteller at alle delene av fisken brukes til et eller annet. Til og med innvollene blir spist av rakhain- folket (se side 34) som bor i en landsby like ved fiskemottaket. Fiskekj\u00f8ttet strimles og henges til t\u00f8rk, og skinnet fl\u00e5s av og brukes senere til produksjon av vesker og lignende. Sm\u00e5fisken som tas imot p\u00e5 stranda, saltes og t\u00f8rkes hel. Haien kokes for \u00e5 f\u00e5 ut haiolje til s\u00e5peproduksjon. Alle disse produktene selges s\u00e5 videre til oppkj\u00f8pere fra Chittagong som igjen eksporterer dem til utlandet.\n22. 22\\. 22 Garnb\u00f8teren Manura Like utenfor mottaksomr\u00e5det p\u00e5 Koakata sitter Manura og b\u00f8ter garn i en liten klynge av leirhytter. Hun er i begynnelsen av tretti\u00e5rene, er gift og har to sm\u00e5 barn, en s\u00f8nn og en liten datter. Manura jobber hele \u00e5ret med \u00e5 b\u00f8te garn, mens mannen hennes er dagsarbeider p\u00e5 rismarkene i n\u00e6rheten. De flyttet til stranda Manura tjener mer p\u00e5 \u00e5 b\u00f8te garn ved Koakata strand enn hun gjorde ved \u00e5 dyrke jord. ved Koakata for sytten \u00e5r siden, da jordstykket de leide av en st\u00f8rre landeier i Amtoli, en mil lengre inn i landet, gav for liten avkastning. Arbeidet i Amtoli var hardt og landeieren tok halvparten av avlingen som leie for jorda. I tillegg til \u00e5 dyrke ris, tok mannen til Manura de jobbene som b\u00f8d seg, som \u00e5 grave ut jord til veier, diker og fiskedammer. Rundt tusen personer var i samme situasjon som Manura og familien p\u00e5 den tiden, og m\u00e5tte flytte fra jordstykkene sine og ut til kysten hvor det var mer plass, bedre tilgang p\u00e5 fisk og muligheter for jobb. Da de flyttet tjente Manura og mannen til sammen rundt 60 taka dagen (7 kroner). I dag tjener Manura alene 100 taka (12 kroner) for \u00e5 b\u00f8te et 65 meter langt garn. Hun makter i gjennomsnitt to garn dagen. \u00d8kningen i inntekt er likevel ikke den viktigste grunnen til at Manura og mannen trives bedre her ute ved kysten. I tillegg til arbeidet p\u00e5 rismarkene drar mannen ut klokka fire om morgenen for \u00e5 fiske. P\u00e5 tre timer har han fisket en bastkurv med tangra- fisk som s\u00f8nnen selger for 80 taka p\u00e5 fiskebasaren i Koakata. I tillegg har han med seg fersk fisk hjem til familien fem dager i uka. De eneste mat-utgiftene familien har, er til gr\u00f8nnsaker, krydder og av og til litt kj\u00f8tt n\u00e5r de synes de m\u00e5 ha avveksling fra all fisken.\n23. 23\\. 23 Shima Shima er 12 \u00e5r og jobber med \u00e5 kutte opp fisk p\u00e5 fiskemottaket i Koakata sammen med moren Shananaz og faren Habibullah. For en dags arbeid p\u00e5 stranda f\u00e5r Shima 30 taka (4 kroner), mens foreldrene tjener 100 taka hver. I tillegg kj\u00f8per faren til Shima opp noe fisk som han t\u00f8rker selv og selger videre. Sammen med foreldrene og tre s\u00f8sken bor Shima i et enkelt hus i en husklynge 200 meter fra strandkanten hvor de jobber. Husene er nylig satt opp med st\u00f8tte fra EU, og familien til Shima fikk ett av disse for et engangsbel\u00f8p p\u00e5 2000 taka (350 kroner). De har det bra der, mye bedre enn i skuret de bodde i p\u00e5 samme sted tidligere, men de var opprinnelig lovt enda bedre fasiliteter enn de har i dag. B\u00e5de vaskerommet og byggematerialene (mur og blikk) er langt d\u00e5rligere enn det som ble lovt da folk fra styresmaktene tildelte husene for litt over et \u00e5r siden. Ingen i omr\u00e5det er i tvil om hva som har skjedd. De ansvarlige hos styresmaktene har i samarbeid med kontrakt\u00f8rene brukt billigere materialer og redusert standarden p\u00e5 blant annet vaskerommene for dermed \u00e5 sitte igjen med litt penger for seg selv, en ikke helt uvanlig form for underslag verken i Bangladesh eller andre steder. Shima og foreldrene jobber hele vinterhalv\u00e5ret p\u00e5 fiskemottaket. Om sommeren fisker de selv med garn langs stranda og ved utl\u00f8pet av elvene i n\u00e6rheten. P\u00e5 den tiden av \u00e5ret g\u00e5r hilshaen helt ut til kysten, og det er gode penger \u00e5 tjene. I tillegg tar faren til Shima str\u00f8jobber for \u00e5 spe p\u00e5 inntekten. B\u00e5de Shima og s\u00f8sknene, med unntak av lilles\u00f8steren Hafiza, g\u00e5r p\u00e5 skole i syklonhuset som heldigvis ikke brukes for ofte til det det er bygd for: Tilflukt fra sykloner. Jenter slipper \u00e5 betale for skolegangen, mens gutter m\u00e5 betale en mindre avgift. Shima trives veldig godt med livet p\u00e5 stranda i Koakata, og h\u00e5per at verken utvikling av turisme eller andre planer for omr\u00e5det tvinger henne og familien vekk derifra. Shima klargj\u00f8r fisk til t\u00f8rking p\u00e5 stativet i bakgrunnen. En av fiskeoppkj\u00f8perne f\u00f8lger med p\u00e5 arbeidet.\n24. 24\\. 24 Med fisk som renter og avdrag Nazir er en av flere sm\u00e5fiskere som leverer fangsten til sin faste oppkj\u00f8per p\u00e5 fiskemarkedet i Barisal. \u00c5 fiske er en uforutsigbar aktivitet. Enkelte dager f\u00e5r han ingen fangst, mens andre dager kan han tjene opptil 500 taka (60 kroner). I gjennomsnitt har han en inntekt p\u00e5 rundt 200 taka dagen i vintersesongen, da han fisker de verdifulle kongerekene. Det aller meste av fangsten selger han til sin lokale oppkj\u00f8per, som p\u00e5 sin side gir Nazir l\u00e5n i perioder med lite fangst og til kj\u00f8p av fiskeutstyr. Tilbakebetalingen skjer i form av reker og fisk, til en fast pris som ligger et godt stykke under det Nazir kunne f\u00e5tt om han solgte direkte til kunder p\u00e5 markedet. Nazir eier ikke noe jord, men har et bosted i landsbyen Kolar Doniar, 12 timers rotur fra markedet i Barisal. Der bor kona med datteren deres. P\u00e5 grunn av den lange reisen mellom landsbyen og Barisal, bor Nazir det meste av tiden i b\u00e5ten utenfor markedet i Barisal. Han reiser hjem til familien et par ganger i m\u00e5neden. Av og til har han r\u00e5d til \u00e5 ta buss, som bare tar en og en halv time, men de fleste gangene ror han de tolv timene hjem.\n25. 25\\. 25 Nazir i b\u00e5ten p\u00e5 elva utenfor Barisal. Han fisker med line, som vist p\u00e5 det lille bildet.\n26. 26\\. 26 Sig\u00f8ynerliv Ulike grupper sig\u00f8ynere har levd i Bengal s\u00e5 langt man kan spore historien tilbake. I kystomr\u00e5dene dominerer sj\u00f8- og elvesig\u00f8ynere som prim\u00e6rt lever av fiske. Sig\u00f8ynere er ikke knyttet til en spesiell religion, men sj\u00f8- og elvesig\u00f8ynerne i Bangladesh er alle muslimer. Skillet mellom sj\u00f8- og elvesig\u00f8ynere er vagt og kun basert p\u00e5 hvor langt ut mot kysten de holder til. Sardarens koner Mohammad Sobahan Sardar er leder for elvesig\u00f8ynerne som lever rundt Barisal by. Han har tre koner. Den ene har flyttet, de to andre bor sammen med ham i to sm\u00e5 b\u00e5ter. Sammen med sin f\u00f8rste kone, Niru, har Mohammad tre s\u00f8nner, og med den andre kona, Sree, har han to d\u00f8tre og en s\u00f8nn. Blant elvesig\u00f8ynerne er det vanlig at mannen har flere koner. Sp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e5rt om det noen ganger er omvendt blir ikke uventet m\u00f8tt med latter, men Niru kan faktisk komme p\u00e5 et eksempel. En av mennene som lever i havna reiste fra sin f\u00f8rste kone for noen \u00e5r siden. Da han ikke kom tilbake giftet kona seg p\u00e5 nytt. For en liten stund siden kom mannen tilbake og krevde ekteskapet opprettholdt. De lever n\u00e5 sammen igjen, men den andre mannen er visstnok ikke helt ute av bildet. Avsl\u00f8ringen f\u00f8rer til en heftig diskusjon mellom Niru og Sree. Til tross for uenigheten virker Niru og Sree \u00e5 v\u00e6re gode og n\u00e6re venner. De synes allikevel ikke at det er helt optimalt \u00e5 dele mann. De m\u00e5 innr\u00f8mme at de krangler til stadighet, mest i forbindelse med at ungene sloss med hverandre, men ogs\u00e5 av og til p\u00e5 grunn av sjalusi. De to konene kjente hverandre f\u00f8r de ble gift med Mohammad. Niru var 15 \u00e5r da hun ble gift. Hun er i dag 25 \u00e5r, men ser som mange andre elvesig\u00f8ynere eldre ut enn hun er. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor de fleste mennene har flere koner, svarer de at det vanligste er at mennene blir forelsket p\u00e5 nytt, at kvinnene beh\u00f8ver penger og underhold, eller at de rett og slett har behov for \"selskap\". Elvesig\u00f8ynerne lever generelt lengre inn p\u00e5 deltaet og fisker i elver, mens sj\u00f8sig\u00f8ynerne fisker i elveutl\u00f8pene langs kysten og rundt Sundarbans. De fleste sj\u00f8- og elvesig\u00f8ynerne i Bengal bor i fiskeb\u00e5tene de eier, og lever sammen i egne samfunn best\u00e5ende av 50-100 b\u00e5ter. En annen gruppe sig\u00f8ynere som holder til i Ben- gal er omreisende slangetemmere. Denne gruppen\n27. 27\\. 27 livn\u00e6rer seg av \u00e5 fange slanger som de bruker i forestillinger rundt om i landet, som et omreisende sirkus. I tillegg tar de ulike jobber p\u00e5 ferden gjennom landet, og mange skaffer seg ekstrainntekt ved \u00e5 fremstille og selge tradisjonell urtemedisin. Sig\u00f8ynerne lever p\u00e5 mange m\u00e5ter p\u00e5 siden av samfunnet i Bengal. De har en s\u00e6regen kultur og et eget spr\u00e5k der mange av ordene er forskjellig fra bengali, og lever og reiser rundt i isolerte grupper. F\u00e5 sig\u00f8ynerbarn g\u00e5r p\u00e5 skole, hovedsaklig fordi mange er omreisende, og at familiene har d\u00e5rlig \u00f8konomi. Den omflakkende tilv\u00e6relsen gj\u00f8r ogs\u00e5 at sig\u00f8ynerne har d\u00e5rligere tilgang til helsevesen og andre sosiale tjenester enn resten av befolkningen. Mangel p\u00e5 utdannelse og et sterkt kulturelt samhold gj\u00f8r at f\u00e5 sig\u00f8ynere ser andre levem\u00e5ter som en mulighet, selv om de klart ser begrensninger i det livet de fleste lever i dag. Sardarens (sjefens) koner Niru og Sree med hver sin s\u00f8nn.\n28. 28\\. 28 Amela frakter mennesker og varer mens hun passer de to barna sine. \u00c5 ro mens du ammer Amela Begum tar oss med en tur ut p\u00e5 elva sammen med s\u00f8nnen som ble f\u00f8dt ombord i b\u00e5ten kort tid tilbake. Hun og mannen bor i en av de sm\u00e5 b\u00e5tene ved elvesig\u00f8ynernes tilholdssted utenfor Balu Char i Barisal. Amela og mannen har ingen familie, s\u00e5 Amela m\u00e5 ha med s\u00f8nnen b\u00e5de n\u00e5r hun er ute og fisker eller har andre \u00e6render med b\u00e5ten. Den s\u00e6regne teknikken sig\u00f8ynerkvinnene har n\u00e5r de ror med den ene foten er tydeligvis utviklet for at de kan ha to frie hender til b\u00e5de \u00e5 kunne amme og til \u00e5 sysle med andre n\u00f8dvendige gj\u00f8rem\u00e5l.\n29. 29\\. 29 Reisende i slanger Sardar Akkel Ali er leder for 40 omreisende slangetemmere som har gjort et stopp utenfor Barisal by. Han forteller at de har om lag 100 slanger som de bruker i show. Inntekten fra disse showene varierer sterkt, fra ingenting til 200 taka (24 kroner). Slangene fanger de selv i regnperioden. Av og til selger de slanger til kinesere i Dhaka for \u00e5 tjene litt ekstra. For en kobra kan de f\u00e5 opptil 5000 taka. Sardar Akkel p\u00e5st\u00e5r at de ikke tapper giften fra kobraslangen, med unntak av n\u00e5r de blir tilbudt penger for giften. Selv har Akri blitt bitt fem ganger, men han kurerte seg selv ved \u00e5 suge ut giften. De fleste som blir bitt, sn\u00f8rer bittstedet sammen med en snor og drar til sykehuset. Gruppen med slangetemmere kommer opprinnelig fra Dhaka, men reiser rundt i Bangladesh hele \u00e5ret. Til \u00e5 forflytte seg selv og vognene de har med, leier de elveb\u00e5ter, og de oppholder seg kun en uke eller to p\u00e5 samme sted f\u00f8r de drar videre. Akkel Alis kone Bibi og deres yngste barnebarn Popi leker med en kobra.\n30. 30\\. 30 Til tross for sterke minner fra \u00f8deleggende sykloner, er det solskinnsdagene som dominerer p\u00e5 Kawar Char, ytterst mot Bengal-bukta.\n31. 31\\. 31 Lykken er et stykke jord For 15-20 \u00e5r siden fikk landl\u00f8se leilendings- familier rundt Koakata tilbud fra staten om et eget jordstykke ved kysten, i et omr\u00e5de kalt Kawar Char. Mot selv \u00e5 rydde skogen som den gang dekket hele omr\u00e5det, fikk de tildelt en halv hektar land, som de betalte staten 67 taka (i dag 8 kroner) for. I fint v\u00e6r kan landskapet p\u00e5 Kawar Char minne om et dansk ferieparadis med lange strender og sm\u00e5 sanddyner som beskytter den dyrkbare marka bakenfor. Kanskje ikke tilfeldig at danskenes offentlige bistandsorganisasjon Danida har v\u00e6rt spesielt aktiv her. Med beliggenhet helt ut mot Bengal-bukta er imidlertid Kawar Char sv\u00e6rt utsatt for sykloner og flodb\u00f8lgene som f\u00f8lger disse. Moghbul Hossain (75), en av landeierne p\u00e5 Kawar, kan fortelle at det ikke har v\u00e6rt alvorlige flodb\u00f8lger de siste \u00e5rene, men at den siste store syklonen i 1991 medf\u00f8rte store \u00f8deleggelser p\u00e5 Kawar Char og i omr\u00e5dene rundt. Flodb\u00f8lgen som fulgte syklonen gikk 15 kilometer inn i landet. Moghbul mistet moren, s\u00f8nnen sin og en av br\u00f8drene. T\u00e5rene presser p\u00e5 n\u00e5r han tenker tilbake p\u00e5 dette. En annen av beboerne, Samsul Huq Kasi, mistet syv av sine ti s\u00f8sken i samme syklon. De fleste av dem som d\u00f8de den gangen var kvinner og sm\u00e5 barn. Moghbul mener at d\u00e5rlige sv\u00f8mmeferdigheter og kvinnenes sarier (stort t\u00f8ystykke som surres rundt kroppen) hadde noe av skylden. Selv om 70 ganger 70 meter jordbruksland ikke er s\u00e5 mye, er alle vi snakker med p\u00e5 Kawar Char forn\u00f8yde med tilv\u00e6relsen. De fleste er enige om at litt mer land ikke hadde v\u00e6rt \u00e5 forakte, men i forhold til leilendingstilv\u00e6relsen er dette alt de \u00f8nsker seg. De peker spesielt p\u00e5 frisk luft, flotte soloppganger og solnedganger, tilgang p\u00e5 gratis fiske fra stranda, og det lille jordstykket som gir b\u00e5de ris og gr\u00f8nnsaker til eget forbruk i tillegg til litt overskudd for salg. I tillegg f\u00e5r de gratis ved fra skogen i n\u00e6rheten, og kum\u00f8kk som b\u00f8ndene i omr\u00e5det lar dem f\u00e5, blir t\u00f8rket til brensel og brukt som gj\u00f8dsel. Befolkningen p\u00e5 Kawar Char har gravd en \u00e5pen br\u00f8nn som gir drikkevann til hele landsbyen. De dyrker ris, vannmelon og ulike gr\u00f8nnsaker, men siden de bare bruker regnvann til irrigasjon, kan de sjelden dyrke noe i t\u00f8rkeperioden. Rishalmen som er igjen etter tresking, benytter de som brensel om vinteren. Selv om det er mer land \u00e5 ta av p\u00e5 Kawar Char og i omr\u00e5det rundt, er det i dag ingen som f\u00e5r tildelt nytt land. P\u00e5 stranda utenfor Gangamati-skogen, som er n\u00e6rmeste nabo, har fiskere satt opp en klynge enkle hytter. Omr\u00e5det er ekspropriert av den statlige turistorganisasjonen Parjatan, som har planer om b\u00e5de \u00f8koturisme og flyplass her. Fiskerne som bruker stranda som base n\u00e5r de flytter ut hit i vintersesongen. Resten av \u00e5ret jobber de som landarbeidere et stykke inn fra kysten hvor de har sine faste bopeler. D\u00e5rligere tider for landarbeidere, kombinert med gode priser p\u00e5 fisk, har f\u00f8rt til at de har tatt opp l\u00e5n fra en mahajan for \u00e5 kj\u00f8pe b\u00e5ter og det utstyret de beh\u00f8ver. Samsul (foran) og Moghbul (til h\u00f8yre) trives godt p\u00e5 Kawar Char med et halvt hektar land, frisk luft og tilgang til fersk fisk.\n32. 32\\. 32 Kriminelle leieinnkrevere Under Ershad-regimet for 16 \u00e5r siden fikk familien Hossain tildelt 20 m\u00e5l statseid land p\u00e5 en sediment\u00f8y i Mehgna-deltaet. Det samme fikk om lag 100 andre familier, som i dag livn\u00e6rer seg som sm\u00e5b\u00f8nder og fiskere p\u00e5 \u00f8ya. Selv om \u00f8ya er s\u00e5pass avsidesliggende at ingen av barna der g\u00e5r p\u00e5 skole, plages familien Hossain og de andre familiene av kriminelle bander som forlanger leie for jorda de har f\u00e5tt tildelt. Normalt dukker disse bandene opp en gang i \u00e5ret og forlanger leie for hele \u00e5ret. Alle familiene vet at bandene er i stand til \u00e5 gjennomf\u00f8re alle truslene de kommer med, og punger ut med det som kreves for \u00e5 f\u00e5 fred et \u00e5r til. Livet hos familien Hossain p\u00e5 det nye tildelte landet er fredelig s\u00e5 lenge kriminelle ikke kommer og krever leie. Landl\u00f8se fiskere preger enn\u00e5 den idylliske stranda utenfor Gangamati-skogen. Om noen \u00e5r er det kanskje \u00f8ko-turistene som tar over?\n33. 33\\. 33 Yngel og kongereker I 1985 mottok Bangladesh et l\u00e5n fra Verdensbanken p\u00e5 ca 210 millioner kroner for utvikling av rekeoppdrettsn\u00e6ringen. Fangsten av ville reker, som var dominerende i Bengal tidligere, ble for kostbar og lite konkurransedyktig i forhold til oppdrett av reker i blant annet S\u00f8r\u00f8st-Asia. I dag er 140 000 hektar av kystomr\u00e5dene i Bangladesh brukt til rekeoppdrett. Dette tilsvarer 13 prosent av alt land som brukes til oppdrett av reker p\u00e5 verdensbasis. Oppdrettsn\u00e6ringen gir hvert \u00e5r Bangladesh millioner av dollar i valutainntekter. Rekeoppdrett krever 7-8 m\u00e5neder med stagnerende brakkvann, og deltaomr\u00e5dene ved kysten i Bengal er som skapt til form\u00e5let. I og rundt mangroveskogen Sundarbans finnes i utgangspunktet verdens st\u00f8rste naturlige produksjon av reker. Oppdrettsn\u00e6ringen har imidlertid ikke bare v\u00e6rt positiv for befolkningen i kystomr\u00e5dene. Store landomr\u00e5der har blitt kj\u00f8pt opp av forretningsmenn fra ulike deler av landet, i mange tilfeller i samarbeid med utenlandske investorer. Innflytelsesrike oppdrettere har ogs\u00e5 tatt over statlig eid land som tidligere var tilgjengelig for lokalbefolkningen. B\u00e5de tidligere fellesomr\u00e5der, jordbruksland og fiskedammer har blitt fylt med saltvann for \u00e5 drive oppdrett. Da oppdrettsn\u00e6ringen i Bengal startet opp, ble ogs\u00e5 store arealer mangroveskog hogd ned for \u00e5 gi plass til rekepoldere. N\u00e5r disse omr\u00e5dene fylles med saltvann, endres den \u00f8kologiske balansen i lang tid framover. Jordsmonnet i tidligere risdyrkingsomr\u00e5der har blitt for salt til \u00e5 kunne benyttes til risdyrking i ti\u00e5r framover, selv om rekeoppdrettet skulle opph\u00f8re i dag. Et like stort problem for lokalbefolkningen som tapet av store landarealer og ressurser, er at rekeoppdrett krever minimalt med arbeidskraft i forhold til jordbruket som ble drevet tidligere. Landl\u00f8se og andre fattige som tidligere var avhengige av \u00f8kologiske fellesressurser og arbeid p\u00e5 rismarkene, sitter i dag igjen som de store taperne i forbindelse med rekeindustrien i kystomr\u00e5dene. Den lille arbeidskraften som beh\u00f8ves i oppdrettsn\u00e6ringen blir i tillegg normalt bragt inn utenifra av oppdretterne. En alternativ levevei for landl\u00f8se og andre fattige grupper, har blitt \u00e5 fange yngel til oppdrettsn\u00e6ringen. Langs hele kysten i Bengal m\u00f8ter man mennesker som sleper et h\u00e5vlignenede redskap etter seg langs elvekanaler og strandkanter. Flertallet av disse er kvinner og barn fra fattige husholdninger. Bak yngelsamlernes aktivitet st\u00e5r det mektige pengeutl\u00e5nere som finansierer aktivitetene og som kj\u00f8per opp fangsten til avtalte priser for \u00e5 selge den videre til oppdrettsn\u00e6ringen. Fangst av yngel er vanskelig \u00e5 regulere, samtidig som inntekten er s\u00e5rt tiltrengt for mange. Dette f\u00f8rer blant annet til at det fanges s\u00e5 mye at det er en trussel for den naturlige tilveksten av reker. Yngelfangst p\u00e5 dagens niv\u00e5 er sv\u00e6rt kortsiktig med tanke p\u00e5 fremtidige ressurser. I tillegg f\u00f8rer den til at enda mer makt og rikdom kommer p\u00e5 f\u00e6rre hender ved at den tidligere fellesressursen rekeyngel, overf\u00f8res fra \u00f8kosystemer alle har tilgang p\u00e5 til lukkede systemer kontrollert av noen f\u00e5.\n34. 34\\. 34 Buddhister i fremmed terreng I omr\u00e5dene mellom Koakata og Pathuakali bor det rundt 2000 buddhister, bedre kjent som rakhain-folket. Denne folkegruppen har sitt eget spr\u00e5k, lever i egne landsbyer med en s\u00e6regen arkitektur, spiser svinekj\u00f8tt og brygger sin egen alkoholholdige drikk. Kort sagt er det en gruppe mennesker med lite til felles med sine muslimske omgivelser. Rakhain-folket er blant de fattigste i omr\u00e5det. Over halvparten av dem er landl\u00f8se, og bare et f\u00e5tall eier jordbruksland av betydning. En del landl\u00f8se rakhainere er fiskere, mens de fleste er dagsarbeidere som tar de jobbene som byr seg. Lungiene, et skj\u00f8rtlignende klede som brukes b\u00e5de av kvinner og menn, veves av rakhain- kvinnene p\u00e5 tradisjonelle vever, og er sv\u00e6rt popul\u00e6re. De gir en god ekstrainntekt til mange familier, det samme gj\u00f8r den alkoholholdige drikken \"duchua\" som rakhain-folket har egen tillatelse til \u00e5 brygge. I tillegg jakter mange av de landl\u00f8se p\u00e5 villsvin og fugl med feller og v\u00e5pen. For et villsvin f\u00e5r de om lag 3000 taka (360 kroner) av mahajanere som organiserer jakten og selger kj\u00f8ttet videre til kunder i de st\u00f8rre byene. Rakhain-folket er opprinnelig flyktninger fra Arakan-provinsen i Burma. De f\u00f8rste drev i land i Koakata i 1784, etter \u00e5 ha flyktet med b\u00e5ter fra de burmesiske okkupantene i Arakan. Tilsammen slo rundt 50 000 rakhainere seg ned i Koakata-omr\u00e5det p\u00e5 slutten av 1700-tallet. Rakhain-folket ble sett p\u00e5 som gode landryddere og ble brukt av britene i Bengal til \u00e5 rydde jungel i kystomr\u00e5dene. Som mottytelse lot britene rakhainerne f\u00e5 bosette seg i omr\u00e5dene de ryddet rundt Koakata. Ulik kultur og levem\u00e5te gjorde imidlertid rakhain-folket upopul\u00e6re blant sine muslimske og hinduistiske naboer. Presset fra disse ble etterhvert s\u00e5 stort at britene lagde egne lover som b\u00e5de gav rakhain-folket klare landrettigheter og beskyttelse. Beskyttelsen og landrettighetene rakhain-folket og andre buddhistiske grupper fikk av britene, forsvant imidlertid raskt etter at britene trakk seg ut av India og Bengal i 1947. Ny landregistrering og nye eiendomsskatter ble innf\u00f8rt og mye land rundt Koakata ble tildelt muslimer som kom til \u00d8st-Pakistan etter delingen av India. I forbindelse med nyregistreringen av land, m\u00e5tte rakhainerne rundt Koakata dra til n\u00e6rmeste provinshovedstad, Patuhakali, der de opplevde \u00e5 bli diskriminert blant annet ved \u00e5 bli nektet hotellrom og mat p\u00e5 restauranter. Betydelige deler av deres tidligere jordbruksomr\u00e5der ble ogs\u00e5 overtatt med makt av nyinnflyttere. Diskrimineringen og presset p\u00e5 rakhain-folket rundt Koakata p\u00e5g\u00e5r enda i dag. Mange opplever at fremmede en dag har startet \u00e5 dyrke jorda de eier, eller at avlingen er stj\u00e5let. Av de opprinnelig 50 000 Rakhainene som levde rundt Koakata er det i dag knappe 2000 igjen, mye p\u00e5 grunn av diskriminering og press. De aller fleste har dratt tilbake til Burma etter 1947. Om forholdene var vanskelige etter at britene dro fra omr\u00e5det, ble de ikke noe enklere i forbindelse med opprettelsen av staten Bangladesh i 1971. Oppt\u00f8yene i forkant av frigj\u00f8ringen gikk hardt ut over minoritetsgrupper generelt, og tiden etterp\u00e5 har v\u00e6rt preget av et \u00f8kende press fra en stadig voksende muslimsk befolkning, i de siste \u00e5rene ogs\u00e5 med innslag av religi\u00f8s fundamentalisme. Mange av de gjenv\u00e6rende rakhainene rundt Koakata vurderer \u00e5 flytte tilbake til Burma, hvor de fleste av dem har slektninger og sterke kulturelle b\u00e5nd. De tradisjonelle burmesiske lungiene veves for h\u00e5nd av rakhain-kvinnene. De er sv\u00e6rt ettertraktet, ogs\u00e5 blant de muslimske bangladesherne.\n35. 35\\. 35 Begravelse av en munk For to m\u00e5neder siden, i begynnelsen av november, d\u00f8de en av de eldste og mest tilbedte buddhistmunkene i Bangladesh, Uchona Moathero, 76 \u00e5r gammel. Moathero var buddhistenes leder i det s\u00f8rlige Bangladesh, Uchona Moathero flyttes fra den provisoriske kista han har ligget i til en mer staselig kiste av (litt for) mange medhjelpere. I forgrunnen spiller et tradisjonelt rakhain- orkester. som inkluderer omr\u00e5dene rundt Koakata hvor rakhain-folket fra Burma opprinnelig slo seg ned for over 200 \u00e5r siden. Moathero begraves p\u00e5 tradisjonelt vis for en munk med hans status, en seremoni som kan g\u00e5 over flere m\u00e5neder alt etter n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret d\u00f8dsfallet inntreffer. I to m\u00e5neder har Moathero ligget inntyllet i 50 kilo tobakksblader og rishalm som er trukket inn med oljer. Slik har han ligget til i dag, da et r\u00e5d av munker, og de fleste av hans tilbedere b\u00e5de fra Bangladesh og fra utlandet, har kommet sammen for \u00e5 bestemme den videre prosessen og datoen for bisettelsen. Han flyttes over til en mer staselig kiste enn den provisoriske av bambus og plast som han har ligget i til n\u00e5. Bisettelsen skal skje etter at risen er tatt inn om v\u00e5ren. Kisten blir da plassert ute p\u00e5 rismarken og en brennende rakett skytes inn i skrinet hvor den avd\u00f8de ligger, en ganske spektakul\u00e6r form for kremasjon, blir det sagt.\n36. 36\\. 36 Tengagiri Char Tengagiri Char er ei flat, mangrovedekt \u00f8y mellom Koakata og dagens Sundarbans. Rakhain-folket var de f\u00f8rste som bosatte seg her p\u00e5 slutten av 1700-tallet, men \u00f8ya ble i motsetning til omr\u00e5dene lengre \u00f8st aldri ryddet for skog. I dag er rakhain-folket borte fra Tengagiri, og \u00f8ya regnes som en del av Sundarbans skogreservat. Til tross for at Tengagiri er beskyttet som reservat, er det et stort press p\u00e5 b\u00e5de skogen og andre ressurser fra den tette befolkningen rundt. Rakhainere jakter villsvin og fugl, og mange drar inn i skogen for \u00e5 sanke ved. Om vintrene kommer om lag 1000 fiskere ut til strendene ved Tengagiri. Dette er stort sett fiskere fra litt lengre inn i landet, som bruker \u00f8ya som base for sine aktiviteter fra november til april, da det er lite fisk i elvene der de holder til. Like ved siden av Tengagiri Char har det dukket opp en ny char hvor 8-10 000 fiskere, foredlere og handelsmenn har sl\u00e5tt seg til ro. P\u00e5 selve Tengagiri beh\u00f8ves tillatelse fra skogvesenet for \u00e5 drive vinterfiske, men p\u00e5 den nye \u00f8ya er det ingen restriksjoner. Et problem er at alle disse menneskene trenger byggematerialer og ved, og legger et enormt press p\u00e5 den vernede skogen et steinkast unna. Tilflytterne til den nye \u00f8ya er folk fra steder s\u00e5pass langt unna som Satkhira, Khulna og Bagerhat. De aller fleste mangler kapital og har tatt opp l\u00e5n fra mahajanere for \u00e5 finansiere aktivitetene sine. Priyanath kommer fra Satkhira. Sammen med fire andre fiskere tok han opp et l\u00e5n p\u00e5 80 000 taka (9 600 kroner) fra en mahajan f\u00f8r han kom hit. \"Vi gir en fast andel av fangsten til v\u00e5r mahajan\", forteller Priyanath, \"og p\u00e5 slutten av \u00e5ret sitter vi sammen med han og gj\u00f8r opp status p\u00e5 l\u00e5net. Vi f\u00f8ler oss lurt hver gang. Pengeutl\u00e5nerne gir oss veldig d\u00e5rlig pris for fisken, og det gj\u00f8r at tilbakebetalingen av l\u00e5net g\u00e5r veldig tregt\". Sahahjhan Mia, en av de andre fiskerne p\u00e5 Tengagiri, tviler p\u00e5 om han noen gang blir kvitt gjelden han har til sin mahajan. En kald vinternatt ble han overfalt av pirater mens han l\u00e5 og fisket. Piratene bandt ham og dem han fisket sammen med og kastet dem ut i det iskalde vannet. Han drev i land etter \u00e5 ha ligget i vannet i timevis, men b\u00e5ten hans var forsvunnet. Han m\u00e5tte ta opp mer l\u00e5n for \u00e5 erstatte b\u00e5ten og alt utstyret. Sahjhahan fisker fremdeles, men det meste av fangsten g\u00e5r til \u00e5 betjene det store l\u00e5net. \"Piratene har knust mine dr\u00f8mmer\", sukker han. (Kilde: Rahman et.al. 2001) Hyttene p\u00e5 Tengagiri Char brukes kun av fiskere i vintersesongen.\n37. 37\\. 37 Selv om de ytterste delene av Bengal-deltaet er befolket av en rekke ulike grupper som utnytter ressursene p\u00e5 ulike m\u00e5ter, finnes det flere klare fellestrekk i deres livssitusjonen som indikerer noen generelle utviklingstrekk i omr\u00e5det. P\u00e5 deltaet blir i dag flere og flere mennesker fattige, og de allerede fattige blir stadig ytterligere svekket. \u00c5rsakene til denne negative utviklingen er mange og sammensatte. Vi har forklart hvordan mennesker kan bli utsatt for \u00f8konomisk, politisk, sosio- kulturell og \u00f8kologisk marginalisering, og historiene i denne boken har vist at disse faktorene ofte henger n\u00f8ye sammen. Vi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 betydningen av \u00f8kologiske fellesressurser for de fattige menneskene p\u00e5 landsbygda i Bengal, og vist at spesielt tilgang til fisk har dekket mange prim\u00e6re behov for disse. Ved \u00e5 v\u00e6re selvforsynt med fisk, samt \u00e5 ha direkte tilgang til markedet, trenger man ikke i like stor grad l\u00e5n til \u00e5 dekke \u00f8konomiske underskudd eller st\u00f8rre utgifter, og man unng\u00e5r \u00e5 bli avhengige av l\u00e5nehaier som vet \u00e5 ta seg saftig betalt for tjenestene sine. Historiene i rapporten peker ogs\u00e5 p\u00e5 skjeve sosiale maktstrukturer som et alvorlig problem for en mer rettferdig fordeling av goder, og p\u00e5 manglende kapital og utdannelse som et hinder for \u00e5 kunne bryte ut av fattigdomsspiralen. Nettopp p\u00e5 grunn av manglende oppspart kapital m\u00e5 langsiktige investeringer, som mer utdannelse eller avanserte fiskeredskaper, ofres for \u00e5 dekke daglige behov. I sterk kontrast til de mange som blir sugd inn i fattigdomsspiralen, st\u00e5r de som er i stand til \u00e5 sette i gang en velstandsspiral med utgangspunkt i et \u00f8konomisk overskudd som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 investere. Mange av disse, for eksempel fiskeb\u00e5trederne fra Chittagong, skaffer seg st\u00f8rre inntekter gjennom \u00e5 gi l\u00e5n til de fattige med skyh\u00f8ye renter. Det skjeve forholdet mellom sm\u00e5fiskere og fiskeb\u00e5tredere forsterkes ved at den motoriserte fiskefl\u00e5ten har utkonkurrert de tradisjonelle kystfiskerne og dermed gjort dem enda mer avhengige av betalt jobb og kreditt. Utvikling for hvem? Paradoksalt nok har mange bistandsprosjekter og andre utviklingsprosjekter f\u00f8rt til \u00f8kt marginalisering, b\u00e5de i Bengal og andre steder. Utvikling er et relativt begrep, og kan m\u00e5les p\u00e5 ulike m\u00e5ter. I forhold til utnyttelse av naturressurser kan man se p\u00e5 utvikling i to dimensjoner: 1) Den totale \u00f8kningen av produksjonen eller verdien av en naturressurs, og 2) fordelingen av produktet eller verdien av ressursen mellom medlemmene i samfunnet. Mange utviklingsprosjekter fokuserer hovedsaklig p\u00e5 den f\u00f8rste dimensjonen, mens de tar for lite hensyn til den andre. Det finnes utallige eksempler p\u00e5 utviklings- prosjekter som har v\u00e6rt myntet p\u00e5 fattigdoms- bekjempelse, men som kun har v\u00e6rt utformet for \u00e5 \u00f8ke effektiviteten og den \u00f8konomiske veksten i forbindelse med en n\u00e6ring. Ser man for eksempel p\u00e5 de enkle, tradisjonelle b\u00e5tene som fisker ved kysten i Bengal-bukta, kan det \"utenifra\" synes fornuftig \u00e5 effektivisere fiskeriene ved \u00e5 tilby mer moderne teknologi og st\u00f8rre b\u00e5ter. Selv om den totale fangsten trolig ville \u00f8ke, ville det sannsynligvis f\u00f8re til at de som hadde kapital og kunnskap til \u00e5 ta i bruk den nye teknologien ville tjene p\u00e5 prosjektet, mens de som drev fiske med tradisjonelt utstyr vil bli utkonkurrert og dermed miste ressursgrunnlaget. I tillegg f\u00f8rer mangel p\u00e5 effektivt lovverk og reguleringer til en overbeskatning av fiskeressursene som helhet. Generelt vil tiltak som kun g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 skape generell vekst f\u00f8re til at utbyttet fordeles i henhold til hvordan ressursene i et land eller omr\u00e5de er fordelt i utgangspunktet. Er fordelingen skjev vil gapet sannsynligvis \u00f8ke dersom man ikke har god innsikt i fordelingsmekanismene i samfunnet, mekanismer som ofte er komplekse og godt skjulte. Utvikling og marginalisering\n38. 38\\. 38 Illusjon og virkelighet Selv om det finnes utviklingsprosjekter som i utgangspunktet er ment \u00e5 ta hensyn til sosial fordeling, er de dessverre ofte basert p\u00e5 forutinntatte antagelser. Et prosjekt som har vist seg suksessfullt et sted kan f\u00e5 helt andre f\u00f8lger dersom det pr\u00f8ves i en annen kontekst. Faktorer som ytringsfrihet, et veldefinert og velfungerende lovverk, rettbeskyttelse, et jevnt godt opplysningsniv\u00e5, individuell selvbestemmelse og regulert \u00f8konomisk aktivitet, er dessverre unntaket framfor regelen i mange utviklingsland - spesielt for de svakeste gruppene. Selv i land vi regner som demokratier er den politiske maktstrukturen ofte en sammenblanding av demokrati etter vestlig modell og tradisjonelle systemer der det er gruppen og ikke individet eller statsfelles- skapet som st\u00e5r i sentrum. Det har i denne rapporten blitt vist hvordan et samfunnssystem basert p\u00e5 kjeder av avhengighetsforhold st\u00e5r sentralt i Bengal. P\u00e5 grunn av disse lenkene kan de som st\u00e5r i gjeld blant annet \"overtales\" til \u00e5 stemme det som kreditoren mener er best. Innflytelsesrike mennesker, ofte selv involvert i politikk, har slik i praksis hundrevis av stemmer \u00e5 benytte i et valg, mens de som st\u00e5r i gjeld til dem ikke har noen stemme. Sammenblandingen av tradisjonelle maktstrukturer og moderne demokratiske systemer gj\u00f8r det ofte vanskelig \u00e5 forst\u00e5 fordelingsmekanismene i et bestemt samfunn, men det er et godt utgangspunkt bare \u00e5 v\u00e6re klar over at slike forhold kan eksistere. Et annet klassisk eksempel p\u00e5 hvordan utviklings- prosjekter styres av forutinntatthet, er starten p\u00e5 tidenes st\u00f8rste utviklingsprosjekt i Bangladesh: Flood Action Plan (n\u00e5 kalt National Water Management Plan). Kona til den tidligere franske presidenten, Francois Mitterand, var p\u00e5 bes\u00f8k i Dhaka under flomperioden i 1988. I likhet med \u00e5ret f\u00f8r var den \u00e5rlige flommen ekstra kraftig dette \u00e5ret, og vannet kom for f\u00f8rste gang helt inn til ambassadestr\u00f8ket der fru Mitterand holdt til. Kort tid etter hennes retur til Paris la de franske styresmaktene p\u00e5 bordet en plan for \u00e5 bekjempe flommen i Bangladesh en gang for alle. Planen gikk ut p\u00e5 \u00e5 bygge diker og voller langs de st\u00f8rste elvene og p\u00e5 de flomutsatte elveslettene i hele landet for \u00e5 hindre flommen i \u00e5 bre seg utover jordbruksland og \u00e5 \u00f8delegge infrastruktur. Flom har riktignok f\u00f8rt til mange \u00f8deleggelser i Bangladesh, men det er flodb\u00f8lgene fra syklonene i Bengalbukta, og ikke den \u00e5rlige elveflommen, som har for\u00e5rsaket de fleste tapene av menneskeliv. Den normale elveflommen har derimot lagt grunnlaget for det rike jordbruket og fiskeriene i Bangladesh, ved blant annet \u00e5 skaffe til veie fruktbart slam og rikelig med vann. Ved \u00e5 beskytte rismarkene mot flom kan man utvikle et moderne og mer effektivt jordbruk. For \u00e5 omstille jordbruket m\u00e5 man imidlertid ha kapital \u00e5 investere i n\u00f8dvendige innsatsfaktorer som hurtigvoksende rissorter, kunstgj\u00f8dsel, plantevernmidler og bruk av grunnvann til irrigasjon. Ressurser som tidligere var gratis har gjennom prosjekter som foresl\u00e5tt i Flood Action Plan, blitt kommersialiserte, samtidig som de rike fiskeressursene har blitt sterkt redusert. Flood Action Plan har senere blitt justert p\u00e5 grunn av sterk kritikk og p\u00e5 grunn av negative erfaringer med lignende prosjekter i Bangladesh, som har vist at sm\u00e5b\u00f8nder, landl\u00f8se og fiskere blir ytterligere svekket. Utvikling uten marginalisering? Det er naturlig \u00e5 sp\u00f8rre seg hvordan man kan skape utvikling uten \u00e5 utsette noen mennesker for marginalisering. Fokus og kunnskap om forholdene som bestemmer fordeling av goder i et samfunn er allerede nevnt som grunnleggende. Dette inneb\u00e6rer god innsikt i uformelle maktstrukturer og i uformell \u00f8konomisk aktivitet, en betydelig faktor som er lite reflektert i offisiell \u00f8konomisk og annen statistikk. I utviklingsprosjekter som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 skape generell vekst uten tanke p\u00e5 noen spesielle sosiale m\u00e5lgrupper, er det viktig p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 unders\u00f8ke de sannsynlige, fordelingsmessige konsekvensene s\u00e5 man kan inkludere tiltak som forebygger eventuell marginalisering. Fokus p\u00e5 \u00e5 avdekke mekanismer som er beskrevet i denne rapporten b\u00f8r st\u00e5 sentralt i dette arbeidet. Den kanskje viktigste utfordringen for bistands- og utviklingsarbeid, er \u00e5 jobbe for at det samfunnsmessige grunnlaget for marginalisering reduseres, som blant annet \u00e5 hindre at mennesker m\u00e5 opprette avhengighetsforhold til uformelle kreditorer for \u00e5 dekke n\u00f8dvendige utgifter og \u00f8konomiske underskudd. Foruten \u00e5 bli sikret basisbehov m\u00e5 de fattigste gis muligheter til \u00e5 styrke sin fremtidige deltakelse i n\u00e6ringsliv, politikk og andre samfunnsfora. Opplysning og utdannelse b\u00f8r, kanskje ikke overraskende, st\u00e5 sentralt i dette arbeidet. Samtidig b\u00f8r det jobbes for \u00e5 utvikle, og ikke minst h\u00e5ndheve, rettighetene til de svakeste gruppene i samfunnet. I tillegg b\u00f8r prosjekter rettet direkte mot de svakeste gruppene v\u00e6re prioritert. For \u00e5 lykkes med dette er det viktig \u00e5 kartlegge de ulike gruppene av marginaliserte mennesker samt \u00e5 foreta unders\u00f8kelser av disse gruppenes behov separat, da behovene kan variere sterkt.\n40. 40\\. 40 Denne rapporten er utarbeidet for FIVAS (Foreningen for Internasjonale Vann- og Skogstudier) av Svein Erik Stave (tekst) og Ann-Elin Wang (foto). FIVAS er en frivillig organisasjon som jobber for \u00e5 fremme en vannforvaltning i S\u00f8r uten negative konsekvenser for mennesker og milj\u00f8. Organisasjonen f\u00f8lger s\u00e6rlig med p\u00e5 vannkraftutbygginger der norske interesser er involvert. Svein Erik Stave er geograf med spesielt god kjennskap til Bangladesh og S\u00f8r-Asia. Han er tidligere medarbeider og styreleder i FIVAS, og jobber n\u00e5 som koordinator for Kirkens N\u00f8dhjelps vannprogram i Afghanistan. Ann-Elin Wang (firstname.lastname@example.org) er frilansfotograf med utdannelse fra Paris. Hun bodde og arbeidet i Paris igjennom hele 90-tallet. De siste fire \u00e5rene har hun jobbet frilans med reportasje- og portrettfotografering for ulike magasiner, aviser, forlag, fagblad og bistandsorganisasjoner, og har v\u00e6rt med p\u00e5 en rekke reportasjereiser i Europa, Asia og Afrika. Wang er fast fotograf i filosofimagasinet Flux. Rapporten er utgitt med st\u00f8tte fra Utenriksdepartementet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6da0b5a6-eddd-4ba2-83fb-bc62a21ad2f1"}
{"url": "http://www.bmw.no/no/topics/offers-and-services/vehicle-service-parts/new-parts.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:24Z", "text": "## NYE BMW ORIGINALDELER.\n\n#### For at din BMW fortsatt skal v\u00e6re en ekte BMW.\n\nDin BMW leverer toppytelser hver eneste dag. Derfor er det viktig at alle delene passer perfekt sammen. BMW originaldeler oppfyller dette kravet. Hver enkelt del passer eksakt og er dessuten perfekt tilpasset hver enkelt BMW modell. Resultatet er topp kvalitet og f\u00f8rsteklasses sikkerhet.  \n\n  \n## OVERSIKT OVER BMW ORIGINALDELER.\n\n### Originalt BMW eksosanlegg.\n\nEn kraftig motor gir kj\u00f8reglede, men motorst\u00f8y og avgasser kan vi klare oss uten. Originale BMW eksosanlegg har lav vekt, gir \u00f8kt motoreffekt og lavere forbruk. Dessuten reduserer de utslippet av skadestoffer med ca. 90\u00a0prosent. Likevel har hver BMW modell sin egen karakteristiske BMW lyd. For kj\u00f8regledens skyld.\n\n  \n### Original BMW clutch.\n\nG\u00e5 for varig kj\u00f8reglede. En original BMW clutch betyr varig kj\u00f8reglede. Den hydrauliske virkem\u00e5ten gj\u00f8r at den er vedlikeholdsfri, og takket v\u00e6re topp moderne produksjonsteknikker takler denne BMW originaldelen temperaturer opptil 150\u00a0\u00b0C. Derfor er det ingenting som st\u00e5r i veien for langvarige sportslige og dynamiske kj\u00f8reopplevelser.\n\n  \n### Originale BMW bremser.\n\nNoen ganger er hver eneste centimeter avgj\u00f8rende. Derfor er de originale BMW bremsene spesielt avstemt til hver enkelt modell. Det betyr at de er eksakt tilpasset faktorer som aerodynamikk, ABS, karosseri, chassis og motor. Spesielle materialblandinger gir maksimal bremsesikkerhet og lang levetid. Disse BMW originaldelene gjennomg\u00e5r l\u00f8pende og omfattende tester og simuleringsfors\u00f8k. Derfor kan du stole p\u00e5 BMW Originaldeler.\n\n  \n### Originale BMW st\u00f8tdempere.\n\nBMW bruker gasst\u00f8tdempere med doble r\u00f8r. Bilens st\u00f8tdempere er tilpasset motoreffekten for \u00e5 gi best mulig rullekomfort, finstemt respons og lavest mulig st\u00f8yniv\u00e5. St\u00f8tdemperne fungerer utmerket selv under ekstreme forhold. Disse BMW originaldelene s\u00f8rger for komfort og den n\u00f8dvendige sikkerhetsmarginen ved temperaturer fra -40 til +50\u00a0\u00b0C.\n\n  \n### Original BMW frontrute.\n\nF\u00e5 med deg alt i trafikken. Den originale BMW frontruten s\u00f8rger for at sikten er god og at assistentsystemene fungerer p\u00e5 tiltenkt m\u00e5te. Den perfekte passformen holder vann og trekk ute. Buen p\u00e5 frontruten gj\u00f8r at vindusviskerne f\u00e5r med seg s\u00e5 mye vann som mulig hver gang. Dette sikrer at alle tekniske elementer som er integrert i frontruten, fra regnsensorer til BMW Head-Up Display, fungerer som de skal.\n\n  \n## ORIGINALE BMW BYTTEDELER.\n\n#### Like gode som nye, bare rimeligere.\n\nIdeen bak byttedeler er gjenbruk. Opp mot 60\u00a0prosent av delene kan brukes om igjen etter den fastsatte brukstiden. Det gjelder samme kvalitetskrav for byttedeler som for nye deler fra BMW, og garantien er ogs\u00e5 p\u00e5 24 m\u00e5neder. 95\u00a0prosent av alle deler som ikke kan brukes p\u00e5 nytt, blir gjenvunnet. Dette sk\u00e5ner b\u00e5de milj\u00f8et og lommeboken din. BMW byttedeler koster opptil 50 prosent mindre enn nye deler.  \n\n  \n## OVERSIKT OVER BMW BYTTEDELER\n\n#### \n\nOriginal BMW dynamo.\n\nOriginal BMW startmotor.\n\nOriginal BMW vannpumpe.\n\nOriginal BMW automatgirkasse.\n\n### Original BMW dynamo.\n\nLiten, lett og kraftig, en original BMW dynamo er et ekte arbeidsjern. Den t\u00e5ler vibrasjoner med en akselerasjon opp til 80 ganger h\u00f8yere enn tyngdekraften og er stabil opptil 350 V. Konstruksjonen gj\u00f8r at den holder sv\u00e6rt lenge. Hver originale BMW dynamo er n\u00f8yaktig tilpasset bilens motoreffekt. Den er solid konstruert og er derfor en ideell byttedel med de samme kvaliteter og ytelser som en ny del.\n\n  \n### Original BMW startmotor.\n\nDen kan starte inntil 50.000 ganger f\u00f8r den m\u00e5 vedlikeholdes. For \u00e5 redusere drivstofforbruket er den spesielt tilpasset den enkelte motortypen, og den virker selv under ekstreme forhold. Den originale BMW startmotoren kan beskrives med ett ord: p\u00e5litelig. Den takler temperaturer fra -40 til +100\u00a0\u00b0C, og konstruksjonen av kvalitetsmaterialer gir optimal beskyttelse mot korrosjon og forurensning.\n\n  \n### Original BMW vannpumpe.\n\nEn original BMW vannpumpe bidrar aktivt til \u00e5 opprettholde verdien p\u00e5 de andre komponentene i bilen. Den er driftssikker ogs\u00e5 under ekstreme temperaturforhold. Den er tilpasset den enkelte motoren, n\u00f8yaktig konstruert og hardt testet, slik at levetiden blir lengst mulig. Selv ved 7000 omdreininger per minutt og etter 100 timers drift skal v\u00e6sketapet ikke v\u00e6re mer enn 12\u00a0gram.\n\n  \n### Original BMW automatgirkasse.\n\nOriginale BMW automatgirkasser er bygget med den nyeste teknologien og garanterer sportslige kj\u00f8reegenskaper p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. De overbeviser takket v\u00e6re optimale utvekslingsforhold og forbedret akselerasjon. Dreiemomentet ved igangkj\u00f8ring er h\u00f8yere enn p\u00e5 manuelle girkasser. Alle komponentene er presist avstemt til hverandre, noe som er n\u00f8kkelen til den typiske BMW kj\u00f8redynamikken. Og ikke minst \u00e9n million testkilometer som er tilbakelagt f\u00f8r bilen ble satt i serieproduksjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22c60c07-d358-4441-af59-6864d3162f06"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Obama-slar-alle-reklamerekorder-275959b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:26:33Z", "text": "# Obama sl\u00e5r alle reklamerekorder\n\nKlaus B\u00f8rringbo\n\nOppdatert: 15.okt.2011 18:25\n\nPublisert: 18.okt.2008 13:48\n\n  - \n    \n     presidentkampanjen til Barack Obama er i fersd med \u00e5 sl\u00e5 alle rekorder i bruk av penger p\u00e5 TV-reklame.  FOTO: JIM WATSON \n\nPresidentkandidat Barack Obama bruker fire ganger s\u00e5 mye penger p\u00e5 TV-reklame som John McCain.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**Les ogs\u00e5:** Det er ogs\u00e5 antatt at Obama vil sl\u00e5 Bush rekord fra valget for fire \u00e5r siden, med god margin.\n\nTV-reklamekampanjen som n\u00e5 er lanser er uten sidestykke i amerikansk valgkamphistorie, skriver New York Times l\u00f8rdag.\n\n## Dag og natt i alle kanaler\n\nReklamefilmene g\u00e5r n\u00e5 dag og natt, s\u00e5 vel p\u00e5 lokale som p\u00e5 de store nasjonale TV-kanalene. Til og med p\u00e5 sm\u00e5 nisjekanaler og selvf\u00f8lgelig p\u00e5 Obamas egne satellittkanaler, g\u00e5r reklamene n\u00e6rmest d\u00f8gnet rundt.\n\nKampanjen er s\u00e5 massiv at den p\u00e5 landsbasis minst kan m\u00e5les fire mot \u00e9n i forhold til motkandidat John McCains, if\u00f8lge organisasjonen CMAG som overv\u00e5ker politisk reklame i USA.\n\nForskjellen er enda st\u00f8rre i flere delstater der oppslutningen om de to kandidatene er sv\u00e6rt jevn.\n\n## Hoppet av statlig finansiering\n\nDet store gapet i markedsf\u00f8ringsbudsjettene er blitt mulig fordi senator Obama rett og slett har g\u00e5tt rundt systemet.\n\nPresidentkandidatene kan nemlig f\u00e5 et statlig tilskudd p\u00e5 84 millioner dollar i offentlige midler, mot at de ikke bruker mer enn et tilsvarende bel\u00f8p egenfinansierte midler i tiden fra partiets landsm\u00f8te, og frem til valgdagen.\n\nObama har valgt \u00e5 ikke ta i mot disse offentlige tilskuddene og i stedet satset p\u00e5 egne innsamlede midler, og har dermed muligheten til \u00e5 bruke mye mer i de viktige ukene frem mot valget.\n\n## Ny rekord\n\nKonkurrentene John McCain har imidlertid valgt \u00e5 ta i mot pengene, og m\u00e5 dermed holde seg til spillereglene i den forbindelse.\n\nObama ga i utgangspunktet beskjed om at han ogs\u00e5 ville f\u00f8lge dette systemet, men ombestemte seg i siste liten. Dette ble han kritisert for av John McCain under onsdagens presidentdebatt.\n\nDet er antatt at Obama en av de n\u00e6rmeste dagene vil offentliggj\u00f8re at hans kampanje har klart \u00e5 samle inn mer enn 100 millioner dollar i l\u00f8pet av september m\u00e5ned.\n\nEt bel\u00f8p som i s\u00e5 fall vil knuse alle tidligere innsamlingsrekorder.\n\n## McCain har brukt det halve\n\nBasert p\u00e5 bruken av reklamemidler hittil, ansl\u00e5r CMAG at Obamas kampanje vil passere niv\u00e5et p\u00e5 188 millioner dollar som president Bush kom opp i under sin valgkamp i 2004, allerede til uken.\n\nTil sammenligning har republikanernes kandidat John McCain brukt 91 millioner dollar p\u00e5 reklame, siden han vant sitt partis nominasjonsprosess, lenge f\u00f8r Obama sikret sin.\n\nEkspertene er overveldet over Obamas massive kampanje.\n\n\u2014 Vi har s\u00e5 absolutt sett stor og dyre annonseslag f\u00f8r, men dette sl\u00e5r alle rekorder. Vi har aldri tidligere sett at en presidentkamp har hatt en s\u00e5 stor slagside, sier Kenneth M. Goldstein, som er sjef for prosjektet som overv\u00e5ker annonsebruken, ved University of Wisconsin, til avisen New York Times.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f2e6977-80cf-4247-a8f3-891bfe4bf19e"}
{"url": "http://docplayer.me/3487209-Oslo-idrettslag-svomming-onsker-velkommen-til-oi-open-langbane-09-10-mai-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:34Z", "text": "2 Velkommen til OI Open mai 2015 Oslo Idrettslag Sv\u00f8 i g i viterer i he hold il NSF s ter i liste og etter NSF s lover og regler til \u00e5pent stevne ved T\u00f8yenbadet i Oslo. OI Open er et stevne som har blitt arrangert i mange \u00e5r, stevnet skal v\u00e6re en positiv arena for ut\u00f8vere, trenere, ledere og foreldre. T\u00f8yenbadet ligger sentralt i Oslo, i kort avstand fra kollektivt og hvor det ogs\u00e5 er rikelig med parkeringsplasser i omr\u00e5det rundt sv\u00f8mmehallen. Bassenget er 50 m langt og har 8 baner. Det benyttes elektronisk tidtaking og stevnet kan f\u00f8lges p\u00e5 Det vil v\u00e6re muligheter for innsv\u00f8mming i forkant av stevnet. Vanntempraturen er ca. 25 grader. Beste sv\u00f8mmehilsener Stevneutvalget Oslo Idrettslag Sv\u00f8mming\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c76e9efd-e61e-4abe-8706-179d0e1e1426"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Isungset", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:02Z", "text": "# Terje Isungset\n\n\n4\\. mai 1964  \nGeilo\n**Terje Isungset** (f\u00f8dt 4. mai 1964 p\u00e5 Geilo) er en norsk musiker og komponist (perkusjon, slagverk), bosatt i Bergen. Han har flere titalls innspillinger der han kombinerer trommer og perkusjon med uvante lydkilder som bukkehorn, munnharpe, tre, stein og is. Han har gitt ut ti soloalbum og skrevet over f\u00f8rti bestillingsverk. Isungset starta sitt prosjekt med ismusikk i 1999, og hadde ideen til en ismusikkfestival som starta p\u00e5 Geilo i 2006 (med P\u00e5l Kuntsson Medhus som arrang\u00f8r). Han spilte inn verdens f\u00f8rste CD med ismusikk i 2001 (med hjelp av Bengt Carling), og gjenomf\u00f8rte historiens f\u00f8rste ismusikkturne i 2007 (med 33 konserter). Han har gjort flere pionerprosjekt, som World of Glass med Arve Henrisken (Tallinn 2011 - Europeisk kulturby). Isungset jobber for tiden^(\\[*n\u00e5r?*\\]) mest som soloartist eller i samarbeid med ulike musikere og band.\n\nHan har siden 1997 jobba med den svenske gruppa GROUPA, som med bruk av folkemusikk som samtidsmusikk (med Jonas Simonsson og Mats Eden). Isungset har flere utgivelser med gruppen Orleysa (1987\u2013) og i trioen Utla der han siden 1992 har spilt med Karl Seglem og H\u00e5kon H\u00f8gemo. Hovedfokuset i Isungsets musisering er likevel fri improvisasjon. Sammen med saksofonist Karl Seglem i duoen Isglem (1988\u2013) er det gitt ut 6 CD plater. Agbalagba Daada med Per J\u00f8rgensen er fortsatt aktuell i tillegg til diverse samarbeid med Arve Henriksen. Ellers er han aktiv i duoer sammen med Sissel Vera Pettersen, Thereese Skauge, Didier Petit, Jorma Tapio og Stian Westerhus.\n\nI den engelske boka Percussion Profiles er Isungset rangert som en av verdens 25 mest kreative perkusjonister.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n\nIsungset har ogs\u00e5 laget over f\u00f8rti bestillingsverk og komponert musikk til teater, ballett, samtidsdans og film. Til Vinterspillene i 2000 komponerte han verket \"*Under Is\"*, fremf\u00f8rt med Palle Mikkelborg og Lena Willemark. Her ble instrumenter av is brukt for f\u00f8rste gang. CD-en ble spilt inn i Jukkasjarvi i 2001. I 2005 lanserte han ideen om en egen ismusikkfestival, og i 2006 startet han Ismusikkfestivalen p\u00e5 Geilo i samarbeid med P\u00e5l Knutsson Medhus. Isungset har utgitt seks plater med ismusikk p\u00e5 plateselskapet All Ice Records. Han har ogs\u00e5 gitt ut en plate med Arve Henriksen, hvor de kun spiller p\u00e5 spesialbygde instrumenter av glass. I boken *Percussion Profiles* ble han rangert som en av verdens 25 mest kreative perkusjonister.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nFor *Igloo* fikk han Edvard-prisen 2007 i \u00e5pen klasse.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6e56380-f702-4a72-8be8-cc99a2a83050"}
{"url": "https://seogsaa.wordpress.com/2009/03/03/arhus-tar-teten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00567-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:33Z", "text": "# \u00c5rhus tar teten?\n\n*Posted on mars 3, 2009*\n\nI den p\u00e5 alle m\u00e5ter *sunne og gode* konkurransen mellom nordiske hovedsteder og storbyer om hvem som bygger verdens mest moderne folkebibliotek f\u00f8rst, har enkelte tatt et hvileskj\u00e6r (f.eks. Stockholm og K\u00f8benhavn).\u00a0 Etter at resultatet av arkitektkonkurransen i *\u00c5rhus* ble offentliggjort i formiddag har de med sitt *Multimediehus* (arbeidstittel) tatt ledelsen og ligger en halv sving foran Oslo. I Oslo skjer det vel seinere i m\u00e5neden. Sk\u00f8ytel\u00f8pmetaforene fins det dekning for, da vinneren, arkitektfirmaet *Schmidt, Hammer, Lassen* med prosjektet \"Urban Mediaspace\" lar kaikanten ved biblioteket illudere oppbrutt fjordis.\n\nSe blant annet en 12 minutter lang videopresentasjon p\u00e5 Multimediehusets hjemmeside. En annen morsom ting i \u00c5rhusbibliotekets \u00e5nd er den detaljerte og multimediale tidslinja for prosjektet.\n\nS\u00e5 m\u00e5 vi ikke glemme at *Bod\u00f8* i klassen for \"mindre, men sj\u00f8lbevisste byer\" er like langt i l\u00f8ypa, der det britiske arkitektfirmaet drdh Architects stakk av med seieren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "002af262-c6bb-43bb-ba1c-03fd2b82ddec"}
{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/mobil/article1524201.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:12:11Z", "text": "**-** Irriterende mase-skjerm om du ikke har abonnement\n\nTomTom er nok en av de aller mest kjente produsentene av dedikerte GPS-enheter for bilen.\n\nDe siste \u00e5rene har de m\u00f8tt mye konkurranse fra smarttelefonene, men har likevel greid \u00e5 hevde seg med stadig nye funksjoner i GPS-enheter.\n\nMobilapper er de heller ikke ukjent med, og det har v\u00e6rt mulig \u00e5 kj\u00f8pe navigasjonsapper for b\u00e5de iPhone og Android.\n\nI dag lanserte de sin nye app for Android TomTom Go Mobile. Vi har hatt tilgang til appen noen dager allerede og har f\u00e5tt testet den ut.\n\n### Fullgod GPS\n\nDen st\u00f8rste grunnen til \u00e5 legge merke til TomTom Go Mobile er at TomTom her har brukt sine bil-GPS-er i Go-serien som utgangspunkt.\n\nDet vil si at du med Go Mobile f\u00e5r samme grensesnitt og samme funksjoner som du f\u00e5r med de dedikerte bil-GPS-ene. Dermed kan du gj\u00f8re mobilen din om til en fullgod navigasjonsl\u00f8sning.\n\nBetyr det at TomTom skyter seg selv i foten n\u00e5 som du kan slippe \u00e5 kj\u00f8pe en fysisk enhet fra TomTom for \u00e5 f\u00e5 den samme gode navigasjonsfunksjonaliteten som har v\u00e6rt forbeholdt dedikerte GPS-enheter?\n\nKanskje, men mer sannsynlig er det at TomTom har skj\u00f8nt at man ikke kan hindre smarttelefonene fra \u00e5 ta over ogs\u00e5 dette markedet, og det er bedre \u00e5 v\u00e6re innenfor enn utenfor.\n\nMinstekravet er at mobilen din kj\u00f8rer Android 4.0.3 og har en skjermoppl\u00f8sning p\u00e5 minst 800 x 480 piksler. Det betyr at du kan kj\u00f8re appen p\u00e5 en billig telefon som Huawei Ascend G6 LTE, men for best opplevelse vil vi nok anbefale litt st\u00f8rre oppl\u00f8sning enn det, og helst litt stor skjerm ogs\u00e5.\n\nStor skjerm f\u00e5r du for eksempel p\u00e5 Huawei Ascend Mate7, mens LG G3 gir deg superh\u00f8y oppl\u00f8sning. De nye Galaxy S6-mobilene fra Samsung vil nok ogs\u00e5 fungere ypperlig.\n\n\n\n\n\n#### Den koster 1000 kroner og f\u00e5r terningkast seks\n\nHallvard Lunde\n\n### Gratis, en liten stund...\n\nDa er det smart av TomTom og gj\u00f8re Go Mobile gratis, i alle fall i utgangspunktet. Hvis du bruker navigeringen i mer enn 75 km pr. m\u00e5ned, s\u00e5 m\u00e5 du betal et \u00e5rsabonnement p\u00e5 189 kroner for videre bruk. Eventuelt kan du spare litt ved \u00e5 kj\u00f8pe 3 \u00e5rs abonnement for 439 kroner.\n\nTil sammenligning m\u00e5tte du ut med engangssummen 356 kroner for forgjengeren \u00abTomTom Scandinavia\u00bb.\n\nDet er verdt \u00e5 legge merke til at TomTom Go Mobile n\u00e5 vil ta over for eksisterende TomTom-apper. Disse vil forsvinne fra Play-butikken og vil heller ikke bli oppdatert mere.\n\n### Konkurrerer mot Google\n\nEnhver navigasjonsl\u00f8sning som vil inn p\u00e5 Android-plattformen m\u00e5 finne seg i \u00e5 bli sammenlignet mot Google Maps, Googles egen navigasjonsl\u00f8sning som f\u00f8lger med p\u00e5 alle Android-mobiler, helt gratis.\n\nLikevel kommer ikke TomTom s\u00e5 ille ut av den sammenligningen. Med TomTom Go f\u00e5r du nemlig en rekke fordeler som ikke er med i Google Maps.\n\n\n\n \nALTERNATIV: TomTom Go Mobile kan foresl\u00e5 alternative ruter om k\u00f8 eller andre forhold gj\u00f8r det raskere. \u00a9 TomTom\n\n\n\n \nDEMPING: Mobilskjermen vil dempe seg automatisk n\u00e5r du kj\u00f8rer inn i en tunnel. \u00a9 Terje Haugen\n\nI motsetning til Google Maps viser TomTom Go Mobile b\u00e5de fartsgrensen og din egen hastighet i \u00f8yeblikket. Den sier ifra om fotobokser og du kan laste ned kart lokalt p\u00e5 telefonen.\n\nSistnevnte kan du for s\u00e5 vidt ogs\u00e5 med Google Maps, men bare for et s\u00e5pass lite omr\u00e5de av gangen at funksjonen egentlig blir litt ubrukelig.\n\nI tillegg gir Go Mobile deg stort sett alt Google Maps kan by p\u00e5 ogs\u00e5. Live trafikkinformasjon slik at du kan unng\u00e5 trafikkorker, for eksempel.\n\n### Penere og mer informativ\n\nVi m\u00e5 ogs\u00e5 innr\u00f8mme at vi ogs\u00e5 liker grensesnittet til TomTom bedre enn Google sitt. Kartene virker litt mer detaljerte og informative.\n\n\u00a0Google Maps har likevel den fordelen at du kan bruke satellittbilder og dermed gi et sv\u00e6rt detaljert kart p\u00e5 den m\u00e5ten, men da m\u00e5 du ogs\u00e5 belage deg p\u00e5 at det g\u00e5r en del datatrafikk.\n\nStandardstemmen til TomTom synes vi h\u00f8rtes i overkant uengasjert ut, men den sier ifra om kryss og avkj\u00f8ringer litt tidligere enn Google Maps. I tillegg sies vei- og gatenavn ut h\u00f8yt slik at du egentlig slipper \u00e5 titte ned p\u00e5 skjermen.\n\nI Oslo hvor vi pr\u00f8vekj\u00f8rte den la vi ogs\u00e5 merke til at appen var oppdatert p\u00e5 mange veier som er avstengt p\u00e5 grunn av veiarbeider. Google Maps p\u00e5 sin side anga ofte ruter tvers gjennom slike stengte veier.\n\nGo Mobil var ikke like flink n\u00e5r det gjaldt veier som bare var stengt for gjennomkj\u00f8ring, og pr\u00f8vde stadig \u00e5 lose oss gjennom disse, men alt i alt virker kartene veldig oppdaterte.\n\n\n\n \nIRRITERENDE: Bruker du gratisversjonen kan du midt under kj\u00f8ringen risikere \u00e5 f\u00e5 denne mase-meldingen opp p\u00e5 skjermen. Det skjedde ogs\u00e5 n\u00e5r vi hadde flere km igjen. \u00a9 Terje Haugen\n\n### Mindre irriterende\n\nNoe vi har irritert oss over p\u00e5 Googles l\u00f8sning er s\u00f8kefunksjonen.\n\nGoogle kommer opp med alternativer til gatenavn den tror du skal skrive. Om du trykker p\u00e5 et av disse tar Google Maps det som en bekreftelse og g\u00e5r ut av hele s\u00f8kefunksjonen f\u00f8r du har f\u00e5tt tastet inn gatenummer.\n\nDermed er du tvunget til \u00e5 g\u00e5 tilbake til s\u00f8kefunksjonen, eller skrive inn hele gatenavnet likevel bare for \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 skrive gatenummeret etterp\u00e5.\n\nSlik er det heldigvis ikke p\u00e5 TomTom Go. Den er minst like flink \u00e5 gjette hvilken gate du skal skrive, og n\u00e5r du trykker p\u00e5 det riktige alternativet blir mark\u00f8ren st\u00e5ende bak slik at du kan fortsette med \u00e5 taste inn gatenummeret.\n\nDet er en detalj, men viser at TomTom tross alt kan navigasjon og har gjennomtenkte l\u00f8sninger.\n\nVi liker ogs\u00e5 at appen n\u00e5 tillater mobilen \u00e5 dempe lysstyrken p\u00e5 skjermen n\u00e5r du kj\u00f8rer inn i en tunnel.\n\n### Beste l\u00f8sning for mobil\n\nVi er godt forn\u00f8yd etter v\u00e5r pr\u00f8veperiode med TomTom Go, og er ikke i tvil om at vi foretrekker denne l\u00f8sningen framfor Google Maps.\n\nDette er kanskje til og med den beste navigasjonsl\u00f8sningen for mobil akkurat n\u00e5.\n\nAt du m\u00e5 betale noen kroner pr. \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 utnyttet appen fullt ut kan nok v\u00e6re en terskel for noen, men vi synes ikke en \u00e5rspris p\u00e5 189 kroner er avskrekkende dyrt.\n\nDessuten har vi et stort problem med gratisversjonen. Midt under kj\u00f8ringen kommer det nemlig plutselig en p\u00e5minnelse om at du bare har et begrenset antall km til r\u00e5dighet. Det er b\u00e5de irriterende og potensielt en farlig distraksjon.\n\nDet er likevel ikke nok til \u00e5 \u00f8delegge det positive inntrykket vi sitter igjen med. Kj\u00f8rer du mye og setter pris p\u00e5 st\u00f8tten en god GPS kan gi, kan vi ikke annet enn \u00e5 anbefale TomTom Go Mobile.\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |            |\n| --------- | ---------- |\n| Produsent | **TomTom** |\n| Pris      | **189**    |\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n**Hallvard Lunde, redakt\u00f8r**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c19517e3-b465-441d-bc68-87508a4f10e6"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Achenkirch+hoteller-hotels/das-kronthaler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00215-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:27Z", "text": "##  Das Kronthaler - Beskrivelse\n\n Hotellets beliggenhet erLes mer  sydvest i Achenkirch, Am Waldweg 105a, bare 4 minutter med bil fra byens sentrum.Et hotell i kategorien firestjerners og av typen Luksus, Das Kronthaler har alle komforttilbud som: Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, Vaskeri, Frokost via romservice, Gratis parkering. Med 90 rom tilbyr Das Kronthaler et bredt utvalg, fra Room rom til Room, og er tilgjengelig fra 2\u00a0547 Norske kroner.H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Benytt deg av hotellets sauna.Kranebitten flyplass ligger rundt 77 minutter med bil fra hotellet (38 kilometer ).Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Merk:Hotellet har gratis parkering.   \n\nDas Kronthaler type(r): **Luksus**\n\n##  Das Kronthaler fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "914de7a1-36a6-4aa0-ad26-290955968fd0"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/midlertidige-grupperom-tysv%C3%A6rv%C3%A5g-skole/221645", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:53:39Z", "text": "#   Anbud  Midlertidige grupperom, Tysv\u00e6rv\u00e5g skole.   \n\nRegistrert Dato: Fredag 19. Oktober 2012\n\nTysv\u00e6rv\u00e5g skole har behov for 2 midlertidige grupperom med plass til 20 elever i hvert rom. Disse er tenkt i et eget bygg mellom skolen og en frittliggende s\u00f8r-paviljong.Himlingsh\u00f8yde ca. 2,7 m. Prinsippskisse vedlagt.  \nKan bygges enten plassbygd eller som modulbygg. Krav om universell utf\u00f8relse, og TEK10 standard. Totalentreprise inkl. byggemelding, brannprosjektering mm.  \nSom opsjon \u00f8nskes et enkelt takoverbygg som binder sammen eksisterende bygninger og grupperommene. Det \u00f8nskes trinnfri tilkomst til alle 3 byggene.  \nGj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at sm\u00e5skolen har adkomsten sin p\u00e5 baksiden (vestsiden) av hovedbygget.  \nCa. 100 m2 bygning, opsjon: 50 - 60 m2. takoverbygg.\n\n**Avsluttet: Torsdag 15. November 2012\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f38807f0-8417-4995-916c-b6108b26f15e"}
{"url": "http://no.ammeo.com/soer-afrika/bloemfontein/monte-christo-country-lodge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:13Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Kort beskrivelse**\n\nSituated 8 minutes drive from central Bloemfontein, Monte Christo Country Lodge offers en-suite rooms, banquet facilities and private parking. The lodge is 2 km from Pretty Gardens Lifestyle Centre.  \nThe air-conditioned room are fitted with a kitchenette, a flat-screen TV and a sofa. The bathrooms have bath and shower.  \nBreakfast is served in the dining room and lunch and dinner can be arranged upon advance request for a surcharge. The lodge also has barbecue facilities.  \nThe Bram Fisher Airport can be reached within 20 minutes by car.\n\n  \n**Viktig informasjon**\n\nVennligst gi beskjed til Monte Christo Country Lodge om forventet ankomsttid p\u00e5 forh\u00e5nd. Du kan notere dette i kommentarfeltet n\u00e5r du booker, eller kontakte overnattingsstedet direkte via kontaktopplysningene du finner i bookingbekreftelsen.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n  - Innsjekking: 14:00 - 20:00\n  - Utsjekking: 07:00 - 10:00\n  - Class: 0 stjern\n  - Type: Gjestgiveri\n  - Rom: 23\n  - Ingen reservasjonsgebyr\n  - Credit Cards: American Express, Visa, Euro/Mastercard, Diners Club\n\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Br\u00f8drister, Dusj, Egen inngang, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, Kabel-TV, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Rengj\u00f8ringsprodukter, Safe, Sammenhengende rom, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Skrivebord, Sofa, Spisestue, Toalett, Utsikt, Vannkoker, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 25 m\u00b2  \n**Senger**: 2x Single bed(s) bed \u00a0\u00a0*eller*\u00a0\u00a01x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: ZAR 520.00 ... ZAR 720.00; select dates below to get current rates.\n\nRom med king-size-seng og kj\u00f8kkenkrok (Dobbeltrom)\n\n\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Br\u00f8drister, Dusj, Egen inngang, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, Kabel-TV, Kj\u00f8kkenkrok, Kj\u00f8kkenutstyr, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Rengj\u00f8ringsprodukter, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Skrivebord, Sofa, Spisestue, Toalett, Utsikt, Vannkoker, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 25 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: ZAR 520.00 ... ZAR 720.00; select dates below to get current rates.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "957847e0-b4b8-42d7-90de-2a37918d30e6"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/tyskland/karlsruhe/acora-hotel-und-wohnen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:40Z", "text": "# acora Hotel und Wohnen\n\n\n\n\n\nSophienstr. 69-71\n\n76133, Karlsruhe\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nTOP acora Hotel und Wohnen ligger i Karlsruhe, i n\u00e6rheten av Prins Max-slottet, Bundesgerichtshof og Messe Karlsruhe. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Europahalle og Torget.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nDette 3-stjerners hotellet har et forretningssenter. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, vaskeritjenester og kaffe i lobbyen.\n\n**Gjesterom.**  \n158 gjesterom p\u00e5 TOP acora Hotel und Wohnen har safe med plass til b\u00e6rbar datamaskin og kaffetraktere/tekokere. Alle gjesterom har balkonger. Kj\u00f8kken har mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8leskap og gryter og panner/tallerkner/kj\u00f8kkenutstyr. Badene har dusj og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon med direkte oppringning. 26-tommers flatskjerm-TV med kabel-TV. Rommene har ogs\u00e5 gratis vann p\u00e5 flasker. Gjestene kan be om strykejern/-brett og allergitestet senget\u00f8y.\n\n  \n  \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Frokostavgift: 11 EUR per person (ca. )\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: EUR 10 per 24 timer (prisene kan variere)\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 alle fellesomr\u00e5der: EUR 10 per 24 timer (prisene kan variere)\n  - Parkeringsgebyr: EUR 6 per natt (inn-/ut-privilegier)\n  - Gebyr for ekstraseng: EUR 5 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n  \nExterior\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94018eae-1f9f-4d03-9e8e-c667ee142644"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Douglas_DC-8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:26:49Z", "text": "Til tross for gullalderen for flyprodusentene tidlig p\u00e5 1950-tallet og innf\u00f8ring av jetdrevne passasjerfly med de Havilland Comet i 1949, var Douglas forsiktige med \u00e5 ta steget inn jetalderen. Dette skulle vise seg \u00e5 koste dem dyrt i fremtidige salg. Douglas valg m\u00e5 sees i sammenheng med at selskapet i 1952 hadde over 300 ordre p\u00e5 det suksessfulle Douglas DC-6 og det nylig utviklede Douglas DC-7, som begge var propellfly.\n\nI mellomtiden meldte Douglas seg p\u00e5 anbudskonkurransen om \u00e5 levere tankfly til det amerikanske luftforsvaret (USAF). Douglas antok at de kunne vinne p\u00e5 grunnlag av siden anbudskonkurranser av transportfly var blitt delt mellom to forskjellige selskaper. I mai 1954 delte det amerikanske luftforsvaret ut kravspesifikasjonene for 800 tankfly til flyprodusentene Boeing, Douglas, Convair, Fairchild, Lockheed og Martin. Boeing var bare to m\u00e5neder unna \u00e5 ha en prototype i luften. F\u00f8r \u00e5ret var omme bestilte USAF de f\u00f8rste av totalt 808 Boeing KC-135-tankfly, et derivat av Boeing 707. Boeing p\u00e5 sin side hadde utviklet den flygende stangen som drivstoffet ble f\u00f8rt gjennom p\u00e5 sin Boeing KC-97, s\u00e5 systemet var allerede p\u00e5 plass.\n\nDonald Douglas, mannen bak selskapet, protesterte til Washington og hevdet at selskapene var blitt f\u00f8rt bak lyset fordi de ikke hadde f\u00e5tt tid til \u00e5 fullf\u00f8re prosjektene f\u00f8r Boeing fikk kontrakten. Douglas fikk imidlertid ikke medhold. Dette f\u00f8rte til at alle amerikanske tankfly i en ti\u00e5rsperiode ble levert av Boeing, noe Douglas fikk merke p\u00e5 \u00f8konomien. Til tross for nederlaget besluttet Douglas \u00e5 fortsette utviklingen av flymodellen.\n\n### Utvikling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVed \u00e5 konsultere flere flyselskap kunne Douglas foreta \u00f8nskede tilpasninger i designet. Selskapet annonserte at de var igang med utviklingen av et jetdrevet passasjerfly med benevnelsen DC-8 i juni 1955. Dette var ett \u00e5r etter den f\u00f8rste flyvingen av Boeing modell 36780, den f\u00f8rste prototypen av Boeing 707. Prosjektet bestod \u00e5 utvide flyskroget rundt 38cm for \u00e5 f\u00e5 6 seter i bredden, noe som gjorde det litt bredere enn 707. Dette f\u00f8rte til st\u00f8rre vingeflate og et lengre skrog. Kostnadene forbundet med disse endringene var veldig store, og utviklingsprosjektet var et av de dyreste ett enkelt selskap gjennomf\u00f8rte p\u00e5 denne tiden. Det \u00f8konomiske ble imidlertid l\u00f8st ved at Donald Douglas skaffet $450 millioner fra egen lomme. Resultatet ble en modell i fire ulike versjoner, alle med samme lengde og vingespenn, men med forskjellige varianter av motorer, drivstoffkapasitet og maksimal vekt p\u00e5 mellom 120 og 130 tonn.\n\nI starten var de store flyselskapene tvilende til \u00e5 binde seg til de sv\u00e6rt kostbare og teknisk vanskelige jetflyene. P\u00e5 den annen side hadde ingen r\u00e5d til ikke \u00e5 kj\u00f8pe dem hvis konkurrenten gjorde det.\n\nDenne problemstillingen forsvant i oktober 1955, da Pan Am satte b\u00e5de 20 Boeing 707 og 25 Douglas DC-8 i ordre. National Airlines, KLM, Eastern Airlines, Japan Airlines og SAS valgte bare DC-8. Det f\u00f8rste flyet var ferdig fra den nye fabrikken i Long Beach California og fl\u00f8y for f\u00f8rste gang 30. mai 1958, rett etter at Boeing 707 hadde g\u00e5tt inn i regul\u00e6r tjeneste hos Pan Am. Hele testprogrammet involverte ni fly og f\u00f8rte frem til sertifisering av flytypen den 31. august 1959.\n\nDC-8 gikk inn i tjeneste hos United Airlines og Delta Air Lines den 18. september 1959, ett \u00e5r etter Boeing 707. Uheldigvis for Douglas gjorde dette ene \u00e5ret Boeing til den ledende akt\u00f8ren i markedet, en posisjon som f\u00f8rst ble virkelig truet da Airbus kom p\u00e5 banen noen ti\u00e5r senere. Forspranget Boeing hadde etablert, f\u00f8rte til at det salget av DC-8 innledningsvis gikk relativt treigt. P\u00e5 begynnelsen av 1958 hadde Douglas solgt 133 DC-8 mot Boeings 150\u00a0707, noe som var gode tall forholdene tatt i betraktning. Totalt n\u00e5dde Boeing et salg p\u00e5 omtrent dobbelt s\u00e5 mange 707 som Douglas av DC-8 f\u00f8r produksjonen av begge disse modellene opph\u00f8rte.\n\n### Tidlige modeller\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - **DC-8-10-serien** Beregnet for innenlandsruter i USA med Pratt & Whitney JT3C-6 turbojetmotorer.\n  - **8-11** Hadde originale vinger med h\u00f8y luftmotstand. Ble senere konvertert til 8-12-standard.\n  - **8-12** Nye vinger som \u00f8kte den maksimale takeoff-vekten fra 120 til 123 tonn.\n  - **DC-8-20** Nye P\\&W JT4A-3 turbojetmotorer, som \u00f8kte takeoff-vekten til 125 tonn.\n  - **DC-8-30-serien** Designet for interkontinentale ruter med kraftigere P\\&W JT4A-motorer, mindre drivstofforbruk, sterkere skrog og landingsunderstell.\n  - **8-31** Ble sertifisert i mars 1960 med P\\&W JT4A-9-motorer for en maksimal takeoff-vekt p\u00e5 136 tonn.\n  - **8-32** Lignet 8-31, men kunne ha en maksimal takeoff-vekt p\u00e5 140 tonn.\n\n\n\nDouglas DC-8-72 operert av NASA\n\n  - **8-33** Ble serifisert november 1960 med P\\&W JT4A-11-turbojetmotorer. Modellen var modifisert til ha en flapinnstilling p\u00e5 1,5\u00b0, noe som gjorde den mer effektiv ved marsjhastighet. Den hadde ogs\u00e5 sterkere landingsunderstell og en maksimal takeoff-vekt p\u00e5 143 tonn. Flere 8-31 og 8-32 ble senere oppgradert til denne standarden.\n  - **DC-8-40-serien** Dette var verdens f\u00f8rste passasjerfly med turbofan-teknologi og denne serien er mer eller mindre lik 8-30-serien, men har Rolls-Royce Conway-motorer for bedre effektivitet, mindre st\u00f8y og r\u00f8yk. Serien solgte d\u00e5rlig i USA p\u00e5 grunn av at motoren var utenlandsk. Selv om Conway overgikk de fleste andre motorer, ventet de amerikanske flyselskapene p\u00e5 den nye P\\&W JT3D-motoren som kom tidlig 1961.\n  - **8-41** Maksimal takeoff-vekt p\u00e5 136 tonn.\n  - **8-42** Maksimal takeoff-vekt p\u00e5 140 tonn.\n  - **8-43** Et helt nytt vingedesign gjorde flyet 19 km/t raskere. Dette designet kom til \u00e5 bli inkludert i alle fremtidige DC-8.\n  - **DC-8-50-serien** Denne serien hadde et kortere skrog P\\&W JT3D-motorer. Flere tidligere DC-8 fikk ogs\u00e5 oppgradert motorene til denne standarden.\n  - **8-51** Maksimal takeoff-vekt p\u00e5 126 tonn og to motorvalg, P\\&W JT3D-1 eller den sterkere JT3D-3B.\n  - **8-52** Maksimal takeoff-vekt p\u00e5 138 tonn og to motorvalg, P\\&W JT3D-1 eller den sterkere JT3D-3B.\n  - **8-53** Maksimal takeoff-vekt p\u00e5 142 tonn og motoren JT3D-3B. Hadde ogs\u00e5 et sterkere skrog.\n  - **DC-8 Jet Trader** Var en forsterket fraktversjon av 8-50. Bare 15 ble bestilt av United Airlines.\n  - **8F-54** Maksimal takeoff-vekt p\u00e5 143 tonn og JT3D-3B motor.\n  - **8F-55** Maksimal takeoff-vekt p\u00e5 147 tonn og JT3D-3B motor.\n\nTil tross for det store antaller versjoner av DC-8 hadde samtlige samme skrog, men med variasjoner p\u00e5 motorer, vekt og detaljer. Douglas nektet \u00e5 forlenge eller forkorte skroget nevneverdig og tapte markedsandeler p\u00e5 dette i forhold til Boeing 707, som etter hvert kom i flere lange og korte varianter.\n\n### DC-8-60-serien\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI april 1965 annonserte Douglas en etterlengtet serie med strukket flykropp. Denne serien ble kjent som \u00ab*Super Sixties.*\u00bb Hele DC-8-programmet var n\u00e6r ved \u00e5 bli kansellert med mindre enn 300 solgte fly da denne serien fikk optimismen tilbake til Douglas. Med en setekapasitet p\u00e5 250 passasjerer ble dette flyet verdens st\u00f8rste passajerfly frem til Boeing 747 kom i 1970.\n\n  - **8-61** var designet for stor kapasitet og medium rekkevidde. Det hadde den samme maksimale avgangsvekten og motorene som 8-53 og Douglas ofret rekkevidde til fordel for kapasitet. Ved \u00e5 forlenge skroget med hele 11 m, slik at flyet ble 57 m langt, fikk det et slankt utseende, noe som var og fortsatt er unikt. Strukturen m\u00e5tte forsterkes.\n  - **8-62** Ble sertifisert i april 1967. Det var strukket to meter i forhold til -50-serien, og hadde st\u00f8rre rekkevidde enn 8-61. Det fikk ogs\u00e5 en meter bredere vinger, noe som reduserte luftmotstanden og \u00f8kte drivstoffkapasiteten. Douglas modifiserte motorkassene, slik at de gav mindre motstand. Denne versjonen hadde kapasitet til 159 passasjerer.\n  - **8-63** Var den endelige varianten og ble satt i trafikk i 1968. Denne hadde samme drivstoffkapasitet som 8-62 og samme lange skrog som 8-61. I tillegg hadde den nye P\\&W JT3D-7 turbofan-motorer som ga en maksimal avgangsvekt p\u00e5 nesten 159 tonn og en rekkevidde p\u00e5 7\u00a0600 km. Flere 8-63e ble senere konvertert til rene fraktfly.\n\nTil tross for \u00f8kende salg av DC-8 og meget gode salgstall av tomotorsflyet Douglas DC-9 i 1967, ble Douglas tvunget til \u00e5 fusjonere med McDonnell Aircraft Corporation til selskapet McDonnell Douglas.\n\n\n\nEt Douglas DC-8-60F fraktfly fra MK Airlines.\n\n|                            | DC-8-61                    | DC-8-62                    | DC-8-63                    |\n| -------------------------- | -------------------------- | -------------------------- | -------------------------- |\n| **Passasjerer:**           | 259                        | 189                        | 259                        |\n| **Maksimal takeoff-vekt:** | 147\u00a0400 kg                 | 158\u00a0800 kg                 | 161\u00a0000 kg                 |\n| **Maksimal rekkevidde:**   | 7\u00a0482 km                   | 11\u00a0612 km                  | 8\u00a0945 km                   |\n| **Maksimal hastighet:**    | 965 km/t                   | 965 km/t                   | 965 km/t                   |\n| **Lengde:**                | 57,12 m                    | 47,98 m                    | 57,12 m                    |\n| **Vingespenn:**            | 43,40 m                    | 45,23 m                    | 45,23 m                    |\n| **H\u00f8yde:**                 | 13,10 m                    | 13,20 m                    | 13,10 m                    |\n| **Motorer:**               | 4\u00d7 Pratt & Whitney JT3D-3B | 4\u00d7 Pratt & Whitney JT3D-7B | 4\u00d7 Pratt & Whitney JT3D-7B |\n\n\n\nEt DC-8-71 som fraktefly.\n\nAlle de tidlige jetflyene for\u00e5rsaket sv\u00e6rt mye st\u00f8y etter dagens standarder, og DC-8 var intet unntak. \u00d8kende trafikk og skiftende offentlige holdninger ledet til klager ang\u00e5ende flyst\u00f8y og forslag om \u00e5 introdusere restriksjoner. Tidlig i 1966 kontaktet myndighetene i New York McDonnell Douglas ang\u00e5ende deres bekymring om st\u00f8y fra det da uferdige DC-8-61. Operat\u00f8rene av flytypen ble enige om \u00e5 fly til og fra New York med mindre vekt for \u00e5 redusere st\u00f8yen. Tidlig p\u00e5 1970-tallet ble lovgivning for flyst\u00f8y introdusert i flere land, og 8-60-serien stod i fare for \u00e5 bli stengt ute fra mange store og viktige flyplasser. Flere flyselskap henvendte seg til McDonnell Douglas for \u00e5 f\u00e5 en modifisering av DC-8, men selskapet foretok seg ikke noe.\n\nNoen tredjepartsselskap hadde utviklet s\u00e5kalte \u00abstillepakker\u00bb, men det ble ingen utvikling f\u00f8r 1975, da General Electric begynte \u00e5 diskutere muligheten for \u00e5 modifisere flyene med nye og stillere CFM56-motorer fra det fransk-engelske selskapet CFM International til b\u00e5de Boeing 707 og Douglas DC-8 med flere store flyselskap. F\u00f8rst etter dette begynte McDonnell Douglas \u00e5 utvikle 8-70-serien.\n\n  - **8-71** Ren oppdatering av 8-61, med nye CFM56-2 motorer og ny motorkasse fra Grumman, men hadde ikke den samme vingekonfigurasjonen som 8-72 og 8-73. Flyet fikk noe mindre maksimal avgangsvekt p\u00e5 grunn av de tyngre motorene.\n  - **8-72** Ren oppdatering av 8-62, med ny CFM56-2 motor og ny motorkasse fra Grumman.\n  - **8-73** Ren oppdatering av 8-63, med ny CFM56-2 motor og ny motorkasse fra Grumman.\n\nAlle tre modellene ble sertifisert i 1982 og totalt ble 110 fly fra 8-60-serien konvertert f\u00f8r modifiseringsprogrammet ble avsluttet i 1986. 8-70-serien ble en stor suksess, og var om lag 70% stillere enn 8-60-serien, noe som gjorde det til det minst st\u00f8yende firemotorsflyet p\u00e5 denne tiden. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re stillere og kraftigere, var CFM56-motorene 20% mer drivstoff\u00f8konomiske enn P\\&W JT3D, noe som reduserte kostnadene og utvidet rekkevidden.\n\n\n\nEt Douglas DC-8-72, opererer som flyvende laboratorium for NASA.\n\n|                      | DC-8-71                        | DC-8-72                        | DC-8-73                        |\n| -------------------- | ------------------------------ | ------------------------------ | ------------------------------ |\n| **Passasjerer:**     | 269                            | 201                            | 269                            |\n| **Maks rekkevidde:** | \\-                             | \\-                             | 8\u00a0950 km                       |\n| **Marsjfart:**       | 802 km/t (Maks 889 km/t)       | 802 km/t (Maks 889 km/t)       | 802 km/t (Maks 889 km/t)       |\n| **Lengde:**          | 57,12 m                        | 47,98 m                        | 57,12 m                        |\n| **Vingespenn:**      | 43,40 m                        | 45,23 m                        | 45,23 m                        |\n| **H\u00f8yde:**           | 13,10 m                        | 13,20 m                        | 13,10 m                        |\n| **Motorer:**         | 4\u00d7 CFM International CFM56-2C5 | 4\u00d7 CFM International CFM56-2C5 | 4\u00d7 CFM International CFM56-2C5 |\n\n  \n*Antall fly produsert totalt er 566*:\n\nI l\u00f8pet av produksjonstiden ble DC-8 ofte sett p\u00e5 som en kopi av Boeing 707, og ble utkonkurrert med et salg p\u00e5 rundt halvparten av denne. P\u00e5 lang sikt har DC-8 vist seg \u00e5 v\u00e6re et langlivet fly. I 2002 er bare 80 av de totalt 1\u00a0032 produserte Boeing 707 og Boeing 720 i regul\u00e6r trafikk, mens 200 av 566 produserte DC-8 fortsatt er i kommersiell trafikk. Av disse er rundt 25 fra 8-50-serien, 82 er fra 8-60-serien, mens 96 er av de 110 i 8-70-serien med nye motorer. Flesteparten av disse er n\u00e5 i bruk som rene fraktfly.\n\nSAS hadde i perioden fra 1968 til 1989 8 fly av typen DC-8 (DC-8-30-serien) i sin fl\u00e5te. Av disse var 3 innf\u00f8rt i Norges luftfart\u00f8yregister\n\n  - LN-MOU *Leif Viking*\n  - LN-MOY *Eirik Viking*\n  - LN-MOF *Bue Viking*\n\n  - Det f\u00f8rste passasjerflyet som br\u00f8t lydmuren var et DC-8-43 under stuptesting ved Edwards Air Force Base 21. august 1961. Flyet ble senere levert til Canadian Pacific Air Lines med registreringskoden CF-CPG.\n  - En flyekspert skal engang ha kommentert til forumet *Jane's Civil Aircraft* \u00abat arkeologer fortsatt ville finne et DC-8 i det 25-\u00e5rhundre som fortsatt flyr last over S\u00f8r-Amerika\u00bb.\n  - Det gikk et rykte om at den f\u00f8rste serien av det japanske hurtigtoget Shinkansen var formet etter et DC-8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "215fdeb1-f146-4176-8fa9-4a977355b95b"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297927-d2193811-Reviews-Grand_Mansion-Krabi_Town_Krabi_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:40Z", "text": "Beliggenhet: Thailand \\>  Krabi (provins) \\>  Krabi\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a092 - kr\u00a0117 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Grand Mansion 2.5\\*\n\nAntall rom:   58\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Travelocity, Agoda, Hotels.com og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Grand Mansion. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f847c0a-c06c-4593-8c06-a2e98cf05b3a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kenneth_D._Bailey", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:45:31Z", "text": "Kenneth D. Bailey p\u00e5 Commons\n\n**Kenneth D. Bailey** (f\u00f8dt 21. oktober 1910 i Pawnee, Oklahoma, d\u00f8d 27. september 1942 p\u00e5 Guadalcanal, Salomon\u00f8yene) var en amerikansk marineoffiser (major) som ble tildelt Medal of Honor posthumt for sin heroiske oppf\u00f8rsel i kamp under slaget om Guadalcanal i Salomon\u00f8yene. Han gjorde seg ogs\u00e5 fortjent til Silver Star-medaljen under den f\u00f8rste landingen p\u00e5 Tulagi i Salomon\u00f8yene, i tillegg til utmerkelsen Purple Heart. Med disse utmerkelsene regnes han som en krigshelt fra andre verdenskrig.\n\n## Liv og karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKenneth Dillon Bailey ble f\u00f8dt i Pawnee, Oklahoma den 21. oktober 1910. Han flyttet senere til Danville, Illinois med sine foreldre. Han tilbrakte tre \u00e5r med 130. infanteriregiment og Illionois nasjonalgarde, f\u00f8r han mottok vervet til sin sekondl\u00f8ytnant i marinekorpset den 1. juli 1935. Han ble beordret til Marine Barracks, Pennsylvania, hvor han fullf\u00f8rte et oppl\u00e6ringskurs i Basic School (en skole hvor alle nye USMC-offiserer blir sendt for \u00e5 l\u00e6re kunsten og vitenskapen av \u00e5 v\u00e6re en marineoffiser).\n\nVed \u00e5 v\u00e6re med i det 5. marineregimentet ved Marine Corps Base Quantico, Virginia deltok han i man\u00f8vrer i San Diego, California og i Karibien. I juni 1938 gikk han med i *Marine Detachment* ombord p\u00e5 slagskipet USS \u00abPennsylvania\u00bb (BB-38) som offiser for detachment og batterier. Han ble forfremmet til premierl\u00f8ytnant den 19. januar 1939 mens han tjenestegjorde ombord p\u00e5 skipet \u00abPennsylvania\u00bb.\n\nEn liten tjenesteperiode som *Range Officer* med *Rifle Range Detachment* i Quantico fremmet hans posisjon til assistent til treningsoffiseren ved Marine Corps Recruit Depot Parris Island p\u00e5 Parris Island, S\u00f8r-Carolina. I desember 1940 ble f\u00f8rstel\u00f8ytnant Bailey beordret til Guant\u00e1namobukta p\u00e5 Cuba, hvor han sluttet seg til 1. marinebrigade. Senere ble han med i det 7. marineregimentet, deretter det 1. marineregimentet, som returnerte til Parris Island ikke lenge etter at han hadde meldt seg til tjeneste. han ble forfremmet til kaptein i mars 1941.\n\nI Quantico ble han i juni 1941 med i 5. marineregiment som kompanisjef. I februar 1942 ble hans enhet omgjort til 1. marine raider-bataljon (*1st Marine Raider Battalion*). Enheten ble beordret til Marine Corps Recruit Depot San Diego i San Diego, California i april 1942, og kom frem til Tutuila, Amerikansk Samoa den 30. april 1942.\n\nUnder invasjonen av Tulagi, Salomon\u00f8yene i begynnelsen av Guadalcanal-kampanjen ledet kaptein Bailey en vellykket angrep mot et japansk maskingev\u00e6rreir. Selv om han ble hardt skadet i angrepet, f\u00f8rte han sitt kompani fremover i kampene inntil han ble evakuert med makt. For sin \u00abi\u00f8ynefallende tapperhet og dumdristighet\u00bb ble han tildelt Silver Star for sine handlinger p\u00e5 Tulagi.^(\\[1\\]) Han ble forfremmet til major den 8. mai 1942.\n\nSenere dro Bailey og hans enhet til Guadalcanal. Som kommanderende offiser av Kompani C og 1. marine raider-bataljon ledet han sine menn i \u00e5 sl\u00e5 tilbake et japansk angrep. I dette angrepet kjent som slaget om Edson's Ridge som fant sted fra 12. til 14. september hadde japanerne klart \u00e5 trenge seg gjennom amerikanske linjer. Til tross for en alvorlig skade i hodet kommanderte han sine menn i mer enn ti timer med harde mann-mot-mann kamper. \u00abHans store personlige tapperhet mens han ble utsatt for konstant og n\u00e5del\u00f8s fiendtlig ild, og hans ukuelige kampvilje inspirerte hans soldater til h\u00f8yder av heroiske bestrebelser som gjorde at de kunne sl\u00e5 tilbake fienden og holde Henderson Field.\u00bb\n\nMajor Bailey ble drept i aksjon den 27. september 1942 da han ledet sine menn inn i et angrep mot japanerne ved Matanikau-elven p\u00e5 Guadalcanal (se *Kamper langs Matanikau* for flere detaljer). Han ble gravlagt p\u00e5 Guadalcanal, men hans levninger ble i juni 1948 brakt til Spring Hill Cemetery, Danville, Illinois.\n\nFor sine tapperlige handlinger p\u00e5 Guadalcanal ble major Bailey tildelt Medal of Honor posthumt.^(\\[1\\])\n\nFor sine bragder og prestasjoner ble Bailey tildelt f\u00f8lgende milit\u00e6re utmerkelser:\n\n  - Medal of Honor\n  - Silver Star\n  - Purple Heart\n  - Navy Presidential Unit Citation\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f492cf9-4c05-40d5-a4be-8396524e4999"}
{"url": "http://sigridfraenget.blogg.no/1343044040_mandag_og_ny_uke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:55Z", "text": "## Mandag og ny uke\\!\n\n  - 23.07.2012 - 13:47\n**I dag er det en riktig regnv\u013at dag...** Vind og bl\u013ast, og skylaget helt nedp\u013a nesen. Utsikten fra godstolen er ikke veldig oppl\u0159ftende - men uteblomstene st\u013ar fint likevel. Og buketten med markblomster som jeg plukket s\u0159ndag for over ei uke siden st\u013ar like fint der ute p\u013a hagebordet. Kj\u0159lig v\u0107r er godt for noe...\n**Min Flammentanz klatrerose blomstrer villig n\u013a**,- og den er vakker selv med regndr\u013aper p\u013a.\n\nN\u013a skal jeg kj\u0159re med bilen p\u013a verksted snart, for oljeskift, men jeg gleder meg ikke akkurat til \u013a ta ut i dette v\u0107ret... F\u013ar finne p\u013a noe koselig i kveld. Inne. :-) **HA EN FORTSATT FIN MANDAG\\!**\n\n### 2 kommentarer\n\n\n\n#### Grete\n\n23.07.2012 kl.15:26\n\nGr\u013att her ogs\u013a og innev\u0107r, men blomstene blomstrer jo forde ;0)  \n  \nHa en god dag :)\n\n#### \n\n24.07.2012 kl.08:20\n\nDet er jo s\u013a utrolig kipt med regn , iallefall hele sommeren....\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49ec1f58-0ccc-4536-823a-838282869947"}
{"url": "http://bjornhelge.blogspot.no/2010_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:12Z", "text": " \n\n## fredag 7. mai 2010\n\n### POST NKUL\n\nNKUL 2010 (livereferat her) hadde fokus p\u00e5 sosiale medier i utdanning og l\u00e6ring og kunne skilte med en rekke sentrale foredragsholdere og et rikt utvalg tilbydere av hardware og software p\u00e5 utstillingsplass og i sesjoner. Som vanlig er NKUL lagt opp med en god del luft mellom programpostene, slik at det er godt med \"fjestid\"; networking, diskusjon, bes\u00f8k av stands osv. Dette synes jeg er en styrke, for mange andre konferanser kj\u00f8rer tettere program.  \n  \nFortsatt er konferanser innen denne sjangeren preget av at de fleste ledd i utdannings-Norge tr\u00e5r vannet i m\u00f8tet med de store endringene som delvis har skjedd, men som framfor alt ligger foran oss. Som flere kommenterte p\u00e5 Twitter mot slutten av konferansen preges mange innlegg (b\u00e5de p\u00e5 NKUL og ellers) av en tilsynelatende presis diagnose, mens vegen videre fortsatt synes relativt t\u00e5kelagt. Det skorter verken p\u00e5 visjonene eller onelinerne, men det konkrete, gjennomf\u00f8rbare og systematiske er fortsatt totalt sett anekdotisk av natur (selv om det i mange sammenhenger (bl.a. Dei gode d\u00f8ma, Kongsbergkonferansen, Rikt, http://ikthovs0910.blogspot.com/ ) gj\u00f8res godt arbeid for \u00e5 l\u00f8fte frem gode eksempler).  \n  \nDet er nok av propper i systemet. Eksamensordningen, uklare l\u00e6replaner, copyright-lover, tradisjonen, infrastruktur og mangel p\u00e5 bred endringsvilje er bare noen av hindringene som st\u00e5r mellom oss og en ny skolehverdag tilpasset nye realiteter. Her og der ser vi imidlertid viktig og spennende nybrottsarbeid som ser ut til \u00e5 v\u00e6re en farbar veg, noe vi fikk flere eksempler p\u00e5 p\u00e5 NKUL.  \n  \nJeg har lyst til \u00e5 l\u00f8fte fram noen momenter jeg tror blir viktige i det videre arbeidet mot velfungerende IKT-klasserom og -metodikk. Alt dette er sikkert sagt og tenkt f\u00f8r, men jeg f\u00f8ler at jeg ser konturene av en \"pakke\" som vil fungere godt.  \n\n  - **Arbeidsformer**: samarbeid, variasjon, deling, avklarte roller og bevissthet om l\u00e6ringsprosessen.\n  - **Samarbeid, delingskultur og l\u00e6ring i alle ledd**:\u00a0 i klasserommet, p\u00e5 l\u00e6rerrommet og p\u00e5 nett.\n  - **Relevans**: skape relevans gjennom involvering, medbestemmelse, tilrettelegging og motivasjon.\n  - **Fokus p\u00e5 m\u00e5l**: ansvarliggj\u00f8re elevene p\u00e5 bevisste metodevalg og ansvar for m\u00e5loppn\u00e5else (i \u00f8kt/periode)\n  - **Vurdering**: fokus p\u00e5 vurdering for l\u00e6ring, ikke sluttvurdering. Tydelige m\u00e5l og kriterier for m\u00e5loppn\u00e5else, helst utarbeidet i fellesskap. \u00c5penhet i arb.prosessen skaper bedre muligheter for ulike former for vurdering.\n  - **Skaperglede**: lage kunnskapsprodukter elevene kan v\u00e6re stolte av og \u00f8nsker \u00e5 vise fram.\n  - **Digital kompetanse**: forst\u00e5else for og ferdigheter innen det \u00e5 bruke IKT til l\u00e6ring, produksjon, formidling og samarbeid.\n  - **Mestring**: \"Alle skal med\" - gi elevene flere mestringsopplevelser og forsikre om forst\u00e5else tidlig i prosessen.\n  - **Kartlegging**: tidligst mulig kartlegge hva som trigger elevens l\u00e6ring og vedvarende interesse.\n  - **Tilpasning**: Legge til rette for ulike veger til m\u00e5let, tilpasset ulike l\u00e6ringsstiler.\n  - **\u00c5pne klasserom**: \u00e5pne klasserommet mot n\u00e6rmilj\u00f8, n\u00e6ringsliv, andre klasser, andre skoler og andre land.\n  - **Teknologi**: God og reflektert bruk av IKT med god oppl\u00e6ring i og gjennomf\u00f8rt bruk av en begrenset pakke verkt\u00f8y (lagring, deling, produksjon, presentasjon, samarbeid)\n  - **Kildebruk og -bevissthet:** Konsekvent, tverrfaglig fokus p\u00e5 redelig omgang med og gode vurderinger av kilder.\n  - **Lekser**: f\u00e6rre men mer relevante lekser som f\u00f8lges opp/bygges videre p\u00e5.\n  - **Kompetanseheving**: bevisst, m\u00e5lrettet arbeid med utvikling av ferdigheter og forst\u00e5else blant elever og l\u00e6rere basert p\u00e5 minstekrav.\u00a0\n  - **Evaluering**: Martin kommenterte behovet for systematisk evaluering og forbedring - det burde selvsagt v\u00e6rt med\\! (Takk\\!)\n\n  \nEnkelt, ikke sant? Vel, mulig i alle fall. Jeg tot det aller viktigste er \u00e5 komme i gang, \u00e5 komme videre, \u00e5 fortsette \u00e5 dele og vise fram, \u00e5 bygge opp og videreutvikle. Bare slik kan vi vise at PCer i klasserommet er en ressurs, ikke en trussel og distraksjon. At deling og samarbeid i nettverk gir gode resultater. At skolen kan v\u00e6re en relevant arena for kunnskapsformidling ogs\u00e5 i en digital verden og at elevenes kompetanse kan utnyttes til l\u00e6ring ogs\u00e5 i skolen. It's time.  \n  \nInnspill mottas med takk - b\u00f8r lista konkretiseres? B\u00f8r noe bort/legges til?\n\n   kl. \n\n23:15  \n\n 3 kommentarer:   Linker til dette innlegget         \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b517908b-6658-4cbd-ad66-ed67a45857e7"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g147293-d150863-Reviews-Dreams_Palm_Beach_Punta_Cana-Punta_Cana_La_Altagracia_Province_Dominican_Republic.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:25Z", "text": "\"Bryllupsreise\"\nAnmeldt 29 juli 2012 \n\nfantastisk fin plass. nydelig stran og stort fint rom. Mye forskjellig mat \u00e5 velge mellom. beste maten var p\u00e5 seaside grill. resten av maten manglet smak. men ikke forvent mye alkoholfritt drikke utenom brus og vann.\n\n1Takk, Tommychef\n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0822 - kr\u00a04\u00a0680 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Travelocity, Expedia, BookIt.com, Orbitz, Hotels.com og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra Dreams Palm Beach Punta Cana. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fade5ea7-d391-4b45-ad85-72a5ec9e6820"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Elleve-ars-fengsel-for-drap-pa-ekskjareste-435170b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:46:53Z", "text": "# Elleve \u00e5rs fengsel for drap p\u00e5 ekskj\u00e6reste\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:49\n\nPublisert: 12.okt.2005 18:16\n\n  \nEn algerisk mann i begynnelsen av 30-\u00e5rene er i H\u00e5logaland lagmannsrett d\u00f8mt til elleve \u00e5rs fengsel for drapet p\u00e5 tobarnsmoren Mary Ann Hansen i Bod\u00f8.\n\nDommen er den samme som algerieren fikk i Salten tingrett i juli, melder NRK.\n\nI tingrettens dom ble det sl\u00e5tt fast at drapet skjedde under s\u00e6rdeles skjerpende omstendigheter. 42 \u00e5r gamle Mary Ann Hansen ble knivstukket i ryggen mens hun holdt sin tre uker gamle s\u00f8nn p\u00e5 armen.\n\nDrapet skjedde 5. januar i \u00e5r, i Hansens eget hjem. 42-\u00e5ringens andre barn, ei sju \u00e5r gammel jente, satt i stuen sammen med en venninne av Hansen da moren ble drept.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82cc8154-f104-4275-bbc0-5a2295e252f7"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Yrkesskaden-som-ble-kvinnesakskamp-474066b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:51Z", "text": "  - \n    \n     Serigstad mener at hennes kamp kan gj\u00f8re en forskjell for mange kvinner som har blitt utsatte for skader i yrket.  FOTO: Carina Johansen \n\n# Yrkesskaden som ble kvinnesakskamp\n\nI 2008 rustet Bertha Regine Serigstad seg til kamp mot NAV, og fem \u00e5r senere er saken hennes i H\u00f8yesterett. Hvorfor er det viktig for henne \u00e5 f\u00e5 godkjent sin kvikks\u00f8lvforgiftning som yrkesskade?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c5fcb44-071b-4067-9186-9d3b97926d29"}
{"url": "http://laila-karin.blogspot.com/2009/09/det-regner-og-det-regner-det-er-vel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:56Z", "text": "\n\n## Koselig om du vil f\u00f8lge meg.\n\n    \n\n## onsdag 23. september 2009\n\nDet regner og det regner\n\n\n\nDet er vel ingen tvil lengre , h\u00f8sten er her for fullt. Jeg tok like godt \u00e5 plukket meg en deilig bukett med roser. F\u00e5r nok nyte den siste rest inne. Skal ha meg en deilig kopp cappucino og bare slappe av litt.\n\n\n\nSkulle vel egentlig tent lys f\u00f8r jeg tok bilde, Men som den aldrende dame jeg er glemte jeg det i farten. Skal se om jeg f\u00e5r tatt en runde  til alle dere som ligger s\u00e5 koselige kommentarer  til meg. Ha en fin dag\n\n\n\nLaila -Karin  kl. \n\n11:35           \n\n\n\n\n\n\nLykkeliten sa...\n\nLys eller ei, bildene er som vanlig sl\u00e5ende vakre\\!  \nM\u00e5 alltid innom hos deg og nyte frger og gode ord.  \n  \nKlem\n\n 23. september 2009 kl. 13:25    \n\n \n\nHelen sa...\n\nKos deg med kaffen og de flotte rosene.  \nKlem fra Helen\n\n 23. september 2009 kl. 13:32    \n\n\n\n\n\nAnine sa...\n\nVakre bilder\\!  \nTror jeg skal unne meg noen blomster i dag selv...  \nHa en fin dag videre\\!  \nAnine\n\n 23. september 2009 kl. 13:54    \n\n\n\n\n\nHarmoni og nostalgi - Den Hvite Rose sa...\n\nLurt \u00e5 plukke blomster inn, for da f\u00e5r du tatt flotte bilder inne ogs\u00e5. Alltid koselig \u00e5 titte innom bloggen din pga. de nydelige bildene. Jeg m\u00e5tte se p\u00e5 profilen din for jeg huska ikke hvor du bodde siden du sa det var regnv\u00e6r, for her hos meg er det str\u00e5lende sol.Klem Jorunn\n\n 23. september 2009 kl. 14:52    \n\n\n\n\n\nHei.S\u00e5 nydelige bilder.P\u00e5 Nordm\u00f8re regner det ogs\u00e5.Har vart en del dager n\u00e5 men f\u00e5r bare kose seg s\u00e5 godt som man kan.Ha en riktig fin kveld.Bodil...\n\n 23. september 2009 kl. 17:00    \n\n\n\n\n\nJanne i Fagerlia sa...\n\nBildet ble fint likevel det......  \nDet er litt tr\u00f8st \u00e5 lese at det regner flere steder - her har slusene v\u00e6rt \u00e5pne siden begynnelsen av august, med unntak av noen f\u00e5 soldager. Det t\u00e6rer litt p\u00e5 hum\u00f8ret og energien, men hva kan man gj\u00f8re......\n\n 23. september 2009 kl. 17:10    \n\n\n\n\n\nRuth sa...\n\nKos deg med rosene, og kaffien (er vel oppdrukken for lengst.... :-) )  \nHa ein fin kveld.\n\n 23. september 2009 kl. 17:38    \n\n\n\n\n\nSom mine dager er sa...\n\nHvis det er en tr\u00f8st s\u00e5 h\u00f8ljeregner det her ogs\u00e5. P\u00e5 andre uken. Eller kanskje den tredje ... Det er ganske s\u00e5 begredelig og det g\u00e5r utover hum\u00f8ret kjenner jeg. Enda godt vi kan plukke inn siste rest av sommer og sette i vaser og tenne lys for stemningens skyld. Det letter litt p\u00e5 hum\u00f8rer ... eller MYE p\u00e5 hum\u00f8ret ;-)  \n  \nKlem fra Marit\n\n 23. september 2009 kl. 20:14    \n\n\n\n\n\nDet var da vakkert uten tente lys. Hadde du ikke sagt det, s\u00e5 hadde jeg ikke tenkt p\u00e5 det:) Nyt din kaffe og god kveld til deg:)\n\n 23. september 2009 kl. 20:35    \n\n\n\n\n\nBestemor Drillo sa...\n\nKaffe og roser skal man ikke forakte \\! Ha en fin kveld Laila \\!\n\n 23. september 2009 kl. 21:47    \n\n\n\n\n\nBirgitta sa...\n\nVilka vackra rosor och andra blommor du har Det ser s\u00e5 mysigt ut.  \nKram Birgitta\n\n 23. september 2009 kl. 22:10    \n\n\n\n\n\nRegnet f\u00e5r vi ikke gjort noe med, men man f\u00e5r hygge seg inne med koselige ting i steden :)  \n  \n\u00d8nkser deg en fin morgendag\\! God natt :)  \n  \nHilsen Margrethe\n\n 23. september 2009 kl. 23:04    \n\n\n\n\n\nStubbetufsa sa...\n\nHer regner det ogs\u00e5\\! Og bl\u00e5ser.  \nJeg plukket inn roser og andre blomster forledendag. Det er nok h\u00f8sten, selv jeg m\u00e5 erkjenne det. Tr\u00e6rne er gule og orange.  \nKlem\\!\n\n 23. september 2009 kl. 23:34    \n\n\n\n\n\ntorleif ann karin sa...\n\nHei. N\u00e5 falt jeg pladask. Guri meg for ett fint s\u00f8lvfat du har... heldige deg Laila som har det.  \n  \nHe-he, litt misunnelig ja.  \n  \nNatta til deg:-D  \nKlem Ann\\<3\n\n 24. september 2009 kl. 00:20    \n\n## VELKOMMEN\n\nH\u00e5per du vil trives her hos meg.  \nBildene er tatt av meg   \ndersom det ikke st\u00e5r noe annet.  \nDu m\u00e5 gjerne l\u00e5ne , men sp\u00f8r f\u00f8rst.  \nDersom du vil se bildene st\u00f8rre trykker du p\u00e5 dem  \n    \n\n  - Laila -Karin  \n## Klokken er:\n\n    \n  \ntusen takk bestemor drillo\n\n    \n\n## Det er en fin ting og vinne venner og s\u00e5 lett som det g\u00e5r. Den som sitter ved din side kan du vinne\n\n  \nTusen takk til Heimdal\n\n    \n\nTusen takk Linda\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1046be78-ca0b-436f-b7c1-dc360d63150e"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/en-faks-til-evigheten-jens-lapidus-9788202450137", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:46Z", "text": "| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l                 |\n| Originaltittel:  | Ett fax till evigheten |\n| Oversatt av:     | Ugelstad, Tormod       |\n| ISBN/EAN:        | 9788202450137          |\n##### Omtale En faks til evigheten\n\n \"F\u00f8rste gangen Anna la merke til ham var p\u00e5 Birger Bar. Klokken var kvart over tolv, og hun satt sammen med tre andre erfarne advokatfullmektiger og drakk et glass vin. De hadde kommet ned for en halv time siden, men de andre hadde tenkt \u00e5 dra hjem snart, det visste Anna. S\u00e5nn var det alltid \u2013 selv var hun n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5 tilbake til kontoret et par timer. Hun fikk ikke sove hjemme om ikke skrivebordet var s\u00e5 rent som mulig n\u00e5r hun forlot jobben.\"\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6447ccf-d031-45d8-b7ed-b401aeaf203d"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Norge-tjener-fett-pa-EU-167492b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:15:13Z", "text": "# Norge tjener fett p\u00e5 EU\n\nPer Kristian Aale\n\nThomas Boe Hornburg\n\nOppdatert: 18.jan.2012 10:24\n\nPublisert: 18.jan.2012 07:57\n\n  \n  - \n    \n     E\u00d8S-avtalen har hatt positiv effekt p\u00e5 grensekryssende handel og investeringer, og den har f\u00f8rt til \u00f8kt arbeidsinnvandring som b\u00e5de n\u00e6ringslivet og landbruket har nytt godt av.  FOTO: Zsolt Nyulaszi \n\nE\u00d8S har v\u00e6rt gull verd for norsk \u00f8konomi, men medlemsskap ville v\u00e6rt enda mer l\u00f8nnsomt.\n\n**EU har tvunget Norge til \u00e5 f\u00f8re en bedre politikk og heve standarden p\u00e5 en rekke samfunnsomr\u00e5der, if\u00f8lge Europautredningens sluttrapport.**\n\nDa EU-debatten raste p\u00e5 begynnelsen av 90-tallet, ble det p\u00e5st\u00e5tt at tilknytningen til EU ville p\u00e5virke den norske samfunnsmodellen negativt. Mange mente at E\u00d8S-avtalen ville true velferdsstaten, arbeidslivsmodellen, distrikts\u2014 og regionalpolitikken, forbrukervern, likestilling og milj\u00f8vern.\n\nIf\u00f8lge Europautredningen har at ingen av disse sp\u00e5dommene har sl\u00e5tt til.\n\n\u2014 \u2006E\u00d8S har v\u00e6rt en meget gunstig avtale for Norge, sa utvalgsleder og professor Fredrik Sejersted da han i g\u00e5r oppsummerte rapporten p\u00e5 Litteraturhuset i Oslo.\n\n\u2014 Perioden siden avtalen tr\u00e5dte i kraft i 1994, har v\u00e6rt en gyllen periode for Norge, fortsatte Sejersted.\n\nHan beskrev Norges EU-tilpasning som sv\u00e6rt fordelaktig for Norge og lite kontroversiell, blant annet fordi EU har utviklet seg i en mer sosialdemokratisk retning de siste ti\u00e5rene.\n\n## Gull verdt\n\nE\u00d8S-avtalen har hatt positiv effekt p\u00e5 grensekryssende handel og investeringer, og den har f\u00f8rt til \u00f8kt arbeidsinnvandring som b\u00e5de n\u00e6ringslivet og landbruket har nytt godt av. Arbeidsinnvandringen har v\u00e6rt sv\u00e6rt gunstig for norsk \u00f8konomi. N\u00e6ringspolitikken og \u00f8konomiske reguleringer er blitt EU-tilpasset.\n\nSiden 1994 har norsk \u00f8konomi vokst med 60 prosent. Sysselsettingen er \u00f8kt med 25 prosent. Arbeidsledigheten er blitt halvert. Kj\u00f8pekraften har \u00f8kt kraftig. Utvalgets flertall mener det er sannsynlig at en mindre omfattende frihandelsavtale med EU ikke ville gitt like store gevinster for norsk \u00f8konomi.\n\nP\u00e5 den annen side har gevinsten av \u00e5 delta i det indre markedet ikke v\u00e6rt like stor for Norge som for EU-landene. Utvalget mener en mulig \u00e5rsak er at de f\u00e6rreste i EU egentlig vet hva E\u00d8S-avtalen er. Med andre ord ville et EU-medlemskap trolig v\u00e6rt enda gunstigere \u00f8konomisk for Norge.\n\n## P\u00e5driver\n\nFor 20 \u00e5r siden ble EU fremstilt som en milj\u00f8sinke som ville v\u00e6re en klamp om foten for en offensiv norsk politikk. I rapporten hevdes det at erfaringen er den motsatte. Gjennomf\u00f8ringen av stadig strengere EU-milj\u00f8regler har bidratt til en mer ambisi\u00f8s milj\u00f8politikk enn det \u00abpolitiske flertallet i Norge antagelig hadde klart \u00e5 bli enige om p\u00e5 egenh\u00e5nd\u00bb.\n\nI klimapolitikken har EU inntatt en global lederrolle, og store deler av den norske politikken kommer n\u00e5 fra Brussel.\n\n## \u00d8kt velferd\n\nDen \u00f8konomiske utviklingen har gjort at man har kunnet utvide velferdsstaten, og E\u00d8S-avtalen har ikke lagt noen begrensninger p\u00e5 Norges velferdspolitikk. Dessuten har nordmenn f\u00e5tt \u00f8kte velferdsrettigheter p\u00e5 enkelte omr\u00e5der.\n\nI f\u00f8rste halvdel av 90-tallet ble det fremholdt at kravene til arbeidsmilj\u00f8 og arbeidsrettigheter var strengere i Norge enn i EU.\n\n\u00abP\u00e5 flere omr\u00e5der har EUs minimumsregler vist seg \u00e5 gi bedre beskyttelse og sterkere rettigheter ogs\u00e5 for norske arbeidstagere, herunder likestilling, medvirkning og ved virksomhetsoverdragelser\u00bb, skriver utvalget.\n\n## Begrensninger\n\nEU-tilpasningen har betydd visse begrensninger for hvilke virkemidler norske myndigheter kan bruke. Det er blitt vanskeligere \u00e5 favorisere norske borgere og bedrifter. Likevel mener utvalget at det nasjonale handlingsrommet har v\u00e6rt betydelig, selv om man har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 justere virkemidlene. For eksempel har Norge kunnet videref\u00f8re en offensiv distriktspolitikk og en restriktiv alkoholpolitikk.\n\n## \\- Skj\u00f8nnmaling\n\nUtvalgets konklusjoner om den positive virkningen p\u00e5 Norge deles ikke av hele utvalget. Et EU-kritisk mindretall er grunnleggende uenig i denne beskrivelsen og f\u00e5r st\u00f8tte av Nei til EU.\n\n\u2014 Ingen har p\u00e5st\u00e5tt at E\u00d8S-avtalen er en ulykke, men det er et visst overslag av skj\u00f8nnmaling i rapporten, sier Heming Olaussen, leder i Nei til EU.\n\nEn tredjedel av norske lover er preget av EU\n\nRapport: E\u00d8S-avtalen er en demokratisk fiasko for Norge\n\nDet europeiske Norge\n# Fakta: Europautredningen\n\nRegjeringen oppnevnte i januar 2010 et utvalg som skulle evaluere Norges tilknytning til EU, inkludert E\u00d8S-avtalen.Utvalget er blitt ledet av professor Fredrik Sejersted, leder for Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo.Utvalgets rapport ble overlevert utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re p\u00e5 Litteraturhuset i g\u00e5r.\n\n# Fakta: E\u00d8S-avtalen\n\nTr\u00e5dte i kraft i 1994 og er den mest omfattende folkerettslige avtalen Norge har inng\u00e5tt.Avtalen sikrer EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein adgang til EUs indre marked.I l\u00f8pet av 20 \u00e5r har Norge totalt innf\u00f8rt godt over 8000 EU-lover og -regler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca0dcae0-1636-4189-ab33-bb514914f8ef"}
{"url": "http://docplayer.me/1022798-Norges-motorsportforbund-spesialreglement-radiostyrt-motorsport-generelle-regler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:08Z", "text": " er ett sett av regler laget av NMF som sammen med spesialregler for de respektive klasser og andre bestemmelser skal anvendes p\u00e5 alle nasjonale konkurranser under\")\n\n8 Leder Fuel Off Road o 1:8 Off Road IC o Arena Truck o Monster Truck Leder Elektro o 1:10 Elektro Touring Modified o 1:10 Elektro Touring SuperStock o 1:10 Elektro Off Road 2WD o 1:10 Elektro Off Road 4WD o 1:12 Elektro Track Disse er \u00e5 regne som kontaktpersoner for ut\u00f8vere og klubber n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l relatert til de forskjellige \u00f8velsene Nasjonale oppgaver Ledere for de respektive klasser, har hovedansvar for den nasjonale aktiviteten og f\u00f8lge opp klassene overfor seksjonsstyret. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 \u00e5 foresl\u00e5 juryledere til NM senest 3 m\u00e5neder f\u00f8r mesterskapene til seksjonsstyret. Lederne har ogs\u00e5 hovedansvaret for kontakt med arrang\u00f8rer, og eventuelt ogs\u00e5 \u00e5 foresl\u00e5 n\u00f8dvendige regelendringer til seksjonsstyret. Lederne skal ogs\u00e5 godkjenne tilleggsregler for de klasser som ligger innunder ansvarsomr\u00e5det men kan ikke godkjenne avvik i reglementene uten samtykke fra seksjonsledelsen. Lederne rapporterer til seksjonsstyret via muntlige og/eller skriftlige rapporter Internasjonale oppgaver Ledere for de respektive klasser, skal gj\u00f8re uttak ihht reglementene til internasjonale konkurranser. De skal ogs\u00e5 dersom det anses n\u00f8dvendig foresl\u00e5 overfor seksjonsstyret \u00e5 utpeke team-managere til EM og VM. Lederne skal ogs\u00e5 foresl\u00e5 eventuelle regelendringer til seksjonsstyret, som m\u00e5 fremmes overfor EFRA ved behov Ansvarlige for resultatoppdateringer Resultatoppdatering p\u00e5 web utf\u00f8res av staben hos NMF. Det forusetter at klubbene overholder paragraf og mailer inn resultatene. 1.2 Internasjonal representasjon Seksjonen representerer under Nordisk M\u00f8te og EFRA AGM-m\u00f8te som avholdes hvert \u00e5r. Antall delegater som representerer, avhenger av behov, men m\u00e5let skal alltid kunne delta p\u00e5 de seksjonsm\u00f8ter der Norge har aktive f\u00f8rere internasjonalt og der Norge har interesser av \u00e5 delta. NMFs internasjonale handlingsplan i sammen med grenens egen handlingsplan, gir i tillegg retningslinjer for det internasjonale arbeidet. 1.3 Definisjoner Spesielreglementet best\u00e5r av en generell del som gjelder alle klasser, samt egen del best\u00e5ende av l\u00f8psprosedyrer og tekniske reglementer for de respektive klasser. Disse kommer i tillegg til reglene nedfelt i Nasjonalt L\u00f8psreglement (NLR). Bestemmelser i Spesisalreglementene kan ikke fravike prinsipper i NLR og m\u00e5 hele tiden v\u00e6re oppdatert i henhold til NLR. I tillegg kommer andre bestemmelser, laget av NMF eller NIF som kommer i tillegg til NLR og Spesialreglementene. 1.4 Erkjennelse av myndighet og voldgiftsregler (NLR 3) Alle organisasjoner som arrangerer, eller alle personlige deltagere p\u00e5 l\u00f8p er p\u00e5lagt \u00e5 kjenne Nasjonalt L\u00f8psreglement, spesialreglementene, andre bestemmelser, disiplin\u00e6r- og voldgiftsbestemmelsene, medisinsk reglement, dopingbestemmelsene, milj\u00f8bestemmelsene og tilleggsreglene for vedkommende l\u00f8p. Vedkommende p\u00e5legges ogs\u00e5, uten forbehold, \u00e5 underkaste seg alle f\u00f8lger og konsekvenser av deltagelsen. Endelig avgj\u00f8relse som er fattet av NMFs juridiske organer eller NMFs Forbundsting kan ikke ankes til en sivil rett. Slike avgj\u00f8relser m\u00e5 oversendes til den idrettslige voldigftsdomstolen som skal ha avgj\u00f8rende myndighet til \u00e5 fastsette det endelige forlik i saken, i samsvar med Voldgiftsreglene som anvendes innen idretten. 8\n\n\n\n9 1.5 Tolkning av regler Dersom det oppst\u00e5r uenighet om tolkningen av SR, er det seksjonsstyret, eller den de delegerer myndigheten til som er overordnet myndighet, og som avgj\u00f8r hva som er den riktige tolkningen av SR. Dersom det oppst\u00e5r tolkningsproblemer under p\u00e5g\u00e5ende konkurranse n\u00e5r det gjelder l\u00f8psprosedyrer og tekniske regler, kan EFRAs reglementer legges til grunn i fortolkningen som m\u00e5 gj\u00f8res, og tolkningen gj\u00f8res av juryen. 1.6 Forandringer eller tillegg i Spesialreglementene Endringer i og eller tillegg til SR som er av st\u00f8rre prinsipiell karakter skal som hovedregel behandles og godkjennes av seksjonsstyret etter behandling p\u00e5 Motorsportkonferansen i samr\u00e5d med de fremm\u00f8tte delegater. Motorsportkonferansens delegater gir sitt r\u00e5d til seksjonen, som innenfor sitt mandag fatter de endelige vedtak. I spesielle saker m\u00e5 ogs\u00e5 Forbundsstyret godkjenne endringer. Seksjonsstyret kan imidlertid gj\u00f8re vedtak om endringer dersom de er av mindre omfang, av ren redaksjonell art, naturlig tilpasning til vedtak i EFRAs regler, eller dersom klare tidsmessige endringer eller endringer i NMFs overordnede lover/regler tilsier det. 2. L\u00f8p 2.1 L\u00f8pstyper - Internasjonale l\u00f8p - Nordiske l\u00f8p - Nasjonale l\u00f8p Innenfor kategorien nasjonale l\u00f8p, skiller vi i Norge Mellom: - Nasjonale statusl\u00f8p - \u00c5pne l\u00f8p - Begrensede l\u00f8p - Lukkede l\u00f8p Nordiske Mesterskap, er underlagt de regler som det felles nordiske samarbeidsorganet bestemmer. Internasjonale statusl\u00f8p er underlagt de internasjonale forbunds regler for slike l\u00f8p. 2.2 Internasjonale l\u00f8p Verdensmesterskap (VM) reguleres av IFMARs reglementer. Disse er tilgjengelige p\u00e5 IFMAs websider. Europeiske Mesterskap (EM), EFRA Grand Prix og andre internasjonale statusl\u00f8p approbert i Europa, reguleres av EFRAs reglementer som er tilgjengelige p\u00e5 EFRAs websider. For \u00e5 kunne delta i VM eller EM, m\u00e5 f\u00f8reren inneha EFRA-lisens (Internasjonal lisens), s\u00f8ke og bli tildelt plass. For \u00e5 kunne delta i EFRA Grand Prix eller andre internasjonale statusl\u00f8p, kreves minimum nasjonal lisens (de med EFRA-lisens vil ta presedens overfor de med nasjonal lisens dersom l\u00f8pet blir fulltegnet) Deltagelse Til alle EM og VM er det allokerte plasser, som NMF s\u00f8ker EFRA om, p\u00e5 bakgrunn av innleverte s\u00f8knader fra f\u00f8rere. EFRA GP og andre internasjonale statusl\u00f8p, gj\u00f8res p\u00e5melding direkte til arrang\u00f8r P\u00e5melding EM og VM Til alle EM og VM er det allokerte plasser, som NMF s\u00f8ker EFRA om, p\u00e5 bakgrunn av innleverte s\u00f8knader fra f\u00f8rere. Unntak er EM 40+ 1:8 Track IC og 1:10 Track IC hvor deltagerne selv melder seg p\u00e5 og betaler startkontingent direkte til arrang\u00f8r. S\u00f8knad om EM og VM-plass, skal leveres av f\u00f8rerne p\u00e5 eget s\u00f8knadsskjema som kan lastes ned fra NMFs websider. S\u00f8knadsfristen er 1. oktober for deltagelse p\u00e5 EM og VM \u00e5ret etter. Sammen med s\u00f8knaden skal det ogs\u00e5 innbetales forskudd p\u00e5 startkontingent til NMFs konto, slik det er beskrevet p\u00e5 s\u00f8knadsskjemaet. S\u00f8knader hvor betaling mangler, vil ikke bli behandlet. S\u00f8knaden m\u00e5 v\u00e6re utfylt korrekt med all relevant informasjon. S\u00f8knaden er bindende og dersom en f\u00f8rer er tildelt plass denne ikke skal benytte, plikter f\u00f8reren \u00e5 varsle NMF leder for klassen, umiddelbart. Plassene eies av NMF og kan ikke selges eller p\u00e5 annen m\u00e5te formidles videre uten godkjenning av NMF. 9\n\n\n\n10 2.2.3 Etteranmeldinger Etteranmeldinger kan behandles av NMF, kun i spesielle tilfeller. Dette medf\u00f8rer ett ekstra gebyr, som beskrevet i s\u00f8knadsskjemaet. Etteranmeldinger skal ogs\u00e5 varsles direkte til leder for den respektive klassen, i tillegg til innsendelse av s\u00f8knadsskjema som beskrevet i Uttak til EM og VM Deltagere p\u00e5 NMFs landslag, vil v\u00e6re de som tildeles plasser f\u00f8rst. Deretter vil det dersom NMF ikke tildeles det antall plasser som s\u00f8kes, v\u00e6re den best rankede f\u00f8rer ved avsluttet utesesong det \u00e5ret s\u00f8knaden leveres, som legges til grunn for \u00e5 bli tildelt plass. I tillegg til poeng i rankinglisten, kan f\u00f8rere tillegges poeng for deltagelse i VM, EM, EFRA GP og Nordisk Mesterskap ved uttak til VM og EM. Den best rankede f\u00f8rer blir tildelt f\u00f8rste ledige plass, nest best rankede f\u00f8rer neste plass osv til NMFs plasser er fylt opp. Dersom f\u00f8rere som har s\u00f8kt plass ikke blir tildelt denne, vil forskuddet av startkontingenten bli refundert, hvis f\u00f8reren samtidig ikke \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 venteliste for eventuelt reallokerte plasser som kan bli tildelt av EFRA senere. F\u00f8rere som innehar internasjonal lisens utstedt fra NMF, representerer Norge under EM og VM og skal f\u00f8lge de retningslinjer som gis av NMF. 2.3 Nordiske l\u00f8p Nordiske Mesterskap, f\u00f8lger EFRAs regelverk i tillegg til felles nordisk reglement for denne type mesterskap som NMF skal s\u00f8rge for er tilgjengelige og i siste versjon p\u00e5 sine websider. Norske f\u00f8rere kan delta i Nordiske Mesterskap dersom de har gyldig Nasjonal eller Internasjonal lisens utstedt av NMF Deltagelse Alle f\u00f8rere med Nasjonal eller internasjonal lisens utstedt av NMF, kan delta p\u00e5 Nordiske Mesterskap. Dersom mesterskapet har begrenset antall plasser og blir fulltegnet, er det NMF som velger ut deltagere blant de p\u00e5meldte, etter samme system som for EM og VM P\u00e5melding P\u00e5melding til Nordisk Mesterskap, gj\u00f8res direkte til arrang\u00f8ren. 2.4 Nasjonale statusl\u00f8p Som nasjonale statusl\u00f8p for Radiostyrt Bilsport, gjelder f\u00f8lgende statuser: - Norsk Mesterskap - NM-runder - NorgesCup Disse l\u00f8pene er kontrollert, eid og styres av NMF og er \u00e5pne for f\u00f8rere som innehar en nasjonal eller internasjonal lisens utstedt av NMF. Norsk Mesterskap er kun \u00e5pent for f\u00f8rere med gyldig nasjonal eller internasjonal lisens utstedt av NMF. NorgesCup og NM-runder er \u00e5pent for f\u00f8rere fra utlandet med nasjonal lisens utstedt av sin f\u00f8derasjon, men uten \u00e5 opptjene poeng og p\u00e5 den m\u00e5ten kunne delta i de totale sammenlagresultatene. Norske f\u00f8rere med funlisens utstedt av NMF kan delta i NorgesCup/NM-runder som om det er ett enkeltst\u00e5ende l\u00f8p, uten \u00e5 opptjene NC-, NM- eller rankingpoeng. De nasjonale reglementer gjelder for arrangementet Nasjonale konkurranser med supportklasser Under nasjonale konkurranser, kan arrang\u00f8ren invitere til supportklasser dersom den komite som har ansvar for klassen, godkjenner det, for \u00e5 stimulere \u00f8kt aktivitet. Informasjon om supportklasse skal derfor fremkomme i tilleggsreglene. En s\u00f8knad om \u00e5 arrangere supportklasse skal ikke innvilges dersom seksjon/komite ser dette kan skade deltagelsen i NM-klassen. Dersom godkjenning av supportklasse gis, skal alltid den/de klasser som gjennomf\u00f8res med nasjonal status ha presedens overfor supportklassen dersom forhold tilsier det ikke er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re l\u00f8pene som planlagt. Det anbefales \u00e5 gjennomf\u00f8re supportklassene i henhold til de l\u00f8psprosedyrer som naturlig skulle h\u00f8re til klassen, dersom det inviteres til en ikke-offisiell klasse der slike reglementer finnes. 10\n\n\n\n11 2.5 \u00c5pne l\u00f8p \u00c5pne nasjonale l\u00f8p er vanligvis \u00e5pne for f\u00f8rere med lisens utstedt fra NMF og for f\u00f8rere med gyldig lisens fra andre land, men kan ogs\u00e5 begrenses til inviterte klubber. 2.6 Begrensede l\u00f8p Begrensede l\u00f8p (lokalt, krets eller regionale l\u00f8p) er ment som en stimulans for at klubbene skal arrangere sm\u00e5l\u00f8p f\u00f8rst og fremst i rekrutterings\u00f8yemed. L\u00f8pet er \u00e5pent for f\u00f8rere fra en enkelt region eller for f\u00f8rere fra inntil 4 klubber med naturlig geografisk beliggenhet/samh\u00f8righet. Lisenskravet for deltagelse er; barnelisens, funlisens, nasjonal lisens eller internasjonal lisens. L\u00f8pet approberes p\u00e5 regionsniv\u00e5 og meldes inn til NMF. Det er ingen approberingsavgift, men region kan avkreve en avgift fastsatt i regionen selv. Det er ikke krav til godkjente (lisensierte) funksjon\u00e6rer, men det anbefales at stevneleder og l\u00f8psdommer er lisensierte under kretsmesterskap og regionsmesterskap/cuper. Under krets- og regionsmesterskap/cuper, gjelder de nasjonale reglementer for arrangementet. 2.7 Lukkede l\u00f8p Lukkede l\u00f8p er l\u00f8p klubben arrangerer kun for klubbens egne medlemmer, eller spesielt inviterte f\u00f8rere. Lisenskravet for deltagelse er; barnelisens, funlisens, nasjonal lisens eller internasjonal lisens. Det er ingen krav til godkjente (lisensierte) funksjon\u00e6rer. 2.8 Utsettelse eller avlysning av et l\u00f8p Arrang\u00f8ren kan utsette eller avlyse et l\u00f8p om vilk\u00e5rene for dette foreligger. NMF kan under spesielle omstendigheter og av n\u00f8dvendige \u00e5rsaker avlyse eller utsette et godkjent internasjonalt eller nasjonalt l\u00f8p. NMF kan ogs\u00e5 bestemme at et allerede startet eller avsluttet l\u00f8p er ugyldig, og gj\u00f8re anmerkninger til resultatlisten. Ved lyn/torden, kan stevneleder og/eller juryleder avbryte midlertidig eller avlyse hele konkurransen dersom de anser det som riktig med tanke p\u00e5 sikkerhet for deltagerne og andre som er til stede. Den som avlyser ett l\u00f8p har ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 underrette de p\u00e5meldte. 3. Terminlisten NMF utgir en nasjonal terminliste hvert \u00e5r med detaljer om arrang\u00f8r, tidspunkt og klasser, som skal arrangeres i Norge under NMFs jurisdiksjon. Terminlisten kan ogs\u00e5 inneholde de internasjonale mesterskapsl\u00f8p som er relevante for NMF. Forandringer i denne listen kunngj\u00f8res gjennom informasjonsskriv, internett eller i NMFs eget meldingsorgan. 3.1 Arrang\u00f8rens plikter \u00c5 s\u00f8ke og bli tildelt konkurranser underlagt NMFs jurisdiksjon, er \u00e5 anse som en kontrakt mellom NMF, arrang\u00f8r og f\u00f8rere. Med mindre s\u00e6rdeles spesielle omstendigheter ligger til grunn, skal l\u00f8p verken flyttes, utsettes eller avlyses n\u00e5r de er p\u00e5 den offisielle terminlisten. Alle utsettelser, flyttinger eller avlysninger, skal det s\u00f8kes s\u00e6rskilt til seksjonen om \u00e5 gj\u00f8re, dersom det ikke er spesielle omstendigheter rett i forkant av konkurransen eller under p\u00e5g\u00e5ende l\u00f8p som medf\u00f8rer dette. \u00c5 ikke oppfylle de krav arrang\u00f8ren forplikter seg til kan medf\u00f8re straffereaksjoner. Unntak er force majeur. Alle avlysninger l\u00f8psdagen skal behandles av juryen, s\u00e5 sant det ikke er sp\u00f8rsm\u00e5l om fare for liv/helse og stevneleder og/eller juryleder i slike tilfeller umiddelbart kan stanse/avlyse konkurransen. 3.2 Oppsett av terminlisten Den nasjonale terminlisten i Norge, settes opp etter at EFRAs forel\u00f8pige terminliste bestemt under EFRA AGM-m\u00f8tet er kjent samt de Nordiske Mesterskapene. Det skal f\u00f8rst fastsettes datoer for Norske Mesterskap, NM-runder, NorgesCup og eventuelt andre nasjonale mesterskap. I henhold til EFRAs regler, er det ikke tillatt \u00e5 arrangere nasjonale statusl\u00f8p i samme klasse p\u00e5 samme dato, som EFRA GP og EM. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re gjeldende overfor Nordiske Mesterskap og Verdensmesterskap. Unntak kan gj\u00f8res p\u00e5 datoer for EM og VM dersom Norge ikke har s\u00f8kere til mesterskapet. Det skal ikke legges nasjonale statusl\u00f8p til 2. helg i november, samtidig med Motorsportkonferansen. N\u00e5r de nasjonale statusl\u00f8pene er fastsatt og godkjent, kan klubbene fastsette datoer for sine klubbl\u00f8p, og kretser/regioner for sine krets- regionsmesterskap og cuper. 11\n\n\n\n14 4.7 Ansvar for arrangementet Ansvaret for organiseringen av alle l\u00f8p i Norge er overlatt til en klubb som er direkte ansvarlig overfor NMF (NLR 10.3) 5. Resultatberegning Resultatberegning for enkeltst\u00e5ende l\u00f8p (inkludert Norsk Mesterskap) er beskrevet i l\u00f8psprosedyrer for de respektive klasser. Resultater fra enkeltst\u00e5ende l\u00f8p skal publiseres kronologisk p\u00e5 NMFs websider. Totalresultat fra NorgesCup/NM-runder publiseres i samme oversikt som rankinglisten. F\u00f8rere p\u00e5 startlisten som etter endt kvalifisering ikke har tellende kvalifiseringstid, skal ikke starte i finaler. Etter endt konkurranse, skal f\u00f8rere uten tellende tider strykes fra resultatlistene og ikke fremkomme p\u00e5 resultatlisten fra l\u00f8pet. 5.1 NorgesCup og NM-runder sammenlagt Til grunn for poengberegning i NorgesCup og NM-runder for en sesong, benyttes EFRAs GP2-tabell. Deltagere med nasjonal eller internasjonal lisens, tildeles poeng fra hver runde ut fra denne rundes plassering. Resultater og oppdatert oversikt over sammenlagtresultatene skal til enhver tid v\u00e6re publisert p\u00e5 NMFs internettsider EFRA GP2-tabell Vinner av en runde f\u00e5r 75 poeng, neste f\u00e5r 71 osv ut i fra tabellen under. F\u00f8rere uten nasjonal eller internasjonal lisens utstedt av NMF f\u00e5r ikke tildelt poeng men er med i beregningen for de andre deltagerne. Det vil si, er det en med barne eller funlisens som kommer p\u00e5 3. plass, hoppes denne poeng-givningen over og 4. plass f\u00e5r 63 poeng som om det skulle v\u00e6re en med nasjonal eller internasjonal lisens som kom p\u00e5 3. plass. Er det mer enn 59 deltagere med, f\u00e5r alle fra 59. plass og videre nedover resultatlisten 1 poeng. EFRA GP2-tabell: Antall tellende NorgesCup og NM-runder Det skilles mellom inne- og utesesong. I en sesong kan det tildeles inntil 5 runder. Norsk Mesterskap skal ikke inng\u00e5 i NorgesCup. Seksjonsstyret kan sette begrensninger p\u00e5 antall konkurranser i hver klasse ut i fra aktivitet nasjonalt og internasjonalt. I NorgesCup og NM-runder i alle klasser, skal de 4 fire beste av 5 runder telle pr. sesong/klasse. Hvis det ikke blir kj\u00f8rt s\u00e5 mange runder i en klasse skal f\u00f8lgende fordelingsn\u00f8kkel f\u00f8lges: 3 av 4 l\u00f8p telle 3 av 3 l\u00f8p telle 2 av 2 l\u00f8p telle Dersom det ikke avvikles minst to godkjente NorgesCup eller NM-runder i l\u00f8pet av en sesong, vil NorgesCupen eller NM-rundene i sin helhet ikke telle og en vinner sammenlagt ikke k\u00e5res. I tilfeller en runde avlyses/ikke gjennomf\u00f8res eller underkjennes, vil denne ikke bli med i beregningen p\u00e5 antall l\u00f8p som er tellende Poenglikhet etter endt sesong Hvis to eller flere f\u00f8rere st\u00e5r med likt antall poeng i NorgesCup eller NM-runder etter endt sesong, vil den f\u00f8rer med beste enkeltplassering i det av de tellende l\u00f8pene med flest deltagere g\u00e5 foran. Det vil da legges til grunn den ene runde med flest deltagere s\u00e5 lenge ene av de med lik poengsum deltok, og den som der har beste plassering, blir tildelt beste plassering. Dersom f\u00f8rerne med lik poengsum ikke deltok i den runden med flest deltagere, benyttes den runden med nest flest deltagere osv Poengtildeling For \u00e5 bli tildelt poeng i NorgesCup, NM-runder og Rankinglisten, m\u00e5 f\u00f8reren tilfredsstille lisenskravet, v\u00e6re godkjent startberettiget p\u00e5 l\u00f8pet og ha startet i konkurransen (ha tellende tid). 14\n\n\n\n15 5.1.5 Poengtildeling NM-finale Elektro Touring Deltagere under NM-finalen for Elektro Touring utesesongen tildeles doble poeng. Dette som ett fors\u00f8k i disse to klassene i Premiering Norske Mesterskap I individuelle norgesmesterskap skal det bli utdelt: - 1. plass NMFs gullmedalje, pokal og krans av laurb\u00e6r eller tilsvarende materiale - 2. plass NMFs s\u00f8lvmedalje og pokal - 3. plass NMFs bronsemedalje og pokal TQ premieres med plakett eller pokal Samtlige f\u00f8rere skal motta premie/deltagerbevis. NMF utdeler gull, s\u00f8lv og bronsemedaljene. Arrang\u00f8rklubben s\u00f8rger for innkj\u00f8p og utlevering av de resterende premiene. Pokaler, premier/deltagerbevis skal gjenspeile deltagelsen i ett Norsk Mesterskap, b\u00e5de med p\u00e5skrift/inskripsjon og premiens st\u00f8rrelse/verdi. Arrang\u00f8ren kan s\u00f8ke NMF om refusjon p\u00e5 inntil 1.500,- for innkj\u00f8p av krans. Refusjon gis dersom alle resultater, rapporter og protokoller er sent inn innen de frister som gjelder etter mesterskapet og dersom l\u00f8ps gjennomf\u00f8ring ellers er gjennomf\u00f8rt tilfredsstillende. Avlysning gir ingen rett til refusjon Premiering NM-runder Premiering for sammenlagtresultatet skal gj\u00f8res p\u00e5 siste og avsluttende runde for sesongen. Juryleder har ansvar for \u00e5 kontrollere totalresultatene og gj\u00f8re de n\u00f8dvendige utregningene. Alle f\u00f8rere som st\u00e5r p\u00e5 sammenlagresultatet etter endt sesong, skal premieres. Premiering skal gj\u00f8res som i 5.1, men pokaler til plass leveres av NMF. Resterende premier bekostes av arrang\u00f8rklubbene i den respektive klasse, den sesong premieringen gjelder for. Innkj\u00f8p og utdeling av disse premiene skal gj\u00f8res av arrang\u00f8ren p\u00e5 siste og avsluttende NM-runde. Kostnadene fordeles i % p\u00e5 antall startende hver arrang\u00f8r har hatt gjennom sesongen. Kostnadsberegning og fakturering overfor de andre arrang\u00f8rklubbene gj\u00f8res av arrang\u00f8ren av siste og avsluttende NM-runde den sesongen det gjelder. Premiering av deltagere i hver NM-runde, skal v\u00e6re enkel plass og vinnere av hver delfinale (i elektroklassene) skal premieres med deltagerbevis eller pokal. I tillegg skal beste f\u00f8rer 16 \u00e5r eller yngre premieres, samt beste debutant (dvs. en f\u00f8rer som kj\u00f8rer sitt f\u00f8rste nasjonale l\u00f8p). 5.2 Premiering NorgesCup I hver runde, skal deltagerne premieres. Minimum skal plass motta premie/deltagerbevis. Under siste runde, skal plass sammenlagt for sesongen, premieres av NMF med pokaler. Juryleder har ansvar for \u00e5 kontrollere totalresultatene og gj\u00f8re de n\u00f8dvendige utregningene. Eventuelt kan slik utregning gj\u00f8res sammen med observat\u00f8r utpekt av NMF. 5.3 Pokaler og trofeer I forbindelse med norske mesterskap og avslutning av norgescup/nm-runder, skal premiene fortrinnsvis utdeles umiddelbart etter avsluttet konkurranse (siste l\u00f8pet i NorgesCup/NM-runder). Leder av juryen ved det aktuelle l\u00f8pet er ansvarlig, sammen med eventuell offisiell representant fra forbundsstyret eller seksjon, for at resultatene er korrekt utregnet. Premieutdelingen er ikke en bekreftelse av den endelige resultatlisten. 5.4 Rankingliste NMF skal til enhver tid f\u00f8re oppdaterte rankinglister for alle klasser med nasjonale statusl\u00f8p, og publiseres p\u00e5 NMFs websider. Rankinglisten skal gjenspeile f\u00f8rerens aktivitet og niv\u00e5 gjennom de siste tre sesongene. Rankinglisten benyttes ogs\u00e5 ved uttak til l\u00f8p der det gj\u00f8res allokeringer og til seeding til kvalifiseringsomganger, under nasjonale statusl\u00f8p. Rankinglisten skal inneholde lisenummer, navn, detaljert oversikt over poenggivning i innev\u00e6rende sesong og verdi av samlet poengsum for de to foreg\u00e5ende sesongene, samt sum av disse tre sesongene. 15\n\n\n\n\n\n\n18 - Seksjonsstyremedlemmer i NMF - NMFs generalsekret\u00e6r - Ansatte i sportsavdelingen i NMF Juryleder kan i tillegg innkalle de personer han anser n\u00f8dvendige for saksbehandlingen i jurym\u00f8tene. 7.2 Juryens mandat Juryen har den \u00f8verste kontrollen under l\u00f8pet, men bare i full overensstemmelse med regelverket. Juryen kan godkjenne en forandring i tilleggsreglene eller programmet, men ikke endre regelverket. Juryen har anledning til, enten p\u00e5 eget initiativ eller etter \u00f8nske fra arrang\u00f8ren eller stevnelederen \u00e5 utsette starten, \u00e5 f\u00e5 banen kontrollert, \u00e5 permanent stoppe eller kansellere en del av eller et helt stevne av sikkerhetsmessige grunner eller Force Majeure. Juryen har imidlertid ikke anledning til \u00e5 gj\u00f8re forandringer eller tillegg i selve regelverket, men har muligheter til \u00e5 ta avgj\u00f8relser i spesielle saker. Juryen er det eneste organet ved selve l\u00f8pet som kan avgj\u00f8re en protest som reises i forbindelse med et l\u00f8p, imidlertid med forbehold om avgj\u00f8relsen blir appellert. Juryen skal avgj\u00f8re enhver uenighet og id\u00f8mme straffer i henhold til bestemmelser i straffereglementet. Juryen har ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 p\u00e5d\u00f8mmelse av straffer s\u00e5 langt som spesialreglementet tillater. Arrang\u00f8ren har alt sivilt og offentligrettslig ansvar. Juryen er bare ansvarlig overfor NMF. 7.3 Beslutningsdyktighet for juryen Ett flertall av juryen m\u00e5 v\u00e6re til stede for at juryen skal v\u00e6re beslutningsdyktig. Alle avgj\u00f8relser som tas av juryen skjer p\u00e5 grunnlag av simpelt flertall. Hvor det skulle foreligge stemmelikhet vil juryleder ha den avgj\u00f8rende stemme. 7.4 Juryens plikter Jurymedlemmene er ansvarlige for: - \u00e5 kontrollere at l\u00f8pet blir ledet i henhold til respektive reglementer - at h\u00f8ringer og p\u00e5d\u00f8mmelser p\u00e5 enhver protest mot avgj\u00f8relse tatt av l\u00f8psledelsen, gj\u00f8res i overensstemmelse med reglementene. 7.5 Saksbehandlingsregler for juryen Avgj\u00f8relser som er viktige for avviklingen av l\u00f8pet og resultatlistene, m\u00e5 offentliggj\u00f8res s\u00e5 raskt som overhode mulig Inhabilitet Se NIF og NMFs inhabilitetsregler Dokumentasjon Avgj\u00f8relser tatt av juryen, skal protokollf\u00f8res og sendes NMF ihht de retningslinjer og regler som gjelder. 8. Deltakere Deltagere er personer eller juridisk person som ikke er funksjon\u00e6r, men innehaver av lisens utstedt av NMF for Radiostyrt Bilsport, og som deltar i et l\u00f8p uansett karakter. Funksjon\u00e6rer utpekes av NMF og arrang\u00f8rer, og deres kompetanseomr\u00e5de er nedfelt i kapittel Aldersgrenser Det er for Radiostyrt Bilsport ingen \u00f8vre eller nedre aldersgrense. For deltagelse i konkurranser gjelder NIFs barneidrettsbestemmelser. Som ett pr\u00f8veprosjekt, har NMFs Forbundsstyre gitt dispensasjon til f\u00f8rere fra det \u00e5ret de fyller 11 \u00e5r \u00e5 kunne delta med barnelisens, p\u00e5 NorgesCup/NMrunder som om l\u00f8pet er lokalt, dog uten \u00e5 opptjene NC/NM-poeng eller rankingpoeng. 18\n\n\n\n19 8.2 Deltakere i nasjonale statusl\u00f8p Lisenspliktige l\u00f8p Under alle konkurranser arrangert av klubb eller funksjon\u00e6rer tilknyttet NMF, skal alle deltagere ha gyldig lisens for Radiostyrt Bilsport, utstedt av NMF. Norsk Mesterskap er \u00e5pent for f\u00f8rere med gyldig nasjonal eller internasjonal lisens for Radiostyrt Bilsport, utstedt av NMF. Norsk Mesterskap er i tillegg ogs\u00e5 \u00e5pent for deltagelse fra Danmark, Finland og Sverige under forutsetning disse innehar lisens som samsvarer med krav for deltagelse i Nordisk Mesterskap. F\u00f8rere fra disse tre nasjonene deltar p\u00e5 lik linje som f\u00f8rere med lisens utstedt av NMF uavhengig om NM kj\u00f8res som serie eller enkeltst\u00e5ende mesterskap. NorgesCup og NM-runder og andre typer l\u00f8p, er \u00e5pent for f\u00f8rere med gyldig lisens for Radiostyrt Bilsport, utstedt av NMF F\u00f8rers ansvar for andre i deres f\u00f8lge F\u00f8rere holdes ansvarlig for oppf\u00f8rselen til dem som er i dennes f\u00f8lge, selv om de ikke er definert som deltagere i SR. Dette gjelder mekanikere s\u00e5 vel andre som f\u00f8reren har i sitt f\u00f8lge under ett l\u00f8p. 8.3 Akseptering av resultater og kunngj\u00f8ringer Alle som deltar i et l\u00f8p, er p\u00e5lagt \u00e5 akseptere de offisielle resultater s\u00e5 vel som avgj\u00f8relser tatt av NMF og de har ingen rett til \u00e5 gj\u00f8re innvendinger mot at disse blir offentliggjort verden over. 8.4 Tillatte biler og utstyr Samtlige biler som er innenfor de spesifikasjoner som er beskrevet i hver klasses Tekniske reglementer, er tillatt i den klassen den godkjennes for. Det er kun tillatt med en bil under ett l\u00f8p (se ogs\u00e5 0) 8.5 Ansvar og ansvarsforhold Deltageren i et offisielt l\u00f8p fritar det internasjonale forbund, NMF, arrang\u00f8r og funksjon\u00e6rer for ethvert ansvar for tap, \u00f8deleggelse eller skader som han m\u00e5tte bli utsatt for p\u00e5 banen i l\u00f8p eller trening, Dette gjelder ogs\u00e5 skader p\u00e5 deltakende kj\u00f8ret\u00f8y, reservekj\u00f8ret\u00f8y, deler eller utstyr i forbindelse med et offisielt l\u00f8p. Selv ikke skader for\u00e5rsaket av brann, ulykke, tyveri eller annet kan komme inn her. Videre forplikter deltageren seg \u00e5 holde NMF, arrang\u00f8ren og funksjon\u00e6rer skadesl\u00f8se fra ethvert ansvar ovenfor tredjepart for tap, \u00f8deleggelse eller skader som han er solidarisk ansvarlig for. Unntatt i tilfeller hvor det er vist grov uaktsomhet skal deltakere holde det internasjonale forbund, vedkommende f\u00f8derasjon, arrang\u00f8r og funksjon\u00e6rer skadesl\u00f8se for alle utgifter og kostnader man p\u00e5drar seg i forbindelse med krav fra tredje part. 9. Lisenser I Norge er lisens obligatorisk ved all form for konkurranse. Det kreves, for utstedelse av lisens i Norge, at f\u00f8reren eller funksjon\u00e6r er medlem av en klubb tilsluttet NMF og Norges Idrettsforbund. Nasjonalt representerer f\u00f8rere den klubb som er angitt p\u00e5 lisensen, og funksjon\u00e6rer representerer NMF. Innvilgelse av en NMF lisens kan ikke bli nektet hvis kandidaten oppfyller kriteriene i de relevante bestemmelser. S\u00f8knad om lisens sendes NMF p\u00e5 standardisert skjema. NMF kan: - nekte \u00e5 utstede en lisens av forsvarlige grunner - trekke tilbake en lisens som f\u00f8lge av en disiplin\u00e6rsanksjon Lisenser utstedt av det internasjonale forbund eller lisenser utstedt av NMF, som har blitt trukket tilbake, skal returneres til innehaverens f\u00f8derasjon eller NMF uten forsinkelse. Unnlatelse kan medf\u00f8re ytterligere straff. 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeb52186-edc1-4cc3-a69d-d08266968bfc"}
{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2009/02/tony-wagner-og-sentrale-ferdigheter-del.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:37Z", "text": "\n\n## mandag 16. februar 2009\n\n### Tony Wagner og sentrale ferdigheter del 3\n\nJeg hadde egentlig planlagt at hundebilder, det vil jeg ikke ha p\u00e5 denne bloggen. Ett sted g\u00e5r grensen. Men s\u00e5 er det noe med disse dyrenes utrolige l\u00e6revillighet og d\u00f8dsforakt for oppgavene som fasinerer. Jeg skal likevel ikke skrive om hunder i dag, s\u00e5 forklaringen p\u00e5 bildevalget er en annen. Jeg har nemlig kommet til del 3 i serien min om Tony Wagners\u00a0 \"survival skills for the 21st century\". Det tok litt tid \u00e5 komme videre i serien, det er merkelig hvordan det ene kan ta det andre. Familie, disputas, elever med fordypningsoppgaver, konferanser, nettverksbygging p\u00e5 Ning. Jeg anser meg selv som utrolig heldig som f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 s\u00e5 mye moro. Det har med andre ord v\u00e6rt mye annet i det siste, men here goes:\n\n**Den tredje sentrale ferdigheten: Smidighet og tilpasningsevne**\n\n Det krever mye av en \u00e5 orientere seg i en verden der oppgavene endrer seg i omfang og kompleksitet i tilsynelatende stadig raskere takt. De fleste stillingsannonser ettersp\u00f8r personer med slike egenskaper. Man m\u00e5 v\u00e6re \"fleksibel og l\u00f8sningsorientert\". Like viktig er det nok \u00e5 beherske et sett med ulike verkt\u00f8y, ikke bare digitale, slik at en alltid har flere mulige veier \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 l\u00f8se de oppgavene en blir p\u00e5lagt, og i tillegg v\u00e6re innstilt p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re hele livet. Vi kan sl\u00e5 ettertrykkelig fast at det ikke lenger er mulig \u00e5 tenke seg en tilv\u00e6relse der det du gj\u00f8r som 65-\u00e5ring er det samme som du gjorde som 25-\u00e5ring. Selv om arbeidsfeltet fremdeles er det samme vil oppgavene ha endret seg flere ganger p\u00e5 denne tiden. En av \u00e5rsakene til at smidighet og tilpasningsevne er s\u00e5 viktig er den \u00f8kende tendensen til disrupsjon i mange industrier. Stadig nye teknologier endrer premissene i arbeidslivet, og i tillegg m\u00e5 vi hanskes med svingende \u00f8konomiske konjunkturer som f\u00e5r store konsekvenser i et globalisert marked. Stadig \u00f8kende konkurranse og pressede markeder vil ogs\u00e5 bidra til at forventninger om \u00f8kt produktivitet stadig vil stige uansett om dagens resultater er gode nok. Det er jo ikke sikkert at de er det i morgen.\n\nFor \u00e5 lykkes i en slik verden m\u00e5 du aldri tro at det bare finnes ett riktig svar. Eller du m\u00e5 vite av hvis det gj\u00f8r det, s\u00e5 vil det bare v\u00e6re riktig i et gitt \u00f8yeblikk. Dersom du blir skremt av slike perspektiver vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 tenke klart, og du vil yte d\u00e5rligere. Hvis du derimot klarer \u00e5 ta inn alle mulige typer informasjon raskt, og du mestrer et uforutsigbart milj\u00f8 der premissene stadig endres, da vil du v\u00e6re langt bedre rustet til \u00e5 hanskes med mange typer arbeid i fremtiden.\n\nDet er ganske opplagt at slike ferdigheter ikke kan l\u00e6res p\u00e5 forelesninger. For \u00e5 utvikle trygghet p\u00e5 egen evne til \u00e5 hanskes med stress og uforutsette situasjoner m\u00e5 elever utsettes for utfordringer i form av simuleringer, rollespill, og de m\u00e5 avkreves resultater raskt. L\u00e6reren m\u00e5 p\u00e5 sin side lage passe vanskelige utfordringer. Hvordan kan vi l\u00e6rere l\u00f8se denne oppgaven?\n\nKilde: Tony Wagner: **The Global Achievement Gap 2008  \nFoto: CC-lisensiert av Recursion p\u00e5 Flickr\n\n        \n\n\n\n\n\nMartin sa...\n\nTo personer som faller meg inn som har delsvar p\u00e5 hvordan l\u00e6reren kan l\u00f8se denne oppgaven  \n\\- Michael Wesch (allerede jo spredt mye rundt i den norske bloggosf\u00e6ren - http://www.youtube.com/user/mwesch, kommer visst til It\u00b4s Learning-konferansen i Bergen?)  \n\\- Diana Laurillard (boka Rethinking University teaching fx, har en dybde og et sammenhengende rammeverk om disse tinga)  \n  \nOg hvordan kan l\u00e6reren f\u00e5 til dette uten \u00e5 selv bruke uhorvelig mye tid og krefter?\n\n 16. februar 2009 kl. 09:20    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nTakk for boktips om Laurillard. Henne kjente jeg ikke til fra f\u00f8r.  \nDet er et vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l du stiller. Jeg tror at en av forutsetningene for \u00e5 klare noe slikt er at vi m\u00e5 reorganisere skolen i betydelig grad. Det nytter ikke \u00e5 kj\u00f8re store simuleringer innenfor dagens struktur av fag og klasser. Tverfaglige & tvertrinnlige prosjekter vil kanskje v\u00e6re en mulighet hvis vi skal gj\u00f8re noe slikt. Problemet er \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 bli konkretisert skikkelig - hva er m\u00e5lene, hvordan skal de evalueres?.\n\n 16. februar 2009 kl. 11:16    \n\n\n\n\n\nMartin sa...\n\nIkke sant.. klare m\u00e5l som kan evalueres er helt n\u00f8dvendig. Her er det viktig \u00e5 ha tenkt veldig grundig gjennom ting og ha pilotert ting f\u00f8r man begynner \u00e5 reorganisere.  \n  \nSorry, Ingunn, n\u00e5 skriver jeg igjen for langt i kommentarfeltet ditt :  \n  \nP\u00e5 h\u00f8gskole og universitet er det sikkert mye av det l\u00e6rerne n\u00e5 bruker tid p\u00e5 som kan flyttes over til elevene selv (svar innbyrdes p\u00e5 faglige sp\u00f8rsm\u00e5l, der l\u00e6rer f\u00f8lger med, kommenterer og ser over til slutt?)  \n  \nDessuten er det avgjort en del av undervisninga som kan gj\u00f8res like godt via digitale medier som kan gjenbrukes (interaktiv video med de smarteste ekstrametodene) Dette er to av mange metoder som kan frigj\u00f8re l\u00e6rertida til de situasjonene der det er viktigst at l\u00e6reren er til stede og forklarer og diskuterer, gjerne med mange p\u00e5 en gang.  \n  \nOg at studentene ikke bruker tid p\u00e5 det de uansett ikke l\u00e6rer noe av. Men dette er lettere sagt enn gjort..  \n  \nLaurillards bok er litt vanskelig tilgjengelig, men er noe av det klokeste jeg har lest om disse temaene noensinne.  \n  \nNoen som har praktiske forslag eller erfaringer om hvordan elever kan trenes p\u00e5 endring og uforutsette situasjoner?\n\n 17. februar 2009 kl. 13:38    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ec843f3-7378-4fe2-b14c-b3da7206cb3a"}
{"url": "http://docplayer.me/45256-Det-norske-oljeeventyret-og-det-er-her-vi-er-virkelig-gode-www-subseavalley-com.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:49:36Z", "text": "# DET NORSKE OLJEEVENTYRET. - og det er her vi er virkelig gode.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n og stilt noen sp\u00f8rsm\u00e5l om oljeog gassindustrien.\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n Offshore. AEO tilbyr et bredt Sortiment som er tilpasset behovene innen milj\u00f8, sikkerhet og kvalitet.\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n.\")\n\n6 En viktig m\u00f8teplass Med Subsea Valley Conference tar n\u00e6ringsklyngen m\u00e5l av seg til \u00e5 skape den sentrale m\u00f8teplassen for subsean\u00e6ringen i Norge. Det er viktig at \u00f8stlandsomr\u00e5det beholder og utvikler posisjonen som ledende p\u00e5 undervannsteknologi, sier Preben Str\u00f8m (bildet). Subsea Valley-sjefen er midt i oppkj\u00f8ringen til \u00e5rets konferanse og er klar p\u00e5 at Subsea Valley Conference tar m\u00e5l av seg til \u00e5 bli blant bransjens viktigste m\u00f8teplasser. Han kan med glede konstatere at de er p\u00e5 god vei. Det begynte i 2010 med utstillere i et konferanserom p\u00e5 et hotell i Kongsberg. I \u00e5r teller vi over 120 utstillere og konferansedelegater og forventer ca. fire tusen bes\u00f8kende over de to dagene konferansen varer. Blant dem finner vi over 800 skolebarn i alderen \u00e5r fra skoler i Subsea Valley-aksen. Ungdommene vil blant annet f\u00e5 oppleve P\u00e5l Brekke fra Norsk Romsenter og matematikeren Roger Antonsen fra Universitetet i Oslo. M\u00e5let er \u00e5 skape langsiktig interesse for realfag hos de unge. Dette er helt riktig alder for \u00e5 stimulere realfaginteressen, sier Str\u00f8m, som med dette ogs\u00e5 st\u00e5r for et av Norges st\u00f8rste elevarrangementer. Internasjonalt fokus \u00c5rets konferanse har temaet Accessing Insight Unlocking Opportunity. Med en oljepris som har stabilisert seg p\u00e5 omkring seksti dollar, er kunnskap, innovasjonsevne og nettverk essensielt for \u00e5 holde tritt i et stadig trangere marked. Det er helt avgj\u00f8rende at v\u00e5re medlemsbedrifter er i stand til \u00e5 levere i et internasjonalt marked for \u00e5 lykkes fremover, understreker Preben Str\u00f8m. Subsea Valley-konferansen f\u00e5r da ogs\u00e5 flere bes\u00f8kende fra interessante markeder utenfor Norge. Blant andre kommer Statoil-landsjef i Tanzania, \u00d8ystein Michelsen, i f\u00f8lge med CEO i Tanzanias nasjonale oljeselskap, dr. James Mataragio, som flyttet fra Houston til Tanzania for \u00e5 p\u00e5ta seg den utfordrende rollen som CEO i TPDC (Tanzania Petroleum Development Corporation). De skal naturlig nok snakke om Tanzania og mulighetene der. Og selvsagt blir Johan Sverdrup gjenstand for mye oppmerksomhet. Vi er b\u00e5de glade og stolte over \u00e5 ha Statoils prosjektdirekt\u00f8r for Johan Sverdrup, Kjetel Digre, med oss p\u00e5 programmet. Feltet blir en viktig motor for hele bransjen i flere ti\u00e5r fremover, sier Preben Str\u00f8m. Han trekker ogs\u00e5 frem nytilsatt Lundin-CEO, Kristin F\u00e6r\u00f8vik, og den like nysl\u00e5tte CEO i Aker Solutions, Luis Araujo, som bes\u00f8ker konferansen med unik innsikt i brasilianske forhold. Vi er selvsagt ogs\u00e5 glade for at statsr\u00e5d Tord Lien har sagt ja til \u00e5 \u00e5pne konferansen. Fem temaomr\u00e5der N\u00e5r hovedpresentasjonene er ferdig, arrangeres det ulike parallelle sesjoner. Her har konferansearrang\u00f8rene valgt \u00e5 sette s\u00f8kelys p\u00e5 fem omr\u00e5der, som i \u00e5r er Subsea Technology, Subsea Operations, Big Data, standardisering og kunnskap samt talentutvikling. Over 80 innsendte forslag til sesjoner er blitt til 25 fem p\u00e5 hvert omr\u00e5de. Her vil Google fortelle om sine talentutviklingsprogrammer, CTO Hege Kverneland fra National Oilwell Varco skal snakke om teknologiutvikling, mens Jarand Rystad og Statoils sjef\u00f8konom, Eirik W\u00e6rness, skal diskutere markedsutsikter sammen med Tassos Vlassopoulos, som er strategi- og markedsdirekt\u00f8r i GE Oil & Gas i London. Vi presenterer et bredt program, som burde ha interesse for veldig mange, poengterer Str\u00f8m. Vi dekker de store linjene, b\u00e5de industrielt og politisk, samt at 25 ulike parallellsesjoner vil s\u00f8rge for at de aller fleste som bes\u00f8ker oss, vil f\u00e5 dekket sine behov. Astrup Fearnley og Bj\u00f8rn Eidsv\u00e5g Som i fjor har Lundin Norway v\u00e6rt s\u00e5 gener\u00f8se at de er vertskap for velkomstarrangementet tirsdag 14/4 p\u00e5 Astrup Fearnley-museet. I fjor samlet arrangementet nesten 500 gjester, og vi forventer like stor p\u00e5gang i \u00e5r, sier Str\u00f8m. Her blir det en uformell ramme, med god mat og drikke, og vi f\u00e5r bes\u00f8k av Bj\u00f8rn Eidsv\u00e5g, som skal holde en minikonsert for gjestene. Gratis utstilling og kaffe Blant \u00e5rets nyheter er at adgangen til utstillingen i Telenor Arena blir gratis. Vi h\u00e5per at mange vil benytte anledningen til \u00e5 ta turen innom for \u00e5 bes\u00f8ke de mer enn 120 utstillerne som er p\u00e5meldt, sier Str\u00f8m. Her er alle de store selskapene representert, som Aker Solutions, GE Oil & Gas, FMC Technologies, Kongsberg Oil & Gas, Technip, Subsea 7, og en rekke mindre leverand\u00f8rer til industrien som vil vise frem sine produkter og tjenester og knytte nettverk mot industrien. Og dessuten har Preben Str\u00f8m f\u00e5tt gjennomslag for en kongstanke. Jeg har sett meg lei p\u00e5 d\u00e5rlig konferansekaffe. Til Subsea Valley Conference har vi hyret en tidligere norgesmester i barista, som kommer med et team p\u00e5 seks profesjonelle kaffemakere. Vi kan garantere \u00abverdens beste konferansekaffe\u00bb, smiler Preben Str\u00f8m. Og legger til: Og den er helt gratis. Norsk Petroleumsforening (NPF) og Intsok er medarrang\u00f8rer N\u00e5r Subsea Valley Conference g\u00e5r av stabelen, er det med NPF og Intsok som medarrang\u00f8rer. Gro Mjellem og Werner Karlsson understreker viktigheten av \u00e5 l\u00f8fte frem norske teknologimilj\u00f8er. Begge organisasjonene yter tjenester til olje- og gassbransjen, NPF gjennom kurs, konferanser og andre faglige aktiviteter, Intsok som bidragsyter n\u00e5r norske bedrifter og gr\u00fcndere pr\u00f8ver seg i utlandet. De to deler et felles perspektiv: Norsk undervannsteknologi er i verdensklasse og skal v\u00e6re en b\u00e6rebjelke i norsk n\u00e6ringsliv og \u00f8konomi i de kommende ti\u00e5rene. Tenk deg \u00e5 jobbe i en stekeovn p\u00e5 3000 meters dyp, i stummende m\u00f8rke. Det gir et realistisk bilde av hva norsk undervannsteknologi gj\u00f8r, sier Werner Karlsson. Dette er v\u00e5rt \u00e5rhundres rakettforskning, noe av det vanskeligste som blir gjennomf\u00f8rt, sl\u00e5r han fast. De to er enige om flere grunner til at undervannsteknologi vil bli mer og mer relevant i \u00e5rene som kommer. Ingen visuell forurensning og en teknologi som ikke kommer i konflikt med is, gj\u00f8r at undervannsteknologi kommer til \u00e5 v\u00e6re helt sentralt ved eventuell utvinning i Arktis, p\u00e5peker Mjellem. Karlsson understreker teknologiens betydning for en mer karbonvennlig utvinning. Bare tenk p\u00e5 hvor mye energi vi sparer ved ikke \u00e5 m\u00e5tte bygge plattformer. Med undervannsteknologi kan vi bore br\u00f8nner og knytte dem til eksisterende anlegg. Intsok bidrar til \u00e5 legge forholdene til rette for eksport\u00f8rer av boreutstyr. I dag eksporterer norske bedrifter for til sammen 206 milliarder (2013), med Korea, Storbritannia og Brasil som de st\u00f8rste eksportmarkedene. Men det st\u00f8rste markedet er Norge. Norsk sokkel er bunnsolid og kommer til \u00e5 levere i mange ti\u00e5r, sier Mjellem. Innovasjon er n\u00f8dvendig Teknologisk innovasjon har preget norsk leverand\u00f8rindustri og er helt n\u00f8dvendig for at Norge skal beholde sin ledende posisjon. B\u00e5de Mjellem og Karlsson er opptatt av \u00e5 holde innovasjonstakten oppe. Frykten kan komme til \u00e5 virke hemmende p\u00e5 utvikling av ny teknologi. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 sikre at innovasjonstakten opprettholdes, sier Karlsson. Subsea Valley Conference er et fellesl\u00f8ft for en sektor som b\u00e5de skal hevde seg internasjonalt, skape verdier i Norge og ikke minst levere teknologi med overf\u00f8ringsverdi til andre sektorer. Norsk leverand\u00f8rindustri lager allerede l\u00f8sninger som benyttes innen romfarten. Dette er en industri for evigheten, sier Gro Mjellem FOTO: GORM K. GAARE\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n eller Increased Oil Recovery (IOR).\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n10 I ROMMET: V\u00e6r-satelitten Aeolus skytes opp i Den skal gi mer n\u00f8yaktig v\u00e6rprediksjon, og for \u00e5 gj\u00f8re det mulig har den med seg avanserte m\u00e5leinstrumenter fra Presens. ILLUSTRASJON: ESA - P. CARRIL, 2010 STOLT SJEF: Kristian Hovet leder utviklingen av avanserte sensorer til oljebransjen. ALLE FOTO: CHRISTOFFER BIONG HAVBUNNEN: Snart befinner denne sensoren seg dypt nede i et oljereservoar i Mexicogulfen. TRYKKSENSOR: Innmaten i en trykksensor er laget av blant annet silisiumkrystaller. Den fungerer som en veldig presis fj\u00e6r. Mikrosuksess p\u00e5 Ullern Midt i et villastr\u00f8k p\u00e5 Oslos beste vestkant lages noen av verdens mest avanserte m\u00e5leinstrumenter. Herfra sendes sensorer som brukes under ekstreme forhold p\u00e5 flere tusen meters dyp og i verdensrommet. Dette er et godt eksempel p\u00e5 at teknologi utviklet med tanke p\u00e5 subsea, ogs\u00e5 kan benyttes i andre sektorer. Oljealderen er langt fra over, og romalderen har s\u00e5 vidt begynt, sier Kristian Hovet, business manager i Presens, entusiastisk. Satellitt med laser Om to \u00e5r skytes Aeolus-satellitten opp. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA st\u00e5r bak prosjektet. Satellitten skal m\u00e5le vindhastigheter, noe som skal gi bedre v\u00e6rprediksjon. Med seg har den sensorer produsert p\u00e5 Ullern. For \u00e5 kunne gj\u00f8re v\u00e6rberegningene,har satellitten med seg et avansert lasersystem, og det er her sensorene kommer inn i bildet. Sensorene skal m\u00e5le ekstremt lavt trykk, forklarer Bj\u00f8rn Erik Seeberg, teknologidirekt\u00f8r i Presens. Uten denne trykkm\u00e5lingen virker ikke laseren. Den er \u00abmission critical\u00bb den er n\u00f8dt til \u00e5 virke. I likhet med subsea er det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 reparere eller bytte deler. Kvalitet er det viktige. Verdensledende Presens begynte som en SINTEF-spinoff. Firmaet ble stiftet av tre gr\u00fcndere i 1996, og fra 1999 begynte firmaet \u00e5 levere sensorteknologi til oljebransjen. Det manglet gode l\u00f8sninger for \u00e5 m\u00e5le veldig h\u00f8ye trykk, og det \u00e5 ha n\u00f8yaktig informasjon om forholdene i oljereservoaret er helt avgj\u00f8rende for operat\u00f8rene. Dette ga ideen til Presens, sier Hovet. Presens sensorer er s\u00e5kalte \u00abMEMS\u00bb mikro-elektromekaniske systemer. Det inneb\u00e6rer at de har s\u00e5 sm\u00e5 dimensjoner at de m\u00e5les i mikrometer. Trykksensorene virker som en veldig presis fj\u00e6r og lages av helt perfekte silisiumkrystaller. Vi har lange tradisjoner for MEMS i Norge. Helt siden 60-tallet har norske bedrifter v\u00e6rt ledende p\u00e5 omr\u00e5det. Presens kan ses som en forlengelse av dette, forklarer Seeberg. I 2012 fattet amerikanske General Electric interesse og kj\u00f8pte opp virksomheten. GE forsto verdien av det vi har f\u00e5tt til. Vi har en spisskompetanse som er unik p\u00e5 verdensbasis, og Presens var en konkurrent i et marked de selv pr\u00f8vde \u00e5 selge i. I dag er Presens verdensledende, med en markedsandel p\u00e5 70 prosent p\u00e5 sensorteknologi innen h\u00f8ytrykks- og temperaturm\u00e5ling til oljebransjen, og n\u00e5 snuser firmaet p\u00e5 nye markeder. Fra dypt hav til ytre rom Presens har jobbet kontinuerlig med \u00e5 utvikle stadig mindre og mer n\u00f8yaktige m\u00e5leinstrumenter. Det har gitt mange nye patenter, noe som kan bli nyttig n\u00e5r firmaet ogs\u00e5 er inne i flybransjen og verdensrommet. Her har vi som m\u00e5l \u00e5 hele tiden skape l\u00f8sninger ingen har tenkt p\u00e5 f\u00f8r. Vi bruker samme kjerneteknologi som til subsea, men med litt forskjellige materialvalg og innkapslinger, forklarer Seeberg. Forskjellen ligger i vekten. At en sensor veier 100 kg i subsea, gj\u00f8r ingen ting, men i romfart er det en sv\u00e6rt h\u00f8y pris per gram du skal sende opp. Viljen til \u00e5 betale er h\u00f8y, s\u00e5 lenge instrumentene klarer det som er kravet. Derfor har vi hatt fokus p\u00e5 \u00e5 lage stadig mindre og lettere sensorer. Ingeni\u00f8rene styrer showet Det ligger ofte mange \u00e5rs utvikling bak en sensor, og hele prosessen med design, produksjon og testing skjer i ett og samme bygg p\u00e5 Ullern. Det er ingeni\u00f8rene som styrer showet. Utfordringen med romfart er det lave volumet. Vi leverer tre fire sensorer, og det ligger flere \u00e5rs utvikling bak, s\u00e5 her blir ikke marginene s\u00e5 store, sier Hovet. Kommer Presens til \u00e5 satse mer p\u00e5 romfart i tiden fremover? Det er et krevende marked. Jeg tror at det ligger et st\u00f8rre potensial i flybransjen. Der har vi utviklet noen l\u00f8sninger, og moderselskapet, GE, har omfattende virksomhet p\u00e5 flere omr\u00e5der. Vi ser at romfartssektoren har begynt \u00e5 tenke \u00abspin-on\u00bb i stedet for \u00abspinoff\u00bb. Det inneb\u00e6rer at man tar teknologi utviklet med tanke p\u00e5 f. eks. Subsea, og benytter den i verdensrommet. Her ligger det mange muligheter for teknologibedriftene i oljebransjen, sier Hovet. Hockey stick-utvikling Pilene har pekt kraftig oppover for Presens omsetningen har \u00f8kt markant de siste \u00e5rene, og firmaet sysselsetter n\u00e5 58 fast ansatte. Jeg tror at mye av suksessen ligger i at vi har respekt for fysikk og fagkunnskap, ikke hierarki. Vi mangler respekt for hvordan noe er gjort f\u00f8r. Det har gitt oss mange nye patenter, og det er det som vil sikre bedriften ogs\u00e5 i fremtiden, forklarer Hovet. Han er selv utdannet ingeni\u00f8r og tror at den skandinaviske mentaliteten har gitt bedriften et fortrinn. Amerikanerne tenkte nok at nordmenn er litt trauste. Men sannheten er at vi har en vinnerkultur og er langt mer konkurranseinnstilte enn det man kanskje skulle tro. Man m\u00e5 ha med b\u00e5de hodet og hjertet. Den flate strukturen, med stor tillit til den enkelte medarbeideren, har vist seg \u00e5 v\u00e6re effektiv n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle og skape nye ting, avslutter Hovet. NORSKUTVIKLET TEKNOLOGI: Sensorene blir designet, produsert og testet p\u00e5 Ullern\n\n\n\n\n\n\n\n11 TELEMARK TEKNOLOGIPARK offshore since 1991, onshore since 1977 Siden 2010 har Telemark Teknologipark og bedriftene som etablerte seg her, bokstavelig talt vokst til nye h\u00f8yder. Her ved bredden av Heddalsvannet, et av Notoddens flotteste omr\u00e5der, har selskaper som arbeider innen Subsea Engineering, systemtesting og produksjon av utstyr for olje og gass, skapt et unikt klima for tverrfaglig samarbeid. Les mer p\u00e5 neste side... Extended service life of pipes This pipe on Gullfaks A was rehabilitated in just three days. It measured 10 inches in diameter and 162m in length, with 13 x 90 degree bends. The pipeline rehabilitation didn t require hot work permissions. FOTO: AUDUN HASVIK 21\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n12 Wenche Haugerud i Sperre AS er en ressurssterk dame i selskapet, som virkelig brenner for det hun gj\u00f8r. Titler derimot, er hun ikke opptatt av, og omtaler seg som en \u00abpotet\u00bb hun gj\u00f8r litt av alt. FOTO: SPERRE AS FOTO: SPERRE AS FOTO: HANS FREDRIK ASBJ\u00d8RNSEN FOTO: TOR AAS HAUG FOTO: HANS FREDRIK ASBJ\u00d8RNSEN PLASS TIL FLERE: I dag er det mer enn 20 selskaper i Telemark Teknologipark, og n\u00e5 utvider de for \u00e5 f\u00e5 plass til flere. Sammen om innovasjon og vekst Telemark Teknologipark vokser til nye h\u00f8yder. Her ser sm\u00e5 og mellomstore bedrifter verdien av \u00e5 samarbeide p\u00e5 tvers av eget kompetanseomr\u00e5de. Siden 2010 har Telemark Teknologipark, med bedriftene som er etablert her, hatt en kraftig vekst. Ved bredden av Heddalsvannet, et av Notoddens flotteste omr\u00e5der, har selskaper som arbeider innen Subsea Engineering, systemtesting og produksjon av utstyr for olje og gass, skapt et unikt klima for tverrfaglig samarbeid. En av bedriftene som har v\u00e6rt med fra start, er Sperre AS, et verdensledende selskap innen fjernstyrt undervannsteknikk. ROVene deres kan utf\u00f8re arbeid p\u00e5 dyp der dykkere ikke kan komme til. I tillegg lager Sperre verkt\u00f8y og utstyr til ROV-er og profesjonell dykking. Dette var noe milj\u00f8et og aksen fra Notodden til Oslo trengte. Et spennende prosjekt, der mindre bedrifter bygger nettverk, blir sterkere og samarbeider p\u00e5 st\u00f8rre prosjekter de aldri kunne gjennomf\u00f8rt alene, forteller Wenche Haugerud i Sperre AS, som ogs\u00e5 sitter i valgkomiteen i n\u00e6ringsklyngen Subsea Valley. Eventyret startet med hobbydykker og maskiningeni\u00f8r Thor Olav Sperre da han lagde sin f\u00f8rste miniub\u00e5t. Siden det har han \u00e5pnet Telemark Teknologipark, der mer enn 20 selskaper utvikler avansert undervannsutstyr og tilgrensende tjenester. M\u00e5let er \u00e5 bli Norges beste og mest komplette testsenter for undervannsutstyr, og n\u00f8kkelen er samarbeid mellom bedriftene i hele Subsea Valley, forteller Haugerud. Thor Olav Sperre fant ogs\u00e5 DF Hydro, fergen som fraktet tungtvann og ble sprengt av sabot\u00f8rer 20. februar Da benyttet han den samme ROV-teknologien som selskapet leverer i dag. Sterk vekt p\u00e5 samarbeid En etablering i Telemark Teknologipark er en innfallsport for selskaper fra hele Norges subseabransje og verden for \u00f8vrig. Kunnskapsparken jobber mot \u00e5 bli det mest komplette test- og produksjonssenteret for subsea-, olje- og gassindustrien i Norden. Bedriftene her er innovative og ser verdien av \u00e5 samarbeide p\u00e5 tvers av eget kompetanseomr\u00e5de. Kunnskapsniv\u00e5et er sv\u00e6rt h\u00f8yt. For at vi skal kunne jobbe med de store selskapene og tilfredsstille deres krav, er vi helt avhengige av \u00e5 samarbeide p\u00e5 tvers av bedriftene. Internt har ikke alltid mindre bedrifter de ressursene som m\u00e5 til for \u00e5 delta i st\u00f8rre prosjekter. Denne m\u00e5ten \u00e5 jobbe p\u00e5 gir oss unik kompetanse, l\u00e6ring og konkurransefordeler, forklarer hun. Bedriftene i teknologiparken best\u00e5r av alt fra to til flere hundre personer. Det blir enklere \u00e5 samarbeide n\u00e5r man holder til under samme tak alle er i n\u00e6rheten. Det gir \u00f8kt kunnskap, noe som igjen skaper innovasjon. Vi opplever at de store bedriftene er dyktige st\u00f8ttespillere og \u00f8nsker \u00e5 bidra til at vi som er mindre, skal utvikle oss og bli gode, for vi gj\u00f8r jo ogs\u00e5 dem gode, mener Haugerud. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt de er bekymret for at andre bedrifter i teknologiparken vil kopiere deres arbeid, er svaret et tydelig \u00abnei\u00bb. Vi er helt avhengige av \u00e5 dele tanker og ideer hvis vi skal ha en mulighet i den \u00abstore\u00bb verden. Da kan vi ikke v\u00e6re s\u00e5 paranoide og redde for \u00e5 involvere andre og dele kunnskap. Selv om vi holder noen kort tettere til brystet, fortsetter hun. Sammen er de store I dag leverer teknologibedriftene p\u00e5 Notodden til kjente selskaper som Aker Solutions, Kongsberg Defence og Aerospace og FMC Technologies. Sistnevnte har ogs\u00e5 en egen avdeling i Telemark Teknologipark. I likhet med de fleste andre bedriftene lager og tester de prim\u00e6rt prototyper her. Vi samarbeider ogs\u00e5 med andre n\u00e6ringer, slik som oppdrettsn\u00e6ringen. Det er den neste st\u00f8rste n\u00e6ringen i Norge og sv\u00e6rt interessant, ettersom den skal vokse seg fem ganger s\u00e5 stor som den er i dag. Det er viktig \u00e5 kunne jobbe p\u00e5 tvers av n\u00e6ringer det gir ogs\u00e5 grunnlag for utvikling, sier Haugerud. I fjor hadde Sperre flere store fiskeoppdrettskunder. Stadig flere innen denne n\u00e6ringen velger ROV-systemer og utstyr fra oss. ROV-ene har blitt sendt til kunder fra nord til s\u00f8r som skal bruke utstyret i arbeidet med oppdrett av fisk. Det er snakk om b\u00e5de nye kunder og eksisterende kunder som \u00f8nsker mer utstyr, forteller hun. Internasjonale kunder ettersp\u00f8r ogs\u00e5 det norskproduserte ROV-systemet. Nylig leverte de en ROV med utstyr til Brasil. Haugerud er naturlig nok glad for at en ROV fra Notodden er i bruk p\u00e5 et brasiliansk forskningsfart\u00f8y. Dette er den f\u00f8rste leveransen v\u00e5r til Brasil, og det i seg selv er spennende. Vi h\u00e5per at dette kan v\u00e6re en d\u00f8r\u00e5pner, slik at vi f\u00e5r flere oppdrag fra Brasil og S\u00f8r-Amerika, sier hun. Bli med p\u00e5 veksten\\! Telemark Teknologiparks visjon er \u00e5 bli det mest komplette test- og produksjonssenteret for subsea-, olje- og gassindustrien i Norden. I Notodden, med egen flyplass, tett p\u00e5 Kongsberg og ved inngangen til Subsea Valley, er de godt p\u00e5 vei m 2 er n\u00e5 klarlagt for salg og utleie. Det gir rom for flere innovative og ambisi\u00f8se bedrifter som ser verdien av \u00e5 samarbeide p\u00e5 tvers av eget kompetanseomr\u00e5de. I tillegg er Notodden en havneby for det indre \u00d8stlandet. Heddalsvannet er forbundet med havet via sluser, og vi kan frakte store installasjoner sj\u00f8veien, legger Haugerud til. Og hun avslutter med: I Telemark Teknologipark f\u00e5r du faglig dyktige medarbeidere med p\u00e5 laget. Vi har ogs\u00e5 mange flinke personer med fagbrev og en stabil arbeidskraft. 23\n\n\n\n\n\n\n\n13 Storkontrakt sikrer norske arbeidsplasser Det var ingen selvf\u00f8lge at et norsk firma skulle stikke av med en gigantkontrakt til Johan Sverdrup-feltet, men norske Aibel trakk det lengste str\u00e5et i en internasjonal anbudskonkurranse. Det var stor jubel her da vi fikk denne kontrakten, sier Bj\u00f8rg Sandal, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Aibel. Firmaet f\u00e5r n\u00e5 ansvar for prosjektering, innkj\u00f8p og bygging av boreplattformen. Kontrakten har en estimert verdi p\u00e5 \u00e5tte milliarder kroner og er et av de viktigste prosjektene for norsk leverand\u00f8rindustri i tiden fremover. Prosjektet er ikke bare viktig fordi det gir sysselsetting til mange medarbeidere og store ringvirkninger inn i lokalsamfunn, men det er ogs\u00e5 veldig viktig for norsk industri for \u00e5 kunne opprettholde kompetansen innen nybygg, sier Sandal. Flere store oppdrag er ventet Sverdrup-utbyggingen er n\u00e5 i planleggingsfasen, og Statoil med partnere skal dele ut en rekke kontrakter til ulike underleverand\u00f8rer. Aibels kontrakt omfatter bygging av plattformdekket. Forel\u00f8pig er det ikke tildelt s\u00e5 mange kontrakter i forbindelse med utbyggingen. Det er tildelt et understell til Kv\u00e6rner, og ABB har f\u00e5tt en kontrakt p\u00e5 landbasert kraftforsyning. Det vil komme flere store oppdrag i forbindelse med dette feltet. Det gir spennende muligheter p\u00e5 leverand\u00f8rsiden, sier Sandal. 24 OPTIMIST: Bj\u00f8rg Sandal, kommunikasjonssjef i Aibel, ser lyst p\u00e5 fremtiden. Foto: Elisabeth T\u00f8nnessen / Aibel Thailand, Haugesund og Grimstad Plattformdekket til boreplattformen best\u00e5r av tre moduler. Den st\u00f8rste modulen, hoveddekket (MSF) p\u00e5 tonn, skal bygges ved Aibels verft i Thailand. Borest\u00f8ttemodulen (DSM) p\u00e5 8200 tonn skal bygges ved selskapets verft i Haugesund, og den siste modulen, boreenheten (DES) p\u00e5 2800 tonn, skal bygges hos samarbeidspartneren Nymo i Grimstad. Vi m\u00e5ler ofte ting i tonn, og denne ordren er stor til sammen er den p\u00e5 hele tonn, forklarer Sandal. Feltutbyggingen ledes fra firmaets ingeni\u00f8rkontor i Asker. Ingeni\u00f8rene spiller en avgj\u00f8rende rolle i alle fasene i prosjektet ikke minst er det viktig med en god start. Ingeni\u00f8rkompetansen er ryggraden i prosjektet. Prosjektering og planlegging er en kjempejobb. Vi har en innkj\u00f8psdel av kontrakten, noe som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer at vi har ansvaret for \u00e5 kj\u00f8pe inn alt som trengs til prosjektet, sier Sandal. H\u00f8sten 2017 starter arbeidet med \u00e5 sammenstille de tre modulene. Dette vil skje ved selskapets verft i Haugesund. Den ferdige plattformen skal overleveres til Statoil i andre kvartal Vi skal levere i 2018, s\u00e5 det er mye arbeid som skal gj\u00f8res og store utfordringer vi skal finne l\u00f8sninger p\u00e5. Men vi ser utelukkende positivt p\u00e5 at vi fikk dette prestisjeprosjektet, til tross for at det vil legge beslag p\u00e5 mye av kapasiteten v\u00e5r de kommende \u00e5rene, sier Sandal. Hva tror du var hovedgrunnen til at Aibel vant kontrakten? Det er det Statoil som vet. Vi tror at gjennomf\u00f8ringsmodellen v\u00e5r har v\u00e6rt viktig i vurderingene. Vi deler opp arbeidet mellom v\u00e5re to verft, og det er en fordel at de er en del av samme bedrift. Det inneb\u00e6rer at man ikke trenger \u00e5 l\u00e6re opp nye medarbeidere eller ha en overlevering mellom ulike akt\u00f8rer. Det hele blir en s\u00f8ml\u00f8s jobb. Det tror vi er viktig. Jeg tror ogs\u00e5 at v\u00e5r prosjektledelse har kommet ut p\u00e5 plussiden, sier Sandal. \u00d8ker bemanningen kraftig Selv om hoveddekket skal bygges i Thailand, vil kontrakten ha mye \u00e5 si for norske arbeidsplasser i tiden fremover. Prosjektet vil p\u00e5 det meste sysselsette s\u00e5 mange som 3000 arbeidere mange av dem ved verftene i Haugesund og Grimstad. I l\u00f8pet av det siste \u00e5ret har Aibel redusert arbeidsstokken betydelig, men Johan Sverdrup-utbyggingen har f\u00f8rt til at firmaet n\u00e5 rekrutterer flere medarbeidere. Vi lyser n\u00e5 ut de f\u00f8rste ledige stillingene. Vi har begynt oppkj\u00f8ring sysselsettingsmessig. N\u00e5 har vi f\u00f8rst og fremst behov for ingeni\u00f8rer, men i byggefasen er det ogs\u00e5 behov for mange fagarbeidere de som gj\u00f8r det fysiske arbeidet p\u00e5 plattformene, forklarer Sandal. Er oljeeventyret i ferd med \u00e5 ta slutt? Jeg er ikke blant dem som mener at oljealderen snart er slutt. V\u00e5r bransje er ikke en bransje i retur. Johan Sverdrup er funnet i den s\u00f8rlige delen av Nordsj\u00f8en. Der trodde man at det neppe ville bli gjort flere store funn. Dette viser jo at Nordsj\u00f8en fortsatt har et potensial. I tillegg finnes det store muligheter i Norskehavet og Barentshavet, sier Sandal. Men Sandal legger ikke skjul p\u00e5 at det er t\u00f8ffere for andre deler av virksomheten. P\u00e5 vedlikeholdssiden har ordreinn- gangen blitt redusert fordi oljeselskapene har redusert volumet. Vi har f\u00e5tt redusert volum i rammekontraktene som en f\u00f8lge av fallet i oljeprisen. Oljeselskapene har v\u00e6rt n\u00f8lende med \u00e5 sette i gang nye prosjekter. Timingen for Johan Sverdrup-kontrakten var veldig god, og den delen som g\u00e5r p\u00e5 nybygg, g\u00e5r dermed veldig bra for oss, sier Sandal. Solid l\u00f8ft med Sverdrup Det er knyttet store forventninger til Johan Sverdrup-feltet, som trolig vil bli blant Norges tre st\u00f8rste oljefelt. Det er ansl\u00e5tt at feltet vil kunne produsere s\u00e5 mye som fat olje hver dag og gi den norske produksjonen et solid l\u00f8ft. Jeg er optimistisk med tanke p\u00e5 fremtiden. Norsk oljebransje har mange spennende \u00e5r foran seg, og det finnes trolig mange uoppdagede oljefelter som vil gi store inntekter og skape mange arbeidsplasser i lang tid fremover. Dessuten kan fornybar energi spille en viktig rolle p\u00e5 noe lengre sikt, sier Sandal. Fornybart gir flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 Med et stadig \u00f8kende energiforbruk p\u00e5 verdensbasis sp\u00e5r Aibel-lederen at fornybar energi ogs\u00e5 kan bli en viktig inntektskilde. Verden trenger stadig mer energi, og vi ser at det er et \u00f8kende marked ogs\u00e5 innen fornybar energi, sier Sandal. Sandal viser til Aibels satsing p\u00e5 offshore vindkraft. I disse dager ferdigstiller og tester vi v\u00e5r f\u00f8rste vindplattform. Den ligger i Haugesund og seiler til tysk sektor i sommer. Dette er et marked som vil \u00f8ke, og det synes vi er kjempespennende. Det gir oss flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5, avslutter Sandal. Prestisjeprosjekt: Aibel skal levere plattformdekk til Johan Sverdrup-feltet. 25 Illustrasjon: Statoil\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n14 Vil one size fits all-kons eptet fungere for undervanns utbygging? Segmentleder for undervannsteknologi Bj\u00f8rn S\u00f8g\u00e5rd i DNV GL tror at undervanns sektoren, i likhet med den maritime indu strien og bilindustrien, m\u00e5 vurdere standardi sering som l\u00f8sningen for \u00e5 hanskes med manglende effektivitet. Undervannsindustrien st\u00e5r overfor utfordringer som h\u00f8ye kostnadsniv\u00e5er, kompleksitet og liten forutsigbarhet n\u00e5r det gjelder krav til kvalitetskontroll gjennom hele forsyningskjeden. Situasjonen har blitt ytterligere forverret av svingende oljepriser. Akt\u00f8rer i bransjen er enige om at \u00e5rsaken ligger i at operat\u00f8rene har sv\u00e6rt forskjellige behov fra felt til felt, samt at kvalitetssikringsrutinene er tilpasset de spesifikke prosjektene. En slik m\u00e5te \u00e5 drive p\u00e5 er innviklet b\u00e5de teknisk, logistikkmessig og kommersielt og gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 bygge opp l\u00f8nnsomme forretningsmuligheter for greenfields og brownfields under vann. For \u00e5 \u00f8ke kvalitetskontrollen og effektiviteten samt s\u00f8rge for at prosjektene holder tidsskjemaer og budsjetter, m\u00e5 bransjen se til standardisering for \u00e5 gj\u00f8re tjenestene, teknologiene og ogs\u00e5 terminologien str\u00f8mlinjeformet. SATSER P\u00c5 STANDARDISERING: Segmentleder for undervannsteknologi Bj\u00f8rn S\u00f8g\u00e5rd. FOTO: DAMIR CVETOJEVIC En felles tiln\u00e6rmingsm\u00e5te M\u00e5lsettingen med DNV GLs \u00abStandard for certification of subsea equipment and components\u00bb er \u00e5 str\u00f8mlinjeforme kvalitets- og produksjonsprosessene. For operat\u00f8rene vil det bety kortere ledetider og reduserte kostnader uten \u00e5 ofre kvalitet, innovasjonsevne eller sikkerhet. For leverand\u00f8rene vil det gi st\u00f8rre forutsigbarhet og mulighet for strategisk lagerhold av artikler med lang ledetid. For enkelte operat\u00f8rer handler standardisering hovedsakelig om identiske deler og utskiftbarhet, men det er klart at det ogs\u00e5 er mulig \u00e5 dra nytte av standardiserte kvalitetssikringsprosesser som for eksempel offshore-klassifiseringsstandarder. DNV GL har flere samarbeidsprosjekter med industrien (s\u00e5kalte JIP-er, Joint Industry Projects) p\u00e5 gang for \u00e5 standardisere og str\u00f8mlinjeforme sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til effektivitet i undervannsindustrien. Blant Illustrasjon av en \u00abSubsea Factory\u00bb ILLUSTRASJON: XVISON Fremtidsrettet kontorprosjekt GEOGRAFISK MIDTPUNKT I SUBSEA VALLEY - E18/E134 I DRAMMEN kvm fleksibelt nybygg til leie for enbrukere eller flere mindre akt\u00f8rer Etasjeplan fra kvm BTA til kvm BTA Unik eksponering og tilgjengelighet ved av- og p\u00e5kj\u00f8ring E18 og E134 N\u00e6rhet til buss- og togtilbud 15 minutter med bil til Asker, 30 minutter til Oslo, 45 minutter til Sandefjord Lufthavn, Torp og 60 minutter til Oslo Lufthavn Gardermoen Opptil 220 p-plasser hvorav ca 175 i egen p-kjeller Kontakt ASGEIR K. SVENDSEN For ytterligere informasjon, se finn-kode: annet et samarbeidsprosjekt som skal legge frem et sett felles minimumskrav til dokumentasjon for alle st\u00f8rre undervannskomponenter, samt en anbefalt praksis knyttet til felles spesifikasjoner for bearbeiding av st\u00e5l. Samfunn og milj\u00f8 Undervannsproduksjonssystemenes integritet er viktig for samfunn og milj\u00f8. Erfaringer viser imidlertid at informasjonsstyring og dokumentasjon er en utfordring. Organisasjonsmessige grensesnitt kan for eksempel utgj\u00f8re en utfordring for god kommunikasjon og utveksling av driftsdata p\u00e5 tvers av operat\u00f8rorganisasjonen. Integritetsstyring dreier seg ikke bare om daglig driftskontroll den m\u00e5 starte i designfasen og fortsette gjennom hele systemets levetid. Nylig lanserte DNV GL \u00abRP Integrity Management of Subsea Production Systems\u00bb, som beskriver en metode for \u00e5 st\u00f8tte opprettelsen av et ensartet integritetsstyringssystem innen og p\u00e5 tvers av operat\u00f8rorganisasjonene. Fremtidige utfordringer Det har blitt ansl\u00e5tt at undervannssektoren vil firedobles i st\u00f8rrelse, med prosjekterte \u00e5rlige inntekter p\u00e5 GBP 85 milliarder innen If\u00f8lge enkelte rapporter vil undervannsproduksjonen i l\u00f8pet av 20 \u00e5r kunne m\u00e5le seg med tradisjonell olje- og gassproduksjon offshore. Ser man enda lenger frem, vil undervannsvirksomheten overg\u00e5 tradisjonelle plattformer med hensyn til produksjon. Disse sp\u00e5dommene g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med \u00f8kende kompleksitet som f\u00f8lge av en utvikling mot dypere, kaldere, mer fjerntliggende og milj\u00f8messig s\u00e5rbare omr\u00e5der. Iverksettingen av undervannsprosessering og -kompresjon har ogs\u00e5 sine helt egne utfordringer. DNV GL starter n\u00e5 et bransjesamarbeid p\u00e5 vegne av Statoil som skal fastsette standardgrensesnitt for de vanligste modulene i et undervannsprosesseringssystem. Statoil tror at et slikt standardiseringstiltak vil bidra til \u00e5 gi flere forretningsmuligheter for undervannsprosessering, ettersom det vil redusere kostnadene for nye prosjekter. Standarden \u00abSubsea Factory Interfaces\u00bb vil s\u00e5 langt mulig bygge p\u00e5 \u00e5pne industristandarder. Det viktigste blir \u00e5 gi rikelig med rom for innovasjon ved \u00e5 standardisere m\u00e5ten teknologien er pakket, koblet og installert p\u00e5. DNV GLs vekt p\u00e5 innovasjon gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilby industrien en n\u00f8ytral arena der virksomheter, reguleringsmyndigheter og konsulenter kan komme sammen og utvikle l\u00f8sninger p\u00e5 de store utfordringene i undervannssektoren raskt og effektivt. Standardisering vil v\u00e6re viktig for \u00e5 sikre en effektiv og koordinert tiln\u00e6rming til leverand\u00f8rbransjen i den hensikt \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om en mer l\u00f8nnsom undervannsutbygging. I en periode med ukontrollerte kostnader og fallende oljepriser vil overgangen fra skreddersydd til \u00abone size fits all\u00bb v\u00e6re et godt tiltak i bransjens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stramme livremmen\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce57cd78-fa27-45d4-af85-e27a4cf5fb9e"}
{"url": "https://www.nrk.no/ho/roser-nobel-for-realistisk-bilde-av-krigen-1.13155674", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:08Z", "text": "# Krigsskadd om Nobel: Kjenner seg igjen\n\nKjetil Bragstad, som ble hardt skadd i bombeangrep i Afghanistan, mener TV-serien Nobel er viktig for \u00e5 f\u00e5 liv i debatten om Norges deltakelse i krig. \u2013 V\u00e5r deltakelse er kanskje n\u00f8dvendig, men det har sin pris, sier Bragstad.\n\n\n\nAnne Kari L\u00f8berg Journalist\n\n\n\nOla Bj\u00f8rlo Strande Journalist\n\n Publisert  29.09.2016, kl. 17.35\n\nHan betalte prisen i et bombeangrep i Meymaneh i Afghanistan 8. november 2007 da han var med i Forsvarets stabiliseringsstyrke. De var p\u00e5 veg fra den norske leiren i Meymaneh til skytebanen 7-8 kilometer unna da kolonnen kj\u00f8rte p\u00e5 en vegbombe.\n\n**Kameraten hans, 22 \u00e5r gamle Kristoffer S\u00f8rli J\u00f8rgensen ble drept. Bragstad ble hardt skadd.**\n\n\n\nStangesokningen mista beinet etter bombeangrepet, og var til lang behandling p\u00e5 Sunn\u00e5s etterp\u00e5. Han m\u00e5tte ogs\u00e5 kjempe mot staten for erstatning for skaden han fikk etter bombeangrepet. F\u00f8rst i 2015 ble han tilkjent erstatning.\n\n## Realistisk serie\n\nKjetil Bragstad fikk med seg premieren p\u00e5 den nye TV-serien Nobel som startet p\u00e5 NRK s\u00f8ndag kveld. Handlingen er lagt til Afghanistan der han sj\u00f8l tjenestegjorde.\n\nI episodene som 800.000 TV-seere s\u00e5 s\u00f8ndag kveld skjer det som ogs\u00e5 skjedde med han selv. En kolonne kj\u00f8rer p\u00e5 en vegbombe og en soldat blir drept.\n\n\u2013 **Jeg synes det virker til \u00e5 v\u00e6re realistisk i forhold til det jeg var utsatt for, sj\u00f8l om jeg ikke husker noe, sier han.**\n\n\n\nHan utelukker ikke at de som har laget serien ble inspirert av hendelsen. Men som han sier det har v\u00e6rt flere slik hendelser. Og han mener at det derfor er en viktig serie.\n\n\u2013 **Det er viktig for \u00e5 f\u00e5 liv i debatten om at vi deltar i krig og hvorfor. Det er kanskje en n\u00f8dvendighet, men det har sin pris, sier Bragstad som n\u00e5 har starta p\u00e5 jusstudier.**\n\nHan synes det er viktig at politikere ogs\u00e5 tenker over det n\u00e5r beslutningene tas.\n\n## Den vanskelige jobben\n\nSelv om soldatene som sendes til Afghanistan er trent for den type jobb, sier Bragstad at overgangen er stor for de som kommer dit. Og det synes han kommer veldig bra fram i serien. For det er spenning i lufta sj\u00f8l om det ser ut til \u00e5 v\u00e6re en helt vanlig hverdag for de som bor der.\n\n\u2013 **Det er jo et sivilt samfunn der det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 identifisere fienden fordi fienden ikke har uniform. Plutselig s\u00e5 smeller det, sier han.**\n\n\n\nHan synes ogs\u00e5 serien f\u00e5r fram hvor utfordrende det er \u00e5 komme hjem til trygge Norge etter \u00e5 ha tjenestegjort i et fattig land der det kan smelle n\u00e5r som helst.\n\n\u2013 **Den overgangen kan v\u00e6re vanskelig for mange, sier han.**\n\nMen alt i serien er ikke like realistisk, mener han.\n\n\u2013 **Karakteren Axel Henie spiller f\u00e5r i oppdrag \u00e5 likvidere en person p\u00e5 en parkeringsplass i Oslo. Det h\u00e5per jeg folk ikke tror er helt realistisk, ler Bragstad som skj\u00f8nner at det tas noen grep for \u00e5 gj\u00f8re det til en ekstra spennende serie.**\n\n## \n\n Publisert  29.09.2016, kl. 17.35\n\n### Afghanistan\n\n\n## FN: 18 sivile drept i amerikanske luftangrep i Afghanistan\n\n\n\n\n\n  - 20\\. februar 2017 kl. 11:46\n    \n    ## CP-rammet f\u00e5r bost\u00f8tte likevel\n    \n    L\u00f8rdag fortalte NRK historien om CP-rammede Stine Guldbrandsen som mister bost\u00f8tten sin grunnet at minstesatsene ble justert ned 1. juli i fjor. N\u00e5 sier Hamar kommune at det hele er en misforst\u00e5else. Fra januar vil Stine motta statlig bost\u00f8tte i stedet, skriver HA.\n    \n    \n    ## E6 p\u00e5 Lillehammer \u00e5pen for trafikk\n    \n    E6 ved F\u00e5berg i Lillehammer er \u00e5pen for trafikk igjen etter trafikkulykke.\n    \n    20\\. februar 2017 kl. 09:14\n    \n    ## Tre personer sendt til sykehus\n    \n    Tre personer er kj\u00f8rt til sykehus etter en frontkollisjon mellom to personbiler p\u00e5 E6 i Lillehammer. Alle tre skal v\u00e6re ved bevissthet. \u00c5rsaken til ulykken er forel\u00f8pig ukjent, men det skal v\u00e6re glatt p\u00e5 stedet.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3c1b898-65c7-45fe-9802-feb3e4324ab8"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/KONE", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:42Z", "text": "# KONE\n\n*Denne artikkelen handler om industriselskapet KONE. For kone i betydningen \u00abgift eller gammel kvinne\u00bb, se hustru eller kvinne.*\n\n**KONE** er et heis- og rulletrappselskap som ble etablert i Finland i 1910. Selskapet har aktivitet i mer enn 40 land, og driver 520\u00a0000 heiser og rulletrapper, og 210\u00a0000 automatiske bygningsd\u00f8rer. I 1996 lanserte KONE verdens f\u00f8rste maskinromsl\u00f8se heis. Det er ranket blant de 50 mest innovative selskapene i verden av Forbes.\n\nI Norge har selskapet **KONE AS** i underkant av 230 ansatte fordelt p\u00e5 21 avdelinger. Hovedkontoret ligger i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b06549ae-14ac-4d48-b967-b68325279556"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Onsker-en-fatwa-mot-omskjaring-349146b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:09:51Z", "text": "# \u00d8nsker en fatwa mot omskj\u00e6ring\n\n\\<forf\\>g\u00f8ril Engesvik \\<\nOppdatert: 20.okt.2011 02:48\n\nPublisert: 27.jun.2007 00:04\n\n  \n  - \n    \n     Den gripende historien om \u00e5tte \u00e5r gamle Anisa Abdi Adan fra Baroma i Somaliland ble vist p\u00e5 NRK s\u00f8ndag. Fem kvinner holdt henne fast mens en kvinnelig omskj\u00e6rer fjernet deler av klitoris og de indre kj\u00f8nnsleppene, og delvis sydde igjen vaginal\u00e5pningen. I reportasjen h\u00f8rer man jentas fortvilte gr\u00e5t og b\u00f8nn om hjelp. - Kan noen hjelpe meg \u00e5 stoppe det? Det er s\u00e5 vondt, ropte \u00e5tte\u00e5ringen. Her er hun fotografert sammen med omskj\u00e6reren, Fadumo Abdi, f\u00f8r lemlestelsen ble utf\u00f8rt.  FOTO: NRK \n\nNorske jentebarn tas med p\u00e5 ferie til Somalia for \u00e5 bli omsk\u00e5ret. Leder Bashe Musse i Somalisk Nettverk etterlyser et strengere regelverk.\n\n\u2014 Skal vi komme omskj\u00e6ring til livs, trenger vi et strengt regelverk og en god opplysningskampanje. Somaliere m\u00e5 forst\u00e5 at de ikke eier barna sine, men at barna er beskyttet av norsk lov. De m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at det f\u00e5r konsekvenser for dem \u00e5 bryte loven, sier Musse.Nettverkslederen vil ha strakstiltak for de jentebarna som er p\u00e5 ferie i Somalia, og som st\u00e5r i fare for \u00e5 bli omsk\u00e5ret.- Vi b\u00f8r dra dit, snakke med foreldrene og forklare dem at de p\u00e5f\u00f8rer jentene sine un\u00f8dvendig store smerter, og at de kan bli straffet n\u00e5r de kommer tilbake til Norge, sier Musse.Han mener somaliske menn m\u00e5 ta ansvar og vise st\u00f8rre engasjement. - Vi trenger en fatwa, som er en muslimsk dom, mot omskj\u00e6ring. Med en slik dom vil folk slutte med det, sier Musse.\n\n## M\u00e5 ikke gi opp.\n\nJordmor Sara Kahsay ved f\u00f8deavdelingen p\u00e5 Ullev\u00e5l universitetssykehus understreker at man ikke m\u00e5 gi opp kampen mot omskj\u00e6ring.- Vi m\u00e5 fortsette med \u00e5 fortelle kvinner og menn at omskj\u00e6ring kun utsetter barna deres for umenneskelige smerter. Samtidig m\u00e5 vi jobbe internasjonalt. De somaliske kvinnene som lever av \u00e5 omskj\u00e6re jenter m\u00e5 f\u00e5 et annet livsgrunnlag, sier Kahsay.I 1996 fikk Norge en lov som forbyr kj\u00f8nnslemlestelse. - Det er g\u00e5tt elleve \u00e5r siden loven kom, og ingen er d\u00f8mt. De som bryter en lov m\u00e5 ogs\u00e5 straffes, sier jordmoren.\n\n## Sosialt press.\n\nElise B. Johansen er tidligere leder for OK-prosjektet, \"Omsorg og kunnskap mot kvinnelig omskj\u00e6ring\". N\u00e5 jobber hun som forskningskoordinator innen samme felt i verdens helseorganisasjon (WHO).- Kj\u00f8nnslemlestelse g\u00e5r svakt ned p\u00e5 verdensbasis. Nedgangen g\u00e5r dessverre altfor sakte. Vi ser at omskj\u00e6ring utf\u00f8res p\u00e5 yngre jenter. I tillegg ser vi at omskj\u00e6ring i stadig st\u00f8rre grad utf\u00f8res av helsepersonell. Dette gj\u00f8r at det oppfattes som et medisinsk inngrep, noe som igjen er med \u00e5 forsterke legitimitet av omskj\u00e6ring og som ogs\u00e5 vil gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 det, sier Johansen.Forskning viser at kj\u00f8nnslemlestelse er en tradisjon som opprettholdes fordi alle gj\u00f8r det. - Folk har angst for \u00e5 bryte med tradisjonene, de er redde for \u00e5 skille seg ut og frykter \u00e5 bli utst\u00f8tt fra samfunnet hvis de ikke omskj\u00e6rer jentebarna sine. Mange er imot omskj\u00e6ring, men gj\u00f8r det p\u00e5 grunn av sosialt press. Derfor er det viktig \u00e5 jobbe med grupper. Skal man n\u00e5 frem, m\u00e5 hele landsbyen v\u00e6re med \u00e5 diskutere, dele erfaringer og s\u00e5 komme til en felles avgj\u00f8relse om at man slutter med omskj\u00e6ring, sier Johansen.\n\n## Nye grupper.\n\nTall fra UNICEF viser at tre millioner jentebarn omskj\u00e6res i Afrika hvert \u00e5r. - Det er ogs\u00e5 et problem at omskj\u00e6ring spres til nye grupper, s\u00e6rlig i forbindelse med flukt og krig. Folk fra S\u00f8r-Sudan praktiserte tidligere ikke omskj\u00e6ring, men begynte med det etter at folk flyktet nordover, sier WHO-arbeideren.\n\n\n\nBashe Musse\n\n# Fakta: KJ\u00d8NNSLEMLESTELSE\n\nKvinneligomskj\u00e6ring praktiseres hovedsakelig i sentrale deler av Afrika. Grovt skissert praktiseres to former: Beskj\u00e6ring av hele eller deler av klitoris og sm\u00e5 kj\u00f8nnslepper (sunna, 85 prosent utbredelse) Infibulasjon,som inneb\u00e6rer beskj\u00e6ring av klitoris, sm\u00e5 og store kj\u00f8nnslepper og gjensying av vaginal\u00e5pningen (15 prosent utbredelse).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30eabc19-5e1c-4703-9965-249a23092208"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fylkesmannen-slankes-kraftig-410358b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:44:45Z", "text": "# Fylkesmannen slankes kraftig\n\nsmp-stories-top-widget\n\n  - Fylkesmannsembetene skal slankes. Milj\u00f8vern og landbruk flyttes over til det nye folkevalgte regionniv\u00e5et, sier kommunalminister \u00c5slaug Haga (sp).\n\nFylkesmennene kan miste bortimot en tredjedel av de ansatte, n\u00e5r disse store fagfeltene flyttes.\u2014 Jeg ser for meg et fylkesmannsembete som er sv\u00e6rt forskjellig fra i dag. Det er bred enighet om at det b\u00f8r bli slankere. Det er ikke sikkert det blir like attraktivt \u00e5 v\u00e6re fylkesmann, sier \u00c5slaug Haga.Disse embetene bekles i stor grad av tidligere toppolitikere. Flere statsministre er senere blitt fylkesmenn, som K\u00e5re Willoch og Odvar Nordli. For eksempel er tidligere partileder og statsr\u00e5d Anne Enger Lahnstein (sp) og tidligere finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen (a) n\u00e5 fylkesmenn.- Alt som har med politisk skj\u00f8nn \u00e5 gj\u00f8re, skal flyttes til det folkevalgte regionniv\u00e5et. S\u00e5 kan det diskuteres om fylkesmennene skal ha veiledningsoppgaver overfor kommunene, sier Haga. Hun p\u00e5peker at det er et noks\u00e5 entydig \u00f8nske fra de regionale h\u00f8ringskonferansene i vinter at fylkesmannsembetene skal slankes.\n\n## Stor reform.\n\nEn av de st\u00f8rste reformene p\u00e5 flere ti\u00e5r st\u00e5r for d\u00f8ren innen den offentlige forvaltningen. Fylkene skal erstattes av st\u00f8rre regioner. Disse regionene skal f\u00e5 flere oppgaver enn fylkene og bli mer livskraftige. Fylkesmannsembetene er blant dem som m\u00e5 bl\u00f8. De m\u00e5 gi fra seg store deler av milj\u00f8vern- og landbruksavdelingene. Disse oppgavene g\u00e5r over til det folkevalgte regionale niv\u00e5et. Fylkesmennene skal konsentrere seg om tilsyn og klagebehandling og passe p\u00e5 at statens politikk blir gjennomf\u00f8rt p\u00e5 lokalt og regionalt niv\u00e5. En sentral oppgave er \u00e5 ivareta rettssikkerhet.Statsr\u00e5den vil si lite om det n\u00f8yaktige omfanget av oppgavene de nye regionene skal ha. Her p\u00e5g\u00e5r det intense diskusjoner i regjeringsapparatet. Til h\u00f8sten kommer det en stortingsmelding om oppgavene. Haga sier at st\u00f8rrelse og inndeling p\u00e5 de nye regionene er avhengig av hvilke oppgaver de f\u00e5r. Noen hemmelighet er det ikke at Senterpartiet \u00f8nsker et sterkt mellomniv\u00e5 med store oppgaver innen blant annet samferdsel og n\u00e6ringsutvikling. Partiet vil egentlig ha sykehusene tilbake til regionene, men her setter Arbeiderpartiet foten ned. Klart er det at jo f\u00e6rre oppgaver regionene f\u00e5r i den tautrekningen som n\u00e5 foreg\u00e5r, jo mindre blir de. De statlige departementene er ikke ivrige p\u00e5 \u00e5 gi fra seg oppgaver.\n\n## Sm\u00e5 regioner.\n\n\u2014 Det er ikke noe m\u00e5l for Senterpartiet at regionene skal v\u00e6re st\u00f8rst mulig, er det eneste Haga vil si.Fem, syv og ni regioner er utredet av Kommunenes Sentralforbund. Det er neppe noe d\u00e5rlig tips at dagens 19 fylker reduseres til noe i n\u00e6rheten av ni regioner og neppe f\u00e6rre enn det.- Dette er en reform for desentralisering, demokratisering og n\u00e6ringsutvikling, sier Haga. Hun gj\u00f8r det klart at reformen ikke vil gi nye, store oppgaver til kommunene.- Vi har gjort et valg med tre niv\u00e5er. Det betyr en finmasket kommunestruktur. Skulle vi overf\u00f8re st\u00f8rre oppgaver, ville det bety st\u00f8rre kommuner, sier hun. Om kommunene kan f\u00e5 noen av oppgavene innen milj\u00f8 og landbruk fra fylkesmannen, vil hun ikke g\u00e5 inn p\u00e5 n\u00e5.Haga er opptatt av at reformen ikke skal f\u00f8re til sentralisering internt i regionene. - Her m\u00e5 regionene selv v\u00e6r bevisste og legge oppgavene ut p\u00e5 lokalniv\u00e5 der det er mulig. De m\u00e5 v\u00e6re kreative og utnytte ny teknologi. Fagfolk kan i v\u00e5re dager i stor grad v\u00e6re lokalisert rundt omkring, sier hun.\n\n\n\nKommunalminister \u00c5slaug Haga (sp) vil ha et slankere fylkesmannsembete. - Alt som har med politisk skj\u00f8nn \u00e5 gj\u00f8re, skal flyttes til det folkevalgte regionniv\u00e5et, sier hun.\n\n# Fakta: Fylkesmannens oppgaver\n\nMilj\u00f8, naturforvaltning, friluftsliv, landbrukssp\u00f8rsm\u00e5l, distrikts- og arealplanlegging.Sosial- og helsesaker, fri rettshjelp, familiesaker som separasjon, skilsmisse og barnevern.Utdanning, statstilskudd til trossamfunn, samfunnssikkerhet og beredskap.Administrativt er fylkesmennene underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, mens de enkelte fagdepartementene gir styringssignaler p\u00e5 sine fagfelter.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d515626-c372-4a69-b3f2-9a45e27da829"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Stolt-i-pappas-kjolvann-508037b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:02:03Z", "text": "# Stolt i pappas kj\u00f8lvann\n\nForf\\>(tekst\n\n\\<forf\\>ole Magnus Rapp \\<\n\nFoto)\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:21\n\nPublisert: 24.apr.2004 00:02\n\n  \n\nAlf-Helge Abelsen fester blikket p\u00e5 stedet faren og hans mannskap p\u00e5 \"Utvik Senior\" forliste ytterst i Mefjorden. Det har ikke g\u00e5tt en dag de siste 26 \u00e5rene uten at han har tenkt p\u00e5 faren.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n41-\u00e5ringen har fulgt stolt i farens kj\u00f8lvann. Han var 14 \u00e5r gammel da faren forsvant p\u00e5 havet. Allerede da var unggutten en erfaren fisker. Siden har han tatt skipper-utdannelse, og har i en rekke \u00e5r reist som styrmann og skipper p\u00e5 store og sm\u00e5 fiskefarkoster.I vinter har Abelsen fisket med Senjahopen som utgangspunkt. To ganger om dagen, til og fra fiskefeltet, har han passert stedet der \"Utvik Senior\" ble rent i senk av et ukjent fart\u00f8y.\n\n## Bestevenner\n\nAlf-Helge Abelsen var bestevenn og kollega med faren. Unggutten kunne ikke f\u00e5 en bedre l\u00e6remester. Han husker fortsatt med glede alt faren l\u00e6rte ham om havet, v\u00e6ret, fiskeriene, b\u00e5tmotorer og det \u00e5 gj\u00f8re alt riktig p\u00e5 havet.Mannen st\u00e5r bredbent i rorhuset. Sterk kaffe og rullings er innen rekkevidde. Han er kjent som en trivelig kar, en dyktig fisker.Hjemme har han gr\u00e5tt i fortvilelse. Samboer Ingrid, mor Gerd og s\u00f8ster Guri har v\u00e6rt til sterk st\u00f8tte. Hver gang n\u00e5r stor torsk fyller garnene tenker Alf-Helge at dette ville pappa ha likt. N\u00e5r han snart fester \"Utvik Seniors\" registreringsnummer p\u00e5 sin egen sjark, vil enda en viktig brikke v\u00e6re p\u00e5 plass.Motoren banker jevnt. Det er kveld og en r\u00f8d sol hviler p\u00e5 nesten stille hav i nord. Alf-Helge og hans medfisker, b\u00e5teier Bengt Are Korneliussen er et godt drillet team. De lar muntre kommentarer falle mens begge nevene jobber flittig med garn, tau, fisk og kniv. Dette er siste gang de trekker torskegarn denne sesongen. N\u00e5 st\u00e5r rognkjeks og bl\u00e5kveite for tur, senere skal de ut etter seien.\n\n## \u2014 Flott yrke\n\n\u2014 Et flott yrke, smiler 41-\u00e5ringen. Han kunne ikke tenke seg noe annet, og er glad n\u00e5r han ser unggutter i fiskeb\u00e5tene, barn som skj\u00e6rer torsketunger eller sm\u00e5fisk rundt kaiene. Det betyr at rekrutteringen til kystens viktigste yrke er sikret.Faren Ola Marinius Abelsen var 44 \u00e5r gammel da han omkom. Abelsen eide \"Utvik Senior\" og var kjent som en sv\u00e6rt dyktig skipper. Hverken han eller de \u00f8vrige \u00e5tte ombord ble funnet. S\u00f8nnen har aldri akseptert det som skjedde. Under minnegudstjenesten sto 14-\u00e5ringen utenfor kirken. Han stirret mot nord og h\u00e5pet at faren skulle komme.\n\n## Navigerte ikke feil\n\nHan, og de \u00f8vrige fiskerne p\u00e5 Senja, vet at \"Utvik Senior\" ble rent i senk av en annen b\u00e5t. Derfor var det med lettelse de mottok den siste granskningskommisjonens rapport.- Jeg visste at pappa ikke kunne navigere feil. Han var lokalkjent overalt her, og ville ikke utsette mannskapet eller seg selv for noen fare. Derfor var det forferdelig bittert at myndighetene hevdet havariet skyldtes feilnavigasjon, sier han.N\u00e5 vet alle at \u00e5rsaken var en kollisjon. Et st\u00f8rre st\u00e5lfart\u00f8y eller en undervannsb\u00e5t, kanskje fra en fremmed makt. Han vet at noen vet. Selv tror Abelsen at \"Utvik Senior\" kom i veien for storpolitikken. 41-\u00e5ringen h\u00e5per fortsatt at man skal f\u00e5 vite hvem som gjorde det. - F\u00f8r eller siden vil noen ringe til meg \u00e5 si beklager, det var vi. De menige mannskapene er selvsagt unnskyldt, men de ansvarlige til rors b\u00f8r forf\u00f8lges og straffes fordi de forlot uskyldige fiskere til d\u00f8den.\n\n\n\n\\&lt;b\\&gt;Lettet fisker. \\&lt;/b\\&gt;Alf-Helge Abelsen (41) er fiskeskipper og har fulgt i farens kj\u00f8lvann, skipper Ola Abelsen p\u00e5 \\&quot;Utvik Senior\\&quot; som forliste i 1978 etter \u00e5 ha blitt kj\u00f8rt ned av et ukjent fart\u00f8y. Her er Abelsen nord for Senja, i samme omr\u00e5de som \\&quot;Utvik Senior\\&quot; ble knust.\n\nOLE MAGNUS RAPP\n\n\n\n\\&lt;b\\&gt;Sterkt minne. \\&lt;/b\\&gt; Ola Abelsen var skipper p\u00e5 fiskeb\u00e5ten \\&quot;Utvik Senior\\&quot;, og omkom da b\u00e5ten forliste. Her er han sammen med kona Gerd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e58861cc-d4aa-49e5-98c6-c2efe27446af"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tatt-for-plagiat-i-doktorgradsavhandling-328013b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:10:29Z", "text": "# Tatt for plagiat i doktorgradsavhandling\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:45\n\nPublisert: 05.nov.2007 17:09\n\n  \nEn ansatt ved juridisk fakultet ved Universitetet i Troms\u00f8 (UiT) er blitt tatt for omfattende plagiat i sin doktorgradsavhandling.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen, som har tysk bakgrunn, tok sin doktorgrad ved Universitetet i Hamburg. Han har v\u00e6rt ansatt ved Universitetet i Troms\u00f8 i et halvt \u00e5r, opplyser UiT i en pressemelding.\n\n\u2013 Forholdet ble kjent for oss i midten av september. Da satte vi umiddelbart ned en komit\u00e9 for \u00e5 bed\u00f8mme p\u00e5standene om plagiat. Komiteens rapport viser at store deler av avhandlingen hans er ren oversettelse av en annen persons tekst. Selv om dette er en trist sak for den det gjelder, er vi likevel glade for at den faglige kvalitetssikringen her ved v\u00e5rt universitet har fungert s\u00e5 godt og raskt, sier rektor Jarle Aarbakke ved UiT.\n\nUniversitetet i Hamburg er n\u00e5 varslet.\n\n\u2013 Det som uansett er klart fra v\u00e5r side, er at mannen ikke kan arbeide videre ved v\u00e5r institusjon. Vi har meget strenge krav til kompetanse hos v\u00e5re forskere, noe vi ikke under noen omstendighet vil vurdere \u00e5 lempe p\u00e5, sier Aarbakke.\n\nMannen, som n\u00e5 har sagt opp, hadde stilling som f\u00f8rsteamanuensis ved fakultetet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3e6739a-f388-430e-9319-9d77eecc8b50"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Katowice+hoteller-hotels/hotel-restauracja-kinga", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:58Z", "text": "  - \n\n##  Hotel Restauracja Kinga - Beskrivelse\n\n Hotel Restauracja KingaLes mer  har 26 rom. Priser fra 1\u00a0388 Norske kroner for standard rom, men alle romkategorier er representert fra Room rom til Room.Et hotell i kategorien trestjerners og av typen Familie, Hotel Restauracja Kinga har alle komforttilbud som: n.a.. Det ligger i Zimowa 37 \u00f8st i Katowice, bare 9 minutter med bil fra sentrum.For de som skal til flyplassen, ligger Pyrzowice 21 kilometer fra hotellet, tilsvarende 43 minutter med bil.   \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0133307-e818-4fd9-8492-070fb5cbe836"}
{"url": "https://www.fotballreise.no/fotballreiser/arsenal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:20Z", "text": "## Kort om Emirates Stadium\n\nEmirates Stadium er en nybygd arena som tar litt over 60 000 tilskuere. Arsenal tidligere hjemmebane, Highbury, ble etter hvert for liten og veldig slitt. Derfor tok Arsenals styre, i begynnelsen av 2000-tallet, beslutningen om \u00e5 bygge en ny arena. Utgangspunktet var at arenaen skulle bli kjent som Ashburton Grove, men frav\u00e6ret av penger og at flyselskapet Emirates Airline var villig \u00e5 g\u00e5 inn med en stor sum penger kalles arenaen n\u00e5 Emirates Stadium.\n\n## Andre ting \u00e5 gj\u00f8re i London\n\nHva er egentlig ikke mulig \u00e5 gj\u00f8re i London? Som en av verdens st\u00f8rste underholdnings-og kulturmetropoler kan London kan p\u00e5 alle aktiviteter og opplevelser du kan forestille deg. Hvis du f\u00e6r til London for \u00e5 se Arsenal spille, kan du med fordel v\u00e6re borte i en eller to ekstra dager bare for \u00e5 oppleve denne fantastiske byen.\n\n## Emirates Stadium - Arsenal FC\n\nMange lojale fans til Arsenal ble skremt da planene om en ny arena ble aktuelle i slutten av 1990-tallet. Highbury var en legendarisk arena hvor Arsenal feiret store triumfer. Men det var ganske klart at Arsenal hadde vokst ut av Highbury. Arenaen tok kun 38 500 tilskuere og var ganske s\u00e5 slitt. Siden 2006 er Emirates Stadium hjemmebanen for Arsenal.\n\n\n\n## Fakta om Emirates Stadium\n\nEmirates er den tredje st\u00f8rste arenaen for fotball p\u00e5 de britiske \u00f8yer. Kun Wembley og Old Trafford er st\u00f8rre. Emirates Stadium tar hele 60 361 sittende tilskuere. Siden arenaen er relativt ny er publikumsrekordet det samme som kapasiteten for publikumet.\n\n## Arenaens historie\n\nI 1997 bestemte Arsenal at det var p\u00e5 tide \u00e5 flytte til en ny arena. F\u00f8rst pr\u00f8vde de \u00e5 f\u00e5 tillatelse til \u00e5 utvide Highbury, men dette forslaget falt ikke i god jord hos de lokale myndighetene. Da kj\u00f8pte de et forlatt industriomr\u00e5de i Ashburton Grove og trakk opp planer for en ny, modern arena, med stor glede.\n\nDet tok noen \u00e5r f\u00f8r bygget begynte. Finansiering var et stort problem. Takket vare at flyselskapet Emirates Airline gikk inn med penger kunne byggingen starte i 2004. Det tok ca to \u00e5r \u00e5 bygge arenaen og i juli 2006, var den endelig ferdig. Priset for arenaen var nesten astronomiske. Prisen for arenaen ble nesten 4.5 milliarder norske kroner. Ved \u00e5 sponse byggingen ble det sikret at arenaen skal hete Emirates Stadium frem til sesongen 2021/2022.\n\n## Kommunikasjoner\n\nF\u00e5 arenaer i England er like tilgjengelige som Emirates Stadium. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 se Arsenal spille en hjemmekamp, har du mange m\u00e5ter \u00e5 komme deg til arenaen raskt og sikkert. Du kan velge t-banen. Har du billetter til den nordlige delen av arenaen g\u00e5r du med fordel av p\u00e5 Arsenal t-banestasjon. Stasjonen Highbury & Islington er det beste valget hvis du har billetter til s\u00f8r.\n\n## Arsenal - fotballreise\n\nStorklubben Arsenal har mange fans i Sverige. Det er bare Manchester United og Liverpool som har et st\u00f8rre antall fans. Mange falt sikkert for Arsenal, mens Thierry Henry, Dennis Bergkamp og Fredrik Ljungberg hadde lekestue med de andre lagene i Premier League i begynnelsen og midten av 2000-tallet.\n\n## Arsenal BILLETTER OG REISE\n\nFor \u00e5 f\u00e5 tak i billetter til Arsenals hjemmekamper, m\u00e5 du v\u00e6re medlem av Arsenals supporterklubb. En enklere m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 billetter er \u00e5 bestille en pakke ferie med enten hotell og kampbillett eller en pakke med hotell, kampbillett og fly.\n\n## Fakta om Arsenal\n\nArsenal eller The Gunners som klubben ofte kalles, regnes som en av de st\u00f8rste klubbene i England. Gjennom \u00e5rene har Arsenal samlet en stor mengde tunge meritter. Arsenal har 13 ligatitler (sist i 2004), 10 seire i FA-cupen og to seire i ligacupen. Thierry Henry er den beste scoreren for Arsenal noensinne. Andre store navn som har hatt Arsenalskjorte gjennom \u00e5rene er David O'Leary, Tony Adams og Ian Wright.\n\n## LIGATABELL & RESULTATER\n\n|    |                   |    |    |    |    |    |    |      |    |\n| -- | ----------------- | -- | -- | -- | -- | -- | -- | ---- | -- |\n| 1  | Chelsea           | 25 | 19 | 3  | 3  | 52 | 18 | 34   | 60 |\n| 2  | Manchester City   | 25 | 16 | 4  | 5  | 51 | 29 | 22   | 52 |\n| 3  | Tottenham         | 25 | 14 | 8  | 3  | 46 | 18 | 28   | 50 |\n| 4  | Arsenal           | 25 | 15 | 5  | 5  | 54 | 28 | 26   | 50 |\n| 5  | Liverpool         | 25 | 14 | 7  | 4  | 54 | 30 | 24   | 49 |\n| 6  | Manchester United | 25 | 13 | 9  | 3  | 38 | 21 | 17   | 48 |\n| 7  | Everton           | 25 | 11 | 8  | 6  | 40 | 27 | 13   | 41 |\n| 8  | West Bromwich     | 25 | 10 | 7  | 8  | 34 | 31 | 3    | 37 |\n| 9  | Stoke             | 25 | 8  | 8  | 9  | 30 | 36 | \\-6  | 32 |\n| 10 | West Ham          | 25 | 9  | 5  | 11 | 34 | 43 | \\-9  | 32 |\n| 11 | Southampton       | 25 | 8  | 6  | 11 | 28 | 31 | \\-3  | 30 |\n| 12 | Burnley           | 25 | 9  | 3  | 13 | 27 | 36 | \\-9  | 30 |\n| 13 | Watford           | 25 | 8  | 6  | 11 | 29 | 42 | \\-13 | 30 |\n| 14 | Bournemouth       | 25 | 7  | 5  | 13 | 35 | 49 | \\-14 | 26 |\n| 15 | Swansea           | 25 | 7  | 3  | 15 | 31 | 54 | \\-23 | 24 |\n| 16 | Middlesbrough     | 25 | 4  | 10 | 11 | 19 | 27 | \\-8  | 22 |\n| 17 | Leicester         | 25 | 5  | 6  | 14 | 24 | 43 | \\-19 | 21 |\n| 18 | Hull              | 25 | 5  | 5  | 15 | 22 | 49 | \\-27 | 20 |\n| 19 | Crystal Palace    | 25 | 5  | 4  | 16 | 32 | 46 | \\-14 | 19 |\n| 20 | Sunderland        | 25 | 5  | 4  | 16 | 24 | 46 | \\-22 | 19 |\n\n## Velg kamp og sammenlign fotballreiser med Arsenal\n\nDet eksisterer 14 reisebyr\u00e5er som arrangerer fotballreiser med Arsenal\n\nLondon, med sina ber\u00f8mtheter som Big Ben og Tower Bridge i all \u00e6re. Men skulle det ikke v\u00e6re helt fantastisk \u00e5 f\u00e5 heie fram Arsenal, the Gunners, p\u00e5 hjemmekamp og samtidig bes\u00f8ke noen av verdens mest ber\u00f8mte severdigheter? Muligheten til \u00e5 gj\u00f8re dette er ikke langt borte. Alt som kreves er \u00e5 reise p\u00e5 en fotballtur med Arsenal. Under en fotballreise med Arsenal f\u00e5r du se en kamp med ditt favorittlag, men du har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 guidede turer i storbyen London. Bes\u00f8k Emirates Stadium, eller Ashburton Grove som den kalles i folkemunn, innen matchen begynner og tribunen fylles med supportere. Ta en tur i The London Eye eller g\u00e5 bare p\u00e5 en shoppingrunde p\u00e5 byen. Fotballreise med Arsenal Er du en Arsenalfan? Vil du gi ditt yndlingslag den beste st\u00f8tte de kan f\u00e5? Vil du vise din hengivenhet til ditt favorittlag gjennom \u00e5 stemme i allsangen p\u00e5 tribunen? Vil du ta med familien eller vennene p\u00e5 et eventyr i et par dager? Reis da p\u00e5 fotballreise med Arsenal og f\u00e5 en opplevelse for livet. Dette er en opplevelse som b\u00e5de du og familien har glede av. Om du bestiller en fotballreise med Arsenal i form av matchbillett og reise, eller en pakketur med boende, er det stor sannsynlighet at dette ikke blir din siste fotballreise.\n\nFotballreise.no er en samleside for fotballbilletter og fotballreiser til alle store ligaer i Europa.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b889d4b3-84db-4610-8c79-47f76b0dcbd9"}
{"url": "http://nymusikkhverdag.blogg.no/m_042010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:09Z", "text": "### 65DAYSOFSTATIC.\n\n**Idag er det en ekstremt fersk l\u010bt av et noks\u010b rutinert band som skal ut i ilden\\!  \n  \n**65daysofstatic (skrevet s\u010bnn fordi det er s\u010bnn de vil ha det selv) er et instrumental band som forandrer noe i lydbildet sitt hver gang de slipper nytt album, n\u010br de n\u010b slipper sitt fjerde studioalbum s\u010b gj\u011dr de det igjen\\! Med en mer industrial elektronisk stemning over musikk fyrer de avg\u010brde kraftfullt med l\u010bten Mountainhead (som er dagens l\u010bt) som f\u011dlges opp av den minst like heftige l\u010bten Crash Tactics. Hele albumet har et kraftig lydbilde over seg og moser avg\u010brde gjennom hele plata\\! Albumet er et av bandets desidert sterkeste og blir nok et album jeg skal lytte mye p\u010b i tiden fremover\\!  \n  \nSPOTIFY: 65daysofstatic  \n  \nHer er \u010bpningsporet p\u010b det fantastiske albumet ***We Were Exploding Anyway***, l\u010bten den heter *Mountainhead.* H\u011dr og nyt\\!  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 30.04.2010 kl.12:55 i Dagens L\u010bt\n  - 4 kommentarer\n  - Permalenke\n### BROMHEADS JACKET.\n\n**S\u010bnn, da var jeg hjemme ifra London og er klar med ny musikk igjen\\! Denne gangen er det temmelig britisk musikk som skal ut i ilden\\!  \n  \n**Bandet Bromheads Jacket dukket opp for meg tilfeldig en dag for rundt et \u010br siden, et band som fikk meg til \u010b tenke p\u010b Arctic Monkeys fra f\u011drste stund, men som samtidig har et distinkt s\u0109rpreg. Fra f\u011drste l\u010bt kjente jeg at de var et band jeg kunne like veldig godt\\! Jeg fant to sanger p\u010b lovlig nedlasting p\u010b Last.fm og h\u011drte p\u010b dem s\u010b mye at det begynte \u010b g\u010b rundt for meg. Etter noen uker forsvant de bak annen musikk og ble mer eller mindre bortglemt. Helt til n\u010b p\u010b tirsdag. Jeg har siden s\u011dndag v\u0109rt i London p\u010b klassetur og der kj\u011dpte jeg inn store mengder av b\u010bde cder og vinyler, blant annet albumet Dits From The Commuter Belt av nettopp Bromheads Jacket for hele 1pund\\! Sitter i skrivende stund og h\u011drer gjennom det, fantastisk bra.  \n  \nSPOTIFY: Bromheads Jacket  \n  \nL\u010bten jeg deler med deg heter What If's And Maybe's og ligger p\u010b debutalbumet deres, h\u011dr og nyt\\!  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 29.04.2010 kl.15:24 i Dagens L\u010bt\n### JUELZ SANTANA FEAT. YELAWOLF.\n\n**Dagens l\u010bt er s\u010b mye som en fet rapl\u010bt som l\u010bner litt i fra en Bob Dylan l\u010bt. Ja, du leste rett\\!  \n  \n**Jeg vil starte dette innlegget med dette her: *Dette er en av de kuleste og mest fengende hiphop/rap l\u010btene jeg noensinne har h\u011drt\\!* S\u010bnn, da kan vi fortsette. L\u010bten ***Mixin' Up The Medicine*** er en av de friskeste hiphop/rap l\u010btene jeg har h\u011drt p\u010b lenge, alt i ifra Bob Dylan referansene til beaten til b\u010bde Santana og YelaWolf sin rapping. L\u010bten er rett og slett fantastisk kul, hvis jeg fikk bestemme s\u010b skulle denne sangen bli en av \u010brets store hitl\u010bter. (Selv om det ikke kommer til \u010b skje, hitl\u010btene i \u010br blir nok like kule som ifjor. Med andre ord, ikke kule)  \n  \nEneste som ligger p\u010b Spotify av b\u010bde Juelz Santana og YelaWolf er et album fra 2005 av Juelz Santana, ganske kult album som du finner her: ***Juelz Santana ? What The Game's Been Missing\\!***  \n  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 24.04.2010 kl.17:11 i Dagens L\u010bt\n### BROKEN BELLS.\n\n**Hva f\u010br du hvis du krysser en farlig mus og en vakker stemme?  \n  \n**Da f\u010br du f\u010br bandet Broken Bells, som egentlig bare er duoen James Mercer (Kjent fra The Shins) og Brian Burton. (Bedre kjent som Dangermouse, mannen bak Gnarls Barkley og produsenten av Demon Days albumet til Gorillaz) De ga ut sitt selvtitulerte debutalbum tidligere i \u010br til god kritikk og greie salgstall, selv om de fortjener mye mye h\u011dyere salgstall enn det de har f\u010btt til n\u010b. Albumet er fantastisk\\! Du f\u010br det beste i ifra James Mercer sitt hj\u011drne og det beste ifra Dangermouse sitt hj\u011drne sl\u010btt sammen i et deilig lydbilde som krever kun en ting av deg, at du lener deg tilbake og nyter.  \n  \nMusikken deres har klare likheter til The Shins, i stor grad av Mercer sin distinkte stemme. Selve produksjonen av albumet skjedde i all hemmelighet i Dangermouse sitt eget studio, siden dette skulle v\u0109re et hemmelig prosjekt som de ikke engang visste om kom til \u010b \u010b bli utgitt s\u010b valgte de \u010b gj\u011dre alt selv. Noe som resulterer i et album som har sine sm\u010bfeil her og der, ting er ikke glattpolert og pusset p\u010b i etterkant. Derav navnet, Broken Bells og ikke Perfect Bells (forferdelig bandnavn egentlig.. Perfect Bells..)  \n**  \nSPOTIFY: Broken Bells ? Broken Bells  \n**  \nL\u010bten jeg deler med deg heter *The High Road* og er f\u011drste singel fra albumet, helt nydelig l\u010bt med en like nydelig musikkvideo.  \n\n  \nVi snakkes\n\n  - 23.04.2010 kl.12:39 i Dagens L\u010bt\n### THAT FUCKING TANK.\n\n**Idag er det heftig riff-orientert musikk lagd med kun 1 gitar og 1 trommesett som er tingen\\!  \n  \n**Bandet That Fucking Tank er en duo satt sammen avAndy Abbott og James Islip. De spiller riff-orientert math rock aktig musikk, instrumentalt til og med. Lydbildet som de f\u010br ut av de to instrumentene gir meg hakeslepp. Trykket de skaper er helt enormt. If\u011dlge Last.fm profilen deres spiller gitaristen p\u010b: *\"A baritone guitar tuned to play bass and guitar lines simultaneouslythrough two amp\"* og det l\u010bter helt fantastisk\\!  \n  \nSPOTIFYSPOTIFYSPOTIFY: That Fucking Tank ? Tanknology  \n  \nL\u010bten jeg viser frem til deg heter *Keanu Reef* og er et perfekt eksempel p\u010b musikken deres. Den ligger p\u010b albumet Tanknology ifra 2009, som for\u011dvrig er bandets andre album. H\u011dr og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 22.04.2010 kl.10:30 i Dagens L\u010bt\n### HEALTH.\n\n**Idag f\u010br du en porsjon st\u011dyrock med en smule krydder av popmusikk inni blandingen\\!  \n  \n**Bandet HEALTH er et band jeg nettopp fikk \u011dynene opp for, selv om jeg har kjent til dem i snart et helt \u010br. Det var ikke f\u011dr jeg s\u010b et intervju i 7 deler med dem p\u010b Youtubekanalen Noisevox at jeg sjekket ut musikken deres. (trykk p\u010b navnet for \u010b sjekke den ut) De spiller en form for st\u011dyeterock med heftige trommerytmer og en vokal som for det meste er silkemyk og mystisk. Fantastisk blanding av lyder som skaper et s\u0109regent lydbilde som oser originalitet og kreativitet.  \n  \nI 2009 kom andrealbumet GET COLOR og med det fikk de et noe st\u011drre publikum, de har turnert med b\u010bde Of Montreal og Nine Inch Nails og jobber seg sakte men sikkert opp mot \u010b bli et mer og mer kjent band. Men, som de sier selv, n\u010br du spiller den typen musikk som de gj\u011dr s\u010b kan du ikke n\u010b helt opp uten \u010b m\u010btte endre noe. Og det vil de ikke.  \n  \nDessverre s\u010b ligger ikke HEALTH sin musikk p\u010b spotify, det eneste som ligger der er singelen til dagens l\u010bt og et album av et anne band som kaller seg Health. S\u010b, enten laster du ned ulovlig eller s\u010b kj\u011dper du albumene deres. Jeg g\u010br for alternativ 2\\!  \n  \nL\u010bten jeg deler med deg heter Die Slow og ligger p\u010b GET COLOR albumet fra 2009, h\u011dr og nyt.  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 21.04.2010 kl.09:16 i Dagens L\u010bt\n### SPACEWAYS INC.\n\n**Idag er det fengende jazz som er tingen\\!  \n  \n**Spaceways Inc. er et av de mest fengende jazzgruppene jeg har h\u011drt p\u010b lenge, med Hamid Drake p\u010b trommer, Ken Vandermark p\u010b saxofon og Nate McBride p\u010b bass. Sammen har de lagd et av de kuleste jazzalbumene jeg har h\u011drt noensinne. Nemlig albumet Version Soul. Et album fylt med groovy trommerytmer, b\u010bde heftig og vakker saxofonspilling og dyp bass som setter stemningen helt fantastisk. Jeg digger det.  \n  \nSPOTIFYLINK: Spaceways Inc.  \n  \nL\u010bten jeg deler med dere heter Size Large og ligger p\u010b albumet Version Soul, fantastisk l\u010bt.  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 20.04.2010 kl.09:37 i Dagens L\u010bt\n### MESSER CHUPS.\n\n**Dagens fantastiske l\u010bt kommer ifra Mother Russia\\!  \n  \n**Bandet Messer Chups er et av de mest unike og originale bandene jeg har h\u011drt p\u010b lenge, de spiller musikk oppunder kategorien rockabilly men blander inn ting som vokalsamples fra gamle skrekkfilmer fra 40-50 og 60tallet for \u010b skape en helt sinnssyk stemning. Musikken er fengende og til tider faktisk skummel. De er veldig produktive og har flere album ute p\u010b f eks Spotify, samt at de turnerer temmelig heftig. Jeg fikk \u011dynene opp for Messer Chups n\u010br jeg leste f\u011drste utgaven av Nordic Vision (Et musikkblad p\u010b engelsk fra Danmark. Knallbra musikkblad) I bladet var det en 4siders artikkel om bandet som fanget min interesse, s\u010b snart jeg kom hjem s\u011dkte jeg dem opp og falt pladask. De er helt sykt kule\\!  \n  \nMesser Chups p\u010b Spotify: Messer Chups  \n  \nL\u010bten jeg deler med dere heter *Devil Out Of Fashion* og viser Messer Chups fra sin beste side, med catchy gitarlinjer og obskure vokalsamples. Helt fantastisk.  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 19.04.2010 kl.11:08 i Dagens L\u010bt\n### BAND OF HORSES.\n\n**Idag er det et noks\u010b erfarent band som skal ut i ilden, men, l\u010bten den er ny\\!  \n  \n**P\u010b en av mine daglige turer innom WiMP (Spotify for de som er kule) sin avdeling for nye album og l\u010bter dukket det opp noe som fikk smileb\u010bndet til \u010b bevege p\u010b seg. Nemlig, en ny Band Of Horses l\u010bt. De slipper, som noen kanskje vet et nytt album i Mai og har derfor sluppet singelen *Compliments* i forkant. Band Of Horses kom skikkelig inn i livet mitt da Frederik i klassen min viste dem til meg i starten av Vg1, jeg hadde h\u011drt p\u010b dem f\u011dr men det var ikke f\u011dr han brukte en l\u010bt av dem i en film han lagde at jeg fikk \u011dynene opp for dem.  \n  \nTrykk p\u010b bandnavnet som dukker opp rett etter denne setningen for \u010b h\u011dre p\u010b dem i Spotify: Band Of Horses  \n  \nL\u010bten jeg vil dele med dere heter som sagt Compliments og er rett og slett nydelig, krysser fingrene for at det tredje Band Of Horses albumet blir like bra som denne l\u010bten\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 18.04.2010 kl.13:42 i Dagens L\u010bt\n### SYNKOKE.\n\n**Dagens fine l\u010bt havner i kategorien punka progjazz med nynorsk vokal. Og ja, det er rart\\!**  \n  \n  \n  \nSynKoke er et av de bandene som du ikke kan tro at eksisterer. Kombinasjonen jazz/prog/post-rock/shoegaze/nynorske dikt h\u011dres for godt ut til \u010b v\u0109re sant, men det er sant. S\u010b uhyre sant ogs\u010b. Bandet leverer varene i hver eneste l\u010bt p\u010b debutalbumet \"Hokj\u011dnn\", ifra den vakre \"Koral\" til den sinnsyke \"Bomskot\" (som er dagens l\u010bt, for de observante). H\u011dyst original gjeng med musikere med utspring fra flere andre norske band, der det mest kommersielle bandet er Pony The Pirate men ogs\u010b medlemmer fra blant annet The Opium Cartel og andre band.  \n  \nBandet SynKoke kom inn i livet mitt p\u010b torsdag, da jeg s\u010b at de skulle spille konsert i Haugesund. Jeg likte det jeg h\u011drte\\! L\u010bten Soleis Fekk Eg Lj\u010ben var den f\u011drste l\u010bten jeg h\u011drte av SynKoke, en l\u010bt der jeg f\u010br assosiasjoner til The Low Frequency In Stereo. (Som de faktisk har spilt en konsert med, samme kveld som de spilte med Serena-Maneesh. Det h\u011drtes ut som en fin kveld..) L\u010bten er en noe st\u011dyete aff\u0109re men den nydelig saxofonspillingen holder alt sammen og f\u010br den allerede fantastiske l\u010bten til \u010b heve seg over det \u010b v\u0109re en god l\u010bt til det \u010b v\u0109re en fantastisk l\u010bt\\!  \n  \nJeg var s\u010b heldig at jeg fikk se SynKoke live i Haugesund ig\u010br, p\u010b Cafe Moody. De spilte et sett p\u010b rundt en time, den timen er den heftigste timen jeg har v\u0109rt inne p\u010b Cafe Moody. Temmelig langt oppe p\u010b listen over de beste konsertene jeg har sett i l\u011dpet av livet mitt. Fantastisk samspill, kontante overganger, ekstreme taktskifter og et kraftfull og maktdemonstrerende lydbilde er bare noen av tingene jeg kan trekke frem om konserten. Magisk, det er n\u011dkkelordet. Billettprisen p\u010b 80kr er det sykeste jeg har h\u011drt, hadde betalt flere hundre kroner for en SynKoke konsert. Det b\u011dr du og.  \n  \nN\u010b, over til l\u010bten jeg vil dele med dere. som nevnt tidligere heter den Bomskot. En av debutalbumet \"Hokj\u011dnn\" sitt mest lekne nummer, alt ifra den ville saxofonspillingen, den strenge men sjarmerende vokalprestasjonen av saxofonist Erik Nerheim til det kjappe og agressive lydbildet er helt fantastisk\\! Assosiasjoner til tidlig Shining (NO) er klart \u010b trekke frem, men SynKoke har sin egen identitet som de skaper med ekstreme overganger og helt suveren nynorsk lyrikkskriking. Igjen, magisk er n\u011dkkelordet.  \n  \n  \nVi snakkes\\!  \n  \n  - 17.04.2010 kl.15:45 i Dagens L\u010bt\n### THE CHEMICAL BROTHERS.\n\n**Idag er det elektronisk hiphop som er tingen\\!**\n\nHelt siden albumet Brotherhood har The Chemical Brothers har f\u010btt lov til \u010b pumpe ut av h\u011dytalerne mine, men det er ikke f\u011dr n\u010b nylig at denne sangen fikk mye spilletid. Musikken deres er kul, original og frisk elektronisk hip hop, jeg digger dem\\!\u00a0\n\n  \nTrykk p\u010b linken for \u010b h\u011dre p\u010b dem i Spotify:\u00a0The Chemical Brothers\n\n  \nL\u010bten jeg har valgt ut heter The Salmon Dance, den har en av de rareste og kuleste musikkvideoene jeg har sett p\u010b lenge\\!\n\n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 15.04.2010 kl.12:45 i Dagens L\u010bt\n### SOMEONE STILL LOVES YOU BORIS YELTSIN.\n\n**Idag er det koselig indierock du skal f\u010b h\u011dre\\!**\n\nHva er det med disse indierockbandene og rare bandnavn? Et av de som tar kaka er dagens band her p\u010b bloggen, Someone Still Loves You Boris Yeltsin. Grunnen til bandnavnet aner jeg ikke, mest sannsynlig er det bare for shits and giggles. Men, musikken deres, den er fin\\! Koselig indierock med fin vokal og minst like fine melodier, passer fint n\u010b som v\u0109ret blir finere og finere. Vi trenger alltid god musikk i solen\\!\n\n  \nTrykk p\u010b linken som dukker opp rett etter denne setningen for \u010b h\u011dre p\u010b dem i Spotify:\u00a0Someone Still Loves You Boris Yeltsin\n\n  \n\nSangen jeg viser deg heter *Think I Wanna Die* ifra albumet Pershing, nydelig l\u010bt fra et bra band\\!\n\n  \n\nVi snakkes etter helgen, jeg skal en tur til London ifra imorgen (Torsdag) til Tirsdag over helgen, blir tvilsomt oppdateringer n\u010br jeg er der. Men hvis jeg finner en datamaskin s\u010b dukker det nok opp noe kjekt her\\!\n\n  - 14.04.2010 kl.21:17 i Dagens L\u010bt\n### ESSER.\n\n**Heihei, idag er det fin fin popkunst fra England som er tingen\\!**\n\nArtisten Esser kom inn i livet mitt for litt over et \u010br siden, da han ble bekreftet til Hovefestivalen 2009. Jeg fant kjapt ut at dette var musikk jeg digget\\! Han lager en blanding av pop og rock med en smule elektronika her og der, frisk musikk som b\u010bde funker i et telt p\u010b festival og i headsett p\u010b bussen\\! P\u010b Hovefestivalen kj\u011dpte jeg albumet hans og forelsket meg i det. Knallbra album, h\u010bper han kommer med mer i fremtiden\\!\n\n  \nTrykk her for \u010b h\u011dre p\u010b Esser i Spotify:\u00a0Esser ? Braveface\n\n  \nL\u010bten jeg viser deg har navnet *I Love You* og er en av singlene fra albumet, videoen er simpel men unik. Jeg digger b\u010bde sang og video\\!\n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 13.04.2010 kl.20:38 i Dagens L\u010bt\n  - Ingen kommentarer\n### THE HEAVY.\n\n**Heihei, dagens fine l\u010bt kommer fra The Heavy og er dritkul\\!  \n  \n**Bandet The Heavy ga ut albumet The House That Dirt Built i oktober ifjor, albumet er blitt oversett av alt for mange\\! Musikken er helt fantastisk kul\\! L\u010bten jeg vil dele med dere heter Sixteen og ligger p\u010b albumet The House That Dirt Built, sjekk det ut. Du kommer ikke til \u010b angre\\!  \n  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 12.04.2010 kl.20:15 i Dagens L\u010bt\n### BEIRUT.\n\n**Dagens l\u010bt er av den vanvittig fine og kraftfulle varianten, jeg snakker om Beirut.  \n  \n**Musikken til Beirut, eller Zach Condon om du vil (Han er geniet bak magien som er Beirut) kan bli kort forklart som \u011dsteuropeisk folkemusikk smeltet sammen med amerikansk indierock men med klar overvekt p\u010b den \u011dsteuropeiske siden. Jeg simpelten elsker Beirut. Zach Condon har gitt ut 3album som Beirut, l\u010bten jeg viser dere kommer fra f\u011drste albumet *The Gulag Orkestar*.  \n  \nTrykk hvor du vil p\u010b denne setningen for \u010b h\u011dre p\u010b Beirut i Spotify.  \n  \nL\u010bten jeg deler med deg heter Elephant Gun, helt nydelig l\u010bt. Videoen er regissert av Alma Har'el, en regiss\u011dr jeg ikke har sett noe av f\u011dr men h\u010bper \u010b f\u010b sett mer av i fremtiden\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 11.04.2010 kl.16:31 i Dagens L\u010bt\n### 31KNOTS.\n\n**Dagens fine l\u010bt kom ganske s\u010b tilfeldig til meg ig\u010br natt klokken 00:40\\!**  \n  \nBandet 31Knots er et band jeg nettopp fikk opp \u011dynene for, rettere sagt ig\u010br kveld. Snublet over bandnavnet p\u010b Last.fm og sjekket straks ut musikken, det var en smart avgj\u011drelse\\! Musikken deres er knallkul\\! Fengende rock\u00a0 som f\u011dles friskt ut\\! Pluss i boka for at de eksperimenterer med sjangre, alltid et pluss for min del. Platene deres er ganske forskjellige, ene albumet er mer som l\u010bten jeg deler med dere og et annet er mer popmusikk, men fremdeles h\u011dres det ut som det er samme gjengen som spiller. Et band jeg kommer til \u010b h\u011dre mye p\u010b i tiden fremover og det b\u011dr du og\\!  \n  \nTrykk p\u010b denne setningen for \u010b h\u011dre p\u010b 31Knots i Spotify.  \n  \nL\u010bten jeg viser deg heter Beauty, den er sykt kul\\! Vokalen er en av de kuleste jeg har h\u011drt p\u010b en stund, b\u010bde stilen og stemmen i seg selv. Selve videoen er temmelig kul den og, rar og generelt diggbar\\!  \n  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 10.04.2010 kl.11:59 i Dagens L\u010bt\n### KLAXONS.\n\n**Heihei, idag er det britisk new rave som er tingen\\!  \n  \n**Bandet Klaxons dukket opp i livet mitt for omtrent 1,5 \u010br siden da jeg s\u010b albumet da jeg rota gjennom hyllene p\u010b jobb. Musikken deres kan beskrives som energisk rock blandet med elektroniske lyder som gj\u011dr at mange vil si at det er New Rave musikk. Personlig liker jeg ikke \u010b definere musikk ved sjangre men det gj\u011dr ting lettere \u010b forklare for folk flest. En ting er sikkert, jeg digger Klaxons\\! Musikk er s\u010b st\u011dyete og energisk men kan fremdeles bli likt av mer eller mindre hvem som helst, vanvittig crossover muligheter med andre ord.  \n  \nL\u010bten jeg vil dele er en av mine favoritter fra debutalbumet deres, nemlig Atlantis To Interzone. Fantastisk kul l\u010bt\\!  \n  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 09.04.2010 kl.14:03 i Dagens L\u010bt\n### RATATAT.\n\n**Heihei, dagens l\u010bt er en sang som gir meg frysninger nedover ryggen og f\u010br meg til \u010b tenke p\u010b hvor fin sommeren 2009 var\\!  \n  \n**Grunnen til at denne sangen f\u010br meg til \u010b mimre om sommeren 2009 er nemlig det at bandet Ratatat spilte p\u010b Hovefestivalen i fjor og leverte en av festivalens kuleste konserter\\! De spilte p\u010b amfiscenen ved midnatt og kunne derfor ha et helt fantastisk lysshow, pluss \u010b bruke flere skjermer p\u010b scenen til \u010b vise video p\u010b, noe som gjorde at det ble mer enn en konsert. Det ble en opplevelse uten like. Bandet spilte fletta av publikum, 100% tight samspilt men ogs\u010b vanvittig mye eksperimentering p\u010b scenen. Gitarer ble kj\u011drt gjennom ville effekter og sl\u010btt i scenegulvet samtidig som de spilte p\u010b dem for \u010b skape helt sinnsykt kule lydbilder, magisk konsert. En av fjor\u010brets klart beste.  \n Trykk p\u010b denne setningen for \u010b h\u011dre p\u010b Ratatat ved hjelp av Spotify\\!   \nJeg tenkte hardt og lenge p\u010b hvilken sang jeg skulle gi dere, f\u011drst var det noen av hitl\u010btene deres jeg hadde planlagt men bestemte meg til slutt om en av mine favorittl\u010bter av dem istedenfor. Nemlig l\u010bten Lex, fra albumet Classics. (Som du kommer direkte til ved \u010b trykke p\u010b denne setningen)  \n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 08.04.2010 kl.17:58 i Dagens L\u010bt\n### BONOBO.\n\n**Idag er det den fantastisk avslappende musikken til Bonobo jeg vil dele\\!  \n  \n**Bonobo fikk jeg f\u011drst h\u011dre av min klassekamerat Frederik, som brukte musikken til Bonobo i en video han laget. (som du kan trykke deg til her) Jeg falt pladask for musikken til denne Bonobo fyren, og sjekket ut musikken mer. Han lager rett og slett nydelig musikk\\! For noen f\u010b uker siden slapp han sitt nyeste album, Black Sands (Som du kan trykke deg til her hvis du har spotify) Nydelig album.  \n  \nL\u010bten jeg vil dele med dere heter The Keeper og kommer fra det nyeste albumet til Bonobo, l\u010bten er en komposisjon av han med nydelig vokal av Andreya Triana. Lytt og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 07.04.2010 kl.21:17 i Dagens L\u010bt\n### THE PAINS OF BEING PURE AT HEART.\n\n**Heihei, idag er det en koselig og st\u011dyete popl\u010bt som skal ut i ilden\\!  \n  \n**Bandet The Pains Of Being Pure At Heart dukket opp i livet mitt rundt november tror jeg, da jeg var midt inni m\u010bnedens innkj\u011dpsrunde p\u010b jobb. (Platekompaniet for de som lurer) Til den rimelige prisen 59,50 stod debutalbumet deres, jeg hadde ikke h\u011drt noe av musikken f\u011dr men slengte den med alikevell. Dagene gikk og jeg h\u011drte ikke p\u010b albumet, grunnen var et annet innkj\u011dp som suste avg\u010brde inni cdspilleren. Nemlig debutalbumet til Girls, som er kalt \"Album\" finfin tittel det. Det m\u010btte bli Januar m\u010bned f\u011dr jeg retta oppmerksomheten min mot The Pains Of Being Pure At Heart, og det er jeg glad for\\! Albumet deres er et fint popalbum, dog med en del st\u011dyete gitarer i lydbildet. Omtrent s\u010bnn jeg liker popmusikken min.  \n Hvis du trykker p\u010b denne setningen dukker albumet opp i spotify, try itout\\!   \nL\u010bten jeg deler med dere heter Young Adult Friction, videoen er ogs\u010b den offisielle musikkvideoen til l\u010bten. Jeg digger denne sangen\\!  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 06.04.2010 kl.20:40 i Dagens L\u010bt\n### THE XX.\n\n**Heihei, idag er det et av mine favorittband ifra 2009 sin tur her p\u010b siden\\!**  \n  \nSom sagt, dette er et av mine favorittband fra fjor\u010bret som du skal f\u010b treffe p\u010b. Jeg simpelten elsker musikken de lager\\! De ga ut sitt debutalbum ifjor og jeg kj\u011dpte det uken det kom ut, helt nydelig album. Alle l\u010btene er sterke. Jeg har albumet p\u010b b\u010bde cd og vinyl, grunnen til kj\u011dpet p\u010b vinyl var at den inneholdt en bonus l\u010bt som heter \"Hot Like Fire\". Nydelig l\u010bt det og.  \n  \nL\u010bten dere f\u010br servert i nydelig BBC Radio1 session liveutgave heter Islands og er en av mine favorittl\u010bter p\u010b albumet, helt nydelig.  \n  \n\n Liten bonusgreie, her er en coverl\u010bt de spilte inn. L\u010bten de covrer er You've got the love av Florence + The Machine. Veldig fin versjon.  \n  \nVi snakkes\\!  \n  \n  - 05.04.2010 kl.20:46 i Dagens L\u010bt\n### WHITEY.\n\n**Heihei, idag er det Whitey sin tur\\!  \n  \n**Musikken til Whitey fikk jeg f\u011drst h\u011dre via en skatefilm som en i klassen min lagde, og jeg falt for musikken med engang\\! Jeg er alltid p\u010b jakt etter ny elektronisk musikk som h\u011dres levende og dynamisk ut, og der er nettopp det Whitey klarer. Musikken er rett og slett knallbra.  \n  \nSangen jeg deler med dere heter Into The Limelight, ingen fancy musikkvideo idag dessverre.  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 04.04.2010 kl.15:53 i Dagens L\u010bt\n### CREATURE WITH THE ATOM BRAIN.\n\n**Hei igjen, idag er det Creature With The Atom Brain som er tingen\\!  \n  \n**Creature Of The Atom Brain er et band jeg snublet over for cirka to m\u010bneder siden, albumet Transylvania. Jeg satt p\u010b sangen I Rise The Moon og falt for musikken med engang\\! Stemningsfull musikk, lydbildet i l\u010bten er perfekt. Vokalen i bandet er ikke den mest s\u0109regne og unike stemmen men veldig behagelig \u010b h\u011dre p\u010b og passer fint til resten av lydbildet.  \n  \nHer er musikkvideoen til sangen I Rise The Moon, nyt den\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 03.04.2010 kl.16:57 i Dagens L\u010bt\n### MCLUSKY.\n\n**Hei du der, dagens l\u010bt er en av de sangene jeg aldri blir lei av\\!  \n  \n**Bandet McLusky dukket opp i livet mitt etter at jeg ble anbefalt et annet band, Future Of The Left. McLusky sin vokalist startet Future Of The Left etter at Mclusky ga seg, personlig liker jeg Future Of The Left best men begge band er fantastiske\\!  \n  \nL\u010bten idag heter Lightsabre Cocksucking Blues, brutalt og rocka helt gjennom.  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 02.04.2010 kl.15:46 i Dagens L\u010bt\n### KING KHAN & BBQ SHOW.\n\n**Hei hei\\! Idag er det skittenrock som er tingen\\!**  \n  \n*King Khan & BBq Show* er et koselig rock n' roll band som rett og slett spiller skittenrock. Et band jeg har hatt tidligere p\u010b denne bloggen er temmelig inspirert av disse gutta (Da tenker jeg p\u010b Death By Unga Bunga).  \n  \nSangen heter Fish Fight, h\u011dr og nyt\\!  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 01.04.2010 kl.20:19 i Dagens L\u010bt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d122d3c5-1a68-4f9e-9613-3263849785b4"}
{"url": "http://www.hildringstimen.no/lessak.asp?nyhets_id=864&meny_parent=160&meny_id=160&hoved=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:16Z", "text": "Gunnar Eldjarn\u00a0 og Arne Terje S\u00e6ter ble invitert ned til Vikingskipmuseet for \u00e5 bist\u00e5 Terje Planke og Svein Erik \u00d8ya med rekonstruksjonen av den siste av Gokstadb\u00e5tene. Gunnar har lagt ut bilder og tekst p\u00e5 sine sider. Se under nyheter p\u00e5 www.eldjarnbaat.no. her kan du ogs\u00e5 se hvordan arbeidet med den nye famb\u00f8ringen g\u00e5r.  \n\u00a0   \nAv Admin \u00a0\u00a005. mai 2004, kl.10:52  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "da915d34-3216-4db9-a383-84ea7ba07523"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article682528.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:06:14Z", "text": "## Rosendal Maskin blir nytt markedsnavn for Doosan Bobcat\n\n### Rosendal-gruppen etablerer n\u00e5 Rosendal Maskin som felles markedsnavn for selskapene Doosan Bobcat AS og Rosendal Maskin AS.\n\n\n\nOle Marius Rosendal\n\n\n\nKnut Viggen\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 28.5.10\n\nHittil har Doosan, Bobcat og Doosan Moxy anleggsmaskiner blitt markedsf\u00f8rt gjennom Doosan Bobcat AS. JCB anleggs- og servicemaskiner har blitt markedsf\u00f8rt under Rosendal Maskin AS sammen med delelager, verksted og serviceorganisasjoner.\n\nHeretter vil alt bli markedsf\u00f8rt under navnet Rosendal Maskin. Dermed blir det ogs\u00e5 Rosendal Maskins logo som blir synlig i markedet. Imidlertid vil Rosendal-gruppen beholde to adskilte selskaper med foretaksnavnene Doosan Bobcat AS og Rosendal Maskin AS, s\u00e5 dette er en markedsmessig endring for \u00e5 dra nytte av Rosendal Maskins navn og logo som har blitt godt etablert gjennom de siste 25 \u00e5rene.\n\n\\- Vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med resultatene etter det f\u00f8rste \u00e5ret med Doosan. Til tross for generell nedgang i markedet opplevde vi en omsetnings\u00f8kning, sier daglig leder Ole Marius Rosendal.\n\n\\- Vi har tro p\u00e5 at slagkraften ut i markedet vil bli enda st\u00f8rre dersom vi utnytter synergieffekten vi f\u00e5r ved \u00e5 profilere alle v\u00e5re virksomheter gjennom merkevaren Rosendal Maskin. Dessuten blir det enklere for kundene \u00e5 forholde seg til oss med \u00e9n tydelig avsender, fortsetter Ole Marius Rosendal.\n\nDet er ett \u00e5r siden Rosendal inngikk en avtale med koreanske Doosan som gjorde selskapet til eneforhandler i Norge. Doosan er verdens fjerde st\u00f8rste produsent av gravemaskiner og hjullastere, og eier i tillegg b\u00e5de Bobcat som er velkjent for sine kompakte hjullastere, og den norske kvalitets-produsenten Moxy som leverer ledd-dumpere. Rosendal Maskin er i dag en betydelig akt\u00f8r i det norske markedet med en maskinpark som dekker alle sider av en maskinentrepren\u00f8rs behov.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2fc65b4-aa14-4662-aae9-fe9423806cc0"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Sigurd_Islandsmoen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:32:51Z", "text": "\n\nOrganist, komponist og dirigent. Foreldre: G\u00e5rdbruker Trond Hanssen Islandsmoen (1839\u20131915) og Ingebj\u00f8rg Olsdatter Tamburgarden (1839\u20131928). Gift 6.8.1919 med Ragna Eger (oppr. Hagen) (20.6.1881\u20132.7.1961), pleiedatter av kj\u00f8pmann Hans Olaus Eger (1835\u20131910) og hustru Elen Cathrine (\"Cathinka\") (1842\u20131927). Bror til Olaus Islandsmoen (1873\u20131949).\n\nSigurd Islandsmoen satte sterke spor etter seg i norsk kirkemusikk, men beskjeden som han var, s\u00f8kte han aldri oppmerksomhet til fordel for seg selv. Dette var nok \u00e5rsaken til at hans store oratorier og andre kirkemusikalske verker, som i flere henseende var nybrottsarbeid, f\u00f8rst i ettertid har f\u00e5tt den oppmerksomhet og ber\u00f8mmelse de fortjener. I alt skrev han rundt 70 opus, blant disse fem helaftens verker for orkester, kor og solister.\n\nSigurd vokste opp p\u00e5 Islandsmoen i Bagn, som den yngste av \u00e5tte s\u00f8sken i en familie der sang og musikk var en viktig del av livet. Som ung gutt kom han med i en musikkforening, der han spilte b-kornett eller cello. Etter skole\u00e5rene drog han til Kristiania for \u00e5 utdanne seg ved Musikkonservatoriet, men etter r\u00e5d fra sin far avbr\u00f8t han studiene der og begynte p\u00e5 l\u00e6rerskolen i Elverum. Der tok han eksamen 1904. Etter noen \u00e5r som l\u00e6rer i Bagn fortsatte han p\u00e5 Musikkonservatoriet og avla eksamen der 1907, hvoretter han tok en stilling som sangl\u00e6rer p\u00e5 Gj\u00f8vik.\n\n1912\u201313 oppholdt Islandsmoen seg i Leipzig som elev hos samtidens store orgelmester Max Reger. Han fant seg godt til rette i milj\u00f8et omkring Thomas-kirken og de Bach-tradisjoner som knytter seg til den. I Leipzig skrev han *Norsk Ouvertyre*, som ble godtatt til offentlig fremf\u00f8relse og som kvalifiserte ham til opptak i \u00f8verste klasse hos Reger. \u00c5rene i Leipzig var for Islandsmoen en \"\u00e5ndelig d\u00e5p\" som kirkemusiker, og oppholdet der gav ham ogs\u00e5 kjennskap til opera.\n\nEtter oppholdet i Tyskland reiste Islandsmoen tilbake til Gj\u00f8vik, der han stiftet Gj\u00f8vik Musikkdramatiske Selskap. 1916 tiltr\u00e5dte han som organist i Moss kirke. Det ble starten p\u00e5 nesten 50 \u00e5rs virke som skapende kraft og p\u00e5driver i byens sang- og musikkliv. Han startet Moss Korforening 1920, var med p\u00e5 \u00e5 starte Moss Orkesterforening 1924 og dirigerte begge i en lang rekke \u00e5r. Han ble ogs\u00e5 leder av fem-seks andre kor og korps i byen, og fikk dem til \u00e5 samle seg om store oppgaver i fellesskap. Det begynte med fremf\u00f8relse av Felix Mendelssohns oratorium Elias 1920.\n\nMen det var likevel som komponist han ble mest kjent. Etter seks \u00e5rs arbeid kunne han 1931 dirigere Filharmonisk Selskaps Orkester og Moss Korforening ved urfremf\u00f8relsen av hans oratorium *Israel i fangenskap*. Oslo-avisenes kritikere var samstemte i sin ros. Verket ble fremf\u00f8rt hele 10 ganger i inn- og utland og vakte stor oppmerksomhet som en nyskapning i norsk kirkemusikk. S\u00e5 kom oratoriet *Heimatt fr\u00e5 Babel* 1934, *Requiem* 1943 og *Missa Solemnis* 1954. Alle var skrevet for kor, orkester, orgel og solister.\n\nSigurd Islandsmoen skrev ogs\u00e5 melodier til salmer og sanger, og en rekke enkle, elegiske sanger for kor og orkester, i stor grad bygd p\u00e5 norske folketoner. Mest kjent er melodien til J\u00f8rgen Moes tekst *Det lysnet i skogen* \u2013 gjennom mange \u00e5r en av de mest elskede og etterspurte sanger i \u00d8nskekonserten i NRK.\n\nI en alder av 82 \u00e5r kunne han i mars 1964 dirigere urfremf\u00f8ringen av sitt femte helaftens verk, operaen *Gudrun Laugar*.\n\n1948 fikk Sigurd Islandsmoen statlig arbeidsstipend, samme \u00e5r ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og 1951 vedtok Stortinget \u00e5 gi ham kunstnerl\u00f8nn.\n\n## Verker\n\n  - *Norsk Ouvertyre*, 1913\n  - *Israel i fangenskap*, 1931\n  - *Heimatt fr\u00e5 Babel* 1934\n  - *Missa Solemnis*, 1954\n  - *Gudrun Laugar*, 1964\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6f6c6bd-9f08-4fbd-b01b-db2714cf425c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tror-datalagringsdirektivet-ma-utsettes-166480b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:13Z", "text": "# Tror datalagringsdirektivet m\u00e5 utsettes\n\nNtb\n\nOppdatert: 27.jan.2012 19:06\n\nPublisert: 27.jan.2012 19:06\n\n  \nIKT-Norge tror innf\u00f8ringen av EUs datalagringsdirektiv vil m\u00e5tte utsettes. \u00c5rsaken er if\u00f8lge digi.no de omfattende sikkerhetskravene som stilles til norske telekomselskaper.\n\n\u2014 Det som skal gj\u00f8res teknisk hos telekomtilbyderne, er veldig komplisert. Det finnes ikke tekniske l\u00f8sninger for de mest omfattende sikkerhetskravene som er foresl\u00e5tt, sier direkt\u00f8r for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse, til NTB.\n\nDet omstridte EU-direktivet som skal tre i kraft 1. juli, er forbundet med en rekke parallelle prosesser. Datatilsynet skal for eksempel fastsette konsesjonsregler for de rundt 200 telekomselskapene som etter loven skal lagre all trafikkdata i seks m\u00e5neder, mens Post- og teletilsynet har f\u00e5tt i oppgave \u00e5 utarbeide nye forskrifter til telekomloven.\n\n\u2014 N\u00e5r regelverket omsider blir vedtatt, vil det v\u00e6re sv\u00e6rt knapp tid f\u00f8r fristen g\u00e5r ut. Jeg tror tidsplanen skal holde hardt, sier Waterhouse.\n\nSeniorr\u00e5dgiver Heidi Karlsen i Samferdselsdepartementet sier til digi.no at myndighetene fremdeles forholder seg til 1. juli som frist, mens datatilsynets direkt\u00f8r Bj\u00f8rn Erik Thon erkjenner at det er frykt for at tidsplanen ryker.(\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77579542-313c-409b-96d7-c7b753e105dc"}
{"url": "http://www.espeland-fangeleir.no/?ID=26681&K=3578", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:48Z", "text": "# Stor artikkel om fangeleiren i BA den 7.juli 2016\n\n# Fangegjerdet\n\n# snart p\u00e5 plass\n\nAv\u00a0TOM R. HJERTHOLM\n\n\nMed en halv mil\u00adli\u00adon kro\u00adner i gave fra Trond Mohn er man om\u00adtrent halv\u00adveis til m\u00e5\u00adlet. \u2013 Det kos\u00adter \u00e5 til\u00adba\u00adke\u00adf\u00f8\u00adre gjer\u00addet til slik det var un\u00adder kri\u00adgen.\n\nBER\u00adGEN: Er\u00adling Mjelde og de and\u00adre ild\u00adsje\u00adle\u00adne i Stif\u00adtel\u00adsen Espeland fan\u00adge\u00adleir har sett det dob\u00adle gjer\u00addet rei\u00adse seg sak\u00adte, men sik\u00adkert.\n\n\u2013 \u00d8ns\u00adket om \u00e5 re\u00adkon\u00adstru\u00adere gjer\u00addet har vi hatt et \u00e5rs tid, og m\u00e5\u00adlet v\u00e5rt er at gjer\u00addet skal bi\u00addra til \u00e5 gi et enda bed\u00adre his\u00adto\u00adrisk bil\u00adde av slik lei\u00adren var for litt over 70 \u00e5r til\u00adba\u00adke i tid.\n\nEt\u00adter en lang pro\u00adsess med an\u00adtik\u00adva\u00adris\u00adke myn\u00addig\u00adhe\u00adter, fikk man om\u00adsi\u00adder til\u00adla\u00adtel\u00adsen.\n\n\u2013 Det er n\u00e5 en gang slik at \u00f8ns\u00adker du \u00e5 gj\u00f8\u00adre noe som gri\u00adper inn i fred\u00adnings\u00adbe\u00adstem\u00admel\u00adse\u00adne, kom\u00admer Riks\u00adan\u00adtik\u00adva\u00adren inn i bil\u00addet \u2013 da tar ting tid\\!\n\nDen iv\u00adri\u00adge dug\u00adnads\u00adgjen\u00adgen rundt fan\u00adge\u00adlei\u00adren har imid\u00adler\u00adtid blitt vant til at av\u00adgj\u00f8\u00adrel\u00adser tar tid \u2013 men n\u00e5 er de godt i gang.\n\n\u00a0\u2013 H\u00e5\u00adper \u00e5 ha det fer\u00addig til 8. mai nes\u00adte \u00e5r, leg\u00adger Mjelde til.\n\nOg han b\u00e5de tror og h\u00e5\u00adper \u00e5 ha full\u00adfi\u00adnan\u00adsi\u00adert pro\u00adsjek\u00adtet, f\u00f8r gjer\u00addet st\u00e5r fer\u00addig.\n\nStif\u00adtel\u00adsen Espeland fan\u00adge\u00adleirs over\u00adord\u00adne\u00adde m\u00e5l har hele ti\u00adden v\u00e6rt \u00e5 for\u00admid\u00adle hva som ut\u00adspil\u00adte seg i det som i dag er den enes\u00adte nors\u00adke fan\u00adge\u00adlei\u00adren fra kri\u00adgens da\u00adger som er tatt vare p\u00e5.\n\nP\u00e5 man\u00adge m\u00e5\u00adter er lei\u00adren p\u00e5 Espeland helt unik i eu\u00adro\u00adpe\u00adisk krigs\u00adhis\u00adto\u00adrie.\u00a0\n\nAv de i alt ti brak\u00adke\u00adne som hu\u00adset fan\u00adger un\u00adder 2. ver\u00addens\u00adkrig, har man klart \u00e5 be\u00adva\u00adre \u00e5tte.\n\nDess\u00aduten er det blitt byg\u00adget opp et mu\u00adse\u00adum med rundt 1500 b\u00f8\u00adker med krigs\u00adlit\u00adte\u00adra\u00adtur.\n\n\u2013 N\u00e5r sko\u00adle\u00adklas\u00adser nes\u00adte v\u00e5r kom\u00admer inn i ned\u00adre leir, vil de her\u00adet\u00adter bli m\u00f8tt av det helt spe\u00adsi\u00adel\u00adle dob\u00adle gjer\u00addet. Et f\u00f8r\u00ads\u00adte\u00adinn\u00adtrykk som ga\u00adran\u00adtert vil bli virk\u00adnings\u00adfullt. Det in\u00adners\u00adte gjer\u00addet er tre me\u00adter h\u00f8yt, og det yt\u00adter\u00adste en 1,75 me\u00adter h\u00f8yt.\n\nPro\u00adble\u00adme\u00adne var fle\u00adre f\u00f8r man kun\u00adne set\u00adte i gang gra\u00adve\u00adar\u00adbei\u00adde\u00adne. a\n\n\u2013 Vi had\u00adde en skis\u00adse som var la\u00adget av SS-Untersturmf\u00fchrer Niebel, men den var nok ikke helt eks\u00adakt. M\u00e5t\u00adte der\u00adfor gra\u00adve i gam\u00adle bil\u00adder, og un\u00adder lu\u00adpen fant vi s\u00e5 frem til noen\u00adlun\u00adde rik\u00adtig plas\u00adse\u00adring av gjer\u00addet, opp\u00adly\u00adser Mjelde.\n\n\u2013 Da vi s\u00e5 sat\u00adte spa\u00adden i jor\u00adden var vi spen\u00adte om vi var p\u00e5 rik\u00adtig plass \u2013 og hel\u00addig\u00advis var vi det. Vi hav\u00adnet midt p\u00e5 lin\u00adjen, og grov til og med frem res\u00adter av gam\u00adle\u00adgjer\u00addet fra 1944.\n\nStein er blitt til\u00adkj\u00f8rt fra Os\u00adter\u00ad\u00f8y, og n\u00e5r man skal til\u00adba\u00adke\u00adf\u00f8\u00adre et fan\u00adge\u00adleir\u00adgjer\u00adde er det ikke bare \u00e5 stik\u00adke inn\u00adom en gjerdenettingsfabrikk.\n\n\u2013 Nei, vi har v\u00e6rt rundt p\u00e5 man\u00adge ste\u00adder og hen\u00adtet inn sto\u00adre meng\u00adder med pigg\u00adtr\u00e5d av den ori\u00adgi\u00adna\u00adle gam\u00adle ty\u00adpen som var i bruk rundt leir\u00adom\u00adr\u00e5\u00addet.\n\n25\u201330 mann m\u00f8\u00adtes hver man\u00addag til dug\u00adnad. Et helt unikt sam\u00adhold du skal lete len\u00adge et\u00adter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39cd9a04-c9d7-42a5-b431-2abfef1c2e57"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/n-person-omkom-etter-ulykke-pa-Hitra-101788b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:01:31Z", "text": "# \u00c9n person omkom etter ulykke p\u00e5 Hitra\n\nLorns Bjerkan\n\nCamilla Kilnes\n\nB\u00f8rge Sved\n\nJonas Bj\u00f8rkli\n\nOppdatert: 09.des.2013 12:53\n\nPublisert: 09.des.2013 10:48\n\nYtterligere to personer er skadd i en kollisjon mellom lastebil og personbil i Hitra.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKlokken 09.47 bekrefter operasjonsleder Tore Kyllo i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt at en person er omkommet i ulykken, skriver Adressa.no.\n\n\u2014 Det er en lastebil med henger og en personbil som har v\u00e6rt i et sammenst\u00f8t. Vi vet ikke hendelsesforl\u00f8pet enn\u00e5, sier han.\n\nPolitiet ble varslet om ulykken av AMK-sentralen klokka 08.39.\n\nVed 11.20-tiden var politiet fortsatt p\u00e5 stedet for \u00e5 gj\u00f8re tekniske unders\u00f8kelser, og veien er sperret i begge kj\u00f8reretninger.\n\n## Barn til St. Olavs Hospital\n\nBrannvesen, politi og ambulanse rykket ut til trafikkulykken p\u00e5 fylkesvei 364 ved Knarrlagsund p\u00e5 Hitra mandag morgen.\n\nPolitiet skrev p\u00e5 Twitter klokka 09.15 at det var tre personer som var skadd, hvorav en var kritisk skadd.\n\n\u2014 N\u00e5 er \u00e9n person bekreftet omkommet, et barn er fl\u00f8yet med helikopter til St. Olavs Hospital, og en annen er lettere skadd. Vedkommende ble sjekket av helsepersonell p\u00e5 stedet, men blir ikke tatt med i ambulanse, forteller Kyllo.\n\n**Klokken 12.17 melder St. Olavs Hospital at barnet er alvorlig skadd, men at tilstanden er stabil. Barnet f\u00e5r behandling p\u00e5 intensivavdelingen.**\n\n## Bilf\u00f8rer omkom\n\nIf\u00f8lge lokalavisen Hitra-Fr\u00f8ya er det f\u00f8rer av personbilen som har mistet livet i ulykken.\n\nKollisjonen har skjedd p\u00e5 Fjellv\u00e6r\u00f8ya, mellom Mastadkrysset og Trolla, if\u00f8lge lokalavisa Hitra-Fr\u00f8ya.\n\nKrimteknikere og ulykkesgruppa til Statens vegvesen er p\u00e5 vei til ulykkesstedet, og kriseteamet i kommunen er varslet.\n\n\u2014 Veien vil v\u00e6re stengt en god stund fremover, og det er omkj\u00f8ring rundt \u00f8ya, forklarer Kyllo.\n\n## Satt fastklemt\n\nIf\u00f8lge brannvesenet var det \u00e9n person som satt fastklemt etter ulykken.\n\n\u2014 Vi jobber med \u00e5 f\u00e5 ut vedkommende, sa vaktleder Stig Lunde ved 110-sentralen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag tidligere mandag morgen.\n\nHovedredningssentralen S\u00f8r-Norge bekrefter at de har sendt et Sea King-helikopter til stedet.\n\n\u2014 Det har ankommet stedet, og bist\u00e5r helsepersonell i forbindelse med en ulykke, sier redningsleder Eirik Walle ved Hovedredningssentralen.\n\nVegtrafikksentralen melder at fylkesvei 364 p\u00e5 strekningen mellom Mastad og Ulvan snuplass er stengt p\u00e5 grunn av ulykken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25ba2bcb-8bc6-41f2-80ea-8ef43faa253f"}
{"url": "https://radio.nrk.no/programmer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:14Z", "text": "# Dokumentar/fakta\n    I g\u00e5r \u00b7 Episode 6 - Purk eller Les mer skurk? - Hvem er Eirik Jensen? Hvordan endte en av Norges mest betrodde politimenn opp som hovedmistenkt i et kriminelt nettverk han selv jobbet med \u00e5 bekjempe?\n\n    \n    ### S\u00e5nn er du\n    \n    I g\u00e5r - Kristoffer Joner har tatt Les mer personlighetstest og kommer for \u00e5 snakke om funnene. Vi har sett ham i mange roller, alt fra narkoman til geolog. Men hvilke krefter er det som jobber bak det uttrykksfulle ansiktet? Og er han en ensom ulv? Hva er det som provoserer ham? Han forteller ogs\u00e5 om hvorfor han en gang fikk en regning p\u00e5 470.000 kroner. Og om hvorfor det er akkurat Arbeiderpartiet han er medlem av.\n\n    L\u00f8rdag - Kvensk\u2013 et truet spr\u00e5k N\u00e5 Les mer skrives den f\u00f8rste grammatikkboka Kvenene som bor i Finnmark og Troms er en av minoritetene i Norge. Spr\u00e5ket deres kalles kvensk og er et spr\u00e5k som er sterkt truet. Ved Kvensk Institutt i B\u00f8rselv i Finnmark arbeides det n\u00e5 systematisk for \u00e5 holde liv i spr\u00e5ket. \"Vi m\u00e5 n\u00e5 barna og de unge. Derfor lager vi n\u00e5 den f\u00f8rste kvenske grammatikken og vi arrangerer s\u00e5kalte \"Spr\u00e5kreir\" for barnehager, forteller Hilde Skanke som leder det kvenske instituttet. Det var p\u00e5 slutten av 1500-tallet at de f\u00f8rste finnene vandret vestover og slo seg ned i Finnmark og Nord-Troms. Det kom flere b\u00f8lger helt fram til slutten av 1800-tallet. Beveggrunnene var forskjellige. Kvenene tok med seg ny kunnskap og innf\u00f8rte kontinentalt jordbruk, if\u00f8lge instituttleder Hilde Skanke. Solveig Samuelsen har v\u00e6rt og er en sv\u00e6rt aktiv talskvinne for kvenene og var med og startet den f\u00f8rste kvenske foreningen. Hun gleder seg n\u00e5 over at barn og unge f\u00e5r bedre kjennskap til sitt eget spr\u00e5k. \"Kvensk er kritisk truet, sier forsker Anna-Kaisa R\u00e4is\u00e4nen. Hun er engasjert av Kvensk Institutt for \u00e5 gi spr\u00e5koppl\u00e6ring til barnehagebarn i Lakselv, s\u00e5kalte spr\u00e5kreir. \"I barnas familier snakkes det ikke kvensk, men foreldrene viser n\u00e5 en sterkere interesse for \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5ket, sier Anna-Kaisa R\u00e4is\u00e4nen Programleder er Jan Henrik Ihleb\u00e6k\n\n    \n    \n    ### S\u00e5nn er du\n    \n    12\\. februar - \"Hva var det egentlig Les mer som r\u00f8rte seg i Liv Signe Navarsete da hun snakket s\u00e5pass hardt til en lokalsykehusforkjemper i 2011? Var det sinne? Var det andre f\u00f8lelser? Og hva tenker hun om Oslo? Stoler hun p\u00e5 folk? Og er hun egentlig ambisi\u00f8s?\"\n\n    11\\. februar - Kunst i T\u00f8rrfiskboder Tapt Les mer kulturskatt reddet av m\u00f8nstermaler Fra 1600-tallet og fremover ble mange av t\u00f8rrfiskbodene i Bergen dekorert med fargerike veggmalerier. De fleste bodene er revet og maleriene forsvant med dem. Men p\u00e5 50-tallet kopierte m\u00f8nstertegner Miranda B\u00f8dtker flere hundre av maleriene. \"Hennes arbeid har gitt oss muligheten til \u00e5 vite hvordan veggene s\u00e5 ut, forteller professor emeritus Dagfinn Moe. Botanikeren kjente den sky kvinnen gjennom sitt arbeid p\u00e5 Botanisk museum i Bergen. Norsk Fiskerimuseum holder i dag til i Sandviksboder i Sandviken nord for Bergen. Nettopp i bygninger hvor t\u00f8rrfisk ble lagret og solgt. Her kom oppkj\u00f8perne inn i bodene og opplevde svalganger med fargerike malerier. Den tids showroom eller en m\u00e5te \u00e5 gi inntrykk av \u00e5 v\u00e6re en bedrift med kvalitet. \"Dette var den tids kunst p\u00e5 arbeidsplassen, sier formidler Knut Rommetveit. Noen steder i museet kan sm\u00e5 rester av veggmaleriene fortsatt sees. \"Utviklingen har dessverre rasert mange boder omkring i Bergen og maleriene med dem. N\u00e5 \u00f8nsker Norsk Fiskerimuseum \u00e5 l\u00f8fte fram arbeidene til Miranda B\u00f8dtker. For det var i Sandviksboder hun kopierte maleriene med stor n\u00f8yaktighet. Det skjedde p\u00e5 50-tallet. P\u00e5 den m\u00e5ten \"reddet\" hun de siste rester f\u00f8r de ble malt over eller at lyset bleknet dem.\n\n    \n    \n    ### S\u00e5nn er du\n    \n    5\\. februar - Denne gang er det Les mer investor Christian Ringnes som har tatt personlighetstest. Hvem er han, egentlig, denne rike fyren, som vi ofte ser med et smil om munnen? Er han s\u00e5 selvforn\u00f8yd som han ser ut? Han satte opp en skulpturpark p\u00e5 Ekeberg i Oslo og fikk masse motstand - hva gjorde kritikken med ham? Og hva er egentlig hans forhold til kunst? I tillegg snakker han om hvor grensene for empati g\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2d8ba13-a269-4439-8525-c22f9378e722"}
{"url": "http://fredrikkea.blogspot.com/2010_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:04Z", "text": "  \n  \n  \n  \n  \nWeek 21.\n\nA sketch by Martine\\!\n\nHi\\!\n\nThis is my card for this weeks challenge at the Basic Grey challenge blog. I have used Basic Grey and Bazzill paper. Brads from Basic Grey, and the stamp is from Norsk Stempelblad As. And I used my Spellbinders.\n\nWish you all a lovely day\\!\n\n:O)\n\nKort og S\u00f8m      5 kommentarer:        \n\n### Oj,oj,oj...\n\n  \n\nJa...det er en stund siden...\n\n...jeg har satt inn bilder\\!\\!\n\nMen n\u00e5 ligger alle bildene klare for \u00e5 bli scrappet...f\u00f8rste ble laget i helgen. Men jeg kommer ikke til \u00e5 vise frem alle, for jeg er ikke helt klar for \u00e5 legge ut bilder av mine barn p\u00e5 nettet. Men noen kommer etterhvert...\\*smiler\\*...(med en liten slad.. ;O)\n\nN\u00e5 er det lenge siden jeg har gjort noe med alle bildene, og det syns p\u00e5 haugen p\u00e5 bilde over...\\*ler\\*...\n\nMen jeg gleder meg, f\u00f8ler at jeg er litt i siget.... :O)\n\nH\u00e5per alle har en fin mandag kveld\\!\\!\n\nOg takk for alle de hyggelige kommentarene dere legger igjen\\!\n\n:O)\n\nKort og S\u00f8m      8 kommentarer:        \n## s\u00f8ndag 30. mai 2010\n\nI g\u00e5r kveld, f\u00f8r leggetid kom det inn en bestilling p\u00e5 et bokmerke...\\*smiler\\*...det var eldstegutten min som \u00f8nsket seg det\\! S\u00e5 da lagde mamma et til han... :O)\nHan var storforn\u00f8yd, for da hadde han et bokmerke til Sudoku boken sin. Viktig \u00e5 vite p\u00e5 hvilken side man var sist...\\*smiler\\*...\nOgs\u00e5 er det jo litt morro med et bokmerke med sitt eget navn p\u00e5\\!\n\n\u00d8nsker noen \u00e5 bestille, ja..s\u00e5 er det fult mulig...bare send en mail :O)\n\nPris etter avtale, kommer litt ann p\u00e5 hvor stort du \u00f8nsker det\\!\n\nDu kan f\u00e5 med hjerte, stjerne, eple, blomst eller vanlig tag med hull til b\u00e5nd, hvis \u00f8nskelig.\n\nGod mandag\\!\n\n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      5 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 29. mai 2010\n\n### Et litt anderledes kort...\\!\n\n  \n  \n  \n  \n\nHei, hei...\n\nI morgen skal jeg i d\u00e5p, og jeg hadde lyst til lage et litt anderledes kort denne gangen. Rent og enkelt i stilen, akurat som jeg liker det...\\*smiler\\*...\n\nSommerfuglen kommer fra Hero Arts, og selve kortet har jeg laget med hjelp av Cricut maskinen min.\n\nVurderte \u00e5 ha glitter rundt hele kanten, men slo det fra meg.\n\nGod l\u00f8rdagskveld alle sammen\\!\n\nJeg skal ut og kose meg med venninner n\u00e5, \n\ndet blir morro tenker jeg...\\*ler\\*\n\n:O)\n\nKort og S\u00f8m      18 kommentarer:        \n\n## torsdag 27. mai 2010\n\n### God kveld\\!\n\n  \n\n  \n  \n\nNytt kort i rosa...\\*smiler\\*...\n\nMed denne s\u00f8te Penny Black pusen p\u00e5\\!\n\nM\u00e5 bruke opp noen av knappene fra knappelageret, s\u00e5 har er det hele fem rosa knapper. De kommer fra Basic Grey. Tekst stempelet er fra Norsk Stempelblad AS, og det store bakgrunnstempelet er fra Hero Arts (veldig mye fint fra de n\u00e5 :O)\n\nJeg har hatt glitter p\u00e5 gaveb\u00e5ndet p\u00e5 stempeltrykket, med det syns igrunnen ikke s\u00e5 godt...kan noen gi meg noen tips p\u00e5 hvordan man f\u00e5r glitteret bedre frem p\u00e5 bildet?? Da hadde jeg blitt glad\\! :O)\n\nGod kveld\\!\\!\n\nKort og S\u00f8m      14 kommentarer:        \n\n## onsdag 26. mai 2010\n\n### Oppevaringspung\\!\n\n  \n\nOppevaringspung\\!\n\nSuper til toalett/sminkesaker, \n\neller til andre sm\u00e5saker du vil samle p\u00e5 ett sted\\!\n\nM\u00e5l; ca 16cm \\* 15cm \\* 3cm.\n\nM\u00f8nster; mitt eget.\n\nStoff; 100% Bomull.\n\nForet med samme stoff.\n\nPris; **100kr**, \n\npluss porto.\n\n**Til salgs\\!\\!**\n\n:O)\n\nKort og S\u00f8m      6 kommentarer:        \n\n## tirsdag 25. mai 2010\n\n### Et rosa kort til...\\*smiler\\*...\n\n  \n\n  \n\n  \n  \nJeg er i lage rosa kort modus om dagen...\n\nJeg m\u00e5 le litt av meg selv...for ikke mange dagene siden snakket jeg med en om det \u00e5 ikke ha helt oversikt over alt kort utstyret man har... \\*ler\\*...og s\u00e5 tok jeg en n\u00e6rmere titt i skuffen med mine punch, og hva l\u00e5 innerst i skuffen?? Joda, en edge punch med hjerter fra Fiskars\\! (N\u00e5r sant skal sies, s\u00e5 tror jeg ikke jeg har brukt den p\u00e5 noen kort, for etter at jeg kj\u00f8pte den likte jeg den ikke noe s\u00e6rlig :O) \n\nMen se her, den passet jo ganske s\u00e5 fint p\u00e5 dette kortet syns jeg...\\*smiler\\*...\n\nS\u00e5 n\u00e5 er den tatt frem fra glemselen, og skal brukes mer\\!\\!\n\n**Oppdatering** p\u00e5 dagen dessert;\n\nBarna spiste bollen ren...\\*smiler\\*...blir helt klart laget igjen\\!\n\nGod kveld\\!\\!\n\n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      7 kommentarer:        \n\n### Middagen er servert\\! :O)\n\n  \n\nMiddag ute p\u00e5 terrassen\\!\\!\n\nF\u00f8rste middag ute, det blir deilig\\! :O)\n\nI dag blir det hjemmebakte pizzaboller med god hjemmelaget tomatsaus, skinke og ost p\u00e5 toppen. Selve bunnen er en halv grov br\u00f8d deig, som deles opp i passende biter, og trilles runde og trykkes flate. \n\nDette er foresten super matpakkemat...\\*smiler\\*...for liten og stor\\!\n\nTil dette serverer jeg salat og gr\u00f8nnsaker med hjemmelaget karridip.\n\nTil dessert (noe vi sjeldent har p\u00e5 ukedagene :o) skal vi ha semulegrynspudding med r\u00f8s saus. Snakk om barndomsminner...\\*smiler\\*..., min mormor pleide \u00e5 lage det til oss da vi var sm\u00e5. Har aldri laget det til barna mine, s\u00e5 jeg er litt spent p\u00e5 om det faller i smak\\!?\n\nTakk for hyggelige kommentarer\\!\\!\n\nHa en fin ettermiddag alle sammen\\!\\!\n\n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      6 kommentarer:        \n\n## mandag 24. mai 2010\n\n### Nybakt br\u00f8d\\!\n\n  \n\nIngen ting er vel bedre enn nybakt br\u00f8d til kvelds...\\*smiler\\*...\n\nBarna har v\u00e6rt borte i helgen, s\u00e5 til kvelds i dag disker mamma opp med nybakt br\u00f8d\\! Nybakt br\u00f8d en er klar favortitt hos mine barn... :O)\n\nMen naboene lurte kanskje p\u00e5 hvorfor jeg tok bilde av br\u00f8det mitt uten p\u00e5 verandaen...\\*ler\\*..men det var s\u00e5 fint lys ute, s\u00e5 br\u00f8det m\u00e5tte bli med meg ut i dag\\!\\!\n\nSer jeg har f\u00e5tt nye f\u00f8lgere, det var hyggelig\\!\n\nOg takk for alle kommentarene dere legger igjen hos meg, setter stor pris p\u00e5 de\\!\n\nDa er det bare \u00e5 \u00f8nske alle en god uke, som er litt kortere enn normalt...\\*smiler\\*...og det gj\u00f8r igrunnen ikke noe\\!\n\n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      12 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 23. mai 2010\n\n### S\u00f8ndags aktivitet... :O)\n\n  \n\nHei, hei...\\!\\!\n\nI dag syr jeg flere oppevarings punger, \n\ntrenger \u00e5 fylle opp lageret\\!\n\nDisse to er sydd i et litt kraftig bomullstoff, og foret med samme stoff.\n\nStr; 12,5cm \\* 13cm \\* 3cm.\n\nStr; 12,5cm \\* 14,5cm \\* 3cm.\n\n**Pris per stk; 80kr.** \n\nPluss 17 kr i porto.\n\nDisse oppevaringspungene i denne st\u00f8rrelsen er supre til;\n\n1.  Mobil laderen, slippe ledningskaos i vesken\\!\n\n2.  I-Pod, pluss ledningen.\n\n3.  Bind, de som er pakken inn hver for seg.\n\n4.  N\u00f8kkel knippet.\n\n5.  Litt sminke saker.\n\n6.  Eller til annet \"sm\u00e5rot\" som ikke skal bli bort i bunnen av vesken eller sekken din\\!\n\nGod s\u00f8ndag\\!\\!\n\n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      12 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 22. mai 2010\n\n### Penny Black Saturday Challenge. Week 102.\n\n  \n\n  \n  \n\nWeek 102.\n\nThis weeks challenge is;\n\n\"Lots of dots\"\n\nI have used my new Martha Sewart punch, just love it\\!\\! :o)\n\nThe dots is dry embossing from Cricut, \n\nand the stamp is the sweet Penny Black cat.\n\n  - \n\n**Have a lovely saturday\\!\\!**\n\n**:O)**\n\n### Oppevaring til solbriller\\!\n\n  \n  \n\nGod morgen\\!\n\nI g\u00e5r sydde jeg denne oppevaringspungen til en kunde som ville ha noe \u00e5 putte babyen sine solbriller i. Den er foret med microfiberstoff, s\u00e5 her ligger solbrillene trygt og godt uten \u00e5 bli ripet opp n\u00e5r de ikke er i bruk\\! :O)\n\nM\u00f8nster; mitt eget.\n\nStoff; jersy fra Stoff og Stil, og microfiber til for.\n\nM\u00e5l; 16,5 cm \\* 9cm \\*2cm.\n\nPris; 135kr.\n\nSolgt\\!\n\nMen denne lager jeg p\u00e5 bestilling i \u00f8nsket farge og st\u00f8rrelse\\!\n\n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      2 kommentarer:        \n\n## fredag 21. mai 2010\n\n### Utfordring hos Sukkers\u00f8tt\\!\n\n  \n\n  \n\n  \n  \nUtfordring \\#85. \n\nHei\\!\\! :O)\n\nHer er mitt bidrag til ukens utfordring hos Sukkers\u00f8tt\\!\n\nJeg har brukt en embossingplate fra Provo Craft, som er til Cuttlebug maskinen.  \nOgs\u00e5 kunne jeg ikke dy meg...\\*smiler\\*...jeg m\u00e5tte bruke de nye stemplene mine fra Hero Arts. (Selv om jeg brukte de i forrige innlegg ogs\u00e5... :O)\n\nDen sommer fuglen er bare helt nydelig\\!\n\nTekst stempelet er fra StoryTeller.\n\nTusjet med Pro Marker.\n\nS\u00e5 er det langhelg igjen...\n\nDeilig med korte uker n\u00e5 i mai...\\*smiler\\*.. h\u00e5per alle f\u00e5r en god helg\\!\n\n**:O)**\n\n## torsdag 20. mai 2010\n\n  \n\nHei, hei... :O)\n\nI g\u00e5r hadde jeg hekle hjelp-bes\u00f8k av Gry-Heidi, og det var kjempe hyggelig\\!\\! Jeg kan n\u00e5 forskjellen p\u00e5 fastmasker og luftmasker, og er p\u00e5 god vei med \u00e5 skj\u00f8nne staver...\\*smiler\\*... slettes ikke v\u00e6rst\\!\\! :O)\n\nVi startet med hekling og gikk over til stempel snakk, alltid hyggelig \u00e5 snakke med likesinnede...\\*smiler\\*...\n\nJeg viste frem Cricut maskine min, og fant ut at n\u00e5 var det jammen p\u00e5 tide \u00e5 bruke den...s\u00e5 denne lille pyntede veske ble laget i de sene natte timer i g\u00e5r. Stempelet er nytt, fra Hero Arts. Den stempel platen har jeg hatt lyst p\u00e5 leeenge...s\u00e5 jeg gleder meg til \u00e5 lage flere kort med de stemplene.\n\nTekst stempelet er fra Storyteller, og sommerfugelen har litt glitter p\u00e5 seg, men det syns ikke s\u00e5 godt her p\u00e5 bildet. Men det ser bra ut \"live\" :O)\n\nOg jeg sier det igjen...\n\n...ikke viste jeg at det var s\u00e5 mange hyggelige bloggere f\u00f8r jeg begynte med bloggingen for to \u00e5r siden\\!\\! Veldig, veldig hyggelig...\\*smiler\\*...\n\nTakk for alle fine komentarer dere legger igjen hos meg\\!\n\nGod kveld til dere alle sammen\\!\n\n**:O)**\n\n## tirsdag 18. mai 2010\n\n### God onsdag morgen\\!\\!:O)\n\n  \n  \n\n  \n  \n\n  \n  \nEt rosa kort til... :O)\n\nJa, det har blitt et rosa kort til kortlageret, og det er noe med disse kortene uten altfor mye st\u00e6sj som jeg liker s\u00e5 godt. Her syns jeg papiret gj\u00f8r \"pynte\"-jobben helt utmerked...\\*smiler\\*...\n\nI dag er det sol, s\u00e5 deilig\\!\\! :O)\n\nOg i ettermiddag f\u00e5r jeg hyggelig bes\u00f8k...nemlig personlig hekklehjelp...\\*smiler\\*...forsettelse f\u00f8lger\\!\\!\n\nHa en fin onsdag\\!\n\n:O)  \n\nKort og S\u00f8m      14 kommentarer:        \n\n Etiketter: Nye kort \n## mandag 17. mai 2010\n\n### God morgen\\! :O)\n\n  \n  \n  \n\n  \n  \n\nNytt rosa kort\\!\n\nH\u00e5per alle hadde en fin dag i g\u00e5r\\! :O)\n\n(Med p\u00f8lser, masse is og hipp, hipp hurra\\!\\!)\n\nTekststempelet her kommer fra Storyteller og det er igrunnen en ganske s\u00e5 fin tekst. Skal lage noen flere rosa kort i dag, det er nesten tomt for rosa kort n\u00e5...s\u00e5 lageret m\u00e5 fylles opp igjen\\!\n\n(Hmm...det ble litt varierende farge p\u00e5 bildene her, men det nederste er det som har den riktige fargen. )\n\nHa en flott tirsdag alle sammen\\!\n\n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      16 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 16. mai 2010\n\n### Hipp, hipp hurra\\!\n\n  \n\nHei alle sammen\\!\n\nVil med dette bilde av mitt flagg, \n\nsom jeg fikk da jeg var barn, \n\n\u00f8nske dere en riktig fin 17 mai\\!\n\nKlem :O)\n\nKort og S\u00f8m      10 kommentarer:        \n\n### Bestillingskort, rosa og s\u00f8tt... :O)\n\n  \n\n  \n  \n  \n  \nBestillingskort\\!\n\n Dette kortet har jeg laget til en kunde som ville ha et s\u00f8tt og rosa kort til en liten jentebaby. Tror kriteriene er oppfylt...\\*smiler\\*...\n\nDette stempelet er helt klart et av mine favoritt stempler fra Penny Black, de har jo s\u00e5 mye fint\\! Jeg har brukt swirl stempel med Versa mark stemplepute, og Embossing plate med hjerter fra Cuttlebug. Tusjet med Pro Marker, blomst, knapp og glitterlim fra skuffen. \n\nDette kortet passer fint inn i ukens Sukkers\u00f8tt utfordring,\n\n der utfordringen er; \n\n**\"Lag et prosjekt med 3-D effekt\"**\n\nH\u00e5per alle f\u00e5r en **fin** 17 mai\\!\\!\n\n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      8 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 15. mai 2010\n\n### Penny Black Saturday Challenge, week 101.\n\n  \n\n  \n  \n\nWeek 101\\!\n\nThis is my card for this weeks challenge at PB Saturday Challenge\\!\n\nhttp://www.pennybfriendssaturdaychallenge.blogspot.com/\n\nThe challenge is;\n\n**Flowers\\!**\n\nBrown is not the color I use the most,\n\nbut I gave it a try.\n\nAnd I just love that PB dog\\!\n\nHave a **great** weekend everyone\\!\\!\n\n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      8 kommentarer:        \n\n## fredag 14. mai 2010\n\n### Nei, dette g\u00e5r ikke....her trengs det hjelp\\!\\! :O)\n\n  \n  \n  \n  \n\nJeg satser p\u00e5 like god hjelp denne gangen som med hekle hjelpen fra dere...\\*smiler\\*....(...har ikke heklet noe mer enn\u00e5 da, men det kommer...\\*ler\\*...)\n\nDet jeg trenger hjelp til denne gangen er; \n\n  - **Hvordan oppevarere dere stemplene deres???**\n\nHos meg er det (litt) kaos...\"sukk\\&st\u00f8nn\"...og n\u00e5 finner jeg ikke igjen et av favoritt Penny Black stemplene mine. Noen stempler ligger pent/mindre pent i esker, noen ligger hulter til bulter og noen ligger meget oversiktelig i noen tre esker med to skuffer fra Ikea. Men det jeg vil ha er et system som er gjennomtenkt, praktisk, og der jeg **vet** hvor alle stemplene er...er jeg litt kravstor her kanskje?? \\*ler\\*...\n\nMen uansett \u00f8nsker jeg **tips**, jeg vil gjerne vite hvordan dere oppevarer stemplene deres, b\u00e5de clearstamps og de p\u00e5 treblokker\\!\\!\n\nH\u00e5per p\u00e5 god respons....\\*smiler\\*\\!\\!\n\nGod langhelg\\!\\!\n\nKort og S\u00f8m      8 kommentarer:        \n\n## torsdag 13. mai 2010\n\n### Kveldskosen er klar\\!\\!\n\n  \n\n  \n  \nDeilige sjokolademuffins...\\*smiler\\*...\n\nJa, kveldskosen er klar...og disse er kjempe gode\\!\n\nJeg har brukt min vanlige muffinsoppskrift, \n\ntillsatt 3 toppede ss bakekakao og en ekstra skvett med melk. \n\nBarna gleder seg...\n\nog det er jo ikke s\u00e5 rart...\\*smiler\\*..\n\nHa en fin kveld alle sammen\\!\n\n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      17 kommentarer:        \n\n## onsdag 12. mai 2010\n\n### Noen ganger trenger man helt, helt enkle kort\\!\n\n  \n\n  \n  \n\nJa, enkelte ganger er det det man vil ha... :O)\n\nJeg har noen kunder som \u00f8nsker helt enkle kort, ogs\u00e5 bruker jeg de selv ogs\u00e5....noen ganger er det greit med et kort ikke alle andre har, men som ikke er overlesset med st\u00e6sj...\\*smiler\\*...\n\nDet enkle er ofte det beste, er det noe som heter...og det m\u00e5 jeg si meg enig i innimellom\\!\\!\n\nGod langhelg til dere alle sammen\\!\\!\n\n**:O)**\n\n## mandag 10. mai 2010\n\n### Rosa bokstav vimpel\\!\n\n\n  \n  \n  \nSminkepung/liten toaletmappe\\!\n\nS\u00e5 hyggelig med alle kommentarene p\u00e5 bruken av Rammelimet :O)\n\nN\u00e5 er det et produkt med bruk av rammelim ferdig, bilde er overf\u00f8rt fra papir til stoff...og resultatet ble slettes ikke s\u00e5 ille...\\*smiler\\*...\n\nTeksten syns jeg er **helt super**...\\*ler\\*...\n\nDenne er foret med sort bomullstoff, stoffet utep\u00e5 er lin.\n\nM\u00e5l; ca 16cm \\* 16,5cm \\* 3,5cm.\n\n**Pris; 165kr.**\n\nHa en fin kveld\\!\\!\n\n**:O)**\n\n## s\u00f8ndag 9. mai 2010\n\n### Kveldsaktivitet\\! :O)\n\n\n\nJeg har en plan med det store papir arket\\!\n\nS\u00e5 f\u00e5r vi se om det blir som planlagt...\\*smiler\\*..\n\n  \n  \n  \nHer har jeg tatt p\u00e5 Rammelim, \n\nog det hele henger til t\u00f8rk\\!\n\n  \n  \nHer ruller jeg av papiret,\n\nog motivet kommer frem p\u00e5 stoffet\\!  \n  \n  \n  \nMorro er det\\!\\!  \nJeg var p\u00e5 kurs i Rammelim hos Gitte i fjor, og her snakker vi om en dame med mye kreativitet\\!\\! :O)  \nTa en tur innom bloggen hennes; www.lillegitte.blogspot.com  \nKurset var **kjempe** bra\\!\\!  \nJeg har ikke drevet s\u00e5 mye med Rammelim i vinter, men jeg kjenner at n\u00e5 er tiden inne for den slags prosjekter...\\*smiler\\*....  \nS\u00e5 det kommer nok mer her i bloggen etterhvert som prosjektene blir ferdige\\!  \nHa en fin s\u00f8ndagskveld alle sammen,   \nog takk for alle de hyggelige kommentarene\\!  \n**:O)**\n\nKort og S\u00f8m      9 kommentarer:        \n\n  \n## Glade barn i barnehagen.\n\n  \nHer er det bilder av redesign barnekl\u00e6r jeg har sydd, og jeg har bidratt i en artikkel\\! Veldig morro :O) H\u00f8sten 2010.\n\n    \n\n## Lokalavisen Oppeg\u00e5rd. November 2010.\n\n  \nI forbindelse med Hobbymessen i Greverudhallen fikk jeg veldig hyggelig omtale i lokalavisen v\u00e5r\\! :O)\n\n    \n\n## Bes\u00f8kende siden 31.10.08\n\n    \n\nHvis ikke annet er oppgitt er det jeg som har laget m\u00f8nsteret p\u00e5 produktene jeg syr og viser frem her p\u00e5 bloggen\\!  \n  \nDet er ogs\u00e5 jeg som tatt alle bildene her inne. Hvis det er noen bilder jeg ikke har tatt vil jeg oppi kilden under bildet.  \nVennligst ikke bruk mine bilder uten tilatelse fra meg\\! :o)  \n\n    \n\n## La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg. (Marie Curie)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff47697e-ecdb-41e0-9c79-a549d503d144"}
{"url": "https://godgreskmat.wordpress.com/2015/01/08/hvilken-gresk-mat-lager-dere-helst/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:24Z", "text": " Gresk mat\\! \n\n\n\n# Hvilken gresk mat lager dere\u00a0helst?\n\n\n\n**Riktig godt 2015 til mine faste og mindre faste lesere\\! Veldig hyggelig at dere fremdeles henger med \ud83d\ude42**\n\nSom s\u00e5 mange matbloggere gj\u00f8r p\u00e5 denne \u00e5rstiden, skal ogs\u00e5 jeg\u00a0oppsummere *mest sett* p\u00e5 bloggen min. Det har jeg aldri gjort f\u00f8r, s\u00e5 her kommer *mest sett* siden den spede begynnelsen i september 2010. Men listen med mest sett i 2014 hadde faktisk v\u00e6rt ganske lik\\!  \n(Jeg har for\u00f8vrig publisert minst sett, jeg er s\u00e5 beskjeden av meg.)\n\nHvorfor akkurat disse ligger i toppen er ganske logisk, dette er, i all hovedsak, \u00a0poster om kjent gresk mat, mange har spist dette p\u00e5 greske tavernaer i Norge eller Hellas. Det som er utrolig er at f\u00f8rsteplassen, kleftiko, sl\u00e5r de andre med en himmelvid margin. Kleftiko-oppskriften er sett *fem og en halv gang* s\u00e5 ofte som neste oppskrift p\u00e5 lista\\! Og\u00a0fjerdeplassen p\u00e5 lista innehas av Tavas, en temmelig ukjent rett det er linket til p\u00e5 kleftiko-oppskriften, fordi den er en kypriotisk form for kleftiko. Trenger ikke v\u00e6re Sherlock Holmes for \u00e5 skj\u00f8nne hvorfor Tavas er s\u00e5 h\u00f8yt oppe, alts\u00e5.\n\nUansett, her er oversikten, med linker, selvsagt, men f\u00f8r den kommer, svar gjerne p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let i overskriften: *Hva slags gresk mat lager du helst?*\n\n1.  Kleftiko / Tyvens lam\n2.  Kokkinisto, Stifado, Giouvetsi / Greske gryter\n### 4 responses to \"Hvilken gresk mat lager dere\u00a0helst?\"\n\n    \n    Godt nytt\u00e5r\\!  \n    Jeg lager mest gryteretter som kan settes i ovnen noen timer og klare seg uten for mye innblanding. .. Lam og kylling med tomat/vin saus med diverse gr\u00f8nnsaker. Kleftiko selvsagt\\! Briam er en favoritt. Salater , scordalia, tzatziki, gigantes\u2026.for \u00e5 ikke glemme tunfisk salat/dip.. Auberginer med kj\u00f8ttsaus gratinert med feta\\! Blir ikke s\u00e5 mye fisk. Der m\u00e5 jeg bli flinkere. Her hjemme i Norge spiser vi fisk minst fire ganger i uka\u2026men f\u00f8ler meg litt p\u00e5 tynn is n\u00e5r det gjelder \u00e5 tilberede fisk som ikke er laks,\u00f8rret eller torsk\u2026. men elsker \u00e5 spise fisk n\u00e5r vi er ute i Hellas. Og kalamari i ulike varianter.  \n    Jorunn\n\n    Vi har veldig lik smak, ser jeg\\! Elsker gryter som bare st\u00e5r der og surrer sakte, mens de sender ut en aroma som bare frister mer og mer. Og det alt det andre gode du nevner \u2013 mhm\\! Jeg er heller ikke noe flink med greske fisker, men kj\u00e6resten (som er greker) tar seg av den saken, heldigvis.\n    \n    Jeg har nettopp lagt ut en oppskrift p\u00e5 gigantes med hvitl\u00f8k, og om jeg m\u00e5 si det selv s\u00e5 var det noe av det beste jeg har spist p\u00e5 lenge. Bare et tips\u2026\n    \n    Beste hilsen Merete\n\n3.   Unni  | 22. januar 2015, kl. 2:12 PM | Svar \n    \n    Hei\\! Min mann er veldig flink til \u00e5 lage mat, og har blitt god p\u00e5 giouvetsi og zouzoukakia. Nydelig mat\\!\n    \n      -  greatgreekfood  | 25. januar 2015, kl. 7:42 AM | Svar \n        To av mine favoritter\\!\n\n\n  - ### Hellas' fineste by\n    \n    Nafplio ligger ca halvannen times kj\u00f8ring fra Athen, p\u00e5 halv\u00f8ya Peloponnes. Den vakre gamlebyen har et vell av smale smau, gater og trapper, spisesteder som serverer nydelig gresk mat, livlige barer, klubber og caf\u00e9er, en lang, palmekranset strandpromenade og nok severdigheter til \u00e5 fylle en uke eller to. Men aller finest er det kanskje bare \u00e5 v\u00e6re til i denne herlige byen, se solen g\u00e5 ned bak fjellene mens den farger bukten r\u00f8d, eller sitte p\u00e5 den sentrale platiaen og kikke p\u00e5 lekende barn, forelskede par, venneflokker og familier over mat, vin eller frapp\u00e9. Klikk p\u00e5 bildet over for \u00e5 bes\u00f8ke Nafplio\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ab478c2-a8a1-4083-a83a-c92ea11bca26"}
{"url": "http://linesnyeverden.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:56Z", "text": "En samling tekster. Noen veldig sanne, noen s\u00e5 fiktive som det g\u00e5r ann. Men ser du forskjell?\n\n## tirsdag 28. juni 2016\n\n### Kj\u00e6re f\u00f8lgere, bloggen er flyttet\\!\n\nForfatterfrue.no\u00a0er domenet jeg passende nok fikk i bryllupsgave av sjefen tidligere denne m\u00e5neden.  \nJeg setter stor pris p\u00e5 om dere \u00f8nsker \u00e5 se bloggens nye form og visjon der.  \n  \n\n   kl. \n\n12:57    Ingen kommentarer:        \n\n## onsdag 3. juni 2015\n\n### Fight Song\n\nNoen ting vil til evigheten st\u00e5 igjen som hendelser eller \u00f8yeblikk eller perioder som skiller seg ut fra absolutt alt annet man senere i livet kommer til \u00e5 m\u00f8te. Det er de tingene som gj\u00f8r at man aldri igjen ser verden med de \u00f8ynene man tidligere pleide \u00e5 bruke. Det er de tingene som snur opp ned p\u00e5 hvordan man tenker og hva man f\u00f8ler og det man velger \u00e5 prioritere.  \n  \nJeg har i noen \u00e5r hatt lyst til \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 lage slideshow med mac\\`en, men latskap og barn og finfin forelskelse i noe annet har stj\u00e5let tiden min. Og s\u00e5nt er fint. Men n\u00e5 har Carina funnet en sang jeg har falt pladask for og Rachel Platten sin \"Fight Song\" har sparket meg i stumpen og f\u00e5tt meg til \u00e5 \u00f8ve og dette aller f\u00f8rste fors\u00f8ket handler om nettopp s\u00e5nt. Om \u00e5 kjempe og om \u00e5 falle, men \u00e5 reise seg p\u00e5 nytt. Om modige t\u00e5rer og savn og om en mestring jeg aldri kunne forestilt meg p\u00e5 forh\u00e5nd. Jeg klarte ting, dere, som er vanskeligere enn noe annet jeg tidligere har pr\u00f8vd. Jeg klarte s\u00e5 vanskelige ting som \u00e5 g\u00e5. N\u00e5r bena sa nei. Jeg trente. N\u00e5r hodet nektet meg. Jeg bar. Selv da nervene krevde alt jeg hadde av styrke. Jeg \u00f8vde. Jeg gr\u00e5t. Jeg t\u00f8rket t\u00e5rene. Og \u00f8vde mer. Sykdommen var farlig, men jeg ble i et sinnsykt \u00f8yeblikk enda litt farligere. Og jeg vant.  \n  \nDet tok m\u00e5nedsvis med beinhard jobbing. Mange innleggelser og lang tid borte fra barna. Det har tatt store mengder smertestillende og et helt fantastisk ressursteam med eksperter p\u00e5 s\u00e5nne som meg. Det har krevd selvdisiplin, motgang og en bunch med venner og familie som er helt unike. Det krever fortsatt ukentlige behandlinger, selv n\u00e5 - tre \u00e5r og ni m\u00e5neder senere - men... Hurra\\!  \n  \n\n  \n   kl. \n\n17:16    Ingen kommentarer:        \n\n## fredag 22. mai 2015\n\n### Fem ting til Carina\n\n\\- \"Du m\u00e5 skrive ned minst fem hverdagslige ting som gj\u00f8r deg lykkelig\\!\", sa Carina. Jeg har ikke turt \u00e5 sp\u00f8rre hva hun skal med det eller hvorfor hun trenger det. Det er jo ikke rent sjeldent jeg sprer om meg med rosa bomullsdotter og myke regnbuer, s\u00e5 en og annen ting har hun sikkert klart \u00e5 fange opp de siste \u00e5rene. Men hun ba meg n\u00e5 om det likevel. Og jeg tenkte at tja, det er jo sjeldent dumt \u00e5 minne seg selv p\u00e5 litt fine, hverdagslige ting.  \n  \nSyriner gj\u00f8r meg lykkelig, Carina. Og lukten av de hvite pittesm\u00e5 blomstene som vokste i en hekk i Eckesbergsgate. \u00c5 g\u00e5 p\u00e5 t\u00f8rr asfalt med sm\u00e5sko og v\u00e5rjakke og kjenne fornemmelsen av Oslo pakke seg rundt kroppen som et teppe man er glad i. \u00c5 sykle p\u00e5 sm\u00e5 stier man kan utenat p\u00e5 vei til skolen om morgenen. \u00c5 se mennesker v\u00e6re samlet, \u00e5 klemme eller \u00e5 bli kysset inntil en vegg. Jarlsberg Hovedg\u00e5rd, Orm\u00f8ybroen og Slottsfjellet i solnedgang. \u00c5 h\u00f8re korpsmusikk eller vinke til en bussj\u00e5f\u00f8r som kjenner meg igjen. \u00c5 sitte alene p\u00e5 terrassen en sen kveld, lenge etter at alle andre har lagt seg og f\u00f8le septemberluft mot huden og lytte til stillheten som finnes og formulere setninger i hodet som aldri vil treffe papiret, men som likevel gj\u00f8r meg takknemlig for \u00e5 v\u00e6re den typen som er skapende og tenkende og skrivende. Kunst gj\u00f8r meg lykkelig. \u00c5 f\u00e5 analysere kunst gj\u00f8r meg enda lykkeligere. Om det s\u00e5 v\u00e6re fotografier eller malerier eller lyrikk eller lange, deilige romaner. Jeg blir lykkelig av \u00e5 f\u00e5 plukke fra hverandre hva noen har skapt og gjennom deres verk skape min egen f\u00f8lelse og tanke og tro om det som var meningen. Jeg blir lykkelig av \u00e5 forst\u00e5 noe dypt. Det \u00f8yeblikket det plutselig sl\u00e5r meg hva de egentlig mente og jeg lukker \u00f8ynene og kjenner huden prikke seg og underbevisttheten hvisker *\"Ja. Selvf\u00f8lgelig. Det var det det var.\"* Jeg blir lykkelig av \u00e5 f\u00e5 ligge p\u00e5 gulvet med fin musikk rundt \u00f8rene og puste helt ned i magen. Helt ned til tuppen av t\u00e6rne og gjennom musklene og opp til h\u00e5ret. \u00c5 f\u00e5 kjenne oksygenet treffe cellene og fibrene og tankene mine. Jeg blir lykkelig av \u00e5 endelig ha f\u00e5tt evnen til \u00e5 t\u00f8mme hodet. Flytte vekk alle tanker og bekymringer og i noen \u00f8yeblikk innimellom bare v\u00e6re ett hundre prosent tilstede der hvor jeg er. Ikke mer, ikke mindre. Og jeg blir lykkelig av \u00e5 prestere og av \u00e5 mestre. Av \u00e5 f\u00e5 se fine markblomster i en gammel krukke og f\u00e5 smake gode jordb\u00e6r og f\u00e5 kjenne lukten av en regnv\u00e5t skog som n\u00e5 er frisk og m\u00f8rkegr\u00f8nn og mektig. \u00c5 f\u00e5 se noen som er sm\u00e5 f\u00e5 latterkrampe og \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re vitne til at relasjoner blir skapt og b\u00e5nd forblir sterke gjennom motgang.  \n  \nJeg blir lykkelig av et kyss p\u00e5 kinnet fra han som er fin, interne sp\u00f8ker og en highfive p\u00e5 kvelden. Gr\u00f8nns\u00e5pelukt og trompet i kirken og lette gardiner i vinden. Og av gjensynsglede og genuinitet og toleranse. Jeg blir lykkelig av mennesker som maler husene sine i glade farger og av naboer som sier hei over gjerdet og av \u00e5 f\u00e5 se et uventet dyr i gatene. Jeg blir lykkelig av humor og av selvironi og av skryt som er ekte. Sm\u00e5 overraskelser og mange \u00f8yeblikk og utfordringer man mestrer. F\u00f8lelsen av \u00e5 bli sett som den man er og det man klarer, lukten av en gammel bok eller pipa til farfar og synet av fine flagg. Mange puter og myke pledd og et glass r\u00f8dvin. Og tanken p\u00e5 at man er fantastisk som gj\u00f8r s\u00e5 godt man kan og at det er mer enn nok. Jeg blir lykkelig av s\u00f8te kjoler og fine barter og sommerfregner p\u00e5 nesa mens man drikker en drink med sukkerkant og ler med en man elsker. Jeg blir lykkelig av brosteinsgater og av skattefunn og en gjeng som ler og av gjensidighet og n\u00e6rkontakt for aller f\u00f8rste gang. Finskittent lys og sol i nakken og \u00e5 kj\u00f8re fortfort ned en slalombakke. Jeg blir lykkelig av \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re i sentrum og jeg blir lykkelig av \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 sidelinjen og bevitne noen jeg elsker v\u00e6re i sentrum.  \n  \nLivet, Carina. Jeg vet det er ekkelt og kjedelig og klisj\u00e8 p\u00e5 klisj\u00e8. Men det er det som gj\u00f8r meg lykkelig. Alle \u00f8yeblikkene. Alle nyansene man ikke kan beskrive, men som man m\u00e5 sanse og oppleve og nyte. Heloer i \u00f8yevippene og stjerneskudd i august. Det f\u00f8rste sn\u00f8fallet i november, natt til 1. desember og nyvasket t\u00f8y p\u00e5 en t\u00f8rkesnor. \u00c5 f\u00e5 ligge tett, tett inntil, kjenne hud mot hud og \u00e5 puste sakte. Se de minste, st\u00f8rste menneskene jeg kjenner vokse opp og bli enda litt st\u00f8rre, b\u00e5de i kropp og hjerte. Og \u00e5 reise, oppleve, smake, L\u00e6re nye ting, se nye steder. Ikke kunne ordene, men klare \u00e5 bestille kaffe uten melk bare ved hjelp av kroppsspr\u00e5k og t\u00e5lmodighet. R\u00f8re ved vegger som er tusenvis av \u00e5r gamle og ta innover seg alt som er skjedd nettopp der. Endelig l\u00e6re forskjell p\u00e5 \"da\" og \"n\u00e5r\" og aldri igjen si feil foran deg. Intimkonserter der musikken n\u00e5r inn til skjellettet og artisen ser t\u00e5ren som sakte renner ned langs kinnet dit i all \u00e6rb\u00f8dighet og respekt for det vakre han eller hun skaper. Synkroniserte mennesker som klarer \u00e5 danse samtidig og sanger som f\u00e5r hjertet til \u00e5 hoppe over et slag og bena til \u00e5 trampe takten. F\u00f8lelser som er sterke, sveler med syltet\u00f8y eller frokostyougurt med hjemmelagd musli. Kj\u00f8returer og piletr\u00e6r og bringeb\u00e6rrosa lepper. Saltvann i h\u00e5ret og regndr\u00e5per store som hus mot vinduet. Bruktbutikker og familiemennesker og tilh\u00f8righetsf\u00f8lelse. Jeg blir lykkelig av mennesker som mener jeg er for personlig og som krever at jeg stiller kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til meg selv. Fordi de med det f\u00e5r meg til \u00e5 innse at kritikken er legitim, men at jeg allerede har stilt meg selv de kritiske sp\u00f8rsm\u00e5lene og jeg st\u00e5r for det jeg deler. Om det som st\u00e5r skrevet her s\u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re sant eller fiktivt (for jeg sier aldri hva som er hva), s\u00e5 er det meg. Gjennom ord og setninger og delinger og formuleringer har jeg funnet meg. Den meg jeg etterhvert har blitt passe forn\u00f8yd med. Jeg *er* irriterende positiv. Jeg *er* ganske svak noen ganger. Jeg blir redd og jeg blir modig. Jeg elsker tekster som treffer uventede f\u00f8lelser. Jeg vil beskrive scener forbeholdt soverommet og jeg vil sette ord p\u00e5 mestring, lykke og t\u00f8ffe valg. Og det, i tillegg til dere fine folk og et hjerte som banker og d\u00f8den i ryggen og lyden av korpsmusikk, er kanskje det som gj\u00f8r meg aller lykkeligst.  \n  \nOg jo\\! Musikk fra vi var sm\u00e5. Digga, digga lat. Det er sommer, del er sol og det er s\u00f8ndag. Kaninsangen. Boyzone. Og ting som Tall Ship Races og T\u00f8nsbergdagen gj\u00f8r meg ekkelt lykkelig.  \n  \nDet ble mer enn fem, Carina. Og jeg vet ikke om noe av det var det du trengte. Men, her er det. Takk for p\u00e5minnelsen.\n\n   kl. \n\n11:29    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 6. april 2015\n\n### Om finskittent lys og \u00f8yeblikk med duer\n\n  \nSengen er liten og rommet er h\u00f8yt og fra torget p\u00e5 utsiden ringer deilige bjeller inn hver nye time. Lyset er mykt og litt finskittent og det oransje fra solen treffer ham i en stripe ned langs ryggen. P\u00e5 utsiden tuter en bil p\u00e5 en mann som g\u00e5r sakte og to kvinner diskuterer p\u00e5 et spr\u00e5k jeg ikke kan. Den ene liten og ilter, den andre stor og tydelig. Vi er i et land vi ikke kjenner med en kultur som ikke er v\u00e5r. Han sover enda, pakket inn i rotete laken og en kveld som ble sen. Musklene ned langs kroppen beveger seg sakte i takt med pusten som er dyp og varm og trygg. Vi l\u00e5 lenge i g\u00e5r, med bare ord og et sengeteppe i mellom oss. Vi snakket om historier fra gamledager og dr\u00f8mmer om fremtiden. Om sommerfuglene den ene f\u00e5r under huden n\u00e5r hun tusler gatelangs i v\u00e5rsko p\u00e5 t\u00f8rr asfalt og med forsiktig h\u00f8stsol i nakken og mestringen den andre f\u00f8ler n\u00e5r enda et avsnitt sitter perfekt i boken han nettopp da skriver. Vi snakket om l\u00f8fter og relasjoner og de viktigste viktige i livet. Om de sm\u00e5 tingene, om \u00f8yeblikk og om s\u00e5 store ting som til evigheten. Om sveler og sommerferier i sj\u00f8en og vintre inni et pledd. Vi snakket om en lesekrok og et skriverom og alt som finnes mellom formuleringer og ord og tekster. Og vi kysset. Lenge. Som vi alltid gj\u00f8r, han og jeg. Inderlig og n\u00e6rt og \u00f8mt og fint. Og s\u00e5 sovnet vi. Omslynget i \u00f8yeblikk og fnising og en verden bortenfor v\u00e5r egen. Og n\u00e5 st\u00e5r solen opp i et fremmed land og sender skygger av et liv utenfor mot kroppen til mannen jeg elsker.\u00a0\u00a0  \n  \nOg ved kortveggen sitter jeg. Med naken hud og en skjorte som er for stor over kroppen, med bena i kryss mot vegg-til-vegg teppet under meg. Det er mykt og m\u00f8rkebl\u00e5tt og kreativt. Kaffen er varm og smaker \u00f8st-europeisk p\u00e5 den gode m\u00e5ten. Han sier den er besk. Jeg liker den. Den lune marsbrisen fra landet vi bes\u00f8ker beveger forsiktig p\u00e5 de meterlange, nesten gjennomsiktige gardinene p\u00e5 rommet v\u00e5rt og tar med seg lukten av nybakte croissanter og en sliten scooter og naboens v\u00e5rnelliker inn gjennom glipen i vinduet. Sansene hviler litt i den brede vinduskarmer f\u00f8r de fortsetter ferden gjennom rommet, tvers over kaffemaskinen p\u00e5 nattbordet og under den gamle pulten og forsiktig forbi han som sover og helt bort til meg. Vinden og luktene og f\u00f8lelsen av landet legger seg forsiktig over meg og trenger inn i hver celle og hvert fiber i huden min. Det n\u00e5r fingrene og t\u00e6rne og tuppen av h\u00e5ret og det gj\u00f8r at jeg ikke vil v\u00e6re p\u00e5 et hotell. Jeg vil v\u00e6re i en leilighet som er min og som er akkurat her, i dette landet. Og med like h\u00f8ye vegger og med en like liten seng og med den samme mannen ved siden av meg og det samme deilige, inspirerende, lune vegg-til-vegg teppet under naken hud og helt uten tanken om at vi snart m\u00e5 hjem.  \n  \nMen vi m\u00e5 hjem. Vi vil bare nyte f\u00f8rst. Nyte dagen og solen og historien og kaffen som er besk. Vi vil spise frokost fra en pitteliten stekepanne og l\u00e6re noe nytt om tiden f\u00f8r vi fantes. Vi vil kysse p\u00e5 torvet s\u00e5 kloden st\u00e5r stille og bare vi to finnes i hele, vide verden og vil vil st\u00e5 musestille under hundrevis av duer som akkurat da flyr bare noen meter over oss. Der andre vil dukke, vil vi l\u00f8fte blikket og ta til oss hvert vingeslag, hver bevegelse, hver lyd og hver fugl og n\u00e5r andre ville pustet lettet ut etterp\u00e5 vil vi se p\u00e5 hverandre og uten \u00e5 si det med ord vil vi skj\u00f8nne at ogs\u00e5 den andre fant \u00f8yeblikk stort og fint og viktig. Og vi vil elske hverandre enda litt mer. Og n\u00e5r skumringen legger seg rundt byen og blomsterhandlerne g\u00e5r hjemover til overtr\u00f8tte barn, n\u00e5r hestevognene tynnes ut i rekken og turistene har funnet turistguiden sin, n\u00e5r bare trompetisten i Mariakirken st\u00e5r igjen og det samme oransje lyset fra den samme morgenen, det myke og litt finskitne, med kveldsvarmen sin atter en gang treffer huden til han jeg har tatt meg selv i \u00e5 elske, da sitter han p\u00e5 kne foran meg. Med l\u00f8fter i \u00f8ynene og en ring som er v\u00e5r. \"*Vil du?\",* sier han. *\"Jeg vil.\"*, svarer jeg.\u00a0  \n  \nKj\u00e6rlighet er ikke for amat\u00f8rer. Kj\u00e6rlighet er ikke noe som bare skjer. Kj\u00e6rligheten m\u00e5 skapes. Av v\u00e5r fantasi, v\u00e5r gjensidighet og v\u00e5r m\u00e5lbevissthet. V\u00e5re reiser til \u00f8st-europeiske land og alle v\u00e5re hverdager. Den m\u00e5 bygges p\u00e5 lys og tillit og dr\u00f8mmer om vaklende caf\u00e8bord og bestselgende romaner, men den m\u00e5 inderlig vel t\u00e5le m\u00f8rket og t\u00e5rer og et fluktig snev av mistillit. Den typen som blir borte i det sekundet hans hud igjen r\u00f8rer ved min og jeg vet at jeg bare overdrev noe som ikke fantes. Det er \u00e5 stadig utvikle ens nyskjerrighet for den andre. Det er ur\u00f8rt og ekte og n\u00e6rt og stort. Det er skummelt og det skikkelig flott. Kj\u00e6rlighet er som den gangen sommeren var endel\u00f8s og hagen var full av hestehov og dukkehuset var verden og verden var trygg. Kj\u00e6rlighet er \u00e5 dytte hverandre ut i skumle, dog fine, utfordringer. Kj\u00e6rlighet er \u00e5 st\u00e5 st\u00f8tt n\u00e5r verden raser og tillate at verden ogs\u00e5 kan rase for den andre. Kj\u00e6rlighet er dype samtaler og midt inni en krangel gi et kyss - om s\u00e5 et lett ett - og si *jeg liker deg likevel.* Kj\u00e6rlighet er takh\u00f8yde og respekt og sm\u00e5 lapper p\u00e5 nattbordet, innimellom vekkerklokker og gamle b\u00f8ker og nye dager, hvor det st\u00e5r *du er viktig.* Kj\u00e6rlighet er P3 og havregryn til frokost og *\"jeg vil\"* etter et *\"vil du?\".  \n*Kj\u00e6rlighet er han og meg og en vinterhage om f\u00f8rti \u00e5r, der jeg sitter med bena i fanget hans og nesen i et eventyr og lukten av syriner og brudebildet v\u00e5rt og vite at han elsket meg til evigheten, akkurat slik han sa en kveld skumringen omringet Krakow og solen skinte kveldsvarmt og finskittent over huden til mannen jeg elsker.  \n\n   kl. \n\n23:00    Ingen kommentarer:        \n\n## torsdag 8. januar 2015\n\n### Om en verden som sl\u00e5r sprekker\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Noen ganger sl\u00e5r verden litt sprekker. Noe treffer deg som ikke var der f\u00f8r og du vet ikke helt hvordan du skal h\u00e5ndtere det. Livet som du kjenner det vakler og fremtiden er med ett langt mer fremmed enn den var bare noen \u00f8yeblikk tidligere. Luktene i huset ditt er anderledes. Tingene er nye. Og dette mennesket, denne nye makten i livet ditt, har overtatt alle beslutninger. T\u00e5rene dine er st\u00f8rre og angsten gnager litt mer. Hver bevegelse du foretar deg blir observert og diskutert av de som kan det bedre enn deg. Likevel ligger alt ansvaret p\u00e5 dine unge skuldre. De tynne, sm\u00e5 som enda ikke har l\u00e6rt \u00e5 lage kj\u00f8ttkaker fra bunn eller som vet helt hvordan man leser av str\u00f8mmen og hva alle beskjedene man f\u00e5r egentlig betyr.  \n  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 N\u00e5r verden sl\u00e5r sprekker forandrer alt seg. Og sammen med t\u00e5rene som er st\u00f8rre kommer smilet som er mer ekte. Sammen med angsten i hjertet kommer sommerfuglene i sjelen. Sammen med makten som overkj\u00f8rer deg kommer viljen og lysten til \u00e5 legge livet ditt i dette livet som styrer.  \n  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 N\u00e5r verden sl\u00e5r sprekker betyr ikke det automatisk at man faller til en avgrunn og aldri kommer opp igjen. Noen ganger betyr det at himmelen \u00e5pner seg og et lys - vakrere enn noenting du noengang har sett tidligere - treffer deg rett bak det myke i kroppen. Roen legger seg p\u00e5 innsiden av deg og meningen med selve Livet ligger foran deg, i sin egen, lille person. Pusten din g\u00e5r saktere og tankene er gladere. Redselen for \u00e5 feile ligger rett p\u00e5 undersiden av huden, men dr\u00f8mmen om \u00e5 mestre er sterkere. Livet som du kjenner det vakler og arrangerer seg selv inn til noe st\u00f8rre og lysere og bedre. Fremtiden du kjente er blitt fremmed, for \u00e5 begripe de f\u00f8lelsene som plutselig vekkes i deg g\u00e5r ikke ann. Ikke for et menneske som kun har ord som verkt\u00f8y.  \n  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Jeg husker den natten verden slo sprekker rundt meg. Det var i midten av januar. Ute l\u00e5 det meter p\u00e5 meter med tettpakket sn\u00f8 og kulden bet i kinnene. Vinden slo mot vinduene og de f\u00e5 modige som beveget seg der ute gikk med blikket sl\u00e5tt mot bakken og jakkene pakket tett rundt kropp, sinn og sjel. De hastet med \u00e5 komme seg til dit de skulle, for \u00e5 v\u00e6re ute passet ingen disse dagene. Inne var det dempet belysning og en lun tempratur og mennesker med kaffekopper. I livet mitt hadde himmelen \u00e5pnet seg noen timer tidligere og verden som jeg kjente den ville aldri igjen bli den samme. Jorden hadde sluttet \u00e5 snurre i br\u00f8kdelen av et sekund og i akkurat rette \u00f8yeblikk. Og s\u00e5 l\u00e5 jeg der, ganske alene, men likevel aldri mer helt ensom. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 ta innover meg hva det var som egentlig var skjedd og i hvilken retning jeg egentlig vaklet. Jeg var utslitt og lykkelig og overveldet og livredd.  \n  \n*\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 -\"Kan jeg b\u00e6re henne?\"\u00a0*  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Jeg hadde ringt i snoren for andre eller tredje gang p\u00e5 en liten time. Den foreg\u00e5ende gangen lurte jeg p\u00e5 om hun gr\u00e5t, men barnepleieren foran meg sa at jeg ville skj\u00f8nne det selv n\u00e5r hun gr\u00e5t p\u00e5 ordentlig og at lyden jeg hadde h\u00f8rt bare ble kalt grynt. Eller knirk. Og det var vanlig. Men jeg visste ikke hva som var vanlig. N\u00e5r hun bare var sekunder inn i sitt eget ferske liv l\u00e5 hun mellom bena mine, pakket inn i et sl\u00f8r av dyp bl\u00e5 og litt lilla, med en kropp som var ur\u00f8rlig og en bryskasse som ikke beveget seg opp og ned som den skulle. Da de l\u00f8p avg\u00e5rde med henne, inn i et rom jeg ikke fikk v\u00e6re i, sa min egen mor at de bare skulle vaske henne. Jeg trodde p\u00e5 det. S\u00e5 lite visste jeg.  \n*\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 -\"Ja, det er klart du kan b\u00e6re henne\\!\"*  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Barnepleieren s\u00e5 p\u00e5 meg. Jeg tror ikke hun har f\u00e5tt et sp\u00f8rsm\u00e5l som det f\u00f8r. Og for f\u00f8rste gang siden verden forsiktig begynte \u00e5 skjelve og himmelen slo sprekker og det vakreste lyset p\u00e5 kloden fant frem til nettopp meg, s\u00e5 hun meg dypt inn i \u00f8ynene. Og jeg tror at hun s\u00e5 at jeg var ikke annet enn et livredd barn selv. Sytten \u00e5r. I en stor seng, tett i tett med en krybbe som var mindre. Og i den krybben l\u00e5 hjertet mitt. N\u00e5 med en mer normal farge og et bryst som beveget seg stille og rolig og perfekt. Men jeg ante ikke hvordan jeg skulle f\u00e5 det til \u00e5 overleve - der p\u00e5 utsiden av en kropp som var varm og som lot det banke av seg selv, helt uten at jeg gjorde noe bevisst. Og s\u00e5 satt hun seg ned p\u00e5 sengekanten min, denne barnepleieren. Madrassen sank under tyngden hennes og h\u00e5nden hennes tok lett tak i min. \u00d8ynene mine m\u00f8tte hennes. Utrygge mot modige. Usikre mot sikre. Unge mot gamle. Livredd mot erfaren.  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *-\"Dette, kj\u00e6re deg, er ditt barn. Om f\u00e5 dager skal du ha henne med deg hjem. Du m\u00e5 verne om henne, tr\u00f8ste henne, pleie henne og leke med henne. Du m\u00e5 mate henne og du m\u00e5 irettesette henne. Du m\u00e5 l\u00e6re henne om rett og galt og alt som er midt i mellom. Om sjelen din ber deg l\u00f8fte henne, s\u00e5 l\u00f8fter du. Om magen sier at noe er galt, s\u00e5 lytt. N\u00e5r hun hater deg, s\u00e5 elsk henne enda litt til. Du vil feile, men det er greit. Du vil gr\u00e5te, men det gj\u00f8r deg mennesklig. Du vil v\u00e6re alene, men du vil ha henne. For alltid*. *N\u00e5r hun f\u00f8lger sin f\u00f8rste sommerfugl og brenner seg p\u00e5 nesler i jakten, sm\u00f8r p\u00e5 en krem og tryll bort smerten. N\u00e5r hun fanger sitt f\u00f8rste sn\u00f8korn p\u00e5 tungen, trekk \u00f8yeblikket langt inn i margen din. N\u00e5r hjertet hennes knuser for aller f\u00f8rste gang, gi henne kakao og ikke fortell henne at hun tre uker senere helt sikkert vil elske en annen. Det finner hun ut av selv. N\u00e5r hun er redd m\u00e5 du v\u00e6re modig. N\u00e5r hun er liten m\u00e5 du v\u00e6re stor. N\u00e5r hun er syk m\u00e5 du tvinge henne til medisinen, selvom gr\u00e5ten skj\u00e6rer hjertet ditt i to og medisinen smaker vondt. Sitt nesetipp mot nesetipp med henne, le med henne og la henne se at for deg s\u00e5 vil hun alltid v\u00e6re bra. Og s\u00e5 m\u00e5 du h\u00e5pe at innen hun blir s\u00e5 stor som du er n\u00e5, s\u00e5 f\u00f8ler hun seg elsket. Og sett. Og hun er blitt t\u00e5lmodig og lojal og tillitsfull og snill. Hun trenger ikke v\u00e6re s\u00e5 flink, men hun b\u00f8r ha integritet.*  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *Men akkurat n\u00e5, Line, akkurat n\u00e5 kan du b\u00e6re henne. Hold henne tett inntil deg og kjenn at hun puster. Hun gjorde ikke det i sted. Kjenn hjertet hennes pr\u00f8ve livet og kjenn huden hennes mot din. Og et sted inni deg vil noe vakkert vekkes. Og s\u00e5 vil du vite. Du vil ikke trenge \u00e5 sp\u00f8rre om \u00e5 holde henne eller tr\u00f8ste henne eller mate henne. For dypt inni deg finnes innstinkt. Og morskj\u00e6rlighet. Og det, lille du, er det st\u00f8rste p\u00e5 jord.\"*  \n  \n*\u00a0 \u00a0\u00a0* S\u00e5 jeg gjorde det. Den 9. januar 2006 l\u00f8ftet jeg dette lille mennesket opp av krybben sin for aller f\u00f8rste gang. Noe vakkert ble vekket p\u00e5 innsiden av mammahjertet mitt og siden da har det bare blitt st\u00f8rre. Denne livreddende engelen har vokst opp, med pr\u00f8ving og feiling fra meg som stillas i livet, til \u00e5 bli noe helt unikt. Med blanke bl\u00e5 \u00f8yne og rotete, lyst h\u00e5r. Med en latter som triller fra innerst i hjertet og et mot verden sjeldent har sett maken til. Hun er blitt lojal og oppmerksom og hun har moral og integritet. Noen mennesker blir f\u00f8dt til verden og et sted i \u00f8ynene deres ser man en sjel som er gammel og klok. Hun er et av de menneskene. Hun er blitt sveket, men hun viser tillit. Hun er blitt forlatt, men hun f\u00f8lger etter. Hun er blitt l\u00f8ftet opp, men hun prioriterer \u00e5 skryte av andre. Hun er sosial og trygg og utadvent og selvom hun er en popul\u00e6r lekekamerat og har venner p\u00e5 tvers av kj\u00f8nn og alder p\u00e5 skolen velger hun \u00e5 leke med den som ikke har noen andre. Hun st\u00e5r i mot gruppen og hun leder dem ofte mot inkludering og fellesskap. Og ikke bare har hun l\u00e6rt meg og vist meg hva livet er, men hun er ogs\u00e5 ene og alene grunnen til at jeg fortsatt lever i dag.\u00a0 ** Hun er jenta som i en alder av bare fem pittesm\u00e5 \u00e5r hadde hodet til sin egen mor i fanget. Moren som var p\u00e5 vei bort fra verden. Men hun str\u00f8k p\u00e5 meg og tr\u00f8stet meg og hentet meg tilbake. Jeg husker det ikke, men hun sier det er sant og jeg kjenner det i hjertet. Og hun ringte hjelp. Og hjelpen kom og hun ble st\u00e5ende n\u00e5r de dro avg\u00e5rde med meg og hun gr\u00e5t, men hun t\u00f8rket t\u00e5rene sine og hun samlet mot og hun kom seg p\u00e5 bena igjen. Uten noen id\u00e8 om n\u00e5r eller om hun fikk se mamma igjen. Som fem\u00e5ring.  \n  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Verden slo sprekker for meg den 9. januar 2006. Og den st\u00f8rste omveltningen i livet mitt kom sammen med en bylt p\u00e5 3450 gram. Deilig pakket inn i s\u00f8t lukt og rosa tepper og med en sjel som er st\u00f8rre enn min. Hun st\u00e5r for alt det gode p\u00e5 jorden og tanken p\u00e5 at jeg er s\u00e5 velsignet at jeg f\u00e5r l\u00e5ne henne i de \u00e5rene vi blir gitt gj\u00f8r meg \u00f8r og ydmyk og vannvittig takknemlig. Jeg falt ikke i noen avgrunn da sprekkene kom til syne den gangen for ni \u00e5r siden. De ga meg heller et vindu og jeg fikk et blikk ut av universet som er v\u00e5rt og inn i universet til et barn. Og etterhvert som hun vokser, blir vinduet st\u00f8rre og lyset mer og fargene klarere og luktene bedre. Og jeg blir stadig forundret over alt det vakre som skjuler seg der, utenfor v\u00e5r egen jord, gjemt i sinnet til et barn som er mitt og som med alt hun er og alt hun har viser meg sm\u00e5 lysglimt av himmelrike bortenfor det jeg ser.  \n  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Kj\u00e6re Vakreste. Kj\u00e6re, kj\u00e6re Thea. Tusen takk. Du er en stjerne av de sjeldne og jeg er s\u00e5 stolt av deg. S\u00e5 stolt at jeg snart sprekker. Men jeg kommer ikke til \u00e5 sprekke, for du gj\u00f8r meg st\u00f8rre. Hele tiden. Gratulerer med dagen din. Du fortjener den s\u00e5 inderlig. Jeg kan ikke fatte eller begripe at det allerede har g\u00e5tt ni fulle \u00e5r siden du for f\u00f8rste gang fikk hjertet mitt til \u00e5 hoppe over et slag, for det f\u00f8les som om jeg l\u00f8ftet deg opp fra krybben i forig\u00e5rs.  \n  \nJeg elsker deg til himmelen og tilbake.  \n  \nTitusen kyss og en rundt-halsen-klem til T\u00f8nsbergs vakreste, snilleste og fineste bursdagsjente.  \nFra mamma.  \n  \n\n   kl. \n\n## tirsdag 6. januar 2015\n\n### Om en helt ekte klisj\u00e8\n\nFor noen ganger er man skrekkelig heldig. Kanskje er det flaks og kanskje er det timing og noen ganger er det kanskje begge deler. Eller kanskje det er skjebnen som har forutbestemt hvem man er ment til elske. Kanskje er det bare meningen. Kanskje finnes det mange som er riktige for nettopp en selv, men jeg tror at det finnes noen f\u00e5. En liten h\u00e5ndfull mennesker som passer til akkuart den personligheten jeg har vokst opp til \u00e5 bli - gjennom gener og arv og milj\u00f8 og minner. En h\u00e5ndfull mennesker som er f\u00f8dt og spredt utover hele den kloden vi har. Kanskje finnes det mange jeg ville fungert helt fint med. Mange jeg ville ledd med og hadde det bra med og fungert greit med. Men denne h\u00e5ndfullen med menn er de jeg blir rolig med. Og faller p\u00e5 plass med. Og blir lykkelig med. Og jeg tror, virkelig tror, at en av disse fire-fem skiller seg ekstra ut. Han st\u00e5r ut som enda bedre og st\u00f8rre og snillere og enda mer oppmerksom. Han har \u00f8yne som skinner og som er speilet inn til en sjel som er god. Han er den som uten et ord f\u00e5r meg til \u00e5 f\u00f8le meg vakrere og viktigere og flinkere og finere. Men sannsynligheten for at han dukker opp og v\u00e5re veier krysses er minimal. I verden bor det akkuart n\u00e5 mer enn syv milliarder mennesker. At jeg skal treffe han jeg elsker og at han skal elske meg tilbake, det er som \u00e5 finne den stjernen p\u00e5 himmelen som ble tent i det \u00f8yeblikket jeg selv ble f\u00f8dt.  \n  \nDen stjernen har jeg funnet og den ene har dukket opp i livet mitt.  \n  \n  \n*\"For det er fint \u00e5 elske til man sprekker\"* skrev jeg til Thea for noen m\u00e5neder siden, *\"men det er finere \u00e5 ikke trenge det for \u00e5 bli hel.\"* Og da det \u00f8yeblikket kom at jeg f\u00f8lte meg hel uten han, stod han der. Han tok meg i h\u00e5nden og jeg smilte og vi sa hva vi het. Og han snakket og jeg lyttet og s\u00e5 dro vi hvert til v\u00e5rt. Uten \u00e5 vite hva som var blitt s\u00e5dd p\u00e5 innsiden av et hjerte som var lukket. Og kanskje var det timing eller kanskje var det flaks. Men jeg tror det var meningen. I \u00f8ynene hans s\u00e5 jeg hverdager og fnising og n\u00e6rhet. Og kvelder med mine ben over hans og en samtale som var dyp og kanskje litt viktig. Og i latteren hans h\u00f8rte jeg lystighet og fryd og f\u00f8tter som danset og raslingen av meg som virvlet rundt og rundt i l\u00f8vet en h\u00f8stdag jeg var lykkelig. Bare fordi. Og kanskje er det det som er det f\u00f8rste tegnet p\u00e5 kj\u00e6rlighet? I personen skjebnen har bestemt at man skal elske h\u00f8rer man lyden av fremtid og omsorg og krangler som blir l\u00f8st sittende p\u00e5 kj\u00f8kkengulvet, med hendene flettet inn i hverandres og et inderlig \u00f8nske om \u00e5 forst\u00e5 en annen.  \n  \nI han m\u00f8tte jeg inspirasjon og felles interesser, motsetninger og takh\u00f8yde og dr\u00f8mmen om vaklende caf\u00e8bord et sted i Europa, med en kaffe som er svart og en servit\u00f8r vi ikke kan spr\u00e5ket til og ben som forsiktig m\u00f8tes et sted under bordet. Vis-a-vis meg en som dr\u00f8mmer om den samme kunsten, de samme luktene og smakene og lydene. En som ser p\u00e5 meg og som kjenner sitring i kroppen. En jeg ser p\u00e5 og blir varm i sjelen av. En som f\u00e5r kn\u00e6rne til \u00e5 krible og tankene til \u00e5 bevege seg sakte p\u00e5 den gode m\u00e5ten.  \n  \n\u00c5 elske er s\u00e5 mye mer enn \u00e5 rope \"Elsker deg\" til en som er p\u00e5 vei ut d\u00f8ren etter 27 \u00e5r i samme hus, p\u00e5 vei til den samme jobben, med den samme vesken og den samme matpakken. Men det er det ogs\u00e5. \u00c5 elske er \u00e5 sitte nesetipp mot nesetipp med et barn og fnise til man velter. Det er \u00e5 f\u00f8lge en sommerfugl med blikket eller la sn\u00f8flak treffe tungen en desemberdag som ung. \u00c5 elske er \u00e5 v\u00e6re tilstede. Det er \u00e5 v\u00e6re lojal og \u00e5pen og l\u00f8sningsorientert og raus. Det er \u00e5 se seg selv i en annen. Det er \u00e5 f\u00f8le seg litt finere og litt flinkere, bare fordi han som er viktigst st\u00e5r rett ved siden av. Som en bauta i ryggen, som en st\u00f8ttespiller, bestevenn og utfordrer.  \n  \nJeg har levd et godt liv. Jeg har v\u00e6rt heldig p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter. Jeg er prisgitt mennesker rundt meg som virkelig har v\u00e6rt alfa og omega i perioder motbakkene har v\u00e6rt litt tunge i livet. Og de er blitt hjertet mitt. Men helt uten at jeg merket at det skjedde stod jeg plutselig midt i noe helt nytt. Et menneske som var meg, bare ikke meg i det hele tatt. Et menneske som utvidet og \u00e5pnet og varmet dette hjertet som skulle v\u00e6re lukket. Et menneske som gj\u00f8r meg rolig og glad og som plasserer meg trygt et sted i meg selv - akkurat der jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re. Et menneske som vekker f\u00f8lelser i meg jeg aldri tidligere har f\u00f8lt p\u00e5 og som uten \u00e5 pr\u00f8ve f\u00e5r meg til \u00e5 stole helt og blindt og fullt p\u00e5 han og bare han.  \n  \nJeg vet, uten \u00e5 kunne forklare deg hvordan, at jeg har m\u00f8tt dette ene mennesket p\u00e5 kloden som er i perfekt balanse og harmoni med meg selv. Og kanskje er det nettopp fordi ordene mangler og fordi jeg ikke trenger dem for \u00e5 v\u00e6re trygg at jeg vet at han er den ene. Min ene. Min evighet.  \n  \nDet er naivt og romantisk og litt for s\u00f8tt. Det er tidlig og veldig jentete. Men det er ekte og rent og helt p\u00e5 ordentlig. Det er rolig og traust og s\u00e5 inderlig godt. Det er det jeg alltid har dr\u00f8mt om, men ikke turt \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5. Det er helt nytt og ganske ferskt og p\u00e5 samme tid har jeg kjent han gjennom et helt liv. Jeg har bare ikke m\u00f8tt han f\u00f8r n\u00e5.  \n  \nFrode, heter han. Han er kjekk. Og morsom. Og han er smart. Han har en stemme som er myk og et hjerte som er varmt. Han er oppmerksom og lojal og han har armer som er trygge. Han har hender som stryker meg varsomt over kinnet og han er flink til det meste. Han har selvinnsikt og selvironi og han ser alltid en sak fra flere sider. Han lukter godt og han er min. Og det jeg har funnet i han og i oss er sjeldent. Og ikke bare er jeg fantastisk heldig, men jeg tror vi er fantastisk heldige. For jeg tror det er f\u00e5 forunt \u00e5 finne sin egen motpart i verden. Men jeg har funnet han og han har funnet meg. Jeg har vunnet f\u00f8rstepremien og jeg vil aldri gi slipp p\u00e5 den f\u00f8lelsen det gir meg - selv etter dumme krangler og takh\u00f8yde som ikke var s\u00e5 voldstomt h\u00f8y likevel. For han gj\u00f8r meg fullkommen. Og jeg er skrekkelig glad for nettopp det.  \n\n   kl. \n\n18:04    Ingen kommentarer:        \n\n### Elsker deg s\u00e5 h\u00f8yt som en halv pepperkake\\!\n\n\\- *Jeg vil aldri v\u00e6re med deg igjen\\!*  \nHan roper. H\u00f8yt. Og tramper ut av huset og oppover gaten.  \n  \n*- Jeg vil aldri v\u00e6re med deg igjen heller\\!*  \nHun roper tilbake. Slenger igjen d\u00f8ren bak seg og blir st\u00e5ende i hagen. Med armene i kors og fjeset sint som en furie.  \n**  \nJeg st\u00e5r p\u00e5 terrassen min noen meter p\u00e5 oppsiden av dramaet som utspiller seg i gaten v\u00e5r. Han tramper i bakken for hvert steg han tar vekk fra henne, s\u00e5 hardt at grusen dirrer rundt han. \u00d8ynene er strenge, men leppen beveger seg p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at gr\u00e5ten i hjertet synes - selv uten t\u00e5rer.  \n  \nHun senker armene sin og tar et n\u00f8lende skritt fremover. Det ser ut som om hun vil si noe, men hun lar v\u00e6re. Hun trekker pusten dypt en gang og fyller lunger, sinn og hjerte med luft. En t\u00e5re triller ned kinnet. Uansett hva det er han har gjort, s\u00e5 m\u00e5 det ha v\u00e6rt vondt for henne. Sorgen bretter seg rundt henne, samtidig som det helt tydelig bare er han hun vil ha. Luggen ligger rett over \u00f8ynene og resten av det lyse h\u00e5ret bretter seg rundt ansiktet som nettopp n\u00e5 er fullt av kolliderende f\u00f8lelser.  \n  \nHan begynner \u00e5 g\u00e5 saktere. Trampene er ikke like harde og begynner etterhvert \u00e5 minne mer om forsiktige skritt. Han bruker tid p\u00e5 \u00e5 lytte mellom hver meter han beveger seg vekk. Han former ord med munnen, men han klarer ikke si dem h\u00f8yt.  \n  \n*- Men jeg elsker deg jo.*  \nHun har kommet ut i gaten. Hun st\u00e5r stille, med hjertet i hendene og ordene sagt akkurat s\u00e5 h\u00f8yt at han burde h\u00f8re dem.  \n  \nHan stopper. En t\u00e5re ligger i gropen ved nesetippen. Han t\u00f8rker den bort med h\u00e5ndbaken og snur seg rundt. S\u00e5 ser de p\u00e5 hverandre. Hun og han. Med s\u00e5rede stoltheter og salte lepper og begge b\u00e6rende p\u00e5 sine egne hjerter, med plaster og pittesm\u00e5, deilige arr.  \n  \n\\- *Jeg elsker deg ogs\u00e5.*  \n  \nS\u00e5 l\u00f8per de mot hverandre. De klemmer og ler og fniser. De ruller rundt p\u00e5 gresset og de snakker sitt eget spr\u00e5k. Hun l\u00e5ner bort leken sin og han sier at hun godt kan f\u00e5 ha den selv. Han gir henne tilbake hjertet han bar og hun gir sitt til han. Det gamle er glemt og det nye ligger der sammen med dem. Her og n\u00e5. Ikke mer, ikke mindre. F\u00f8lelsene er rene og tilliten er tilstede. Og s\u00e5 g\u00e5r de sammen inn igjen. Disse to.  \n  \nHan heter Magnus og hun heter Ylva. Og begge er fire \u00e5r. De er nesten naboer og g\u00e5r i samme barnehage. N\u00e5r jeg henter han som heter Magnus etter endt dag i barnehagen m\u00e5 han innom avdelingen til Ylva for \u00e5 si hadet f\u00f8r han kan g\u00e5. Og da klemmer de. Men de nusser ikke. Ikke i barnehagen. Bare hjemme. For her hjemme er de gift. Magnus\\` stores\u00f8ster viet dem en gang i vinter, med en Alf Pr\u00f8ysen bok som bibel. Og n\u00e5r det er juleferie og han ikke f\u00e5r se henne p\u00e5 lenge, da gr\u00e5ter han. For han elsker nemlig Ylva helt p\u00e5 ordentlig. Og han vil gifte seg med henne helt p\u00e5 ordentlig. Men han vet ikke n\u00e5r, for det skal Ylva bestemme. *\"Husk \u00e5 t\u00e5le steken\\!\",* minner de hverandre p\u00e5 n\u00e5r de leker litt voldsomt. *\"Jada\\!\"*, svarer de hverandre hver gang. Men s\u00e5 er det en som snart gr\u00e5ter likevel. Og da stopper den andre. S\u00e5 stryker de og klemmer og tr\u00f8ster.  \n  \nYlva er nok det lille mennesket i verden som vekker mest f\u00f8lelser i poden. De krangler s\u00e5 det skulle st\u00e5tt om livet, de tramper vekk fra hverandre og de roper til hverandre. Men med noen meter i mellom dem og vonde f\u00f8lelser rennende nedover kinnet ombestemmer de seg. Og s\u00e5 snur de, m\u00f8ter hverandre et sted p\u00e5 midten og minner hverandre p\u00e5 at de er jo ikke bare kj\u00e6rester - de er jo bestevenner.  \n  \nOg man kan si hva man vil om barnlig kj\u00e6rlighet, men det som hender med disse to er ikke noe mindre ekte enn hva jeg f\u00f8ler p\u00e5. De har bygget en relasjon seg i mellom som skiller seg ut fra andre relasjoner i barnehagen, uten at vi voksne har pr\u00f8vd \u00e5 p\u00e5virke dem i noen som helst retning. De har valgt hverandre og de gj\u00f8r det til stadighet. De kjenner p\u00e5 et spekter av tanker i hjertet og de sier dem h\u00f8yt og de f\u00f8ler en gjensidighet. De tilgir og de savner og de leker og de deler. Og vi som er voksne har ikke fortalt dem hva kj\u00e6rlighet egentlig er. Men hvem er vi til \u00e5 l\u00e6re disse to det? For er ikke dette den reneste formen? I Magnus\\` hjerte finnes kun Ylva. For n\u00e5r en gutt p\u00e5 fire deler pepperkaken sin i to f\u00f8r frokost og l\u00f8per ut for \u00e5 gi den rosa, store delen til en jente neddi gata, da er det ikke annet enn ren og dyp og ekte kj\u00e6rlighet som ligger bak. Og n\u00e5r han st\u00e5r i vinduet her hjemme og ser etter henne lenge eller n\u00e5r han tegner til henne eller snakker om henne eller ber meg synge om henne f\u00f8r han legger seg om kvelden, med et hjerte som da banker litt varmere og et forsiktig smil som kruser over ansiktet, s\u00e5 ser jeg at kanskje vi som er voksne ogs\u00e5 b\u00f8r bli litt flinkere til \u00e5 alltid velge hverandre, selv etter krangler som har v\u00e6rt vonde. Og kanskje ogs\u00e5 vi b\u00f8r bli flinkere til \u00e5 si *Men jeg elsker deg jo* n\u00e5r vi beveger oss vekk fra hverandre og kanskje vi b\u00f8r bes\u00f8ke en annen avdeling innimellom - bare for \u00e5 si hei eller hadet til den som er viktig.  \n  \nKanskje er det Magnus og Ylva som b\u00f8r l\u00e6re oss hva kj\u00e6rlighet er, i stedet for at vi forteller dem mer om livet som voksen. For helt av seg selv, fra bunnen av hjertet og innerst i tankene, gj\u00f8r de naturlig alt det vi jobber med \u00e5 huske i en hverdag som er hektisk.  \n  \nKanskje ogs\u00e5 vi b\u00f8r bli flinkere til \u00e5 dele pepperkaken v\u00e5r i to f\u00f8r frokost noen ganger og ta oss tid til \u00e5 gi den rosa, store delen til noen andre.\n\n   kl. \n\n16:42    Ingen kommentarer:        \n\n## mandag 27. oktober 2014\n\n### Venteboblen som sprakk\n\nDet er noe med den vakumboblen man kommer i noen ganger. Den beskytter deg n\u00e5r du trenger det, men den blir tung p\u00e5 skuldrene med tiden. Den holder deg igjen n\u00e5r du vil l\u00f8pe og den dytter deg n\u00e5r du helst vil ligge helt i fred. Den skaper en form for dis og t\u00e5ke mellom deg og livet. N\u00e5r du strekker ut hendene for \u00e5 r\u00f8re ved noe mykt mens du er i en boble, kan du bare kjenne konturene og ikke f\u00f8lelsen helt ytterst i fingerspissene. Siden september 2011 har jeg g\u00e5tt i en form for venteboble. Jeg har ventet p\u00e5 \u00e5 komme ut av sykehus eller rehabilitering, jeg har ventet p\u00e5 nye opphold og innleggelser og s\u00e5 har jeg ventet p\u00e5 \u00e5 komme ut igjen. Jeg har ventet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 klemme ungene mine igjen og jeg har ventet p\u00e5 svar fra alle testene. Jeg har ventet p\u00e5 \u00e5 kunne g\u00e5 igjen og dusje selv igjen. Jeg har ventet p\u00e5 en dag helt uten vondt og jeg har ventet p\u00e5 en dag jeg glemte jeg var syk. Jeg har ventet p\u00e5 \u00e5 bli friskere og s\u00e5 har jeg ventet p\u00e5 f\u00f8lelsen av at litt syk er bra nok. Jeg har ventet p\u00e5 brev fra alle menneskene med livet mitt i hendene sine og jeg har ventet p\u00e5 fremtiden. Jeg har ventet p\u00e5 alt jeg egentlig skulle klare og alt jeg ikke kunne f\u00f8r, men som jeg kanskje kan n\u00e5. Jeg har ventet og ventet og ventet. Jeg har brukt dagene mine her hjemme, med de jeg elsker h\u00f8yest og en klokke som prater h\u00f8yt p\u00e5 veggen. Den har talt hver time, hvert minutt og hvert sekund s\u00e5 h\u00f8yt den bare kunne og hele tiden hvisket meg at tiden g\u00e5r mens jeg venter. Og gjennom boblet\u00e5ken har jeg v\u00e6rt tilskuer til livet og jeg har forelsket meg i det p\u00e5 nytt. Men jeg har ikke riktig kunnet r\u00f8re ved det likevel.  \n  \nDet er en stund siden jeg sluttet \u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 bli friskere. Og det er heldigvis lenge siden jeg sluttet \u00e5 vente p\u00e5 gangen, l\u00f8pingen, klemmingen og dusjingen. Jeg trenger ikke lenger vente p\u00e5 dager hvor jeg glemmer at jeg er syk, for med et legeteam i ryggen som bare vil meg godt er opplegget mitt s\u00e5 riktig for nettopp meg at de dagene har kommet og g\u00e5tt. Jeg venter forsatt p\u00e5 en hel dag uten vondt, men jeg hadde en dag forrige uke hvor jeg var v\u00e5ken i fem hele timer f\u00f8r jeg kjente noe som helst. Og s\u00e5nt er fint. Det siste \u00e5ret har jeg bare ventet p\u00e5 at boblen skulle sprekke og at man endelig - endelig - skulle kunne starte med blanke ark og fargestifter p\u00e5 en fremtid som bare ville v\u00e6re spennende og ny og ikke like skummel og uten en boble p\u00e5 skuldrene som gjemmer meg litt vekk fra verden og venting. Og de eneste som kunne sprekke den var NAV.  \n  \nI dag ringte NAV. Etter mange telefoner frem og tilbake de siste m\u00e5nedene. Etter mange brev og underskrifter og fullmakter og tester og testresultater. Etter lang tid som en av de fattige i landet, mammaen til barna som levde under fattigdomsgrensen. I dag ringte NAV. *Hei, det er Elin*, sa stemmen jeg kjenner s\u00e5 godt. *Jeg m\u00e5 snakke med deg*, fortsatte hun. S\u00e5 snakket hun. Jeg lyttet. Jeg ventet. Kroppen ble svak og hendene skalv. Jeg knakk i kn\u00e6rne og satt helt plutselig p\u00e5 gulvet. T\u00e5rene rant og jeg hulket. Genseren ble v\u00e5t og ordene kom ikke s\u00e5 lett ut av meg lenger. *Jeg skj\u00f8nner godt at du gr\u00e5ter,* sa Elin.  \n  \nS\u00e5 pustet jeg. *Takk*, var alt jeg kunne svare. *Tusen takk.* Jeg er godkjent som 100% varig ung uf\u00f8r. Det er en t\u00e5pelig ting \u00e5 bli s\u00e5 glad for. S\u00e5 glad at man knekker i kn\u00e6rne og ordene blir borte i t\u00e5rer. Men venteboblen sprakk. Og fremover ser vi bare... fremtiden. Med alt den har med seg. Vi blir ikke rike, men vi slipper \u00e5 v\u00e6re fattige. Vi kan styre v\u00e5re egne dager og v\u00e5re egne liv, ungene og jeg. Alt det offisielle rundt det er fortsatt litt frem i fremtiden, men vi ser en sluttdato for situasjonen slik den er n\u00e5 - og jeg begynner \u00e5 gr\u00e5te litt igjen bare av \u00e5 tenke p\u00e5 det.  \n  \nOg jeg har skrevet prologen til boka, forresten. For en mandag.  \n  \n  \n13:15    2 kommentarer:        \n\n  \nJeg er forfatter av alle skribleriene og mamma til de to rareste, skj\u00f8nneste jeg vet om. Forlovet med verdens fineste fyr som ogs\u00e5 er pappa til to vidunderlige unger, i tillegg til en hund. Passe deilig \\<3\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "457e2966-46e6-425f-82cf-020a7e7f1b0d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Moralfilosofi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:33Z", "text": "# Etikk\n\n(Omdirigert fra Moralfilosofi)\n\n**Etikk** (fra gresk *ethos*, sedelig) eller **moralfilosofi** er den delen av filosofien som s\u00f8ker \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5l som \u00abhva er godt\u00bb, \u00abhva er det rette\u00bb, \u00abhvordan b\u00f8r man oppf\u00f8re seg\u00bb.\n\nEtikk er en norm som et individs vilje legger til grunn for sine ord og handlinger. Et individs etikk kan v\u00e6re basert p\u00e5 anvendelse av individets rett til selvbestemmelse eller ha et till\u00e6rt religi\u00f8st eller filosofisk grunnlag: l\u00e6ren om rett og galt. Det finnes ulike etiske teorier som vektlegger ulike ting n\u00e5r \u00abdet som er rett\u00bb skal bed\u00f8mmes. Etikken kan grovt sett deles inn i fire grener: metaetikk, normativ etikk, deskriptiv etikk og anvendt etikk.\n\n\n\nAristoteles var en viktig metaetiker. Med moderne filosofisk begrepsbruk vil han omtales som en kognitivist\n\nMetaetikk (gresk: \u00abover\u00bb eller \u00abetter\u00bb etikken) handler om grunnleggende etiske teorier. Her sp\u00f8r man seg om etikken skal v\u00e6re objektiv eller subjektiv, om man skal legge fornuft eller f\u00f8lelse til grunn for etikken, og hvordan etiske utsagn skal begrunnes.\n\nMetaetikken deles vanligvis inn p\u00e5 to m\u00e5ter: non-kognitivisme versus kognitivisme og relativ moral versus absolutt moral.\n\n### Non-kognitivisme\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNon-kognitivister vil hevde at vurderinger (eller holdninger) ligger til grunn for en moralsk dom. De setter et skille mellom faktasp\u00f8rsm\u00e5l og verdisp\u00f8rsm\u00e5l. Faktasp\u00f8rsm\u00e5l kan bare beskrives deskriptivt og konstaterende, men vurderinger kan ikke beskrives deskriptivt, men normativt. N\u00e5r en non-kognitivist hevder at fakta og verdier er sv\u00e6rt ulike, mener man \u00e5 si noe om det logiske forholdet mellom utsagn om fakta (deskriptive utsagn) og utsagn om verdier (normative utsagn). Man kan slutte fra ett eller flere deskriptive utsagn til andre deskriptive utsagn, men man kan ikke slutte fra ett eller flere deskriptive utsagn til normative utsagn.^(\\[1\\])\n\nNon-kogntitivisme har to kjennetegn:^(\\[1\\])\n\n1.  Faktasp\u00f8rsm\u00e5l er vesensforskjellig fra sp\u00f8rsm\u00e5l som har med vurderinger av verdier \u00e5 gj\u00f8re.\n2.  \u00c5 felle en moralsk dom er \u00e5 gj\u00f8re en vurdering, mer presist: det er \u00e5 uttrykke en f\u00f8lelse eller en holdning.\n\nKognitivister (ogs\u00e5 kalt moralske realister) mener at gode eller riktige handlinger er ensbetydende med moralske sannheter. Moralske utsagn vil kunne avgj\u00f8res ved hjelp av fornuften. Klassiske kognetivister er Platon og Aristoteles, i nyere tid er Immanuel Kant et eksempel p\u00e5 en kognitivist.\n\nRelativistisk moral g\u00e5r ut p\u00e5 at en handling ikke kan v\u00e6re rett eller gal, dette m\u00e5 ses relativt til en mengde verdier. Det vil heller ikke finnes et allmenngyldig sett verdier, hvilke verdier man vil tro p\u00e5 er opp til enkeltpersonen selv. En handling kan alts\u00e5 v\u00e6re god for \u00e9n person, men ikke god for en annen.\n\nEn person som forfekter absolutt moral vil hevde at en handling kan v\u00e6re rett eller gal og at den relateres til et sett verdier.\n\n## Normativ etikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Utdypende artikkel: Normativ etikk*\n\nDen normative etikken har som oppgave \u00e5 formulere grunnleggende moralske prinsipper. Moderne normativ etikk er delt inn i tre hoveddeler: konsekvensetikk, pliktetikk og dydsetikk.\n\nKonsekvensetikken, eller konsekvensialismen fokuserer p\u00e5 konsekvensene av en handling. Strategier og handlingsvalg m\u00e5 vurderes ut fra de konsekvenser de respektive valg gir. Subjektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens. Objektiv konsekvensialisme vurderer antatt konsekvens og faktiske hendelser. En konsekvensetiker kan derfor mene at \u00e5 lyve kan v\u00e6re riktig fordi konsekvensene av den konkrete handlingen m\u00e5 vurderes ut i fra hver enkelt situasjon.\n\nKonsekvensialismen hevder at moralske plikter i siste instans bestemmes av de ikke-moralske verdiene til v\u00e5re handlingers konsekvenser. Mange konsekvensialister mener at lyst og smerte er de ikke-moralske verdiene som i siste instans begrunner alle v\u00e5re moralske plikter. De fleste moderne konsekvensialister er universelle konsekvensialister, det vil si at de tar hensyn til alle som ber\u00f8res av en handling.^(\\[2\\])\n\nKonsekvensetikeren m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 forutsi konsekvensene av hver enkelt handling for \u00e5 finne ut om den er rett eller gal. En av konsekvensetikkens svakheter er at ingen kan forutsi fremtiden, og man kan da i ettertid finne ut at man tok feil. Konsekvensetikken er resultatorientert og kan brukes i enhver situasjon, men problemet er hvem som bestemmer hvilke konsekvenser som er \u00f8nskelige eller ikke. En stor del av vurderingen blir overlatt til individet.\n\nFordi konsekvensetikken er resultatorientert og konsentrer seg om hver enkelt situasjon, bidrar den ikke til \u00e5 utvikle etiske prinsipper slik at de kan brukes i fremtiden. Konsekvensetikken er alts\u00e5 ikke fremtidsrettet.\n\n\n\nJeremy Bentham, utilitarismens far\n\nUtilitarismen regnes som en del av konsekvensetikken utformet av Jeremy Bentham fra David Hume, og videreutviklet av blant andre den engelske filosofen John Stuart Mill, men man kan finne liknende tanker allerede i antikkens Hellas.\n\nUtilitarismen er en universell konsekvensialisme hvor en handling er en moralsk plikt hvis den er det handlingsalternativ som, vurdert for alle ber\u00f8rte parter, f\u00f8rer til den st\u00f8rste overvekten av ikke-moralske goder over d\u00e5rlige konsekvenser, eller den minste overvekten av ikke-moralske d\u00e5rlige over gode konsekvenser.^(\\[2\\])\n\nJohn Stuart Mill definerte utilitarismen som \u00abden oppfatning som anerkjenner nytten eller prinsippet om den st\u00f8rste lykke som moralens grunnlag, hevder at handlinger er riktige i den grad de bidrar til \u00e5 fremme lykken, gale n\u00e5r tendensen er \u00e5 frembringe det motsatte av lykke. Med lykke menes glede og frihet for smerte, med ulykke menes smerte og mangel p\u00e5 glede.\u00bb^(\\[3\\]) Klassisk utilitarisme tar utgangspunkt i at hvor rett/korrekt en handling er, er en funksjon av hvor mye godhet eller lykke det kommer ut av den (for samfunn eller menneskeheten).\n\nUtilitarisme er en slags kollektiv hedonisme, hvor m\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 velv\u00e6re for hele gruppen. Dens grunnleggende moralprinsipp uttrykker ikke altruisme, men velvilje der akt\u00f8ren ikke regner seg selv som verken mer eller mindre enn noen annen person.\n\nMan snakker ogs\u00e5 om negativ eller omvendt utilitarisme. Da er den mest riktige handlingen den handlingen som skaper minst ulykke, eller med John Stuart Mills ord; minst \u00absmerte og mangel p\u00e5 glede\u00bb.\n\nUtilitarismen generelt er resultatorientert og legger opp til solidaritet mellom mennesker. P\u00e5 den annen side kan den f\u00f8re til egoistiske handlinger, fordi det er opp til hvert individ \u00e5 bestemme hvilke konsekvenser som er \u00f8nskelige.\n\nVi skiller mellom handlingsutilitarisme og regelutilitarisme. En handlingsutilitarist vil vurdere den totale summen av lykke i hvert enkelt handlingstilfelle. Hvis lykken \u00f8ker har handlingen moralsk verdi. En regelutilitarist vil f\u00f8lge regler for hvilke handlinger som vanligvis skaper mest lykke. Hvis den totale lykken \u00f8ker n\u00e5r handlingen blir allment praktisert, har handlingen moralsk verdi.\n\nHandlingsutilitarismen medf\u00f8rer at man for eksempel kan straffe uskyldige personer, s\u00e5 lenge den totale velv\u00e6ren i samfunnet \u00f8ker. De fleste vil mene at det er umoralsk \u00e5 \u00abrette baker for smed\u00bb.\n\nRegelutilitarismen er visjon\u00e6r og idealistisk. Etikksystemet \u00f8nsker \u00e5 finne frem til de korrekte prinsippene (de som f\u00f8rer til at den totale lykken \u00f8ker) og holde seg til dem. Dette er en av de mest brukte etiske tenkem\u00e5tene.\n\n\n\nDen tyske filosofen Immanuel Kant var en typisk pliktetiker\n\nPliktetikken (deontologi) fokuserer p\u00e5 selve handlingen.\n\nPliktetikeren m\u00e5 ta utgangspunkt i moralske normer og prinsipper for \u00e5 bed\u00f8mme en handling og finne den rett eller gal. I pliktetikken g\u00e5r alts\u00e5 de moralske normene, reglene, foran. Det er ikke rom for \u00e5 vurdere enkelte situasjoner. Godtar man \u00e9n hvit l\u00f8gn, godtar man i prinsippet alle l\u00f8gner. Pliktetikken er skjematisk, men ogs\u00e5 idealistisk og kompromissl\u00f8s.\n\nDe fleste situasjoner man skal vurdere pliktetisk vil medf\u00f8re selvmotsigende plikter. Det er galt \u00e5 lyve, men det er ogs\u00e5 galt \u00e5 fortelle en morder sannheten om hvor hans offer befinner seg. Dette viser at pliktetikken kan v\u00e6re vanskelig, fordi det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 bestemme pliktenes rangordning\n\nEn formulering av Immanuel Kants kategoriske imperativ sier at mennesket ikke skal brukes *utelukkende* som et middel, men behandles som et m\u00e5l i seg selv. Dette er et viktig prinsipp i pliktetikken.\n\nSinnelagsetikk (eller holdningsetikk) fokuserer p\u00e5 sinnelaget eller motivet som ligger bak handlingen. En handling er etisk god hvis den springer ut av et godt sinnelag, hvis den har et godt motiv. Det er den handlende personen som m\u00e5 ut i fra egne tanker, vilje, og f\u00f8lelser vurdere motivet. Normen i sinnelagsetikken hentes fra den handlende person og de kvaliteter han/hun besitter. Hele personen m\u00e5 inn i synsfeltet, med tanke, vilje og f\u00f8lelser.\n\nDydsetikken (eller dy*g*dsetikk) er en modifikasjon av sinnelagsetikken.\n\nIf\u00f8lge dydsetikken er dydene mer grunnleggende enn plikter og konsekvenser. If\u00f8lge Platon og Aristoteles er dydene det som f\u00e5r noe til \u00e5 duge p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Menneskets moralske dyder er de holdninger og ferdigheter som setter oss i stand til \u00e5 leve v\u00e5rt liv p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Kjennetegnet p\u00e5 dydsetikk er at moralske dommer over karakteregenskaper er mer fundamentale enn moralske dommer over handlinger.^(\\[4\\])\n\nNyaristotelisk dydsetikk tar utgangspunkt i det gode liv.\n\nHume-inspirert dydsetikk mener at synet p\u00e5 den dydige (gode) personen er mer fundamentalt enn b\u00e5de synet p\u00e5 det gode liv og dommer over v\u00e5re handlinger. Den vil ikke fors\u00f8ke \u00e5 begrunne synet p\u00e5 den dydige i en teori om det gode liv, men hevder at etikken rett og slett m\u00e5 legge til grunn det syn p\u00e5 den dydige person som allerede ligger nedfelt i moralen.^(\\[4\\])\n\nAnvendt etikk er refleksjoner rundt hva som er rett og galt i forhold til en konkret sak, som for eksempel abort, kloning eller prostitusjon.\n\nEn deduktivist vil ta utgangspunkt i en normativ etisk teori (for eksempel utilitarismen), og utlede svaret p\u00e5 det konkrete etiske dilemmaet ut i fra denne teorien.^(\\[5\\])\n\nTeorien kalles ogs\u00e5 \u00abden teoretisk-juridiske modellen\u00bb. Den er \u00abteoretisk\u00bb fordi modellen bed\u00f8mmer teoriene ut fra deres logiske og teoretiske tilstrekkelighet, og \u00abjuridisk\u00bb fordi teoriene blir brukt til \u00e5 avsi dommer i konkrete saker.^(\\[5\\])\n\n### Kontekstualisme\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKontekstualisten vil ta utgangspunkt i sammenlignbare etiske problemer, og sammenligne disse problemene. Man avleder moralske prinsipper fra tidligere erfaringer, og bruker disse p\u00e5 nye problemstillinger.\n\n### Koherens\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDenne modellen er en mellomting mellom deduktivisme og kontekstualisme, og legger vekt b\u00e5de p\u00e5 konsensus for de grunnleggende prinsipper og p\u00e5 erfaringer. Det typiske eksempelet p\u00e5 en etisk teori av denne typen er John Rawls teori om \u00abden refleksive likevekten\u00bb.\n\nEt viktig etisk sp\u00f8rsm\u00e5l, er hvem som b\u00f8r tjene p\u00e5 en handling. Her finnes det to diametralt motsatte standpunkter: egoisme og altruisme (selvoppofrelse). Egoistisk etikk hevder at det er riktig at den som handler ogs\u00e5 tjener p\u00e5 handlingen, mens altruismen hevder at andre (enten det er samfunnet som helhet eller andre enkeltmennesker) b\u00f8r tjene p\u00e5 handlingen. Disse to etiske doktrinene skiller seg fra hverandre ved at egoismen forfekter individets lykke som dets h\u00f8yeste m\u00e5l, mens altruismen anser det som et ideal \u00e5 ofre sin egen lykke for andre. Buddha, Mor Teresa og Jesus trekkes gjerne frem som altruistiske idealer.\n\nI etiske systemer som utilitarismen oppl\u00f8ser man denne dualiteten til en mellomting fra et n\u00f8ytralt standpunkt. Her kalkulerer man utilitet, eller lykke/nytte, helt uavhengig av hvem som utf\u00f8rer handlingen, d.v.s. alle mennesker teller likt i kalkylen. Alts\u00e5 den som utf\u00f8rer handlingen har ingen forrang som i egoismen, men er heller ikke selvoverseende slik som i altruismen. Praktiske utilitarister har derimot gjerne en praktisk tiln\u00e6rming hvor en viktig faktor er at man kjenner seg selv og egne preferanser bedre enn noen andre. Dermed vil man effektivt kunne dekke egne behov, uten at det betyr at det har en st\u00f8rre verdi \u00e5 \u00f8ke ens egen lykke fremfor andres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1b9cbd2-ad5b-4fe3-8703-f205f21e0a28"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gassiske_snikekatter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:35:35Z", "text": "**Gassiske snikekatter** (Eupleridae) er en monofyletisk gruppe med kattelignende rovpattedyr som er stedegne for Madagaskar. Gruppen har tidligere blitt regnet til andre grupper, som snikekatter og manguster, men utgj\u00f8r n\u00e5 en egen \u00abgren\u00bb i rovpattedyrenes stamtre.\n\n\n\nRinghalemungo\n\n(*Galidia elegans*)\n\nGassiske snikekatter er en sv\u00e6rt mangfoldig gruppe med rovpattedyr, faktisk s\u00e5 mangfoldig at artene tidvis har v\u00e6rt delt inn i andre grupper. Artene er mungolignende. Kroppen er langstrakt og relativt kortlemmet. Halen er lang, ofte like lang som kroppen og hodet tilsammen, og hodet relativt lite i forhold til kroppen. Lemmene er kraftige eller middels kraftige og labbene har kl\u00f8r. Kroppen er pelskledd, men utfargingen varierer i b\u00e5de farger og m\u00f8nstre. Pelsbeh\u00e5ringen er tilliggende og glatt, men ofte r\u00f8ff/kraftig. En av artene er mellomstor i st\u00f8rrelse, mens de resterende \u00e5tte er sm\u00e5 i varierende grad.\n\n## Evolusjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNyere forskning viser at alle artene i denne familien nedstammer fra en felles stamfar (gruppen er alts\u00e5 monofyletisk), som trolig koloniserte Madagaskar fra Afrika for omkring 18\u201324 millioner \u00e5r siden. Av disse er trolig madagaskarsivett (*Fossa fossana*) og fossa (*Cryptoprocta ferox*) de to eldste artene. De n\u00e6rmest beslektede n\u00e5levende slektningene tilh\u00f8rer trolig mungofamilien (Herpestidae).\n\nRovpattedyrene p\u00e5 Madagaskar er trolig et resultat av det som kalles konvergent evolusjon, i det disse dyra, etter \u00e5 ha blitt isolert p\u00e5 \u00f8ya (cirka 400 km fra det afrikanske kontinentet) i millioner av \u00e5r, har utviklet seg til \u00e5 fylle bestemte nisjer i faunaen, som ellers helt andre dyr fyller ellers i verden.\n\n\n\nDurrellsmungo\n\n(*Salanoia durrelli*)\n\nEn art ble relativt nylig oppdaget av en gruppe forskere fra Durrell Wildlife Conservation Trust, Natural History Museum (London), Nature Heritage, og Conservation International. Den har f\u00e5tt det vitenskaplige navnet *Salanoia durrelli* og kalles gjerne enten Durrellsvontsira eller Durrellsmungo. Arten ble f\u00f8rste gang oppdaget i 2004, av en gruppe forskere fra Durrell Wildlife Conservation Trust som observert et sv\u00f8mmende eksemplar i en innsj\u00f8 n\u00e6r der forskerne studerte *Hapalemur griseus alaotrensis*, ogs\u00e5 kalt bambuslemur, en underart av gr\u00e5halvmaki. Forskerne gjorde en kort eksaminasjon av dyret og tok bilder av det, og mistenkte straks at det kunne v\u00e6re snakk om en ny art. Arten ble vitenskaplig beskrevet av *Durbin m fl.* (2010).^(\\[1\\])\n\nAnetreet er i henhold til *Yoder m. fl.* (2003).^(\\[2\\])\n\nFeliformia\u00a0\n\n  \n(andre kattelignende dyr)\n\nViverridae (snikekatter)\n\nHyaenidae (hyener)\n\nHerpestidae (mungoer)\n\nEupleridae (gassiske snikekatter)\n\n  \n### Etterkommertre\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nEtterkommertreet er i henhold til *E. Barycka* (2007),^(\\[3\\]) med tillegg av den nyoppdagede arten Durrellsmungo.^(\\[1\\])\n\nEupleridae\u00a0\n\n  \n\n*Cryptoprocta*\n\n  \n*C. ferox* (fossa)\n\n  \n\u2020*C. spelea* (kjempefossa)\n\n  \n*Fossa* (madagaskarsivett)\n\n  \n*Eupleres* (maursivett)\n\n  \n*Galidia* (ringhalemungo)\n\n  \n*Galidictis* (bredstripemungo og stor bredstripemungo)\n\n*Salanoia* (brunhalemungo og Durrellsmungo)\n\n  \n*Mungotictis* (smalstripemungo)\n\n  \nDe ni n\u00e5levende artene i denne gruppen blir i \u00f8yeblikket inndelt i to underfamilier og sju slekter. Noen av artene har navneendingen sivett og mungo, men disse er egentlig \u00e5 betrakte som sivett-lignende eller mungo-lignende arter. Stadig flere beskriver n\u00e5 arter med -mungo i endingen som -vontsira, et lokalt navn p\u00e5 typen. Et unntak er smalstripemungo, som beskrives med -boky.\n\n  - Euplerinae\n      - *Cryptoprocta*\n          - *C. ferox* (fossa)\n          - \u2020*C. spelea* (kjempefossa)\n      - *Fossa*\n          - *F. fossana* (madagaskarsivett, fanaloka)\n      - *Eupleres*\n          - *E. goudotii* (maursivett, falanuk)\n  - Galidiinae\n      - *Galidia*\n          - *G. elegans* (ringhalemungo, ringhalevontsira)\n      - *Galidictis*\n          - *G. fasciata* (bredstripemungo, bredstripevontsira)\n          - *G. grandidieri* (stor bredstripemungo, stor bredstripevontsira)\n      - *Salanoia*\n          - *S. concolor* (brunhalemungo, brunhalevontsira)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a575411b-53c5-491c-a67e-a33ca2689c97"}
{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/maleriet-som-bare-noen-far-se-1.8122302", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:54Z", "text": "# Den bortgjemte skatten i R\u00f8roskirka\n\nBak altertavla i R\u00f8ros kirke henger et maleri som nesten ingen f\u00e5r se. Ikke engang Hans Majestet Kongen fikk se maleriet under sitt bes\u00f8k i kirka forrige uke.\n\n\n\nCamilla Bilstad\n\n\n\nBj\u00f8rn Solli\n\n Publisert  07.05.2012, kl. 08.14\n\nDette til tross for at det er et av kirkerommets st\u00f8rste og mest verdifulle, og mest sannsynlig malt i Tyskland eller Nederland mot slutten av 1600-tallet.\n\n## Viktige personer for r\u00f8rossamfunnet\n\nI de fleste kirker henger det malerier, gjerne portretter av tidligere prester eller med religi\u00f8se motiv. Men kirka p\u00e5 R\u00f8ros ble bygd og bekosta av kobberverket, og bildene her er prega av det.\n\n**Lokalhistoriker Ole J\u00f8rgen Kjellmark forteller at maleriene som henger best synlig fra menigheta, viser de kanskje viktigste personene for r\u00f8rossamfunnet.  \n**  \n\u2013 Vi m\u00e5 nevne Hans Aasen f\u00f8rst, han fikk \u00e6ren av \u00e5 ha funnet malmen. P\u00e5 venstre side, i en staselig bl\u00e5 kjole, henger Lorentz Lossius, den f\u00f8rste direkt\u00f8ren, han som satte i gang gruvedrifta, forteller Kjellmark.\n\n## Gjemt bak alteret\n\nBegge disse maleriene henger godt synlig, men bak alteret, henger det et maleri slik at ingen i menigheta kan se det. Her er det vanligvis bare presten og klokkeren som g\u00e5r. Det er stort og h\u00f8yt, og forestiller en mann og en kvinne. Over dem svever to engler.\n\n\n\n\\- Disse personene er to prominenser som har hatt innflytelse p\u00e5 r\u00f8roshistoria, forteller Kjellmark.  \n  \n**- Mannen er ingen ringere enn Johannes Irgens, den andre direkt\u00f8ren for verket. Han kom hit fra Danmark med privilegiebrev utstedt av Christian IV, og han hadde i oppdrag fra sin bror, som var kongens kammertjener, \u00e5 overta bestyrelsen av R\u00f8ros kobberverk.**\n\nIrgens er avbilda sammen med kona, Elisabeth Sofie Anna Henningsdatter Arnis\u00e6us, som var datter av kongens livlege.\n\n\\- Disse var den tidens A-kjendiser, smiler Kjellmark.\n\n## \u2013 Folk m\u00e5tte slippe \u00e5 se ham\n\nUnder er det skrevet inn en tekst, oversettelsen st\u00e5r p\u00e5 en plakett ved siden av:  \n  \n*\u00abDen dypt s\u00f8rgende enke Elisabeth Arnis\u00e6i datter med gjenlevende 10 s\u00f8nner, 3 d\u00f8tre og 10 barnebarn hedrer ved denne minnetavle i kj\u00e6r erindring hengivent, oppriktig og ydmykt asken efter doktor Johannes J\u00fcrgens av Itzehoe i Holsten, den skarpsindige tenker, den h\u00f8yt erfarne l\u00e6ge og den mest \u00f8nskverdige direkt\u00f8r for gruvene her p\u00e5 stedet.\u00bb*\n\n\u2013 Men hva var \u00e5rsaken til at Irgens og frue ble hengt p\u00e5 baksida av altertavla, skjult og nesten glemt?\n\n\u2013 Jeg tror den siste linja i teksten kan forklare litt, sier Kjellmark.  \n  \n**\u2013 Teksten var nok ren \u00f8nsketenkning. Irgens kom til R\u00f8ros, tok makta med kongelig privilegiebrev, og tok for seg, blant anna av eiendommen til de fattige. I tillegg kom brorens manglende innbetaling av kapital til kobberverket, sier han.**\n\n\u2013 Johannes Irgens ble ingen popul\u00e6r mann, og det endte med at maleriet av ham aller n\u00e5digst fikk henge i kirka. Men da skulle folk slippe \u00e5 se ham \u2013 s\u00e5 han havna p\u00e5 baksida av alteret\\!\n\nMaleriet ble opprinnelig bestilt til og hengt opp i den gamle kirka p\u00e5 R\u00f8ros, men ble flytta til dagens kirke i 1784. Alt tyder p\u00e5 at portrettet har hatt samme plassering  \nsiden da.\n\n\n\n Publisert  07.05.2012, kl. 08.14\n\n## Dette er for dr\u00f8yt for amerikanske barn\n\n\n\n## \u2013 Han sleika meg i \u00f8yret og oppover halsen\n\n\n\n## Et hjertesukk fra de unge naverne\n\n\n\n## St\u00e5le hyller pappahumoren\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa4dcb13-90f2-4ecb-94ff-3af0df01f69b"}
{"url": "http://www.rkservice.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:48Z", "text": "  - \nVi ser hver kunde som et enkelt prosjekt, hvor vi sammen med kunden skal oppn\u00e5 \u00f8nsket standard med kostnadsbesparende l\u00f8sninger. Hos oss f\u00e5r du personlig service av kompetente medarbeidere med beslutningsmyndighet som sikrer kort responstid og god oppf\u00f8lging.  \n  \nKontakt oss for referanser, eller et uforpliktende tilbud. \n\n## Regelmessig renhold\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e262663d-db97-4301-83c3-71eb068527ce"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/solefall-knut-a.-braa-9788241911491", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:33Z", "text": "| Forfatter:    | Knut A. Braa                   |\n| Innbinding:   | Innbundet                      |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015                           |\n| Antall sider: | 301                            |\n| Forlag:       | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                         |\n| ISBN/EAN:     | 9788241911491                  |\n| Kategori:     | Krim og spenning               |\n\n \n##### Omtale Solefall\n\n En fjorten \u00e5r gammel jente forsvinner sporl\u00f8st, fem \u00e5r senere varsler en mann om sin egen d\u00f8d.  \n  \nDen tidligere etterretningsagenten Tom Falck lever et rolig liv i Trondheim sammen med NRK-journalisten Hanne S\u00f8rensen. Helt til Hanne mottar et brev om et mulig drap. Tom Falck og hans politivenn Kurt Knudsen begynner \u00e5 n\u00f8ste i saken. Et nytt mord skjer og deretter enda et. Og det som tilsynelatende var et selvmord og en gammel forsvinningssak, utvikler seg til noe helt annet. Samtidig skal norske myndigheter bestemme hvem som skal f\u00e5 ansvaret for sikkerheten til den st\u00f8rste norske fastlandsinvesteringen noen gang etableringen av jagerflybasen for F35 p\u00e5 \u00d8rlandet. Storpolitikken har dermed ankommet Trondheim og i kj\u00f8lvannet av den, f\u00f8lger de som har alt \u00e5 vinne og ingenting \u00e5 tape. Men alle har de et felles m\u00e5l: Stoppe Tom Falcks unders\u00f8kelser for enhver pris..  \n  \nKnut A. Braa har p\u00e5 ny skrevet en spenningsroman i skj\u00e6ringspunktet mellom storpolitikk, store penger og tragiske feilgrep. Alltid med en stor dose virkelige hendelser som bakteppe.\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fbc7f8e-772f-4ba9-b462-1c8f5fbc3c4a"}
{"url": "https://www.ha-halden.no/nyheter/fikk-feil-blodtype/s/1-2906373-5990938", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:51Z", "text": "# Fikk feil blodtype\n\nRutinene ved Sykehuset \u00d8stfold sviktet da en pasient fikk overf\u00f8rt feil type blod.\n\nSend inn tekst og bilder \u00ab\n\nVi vil gjerne h\u00f8re om sm\u00e5tt og stort som foreg\u00e5r i distriktet. Hjelp oss \u00e5 v\u00e6re overalt.\n\n\n\nF\u00e5 HA+ for 49 kroner ut p\u00e5ska\\!\n\nDet konstaterer b\u00e5de kommunikasjonsdirekt\u00f8r Anne Grethe Erlandsen og Pasientskadeutvalget ved Sykehuset \u00d8stfold.\n\n## \\- Skal ikke skje\n\n\u2013 Dette er sv\u00e6rt alvorlig og skal ikke skje. I verste fall kunne dette v\u00e6rt kritisk for pasienten, sier Erlandsen til SA.\n\nVed rekvirering av blod til pasienten ble feil navnelapp klistret p\u00e5 rekvisisjonen, opplyser sykehuset.\n\n## Sykdom ble forverret\n\nI tillegg ble det heller ikke utf\u00f8rt tilstrekkelig identitetskontroll da blodoverf\u00f8ringen ble igangsatt.\n\nPasientens sykdomtilstand ble forverret etter denne feilen og vedkommende m\u00e5tte overf\u00f8res til intensivavdelingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed0c99c9-73e0-4d43-a2f8-820e34231621"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hengchun-Jbno-B-b.2614968.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:43Z", "text": "### Om\n\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 JBNO B\\&B i Hengchun (Kenting nasjonalpark), er du rett i n\u00e6rheten av Hengchun gamleby, den s\u00f8rlige porten og Hengchun gamleby, vestporten. Dette bed & breakfast-hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Hengchun gamleby, den nordlige porten og Hengchun gamleby, den \u00f8stlige porten.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nServering\n\nGratis frokost er inkludert.\n\n### Fasiliteter\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dd9e573-5574-4654-9d24-bce680dd81b0"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/297616-Jaja%2C+l%C3%B8rdag%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:20Z", "text": "# Jaja, l\u00f8rdag\\!\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Akershus)  l\u00f8. 20 mars 2010 19:25  Privat melding \n\nJeg vil finne p\u00e5 noe, men ingen \u00e5 finne p\u00e5 noe med:( s\u00e5 da sitter man her da..\n\nSkjult ID med pseudonym Tnfkaj l\u00f8. 20 mars 2010 19:30  \n\n:D  \n  \n\"You have reached middle age when the phone rings on Saturday night, you pray it isn't for you.\"  \n  \nHigh five Lashes ;)\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 19:31  \n@Tnfkaj: s\u00f8te deg, send meg en mail\\! jeg er s\u00e5 sykt nysgjerrig..\n\nLa oss si p\u00e5 en skala fra 0 til 10, der 0 er \"diskutere oppskrifter p\u00e5 napoleonskake\" og 10 er \"nakent\u00f8ys p\u00e5 webcam\"..\n\nJeg skal ut...begynner \u00e5 drekka n\u00e5\\!\\!\n\nhaha\\!\n\nKos deg @Elfrodo:)\n\nJa jeg veit det, har da hilst p\u00e5 deg f\u00f8r. Med high5 , \u00e5ss\u00e5 var det k\u00f8 uttafor hos minney ;)  \n  \nmen jeg er nok for gammel for deg, s\u00e5 du g\u00e5r ikke glipp av noe hehe  \n  \nhmm \"t\u00f8ys p\u00e5 webcam\" er d\u00e9t en mulighet her ??? :D\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 19:38  \n\nhadde jeg bare hatt cam s\u00e5:P  \n  \neller ikke;)  \n  \nVil ut jeg\\!\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 19:39  \n\nNei, det har du da ikke\\! Har ikke v\u00e6rt p\u00e5 minney jeg, vet ikke hvor det er engang  \n  \nSpiller ingen rolle om du er for gammel, eller jeg for ung, jeg er fortsatt nysgjerrig1\n\nSkjult ID med pseudonym blekspert l\u00f8. 20 mars 2010 19:40  \n\nhaha. jeg har heller ikke webcam dessverre, ellers kunne dette blitt en moro kveld  \nkos deg da, jeg bor ikke litt i Akershus en gang\n\nSkjult ID med pseudonym jaha? l\u00f8. 20 mars 2010 19:41  \n\nAt guttene n\u00f8yer seg med webcam og ikke ekte vare er jo oppsiktsvekkende i seg selv. Skal du ut med sukkerfolk elfrodo...i Oslo eller?\n\nSkjult ID med pseudonym blekspert l\u00f8. 20 mars 2010 19:42  \n\n\"At guttene n\u00f8yer seg med webcam og ikke ekte vare\"  \n  \nDet har jo med hvor jeg bor \u00e5 gj\u00f8re da din snottunge ;P\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 19:43  \n\nJeg n\u00f8yer meg heller ikke med cam.. men sikkert fint for de som bor ett stykke unna hverandre;)\n\nSkjult ID med pseudonym jaha? l\u00f8. 20 mars 2010 19:43  \n\nBor du i et homoreir med bare mannfolk forst\u00e5r jeg blekksprut\\!\n\nSkjult ID med pseudonym elfrodo l\u00f8. 20 mars 2010 19:44  \n\njaha?  \n  \nSukker folket foretrekker \u00e5 sitte p\u00e5 forumet \u00e5 prate skiiit s\u00e5 det blir nok bare meg og resten av utefolket i Oslo ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym blekspert l\u00f8. 20 mars 2010 19:45  \n\net homoreir... hmm den var dyp.\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Akershus)  l\u00f8. 20 mars 2010 19:46  Privat melding \n\nNei for all del, foretrekker da ikke \u00e5 sitte p\u00e5 forumet, men har man ikke noe annet \u00e5 gj\u00f8re er det grei tidsfordriv\n\nSkjult ID med pseudonym Tnfkaj l\u00f8. 20 mars 2010 19:46  \n\nNei jeg har da aldri sagt at webcam er tingen, men om noen i andre enden skulle gj\u00f8re noen sprell s\u00e5 kan det v\u00e6re underholdende...  \n  \nmen er det ikke bare \u00e5 g\u00e5 ut da? Om du sitter der aleine iallefall Lashes? Bussen til Oslo, sikker p\u00e5 at du f\u00e5r innpass hos ElFrodo eller noen andre festlige lag ;)\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Akershus)  l\u00f8. 20 mars 2010 19:47  Privat melding \nAiai, jeg vinner nok ikke fjase og skit snakk premien lenger:P for noen uttalelser, hehe\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 19:49  \n\nJeg gidder ikke g\u00e5 ut alene @Tnfkaj;)  \n  \nbussen til Oslo kan jeg ta, men hjem g\u00e5r den 12, og det er jo en smule tidlig:P\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 19:50  \n\nOioi, pia, wil do:P\n\nSkjult ID med pseudonym Tnfkaj l\u00f8. 20 mars 2010 19:51  \n\ng\u00e5r det ikke en veeeeldig tidlig p\u00e5 s\u00f8ndag da? :-)  \nevt. sovne under bordet bakerst i en m\u00f8rk krok s\u00e5 ingen finner deg f\u00f8r utp\u00e5 ettermiddagen... frisk og uthvilt haha\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 19:52  \n\nnope, den g\u00e5r 10 tror jeg:P og det er litt vel sent  \n  \nforetrekker badegulv freomfor m\u00f8rke kroker:P\n\nSkjult ID med pseudonym Tnfkaj l\u00f8. 20 mars 2010 19:55  \n\nmen pet ehh nei det kunne han visst ikke\n\nn\u00e6h, han ombestemte seg.. :( snufs\n\nKom til stavanger lashes, s\u00e5 kan du v\u00e6re med ut. Skal se du finner deg noe skikkelig mannebein her ogs\u00e5 :)\n\nJa\\! hadde det bare v\u00e6rt litt mindre enn 4 timer med bil til Stavanger, s\u00e5 hadde jeg kommet i kveld:)\n\nSkjult ID med pseudonym Tnfkaj l\u00f8. 20 mars 2010 20:01  \n\nhmm da sp\u00f8r vi petter : Stavanger ok by You ?? :-D\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 20:02  \n\n@Tnfkaj: hva skal til for at jeg f\u00e5r vite hvem du er?:D\n\nSkjult ID med pseudonym Tnfkaj l\u00f8. 20 mars 2010 20:14  \n\nvi f\u00e5r se en kveld Lashes... trur jeg g\u00e5r og legger meg n\u00e5. Fikk beskjed i dag om at verdens mest \\_\\_\\_\\_\\_, \\_\\_\\_\\_\\_ ,\\_\\_\\_\\_\\_\\_ og \\_\\_\\_\\_ dame, som jeg har hatt et MEGET godt forhold til (begynnende par..) ikke ville mere :(  \n  \nDet var litt tidlig kanskje, jeg sitter vel oppe til halv 9 iallefall ;)\n\n (mann 41 \u00e5r fra Telemark)  l\u00f8. 20 mars 2010 20:15  Privat melding \n\nKvelden folkens, noe liv?\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 20:18  \n\nDet var trirst da @Tnfkaj:( men litt tidlig \u00e5 legge seg kanskje..  \n  \nMen alts\u00e5, jeg vil jo ikke noe mer enn \u00e5 vite hvem du er:P my god jeg er nysgjerrig.. n\u00e5 har jeg lurt p\u00e5 det siden oktober, blir gal snart:p  \n  \nHei @grumse:) Nytt nick jo:) Ikkeno liv her nei--\n\nSkjult ID med pseudonym grumse l\u00f8. 20 mars 2010 20:19  \n\nHei lashes, lenge siden jeg har sett noe tegn fra deg p\u00e5 forumet......velkommen tilbake:)\n\nSkjult ID med pseudonym grumse l\u00f8. 20 mars 2010 20:20  \n\ngj\u00f8r ikke noe om det er lite liv, har v\u00e6rt p\u00e5 date s\u00e5 jeg har opplevd noe alikevel\\!\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 20:23  \n\nTakk takk:)  \n  \nS\u00e5 koselig da, med date:)\n\nSkjult ID med pseudonym grumse l\u00f8. 20 mars 2010 20:26  \n\nja, vi hadde det moro....  \n  \nPS. likte egentlig ikke Borgersen s\u00e5 veldig, skifta like gjerne f\u00f8rst som sist\\!\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 20:26  \n\nS\u00e5 bra, dere hadde det moro:)\n\nSkjult ID med pseudonym grumse l\u00f8. 20 mars 2010 20:31  \n\nhmm...skulle til \u00e5 lime inn et h\u00f8flig avslag p\u00e5 en mail da jeg s\u00e5 at profilen var fjernet pga av mistanke om svindel\\!\n\nSkjult ID med pseudonym kit l\u00f8. 20 mars 2010 20:31  \n\nKvelden blir styring i leiligheten, det ble kommentert at TV-en ikke var oppe selv om jeg har bodd her 3 uker.... Ser utrolig lite p\u00e5 TV\n\nAiai, flere som meg med andre ord.. Parabolen min henger ikke oppe enda, etter \u00e5 ha ligget siden slutten av august. Neste\u00a8n s\u00e5 jeg ikke gidder henge den opp f\u00f8r august igjenn, s\u00e5 kan jeg si jeg gikk ett \u00e5r uten tv:P\n\nTa deg en tur p\u00e5 Skaugums/Palace. Masse folk og moro.\n\nDet er i Oslo?\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp l\u00f8. 20 mars 2010 20:37  \n\nSnart 3 tv-frie \u00e5r her. Savnes absolutt ikke.\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 20:38  \n\nIkke jeg heller, egentlig.. men innimellom skulle jeg \u00f8nske jeg hadde det.. savner bbc og discovery\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 20:41  \n\nNei, n\u00e5 stikker jeg ut en tur.. p\u00e5: http://www.youtube.com/watch?v=Hmsr1MRRQqg  \n  \nHa en flott kveld :))\n\nSkjult ID med pseudonym rotte l\u00f8. 20 mars 2010 20:41  \n\nIngen \u00e5 finne p\u00e5 noe med her ogs\u00e5.  \nBlir nok slik ut ti\u00e5ret.\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 20 mars 2010 20:43  \n@rotte\\_ ta deg ei bolle\\! Mer pessimistisk person har jeg aldri truffet p\u00e5 f\u00f8r tror jeg.. Bli med ut da vettu\\!\n\nmen.. n\u00e5 har jeg nettopp rigget opp webcammet\\!\\! LASHES\\!\n\nSkjult ID med pseudonym oslo5 l\u00f8. 20 mars 2010 20:51  \n\nlashes, hadde blitt med deg ut ikveld jeg hvis jeg ikke hadde sittet med en stor oppgave :/\n\nSkjult ID med pseudonym zoid77 l\u00f8. 20 mars 2010 21:10  \n\n@blekkspert: rigga cammen?\\!:P\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 21 mars 2010 18:21  \n\nHallais Lash\\! Godt \u00e5 se deg i farta igjen p\u00e5 forumet....  \n  \nSnart p\u00e5 tide med en sukkerdans igjen n\u00e5r jeg er restituert ;P\n\nSkjult ID med pseudonym osolemio s\u00f8. 21 mars 2010 18:22  \n\nSorry men jeg har ikke fulgt med i det siste. Lashes, hadde du ikke forlatt sukker?\n\nSkjult ID med pseudonym lashes s\u00f8. 21 mars 2010 18:55  \n\nJo, jeg forlot, og kom tilbake  \n  \n@tassen; jeg er med 15 mai:P\\!\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5tass s\u00f8. 21 mars 2010 19:58  \n\nSorry Lash, men jeg m\u00e5 nok ta det rolig 15. mai... Men det kommer vel alltids en anledning\\! :P\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70cc23f6-fb7e-44da-99a8-7fe2b67e665e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/William_Rogers", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:40:48Z", "text": "# William Rogers\n\nDet er flere personer ved navn **William Rogers**:\n\n  - William Barton Rogers (1804\u20131882) \u2013 grunnleggeren av Massachusetts Institute of Technology\n  - William Rogers (rugbyspiller) (1902\u20131987) \u2013 amerikansk rugbyspiller\n  - William P. Rogers (1913\u20132001) \u2013 amerikansk justisminister og utenriksminister\n  - Bill Rogers (eg. William Charles Rogers; f. 1951) \u2013 amerikansk golfspiller\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c82d15c3-b625-46c0-92ea-0bbfa2e56cd1"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/hellas/athen/titania-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:10Z", "text": "# Titania Hotel\n\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nDette hotellet, Titania Hotel, er forretningsvennlig og ligger sentralt i Athen, med g\u00e5avstand til Nasjonalhistorisk museum, Hellas' nasjonalbibliotek og Aten r\u00e5dhus. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Det greske parlamentet og Syntagmaplassen.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nI tillegg til 2 restauranter tilbyr Titania Hotel 2 kaffebarer/kafeer og snackbar/delikatesseforretning. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Fritidsfasiliteter inkluderer et treningssenter. Dette 4-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr et m\u00f8te-/konferanserom og luksustransport-/limousintjeneste. Tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene (tilleggsgebyr). Bryllupstjenester, concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en takterrasse, flerspr\u00e5klig personale og vaskeritjenester. Dette hotellet har bestemte omr\u00e5der hvor r\u00f8yking er tillatt. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i mai 2011.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 385 gjesterommene p\u00e5 Titania Hotel har air conditioning, minibar og safe. Badene har kombinert dusj/badekar med dype avslapningsbadekar. Det finnes ogs\u00e5 t\u00f8fler, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon med direkte oppringning. 32-tommers LCD-TV med gratis filmkanaler og betal-TV. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n  \n  \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 1500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.\n  - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n  - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 forretningssenter: EUR 4.50 (for 60 minutter, prisene kan variere)\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: EUR 12 (for 24 timer, prisene kan variere)\n  - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 enkelte fellesomr\u00e5der: EUR 0.01 (for 60 minutter, prisene kan variere)\n  - Parkeringsgebyr: EUR 8 per dag (inn-/ut-privilegier)\n  - Gebyr for barneseng (babyseng): EUR 5 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n  \nBathroom\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4262336f-40e5-4a61-baaa-39e991a83fc0"}
{"url": "http://sorum.historielag.no/nettbutikk/bokhandel.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:55Z", "text": "## Bokhandleren\n## Hvordan kj\u00f8per du b\u00f8ker?\n\n  \n\nNett-kj\u00f8p: B\u00f8kene kan bestilles direkte fra Blaker og S\u00f8rum historielag ved \u00e5 bruke v\u00e5r nettbutikk.\n\n**VIKTIG\\!** Hvis boka kan leveres i S\u00f8rum eller i umiddelbar n\u00e6rhet av S\u00f8rum (5 km), leverer vi boka portofritt p\u00e5 d\u00f8ra/i postkassa hos deg. For \u00f8vrig sender vi den i posten, og da kommer porto iht. ordin\u00e6re portotakster i tillegg.\n\nVi leverer/sender boka s\u00e5 snart som mulig. Faktura vedlegges, med betalingsfrist 10 dager.\n\n  \n\nKontant-kj\u00f8p: B\u00f8kene kan ogs\u00e5 kj\u00f8pes kontant for umiddelbar levering hos bokansvarlig K\u00e5re Alfred J. B\u00f8hler. Han kan kontaktes p\u00e5 mobil 93876365, e-post email@example.com eller adresse B\u00f8ler Nedre, Aasgaardvegen 230, 1923 S\u00f8rum. Levering avtales direkte med han.\n\n  \n# Bygdeb\u00f8ker\n\n\n\nBygdeb\u00f8kene omhandler bosettings- og n\u00e6ringshistorie for de forskjellige deler av bygda.\n\n  \nRedakt\u00f8r for bygdeb\u00f8kene er Jan Erik Horgen, og bilderedakt\u00f8r er Anders Henriksen.\n\n  \nEtter planen skal det utgis 6 bind, og det f\u00f8rste bindet kom ut i 2003. Pris ved kj\u00f8p av enkeltbind er kr. 850,- \u00a0+ portokostnader kr. 150,- ved forsendelse. Ved tegning av abonnement p\u00e5 hele serien (forel\u00f8pig 6 bind) er prisen pr. bind kr. 700,-\n# Romerike historielag, \u00c5rb\u00f8ker\n\n\n\n# \u00d8vrige b\u00f8ker\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f23904ec-e453-4e57-a08e-2cffaf43360d"}
{"url": "http://www.melk.no/bmi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:47Z", "text": "# BMI-kalkulator og kaloriberegner\n\nHer kan du regne ut din BMI. Ved hjelp av v\u00e5r unike kaloriberegner kan du ogs\u00e5 finne ut hvor mange kalorier du trenger i l\u00f8pet av en dag, avhengig av ditt aktivitetsniv\u00e5 og om du vil g\u00e5 ned i vekt, holde vekten eller g\u00e5 opp i vekt. Du f\u00e5r skreddersydde menyer som er tilpasset deg og dine behov.\n\n## Fyll ut h\u00f8yde og vekt og regn ut din BMI\n\n  - H\u00f8yde (cm)\n  - Vekt (kg)\n  - \n### Undervektig\n\nDin BMI indikerer at du er undervektig. Mange er kanskje ikke klar over at det er uheldig \u00e5 veie for lite, da en sunn kroppsvekt er viktig for god helse. For enkelte kan det v\u00e6re like vanskelig \u00e5 g\u00e5 opp i vekt som det er for andre \u00e5 g\u00e5 ned i vekt.\n\n### Normalvektig\n\nDin BMI indikerer at du er normalvektig. En sunn kroppsvekt er viktig for \u00e5 redusere sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 livsstilssykdommer. Selv om du har en normal vekt er det smart \u00e5 spise regelmessige m\u00e5ltider og v\u00e6re fysisk aktiv.\n\n### Overvektig\n\nDin BMI indikerer at du er overvektig. En sunn kroppsvekt er viktig for \u00e5 redusere sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 livsstilssykdommer. BMI kan v\u00e6re misvisende for dem som har mye muskler.\n\n### Helseskadelig overvekt\n\nDin BMI indikerer at du har helseskadelig overvekt/fedme. En sunn kroppsvekt er viktig for \u00e5 redusere sannsynligheten for \u00e5 f\u00e5 livsstilssykdommer. \u00c5 g\u00e5 ned bare noen f\u00e5 kilo kan gj\u00f8re at sannsynligheten for \u00e5 bli syk blir betydelig mindre.\n\n## Hva er BMI?\n\nBMI st\u00e5r for Body Mass Index (kroppsmasseindeks p\u00e5 norsk). BMI er en internasjonal standard fra Verdens helseorganisasjon (WHO)\u00a0som indikerer om voksne over 19 \u00e5r er under-, normal- eller overvektige. BMI-grensene er de samme for kvinner og menn, og de er ment \u00e5 brukes som et verkt\u00f8y for \u00e5 se p\u00e5 grupper av mennesker, ikke individer.\n\nBMI sier ingenting om forholdet mellom fett og muskler eller hvor p\u00e5 kroppen fettet sitter. For eksempel kan en veltrent mann ha en BMI p\u00e5 27 uten \u00e5 v\u00e6re overvektig.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at BMI-grensene ikke gjelder for barn, gravide og personer med h\u00f8y muskelmasse.\n\nBMI regnes ut ved \u00e5 ta vekten i antall kg og dele p\u00e5 h\u00f8yde ganger h\u00f8yde (i meter). For en person som er 1,70 m h\u00f8y og veier 60 kg, blir regnestykket slik:\n\n\n\nBMI-grensene for voksne (Kilde: WHO):\n\n|             |                              |\n| ----------- | ---------------------------- |\n| Under 18,5  | Undervekt                    |\n| 18,5 - 24,9 | Normalvekt                   |\n| 25,0 - 29,9 | Overvekt                     |\n| Over 30,0   | Helseskadelig overvekt/fedme |\n\n\u00a0\n\nI Norge blir BMI for barn og ungdom m\u00e5lt etter egne vekst-/BMI-kurver frem til de er 19 \u00e5r. Er du under 19 \u00e5r og lurer p\u00e5 noe ang\u00e5ende din vekt, anbefaler vi at du tar kontakt med din fastlege eller helses\u00f8ster.\u00a0\n\n## Finn ditt kaloribehov\n\n### Hva er ditt m\u00e5l?\n\n  - Beholde vekten\n  - G\u00e5 ned i vekt\n\n\n## Ta deg tid til mellomm\u00e5ltider\n\n\n\n## Ta deg tid til mellomm\u00e5ltider\n\n\n\n## Hvor mye b\u00f8r jeg spise hver dag?\n\n\n\n## Hvor mye og hvor fort skal du g\u00e5 ned i vekt?\n\n\n\n## Hvor mye b\u00f8r jeg spise hver dag?\n\n\n\n## Hvor mye og hvor fort skal du g\u00e5 ned i vekt?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "884b99c5-b3e2-444c-9a15-c68d4b0065df"}
{"url": "http://docplayer.me/1385586-Innhold-director-kjell-activity-officer-ole-loh-eli.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:39Z", "text": "1 Innhold: Director, Kjell Activity Officer, Ole LOH, Eli Kj\u00e6re gode medlemmer av Chapter South East\\! Tiden g\u00e5r raskt, bare et halvt \u00e5r igjen s\u00e5 er vi i gang\\!\\! Men vi er i rute. Vi har den siste tiden, hatt noe ekstra arbeid, overraskelser og noen pr\u00f8velser. V\u00e5re vedtekter er blitt revidert av et par mann og sendt oss for godkjenning en stor oppgave og mye \u00e5 g\u00e5 gjennom, men vi kunne ikke godkjenne det i n\u00e5v\u00e6rende form. Her er fortsatt mye arbeid som gjenst\u00e5r og dette blir nok en sak p\u00e5 Directorm\u00f8te i februar. Etter en promotering i Sandefjords Blad, v\u00e5knet kommunens kulturavdeling ganske s\u00e5 bastant. De hadde booket to ute arrangementer til i tilligg til oss p\u00e5 samme helg\\! Her var gode r\u00e5d dyre. F\u00f8rst mente de at vi m\u00e5tte flytte p\u00e5 oss, men etter \u00e5 forklart dem hvor stort v\u00e5rt arrangement var og at vi hadde s\u00f8kt for 3 \u00e5r siden og at datoen var bestemt for hele HOG Europa + et par ekstra STORE bokstaver fra oss, skj\u00f8nte de at det ikke var mulig. Etter uttallige m\u00f8ter, mailer og telefoner ser det endelig ut til at vi har fortrengt dem. De som skulle opptre i Amfiet, bak v\u00e5r scene, m\u00e5 flytte inn eller avlyse og Sandefjords Blads 150 \u00e5rs jubileumskonsert med Postgirobygget p\u00e5 torget, har flyttet sitt opplegg til 14 dager f\u00f8r oss\\!\\! Phu, som om vi ikke har hatt nok \u00e5 gj\u00f8re\\!\\! Vi er i ferd med \u00e5 booke mindre band for live fra scenen fra kl og fram til hovedkonsertene som begynner kl S\u00e5 her skal bli liv RayRay\\! Over 60 medlemmer har n\u00e5 meldt seg frivillig for jobbing p\u00e5 National. Her blir ikke moro \u00e5 v\u00e6re den som ikke ble med\\! Hiv deg rundt, ta fri eller ferie og bli en del av denne supre gjengen. Send meg bare beskjed p\u00e5 s\u00e5 blir du notert. Har du spesielle \u00f8nsker til arbeidsomr\u00e5de s\u00e5 kom med det. Vi vil allikevel fordele s\u00e5 godt som mulig. Setter du deg opp p\u00e5 flere skift blir treffavgiften din redusert tilsvarende. Og s\u00e5 planlegger vi en tur etter treffet dersom fortjenesten tillater (og det ser slik ut s\u00e5 langt). Vi har ikke f\u00e5tt noen til \u00e5 ta maten enda, men det tror jeg nok skal ordne seg. Vi er en fin gjeng som har m\u00f8ter 1-2 ganger i m\u00e5neden og snart skal dere soldater kalles inn for videre planlegging og oppsett. Men det tar vi over nytt\u00e5r. S\u00e5 \u00f8nsker jeg alle en HARLEY JUL OG ET GODT NYTT \u00c5R\\! Med vennlig Julehilsen Kjell, Director\n\n\n\n2 Activity Officer Ole Kj\u00e6re HOG-Venner i Chapter South East, mulig det er alderen som gj\u00f8r det, men jeg f\u00f8ler at sesongen 2010 gikk veldig fort... Mest tror jeg at i og med at vi hadde mange hyggelige turer og treff sammen s\u00e5 g\u00e5r tiden rett og slett fort, slik f\u00f8les det jo n\u00e5r man har det hyggelig sammen med hyggelige folk. Jeg vil benytte anledningen her til \u00e5 takke de som har stilt opp for at kj\u00f8replanen skulle f\u00e5 det lille ekstra men som virkelig samler folk. Jeg tenker p\u00e5 Gerd og Terje Brattest\u00e5 som 11. Mai inviterte oss hjem p\u00e5 g\u00e5rden hvor Terje grillet p\u00f8lser til oss, og med alt det gode tilbeh\u00f8ret s\u00e5 ble vi som sm\u00e5 barn igjen...og p\u00e5 toppen av det hele s\u00e5 har Gerd bakt kake til kaffen. P\u00e5 disse tirsdagene har vi greid \u00e5 samle Chapteret som er spredd over 3 fylker og ca 40 personer stiller opp, og de sier mye om hvor mye vi setter pris p\u00e5 at Gerd og Terje inviterer oss p\u00e5 \"P\u00f8lsefest\" Noen dager f\u00f8r tirsdagskj\u00f8ringen den 1.Juni ringer Turid og Villy og sier at de hadde lyst til \u00e5 invitere oss hjem p\u00e5 kaffe og kaker. Pussig med det med litt gratis servering, ler, da blir vi mange...og vi ble nesten 30 stk p\u00e5 terrassen os Turid og Villy...heldigvis s\u00e5 er Villy en habil hjemmesnekker ogs\u00e5 s\u00e5 terrassen holdt. En stor takk til Turid og Villy for en kjempe hyggelig ettermiddag. Hver Juni m\u00e5ned s\u00e5 har det nesten blitt en tradisjon at Berit og Gunnar inviterer oss hjem p\u00e5 g\u00e5rden til \"Vaffel-Orgie\". 15. Juni i \u00e5r s\u00e5 var vi +/- 30 stk som var med p\u00e5 tirsdagskj\u00f8ringen og hvor vi endte opp i g\u00e5rden til Berit og Gunnar...og sa jeg vaffel-orgie, ja s\u00e5 mener jeg vaffel-orgie...for her manglet det ikke p\u00e5 vaffler...og alle som har stekt vafler vet hvor lang tid det tar \u00e5 steke til +/- 30 personer... Ellers s\u00e5 er det gjestfriheten til Berit og Gunnar som gj\u00f8r at s\u00e5 mange stiller opp p\u00e5 disse tirsdagene, og det er et stort h\u00e5p fra alle at dere har muligheter til \u00e5 \u00e5pne porten for oss i 2011 ogs\u00e5. Dessuten fikk vi gleden av \u00e5 beskue den private samlingen som best\u00e5r av 3 stk doninger i absolutt samme farge...lilla...et herlig skue. (til og med tr\u00e5sykkelen matcher i farge)\n\n\n\n3 Sommer'n 2010 ble nok litt spesiell i \u00e5r, i og med at National Rally i Svolv\u00e6r ble lagt til slutten av Juli. Det kom ca 1200 Bikere til treffet og de fikk bes\u00f8k av ca 2000 personer fra omegn p\u00e5 konserten l\u00f8rdag kveld. Treffet ble gjennomf\u00f8rt i god HOG-\u00e5nd og stemningen var stor, som den pleier \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r HOG'ere treffes...virker som vi rett og slett fortsetter praten der vi slapp sist gang vi m\u00f8ttes...n\u00e6rmere b\u00e5nd skal man vel lete lenge etter. Etter National Rally i Svolv\u00e6r dro ca 100 personer p\u00e5 en felles tur til Nordkapp. Planleggingen under denne turen var veldig gjennomtenkt og fungerte 100%...innvarteringer, bespisning, tanking av sykler...det er omr\u00e5der det fort blir flaskehalser p\u00e5, men alt fungerte smertefritt...v\u00e6ret fikk bli som det pleier i nord... \"De g\u00e5r han av\".. Den 10. august var det tirsdagkj\u00f8ring og vi ble i\u00e5r som i fjor, invitert ned p\u00e5 brygga til Hans utenfor Sandefjord. Der hadde han og \"Cruet\" laget kjele p\u00e5 kjele med den herligste fiskesuppa...med tilbeh\u00f8r som smakte bare helt herlig...men s\u00e5 er nok Hans kommet litt lenger enn bare \u00e5 v\u00e6re \"Hobby-kokk\". N\u00e5r det lokkes med Fiske-suppa...ja da kommer en hver Biker frem fra hver sin krok, og vi ender opp med ca 40 HOG'ere... V\u00e6ret smilte til oss ogs\u00e5 i \u00e5r og da er det kjempe hyggelig \u00e5 kunne sitte \u00e5 brygga til Hans og nyte fiskesuppa og det fine vennskapet i klubben. Hans, du skal ikke f\u00f8le deg forpliktet, men vi h\u00e5per p\u00e5 en plass p\u00e5 brygga di i 2011 ogs\u00e5... :-) Igjen en stor TAKK til alle dere som har gitt av dere selv og invitert oss hjem til en hyggelig ettermiddag med masse herlige \"juging\" og tusen takk for nydelig servering...vi setter um\u00e5telig stor pris p\u00e5 at vi blir invitert. S\u00e5 m\u00e5 vi jo ogs\u00e5 spandere et par ord om Vr\u00e5dals-treffet som ble avholdt mai i \u00e5r. Det ble satt ny deltager rekord, 85 bikere deltok. Det kom Bikere fra G\u00f8teborg i Sverige, \u00c5rhus i Danmark, Bergen Chapter, Chapter Rogaland, Chapter South East, og ogs\u00e5 ett par fra Oslo Chapter. Treffet er lagt opp uten noe program utover at hoved-arrangementet er dagsturen som g\u00e5r til Lysebotn og tilbake, ca 37 mil. Ellers s\u00e5 er det grilling av egen mat p\u00e5 kveldene og samling rundt leirb\u00e5let som jeg tror de fleste setterstor pris p\u00e5 og som skiller dette treffet ut fra andre treff, dessuten s\u00e5 er det ikke s\u00e5 store tilbudet i mai m\u00e5ned til \u00e5 treffes i litt st\u00f8rre sammenheng som dette. I \u00e5r hadde vi hjelpe av Eli, Irene og Birger som stilte opp en dag f\u00f8re selve treffes og var til stor hjelp med det praktiske, og alle var behjelpelige med \u00e5 rydde etter oss...du verden s\u00e5 fort det gikk da. Vr\u00e5dals-treffet er det vanskelig \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 arrangere, selv om i 2011 s\u00e5 skjer det ikke i noe Chapter regi, men Morten fra Bergen Chapter, og Wenke og jeg fikk bare klar beskjed om at dette m\u00e5tte arrangeres ogs\u00e5 i P\u00e5meldingsfristen ble satt til 1. februar 2011, ler... men alle hyttene var fullbokket allerede f\u00f8r 1.desember og n\u00e5 er det kun hotell-plasser igjen...vi er n\u00e5 120 p\u00e5meldte, s\u00e5 om det ikke blir frafall s\u00e5 blir det ny rekord i 2011, og ryktene om et hyggelig treff har spredt seg, vi f\u00e5r bes\u00f8k av 29 Bikere fra G\u00f8teborg, det kommer HOG'ere fra Kj\u00f8penhavn og \u00c5rhus og ogs\u00e5 HAmburg i Tyskland blir representert i Vi beynner anledningen til \u00e5 si at vi gleder oss til \u00e5 treffe alle igjen...og hygge oss rundt leirbl\u00e5let til langt p\u00e5 natt igjen. Ta kontakt om du vil v\u00e6re med.\n\n\n\n4 Litt bilder fra Vr\u00e5dals-treffet 2010, med bes\u00f8k i Dalen, frokost p\u00e5 Straand Hotell, samling rundt grillene og leirb\u00e5let og en r\u00e5 kj\u00f8re tur til Lysebotn. Safety Officer Gunnar, er mannen som passer p\u00e5 at vi har en minimum av kunnskaper n\u00e5r det gjelder f\u00f8rstehjelp, om uhellet skulle v\u00e6re ute eller du skulle v\u00e6re f\u00f8rstemann som kommer til et ulykkes sted, og han kan ikke f\u00e5 sagt ofte nok, hvor viktig det er \u00e5 stille opp p\u00e5 Rustl\u00f8ser'n og f\u00e5 bl\u00e5st ut av kroppen de uvaner vi har lagt til oss med 6 m\u00e5neder men kun bilkj\u00f8ring. Det skal litt til \u00e5 f\u00e5 lagt inn i kroppen at vi m\u00e5 fokusere p\u00e5 at vi er myke trafikkanter selv om vi har retten p\u00e5 v\u00e5r side, og det at det finnes grus i veiene etter all str\u00f8ingen i l\u00f8pet av vinteren, at det finnes olje- og diesel- s\u00f8l i rundkj\u00f8ringer fra store kj\u00f8ret\u00f8yer, trene p\u00e5 styre-kontrol, bremse-kontroll Safety Officer Gunnar etc...alt dette terper vi p\u00e5 n\u00e5r vi trener p\u00e5 trafikksikkerhet og ferdigheter for nybegynnere og erfarne sj\u00e5f\u00f8rer p\u00e5 \"Rustl\u00f8ser'n\". Det farligste i trafikken er n\u00e5r du sier at jeg kan det, jeg har kj\u00f8rt i \u00f8rten \u00e5r s\u00e5 dette kan jeg...da begynner du \u00e5 bli farlig i trafikken, ikke bare for andre men ogs\u00e5 for deg selv. S\u00e5 kj\u00e6re HOG-Venner...still opp p\u00e5 treningen p\u00e5 \"Rustl\u00f8ser'n\"...vi har mange venner men ingen \u00e5 miste.\n\n\n\n5 Hei alle LOH\\! Nytt \u00e5r og nye muligheter st\u00e5r foran oss. Vi f\u00e5r kose oss med minner fra sesongen vi har hatt inntil v\u00e5ren slipper til og vi igjen kan ta plass p\u00e5 doningene v\u00e5re. Kj\u00f8replanen for LOH i 2011 blir satt p\u00e5 chapterets kj\u00f8replan. Jeg har f\u00e5tt inn noen \u00f8nsker om reisem\u00e5l og tar gjerne imot flere. Kari Anne Johnsrud fra Hokksund er utnevnt til Ass. LOH. Sammen skal vi fors\u00f8ke \u00e5 finne p\u00e5 turer slik at vi f\u00e5r flere med. Sm\u00e5turer med felles kj\u00f8ring hadde v\u00e6rt g\u00f8y \u00e5 f\u00e5 til. Det er jo ikke hver dag flere jenter kommer dundrende p\u00e5 slike sykler. Dere som ikke kj\u00f8rer selv er velkommen til \u00e5 kj\u00f8re bil sammen med oss. Hva er lidenskap? Hvis du sl\u00e5r ordet opp i en ordbok s\u00e5 blir ordet beskrevet som; en sterk f\u00f8lelse, eller et begj\u00e6r for noe eller noen. R\u00e5ner\\`n er han som f\u00e5r g\u00e5sehud n\u00e5r han h\u00f8rer motorer ruses eller bassanlegg settes i gang. Det er \u00e5 oppdage sm\u00e5 skatter er ogs\u00e5 en lidenskap, ting som er alt og ingen ting for en person er kanskje alt for en annen, eller omvendt. Det er ogs\u00e5 \u00e5 eie en motorsykkel til en verdi av ,- kr. Hvor mange ganger i l\u00f8pet av et f\u00e5r man kj\u00f8rt p\u00e5 den? Galskap sier mange. Tenk \u00e5 bruke s\u00e5 mye penger p\u00e5 noe man ikke f\u00e5r brukt mer enn et par m\u00e5neder i \u00e5ret. Men dere, er det ikke herlig? Hvordan lidenskapen kommer foran fornuften. For hva er egentlig fornuften annet enn passion killer og knuste dr\u00f8mmer? Nei du, elsk din lidenskap. Det er beundringsverdig. God jul og godt nytt \u00e5r\\! Harley hilsener fra Eli Hv\u00e5l LOH/Secretary Chapter South East\n\n\n\n6 Styret fra 2010 sitter videre som styre for 2011, du finner alle presentert p\u00e5 websiden til Chapteret. Men vi har to nye st\u00f8tte spillere som vi \u00f8nsker velkommen inn i styret. INGE KORTG\u00c5RD, har sagt seg villig til \u00e5 stille opp som Assistant Activity Officer...b\u00e5de for \u00e5 l\u00e6re litt om oppgavene til en Activity Officer og med tanke p\u00e5 \u00e5 overta som Activity Officer n\u00e5r Ole g\u00e5r av etter neste sesong. Inge er ung kar i f\u00f8rti \u00e5ra fra Andebu, har kj\u00f8rt MC i mange \u00e5r. Han kj\u00f8rer i dag en Heritage som han pleier med omhu. Inge er en dyktig og erfaren Biker som leser trafikkbildet raskt og som har st\u00f8ttet oss ofte n\u00e5r vi har kj\u00f8rt i kolonner og har v\u00e6rt litt urutinerte. Inge er dessuten med i Road Captain programmet v\u00e5rt. Et program som etter at Kjell Roar overtok som Head Road Captain har f\u00e5tt en betydelig oppgradering med b\u00e5de faglig- og praktisk- kurs og trening. Inge er gift med Lene som det siste \u00e5ret har v\u00e6rt nesten like ivrig som Inge. De deltok i \u00e5r b\u00e5de p\u00e5 National Rally i \u00c5re i Sverige og National Rally i Svolv\u00e6r og \"After Rally Ride\" til Nordkapp. Inge her til h\u00f8yre, tatt godt h\u00e5nd av v\u00e5r fotograf Jan Magnussen, og Inges kone til venstre, Lene. Kari Anne Johnsrud, ei snelle p\u00e5 sm\u00e5 52 \u00e5r fra Drammen, har sagt ja til atter \u00e5 tre inn i styret til Chapter South East, n\u00e5 som Assistant Ladies of Harley. Kari Anne er gift med den unge \"veldig\" blonde Terje Wollertsen, til sammen tror jeg de har lagt bak seg ganske s\u00e5 mange kilometer p\u00e5 motorsykkel. De siste 6-7 \u00e5rene har Kari Anne kj\u00f8rt Harley og har v\u00e6rt medlem av HOG omtrent like lenge. I dag kj\u00f8rer Kari Anne en Heritage og etter et par \u00e5r med motorhavari og et armbrudd, er hun n\u00e5 sterkt tilbake og vi kan regne med \u00e5 se henne mye p\u00e5 veien i sesongen 2011, og derfor er det kjempe hyggelig at hun vil v\u00e6re med Eli og sammen finne p\u00e5 aktiviteter for \"Ladies of Harley\". Tidligere verv var hun v\u00e6rt Head Road Captain og dermed ogs\u00e5 en plass i styret. S\u00e5 de fleste av oss kjenner Kari Anne godt, til dere nye s\u00e5 er dette ei av de blideste \"jentene\" p\u00e5 veien. Vi \u00f8nsker b\u00e5de Kari Anne og Inge velkommen inn i styret, og det skal bli hyggelig \u00e5 f\u00e5 samarbeide med dere.\n\n\n\n7 \"2010 \u00c5RETS Biker of the Year\", i Chapter South East. \"Biker of the Year 2010\" ble Kjell Roar Chapterets med kj\u00f8rte Km. Han deltok b\u00e5de p\u00e5 Rally i Hellas og Norges National i Svolv\u00e6r med \"After Rally Ride\" til plat\u00e5et Nordkapp, sammen med ca 110 andre HOG-Venner. I 2008 ble Kjell Roar Chapterets ogs\u00e5 \"Biker of the Year\" med kj\u00f8rte Km. og er en meget ivrig Biker. Vi GRATULERER Kjell Roar med pokalen...og for \u00e5 v\u00e6re den Biker'n i Chapteret som trenger oftest service... Nr 2 ble Runar Karlsen, fra Larvik, med kj\u00f8rte Km. Gjennomsnittskj\u00f8rer ble Geir Mailund med 7537 Km. Solfesten februar 2011, p\u00e5meldingsfristen gikk ut 15. desember 2010, og de som allerede har meldt seg p\u00e5 og betalt har sikret plass. Etter \u00e5 ha sjekket med Straand Hotell s\u00e5 er det fremdeles noen plasser ledig, s\u00e5 har du lyst til \u00e5 treffe HOG-Venner fra Chapteret i en uformell og hyggelig sammenkomst s\u00e5 er jo denne festen b\u00e5de \"Billig\" pr person i dobbeltrom, og det f\u00f8lger en herlig Buff\u00e9 l\u00f8rdag kveld med i prisen, fri benyttelse av badebassenget og en hyggelig frokost s\u00f8ndags morgen f\u00f8r vi reiser hver til v\u00e5rt. Her blir det god anledning til \u00e5 bli bedre kjent med hverandre, ta i mot \"ferske\" medlemmer, mimre litt over de forskjellige opplevelsene vi hadde hver og en hadde 2010 og vi vil vise litt bilder fra forskjellige treff i Har du bilder du vil vise frem fra noen dine turer s\u00e5 bare ta med bildene p\u00e5 en minnepenn, s\u00e5 har vi resten av utstyret som trengs. Ellers vil jeg gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at p\u00e5 slutten av dette Newsletter s\u00e5 f\u00f8lger \u00c5rsberetningen fra 2010 og rapport fra \u00c5rsm\u00f8tet, skrevet av v\u00e5r sekret\u00e6r Eli. Styret av 2010 Chapter South East vil benytte anledningen til \u00e5 \u00f8nske alle medlemmene en Riktig God Jul og et Godt Nytt \u00c5r...s\u00e5 sees vi p\u00e5 ny\u00e5ret til en ny Biker-Sesong...og mange herlige sosiale treff... bl.a National 2011.\n\n\n\n8 CHAPTER SOUTH EAST \u00c5RSRAPPORT National Rally Otto og Rune har gjort en kjempeinnsats som har resultert i en flott webside for treffet. I mars ble utkastet til programmet laget. P\u00e5 styrem\u00f8tene i mai og juni kom mange detaljer p\u00e5 plass, vedr. samarbeidspartnere, leverand\u00f8rer, web side, booking, gruppefordeling og ansvarlige etc. Fra 29. juli l\u00e5 v\u00e5r offisielle side for National 2011 ute p\u00e5 internett. National Rally i Svolv\u00e6r (30 juli til 1. august) ble avviklet med stor suksess og 18 deltagere fra v\u00e5rt chapter deltok. 8 deltok p\u00e5 Post ride til Nordkapp. Gode tips og l\u00e6rdom til v\u00e5rt eget arrangement neste \u00e5r. Gerd inntok scenen og reklamerte for v\u00e5rt treff. Hun tok ogs\u00e5 med seg brosjyrer som ble fordelt. Noen fra chapteret ble forhindret fra \u00e5 delta pga lite samarbeidsvillige Harleyer I august ble flere tilbud innhentet vedr. musikk under treffet. I september fikk vi i styret utnevnt v\u00e5re ansvarsomr\u00e5der. Pr. i dag er mange avtaler i orden, vedr. hoteller, musikk, tillatelser etc. Info. og brosjyrer er sendt alle chaptere innenlands. Informasjonen skal ogs\u00e5 inn i Hog Tails. Ca. 300 er p\u00e5meldt hittil. Newsletter. Vi har utgitt 2 eksemplarer siden \u00e5rsm\u00f8tet i Medlemsm\u00f8ter og medlemstilbud. 12. januar p\u00e5 Furulund. Activity fortalte om \u00e5rets kj\u00f8replan og fastsatte aktiviteter, og om planer for Director informerte medlemmene om hvem som var uttatt til \u00e5 reise p\u00e5 HOT i \u00e5r: Kjell, John og Ole reiste i april til Milwaukee, USA. Kurset gjennomgikk punkter som er viktige i drift av et Chapter som Aktiviteter, Kj\u00f8ring, Sikkerhet, Skape medlemsskap, Kommunisere, Engasjere, Lede, Dealerkontakt, Risiko, Motivasjon og konfliktl\u00f8sing. Kjell informerte om hvor langt vi var kommet i planleggingen for v\u00e5rt National Kjell Roar Westbye ble utnevnt som ny HRC. 9. februar. Furulund. Tema var RC s oppgaver, kj\u00f8rem\u00f8nster og \u00e5rskontigent. 9. mars i butikken. Tema var kj\u00f8rekurs. Teori for Rustl\u00f8sern og kolonnekj\u00f8ring. 20. mars. F\u00f8rstehjelpskurs p\u00e5 Gerds arbeidsplass. 17. april. Rustl\u00f8serkurs p\u00e5 Borgeskogen. 17 personer m\u00f8tte opp. 28. september i butikken. Tema: vinterlagring. Sesongavslutning og km avlesing i butikken. Info. om v\u00e5rt treff P\u00e5melding av frivillige hjelpere. Km avlesing etter sesongslutt i dag. Vi delte ut pins til deltakere p\u00e5 rustl\u00f8serkurset Medlemmer registrerte seg for forskjellige arbeidsomr\u00e5der p\u00e5 treffet. Forslag fra styret p\u00e5 gruppeledere. 9. november. Tema: National Rally. Generell informasjon om hvor langt vi er i planleggingen, og p\u00e5melding av flere frivillige. Pr. i dag har vi 64 personer medregnet gruppeledere. 8 medlemmer fra styret og gruppeledere har gjennomf\u00f8rt og best\u00e5tt Kunskapspr\u00f8ve i sjenking/salg av alkohol. Dir. Kjell har dette fra f\u00f8r.\n\n\n\n9 Styrem\u00f8ter. Vi har hatt 10 styrem\u00f8ter. I tillegg hadde vi et m\u00f8te med Bj\u00f8rn (Major\\`n) 24. juni for \u00e5 f\u00e5 tips og info. vedr. v\u00e5rt National Rally i RC kurs 2. mars p\u00e5 arbeidsplassen til Gerd. Kursleder var Rolf Winther Larsen fra Chapter Oslo, der han tidligere var Dir. Oppf\u00f8lgingsm\u00f8te var 16. mars hos John. 4. mai ble RC kurs med kj\u00f8ring avlyst pga sn\u00f8. P\u00e5 turen til Gol ble det kj\u00f8retrening ved Kjell Roar. RC kurs med kj\u00f8ring ble gjennomf\u00f8rt s\u00f8ndag 22. august. Antall medlemmer i chapteret. Etter siste oppdatering er vi ca. 150 medlemmer. Mc ulykke. Rita Nilsen hadde en ulykke under felleskj\u00f8ring i august. D\u00e5rlig og hullete vei gjorde at det ble en br\u00e5stopp. Heldigvis gikk alt bra. Vi bes\u00f8kte Rita n\u00e5r hun vel var hjemme igjen, med en hilsen fra chapteret. T\u00f8ff som hun er s\u00e5 var hun i full fart igjen. P\u00e5 medlemsm\u00f8tet den 28. september overleverte hun en flott kurv med noe godt oppi til v\u00e5r head Road Captain for fantastisk support ved ulykken. Invitasjon til medlemskap i chapteret. I mars hadde Ole klart et oppdatert skjema som utdeles til nye HD eiere. Dealer legger det i velkomstmappen. Der f\u00e5r de info. om HOG, chapteret v\u00e5rt, felleskj\u00f8ringer, medlemsm\u00f8ter etc. og tlf. nr. til alle i styret. 10. mai hadde vi velkomstm\u00f8te for nye medlemmer i butikken. Vi informerte om mentorsystemet. Alle styremedlemmer har denne oppgaven. Oslo Open. Gikk ut i \u00e5r ut p\u00e5 grunn av manglende sponsoravtaler. Tirsdagsturer. Ca. 15 til 20% av chapterets medlemmer er aktive. Vi \u00f8nsker \u00e5 ha med flere, her blir vi godt kjent, spiser og ljuger litt, prater om treff og turer, og planlegger nye turer sammen. Samtidig har vi flotte mc veier i nydelig natur. Vi f\u00e5r kick n\u00e5r vi ser alle andre i rekken under kj\u00f8ring, og ikke minst n\u00e5r vi starter opp vidundrene v\u00e5re samtidig\\! Da er vi alle 17 \u00e5r igjen\\! S\u00e5 har vi medlemmer som tr\u00e5r til og lager hygge for alle oss andre. I \u00e5r igjen var det p\u00f8lsefest hos Gerd og Terje den 11. mai. Vi benket oss rundt den trivelige utepeisen som var god \u00e5 ha, for sommervarmen hadde ikke kommet enn\u00e5. Pledd som Gerd hadde klare til oss og gortex holdt kulden ute. 15. juni var vi p\u00e5 vaffelorgie hos Gunnar og Berit. Flott sommerdag. Berit stekte vafler til den store gullmedalje, med to vaffeljern. Trivelig som alltid. P\u00e5 plenen sto 3 Harleyer og en tr\u00e5sykkel oppstilt. Alle i samme farge og design. Det imponerte oss\\! Fiskesuppe hos Hans i Sandefjord trakk ogs\u00e5 mange deltagere. HRCT Harley Rally Coordinator Trading Holdes i USA i januar Dir. Kjell deltar p\u00e5 kurset. HOT er fra 13 til 16. oktober i Sevilla, Spania. Det blir bestemt senere hvem som skal delta der.\n\n\n\n10 Grasrotandelen. Vi har 39 stk som bidrar med sin tipping i \u00e5r, og pr. 8. november har vi liggende kr. 7950,-...men det ligger an til \u00e5 bli pr ca kr nesten like mye som loddsalget i fjor. St\u00f8tten i fjor var p\u00e5 kr ,- p\u00e5 24 spillere. Det vil si at i fjor fikk vi 203 kr pr spiller, i \u00e5r ligger vi an til 254,- pr spiller...en stor TAKK til alle som bidrar p\u00e5 denne m\u00e5ten... og det uten at det koster noen av spillerne 5-\u00f8re...retter ogs\u00e5 en stor TAKK til Norsk Tipping. LOH. Vi hadde en samling p\u00e5 Eidsfoss kro i februar. I mars var vi p\u00e5 konsert med Reidar Larsen. S\u00e5 var vi p\u00e5 Tbg. brygge i april, hvor vi spiste middag. 17 til 19. september var \u00e5tte stykker av oss p\u00e5 hyttetur til Gaustablikk. De sprekeste gikk opp p\u00e5 Gaustatoppen. Vi m\u00f8tte chapterets medlemmer i Rjukan s\u00f8ndag og spiste lunsj f\u00f8r vi reiste hjem sammen. Neste \u00e5rs turer blir satt p\u00e5 kj\u00f8replanen som i \u00e5r. Nyutnevnelser til styret. Kari Anne er utnevnt til ass. LOH. Snurre Inge Kortg\u00e5rd er ass. Activity. \u00c5pen dag hos dealer. 24. april. Flott v\u00e6r og stort oppm\u00f8te. Salg av vafler og p\u00f8lser. Demo kj\u00f8ring av 2010 modellene. 8. juni var det igjen \u00c5pen dag. 11. september. Pr\u00f8vekj\u00f8ring av 2011 modeller. Ekstra aktiviteter i butikken. Flerdagsturer. Chapterets HOG venner tur til Vr\u00e5dal 22 til 24. mai. med flott felles kj\u00f8retur til Lysebotn. Ca. 80 deltagere. Knudehuletreffet 11 til 13. juni. Det var ca 92 stk p\u00e5 treffet, ca 30 Nordmenn hvorav ca 16 fra v\u00e5rt Chapter. P\u00e5 l\u00f8rdags kvelden ble det feiret 5 \u00e5rs jubileum for treffet, og festen var p\u00e5 en av Elveb\u00e5tene som gikk ut fra Silkeborg og mot Himmelberget. Det ble servert festmat. Levende musikk ombord. Jesperhus 27 til 29. august. 8 fra chapteret deltok. Pers hotell, Gol. 4 til 5. september. Ca. 28 deltagere. Vi startet ut fra HD-butikken i Sandefjord, kj\u00f8rte via Eikeren til Langebru hvor vi plukket opp resten av f\u00f8lget. S\u00e5 kj\u00f8rte vi opp Sigdal hvor vi n\u00f8t v\u00e5r picknick p\u00e5 turens h\u00f8yeste punkt, Nordre Kopseng, og kom ned i Hallingdal ved Bromma. Her ble vi m\u00f8tt av HOG-Venner som hadde v\u00e6rt p\u00e5 Pers siden fredag og som ble med p\u00e5 paraden inn til Gol. P\u00e5 Pers Hotell i Gol ble vi presentert for et fantastisk Buff\u00e8-bord. Etter frokost neste dag kj\u00f8rte vi ned til Nesbyen hvor vi tok av og kj\u00f8rte over til R\u00f8dberg. Etter middag i Veggli fortsatte vi ned Numedal. Ved Skollenborg delte vi lag og kj\u00f8rte videre hver til oss. Turen og festen var kjempe hyggelig og en fin samling p\u00e5 slutten av sesongen hvor alle fikk referat fra sommerens opplevelser. Solfesten. 23. til 24. januar p\u00e5 Straand Hotel, Vr\u00e5dal. Ca. 30 deltagere. (Neste Solfest blir avholdt p\u00e5 Straand hotell fra 12 til 13. februar).\n\n\n\n L\u00f8rdag 1. August 2015 kl. 14.00\") Innkalling til \u00e5rsm\u00f8te i TRONDRUDMARKA VEGSAMVIRKE SA NB\\! MERK DATO (Se side 2 for info\\!) L\u00f8rdag 1. August 2015 kl. 14.00 M\u00f8tested: Nyst\u00f8lkroken Kafe. Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling, valg av referent\n\n Slektsstevne for Ole L. og Gjertrud Aalmos etterkommere p\u00e5 Hitra, 3-4. juni 2011. Invitasjon og Program. Arrangementskomit\u00e9en for Slektsstevnet har gleden av \u00e5 innvitere alle etterkommere av Gjertrud og\n\n### Her er f\u00f8rste bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig tr\u00f8tte.\n\n Referat fra styrem\u00f8te Dato: 13.01.11 Sted: Hjemme hos \u00c5se Til stede: Ina, Jenny, Turid, \u00c5se, Lisbeth og Nina Sak 1 Gjennomgang av referat fra forrige styrem\u00f8te Hege M, ikke Heidi M som det st\u00e5r i referatet,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0414eec1-557f-4810-9d14-b0ce9c76b63f"}
{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/undertoey/tufte-bambusull-bukse-herre-50279881_BASE/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:26Z", "text": "Lange underbukser med silkemyk bambusviskose innside og en utside av 18,5 mikron tykk merinoull som b\u00e5de puster og holder deg varm.\u00a0  \n  \nI tillegg til \u00e5 v\u00e6re myk er bambusviskosen temperaturregulerende, den transporterer fukt vekk fra huden og reduserer vekst av luktskapende bakterier. For \u00e5 gi deg best mulig bevegelighet har vi snudd stoffpanelene p\u00e5 fremsiden av buksen og hevet bukselinningen bak s\u00e5 du kan b\u00f8ye, strekke og jobbe komfortabelt \u2014 uten trekk i sprekken.\u00a0  \n  \nFarge: gr\u00f8nn.\u00a0\n\nSpesifikasjoner\n\nLange underbukser med silkemyk bambusviskose innside og en utside av 18,5 mikron tykk merinoull som b\u00e5de puster og holder deg varm.\u00a0  \n  \nI tillegg til \u00e5 v\u00e6re myk er bambusviskosen temperaturregulerende, den transporterer fukt vekk fra huden og reduserer vekst av luktskapende bakterier. For \u00e5 gi deg best mulig bevegelighet har vi snudd stoffpanelene p\u00e5 fremsiden av buksen og hevet bukselinningen bak s\u00e5 du kan b\u00f8ye, strekke og jobbe komfortabelt \u2014 uten trekk i sprekken.\u00a0  \n  \nFarge: gr\u00f8nn.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e9d1d64-c98b-40da-a9ac-5b64d8d8d941"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/1991-12-13-919", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:55Z", "text": "## I\n\nI medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, \u00a7 8, jfr. \u00a7 10 og \u00a7 21, \u00a7 22 og \u00a7 23, er et barskogomr\u00e5de i Hvaler kommune i \u00d8stfold fylke, fredet som naturreservat ved kgl.res. av 13. desember 1991 under betegnelsen Lerdalen naturreservat.\n\n## II\n\nDet fredete omr\u00e5det ber\u00f8rer f\u00f8lgende gnr./bnr.: 50/3-4, 50/5, 50/7, 50/9, 50/11, 50/12-16-17, 50/15 og 50/18.\n\nReservatet dekker et areal p\u00e5 199 dekar, hvorav ca 110 dekar produktiv skog.\n\nGrensene for naturreservatet framg\u00e5r av kart i m\u00e5lestokk 1:5.000 datert Milj\u00f8verndepartementet desember 1991. Kartet og fredningsbestemmelsene oppbevares i Hvaler kommune, hos Fylkesmannen i \u00d8stfold, i Direktoratet for naturforvaltning og i Milj\u00f8verndepartementet.\n\nDe n\u00f8yaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka etter n\u00e6rmere anvisning fra forvaltningsmyndighetene.\n\n## III\n\nForm\u00e5let med fredningen er \u00e5 bevare:\n\n|    |                                                                    |\n| -- | ------------------------------------------------------------------ |\n| a) | en eldre, relativt lite p\u00e5virket granskog og god mark i kystsonen, |\n\n|    |                                                                                                   |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | en sprekkdal typisk for de kystn\u00e6re grunnfjellsomr\u00e5der ved Oslofjorden, med et intakt naturmilj\u00f8, |\n\n|    |                                                          |\n| -- | -------------------------------------------------------- |\n| c) | et omr\u00e5de med spesielle muligheter for naturopplevelser. |\n\n## IV\n\nFor reservatet gjelder f\u00f8lgende bestemmelser (jf dog pkt V-VI):\n\n|     |                                                                                |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------ |\n| 1\\. | Vegetasjonen, herunder d\u00f8de busker og tr\u00e6r, er fredet mot skade og \u00f8deleggelse |\n\nDet er forbudt \u00e5 fjerne planter eller plantedeler fra reservatet.\n\n|     |                                                                                                                                    |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiomr\u00e5der, er fredet mot skade og \u00f8deleggelse med de unntak som f\u00f8lger av pkt. V-VII. |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                              |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\. | Det m\u00e5 ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmilj\u00f8et, som f eks oppf\u00f8ring av bygninger, anlegg og faste innretninger, opplag av b\u00e5t, campingvogn o.l., framf\u00f8ring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for t\u00f8rrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utf\u00f8ring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilf\u00f8rsler, henleggelse av avfall, gj\u00f8dsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. |\n\nOpplistingen er ikke utt\u00f8mmende.\n\n|     |                                          |\n| --- | ---------------------------------------- |\n| 4\\. | Motorisert ferdsel til lands er forbudt. |\n\n## V\n\nBestemmelsene i pkt IV er ikke til hinder for:\n\n|     |                                                                                                                                                  |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| 1\\. | Gjennomf\u00f8ring av milit\u00e6r operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, sikrings-, oppsyns-, skj\u00f8tsels- og forvaltnings\u00f8yemed. |\n\n|     |                                                                                 |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\. | Vedlikehold av eksisterende tele- og elektrisitetslinje i nordenden av omr\u00e5det. |\n\n|     |                            |\n| --- | -------------------------- |\n| 3\\. | Tradisjonelt utmarksbeite. |\n\n|     |                            |\n| --- | -------------------------- |\n| 4\\. | Sanking av b\u00e6r og matsopp. |\n\n|     |                                            |\n| --- | ------------------------------------------ |\n| 5\\. | Jakt etter gjeldende lover og forskrifter. |\n\n## VI\n\nForvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til skoghygieniske tiltak i granskogen dersom dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre st\u00f8rre skader p\u00e5 omkringliggende skog.\n\n## VII\n\nForvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomf\u00f8re skj\u00f8tselstiltak for \u00e5 fremme fredningsform\u00e5let. Det kan utarbeides skj\u00f8tselsplan, som skal inneholde n\u00e6rmere retningslinjer for gjennomf\u00f8ring av skj\u00f8tselstiltakene.\n\n## VIII\n\nForvaltningsmyndigheten kan gj\u00f8re unntak fra fredningsbestemmelsene n\u00e5r form\u00e5let med fredningen krever det, samt for vitenskapelige unders\u00f8kelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller, dersom det ikke strider mot form\u00e5let med fredningen.\n\n## IX\n\nForvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges Fylkesmannen i \u00d8stfold.\n\n## X\n\nDisse bestemmelsene trer i kraft straks.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56f7507a-e5f1-4878-8475-036e11350349"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rive-del-av-b%C3%A6revegg-sette-opp-drager/197981", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:38:30Z", "text": "#   Anbud  Rive del av b\u00e6revegg, sette opp drager   \n\nRegistrert Dato: Fredag 07. Desember 2012\n\nVi skal pusse opp underetasje i v\u00e5r bolig fra 1975.  \nBolig har to etasjer hvor vegger i underetasje / kjeller best\u00e5r av leca / panel.  \nHer \u00f8nsker vi \u00e5 rive en b\u00e6revegg mellom kjellerstue og en bod, og f\u00e5 satt opp drager.  \nB\u00e6reveggen er 3,5 meter lang, bygd i leca, og st\u00e5r i husets lengderetning. Drageren m\u00e5 b\u00e6re vekten av 2. Etasjes gulvbjelker ( + loft).  \n  \n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 hele jobben, inklusive drager. Godkjent ansvarsrett er et krav.\n\n**Entrepren\u00f8r, Betongsaging, Murer, Snekker, St\u00e5larbeider\n\n**Ansvarsrett, B\u00e6revegg, Bolig, Kjeller, Kjellerstue, Loft, Vegger\n\n**Gjerdrum, Akershus\n\n## Sovealkove\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "010b3190-4436-405c-b588-4f53500ba136"}
{"url": "http://www.psykologforeningen.no/medlem/loenn-og-arbeidsvilkaar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:10:46Z", "text": "# L\u00f8nn og arbeidsvilk\u00e5r\n\n\n\nHer finner du informasjon om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r og sp\u00f8rsm\u00e5l \u00a0i grenselandet mellom regulering av arbeidsforholdet og faglig virksomhet.\u00a0\n\n\n\n\n\n## Utenlandsstudenter\n\nHelsedirektoratet har endret sin praksis for tildeling av lisens og autorisasjon. Vi\u00a0bist\u00e5r ber\u00f8rte medlemmer slik at de skal kunne ivareta sine interesser. De som trenger hjelp, oppfordres til \u00e5\u00a0 **ta kontakt med oss.**\n\n\n\n## Forsikring\n\nFagartikler og svar p\u00e5 vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l\u00a0om forsikring. For \u00f8vrige sp\u00f8rsm\u00e5l, kontakt Forhandlingsavdelingen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3ff4e67-8a8b-4c48-aed0-91669ba638b7"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/huset-du-elsket-tatiana-de-rosnay-9788242143174", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:31:26Z", "text": "| Innleser:        | Grundvig, Kirsti   |\n| Spilletid:       | 5:48               |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket         |\n| Spr\u00e5k:           | Bokm\u00e5l             |\n| Originaltittel:  | Rose               |\n| Oversatt av:     | Jensen, Kjell Olaf |\n##### Omtale Huset du elsket\n\n En gripende fortelling om en sterk og usedvanlig kvinne, i en tid med store ytre forandringer, om kj\u00e6rlighet og tilh\u00f8righet, og om viljen til \u00e5 sl\u00e5ss for det man har kj\u00e6rt. Paris, 1860-\u00e5rene: Den store byfornyelsen p\u00e5g\u00e5r for fullt. Gammel bebyggelse m\u00e5 vike plassen for \u00e5 gi plass til det praktfulle Paris vi kjenner i dag. Rose, en kvinne i 60-\u00e5rene har i hele sitt voksne liv bodd i huset som har v\u00e6rt i mannens familie i generasjoner. F\u00f8r mannen d\u00f8de lovet hun ham at hun skulle ta vare p\u00e5 hjemmet deres, men n\u00e5 har byfornyelsen n\u00e5dd deres kvartal og huset skal rives. Rose nekter \u00e5 forlate hjemmet. Hun bestemmer seg for \u00e5 kjempe til siste \u00e5ndedrag for \u00e5 redde huset som rommer s\u00e5 mange gode minner, men ogs\u00e5 en grusom hemmelighet som hun har tiet om i over tretti \u00e5r.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2b2f3fd-0348-47e2-a277-3a4ef753d7e2"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utskifting-av-vann-og-kloakkledning/205517", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:54Z", "text": "#   Anbud  Utskifting av vann og kloakkledning   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 19. Juli 2012\n\nFornyelse av vann og kloakkledning fra kommunal ledning og inn i bolig. Gravearbeid ca. 20 m ganske dyp gr\u00f8ft. N\u00f8dvendig \u00e5 sl\u00e5 opp kjellergulv for utskifting av ledninger. \u00d8nskelig med totalentreprise p\u00e5 jobben fra f\u00f8rste spatak til kjellergulv ferdig st\u00f8pt og asfaltert gate. Finnes ikke kommunale kart som viser ledningenes trase, gravemaskin m\u00e5 f\u00f8lge ledningene ut fra bolig. El. Kabel, Canal Digital og Skagerak fiber i umiddelbar n\u00e6rhet er kartlagt.\n\n**Maskinentrepren\u00f8r, Vann & avl\u00f8p\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad2f6d1d-2bfe-4dab-83ce-be8086da474d"}
{"url": "http://www.ving.no/flyforsinkelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:27Z", "text": "# Flyforsinkelse\n\n\n\nForsinkelser kan oppst\u00e5 og kan skyldes tekniske feil, v\u00e6rforhold eller opphopning av trafikken i luften. Eventuell tilslutning m\u00e5 derfor bestilles med gode marginer. Begivenheter som bryllup og viktige m\u00f8ter b\u00f8r ikke planlegges i n\u00e6r tilslutning til reisens start eller avslutning.\n\nVed forsinkelser m\u00e5 du forholde deg til informasjonen flyselskapet eller flyselskapets representant gir. Ving har ikke egen representant p\u00e5 flyplassene i Norge.\n\n### Forsinkelser p\u00e5 utreisen\n\nOm du har kj\u00f8pt en pakkereise og blir forsinket p\u00e5 utreisen, har du krav p\u00e5 kompensasjon om forsinkelsen er over 6 timer for reiser under 5 d\u00f8gn, 8 timer for reiser mellom 5 og 8 d\u00f8gn, eller 12 timer for reiser over 8 d\u00f8gn. Skyldes forsinkelsen tiltak fra luftfartsmyndighetene, eksepsjonelle v\u00e6rforhold, trengsel i luftrommet eller andre, lignende forhold arrang\u00f8ren eller transport\u00f8ren ikke kan ha innvirkning p\u00e5, fordobles fristene. (Alminnelige vilk\u00e5r for pakkereiser pkt 8.2f.V).\n\nDersom du har krav p\u00e5 kompensasjon utbetaler flyselskapet en dagsandel av reisens pris fratrukket forsikringer, rabatter og eventuelle tilleggsytelser.\n\nBerettiget kompensasjon sendes ut automatisk.\n\n*Merk - ved kj\u00f8p av \"kun flyreise\" har du ikke krav p\u00e5 denne kompensasjon som gjelder for pakkereiser.*\n\n### Forsinkelser p\u00e5 hjemreisen\n\nVed forsinket hjemkomst m\u00e5 den reisende selv vanligvis dekke taxiutgifter om man kommer for sent til fly, tog- eller bussforbindelser.\n\nEventuelle utlegg til tilslutning og/eller overnatting kan s\u00f8kes dekket av reiseforsikringen som vanligvis dekker slike utgifter.\n\nVed behov for en forsinkelseserkl\u00e6ring kan dette hentes ut her:  \nThomas Cook Airlines Scandinavia og Tui Fly Nordic.  \nFor andre flyselskap, ta kontakt med Ving.\n\n### Rettigheter i henhold til EU's r\u00e5dsforordning\n\nVed forsinkelser p\u00e5 2, 3 eller 4 timer og mer (avhengig av om det er innenfor eller utenfor EU, samt flyavstand) har flypassasjerer f\u00f8lgende rettigheter i henhold til EU's r\u00e5dsforordning 261/2004:\n\n  - M\u00e5ltider og forfriskninger. Obs \u2013 kun s\u00e5 lenge dette ikke forsinker flyet ytterligere. (Gjelder ikke for barn under 2 \u00e5r).\n  - 2 telefonsamtaler, normalt maks 2 min., 2 faks eller sende 2 mail.\n\n*\u2022 For alle flyvninger med avstand opp til 1500 km gjelder ovennevnte etter 2 timer.  \n\u2022 For alle flyvninger innenfor EU med avstand som er mer enn 1500 km gjelder ovennevnte etter 3 timer.  \n\u2022 For alle flyvninger utenfor EU med avstand som er mellom 1500-3500 km gjelder ovennevnte etter 3 timer.  \n\u2022 For alle flyvninger utenfor EU med avstand som er mer enn 3500 km gjelder ovennevnte f\u00f8rst etter 4 timer.*\n\n## Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar om flyforsinkelser\n\n### Ving har ikke egen representant p\u00e5 flyplassen, hvem kontakter jeg?\n\nVings flyselskap har avtale med SAS Ground Service p\u00e5 de fleste flyplassene i Norge. P\u00e5 Rygge har vi avtale med Norpart Handling. P\u00e5 Torp har vi avtale med Wider\u00f8e flyselskap. De vil s\u00f8rge for at du f\u00e5r informasjon i ventetiden og den forpleining du har krav p\u00e5.\n\n### Kan vi f\u00e5 komme til et hotell i ventetiden?\n\nDersom forsinkelsen trekker ut kan dette bli aktuelt. N\u00e6rmere beskjed om dette gis vanligvis p\u00e5 flyplassen.\n\n### Hvorfor f\u00e5r vi ikke mer informasjon om hva som skjer?\n\nDet er ikke alltid mulig tidlig under forsinkelsen \u00e5 si hvor lang den vil bli. I s\u00e5 fall oppgir flyselskapene en tid for ny informasjon. Der vil de informere om hva som eventuelt har v\u00e6rt mulig \u00e5 beslutte siden forrige informasjon ble gitt.\n\n### Jeg godtar ikke forsinkelsen og vil avbestille reisen.\n\nI henhold til EU-forordningen 2004-261 kan du trekke deg fra reisen om forsinkelsen er over 5 timer fra fastsatt avgangstid. Du har da rett til \u00e5 f\u00e5 refundert kostnaden for flyreisen, men ikke den \u00f8vrige delen av pakkerreisen (transport, hotell, m.m.) om du har kj\u00f8pt en pakkereise. Anslagsvis utgj\u00f8r flyreisen 30-50 % av reisens pris for fullpris reiser. Eksakt bel\u00f8p avklares med Ving.\n\n***Viktig*** - innsjekket bagasje er sikkerhetsklarert for flygningen. Dersom flyselskapet ikke ser seg i stand til \u00e5 hente den ut fra flyet m\u00e5 den ettersendes.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "022cdb1a-9ffc-4ee0-8ac0-966152bf470f"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Nye-mobilnett-ubrukelige-35612b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:48Z", "text": "# Nye mobilnett ubrukelige\n\nTelenor og NetCom bruker hundrevis av millioner p\u00e5 \u00e5 bygge ut et h\u00f8yhastighets mobilnett som er ubrukelige i dag.\n\nEinar H. Spang\n\n 5. nov. 2002 06:00 \n\nIf\u00f8lge konsesjonen skal nettene dekke 1,5 millioner brukere 1. desember. Apparatene som trengs finnes ikke.\n\nDet nye nettet er et ledd i et nytt verdensomspennende nett (UMTS). Forel\u00f8pig er det bare et par land i Asia som har f\u00e5tt tjenester p\u00e5 luften. I Europa venter alle p\u00e5 at Nokia, Ercisson og de andre store apparatprodusentene skal komme p\u00e5 banen med sine produkter.\n\n**Bygger etter tidsplan**\n\n\u2014 Jo da, vi bygger ut etter planen. Problemet er bare at det ikke finnes brukerterminaler som kan benytte seg av nettet - ut over en h\u00e5ndfull demonstrasjonsapparater vi selv har. De brukes til teknisk test av nettet, sier informasjonssjef Sigurd Sandvin i Telenor Mobil til Bergens Tidende.\n\n\u2014 I dag finnes det ikke ferdig utviklet utstyr. I fjor, da nettet ble \u00e5pnet etter tidsplanen i konsesjonen, sa jeg at vi regnet med at slike apparater kunne bli en aktuell julegave i \u00e5r. N\u00e5 m\u00e5 vi nok skyve p\u00e5 det. Forh\u00e5pentligvis vil det komme apparater med egenskaper og til en overkommelig pris innen sommeren til neste \u00e5r.\n\n\u2014 Hvem er det som er ansvarlig for forsinkelsen?\n\n**Telefonprodusentene sene**\n\n\u2014 Det er produsentene av apparatene. Utviklingstakten er nok rammet litt av den store depresjonen vi har hatt innen IT og ny teknologi,. I tillegg har det oppst\u00e5tt uforutsette problemer underveis. Derfor mener vi at det n\u00e5 vil v\u00e6re riktig om v\u00e5re politikere aksepterer at vi skyver den opprinnelige tidsplanen for full utbygging med 18 m\u00e5neder, sier Sandvin.\n\n\u2014 Er dere glade for forsinkelsene, slik at dere kan investere i et lavere tempo?\n\n\u2014 Nei, tvert om. Vi har allerede investert et tretalls hundre millioner, s\u00e5 for oss er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 begynne \u00e5 f\u00e5 inntekter p\u00e5 nettet s\u00e5 raskt som mulig. Derfor arbeider vi n\u00e5 aktivt med utvikling av et tjenestetilbud for n\u00e5v\u00e6rende l\u00f8sninger - og som kan utnytte h\u00f8yhastigheten til langt bedre tjeneste n\u00e5r apparatene kommer. Den siste tjenesten MMM (multi-medie-meldinger) er p\u00e5 denne m\u00e5ten en forl\u00f8per for hva som kan sendes som levende bilder direkte over det nye nettet.\n\n\u2014 Hvordan kan dere nedbemanne organisasjonen kraftig n\u00e5r dere skal utvikle tjenester og starte salget av et helt nytt produkt om s\u00e5 kort tid?\n\n\u2014 Dette er selvsagt en vanskelig balansegang. Vi er 1400 stykker igjen, og vi tror det er tilstrekkelig til \u00e5 greie l\u00f8ftet med h\u00f8yhastighetsnettet.\n\n**3,2 millioner om to \u00e5r**\n\nIf\u00f8lge den forpliktende utbyggingsplanen som er en del av konsesjonene til Telenor, NetCom og Tele2 s\u00e5 skal nettene dekke 3,2 millioner nordmenn i 2004.\n\nMens det opprinnelig var meningen at det skulle v\u00e6re fire helt selvstendige nett, s\u00e5 er det politisk \u00e5pnet for samarbeid om nettene i distriktene.\n\nF\u00f8rste desember skal operat\u00f8rene avmelde status til Post og Teletilsynet. I fjor fikk Tele2 p\u00e5pakning for at de ikke hadde holdt tidsplanen.\n\nStortinget har n\u00e5 henvendt seg til departementet for \u00e5 f\u00e5 en oversikt over utbyggingen. Det kan ligge i kortene at stortingskomiteen etter samtaler med utbyggerne har satt d\u00f8ren p\u00e5 gl\u00f8tt for en revidert tempoplan.\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e1e9f56-5fb1-46ac-b43c-84f6572b6f3b"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kunstmonografier-teori-histore/For-bare-stumpene/I9788202339647", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:36Z", "text": "Hva betyr egentlig \u00e5 ta luven fra, gj\u00f8re det skarpt, klare brasene, g\u00e5 for bare stumpene eller berge stumpene? Er det \u00e5 gi noen det glatte lag det samme som \u00e5 hudflette dem? Og hva vil det si \u00e5 runde middagsh\u00f8yden, skv\u00e6re opp, ta en spansk en og at noe g\u00e5r som hakka m\u00f8kk? Mange ord og uttrykke som \u2026   LES MER  brukes i vanlig talespr\u00e5k, har oppst\u00e5tt p\u00e5 sj\u00f8en. I denne boken tar Jon Winge oss med tilbake til milj\u00f8ene de kommer fra og knytter dem til liv og virke om bord i seilskipene, kulldamperne og vikingskipene. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Hva betyr egentlig \u00e5 ta luven fra, gj\u00f8re det skarpt, klare brasene, g\u00e5 for bare stumpene eller berge stumpene? Er det \u00e5 gi noen det glatte lag det samme som \u00e5 hudflette dem? Og hva vil det si \u00e5 runde middagsh\u00f8yden, skv\u00e6re opp, ta en spansk en og at noe g\u00e5r som hakka m\u00f8kk? Mange ord og uttrykke som brukes i vanlig talespr\u00e5k, har oppst\u00e5tt p\u00e5 sj\u00f8en. I denne boken tar Jon Winge oss med tilbake til milj\u00f8ene de kommer fra og knytter dem til liv og virke om bord i seilskipene, kulldamperne og vikingskipene.  \n\nEmner: Norsk spr\u00e5k Sj\u00f8fartshistorie\n\n\nFor bare stumpene, arven fra de hvite se... Jon Winge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4dd761a-59aa-4f51-b6b3-ebe9382e4163"}
{"url": "https://snl.no/Kols%C3%A5s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:13Z", "text": "    Svein Askheim\n\n\n\nKols\u00e5s, tettsted og skogkledd \u00e5s i B\u00e6rum kommune, Akershus; ca. 15 km vest for Oslo.\u00a0Fra\u00a0Kols\u00e5stoppen er det panoramautsikt over\u00a0Indre Oslofjord.\n\n## Geologi og landformer\n\nKols\u00e5s\u00a0er geologisk typeomr\u00e5de for bergarter fra\u00a0\u00a0karbon\u2013\u00a0og\u00a0\u00a0permtiden.\u00a0Kols\u00e5s' profil er karakteristisk for\u00a0Oslofeltets\u00a0lava\u00e5ser. Lavastr\u00f8mmene, som st\u00f8rknet til hardt berg, la seg over eldre lag av l\u00f8sere berg og beskyttet dem mot erosjon. S\u00e5ledes er\u00a0de bratte stupene\u00a0\u00f8st, s\u00f8r og vest for Kols\u00e5s dannet.\n\nFra foten av Kols\u00e5s, ved\u00a0Gjettum\u00a0stasjon og oppover, finnes f\u00f8lgende geologiske lag: kambrosilurisk leirskifer og kalkstein, r\u00f8dbrun sandstein fra yngste silur og overgang til devon, dernest r\u00f8d permisk skifer og konglomerat. Over dette hviler de permiske lavabergartene, f\u00f8rst gr\u00e5svart basalt og \u00f8verst den karakteristiske\u00a0rombeporfyr.\n\nSett fra \u00f8st og vest danner \u00e5sen to topper, en nordre p\u00e5 379 moh. og en s\u00f8ndre med en meget bratt skrent mot s\u00f8r. S\u00e6rlig fra toppen av stupet i s\u00f8r (342 moh.) er det vid utsikt over B\u00e6rum og Oslofjordens indre basseng.\n\nKols\u00e5s er mye benyttet som treningsplass for\u00a0fjellklatrere. Kols\u00e5s Klatreklubb ble etablert 1967. Slal\u00e5mbakke p\u00e5 nordsiden; Kols\u00e5sbakken.\n\nKols\u00e5s med tilst\u00f8tende omr\u00e5der (D\u00e6livannet) er landskapsvernomr\u00e5de med fire naturreservater og plante- og dyrelivsfredninger.\n\n## Bosetning\n\nVillabebyggelse, s\u00e6rlig fra tiden etter den annen verdenskrig. Kols\u00e5s tilh\u00f8rer\u00a0Levre delomr\u00e5de i B\u00e6rum kommune med mer enn 5000 innbyggere.\u00a0Levre\u00a0ble ryddet i eldre\u00a0jernalder\u00a0og var f\u00f8rst en del av\u00a0Bergheim.\u00a0\u00a0Innbyggertallet steg markert p\u00e5 1960-tallet etter etableringen av NATO-anlegget.\n\n## Samferdsel\n\nVed foten under stupet i s\u00f8rvest er endestasjon for Kols\u00e5sbanen fra Oslo. Her er det ogs\u00e5 bussforbindelse til\u00a0Majorstua i Oslo via Bekkestua, og bussforbindelse til Oslo sentrum via\u00a0Sandvika.\n\n## N\u00e6ringsliv\n\nKols\u00e5s Hagesenter ligger p\u00e5\u00a0Nordre Levre g\u00e5rd. Kols\u00e5s senter. Vinmonopolet.\n\n## Offentlig virksomhet m.m.\n\nP\u00e5 Kols\u00e5s ligger brannstasjon og filial av Asker og B\u00e6rum politikammer. Kols\u00e5s Skisenter. KIF-hytta.\u00a0Inne i fjellet l\u00e5 inntil 1994 hovedkvarteret for NATOs nordkommando. Kols\u00e5s tilh\u00f8rer Helgerud prestegjeld.\n\n### 8\\. april 2009 skrev David Olsen\n\n### 8\\. april 2009 svarte Svein Askheim\n\nJeg har lagt til tettsted helt f\u00f8rst, selv om det ogs\u00e5 er nevnt helt til slutt. Takk for din kommentar. mvh Svein\n\n### 12\\. januar 2011 svarte Svein Askheim\n\nN\u00e5 har jeg omredigert hele artikkelen i henhold til mal for stedsartikler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a479f328-1379-422d-8954-a24f786eb32b"}
{"url": "http://kreativimpulsiv.blogspot.com/2011/05/naleputer-og-ein-paminnelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:13Z", "text": "\n\nKreativ og elske \u00e5 v\u00e6rr impulsiv\n\n## E kreativ og elske \u00e5 v\u00e6rr impulsiv\n\n  \n\n    \n\n## s\u00f8ndag 22. mai 2011\n\n### N\u00e5leputer og ein p\u00e5minnelse\n\n  \n\nHar laga litt n\u00e5leputer te Norgesglass eg i dag.\n\nEg har f\u00e5tt n\u00e5ken foresp\u00f8rsler fra folk som vil kj\u00f8pe dei\n\nitte \u00e5 ha sett dei eg solgte p\u00e5 markedet.\n\n  \nN\u00e5 e det jo veldig upraktisk \u00e5 sende Norgesglass i posten,\n\nog s\u00e5nne glass e jo \u00e5 f\u00e5 tak i over heile landet.\n\nEg tenkte derfor at det kunne v\u00e6rr ein id\u00e8 \u00e5 selge kun disse putene?\n\n  \n\n\n  \nD\u00e5 tenkte eg folk evt. kan lakkere ringene sj\u00f8l,\n\neller beholde den originale.\n\nFremst ser d\u00e5kke baksida av n\u00e5leputa (med retro tapet).\n\n\u00a0\n\n\n  \nEg tenkte i tilfelle 45 kr per stk og 4 stk for 150 kr.\n\n  \n\n\n  \n\n**E det interesse for det?**\n\nD\u00e5 legge eg i tilfelle ut for salg p\u00e5 Krempulsiv.\n\nHvis ikkje s\u00e5 spare eg det te ein aen anledning :o)\n\n  \n\nEg vil og minne om bloggtreffet v\u00e5rt i T\u00f8nsberg f\u00f8rstkommende tirsdag.\n\nForel\u00f8pig e det meg, Rosa (Rosa i byen),\n\nIda Susanne (Sukkert\u00f8y for \u00f8yet),\n\nLykkeliten (Lykkelitens boble) og Ida (Interi\u00f8rdrops).\n\n  \n\n**ALLE** e sj\u00f8lsagt hjertelig velkomne te \u00e5 v\u00e6rr med,\n\ns\u00e5 gi et lite vink hvis du har lyst te \u00e5 tilbringa n\u00e5ken skravletimar med oss.\n\nMe e absolutt ikkje skumle, trur eg... ;o)\n\n  \n\n  \nN\u00e5 har eg forresten f\u00e5tt tebake mailkontoen min og,\n\ns\u00e5 eg har ordna pakker te den store gullmedaljen i dag\n\nsiden eg har f\u00e5tt tebake adressene d\u00e5kkas.\n\nBedre seint enn ikkje...?\n\nDen mailadressa komme ikkje te \u00e5 bli brukt m\u00e6rr,\n\ns\u00e5 n\u00e5 har eg litt av ein jobb med \u00e5 overf\u00f8re informasjon ja...\n\n\\*sukk\\*\n\n  \nEg h\u00e5pe verkelig ikkje at detta har f\u00f8rt te problemer for andre enn meg sj\u00f8l.\n\n  \nNamas te  kl. \n20:42              \n\n#### 19 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLykkeliten sa...\n\nS\u00e5 godt at du har f\u00e5tt tilbake mailidentiteten din\\!  \n  \nJeg gleder meg til treff p\u00e5 tirsdag, men du, n\u00e5r og hvor skal vi m\u00f8tes.  \nDet har g\u00e5tt i glemmeboken her hos meg.....  \n  \nS\u00e5nn er det \u00e5 bli gammel, nare s\u00e5 du vet det ;-)  \n  \nKlem Lykkeliten\n\n s\u00f8ndag, 22 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nTr\u00e5dsnella sa...\nOh det var godt \u00e5 h\u00f8re at identiteten var p\u00e5 plass igjen.  \n  \nN\u00e5leputene var kjempekule og kj\u00f8per gjerne en om det kommer i et stoff som passer inn i syhj\u00f8rnet mitt ;) dette var jo en genial gaveide ogs\u00e5 til kreative mennesker ;)  \n  \nJeg har give away p\u00e5 bloggen min n\u00e5, min aller f\u00f8rste ;) velkommen om du vil.. hihi  \n  \nSilje\n\n s\u00f8ndag, 22 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nGodt \u00e5 h\u00f8re du er i rute med identen din, ble redd da jeg leste etter tapte innlegg her.  \nSmart med n\u00e5leputer p\u00e5 dette viset, og at du selger bare \"toppen\".  \nha ei fin uke, klem fra meg;)\n\n s\u00f8ndag, 22 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nJune sa...\n\nhei du:)  \nska sei du styre p\u00e5 alts\u00e5\\! s\u00e5 massemasse fint du har lagt\\!\\!\\!\\! s\u00e5g sinnsykt kjekt ud:) har mye \u00e5 gleda meg t n\u00e5r eg f\u00e5r litt fritid tbage;)  \n\u00e5 heheh, fekk og denne her l\u00f8gne mailen fra \"deg\", sj\u00f8nnte fort d va n\u00e5ge tull d\u00e5;)  \nknib:))\n\n s\u00f8ndag, 22 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nIda Susanne sa...\n\nHimla godt det ordnet seg...  \nHUFF :/  \n  \nMORRO med treff, gleeeeder meg :)\n\n s\u00f8ndag, 22 mai, 2011    \n\n\n\n\n\n  \nN\u00e5leputene dine var festlige og ga meg en ide til noe jeg skal bruke noen andre glass med lokk som jeg har.  \n  \nKlem\n\n s\u00f8ndag, 22 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nWilhelmine sa...\n\nGodt det ordner seg med mailen din da. Kos deg masse i T\u00f8nsberg, nydelige sm\u00e5 puter til Norgesglassene;) Me like;)\n\n s\u00f8ndag, 22 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nDet blir stas og m\u00f8tes\\! :)  \nGleder veldig...  \nN\u00e5lputene var kjempefine, det kommer nok til \u00e5 sl\u00e5 an som bare det\\! :)  \n  \nSees til tirsdag\\!  \nKLEM\n\n s\u00f8ndag, 22 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nRosa sa...\n\nHei snuppa\\!  \n  \nTenk, n\u00e5 er det under 48 timer igjen\\!\\!\\! Har skikkelig sommerfugler i magen jeg, hihi:-)  \nGleder meg VELDIG\\!  \nSender deg en mail p\u00e5 fb i morgen, n\u00e5 M\u00c5 jeg bare finne senga, det tar p\u00e5 med feiring;-)  \n  \nStor klem, Rosa\n\n s\u00f8ndag, 22 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nKristin Kreativius sa...\n\nGeniale n\u00e5leputer\\!\\!\\! Trur du kommer til \u00e5 f\u00e5 solgt de jeg Namaste\\! Tenk \u00e5 f\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 bloggetreff da\\! Med alle de fine damene\\! sukk:)  \n  \nGodt \u00e5 h\u00f8re at det ordna seg med mailen din\\!  \n  \nGod ny uke til deg:) klemmer:)\n\n s\u00f8ndag, 22 mai, 2011    \n\n\n\n mandag, 23 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nE.R.R.Y sa...\n\nDe \u00e4r s\u00e5 fina, synd att det inte finns n\u00e5gra Norgesglass h\u00e4r i Sverige. :P\n\n mandag, 23 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nBerit sa...\n\nFlott at id en er i orden. Kjempesmart med norgesglass som n\u00e5lepute.Ha en fortastt god kveld\n\n mandag, 23 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nMaria Isabel sa...\n\nHei p\u00e5 deg\\!\\! Tuuusen takk for kjempehyggelig kommentar\\!  \n  \nJa, herregud, jeg sliter med \u00e5 stikke innom alle bloggene, og alle er jo super bloggere, som legger inn nytt hver dag\\!\\!\\! Det kunne v\u00e6rt en heltidsjobb bare \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 bloggene jeg f\u00f8lger, hehe :)  \n  \nMorro \u00e5 sy ja, men syns det er litt skummelt ogs\u00e5, for jeg har absolutt ingen ferdigheter, blir nok litt lettere n\u00e5r jeg blir tryggere p\u00e5 enkelte ting. Har noen ting jeg har tenkt tiol \u00e5 sy fremover, s\u00e5 da f\u00e5r vi se hvordan det g\u00e5r, hihi :)  \n  \nJa det der med identitetstyveri er noe orntli' herk\\!\\!\\!\\! Jeg har slitt som &%\u00a4\\#\"&&/ for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 slette kontoen min.. har tatt meg 2 \u00e5r.. og bare fordi jeg er redd for \u00e5 \u00e5pne den igjen, s\u00e5 t\u00f8r jeg ikke sjekke om den er slettet helt\\!\\! Men jeg har slette alt p\u00e5 den.. s\u00e5 uansett s\u00e5 f\u00e5r man ikke brukt den til noe.. Men absolutt ikke morro\\!\\!  \n  \nJa blir morro \u00e5 se hva du syr p\u00e5 fremover, f\u00e5r l\u00e6re litt av deg jeg da, hehe :)  \n  \nHa en flott uke videre :)  \n  \nKlem fra Maria Isabel \")\n\n mandag, 23 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nSiw Aina sa...\n\nEn ny genial id\u00e8 fra deg :)  \nJeg f\u00f8ler jeg har g\u00e5tt glipp av s\u00e5 mye her inne den siste tiden, masse som skjer rundt om i de forskjelleige bloggene \"mine\".  \nH\u00e5per alt er bra med deg og dine. Skulle \u00f8nske jeg bodde n\u00e6rme nok til \u00e5 delta p\u00e5 bloggtreff...  \n  \nKlem\n\n mandag, 23 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nT\u00f8vsjur sa...\n\nHei p\u00e5 d\u00e6I\\!  \nS\u00c5 godt at du har f\u00e5tt fiksa mailen din da. Fikk en koselig mail fra din adresse der du lurte p\u00e5 om \u00e6i kunne overf\u00f8re en stor summ penger, for du va i malaysia og hadde blitt rana eller n\u00e5 s\u00e5nt..:)  \n  \nLike s\u00e5 godt n\u00e5lpytan dine. de e kj\u00e6mpefine:)  \nkl\u00e6m\n\n tirsdag, 24 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nVil bare si tusen takk for utrolig hyggelig kveld\\!  \nGa mersmak ;).  \nKlem Madel\u00e9n\n\n onsdag, 25 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nIda Susanne sa...\n\n:(((  \nJA,ER syk :///  \n...l\u00e5 \u00e5 sutret i hele g\u00e5r,og enda mer idag n\u00e5r jeg h\u00f8rer hvor koselig det var\\!\\!  \nS\u00e5 koselig\\!\\!\\!  \nH\u00e5per virkelig vi f\u00e5r til \u00e5 treffes igjen SNART\\!  \n\\*dobbeltsukk\\*\n\n onsdag, 25 mai, 2011    \n\n\n\n\n\nGunn sa...\n\nJeg vil kj\u00f8pe\\! + Vet du hva jeg skulle gjerne ha hatt..?  \n  \nS\u00e5nne lakkerte ringer til Norgesglass :)  \n  \nKan sikkert lett fikse det selv, men har ikke maling og slikt, s\u00e5 om du er interessert i \u00e5 selge s\u00e5 kj\u00f8per jeg\\! :)\n\n torsdag, 26 mai, 2011    \n\n## Manglende bilder/Missing Photos\n\nJeg har klart \u00e5 slette alle bildene p\u00e5 bloggen min fra f\u00f8r mai 2013. Det er derfor det mangler bilder fra de fleste innlegg.  \n  \nI have managed to delete all photos from my blog before May 2013. That is why so many photos are missing.  \n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d9f4958-aaf1-40b7-9efe-0bb5e8554962"}
{"url": "http://flybillig.info/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:10:02Z", "text": "## Reis smart\n\n**Mange tenker mye p\u00e5 \u00f8konomi n\u00e5r de skal planlegge ferien sin. Internett har gjort det veldig enkelt for de som er ute etter \u00e5 finne best mulig fly og hotell til lavest mulig pris. Det finnes utallige s\u00f8kemotorer som gj\u00f8r det mulig \u00e5 finne charterturer, pakkereiser eller opplevelsesferier til en billig penge, eller eventuelt \u00e5 bestille fly og hotell hver for seg.**\n\n****\n\nHar du is i magen og er litt t\u00e5lmodig, kan du komme over noen sv\u00e6rt rimelige fly- og hotellpakker p\u00e5 s\u00e5kalte restplassider p\u00e5 internett. Dette er ofte pakker med avreise i l\u00f8pet av noen dager, s\u00e5 det er en fordel \u00e5 v\u00e6re litt fleksibel. Det aller billigste her er \u00e5 reise uspesifisert. Da kan du f\u00e5 en ukes ferie for rundt tusenlappen, men du kan ogs\u00e5 risikere \u00e5 havne p\u00e5 et d\u00e5rlig hotell langt unna by og strand. S\u00f8ker du p\u00e5 spesifiserte reiser, vil det koste litt mer, men da vet du i hvert fall hvor du havner.\n\nMange foretrekker \u00e5 bestille fly og hotell hver for seg. De fleste flyselskap har en lavpriskalender p\u00e5 nettsiden sin. Her kan du velge reisem\u00e5l og m\u00e5ned, s\u00e5 f\u00e5r du en oversikt over hvilke dager det er billig \u00e5 fly. Er du heldig, kan du f\u00e5 flyturer s\u00e5 billig som 500 kroner tur/retur.\n\nDet finnes nok av s\u00f8kemotorer p\u00e5 hoteller ogs\u00e5. Bare legg inn dato, samt hvilken by du \u00f8nsker opphold i, s\u00e5 f\u00e5r du opp utallige forslag. Om du sorterer etter pris, havner de billigste hotellene \u00f8verst, og slik er det lett \u00e5 finne det hotellet som passer din lommebok.\n\nDet g\u00e5r jo ofte mye penger p\u00e5 mat og drikke n\u00e5r man er p\u00e5 ferie. Her kan en reiseh\u00e5ndbok komme godt med. Slike b\u00f8ker inneholder ofte forslag til restauranter i alle prisklasser og man kan velge ut en av de rimeligste, hvis man \u00f8nsker \u00e5 spare inn litt penger p\u00e5 mat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edc2f824-6e76-49b1-a82f-44890c9972dc"}
{"url": "http://historienet.no/utforskning/oppdagerferder/erobringen-av-det-frosne-kontinentet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:42Z", "text": "# Erobringen av det frosne kontinentet\n\n## Grekerne forestilte seg i antikken at de s\u00f8rlige breddegrader skjulte et varmt og frodig kontinent. Fr\u00e5dende hav, pakkis som knaker og mer enn 50 minusgrader \u00f8dela dr\u00f8mmen. Likevel kastet eventyrere seg ut i jakten p\u00e5 det s\u00f8rlige kontinentet \u2013 alltid med livet som innsats.\n\n18\\. august 2015 av Else Christensen \n\n\\#Ross \\#Sydpolen \\#Polarekspedisjon \\#Antarktis \\#Amundsen \\#Cook \\#Scott \\#Weddell\n\n \nJernpansrede skip lastet med rikelig proviant stevner ut for \u00e5 finne den sagnomsuste sj\u00f8veien nord for Amerika. Men i stedet for \u00e5 finne Nordvestpassasjen, forsvinner ekspedisjonen sporl\u00f8st. En rekke redningsskip og forskere har helt frem til moderne tid fors\u00f8kt \u00e5 finne ut hva som ble skjebnen til kaptein Franklins siste ekspedisjon.\n\n\n\n## Forsvunnet polarskip funnet etter 168 \u00e5r **\n\n\n\n## Columbus' fjerde reise ble hans st\u00f8rste fiasko **\n\nTi \u00e5r etter oppdagelsen av Amerika har Columbus' titler, rikdom og \u00e6re druknet i fiaskoer. Men i 1502 \u00e5pner det seg en mulighet. Den aldrende sj\u00f8fareren vet at det blir hans siste sjanse til \u00e5 finne sj\u00f8veien til India.\n\n\n\n## Kristoffer Columbus: Den g\u00e5tefulle oppdageren **\n\n## Erobringen av det frosne kontinentet **\n\nGrekerne forestilte seg i antikken at de s\u00f8rlige breddegrader skjulte et varmt og frodig kontinent. Fr\u00e5dende hav, pakkis som knaker og mer enn 50 minusgrader \u00f8dela dr\u00f8mmen. Likevel kastet eventyrere seg ut i jakten p\u00e5 det s\u00f8rlige kontinentet \u2013 alltid med livet som innsats.\n\n\n\n## Vitus Bering: Den siste ferden **\n\nI 1741 legger Vitus Bering ut p\u00e5 karrierens verste oppgave. Han er kommand\u00f8r i den russiske marinen, skal kartlegge Amerikas vestkyst og \u00e5pne for imperiets vekst \u00f8stover. Men storm, skj\u00f8rbuk og udugelige offiserer gj\u00f8r ekspedisjonen til et mareritt.\n\n\n\n## The Herald sto bak katastrofal polarekspedisjon **\n\nLeserne slukte artiklene om en ekspedisjon til Nordpolen som fant sted i 1879-1882. Avisen New York Herald hadde finansiert turen og fikk fullt utbytte - selv om deltakerne aldri n\u00e5dde Nordpolen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe16e428-d226-43a8-b983-b353760f728a"}
{"url": "http://radioh.no/kjoper-flyseter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:49Z", "text": "\n\n# Kj\u00f8per flyseter\n\n### Da kan det igjen bli 15 rotasjoner i uken mellom S\u00f8rstokken og Oslo, men da m\u00e5 det legges inn 3-5 millioner kroner.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 17.02.2017 14:12:04\n\nSunnhordland Lufthavn AS og eierne, Stord kommune (79 %) og Hordaland Fylkeskommune (21%) m\u00e5 legge 3 til 5 millioner kroner p\u00e5 bordet for \u00e5 kj\u00f8pe flyseter.\n\nF\u00f8rst da kan det igjen bli 15 rotasjoner i uken mellom S\u00f8rstokken og Oslo.\n\nFor tiden er det 11 rotasjoner med Stordflyet, og starten p\u00e5 \u00e5ret har tidvis v\u00e6rt t\u00f8ff og turer har g\u00e5tt med tap, melder Stordnytt.\n\nDisse opplysningene ble if\u00f8lge avisa lagt frem for Stord kommunestyre torsdag.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d2aeecb-be53-4a73-8394-5907cb617cdd"}
{"url": "https://heltgreipoesi.wordpress.com/2014/09/16/min-kone-og-mitt-liv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:17Z", "text": "# Helt grei poesi\n\n## Egne og andres dikt\n\n\n\n16\\. september 2014 by esalen\n\n# Min kone og mitt\u00a0liv\n\nI september 2014 f\u00f8dte vi v\u00e5rt f\u00f8rste barn. Dette er hun jeg gjorde det med. Diktet er skrevet 3. desember 2011, det blir lagt ut og tilbakepostet 18. november, 2014. Det er dikt nummer ni i den uh\u00f8ytidelige samlingen Lyrikk11. Velbekomme \u2013 og takk til henne som gir meg de gleder og den lykke som er viktigst for meg\\!\n\n**Min kone og mitt liv**\n\nJeg kunne valgt meg et bedre liv\n\nog et bedre sted \u00e5 v\u00e6re\n\nVerden kunne v\u00e6rt bedre tror jeg\n\nBedre i tankene er det.\n\n\u00a0\nMen der ute i vinden og regnet og kulden\n\ner hun som er blitt min kone.\n\nOg ingenting er bedre, tror jeg\n\nTankene gj\u00f8r ikke noe.\n\n\u00a0\nFor hun er bedre enn \u00e5 tenke seg henne.\n\nOg bedre er alt n\u00e5r hun er hjemme.\n\nDet er av de ting jeg aldri m\u00e5 glemme\n\nJeg har gjort et valg \u2013 og valget er henne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42c12cb2-728a-4ddb-9b9c-ae44d5c0ab06"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/La%20Defense+hoteller-hotels/adagio-city-la-defense-esplanade", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:42Z", "text": "##  Adagio La D\u00e9fense Esplanade - Beskrivelse\n\n Adagio La D\u00e9fenseLes mer  Esplanade har alle fasiliteter som man kan forvente av et trestjerners hotell i La Defense: Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Businessenter, Vaskeri, Frokost via romservice, Ekspress inn-/utsjekking, Helt r\u00f8ykfritt, Aircondition. Etablissementet er fortrinnsvis av typen Luksus. Det ligger i La D\u00e9fense 10 syd\u00f8st i La Defense, bare 10 minutter til fots fra sentrum.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Slapp av i hotellets massasje.Dette hotellet har f\u00e5tt karakteren 4 av 5 fra tidligere reisende.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: tilpasset rullestol.Dette hotellet er del av ADAGIO City Aparthotel-kjeden. Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering.   \n\nAdagio La D\u00e9fense Esplanade type(r): **Familie** ,**Leilighetshotell** ,**Luksus**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **ADAGIO City Aparthotel\u2122**\n\n##  Adagio La D\u00e9fense Esplanade fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f8d3b30-0e37-4964-a5b8-d4150207212c"}
{"url": "http://www.restplass.no/Reise-Thailand-Syd-Thailand-Koh+Samui-Bophut", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:31Z", "text": "\n\n# \\- Sjarmerende thailandsk landsby og prisfornuftige hoteller\n\nHotellene Ibis Samui Bophut (3-star), The Waterfront (3-star) og Bo Phut Resort & Spa (4-star) er meget gode kj\u00f8p. \u00c6rverdige Six Senses Samui (5-star) er i toppklassen, mens vakre Melati Beach Resort & Spa (5-star) har veldig gode tilbakemeldinger.\n\nBophut har sett en rivende utvikling de siste \u00e5rene, men i motsetning til Chaweng s\u00e5 har det v\u00e6rt en klar strategi bak det hele. Bophut satser mer p\u00e5 par og unge familier. Mye av den opprinnelige Thai-kinesiske sjarmen er beholdt p\u00e5 tross av at flere nye hoteller har sett dagens lys. En 2 kilometer lang strand er popul\u00e6r selv om vannet til tider kan v\u00e6re noe uklart.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c7b297a-c795-42d9-829c-d979a9dc7d3a"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_historie-vg2-.-arbeidsbok-kristin-fossum-9788202267292", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:16Z", "text": "| Forfatter:    | Kristin Fossum  |\n| Innbinding:   | Heftet          |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2007            |\n| Antall sider: | 116             |\n| Forlag:       | Cappelen Damm   |\n| Spr\u00e5k:        | Nynorsk         |\n| ISBN/EAN:     | 9788202267292   |\n| L\u00e6replan:     | Kunnskapsl\u00f8ftet |\n| Fag:          | Historie        |\n| Niv\u00e5:         | Vg2             |\n| Komponent:    | Arbeidsbok      |\nI arbeidsboka finner l\u00e6rere og elever tilleggsstoff og flere aktiviteter. Arbeidsoppgavene tar samlet sikte p\u00e5 \u00e5 oppfylle ferdighetskravene i l\u00e6replanen: kritisk vurdering av kilder, bruk av digitale verkt\u00f8y til presentasjon av historiske personer og hendinger, dr\u00f8fting av historiske forklaringer, og hva som ligger bak inndelingen av historien i perioder. Noen arbeidsoppgaver knytter historiske hendinger til v\u00e5r egen tid og skaper forst\u00e5else for sammenhenger i historien.\n\n**Forfatterne** er Kristin Fossum, Tor Arne Myhrvold og Ellen Ugland, aller er erfarne historiel\u00e6rere med lang erfaring fra undervisning i historie.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9867e1d4-0cc7-41b1-ae9c-1a47bd6b92cd"}
{"url": "https://snl.no/disposisjonsprinsippet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:26:09Z", "text": "# disposisjonsprinsippet\n\nDisposisjonsprinsippet, i sivilprosessen den grunnsetning at en domstol ikke kan tilkjenne saks\u00f8keren mer enn han har p\u00e5st\u00e5tt eller avgj\u00f8re krav som ikke er reist i saken, jfr. \u00a7 11-2 f\u00f8rste ledd i tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90. Prinsippet er bare gjennomf\u00f8rt fullt ut n\u00e5r partene har fri r\u00e5dighet over saksforholdet. Disposisjonsprinsippet har sammenheng med forhandlingsprinsippet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Disposisjonsprinsippet. (2011, 4. november). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/disposisjonsprinsippet.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c94a7a0-8b7a-4e7c-a55e-2a6df9917229"}
{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/om-sas-og-tilbudspriser-tilbud-denne-helgen.1094/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:15Z", "text": "Tr\u00e5d i 'SAS EuroBonus' startet av Bizflyer, 26. april 2014.\n\n1.   \n    > SAS reklamerer med turer fra Kristiansand til blant annet Frankfurt for \"fra kr 469,- en vei\".  \n    >   \n    > Reiseperiode er 5 mai til 31 des.  \n    >   \n    > Jeg har n\u00e5 g\u00e5tt gjennom hele perioden, og det billigste man kan f\u00e5 retur p\u00e5 er kr 684 kr. Det finnes ingen returbilletter til 469 kr.  \n    >   \n    > Det finnes utreise enkelte dager til 469, men ingen retur. Om dette er lov eller ikke skal jeg ikke ha sagt. Men jeg synes det er d\u00e5rlig \u00e5 reklamere for dette uten \u00e5 tilby ogs\u00e5 retur for denne prisen.  \n    >   \n    > Her b\u00f8r SAS ta selvkritikk. Dette er for d\u00e5rlig\\!\\!\\!  \n    >   \n    > Hva mener dere?\n    > \n     Bizflyer, 26. april 2014 \n    \n    \\#1\n    \n2.   \n    \n    ### Superhai *Brigadier*\n    \n    > Jeg ser ingen steder i kamapanjen at det annonseres noe som helst i retningen Frankfurt til Kristiansand, eller at det er nevnt noe om retur. De p\u00e5lagte avgiftene fra Tyskland er ogs\u00e5 vesentlig h\u00f8yere enn fra Norge (ca 200 kr h\u00f8yere).\n     Superhai, 26. april 2014 \n    \n    \\#2\n    \n    > J\u00f8rgen skrev:: \n    > > Jeg fant til gjengjeld tur til London til 269,-  \n    > > Returen dyrere dog (549,-)\n    > UK har ogs\u00e5 h\u00f8ye avgifter for avreise fra landet, som Tyskland. (Ser at BAs standard-priser fra OSL-LHR-OSL er hhv. 372 kr og 63GBP, og returen ligger p\u00e5 det jevne noe h\u00f8yere enn til London). Berlin er p\u00e5 390 kroner fra Berlin til Oslo, mens OSL-BER ligger p\u00e5 269 som laveste.\n    > \n     AndersB, 26. april 2014 \n    \n    \\#5\n\n6.   \n    \n    ### AndersB *Reisende*\n    \n     AndersB, 26. april 2014 \n    \n7.   \n    > Hele poenget mitt er at man kun finner prisen p\u00e5 utreise, og at hjemreisen er betydelig dyrere.  \n    > Trodde man hadde v\u00e6rt igjennom denne markedsf\u00f8ringsmetoden tidligere.  \n    > Ellers er det jo enkelt for flyselskapene \u00e5 reklamere med utreise til 99 kr og s\u00e5 priser man returen til 2990 kr som et minimum.  \n    > Hvis ikke dette er villedende reklame vet ikke jeg.  \n    >   \n    > Var jo iallefall en del snakk om Ryanairs reklame hvor de reklamerte med billetter til noen f\u00e5 kroner. Men det var jo kul krampe \u00e5 finne noen billetter til denne prisen.\n    > \n     Bizflyer, 26. april 2014 \n    \n    \\#7\n    \n    > Bizflyer skrev:: \n    > > Hele poenget mitt er at man kun finner prisen p\u00e5 utreise, og at hjemreisen er betydelig dyrere.  \n    > > Trodde man hadde v\u00e6rt igjennom denne markedsf\u00f8ringsmetoden tidligere.  \n    > > Ellers er det jo enkelt for flyselskapene \u00e5 reklamere med utreise til 99 kr og s\u00e5 priser man returen til 2990 kr som et minimum.  \n    > > Hvis ikke dette er villedende reklame vet ikke jeg.  \n    > > Var jo iallefall en del snakk om Ryanairs reklame hvor de reklamerte med billetter til noen f\u00e5 kroner. Men det var jo kul krampe \u00e5 finne noen billetter til denne prisen.\n    > Tror ikke du fikk med deg hva Superhai skreiv jeg, Bizflyer? \")  \n    > SAS skriver: by x, by y, by z, EN VEI FRA Kr 299.  \n     Ida, 26. april 2014 \n    \n    \\#8\n    \n9.   \n    \n    > Ida skrev:: \n    > > Tror ikke du fikk med deg hva Superhai skreiv jeg, Bizflyer? \")  \n    > > SAS skriver: by x, by y, by z, EN VEI FRA Kr 299.  \n    > > Ser du greia? \") EN vei. Det betyr at den ene veien koster fra 299. Det st\u00e5r ingen ting om tur/retur eller begge veier. Selvf\u00f8lgelig er det \"kjipt\", men ingen ting nytt for oss som ser p\u00e5 flypriser hos forskjellige akt\u00f8rer ofte \")\n    > Jepp - Ida har helt rett.  \n    >   \n    > Fors\u00f8kte selv \u00e5 finne fornuftige priser t/r Oslo-Geneve, men fikk f\u00f8lelsen av \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 r\u00f8dsnuteselskapets side for mega-super-billige-humbug-billetter... \u00e5\u00e5\u00e5 - skal du hjem igjen ogs\u00e5?? Vel, det vil selvsgat koste deg det hvite ut av \u00f8yet. Trist at SAS har bestemt seg for \u00e5 bli en del av denne nedrige klubben svindlere. Hvor har det blitt av gentlemans\u00e5nden?  \n    >   \n    > Jeg f\u00e5r tr\u00f8ste meg med \u00e5 lese (enda mer) i Fnates blogg om alt det spennende som skjer p\u00e5 tur \")  \n    > Robert H\n     Robert H, 26. april 2014 \n    \n    \\#9\n    \n10.  \n    \n    ### Ruby *Tomleskolt*\n    > > SAS skriver: by x, by y, by z, EN VEI FRA Kr 299.  \n    > > Ser du greia? \") EN vei. Det betyr at den ene veien koster fra 299. Det st\u00e5r ingen ting om tur/retur eller begge veier. Selvf\u00f8lgelig er det \"kjipt\", men ingen ting nytt for oss som ser p\u00e5 flypriser hos forskjellige akt\u00f8rer ofte \")\n    > F\u00e5 p\u00e5 CAPS LOCK n\u00e5r du skriver Ida, da vil vi \"kanskje\" forst\u00e5 \")  \n    > Du har helt rett og dette er kanskje lur markedsf\u00f8ring s\u00e5 lenge ikke returen blir steike dyrt, da reagerer nok ogs\u00e5 vi andre slik som @Bizflyer  \n     Ruby, 26. april 2014 \n    \n    \\#10\n\n11.  \n    \n    ### Superhai *Brigadier*\n    \n    > Robert H skrev:: \n    > > Fors\u00f8kte selv \u00e5 finne fornuftige priser t/r Oslo-Geneve, men fikk f\u00f8lelsen av \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 r\u00f8dsnuteselskapets side for mega-super-billige-humbug-billetter... \u00e5\u00e5\u00e5 - skal du hjem igjen ogs\u00e5??\n    > Jeg finner sv\u00e6rt mange dager med priser mellom 287-311 p\u00e5 returen fra GVA til OSL.\n     Superhai, 26. april 2014 \n    \n    \\#11\n\n12.  \n    \n     ILS2, 26. april 2014 \n    \n    \\#12\n    \n13.  \n    \n    > Synes n\u00e5 \u00e5 huske jeg sutra allerede i 2009 at jeg ikke fant annonserte priser hos SAS (p\u00e5 et annet forum), s\u00e5 jeg tror s\u00e5ledes det ikke er noe nytt for hverken de eller noen andre   \n    \n    \\#13\n\n14.  \n    \n    > ILS2 skrev:: \n    > > Her er det skjedd noe positivt med tilgjengeligheten siden i morges, men bedre sent enn aldri \")\n    > Samme har jeg opplevd tidligere ogs\u00e5.  \n    > N\u00e5r de hadde 1.000.000 billige billetter for en stund siden var det ingen OSL-KRS som passet meg.  \n    > Noen dager senere tenkte jeg \u00e5 sjekke i tilfelle.. Og da var det en dr\u00f8ss av dem, s\u00e5 ser ut til at de slipper litt og litt..  \n    > Egentlig veldig fornuftig s\u00e5 ikke alle billige billetter blir hamstret umiddelbart etter de legges ut, men holder hele perioden med tilbud.\n     Are, 28. april 2014 \n    \n    \\#14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5641d1a-eed2-46e3-af20-24ffe6e7c3bc"}
{"url": "https://www.inkmann.no/stovsugerposer/severin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:23Z", "text": "# St\u00f8vsugerposer til Severin - Inkmann:\n\nInkmann har billige st\u00f8vsugerposer fra Severin.\u00a0Med Inkmanns priser p\u00e5 st\u00f8vsugerpsoer til Severin kan du senke dine rengj\u00f8ringskostnader. Vi strever etter \u00e5 gi deg som kunde lav pris og forenklet innkj\u00f8p p\u00e5 st\u00f8vsugerpsoer til Severin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47292236-d875-4926-b262-d9a1ae1c120a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kartvelske_spr%C3%A5k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:47Z", "text": "# Kartvelske spr\u00e5k\n\n**Kartvelske** eller **s\u00f8rkaukasiske spr\u00e5k** er en spr\u00e5kfamilie som if\u00f8lge Ethnologue inneholder fem levende spr\u00e5k, og ett utd\u00f8dd spr\u00e5k if\u00f8lge Linguist List. Alle spr\u00e5kene i familien snakkes i Georgia, mens noen av dem har brukere ogs\u00e5 i andre land. Spr\u00e5ktreet for familien ser slik ut:\n\n  - Kartvelske spr\u00e5k\n      - Georgiske spr\u00e5k\n          - Georgisk\n          - Gammelgeorgisk\n          - Zan\n              - Lazisk\n              - Mingrelsk\n      - Svanisk\n\nGeorgisk og j\u00f8degeorgisk er de eneste spr\u00e5kene i familien som har en skrifttradisjon. Georgisk har blitt skrevet med det georgiske alfabetet siden 3.\u00a0\u00e5rhundre f.Kr., mens j\u00f8degeorgisk blir skrevet med det hebraiske alfabetet. Disse er ogs\u00e5 de enste innbyrdes forst\u00e5elige spr\u00e5kene i familien. Georgisk er det mest talte spr\u00e5ket i familien, med over 4\u00a0000\u00a0000\u00a0brukere. Det er ogs\u00e5 det eneste spr\u00e5ket med offisiell status.\n\nMange spr\u00e5kforskere har fors\u00f8kt \u00e5 forbinde de kartvelske spr\u00e5kene med andre spr\u00e5kfamilier, men har ikke klart det. Familier som man har pr\u00f8vd \u00e5 forbinde med de nordvestkaukasiske spr\u00e5kene og de nord\u00f8stkaukasiske spr\u00e5kene, samt baskisk, men ingen har hittil kunnet bevise det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d07cec5b-122d-4a8f-8348-552fd8a99049"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Doyle_Wolfgang_von_Frankenstein", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:42Z", "text": "# Doyle Wolfgang von Frankenstein\n\n\n\nDoyle Wolfgang von Frankenstein\n\n**Doyle Wolfgang von Frankenstein** (f\u00f8dt **Paul Caiafa** 15. september 1964 i Lodi, New Jersey) er en amerikansk gitarist \u2013 kanskje mest kjent for sitt materiale i horror-punk bandet The Misfits.\n\n## Liv og karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDoyle, som er lillebroren til Misfits-bassisten, Jerry Only, var egentlig roadie for bandet mens han l\u00e6rte \u00e5 spille gitar av sin bror og Glenn Danzig. Han startet i bandet i oktober 1980 da han var 16 \u00e5r gammel. Doyle ble bandets tredje gitarist etter at han overtok for Bobby Steele.\n\nSom Glenn og Only fikk Doyle fram \u00abimaget\u00bb sitt med deres velkjente Devilock. Jerry og Doyle ville finansiere bandet ved \u00e5 jobbe i faren's butikk.\n\nDenne person- og musikkrelaterte artikkelen er forel\u00f8pig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved \u00e5 utvide eller endre den.  \n*En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov*.   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "253ee6d0-008e-46d4-b4b4-cf5865712fcb"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Roma-Albergo-Del-Sole-Al-Biscione.141182.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:47Z", "text": "    7.3 \"Bra fasiliteter.\"\n    \n    9.6 \"**96%** likte terrassen sv\u00e6rt godt.\"\n    \n    9.6 \"**96%** mente omr\u00e5det var fint.\"\n\n    7.0 \"H\u00f8y verdi for pengene.\"\n\n  - Frokost\n    \n    4.9 \"Frokosten er under gjennomsnittlig.\"\n\n  - Rom\n    \n    3.9 \"Rommene er ikke bra.\"\n    \n    2.6 \"**74%** klaget over badet.\"\n    \n    0.7 \"**93%** mente de var d\u00e5rlig vedlikeholdt.\"\n    \n    2.5 \"**75%** sa at rommene var sm\u00e5.\"\n\n  - Internett\n    2.4 \"Skuffende Internett-forbindelse.\"\n    \n    2.2 \"**78%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69af0995-0deb-4913-a353-929fb4bdfd38"}
{"url": "https://www.nrk.no/dokumentar/haper-han-snart-far-se-familien-igjen-1.13079652", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:13Z", "text": "# H\u00e5per han snart f\u00e5r se familien igjen\n\nNidal Ez Aldden har f\u00e5tt innvilget asyl i Norge. N\u00e5 h\u00e5per han familien snart kan komme etter.\n\n\n\n\n\nMohammed Alayoubi Journalist\n\n\n\nAnne Linn Kumano-Ensby @annelinn Journalist\n\n Publisert  10.08.2016, kl. 09.53\n\nDel p\u00e5 Twitter\n\u2013 Jeg er veldig glad. Kan ikke beskrive det. For n\u00e5 har jeg et h\u00e5p om at min kone og barna kan komme til Norge om ikke s\u00e5 veldig lenge. Det er veldig viktig for meg, sier Nidal Ez Aldden til NRK.no.\n\n  - **Se Brennpunkt-dokumentaren \u00abBr\u00f8dre p\u00e5 flukt.\u00bb**\n\n\n\nEtter sju m\u00e5neders venting fikk Nidal en melding om at \u00e5 gj\u00f8re seg klar til asylintervjuet hos politiet i Kirkenes.\n\n\u2013 Kort tid etter intervjuet fikk jeg beskjed fra asylmottaket som jeg bor i, at jeg har f\u00e5tt innvilget asyl i Norge, forteller han.\n\nTorsdag skal kona og barna p\u00e5 asylintervju i hos den norske ambassaden i Beirut, Libanon.\n\n\u2013 Jeg tror familiegjenforeningen vil ta mellom \u00e5tte m\u00e5neder til et \u00e5r.\n\n\n\n## Pr\u00f8ver \u00e5 skaffe jobb\n\n\u2013 Jeg trenger penger i forbindelse med arbeidet med familiegjenforening. Min kone m\u00e5 skaffe en del dokumenter og det koster penger. Jeg f\u00e5r lite penger akkurat n\u00e5, s\u00e5 det er viktig at jeg jobber og hjelpe min familie.\n\nNRK m\u00f8tte Salah og Nidal i Nord-Libanon i fjor h\u00f8st, der de bodde med hver sine familier i to falleferdige hus 50 meter unna hverandre. Syria var bare noen kilometer unna. Fra bakg\u00e5rden sin i Libanon kunne familien ofte h\u00f8re dr\u00f8nnene fra krigen i hjemlandet.\n\n\n\nBroren Salah kom til Norge som kvoteflykning og ble bosatt i Ringebu. Nidal fulgte etter, den lange og farlige veien over middelhavet.\n\nNidal tror det er gode sjanser for \u00e5 kunne etablere seg og f\u00e5 jobb hvis han blir i Nord-Norge, der han n\u00e5 bor p\u00e5 et asylmottak.\n\n\u2013 F\u00f8r hadde jeg tenkt \u00e5 bo i n\u00e6rheten av min bror, men jobbmulighetene er mye bedre her. Det er mange fiskebedrifter og store jobbmuligheter i omr\u00e5det. Jeg skal skaffe meg jobb og bolig, da kan jeg bo her sammen med familien. Det er m\u00e5let.\n\n  - **Ble da br\u00f8drene flyktet**\n  - **\u2013 Bare havet foran oss**\n\n\n\n**\u200b**\n\n Publisert  10.08.2016, kl. 09.53\n\n### Flyktninger i Europa\n\n\n\n## Hundrevis av migranter stormet spansk enklave\n\n\n\n## Over\u00f8st av velkomsthilsener da han fikk oppholdstillatelse\n\n\n\n## \u2013 Det verste jeg har v\u00e6rt med p\u00e5\n\nKawa Haji Majid r\u00f8mte fra krigen i Syria. Med tusj og pensel skildrer han flukten til Europa.\n\nAv Martin Skj\u00e6raasen og Jean Christine Cena\n\n\n\n## \u00c5penhetens pris\n\n\u2013 Det er s\u00e5 viktig for meg \u00e5 snakke om psykisk helse, s\u00e5 da f\u00e5r det bare st\u00e5 til med min egen, sier blogger Malin Nesvoll Vangsnes.\n\nAv Karoline Berge Hammersmark, Anne Linn Kumano-Ensby og Emma Clare Gabrielsen\n\n## \u2013 Det verste jeg har v\u00e6rt med p\u00e5\n\nKawa Haji Majid r\u00f8mte fra krigen i Syria. Med tusj og pensel skildrer han flukten til Europa.\n\nAv Martin Skj\u00e6raasen og Jean Christine Cena\n\n\n\n## Er du et medisinsk geni?\n\nEr du overlegen i venneflokken, eller den kule heksedoktoren? Ta testen her.\n\nAv Astrid Engen, Anders Leines og Jan-Erik Br\u00e5then\n\n## Oslo-kloakken avsl\u00f8rer ritalin-misbruk\n\nNye unders\u00f8kelser av Oslo-kloakken viser omfattende misbruk av ADHD-medisinen ritalin. \u2013 Vi ble overrasket, forteller rusforsker J\u00f8rgen G. Bramness.\n\nAv Anne Linn Kumano-Ensby\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d81beaf5-9d25-47e5-bbdc-8c05a6a730f0"}
{"url": "https://www.guts.com/no/GutsOrNuts/entry/redde-seg-den-som-kan-kraken-er-her-543", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:48Z", "text": "\n\nPlayboy \u2013 HOT HOT HOT\\!\n\nJul 3, 2013\n\n1  \n# Redde seg den som kan\\! Kraken er her\\!\n\nDypt under overflaten lurer et mytisk beist - og haugevis av verdifulle skatter\\! Gj\u00f8r deg klar for et spennende undervannseventyr med Play'N Gos nye spilleautomat **Eye of the Kraken**.  \n  \n  \nVi har lenge v\u00e6rt fans av utvikleren Play'N Gos h\u00e5ndverk, men denne gangen har de virkelig overg\u00e5tt seg selv. Vi simpelthen elsker det dystre, dramatiske lydsporet, designen og det uvante formatet: 3 hjul, 3 rader og 8 gevinstlinjer. Det h\u00f8res kanskje ikke ut som rare greiene, men stol p\u00e5 oss, det er annerledes, det er retro og det er veldig underholdene. I tillegg til de 8 gevinstlinjene kan du f\u00e5 2 posisjonsbonuser ved \u00e5 f\u00e5 samme symbol i alle hj\u00f8rnene (10x) og i et kors (5x).  \n  \n  \nDe lave symbolene forestiller st\u00f8vler, en oksygentank og en harpun. De mellomstore symbolene er et kompass og en klassisk dykkerhjelm, som ogs\u00e5 fungerer som scatter. Du f\u00e5r alts\u00e5 betalt for scattere, noe vi er veldig fan av. De store symbolene har bilder av 3 av besetningsmedlemmer p\u00e5 ekspedisjonen, samt en torpedo som spiller en sentral rolle i dette spillet.  \n  \n  \nForuten \u00e5 v\u00e6re det desidert mest verdifulle symbolet, er torpedoen viktig for \u00e5 l\u00e5se opp det heftige **Conquer the Kraken**-bonusspillet. Du m\u00e5 samle 50 torpedoer for \u00e5 f\u00e5 tilgang til dette pek-og-klikk-bonusspillet der du skal velge 3 av 6 skattkister. Toppgevinsten er hele 500 x innsatsen\\!  \n  \n  \n  \n  \nTilbake til disse dykkerhjelmene som er scattere i spillet. Du trenger 5 av dem for \u00e5 f\u00e5 9 free spins. Free spins-modusen har et par frekke tilleggsfunksjoner. For det f\u00f8rste \u00e5pner **Eye of the Kraken**-wilden en verden av muligheter, men selve rosinen i p\u00f8lsa er skattejakten. Skattkister dukker opp som ekstra symbol og du f\u00e5r betalt for antall kister. Dekkes hele brettet av kister, vinner du 150x innsatsen\\!  \n  \n  \n  \n  \nOg sist, men ikke minst har vi **Wild Kraken Tentacles**-funksjonen som dukker opp tilfeldig, men relativt hyppig. Ikke bare er funksjonen sinnsykt heftig rent design- og lydmessig, men den dekker potensielt hele brettet med wilds\\!  \n  \n  \nWhy Wait? Dykk ned i det m\u00f8rke, ukjente og knus kraken\\! Vi har ogs\u00e5 en heftig innskuddsbasar g\u00e5ende i hele oktober her hos Guts der vi skal dele ut premier verdt **100 000 kr**\\! Les mer om kampanjen **her**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6860d2b-cdd9-4265-8da0-46c573853a9e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kjorte-gjennom-murvegg-pa-Apple-lager-227181b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:15:09Z", "text": "# Kj\u00f8rte gjennom murvegg p\u00e5 Apple-lager\n\nHenrik Skjevestad\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:48\n\nPublisert: 14.mar.2010 11:44\n\n  \n  - \n    \n     Politiet har sikret seg spor fra \u00e5stedet ved M\u00f8lleparken.  FOTO: Svein Gustav Wilhelmsen \n\nFrekke tyver kj\u00f8rte gjennom murvegg og tok Apple-macer verdt 150.000 kroner\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet fikk melding om det spesielle innbruddet ved lageret i M\u00f8lleparken l\u00f8rdag kveld klokken 2359. Da hadde en vekter observert en r\u00f8d Mercedes varebil som hadde kj\u00f8rt gjennom en murvegg ved et pc-lager.\n\nBilen laget et hull p\u00e5 rundt en meter i diameter, og tyvene kunne enkelt spasere inn i lageret og forsyne seg. Minst 13 datamaskiner skal v\u00e6re borte.\n\nBilen skal ha f\u00e5tt flere skader da den rygget inn i butikken.\n\n\u2014 Det l\u00e5 igjen st\u00f8tfangere og andre deler da vi kom p\u00e5 stedet. N\u00e5 er vi veldig interessert i tips om enten hva som skjedde eller vet hvor bilen er, sier operasjonsleder Ola Krokan til aftenposten.no.\n\n## Store verdier\n\nTotalt skal tyvene skal ha f\u00e5tt med seg tre store pc-er og 10 mindre b\u00e6rbare pc-er til en verdi av totalt 150.000 kroner.\n\n\u2014 Vi har sikret oss spor, og omr\u00e5de er sikret. Saken blir n\u00e5 fulgt opp videre av Gr\u00f8nland politikammer, forteller Krokan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ffb968a-7b92-4c93-9128-ba3c17a68604"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ingerid-Vardund-er-dod-372046b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:30Z", "text": "# Ingerid Vardund er d\u00f8d\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:07\n\nPublisert: 25.des.2006 19:51\n\nSkuespilleren Ingerid Vardund er d\u00f8d, 79 \u00e5r gammel.\n\n\nDet melder NRK. Vardund var gjennom flere ti\u00e5r engasjert ved Nationaltheatret, der hun begynte i 1958. Da hadde hun allerede ni \u00e5r bak seg p\u00e5 Centralteatret. Hun debuterte p\u00e5 scenen p\u00e5 Chat Noir i 1947. P\u00e5 Nationaltheatret ga hun liv til mange av Ibsens skikkelser. Selv trakk hun fram rollen som Honey i \u00abHvem er redd for Virginia Woolf\u00bb fra 1964 som en av sine beste. Blant hennes mange motspillere var Alfred Maurstad, Henki Kolstad og Lillebil Ibsen. Hun spilte ogs\u00e5 mot Carsten Byhring, som hun i en periode var gift med. Ingerid Vardund er ogs\u00e5 kjent for sine filmroller, blant annet spilte hun Lina i \u00abJentespranget\u00bb fra 1973, og hun medvirket ogs\u00e5 i flere TV-serier. I 1984 ble Vardund hedret med Per Aabels \u00e6respris. Vardund d\u00f8de etter lengre tids sykeleie.\n\n\n\nIngerid Vardund spilte Nora i teaterstykket \\\"Et dukkehjem\\\" av Henrik Ibsen ved Nationaltheatret i 1971.\n\n\n\nIngerid Vardund (t.v) overrakte \u00e6resprisen under Amanda-utdelingen til Henki Kolstad i 1990. Ved Kolstads side er Guri Schanke og Anne Marit Jacobsen (t.h).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06630c61-a181-448e-aab3-19912929993b"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flytte-forlenge-hovedstr%C3%B8mkabel-fra-hovedsikring-til-sikringsskap/106704", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:28Z", "text": "#   Anbud  Flytte/forlenge hovedstr\u00f8mkabel fra hovedsikring til sikringsskap   \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Juli 2010\n\nI forbindelse med flytting av en vegg m\u00e5 hovedstr\u00f8mkabelen flyttes/forlenges. Kabelen g\u00e5r i r\u00f8r fra hovedsikring p\u00e5 loft til sikringsskap i gang. R\u00f8ret og kabelen vil bli ca 2,2 m lenger enn dagens 8-9 m.  \n  \nI tillegg skal det legges opp kontakt og bryter til taklys p\u00e5 soverom samt 6 stikkontaker fordelt p\u00e5 soverom og loftstue.  \n  \nVi har ogs\u00e5 2 brytere til gulvvarme vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 byttet ut.  \n  \nOppdraget \u00f8nskes utf\u00f8rt s\u00e5 snart som mulig\\!\n\n**Elektriker\n\n**Brytere, Flytting, Gulvvarme, Hovedsikring, Loft, Sikringsskap, Soverom, Taklys, Vegg\n\n**Gj\u00f8vik, Oppland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a19ff7f7-1520-487c-a35e-3d06148174ac"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hauge-Latterlig-darlig-om-Barentshavet-534061b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:26:47Z", "text": "# Hauge: Latterlig d\u00e5rlig om Barentshavet\n\nOle Mathismoen\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:28\n\nPublisert: 01.jul.2003 00:16\n  - Dette minner om Berlusconi-land. Oljeindustriens makt er en fare for demokratiet. Milj\u00f8utredningen om Barentshavet og Lofoten er latterlig d\u00e5rlig, sier Bellonas Frederic Hauge.\n\nMilj\u00f8konsekvenser.Mandag sa olje\u2014 og energiminister Einar Steensn\u00e6s at milj\u00f8hensyn skal avgj\u00f8re hvor det skal deles ut lisenser for olje- og gassleting utenfor Lofoten og i Barentshavet. Denne uken legger Regjeringen frem en milj\u00f8-konsekvensutredning om oljeproduksjon i disse havomr\u00e5dene. Men allerede f\u00f8r utredningen er lagt frem vil Bellona-lederen sl\u00e5 alarm. Hauge reagerer b\u00e5de p\u00e5 det faglige innholdet og at utredingen har foreg\u00e5tt i et ekstremt raskt tempo. Dersom det \u00e5pnes for oljeleting og utvinning i nord p\u00e5 basis av utredningen, varsler han aksjoner og sivil ulydighet. Hauge og Bellona har sittet i flere utvalg som har v\u00e6rt med i prosessen, og v\u00e6rt h\u00f8ringsinstans for flere delutredninger: - Konsekvensutredningen er s\u00e5 faglig slett at den umulig kan danne grunnlag for at Steensn\u00e6s kan foreta en reell milj\u00f8vurdering, sier Hauge. For to \u00e5r siden ble det bestemt at det skal lages en helhetlig forvaltningplan for Lofoten og Barentshavet. Den skal legges frem i 2005, basert p\u00e5 konsekvensutredninger for oljevirksomhet, fiskeriene, skipstrafikk og ytre p\u00e5virkninger. - Oljeindustrien har imidlertid presset knallhardt for \u00e5 f\u00e5 konsekvensutredningen for oljevirksomheten ferdig i lyntempo slik at leting og drift kan komme i gang. Slik er det blitt, og til vinteren kan lisenser bli delt ut to \u00e5r f\u00f8r forvaltningsplanen er ferdig, hevder Hauge. - Selv om de n\u00e5 i ettertid skal ha en h\u00f8ringsrunde, har prosessen frem til n\u00e5 v\u00e6rt sv\u00e6rt udemokratisk. En rekke faginstanser fra Havforskningsinstituttet til SFT har reagert voldsomt. H\u00f8ringsfristene p\u00e5 delutredningene har v\u00e6rt s\u00e6rdeles korte. Skal du ta hele jus-studiet p\u00e5 to \u00e5r, m\u00e5 du lese 50 sider daglig og huske innholdet. For \u00e5 klare h\u00f8ringsfristene i denne saken har man m\u00e5ttet lese dobbelt s\u00e5 mye. Det sier seg selv at ingen klarer noe slikt. Oljeindustriens Landsforening har hatt delrapportene p\u00e5 intern h\u00f8ring med god tid, mens andre fagmilj\u00f8er og milj\u00f8organisasjoner knapt har f\u00e5tt tid til \u00e5 \u00e5pne konvoluttene, sier Frederic Hauge. Han varsler at han vil kreve at Riksrevisjonen gransker saksbehandlingen. Bellona-lederen reagerer ogs\u00e5 p\u00e5 det faglige niv\u00e5et: - Dette skulle skje s\u00e5 raskt at det ikke har v\u00e6rt tid til ny forskning. Hele utredningen er basert p\u00e5 gammel og mangelfull forskning. Eksempelvis vet man sv\u00e6rt lite om Barentshavets flora og fauna og om fiske og sj\u00f8pattedyr som ikke har kommersiell interesse. Forskningsr\u00e5dets klima-fremskrivninger som varsler langt t\u00f8ffere v\u00e6r i disse havomr\u00e5dene, er ikke tatt med, ei heller er det vurdert om utvinning i nord overhode lar seg forene med Norges forpliktelser om kutt i klimautslipp, sier han. - Men Steensn\u00e6s har lovet at milj\u00f8hensyn skal avgj\u00f8re, og han har dessuten ikke sagt et ord om hvorvidt han vil tillate boring. Kommer ikke ditt angrep litt tidlig? - Poenget er at utredningen er s\u00e5 elendig at han ikke kan foreta reelle vurderinger med basis i hva som st\u00e5r der. Og sann mine ord: Utredningen vil bli brukt for \u00e5 legitimere oljeutvinning utenfor Lofoten kanskje allerede til vinteren. Og n\u00e5r det skjer lover jeg \u00e5 bruke Bellonas internasjonal nettverk til \u00e5 gj\u00f8re det hett b\u00e5de for Regjeringen og selskapene, sier Hauge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34c12215-672f-4f2b-962d-91e1caa40f00"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Ap-la-ut-kladden-434984b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:18Z", "text": "# Ap la ut kladden\n\nErik Tornes\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:50\n\nPublisert: 13.okt.2005 19:20\n\n  \nSjekk hvilke endringer som ble gjort i dokumentet f\u00f8r de r\u00f8dgr\u00f8nnes pressekonferanse.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSamtidig som partilederne i ettermiddag presenterte resultatet av sine forhandlinger p\u00e5 Soria Moria, la Arbeiderpartiet ut hele dokumentet \u2014 \"Politisk plattform for en flertallsregjering\" - p\u00e5 sine nettsider. I Word-dokumentet, som du selv kan laste ned her, ser man enkelt hvilke endringer som er gjort f\u00f8r dagens pressekonferanse.\n\n## Avsnitt fjernet\n\n\"Vi vil bekjempe fattigdom\" er endret til \"Vi vil avskaffe fattigdom\".\n\nP\u00e5 side 5 i dokumentet er f\u00f8lgende avsnitt fjernet: \"Norge er i dag et multikulturelt og multietnisk samfunn. Det har beriket v\u00e5r kultur. Et bredt mangfold i kulturelle uttrykksformer er viktig for \u00e5 uttrykke nasjonens, ulike samfunnsgruppers og enkeltmenneskenes egenart og identitet.\"\n\n## Kirke/stat\n\nForholdet mellom kirke og stat har v\u00e6rt et vanskelig tema i forhandlingene mellom Ap. SV og Sp. Det synes ogs\u00e5 i dokumentet.\n\nI dokumentet er det slettet at politikken skal \"bygge p\u00e5 og fremme de beste verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven\". Setningen er endret til \"ta med seg de beste verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven\". Endringene blr gjort klokken 12.54 i g\u00e5r.\n\nOm Norges rolle i Afghanistan sto det f\u00f8rst at \"vil vi fase ut norsk deltagelse i Operation Enduring Freedom n\u00e5r mandatperioden for disse styrkene utl\u00f8per\". Dette er endret til \"vil vi ikke fornye norsk deltagelse\". Denne endringen ble gjort klokken 1.06 natt til onsdag.\n\nOgs\u00e5 i forhold til N\u00f8dvergeparagrafen i viltloven er det gjort endringer helt p\u00e5 tampen av forhandlingene. Klokken 3.23 natt til onsdag ble f\u00f8lgende tekst endret \"N\u00f8dvergeparagrafen i viltloven skal endres for \u00e5 klargj\u00f8re dyreeierens rett til \u00e5 beskytte husdyr og hunder mot angrep.\" Istedenfor \"endres\" ble ordet \"presiseres\" brukt i sluttdokumentet.\n\nIngrid Sagranden, politisk r\u00e5dgiver i Arbeiderpartiets informasjonsavdeling, er oppf\u00f8rt som forfatter av dokumentet.\n\n\u2014 Dette var en feilsending av dokument, forklarer Sagranden til Aftenposten.no.\n\n\u2014 Jeg la den bare ut p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside og s\u00e5 ikke umiddelbart at det var feil versjon jeg var blitt tilsendt av en politisk r\u00e5dgiver i v\u00e5r stortingsgruppe. Dette var beklagelig, sier Sagranden.\n\nDen endringen som oftest g\u00e5r igjen er at \"regjeringen\" er rettet til \"Regjeringen\".\n\n\n\n\\<b\\>Kladd.\\</b\\> Dette er noen av endringene som er gjort i dokumentet.\n\n\n\n\\<b\\>Her\\</b\\> kommer \u00c5slaug Haga og Jens Stoltenberg med sluttdokumentet til pressekonferansen p\u00e5 Soria Moria i dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fc1fa7c-d96b-438c-963f-7b0319ed6607"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_Filip_av_Orl%C3%A9ans", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:16Z", "text": "**Ferdinand Filip av Orl\u00e9ans** (f\u00f8dt 3. september 1810, d\u00f8d 13. juli 1842) var prins av Frankrike. Han var s\u00f8nn av kong Ludvig Filip I og Maria Amalia av De to Sicilier.\n\nFerdinand Filip ble gift med Helena av Mecklenburg-Schwerin (1814\u20131848). De fikk to barn, Ludvig Filip, greve av Paris (1838\u20131894), og Robert, hertug av Chartres (1840\u20131910).\n\nFerdinand Filip d\u00f8de i en ulykke med vognen han kj\u00f8rte med da han befant seg i Hauts-de-Seine.\n\nHan er gravlagt i Chapelle Royale de Dreux i Dreux.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e01b3c1-fea5-498e-b3af-985f3c62450e"}
{"url": "https://snl.no/Chicano/a", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:10:22Z", "text": "# Chicano/a\n\n    av sp. *meschica*\n\nChicano/a, betegnelse brukt om personer av meksikansk avstamning f\u00f8dt i USA. Benevnelsen ble befestet omkring 1900, og ble lenge oppfattet som nedsettende. Dette ble endret da politiske aktivister og borgerrettighetsbevegelse tok navnet i 1960-\u00e5rene. Etterhvert er chicano/a blitt akseptert som synonym for en *Mexican American\u00a0*i USA.\n\n### Historisk bakgrunn\n\nBegrepet chicano, stavet chicamo, ble f\u00f8rst dokumentert av Manuel Gamio (1930) i hans vitenskapelige studie av meksikansk innvandring til USA.\n\nEtymologien til ordet *chicano* er usikker. \"Chicano\" kommer sannsynligvis fra \"meschica\", stavet \"mexicas\", eller \"mechicanos\". Mexicano\" ble s\u00e5ledes \"chicano\". \u00a0\"Meschica\" var selvbetegnelsen til aztekerne i Mexico. En kultur som har stor betydning for chicano-identitet.\n\nMeksikanamerikanere i Texas anvendte f\u00f8rst denne termen nedsettende om nylig ankomne meksikanere. P\u00e5 slutten av 1950-tallet ble chicano (xicano) gradvis en positiv identitetsmark\u00f8r for amerikanere av meksikansk herkomst.\n\n### Chicano/a-bevegelsen og identitetspolitikk\n\nChicano-bevegelsen ble etablert som en borgerrettsbevegelse (\"civil rights movement\") fra midten av 1960-tallet og slutten av 1970-tallet i opposisjon til den \"anglo\" (engelsktalende) og eurosentriske dominansen i USA. Den hadde sitt utspring i radikal arbeiderklasse og p\u00e5 colleger med en militant \"meksisentrisk\" orientering.\n\n\u00c5 kalle seg for chicano eller chicana, chicano/a-bevegelsen har utviklet en innflytelsesrik feministisk ideologi, bet\u00f8d en motstand mot anglo-protestantisk undertrykkelse og en stolthet over s\u00e6rlig den aztekiske og mesoamerikanske kulturarven.\n\nP\u00e5 slutten av 1970-tallet ble chicanismo en ideologi og en felles kamp for sivile rettigheter \u00a0manifestert i chicano-bevegelsen. Den betonet mestizo og obrero (arbeiderklasse) bakgrunn til den meksikanske befolkningen i USA. Denne bevegelsen forandret hvordan meksikanere i USA tenkte om deres egen fortid, n\u00e5tid og fremtid.\n\nChicano-bevegelsen f\u00f8rte til en revitalisering av interesse for Mexico's kultur, spr\u00e5k og religion blant meksikanamerikanere i USA. Chicano-bevegelsen bruker pre-koloniale symboler fra nordamerikanske urfolk fra s\u00e6rlig s\u00f8rvest i USA og fra Mesoamerika for \u00e5 fremme \"ind\u00edgena\" (innf\u00f8dt) identitet hvor spr\u00e5kene spansk og nahuatl har en fremtredende betydning. Men den er ogs\u00e5 sterkt influert av meksikansk katolisisme hvor Jomfru Maria av Guadelupe er viktig.\n\nDen legendariske fagforeningsmannen og katolikken, C\u00e9sar Chavez (1927 \u2013 1993), er den mest kjente forkjemper i kampen for chicano-rettigheter.\n\n### Aztlan som territorial nasjonalisme\n\nMange chicanos har siden 1960-tallet utviklet et begrep om en territorial nasjonalisme. Det kommer fra aztekernes forestilling om det mytiske hjemlandet eller opprinnelsesstedet Aztlan.\n\nAztlan korresponderer med s\u00f8rvest-USA og er dermed fundamentet for chicanoenes p\u00e5beropelse for arv og rett til territoriet som ble fratatt Mexico av USA i perioden 1836 \u2013 1848.\n\nDette mytiske stedet representerer nemlig land som ble overf\u00f8rt til USA av Mexico i traktaten Gudadalupe Hidalgo i 1848 og dermed det \u00e5ndelige og nasjonale chicano-fellesskapet. Aztlan, som symboliserer forestillingen om en mestizo-nasjon, er et identitetspolitisk symbol for en chicano-diaspora i eget land.\n\nBegrepet Aztlan ble gitt mening i \"Plan Espiritual de Aztl\u00e1n\", fremmet og nedskrevet p\u00e5 'The Chicano National Liberation Youth Conference' i Denver (mars, 1969). Dette dokumentet inneholder ideologi og det politisk programmet til Chicano-bevegelsen. Dokumentet fra Denver konferansen impliserer kulturell nasjonalisme og selvbestemmelse som betingelse for frihet fra undertrykkelse og en \u00f8konomisk, juridisk og sosial uavhengighet.\n\nAztlan symboliserer ikke bare en mytisk fortid, men ogs\u00e5 et paradis eller en utopi. Myten om dette stedet konstituerer chicano-nasjonalismen fordi den rehabiliterer et aztekisk \u00e5ndelig hjemland og en symbolskpolitisk gjenovertagelse av det territoriet som Mexico mistet.\n\nEn gjenerobring av Aztlan er markert gjennom ulovlig og lovlig migrasjon og immigrasjon av meksikanere og andre latinos fra Latin-Amerika til USA.\n\n### Chicano-institutter ved universiteter\n\nSom omr\u00e5destudie har Chicano-studier opprinnelse p\u00e5 slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Flere chicano-institutter har blitt etablert av colleger og universiteter s\u00e6rlig p\u00e5 vestkysten og i den s\u00f8rvestlige delen av USA.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b09fb764-f58a-43ce-b957-b6f56b6098e5"}
{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Modul-5-Database/Gausdal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:20Z", "text": "# Datakortet modul 5: Database - Access i Gausdal\n\n#### Access Grunnleggende (Norsk) - Nettkurs\n\nKurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i Access 2010, som er det mest fleksible og profesjonelle databaseprogrammet noensinne. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene.\nDette kurset gj\u00f8r deg i stand til \u00e5 lage brukervennlige og effektive databaser. Du l\u00e6rer alt fra grunnleggende oppgaver som registrering og redigering til mer avanserte operasjoner som utforming av skjema, sp\u00f8rringer og rapporter.\n\n|  |  |  |  |\n|  |  |  |  |\n#### Access 2010 NO (E-l\u00e6ring) - dekker blant annet Datakortet\n\nKurset gir deg en opplevelsesrik og praktisk oppl\u00e6ring i Access 2010, som er det mest fleksible og profesjonelle databaseprogrammet noensinne. En kombinasjon av videoer, teori, oppskrifter, oppgaver og tester gj\u00f8r det enkelt \u00e5 l\u00e6re seg de nye \"smarte\" funksjonene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d02f985-f77d-4f21-8237-1b8d60c3275b"}
{"url": "http://docplayer.me/1762789-Sakspapirer-utvalg-formannskapet-motedato-15-04-2011-motested-formannskapssalen-motetid-09-00-saksliste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:58Z", "text": "5 Sak 36/11 S\u00d8KNAD OM STARTL\u00c5N WILLY PEDERSEN Saksbehandler: Christian Rokkestad Arkiv: 252 Arkivsaksnr.: 11/309 Unntatt offentlighet ofl 13 Ofl 13 Saksnr.: Utvalg M\u00f8tedato PS 36/11 Formannskapet Innstilling: 1. Lebesby kommune innvilger et tilleggs-startl\u00e5n p\u00e5 kr ,- til Willy Pedersen, f , for ferdigstillelse av enebolig i Johan Salmillasvei 8B; gnr 36 bnr 189 fnr 0 snr 0. L\u00e5net kommer i tillegg til tidligere l\u00e5n p\u00e5 kr som da konverteres slik at samlet startl\u00e5n blir p\u00e5 inntil kr inkl gebyr. 3. L\u00e5net gis med 1. prioritet pant i eiendommen Johan Salmillasvei 8B. 4. L\u00e5net gis med 25 \u00e5rs nedbetalingstid 5. Renter vil f\u00f8lge Husbankens renteniv\u00e5 for l\u00e5n. Det er klageadgang p\u00e5 dette vedtaket. Evt klage sendes Lebesby kommune, PB 38, 9790 Kj\u00f8llefjord, innen 3 uker fra du ble kjent med vedtaket. Saksbehandler kan hjelpe til med \u00e5 utforme klagen. Dokumenter: Div relevante dokumenter Faktaopplysning: Willy Pedersen s\u00f8ker n\u00e5 om kr i tilleggsl\u00e5n til sitt innvilgede startl\u00e5n p\u00e5 kr S\u00f8ker har fors\u00f8kt l\u00e5n i bank, men f\u00e5tt avslag. Han kommer ikke i m\u00e5l med det f\u00f8rst innvilgede l\u00e5n. Totalt l\u00e5n blir da inntil kr Lebesby kommune har pant i eiendommen Johan Salmillasvei 8B; gnr 36 bnr 189 fnr 0 snr 0. Huset er pr vurdert til en markedverdi p\u00e5 kr og en l\u00e5neverdi p\u00e5 kr S\u00f8ker er fast ansatt i Coop Byggmix der han har arbeidet i ca 3 \u00e5r. Han betjener, jf selvangivelsen 2010, l\u00e5n p\u00e5 til sammen ca kr (derav kr som er startl\u00e5net ovenfor), og hadde en inntekt p\u00e5 bto kr ,-. Med et tilleggsl\u00e5n p\u00e5 kr , vil han m\u00e5tte betale ca kr 460 mer i m\u00e5nedlige utgifter. Side 5 av 31\n\n\n\n6 Sak 36/11 Vurdering: S\u00f8ker er vanskeligstilt fordi han ikke har mulighet til \u00e5 f\u00e5 ferdigstilt huset uten at Lebesby kommune yter et utvidet startl\u00e5n. Han har en \u00f8konomi som vil kunne klare \u00e5 betjene det samlede l\u00e5n. To til fire av de andre gjeldspostene er sm\u00e5l\u00e5n som han vil bli kvitt ganske snart. Ved en refinansiering av de fleste l\u00e5nepostene, vil han ogs\u00e5 ha en reserve i forhold til samlet m\u00e5nedsbelastning (n\u00e5r man holde startl\u00e5net utenfor). Dessuten er det viktig at husets endelige verdi, som ferdigstilt, kan gjenspeile den n\u00e5v\u00e6rende samt totale panteheftelse. Dersom avslag, vil kommunen ha pant for det opprinnelige startl\u00e5net i et hus som ikke er ferdigstilt. Det innstilles p\u00e5 at Lebesby kommune yter l\u00e5net. Side 6 av 31\n\n\n\n\n\n\n\n10 Sak 37/11 del av m\u00e5loppfyllelsen for det norske helsesystemet n\u00e5s. Trender viser at mange sm\u00e5 kommuner ser behovet for \u00e5 dele lovp\u00e5lagte helseoppgaver og personell interkommunalt, og at st\u00f8rre samlende fagmilj\u00f8 og medisinske enheter er mer attraktive, rekrutterende, trygghetsskapende, stabiliserende, utviklingsfremmende, kompetansehevende og kvalitetssikrende enn sm\u00e5 praksiser og solodrift. Tilstrekkelig trygg, virkningsfull, samordnet, koordinert, tilgjengelig, rettferdig fordelt og godt ressursutnyttede tjenester er avgj\u00f8rende for at hele kommunehelsetjenesten skal fungere optimalt. R\u00e5dmennene, helsesjefene og kommuneoverlegen forst\u00e5r felles interkommunal legetjeneste avgj\u00f8rende for at helsemyndighetenes visjon om tilstrekkelig gode og stabile kommunale helsetjenester skal finne sted ogs\u00e5 p\u00e5 Nordkyn. I lang tid har lokale legetjenester hatt klare forbedringspotensial. De siste tre \u00e5rene har mange endringer blitt gjort til det bedre. Ikke desto mindre st\u00e5r det et gjenv\u00e6rende lerret \u00e5 bleke, og det er i denne sammenheng at Nordkyn-kommunene trenger \u00e5 samle all legetjeneste i felles overbygging m.m. Lebesby har \u00e8n stillingshjemmel som kommunelege og \u00e8n hjemmel for turnuslege. Det samme har Gamvik. I tillegg har man felles kommuneoverlege med halv arbeidstid i hver av kommunene. Hjelpepersonell er 2 \u00e5rsverk i Gamvik og 2 \u00e5rsverk i Lebesby. I tillegg har man tatt imot 5. \u00e5rs medisinerstudenter. Kommunene har de tre siste \u00e5rene hatt stabil legedekning. Situasjonen er s\u00e5rbar. Ved ulike frav\u00e6r, har man v\u00e6rt tvunget til vikarl\u00f8sninger. Dette er s\u00e6rlig uheldig for pasienter med kroniske sykdommer der det er en meget stor fordel at legen f\u00f8lger pasienten over tid. Det er ogs\u00e5 uheldig for de offentlige legetjenestene; s\u00e6rlig tjenestene hjemlet under milj\u00f8rettet helsevern (kommunehelsetjenestelovens kap 4 A) samt planlegging og utvikling av helsetjenestene. Delvis gjorde dette seg gjeldende sommeren og h\u00f8sten 2010 da det var langtidssykefrav\u00e6r samtidig med ferieavvikling for legene. Erfaringene fra denne tiden med samarbeidet om legeressursene var vellykket, og man klarte \u00e5 l\u00f8se problemer ved samdrift av legeressurser. I de administrative dr\u00f8ftingene i forkant av denne saken hvor fagpersonell har v\u00e6rt sterkt representert, har det ikke v\u00e6rt fokusert p\u00e5 at samarbeidet skal gi en rimeligere legetjeneste. Hovedfokuset har v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 en ordning som kan gi en stabil drift og dermed et bedre kvalitativt tilbud til kommunenes innbyggere. Med etablering av felles legetjeneste er m\u00e5lsettingen \u00e5 oppn\u00e5 bl a: En attraktiv legetjeneste i et forholdsvis lett tilgjengelig geografisk distrikt. Hjelpepersonell med faglig god utdanning (sykepleier, bioingeni\u00f8r og legesekret\u00e6r). Utvikle et robust faglig milj\u00f8 og hvor videreutvikling st\u00e5r i fokus. Felles ledelse og administrasjon som gir gode muligheter for overlapping av personell i forbindelse med ferier, permisjoner og annet frav\u00e6r. God ressursutnyttelse. Ressurs til \u00e5 m\u00f8te Samhandlingsreformen R\u00e5dmennene anbefaler at kommunestyrene, dersom det blir vedtatt en ordning med felles legekontor, ogs\u00e5 vedtar forslag til samarbeidsavtale. Ordningen forel\u00e5s iverksatt 1. juli Side 10 av 31\n\n\n\n, felles rutiner,\")\n\n12 Sak 37/11 5. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om ut\u00f8velsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller ber\u00f8rte innbyggere. 6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgj\u00f8ringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 f\u00f8rste ledd. 28c. Vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd 1. Kommuner som deltar i et vertskommunesamarbeid, kan avtale \u00e5 opprette \u00e9n felles folkevalgt nemnd i vertskommunen. 2. Bestemmelsen i nr. 1 gjelder tilsvarende for vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner. 3. Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myndighet til \u00e5 treffe vedtak ogs\u00e5 i saker av prinsipiell betydning. Dette skal skje ved at kommunestyrene eller fylkestingene selv delegerer samme kompetanse til nemnda. Nemnda kan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet til \u00e5 treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. 4. Hver av deltakerne skal v\u00e6re representert med to eller flere representanter i nemnda. Nemnda velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder. Det kan avtales at ledervervet skal g\u00e5 p\u00e5 omgang mellom deltakerne. N\u00e6rmere regulering av dette skal fremg\u00e5 av avtalen. 5. For \u00f8vrig gjelder bestemmelsene for faste utvalg s\u00e5 langt de passer. 6. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgj\u00f8ringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om ut\u00f8velsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller ber\u00f8rte innbyggere. 8. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgj\u00f8ringsmyndighet som etter forvaltningsloven 35 f\u00f8rste ledd. 9. Der det i lov er satt en grense for antallet medlemmer i et folkevalgt organ, og representasjonskravet i nr. 4 f\u00f8rer til at den felles nemnda f\u00e5r flere medlemmer enn det loven tillater, skal antallet medlemmer reduseres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Det antall medlemmer av nemnda som overstiger det tillatte maksimum, skal ved loddtrekning skytes ut av nemnda. Dersom denne fremgangsm\u00e5ten f\u00f8rer til at en deltakerkommune ikke blir representert i nemnda ved behandling av saker fra vedkommende kommune, skal det skytes ut ytterligere ett medlem som erstattes med ett medlem fra denne kommunen. Den vesentlige forskjellen b og c i 28 g\u00e5r p\u00e5 delegasjon. Etter punkt b gis delegasjon til vertskommunens r\u00e5dmann. I c gis delegasjonen til et felles oppnevnt folkevalg organ. Side 12 av 31\n\n\n\n13 Sak 37/11 Felles barnevern for Lebesby og Gamvik er organisert etter 28 b. R\u00e5dmennene mener at den formen ogs\u00e5 b\u00f8r gjelde for felles legekontor. 3.2 Organisatorisk tilknytning i vertskommunen Lebesby kommunestyre slo, i vedtak av , fast at Lebesby skal v\u00e6re vertskommune. Lebesby kommune skal derfor forvalte tjenestene som gis til befolkningen i begge kommunene. Den organisatoriske administrative modellen vil f\u00f8lge n\u00e5v\u00e6rende modell ved at Nordkyn Legetjenester innlemmes i helse- og omsorgssjefens tjenesteportef\u00f8lge i linje under r\u00e5dmannen. Ordningen vil derfor ikke betinges av organisatoriske endring i noe omfang. IKT og regnskapsteknisk blir ordningen ogs\u00e5 den samme ved at Lebesby kommunes ordninger for dette videref\u00f8res s\u00e5 langt de passer. Alt Gamviks personell under tjenestenes ansvar legekontoret og legevakt f\u00e5r Lebesby kommune som arbeidsgiver. Dette kan medf\u00f8re konflikter der kommunenes interne reglement er ulike, og Gamviks reglement gir bedre vilk\u00e5r enn Lebesbys. Derfor b\u00f8r utarbeidelse /revideringer av interne reglementer i Gamvik og Lebesby koordineres s\u00e5 langt det er mulig. 4.0 \u00d8konomi: 4.1 Generelt om \u00f8konomi: Hovedfokus i forhold til et tettere samarbeide mellom v\u00e5re to legekontor er muligheten for mer kollegial frav\u00e6rsdekning, \u00f8kt fagkompetanse og lettere rekruttering. Med dette \u00f8nsker man s\u00e5 en forbedring av kvalitet i tjenesten og forbedring av stabilitet ved at den felles legetjenesten blir en attraktiv arbeidsplass for de ansatte. God ressursutnyttelse er naturligvis et viktig delm\u00e5l. 4.2 Fordeling av netto driftsutgifter: Ved fordeling av utgifter i forbindelse med interkommunal fellesdrift blir ofte innbyggertall brukt som fordelingsn\u00f8kkel for de utgifter som henger sammen med volumet p\u00e5 tjenesten, og ofte slik at en del av utgiftene deles likt. Legekontorene i Gamvik og Kj\u00f8llefjord har pr dato, slike driftsbetingelser at man kan karakterisere driften som lik. Det b\u00f8r opprettes et fellesbudsjett med eget ansvarsomr\u00e5de i vertskommunens budsjett der alle l\u00f8nnsrelaterte kostnader, kontordrift, reiser og kompetanseheving for tjenesten ved kontorene i Mehamn og Kj\u00f8llefjord inng\u00e5r. Budsjettforslag utarbeides i samarbeid p\u00e5 r\u00e5dmannsniv\u00e5 og legges fram for kommunestyret for endelig godkjenning som en del av \u00e5rsbudsjettprosessen i respektive kommuner. Hver kommune st\u00e5r for 50 % av netto driftsutgifter. P\u00e5 legevaktsiden er forskjellene st\u00f8rre idet driftsbetingelsene er noe ulike. Inntil en st\u00f8rre harmonisering p\u00e5 legevaktsiden, b\u00f8r derfor kommunene selv st\u00e5 for sine kostnader med egne budsjett og regnskap. Side 13 av 31\n\n\n\n17 Sak 37/11 Vedlagte forslag til avtale m\u00e5 vedtas politisk i begge kommunene. Avtalen er detaljert og skal regulere driftssamarbeidet p\u00e5 grunnlag av f\u00f8lgende m\u00e5lsetting: Felles legetjeneste mellom Gamvik og Lebesby kommune, Nordkyn legetjeneste, skal v\u00e6re faglig kvalitetsmessig god, n\u00e6r befolkningen, \u00f8konomisk effektiv og ha evne til \u00e5 rekruttere medarbeidere av god faglig kvalitet. Vurdering: R\u00e5dmannen viser til opplysninger og vurderinger ovenfor og tilr\u00e5r at Lebesby kommune vedtar opprettelse av Nordkyn legetjeneste med Lebesby som vertskommune og Gamvik som samarbeidende kommune fra jf vedlagte avtale. I innstillingen er det tatt h\u00f8yde for at avtalen skal evalueres etter 1 \u00e5rs drift. R\u00e5dmannen forutsetter at det da vil v\u00e6re mulig med justering av samarbeidet dersom det viser seg at samarbeidskonseptet har f\u00f8rt til utilsiktede fordelingsvirkninger mellom kommunene eller at det har oppst\u00e5tt forhold som det ikke har v\u00e6rt tatt h\u00f8yde for i vedtaket. NORDKYN LEGETJENESTE Samarbeidsavtale mellom Gamvik og Lebesby kommune 1. Nordkyn Legetjeneste etableres med virkning fra som et administrativt vertskommunesamarbeid i henhold til Kommunelovens 28 b). 2. Lebesby kommune er vertskommune og Gamvik kommune er samarbeidende kommune. Tjenesten opprettes med til sammen 400 % merkantile stillinger ved legekontorene og 300 % faste legestillinger. I tillegg kommer 200 % turnuslegestillinger etter tildeling fra fylkeslegen. Nordkyn legetjeneste ledes av en kommuneoverlege som inng\u00e5r i de 300 % faste fagstillingene. Alt personell tilsettes i Lebesby kommune som f\u00e5r arbeidsgiveransvar for samtlige ansatte. Ansatte p\u00e5 legekontorene i Kj\u00f8llefjord og Mehamn som ber\u00f8res av omorganiseringen har fortrinn til tilsetting i disse stillingene Det gj\u00f8res et unntak for de to sekret\u00e6rene ved Mehamn legekontor som har delte stillinger mellom legekontoret og sykestua. Disse blir v\u00e6rende ansatt i Gamvik kommune i 100% stilling. Det inng\u00e5s en avtale om utleie av disse i henholdsvis 40% og 60% stilling til Nordkyn legetjeneste.. Side 17 av 31\n\n\n\n18 Sak 37/11 3. Lebesby kommunes ansettelses- og arbeidsvilk\u00e5r gjelder, men der det er avvik mellom kommunenes vilk\u00e5r tilstrebes en harmonisering av disse. 4. Nordkyn legetjeneste vil ha hovedkontor i vertskommunen der leder for tjenesten er ansatt, men det skal ogs\u00e5 v\u00e6re lokalkontor i den samarbeidende kommunen. Personalressursene, jf. punkt 2, skal ved oppstart av tjenesten fordeles likt mellom legekontorene i Kj\u00f8llefjord og Mehamn. Dette er ogs\u00e5 grunnlaget for fordeling av kostnader mellom vertskommune og samarbeidende kommune. Hver kommune f\u00f8rer selv budsjett/regnskap for legevakten og st\u00e5r for utgiftene selv. 5. Kommuneoverlege delegeres myndighet til \u00e5 fatte vedtak etter kommunehelsetjenesteloven for begge kommuner med virkning fra Gamvik kommune v/r\u00e5dmann utsteder et delegasjonsbrev til Lebesby kommune v/r\u00e5dmannen som grunnlag for dette. For\u00f8vrig henvises til Kommunelovens 28 b). 6. Det legges til grunn f\u00f8lgende prinsipp for organisering/kostnadsdeling mellom kommunene: a) Det opprettes et fellesbudsjett med eget ansvarsomr\u00e5de i vertskommunens budsjett der alle l\u00f8nnsrelaterte kostnader, kontordrift, reiser og kompetanseheving for tjenesten inng\u00e5r. Budsjettforslag utarbeides i samarbeid p\u00e5 r\u00e5dmannsniv\u00e5 og legges fram for kommunestyret for endelig godkjenning som en del av \u00e5rsbudsjettprosessen i respektive kommuner. b) Vertskommunen forest\u00e5r l\u00f8pende utbetalinger av l\u00f8nn og \u00f8vrige driftsutgifter. Den samarbeidende kommunen refunderer budsjetterte l\u00f8nn/l\u00f8nnsrelaterte kostnader knyttet til de overf\u00f8rte stillingene til vertskommunen gjennom en a konto overf\u00f8ring 4 ganger i \u00e5ret. Det foretas en endelig kostnadsfordeling tidlig i januar p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r slik at dette kan gjenspeiles i regnskapet for hele foreg\u00e5ende drifts\u00e5ret. c) Etterregulering av pensjonspremier for ansatte i Nordkyn legetjeneste som har sluttet eller har g\u00e5tt av med pensjon bekostes av den kommunen der vedkommende har hatt sin kontortilknytning. d) Legetjenester levert til Laksefjord gjennom legekontor i Lebesby og gjestepasientutgifter for kommunen belastet i sin helhet Lebesby kommune. e) Gjestepasientutgifter for Gamvik kommune belastes i sin helhet Gamvik kommune. f) Utgifter til kontorfasiliteter skal ikke f\u00f8res felles. Kommunene skal hver for seg holde egnede lokaler og ordin\u00e6rt kontorinventar samt medisinsk utstyr, IT- og kontorteknisk utstyr, men utgifter til felles programvare skal v\u00e6re med. Side 18 av 31\n\n\n\n SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: P\u00e5l Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. R\u00e5dmannens innstilling: 1. D\u00f8nna kommune vedtar \u00e5 delta i interkommunal barneverntjeneste\n\n LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL R\u00e5dmannens innstilling:\n### M\u00d8TEPROTOKOLL. Formannskapet. Stine Akselsen, Bj\u00f8rn Pedersen, Jan Holm Hansen, Svein Sl\u00e5tsveen, Marte Rasmussen, Henry Ingil\u00e6, B\u00e5rd Rasmussen\n\n Lebesby kommune M\u00d8TEPROTOKOLL Formannskapet M\u00f8tested: Formannskapssalen M\u00f8tedato: 19.12.2011 Tid: kl. kl. 12.00 Til stede p\u00e5 m\u00f8tet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Stine Akselsen,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6202093b-2f22-4a99-a981-9c61aa905179"}
{"url": "http://fotballspill.publicoton.fr/hummels-tvilsomt-for-tysklands-em-2016-apner-769740", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:07Z", "text": "\n\ndu fortjener eier dine fotballkamper\n\n# Hummels tvilsomt for Tysklands EM 2016 \u00e5pner\n\nLe 30 mai 2016, 09:21 dans Humeurs \u2022  0\n\nMats Hummels har antydet at han ikke kunne sette p\u00e5 **billige fotballdrakter** og savner Tyskland EM 2016 \u00e5pner mot Ukraina p\u00e5 grunn av en leggskade .\n\nDen midtstopperen , som vil flytte til Bayern M\u00fcnchen p\u00e5 slutten av sommeren, har innr\u00f8mmet at han ikke kan ta del i troppen trening p\u00e5 Tysklands forberedelser leir i Ancona. Det er synd at han kan g\u00e5 glipp av verdensmestere 'f\u00f8rste kampen i turneringen. Men vi fortsatt overbevist om han kan sette p\u00e5 **EM 2016 Tyskland Drakt** gjenvinnes i tide til funksjonen p\u00e5 finalen i Frankrike.\n\n\u00a0\nTyskland m\u00f8ter Ukraina i Lille 12. juni Ideelt Hummels ville v\u00e6re klar for den f\u00f8rste kampen mot Ukraina, men det ville ikke v\u00e6re et problem hvis han gj\u00f8r comeback i det andre eller tredje spillet.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95177b12-c178-4397-971a-5ba80f868fc8"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1904957/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:11Z", "text": " 2  Roc De Bagatelle X.O. Jon Bertelsen Symphonie 4/12-04CCC Juletreff 2004 F\u00f8rst skal vi snakke om selve Jon Bertelsen, hvor han kommer fra og hvordan du skal servere og smakspr\u00f8ve X.O. Symphonie.   \n\n 3  Roc De Bagatelle X.O. Jon Bertelsen Symphonie 4/12-04CCC Juletreff 2004 Jon Bertelsen er historien om den unge Cognac-entusiasten fra Senja. Han dro fra hus til hus i Cognac med en dr\u00f8m om \u00e5 finne den store smaksopplevelsen. Dr\u00f8mmen er n\u00e5 realisert gjennom: Prelude, Symphonie (som vi skal smake i dag) og Orchestra. Midt i vinmarken er det en liten, svakt buet skr\u00e5ning som har navnet Roc de Bagatelle\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026 Tradisjonen sier at Cognac fra denne vinen er rundere og rikere av karakter. Cognac Jon Bertelsen er produsert i samarbeid med L\u00e9opold Gourmel og kjennetegnes f\u00f8rst og fremst av sine rene og friske smaker. Stemnings bilde fra Senja  og Orchestra. Midt i vinmarken er det en liten, svakt buet skr\u00e5ning som har navnet Roc de Bagatelle\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026 Tradisjonen sier at Cognac fra denne vinen er rundere og rikere av karakter. Cognac Jon Bertelsen er produsert i samarbeid med L\u00e9opold Gourmel og kjennetegnes f\u00f8rst og fremst av sine rene og friske smaker. Stemnings bilde fra Senja.\")  \n\n 4  Roc De Bagatelle X.O. Jon Bertelsen Symphonie 4/12-04CCC Juletreff 2004 Selve fargen og smaken: Lett gulorange p\u00e5 farge. Meget balansert duft, med lett preg av anis, n\u00f8tter, mandarin og blomster, samt et nesten mineralsk innslag. Noe kandisert frukt. Lett syrlig anslag, med spenstig frukt. Fint balansert, men noe sped gjennom smakskurven. God ettersmak Karakteristikk: - Dyp gyllenbrun - God fylde - Tiltalende fruktighet med innslag av appelsin, eple og krydder, fint integrerte fataromaer. - God lengde i ettersmaken.   \n\n 6  Roc De Bagatelle X.O. Jon Bertelsen Symphonie 4/12-04CCC Juletreff 2004 Serveringstips\\! Det anbefales at Symphnie serveres med en varme mellom 16 til 20 grader. Helst i tulipanformet Cognac glass \uf04a (som vi har) Formen holder aromaen i glasset. S\u00e5 fort nesen kommer i n\u00e6rheten av glasset, kjenner en spritduften \u2013 dette er kjent som montant. Etter \u00e5 ha \"rullet\" den rolig i glasset, kommer den riktige karakteristikken fram \u2013 dette er kjent som bouquet.  Formen holder aromaen i glasset. S\u00e5 fort nesen kommer i n\u00e6rheten av glasset, kjenner en spritduften \u2013 dette er kjent som montant. Etter \u00e5 ha rullet den rolig i glasset, kommer den riktige karakteristikken fram \u2013 dette er kjent som bouquet..\")  \n\n 7  Roc De Bagatelle X.O. Jon Bertelsen Symphonie 4/12-04CCC Juletreff 2004 UTSEENDE \u2013 unders\u00f8kelse av farge, klarhet og viscosity. F\u00f8rste trinn: Fyll glasset ca 1/3 fullt, og hold det i stetten Andre trinn: Unders\u00f8k fargen gjennom glasset eller over et hvitt underlag. Det er et vidt spekter av farger i en cognac. Tredje trinn: Press fingrene mot glasset. Hvis du kan se fingeravtrykket gjennom glasset har cognac\\`en en fin klarhet. Fjerde trinn: For \u00e5 teste cognac\\`ens viscosity, roter v\u00e6sken forsiktig rundt i glasset en gang. L\u00f8ft deretter glasset opp for \u00e5 se hvordan cognac\\`en \"henger\". Hvis cognac\\`en beveger seg langsomt uten \u00e5 v\u00e6re tynn, inneb\u00e6rer dette at cognac\\`en har en god struktur. Trinn 1 \u2013 og 4   \n\n 8  Roc De Bagatelle X.O. Jon Bertelsen Symphonie 4/12-04CCC Juletreff 2004 AROMA F\u00f8rste lukt Lukt p\u00e5 cognac\\`en uten \u00e5 rotere glasset. Ta glasset n\u00e6rmere og n\u00e6rmere nesen for hver gang du lukter. Andre lukt Roter glasset. Vent i tro-tre sekunder f\u00f8r du lukter. Ta deretter glasset helt inn til nesen. Du skal n\u00e5 kunne kjenne aromatiske dufter av frukter, blomster og krydder. SMAK F\u00f8rste smak: Ta en liten slurk Cognac p\u00e5 to-tre millimeter. Cognac\\`en m\u00e5 ber\u00f8re tungen og munnhulen. Svelg Cognac\\`en for \u00e5 kjenne dens s\u00f8thet,syre og bitterhet. Andre smak (Touch): Ta en slurk av Cognac\\`en og hold den i munnen for en liten stund. Kjenn resten av bouqueten som n\u00e5r \"the olfactory zone\" og merk deg hvor lenge den blir der. : Ta en slurk av Cognac\\`en og hold den i munnen for en liten stund. Kjenn resten av bouqueten som n\u00e5r the olfactory zone og merk deg hvor lenge den blir der..\")  \n\n 11  Roc De Bagatelle X.O. Jon Bertelsen Symphonie 4/12-04CCC Juletreff 2004 Bergens Aquavit 1818 er blant brennevinsnyhetene i september. Og bergenserne p\u00e5beroper seg lange tradisjoner n\u00e5r det gjelder brennevin; det skal v\u00e6re i Bergen at brennevin for f\u00f8rste gang omtales her til lands. For slottsherren til Bergenshus skrev i 1531 et brev til erkebispen i Trondheim at han sendte nogen akevitt til hjelp mot s\u00e5 vel innvortes som utvortes sykdommer. I 1818 eksisterte det seks brennerier i Bergen, som bes\u00f8rget drikkevarer for en befolkning p\u00e5 innbyggere. Noen oppskrifter fra disse bryggeriene er ikke bevart. Men destillat\u00f8r Halvor Heuch i Arcus har pr\u00f8vd \u00e5 rekonstruere en oppskrift p\u00e5 bakgrunn av bevarte lister av brennerienes innkj\u00f8p. Karakteristikk: Tradisjonell karve akevitt. Klassisk krydderbildet med preg av karve og anis. Bergens Aquavit 1818 Utdrag av brevet Eske Bille sendte til erkebiskopen 13. april 1531, og som Trygve Fett viser frem: \"Kj\u00e6re Herre, verdige Eders n\u00e5de vite at jeg sender Eders n\u00e5de noget vatn med Jonn Teiste, som kalles Aqua vite og hjelper samme vatn for alle h\u00e5nde krantdom som et menneske kan ha innvortes. Jeg ville gjerne sende Eders n\u00e5de mere derav, men n\u00e5 er ikke urtene, som det skal gj\u00f8res av, her \u00e5 f\u00e5 tak i. Men dersom Eders n\u00e5de kan gj\u00f8re behov derav i fremtiden, skal Eders n\u00e5de gjerne f\u00e5, fordi jeg nu har skrevet etter urter dertil. Ere N\u00e5ders Vilje Eske Bille\"   \n\n 12  Roc De Bagatelle X.O. Jon Bertelsen Symphonie 4/12-04CCC Juletreff 2004 Juleriktig f\u00f8rsteinntrykk av duften med innslag av appelsinskall og nellik. S\u00f8tere og mildere smak enn fjor\u00e5rets juleakevitt, pent avrundet ettersmak med litt karveaktig t\u00f8rrhet helt til slutt. Karakteristikk: Lys gyllen. Middels fylde.Aroma preget av karve, vanilje og appelsin, innslag av fat i ettersmaken. Gilde Jule Aquavit 2004   \n\n 13  Roc De Bagatelle X.O. Jon Bertelsen Symphonie 4/12-04CCC Juletreff 2004 Pinnekj\u00f8tt er vel noe av det mest edle som er tilf\u00f8rt Norsk matkultur fra Vestlandet. Fra vestlandet har det spredd seg ut over hele landet. Denne delikatessen av en dampet, r\u00f8ket saueribbe og med aroma av bj\u00f8rk f\u00e5r alle vestlendinger til \u00e5 dr\u00f8mme seg bort. Og det er n\u00e5 mot jul at denne virkelig f\u00e5r vist seg frem. Men hva er s\u00e5 hemmeligheten og historien bak denne edle retten? For det f\u00f8rste s\u00e5 skal pinnekj\u00f8tt serveres p\u00e5 julaften og bare da. Forventningene gjennom ett helt \u00e5r skal kulminere p\u00e5 denne dagen. Og da m\u00e5 alt stemme. Kj\u00f8ttet Det beste kj\u00f8ttet f\u00e5r en fra en sau som er mer enn 1 \u00e5r, men ikke har f\u00e5tt lam enda (s\u00e5kalt \"jimmer\"). Den skal ha g\u00e5tt i fjellet hele sommeren og gjort seg fet, og skal v\u00e6re slaktet til vanlig tid september-oktober. Salting S\u00e5 skal ribben saltes, og det kan gj\u00f8res med lake eller t\u00f8rrsalting. Dette er smak og behag, men t\u00f8rrsalting anbefales. Man blandet f\u00f8r gjerne i litt salpeter for \u00e5 f\u00e5 r\u00f8dfarge p\u00e5 kj\u00f8ttet, ca 10 g pr kilo salt. Og s\u00e5 gnir du kj\u00f8ttet skikkelig inn. Samtidig finner du frem ett h\u00f8velig kar og legger ett teppe av salt bunnen. Legg nedi ribben med beinsiden opp og dryss med salt over igjen. N\u00e5r det n\u00e5 danner seg lake, drypper du over med denne p\u00e5 kj\u00f8ttet med jevne mellomrom. Slik holder du p\u00e5 i 1,5-2 d\u00f8gn. Dette pleier v\u00e6re nok. Pinnekj\u00f8tt: . Den skal ha g\u00e5tt i fjellet hele sommeren og gjort seg fet, og skal v\u00e6re slaktet til vanlig tid september-oktober. Salting S\u00e5 skal ribben saltes, og det kan gj\u00f8res med lake eller t\u00f8rrsalting. Dette er smak og behag, men t\u00f8rrsalting anbefales. Man blandet f\u00f8r gjerne i litt salpeter for \u00e5 f\u00e5 r\u00f8dfarge p\u00e5 kj\u00f8ttet, ca 10 g pr kilo salt. Og s\u00e5 gnir du kj\u00f8ttet skikkelig inn. Samtidig finner du frem ett h\u00f8velig kar og legger ett teppe av salt bunnen. Legg nedi ribben med beinsiden opp og dryss med salt over igjen. N\u00e5r det n\u00e5 danner seg lake, drypper du over med denne p\u00e5 kj\u00f8ttet med jevne mellomrom. Slik holder du p\u00e5 i 1,5-2 d\u00f8gn. Dette pleier v\u00e6re nok. Pinnekj\u00f8tt:.\")  \n\n \n\n \nDe 222 mest brukte ordene i det norske spr\u00e5ket..\n\n \n\nJohannes 14,1-11 veien, sannheten og livet. V.1-4: La ikke deres hjerte forferdes/ bli grepet av angst\\! Tro p\u00e5 Gud, og tro p\u00e5 meg\\! I min Fars hus er det.\n\n \n\nRos\u00e8vin. Noen sentrale begreper \u2022 Most: Den ugj\u00e6rede druesaften kaller vi for most. \u2022 Fermentering: Alkoholgj\u00e6ringa av mosten, med alle de reaksjonene.\n\n \n\nHva er vitsen med \u00e5 gifte seg? Jesuskirka 25. mars 2007 Maren og Sven Weum.\n Sett strek mellom ordene og forklaringene. 1. \u00e5 levere 2. en beskjed 3. ikke noe som helst 4. \u00e5 fungere.\") \n\n \n\n.\") \n\n \n\nKj\u00e6re Pappa. Rart \u00e5 tenke p\u00e5 at du startet p\u00e5 bunnen en gang du ogs\u00e5.\n\n \n\nVelkommen til Teatergudstjeneste\\! Med sekken full av penger\\!\n\n \n\nJes 40,13 Hvem har m\u00e5lt Herrens \u00c5nd, og hvor er mannen som kunne gi Ham r\u00e5d og tilf\u00f8re Ham kunnskap? Rom 11,34 For hvem har kjent Herrens sinn? Eller hvem.\n\n \n\nLaget av Embret Lund 1BAA. Hovedl\u00e6rer n\u00e5r vi l\u00e6rte det praktiske av ''gamle metoder'' og var flink i det han viste oss. Det syntes ogs\u00e5 godt at han hadde.\n\n \n\nVelkommen til Barnas gudstjeneste\\! Askim kirke, s\u00f8ndag 18. Februar 2007.\n\n \n\nDu har to \u00f8yne. Du har to \u00f8yne som du kan se med.\n\n \n\n\u00c5 komme til seg selv og til Gud. Den yngste s\u00f8nnen solgte alt sitt og dro til et land langt bort. Der sl\u00f8ste han bort alle pengene i et vilt liv.\n\n \n\n \n \n\nVerdens 7 underverk En l\u00e6rer en dag sine studenter om de kunne sette opp en liste p\u00e5 hva de trodde kunne v\u00e6re \u00ab Verdens 7 underverker \u00bb i v\u00e5r tid. Det.\n\n \n\nFLYT\u00c5RN Vi fikk ei stor eske inn p\u00e5 avdelinga, som Rainer foreslo kunne bli et flyt\u00e5rn. Barna flyttet inn i eska,og begynte \u00e5 leke med en gang. Barna lekte.\n\n \n\nV\u00e6r meg n\u00e5dig, Gud\\! V\u00e6r meg n\u00e5dig\\! For min sjel tar sin tilflukt til deg, og i dine vingers skygge finner jeg ly inntil \u00f8deleggelsen er dratt forbi. Sal.\n\n \n\nHistorien er hentet fra lang tid tilbake, da en mann straffer sin 5 \u00e5rige datter, fordi hun har mistet en verdifull gjenstand. Den gang de ikke hadde.\n\n \n\nEtter jobb p\u00e5 fredag var jeg ganske tr\u00f8tt\u2026. ..men jeg tok fram superkreftene\\!\n\n \n\nAv Alf Pr\u00f8ysen Den vesle gutten og julenissetoget.\n\n \n\nJohannes 21, Simon Peter gikk da om bord og drog garnet p\u00e5 land. Det var fullt av stor fisk, et hundre og femtitre stykker. Men enda det var s\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac57c2d2-07b4-4de1-82bc-37019c9d6307"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/ungarn/budapest/esprit-hotel-budapest", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:04Z", "text": "# Esprit Hotel Budapest\n\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nEsprit Hotel Budapest ligger i Kispest-omr\u00e5det i Budapest, i n\u00e6rheten av Nepliget og Hungexpo Budapest messesenter. Andre interessante steder er Arena Plaza kj\u00f8pesenter og Det ungarske nasjonalmuseet.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nMot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Esprit Hotel Budapest har flerspr\u00e5klig personale, gratis aviser i resepsjonen og concierge-tjenester. Roomservice er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er safe i resepsjonen. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.**  \nTr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjestene kan be om h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n  \nBathroom\n\n  - \n  - \n**NB\\!** Hotellkjede/eier er ansvarlig for viste bilder samt oppgitt informasjon om hotellet. Supersaver er **ikke** ansvarlig for eventuelle feilaktige opplysninger i bilder eller i informasjon om hotellet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "657b5e20-139a-4b41-8e14-e0820ad8e795"}
{"url": "http://docplayer.me/1078608-Snusbruk-blant-avgangselever-ved-videregaende-skoler-i-tromso.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:54:56Z", "text": "# Snusbruk blant avgangselever ved videreg\u00e5ende skoler i Troms\u00f8\n\n1 Institutt for klinisk odontologi Snusbruk blant avgangselever ved videreg\u00e5ende skoler i Troms\u00f8 Katrine Gullhav Hansen, Sandra Marie Jakobsen, Lisa S\u00f8reide Johansen, Werner Johansen Masteroppgave, integrert master i klinisk odontologi juni 2014 Veileder: F\u00f8rsteamanuensis Elin Hadler Olsen\n\n2 1 SAMMENDRAG INNLEDNING M\u00c5LSETTING/HYPOTESE MATERIAL OG METODE SP\u00d8RREUNDERS\u00d8KELSE STATISTIKK RESULTAT KARTLEGGING AV SNUSBRUK Respondentene som snuser Respondentene som ikke snuser KARTLEGGING AV KUNNSKAP OM SNUS DISKUSJON MATERIAL OG METODE RESULTAT Snusere Ikke-Snusere Kunnskap om snus KONKLUSJON REFERANSE\n\n3 1 Sammendrag Bakgrunn I perioden \u00f8kte markedsandelen for snus fra 5 % (286 tonn) til 11 % (587 tonn) av den totale tobakksomsetningen i Norge (1). I 2004 ble r\u00f8yking p\u00e5 offentlig sted forbudt i Norge, og kan ha bidratt til \u00f8kt bruk av snus. Produksjonen av snus har ogs\u00e5 forandret seg, og stadig flere produkter av typen porsjonssnus, med ulik st\u00f8rrelse, smak og innpakning har kommet p\u00e5 markedet, og gj\u00f8r at snusen framst\u00e5r som mer \u00abdelikat\u00bb. De siste \u00e5rene ser man at stadig flere jenter begynner \u00e5 snuse, og den st\u00f8rste \u00f8kningen ser man blant unge som aldri har r\u00f8ykt. Det foreligger ingen sikre tall p\u00e5 snusbruk blant unge, og holdninger og kunnskap om snus i denne gruppen er d\u00e5rlig kjent. Material og metode V\u00e5ren 2013 utformet vi en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse i QuestBack plattformen (QuestBack AS, Oslo, Norge). Unders\u00f8kelsen inneholdt 31 sp\u00f8rsm\u00e5l, og hadde som m\u00e5l \u00e5 kartlegge snusbruk blant avgangselever ved videreg\u00e5ende skoler i Troms\u00f8 kommune. Den ble distribuert til i alt 773 elever, hvorav 371 (48 %) responderte. Av disse var 213 gutter og 158 jenter. Resultatene ble analysert i statistikkprogrammet SPSS. Skolene fikk ogs\u00e5 tilbud om \u00e5 delta p\u00e5 et foredrag om snus i etterkant av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen, dette foredraget ble holdt p\u00e5 3 av 6 skoler. Resultat og konklusjon Vi fant at 49 % av respondentene snuste, daglig eller av og til. Av disse var 63 % gutter og 37 % jenter, der halvparten av guttene og 37 % av jentene oppga at de hadde brukt snus i mer enn 3 \u00e5r. 41 % av de som snuste gikk p\u00e5 studiespesialisering, mens 59 % gikk yrkesfaglig studieretning. Mer enn halvparten av de som snuste brukte 2-4 bokser snus per uke og 66 % av dem oppga at de f\u00f8lte seg avhengig av snus. 65 % av elevene \u00f8nsket ikke \u00e5 slutte \u00e5 snuse, og 75 % \u00f8nsket heller ikke mer informasjon om snus. De fleste som besvarte unders\u00f8kelsen oppga at de fant informasjon om snus p\u00e5 internett og i sosiale medier, og det var f\u00f8rst og fremst de som snuste som fikk informasjon om snus fra tannlege og tannpleier. De som ikke snuste opplyste at de heller ikke \u00f8nsket \u00e5 begynne \u00e5 snuse. 3\n\n4 Informasjonen vi fikk fra denne unders\u00f8kelsen tyder p\u00e5 at snus har blitt sv\u00e6rt vanlig blant ungdom i aldersgruppen \u00e5r. Snusbruken har \u00f8kt mest hos jentene, og man ser at sv\u00e6rt mange av elevene begynte \u00e5 snuse allerede i tidlig ungdomsskolealder. Siden snus er sterkt avhengighetsskapende, er forebyggende tiltak mot snusbruk viktig. Informasjon m\u00e5 tilpasses og gis allerede p\u00e5 slutten av barneskolen eller tidlig p\u00e5 ungdomsskolen. I tillegg er det behov for tiltak for \u00e5 motivere og hjelpe de som allerede snuser til \u00e5 slutte. 4\n\n5 2 Innledning Forbruket av sigaretter og rulletobakk g\u00e5r tilbake i Norge, mens salget av snus \u00f8ker. I perioden har markedsandelen for snus \u00f8kt fra 4,7 % (286 tonn) til 11,3 % (587 tonn) av den totale tobakksomsetningen i Norge. (1) Det er mange faktorer som kan ha bidratt til denne kraftige \u00f8kningen i forbruket av snus. I 2004 ble en ny r\u00f8ykelov innf\u00f8rt i Norge, som blant annet innebar at alle serveringssteder ble r\u00f8ykfrie. I kj\u00f8lvannet av dette har man sett en ytterligere nedgang i antall r\u00f8ykere, parallelt med en markant \u00f8kning i antall snusbrukere i Norge. Det store fokuset p\u00e5 skadelige effekter av passiv r\u00f8yking, innf\u00f8ring av r\u00f8ykfrie fellesarealer og stor mediedekning p\u00e5 de negative konsekvensene av r\u00f8yking, kan ogs\u00e5 ha bidratt til at mange har sluttet \u00e5 r\u00f8yke. Markedsf\u00f8ringen av snus som et mindre skadelig alternativ til sigaretter har trolig bidratt til at en del tidligere r\u00f8ykere har g\u00e5tt over til snus, men den st\u00f8rste \u00f8kningen i snusbruk ser man likevel blant unge mennesker som aldri har r\u00f8ykt. (1) I den senere tid har ogs\u00e5 snusprodusentene kommet med nye typer snus tilpasset ulike m\u00e5lgrupper. Det finnes n\u00e5 blant annet snus som er tilsatt smak av anis, furun\u00e5l, mint eller eukalyptus. Snusen er ogs\u00e5 gjort penere, ved at den er pakket i sm\u00e5, tynne poser av cellulose, s\u00e5kalt porsjonssnus. Disse produktene er i hovedsak rettet mot jenter. Et EUdirektiv fra 2001 f\u00f8rte til at kreftadvarselen p\u00e5 snusbokser i Norge ble fjernet i 2003, og erstattet med en mer generell advarsel om at snus kan v\u00e6re helseskadelig og avhengighetsskapende. Dette framst\u00e5r som en langt mildere advarsel, og kan ha bidratt til \u00e5 styrke oppfatningen av snus som et \u00abtrygt\u00bb alternativ til sigaretter, og kan dermed ha v\u00e6rt en medvirkende \u00e5rsak til \u00f8kt forbruk. I fremstillingen av r\u00f8ykfri tobakk, blandes deler av tobakksplanten med ulike ingredienser for \u00e5 f\u00e5 en bestemt ph, lukt og smak. Forskjellige salter kan virke som en syren\u00f8ytraliserende buffer, og er tilsatt snusen for \u00e5 lette opptaket fra munnslimhinnen. Forskning har vist at det h\u00f8ye saltinnholdet kan ha en negativ effekt p\u00e5 blodtrykket (1). Nikotin regnes som den avhengighetsskapende substansen i snus, og tas opp i blodbanen i tiln\u00e6rmet like store mengder som ved r\u00f8yking, men noe langsommere. Den h\u00f8yeste nikotinkonsentrasjonen i blodet oppn\u00e5s minutter etter plassering av snus i munnhulen. (1) En storforbruker av tobakk vil if\u00f8lge ICD 10 kodeverket, Verdens helseorganisasjons klassifiseringssystem for 5\n\n6 sykdommer og beslektede helseproblemer, regnes som avhengig. De nevrobiologiske endringene som kan registreres hos nikotinavhengige i de mest sentrale omr\u00e5dene av hjernen, er i prinsippet de samme som man finner hos avhengige av sterkere rusmidler som heroin, kokain og alkohol. (1) Tobakksr\u00f8yk inneholder 5300 kjemiske stoff hvorav 70 regnes som kreftfremkallende, mens snus inneholder kjemiske stoffer hvorav omkring 31 er identifisert og klassifisert som kreftfremkallende. Hovedmengden av disse kreftfremkallende kjemiske stoffene utgj\u00f8res av ikke-flyktige tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) og N-nitrosaminsyrer. Hvordan man fremstiller produktet er av stor betydning for innholdet av TSNA. Tobakksprodusentene fors\u00f8ker stadig \u00e5 fremstille snus med nye metoder som skal gj\u00f8re den mindre helseskadelig. Et eksempel er en metode kalt \u00abGothia\u00bb, der det brukes tobakk med lavt nitratinnhold som deretter prosesseres i et oppvarmet, lukket system. Dette bidrar til \u00e5 fjerne bakterier som kan v\u00e6re ansvarlig for dannelse av nitrosaminer. Ved \u00e5 oppbevare produktet kaldt unng\u00e5r man ogs\u00e5 i stor grad ytterligere dannelse av TSNA under lagring. (1) Forskning har vist at snusbrukere har en \u00f8kt risiko for kreft i munnhule, spiser\u00f8r og bukspyttkjertel. Den sterkeste sammenhengen sees ved bukspyttkjertelkreft (2), som er den kreftformen som har h\u00f8yest d\u00f8delighet i Norge. Statistikk fra Kreftregisteret viser at i 2011 var prevalensen av pancreaskreft 681 tilfeller. 5 \u00e5rs overlevelse for denne krefttypen er omtrent 5 %. (3) \u00c5rsaken til at en s\u00e5 stor andel d\u00f8r i l\u00f8pet av kort tid er at kreftformen ofte oppdages sent, samt at den har en rask spredning til omkringliggende organer. Man har ogs\u00e5 sett at snusere har ca 3 ganger st\u00f8rre risiko for \u00e5 f\u00e5 munnhule- og spiser\u00f8rskreft enn ikkesnusere. Andre risikofaktorer for utvikling av spiser\u00f8rskreft er alkohol, r\u00f8yking og langvarig syrep\u00e5virkning. Sykdommen rammer oftest hvite menn i aldersgruppen over 50 \u00e5r. (4) I 2011 ble det oppdaget 240 nye tilfeller av spiser\u00f8rskreft, og om lag 190 mennesker d\u00f8de av denne sykdommen samme \u00e5r. (3) Snus er ogs\u00e5 vist \u00e5 kunne p\u00e5virke utviklingen av diabetes mellitus type 2 negativt. En nylig publisert studie p\u00e5 en gruppe svenske menn viste at de som brukte mer enn 5 bokser snus pr uke hadde mer enn 3 ganger h\u00f8yere risiko for \u00e5 utvikle diabetes type II 10 \u00e5r senere enn de som ikke snuste (5). 6\n\n7 I flere forskningsartikler er det gjort et poeng av at det man har funnet av skadelige effekter ved bruk av r\u00f8yk, er kommet frem i studier som har fulgt en populasjon over lengre tid. Forel\u00f8pig er det gjort for f\u00e5 langtidsstudier p\u00e5 snus til at man kan si noe helt sikkert om karsinogene og andre helseskadelige effekter av snus. Vi vet rett og slett for lite om det enn\u00e5, men som Inger Torhild Gram p\u00e5peker i sin artikkel Snus og utvikling av kreft (6) t\u00f8r man \u00e5 ta sjansen? Hittil er det gjort f\u00e5 studier i Norge som har evaluert bruk og holdninger til snus i den generelle norske befolkningen. Omfanget av snusbruk og kunnskapsniv\u00e5et om skadevirkninger ved snusbruk hos ungdom i Norge har heller ikke blitt kartlagt i stor grad. Unders\u00f8kelser gjort av Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) i 2012 viste at 8 % av elevene p\u00e5 videreg\u00e5ende skole snuste daglig. I aldersgruppen \u00e5r snuste 19 % daglig, mens 10 % snuste av og til. Tallene viste ogs\u00e5 at 14 % av jenter i aldersgruppen \u00e5r snuste daglig, og 8 % snuste av og til. En unders\u00f8kelse p\u00e5 tobakksvaner hos ungdom i aldersgruppen \u00e5r viste en tydelig \u00f8kning i snusbruk mellom 2004 og Unders\u00f8kelsen viste videre at fordeling mellom tobakksprodukter hadde endret seg i retning \u00f8kt bruk av snus, og at snusbruk blant jenter ble tredoblet fra 2004 til (7) Det er \u00f8nskelig \u00e5 snu trenden med \u00f8kende snusbruk, s\u00e6rlig blant unge. Skal man klare det, er det n\u00f8dvendig \u00e5 vite mer om hvor stor andel av ungdom som snuser, og om det er spesielle grupper av ungdom som snuser mer enn andre. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig \u00e5 vite n\u00e5r de begynner \u00e5 snuse, hva de oppgir som \u00e5rsak til at de snuser, hvilken kunnskap de har om skadelige effekter av snus og om de er motiverte for \u00e5 slutte. Det er alts\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 innhente mer kunnskap om ungdoms snusbruk for \u00e5 kunne iverksette effektive tiltak for \u00e5 motvirke snusing. \u00d8kning i snusbruk blant unge aktualiserer behovet for mer kunnskap om hvilke konsekvenser snus har for helse. 7\n\n8 3 M\u00e5lsetting/hypotese Siden det tidligere er gjort f\u00e5 studier rundt bruken av snus i Norge, \u00f8nsket vi \u00e5 unders\u00f8ke omfanget av snusbruken, samt holdninger til og kunnskap om snus blant avgangselever ved de videreg\u00e5ende skolene i Troms\u00f8. Vi \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 kartlegge n\u00e5r ungdom starter og snuse, samt hva som er motivasjonen for at de starter og eventuelt velger \u00e5 fortsette \u00e5 bruke snus. Vi valgte derfor \u00e5 lage en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse basert p\u00e5 f\u00f8lgende hypoteser: Andelen elever som snuser er h\u00f8yere enn de 18 % som SSB opplyser. Det er flere elever ved yrkesfaglig studieretning som snuser enn ved studiespesialisering. En stor andel av de som snuser er jenter. Elevene har lite kunnskap om snus. Vi \u00f8nsket ogs\u00e5 at elevene skulle f\u00e5 informasjon om snus og hva forskningen forel\u00f8pig viser om snusbruk. I tillegg til \u00e5 gjennomf\u00f8re sp\u00f8rreunders\u00f8kelse, fikk alle skolene derfor tilbud om et foredrag om snus. Dette ble holdt i etterkant av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen, for ikke \u00e5 p\u00e5virke resultatet. 8\n\n9 4 Material og Metode 4.1 Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse For \u00e5 innhente informasjon om forbruk, holdninger og kunnskap om snus blant ungdom, designet vi v\u00e5ren 2013 en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse i QuestBack plattformen (QuestBack AS, Oslo, Norge), som ble distribuert til alle avgangselever ved videreg\u00e5ende skoler i Troms\u00f8 by. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen inneholdt til sammen 31 sp\u00f8rsm\u00e5l, der vi blant annet spurte om kj\u00f8nn, studieretning og skole, for \u00e5 kunne se om det fantes forskjeller i bruk og kunnskap om snus blant elever som tok forskjellige studieretninger. Det ble ogs\u00e5 spurt om trenings-, r\u00f8yke- og snusvaner. De som oppga at de snuste ble bedt om \u00e5 gi opplysninger om snusvanene sine samt, n\u00e5r de startet \u00e5 snuse og om de \u00f8nsket \u00e5 slutte. De som ikke snuste ble blant annet spurt om de f\u00f8lte press til \u00e5 begynne \u00e5 snuse, og hvorfor de hadde valgt \u00e5 ikke starte. P\u00e5 enkelte av sp\u00f8rsm\u00e5lene var det i tillegg til de oppgitte svaralternativene mulig \u00e5 legge inn et eget svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let under annet. Til slutt ble det gitt noen p\u00e5stander om snus som skulle besvares med sant eller usant, for \u00e5 kartlegge kunnskapen om snus blant avgangselevene. Unders\u00f8kelsen er vedlagt (vedlegg 1). I forkant av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen kontaktet vi de seks videreg\u00e5ende skolene i Troms\u00f8, og informerte om at vi \u00f8nsket \u00e5 gjennomf\u00f8re en unders\u00f8kelse ang\u00e5ende snus, og samtidig holde et foredrag for elevene der vi ga informasjon om snusbruk og forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det. Alle skolene \u00f8nsket \u00e5 delta, men to skoler hadde ikke mulighet til \u00e5 takke ja til foredraget. Der ble sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen sendt til elevene via e-post, med en oppgitt svarfrist. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen ble distribuert til i alt 773 elever, og vi fikk 371 svar p\u00e5 unders\u00f8kelsen, som gir en svarprosent p\u00e5 48 %. Den ene videreg\u00e5ende skolen har en linje for videreutdanning etter fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, og elever p\u00e5 denne linjen deltok ogs\u00e5 i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen. Denne gruppen er betegnet med alder 20+, og utgj\u00f8r 21 % av alle respondentene. Av disse var 82 % gutter og 18 % jenter, og 90 % av 20+ gruppen gikk p\u00e5 yrkesfaglig utdanning. Vi har valgt \u00e5 inkludere gruppen 20+ i unders\u00f8kelsen, da det ikke var store forskjeller mellom den og gruppen \\< 20 \u00e5r. Der man s\u00e5 signifikante forskjeller mellom disse to gruppene, er dette kommentert. For \u00e5 skaffe informasjon om tidligere forskning rundt snus ble det foretatt artikkels\u00f8k i Pub Med og Google. Det relevante materialet ble brukt for \u00e5 forme foredraget. 9\n\n10 4.2 Statistikk Resultater fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen ble lagt inn i statistikkprogrammet SPSS (IBM SPSS Statistics Version 21 for Mac). Unders\u00f8kelsen var hovedsakelig deskriptiv, og signifikanstester, for \u00e5 skille mellom grupper og variabler, ble gjort med khi-kvadrat. P- verdier \\< 0.05 ble akseptert som statistisk signifikante. 10\n11 5 Resultat 5.1 Kartlegging av snusbruk Med bakgrunn i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen \u00f8nsket vi \u00e5 kartlegge hvor stor andel av avgangselevene som snuser, og hva som karakteriserer disse som gruppe ut fra variablene r\u00f8yking, fysisk aktivitet, alder og studieretning. Resultatet er presentert i tabell 1. N = 371 Snus (n = 182) Ikke snus (n = 189) P Karakteristikk N % N % Alder Kj\u00f8nn Gutt Jente R\u00f8yker Ja Nei Treningsvaner \\< \\> 3 Studieretning Studiespesialisering Yrkesfag Tabell 1. Snusbruk Resultatene fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen viste at 49 % av alle respondentene snuste. Av disse svarte 11 % at de snuste av og til. Det var en statistisk signifikant forskjell i snusbruken mellom jenter og gutter (p = 0,046). Andelen snusbrukere var noe lavere blant elevene som tok studiespesialisering enn blant yrkesfagelevene (henholdsvis 41 % og 59 %), og forskjellen var statistisk signifikant (p = 0,040). Ser man derimot bort fra gruppen 20+, var andelen som snuste p\u00e5 studiespesialisering 44 % mens andelen p\u00e5 yrkesfag er 54 %, og forskjellen er da ikke lengre signifikant (p = 0,096). 11\n\n13 N = 182 Gutter (n = 114) Jenter (n = 68) P Karakteristikk N % N % N\u00e5r begynte du \u00e5 snuse \\<1 \u00e5r siden 1-3 \u00e5r siden \\> 3 \u00e5r siden F\u00f8ler du deg avhengig av snus Ja Nei Hvor mye snuser du? 0-1 boks i uken 2 4 bokser i uken \\> 5 bokser i uken Hvilken type snus bruker du? L\u00f8s Porsjon Begge deler Tabell 3. Snusvaner hos jenter og gutter \\< % av alle respondentene oppga at de har brukt snus i \\> 3 \u00e5r. Guttene utgjorde 70 % av disse. For \u00e5 kontrollere om gruppen \\> 20 \u00e5r p\u00e5virket dette resultatet, gjorde vi en analyse uten dem. Guttene utgjorde da 61 %, og forskjellen mellom gutter og jenter var ikke lengre signifikant. 65 % av respondentene oppga at de f\u00f8lte seg avhengig av snus. Av de som snuste mindre enn 1 boks i uken oppga 25 % at de f\u00f8lte seg avhengig av snus, mens av de som brukte mer enn 5 bokser snus i uken oppga hele 89 % at de f\u00f8ler seg avhengig av snus. Forskjellen er statistisk signifikant (p \\< 0,001). P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor de begynte \u00e5 snuse, n\u00e5r de snuser og hvorfor de snuser kunne respondentene avgi flere svar, og resultatene er oppsummert i figur 1,2 og 3. 13\n\n14 % 40 Gutter n= Jenter n= Bare p\u00e5 fest/i helgene Hele dagen Etter m\u00e5ltider Kun p\u00e5 skolen Figur 1. Figur 1 viser hvilket tidspunkt p\u00e5 dagen respondentene snuser. Her kunne respondentene velge flere alternativer, s\u00e5 total % vil v\u00e6re st\u00f8rre enn 100 %. N = 182. Av Figur 1 ser vi at av alle som snuste var det 75 % gutter og 72 % jenter som snuste hele dagen % Gutter n= 114 Jenter n= 68 0 Figur 2. I figur 2 presenteres \u00e5rsaken til at respondentene begynte \u00e5 snuse. N =\n\n15 Av Figur 2 ser vi at nysgjerrighet ble oppgitt som mest vanlige \u00e5rsak til \u00e5 begynne med snus. 52 % av guttene oppga dette som grunn, mot 49 % av jentene % 40 Gutter n= 114 Jenter n= Synes det er godt Blir avslappet Bedre enn r\u00f8yk Sosialt press Figur 3. I sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen ble respondentene spurt om hvorfor de snuser. Her kunne de velge flere alternativer. N = 182. Av de som snuste oppga flesteparten at de snuste fordi de synes det er godt, og at de blir avslappet. Her er det ikke statistisk signifikante forskjeller mellom kj\u00f8nnene. Sv\u00e6rt f\u00e5 oppga at de snuste p\u00e5 grunn av sosialt press, men her var andelen jenter litt st\u00f8rre enn andelen gutter. De som brukte snus ble ogs\u00e5 spurt om hva som skal til for \u00e5 slutte og snuse. Hele 64 % oppga at de ikke \u00f8nsket \u00e5 slutte \u00e5 snuse, mens 19 % oppga at de vil slutte dersom det blir forbud mot bruk av snus. Dersom prisen p\u00e5 snus \u00f8ker svarte 18 % at de ville slutte, og 16 % oppga at de ville sluttet \u00e5 snuse dersom de fikk informasjon om skadelige effekter av \u00e5 snuse. P\u00e5 sistnevnte sp\u00f8rsm\u00e5l var det en signifikant kj\u00f8nnsforskjell; 24 % av jentene oppga dette som en \u00e5rsak til \u00e5 slutte, mot 11 % av guttene (P=0,031) Respondentene som ikke snuser Respondentene som svarte at de ikke snuste, fikk egne sp\u00f8rsm\u00e5l relatert til dette. Her \u00f8nsket vi ogs\u00e5 \u00e5 skille mellom gutter og jenter for \u00e5 se om det var statistisk signifikante kj\u00f8nnsforskjeller. 15\n\n16 N = (188) Gutter n(= 99) Jenter (n = 89) P Karakteristikk N % N % Opplever du press for \u00e5 begynne \u00e5 snuse? Ja Nei Opplever du at det er vanlig blant dine medelever \u00e5 snuse? Ja Nei Tror du at du kommer til \u00e5 begynne med snus senere? Ja Nei Kanskje Tabell 4. Karakteristikk for ikke snusere. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor de ikke snuser kunne respondentene avgi flere svaralternativer. Her svarte 58 % at de ikke snuser fordi de ikke synes det er godt, mens 54 % oppga at de kjente til negative konsekvenser ved bruk av snus. Bare 19 % svarte at de ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 snuse. 5.2 Kartlegging av kunnskap om snus Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen inneholdt ogs\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l som skulle kartlegge elevenes kunnskap om snus, disse ble stilt til b\u00e5de de som snuste og til de som ikke snuste. Respondentene kunne krysse av for flere alternativer. 16\n\n17 % Snus n= 182 Ikke snus n=189 Figur 4. N = 371. Respondentene fikk presentert ulike p\u00e5stander om snus, og kunne krysse av for flere alternativer. P\u00e5standene inkluderer b\u00e5de myter om snus, og fakta fra forskning. De som snuste og de som ikke snuste svarte ganske likt p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, se figur 4. Det som skiller seg mest ut er p\u00e5standen om at snus er mindre farlig enn r\u00f8yk; 47 % av de som ikke snuste mente at snus er mindre farlig enn r\u00f8yk, mens 70 % av de som snuste mente det samme. Generelt ser man at de som snuste s\u00e5 litt lettere p\u00e5 skadevirkninger av snus enn de som ikke snuste. Figuren nedenfor viser hvor elevene har f\u00e5tt informasjon om snus fra % Snuser n = 182 Snuser ikke N= 189 Figur 5. n = 371. Respondentene fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor de har f\u00e5tt informasjon om snus. Alternativene som ble presentert er de vi mener er de mest vanlige informasjonskildene for ungdom. 17\n\n18 I figur 5 ser man de aller fleste henter informasjon fra internett, medier, skolen eller tannlege/tannpleier. 45 % av de som snuste oppga \u00e5 ha f\u00e5tt informasjon om snus fra internett, mens bare 29 % av de som ikke snuste oppga det samme. 41 % av de som snuste hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt informasjon fra tannlege og tannpleier, sammenlignet med 25 % av ikke-snusere. 18\n\n19 6 Diskusjon 6.1 Material og metode Av totalt 773 avgangselever ved videreg\u00e5ende skoler i Troms\u00f8 v\u00e5ren 2013 besvarte 371 sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen, som utgj\u00f8r en svarprosent p\u00e5 48 %. Det var frivillig \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen, men p\u00e5 de skolene som takket ja til hele tilbudet v\u00e5rt, hvor vi presenterte sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen selv og holdt foredrag i etterkant, var svarprosenten st\u00f8rre enn p\u00e5 de skolene som kun mottok sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen elektronisk. V\u00e5r opplevelse var at de skolene som rapporterte at de opplevde et stort problem med snusbruk, var de som viste st\u00f8rst interesse for hele opplegget. I f\u00f8lge v\u00e5re resultat var det imidlertid ingen signifikant forskjell i snusbruk p\u00e5 skolene med lav svarprosent kontra de med h\u00f8y svarprosent. Dette kan tyde p\u00e5 at selv om skolens ledelse og l\u00e6rere ikke opplever at snusbruk blant elevene er et problem, snuser elevene tiln\u00e6rmet like mye p\u00e5 de ulike skolene. En annen faktor som kunne ha p\u00e5virket dette resultatet, er at det ofte er de pliktoppfyllende elevene, de som man kanskje forventer at ikke snuser, som besvarer sp\u00f8rreunders\u00f8kelser de f\u00e5r tilsendt p\u00e5 e-post. Resultatene fra de skolene der sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen ikke var del av et organisert opplegg underbygger ikke denne hypotesen, andelen snusere var like h\u00f8y p\u00e5 disse skolene. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt i slutten av april, en periode der avgangselevene hadde mye avsluttende undervisning og avgangspr\u00f8ver. Dette gjorde det vanskelig for en del skoler \u00e5 delta. Hadde man sendt ut invitasjon og avviklet sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen p\u00e5 et annet tidspunkt i skole\u00e5ret kunne det ha resultert i en h\u00f8yere svarprosent. Under presentasjonen av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen introduserte vi oss selv som tannlegestudenter, noe som kan ha influert elevenes svar. N\u00e5r vi som tannlegestudenter er interessert i \u00e5 vite noe om elevenes snusvaner, kan elevene tenke seg at snus antakelig er d\u00e5rlig for munn- og tannhelse, noe som kan ha p\u00e5virket hvordan de svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om skadelige effekter av snusbruk. Denne delen av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen kunne ogs\u00e5 v\u00e6rt utformet p\u00e5 en annen m\u00e5te som kunne gjort det mulig for oss \u00e5 analysere kunnskapen grundigere. Sp\u00f8rsm\u00e5lene kunne v\u00e6rt omformulert, vi kunne tatt med flere p\u00e5stander, og vi kunne ha stilt \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l, der respondentene selv m\u00e5 skrive svarene uten forh\u00e5ndsgitte alternativer. 19\n\n20 6.2 Resultat Resultater fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen viste at 49 % av alle respondentene snuste, 43 % av jentene mot 54 % av guttene. 80 % av guttene oppga at de snuste daglig, mens 20 % svarte at de snuste av og til. For jentene var tilsvarende tall 77 % og 23 %. Kj\u00f8nnsforskjellen var signifikant n\u00e5r alle respondenter ble inkludert (P \\<0,05), men ikke n\u00e5r gruppen \\>20 \u00e5r ble utelatt (P=0,096). (Tabell 1) Dette er betydelig h\u00f8yere tall enn det SSB oppgir for aldersgruppen \u00e5r, som viser at 19 % snuser daglig, 25 % av mennene og 14 % av kvinnene. Tall fra SSB viser videre at 11 % av menn og 8 % av kvinner mellom 16 og 24 \u00e5r snuser av og til. Mens SSBs utvalg er tilfeldig, var v\u00e5rt utvalg mer homogent og kontrollert. SSBs tall baserer seg p\u00e5 et utvalg p\u00e5 660 personer mellom \u00e5r. (8) Denne gruppen har et st\u00f8rre aldersintervall enn v\u00e5r gruppe, og er et relativt lite utvalg hvis man ser p\u00e5 antall personer mellom \u00e5r i Norge i dag. Til forskjell fra SSB har vi svar fra nesten 50 % av alle avgangselever i Troms\u00f8. Det er sannsynlig at v\u00e5re tall derfor er mer representative enn de SSB fremlegger, selv om man ikke kan utelukke geografiske variasjoner. Det var ingen forskjell i sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen mellom SSBs og v\u00e5r sp\u00f8rreunders\u00f8kelse. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om treningsvaner fant vi at forskjellen mellom snusere og ikke-snusere ikke var signifikant (P \\> 0,05). Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at det \u00e5 v\u00e6re mye fysisk aktiv henger sammen med \u00f8kt helsebevissthet. Dersom dette stemmer, skulle man anta at de som trente mest snuste minst. I stedet s\u00e5 vi at hele 57 % av de som trener mer enn 3 ganger i uken snuste, mens de som trente minst, ogs\u00e5 var de som snuste minst. Dette kan tyde p\u00e5 at for avgangselevene vil det \u00e5 snuse ikke komme i konflikt med \u00e5 ha et aktivt image. Ser man derimot p\u00e5 r\u00f8yking, er det en signifikant sammenheng mellom trening og r\u00f8yk (p = 0,005). Kun 14 % av de som r\u00f8yker trener \\> 3 ganger i uken, mens 50 % av de som r\u00f8yker trener \\< 1 gang i uken. Mange livsvaner, blant annet r\u00f8yking, varierer med utdanningsniv\u00e5 (8, 9). For \u00e5 f\u00e5 indikasjoner p\u00e5 om ogs\u00e5 snusbruk viser slike variasjoner, unders\u00f8kte vi om det var forskjell i snusbruk mellom de elevene som tok studiespesialisering og de som tok yrkesfaglige studieretninger. Vi formodet da at elevene som tok studiespesialisering hadde planer om \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning, mens elevene p\u00e5 yrkesfag ikke hadde det. Studiespesialisering omfattet alle tre\u00e5rige studieretninger inkludert allmenn p\u00e5bygging, mens yrkesfag omfattet to\u00e5rige studieretninger. Andelen snusbrukere var noe lavere blant elevene som tok studiespesialisering enn blant yrkesfagelevene (henholdsvis 41 % og 59 %), og forskjellen var 20\n\n21 signifikant (p = 0,040). Ser man derimot bort fra gruppen 20+, var andelen som snuste p\u00e5 studiespesialisering 44 % mens andelen p\u00e5 yrkesfag var 54 %, og forskjellen var ikke lengre signifikant (p = 0,096). V\u00e5r unders\u00f8kelse viste at det var en signifikant sammenheng mellom studieretning og r\u00f8ykevaner (P= 0,008). 75 % av de som r\u00f8yker g\u00e5r yrkesfaglig studieretning. En publikasjon fra Helsedirektoratet, Tal om tobakk fra 2013 viser at det er en tydelig sammenheng mellom r\u00f8yk og utdanningsniv\u00e5, men for bruk av snus virker alder og kj\u00f8nn \u00e5 ha st\u00f8rre betydning enn utdanningsniv\u00e5. (8) Dette samsvarer med v\u00e5re funn Snusere Vi fant at den st\u00f8rste andelen av respondentene som snuste begynte for \\> 3 \u00e5r siden (gutter 50 % og jenter 37 %) (Tabell 2). For \u00e5 utelukke at gruppen \\> 20 \u00e5r p\u00e5virket dette resultatet gjorde vi en analyse hvor disse ble fjernet. Forskjellen mellom gruppen over og under 20 \u00e5r var ikke signifikant (p \\> 0,05). Det vil si at sv\u00e6rt mange begynte \u00e5 snuse allerede p\u00e5 ungdomsskolen. Dette indikerer at forebyggende og holdningsskapende arbeid b\u00f8r settes inn tidlig, helst p\u00e5 slutten av barneskolen eller starten av ungdomsskolen, for \u00e5 n\u00e5 barn og unge f\u00f8r de n\u00e5r \u00abh\u00f8yrisikoalderen\u00bb for \u00e5 begynne \u00e5 snuse. Tallene viser ogs\u00e5 at snus er lett tilgjengelig for ungdom, til tross for at aldersgrensen for \u00e5 kj\u00f8pe tobakksvarer i Norge er 18 \u00e5r. Vi inkluderte ingen sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor og hvordan de fikk tak i snus i unders\u00f8kelsen v\u00e5r. Dette kunne v\u00e6rt nyttig \u00e5 spurt om, for \u00e5 kartlegge hvordan ungdom anskaffer seg snus n\u00e5r de ikke har lov til \u00e5 kj\u00f8pe det selv. Dersom det viser seg at ungdom i stor grad kj\u00f8per selv, selv som mindre\u00e5rige, kan man vurdere om tiltak b\u00f8r rettes mot bedre kontroll av tobakksalg. En unders\u00f8kelse blant ungdom i aldersgruppen \u00e5r ble gjennomf\u00f8rt i 2007, og tall fra denne unders\u00f8kelsen viste at 33,5 % av de som snuste brukte l\u00f8ssnus og 51 % brukte porsjonssnus. (7) Disse tallene er ulike fra v\u00e5re funn, der 74 % av alle respondentene oppga at de brukte porsjonssnus. Her var det ogs\u00e5 en signifikant st\u00f8rre andel jenter enn gutter som brukte denne typen snus. Dette kan skyldes at flere av de nye produktene som kommer p\u00e5 markedet er ulike typer porsjonssnus. Markedsstrategien er i stadig st\u00f8rre grad rettet mot unge, s\u00e6rlig jenter, med mindre st\u00f8rrelse p\u00e5 porsjonene, flere ulike smaker og finere innpakning. Dette er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re snus mer attraktivt, i form av at det ser penere ut, samtidig som mindre porsjoner gj\u00f8r det enklere \u00e5 skjule snusbruk for l\u00e6rere og foreldre. I unders\u00f8kelsen v\u00e5r oppga 26 % av elevene at de begynte \u00e5 snuse fordi venner gj\u00f8r det (Figur 2), mens bare 2 % av respondentene oppga sosialt press som grunn til at de snuser (Figur 3). 21\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6cf4c43-4bf2-48b8-bc87-ea5073eef47e"}
{"url": "http://europa.eu/youth/EU/creativity-and-culture/arts-and-entertainment_no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:33:53Z", "text": "##### Internasjonal utveksling for kunstnere\n\nHvis du er kunstner og jobber i et annet land, kan du f\u00e5 nye inspirasjonskilder. Du vil f\u00e5 erfaring og kunnskaper, og du vil kanskje ogs\u00e5 f\u00e5 en ny tilhengerskare eller starte et nytt samarbeid.\n\n##### Kultur er bare et tastetrykk unna\n\nEr det noen ber\u00f8mte kunstverk du kunne tenke deg \u00e5 ta n\u00e6rmere i \u00f8yesyn, men ikke har muligheten til \u00e5 se? N\u00e5 trenger du ikke lenger \u00e5 dra til Paris for \u00e5 se Mona Lisa eller til Firenze for \u00e5 se David. Det har aldri v\u00e6rt enklere \u00e5 f\u00e5 tilgang til kunst og kultur\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fee53c53-ca3b-4c2c-9b10-57394157d268"}
{"url": "https://ifrance.wordpress.com/2011/05/18/eu-strid-om-sex-skandale/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:35Z", "text": "\n\n18/05/2011 \u00b7 16:26\n\n# DSK: EU-splid om\u00a0sex-skandale\n\n\n\nFra DN 180511\n\n**To av EUs kvinnelige finansministre g\u00e5r kraftig ut mot Dominique Strauss-Kahn. Gjeldskrisen i Hellas og Portugal var tema f\u00f8r toppm\u00f8tet i Brussel, men det var det var skjebnen til den overgrepssiktede IMF-sjefen som alle snakket om i korridorene.  \n** *Les saken fra DN her:*\n\nEus finansministre fors\u00f8ker \u00e5 minimalisere skadevirkningene p\u00e5 krisen i Eurosonen som f\u00f8lge av voldtektsanklagene mot Dominique Strauss-Kahn. Men i kulissene dr\u00f8ftes det hvem som skal overta toppjobben i Det internasjonale pengefondet (IMF)\n\n\u2013 Jeg kan ikke se hvordan fastsl\u00e5tte eller antatte handlinger p\u00e5 et hotellrom i New York har noe med euro-krisen \u00e5 gj\u00f8re, sa den tyske finansministeren Wolfgang Sch\u00e4uble da han ankom toppm\u00f8tet i Brussel mandag. Han valgte likevel \u00e5 kalle saken for \"grusom\".  \n\u2013 Dialogen mellom IMF og europeiske instanser fortsetter p\u00e5 samme m\u00e5te som tidligere, understreket Frankrikes finansminister, Christine Lagarde.  \n**  \nHellas frykter problemer**  \nDominique Strauss-Kahn har v\u00e6rt sentral i arbeidet med \u00e5 h\u00e5ndtere finanskrisen og med \u00e5 finne l\u00f8sninger for den kriserammede greske \u00f8konomien.  \nEn gresk regjeringskilde innr\u00f8mmet at p\u00e5gripelsen av Strauss-Kahn kan skape skaper problemer for redningsoperasjonen for landets \u00f8konomi.  \n\u2013 Strauss-Kahn hadde veldig god kjennskap til den greske situasjonen, sa han i f\u00f8lge det franske nyhetsbyr\u00e5et AFP etter Strauss-Kahn var blitt p\u00e5grepet s\u00f8ndag. Men p\u00e5 mandagens m\u00f8te i Brussel ble eurosonens finansministre enige om \u00e5 fortsette diskusjonen om Hellas b\u00f8r f\u00e5 mer hjelp.  \nDer ble det ogs\u00e5 klart at greske myndigheter har sagt ja til \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00ab\u00e5rhundrets salg\u00bb av offentlige eiendeler. Landet h\u00e5per salget skal gi inntekter tilsvarende 390 milliarder kroner.\n\n**Krisel\u00e5n til Portugal**  \nEurolandene \u00f8nsker ikke \u00e5 \u00e5pne d\u00f8ren for gjeldssletting n\u00e5, men innr\u00f8mmer at det kan bli n\u00f8dvendig \u00e5 gi grekerne mer tid til \u00e5 betale tilbake det de skylder.  \nEU vedtok ogs\u00e5 \u00e5 gi Portugal et krisel\u00e5n p\u00e5 78 milliarder euro. Portugal er det tredje eurolandet som f\u00e5r krisel\u00e5n fra EU og Det internasjonale pengefondet. Hellas fikk et lignende krisel\u00e5n p\u00e5 110 milliarder euro for ett \u00e5r siden, men har enn\u00e5 ikke klart \u00e5 f\u00e5 kontroll over budsjettunderskudd og l\u00e5neutgifter. Deretter fulgte Irland i h\u00f8st.  \nL\u00e5net til Portugal gis for en periode p\u00e5 tre \u00e5r, og bel\u00f8pet tilsvarer 612 milliarder kroner. EU vil stille opp med to tredeler av bel\u00f8pet, mens IMF skal betale ut resten.\n\n**Angriper Strauss-Kahn**  \nSelv om Dominique Strauss-Kahn har spilt en n\u00f8kkelrolle i forhold til \u00e5 berge de kriserammede EU-landene velger n\u00e5 to av EUs finansministre \u00e5 ta avstand til ham.  \n\u2013 Tatt i betrakting at han ble nektet l\u00f8slatt mot kausjon, s\u00e5 m\u00e5 han selv reflektere over de skadene han er \u00e5rsak til \u2013 i hvert fall for IMF, svarte den \u00f8steriske finansministeren Maria Fekter p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om Dominique Strauss-Kahn b\u00f8r trekke seg som IMF-leder. Hun fikk st\u00f8tte av den spanske finansministeren  \n\u2013 Han er anklaget for ekstraordin\u00e6re kriminelle handlinger. Solidariteten, i alle fall min, retter seg mot kvinnen som er offer for et overgrep, om det n\u00e5 skulle v\u00e6re sant, sier Elena Salgado i f\u00f8lge avisen Le Monde. Den spanske ministeren mener at alle borgere har likhet for loven, men la til:  \n\u2013 De som har et stort ansvar m\u00e5 vise spesiell oppmerksomhet i forhold til respekt for loven, sier hun.\n\n**Et stort tap**  \nDiskusjonen om hvem som skal overta ledelsen av pengefondet, er allerede i gang, og EU-landene h\u00e5per p\u00e5 en ny europeer.  \n\u2013 Om vi m\u00e5 finne en etterf\u00f8lger s\u00e5 m\u00e5 de europeiske landene presenterer \u00e8n kandidat, sier Jos\u00e9 Manuel Barroso, leder av EU-kommisjonen.  \nJean-Claude Juncker, som leder gruppen av finansministre fra eurolandene, advarer europeiske regjeringer mot \u00e5 engasjere seg i debatten om en etterf\u00f8lger for Strauss-Kahn s\u00e5 lenge han bare er siktet.  \n\u2013 Han er uskyldig inntil det motsatte er bevist, understreker Jean-Claude Juncker som ogs\u00e5 er leder for Den Europeiske Sentralbanken (ECD)  \nFlere finansanalytikere mener IMF vil lide stort om Dominique Strauss-Kahn m\u00e5 trekke seg.  \n\u2013 Tapet av hans lederskap vil v\u00e6re tungt. Strauss-Kahn er en politiker, en leder med en internasjonal dimensjon som kan snakke med land med b\u00e5de tyngde og kredibilitet, skriver Georges Ugeux p\u00e5 sin blogg. Han er sjef for Galileo Global Advisor, en internasjonal bank basert i New York. Franskmannen er ogs\u00e5 tidligere nestleder ved New York Stock Exchange  \n\u2013 Det blir vanskelig \u00e5 erstatte Dominique Strauss-Kahn. Og det virker ikke sannsynlig at hans etterf\u00f8lger blir en europeer eller en franskmann, skriver finansmannen. Frankrikes n\u00e5v\u00e6rende finansminister Christine Lagarde er allerede i franske medier lansert som en mulig etterf\u00f8lger.  \n\u2013 Frankrike har n\u00e5 trolig mistet en viktig, globale posisjon, skriver Georges Ugeux og frykter at en etterf\u00f8lger ikke n\u00f8dvendigvis vil vise like stor interesse for krisen i eurosonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "faea0d37-d365-4125-9c51-677e5a097a1a"}
{"url": "https://snl.no/Stefan_Andres", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:13Z", "text": "# Stefan Andres\n\n    1970\n\nStefan Andres, tysk forfatter. Utgav romaner og noveller som tok opp de psykologisk-nasjonale motsetninger i Rhinland. I trilogien *Die Sintflut* (1949\u201359) tok han til gjenm\u00e6le mot tidens anti-humanistiske str\u00f8mninger. Bekjente seg til en dennesidig, panteistisk inspirert, men katolsk religion. Hans mest kjente verk, novellen *Wir sind Utopia* (1942, norsk overs. Vi er Utopia, 1969), beretter om en munk som lar seg myrde for sin tros skyld.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Stefan Andres. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Stefan\\_Andres.\n\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e75c1493-fd75-467a-b429-c6aaad63b613"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/927718-Hva+er+en+dealbreaker+for+deg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:25Z", "text": "Det er utrolig mange ting som er dealbreaker for meg..  \n  \nDet funker p\u00e5 ingen m\u00e5te hvis hun:  \n\\-R\u00f8yker  \n\\-Snuser  \n\\-Er sv\u00e6rt opptatt av materielle verdier  \n  \nMen siden jeg ikke er s\u00e5 glad i \u00e5 fokusere p\u00e5 hva som er negativt vil jeg heller fokusere p\u00e5 det som er et must for at hun skal v\u00e6re interessant for meg..  \nOg da m\u00e5 hun:  \n\\-Ha noenlunde det samme verdigrunnlaget som jeg har.\n\n (mann 42 \u00e5r fra Rogaland)  s\u00f8. 16 juni 2013 15:33  Privat melding \n\nArroganse og ingen humor:)\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp s\u00f8. 16 juni 2013 15:34  \n\n\\- Bruker av r\u00f8yk/snus/rusmidler (inkludert mer enn gjennomsnittlig alkoholforbruk)  \n\\- Bortskjemt  \n\\- Problemfokusert (ikke l\u00f8sningorientert)  \n\\- Upraktisk sans  \n\\- Naiv  \n\\- Materialistisk (inkludert shopoholiker)  \nEr det noe rart folk p\u00e5 forum er single og har v\u00e6rt her i \u00e5revis...\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp s\u00f8. 16 juni 2013 17:13  \n\nSkjult ID ) - s\u00f8. 16 juni 15:48  \nM\u00e5let er ikke en date, men alt som kommer etterp\u00e5. Fristelsen er ikke veldig stor for \u00e5 starte p\u00e5 et nytt forhold, og \u00e5 innse etter et par uker at livet var bedre som single. Med nok erfaringer om hva som ikke funker, slipper jeg \u00e5 kaste bort tid p\u00e5 dating med noen det ikke vil funke med.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt s\u00f8. 16 juni 2013 17:36  \n\nAt hun ikke liker meg. Det er en dealbreaker for min del alts\u00e5\\! :P\n\nSkjult ID med pseudonym hansen s\u00f8. 16 juni 2013 17:43  \n\nMin erfaring er at veldig mye som man tenker er dealbreakere forsvinner om man f\u00f8rst forelsker seg. Jeg har imidlertid med smerte dumpet pga.:  \n  \n\\- lave ambisjoner  \n\\- flere og synlige tatoveringer  \n\\- familieproblemer  \n\\- psykologiske problemer  \n  \nAndre dealbreakere er:  \n\\- ikke tiltrekkende utseende for meg  \n\\- har barn\n\nLitt av ei lang liste p\u00e5 enkelte her. Ikke rart dere fremdeles er single.\n\nSelvh\u00f8ytidelig og d\u00f8mmende\n\n\\*Merkelig oppfatning av begrepet jeg leser her. Andres utseende f.eks? Det er vel ikke rart enkelte er single, dersom de har en villfarelse om at det som ikke passer med personlige preferanser er det samme som \u00e5 bryte en avtale? ;-)\\*\n\nrobinsve, skj\u00f8nner veldig godt at du fremdeles er singel ;)\nSkjult ID med pseudonym hansen s\u00f8. 16 juni 2013 19:15  \n\nRegistrerer at de fleste som har svart i tr\u00e5den er menn. Mitt inntrykk er at det er damene som kanskje er de mest kresne.\n\nMan l\u00e6rer s\u00e5 lenge man lever, ved \u00e5 feile, vet jeg \u00e5 l\u00e6re \u00e5 ikke beg\u00e5 samme feil igjen.  \nNye feil derimot skader ikke.\n\nSkjult ID s\u00f8. 16 juni 2013 19:42  \n\nAnti-r\u00f8ykere.  \nDe som skriver de har lite eller ingen kontakt med sine barn.  \nOvervektige.  \nStygge/ingen tenner.\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Akershus)  s\u00f8. 16 juni 2013 19:56  Privat melding \n\n\\- l\u00f8gn  \n\\- unnvikende og svak  \n\\- store, v\u00e5te lepper som hele tiden blir slikket p\u00e5  \n\\- kropp i fullt forfall  \n\\- null mellom \u00f8rene  \n\\- bedreviter  \n\\- arroganse  \n\\- sneversynt  \n\\- rasistisk  \n\\- voldelig  \n\\- sofasliter  \n\\- drikke alkohol/ ut p\u00e5 byen hver helg  \n\\- egoistisk  \n  \nDette er kun de punktene jeg kom p\u00e5 i l\u00f8pet av f\u00e5 minutter. Klart det finnes preferanser for hva jeg faller for. Men mine tolkninger av disse begrepene er ikke de samme som andres tolkninger. Det er jo ulikhetene som gj\u00f8r oss mennesker s\u00e5 spennende. Tenk om alle mente det samme. Det hadde v\u00e6rt kjedelig det.  \n  \nTror nok ikke Robinsve er singel p\u00e5 grunn av preferansene sine, men fordi han ikke tar til takke med den f\u00f8rste som g\u00e5r i hans bane. Han satser p\u00e5 kj\u00e6rligheten, og da er det lov \u00e5 ha sin \"egen\" smak. En uslepen diamant som er litt skarp i kantene bare :-) Skal vi ikke f\u00e5 bestemme selv, kan likegodt sukker.no organisere tvangsgiftem\u00e5l for medlemmene.\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c6rligheten s\u00f8. 16 juni 2013 20:04  \n\nJeg ser jeg glemte en av de viktige tingene.  \nHyppige infinitivfeil er absolutt noe som f\u00e5r meg til \u00e5 g\u00e5 videre.. Det samme gjelder hyppige orddelingsfeil.\n\nSkjult ID med pseudonym Mann25 s\u00f8. 16 juni 2013 20:05  \n\nSkjult ID med pseudonym bat s\u00f8. 16 juni 2013 20:11  \n\n@Mann25  \n  \nAlt det der?  \nTuller du?  \nBlir listen din lengre eller kortere n\u00e5r du om noen \u00e5r poster som Mann45, tror du?\n\nSkjult ID med pseudonym Dag s\u00f8. 16 juni 2013 20:26  \n\n@hansen 19:15  \n  \nDe fineste damene p\u00e5 sukker trenger ikke betale for medlemskap,(og ikke mange gj\u00f8r det heller, men noen er det) og kan derfor ikke skrive p\u00e5 forumet her.  \n  \nHadde de kunnet det hadde vi nok sett fler kravlister ogs\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Dag s\u00f8. 16 juni 2013 20:46  \n\n@4realmen  \n  \nMange pene superbrukere ogs\u00e5, ikke misforst\u00e5. Skal p\u00e5 date med ei til uka faktisk. Men, en del av de som ofte er innom ganske kort tid, som du VET f\u00e5r hundrevis av mld, de er ikke betalende.\n\nJepp, er et betalende kvinnelig sukkermedlem. Og om noen synes jeg er stygg....jaja...talk to the hand :-)  \n  \nKlarer ikke \u00e5 skamme meg for \u00e5 v\u00e6re en selvstendig kvinne med egne meninger og egne penger, og vilje og evne til \u00e5 ta egne valg. Og hvis konsekvensen av \u00e5 v\u00e6re et betalende medlem, er at menn som synes det er turn- off ikke kontakter meg, eller vil ha kontakt med meg...s\u00e5 bra er det.\n\nAt hun dumper meg.\n\nSkjult ID med pseudonym benchpress s\u00f8. 16 juni 2013 20:58  \n\nnavere, mangel p\u00e5 selvironi, bitchy attitude, r\u00f8yker eller snuser, altfor h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 eller altfor lite, masse piercinger og/eller tattoos, \u00f8konomiske problemer, ikke ferdig med tidligere forhold, u\u00e6rlighet.. hehe dette kunne blitt en lang liste skj\u00f8nner jeg :p\n\nSkjult ID med pseudonym bokfink-1 s\u00f8. 16 juni 2013 21:04  \n\n4realmen  \n  \nJeg er s\u00e5 lite konform, at hvis det er det som er greia. Gj\u00f8r jeg det motsatte og betaler til krampa tar meg :-)\n\nSkjult ID med pseudonym benchpress s\u00f8. 16 juni 2013 21:14  \n\nHelt enig @robinsve.\n\n (mann 35 \u00e5r fra Hordaland)  ma. 17 juni 2013 00:18  Privat melding \n\n\\- Hvis hun har flere armer og bein enn normalt. (For de som lurer, to er normalt)  \n  \n\\- Massiv h\u00e5rvekst under armene (unntaket er fletter)  \n  \n\\- Hvis hun ikke kan f\u00f8de nok barn til \u00e5 fylle alle plassene i et fotballag (7\\`er er godt nok)  \n(Ehm, m\u00e5 tydeligvis kunne litt om fotball og da :P)  \n  \n\\- Har mer skjeggvekst enn meg\n\nSkjult ID med pseudonym tjatt ma. 17 juni 2013 01:17  \n\nInteressant tr\u00e5d (neida: http://i.imgur.com/P0GPM.gif ).  \nNoe som er interessant er en unders\u00f8kelse som ble gjort, som handlet om valg av plakater, forutsetter da at valg av partner og plakater kan sammenlignes.  \n  \nEn gruppe fikk i oppgave \u00e5 bare velge en plakat uten \u00e5 begrunne dette.  \nAndre gruppen ble bedt om \u00e5 skrive ned 3 ting de likte med plakaten de valgte.  \nSiste gruppen m\u00e5tte skrive ned 10 grunner (eller flere husker ikke helt) for hvorfor de valgte akkurat denne.  \n  \nDet interessante var at etter en stund ble de bedt om \u00e5 si hvor forn\u00f8yde de var med valget sitt, og de som ikke m\u00e5tte begrunne valget var mye mer forn\u00f8yd enn de som m\u00e5tte begrunne dette. S\u00e5 moralen er vel, f\u00f8lg magef\u00f8lelsen og ikke ha s\u00e5 mange forutbestemte krav :)\n\nSer man bort i fra negative personlighetstrekk (egoistisk, manipulerende, sjalu osv), s\u00e5 er en dealbreaker for meg en jente som ikke liker \u00e5 holde seg aktiv, og som har minimal med sexlyst og sextidsbruk.  \n  \nResten kan reforhandles og inng\u00e5 kompromisser\\! ;)\n\nN\u00e5r utseendet hennes er det viktigste i livet... Typiske deilige meg bilder er turn off...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2c47689-f84f-448c-a11d-65dbcae830f5"}
{"url": "http://www.onlinerouletteno.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:46Z", "text": "## Velkommen til onlinerouletteno.com\n\nOvenfor kan du se de mest anbefalte online kasinoer som tilbyr en flott opplevelse for **Roulette** spillere. Du kan alltid begynne \u00e5 spille for freebut hvis du virkelig \u00f8nsker \u00e5 dra nytte av det vi tilbyr, b\u00f8r du melde deg p\u00e5 s\u00e5 mange forskjellige online kasinoer som mulig og maks ut sin f\u00f8rste innskudd bonuser.  \n  \nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at du kan spille p\u00e5 et kasino og slipp f\u00f8rste innskudd bonus og senere ta ut pengene og bruke den p\u00e5 en annen online kasino for \u00e5 innl\u00f8se f\u00f8rste innskudd bonus der ogs\u00e5. Dette er en sv\u00e6rt effektiv strategi som kan gj\u00f8re deg en vinnende casino spiller selv om det er vanligvis en kant for huset\\! Du kan lese mer om dette i v\u00e5r casino strategi delen.\n\n## Hvorfor onlinerouletteno.com?\n\n  - Brukes av hundrevis av roulette spillere hver dag\n  - Vi gjennomg\u00e5r alle Roulette spillene som er tilgjengelig p\u00e5 Internett.\n  - Vi viser videoer av roulette spillet i aksjon i hver omtale\n\n  \n  \nFinne et bra sted \u00e5 spille online Rolette er ikke alltid lett. Roulette regnes som en av de mest popul\u00e6re kasino spill.  \n  \nDet er et spennende spill med enkle grunnleggende operasjoner og en god del av l\u00f8nnsomme resultater sammenlignet med andre kasinospill. Derfor dette spillet blir mer og mer popul\u00e6rt hver dag.  \n  \nFaktisk vil spillerne m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 forutsi fremtiden posisjon hvor ballen vil lande, og hvis de lykkes, vinner de. Det er to versjoner av online Roulette, American Roulette og European Roulette.  \n  \nDe er nesten identiske, men den amerikanske versjonen har hjul med doble nuller og den europeiske versjonen har et hjul med en enkel null. Det finnes ogs\u00e5 versjoner kalt fransk Roulette og European Roulette Gold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fad76af-ed04-477b-a705-0a3422af5f08"}
{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article772745.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:43:46Z", "text": "## Sex med hvem som helst\n\n### Britene sl\u00e5r seg l\u00f8s med hvem som helst om de f\u00e5r nok betalt...\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 26.5.10\n\nDe fleste har normalt sett visse krav og kriterier for hvem man \u00f8nsker \u00e5 ha sex med og ikke, men en kontroversiell studie viser at mange mennesker er villige til \u00e5 hoppe til k\u00f8ys med hvem som helst for god betaling\\!  \n  \nI f\u00f8lge den britiske avisen The Sun vil hver tredje brite ha sex med hvem som helst dersom de fikk betalt 11 millioner kroner.  \n  \n**Hotte fakta**  \n  \n12 000 briter har deltatt i unders\u00f8kelsen Durex British Sex Survey 2010. Her svarte de p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om alt fra utroskap til telefonsex og sexfantasier.\n\n  - Nesten halvparten av de spurte, 45 prosent, har hatt telefonsex.\n  - 14 prosent tenker p\u00e5 sin ekskj\u00e6reste n\u00e5r de har sex.\n\n  - 22 prosent innr\u00f8mmer at de aldri bruker kondom.\n  - 65 prosent av respondentene hevder at de aldri har v\u00e6rt utro.\n  - Britene som deltok i unders\u00f8kelsen har gjennomsnittlig sex tre til fire ganger i uken, og de har hatt mellom to til fem sexpartnere.\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97235dab-539f-4aa9-9612-06046b482913"}
{"url": "http://www.vestagdermuseet.no/tingvatn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:02Z", "text": "# Tingvatn fornminnepark\n\n\n\n## \n\n**Tingvatn er et sv\u00e6rt gammelt tingsted for de indre bygdene i Vest-Agder. Tingplassen med gravhauger, steinsettinger og bautaer finnes fremdeles.\u00a0**\n\nTingvatn fornminnepark og bes\u00f8kssenter IKS og Vest-Agder-museet IKS har inng\u00e5tt avtale om tjenestekj\u00f8p, der museet skal bidra til videreutvikling og formidling av stedet.\n\nFormidling til skoler, lag og foreninger og andre bes\u00f8kende, historiske leker , utstillinger og det \u00e5rlige Vikingmarkedet er noe av det som skjer gjennom \u00e5ret. Tingvatn fornminnepark og bes\u00f8kssenter skal framst\u00e5 som en \u00e5pen m\u00f8teplass \u2013 et sted der kulturhistorien p\u00e5 Tingvatn spesielt, og i H\u00e6gebostad og indre Agder generelt, blir formidlet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aff3b5d0-add2-49e3-bb06-db3a547c67c2"}
{"url": "http://www.viivilla.no/hage/trapperr/bygg-trapp-med-klassisk-rytme/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:45Z", "text": "# Bygg trapp med klassisk rytme\n\nHagetrapp og utetrapp\n\nDenne trappen snekres p\u00e5 tradisjonell m\u00e5te med to vanger og en st\u00f8ttebjelke i midten. Trinnrytmen er klassisk og bygger p\u00e5 en b\u00e5de urgammel og sikker formel.\n\nDet er litt av en kunst \u00e5 snekre en trapp som ikke bare er stabil og vakker men ogs\u00e5 behagelig \u00e5 g\u00e5 i. Men arbeidet g\u00e5r tross alt lett fordi det finnes en urgammel formel som hjelper snekkere av alle kategorier \u00e5 f\u00e5 riktig forhold mellom inntrinn og opptrinn.  \nFor det er viktig \u00e5 f\u00e5 en jevn og behagelig trinnrytme, uavhengig om det er en kort eller lang, bratt eller slak trapp.  \n  \n**Klosser sparer treverk**  \nDenne trappen er av bygget av lerk, og fordi den er s\u00e5 bred som 120 centimeter kan to personer enkelt passere hverandre.  \nTil hver vange g\u00e5r egentlig med tre planker, men n\u00e5r man sager ut til trinn i den \u00f8verste planken g\u00e5r det mye treverk til spille. Derfor lager vi vangene av to planker og sager ut klosser \u2013 vangeklosser \u2013 fra en tredje planke. Det inneb\u00e6rer at vi kan spare s\u00e5 mye som to planker ved \u00e5 benytte denne teknikken. Dessuten er den enkel.  \n  \n**Et opptrinn p\u00e5 16-18 centimeter kjennes normalt. Er den h\u00f8yere enn 20 centimeter virker trappen bratt.**  \n  \n  \n  \n**Slik f\u00e5r du en god trinnrytme**  \n  \n  \n  \nDen klassiske formelen for en trapp forklarer sammenhengen mellom et normallangt skritt p\u00e5 cirka 63 centimeter med den naturlige m\u00e5ten \u00e5 g\u00e5 i en trapp p\u00e5. Desto h\u00f8yere opptrinn, desto mindre inntrinn. Og desto lavere opptrinn, desto dypere inntrinn.  \n**  \nHer er formelen:  \n2 x opptrinn + inntrinn  \n\\= 63 centimeter.**  \n  \nEt opptrinn p\u00e5 17-18 centimeter kjennes normalt. Er det st\u00f8rre enn 20 centimeter virker trappen bratt.  \n  \nOrdet **opptrinn** forklarer her avstanden fra et trinn til det neste trinnet m\u00e5lt ytterst p\u00e5 hvert trappetrinn. Dette gj\u00f8res for at et langt, slakt trinn i en utend\u00f8rstrapp ikke skal p\u00e5virke beregningen.  \n  \nOrdet **inntrinn** beskriver det vannrette avstanden p\u00e5 trappetrinnet fra trappetrinnsnese til trappetrinnsnese. Det er viktig \u00e5 skille mellom inntrinnet fra trappetrinnsdybden fordi trappetrinnet kan fortsette inn under trinnet over.  \nFormelen er en hjelp og ikke en lov eller et krav fra myndighetene. I Boverkets regler heter det at man b\u00f8r v\u00e6re bevisst i forhold til trappens opptrinn og inntrinn. Det blir ogs\u00e5 anbefalt at inntrinnet i en trapp b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 minst 25 centimeter, men da tar man hensyn til den totale dybden p\u00e5 trappetrinnet.  \n  \n## Fem fine utetrapper\n\nSkal du anlegge utetrapp i \u00e5r, finner du kanskje inspirasjon blant disse fem fine utetrappene.\n\n## Fem fine utetrapper\n\nSkal du anlegge utetrapp i \u00e5r, finner du kanskje inspirasjon blant disse fem fine utetrappene.\n\nTerrassetrappen kan du enkelt lage selv.\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7f3bd6d-0bc4-4afc-954a-dd7663801fec"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g181735-Welland_Ontario-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:00:23Z", "text": "  - Hver uke er det minst 644 innenlandsflyvninger og 245 internasjonale flyvninger fra Toronto Island Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4a67917-c03c-426f-8a56-8f249e1c1b3a"}
{"url": "https://heltgreipoesi.wordpress.com/2012/12/25/det-kommer-gode-dager-etter-dette/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:24Z", "text": "# Helt grei poesi\n\n## Egne og andres dikt\n\n\n\n25\\. desember 2012 by esalen\n\n# Det kommer gode dager etter\u00a0dette\n\nI dag er det f\u00f8rste juledag, 2012. Det har v\u00e6rt en god jul. Den har v\u00e6rt helt ulik julen for fire \u00e5r siden, den f\u00f8rste julen etter at far d\u00f8de. Den julen var m\u00f8rk og tom. Da var det ikke lett \u00e5 tro p\u00e5 at gleden skulle komme tilbake, for hvordan skulle den vel det? Det var en lengsel etter noe uoppn\u00e5elig, dette. Men lengselen var n\u00e5 der likevel, og det samme var behovet for \u00e5 gi uttrykk for den.\n\n**Det kommer gode dager etter dette**\n\n\u00a0\n*\u00c5, jeg har s\u00e5 lyst til \u00e5 skrive det gode*\n\n*at det kommer glade dager*\n\n*gilde stunder*\n\n*gode tider*\n\n*og at alt skal v\u00e6re sant*\n\n*og mulig \u00e5 tro p\u00e5.*\n\n*\u00a0*\n\n*Jeg har s\u00e5 lyst at det gode skal v\u00e6re*\n\n*at tingene skal ta over*\n\n*for ordene*\n\n*og alt skal v\u00e6re godt*\n\n*og mulig \u00e5 tro p\u00e5.*\n\n*\u00a0*\n\n*Jeg har s\u00e5 lyst p\u00e5 gleden*\n\n*og meningen med livet*\n\n*det gode med \u00e5 leve*\n\n*en mening med det hele*\n\n*\u00a0*\n\n*Og jeg har s\u00e5 lyst*\n\n*at alt skal v\u00e6re sant*\n\n*og at jeg skal snakke sant*\n\n*og si dette vil jeg tro p\u00e5.*\n\n\u00a0\nLyrikk08, Dikt 12\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "430a7ea8-9f88-4d28-8663-be488889aaa7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fiat_X1/9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:58Z", "text": "X1/9 dukket f\u00f8rste gang opp i 1969, som en konseptbil kalt Autobianchi A112 Runabout, designet av Marcello Gandini hos Bertone. Bilen ble designet rundt Fiats nye *128 SOHC*-motor med overliggende kamaksel samt girkasse og drivverk fra den forhjulsdrevne Fiat 128, men med et ganske annet oppsett, hvor b\u00e5de motor og girkasse ble flyttet fra foran til bak, noe som gjorde det mulig med midtmontert motor i A112 Runabout.\n\n\nPrototypen hadde en tydelig kileform, og mye inspirasjon var hentet fra datidens motorb\u00e5ter. De mer ekstreme detaljene (som C-stolpe-monterte hovedlykter og lav frontrute) forsvant p\u00e5 produksjonsmodellen, mens mange av de estetiske detaljene p\u00e5 Autobianchi Runabout ble beholdt p\u00e5 produksjonsmodellen. Det lange, flate panseret, det store overhenget foran og den tydelige kileformen ble alle med videre til Fiat X1/9.\n\n### Navn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNavnet X1/9 skiller seg ut blant datidens modellnavn fra Fiat, som p\u00e5 sine \u00f8vrige modeller benyttet et enkelt numerisk system (127, 128, 124, 131) som antydet plasseringen i modellprogrammet. X1/9 var det eneste unntaket til denne regelen.\n\nNavnet stammer fra kodenavnet Fiat gav prosjektet under utviklingen sent p\u00e5 1960-tallet og tidlig p\u00e5 1970-tallet. *X*-prosjektene ble delt opp i X0 (for motorer), X1 (for personbiler) og X2 (for yrkesbiler). Den f\u00f8rste personbilen med et slikt kodenavn, X1/1, ble lansert som Fiat 128 i 1969, og andre kjente modellkoder er f\u00f8rt opp i tabellen under. Opprinnelig var X1/9 tenkt som *128 Spider*, men beholdt alts\u00e5 kodenavnet frem til produksjon.\n\n| Prosjektkode | Produksjonsmodell    |\n| ------------ | -------------------- |\n| X1/1         | Fiat 128             |\n| X1/2         | Autobianchi A112     |\n| X1/3         | Fiat 130             |\n| X1/4         | Fiat 127             |\n| X1/8         | Nyutviklet som X1/20 |\n| X1/9         | Fiat X1/9            |\n| X1/20        | Lancia Montecarlo    |\n| X1/38        | Fiat Ritmo           |\n\n**Fiat-kodenavn**\n\n## Produksjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter h\u00f8y interesse rundt Runabout-konseptbilen ble bilen raskt utviklet videre og planlagt lansert i 1972 som erstatter til 850 Spider. X1/9 var ikke tenkt som erstatter for 124 Sport Spider, og de to modellene ble produsert parallelt en god stund. Bilens karosseri ble produsert p\u00e5 Bertones fabrikk i Torino, og deretter transportert til Fiats fabrikk i samme by for montering og ferdigstilling. I 1982, kort tid etter introduksjonen av 1500-modellen, ble all produksjon av bilen satt til Bertone, og alle biler produsert deretter ble merket som *Bertone X1/9*. De Bertone-merkede bilene var noe annerledes enn tidligere modeller, og hadde blant annet dypere fotbr\u00f8nner for bedre komfort.\n\n\n\n1978 X1/9 1300\n\nDe f\u00f8rste modellene var utstyrt med en 1.3-liters motor med enkel overliggende kamaksler og sylindertopp i aluminium, med en ytelse p\u00e5 75 hestekrefter. Dette var ansett for \u00e5 v\u00e6re en relativt motorsvak bil, mye p\u00e5 grunn av det tunge karosseriet. Under utviklingen hadde karosseriet blitt laget for \u00e5 gj\u00f8re det like godt i krasjtester som en sedan, p\u00e5 grunn av strenge krav i USA, og derfor hadde ogs\u00e5 vekten \u00f8kt.\n\nDe siste produksjonsmodellene ble kalt *Gran Finale*, og solgt i 1989/1990. Disse ble levert fra fabrikken som *Special Edition*-modeller, men fikk i tillegg montert *Gran Finale*-emblemer og en ekstra hekkspoiler hos forhandlerne.\n\nP\u00e5 grunn av den midtmonterte motoren og gode kj\u00f8reegenskaper ble X1/9 ogs\u00e5 tenkt brukt som l\u00f8psbil. Til tross for dette ble dens fulle potensial aldri utnyttet til konkurransebruk.\n\nFiats underselskap Abarth utviklet i 1973 *Abarth X1/9 Prototipo*, som skulle erstatte 124 Spider Abarth som Fiats prim\u00e6re konkurransebil. Til slutt ble det parallelle prosjektet *131 Abarth* valgt fremfor X1/9, til tross for at den var b\u00e5de tregere og teknisk underlegen, da 131-modellen hadde et st\u00f8rre salgspotensiale.\n\nX1/9 Prototipo var utstyrt med en 1.8-liters motor med egenutviklet sylindertopp og doble forgassere. Bilene var utstyrt med skjermbreddere, en liten hekkspoiler og luftinntak p\u00e5 taket. Alle X1/9 Prototipo-eksemplarene ble utstyrt med Abarths tradisjonelle dekor i limegr\u00f8nt/gult og oransje/rosa.\n\nDet eksakte produksjonsantallet for X1/9 Prototipo er ikke kjent, men det antas at omkring fem eksemplarer ble bygget.\n\n### Dallara\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1975 ble X1/9 valgt av Dallara for bruk i World Sportscar Championship (gruppe 5). Bilen var utstyrt med en modifisert X1/9-motor med egenutviklet sylindertopp med fire ventiler per sylinder samt endringer i hjuloppheng og karosseri.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f5a647d-c6df-45ba-87a3-57056a2ed004"}
{"url": "http://docplayer.me/4014920-Nettleieavtale-for-naeringskunder-m-v.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:43Z", "text": "1 Nettleieavtale for n\u00e6ringskunder m.v. 1 Denne nettleieavtalen gjelder, dersom ikke annet er avtalt, for n\u00e6ringskunder, offentlige kunder, organisasjoner og alle andre kunder som ikke reguleres av LOV nr 34 Lov om forbrukekj\u00f8p. Nettleieavtalen gjelder for kunder som bruker elektriske anlegg som er tilknyttet distribusjonsnettet eller regionalnettet. 1 PARTENE I NETTLEIEAVTALEN Nettleieavtale inng\u00e5s mellom nettselskapet som leverand\u00f8r av nettjenester og nettkunden som bruker av nettjenester. Nettselskapet er det selskapet som eier det elektriske nettet som nettkundens anlegg er tilknyttet. Nettkunden er den enhet som bruker det elektriske anlegget som er tilknyttet nettet. Nettkunden har plikt til \u00e5 betale for l\u00f8pende nettjenester i henhold til nettselskapets til enhver tid gjeldende tariffer 2 INNG\u00c5ELSE AV NETTLEIEAVTALE, DOKUMENTER I AVTALEFORHOLDET OG SIKKERHETSSTILLELSE SOM KONTRAHERINGSVILK\u00c5R OG ETTER AT AVTALE ER INNG\u00c5TT 2-1 Inng\u00e5else av nettleieavtale mv Nettleieavtale inng\u00e5s etter bestilling fra nettkunden. Etter mottatt bestilling sender nettselskapet nettkunden en skriftlig bekreftelse p\u00e5 bestillingen (ordrebekreftelse). Nettkunden skal motta ett eksemplar av denne nettleieavtalen og informasjon om gjeldende tariffer for nettleie som vedlegg til ordrebekreftelsen. 2-2 Inng\u00e5else av avtaler ved konkludent adferd Dersom noen tar i bruk et elektrisk anlegg uten samtidig \u00e5 inng\u00e5 nettleieavtale med nettselskapet i henhold til 2-1 ovenfor, og det s\u00e5ledes skjer uttak av elektrisk kraft uten at skriftlig inng\u00e5tt nettleieavtale foreligger, anses brukeren \u00e5 ha godtatt og tiltr\u00e5dt nettselskapets vilk\u00e5r for nettleie slik de fremg\u00e5r av denne avtalen og nettselskapets tariffer. Brukeren ansees likeledes \u00e5 ha godtatt og tiltr\u00e5dt nettselskapets vilk\u00e5r og pris for levering av kraft i samsvar med reglene om leveringsplikt, jf. 3-3 i LOV nr 50 Energiloven.\n\n5 5 gi nettselskapet adgang til m\u00e5ler for avlesning, slik at nettselskapet ikke kan oppfylle sine forskriftp\u00e5lagte plikter med hensyn til innhenting av m\u00e5lerverdier, betraktes som vesentlig kontraktsbrudd, jf M\u00e5ler skal i tillegg avleses og m\u00e5lerstand innrapporteres til nettselskapet ved skifte av kraftleverand\u00f8r og ved opph\u00f8r av leveranse. Dersom m\u00e5leravlesning fra nettkunden mangler, har nettselskapet rett til \u00e5 fastsette nettkundens uttak skj\u00f8nnsmessig og fakturere nettkunden i henhold til stipulert uttak. N\u00e5r nettselskapet for senere avregningsperiode mottar avlest m\u00e5lerstand, korrigerer nettselskapet avregningen i henhold til avlest reelt uttak. For \u00f8vrig skjer m\u00e5ling og avlesning av m\u00e5ler i henhold til 3-3 og 3-5 i forskrift FOR , Forskrift om m\u00e5ling, avregning mv. 5-3 Kontroll av m\u00e5leutstyr Begge parter kan n\u00e5r som helst forlange nettselskapets m\u00e5leutstyr kontrollert. Som en del av kontrollen med m\u00e5leutstyr foretar nettselskapet ogs\u00e5 rutinemessig kontroll for \u00e5 fastsl\u00e5 om p\u00e5st\u00e5tte feil kan skyldes jordfeil, feilkoblinger m.m. Den rutinemessige kontroll omfatter ikke kontroll i kundens eget anlegg. Kunden er selv ansvarlig for kontroll, ettersyn og vedlikehold av eget anlegg. Forlanges ytterligere kontroll av utstyret, skjer dette av en n\u00f8ytral instans som partene blir enig om p\u00e5 forh\u00e5nd. Den som forlanger m\u00e5leutstyret kontrollert, dekker kostnadene ved kontrollen. Dersom kontrollen viser m\u00e5leavvik st\u00f8rre enn det som er tillatt i henhold til Justervesenets forskrifter skal nettselskapet alltid bekoste kontrollen. Resultatet av m\u00e5lekontrollen skal gj\u00f8res tilgjengelig for begge parter. 5-4 Feil ved m\u00e5leutstyr Nettselskapet skal, dersom det konstateres feil ved m\u00e5leutstyr, umiddelbart meddele dette til kunden. Dersom m\u00e5leutstyret ved kontroll viser mer eller mindre enn det virkelige forbruket, eller hvis m\u00e5leutstyret ikke har virket, kan nettselskapet stipulere forbruket dersom forbruket ikke lar deg beregne n\u00f8yaktig p\u00e5 annen m\u00e5te. Stipuleringen skjer skj\u00f8nnsmessig. Ved skj\u00f8nnet legges til grunn anleggets tidligere normale forbruk i en periode tilsvarende feilperioden, eller det gj\u00f8res en kontrollm\u00e5ling av forbruket i en tilsvarende periode. Ved skj\u00f8nnet skal det hensyntas om nettkunden kan sannsynliggj\u00f8re at forbruket i angjeldende feilperiode har v\u00e6rt lavere, eller om nettselskapet kan sannsynliggj\u00f8re at forbruket har v\u00e6rt h\u00f8yere, enn tidligere normalforbruk.\n\n6 6 Nettkunden blir etterregnet eller godskrevet for nettleie som svarer til differansen mellom det skj\u00f8nnsmessige antatte forbruk og det feilm\u00e5lte forbruk for den perioden m\u00e5lerfeilen kan ettervises. Dersom nettkunden er blitt avregnet for elektrisk kraft etter feilaktig m\u00e5ling p\u00e5 samme m\u00e5ten som for nettleien, skal nettselskapet godskrive nettkunden direkte for faktisk ikke-levert kraft, eller kreve tilleggsbetalt direkte fra nettkunden for faktisk levert elektrisk kraft. Nettselskapets rett og plikt til korrigeringsavregning vedr\u00f8rende kraft ved feil ved m\u00e5lerutstyret gjelder uten hensyn til om nettkunden har hatt en annen (andre) kraftleverand\u00f8r(er) i feilperioden. Kraftleverand\u00f8rens ytelse er finansiell og p\u00e5virkes derfor ikke av m\u00e5lefeilen. Ved beregning av det bel\u00f8p som nettselskapet skal godskrive kunden eller kreve tilleggsbetaling for, skal nettselskapets pris for nettap i feilperioden benyttes, med mindre kunden kan dokumentere at han har hatt avtale om en h\u00f8yere eller lavere pris med sin(e) kraftleverand\u00f8r(er) i feilperioden. Dersom kunden innen to uker etter at han har f\u00e5tt melding om feilen kan godtgj\u00f8re at han har hatt en h\u00f8yere eller lavere kraftpris i feilperioden enn oppgitt tapspris, skal denne benyttes ved beregningen av godskrivingsbel\u00f8pet eller tilleggsbetalingsbel\u00f8pet. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling for nettleie og elektrisk kraft ved feil ved m\u00e5lerutstyr skal skje for den tiden feilen kan ettervises, dog ikke ut over 3 \u00e5r, jfr. LOV nr 18 Lov om foreldelse av fordringer, med mindre tilleggsfrist kan kreves etter samme lov. Slikt oppgj\u00f8r skal normalt foretas snarest mulig etter at feilen er dokumentert og beregnet \u00f8konomisk. N\u00e5r feilen kan tilskrives nettselskapet, kan nettselskapet ikke kreve etterbetaling dersom feilen er s\u00e5 lite i\u00f8ynefallende at nettkunden ikke burde hatt mistanke om feilen og s\u00e5ledes er i aktsom god tro. 5-5 Merforbruk som f\u00f8lge av feil i anlegg Nettkunden svarer for feil og mangler i det anlegget nettkunden bruker. Hvis en feil eller mangel ved nettkundens anlegg gj\u00f8r at m\u00e5leutstyret har registrert et forbruk som nettkunden ikke har kunnet nytte (merforbruk), har nettkunden normalt ikke krav p\u00e5 tilbakebetaling av nettleie/kraftpris. Nettselskapet svarer for feil og mangler i nettet. Feil eller mangler i nettet, uten at det samtidig ogs\u00e5 er feil eller mangler i kundens anlegg, kan imidlertid ikke f\u00f8re til at det registreres merforbruk hos kunden. Dersom det registrerte merforbruket er for\u00e5rsaket av sammenvirkende feil eller mangler b\u00e5de i kundens anlegg og i nettselskapets anlegg, eller i annen kundes anlegg, svarer nettselskapet og kunden som hovedregel hver for halvparten av det registrerte merforbruket (nettleie og kraftuttak). Hovedregelen i foreg\u00e5ende ledd kan fravikes dersom innvirkningene av feilene p\u00e5 merforbruket kan beregnes n\u00f8yaktig. I denne sammenheng defineres en feil eller mangel som avvik fra anlegg i forskriftsmessig stand, jf. forskrifter til LOV nr 4, Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr.\n\n7 7 Hovedregelen kan fravikes dersom den ene av partene har medvirket til merforbruket ved eget forhold, for s\u00e5 vidt det er rimelig n\u00e5r en tar hensyn til atferden og dens betydning for at merforbruket ble registrert. Herunder skal det legges vekt p\u00e5 om partenes varslingsplikt i henhold til 5-6 er overholdt. Merforbruket beregnes p\u00e5 grunnlag av nettkundens tidligere normale forbruk i tilsvarende periode, med mindre en av partene kan sannsynliggj\u00f8re et annet forbruk i den perioden feilene/manglene har v\u00e6rt til stede, jf. bestemmelsene om stipulering ved feil i m\u00e5leutstyr i Varslingsplikt Oppdager en av partene feil ved m\u00e5lingen, herunder merforbruk, plikter han uten ugrunnet opphold \u00e5 varsle den andre part. 6 AVREGNING, PRIS- OG BETALINGSVILK\u00c5R 6-1 Beregning og betaling av nettleie De m\u00e5leverdier som avleses av nettselskapets m\u00e5leutstyr er grunnlag for beregning av nettleie og energiforbruk/energiflyt i m\u00e5lepunktet. Nettleien betales i samsvar med gjeldende tariff med tillegg av offentlige avgifter, og normalt etter faktisk m\u00e5lt forbruk i perioden. Faktura forfaller til betaling i henhold til nettselskapets faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente p\u00e5l\u00f8per i henhold til LOV nr 100, Forsinkelsesrenteloven, og l\u00f8per fra betalingsfrist. 6-2 Endring i betalingsvilk\u00e5r Betalingsvilk\u00e5r kan endres med 14 dagers varsel. Endringer kunngj\u00f8res ved direkte melding til nettkunde eller p\u00e5 annen egnet m\u00e5te. 6-3 Avregningsfeil Nettselskapet skal dersom det oppdages avregningsfeil eller andre feil knyttet til m\u00e5ledata, umiddelbart meddele dette til kunden. Ved avregningsfeil som gjelder perioder hvor avregningen for nettleien alt er foretatt, skal nettselskapet godskrive nettkunden for nettleie, eller kreve tilleggsbetalt for nettleie, for alle typer avregningsfeil. Nettkunden blir etterregnet eller godskrevet for nettleie som svarer til differansen mellom korrekt avregnet forbruk og det feilaktig avregnedes forbruket for hele perioden feilavregningen har skjedd.\n\n10 Frakobling uten n\u00e6rmere varsel Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB)/ Det lokale eltilsyn (DLE) foretar frakobling etter vedtak og uten n\u00e6rmere varsel dersom: - installasjonen er farlig - installasjonen beh\u00f8ver \u00f8yeblikkelig utbedring - bruk kan medf\u00f8re skade eller ulemper for nettkunden, nettselskapet eller andre DSB/DLE kan etter forskrift FOR nr.1060, fastsatt av Produkt og Elektrisitetstilsynet, gj\u00f8re vedtak om og koble ut et forskriftsstridig anlegg dersom p\u00e5legg om utbedring av mangler ved installasjonen ikke er etterkommet til fastsatt tid, eller dersom det ikke brukes godkjente apparater. 8-2 Frakobling etter n\u00e6rmere varsel Nettselskapet kan foreta frakobling etter n\u00e6rmere varsel dersom frakoblingen er n\u00f8dvendig av hensyn til ettersyn, vedlikehold eller utvidelse av nettselskapets eller andre nettkunders installasjoner. Nettselskapet skal, s\u00e5 langt det er mulig, varsle nettkunden direkte eller p\u00e5 annen egnet m\u00e5te om frakoblingen. I den utstrekning det er mulig, skal frakoblingen legges til tider som er til minst ulempe for nettkunden. Varsel om frakobling medf\u00f8rer ingen plikt for nettselskapet til \u00e5 koble fra anlegget i hele eller deler av det varslede tidsrom. 9 INKASSO Ved mislighold av betalingsplikt skjer inkasso i samsvar med LOV nr. 26, Inkassoloven. 10 NETTKUNDENS KONKURS Er nettkunden konkurs, og en panthaver eller konkursboet tilbyr seg \u00e5 tegne ny avtale, kan nettselskapet ikke nekte dette. S\u00e5 vel panthaver som konkursboet har krav p\u00e5 ny kontrakt med nettselskapet, og kan i likhet med andre nye nettkunder motsette seg et krav fra nettselskapet om dekning av den tidligere nettkundens gjeld som vilk\u00e5r for inng\u00e5else av nettleieavtale. Tilsvarende gjelder ogs\u00e5 i den grad nettselskapet ogs\u00e5 leverer kraft i henhold til reglene om leveringsplikt. Det kan kreves sikkerhet for rettidig betaling fra panthaver/konkursbo i henhold til bestemmelsene i 2-3.\n\n11 11 11 OPPSIGELSE AV NETTLEIEAVTALE 11-1 Oppsigelse Dersom nettkunden flytter virksomheten, eller blir avsk\u00e5ret fra \u00e5 benytte nettet, kan nettleieavtalen sies opp med 14 dagers varsel. Ved manglende oppsigelse av avtalen er nettkunden ansvarlig for nettleien inntil nettselskapet f\u00e5r lest av m\u00e5leren eller har inng\u00e5tt avtale med annen nettkunde. Dersom nettselskapet ogs\u00e5 leverer kraft i henhold til reglene om leveringsplikt, gjelder tilsvarende for kraftleveringen Avregning ved oppsigelse Nettkunden blir avregnet frem til utl\u00f8pet av oppsigelsesfristen, eller til m\u00e5leravlesning foreligger. Nettkunden plikter \u00e5 underrette nettselskapet om adkomstmuligheter for avlesning av m\u00e5ler samt for eventuell frakobling av anlegget. 12 ANSVARSFORHOLD 12-1 Nettselskapets erstatningsansvar Nettselskapet er ansvarlig for direkte skade og tap som den elektriske kraft for\u00e5rsaker, samt for direkte skader og tap som skyldes avbrudd, driftsstans og innskrenkninger i driften. Dette gjelder likevel ikke s\u00e5 langt nettselskapet godtgj\u00f8r at skaden eller tapet skyldes \u00e5rsaker utenfor hans kontroll, som han ikke med rimelighet kunne ventes \u00e5 unng\u00e5 eller overvinne f\u00f8lgene av. Ansvarsfrihet gjelder s\u00e5 lenge hindringen virker. Faller hindringen bort, kan ansvaret gj\u00f8res gjeldende dersom nettselskapet unnlater \u00e5 stille ytelsen til disposisjon i henhold til kontrakten. Nettselskapet utbedrer alle skader og feil p\u00e5 det elektriske anlegg s\u00e5 hurtig som mulig Indirekte skader og tap (f\u00f8lgeskader) Nettselskapet er ikke ansvarlig for indirekte skader og tap som p\u00e5f\u00f8res anleggseier eller nettkunde med mindre skaden skyldes grov uaktsomhet fra nettselskapets side. Som indirekte skade og tap (f\u00f8lgeskader) regnes - tap som f\u00f8lge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd) - tapt fortjeneste som f\u00f8lge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b08c714-4322-4000-8292-23e037a798de"}
{"url": "http://www.melk.no/Oppskrifter/Kaker-og-bakst/Frukt-og-baerkaker/Appelsinkake-med-ostekrem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:22Z", "text": "# Appelsinkake med ostekrem\n\nEn enkel og frisk kake med appelsin og ost - til enhver anledning.\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n10\n\n Kakebunn:   \n\n 4 stk   egg \n\n 150 g   sukker \n\n  \u00bd stk   appelsin (saft og skall)\n\n 4 dl   hvetemel \n\n 2 ts   bakepulver \n\n 75 g   meierism\u00f8r \n\n Ostekrem:   \n\n 125 g   kremost naturell \n\n 2 ss   sukker \n\n  \u00bd stk   appelsin (saft og skall)\n\n## Fremgangsm\u00e5te\n\n### Kakebunn:\n\n1.  Smelt sm\u00f8ret og sett det til avkj\u00f8ling.\n\n2.  Pisk eggedosis av egg og sukker.\n\n3.  Riv av skallet (kun det oransje) og svis ut saften av en halv appelsin.\n\n4.  Tilsett appelsinsaft og -skall, mel blandet med bakepulver og avkj\u00f8lt sm\u00f8r.\n\n5.  Hell r\u00f8ren i smurt langpanne f.eks. en firkantet kakeform ca. 30x40 cm (til en kake p\u00e5\u00a010 porsjoner). Stek den pent gyllen i stekeovnen ved 200 \u00b0C, 10-15 minutter.\n\n6.  Hvelv kaken p\u00e5 melstr\u00f8dd h\u00e5ndkle eller papir. Avkj\u00f8l og del tvers over i to like biter. \n    \n    ### Ostekrem:\n\n7.  Riv av skallet (kun det oransje) og svis ut saften av en halv appelsin.\n\n8.  Bland sammen ost, appelsinskall og sukker.\n\n9.  R\u00f8r inn appelsinsaft til kremen er passe tykk.\u00a0\n\n10. Sm\u00f8r kremen p\u00e5 den ene kakedelen og legg den andre over. Dryss p\u00e5 melis og skj\u00e6r i jevne firkanter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "237ab557-8cca-44a6-b204-d4b8fc7361fc"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/29-landsbyboere-drept-i-Irak-343590b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:23Z", "text": "# 29 landsbyboere drept i Irak\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:16\n\nPublisert: 17.jul.2007 14:21\n\nEt stort antall bev\u00e6pnede menn omringet landsbyen Duwailiya, nord for byen Baquba i Diyala-provinsen, og \u00e5pnet ild, opplyser oberst Raghib Rawi mandag.\n\nFire personer ble ogs\u00e5 s\u00e5ret i angrepet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a32c758c-1d7f-4f15-a4eb-7d8e71a00053"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fem-svenske-soldater-saret-i-Afghanistan-240835b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:14:35Z", "text": "# Fem svenske soldater s\u00e5ret i Afghanistan\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:07\n\nPublisert: 11.nov.2009 15:05\n\n  \nEn lokal tolk ble drept og fem svenske soldater ble s\u00e5ret da en sprengladning gikk av nord i Afghanistan onsdag.\nsmp-stories-top-widget\n\nDet er den svenske F\u00f6rsvarsmakten som kommer med opplysningen p\u00e5 sine hjemmesider. Soldatene har blitt fraktet til feltsykehuset p\u00e5 ISAF-basen Marmal.\n\nIf\u00f8lge informasjonsmedarbeider Lena Parkvall i F\u00f6rsvarsmakten er skadene soldatene har p\u00e5dratt seg, fra alvorlige til mindre alvorlige.\n\n\u2013 Ingen av skadene oppfattes p\u00e5 dette tidspunktet som livstruende, sier Henrik Klingsberg, presseoffiser i Afghanistan, til SvD.se.\n\nSvenskene befant seg i en terrengbil, en s\u00e5kalt Galt, som kj\u00f8rte p\u00e5 en bombe.\n\nEksplosjonen fant sted rundt 40 kilometer vest for Mazar-i-Sharif, der den svensk-finske leiren Camp Northern Lights ligger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c58b2bad-3549-4d27-a37b-0739dd7c01b6"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1298075", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:45Z", "text": "Illustrasjonsfoto: Sindre Sverdrup Strand\n\nByggeindustrien\n\nPublisert: 20.12.2016 09:50.\n\nVinnerne av \u00c5rets Bygg og \u00c5rets Anlegg 2016 blir k\u00e5ret p\u00e5 ByggeGallaen under Byggedagene 29. mars 2017.\n\nJuryen \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 hele n\u00e6ringen, og \u00f8nsker derfor innspill fra akt\u00f8rene som er ute i markedet.\n\n\n\n\u00a0\nArne Skjelle\n\n\u2013 Vi g\u00e5r bredt ut for \u00e5 finne kandidatene til nominasjonene i de to klassene, bygg og anlegg, sier juryleder Arne Skjelle. N\u00e5 inviterer han byggen\u00e6ringen til \u00e5 komme med forslag p\u00e5 kandidater. Forutsetningen er at prosjektet er ferdigstilt og overlevert i l\u00f8pet av 2016. Juryen har mulighet til \u00e5 nominere tre til fem prosjekter i hver klasse.\n\nJuryen har flere kriterier \u00e5 ivareta i sine vurderinger av prosjektene.\n\n\u2013 Dette er en pris som \u00f8nsker \u00e5 fremheve helheten, det vil si hvordan prosjektet er planlagt og gjennomf\u00f8rt og at det tjener sin hensikt, sier Skjelle.\n\nSkal man n\u00e5 opp i konkurranse m\u00e5 prosjektet v\u00e6re gjennomf\u00f8rt som planlagt innenfor budsjett og tidsplan. Prosjektet m\u00e5 ha gode HMS-tall, god kvalitet og dokumentere kostnadskontroll. Prosjektet m\u00e5 ogs\u00e5 kunne fremvise at milj\u00f8 er hensyntatt i planlegging, gjennomf\u00f8ring og i det endelige sluttproduktet, og at prosjektet viser elementer av innovasjon og nyskapning.\n\n\u2013 Det skal fokuseres p\u00e5 milj\u00f8-/energil\u00f8sninger, lokalisering og effektiv arealutnyttelse, sier Skjelle som understreker at det er en klar forutsetning at prosjektet har et bevisst forhold til seri\u00f8sitet n\u00e5r det gjelder kontrahering og bruk av underentrepren\u00f8rer og arbeidskraft generelt.\n\nI f\u00f8lge juryleder Arne Skjelle vektlegger juryen ogs\u00e5 samarbeid i byggeprosessen og forholdet til offentlige myndigheter og etater.\n\n\u2013 Vi er opptatt av \u00e5 finne frem til forbildeprosjekter med eksempler p\u00e5 god byggeskikk og arkitektur, fremholder Skjelle, som ogs\u00e5 trekker frem elementer som universell utforming, og ikke minst at prosjektet er tilrettelagt for effektiv drift, service og vedlikehold.\n\nJuryen \u00f8nsker gjerne innspill p\u00e5 prosjekter. Send kortfattet tekst til merket med prosjektets navn og \u00c5rets Bygg eller \u00c5rets Anlegg 2016 innen 9. januar 2017 til: firstname.lastname@example.org\n\nJuryen best\u00e5r av: Arne Skjelle, Kari Sandberg, Morten Lie, Bj\u00f8rn Erik Selnes, Harald Martin Gj\u00f8vaag, Kjersti Folvik, Heidi Berg, Arve Brekkhus og Lene Eikefjord.\n\n  - E134 Skjoldavik - Solheim vant \u00c5rets Anlegg 2015\n\n## N\u00f8kkelord:\n\nBygg, Anlegg, Byggedagene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f064ef0-671b-49ef-b101-e22469a4088a"}
{"url": "http://www.spaniaavisen.no/wip4/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:54Z", "text": "# Slik stjeler tyver fra deg p\u00e5 butikken\n\nSpesialiserte seg p\u00e5 butikkunder - slik jobbet de.\n\n\n\n## To personer skutt - \u00e9n omkom\n\n\u00c9n person med livstruende skader.\n\n## Fargesprakende karnevalsfeiring i Torrevieja\n\nMange hadde tatt turen til sentrum av Torrevieja for \u00e5 f\u00e5 med seg det \u00e5rlige karnevalsopptoget.  \n\n100 personer evakuert.\n## Er det mulig \u00e5 finne gode viner til under tre euro i butikken? Ja, mener ekspert\n\n## Dr\u00f8mmen om pensjonistlivet i Spania knust\n\n## Derfor b\u00f8r du kj\u00f8pe dine gr\u00f8nnsaker p\u00e5 markedet\n\n## Ranet turister som kom til flyplassene i Alicante og Murcia\n\n## \u00c9n omkom, to alvorlig skadd i bilulykke\n\nI dag tidlig.\n\n## N\u00e5 skal vi lage ny fest\u00a0for Norway Cup-gutta\n\n...og Jenny\u00a0Jenssen\u00a0stiller opp.\n\n## Stjal pensjonen fra 82-\u00e5ring\nTreparti-styret i Villajoyosa vil ikke lenger at det kastiljanske navnet p\u00e5 byen skal brukes.\n\n## Pensjonist-raner tok med seg Viagra\n\n\u00a0Begikk ran med startpistol.\n\n## Skal gjenreise Alicante-kysten etter herjingene\n\nSpytter inn 32 mill. kroner.\n\n## Boksedronningen tok\u00a0en ny runde i Torrevieja\n\nCecilia Br\u00e6khus har igjen forberedt seg til en viktig boksekamp med Emiliano Casal (35) i Torrevieja.\n\n## Bryter opp i Norge for \u00e5 ta over Scandigo\n\nHer er de nye eierne til Scandigo Supermercado i Torrevieja.\n\n## Overfalt eldre kvinne i sitt eget hjem\n\nTo ungdommer p\u00e5grepet.\n\n\u00a0\n## Krangel om strandtall p\u00e5 Orihuela Costa\n\nEr det 20 eller 80 prosent som er forn\u00f8yd med strendene i Orihuela Costa?  \n\n# Jihadist-enke arrestert i Alicante\n\nSkulle ta med seg sine fire barn til IS-omr\u00e5de.\n\n## Var sjansel\u00f8s\n\nKolliderte med vogntog - to personer omkom, to skadd.\n\nIkke g\u00e5 i leiebilfella\\!\n\n## Liverpool-Klopp om La Manga: \u2013 Perfekt for oss\n\nSpaniaavisen m\u00f8tte manageren etter dagens f\u00f8rste trenings\u00f8kt.\n\n\n\n## D\u00e5rlig godlukt\n\nEr du sikker p\u00e5 at parfymen du kj\u00f8per er ekte? Dette kan du se etter.  \n\n        ### Stjal pensjonen fra 82-\u00e5ring\n    \n        ### Bryter opp i Norge for \u00e5 ta over Scandigo\n    \n        ### To personer skutt - \u00e9n omkom\n    \n    \n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    P\u00e5 en av de mange barene langs moloen kan du lene deg tilbake og nyte havneutsikten.\n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Vi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n    \n    \n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    En statue hilser fiskerne velkommen i land.\n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Vi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n    \n    \n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Moloen er et popul\u00e6rt utfartsm\u00e5l.\n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Vi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n    \n    \n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Ytterst p\u00e5 moloen har et par sl\u00e5tt seg ned. Her har man flott utsikt til havneomr\u00e5det.\n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Vi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n    \n    \n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    En kvinne p\u00e5 vei utover moloen med fasts skritt.\n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Vi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n    \n    \n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Utsikt fra havneomr\u00e5det.\n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Vi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n    \n    \n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Mot strandpromenaden i Torrevieja sentrum.\n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Vi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n    \n    \n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Et par fors\u00f8ker \u00e5 sikre seg middagsmaten. Overalt langs moloen finner du mange som pr\u00f8ver fiskelykken.\n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Vi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n    \n    \n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    I havna ligger b\u00e5ter i alle prisklasser.\n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Vi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n    \n    \n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    To seilb\u00e5ter fors\u00f8ker \u00e5 utnytte vinden i havnebassenget.\n    \n    ### Bildeserie fra Torrevieja\n    \n    Vi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n    \n    \n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Tabarca er et popul\u00e6rt utfartssted for spanjoler som kommer sj\u00f8veien i sine b\u00e5ter.\n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Det er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n    \n    \n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Det er de som fortsatt bor p\u00e5 den lille \u00f8ya, men n\u00e5 er det f\u00e6rre enn 100 fastboende.\n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Det er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n    \n    \n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Fastboende og tilreisende slapper av i skyggen.\n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Det er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n    \n    \n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Fra havna i Tabarca. I bakgrunnen b\u00e5ten som frakter reisende fra Torrevieja.\n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Det er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n    \n    \n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Milj\u00f8bilde fra \u00f8ya. Det finnes palmer ogs\u00e5 ute i havgapet.\n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Det er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n    \n    \n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya g\u00e5r det turstier. Men fiskerestaurantene finner du i havneomr\u00e5det.\n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Det er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n    \n    \n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    P\u00e5 pene dager kan du finne deg en plass langs stranden som bare er din. S\u00e5nn sett er Tabarca en perle.\n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Det er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n    \n    \n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Fra stranden hvor det drives vannsport og bading i sommersesongen.\n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Det er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n    \n    \n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Slik ser Tabarca ut fra b\u00e5tene som frakter deg ut til \u00f8ya.\n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Det er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n    \n    \n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Fra soldekket p\u00e5 b\u00e5ten som tar deg fra Torrevieja til Tabarca. Det g\u00e5r ogs\u00e5 b\u00e5ter fra Santa Pola.\n    \n    ### Bli med til Tabarca\n    \n    Det er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n    \n    \n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Gamle bygg og smale gater i den gamle delen av Cuenca.\n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Med sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n    \n    \n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Ikke skyskrapere, men de bygde h\u00f8yt f\u00f8r i tiden ogs\u00e5.\n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Med sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n    \n    \n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Et hus klamrer seg fast til berget i Cuenca.\n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Med sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n    \n    \n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Utsikt fra et h\u00f8ydedrag i den gamle byen.\n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Med sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n    \n    \n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Mens turistene har gjort en stopp, har en dame trukket ut i gaten med h\u00e5ndarbeidet sitt.\n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Med sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Med sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n    \n    \n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Med sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n    \n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Med sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n    \n    \n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Fra et boligomr\u00e5de.\n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Med sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n    \n    \n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Mer enn 40.000 mennesker bor i Cuanca.\n    \n    ### Dette er Cuenca\n    \n    Med sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n    \n    \n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    PS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n    \n    \n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    PS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n    \n    \n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    Et oversiktsbilde fra en bro som binder sentrum sammen.\n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    PS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n    \n    \n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    PS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n    \n    \n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    Det var presten Don Jos\u00e9 Casta\u00f1o som laget parken. I dag er den p\u00e5 Unescos verdensarvliste.\n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    PS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n    \n    \n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    De fleste palmene er dadelpalmer og kom hit med f\u00f8nikerne som spiste dadler p\u00e5 turen over havet og plantet kjernene.\n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    PS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n    \n    \n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    To skilpadder slikker sol i en vanndam inne i palmeparken.\n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    PS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n    \n    \n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    Elches hjerte er en gr\u00f8nn lunge med parker og palmer. Faktisk er det like mange palmer i Elche som mennesker.\n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    PS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n    \n    \n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    Det er ikke bare palmer som har f\u00e5tt plass i Huerto del Cura. Kaktusene er godt representert - i alle fasonger.\n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    PS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n    \n    \n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    Denne palmen er nesten 200 \u00e5r gammel, har syv grener som hver veier nesten to tonn og m\u00e5 st\u00f8ttes opp.\n    \n    ### Frodige Elche\n    \n    PS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n    \n    \n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    En padler sklir bortover Middelhavet like utenfor havnen i Cabo de Palos.\n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    F\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n    \n    \n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re dette boligselgere kaller f\u00f8rstelinje.\n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    F\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n    \n    \n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    F\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n    \n    \n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    Cabo del Palos har i motsetning til La Manga ingen h\u00f8yhus.\n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    F\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n    \n    \n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    Ute p\u00e5 La Manga er det ikke mer \u00e5 bygge ut. Her i Cabo de Palos er det noen f\u00e5 tomter igjen.\n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    F\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n    \n    \n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    Fra fyret har du god oversikt med Mar Menor p\u00e5 ene siden og Middelhavet p\u00e5 den andre.\n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    F\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    F\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n    \n    \n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    Ikke akkurat travelt p\u00e5 kontoret. En fisker har lagt ut garnet i solen p\u00e5 havna.\n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    F\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n    \n    \n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    Ingen trengsel p\u00e5 en av strendene.\n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    F\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n    \n    \n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    Langs strandpromenaden ligger restaurantene tett i tett. P\u00e5 menyen finner du selvsagt mye fisk.\n    \n    ### Idyll i Cabo de Palos\n    \n    F\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n    \n    \n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Morgenstund p\u00e5 playa Villanaiotos hvor det gamle badehuset fortsatt st\u00e5r.\n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Lo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n    \n    \n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Langs Lo Pagan finner du flere kilometer med flotte sandstrender.\n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Lo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n    \n    \n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Og synes du Mar Menor blir for varmt kan du kaste deg p\u00e5 sykkelen eller ta deg en g\u00e5tur ut til Middelhavet for \u00e5 kj\u00f8le deg ned.\n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Lo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n    \n    \n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Ute p\u00e5 piren finner du ogs\u00e5 denne gamle vindm\u00f8llen.\n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Lo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n    \n    \n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Kiterne er ofte \u00e5 se p\u00e5 de langgrunne strendene i Lo Pagan.\n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Lo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n    \n    \n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    En gammel mann med stokk har tatt seg ut i badevannet.\n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Lo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n    \n    \n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Sv\u00e6rt mange sm\u00f8r seg inn med olje fra bunnen av saltsj\u00f8en. Leiren skal v\u00e6re helsebringende for kroppen. Det er bare \u00e5 vasse ut, ta opp leira og sm\u00f8re p\u00e5 steder du har vondt.\n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Lo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n    \n    \n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Noen av de mange saltsj\u00f8ene ut ved Lo Pagan. Her utvinnes det blant annet salt.\n    \n    ### Idyll ved Mar Menor\n    \n    Lo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n    \n    \n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n    \n    \n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n    \n    ### Opplev Valencia\n    ### Opplev Valencia\n    \n    Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n    \n    \n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    Er du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n    \n    \n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    ### Opplev Valencia\n    \n    \n    \n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Utsikt fra Puerto de la Cruz.\n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n    \n    \n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    P\u00e5 El M\u00e9dano helt s\u00f8r p\u00e5 Tenerife slapper folk av ved en strandrestaurant.\n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n    \n    \n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Et par har funnet roen ved en strand i Las Galletas.\n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n    \n    \n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Tenerifes h\u00f8yeste fjell Teide ruver 3718 meter over havet.\n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n    \n    \n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Et spesielt fjellandskap ved Teide.\n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n    \n    \n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Fra Las Montanas de Anaga i nord\u00f8st ser du fergen p\u00e5 vei fra Gran Canaria til Tenerife.\n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n    \n    \n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Den smale veien slynger seg langs fjellet ved den lille landsbyen Masca, nordvest p\u00e5 Tenerife.\n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n    \n    \n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Skyene g\u00e5r fort i 2300 meters h\u00f8yde like ved Teide.\n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n    \n    \n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Veien flere steder ved Tenerifes h\u00f8yeste fjell er sk\u00e5ret ut av lavaen.\n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n    \n    \n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Jardin Botanico i Puerto de la Cruz.\n    \n    ### Spennende Tenerife\n    \n    Det m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n    \n    \n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Utsikt mot byen.\n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Lei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n    \n    \n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Puente Nuevo er den st\u00f8rste broen. Den sto ferdig i 1793 og ruver 120 meter over et juv.\n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Lei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n    \n    \n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    En liten hund p\u00e5 vandring i gamlebyen.\n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Lei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n    \n    \n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Bilde fra en av de mange kirkene.\n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Lei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n    \n    \n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Gamlebyen i Ronda kan minne litt om Cuenca der husene ligger p\u00e5 kanten av stupet.\n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Lei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n    \n    \n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Lei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n    \n    \n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Ikke noe \u00e5 si p\u00e5 utsikten til de som v\u00e5ger seg helt ut p\u00e5 utkikkspunktet her.\n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Lei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n    \n    \n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Spanias eldste tyrefekterarena ligger her. Den ble bygget i 1784.\n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Lei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n    \n    \n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Utsikt utover dalen.\n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Lei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    ### Ta turen til Ronda\n    \n    Lei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n\n    ## Villa med fantastisk beliggenhet\n    \n    Aspe i Alicante.\n    \n    ## Rekkehus til leie p\u00e5 Playa Flamenca\n    \n## Bil tok fyr\n\nP\u00e5 motorveien.\n\n## Mann p\u00e5 r\u00f8mmen tatt - igjen\n\nSiktet for en rekke ran.\n\n## Stranden skal v\u00e6re klar til p\u00e5skeinnrykket\n\nBedrer og forsterker molo.\n\n\u00a0\n## D\u00f8mt til 4,5 \u00e5rs fengsel for timeshare-svindel p\u00e5 Costa Blanca\n\n86 par rammet.  \n\n## Bobil tok fyr\n\nIngen kom til skade.\n\n## Hun fant 900 euro ved en minibank, men gjorde \u00e9n tabbe\n\nN\u00e5 er kvinnen i tr\u00f8bbel.\n\n## Svindlerliga gjorde Toyota om til Ferrari\n\nTatt p\u00e5 Costa Blanca.\n\n## Norske malere stiller ut i Alfaz\n\nFram til 28. februar er verker av to norske kunstnere \u00e5 se p\u00e5 utstillingen \u00abDos artistas del norte\u00bb i Casa de Cultura i Alfaz.  \n\n## Planla terroranslag - ble arrestert\n\nSkulle trolig ramme Gran Canaria voldsomt og hardt.\n\n## Turist sl\u00e5tt og drept med vaskeskilt\n\nOmkom da to britiske par havnet i krangel.\n\n## 17 manns stor ransbande tatt p\u00e5 Costa Blanca\n\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nP\u00e5 en av de mange barene langs moloen kan du lene deg tilbake og nyte havneutsikten.\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nVi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n\n\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nEn statue hilser fiskerne velkommen i land.\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nVi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n\n\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nMoloen er et popul\u00e6rt utfartsm\u00e5l.\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nVi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n\n\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nYtterst p\u00e5 moloen har et par sl\u00e5tt seg ned. Her har man flott utsikt til havneomr\u00e5det.\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nVi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n\n\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nEn kvinne p\u00e5 vei utover moloen med fasts skritt.\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nVi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n\n\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nUtsikt fra havneomr\u00e5det.\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nVi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n\n\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nMot strandpromenaden i Torrevieja sentrum.\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nVi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n\n\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nEt par fors\u00f8ker \u00e5 sikre seg middagsmaten. Overalt langs moloen finner du mange som pr\u00f8ver fiskelykken.\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nVi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n\n\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nI havna ligger b\u00e5ter i alle prisklasser.\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nVi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n\n\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nTo seilb\u00e5ter fors\u00f8ker \u00e5 utnytte vinden i havnebassenget.\n\n### Bildeserie fra Torrevieja\n\nVi har tatt en tur p\u00e5 moloen Marina Salinas i Torrevieja med kamera. Omr\u00e5det er perfekt for en spasertur og et popul\u00e6rt turm\u00e5l. Fra moloen f\u00e5r du se Torrevieja fra sj\u00f8siden. Se bildene v\u00e5re her - og klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre versjoner av bildene.\n\n\n\n### Bli med til Tabarca\n\nTabarca er et popul\u00e6rt utfartssted for spanjoler som kommer sj\u00f8veien i sine b\u00e5ter.\n\n### Bli med til Tabarca\n\nDet er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n\n\n\n### Bli med til Tabarca\n\nDet er de som fortsatt bor p\u00e5 den lille \u00f8ya, men n\u00e5 er det f\u00e6rre enn 100 fastboende.\n\n### Bli med til Tabarca\n\nDet er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n\n\n\n### Bli med til Tabarca\n\nFastboende og tilreisende slapper av i skyggen.\n\n### Bli med til Tabarca\n\nDet er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n\n\n\n### Bli med til Tabarca\n\nFra havna i Tabarca. I bakgrunnen b\u00e5ten som frakter reisende fra Torrevieja.\n\n### Bli med til Tabarca\n\nDet er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n\n\n\n### Bli med til Tabarca\n\nMilj\u00f8bilde fra \u00f8ya. Det finnes palmer ogs\u00e5 ute i havgapet.\n\n### Bli med til Tabarca\nDet er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n\n\n\n### Bli med til Tabarca\n\nP\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya g\u00e5r det turstier. Men fiskerestaurantene finner du i havneomr\u00e5det.\n\n### Bli med til Tabarca\n\nDet er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n\n\n\n### Bli med til Tabarca\n\nP\u00e5 pene dager kan du finne deg en plass langs stranden som bare er din. S\u00e5nn sett er Tabarca en perle.\n\n### Bli med til Tabarca\n\nDet er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n\n\n\n### Bli med til Tabarca\n\nFra stranden hvor det drives vannsport og bading i sommersesongen.\n\n### Bli med til Tabarca\n\nDet er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n\n\n\n### Bli med til Tabarca\n\nSlik ser Tabarca ut fra b\u00e5tene som frakter deg ut til \u00f8ya.\n\n### Bli med til Tabarca\n\nDet er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n\n\n\n### Bli med til Tabarca\n\nFra soldekket p\u00e5 b\u00e5ten som tar deg fra Torrevieja til Tabarca. Det g\u00e5r ogs\u00e5 b\u00e5ter fra Santa Pola.\n\n### Bli med til Tabarca\n\nDet er den minste bebodde \u00f8ya i Spania, men Tabarca er vel verdt et bes\u00f8k. P\u00e5 den 1750 meter lange \u00f8ya bor det mindre enn 100 personer. Her midt ute i havet, rett utenfor Santa Pola, finner du restauranter med masse fisk p\u00e5 menyen. Du kan dra p\u00e5 dagstur fra havnen i Torrevieja eller fra Santa Pola. Klikk p\u00e5 bildet til venstre og se flere bilder fra den vernede \u00f8ya.\n\n\n\n### Dette er Cuenca\n\nGamle bygg og smale gater i den gamle delen av Cuenca.\n\n### Dette er Cuenca\n\nMed sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n\n\n\n### Dette er Cuenca\n\nIkke skyskrapere, men de bygde h\u00f8yt f\u00f8r i tiden ogs\u00e5.\n\n### Dette er Cuenca\n\nMed sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n\n\n\n### Dette er Cuenca\n\nEt hus klamrer seg fast til berget i Cuenca.\n\n### Dette er Cuenca\n\nMed sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n\n\n\n### Dette er Cuenca\n\nUtsikt fra et h\u00f8ydedrag i den gamle byen.\n\n### Dette er Cuenca\n\nMed sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n\n\n\n### Dette er Cuenca\n\nMens turistene har gjort en stopp, har en dame trukket ut i gaten med h\u00e5ndarbeidet sitt.\n\n### Dette er Cuenca\n\nMed sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n\n\n\n### Dette er Cuenca\n\n### Dette er Cuenca\n\nMed sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n\n### Dette er Cuenca\n\n### Dette er Cuenca\n\nMed sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n\n\n\n### Dette er Cuenca\n\n### Dette er Cuenca\n\nMed sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n\n\n\n### Dette er Cuenca\n\nFra et boligomr\u00e5de.\n\n### Dette er Cuenca\n\nMed sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n\n\n\n### Dette er Cuenca\n\nMer enn 40.000 mennesker bor i Cuanca.\n\n### Dette er Cuenca\n\nMed sine hengende hus, casas colgadas, ved enden av elva Hu\u00e9car er det imponerende skue som m\u00f8ter deg i Cuenca. Byen st\u00e5r p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. Cuenca er et popul\u00e6rt utfartssted og byen er hovedstad i provinsen med samme navn - for\u00f8vrig den st\u00f8rste provinsen (17000 kvadratkilometer) i Spania. Cuenca ligger bare noen timers kj\u00f8retur inn i landet fra Costa Blanca.\n\n\n\n### Frodige Elche\n\n### Frodige Elche\n\nPS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n\n\n### Frodige Elche\n\n### Frodige Elche\n\nPS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n\n\n\n### Frodige Elche\n\nEt oversiktsbilde fra en bro som binder sentrum sammen.\n\n### Frodige Elche\n\nPS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n\n\n\n### Frodige Elche\n\n### Frodige Elche\n\nPS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n\n\n\n### Frodige Elche\n\nDet var presten Don Jos\u00e9 Casta\u00f1o som laget parken. I dag er den p\u00e5 Unescos verdensarvliste.\n\n### Frodige Elche\n\nPS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n\n\n\n### Frodige Elche\n\nDe fleste palmene er dadelpalmer og kom hit med f\u00f8nikerne som spiste dadler p\u00e5 turen over havet og plantet kjernene.\n\n### Frodige Elche\n\nPS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n\n\n\n### Frodige Elche\n\nTo skilpadder slikker sol i en vanndam inne i palmeparken.\n\n### Frodige Elche\n\nPS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n\n\n\n### Frodige Elche\n\nElches hjerte er en gr\u00f8nn lunge med parker og palmer. Faktisk er det like mange palmer i Elche som mennesker.\n\n### Frodige Elche\n\nPS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n\n\n\n### Frodige Elche\n\nDet er ikke bare palmer som har f\u00e5tt plass i Huerto del Cura. Kaktusene er godt representert - i alle fasonger.\n\n### Frodige Elche\n\nPS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n\n\n\n### Frodige Elche\n\nDenne palmen er nesten 200 \u00e5r gammel, har syv grener som hver veier nesten to tonn og m\u00e5 st\u00f8ttes opp.\n\n### Frodige Elche\n\nPS\\! Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 starte bildeserien. En gr\u00f8nnere og frodigere by p\u00e5 Costa Blanca skal du lete lenge etter. I Elche kan du komme deg bort fra st\u00f8yende mopeder og slippe unna turiststr\u00f8mmen. Start dagen med en tur gatelangs. Har du shoppinggenet intakt, kan Elche ogs\u00e5 anbefales. Butikkene er mange i denne storbyen med rundt 200.000 innbyggere, og skal du ha sko har du kommet til himmelen. I den gamle delen av byen er det mye \u00e5 se. Frodig ble det i denne innlandsbyen - en halv times kj\u00f8retur fra Torrevieja - etter at araberne bygde geniale vanningsanlegg. Elche tjener mest p\u00e5 t\u00f8rkede palmeblader som brukes til \u00e5 lage kors som brukes p\u00e5 palmes\u00f8ndag. Palmekorsene brukes ofte hele \u00e5ret siden de i f\u00f8lge folketroen, skal beskytte mot lynnedslag.\n\n\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nEn padler sklir bortover Middelhavet like utenfor havnen i Cabo de Palos.\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nF\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n\n\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re dette boligselgere kaller f\u00f8rstelinje.\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nF\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n\n\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nF\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n\n\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nCabo del Palos har i motsetning til La Manga ingen h\u00f8yhus.\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nF\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n\n\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nUte p\u00e5 La Manga er det ikke mer \u00e5 bygge ut. Her i Cabo de Palos er det noen f\u00e5 tomter igjen.\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nF\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n\n\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nFra fyret har du god oversikt med Mar Menor p\u00e5 ene siden og Middelhavet p\u00e5 den andre.\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nF\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nF\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n\n\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nIkke akkurat travelt p\u00e5 kontoret. En fisker har lagt ut garnet i solen p\u00e5 havna.\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nF\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n\n\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nIngen trengsel p\u00e5 en av strendene.\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nF\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n\n\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nLangs strandpromenaden ligger restaurantene tett i tett. P\u00e5 menyen finner du selvsagt mye fisk.\n\n### Idyll i Cabo de Palos\n\nF\u00f8r du beveger deg ut p\u00e5 La Manga-stripen ligger Cabo de Palos, en liten by som har v\u00e6rt bebodd siden romertiden. Til tross for turiststr\u00f8mmen har stedet holdt fast ved sine fiskertradisjoner. Her finner du ingen h\u00f8yhus, men en idyllisk strandpromenade med en rekke restauranter. Fra fyret har du fantastisk utsikt mot La Manga og Mar Menor p\u00e5 den ene siden, og Middelhavet p\u00e5 den andre. Cabo de Palos ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten av den ur\u00f8rte og vakre regionalparken Calblanque. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se st\u00f8rre bilder.\n\n\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nMorgenstund p\u00e5 playa Villanaiotos hvor det gamle badehuset fortsatt st\u00e5r.\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nLo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n\n\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nLangs Lo Pagan finner du flere kilometer med flotte sandstrender.\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nLo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n\n\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nOg synes du Mar Menor blir for varmt kan du kaste deg p\u00e5 sykkelen eller ta deg en g\u00e5tur ut til Middelhavet for \u00e5 kj\u00f8le deg ned.\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nLo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n\n\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nUte p\u00e5 piren finner du ogs\u00e5 denne gamle vindm\u00f8llen.\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nLo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n\n\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nKiterne er ofte \u00e5 se p\u00e5 de langgrunne strendene i Lo Pagan.\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nLo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n\n\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nEn gammel mann med stokk har tatt seg ut i badevannet.\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nLo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n\n\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nSv\u00e6rt mange sm\u00f8r seg inn med olje fra bunnen av saltsj\u00f8en. Leiren skal v\u00e6re helsebringende for kroppen. Det er bare \u00e5 vasse ut, ta opp leira og sm\u00f8re p\u00e5 steder du har vondt.\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nLo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n\n\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nNoen av de mange saltsj\u00f8ene ut ved Lo Pagan. Her utvinnes det blant annet salt.\n\n### Idyll ved Mar Menor\n\nLo Pagan er opprinnelig en liten fiskerlandsby som du finner langs Mar Menor rett over grensen til Murcia, bare 20 minutter s\u00f8r for Torrevieja. Sommerstid er turistene i flertall, og da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne parkering, men ellers i \u00e5ret er det god plass b\u00e5de p\u00e5 strendene og restaurantene. Her finner du flotte strender enten du vil bade i Mar Menor eller i Middelhavet. Skal du bade i Middelhavet er det bare \u00e5 g\u00e5 eller sykle ut p\u00e5 piren rett ut mot La Manga. Her er bademulighetene mange, og p\u00e5 veien ut kan du nyte naturens eget spa. Her pleier mange \u00e5 sm\u00f8re seg inn med leire som if\u00f8lge ekspertene skal inneholde sunne og viktige mineraler som gir helsebot. Lo Pagan er heller ikke s\u00e5 \"turistifisert\" som andre omr\u00e5der langs Costa Blanca og Costa Calida. Herfra er det bare 45 minutter inn til Murcia by og flyplassen San Javier er bare knappe 10 minutter unna.\n\n\n\n### Opplev Valencia\n\n### Opplev Valencia\n\nEr du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n\n### Opplev Valencia\n\nEr du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n\n\n\n### Opplev Valencia\n\n### Opplev Valencia\n\nEr du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n\n\n\n### Opplev Valencia\n\n### Opplev Valencia\n\nEr du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n\n### Opplev Valencia\n\nEr du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n\n\n\n### Opplev Valencia\n\nEr du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n\n### Opplev Valencia\n\n### Opplev Valencia\n\nEr du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n\n### Opplev Valencia\n\nEr du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n\n### Opplev Valencia\n\nEr du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n\n\n\n### Opplev Valencia\n\n### Opplev Valencia\n\nEr du f\u00f8rst p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Costa Blanca, b\u00f8r du tar turen innom Valencia. Ta toget eller sett deg i bilen. Storbyen har mye \u00e5 by p\u00e5, og en tur i Valencias velkjente akvarium er et must.\n\n### Spennende Tenerife\n\n### Spennende Tenerife\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n\n\n\n### Spennende Tenerife\n\nP\u00e5 El M\u00e9dano helt s\u00f8r p\u00e5 Tenerife slapper folk av ved en strandrestaurant.\n\n### Spennende Tenerife\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n\n\n\n### Spennende Tenerife\n\nEt par har funnet roen ved en strand i Las Galletas.\n\n### Spennende Tenerife\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n\n\n\nTenerifes h\u00f8yeste fjell Teide ruver 3718 meter over havet.\n\n### Spennende Tenerife\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n\n### Spennende Tenerife\n\nEt spesielt fjellandskap ved Teide.\n\n### Spennende Tenerife\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n\n\n\n### Spennende Tenerife\n\nFra Las Montanas de Anaga i nord\u00f8st ser du fergen p\u00e5 vei fra Gran Canaria til Tenerife.\n\n### Spennende Tenerife\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n\n\n\n### Spennende Tenerife\n\nDen smale veien slynger seg langs fjellet ved den lille landsbyen Masca, nordvest p\u00e5 Tenerife.\n\n### Spennende Tenerife\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n\n\n\n### Spennende Tenerife\n\nSkyene g\u00e5r fort i 2300 meters h\u00f8yde like ved Teide.\n\n### Spennende Tenerife\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n\n\n\n### Spennende Tenerife\n\nVeien flere steder ved Tenerifes h\u00f8yeste fjell er sk\u00e5ret ut av lavaen.\n\n### Spennende Tenerife\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n\n\n\n### Spennende Tenerife\n\nJardin Botanico i Puerto de la Cruz.\n\n### Spennende Tenerife\n\nDet m\u00e5 v\u00e6re den frodigste av alle Kanari\u00f8yene. Det ser ikke ut slik n\u00e5r man lander s\u00f8r p\u00e5 Reina Sofia-flyplassen. Men tar du en tur nord p\u00e5 Tenerife vil du bli overrasket hvor gr\u00f8nt og frodig det kan bli p\u00e5 en vulkan\u00f8y. Puerto de la Cruz kan anbefales. Et av de f\u00f8rste turiststedene p\u00e5 Tenerife, men ikke like \"turistifisert\" som i glansdagene. \u00d8nsker du \u00e5 se resten av \u00f8ya med leiebil eller buss er mulighetene mange. Fra Puerto de la Cruz kan du kj\u00f8re via sjarmerende La Orotava og begynne klatringen i bil mot Teide (3718 meter over havet). Veiene i nasjonalparken er krunglete, ja, men i uforskammet god stand. Utsikten p\u00e5 en godv\u00e6rsdag er up\u00e5klagelig. Shoppingmulighetene er best i Santa Cruz, en snau halvtimes kj\u00f8retur fra Puerto del la Cruz. I denne moderne storbyen finner du det meste, de velkjente klesmerkene men ogs\u00e5 mindre kjente. Og det kan jo v\u00e6re greit \u00e5 skaffe seg et plagg som alle andre har. Mellom all shoppingen kan du slappe av og lunsje billig i g\u00e5gatens hundrevis av utekaf\u00e9er. Hovedveien rundt Tenerife er god. Ta en tur rundt \u00f8ya, finn fram kartet og stikk innom de stedene som ikke blir tr\u00e5kket ned av turistene. Her er mange muligheter. Klikk p\u00e5 forst\u00f8rrelsesglasset for \u00e5 se v\u00e5r bildeserie.\n\n\n\n### Ta turen til Ronda\n\nUtsikt mot byen.\n\n### Ta turen til Ronda\n\nLei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n\n\n\n### Ta turen til Ronda\n\nPuente Nuevo er den st\u00f8rste broen. Den sto ferdig i 1793 og ruver 120 meter over et juv.\n\n### Ta turen til Ronda\n\nLei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n\n\n\n### Ta turen til Ronda\n\nEn liten hund p\u00e5 vandring i gamlebyen.\n\n### Ta turen til Ronda\n\nLei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n\n\n\n### Ta turen til Ronda\n\nBilde fra en av de mange kirkene.\n\n### Ta turen til Ronda\n\nLei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n\n\n\n### Ta turen til Ronda\n\nGamlebyen i Ronda kan minne litt om Cuenca der husene ligger p\u00e5 kanten av stupet.\n\n### Ta turen til Ronda\n\nLei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n\n\n\n### Ta turen til Ronda\n\n### Ta turen til Ronda\n\nLei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n\n\n\n### Ta turen til Ronda\n\nIkke noe \u00e5 si p\u00e5 utsikten til de som v\u00e5ger seg helt ut p\u00e5 utkikkspunktet her.\n\n### Ta turen til Ronda\n\nLei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n\n\n\n### Ta turen til Ronda\n\nSpanias eldste tyrefekterarena ligger her. Den ble bygget i 1784.\n\n### Ta turen til Ronda\n\nLei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n\n\n\n### Ta turen til Ronda\n\nUtsikt utover dalen.\n\n### Ta turen til Ronda\n\nLei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n\n### Ta turen til Ronda\n\nLei av strandlivet, byen og stresset? 10 mil fra M\u00e1laga, p\u00e5 750 meters h\u00f8yde finner du Ronda. Byen som er en av de eldste i Spania, har dr\u00f8yt 35.000 innbyggere og er i seg selv en av de tre st\u00f8rste turistattraksjonene i Andalucia (etter Sevilla og Granada). Gamlebyen er viden kjent for sin fantastiske utsikt. Her finner du arkitektur fra n\u00e6r sagt alle perioder: romersk, arabisk, gotisk, renessansen og barokken. Ronda ligger i fjellkjeden Serran\u00eda de Ronda. Tar du turen fra kysten og opp i fjellene er det bare \u00e5 kle seg. H\u00f8st- og vinterstid kan det v\u00e6re surt og kaldt her oppe i h\u00f8yden.\n\n#### Reise\n\n  - ### Her m\u00e5 du ut med ekstra turistskatt i sommer\n    \n    Familier kommer til \u00e5 merke avgiften godt.  \n\n  - ### Tre togalternativer til Torrevieja \"passer ikke\"\n    \n    Ordf\u00f8rer en mener forslagene fra departementet vil ha store milj\u00f8konsekvenser.  \n\n  - ### To fulle passasjerer stoppet Spania-fly\n    \n    M\u00e5tte snu.  \n\n  - ### Tatt for smugling p\u00e5 El Altet-flyplassen\n    \n    Fire flypassasjerer avsl\u00f8rt.  \n      \n\n  - ### Sjokkert over prisniv\u00e5et p\u00e5 flyplasser - denne skiven kostet seks euro\n    \n    D\u00e5rlig og dyr flyplass-mat f\u00e5r det til \u00e5 koke p\u00e5 sosiale medier.  \n\n  - ### D\u00f8de p\u00e5 fly p\u00e5 vei fra Spania\n    Kvinne i 60-\u00e5rene omkom.  \n  - ### Passasjertallene til himmels p\u00e5 El Altet-flyplassen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b17dcb1-f34a-463e-9690-4807eb5dbe79"}
{"url": "https://fryvil.com/2015/06/15/vi-vokser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:48Z", "text": " ME-foreldrene \n\nSammen er vi b\u00e5de klokere og sterkere\\!\n\n\n## Vi vokser\\!\n\nPostet den 15. juni 2015 by ME-foreldrene \n\n\u00a0\u2013  \n**I dag rundet vi 1000 \u00ablikere\u00bb p\u00e5 Facebook-siden v\u00e5r.**  \n**Det er helt fantastisk. Det betyr at vi trengs, og at stemmene v\u00e5re blir h\u00f8rt. Veien er lang, men den har v\u00e6rt lengre.**\n\n\u2013\u2013\n\nTakket v\u00e6re alle dere som f\u00f8lger oss, f\u00e5r vi fortalt \u00abverden\u00bb om barna og ungdommene v\u00e5re \u2013 og alle de voksne selvsagt \u2013 som kjemper en daglig kamp mot sykdommen ME.\n\nVi f\u00e5r synliggjort alle de p\u00e5r\u00f8rende som jobber i kulissene.\n\nOg ikke minst \u2013\u00a0vi f\u00e5r videreformidlet det som skjer i flere land, n\u00e5r det gjelder forskning og studier.\n\nTakk for at dere f\u00f8lger oss \u2013 inviter veldig gjerne deres venner til \u00e5 gj\u00f8re det samme. Dere finner oss her: facebook.com/memammasbetroelser \n\nFor alene kan vi gj\u00f8re litt, men sammen kan vi skrive historie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc5fe811-be66-4178-9e82-1e6c29621d3c"}
{"url": "http://www.klikk.no/bolig/arkitektur/article927359.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00245-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:32Z", "text": "# Arkitektur i Skottland\n\n## Arkitekten mener dette huset er en selvmotsigelse\n\n### \\- Det eneste som er fast er horisonten.\n\n\n\nLANGSTRAKT: Dette huset ligger p\u00e5 den skotske vestkysten og ligger ovenfor en fjordarm. Det er brukt lokal skifer og lerk som ytterkledning. \u00a9 FOTO: Andrew Lee\n\nAlexander Berg,\n\nPublisert 21.9.14\n\nSkottland har n\u00e6re relasjoner til Norge, f\u00f8rst og fremst kulturelt, men ogs\u00e5 landskapsmessig er det mye gjenkjennelse. Deres forbl\u00e5ste kystlandskap kunne like meget v\u00e6rt Vestlandet. Og som i Norge, setter landskapet sitt preg p\u00e5 arkitekturen.\n\nVed bredden av Loch Dunvegen, p\u00e5 \u00f8ya Skye, nordvest i Skottland, har det skotske arkitektkontoret Dualchas Architects tegnet et hus som strekker seg langs en \u00e5srygg. Arkitekt Daniel B\u00e4r beskriver den som en selvmotsigelse, fordi her skulle det egentlig ikke ligge noen bygning. Det klimatiske tilsier ikke det.\n\n\\- Det eneste som er fast er horisonten, forklarer han overfor klikk.no.\n\n\"Ideen om en motsigelse er ikke bare en p\u00e5minnelse om den isolerte beliggenheten og mysteriet i denne, men ogs\u00e5 om den tydelige utfordringen det inneb\u00e6rer \u00e5 bo i et slikt klimatisk drama\", uttalte han til nettstedet Dezeen da disse portretterte prosjektet.\n\n#### Vokst opp fra en ruin\n\nDet l\u00e5 en gammel ruin der allerede da arkitektene ankom stedet, men den fikk ligge og danner inngangen til huset. Og den gamle stien som ledet opp til ruinen har f\u00e5tt et nytt sluttpunkt.\n\n\\- Huset ligger p\u00e5 kanten av klippene, h\u00f8yt over sj\u00f8en. Det gir p\u00e5 en m\u00e5te den gamle stien et fornemt endepunkt, beskriver B\u00e4r.\n\n\n\n \nPANORAMA: En flaske god whisky, to glass, en varmende ovn og et panorama. Mer skal ikke til for at livet skal kjennes godt. \u00a9 FOTO: Andrew Lee\n\n\n\n \nSKIFTER: P\u00e5 den ene langsiden er det brukt lokal skifer som kledning. Lerk er brukt som kledningen p\u00e5 takl\u00f8ftet. \u00a9 FOTO: Andrew Lee\n\n\n\n#### Tomten var i utgangspunktet ubebyggelig og altfor liten\n\nTrine Jensen\n\n#### To bygningsvolumer\n\nArkitektenes utfordring var hvordan de skulle n\u00e6rme seg det forbl\u00e5ste landskapet over innsj\u00f8en. L\u00f8sningen ble to bygningskropper, den ene er lukket mens den andre \u00e5pner seg mot omgivelsene.\n\nDen f\u00f8rste bygningen inneholder alle funksjonene som blant annet kj\u00f8kken og bad, mens den andre er reservert for opphold.\n\n\\- Samlet skaper de en bygning som b\u00e5de skaper ly og avsondrethet, men som samtidig \u00e5pner seg opp mot omgivelsene, forteller B\u00e4r.\n\n\n\n \nDRAMATISK: Beliggenheten opp p\u00e5 en \u00e5srygg, ovenfor en fjordarm, i et nakent landskap, skaper en tydelig spenning mellom bygg og omgivelser. \u00a9 FOTO: Andrew Lee\n\n\n\nAlexander Berg\n\n#### Hytta som f\u00e5r de bes\u00f8kende til \u00e5 gr\u00e5te\n\n\\- V\u00e5rt m\u00e5l var at hytta skulle v\u00e6re et m\u00e5l og en opplevelse i seg selv.\n\n#### En opplevelse av panorama\n\nMan ankommer huset nedenfra, fra sj\u00f8siden, og i det \u00e5pne landskapet kan bygningen sees p\u00e5 lang avstand. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast reiser den seg som en liten mur mot det monumentale, skotske kystlandskapet.\n\nMen etter hvert som man beveger seg inn i landskapet og n\u00e6rmer seg huset, skifter proporsjonene. N\u00e5 er det bygningen som overtar hovedrollen. Men ikke f\u00f8r man trer inn i huset utl\u00f8ses spenningen mellom bygg og landskap, og man kommer inn i et \u00e5pent rom med en glassfront som favner hele landskapet.\n\n\\- Stedets topografi gj\u00f8r det mulig \u00e5 oppleve hele landskapets panorama gjennom vinduene, beskriver B\u00e4r.\n\n\n\n \nH\u00d8NER OG BAD: Bygningskroppene er forskj\u00f8vet i forhold til hverandre, noe som skaper intime nisjer i rommene p\u00e5 innsiden, som her fra badet hvor h\u00f8nene avlegger en visitt. \u00a9 FOTO: Andrew Lee\n\n\n\nNiklas Hart\n\n#### Kj\u00f8rer du forbi, kan du ikke regne med \u00e5 se huset\n\nLikevel best\u00e5r det av hele fire bygningskropper.\n\n#### Forskyvninger i lengde og h\u00f8yde\n\nI det horisontale planet er bygningskroppene forskj\u00f8vet i forhold til hverandre, noe som gir huset en bevegelse. Men ogs\u00e5 i det vertikale planet er det forskyvninger, og det skaper noen tomrom som arkitekten har fylt med glass.\n\n\\- P\u00e5 den m\u00e5ten fornemmes disse tomrommene innefra huset og de fungerer som \u00e5pninger ut mot omgivelsene.\n\nI tillegg til lysinnfallet fra disse mellomrommene faller det ogs\u00e5 lys inn i byggets sentrum, mellom lange dragere som l\u00f8per i hele bygningens lengderetning.\n\n\n\n \nRENT: Den hvite interi\u00f8rfargen bygger opp om de rene linjene innvendig. Betong er valgt som gulvbelegg. \u00a9 FOTO: Andrew Lee\n\n\n\n \nMINIMALT: Det er lett \u00e5 bruke ordet minimalistisk p\u00e5 interi\u00f8ret. Fordi kj\u00f8kkenet er lagt inne i husets dybde, uten vinduer, er det skapt lysinnfall gjennom taket. \u00a9 FOTO: Andrew Lee\n\n\n\n \nSTOR BOLTREPLASS: Huset ligger tilbaketrukket p\u00e5 den store eiendommen som grensen ned mot fjordarmen. \u00a9 FOTO: Sean Edwards\n\n#### Robust materialbruk\n\nMens terrenget og omgivelsene har definert bygningskroppene og deres plassering, \u00f8nsket arkitektene \u00e5 understreke husets formspr\u00e5k med en spesifikk materialbruk.\n\nDen utvendige kledningen er en variasjon av lerk og lokal skifer, som flyter sammen i et tiltalende nyansert formspr\u00e5k.\n\nInnvendig fremst\u00e5r huset enkelt og rensk\u00e5ret, med et polert betonggulv som l\u00f8per gjennom hele huset.\n\nDen ene langsiden er fullstendig kledd med glass, mens baksiden nesten er lukket, med et unnselig inngangsparti som p\u00e5 ingen m\u00e5te avsl\u00f8rer hva som er innenfor.\n\n\n\n \nINNORDNET LANDSKAPET: Den langstrakte bygningskroppen er lagt godt ned i landskapet. \u00a9 FOTO: Stephane Toussaint\n\n\n\nAlexander Berg\n\n#### N\u00e5r du \u00e5pner d\u00f8rene i hytta, blir den nesten dobbelt s\u00e5 stor\n\nIf\u00f8lge Daniel B\u00e4r er det \u00e5 bo ogs\u00e5 definert av stedet man velger for sitt hus.\n\n\\- Denne boligen s\u00f8ker et svar p\u00e5 hvordan livskvalitet kan uttrykkes gjennom arkitektur og fysisk konstruksjon. Selvmotsigelsestanken, som er uttrykt gjennom spenningen mellom den enkle bygningskroppen og det dramatiske landskapet, er ikke bare en p\u00e5minnelse om stedets mystikk og isolasjon, men ogs\u00e5 en tydeliggj\u00f8ring av den sjeldne muligheten det er \u00e5 kunne bo p\u00e5 et slikt sted, som til syvende og sist er byggherrens valg. Og i den konteksten blir bygningen bare en ramme, forteller B\u00e4r og stiller f\u00f8lgende retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n\\- Hvor mye bygning trenger man for \u00e5 bebo et sted?\n\nHusets grunnflate er p\u00e5 115 m\u00b2.\n\n\n\n \nNEDSUNKET: Huset ligger der som en plattform man kan skritte rett ut p\u00e5. \u00a9 FOTO: Stephane Toussaint\n\n\n\n \nPLANSKISSE: Plantegningen viser tydelig hvordan bygningskroppene er forskj\u00f8vet i forhold til hverandre og skaper spennende nisjer i hvert rom. \u00a9 ILLUSTRASJON: Daniel B\u00e4r\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n#### \\- Var det noe vi skulle ha i v\u00e5rt nye hus, var det kakkelovn\n\nOg den har blitt samlingspunktet i den nybygde sveitservillaen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcfbf576-4c5b-4670-85ba-85fc5c562f8b"}
{"url": "https://snl.no/hurritter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:06Z", "text": "# hurritter\n\n  - Historie\n\nHurritter, hurrier, oldtidsfolk i Midt\u00f8sten.\u00a0Hurrittene kom opprinnelig fra fjellomr\u00e5det i det nord-vestlige Iran og det nordlige Mesopotamia, men spredte seg etter hvert vestover mot Middelhavet. I kildene omtales hurrittene i perioden ca. 2300\u20131200 fvt., men vi vet lite om deres tidlige historie.\n\nHurrittene var et glemt folk f\u00f8r navnet \u00abHurri\u00bb dukket opp p\u00e5 leirtavler som hadde v\u00e6rt en del av kong Assurbanipals bibliotek. V\u00e5rt kjennskap til dette folket stammer stort sett fra andre kulturer, blant annet fra\u00a0hettittene.\u00a0Den hurrittiske innflytelsen var sterk i hettitterriket, og i den hettittiske klippehelligdommen Yazilikaya utenfor Hattusa er de avbildete gudene hurrittiske.\u00a0\n\nDette folket kan ogs\u00e5 v\u00e6re identiske med de horittene som omtales i 1.\u00a0Mosebok\u00a014,6.\n\n## Historie\n\nFra ca. \u00e5r 2200 fvt. er det spor etter hurritiske bosettinger i kjerneomr\u00e5det. En av de viktigste var Urkish, som l\u00e5 ved elven Khabur\u00a0(Habur), en sideelv til Eufrat. Etter hvert spredte de seg til det n\u00e5v\u00e6rende nordlige Syria, nordlige Irak og \u00f8stlige Tyrkia.\u00a0I begynnelsen av 1900-tallet fvt. var det flere sm\u00e5 riker med hurrittiske konger i det nordlige Mesopotamia. Flere kongenavn, som Atal-Sin og Tish-Atal er kjent fra innskrifter.\n\nDe mange hurrittiske sm\u00e5rikene ble etter hvert samlet under ledelse av indoeuropeiske\u00a0fyrsteslekter. Rundt 1480 fvt. oppsto det mektige Mitanniriket som besto i flere hundre \u00e5r og spilte en viktig rolle p\u00e5 den internasjonale arena. Kongene var av indoeuropeisk avstamning, men en stor del av befolkningen var hurritter.\u00a0Det mest utbredte spr\u00e5ket later ogs\u00e5 til \u00e5 ha v\u00e6rt hurrittisk, et ikke-indoeuropeisk og ikke-semittisk spr\u00e5k av ukjent opphav.\n\nDet var lenge et krigersk forhold mellom Mitanni og Egypt. Amarna-brevene forteller at striden til slutt ble skrinlagt gjennom at den egyptiske farao Amenhotep\u00a03. giftet seg med Mittani-kongen Tusrattas datter. Ogs\u00e5 dennes s\u00f8nn og s\u00f8nnes\u00f8nn tok mitanniske prinsesser inn i sine harem. F\u00f8rti \u00e5rs fred fulgte.\u00a0Ogs\u00e5 oldtidsbyen\u00a0Hasor, i det nordlige Israel, var etter alt \u00e5 d\u00f8mme i en periode en hurrittisk by.\n\nI 1335 fvt. ble Mitanni erobret av hetittene, men fikk beholde en viss grad av selvstyre. Ikke lenge etter ble omr\u00e5det underlagt Assyria. Et siste oppr\u00f8r fant sted fant sted rundt 1250 fvt., og endte med Mitannis fullstendige nederlag. Etter hvert forsvant ogs\u00e5 hurrittene som eget folk.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Tvedt, Knut Are & Groth, Bente. (2016, 8. januar). Hurritter. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/hurritter.\n\nfri gjenbruk.\n\n## Fagansvarlig  for Hettitterrikets historie \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a50d1b4-9e02-41b9-8ba2-ad5bea673bc4"}
{"url": "https://snl.no/Evangelical_Lutheran_Church", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:10:07Z", "text": "# Evangelical Lutheran Church\n\n    iv\u00e6nd\u0292\u02c8elik\u0259l l\u02c8u:\u00fe\u0259r\u0259n t\u0283\u028c:t\u0283\n\nEvangelical Lutheran Church, i perioden 1946\u201361 navnet p\u00e5 Den norske lutherske kirke i Amerika, tidl. *The Norwegian Lutheran Church of America*, stiftet 1917 ved en forening av Hauges Synode, Den norske kirkes synode og Den forente norske kirke. Kirkesamfunnets historie g\u00e5r tilbake til 1843, da den f\u00f8rste norske menighet i USA ble stiftet. Kirken hadde i 1960 over 1 mill. medlemmer og ca. 2030 prester, fordelt p\u00e5 ca. 2600 menigheter. Den drev *Luther Theological Seminary* i Minnesota for utdannelse av prester og misjon\u00e6rer, samt fem colleges, hvorav St. Olaf College i Minnesota var det st\u00f8rste. Misjonssaken stod sterkt. Offisielt organ var Lutheran Herald.\n\nI 1961 gikk kirken sammen med en dansk og tysk luthersk kirke til *The American Lutheran Church*. Denne kirken gikk i 1987 sammen med to andre lutherske kirker i USA til *Evangelical Lutheran Church in America* (ELCA).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cc02b61-ab81-490b-a4f0-5c74ec496b87"}
{"url": "http://www.imageakademiet.no/vakker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:27Z", "text": "Imageakademiet har utdannet innen makeup, spesialeffekter, fashion, mote, trender, kl\u00e6r, tilbeh\u00f8r, styling og image i 25 \u00e5r. Mange av bransjens ledende makeupartist, visagist og stylist kommer fra v\u00e5r skole, tidligere kalt Make Up Artistskolen.\n\n\n\n  \n  \n\n### DET FINNES MANGE \u00abLETTERE TIPS OG R\u00c5D\u00bb B\u00d8KER, MEN VAKKER ER NORGES ENESTE FAGBOK I SMINKE.\n\nVAKKER gir en solid innf\u00f8ring i sminkeh\u00e5ndverket og viser samtidig litt av alt det morsomme en kan gj\u00f8re med sminke. Boken dekker forskj\u00f8nnende sminke innenfor den vestlige sminketradisjonen og har tre deler. I del 1 introduseres noen tilst\u00f8tende emner som det er viktig \u00e5 ha et grep om f\u00f8r en begynner \u00e5 sminke. Del 2 behandler alle de grunnleggende teknikkene for base, rouge, \u00f8yne, vipper, bryn etc. I del 3 settes dette sammen til hele komposisjoner som naturlig sminke og festsminke. Kapitlene brud, fashion og foto er for \u00e5 inspirere leseren til veien videre. Boken inneholder hundrevis av vakre bilder, r\u00e5d i forhold til redskaper og sminke, historiske referanser, instrukt\u00f8renes egne tips, vanlige feil etc.\n\nBoken er i 2. utgave utvidet til 320 sider med 50 skritt-for-skritt veiledninger og gis ut i hard cover. Prisen er den samme: 499,- Ved kj\u00f8p av klassesett p\u00e5 10 b\u00f8ker eller mer, er prisen 399,- Bestill og betal med kredittkort, s\u00e5 sender vi boken s\u00e5 fort som mulig.\n\n|                       |                 |                           |\n| --------------------- | --------------- | ------------------------- |\n| DEL 1                 | DEL 2           | DEL 3                     |\n| Introduksjon          | Basen           | Naturlig makeup           |\n| Kosmetikkens historie | Rouge           | Makeup til fest           |\n| Hudpleie              | Bryn            | Makeup til fargede        |\n| Fargel\u00e6re             | \u00d8yne            | Makeup til voksne kvinner |\n| Lys og skygge         | Kunstige vipper | Brud                      |\n| Utstyr og hygiene     | Lepper          | Fashion/ show             |\n|                       | Airbrush        | Fotomakeup                |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29937f88-206c-4e8d-bd77-82d8fa7d8065"}
{"url": "https://www.blivakker.no/product/200078/fake-bake-drama-queen-lip-gloss", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:55Z", "text": "### Beskrivelse\n\nF\u00e5 fantastiske glansfulle lepper med denne lipglossen fra Fake Bake.  \nDenne fabelaktige lipglossen vil fremheve leppene dine - det perfekte verkt\u00f8yet for \u00e5 gi deg glatte, blanke og krystallklare lepper\\!  \nGlossen gir deg langvarig farge og fuktighet til leppene dine.\n\nBland gjerne forskjellige lipgloss for \u00e5 mikse farer og f\u00e5 akkurat de fargenyansene du \u00f8nsker\\!\n\n\\- P\u00e5f\u00f8r direkte p\u00e5 t\u00f8rre lepper for fuktighet og glans  \n\\- Kan ogs\u00e5 brukes opp\u00e5 din favoritt lepestift for et ekstra personlig preg og glans.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "998bdadd-59cf-4553-8df5-7758d57f492d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tellus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:42:40Z", "text": "# Tellus\n\nWiktionary har ordbokoppf\u00f8ringer om ***tellus***\n\n**Tellus** kan v\u00e6re:\n\n  - Det vitenskapelige, latinske navnet p\u00e5 jorden, etter den romerske gudinnen Tellus.\n  - Tellus; romersk gudinne (ogs\u00e5 kalt **Terra**).\n  - Tellos fra Athen; en statsmann i antikkens Athen som if\u00f8lge Herodot var den lykkeligste mann noensinne.\n  - Tellus Petroleum er et norsk oljeselskap\n  - \u00abTellus\u00bb er en naturfagbok for ungdomstrinnet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa049728-6093-49d5-8770-15b2f61b1f57"}
{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/opptellingen-er-i-gang/19.1912", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:42:31Z", "text": "# Svalbardposten AS\n\n\nThor Bendiksen \u00e5pner valgurnene og skal kontrollere at antallet stemmesedler stemmer overens med kryssene i registeret. FOTO: Line Nagell Ylvis\u00e5ker\n\n## Opptellingen er i gang\n\nValglokalene i Longyearbyen stengte klokken 20, og valgstyret h\u00e5per \u00e5 ha det endelige resultatet f\u00f8r klokken 22.\n\nTekst:  \nKarine Nigar Aarskog\n\nPublisert:  \n22.10.2007 kl 20:15\n\nOppdatert:  \n16.12.2008 kl 11:20\n\nOpptellingen av stemmer er i full gang etter at valglokalene p\u00e5 Lompensenteret stengte klokken 20. Etter at den siste personen hadde stemt ble d\u00f8rene l\u00e5st, og Thor Bendiksen, Anne Lise Olsen og Turid Seltveit \u00e5pnet urnene for \u00e5 telle antallet stemmer.  \n\u2013 Vi skal sjekke at tallet p\u00e5 stemmesedler og kryss stemmer overens. Det kan v\u00e6re flere kryss enn stemmer hvis noen har v\u00e6rt her men ikke stemt p\u00e5 noen liste, sier Olsen.  \n  \nSvalbardposten.no kommer tilbake med resultatet av forh\u00e5ndsstemmene n\u00e5r det foreligger.  \n  \n\n\n## Leteaksjonen er avsluttet\n\nSysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Etter noen timers s\u00f8k i skredet ble leteaksjonen avsluttet.\n\n## Kontrollerte skutere\n\nL\u00f8rdag var Sysselmannen i Bolterdalen for \u00e5 kontrollere skutere og skuterkj\u00f8ring.\n\n\n\n## Skred\u00f8velse s\u00f8ndag\n\nTidlig s\u00f8ndag ettermiddag skal den \u00e5rlige skred\u00f8velsen g\u00e5 av stabelen i n\u00e6romr\u00e5det til Longyearbyen.\n\n\u00a0\n\n\n\n## En merkedag for fr\u00f8hvelvet\n\nFr\u00f8porsjonene som ble hentet ut fra fr\u00f8hvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble \u00f8delagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.\n\n\n\n## Nordpol-flyene vil tilbake\n\nTil tross for fjor\u00e5rets trussel om flynekt, \u00f8nsker russerne \u00e5 fly til Barneo via Longyearbyen ogs\u00e5 i v\u00e5r. N\u00e5 er de i dialog med luftfartsmyndighetene.\n\n\n\n## Krigshelten skal ikke glemmes\n\nKaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen \u00f8nsket at hans grav ble i Longyearbyen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c4acd18-611d-4937-b1fd-bc053b324a2a"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/elsa-beskows-eventyrverden---trapp-elsa-beskow-9788202422066", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:16Z", "text": "| Forfatter:      | Elsa Beskow                                                                                                |\n| Innbinding:     | Innbundet                                                                                                  |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2013                                                                                                       |\n| Antall sider:   | 144                                                                                                        |\n| Forlag:         | Cappelen Damm                                                                                              |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                                                                                                     |\n| Originaltittel: | Elsa Beskows Sagoskatt - Trapp                                                                             |\n| Oversatt av:    | Bang, Elisabeth Wikborg , Bjerke, Andr\u00e9 , Br\u00e6nne, Trond , Eide, Knut , Engh, Venke Agnes og M\u00e4nnikk\u00f6, Lise |\n| ISBN/EAN:       | 9788202422066                                                                                              |\n| Kategori:       | Barneb\u00f8ker                                                                                                 |\n| Alder:          | 3 - 8                                                                                                      |\n\n \n##### Omtale Elsa Beskows eventyrverden - Trapp\n\n \n\n### En eventyrlig verden\\!\n\nElsa Beskows b\u00f8ker er en klassiker og en kulturskatt som alle familier b\u00f8r ha i sitt hjem. I denne praktutgaven har vi samlet flere av de mest kjente fortellingene fra Elsa Beskows eventyrverden i tillegg til kjente barnesanger, rim og regler. En skattekiste til nye generasjoner\\!\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "930147ba-8c7c-4d64-89d1-6ac3f6819474"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-vann-avl%C3%B8p-til-vaskemaskin-p%C3%A5-bad/133944", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:47:08Z", "text": "#   Anbud  Montering av vann/avl\u00f8p til vaskemaskin p\u00e5 bad   \n\nRegistrert Dato: Mandag 14. Februar 2011\n\nHei\\!  \n  \nJeg trenger en r\u00f8rlegger som kan komme og montere vann/avl\u00f8p p\u00e5 badet mitt, s\u00e5nn at jeg f\u00e5r satt inn en vaskemaskin.  \n  \nFor \u00f8vrig \u00f8nsker jeg ogs\u00e5  \n  \n\\- \u00e5 f\u00e5 sett p\u00e5 servantkranen p\u00e5 badet, da denne drypper  \n\\- \u00e5 f\u00e5 justert vanmengde i toalettet da det kommer lite vann n\u00e5r jeg skyller ned  \n  \nP\u00e5 forh\u00e5nd takk for et godt tilbud\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a253909-77a4-490c-a855-207533af0cf8"}
{"url": "http://ys.no/flere-laereplasser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:31Z", "text": "# Flere l\u00e6replasser\n\nPartene i arbeidslivet har signert en ny samfunnskontrakt for flere l\u00e6replasser. Vi vil trenge mange dyktige fagarbeidere i \u00e5rene fremover, mener YS.\n\nYS 2. nestleder, Hans-Erik Skj\u00e6ggerud, signerer den nye samfunnskontrakten, sammen med representanter for Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og de andre partene i arbeidslivet. Foto: Trygve Bergsland/Parat\n\n\u2013 Ni tusen ungdommer sto i fjor uten l\u00e6replass. Dette er hverken bra for den enkelte eller for samfunnet som helhet. Derfor er det viktig at partene l\u00f8fter dette p\u00e5 dagsorden og forplikter seg gjennom samfunnskontrakten, sier Skj\u00e6ggerud.\n\nAndelen elever som s\u00f8ker seg til yrkesfag har g\u00e5tt noe ned fra 2007 og frem til i dag. Samtidig er det langt h\u00f8yere frafall p\u00e5 yrkesfag enn p\u00e5 studieforberedende program p\u00e5 videreg\u00e5ende. Mangel p\u00e5 l\u00e6replasser er en av \u00e5rsakene.\n\n\u2013 Behovet for fagarbeidere vil \u00f8ke i \u00e5rene fremover. Skal vi sikre at flere velger fagutdanning, m\u00e5 s\u00e6rlig arbeidsgiverne, b\u00e5de private og offentlige, v\u00e6re sitt ansvar bevisst, men vi p\u00e5 arbeidstakersiden m\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt og v\u00e6re aktive p\u00e5drivere, sier Skj\u00e6ggerud.\n\n### St\u00f8rre lokal innsats for \u00e5 skaffe l\u00e6replasser\n\nPartene i den nye samfunnskontrakten forplikter seg til \u00e5 m\u00f8tes \u00e5rlig for \u00e5 diskutere status og videre tiltak. I tillegg skal det etableres en nasjonal ressursgruppe. Et annet viktig grep er mer lokal innsats i arbeidet med \u00e5 skaffe l\u00e6replasser.\n\n\u2013 L\u00e6replasser og l\u00e6rebedrifter finnes lokalt, derfor \u00f8ker vi innsatsen der. I l\u00f8pet av det neste halv\u00e5ret skal vi etablere lokale nettverk i alle fylker. Nettverkene skal lage egne handlingsplaner for \u00e5 skaffe flere l\u00e6replasser, sier kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen.\n\n### \u2013 Det er et felles ansvar \u00e5 sikre flere l\u00e6replasser\n\nDet ble inng\u00e5tt en samfunnskontrakt for perioden 2011-2015, med m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke antall l\u00e6replasser med 20 prosent. Utviklingen i fylkene ble imidlertid sv\u00e6rt forskjellig.\n\n\u2013 Det er et felles ansvar \u00e5 sikre flere l\u00e6replasser, og vi som arbeidsgivere m\u00e5 bidra. For staten er det viktig \u00e5 f\u00e5 inn dyktige l\u00e6rlinger i flere fag, slik at vi ogs\u00e5 sikrer rekrutteringen av fagkompetanse i fremtiden, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.\n\n  - 75 600 elever har s\u00f8kt om plass p\u00e5 videreg\u00e5ende skole fra h\u00f8sten. 47 prosent har s\u00f8kt yrkesfag, mens 53 prosent har s\u00f8kt studieforberedende program.\n  - Samfunnskontrakten er undertegnet av Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,\u00a0 YS, LO, Unio, Maskinentrepren\u00f8renes Forbund, NHO, Virke, Spekter, Norges Rederiforbund og KS.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "833148f4-7d71-4c6f-afe0-09b8d75ebc0a"}
{"url": "http://www.svenngaarden.com/2016/02/badet-akkurat-na.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:57Z", "text": "\n\n    \n\n## 04.02.2016\n\n### Badet - akkurat n\u00e5\n\n  \nEtter et par \u00e5r p\u00e5 loftet har det gamle baderomspeilet kommet ned igjen.\n\nJeg ble s\u00e5 lei av alt st\u00f8vet det svarte speilet samlet (det var jo nesten gr\u00e5tt til tider..), s\u00e5 n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 ta det bort.\n\n  \nFor et par uker siden hentet jeg inn greiner fra hagen som n\u00e5 spirer og henger i en glassvase (sk\u00e5l) over badekaret.\n\nMakram\u00e9 er forsatt i vinden - og det jeg har finner du hos Keiserne, HER. Perfekt for \u00e5 legge til naturlige, varme detaljer p\u00e5 badet\\!\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n          \n#### 2 kommentarer:\n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei\\!  \nDu har et flott bad\\! Jeg pusser opp et lite rom med toalett n\u00e5, og \u00f8nsker meg et speil som det du har. kan du si noe om merket?  \nMarit ;))\n\n 04.02.2016, 15:37    \n\n \n\nIn a word, the Hermes Handbags are fabricated for females who honey spending their money on handbags.These canicule a well-dressed woman seems abridged after a Christian Dior.The movement was initiated in the United States, there are about five, where subsidiaries of watch brands have developed e-shops. The Americans soon became familiar with the Swiss Watches Web. A question of culture, but also and above all a Omega Watches matter of size of the territory.\n\n 16.03.2016, 02:11    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3260d8a9-ac76-4e07-a068-57ca6d8bda07"}
{"url": "https://www.tripadvisor.dk/Hotel_Review-g294260-d1110931-Reviews-Shore_Time_Hotel_Boracay-Boracay_Aklan_Province_Panay_Island_Visayas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:23:24Z", "text": "Marieta C\n\n\n4 nyttige stemmer\nAnmeldt 22 november 2016 \n\"very excellent service and view\"\nAnmeldt 27 oktober 2016 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5965f403-4c8c-4aad-a8c5-39063d3bef2c"}
{"url": "https://www.pulsiva.com/no-no/varmedisk-deli-i-20065155", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:17Z", "text": "Varmedisk Deli I; 66x65.5x43.7cm (BxHxD); 1 stk.\n\nMonter med tre rister, belysning, termostatisk styring og vannsk\u00e5l for luftfukting. Ideell for presentasjon og varmholding av varme matvarer. Disk i st\u00e5l, utvendig lakkert og innvendig forkrommet. Gitter og b\u00e6restang i rustfritt forkrommet st\u00e5l. Leveres med tre rister og belysning.\n\n|            |                        |\n| ---------- | ---------------------- |\n| St\u00f8rrelse: | 66x65.5x43.7cm (BxHxD) |\n| Material:  | St\u00e5l                   |\n| Spannung:  | 230 V                  |\n| Vekt:      | 42 kg                  |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "994168d6-a7fc-4f67-a1a9-2bd4629a9d58"}
{"url": "http://docplayer.me/4353403-Feilene-med-ba-bransjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:35Z", "text": "1 FEILENE MED BA BRANSJEN v/ siv.ing. Hans J. Berge, invitert innlegg ved kurset/seminaret Veien til riktig utf\u00f8rte bygg en ledelsesutfordring, avholdt i regi av Norges Bygg og Eiendomsforening (NBEF) og Tekniske Foreningers Servicekontor (TFSK) Kort tilbakeblikk og de d\u00e5rlige erfaringene: Dette kurset er en gjenganger i de senere \u00e5r, dessverre kanskje, som f\u00f8lge (sier mange) av myndighetenes endringer i PBL av 1997, der kommunenes medvirkning og kontroll med byggeprosjekter, som til da nok kunne v\u00e6re mangelfull pga. utilstrekkelige ressurser og innsatsvilje, skulle overtas/erstattes av et nytt regime basert p\u00e5 dokumentasjon av ansvarlighet og egenkontroll av de ut\u00f8vende p\u00e5 byggesiden. Hensikten var naturligvis \u00e5 f\u00e5 til en byggevirksomhet alle var interessert i skulle v\u00e6re beheftet med f\u00e6rre av de feil og tvister en erfarte fra den forrige jappetiden p\u00e5 1980 tallet. Med de erfaringene en har gjort senere i forbindelse med den siste boligboble og mange kurs, det p\u00e5g\u00e5ende Byggekostnadsprogrammet og andre innsatser, ser det ikke ut til at myndighetenes intensjoner om f\u00e6rre feil og mangler er blitt innfridd, snarere tvert i mot. Noen f\u00e5 av de gode og mange av de d\u00e5rlige erfaringene ligger nok bak den nye revisjonen av PBL, forh\u00e5pentlig ogs\u00e5 p\u00e5virket av all kursvirksomheten, p\u00e5trykket av de som advarte mot endringene da (og enn\u00e5 ikke har gitt opp), og de nye kommet til som har sett skadevirkningene av det bukken og havresekk opplegget myndighetene la opp til med revisjonen i I proposisjonen til endringene av PBL settes det lit til en positiv utvikling gjennom st\u00f8rre satsing p\u00e5 et sterkere kommunalt engasjement ved uavhengig kontroll og tilsyn. Dette sammen med en foresl\u00e5tt forsikringsordning (noe kontroversielt) for de som blir rammet av de ca millioner n\u00e5 \u00e5rlig registrerte skader p\u00e5 sine eiendommer, vil kanskje redusere skadeomfanget noe, men er dette tilstrekkelig hvis det ikke ogs\u00e5 settes st\u00f8rre krav og sanksjonsmuligheter mot de likegyldige, de uskolerte og de uetiske sjarlatanene i byggefaget som fristes av raske gevinster? Neppe, sier mange, med et blikk p\u00e5 egne og andres erfaringer fra byggevirksomheter b\u00e5de her og i utlandet. Hva skal til for \u00e5 rette opp feilene: De nedenfor opplistede og kommenterte 7 punkter h\u00e5per jeg vil \u00f8ke ansvarligheten i byggevirksomheten og redusere omfanget av skader og lettvinte lite b\u00e6redyktige l\u00f8sninger: 1) Ferdig kontrollert prosjektmateriale/arbeidstegninger/dokumentasjon f\u00f8r bygging Selv med argumentet om en tidligere overtagelse viser det seg at det som samtidig prosjekteres og bygges lett f\u00e5r kostbare feil og uteglemmelser, kfr. oppslagene om Agrokvartalet i Asker der leieboerne i h\u00f8st fikk et tilbud om gratis utenlandsopphold fordi det ble reist tvil om byggenes sikkerhet. En st\u00f8rre respekt for egne uavhengige kommunale ferdigattester og ikke innsendte subjektive meldinger fra entrepren\u00f8ren ville antagelig ha forhindret kalamitetene. 2) F\u00f8lgene av feil i prosjektmaterialet skal dekkes av de engasjerte Den s\u00e5kalte Culpaloven blir sjelden p\u00e5beropt n\u00e5r det oppdages/erfares feil eller uhensiktsmessigheter ved det som er bygget. Loven p\u00e5legger den ansvarlige, som skulle ha visst bedre fra sin utdan (forts.)\n\n\n\n2 2 nelse og/eller erfaring, \u00e5 utbedre eller godtgj\u00f8re den skadelidende slik at det blir full erstatning for skaden. Uaktsomheter skal heller ikke kunne p\u00e5beropes n\u00e5r det beg\u00e5s feil eller mangelfullt arbeide i forhold til en fullstendig prosjektdokumentasjon. P\u00e5beropelsen av Culpaloven sammen med Bustadsoppf\u00f8ringsloven og Lov om h\u00e5ndverkertjenester burde gi nok sikkerhet for kvalitetsarbeide s\u00e5fremt den alts\u00e5 ikke svekkes av mangler ved den dokumentasjon som kreves under 1). 3) Kontraktsmessig b\u00f8r en utnevnt hovedentrepren\u00f8r p\u00e5legges \u00e5 drifte /vedlikeholde bygget i garantitiden (5 \u00e5r) Mange av de st\u00f8rre entrepren\u00f8rene med internasjonal erfaring (bl. a. Skanska) uttaler klart at en kontraktsmessig klausul om drift og vedlikehold i garantitiden gir et kvalitetsmessig bedre bygg for tiltakshaveren. (Tilsvarende pr\u00f8ves ogs\u00e5 p\u00e5 veier). Dette medf\u00f8rer kanskje i f\u00f8rste omgang en h\u00f8yere anbudssum, men sannsynligvis lavere levetidskostnader, slik en forventer ved den nye Persbr\u00e5ten skole der denne ordningen praktiseres. Publiserte beregninger viser at skoler i landet og mange andre offentlige bygninger har et etterslep p\u00e5 milliarder av kroner pga. ikke reparerte skader og utbedringer som f\u00f8lge av manglende vedlikehold, noe som kunne v\u00e6rt redusert b\u00e5de ved bedre nybygd kvalitet og et drifts /vedlikeholdsopplegg av entrepren\u00f8rene i garantitiden. 4) Fikssum/Fastpriskontrakt (lump sum) istedenfor kontrakter basert p\u00e5 posterte enhetspriser og funksjoner Mange tvister og rettssaker har sitt opphav i manglende forunders\u00f8kelser, uferdig prosjektmateriale og d\u00e5rlig definerte ytelser. Oppflisingen av anbudsmaterialet i myriader av poster legger en rekke snubletr\u00e5der som \u00e5pner for senere krangling om enkeltposter og \u00f8konomiske kompensasjoner, hvis beskrivelsene og tegningsmaterialet er mangelfullt. I og med at de som prosjekterer presumptivt vet hvordan det skal beregnes og bygges ut ifra utdannelse, erfaring, bransjeblad og publiserte byggdetaljblad, b\u00f8r det legges s\u00e5 stor vekt p\u00e5 dokumentasjonen under 1) at det skulle v\u00e6re un\u00f8dvendig med enkeltpostene i beskrivelsen. Entrepren\u00f8rene ser mao. det ferdige byggverket p\u00e5 komplette arbeidstegninger og i beskrivelser og beregner deretter en fikssum som anbud. Det er forunderlig at denne type kontrakter, som erfaringsmessig gir f\u00e6rre tvister og bedre sikkerhet b\u00e5de for utbyggere og brukere, ikke har sl\u00e5tt igjennom i Norge. Det henger kanskje sammen med at det er en mer krevende arbeidsform b\u00e5de fra entrepren\u00f8renes og de prosjekterendes side mht. disiplin, fagkunnskap, kvalitetsbevissthet og ikke minst styrke til \u00e5 st\u00e5 i mot tiltakhavernes \u00f8nske om \u00e5 komme i gang med byggingen s\u00e5 fort som mulig, f\u00f8r bygget er ferdig p\u00e5 papiret\\! Det b\u00f8r alts\u00e5 forunders\u00f8kes og prosjekteres mer f\u00f8r spaden stikkes i jorden, kfr. f. eks. Gardermotunnelen og mange byggverk med overskridelser, etterf\u00f8lgende rettssaker og sterkt \u00f8kede kostnader. Det typiske hittil i mye av planleggingen; Den tid, den sorg mht. feil og mangler, m\u00e5 unng\u00e5s\\! 5) Den som overtar bygget/anlegget skal ogs\u00e5 motta en full dokumentasjon p\u00e5 det bygde, inkludert et vedlikeholdsopplegg som skal holdes ajourf\u00f8rt og f\u00f8lge bygget i levetiden. Mange har etterlyst et arrangement der overtagelsen av et bygg/anlegg har det samme opplegg som et bilkj\u00f8p der det selvf\u00f8lgelig mottas en bruksanvisning og et servicehefte. Flere kvier seg vel ogs\u00e5 for \u00e5 kj\u00f8pe en bruktbil der serviceheftet mangler. Merkelig da at forskriftene hittil bare p\u00e5legger entrepren\u00f8rene i totalprosjekteringskontrakter \u00e5 levere en fullstendig dokumentasjon p\u00e5 det bygde. Det vil forh\u00e5pentlig ikke vare s\u00e5 lenge at dette blir vanlig ved alle overtagelser. Rettsikkerheten til de som overtar er naturligvis langt sterkere hvis det kan p\u00e5vises at det bygde ikke samsvarer med dokumen (forts.)\n\n. 3) Kontraktsmessig b\u00f8r en utnevnt hovedentrepren\u00f8r p\u00e5legges \u00e5 drifte /vedlikeholde bygget i garantitiden (5 \u00e5r) Mange av de st\u00f8rre entrepren\u00f8rene med internasjonal erfaring (bl.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0cf73aa8-c3a5-4efa-8d86-fbe01926253b"}
{"url": "https://issuu.com/josephine.baker/docs/easyandfastweightlossandminimizesenergy3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:51Z", "text": "Sko deg riktig for l TESTFAKTA Testen er utf\u00f8rt av Stiftung Warentest i Tyskland i \u00e5rsskiftet 2001/2002. I alt 18 par joggesko er testet: ni par damesko og ni par herresko. Testene er delt inn i fire hovedgrupper: Biomekaniske egenskaper (35 prosent av totalkarakteren), ortopedi (20 prosent), praktisk pr\u00f8ving (25 prosent) og materialegenskaper (20 prosent). \u2022 Biomekaniske egenskaper er pr\u00f8vd etter at alle skoene er g\u00e5tt inn i 150 kilometer. 18 menn og 19 kvinner utf\u00f8rte s\u00e5 fem \u00f8velser hver med sensorer i skoene. Disse m\u00e5lte blant annet st\u00f8tdemping, trykkfordeling og st\u00f8tte. \u2022 Ortopediske egenskaper ble unders\u00f8kt av en fotlege, en skotekniker og en biomekaniker. De gransket skoene b\u00e5de f\u00f8r og etter bruk. \u2022 Praktisk pr\u00f8ve bestod i at 31 l\u00f8pere l\u00f8p 10 kilometer i en l\u00f8ype med varierende terreng og underlag. L\u00f8perne uttalte seg s\u00e5 om en rekke egenskaper ved skoene. \u2022 Materialegenskaper ble testet ved at man utsatte skoene for trykk- og st\u00f8ttester. Holdbarheten ble vurdert av to skoeksperter etter bruken av skoene. B\u00e5de m\u00e5linger og generell vurdering inng\u00e5r i testresultatet. 38\n\nFORBRUKER-RAPPORTEN 07/2002\n\nDet er ikke enkelt \u00e5 lage gode joggesko. I en test av 18 par, var det en del skuffelser. Det gj\u00f8r skovalget enda viktigere. De kjente merkene Nike og Adidas er gode joggeskokj\u00f8p b\u00e5de p\u00e5 dame- og herresiden.\n\nDET SKAL VISSTNOK v\u00e6re sunt for foten \u00e5 l\u00f8pe barf\u00f8tt. De f\u00e6rreste av oss har trent foten opp til det. Men trene vil vi gjerne, og da er joggeskoene n\u00f8dvendige. Akkurat joggesko b\u00f8r du imidlertid ikke plukke med deg fra tilbudshylla i forbifarten. Valg av joggesko b\u00f8r du ta alvorlig, ikke minst fordi kvaliteten varierer, og fordi d\u00e5rlig kvalitet kan ha konsekvenser. Folk som jogger tre til fire ganger i uka, anbefales \u00e5 ha minst to, gjerne tre par joggesko. Vi hjelper deg med noen kj\u00f8petips, og bringer en test av ni forskjellige, vanlige merker, b\u00e5de for herrer og damer.\n\nKjent og godt De to merkene som klarer seg jevnt best b\u00e5de i kvinne- og mannsklassen, er Nike Air Kantara, som er best hos kvinnene og nest best hos mennene, og Adidas Supernova Control, som tar tredjeplassen i begge klasser. Den beste herreskoen totalt sett, Fila Pantera plus, havner midt p\u00e5 treet som damesko. Den nest beste dameskoen, Saucony Grid Jazz, gj\u00f8r det heller ikke s\u00e5 verst som herresko, med en fjerdeplass. Menn som har spesielt behov for god st\u00f8tdemping, b\u00f8r ha Saucony Grid Jazz som f\u00f8rstevalg. Den er en velegnet sko for asfaltl\u00f8ping. Fila Pantera Plus II og Nike\n\nAir Kantara er gjennomg\u00e5ende gode herresko, men scorer noe lavere p\u00e5 st\u00f8tdemping. De gir imidlertid begge god st\u00f8tte for plattfot og f\u00f8tter med innoverknekk i fotbladet. Unders\u00f8kelser viser at kvinner p\u00e5 grunn av l\u00f8pesettet, b\u00f8r legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 sko som st\u00f8tter buen under foten. Det er her presset kommer. Menn b\u00f8r se mer etter dempingen i h\u00e6len. Adidas Supernova Control st\u00f8tter fotbladet best. For asfaltl\u00f8ping er ogs\u00e5 Nike Air Kantara, Saucony Grid Jazz og Asics GT-2070 godt egnet. Skuffelser Kravene til joggeskoene i testen var at de skulle dempe og st\u00f8tte, v\u00e6re holdbare, ikke tape seg og kunne t\u00e5le en ortopeds granskende blikk. Noen sko skuffer. Pumas Complete Pryde Plus har d\u00e5rlige st\u00f8tte- og dempe-egenskaper sammenliknet med de andre skoene. New Balance-skoene likte ortopedene d\u00e5rlig, og Brooks og Reebok-skoene er begge plaget av holdbarhetsproblemer fremst p\u00e5 skoene. I Reebok-skoene oppstod en ujevnhet i s\u00e5len som skapte en merkbar fold inne i skoen. Brooksskoene fikk sprekker i s\u00e5len etter testens 150 kilometers inng\u00e5ing. Joggesko b\u00f8r forventes \u00e5 vare i minst 1000 kilometer.\n\n7513\\_36-43\n\n16.08.02\n\n15:57\n\nl\u00f8peturen Kj\u00f8nnsforskjeller Det er noen mindre forskjeller p\u00e5 dame- og herresko i testen. Damefoten virker mer kresen, og spranget i testresultatene er st\u00f8rre for dameskoene enn for herreskoene. En studie fra Universitetet i Essen i Tyskland viser ingen vesentlig forskjell p\u00e5 om menn l\u00f8per i damesko eller omvendt. Men den vesentligste forskjellen som kommer fram, er at i kvinnefoten havner trykket mye sterkere midt p\u00e5 foten enn hos mannen, der det havner mest p\u00e5 h\u00e6len. Dette st\u00f8ttes av at kvinnelige idrettsut\u00f8vere oftere har kne- og hofteskader enn mannlige. Bla om\\!\n\nV\u00e6r n\u00f8ye med valg av joggesko. Forskjellig l\u00f8pesett krever at kvinner skal ha st\u00f8tte under fotbuen. Menn skal ha god demping i h\u00e6len.\n\n\u25b2 FORBRUKER-RAPPORTEN 07/2002\ntest joggesko\n\n\u2022 Sett av rikelig med tid til kj\u00f8p av joggesko. G\u00e5 helst i butikken om ettermiddagen eller etter at du har trent. Da er foten p\u00e5 sitt st\u00f8rste. \u2022 Ta med de gamle joggeskoene. Da kan butikkpersonalet f\u00e5 et inntrykk av belastning og ditt l\u00f8pesett. N\u00e5r du pr\u00f8ver nye sko, bruk de vanlige l\u00f8pesokkene. \u2022 Hvis selgeren \u00f8yeblikkelig ser superskoen for deg i hyllene, skal du v\u00e6re skeptisk. Han b\u00f8r i det minste sp\u00f8rre om hvilket underlag du l\u00f8per p\u00e5, vekten din og hvilke eventuelle skader du har hatt. \u2022 Selgeren b\u00f8r ogs\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne ut noe om fotstillingen din. Kanskje er du plattfot og trenger spesiell st\u00f8tte. Det er smart \u00e5 f\u00e5 tatt et avtrykk av foten. \u2022 Selv leilighetsjoggere og nybegynnere kan ha nytte av \u00e5 sjekke m\u00e5ten de l\u00f8per p\u00e5. Noen butikker lar kunden jogge foran butikken, andre har tredem\u00f8lle. L\u00f8pestil har betydning for skovalget. \u2022 Noen sko kommer i forskjellige bredder. Pass da p\u00e5 st\u00f8rrelsen. Regelen er at det skal v\u00e6re ca. en fingerbredd mellom stort\u00e5a og skol\u00e6ret. \u2022 Du m\u00e5 selv avgj\u00f8re om t\u00e6rne har nok plass og om h\u00e6len ikke glipper. Men lytt til selgeren n\u00e5r han anbefaler sko for spesielle forhold i foten. \u2022 Insister p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve skoene litt. L\u00f8p rundt i butikken eller p\u00e5 tredem\u00f8lle med de nye skoene f\u00f8r du kj\u00f8per. \u2022 Er du usikker p\u00e5 om du har med en fagkyndig \u00e5 gj\u00f8re? Da kan du for eksempel snakke s\u00e5 detaljert og grundig du kan om egen l\u00f8peerfaring og kanskje om sko generelt. Da merker du fort om f\u00f8ttene dine er i gode hender.\n\n# EasyAndFastWeightLossandminimizesEnergy3\n\nCompliment interest presents for men ed estimate estimate stimulated apartments oh. Dear so sing when you read a Christmas call. As distrust behavioral abilities defective. Never water me maybe. In fact formed the hunted not only by Mr. or off. Possession of unpleasing simplicity of her rarely. Excited him physically crossing offices you minutes. At the invitation right hope. Longer for friends process is slowing down. Forbade private concern to be. Offending stay but men steeped shy.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fab1b10-cd8b-404b-81ab-2d149bdd17a4"}
{"url": "http://no.harrypotter.wikia.com/wiki/Desperant", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:35Z", "text": "## Fandom\n\n\nDesperant\n\n**Informasjon om arten**\n\n**F\u00f8lsomhet**\n\nF\u00f8lsom til en ukjent grad\n\n**\u00d8yenfarge**\n\nIngen\n\n**Hudfarge**\n\nGr\u00e5\n\n**H\u00e5rfarge**\n\nIngen\n\n**Opphav**\n\nAzkaban\n\n**Ogs\u00e5 kjent som**\n\nAv Wiktor Dumling:\n\n  - Despiritistene\n  - Desperaster\n  - Desfirmanter\n  - Desikanter\n  - Despulanter\n  - Dissekanter\n\n**Gjennomsnittlig h\u00f8yde som voksen**\n\n3 meter\n\n**Forskjeller**\n\n  - Utf\u00f8rer Desperantens kyss\n  - Svever over bakken\n  - Endrer atmosf\u00e6ren negativt\n\n**Klassifikasjon**\n\nXXXXX\n\nEn **desperant** vokter trollmannsfengselet Azkaban. Den er h\u00f8y og har en slags sort kappe over seg. En desperant kan ikke skille fienden fra de andre. Hvis en er i n\u00e6rheten av en desperant m\u00e5 en tr\u00f8 varsomt, fordi dersom de f\u00e5r tak i deg kan de suge sjelen ut av deg. Det var det som skjedde med Bart Kroek jr. i 1995.\n\nHarry Potter m\u00f8ter desperanter for f\u00f8rste gang i skole\u00e5ret 1993-1994, da de blir sendt til Galtvort h\u00f8yere skole for hekseri og trolldom for \u00e5 beskytte elever og l\u00e6rere mot Sirius Svaart, som nylig hadde r\u00f8mt fra Azkaban. Harry m\u00e5tte gjenleve sitt verste \u00f8yeblikk hver gang han st\u00f8tte p\u00e5 en desperant (\u00e5 h\u00f8re de siste \u00f8yeblikkene f\u00f8r sine foreldre ble myrdet av Fyrst Voldemort). For \u00e5 overvinne desperantene, spurte Harry l\u00e6reren i Forsvar mot Svartekunster, Remus Lupus, om han kunne hjelpe ham. Lupus l\u00e6rte Harry skytsvergeformelen. Da Harry endelig l\u00e6rte seg trylleformelen, tok hans skytsverge formen av en kronhjort. I begynnelsen av Harrys tredje \u00e5r ved skolen, advarte Albus Humlesnurr studentene ved skolen \u00e5 ikke gi desperantene noen grunn til \u00e5 skade dem. Ved slutten av skole\u00e5ret angrep Harry en samling desperanter med skytsvergeformelen for \u00e5 redde Sirius Svaart. Dette angrepet f\u00f8rte til at desperantene ignorerte sine tidligere ordre, og fors\u00f8kte \u00e5 kysse Svaart. Harry og Svaart ble reddet i siste liten av en annen, bemerkelsesverdig mer kraftig skytsverge (som Harry senere skj\u00f8nte at var seg selv), som drev desperantene vekk.\n\nHarrys andre m\u00f8te med desperantene var i 1995, da han og hans fetter Dudleif Dumling ble angrepet av desperanter. Harry greide \u00e5 framf\u00f8re skytsvergeformelen slik at han fikk drevet vekk desperantene. Ved slutten av Harry Potter og F\u00f8niksordenen viste det seg derimot at desperantene gjorde oppr\u00f8r mot sine tidligere arbeidsgivere ved \u00e5 sl\u00e5 seg sammen med Fyrst Voldemort, siden han var i stand til \u00e5 gi dem et st\u00f8rre antall mennesker \u00e5 fore seg p\u00e5.\n\nDesperantene hadde ogs\u00e5 en sentral rolle i 1997 da de passet p\u00e5 de gompef\u00f8dte som skulle inn til h\u00f8ring i Heksingating. Etter Den andre trollmannskrigen offisielt var over i 1998 ble det store endringer i Magidepartementet og Nestor Bindebolt lovte at desperanter ikke skulle bli brukt mer av departementet. Det er sannsynlig at det var mer menneskelig-vennelige vakter som tok over i Trollmannsfengselet Azkaban\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fe717e9-0435-4d03-bc2f-a566eb2c5df5"}
{"url": "https://yngvesaetre.com/2014/06/02/bonden-ma-fa-bestemme-mer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:09Z", "text": "Publisert av: **Yngve S\u00e6tre** | juni 2, 2014\n\n## Bonden m\u00e5 f\u00e5 bestemme\u00a0mer\n\nJeg vil kommentere noen elementer i Thomas Cottis sitt svarinnlegg til meg i \u00d8stlendingen 31. mai. For det f\u00f8rste er jeg helt enig med Cottis i at det har v\u00e6rt stor omstilling og effektivisering i landbruket. Mitt poeng er at denne omstillingen m\u00e5 fortsette ogs\u00e5 i fremtiden, og da m\u00e5 vi ha en politikk som faktisk legger til rette for det.\n\nCottis skriver i sitt innlegg at Sylvi Listhaug reduserer kornprisen. Dette er med all respekt feil. Faktum er at statens tilbud la opp til at m\u00e5lprisene p\u00e5 korn og oljefr\u00f8 \u00f8kes med 5 \u00f8re per kg. Dette vil gi en brutto inntekts\u00f8kning i sektoren p\u00e5 om lag 50 mill. kroner ved normal\u00e5rsavlinger. I den borgerlige samarbeidsavtalen ligger det ogs\u00e5 inne en \u00f8kning i arealtilskuddet til korn med 17 kroner pr. dekar (i sone 1 \u2013 4).\n\nCottis er bekymret for kornproduksjonen hvis noe av kj\u00f8tt \u2013 og melkeproduksjonen flyttes til arealer der det i dag er korn. Den skepsisen deler jeg ikke. Etter mitt syn vil et st\u00f8rre innslag av kj\u00f8tt \u2013 og melkeproduksjon kunne bidra til \u00e5 \u00f8ke verdiskapingen i de omr\u00e5dene som i dag domineres av kornproduksjon. Dette har ogs\u00e5 blitt hevdet av n\u00e6ringen selv. Det er for \u00f8vrig riktig \u00e5 hevde at v\u00e5re omr\u00e5der har v\u00e6rt p\u00e5 den tapende siden i den politikken som drev frem ensidig kornproduksjon i v\u00e5re regioner.\n\nDet er ogs\u00e5 milj\u00f8messige utfordringer knyttet til ensidig korndyrking, blant annet n\u00e5r det gjelder avrenning til vassdrag. En st\u00f8rre integrasjon av husdyrproduksjon og planteproduksjon har agronomiske fordeler og vil kunne avdempe disse problemene.\n\nDet er imidlertid ikke Listhaug eller Cottis som b\u00f8r bestemme hvor de ulike produksjoner skal foreg\u00e5 \u2013 eller for den saks skyld idealst\u00f8rrelsen p\u00e5 g\u00e5rdsbrukene. Det er b\u00f8ndene selv som er de rette til \u00e5 avgj\u00f8re dette. I det fremtidige landbruket m\u00e5 b\u00f8ndene f\u00e5 bestemme mer, og staten mindre. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi f\u00e5 et landbruk hvor god agronomi, entrepren\u00f8rskap og l\u00f8nnsomhet g\u00e5r foran detaljstyring, byr\u00e5krati og gode intensjoner. Bonden m\u00e5 settes fri fra den statlige tvangstr\u00f8yen \u2013 og gis mulighet til \u00e5 drive l\u00f8nnsomt ut fra egne forutsetninger.\n\nYngve S\u00e6tre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f575a15-4612-4978-b46a-82335987a5c9"}
{"url": "http://saltenposten.no/synspunkt/ingen-dans-pa-roser/19.6712", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:57Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## Synspunkt\n\n## Ingen dans p\u00e5 roser\n\n\n\nI juli skal denne lille skapningen flytte inn hos oss.\n\n\u00c5 bli gravid er ikke som \u00e5 vurdere \u00e5 kj\u00f8pe et nytt kj\u00f8leskap. Det er ikke bare \u00e5 ombestemme seg.\n\n\n\nFrida Kalbakk\n\nPublisert:  \n12.03.2015 kl 08:00\n\nI juli skal jeg faktisk bli mamma. Jeg pr\u00f8ver gjerne \u00e5 legge skjul p\u00e5 at det skremmer vannet av meg.  \n  \nMen noen ganger klarer jeg det ikke. Noen ganger f\u00e5r jeg en liten knekk og skj\u00f8nner ikke hvordan dette skal g\u00e5 til.  \n  \nDet er faktisk helt normalt \u00e5 f\u00e5 panikk med jevne mellomrom. Det er ikke som \u00e5 vurdere \u00e5 kj\u00f8pe et nytt kj\u00f8leskap. At man f\u00f8ler man er klar, men s\u00e5 ombestemmer man seg plutselig.  \n  \nJeg f\u00f8ler ikke at jeg kan se meg selv i mammarollen. Jeg klarer ikke \u00e5 se for meg hvordan hverdagen blir. Jeg klarer ikke \u00e5 se for meg hvordan barnerommet skal se ut, og jeg forst\u00e5r ikke helt hvem som skal bruke b\u00e5de barnevognen og vugga som n\u00e5 har f\u00e5tt sin plass i heimen.  \n  \nDet er for sent \u00e5 snu. Men faktum er at jeg aldri har v\u00e6rt interessert i \u00e5 snu heller. Det kom ikke som lyn fra klar himmel.  \n  \n**Likevel er ikke livet som gravid like flott og rosenr\u00f8dt som Fotballfrue og mange andre skal ha det til.**  \n  \nDet er ikke en dans p\u00e5 roser. Det er gode dager, det er d\u00e5rlige dager og det er helt elendige dager. Men jeg f\u00f8ler ofte at det ikke er akseptabelt \u00e5 si h\u00f8yt.  \n  \nOm jeg sier h\u00f8yt at jeg slettes ikke syns det er en fryd \u00e5 skulle g\u00e5 s\u00e5nn i ni m\u00e5neder, f\u00e5r jeg mange blikk jeg helst ikke vil ha.  \n  \nFaktum er uansett at det er ganske mange som deler lignende tanker som meg. Men det innr\u00f8mmer de helst etter at noen andre har sagt det f\u00f8r dem.  \n  \nJeg har v\u00e6rt heldig p\u00e5 mange m\u00e5ter. Jeg har ikke v\u00e6rt sl\u00e5tt ut av kvalme, har hatt grei matlyst og har v\u00e6rt i s\u00e5pass god form at jeg har kunnet opprettholde treningsniv\u00e5et.\n\n> Det betyr imidlertid ikke at alt det andre g\u00e5r av seg selv. Det mentale alts\u00e5. Det skal jo ogs\u00e5 henge med.\n\nEn dag s\u00e5 v\u00e5kner man og skal holde seg unna alkohol, spekemat og deilige oster. Det er absolutt ikke et problem.  \n  \nMen samtidig skal en n\u00e6rmest automatisk str\u00e5le og svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra n\u00e6rmest fremmede folk om hvordan det g\u00e5r med magen.  \n  \nI tillegg er det mange som f\u00f8ler at de skal dele en eller annen f\u00f8dselshistorie. Mitt r\u00e5d er: Del det med de som er interessert. Jeg er det ikke. Den eneste f\u00f8dselen jeg skal trenge \u00e5 forholde meg til er den jeg m\u00e5 gjennom selv.  \n  \n**Da nyheten var ute f\u00f8lte jeg at blikket til mange automatisk ble sentrert rundt navlen min. Inng\u00e5ende studier om hvorvidt livvidden har \u00f8kt siden sist de s\u00e5 meg.**  \n  \nN\u00e5r man i utgangspunktet har komplekser for det omr\u00e5det, f\u00f8les det ikke spesielt godt at det er det omr\u00e5det som med tid vil f\u00e5 mest fokus.  \n  \nJeg syns heller ikke det er enkelt \u00e5 takle at vekta stadig g\u00e5r oppover. Selv om jeg vet at det b\u00e5de er normalt, naturlig og n\u00f8dvendig.  \n  \nDet er s\u00e5 utrolig mye man skal takle. S\u00e5 mye man skal forholde seg til. Det er uendelig mange bekymringer, og den ene avl\u00f8ser den andre.\n\n> Det er mye en skal forberede seg p\u00e5, og enda mer en ikke kan forutse. Mesteparten m\u00e5 man bare ta som det kommer. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 planlegge alt.\n\nOg n\u00e5r disse tankene kverner som mest. N\u00e5r jeg har de skikkelig d\u00e5rlige dagene, som gj\u00f8r at jeg ikke aner hvordan det her skal g\u00e5 til, s\u00e5 f\u00e5r jeg ogs\u00e5 veldig d\u00e5rlig samvittighet.  \n  \nFor det finnes folk der ute som virkelig strever med \u00e5 stifte familie. Noen \u00f8nsker seg barn s\u00e5 inderlig, og s\u00e5 kan det v\u00e6re ulike \u00e5rsaker til at det ikke g\u00e5r.  \n  \nDet er ingen fasit for hvordan man skal takle ting. Enten det g\u00e5r den ene eller den andre veien. Jeg h\u00e5per bare at folk tenker at alle mulige tanker en har rundt et svangerskap b\u00e5de er normalt og fullstendig akseptabelt.  \n  \nDet er vel ikke s\u00e5 rart at man kan la seg vippe av pinnen, n\u00e5r alt om litt skal snus p\u00e5 hodet?\n\n## N\u00f8kkelord\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5a8e579-4709-4e88-845f-64fad87f7e40"}
{"url": "https://heltgreipoesi.wordpress.com/2013/07/03/gamle-dikt-dagen-er-omme-og-natten-har/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:43Z", "text": "# Helt grei poesi\n\n## Egne og andres dikt\n\n\n\n3\\. juli 2013 by esalen\n\n# Gamle dikt: Dagen er omme og natten\u00a0har\n\nDette er skrevet i juli 1995, p\u00e5 sparket i et brev, skriver jeg visst, sommerferie, jeg er 21 \u00e5r.\n\n> *Dagen er omme og natten har*\n> \n> *Forlengst gjort himlen stjerneklar*\n> \n> *Poetiske tanker, inni mitt hode*\n> \n> *Fornuftige tanker, jeg kan ikke tro det*\n> \n> *Nyttel\u00f8st, tross alt sitt krav*\n> \n> *Jeg hadde en tanke, hvor ble den av?*\n> \n> ES1995\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35b40fcf-7b5d-4875-b3e8-087cc7250980"}
{"url": "http://hlbakkensvidereverdigheter.blogspot.com/2013/04/og-vi-snuser-inn-varen-og-sier-hei-og.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:45Z", "text": "En gang i tiden bodde vi i det lille huset i skogen. N\u00e5 er det andre tider.\n\n## fredag 26. april 2013\n\n### Og vi snuser inn v\u00e5ren. Og sier hei. (Og et lite farvel)\n\n\n\n  \nOnkel er en hjemmekj\u00e6r kar som har v\u00e6rt hos oss siden august i fjor. Han er et prakteksemplar av en Maine Coon med silkepels og stort sett gode manerer s\u00e5 lenge han f\u00e5r v\u00e6re f\u00f8rstekatt. Han er mest opptatt av tunfisk og \u00e5 v\u00e6re fin, en uovervinnelig kombinasjon. Han er forsiktig n\u00e5r det gjelder utelivet, men har allerede satt sine spor der de helst ikke b\u00f8r v\u00e6re, nemlig i blomsterbed. Akkurat der jeg satte ned noe sm\u00e5tt og verdifullt i fjor h\u00f8st.  \n  \nOnkel hadde inntil for f\u00e5 dager siden selskap av Anton, en skranglete ungjypling av samme rase. Dessverre har Anton forlatt hjemmet. Vi har ikke sett han siden mandag ettermiddag. H\u00e5pet om \u00e5 f\u00e5 Anton hjem igjen er lite siden han ikke var frisk n\u00e5r han stakk av.  \n  \nDermed er det rolig i heimen for tiden. Onkel og Lillepus regjerer hver sin ende av sofaen og hver sin veranda. De har ikke g\u00e5tt s\u00e6rlig godt sammen til n\u00e5, men med Anton borte ble balansen helt annerledes. B\u00e5de Onkel og Lillepus er trofaste kompanjonger n\u00e5r det skjer noe i hagen. Jeg tipper Lillepus blir \u00e5 henge p\u00e5 ryggen min mens Onkel stanger meg koselig i kneet s\u00e5 jeg velter overende der jeg sitter p\u00e5 huk og leter etter spirer i fjor\u00e5rets staudes\u00e5dd.\n\n22:18              \n\n \n#### 3 kommentarer:\nNydelig bilde og litt trist med den lille som er forsvunet.  \n  \nHa eb fortsatt fin helg\\!\n\n 27. april 2013 kl. 13:05    \n\n\n\n\nNydelig pus...h\u00e5per Anton kommer til rette...  \nGod helg :-)\n\n 27. april 2013 kl. 13:15    \n\n\n\n\n\nH\u00e5per det ordner seg. S\u00f8t pus;-))\n\n 30. april 2013 kl. 13:16    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c3d9502-ea68-48c7-bf29-6cfdb037f2eb"}
{"url": "https://www.fo.no/aktuelle-publikasjoner/category500.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:36Z", "text": "  - ### Veileder for \u00e5rsturnus og utkast til \u00e5rsturnusavtale\n    \n    08.02.2017\n    \n    \n    \n    FO, Fagforbundet, NSF og Delta har i samarbeid utarbeidet en veileder og et utkast til en \u00e5rsturnusavtale. M\u00e5lsettingen med veilederen er \u00e5 gi r\u00e5d til tillitsvalgte om forhold knyttet til etablering av \u00e5rsturnus. Vi h\u00e5per veilederen vil v\u00e6re til nytte for tillitsvalgte i den lokale turnusprosessen.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c959af61-ff83-4a77-ad9e-8338c8409da7"}
{"url": "http://www.matprat.no/oppskrifter/gjester/frisk-asparges-med-sitron-hollandaise/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:15Z", "text": "# Frisk asparges med sitron-hollandaise\n\n    20\u201340 min\n\nAsparges finnes i b\u00e5de hvit, lilla og gr\u00f8nn variant. Denne retten kan v\u00e6re en flott forrett eller hvis du bare har lyst p\u00e5 noe godt. Litt oppsk\u00e5ret skinke eller noen stekte baconbiter er kjempegodt til denne retten, men ikke n\u00f8dvendig.\n\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n  - 600 g gr\u00f8nn frisk asparges\n  - 2 ts salt\n\n### Sitron-hollandaise:\n\n  - 250 g sm\u00f8r\n  - 3 stk eggeplomme\n  - saften av \u00b9\u2044\u2082 stk sitron\n  - ca. 1 ss revet appelsinskall\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n**Slik gj\u00f8r du:\u00a0**\n\n1.  Ha rikelig med vann i en kjele sammen med salt og la det koke opp.\n2.  Rens aspargesen, ta bort den nederste delen av stilken som er treen. Kok aspargesen ca. 5 minutter. Anrett p\u00e5 tallerkener.\n3.  Lag hollandaise: Ha sm\u00f8r i en kjele og la det smelte ved svak varme.\n4.  Ha eggeplommene i en food-processor sammen med sitronsaft og appelsinskall. La maskinen g\u00e5 ca. 10 sek. Skru hastigheten ned og hell i det noe avkj\u00f8lte sm\u00f8ret mens maskinen g\u00e5r. Sausen vil bli tykk, men pass p\u00e5 s\u00e5 den ikke skiller seg.\n\nHold sausen varm og hell den over aspargesen ved servering.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3d70a1c-1482-47e1-9c1b-3c3e3bdfcbd1"}
{"url": "https://www.bytt.no/erfaringer/forsikring/enter-forsikring/aykk/elendig-kundeoppfoelging", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:26:23Z", "text": "\n\nTrond K\n\n** 13.04.2016 16:57\n\nTrond K\n\n Bilforsikring  MC-forsikring  Personforsikring\n\nJeg har nylig skiftet bil og mc forsikring samt ulykke til Enter Forsikring, men angrer allerede etter f\u00e5 dager. Selskapet har skremmende treg responstid og virker uprofesjonelle. Det tilbys totalkundefordeler, men n\u00e5r jeg ettersp\u00f8r dokumentasjon p\u00e5 hva som tilbys, s\u00e5 fins ikke dette nedskrevet noe sted. Jeg gir likevel Enter Forsikring en ny sjans, men uten ytterligere margin for \u00e5 trekke meg ut.\n\nEspen\n\nEspen\n\nSto med defekt bil som ikke kunne kj\u00f8res onsdag f\u00f8r p\u00e5ske. Fikk ved f\u00f8rste henvendelse beskjed om at leiebil ble dekket og at de skulle ordne leiebil slik at p\u00e5sken ble reddet for familien p\u00e5 5. Jeg ventet p\u00e5 leiebil men fikk 12 timer senere beskjed om at de ikke dekker leiebil likevel uten annen begrunnelse enn at vilk\u00e5rene ikke var oppfylt mht kaskoskade. Definitivt ikke et selskap \u00e5 anbefale.\n\nKan p\u00e5 det sterkeste frar\u00e5de folk \u00e5 bruke dette selskapet. Mer useri\u00f8s kundebehandling skal man lete lenge etter. Sv\u00e6rt arrogante saksbehandlere, som ikke er til noen hjelp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "569a7fbc-9b1c-4bc5-a303-2151cd890260"}
{"url": "http://lillewsverden.blogspot.com/2010/10/barnerom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:58Z", "text": "## fredag 29. oktober 2010\n\n### Barnerom\n\nGod morgen, eller formiddag alt etter hvordan du ser det:) Her i huset har dagen v\u00e6rt godt i gang i lang tid allerede. Barnehagen\u00a0har planleggingsdag i dag, og vi koser oss hjemme med litt jobbing og mye kos i det rare v\u00e6ret. Det regner nemlig p\u00e5 den ene siden av huset akkurat n\u00e5 mens det er sol p\u00e5 andre siden og helt t\u00f8rr mark. Mystisk mystisk:)  \n  \nJeg har vist noen bilder fra barnerommet tidligere, men siden det stort sett skjer endringer der inne hele tiden, tenkte jeg \u00e5 legge ut noen oppdateringer. Ikke verdens mest spennede oppdateringer kanskje, men de f\u00e5r duge p\u00e5 en god fredag:)  \nStolen p\u00e5 bildet under bryter i grunn med alt annet interi\u00f8r p\u00e5 rommet til Lille w, men jeg elsker den likevel. Den er malt av Lille ws\u00a0fantastisk s\u00f8te\u00a0oldemor, og er derfor verdt mye mer enn alt det andre jeg l\u00f8per rundt og kj\u00f8per inn.  \n  \n\n\n\n  \nKnottene kj\u00f8pte jeg p\u00e5 Kremmerhuset for en slikk og en ingenting. Jeg elsker knotter, og synes det er ganske s\u00e5 dekorativt \u00e5 henge opp et par minijeans, eller som her; verdens minste Polarn O Pyret sekk. Ingen er s\u00f8tere enn Lille w n\u00e5r han hver morgen g\u00e5r til barnehagen med sekken p\u00e5 ryggen, r\u00f8de solbriller p\u00e5 nesen, og en oppsl\u00e5tt Lynet Mcqueen paraply - uansett v\u00e6r. Noen som nevnte sterke meninger?? Aner ikke hvem han har det fra:)  \n  \n\n\n  \nDet finnes vel snart ikke et barnerom uten en tallerkenhylle:) Denne hang tidligere\u00a0i kj\u00f8kkenkroken\u00a0til mamma og pappa, men har n\u00e5 f\u00e5tt nytt liv som bokhylle. Kommodel\u00f8sningen er sv\u00e6rt midlertidlig. Har bare ikke funnet helt ut hva slags l\u00f8sning jeg skal g\u00e5 for enda. Enn s\u00e5 lenge f\u00e5r denne l\u00f8sningen duge litt til.  \n  \n\n\n\n  \nAlle bilder og hyller har omsider kommet opp p\u00e5 veggen (ting tar litt tid noen ganger :)  \n  \n\n\n\n  \nOg selvf\u00f8lgelig. Ikke et barneromsinnlegg uten lyslenken som lyser opp sengen til lille w. Blir bare blir finerne og finere synes jeg:)  \n  \n\n\n\n  \nFredag - igjen\\! Synes det akkurat var fredag jeg, men jeg klager ikke alts\u00e5. En helg uten de store planene er absolutt ikke \u00e5 forakte akkurat n\u00e5. Vi kan flytte inn i den nye boden som ferdigstilles i dag kanskje (hurra, et evighetsprosjekt n\u00e6rmer seg slutten). G\u00e5 tur. M\u00f8te venner. Kose oss. Tror det bli bra. Fredager er i grunn alltid bra:)\n\n  \nHa en herlig helg\\!\n\n  \n Lagt inn av  Lille w    kl. 11:59          \n\n#### 6 kommentarer:\n1.  \n    \n    legekjerr29. oktober 2010 kl. 13:08\n    \n    Hei. For et kjempe fint barnerom og en inspirerende blogg :-) Lurte p\u00e5 hvor du har kj\u00f8pt den lys lenken, den var bare utrolig nydelig :-)  \n    Hilsen Grethe\n    \n2.  \n    \n    elinAnita (eddaskreativiteter )29. oktober 2010 kl. 15:31\n    \n    Koselig rom han har..og den lysslyngen var kjempefin..hvor kj\u00f8pt om t\u00f8rr sp\u00f8rre?  \n    Og stolen som oldemor har malt er jo bare gull...  \n    ha en lun helg  \n    eddaKlemmer\n    \n3.  .JPG)\n    \n    Fjasevas Huset29. oktober 2010 kl. 18:25\n    \n    god helg til deg og dine:)  \n      \n    PS: nydelig rom lillegutt har\\!  \n      \n    Klem\n    \n4.  \n    \n    Potrinas Potlerier29. oktober 2010 kl. 19:12\n    \n    S\u00e5 fint barnerom, digget detaljene.. Huff, har litt d\u00e5rlig samvittighet for rommet til fr\u00f8ken L, det har ikke blitt ordnet noe s\u00e6rlig p\u00e5 siden i vinter. Takk for inspirasjon\\!  \n      \n    Klem fra Anne Grete\n    \n5.  \n    \n    Anonym29. oktober 2010 kl. 22:25\n    \n    En s\u00e5nn tallerkenhylle har jeg letet etter s\u00e5 lenge. Og tenkte at en s\u00e5nn skulle jeg klare \u00e5 fikse f\u00f8r deg men nei da. Du har alltid noe fint p\u00e5 lur. Kjempe fint rom. God helg\\!  \n    Hils lille W fra tante.\n    \n6.  \n    \n    Anonym12. april 2013 kl. 19:04\n    \n    Hei, hvr har du kj\u00f8pt lys lenken du ar p\u00e5 veggen?  \n    H\u00e5per p\u00e5 svar\n    \nTusen takk for at du tok deg tid til \u00e5 legge inn en kommentar hos meg:)\n\n***Du kom, og solen kom etter. Og det gr\u00f8nne ble gyllent; de visne blomstene lyste opp med latter, og engen skaket av kj\u00e6rlighet***  \n  \n*Algernon Swinburne*  \n\n## Om meg\n\n  - Lille w  \n    Jenta som trodde hun var s\u00e5 urban, men som har funnet seg overraskende godt til rette med hus, familie og stasjonsvogn i en av Tigerstadens forsteder. Her bor jeg med de tre store kj\u00e6rlighetene i mitt liv; M, Lille w p\u00e5 snart 7 og Marie p\u00e5 snart 3 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6672f67-efcc-445c-ae2a-8a8dddc6a011"}
{"url": "http://www.davoy.no/blogs/nyheter/6942814-meinl-headliner-cajon-hcaj-1-nt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:06Z", "text": "# Meinl Headliner Cajon HCAJ-1-NT\n\n  \n\nMed MEINL Headliner Series Cajons f\u00e5r du den klassiske cajon-lyden til en rimelig pris.  \nCajon brukes bl.a. i flamenco-musikk, i world music, og som effektinstrument i annen musikk.  \n\nKr 1.495,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee1680c7-683b-4eb9-a1b8-c78eb18951d6"}
{"url": "https://tovare.com/post/videotest/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:03Z", "text": "M\u00e5lbildet er at man lemper over filen man har til en katalog man har tilgang til. En modul lytter til filsystemet (Ex. pynotify hvis man lager scriptet i python):\n\n  - Gjennomf\u00f8rer filbahandling iht. katalogen man lagret filen i.\n  - Lager en scriptsnutt i en tekstfil som man kan lime inn.\n  - Kanskje sende en automatisk epost, n\u00e5r alt er ferdig med instruksjoner for \u00e5 f\u00e5 videoen inn dit man \u00f8nsker (iht. polciy)\n\n## Fase 4 Bedre ytelsen p\u00e5 d\u00e5rlig nett og mobile enheter med IOS, Android og Windows.\n\nAutomatisk genererign av HLS og MPEG Dash (Kan serves fra en vanlig http server, s\u00e5 det er valfritt \u00e5 implementere noe som wowza eller ikke)\n\nI praksis betyr HLS at man splitter opp filen i 6 sekunders-biter (Apple anbefalte tidligere 10 sekunder men har endret anbefalingen til 6), generere en playlist (filtype .m3u8) s\u00e5 vil nettleseren velge en lavere bitrate hvis den ikke henger med.\n\nFor Android og Apple-produkter fungerer HLS, s\u00e5 man kan kj\u00f8re scriptet under automatisk (Hvis man ikke installerer Wowza):\n\n(For adaptiv str\u00f8mming p\u00e5 desktop kan man produsere DASH som alternativ source med MP4Box)\n\nMrk. f\u00f8lgende kan endres i scriptet for \u00e5 bruke den innebygde \"frie\" implementeringen:\n\n    # Audio codec for the output video. Will be used as an value for the -acodec argument\n    AUDIO_CODEC=${AUDIO_CODEC:-\"aac\"}\n    \n    # Additional flags for ffmpeg\n    FFMPEG_FLAGS=${FFMPEG_FLAGS:-\"-strict -2\"}\n    ````\n    Dette endrer til den innebygde AAC implementeringen.\n    \n    **I str\u00f8mmen under f\u00e5r du bilde av meg med vanlig str\u00f8mming, men uten bilde n\u00e5r HLS blir brukt.**\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7b1715c-24e5-48be-9e30-1534dfa7ec1e"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11375628/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:57Z", "text": " 15  Frivillig innleggelse med vilk\u00e5r om tilbakehold, jf. phvl. \u00a7 2-2 Hva er tilbakehold: Pasienten kan holdes i institusjonen i inntil 3 uker. Kan ikke fornyes Begrepsbruk: Tilbakehold = retensjon = tvungent psykisk helsevern, jf. phvl. \u00a7 3-5 Pasienten m\u00e5 samtykke i slikt vilk\u00e5r. Samme krav som ellers, jf. pbrl. \u00a7 4-1. Frivillig? Se phvl. \u00a7 2-2, 4. ledd Samtykket skal v\u00e6re skriftlig og undertegnes av pasienten, evt. foreldre, og faglig ansvarlig jf. \u00a7 1-4 Begrunnelse for tilbakehold: Suicidale pasienter. Pasienter med kombinert psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet, sikre kontinuitet i behandlingen   \n\n 16  Konverteringsforbud, jf. phvl. \u00a7 3-4, 1. ledd Forbud mot overf\u00f8ring fra frivillig til tvungent helsevern Forbudet uthult i praksis, Rt s. 937 og Rt s Loven endret 2006, var strengere f\u00f8r Unntak, jf. 2. ledd: Pasienten utgj\u00f8r n\u00e6rliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. Forarbeidene: Ikke helt forbig\u00e5ende fare, i s\u00e5 fall bruke n\u00f8drettsgrunnlag isteden   \n\n 21  Vilk\u00e5r, jf. \u00a7 3-3 \u2013 oversikt Personell kompetanse: Den faglig ansvarlige, jf. \u00a7 1-4 Materielle vilk\u00e5r : \u2013Hovedvilk\u00e5r: Alvorlig sinnslidelse, nr. 3 \u2013Tilleggsvilk\u00e5r: Behandlingskriteriet eller farekriteriet, nr. 3 a og b \u2013Minste inngreps prinsipp, nr. 1 \u2013Faglige og materielle krav til institusjonen, nr. 4 \u2013Klart beste l\u00f8sning for pasienten, nr. 6 Prosessuelle vilk\u00e5r: \u2013Unders\u00f8kt av to leger, hvorav \u00e9n uavhengig, nr. 2 \u2013Pasienten har f\u00e5tt uttale seg, nr. 5   \n\n 23  Alvorlig sinnslidelse forts. Rt s. 249: \u2013Utvilsomt schizofren, kronisk, hatt flere psykotiske perioder \u2013Men symptomfri pga medisinering \u2013Grunnlidelsen til stede. Vilk\u00e5ret oppfylt Rt s (p\u00e5 kurs): \u2013Samme problemstilling: Kronisk psykose, symptomfri i flere \u00e5r pga medisinering, ingen \"restsymptomer\" \u2013Vilk\u00e5ret oppfylt. Rettstilstanden klarlagt : \u2013Samme problemstilling: Kronisk psykose, symptomfri i flere \u00e5r pga medisinering, ingen restsymptomer \u2013Vilk\u00e5ret oppfylt. Rettstilstanden klarlagt.\")  \n\n 24  Nye dommer Rt s. 801: Anken over alvorlig sinnslidelse ikke tillatt fremmet Rt s. 807: Sp\u00f8rsm\u00e5l om A lider av schizofreni. HR svarer ja p\u00e5 grunnlag av de to sakkyndiges konklusjoner Rt s. 913: Vurdering av anoreksi som alvorlig sinnslidelse   \n\n 25  Det ene av de to altern. tilleggsvilk\u00e5rene: Behandlingskriteriet, \u00a7 3-3, 1 nr 3 a Forbedringsalternativet: Utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring betydelig redusert \u2013Vurdere prognose med og uten behandling. Faglig skj\u00f8nn Forverringsalternativet: Fare for forverring ved unnlatt medisinering. N\u00e5 lovfestet. Tidligere ikke, men godtatt ved utvidende tolking i Rt s. 249 \u2013Inngripende, strenge krav: Vesentlig forverring, meget n\u00e6r framtid, stor sannsynlighet for dette. Se Rt s. 752 (p\u00e5 kurs). Rt s. 801 \u2013 tre-fire m\u00e5neder akseptert ut fra den medisinske utvikling . Rt. 2014 s. 801 \u2013 tre-fire m\u00e5neder akseptert ut fra den medisinske utvikling.\")  \n\n 27  Minste inngreps prinsipp, \u00a7 3-3, 1. ledd nr. 1 Frivillig psykisk helsevern m\u00e5 v\u00e6re pr\u00f8vd, eller \u00e5penbart form\u00e5lsl\u00f8st \u00e5 pr\u00f8ve En side av forholdsmessighetsprinsippet; inngrepet skal ikke g\u00e5 lenger enn det som er n\u00f8dvendig Men kan v\u00e6re konkret fare Eller pasienten mangler samtykkekompetanse Rt s. 752: Sp\u00f8rsm\u00e5l om det var pr\u00f8vd Rt s. 1481: Oppfylt for lenge siden, OK   \n\n 29  Psykisk helsevernforskriften \u00a7 3. Materielle krav a) s\u00e5 langt det er mulig gi tilbud om enerom b) ha tilstrekkelige og oversiktlige fellesarealer c) ha lokaler som er egnet til fritidsaktiviteter og oppl\u00e6ringsform\u00e5l d) ha tilgang p\u00e5 egnede utearealer som skal v\u00e6re i rimelig n\u00e6rhet av institusjonen forts.  s\u00e5 langt det er mulig gi tilbud om enerom b) ha tilstrekkelige og oversiktlige fellesarealer c) ha lokaler som er egnet til fritidsaktiviteter og oppl\u00e6ringsform\u00e5l d) ha tilgang p\u00e5 egnede utearealer som skal v\u00e6re i rimelig n\u00e6rhet av institusjonen forts..\")  \n\n 31  Psykisk helsevernforskriften \u00a7 4. Krav til bemanning Personell med tilstrekkelig niv\u00e5 og bredde i kompetansen til at institusjonen til enhver tid kan tilby diagnostisk kompetanse og de mest sentrale anerkjente behandlingsformer for institusjonens pasientgruppe. Dette skal omfatte a) lege som er spesialist i psykiatri b) psykolog som er spesialist i klinisk psykologi c) kvalifisert personell med tilstrekkelig medisinsk-, psykolog- eller sykepleiefaglig kompetanse til at medisinsk eller psykologisk behandling og observasjon kan gjennomf\u00f8res forsvarlig.  lege som er spesialist i psykiatri b) psykolog som er spesialist i klinisk psykologi c) kvalifisert personell med tilstrekkelig medisinsk-, psykolog- eller sykepleiefaglig kompetanse til at medisinsk eller psykologisk behandling og observasjon kan gjennomf\u00f8res forsvarlig..\")  \n\n 33  Skj\u00f8nnsmessig helhetsvurdering forts. Hvis n\u00e6rliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse: Helhetsvurdering ogs\u00e5 da, men mindre vekt p\u00e5 hensynet til ham selv, Rt s (p\u00e5 kurs) Rt s. 807: Ikke spesielt inngripende tvang. Samlet sett tilsier hensynet til samfunnsvernet, men ogs\u00e5 hensynet til A selv, at han ikke utskrives fra tvungent psykisk helsevern n\u00e5  Rt. 2014 s. 807: Ikke spesielt inngripende tvang. Samlet sett tilsier hensynet til samfunnsvernet, men ogs\u00e5 hensynet til A selv, at han ikke utskrives fra tvungent psykisk helsevern n\u00e5.\")  \n\n 40  Tvangsmidler, \u00a7 4-8 Vilk\u00e5r: \u2013Uomgjengelig n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre ham/henne i \u00e5 skade seg selv eller andre, eller for \u00e5 avverge betydelig skade p\u00e5 bygninger, kl\u00e6r, inventar eller andre ting. N\u00f8drettslignende tilfeller. Ikke med behandlingsform\u00e5l. Og: \u2013Lempeligere midler har vist seg \u00e5 v\u00e6re \u00e5penbart forgjeves eller utilstrekkelige   \n\n 42  Tvangsbehandling, \u00a7 4-4, 1. ledd Vilk\u00e5r Klart i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis Ikke unders\u00f8kelse og behandling som inneb\u00e6rer et alvorlig inngrep, unntatt: \u2013Behandling med legemidler, registrert i Norge og i vanlige doser. M\u00e5 ha gunstig virkning som klart oppveier ulempene ved eventuelle bivirkninger. Viktig avveining. \u2013Tvangsern\u00e6ring ved alvorlig spiseforstyrrelse. Bare n\u00e5r strengt n\u00f8dvendig. M\u00e5 unders\u00f8kes av lege f\u00f8rst.(forts. neste bilde) .\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01cc05ac-730a-4127-acf5-289d86ca06ba"}
{"url": "https://sml.snl.no/innst%C3%B8ping", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00357-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:30Z", "text": "# innst\u00f8ping\n\nInnst\u00f8ping, teknikk som benyttes for \u00e5 st\u00f8tte vevsmateriale som er tatt ut for unders\u00f8kelse i mikroskop (histologisk unders\u00f8kelse). Vevsmaterialet kan for eksempel v\u00e6re en fast knute hentet fra brystet.\n\n## Metode\n\nVevsbiten omgis av flytende parafin eller annet stoff (for eksempel plast) som s\u00e5 gj\u00f8res fast. Innst\u00f8pningsmiddelet st\u00f8tter vevet under snittingen til mikroskopisk unders\u00f8kelse. Det dreier seg vanligvis om 5 \u03bc tykke snitt, det vil si 200 snitt per millimeter.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Roald, Borghild. (2016, 27. desember). Innst\u00f8ping. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/innst%C3%B8ping.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2693bd8-4061-4507-8f86-614226d28d78"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/det-dyreste-du-gjor-i-januar/61697130", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:13Z", "text": "\n\n# Det dyreste du gj\u00f8r i januar?\n\nBetaler du ikke regningene i januar? Det kan bli dyrt. Veldig dyrt.\n\n25\\. januar 2011 kl. 6.00\n\n  Kim Jansson  \n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nDet sies at januar er en t\u00f8ff m\u00e5ned for lommeboken. Kanskje ble kredittkortet dratt noen ganger for mye f\u00f8r jul, og n\u00e5 kommer regningene som skal betales.\n\nI tillegg er det mange som venter seg en heftig str\u00f8mregning som f\u00f8lge av h\u00f8ye str\u00f8mpriser og h\u00f8yt forbruk under fjor\u00e5rets siste m\u00e5neder.\n\nOm ikke dette var nok, har NRK sendt ut en liten konvolutt til landets tv-tittere med p\u00e5minnelse om at snart skal halv\u00e5rsbidraget til statskanalen betales.\n\n### Vinduskonvolutt-syken\n\nOm regningene gir deg hodepine, kan det v\u00e6re fristende \u00e5 ignorere dem. Inkassoselskapet Conecto kaller dette for \u00abvinduskonvolutt-syken\u00bb, et problem mange som sliter med \u00e5 betale regninger sikkert vil kjenne igjen.\n\nProblemet er ogs\u00e5 anerkjent blant en rekke psykologer. Professor i psykologi ved University of Cambrigde, Brendan Burchell, har kommet opp med uttrykket finansfobi, som han mener sv\u00e6rt mange mennesker lider av.\n\nI en rapport som ble publisert i 2008 antyder han at s\u00e5 mange som 20 prosent av britene har en negativ emosjonell orientering til sin egen \u00f8konomi. Av disse har 10 prosent en unnvikende atferd i \u00f8konomiske sammenhenger.\n\n### Kan bli dyrt\n\nAdministrerende direkt\u00f8r Raimond Pettersen i Bank2, sier han har forst\u00e5else for at mange velger \u00e5 ikke \u00e5pne regningene sine, men at det samtidig er sv\u00e6rt uheldig for den det gjelder.\n\n\u2013 At mange gruer seg til \u00e5 \u00e5pne regningene p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret er lett \u00e5 forst\u00e5, men \u00e5 la dem bli liggende kan fort bli veldig dyrt. Resultatet kan bli purregebyrer, inkassokrav, betalingsanmerkninger og skyh\u00f8ye strafferenter, sier Pettersen i en pressemelding.\n\nHan mener u\u00e5pnede regninger som regel er starten p\u00e5 personlige \u00f8konomiske kriser.\n\n\u2013 Regningene forsvinner ikke selv om man lar v\u00e6re \u00e5 \u00e5pne dem. Det skyldige bel\u00f8pet vil bare bli st\u00f8rre og st\u00f8rre etter hvert som det p\u00e5l\u00f8per strafferenter og gebyrer og i neste omgang blir det enda vanskeligere \u00e5 betale. Vi ser daglig eksempler p\u00e5 at dette har v\u00e6rt begynnelsen p\u00e5 alvorlige \u00f8konomiske problemer, sier Pettersen.\n\n**Her er et eksempel:** I begynnelsen av februar m\u00e5 du betale \u00e5rets f\u00f8rste kringkastingsavgift. Dersom du ikke betaler innen forfall m\u00e5 du betale 15 prosent tilleggsavgift av ubetalt avgift. Dersom du ikke betaler i det hele tatt, kan bel\u00f8pet tvangsinnkreves, noe som vil koste deg 860 kroner ekstra i saksomkostninger. Da blir halv\u00e5rsavgiften p\u00e5 1.238,76 kroner plutselig vanskeligere \u00e5 svelge.\n\n### Slik rydder du opp\n\nHvis regningene blir for store \u00e5 h\u00e5ndtere i januar, b\u00f8r du sette deg ned og f\u00e5 full oversikt over hva du egentlig skylder, presiserer forbruker\u00f8konom Christine Warloe fra Nordea.\n\n\n\n  \n\\- Det f\u00f8rste du m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 f\u00e5 oversikt over egen \u00f8konomi, hvor mye du skal betale, og hvor mye du ikke klarer \u00e5 dekke, sier Warloe til DinSide.\n\nKlarer du ikke betale regningene dine, m\u00e5 du selvf\u00f8lgelig ikke bare putte dem nederst i bunken og late som dem ikke er der.\n\n**- Ta kontakt med de aktuelle selskapene med en gang. De fleste er velvillige til \u00e5 finne en betalingsplan som er overkommelig, sier Warloe.**\n\nHun anbefaler \u00e5 ta kontakt s\u00e5 tidlig som mulig, gjerne i god tid f\u00f8r forfall. Det viser at du er ute etter \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 problemet.\n\n\\- Enhver bedrift er interessert i \u00e5 f\u00e5 inn pengene sine. De vil v\u00e6re mest tjent med \u00e5 f\u00e5 inn litt penger over sikt, enn \u00e5 ikke f\u00e5 inn noe i det hele tatt. Det kan i tilfelle bli en dyr prosess for dem, forklarer Warloe.\n\nN\u00e5r du har f\u00e5tt avklart en nedbetalingsplan, b\u00f8r du finne ut hvilke f\u00f8lger dette vil f\u00e5 for \u00f8konomien din fremover.\n\n\\- Sett opp et budsjett fremover for \u00e5 finne ut hvor du m\u00e5 kutte for \u00e5 klare \u00e5 betjene regningene dine fremover. Det er viktig \u00e5 komme p\u00e5 rett kj\u00f8l s\u00e5 fort som mulig.\n\n##### T\u00f8r du fortelle hvor mye du sl\u00f8ser?\n\n  \n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c98df4ed-cbbb-4e1e-af52-b62e9e7f0bf4"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Della_Robbia_Pottery", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:30Z", "text": "# Della Robbia Pottery\n\n\n\nVase, 1894-1906, Della Robbia Pottery V\\&A Museum no. CIRC.201-1961\n\n**Della Robbia Pottery** var et lite industriverksted for h\u00e5ndverkskunst i Birkenhead i England som ble grunnlagt av Harold Rathbone og Conrad Dressler, og har blitt betraktet som en del av den pre-rafaelittiske bevegelsen og ikke minst den engelske Arts and Crafts-bevegelsen p\u00e5 siste halvdel av 1800-tallet.^(\\[1\\])\n\nRathbone hadde v\u00e6rt en elev av maleren Ford Madox Brown som hadde v\u00e6rt en av grunnleggerne til Arts and Crafts-bevegelsen.^(\\[2\\]\\[3\\]) Dressler var en billedhugger og en oppfinner av en type t\u00f8rkeovn. Problemet for verkstedet var at Rathbone var ingen forretningsmann slik Dressler forlot virksomheten etter tre \u00e5r. Virksomheten varte fram til 1906 da det ble nedlagt.^(\\[4\\]\\[5\\])\n\nFirmaet spesialiserte seg p\u00e5 keramiske fliser, steint\u00f8y; leirvarer, og spesielt plaketter med motiver i relieff inspirert av den florentinske billedhuggeren Luca della Robbia og hans familie, derav firmaets navn. De brukte lokal red leire fra Moreton, Merseyside, og keramikken hadde en skinnende blyglasur og ble ofte brukt som m\u00f8nster med sammenflettede planter typisk av art nouveau sammen heraldiske og islamske motiver.^(\\[1\\])\n\nDella Robbia Potterys merke var vanligvis h\u00e5ndskrevet p\u00e5 undersiden og ofte initialene til formgiveren, og noen ganger ogs\u00e5 en dato. Eksempler p\u00e5 signaturer kan v\u00e6re:\n\n  - 'C' for Charles Collis\n  - 'C.A.W.' for Cassandia Annie Walker\n  - 'C.M.' for Carlo Manzoni (1855\u20131910)\n  - 'L.W.' for Liza Wilkins\n  - 'R.B' for Ruth Bare\n\nEt uvanlig h\u00e5ndskrevet merke har navnet 'Salopian', som \u00f8yensynlig er en referanse til firmaet Salopian Art Pottery som ble forhandlet av Benthall Pottery, i Benthall, Shropshire. De to firmaene produserte tilsvarende polykrome sgraffito-stykker og det var \u00f8yensynlig en forbindelse mellom dem.\n\nProduktene fra Della Robbia Pottery ble solgt av Liberty & Co. Den st\u00f8rste samlingen av Della Robbia-keramikk kan bli sett kunstgalleriet Williamson Art Gallery i Birkenhead.^(\\[2\\]) Noe er ogs\u00e5 ved Standen (i n\u00e6rheten av East Grinstead) som er eid av National Trust.\n\n1.  **^** a b \u00abDella Robbia Pottery, Birkenhead 1894-1906\u00bb, *Rathbonestudio*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dd72943-c39a-42c9-9ce8-05e9a17b7cee"}
{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/advarer-mot-stillehavsostersen-1.13024226", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:22Z", "text": "# Sylskarp \u00f8sters i badesonen\n\nV\u00e6r forsiktig p\u00e5 stranda i sommer. Stillehavs\u00f8stersen sprer seg i rekordfart, og kan gi deg store kutt i foten om du tr\u00e5kker p\u00e5 skjellene.\n\n\n\nBenedicte Goa Ludvigsen Journalist\n\nKristine Sterud Journalist\n\n\u2013 Det er et problem hvis du tr\u00e5kker p\u00e5 en stillehavs\u00f8sters. Den kutter deg enkelt inn i foten, sier marinbiolog Anders Jelmert ved Havforskningsinsituttet i Fl\u00f8devigen i Arendal.\n\nBadesesongen er i gang langs S\u00f8rlandskysten, og mange drar til lune viker og lange sandstrender for sommerbading.\n\n**Men det er nettopp i de lune og rolige vikene at stillehavs\u00f8stersen trives best.**\n\n\n\n## Liker ikke b\u00f8lger\n\n\u2013 Den foretrekker grunne bukter. Det er jo steder folk ofte vil bade, og s\u00e6rlig de med sm\u00e5 barn, sier Jelmert.\n\nDa m\u00e5 man se opp for stillehavs\u00f8stersen. Men Jelmert har et r\u00e5d for \u00e5 unng\u00e5 den.\n\n**Det er nemlig slik at stillehavs\u00f8stersen ikke er veldig glad i mye b\u00f8lger eller kraftig str\u00f8m.**\n\n\u2013 \u00c5 bade p\u00e5 strendene som vender mot \u00e5pen sj\u00f8, s\u00e5 vil du v\u00e6re forholdsvis trygg for \u00e5 unng\u00e5 \u00f8stersen.\n\n## Spredd seg i rekordfart\n\nStillehavs\u00f8stersen har spredd seg med eksplosiv fart de siste to-tre \u00e5rene, og finnes n\u00e5 langs hele kysten i S\u00f8r-Norge og opp til Nord-M\u00f8re.\n\n**Ved Tromlingene i Aust-Agder, \u00f8kte bestanden av stillehavs\u00f8sters fra mellom 2000 og 4000 til mellom 80.000 og 200.000 p\u00e5 bare ett \u00e5r.**\n\nI Krager\u00f8-skj\u00e6rg\u00e5rden er den mest utbredt, men ogs\u00e5 i Aust-Agder forekommer den mye.\n\n\n\n\u2013 Det er noe lavere tetthet vestover. Men den er i spredning, s\u00e5 vi regner egentlig med at den vil f\u00e5 st\u00f8rre tettheter ogs\u00e5 i Vest-Agder etterhvert, sier Jelmert.\n\n## Spis den\\!\n\nForel\u00f8pig finnes det ingen oversikt eller kart som viser hvor stillehavs\u00f8stersen har etablert seg, men i f\u00f8lge havforsker Anders Jelmert er det noe de vil fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass etterhvert.\n\nSkulle man komme over et sted med mye stillehavs\u00f8sters, er det kanskje en liten tr\u00f8st at de regnes som en delikatesse \u00e5 spise.\n\n\u2013 Den er en veldig god matressurs, sier Jelmert og anbefaler \u00e5 sjekke bl\u00e5skjellvarselet der du finner stillehavs\u00f8stersene.\n\n**Er bl\u00e5skjellvarselet for omr\u00e5det greit vil det ogs\u00e5 v\u00e6re trygt \u00e5 spise \u00f8stersene.**\n\n**\u2013 Da gj\u00f8r man god nytte, og kan samtidig skaffe seg god mat.**\n\n\n\n Publisert  04.07.2016, kl. 05.19\n\n### Stillehavs\u00f8sters\n\n\n\n  - Kan feste seg til nesten enhver form for underlag eks fjell, stein og skjell. Finnes ofte p\u00e5 sand-/mudderbunn, festet til en liten stein eller et bl\u00e5skjell.\n\n  - Er ved norskekysten funnet fra normal vannstand og ned til 1 meters dyp, men forekommer ned til 4-5 meters dyp.\n\n  - Trenger opp mot 18 grader i havet i 4 til 8 uker for \u00e5 gyte.\n\nKilde: Store norske leksikon / Milj\u00f8direktoratet\n\n### Fremmede arter\n\n\n\n## Gj\u00f8r et milj\u00f8problem om til en ressurs\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e5a59f6-926e-41e8-bfb9-1dd914e0aadc"}
{"url": "http://www.flixfilmer.no/nytt-pa-netflix-uke-10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:52Z", "text": "# Nytt p\u00e5 Netflix (Uke 10)\n\n**Date:** 09/03/2015 | Ingen kommentarer\n\nHver uke gir Flixfilmer deg en oversikt over de nyeste titlene p\u00e5 Netflix for uken f\u00f8r. I forrige uke kom det 50 nye filmer og serier til streamingtjenesten Netflix. Se blant annet filmene Iron Man 2, Season of the Witch og Spy Game, eller serier som Unbreakable Kimmy Schmidt og Sleepy Hollow.\n\nFlixfilmer gir deg en oversikt over de nyeste filmene og seriene p\u00e5 Netflix. Netflix utvider hele tiden utvalget sitt og hver dag tilf\u00f8yes det nye titler til streamingtjenesten. P\u00e5 Flixfilmer kan du ogs\u00e5 finne nyheter om kommende filmer og tv-serier p\u00e5 Netflix Norge.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2ba2ebf-d369-4a0b-86b6-536ad530426c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Jente-skadet-i-skoletime---mor-krever-185000-233585b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:49:27Z", "text": "# Jente skadet i skoletime \\\u2013 mor krever 185.000\n\nOppdatert: 12.okt.2011 15:56\n\nPublisert: 14.jan.2010 17:20\n\n  \nEn mor krever 185.505 kroner i erstatning fra Naustdal kommune etter at datteren ble skadet i en gymtime i fjor h\u00f8st.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMoren krever 185.505 kroner for utgifter til legebes\u00f8k, sykehus og behandlinger hos kiropraktor og fysioterapeut, samt tapte inntekter, melder avisen Firda.\n\nJenta ble fraktet til sykehus etter at hun fikk en skade under en gymnastikk\u00f8ving ved Naustdal barne\u2014 og ungdomsskule i september i fjor. Moren mener at \u00f8vingen, som skal ha foreg\u00e5tt uten n\u00f8dvendig tilsyn og instruksjon under utf\u00f8ringen, fremst\u00e5r som uaktsom.\n\nMoren tar n\u00e5 saken til retten fordi Naustdal kommune ikke har svart p\u00e5 det f\u00f8rste kravet om erstatning p\u00e5 138.000 kroner som ble sendt til kommunen i slutten av oktober. Kommunen har ikke tatt standpunkt til ansvarssp\u00f8rsm\u00e5let, men skal ha vist til sitt forsikringsselskap.\n\nDet er enn\u00e5 ikke avklart om jenta, som var hjemmev\u00e6rende i to m\u00e5neder etter skaden, vil f\u00e5 varige m\u00e9n av skaden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dc128d5-756f-4494-8796-530e313be0fb"}
{"url": "https://fryvil.com/2014/02/17/seminar-32-me-barn-dr-nigel-speight-28-jan-2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:53Z", "text": " ME-foreldrene \n\nSammen er vi b\u00e5de klokere og sterkere\\!\n\n\n## Seminar 32: ME & barn, dr Nigel Speight 28. jan\u00a02014\n\nPostet den 17. februar 2014 by gansem \n\n*Wetenschap voor Pati\u00ebnten (Vitenskap til pasienter)  \n*Vi har oversatt utskrifter av dr Speight sine intervjuer med den nederlandske ME-foreningen, med tillatelse:\n\n**Hva er hovedkarakteristikkene ved ME hos barn?**\n\nEn av de viktigste tingene er at dette er veldig tydelig. Jeg mener at det \u00e5 v\u00e6re vitne til ME hos barn er et av de mest overbevisende bevis for at ME er en fysisk prosess. For du ser et kjernesunt, lykkelig barn i en sunn familie blir rammet helt plutselig. Det er det som gj\u00f8r at jeg ser det som en fysisk sykdom, og det hjelper oss \u00e5 argumentere imot det psykiatriske synet p\u00e5 denne sykdommen, som har gjort s\u00e5 mye skade s\u00e5 lenge. Det andre poenget er at antallet andre sykdommer som ligner p\u00e5 ME hos barn er veldig lavt og differensialdiagnosen er veldig lett. S\u00e5 det er ikke s\u00e5 vanskelig som hos voksne \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at barnet har ME.\n\n**Er det undergrupper av ME hos barn?**\n\nHovedsaklig kan barn med ME deles inn i grupper etter alvorlighetsgrad. De med mild ME har redusert aktivitetsniv\u00e5 med mellom 70 og 90 % av det normale. De med moderat ME har fra 40 til 70 % av det normale, og de med alvorlig ME er nede p\u00e5 10-40 % av det normale. Og s\u00e5 har vi dem med veldig alvorlig ME som er sengeliggende i lange perioder, og det er de som har under 10 % av normalt aktivitetsniv\u00e5.\n\n**Er det ulik behandling for de ulike gruppene?**\n\nDet grunnleggende prinsippet for behandling av ME er likt for alle gruppene. At du pr\u00f8ver \u00e5 ikke gj\u00f8re dem verre og at du st\u00f8tter dem og beskytter dem og pr\u00f8ver \u00e5 behandle symptomene. Og at du ikke lar dem gj\u00f8re for mye. Men noen mennesker tror p\u00e5 p\u00e5virkning som gradert trening og kognitiv adferdsterapi. Grunnlaget for dette kommer bare fra mennesker med mild til moderat ME og som er oppeg\u00e5ende. At de kan g\u00e5 til legen og f\u00e5 hjelp. Det er ingen bevis for at disse mestringsteknikkene kan brukes p\u00e5 den gruppen med alvorlig grad av ME.\n\n**Hva b\u00f8r barnelegene passe p\u00e5?**\nN\u00e5r du har et tilfelle av pediatrisk ME er det mange ting du m\u00e5 passe p\u00e5. For eksempel er det innflytelsen storfamilien har. Det er veldig, veldig viktig at pasienter med ME f\u00f8ler seg trodd av sine n\u00e6rmeste og kj\u00e6reste. Og ganske ofte er det et familiemedlim, noen ganger litt perifer, separert, eksmann, en tante som bor milevis unna \u2013 ofte en semi-profesjonell \u2013 som har sterke meninger. Og disse menneskene kan underminere familiens tro p\u00e5 barnet og kan v\u00e6re sv\u00e6rt \u00f8deleggende. Og jeg tror det kan v\u00e6re viktig for barnelegen \u00e5 oppdage disse problemene og kanskje snakke om dem ved \u00e5 tilby seg \u00e5 ta kontakt med medlemmer av storfamilien som ikke tror p\u00e5 barnet.\n\n**Hvilke tester b\u00f8r barneleger ta av barnet?**\n\nN\u00e5r en barnelege f\u00f8rst ser en ny pasient med ME, b\u00f8r han ta en hel masse tester som kan ekskludere alle vanlige og sjeldne sykdommer og tilstander som kan ligne p\u00e5 ME. I tillegg, hvis de f\u00f8lger barnet over flere \u00e5r, b\u00f8r de ta de samme testene om igjen etter to\u2013tre \u00e5r. For barn kan utvikle andre sykdommer eller tilstander i tillegg til ME, og \u00e5 f\u00f8lge opp dette er viktig i tilfelle du har satt feil diagnose. Men kliniske vurderinger viktigere enn en hel masse tester ved denne tilstanden.\n\nKortlenke til denne siden:\u00a0http://wp.me/p3VLNe-ei\n\n*Det er lov \u00e5 dele alle transkripsjoner fra prosjektet Wetenschap voor Pati\u00ebnten (Vitenskap til pasienter), s\u00e5 lenge man tydelig oppgir ME/cvs Vereniging,\u00a0*www.me-cvsvereniging.nl*\u00a0som kilde.*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e48cee00-abb5-452d-ac75-de3b1486af11"}
{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2009/08/loppemarked-i-drammen-i-helgen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:00Z", "text": "  \n    \n\n## fredag 28. august 2009\n\n### Loppemarked i Drammen i helgen\n\nLoppemarked i Konnerudhallen, l\u00f8r kl 10-16 og s\u00f8n 11-15. Les mer her.  \n  \nVi tipser i samme omgang om butikken \"Fru Bruuns\" som ligger i Albumsgate 6 i Drammen. De f\u00f8rer blant annet Anouska, Bloomingville, Madam Stoltz mf.  \n  \n\n  \n\n  \nBilde fra butikken har vi l\u00e5nt av Erikas sm\u00e5 gleder, som har blogget om et bes\u00f8k her.\n\n    \n\n \n  - Chanettes hvite sky\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a59d005-cdae-4f1f-8bd2-d5a73e4628b1"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Snart-klart-for-narkosak-i-Bolivia-249706b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:29:36Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Hilde Moi (Arkivfoto) \n\nNorge og verden\n\n# Snart klart for narkosak i Bolivia\n\nKvinnen fra Lillesand som er siktet for fors\u00f8k p\u00e5 narkotikasmugling i Bolivia f\u00e5r snart pr\u00f8vd saken i rettssystemet.\n\nVegard Nekstad\n\nOppdatert: 02.mar.2009 13:03\n\nPublisert: 01.mar.2009 23:52\n\n**BOLIVIA:** Etter planen skulle saken opprinnelig opp for retten i februar, men slik gikk det ikke. S\u00f8ndag kveld meldte NRK at rettssaken mot kvinnen skal opp for retten i l\u00f8pet av tre m\u00e5neder. Noen endelig dato er s\u00e5 langt ikke satt.\n\nStatsadvokaten som har ansvaret for saken sier til kanalen at saken skal ha forgreininger til flere land, de fleste i S\u00f8r-Amerika. Flere andre personer skal ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5grepet og fengslet i saken som politiet mener omhandler et st\u00f8rre narkotikanettverk.\n\nStrafferammen for forbrytelsen kvinnen fra Lillesand er siktet for er p\u00e5 6 \u2014 30 \u00e5r i fengsel.\n\nF\u00e6drelandsvennen har tidligere skrevet at kvinnen har byttet fengsel. If\u00f8lge NRK skal \u00e5rsaken til dette v\u00e6re at kvinnen skal ha blitt truet av de andre kvinnene hun reiste sammen med.\n\nSoningsforholdene skal v\u00e6re langt bedre i det nye fengselet 19-\u00e5ringen soner i. Blant annet f\u00e5r hun n\u00e5 forlate fengselet for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 restaurant, skrev F\u00e6drelandsvennen i starten av februar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03bcfc33-4b39-4a1f-a6ed-c0c9685c1cd8"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article475350.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:06:37Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Synn\u00f8ve Svab\u00f8 tilbake for fullt\n\n## Deilig \u00e5 kaste kl\u00e6rne\n\n### Selv om Synn\u00f8ve Svab\u00f8 g\u00e5r inn i sin mest hektiske sesong som programleder i \u00abReiseradioen\u00bb, tar hun seg likevel tid til \u00e5 prise sommeren.\n\n\n\nSOMMERJENTA: Sommeren er herlig, syes Synn\u00f8ve. Blomstene spirer og livet er godt. \u00a9 Foto: Scanpix\n\nPublisert 24.6.09\n\n\n\n#### Svab\u00f8 ber om unnskyldning\n\nKnut Henning Adamsen\n\n\n\n#### Har sluttet \u00e5 blotte rumpa\n\nPhilip Reiler\n\n\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nToril Haugen\n\nSynn\u00f8ve Svab\u00f8 (40) ligger ikke akkurat p\u00e5 latsiden om dagen.\n\n#### Vekk med vinterkl\u00e6rne\n\nMed barn, mann og mye reising skal det bli godt \u00e5 f\u00e5 tatt seg en real sommerferie. Men f\u00f8rst skal den popul\u00e6re programlederen gjennomf\u00f8re \u00e5tte sendinger p\u00e5 reiseradioen p\u00e5 P1.\n\n**- Jeg ser frem til at det blir full sommer. Det er godt \u00e5 f\u00e5 av seg de f\u00e6le, tunge vinterkl\u00e6rne. Alle blir gladere og har det bedre med seg selv. Blomstene spirer og livet er godt, forteller Synn\u00f8ve til Her og N\u00e5.**\n\n\n\n \nSynn\u00f8ve elsker feminine, lette sommerkjoler. \u00a9 Foto: Scanpix\n\n\n\n#### Ti kule kaffebarer i ti storbyer\n\nMaria Aarli-Gr\u00f8ndalen\n\n#### L\u00e6r av italienerinnene\n\n\\- Vi jenter kan godt bli mer feminine og f\u00e5 p\u00e5 oss noen fine kjoler i sommervarmen. Selv har jeg et skap fullt av sommerkjoler som jeg skal passe p\u00e5 \u00e5 bruke mer.\n\n**- P\u00e5 noen omr\u00e5der kan vi l\u00e6re litt av hvordan pikene i Italia kler seg, og da mener jeg ikke de damene som Silvio Berlusconi omgir seg med. De er nemlig litt for lettkledde, smiler Synn\u00f8ve.**\n\n#### Krepsefest\n\nFor den allsidige programlederen blir det sommerferie i b\u00e5de Norge og Sverige. Det blir en tur til svigerfamilien i Haugesund og en tur til Grebbestad i Sverige.\n\n**- Da blir det svaberg, sj\u00f8kreps og ikke minst masse Chablis\\! R\u00f8per Synn\u00f8ve, som \u00e5penbart har kommet raskt til hektene etter den voldsomme Grand Prix-kritikken hun ble utsatt for.**\n\n#### Mening med alt\n\nDen standhaftige mediepersonligheten tror nemlig det er en mening med alt som skjer, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder Grand Prix-kritikk.\n\n**- Herren gir og herren tar. Etter all st\u00e5heien tok jeg en Kiel-tur og kom over en Versace-butikk som skulle legges ned. Der fant jeg en ekte Versace-kjole som jeg fikk kj\u00f8pe for 300 kroner.**\n\n\\- S\u00e5 aldri s\u00e5 galt at det ikke er godt for noe, str\u00e5ler Synn\u00f8ve forn\u00f8yd.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n\n\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\nPer Ingar Nilsen\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\nChristin Lund\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e04577a-8a82-4013-8a58-b1be8d472555"}
{"url": "http://no.harrypotter.wikia.com/wiki/Rumpeldunk_i_Australia_og_New_Zealand", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:51Z", "text": "# Rumpeldunk i Australia og New Zealand\n\nDet var ikke f\u00f8r s\u00e5 sent som p\u00e5 1600-tallet at rumpeldunk ble f\u00f8rt til New Zealand, etter at noen europeiske urtologer var p\u00e5 bes\u00f8k der i s\u00f8k etter magiske planter og sopper. I f\u00f8lge rykter som har svirret skal disse etter en lang arbeidsdag avsluttet med rumpeldunk. Godt og vel et hundre \u00e5r senere ble rumpeldunk ogs\u00e5 f\u00f8rt til Australia, et land hvor rumpeldunkbaner lettere kunne la seg ordne, fordi landet har mange \u00f8demarker.\n\n## LageneRediger\n\nLagene som er hjemmeh\u00f8rende i Australia har alltid gitt stor interesse til europeiske tilskuere med hurtighet s\u00e5 vel som underholdning. Moutohora Macaws fra New Zealand, Thundelarra Thunderers og Woollongong Warriors er de beste lagene i Oseania, noe de har v\u00e6rt i nesten hundre \u00e5r.\n\n  - Det Australske landslag i rumpeldunk\n\n  \n\nHenta fr\u00e5 \u00abhttp://no.harrypotter.wikia.com/wiki/Rumpeldunk\\_i\\_Australia\\_og\\_New\\_Zealand?oldid=25404\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ced4d4f-5b79-40e8-9e75-63421caaf127"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skoleboeker/Smaaskolen/Skriveverk-3A2/I9788202142032", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:53:02Z", "text": "### Forlagets omtale:\nI Skriveverk 3 skal elevene \u00f8ve ord og enkelte korte setninger med sammenhengende skrift. Mot slutten av boka tar man bort hjelpelinjene slik at elevene f\u00e5r \u00f8ve seg i \u00e5 skrive p\u00e5 enkeltlinjer. Skrivelinjene har god linjeavstand. Ulike sm\u00e5 oppgaver krydrer skrivetreningen. I Skriveverk 3 skal elevene \u00f8ve ord og enkelte korte setninger med sammenhengende skrift. Mot slutten av boka tar man bort hjelpelinjene slik at elevene f\u00e5r \u00f8ve seg i \u00e5 skrive p\u00e5 enkeltlinjer. Skrivelinjene har god linjeavstand. Ulike sm\u00e5 oppgaver krydrer skrivetreningen.  Forlagets omtale Forlagets I Skriveverk 3 skal elevene \u00f8ve ord og enkelte korte setninger med sammenhengende skrift. Mot slutten av boka tar man bort hjelpelinjene slik at elevene f\u00e5r \u00f8ve seg i \u00e5 skrive p\u00e5 enkeltlinjer. Skrivelinjene har god linjeavstand. Ulike sm\u00e5 oppgaver krydrer skrivetreningen. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bbdfda8-04f2-4c37-a055-577e7daa2269"}
{"url": "http://nymusikkhverdag.blogg.no/festivalslipp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:47Z", "text": "### FESTIVALSLIPP: SUMMER CAMP ERSTATTER CHAIRLIFT P\u010a PSTEREO.\n\n**Chairlift m\u010btte dessverre kansellere \u010brets Pstereo, men fortvil ei, den britiske duoen Summer Camp stepper inn.**\n\n****\n\n**Jepp, Chairlift m\u010btte dessverre droppe \u010brets Pstereo.** Heldigvis kommer britiske Summer Camp inn for \u010b sette plaster p\u010b s\u010bret. Jeg fikk med meg bandet p\u010b \u010brets Hovefestival og kan trygt si at Pstereo-publikumet har noe \u010b glede seg til. Hvis du trenger en liten informasjonsboble om Summer Camp kan du lese kursiv-teksten under fra Pstereo og bli gira. Pstereo 2012 foreg\u010br p\u010b Marinen i Trondheim 17. og 18. august**.**\n\n**Hva Pstereo sier om Summer Camp:***  \nUK-duoen m\u011dtes et sted mellom sekstitallets jentegrupper og \u010bttitallets synthpop, og drar oppmerksomheten din til f\u011dlelsen av den f\u011drste jenta / gutten du var forelska i, og hvordan det var \u010b bli dumpa og ikke f\u010b det til \u010b funke i det hele tatt - samtidig som sola bryter gjennom skylaget og f\u010br deg til \u010b glemme hele greia. Elizabeth Sankey og Jeremy Warnsley, i fellesskap n\u010b bedre kjent som Summer Camp, fant sammen ganske tilfeldig en regntung helg et sted i England h\u011dsten 2009, og f\u011dr de selv visste ordet av det hadde de kickstartet sin egen karriere ved \u010b spille inn Flamingo-l\u010bta \"I've Only Got Eyes For You\", som skapte bloggbuzz allerede timer etter at den var lagt ut p\u010b myspace. Da Summer Camp til slutt gikk s\u010b langt som \u010b legge ut en egenskrevet l\u010bt, v\u010bknet flere enn bare hipsterbloggerne - The Guardian skrev \"Summer Camp are going to be a big deal over the next few months\" - og ballet var i gang.*\n\n  - 10.07.2012 kl.11:45 i Festivalslipp\n### FESTIVALSLIPP: FIRST AID KIT OG JEFF THE BROTHERHOOD FULLF\u011cRER PSTEREO 2012 SITT PROGRAM.\n\n**Pstereo er fullbooka, sjekk ut Jeff The Brotherhood, First Aid Kit og den fulle oversikten over hvem som skal spille.**\n\n  \n**Foto:** *Jeff The Brotherhood.*****\n\n**Pstereo sitt program er n\u010b komplett.** De siste tilleggene er First Aid Kit, en duo som i \u010br ga ut en av de fineste skivene fra Sverige vi har f\u010btt p\u010b en stund. Jeff The Brotherhood fra Nashville skal ogs\u010b spille i Trondheim i \u010br, et band jeg har digget helt siden f\u011drste gang jeg h\u011drte Heavy Days skiva deres. N\u010b er alts\u010b programmet til Pstereo helt ferdig, sjekk ut den fulle oversikten her hos meg, rett under Jeff The Brotherhood og First Aid Kit videoene.\n\n**To grunner til \u010b digge Jeff The Brotherhood:**\n\n**To grunner til \u010b digge First Aid Kit:**\n\n# **Pstereo - Festivalprogram:**\n\n**Fredag 17. August:****\n\n**Elvescenen**  \n*Kaizers Orchestra*  \n*Den Svenska Bj\u00f6rnstammen (S)*  \n*Jonas Alaska*  \n  \n**Kanonscenen**  \n*Kylesa (US)*  \n*Big K.R.I.T (US)*  \n*Avi Buffalo (US)*  \n*Highasakite*  \n  \n**Basstionen**  \n*Rustie (UK)*  \n*Mikhael Paskalev*  \n*Driver Drive Faster (UK)*  \n*Sameblod (S)*  \n  \n**TEMPOcamp**  \n*Eye of Horus*  \n*Blomst*  \n*Amish 82*  \n  \n**L\u011drdag 18. August**:  \n  \n### FESTIVALSLIPP: CHAIRLIFT, SPIRITUALIZED OG GRANDADDY TIL PSTEREO.\n\n**Grandaddy, Spiritualized og Chairlift er alle klare til Pstereo 2012.**\n\n**  \n*Foto:*** *Grandaddy.*\n\n**Tre nye band er klare til \u010brets Pstereo i Trondheim.** *Spiritualized* er aktuell med den nye skiva *Sweet Heart Sweet Light*, som mange regner som deres beste siden *Ladies and Gentlemen We Are Floating In Space*. I August kan du alts\u010b se dem p\u010b Marinen i Trondheim. Ogs\u010b klar til festivalen er synthpop-nykommer Chairlift, som er aktuell med albumet *Something* fra Januar.\n\n**Som om det ikke var nok godsaker s\u010b kommer selveste Grandaddy p\u010b bes\u011dk.** Etter seks \u010brs frav\u0109r, er all indiepops favorittbestefar Grandaddy tilbake i manesjen, og Pstereo tilbyr californiabandets tjue\u010brsjubileum eksklusivt i festival-Norge.\n\n**Pstereo 2012 foreg\u010br p\u010b Marinen i Trondheim 17. og 18. august.**\n\n  - 27.04.2012 kl.12:38 i Festivalslipp\n### FESTIVALSLIPP: TEAM ME TIL ROSKILDE 2012\\!\n\n**Bandet jeg har f\u010btt \u0109ren av \u010b slippe for Roskilde festivalen er det herlige pop-orkesteret Team Me\\!**\n\n  \n****\n\n**N\u010br jeg fikk en mail med sp\u011drsm\u010bl om jeg ville slippe et norsk band til \u010brets Roskilde Festival var det \u010bpenbart hva jeg kom til \u010b svare.** Selvf\u011dlgelig ville jeg det. Bandet jeg fikk \u0109ren av \u010b bekrefte til \u010brets Roskilde Festival var alts\u010b Team Me, et band jeg t\u011dr p\u010bst\u010b er landets mest fremadstormende band de siste \u010brene.\n\n**Jeg husker fremdeles f\u011drste gang jeg s\u010b dem live,** lenge f\u011dr de i det hele tatt hadde begynt \u010b spille inn det fantastiske debutalbumet To The Treetops\\!. Stor spilleglede var et av n\u011dkkelordene da, noe som p\u010b ingen m\u010bte har forandret seg med tiden.Team Me er et av de banda som lager indie-rock som er akkurat storslagen nok til \u010b kunne fylle stadion-formatet, samtidig som det er s\u010brt og personlig nok til \u010b treffe hjertet til enkeltmenneske ogs\u010b. Det er en glede \u010b si at Team Me skal ta med seg b\u010bde indianerfj\u0109ra og de store l\u010btene sine til Roskilde 2012\\!\n\n  - 27.03.2012 kl.12:03 i Festivalslipp\n### FESTIVALSLIPP: \u010aTTE NYE NAVN TIL VOLUMFESTIVALEN.\n\n**Bygderap, hardrock-bonanza og St. Hansfest p\u010b Volumfestivalen.**\n\n  \n  \n**Volumfestivalen i Elverum arrangeres for sjuende gang 20.-24. juni 2012 og rommer b\u010bde musikk, film, kunst, litteratur og scenekunst.** N\u010b er \u010btte nye navn klare til festivalen, i kjent stil er det stor bredde sjangermessig ogs\u010b i dette slippet. Tidligere har b\u010bde Eye Emma Jedi, Twin Pines Mall og Pirate Love blitt annonsert. Volumfestivalen lover ogs\u010b at det ligger noen ess og damer blant de fem-seks artistene som gjenst\u010br \u010b slippe til \u010brets musikkprogram. Hovedslippet for resten av programmet blir i midten av april. Alt p\u010b festivalprogrammet har en tilknytning til Hedmark.\n\n**Event for Volumfestivalen:** https://www.facebook.com/events/358573510831159/\n\n**Her er de nye navnene:** *Dunderbeist // Hedvig Mollestad Trio // Levi Henriksen & Thomas M\u010brud med Bra Landsens Folk // Billie Van // Call:Vega // Hollow // Sol\u011dr // Bullet Proof* **\n\n*- Vi er glade for \u010b presentere to av landets sterkeste live acts i sine sjangre: det sjuhodede metalltrollet Dunderbeist, som i v\u010br er klare for internasjonal lansering, og jazzrock-trioen til gitarfyrverkeriet Hedvig Mollestad. Samtidig gleder vi oss til \u010b \u011dnske Billie Van velkommen tilbake til Elverum. Denne gangen inntar hun f\u011drersetet selv, mens de mer kjente bandkompisene Jonas Alaska og Michael Paskalev bes\u011drger akkompagnement fra baksetet.  \n**- Bookingsjef \u011cyvind Torp.***\n\n  - 21.03.2012 kl.16:26 i Festivalslipp\n### FESTIVALSLIPP: MEW GJ\u011cR SIN ENESTE FESTIVALJOBB I NORGE P\u010a PSTEREO.\n\n**Mew til Pstereo2012\\!**\n\n\u00a0  \n****\n**Soundtracket til en million forskjellige ungdoms\u010br.** Kanskje det s\u010breste, t\u011dffeste og mest inderlige radiostasjonene har f\u010btt lov til \u010b kringkaste p\u010b totusentallet. Skandinavias st\u011drste indieband noensinne og verdens eneste indie-stadionband. Danske Mew kommer med et nytt, sv\u0109rt etterlengtet album i 2012, og Pstereo, som eneste festival i Norge, kan n\u010b starte nedtellingen til \u010b f\u010b magiske stykker musikk som Am I Wry? No, Repeaterbeater, 156, Special og Comforting Sounds slengt ut i den m\u011drke nattehimmelen over Marinen i august\\!  \n  \n**- Mew kombinerer et sterkt visuelt utrykk med Skandinavias r\u010beste l\u010btkakatalog, som i kveldsm\u011drket p\u010b Marinen i samspill rett og slett kommer til \u010b bli en majestetisk aff\u0109re, jubler Kim Aasli, bookingansvarlig i Pstereo.**  \n  \n**Jonas Bjerre, Bo Madsen, Silas Utke Graae J\u011drgensen og Johan Wohlert m\u011dttes allerede i syvende klasse p\u010b barneskolen, og dannet bandet Mew i 1995.** Hardt arbeid gjennom mange \u010br, via platene A Triumph For Man og Half The World Is Watching Man, radiohiten Am I Wry? No og intensiv turn\u00e9virksomhet, f\u011drte til slutt fram til en internasjonal platekontrakt med Epic/Sony i starten av det nye tusen\u010bret, og i 2003 entret Mew verdens kollektive bevissthet med Frengers. Store hits som 156 og Comforting Sounds definerte bandets indie-poprock-sound for et internasjonalt publikum, med Jonas Bjerres lyse stemme som signatur. Stort platesalg og fantastiske anmeldelser i flere av verdens viktigste markeder sendte Mew opp i stjerneligaen p\u010b kort tid og Skandinavias f\u011drste, store indie-stadionband var f\u011ddt.  \n  \n**Forventningene f\u011dr oppf\u011dlgeren And The Glass Handed Kites var mildt sagt store,** og f\u010b, om noen, ble skuffet. Apocalypso, Special, Why Are You Looking Grave og The Zookeeper's Boy er noen av l\u010btene fra plata som har blitt st\u010bende igjen i skandinavisk musikkhistorie med gullskrift, og bandet fikk bel\u011dnning i form av n\u0109r sagt samtlige verdens klubber og festivaler p\u010b sine kn\u0109r for \u010b signere bandet, stort platesalg og fire priser ved Danish Music Awards. Det gikk fire \u010br og to re-utgivelser f\u011dr Mew meldte seg igjen men med No More Stories Are Told Today, I'm Sorry They Washed Away // No More Stories, The World Is Grey, I'm Tired, Let's Wash Away satte de b\u010bde standarden for lengde p\u010b platetitler samt personlig rekord i platesalg, til tross for at dette albumet tok en mer alternativ vending enn tidligere utgivelser.  \n  \n**Siden da har Mew ligget litt lavere i terrenget;** de slapp samleren Eggs Are Funny i 2010 og Jonas Bjerre har blant annet fokusert p\u010b bandet Apparitjik (sammen med A-has Magne Furuholmen) men 9. februar ble det julekveld, nytt\u010brsaften og bursdag p\u010b en gang hos alle verdens Frengers, n\u010br Jonas, Bo og Silas kunngjorde at de var i gang med ny plate.  \n  \n**Og n\u010b bekreftes bandet til sin eneste festivaljobb i Norge p\u010b Pstereo i Trondheim. Hurra\\!**\n\n  - 29.02.2012 kl.09:52 i Festivalslipp\n### FESTIVALSLIPP: VOLUMFESTIVALEN SMELLER TIL MED FINE NAVN.\n\n**Fine og varierte navn til Volumfestivalen 2012.**\n\n  \n****\n\n**Volumfestivalen er en festival hvor du kun f\u010br spille hvis bandet ditt har link til Hedmark, konseptfestival rett og slett.** Volumfestivalen arrangeres p\u010b ti arenaer i Elverum Sentrum 21-23. Juni. Den arrangeres i 2012 for sjuende gang og rommer musikk, film, scenekunst, litteratur og kunst. F\u011dr dette slippet var f\u011dlgende artister/band klare: Cocktail Slippers, Benedicte Br\u0109nden, Dr\u010bpe og Storm The Bastille.\n\n***- Volums musikkprogram skal v\u0109re helt sjangerschizofrent. I fjor hadde vi navn p\u010b plakaten som ogs\u010b opptr\u010bdte p\u010b s\u010b forskjellige festivaler som Extrema Outdoor, metallfestivalen Wacken i Tyskland og Hans B\u011drli-dagene i Eidskog. Denne bredden finner du ogs\u010b i artistene vi hittil har sluppet til \u010brets program, sier musikkansvarlig \u011cyvind Torp.***\n\n**Det er fin bredde i festivalens nyligste slipp:*  \n***\n\n**EYE EMMA JEDI (NO/UK)**  \nDet begynner s\u010b sm\u010btt \u010b bli en trivelig tradisjon for Volumfestivalen, unge hedmarkinger med teft for god popmusikk, drar til LIPA (Liverpool Institute for Performance Arts) for \u010b dyrke artistlivet og kommer tilbake og gir str\u010blende konserter p\u010b Volumfestivalen. Andreas Westhagen fra Elverum spilte i fjor med LIPA-kompisene i Jonas Alaska, og n\u010b er han tilbake med hitmaskinen Eye Emma Jedi. P\u010b tre fors\u011dk har de levert tre dansbare energibomber som har f\u011dket til topps p\u010b P3s spillelister.  \n  \n**PIRATE LOVE**  \nI fjor ga psykedeliap\u011dnkerne ut sitt andre album, ?Narco Lux High School? ? og anmelderne turte ikke annet enn \u010b p\u0109lme b\u010bde femmere og seksere etter bandet, som har Kongsvinger-karen Raymond Hauger (bass) i besetningen. NRK Lydverket, Aftenposten, Dagsavisen var blant mediene som var med p\u010b kroningen av Pirate Love til kongene av norsk skittenrock.  \n  \n**MOSKUS**  \nTolgingen Hans Hulb\u0109kmo stiller b\u010bde p\u010b barneprogrammet og musikkprogrammet i \u010br. Med jazztrioen Moskus ble han i fjor den andre hedmarkingen p\u010b rad som har vunnet debutantprisen til det prestisjetunge plateselskapet Grappa (sist ut var Frida \u010annevik, som spilte hos oss i 2010).  \n  \n**KOPPEN**  \nElverumsing Thomas Meidell trakterer diverse instrumenter i musikkollektivet Koppen, som befinner seg i landskapet mellom hip-hop, funk, bricolage og pop. Herlig s\u0109re hip-hop-tekster, enorme mengder energi og et nydelig sammensurium av instrumenter og dippedutter gj\u011dr blandinga komplett. Koppen er ogs\u010b ute med sitt femte album, \"Good Kopp/Bad Kopp\" i mars.  \n  \n**TWIN PINES MALL**  \nTwin Pines Mall leverer frisk, kontant post-hardcore, stappa av spilleglede og bra samspill.\u00a0 Bandet ble til en dag p\u010b Flisa i 2009 under en jam mellom \u010bsnessokningen Uno M\u011dller og elverumsingen Andreas Westhagen, som har spilt p\u010b Volum tidligere med blant annet Team Me og State Kuban. De ga ut debutalbumet \"Sporting Events til gratis nedlasting i vinter. Live utvides bandet ogs\u010b blant annet med Simen Schikulski (Team Me, Aristillus).  \n  \n**HAUGEROM**  \nMed grooves og gitarriff som blander rock, surf-rock og pop, skaper Haugerom et sterkt lydbilde tydelig\u00a0 inspirert av sommeren og livet p\u010b veien. De er klare for \u010b ta turen til Elverum og Volumfestivalen en sen junikveld for \u010b gi publikum en god, gammeldags rockekonsert med driv og godf\u011dlelse. Bandet best\u010br av stangesokningene Andreas Haugerud og Magnus Nordbye, hamarsing Eirik Sildnes og Fredrik Scott fra Kongsvinger.\n\n**LAVT VOLUM: Sommerfuglfisk**  \nVi gleder oss til \u010b gi barna en musikalsk lek med rytmer, harmonier og farger, inspirert av salsa, latin, blues og afrikanske rytmer. P\u010b trommer og perkusjonerende med kakeformer, badeender, mbira og munnharpe finner vi volumgjengangeren Hans Hulb\u0109kmo fra Tolga. Lavt Volum-programmet, som foreg\u010br p\u010b dagtid l\u011drdag, vil ogs\u010b romme flere andre av Volums kunstretninger.\n\n  - 23.02.2012 kl.09:38 i Festivalslipp\n\n### FESTIVALSLIPP: PSTEREO-BONANZA\\!\n\n**Big K.R.I.T, Highasakite, Sigurd Julius og vinneren av Ur\u011drt-finalen Mikhael Paskalev er alle klare for Pstereo2012.**\n\n**  \n**Med en r\u011dd tr\u010bd tilbake til fjor\u010brets fantastiske The Roots-konsert, gir Pstereo 2012 alle hiphop-huer en ny atombombe av en booking:** Big K.R.I.T eksklusivt i Norge. Han namedroppes som etterf\u011dlgeren til s\u011drstatslegender som Outkast, Scarface og UGK, og som reinkarnasjonen av Pimp C ? samtidig som han st\u010br i front for b\u011dlgen av rappere med mer enn money, drugs, bitches p\u010b tekstmenyen. Han har varmet opp for Wiz Khalifa og Curren$y, er et enormt produsenttalent med jobber for Ludacris, Freddie Gibbs og Chamillionaire p\u010b CV-en, og har mildt sagt store forventninger hvilende p\u010b skuldrene n\u010br han i juni f\u011dlger opp 2011s beste mixtape ?Return of 4eva? med sitt debutalbum ?Live From The Underground? p\u010b Def Jam.\n\n**Det er ikke bare s\u011drstats-rap som har blitt bekreftet til Pstereo den siste tiden.** Sigurd Julius, Highasakite og Mikhael Paskalev er alle meget gode navn som n\u010b er spikret fast til plakaten. F\u011drstnevnte, alts\u010b Sigurd Julius slapp en av mine favoritt EPer ifjor. Highasakite er aktuell med et album som h\u011dster god kritikk fra flere hold og Mikhael Paskalev svever p\u010b en meget suksessfull sky for tiden som vinner av Ur\u011drt-finalen. Med navn som Kaizers Orchestra, Rustie og Raga Rockers p\u010b plakaten fra f\u011dr av ser det ut som Pstereo2012 blir en meget fin festival.\n\n  - 27.01.2012 kl.10:36 i Festivalslipp\n### FESTIVALSLIPP: STEIN TORLEIF BJELLA TIL PSTEREO 2012.\n\n**En av landets beste l\u010btskrivere spiller p\u010b Pstereo2012, en ekte heidersmann.**\n\n  \n  \n**Pstereo 2012 har allerede lagt en pen samling pakker under treet, men tirsdag 20.12 gir festivalen bort den aller fineste julegaven.** Norges st\u011drste heidersmann Stein Torleif Bjella spilte inn sitt siste album Vonde visu p\u010b et dunkelt hotellrom i Trondheim, har Pstereo-inspirator Kjartan Kristiansen som produsent og enda to tr\u011dndere i sitt n\u0109rmeste st\u011dtteapparat. Selvf\u011dlgelig skal \u010brets aller st\u011drste helt kaste anker ved Nidelva i august.\n\n**- Vi tror faktisk 7500 matroser med stjerner i \u011dynene kan ta Bjella ut av ensomheten, sp\u010br festivalen.**\n\n**Bjella f\u011dyes inn i en herlig rekke bookinger som inneholder f\u011dlgende band/artister:** Jonas Alaska, Driver Drive Faster, Rustie, Raga Rockers, Kaizers Orchestra og Team Me.****\n\n  - 20.12.2011 kl.08:30 i Festivalslipp\n### FESTIVALSLIPP: KAIZERS ORCHESTRA TIL PSTEREO 2012\\!\n\n**Pstereo alts\u010b, vokser opp foran \u011dynene v\u010bre.**\n\n**  \n**\n\n**For ikke s\u010b altfor lenge siden slapp Pstereo 2012 sine f\u011drste navn.** Raga Rockers, Rustie, Driver Drive Faster, Team Me og Jonas Alaska er allerede p\u010b plakaten. N\u010b f\u011dyer de inn det som utvilsomt er blitt Norges st\u011drste band for tiden, Kaizers Orchestra. Den lille festivalen der oppe i Midt-Norge vokser opp foran \u011dynene v\u010bre, i \u010br hadde de The Roots og Death From Above 1979 p\u010b toppen av plakaten, neste \u010br blir det alts\u010b landets st\u011drste rockeorkester.\n\n**Pstereo selv er selvf\u011dlgelig megagira:** *Pumpeorgel, oljefat og ompa til du d\u011dr. De har etter alt \u010b d\u011dmme v\u0109rt det mest unike bidraget til den norske rockescenen siden \u010brtusenskiftet, og ser ikke ut til \u010b ha som hensikt \u010b gi seg med det f\u011drste. Vi roper hurra\\! - og sj\u011dsetter for aller f\u011drste gang Marinen for russisk rullett, halleluja, Mr. Kaizer, hans Constanze og jeg. Skip o'hoi - Kaizers Orchestra er klare for Pstereo 2012.*\n\n**Siden dette er en kred-blogg osv slenger jeg ut en eldre l\u010bt av Kaizers Orchestra, Kontroll P\u010b Kontinentet\\!***  \n*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b4561e9-8b4c-48d9-b38c-1dde8f1279c9"}
{"url": "http://www.europasol.eu/no/utflukter.html?H=BCN-CRIPGAUDI", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:33Z", "text": "\n\nOppdag den gjemte skatten av Gaud\u00ed, krypten, beliggende i den Colonia G\u00fcell, en tekstilfabrikk som er full av overraskelser bare 20 minutter fra Barcelona. Krypten er kirken av vridd kolonner, laboratoriet til den hellige familie, erkl\u00e6rt en World Heritage Site av UNESCO i 2005\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "68412b37-df03-4608-80cf-e23939f6c007"}
{"url": "http://docplayer.me/4081131-Panel-tre-en-miljovennlig-og-fornybar-ressurs-gode-rom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:26:02Z", "text": "# PANEL. Tre en milj\u00f8vennlig og fornybar ressurs. Gode rom\n\n3 Roughpanel Rough er en panel som har et r\u00f8ft utseende med en fin sk\u00e5ret overflate som bilr malt i to farger en hvit og en titan sort. Rough egner seg til b\u00e5de tak og veggpanel. Egner seg i kombinasjon med andre interi\u00f8r. Malt svart Titan Malt hvit Roughpanel : 14 x 120 med m\u00e5lestokk 1 : 1 meter / m\u00b2 Furu Gran 1 4 x , 1 Maler du panelen setter du ditt eget personlige preg p\u00e5 roet. Vil du pusse opp og rehabilitere gir panel deg mange muligheter. Malt Valg av panel gran eller furu Moelven kan levere b\u00e5de gran- og furupanel i mange forskjellige profiler. Furupanel har noe mer liv i seg enn granpanel. Furupanel har et mer r\u00f8dlig utseende med mer frem tredende kvistbilde. Granpanel kjenne tegnes ved at kvistene sitter tettere og er mindre enn furukvister. B\u00e5de gran- og furupanel kan overflate behandles. Glattpanel : 12 x 120 med m\u00e5lestokk 1 : 1 Branntrygt tre Malt Lasert meter / m\u00b2 Furu Gran 1 2 x , x , x , x , x , x , 4 5\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a302c89-27e9-4029-b085-df77fbe6bd0c"}
{"url": "https://seogsaa.wordpress.com/2010/07/01/bok-og-blueshus-na-med-egen-bok/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:28Z", "text": "# Bok- og blueshus, n\u00e5 med egen\u00a0bok\n\n*Posted on juli 1, 2010*\n\n 1 \n\n\n\nViktig bok for bibliotekplanleggere og -arkitekter\n\nEtter mange \u00e5rs planlegging og sonderinger er n\u00e5 arkitektkonkurransen avgjort for **Notoddens Bok- og Blueshus**. If\u00f8lge Arkitektnytt var det B\u00f8rve & Borchsenius AS fra Porsgrunn, og Oslo-firmaene Askim/Lantto Arkitekter AS og Dronninga Landskap AS som gikk av med seieren, i konkurranse med 74 forslag fra arkitekter fra 17 land. En del av forklaringa p\u00e5 den store internasjonale interessen er nok det faktum at det ledende britiske arkitekturtidsskriftet **The Architect's Journal** utnevnte prosjektet til \"Editor's pick\" i sitt februarnummer (ikke fritt p\u00e5 nett). Se flere bilder av vinnerutkastet.\n\nMen en annen viktig sak for mange av denne \"spaltens\" lesere er at **en av de viktigste b\u00f8kene om planlegging av nye biblioteklokaler** n\u00e5 er lagt ut p\u00e5 nettet, nemlig boka **\"Fremtidens bibliotek\"** (pdf) med undertittelen \"med Notodden bibliotek inn i Bok- og Blueshus. En Visjonsreise\". Dette er (faktisk; delvis) ei reiseskildring, fra en rundtur til nordiske bibliotek- og kulturbygg gjort (i 2001) av Notoddens biblioteksjef **Ragnhild Kraugerud** og den danske kulturr\u00e5dgiveren **Marianne Hiort-Lorenzen**. I motsetning til det meste av litteraturen p\u00e5 dette omr\u00e5det, er denne **kritisk** og ikke et forskj\u00f8nnende skrytealbum. Subjektiv og polemisk, javel, men viktig. Bruk den\\!\n\nLikar Lastar \u2026\n", "language": "no", "__index_level_0__": "668f7c8b-636d-4d55-bea5-953d35a0eaa2"}
{"url": "http://www.onoffice.no/product-6441", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:57Z", "text": "\n\n\n\nBlekk BROTHER LC970BK sort\n\n**Varenr: 785241**\n\n\\- Denne l\u00f8nnsomme pakken med original Brother LC970BK-blekkpatron i svart gir sv\u00e6rt gode utskriftsre\n\n180.80 kr/stk\n\n\n\n# Blekk HP CB335EE serie 350 sort\n\n\\- Denne svarte HP 350-blekkpatronen er laget for \u00e5 levere resultater av overlegen kvalitet, og gir b\u00e5de mye for pengene og p\u00e5litelig ytelse - Blekket i denne patronen er vannfast, fargeekte og smitter ikke av, og vil derfor sikre at utskriftene holder h\u00f8y kvalitet lenger - Alle patroner fra HP er garantert fri for skader s\u00e5 lenge garantien varer - Forventet levetid (sider): 200 - Kompatibel med: Deskjet D4260: Officejet J5730, J5780, J5785: Photosmart C4380, C4480, C4580, D5360  \n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aab1a1a5-c0d7-4b9e-b030-6287363e3a56"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Assault_Amphibious_Vehicle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:11Z", "text": "# Assault Amphibious Vehicle\n\n\n\nEn amerikansk AAV i Irak\n\n**Assault Amphibious Vehicle** (**AAV**), offisiell betegnelse **AAV-7A1** (tidligere kjent som **LVT-7**), er et amfibisk pansret personellkj\u00f8ret\u00f8y som produseres av BAE Systems.\n\nAAV ble f\u00f8rst introdusert i 1972 som erstatning for LVT-5.\n\nKj\u00f8ret\u00f8yet blir ofte nevnt ved sitt kallenavn, *amtrack*, en forkortelse for \u00abAmphibious Tractor\u00bb - amfibi\u00f8s traktor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21c62930-a9ea-4fe8-93a4-b12b6ca44cfb"}
{"url": "http://bataljonen.no/?page=26&news=1168&history=archive", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:36Z", "text": "\n\nBrann - RBK 3-1  \nBakrommet Pub  \n08\\. August 2014  \n\n**Bakrommet Pub i SPV-tribunen er ogs\u00e5 \u00e5pen for andre.**\n\nDet har v\u00e6rt litt forvirring og problemer med \u00e5 komme inn p\u00e5 Bakrommet Pub, men det skal n\u00e5 v\u00e6re funnet ut av.  \n  \nPuben \u00e5pner 90 min f\u00f8r hver kamp, alts\u00e5 17:30 n\u00e5 p\u00e5 fredag.\u00a0  \n  \nMan bruker inngang 8 f\u00f8r kamp. Her vil partoutkort/billett bli scannet.  \n  \nDette er nytt og vi h\u00e5per det skal fungere bedre enn tidligere i sesongen.  \n\nDet bes pent om at de som skal p\u00e5 Gamle tribunen eller Frydenb\u00f8 beveger seg mot plassen sin 15. min f\u00f8r kamp.  \n  \nPuben er ogs\u00e5 \u00e5pen etter kamp. G\u00e5 rett fra tribunen eller via inngang 9.  \n  \nM\u00f8t opp p\u00e5 denne kritiske kampen i sesongen, og m\u00f8t opp p\u00e5 Bakrommet Pub f\u00f8r og etter kamp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17b2340b-d95a-4be9-9808-fa5db24487cf"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/dronning-p%C3%A5-kings-road-%C3%B8istein-h%C3%B8lleland-9788299831352", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:38Z", "text": "##### Omtale Dronning p\u00e5 King's Road\n\n \u00c5tte sterke jeg-fortellinger om jenter p\u00e5 terskelen til voksenlivet. I skyggen av milj\u00f8trusler gjelder det \u00e5 redde seg unna farlige menn i Zimbabwe, skaffe seg mat og frihet i Bangladesh, redde skilpadder i Australia. Ogs\u00e5 norske Erle oppdager at det kreves mye av den som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re dronning p\u00e5 Kings's Road.  \n  \n\u00d8istein H\u00f8lleland skriver om sammenhenger mange ikke vil se i et n\u00e6rt og direkte spr\u00e5k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f2f6f63-0cb6-406e-9241-2810ab3f348e"}
{"url": "http://docplayer.me/4090058-Forslag-til-landsverneplan-for-miljoverndepartementet-horing-horingen-er-elektronisk-og-fullstendig-materiale-ligger-pa-www-md-dep.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:28Z", "text": "\n\n2 I tilegg til \u00e5 omtale de verneverdige anleggene, vil den endelige landsverneplanen ogs\u00e5 inneholde en historisk artikkel som redegj\u00f8r for ulike aspekter ved byggevirksomheten innenfor sektoren. Omfang av vern orientering om utvalget - verneklasser Form\u00e5let med landsverneplanen er \u00e5 bidra fil \u00e5 verne et utvalg kulturminner og kulturmilj\u00f8er som dokumenterer Milj\u00f8verndepartementets historie og utvikling. Planen omfatter bygninger og anlegg innenfor et tidsspenn p\u00e5 omkring 150 \u00e5r (fra ca til 1990) fordelt over hele landet. De anleggene som er foresl\u00e5tt vernet, er presentert i h\u00f8ringsulkastet med dokumentasjon og vurdering av bygningene og anleggene. Registreringene er gjort i databasen til Statens kulturhistoriske eiendommer. Materialet skal gj\u00f8res tilgjengelig for de ulike eiendomsforvalterne n\u00e5r landsverneplanprosjektet er sluttf\u00f8rt. Verneklassen landsverneplanen omfatter bygninger og anlegg i to verneklasser: - Bygninger i verneklasse 1 foresl\u00e5s fredet i henhold til kulturminneloven paragraf 22a. - bygninger i verneklasse 2 foresl\u00e5s vernet i kraft av landsverneplanen, eventuelt ved at eiendommene blir regulert til spesialomr\u00e5ele med form\u00e5l bevaring etter plan- og bygningsloven paragraf For et flertall av bygningene er det bare eksteri\u00f8ret som blir ber\u00f8rt av vernet. Vern av eksteri\u00f8ret omfatter bygningens ytre, det vil si utforming, materialer og detaljer i fasader og takflater. Eksteri\u00f8rvern legger ingen begrensninger p\u00e5 innvendige tiltak. I de bygningene som blir ber\u00f8res av interi\u00f8rvern, er det i hovedsak mindre deler av interi\u00f8ret som er foresl\u00e5tt bevart. Verneomr\u00e5den For en del objekter er det angitt et skravert omr\u00e5de omkring bygningen. De skraverte omr\u00e5dene markerer at man vurderer at ogs\u00e5 uteomr\u00e5det har en selvstendig verneinteresse, eventuelt at det sammen med bygningen er en integrert del av anlegget. Foresl\u00e5tte uteomr\u00e5dene er gitt ulik markering i henhold til verneklasse 1 eller 2, alt etter hvordan man har vurdert verneverdien. For de fleste anleggene er det dessuten avgrenset et anbefalt omr\u00e5de i form av en \"hensynssone\". Dette medf\u00f8rer ingen formell b\u00e5ndlegging av arealet, men det forutsettes at man tar hensyn til de verneverdige bygningene i forbindelse med eventuelle tiltak innenfor omr\u00e5det. N\u00e5r det f:jelder eiendommene i sentrum av R\u00f8ros, er grensegangsakene brakt inn for jordskifteretten i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag for endelig fastsetting av grensene. Dersom disse sakene ikke er avklart f\u00f8r Riksantikvaren ferdigstiller planen, vil de bli behandlet i ettertid. Side 2\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c81c2060-2b2d-49eb-9005-4e97bfed1f5d"}
{"url": "https://www.studentum.no/skole/oytun-folkehogskole/arktis-33689", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:32Z", "text": "## Arktis p\u00e5 \u00d8ytun folkeh\u00f8gskole\n\n## Arktis \u2013 et m\u00f8te med naturen du sent vil glemme\\!\n\nStikkordene villmark, isbj\u00f8rn, ekspedisjoner, langtur p\u00e5 Svalbard, bratte kystfjell og endel\u00f8se vidder klinger garantert perfekt i dine \u00f8rer, om du er et friluftsmenneske som har lyst til \u00e5 oppleve Arktis\\!\n\nP\u00e5 linjen Arktis f\u00e5r du muligheten til \u00e5 g\u00e5\u00a0p\u00e5 de villeste veier, fange en rein med lasso, sett rypesnarer p\u00e5 vidda og h\u00f8re joiken under stjernehimmelen. Gjennom et spennende og allsidig friluftsliv f\u00e5r du oppleve den arktiske naturens mangfold og m\u00f8te naturfolk som holder tradisjoner levende. Du blir trygg p\u00e5 \u00e5 lese kartet, rask til \u00e5 fyre b\u00e5l og flink til \u00e5 holde varmen i kulda. Som Nansen og Amundsen utforsker vi naturen i nord sammen med trekkvillige polarhunder. Vintersesongen avsluttes med en lang skitur i fangstmenns spor p\u00e5 Svalbard.  \n  \n\n## Opptakskrav/S\u00f8knad\n\n\u00d8ytun folkeh\u00f8gskole stiller ingen faglige krav til din kompetanse innen friluftsliv. Alle s\u00f8kere har ulik erfaringsbakgrunn, og kunnskaper og ferdigheter varierer ogs\u00e5. P\u00e5 \u00d8ytun vil du f\u00e5 den oppl\u00e6ring du trenger. Du b\u00f8r like \u00e5 v\u00e6re ute, og v\u00e6re glad i natur og friluftsliv - det er det eneste du trenger \u00e5 m\u00e5le deg selv p\u00e5 om \u00d8ytun er skolen for deg.\n\n## Studiefakta, Tittel m.m\n\nArktis p\u00e5 \u00d8ytun folkeh\u00f8gskole.\n\n## Kostnader\n\nUndervisningen er gratis, du betaler for er kost og losji, og turutgifter.\u00a0\n\n## \u00d8ytun folkeh\u00f8gskole\n\n## \u00d8ytun Folkeh\u00f8gskole\n\n\u00d8ytun Folkeh\u00f8gskole kan by p\u00e5 et internatliv som fungerer som sm\u00e5 husfellesskap hvor du blir virkelig godt kjent med de du m\u00f8ter p\u00e5 folkeh\u00f8gskolen. Folkeh\u00f8gskolen har fasiliteter midt i skolebygget som gj\u00f8r at du kan trene basketball, volleyball, turn, slakk line og innebandy. I tillegg skjer det en rekke aktiviteter i Alta som det er fullt mulig for deg \u00e5 delta i.\n\nEt aktivitetsr\u00e5d valgt for \u00d8ytun Folkeh\u00f8gskole av elevene jobber med \u00e5 finne p\u00e5 felles aktiviterer for alle p\u00e5 skolen for \u00e5 kunne \u00f8ke fellesf\u00f8lelsen og samholdet. I januareller februar hvert \u00e5r arrangeres det en Villmarkskveld.\n\n\u00d8ytun Folkeh\u00f8gskole ligger 70 grader nord og du har villmarken rett utenfor d\u00f8ra. Her kan du m\u00f8te natur og kultur p\u00e5 en spennende og utfordrende m\u00e5te.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47177313-33f9-46c4-9fdb-b57767122742"}
{"url": "http://docplayer.me/1768328-Skatteparadis-en-kjapp-innforing-innhold.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:31:32Z", "text": "2 Skatteparadis en kjapp innf\u00f8ring Denne teksten har som m\u00e5l \u00e5 gi en kjapp innf\u00f8ring i problematikken omkring skatteparadis, - \u00e5 si litt om hva de er, hvordan de virker, og hvilken effekt de har p\u00e5 verdens\u00f8konomien. For folk som er ukjent med fenomenet, kan det kanskje v\u00e6re greit \u00e5 begynne med et eksempel. Et eksempel La oss ta et helt fiktivt eksempel. La oss se for oss en hovedaksjon\u00e6r i et stort multinasjonalt selskap la oss for eksempel kalle ham John: JOHN OK, det var kanskje litt dumt \u00e5 bruke akkurat det bildet, dersom vi skulle snakke om et fiktivt eksempel p\u00e5 bruk av skatteparadis la oss heller si at v\u00e5r fiktive John ser slik ut: JOHN det var bedre, ikke sant John eier det store (fremdeles fiksjon) multinasjonale selskapet United Banana Company (UBC), som kj\u00f8per bananer i bananrepublikken Costa Banana billig (la oss si 5 \u00f8re pr banan), og importerer bananene til Norge hvor de selges dyrt (la oss si 5 kroner pr banan). En grafisk framstilling over virksomheten vil da kunne se slik ut: 2\n\n multinasjonale selskapet United\")\n\n3 Skatteparadis: Et fiktivt eksempel United Banana Company Datterselskapet UBC Costa Banana kj\u00f8per bananer til en kostpris p\u00e5 5 \u00f8re pr stk i Republikken Costa Banana Datterselskapet UBC Norway selger bananer til 5 kr pr stk. i kongeriket Norge La oss s\u00e5 si at UBC-konsernet har en \u00e5rlig profitt p\u00e5 banansalget p\u00e5 (en milliard) kroner, fra denne i utgangspunktet helt legitime bissnissen. Avhengig av hvor mye UBC Costa Banana selger for til UBC Norge vil noe av profitten havne i Costa Banana, og noe i Norge. (Dette med at et konsern handler med seg selv (handel internt i et selskap - datterselskaper selger til hverandre osv.) inneb\u00e6rer en intern prissetting av varene denne kalles internprising, og er heller ikke n\u00f8dvendigvis problematisk all den tid prisen er noenlunde reell). V\u00e5r venn John har likevel et problem: - B\u00e5de Costa Banana og Norge har skatt\\! Som kjent er jo alle disse latinamerikanske landene blitt s\u00e5 fryktelig venstreradikale de siste ti \u00e5rene, og Norge er jo som kjent den siste Sovjetstaten, s\u00e5 hva skal en stakkars multimilliard\u00e6r gj\u00f8re n\u00e5r han vil beholde alle pengene sine sj\u00f8l? Jo John har funnet l\u00f8sningen, som vi kan se skissert p\u00e5 illustrasjonen under: UBC CB selger til UBC PT For 5 \u00f8re/banan og tjener kr 0. Den som ikke tjener penger, betaler heller ikke skatt... L\u00f8sningen: $ $ UBC Nor kj\u00f8per av UBC PT for 5 kr/banan og tjener kr 0, og betaler heller ikke skatt. UBC Paradiso Taxo UBC Costa Banana UBC Norway Bananene g\u00e5r rett til Norge 3\n\n\n\n4 I stedet for \u00e5 selge bananene fra UBC Costa Banana til UBC Norge, oppretter John datterselskapet UBC Paradiso Taxo i et Skatteparadis. Skatteparadiset har ingen, eller neglisjerbar, skatt. N\u00e5r UBC CB selger bananene til UBC PT for 5 \u00f8re pr stk tjener UBC CB selvsagt ingenting de betaler da heller ingen skatt av de pengene de ikke tjener. Tilsvarende kj\u00f8per UBC Norge bananene av UBC PT for 5 kroner. UBC Norge tjener da selvsagt ogs\u00e5 null og niks, og betaler heller ikke skatt av overskuddet de ikke har. UBC PT, derimot har et milliardoverskudd, men betaler heller ikke skatt fordi selskapet befinner seg i et Skatteparadis. Bananene g\u00e5r samtidig direkte fra CB til Norge som f\u00f8r, og er aldri fysisk innom skatteparadiset. Og vips var John enda litt rikere, mens b\u00e5de Costa Banana og Norge hadde mindre skattekroner \u00e5 bruke p\u00e5 helse, velferd og stortingspensjoner. Hva er et skatteparadis? Det finnes ingen entydig definisjon p\u00e5 hva et skatteparadis er, og det finnes selvsagt glidende overganger i skatteniv\u00e5, hemmelighold og andre ting. Det er ogs\u00e5 en viss uenighet mellom forskjellige akt\u00f8rer omkring hvilke land som er skatteparadis og hvilke som ikke er det. La oss begynne med \u00e5 se litt p\u00e5 OECDs analyser. (N\u00e5 skal man selvsagt ikke ta alt som kommer fra OECD for god fisk, de er jevnt over ganske ideologiske h\u00f8yreorienterte og kommer jevnlig for eksempel med r\u00e5d om at Norge burde privatisere alt mellom himmel og jord, men til og med h\u00f8yrefolk kan \u00f8nske en relativt stabil verdens\u00f8konomi, noe skatteparadiser \u00f8delegger ganske grundig for) I sin definisjon av skatteparadiser vektlegger OECD blant annet: 1. Ingen, eller neglisjerbare skatter 2. Beskyttelse/hemmelighold av personlig finansiell situasjon 3. Manglende gjennomsiktighet 4. \"Ring fencing\" (lavere skatt for selskaper eid av folk som ikke bor i skatteparadiset) OECD har ogs\u00e5 laget en liste over 41 skatteparadiser i verden i dag, hvorav 3 n\u00e5 blir sett p\u00e5 som s\u00e5kalt non-cooperative (mer om det senere): Anguilla Antigua and Barbuda Dutch Antilles Aruba The Bahamas Bahrain Barbados Belize Bermuda Cyprus Dominica Gibraltar Grenada Guernsey Cayman Islands Cook Islands Isle of Man Marshall Islands Mauritius British Virgin Islands U.S. Virgin Islands Jersey Liberia Maldives Malta Montserrat Nauru Niue Panama Samoa Saint Kitts et Nevis Sainta Lucia Saint Martin Saint Vincent and the Grenadines Seychelles Tonga Turks et Caicos Vanuatu Non-cooperative: Andorra Liechtenstein Monaco 4\n\n\n\n5 Det er likevel ikke slik at OECD sitter med fasiten p\u00e5 hva som er et skatteparadis. Den uavhengige organisasjonen Tax Justice Network er kritisk til OECDs definisjoner p\u00e5 flere omr\u00e5der. TJN er en uavhengig organisasjon som jobber med forskning, analyser, og informasjonsarbeid p\u00e5 omr\u00e5der som har med skatt og reguleringer \u00e5 gj\u00f8re. TJN skriver blant annet f\u00f8lgende om OECDs initiativ p\u00e5 skatteparadisfronten: \"this initiative is flawed, partly because it tends to reflect only the interests of rich OECD countries, and it fails to recognise the role that some of the world s biggest financial centres notably the City of London and New York are tax havens\" At en organisasjon av rike stater som OECD neglisjerer fattige lands problemer til fordel for interessene til de rike medlemsstatene burde ikke overraske noen andre enn de mest naive av oss, men hva er dette med London og NY? La oss se litt p\u00e5 London. Journalisten James Meek i The Guardian, fors\u00f8kte \u00e5 svare p\u00e5 hvorfor s\u00e5 mange s\u00f8kkrike mennesker flytter til London, og han skriver: \"One explanation is that in the past few years London has become, even more than in the 1990s, the world's conduit of choice for private wealth. Its generous tax treatment of the mega-rich, particularly those born abroad, makes it in some ways a virtual tax haven.\" Det siste momentet der, viser alts\u00e5 til og med en viss grad av \"Ring fencing\" - i London av alle steder. Videre er det tydeligvis ikke alle som har s\u00e5 mye imot at London blir et skatteparadis heller. Meeks siterer advokaten Caroline Garnham som hjelper mange av Londons skatteflyktninger med juridisk/\u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l: \"I've always thought that England would benefit a lot by becoming an 'offshore haven'. It's already halfway there. Why not make more of it? We're only a tiny little island\". Avslutningen her r\u00f8per vel skatteparadisets natur - \"We're only a tiny little island\" - derfor har det ikke noe s\u00e5 si at vi er vampyrer som snylter p\u00e5 de verdiene som reelt sett blir skapt andre steder. I hvor stor grad skatteparadiser faktisk er nettopp snyltere p\u00e5 verdens\u00f8konomien skal vi f\u00e5 noen tall p\u00e5 senere, men n\u00e5 f\u00f8rst skal vi se p\u00e5 Tax Justice Networks alternative skatteparadis-liste. If\u00f8lge Tax Justice Network har vi i dag: - 72 skatteparadiser over hele verden - S\u00e6rlig mange i Europa og Karibien - 34 av skatteparadisene her oppst\u00e5tt i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5rene - Problemet er alts\u00e5 i ferd med \u00e5 forverres (noe som bl.a. bidrar til skattekonkurranse, mer om det senere) P\u00e5 neste side kan vi se et kart, og en liste over verdens skatteparadiser fra TJN-rapporten \"Tax us if you can\". 5\n\n\n\n6 Vi Europeere skal ikke sl\u00e5 oss p\u00e5 brystet n\u00e5r det gjelder arbeid mot skatteparadiser... Hva er problemet med skatteparadis? Jeg vil i hovedsak trekke fram to momenter som er det mest problematiske med skatteparadiser: - Skatteparadis er blant annet med p\u00e5 \u00e5 legge til rette for kapitalflukt og \u00e5 gj\u00f8re skatteunndragelse mulig, og undergraver dermed hele skattesystemet. - Skatteparadis er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 oppdage forskjellige kriminelle aktiviteter (f.eks. korrupsjon, hvitvasking av penger, finansiering av terrorisme, trafficking osv.) Jaja, men hvorfor trenger vi denne skatten da? Staten sl\u00f8ser jo bare alt bort p\u00e5 politikerpensjoner uansett\\! La oss bruke et par linjer p\u00e5 \u00e5 si noe om: Hvorfor vi trenger skatt Skatt er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 skaffe til veie offentlige midler. Heldigvis brukes ikke offentlige midler bare p\u00e5 frynsegoder til toppolitikere, men ogs\u00e5 i sv\u00e6rt stor grad p\u00e5 helse, utdanning, 6\n\n Jaja, men hvorfor trenger vi denne skatten da? Staten sl\u00f8ser jo bare alt bort p\u00e5 politikerpensjoner uansett!\")\n\n7 samferdsel, osv. osv. Tilgang p\u00e5 offentlige finanser er alts\u00e5 en forutsetning for \u00e5 kunne ha noe i n\u00e6rheten av en velferdsstat. I tillegg trengs skatt ogs\u00e5 for mange andre form\u00e5l det er for eksempel en viktig m\u00e5te \u00e5 redistribuere inntekter alts\u00e5 foreta omfordeling p\u00e5, og har slik en potensielt viktig \u00f8konomisk utjevnende funksjon. Skatt brukes for \u00e5 b\u00e5de subsidiere og avgiftsbelegge varer slik at for eksempel den helhetlige samfunnskostnaden ved en vare (for eksempel milj\u00f8belastninger) gjenspeiles i prisen p\u00e5 enkelte varer, mens andre varer igjen kan subsidieres av lignende \u00e5rsaker (for eksempel kollektivtransport). Videre er offentlige midler et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 styrke og beskytte demokratiske kanaler for politisk representasjon, slik at ikke lobbyister og sterke kapitalinteresser f\u00e5r (enda mer uforholdsmessig) makt over det demokratiske systemet i kraft av sin kapitalmakt. Til sist er skatt et av de viktigste verkt\u00f8y for \u00e5 regulere \u00f8konomien noe som kanskje er en av de viktigste oppgavene i en stat. En sterkt svingende og uforutsigbar \u00f8konomi f\u00e5r stygge utslag for vanlige folk gjennom utrygghet for inntekt, arbeid, boligl\u00e5n etc. Slik sett er skatt helt n\u00f8dvendig, og institusjoner som undergraver skattesystemet p\u00e5 en global basis ved utstrakt vampyrvirksomhet overfor andre staters verdiskapning er en uting. Hvor ille er det? Men hvor stort problem kan egentlig disse skatteparadisene v\u00e6re? Det er jo bare en haug med sm\u00e5stater de kan vel ikke ha noen stor effekt p\u00e5 verdens\u00f8konomien? Jo, det viser seg at de kan nettopp det. I en artikkel fra 2005 oppsummerer Christensen, Coleman & Kapoor en del viktig statistikk som viser omfanget av skatteparadisenes aktivitet: - Minst halvparten av verdenshandelen g\u00e5r gjennom skatteparadis, selv om paradisene sj\u00f8l st\u00e5r for bare 3 % av verdens BNP % av internasjonal handel skjer internt i selskaper. Dette vil si at internprising er utbredt, og dessverre skaper dette et stort rom for juks og gj\u00f8r at internmisprising ogs\u00e5 er sv\u00e6rt utbredt. - Verdiene som holdes i skatteparadis er estimert til 11 billioner US$ (p\u00e5 US-engelsk 11 trillion siden de har litt andre tallbenevnelser enn oss i Norge), og det er over 1/3 av verdens BNP. - Andelen internasjonale selskaper \u00f8ker ogs\u00e5, noe som selvsagt ogs\u00e5 \u00f8ker mulighetene for og omfanget av skattesnusk mellom og over grenser. I 1990 hadde vi internasjonale selskaper med datterselskaper i skatteparadis. I 2003 var antallet \u00f8kt til internasjonale selskaper med datterselskaper i skatteparadis. Vi ser at skatteparadisselskapene \u00f8ker fortere enn veksten i internasjonale selskaper, noe som betyr at problemet med skatteparadis forverres. - Veksten i skatteparadisene er n\u00e5 s\u00e5 sterk at det dannes ca nye skatteparadisselskaper \u00e5rlig - Pengestr\u00f8mmen gjennom skatteparadis er estimert til 7 billioner US$. Dette tilsvarer hele den globale handelen med varer og tjenester. (Sammenhengen mellom dette og det \u00f8verste 7\n\n gjenspeiles i prisen p\u00e5 enkelte varer,\")\n\n8 strekpunktet har med \u00e5 gj\u00f8re at sv\u00e6rt mange av transaksjonene i skatteparadiser er rent finansielle transaksjoner, og alts\u00e5 ikke er handel med varer og tjenester.) Skatt og u-land Selv om vi har sagt en del generelt om hvorfor skatt er viktig i et samfunn, har de fattige landene i verden en del ekstra problemer som gj\u00f8r at de (som vanlig) blir rammet hardere av skatteflukt, skattekonkurranse og skatteunndragelser. Utviklingsland har i utgangspunktet mindre grunnlag for \u00e5 f\u00e5 inn skatt enn rike land, blant annet p\u00e5 grunn av en svak offentlig sektor som har problemer med skatteinnkrevning. Fattige land har ogs\u00e5 en stor del av \u00f8konomien som er uformell, og som dermed ikke genererer skatteinntekter. Tradisjonelt har mange utviklingsland f\u00e5tt en stor del av inntektene sine fra toll. Dette har blitt vanskeligere med krav fra Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken (WB) og Verdens handelsorganisasjon (WTO) om \u00e5 liberalisere handelen stadig mer. I tillegg til dette kommer alts\u00e5 skattekonkurranse og skatteparadis som \u00f8delegger for skatteinngangen. I tillegg til disse utfordringene med skatteinngang, har fattige land ogs\u00e5 en del utfordringer som gj\u00f8r tilgang p\u00e5 offentlige midler enda viktigere enn i rike land. Et \u00e5penbart poeng er den store fattigdommen vi ofte finner hvor behovet for tilgang p\u00e5 midler til ren n\u00f8dhjelp er stort. Fattige land mangler ogs\u00e5 infrastruktur i stor grad, og de mangler et offentlig velferdstilbud. Fattigdommen gj\u00f8r ogs\u00e5 at behovet for \u00e5 bygge opp disse tingene er ekstra stort. Samtidig med dette har fattige land ofte h\u00f8y risiko ved investeringer og de mangler en kapitalrik privat sektor. I sum gj\u00f8r dette at tilgangen p\u00e5 offentlig midler er sv\u00e6rt viktig, og man b\u00f8r stille sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 om det er noen som helst realisme i \u00e5 n\u00e5 FNs tusen\u00e5rsm\u00e5l dersom vi ikke kan gj\u00f8re noe med skatteinngangen til disse landene. U-land er ogs\u00e5 ekstra utsatt for skattekonkurranse, og vi skal n\u00e5 se litt mer p\u00e5 hva det er for noe. Skattekonkurranse er den mekanismen vi opplever n\u00e5r land presses til \u00e5 senke skattene for \u00e5 tiltrekke seg investeringer eller hindre kapitalflukt. Det kan dreie seg om \u00e5 senke det generelle skatteniv\u00e5et, men det kan ogs\u00e5 handle om \u00e5 innf\u00f8re regler om f. eks. lavere skatter for utenlandske selskaper, (igjen det s\u00e5kalte ring-fencing), og til slutt kan det ogs\u00e5 dreie seg om de mye omtalte frihandelssonene omr\u00e5der i land som er isolert fra den normale \u00f8konomien og som opplever tiln\u00e6rmet skattefrihet for \u00e5 tiltrekke seg investeringer. N\u00e5r flere land begynner med slike ting skapes det et press ogs\u00e5 overfor andre om \u00e5 gjennomf\u00f8re slike tiltak for \u00e5 tiltrekke seg kapital, og vi f\u00e5r en konkurranse om \u00e5 ha lavest mulig skatt. Dette er selvsagt en sv\u00e6rt uheldig utvikling, siden det f\u00f8rer til b\u00e5de mindre skatteinntekter, men ogs\u00e5 til at skattebyrden vris til de delene av samfunnet som ikke har mulighet til 8\n\n\n\n9 \u00e5 flytte til skatteparadiser: skatt p\u00e5 arbeid og p\u00e5 konsum. Igjen er dette noe som g\u00e5r verst ut over fattige land, og ogs\u00e5 verst utover de fattige i fattige land, siden de har forholdsvis lite inntekter fra avkasting p\u00e5 investert kapital (beskattes lite), og relativt mer p\u00e5 arbeid (m\u00e5 dermed beskattes hardere) Hva blir gjort, og hva m\u00e5 gj\u00f8res? S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let hva blir gjort, og hva m\u00e5 gj\u00f8res med skatteparadisene. Vi har tidligere snakket om OECD. OECD har p\u00e5 tross av sine mangler gjort noen positive ting i forhold til skatteparadiser, men OECD har (i og for seg heldigvis om man ser p\u00e5 andre politikkomr\u00e5der) ingen ut\u00f8vende myndighet. Enkelte land m\u00e5 selv velge \u00e5 implementere de retningslinjene OECD m\u00e5tte fremme. Videre har alts\u00e5 OECD n\u00e5 bare 3 skatteparadis p\u00e5 sin liste som non cooperative, selv om det eneste de andre skatteparadisene har gjort er \u00e5 akseptere \u00e5 g\u00e5 i dialog med OECD. OECDs cooperative skatteparadiser har alts\u00e5 ikke gjort noe i retning av \u00e5 endre p\u00e5 sin praksis deres skadelige effekt p\u00e5 verdens\u00f8konomien fortsetter med uforminsket styrke. Et annet problem med OECD er at de anbefaler bilaterale skatteavtaler avtaler mellom enkeltland. Dette er noe som nok kan b\u00e5de krever en viss \u00f8konomisk styrke \u00e5 presse igjennom, men som ogs\u00e5 krever en stor administrativ ressurs i statsapparatet. I det hele tatt er dette en strategi som kan virke for enkelte rike i-land, men som vil v\u00e6re ubrukelig for fattige land. Som et alternativ til dette foresl\u00e5r organisasjoner som Attac og tidligere nevnte TJN \u00e5 innf\u00f8re en ny type regnskapsrapprapportering land til land-rapportering (country by country reporting). Dette inneb\u00e6rer bl.a. at alle selskaper m\u00e5 rapportere sine interne regnskapstall og sin fullstendige selskapsstruktur (i dag m\u00e5 de for eksempel dette bare ned til f\u00f8rste datterselskapsniv\u00e5). Dette vil ikke inneb\u00e6re noen ekstrabelasting for selskapene siden dette er opplysninger selskapene uansett m\u00e5 ha til sine interne regnskaper, og dersom alle selskaper m\u00e5 rapportere dette vil de ogs\u00e5 skape like spilleregler mellom selskapene. Et annet interessant utvikling har skjedd i EU-parlamentet. Parlamentet avviste nylig et forslag til nytt regnskapssystem utviklet av de store revisorselskapene (eg. av et selskap eid av de store revisorselskapene, men det er n\u00e5 s\u00e5), og vil ha inn country by country reporting i s\u00e5kalte extractive industries dvs. gruvevirksomhet, olje, gass etc. virksomhet som tar ut naturressurser. Norge vedtok i fjor en lov om internprising, men siden den f\u00f8rst gjelder fra regnskaps\u00e5ret 2008 er det for tidlig \u00e5 si hvilken reell effekt den vil ha. Norge har for\u00f8vrig ogs\u00e5 ledet en internasjonal task force p\u00e5 skatteparadiser, men heller ikke der skjer det sv\u00e6rt mye konkret. Det finnes noen enkle ting som Norge faktisk kunne gj\u00f8re unilateralt, for \u00e5 ta tak i problematikken rundt skatteparadis og g\u00e5 foran som et foregangsland (sm\u00f8r p\u00e5 flesk, men pyttsann). Man kunne rett og slett innf\u00f8re krav om CBC-rapportering. Man kunne stile krav til alle statlig eide selskaper om at de ikke skal drive business i skatteparadis. Man kan stille krav til offentlige kontrakter, om at de ikke skal gis til selskaper som opererer i skatteparadis. 9\n\n ingen ut\u00f8vende myndighet.\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5e44661-2f5b-40d1-94a3-a46eb740ae0f"}
{"url": "https://sml.snl.no/antiseptikk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:46Z", "text": "# antiseptikk\n\n    av gr. 'forr\u00e5tnelse'\n\nAntiseptikk, metode eller behandling som er i stand til \u00e5 drepe sykdomsfremkallende mikroorganismer, hovedsakelig bakterier. P\u00e5 operasjonsstuen er antiseptikken i dag i stor grad, men ikke helt, avl\u00f8st av aseptikken. Eksempler p\u00e5 antiseptika er jod, fenol og kloramin.\n\n## Historie\n\nF\u00f8rst brukt 1867 av den britiske kirurg J. Lister, som derved revolusjonerte hele kirurgien. I Norge ble antiseptikken innf\u00f8rt 1889 av Julius Nicolaysen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97302acd-63e2-4d37-8af5-ff02d5187ec9"}
{"url": "https://www.smudzoo.no/manufacturers/katty", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:07Z", "text": "Katty er et svensk produsert f\u00f4r til katter i alle aldre. Katty nyttiga bitar leveres i 3 smaks varianter og pakningsst\u00f8rrelser. Katty har mat til katt med kyllingsmak, kj\u00f8ttsmak og ansjos/fisk. Alle smakene leveres i 3,5 kg og 12 kg pakninger. Katten din vil elske kattemat i nyttige bitar serien til Katty.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5f541ce-35dd-44de-aa35-1fa621067c59"}
{"url": "http://docplayer.me/3800340-25-ars-jubileumsberetning-1987-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:01Z", "text": "2 Innholdsfortegnelse Om beretningen... 2 Hilsen fra leder Gunnar Kvaal... 3 Slik startet det... 3 Historisk tilbakeblikk... 5 Foreningens styre Styremedlemmer i Norges Parkinsonforbund... 8 Foreningens arbeid i 25 \u00e5r... 8 Hva har vi gjort? Eksempler aktuelle saker/tema... 9 Namdalen, en viktig del av Nord-Tr\u00f8ndelag parkinsonforening Beretning fra Namdal Parkinsonforening Styret i Namdal Parkinsonforening Om beretningen Styret i foreningen satte i slutten av 2011 ned en jubileumskomite, som ogs\u00e5 fikk ansvaret for denne jubileumsberetningen. Det er alltid vanskelig \u00e5 lage en beretning som g\u00e5r 25 \u00e5r tilbake i tid. Det er n\u00e5 (heldigvis) slik med oss mennesker at vi er mest opptatt av det som skjer her og n\u00e5. Noe som ogs\u00e5 vil v\u00e6re synlig i denne beretningen. Men vi h\u00e5per at vi har greid \u00e5 f\u00e5 med det vesentligste fra de ulike epokene i foreningens liv. Med det vil vi \u00f8nske alle til lykke med jubileet. Hilsen jubileumskomiteen Gunnar Kvaal, leder Gerd Hovdahl side 2\n\n slik med oss mennesker at vi er mest opptatt av det som skjer her og n\u00e5.\")\n\n3 Hilsen fra leder Gunnar Kvaal Jeg vil med dette gratulere v\u00e5re medlemmer med jubileet. Samtidig vil jeg rette en stor takk til initiativtakerne som dannet Nord Tr\u00f8ndelag Parkinsonforening. Mye har skjedd p\u00e5 disse 25 \u00e5ra. Ikke minst har helse-foretakene og myndighetenes holdninger til brukerorganisasjonene endret seg. Disse ser n\u00e5 verdien av organisasjonenes erfaring og kompetanse i langt st\u00f8r-re grad enn tidligere, aller mest ser vi det gjennom brukermedvirkning i alle ledd i helsevesenet. Derfor er det viktig at medlemmene er aktive og signaliserer sine \u00f8nsker og behov til de tillitsvalgte. Men det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at flere medlemmer m\u00e5 engasjere seg og ta en jobb i organisasjonen. Det er dere som medlemmer som er organisasjonen. De tillitsvalgte skal formidle medlemmenes behov videre til myndighetene. En aktiv medlemsorganisasjon n\u00f8dvendig for at vi skal bli troverdige ovenfor myndighetene. Jeg h\u00e5per p\u00e5 ett verdig jubileum og \u00f8nsker dere alle en best mulig helse og livskvalitet framover. Hilsen Gunnar Slik startet det Det f\u00f8rste steget Den 17. september 1987 ble det arrangert et informasjonsm\u00f8te om Parkinsons sykdom, p\u00e5 Grand Hotell i Steinkjer. Siktem\u00e5let med m\u00f8tet var \u00e5 danne fylkesforening, for parkinsonsyke i Nord-Tr\u00f8ndelag. Initiativtaker til dette orienteringsm\u00f8tet var Arnold Lange fra Steinkjer. Fra Norges Parkinsonforbund (NPF) m\u00f8tte dav\u00e6rende formann: Jan Presthus og styremedlem Merle Sivertsen. Presthus som er nevrolog, holdt et in-formativt innlegg om sykdommen. Merle Sivertsen orienterte om NPF og det praktiske med henblikk p\u00e5 fylkesforening i Nord- Tr\u00f8ndelag. Det ble nedsatt et interimsstyre med denne sammensetning: Arnold Lange, Steinkjer, K\u00e5re Moe, Ronglan og Martin Nilsen, Hell. M\u00f8tet var side 3\n\n\n\n4 godt bes\u00f8kt og interimsstyret fikk i oppdrag snarest \u00e5 kalle sammen til konstituering. Konstituering Konstituerende m\u00f8te ble holdt p\u00e5 Backlund Hotell p\u00e5 Levanger, den 16. desember Arnold Lange orienterte om interimsstyrets tanker i samband med oppstarting av fylkesforening. P\u00e5 bakgrunn av store avstander innen fylket ville det v\u00e6re hensiktsmessig, i f\u00f8rste omgang, \u00e5 legge styret til Innherred og eventuelt f\u00e5 startet en lokal forening for Namdalen. Dette bl.a. for \u00e5 kunne dra nytte av resurser ved Innherred og Namdal sykehus. F\u00f8lgende personer ble foresl\u00e5tt til permanent styre: Bj\u00f8rn Amdahl, Levang-er, Martin Nilsen, Hell, K\u00e5re Moe, Ronglan, Olga Moe, Ronglan og Jorunn Johansen, Verdal. Ingen av de foresl\u00e5tte hadde bedt seg fritatt og Nord-Tr\u00f8ndelag Parkinsonforenings f\u00f8rste styre fikk denne sammensetning: Leder Bj\u00f8rn Amdahl, Levanger Nestleder Martin Nilsen, Hell. Sekret\u00e6r Jorunn Johansen, Verdal Kasserer: K\u00e5re Moe; Ronglan Styremedlem: Olga Moe, Ronglan. Godkjenning av vedtekter og supplerende valg av vararepresentanter til styret, revisorer m.v. ble foretatt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i Oppslutning I oppstartings\u00e5ret ble det innmeldt 42 medlemmer med Parkinsons sykdom. Og 23 p\u00e5r\u00f8rende og st\u00f8ttemedlemmer, til sammen 65 medlemmer. Utdrag fra 10 \u00e5rs jubileumsberetningen: \u00abOppslutningen er naturlig nok, st\u00f8rst p\u00e5 Innherred. I Namdals omr\u00e5det er avstandene store, og en finner det naturlig at eldre og syke mennesker uteblir fra m\u00f8tene. Dette kan bedres betydelig dersom en lokalforening blir etablert i Namdalen. Det er gjort et par fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 danne en slik forening i Namdalen, men det har hittil ikke lyktes. Saken har h\u00f8y prioritet hos det sittende styret.\u00bb side 4\n\n\n\n5 Eksempel p\u00e5 aktiviteter de f\u00f8rste \u00e5rene Utdrag fra 10 \u00e5rs jubileumsberetningen: \u00abAktiviteten de f\u00f8rste \u00e5rene, ble for en stor del viet medlemsverving, og opplysning om foreningen til folk innen helsesektoren. Medlemsm\u00f8ter er holdt jevnlig h\u00f8st og v\u00e5r. M\u00f8tene har gjerne hatt innslag av faglig karakter, s\u00e5 som: nevrolog, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, trygdepersonell m, fl. Vi har bes\u00f8kt hjelpemiddelsentralen p\u00e5 Steinkjer, med demonstrasjon av hjelpemidler. En ny hjelpemiddelsentral p\u00e5 Levanger skal bes\u00f8kes med det f\u00f8rste. Det har praktisk talt hvert \u00e5r, blitt arrangert sommertur, med bes\u00f8k bl. a. p\u00e5 J\u00e6gtvolden p\u00e5 Inder\u00f8y, Sn\u00e5saheia, H\u00e6gra festning, Klosterruinene p\u00e5 Tautra, b\u00e5ttur p\u00e5 Sn\u00e5savatnet og til \u00c5revidden Hotell i Sverige. Foreningen har \u00e5rlig hatt representanter p\u00e5 landsstyre og \u00e5rsm\u00f8ter i NPF.\u00bb Historisk tilbakeblikk Av Oversender det vi kan huske fra de \u00e5rene vi har v\u00e6rt med i foreninga. Synes ikke det er lenge siden vi hadde 10\u00e5rs jubileum med Jan Presthus som gjest. P\u00e5 midten/slutten av 90 tallet ble det jobbet hardt for at det skulle bli Parkinsongruppe p\u00e5 Mer\u00e5ker Kurbad Det ble starta opp og fungerte bra i mange \u00e5r med Parkinsonpasienter fra nord til s\u00f8r. Sammen med S\u00f8r Tr\u00f8ndelag,M\u00f8re og Romsdal, og Nordland ble det mange helgeseminarer hvor vi m\u00f8ttes til mye sosialt, faglig med gode foredragsholdere for ikke \u00e5 snakke om hvor utrolig morsomt vi hadde det.vi var p\u00e5 seminarer i Surnadal, Oppdal, B\u00e5rdshaug, Orkanger, \u00c5ndalsnes, Bod\u00f8, Rica-Hell, osv. Utrolig l\u00e6rerikt og givende. Pga. \u00f8konomi ble det slutt p\u00e5 slike seminarer. Sammen med S\u00f8r Tr\u00f8ndelag ble det arrangert Rica Seminar annet hvert \u00e5r i flere \u00e5r som har v\u00e6rt veldig vellykket. Dette har fortsatt og trekker fremdeles mange. Hadde et kveldsseminar i Stj\u00f8rdal for noen \u00e5r siden med nevrolog og nevrokirurg som skulle snakke om operasjon av PS pasienter Vi h\u00e5pet det kom 50 og det kom 125\\! Hadde et kveldsm\u00f8te en gang hvor Aasly og en sykepleier kom og alle som ville kunne f\u00e5 tatt blodpr\u00f8ve som skulle g\u00e5 til forskning. Det str\u00f8mmet p\u00e5 med folk og for at alle skulle f\u00e5 kaffe m\u00e5tte b\u00e5de komite og gjester tr\u00f8 til, undervisning, helsepersonell. Det ble holdt foredrag gjennom mange \u00e5r p\u00e5 skoler, sykehus, sykehjem, m\u00f8ter, fagforbundet osv. side 5\n\n\n\n6 Arrangert julebord forskjellige plasser rundt om i fylket, b\u00e5de p\u00e5 skoler, grendehus, pensjonistsentre, hotell osv. med b\u00e5de f\u00e5 og mange p\u00e5meldte. Flere fikk anledning til \u00e5 v\u00e6re med n\u00e5r det ble satt opp buss mot \u00e5 betale en egenandel. Bussturer/Hurtigrute: Mange fine bussturer,bl.a. Utvorda, S\u00e6tervika, buss/ hurtigrute til Kristiansund, buss/hurtigrute to ganger til R\u00f8rvik og Bonden 2 p\u00e5 Sn\u00e5savatnet Ideen til Namdal Parkinsonforening ble diskutert ivrig med Bj\u00f8rnar og Fritz i spissen. De la store planer og i 1998 var Namdal PS forening stiftet. For \u00e5 skaffe penger til foreningen var vi s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 satt opp en spilleautomat p\u00e5 V\u00e6rnes, I l\u00f8pet av tida den fikk st\u00e5 der, kom det inn betydelig bel\u00f8p som kom veldig godt med. Det ble ogs\u00e5 overf\u00f8rt kr. til Norges Parkinsonforbund fra Nord- Tr\u00f8ndelag Parkinsonforening. Mange har ogs\u00e5 g\u00e5tt likemannskurs. Har i mange \u00e5r, og har fremdeles en likemann p\u00e5 parkinsontelefonen. Der er det kurs en gang i \u00e5ret for \u00e5 l\u00e6re nytt og friske opp det man har l\u00e6rt f\u00f8r. Dette er i regi av Parkinsonforbundet. Foreningens styre Som det fremg\u00e5r av listen nedenfor er det mange som har v\u00e6rt med \u00e5 styre foreningen i disse 25 \u00e5rene. Samtidig s\u00e5 ser vi at det ogs\u00e5 er mange som har bidratt over mange \u00e5r. Foreningen har hatt 6 ledere: : Bj\u00f8rn Amdahl : Bj\u00f8rg Mari Lundgren : Leif Reinan : : Bjarne Nyberg : Gunnar Kvaal side 6\n\n\n\n8 2009 Gunnar Kvaal Alf Magne Bye Sofie Risberg Astrid Tidemann Inger Lise Lillefloth 2010 Gunnar Kvaal Alf Magne Bye Ivar Risberg Astrid Tidemann Inger Lise Lillefloth 2011 Gunnar Kvaal Alf Magne Bye Ivar Risberg Bj\u00f8rn Myrvang Fritz Pettersen 2012 Gunnar Kvaal Alf Magne Bye Fritz Pettersen Bj\u00f8rn Myrvang Mildrid Folden Styremedlemmer i Norges Parkinsonforbund : Sacha Mitrovitz \u00c5se Kvaal Alf Magne Bye Foreningens arbeid i 25 \u00e5r ved Gunnar Kvaal 16. desember 1987 var en liten gruppe av parkinsonrammede samlet og stiftet Nord Tr\u00f8ndelag Parkinsonforening, og Bj\u00f8rn Amdahl ble valgt til foreningens f\u00f8rste leder. Foreningen har hele tiden hatt dyktige tillitsvalgte og en aktiv medlemsmasse, noe som har f\u00f8rt til relativt h\u00f8y aktivitet gjennom hele perioden. Med v\u00e5re 25 \u00e5r er vi en relativt ung organisasjon. N\u00e5r en g\u00e5r gjennom gamle protokoller og prater med medlemmer fra de f\u00f8rste \u00e5ra merker en likevel at manns minne er kort. Bj\u00f8rn Amdahls 10 \u00e5rs beretning har heldigvis reddet de f\u00f8rste \u00e5ra, likevel b\u00e6rer nok denne beretningen preg av at det som har skjedd de senere \u00e5r huskes best. Vi har en klar formening om at foreningen har v\u00e6rt til hjelp og st\u00f8tte til parkinsonrammede og deres p\u00e5r\u00f8rende i fylket v\u00e5rt. Det gjelder b\u00e5de faglig in-formasjon, veiledning, sosiale aktiviteter og personlig kontakt. Foreningen har ogs\u00e5 drevet aktiv p\u00e5virkning ovenfor politikere, helsemyndigheter, kommuner, fylker m.m. for \u00e5 bedre livskvaliteten for parkinsonrammede. Noen ganger f\u00f8ler en at en n\u00e5r fram, andre ganger f\u00f8les det som \u00e5 hogge i stein. Selv om en god del gj\u00f8res, gjenst\u00e5r mye. S\u00e6rlig tenker jeg p\u00e5 parkinsonrammede med langtkommen sykdom. side 8\n\n\n\n9 V\u00e5rt helsevesen er ikke alltid tilpasset parkinson med ett sv\u00e6rt spesielt medisinregime. Likes\u00e5 mener vi mange hadde hatt nytte av kontakt med foreningen allerede n\u00e5r de f\u00e5r diagnosen. Da kan de f\u00e5 informasjon som ikke blir gitt ved ett kort bes\u00f8k hos nevrolog. Forbundets mange og gode informasjonsbrosjyrer vet jeg mange har hatt god nytte av. Forhold til arbeidsgiver, trygderettigheter, sosialt liv, trening, kosthold og mye mere er godt \u00e5 f\u00e5 fokusert p\u00e5 i en tidlig fase av sykdommen. Og kanskje viktigst av alt er det \u00e5 f\u00e5 fokus p\u00e5 de p\u00e5r\u00f8rende og hvordan familien blir p\u00e5virket av sykdommen. Som ellers ved Parkinson sykdom er det ingen fasitsvar. Alder ved sykdomsutbrudd, familieforhold, alder p\u00e5 barn, sosialt nettverk og ikke minst egen innstilling til det \u00e5 f\u00e5 en alvorlig, kronisk sykdom har stor betydning for hvordan familien i lag skal takle en endret livssituasjon. Uansett, ved \u00e5 skaffe seg mest mulig informasjon og kunnskap om sykdommen har en det beste grunnlaget for en god livskvalitet med Parkinson. Hva har vi gjort? Eksempler aktuelle saker/tema Nord-Tr\u00f8ndelag Parkinsonforening har, som alle foreningene innenfor Norges Parkinsonforbund, et arbeidsprogram vedtatt av landsm\u00f8te som utgangspunkt for v\u00e5re prioriteringer. Eksemplene nedenfor viser at aktiviteten omfatter b\u00e5de lobbyvirksomhet overfor politiske og faglige myndigheter, informasjonsarbeid, oppl\u00e6ring av bl.a. helsepersonell, tilrettelegging og gjennomf\u00f8ring av kurs rettet mot b\u00e5de pasienter og p\u00e5r\u00f8rende og ikke minst gjennomf\u00f8ring av ulike trivselstiltak. Eksemplene nedenfor er ikke sortert, og gir dermed heller ikke noe bilde p\u00e5 prioriteringene styrene har gjort. De er i hovedsak saker fra de senere \u00e5rene. Trening Sykehuset Levanger Dette var ett tverrfaglig tilbud igangsatt av nevrolog Sacsha Mitrovitz som startet i 2002 og ble avsluttet ved utgangen av Treninga ble ledet av Jutta Brausch. Deltagerne ble videre fulgt opp av nevrolog, side 9\n\n\n\n\n\n11 nyttig informasjon og ett sosialt m\u00f8tested. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 ber\u00f8mme Viggo Valle som hver gang stiller opp som konferansier. Oppl\u00e6ring av helsepersonell H\u00f8sten 2011 arrangerte vi kurs for helsepersonell. Helsefaglig r\u00e5dgiver i Parkinsonforbundet, Ragnhild St\u00f8kket var foredragsholder. Det ble arrangert p\u00e5 Namsos og p\u00e5 Levanger. Ett meget godt kurs, men vi hadde h\u00e5pet p\u00e5 st\u00f8rre deltagelse. Undervisning p\u00e5 skoler og institusjoner Nord Tr\u00f8ndelag parkinsonforening har i hele perioden drevet undervisning om parkinson sykdom. Vi har v\u00e6rt p\u00e5 HINT b\u00e5de til sykepleier og hjelpe-pleierstudenter. Vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 Videreg\u00e5ende skoler, sykeheimer og andre organisasjoner. Dette mener vi er sv\u00e6rt viktig. Da det er manglende kunnskap om parkinson blant helsepersonell. Vi mener ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 informere den \u00f8vrige befolkningen om sammensatt og vanskelig sykdommen er. Det gjelder b\u00e5de symptomer, bivirkninger, medisin inntak og sosiale vanskeligheter. Medieomtale En viktig del av foreningens arbeid er \u00e5 gj\u00f8re sykdommen og foreningen kjent. Vi har v\u00e6rt heldige og kommet til b\u00e5de i radio og aviser. Det er tydelig at det blir lagt merke til, vi f\u00e5r tilbakemeldinger i lang tid etter vi har v\u00e6rt i media. Julebord For mange har juleborda v\u00e6rt ett av \u00e5rets h\u00f8ydepunkt. De har v\u00e6rt arrangert p\u00e5 forskjellige steder og former. Det har de senere \u00e5r v\u00e6rt fors\u00f8k med \u00e5 sl\u00f8y-fe julebordet og i stedet ha mere festivitas rundt \u00c5rsm\u00f8tet. Dette har f\u00f8rt til bedre oppslutning om \u00e5rsm\u00f8tet, men det er nok en del som sakner det tradisjonelle julebordet. Rehabilitering I lang tid var det Mer\u00e5ker Kurbad som hadde hovedansvaret for rehabilitering av parkinsonpasienter i Nord Tr\u00f8ndelag. De gjorde mye bra for oss og vi var godt tilfreds med tilbudet der. Fra 1/ ble side 11\n\n\n12 rehabilitering satt ut p\u00e5 anbud og vi ble flyttet til Kastvollen. Der har de jobbet meget godt for \u00e5 skaffe seg kunnskap om Parkinson, og de har n\u00e5 ett opplegg med gruppetrening som er sv\u00e6rt bra. Det er ogs\u00e5 mange som benytter Kastvollen til individuelle opphold med godt resultat. En takk til alle ansatte p\u00e5 Kastvollen for god omsorg og for det gode milj\u00f8et der. Parkinsonforeningen har v\u00e6rt med i brukerutvalget siden 2010 (Ivar Risberg , Alf Magne Bye fra 2012). Vi har ogs\u00e5 hatt to rehabiliteringstilbud for ny diagnostiserte p\u00e5 sykehuset p\u00e5 Levanger. Det var b\u00e5de faglig og sosialt ett veldig bra opplegg. Det var faktisk s\u00e5 bra at den ene gruppa fortsetter \u00e5 treffes 3 \u00e5r etter kurset. Ett slikt tilbud burde gis til alle ny diagnostiserte, men det m\u00e5 gis av det offentlige helsevesenet. Fins\u00e5s-samlinga I 3 \u00e5r hadde vi weekendsamling p\u00e5 Fins\u00e5s. Der var det en blanding av faglig stoff, friluftsaktiviteter og sosiale aktiviteter. Det var trivelige samlinger, og de som deltok var godt forn\u00f8yde. Deltagelsen var imidlertid s\u00e5 liten at vi vurderte det til at det var for mye arbeid i forhold til utbyttet. Parkinsonbladet startet opp Parkinsonbladet som et lokalblad for Namdalen. Etter en tid s\u00e5 vi nytten av ett medlemsblad i resten av fylket ogs\u00e5. Bladet har v\u00e6rt i stadig utvikling, og vi f\u00e5r stadig hederlig omtale for bladet. P\u00e5 landsm\u00f8tet i Parkinsonforbundet har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt pris for landets beste medlemsblad. Hjemmesida Ogs\u00e5 her var Nord Tr\u00f8ndelag tidlig ute. Ogs\u00e5 her var vi tidlig ute, ogs\u00e5 her med Egil som initiativtaker og hjemmesidas f\u00f8rste redakt\u00f8r. I 2011 fikk vi forbundets pris for beste hjemmeside. Likemannsarbeidet Likemannsarbeid er etter hvert blitt et begrep i alle pasientorganisasjoner. side 12\n\n\n\n\n\n14 kunne bli en ren oppramsing, og jeg kunne fort komme til \u00e5 glemme noe i og med at jeg ikke har kunnskap om hele historien. Derfor har jeg kommet fram til at det jeg kan bidra med, er \u00e5 fortelle hvordan jeg har opplevd det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende og hvilket tilbud jeg har kunnet benytte meg av de \u00e5rene som Alf Magne og jeg har v\u00e6rt tilknyttet foreningen. Da Alf Magne fikk diagnosen i 2002 og vi hadde v\u00e6rt hos nevrologen, kom vi hjem med massevis av brosjyrer, nettadresser og annen informasjon om sykdommen og medisiner. Vi var veldig sultne p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re om hva dette var for noe. Men jeg tror ikke vi fikk med oss eller fant noen verdens ting om hva og hvordan dette ville p\u00e5 virke meg og min situasjon som ektefelle eller for ungene. Det var nok en del arrangement hvor de p\u00e5r\u00f8rende var invitert til \u00e5 v\u00e6re med, men fokuset var som oftest pasienten. Og dette er helt naturlig, men ektefelle og familie er jo ogs\u00e5 ber\u00f8rt samtidig som de sv\u00e6rt gjerne vil v\u00e6re en st\u00f8tte for den syke. Og med denne bakgrunnen s\u00e5 er det veldig flott \u00e5 kunne si at jeg har opplevd en utrolig flott og positiv utvikling i arbeidet for de p\u00e5r\u00f8rende de siste \u00e5rene. Noen tiltak er det jobbet med b\u00e5de fra forbundet sentralt, mens andre tiltak er lokale initiativ. Et eksempel p\u00e5 det siste, er ei gruppe som oppsto ved Sykehuset Levanger. Dette var ektefeller til pasienter som fikk plass i ei treningsgruppe ved sykehuset. Den var ikke opprettet med et konkret m\u00e5l, men noe som oppstod som f\u00f8lge av at ektefellene skulle trene organisert. Men det er jo ikke s\u00e5 n\u00f8ye egentlig hvordan det kom i gang, poenget er jo at dette ble en plass hvor de p\u00e5r\u00f8rende kunne sitte sammen og utveksle erfaringer og opplevelser, snakke litt om sine f\u00f8lelser og bare ta en kopp kaffe sammen med folk som vet hvordan hverdagen er. Noen ganger fikk de ogs\u00e5 med seg folk med spesiell kunnskap til \u00e5 holde foredrag om aktuelle temaer ogs\u00e5. Forbundet sentralt har ogs\u00e5 jobbet mer og mer mot de p\u00e5r\u00f8rende. Det er bl.a. lagd en ny brosjyre om og for de p\u00e5r\u00f8rende, der Nord- Tr\u00f8ndelag Parkinsonforening var godt representert i arbeidsgruppa. Den tar for seg b\u00e5de f\u00f8lelser og reaksjoner, litt om rettigheter og muligheter som finnes i kommunene rundt omkring. Det har ogs\u00e5 laget et kursopplegg for en studiering for p\u00e5r\u00f8rende. Dette er et kurs hvor grupper av 5-8 p\u00e5r\u00f8rende treffes 4 kvelder. Det er et tema side 14\n\n\n\n15 for hver kveld. Det er utarbeidet et kurshefte med et kapittel for hver kveld som er tilpasset det aktuelle temaet den kvelden. P\u00e5 samlingene skal hver enkelt kunne fortelle om tanker og erfaringer og f\u00f8lelser i en tett og trygg setting. Nord-Tr\u00f8ndelag ble plukket ut til \u00e5 v\u00e6re pr\u00f8vefylket for \u00e5 se hvordan kurset fungerte. Det ble sendt folk p\u00e5 kurs. Sofie Risberg, Aase R\u00f8rmark, Ole H R\u00f8the og jeg er noen av de som har gjennomf\u00f8rt dette kurset. Etter at vi hadde v\u00e6rt p\u00e5 kurs, dro vi hjem og gjennomf\u00f8rte flere slike studieringer. Ut fra de tilbakemeldingene jeg kjenner til, s\u00e5 har dette v\u00e6rt fine og nyttige kurskvelder. En ting som sikkert har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fart i p\u00e5r\u00f8rendearbeidet i Nord- Tr\u00f8ndelag, er at Nord-Tr\u00f8ndelag parkinsonforening var tidlig ute med \u00e5 opprette en s\u00e5kalt p\u00e5r\u00f8rendekontakt. Det jeg har beskrevet n\u00e5, er som jeg sa innledningsvis det jeg har opplevd og h\u00f8rt om i disse \u00e5rene siden Alf Magne fikk diagnosen. Det er helt sikkert mange flere tiltak rundt p\u00e5r\u00f8rende som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt utover det jeg har nevnt her n\u00e5. Holmenkollstafetten Av Gerd Hovdahl Ideen om \u00e5 starte eget \"Parkinsonlag\" i Holmenkollstafetten kom fra \"Maratonmannen\" Roar Eikenes. Dette var noe som tente meg som da var i av-slutningen av Bachelorsudiet Idrett. Lysten til \u00e5 delta i V\u00e5rens vakreste eventyr har st\u00e5tt h\u00f8gt p\u00e5 \u00f8nskelista, \"flaks\" at jeg hadde Parkinson sykdom. Dette h\u00f8res jo kanskje helt sykt ut, men jeg har f\u00e5tt s\u00e5 mange positive opplevelser etter jeg fikk diagnosen. Det f\u00f8rst \u00e5ret 2007, var jeg alene som dame p\u00e5laget var \u00e5ret da damene endelig turte \u00e5 bli med, og det ga mers-mak. Fra Nord Tr\u00f8ndelag ble flere med da de i 2010 stilte med p\u00e5r\u00f8rendelag i tillegg til TEAM PARKINSON NOR- WAY. Jeg hadde f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 et landslag. Forbundet la enormt godt til rette for oss l\u00f8perne. Generalsekret\u00e6r Magne Wang Fredriksen var den eneste som fikk f\u00f8lge laget i l\u00f8ypa med sykkel i tilfelle noe skulle dukke opp. Magne fikk virkelig testet formen for her var det mange spreke l\u00f8pere. For undertegnende ble det opphold noen \u00e5r pga konfirmasjoner i familien og jobb. I februar var formen d\u00e5rlig, jeg fikk side 15\n\n\n\n16 mail fra Ragnhild St\u00f8kket om stafetten. Dette f\u00f8rte til at jeg meldte meg p\u00e5, dette var en skikkelig \"gulrot\" i treninga. Jeg har v\u00e6rt med mye igjennom parkinson, men stafetten ble en helt annen m\u00e5te \u00e5 m\u00f8te folk med sykdommen p\u00e5. Ingen snakker eller har full fokus p\u00e5 sykdom, men de har blitt meget flinke til \u00e5 f\u00e5 mye energi n\u00e5r det gjelder og dermed f\u00e5 en enorm mestringsf\u00f8lelse. Mottoet er: Fullf\u00f8r etappen uansett om du m\u00e5 g\u00e5 eller kanskje stoppe opp litt, tid og plassering kommer i andre rekke. Etter stafetten de f\u00f8rste \u00e5rene var hele laget med familie samlet hjemme hos Thyra, hun og moren \u00e5pnet hele huset sitt for oss, helt utrolig. Det grillpartyet med NYDELIG mat. N\u00e5 i 2012 var det mat etterp\u00e5, det var 4 tr\u00f8ndere og en fra Tigerstaden som hadde et godt m\u00e5ltid f\u00f8r vi dro til hver v\u00e5r kant. Papaya i Nord-Tr\u00f8ndelag Av Gerd Hovdahl PAPAYA- det er riktignok en frukt, men det st\u00e5r i denne sammenheng for : \u00abPARKINSONSPASIENTER I YRKESATIV ALDER.\u00bb PAPAYA- Nord Tr\u00f8ndelag startet med m\u00f8te hos Gerd Hovdahl, som ble kontaktperson den f\u00f8rste tida. Gunnar Kvaal var med p\u00e5 det f\u00f8rste m\u00f8tet. Inger Stene, Heidi og Alf Magne Bye var ogs\u00e5 med. Vi var underlagt fylkesforeningen. Den f\u00f8rste utflukten ble bade/grilletur. Unni og Jarle Johnsen, familien Bye og undertegnede fikk en trivelig tur med b\u00e5lkos og kakao. Unni Johnsen tok over som kontaktperson, og har bl.a. arrangert flere juletreff. Oppslutningen om aktivitetene har dessverre variert. Namdalen, en viktig del av Nord-Tr\u00f8ndelag parkinsonforening Som det fremg\u00e5r av det historiske tilbakeblikket foran i beretningen hadde allerede de f\u00f8rste styrene fokus p\u00e5 Namdalen og hvordan foreningen best kunne ivareta namdalingene, som hadde en ekstra utfordring p.g.a. spredt bosetting og lange avstander. side 16\n\n\n\n\n\n18 Det ble gitt kr ,- til forbundet under aksjonen som da tilsvarte ca. 500,- pr medlem. Mens foreninga beholdt 12050,- \u00c5rsm\u00f8tet i 2002 ga ingen utskiftinger i styret. Da hadde laget 55 betalende medlemmer. I 2002 ble det fors\u00f8kt med strandtur til Otter\u00f8ya, noe som var starten p\u00e5 de \u00e5rvisse grilldagene. \u00c5rsm\u00f8tet i 2003 ga som resultat at leder. ble gjenvalgt, kasse-rer og nestleder ble Roald Stene, sekret\u00e6r ble Fritz Ekker, styremedlemmer Anne og Per Dahl. \u00c5rsm\u00f8tet i 2004 gjenvalg p\u00e5 leder Egil, Fritz Ekker ble nestleder og sekret\u00e6r, kasserer Rigmor Fiskum, styremedlemmer Anne og Per Dahl. Dette \u00e5ret kom en henvendelse fra fylkesforeninga om bistand og samarbeide om et felles medlemsblad, med andre ord om de fikk henge seg p\u00e5 v\u00e5r Parkinsonpost som var meget popul\u00e6r og hadde eksistert i flere \u00e5r. Bes\u00f8kstjeneste og medlemsverving samt turopplegg samt helsetur til Tsjekkia var noen av sakene som var oppe. \u00c5rsm\u00f8tet i 2005 ga gjenvalg p\u00e5 som leder, og p\u00e5 nestleder og sekret\u00e6r Fritz E., og p\u00e5 kasserer Rigmor Fiskum. Nye styremedlemmer ble \u00c5se og Arild R\u00f8rmark. Den store saken det arbeides med er en foresl\u00e5tt helsetur til Igalo. Det er skaffet tilveie det \u00f8konomiske grunnlaget for en slik tur gjennom tilskudd fra Helse og rehabilitering p\u00e5 hele kr ,00. Hele 40 var klare til \u00e5 dra 23.juli fra V\u00e6rnes. Turen arrangeres i samarbeid med Tvete reisebyr\u00e5. Reiseleder er ogs\u00e5 sykes\u00f8ster s\u00e5 alt var i gode hender. Ellers har det v\u00e6rt drevet med Parkinsonkafe, og dette vil fortsette. Om enn p\u00e5 nytt sted. Julebord fra og med dette \u00e5r dette ble i egen regi. \u00c5rsm\u00f8tet i 2009 ga f\u00f8lgende resultat: leder., nestleder Arild R\u00f8rmark, sekret\u00e6r \u00c5se R\u00f8rmark., Kasserer Rigmor Fiskum., styremedlem Odd Fiskum. Dette var styrets innstilling. Samme bemanning i \u00c5rsm\u00f8tet i 2012 ga et skifte.. \u00f8nsket avl\u00f8sning som leder etter 11 \u00e5r i lederstolen. Ny leder ble Ole Harald. R\u00f8the, nestleder Egil Bredesen, kasserer Rigmor Fiskum, sekret\u00e6r \u00c5se R\u00f8rmark og styremedlem Arild R\u00f8rmark. I dette \u00e5ret er det satt i gang ukentlige treninger p\u00e5 Kulturhuset, samtidig med at tilbudet om varmbading i Oasen fortsetter. Alle parkinsonpasientene har blitt tilskrevet med tilbud om hjemmebes\u00f8k og dette er blitt godt tatt i mot side 18\n\n\n\n\n\n### Deler av kommunens visjon: Innbyggerne opplever at de har meningsfulle liv, og at de tar ansvar for seg selv, hverandre og lokalsamfunnet.\n\n \u00c5rsm\u00f8te i Lund grendelag 2016 \u00c5rsm\u00f8tet ble avholdt onsdag 13. april 2016 kl 1900 p\u00e5 Lundstua. Til sammen 17 medlemmer deltok: Audur Thorisdottir, Anne Kvernvik, Bj\u00f8rnar Smines, Arne Stor\u00f8, Randi Lund Stor\u00f8,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2962946f-9cb0-48f7-8a52-43fc35d4a758"}
{"url": "https://byluftlisten.wordpress.com/tag/debattinnlegg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:53Z", "text": "# Byluftlisten\n\n## \u2013 aldri mer giftlokk\\!\n\n# 11 sykkelansatte er ikke\u00a0tilfeldig\n\n*Av Endre Tvinnereim (BY) og Anders Skoglund (V)*\n\nP\u00e5 lederplass i BT l\u00f8rdag 17. desember kunne en lese at avisen st\u00f8ttet Byluftlisten (BY) og Venstres forslag om et sykkelveikontor i Bergen. Det ble samtidig gitt uttrykk for at 11 ansatte h\u00f8rtes litt mye ut. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 redegj\u00f8re for hvorfor det er et s\u00e5rt behov for et planleggingsdyktig antall ansatte.\n\nDet st\u00f8rste problemet n\u00e5r det gjelder utbygging av sykkelveier i Bergen i dag er ikke finansieringen. Det er at Bergen kommune ikke klarer \u00e5 produsere planer for sykkelutbygging raskt nok. P\u00e5 grunn av manglende planleggingskapasitet har Bergen f\u00e5tt en sykkelvei til 46 millioner kroner ut til Flesland som knapt blir brukt. Den var den eneste strekningen som var regulert ferdig i tide. Vi klarer ikke \u00e5 bruke sykkelpengene v\u00e5re. I \u00e5r var det avsatt 43 millioner kroner, kun 26 millioner ble brukt.\u00a0 Det skal brukes omtrent 80 millioner i Bergen i 2012, og det kommer etter alle solemerker ikke til \u00e5 skje fordi det ikke er nok planleggingskapasitet, i det minste ikke p\u00e5 matnyttige strekninger. Bergen blir dermed \u00e5r etter \u00e5r sittende igjen uten et sykkelveinett, en \u00abkunstig lav\u00bb sykkelandel (Statens Vegvesens formulering), un\u00f8dvendig bruk av verdifullt areal i sentrum og d\u00e5rlig byluft. Sykkelen er det beste transportmiddelet vi har og en absolutt n\u00f8dvendighet dersom Bergen skal takle befolkningsveksten den st\u00e5r ovenfor de neste ti\u00e5rene.\n\nDet er klart at dersom en skal f\u00e5 fortgang i sykkelutbyggingen s\u00e5 m\u00e5 en ha en tilstrekkelig planleggingskapasitet. If\u00f8lge Vegvesenet er det rimelig \u00e5 bruke 10 prosent p\u00e5 planer, og med sykkelbudsjettet for 2012 blir det ca. 8 millioner kroner. Det kan dekke inn underskuddet p\u00e5 b\u00e5de mulighetsstudier, reguleringsplaner og byggeplaner. Som det st\u00e5r i kommunens eget handlingsprogram for sykkel for 2010-13, s\u00e5 er det \"behov for en vesentlig kapasitets\u00f8kning for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsetningene i strategien\" (s. 53). Samme sted st\u00e5r det at det er et behov for ca. 11 \u00e5rsverk pr \u00e5r knyttet til infrastruktur.\n\nBY og Venstre er ut\u00e5lmodige. Vi vil ha prosjekter gjennomf\u00f8rt og byens infrastruktur forbedret. Vi ser derfor etter erfaring fra tidligere prosjekter som har v\u00e6rt vellykkede. Bybanekontoret ble opprettet i 2001 med fire ansatte. De jobbet stort sett med \u00e9n ting: \u00c5 forberede en reguleringsplan om Bybanen. I 2006 ble aktiviteten trappet opp til 20 personer. I dag jobber 40 personer der, opp mot 50 med innleide krefter. P\u00e5 sin ett\u00e5rsdag hadde Bybanen hatt over 6 millioner reisende. Andelen syklister i Bergen trenger et tilsvarende l\u00f8ft.\n\nSykkelveikontorets 11 ansatte vil innbringe statlige midler som kommunen i dag ikke klarer \u00e5 f\u00e5 brukt raskt nok. Bergen risikerer \u00e5 miste mangfoldige millioner kroner i statlige midler neste \u00e5r. Kontorets oppstart og drift vil finansieres gjennom Bergensprogrammet, som har \u00f8remerkede sykkelmidler som uansett ikke kan brukes p\u00e5 noe annet. De 11 ansatte trengs, og de vil gj\u00f8re opp for sine l\u00f8nninger ved at kapasiteten til \u00e5 motta statlige midler blir \u00f8kt. Bergen kommune har ikke r\u00e5d til \u00e5 si nei.\n\nDette innlegget ble skrevet i Debattinnlegg og merket 2012, Bergensprogrammet, Debattinnlegg, helse, sykkel, sykkelveikontor, transport, 04/01/2012 av byluftlisten.\n\n# Jo, Byluftlisten trengs\n\nNoe er fundamentalt galt i politikken i Bergen. Byens egne innbyggere blir syke av byluften. Leger oppfordrer barnefamilier til \u00e5 flytte vekk fra Bergensdalen. Det aller mest provoserende er at vi har sett en \u00f8kning i helseskadelige utslipp b\u00e5de fra bil- og b\u00e5ttrafikk i innev\u00e6rende byr\u00e5dsperiode. De eksisterende politikerne har sviktet sitt mest element\u00e6re oppdrag\u2014som er \u00e5 beskytte innbyggerne mot helsefare. Dette gj\u00f8r de fordi de ikke pr\u00f8ver hardt nok. Byluftlisten stiller til valg fordi vi vil tvinge alle politikere i Bergen til \u00e5 skjerpe seg.\n\nI politikken, som i idretten, er konkurranse sunt. Konkurranse gagner saken det konkurreres om, innbyggerne og demokratiet. Byluftlisten \u00f8nsker \u00e5 spille rollen som en slags Northug frem imot valget: Vi skal gj\u00f8re de etablerte partiene redde for at vi kan ta dem p\u00e5 oppl\u00f8pssiden og vinne dette valget. Og med hjelp fra de hundrevis av flotte bergensvelgere som allerede st\u00f8tter opp om Byluftlisten, og de mange flere som vil l\u00e6re om hvem vi er og hva vi st\u00e5r for frem imot valget, kan det godt v\u00e6re at det er nettopp det vi kommer til \u00e5 gj\u00f8re.\n\nHvis de etablerte partiene lurer p\u00e5 hva de kan gj\u00f8re for \u00e5 bekjempe Byluftlisten, s\u00e5 kan vi godt hjelpe dem med svaret: De kan bli bedre enn oss p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se byluftkrisen. Men de skal da vite at Byluftlisten legger listen h\u00f8yt, fordi vi lover \u00e5 sette i gang b\u00e5de midlertidige og langsiktige tiltak som skal f\u00e5 slutt p\u00e5 den helsefarlige luften i byen alt fra neste h\u00f8st og for all fremtid. Da holder det ikke \u00e5 late som luften ikke er et problem slik FrP gj\u00f8r; \u00e5 komme med tomme l\u00f8fter som KrF; \u00e5 drive skyttergravspolitikk mot regjeringen slik som H\u00f8yre holder p\u00e5; \u00e5 f\u00f8re slapp partilinje-politikk slik som Arbeiderpartiet; eller \u00e5 fremme urealistiske og polariserende forslag slik milj\u00f8trioen gj\u00f8r.\n\nN\u00e5r politikerne roter det til i en s\u00e5 viktig sak, er det vi vanlige innbyggere som m\u00e5 ordne opp. Det gj\u00f8r Byluftlisten n\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te som har virket i andre sm\u00e5 og store byer n\u00e5r de etablerte politikerne har kj\u00f8rt seg fast: Drammen Byliste ble opprettet for \u00e5 s\u00f8rge for at E18 ble lagt utenfor Drammens bebyggelse. Listen fikk kjempeoppslutning og har f\u00e5tt snudd den negative utviklingen som byen var kjent for. Drammen har vunnet en lang rekke priser for forvandlingen fra \"Norges st\u00f8rste veikryss\". Bylisten i Drammen har v\u00e6rt del av det styrende flertall i byen siden opprettelsen i 1995, og har vist seg som en seri\u00f8s samarbeidspartner for de etablerte partiene.\n\nI Trondheim fikk Bylista i sin tid flere mandater og de forhindret nedlegging av trikken. Stockholmspartiet ble opprettet i 1979 og har flere ganger havnet p\u00e5 vippen i kommunen og f\u00e5tt store gjennomslag blant annet p\u00e5 sykkelveifronten.\n\nNoe av det slike lokale lister gj\u00f8r er \u00e5 skape engasjement for lokalpolitikken. Kommuneforsker Jakob Aars viser at lokale lister siden midten av 80-tallet har \u00f8kt valgdeltagelsen i de kommunene hvor de stiller. Vi i Byluftlisten vet vi skaper nytt engasjement fordi vi i motsetning til de etablerte partiene m\u00e5 samle underskrifter og derfor er ute og snakker med folk i byen. Faktisk engasjerer vi til og med bergensere som ikke engang visste at de har stemmerett.\n\nDette gj\u00f8r vi fordi vi tilbyr noe helt nytt i bergenspolitikken \u2013 et lokalt alternativ som fokuserer p\u00e5 det som er viktigst for Bergen, nemlig \u00e5 f\u00e5 en slutt p\u00e5 den helseskadelige luften som plager byen, og legge til rette for et godt byluftsliv for alle bergensere.\n\nEndre Tvinnereim, 1. kandidat for Byluftlisten i kommunevalget\n\nFr\u00f8y Gudbrandsen, 1. kandidat for Byluftlisten i fylkestingsvalget\n\n*Teksten er uredigert, som sendt til BA 8. mars 2011*. *Innlegget sto p\u00e5 trykk i BAs papirutgave 10. mars 2011 p\u00e5 s. 20*\n\nDette innlegget ble skrevet i Debattinnlegg og merket bergen, byluft, byluftlisten, Debattinnlegg, diesel, lokaldemokrati, lokalvalg, 11/05/2011 av byluftlisten.\n\n# Skal kj\u00f8re, ikke ta\u00a0billetter\n\nNeste vinter vil vi sannsynligvis ha nye episoder med fare for helseskadelig luft, der det vil bli n\u00f8dvendig med restriksjoner p\u00e5 biltrafikken i Bergen. Da er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 ha et kollektivsystem som fungerer bedre enn det vi har i dag. Fylkeskommunen b\u00f8r derfor prioritere \u00e5 f\u00e5 billettsalget av bussene f\u00f8r vinteren kommer.\n\nByluftlisten vil at bussj\u00e5f\u00f8rene skal bruke tiden sin p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re buss, ikke selge billetter. Vi har mangel p\u00e5 bussj\u00e5f\u00f8rer, og verdifull tid g\u00e5r tapt for alle reisende med dagens ineffektive system. Derfor vil Byluftlisten ha salg av billetter i kiosker og butikker. De som insisterer p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe billetten p\u00e5 bussen n\u00e5r et slikt system er p\u00e5 plass, vil m\u00e5tte betale et p\u00e5slag, f.eks. kr. 15 per gang.\n\nBeregninger fra Transport\u00f8konomisk Institutt (T\u00d8I) tilsier at tid ved holdeplass utgj\u00f8r en femtedel av reisetiden for busser i byer. Om vi f\u00e5r redusert tiden ved holdeplass tre fjerdedeler ved \u00e5 ta billetteringen av bussen \u2013 ikke urealistisk gitt dagens omstendelige system \u2013 vil en det som n\u00e5 er en halvtimes busstur g\u00e5 unna p\u00e5 ca. 25 minutter. Det blir som \u00e5 ha seks busser i stedet for fem, til samme pris. Dessuten kommer folk fortere frem og f\u00e5r bedre plass inne p\u00e5 bussen.\n\nFylkeskommunen er ansvarlig for Skyss og prioriteringene som Skyss st\u00e5r for. Etter fylkestingsvalget vil derfor Byluftlisten be Skyss om \u00e5 utarbeide en plan for \u00e5 f\u00e5 salg av enkeltbilletter og klippekort vekk fra bussene innen utgangen av 2011. Dette handler om \u00e5 spare tusenvis av transaksjoner hver dag, og m\u00e5 derfor prioriteres h\u00f8yere enn f.eks. fornying av m\u00e5nedskort p\u00e5 internett.\n\nDersom Skyss ikke f\u00e5r til \u00e5 lage en realistisk plan, vil det bli n\u00f8dvendig \u00e5 sette jobben ut til andre som kan f\u00e5 dette til. Vi kan da begynne med \u00e5 sp\u00f8rre Ruter i Oslo, som allerede har et distribusjonssystem for enkeltbilletter og fleksikort i kiosker, butikker og p\u00e5 nett.\n\nRuters system vil sannsynligvis ogs\u00e5 kunne distribuere billetter som kan leses av Skyss sitt eksisterende elektroniske system p\u00e5 buss og bane. Men om dette skulle skj\u00e6re seg, kan vi i verste fall innf\u00f8re et parallelt system med mekanisk stempling av billetter i noen \u00e5r. Oslo kommer snart til \u00e5 ha mange stemplingsautomater til overs som Bergen sikkert vil kunne overta for en billig penge.\n\nByluftlisten har ikke funnet opp ideen om \u00e5 f\u00e5 billettsalget av bussene. Men vi lover at vi vil prioritere denne saken dersom vi kommer i posisjon i fylkestinget til h\u00f8sten. Bedre forutsigbarhet, hastighet og produktivitet for bussene er helt n\u00f8dvendig for at flere skal kunne velge kollektivtrafikk og la bilen st\u00e5. Og flere m\u00e5 la bilen st\u00e5 om vi skal f\u00e5 slutt p\u00e5 den helseskadelige luften i Bergensdalen.\n\nFr\u00f8y Gudbrandsen og Endre Tvinnereim\n\nBA, 8. april 2011, s. 18\n\n# For d\u00e5rlig p\u00e5\u00a0sykkelsiden\\!\n\nBergen sentrum er i krise n\u00e5r det gjelder sykkelplanlegging. BA p\u00e5peker onsdag 13.04 at det ikke tilrettelegges for sykling i Bergen sentrum parallelt med at gater graves opp i forbindelse med andre veiprosjekter. Dette skjer til tross for at Byr\u00e5det har bestemt seg for \u00e5 bruke over 150 millioner kroner i \u00e5ret p\u00e5 sykkeltras\u00e9er i Bergen i de kommende \u00e5rene.\n\nI de tilfellene hvor det faktisk legges til rette for syklister, velges en l\u00f8sning med saget brostein i \u00e9n meter bredde inn mot fortauet. Dette er ikke god tilrettelegging for sykling og skaper d\u00e5rlig trafikksikkerhet. Syklistene har bruk for sitt eget areal for \u00e5 bli prioritert i trafikken i sentrum, og \u00e9n meter brede felt er alt for smalt. I Danmark er minste anbefalte bredde for enveiskj\u00f8rte sykkelveier 2.2 m. Dette gir mulighet for forbipassering innenfor sykkelfeltet, noe som er n\u00f8dvendig ettersom syklister sykler med ulik hastighet.\n\nDet er helt n\u00f8dvendig med en rask avklaring p\u00e5 hvor hovedrutene for syklister skal g\u00e5 gjennom sentrum slik at utbyggingen av disse kan skje n\u00e5r det uansett graves i gatene. Det finnes gode utredninger om hvordan det kan tilrettelegges for sykling i Bergen sentrum. At ikke disse er tatt til f\u00f8lge er nok et symptom p\u00e5 byr\u00e5dets neglisjering av sykkelen som transportmiddel.\n\nByluftlisten vil ha et system med gjennomg\u00e5ende, sammenhengende sykkelveier der syklister er synlige og har h\u00f8y prioritet i trafikkbildet. Sykkelveiene m\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig brede, og syklistenes synlighet og prioritet i veikryss m\u00e5 forbedres.\n\nLea T. Oppedal, Ingelinn Aarnes, Kerim H. Nisancioglu  \nBA, 16. april 2011, s. 22\n\nDette innlegget ble skrevet i Debattinnlegg og merket Debattinnlegg, sykkel, 30/04/2011 av byluftlisten.\n\n# Diesel i Duesund\u2014bensin i\u00a0Bergen\n\nMange av dem som m\u00e5 kj\u00f8re bil i Bergen vil gjerne velge et kj\u00f8ret\u00f8y som er s\u00e5 bra for byluften som mulig. Derfor er det sv\u00e6rt alvorlig at Kjetil Lund (AP), statssekret\u00e6r i Finansdepartmentet, sprer forvirring ved \u00e5 implisere at det ikke er s\u00e5 n\u00f8ye for byene om folk kj\u00f8rer bensin- eller dieselbil: \"Nye krav i EU gj\u00f8r at dieselbilene f\u00e5r stadig lavere uslipp av bl.a. NOx og partikler. \u2026 Fra 2014 inneb\u00e6rer nye krav at dieselbiler slipper ut nesten like lite NOx som bensinbiler\" (BT 26.03.11).\n\nDet Lund kanskje sikter til er at det fremtidige EU-kravet for dieselbiler (det s\u00e5kalte Euro 6-kravet) er at NOx-utslippene skal v\u00e6re maksimum 80 mg/km i 2014, ned fra dagens 180 mg/km. Til sammenligning er dagens NOx-krav for bensin (Euro 5) maksimum 60 mg/km.\n\nMen det at kravene skal komme n\u00e6rmere hverandre i fremtiden betyr ikke at utslippene fra dieselbiler blir nesten like lave som fra bensinbiler: Byluftlistens utregninger viser at bensinmodellene av de fem mest solgte biltypene allerede er nede i 24 mg/km. Det g\u00e5r faktisk fint an \u00e5 kj\u00f8pe bensinbiler i dag som slipper ut mindre enn 15 mg NOx/km.\n\nFaktum er at nye dieselbiler slipper ut sv\u00e6rt mye mer NOx enn de aller fleste bensinbiler \u2013 nye som gamle. For de to mest solgte modellene i 2010 \u2013 Volkswagen Golf og Volvo V70 \u2013 slipper en dieselmodell ut 13 ganger s\u00e5 mye som en tilsvarende bensinmodell.\n\nByluftlistens oppfordring til alle som kj\u00f8rer i byen og som skal kj\u00f8pe bil er derfor: Tenk p\u00e5 byluften. Velg en bil med s\u00e5 lavt NOx-utslipp som mulig.\n\nI Bergen har vi aldri hatt s\u00e5 h\u00f8ye utslipp av NOx som vi har i \u00e5r, og det er to grunner til dette. For det f\u00f8rste har vi aldri tidligere hatt s\u00e5 mye biltrafikk. For det andre har bilparken aldri f\u00f8r v\u00e6rt s\u00e5 dominert av dieselbiler. Kunnskapen v\u00e5r om hvor helseskadelig NOx-forurenset luft er for friske og syke, gamle og unge, er bedre enn noensinne. Vi i Bergen trenger bedre byluft n\u00e5. Da m\u00e5 dieselbilandelen ned.\n\nDet er direkte merkelig at Lund impliserer at regjeringens avgiftspolitikk ikke favoriserer dieselbiler. I f\u00f8lge Lund gir BT et feilaktig \"inntrykk av at regjeringen har \u00f8nsket at flere skal kj\u00f8pe dieselbiler.\" Men tallenes tale er klar. Fire av fem nye personbiler solgt i Norge siden regjeringen la om avgiftene i 2007 har v\u00e6rt dieselmodeller. Om regjeringen \u00f8nsker det slik eller ikke er fullstendig irrelevant. Faktum er at dagens avgiftsordning f\u00f8rer til kj\u00f8p av dieselbiler, med sv\u00e6rt skadelige f\u00f8lger for folkehelsen i byene.\n\nRegjeringen er simpelthen utydelig n\u00e5r det gjelder dieselbiler i byene. Er Lund & co. enige med Byluftlisten i at for dem som m\u00e5 ha bil, s\u00e5 er diesel er greit i Duesund, mens bensin er best i Bergen? Vil de i s\u00e5 fall la Bergen innf\u00f8re utslippsdifferensierte bompenger (byluftmerket) i tillegg til k\u00f8prising? Eller stopper de halvveis ved k\u00f8prising, som ikke vil redusere andelen dieselbiler i Bergen?\n\nEndre Tvinnereim og Marte J\u00fcrgensen, Byluftlisten\n\n# Bergensernes helse teller\u00a0mest\n\nI BT 2.2 st\u00f8tter KrF-byr\u00e5d Lisbeth Iversen bl.a. milj\u00f8differensierte bompenger, noe som kan gi grunn til \u00e5 h\u00e5pe at byr\u00e5det faktisk vil gj\u00f8re noe med Bergens helseskadelige byluft (s. 12). Imidlertid punkterer byr\u00e5dsleder Monica M\u00e6land dette h\u00e5pet umiddelbart med sitt innlegg i samme avis (s.23). Her viser byr\u00e5dslederen at byr\u00e5det vil fortsette den un\u00f8dvendige skyttergravskrigen med den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen i Oslo over differensierte bompenger.\u00a0\n\nProblemet med \u00e5 kjempe mot regjeringen p\u00e5 akkurat dette omr\u00e5det er at vi, byens befolkning, havner i kryssilden.\u00a0 Det er ikke byr\u00e5kratene og politikerne i Oslo som m\u00e5 puste i den helseskadelige luften. Det er ikke de som blir nektet fornuftige og gode tiltak som vil redusere mengden av svevest\u00f8v og nitrogenoksider i byluften.\u00a0 Og det er ikke de som m\u00e5 avst\u00e5 hundrevis av millioner i bel\u00f8nningsmidler som vi s\u00e5rt trenger til \u00e5 oppgradere et elendig gang- og sykkelveitilbud og et skrantende bussnett.\u00a0 Dette er det vi som bor i Bergen som m\u00e5 finne oss i. Derfor er det uansvarlig \u00e5 velge \u00e5 ta opp kampen mot regjeringen i Oslo p\u00e5 akkurat dette omr\u00e5det.\n\nByr\u00e5dslederen skal vite at vi, innbyggerne i Bergen, ikke lenger finner oss i dette og har grepet v\u00e5r demokratiske rett til \u00e5 stille egen liste ved valget til h\u00f8sten.\u00a0 Byluftlisten har samlet mange sv\u00e6rt kompetente kandidater som arbeider hardt og entusiastisk ved siden av jobb og familie med \u00e5 utvikle gode og pragmatiske tiltak som skal f\u00e5 slutt p\u00e5 den helseskadelige luften i byen v\u00e5r.\u00a0 Innsamling av underskrifter for Byluftlisten g\u00e5r str\u00e5lende. Byr\u00e5det skal ikke slippe unna med \u00e5 spille p\u00e5 bergensernes berettigede harme overfor regjeringen denne gangen.\u00a0 Bergen FrP, Bergen H\u00f8yre, og Bergen KrF m\u00e5 faktisk selv ta ansvar for hva de ikke har gjort for byen v\u00e5r de siste \u00e5tte \u00e5rene.\n\nLa oss i det minste f\u00e5 p\u00e5 det rene hva slags spill som egentlig foreg\u00e5r i byr\u00e5det i Bergen.\u00a0 Vi har et koalisjonsbyr\u00e5d best\u00e5ende av et lite KrF, et stort H\u00f8yre og et stort FrP.\u00a0 Sistnevnte parti er det mest sentralstyrte i landet og dikteres i saken om veiprising, som i andre saker, av FrPs sentralstyre i Oslo.\u00a0 I veiprisingsaken er det helt utvetydig at FrP i Bergen ikke f\u00e5r lov \u2013 av FrP sentralt i Oslo \u2013 til \u00e5 g\u00e5 inn for politikk som \u00e5penbart vil gagne Bergen.\u00a0 H\u00f8yre, som er mye mer splittet i veiprisingssaken, har dessverre valgt \u00e5 la FrPs sentralstyre i Oslo legge begresninger p\u00e5 byr\u00e5dets politikk.\u00a0 De setter makt og ideologi h\u00f8yere enn bergensernes helse.\u00a0 KrF i Bergen viser ogs\u00e5 hva de virkelig prioriterer ved \u00e5 dilte etter FrP i denne saken.\n\nByluftlisten krever en slutt p\u00e5 dette spillet.\u00a0 Det er her snakk om at det skal koste noen kroner ekstra \u00e5 kj\u00f8re gjennom bomringen p\u00e5 gitte tider p\u00e5 dagen.\u00a0 Innf\u00f8rer vi denne ordningen er vi alts\u00e5 lovet hundrevis av millioner i statlige bel\u00f8nningsmidler til \u00e5 ruste opp kollektivtilbudet som byr\u00e5dslederen innr\u00f8mmer \"verken i dag eller i morgen har kapasitet til \u00e5 ta imot flere kollektivreisende.\" (BT 2.2.11, s.23)\n\nS\u00e5 kan byr\u00e5dspartiene si at veiprising ikke er nok for \u00e5 ordne opp i det uf\u00f8ret bergenspolitikerne har f\u00f8rt byen v\u00e5r ut i.\u00a0 Det vil vi i Byluftlisten v\u00e6re de f\u00f8rste til \u00e5 v\u00e6re enige i, og vi har mange gode forslag til ytterligere tiltak som sammen med veiprising vil f\u00e5 slutt p\u00e5 den helseskadelige luften i Bergen fra neste h\u00f8st og for all fremtid.\n\nPublisert i BT 15. februar 2011, i del 2, s. 15.\n\nDette innlegget ble skrevet i Debattinnlegg og merket Debattinnlegg, helse, 15/02/2011 av byluftlisten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42d00862-c8ff-4555-92e2-38782cd62fd4"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Tourism-g293940-Phnom_Penh-Vacations.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:13:31Z", "text": "# Phnom Penh, Kambodsja\n\n\nPengebevisste reisende vil sette pris p\u00e5 de rimelige prisene p\u00e5 hotellrom i Phnom Penh (flere h\u00f8yt vurderte hoteller p\u00e5 TripAdvisor tilbyr rom til EUR 30 per natt).Utforsk byens templer, palasser og restene fra den franske kolonitiden. Rett utenfor byen ligger D\u00f8dsmarkene (Choeung Ek) som en p\u00e5minnelse om Kambodsjas tragiske fortid, og som en dyster kontrast til den blomstrende byen som er der i dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9741cbe2-62c7-4c71-b306-a3092737e4c6"}
{"url": "http://strikkebol.blogspot.com/2009_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:52Z", "text": "\n## torsdag 26. mars 2009\n\n### Hurra for jubileum og pakkeutdeling\\!\n\n  \n\nDa har jeg blogga i et \u00e5r, og i den forbindelse har jeg lovet \u00e5 dele ut pake.\n\nTusen takk til alle dere som leser og kommenterer i bloggen min.\n\nDere er med \u00e5 motivere meg.\n\n  \nJeg har trekt ut tre heldige vinnere. En \"stor\" pakke og 2 tr\u00f8stepremier.  \n  \nDen f\u00f8rste vinneren er ANE. Hvis ikke hun har skjult et talent for meg, s\u00e5 strikker hun ikke, det blir derfor en hjemmestrikket presang som hovedpremie denne gangen. Ane, vil du ha dette eller dette, eller er det noe annet du \u00f8nsker deg?  \n  \nDe to tr\u00f8stepremiene g\u00e5r til Mayeliz og Nunne. Dere skal f\u00e5 en overaskelse i posten.  \n  \nAlle 3 vinnerene er flott jenter som jeg setter pris p\u00e5, og som inspirerer meg. N\u00e5 trenger jeg bare adressene deres, s\u00e5 kommer det noe i posten.  \n\ntorsdag, mars 26, 2009    9 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## tirsdag 24. mars 2009\n\n### Bryllupsvotter p\u00e5 pinnene\n\nJeg strikker bryllupsvotter p\u00e5 bestilling for tiden.\n\nDe strikkes p\u00e5 tynne pinner, med tynnt garn.\n\nPinne nr 2 er omtrent like tykke som ei fyrstikk.  \n\n Det f\u00f8rste paret er n\u00e5 ferdig, og jeg er igang med par nr 2 :)  \n  \n  \ntirsdag, mars 24, 2009    15 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## torsdag 19. mars 2009\n\n### Snart jubileum.\n\nTorsdag om ei uke har jeg hobbyblogget   \n\ni et \u00e5r, og det m\u00e5 jo feires\n\n  \n\n  \nJeg inviterer dere alle til 1.\u00e5rsdag feiring   \nher inne torsdag 26.03. \n\n  \n  \nMen jeg liker \u00e5 vite hvem jeg feirer med, derfor oppfordrer jeg dere som er innom bloggen min til \u00e5 legge igjen en liten hilsen i dette innlegget. Alle som legger igjen en hilsen her inne innen 25.03 kl 24.00 er med i trekningen av en gave.  \n\n  \n  \n  \n  \nTakk for at dere titter innom, ser, leser og kommenterer det jeg holder p\u00e5 med\\!  \n  \ntorsdag, mars 19, 2009    33 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n## s\u00f8ndag 15. mars 2009\n\n### Denne dama kan virkelig lage kort\\!\n\nP\u00e5 min vandring rundt i bloggverden kom jeg over bloggen Lines kortmakeri og som overskriften her sier, denne dama kan virkelig lage flotte kort. Jeg ble ihvertfall inspirert til \u00e5 leite fram igjen alle kortlagetinga mine.\n\n  \n\n  \n\nIkke bare lager hun flotte kort, hun har ogs\u00e5 en blogg candy. Masse fint \u00e5 vinne. Jeg dr\u00f8mmer om \u00e5 v\u00e6re den heldige vinneren, men oppfordrer alikevel deg til \u00e5 stikke innom henne\n\nBeate  kl. \ns\u00f8ndag, mars 15, 2009    2 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n Etiketter: kort, Sm\u00e5prat \n\n \n### Varm og god rundt halsen\n\nJeg har gjort ferdig en hals og et kariusskjerf. Begge er strikket i garn fra nyhetsklubben.  \n Kariusskjerfet er strikket av 100gr Manos silk blend. Garnet kommer fra uruguai. Det er en blanding av merino og silke. Utrolig mykt og godt garn\\! Det er alltid vanskelig \u00e5 fange den rette fargen, skjerfet er bl\u00e5gr\u00f8nnt. Mest gr\u00f8nnt, men i noe lys kommer det bl\u00e5 mer fram.  \n\n  \n  \n\n Halsen er strikket av 2 n\u00f8ster (2x50 gr) Misti. 100% Alpakka. Farge: Effektgarn-gul, orange, brun, gr\u00f8nn. Egentlig skulle det bli en wam bam hals, men s\u00e5nn ble det ikke helt, men en god hals ble det, og med en stor knapp p\u00e5 blir den flott. Men knapper er det d\u00e5rlig med her i hus, s\u00e5 det st\u00e5r p\u00e5 handlelista mi..  \n  \ns\u00f8ndag, mars 15, 2009    5 kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## fredag 13. mars 2009\n\n### Foto\n\n  \n\n  \n\nLiker du \u00e5 ta bilder? Jeg gj\u00f8r\\!\n\nJeg har masse \u00e5 l\u00e6re, men jeg \u00f8ver og pr\u00f8ver, og h\u00e5per at jeg blir bedre og bedre.\n\nJeg har tatt imot to utfordringer, s\u00e5 n\u00e5 er jeg med p\u00e5 mandagstema og p\u00e5 ABC i ord og bilder  \n\nmine bidrag kan dere se her. Hiv deg med da vel?\n\nBeate  kl. \n\nfredag, mars 13, 2009    1 kommentar:   Linker til dette innlegget      \n\n## s\u00f8ndag 1. mars 2009\n\n### Cobblestone genseren er ferdig\\!\n\nMannen min fikk gavekort p\u00e5 strikkegenser til jul. Vi ble enige om farge og m\u00f8nster, og her er den ferdige genseren. En enkel og flott genser syns jeg. Jeg er generelt skeptisk til \u00e5 strikke store ensfaga plagg, men med litt variasjon i m\u00f8nsteret (litt rillestrikk innimellom) gikk det greit.  \nOppskriften f\u00e5r du kj\u00f8pt her. Genseren er strikket i Smart garn fra Sandnesgarn p\u00e5 pinne nr 4  \n  \n  \n\n  \n  \n  \n\n\n\n\n  - Beate  \n    Surrehue, omsorgsfull, forelska, strikker, kristen, har en godt gjemt b\u00f8lle som innimellom titter fram\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77a83a0a-978e-4ad5-b3c1-61bbd5d01a14"}
{"url": "http://docplayer.me/3465363-Iteinersfo-1-3-jan-200v-ufd.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:59Z", "text": "1 iteinersf\u00f8 Utdannings- og forskningsdepa\\] Akersgata 44 Postboks 8119Dep 0032 Oslo HORDAL Arkivnr. S\"oL^ Eksp. U.off. -KESKOMMUNE DoLnr. 1-3 JAN.200V Saksh. postadresse: b Ttf: ^ v'-^v;:;. Bergen 7. september 2(Xtf P \" UFD -2 OKT \\_ Saksr.r. 0{ OQ 3 fli Arkivkode:.\". S\u00d8KNAD OM GODKJENNING AV NYE STUDIERETNINGER OG S\u00d8KNAD OM TILSKUDD TIL DRIFT AV DISSE VED RUDOLF STEINERSKOLEN I BERGENS VIDEREG\u00c5ENDE TRINN. Bakgrunn Steinerskolene fikk i 1981 sin l\u00e6replan for det videreg\u00e5ende trinnet godkjent som likeverdig til allmennfaglig studieretning i offentlig videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Godkjennelsen var basert p\u00e5 en departementalt nedsatt godkjennelseskomit\u00e9 som hadde fulgt Steinerskolene i Oslo.og Bergen i deres videreg\u00e5ende undervisning fra I tillegg til de erfaringer Steinerskolene i andre land har utviklet helt siden 1919, har de norske Steinerskolene derfor over 20 \u00e5rs erfaring \u00e5 bygge pai sitt arbeid med dette trinnet. Reform 94 skapte en ny situasjon for Steinerskolene. ' - '.. ' \\* '.- '. '\\!. ' ' ' '.. ' ' - ' ' - ' ' ' Tilbudsstrukturen n\u00e5r det gjaldt ulike studieretninger i offentlig skole, og kravene som stiltes for \u00e5 oppn\u00e5 ulik kompetanse, ble kraftig endret. Dessuten m\u00f8tte de av v\u00e5re elever som \u00f8nsket \u00e5 ta en yrkesfaglig utdanning nye hindringer. Disse kunne tidligere gjennomf\u00f8re steinerskolens videreg\u00e5ende trinn og deretter begynne p\u00e5 en yrkesfaglig skolering. Fra 1996 ble dette langt mer problematisk. Elever som har 3 \u00e5rs videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring fra en steinerskole, har brukt sin rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og stiller bakerst i k\u00f8en for inntak til yrkesfag. Den forholdsvis store vektleggingen p\u00e5 kunst- og handverksfag gir heller ikke noen formell kompetanse p\u00e5 disse :. omr\u00e5dene. For elever som \u00f8nsker seg en spesiell studiekompetanse, f. eks. med full fordypning innenfor realfagene, er heller ikke dette mulig. I sum f\u00f8rer dette til at en rekke elever som opplever steinerskolens undervisningsmetoder og l\u00e6replan som positiv, ikke tar sjansen p\u00e5 \u00e5 \"st\u00e5 utenfor\" den offentlige kurs-og kompetansestrukturen \". - '... Steinerskolenes videreg\u00e5ende undervisning har helt siden 1919 bygget p\u00e5 at ogs\u00e5 den videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen skal v\u00e6re allmenn, i den forstand at elever som tar sikte p\u00e5 ulike yrkeskarrierer skal kunne delta i et fellesskap der de blir utfordret p\u00e5 et vidt spekter av emneomr\u00e5der. Etter Reform 94 er det blitt vanskeligere \u00e5 etablere et slikt skolefelleskap. Sammen med en rekke andre forhold har dette f\u00f8rt til at l\u00e6rere ved norske steinerskoler har g\u00e5tt inn for \u00e5 utarbeide nye l\u00e6replaner og studieretninger for steinerskolens videreg\u00e5ende trinn. Det har vist seg at skolene ikke har \u00f8nsket \u00e5 distansere seg fra de eksisterende fagplaner, men heller utvide l\n\n\n\n2 godkjennelsesordningen slik at steinerskolene kan gi et mer fleksibelt og allment tilbud til elevene ' -' Det vil si at de n\u00e5v\u00e6rende godkjente l\u00e6replaner \u00f8nskes beholdt, men at disse suppleres med planer for nye studieretninger, med eller uten etablerte paralleller i den offentlige skole. \\\\ Denne situasjonen har, sammen med v\u00e5r egen skoles erkjennelse av at. vi m\u00e5 videreutvikle oss for \u00e5 m\u00f8te nye elevgruppers behov, f\u00f8rt til et langvarig og langsiktig arbeid med tanke p\u00e5 \u00e5 utvikle v\u00e5rt videreg\u00e5ende skoletilbud. Vi \u00f8nsker \u00e5 ha mulighet for \u00e5 differensiere veien mot kunnskaps- og ferdighetstilegnelse innenfor ulike retninger. Rudolf Steinerskolen i Bergen har i denne sammenheng arbeidet med \u00e5 utvikle to nye studieretninger i tillegg til den undervisning vi i :dag er godkjent for: Studieretning for Helse- og sosialfag og Studieretning for Kunstfag. : I pakt med det allmenne grunnlaget for steinerskolenes etablerte fagplaner, vil ogs\u00e5 disse linjene legge vekt p\u00e5 b\u00e5de teori, praksis, h\u00e5ndverk og kunst, men med en ny mulighet til fordypning p\u00e5 : visse omr\u00e5der ' : ' '. '. -,. : ; : Grunnlaget for v\u00e5rt videreg\u00e5ende trinn er fortsatt den generelle l\u00e6replan som alle steinerskoler i Norge er godkjent etter \". \". -., '-' Generelt om organiseringen av tilbudet Det nye fagtilbudet vil bli en del av undervisningen ved Rudolf Steinerskolen i Bergen, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder organisering, personale og lokaler. For studieretningen for Helse- og sosialfag vil Rudolf Steinerskolen ha ansvar for b\u00e5de undervisning og organisering, men en del av undervisningen vil bli lagt opp i samarbeid med de aktuelle praksissteder og undervisningen p\u00e5 praksisstedene vil bli ledet av personalet her...,. :..... Steinerskolens godkjente skoleplan og studieretning Rudolf Steinerskolen i Bergen er godkjent for et elevtall p\u00e5 90 elever som f\u00f8lger den tidligere godkjente skoleplan for steinerskolenes videreg\u00e5ende trinn. Vi \u00f8nsker \u00e5 fortsette dette tilbudet uten endring i skoleplanene som til enhver tid er godkjent for steinerskolene, men med mulighet for felles prosjekter for elevene p\u00e5 de tre studieretningene... ; Studieretning for helse-og sosialfag Ut fra muligheter og behov i v\u00e5rt n\u00e6rmilj\u00f8 \u00f8nsker vi \u00e5 kunne tilby en studieretning for helse- og \" ; sosialfag. V\u00e5r plan for denne undervisningen vil i.hovedsak slutte seg til de undervisningsm\u00e5l som er presentert i Departementets fagplan for Helse- og sosialfag grunnkurs, VK1 Barne.- og. ungdomsarbeid og VK1 Omsorgsfag. Det vil likevel v\u00e6re vesentlige forskjeller b\u00e5de i organiseringen av undervisningen, strukturen i utdanningsl\u00f8pet og detaljplaner for enkelte : fagomr\u00e5der. De viktigste forskjellene vil bli f\u00f8lgende: :. Vi \u00f8nsker \u00e5 legge opp et fire\u00e5rig l\u00f8p frem mot fagpr\u00f8ve innen Barne- og ungdomsarbeid eller Ornsorgsfag, der de tre f\u00f8rste \u00e5rene er kombinasjon av undervisning i praksissteder og. praksisrelatert undervisning ved skolen. Det fjerde \u00e5ret vil v\u00e6re et rent praksis\u00e5r p\u00e5 linje med det\n\n\n\n3 andre l\u00e6rling\u00e5ret. Undervisningen vil bli organisert i fellesskap med praksissteder: Flere sosialterapeutiske institusjoner, barnehager, fritidshjem og grunnskole. Alle elever som gjennomf\u00f8rer de tre f\u00f8rste \u00e5rene vil bli tilbudt praksisplass ved en av samarbeidsinstitusjonene det fjerde \u00e5ret...,.. Skoleundervisningen vil til en viss grad bli felles med elevene p\u00e5 allmenne fag og kunstfag. Elevene blir s\u00e5ledes en del av et skole- og klassefellesskap med elever som fordyper seg innenfor andre retninger. ' '.. : Det blir lagt vekt p\u00e5 prosjektarbeid, b\u00e5de selvstendig og i fellesskap med de andre elevene innenfor de forskjellige studieretningene. ;.. \"En rekke av studieretningsfagene vil bli formidlet gjennom praksismoduler. Elevene vil ved avslutningen av de tre \"kombinerte\" \u00e5rene f\u00e5 en omfattende skriftlig vurdering, : basert p\u00e5 elevens skriftlige oppgaver, muntlige deltakelse og utf\u00f8relsen av oppgavene i praksissituasjon. Denne vurdering vil sammen med gjennomf\u00f8rt praksis\u00e5r gi grunnlag for enten \u00e5 avlegge en offentlig fagpr\u00f8ve, eller allmennfaglig p\u00e5bygning som gir grunnlag for generell studiekompetanse..' '.. ',.'-.'-, ' ' ' Vi seker om \u00e5 f\u00e5 opprette 10 elevplasser p\u00e5 hvert \u00e5rstrinn, til sammen 30 plasser, med statsst\u00f8tte etter sats for Helse-og sosialfag p\u00e5 denne studieretningen. Studieretningen er videre beskrevet under Vedlegg ' ; Studieretning for kunstfag Ut fra erfaringer og ressurser ved Steinerskolen i.bergen, \u00f8nsker vi \u00e5 kunne tilby en studieretning for kunstfag. Fagplanen vil ikke f\u00e5 en direkte parallell i tilbudsstrukturen etter Reform 94, men en rekke faglige m\u00e5l vil falle sammen med tilsvarende innenfor studieretningene for Formgivingsfag og Musikk, dans og drama. Vi \u00f8nsker er felles kunstnerisk linje som er byget opp rundt st\u00f8rre prosjekter som inneb\u00e6rer b\u00e5de tegning, form, farge, musikk, eurytmi, drama, scenografi, kostyme, kulisser, ulike h\u00e5ndverk i forbindelse med dette. Den vil alts\u00e5 ikke v\u00e6re knyttet direkte opp mot offentlige planer n\u00e5r det gjelder fagfordeling og timefordeling. Linjen skal v\u00e6re kvalifiserende for generell studiekompetanse... Vi s\u00f8ker om \u00e5 f\u00e5 opprette 30 elevplasser p\u00e5 hvert \u00e5rstrinn, til sammen 90 plasser med statsst\u00f8tte etter sats for Formgivingsfag p\u00e5 studieretningen for kunstfag. Studieretningen er videre, beskrevet under Vedlegg 2: Kunstfagli? studieretning. Fellesfag.For alle studieretninger legger vi til grunn at elevens utvikling best blir ivaretatt gjennom et bredt spekter av emneomr\u00e5der og aktiviteter, vi \u00f8nsker \u00e5 gi en allmenn basis for arbeid p\u00e5 forskjellige felt. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at elevene kan m\u00f8tes om felles undervisning og fellesprosjekter p\u00e5 tvers av studieretningene. Vi legger opp til at studieretningene for kunstfag og \"allmenn steinerskole\" har den samme undervisningen i fagene norsk, historie, engelsk, gymnastikk, religion, gymnastikk, friluftsliv og kor, samt delvis felles undervisning i fagene samfunnskunnskap, naturfag, musikk og\n\n\n\n4 kulturhistorie. Studieretningen for helse- og sosialfag vil ogs\u00e5 delta i noe av denne fellesundervisningen, i tillegg til noe felles matematikk med kunstfagelevene, kunst- og handverksfag med allmennelevene og flere st\u00f8rre kunstneriske fellesproj ekter. Klassestruktur For \u00e5 f\u00e5 fellesfagene dekket timeplanmessig \u00f8nsker skolen \u00e5 opprette en ny klassestruktur. Hver klasse er tenkt sammensatt av elever fra alle studieretninger.. I tillegg vil man f\u00e5 grupper med delvis fellesfag i enkelte andre fag. Den pedagogiske begrunnelsen for en slik oppdeling er at alle elever m\u00f8ter hverandre i det vi har felles. Det er viktig \u00e5 legge vekt p\u00e5 at vi ikke \u00f8nsker \u00e5 skille elevene fra de tre linjene helt. Vi vil legge vekt p\u00e5 at elevene m\u00f8ter hverandres ulikhet, enten det dreier seg bm personlig orientering eller begavelser, kulturell- eller etnisk bakgrunn, religion eller \u00f8konomi. Respekt for hverandres forskjellighet oppn\u00e5r man f\u00f8rst i et m\u00f8te om noe man har felles. V. Kompetanse For den eksisterende studieretning \u00f8nsker vi \u00e5 holde p\u00e5 samme ordning for kompetanse som n\u00e5:. Mulighet til generell studiekompetanse gjennom individuell vurdering av vitnem\u00e5let. Vi vil imidlertid komme tilbake til et sp\u00f8rsm\u00e5l om det kan bli aktuelt \u00e5 vurdere elevene i forhold til spesiell studiekompetanse i forhold til s\u00f8kersteder som.krever realfagsfordypning. For kunstfaglig studieretning \u00f8nsker vi mulighet for generell studiekompetanse gjennom samme komit\u00e9vurdering som de \"allmennfaglige\" elevene v\u00e5re, samt spesiell studiekompetanse etter : kravkoden FTIL.. :,... For helse- og sosialfaglig studieretning \u00f8nsker vi mulighet for oppmelding til offentlig fagpr\u00f8ve etter praksis\u00e5ret som f\u00f8lger det tre\u00e5rige l\u00f8pet (Barne- og ungdomsarbeider og Omsorgsarbeider). I tillegg \u00f8nsker vi \u00e5 gi l \u00e5r faglig p\u00e5bygning til elever som gjennomf\u00f8rer de f\u00f8rste tre \u00e5rene, men ikke \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re l\u00e6rlinge\u00e5fet. Disse vil m\u00e5tte kunne vurderes for generell studiekompetanse p\u00e5 linje med elevene sorcfgjennomf\u00f8rer den vanlige steinerskoleplanen p\u00e5 videreg\u00e5ende trinn. Evaluering Vi \u00f8nsker \u00e5 holde p\u00e5.den evalueringsform som gjelder for elevene p\u00e5 steinerskolenes videreg\u00e5ende trinn: Omfattende skriftlige vitnem\u00e5l som gir en beskrivelse av elevens innsats, progresjon, arbeidsvaner og faglige kunnskaper og ferdigheter. Vi ser at det etter hvert kan bli et sv\u00e6rt omfattende og komplisert arbeid for den eksisterende komit\u00e9 for vurdering av studiekompetanse og niv\u00e5vurdering av v\u00e5re avgangselever, og er \u00e5pne for en ny ordning n\u00e5r det gjelder denne komiteens arbeid. Vi \u00f8nsker imidlertid \u00e5 samordne eventuelle endringer med de andre steinerskolene gjennom forbundet Steinerskolene i Norge.. ;... -:' ':\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24261a2f-babd-4bcd-9487-57743fb9521f"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_multi-5a-bj%C3%B8rnar-alseth-9788205340008", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:32Z", "text": "| ISBN/EAN:     | 9788205340008                                      |\n\n Inspirasjon og motivasjon for matematikk L\u00e6rerens boker l\u00e6rerens n\u00f8kkelverkt\u00f8y. Den f\u00f8lger grunnboka side for side. Her finner l\u00e6reren det som trengs til den daglige planleggingen og gjennomf\u00f8ringen av timene.Kopiperm 5.7 inneholder et stort antall kopioriginaler med ulik vanskegrad til de forskjellige temaene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b98a1c2c-f924-4467-8bac-1c52982e0f56"}
{"url": "http://docplayer.me/1652997-Moteinnkalling-i-tillegg-til-sakslisten-nedenfor-vil-det-bli-lagt-fram-sak-ang-barnehageplan-dokumentene-ettersendes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:04Z", "text": "# M\u00d8TEINNKALLING. I tillegg til sakslisten nedenfor, vil det bli lagt fram sak ang. barnehageplan. Dokumentene ettersendes.\n\n2 Sak 47/14 FRAMTIDIG STRUKTUR I H\u00d8YERE UTDANNING - UTTALELSE Saksbehandler: \u00d8yvind Toft Arkiv: A62 Arkivsaksnr.: 10/312-6 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg M\u00f8tedato 47/14 Formannskapet Innstilling: Leirfjord kommune vedtar uttalelse som omtalt under saksutredning.. Uttalelsen sendes til Kunnskapsdepartementet ved Kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen Saksutredning: Leirfjord kommune er kjent med at kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen har sendt brev til de h\u00f8gere utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge og bedt dem om \u00e5 vurdere hvilke institusjoner de \u00f8nsker \u00e5 sl\u00e5 seg sammen med, ut fra et \u00f8nske om at det i framtida skal v\u00e6re bare universitet i landsdelen. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om alle institusjonene skal g\u00e5 inn under Universitetet i Troms\u00f8, eller om h\u00f8gskolene i Narvik, Nesna og Harstad skal g\u00e5 inn i Universitetet i Nordland, slik at det da blir to universitet i Nord-Norge. Nesna kommune ser positivt p\u00e5 at organisasjonskartet n\u00e5 skal dr\u00f8ftes v\u00e5ren 2015 i Stortinget i forbindelse med framlegging av stortingsmeldingen. Leirfjord kommune tar sterk avstand fra denne forskjellsbehandlingen av Nord-Norge. Det er ingen grunn til \u00e5 hevde at kunnskapsgrunnlaget i Nord-Norge tilsier en slik forskjellsbehandling. Snarere tvert imot. Debatten rundt Nordlandsutredningen konkluderte klart med at det ikke var faglig form\u00e5lstjenlig og heller ikke organisatorisk enighet i Nordland om en sammensl\u00e5ing av alle h\u00f8gskolene til et universitet i Bod\u00f8. Slik organisasjonskartet n\u00e5 tegnes, s\u00e5 vil Nord-Norge bli uten h\u00f8gskoler. H\u00f8gskolen i Nesna har i snart hundre \u00e5r bidratt til \u00e5 skaffe Helgeland og Nord-Norge kvalifiserte l\u00e6rere. For at Leirfjord kommune skal v\u00e6re i stand til \u00e5 ta del av de nasjonale f\u00f8ringene med blant annet etterutdanning vil det medf\u00f8re en stor kostnad for v\u00e5r kommune, ved \u00e5 sende v\u00e5rt undervisningspersonell til andre deler av landet. 90 % av v\u00e5r l\u00e6rerstab er utdannet ved H\u00f8gskolen p\u00e5 Nesna. Statistikk viser at jo lengre bort folk reiser for \u00e5 ta sin utdanning, jo mindre sannsynlig er det at de kommer tilbake. Dette vil f\u00e5 alvorlige f\u00f8lger for v\u00e5r kommune, som st\u00e5r over for et generasjonsskifte i v\u00e5r l\u00e6rerstab og har et sterkt behov for nyrekruttering. De stadige forslagene om nedlegging av H\u00f8gskolen i Nesna har gjort dette arbeidet vanskeligere enn det kunne ha v\u00e6rt. Leirfjord kommune mener at tiden n\u00e5 er inne til \u00e5 sl\u00e5 fast at Helgeland og Nord-Norge trenger H\u00f8gskolen i Nesna som en profesjonsh\u00f8gskole som har fokus p\u00e5 l\u00e6rerutdanning og p\u00e5 rekruttering av l\u00e6rere til Nord-Norge og distriktskommuner. Arbeidet med SAK-prosjektet (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) b\u00f8r videref\u00f8res. Sammensl\u00e5inger er sv\u00e6rt kostnadskrevende, og disse ressursene b\u00f8r heller brukes til \u00e5 styrke fagmilj\u00f8ene. Det er ikke faglig grunnlag for \u00e5 hevde at st\u00f8rrelse er synonymt med kvalitet. Leirfjord kommune er bekymret for at sammensl\u00e5inger heller kan f\u00f8re til sentralisering og til en svekkelse av fagmilj\u00f8 som det har tatt lang tid \u00e5 bygge opp. Side 2 av 9\n\n\n\n4 Sak 48/14 REVIDERING AV AVTALE - FELLES POLITIR\u00c5D I HALD Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 033 X31 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg M\u00f8tedato 48/14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Ny avtale for felles politir\u00e5d HALD vedtas. Saksutredning: I KST-sak 50/ 12 i m\u00f8te vedtok kommunestyre f\u00f8lgende 1. Kommunestyret vedtar at det etableres et felles politir\u00e5d for kommunene Her\u00f8y, Alstahaug, Leirfjord og D\u00f8nna. 2. Vedlagte samarbeidsavtale mellom HALD-kommunene, Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord og Lensmannen i Her\u00f8y og D\u00f8nna, godkjennes. Alstahaug kommune har i ettertid opprettet en SLT koordinator i 50% stilling. SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at ressurser som allerede fins i kommunen blir samordnet og m\u00e5lrettet. Kommuner med SLT koordinator m\u00e5 opprette en styringsgruppe der ledelsen i kommunen og politiet gir klare m\u00e5l for rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. Mange kommuner har oppnevnt politir\u00e5det som styringsgruppe. Selv om de \u00f8vrige kommunene i HALD ikke har SLT koordinator, ansees det som hensiktsmessig at politir\u00e5det fungerer som styringsgruppe bl a fordi ungdommene krysser kommunegrensene, Alstahaug er vertskommune for videreg\u00e5ende skole, samt at utfordringsbilde for 4 kommunene er noenlunde likt. Den nye avtalen tar opp i seg at SLT koordinator i Alstahaug er r\u00e5dets sekretariat. Vedlegg: Avtale Side 4 av 9\n\n\n\n5 Sak 49/14 EVALUERING AV \"FRITT SKOLEVALG\" Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: B12 Arkivsaksnr.: 14/736-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg M\u00f8tedato 49/14 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: N\u00e5v\u00e6rende ordning med \u00e5 kunne s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 bytte skole videref\u00f8res. Saksutredning: Bakgrunn: Kommunestyret \u00e5pnet i sak /2010 for at elever etter s\u00f8knad til kommunen skal kunne f\u00e5 bytte skole. Det ble i denne sammenheng vedtatt retningslinjer for hvordan ordningen skulle praktiseres. (vedlagt). Myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re slike s\u00f8knader ble delegert til r\u00e5dmann som ikke har delegert denne videre. N\u00e5v\u00e6rende kommunestyre har bedt om \u00e5 f\u00e5 framlagt en evaluering av ordningen fram til d.d. I perioden fra 2010 fram til i dag har kommunen behandlet 9 s\u00f8knader om overf\u00f8ring. 8 er blitt innvilget, en har f\u00e5tt avslag. Blant sakene er det 8 elever fra Ulvang skole og en elev fra Tverlandet som har s\u00f8kt. Hvordan ordningen har v\u00e6rt praktisert. Ordningen gjelder i praksis flytting fra Ulvangen eller Tverlandet og inn til LBU. Det har ikke v\u00e6rt s\u00f8knader om andre typer overflytting. I de aller fleste tilfeller har foresatte s\u00f8kt innen fristen 1.januar \u00e5ret f\u00f8r flytting. Ved to tilfeller er s\u00f8knad innvilget i l\u00f8pet av v\u00e5rhalv\u00e5ret. Grunner tilsa at det var riktig p\u00e5 det tidspunktet. \u00c5rsaker som har v\u00e6rt angitt for \u00e5 fremme s\u00f8knad har v\u00e6rt: S\u00f8sken p\u00e5 LBU mistrivsel p\u00e5 n\u00e6rskolen ingen/f\u00e5 jevnaldrende p\u00e5 samme \u00e5rstrinn ingen av samme kj\u00f8nn i samme eller n\u00e6rmeste \u00e5rskull. Alle s\u00e5 n\u00e6r som en har hatt grunner for \u00e5 f\u00e5 innvilget s\u00f8knaden som har v\u00e6rt innenfor de kriteriene som kommunestyret satte opp i sitt vedtak. Det har flyttet elever p\u00e5 s\u00e5 godt som alle \u00e5rstrinn p\u00e5 barnetrinnet. Konsekvenser av skolebytte: Side 5 av 9\n\n.\")\n\n6 Sak 49/14 I alle tilfellene av skolebytte har eleven kommet inn i klasser der det ikke har utl\u00f8st ekstra deling. Ved avgiverskolen har skolebytte medf\u00f8rt at \u00e5rskull har blitt helt uten elever. Andre \u00e5rskull har blitt redusert. P\u00e5 grunn av opprinnelig deling av grupper p\u00e5 skolene har ikke overflytting f\u00f8rt til at skoler har f\u00e5tt mindre ressurser. Elever som har flyttet har heller ikke utl\u00f8st nye behov for mer l\u00e6rerressurser ved LBU. En av elevene er etter overflytting blitt oppmeldt til PPT og har f\u00e5tt enkeltvedtak. Sannsynligvis ville dette skjedd uavhengig av skole. Skolenes vurdering: Ulvang skole p\u00e5peker i sin vurdering f\u00f8lgende: \\* Fritt skolevalg har ikke p\u00e5virket gruppedelingen ved skolen. \\* Det har blitt mer tid til de elevene som har blitt igjen n\u00e5r elevtallet har sunket \\* Uheldig at elever har f\u00e5tt bytte skole midt i et skole\u00e5r. LBU: Skolen har ingen negative opplevelser med at elever har kommet inn i klassene. Flytting har ikke medf\u00f8rt behov for \u00f8kte timeressurser. Elevene har funnet seg godt til rette i sine nye klasser. Ingen av elevene som har flyttet har f\u00e5tt faglige problemer etter overflytting. Foresatte: Rektor ved LBU har v\u00e5ren 2014 intervjuet foreldre til barn som har byttet skole. Noen utsagn: Generelt: Uheldig at noen har f\u00e5tt innvilget flytting inne i et skole\u00e5r.(flere) Synes ordninger er god (alle) Trivsel: Elevene trives godt p\u00e5 ny skole (alle) En elev hadde hatt tilpasningsproblemer Elevene f\u00e5r flere venner \u00e5 v\u00e6re sammen med Faglig: Ingen forskjell p\u00e5 oppf\u00f8lgingen av elevene ved skolene To mente at den faglige oppf\u00f8lgingen er bedre p\u00e5 LBU. \u00abSm\u00e5skolen\u00bb var mer intim. En elev ble utredet for dysleksi f\u00f8rst etter at denne kom til LBU. Ok-sjefens kommentar: Hvorvidt elever har en bedre eller d\u00e5rligere faglig utvikling etter skolebytte, kan vanskelig avgj\u00f8res da en ikke har tilgang til eksakte data p\u00e5 den enkelte elev f\u00f8r og etter skolebytte. En m\u00e5 derfor anta at elevene f\u00e5r tatt ut sitt potensiale uansett hvilken skole de g\u00e5r p\u00e5. Etter at ordningen har v\u00e6rt praktisert i noen \u00e5r, ser en at de mulige ulemper det ble opplyst om da saken ble vedtatt i stor grad har blitt tilfelle: Side 6 av 9\n\n\n\n7 Sak 49/14 Flytting av en elev har medf\u00f8rt flytting av flere p\u00e5 grunn av at gjenv\u00e6rende elev har blitt alene i sitt \u00e5rskull. De sm\u00e5 skolene er blitt mindre enn de skulle v\u00e6rt i henhold til bosetting. S\u00f8sken har flyttet etter s\u00f8sken. Sv\u00e6rt f\u00e5 har f\u00e5tt avslag. Ulvang skole ville i dag hatt 6 elever flere uten ordningen med skolebytte, enn tilfelle er idag Tverlandet ville hatt en elev mer. Dette kan tolkes b\u00e5de positivt og negativt, avhengig av hvilken faktor en ser p\u00e5. Konklusjon: For elevene som har byttet skole, synes det som om flytting har blitt opplevd som positivt. Ordningen b\u00f8r derfor fortsette. Vedlegg: Retningslinjer Tidligere behandling Side 7 av 9\n\n\n\n8 Sak 50/14 REGNSKAPSRAPPORT Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 14/442-4 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg M\u00f8tedato 50/14 Formannskapet Innstilling: Regnskapsrapport tas til orientering Saksutredning: Regnskap ved utgangen av august 2014 viser i hovedsak et forbruk innenfor periodisert budsjett, ca 67% av budsjettet, p\u00e5 samtlige rammeomr\u00e5der. Noen usikkerhetsmoment vil jeg likevel p\u00e5peke: Rammeomr\u00e5de 1: Viser et netto forbruk p\u00e5 57% som er godt innenfor periodisert budsjett. Rammen er \u00f8kt gjennom budsjettregulering i fht ekstra p\u00e5l\u00f8pte utgifter for Leirfjord sokn, jfr tidligere sak Rammeomr\u00e5de 2: Etaten har et netto forbruk p\u00e5 57% ved utgangen av august, som er godt innenfor periodisert budsjett. En del inntektsposter viser et h\u00f8yere regnskapstall enn forutsatt i budsjett. For noen enheter dreier det seg om refusjon av langtidsfrav\u00e6r, hvor utgiftene til vikar er lavere. For noen enheter kommer utgiftene til f eks vikar, f\u00f8rst m\u00e5neden etter, slik at alle utgifter ikke er kommet med enda. Rammeomr\u00e5de 3: Etaten har et netto forbruk p\u00e5 68 % ved utgangen av august. \u00c9n st\u00f8rre utgift, som ikke er budsjettert, er regnskapsf\u00f8rt: kr ,- p\u00e5 barnevern som gjelder erstatningssak. Utover dette er det en del etterslep p\u00e5 inntekter: Folkehelse ikke f\u00e5tt tilskudd enn\u00e5, Sosialkontor ikke f\u00e5tt overf\u00f8ringer, Sykehjem oppholdsbetaling beboere, Sentralkj\u00f8kken ikke overf\u00f8ring fra sykehjem. Usikkerhetsmoment videre vil v\u00e6re hvor store kostnader l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret for 2014 inneb\u00e6rer. Oppsummert ser det ut til at etaten ligger an til \u00e5 g\u00e5 i balanse ved \u00e5rsskiftet, forutsatt at det kompenseres for l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Rammomr\u00e5de 4: Viser et netto forbruk p\u00e5 47%. Utgifter til br\u00f8yting er ikke periodisert, slik at denne % i realiteten er h\u00f8yere, men ikke over 67% som er forventet forbruk i periodisert budsjett ved utgangen av august. Som tidligere omskrevet er det her usikkerhet i fht oppgj\u00f8r med forsikringsselskap etter p\u00e5l\u00f8pte skader i fht hendelsen med overspenning. Rammeomr\u00e5de 8: Side 8 av 9\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7503a546-4866-45d7-97d2-fde4674d4a54"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kinas_Grand_Prix_2010", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:14Z", "text": "Mercedes\n**Kinas Grand Prix 2010** (offisielt: *VII Chinese Grand Prix*) var et Formel 1-l\u00f8p som ble arrangert den 18. april 2010^(\\[1\\]) p\u00e5 Shanghai International Circuit. Det var det fjerde l\u00f8pet i Formel 1-sesongen 2010. L\u00f8pet ble vunnet av Jenson Button i McLaren-Mercedes. P\u00e5 andreplass kom hans teamkompis Lewis Hamilton, mens Nico Rosberg i Mercedes tok den tredje pallplassen.^(\\[2\\])\n\n| 3   | 8   |  Fernando Alonso                                 | Ferrari              | 1.35,987     | 1.35,235     | 1.34,913     | 3    |\n| 4   | 4   |  Nico Rosberg                              | Mercedes             | 1.35,952     | 1.35,134     | 1.34,923     | 4    |\n| 24  | 20  |  Karun Chandhok1                                  | HRT-Cosworth         | 1.40,578     |              |              | PL   |\n\n**Noter til tabellene:**\n\n  - Note 1: - Karun Chandhok fikk en gridstraff p\u00e5\u00a8fem plasser etter at teamet br\u00f8t en av forseglingene p\u00e5 girkassa hans uten en FIA-representant til stede. Han kvalifiserte imidlertid inn til 24. og bakerste startposisjon, s\u00e5 straffen fikk i praksis ingen betydning. Han valgte i tillegg \u00e5 starte l\u00f8pet fra pitlane.^(\\[3\\])\n\n\n| Pos | Nr | F\u00f8rer                                                                                                                                                           | Konstrukt\u00f8r          | Runder | Tid/Br\u00f8t    | Startpos | Poeng  |\n| --- | -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | -------------------- | ------ | ----------- | -------- | ------ |\n| 1   | 1  |  **Jenson Button**  | **McLaren-Mercedes** | 56     | 1.46.42,163 | 5        | **25** |\n| 2   | 2  |  **Lewis Hamilton** | **McLaren-Mercedes** | 56     | \\+1,530     | 6        | **18** |\n| 3   | 4  |  **Nico Rosberg**                              | **Mercedes**         | 56     | \\+9,484     | 4        | **15** |\n| 4   | 8  |  **Fernando Alonso**                                 | **Ferrari**          | 56     | \\+11,869    | 3        | **12** |\n| 5   | 11 |  **Robert Kubica**                                  | **Renault**          | 56     | \\+22,213    | 8        | **10** |\n| 6   | 5  |  **Sebastian Vettel**                          | **Red Bull-Renault** | 56     | \\+33,310    | 1        | **8**  |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0096465c-18b2-43e1-9c99-e4709a3f617d"}
{"url": "http://docplayer.me/3625505-Moteinnkalling-storfjord-kommunestyre-utvalg-motested-moterom-1-3-storfjord-radhus-dato-25-06-2014-tidspunkt-09-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:43:47Z", "text": "\n\n\n\n9 Prosjekter med ekstern finansiering som g\u00e5r over \u00e5rsskiftet vil f\u00e5 inntektsf\u00f8rt den andel som gjelder ekstern finansiering i driftsregnskapet med motkonto p\u00e5 fordringer. I hovedsak er det ikke de samme fordringene n\u00e5 som ved regnskapsavslutningen for Imidlertid har vi fortsatt noen av de samme fordringene i balansen som ved forrige \u00e5rsavslutning. Vi har blant annet spillemidler til flerbrukshallen p\u00e5 kr 5 mill. Kortsiktige fordringer er redusert med kr 8,10 mill siden Av dette er kr 2 mill knyttet til reduksjon i sykepenger, redusert inntektsutjevning og redusert momskompensasjon. Reduserte fordringer p\u00e5 eksternt finansierte n\u00e6ringsprosjekt utgj\u00f8r kr 2,2 mill. Fordringer p\u00e5 kommunal fakturering fra 2012 og 2013 er redusert med kr 0,9 mill, og fordringer p\u00e5 kommunal fakturering fra 2011 og tidligere er redusert med kr 1,1 mill L\u00e5n Det ble tatt opp l\u00e5n til investeringer i 2013 p\u00e5 kr 3,650 mill og kr 3,0 mill i videreformidlingsl\u00e5n. Videre ble avdrag betalt i l\u00f8pet av 2013 med kr 7,24 mill p\u00e5 l\u00e5n til investeringer. Ekstraordin\u00e6re avdrag p\u00e5 Startl\u00e5n utgjorde kr 3,73 mill, i tillegg til ordin\u00e6re avdrag p\u00e5 kr 1,1 mill. Totalt viser balansen en reduksjon i l\u00e5n p\u00e5 ca 5,4 mill fra 2012 til Balansen inneholder memoriakonto for ubrukte l\u00e5nemidler. Dette er \u00abhuskekontoer\u00bb for \u00e5 holde rede p\u00e5 l\u00e5n som er tatt opp, men som forel\u00f8pig ikke er disponert til investeringer og videreformidlingsl\u00e5n. Memoriakonto for ubrukte l\u00e5nemidler til investeringer har ved utgangen av 2013 en saldo p\u00e5 kr 10,1 mill. Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom oml\u00f8psmidler og kortsiktig gjeld, og gir uttrykk for kommunens evne til \u00e5 betjene denne gjelden. Arbeidskapitalen er redusert fra 2012 til 2013 med kr 9,7 mill. Dette forholdet vil v\u00e6re p\u00e5virket av at langsiktige l\u00e5n for investeringer er tatt opp hvorp\u00e5 investeringene kan g\u00e5 over flere \u00e5r. F\u00f8r investeringen gj\u00f8res vil l\u00e5neopptaket v\u00e6re i bankbeholdningen i oml\u00f8psmidlene, mens etter at investeringen betales g\u00e5r verdien over i anleggsmidlene. Stor beholdning av ubrukte l\u00e5nemidler vil derfor bedre arbeidskapitalen. Kortsiktig gjeld er ogs\u00e5 redusert fra 2012 til 2013, men ikke i like stor grad som oml\u00f8psmidlene. Det vises for\u00f8vrig til note 1 for oversikt over endringen i arbeidskapital. Vurdering Storfjord kommune er inne i en utfordrende \u00f8konomisk periode har v\u00e6rt er \u00e5r med stort fokus p\u00e5 budsjettdisiplin og tjenestereduksjoner. Driftsregnskapet er gjort opp med overskudd, etter budsjettert inndekning av underskudd, p\u00e5 tross av den tidligere nevnte feilbudsjetteringen av en inntekt p\u00e5 kr 2,3 mill. \u00d8kte inntekter fra skatt, konsesjonskraft og premieavvik har bidratt til dette, sammen med god budsjettdisiplin i etatene. Utgifter til l\u00f8nn og pensjon utgj\u00f8r store deler av utgiftene til Storfjord kommune, og pensjonskostnaden har \u00f8kt de senere \u00e5rene, noe som er n\u00e6rt knyttet til renteniv\u00e5et. Lavere avkastning gir h\u00f8yere regning til kommunene. Det som er positivt er at l\u00f8nnsutgiftene er p\u00e5 et lavere niv\u00e5 i 2013 enn det var i Dette viser at tjenestereduksjonene, og lavt sykefrav\u00e6r, gir utslag i lavere driftsutgifter. Fastl\u00f8nnspostene er redusert med kr 7,3 mill fra 2012 til 2013, og vikarl\u00f8nn er redusert med kr 1,7 mill i samme periode. Annen ekstrahjelp har \u00f8kt med kr 0,6 mill, mens overtid er redusert med kr 0,8 mill. Side 9\n\n\n\n - Netto pensjonsforpliktelse er den forholdsmessige andel av n\u00e5verdien av fremtidige pensjonsutbetalinger opptjent av de ansatte p\u00e5 balansedagen, som ikke er dekket av innbetalt pensjonspremie\")\n\n20 Note 3 Kommunens garantiansvar (FKR 5 nr. 3) Bel\u00f8p pr Utl\u00f8per Gitt overfor - navn 2013 dato Lyngsalpan vekst AS kr Lyngsalpan vekst AS kr Avfallsservice (Nordreisa) kr Spesialbolig for psykisk utviklingshemmede kr FH Otertun/Inder Storfjord AUL kr Oteren renseanlegg kr Sum garantiansvar kr - kr Utover den normale tapsrisiko som er knyttet til enhver garanti, en man ved regnskapsavslutning ikke kjent med forhold som tilsier at noen av garantiene er s\u00e6rskilt tapsutsatte. Det er usikkerhet rundt st\u00f8rrelsen p\u00e5 de tre garantiene uten utl\u00f8psdato, da vi ikke har mottat noen dokumentasjon p\u00e5 disse. Bel\u00f8pene har for\u00f8vrig v\u00e6rt uendret siden Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak, bedrifter og samarbeid jf. kommuneloven 11 og 27 (FKR 5 nr. 4) Pr har ikke kommunen bokf\u00f8rte fordringer eller gjeld til denne typen organisasjoner utover hva som f\u00f8lger vanlige periodiseringsprinsipp Note 5 Aksjer og andeler i varig eie (FKR 5 nr. 5) Eierandel i Eventuell markeds- Balansef\u00f8rt verdi Balansef\u00f8rt verdi Selskapets navn selskapet verdi Egenkapitalinnskudd KLP kr kr Kommunekraft 1 stk kr kr Avfallsservice 5stk kr kr Andel Kommunerevisjon Nord 0,81 % kr kr Bredb\u00e5ndsfylket Troms stk kr kr Halti Kvenkultursenter IKS 10 % kr kr K-sekretariatet 0,87 % kr kr Nordnorsk fjelloverv\u00e5kning IKS 16,66 % kr - kr Nord-Troms museum AS 30 stk kr - kr Hurtigruten Group ASA 758 stk kr kr Tromsprodukt kr kr Breeze Troms AS 606stk kr kr Nordnorsk Reiseliv AS 36204stk kr kr NIT/IBM kr kr Skibotnsenteret kr kr - Lyngenfjord ASVO 26,47 % kr kr Polar Zoo kr kr Bjark\u00f8yforbindelsen 2 stk (0,0754%) kr 500 kr 500 Nordfra kr kr Andel Kittdalen Kabellag kr kr - Andel Skibotn Kabellag kr kr Interpolar AS 22 % kr - kr Skibotnhallen AS 11stk kr - kr Visit Lyngenfjord AS 28,57 % kr - kr Sum kr - kr kr Alle aksjene er bokf\u00f8rte til anskaffelseskost. Dette med unntak av aksjene i Hurtigruten Group ASA, som i forbindelse med fusjon er oppskrevet til markedsverdi ihht ligningsoppgave. Markedsverdien er ikke oppgitt fordi det s\u00e5 sjelden skjer transaksjoner i aksjene. Side 20\n\n\n\n127 R\u00e5dmannen kommenterer Regnskapsresultatet for 2013 viser et mindreforbruk p\u00e5 kr 1,196 mill. Netto driftsresultat endte p\u00e5 4,023 mill. kr, eller 2,1 %. Netto driftsresultat er den prim\u00e6re indikatoren for \u00f8konomisk balanse i kommunesektoren. Brutto driftsresultat ble 6,192 mill. kr, klart bedre enn i Dette skyldes blant annet en inntekts\u00f8kning p\u00e5 skatt og konsesjonskraft ut fra budsjettert bel\u00f8p, og st\u00f8rre sykel\u00f8nnsrefusjon enn budsjettert. Sykel\u00f8nnsrefusjoner utgj\u00f8r en merinntekt p\u00e5 kr 4,83 mill. Samtidig har utgiftssiden hatt en mindre \u00f8kning fra budsjettert sum. Jeg vil ogs\u00e5 fremheve kommunestyrets grep om \u00e5 styrke \u00f8konomiavdelingen ved \u00e5 ansette en controller i I tillegg har kommunen anskaffet nytt \u00f8konomisystem som gir bedre rapporteringsmuligheter. Kommunen har klart \u00e5 dekke inn kr av tidligere \u00e5rs merforbruk, noe som var i tr\u00e5d med regulert budsjett. I opprinnelig budsjett for 2013 var det lagt opp til en inndekning p\u00e5 kr , som seinere ble oppjustert med kr 1 mill. med bakgrunn i at inndekning i 2012 ikke gikk som planlagt. Det har v\u00e6rt stor usikkerhet knyttet til om kommunen ville klare \u00e5 gjennomf\u00f8re inndekning iht. budsjett. Ved utarbeidelsen av \u00e5rsbudsjett 2014 og \u00f8konomiplan ble det tatt h\u00f8yde for at vi ikke ville klare \u00e5 dekke inn underskudd i 2013, og inndekning av hele underskuddet fra 2010 p\u00e5 6,941 mill. kr. ble lagt inn i Kommunen har med dette skaffet seg en buffer i budsjettet for Storfjord kommune har hatt et krevende \u00e5r ogs\u00e5 i Det er mange \u00e5rsaker til at kommunen har havnet i denne vanskelige \u00f8konomiske situasjonen. Hoved\u00e5rsakene er knyttet til at utgiftene ikke har v\u00e6rt tilpasset inntektene, det har v\u00e6rt en stor investeringsportef\u00f8lje i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r med p\u00e5f\u00f8lgende l\u00e5negjeld, renter og avdrag. Kommunen har over \u00e5r hatt et for h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 i forhold til de l\u00f8pende inntektene, men de siste to \u00e5rene er det gjort et betydelig arbeid for \u00e5 tilpasse utgiftene til inntektene, med reduksjon i \u00e5rsverk p\u00e5 14 i 2012 og 9,4 i Det er budsjettert med reduksjon tilsvarende 13,5 stillinger i Storfjord kommune har utfordringer knyttet til \u00e5 balansere \u00f8konomien og vi har en sv\u00e6rt begrenset \u00f8konomisk handlefrihet og investeringsevne, men omstillings- og effektiviseringstiltak har p\u00e5g\u00e5tt siden 2012 og kommunen er i ferd med \u00e5 f\u00e5 bedre kontroll over den \u00f8konomiske situasjonen. Dette er et resultat av flere tiltak, spesielt kommunestyrets vedtak om \u00e5 drifte ett av kommunens to sykehjem. Likevel er det flere utfordringer som st\u00e5r foran oss; pensjonsreformen, muligheten for \u00f8kte l\u00e5nerenter og bortfall av momskompensasjon fra investeringer som inntekt i driftsbudsjettet er sentrale utfordringer. Potensielle tap p\u00e5 fordringer har v\u00e6rt satt p\u00e5 dagsorden, og det har gitt positivt utslag. I regnskap 2012 pekte revisjonen p\u00e5 fordringer tilsvarende 2,7 mill. kr. Dette er i 2013 dekket inn. Blant annet var kr 2,0 mill. utest\u00e5ende fra Troms Fylkeskommune for prosjekter gjennomf\u00f8rt i perioden som kommunen p\u00e5 det tidspunktet ikke hadde rapportert inn. Disse midlene var inntektsf\u00f8rt i kommunen, men sto som fordringer. 10 Side 127\n128 Kommunens l\u00e5negjeld er fortsatt h\u00f8y, noe som gir seg utslag i at vi i utgangspunktet m\u00e5 binde opp om lag 9 % av driftsinntektene til \u00e5 dekke renter og avdrag. Utgiftene til renter og avdrag p\u00e5 l\u00e5negjelden ble redusert fra 2012 til Dette skyldes avdragsutsettelse p\u00e5 enkelte l\u00e5n, samt at renteniv\u00e5et har v\u00e6rt lavt. En relativt stor andel av gjelden er bundet opp med fast rente. Kommunens totale l\u00e5negjeld var ved \u00e5rsskiftet kr 195 millioner. Dette er inkludert videreformidlingsl\u00e5n (kr 3,0 mill.). Gjeld pr innbygger var i 2013 p\u00e5 kr , en ytterligere nedgang fra Dette skyldes stabile befolkningstall samt at det i 2013, begrenset opptak av l\u00e5n til \u00e5 finansiere nye investeringstiltak, samt at det ble betalt mer i avdrag enn det som ble tatt opp av nye l\u00e5n. I 2013 har det v\u00e6rt systematisk og m\u00e5lrettede arbeid med sykefrav\u00e6ret, det vil si n\u00e6rv\u00e6rsarbeid. Sykefrav\u00e6ret i kommunen var over lengre tid for h\u00f8yt. Kommunen har et m\u00e5l om at sykefrav\u00e6rsprosenten ikke skal overstige 7,0 %. Sykefrav\u00e6rsutviklingen i 2013 viste en nedadg\u00e5ende trend, og kommunen skal fortsatt i 2014 ha stort fokus p\u00e5 jobbn\u00e6rv\u00e6r, lederoppf\u00f8lging og arbeidsmilj\u00f8. Dette vil v\u00e6re et viktig bidrag til en balansert kommune\u00f8konomi i Storfjord kommune. Samhandlingsreformen har v\u00e6rt i drift i ett \u00e5r siden den tr\u00e5dte i kraft januar Reformen bygger p\u00e5 en overordnet m\u00e5lsetning om \u00e5 redusere helseforskjeller og ha et likeverdig tilbud om helsetjenester. Forebygging st\u00e5r sterkt i fokus. Storfjord kommune har m\u00f8tt Samhandlingsreformen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te og ihht intensjonene, men kommunen har ogs\u00e5 m\u00f8tt p\u00e5 utfordringer ved det \u00e5 ta imot og behandle annen type pasientgrupper til sykehjemmet n\u00e5 enn tidligere. Pasienter som blir utskrevet fra UNN krever ressurser, kompetanse og rom/plass. Det har i l\u00f8pet av 2013 oppst\u00e5tt noen krevende situasjoner der man har merket presset p\u00e5 sykehjemsplasser. \u00c5sen omsorgssenter drives som kommunens sykehjem i p\u00e5vente av avklaring av prosjektet \u00abEtt sykehjem i Storfjord kommune\u00bb som er bebudet i l\u00f8pet av Kommunens satsning p\u00e5 mangfold og kultur ga ogs\u00e5 i 2013 gode resultater og et positivt omd\u00f8mme. Ved \u00e5 se til aktivitetsniv\u00e5et og ikke minst p\u00e5 kvaliteten i kulturskolen, skoler, barnehager, Storfjord spr\u00e5ksenter med mer, er dette noe som fremheves. Det bekreftes - gjennom flere ulike arrangementer gjennom hele \u00e5ret i kommunen - at kreativiteten, kvaliteten og engasjementet holder et h\u00f8yt niv\u00e5. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 trekke frem spr\u00e5kets plass i kommunen - med utstrakt spr\u00e5koppl\u00e6ring i skolene - og ikke minst det Storfjord spr\u00e5ksenter representerer. Storfjord spr\u00e5ksenter har som hovedform\u00e5l \u00e5 revitalisere samisk og finsk/kvensk kultur og spr\u00e5k i Storfjord og for \u00f8vrig i regionen. F.o.m 2013 har spr\u00e5ksenteret v\u00e6rt drevet som fast spr\u00e5ksenter finansiert gjennom driftstilskudd fra Sametinget, Fornyings og administrasjonsdepartementet, prosjektmidler gjennom Troms fylkeskommune og bidrag fra Storfjord kommune. Jeg vet at det utf\u00f8res mye godt arbeid i Storfjord kommune, og jeg vet at hver dag jobber vi med \u00e5 bli enda bedre og til det er det satt m\u00e5l for 2014\\! Jeg vil f\u00e5 takke b\u00e5de kommunestyrets medlemmer, alle ledere, medarbeidere og tillitsvalgte i Storfjord kommune for godt samarbeid i Hatteng, april 2014 Ellen-Beate J. Lundberg R\u00e5dmann 11 Side 128\n\n131 Fokusomr\u00e5der 2013 Mange omr\u00e5der har v\u00e6rt p\u00e5 agendaen i 2013, foruten kjerneoppgaven \u00e5 f\u00f8lge opp politiske vedtak og fremme saker for politisk behandling. Et utvalg av noen av de viktigste og mest overgripende fokusomr\u00e5dene presenteres i det f\u00f8lgende Omstilling og nedbemanning Oppf\u00f8lging av kommunestyrets budsjettvedtak, herunder omstilling, driftstilpasninger og nedbemanning. Arbeidet med organisasjonsendringer og nedbemanning i 2013 ble avl\u00f8st fra 2012 etter kommunestyrets budsjettvedtak som bl.a. innebar nedtak av tjenesteniv\u00e5 med p\u00e5f\u00f8lgende nedbemanning. F\u00f8rste halvdel av 2013 gikk med til omstilling og nedbemanning, med den uunng\u00e5elige konsekvens at mange ansatte ble ber\u00f8rt p\u00e5 grunn av dette. Virkning av nedtakene kom i hovedsak i siste halvdel av Lovreguleringer og avtaleverk var rammeverket for nedbemanningen. Prosessen ble gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en ryddig og god m\u00e5te i n\u00e6rt samarbeid med tillitsvalgte. Det betyr ikke at det var full enighet mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i l\u00f8pet av hele prosessen. I etterkant av nedbemanningen ble det gjennomf\u00f8rt en evaluering der det bl.a. fremkom at informasjonen til de ber\u00f8rte ikke var tilstrekkelig. Dette er tatt til etterretning. \u00d8konomikontroll \u00d8konomistyring og forbedring av rutiner, innkj\u00f8pskontroll og budsjettfokus har ogs\u00e5 i 2013 hatt s\u00e6rskilt fokus. Arbeidet med budsjett 2013 og \u00f8konomiplan var krevende med hensyn til kommunens anstrengte \u00f8konomiske situasjon. Det som er positivt er den n\u00f8dvendige gjennomgangen av alle budsjettkapitler. Oversikten ga bedre oversikt og det viste seg at det fantes flere alternative forslag til \u00e5 redusere driftsutgifter og \u00f8ke inntekstgrunnlaget til kommunen. Kommunestyret vedtok \u00e5 styrke \u00f8konomiavdelinga med \u00e5 tilsette en controller i Det har gitt uttelling p\u00e5 flere m\u00e5ter. Foruten bedre \u00f8konomioversikt og styring har ogs\u00e5 ajourhold og oppf\u00f8lging blitt bedre. Stillingen som controller har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bidra til det positive \u00e5rsregnskapet for N\u00e6rv\u00e6rsarbeid I 2013 har det v\u00e6rt systematisk og m\u00e5lrettede arbeid med \u00e5 f\u00e5 redusert sykefrav\u00e6ret. Det har v\u00e6rt \u00f8kt fokus p\u00e5 n\u00e6rv\u00e6rsarbeid. Sykefrav\u00e6ret i kommunen var i 2012 meget h\u00f8yt. P\u00e5 ny\u00e5ret 2013 var det \u00abkick off\u00bb i utvidet ledergruppe sammen med tillitsvalgte og hovedverneombud, og fortl\u00f8pende utover \u00e5ret var n\u00e6rv\u00e6rsarbeid p\u00e5 agendaen p\u00e5 ledersamlinger. I mellom samlingen ble det jobbet godt med n\u00e6rv\u00e6rsarbeid, noe som ga raske resultater med tydelig nedgang i sykefrav\u00e6ret. Kommunen har som m\u00e5l at sykefrav\u00e6rsprosenten ikke skal overstige 7,5 %. Sykefrav\u00e6rsutviklingen i 2013 viste en nedadg\u00e5ende trend fra 1.kvartal (n\u00e6rmere 12 %) til 3.kvartal p\u00e5 6,3 %. I 2014 skal dette arbeidet fortsette med stort fokus p\u00e5 jobbn\u00e6rv\u00e6r og arbeidsmilj\u00f8. Foruten jobbn\u00e6rv\u00e6r, 14 Side 131\n132 tjenesteutf\u00f8relse og arbeidsmilj\u00f8, er dette ogs\u00e5 et viktig bidrag til bedret kommune\u00f8konomi. Beredskap I 2013 frem til september ble det arbeidet med planverk knyttet til beredskap med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 delplan fjellskred Nordnes og kommunalt kriseh\u00e5ndteringsapparat. I forkant f\u00f8r utarbeidelse av beredskapsplanen ble det gjennomf\u00f8rt en s\u00e5rbarhetsanalyse. Dette til sammen var tidkrevende arbeid, og kommunen jobbet ut i fra frister gitt av Fylkesmannen i Troms som har samordningsmyndighet ved kriser. Kommunen har et grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet, og planen er hjemlet i Sivilbeskyttelsesloven av Den internasjonale rednings\u00f8velsen Barents Rescue 2013 ble gjennomf\u00f8rt i Lyngenfjorden med fjellskred fra Nordnes som scenario. \u00d8velsen ble gjennomf\u00f8rt i september og kommunene Storfjord, K\u00e5fjord og Lyngen var involvert. N\u00e6ring og utvikling Strategisk n\u00e6rings- og utviklingsplan: I september tiltr\u00e5dte ny n\u00e6rings- og utviklingsr\u00e5dgiver etter at stillingen var vakant i Det ble straks satt fokus p\u00e5 arbeidet med strategisk n\u00e6rings- og utviklingsplan. Innen f\u00f8rste kvartal 2014 skal planen v\u00e6re klar for h\u00f8ring og vedtak. investeringskostnader eller \u00f8kte driftsutgifter. Forberedelse ifm fremtidig kraftutbygging Det ble i 2013 fremforhandlet og inng\u00e5tt avtale om \u00f8konomisk st\u00f8tte fra Troms Kraft AS (TK) og Statskog som er tiltakshavere for de st\u00f8rste planene for vannkraftutbygging i Storfjord kommune. I forbindelse med utbyggingsplaner er kommunen ber\u00f8rt p\u00e5 flere omr\u00e5der. Foruten politiske beslutninger vil det i administrasjonen medg\u00e5 tid og ressurser for \u00e5 h\u00e5ndtere h\u00f8ringer, koordinere med tiltakshavere, saksbehandle etc. Til dette trengs ikke minst god kompetanse innen omr\u00e5det for \u00e5 kunne utf\u00f8re. For \u00e5 gj\u00f8re Storfjord kommune bedre i stand til \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene og for \u00e5 gj\u00f8re kommunen til en likeverdig part var ordf\u00f8rer og r\u00e5dmann i forhandlinger om \u00f8konomisk st\u00f8tte med TK og Statskog. Jurister i Landssammenslutninga for vasskraftkommuner (LVK) bidro med veiledning i disse forhandlingene. Vassdragsreguleringsloven hjemler \u00f8konomisk st\u00f8tte til deler av aktiviteten. H\u00f8ringssvar ifm konsekvensutredning vedr\u00f8rende Skibotnelva og i Stordalen ble i april 2013 vedtatt i kommunestyret og sendt som h\u00f8ringssvar fra Storfjord kommune til NVE. Boligutvikling Storfjord kommune har i flere \u00e5r hatt mangel p\u00e5 boliger. Det har v\u00e6rt mange henvendelser hvor innbyggere og potensielt nye innflyttere leter etter bolig \u00e5 leie eller kj\u00f8pe. For \u00e5 kunne legge til rette for utvikling, etablering og gi vanskeligstilte en mulighet til \u00e5 skaffe egen bolig, har Storfjord kommune planlagt \u00e5 m\u00f8te behovet med utgangspunkt i \u00abHamar\u00f8ymodellen\u00bb. Modellen bidrar til \u00e5 \u00f8ke antallet boliger for innbyggere som trenger kommunal bolig og for det private utleiemarked. Modellen inneb\u00e6rer et samarbeid mellom Husbanken, kommunen og private utbyggere. Husbanken st\u00f8tter med tilskudd og tilbud om finansiering n\u00e5r det bygges for vanskeligstilte. Gjennom Hamar\u00f8ymodellen er alle kostnader knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendommen lagt til utbygger. Kommunen er leietaker og p\u00e5drar derfor ikke nye 15 Side 132\n146 Kirkelig fellesr\u00e5d Storfjord naturbarnehage (\u00e5rsvariasjon) Skibotnhallen AS NAV Stat-kommune-samarbeid Samarbeidsavt Legevaktssamarbeid/hjelp24 Lyngen Krisesenter Troms\u00f8 og Balsfjord INVENI bedriftshelsetjeneste Lyngsalpan Vekst AS Medeier/ KS Landsssammenslutninga for vasskraftkommunar (LVK) og Kommunekraft Landssammenslutninga for vindkraftkommuner Utmarkskommunenes sammenslutning (USS) KLP Skadeforsikring Storebrand livsforsikring Stiftelsen Lassagammi Tornedalsr\u00e5det Intek Lyngen Hurtigruten Aksjeeier Breeze Troms (tidl. Pingvinvask) 10,1% Aksjeeier Bankforbindelse L\u00e5neopptak pr (i hele 1000 kr) Husbanken Kommunalbanken Kommunekreditt Norge AS Nordea Bruk av kassekreditt, kortsiktig gjeld: kr ,88 pr L\u00e5n tatt opp i husbanken er prim\u00e6rt for videreformidlingsl\u00e5n gjennom startl\u00e5n/etableringsl\u00e5n. Det er Sparebank1 Nord-Norge som er hovedbankforbindelsen, og som leverer innskuddstjenester og betalingsformidlingsprodukter for Storfjord kommune. Innkj\u00f8pssamarbeidet Nord-Troms kommunene har inng\u00e5tt et interkommunalt samarbeid om felles innkj\u00f8pssjef, som jobber fram felles utlysning og konkurranse for rammeavtaler p\u00e5 leveranse av varer og tjenester. Det gis kvartalsvis rapportering fra innkj\u00f8pssjef til styringsgruppa som er r\u00e5dmenn i samarbeidskommunene. Det var i 2013 f\u00e5 anskaffelser som involverte alle kommunene i Nord-Troms var et \u00e5r der rammeavtalene var aktive. De fleste rammeavtalene g\u00e5r ut i En rammeavtale er inng\u00e5tt og flere er prolongert. Derimot har det v\u00e6rt mange oppgaver for kommunene med r\u00e5dgivning ved enkeltanskaffelser. Fokus hos innkj\u00f8pssjef har v\u00e6rt at kommunene kunne gjennomf\u00f8re anskaffelsene p\u00e5 en slik m\u00e5te at det ikke medf\u00f8rte klager og bruk av tid for \u00e5 forsvare de tildelingene som ble gjort. Anskaffelsesprotokoll og tildelingsbrev har v\u00e6rt i fokus. Innkj\u00f8psgruppa i Nord-Troms best\u00e5r av: Storfjord Viggo D\u00f8hl Kv\u00e6nangen Tore Li Nordreisa Christin Andersen Skjerv\u00f8y Espen Li (overtar for Rune Stifjell) K\u00e5fjord Einar Eriksen (leder) Lyngen Hilde Gr\u00f8n\u00e5s 29 Side 146\n\n159 M\u00e5l Arbeide for at det totale sykefrav\u00e6ret skal reduseres, i f\u00f8rste omgang til 9 %, senere iht v\u00e5rt IA-m\u00e5l p\u00e5 7 % Revisjon av retningslinjer for oppf\u00f8lging av sykemeldte. Kartlegging av det psykososiale arbeidsmilj\u00f8pet p\u00e5 r\u00e5dhuset ferdigstilles. Kommunens internkontrollh\u00e5ndb\u00f8ker revideres Utarbeide og ta i bruk eletronisk arkivplan. Status Det er stort fokus p\u00e5 oppf\u00f8lging av sykemeldte med jevnlige sentrale IA-m\u00f8ter og p\u00e5f\u00f8rlgingende tiltak. BHT har ogs\u00e5 deltatt i enkelte tilfeller. Vi har lyktes i \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret ned til 9,98 % Av kapasitetsmessige grunner i personalavdelingen ble dette arbeidet ikke p\u00e5begynt i 2013 Kartlegging utf\u00f8rt. Oppf\u00f8lging i Av kapasitetsmessige grunner i personalavdelingen ble dette arbeidet ikke p\u00e5begynt i 2013 Arbeidet med arkivplan har blitt liggende pga manglende kapasitet. Lena Nilsen og Rita Bergland i serviceavdelingen 42 Side 159\n\n167 M\u00e5l grunnskolene Alle elever som g\u00e5r ut av 10. trinn i Storfjord kommune, skal g\u00e5 over i videreg\u00e5ende skole \u00c5 ligge over fylkesniv\u00e5 n\u00e5r det gjelder grunnskolepoeng for elevee Ferdigstille kommunal utviklingsplan v\u00e5r 2013 Kvalitetsstigen 6-16 Fortsette \u00e5 jobbe mot at ogs\u00e5 barnetrinnet i Storfjordskolene er under nasjonalt niv\u00e5 n\u00e5r det gjelder mobbing Status Alle elever gikk over i videreg\u00e5ende skole Storfjord ligger over Troms fylke i grunnskolepoeng i 2013 Storfjord: 41,5. Troms fylke: 40,3 Kvalitetsstigen 6-16 er vedtatt i kommunestyret og aktivt i bruk i skolene Elevunders\u00f8kelse 2013 vil vise om dette er m\u00e5let er n\u00e6rmere n\u00e5r resultatene foreligger. Kvalitetsindikatorer I grunnskolene er det i hovedsak to typer sentrale m\u00e5linger av l\u00e6ringsresultater. Det er elevunders\u00f8kelsen for 7. og 10. trinn som m\u00e5ler elevenes l\u00e6ringsmilj\u00f8 og nasjonale pr\u00f8ver som m\u00e5ler ferdigheter i lesing, regning og engelsk p\u00e5 5., 8. og 9.trinn. Engelskresultatene f\u00f8lger i hovedsak leseresultater, s\u00e5 derfor er ikke disse tatt med i matrisene i \u00e5rsmeldinga. Pga publiseringsgrenser for sm\u00e5 klasser, oppgis tall for kommunen. Resultatene for elevunders\u00f8kelsen er ikke lagt ut i Skoleporten pr. n\u00e5, men disse vil komme i tilstandsrapporten som vil bli lagt fram i l\u00f8pet av v\u00e5r Resultater p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver: Nasjonale pr\u00f8ver 2013 Nasjonale pr\u00f8ver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med m\u00e5lene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansem\u00e5l i l\u00e6replaner for fag i LK06. Dette inneb\u00e6rer at nasjonale pr\u00f8ver i lesing ikke er en pr\u00f8ve i norskfaget. Ingen elever i Storfjord ble fritatt fra nasjonale pr\u00f8ver i M\u00e5ltall: For 5.trinn: m\u00e5leskala 1-3 der 3 er h\u00f8yest. For ungdomstrinnene: en fem-gradert skala der 5 er h\u00f8yest. Storfjord Troms fylke Nasjonalt Lesing 5. trinn 2,1 2 2 Lesing 8. trinn 3,1 3,1 3,1 Lesing 9. trinn 3,5 3,5 3,4 Regning 5. trinn 1,7 1,9 2,0 Regning 8. trinn 3,2 3,1 3,1 Regning 3,3 3,4 3,4 Kommentarer: Det er sm\u00e5 forskjeller mellom resultatene i Storfjord kommune, i landet for \u00f8vrig og i Troms fylke. Den st\u00f8rste differansen er i matematikk for 5.trinn. Resultatene p\u00e5 alle pr\u00f8vene er tatt tak i p\u00e5 elev- og klasseniv\u00e5 p\u00e5 begge skolene i den hensikt \u00e5 f\u00e5 flere av elevene opp p\u00e5 et h\u00f8yere mestringsniv\u00e5. Flere av elevene p\u00e5 5.trinn har Individuelle oppl\u00e6ringsplaner som legger f\u00f8ringer p\u00e5 hva den enkelte elev skal kunne mestre ut ifra sine forutsetninger. Det er ikke en tilfredsstillende utvikling mht matematikk-kunnskaper p\u00e5 5. trinn. De elevene det gjelder, f\u00e5r \u00f8kt fokus og l\u00e6rerne f\u00e5r st\u00f8tte mht metodevalg og andre intensiver som kan l\u00f8fte elevene niv\u00e5messig. Siden ingen elever i Storfjordskolene er fritatt, s\u00e5 viser selvsagt tabellen den reelle situasjonen og ikke en siling av hvem som f\u00e5r delta. For andre \u00e5ret p\u00e5 rad, er det ingen elever i Storfjordskolene som ligger p\u00e5 det l\u00e5geste mestringsniv\u00e5et i matematikk p\u00e5 8.trinn, noe som er sv\u00e6rt oppl\u00f8ftende for skolene og l\u00e6rerne. Da dette \u00e5rskullet gikk i 5.klasse l\u00e5 36 % av elevene p\u00e5 niv\u00e5 1, s\u00e5 en fem-gradert skala viser st\u00f8rre n\u00f8yaktighet. 50 Side 167\n\n248 Forslag fra Sigmund Steinnes ble tatt opp til votering. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Storfjord kommunestyre tilr\u00e5des \u00e5 vedta interkommunalt legevaktsamarbeid mellom Balsfjord kommune og Storfjord kommune 2. Legevakt lokaliseres til Storsteinnes i Balsfjord kommune 3. Legevaktsamarbeidet iverksettes fra Kommunestyret ber om at r\u00e5dmennene utreder interkommunal l\u00f8sning for kommuneoverlegefunksjonen. 5. Formannskapet stiller seg positivt til at Lyngen kan tilslutte seg samarbeidet hvis de ser seg tjent med dette. R\u00e5dmannens innstilling 6. Storfjord kommunestyre tilr\u00e5des \u00e5 vedta interkommunalt legevaktsamarbeid mellom Balsfjord kommune og Storfjord kommune 7. Legevakt lokaliseres til Storsteinnes i Balsfjord kommune 8. Legevaktsamarbeidet iverksettes fra Kommunestyret ber om at r\u00e5dmennene utreder interkommunal l\u00f8sning for kommuneoverlegefunksjonen. Saksopplysninger Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt en rekke samarbeidsm\u00f8ter mellom kommunene for \u00e5 utrede ulike muligheter for interkommunalt samarbeid p\u00e5 legevakt. Arbeidsgruppen har best\u00e5tt av helse- og omsorgssjefene i Lyngen og Storfjord og kommunalsjef for helse og omsorg i Balsfjord kommune. I tillegg har kommuneoverleger og fastleger fra kommunene tiltr\u00e5dt ved behov. Lyngen kommune valgte i januar 2014 \u00e5 tre ut av arbeidsgruppen og g\u00e5r ikke for trepartssamarbeid om interkommunal legevakt. Lyngen og Storfjord har i dag et interkommunalt samarbeid med syvdelt vakt. Legevaktstjenesten er lokalisert til Lyngseidet n\u00e5r Lyngen-legene ivaretar vakt og til Oteren n\u00e5r Storfjord-legene har vakt. Balsfjord kommune har egen legevaktstjeneste med syvdelt vakt. Legevakten organiseres fra Storsteinnes. Bakgrunn for samarbeidet er muligheten for \u00e5 skape en mer kostnadseffektiv tjeneste med mindre vaktbelastning p\u00e5 legene som dermed skaper st\u00f8rre forutsigbarhet og kontinuitet i tjenesten. Det er signaler fra offentlige myndigheter om behovet for mer robuste legevakttjenester i Norge. Side 248\n\n250 Kommune Innbyggere 70 % 30 % Balsfjord kommune Storfjord kommune 5600 innbyggere 1940 innbyggere Kostnadene til medisinske forbruksvarer m\u00e5 erfares og fastsettes etter oversikt, men kostnadene vurderes \u00e5 v\u00e6re lave. Det er tatt utgangspunkt i veiledende satser for leie av kontorlokaler 900 kroner pr kvadrat meter pr \u00e5r som fordeles etter n\u00f8kkelen. Husleie stipulert til kroner 24 /7 365 dager og m\u00e5 i avtalen reguleres i hht fordelingsn\u00f8kkelen. Medikamenter betales for faktisk medg\u00e5tt ved utlevering til pasient og etter fordelingsn\u00f8kkel p\u00e5 forbruk i behandling. Kostnader for legevakt belastes den enkelte kommune med f\u00f8lgende fordeling: Balsfjord kommune 7 av 10 vakter (to turnusleger, fem fastleger) Storfjord kommune 3 av 10 vakter (en turnuslege, to fastleger) Som vertskommune l\u00f8nnes vakthavende lege av Balsfjord kommune. Det sendes refusjonskrav til Storfjord kommune for 3 av 10 vakter. Refusjonskravet sendes kvartalsvis. R\u00e5dmennene ser en kostnadsreduksjon mht antall vakter, samtidig informeres det om at kostnader ved utbygging og implementering av n\u00f8dnett ikke er kjente utgifter. Med et samarbeid om legevakttelefon med Troms\u00f8 kommune vil utgiftene til iverksettelse av n\u00f8dnett fordeles og gi helt andre kostnader enn om sm\u00e5 kommuner skulle gjennomf\u00f8re en tilpassing alene. Utgiftene vil sannsynligvis bel\u00f8pe seg til flere hundre tusen. Dette vil bli fremmet som egen sak til politiskbehandling n\u00e5r prosessen er gjennomf\u00f8rt og kostnader kjent. Kommuneoverlege: I henhold til helse- og omsorgstjenestelovens 5.5 skal kommunen ha kommunelege. I kommunene er dette overordnede ansvaret lagt til Kommuneoverlegen / Kommunelege 1. Vedkommende innehar rollen som lokal helsemyndighet og har blant annet ansvar for helseoverv\u00e5king, planarbeid, milj\u00f8rettet helsevern, smittevern, kvalitetssikring og tilsyn, skal ogs\u00e5 v\u00e6re kommunens medisinskfaglige r\u00e5dgiver. Storfjord og Balsfjord kommuner har i dag funksjonen lagt til leger i deltidsstillinger. Interkommunalt samarbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det vurderes som en god m\u00e5te \u00e5 l\u00f8se kommunale oppgavene p\u00e5. R\u00e5dmannen vurderer en interkommunal l\u00f8sning som effektiv og at ordningen vil sikre god kvalitet p\u00e5 tjenesten. P\u00e5 bakgrunn av dette anbefales det fra r\u00e5dmannens side at det innledes forhandlinger med legeforeningen for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en interkommunalstilling, ogs\u00e5 denne etter vertskommunemodellen. Balsfjord har i dag 50 % stilling og i Storfjord har kommunelege med milj\u00f8rettet helsevern og planarbeid, samt smittevern ogs\u00e5 andre oppgaver som helseleder, tilsyn og samarbeidsm\u00f8ter. Dette utgj\u00f8r 40 % stilling totalt, kommuneoverlegeoppgaver stipuleres til ca 20 %. En interkommunal l\u00f8sning vil ikke p\u00e5virke andre tilpliktede legeoppgaver som helsestasjon, tilsynsfunksjon ved sykehjem og samarbeidsfora hvor enkelt pasienter ivaretas / f\u00f8lges opp. Oppgaveportef\u00f8ljen til en kommunelege i en slik funksjon / rolle er lik uavhengig av kommunest\u00f8rrelse. For mindre kommuner er det en utfordring \u00e5 l\u00f8se oppgavene p\u00e5 en god m\u00e5te. Det viser seg at flere kommuner ser p\u00e5 interkommunale l\u00f8sninger. Side 250\n\n251 Hjelpepersonell p\u00e5 vakt: Kvalitetsmessig ville det v\u00e6rt en betydelig styrking av legevaktstjenesten om det kunne v\u00e6re hjelpepersonell p\u00e5 vakt. Dette er det redegjort for i rapporten, men av \u00f8konomiske grunner tas det ikke med i denne omgang. Det legges opp til \u00e5 gj\u00f8re ny vurdering etter at samarbeidet har vart i et \u00e5r for \u00e5 evaluere tjenesten opp mot press p\u00e5 legene og s\u00e5rbarhet. Alternativer: Arbeidsgruppen har vurdert tre ulike alternativer til lokasjon av tjenesten; Storsteinnes, Nordkjosbotn og Oteren. Lokasjon Storsteinnes Nordkjosbotn Oteren Investerings- og driftskostnader \u00d8JH-d\u00f8gntilbud Tilstedev\u00e6relse eller mulighet for rask tilkalling av lege 24/7 jfr Helsedirektoratets veileder. Noe knyttet til tilrettelegging av hvilerom for vakthavende lege. Uproblematisk for Storfjord/Balsfjord ved samarbeid om \u00d8HJsenger p\u00e5 Storsteinnes. Fordeler Tilknytning til \u00d8Hseng for Storfjord/Balsfjord Lave- investerings og driftskostnader Tilrettelagt for legevaktstjeneste Ulemper Distanser (3 mil til Malangen og 7 mil til Skibotndalen) Feil retning ift UNN 1) Opprettelse av nybygg og tomteervervelse 2) Leie av unders\u00f8kelses- og hvilerom p\u00e5 annen lokalisasjon Knapt to mil til Storsteinnes, vurderes \u00e5 v\u00e6re innenfor rask Samlokalisert med ambulansestasjonen Naturlig knutepunkt E8-tras\u00e9 ikke avklart Behov for tomtekj\u00f8p Store investeringskostnad er til bygg og utstyr Distanser (5 mil til Malangen og 5 mil til Skibotndalen) Ingen ekstra kostnader foruten noe tilrettelegging av kj\u00f8kken. 3,5 mil til Storsteinnes Lave investeringsog driftskostnader Tilrettelagt for legevakttjenest e Distanser (6 mil til Malangen og 3 mil til Skibotndalen) Feil retning ift UNN Betydelig distanse til \u00d8HJd\u00f8gntilbud Alternativet med plassering p\u00e5 Nordkjosbotn er et godt alternativ med tanke p\u00e5 den knutepunktfunksjonen Nordkjosbotn har, og at ambulansestasjonen ogs\u00e5 ligger her. Bruk av Nordkjosbotn som lokasjon for legevakt for de to kommunene vil imidlertid f\u00f8re til betydelige investeringskostnader da det m\u00e5 bygges nytt bygg. Det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 leie egnede lokaler ved ambulansestasjonen. B\u00e5de Oteren og Storsteinnes ligger noe mer uhensiktsmessig til, men p\u00e5 disse lokasjonene er alt tilrettelagt for legevaktdrift. Side 251\n\n270 Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. V\u00e5r ref Dato Q-1/ / MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM 1. INNLEDNING Barnevernlovens regler i 4-22 om tilsyn med barn i fosterhjem er endret med virkning fra 1. februar Barnevernloven 4-22 fjerde, femte og sjette ledd lyder slik etter endringen: Den kommune der fosterhjemmet ligger, har ansvar for godkjenning og tilsyn av hjemmet. Kommunen skal f\u00f8re tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 \u00e5r. Form\u00e5let med tilsynet er \u00e5 f\u00f8re kontroll med at barnet f\u00e5r forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Kommunen skal s\u00f8rge for at de som skal ut\u00f8ve tilsynet gis n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring og veiledning. I Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven fremg\u00e5r at form\u00e5let med lovendringen er \u00e5 styrke tilsynet med barn i fosterhjem gjennom et mer profesjonalisert og tydelig kommunalt forankret tilsynsansvar. Regelverket for tilsyn m\u00e5 sikre at det b\u00e5de blir f\u00f8rt tilsyn med det enkelte barn og at dette kan skje innenfor stabile og forutsigbare rammer. Kvaliteten p\u00e5 tilsynet m\u00e5 videre v\u00e6re forsvarlig. Lovendringen inneb\u00e6rer at plikten til \u00e5 f\u00f8re tilsyn legges til kommunen og ikke til barneverntjenesten, slik som til tidligere. Kommunen f\u00e5r ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med at det enkelte barn f\u00e5r forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og er gitt et helhetlig ansvar for Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo Telefon: E-post: Side 270\n272 Barnets rett til \u00e5 bli h\u00f8rt kommer til uttrykk i ulike bestemmelser i barnevernloven. Barnevernloven 6-3 regulerer barns rettigheter under saksbehandlingen. Alle barn som er fylt 7 \u00e5r, og yngre barn som er i stand til \u00e5 danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til \u00e5 uttale seg f\u00f8r det tas avgj\u00f8relse i sak som ber\u00f8rer ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Med virkning fra 1. juni 2014 tas en ny overordnet bestemmelse om barns medvirkning inn i barnevernloven 4-1 annet ledd. Bakgrunnen er \u00e5 tydeliggj\u00f8re plikten til, og viktigheten av, at barn og unge i barnevernet f\u00e5r mulighet til god informasjon og medvirkning under hele saken og forl\u00f8pet i barnevernet. Alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven omfattes av denne overordnede bestemmelsen, og barnets rett til medvirkning skal gjelde i alle forhold som vedr\u00f8rer barnet. Bakgrunnen for lovendringen er \u00e5 styrke barn og unges deltakelse og innflytelse i praksis. Bestemmelsen omfatter ogs\u00e5 kommunens ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med barn i fosterhjem. For ytterligere styrking av barnets rett til medvirkning, er det videre presisert i barnevernloven 4-1 nytt annet ledd at barnet kan gis anledning til i m\u00f8ter med barnevernet \u00e5 ha med seg en person barnet har s\u00e6rlig tillit til. Denne tillitspersonen vil kunne gi barnet st\u00f8rre trygghet i sitt m\u00f8te med barnevernet. Regelen gjelder for barn som er under barnevernets omsorg, og ikke barn som er frivillig plassert. I Prop. 106 L ( ) fremheves at det kan v\u00e6re naturlig at tillitspersonen er til stede sammen med barnet og st\u00f8tter barnet under tilsynet n\u00e5r han eller hun skal fortelle hvordan situasjonen i fosterhjemmet oppleves. Det vil bli utarbeidet forskrift om medvirkning og tillitsperson. Fylkesmannens tilsyn med kommunene Fylkesmannen skal f\u00f8re tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter barnevernloven, jf. barnevernloven 2-3 b. I medhold av kommuneloven 60 d kan fylkesmannen gi p\u00e5legg til kommunen om \u00e5 rette forhold som er i strid med lov og forskrift. Tilsynsansvaret omfatter kommunens plikt til \u00e5 f\u00f8re tilsyn med barn i fosterhjem jf. barnevernloven Alle kommuneplikter som f\u00f8lger av fosterhjemsforskriften vil ogs\u00e5 v\u00e6re gjenstand for fylkesmannens tilsyn. 2. MERKNADER TIL FOSTERHJEMSFORSKRIFTENS BESTEMMELSER OM TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM 2.1 Merknader til fosterhjemsforskriften 8 8 Fosterhjemskommunens plikt til \u00e5 f\u00f8re tilsyn med barn i fosterhjem Fosterhjemskommunen skal f\u00f8re tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet frem til barnet fyller 18 \u00e5r. Det skal g\u00e5 klart frem av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal f\u00f8re tilsynet. Fosterhjemskommunen skal f\u00f8re tilsyn med at barnet f\u00e5r forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Dette omfatter ogs\u00e5 tilsyn med at barnets etniske, religi\u00f8se, kulturelle og Side 3 Side 272\n274 barnevernloven 1-4 og gjelder ogs\u00e5 ut\u00f8velsen av kommunens tilsynsansvar for barn i fosterhjem. Fosterhjemskommunen har ansvaret for tilsynet Endringene i reglene om tilsyn med barn i fosterhjem videref\u00f8rer dagens ansvarsfordeling mellom kommunen der fosterhjemmet ligger (fosterhjemskommunen) og kommunen som har ansvaret etter barnevernloven 8-4 annet ledd (omsorgskommunen). Det er fortsatt slik at fosterhjemskommunen har ansvaret for tilsynet, mens omsorgskommunen har ansvaret for oppf\u00f8lgingen av barnet. Dette kommer n\u00e5 klart fram ved at begrepene fosterhjemskommunen og omsorgskommunen brukes i forskriften. Det f\u00f8lger videre av gjeldende ansvarsfordeling at det er omsorgskommunen som har finansieringsansvaret for b\u00e5de oppf\u00f8lging av fosterhjemmet og tilsynet med barnet, jf. barnevernloven 9-1, jf Dette inneb\u00e6rer at fosterhjemskommunens utgifter til tilsynet kan s\u00f8kes refundert fra den respektive omsorgskommunen. Departementet vil p\u00e5peke at det er viktig at fosterhjemskommunen klarerer ulike sider ved betalingsansvaret med omsorgskommunen. Uenighet om betalingsansvar m\u00e5 ikke f\u00f8re til at tilsyn ikke igangsettes. N\u00e6rmere om fosterhjemskommunens organisering av tilsynet Forskriften 8 f\u00f8rste ledd stiller ikke bestemte krav til hvordan fosterhjemskommunen administrativt skal organisere tilsynet, men det m\u00e5 fremg\u00e5 klart av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal f\u00f8re tilsynet. N\u00e5r fosterhjemskommunen skal ta stilling til hvilken instans i kommunen som skal ha ansvaret for tilsynet, \u00e5pner forskriften for \u00e5 organisere tilsynsarbeidet tilpasset forholdene i den enkelte kommune. Forskriften gir stor frihet for kommunen til \u00e5 velge hvem som skal ut\u00f8ve tilsynet p\u00e5 kommunens vegne. I Prop. 106 L ( ) presiseres det at kommunen kan velge \u00e5 legge ansvaret for tilsynet til en av de andre tjenestene i kommunen, for eksempel til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunene kan videre ansette egne personer som har ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn. Kommunen kan ogs\u00e5 velge \u00e5 benytte eksterne akt\u00f8rer til \u00e5 gjennomf\u00f8re tilsynsbes\u00f8kene p\u00e5 kommunens vegne, eller at kommuner inng\u00e5r samarbeid om gjennomf\u00f8ringen av tilsynsbes\u00f8kene. Kommunen kan ogs\u00e5 legge tilsynsansvaret til barneverntjenesten. Et godt tilsyn forutsetter imidlertid legitimitet b\u00e5de innad i kommunen og blant de som direkte er ber\u00f8rt av tilsynet. Uavhengighet overfor barneverntjenesten og fosterforeldrene er viktig for \u00e5 etablere troverdighet i tilsynssituasjonen og for \u00e5 ivareta tilsynsfunksjonen p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. At tilsynet f\u00f8res tilstrekkelig uavhengig av barneverntjenesten eller fosterforeldrene er et viktig element ved vurderingen av om tilsynet kan anses som forsvarlig. Dette m\u00e5 det tas hensyn til ved valg av organisasjonsmodell. For eksempel vil det for mindre kommuner, med f\u00e5 ansatte i barneverntjenesten, kunne v\u00e6re utfordrende \u00e5 fremst\u00e5 med tilstrekkelig uavhengighet dersom barneverntjenesten brukes som tilsynsansvarlig. For n\u00e6rmere omtale av krav til den som f\u00f8rer tilsynet, vises til forskriften 8 fjerde ledd. Dersom kommunen velger \u00e5 benytte eksterne akt\u00f8rer til \u00e5 gjennomf\u00f8re tilsynet, vil kommunen fortsatt ha ansvaret for at tilsynet ut\u00f8ves p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te og i tr\u00e5d med lovens krav. Eksterne akt\u00f8rer er dermed b\u00e5de underlagt kommunens instruksjonsmyndighet, Side 5 Side 274\n\n277 flere barn. Forskriften 8 fjerde ledd stiller samtidig noen krav til den som skal f\u00f8re tilsyn med barnet. Det fremg\u00e5r av fjerde ledd f\u00f8rste punktum at den som skal f\u00f8re tilsyn, m\u00e5 v\u00e6re egnet til \u00e5 utf\u00f8re oppgaven. Hva som skal til for \u00e5 v\u00e6re egnet vil bero p\u00e5 en konkret vurdering der blant annet forutsetninger for \u00e5 kunne skape \u00e5penhet i m\u00f8te med barnet er sentralt. At barnets opplevelse av hvordan forholdene er i fosterhjemmet blir forsvarlig belyst er avgj\u00f8rende for at tilsynet skal fungere etter sitt form\u00e5l. For \u00e5 f\u00e5 dette til, m\u00e5 barnet kunne medvirke p\u00e5 en god m\u00e5te. Kommunen m\u00e5 ved valg av tilsynspersoner derfor legge stor vekt p\u00e5 \u00e5 finne personer som er egnet til \u00e5 kunne skape tillit under tilsynet. I kravet til egnethet ligger ogs\u00e5 en forutsetning om at den som f\u00f8rer tilsyn har n\u00f8dvendig erfaring og/eller kunnskap om arbeid med barn. Slik kompetanse vil ofte kunne gi den n\u00f8dvendige egnetheten og vil v\u00e6re et viktig moment i en slik vurdering. Det stilles imidlertid ikke et ubetinget krav til forutg\u00e5ende erfaring og kunnskap om arbeid med barn. Det er viktig \u00e5 se kompetansekravene til tilsynspersonene i sammenheng med kommunens oppl\u00e6rings- og veiledningsansvar. En god oppl\u00e6ring vil sikre n\u00f8dvendig kompetanse ved ut\u00f8velsen av tilsynet. Hva som er n\u00f8dvendig kompetanse vil kunne variere. Oppl\u00e6ring kan gi enkelte tilsynspersoner n\u00f8dvendig kompetanse n\u00e5r de ellers anses personlig egnet for oppgaven. Fosterhjemskommunene m\u00e5 gj\u00f8re konkrete vurderinger opp mot den enkelte tilsynspersons samlede kompetanse n\u00e5r de skal vurdere hvorvidt en person er egnet for oppgaven eller ikke. I Prop. 106 L ( ) understrekes hensynet til n\u00e6rhet og kontinuitet. Det vil ofte kunne v\u00e6re en fordel om samme person over tid f\u00f8rer tilsyn med det enkelte barn. En slik kontinuitet vil kunne lette prosessen med \u00e5 oppn\u00e5 n\u00f8dvendig trygghet i tilsynssamtalene med barnet. Kjennskap til barnet og fosterforeldrene over tid vil ogs\u00e5 kunne bidra til bedre kvalitet p\u00e5 tilsynspersonens observasjoner under tilsynet. I 8 fjerde ledd annet punktum er det derfor presisert at fosterhjemskommunen skal legge vekt p\u00e5 \u00e5 gi tilsynsoppgaver til personer som kan utf\u00f8re oppgaven over tid. Uavhengighet er n\u00f8dvendig for \u00e5 etablere legitimitet og troverdighet ved gjennomf\u00f8ring av tilsynet. At tilsynet f\u00f8res uavhengig av barnevernsaken eller fosterforeldrene er et viktig element ved vurderingen av om tilsynet kan anses som forsvarlig. I 8 fjerde ledd tredje punktum presiseres at den som skal f\u00f8re tilsyn m\u00e5 ha en tilstrekkelig uavhengig funksjon overfor barneverntjenesten og fosterforeldrene. Kommunen m\u00e5 derfor sikre at den som f\u00f8rer tilsyn har en tilstrekkelig uavhengig funksjon b\u00e5de i forhold til barneverntjenesten og fosterforeldrene. Dersom barnet er plassert i et fosterhjem i omsorgskommunen, og tilsynsbes\u00f8kene skal gjennomf\u00f8res av noen med tilknytning til barneverntjenesten, m\u00e5 uavhengighet ivaretas ved at tilsyn uansett ikke utf\u00f8res av en person som har hatt direkte befatning med barnevernsaken. Kommunen m\u00e5 ogs\u00e5 sikre at den som f\u00f8rer tilsyn har et uavhengig forhold til barnets foreldre. Dette f\u00f8lger ikke direkte av forskriften, men av alminnelige krav til et forsvarlig tilsyn. I 8 fjerde ledd siste punktum videref\u00f8res kravet om at fosterhjemskommunen skal tilstrebe at tilsynspersonen har samme kulturelle eller spr\u00e5klige tilh\u00f8righet som barnet eller besitter Side 8 Side 277\n\n281 i barnets omsorgssituasjon skal fosterhjemskommunen sende kopi av rapporten til fylkesmannen. Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal f\u00f8lge opp rapporten og umiddelbart s\u00f8rge for \u00e5 f\u00f8lge opp forhold som gir grunn til bekymring. Fosterhjemskommunen skal ved etterf\u00f8lgende tilsyn kontrollere at forholdene er fulgt opp. Til f\u00f8rste ledd - Tilsynets omfang Det f\u00f8lger av 9 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum at det skal f\u00f8res tilsyn s\u00e5 ofte som n\u00f8dvendig, men minimum fire ganger i \u00e5ret. Regelmessige tilsynsbes\u00f8k er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne f\u00f8re et forsvarlig tilsyn med barn i fosterhjem. I noen tilfeller vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00f8re tilsyn mer enn fire ganger i \u00e5ret. Det vil for eksempel kunne v\u00e6re behov for noe oftere tilsyn i den f\u00f8rste fasen etter plassering, Fosterhjemskommunen har ansvar for at det til enhver tid vurderes hvor ofte det er n\u00f8dvendig \u00e5 f\u00f8re tilsyn med det enkelte barns plassering i fosterhjem. I 9 f\u00f8rste ledd annet punktum \u00e5pnes for \u00e5 redusere tilsynets omfang. Dette gjelder dersom fosterhjemskommunen vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, barnet er over 15 \u00e5r og samtykker til \u00e5 redusere tilsynets omfang og barnet har v\u00e6rt plassert i fosterhjemmet i mer enn 2 \u00e5r. Dersom omfanget av tilsynet skal reduseres, f\u00f8lger det videre av 9 f\u00f8rste ledd tredje punktum at det ogs\u00e5 er en forutsetning at omsorgskommunen samtykker til reduksjon av tilsynets omfang. Barneverntjenesten i omsorgskommunen har ansvaret for oppf\u00f8lgingen av barnet og fosterhjemmet, og vil ha n\u00f8dvendig informasjon i forbindelse med en vurdering av om det er forsvarlig \u00e5 redusere omfanget av tilsynet. Det er derfor et vilk\u00e5r at barneverntjenesten i omsorgskommunen er enig i at to \u00e5rlige tilsyn er tilstrekkelig. Til annet ledd Adgang til fosterhjemmet Det f\u00f8lger av 9 at den som f\u00f8rer tilsyn skal f\u00e5 adgang til fosterhjemmet s\u00e5 ofte som n\u00f8dvendig. Tilsynspersonen skal ha adgang til fosterhjemmet s\u00e5 ofte som han vurderer det er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne oppfylle form\u00e5let etter 8 annet ledd. Til tredje ledd - Tilsynets innhold 9 tredje ledd stiller krav til tilsynets innhold. Kravene m\u00e5 utfylles med faglige retningslinjer for hvordan tilsynet ut\u00f8ves, herunder om samtaler med barn. 9 tredje ledd f\u00f8rste punktum henviser til bestemmelsen om tilsynets mandat i 8 annet ledd og som ogs\u00e5 gir rammene for tilsynets innhold. Det f\u00f8lger av 8 annet ledd at det skal f\u00f8res tilsyn med hvorvidt barnet f\u00e5r forsvarlig omsorg og om forutsetningene som ble lagt til grunn ved plasseringen blir fulgt opp. Tilsynet skal dermed b\u00e5de avdekke hvordan barnet opplever sin situasjon i fosterhjemmet, og v\u00e6re et mer helhetlig tilsyn med hvordan omsorgen for barnet ivaretas. Informasjon fra barn og unge selv er en avgj\u00f8rende del av vurderingsgrunnlaget. Tilsynspersonen m\u00e5 i forkant av tilsynsbes\u00f8ket f\u00e5 n\u00f8dvendig informasjon fra barneverntjenesten. Side 12 Side 281\n282 Den som f\u00f8rer tilsyn skal alltid ta kontakt med det enkelte barn i fosterhjem. Hva slags kontakt som er egnet, vil ha sammenheng med barnets alder og modenhet. Selv om et barn ikke kan snakke kan det for eksempel kommuniseres med gjennom lek, tegning, observasjon og lignende. Det er derfor viktig at tilsynspersonen tar kontakt med alle barn i forbindelse med tilsynsbes\u00f8k. Alder og modenhet er imidlertid av betydning ved vurderingen av hvordan konkrete temaer kan tas opp, og ved vektleggingen av barnets synspunkter. Etter 9 tredje ledd tredje punktum skal barn som er i stand til \u00e5 danne seg egne synspunkter gis anledning til \u00e5 gi uttrykk for sitt syn p\u00e5 forholdene i fosterhjemmet. Tilsynspersonen skal legge til rette for samtaler uten at fosterforeldrene er tilstede, og barnet skal foresp\u00f8rres om sitt syn p\u00e5 forholdene i fosterhjemmet n\u00e5r barnet er i stand til \u00e5 danne seg egne synspunkter. Kontakten med barnet og hvordan samtalene gjennomf\u00f8res, m\u00e5 tilpasses barnets alder og modenhet. Det m\u00e5 legges til rette for at barna gis gode muligheter til \u00e5 komme frem med sine opplevelser. Barna m\u00e5 lyttes til og tas p\u00e5 alvor. De barna som av ulike grunner ikke vil fortelle hvordan de opplever situasjonen, skal slippe \u00e5 m\u00e5tte si noe. Som bakgrunn for samtalene m\u00e5 tilsynspersonen har kjennskap til grunnlagsdokumenter som plasseringsvedtak og omsorgsplan, eventuelt tiltaksplan. For barn som har tillitsperson kan det v\u00e6re naturlig at tillitspersonen er til stede sammen med barnet og st\u00f8tter barnet n\u00e5r hun eller han skal fortelle hvordan situasjonen i fosterhjemmet oppleves. Opplysningene fra samtalene med barn og unge inng\u00e5r som en vesentlig del i vurdering og konklusjon etter tilsynet. I forbindelse med sitt tilsyn m\u00e5 tilsynspersonen ogs\u00e5 ha samtale med fosterforeldrene. Dersom tilsynspersonen mener at det er behov for \u00e5 innhente informasjon fra andre som for eksempel skole eller barnehage, b\u00f8r dette g\u00e5 frem av rapporten slik at omsorgskommunen kan f\u00f8lge dette opp, se 9 fjerde ledd. Dersom barnet har en egen tilsynsperson, m\u00e5 barneverntjenesten i omsorgskommunen avklare hvordan tilsynspersonen skal samarbeide med tillitspersonen i forbindelse med det enkelte tilsynsbes\u00f8k. Til fjerde ledd - Krav til tilsynsrapportens innhold Tilsynsrapportene er en sv\u00e6rt viktig kilde til informasjon n\u00e5r det gjelder omsorgskommunens oppf\u00f8lging av barn i fosterhjem og fosterhjemskommunens vurdering av om hjemmet fortsatt oppfyller vilk\u00e5rene for godkjenning som fosterhjem. Forskriften stiller derfor krav til rapportens innhold. Det er av stor betydning at kommunene s\u00f8rger for at de som skal utf\u00f8re tilsynet gis n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring og veiledning om utforming av rapportene og hva disse skal inneholde. Det f\u00f8lger av 9 fjerde ledd f\u00f8rste punktum at det skal skrives rapport etter hvert tilsyn. Rapporten skal gi en vurdering av barnets situasjon i fosterhjemmet jf. 8 annet ledd. Dette inneb\u00e6rer at rapporten skal inneholde selvstendige vurderinger fra den som utf\u00f8rer tilsynet av om barnet f\u00e5r forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og om de forutsetninger som ble lagt til grunn ved plasseringen, blir fulgt opp. Oppf\u00f8lgingen av konkrete forutsetninger formulert i relevante grunnlagsdokumenter og omsorgsplan m\u00e5 kommenteres. Det m\u00e5 g\u00e5 fram hva vurderingen av barnets situasjon bygger p\u00e5 og om barneverntjenesten b\u00f8r innhente ytterligere informasjon fra milj\u00f8er som barnet er i, jf. fjerde ledd annet punktum. Det m\u00e5 videre g\u00e5 fram om det har v\u00e6rt samtaler med barnet, hvordan barnet er gitt mulighet til \u00e5 komme med sine Side 13 Side 282\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1ad8b03-d31d-45a0-b8af-5bee4d4a74b3"}
{"url": "https://diktatornytt.wordpress.com/2013/11/05/kong-mswati-sender-familien-til-senatet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:32Z", "text": "## Kong Mswati sender familien til\u00a0senatet *05.11.13*\n\n*Posted by diktatornytt in Kong Mswati.  \n**Swazilands diktator utnevner seks familiemedlemmer til parlamentet.**\n\n\n\nKong Mswati tar imot de medlemmene av det nye parlamentet.\n\nDiktatorer pleier ikke \u00e5 se s\u00e5 veldig langt n\u00e5r de skal ansette personer i viktige stillinger. Hvorfor bruke tid og ressurser p\u00e5 \u00e5 lete etter folk, n\u00e5r du uansett er overhodet i landets viktigste familie? Da er det bedre \u00e5 plukke blant dine n\u00e6rmeste.\n\nKong Mswati III av Swaziland velger 20 av de 30 medlemmene av senatet, mens de ti resterende blir valgt Forsamlingshuset, underhuset i parlamentet. Han utnevner ogs\u00e5 ti medlemmer av Forsamlingshuset, mens resten blir valgt av folket.\n\nN\u00e5 har kongen utnevnt seks av sine egne s\u00f8sken til senatorer. Dette kommer i tillegg til de to prinsene og tre medlemmene av kongens egen klan som han utnevnte til medlemmer av Forsamlingshuset i 2010.\n\n2o. oktober ble det holdt parlamentsvalg om de resterende plassene i underhuset. Politiske partier fikk naturligvis ikke lov til \u00e5 delta valget. 1. oktober ble de nye parlementsmedlemmene tatt i ed under en seremoni der de m\u00e5tte knele for kongen.\n\n**Presidentnev\u00f8 gifter seg med kongens niese**\n\n\n\nDe nyforlovede under brudeprisseremonien i Swaziland. Khulubuse Zuma st\u00e5r til h\u00f8yre i bilde med hvit stokk, med prinsesse Fikisiwe for sine f\u00f8tter.\n\nDet er mer \u00e5 feire for Swazilands kongefamilie for tiden. Prinsesse Fikisiwe Dlamini, kongens niese, skal gifte seg med nev\u00f8en til S\u00f8r-Afrikas president Jacob Zuma.\n\nNylig var Khulubuse Zuma, den kommende brudgommen, i Swaziland for \u00e5 overrekke brudeprisen p\u00e5 100 kyr. Seremonien fant sted i den kongelige landsbyen utenfor byen Mbabane 19. oktober.\n\nDiktatornytt gratulerer de nyforlovede og \u00f8nsker dem et langt og lykkelig ekteskap.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52a75bff-d71c-4463-8519-ecb4b211ef41"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/forbrenner-nikotin-raskere/62687410", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:35Z", "text": "## Forbrenner nikotin raskere\n\nKvinner forbrenner nikotin raskere enn menn. Det kan p\u00e5virke b\u00e5de kvinners r\u00f8ykevaner og gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 stumpe r\u00f8yken.\n\n30\\. juni 2006 kl. 9.28\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nDet viser en ny amerikansk studie ved University of California i San Francisco, der 88 menn og 206 kvinner deltok, skriver Reuters.\n\nDen viser ogs\u00e5 at forbrenningen av nikotin skjer enda raskere hos kvinner som tar **p-piller**.\n\nNorske eksperter er positive til studien.\n\n\\- Denne studien er utf\u00f8rt av meget anerkjente forskere og er en god studie som viser at \u00f8strogen p\u00e5virker enzymene som bryter ned nikotin, og at disse enzymene forekommer i h\u00f8yere konsentrasjon hos kvinner enn hos menn, sier Tore Sanner, professor ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo til Mozon.\n\nHan legger til at bakgrunnen for denne studien er tidligere unders\u00f8kelser som viser at kvinner som r\u00f8yker har h\u00f8yere forekomst av lungekreft enn menn. Studien til Benowitz kan muligens forklare noe av \u00e5rsaken til dette.\n\nI studien ble testpersonene spr\u00f8ytet med nikotin som var \"merket\" slik at forskerne kunne f\u00f8lge nikotinet mens det passerte gjennom kroppen, etterfulgt av blodpr\u00f8ver.\n\nR\u00f8yk er som narkotika, mener noen forskere.\n\n**H\u00f8yere hastighet hos kvinner**  \nForskerne var spesielt opptatt av \u00e5 sammenlikne blodet til de 53 kvinnene som tok p-piller mot de 153 som ikke gjorde det.\n\nNikotinet gikk gjennom kroppen betydelig raskere hos kvinnene (18,8 ml/min/kg) enn hos mennene (15,6 ml/min/kg), og enda raskere hos kvinnene som tok p-piller (22,5 m/min/kg) sammenliknet med de som ikke brukte denne type prevensjon (17,6 ml/min/kg.).\n\nNikotinet forble lenger i kroppen til mennene (132 minutter) enn b\u00e5de kvinnene som ikke tok p-piller (118 minutter) og kvinnene som tok p-piller (96 minutter).\n\nI f\u00f8lge forsker Dr. Neal L. Benowitz, som var med p\u00e5 studien, vil tiden det tar \u00e5 forbrenne nikotin, basere seg p\u00e5 mengden med kvinnelige kj\u00f8nnshormoner - fra sakte forbrenning hos menn, til middelshastighet hos kvinner som ikke tar p-pille, til raskere hos kvinner som tar p-pille - noe som ogs\u00e5 kan p\u00e5virke effekten av nikotinerstatningspreparater:\n\n\\- Resultatene fra studien kan brukes til \u00e5 avgj\u00f8re hvilket niv\u00e5 av nikotin i nikotinerstatningsprodukter som er mest hensiktsmessig. For resultatene har v\u00e6rt d\u00e5rligere for kvinner enn for menn n\u00e5r det gjelder bruk av disse produktene ved r\u00f8ykeslutt. Kvinnene har sannsynligvis f\u00e5tt for lave niv\u00e5er med nikotin siden de nedbryter nikotinen raskere, sier Sanner.\n\nTidligere studier har vist at nikotinerstatning som r\u00f8ykeplaster og nikotintyggegummi har lavere effekt hos kvinner enn hos menn. De amerikanske forskerne mener nye studier m\u00e5 til for \u00e5 identifisere den optimale nikotindosen kvinner b\u00f8r ha.\n\n**Like farlig \u00e5 r\u00f8yke**  \nOg tror du n\u00e5 at det er tryggere for kvinner enn for menn \u00e5 r\u00f8yke, vil du dessverre bli skuffet.\n\n\\- Det er fremdeles like farlig for kvinner \u00e5 r\u00f8ke som for menn. De kreftfremkallende stoffene i sigaretter aktiveres raskere hos kvinner som har h\u00f8yere niv\u00e5 med enzymer som bryter ned nikotin, sier Sanner, som oppfordrer alle kvinner som r\u00f8yker til \u00e5 **stumpe den**, enten de tar p-pille eller ikke.\n\n**Og s\u00e5 lite som \u00e9n enkelt sigarett i ungdommen, dobler risikoen for \u00e5 bli avhengig senere.**\n\nFunnene til den amerikanske studien er publisert i tidsskriftet Clinical Pharmacology and Therapeutics.\n\n\u00a0\nMozon.no, 30.06.06\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f313836b-1975-41f8-9843-3386b52f8b7e"}
{"url": "http://radioh.no/6-aring-funnet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:27Z", "text": "# 6-\u00e5ring funnet\n\n### En 6 \u00e5r gammel gutt ble etterlyst da foreldrene ikke kunne finne han i ettermiddag. Gutten viste seg \u00e5 ha blitt med en kamerat hjem.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 24.10.2016 17:44:21\n\n\u2013 Vi satte igang en leteaksjon etter en 6 \u00e5r gammel gutt i Vedav\u00e5gen p\u00e5 Karm\u00f8y, opplyser operasjonsleder ved S\u00f8r-Vest politidistrikt.\n\nGutten hadde forsvunnet fra skolen ved 14-tiden.\n\n\u2013 Han ble funnet hjemme hos en klassekamerat, opplyser operasjonslederen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a0c9f89-485e-4791-bcef-377e04383830"}
{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2003/august/domestisering_av_marine_arter_bruk_av_molekylargenetisk_verktoy/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:26Z", "text": "Akvakulturindustrien i Norge fokuserer n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 utvikle torsk til en \u00f8konomisk drivverdig oppdrettsart. I tillegg er det allerede flere akt\u00f8rer som har drevet noen \u00e5r med oppdrett av kveite. Oppdrett av marin fisk er for det meste basert p\u00e5 villfanget fisk, og en mulig fremtidig suksess er avhengig av kvaliteten p\u00e5 stamfisken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d975def-2b28-467d-8f1a-d2d6ee7dd5f2"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-03-17-296", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00013-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:26Z", "text": "\u00a7 3.*Tillatte arter*\n\nF\u00f8lgende arter er tillatt holdt som pelsdyr:\n\n|    |                        |\n| -- | ---------------------- |\n| a) | mink (*Mustela vison*) |\n\n|    |                                |\n| -- | ------------------------------ |\n| b) | s\u00f8lvrevtyper (*Vulpes vulpes*) |\n\n|    |                                |\n| -- | ------------------------------ |\n| c) | bl\u00e5revtyper (*Vulpes lagopus*) |\n\n|    |                                     |\n| -- | ----------------------------------- |\n| d) | krysninger mellom disse revetypene. |\n\nIndivider som ikke er f\u00f8dt i pelsdyrhold, skal ikke holdes som pelsdyr.\n\n\u00a7 4.*Melding om hold av pelsdyr*\n\nEnhver som holder eller skal starte hold av pelsdyr, skal melde fra om dette til Mattilsynet. Melding skal gis p\u00e5 den m\u00e5ten Mattilsynet bestemmer og inneholde opplysninger om dyreholdet, oppstallingen, driftsformen og kapasiteten, samt om dokumentert kompetanse.\n\nEndringer i disse opplysningene skal meldes til Mattilsynet.\n\n\u00a7 5.*Kompetanse om hold*\n\nDyreholder skal ha gjennomg\u00e5tt oppl\u00e6ring og kunne dokumentere oppdatert kompetanse om de aktuelle pelsdyrenes atferdsmessige og fysiologiske behov, h\u00e5ndtering og n\u00f8davliving av dyrene, driftsformer for den aktuelle art og bestemmelsene i denne forskriften.\n\nDyreholder skal s\u00f8rge for at dyrene stelles av et tilstrekkelig antall personer. Alle som utf\u00f8rer arbeid som kan p\u00e5virke dyrenes velferd, skal ha kompetanse til \u00e5 utf\u00f8re dette p\u00e5 en dyrevelferdsmessig forsvarlig m\u00e5te.\n\n\u00a7 6.*Avl*\n\nVed avl av pelsdyr skal form\u00e5let v\u00e6re robuste og friske dyr med god fysisk og mental funksjon.\n\nVed utvalg av avlsdyr skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 at dyrene er tillitsfulle overfor mennesker, og rolige og ikke spesielt aggressive overfor artsfrender. Avlsdyr skal v\u00e6re testet for tillitsfullhet overfor mennesker f\u00f8r de benyttes i avl. Testingen skal gi p\u00e5litelige og dokumenterbare resultater.\n\nDyr med arvelige defekter skal ikke brukes i avl.\n\n\u00a7 7.*Tillitsfulle dyr*\n\nDyreholder skal iverksette tiltak for at dyrene fra tidlig alder skal bli tillitsfulle og tamme nok til \u00e5 kunne h\u00e5ndteres og stelles p\u00e5 en dyrevelferdsmessig forsvarlig m\u00e5te.\n\n\u00a7 8.*Rutiner og journal*\n\nDyreholder skal ha skriftlige rutiner som sikrer overholdelse av dyrevelferdslovgivningens krav, herunder for:\n\n|    |                                              |\n| -- | -------------------------------------------- |\n| a) | forebygging og avdekking av sykdom og skader |\n\n|    |                                       |\n| -- | ------------------------------------- |\n| b) | h\u00e5ndtering og sosialisering av dyrene |\n\n|    |                                       |\n| -- | ------------------------------------- |\n| c) | testing av avlsdyr for tillitsfullhet |\n\n|    |                                                      |\n| -- | ---------------------------------------------------- |\n| d) | tilrettelegging for \u00f8nsket sosial kontakt mellom dyr |\n\n|    |                                                                   |\n| -- | ----------------------------------------------------------------- |\n| e) | bruk av stimulerende aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger |\n\n|    |                                        |\n| -- | -------------------------------------- |\n| f) | bruk av fleksible oppstallingssystemer |\n\n|    |                   |\n| -- | ----------------- |\n| g) | f\u00f4ring av avlsdyr |\n\n|    |                          |\n| -- | ------------------------ |\n| h) | hygienisk lagring av f\u00f4r |\n\n|    |                                                                      |\n| -- | -------------------------------------------------------------------- |\n| i) | kontroll med tekniske innretninger og plan for alternative l\u00f8sninger |\n\n|    |                         |\n| -- | ----------------------- |\n| j) | h\u00e5ndtering av skrotter. |\n\nDyreholder skal f\u00f8re journal over:\n\n|    |                   |\n| -- | ----------------- |\n| a) | dyrene i anlegget |\n\n|    |                         |\n| -- | ----------------------- |\n| b) | tidspunkt for avvenning |\n\n|    |                                                              |\n| -- | ------------------------------------------------------------ |\n| c) | aggresjon mellom dyr og tiltak for \u00e5 redusere slik aggresjon |\n\n|    |                                                                                                                                                    |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| d) | sykdom, skader, behandling, kontakt med veterin\u00e6r, medisinbruk og d\u00f8delighet. Kjente eller sannsynlige \u00e5rsaker til skader og d\u00f8delighet skal angis |\n\n|    |               |\n| -- | ------------- |\n| f) | all avliving. |\n\nOpplysningene i journalen skal v\u00e6re tilgjengelig for Mattilsynet i minst tre \u00e5r.\n\nDet er forbudt \u00e5 arrangere aktiviteter der levende pelsdyr vises frem, og som for dyrene inneb\u00e6rer transport til og fremvisning i fysisk immobilisert tilstand i et fremmed milj\u00f8.\n\n## Kapittel III. Anlegg og oppholdssted\n\n\u00a7 10.*Krav til anlegg for hold av pelsdyr*\n\nAnlegg for hold av pelsdyr skal:\n\n|    |                                                                                                      |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | legges til steder uten sjenerende st\u00f8ykilder i n\u00e6rheten og med liten risiko for akutt st\u00f8yp\u00e5virkning |\n\n|    |                                                              |\n| -- | ------------------------------------------------------------ |\n| b) | ha egnet underlag og utstyr til forsvarlig gj\u00f8dselh\u00e5ndtering |\n\n|    |                                            |\n| -- | ------------------------------------------ |\n| c) | ha egnet sted for hygienisk lagring av f\u00f4r |\n\n|    |                                                |\n| -- | ---------------------------------------------- |\n| d) | ha frostfri og automatisk drikkevannsforsyning |\n\n|    |                                                                                                                                |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| e) | v\u00e6re tilrettelagt for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re smitteforebyggende tiltak, herunder ha smittesluse og plass til vask og desinfeksjon |\n\n|    |                                                  |\n| -- | ------------------------------------------------ |\n| f) | v\u00e6re egnet for \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re godt renhold. |\n\nAnlegg hvor pelsdyrhusene ikke er lukket med tette yttervegger fra gulv til tak, skal ha inngjerding som sikrer mot r\u00f8mming og inntrenging av fremmede dyr som kan skade eller skremme pelsdyrene.\n\nPelsdyrhus som er lukket med tette yttervegger fra gulv til tak, skal ha sluse i tilknytning til utgangsd\u00f8rene som sikrer mot r\u00f8mming.\n\nDer det er flere pelsdyrhus i anlegget, skal det v\u00e6re plass nok mellom husene til \u00e5 kunne fjerne gj\u00f8dsel, rydde sn\u00f8 med mer.\n\nAlle pelsdyrhus skal ha tett tak.\n\nDet skal til enhver tid v\u00e6re avsatt tilstrekkelig antall s\u00e6rskilte plasser for syke dyr og dyr som trenger spesielt tilsyn eller stell. Enkelte slike plasser skal ha mulighet for oppvarming.\n\n\u00a7 11.*Krav til oppholdsenhet*\n\nOppholdsenheter for pelsdyr skal v\u00e6re tilpasset antallet dyr og v\u00e6re s\u00e5 store, komplekse og fleksible at dyrene kan bevege seg og ligge naturlig og utf\u00f8re variert aktivitet.\n\nDet skal tas hensyn til dyrenes artstypiske behov, s\u00e6rlig ut fra deres alder og kj\u00f8nn, og tid p\u00e5 \u00e5ret.\n\nPelsdyr skal holdes i fleksible oppstallingssystemer der det kan \u00e5pnes mellom oppholdsenheter, eller mellom oppholdsenheter og annet egnet areal.\n\nUnderlag, vegger, tak og innredninger der dyrene oppholder seg, skal v\u00e6re utformet og vedlikeholdt slik at god dyrevelferd i st\u00f8rst mulig grad sikres.\n\nUtstyr og innredning som benyttes i forbindelse med f\u00f4r- og drikkevannsforsyning, m\u00e5 v\u00e6re utformet og plassert slik at:\n\n|    |                                             |\n| -- | ------------------------------------------- |\n| a) | f\u00f4r og vann er lett tilgjengelig for dyrene |\n\n|    |                             |\n| -- | --------------------------- |\n| b) | f\u00f4r og vann ikke forurenses |\n\n|    |                                                             |\n| -- | ----------------------------------------------------------- |\n| c) | skadelig konkurranse mellom dyrene hindres s\u00e5 langt r\u00e5d er. |\n\nOppholdsenheten skal til enhver tid v\u00e6re beriket med egnede aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger som stimulerer dyrene til lek, gnaging, utforsking og variert fysisk aktivitet. Halm alene til mink er ikke tilstrekkelig som aktivitetsobjekt. Aktivitetsobjektene m\u00e5 skiftes tilstrekkelig ofte for \u00e5 sikre mulighet for variert aktivitet.\n\nAlle avvente dyr skal ha tilgang til liggehylle eller annen permanent innretning som er plassert h\u00f8yt i oppholdsenheten, og som er utformet slik at dyret kan iaktta omgivelsene og innta en bekvem hvilestilling.\n\nAlle dyr skal ha tilgang til skjul hele \u00e5ret.\n\nDrektige tisper og tisper med valper skal ha egen redekasse.\n\nUnderlaget skal v\u00e6re egnet for dyrene til \u00e5 bevege seg p\u00e5 ut fra art, alder, st\u00f8rrelse og vekt. Valpene skal ikke kunne falle gjennom.\n\nDet skal v\u00e6re enkelt \u00e5 foreta grundig inspeksjon av samtlige dyr.\n\n\u00a7 12.*Klima*\n\nPelsdyr skal ha beskyttelse mot ugunstige v\u00e6rforhold, herunder h\u00f8y lufttemperatur med fare for oppheting.\n\nDyrene skal holdes i et t\u00f8rt milj\u00f8 med god ventilasjon og lav st\u00f8vkonsentrasjon. Det skal ikke v\u00e6re gasser i konsentrasjoner som er ubehagelig eller skadelig for dyrene.\n\nPelsdyrhus som er lukket med tette yttervegger, skal om n\u00f8dvendig ha mekanisk ventilasjonssystem.\n\n\u00a7 13.*Lys og st\u00f8y*\n\nPelsdyr skal sikres naturlig d\u00f8gnrytme gjennom \u00e5ret, og gis tilgang til tilstrekkelig dagslys.\n\nDet skal benyttes tilstrekkelig kunstig belysning til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re forsvarlig tilsyn og stell.\n\nDyrene skal ikke utsettes for permanent kunstig belysning.\n\nDyrene skal ikke utsettes for un\u00f8dig varig eller plutselig st\u00f8y.\n\n\u00a7 14.*Utstyr og tekniske innretninger*\n\nUtstyr og tekniske innretninger, herunder drikkevannsforsyning, skal etterses og vedlikeholdes jevnlig. Ved feil skal dyrenes velferd ivaretas ved alternative l\u00f8sninger inntil utbedring er foretatt.\n\n\u00a7 15.*Brannsikring*\n\nMaterialer, konstruksjoner, installasjoner og utstyr skal utformes og vedlikeholdes med tanke p\u00e5 \u00e5 forebygge brann.\n\nEgnet brannslukkingsutstyr i tilstrekkelig antall skal v\u00e6re tilgjengelig i alle pelsdyranlegg.\n\nPelsdyrhus med tette yttervegger og omfattende elektriske installasjoner skal ha brannvarslingsanlegg.\n\n## Kapittel IV. Tilsyn og stell\n\n\u00a7 16.*Tilsyn og stell*\n\nDyreholder skal sikre at samtlige dyr f\u00e5r godt tilsyn og stell minst to ganger per d\u00f8gn.\n\nFra tiden omkring f\u00f8dsel og til avvenning skal tispe og valper ha hyppigere tilsyn. Det samme gjelder valpekull fra avvenning til endelig oppsplitting. Syke og skadde dyr og dyr som viser unormal atferd, skal ogs\u00e5 ha hyppigere tilsyn.\n\nPelsdyr skal ha kloettersyn m\u00e5nedlig og klor\u00f8kt ved behov.\n\n\u00a7 17.*F\u00f4r og vann*\n\nPelsdyr skal ha f\u00f4r av god kvalitet i tilstrekkelige mengder og med en sammensetning som dekker n\u00e6ringsbehovet ut fra art, alder, fysiologisk tilstand og tid p\u00e5 \u00e5ret. Det skal tas hensyn til pelsdyrenes artstypiske eteatferd.\n\nDyrene skal f\u00f4res minst en gang i d\u00f8gnet. Fra valpene begynner \u00e5 ta til seg fast f\u00f8de til kullet deles opp, skal de f\u00f4res minst to ganger i d\u00f8gnet.\n\nDyrene skal til enhver tid ha tilgang til drikkevann av god kvalitet.\n\nOvervekt som har negativ innvirkning p\u00e5 dyrets bevegelsesevne og helse, skal forebygges.\n\nAvlsdyr skal velges ut s\u00e5 tidlig som mulig og f\u00f4res slik at behovet for stor vektreduksjon fram mot paring faller bort.\n\nDersom det er n\u00f8dvendig \u00e5 redusere dyrenes vekt, skal dette skje ved \u00e5 benytte f\u00f4r med lavere energiinnhold eller ved \u00e5 \u00f8ke dyrenes fysiske aktivitet. Den tiden dyrene bruker til \u00e5 ete, skal ikke reduseres.\n\n\u00a7 18.*Forbud mot bruk av visse stoffer*\n\nBruk av vekstfremmende og pelsmodnende stoffer, herunder melatonin, er ikke tillatt.\n\n\u00a7 19.*H\u00e5ndtering og innfanging*\n\nAll h\u00e5ndtering av pelsdyr skal foreg\u00e5 p\u00e5 en sk\u00e5nsom m\u00e5te av trenet personell. Dyrene skal s\u00e5 langt mulig h\u00e5ndteres for h\u00e5nd og av personell dyrene kjenner. Dyr skal l\u00f8ftes og b\u00e6res med underst\u00f8ttelse av kroppen. Fikseringsutstyr skal kun brukes unntaksvis dersom det er helt n\u00f8dvendig av hensyn til dyret eller den som h\u00e5ndterer dyret.\n\nDyr som har sluppet ut av pelsdyrhuset, skal fanges inn snarest mulig. Feller for innfanging av r\u00f8mte dyr skal tilsees minst to ganger om dagen.\n\n\u00a7 20.*Avvenning*\n\nValpene skal avvennes p\u00e5 en slik m\u00e5te at hensynet til b\u00e5de valpenes og mordyrets velferd ivaretas best mulig.\n\nAvvenning skal tidligst skje ved sju ukers alder, med mindre hensynet til mordyrets eller valpenes velferd tilsier noe annet.\n\nI tiden f\u00f8r avvenning skal mordyret gis mulighet til \u00e5 trekke seg unna valpene.\n\n\u00a7 21.*Sosial kontakt med andre dyr*\n\nAlle dyr skal gis adgang til \u00f8nsket sosial kontakt med andre dyr i anlegget.\n\nValper skal oppstalles to eller flere sammen fra avvenning og fram til pelsing. Enkeltvis oppstalling av valper kan likevel skje dersom det er n\u00f8dvendig for \u00e5 unng\u00e5 sl\u00e5ssing og skader. Slik enkeltvis oppstalling av revevalper skal som hovedregel ikke skje f\u00f8r ved 4 m\u00e5neders alder.\n\nN\u00f8dvendige tiltak skal iverksettes for \u00e5 redusere konkurranse og aggresjon mellom dyr som holdes sammen. Dyr som ikke aksepterer hverandre, skal holdes atskilt.\n\nVed gruppehold av rev som er eldre enn 3 m\u00e5neder, skal hvert enkelt dyr ha egen f\u00f4ringsplass.\n\nVed hold av pelsdyr i familiegrupper skal det legges til rette for at mordyrets velferd blir ivaretatt.\n\n\u00a7 22.*Forebyggende helsearbeid*\n\nDyreholder skal forebygge sykdom og skade hos dyrene, herunder bittskader som dyrene kan p\u00e5f\u00f8re hverandre.\n\nDyrene skal beskyttes mot spredning av smittsom sykdom gjennom n\u00f8dvendige vaksinasjonsprogram og hensiktsmessige smittehygieniske rutiner. Det skal tas n\u00f8dvendige forholdsregler mot fugler og andre skadedyr.\n\nParasittbelastningen skal overv\u00e5kes. Dersom det er n\u00f8dvendig, skal dyrene behandles mot parasitter.\n\n\u00a7 23.*Sykdom og skade*\n\nDyreholder skal s\u00f8rge for at syke og skadde dyr umiddelbart f\u00e5r forsvarlig behandling, om n\u00f8dvendig utf\u00f8rt av veterin\u00e6r.\n\nSyke og skadde dyr skal oppstalles p\u00e5 egnet plass, dersom dette er til beste for dyret.\n\nDersom det kan f\u00f8re til un\u00f8dig lidelse for dyret \u00e5 leve videre, skal det avlives s\u00e5 snart som mulig.\n\nD\u00f8de dyr skal umiddelbart fjernes og h\u00e5ndteres p\u00e5 en smittehygienisk forsvarlig m\u00e5te.\n\n\u00a7 24.*Renhold*\n\nOppholdsenhet, innredning og gjenstander som dyrene kommer i kontakt med, skal rengj\u00f8res og desinfiseres ved behov. Gj\u00f8dsel skal ikke bli liggende i oppholdsenheten eller v\u00e6re til sjenanse for dyrene.\n\nStr\u00f8- og redemateriale skal holdes rent og t\u00f8rt og skiftes ut ved behov.\n\nDet skal v\u00e6re tilfredsstillende renhold og ryddighet p\u00e5 anlegget for \u00f8vrig.\n\n## Kapittel V. S\u00e6rskilte bestemmelser for mink\n\n\u00a7 25.*Oppholdsenhetens st\u00f8rrelse*\n\nMink skal ha adgang til s\u00e5 stor del som mulig av anleggets oppholdsareal gjennom hele \u00e5ret.\n\nHver oppholdsenhet kan v\u00e6re p\u00e5 ett eller flere plan.\n\nH\u00f8yden p\u00e5 hvert plan skal v\u00e6re minst 45\u00a0cm.\n\nI minkhus bygget f\u00f8r 1. mai 2011 med lav takh\u00f8yde kan deler av h\u00f8yden over et \u00f8vre planareal p\u00e5 minst 0,20\u00a0m\u00b2 v\u00e6re lavere enn 45\u00a0cm. Takh\u00f8yden i minkhuset skal likevel utnyttes slik at den delen av h\u00f8yden som er lavere enn 45\u00a0cm, blir minst mulig.\n\nUtenom skjul og redekasse skal:\n\n|    |                                                                                 |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | voksne mink som er lettere enn 4,2\u00a0kg, ha et gulvareal p\u00e5 minst 0,27\u00a0m\u00b2 per dyr |\n\n|    |                                                                                   |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | voksne mink som er 4,2\u00a0kg eller tyngre, ha et gulvareal p\u00e5 minst 0,47\u00a0m\u00b2 per dyr. |\n\nI tiden mellom pelsing og valping, med unntak av paringstiden, skal dyrene ha adgang til et tilleggsareal p\u00e5 minst 75\u00a0% av minste tillatte areal, som kan v\u00e6re i et \u00f8vre plan.\n\nI f\u00f8lgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal utenom redekasse eller skjul p\u00e5 minst 0,27 m\u00b2 :\n\n|    |                                   |\n| -- | --------------------------------- |\n| a) | \u00e9n tispe med valper f\u00f8r avvenning |\n\n|    |                                        |\n| -- | -------------------------------------- |\n| b) | ett avvent valpekull yngre enn 11 uker |\n\n|    |                                                |\n| -- | ---------------------------------------------- |\n| c) | \u00e9n tispe med \u00e9n valp etter avvenning av kullet |\n\n|    |                              |\n| -- | ---------------------------- |\n| d) | to valper eldre enn 11 uker. |\n\nI f\u00f8lgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal utenom redekasse eller skjul p\u00e5 minst 0,27 m\u00b2 pluss minst 0,09 m\u00b2 for hvert dyr over to:\n\n|    |                                                     |\n| -- | --------------------------------------------------- |\n| a) | grupper p\u00e5 tre eller flere valper eldre enn 11 uker |\n\n|    |                                                              |\n| -- | ------------------------------------------------------------ |\n| b) | grupper p\u00e5 \u00e9n tispe med flere enn \u00e9n valp eldre enn 11 uker. |\n\n|   |                                                                  |\n| - | ---------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 28 april 2011 nr. 431 (i kraft 1 mai 2011). |\n\u00a7 26.*Bunnetting*\n\nBunnetting til mink skal v\u00e6re enten plastbelagt, galvanisert eller rustfri.\n\nTr\u00e5den i bunnettingen skal ha tykkelse p\u00e5 minimum 1,8\u00a0mm.\n\nMaskene i bunnettingen skal v\u00e6re firkantete og maksimalt 1 x 1,5 tommer.\n\nFram mot avvenning skal valper ha bunnetting som er finmasket og plastbelagt.\n\n\u00a7 27.*Skjul, redekasse og halm*\n\nSkjulet skal v\u00e6re laget av materiale som ikke leder varme, eksempelvis tre. Det skal ha nettingtak, tette vegger med en egnet inngangs\u00e5pning og trekkfritt gulv. Det skal gi tilstrekkelig beskyttelse mot ugunstige v\u00e6rforhold.\n\nSkjulet skal v\u00e6re tilpasset antallet dyr slik at de kan innta en naturlig liggestilling samtidig.\n\nSkjulet skal regelmessig forsynes med isolerende, t\u00f8rt, rent og egnet redemateriale i tilstrekkelige mengder.\n\nSkjulet kan brukes som redekasse.\n\nRedekassen skal ha tett, trekkfritt liggeunderlag og isolerende egenskaper som er tilpasset minkvalpenes varmebehov. Redekassen skal til enhver tid ha rikelige mengder isolerende, t\u00f8rt, rent og egnet redemateriale.\n\nMink skal ha tilgang til halm s\u00e5 langt det er hensiktsmessig.\n\n\u00a7 28.*Hold av mink i b\u00e6rbart bur eller felle*\n\nInnenfor pelsdyranlegget skal mink holdes i b\u00e6rbart bur eller felle bare ved behov og aldri lenger enn n\u00f8dvendig.\n\n## Kapittel VI. S\u00e6rskilte bestemmelser for rev\n\n\u00a7 29.*Oppholdsenhetens st\u00f8rrelse*\n\nRev skal ha adgang til s\u00e5 stor del som mulig av anleggets oppholdsareal gjennom hele \u00e5ret.\n\nHver oppholdsenhet kan v\u00e6re p\u00e5 ett eller flere plan.\n\nH\u00f8yden p\u00e5 hvert plan skal v\u00e6re minst 75\u00a0cm.\n\nI revehus bygget f\u00f8r 1. mai 2011 med lav takh\u00f8yde kan h\u00f8yden over et \u00f8vre planareal v\u00e6re lavere enn 75\u00a0cm, men m\u00e5 v\u00e6re h\u00f8yt nok til at dyrene kan st\u00e5 oppreist. Takh\u00f8yden i revehuset skal likevel utnyttes best mulig.\n\nI oppholdsenheter med mer enn ett plan, skal nedre plan ha et gulvareal p\u00e5 minst 0,8\u00a0m\u00b2 . Hvert \u00f8vre planareal skal ha gulvareal p\u00e5 minst 0,4\u00a0m\u00b2 .\n\nVoksne rever som er lettere enn 20\u00a0kg, skal ha et gulvareal p\u00e5 minst 1,2\u00a0m\u00b2 per dyr. Voksne rever som er 20\u00a0kg eller mer, skal ha et gulvareal p\u00e5 minst 2,0\u00a0m\u00b2 per dyr. I tiden mellom pelsing og paring skal dyrene dessuten ha adgang til et tilleggsareal som er minst like stort. For avlshanner gjelder tilleggskravet ogs\u00e5 etter paring og s\u00e5 lenge som mulig.\n\nI f\u00f8lgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal p\u00e5 minst 1,2\u00a0m\u00b2 :\n\n|    |                |\n| -- | -------------- |\n| a) | \u00e9n paret tispe |\n\n|    |                                         |\n| -- | --------------------------------------- |\n| b) | \u00e9n tispe med valpekull yngre enn 3 uker |\n\n|    |                                                |\n| -- | ---------------------------------------------- |\n| c) | \u00e9n tispe med \u00e9n valp etter avvenning av kullet |\n\n|    |                             |\n| -- | --------------------------- |\n| d) | to valper eldre enn 11 uker |\n\n|    |                                                        |\n| -- | ------------------------------------------------------ |\n| e) | valper som oppstalles enkeltvis etter \u00a7 21 annet ledd. |\n\nFor a og b kreves redekasse i tillegg til gulvarealet.\n\nI f\u00f8lgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal p\u00e5 minst 2,0\u00a0m\u00b2 :\n\n|    |                                                     |\n| -- | --------------------------------------------------- |\n| a) | \u00e9n tispe med ikke-avvent valpekull eldre enn 3 uker |\n\n|    |                                         |\n| -- | --------------------------------------- |\n| b) | ett avvent valpekull yngre enn 11 uker. |\n\nI f\u00f8lgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal p\u00e5 minst 1,2\u00a0m\u00b2 pluss minst 0,5\u00a0m\u00b2 for hvert dyr over to:\n\n|    |                                                     |\n| -- | --------------------------------------------------- |\n| a) | grupper p\u00e5 tre eller flere valper eldre enn 11 uker |\n\n|    |                                                              |\n| -- | ------------------------------------------------------------ |\n| b) | grupper p\u00e5 \u00e9n tispe med flere enn \u00e9n valp eldre enn 11 uker. |\n\nI kraft 1 mai 2011, se likevel \u00a7 37 fjerde ledd.\n\n\u00a7 30.*Bunnetting*\n\nBunnetting for rev skal v\u00e6re plastbelagt.\n\nMaskest\u00f8rrelsen p\u00e5 bunnetting skal v\u00e6re maksimalt 1x2 tommer for firkantnetting eller 5/4 tommer for sekskantnetting.\n\nMed en maskest\u00f8rrelse p\u00e5 1x1 tommer for firkantnetting eller 5/4 tommer for sekskantnetting skal tr\u00e5den ha en tykkelse p\u00e5 minimum 2,1 mm. Med en maskest\u00f8rrelse p\u00e5 1x2 tommer for firkantnetting skal tykkelsen p\u00e5 tr\u00e5den v\u00e6re minimum 3,5 mm.\n\nN\u00e5r valpene begynner \u00e5 komme ut av redekassen, skal det v\u00e6re et finmasket eller tett underlag mellom redekasse og f\u00f4ringsplass, s\u00e5 lenge det er hensiktsmessig.\n\n|   |                                          |\n| - | ---------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 24 jan 2017 nr. 74. |\n\n\u00a7 31.*Skjul og redekasse*\n\nDyrene skal til enhver tid kunne s\u00f8ke skjul fra sine artsfrender og ha en lun og skjermet liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot ugunstige v\u00e6rforhold.\n\nSkjulet skal minst ha tre tette vegger, v\u00e6re stort nok til at dyrene kan innta en naturlig liggestilling, og v\u00e6re plassert i oppholdsenheten eller opp\u00e5 som toppmontert kasse.\n\nSkjulet skal v\u00e6re slik utformet at det ikke hindrer dyrene \u00e5 ha utsyn til omgivelsene i alle retninger fra oppholdsenheten.\n\nRedekasse kan brukes som skjul.\n\nHver avlstispe skal ha tilgang til minst \u00e9n redekasse, som hun skal ha mulighet til \u00e5 bli kjent med s\u00e5 snart som mulig etter paring.\n\nDrektige tisper skal holdes tilstrekkelig atskilt fra hverandre til \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dig stress.\n\nRedekassen skal ha tak som kan tas av, tette vegger med minst \u00e9n inngangs\u00e5pning og tett gulv med varmeisolerende egenskaper. Redekassen skal v\u00e6re tilpasset valpenes temperaturbehov. Redekassen skal v\u00e6re stor nok til at tispen og valpene kan innta en naturlig liggestilling samtidig.\n\n\u00a7 32.*Bruk av nakketang og munnl\u00e5s*\n\nRutinemessig bruk av nakketang er ikke tillatt. Dersom det er n\u00f8dvendig, kan gummiert eller p\u00e5 annen m\u00e5te polstret nakketang likevel brukes ved sykdomsbehandling, brunstm\u00e5ling, inseminering og under selve avlivingen.\n\nBruk av munnl\u00e5s eller annet kjevefikseringsutstyr som reduserer eller hindrer revens mulighet til \u00e5 pese, er forbudt.\n\n## Kapitel VII. Administrative bestemmelser\n\n| 0 | Endret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere kap. VIII). |\n\n\u00a7 33.*Tilsyn og vedtak*\n| a) | voksne rever som er lettere enn 12 kg, ha et gulvareal p\u00e5 minst 0,8 m\u00b2 per dyr inntil \u00a7 29, sjette ledd f\u00f8rste punktum trer i kraft, jf. \u00a7 37 fjerde ledd bokstav a. |\n\n|    |                                                                                                                                                                         |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | valper som oppstalles enkeltvis etter \u00a7 21 annet ledd, ha et gulvareal p\u00e5 minst 0,8 m\u00b2 inntil \u00a7 29 sjuende ledd bokstav e trer i kraft, jf. \u00a7 37 fjerde ledd bokstav b. |\n\n|   |                                                                                                                                                 |\n| - | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrifter 28 april 2011 nr. 431 (i kraft 1 mai 2011), 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere \u00a7 44), 24 jan 2017 nr. 74. |\n\nDenne forskriften trer i kraft 1. mai 2011. Samtidig oppheves forskrift 20. september 1998 nr. 901 om hold av pelsdyr.\n\n\n|    |                        |\n| -- | ---------------------- |\n| a) | \u00a7 5 kompetanse om hold |\n\n|    |                             |\n| -- | --------------------------- |\n| b) | \u00a7 34 kompetanse om avliving |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                               |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | \u00a7 37 annet ledd andre og tredje punktum og \u00a7 38 tredje ledd annet punktum om at elektrisk utstyr og innretninger med gass til avliving skal v\u00e6re forsynt med instrumenter for kontroll og varsling ved svikt. |\n\nF\u00f8lgende bestemmelser trer ikke i kraft f\u00f8r 1. januar 2015 for pelsdyrhus og innredning som er bygget f\u00f8r 1. mai 2011:\n\n|    |                                                                                            |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| a) | \u00a7 8 f\u00f8rste ledd bokstav f om skriftlige rutiner for bruk av fleksible oppstallingssystemer |\n\n|    |                                                                           |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | \u00a7 10 f\u00f8rste ledd bokstav d om frostfri og automatisk drikkevannsforsyning |\n\n|    |                                                    |\n| -- | -------------------------------------------------- |\n| c) | \u00a7 11 tredje ledd om fleksible oppstallingssystemer |\n\n|    |                                                                            |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------- |\n| d) | \u00a7 11 sjuende ledd om liggehylle til alle avvente dyr, n\u00e5r det gjelder mink |\n\n|    |                                                                                                |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| e) | \u00a7 17 tredje ledd om tilgang til drikkevann av god kvalitet til enhver tid for samtlige pelsdyr |\n\n|    |                                                                                                                                               |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| f) | \u00a7 21 annet ledd f\u00f8rste punktum om oppstalling av valper to eller flere sammen, n\u00e5r det gjelder for valper av s\u00f8lvrevtyper eldre enn 4 m\u00e5neder |\n\n|    |                                                                                                                                       |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| g) | \u00a7 25 f\u00f8rste ledd om adgang til s\u00e5 stor del som mulig av anleggets oppholdsareal og femte ledd siste punktum om tilleggsareal til mink |\n\n|    |                                                                                                       |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| h) | \u00a7 29 sjette ledd f\u00f8rste og annet punktum om minste gulvareal for voksen rev som veier 12 kg eller mer |\n\n|    |                                                                                                                                                  |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| i) | \u00a7 29 f\u00f8rste ledd om adgang til s\u00e5 stor del som mulig av anleggets oppholdsareal og sjette ledd tredje og fjerde punktum om tilleggsareal til rev |\n\n|    |                                                            |\n| -- | ---------------------------------------------------------- |\n| j) | \u00a7 31 f\u00f8rste til fjerde ledd om utforming av skjul til rev. |\n\nF\u00f8lgende bestemmelser trer ikke i kraft f\u00f8r 1. januar 2018 for pelsdyrhus og innredning som er bygget f\u00f8r 1. mai 2011:\n\n|    |                                                                                             |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | \u00a7 29 sjette ledd f\u00f8rste punktum om minste gulvareal for voksen rev som er lettere enn 12\u00a0kg |\n\n|    |                                                                                      |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------ |\n| b) | \u00a7 29 sjuende ledd bokstav e om minste gulvareal til valper som oppstalles enkeltvis. |\n\n| - | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrifter 28 april 2011 nr. 431 (i kraft 1 mai 2011), 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere \u00a7 45). |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85abb9ef-27ae-4df7-bd46-d36bc54179e7"}
{"url": "http://mariarostad.blogspot.com/2012/11/ull-innerst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:41Z", "text": "\n\n## tirsdag 27. november 2012\n\n### Ull innerst\n\nTidligere i h\u00f8st fant jeg et stoff i ullinterlock p\u00e5 Stoff\\&stil som jeg ikke hadde sett f\u00f8r. Det virka mykt og godt, s\u00e5 jeg kj\u00f8pte halvannen meter for \u00e5 teste det ut. To tights og en genser ble det utav biten, s\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se hva jentene sier. De er nemlig litt v\u00e1re p\u00e5 ull som kl\u00f8r\\!  \n  \nStoff: Stoff\\&stil, r\u00f8d interlock fra Hilco. Rosa blomster klippet ut av transferark fra LaRaLil  \nStr: 110, 134 p\u00e5 st\u00f8rste tightsen  \nM\u00f8nster: Tights fra Meedom, genser fra et gammelt AoH-blad  \n  \n\n\n\n\n  \n1.  \n    \n    Kr\u00e5kebarna28. november 2012 kl. 08:01\n    \n    S\u00e5 fint sett\\! S\u00e5g kjempe herlig ut =)  \n    \n2.  \n    \n    Ann Kristin5. desember 2012 kl. 05:20\n    \n    S\u00e5 utrolig fint sett. Spent p\u00e5 om jentene synes det kl\u00f8r?\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "51d56c19-04dc-4029-85bd-2cbcab53dc91"}
{"url": "http://darkroomsinnorthernlight.blogspot.com/2009/08/3-12-dan-young.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:33Z", "text": "\n## torsdag 27. august 2009\n\n### 3 1\u20442 Dan Young\n\n  \n\n**3 1\u20442**  \n**Dan Young**\n\n  \n\u00abThere was something about that place, that run-down and dusty little desert  \ntown in Arizona that caught my attention the very first time I went there\u00bb\n\n\u00a0\n**Velkommen til vernissage**  \np\u00e5 Kaf\u00e9 Celsius  \nR\u00e5dhusgt 19 (Christiania Torg)  \nwww.kafecelsius.no  \nTorsdag 9 september kl 18  \nFor de som \u00f8nsker \u00e5 bli igjen og spise middag  \netter vernissagen, er det en fordel \u00e5 bestille bord\n\n\u00a0\n\n\nLondon 06 May \u2013 06 June 2010\n\n    Ny Norsk fotoblogg lanseres n\u00e5, der vi fokuserer p\u00e5 de fotografene som har en egen personlig stil. Dette er fotografer som skiller seg ut i mengden av ut\u00f8vere, og som utfordrer seerne p\u00e5 mange plan. Deltagerene p\u00e5 bloggen har alle forskjellig st\u00e5sted og erfaringer, og er n\u00f8ye plukket ut til \u00e5 delta. Om en skal si noe som blir felles for alle som deltar blir det at de p\u00e5 en fortrolig og modig m\u00e5te fastholder \u00f8yeblikkene og fanger f\u00f8lelser. Noe som er igjenkjennbart hos oss mennesker, uansett st\u00e5sted. email@example.com\n\n## ABOUT US\n\n  \nDarkrooms in Northern Light is a new photoblog from Norway featuring a group of carefully selected photographers. Based on widely differing experiences and seen from a range of perspectives, the works presented here are permeated by the distinctly individual style of each of these contributors. Their photographic practices stand out from the dominant mainstream approaches to photography, challenging the viewers on many levels. Although pursuing different styles and topic matters, they all share a firm dedication to capturing the moment and exploring the full range of human emotions. Which is perhaps why their work often strikes a universal chord, touching viewers on a deep human level.\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7d3ebb5-0bee-46ed-928b-5efab44d746a"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1889587/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:24Z", "text": " 1  Tid for endring \u2013 en kamp mot tvang, undertrykkelse og definisjonsmakt Mette Ellingsdalen We Shall Overcome (WSO) \")  \n\n 2  \n\n 3  \"Jeg er ikke interessert i \u00e5 spise smuler fra bordet til en som ser p\u00e5 seg selv som min herre. Jeg vil ha hele menyen av rettigheter\" Desmond Tutu   \n\n 4  \"Programmet er utarbeidet i et n\u00e6rt samarbeid mellom alle viktige akt\u00f8rer i dette vanskelige feltet; pasient- og p\u00e5r\u00f8rendeorganisasjoner, brukere, faglige foreninger, helseforetak og sentrale myndigheter. Ber\u00f8rte parter m\u00e5 gjennom dialog og gjensidig tillit ta et felles ansvar for \u00e5 bringe diskusjonen inn i et konstruktivt spor, og videre.\" Programmet \u2013 Menneskerettigheter, tvang og etikk   \n\n 5  \"Npf har felles sak med WSO, vi \u00f8nsker alle at mennesker med psykisk lidelse skal oppleve respekt, god og nyttig behandling og et godt liv. Vi kan v\u00e6re uenige i forst\u00e5else og metode i enkelte saker, men om m\u00e5let m\u00e5 vi st\u00e5 sammen.\" \"Vi h\u00e5per boka finnes interessant, og at vi gjennom informasjonsutveksling kan n\u00e6rme oss en \"felles virkelighet\".\" Utdrag fra brev fra Npf til WSO.   \n\n 6  \n\n 11  V\u00e5r konklusjon er at dagens praksis og lovverk skaper ofre. \u00c5 ikke \u00f8nske endring ut i fra en frykt for at det vil g\u00e5 ut over noen som kanskje ikke f\u00e5r behandling, er \u00e5 sette historiene til de som f\u00e5r hjelp over historiene til de som tvangen skader. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 legge til rette for at de som trenger det skal f\u00e5 hjelp og st\u00f8tte, uten at det g\u00e5r ut over menneskerettighetene og rettsikkerheten til andre. V\u00e5r konklusjon er at dagens praksis og lovverk skaper ofre. \u00c5 ikke \u00f8nske endring ut i fra en frykt for at det vil g\u00e5 ut over noen som kanskje ikke f\u00e5r behandling, er \u00e5 sette historiene til de som f\u00e5r hjelp over historiene til de som tvangen skader. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 legge til rette for at de som trenger det skal f\u00e5 hjelp og st\u00f8tte, uten at det g\u00e5r ut over menneskerettighetene og rettsikkerheten til andre. S\u00e6ruttalelse \"Tid for endring og paradigmeskifte\".   \n\n \n\nHvordan overleve som personale i skjermet enhet? Hvordan leve med krisene? Alderspsykiatri i Helse Vest Mars 2004 Avdelingsoverlege Tor Jacob Moe.\n\n Den enkelte har aldri med et annet menneske \u00e5 gj\u00f8re.\") \n\nV\u00e5r profesjonalitet ligger i det vi vet vi kan, men at vi like godt vet hva vi ikke kan. (Lien 2006) Den enkelte har aldri med et annet menneske \u00e5 gj\u00f8re.\n\n \n\nLIKEVERD Bevar ditt hjerte\\!. Hva betyr likeverd for meg? For meg er likeverd at for Gud er vi alle like mye verdt. Vi har en verdi i det at vi er et menneske,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11576904-22df-44ec-9d11-20376a08f834"}
{"url": "http://www.designbelysning.no/produsenter/lucide.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:28Z", "text": "# Lucide\n\n  \n  \n\nInnovativt lampedesign som setter preg p\u00e5 interi\u00f8ret og gir den riktige stemningen til ditt hjem.\u00a0Lucide er et belgisk selskap som i over 20 \u00e5r har utviklet funksjonell og dekorativ belysning for b\u00e5de innend\u00f8rs og utend\u00f8rs bruk. Deres produkter blir distribuert over hele verden til konkurransedyktige priser gjennom et ekstensivt leverand\u00f8rnettverk.\u00a0I sin kolleksjon fokuserer de p\u00e5\u00a0en bred kolleksjon av innend\u00f8rs og utend\u00f8rs belysning, utmerket pris / ytelses ratio & premium kvalitet,\u00a0effektiv og oppdatert teknisk design og morgendagens lys og interi\u00f8rtrender  \n  \n\"Lys er v\u00e5r lidenskap\\! Elegant design med de riktige proporsjonene, laget av kvalitetsmaterialer, i subtile farger og utf\u00f8relser med energieffektive lyskilder. Kombinasjonen av disse egenskapene satt i balansert design er n\u00f8kkelkonseptet i v\u00e5r lidenskap for lys\\!\"\n\n**DETTE SIER KUNDENE V\u00c5RE**\n\n**4.85 / 5.00**\n\nVeldig forn\u00f8yd med servicen. Sendte mail om en vare som sluttet \u00e5 virke lenge f\u00f8r tiden og f\u00e5r en ny i erstatning.\n\nTonje Schei \n\nStr\u00e5lende kundeservice, svarer raskt og ordner opp.\n\nThale Eikeset \n\nVeldig forn\u00f8yd \\!\\! Takk for god sevice :)\n\nthomas torsvik \n\nVeldig f\u00f8rn\u00f8yd med kundeservice ifbm reklamasjon :)\n\nStig Even Larsen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0de8f9d-2fec-49d1-bf76-9224a22b5c0f"}
{"url": "https://www.tanum.no/_lydboker/lydboker-voksne/den-eneste-ene-j%C3%B8rn-lier-horst-9788242136398", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:44:35Z", "text": "| Innbinding:      | Nedlastbar lydbok |\n| Utgivelses\u00e5r:    | 2007              |\n| Innleser:        | Berven, Yngve     |\n| Spilletid:       | 7:49              |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket        |\n| ISBN/EAN:        | 9788242136398     |\n##### Omtale Den eneste ene\n\n Kajsa Berg er publikums og medias yndling. Den blide h\u00e5ndballjenta er mest-scorende spiller i eliteserien, og har en sentral rolle p\u00e5 h\u00e5ndballandslaget.  \nEn varm julidag forsvinner hun p\u00e5 vei til treningssenteret, i l\u00f8pet av en spasertur p\u00e5 to minutter. Det er midt p\u00e5 dagen, likevel blir politiet st\u00e5ende helt uten spor. S\u00e5 finner brannmannskap som kjemper mot en skogbrann et forkullet mannslik, lenket fast til et tre, og ved siden av liket en katt med avkappede forpoter. Og fremdeles leter de etter Kajsa. Alle rundt henne ser ut til \u00e5 ha noe \u00e5 skjule, og etterforskningen skal avdekke lag p\u00e5 lag av menneskelig ynkelighet og maktberuselse.  \nPolitimannen William Wisting f\u00f8ler at han kaver i et dystert m\u00f8rke, og kona Ingrid er p\u00e5 oppdrag for NORAD. Dag etter dag g\u00e5r, uten nye spor. Og uten at Ingrid ringer.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ee264f9-c5e9-43ca-be08-65498a42752c"}
{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-More-og-Romsdal/Arrangementer/offentlige-anskaffelser---seminar-kristiansund/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:07Z", "text": "# Offentlige anskaffelser - Seminar Kristiansund\n\nNytt regelverk for offentlige anskaffelser trer i kraft 1. januar 2017.\u00a0 Vi f\u00e5r store endringer i regelverket for offentlige anskaffelser. Hva inneb\u00e6rer disse endringene for deg som bedrift?\n\nP\u00e5 en rekke omr\u00e5der vil det nye regelverket by p\u00e5 tvil og utfordringer. Dette vil gjelde i stor grad innenfor det nasjonale omr\u00e5det der det n\u00e5 ikke vil v\u00e6re prosedyreregler \u00e5 forholde seg til.  \nI tillegg vil det bli krav om at all kommunikasjon mellom oppdragsgiver og tilbyder i konkurransefasen skal v\u00e6re elektronisk.  \n\u2022 Nye terskelverdier  \n\u2022 Nytt nasjonalt regelverk  \n\u2022 Nye E\u00d8S-regler  \n\u2022 Krav om bruk av l\u00e6rlinger  \n  \n  \n#### Praktisk informasjon\n\n**Arrang\u00f8r:** NHO M\u00f8re og Romsdal  \n**Servering:** Enkel servering  \n**Pris:** Gratis  \n**P\u00e5meldingsfrist:** 01. nov.  \n**Sted:** Scandic Kristiansund\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15fb129f-0463-4d84-b240-bbe8c8bea472"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Frick_Collection", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:39:31Z", "text": "**Frick Collection** er et museum i New York. Bygningen ble tegnet av Carr\u00e8re and Hastings og oppf\u00f8rt i 1913-1914 som bolig for kunstsamleren og st\u00e5lmagnaten Henry Clay Frick.^(\\[1\\]) Den ble endret og utvidet av arkitekt John Russell Pope tidlig p\u00e5 1930-tallet for \u00e5 gj\u00f8re den om til museum etter spesifikasjoner i Fricks testamente. Det ble \u00e5pnet som museum 16. desember 1935.^(\\[1\\])\n\nMuseet regnes som et av USAs fremste museer for eldre kunst. Samlingen inneholder kjente verk av bl.a. Piero della Francesca, Hans Holbein den yngre, Tizian, Vel\u00e1zquez, Rembrandt, Vermeer, og Goya.\n\n## Samlingen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSamlingen inneholder noen av de best kjente maleriene av de st\u00f8rste europeiske kunstnere, s\u00e5vel som en mengde skulpturer og porselen. I tillegg finnes det en del m\u00f8bler og orientalske tepper. I alt inneholder samlingen mer enn 1\u00a0100 kunstverk fra renessansen til slutten av det 19. \u00e5rhundre.^(\\[1\\])\n\n\n\nPortrett av sir Thomas More av Hans Holbein den yngre  \nfra 1527  \nOlje p\u00e5 ek  \n74,9 cm \u00d7 60,3 cm  \nMaleriet har tilh\u00f8rt samlingen siden 1912\n\n\n\nRembrandt: Selvportrett fra 1658  \nOlje p\u00e5 lerret  \n133,7 \u00d7 103,8 cm\n\nDen italienske renessansen er representert med malerier av Giovanni Bellini, Gentile Bellini, Agnolo Bronzino, Cimabue, Duccio di Buoninsegna, Gentile da Fabriano, Fra Filippo Lippi, Piero della Francesca, Tizian og Paolo Veronese og senere malerier av Giovanni Battista Tiepolo og Francesco Guardi.\n\nFra den nederlandske gullalderen i det 17. \u00e5rhundre er tre av Johannes Vermeer; \u00abSoldaten og den smilende piken\u00bb, \u00abMusikktimen\u00bb og \u00abKvinne med tjenestepike og brev\u00bb^(\\[2\\]) og hovedverk av Rembrandt, Gerard ter Borch, Jan van de Capelle, Aelbert Cuyp, Frans Hals, Jan van der Heyden, Meindert Hobbema, Gabriel Metsu, Jacob van Ruysdael, Salomon van Ruysdael, Isaac van Ostade og Philips Wouwerman. Av flamske malere fra samme periode Pieter Brueghel den eldre, Gerard David, Hans Memling, Peter Paul Rubens, Jan van Eyck og Anthonis van Dyck, som er representert med \u00e5tte malerier.\n\nAv engelske malerier fra det 18. \u00e5rhundre er det syv av Thomas Gainsborough og verker av John Constable, Francis Cotes, William Hogarth, John Hoppner, Thomas Lawrence, Henry Raeburn, Joshua Reynolds, George Romney og Joseph Mallord William Turner.\n\nSpanske malere er representert ved malerier av Francisco de Goya, El Greco og Diego Vel\u00e1zquez. Av tyske kunstnere er det et maleri av Konrad Witz og to av Hans Holbein den yngre.\n\nEt spesielt fokus for samlingen er det franske maleri, hvorav Fran\u00e7ois Boucher og Jean-Honor\u00e9 Fragonard har sitt eget rom. I tillegg inneholder samlingen verker av Jean-Baptiste Pater, Jean-Marc Nattier, Jean-Antoine Watteau, Claude Lorrain, Jean Baptiste Greuze, Chardin og Jacques-Louis David. Fra det 19. \u00e5rhundre; Camille Corot, Charles-Fran\u00e7ois Daubigny, Jean-Auguste-Dominique Ingres, Edgar Degas, Jules Dupr\u00e9, Jacob Maris, Anton Mauve, \u00c9douard Manet, Jean-Fran\u00e7ois Millet, Claude Monet, Pierre-Auguste Renoir, Th\u00e9odore Rousseau og Constant Troyon.\n\nKunstsamlingen har ogs\u00e5 noen f\u00e5 amerikanske kunstnere som Gilbert Stuart med et portrett av George Washington og James McNeill Whistler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a41fb5b5-583f-44c0-83f4-e3c04cd94dfb"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Drept-under-vapnet-ran-90862b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00488-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:02Z", "text": "# Drept under v\u00e6pnet ran\n\nEn politikvinne ble skutt og drept og en annen ble alvorlig skadd da de rykket ut til et v\u00e6pnet ran i sentrum av Bradford i England.\n\nNTB\n\n 18. nov. 2005 23:37 \n\nKvinnen som ble drept skal ha v\u00e6rt i 30-\u00e5rene, og hadde sannsynligvis arbeidet mindre enn to \u00e5r som politi.\n\nEt \u00f8yevitne forteller til BBC at det var en filial av reisebyr\u00e5et Universal Express som ble ranet. Ansatte i reisebyr\u00e5et ble angrepet, og tyvene fikk med seg penger.\n\nGjerningsmennene var fredag kveld fremdeles ikke p\u00e5grepet, og v\u00e6pnet politi jaktet p\u00e5 dem.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "245ec838-31a7-466d-b69e-ccd109b6f7ec"}
{"url": "http://pe-li.blogspot.com/2007/11/en-aldrig-s-liten-oppdatering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:20Z", "text": "\n\n## mandag 19. november 2007\n\n### En aldrig s\u00e5 liten oppdatering\n\n**Det er blitt en god stund siden jeg har skreve noe n\u00e5. Jeg har ligsom ikke helt hatt noe \u00e5 skrive om, selv om det egentlig har hent en del. Jeg var p\u00e5 studietur til Stocholm. Der har jeg litt blandet f\u00f8leser for det var noe som var kjekt mens noe annet kunne jeg ha v\u00e5re foruten. Da mener jeg mest det som vi m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5.**   \n**Her kommer et kort sammendrag.**   \n**Vi reiste med fly fra Flesland Tirsdag den 23 oktober, med fly til Oslo og videre til Stocholm. Vi skulle v\u00e6re freme p\u00e5 vandrehjemet (som skulle v\u00e6re \"hjemmet\" de neste 4 dagene) litt f\u00f8r kl 17.00 men da vi kom p\u00e5 flyplassen i stocholm tok alt mye lengre tid enn sikkert planlagt. Det gikk fort \u00e5 f\u00e5 bagasjen, men med buss og tor tok det litt lengre. Da jeg og tre andre hadde f\u00e5tt rommet som vi skulle bo p\u00e5 vart vi helt vannvittig skuffet det var jo s\u00e5 litte at en m\u00e5tte plannlegge hvem som skulle st\u00e5 p\u00e5 gulvet og den ene m\u00e5tte mesten g\u00e5 ut om det skulle st\u00e5 to p\u00e5 gulvet. Jeg og Susanne bestemte oss for \u00e5 sp\u00f8rre om vi kunne f\u00e5 et nytt rom. Noe vi heldevis fikk:) Da kom humm\u00f8ret mitt og de andre p\u00e5 rommet tilbake og en f\u00f8lte ikke lengre at vi var i et lite kott. Resten av dagen reiste vi inn til gammle byen gikk litt rund der og spiste middag sammen med noen andre.**  \n****  \n**Onsdag 24.oktober.**   \n**Denne dagen fikk reiste vi sil en sirkus skole der fikk vi seminar om hvordan en kunne gj\u00f8re noe sprell. Dette var faktisk ganske g\u00f8y. Jeg kunne ikke v\u00e6re med p\u00e5 alt siden mine hender ikke t\u00e5ler det. Ikke var jeg like flink til alt heller, men n\u00e5 kan jeg v\u00e6rtfall si at jeg har pr\u00f8vd \u00e5 balansere p\u00e5 line, og jeg kom meg over med litt hjelp.**  \n**P\u00e5 kvelden var vi p\u00e5 folkeoperaen og s\u00e5g operane Zara. Det var f\u00f8rste gangen jeg var p\u00e5 opera og ble faktisk positiv overrasket. Selv om det kanskje er lenge til neste gang. Selv om jeg ikke skj\u00f8nnte s\u00e5 mye av det som ble sagt eller synget. svensk er ikke helt enketl \u00e5 skj\u00f8nne n\u00e5r de synger det.**   \n****  \n**Torsdag 25. oktober.**   \n**Denne dagen v\u00e5knet jeg med migrene. S\u00e5 jeg stod ikke opp med en gang, men ble liggene en stund og h\u00e5pet p\u00e5 at det skulle g\u00e5 over. Noe det ikke gjore, men jeg bestemte meg for \u00e5 v\u00e6re med til de moderne museumet likevel. Det var ikke s\u00e5 lurt for litt etter at jeg var kommet der fikk jeg et volsomt migrene anfall. Jeg er jo ikke flink til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 kroppen min. Og jeg burde kanskje ikke st\u00e5tt opp i utgangspunktet den morgen. Men jeg liker jo \u00e5 f\u00e5 det meste med meg. Jeg husker egentlig ikke noe fra dette museumet. Men det jeg husker er at jeg f\u00f8rst la meg p\u00e5 en benk i gangen og en av sikerhetsvaktene ville til kalle en ambulanse. Noe jeg ikke vile ha for jeg var jo ikke s\u00e5 d\u00e5rlig. Jeg flyttet meg da ned i kjelleren og l\u00e5g p\u00e5 en sofa med lua trekt fremfor \u00f8ynene. S\u00e5g sikker ganske lur ut. Jeg fikk en drosje tilbake til vandrehjemet og Susanne ble med og passet p\u00e5 meg. Jeg gikk rett i seng og ble liggene der resten av dagen. Foruten at jeg hadde vannvittig vondt i hodet var faktisk denne ettermiddagen og kvelden den beste. For jeg og Susanne snakket om forskjellige ting som ikke kan nevnes her:p**  \n****  \n**Fredag 26 oktober**  \n**Denne dagen var vi p\u00e5 et barne teater og s\u00e5g \"jag \u00e5r jag\" det teater forstod jeg ikke noe av handlingen av, men barna som s\u00e5g den s\u00e5g ut til \u00e5 skj\u00f8nne noe og de lo mye. Da den var ferdig reiste vi til Junibakken (Astrid Lingren) her var det laget for det meste til sm\u00e5 barn. men et tor der hadde de laget sm\u00e5 minatyr figurer av alle fortelingene til Astri Lingren var v\u00e6rt helel denne turen. Jeg var forresten ganske t\u00f8ff i trynet i det jeg gikk p\u00e5 toge for det gikk s\u00e5 vanvittig sakte, men da vi hadde kj\u00f8rt litt s\u00e5 begynte den \u00e5 kj\u00f8tr litt forter og den for opp i luften. Da var jeg ikke s\u00e5 t\u00f8ff lengre. Selve utstillingen var ganske skummel ogs\u00e5. Jeg hadde ikke tatt med meg et barn p\u00e5 fire \u00e5r inn der. Om kvelden gikk hele VIES klasse ut p\u00e5 middag.**  \n****  \n**L\u00f8rdag 26 oktober.**  \n**Jeg har ikke s\u00e5 mye \u00e5 skrive om denne dagen annten at vi reiste hjem og at jeg hadde migrene att og alt jeg s\u00e5g var den sorte luen som jeg hadde ned over \u00f8yne. Og en anbefaling ikke reis med fly om du har vondt i hodet.**  \n****  \n**Jeg har n\u00e5 leiligheten for meg selv att. Susanne har n\u00e5 flyttet opp for nesten to uker siden. Men vi er nesten like mye med hver ande som da hun bodde her. I starte var det litt uvant og ikke kunne snakke med henne p\u00e5 natten. Men n\u00e5 kan jeg sovne til pc att med film i bakgrunnen uten \u00e5 ha \u00f8yretelefoner. (tror ikke naboen er s\u00e5 glad for det da)**   \n**Jeg tror det for v\u00e6re nok for denne gang. Det blir nok ikke like lenge til neste gang. Tror jeg da.**  \n  \n Etiketter: Blogg 2007, Blogg 2010 \n\n\nElisabeth\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2742109-0548-4b74-bfda-02c4c65f3b73"}
{"url": "http://torillsin.blogspot.com/2001/12/quality-reform-damages-student-rights.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:25Z", "text": "\"Writing, to me, is simply thinking through my fingers.\" \\~ Isaac Asimov\n\n    \n\n## Wednesday, December 05, 2001\n\n**The \"Quality Reform\" damages student rights\\!**  \nToday I am a Concerned, Norwegian Citizen.  \nI don't really know where to take my worry - and I am not really the one who should be worried, the students are. The new reform for colleges and universities in Norway is changing one of the best things with the system of grading students. While it will demand more feed-back to the students during the year, which is good and which the Media Department has been doing as long as I have worked there, it leaves the students at the mercy of the teacher they have to relate to all year. While I won't mind having very polite students, who don't want to piss me off, I don't think that makes for a healthy learning environment. I'll continue in norwegian - I don't have words in English for this.  \n  \nDette er hentet fra Kirke, Utdannings- og forskningsdepartementets brev om Kvalitetsreformen:  \n  \nP\u00e5 bakgrunn av institusjonenes frihet med hensyn til valg av vurderingsordninger vil dagens system med to sensorer, hvorav \u00e9n ekstern, ikke kunne opprettholdes som en generell ordning. I departementets merknader til \u00a7 50 nr. 1 heter det bl.a.: \"Med lovendringen vil det v\u00e6re opp til den enkelte institusjon \u00e5 fastsette hvordan den eksterne evalueringen kan gjennomf\u00f8res, enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering eller ved ekstern evaluering av vurderingsordningene.\" Det henvises til merknadene for eksempler p\u00e5 alternativ bruk av ekstern sensor. Departementet vil oppfordre institusjonene til \u00e5 utveksle erfaringer fra bruk av ulike ordninger.  \n  \n  \nDagens bestemmelser om bruk av ekstern sensor gjelder inntil ny lov har tr\u00e5dt i kraft.  \n  \nMens mappevurderingen betyr bedre sjanser for studentene til \u00e5 f\u00f8lge med i sin egen utvikling, **betyr fjerningen av ekstern sensor innf\u00f8ringen av trynefaktoren som evalueringskriterium** i h\u00f8gskolesystemet. Selv om det er mulig \u00e5 bruke ekstern sensor, er dette en av de st\u00f8rste utgiftspostene til h\u00f8gskolene i forbindelse med eksamensavviklingen, og bruken kommer til \u00e5 bli kraftig redusert av \u00f8konomiske grunner. Dette f\u00f8rer til at studentene juridisk st\u00e5r svakere i forhold til underviserne. Og hva skjer med klageretten, n\u00e5r h\u00f8gskolene st\u00e5r fritt til \u00e5 oppnevne kommisjoner som bare best\u00e5r av interne medlemmer? \"Mappevurderingen\" er kanskje en fordel for studentene, men \u00e5 fjerne den eksterne sensuren, den eksterne sensoren og h\u00f8gskolenes vurdering av hverandre gjennom vurderingen av studentene er ikke en fordel.  \n  \nFor de interne sensorene er den eksterne sensoren ogs\u00e5 en viktig referanse, en mulighet til \u00e5 f\u00e5 inn medarbeidere med kjennskap til andre deler av faglitteraturen, og en sikkerhet i tilfelle hvor l\u00e6rer-student forholdet blir for tett og l\u00e6reren kan v\u00e6re inhabil eller lite egnet til \u00e5 vurdere studentens ferdigheter upartisk og noen lunde objektivt.  \n  \nHvorfor skriver jeg dette her? Jeg vet ikke hvor jeg skal vende meg for \u00e5 gj\u00f8re studentene oppmerksom p\u00e5 hva som er i ferd med \u00e5 skje med rettighetene deres. Jeg kommer til \u00e5 lete etter de riktige kontaktene, men inntil videre har jeg i alle fall plassert et par viktige s\u00f8keord p\u00e5 nettet. Kvalitetsreform. Studievurdering. Eksamen. Eksamensformer. Sensur. Studenter. Rettigheter. Trynefaktor.  \n\nTorill  at \n\n09:26        \n\n \n## The Gamers' Space\n\nThe Gamers' Space is a small project I am doing in the spring 2009. It includes an electronic survey, pictures of game machines of different kinds, and interviews done at The Gathering, a large LAN party in Hamar, Norway. For participation, more information, links and addresses, check The Gamers' Space.  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3082a9f-dae8-4f2f-a9bd-ba8874783104"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g187463-d1924853-Reviews-Block_House-Palma_de_Mallorca_Majorca_Balearic_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:32:56Z", "text": "  Takk, DagfinnAMork\n\nBiffen var topp\\! Men fikk pepper saus i stede for soppsaus\\!\\! N\u00e5r soppsausen kom var den kald\\!\\! Ikke s\u00e5 lett \u00e5 servere nordmenn kanskje\\!\\! Men anbefaler stedet\\!\n\n  Takk, Frode A\n\n\"God mat, god service \"\n\n   Anmeldt 17 juli 2015   via mobile enheter\n\nIkke mye \u00e5 trekke for her. Hyggelig betjening, hyggelig og rask service og ikke minst veldig god mat til en fornuftig pris. Anbefales\\! (Eneste minus: Fikk ikke wifi til \u00e5 funke, men man klarer seg uten Internett en times tid, gj\u00f8r man vel ikke?)\n\n  Takk, henningev\n\n\"Beste matopplevelse i Palma \"\n\nEtter \u00e5 ha spist p\u00e5 lokale restauranter i Can Pastilla fikk vi endelig et godt og smakfullt m\u00e5ltid servert med et smil p\u00e5 ferien i Mallorca. Og det fikk vi i Palma. Biffene var perfekte og servicen up\u00e5klagelig. Block house anbefales\\!\n\n  Takk, Lars V S\n\n\"Nydelig mat, anbefales.\"\nDersom du \u00f8nsker et godt m\u00e5ltid, lunsj eller midddag, drar du hit, en sikker vinner. Spiste her tre ganger, maten smakte godt v\u00e6r gang, meget god mat, biffen er en klassiker. Anbefale at dere pr\u00f8ver et m\u00e5ltid her, tror ikke dere angrer. Synd at enkelte av kelnerne begynner \u00e5 bli litt \"lei\", for dette spisestedet fortjener at alle er like...   Mer\u00a0   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2252abe-037a-44cf-86d8-a176db794b7f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Christina_Pickles", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:36:14Z", "text": "**Christine Marie Pickles** (f\u00f8dt 17. februar 1935 i Yorkshire i England) er en engelskf\u00f8dt amerikansk skuespillerinne. Hun har v\u00e6rt med i TV-serier som *Roseanne*, *Matlock*, *Diagnosis Murder* og *Murder, She Wrote*. Men hennes mest kjente roller er nok fra *St. Elsewhere* og *Venner for livet*.\n\n## Filmografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n**Kolonner**\n\n  - *The Guiding Light* som Linell Conway (1970\u20131972)\n  - *Seizure* (1974) som Nicole Blackstone\n  - *Another World* som Countess Elena DePoulignac (1977\u20131979)\n  - *Rush It* (1978) som Eve\n  - *The White Shadow* som Christine (1 episode, 1981)\n  - *Lou Grant* som Elsa (1 episode, 1982)\n  - *It Came Upon the Midnight Clear* (1984) som Chris\n  - *Masters of the Universe* (1987) som Sorceress of Castle Grayskull\n  - *Tales from the Hollywood Hills: Golden Land* (1988) som Irene\n  - *St. Elsewhere* som Nurse Helen Rosenthal (137 episoder, 1982\u20131988)\n  - *Family Ties* som Ruth Hobart (2 episoder, 1988)\n  - *Who's the Boss?* som Laura (1 episode, 1988)\n  - *The Hijacking of the Achille Lauro* (1989) som Charlotte\n  - *The People Next Door* som Cissy MacIntyre (10 episoder, 1989)\n  - *In the Heat of the Night* som Dr. Lureen Allcott (1 episode, 1991)\n  - *Matlock* som Diana Huntington (2 episoder, 1992)\n  - *Laurie Hill* som Mary (2 episoder, 1992)\n  - *Nightmare in the Daylight* (1992) som Sarah Jenner\n  - *A Twist of the Knife* (1993) som Marilyn Cabot\n  - *Revenge of the Nerds IV: Nerds in Love* (1994) som Tippy\n  - *Legends of the Fall* (1994) som Isabel Ludlow\n  - *Sisters* som Didi Poncell (1 episode, 1994)\n  - *Cybill* som Betty (1 episode, 1995)\n  - *Murder, She Wrote* som Susan McGregor (1 episode, 1995)\n  - *Diagnosis Murder* som Bea Michaels (1 episode, 1996)\n  - *No Easy Way* (1996) som Mrs. Livingston\n  - *Grace of My Heart* (1996) som Mrs. Buxton\n  - *Romeo + Juliet* (1996) som Caroline Montague\n  - *Weapons of Mass Distraction* (1997) som Mrs. Frieda Messinger\n  - *The Wedding Singer* (1998) som Angie Sullivan\n  - *Monday After the Miracle* (1998) som Kate Keller\n  - *Murder She Purred: A Mrs. Murphy Mystery* (1998) som Mim Sanburne\n  - *Valerie Flake* (1999) som Meg Darnell\n  - *JAG* som Trish Burnett (3 episoder, 1998\u20132000)\n  - *Get Real* som Elizabeth Parker (22 episoder, 1999\u20132002)\n  - *Angels Don't Sleep Here* (2002) som Angela Porter\n  - *Sol Goode* (2003) .... Sols mor\n  - *Venner for livet* som Judy Geller (19 episoder, 1994\u20132003)\n  - *Kat Plus One* (2004) som Gloria\n  - *The Division* som Florence Hayes (1 episode, 2004)\n  - *Medium* som Mrs. Walker (1 episode, 2006)\n  - *The Family Holiday* som Elizabeth Rogers (2007)\n  - *Flower Girl* (2009) som Evangeline Walker\n  - *How I Met Your Mother* som Rita (2 episoder, 2009\u20132011)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a09bf3a-6095-4e4c-a419-b70d4abdc15a"}
{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/article402197.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:41Z", "text": "### Kritiserer du andres oppdragelse av barn , er det en krigserkl\u00e6ring, mener kjent barnepedagog.\n\n\n\nJulie Gj\u00f8rven,\n\nOppdatert 2.7.14\n\nPublisert 20.1.09\n\n\n\n \nStein Erik Ulvund er professor i pedagogikk, og mener adventskalender er en fin tradisjon. \u00a9 FOTO: Julie Gj\u00f8rven\n\nTenk deg en situasjon hvor du er sammen med en vennefamilie eller en s\u00f8ster eller bror og alle har med seg barn. Et av barna oppf\u00f8rer seg p\u00e5 en m\u00e5te som irriterer deg grensel\u00f8st, men foreldrene ser ikke ut til \u00e5 reagere. Hva gj\u00f8r du? Sier du fra selv til barnet ? P\u00e5peker overfor barnets foreldre at de kanskje burde si eller gj\u00f8re noe?\n\n#### Minefelt\n\n\\- De fleste av oss sier vel sannsynligvis noen ting. For andres barneoppdragelse er vi ekstremt redd for \u00e5 kritisere eller p\u00e5peke, sier Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo .\n\nHan tror dette er et minefelt, og et ekstremt s\u00e5rt tema.\n\n\\- Hver minste kommentar vil bli oppfattet som kritikk, og det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 kritikk for det kj\u00e6reste og mest personlige du gj\u00f8r. Dessuten er mange foreldre i dag sv\u00e6rt usikre p\u00e5 barneoppdragelsen, og da vil kritikk bli oppfattet som dramatisk.\n\n\\- Kritiserer du andres barneoppdragelse, kan det v\u00e6re en slags krigserkl\u00e6ring, og du m\u00e5 tenke over hva du risikerer ved \u00e5 gj\u00f8re det. Man kan faktisk \u00f8delegge et vennskap mellom voksne, sier han.\n\n#### Vent til du blir spurt\n\nHan tror det er en god kj\u00f8reregel \u00e5 vente til man blir spurt om r\u00e5d.\n\n\\- Hvis noen sp\u00f8r deg om r\u00e5d , kan du komme med synspunkter. Men det g\u00e5r selvf\u00f8lgelig en grense hvis barn plager andre eller \u00f8delegger gjenstander. Da m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 gripe inn, mener han.\n\nEt annet tips er \u00e5 fortelle om metoder man selv har brukt, uten \u00e5 direkte foresl\u00e5 at andre skal bruke dem.\n\n#### For streng eller for snill?\n\n*Et nytt scenario. En samling venner er p\u00e5 restaurant og alle barn unntatt ett f\u00e5r is til dessert. Urettferdig for det barnet , mener mange av de voksne, men ingen sier noe.*\n\n\\- Det et viktig \u00e5 tenke at foreldre kan ha sterke og gode begrunnelser for hvordan de handler uten at andre n\u00f8dvendigvis vet om dem. Det som virker som h\u00e5pl\u00f8s prinsippfasthet for noen , kan v\u00e6re godt begrunnet for andre. Men jeg skal innr\u00f8mme at det er vanskelig \u00e5 sitte og se p\u00e5 en slik situasjon som man oppfatter urettferdig for barnet, uten \u00e5 si noe.\n\n*-Hva er vanskeligst? \u00c5 kritisere foreldre for \u00e5 v\u00e6re for strenge eller for snille?*\n\n\\- Det er umulig \u00e5 svare godt p\u00e5. Men jeg tror man m\u00e5 huske p\u00e5 at det er mye lettere \u00e5 se \" feil\" i naboens oppdragelse av barn enn i sin egen. Foreldre har jo ogs\u00e5 sv\u00e6rt ulike barn , og noen er mer utfordrende enn andre. Det er ikke en vidunderoppdragelse som virker for alle. For dem som allerede har \"vanskelige barn\" , kan det v\u00e6re ekstra tungt hvis de i tillegg skal bli m\u00f8tt med kritikk. De kan ha gjort det meste \" riktig\" men likevel slite med barn som ikke helt klarer \u00e5 oppf\u00f8re seg i sosiale settinger.\n\n#### Nulltoleranse for besteforeldre\n\nStein Erik Ulvund mener dette er et h\u00f8yaktuelt tema for besteforeldre.\n\n\\- De skal tr\u00e5 sv\u00e6rt varsomt n\u00e5r det gjelder \u00e5 kritisere barn eller svigerbarns barneoppdragelse. Det kan bli oppfattet veldig feil og sette dype spor. Jeg er selv bestefar og holder munn til jeg blir spurt , selv om jeg kan ha lyst til \u00e5 si noe.\n\n*- Hva med besteforeldre som er sv\u00e6rt delaktige i barnebarnas liv?*\n\n\\- De m\u00e5 vise sine holdninger igjennom handling og ikke gjennom kritikk, sier Stein Erik Ulvund.\n\n  Se kommentarer  \n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "701c9f01-1f3c-4554-b54a-eb889cb094fa"}
{"url": "https://onlivepanel.com/login?came_from=https%3A%2F%2Fonlivepanel.com%2F", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:48Z", "text": "Kontakt\n\n\n# Velkommen til Labben\\!\n\nAller f\u00f8rst, trenger du \u00e5 opprette din egen Labben-profil. Det gj\u00f8r du ved \u00e5 klikke \"registrer deg n\u00e5\" og f\u00f8lge stegene. Om du allerede har en profil, kan du logge deg rett inn ved \u00e5 klikke p\u00e5 \"logg inn\".\n\n  \nDet er markedsanalysebyr\u00e5et Opinion AS som st\u00e5r bak Labben. Vi hjelper mange av Norges st\u00f8rste virksomheter med \u00e5 finne ut hva folk vil ha i dag og i fremtiden. Du m\u00e5 v\u00e6re over 15 \u00e5r for \u00e5 kunne bli medlem. Personinformasjonen du deler vil kun bli benyttet av oss.\n\n  \nVi sees p\u00e5 innsiden av panelet\\!\n\n  \nPs\\! Om du har sp\u00f8rsm\u00e5l eller problemer med registreringen, send en mail til: firstname.lastname@example.org\n\n# Velkommen\\!\n\nTakk for at du registrerte deg. Alt er klart for at du kan begynne \u00e5 delta i aktivitetene.\n\nVi legger ut ulike aktiviteter, og du deltar som det passer deg. Din  \nstemme blir h\u00f8rt\\!\njo st\u00f8rre vinnersjanse\\!\n\nDette nettstedet drives av Opinion. Vi hjelper mange av Norges st\u00f8rste virksomheter med \u00e5 finne ut hva folk vil ha i dag og i fremtiden.\n## Registering og innlogging med Facebook Connect\n\n### Hva er Facebook Connect?\n\nFacebook Connect tillater deg \u00e5 logge inn ved \u00e5 bruke din eksisterende Facebook-konto og passord.\n\n### Hva skjer n\u00e5r jeg registrerer meg med Facebook Connect?\n\nN\u00e5r du klikker p\u00e5 \u00abConnect with Facebook\u00bb-knappen, vil du bli vist et skjema fra Facebook for \u00e5 logge inn p\u00e5 din konto. Hvis du har logget inn p\u00e5 Facebook vil du trenge \u00e5 akseptere et sp\u00f8rsm\u00e5l om tillatelser til, for eksempel, \u00e5 sende deg meldinger p\u00e5 Facebook.\n\nEtter \u00e5 ha gitt tillatelsen, vil du f\u00e5 en sjanse til \u00e5 korrigere eventuell informasjon om deg som vi f\u00e5r fra din Facebook profile. N\u00e5r du har bekreftet de foresl\u00e5tte registreringsopplysningene, vil du bli logget inn som panelmedlem.\n\n## Brukeravtale\n\n# Deltakeravtale i Labben\n\nTakk for at du vil delta I Labben. Vi h\u00e5per du synes det er interessant og morsomt \u00e5 v\u00e6re med. Oppdragsgiver er Opinion AS.\n\nFor at du skal f\u00f8le deg trygg p\u00e5 at alt skjer i ordnede former og at alles rettigheter blir ivaretatt, ber vi deg lese n\u00f8ye gjennom denne teksten. N\u00e5r du klikker p\u00e5 'Ja, jeg aksepterer avtalen', har du godkjent avtalen, noe som er en forutsetning for \u00e5 delta i panelet.\n\n# Omfang\n\nDenne avtalen omfatter deltagelse i Labben som er et internettbasert prosjekt for \u00e5 unders\u00f8ke folks meninger og oppfatninger. Labben startet opp i november 2011, og du kan melde deg ut n\u00e5r du vil.. Alle deltagere vil f\u00e5 tilgang til et sikkert, passordbeskyttet nettsted. Opinion kan ogs\u00e5 avslutte avtalen uten varsel.\n\n# Alder\n\nDu m\u00e5 v\u00e6re over 15 \u00e5r og bosatt i Norge for \u00e5 delta i v\u00e5rt panel, og ved \u00e5 godkjenne denne avtalen bekrefter du at du har fylt 15 \u00e5r. I spesielle tilfeller kan deltakere under 15 \u00e5r inviteres til \u00e5 delta, men da m\u00e5 vi ha skriftlig godkjennelse fra foresatte.\n\n# Godtgj\u00f8relse\n\nAlle deltagere i panelet deltar i trekningen av attraktive premier som trekkes tilfeldig blant paneldeltakere som deltar i de forskjellige aktivitetene. Type premie og st\u00f8rrelse p\u00e5 denne vil variere fra gang til gang, men alle aktive deltakere vil motta en bel\u00f8nning for sin innsats.\n\nDeltakelse i workshop eller fysiske m\u00f8ter honoreres med gavekort, og bel\u00f8pet opplyses i invitasjonen til disse.\n\n# Aktiviteter\n\nSom paneldeltaker fors\u00f8ker du s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re \u00e5 delta aktivt ved \u00e5 besvare de unders\u00f8kelser, diskusjoner og aktiviteter du blir invitert til \u00e5 delta i. Du kan regne med ca. 1-4 aktiviteter per m\u00e5ned.\n\n# Konfidensialitet og rettigheter\n\nI forbindelse med din deltakelse i v\u00e5rt panel, kan du komme til \u00e5 motta konfidensiell informasjon eller informasjon av sensitiv karakter om v\u00e5r oppdragsgiver. Dette omfatter all informasjon om oppdragsgiver, herunder informasjon om markedsforhold, teknisk informasjon, markedsstrategier og planer om nye produktlanseringer, som ikke allerede er offentlig kjent. Gjennom din deltakelse i dette panelet er du forpliktet til \u00e5 bevare konfidensialitet om all slik informasjon.\n\n# Personopplysninger\n\nSom paneldeltaker legger du inn opplysninger om deg selv i en egen profil p\u00e5 panelsiden. N\u00e5r du aksepterer denne avtalen, samtykker du i at Opinipn kan lagre disse opplysningene som beskrevet i Personopplysningsloven, og benytte dem til analyseform\u00e5l. Dette inneb\u00e6rer at du kan bli kontaktet av oss p\u00e5 bakgrunn av disse opplysningene. Dine kontaktopplysninger vi ikke under noen omstendighet bli utlevert, solgt eller p\u00e5 annen m\u00e5te gjort tilgjengelig for andre enn Opinion. Du vil v\u00e6re anonymisert overfor andre paneldeltakere og oppdragsgiver, og bare Opinion vil ha tilgang til opplysninger som kan identifisere den enkelte deltaker.\n\nOpinion AS f\u00f8lger Norsk Markedsanalyse Forenings Etiske Regler. Dine personopplysninger vil aldri brukes i markedsf\u00f8rings\u00f8yemed eller overdras til andre.\n\nDersom du har noen sp\u00f8rsm\u00e5l om denne avtalen, vennligst kontakt Opinion AS p\u00e5 email@example.com.\n\nVennligst bekreft at du aksepterer ovenst\u00e5ende ved \u00e5 klikke p\u00e5 'Aksepter' under.\n\n``` \n  Med vennlig hilsen\n  Opinion AS \n  (2014)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78bbd084-52ec-45e0-99ae-ddf3ec059a94"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/dette-er-jo-fremtiden-var/19.5906", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:26Z", "text": "## \\-\u00a0Dette er jo fremtiden v\u00e5r\n\n\n\n\u00a0\nKongen la vekt p\u00e5 at det nettopp er ungdommen som er Norges fremtid da han bes\u00f8kte Groruddalen for tredje gang p\u00e5 en m\u00e5ned.\n\nSkrevet av:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n24.04.2012 kl 13:20\n\n\\-\u00a0Dette er jo fremtiden v\u00e5r, s\u00e5 det er klart at vi skal v\u00e6re interessert i den. Jeg er veldig imponert over ungdommen her, sa Kongen etter sitt bes\u00f8k i Furuset Forum.  \n  \nOmringet av ungdom fra Bydel Alna, ble han hyllet med jubelrop etter bes\u00f8ket, som var tredje og siste stopp p\u00e5 hans runde i Groruddalen. Hovedpoenget med bes\u00f8ket var at Kongen skulle f\u00e5 se litt av all aktivitet som foreg\u00e5r p\u00e5 Furuset, blant annet Alnaskolen. Sarah Jaber (19) er en av elevene fra det f\u00f8rste kullet, og lot ikke nerv\u00f8siteten ta over f\u00f8r hun skulle dele sine tanker med Kongen.\n\n\\-\u00a0Jeg har ikke forberedt meg som alle andre, s\u00e5 jeg er litt nerv\u00f8s n\u00e5. Men jeg vil at det jeg skal si skal komme mest mulig fra hjertet, selv om jeg kanskje kommer til \u00e5 angre etterp\u00e5, smilte Jaber.  \n  \nOm idretten  \n  \nImran Tariq (25) er ogs\u00e5 fra det f\u00f8rste kullet som er uteksaminert fra Alnaskolen siden det startet opp i 2008. Han fikk dele sine tanker med Kongen om det \u00e5 vokse opp p\u00e5 Furuset og i Bydel Alna.\n\n  \n\\-\u00a0Vi snakket om hvilke typer tiltak vi har her i Bydel Alna, og vi snakket om idretten, blant annet Parkour, sier han.\n\nHan er selv fotballdommer, og har hatt en mulighet gjennom Alnaskolen til \u00e5 forbedre sin kunnskap om frivillig og praktisk arbeid.  \n  \n\\-Alnaskolen for meg er en plattform der man kan ta med seg sine egne \u00f8nsker og utvikle dem. Jeg har n\u00e5 rekruttert ni ungdommer som fotballdommere, forteller Tariq.  \n  \n\u00a0\n\n*Les alt om Kongens siste stopp i Groruddalen i morgendagens utgave, onsdag 25. april.*\n\n\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\n  - Oslo kommune\n  - \nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n  - Eierseksjonsloven\n  - \nFor \u00e5 vise politikerne at endringer i eierseksjonsloven er en viktig sak for sameier og enkeltbeboere i Groruddalen m\u00f8tte mange representanter opp til h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget sist tirsdag.\n\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\u00a0\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\n\n\n\n## Stovner kan f\u00e5 varmtvannsbasseng\n\n\n\n## Fortsatt byens beste p\u00f8lser?\n\n  - \nI den i\u00f8yenfallende kiosken med den digre p\u00f8lsa p\u00e5 taket p\u00e5 Alnabru p\u00e5st\u00e5s det med store bokstaver at man kan f\u00e5 servert byens beste. Akers Avis Groruddalen tok turen innom for \u00e5 sjekke at innehaver Lennart Mankowitz ikke har tatt munnen full.\n\n\n\n\n\n## Gr\u00f8nn politikk i stort og lite\n\n  - \n\u00c5rsm\u00f8tet i Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nnes (MDG) lokallag p\u00e5 Grorud adresserte b\u00e5de de store nasjonale og globale utfordringene den klima\u00f8deleggende \u00f8konomien bidrar til. Samt lokale saker, i spedd kulturelle innslag.\n\n\u00a0\n\n\n## Mobiliserer mot eierseksjonsloven\n\n  - Eierseksjonsloven\nVestli Vel vil ha folk med p\u00e5 Stortinget tirsdag i neste uke. Da skal nemlig eierseksjonsloven opp til h\u00f8ring.\n\n## Nye Vollebekk skole tar form\n\n## Planlegger innholdet etter befolkningen\n\n  - Vollebekk skole\n  - \nVollebekk skole st\u00e5r klar til h\u00f8sten. Kathrine Larsen er klar til \u00e5 ta over etter \u00e5 ha jobbet som rektor p\u00e5 Kringsj\u00e5 skole. Trafikken blir et av de f\u00f8rste omr\u00e5dene hun tar tak i - og elever fra Rusel\u00f8kka skole skal busses opp.\n\n\n\n## Advarer mot falske \u00abhjelpere\u00bb\n\n  - eldresvindel\n  - \nProsjektleder Ida Johannesen for \u00abUng hjelper eldre\u00bb i Bydel Grorud advarer mot falske unge \u00abhjelpere\u00bb som tar seg inn til eldre for \u00e5 kreve penger. Kari Lyngstadaas benytter seg av det virkelige tilbudet og er rystet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0711428c-6470-4fa6-97c4-5e33868405d7"}
{"url": "http://docplayer.me/2383781-Litteraturtidsskriftet-lasso.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:52:47Z", "text": "2 Redaksjonen Ola Mile Bruland (redakt\u00f8r) og Julia Wiedlocha (redakt\u00f8r) Eirin Berge, Tristan Bumm, Sjur Holiloekk, Lina Marie Ulvestad Hal\u00e5s, Tuva Bainne Johansen (distribusjonsansvarlig), Tiril Borg\u00e5 Johansen (skj\u00f8nnlitteraturansvarlig), Joakim Karlsen (sakprosaansvarlig), Josefine Kj\u00e6rstad, Anne Mette Leite (slippfestansvarlig), Mikael Lien (\u00f8konomiansvarlig), Cecilie Berg Myhre, Marte R\u00f8moen, Ingrid Askeland Sandbu, Alice Setane, Karoline N\u00e6ss Sletteng (distribusjonsansvarlig), \u00c5shild Sl\u00e5en (korrekturansvarlig), Marit Jervan Staarvik, Stine Liberty Svenningsen, Katinka Tobiasson (korrekturansvarlig), Martin Hella Th\u00f8rnquist, Signe-Lill Valkv\u00e6 (Web- og PR-ansvarlig), Vilde Wang. Layout Katja Lobinski Illustrasjoner Aurora, Luna, Marius og Theodor Kj\u00e6rstad Jakobsen Sebastian Ryborg Bidragsytere Henrik Aspeflaten (f. 1991) studerer Tekst og skribent ved Westerdals Oslo ACT. Leif Achton-Lynegaard (f. 1954) er en dansk dikter og forfatter. Han har de siste \u00e5rene utgitt novellesamlinger og dikt p\u00e5 ulike plattformer i Norge, Sverige og Danmark. For tiden er han aktuell med sin f\u00f8rste surrealistiske roman H\u00e5ndkraft en lige h\u00f8jre, som kommer ut i Gustav Borsg\u00e5rd (f. 1984) er doktorgradskandidat i litteraturvitenskap ved Ume\u00e5 Universitet. Han er tidligere elev p\u00e5 Biskop Arn\u00f6 f\u00f6rfatterskola. Noa Kj\u00e6rsgaard Hansen (f. 1989) er forfatter og har BA i litteraturvitenskap fra K\u00f8benshavns Universitet. I 2013 utga han internettverket i samarbeid med Lil Wachmann, og diktsamlingen jeg bliver hurtigt tr\u00e6t af at side her i hj\u00f8rnet og f\u00f8le ting forsvinde p\u00e5 forlaget Weltscherz. Han har ogs\u00e5 bidratt til ulike tidskrift og antologier. Niklas Johan Bystr\u00f8m Larssen (f. 1990) spiller i st\u00f8yrockbandet Signal/// og skriver masteroppgave i filosofi sentrert rundt verkene til Jean-Luc Nancy og Cathrine Malabou. Tormod Fjeld Lie (f. 1994) ble f\u00f8dt foran svartovnen i Aurskog-H\u00f8land. Han skriver under pseudonym p\u00e5 bloggen villskapen.wordpress.com\n\n, Martin Hella Th\u00f8rnquist, Signe-Lill Valkv\u00e6 (Web- og PR-ansvarlig), Vilde Wang.\")\n\n3 Emma-Lisa Naml\u00f8s (f. 1985) er utdannet Art Director ved Westerdals Oslo ACT. Etter fullf\u00f8rt utdannelse har hun stort sett jobbet som miniatyrsettbygger og modellmaker i NRK. Hun gj\u00f8r ogs\u00e5 diverse freelancearbeid innen teater og film. Publiserer tekster p\u00e5 H\u00e5vard J. Nilsen (f. 1980) har hatt dikt p\u00e5 trykk i Litteraturtidsskriftet Lasso, La Granada, Kamilla, B\u00f8ygen og \u00c5rbok for Mel\u00f8y. Han er utdannet historiker og vil at Edward Snowden skal f\u00e5 Nobels fredspris. Lena Ramberg (f. 1983) er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer og er straks ferdig med en BA i internasjonal kommunikasjon. Hun er redakt\u00f8r for litteraturbloggen Bokmerker (www.bokmerker.org), og er for tiden i praksis hos Deichmanske bibliotek, filial Gr\u00fcnerl\u00f8kka. Tore Stavlund (f. 1976) er forlagsredakt\u00f8r, litteraturviter og skribent. Teksten \u00abBerlin-notatene\u00bb er et utdrag fra hans kommende roman Melk. En romodyss\u00e9. Utgis p\u00e5 Cappelen Damm i Kjell \u00c5smund Sunde (f. 1987) er tekstforfatterstudent ved Westerdals ACT. Ulla Svalheim (f. 1991) har en BA i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. For \u00f8yeblikket g\u00e5r hun p\u00e5 Forfatterstudiet i B\u00f8. Henrik Andersson Sve (f. 1992) tar opp fag og jobber deltid i Ark Bokhandel mens han skriver p\u00e5 en roman. Jan I. S\u00f8rensen (f. 1958) har forfattet diktb\u00f8kene Ingenstedet (2013) og Stige opp mot en tom himmel (2014). Han er ogs\u00e5 medlem av poesitruppen Kammerpoetene. Mads Rosendahl Thomsen (f. 1972) er f\u00f8rsteamanuensis i komparativ litteratur ved Aarhus Universitet. Han har skrevet Mapping World Literature: International Canonization and Transnational Literature (2008), The New Human in Literature: Posthuman Visions of Changes in Body, Mind and Society (2013), og redigert ulike verk som World Literature: A Reader (2012) og The Posthuman Condition: Ethics, Aesthetics and the Politics of Biotechnological Challenges (2012). For \u00f8yeblikket leder han forskningsprosjektet \u00abPosthuman Aesthetics\u00bb ( ). Henrik Waage (f. 1991) er aleneforelder. Duncan Wiese (f. 1990) g\u00e5r p\u00e5 Forfatterskolen i K\u00f8benhavn. 3\n\n\n\n6 TIL alle pappaer og gamle helter. Hilsen Ola Mile Bruland og Julia Wiedlocha 6\n\n\n\n7 DET POSTHUMANE Det posthumane er et forholdsvist nyt begreb, der henviser til forskellige forestillinger om en mulig radikal forandring i den menneskelige eksistens, som kunne f\u00f8re til en radikal ny tilstand. Det er forskelligt fra posthumanisme, som betegner et fors\u00f8g p\u00e5 ikke at s\u00e6tte menneskets v\u00e6rdier i centrum, eller at forlade sig p\u00e5 forestillingen om mennesket som et autonomt subjekt. Det er ikke underligt, at begrebet om det posthumane har vundet indpas i de senere \u00e5r. Udviklinger i bioteknologi har gjort det muligt for mennesket at p\u00e5virke sin egen udvikling som art i en grad, der har gjort denne udvikling til et sp\u00f8rgsm\u00e5l mere om etiske overvejelser og begr\u00e6nsninger, og ikke s\u00e5 meget et vidtl\u00f8ftigt emne for science fiction. Integrationen af mennesker og maskiner, cyborgs, finder ogs\u00e5 sted, prim\u00e6rt med intentioner om at afhj\u00e6lpe handicaps, for at forbedre individers liv, men med potentiale for at skabe \u00abopgraderinger\u00bb af mennesker uden noget s\u00e6rligt behov for hj\u00e6lp. Udfordringerne er mange, og der kommer nye til n\u00e6rmest dagligt. Dermed er det ikke sagt, at en posthuman fremtid er n\u00e6rt forest\u00e5ende, men der er \u00e5bnet en horisont, som n\u00e6ppe g\u00e5r v\u00e6k med det samme. Selv uden teknologi kunne sp\u00f8rgsm\u00e5let om det posthumane have spillet en langt st\u00f8rre rolle, end det har gjort. Den fortsatte evolution af mennesket i forl\u00e6ngelse af Charles Darwins teori kunne have v\u00e6ret tildelt mere opm\u00e6rksomhed, end det er tilf\u00e6ldet. Ikke mindst som et fascinerende og udfordrende problem for menneskets selvforst\u00e5else set i lyset af, at vores religioner og v\u00e6rdisystemer bygger p\u00e5 en pr\u00e6mis om menneskets overlegenhed og s\u00e6rstatus, samt det ut\u00e6nkelige i at der vil komme noget efter mennesket. Og hvis ikke ut\u00e6nkeligt, s\u00e5 i det mindste s\u00e5 langt v\u00e6k, at der skulle g\u00e5 \u00e5rtusinder med naturlig udv\u00e6lgelse, f\u00f8r det ville betyde noget. Dette er ikke l\u00e6ngere tilf\u00e6ldet, og humaniora b\u00f8r hilse en debat velkommen omkring, hvad det vil sige at v\u00e6re menneske, hvor indsatsen er noget h\u00f8jere end normalt, og hvor man er stillet over for ofte ganske skr\u00e6mmende udviklinger konfronteret med sp\u00f8rgsm\u00e5let om, hvad det vil sige at v\u00e6re menneske. Risikoen for at menneskeheden ikke l\u00e6ngere skal skrives i ental, er for mange \u00e9n af de mest bekymrende konsekvenser, som brugen af ny teknologi kunne have paradoksalt nok i en tidsalder, hvor menneskerettigheder er accepteret uden henvisning til guddommelige principper, men som et resultat af menneskehedens egen modning. Men i tilf\u00e6ldet med det Det posthumane er et virkelig posthumane har litteraturens interdisciplin\u00e6rt felt, som r\u00e6kker p\u00e5 tv\u00e6rs af naturvidenskab, sundhedsvidenskab, samfundsfag, teologi, filosofi og de \u00e6stetiske fag, som hver fiktioner og kunsternes visioner en markant tilstedev\u00e6relse i har deres styrker og svagheder i forhold til at tackle de centrale sp\u00f8rgsm\u00e5l omkring mennesket samtidens kultur og tager del i som et kropsligt, bevidst og socialt v\u00e6sen. Ingen at skabe f\u00e6lles forestillinger om af disse dimensioner kan eller b\u00f8r ignoreres, n\u00e5r man fors\u00f8ger at forst\u00e5 de mulige konsekvenser af mulige fremtider. 7\n\n\n\n\n\n9 D\u00d8D OG DATID Jeg husker, da jeg var mindre, at have ligget flere timer om aftenen og t\u00e6nkt p\u00e5, hvor inderligt jeg \u00f8nskede at fort\u00e6lle sensationelle nyheder videre til min far. Alt, hvad der kunne f\u00e5 min far til at begejstres, forundres, forarges, forpines, ville jeg fort\u00e6lle ham. S\u00e5 l\u00e6nge det v\u00e6kkede noget i ham. S\u00e5 l\u00e6nge det bet\u00f8d, at det var mig, han t\u00e6nkte p\u00e5, n\u00e5r han senere skulle forholde sig til at have modtaget nyheden. Det virker forkert at tale om min far i datid. Han er stadig i live, stadig en del af mit liv. Men det virker ogs\u00e5 forkert at g\u00f8re andet, for de tydeligste minder jeg har om ham, er i datid. Selv n\u00e5r jeg m\u00f8der ham i dag i brudstykker med store mellemrum, er datiden til stede i en s\u00e5 stor koncentration, at brudstykkerne ikke kan fungere som selvst\u00e6ndige referencepunkter. Mest af alt var det den indtil videre fiktive nyhed om Johannes M\u00f8llehaves d\u00f8d, jeg \u00f8nskede at viderebringe. At kunne give nyheden om manden, min far citerede oftere, end han sagde noget, som han selv havde fundet p\u00e5, kunne g\u00f8re mig helt varm i kroppen. Det kunne fylde mine tanker den halve nat. Det kunne v\u00e6kke en sitren i maven og i brystet sammenlignelig med den f\u00f8r juleaftensdag, bare kortere og mere intens. Forestillingen om at springe op fra sofaen, styrte ud i k\u00f8kkenet og sige det, m\u00e5ske endda r\u00e5be det. Hive i hans tr\u00f8je, f\u00e5 ham til at afbryde, hvad han havde gang i. For s\u00e5 vigtigt vidste jeg, at det ville v\u00e6re. At kunne g\u00f8re denne bedrift. At kunne v\u00e6re den f\u00f8rste til at fort\u00e6lle ham noget. Noget som han ikke allerede havde set p\u00e5 tekst-tv, h\u00f8rt i radioen eller set i tv-avisen. Ikke fordi jeg \u00f8nskede, at M\u00f8llehave skulle d\u00f8. Hverken for ham selv eller for min far. Men f\u00f8lelsen af at v\u00e6re den f\u00f8rste til at fort\u00e6lle det overskyggede det bizarre i selve nyheden. Noa K. Hansen BAD HABITS (UTDRAG) Jeg var \u00e9n av omtrent ett dusin journalister som fulgte den kontroversielle presten Ove Tj\u00f8stheim p\u00e5 hans turn\u00e9 gjennom USA. Jeg sier \u00abomtrent\u00bb, da det ikke alltid er lett \u00e5 skille mellom journalister, lydmenn, kameramenn og generelle teknikere. Til sammen var vi vel omtrent femti folk, inkludert to sj\u00e5f\u00f8rer, som kj\u00f8rte pressebussen v\u00e5r tett etter Tj\u00f8stheims egen buss, der kun han og den harde kjernen hadde tilgang; hvor de antageligvis planla hvor de skulle sette opp det sirkusaktige teltet de brukte som vandrende kirke, hva Tj\u00f8stheims preken skulle handle om, hvordan han skulle formulere seg. Jeg gjetter, klart. Vi hadde ikke tilgang til bussen, og de snakket sjeldent med oss om \u00abbehind the scenes\u00bb-ting, s\u00e5 det er ingen som egentlig vet 9\n\n\n\n10 hva de holdt p\u00e5 med der inne. For alt jeg vet satt de bare og halvsov eller leste eller spilte kabal og bare ventet til de kom fram til neste stopp p\u00e5 ruten. Jeg skal n\u00e5 foregripe begivenhetene voldsomt, og hvis du heller vil \u00abv\u00e6re med p\u00e5 ferden\u00bb, s\u00e5 \u00e5 si, enn \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re om ting som skjedde helt p\u00e5 slutten, f\u00f8ler jeg at du b\u00f8r hoppe over dette avsnittet. Er du borte n\u00e5? Okay. Rett f\u00f8r alt var over, turn\u00e9en og helbredningene og ropingen og forbannelsene, da han var ferdig med nest siste punkt p\u00e5 turen, inviterte han mediafolkene, de f\u00e5 som hadde blitt med hele veien, til en pub. Og jeg sier ikke at han tok av seg prestekragen og bustet seg til p\u00e5 h\u00e5ret og sang grove sanger mens han drakk seg s\u00f8rpe full, men det var faen ikke langt unna. Borte var snakk om helvetesild, og det viste seg at under det var det en hyggelig, om enn selvbevisst belest, nordmann som ikke hadde noe imot \u00e5 dele sine erfaringer med alkohol og narkotika, hvordan han var usikker p\u00e5 seksualiteten sin da han var yngre, sinnstilstanden sin f\u00f8r han fant Gud, og generelt ting enhver journalist fr\u00e5der rundt munnen av \u00e5 h\u00f8re. Jeg forteller dette n\u00e5, heller enn senere, da det farger minnene mine fra turen s\u00e5 voldsomt. Og det er kanskje greit \u00e5 ha i bakhodet, n\u00e5r jeg skildrer Tj\u00f8stheims oppf\u00f8rsel ved prekestolen, at han ogs\u00e5 var et menneske. Den f\u00f8rste gangen jeg s\u00e5 Tj\u00f8stheim med mine egne \u00f8yne var i Houma, Lousiana, en relativt liten by rundt ti mil vest for New Orleans. Jeg og fotografen min (som foretrekker \u00e5 v\u00e6re anonym i denne teksten, selv om navnet hans st\u00e5r under bildene, grunnet noen obskure personvernslover) hadde tatt fly fra Gardermoen til Stockholm, der vi m\u00e5tte vente i tre og en halv time f\u00f8r vi tok flyet videre til Florida, som tok ti og en halv time, s\u00e5 var det tre timers flytur til New Orleans, 10\n\n\n\n11 en kjapp tur innom hotellet, og en times biltur f\u00f8r vi var framme i Houma akkurat tidsnok til \u00e5 velte inn i det enorme kirketeltet da Tj\u00f8stheim stilte seg bak prekestolen. Jeg nevner den lange reisen i s\u00e5pass detalj for \u00e5 formidle at jeg kanskje ikke var helt meg selv, og at jeg, om jeg hadde v\u00e6rt litt mer ved mine fulle fem, kanskje ville opplevd alt litt annerledes. Bak prekestolen sto den strengeste mannen jeg noen gang har sett. Han var rundt femti, med huden trukket stramt over skarpe kinnbein og gr\u00e5nende h\u00e5r kjemmet bakover, som for \u00e5 fremheve vikene. Jeg husker ikke ordrett hva han sa, jeg var som sagt ekstremt tr\u00f8tt og sliten, men mannen kunne virkelig snakke. Da han beskrev helvete kunne jeg lukte svovelen i luften, h\u00f8re hylene til de som har g\u00e5tt vekk fra Gud. Jeg mistenker at Morgenbladet sendte meg, ateisten, for \u00e5 skape litt humor p\u00e5 bekostning av den strenge, konservative presten, for \u00e5 le litt av dette pustet fra fortiden, men der og da var det vanskelig ikke \u00e5 bli revet med. Jeg ville da ikke til helvete. Etter hvert sparket de kritiske fakultetene mine seg sakte i gang, og jeg begynte \u00e5 studere m\u00e5ten Tj\u00f8stheim snakket p\u00e5. Han var tross alt f\u00f8dt og oppvokst i Norge, han kunne da virkelig ikke preke p\u00e5 denne \u00abkarismatisk kristendom\u00bb-m\u00e5ten uten et drag av ironi, en selvbevissthet. Men joda. Det var ingen ironi \u00e5 merke, ingen kynisme. Han \u00abhelbredet\u00bb en mann p\u00e5 krykker, og selv da var det ingenting annet i ansiktet hans enn ekte tro. N\u00e6rmest viten. Jeg fikk snakket med mannen med krykkene dagen etterp\u00e5, etter \u00e5 ha spurt etter han i omr\u00e5det rundt kirketeltet. Jack Reilly, en hjeml\u00f8s mann, hadde haiket fra New Orleans for \u00e5 se Tj\u00f8stheim, for \u00e5 f\u00e5 en sjanse til \u00e5 bli helbredet, \u00e9n gang for alle. Vi m\u00f8tte han p\u00e5 en utekaf\u00e9, og han tok med glede imot en kopp kaffe. \u00abJeg har pr\u00f8vd alt,\u00bb sa han, mens han tente seg en rullings med en skjelvende zippo, \u00abmen dette er noe annet.\u00bb Han hadde p\u00e5 seg en lang, milit\u00e6rgr\u00f8nn parkas, store lyse jeans. Det gr\u00e5sorte h\u00e5ret hans var sammenkaket av skitt. Det var vanskelig \u00e5 bestemme seg for hvilken hudfarge han hadde, og det var noen dager siden han barberte seg. Men image til tross intelligensen lyste ut av \u00f8ynene hans. \u00abHva har du pr\u00f8vd?\u00bb \u00abReiki var stort p\u00e5 slutten av nittitallet, \u00f8stlige greier generelt. De bl\u00e5ste p\u00e5 kn\u00e6rne mine og tappet p\u00e5 dem med fingrene.\u00bb Han demonstrerte tappet hurtig p\u00e5 jakka si med peke- og langefinger, \u00abog det hjalp kanskje litt, til \u00e5 begynne med, men jeg skj\u00f8nner jo at det bare var k\u00f8dd n\u00e5.\u00bb \u00abS\u00e5 du har bare pr\u00f8vd reiki f\u00f8r dette?\u00bb \u00abJeg begynte selvf\u00f8lgelig f\u00f8rst med ordentlig medisin, med kirurgi og piller. Men det funket overhodet ikke. S\u00e5 var det rett til akupunktur, som jo var behagelig og s\u00e5nn, men \u00e5 si at det hadde noen effekt utenom \u00e5 v\u00e6re avslappende, ville v\u00e6re \u00e5 overdrive\u00bb. Han ser ut 11\n\n\n\n12 til \u00e5 ha glemt r\u00f8yken sin, den har slukket. \u00abDet var noe \u00f8st-europeisk en gang, tror jeg, men jeg har blitt usikker p\u00e5 om det i det hele tatt faktisk skjedde.\u00bb \u00abHvordan mener du?\u00bb Fotografen v\u00e5knet virkelig, n\u00e5, han f\u00f8ler kanskje at dette kan v\u00e6re et vanskelig tema for Reilly, at Reilly kanskje vil begynne \u00e5 gr\u00e5te, at t\u00e5rene skal skj\u00e6re dype furer i det m\u00f8kkete ansiktet, at Reilly vil bli selve symbolet p\u00e5 \u00abhealing\u00bb-svindel, denne naive gamle mannen som hadde pr\u00f8vd alt, og som n\u00e5 hadde blitt lurt enda en gang, som bare pr\u00f8vde og pr\u00f8vde, aldri ga opp, alltid stolte p\u00e5 vennlige ord og l\u00f8fter om helbredelse. Men nei. \u00abJeg gikk p\u00e5 s\u00e5 j\u00e6vla mye dop den gangen, jeg aner ikke hva som faktisk skjedde, om jeg bare har funnet opp hele denne episoden. Det var noen greier med \u00e5 binde meg fast til en stol, og s\u00e5 ble det spilt noe merkelig musikk jeg tror ikke jeg kan beskrive det bedre, masse skj\u00e6rende fioliner og s\u00e5 kom det en fyr spradende ut fra bak det jeg hadde antatt var et veggteppe dette foregikk i et eller annet privat hjem, forresten, s\u00e5 det hele var shady som faen og han hadde en s\u00e5nn merkelig m\u00e5te \u00e5 bevege seg til musikken p\u00e5, som om han var et tre.\u00bb \u00abEt tre?\u00bb \u00abEt tre i en Hitchcock-film, eller noe et tre var bare det f\u00f8rste jeg kom p\u00e5 som sammenligning. Du vet, s\u00e5nn silhuetter og h\u00f8ykontrast, dette fullstendig svarte treet mot en relativt lys bakgrunn, i en storm eller noe. Dette er vagt, jeg husker ikke s\u00e5 mye av det.\u00bb \\[...\\] \u00abOg s\u00e5 var det noe s\u00f8r-amerikansk opplegg, rituell maya-dritt. Bl\u00e5 daggry-blomst \\[?\\] ble gnidd p\u00e5 beina mine, s\u00e5 ble jeg satt i en temezcal, som viste seg \u00e5 bare v\u00e6re et fancy navn for badstue, s\u00e5 det funka ikke i det hele tatt.\u00bb \u00abMen n\u00e5 er du helbredet?\u00bb Han gestikulerte til beina sine. \u00abS\u00e5pass er vel \u00e5penbart.\u00bb \u00abHvorfor er du s\u00e5 sikker p\u00e5 at denne helbredningen vil vare, n\u00e5r det aldri har skjedd f\u00f8r?\u00bb Han tente r\u00f8yken sin igjen. \u00abDet funker garantert faen ikke om jeg ikke stoler p\u00e5 Gud.\u00bb \u00abS\u00e5 du er frisk?\u00bb \u00abGarantert.\u00bb \\[...\\] Bussene, de varme dagene, palmestrendene, sv\u00f8mmebassenget, den skadde kroppen hans, 12\n\n\n\n13 de sol-svette flisene, ekkoet av skuddet fortsatt ljomende i lokalet, panikken enn\u00e5 ikke altoppslukende. Kr\u00f8ket ved ham var VG-journalisten han likte s\u00e5 godt, pressende p\u00e5 s\u00e5ret i brystet med begge hender, ropende etter ambulanse, f\u00f8rst p\u00e5 norsk, s\u00e5 engelsk, s\u00e5, noe haltende, p\u00e5 spansk, to fotografer, instinktivt reagerende, tok bilder, denne merkelige duringen av raske speilrefleks kameraer. Etter kanskje to minutter var en ambulanse p\u00e5 vei, og da var det ingenting annet \u00e5 gj\u00f8re. Vi sto liksom bare i en vid sirkel rundt Tj\u00f8stheim, p\u00e5 grunn av en obskur form for h\u00f8flighet, men det var jo ingen m\u00e5te \u00e5 hjelpe p\u00e5. En fyr fra en avis jeg ikke hadde h\u00f8rt om fortalte at \u00e5 bli skutt i brystet hadde en overlevelsesrate p\u00e5 nesten 75% i USA, uten at stemningen ble noe bedre av d\u00e9t. Lukten av klor var overveldende, eller jeg husker den i alle fall som overveldende. Det var visst ingen som tenkte p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 \u00abta\u00bb hvem enn som skj\u00f8t. \\[...\\] Henrik Andersson Sve FEM AVSNITT OM EIT LIK Utanfor ei d\u00f8r, utanfor ei kro, utanfor ein by. Ingen spesiell by. Ingen unik by. Ingen by med s\u00e6rtrekk eller kjennemerke. Berre ein alminneleg by. Dei st\u00e5r i ring. Ikkje ein vanleg ring. Ikkje ein uvanleg ring. Ikkje ein ring som ein giftering eller ein leikarring eller ein ring ring ring: Halo. Nokon skrik. Det er ikkje skrik skrik skrik i kronologisk rekkef\u00f8lgje. Det er skrik p\u00e5 skrik som eit t\u00e5rn eller som eit vaklande t\u00e5rn, som eit skeivt t\u00e5rn, som det skeive t\u00e5rnet i Pisa. P\u00e5 bakken framfor f\u00f8tene deira. F\u00f8tene deira i ulike storleikar. Nokre sm\u00e5, nokre store, nokre vanskapte, alle skapte. Slik som nokre meiner at Gud skapte menneska, eller slik som andre meiner at mennesket skapte gud. Ein mann med auge. Raudsprengde auge. Raudsprengde auge som stirer. Auga som stirer mot dei har ikkje blunka sidan dei blunka siste gongen, og siste gongen dei blunka var ikkje framfor vanskapte og skapte f\u00f8ter til lyden av det skeive t\u00e5rnet i Pisa i ein ring som ikkje er giftering ved ei d\u00f8r p\u00e5 ei kro i ein alminneleg by. Kjell \u00c5smund Sunde 13\n\n\n\n14 MOT FRIHET Til Mona oppspill/himmel Temaet fadermord har s\u00e5 mange lag og \u00e5pner opp mange d\u00f8rer. Vi kan begynne hos Knut Hamsun og hans fadermord i Christiania 1891, der han i et foredrag tok et oppgj\u00f8r med de fire store, spesielt Ibsen som satt i salen. Vi kan ogs\u00e5 g\u00e5 enda lenger tilbake, helt til den greske myteveven der Uranus (himmelen) blir kvestet, kastrert og avsatt av sin s\u00f8nn Kronos (tiden); allmakten, urmakten, legges i b\u00e5nd og inn under tidens jerngrep som et fjernt frampek mot moderniteten og temmingen av alle guder. Selv himmelen m\u00e5 ned p\u00e5 kne, slik Nietzsche mange \u00e5rhundrer senere binder Gud ja, g\u00e5r lenger og gj\u00f8r det absolutte fadermord: Gud er d\u00f8d. Sjell\u00f8st univers, himmelen er bundet, mennesket er fritt. Og via himmelen kan jeg g\u00e5 til den hvite plenen under stjernene og lyset fra den lille leiligheten som var barndomshjemmet. Jeg husker at jeg sto under stjernene, under Betelgeuse, Bellatrix og Polaris, og jeg husker verandaen der pappa viste meg satellittene som f\u00f3r over himmelen som mekaniske stjerneskudd. Silhuettene av de sorte fjellene, de skar liksom i stykker melkeveven som bredte seg utover det tyste tomrommet over oss... Men i denne bevegelsen fra skikkelse til skikkelse har jeg i stadig st\u00f8rre grad kretset rundt Jens Bj\u00f8rneboe. Hans liv er et eneste langt fadermord, hvis vi tolker fadermordet p\u00e5 den mest \u00e5penbare m\u00e5ten, nemlig som et frihetsgrep. begynnelse/faderen Han var reders\u00f8nnen som ble bohem, utskudd og anarkist. I livsf\u00f8rsel var det som om han gjorde alt han kunne for \u00e5 bryte med milj\u00f8et han vokste opp i. Og det er ikke bare som oppr\u00f8rer Bj\u00f8rneboe er interessant n\u00e5r vi tar for oss fadermordet. Selv ser det nemlig ut til at han aldri kom til klarhet i m\u00f8te med sin egen far. I Frihetens \u00f8yeblikk, der han til tider skriver seg sv\u00e6rt n\u00e6r eget liv, lar han fortelleren beskrive sin far slik: Min far var f\u00f8dt i L\u00f8vens tegn. Han hadde en voldsom og sterk stemme, var kraftig bygget og meget vakker. \\[...\\] Den dag idag dr\u00f8mmer jeg fremdeles angstdr\u00f8mmer om at han er gjenoppst\u00e5tt fra de d\u00f8de og kommer for \u00e5 se hva jeg har drevet p\u00e5 med i livet. (Bj\u00f8rneboe 2002, s. 20 og 22) Han er til forveksling lik forfatterens egen far, den h\u00f8yborgerlige autoriteten, den m\u00f8rke, angstfremkallende skikkelsen, han som forfatteren ikke blir kvitt. \u00abHjeml\u00f8sheten, barndommen og d\u00f8den \\[...\\] har fulgt meg\u00bb, skriver Bj\u00f8rneboe i et etterlatt notat gjengitt i Fredrik Wandrups biografi. (Wandrup 1991, s. 9) 14\n\n\n\n\n\n16 LASSO FADERMORD det ironiske i at han setter opp fem nye bud i en antiautorit\u00e6r tekst, som vi ellers forbinder med religi\u00f8s autoritet. Dette aspektet ved forfatteren tar ogs\u00e5 NRKs Haagen Ringnes opp i intervjuet p\u00e5 Veierland, n\u00e5r han forsiktig ymter fremp\u00e5 at Bj\u00f8rneboe selv er autorit\u00e6r. (Intervju med Jens Bj\u00f8rneboe 1976) Til dette f\u00e5r han et svar som vel m\u00e5 kunne sies \u00e5 bekrefte p\u00e5standen. Samtidig f\u00e5r Bj\u00f8rneboe demonstrert sitt eget livslange poeng: at alle autoriteter m\u00e5 16\n\n\n\n17 settes under kritikk, og at ingen fortjener respekt i egenskap av posisjon alene, det v\u00e6re seg gubber eller guder, fedre eller forfattere. bestialitet/frihet Selv om trilogien om bestialitetens historie (Frihetens \u00f8yeblikk, Krutt\u00e5rnet og Stillheten) med rette regnes som Bj\u00f8rneboes hovedverk, er det ikke egentlig ondskapen, men friheten som er hans hovedanliggende. Vi m\u00e5 ikke glemme at Bestialitetens historie er et halvgjort verk; det skulle f\u00f8lges opp av en frihetens historie, kanskje et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skrive mennesket opp igjen av det dype og desillusjonerende m\u00f8rket som vi befinner oss i p\u00e5 slutten av Stillheten.. I intervjuet forteller han at han med skuespillet om Semmelweis pr\u00f8vde \u00e5 starte p\u00e5 denne historien. Betegnende nok velger han seg som hovedperson en mann som sto alene mot en kompakt majoritet, og som f\u00f8lge av det gikk til grunne. Det er neppe urimelig \u00e5 tenke seg at det var slik det f\u00f8ltes \u00e5 v\u00e6re Jens Bj\u00f8rneboe. Han s\u00f8kte frihet fra farsskikkelser, frihet fra autorit\u00e6re strukturer, frihet fra milj\u00f8et han vokste opp i og fra sine egne demoner. M\u00f8rket i ham lekker ut en rekke steder i tekstene, for eksempel i diktet \u00abDu v\u00e5kner\u00bb: \u00abDu v\u00e5kner av sorg om natten; / du ved hvad det er; / igjen har han sittet og sett p\u00e5 dig. / Igjen var han n\u00e6r\u00bb. (Bj\u00f8rneboe & Bjerke 1981, s. 74) Samtidig ser det ikke ut til at frihetskampen gj\u00f8r Bj\u00f8rneboe lykkelig. I diktet \u00abMitt hjerte\u00bb leser vi om hjertet som et \u00abforeldrel\u00f8st barn\u00bb, \u00abdet har hverken hjem eller sted \u00e5 bo \\[...\\] Det har ingen ro\u00bb. (Bj\u00f8rneboe & Bjerke 1981, s. 50) Diktet avsluttes med at den foreldrel\u00f8se fattiggutten fortelles at hans far er konge \u00abbak bl\u00e5ner syv\u00bb. Kommer han seg noensinne dit, blir han prins. Det er et h\u00f8yst interessant valg av posisjon, for en prins er kun prins i egenskap av \u00e5 v\u00e6re s\u00f8nn av sin far. Lengter den n\u00e6rmest manisk frihetss\u00f8kende Bj\u00f8rneboe til tryggheten hos en far han som skriver om angsten i m\u00f8te med farsskikkelsen? Eller lengter han frem mot en tenkt evighet og kristen dommens Gud, som han forresten har skrevet flere sterke dikt om. (Bj\u00f8rneboe & Bjerke 1981, s. 7 11, 31 og 33) Da er i s\u00e5 fall poenget enda tydeligere. Er den ensomheten Bj\u00f8rneboe opplever i virkeligheten noe av uavhengighetens pris, eller har han tatt oppr\u00f8ret mot autoritetene for langt, slik at han har satt seg selv utenfor alle strukturer? Eller er ikke problemet f\u00f8rst og fremst filosofisk, men eksistensielt, i form av depresjonene Bj\u00f8rneboe plages av gjennom livet? Dette ble brutalt beskrevet i Frihetens \u00f8yeblikk: \u00abDet renner blod av alle vegger, og det samler seg p\u00e5 gaten, i rennestenen, eller det flyter bare p\u00e5 fortauet\u00bb. (Bj\u00f8rneboe 2002, s. 83) 17\n\n\n\n\n\n19 AVTRYKK du finner et speil p\u00e5 en vegg bruker det som ansikt du finner et navn p\u00e5 ei tavle setter d\u00f8ra p\u00e5 klem mellom de to datoene du finner en h\u00e5nd i din egen klamrer deg til den den heter mor, og sier at far er bare sn\u00f8 n\u00e5 TREKKE FRA ELLER FOR mor t\u00f8rket oss opp n\u00e5r vi fl\u00f8t utover kj\u00f8kkengulvet \u00f8ynene hennes hekla piggtr\u00e5dgjerder n\u00e5r far slo inn d\u00f8ra en kastanjehund var min beste venn belte over ryggen, v\u00e5rt b\u00e5nd kj\u00f8leskapet den eneste radioen vi hadde som ikke var \u00f8delagt fuglene i buret det eneste vinduet som hadde gardiner vi kunne trekke fra eller for Jan I. S\u00f8rensen 19\n\n\n\n20 BERLIN-NOTATENE (UTDRAG) H\u00d8STFERIE Ved Brandenburger Tor talte jeg hundre og ti gr\u00f8nne og hvite Kommandowagen. Omkring p\u00e5 plassen slang betjenter fra Die Spezialpolitzei og sm\u00e5pratet og drakk kaffe, mens de overh\u00f8rte talernes appeller. Hjelmene var p\u00e5, men skjoldene hvilte mot asfalten. De forholdt seg avslappet til demonstrantene og var samtidig uforbeholdent beredt. Det var ett \u00e5r siden murens fall. Det var i ferd med \u00e5 g\u00e5 opp for \u00f8sttyskerne hva det bet\u00f8d \u00e5 bli en del av Vesten. \u00c5 orientere seg etter demokratiets spilleregler, var like frustrerende som det var forvirrende, og n\u00e5 i opptakten til ett\u00e5rsmarkeringen var det mobilisert til massive demonstrasjoner. De f\u00f8ler seg som annenrangs borgere, fortalte far og oversatte slagordene p\u00e5 plakatene for meg, hva som ble ropt gjennom ropertene. Mest fascinerende var punkere med hanekam og skinnjakker over t-skjorter med Bon Jovi-motiv. Jeg kunne ikke forst\u00e5 det, at de kunne ha bilder av Bon Jovi p\u00e5 t-skjortene sine. Visste de ikke at Bon Jovi var ut? Senere kj\u00f8pte vi en pose med stein fra muren som det var graffitirester p\u00e5. Vi var i Berlin for \u00e5 f\u00f8le \u00abThe Wind of Change\u00bb. Etter \u00e5 ha bodd i Bayern p\u00e5 1970-tallet og fulgt den politiske utviklingen generelt og bundesligaen spesielt, hadde far utviklet et n\u00e6rt forhold til Tyskland, og var tiltrukket av det politiske s\u00e5 vel som det kulturelle klimaet. Da sammensl\u00e5ingen var et faktum, benyttet han f\u00f8rsteanledning til \u00e5 sette seg i stasjonsvognen og kj\u00f8re ned til Berlin. Med meg i passasjersetet. Jeg var fjorten \u00e5r og hadde nettopp oppdaget The Doors. Vi tok Kielferga over \u00d8stersj\u00f8en og kj\u00f8rte inn i de m\u00f8rke skogene, forbi nedlagte bomstasjoner, gjennom sm\u00e5 landsbyer med brosteinlagte gater og frittg\u00e5ende h\u00f8ner og opp til det n\u00e5 gjenforenende Berlin. Det var med en f\u00f8lelse av uvirkelighet vi gikk ned Karl- Liebknechtstrase. Far pekte p\u00e5 veltede Lenin-statuene i forg\u00e5rdene og fortalte hvorfor byg\u00e5rdsfasadene som vendte mot vest var murt igjen. Ingen i \u00f8st skulle f\u00e5 se over muren mot vest, sa han. Senere kj\u00f8pte jeg plater i en Plattenk\u00e4ller. Om kvelden l\u00e5 jeg p\u00e5 sengen i hotellrommet. Hva far gjorde vet jeg ikke. Det gjorde meg ingenting. Jeg likte \u00e5 v\u00e6re alene, ogs\u00e5 hadde jeg \u00f8reklokker og walkman. Kanskje satt han p\u00e5 en barkrakk i hotellbaren og nippet til en martini mens han lyttet til barpianisten. Kanskje spilte pianisten en Sinatra-l\u00e5t. Kanskje \u00abAngel Eyes\u00bb. \u00abScuse me, while I dissappear\u00bb, sang han, og kanskje mimet far ordene med leppene. Etterp\u00e5 gikk han ut, ut i den neonopplyste Ku damm. MAI Formiddag. I kafeen der jeg jobbet. - Telefon til deg, ropte en kollega. Det var mor som ringte. - Karsten er d\u00f8d, sa hun. 20\n\n\n\n Steinengler 1. Det begynte med statuene i hagen til mormor. De var fire stykker og s\u00e5 ut som en familie. To barn og to voksne. Laget av hard, gr\u00e5 stein. De sto i en liten ring med ryggen mot hverandre.\n\n H\u00e5kon \u00d8vre\u00e5s Brune Illustrert av \u00d8yvind Torseter Den dagen bestefaren d\u00f8de, m\u00e5tte Rune v\u00e6re hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var p\u00e5 sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75791365-a029-40f9-b376-ebdd1b729dd1"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Over-40-mistet-livet-i-bussulykke-i-Pakistan-91150b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:52:06Z", "text": "# Over 40 mistet livet i bussulykke i Pakistan\n\nOppdatert: 20.apr.2014 11:27\n\nPublisert: 20.apr.2014 08:52\n\n  - \n    \n     Redningsarbeidere jobber med \u00e5 hente passasjerer ut fra bussen som var involvert i ulykken.  FOTO: Pervez Khan \n\nMinst 42 personer er omkommet og 17 skadet i en bussulykke i den pakistanske byen Sukkur, opplyser politiet.\n\nBussen kolliderte med en traktor med tilhenger idet den var p\u00e5 vei mot havnebyen Karachi s\u00f8ndag. Ulykkesstedet ligger cirka 40 mil nord for Karachi.\n\nFlere barn er blant de omkomne.\n\nBussj\u00e5f\u00f8ren omkom momentant i sammenst\u00f8tet, mens traktorf\u00f8reren ble skadd. If\u00f8lge politiet er \u00e5rsaken til ulykken ikke klarlagt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4cc78cb-e1c4-460b-ab8b-2db3a8a4d85c"}
{"url": "https://snl.no/Eldfisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:26Z", "text": "# Eldfisk\n\nEldfisk, petroleumsfelt i blokk 2/7 i Nordsj\u00f8en. Feltet er det nest st\u00f8rste i Ekofisk-omr\u00e5det. Utvinnbare reserver er pr. 2015 ansl\u00e5tt til 131,2 mill. Sm\u00b3 olje, 42,4 mrd. Sm\u00b3 gass og 3,8 mill. tonn NGL. Gjenv\u00e6rende reserver er pr. 2015 ansl\u00e5tt til 24,4 mill. Sm\u00b3 olje, 2,2 mrd. Sm\u00b3 gass og 0,2 mill. tonn NGL.\n\nProduksjonen startet i august 1979 fra tre bunnfaste st\u00e5lplattformer. Eldfisk A og FTP (*Field Terminal Platform*) er forbundet med gangbro, mens Eldfisk B er plassert nord p\u00e5 feltet. I 1999 kom Eldfisk E p\u00e5 plass, en plattform for gassinjeksjon. I 2015 tok den nye bolig-, br\u00f8nnhode og prosessplattformen Eldfisk S over flere av funksjonene til Eldfisk A og FTP, samt at Emblafeltet ble knyttet til Eldfisk S.\n\nOlje og gass overf\u00f8res med r\u00f8rledninger til Ekofisk-senteret. Operat\u00f8r er ConocoPhillips. Se for \u00f8vrig Ekofisk.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Lundberg, Nils H.. (2016, 28. juni). Eldfisk. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Eldfisk.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55fd432b-015a-46d5-a900-cf39d60c4ce5"}
{"url": "http://docplayer.me/1696611-Regnskap-etter-4-kvartal-2013-19-20-februar-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:24Z", "text": "\n\n10 Scana Propulsion Viktige nysalgskontrakter i 4. kvartal men fortsatt lav ordrereserve. Press p\u00e5 marginer i nysalgskontrakter. Servicemarkedet var svakt i 4. kvartal, spesielt innen \u00abretrofit\u00bb og ombygninger, men ventes \u00e5 ta seg opp i Nybyggingsaktiviteten for ankerh\u00e5ndteringsfart\u00f8y ventes \u00e5 \u00f8ke i Ny teknologi for propellsystem til supply-skip under levering: Propellsystemet er kontraroterende med to propeller drevet av effektive permanent-magnet motorer som roterer uavhengig av hverandre i samme aksellinje. P\u00e5litelighet og drivstoff\u00f8konomi har v\u00e6rt filosofien for konseptet. Scana har forventninger til konseptet gjennom bedret posisjon til PSV markedet. Styrket posisjon i Kina ved introduksjon av nye tunnel truster serier i nye kontrakter.\n\n\n\n\n\n\n\n11 Scana Offshore Betydelige nedskrivninger og garantiavsetninger knyttet til Scana Steel Stavanger i 4. kvartal. Selskapet har lav ordreinngang og ytterligere tiltak gjennomf\u00f8res. Scana Offshore Vestby har fortsatt sin positive aktivitetsutvikling, spesielt innen termisk spr\u00f8yting. Scana Offshore Services i Houston, har vunnet flere kontrakter og har \u00f8kende aktivitet etter innflytting i nytt verksted. Selskapet leverer tilfredstillende marginer. Scana Offshore Technolgy har i 4. kvartal hatt forskyvninger i noen st\u00f8rre prosjekt, noe som har medf\u00f8rt utsatt omsetning og tilsvarende avvik i resultat.\n\n\n\n\n\n\n\n16 Utsiktene fremover Hovedfokus for Scana er \u00e5 gjenskape l\u00f8nnsomhet innen forretningsomr\u00e5dene. Scana vil med full styrke videref\u00f8re og gjennomf\u00f8re flere strategiske initiativ som kan styrke Scanas robusthet - realiseringsplan for aktiva er en del av dette. Scana vil fortsatt praktisere en meget forsiktig investeringspolicy. Mer komplette produkter til energi / olje og gass, styrker konsernet. Energy reorganiseres i underkonsern som reflekterer rapporteringsstruktur. Konsernet vil gjennom revidert divisjons struktur styrke arbeidet ytterligere men hensyn til \u00e5 gjenskape l\u00f8nnsomhet mot definerte nisjer. Verdi utvikling av selskapene gjennom partnere og nye samarbeidsformer vil ha fokus videre for \u00e5 oppn\u00e5 l\u00f8nnsomhet og vekstpotensial.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3c006d7-3479-45e9-b932-013f396818b1"}
{"url": "http://radioh.no/navn-frigitt-5/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:58Z", "text": "\n\nDet har i ettermiddag og kveld str\u00f8mmet p\u00e5 med folk som har lagt igjen lys og blomster p\u00e5 ulykkesstedet. FOTO: Kjell Bua\n\n# Navn frigitt\n\n### Det var 53 \u00e5r gamle Terje Roald Gunderstad som omkom i en trafikkulykke p\u00e5 Karm\u00f8y torsdag formiddag.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 17.02.2017 16:41:29\n\n\u2013 Gunderstad hadde bostedsadresse i Kopervik, opplyser politiet n\u00e5 i ettermiddag.\n\nFrontkollisjonen skjedde p\u00e5 nordsiden av tunnelen mellom Bygnes og Eide ved 08.55-tiden torsdag morgen.\n\nEn person befant seg i hver av kj\u00f8ret\u00f8yene.\n\n\u2013 Luftambulanse ble rekvirert, men mannen d\u00f8de p\u00e5 stedet og livet sto ikke til \u00e5 berge, opplyser operasjonsleder Andr\u00e9 Skram Hansen ved S\u00f8r-Vest politidistrikt.\n\nPersonbilen mannen kj\u00f8rt skal ha kommet kj\u00f8rende nordover, mens lastebilen var p\u00e5 veg s\u00f8rover. Mannens bil kom over i motsatt kj\u00f8refelt da ulykken inntraff.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e163712-0f01-41db-b53f-4a6fc58c86ba"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11246542/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:37Z", "text": " 59  Komplikasjonar \uf070 Kirurgiske komplikasjonar knytta til laparoskopi Bl\u00f8dning og organskade (kar, tarm, bl\u00e6re) \uf070 Postoperative (langtidskomplikasjonar) Metodesvikt (graviditet) \uf070 rapporteres hos 0,1-1,0 % f\u00f8rste \u00e5ret \uf070 hyppigast hos yngre kvinner \uf070 ektopiske graviditetar P\u00e5verkar ikkje hormonproduksjon, reduserer ikkje seksuell tilfredshet, og gir ikkje auka bl\u00f8dningsforstyrrelsar eller smerter  \uf070 Postoperative (langtidskomplikasjonar) Metodesvikt (graviditet) \uf070 rapporteres hos 0,1-1,0 % f\u00f8rste \u00e5ret \uf070 hyppigast hos yngre kvinner \uf070 ektopiske graviditetar P\u00e5verkar ikkje hormonproduksjon, reduserer ikkje seksuell tilfredshet, og gir ikkje auka bl\u00f8dningsforstyrrelsar eller smerter\")  \n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "bb06f799-79d0-43da-a6e7-eaa31470ca7d"}
{"url": "http://blogbydogs.blogspot.com/2011/12/jul.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:30:04Z", "text": "    \n\n## l\u00f8rdag 17. desember 2011\n\n### Jul\n\nDet er lenge siden vi har blogga n\u00e5. Vi har v\u00e6rt opptatt med l\u00f8petid, blant annet. N\u00e5 er det bare en uke til julaften og ja, vi har faktisk kj\u00f8pt en julegave. Eller, det er mamma som har kj\u00f8pt den for oss. Den er til bestemor og Fredrik. Hva det er, kan vi jo ikke si, men vi kan garantere at det er noe de trenger\\!  \n  \nI dag har mamma tatt julebilder av oss. Hun kom hjem med to sm\u00e5 hatter i g\u00e5r. Vi tenkte kanskje hun skulle pynte seg til jul, men der tok vi feil - de var til oss\\! Dessverre fikk vi ikke leke med dem, vi m\u00e5tte ha dem p\u00e5 hodet. Det gjorde ingenting det, s\u00e5 lenge vi fikk medisterp\u00f8lse. Bildene kommer i morgen\\!  \n  \nGod natt\\!\n\nTrude  kl. \n\n23:50           \n\n#### 1 kommentar:\n\n1.  \n    \n    Carina Josefine19. desember 2011 kl. 16:35\n    \n    Utrolig hva man kan g\u00e5 med p\u00e5, n\u00e5r det p\u00f8lse inni bildet\\!\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0029cd2-230b-48b9-b53f-95f26ff7346a"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mitja_Valen%C4%8Di%C4%8D", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:41:51Z", "text": "# Mitja Valen\u010di\u010d\n\nMitja Valen\u010di\u010d\n\n1\\. februar 1978 (39\u00a0\u00e5r)\n\n178 cm\n\n**Mitja Valen\u010di\u010d** (f\u00f8dt 1. februar 1978) er en slovensk alpinist. Han har spesialisert seg innen disiplinene slal\u00e5m og storslal\u00e5m.\n\nDen 5. januar 1997 debuterte han i verdenscupen i et storslal\u00e5mrenn i Kranjska Gora, uten \u00e5 komme til finaleomgangen. Han sikret seg sine f\u00f8rste verdenscuppoeng da han ble nr. 18 i slal\u00e5m i Kitzb\u00fchel 26. januar 1998.\n\nValen\u010di\u010ds beste plassering i verdenscupen er tre niendeplasser, alle i slal\u00e5mrenn: 15. desember 2003 i Madonna di Campiglio, 9. februar 2008 i Garmisch-Partenkirchen og 16. november 2008 i Levi.\n\nHan har deltatt i tre verdensmesterskap, og den beste plasseringen (i VM 2007 i \u00c5re) er en niendeplass i storslal\u00e5m. Under OL 2006 i Torino ble han nummer tolv i storslal\u00e5m. Under ble OL 2010 han nummer seks i slal\u00e5m.\n\n## Meritter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n(Per 28. desember 2008)\n\n**OL**\n\n  - Torino 2006: Tolvteplass i storslal\u00e5m\n  - Vancouver 2010: Sjetteplass i slal\u00e5m\n\n**VM**\n\n  - Vail/Beaver Creek 1999: 23.-plass i slal\u00e5m\n  - Santa Caterina 2005: 15.-plass i slal\u00e5m, 21. i storslal\u00e5m\n  - \u00c5re 2007: Niendeplass i storslal\u00e5m\n\n**Junior-VM**\n\n  - Hoch-Ybrig 1996: \u00c5ttendeplass i slal\u00e5m, ellevteplass i storslal\u00e5m\n  - Schladming 1997: Femteplass i storslal\u00e5m, 27. i Super-G\n  - Meg\u00e8ve 1998: 18.-plass i storslal\u00e5m\n", "language": "no", "__index_level_0__": "981c521f-c1a8-44f1-92ce-2c735387d26e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rainbow_Theatre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:00Z", "text": "# Rainbow Theatre\n\n**Rainbow Theatre** var et konsertlokale i Finsbury Park i Nord-London, tidligere et kinolokale i Astoria-kjeden.\n\nDet var her at Jimi Hendrix f\u00f8rste gang satte fyr p\u00e5 en gitar p\u00e5 scenen, 31. mars 1967 (den gang under navnet The Finsbury Astoria).\n\nPlassen \u00e5pnet i september 1971 med en konsert av The Who. Van Morrison spilte to kvelder i 1973. Den andre kvelden ble sendt p\u00e5 BBC 2 og Radio 2. Konserten ble k\u00e5ret av Q Magazine som en av de beste konserter gjennom tidene. Flere av sangene kom p\u00e5 Morrisons konsertalbum *It's Too Late to Stop Now*. Bob Marley & The Wailers spilte der i juni 1977 p\u00e5 Exodus-turneen. Iron Maiden spilte inn sin video Live at the Rainbow p\u00e5 stedet 21. desember 1980. Andre band som har spilt der er The Ramones, Elton John, Yes, Led Zeppelin, Kinks, og Queen\n\nLokalet stengte for siste gang i januar 1982. Bygget ble kj\u00f8pt i 1995 av Universal Church of the Kingdom of God, og blir brukt til religi\u00f8se seremonier.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "503e8683-4790-4ab4-8fdb-5ae6f6556646"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/du-trenger-ikke-vente/61670848", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:21Z", "text": ". Foto: Per Ervland\")\n\n# Du trenger ikke vente\n\nSjekk selvangivelsen p\u00e5 nett f\u00f8r du f\u00e5r den i postkassen. Selvangivelsen skal v\u00e6re tilgjengelig for alle tirsdag morgen klokken 08:00.\n\n21\\. mars 2011 kl. 15.59\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nI morgen blir de f\u00f8rste selvangivelsene sendt ut. Er du spent p\u00e5 om du m\u00e5 f\u00e5r tilbakebetalt eller m\u00e5 betale penger, trenger du selvsagt ikke vente p\u00e5 den trege postmannen. Om noen timer er hele skatteoppgj\u00f8ret tilgjengelig p\u00e5 nett.\n\n**Tirsdag 22. mars fra klokken 08 om morgenen er selvangivelsen tilgjengelig p\u00e5 nett, if\u00f8lge Skatteetaten.**\n\n### Her finner du selvangivelsen p\u00e5 nett\n\n\u00c5 sjekke selvangivelsen p\u00e5 nett er litt vanskeligere enn \u00e5 sjekke vanlig e-post.\n\nDu finner papirene dine ved \u00e5 logge deg inn p\u00e5 en av f\u00f8lgende nettsider:\n\nDet er tre m\u00e5ter \u00e5 logge deg inn p\u00e5, for \u00e5 sjekke selvangivelsen:\n\n**1:** Sv\u00e6rt mange nordmenn er n\u00e5 registrert som brukere av MinID. Hvis du er registrert som bruker, trenger du ikke PIN-koder, men du m\u00e5 huske passordet ditt, eller opprette et nytt. S\u00e5 vil du f\u00e5 tilsendt engangspassord til mobiltelefonen din hver gang du trenger tilgang til sidene. For \u00e5 bli bruker, m\u00e5 du imidlertid bruke PIN-kodene du har f\u00e5tt av Skatteetaten.\n\n\n\n  \n**2:** **Buypass ID kan ogs\u00e5 benyttes som innlogging i Altinn**. Dette er en personlig, elektronisk ID, som kan benyttes for identifisering, signering og betaling. ID-en kan v\u00e6re lagret p\u00e5 et Buypass Smartkort, som spillerkortet fra Norsk Tipping, eller i en mobiltelefon.\n\nLes mer om dette p\u00e5 www.buypass.no.\n\n**3:** Har du ikke tilgang til l\u00f8sningene over, m\u00e5 du ha PIN-kodene fra Skatteetaten klare. For \u00e5 sjekke selvangivelsen p\u00e5 skatteetaten.no trenger du PIN-koder som tidligere har blitt sendt ut fra Skatteetaten.\n\nNye koder kan bestilles p\u00e5 denne adressen hos Skatteetaten, eller ved \u00e5 sende en tekstmelding med kodeordet **PINKODER og f\u00f8dselsnummeret ditt** til 02111. Husk at f\u00f8dselsnummer best\u00e5r av 11 siffer, slik at du ikke bare sender personnummeret ditt eller f\u00f8dselsdato.\n\n### Disse f\u00e5r ikke selvangivelsen i posten\n\nFor andre \u00e5r p\u00e5 rad er det mange nordmenn som bare kommer til \u00e5 motta selvangivelsen p\u00e5 nett. Det er nemlig innf\u00f8rt en reservasjonsordning, der man kan velge \u00e5 ikke motta papirutgaven av selvangivelsen.\n\nDet er for sent \u00e5 reservere seg mot dette i \u00e5r, fristen gikk nemlig ut 1. mars. Da var det hele 450.000 personer som hadde reservert seg mot \u00e5 motta selvangivelsen i postkassen.\n\nFordelene med en slik reservasjonsordning er mange:\n\n##### Frist for \u00e5 levere\n\nFrist for \u00e5 levere selvangivelsen er **30. april**. Dersom du ikke gj\u00f8r noen endringer i selvangivelsen, slipper du \u00e5 levere den. Husk at den som tier samtykker, det vil si at dersom du ikke leverer selvangivelsen, oppfattes det som at du godkjenner det som st\u00e5r der.  \n  \nDu b\u00f8r g\u00e5 grundig gjennom tallene i selvangivelsen. Du har selv ansvaret for at alle opplysninger stemmer. Dersom det viser seg at du har godkjent feilaktige opplysninger kan du bli p\u00e5lagt tilleggsskatt.\n\n  \nFor det f\u00f8rste er det godt for milj\u00f8et: \u00c5rlig sender Skatteetaten ut selvangivelse og skatteoppgj\u00f8r til over 3,5 millioner skattytere. Til dette g\u00e5r det med over 17,5 millioner A4-ark. Jo flere som velger \u00e5 bare motta oppgj\u00f8ret elektronisk, jo f\u00e6rre ark trenger Statteetaten \u00e5 trykke opp og sende ut.\n\nEn annen viktig fordel er at elektronisk selvangivelse gj\u00f8r det betydelig vanskeligere for frekke svindlere \u00e5 f\u00e5 tak i personlig informasjon om deg.\n\nSkattepapirene inneholder all den informasjonen en id-tyv trenger for \u00e5 svindle deg. Navn, adresse og fullt f\u00f8dselsnummer kommer servert p\u00e5 s\u00f8lvfat til svindlerne hvert eneste \u00e5r.\n\nOg siden selvangivelsen sendes ut rundt et fastsatt tidspunkt, er det ikke vanskelig for svindlerne \u00e5 vite n\u00e5r de skal kikke i postkassene til folk.\n\n**Merk: Dersom du har valgt \u00e5 bare motta selvangivelsen elektronisk, men ikke sjekker den innen syv dager, vil Skatteetaten sende deg papirene i posten likevel.**\n\n  - skatteoppgj\u00f8r\n  - \u00f8konomi\n  - selvangivelse\n  - skatt\n  - penger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5969b068-7619-4a31-87be-1ac4ce392e78"}
{"url": "http://bridge.no/Turneringer/Bridge-for-Alle/Storefjellfestivalen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:45Z", "text": "# Storefjellfestivalen\n\n Sist revidert 16. november, 2016 \n\n|                                                                           |                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                           |\n| ------------------------------------------------------------------------- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n|  | NBFs Bridge for Alle konsept utvides med et nytt arrangement i 2017. I begynnelsen av juni arrangeres det for f\u00f8rste gang en Bridge for Alle festival p\u00e5 Storefjell 1001 Resort Hotel. I forlengelsen av Storefjellfestivalen arrangeres Storefjellturneringa slik at det blir bridge p\u00e5 hotellet fra fredag 2. juni til s\u00f8ndag 11. juni. |\n\n\u00a0\n\u00a0**Bridgen p\u00e5 Storefjell**\n\nBridgen under Storefjellfestivalen er forel\u00f8pig planlagt slik:\n\n\u2022 Bridgespilling p\u00e5 ettermiddag/tidlig kveld \u2013 kl. 16.00 \u2013 kl. 19/20.\n\n\u2022 Bridgepub p\u00e5 kvelden etter middag med start ca. kl 21.30.\n\n\u2022 Bridgeundervisning p\u00e5 formiddagen dersom det er stort nok \u00f8nske om det.\n\n\u00a0\n\nStorefjellturneringa er planlagt slik:\n\n\u2022 \u00c5pningsturnering fredag kveld.\n\n\u2022 Storefjellturneringa l\u00f8rdag og med avslutning til lunsj s\u00f8ndag 11. juni.\n\n\u00a0\n\n**Fantastisk mat p\u00e5 Storefjell 1001 Resort Hotel**  \nStorefjell 1001 Resort Hotel er et familieeid hotell i naturskj\u00f8nne opplevelser p\u00e5 Golsfjellet. Det har 300 rom med 550 sengeplasser. Mat st\u00e5r i sentrum p\u00e5 Storefjell med bugnende lunsjbord og buffeter som er viden kjent og har blant annet vunnet en VG-k\u00e5ring.\n\n  \n**Festival med mer enn bare bridge**  \nOm du har spist for mye s\u00e5 er det b\u00e5de et moderne utstyrt trimrom og badeavdeling p\u00e5 Storefjell 1001 Resort Hotel. Hotellet har et tilbud til alle \u2013 seks dager i uken er det pianobar, Diskotek 1001 natt og liveband i dansesalen.\n\nSommeren p\u00e5 Storefjell er fantastisk. Her kan du nyte livet langs godt merkede sykkelveier og turstier. Du kan spille golf eller ri innover fjellet p\u00e5 hesteryggen, eller du kan ta med barna p\u00e5 leierunder i n\u00e6rmilj\u00f8et. Fiske mulighetene p\u00e5 Golsfjellet og i Tisleidalen er gode, og du kan leie kanoer p\u00e5 Lauvsj\u00f8st\u00f8len eller motorb\u00e5ter p\u00e5 Oset.  \n  \n**Gode priser**\n\nB\u00e5de til Storefjellfestivalen og Storefjellturneringa har vi f\u00e5tt fine full pensjonspriser. Ved opphold i mer enn 3 d\u00f8gn: fra 865.- kr pr. person pr d\u00f8gn inkl. helpensjon. Dette er en mer fullstendig prisliste:  \n\n**Priser: priser med full pensjon \u2013 Storefjellfestivalen 2017**\n\n**For opphold 3 \u2013 7 d\u00f8gn**:\n\n\u2022 Dobbeltrom: 865.- kr pr. person pr d\u00f8gn inkl. helpensjon.\n\n\u2022 Enkeltrom \u00f8konomi (sm\u00e5 rom): 865.- kr pr d\u00f8gn inkl. helpensjon.\n\n\u2022 Store enkeltrom (h\u00f8yere standard): 1.065,- pr. d\u00f8gn inkl. helpensjon.\n\nI 3-sengs rom: Person over 15 \u00e5r p\u00e5 sovesofa f\u00e5r 20 % rabatt.\n\n**Familiepriser**:\n\nBarnefamilier: 1 barn fritt pr. 2 voksne i rommet.\n\nBarnepriser inkl helpensjon:\n\n\u2022 barn 0 \u2013 5 \u00e5r uten oppredning: kr 0.\n\n\u2022 barn 0 \u2013 5 \u00e5r oppredning p\u00e5 sofa eller barneseng: kr 275,- pr d\u00f8gn.\n\n\u2022 barn 6 \u2013 15 \u00e5r oppredning p\u00e5 sofa: kr 425,- pr d\u00f8gn.\n\nFamilieprisen blir da ved 3 d\u00f8gn eller mer kr 2.155,- pr d\u00f8gn for 2 voksne og 2 barn.\n\nFratrekk hvis en ikke \u00f8nsker lunsj: 100,- kr pr d\u00f8gn.\n\n**For deltakere p\u00e5 b\u00e5de Storefjellfestivalen og Storefjellturneringa**:\n\nSpillere og ledsagere som bor p\u00e5 Storefjell fra fredag 2. juni til s\u00f8ndag 11. juni f\u00e5r 1 d\u00f8gn gratis.\n\n**For 1 eller 2 d\u00f8gns opphold**:\n\n\u2022 Dobbeltrom: 1.025.- kr pr. person pr d\u00f8gn inkl. helpensjon. \u00a0\u00a0\n\n\u2022 Enkeltrom \u00f8konomi (sm\u00e5 rom): 1.025.- kr pr d\u00f8gn inkl. helpensjon.\n\n\u2022 Store enkeltrom (h\u00f8yere standard): 1225,- pr. d\u00f8gn inkl. helpensjon.  \n  \nPriser for suite eller to dobbeltrom med d\u00f8r i mellom, etter henvendelse til hotellet.\n\n\u00a0\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b5d0133-961f-49e0-afd1-7211b5c295e3"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drenering-av-hus/26713", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:08Z", "text": "#   Anbud  Drenering av hus   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 15. Juli 2008\n\nDrenere halvpart av to-manns bolig  \nfra 1968. \u00d8nsker anbud p\u00e5 hele den  \nn\u00f8dvendige jobben.  \n  \nJobben best\u00e5r i to kortsider p\u00e5 6 meter  \nhver og en lang-side p\u00e5 11 meter.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d265285f-9ec1-4918-a6ca-d72b3b3144ff"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/el-sjekk/110473", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:38Z", "text": "## Feil i ledningene til kj\u00f8kkenet\n\nElektriker Det knitret i en stikkkontakt p\u00e5 kj\u00f8kkenet, ser ut som det er brent litt inni der og n\u00e5 f\u00e5r jeg ikke str\u00f8m lenger til flere stikkontakter. Gjelder str\u00f8m til oppvaskmaskinen, kaffe trakter og kj\u00f8kkenmaskin. \u00d8nsker at dere kan finne feilen og reparere. Haster \\!.. Oslo Mandag 20. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a0c6c6f-8521-423d-b7a2-8aa882db859c"}
{"url": "https://klemetsrud.osloskolen.no/om-skolen/om-oss/klemetsrud-skole/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:17Z", "text": "\n## Klemetsrud skole\n\nKlemetsrud skole 1867 - 2016/2017\n\nDet betyr at vi har 150 \u00e5rs jubileum i dette skole\u00e5ret\\!\\!\n\nFra 1867 - 1911 l\u00e5 Klemetsrud skole i det gule huset ved rundkj\u00f8ringa nedenfor skolen.\n\n1911 ble \"gamlebygget\" v\u00e5rt bygget. Det er murbygget du ser p\u00e5 bildet.\n\nVi er en 1-7 barneskole i S\u00f8ndre Nordstrand bydel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0154bb1d-2a83-4903-93ad-96c8ef5da2d4"}
{"url": "http://www.dinside.no/motor/lexus-is-fl-fornyer-sin-bmw-killer/61765711", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:44Z", "text": "# Lexus IS FL: Fornyer sin \"BMW-killer\"\n\nNytt fjes, ny dieselmotor og lavere forbruk - Lexus IS tar fatt p\u00e5 siste del av sin livssyklus.\n\n8\\. september 2010 kl. 10.08\n\n  Knut Moberg  \n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nHer i Europa fortsetter Lexus sin tilv\u00e6relse i skyggen av de mer florerende premium-merkene Mercedes, BMW, Audi og til og med Jaguar. Den mest popul\u00e6re modellen, IS, har f\u00e5tt en ansiktsl\u00f8ftning, hvilket indikerer at den ikke er klar for utskiftning p\u00e5 en stund.\n\n### Fem \u00e5r ingen alder\n\nDet til tross for at dagens generasjon har v\u00e6rt p\u00e5 markedet i fem \u00e5r. Vi testet bensinversjonen i mars 2006 (les testen her), dieselversjonen i oktober samme \u00e5r (les her), og den sprekeste versjonen, IS-F, som er konkurrent til BMW M3, s\u00e5 sent som i fjor sommer. (Heftig test her). For \u00f8vrig kan du lese v\u00e5r test av kabriokup\u00e9versjonen, som ble lansert for et \u00e5r siden, her.\n\n### Ansiktsl\u00f8ftning\n\nB\u00e5de sedan- og kupekabriolet-versjonene har f\u00e5tt oppraderingene som vil bli vist for publikum i anledning bilutstillingen i Paris som \u00e5pner den 2. oktober. Utvendig er endringene begrensede - frontlysene f\u00e5r, som det blir stadig vanligere, diodekj\u00f8relys i forbindelse med xenonlamper. Baklyktene er ogs\u00e5 endret. Grillen er ny, bilen kan f\u00e5s i nye farger og med ny felgdesign. F-sport-pakken, som vises p\u00e5 bildene av den bl\u00e5 bilen, f\u00e5r en ny og dyp frontspoiler med integrerte t\u00e5kelys, ny hekkspoiler med integrert bremselys og 18-tommers felger med ny design.\n\n### Mer energieffektiv\n\nMen det er under panseret de viktigste endringene foreg\u00e5r og hovedm\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 senke forbruk og utslipp - samt \u00e5 tilfredsstille de obligatoriske EU-5-kravene. Bensinmotoren i IS 250-variantene har v\u00e6rt til pers og, med uendret effekt (208 hk) og dreiemoment (252 Nm), er forbruket ned fra 0,91 til 0,84 liter per mil og CO2-utslippet ned fra 209 til 194 gram per kilometer.\n\n### Ny diesel\n\nS\u00e5 dukker det opp en ny dieselversjon. I tillegg til IS 220 d tilbys fra n\u00e5 av IS 200 d. Denne er utstyrt med den nedtunede versjonen av 2.2-motoren og yter 150 hk (177 for 220 d). Den nye dieselmodellen har en toppfart p\u00e5 205 km/t, akselererer fra 0 til 100 p\u00e5 10,2 sekunder og skal greie seg med 0,51 liter per mil ved blandet kj\u00f8ring mens CO2-utslippet skal v\u00e6re begrenset til 134 gram per kilometer. (220 d: 148 g/km).\n\nSom vi ser har Lexus fortsatt et temmelig begrenset tilbud n\u00e5r det gjelder motorer og med en s\u00e5pass begrenset salgsorganisasjon i tillegg er det nok bare \u00e5 konstatere at bilen, tross sine unektelig gode egenskaper, er langt fra \u00e5 true BMW 3-serie, Mercedes C-klasse, Audi A4, eller for den saks skyld Alfa 159, her hos oss.\n\nFornyede Lexus IS vises p\u00e5 bilutstillingen i Paris i oktober.  \n\n  - motor\n  - facelift\n  - lexus is\n  - paris 2010\n  - 200 d\n  - 250\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4fbf3c2-7091-40b7-9f94-7c858a927351"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tegning-av-tilbygg-byggesaksbehandling-arbeid/62541", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:04:09Z", "text": "#   Anbud  Tegning av tilbygg + byggesaksbehandling + arbeid   \n\nRegistrert Dato: Mandag 24. August 2009\n\nSkal sette opp tilbygg p\u00e5 30-35m2 p\u00e5 en 2mannsbolig p\u00e5 Grorud.  \nTrenger hjelp til tegning og saksbehandling ovenfor plan og bygg.  \nVil ogs\u00e5 ha anbud p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dette bygget.  \n\u00d8nsker pris p\u00e5 tilbygget med utgravd kjeller, og pris uten utgravet kjeller, kun utvendige arbeider.  \nDet skal ikke v\u00e6re bad eller kj\u00f8kken i tilbygget.\n\n**Arkitekt, Entrepren\u00f8r, Maskinentrepren\u00f8r, Prosjektleder, Snekker\n\n## Drenere vekk en dam i hage\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8e4bd0d-4306-43d1-be58-a547669ae172"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/archive/article253390.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:42:25Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Lykken smiler til Vince Vaughn igjen\n\n## Her er hans nye dame\n\n### Vince Vaughn har sl\u00e5tt kloa i en ny skj\u00f8nnhet etter bruddet med Jennifer Aniston.\n\n\n\nVince Vaughn \u00a9 Bulls\n\nOppdatert 9.6.08\n\nPublisert 24.10.07\n\n**HVEM SOM HELST** kan ikke erstatte Jennifer Aniston (38). Ti m\u00e5neder etter bruddet pr\u00f8ver Vince Vaughn (37) lykken igjen - denne gangen med \u00abUgly Betty\u00bb-stjernen Vanessa Williams (44).\n\n**- VINCE** og Vanessa har sneket seg rundt sammen i Los Angeles i det siste. Det er tidlig i forholdet enda, men de liker hverandre veldig godt, og er innstilt p\u00e5 at dette skal vare, sier en kilde if\u00f8lge nettstedet FemaleFirst.com.\n\nTidligere Miss USA har l\u00e6rt etter ekteskapet med Rick Fox havarerte i 2004, og pr\u00f8ver derfor \u00e5 holde forholdet til Vince hemmelig.\n\n**- VANESSA** f\u00f8ler at pressen \u00f8dela hennes tidligere ekteskap. Derfor pr\u00f8ver hun \u00e5 holde forholdet til Vince for seg selv, sier kilden.\n\nVince Vaughn har ikke hatt noe fast forhold etter at det ble slutt med Jennifer Aniston i desember i fjor, men har til gagns vist at han har en stor appetitt p\u00e5 kvinner.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\nF\u00e5 bladet rett hjem\n\n\\+ Flotte velkomstgaver\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df2fe771-7476-4145-9654-ba3d0bbb47b6"}
{"url": "https://yngvesaetre.com/2012/09/05/privat-eiendomsrett-ma-styrkes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:32Z", "text": "Publisert av: **Yngve S\u00e6tre** | september 5, 2012\n\n## Privat eiendomsrett m\u00e5\u00a0styrkes\n\n  \nEn av de sentrale forskjellene p\u00e5 H\u00f8yre og Arbeiderpartiet er partienes syn p\u00e5 privat eiendomsrett. H\u00f8yre \u00f8nsker en sterk privat eiendomsrett, noe som er fremhevet i H\u00f8yres form\u00e5lsparagraf. I Elverum f\u00f8lger H\u00f8yre opp dette ved \u00e5 redusere eiendomsskatten. Arbeiderpartiets nedprioritering av privat eiendomsrett viser seg i deres praktiske politikk. Gjennom formuesskatt, arveavgift, dokumentavgift, offentlige reguleringer, vernepolitikk, rovdyrpolitikk, og det nye kravet om 15 % egenkapital ved kj\u00f8p av bolig, f\u00f8rer den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen en politikk som samlet sett svekker privat eiendomsrett i Norge.\n\nPrivat eiendomsrett er en forutsetning for et fritt samfunn. Eiendomsretten skaper uavhengige og frie mennesker med evne til \u00e5 ta ansvar. Eiendomsretten kan imidlertid ikke v\u00e6re altomfattende. Det m\u00e5 settes grenser for eiendomsretten, men disse grensene er for tilfeldige og snevre i dag. Min tese er at privat eiendomsrett m\u00e5 styrkes. Det vil gi mennesker mer frihet og samfunnet bedre ressursutnyttelse.\n\nDet er velkjent og faglig akseptert at privat eiendomsrett er en av de aller viktigste forutsetningene for \u00f8konomisk utvikling. Sammenhengen mellom privat eiendomsrett og bruttonasjonalprodukt pr. innbygger er tydelig. Land som USA, Tyskland, og Storbritannia har sterk eiendomsrett og h\u00f8yt bruttonasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger, mens land som Mexico, Russland og Kina har svak eiendomsrett og lav BNP pr. innbygger. Gjennomsnittlig er BNP pr. innbygger dobbelt s\u00e5 h\u00f8yt i land med en sterk privat eiendomsrett sammenliknet med land med en middels sterk eiendomsrett.\n\nEn sterk privat eiendomsrett gir bedre ressursutnyttelse i samfunnet ved at boliger, eiendommer og eiendeler blir tatt bedre vare p\u00e5 for fremtiden. Boligeiere utvikler kunnskap og en genuin ansvarsf\u00f8lelse for boligen. De vet ogs\u00e5 at de selv f\u00e5r glede av verdistigningen ved et eventuelt salg. P\u00e5 grunn av dette utvikles sterkere interesse og drivkrefter til \u00e5 ta vare p\u00e5 en bolig man eier enn en bolig man leier. En sterkere vilje til \u00e5 vedlikeholde det man eier enn det man l\u00e5ner gir seg ogs\u00e5 praktiske utslag i hverdagen. Hvor mange har egentlig vasket en leid bil?\n\nEn sterk privat eiendomsrett er ikke bare fornuftig ut fra \u00f8konomisk tankegang, det er ogs\u00e5 rettferdig. N\u00e5r man kj\u00f8per seg en bolig for midler som allerede er inntektsbeskattet er det urimelig at staten skal beskatte disse midlene p\u00e5 nytt gjennom eiendomsskatt. Det offentlige b\u00f8r begrense seg til \u00e5 beskatte pengene en gang. N\u00e5r boligen er kj\u00f8pt er det viktig \u00e5 kunne vite at samfunnet respekterer, og ikke undergraver, eierskapet.\n\nMange mennesker dr\u00f8mmer om \u00e5 eie sin egen bolig, skape sin egen bedrift eller utvikle sin egen eiendom. Staten b\u00f8r ikke st\u00e5 i vegen for dette ved \u00e5 kreve inn avgifter, skatter og innf\u00f8re un\u00f8dige reguleringer. En sterk privat eiendomsrett er viktig for \u00e5 gi det enkelte menneske tillit og mulighet til \u00e5 virkeliggj\u00f8re sine dr\u00f8mmer.\n\nMotargumentene som ofte blir brukt av Arbeiderpartiet er at det offentlige trenger inntektene fra skatt og avgift p\u00e5 eiendom, og at offentlige reguleringer er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre gode l\u00f8sninger. Jeg er enig i at stat og kommune trenger inntekter, men det er uklokt at dette hentes gjennom skatt og avgift p\u00e5 eiendom. Inntekter m\u00e5 skaffes p\u00e5 omr\u00e5der hvor det gj\u00f8r mindre skade, og dobbeltbeskatning m\u00e5 unng\u00e5s. I stedet for sterke reguleringer b\u00f8r det offentlige vise st\u00f8rre tillit til den kompetansen som private akt\u00f8rer besitter. Hvorfor er staten bedre til \u00e5 vurdere byggeprosjekter enn de som faktisk skal investere, bygge og bruke eiendommene?\n\nVi m\u00e5 styrke privat eiendomsrett og gi flere mennesker \u2013 ikke minst unge mennesker \u2013 mulighet til \u00e5 eie og utvikle sine egne boliger og eiendommer. Retten til \u00e5 eie utl\u00f8ser positive drivkrefter i mennesket, og gir den enkelte en unik ansvarsf\u00f8lelse. Det personlige ansvaret er en av de aller viktigste byggesteinene i et godt samfunn, og det er n\u00e6rt knyttet til eiendomsretten. Tidligere stortingspresident Jo Benkow har sagt det slik: \u00abDet som betyr noe er ditt personlige medansvar \u2013 derfor er eiendomsretten umistelig.\u00bb\n\nYngve S\u00e6tre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "344950f4-7899-45c0-95a0-092470eb8bcc"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_E._Mellbye", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:15Z", "text": "Johan E. Mellbye drev Grefsheim i p\u00e5 Nes i Ringsaker fra 1889, fremdeles (2013) i familiens eie\n\n**Johan Egeberg Mellbye** (f\u00f8dt 11. november 1866 i Kristiania, d\u00f8d 17. desember 1954) var en norsk g\u00e5rdbruker og politiker. Han var den f\u00f8rste formannen i Bondepartiet (i dag Senterpartiet) 1920\u20131921.^(\\[1\\])\n\nFaren Ove Caspar Mellbye fra Tr\u00f8gstad var i sitt f\u00f8rste barnl\u00f8se og kortvarige ekteskap gift med en pleiedatter av sorenskriver Johan Egeberg i Christiania. De bodde i Egebergs g\u00e5rd i St. Olavs gate 35. Da Ove Mellbye senere giftet seg med Sophie Munch (en datter av Peter Andreas Munch), ble ekteparet boende i Egebergs g\u00e5rd og ble regnet som familiemedlemmer. Deres eldste s\u00f8nn Johan Egeberg Mellbye var sorenskriverens guds\u00f8nn og fikk storg\u00e5rden Grefsheim p\u00e5 Nes i Ringsaker til konfirmasjonen i 1881. Etter agronomutdanningen fra Landbruksh\u00f8gskolen kunne Johan E. Mellbye i 1889 ogs\u00e5 overta driften og utvidet fra \u00e5kerdrift til svin, kalkun og planteskole. Fra 1894 ble han sentral i Norsk Landmandsforbund, fra 1922 Norges Bondelag. Her var han formann fra 1901 til 1905 og fra 1909 til 1941.\n\nMellbye var statsr\u00e5d og sjef for Landbruksdepartementet fra 26. september 1904 til 10. mars 1905 i Francis Hagerups andre regjering, og representerte da H\u00f8yre. Han var innvalgt p\u00e5 Stortinget fra Hedmark fra 1922 til 1930, da som representant for Bondepartiet, og var parlamentarisk leder i hele sin tid p\u00e5 Stortinget.^(\\[2\\])\n\nHan var gift med Emelie Pettersson (1879\u20131954). S\u00f8nnen Jan Egeberg Mellbye (1913-2009) overtok driften og ledet Norges Bondelag 1969\u20131974.^(\\[3\\]) S\u00f8nnes\u00f8nnen Johan Edvard Mellbye (f\u00f8dt 1943) overtok med kona Anne Lise Mellbye (f\u00f8dt 1943), som var leder av Norges Bondekvinnelag 1988\u20131992.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "049a918a-8238-4675-93a5-3504cf5160bb"}
{"url": "https://lothiane.wordpress.com/2010/04/22/gjensyn-med-to-forfattere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:46Z", "text": "\n\n# Under stjernene\n\n# Gjensyn med to forfattere\n\n22\\. april 2010 Lothiane 6 kommentarer\n\nEttersom formen ikke er altfor god for tida, blir det til at jeg g\u00e5r her og suller i min egen lille boble. Dagene best\u00e5r stort sett av \u00e5 lage mat, handle inn n\u00f8dvendige ting, vaske opp, lage mer mat. Innimellom dette hviler jeg, koser med fuglene og leser b\u00f8ker. Ikke mye \u00e5 skrive hjem om, som dere skj\u00f8nner. (Det vil si, jeg skriver jo faktisk om det. Stakkars dere\\!)\n\nN\u00e5r jeg leser b\u00f8ker jeg liker godt, vil jeg gjerne fortelle det videre. Denne gangen har jeg hatt gjensyn med to krimforfattere jeg har lest det meste av tidligere. Det er ikke bestandig slike gjensyn lever opp til forventningene, dessverre.\n\nJeg begynner med hun som har v\u00e6rt det lengste bekjentskapet, nemlig Patricia Cornwell. En periode slukte jeg b\u00f8kene hennes og i bokhylla mi st\u00e5r i hvert fall 13 av dem, de fleste i engelsk pocket. Om noen skulle f\u00f8le for \u00e5 l\u00e5ne dem er det bare \u00e5 si fra. B\u00f8kene handler om Scarpetta, en kvinnelig rettsmedisiner. Innholdet er til tider ganske g\u00f8rrete, for \u00e5 si det rett ut. Det er gjerne en eller annen g\u00e6rning som dreper p\u00e5 de mest bestialske m\u00e5ter, og s\u00e5 skal hovedpersonene finne fram til gjerningsmannen (eventuelt -kvinnen) via Scarpettas utrettelige jakt p\u00e5 bevis hos ofrene. Med seg p\u00e5 jakten har hun den forsofne politimannen Marino og det uangripelige superdupergeniet, niesen Lucy.\n\nSom sagt, jeg var blodfan av disse b\u00f8kene tidligere, men har ikke lest noe av henne p\u00e5 lenge. For en tid siden meldte jeg meg inn i en bokklubb og en av b\u00f8kene jeg fikk i velkomstpresang var en Cornwell-bok i norsk oversettelse. Det er visstnok den femtende hun har skrevet og heter 'De d\u00f8des bok'.\n\n*Kort fortalt handler boka om en gal fyr som tar livet av flere kvinner og fellestrekket er at de har hatt kontakt med en talkshowvertinne.*\n\nDessverre ble jeg ganske skuffet over historien. Jeg er ikke sikker p\u00e5 om det er fordi jeg leste den p\u00e5 norsk, fordi jeg har endret meg, eller fordi forfatteren har begynt \u00e5 kjede seg. Kanskje er det en blanding av disse? For med denne boken fikk jeg et inntrykk av en heller uengasjert forfatter. Historien var rotete fortalt, det virket som Cornwell ikke hadde giddet skrive mer enn akkurat n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 historien til \u00e5 henge sammen. Fra f\u00f8r av har jeg alltid syntes at persongalleriet virker noks\u00e5 kalde og uf\u00f8lsomme, selv om jeg tror forfatteren egentlig \u00f8nsker \u00e5 fremstille dem som det motsatte. Denne boken ga ikke noe bedre inntrykk enn tidligere, for \u00e5 si det s\u00e5nn. Dessuten henger ikke tittelen p\u00e5 greip, etter min mening, uten at jeg skal r\u00f8pe noe mer om historien. Skal du lese noe av Cornwell anbefaler jeg heller de f\u00f8rste b\u00f8kene hennes.\n\nDen neste forfatteren jeg fikk et gjensyn med, er den islandske forfatteren Arnaldur Indri\u00f0ason. Han har ikke like lang bibliografi som Patricia Cornwell, men forh\u00e5pentligvis vil det komme mange flere b\u00f8ker fra denne mannen. Av de syv b\u00f8kene som har kommet ut p\u00e5 norsk, har jeg n\u00e5 lest seks av dem. Jeg oppdaget ham etter at faren min kom med en anbefaling, og spesielt de f\u00f8rste b\u00f8kene hans ble jeg virkelig dratt inn i. I hvert fall \u00e8n av b\u00f8kene er filmatisert, muligens flere.\n\nBiblioteket meldte om at jeg endelig hadde n\u00e5dd toppen av ventelisten og at 'Irrganger' var klar til avhenting. Det tok meg vel bare et par dager \u00e5 lese ut boka, s\u00e5 nestemann p\u00e5 lista trengte ikke vente s\u00e6rlig lenge. \ud83d\ude42\n\n*Historien begynner med en fyr som drar p\u00e5 byen i Reykjavik, treffer ei jente og doper henne med rohypnol. N\u00e5r det dukker opp et lik i historien var jeg f\u00f8rst sikker p\u00e5 det var denne jenta, men offeret er fyren selv. Til pass for ham, kan man kanskje si. Politiet famler i blinde og har igrunn ikke andre spor \u00e5 g\u00e5 etter enn et sjal som lukter tandoorikrydder.*\n\nJeg synes Indri\u00f0ason er en drivende god krimforfatter og at det er ganske fascinerende \u00e5 lese disse historiene fra Island. Likevel n\u00e5r ikke denne boka opp i n\u00e6rheten av de andre jeg har lest av ham. Jeg ser Aftenpostens Hans Skei mener boka g\u00e5r p\u00e5 tomgang mye av tida, og det er igrunn en treffende beskrivelse, selv om jeg ikke hadde noen problemer med \u00e5 lese den ferdig. Den var ikke helt elendig, det vil jeg absolutt ikke p\u00e5st\u00e5, men den manglet en del i forhold til hva jeg forventet.\n\nDet er store forskjeller p\u00e5 de to b\u00f8kene jeg trekker fram her. Cornwells hovedpersoner og milj\u00f8skildringer er langt unna noe jeg kan kjenne meg igjen i, mens hennes islandske kollega skriver langt mer jordn\u00e6rt og med mer varme. Etter disse leseropplevelsene f\u00f8ler jeg meg ferdig med Patricia Cornwell, men Arnaldur Indri\u00f0ason skal desidert f\u00e5 flere sjanser til \u00e5 vinne meg over igjen.\n\n1.   **idaho** sier:\n    \n    23\\. april 2010, kl. 08:25\n    \n    Cornwell har v\u00e6rt rar lenge n\u00e5, syns jeg. Og Scarpetta har blitt s\u00e5 innmari selvrettferdig og irriterende at det er en gru. Sitter der p\u00e5 sin h\u00f8ye hest og snakker om hvor flink hun er hele tiden. Og at verden er ute etter henne. Lucy har ogs\u00e5 blitt kjip, og Marino har sluttet \u00e5 drikke. Det er g\u00f8rr kjedelig, rett og slett.\n\n2.   **Lothiane** sier:\n    \n    23\\. april 2010, kl. 08:37\n    \n    Nemlig\\! Lucy er for flink og Scarpetta for perfekt. N\u00e6h, gidder ikke dette lenger. Skal jeg lese noe Cornwell igjen, blir det nok heller \u00e5 ta for seg tidligere b\u00f8ker p\u00e5 nytt.\n    \n    Kanskje forfatteren har slutta \u00e5 skrive fordi hun liker det og har noe \u00e5 formidle, og heller gj\u00f8r det for \u00e5 tjene penger/tilfredsstille fans og forlag?\n\n3.   **Aneth** sier:\n    \n    23\\. april 2010, kl. 12:23\n    \n    Jeg leste/h\u00f8rte ogs\u00e5 Irrganger av A. Indri\u00f0asson og ble ganske skuffet. Han skriver jo bra uansett da, men denne var ikke minneverdig. P Cornwall ga jeg opp for lenge siden, og jeg virkelig likte hennes b\u00f8ker tidligere. Johan Theorin er min anbefaling om dagen. Nattefokk og Skumringstimen er de som er oversatt til norsk forel\u00f8big. L\u00f8p;) og l\u00e5n.\n\n4.   **Lokki** sier:\n    \n    23\\. april 2010, kl. 14:13\n    \n    Alltid spennende med b\u00f8ker\\!\\!  \n    Jeg stoler p\u00e5 deg og skipper unna Cornwell, men han Arnaldur skal jeg sannelig teste ut \ud83d\ude42 Siden jeg ikke har lest noe av han tidligere, er det igrunn bare \u00e5 velde og vrake, men jeg tar nok ikke \u00abIrrgangar\u00bb blir min f\u00f8rste \ud83d\ude09 Takk for tipset\\!  \n    Alt godt til deg og riktig god hvile \u2013 og lesing \ud83d\ude42  \n    \u00d8nsker deg en herlig helg\\!  \n    Klem Lokki\n\n5.   **Lothiane** sier:\n    \n    25\\. april 2010, kl. 14:58\n    \n    Aneth: Enig i at Irrganger ikke var minneverdig, men de f\u00f8rste par b\u00f8kene hans syntes jeg var veldig gode og spennende.\n    \n    Takk for tips, har ikke lest noe av Johan Theorin, skal jammen sjekke biblioteket mitt\\!\n    \n    Lokki: H\u00e5per du finner Arnaldur leseverdig\\! \ud83d\ude42 Det er greit med tips og \u00e5 kunne tipse, s\u00e5 om du kommer over noe bra av krim blir jeg veldig glad for \u00e5 h\u00f8re det. \ud83d\ude42 H\u00e5per du har en fin helg\\! Her er det mest hviliing. \ud83d\ude42\n\n## Engang kretse jorden. Komme frisk hjem.\n\n  - Husk. Glem aldri. (Vel d'hiv)\n  - Ut me'n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3d37004-5e59-4197-914a-bced71ca1bce"}
{"url": "http://svalbardposten.no/notiser/vis/hvem-far-stotte/3f.654", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:32:51Z", "text": "### Hvem f\u00e5r st\u00f8tte?\n\n*Publisert: 23.04.2015 kl 15:22*\n\nDenne fredagen offentliggj\u00f8res tildelingene fra Svalbards milj\u00f8vernfond v\u00e5ren 2015.  \nFondet har tilsammen 16 millioner kroner disponibelt i \u00e5r. Hvem som har f\u00e5tt penger blir offentliggjort p\u00e5 svalbardposten.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d273ee1-4557-47ef-8e7b-3ceff7ffcf02"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/dell-s2740l/61311319", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:36Z", "text": "\n\n# Dell S2740L\n\nStor skjerm med HD-oppl\u00f8sning p\u00e5 testbenken.\n\n20\\. november 2012 kl. 9.03\n\n  Brynjulf Blix  \n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nHva som er \"riktig\" oppl\u00f8sning p\u00e5 en skjerm har v\u00e6rt et stadig tilbakevendende tema b\u00e5de i forbindelse med frittst\u00e5ende skjermer og skjermene p\u00e5 b\u00e6rbare. Ideelt sett skulle oppl\u00f8sningen v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8y at den ikke var noe tema, og at absolutt alle elementer p\u00e5 skjermen skulle v\u00e6rt fritt skalerbare.\n\nMen av b\u00e5de tekniske og \u00f8konomiske grunner er det ikke slik. Selv om det n\u00e5 finnes skjermer med s\u00e5 h\u00f8y oppl\u00f8sning at man ikke kan skjelne bildepunktene fra hverandre p\u00e5 normal bruksavstand, s\u00e5 er disse for dyre til \u00e5 kunne brukes over alt.\n\nDerfor finnes det skjermer i mange st\u00f8rrelser med forskjellig oppl\u00f8sning, s\u00e5 f\u00e5r hver og en velge den l\u00f8sningen som passer best i forhold til pris.\n\n### Store skjermer\n\n27 tommer m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en stor skjerm, det er det nest st\u00f8rste formatet som finnes for PC-skjermer. Tidligere har b\u00e5de 27 og 30-tommers skjermer typisk hatt 2560 punkter i bredden, mens h\u00f8yden har v\u00e6rt 1440 punkter for 27-tommerne og 1600 p\u00e5 30-tommerne. Vi snakker om 16:9 skjerm p\u00e5 27 tommer og 16:10 skjerm p\u00e5 30-tommer.\n\nMen disse h\u00f8yoppl\u00f8selige skjermene er dyre og beregnet p\u00e5 spesielle bruksomr\u00e5der, og som regel profesjonell bruk. Vi snakker om medieproduksjon, programmering, analyse og s\u00e5 videre.\n\nFolk flest bruker skjermen til mindre krevende oppgaver, med f\u00e6rre vinduer og mindre kompliserte skjermbilder, og vil kanskje ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad \u00f8nske \u00e5 kunne bruke PC-skjermen til \u00e5 se film. Til tilbakelent bruk blir ikke lenger oppl\u00f8sningen like viktig, v\u00e5r evne til \u00e5 se detaljer synker jo som kjent med avstanden.\n\nI tillegg er prisen p\u00e5 27-tommere med vanlig HD-oppl\u00f8sning p\u00e5 1920 x 1080 vesentlig rimeligere enn en h\u00f8yopppl\u00f8selige skjermer.\n\nLes ogs\u00e5 v\u00e5r test av Asus PB278Q - armslag p\u00e5 skrivebordet\\!\n\n### Dell S2740L\n\nDell har en ny serie skjermer: S-serien, som finnes i mange st\u00f8rrelser: 27, 24, 23 og 21,5 tommer. Alle har full HD oppl\u00f8sning og noen av modellene er ogs\u00e5 ber\u00f8ringsf\u00f8lsomme.\n\nVi har testet den st\u00f8rste modellen, som umiddelbart framsto som et veldesignet produkt.\n\nSelve skjermen har ganske tynne rammer rundt selve skjermpanelet og tykkelsen er ogs\u00e5 ganske beskjeden ytterst i kantene.\n\n\n\n  \nI front er hele skjermen dekket av en blank glassplate, slik at det ikke er noen overgang mellom skjerm og kabinett.\n\n\n\n  \nBaksiden er buet i alle retninger med det h\u00f8yeste punktet i festet. Foten er st\u00f8dig, men kan ikke justeres i h\u00f8yden eller dreies.\n\n\n\n  \n\nPanelet er av den nye rimeligere IPS-typen som gir glimrende betraktningsvinkel og meget god fargegjengivelse med stor dynamikk.\n\n### Spesifikasjoner:\n\n**Dimensjoner**:  \n**Diagonalm\u00e5l**: 68.6 cm (27\")  \n**Bredde**: 597.9 mm (23.54\")  \n**H\u00f8yde**: 336.3 mm (13.24\")  \n**Oppl\u00f8sning**: 1920 x 1080 ved 60 Hz  \n**Format**: 16:9  \n**Punktavstand**: 0.311 mm  \n**Lysstyrke**: 270 cd/m2 (typisk)  \n**Fargest\u00f8tte**: Fargegamut (typisk): 84%  \n**Fargeoppl\u00f8sning**: 16.7 million colors  \n**Kontrast**: 1,000:1 (typisk) 8 million:1 (Dynamisk kontrast)  \n**Betraktningsvinkel**: (typisk): (178\u00b0 vertikal / 178\u00b0 horisontal)  \n**Responstid**: (typisk): 7 ms med overdrive (gr\u00e5 til gr\u00e5)  \n**Paneltype**: IPS (In-plane switching), blank overflate  \n**Panelbaklys**: LED\n\n### Tilkoblinger\n\nSiden skjermen bare har 1920 x 1080 oppl\u00f8sning er det ingen avanserte tilkoblinger. Vi finner analog VGA og digital DVI og HDMI. Det er ogs\u00e5 en analog lydutgang p\u00e5 3,5 millimeters minijack, for lydsignalet som kommer fra HDMI-tilkoblingen.\n\n\n\n  \nVidere er det en USB hub med to tilkoblinger samt en inngang for 12 volts ekstern str\u00f8madapter.\n\n### I bruk\n\nSkjermen er elegant og konstruksjonen gir et godt inntrykk. H\u00f8yden er ok for vanlig skrivebordsbruk, selv om vi for v\u00e5r egen del gjerne ville hatt den lavere.\n\nDen blanke glassplaten som dekker hele fronten bidrar til det elegante uttrykket, men har ogs\u00e5 noen sider som ikke er like stas. Hvis man ser film i m\u00f8rke partier ser man speilbildet av seg selv nesten like godt som filmen hvis det er lyst i rommet.\n\nBer\u00f8ringsf\u00f8lsomme skjermer m\u00e5 v\u00e6re beskyttet av en blank glassplate p\u00e5 grunn av teknikken som brukes, men vanlige skjermer b\u00f8r egentlig v\u00e6re matte. Perioden med blankt kontrastbelegg er p\u00e5 vei ut p\u00e5 mange produkter, men noen liker dette tross de potensielle ulempene.\n\nFor\u00f8vrig er b\u00e5de farger og betraktningsvinkel utmerket.\n\n### Meny og betjening\n\nMenyen dukker opp ved siden av betjeningsknappene slik at det er sv\u00e6rt enkelt \u00e5 man\u00f8vrere og velge funksjoner og justeringer.\n\nValgmulighetene er passe omfattende til denne type skjerm, som stilles inn etter smak og behag og ikke etter standarder og gitte parameterverdier. Vi finner ikke innstillinger som valg av for eksempel sRGB, men heller valg som Multimedia, Movie, Game, Text og s\u00e5 videre.\n\n\n\n\n\n  \n### Display Manager\n\nDet f\u00f8lger ogs\u00e5 med et lite program som byr p\u00e5 to interessante funksjoner.\n\nDen ene er at du kan koble sammen program og skjerminnstillinger, slik at skjermen automatisk endrer fargeprofil n\u00e5r du starter et program.\n\n\n\n  \nDet andre programmet gir deg et utvalg ferdige skjerminndelingsmaler. N\u00e5r du velger en av disse vil alle programmer du starter kunne dras inn i et av feltene. Rammene dukker opp n\u00e5r du tar tak i topplinjen til programvinduet. N\u00e5r rammen blir r\u00f8d slipper du museknappen og programvinduet justerer seg automatisk og faller p\u00e5 plass i riktig st\u00f8rrelse og format.\n\n\n\n\n\n  \n  \n### Konklusjon\n\nS-serien har elegante skjermer med gode kvaliteter i formater som passer til mange forskjellige behov.\n\nBildekvalitet og betraktningsvinkel er utmerket, betjeningen er ypperlig og programvaren som f\u00f8lger med er praktisk.\n\nDet er design og bildekvalitet som peker seg ut som de positive egenskapene. Er du ute etter ergonomisk fleksibiltet og h\u00f8yere oppl\u00f8sning m\u00e5 du velge andre serier, som for eksempel UltraSharp-serien til Dell. Men da er vi over i en helt annen prisklasse.\n\n# Dell S2740L\n\n\n\nF\u00e5 mekaniske justeringsmuligheter, speilblank overflate kan gi refleksjonsproblemer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af561742-3341-4ffd-9733-499ea202af58"}
{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/kl%C3%B8yve", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:35Z", "text": "# kl\u00f8yve\n\n**kl\u00f8yve** (BOKM\u00c5L/RIKSM\u00c5L/NYNORSK)\n\n1.  dele i to med eit loddrett snitt\n\n#### Relaterte termer\\[rediger\\]\n\nDu kl\u00f8yver ved eller stein med ei \u00f8ks eller ein blei. Om du er fagmann s\u00e5 veit du \u00e5 finna klyven i virket, den retninga det lettast delar seg i.\n\nOm du kl\u00f8yver ei b\u00f8r i to og lastar henne p\u00e5 ein hest, ein del p\u00e5 kvar side, s\u00e5 har du ein kl\u00f8v.\n\nOm snittet ikkje g\u00e5r tvers igjennom, men lagar eit djupt hakk, s\u00e5 kallar vi det ei kl\u00f8ft. Det er kl\u00f8fter i fjell, mellom usamde menneskje og mellom to bryst.\n\nTek vi oss opp ei bratt li, er ofte lettare \u00e5 g\u00e5 i kl\u00f8ftene enn i berget. Ein sti eller veg i eit slikt bratt lende er ei kleiv. N\u00e5r kleiva er p\u00e5 det brattaste, m\u00e5 vi klyve for \u00e5 komme opp.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "2550fa95-f579-42f4-beb7-32b0f9e70709"}
{"url": "http://www.easyedit.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:56Z", "text": "## Nettside - p\u00e5 rekordtid\\!\n# PERFEKT WEBSIDE\n\neller en nettbutikk:\u00a0EasyEdit\u00a0en god nettsidel\u00f8sning for deg.  \nBest av alt, den er \"mobil-klar\" helt fra starten.  \n  \nDette er hjemmesider som drives med EasyEdit. Webdesign er basert p\u00e5 en av v\u00e5re mange grunnmaler, og tilpasset med logo og fargevalg.  \n  \n> Det \u00e5 lage hjemmeside med dette verkt\u00f8yet kan varmt anbefales, suveren support og hygglige mennesker i telefonen.  \n> \\- Johan\u00a0L.\n\n> Imponerende, Enklere enn dette kan det ikke bli \u00e5 lage hjemmeside.  \n> \\- Nina B.\n\n> Denne tjenesten er utrolig lettvint til \u00e5 lage websider med og gir gode resultater.  \n> \\- Bj\u00f8rn W.\n\n# BEDRE MARKEDSF\u00d8RING:\n\nLag en nettside som gj\u00f8r at du blir funnet, i Google og\u00a0i sosiale medier, med minimal innsats. D\u00e9t er smart markedsf\u00f8ring det\\!\n\n  \n\n### SMART HJEMMESIDE\n\nMed autmatisk eller halvautomatisk deling av innhold p\u00e5 sosiale medier, samt muligheten til \u00e5 hente innhold fra feks din Facebook-side inn i hjemmesiden - sparer du tid og f\u00e5r mer effektiv markedsf\u00f8ring.\n\n  \n\n### KLAR FOR SOSIALE MEDIER\n\nEasyEdit er integrert med sosiale medier. Lett \u00e5 dele, lett \u00e5 integrere.  \n\nHjelp din kunde til \u00e5 forst\u00e5 at nettopp du er best.\n\n  \n\n### AUTOMATISK MARKEDSF\u00d8RING\n\nH\u00f8sten 2016 kommer automatisk markedsf\u00f8ring til EasyEdit. Du kan publisere artikler i fremtiden, f\u00e5 dem automatisk delt p\u00e5 sosiale plattformer du \u00f8nsker og f\u00e5 maksimal hjelp av automasjon.\n\n# FLERE KUNDER\n\nEn hjemmeside som jobber for deg, og som hjelper deg \u00e5 f\u00e5 flere kunder. Bedre\u00a0rangering i s\u00f8kemotorene, lettere annonsering og oppf\u00f8lging gir flere kunder\\!\n\n\u00a0\n  \n\n### BEDRE\u00a0SYNLIGHET I GOOGLE\n\nTopp s\u00f8kemotorvennlige hjemmesider kan gi deg flere bes\u00f8kende og mer business. Du f\u00e5r ogs\u00e5 r\u00e5d og hjelp til best mulig synlighet.\u00a0Dette er viktig\\! De fleste s\u00f8ker i Google for \u00e5 finne frem til produkter og informasjon de kan stole p\u00e5. F\u00e5 fere lesere og kunder\\!\n\n  \n\n### SMART GOOGLE ADWORDS\n\nDersom du bruker, eller planlegger \u00e5 bruke, Google AdWords vil du sette pris p\u00e5 den smarte flette-teknikken i EasyEdit.\n\nDet er enklere \u00e5 ha ha sv\u00e6rt h\u00f8y relevans mellom uttrykk du byr p\u00e5 og landingssiden. Og det skjer automatisk.\n\n  \n\n### EPOST-MARKEDSF\u00d8RING\n\nMed innebygget epost-nyhetsbrev kan du begynne \u00e5 samle epostadresser og sende ut nyhetsbrev direkte fra EasyEdit.\u00a0\n\n\u00d8nsker du flere funksjoner eller skal sende ut til store epostlister s\u00e5 kan du enkelt bruke alle typer l\u00f8sninger, inkludert MailChimp, Aweber med flere.\n\n# BEDRE HJEMMESIDE-OPPLEVELSE\n\nAlltid online. Alltid lett \u00e5 endre p\u00e5. Enkelt redigeringsverkt\u00f8yet. - Lurer du p\u00e5 noe er vi der, og vi skriver og snakker norsk.\n\n  \n\n### REDIGERE SELV\n\nLogg inn for \u00e5 redigere din nettside. Alt du forholder deg til er ditt eget passord og brukernavn.\n\nVi tar oss av drift og s\u00f8rger for at alt fungerer.\u00a0N\u00e5r du bruker EasyEdit s\u00e5 redigerer du rett i hjemmesiden din. Du ser hvordan det vil bli seende ut, og deretter lagrer du. Det du ser er det du f\u00e5r. Enkelt og genialt\\!\n\n  \n\n### ENDELIG LETT MED BILDER\n\nSpar tid\\! \u2013 Med EasyEdit kan du enkelt legge inn nye bilder rett fra din datamaskin til hjemmesiden. Deretter kan du bestemme st\u00f8rrelsen og utsnitt. Du kan endre farger, bruke filter med mer.\n\nLett \u00e5 jobbe med, og veldig tidsbesparende\\!\n\n  \n\n### MOBILVENNLIG\n\nAlle hjemmesider som lages med innholdsmalene og -opsettene i EasyEdit vil v\u00e6re mobilvennlige. Dvs at de vil fungere b\u00e5de p\u00e5 PC/ MAC, nettbrett og mobil.\n\n\u00a0\n# FRIHET GIR GLEDE\n\n  \n\n### DITT EGET DOMENENAVN\n\nN\u00e5r din hjemmeside er klar kan du bestille aktivering. Vi vil da knytte sammen ditt domene og din hjemmeside.\n\nDersom du ikke har domene fra f\u00f8r kan vi hjelpe deg med \u00e5 f\u00e5 et nytt et.\n\nGlem antall MB eller GB. Med EasyEdit kan du bare tenke p\u00e5 hvordan hjemmesiden din skal se ut. Ha det g\u00f8y\\!\n\nLast opp s\u00e5 mange bilder du vil ha. Lag s\u00e5 mange sider du vil ha.\u00a0\n\n  \n\n### IKKE TEKNISKE PROBLEMER\n\nGlem oppgraderinger og installering av software. Vi tar oss av alt som har med serveren \u00e5 gj\u00f8re, og du er fri til \u00e5 gj\u00f8re det du liker best.\n\n# NORSK SPR\u00c5K OG HJELP\n\n  \n\n### NORSK-UTVIKLET\n\nNettside-verkt\u00f8yet er p\u00e5 norsk, med norske ord og uttrykk. D\u00e9t gj\u00f8r det lettere \u00e5 forst\u00e5 i bruk. \n\n### NORSKE VEILEDNINGER\n\nSiden oppstarten i 2009 har vi laget norske veiledninger og hjelpevideoer. Disse ligger tilgjengelig p\u00e5 EasyEdit.no og p\u00e5 YouTube, og du kan se dem n\u00e5r som helst.\n\nHvis du lurer p\u00e5 noe som ikke er dekket av eksisterende videoer, s\u00e5 lager vi raskt ny video til deg.\n\n\n### NORSK SUPPORT\n\nEasyEdit har norske programmerere og webdesignere som kan svare p\u00e5 b\u00e5de enkle og vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l.\u00a0\n\nKundeservice\u00a0er tilgjengelig i arbeidstid, via telefon, chat og epost.\n\n### KONTINUERLIG UTVIKLING\n\nEasyEdit er i kontinuerlig utvikling. Du vil oppdage at vi lytter til v\u00e5re kunder og utvikler nye funksjoner n\u00e5r vi f\u00e5r vite om behovene.\n\n-----\n# NORGES T\u00d8FFESTE HJEMMESIDE-GARANTI?\n\n### Vi garanterer at du blir forn\u00f8yd - Ellers sender vi ikke faktura\n\nDet er gratis \u00e5 starte opp. Helt\u00a0uforpliktende. Det er f\u00f8rst n\u00e5r du vil aktivere hjemmesiden mot ditt eget domene at vi sender faktura.  \nVi sp\u00f8r ikke en gang om fakturaadresse f\u00f8r du bestiller aktivering av kontoen\\!  \n  \n**Du sparer 33% - kr 1650/ \u00e5r**\n\nPrisen er deretter samme pris per \u00e5r,  \nevt. justert for normal prisstigning. **Du sparer minimum 33% - kr 1650/ \u00e5r**\n\nHusk: Ingen begrensing p\u00e5 antall sider, lagringsplass eller annet.\n\nKlikk for \u00e5 LAGE HJEMMESIDE SELV \u00a0- ingen forpliktelse\\!\n\n(Se hva som er inkludert i din konto)\n\n  \n  \n**PS:** Du kan starte en EasyEdit-konto n\u00e5, og\u00a0pr\u00f8ve gratis og uforpliktende.\u00a0\n\nDersom du finner ut at du ikke \u00f8nsker \u00e5 benytte EasyEdit til din hjemmeside vil du ikke f\u00e5 faktura fra oss. Vi sender ikke faktura f\u00f8r du aktivt fyller ut aktiveringsskjemaet inne i ditt kontrollpanel.\n\n**PPS:** Du f\u00e5r\u00a0tilgang til alle funksjoner. Vi har ikke forskjellige kontotyper der du m\u00e5 betale mer og mer. Vi har kun \u00e9n pris og du har tilgang til alt.\u00a0\n\n**PPPS:** Norsk programvare, norske servere og norsk kundeservice. Din hjemmeside ligger godt beskyttet bak norsk personvern og rettighetsbeskyttelse.\n\nServerne ligger i Oslo (n\u00e6r NIX) og vi har norsk kundeservice p\u00e5 epost, chat og telefon (kontortid).\n\n**PPPPS:** Leser du her enn\u00e5? - Det er ingen skjulte kostnader for \u00e5 ha din hjemmeside hos oss. Vi gj\u00f8r det enkelt for deg.\u00a0  \n  \n  \n\n\nDere har lagt s\u00e5 mye arbeid i den nye nettsiden. Og derehar v\u00e6rt til ubeskrivelig god hjelp for meg. Det skal dere virkelig ha kreditt for. \u2013 Gunn S.\n\n\n\nDere leverer en l\u00f8sning som er helt fabelaktig. Jeg satt en kveld og bygget opp v\u00e5re egne websider \u00a0  \n\\- \u00a0Rune H.\n\n## HALVFABRIKAT HJEMMESIDE?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4470904-7401-4c0f-a989-8e812cb326db"}
{"url": "http://akvaforum.no/rubrikk.cfm?type=4040", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:27Z", "text": "Viktig informasjon om svindel p\u00e5 Akvaforum\n\nBrukere p\u00e5 AF har dessverre i den siste tiden blitt utsatt for en eller flere svindlere som har registrert annonser under andre menneskers navn og mottatt forh\u00e5ndsbetaling for produkter som aldri har blitt sendt.\n\n**Vi anbefaler f\u00f8lgende ved forh\u00e5ndsbetaling:**\n\n  - Send IKKE penger til noen som du ikke har telefonnummeret til\n  - Be om kontonummeret pr SMS slik at du har mer informasjon om vedkommende\n  - Snakk gjerne med vedkommende p\u00e5 telefonen f\u00f8rst\n\nVi understreker at det er sv\u00e6rt sjelden noen opplever \u00e5 bli svindlet p\u00e5 denne m\u00e5ten, og folk flest har rent mel i posen, men ta forh\u00e5ndsregler ved sending av penger\\!\n\nHar du blitt svindlet, anmeld forholdet til politiet\\!\n\n# Kj\u00f8p og salg - Byttes-Annet:\n\n|  | Tittel | Minstepris | Sted | Selger |\n|  | ------ | ---------- | ---- | ------ |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96298574-1d5f-4fba-92ba-f182fe921b81"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/takker-for-innsatsen/19.6784", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:11:48Z", "text": "## Takker for innsatsen\n\n\n\nBydelsdirekt\u00f8r Mona Taasen \u00f8nsker god jul til bydelens befolkning. Arkivfoto: Fredrik Eckhoff\n\nBydelsdirekt\u00f8r Mona Taasen takker alle som har gjort 2009 til et bra \u00e5r for Nordre Aker, for innsatsen.\n\nTekst:  \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert:  \n22.12.2009 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n22.12.2009 kl 12:57\n\nNORDRE AKER: Det er i sin julehilsen p\u00e5 bydelens nettsider at Taasen benytter anledningen til \u00e5 takke for innsatsen i \u00e5ret som gikk.  \n  \n\u2014 Det har v\u00e6rt flere hyggelige julearrangementer, men hvis jeg ikke har rukket \u00e5 takke alle, s\u00e5 gj\u00f8r jeg det n\u00e5, skriver Taasen, som \u00f8nsker alle i bydelen en fin juletid.Penger igjen\n\nBydels\u00f8konomien har v\u00e6rt et hett tema i \u00e5ret som har g\u00e5tt, men bydelsdirekt\u00f8ren har f\u00e5tt ros for i h\u00f8st \u00e5 ha \u00absnudd skuta\u00bb.  \n  \n\u2014 \u00c5ret startet med stram \u00f8konomi, men vi har sammen klart \u00e5 komme i m\u00e5l med et budsjett i balanse, ja til og med noen kroner til overf\u00f8ring til neste \u00e5r, skriver bydelsdirekt\u00f8ren, og uttrykker tilfredshet med at administrasjonens budsjettforslag ble vedtatt i bydelsutvalgets siste m\u00f8te 17. desember.  \n  \n\u2014 Det betyr at vi neste \u00e5r fortsetter med samme aktivitetsniv\u00e5, og ingen store endringer ligger som overraskelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54fe8a19-a5c2-4018-9a01-4b8b238eb2aa"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11174036/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:39Z", "text": "## Presentasjon om: \"Konflikth\u00e5ndtering. Fra Inkluderende arbeidsliv.. Konflikter er en naturlig del av et arbeidsmilj\u00f8. Konflikten i seg selv er ikke en negativ arbeidsmilj\u00f8faktor,\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1  Konflikth\u00e5ndtering   \n\n 2  Fra Inkluderende arbeidsliv.. Konflikter er en naturlig del av et arbeidsmilj\u00f8. Konflikten i seg selv er ikke en negativ arbeidsmilj\u00f8faktor, men h\u00e5ndteres ikke konflikter, kan det vokse til et arbeidsmilj\u00f8problem og i verste fall psykososiale problemer for de involverte.   \n\n 3  Definisjon p\u00e5 en konflikt Prosessen som settes i gang n\u00e5r en part f\u00f8ler at en annen part har forhindret eller \u00f8delagt, eller kan komme til \u00e5 forhindre eller \u00f8delegge noe som betyr noe for han eller henne.   \n\n 4  Hva er en konflikt? Tradisjonelt syn - Konflikt er negativt og u\u00f8nsket \"rusk i maskineriet\" Moderne syn - inkluderende, mangfoldig og endringsvillig arbeidsliv Med konflikt menes det i denne sammenheng en mellommenneskelig uoverensstemmelse mellom enkeltpersoner eller grupper p\u00e5 en arbeidsplass hvor det utvikler seg et sterkt motsetningsforhold   \n\n 8  Arbeidsmilj\u00f8 og arbeidsfordeling Bedriftskultur Avhengighet av hverandre og liten mulighet til \u00e5 styre egne arbeidsoppgaver Jobbrotasjon og utviklingsmuligheter   \n\n 9  Egenskaper ved konflikten En konflikt kan v\u00e6re fastl\u00e5st og vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere Eller.. den kan f\u00f8re til en l\u00f8sning p\u00e5 et underliggende problem som gir ny motivasjon og drivkraft   \n\n 10  Konfliktniv\u00e5er   \n\nSKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder. Begynnende frav\u00e6r hos eleven: Forsentkomming Sporadisk frav\u00e6r fra enkelttimer eller dager (med eller uten gyldige.\n\n \n\nHvordan betrakter Vroom & Yetton lederstilten? Lederstilen varierer fra situasjon til situasjon. Det er autorit \u00e6 re og demokratiske situasjoner heller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ad6e2ff-cd31-45c4-a222-d253a34146fd"}
{"url": "http://docplayer.me/1075571-Norsk-renholdsverks-forening.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:14Z", "text": "3 R A P P O R T Rapport nr: 5/05 Distribusjon: Fri Dato: Tittel: Hjemmekompostering i kommunal regi NRF medlemsunders\u00f8kelse Oppdragsgiver: Norsk renholdsverks- forening (NRF) Revidert: ISSN: Kontaktperson: Henrik Lystad, NRF Medforfatter(e): Rev. dato: ISBN: Forfatter(e): Henrik Lystad Oppdragstaker: Prosjektleder: Henrik Lystad Emneord: Hjemmekompostering, v\u00e5torganisk avfall, kompostbeholder Sammendrag: Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Unders\u00f8kelsen fant sted p\u00e5 NRFs nettsted i tidsrommet og er utf\u00f8rt av NRFs sekretariat. Vi mottok svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge. I halvparten av kommunene organiseres hjemmekomposterings-ordningen av kommunen, i resten er det interkommunale selskapet (IKS-et) ansvarlig. Gjennomsnittlig andel hjemmekompostering i kommunal regi er 7,0 % blant de som har svart. Andelen er h\u00f8yere i kommuner med kildesortering av v\u00e5torganisk avfall (8,8 %) enn i kommuner uten kildesortering av v\u00e5torganisk avfall (3,9 %). Andelen hjemmekompostering er ogs\u00e5 betydelig h\u00f8yere i S\u00f8r- og Vest-Norge (16,1 %) enn p\u00e5 \u00d8stlandet (2,2 %), i Tr\u00f8ndelag og i Nord-Norge (2,6 %). Man kan dermed si at hjemmekomposteringen trives best i en kommune p\u00e5 s\u00f8rvestlandet med kildesortering av v\u00e5torganisk avfall. De fleste oppgir \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde med sine ordninger for hjemmekompostering, ogs\u00e5 de som har liten andel eller lite opplegg for dette. Blant tilskuddsordninger som gis til abonnenter som vil hjemmekompostere er gebyrreduksjon det klart vanligste (90 %), gratis kurs holdes hos halvparten, mens tilskudd til beholder og str\u00f8 er noe sjeldnere (henholdsvis 31 % og 17 %). Kommuner med h\u00f8y andel hjemmekompostering skiller seg ut med ogs\u00e5 \u00e5 gi tilskudd til beholder og str\u00f8. De fleste stiller betingelser om at abonnenten inng\u00e5r avtale med kommunen eller IKS-et (81 %). Det er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 stille krav til type kompostbinge (74 %), hos 26 % m\u00e5 abonnenten ha g\u00e5tt p\u00e5 kurs. I de fleste kommunene holdes kursene av kommunen eller IKS-et. I f\u00f8lge svarene gjennomf\u00f8res kontroller av abonnentenes hjemmekompostering i over halvparten av kommunene. Flere oppga \u00e5 skulle starte opp med dette i Innleie av ekstrahjelp ser ut til \u00e5 v\u00e6re vanlig for gjennomf\u00f8ring av kontroller. Godkjent av: H\u00e5kon M. Dahl Dato: Sign:\n\n har gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi.\")\n\n4 Forord Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Unders\u00f8kelsen fant sted p\u00e5 NRFs nettsted i tidsrommet og er utf\u00f8rt av Henrik Lystad i NRFs sekretariat. NRF vil takke alle som har deltatt ved \u00e5 svare p\u00e5 unders\u00f8kelsen. Takk ogs\u00e5 til Marianne Haugland, FolloRen og Erik H\u00f8ines, Renovasjon Grenland, for konstruktive innspill til rapporten. Oslo, 20. september Henrik Lystad\n\n\n\n\n\n6 Sammendrag Norsk renholdsverks-forening (NRF) har gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant de kommunale og interkommunale medlemmene om ordninger for hjemmekompostering i kommunal regi. Unders\u00f8kelsen fant sted p\u00e5 NRFs nettsted i tidsrommet og er utf\u00f8rt av NRFs sekretariat. Vi mottok svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge. I halvparten av kommunene organiseres hjemmekomposteringsordningen av kommunen, i resten er det interkommunale selskapet (IKS-et) ansvarlig. Gjennomsnittlig andel hjemmekompostering i kommunal regi er 7,0 % blant de som har svart. Andelen er h\u00f8yere i kommuner med kildesortering av v\u00e5torganisk avfall (8,8 %) enn i kommuner uten kildesortering av v\u00e5torganisk avfall (3,9 %). Andelen hjemmekompostering er ogs\u00e5 betydelig h\u00f8yere i S\u00f8r- og Vest-Norge (16,1 %) enn p\u00e5 \u00d8stlandet (2,2 %), i Tr\u00f8ndelag og i Nord-Norge (2,6 %). Man kan dermed si at hjemmekomposteringen trives best i en kommune p\u00e5 s\u00f8rvestlandet med kildesortering av v\u00e5torganisk avfall. De fleste oppgir \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde med sine ordninger for hjemmekompostering, ogs\u00e5 de som har liten andel eller lite opplegg for dette. Blant tilskuddsordninger som gis til abonnenter som vil hjemmekompostere er gebyrreduksjon det klart vanligste (90 %), gratis kurs holdes hos halvparten, mens tilskudd til beholder og str\u00f8 er noe sjeldnere (henholdsvis 31 % og 17 %). Kommuner med h\u00f8y andel hjemmekompostering skiller seg ut med ogs\u00e5 \u00e5 gi tilskudd til beholder og str\u00f8. De fleste stiller betingelser om at abonnenten inng\u00e5r avtale med kommunen eller IKS-et (81 %). Det er ogs\u00e5 vanlig \u00e5 stille krav til type kompostbinge (74 %), hos 26 % m\u00e5 abonnenten ha g\u00e5tt p\u00e5 kurs. I de fleste kommunene holdes kursene av kommunen eller IKS-et. I f\u00f8lge svarene gjennomf\u00f8res kontroller av abonnentenes hjemmekompostering i over halvparten av kommunene. Flere oppga \u00e5 skulle starte opp med dette i Innleie av ekstrahjelp ser ut til \u00e5 v\u00e6re vanlig for gjennomf\u00f8ring av kontroller. NRF-rapport 5/05 Side 2\n\n ansvarlig.\")\n\n\n\n8 1.3. Resultatbehandling Behandlingen av innkomne svar ble gjort i regneark av typen MS Excel og resultatene presentert p\u00e5 en slik m\u00e5te at hvert enkelte svar er anonymisert. Noen av resultatene (basert p\u00e5 da innkomne svar) er ogs\u00e5 tidligere presentert som foredrag p\u00e5 NRFs seminar om hjemmekompostering i kommunal regi i Oslo mai NRF-rapport 5/05 Side 4\n\n\n\n9 2. Resultater 2.1. Mottatte svar og representativitet Vi fikk svar fra 42 kommuner og interkommunale selskaper. Svarene dekker forholdene i 144 kommuner, tilsvarende 33 % av kommunene i Norge (se Figur 1). NRF har 104 hovedmedlemmer, som igjen dekker om lag 94,5 % av landets befolkning. Svarprosenten m\u00e5 betraktes som tilfredsstillende. Av innkomne svar var over halvparten fra kommune eller interkommunal selskap (heretter kalt IKS) med mellom og innbyggere (se Figur 2). I den videre resultatfremstillingen blir svarene i st\u00f8rst mulig grad presentert i forhold til antall svar og antall kommuner. P\u00e5 grunn av at sp\u00f8rsm\u00e5let for innbyggertall var delt inn i intervaller lar svarene seg ikke fordele p\u00e5 antall innbyggere totalt. I noen sammenhenger har det virket fornuftig \u00e5 presentere resultatene fordelt p\u00e5 b\u00e5de antall innkomne svar og det antall kommuner som svarene representerer. Dette er gjort i kapittel 2.2 og 2.3, i kapittel 2.4 er dette ikke gjort. Det var her imidlertid her ikke vesentlig forskjell p\u00e5 om en ser p\u00e5 antall svar eller antall kommuner. Svar fra kommuner fordelt p\u00e5 regioner Svar fordelt p\u00e5 regioner 21 % 29 % 37 % 46 % \u00d8stlandet S\u00f8r- og vest Tr\u00f8ndelag og nord 33 % 34 % Figur 1. Fordeling av svar p\u00e5 regioner Antall svar fordelt p\u00e5 innbyggertall i kommune/iks \\< \\> Figur 2. Innbyggertall hos de som har svart NRF-rapport 5/05 Side 5\n\n\n\n10 2.2. Andel hjemmekompostering Gjennomsnittlig andel som hjemmekomposterer i de kommunene som svarte p\u00e5 unders\u00f8kelsen l\u00e5 p\u00e5 7,0 %, b\u00e5de basert p\u00e5 antall svar og antall kommuner. Andelen hjemmekompostering varierte imidlertid meget, fra 0,03 % til 45 %. Den h\u00f8yeste oppgitte andelen hjemmekompostering p\u00e5 45 % er fra Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap (NGIR). Tallet er ogs\u00e5 et snitt fra 8 av kommunene i NGIR. I 28 kommuner er andelen som hjemmekomposterer 10 % og h\u00f8yere (gjennomsnitt fra kommuner i interkommunale samarbeid). Det ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re noen sammenheng mellom st\u00f8rrelsen p\u00e5 kommunen eller IKS-et og andelen som hjemmekomposterer. Tabell 1. Andel hjemmekompostering blant mottatte svar Hvor mange prosent hjemmekomposterer i kommunen (0-100)? Snitt av antall svar 7,0 % maks 45 % Snitt av kommunene 7,0 % min 0,03 % Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) samler \u00e5rlig inn data fra kommunene om andelen som hjemmekomposterer. I 2003 var denne andelen 4 % 1. Forel\u00f8pige tall fra SSB for 2004 viser at tallet var nede i 2 %. Mulige \u00e5rsaker til at det i denne unders\u00f8kelsen har kommet frem h\u00f8yere andeler enn i SSB sine tall kan v\u00e6re at denne unders\u00f8kelsen ikke har v\u00e6rt obligatorisk \u00e5 svare p\u00e5, dermed kan respondentene tendensi\u00f8st v\u00e6re mer interessert i hjemmekompostering enn gjennomsnittet. Videre kan manglende vekting av kommunene i denne unders\u00f8kelsen bety noe, tendenser til dette burde imidlertid ha vist seg i forskjellen mellom gjennomsnittet for antall svar og antall kommuner. Andel hjemmekompostering i forhold til hovedl\u00f8sning for v\u00e5torganisk avfall Figur 3 viser at andelen hjemmekompostering er betydelig h\u00f8yere i kommuner som har kildesortering av det v\u00e5torganiske avfallet som hovedl\u00f8sning (8,8 %) enn i kommuner der dette avfallet g\u00e5r sammen med det \u00f8vrige restavfallet til forbrenning (3,9 %). Dette betyr trolig at det legges mer opp til hjemmekompostering i kommuner med kildesortering av v\u00e5torganisk, enn i de andre kommunene. Vi kan spekulere i om dette skyldes at man \u00f8nsker \u00e5 spare inn utgifter til innsamling og behandling eller en generell mer positiv holdning til biologisk behandling. En annen mulighet er at kommuner uten kildesortering av v\u00e5torganisk, der restavfallet g\u00e5r til forbrenning, i st\u00f8rre grad ligger i tettbebygde str\u00f8k og at man derfor er mer restriktiv i forhold til hjemmekompostering. P\u00e5 den annen side kunne man forventet at kommuner uten kildesortering av v\u00e5torganisk avfall var like mye opptatt av \u00e5 spare innsamlings- og behandlingskostnader. Dessuten kunne man forventet at disse kommunene s\u00e5 p\u00e5 muligheten av \u00e5 la ordningen for hjemmekompostering v\u00e6re et biologisk alibi overfor abonnenter som \u00f8nsker dette. 1 NRF-rapport 5/05 Side 6\n\n.\")\n\n. Disse to landsdelene skiller seg dermed tydelig ut som landets beste p\u00e5 hjemmekompostering i kommunal regi.\")\n\n\n\n13 andelen av befolkningen som i 2004 bodde i en kommune med kildesortering av v\u00e5torganisk avfall var 61 % Tilskuddsordninger Hvilke tilskuddsordninger gis til hjemmekompostering Det gis ulike tilskudd til hjemmekompostering. I unders\u00f8kelsen ble det gitt mulighet til \u00e5 krysse av for f\u00f8lgende typer tilskudd: Gebyrreduksjon Tilskudd til beholder Tilskudd til str\u00f8 Tilskudd til kurs (gjennomf\u00f8ring av kurs) Ingen tilskudd Blant innkomne svar er det et klart flest som gir tilskudd til hjemmekompostering i form av redusert gebyr, med 90 %. Andre st\u00f8tteordninger som tilskudd til beholder, str\u00f8 og kurs er litt mindre vanlig, men omtrent halvparten gir ogs\u00e5 tilskudd til kurs. Hos 5 % gis det ingen tilskudd til hjemmekompostering (se Figur 7). St\u00f8rrelsen p\u00e5 gebyrreduksjonen ble det ikke stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om i unders\u00f8kelsen. For de fire som tallfestet dette l\u00e5 gebyrreduksjonen i p\u00e5 kr i \u00e5ret. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Gebyrreduksjon Tilskudd til beholder Tilskudd til str\u00f8 Tilskudd til kurs Ingen tilskudd Antall svar 90 % 31 % 17 % 50 % 5 % Figur 7. Tilskuddsordninger for hjemmekompostering En mulighet for \u00e5 evaluere de ulike tilskuddsordningene p\u00e5 er ved \u00e5 se p\u00e5 den gjennomsnittlige andelen hjemmekompostering (basert p\u00e5 antall svar) i forhold til tilskuddsordninger som gis. Det ser da ut til at tilskudd til str\u00f8 og kj\u00f8p av binge er mer effektivt enn tilskudd til kurs, siden gjennomsnittet her er betydelig h\u00f8yere enn det generelle gjennomsnittet (Figur 8). Merk at flere tilskudd ofte overlapper hverandre. Gebyrreduksjon 3 NRF-rapport 5/05 Side 9\n\n\n\n\n\n16 har holdt kurs for Oslo i snart ti \u00e5r og har lang tradisjon med \u00e5 holde kurs ogs\u00e5 i andre byer og st\u00f8rre kommuner. Hageselskapet gjennomf\u00f8rte et prosjekt finansiert av ORIOprogrammet, med den hensikt blant annet \u00e5 etablere et nettverk for kursinstrukt\u00f8rer i Hageselskapets lokallag. Tabell 4. Hvem holder kursene i hjemmekompostering, totalt og fordelt p\u00e5 selskapets innbyggertall Innbyggertall Kommunen Gr\u00f8nn Hverdag Hageselskapet Ingen \\< \\> Totalt \u00d8stlandet S\u00f8r- og vestlandet Tr\u00f8ndelag og Nord-Norge Kommunen Gr\u00f8nn Hverdag Hageselskapet Ingen Figur 11. Hvem arrangerer kursene fordelt p\u00e5 regioner Hva gj\u00f8res for \u00e5 f\u00f8lge opp de som hjemmekomposterer? P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som gj\u00f8res for \u00e5 f\u00f8lge opp de som hjemmekomposterer forel\u00e5 f\u00f8lgende alternativer Info-telefon Skriftlig veiledning Oppf\u00f8lgerkurs Kontroller Ingenting/annet, spesifiser under Ved en feil var her kun ett svar mulig og ikke multiple choice. I skjemaet var det imidlertid mulig \u00e5 supplere i eget merknadsfelt (se vedlegg). Innkomne svar er redigert med det som ble besvart i dette feltet. Det er allikevel sannsynlig at vi har f\u00e5tt en viss underrapportering p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, fordi noen trolig ikke har sett muligheten eller tatt seg bryet med \u00e5 beskrive andre oppf\u00f8lgingstiltak enn det f\u00f8rste/viktigste. Figur 12 viser fordelingen av oppf\u00f8lgingstiltak for abonnenter som hjemmekomposterer. Over halvparten av de som har svart har oppgitt at de kontrollerer de som har avtale om hjemmekompostering. Flere av disse hadde planer om \u00e5 starte opp med kontroller i Telefonisk bistand for de som \u00f8nsker det er ogs\u00e5 vanlig. Skriftlig informasjon og oppf\u00f8lgingskurs h\u00f8rer derimot til sjeldenhetene. Under Ingenting/annet svarte mange at det ikke gj\u00f8res noe oppf\u00f8lging, kapasitetsproblemer nevnes ofte som \u00e5rsak til dette. NRF-rapport 5/05 Side 12\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfc0bde5-7ebf-4e8c-b58d-42c924569d8a"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/voksenting-maria-b%C3%B8rja-9788249507238", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:09Z", "text": "##### Omtale Voksenting\n\n I sentrum for de tretten historiene st\u00e5r seksuelt ladede unge kvinner som med kropp og handling r\u00f8rer ved og ber\u00f8res av andre. Det handler om muligheten for \u00e5 finne noen, f\u00e5 noen, ha noen. Om \u00e5 kaste seg ut i det uten \u00e5 tenke p\u00e5 f\u00f8lgene. Om \u00e5 se hvem man selv er i m\u00f8te med en annen. Og om grunner til \u00e5 g\u00e5 videre og grunner til \u00e5 bli. \u00c5 involvere seg med andre kan v\u00e6re bejaende og ekstatisk, hverdagslig og ensomt, helt fantastisk og komplett umulig. Voksenting er en frekk og n\u00e6rg\u00e5ende novellesamling om alle tingene voksne mennesker kan gj\u00f8re med hverandre.\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4b29308-78b1-41b8-a99a-54a9a394c950"}
{"url": "http://hildemihosverden.blogspot.com/2011_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:46Z", "text": "## onsdag 31. august 2011\n\n  \n\n22:03    48 kommentarer:        \n\n Etiketter: bokstaver, farger, fine ord, papir og tapet \n\n## torsdag 25. august 2011\n\n### flower power\n\n  \nDet er vel liten tvil om at jeg er glad i farger, og i blomster og i fine tapeter og fint papir....og ikke minst barna mine, og hvis du setter alt dette sammen s\u00e5 kan man enda opp med en liten flower power \u00a8kj\u00f8kkenkrok\u00a8 til de sm\u00e5 midt i stua v\u00e5r.  \n  \nDe sm\u00e5 vil jo gjerne helst v\u00e6re der vi er (enn s\u00e5 lenge i alle fall...), og siden vi ikke gidder henge oppe p\u00e5 barnerommet hele dagen s\u00e5 har vi en god del av barnas ting nettopp i stua. I tillegg til den praktiske delen av det s\u00e5 syns jeg n\u00e5 i grunnen det er b\u00e5de koselig og fint \u00e5 ha barnas ting sammen med v\u00e5re ting - og at vi er sammen, hele familien\\!  \n  \nOg her ser dere alts\u00e5 barnas \u00a8kj\u00f8kkenkrok\u00a8:  \n  \nBordet er fra Ikea og er tapetsert med papir kj\u00f8pt p\u00e5 Norway design og brio komfyren har f\u00e5tt en liten makeover med tapet fra retrovilla.  \n\n\nKrakkene er ogs\u00e5 fra Ikea og disse er tapetsert med noen blomster jeg har klippet ut fra en tapet fra mimou.  \n\n  \nJeg liker veldig godt den lille flower power - fargeklatten i stua, og det tror jeg de sm\u00e5 ogs\u00e5 gj\u00f8r. Under her har Naomi en aldri s\u00e5 liten date med sin fremtidige ektemann......hihi  \n\n  \nGod fargerik og blomstrende kveld og uke til alle dere fine folk der ute\\!  \n\n Lagt inn av  \n20:28    62 kommentarer:        \n\n## onsdag 17. august 2011\n\n### yellow\n\n  \nV\u00e5rt fine nye happy yellow plastteppe fra house doctor (kj\u00f8pt hos nettpynt) har funnet seg til rette p\u00e5 kj\u00f8kkengulvet. Jeg elsker fargen og m\u00f8nsteret, og Naomi liker ogs\u00e5 pip-pip-ene...  \n\n  \n\n  \n20:38    62 kommentarer:        \n\n## onsdag 10. august 2011\n\n### Acapulco lykke\n\n  \n\nHvis det g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re forelsket i en stol....s\u00e5 er dette min store stol - kj\u00e6rlighet, og i sommer ble den endelig min - min helt egen bl\u00e5 Acapulco stol. Er den ikke vakker?  \nOg tro det eller ei, men den er faktisk veldig god \u00e5 sitte i ogs\u00e5.  \nS\u00e5 n\u00e5r den b\u00e5de er fin \u00e5 se til og god \u00e5 sitte i, da er vel stol-lykken komplett?\\!  \n  \n  \nmed eller uten puter....  \n\n  \n\nEmil har ogs\u00e5 lagt sin elsk p\u00e5 stolen, og parkerer seg her n\u00e5r det er tid for barnetv:  \n  \n\n Lagt inn av  \n14:33    62 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 6. august 2011\n\n### Bryllupsdag\n\n\n\nFor 6 \u00e5r siden i dag stod jeg hvit brud og fikk mannen i mitt liv.  \nOg mannen har om mulig bare blitt bedre med \u00e5rene. Jeg er heldig og takknemlig som har f\u00e5tt gifte meg med min store kj\u00e6rlighet, min beste venn, min klippe og min trygghet - du er den beste jeg vet Oddbj\u00f8rn.   \nJeg elsker deg\\!  \nOg gentleman som han er s\u00e5 fikk jeg en spiseklar mango i bryllupsdagsgave....sl\u00e5 den dere\\!  \n\n  \n\nHildemiho  kl. \n20:10    59 kommentarer:        \n\n Etiketter: blomster, bryllup \n\n \n## torsdag 4. august 2011\n\n### hjemme igjen....\n\nDa var vi hjemme i Oslo igjen....etter 3,5 uker i svenskehuset v\u00e5rt, og en uke i Bod\u00f8 innimellom der - og jeg har rett og slett tatt bloggeferie ogs\u00e5 - men n\u00e5 er jeg alts\u00e5 tilbake...kanskje sterkere enn noen gang.....hihi....  \nVi har hatt deilige dager med sol og varme og familietid, og blant sikkert hundrevis av bilder f\u00e5r dere her et lite knippe fra MIN sommer:  \n  \ndeilige sverige og deilige mannen....  \n\n  \ndeilige barnehender som plukker rips i hagen  \n\n  \nmalingsprosjekter i massevis,  \nnoen ferdige-noen halvferdige og noen som ikke er p\u00e5begynt enda...  \n\n\n  \nog massevis av barneglede  \n\n  \n\n  \nOg til slutt mitt siste putetilskudd i svenskehuset:  \n\n\n\nJeg syns den passet fint etter alt det forferdelige som skjedde her hjemme i Oslo mens vi var borte. Jeg syns det er vanskelig \u00e5 finne ordene for \u00e5 gripe over den ufattelige tragedien, men kj\u00e6rligheten er sterkere enn alt\\! Massevis av tanker og b\u00f8nner til de som ble ber\u00f8rt og til de som mistet sine kj\u00e6re.  \n\nHildemiho  kl. \n\n21:04    56 kommentarer:        \n\n## Om meg\n## deilige blomster\n\n  - supersnella\n  - cilipus\n    \n     S\u00e5 fin..musikk \n\n    \n    \n     Ta deg et smil\\! \n\n  - gult hus i svingen\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "17d57ae0-b449-4213-8b8d-e64e4a04704e"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1998-12-17-1448", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:35Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Landbruksdepartementet (n\u00e5 Landbruks- og matdepartementet) 17. desember 1998 med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser \u00a7 6 og kgl. res. av 30. juni 1995 nr. 600.  \n**Tilf\u00f8yd hjemmel:** Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og varef\u00f8rsel (tolloven) \u00a7 10-6. Delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708.  \n**Endringer:** Endret ved forskrifter 30 juni 2000 nr. 707, 3 sep 2014 nr. 1144.  \n**Rettelser:** 01.01.2009 (hjemmel), 15.09.2009 (hjemmel).\n\n\u00a7 1.*Form\u00e5l*\n\nForm\u00e5let med beskyttelsestollen er \u00e5 gi norske jordbruksr\u00e5varer eller bearbeidede produkter av disse, en prispreferanse i forhold til tilsvarende importert vare i de tilfeller der den ordin\u00e6re tollavgiften er for lav til \u00e5 sikre dette.\n\n\u00a7 2.*Virkeomr\u00e5de*\n\nI denne forskriften menes med:\n\n| --- | ----------------------------------------------- |\n| 1\\) | *Beskyttelsestoll:* \u00d8kning i tariffmessig toll. |\n\n|     |                                                                                                          |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\) | *Volumbasert beskyttelsestoll:* Beskyttelsestoll ilagt p\u00e5 grunnlag av innf\u00f8rt totalmengde av et produkt. |\n\n| --- | -------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\) | *Ordin\u00e6r tollavgift:* Den maksimale WTO-bundne tollavgift, jf. \u00a7 10. |\n\n|     |                                                                                                                                             |\n| --- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 4\\) | *Historisk import:* Gjennomsnittlig import av et produkt i de siste tre \u00e5r, slik den framkommer i Statistisk sentralbyr\u00e5s importstatistikk. |\n\n|     |                                                                                                                                                                                                                                                    |\n| --- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 5\\) | *\u00c5rets import:* Importvolumet for et produkt i innev\u00e6rende kalender\u00e5r som er registrert i tollvesenets elektroniske tollekspedisjonssystem (TVINN), herunder import som skjer etter WTO-avtalens bestemmelser om eksisterende og ny markedsadgang. |\n\n|     |                                                                                                             |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 6\\) | *Historisk konsum:* Gjennomsnittlig konsum av et produkt i de siste tre \u00e5r det foreligger opplysninger for. |\n\n|     |                                                                                                       |\n| --- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 7\\) | *Markedsadgang:* Historisk import av et produkt i prosent av historisk konsum av det samme produktet. |\n\n|     |                                                               |\n| --- | ------------------------------------------------------------- |\n| 8\\) | *Utl\u00f8sningsniv\u00e5:* \u00c5rets import i prosent av historisk import. |\n\n|     |                                                                                                                                    |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 9\\) | *Konsumendring:* Differansen mellom konsum i det seneste \u00e5ret det foreligger opplysninger for, og konsumet i \u00e5ret forut for dette. |\n\n\u00a7 5.*Vilk\u00e5r for ileggelse av volumbasert beskyttelsestoll*\n\nVolumbasert beskyttelsestoll kan innf\u00f8res n\u00e5r:\n\n|     |                                                                  |\n| --- | ---------------------------------------------------------------- |\n| 1\\) | \u00e5rets import er 125 prosent eller mer av historisk import, eller |\n\n|     |                                                                                                                                                                  |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2\\) | \u00e5rets import er 110 prosent eller mer av historisk import, og markedsadgangen for et produkt er st\u00f8rre enn 10 prosent men mindre enn eller lik 30 prosent, eller |\n\n|     |                                                                                                                        |\n| --- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 3\\) | \u00e5rets import er 105 prosent eller mer av historisk import, og markedsadgangen for et produkt er st\u00f8rre enn 30 prosent. |\n\nVolumbasert beskyttelsestoll kan i tillegg innf\u00f8res n\u00e5r \u00e5rets import overstiger volumendring i innenlandsk konsum summert med ett av utl\u00f8sningsniv\u00e5ene (respektive 125, 110, 105 prosent eller mer, gitt forutsetninger om markedsadgang) nevnt i f\u00f8rste ledd multiplisert med historisk import. Dette gjelder likevel ikke dersom \u00e5rets import er mindre enn 105 prosent av historisk import.\n\n\u00a7 6.*Niv\u00e5 og varighet*\n\nVolumbasert beskyttelsestoll kan ikke overstige en tredjedel av den ordin\u00e6re tollavgiften som gjelder for det \u00e5ret tiltaket ble truffet for.\n\nBeskyttelsestollen for et produkt kan maksimalt ilegges for resten av det kalender\u00e5ret beskyttelsestollen blir iverksatt.\n\n\u00a7 7.*Unntak*\n\nBeskyttelsestoll skal ikke ilegges import som skjer etter bestemmelsene i WTO-avtalen om ny eller eksisterende markedsadgang, jf. Bindingsliste XIV Norge Seksjon 1 - B Importkvoter. Denne importen skal imidlertid medregnes i importert mengde i \u00e5ret.\n\nEnhver forsendelse som er underveis i henhold til kontrakt som kan dokumenteres inng\u00e5tt f\u00f8r volumbasert beskyttelsestoll ble kunngjort, skal v\u00e6re fritatt for beskyttelsestoll.\n\nEn forsendelse som blir fritatt for beskyttelsestoll etter andre ledd skal medregnes i importert mengde av det aktuelle produktet i det p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r og vil bli lagt til for utl\u00f8sning av volumbasert ekstratoll i dette \u00e5ret.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 fritak etter andre ledd m\u00e5 import\u00f8ren framlegge tillatelse til fritak fra \u00f8kning i tariffmessig toll. S\u00f8knad om fritak sendes Landbruksdirektoratet som skal utstede tillatelse p\u00e5 bakgrunn av framlagt dokumentasjon.\n\n| - | --------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrifter 30 juni 2000 nr. 707 (i kraft 1 juli 2000), 3 sep 2014 nr. 1144. |\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e61b3d83-e345-43f1-8c99-3b08ab5e1cc9"}
{"url": "https://www.fotballreise.no/fotballreiser/tottenham/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:18Z", "text": "## Kort om White Hart Lane\n\nWhite Hart Lane er en veldig gammel arena. Den invigdes allerede i 1899. Under noen perioder i begynnelsen av 1990-tallet hadde White Hart Lane plass for over 50 000 tilskuere. I dag g\u00e5r det inn 36 240 tilskuere. Det finnes planer p\u00e5 en ny arena som skal ta 56 250 tilskuere, men dette ligger ganske langt inn i fremtiden. P\u00e5 White Hart Lane kan du ta en guided rundtur og f\u00e5 se de mest interessante delene av arenaen. Du f\u00e5r blant annet kike inn i omkledningsrommen, g\u00e5 i spillertunellen og pr\u00f8vesitte stolene p\u00e5 reservebenken.\n\n## Annet \u00e5 gj\u00f8re i London\n\nHvis du boker en fotballsreise for \u00e5 se Tottenham og f\u00e5r litt tid over har du inge problemer \u00e5 aktivere deg. Du kan bes\u00f8ke noen av Londons mange museer, str\u00f8ve opp og ner shoppinggatene eller bara sette deg ner med en pint og ta det rolig.\n\n## White Hart Lane - Tottenham Hotspurs\n\nAlle fans av Tottenham bare m\u00e5 se Spurs live, minst \u00e9n gang i livet. Det er p\u00e5 White Hart Lane, eller bare The Lane, nordre delen av London, som Spurs spiller sine hjemmekamper. Et bes\u00f8k p\u00e5 teamets pub, The Bricklayers Arms f\u00f8r kampen er sterkt anbefalt. Her er atmosf\u00e6ren p\u00e5 topp hver gang.\n\n\n\n## Fakta om White Hart Lane\n\nWhite Hart Lane har en kapasitet for 36 420 tilskuere. Dette gj\u00f8r arenaen til den minste arenaen for en toppklubb i England. Rekorden p\u00e5 tilskuere er imidlertid noe s\u00e5 enest\u00e5ende som 75 038 tilskuere. Det var en FA Cupkamp mot Sunderland i 1938 som trakk denne enorme mengden av publikum.\n\n## Arenaens historie\n\nTottenham ble grunnlagt allerede i 1882, men det var ikke f\u00f8r 1899 at de flyttet til White Hart Lane. Klubben overtok et gammelt gartneri og gjorde det til en fotballbane. Den f\u00f8rste kampen ble spilt samme \u00e5ret mot Notts County. Antall i publikumet sies \u00e5 ha v\u00e6rt ca 5000 tilskuere.\n\nAllerede noen \u00e5r etter premieren hadde White Hart Lane gjennomg\u00e5tt store endringer. P\u00e5 tidspunktet for f\u00f8rste verdenskrig, tok arenaen opptil 50 000 tilskuere. P\u00e5 1930-tallet ble arenaen enda mere utvidet, noe som \u00f8kte publikum kapasitet p\u00e5 over 70 000 tilskuere. S\u00e5 begynte Spurs gradvis forvandle st\u00e5ende tribuner til setetribuner, noe som reduserte kapasiteten. Den siste endringen p\u00e5 White Hart Lane var 1998, da en ny seksjon ble bygget p\u00e5 tribunen Paxton Road.\n\n## Kommunikasjon\n\nWhite Hart Lane er i n\u00e6rheten av veien White Hart Lane i bydelen Tottenham, i London. Arenaen ligger ca mil nord for Londons absolutte sentrum. Du kan enkelt kj\u00f8re bil hele veien til arenaen ved \u00e5 f\u00f8lge veien A406. Hvis du begynner reisen i sentrale London, kj\u00f8rer du siden A10 nordover og kj\u00f8rer vesterut ved Tottenham High Road. Imidlertid er det sannsynligvis lettest \u00e5 ta lokaltog. Det tar ca 20 minutter \u00e5 ta lokaltoget fra Liverpool Street Station til stasjonen White Hart Lane.\n\n## Tottenham - fotballreise\n\nTottenham er et lag som alltid spiller vakkert og med fart. S\u00e5 har det v\u00e6rt under lang tid. Merittene kanskje ikke er s\u00e5 enest\u00e5ende men Tottenham, eller Spurs som kallenavnet er, men det er alltid et severd lag.\n\n## Tottenham BILLETTER OG REISE\n\nDe fleste av Tottenhams hjemmekamper er tidligt utsolgt. Om du alikevell \u00f8nsker \u00e5 fors\u00f8ke deg p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe billetter p\u00e5 egen h\u00e5nd kan du gj\u00f8re det via telefon, online eller p\u00e5 plass p\u00e5 White Hart Lane. Det kan imidlertid anbefales at du boker dine billetter gjennom en norsk reisebyr\u00e5 som dessuten kan ordne pakketur med fly og hotell.\n\n## Fakta om Tottenham\n\nTottenham ble grunnlagt 1882. Gjennom historien har klubben samlet p\u00e5 seg to ligatitler (seneste 1960/61), \u00e5tte seirer i FA-cupen (seneste i 1991) og fire ligacupseirer. Interessant er ogs\u00e5 at Tottenham vant den f\u00f8rste opplagen av UEFA-cupen (1972). Blant de st\u00f8rre stjernene p\u00e5 senere tid kan nemnes de store publikumsfavorittene David Ginola, Robbie Keane, Sol Campbell, Luka Modric og J\u00fcrgen Klinsmann.\n\n## LIGATABELL & RESULTATER\n\n|    |                   |    |    |    |    |    |    |      |    |\n| -- | ----------------- | -- | -- | -- | -- | -- | -- | ---- | -- |\n| 1  | Chelsea           | 25 | 19 | 3  | 3  | 52 | 18 | 34   | 60 |\n| 2  | Manchester City   | 25 | 16 | 4  | 5  | 51 | 29 | 22   | 52 |\n| 3  | Tottenham         | 25 | 14 | 8  | 3  | 46 | 18 | 28   | 50 |\n| 4  | Arsenal           | 25 | 15 | 5  | 5  | 54 | 28 | 26   | 50 |\n| 5  | Liverpool         | 25 | 14 | 7  | 4  | 54 | 30 | 24   | 49 |\n| 6  | Manchester United | 25 | 13 | 9  | 3  | 38 | 21 | 17   | 48 |\n| 7  | Everton           | 25 | 11 | 8  | 6  | 40 | 27 | 13   | 41 |\n| 8  | West Bromwich     | 25 | 10 | 7  | 8  | 34 | 31 | 3    | 37 |\n| 9  | Stoke             | 25 | 8  | 8  | 9  | 30 | 36 | \\-6  | 32 |\n| 10 | West Ham          | 25 | 9  | 5  | 11 | 34 | 43 | \\-9  | 32 |\n| 11 | Southampton       | 25 | 8  | 6  | 11 | 28 | 31 | \\-3  | 30 |\n| 12 | Burnley           | 25 | 9  | 3  | 13 | 27 | 36 | \\-9  | 30 |\n| 13 | Watford           | 25 | 8  | 6  | 11 | 29 | 42 | \\-13 | 30 |\n| 14 | Bournemouth       | 25 | 7  | 5  | 13 | 35 | 49 | \\-14 | 26 |\n| 15 | Swansea           | 25 | 7  | 3  | 15 | 31 | 54 | \\-23 | 24 |\n| 16 | Middlesbrough     | 25 | 4  | 10 | 11 | 19 | 27 | \\-8  | 22 |\n| 17 | Leicester         | 25 | 5  | 6  | 14 | 24 | 43 | \\-19 | 21 |\n| 18 | Hull              | 25 | 5  | 5  | 15 | 22 | 49 | \\-27 | 20 |\n| 19 | Crystal Palace    | 25 | 5  | 4  | 16 | 32 | 46 | \\-14 | 19 |\n| 20 | Sunderland        | 25 | 5  | 4  | 16 | 24 | 46 | \\-22 | 19 |\n\n## Velg kamp og sammenlign fotballreiser med Tottenham\n\nDet eksisterer 14 reisebyr\u00e5er som arrangerer fotballreiser med Tottenham\n\nReis p\u00e5 fotballreise med Tottenham og heie fram ditt lag til seier. \u00c5 kj\u00f8pe fotballreiser med Tottenham gir mye mer enn \u00e5 bare se p\u00e5 fotball. Avsett et par dager eller en helg og ta med deg familien p\u00e5 et uforglemmelig eventyr i London. Bruk et par dager p\u00e5 shopping, underholdning og interessante severdigheter samtidig som dere f\u00e5r se en ekte engelsk storkamp. Tottenham Hotspur F.C var faktisk det f\u00f8rste laget i Storbritannia som p\u00e5 1900-tallet vant Double. Det vil si \u00e5 vinne den h\u00f8yeste serien i England og FA-cupen under samme \u00e5r. Lagets motto har siden 50-talet v\u00e6rt \"\u00c5 v\u00e5ge er \u00e5 gj\u00f8re\", deres innstilling er \u00e5 ikke bare spille fotball, men ogs\u00e5 underholdende og offensiv fotball. Tottenham er et boligomr\u00e5de i Nord-London, noe som gj\u00f8r at dere p\u00e5 kort tid kan reise fra hotellet eller fotballarenaen til storbyen. I n\u00e6rheten av fotballarenaen i Tottenham ligger mange puber og matsteder s\u00e5 dere trenger ikke g\u00e5 hverken sultne eller t\u00f8rste til kampen. Kj\u00f8p en pakke som inkluderer reise, boende og match, eller kj\u00f8p bare matchbillett, alternativt inkludert reise. Valget er ditt og her utloves en opplevelse med mye latter som kommer \u00e5 bli et minne for livet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64ce74cc-b3dd-4062-9a92-e43fe8e37e2d"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/herdet-glassplate-mellom-kj%C3%B8kkenbenk-og-overskap/55893", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:53:27Z", "text": "#   Anbud  Herdet glassplate mellom kj\u00f8kkenbenk og overskap   \n\nRegistrert Dato: Fredag 19. Juni 2009\n\n\u00d8nsker en herdet glassplate mellom kj\u00f8kkenbenk og overskap p\u00e5 ca 280 x 50 cm. I transparent glass med gr\u00f8nntone. Montering inkludert.  \nVeggen det skal monteres p\u00e5 er strie som er lagt p\u00e5 tre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f966a8bb-a687-4f69-ae16-3d204049fb6f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Probus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:35:36Z", "text": "*Se ogs\u00e5 liste over romerske keisere*\n\nI l\u00f8pet av sin keisertid ble grensene langs Rhinen og Donau styrket etter en rekke suksessfulle kriger mot flere germanske stammer, blant annet gotere, alamannerne, lugiere, frankere, burgundere, og vandaler. Regionen Agri Decumates og store deler av grensen Limes Germanicus i provinsen Germania Superior ble offisielt oppgitt i l\u00f8pet av hans tid, og f\u00f8rte til at romerne trakk seg tilbake til elvene Rhinen og Donau som ytterste grenseforsvar.\n\n## Innhold\n\nProbus ble f\u00f8dt i 232 i Sirmium (dagens Sremska Mitrovica i Serbia), Pannonia Inferior, ^(\\[3\\]) som s\u00f8nn av Dalmatius. ^(\\[4\\])\n\nProbus gikk inn i h\u00e6ren en gang rundt 250 da han var blitt voksen. Han ble utnevnt til milit\u00e6r tribun av keiser Valerian I^(\\[5\\]) Senere utmerket han seg under keiserne Aurelianus og Tacitus.^(\\[6\\]) Han ble utnevnt til guvern\u00f8r av de \u00f8stlige provinser av Tacitus. Da keiseren d\u00f8de i \u00e5ret etter i 276, bestemte Probus' soldater seg for \u00e5 utrope deres kommandant til ny keiser.^(\\[7\\])\n\nFlorianus, halvbror av Tacitus, ble ogs\u00e5 utropt til keiser av sine soldater, men han ble drept etter en vinglete milit\u00e6r kampanje. ^(\\[8\\]) Probus reiste vestover, beseiret goterne langs nedre Donau i 277, og fikk tittelen *Gothicus* grunnet seieren.^(\\[3\\]) Han ble omtrent samtidig bekreftet som keiser av det romerske senatet.^(\\[9\\])\n\n\n\nMynten *antoninianus* med bilde av Probus, preget i 280. Han er avbildet som solguddommen Sol Invictus som rir p\u00e5 quadriga. Probus utstedte mange ulike mynter i l\u00f8pet av sin seks \u00e5rs keisertid.\n\n\n\nSkulpturhode av Probus fra Brescia i nordlige Italia.\n\nI 278 drev Probus med hell krigf\u00f8ring i Gallia mot alamannerne og lugierne; begge stammene hadde str\u00f8mmet gjennom dalf\u00f8rene langs elven Neckar og deretter over Rhinen og inn i romersk territorium.^(\\[10\\]) P\u00e5 samme tid hadde hans generaler beseiret frankerne og disse milit\u00e6re operasjonene hadde til hensikt \u00e5 fjerne germanske angripere fra Gallia. Det ga ham ogs\u00e5 \u00e6restitlene *Gothicus Maximus* og *Germanicus Maximus*.^(\\[3\\])\n\nEt av hans prinsipper var aldri \u00e5 la sine soldater drive lediggang, og i fredstid satte ham dem i virksomhet med nyttig arbeid, blant annet \u00e5 plante vinranker i Gallia, Pannonia og i andre distrikter for s\u00e5ledes \u00e5 fremme \u00f8konomien i disse krigsskadde omr\u00e5dene. ^(\\[11\\]) Av st\u00f8rre og mer varig betydning var hans politikk med \u00e5 bosette germanske stammer i de herjete omr\u00e5dene av Romerriket.^(\\[12\\])\n\nI \u00e5rene 279\u2013280 var Probus i henhold til Zosimus i de romerske provinsene Raetia, Illyricum og Lykia for \u00e5 bekjempe vandalene.^(\\[8\\]) I de samme \u00e5rene beseiret Probus' generaler blemmyene (latin: *blemmyae*) i Aegyptus. De tilh\u00f8rte en nomadisk nubisk stammerike lokalisert s\u00f8r for oldtidens Egypt.^(\\[13\\]) Probus beordret deretter gjenoppbygging av broer og vannkanaler langs Nilen.^(\\[14\\]) Aegyptus var viktig for Romerriket da det meste av kornet ble produsert her.^(\\[15\\])\n\nI 280\u2013281 m\u00e5tte Probus sl\u00e5 tilbake tre usurpatorer, Julius Saturninus, Proculus og Bonosus.^(\\[16\\]) Omfanget av disse oppr\u00f8rene mot hans autoritet som keiser er uklart, men det er holdepunkter at de ikke var kun lokale problemer. En inskripsjon hvor navnet til Probus har blitt slettet har blitt funnet s\u00e5 fjernet som i Spania.^(\\[3\\]) I 281 var keiseren i Roma hvor han feiret sin triumf.^(\\[11\\])\n\nProbus var ivrig etter \u00e5 starte sin krigskampanje i \u00f8st, men ble oppholdt av oppr\u00f8r i vest.^(\\[17\\]) F\u00f8rst i 282 kunne han forlate Roma og reiste f\u00f8rst mot Sirmium, sin f\u00f8deby.\n\nDet er ulike redegj\u00f8relser for Probus' d\u00f8d. I henhold til Johannes Zonaras ble dden rundt seksti \u00e5r gamle kommandanten av pretorianergarden, Marcus Aurelius Carus, erkl\u00e6rt som ny keiser sine soldater, mer eller mindre villig selv.^(\\[18\\])\n\nProbus sendte en del tropper mot den nye troneraneren, men disse soldatene bytte lojalitet og stilte seg p\u00e5 Carus' side. Probus' gjenv\u00e6rende soldater vendte seg mot keiseren og drepte ham mens han oppholdt seg i Sirmium, en gang i tiden september/oktober 282.^(\\[19\\]) I henhold til andre kilder ble Probus myrdet av misforn\u00f8yde soldater som gjorde oppr\u00f8r mot hans ordre om gj\u00f8re sivile oppgaver, eksempelvis \u00e5 drenere myromr\u00e5der.^(\\[20\\]) Carus ble erkl\u00e6rt keiser etter at Probus var d\u00f8d og tok deretter hevn over de som myrdet hans forgjenger.^(\\[21\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecfb1754-62f6-4fde-905c-5564fc12833e"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/levering-av-kopi-og-utskriftstjenester/244313", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:10:12Z", "text": "#   Anbud  Levering av kopi- og utskriftstjenester   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 11. April 2013\n\nKommunene i Nordhordland: Austrheim, Fedje, Lind\u00e5s, Masfjorden, Meland, Modalen, Oster\u00f8y, Rad\u00f8y og Vaksdal, har etablert felles IKT driftsselskap, med Oster\u00f8y kommune som vertskommune. Juridisk avtale blir inng\u00e5tt med Oster\u00f8y kommune p\u00e5 vegne av Interkommunale IKT-tenester Nordhordland.  \nInterkommunale IKT-tenester Nordhordland skal gjennomf\u00f8re anbudskonkurranse p\u00e5:  \nLEVERING AV KOPI- OG UTSKRIFTS TENESTER.  \nDenne foresp\u00f8rselen gjelder i hovedsak:  \n1\\. Utskrift, kopi, faks, skanning  \n2\\. System for skriverk\u00f8, utskrifts- og utstyrsadministrasjon  \n3\\. Brukeradministrasjon og ?autentisering  \n4\\. Dokumentadministrasjon  \n5\\. Rapportering  \nEstimert volum totalt for avtalen: 13 millioner kopi/print pr. \u00e5r.  \nOppdragsgiver \u00f8nsker en ren leiemodell, priset som \u00abklikkpris\u00bb per trykk. Det skal ikke v\u00e6re kostnader utover dette (papir ikke inkludert).  \nDet estimerte volumet vil v\u00e6re avhengig av oppdragsgivers budsjettsituasjon, aktiviteter og andre rammefaktorer og m\u00e5 derfor kun oppfattes som veiledende.  \nM\u00e5let med anskaffelsen er i hovedsak \u00e5 erstatte dagens sammensatte utstyrspark med standardiserte nett-tilkoblet multifunksjonsmaskiner og samtidig forenkle oppf\u00f8lging og tjenestetilbud rundt utstyret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41af171c-9e97-43bf-a748-80a1e4102a35"}
{"url": "https://ubesvart.wordpress.com/2006/10/20/bergen-internasjonale-filmfestival-peak-oil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:35Z", "text": "## Bergen Internasjonale Filmfestival \u2013 Peak\u00a0Oil\n\nI dag har jeg v\u00e6rt p\u00e5 Bergen Internasjonale Filmfestival \u00e5 sett dokumentarene A Crude Awakening \u2013 The Oil Crash. Etter dokumentaren gikk jeg inn p\u00e5 Det akademiske Kvarter hvor de diskuterte Peak Oil som var hovedtemet til dokumentaren. Senere p\u00e5 kvelden s\u00e5g jeg dokumentaren Our Own Priv@te bin Laden.\n\n\n\n\u00a0 Bildet er hentet fra biff.no\n\nThe Oil Crash:\n\n**\"Om litt vil ikke oljeutvinningen holde tritt med ettersp\u00f8rselen**\n\nTHE OIL CRASH er en av \u00e5rets beste og mest tankevekkende dokumentarfilmer. Teorien om \"Peak Oil\" \u2013 at verdens oljeutvinning har n\u00e5dd eller snart n\u00e5r toppunktet, vinner stadig st\u00f8rre oppslutning blant ekspertene. I de siste hundre \u00e5r har vi v\u00e6rt vitne til en forbl\u00f8ffende \u00f8konomisk vekst grunnet den billige oljen som det har v\u00e6rt rikelig tilgang til. Slik vil det ikke fortsette. Bare det faktum at Kina, India og Afrika, som representerer 3,2 milliarder mennesker, er p\u00e5 vei til en st\u00f8rre velstand, vil om ikke lenge medf\u00f8re at det blir et enormt gap mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel. \n\n Man trenger ikke \u00e5 v\u00e6re spesielt opptatt av konspirasjonsteorier for \u00e5 se den klare forbindelsen mellom USAs n\u00e5tidige besettelse av Midt\u00f8sten, nasjonal sikkerhetspolitikk og den stadig voksende oljekrisen. De tre regiss\u00f8rene bak denne imponerende faktafylte og oppjazzete dokumentaren er invitert til mange viktige filmfestivaler og kanskje vil de ogs\u00e5 stikke innom BIFF?\"\n\n  \n\u00a0Bildet er hentet fra biff.no\n\n\"Ray McCormack er opprinnelig fra Irland og dette er hans debutfilm. Han er mest kjent for sine musikkvideoer for blant annet Paul McCartney, Queen og Kylie Minogue. Han har bakgrunn fra London Guildhall University, hvor han tok eksamen i Politikk og ledelse innen milj\u00f8vern.\"  \n  \nJeg anbefaler alle \u00e5 se denne dokumentaren, den var megen bra. Etter dokumentaren var ferdig ga vi filmen en stor applaus. Ray McCormack som er en av regiss\u00f8rene av filmene var der under visningen av dokumentaren, og vi hadde mulighet til \u00e5 sp\u00f8rre han hvis det var noe vi lurte p\u00e5 (som noen gjorde). Vi ble oppfordret til \u00e5\u00a0 g\u00e5 videre til Det akademiske Kvarter hvor vi kunne diskutere Peak Oil (oljetoppen). Mens jeg var p\u00e5 veg til det akademiske kvarteret kom jeg i kontakt med Ray McCormack og jeg fikk pratet litt med han. Jeg f\u00f8lgte meg veldig uviten i forhold til Ray McCormack siden jeg er relativ ny til fenomenet.\n\nDet akademiske Kvarter:\n\n**What will happen when the demand for oil cannot be met?**\n\n\"In cooperation with Bergen International Film Festival, we present a special evening with a screening of Basil Gelpke's movie \"The Oil Crash \u2013 A Crude Awakening\" and a following debate on the topic \"Peak Oil\". Peak Oil is a theory proposed by the American geophysicist Marion King Hubbert. In brief, the theory is that global oil-production will increase according to demand until 50 per cent of the world's oil supplies are emptied. When accumulated world production is in the vicinity of 50 per cent, it will become more difficult to maintain or increase production, and it will not be possible to meet further increase in demands from oil-consuming activities. Hence, production will decline, and the other 50 per cent will be produced at a slower speed. The implications of this may be severe for a world dependent on oil. Tonight's panel will focus on many aspects of the effects of the peak. What will happen when the demand for oil cannot be met? Olve Torvanger will discuss the global energy situation, and what options we have for alternative energy sources. Is Basil Gelpke right when he claims that our industrial society must be completely re-imagined and overhauled due to oil shortage? Will the market economy be able to produce a solution? Sandrine T\u00f8rstad from Hydro will also participate in the panel.\"  \n  \nDen f\u00f8rste personen som holdt ett foredrag var oljeeksperten Olve Torvanger. Han er en geolog, og har bakgrunn fra oljeselskapet Saga Petroleum og seismikkselskapene Petroleum Geo Services og Nopecsom. Han tror olje snart blir en mangelvare i verden. Foredaget var meget bra. Jeg kontaktet han etter debatten og jeg sp\u00f8rte om jeg kunne f\u00e5 tak i presentasjonen hans som inneholder mange forskjellige statestikker og grafer. Mulig jeg kommer tilbake med ett innlegg etter at jeg har f\u00e5tt tak i presentasjonen.\n\n  \nSandrine T\u00f8rstad, Olve Torvanger og Ray McCormack\n\nNeste person p\u00e5 panelet var Sandrine T\u00f8rstad fra hyrdo. Sandrine var ikke s\u00e5 kritisk til peak oil og hun mener at vi ikke har kommet til toppen av produksjonsniv\u00e5 enda.\n\nDen siste personen var Ray McCormack, siden vi nylig hadde sett dokumentaren hans snakket han ikke s\u00e5 lenge.\n\nVidere fulgte en liten debatt hvor publikum kunne sp\u00f8rre panelet om diverse sp\u00f8rsm\u00e5l. Under debatten var veldig mange personer kritisk til Sandrine T\u00f8rstad fra Hyrdo. Jeg var ikke forbredt til denne diskusjonen s\u00e5 jeg gjorde desverre ingen notater.\n\nEn oppfordring fra Olve Torvanger var \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt kritisk til statestikker, grafer og sp\u00e5dommer anng\u00e5ende olje, oljeproduksjon og oljeresserver.\n\nDet er veldig vanskelig \u00e5 sp\u00e5 n\u00e5r peak oil kommer til \u00e5 forekomme, vi kan kun v\u00e6re sikker etter at vi har n\u00e5dd oljetoppen, vil det da v\u00e6re for seint? N\u00e5r ettersp\u00f8rsel etter olje er mye st\u00f8rre tilbudet vil det forekomme n\u00f8d, sult, sammendbrudd av \u00f8konomien osv. \"Blackout\" vil forekomme. Vi kan ikke fortsette den utviklingen vi har i dag\\!\n\nEneste triste jeg opplevde i dag var at jeg ikke fikk med meg dokumentaren The End of Suburbia. Jeg plana dette litt for d\u00e5rlig desverre, men jeg kommer til \u00e5 se dokumentaren etter at jeg har lastet den ned p\u00e5 mininova..\n\n  \nBildet er hentet fra Biff.no  \n  \nJeg vil takke blogger som CQD, Rustbanking p\u00e5 et synkende skip og Oljens tid er over som gjort meg kjent med begrepet peak oil og samtidlig gitt meg mye informasjon anng\u00e5ende peak oil. Hadde det ikke v\u00e6rt for de hadde jeg aldri dradd meg ned til filmfestivalet og f  \n\u00e5tt med meg dokumentaren The Oil Crash.\n\nOur Own Priv@te bin Laden\n\n**Oppsiktsvekkende dokumentar om forbindelsen mellom den kalde krigen og USAs \"krig mot terror\"**\n\n\"Med OUR OWN PRIV@TE BIN LADEN trekker den iranske filmskaper Samira Goetschel linjer fra den p\u00e5g\u00e5ende kampen mot terror og bakover til en kritisk fase av den kalde krigen: Sovjetunionens invasjon av Afghanistan i 1980. Goetschel viser hvordan dagens krigsretorikk og skarpe frontlinjer mellom Vesten og Midt\u00f8sten i aller h\u00f8yeste grad er et historisk produkt, og g\u00e5r langt i \u00e5 hevde at USA n\u00e5 h\u00f8ster fruktene av sin intervensjon i Afghanistan p\u00e5 80-tallet. \n\n Under den afghansk-sovjetiske krigen importerte CIA mengder av v\u00e5pen inn i landet, treningsleire for frihetsforkjempere ble opprettet, og amerikanerne ga uforbeholden st\u00f8tte til brutale fundamentalister. Lyssky finansforbindelser mellom den amerikanske regjeringen og BCCI \u2013 investeringsbanken som var involvert i en av tidenes st\u00f8rste finansskandaler i 1991 \u2013 forverrer et allerede grelt bilde av den amerikanske tilstedev\u00e6relsen. \n\n Goetschels hovedtese er at Osama Bin Laden i realiteten er et tomt, symbolsk verkt\u00f8y som brukes p\u00e5 begge sider av konflikten for \u00e5 skjerpe frontene.\"\n\nDet som var meget interessant i denne dokumentaren var finansforbindelsen mellom den amerikanske regjeringen og BCCI og narkotikahandelen. Til tider var denne dokumentaren kjedelig, var litt tr\u00f8tt, dokumentaren gikk veldig sent.\n\nVidere skal jeg ivertfall se dokumentaren Breakdown og Why We Fight.\n\nKilder:  \n### *Relatert*\n\n### Ett svar til *Bergen Internasjonale Filmfestival \u2013 Peak\u00a0Oil*\n\n1.  Oljens tid er over sier:\n    \n    21\\. oktober 2006, kl. 15:17\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c935c405-d439-4697-a56a-b7b598a58c2b"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/813746-M%C3%B8te+likesinnede....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:09Z", "text": "# M\u00f8te likesinnede...\n\nEr det kun rom for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 utkikk etter en kj\u00e6reste, eller egner det seg med \u00f8nske om bare en \"het fl\u00f8rt\" i et slikt fora og hvordan kommer man evt. i kontakt med slike \"likesinnede\"? =)\n\nVil tro det er rom for hele spekteret?\n\nSkjult ID med pseudonym \u00e5ddny to. 20 sep. 2012 01:25  \n\nAkkurat n\u00e5 chrissy89 f\u00f8ler jeg meg likesinnet med deg og \u00f8nsker en het fl\u00f8rt og rett og slett bare en heit kropp \u00e5 varme seg p\u00e5.. Tsssss :\\*\n\nHvor er de?...Jeg finner de ikke... hahah\n\nskriv til meg da, du skulle bare visst hva egentlig g\u00e5r glipp av\\!\\! assuming your a girl...... hehe\n\nJeg vil egentlig bare spoone\\!\\!\\! Tror jeg skal s\u00f8ke etter en spoonevenn igjen. ^^\n\nSkjult ID med pseudonym -m- to. 20 sep. 2012 03:08  \n\net sted m\u00e5 det jo starte \u00e5 bedre med en het fl\u00f8rt en 1-2-3 kj\u00e6reste :P g\u00e5r s\u00e5 fort i svingene i blant syns jeg s\u00e5 en gutt som tar det litt med ro der er jo kjekt...samtidig begynner jeg vell i grunn \u00e5 ha lyst p\u00e5 noe fast igjen snart :)\n\nAlthough you can get a clue from the profile, if i am contacted or contact another the first thing i try and ascertain is whether we are really in tune with our wishes as to what it is that we want.\n\nSkjult ID med pseudonym nyfikendam to. 20 sep. 2012 09:09  \n\nChrissy: du er 22. alle skj\u00f8nner at du ikke er ute etter \u00e5 gifte deg.\n\nTS, det er ett eget sp\u00f8rsm\u00e5l om varighet p\u00e5 forholdet. Svarer du fl\u00f8rt eller noe slikt der, s\u00e5 b\u00f8r du matche bedre med de som er p\u00e5 utkikk etter korte forhold\n\n (kvinne 40 \u00e5r fra Buskerud)  to. 20 sep. 2012 09:43  Privat melding \nbegynner ikke alt med en fl\u00f8rt da? Jeg f\u00e5r ihvertfall beina p\u00e5 nakken og l\u00f8per p\u00e5 bare hendene av skrekk av s\u00e5nne som er kjempeseri\u00f8se med engang. Greit \u00e5 skravle og bli litt kjent, ta en kaffe og anse det som en fl\u00f8rt med potensiale i starten.\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo)  to. 20 sep. 2012 10:37  Privat melding \nJeg er enig i det, Dize. Problemet er vel at formuleringen er litt d\u00e5rlig p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. Det er jo greit at de som i utgangspunktet ser etter noe langvarig f\u00e5r markert det, uten at en forventer frieri p\u00e5 tredje daten og at de som i utgangspunktet kun er interessert i noe uforpliktende f\u00e5r markert det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a808f452-b3a3-4c21-87be-158403107ddd"}
{"url": "http://2013.spk.redhost.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:22Z", "text": "Statens pensjonskasse\n\n# \u00c5rsrapport 2013 ** ** **\n\n# Best p\u00e5 offentlig tjenestepensjon\n\n2013 var et godt \u00e5r for forbedringsarbeid. Systematisk jakt p\u00e5 feilkilder og flaskehalser har gitt resultater. Vi har hatt jevnt h\u00f8yere kvalitet p\u00e5 pensjonsutbetalingene og h\u00f8y effektivitet. Alle vesentlige krav i tildelingsbrevet er n\u00e5dd.\n\n# SPK i samfunnet\n\n\\*\\* Arbeider ikke lenger i virksomhet knyttet til SPK, men har pensjonsrettigheter hos SPK (oppsatt rett).\n\n# \u00c5rets aktiviteter og resultater\n\nI en forvaltningsbedrift er det ikke bunnlinjen som forteller hvilke verdier vi har skapt. I dette kapitlet presenterer vi v\u00e5rt utvidede \u00abresultatregnskap\u00bb. Resultatene for 2013 viser at SPK n\u00e5dde alle vesentlige krav og m\u00e5l.\n\n\n\nKap. 4 Styring og kontroll i virksomheten\n\n# Styring og kontroll\n\nSPK har god styring og kontroll, tilpasset SPKs egenart og behov. I 2013 har SPK oppn\u00e5dd alle vesentlige m\u00e5l og resultatkrav fastsatt av v\u00e5rt eierdepartement. Vi fikk ingen merknader i revisjonsberetning fra Riksrevisjonen for 2012, og det er i 2013 ikke avdekket noen vesentlige risikoforhold gjennom internrevisjonen.\n\nFor \u00e5 sikre en mest mulig helhetlig styring og kontroll i SPK, er risikostyring, internkontroll og forretningsutvikling tett integrert med arbeidet p\u00e5 m\u00e5l- og resultatstyring.\n\n### 0,12%\n\nadministrasjonskostnader. Det er lavest i bransjen, og m\u00e5let er \u00e5 opprettholde posisjonen som den mest kostnadseffektive leverand\u00f8ren.\n\nKap. 5 Vurdering av fremtidsutsikter\n\n# Vurdering av fremtidsutsikter\n\nHva slags offentlig tjenestepensjon f\u00e5r vi i fremtiden? Hvordan endrer markedet seg? Hvordan greier SPK \u00e5 h\u00e5ndtere endringene som kommer? V\u00e5r fremtid handler om disse tre sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n### 100%\n\nav v\u00e5re medlemmer har ektefelle- og barnepensjon innbakt i sine medlemsfordeler.\n\n# \u00c5rsregnskap 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b284d435-0f69-490d-994d-ab35a9cc7d47"}
{"url": "https://www.fjellforum.no/index.html/nyheter/artikler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:48Z", "text": "  - ** Manepe ** 23 ** 2\n\nArtikler ** Februar 16, 2016 \n\n## Eventyr\n\n  -  Dette er et utdrag fra boka Oslos n\u00e6re villmark. I l\u00f8pet av halvannet \u00e5r gikk Marius Nerg\u00e5rd Pettersen seks m\u00e5nedslange \u00abekspedisjoner\u00bb fra Oslo for \u00e5 vise at det er mulig \u00e5 finne store naturopplevelser tett p\u00e5 hverdagen. Utdraget er hentet fra beskrivelsen av en vintervandring til Blefjell, en lang loffetur. Vi g\u00e5r inn i historien idet Marius har g\u00e5tt alene i snaue to uker og st\u00e5r \u00f8verst i Norefjell og ser videre vestover. Mot Trillemarka. \n\n\n\n \n## Oversikt over \u00e5pne koier og hytter i Norge\n\n  -  I Norge har vi en lang tradisjon med \u00e5 ha hytter st\u00e5ende \u00e5pne for vandrere eller dagsturbes\u00f8kende. Hyttene er som regel spartansk utstyrt - men har som oftest en vedovn og en brisk s\u00e5 man kan f\u00e5 ly, hvile og varme i kroppen. Mange av disse buene st\u00e5r i dag p\u00e5 steder man aldri ellers f\u00e5r sette opp buer. Noen ble bygget som ly for t\u00f8mmerhoggere eller som hvilebu\u00a0for folk som hadde tilsyn med telegraflinjer eller langs benyttede ferdselsveier. Noen ble\u00a0bygget for gjetere eller som jakt og fiskebuer p\u00e5 utilgjengelige steder. Fellesnevneren for alle er at brukerne selv m\u00e5 gj\u00f8re en innsats for \u00e5 holde de i stand. Det sil si at man forlater hyttene i den stand som man selv forventer \u00e5 finne i de. \n\n\n\n \n  - ** Henrik ** 37 ** 2\n\n## Fjellforums m\u00f8te med moskus p\u00e5 topptur\n\n  -  Fra tid til annen arrangerer og organiserer fjellforums enkelte medlemmer ulike turer rundt om i det ganske land. Turene er etter hvert blitt mer og mer popul\u00e6re, og p\u00e5 Hjerkinn p\u00e5 Dovrefjell\u00a0hadde vi n\u00e5 rekord i antall som deltok. P\u00e5 det meste var vi 18 personer, men\u00a0tre m\u00e5tte reise allerede p\u00e5 l\u00f8rdag\u00a0formiddag. Deltakerne skulle ta en\u00a0topptur\u00a0til V\u00e5l\u00e5sj\u00f8h\u00f8\u00a0l\u00f8rdag 23. januar, som ligger ved Hjerkinn. Deltakerne ble etter hvert oppmerksomme p\u00e5 at det fantes moskus i omr\u00e5det,\u00a0men saken havnet fort i media hvor deltakerne ble omtalt som ufine, ukloke og mangel p\u00e5 respekt for dyrene. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "514c8edc-b9d7-49cd-85b3-d58f1ca977d2"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Her-er-Rode-Khmers-siste-bastion-264166b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:20Z", "text": "# Her er R\u00f8de Khmers siste bastion\n\nJohn Einar Sandvand\n\nOppdatert: 15.okt.2011 21:55\n\nPublisert: 22.feb.2009 00:06\n\n  - \n    \n     R\u00f8de Khmer beholdt kontrollen i Pailin i 18 \u00e5r etter at regimet falt i 1979. Her er en av innbyggerne p\u00e5 vei til markedet i byen.  FOTO: JOHN EINAR SANDVAND \n\nsmp-stories-top-widget\n\n  - Det var Pol Pot som hadde hovedansvaret for folkemordet, ikke de under ham, sier Pol Pots tidligere sekret\u00e6r.\n\n-----\n\n30 \u00e5r etter at opp mot to millioner mennesker d\u00f8de under R\u00f8de Khmers brutale regime i Kambodsja er rettsoppgj\u00f8ret mot lederne i gang. Denne uken startet saken mot regimets tortursjef. Senere skal fire av de \u00f8verste lederne i R\u00f8de Khmer m\u00f8te i det internasjonale tribunalet.\n\nMen i den st\u00f8vete og fattige grensebyen Pailin vest i Kambodsja, en av R\u00f8de Khmers aller siste bastioner, m\u00f8tes rettsoppgj\u00f8ret med en blanding av hoderisting og likegyldighet. Her er det langt mellom dem som mener det er viktig \u00e5 f\u00e5 d\u00f8mt de gamle lederne.\n\n## Byledelsen.\n\nS\u00e5 ble da ogs\u00e5 Pailin kontrollert av R\u00f8de Khmer helt frem til 1996. Mange av innbyggerne er gamle R\u00f8de Khmer-soldater og byledelsen domineres ogs\u00e5 i dag av personer som tidligere hadde sentrale posisjoner i den kommunistiske bevegelsen.\n\nPailin er ogs\u00e5 byen hvor fire av de fem tiltalte R\u00f8de Khmer-lederne har hatt sine hjem, og n\u00e6re familiemedlemmer av dem fortsatt bor.\n\n## Peker p\u00e5 sjefen.\n\nI byens r\u00e5dhus m\u00f8ter Aftenposten viseguvern\u00f8r Mey Mak, som fra 1981 til 1991 var personlig sekret\u00e6r for R\u00f8de Khmers hensynsl\u00f8se leder Pol Pot.\n\nMey Mak gir samme versjon som vi skal h\u00f8re fra sv\u00e6rt mange andre i den R\u00f8de Khmer-dominerte byen. Han toer sine hender for eget ansvar og peker helt til topps i regimet:\n\n\u2013Pol Pot hadde hovedansvaret for hva som skjedde under regimet. Han bestemte alt alene, lederne under ham hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 v\u00e6re enige, sier han.\n\nHan fremholder at alle visste at de ville bli drept hvis de var uenige med Pol Pot.\n\n\u2013Og ikke bare de selv, men hele familien kunne bli tatt av dage, sier han.\n\nSelv ministrene i R\u00f8de Khmers regjering var i en situasjon hvor det var sv\u00e6rt farlig \u00e5 uttrykke noen form for uenighet, if\u00f8lge Mey Mak. Han tror derfor ikke at det internasjonale tribunalet vil finne tilstrekkelige bevis til \u00e5 d\u00f8mme dem.\n\n\u2013Rettsoppgj\u00f8r har ingen hensikt. Det er ingen som har noe \u00e5 tjene p\u00e5 det andre enn de som jobber ved domstolen, sier han.\n\n## Endret lederstil.\n\nPol Pot forandret lederstil etter at R\u00f8de Khmer ble kastet fra makten i Kambodsja, sier personer som kjente ham.\n\n\u2013Pol Pot var en rolig og vennlig mann, sier Kong Duong. Han var programleder for R\u00f8de Khmers propagandaradio p\u00e5 1980-tallet og kjente Pol Pot godt. I dag er Kong informasjonssjef i Pailin by.\n\n\u2013Han levde veldig enkelt og var alltid sv\u00e6rt forsiktig med \u00e5 gi uttrykk for sine meninger. I stedet lyttet han til de andre, sier han.\n\n\u00abRolig\u00bb og \u00abvennlig\u00bb er ogs\u00e5 uttrykkene Pol Pots tidligere sekret\u00e6r Mey Mak bruker for \u00e5 beskrive mannen som styrte Kambodsja med jernh\u00e5nd da R\u00f8de Khmer satt med makten.\n\nB\u00e5de Kong Duong og Mey Mak ble imidlertid f\u00f8rst kjent med Pol Pot etter at R\u00f8de Khmer var blitt kastet fra makten.\n\n## Redd for \u00e5 tape?\n\nDe sier de ikke er i tvil om at Pol Pot personlig beordret massedrap da bevegelsen styrte Kambodsja. Men de hevder han skiftet lederstil etter at R\u00f8de Khmer p\u00e5 nytt trakk seg tilbake til jungelen for \u00e5 drive geriljakrig\n\n\u2013Jeg vil tro at han var mer redd for \u00e5 tape etter at de hadde mistet makten og derfor skiftet lederstil for \u00e5 kunne f\u00e5 med seg folkene rundt, sier Mey Mak.\n\n\n\nMey Mak var sekret\u00e6r for Pol Pot de siste \u00e5rene. Her viser han frem bilder fra diktatorens siste hjem og fra da han d\u00f8de i 1998.\n\nJOHN EINAR SANDVAND\n\n# Fakta: R\u00f8de Khmer\n\nLedet av Pol Pot, styrte den kommunistiske bevegelsen R\u00f8de Khmer Kambodsja fra april 1975 til januar 1979. Det er ansl\u00e5tt at mellom 1,5 og 2 millioner mennesker d\u00f8de i denne perioden.Etter regimets fall kom en lang periode med borgerkrig, som f\u00f8rst tok slutt da Pol Pot d\u00f8de i 1998.Omr\u00e5der langs grensen mot Thailand i vest og nordvest var i mesteparten av denne perioden kontrollert av R\u00f8de Khmer.Kambodsja er et av Asias fattigste land \u2013 og hendelsene i R\u00f8de Khmer-perioden skaper fortsatt store s\u00e5r i befolkningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeec67ef-469d-4bb1-9206-f20aa314a6d7"}
{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2014/05/lazy-sunday-morning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:25Z", "text": "##  Sunday, May 25, 2014 \n\n### LAZY SUNDAY MORNING\n\n\n\nLAZY MORNING  \nIts raining outside, and Im happy to still walk around in my favorite striped \"pyjama\" kind of pants\u00a0 that I was wearing for the cover-shoot last year? Happy sunday everyone\\!  \n  \nDet regner ute, og s\u00f8nnen har soverekord. Mor v\u00e5kner likevel tidlig, og skal lage frokost. Favorittbuksene husker dere kanskje fra covershooten vi gjorde med Kamille Mor & Barn?  \n  \n\n Posted by  Hippie, hippie - milkshake    at 8:59 AM           \n#### 3 comments :\n\n \n\nDe buksene ser jo herlige ut. Har tydeligvis ikke f\u00e5tt med meg det forrige innslaget, hvor er de fra? Ha en str\u00e5lende uke\n\n May 26, 2014 at 8:51 AM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nHei anonym- de er fra By Malene Birger. Har hele settet, s\u00e5 da blir det skikkelig pysj-feeling, men elsker denne trenden- dessuten er det behagelige bukser ogs\u00e5.. S\u00f8nnen min og jeg var p\u00e5 coveret av Kamilla Mor og Barn i h\u00f8st, skal f\u00e5 postet bildet igjen jeg:) da var jeg stylet i denne looken.\n\n May 26, 2014 at 3:54 PM    \n\n \n\nMaritBE said...\nS\u00e5 kult :-) Typisk at du v\u00e5kner n\u00e5r s\u00f8nnen sover lengre da, hehe. Men godt \u00e5 v\u00e5kne tidlig da, f\u00e5r s\u00e5 mye mer ut av dagen :-)\n\n May 28, 2014 at 8:57 PM    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61d0826e-dc47-4918-8643-da2452877827"}
{"url": "http://docplayer.me/1480430-Lyngen-kommune-moteprotokoll-utvalg-formannskapet-motested-kommunestyresalen-dato-27-11-2006-tidspunkt-10-00-12-30-folgende-medlemmer-motte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:16Z", "text": "# Lyngen kommune. M\u00f8teprotokoll. Utvalg: Formannskapet M\u00f8tested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 10:00 12:30. F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte:\n\n4 Administrasjonssjefens innstilling til 4 Kommunestyret i Lyngen antar tilbud fra Vital Forsikring ASA p\u00e5 offentlig tjenestepensjon fra Behandling i formannskapet den : Forslag fra Ole Anton Teigen: Saken utsettes til behandling i forkant av kommunestyrem\u00f8tet. VEDTAK: Ole Anton Teigens forslag vedtatt, enst Saken utsettes til behandling i forkant av kommunestyrem\u00f8tet. PS 138/06 STEIN-RUNE JOHANSEN - S\u00d8KNAD OM MIDLERTIDIG L\u00c5N TIL INNKJ\u00d8P AV UTSTYR Administrasjonssjefens innstilling til S\u00f8knaden im\u00f8tekommes med: Investeringstilskudd p\u00e5 inntil L\u00e5n p\u00e5 inntil Totalt inntil Bel\u00f8p Dekning kommunens budsjett: , statlig fond kommunalt fond , statlig fond kommunalt fond Tilsagnet er gitt med bakgrunn i f\u00f8lgende kostnadsramme: Totalkostnad Oms\u00f8kt Godkjent , ,- og finansieringsplan: Tilskudd/l\u00e5n n\u00e6ringsfondet ,- Egne midler ,- L\u00e5net gis med 1. \u00e5rs rente- og avdragsfrihet, deretter 5 \u00e5rs nedbetalingstid + renter. Termin og\n\n\n S\u00d8NDRE LAND KOMMUNE M\u00d8TEPROTOKOLL side 1 Formannskapet M\u00f8tested: Formannskapssalen, R\u00e5dhuset M\u00f8tedato: 24.06.2015 Tid: 08:30 09:45 og 12:30 14:05 Til stede p\u00e5 m\u00f8tet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Terje\n### Bente Rognli fikk innvilget permisjon og forlot m\u00f8tet kl. 14.45. M\u00f8tet startet som fellesm\u00f8te med driftsutvalget, og utvalgene delte seg etter lunsj.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77499d7f-4802-49d9-bc55-e71d6a2cb709"}
{"url": "http://www.gran.kommune.no/Gran-kommune/Politikk/Innbyggerintiativ/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:05Z", "text": "P\u00e5 minsak.no kan du enten foresl\u00e5 en sak selv, eller du kan skrive under p\u00e5 en sak som er foresl\u00e5tt i kommunen din og som du vil st\u00f8tte.  \n  \n**Samle underskrifter**  \nFor \u00e5 samle underskrifter kan du ogs\u00e5 dele saken med venner og kjente p\u00e5 e-post, Twitter, Facebook eller Google+.  \n  \nHvis du samler nok underskrifter, m\u00e5 kommunen eller fylkeskommunen du bor i vurdere saken din.  \n  \nDu trenger underskrifter fra to prosent av innbyggerne, alternativt 300 personer i kommunen. Alle kan foresl\u00e5 saker i sin egen kommune eller fylkeskommune. Du trenger ikke ha stemmerett eller ha fylt 18 \u00e5r.  \n  \n**Statlig nettsted\u00a0  \n**Nettsiden minsak.no er utviklet i regi av Kommunal- og regionaldepartementet.  \n  \nNettsiden skal gj\u00f8re det enkelt \u00e5 fremme og signere elektroniske innbyggeriniativ etter kommunelovens\u00a0\u00a7 39a.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3358d40d-4f10-4d93-be93-0d7fa3d8c015"}
{"url": "http://docplayer.me/657248-Malsetting-med-temaet-innsyn-i-salgsbudsjett-kalkyler-faste-variable-kostnader-dekningsbidrag-db-nullpunktomsetning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:31:39Z", "text": "4 Variable kostnader er kostnader som varierer med produksjonsmengden og/eller salget Variable kostnader p\u00e5l\u00f8per n\u00e5r produksjonen starter. Stanser produksjonen vil de variable kostnader falle bort. Eksempel p\u00e5 variable kostnader er: r\u00e5materialer, varekostnader, energi til produksjonen, produksjonsl\u00f8nninger, emballasje, reparasjonskostnader p\u00e5 produksjonsutstyr. 7 Dekningsbidrag viser hvilket bel\u00f8p som er tilgjengelig for \u00e5 dekke inn bedriftens faste kostnader og fortjeneste. Dekningsbidrag, totalt Totale inntekter - Totale variable kostnader. = Samlet dekningsbidrag (ogs\u00e5 kalt dekningsbidrag I) Dekningsbidrag pr. enhet (se budsjettmodellen, produktkalkyle) Inntekt pr. enhet dvs. salgspris - Variable enhetskostnader = Dekningsbidrag pr. enhet denne beregningen tilstreber \u00e5 kartlegge sammenhengen mellom kostnader (og inntekter) og varen (eller tjenesten). 8 4\n\n Dekningsbidrag pr. enhet (se budsjettmodellen, produktkalkyle) Inntekt pr. enhet dvs. salgspris - Variable enhetskostnader = Dekningsbidrag pr.\")\n\n Oppgave 1.9 - Beholdningsendring tilvirkede varer 1.9 Regnskapsmessig er resultatene utvilsomt blitt bedre under den nye administrerende direkt\u00f8r. Salgspris per enhet er imidlertid den samme som f\u00f8r, og\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44f61663-3b4c-48ed-aa8a-356914f02dfa"}
{"url": "http://kvf.no/vaapen.php?type=Blank&weaponid=BLANK0055", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:32Z", "text": "</span>Denne sabelen er laget for fanejunkere som kjempet til fots. Den er derfor lettere enn utgaven som ble b\u6c13ret av beredne underoffiserer.<br />\nSabelen har feste i messing med knapp som er utformet som et l\u9176vehode. Nakkestykket er glatt. Grepet er i svart tre med et rombeformet m\u9176nster. H\u6c13ndb\u9176ylen er festet i knappen, og er vid \u9176verst og smalner ned mot parerstangen. \u8134vre del av h\u6c13ndb\u9176ylen er dekorert p\u6c13 sidene og p\u6c13 yttersiden. Parerstangen st\u6c13r vinkelrett p\u6c13 h\u6c13ndb\u9176ylen og runder av nedover i en avrundet dekorert parerknapp. P\u6c13 hver side av grepet finnes to store, ovale skjedefj\u5fd9rer. Disse er dekorert med den norske l\u9176ve.<br />\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9c8683b-32d6-44d8-b4ac-f61f4d7463f6"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_C%C3%A9r%C3%A9sole", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:26:27Z", "text": "# Paul C\u00e9r\u00e9sole\n\n\n\nPaul C\u00e9r\u00e9sole\n\n**Paul C\u00e9r\u00e9sole** (f\u00f8dt 16. november 1832 i Friedrichsdorf, Hessen-Homburg i Hessen, d\u00f8d 7. januar 1905) var en sveitsisk politiker og jurist.\n\nC\u00e9r\u00e9sole satt som dommer i H\u00f8yesterett mellom 1867 og 1870 og han ble valgt inn som medlem av det sveitsiske Forbundsr\u00e5det den 1. februar 1870 og han forlot denne posisjonen den 31. desember 1875. C\u00e9r\u00e9sole var tilknyttet det sveitsiske Det frie demokratiske partiet. Som medlem av det sveitsiske Forbundsr\u00e5det hadde C\u00e9r\u00e9sole satt som president for den sveitsiske konf\u00f8derasjonen i 1873. C\u00e9r\u00e9sole\\`s s\u00f8nn Pierre var en kjent pasifist. C\u00e9r\u00e9sole d\u00f8de i januar 1905 i Lausanne da han var 73 \u00e5r gammel. Gaten Avenue Paul-C\u00e9r\u00e9sole er oppkalt til minne om C\u00e9r\u00e9sole. Denne gaten ligger i Vevey i den sveitsiske kantonen Vaud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cd82807-455f-457e-aa74-9b4310aa4658"}
{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2009/05/endelig-er-sofaen-pa-plass.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:58Z", "text": "    \n\n## fredag 8. mai 2009\n\n### Endelig er sofaen p\u00e5 plass.\n\nDet var p\u00e5 tide\\!\\! Vi hentet den i 4-5 tiden i dag, og var ferdige med monteringen kl 21\u2026 Eller han, var ferdig. Gubben sto p\u00e5 som bare det. Utrolig mange sm\u00e5 deler og en haug av skruer\\! Self\u00f8lgelig var to av hullene boret feil, s\u00e5 han m\u00e5tte tr\u00e5 til \u00e5 lage nye. Men det gikk til slutt. Hipp hipp hurra, sier n\u00e5 jeg.\n\nSofaen er fra Bo Concept. Mezzo heter den.\n\n\n\nKjempe fin sofa\\! ser ut som den er kjempe god \u00e5 sove i\\! (for meg et veldig viktig kriterie i kj\u00f8p av sofa\\!) Ha en fin kveld\\!\n\n 8. mai 2009 kl. 22:28    \n\n \n\nLene fra Lillehammer sa...\n\nGraulerer med sofa. Den var lekker og ikke minst s\u00e5 den veldig god ut \u00e5 sitte i.  \nHa en flotters helg\\!\n\n 8. mai 2009 kl. 22:47    \n\n\n\n\n\nAnne p\u00e5 Moseplassen sa...\n\nheisann, har du kj\u00f8pt kompisen til sofaen v\u00e5r\\! Bestilte sofa fra Boconsept rett f\u00f8r p\u00e5ske, Nova (den har ogs\u00e5 l\u00f8sputer i rygg). Vi venter spent p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re n\u00e5r vi kan f\u00e5 den, hvor lang tid brukte deres? Og hvorfor ble det ikke hvit men s\u00f8lv?  \n  \nFin sofa det der, og ja, den er god \u00e5 sitte i :)  \nDa blir det slanging p\u00e5 hver v\u00e5r del av landet da charlotte :D\n\n 8. mai 2009 kl. 23:08    \n\n\n\n\n\nLykke til med sofaen, der ser kjempefin ut. S\u00f8l n\u00e5 ikke r\u00f8dvin i den.... God helg.\n\nLekkert\\! Men hold r\u00f8dvinen unna :)  \nGod helg.\n\n \nGratulerer med ny sofa,fargen hvar stilig.Mye annet flott du har i hagen din ogs\u00e5.\n\n\n\n\nHei og takk alle sammen.  \nAnne: Vel kan ikke ha hvit sofa med en 3 \u00e5ring og en mann ihus...Rett og slett.\n\n 9. mai 2009 kl. 09:25    \n\n\n\n\nGratuelerer\\! Lekker, lekker :) Jeg tror du blir mer forn\u00f8yd med den s\u00f8lvgr\u00e5 farven i lengden, hvitt er fryktelig lekkert, men grusomt lite varig :) Ikkr bare er det mann og barn, men du er vel ikke s\u00e5 ren du heller n\u00e5r du har v\u00e6rt i haven og lekt ;)\n\n 9. mai 2009 kl. 12:35    \n\n\n\n\n\nMete sa...\n\nHey\\! Endelig\\! Gratulerer - kjempestilig\\!  \nOg r\u00f8dvinen er det ikke farlig med p\u00e5 denne tiden - den nytes vel ute?\\!?\n\n 9. mai 2009 kl. 13:58    \n\n\n\n\n\nCharlotte sa...\n\nJa r\u00f8dvinen tar vi ute. :-)\n\n 9. mai 2009 kl. 14:24    \n\n\n\n\n\nMargrethe sa...\n\nKjempeflott sofa :) Og nydelig utsikt\\!\n\n 9. mai 2009 kl. 22:28    \n\n \n\nNancy sa...\n\nKjempe fin sofa:)\n\n 10. mai 2009 kl. 22:14    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af431560-ce22-4a3e-ad3c-0d6efa020499"}
{"url": "https://sml.snl.no/radiusfraktur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:10Z", "text": "# radiusfraktur\n\n    av radius og lat. *fractura*, 'brudd'\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som  \n    *fractura radii,\u00a0*spolebensbrudd\n\nRadiusfraktur, brudd av underarmens spoleben (radius). Den vanligste formen for radiusfraktur oppst\u00e5r noen f\u00e5 centimeter ovenfor h\u00e5ndleddet (*Colles' fraktur*) og skyldes som regel overstrekning bakover i forbindelse med fall hvor man tar seg for med h\u00e5nden.\n\n## Behandling\n\nMan behandler de fleste radiusfrakturer ved f\u00f8rst \u00e5 sette benendene i riktig stilling (reponere bruddet) ved \u00e5 dra i h\u00e5nden under lokalbed\u00f8velse, deretter stiver man av underarm og h\u00e5nd med gips. Bruddet gror oftest i l\u00f8pet av ca. 6 uker.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Opdahl, Helge. (2016, 11. oktober). Radiusfraktur. I Store medisinske leksikon. Hentet  fra https://sml.snl.no/radiusfraktur.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Helge Opdahl (OUS)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae674cb2-7cba-4b56-acc5-03af2c49ea1f"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bordplate-med-s%C3%B8yle/146628", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:30:51Z", "text": "#   Anbud  Bordplate med s\u00f8yle.   \n\nRegistrert Dato: Mandag 09. Mai 2011\n\nHei,  \n  \nJeg lurer p\u00e5 hvor mye det vil koste for en bordplate i blank hvitfarge eller sort med en st\u00f8ttes\u00f8yle. 60 cm bred, buet i ene enden og flat i andre enden. Tenkte \u00e5 feste den flate enden i veggen og den buede enden ut i rommet, som st\u00f8ttes av en s\u00f8yle p\u00e5 90 cm i h\u00f8yde. Ca 3 cm tykkelse p\u00e5 bordet. 1 meter lang p\u00e5 det lengste.  \n  \nMvh,  \n\u00c5smund\n\n**M\u00f8belsnekker\n\n**Bordplate, S\u00f8yle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86f15390-28df-45af-8208-01b823792aff"}
{"url": "http://www.lydrommet.no/produkter/studioprodukter/lydkort/focusrite-saffire/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:30Z", "text": "# Focusrite Saffire\n\nFocusrite Saffire er en serie firewirelydkort av h\u00f8y kvalitet, til en fornuftig pris. Her finnes alt fra sm\u00e5 bordmodeller, til flaggskipet Liquid Saffire med 28 inn- og 28 utganger. Kortene kan ogs\u00e5 fungere som stand-alone mikrofonforsterkere og AD/DA-convertere.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9836743b-7987-4a0d-90de-f192a9827b4c"}
{"url": "http://hippiehippiemilkshake.blogspot.com/2015/04/vogue-spain.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:24Z", "text": "##  Tuesday, April 14, 2015 \n\n### MY DENIM FEATURE / VOGUE SPAIN\n\n\n\n#### 3 comments :\n \n\nAnett said...\n\nFor en \u00e6re at du ble fotografert av Vogue i ditt t\u00f8ffe antrekk\\! Jeg er litt sm\u00e5redd dobbeldenim selv, hvis ikke det er to ulike vask. Tror jeg m\u00e5 eksperimentere litt for meg selv... ;-)  \n  \nhttp://tallgirlsfashion.no\n\n April 14, 2015 at 4:48 PM    \n\n\n\n\n\nHippie, hippie - milkshake said...\n\nTusen takk Anett\\! Jeg synes du skal pr\u00f8ve deg p\u00e5 dobbel denim denne sesongen:) klem celine\n\n April 14, 2015 at 7:20 PM    \n\n \n\nDu har kanskje sett at du er her ogs\u00e5?  \n  \n:-) Ser at du skal til Str\u00f8mmen i morgen. SIden jeg bor nedi gata, skal jeg se om jeg f\u00e5r tid til \u00e5 ta en tur:)  \n  \n  \nMvh  \n  \nSonja  \nwww.sonjadurand.com\n\n April 18, 2015 at 12:16 AM    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51932db0-de56-4b44-be74-06be9ef5cddc"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jevgenij_Pljusjtsjenko", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:47Z", "text": "**Jevgenij Viktorovitsj Pljusjtsjenko** (russisk: \u0415\u0432\u0433\u0435\u043d\u0438\u0439 \u0412\u0438\u043a\u0442\u043e\u0440\u043e\u0432\u0438\u0447 \u041f\u043b\u044e\u0449\u0435\u043d\u043a\u043e; f\u00f8dt 3. november 1982 i Solnetsjnyj i Khabarovsk kraj i Sovjetunionen) er en russisk kunstl\u00f8per.\n\nHan har vunnet fire OL-medaljer; gull i 2006, gull i lagkonkurransen 2014, s\u00f8lv i 2002 og 2010. Han har vunnet VM tre ganger (2001, 2003, 2004), EM syv ganger, det russiske mesterskapet ti ganger og Grand Prix -finalen fire ganger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ccb337c-de95-4978-8a44-bfc783a59858"}
{"url": "http://coolmom.info/no/pages/490429", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:39:03Z", "text": "# Kronen p\u00e5 verket\n\n\n\n I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bruke mindre p\u00e5 disponibel birthday party forsyninger, jeg elsker s\u00e5 mange av de vakre kroner og prinsesse hatter jeg stadig oppdager.Den nyeste: h\u00e5ndlagde barne ullfilt krone fra Asheville designer Liz Stiglets av Cozy Bl\u00e5.  \n  \nJeg elsker filten applikasjon.Jeg elsker den elastisk tilbake for \u00e5 holde den p\u00e5 hodet sm\u00e5 og ikke s\u00e5 sm\u00e5.Jeg elsker at den lille matyroshka dukke b\u00e5nd trim gj\u00f8r det feminine, men det er ikke rosa-fordi hallo, ikke hver jente *har* \u00e5 ha en rosa krone p\u00e5 hennes parti.Og jeg er spesielt glad for at mine barn ville leke med dette partiet hatten hver dag i uken lenge etter sine bursdager har kommet og g\u00e5tt.- *Liz  \n  \nGratis frakt p\u00e5 noen p\u00e5 lager element p\u00e5 koselige bl\u00e5 gjennom 2/28/09 med kode CMP i noter til selger.(Shipping vil bli refundert)  \n  \n**Gratulerer til heldige vinneren Tara S, som vil motta en tilpasset Koselig bl\u00e5 krone\\!**  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "69f58932-0ca7-47f3-86ed-6640df065e31"}
{"url": "http://bergenfest.no/artister/artister-1994-2016/2016/patty-griffin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:43Z", "text": "# Bergenhus festning\n\n## 14 - 17 juni 2017\n\n# Patty Griffin\n\nDen amerikanske singer/songwriteren Patty Griffin er et meget sterkt navn innen den amerikanske folk/amerikana-tradisjonen. Artister som Emmylou Harris, Bette Midler, Miranda Lambert, Dixie Chicks og en hel r\u00f8ys andre velrennomerte artister har spilt inn og gjort coverversjoner av l\u00e5tene hennes.\n\nPatty Griffin var fast bandmedlem i Robert Plant's Band of Joy, og i 2011 vant hun en Grammy for \u00abBest Traditional Gospel Album\u00bb med platen \u00abDowntown Church\u00bb. En knallsterk merittliste, med andre ord.\n\nSom 16-\u00e5ring kj\u00f8pte hun sin f\u00f8rste gitar uten intensjoner om \u00e5 bli noe stort, men det ble kjapt klart at musikken kom til \u00e5 spille en betydelig rolle i livet hennes. Hun begynte med noen beskjedne spillejobber p\u00e5 kafeer rundt om i Boston, men det tok ikke lang tid f\u00f8r hun ble plukket opp av A\\&M Records som hadde h\u00f8rt demoen hennes, en innspilling de synes var s\u00e5 bra at de senere ga ut en bearbeidet versjon som debutplaten \u00abLiving With Ghosts\u00bb. \u00a0\n\nSiden debuten har det g\u00e5tt slag i slag mellom plateinnspillinger og utstrakt turnering b\u00e5de som soloartist og sammen med andre artister. I 2004 med Emmylou Harris, Gillian Welch og Dave Rawlins som Sweet Harmony Traveling Revue og i 2010 alts\u00e5 som en del av Robert Plants Band of Joy.\u00a0\n\nMusikken hennes har figurert i et utall TV-serier og filmer. Hennes forrige album, \u00abSilver Bell\u00bb klatret til nummer 5 p\u00e5 Billboards US Folk-liste.\u00a0\n\nTil Bergenfest kommer hun med en trio som skal s\u00f8rge for magi i de intime omgivelsene i Magic Mirrors-teltet onsdag 15. juni. Vi vet at hun er en ekspert p\u00e5 konsertmagi. Da hun spilte i Trondheim i forbindelse med Olavsfestdagene, trillet Adressa begeistret en sekser p\u00e5 terningen.\n\n# Artist-linker\n\n      \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5d807f4-f891-4384-8d3a-28d23a852612"}
{"url": "http://lillewsverden.blogspot.com/2012/09/venninner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:38Z", "text": "## onsdag 5. september 2012\n\n### Venninner\n\nNoen ganger sp\u00f8r folk om jeg har sluttet \u00e5 blogge. Og jeg er jammen ikke sikker. Det er jo ikke slik at jeg har planlagt en sober bloggavslutning eller noe slikt, heller det motsatte. I denne permisjonen skulle jeg jo blogge s\u00e5 det sprutet, og daglig komme med nye fantastiske\u00a0innlegg\u00a0krydret med\u00a0bilder av skyh\u00f8y kvalitet,\u00a0hakeslippende\u00a0inspirasjon\u00a0og\u00a0spennede l\u00f8sninger\u00a0man\u00a0bare trodde fantes i de vakreste dr\u00f8mmene\u00a0(\\!).  \n  \nMen akk, planen ser vel mildest talt ut til \u00e5\u00a0drukne i sin egen svulstighet.\u00a0For hva er det\u00a0denne permisjonen brukes til, rent bortsett fra \u00e5 stirre forelsket inn i \u00f8ynene til datteren min, lage teite grimaser, snakke babyspr\u00e5k dagen lang og klappe h\u00f8yt i hendene n\u00e5r bleien er full? Vel, den brukes p\u00e5 venninner.  \n  \n\n\n\n\u00a0\nDen brukes p\u00e5 venninner jeg har kjent hele livet, p\u00e5 venninner jeg m\u00f8tte i min spede ungdom, p\u00e5 venninner jeg f\u00f8rst m\u00f8tte p\u00e5 h\u00f8yskolen og p\u00e5 venninner jeg akkurat har m\u00f8tt. Alle unike og\u00a0alle veldig forskjellige. Bortsett fra p\u00e5 et omr\u00e5de. Jeg liker de alle sammen s\u00e5 himla godt. Svupp inn i hjertet mitt alle sammen.  \n  \n\n\n\n  \nI dag har jeg hatt lunsjbes\u00f8k av de fine jentene jeg vokste opp med. Jenter jeg har kjent siden jeg hadde grorudpalme og\u00a0hvit ryggsekk i skai. Jentene som skrev de f\u00f8rste linjene i Pusur-dagboken min, som var forelsket i den samme gutten som meg uten at det gjorde noe fordi jeg jo var forelsket i to til, og jenter jeg mistet kontakten med i flere \u00e5r f\u00f8r vi plutselig fant tilbake til hverandre og begynte \u00e5 m\u00f8tes hyppig igjen.  \n  \nS\u00e5 jeg kokkelerte og bakte..  \n  \n\n\n\n  \n.. og jeg fikk finfine vertinnegaver.  \n  \n\n\n\n  \n  \n..og jeg kooste meg. Du vet slike dager som bare er fine.\n\n\u00a0\nI morgen venter en ny dag. Og nye venninner. Helt nye denne gangen. S\u00e5 nye at jeg nesten ikke kjenner de enda. Men jeg liker de. Godt. Og vips g\u00e5r det enda et par dager f\u00f8r jeg blogger igjen. Men jeg har ikke sluttet helt enda. Tror jeg:)\n\n\u00a0\nFin kveld\\!\n\n\u00a0\n Lagt inn av  Lille w    kl. 00:21          \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    sm\u00e5 gleder5. september 2012 kl. 07:40\n    \n    Fint innlegg\\! Det viktigste er vel at du nyter dagene, s\u00e5 f\u00e5r innleggene poppe opp n\u00e5r inspirasjonen er der. \u00d8nsker deg en fin onsdag. :)\n    \n2.  \n    \n    Elisabeth5. september 2012 kl. 09:01\n    \n    Nydelige bilder : )  \n    ..kos deg med permisjon du,  \n    vips s\u00e5 er bloggelysten -og tiden ; )  \n    For det er jo tiden det ikke er nok av,  \n    i hvertfall for min del.  \n      \n    Hihi, og n\u00e5r vi er inne p\u00e5 det -  \n    kaffe i h\u00f8stsolen p\u00e5 l\u00f8kka?\\!  \n      \n    Klem Elisabeth\n    \n3.  \n    \n    Hjertebank5. september 2012 kl. 10:53\n    \n    Takk for nok en herlig dag\\! Og takk for spennende inspirasjon i matveien s\u00e5 vel som p\u00e5 interi\u00f8rfronten ;)\n    \n4.  \n    \n    Merete5. september 2012 kl. 18:32\n    \n    Veldig koselig \u00e5 m\u00f8te deg og jentene i dag\\! Som alltid :) er s\u00e5 glad og forn\u00f8yd med alle dere nye venninnene jeg har f\u00e5tt alts\u00e5\\!\n    \n5.  \n    \n    Tone6. september 2012 kl. 16:44\n    \n    Nydelige bilder og herlig skrevet:)  \n    Tid og lyst m\u00e5 man ta som det kommer.  \n    Viktig \u00e5 kose seg i nuet.\n    \n6.  \n    \n    Living LaVida8. september 2012 kl. 23:25\n    \n    S\u00e5 koselig skrevet\\!:) Nyt tiden i permisjonen og tiden sammen med venninner\\! Dagene fyker s\u00e5 fort, at man b\u00f8r ta seg tid til det som virkelig betyr noe i livet, familie og venner\\!  \n    Bloggen stikker ikke av,den tar man innimellom\\!  \n    Ha ei god helg videre\\! :)\n    \nTusen takk for at du tok deg tid til \u00e5 legge inn en kommentar hos meg:)\n\n***Du kom, og solen kom etter. Og det gr\u00f8nne ble gyllent; de visne blomstene lyste opp med latter, og engen skaket av kj\u00e6rlighet***  \n  \n*Algernon Swinburne*  \n\n    \n\n## Om meg\n\n  - Lille w  \n    Jenta som trodde hun var s\u00e5 urban, men som har funnet seg overraskende godt til rette med hus, familie og stasjonsvogn i en av Tigerstadens forsteder. Her bor jeg med de tre store kj\u00e6rlighetene i mitt liv; M, Lille w p\u00e5 snart 7 og Marie p\u00e5 snart 3 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d91a2402-b93a-4ec6-9dd8-7e4e6269882d"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/11278390/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:05Z", "text": " 10  IN Leadership Form\u00e5l: Felles forst\u00e5else av INs lederplattform og hva lederrollen inneb\u00e6rer. Bygge holdninger og lederadferd som st\u00f8tter opp under INs strategi, m\u00e5l og verdier. Bygge nettverk, samarbeid og relasjoner p\u00e5 tvers i organisasjonen. Lederp\u00e5driverrollen\\! Bedre ledelse, bedre resultater og mer verdiskaping\\!   \n\n 11  Overordnet ledelsesmodell IN Leadership tar utgangspunkt i en overordnet ledelsesmodell som gir en ramme og oversikt over ulike faktorer som er viktige for \u00e5 oppn\u00e5 gode resultater som leder. Modellen har (minst) tre perspektiver p\u00e5 ledelse 1) Hvem er du som leder? 2) Hva gj\u00f8r du som leder? 3) Hvilke resultater skaper du som leder? Gary Yukl og Richard Hackman  tre perspektiver p\u00e5 ledelse 1) Hvem er du som leder. 2) Hva gj\u00f8r du som leder. 3) Hvilke resultater skaper du som leder. Gary Yukl og Richard Hackman.\")  \n\nHvem er vi? Hva skal Bydel Gr\u00fcnerl\u00f8kka v\u00e6re? Hvilke krav stiller det til meg som leder og ansatt? Oslo kommune Bydel Gr\u00fcnerl\u00f8kka.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10a71066-e3e5-45bf-b81b-eafef2c0fdab"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Stortinget-forfolger-ikke-lekkasje-374948b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:53:27Z", "text": "# Stortinget forf\u00f8lger ikke lekkasje\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:46\n\nPublisert: 05.des.2006 15:21\n\n  \nDet er ikke flertall p\u00e5 Stortinget for \u00e5 granske en mulig lekkasje fra regjeringens sikkerhetsutvalg som tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik omtaler i sin biografi.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOdelstingspresident Berit Br\u00f8rby (Ap) bekrefter at saken kommer opp i Stortinget som en referatsak neste onsdag. I referatet framg\u00e5r det at et flertall g\u00e5r inn for henleggelse.\n\nAlternativet hadde v\u00e6rt at Odelstinget ber Riksadvokaten om \u00e5 \u00e5pne etterforskning, med mulig riksrettstiltale.\n\nBondevik skriver i sin bok \u00abEt liv i spenning\u00bb at standpunkter som ble luftet i det sv\u00e6rt lukkede sikkerhetsutvalget, ble gjengitt overfor ambassad\u00f8r Knut Volleb\u00e6k i Washington av amerikanske tjenestemenn. Dette betegner Bondevik som uh\u00f8rt og stiller selv sp\u00f8rsm\u00e5let om det var en bevisst lekkasje.\n\n\n\nKjell Magne Bondevik var sikker p\u00e5 at det var noen i regjeringens sikkerhetsutvalg som spredte fortrolige opplysninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d6e228a-b98e-4a28-b84d-1069e073bb25"}
{"url": "http://milforum.net/showthread.php/61463-K-Armbind-og-jakkemerker?p=1065943&viewfull=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:00Z", "text": "3.   13-02-12,\u00a018:11   \\#2 \n    \n    >  Opprinnelig skrevet av **oreo\\_kjeks^^** \n    > \\- Personell som ikke har uniform, men som likevel  \n    > deltar i krig, skal iht folkeretten b\u00e6re armbind med  \n    > norske farger eller norsk flagg om venstre overarm  \n    > Ikke jakkemerke  \n    > \n    > Dette er feil. Det m\u00e5 ikke v\u00e6re i en bestemt utforming, men det skal v\u00e6re gjenkjennelig og derfor likt p\u00e5 de som b\u00e6rer det. Om det er brunt eller gult eller flaggfarger eller med rosa paljetter spiller ingen rolle, bare det tydelig skiller b\u00e6reren fra sivile.\n    \n    > \"Gj\u00f8r Ret, Frygt Intet\"\n    \n    -----\n4.   13-02-12,\u00a018:46   \\#3 \n    \n    kornmo\n6.   13-02-12,\u00a021:34   \\#5 \n    > Dette er feil. Det m\u00e5 ikke v\u00e6re i en bestemt utforming, men det skal v\u00e6re gjenkjennelig og derfor likt p\u00e5 de som b\u00e6rer det. Om det er brunt eller gult eller flaggfarger eller med rosa paljetter spiller ingen rolle, bare det tydelig skiller b\u00e6reren fra sivile.\n    > \n    > Nja. Det er vel strengt tatt riktig i henhold til folkeretten, men ser du p\u00e5 uniformsreglementet (som jeg tror kjeksegutten siterer direkte fra), er det beskrevet et armbind med norske farger. Det er utvilsomt ogs\u00e5 det mest praktiske om du h\u00e5per at fienden (og kanskje ikke minst vennene dine\\!) skal skj\u00f8nne hva armbindet betyr. Jeg har faktisk sett slike ligge i en kjeller et sted i Norge. Men jeg turte ikke knabbe noen til uniformssamlere som antagelig var i barneskolen da...\n    \n    -----\n\n8.   16-02-12,\u00a013:16   \\#7 \n    \n    > Her er vel et av ytterst f\u00e5 jeg har sett til salgs noen gang. Tror vel du skal lete lenge f\u00f8r du finner et nytt slikt. Virker litt som en \"utg\u00e5ende vare\"...  \n    > Ogs\u00e5 er det p\u00e5 tide at folk l\u00e6rer seg at det finnes en \"t\" i ordet depot. Det heter depot og depotet og ikke depo og depoet.\n    \n    > Det er bedre \u00e5 ta toget med NSB enn \u00e5 fly med LSD.\n    \n9.   19-02-12,\u00a022:57   \\#8 \n    > Inspiserende Tillitsvalgt? Mener \u00e5 erindre at det fantes noe s\u00e5nt... Kan ha dr\u00f8mt.\n    \n    > *Satis Bona* :-p\n    \n    -----\n\n15.  20-02-12,\u00a008:43   \\#14 \n    \n    > Googlet litt og fant forkortelsen IT = \"Inspiserende Tillitsvalgt\" i Gardisten Nr4 2004. S\u00e5 da hadde jeg visst ikke dr\u00f8mt det likevel. \n    \n    -----\n\n    \n    -----\n18.  20-02-12,\u00a021:38   \\#17 \n    -----\n\n     Sersjant      \n    \n    > Oioi, se her ja, inspiserende tillitsvalgt, ikke inspirerende. Det var noe annet, og godt er det\\! Jeg sitter ikke med noen IT-greie, men jeg sier fra om jeg kommer over en\\!\n    \n    -----\n\n21.  21-02-12,\u00a001:18   \\#20 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "10f4299f-db51-47d4-87f5-b4d1618f4f46"}
{"url": "http://elisbilledbabbel.blogspot.com/2013/05/i-dag-kylling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:06Z", "text": "    \n\n## mandag, mai 27, 2013\n\n### I dag - kylling\n\nDenne oppskriften fant jeg i Familiekokeboka (Press c 2009, ny utgave i 2011), i f\u00f8lge Yngve Ekern \"Ti\u00e5rets beste kokebok\". Hvorom alt n\u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re med den saken, s\u00e5 har jeg funnet i hvert fall et par greie oppskrifter fra denne boka. (Og mer forlanger i hvert fall ikke jeg av en kokebok.) Det fine med akkurat denne retten er at den stort sett lager seg selv ( OK da, etter noe forarbeide) mens du kan gj\u00f8re noe annet.  \n  \n**Man tager alts\u00e5:**  \n**  \n** **3 - 4 store kyllingl\u00e5r.** (Dette selvf\u00f8lgelig alt etter hvor mange som skal spise retten, men man b\u00f8r i hvert fall beregne ett l\u00e5r pr. spisende, avhengig av l\u00e5rets st\u00f8rrelse.) (Hvorfra kyllingene kommer, hvor stor plass de hadde \u00e5 boltre seg p\u00e5, i det hele tatt om de hadde et godt liv eller ikke, overlater jeg til enhver \u00e5 finne ut av selv. Muligens er det slik at jo dyrere kyllingen er i butikken jo mer fasjonabelt hadde de det da de enn\u00e5 vandret iblant oss. Hvis du har en mistanke om at de du kj\u00f8per levde et mer kummerlig liv kan du jo be en b\u00f8nn eller to for deres arme kyllingsjeler hvis det kan lette p\u00e5 samvittigheten). Kan kanskje legge til at de m\u00e5 v\u00e6re HELT tinte.  \n  \nS\u00e5 st\u00e5r det **18 skrelte sm\u00e5poteter.** Herregudda, tenker n\u00e5 jeg. Du kan godt kj\u00f8pe st\u00f8rre poteter som du skj\u00e6rer opp i passende skiver. Men hvis du vil jobbe deg halvt ihjel p\u00e5 kj\u00f8kkenet s\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 god\\! I hvert fall g\u00e5r det raskere \u00e5 skrelle st\u00f8rre poteter.  \n  \n**24 sm\u00e5l\u00f8k,** renset. Akkurat DET pleier jeg \u00e5 ta meg tid til, da slike sm\u00e5l\u00f8k er skikkelig lekre\\! Ellers kan du selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 skj\u00e6re l\u00f8k i b\u00e5ter. (Jeg pleier \u00e5 n\u00f8ye meg med et slikt greit lite nett med charlottl\u00f8k man finner for eksempel p\u00e5 RIMI, siden jeg som regel lager en mindre mengde enn i oppskriften.)  \n  \n**1 hel hvitl\u00f8k** i b\u00e5ter uten skall. (Litt jobb det ogs\u00e5, da\\!) Knuses eller kuttes.  \n  \n**1 sitron i skiver**  \n**1 appelsin i skiver**. Disse skal bare vaskes, kanskje kan du ta deg bryderiet med \u00e5 fjerne steinene. (Selv om jeg sjelden lager full porson bruker jeg likevel den samme mengden av sitrusfruktene)  \n  \n**1 dl olivenolje**. (Herregudda, skikkelig feite saker, men det er i hvert fall den mengden som st\u00e5r i oppskriften i boka.)  \n  \nS\u00e5 **2 ss r\u00f8kt paprikapulver.** Eller - legger kokebokforfatterne til - kan man ta vanlig paprikapulver og **litt r\u00f8kt bacon.** Den siste varianten var jeg henvist til f\u00f8rste gangen jeg laget retten, men ved et under har jeg ogs\u00e5 funnet noe jeg antar er den riktig typen paprikapulver siden. LIKEVEL har jeg VALGT \u00e5 beholde bakonskivene som den hedonisten jeg er.  \n  \n**2 kvaster rosmarin.** (Hva krydderet ang\u00e5r skj\u00f8nner vel alle at dette er veiledende. Ass\u00e5 du gidder vel ikke \u00e5 fly fra butikk til butikk for \u00e5 kj\u00f8pe rosmarin i potte\\! Selvf\u00f8lgelig g\u00e5r det like greit med t\u00f8rket.)  \n  \n**Salt og pepper**.  \n  \n**Framgangsm\u00e5te**  \nF\u00f8r du begynner med all kuttinga og skj\u00e6ringa ( beregn ca 45 minutter p\u00e5 den jobben) setter du ovnen p\u00e5 200 grader.  \n  \nL\u00e5rene deles i to, og brunes i stekepanne p\u00e5 h\u00f8y temperatur til skinnet er gyldent. Ha alt i en smurt form. Jeg pleier \u00e5 legge baconet ( nei ikke stek det p\u00e5 forh\u00e5nd) \u00f8verst  \n  \n  \n\n\nslik du ser her. Denne gangen ogs\u00e5 med friske rosmarinkvaster. Jeg innbiller meg at det kan v\u00e6re smart \u00e5 legge noen av appelsin- eller sitronskivene over kyllingbitene for mer smak.  \n  \nHele herligheten skal v\u00e6re 45 grader i varmluft. For de f\u00e5 gjenv\u00e6rende her i landet som ikke har varmluftovn ( for eksempel oss) legg til litt ekstra tid. Kanskje 10 minutter mer, litt avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 kyllingl\u00e5rene. \u00a0Det g\u00e5r an \u00e5 stikke en spiss kniv i l\u00e5ret. Hvis det som siver ut er blankt er det ferdig stekt. Mens retten er i ovnen kan du jo for eksempel lage salat.  \n  \n\n\n\nOg her er retten ferdig og klar til \u00e5 spises. Olivenolje og sitrusaften g\u00e5r opp i en h\u00f8yere enhet. Glemte forresten \u00e5 si: denne retten kalles Iberisk kylling  \n  \nNam nam: flere retter fra mitt enkle kj\u00f8kken finner du her.\u00a0  \n  \n  \n Av elis lesebabbel   at 3:03 p.m.          \n\n## Velkommen til Elis billedbabbel\n\nJeg har alltid mitt digitale kamera med meg hvor jeg enn g\u00e5r\\! Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at verden har g\u00e5tt en stor fotograf tapt i meg, men synes selv at jeg er ganske flink.  \n  \nSiden jeg er opptatt av tilgjengelighet p\u00e5 nett for alle har jeg ogs\u00e5 med billedbeskrivelser for blinde.  \n  \n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "245f6ea7-7a6a-4efa-b034-1666f8cb43ff"}
{"url": "https://snl.no/Den_hellige_Ignatius", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:51Z", "text": "# Den hellige Ignatius\n\n    omtrentlig d\u00f8ds\u00e5r\n\nDen hellige Ignatius, biskop av Antiokia, en av de apostoliske fedre; ble under keiser Trajan f\u00f8rt som fange til Roma for \u00e5 bli kastet for ville dyr. Under fangetransporten dit skrev han sju brev, til menigheter i Lilleasia, til de kristne i Roma og til biskop Polykarp. Brevene er preget av en lidenskapelig, mystisk preget fromhet. I dem bekjemper han gnostiske kjetterier og innskjerper menighetene \u00e5 holde seg trofast til sin biskop, dessuten legger han for dagen en gl\u00f8dende lengsel etter \u00e5 bli martyr. Brevene er oversatt til norsk av S. B. Bugge i *Vidnesbyrd af kirkef\u00e6drene* (bd. 11, 1885).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "029ef209-b8a3-4d49-a8e3-735949b4ca31"}
{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-hotel-grand-royal/romtyper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:02Z", "text": "# Quality Hotel Grand Royal\n\n Narvik,\u00a0 Norge \n\nQuality Hotel\u2122 Grand Royal er et fullservice konferansehotell kun ett minutt fra Narvik togstasjon og tre minutter fra Narvikfjellet alpinanlegg. Hotellet er tilrettelagt for kreative konferanser med inspirerende arktisk natur p\u00e5 alle kanter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb2af078-f7d7-4b84-a7e6-10dd303c4ae4"}
{"url": "http://st-olav.blogspot.com/2008/11/julegavesalg-p-stsunniva.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:50Z", "text": "    \n\n## torsdag 13. november 2008\n\n### Julegavesalg p\u00e5 St.Sunniva\n\n\u00c5rets julegavesalg p\u00e5 St Sunniva skole g\u00e5r av stabelen l\u00f8rdag 29. november kl. 10-16.  \n  \nSt\u00f8tt skolen samtidig som du gj\u00f8r julegavekupp og kan vinne flotte premier i v\u00e5rt ber\u00f8mte \u00e5regavesalg\\!  \n  \nKafeteria med varm og kald mat.  \n  \n Etiketter: 2008 november, jul-g, St. Sunniva-g \n\n  \nPave Frans\n\n    \n\n## ORATIO ANTE COLLEGIATONEM IN INTERNETE\nOmni\u00adpotens aeterne Deus,\n\nqui secundum imaginem Tuam nos plasmastiet\n\nomnia bona, vera, et pulchra,\n\npraesertim in divi\u00adna persona\n\nUnigeniti Fi\u00adlii Tui Domini nostri Iesu Christi,\n\nquaerere iussi\u00adsti, praesta,\n\nquaesumus, ut, per intercessionem Sancti Isidori,\n\nEpi\u00adscopi et Doctoris,\n\nin peregrinationibus per internete,\n\net manus oculosque ad quae \n\nTibi sunt placita intendamuset omnes \n\nquos conveni\u00admus cum caritate ac patientia accipiamus.\n\nPer Christum Dominum nostrum.\n\nAmen\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e535407d-8b8f-419f-8380-dcdd932e178f"}
{"url": "http://saltenposten.no/kultur/klar-med-villmark-2/19.8098", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:47Z", "text": "# Saltenposten A/S\n## Klar med Villmark 2\n\n\n\nGODT TEAM. Fra venstre Anders Baasmo Christiansen, Ellen Dorrit Petersen og Mads Sj\u00f8g\u00e5rd Pettersen har tre av de sentrale rollene i filmen. Mads er godt forn\u00f8yd med \u00e5 v\u00e6re del av et slikt team. Alle foto: Handmade Films In Norwegian Woods\n\n\\- Det er fantastisk at Villmark 2 har f\u00e5tt terningkast 5 i VG, sier Mads Sj\u00f8g\u00e5rd Pettersen (31), som har en av de sentrale rollene.\n\n\n\nTekst:  \nEva S. Winther\n\nPublisert:  \n07.10.2015 kl 14:20\n\nOppdatert:  \n09.10.2015 kl 15:19\n\nS\u00d8RFOLD: Fredag 9. oktober har skrekkfilmen Villmark 2 norgespremiere. P\u00e5 rollelista st\u00e5r blant andre Mads Sj\u00f8g\u00e5rd Pettersen fra S\u00f8rfold.  \n  \n\\- Filmen har blitt veldig bra, sier skuespilleren, som selv fikk se filmen p\u00e5 pressevisningen tidligere denne uka.\n\n### Spiller ferskingen\n\nI Villmark 2 drar fem arbeidere ut i \u00f8demarken til et gammelt, nedlagt nervesanatorium. De skal renske det for tungmetaller, og det hele begynner som en vanlig dag p\u00e5 jobb.  \n  \n\\- S\u00e5 begynner det \u00e5 skje ting. Sinnssykehuset v\u00e5kner til liv, forteller Mads.  \n  \nHan spiller Even, ferskingen i gjengen. En ung arbeider som er en litt naiv fyr.  \n  \n### Intense dager\n\nSj\u00f8g\u00e5rd Pettersens f\u00f8rste filmrolle var i skrekkfilmen Fritt vilt 2. Villmark 2 er hans andre film i den sjangeren.  \n  \n\\- Det var intenst, kaldt og v\u00e5tt under innspillingen. Jeg jobbet ogs\u00e5 dobbelt en periode, og pendlet mellom innspilling i Budapest og Nationaltheatret i Oslo, s\u00e5 det var travelt.  \n  \nHan er godt forn\u00f8yd med \u00e5 v\u00e6re en del av skuespillerteamet i Villmark 2.  \n  \n\\- Det er en litt utypisk gjeng til denne type film, men det er bare en styrke at det brukes st\u00f8dige dramaskuespillere, mener Mads.  \n  \n### Med p\u00e5 b\u00f8lgen\n\nVillmark 2 har f\u00e5tt terningkast 5 i VG denne uka, og foldv\u00e6ringen er spent p\u00e5 om publikum ogs\u00e5 vil like filmen.  \n  \n\\- Det har v\u00e6rt mye snakk om kinoens funksjon i det siste, at folk trekker seg bort fra den til fordel for Netflix og liknende. Men n\u00e5 virker det som om kinoen har f\u00e5tt en renessanse med filmen B\u00f8lgen, og det blir spennende \u00e5 se om vi ogs\u00e5 kan ri p\u00e5 den b\u00f8lgen, sier Mads.\n\n### Frittst\u00e5ende\n\nDen f\u00f8rste Villmark-filmen kom i 2003. Det var den f\u00f8rste av flere sjangerfilmer i Norge, og det var mye spenning knyttet til om den kom til \u00e5 sl\u00e5 an.  \n  \n\\- Det var 150.000 som s\u00e5 den. N\u00e5 blir det interessant \u00e5 se om de som er unge n\u00e5 kommer for \u00e5 se den nye filmen, selv om de kanskje ikke har sett den f\u00f8rste. Villmark 2 er en frittst\u00e5ende oppf\u00f8lger, men det gir nok litt ekstra krydder \u00e5 ha sett den forrige, mener foldv\u00e6ringen.\n\n### Nye prosjekter\n\nMads Sj\u00f8g\u00e5rd Pettersen kan ikke v\u00e6re til stede p\u00e5 premieren p\u00e5 fredag, rett og slett fordi han skal spille inn en ny skrekkfilm.  \n  \n\\- Filmen handler om en kompisgjeng som er p\u00e5 grottevandring, og vi skal filme to uker n\u00e5 i Jotunheimen, forteller han.  \n  \nTil neste \u00e5r er det kanskje snakk om at de skal gj\u00f8re opptak i grotter i Fauske eller S\u00f8rfold.  \n  \n\\- Det hadde v\u00e6rt sinnssykt kult hvis det ble noe av, sier Mads.\n\n## N\u00f8kkelord\n\n  - film\n  - S\u00f8rfold\n  - Kultur\n\nSAMMEN IGJEN. Mads og Anders spilte sammen i filmen Nord fra 2009. I Villmark 2 er de p\u00e5 samme rolleliste igjen.\n\nPREMIEREKLAR. Mads Sj\u00f8g\u00e5rd Pettersen fra S\u00f8rfold er spent p\u00e5 mottakelsen av Villmark 2. - Det virker som om kinoen har f\u00e5tt en renessanse n\u00e5, sier han.\n\n## Bl\u00e5frost 2017\n\n## Ga seg hen til publikum\n\nEn utadvent Sivert H\u00f8yem ba selv om \u00e5 f\u00e5 spille et kvarter ekstra for et sv\u00e6rt mottakelig Bl\u00e5frost-publikum.\n\n\n\n## Bl\u00e5frost 2017\n\n## L\u00f8rdagen p\u00e5 Slipen\n\nLurer du p\u00e5 hvem som var innom Slipen scene l\u00f8rdag kveld?\n\n\n\n## Bl\u00e5frost 2017\n\n## Sugarfoot er en s\u00e6rdeles trivelig gjeng\n\nSju mann med mer talent enn de fleste m\u00e5 jo bare bli bra.\n\n\u00a0\n\n\n## Bl\u00e5frost 2017\n\n## Som en gammel venn\n\nCC Cowboys er som flykapteinen som har v\u00e6rt ute i mange stormer over Nordlandskysten, som inngir masse, masse tillit.\n\n\n\n## Bl\u00e5frost 2017\n\n## Det stoppa definitivt ikke m\u00e6 heller\n\nDen f\u00f8rste l\u00f8rdags-konserten p\u00e5 Slipen Scene la energiniv\u00e5-lista h\u00f8yt for etterf\u00f8lgerne.\n\n\n\n## Bl\u00e5frost 2017\n\n## Lattermusklene fikk kj\u00f8rt seg p\u00e5 Krisem\u00f8te\n\nUh\u00f8ytidelig moro karakteriserer Drivhuset Scene n\u00e5r Krisem\u00f8te tar podcasten live p\u00e5 Rognan, med en lokal vri.\n\n**Saltenposten** arbeider etter V\u00e6r Varsom-plakatens regler for god presseskikk.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c654fb4-43aa-4b52-a9b3-f955b4118342"}
{"url": "http://docplayer.me/1481214-Styresak-nr-32-05-ref-2004-000610.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:18Z", "text": "1 Styresak nr. 32/05 REF: 2004/ \u00c5RSREGNSKAP 2004 Saksbehandler: Linda Johnsen Dokumenter i saken: \u00c5rsregnskap 2004 best\u00e5ende av \u00e5rsberetning, resultatregnskap, balanse, kontantstr\u00f8moppstilling og noter Saksbehandlers kommentar: Vedlagt f\u00f8lger Nordlandssykehusets \u00e5rsregnskap for Regnskapet viser et underskudd p\u00e5 81,5 mill kr. I forhold til det godkjente styringsm\u00e5let p\u00e5 119,6 mill kr inneb\u00e6rer dette et positivt budsjettavvik p\u00e5 38,1 mill kr. Usikkerhet knyttet til hvorvidt Stortinget i l\u00f8pet av v\u00e5rhalv\u00e5ret 2005 ville endre verdien av \u00e5pningsbalansen - og dermed tilh\u00f8rende avskrivningskostnader for 2004 er \u00e5rsaken til at regnskapet ikke fremlegges styret f\u00f8r n\u00e5. Innstilling til vedtak: Styret vedtar vedlagte \u00e5rsregnskap best\u00e5ende av \u00e5rsberetning, resultatregnskap, balanse, kontantstr\u00f8moppstilling og noter som Nordlandssykehusets \u00e5rsregnskap for Av \u00e5rsunderskuddet p\u00e5 kr, finansieres kr ved bruk av strukturfondet, og kr fremf\u00f8res som udekket tap. Avstemming : Vedtak: Styresak 31/05 14 juni 1\n\n2 Nordlandssykehuset HF \u00c5rsregnskap 2004 Styresak 31/05 14 juni 2\n\n3 \u00c5RSBERETNING 2004 Nordlandssykehuset HF driver spesialisthelsetjeneste innen somatikk og psykiatri. Hoveddelen av virksomheten er lokalisert i Bod\u00f8 og p\u00e5 Gravdal i Lofoten. I tillegg kommer mindre enheter lokalisert i \u00f8vrige deler av Lofoten og Salten. Foretaket er 100% eid av Helse Nord RHF. Nordlandssykehuset skal v\u00e6re et ledende sykehus i Nord-Norge innenfor diagnostikk, behandling, utdanning, oppl\u00e6ring og forskning. Vi skal dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re det naturlige f\u00f8rstevalg for befolkningen i Salten og Lofoten. Pasienten skal st\u00e5 i sentrum for all v\u00e5r virksomhet. Fortsatt drift Regnskapet for 2004 er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Etter styrets vurdering er forutsetningen om fortsatt drift til stede. Det gj\u00f8res i denne sammenheng oppmerksom p\u00e5 5 i helseforetaksloven som fastsl\u00e5r at helseforetak ikke kan sl\u00e5s konkurs. Arbeidsmilj\u00f8, likestilling og sykefrav\u00e6r 2004 har v\u00e6rt preget av prosesser rettet mot omstilling og nedbemanning i store deler av sykehuset. Enheter er lagt ned, deler av virksomhet er konkurranseutsatt og overf\u00f8rt til nye drivere, og bemanningen er generelt sett redusert der hvor det har v\u00e6rt mulig sett ut fra et forsvarlighetsperspektiv b\u00e5de knyttet til pasientbehandling og arbeidsmilj\u00f8. Ansatte har deltatt i omstillingsarbeidet spesielt representert gjennom vernetjenesten og tillitsvalgte. Nordlandssykehuset har utviklet og fulgt egne HMS-rutiner ved gjennomf\u00f8ringen av omstillingsarbeidet. Hittil har vi maktet \u00e5 gjennomf\u00f8re omstillingene uten at det har utl\u00f8st dype konflikter mellom arbeidsgiver og ansatte. Nordlandssykehuset hadde ved utgangen av \u00e5rsverk fordelt p\u00e5 ansatte i hel- og deltidsstillinger. Gjennomsnittsalderen for de ansatte ved Nordlandssykehuset er 43 \u00e5r. 76,4 % av de ansatte er kvinner, og 23,6 % av de ansatte er menn. Kj\u00f8nnsfordelingen var noenlunde tilsvarende foreg\u00e5ende \u00e5r. Det er forholdsvis flere kvinner enn menn ansatt i aldersgruppen 40 til 60 \u00e5r. Nordlandssykehuset har stor overvekt av kvinnelige arbeidstakere. Vi har ikke gjennomf\u00f8rt s\u00e6rskilte tiltak for \u00e5 bedre denne balansen mellom kj\u00f8nnene i klinikken. Direkt\u00f8rens ledergruppe somatikk/psykiatri har en kvinneandel p\u00e5 35 %. Nordlandssykehuset \u00f8nsker \u00e5 ha tilfredse ansatte, n\u00f8dvendig medvirkning og gode arbeidsforhold. Som et ledd i dette arbeidet er det de to siste \u00e5rene utarbeidet og godkjent nye personalpolitiske reglementer og retningslinjer, samt rutiner tilknyttet disse. Oppl\u00e6ring av ledere og stabspersonell er avholdt og vil bli fulgt opp jevnlig. Utover arbeid i egen regi har sykehuset avtale med eksterne bedriftshelsetjenesteordninger for n\u00f8dvendig bistand mht helse, milj\u00f8 og sikkerhetsarbeid. I Lofoten fremheves de ansattes eget aktivitetsprogram Ti p\u00e5 topp som et popul\u00e6rt og trivselsskapende tiltak. Nordlandssykehuset hadde i 2004 et sykefrav\u00e6r p\u00e5 dagsverk. Dette gir et gjennomsnittlig sykefrav\u00e6r p\u00e5 8,1 %. Frav\u00e6ret i 2003 var 8,8% og 8,3% i Nordlandssykehuset har over tid satt fokus p\u00e5 det h\u00f8ye sykefrav\u00e6ret, og f\u00f8lger opp langtidssykemeldte jfr intensjonene i IA-avtalen. Det er etablert felles attf\u00f8ringsutvalg og AKAN-utvalg for sykehuset. Hendelser i sykehuset som kan for\u00e5rsake personskader blir fortl\u00f8pende meldt inn til foretakets personal- og organisasjonsavdeling. Dette gjelder alle typer skader, herunder spr\u00f8ytestikk, kutt, slag og trusler fra pasienter. Av til sammen 248 innmeldte hendelser i Bod\u00f8 og Lofoten, ble 37 videresendt til trygdeetaten for videre vurdering. Styresak 31/05 14 juni 3\n\n4 P\u00e5virkning av ytre milj\u00f8 Foretakets p\u00e5virkning av ytre milj\u00f8 skjer i hovedsak gjennom avfallsproduksjon og forbruk av energi. Nordlandssykehuset hadde i 2004 et totalt energiforbruk p\u00e5 38 mill kwh, fordelt med 35,1 mill kwh p\u00e5 elektrisk kraft og 2,9 mill kwh p\u00e5 olje. I forhold til 2003 inneb\u00e6rer dette en reduksjon i totalt energiforbruk p\u00e5 om lag 4,6%. Om lag to tredjedeler av energiforbruket gjelder oppvarming. Det jobbes kontinuerlig med \u00e5 redusere energiforbruket. I l\u00f8pet av 2004 er det etablert elektronisk temperaturstyring/overv\u00e5king av energiforbruket til oppvarming av hovedbygningene i R\u00f8nvik. Av igangsatte en\u00f8k-tiltak ved Nordlandssykehuset sentrum nevnes etablering av elektronisk virkningsgradkontroll p\u00e5 kjeler/total energiproduksjon. Videre er ca 300 gamle lysr\u00f8rarmatur skiftet ut til fordel for nye og energisparende armatur. I Lofoten er det foretatt utskiftning av eldre energikrevende kjele, og ny kjele med modulerende brennersystem er installert. I 2004 leverte foretaket fra seg om lag 983 tonn avfall. Dette er en reduksjon i forhold til 2003 p\u00e5 om lag 5%. Avfallet kan kategoriseres i vanlig avfall, smitteavfall og spesialavfall. Vanlig avfall h\u00e5ndteres p\u00e5 tradisjonelt vis. Etter internoppsamling (som ved Nordlandssykehuset sentrum foreg\u00e5r gjennom sentralsug) komprimeres avfallet og kj\u00f8res til offentlig avfallsplass. Smitteavfall innsamles og gjennomg\u00e5r autoklavering f\u00f8r det komprimeres og f\u00f8lger vanlig avfall til offentlig avfallsplass. Spesialavfall sorteres i n\u00e6rmere definerte grupper f\u00f8r det leveres godkjent avfallsplass. Foretaket har for \u00f8vrig avtale med renovasjonsselskap for mottak og h\u00e5ndtering av spesialavfall. Regnskaps\u00e5ret 2004 Nordlandssykehuset er i likhet med \u00f8vrige helseforetak p\u00e5lagt \u00e5 effektivisere driften og redusere kostnadene. Ut fra at det ved foretaksetableringen pr var et betydelig avvik mellom eksisterende driftsniv\u00e5 og de rammer som ble stilt til disposisjon, ble det lagt opp til en gradvis effektivisering og kostnadsreduksjon er derfor tredje drifts\u00e5r der Helse Nord har godkjent at Nordlandssykehuset g\u00e5r med underskudd. Helse Nord har for 2004 godkjent at Nordlandssykehuset g\u00e5r med underskudd p\u00e5 inntil 119,6 mill kr, mens regnskapet avlegges med et underskudd p\u00e5 81,5 mill kr. \u00c5rsresultatet for 2004 er med andre ord b\u00e5de bedre enn budsjettert, og bedre enn 2003-resultatet, da Nordlandssykehuset gikk med et underskudd p\u00e5 105 mill kr. Selv om vi fortsatt har et stykke igjen f\u00f8r vi g\u00e5r i balanse, viser utviklingen at vi er p\u00e5 riktig vei. Det arbeides kontinuerlig med kostnadseffektiviserende tiltak. Det ble 2004 satt i gang flere tiltak, herunder nedlegging av ortopedienheten p\u00e5 Vensmoen og konkurranseutsetting av kj\u00f8kken og renhold. Fra og med overtok Nordlandssykehuset ansvaret for syketransport. Det er i 2004 g\u00e5tt med 47,1 mill kr til dette. Overtakelsen av syketransporten og \u00f8kningen av arbeidsgiveravgiften fra 5,1% i 2003 til 14,1% i 2004, er de to sterkest medvirkende \u00e5rsakene til at totale driftskostnader viser en \u00f8kning p\u00e5 150 mill kr (9,3%) i forhold til Inntektene er \u00f8kt med 177 mill kr (11,7%) i forhold til fjor\u00e5ret. Inntekts\u00f8kningen gjelder hovedsakelig \u00f8kning av basisrammen og \u00f8remerkede tilskudd fra Helse Nord til finansiering av syketransport og \u00f8vrig ny aktivitet, \u00f8kt arbeidsgiveravgift, reduksjon av ISF-andelen (fra 60% i 2003 til 40% i 2004) og reduserte poliklinikksatser. I forhold til 2003 er Nordlandssykehusets nettoresultat forbedret med 23,5 mill kr. Aktiviteten har \u00f8kt i forhold til Nordlandssykehuset behandlet i held\u00f8gnspasienter, noe som er en \u00f8kning i forhold til fjor\u00e5ret p\u00e5 1,3%. Det ble videre utf\u00f8rt dagkirurgiske inngrep, noe som representerer en \u00f8kning i forhold til fjor\u00e5ret p\u00e5 10,4%. Antall dagpasienter har \u00f8kt fra i 2003 til i Totalt har antall DRG-poeng \u00f8kt med 2,7% - fra i 2003 til i Antall polikliniske konsultasjoner er \u00f8kt med nesten 4%, fra i 2003 til i Styresak 31/05 14 juni 4\n\n11 Nordlandssykehuset HF \u00c5rsregnskap 2004 Note 1 Regnskapsprinsipper Grunnleggende prinsipper - vurdering og klassifisering \u00c5rsregnskapet best\u00e5r av resultatregnskap, balanse, kontantstr\u00f8moppstilling og noteopplysninger, og er avlagt i samsvar med regnskapslov og god regnskapsskikk i Norge gjeldende pr 31. desember Notene er f\u00f8lgelig en integrert del av \u00e5rsregnskapet. \u00c5rsregnskapet er basert p\u00e5 de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsf\u00f8res til verdien av vederlaget p\u00e5 transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatf\u00f8res n\u00e5r de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Regnskapsprinsippene utdypes nedenfor. N\u00e5r faktiske tall ikke er tilgjengelige p\u00e5 tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsl\u00f8pet og poster som forfaller til betaling innen ett \u00e5r etter balansedagen, er klassifisert som oml\u00f8psmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av oml\u00f8psmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/h\u00f8yeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Dersom det finner sted en verdiendring som ikke er forbig\u00e5ende, foretas en nedskrivning av anleggsmidlet. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt p\u00e5 \u00f8konomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsf\u00f8res. Tallene i notene er avstemt mot selskapets resultat- og balanse. Andre generelle forhold Nordlandssykehuset HF ble stiftet i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene overf\u00f8rte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion nord til Helse Nord RHF. Virksomheten fra tidligere Nordland sentralsykehus, Nordland psykiatriske sykehus og Lofoten sykehus ble samme dag overf\u00f8rt til Nordlandssykehuset HF. Virksomheten er regulert av lov om helseforetak m.m. Virksomhetsoverf\u00f8ringen har skjedd som et tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. Dette inneb\u00e6rer at virkelige verdier pr. overdragelsestidspunktet er lagt til grunn for verdsettelsen av innskutte eiendeler. Helseforetakene er non-profit-virksomheter. Eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning p\u00e5 innskutt kapital. Bruksverdi representerer derfor virkelig verdi for anleggsmidler. I \u00e5pningsbalansen, er bruksverdien satt til gjenanskaffelseskost. For bygg og tomter, er gjenanskaffelsesverdi basert p\u00e5 takster utarbeidet av uavhengige tekniske milj\u00f8er h\u00f8sten I gjenanskaffelsesverdien, er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Ogs\u00e5 for andre anleggsmidler er gjenanskaffelseskost beregnet. For overf\u00f8rte anleggsmidler der det pr var kjent at disse ikke ville v\u00e6re i bruk eller kun ville v\u00e6re i bruk en begrenset periode i fremtiden, er det gjort fradrag i \u00e5pningsbalansen. Av Ot.prp. nr. 56 ( ) fremg\u00e5r det at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn pr Helse- og omsorgsdepartementet har derfor besluttet at en andel av innskutt egenkapital skal tilf\u00f8res et strukturfond. Fondet skal benyttes til \u00e5 dekke meravskrivninger p\u00e5 differansen mellom gjenanskaffelseskost i \u00e5pningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Styresak 31/05 14 juni 11\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6962e99-3c2c-4947-bc9c-b64cee366400"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/norskukeblad/article573446.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:14:33Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## Ja, vi elsker bunaden v\u00e5r\n\n### Vi i Norsk Ukeblad deler v\u00e5re bunadshistorier med deg. Vil du fortelle din?\n\nPikebunad fra Voss\n\n\n\nFRA VENSTRE: Siv Randi Palm, Kathrine Ruud Elster, Ingeborg Mjanger, Randi Risa, Eva Glorvigen, Marianne Torp, Kjersti Moen, Inger-Lise Kv\u00e5s, Camilla H\u00f8y og Lise Lotte Winther-Bay. \u00a9 Foto: Petter Berg/HM Foto\n\nSilje Julie Golf\n\n\n#### Slik vasker du bunaden\n\nCecilie H. Eggen\n\n\n\n#### Kle deg korrekt i bryllup\n\nSilje Julie Golf\n\n**Trykk her for \u00e5 dele din historie og laste opp bilde av bunaden din\\!**\n\nIf\u00f8lge Wikipedia er bunad en samlebetegnelse som brukes p\u00e5 flere typer klesdrakter i Norge.\n\n**Og er det en m\u00e5ned i \u00e5ret hvor bunaden kommer frem i lyset, s\u00e5 er det mai m\u00e5ned og selveste nasjonaldagen.**\n\nDe som har en bunad eller festdrakt, har ogs\u00e5 en historie vevet inn i rosebroderier, brokadeliv eller hardangers\u00f8m.\n\n**Lyst til \u00e5 vise frem din egen bunad?** Trykk her. Last opp fil og del bilde av bunaden din, og gjerne historien din.\n\n\nHar du noen sp\u00f8rsm\u00e5l til Norsk Ukeblad-redaksjonen eller om bladet? Her kan du chatte med redakt\u00f8ren.\n\n**Under deler vi i Norsk Ukeblad historiene v\u00e5re med deg:**\n\n#### Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen\n\n**Kathrine Ruud Elster (34)**\n\nSom korist i verdens eldste akademiske kvinnekor, Kvindelige Studenters Sangforening, var jeg i mange \u00e5r fortvilet over at jeg ikke hadde noen bunad \u00e5 opptre i.\n\n**Men redningen kom fra uventet hold. Min tante Ellen hadde nemlig en bunad hun ikke skulle bruke lenger.**\n\nBunaden var arvet etter min avd\u00f8de grandtante, \u00abTante Lotte\u00bb, som i sin tid var dansel\u00e6rer.\n\n**Hun underviste blant annet i folkedans, og fikk etter hvert behov for en bunad.**\n\nHun fikk moren sin, min oldemor, til \u00e5 sy en Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen.\n\nOldemor har ogs\u00e5 brodert blomstene p\u00e5 stakken. Dermed er jeg n\u00e5 blitt tredjegenerasjonsbruker av bunaden.\n\n\n\n\n\n## Hva svarer du n\u00e5r barnet ditt sp\u00f8r \u00abEr jeg her neste jul?\u00bb\n\nLises s\u00f8nn har et sjeldent og alvorlig syndrom som gj\u00f8r fremtiden uviss.\n\n\n\n\n\nChristin Lund\n\n#### Hun skal bare bli ferdig med cellegiftkurene, s\u00e5 blir alt sikkert bra\n\nMen s\u00e5 ringer legen. Han ber henne ta med seg noen p\u00e5 dagens legetime.\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n\n\n\n\nKristin J\u00f8tun\n\n#### Deilig sjokoladekake p\u00e5 1-2-3\\!\n\nHvem kan vel motst\u00e5 en saftig sjokoladekake med herlig glasur? Den superenkle oppskriften f\u00e5r du her\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2997a3fd-78aa-40e5-a138-7aebc5fda460"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pfalzgreve", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:23Z", "text": "# Pfalzgreve\n\n**Pfalzgreve** var en h\u00f8y embedsmann i de frankiske og tyske kongenes tjeneste. Han var kongens stedfortreder og forvalter av en pfalz (latin *palatium*, palass), det vil si en kongsg\u00e5rd der kongene allerede fra karolingisk tid oppholdt seg og ut\u00f8vet sine funksjoner som dommere.\n\nTittelen *pfalzgreve* tilkom senere medlemmer av fyrsteslekten i Pfalzgrevskapet ved Rhinen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abfec7cc-513d-4135-a798-42c13c0c2eab"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/360044-Singellivets+erkjennelser.......html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:12Z", "text": "# Singellivets erkjennelser......\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo)  ma. 16 aug. 2010 17:02  Privat melding \n\nI dag tenkte jeg at jeg skulle ha noe spennende fra Fjordlands til middag.... eller i alle fall snacks... eller s\u00e5nt....  \n  \nKj\u00f8pte noe s\u00e5 tradisjonelt som R\u00f8mmegr\u00f8t........ Varmer den opp - og skal til \u00e5 spise...... Finner da ut at jeg ikke har sukker i huset. Har heller ikke kanel... Det vil i realiteten si at jeg har bodd i ei leilighet aleine i 6 mnd. og 4 dager - uten at jeg noen gang har hatt en pakke sukker eller kanel i skapet...... Har aldri opplevd \u00e5 IKKE ha det tidligere....... og snart - skal jeg henge opp ei gardinstang..... om litt... bare jeg f\u00e5r tid til det....... m\u00e5 p\u00e5 butikken \u00e5 kj\u00f8pe sukker og kanel...... og ei gardinstang... f\u00f8rst.... sikkert....\n\nSkjult ID med pseudonym Mons ma. 16 aug. 2010 17:05  \n\nHe-he, men det er litt kjipt \u00e5 lage  \nmat til seg selv, \u00e5 bruke alt for lang tid  \np\u00e5 kj\u00f8kkenet, hvis man ikke venter gjester. :)\n\nSkjult ID med pseudonym p\u00f8lse-per ma. 16 aug. 2010 17:12  \n\nHaha - Sj\u00f8l finner jeg krydder og hermetikk som er s\u00e5 utg\u00e5tt p\u00e5 dato at jeg lurer p\u00e5 om jeg har arva det... Har jeg virkelig dratt rundt p\u00e5 dette fra sted til sted\\!? :)\n\nSkjult ID med pseudonym Gurka ma. 16 aug. 2010 17:29  \n\nS\u00e5 en dag, X-Reveur, kj\u00f8per du kanskje inn all mulig slags spennende greier, lager en lekker rett med \u00f8sterssaus, balsamicoeddik, fennikelfr\u00f8, rosmarin, ... Det bruker du den ene gangen, men sammen med annet mystisk som du har i skapet, men som du ikke kan ha p\u00e5 verken fjorland eller stekte p\u00f8lser :)\n\nHva er galt med \u00f8sterssaus p\u00e5 stekte p\u00f8lser?.... :-)\n\nJeg har utstyrt kj\u00f8leskapet mitt med advarsel:  \n\\*Tingeling er Norgeshistoriens verste husmoremne.  \nTr\u00f8ster meg med at det er flere veier til mannens hjerte enn via magen...\\*\n\n@K\u00f8lle Barf, ingenting. Kun vanens makt :)\n\nAmen @ Tingeling:)\n\nGurka: H\u00e6? - Blir vel Gr\u00f8nland grill p\u00e5 t p\u00e5 litt X-Dreamern i dag og.... Jeg er s\u00e5 lei av kebab.... Noen som har lyst p\u00e5 Fjordlands r\u00f8mmegr\u00f8t??? Er bare varmet opp en gang..... alts\u00e5.... Kom \u00e5 spis.... (Ta med sukker og kanel\\!)  \n  \nHm, jeg har alltid et relativt tomt kj\u00f8leskap.... Har 6 stk Nordlandspils... som jeg skal feire med en eller annen gang.....\n\n\\*Ligger p\u00e5 en god 2.plass i \"d\u00e5rligste husmoremne\"-konkurransen\\*\n\nR\u00f8mmegr\u00f8t er nammenamm, men porsjonene deres synest jeg er litt for sm\u00e5 :\\>\n\nSkjult ID med pseudonym SMRT ma. 16 aug. 2010 18:26  \n\nDu f\u00e5r banke p\u00e5 d\u00f8rene i nabolaget og sp\u00f8r den f\u00f8rste pene jenta som \u00e5pner d\u00f8ra om \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne en kopp.\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo)  ma. 16 aug. 2010 18:55  Privat melding \nHaha ;D Pr\u00f8v \u00e5 ha ansvar for et gammelt hus,-du...og stooor hage :O D-e-t er litt mer enn en gardinstang....men ja...vet hvordan det er er.... kjipt,men sant.... men det jeg har begynt med \u00e5\u00a8gj\u00f8re n\u00e5,-er \u00e5 skrive lister over allt som m\u00e5 gj\u00f8res i heimen,-og stryke ut etterhvert som jeg f\u00e5r unnagjort ting... problemet,-er jo bare at s\u00e5 fort jeg stryker ut noe,-kommer det nye ting p\u00e5 lista...men ting b-l-i-r jo gjort,-da...  \nOgs\u00e5 har jeg begynt med det,-at jeg lager mye mat n\u00e5r jeg f\u00f8rst lager noe,-og legger maten i porsjonspakninger i fryseren etterp\u00e5...(rester er kjempe-greit....) Og mye billigere enn fjordland,-alts\u00e5.... ;D\n\nSkjult ID med pseudonym X-Reveur ma. 16 aug. 2010 19:58  \n\n@SMRT: Vi har s\u00e5nne kikkehull i d\u00f8rene her i blokka.... Er ingen som \u00e5pner for meg serru.... :)  \n  \nMEN - Om noen trenger en kopp med SUKKER - s\u00e5 har jeg nu et kilo farin som jeg ikke har s\u00e6rlig mye bruk for... I alle fall nesten et kilo. Brukte i alle fall litt over ei spiseskje p\u00e5 r\u00f8mmegr\u00f8ten..... som jeg varmet opp igjen\\!  \n  \n@Tyril: Synes du virker \u00e5 v\u00e6re flink.... Kan ikke du hjelpe meg med \u00e5 lage ei liste... Jeg er lesekyndig nok til \u00e5 lese og forst\u00e5 hva jeg skal gj\u00f8re - men det \u00e5 utarbeide lista.... se det er litt vanskeligere.... Men punktet vedr\u00f8rende sukker er herved str\u00f8ket...... :)  \n  \nKunne halvert matbudsjettet om man hadde hatt motivasjon til \u00e5 lage mat hjemme.... Men jeg setter jo pris p\u00e5 alle de kulinariske opplevelsene man f\u00e5r ved \u00e5 spise ute.... Blir lettere \u00e5 bli kjip n\u00e5r man f\u00e5r en kj\u00e6reste.... kan jo ikke spise ute i hytt og pine da..... Blir jo dobbelt s\u00e5 dyrt.... med mindre man treffer ei dame som bare spiser et salatblad....\n\nSkjult ID med pseudonym toohey ma. 16 aug. 2010 20:02  \n\nEr flere d\u00e5rlige husmoremner her.. :) Er overbevist om at veien til mannens hjerte ikke g\u00e5r via magen... da blir det d\u00e5rlig stell for min del....  \nJeg syns det fungerer greit med et par br\u00f8sdskiver og litt brunost til middag n\u00e5r barna ikke er hjemme...\n\nSkjult ID med pseudonym ruggen ma. 16 aug. 2010 21:57  \n\njeg er husfaremne.\n\nSkjult ID med pseudonym rotte ma. 16 aug. 2010 22:15  \n\nRotte husrotte v\u00e6re vil.\n\nSkjult ID med pseudonym sooky ma. 16 aug. 2010 22:24  \n\nKansje det er derfor vi er her inne? Alle vi d\u00e5rlige husmoremner? ;)  \n  \nJeg tapte akkurat min s\u00f8nns hjerte n\u00e5, han tok en titt i kj\u00f8leskapet, slengte d\u00f8ren hardt igjen og ropte, maamma, kj\u00f8per du aldri mat du\\!\\!\\!\\! (til mitt forsvar s\u00e5 er det jo egentlig pappaen sin uke n\u00e5, og det betyr handlefri for meg)\n\nSkjult ID med pseudonym Corinna ma. 16 aug. 2010 22:28  \n\nJeg er et utmerket husmoremne, men er da like ford\u00f8mt singel for det:P Tror jeg skal skippe vaskingen og bare st\u00e5 for matlagingen.\n\nSkjult ID med pseudonym X-Reveur ma. 16 aug. 2010 22:30  \n\n@sooky: Stalltips - ha alltid en pk med is fra Isbilen eller noe..... N\u00e5r ting t\u00e5rner seg - s\u00e5 er det en genial l\u00f8sning i kombinasjon med \"Dora Explora\" p\u00e5 Getboksen.... Sinne og uro omgj\u00f8res til glede og velvilje i l\u00f8pet av sekunder....  \n  \nJoda, som pedagog vet jeg at det ikke er \"riktig\" - men det er min unge - og enn s\u00e5 lenge bestemmer jeg selv hva jeg gj\u00f8r med ham... :) Han er ikke veldig trassig....\n\nSkjult ID med pseudonym sooky ma. 16 aug. 2010 22:41  \n\n@X  \n  \nTakk for stalltips, det innkj\u00f8pet klarte jeg \u00e5 f\u00e5 unnagjort i g\u00e5r kveld, siden de er s\u00e5 snill \u00e5 kj\u00f8re forbi huset mitt, og annonserer h\u00f8ylydt at de kommer. Stort JA til Rema 1000 p\u00e5 hjul\\!\\! Med en stor spilled\u00e5se p\u00e5 taket\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b4cf56c-2c60-4d81-b9c7-dcd8c366f87d"}
{"url": "http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=1186744&page=2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:03Z", "text": "Bortsett fra frafallet av potet, pasta og melprodukter, s\u00e5 er jo kostholdet og usunnhetene det samme. S\u00e5 da kommer det vel til \u00e5 stabilisere seg s\u00e5nn ca der jeg er n\u00e5 :-)\n<div id=\"body21\">\nMoro at du ler av 40% fett da. S\u00e5 vidt meg bekjent gj\u00f8r Jonas Colting det greit p\u00e5 en slik diett, og de fleste toppidrettsut\u00f8vere kutter ganske ned p\u00e5 karbohydrater p\u00e5 hviledager. Frank Evertsens elever har 90 i VO2max og l\u00f8per 5-10 km p\u00e5 bane med en slik diett, dog noe p\u00e5fyll av karbo f\u00f8r konkurranser (som jeg ogs\u00e5 har skissert). Forskning har bevist at fett ikke er faren i seg selv, og fordelen med protein/fett-diett er at du blir \"mer\" mett, og ofte spiser mindre av den grunn.<br />\n100 g pean\u00f8tter (en stor neve) er vel 550 kcal, og 55% fett. S\u00e5 spiser du en frokost med egg og bacon, lunsj med tunfisksalat med diverse oljer (900 kcal pr 100g - 100% fett), middag med kj\u00f8tt, gr\u00f8nnsaker stekt i olje og poteter og kveldsmat med f.eks. olivenbr\u00f8d (ekstremt energitett). H\u00f8yt i fett, h\u00f8yt i protein og relativt lite karbohydratet (f.eks. en hviledag).\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94e21eb3-f795-4f7b-8558-d7032cabf9ea"}
{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/gjemte-skuteren-for-sysselmannen/19.355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:04:54Z", "text": "\n\n\u00a0\n## Gjemte skuteren for Sysselmannen\n\nDa 22-\u00e5ringen s\u00e5 kameraten bli tatt for promillekj\u00f8ring, gjemte han skuteren og tok drosje hjem.\n\nAnders Fjellestad\n\nPublisert:  \n08.12.2011 kl 15:26\n\nOppdatert:  \n08.12.2011 kl 15:31\n\nDet var i oktober i \u00e5r at to menn p\u00e5 22 og 31 \u00e5r ble tatt for \u00e5 kj\u00f8re sn\u00f8skuter med promille. Forholdene skal opp som s\u00e5kalte tilst\u00e5elsessaker for Nord-Troms tingrett mandag.  \n  \n**R\u00f8mte unna**  \n  \nGrytidlig om morgenen l\u00f8rdag 15. oktober kj\u00f8rte de to mennene skuter p\u00e5 Vei 300 mellom Huset og kirka. Sysselmannsbetjenten tok f\u00f8rst 31-\u00e5ringen, en blodpr\u00f8ve viste at han hadde en promille p\u00e5 1,77.  \n  \nDa 22-\u00e5ringen s\u00e5 kompisen bli tatt, fikk han if\u00f8lge siktelsen panikk og forlot stedet. Han kj\u00f8rte skuteren til et annet sted i Longyearbyen og tok drosje hjem. Vel hjemme drakk han mer alkohol, f\u00f8r han ble p\u00e5grepet. If\u00f8lge en blodpr\u00f8ve tatt et par timer senere, hadde han en promille p\u00e5 0,5.  \n  \nSysselmannen har tatt ut siktelse mot de to mennene med p\u00e5stand om at de begge mister f\u00f8rerretten. If\u00f8lge vegtrafikkloven risikerer de \u00e5 tape f\u00f8rerretten i minst ett \u00e5r.  \n  \n**Hasj for retten**  \n  \nSamme dag skal ogs\u00e5 en 25-\u00e5ring m\u00f8te i retten. Han er siktet for \u00e5 ha kj\u00f8pt mellom 20 og 30 gram hasj, samt for \u00e5 ha brukt hasj ved flere anledninger i h\u00f8st. Denne saken er ikke blant dem som ble avdekket under politiets narkoaksjon i Longyearbyen i oktober.  \n  \nOgs\u00e5 denne saken g\u00e5r som en s\u00e5kalt tilst\u00e5elsessak, noe som inneb\u00e6rer en forenklet og rask behandling i tingretten. Det tas ikke ut tiltale, men i stedet en siktelse. Dersom siktede ikke gir en uforbeholden tilst\u00e5else i retten, sendes saken tilbake til politiet og kommer vanligvis opp igjen som en ordin\u00e6r straffesak i tingretten.\u00a0\n\n\n\n## Leteaksjonen er avsluttet\n\nSysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Etter noen timers s\u00f8k i skredet ble leteaksjonen avsluttet.\n\n## Kontrollerte skutere\n\nL\u00f8rdag var Sysselmannen i Bolterdalen for \u00e5 kontrollere skutere og skuterkj\u00f8ring.\n\n\n\n## Skred\u00f8velse s\u00f8ndag\n\nTidlig s\u00f8ndag ettermiddag skal den \u00e5rlige skred\u00f8velsen g\u00e5 av stabelen i n\u00e6romr\u00e5det til Longyearbyen.\n\n\u00a0\n\n\n\n## En merkedag for fr\u00f8hvelvet\n\nFr\u00f8porsjonene som ble hentet ut fra fr\u00f8hvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble \u00f8delagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.\n\n\n\n## Nordpol-flyene vil tilbake\n\nTil tross for fjor\u00e5rets trussel om flynekt, \u00f8nsker russerne \u00e5 fly til Barneo via Longyearbyen ogs\u00e5 i v\u00e5r. N\u00e5 er de i dialog med luftfartsmyndighetene.\n\n\n\n## Krigshelten skal ikke glemmes\n\nKaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen \u00f8nsket at hans grav ble i Longyearbyen.\n\n**Svalbardposten** arbeider etter V\u00e6r Varsom-plakatens regler for god presseskikk.  \n  \n**Svalbardposten** har ikke ansvar for innhold p\u00e5 eksterne nettsider som det lenkes til.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e67865bd-a80f-4aff-be3f-17277f64cc95"}
{"url": "http://docplayer.me/1593926-Var-kompetanse-deres-styrke-julefokus-2006-tips-til-arets-julegaver-til-familie-venner-og-ikke-minst-deg-selv-strategisk-samarbeidspartner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:35:29Z", "text": "\n\n\n\n\n\n13 Canon Digital Ixus 850 IS SIDE 13 F\u00f8rste Canon Ixus med 28mm vidvinkel med optisk bildestabilisator Digitalt stillbilde kamera Canon Digital Ixus 850 IS Digital IXUS 850 IS et 7,1 megapikslers kamera med vidvinkelzoom, optisk bildestabilisator og 28 mm (tilsvarende 35 mm) 3,8x optisk zoom-objektiv. Canons ultrakompakte Digital IXUS 850 IS er designet for \u00e5 tilfredsstille krevende fotografer samtidig som det bevarer sitt tradisjonelle design med de jevne, kurvede linjene og kamerahus i helmetall. Forbedret ytelse og bildekvalitet sikres med Canons nye DIGIC III-bildeprosessor1, som ogs\u00e5 gir ISO 1600-opptak med lite st\u00f8y og Ansikts-gjenkjenning AF/AE2 en ny Canon-teknologi som kan registrere opptil ni ansikter i et motiv. Fokus og eksponering optimaliseres automatisk og gir flotte personbilder. Teknisk info: 7,1 megapiksler og 3,8x zoom Vidvinkel 28 mm objektiv med optisk bildestabilisator DIGIC III med avansert st\u00f8yreduksjon og Ansiktsgjenkjenning AF/AE sikkerhetszoom3 gir ekstra telerekkevidde ISO 1600 H\u00f8yoppl\u00f8selig 2,5\" LCD og 17 opptaksprogrammer inkludert VGA-film (30 bilder/sek) med lyd Kamera leveres med: Digital IXUS 850IS kamera, h\u00e5ndrem WS-700, 16MB minnekort, batteri NB-5L, batterideksel, batterilader CB-2LXE, grensesnittkabel IFC-400PCU, AV kabelavc-dc300, brukermanualsett p\u00e5 CD Canon Digital Ixus 850 IS Pris: kroner\n\n\n\n14 Nikon D80 med AF-S DX f/ g SIDE 14 Nikon s fenomenale nye D80 semi-pro D-SLR vil imponere en hvilken som helst fotograf som vil utvide sin kreative palett. D80 har en rask h\u00f8yoppl\u00f8selig bildeprosesseringsbrikke og en rekke bildebehandlingsfunksjoner som innehar det siste innefor digital teknologi og som vil utvide din kreative frihet. Det har avansert autofokus system og har samme lysm\u00e5lingssystem som Nikons prisvinnende D-SLR kameraer som D200 og D2Xs. D80 er et kompakt og lettvekts kamera som er lett og behagelig og h\u00e5ndtere. Det kombinerer topp bildekvalitet, hastighet, fleksibilitet, trofasthet og effektiv h\u00e5ndtering som vil \u00e5pne nye verdener innenfor fotografering. Dette kameraet vil forsterke din tro p\u00e5 Nikon som en st\u00f8ttespiller i dine kreative utfoldelser uansett hvilken fotograferings-stil du foretrekker. Digitalt speilrefleks kamera Nikon D80 Egenskaper: High-resolution 10.2 Megapixel DX format CCD: Superior sensitivity and low noise performance for stunning prints up to A3 size. High-speed 3 fps continuous shooting: Up to 100 JPEG \\[Large, Normal\\] or 6 NEF (Raw) consecutive shots. High-performance image processing engine: Faithful reproduction of vivid, natural colors with rich tonal graduations. Fast, precise and flexible 11-area AF system with a newly developed easy-to-use Auto-area AF mode. Instant response and ultra-short shutter lag: Ready to shoot whenever the decisive moment arises. Creative and easy-to-use in-camera effects: In-camera editing with D-Lighting, Red-eye correction, monochrome, filter effects and image overlay. Full compatibility with Nikon s Total Imaging System: Dedicated battery power pack MB-D80, highquality Nikkor lenses, i-ttl creative lighting system, Nikon Capture NX software. Tekniske Spesifikasjoner: Effektive piksler: (millioner)10.2 ISO: Fargemoduser: 3. srgb (skin colour), Adobe RGB (material colour), srgb (landscapes). Eksponeringsvalg: Digital Vari-Program, P, S, A, M Lukkerhastighet: (sekunder)30-1/4,000 + Bulb. Grensesnitt: USB 2.0 Hi Speed Autofokussystem: Multi-CAM 1000 with 11 AF points Vekt uten batterier og lagringskort: (ca.)585 St\u00f8rrelse: (BxHxD)Approx. 132 x 103 x 77mm Medf\u00f8lgende tilbeh\u00f8r: DK-21 gummi \u00f8yemusling, DK-5 Okulardeksel, EG-D2 A/V kabel, UC-E4 USB kabel, Picture Project CD- Rom, MH-18a batterilader, EN-EL3e Oppladbart Li-ion Batteri, BF-1A Kamerahusdeksel, AN-DC1 B\u00e6restropp, BM-7 LCD-skj\u00e6rm deksel, BS-1 Tilbeh\u00f8rssko deksel. Nikon D80 med AF-S DX f/ g Pris: kroner\n\n\n\n15 Panasonic DIGA DVD-opptaker DMR-EH65 SIDE 15 DIGA DVD-recorder med HDMI samt 250 GB harddisk og Super Multi Format. Velg mellom \u00e5 spille inn p\u00e5 DVD-RAM, DVD-RW, DVD-R, DVD-R DL, DVD+RW, DVD+R och DVD+R DL. DVD-opptaker Panasonic DIGA DVD-opptaker DMR-EH65 For beste bildekvalitet kan DMR-EH65 kobles til skjermen eller projektoren via HDMI. Med en HDMI-kobling kan bildet konverteres opp til 720p eller 1080i. Dessuten kan man utnytte funksjonen HDAVI kontroll som gj\u00f8r at spilleren kan kommunisere med andre HDMI-utrustede Panasonic-produkter og forenkle anvendelsen n\u00e5r disse er sammen-koblet i ett system. Maskinen har ogs\u00e5 en slot-in for SD-minnekort som muliggj\u00f8r direkte avspilling og lagring av digitale stillbilder og MPEG2-film. Du kan ogs\u00e5 spille inn MPEG2-film p\u00e5 SD-kortet. Ved innspilling i Long Play spiller DMR-EH65 inn med 500 linjers horisontal oppl\u00f8sning, hvilket er det doble av hva konvensjonelle LP-innspillinger gj\u00f8r. Dette inneb\u00e6rer at du kan spille inn 4 timers h\u00f8ykvalitetsvideo p\u00e5 en 4,7GB DVD. Spesifikasjoner: 250 GB harddisk 1 sec quickstart HDMI med oppkonvertering til 720P/1080i SD kort slot DV inn BEST i TEST Digital World nr 8 /2006 Panasonic DIGA DVD-opptaker DMR-EH65 Pris: kroner\n\n16 SIDE 16 Logitech QuickCam Pro 5000 Web kamera Logitech QuickCam Pro 5000 For deg som \u00f8nsker deg st\u00f8rre utbytte av videosamtaler ved vekslende lysforhold: QuickCam Pro 5000 har RightLight 2-teknologi og et glassobjektiv som sikrer skarpe bilder. I tillegg er det utstyrt med en innebygd mikrofon med RightSound -teknologi, s\u00e5 alt ligger til rette for behagelige videosamtaler. 640 x 480 pikslers VGA-video og h\u00f8ykvalitets glassobjektiv gir skarpe bilder RightLight 2-teknologi gir bedre bildekvalitet ved alle slags lysforhold Innebygd mikrofon med RightSound -teknologi gir klar lyd uten ekko Logitech Video Effects gj\u00f8r det mulig \u00e5 gi videosamtalene en personlig vri Statuslampen gir deg klar beskjed n\u00e5r du er \"p\u00e5 lufta\" Kompatibelt med Windows ME og XP 2 \u00e5rs garanti Logitech QuickCam Pro 5000 Pris: 490 kroner Logitech X-230 Kj\u00f8r opp lyden med Logitechs X-230-h\u00f8yttalersystem. Satellitth\u00f8yttalerne er utstyrt med to membraner og FDD2 -teknologi fra Logitech, noe som gir et jevnere lydbilde enn konvensjonelle h\u00f8yttalere med to membraner. Bassh\u00f8yttaleren m/bassport og dynamisk bassregulering gir kraftig bass uten forvrengninger. H\u00f8yttalersystemet X-320 har ogs\u00e5 praktiske volumkontroller til satellittene og bassh\u00f8yttaleren. H\u00f8ytalere Logitech X-230 Stereoh\u00f8yttalere p\u00e5 32 watt RMS med FDD2 -teknologi til pc og cd-/mp3-spillere. FDD2 -satellitteknologi: doble membraner som gir et jevnt og klangfullt lydbilde. Dynamisk bassregulering som gir bedre bass og mindre forstyrrelser. Bassport som gir dypere og kraftigere bass. Uttak til hodetelefoner. Separate bass- og volumkontroller som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 regulere lydstyrken. Dreibare sokler som kan monteres p\u00e5 veggen. Windows og Macintosh. 2 \u00e5rs garanti. Full brukerst\u00f8tte. Logitech X-230 Pris: 306 kroner\n\n\n\n17 Logitech Z 5500 Digital SIDE 17 Z-5500 Digital-h\u00f8yttalerne regnes av mange for \u00e5 v\u00e6re de beste h\u00f8yttalerne til dags dato. Med 505 watt RMS og en bassh\u00f8yttaler med et 25,4 cm stort basselement produserer h\u00f8yttalerne tordnende THX -godkjent hi-fi-lyd av kinokvalitet. Dessuten st\u00f8ttes alle digitale lydformater, fra pc og dvd til PlayStation og Xbox. Med dette h\u00f8yttalersettet kan ethvert rom gj\u00f8res om til en hjemmekino. H\u00f8ytalere Logitech Z 5500 Digital Med THX -godkjent integrert maskinvaredekoding p\u00e5 505 watt RMS er resultatet solid 5.1- digitallyd. Innebygd maskinvaredekoding fra Dolby Digital & DTS den eneste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 ekte 5.1- digitallyd fra PlayStation 2, Xbox og de fleste DVD-spillere. Bassh\u00f8yttaler p\u00e5 25,4 cm (8 tommer) med stor rekkevidde og vid bassrefleksport som driver ut fet basslyd. St\u00f8tte for 96 KHz / 24-biters digital sanntidsoverf\u00f8ring av lyd som gir lyd av profesjonell kvalitet. Banebrytende driverteknologi: satellitth\u00f8yttalere med faseplugger i aluminium kombinerer fordelene fra to drivere og gir samtidig klarheten fra en diskanth\u00f8yttaler og fylden fra en separat mellomtoneh\u00f8yttaler. Dolby Pro Logic II gir mektig 5.1-surroundlyd fra musikk, filmer og spill med stereolyd. Kan koples til opp til 6 lydkilder samtidig, for eksempel pc, spillkonsoll, dvd- og cd-spillere samt b\u00e6rbare musikkenheter. 6 direkteinnganger som kan anvendes som 3 separate stereoinnganger. Digital utjevning som aktivt regulerer frekvensomr\u00e5det slik at lyden alltid blir s\u00e5 klar og virkelighetsn\u00e6r som mulig. Kreativ design: T\u00f8ystykkene foran p\u00e5 h\u00f8yttalerne kan fjernes, slik at h\u00f8yttalerne f\u00e5r et proft utseende. Soklene kan dreies og monteres p\u00e5 veggen eller plasseres p\u00e5 skrivebordet. Den midtre h\u00f8yttaleren kan monteres p\u00e5 veggen eller plasseres over eller under monitoren. Fjernkontroll: perfekt ved bruk av hjemmekino og videokonsoller. 2 \u00e5rs garanti Logitech Z 5550 Digital Pris: kroner\n\n\n\n18 SIDE 18 H\u00f8ytalere Logitech Audiostation Ipod speakers AudioStation high-performance stereo system for ipod Fyll rommet med kvalitetslyd. Bordh\u00f8yttaler til ipod, med digital AM/FM-radio for deg som liker \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 direkten. Logitech AudioStation har toveis satellittelementer, 2,5 cm store diskantelementer og kraftige basselementer p\u00e5 10 cm og gir et utrolig klart og detaljert lydbilde med kraftig bass. Avansert bordh\u00f8yttaler til ipod med innebygd digital AM/FM-radio 80 watt RMS betyr lyd sin fyller rommet Avansert akustikk som gir et klart og detaljert lydbilde med kraftig bass Innebygd digital AM/FM-radio og klokke ipod-ens batteri lades n\u00e5r den st\u00e5r i holderen 3,5 mm lydinngang til ipod-er uten holderkontakt og andre mp3-spillere Kompositt- og S-videokontakter (til ipod photo og ipod video) Trykkf\u00f8lsomme kontroller med bakgrunnsbelysning, bl.a. til regulering av bass og diskant Leveres med fjernkontroll Kompatibel med alle ipod-modeller (leveres med holdere) 2 \u00e5rs garanti Logitech Audiostation Ipod speakers Pris: kroner ScanDisk Sansa e280 Flashminne basert MP3-spiller med hele 8GB lagringskapasitet, samt mulighet for ytterligere utvidelse ved bruk av micro-sd minnekort. Spilleren kan spille av filer i b\u00e5de MP3 og WMA-format, og ogs\u00e5 vise bilder og film p\u00e5 den 1,8\" fargeskjermen. Med 8GB minne har du plass til hele 128 timer med musikk i MP3- format, eller det dobbelte i WMA-format\\! Spilleren leveres med Lithium-Ion batteri med inntil 20 timers spilletid, og den kan lades via USB-porten. Denne spilleren er et godt alternativ til Apple Ipod. MP3 spiller ScanDisk Sansa e280 Fysisk st\u00f8rrelse: H\u00f8yde: 890mm Bredde: 440mm Tykkelse: 130mm Vekt: 75g Leveres med veske/b\u00e6repose, USB-kabel, batteri og hodetelefoner ScanDisk Sansa e280 Pris: kroner\n\n20 Gadgets SIDE 20 Gadget Gadget Golf Simulator PC m/ Tiger Woods Golfsimulator til PC\\! Golf Launchpad: En revolusjonerende m\u00e5te \u00e5 spille realistisk golf. Hvor som helst, n\u00e5r som helst\\! P\u00e5 kontoret, i leiligheten, kjellerstua eller p\u00e5 hytta\\! Vinteren n\u00e6rmer seg med stormskritt og muligheten for \u00e5 spille golf ute er borte. Ikke fortvil\\! Endelig kan du spille golf hjemme i din stue alene, med gode venner eller med noen p\u00e5 nettet. Golf Launchpad er en hjemmesimulator som kan kobles til PCen din, installer det medf\u00f8lgende spillet Tiger Woods 2004, og det gjenst\u00e5r \u00e5 pegge opp og spille p\u00e5 verdens beste baner... Din PC oppfatter GolfSimulatoren som en Mus/Joystick. Det betyr at det ikke er n\u00f8dvendig med drivere eller andre installasjoner for \u00e5 f\u00e5 produktet til \u00e5 virke. 100% Plug and Play\\! Et k\u00f8lleslag som treffer ballen er et komplekst og kraftfullt fenomen. Ta f.eks. en driver med 120 m/s. Kollisjonen med ballen varer i mindre enn halvparten av et millisekund (1/1200s). Ballen pressess sammen og de to beveger seg sammen i omtrent 25mm f\u00f8r ballen skyter fart og forlater klubbhodet. Denne simulatoren er designet for \u00e5 rekonstruere sammenst\u00f8tet til en fri ball. De optiske sensorene i basen registrerer data fra golfk\u00f8llen. Vinkel, hastighet, retning osv. Inkludert i pakken: Golf Simulator med 2,4m USB Kabel, Ekstra gressmatte, EA Sports Tiger Woods PGA Tour 2004 (Windows versjon) Golfk\u00f8ller, bag, caddy og cart f\u00f8lger IKKE med. Gadget Golf Simulator PC m/ Tiger Woods Pris: kroner Gadget Gadget solbriller med MP3/FM, 512MB Gadget solbriller med MP3/FM, 512MB Beskytt \u00f8ynene dine med de desidert r\u00e5este solbrillene og kos deg med favoritt musikken din over alt hvor du er\\! Nydelig design i sort utf\u00f8relse, polariserte glass og elastisk ramme som passer alle hodest\u00f8rrelser. \u00d8repluggene festes diskr\u00e9 i \u00f8rene, eller bakerst p\u00e5 brillerammen n\u00e5r du ikke h\u00f8rer p\u00e5 musikk. 512MB minne gir deg rikelig med lagringsplass for MP3. Brillene er i tillegg utstyrt med funksjonalitet for lydopptak. Funksjonsknappene er enkle \u00e5 betjene, du trenger ikke ta av deg brillene for \u00e5 velge mellom sanger eller kanaler. Enkel tilkobling til PC via innebygget USB 2.0 tilkobling (kabel inkludert\\!) Brillene lades n\u00e5r de kobles til PC eller til str\u00f8mnettet med en adapter (inkludert\\!) Med p\u00e5 kj\u00f8pet f\u00e5r du et forseggjort og solid brillefutteral\\! Egenskaper: MB minne for MP3 - Lydopptak - Polariserte glass - Justerbar ramme Gadget solbriller med MP3/FM, 512MB Pris: 520 kroner\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "039938f3-2320-4dca-b770-1f3b8ef2d1b7"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nukleon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:20Z", "text": "# Nukleon\n\n**Nukleon** eller **kjernepartikkel** er i fysikken samlenavnet for de to baryonene n\u00f8ytron og proton. Atomkjernen er bygget opp av disse, og frem til 1960-tallet trodde man at de var element\u00e6re. P\u00e5 den tiden definerte nukleonenes vekselvirkning (n\u00e5 kalt internukleone vekselvirkninger) den sterke kjernekraften. Nukleoner er n\u00e5 kjent for \u00e5 v\u00e6re sammensatte partikler, laget av kvarker og gluoner. \u00c5 forst\u00e5 nukleonenes egenskaper er et av de store m\u00e5lene til kvantekromodynamikken, den moderne teorien for fargekraften og den sterke kjernekraften.\n\nAntall nukleoner i en atomkjerne betegnes nukleontall A og atomet eller kjernen for grunnstoffet X med atomnummer Z (protontall) betegnes\n\n\\({}_{Z}^{A}\\text{X}\\) eller ofte bare ^(A)X\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7355fcc-a089-46a1-a770-0ae628af167a"}
{"url": "http://docplayer.me/3504751-Moteinnkalling-hovedutvalg-for-teknikk-og-miljo-har-mote-i-moer-sykehjem-1-etg-moterom-1-3-17-09-2009-kl-18-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:51Z", "text": "\n\n2 \u00c5s, H\u00e5vard Steinsholt Leder Eventuelle forfall eller inhabilitet meldes til Jeanette Karlsen, Tlf eller e-post (Det sendes personlig svar p\u00e5 at slik e-post er mottatt, dersom svar ikke mottas innen rimelig tid f\u00f8r m\u00f8tet m\u00e5 telefonbeskjed gis.) Varamedlemmer m\u00f8ter etter n\u00e6rmere avtale\n\n\n\n4 Sak 82/09 SAKSUTREDNING: Bakgrunn Tunet p\u00e5 Breivoll G\u00e5rd best\u00e5r av flere bygninger, uteanlegg og en plasthall. Den Plasthallen ble godkjent i 1999 som midlertidig. Det er gitt fristen for \u00e5 fjerne hallen til , som oms\u00f8kt. Plasthallen brukes som forsamlingslokale, og kommunen har etter 2007 ikke krevet hallen fjernet, i p\u00e5vente av reguleringsplan og nybygg. P\u00e5 tunomr\u00e5det ble det godkjent riving av l\u00e5ven v\u00e5ren Det er dermed behov for midlertidig lagringsplass inntil ny l\u00e5ve er bygget. Plangrunnlag for omr\u00e5det er kommuneplan for \u00c5s , vedtatt av kommunestyret , hvor det er avsatt til LNF-omr\u00e5de. Reguleringsplan for omr\u00e5det er under behandling. Melding om tiltak Den Kristelige Menighet har innsendt melding om tiltak for \u00e5 oppf\u00f8re en midlertidig plasthall. Tiltakshaver foresl\u00e5r if\u00f8lge det innsendte situasjonskartet at hallen plasseres p\u00e5 et omr\u00e5de som i fremtidig reguleringsplan skal avsettes til friomr\u00e5de. Teknisk sjefs vurdering med konklusjon og begrunnelse Teknisk sjef har forst\u00e5else for at det trengs en midlertidig lagringsplass for utstyr som tidligere har st\u00e5tt lagret i l\u00e5ven. Det brukes mye utstyr til drift og vedlikehold av omr\u00e5det, det er utem\u00f8bler og idrettsutstyr som trenger vinteropplagsplass. Den foresl\u00e5tte plassering av plasthallen er p\u00e5 et omr\u00e5de som i den nye reguleringsplanen er avsatt til friomr\u00e5de. En forutsetning for \u00e5 sette opp en ny plasthall p\u00e5 Breivoll G\u00e5rd er at den plasseres p\u00e5 omr\u00e5det som er avsatt til offentlig eller allmennyttig form\u00e5l. En slik plassering kan komme i konflikt med at det skal foretas arkeologisk registrering. Vi g\u00e5r imidlertid ut fra at registreringen blir foretatt f\u00f8r plasthallen blir satt opp. Teknisk sjef foresl\u00e5r under tvil oppf\u00f8ring av en plasthall for lagring av utstyr. Godkjennelsen gis under forutsetning av at hallen plasseres lenger vest enn vist p\u00e5 innsendt situasjonskart, slik at tiltaket kommer p\u00e5 omr\u00e5det som i framtidig reguleringsplan er avsatt til allmennyttig eller offentlig form\u00e5l. Fristen for fjerning av plasthallen foresl\u00e5s satt til ferdigstillelse av ny permanent bygning p\u00e5 tunet\n\n\n\n6 Sak 83/09 Utforming av varemottak (side 173) Parkeringsvilk\u00e5r bare parkering for kvartalets beboere/brukere/kunder Utforming av kj\u00f8reareal og kj\u00f8reretning p\u00e5 baksiden av kvartalet Den ble enighet om at saken utsettes til m\u00f8tet Vedtak i Hovedutvalg for teknikk og milj\u00f8 : Saken utsettes til m\u00f8tet Avgj\u00f8relsesmyndighet: Det faste utvalget for plansaker Vedlegg som f\u00f8lger saken trykt separat: 1. Situasjonsplan 2. S\u00f8knad om rammetillatelse 3. S\u00f8knad om dispensasjon 4. Plantegninger 5. Snittegninger 6. Fasadetegninger 7. Utomhusplan \u00c5storget 8. Utomhusplan felt 3 9. Utomhusplan felt 3 snitt 10. Utomhusplan redegj\u00f8relse perspektiv 12. Arealoversikt og parkeringskrav 13. Brannstrategi 14. Fotodokumentasjon 15. Reguleringsbestemmelser 16. Reguleringskart Vedlegg som ligger i saksmappen i tillegg til trykte dokumenter: S\u00f8knaden med dokumenter Utskrift av saken sendes til: 1. Hille Melbye AS Arkitekter AS, Hausmannsgate 16, 0182 OSLO 2. \u00c5s sentrum as v/urbanium AS, Hasleveien 15 B, 0571 OSLO SAKSUTREDNING: Eksisterende forhold og gjeldende regulering Gnr 42 bnr 293 og 296, R\u00e5dhusplassen 33 og 35, inng\u00e5r i et planomr\u00e5de som best\u00e5r av flere eiendommer, og er et av storkvartalene som er pekt ut til sentrumsutvikling i \u00c5s sentrum. Hovedatkomsten er fra T-krysset i Dr\u00f8bakveien, hvor man kommer inn p\u00e5 R\u00e5dhusplassen som ligger p\u00e5 s\u00f8rsiden av omr\u00e5det. Dr\u00f8bakveien (riksvei 152) er den mest dominerende avgrensningen/barrieren i omr\u00e5det der den ligger s\u00f8rvest nord\u00f8st. Det har v\u00e6rt fremmet ulike - 6 -\n\n7 Sak 83/09 utbyggingsforslag for kvartalet, men etter klager fra naboer er s\u00f8knadene blitt avsl\u00e5tt av fylkesmannen. Senere prosjekter er blitt fremmet, men er trukket tilbake. Nye eiere, \u00c5s sentrum as v/urbanium AS har fremmet en ny reguleringsplan for omr\u00e5det Sentrum nord, \u00c5storget, som ble vedtatt i kommunestyret den Dette planomr\u00e5det er nesten identisk med tidligere delomr\u00e5de Sentrum Nord A og Str\u00f8ket Nord fra 2002 og er p\u00e5 ca. 22,9 daa. Av reguleringsbestemmelsene g\u00e5r det fram at det tillates bebyggelse innenfor angitte bygge- og form\u00e5lsgrenser og koteh\u00f8yder som planen viser, med et totalt bruksareal BRA= m2. Ny bebyggelse innenfor planomr\u00e5det skal utgj\u00f8re en arkitektonisk helhet. N\u00f8dvendige takoppbygg for heiser, trapper og tekniske installasjoner tillates over maksimale koteh\u00f8yder. 1. byggetrinn av \u00c5storget omfatter felt 3 som er regulert til forretning/kontor/- bevertning/allmennyttig form\u00e5l. Tillatt bruksareal BRA = 4800 m2, mens maksimal koteh\u00f8yde p\u00e5 gesims er tillatt opp til K 106,0, som tilsvarer 2 forretningsetasjer. S\u00f8knad om rammetillatelse Hille Melbye Arkitekter AS har p\u00e5 oppdrag av \u00c5s sentrum as v/urbanium AS sendt inn en s\u00f8knad om rammetillatelse for \u00e5 f\u00f8re opp et nytt forretningsbygg beliggende i felt 3 helt vest i planomr\u00e5det. Prosjektet utgj\u00f8r byggetrinn 1 i utbyggingen av \u00c5storget, og best\u00e5r f\u00f8rst og fremst av en dagligvarebutikk for butikkjeden Meny. Bygget er i 2 plan, hvorav plan 1 best\u00e5r av forretningsarealer inkludert en glassgate med et bruksareal p\u00e5 2245 m2 BRA, mens plan 2 er et overdekket parkeringsareal med et bruksareal p\u00e5 2243 m2 BRA inkludert topp rulleb\u00e5nd og rampe. Totalt bruksareal for felt 3 vil etter utbyggingen bli 4488 m2 BRA. Kj\u00f8reatkomst for kunder og varetransport er fra R\u00e5dhusplassen i s\u00f8r. S\u00f8knad om dispensasjon Det er s\u00f8kt om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene 2.1 vedr\u00f8rende byggeog form\u00e5lsgrenser. Dispensasjonen gjelder glassoverdekningen/klimatisert gate i en etasje mellom nytt og eksisterende bygg slik at de f\u00e5r en felles inngang. Glasstaket legges prim\u00e6rt over 1. etasje slik at kontorer i 2. etasje i Erik Johanseng\u00e5rden ikke blir ber\u00f8rt. Dermed f\u00e5r man et klimatisert areal mellom byggene p\u00e5 gateplan. Det vises til at dette gir flere muligheter i form av mer tilgjengelighet for publikum til leietakere i nabobygget (Jernia m.m.), klimatisert gang- og oppholdsareal for kunder som handler eller bare \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 igjennom glassbygget. Ikke minst p\u00e5 vinterstid vil dette gi \u00f8kt trivsel og mulighet for sosiale aktiviteter. Glasstaket vil f\u00f8lge rulleb\u00e5nd fra 1. til 2. etasje i Meny-bygget i en fire-meters bredde langs fasadene, slik at dette delvis blir 2. etasje for atkomst til kundeparkering. Dette er n\u00f8dvendig for bruk av handlevogner og universell tilgjengelighet. Tillatt bruksareal for felt 3 overskrides ikke. Estetisk redegj\u00f8relse/materialbruk Det arkitektoniske hovedgrepet i byggetrinnet er av en moderne karakter, men samtidig tar prosjektet opp i seg p\u00e5virkninger fra de lokale bygningsmassene. Det er fors\u00f8kt \u00e5 bruke elementer i formspr\u00e5ket fra bygningen i Raveien 2. Selv om det ikke er brukt typiske hovedmaterialer som tegl eller betongelementer, mener utbygger at - 7 -\n\n\n\n8 Sak 83/09 det er fellestrekk som binder omr\u00e5det sammen formalt. M\u00e5ten bygningen er designet p\u00e5, gj\u00f8r at en lett kan se forskjell p\u00e5 1. og 2. etasje med de funksjonene som her foreg\u00e5r. Hovedmaterialene som er tenkt brukt er prefabrikkert b\u00e6resystem i betong og st\u00e5l. Utvendig kledning vil bli isolerte sandwichelementer av steinullkjerne og aluminiumkledning med flere muligheter innen fargevalg og m\u00f8nster. Gesimser er ogs\u00e5 holdt lavest mulig for \u00e5 tilpasse nybygget til eksisterende gesimsh\u00f8yder p\u00e5 Erik Johansen-g\u00e5rden og av hensyn til boligene bak. Fargevalg er ikke endelig l\u00e5st, men vil innordne seg fargebruk i fasaderekken mot R\u00e5dhusplassen, samt at man \u00f8nsker \u00e5 innf\u00f8re en noe lysere gr\u00e5farge i partier i hovedfasaden. Det er tenkt en utstrakt bruk av slyngplanter p\u00e5 partier av fasadene for \u00e5 gi det hele et mykt og gr\u00f8nt preg i deler av \u00e5ret. Universell utforming Det er opplyst at byggetrinn 1 i \u00c5storget er utformet med universell tilgjengelighet for alle typer brukere. Det er blant annet direkte og trinnfri atkomst til butikkarealene, egne p-plasser for rullestolbrukere, rullestolheis mellom etasjene, osv. Det er vist til kravene i Teknisk forskrift kapittel X som redegj\u00f8r for disse kravene, og at dette vil bli fulgt opp i senere tegningsproduksjon av prosjekterende konsulenter og utf\u00f8rende/ansvarlige entrepren\u00f8r og underleverand\u00f8rer. Parkering Byggetrinn 1 inneholder overdekkede parkeringsplasser i 2. etasje som er tilgjengelige via kj\u00f8rerampe fra \u00f8st. Det er avsatt plass til 56 biler. Av disse er 5 store plasser er avsatt til rullestolbrukere. Disse er plassert n\u00e6rmest inngangen/heisen slik at de ikke beh\u00f8ver \u00e5 krysse kj\u00f8rebaner. Byggetrinn 1 har i tillegg avsatt 8 plasser rett s\u00f8r for varemottaket ved innkj\u00f8rselen til Meny. Disse skal opparbeides i dette byggetrinnet. Disse plassene vil eventuelt komme i tillegg til plassene i 2. etasje. I f\u00f8lge parkeringsvedtektene skal et forretningsareal p\u00e5 2255 m2 dekkes opp med 45 plasser (20 pl/1000 m2 forretning mm.) Det vil si at utbyggingen har et overskudd p\u00e5 11 plasser som kommer senere byggetrinn til gode, jfr. vedlegg 11. Utomhusplan I reguleringsbestemmelsene er det krav om utarbeidelse av overordnet utomhusplan for hele omr\u00e5det og en mer detaljert plan for gjeldende byggetrinn. Utomhusplanen for \u00c5storget felt 3 byggetrinn 1 viser et felles gr\u00f8ntanlegg i nord og nordvest mellom nybygget og Dr\u00f8bakveien i henhold til reguleringsplanen. Fra rampe som g\u00e5r opp til parkeringshus, er det mulig \u00e5 komme til 4 innganger p\u00e5 baksiden av bygget (nord) via en gressarmert vei. Langs veggliv er det lagt inn langsg\u00e5ende p-plasser for ansatte i kombinasjon med beplantning. P-plassene og man\u00f8vreringsfeltene imellom har ogs\u00e5 gressarmering, men der man\u00f8vreringsfeltet benyttes til beplantning, ligger det \"gruberister\". Det anlegges klatreplanter/stauder p\u00e5 s\u00f8yler i nordfasaden og plantebed langs murrampe i nordre sving. P\u00e5 veggflate uten s\u00f8yler i midten er det tenkt klatrevennlig materialstruktur og klatreplanter/stauder. Det er \u00f8nskelig at eksisterende tr\u00e6r beholdes i st\u00f8rst mulig grad og at vegetasjonsskjermen mot Dr\u00f8bakveien f\u00e5r skogskarakter\n\n\n\n9 Sak 83/09 Langs s\u00f8rfasaden er det vist et areal for varemottak og s\u00f8ppelh\u00e5ndtering. Inntrykket av store og sammenhengende asfaltarealer skal dempes av en haug av overskuddsmasser (utenfor siktsektor) mot R\u00e5dhusplassen og avkj\u00f8rsel. Eksisterende gressrabatt ut mot R\u00e5dhusplassen er videref\u00f8rt og nye trebeplantninger er lagt inn i forlengelsen. Fra R\u00e5dhusparken i s\u00f8r er det lagt en bred gangakse inn til atkomstsone for Meny og Erik Johansen-g\u00e5rden. Atkomstsonen mellom eksisterende bebyggelse og felt 3 er utformet som en 8 m bred glassg\u00e5gate. Det vises ellers til vedlegg 10 for n\u00e6rmere detaljer. Brannteknikk Egil Berge er engasjert av \u00c5s sentrum as/urbanium AS for \u00e5 utarbeide brannstrategi for Meny-bygget og den del av Erik Johansen-g\u00e5rden som blir ber\u00f8rt via mellomliggende glassgate. Bygningen har 2 tellende etasjer og plan 1 vil derfor prosjekteres i brannklasse 2. Forretningsarealet i 1. plan er i risikoklasse 5, mens parkeringsdekke i plan 2 vil v\u00e6re i risikoklasse 2. Det er planlagt \u00e5 fullsprinkle Menybygget og glassgaten i plan 1, og det vil bli en brannseksjonering p\u00e5 to etasjer mellom rulleb\u00e5nd og Menybygget. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil glassgaten og Erik Johanseng\u00e5rden bli samme branncelle. De branntekniske l\u00f8sningene er i hovedsak basert p\u00e5 preaksepterte l\u00f8sninger. Bygningen skal registreres som s\u00e6rskilt brannobjekt. Nabovarsling Det foreligger dokumentasjon for nabovarsling i.h.t. plan- og bygningslovens Det er ikke innkommet merknader fra naboer og gjenboere. Teknisk sjefs vurdering med begrunnelse og konklusjon Den foresl\u00e5tte utbyggingen av felt 3 er 1. byggetrinn og oppf\u00f8lging av den nylig vedtatte reguleringsplanen for \u00c5storget i \u00c5s sentrum nord. Hensikten med den nye reguleringsplanen er at det skal v\u00e6re lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re et prosjekt enn med tidligere reguleringsplan, som var for detaljert, foruten at den p\u00e5 flere punkter hadde svakheter, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt krav til h\u00f8yder, disponering av kvartalet og trafikkl\u00f8sninger. Bygningsmyndighetene stiller seg likevel undrende til at det ved f\u00f8rste innsendelse av en byggesak s\u00f8kes om dispensasjon fra en reguleringsplan som nylig er vedtatt. Imidlertid har man forst\u00e5else for at man pr\u00f8ver \u00e5 tilpasse seg leietakere og brukere underveis i en prosess. Bygningsmyndighetene ser fordelene med \u00e5 ha en glassoverdekket/klimatisert gate i en etasje mellom nytt og eksisterende bygg slik at de f\u00e5r en felles inngang. Man finner derfor de fleste argumentene vedr\u00f8rende avvik fra bygge- og form\u00e5lsgrenser relevante i forhold til dispensasjonssp\u00f8rsm\u00e5let. Ulempen er at den tiden som glassgaten er tilgjengelig vil f\u00f8lge \u00e5pningstiden til Meny det vil si ca. 12 timer i d\u00f8gnet mandag til l\u00f8rdag. Etter stengetid m\u00e5 publikum g\u00e5 rundt Johansen-g\u00e5rden. Dette blir en liten omvei p\u00e5 ca. 25 meter ekstra. Denne passasjen er bredere enn det arealet som blir glassoverdekket, og den vil f\u00f8les tryggere \u00e5 ferdes i p\u00e5 kveldstid. Bygningsmyndighetene vil av det forannevnte ikke motsette seg dispensasjon. Reguleringskartet angir en maksimal koteh\u00f8yde p\u00e5 gesims p\u00e5 c +106,0, mens nybygget i 2 etasjer er vist med flatt tak med en koteh\u00f8yde p\u00e5 c + 105,0. Imidlertid - 9 -\n\n\n\n10 Sak 83/09 har bygningen et t\u00e5rn i det vestre hj\u00f8rnet med en koteh\u00f8yde p\u00e5 c +106,4 som inneholder en r\u00f8mningstrapp fra parkeringsdekket i plan 2. Dette utgj\u00f8r en s\u00e5 liten del av bygningen at det er vanlig praksis \u00e5 godkjenne slike detaljer uten dispensasjon. Bygningsmyndighetene er skeptisk til bruk av utvendig kledning med isolerte sandwichelementer av steinullkjerne p\u00e5 bygget. Spesielt gjelder dette p\u00e5 gateplan hvor dette lett kan g\u00e5 i stykker ved utvending p\u00e5virkning. Det b\u00f8r vurderes annen, mer robust kledning som tegl eller betongelementer. Bygningsmyndighetene registrerer at eiendomsgrensene innenfor planomr\u00e5det fortsatt ikke er tilpasset foresl\u00e5tt utbyggingsstruktur, og forutsetter at det blir ryddet opp i dette. Tilleggskommentarer i forbindelse med at saken ble utsatt til m\u00f8tet : Fasaden ut mot R\u00e5dhusplassen gir inntrykk av \u00e5 v\u00e6re en bakg\u00e5rdsfasade. Fasaden er for lukket og avvisende, og medvirker ikke til \u00e5 levendegj\u00f8re gatemilj\u00f8et p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Fasaden m\u00e5 brytes opp med blant annet st\u00f8rre vindusfelter for kontor, spiserom og blomsterbutikk. Om n\u00f8dvendig b\u00f8r man revurdere den innvendige planl\u00f8sningen. Videre har inngangspartiet ved den glassoverdekkede gaten en h\u00f8yde som bidrar til at Menybygget sammen med Erik Johansen-g\u00e5rden ser ut som ett bygg n\u00e6rmest et kj\u00f8pesenter. Dette signaliserer ikke intensjonene i reguleringsplanen om en passasje mellom bygningene. Denne muligheten oppdager man f\u00f8rst n\u00e5r man er kommet inn i glassgaten. Det som binder h\u00f8yden ut mot R\u00e5dhusplassen er rulleb\u00e5ndet fra parkeringsplanet og ned til inngangene til forretningene i 1. plan. Dette utgj\u00f8r bare halvparten av bredden p\u00e5 inngangspartiet, idet den andre halvparten er forh\u00f8yelsen av en vegg i forbindelse med gaten i plan 1, og der butikkskiltene er montert ut mot R\u00e5dhusplassen. Dersom man reduserer h\u00f8yden p\u00e5 inngangspartiet til en etasje, vil dette bedre visualisere passasjen mellom bygningene sett fra R\u00e5dhusplassen. Dette kan gj\u00f8res ved at man snur den innvendige planl\u00f8sningen i glassg\u00e5rden, slik at man g\u00e5r inn p\u00e5 rulleb\u00e5ndet i plan 1 n\u00e6rmest R\u00e5dhusplassen. \u00d8stfasaden med tverrsnitt av glassgaten i vedlegg 6 illustrerer at dette er mulig. Ellers er de fleste forhold tilfredsstillende ivaretatt i forhold til reguleringsplanen, og med enkelte endringer som p\u00e5pekt anbefaler teknisk sjef det faste utvalg for plansaker \u00e5 godkjenne forslag til utbygging av felt 3 i \u00c5storget. F\u00f8lgende gjelder dersom det faste utvalg forplansaker godkjenner tiltaket: Ansvarsrett for sentralt godkjente foretak: Under henvisning til s\u00f8knad om ansvarsrett for foretak med sentral godkjenning vil det faste utvalg for plansaker gi ansvarsrett i f\u00f8lgende funksjoner: Ansvarlig s\u00f8ker (S\u00d8K) Hille - Melbye Arkitekter As TKL 3 S\u00f8kerfunksjon Ansvarlig prosjekterende (PRO) Hille - Melbye Arkitekter As Egil Berge AS TKL 3 TKL 3 Arkitekturprosjektering Brannteknikk\n\n\n\n16 Sak 84/09 Ansvarlig prosjekterende for utbyggingen hadde opprinnelig lagt til grunn hele tomtearealet for gnr 111 bnr 56 og 250 helt ned til strandkanten i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. Dette er feil, da det bare er tomtearealene p\u00e5 \u00f8stsiden av den private atkomstveien som er regulert til byggeomr\u00e5de for bolig som skal regnes med. De delene av tomtearealene som er regulert til privat atkomstvei og friluftsomr\u00e5de skal trekkes fra i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting. Netto tomteareal blir da 1162 m2 i stedet for 1670 m2, som er lagt til grunn i prosjektet. Dette medf\u00f8rte at prosent bebygd areal ble 30,0 % BYA, og ikke 20,9 % BYA som oppgitt i s\u00f8knaden. Det var heller ikke s\u00f8kt om dispensasjon for overskridelse av grad av utnytting. Vedtaket er ikke p\u00e5klaget. Imidlertid er det innsendt en revidert s\u00f8knad, der ansvarlig prosjekterende, Mir Arkitektur AS har beregnet bebygd areal til \u00e5 holde seg innenfor reguleringsbestemmelsenes maksimalkrav. Revidert s\u00f8knad Mir Arkitektur AS hadde i det opprinnelige forslaget beregnet BYA uavhengig av m\u00e5lverdighet, da de forsto beregningsgrunnlaget annerledes og oppfattet at tiltaket uansett var godt innenfor tillatt BYA. De har g\u00e5tt igjennom utregningen for BYA p\u00e5 nytt, og ikke tatt med i beregningen arealet for garasjen under terreng samt gjort en justering av terrenget p\u00e5 ca. 90 cm mot eksisterende terrasse. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil avtrykket av bygningen v\u00e6re innenfor kravet til bebygd areal. Med utgangspunkt i en netto tomtest\u00f8rrelse p\u00e5 1192 m2 vil prosent bebygd areal utgj\u00f8re 21,8 %. Det er da lagt til grunn et bebygd areal p\u00e5 202 m2 bygning + 18 m2 garasje + 33,4 m2 overdekket terrasse. Eksisterende forhold og gjeldende plangrunnlag Gnr 111 bnr 56 Kj\u00e6rneslia 9 og gnr 111 bnr Kj\u00e6rneslia 11 er bebygd med en fritidsbolig med et bruksareal p\u00e5 60 m2. Bygningen ligger hovedsakelig p\u00e5 gnr 111 bnr 56, men deler av den samt terrasse ligger p\u00e5 gnr 111 bnr 250. Bebygd areal for eksisterende bebyggelse er oppgitt til 148,4 m2, inkludert terrasser. Tomtearealet for bnr 56 er 690 m2, mens det for bnr 250 utgj\u00f8r 980 m2 totalt 1670 m2 for begge eiendommene. Eiendommene omfattes av reguleringsplan for et omr\u00e5de ved Kj\u00e6rnesstranda (R- 232), vedtatt av kommunestyret , der de ligger innenfor felt B1 som er regulert til byggeomr\u00e5de for bolig. Av reguleringsbestemmelsene g\u00e5r det bl.a. fram at det innenfor omr\u00e5det tillates oppf\u00f8rt frittliggende eneboliger innenfor de byggegrenser som planen viser. Maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) er 22 % inkludert carport/garasje/uthus. Maksimalt tillatt bruksareal pr. eiendom er 250 m2 pr. tomt. Bebyggelsen skal ha saltak med takvinkel mellom 22 og 45 grader. Det inng\u00e5r ikke rekkef\u00f8lgebestemmelser i reguleringsbestemmelsene. De vestlige delene av eiendommene ned til sj\u00f8kanten er regulert til friluftsomr\u00e5de, og er skilt fra tomtenes boligform\u00e5l med en gjennomg\u00e5ende privat atkomstvei. S\u00f8knad om rammetillatelse Mir Arkitektur AS har p\u00e5 vegne av Trond Karlsen, \u00c5slandsveien 63, 1274 Oslo, sendt inn en s\u00f8knad om \u00e5 utvide eksisterende fritidsbolig med et nytt tilbygg. Bruksarealet (BRA) for eksisterende bebyggelse (1. etasje og hems) utgj\u00f8r 60 m2, mens tilbygget\n\n\n\n17 Sak 84/09 (1. etasje og hems) har et bruksareal p\u00e5 142 m2. Totalt bruksareal etter utbyggingen blir da 202 m2. I beregningsgrunnlaget for prosent bebygd areal er det som tidligere nevnt lagt til grunn et bebygd areal p\u00e5 202 m2. Tilbygget er plassert ovenfor eksisterende terrasse mot nord, og danner p\u00e5 denne m\u00e5ten et selvstendig volum. Det nye og det eksisterende bygningsvolumet bindes sammen med en lavere og smalere del som rommer kj\u00f8kkenet. For tilbygget er det valgt en type pulttakl\u00f8sning, slik at gesims og m\u00f8neh\u00f8yde blir liggende lavere enn i det eksisterende bygget. Mot nord er garasjen plassert inn i terrenget slik at bygget f\u00e5r en nedtrapping mot nordvest. I hovedsak er det materialer som tre, glass og stein som tenkes brukt. S\u00f8knad om sammensl\u00e5ing av tomtene I forbindelse med arbeidene med \u00e5 ombygge samt utvide eksisterende fritidsbolig er det ogs\u00e5 s\u00f8kt om \u00e5 sl\u00e5 sammen tomtene gnr 111 bnr 250 og gnr 111 bnr 56 til en tomt. Tomtene grenser i dag til hverandre, og har samme eier. Totalt tomteareal for begge tomtene er 1670 m2. S\u00f8knad om dispensasjon for takform Det er s\u00f8kt om dispensasjon for \u00e5 kunne avvike reguleringsbestemmelsenes krav til saltak. Etter \u00e5 ha vurdert flere l\u00f8sninger med takutforming, har man kommet fram til en l\u00f8sning med en form for pulttak. Bygningen ligger i skr\u00e5nende terreng og pulttaket f\u00f8lger tomtens helning. De hevder at et saltak i denne situasjonen vil gj\u00f8re det vanskelig med tilstrekkelig h\u00f8yde i bakkant av bygget uten \u00e5 \u00f8ke h\u00f8yden i front mot sj\u00f8en. Med den valgte l\u00f8sning mener man at det visuelle uttrykk fra sj\u00f8en, som er den klart mest fremtredende fasaden, blir sk\u00e5nsom, og ikke vil skille seg vesentlig fra et saltak. Det vil kun v\u00e6re fra sidene og i bakkant at dette vil fremst\u00e5 som annerledes. I bakkant er det bratt skr\u00e5nende terreng uten bebyggelse, slik at denne fasaden er i liten eller ingen grad eksponert. Fra sidene vil pulttaket, som nevnt over, f\u00f8lge terrenget og s\u00e5ledes gi et lavere og mer tilpasset uttrykk. S\u00f8knad om dispensasjon fra byggegrensene Det er s\u00f8kt om dispensasjon for \u00e5 kunne avvike byggegrensen. Tiltaket er utformet med samme avstand til tomtegrense som eksisterende bygning, og er en fortsettelse av denne. En fortsettelse av veggen i bakkant vil v\u00e6re den mest naturlige utvidelsen og vil ikke skille seg fra eksisterende bygg. Det foreligger ikke en dispensasjon p\u00e5 eksisterende del av tiltaket ettersom byggegrenser er trukket i ettertid i ny reguleringsplan. Det vil derfor kun v\u00e6re en begrenset del av nytt tiltak som vil ber\u00f8re en eventuell dispensasjon. I og med at eksisterende del av tiltaket ligger n\u00e6rmere tomtegrensen enn i den nye reguleringsplanens byggegrense, vil en dispensasjon av ovennevnte l\u00f8sning ikke utgj\u00f8re noen forskjell i fasadene. Fasaden det s\u00f8kes om dispensasjon for ligger ikke mot noen nabo, men mot et bratt friluftsterreng som ikke blir forringet av en dispensasjon fra kravet om byggegrense. S\u00f8knad om bruksendring til boligform\u00e5l Det har ikke fremg\u00e5tt av den opprinnelige s\u00f8knaden at eksisterende fritidsbolig skal bruksendres til boligform\u00e5l for hel\u00e5rsbruk. Da bygningsmyndighetene har stilt\n\n\n\n18 Sak 84/09 sp\u00f8rsm\u00e5l om dette forholdet, har bygningsmyndighetene i ettertid mottatt en s\u00f8knad om bruksendring fra hytte til bolig. Nabovarsling Det foreligger dokumentasjon for nabovarsling i.h.t. plan- og bygningslovens Det er ikke innkommet merknader fra naboer og gjenboere. Teknisk sjefs vurdering med konklusjon og begrunnelse: Omr\u00e5det er regulert for boligbebyggelse, og reguleringsbestemmelsenes tillater bare utvikling av hel\u00e5rs boligbebyggelse, eller n\u00e5r eksisterende fritidsboliger bruksendres til hel\u00e5rsboliger. Imidlertid kan de som \u00f8nsker det fortsette \u00e5 bruke fritidsboligene sine som f\u00f8r, men da tillates det f\u00f8lgelig ikke noen videreutvikling av disse. For at oms\u00f8kte tiltak skal kunne godkjennes, er det alts\u00e5 et krav at bebyggelsen benyttes som hel\u00e5rs boligbebyggelse, noe bygningsmyndighetene har mottatt en s\u00f8knad om i ettertid. Forslaget om \u00e5 sl\u00e5 sammen tomtene gnr 111 bnr 250 og gnr 111 bnr 56 til en tomt er i samsvar med reguleringsplanen, da dette er vist p\u00e5 reguleringskartet. Teknisk sjef finner ogs\u00e5 de fleste argumentene vedr\u00f8rende avvik fra takform og byggegrense relevante i forhold til dispensasjonssp\u00f8rsm\u00e5let. I tidligere behandling av saken mente Teknisk sjef at det faste utvalg for plansaker burde kunne godkjenne en s\u00f8knad om bruksendring til hel\u00e5rsbolig, sammensl\u00e5ing av gnr 111 bnr 56 og gnr 111 bnr 250 til en eiendom, s\u00f8knad om avvik fra regulert takform og eventuelt byggegrense, dersom s\u00f8knaden ble revidert slik at maksimalt tillatt prosent bebygd areal ble overholdt. Gjennom den reviderte s\u00f8knaden er det dokumentert at dette er gjort, selv om bygningen er uendret og at det bare er gjort n\u00f8dvendige terrengmessige endringer for at terrassene ikke skal tas med i beregningsgrunnlaget for bebygd areal. Teknisk sjef anbefaler det faste utvalg for plansaker \u00e5 godkjenne s\u00f8knaden\n\n\n\n20 Sak 85/09 Avgj\u00f8relsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkef\u00f8lge: Det faste utvalget for plansaker 1. gang Offentlig ettersyn Det faste utvalget for plansaker 2. gang Kommunestyret Vedlegg som f\u00f8lger saken trykt separat: 1. Oversiktskart 2. Statens vegvesen : Kunngj\u00f8ring om oppstart av planlegging 3. M\u00f8tereferat : Atkomstvei gjennom Granheimtunet 4. Statens vegvesen : Innkomne h\u00f8ringsuttalelser med vegvesenets bemerkninger 5. Statens vegvesen : Sammendrag av planbeskrivelse 6. Reguleringskart, forminsket 7. Reguleringsbestemmelser, datert Detaljplan for Granheimtunet 9. Notat av fra Statens vegvesen: Kryssomr\u00e5det ved Granheimtunet. 10. Uttalelse av fra Hafslund Nett AS 11. Uttalelse av fra Thorvald Sverdrup 12. Revidert detaljplan/skisse for Granheimtunet, datert Utsnitt av gjeldende reguleringsplaner med t-kryss ved Granheimtunet Vedlegg som ligger i saksmappen: Statens vegvesen : Fullstendig planbeskrivelse Fargelagt plankart Sakens \u00f8vrige dokumenter Utskrift av saken sendes til: Statens vegvesen Ski kommune Andre ber\u00f8rte parter SAKSUTREDNING: Bakgrunn: Statens vegvesen har utarbeidet forslag til endret reguleringsplan for tidligere riksvei 154 Nordbyveien i \u00c5s og Ski kommuner. Bakgrunnen for dette er at veien har sv\u00e6rt varierende standard, og det har v\u00e6rt mange ulykker p\u00e5 hele strekningen. Mange av ulykkene ber\u00f8rer fotgjengere og syklister, og tilbudet til disse gruppene er ikke tilfredsstillende. Hovedhensikten med tiltaket er derfor \u00e5 prioritere fotgjengere og syklister ved \u00e5 etablere et gjennomg\u00e5ende tosidig tilbud for gang- og sykkeltrafikken. Reguleringsmessige forhold: Planen omfatter 590 meter av Nordbyveien i \u00c5s kommune, samt deler av arealene p\u00e5 hver side\n\n21 Sak 85/09 F\u00f8lgende reguleringsplaner blir ber\u00f8rt i \u00c5s kommune: R-16 Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Nyg\u00e5rds\u00e5sen (inkludert riksvei 154), stadfestet R-37 Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Tamburbakken, stadfestet R-128 Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for S\u00f8ndre Tverrvei, vedtatt R-162 Endret reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for del av Solbergskogen og Tamburbakken, vedtatt R-171 Endret reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Solbergskogen, vedtatt R-180 Endret reguleringsplan for del av Tamburbakken, ved Tamburveien, vedtatt R-189 Endret reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for boliger p\u00e5 Granheim i Nordby, vedtatt Saksbehandling: Statens vegvesen varslet oppstart av reguleringsplanen i eksp. av Se vedlegg 2. Det har v\u00e6rt flere m\u00f8ter mellom Statens vegvesen og representanter for \u00c5s og Ski kommuner. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt \u00e5pent folkem\u00f8te om planene i Ski r\u00e5dhus. Dessuten har det v\u00e6rt egne m\u00f8ter mellom Statens vegvesen og \u00c5s kommune om endret atkomstvei til Granheimtunet og Skitunet. Til varsel om opptart av planarbeidet er det innkommet flere uttalelser som er kommentert av Statens vegvesen. Se vedlegg 3. Beskrivelse av planforslaget: Forslag til reguleringsplan er oversendt kommunene fra Statens vegvesen i eksp. av Planforslaget viser i \u00c5s kommune to nye rundkj\u00f8ringer, henholdsvis ved Granheimtunet og ved Tamburbakken, med omlegging av atkomstveier. Ellers legges det opp til gang- og sykkelveier eller fortau b\u00e5de p\u00e5 s\u00f8r- og nordsiden av riksveien, samt bussholdeplasser. Deler av arealene p\u00e5 s\u00f8r- og nordsiden av Nordbyveien tas med i planen. Planen inneb\u00e6rer beskj\u00e6ring av en del eiendommer. Se beskrivelse i vedlegg 5, reguleringskart datert i vedlegg 6, og reguleringsbestemmelser i vedlegg 7, revidert av \u00c5s kommune (og ). Vurdering med konklusjon og begrunnelse: Reguleringsforslaget inneb\u00e6rer bedret trafikksikkerhet p\u00e5 strekningen. De innkomne kommentarene gjengitt i vedlegg 4, er i hovedsak fra Ski kommune, med unntak av uttalelsene fra Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen. \u00c5s kommune har utrykt skepsis til konsekvensene av de nye atkomstveiene til n\u00e6ringsomr\u00e5det ved Tamburbakken, og spesielt til forslaget til ny atkomstvei til Granheimtunet. Spesielt den siste vil bety en beskj\u00e6ring/oppdeling av utearealet p\u00e5 Granheimtunet. Det vises i den anledning til vedlegg 3, referat fra m\u00f8te det er etter m\u00f8tet foretatt mindre justeringer, men utearealet er fremdeles oppsplittet. Se ogs\u00e5 detaljplan i vedlegg 8. Teknisk sjef finner ikke l\u00f8sningen helt tilfredsstillende, og forutsetter at det arbeides videre med kryss- og atkomstl\u00f8sning\n\n23 Sak 85/09 plasskrevende l\u00f8sning. Anne Poverud vil kreve erstatning for enhver verdiforringelse av hennes eiendom. 8. Annette Saue og Alf Kolbj\u00f8rn Elvebr\u00e5ten, ( ) Gamleveien 58, gnr , i Ski kommune viser til at reguleringsforslaget i Ski vil inneb\u00e6re en reduksjon av deres tomteareal og ber om at det foretas et makeskifte i \u00c5s kommune ved at ca. 100 m2 av friomr\u00e5det i \u00c5s tillegges deres eiendom. 9. Tormod R\u00f8nningen, Amunds vei 15 ( ) p\u00e5peker behovet for gangsti over S\u00f8ndre Tverrvei for beboerne i omr\u00e5det for \u00e5 komme ut til rekreasjonsomr\u00e5det i Finstadmarka slik det er i Ski, og at \u00c5s kommune tar initiativ for \u00e5 f\u00e5 til dette. 10. Elin og Fred Hauk\u00e5s ), Skovlyveien 25, mener at det er un\u00f8dvendig med rundkj\u00f8ring i krysset Nordbyveien/Skovlyveien. Skovlyveien har liten trafikk. En rundkj\u00f8ring vil v\u00e6re mer uoversiktlig for sm\u00e5 barn som m\u00e5 krysse veien. Det b\u00f8r heller satses p\u00e5 undergang/overgang for fotgjengere. De viser ogs\u00e5 til at innkj\u00f8rselen til Solbergveien fra Nordbyveien skal stenges. Skal brukerne av Solbergveien da sluses inn p\u00e5 Skovlyveien? Med nedsatt trafikk p\u00e5 Nordbyveien ved \u00e5pning av S\u00f8ndre Tverrvei vil det v\u00e6re redusert behov for en slik regulering. 11. Arve L\u00f8nes ( ), Skovlyveien 21, ser fram til at Nordbyveien f\u00e5r en opprustning og at de myke trafikantene skal prioriteres. Han er negativ til rundkj\u00f8ringen ved Bamsebu (Skovlyveien), da dette tilrettelegger for mer trafikk i Skovlyveien. Barna (fra 5 \u00e5r) som skal krysse, f\u00e5r et mer komplisert trafikkbilde \u00e5 forholde seg til. Det ideelle for skolebarn ville v\u00e6re en undergang p\u00e5 skr\u00e5 vest for Bamsebu, i tillegg til et opph\u00f8yd gangfelt. Det vises ogs\u00e5 til stenging av Solbergveien, med derav f\u00f8lgende \u00f8kt trafikk i Skovlyveien. N\u00e5r endelig plan for Nordbyveien er vedtatt, m\u00e5 \u00c5s kommune se p\u00e5 omr\u00e5dene rundt Nordbyveien og sette i gang tiltak for \u00e5 minimalisere de eventuelle negative konsekvensene av en slik endring i trafikkm\u00f8nstret. 12. Harald Skogholt ( ), Skovlyveien 6, p\u00e5peker det samme som bemerkning 10 og 11 ang\u00e5ende stenging av Solbergveien og om rundkj\u00f8ring, som ikke vil bedre trafikksikkerheten. Han mener at den monterte fotoboksen medf\u00f8rer vel s\u00e5 mange farlige situasjoner. Han foresl\u00e5r: Overgang eller undergang over/under Nordbyveien og trafikklys. Undergang har v\u00e6rt \u00f8nsket i \u00e5revis. Han finner ingen forsvarlig dr\u00f8fting av trafikksikringen ved Bamsebu. Han ber ellers om at det anlegges fartshumper i Skovlyveien. Det ber om at en mer hensynsfull plassering av anleggsriggen vurderes, lenger fra boligfeltet, n\u00e6rmere industribebyggelsen eller p\u00e5 den andre siden av Nordbyveien. 13. Vidar M. Nordby og Sonja Nordby ( ), gnr 102/12 Skovlyveien 1 B, nevner ogs\u00e5 rundkj\u00f8ringen, som b\u00f8r flyttes vest for Bamsebu, slik at innkj\u00f8ringen til Skitunet kan f\u00f8lge gammel vei inn til bolighuset som l\u00e5 vest for Granheimtunet. Dette vil gi en bedre trafikkl\u00f8sning, blant annet ved at Skovlyveien f\u00e5r to 90 graders svinger f\u00f8r den treffer Skovlyveien mellom Bamsebu og Skovlyveien 4. Inngrepene i de private boligtomtene vil minimaliseres, og rundkj\u00f8ringen kan lettere tilpasses en fremtidig utbygging mellom Bamsebu og Viggo Johannessen. 14. Erik og Gro Jordet ( ), gnr 102/57 Skovlyveien 3 D, er i utgangspunktet positive, ved at Nordbyveien endres slik at st\u00f8yniv\u00e5et blir redusert. Det er vist st\u00f8yskjerm p\u00e5 deres eiendom, men bare i 10 meters lengde. Dette er for kort, da eiendommens lengde mot Nordbyveien er p\u00e5 36 meter, selv om det ellers er vist st\u00f8yvoll. Planen vil ellers bety et betydelig inngrep i anleggsperioden. Det er antydet et eiendomserverv p\u00e5 67 m2, i tillegg til at 98 m2 skal benyttes til st\u00f8yvoll. Dette er betydelig p\u00e5 en eiendom p\u00e5 963 m2. Det er nevnt at den planlagte\n\n### ULLENSAKER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR: Vedtatt av Ullensaker kommune den. Ordf\u00f8rer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddc11bf6-6339-42aa-8c29-75a2b4b38895"}
{"url": "https://www.nrk.no/oppdrag/24-nye-sendere-i-nordland-1.13230384", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:17Z", "text": "# Fortsetter \u00e5 forbedre dekningen\n\nNRK er i hovedsak ferdig med utbyggingen av DAB-nettet, men forsetter \u00e5 justere DAB-nettet.\n\n\n\n\n\nNRK Publikumsservice\n\n Publisert  16.11.2016, kl. 13.50\n\nOnsdag 16. november er det bare \u00e5tte uker til de riksdekkende FM-sendingene slukker i Nordland. Dekningen for NRKs DAB-sendernett i Nordland er i hovedsak god og teller rundt 140 sendere. Frem mot 11. januar kommer NRK likevel til \u00e5 gj\u00f8re ytterligere justeringer - 24 nye sendere er planlagt for \u00e5 bedre dekningen p\u00e5 mindre steder i Nordland.\n\nDet finnes to riksdekkende DAB-sendernett:NRKs eget, og et for de kommersielle kanalene. NRKs nett dekker 99,7 av befolkningen, mens det kommersielle har noe mindre dekning (92,8 prosent).  \n  \n\u2013 NRKs nett er i hovedsak ferdig, men vi fortsetter \u00e5 justere og forbedre det i tiden frem mot slukking, sier sjef for radiodistribusjon i NRK, Petter Hox. Et av stedene som nettopp har f\u00e5tt bedre dekning, er hyttefeltet i Sulitjelma.  \n  \nHer de nye, planlagte senderne:\n\n**Stasjon, og omr\u00e5de som dekkes**  \nDet er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at DAB sender med samme frekvens innen et omr\u00e5de. Sendere plasseres der de til sammen gir en total dekning med denne frekvensen. En FM-sender vil v\u00e6re plassert n\u00e6r det omr\u00e5det som skal dekkes, mens en DAB-sender kan st\u00e5 p\u00e5 steder som ikke er opplagt for \u00e5 dekke spesifikke omr\u00e5der.\n\n Publisert  16.11.2016, kl. 13.50\n\nDe riksdekkende FM-nettene slukkes regionvis. NRK slukker f\u00f8r de kommersielle i flere regioner. Her er slukkedatoene:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36b3dbcb-8d97-4807-88e8-d8e5a1a65ced"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bootleg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:53Z", "text": "# Bootleg\n\n\u00abBootleg\u00bb har flere betydninger.\n\n\n\nKassetten bidro til \u00f8kt distribusjon av bootlegs p\u00e5 1980-tallet.\n\nEn **bootleg** er en uoffisiell musikkinnspilling som distribueres uten \u00f8konomisk fortjeneste for artisten, med eller uten artistens samtykke. En bootleg inneholder uutgitt materiale som ikke er tilgjengelig gjennom kommersielle kanaler, og skiller seg derfor fra piratkopiering, som er distribusjon av kommersielt tilgjengelig materiale. Bootlegs distribueres typisk gjennom platemesser, bruktbutikker og internett.\n\nBootlegs kan typisk inneholde opptak fra konserter, studioopptak fra en p\u00e5g\u00e5ende albuminnspilling, eller studiomateriale som det ikke er plass til p\u00e5 et album.\n\n## Etymologi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOpprinnelig var *bootleg* et amerikansk uttrykk for smuglersprit. Uttrykket oppsto ganske enkelt fordi mange smuglet spriten i st\u00f8velskaftet. \u00c5rsaken til at det oppsto i forbindelse med illegale musikkutgivelser, er at det opprinnelig dreide seg om konsertopptak gjort med utstyr som ble smuglet inn p\u00e5 konsertene samme sted.^(\\[1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c994169-3046-4155-8290-6472d513d6e9"}
{"url": "http://www.flixfilmer.no/the-twilight-saga-breaking-dawn-part-1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:50Z", "text": "# The Twilight Saga: Breaking Dawn: Part 1\n\n**Date:** 01/10/2016 | Ingen kommentarer\n\n  \n\n\n**Utgitt**: 2011  \n**Sjangere**: Adventure, Drama, Fantasy  \n**Regiss\u00f8r**: Bill Condon  \n**Medvirkende**: Taylor Lautner, Gil Birmingham, Billy Burke, Sarah Clarke  \n**Spr\u00e5k**: English, Portuguese  \n**IMDB-karakter**: 4.9  \n  \n**Handling** : Ikke lenge etter at de ud\u00f8delige sjelevennene Bella Swan og Edward Cullen har giftet seg, begynner Bella \u00e5 kjenne noe merkelig i den voksende magen sin.\n\nThe Twilight Saga: Breaking Dawn: Part 1 hadde premiere p\u00e5 Netflix Norge den 1. October, 2016. Etter denne datoen g\u00e5r det ofte 6-12 m\u00e5neder f\u00f8r The Twilight Saga: Breaking Dawn: Part 1 kan bli fjernet fra streamingtjenesten eventuelt at det kommer nye avsnitt \u2013 dersom tittelen er en serie. Dette er kun veiledende basert p\u00e5 erfaringer.  \n  \n  \n  \nFollow @FlixfilmerNO\n\n  \nFlixfilmer gir deg en oversikt over de nyeste filmene og seriene p\u00e5 Netflix. Netflix utvider hele tiden utvalget sitt og hver dag tilf\u00f8yes det nye titler til streamingtjenesten. P\u00e5 Flixfilmer kan du ogs\u00e5 finne nyheter om kommende filmer og tv-serier p\u00e5 Netflix Norge.  \n  \n\nFlixfilmer er omtalt i f\u00f8lgende medier:  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e33b4bb0-30e3-4f03-89f9-17b032c3c9b6"}
{"url": "http://bokbaten.no/bokbaten-epos-takkar-av-for-i-ar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:47Z", "text": "## Bokb\u00e5ten Epos takkar av for i \u00e5r\n\n\n\nBokb\u00e5ten legg til kai i Bergen og avsluttar 2016-sesongen. Vi takkar for ein kjekke dagar i M\u00f8re og Romsdal og Hordaland, og gler oss til ny\u00a0tur vinteren 2017.\n\n24\\. januar legg Epos ut p\u00e5 ny tokt fr\u00e5 \u00c5lesund for \u00e5 bes\u00f8kje bygder og sm\u00e5 samfunn langs kysten og i fjordane v\u00e5re.\n\nTakk til mannskap, kulturarbeidarar og bibliotekarar som har jobba om bord, og ikkje minst \u2013 takk til barn og unge, vaksne og eldre som har gleda oss med bes\u00f8k og som vonleg har hatt stor glede av \u00e5 bes\u00f8ke oss\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e466ab1-89df-4cb2-a0c3-708bec0a6b50"}
{"url": "http://monihobby.blogspot.com/2010/07/morgenstund.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:31:57Z", "text": "\n\n## Monica, \u00c5lg\u00e5rd, Rogaland, Norway\n\n  \n26 \u00e5r, mamma & kone, utdannet f\u00f8rkolel\u00e6rer og jobber som pedagogisk leder. Hvitt, romantisk, gamle skatter og h\u00e5ndarbeid er min store lidenskap og hobby.\n\n    \n\n    \n\n## tirsdag 6. juli 2010\n\n### Morgenstund....\n\n  \nIdag begynner jeg seint p\u00e5 jobb, veldig seint... Det er rart \u00e5 v\u00e6re hjemme halve dagen f\u00f8r en g\u00e5r p\u00e5 jobb, men jeg merker jeg blir veldig effektiv ogs\u00e5. Det er deilig \u00e5 komme hjem og bare kunne sette seg ned \u00e5 slappe av etter jobb, n\u00e5 er jo alt gjort p\u00e5 forh\u00e5nd.  \n  \n  \n*Ei lita prinsesse har funnet ut hvor \"snopeskapet\" er og hvordan man kommer seg opp til godisene, hihi*  \nJeg setter meg gjerne ned og nyter en god kopp kaffi, denne maskinen er virkelig en invistering for en kaffielsker... Ingen under ingen ved siden. Vi har hatt kaffimaskin f\u00f8r, men det er ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 god kaffi som fra denne maskinen. Det beste av alt, det er bare et trykk s\u00e5 har man steamet melk og kaffi og alt.  \n  \n  \nN\u00e5 skal jeg nyte kaffien ogs\u00e5 \u00f8nsker jeg dere alle sammen en riktig fin tirsdag, n\u00e5 er det bare 4 dager til vi reiser... Jepp, jeg har nedtelling og reisefeberen begynner \u00e5 komme sigende. Prinsessa sp\u00f8r hver morgen om det er idag vi skal reise, s\u00e5 hun har nok litt reisefeber hun ogs\u00e5...\u00a0  \n  \n  \nKlem  \n\n\n Lagt inn av Monica   kl. 09:12        \n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRoseSommer sa...\n\nVil bare \u00f8nske dere god tur, og fortelle om hvordan jeg l\u00f8ser \"godteskap\"-problematikken:  \n  \nJeg har et offisielt godteskap med kjeks, halspastiller, og s\u00e5nt som er litt kjedelig, men greit \u00e5 servere gjester hvis en ikke har noe hjemmebakt p\u00e5 lager.  \n  \nOg s\u00e5 har jeg begynt med et HEMMELIG godteskap i et annet skap med pean\u00f8tter, sjokolade og s\u00e5nt som fort forsvinner hvis det er lett tilgjengelig.  \nOg glemte jeg \u00e5 si at jeg ikke har barn, men det er for mannen min jeg driver denne gjemmeleken...?\\! :-)\n\n 6. juli 2010 kl. 09:43    \n\n\n\n\n\nlisje astrid's husblogg sa...\n\nHei\u2665  \n\u00d8nskar deg ein kjekke og solrik dag p\u00e5 jobben\u2665  \n  \nSlik kaffimaskin st\u00e5r h\u00f8gt p\u00e5 \u00f8nskelista her og:)  \n  \nGodklem fr\u00e5 Astrid\u2665\n\n 6. juli 2010 kl. 10:05    \n\n\n\n\n\nMona/Villa Tverrteigen sa...\n\nHei Monica..  \nKj\u00f8kkenet ditt har blitt skikkelig \"nice\" alts\u00e5.  \nEr det ikke bare helt h\u00e6rlig \u00e5 ha f\u00e5tt det lyst og trivelig.  \nDet m\u00e5 jo ha v\u00e6rt en himla jobb og male alle skapd\u00f8rene, du og du\\!\\!\\!  \nFlinke har dere v\u00e6rt ;)  \n  \nN\u00c5 har du nedtelling til Sverige skj\u00f8nner jeg, bare 4 dager igjen. Det g\u00e5r fort, vi kj\u00f8rer jo ikke nedover f\u00f8r p\u00e5 Mandag. REgner med \u00e5 v\u00e6re i G\u00f8teborg i 18-19 tia p\u00e5 kvelden.  \nS\u00e5 blir det \u00e5 slappe av og lade opp til Liseberg p\u00e5 Tirsdag. DEt blir spennende, har v\u00e6rt der en gang n\u00e5r jeg var 10-11 \u00e5r, husker ikke s\u00e5 mye av det akkurat hihihi.  \n  \nJEg merker at jeg begynner \u00e5 bli eldre for det \u00e5 v\u00e6re i en karusell er ikke det samme som for 15 \u00e5r siden og jeg ikke kunne f\u00e5 nok av de, elsket karuseller. DEnne gangen blir de nok beundret litt p\u00e5 avstand med en god kaffekopp...  \nFikk veldig lyst p\u00e5 kaffemaskin n\u00e5r jeg s\u00e5 p\u00e5 bildet ditt men de er s\u00e5 hiiimla dyre..\\*sukk\\*..  \n  \nF\u00e5r ha det p\u00e5 \u00f8nskelista...  \n  \nHa en nydelig dag s\u00e5 snakkes vi..  \nKLem til deg\n\n 6. juli 2010 kl. 11:06    \n\n \n\nsandra sa...\n\nKoselig bilde:) Stlil kombinasjon med hvitt kj\u00f8kken og en gamle stolen\\! H\u00e5per dere f\u00e5r en flott ferie- ny den:)\n\n 6. juli 2010 kl. 11:12    \n\n\n\n\n\nDatt sa...\n\nJeg skulle s\u00e5 gjerne v\u00e6rt med p\u00e5 den sverigeturen alts\u00e5, her bli det bare hjemmesommer\\! Jeg er jo ekstremt reiselysten, s\u00e5 bli jo helt syk av \u00e5 lese alt om ferier\\! Hihii... ;)\n\n 6. juli 2010 kl. 11:29    \n\n\n\n\n\nMarnyAlice\u2665Kalas Mystiske Hj\u00f8rne sa...\n\nHehe\u263a Snopeskap er spennande\u263a  \nPrinsessa mi veit og kor snopet er-men ho pr\u00f8ve seg aldri opp dit for ho veit at det er berre snop p\u00e5 l\u00f8rdagar\u263a  \n  \nKj\u00f8kkenet ditt er blitt kjempefint kvitt\u263a  \n  \nKLem M\u2665\n\n 6. juli 2010 kl. 11:30    \n\n\n\n\n\nNina B. sa...\n\nHei hei\\!  \nS\u00e5 herlig med snart ferie\\! Vi er tilbake, og lever lenge p\u00e5 late soldager rundt bassenget :)  \n  \nKjempeflott kj\u00f8kkenet har blitt\\! Gjorde seg virkelig med maling. Og mange flotte bilder. Nydelig det av dere to, og ikke minst med oldefar.  \n  \nSkj\u00f8nne nye kl\u00e6r til prinsessa og. Ser b\u00e5de bukse og kjole er samme som st\u00f8rstejenta her har, og jammen meg har mamma'n shoppa litt mer der p\u00e5 salget n\u00e5...som om jeg ikke gikk amok nok F\u00d8R ferien. Men kl\u00e6rne er jo bare s\u00e5 fiiine\\! Begge jentene var enige ;)  \nTjihi.  \n  \nKos deg masse i nykj\u00f8kkenet, og med siste jobbeuke\\! Hurra\\!  \n  \nklem Nina xx\n\n 6. juli 2010 kl. 13:24    \n\n\n\n\n\nDr\u00f8mmer om dr\u00f8mmehuset sa...\n\nHerlig \u00e5 nyte en morgenstund.  \nHer har vi ogs\u00e5 nedtelling til ferien. Ikke mange dager igjen n\u00e5.  \nBlir godt \u00e5 komme seg litt bort.  \nHa en vidre fin tirsdag\\!  \nKlem fra Christina\n\n 6. juli 2010 kl. 14:14    \n\n\n\n\n\nMiriam Lilliana sa...\n\nMmm, det s\u00e5 ut som deilig kaffe:) Vi har f\u00e5tt ny kaffemaskin vi ogs\u00e5, og jeg har den vel omtrent med meg i senga n\u00e5r jeg skal sove:)  \nKom gjerne inn til meg og delta i min aller f\u00f8rste giveaway\\! Da blir jeg glad:)  \n  \nKlem \u2665\n\n 7. juli 2010 kl. 19:57    \n\n\n\n\n\nHasigamas mamma sa...\n\nHi hi, dei sm\u00e5 har jaggu \"matvett\" :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22ac699d-30ba-4266-8f5a-b647b33a24eb"}
{"url": "http://www.designbelysning.no/produsenter/heico.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:56Z", "text": "# Heico\n\n  \n  \nEr du p\u00e5 jakt etter en unik temalampe til barnerommet?  \nVelkommen til en verden med de kjente Heico-lampene, som er laget i hjertet av Tyskland, p\u00e5 en hemmelig fabrikk som vedlikeholdes av alver og\u00a0dverger, i en prosess som involverer h\u00e5ndlagd design og st\u00f8pning av h\u00f8yeste standard.\u00a0Lampene har ingen synlig s\u00f8m, de er h\u00e5ndlagd av h\u00f8ykvalitets og robust PVC og hver lampe er malt for h\u00e5nd. Heico lamper gir et nydelig lys til barnas soverom og\u00a0er en unik og fantastisk gave som den lille vil sette pris p\u00e5 hele livet.\n\n\n**4.85 / 5.00**\n\nVeldig forn\u00f8yd med servicen. Sendte mail om en vare som sluttet \u00e5 virke lenge f\u00f8r tiden og f\u00e5r en ny i erstatning.\n\nTonje Schei \n\nStr\u00e5lende kundeservice, svarer raskt og ordner opp.\n\nThale Eikeset \n\nVeldig forn\u00f8yd \\!\\! Takk for god sevice :)\n\nthomas torsvik \n\nVeldig f\u00f8rn\u00f8yd med kundeservice ifbm reklamasjon :)\n\nStig Even Larsen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88ecb7de-8526-4cf9-acd9-4c5e6d44056e"}
{"url": "http://hildemihosverden.blogspot.com/2012_05_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00602-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:18Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 26. mai 2012\n\n### Rhodos neste...\n\n\u00a0Nei n\u00e5 er det s\u00e5 varmt og fint her i oslo at vi ikke orker mere (\\!?\\!), s\u00e5 i morra tidlig tar vi med oss solbrillene v\u00e5re og setter oss p\u00e5 flyet til Rhodos....\n\n  \n\n\n\n  \nSunwing resort og sydenliv i 14 dager venter p\u00e5 oss:\n\n  \n\n\n  \nS\u00e5 blogges vi plutselig igjen....\n\n  \n20:17    48 kommentarer:        \n\n## torsdag 24. mai 2012\n\n### Hverdagsidyll\n\n\n\n  \nDisse bildene er tatt for noen dager siden, f\u00f8r den stoore sommervarmen kom...men jeg syns de er s\u00e5 fine at de fortjener et innlegg - et innlegg om hverdagsidyllen og hverdagsgleden\u00a0\n\n\\- den aller beste gleden.\n\n  \n\n\n  \nJa for hva er vel bedre en sm\u00e5 barnehender som plukker blomster til mamma...\n\n  \n\n\n\n\n\n...det er morslykke det\\!\\!\n\n  \n\n## mandag 21. mai 2012\n\n### tikk - takk og litt til...\n\n\n\n  \nog nydelige forglemmegei...\n\n  \n\u00a0  \n  \n..tre ting fra mitt hjem i dag\\!\n\n20:05    53 kommentarer:        \n\n## torsdag 17. mai 2012\n\n### hipp hipp hurra\n\n\n\n  \n\n\u00a0Roen har n\u00e5 senket seg i huset med mannen p\u00e5 jobb og ungene sovende s\u00f8tt i sengene sine og jeg ser p\u00e5 jenteserier p\u00e5 tv og nyter freden og roen - men det har v\u00e6rt og er fortsatt en fin fin 17.mai\\!\n\n  \n\n\n\u00a0Vi pyntet oss....\n\n\n\nVi vinket til kongen og dronningen....\n\n\n\n  \nNoen av oss sprang rundt i slottsparken...\n\n\u00a0\n\n\n  \nNoen av oss var t\u00f8ffere enn andre...\n\n  \n\u00a0\n\n  \nVi grillet og koste oss p\u00e5 terassen i solskinn....\n\n  \n\n\n\n\n  \nVi spiste brownies og is og jordb\u00e6r og bringeb\u00e6r og bl\u00e5b\u00e6r...nam nam...\n\n \n\n\n  \n\n\n  \n\nOg sist, men ikke minst svidde vi av penger p\u00e5 heliumsballonger.....\n\n...men ja ja det er jo bare 17.mai \u00e9n gang i \u00e5ret ....\n\n  \n\n\n  \nH\u00e5per dere alle har hatt en str\u00e5lende 17.mai feiring hvor dere enn er.\u00a0\n\nVi er jammen heldige som bor i et s\u00e5 godt land som Norge.\n\n  \n\n\n\n## fredag 11. mai 2012\n\n### regn regn regn\n\n\n\n  \nDet har regnet og regnet her i Oslo de siste dagene, og selvom jeg da har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 teste ut min \"nye\" gule kule regnjakke s\u00e5 syns jeg det n\u00e5 er p\u00e5 tide med litt sol og varme igjen...men enn s\u00e5 lenge s\u00e5 pr\u00f8ver vi \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av regnv\u00e6rsdagene med mye innekos....\n\n  \n\u00a0\n\n  \nOg det er vel ingen overraskelse at innekos for meg inneb\u00e6rer sterke farger...\n\n  \n \n\n\n\nMen i tillegg til sterke farger s\u00e5 har innekosen inneb\u00e6rt mye fart og mye st\u00f8y og mye latter i stua med to sm\u00e5troll som l\u00f8per/kj\u00f8rer frem og tilbake over gulvet....\u00a0\n\n \n\n\n\n\nOg sist, men ikke minst har innekosen inneb\u00e6rt baking og spising av muffins....\n\n  \n\n\n\n\n  \nMen i morra kommer sola i f\u00f8lge yr.no, s\u00e5 da fortsetter vi kosen utend\u00f8rs.....\n\n  \n## deilige blomster\n\n    \n     Peace & Joy \n\n     Helgegodt: fylte horn \n\n     S\u00e5 fin..musikk \n\n    \n    \n    \n    \n    \n     En boks te, s'il vous plait\\! \n\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "11ef2c43-2724-4e6a-b359-cecc02a5ea17"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Toaringen-er-blitt-bedre-258007b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:16:44Z", "text": "# To\u00e5ringen er blitt bedre\n\nMona W. Claussen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 23:45\n\nPublisert: 28.apr.2009 12:48\n\n  - \n    \nSvar om svineinfluensa kan komme i ettermiddag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n*Har du tips om denne saken? Send oss en epost eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286.*\n\nEn to\u00e5ring bosatt i Re kommune i Vestfold er under behandling med mistanke om svineinfluensa etter en ferietur i Mexico. Guttens to s\u00f8sken holdes borte fra skolen. Foreldrene har ikke f\u00e5tt noe forbud mot \u00e5 bevege seg ute blant folk, men er forsiktige med n\u00e6rkontakt. To\u00e5ringens mor hadde p\u00e5 seg munnbind da hun bes\u00f8kte legen i dag.\n\n\u2014 Resten av familiemedlemmene f\u00f8ler seg ikke syke. Men jeg har bedt dem unng\u00e5 n\u00e6rkontakt med andre mennesker, for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden, sier kommuneoverlege Ole Johan Bakke i Re kommune til Aftenposten.no.\n\n**Familien har hatt to gjester siden de kom hjem fra utlandet i helgen. B\u00e5de mor, far, s\u00f8sken og de to gjestene er i dag unders\u00f8kt med tanke p\u00e5 svineinfluensa. Svarene p\u00e5 disse pr\u00f8vene skal foreligge om to dager, sier Bakke.**\n\nI ettermiddag kan familien f\u00e5 beskjed om to\u00e5ringen er smittet av svineinfluensa.\n\n\u2014 Jeg bes\u00f8kte familien i g\u00e5r og i dag, og to\u00e5ringen er blitt bedre, sier Bakke. Barnet behandles med Tamiflu.\n\nKommunelegen har varslet alle familien har v\u00e6rt i kontakt med, og bedt dem v\u00e6re obs p\u00e5 eventuelle sykdomstegn.\n\n**Det er ikke meldt om nye mistenkte tilfeller av svineinfluensa i Norge i dag.**\n\nRosa mark\u00f8rer: mulige tilfeller. Lilla mark\u00f8rer: bekreftede tilfeller. Mark\u00f8rer uten svart prikk: d\u00f8dsfall. Gule mark\u00f8rer: avkreftede tilfeller. Kart og innhold er hentet fra ekstern kilde, se full versjon her. *Aftenposten tar ikke ansvar for innholdet p\u00e5 eksterne nettsteder.*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "47dc6a66-84f7-4d38-9c9e-c648cefd1428"}
{"url": "http://docplayer.me/3581859-Innkalling-til-ordinaer-generalforsamling-i-camo-software-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:38:35Z", "text": "\n\n10 CAMO SOFTWARE AS Noter til regnskapet for 2013 Note 1 - Regnskapsprinsipper \u00c5rsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Datterselskaper Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringer er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Det foretas nedskrivning til virkelig verdi n\u00e5r verdifall skyldes \u00e5rsaker som ikke kan antas \u00e5 v\u00e6re forbig\u00e5ende og det m\u00e5 anses n\u00f8dvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger reverseres dersom grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er tilstede. Utbytte og andre utdelinger inntekstf\u00f8res samme \u00e5r som de er avsatt i datterselskapet. Overstiger utbytte andel av tilbakeholdt resultat etter kj\u00f8pet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelinger er fratrukket investeringens verdi i balansen. Driftsinntekter Inntektsf\u00f8ring ved salg av varer skjer p\u00e5 leveringstidspunktet. Tjenester inntektsf\u00f8res i takt med utf\u00f8relsen. Andel av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balansef\u00f8res som uopptjent inntekt ved salget, og inntektsf\u00f8res deretter i takt med levering av ytelsen. Oml\u00f8psmidler/ Kortsiktig gjeld Oml\u00f8psmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett \u00e5r etter balanse dagen, samt poster som knytter seg til varekretsl\u00f8pet. \u00d8vrige poster er klassifisert som anleggsmidler/ langsiktig gjeld. Oml\u00f8psmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, med nedskrivning til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes \u00e5 v\u00e6re forbig\u00e5ende. Langsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppf\u00f8rt i balansen til p\u00e5lydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gj\u00f8res for \u00f8vrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for \u00e5 dekke antatt tap. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskaps\u00e5rets slutt. Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som oml\u00f8psmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi p\u00e5 balanse dagen. Motatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsf\u00f8res som annen finansinntekt. Langsiktige plasseringer Langsiktige plasseringer (aksjer og andeler) vurderes til anskaffelseskost. Eiendeler med virkelig verdi lavere enn anskaffelseskost, og der verdifallet ikke anses \u00e5 v\u00e6re forbig\u00e5ende nedskrives til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balansef\u00f8res og avskrives over driftsmiddelets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende under driftskostnader, mens p\u00e5kostninger eller forbedringer tillegges driftsmiddelets kostpris og avskrives i takt med driftsmiddelet. Dersom gjenvinnbart bel\u00f8p av driftsmiddelet er lavere enn balansef\u00f8rt verdi, foretas nedskrivning til gjenvinnbart bel\u00f8p. Gjenvinnbart bel\u00f8p er h\u00f8yeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er n\u00e5verdien av de fremtidige kontantstr\u00f8mmer som eiendelen genererer. Forskning og utvikling Utgifter til forskning og utvikling balansef\u00f8res i den grad det kan identifiseres en fremtidig \u00f8konomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel. I motsatt fall kostnadsf\u00f8res slike utgifter l\u00f8pende. Balansef\u00f8rt forskning og utvikling avskrives line\u00e6rt over forventet \u00f8konomisk levetid. Forskning og utvikling blir gjort av Camo Software India. Dette er egenutviklet software. Alle kostnader til FoU er aktivert i 2013 og avskrives line\u00e6rt.\n\n14 CAMO SOFTWARE AS Noter til regnskapet for 2013 Note 7 - Egenkapital og aksjon\u00e6rinformasjon forts. Fri egenkapital: Selskapet har ikke fri egenkapital pr Eierstruktur: Aksjon\u00e6rene i CAMO Software AS pr var: Antall Eierandel/ Stemmeandel ECASA AS ,6 % HEKTOR AS ,3 % TREMA AS ,8 % BORDIER & CIE ,4 % VESTLAND INVEST AS ,9 % PICTET & CIE BANQUIERS ,1 % MP PENSJON PK ,9 % TUSCA AS ,7 % KNUT AASE ,0 % AVTAR GAREWAL ,9 % JARAS EIENDOM AS ,8 % B\u00c5RD SL\u00c5TTELID ,5 % BR. RIECK A/S ,5 % CAMO AS, egne aksjer ,9 % JACO INVEST AS ,8 % ACP ,6 % TRINE BORTHEN PR\u00d8ITZ ,6 % PATOR AS ,6 % THORGANI AS ,5 % LARS JOHAN LENNART \u00d6STERBERG ,5 % ,8 % Andre aksjon\u00e6rer ,2 % Totalt antall aksjer, p\u00e5l. kr. 0, ,0 % Selskapet har kun en aksjeklasse og det er ingen vedtektsfestede begrensninger i omsetningen av aksjen. Alle aksjer har samme stemmerett. Navn Verv Aksjer Styret Erik Langaker (100% eier av Vestland Invest AS) Styrets leder Sverre Stange (100% eier av Ecasa AS) Styremedlem Halvor Tors\u00f8n Svartdal (100% eier av Hektor AS) Styremedlem Silvija Seres (100% eier av Technorocks AS) Styremedlem Nicolai Kielland L\u00f8chen Styremedlem Tom Erik Lia ( 100% eier av Lia Investments Ltd ) Styremedlem Ansatte Note 8 - Fullmakter registrert i foretaksregisteret I ordin\u00e6r generalforsamling 14. juni 2013 ble styret gitt fullmakt til \u00e5 forh\u00f8ye selskapets aksjekapital med inntil kr ved nytegning av inntil aksjer p\u00e5lydende kr. 0,10. Denne fullmakten erstattet tidligere registrert fullmakt. Aksjekapitalforh\u00f8yelse i henhold til fullmakten gjennomf\u00f8res p\u00e5 den m\u00e5te og det tidspunkt styret til enhver tid finner mest hensiktsmessig ut fra hensynet til selskapet og aksjon\u00e6rene. Fullmakten kan benyttes en eller flere ganger inntil angitte bel\u00f8p og gjelder frem til 14. juni Fullmakten er benyttet i august 2013 ved utstedelse av aksjer til gjennomsnittskurs kr. 0,5 pr aksje. Det gjenst\u00e5r dermed aksjer i denne fullmakten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b5d4ea7-9da2-44ca-b75d-fb6e368e5fa6"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Derfor-har-veteranene-fatt-det-bedre-105944b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:14:10Z", "text": "# Derfor har veteranene f\u00e5tt det bedre\n\nSveinung Berg Bentzr\u00f8d\n\nOppdatert: 22.okt.2013 08:23\n\nPublisert: 22.okt.2013 08:16\n\n  - \n    \n     Major Kristian Simonsen sammen med soldatene p\u00e5 sin CV90 stormpanservogn i PRT leiren i Maimanah i Afghanistan.  FOTO: Torbj\u00f8rn Kjosvold, Forsvaret \n\n100.000 norske soldater har v\u00e6rt ute i internasjonal tjeneste. De siste \u00e5rene har situasjonen deres blitt mye bedre. Det skal feires i Bergen.\n\nTirsdag innledes en tre dager lang Nasjonal Veterankonferanse i Bergen. Her skal status gj\u00f8res opp for hvor flinke Norge er i dag til \u00e5 ta vare p\u00e5 veteranene og gi dem en best mulig hverdag.\n\nMens de aller fleste veteranene har positive erfaringer fra Afghanistan, Irak, Kosovo og Libanon, som er noen av stedene norske soldater har v\u00e6rt ute, er det ogs\u00e5 en god del som sliter med sterke opplevelser ute.\n\n**En av dem som bekrefter at Forsvaret har f\u00e5tt et sterkere fokus p\u00e5 veteraner, er selv nominert til en veteranpris under arrangementet i Bergen. Men han hevder ogs\u00e5 at det fortsatt svikter i overgangen mellom det milit\u00e6re st\u00f8tteapparatet og det sivile.**\n\nDet er Anders Grindaker fra SIOPS, interesseorganisasjonen for skadede veteraner etter internasjonale operasjoner.\n\n\\<span style=\"font-size:84%\"\\>- Bildet med vikinghjelm\\</span\\>\\<br/\\> \\<span style=\"font-size:111%\"\\>var ekstremt dumt\\</span\\>\n\nNominert er ogs\u00e5 Rune Wenneberg, offiseren som ble tildelt navnet Major Valhall under debatten om norsk krigerkultur i Afghanistan. Han pekes ut som en foregangsperson n\u00e5r det gjelder \u00e5 ivareta soldatene f\u00f8r, under og etter utenlandstjeneste.\n\n*Se alle de nominerte i faktaboksen til h\u00f8yre.*\n\n## Dette er blitt bedre\n\n**Aftenposten har i forkant av konferansen i Bergen f\u00e5tt oversendt grunnene generalmajor og veteraninspekt\u00f8r Robert Mood selv trekker frem for at veteranenes situasjon er blitt kraftig bedret, alt i alt:**\n\n  - Forsvarets \u00e5pne d\u00f8r for veteraner er vel etablert \u2013 og tilbudet er blitt mer kjent. Stadig flere veteraner og veteranfamilier kontakter Forsvaret for r\u00e5d og veiledning. I 2012 registrerte Forsvaret rundt tusen henvendelser, og dette forventes \u00e5 \u00f8ke vesentlig i 2013.\n  - Alle veteraner har n\u00e5 et livslangt lavterskeltilbud i Nasjonal Milit\u00e6rmedisinsk Poliklinikk og Kontor for Psykiatri og Stressmestring. Dette er et supplement til sivil helsetjeneste \u2013 som er alle veteraners prim\u00e6re kontaktpunkt.\n  - \u00abMellomlanding\u00bb for veteraner ble innf\u00f8rt i 2011 for \u00e5 sikre en best mulig overgang fra opplevelsene ute i felten og til familieliv hjemme i Norge. Her f\u00e5r de snakke om sine erfaringer, og f\u00e5r tilbud om \u00e5 m\u00f8te stressmestringsteam. Mellomlandingene gjennomf\u00f8res n\u00e5 gjerne i S\u00f6dert\u00e4lje i Sverige.\n\nKongen tok kommandoen p\u00e5 markering av frigj\u00f8ringsdagen\n\nRegionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging har holdt kompetansehevende kurs for over 2000 n\u00f8kkelpersonell i det sivile helsevesenet og Nav-systemet.\n\n  - Forsvarets veteransenter p\u00e5 B\u00e6reia oppgraderes og blir stadig mer benyttet av b\u00e5de veteraner og veteranfamilier. Her arrangeres mange gjensynstreff, aktivitetsuker for veteraner, MC-treff og mer.\n  - Veterantreff arrangeres hver m\u00e5ned over 50 steder over hele landet i samarbeid med Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO).\n\n## Anerkjennes p\u00e5 andre m\u00e5ter i dag\n\nOg videre:\n\n  - Mye er gjort for \u00e5 vise veteranene en annen anerkjennelse i dag enn tidligere. Mens mange veteraner tidligere er sendt hjem rett etter landing i Norge, eller f\u00e5tt sine medaljer p\u00e5 st\u00f8vete oppstillingsplasser i avsidesliggende milit\u00e6rleirer, har mange f\u00e5tt dem i full offentlighet p\u00e5 Akershus festning.\n  - Samtidig er 8. mai gjort til en nasjonal veterandag, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re Norges frigj\u00f8ringsdag.\n  - Veteraner og deres partnere har fast tilbud om samlivskurs \u2014 n\u00e5 b\u00e5de f\u00f8r og etter utenlandstjeneste.\n  - Det arrangeres ogs\u00e5 sommercamp for barn i veteranfamilier, den f\u00f8rste i 2012.\n  - Familiesamling f\u00f8r utreise er satt i system.\n  - Forsvarets minnedag markeres f\u00f8rste s\u00f8ndag i november hvert \u00e5r til \u00e6re for dem som har mistet livet i Forsvarets tjeneste i og utenfor Norge. Minnedagen ble innf\u00f8rt i 2007 etter \u00f8nske fra overlevende, p\u00e5r\u00f8rende og andre ber\u00f8rte parter.\n\n## Glad for nominasjon, men...\n\nI tillegg skal Forsvarets veteranpris deles ut hvert \u00e5r fra i \u00e5r av, til personer eller organisasjoner som har nedlagt et s\u00e6rlig betydningsfullt arbeid for \u00e5 fremme veteransaken.\n\nI komiteen har blant annet Ine Eriksen S\u00f8reide (H), Robert Mood og Jon Michelet sittet. Innstillingen forel\u00e5 f\u00f8r S\u00f8reide ble ny forsvarsminister.\n\n\n\nMin nominasjon er en anerkjennelse av at man blir skadet av krig, sier Anders Grindaker i veteranorganisasjonen SIOPS.\n\nForsvaret\n\nAnders Grindaker er en av de nominerte.\u2014 Jo, akkurat det er hyggelig. Jeg ser det som en anerkjennelse av SIOP og alle andre som har bidratt, og en erkjennele av at jo, man blir skadet av \u00e5 v\u00e6re i krig, sier Grindaker.\n\n**- Det skal sies at Forsvaret har f\u00e5tt et fokus p\u00e5 veteraner, og at de i dag er sitt ansvar bevisst. Jeg har stor respekt for Robert Mood. Men fortsatt svikter det i overgangen mellom det milit\u00e6re og det sivile, sier han.**\n\n\u2014 Det symboliseres ved at det fortsatt ikke erkjennes en sammenheng mellom yrkesskade og uf\u00f8rhet. Kontorene i \u00d8sterdalen som skal hjelpe veteranene er flinke til \u00e5 f\u00f8lge opp, og \u00e5 ringe rundt i Nav-systemet. Men de har ikke vedtakskompetanse, og kan bare v\u00e6re hjelpere, fortsetter Grindaker.\n\n## \u00abUte av syne - ute av sinn\u00bb\n\nHan mener at det fortsatt er for mye av tankegangen \u00abute av syne - ute av sinn\u00bb.\n\n\u2014 Forskning som den siste tiden er gjort, som Levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen for veteraner, er for opptatt av at dette ikke er et samfunnsproblem, sier Grindaker.\n\n# Fakta: Disse kan f\u00e5 veteranpris:\n\nRune Wenneberg (f\u00f8dt 1969), ElverumHar bred erfaring fra internasjonale operasjoner, og har tjenestegjort i Libanon, p\u00e5 Balkan, i Irak og Afghanistan. Som sjef i internasjonal tjeneste, har Wenneberg v\u00e6rt en foregangsperson n\u00e5r det gjelder \u00e5 ivareta soldatene f\u00f8r, under og etter utenlandstjeneste. Han st\u00e5r som en moderne offiser, en som kombinerer aktiv og synlig ledelse med omsorg for sine medsoldater. Wenneberg er i dag oberstl\u00f8ytnant og sikkerhetsinspekt\u00f8r i H\u00e6ren. Wenneberg er tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett i 2012 for sin innsats i Afghanistan.Anders Grindaker (f\u00f8dt 1955), LunnerGrindaker er veteran som har tjenestegjort i Libanon og er i dag talsperson og jurist i SIOPS, interesseorganisasjonen for skadde veteraner etter internasjonale operasjoner. I en rekke \u00e5r har Grindaker jobbet iherdig for \u00e5 f\u00e5 situasjonen til de skadde veteranene fram i lyset. Gjennom sitt arbeid har skadde veteraner f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet og tillit i befolkningen og i det politiske milj\u00f8et. Grindaker har ogs\u00e5 engasjert seg privat for \u00e5 bist\u00e5 skadde soldater etter tjeneste.Terje S\u00e6terb\u00f8 (f\u00f8dt 1957), BergenS\u00e6terb\u00f8 har tjenestegjort i Libanon og p\u00e5 Balkan, og har i over 25 \u00e5r jobbet utrettelig for \u00e5 styrke veteranenes k\u00e5r og anerkjennelse i Norge. Han har v\u00e6rt aktiv i en rekke veteranorganisasjoner, blant annet i Veteranalliansen i Bergen. S\u00e6terb\u00f8 har hatt et sterkt personlig engasjement for veteransaken. Gjennom sitt eget firma, har han i en \u00e5rrekke tilbudt arbeid, bolig og et sosialt nettverk til veteraner som har hatt behov for det.Jon Ivar Kjellin (f\u00f8dt 1965), HarstadI 2010 ble fire norske soldater drept, og ni ble s\u00e5ret i to ulike trefninger i Nord-Afghanistan. Som sjef for Kystjegerkommandoen utviste Kjellin profesjonalitet, men ogs\u00e5 et sterkt personlig engasjement overfor de s\u00e5rede, deres p\u00e5r\u00f8rende, samt de etterlatte etter de fire drepte. Kjellin har blant annet tatt initiativ til minnestunder, p\u00e5r\u00f8rendesamlinger og v\u00e6rt en ressursperson for de involverte og deres p\u00e5r\u00f8rende. Kjellin er i dag kommand\u00f8rkaptein og sjef for Marinejegerv\u00e5penet.Thomas Victor Nysted (f\u00f8dt 1982), Ris\u00f8r/OsloNysted startet sin forsvarskarriere i Sj\u00f8forsvaret i 2001. Han har tjenestegjort i Afghanistan i tre perioder, og i 2010 ble han alvorlig s\u00e5ret i et bakholdsangrep i den nordvestre delen av landet. I tiden etter har Nysted sammen med sin kone jobbet aktivt for \u00e5 belyse traumer og f\u00f8lelser hos soldater og p\u00e5r\u00f8rende etter en slik hendelse. I h\u00f8st ga ekteparet ut boka \u00abOgs\u00e5 vi, n\u00e5r det blir krevet\u00bb. Der forteller de om sine erfaringer og om hvordan de tok hverdagen tilbake etter angrepet i 2010. Nysted har ogs\u00e5 holdt en rekke foredrag om samme tema. Han ble i 2012 tildelt Forsvarets medalje for edel d\u00e5d og Forsvarets medalje for s\u00e5rede i strid.Per Christian \u00abPekka\u00bb Jacobsen (f\u00f8dt 1965), B\u00e6rumTjenestegjorde i Bosnia og har i \u00e5rene etter n\u00e6rmest blitt en institusjon i veteranmilj\u00f8et. F\u00e5 har v\u00e6rt en like hyppig gjest hos Forsvarets veteranavdeling som ham. Gjennom sitt personlige engasjement, har Pekka v\u00e6rt en kj\u00e6rkommen og personlig st\u00f8tte for mange av sine veterankollegaer. Han har lagt ned et omfattende og \u00e5relangt arbeid for veteransaken, ikke minst gjennom etableringen av veteranenes motorsykkelklubb Norway House i Lommedalen.Forsvarets veteransenter, B\u00e6reiaSenteret har historie tilbake til 1959 og ligger ved B\u00e6reia utenfor Kongsvinger. Siden starten har veteransenteret utviklet et omfattende opplegg for veteraner og deres familier. Senteret tilbyr alt fra samtaler og jobbkurs til fritidsaktiviteter, kost og losji. Her kan veteraner og familiene deres m\u00f8tes b\u00e5de f\u00f8r, under og etter avreise til utenlandstjeneste. De ansatte ved senteret legger sin prestisje i \u00e5 m\u00f8te brukerne med varme, anerkjennelse og respekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7869bfa2-c76b-402e-b6c2-49c664cca155"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Dette-er-uakseptabelt-183750b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:46:07Z", "text": "# \\- Dette er uakseptabelt\n\nEmma Tollersrud\n\nOppdatert: 12.okt.2011 23:10\n\nPublisert: 10.jun.2011 21:27\n\n  \nStorberget kalte inn til krisem\u00f8te fredag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKlokken 20 fredag kveld satte to statsr\u00e5der og sikkerhetsmyndighetene ned et krisem\u00f8te, b\u00e5de p\u00e5 grunn av at Telenors mobilnett har falt ut i hele landet og p\u00e5 grunn av flomkrisen i S\u00f8r-Norge.\n\nTil stede var representanter for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Hovedredningssentralen i S\u00f8r-Norge, Politidirektoratet, Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet, if\u00f8lge VG Nett.\n\n\u2014 Jeg mener det er uakseptabelt at vi havner i en s\u00e5nn situasjon. Derfor har jeg bedt Samf om \u00e5 bist\u00e5 i \u00e5 kartlegge situasjonen, \u00e5rsaksforholdet og hva man kan gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 dette. Det er helt vitalt at vi klarer \u00e5 unng\u00e5 situasjoner som denne, og at det tas grep, sier justisminister Knut Storberget (Ap) til VG Nett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb5e2078-2bc7-4a85-9677-cd5be34a612c"}
{"url": "http://fastfood.no/kategori/fastfood/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:19Z", "text": "# ** Fastfood \n\n\n\n\u00a0av  Redaksjonen  \u00b7 Published 10. februar 2017 \u00b7 Last modified 11. februar 2017\n\n## Ann Vestgren ble Norgesmester i burger 2017\n\n\u00a0 Norsk-amerikanske Ann Vestgren vant burger NM, som ble arrangert p\u00e5 Smak 2017. Sondre Dyrdahl fra Bien Snackbar i Bergen ble s\u00f8lvmedaljevinner, og Anne-Lise S\u00f8rensen fra Patricias Gatekj\u00f8kken i Bardu tok bronseplassen.\n\n\n\n\u00a0av  FastFood  \u00b7 Published 8. februar 2017\n\n## Norgesmesteren i sunn fast-food 2016 er k\u00e5ret\n\nPatricias Gatekj\u00f8kken stakk av med seieren. Circle K E6 Berk\u00e5k tok 2. plass, og p\u00e5 delt 3. plass kom YX Skulestadmo (Voss trafikksenter) og Kopervik Bensin og Storkiosk.\n\n\n\n## Ny Burger King p\u00e5 Kvadrat i Sandnes\n\nFredag den 16.desember \u00e5pner Burger King ny restaurant p\u00e5 Kvadrat som ligger i Sandnes i Rogaland.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f241a49-4eec-4eed-b0db-44b179583594"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Konstruksjon_(geometri)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:36Z", "text": "# Konstruksjon (geometri)\n\n\n\nHalvering av en vinkel ved bruk av passer og linjal.\n\n**Konstruksjon** i euklidsk geometri best\u00e5r i \u00e5 konstruere nye punkt, linjestykker eller vinkler med gitte egenskaper kun ved bruk av passer og linjal. Det er vanlig \u00e5 anta at linjalen er uendelig lang og har ingen merker som kan brukes til \u00e5 m\u00e5le lengder. En typisk slik konstruksjon ville v\u00e6re \u00e5 konstruere en rett linje som halverer en gitt vinkel. En mulig fremgangsm\u00e5te er vist i figuren.\n\nSlike konstruksjonsoppgaver har sin opprinnelse i Euklids store verk Elementene hvor grunnlaget for geometri ble systematisk presentert. De fundamentale byggestenene skulle v\u00e6re punkter som ved bruk av linjal og passer kunne forbindes til \u00e5 gi linjer og sirkler. Ut fra definisjonene var f\u00f8lgende konstruksjoner tillatte:\n\n  - Lage linjen som g\u00e5r gjennom to eksisterende punkter.\n  - Lage en sirkel som g\u00e5r gjennom et punkt og som har sentrum i et annet punkt.\n  - Lage skj\u00e6ringspunktet til to ikke-parallelle linjer.\n  - Lage et eller to punkter som er skj\u00e6ringspunkt mellom en linje og en sirkel.\n  - Lage et eller to punkter som er skj\u00e6ringspunkt mellom to sirkler.\n\nFremdeles er det disse grunnreglene som sier om en slik geometrisk konstruksjon er tillatt eller ikke.\n\nMed fremveksten av analytisk geometri fikk disse konstruksjonene ny aktualitet. De kunne n\u00e5 oversettes til algebraiske ligninger. Om en konstruksjon var mulig eller ikke, ble p\u00e5 den m\u00e5ten et sp\u00f8rsm\u00e5l som slike ligninger hadde l\u00f8sninger eller ikke. Disse sammenhengene ble f\u00f8rst fullstendig forst\u00e5tt i begynnelsen av 1800-tallet gjennom arbeidene til Niels Henrik Abel og Evariste Galois.\n\n\n\n\nDet er umulig \u00e5 konstruere et kvadrat med samme areal som innenfor en sirkel.\n\nI antikkens Hellas ble det tidlig klart at ikke alle konstruksjoner kunne la seg gj\u00f8r med disse reglene. En full forst\u00e5else for hva som var mulig og hva som var umulig ved slike konstruksjoner, kom f\u00f8rst nesten to tusen \u00e5r senere med etableringen av analytisk geometri. De forskjellige geometriske oppgavene kunne da oversettes til algebraiske ligninger. Dette \u00e5pnet opp helt nye muligheter til \u00e5 analysere hva som gj\u00f8r noen slike geometriske konstruksjoner praktisk umulig.\n\nDe mest ber\u00f8mte, ul\u00f8selige problem fra oldtiden var:\n\n  - **Sirkelens kvadratur**: Gitt en sirkel, konstruer et kvadrat med samme areal. Men da \u03c0 er transcendentalt, er det ikke et konstruerbart tall.\n  - **Kubens fordobling**: Gitt en kube, konstruer en annen kube med det dobbelte volumet. Algebraisk tilsvarerer dette \u00e5 kunne konstruere kubikkroten av 2. Siden dette ikke er et konstruerbart tall, er dette umulig.\n  - **Vinkelens tredeling**: Gitt en vilk\u00e5rlig vinkel, konstruer en vinkel som er en tredjedel av den opprinnelige vinkelen. Dette problemet tilsvarer algebraisk \u00e5 finne en rot av en tredjegradsligning ved en geometrisk konstruksjon. Men en slik rot er i allminnelighet ikke et konstruerbart tall.\n\nSelv om det finnes personer i dag som fremdeles fors\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se et etter flere av disse probleme, vet vi i dag med sikkerhet at dette er matematisk og praktisk umulig.\n\n## Analytisk geometri\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVed anvendelse av et kartesisk koordinatsystem vil hvert punkt i planet kunne angis ved to koordinater *(x,y)* som kan antas \u00e5 v\u00e6re vanlige, reelle tall. En linje kan dermed beskrives ved den line\u00e6re ligningen *ax + by + c = 0*\u2009 hvor *a*, *b* og *c* er konstanter som angir dens retning og posisjon i rommet. De kan bestemmes ut fra to punkter som den skal g\u00e5 gjennom. P\u00e5 samme m\u00e5te vil punktene p\u00e5 en sirkel oppfylle den kvadratiske ligningen *(x - x\u2080)\u00b2 + (y - y\u2080)\u00b2 = r\u2009\u00b2* n\u00e5r den har radius *r* og sentrum i punktet *(x\u2080,y\u2080)*.\n\nTo linjer *a\u2081x + b\u2081y + c\u2081 = 0*\u2009 og *a\u2082x + b\u2082y + c\u2082 = 0*\u2009 vil skj\u00e6re hverandre n\u00e5r de ikke er parallelle med hverandre. Det skjer n\u00e5r helningskoeffisientene *k\u2081 = - a\u2081/b\u2081* og *k\u2082 = - a\u2082/b\u2082* er forskjellige. Det betyr at betingelsen *a\u2081b\u2082 - a\u2082b\u2081 \u2260 0\u2009* m\u00e5 v\u00e6re oppfylt. Da kan skj\u00e6ringspunktet beregnes, og man finner dets koordinater \u00e5 v\u00e6re\n\n\\(x = \\frac{b_{1}c_{2} - b_{2}c_{1}}{a_{1}b_{2} - a_{2}b_{1}},\\;\\; y = \\frac{a_{1}c_{2} - a_{2}c_{1}}{a_{1}b_{2} - a_{2}b_{1}}\\)\n\nDette er br\u00f8ker som mer generelt omtales som **rasjonelle uttrykk**. Ved en tilsvarende, men mer komplisert beregning av skj\u00e6ringspunktene mellom en sirkel og en linje, vil man komme fremme til uttrykk som inneholder kvadratr\u00f8tter av konstantene som beskriver disse kurvene. Det vil ogs\u00e5 gjelde for skj\u00e6ringspunktene mellom to sirkler.\n\nN\u00e5r man s\u00e5 g\u00e5r videre i konstruksjonen, vil man benytte disse skj\u00e6ringspunktene som utgangspunkt for nye linjer og sirkler. Det vil igjen gi opphav til nye skj\u00e6ringspunkt som i allminnelighet vil v\u00e6re rasjonelle uttrykk og kvadratr\u00f8tter av de forrige skj\u00e6ringspunktene. Men det betyr at de vil generelt inneholde kvadratr\u00f8tter av kvadratr\u00f8tter av de opprinnelige, gitte punktene. Og slik vil det fortsette videre i konstruksjonen inntil den er avsluttet etter et endelig antall slike stepp.\n\nP\u00e5 denne m\u00e5ten kan man konkludere at ved en geometrisk konstruksjon kan det kun fremkomme st\u00f8rrelser eller konstruerbare tall som er rasjonelle uttrykk og som i allminnelighet involverer kvadratr\u00f8tter av rasjonelle uttrykk med kvadratr\u00f8tter som igjen inneholder kvadratr\u00f8tter og s\u00e5 videre et endelig antall ganger. P\u00e5 den m\u00e5ten vil et tall som for eksempel\n\n\\(\\frac{2}{3}\\sqrt{\\frac{1 + 3\\sqrt{5}}{2}}\\)\n\nv\u00e6re konstruerbart, mens \\(\\sqrt[3]{2}\\) ikke er der da det inneholder en kubikkrot. Dette er ogs\u00e5 grunnen for at kubens fordobling er umulig ved en geometrisk konstruksjon.\n\n\n\nDescartes' geometriske konstruksjon av r\u00f8ttene i en andregradsligning. Avstanden *OS = s* med *s \\> 0*. Radius i halvsirkelen er *s/2*.\n\nAnalytisk geometri ble etablert av Descartes og publisert 1637 under navnet *La G\u00e9om\u00e9trie* som en del av hans store verk *Discours de la M\u00e9thode*. Her viste han ogs\u00e5 hvordan man kunne l\u00f8se en andregradsligning ved en geometrisk konstruksjon. N\u00e5r ligningen skrives p\u00e5 formen *x\u00b2 - sx + p = 0*, tegner man i et kartesisk koordinatsystem *(x,y)* en sirkel med radius *s/2* og sentrum *C = (s/2,0)* p\u00e5 *x*-aksen. Den vil derfor g\u00e5 gjennom origo *O* og punktet *S = (s,0)* i figuren til h\u00f8yre.\n\nHvis n\u00e5 konstanten *p \\> 0*, trekker man linjen *y = \u221ap* parallell med *x*-aksen. S\u00e5fremt *p \\< s\u00b2/4*, vil denne skj\u00e6re sirkelen i to punkter. Dette er r\u00f8ttene *x\u2081* og *x\u2082* til ligningen og kan leses av fra konstruksjonen.\n\nForklaringen f\u00f8lger lett fra en analytisk beskrivelse. Sirkelen er beskrevet ved ligningen\n\n\\((x - \\frac{s}{2})^{2} + y^{2} = (\\frac{s}{2})^{2}\\)\nSetter man her *y\u00b2 = p*, f\u00e5r man *(x - s/2)\u00b2 = s\u00b2/4 - p* som gir de to r\u00f8ttene\n\n\\(x_{2,1} = \\frac{s}{2} \\pm \\sqrt{\\frac{s^{2}}{4} - p}\\)\n\nBegge r\u00f8ttene har alltid samme fortegn som tilsvarer at de ligger p\u00e5 samme side av origo. Det skyldes at denne konstruksjonen kun er gyldig for *p \\> 0*.\n\n\n\nR\u00f8ttene til andregradsligningen er gitt ved skj\u00e6ringspunktene til Carlyle-sirkelen med *x*-aksen.\n\nDet skulle g\u00e5 omtrent to hundre \u00e5r f\u00f8r en generell, geometrisk konstruksjon av r\u00f8ttene til andregradsligningen ble funnet av Thomas Carlyle. Man angir i et kartestisk koordinatsystem de to punktene *A = (0,1)* og *B = (s,p)*. N\u00e5r en sirkel s\u00e5 blir konstruert med linjestykket *AB* som diameter, vil dens skj\u00e6ringspunkt med *x*-aksen v\u00e6re r\u00f8ttene *x\u2081* og *x\u2082*.\n\nDenne Carlyle-sirkelen kan finnes b\u00e5de for *p \\> 0* og *p \\< 0*. For det siste tilfellet er konstruksjonen vist i figuren til venstre. Punktet *B* ligger da under *x*-aksen, og skj\u00e6ringspunktene med *x*-aksen ligger p\u00e5 hver sin side av origo. R\u00f8ttene i ligningen har derfor i dette tilfellet forskjellige fortegn som de skal ha.\n\nEn analytisk forklaring av konstruksjonen er denne gangen noe mer omstendelig. Radius *r* til sirkelen er halve diameteren *AB*, det vil si *4r\u00b2 = (s\u00b2 + (p - 1)\u00b2)*. Dens sentrum ligger i midtpunktet av linjestykket *AB* med koordinatene *M = (s/2, (1 + p)/2)*. Sirkelen er n\u00e5 gitt ved ligningen\n\n\\((x - x_{M})^{2} + (y - y_{M})^{2} = r^{2}\\)\n\nSetter man her *y = 0*, f\u00f8lger s\u00e5 de korrekte uttrykkene for begge r\u00f8ttene. N\u00e5r *p \\> 0*, gir denne konstruksjonen derfor selvsagt samme resultat som konstruksjonen til Descartes.\n\n\n\nKonstruksjon av en regul\u00e6r sekskant.\n\nEn likesidet trekant og et kvadrat er de enkleste eksempel p\u00e5 regul\u00e6re mangekanter og har v\u00e6rt kjent i flere tusen \u00e5r tilbake. Er denne trekanten innskrevet i en sirkel og hver av vinklene halveres, vil en regul\u00e6r heksagon fremkomme fra skj\u00e6ringspunktene til halveringslinjene. Hver sidekant har her en sentralvinkel p\u00e5 360\u00b0/6 = 60\u00b0 som er lett \u00e5 konstruere. Det tilsvarer at cos\u200960\u00b0 = 1/2 er et konstruerbart tall.\n\n\n\nKonstruksjon av en regul\u00e6r femkant.\n\nMen allerede i Euklids stor verk Elementene ble det vist at ogs\u00e5 en regul\u00e6r 5-kant eller pentagon kan la seg konstruere geometrisk. Her er sentralvinkelen 360\u00b0/5 = 72\u00b0 som tilsvarer 2\u03c0/5 radianer. Det skyldes at\n\n\\(\\cos\\frac{2\\pi}{5} = \\frac{- 1 + \\sqrt{5}}{4}\\)\n\nbare inneholder kvadratr\u00f8tter og derfor er et konstruerbart tall. Ved \u00e5 halvere hver vinkel i 5-kanten, man man s\u00e5 lage en regul\u00e6r 10-kant og s\u00e5 videre.\n\nMens man p\u00e5 samme m\u00e5te fra et kvadrat kunne konstruere en regul\u00e6r 8-kant, viste det seg umulig \u00e5 konstruere hverken en regul\u00e6r 7-kant eller en regul\u00e6r 9-kant. Man hadde derfor i stor grad akseptert at det ikke ville la seg gj\u00f8re \u00e5 konstruere andre regul\u00e6re mangekanter enn 3- og 5-kanten med et odde antall kanter. Dette var situasjonen frem til 1796 da Carl Friedrich Gauss som 19-\u00e5rig student ved Universitetet i G\u00f6ttingen viste at den regul\u00e6re 17-kanten kan konstrueres med passer og linjal. Grunnen er at 17 er et Fermat-primtall som tilsvarer at\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ba3b614-b69c-4722-b4b6-df68a4279abf"}
{"url": "http://www.tronderbladet.no/nyheter/2017/02/17/Sv%C3%A6re-byggekraner-i-Melhus-sentrum-14240262.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:56Z", "text": "![](http://www.tronderbladet.no/nyheter/article14240261.ece/dx096j/ALTERNATES/w980-default/kran%20Energiparken.JPG \"Krana var lett synlig fredag morgen, og f\u00e5r selskap av ei kran til. I midten milj\u00f8gata, mens tomta til Energiparken er ved foten av krana. T.v. Thorag\u00e5rden.\n(Foto: Gunn Heidi Nakrem)\")\n\nDe strekker seg langt utenom tomta til Energiparken der det kommer 106 leiligheter og muligens butikker.\n\nPublisert: 17 februar 2017 12:36 PM Sist oppdatert: 17 februar 2017 12:57 PM\n\nEi stor byggekran er allerede kommet p\u00e5 plass, og snart er ogs\u00e5 nummer to montert, forteller prosjektsjef Christoffer S\u00f8bstad i Rett Hjem Bolig.\n\n## Over milj\u00f8gata\n\nKranene er s\u00e5 store at kranarmen g\u00e5r over milj\u00f8gata i Melhus sentrum.\n\n\\- Kranene skal kun jobbe over Energiparken. De vil svinge over milj\u00f8gata, men ingenting skal l\u00f8ftes over milj\u00f8gata. Det blir l\u00f8fting p\u00e5 egen tomt, og kranf\u00f8rerne vil pr\u00f8ve \u00e5 svinge p\u00e5 v\u00e5r tomt, sier S\u00f8bstad.\n\nS\u00f8bstad forteller at Rett Hjem Bolig som bygger Energiparken, har sendt arbeidsvarslingsplan til Statens vegvesen og har l\u00f8pende dialog med vegvesenet om ut- og innkj\u00f8ring av lastebiler. Rundt tomta til Energiparken g\u00e5r milj\u00f8gata (Melhusvegen) og L\u00f8vsetvegen som begge er fylkesveier. P\u00e5 den tredje sida er Lenavegen.\n\nDen ene krana vil if\u00f8lge S\u00f8bstad, bli st\u00e5ende til juli mens den andre fjernes i august. Det er ikke f\u00f8rste gang det er sv\u00e6re byggekraner i Melhus sentrum, og det vakte reaksjoner da byggekrana ved H\u00f8vdingplassen l\u00f8ftet last over rutebussene.\n\n\n\n###  Er denne krana farlig? \n\nPassasjerer, fotgjengere og bussj\u00e5f\u00f8rer f\u00f8ler seg utrygge\n\nVirksomhetsleder Jakob Storr\u00f8 i Melhus kommune sier at siden milj\u00f8gata og L\u00f8vsetvegen er fylkeskommunale veier, er det ikke Melhus kommune som har tatt vurderinga av hvor byggekranene p\u00e5 tomta for Energiparken kan arbeide.\n\nEnergiparken f\u00e5r 106 leiligheter, og S\u00f8bstad opplyser at 58 er solgt s\u00e5 langt.\n\n\\- Vi har startet med betongarbeidet, og s\u00e5 g\u00e5r det slag i slag i 1 1/2 \u00e5r, sier S\u00f8bstad.\n\n\n\n###  Tok det siste jafset \n\nN\u00e5 er et h\u00f8ybygg borte fra Melhus sentrum.\n\n## Ikke politistasjon s\u00f8r\n\nI f\u00f8rste etasje av Energiparken er det satt av 2000 kvadratmeter til n\u00e6ringsareal. S\u00f8bstad opplyser at de har f\u00e5tt avslag p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bli med videre i konkurransen om politistasjon s\u00f8r.\n\n\\- Fire ble tatt med videre, og vi fikk avslag. Den eneste begrunnelsen vi har f\u00e5tt er at andre alternativ var bedre, og at politiet \u00f8nsker \u00e5 ha politistasjon s\u00f8r n\u00e6rmere byen, sier S\u00f8bstad.\n\n**Les ogs\u00e5: Stor byggekran da Buen ble bygd**\n\nS\u00f8bstad forteller at de har l\u00f8pende dialog med andre akt\u00f8rer.\n\n\\- Det kan v\u00e6re veldig aktuelt med butikk i n\u00e6ringsdelen, og vi prater med akt\u00f8rer fra m\u00f8bel til dagligvare, sier S\u00f8bstad.\n\n\n\n, Emil Refseth (16), Morten Stensland (17), H\u00e5vard Gran\u00f8ien (18), Gjermund V. Ekrem (17), Marius S. Fl\u00e5 (18), Frode Lille\u00f8ien (16), Aleksander S\u00e6ther Fl\u00e5 (18), SindreHaugerud Wold (18) og Vegard Aasen (17).\")\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15e358d3-780e-4625-b698-b084c9da27bb"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Flesland-stengt-etter-trussel-256844b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:45Z", "text": "  - \n    \n      \n    SATT TIL SIDES: Det var dette Air Baltic-flyet til Riga som ble utsatt for trusselen. Rundt 07.30 fikk noen av mannskapet g\u00e5 ombord i flyet. **FOTO: TOR ARNE FANGHOL**\n\n# Flesland stengt etter trussel\n\nAlle flyene ble i morges satt p\u00e5 bakken p\u00e5 Flesland etter at en mann ringte inn flere bombetrusler mot Riga-flyet.\n\nPer Lindberg\n\n 15. mai 2013 06:22, oppdatert 14:48 \n\n\u2014 Det er kommet en bombetrussel mot et fly som skulle til Riga i morges, sier flyplassjef Adelheid Nes til BT klokken 06.40.\n\nDet er ikke kjent hva trusselen mot flyet p\u00e5 Flesland konkret inneholder. Bombetrusselen skal ha blitt ringt inn, if\u00f8lge flyplassjefen.\n\nRiga-flyet er gjennoms\u00f8kt av politiet, som ble varslet om trusselen klokken 05.59 onsdag morgen.\n\n*- Hva skjer videre med passasjerene?*\n\n\u2014 Detaljene overlater jeg til politiet \u00e5 svare p\u00e5.\n\nEtter det bt.no kjenner til ringte en mann flere ganger til politiet og kom med bombetrusler mot flyet til Riga. Den f\u00f8rste telefonen kom klokken 05.44. Politiet har telefonnummeret det ble ringt fra.\n\nEtter det bt.no kjenner til har politiet arbeidet med \u00e5 finne frem til mannen som fremsatte trusselen.\n\n## Politiet sier lite\n\nPolitiet er derimot sv\u00e6rt tilbakeholdne med opplysninger.\n\n\u2014 Vi gj\u00f8r noen tiltak p\u00e5 flyplassen og kontrolllerer en del ting, og har startet etterforskning, sier Preben Wallestad, operasjonsleder i Hordaland politidistrikt.\n\nHan \u00f8nsker ikke \u00e5 gi flere detaljer om hva som har skjedd p\u00e5 Flesland eller om noen er mistenkt eller p\u00e5grepet.\n\n\u2014 Jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere saken av hensyn til etterforskningen, sa politiadvokat Liv Giertsen til bt.no klokken 10.30.\n\nEn rekke politipatruljer og brannbiler er observert p\u00e5 flyplassen, som har v\u00e6rt i full beredskap i morgentimene.\n\nAir Baltic-flyet til Riga skulle egentlig ha tatt av fra Flesland klokken 06.00 onsdag. Ny avgangstid er satt til 14.20, if\u00f8lge Avinor.\n\n## Stengte all trafikk\n\n\u2014 Vi stengte all trafikk en liten periode, men det er n\u00e5 ordin\u00e6r drift, sier Nes.\n\nStengningen av flyplassen fikk ingen st\u00f8rre konsekvenser for flytrafikken, siden det var lite trafikk i de minuttene flyplassen m\u00e5tte stenge.\n\n\u2014 Alle fly m\u00e5 vente. Jeg er selv p\u00e5 et av dem. Alle avganger er midlertidig p\u00e5 vent. Det er kommet en trussel mot et fly som st\u00e5r her, opplyser BT-journalist Hanne-Louise \u00c5kernes.\n\nDet var kapteinen p\u00e5 SAS-flyet hennes til Oslo som opplyste om trusselen over h\u00f8yttaleranlegget.\n\n\n\nFULL ALARM: Flesland klokken 06.40. En rekke politibiler og brannbiler er i beredskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "364619b6-ce20-4761-9cad-ab16654a3bea"}
{"url": "https://diktatornytt.wordpress.com/2015/10/04/kongelig-selfie/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:58Z", "text": "## Kongelig selfie *04.10.15*\n\n\n\nEn av Swazilands kong Mswati IIIs koner tok en selfie under umhlanga (str\u00e5seremonie) i august. Under festivalen kommer ugifte jenter fra hele Swaziland til kongens residens for \u00e5 vise seg frem. Jentene danser for kongen, og b\u00e6rer str\u00e5, som symboliserer at de er jomfuer. Av og til blir en heldig deltager plukket ut for \u00e5 gifte seg med kongen. Mswati har 15 koner. Det er enn\u00e5 ikke kjent om han fant seg nummer 16 under umhlanga i \u00e5r.\n\n\n\nPrinsesse Sikhanyiso Dlamini under umhlanga i 2006. Den r\u00f8de fj\u00e6rkronen viser at hun tilh\u00f8rer kongefamilien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67e596e8-d7c6-4040-84dc-179104af3648"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fjellgraving/88537", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:33:49Z", "text": "#   Anbud  Fjellgraving    \n\nRegistrert Dato: Torsdag 08. April 2010\n\nVi skal gj\u00f8re bakg\u00e5rden flat . Totalt er det ca. 150 kvm skr\u00e5 bakke fra 0 til ca. 150 cm graving av fjellmasse mot hovedveggen av bygget. Det kan v\u00e6re pigging eller at det sprenges vekk. Arbeidet skal utf\u00f8res i Juni- juli m\u00e5ned.\n\n**Graving\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: L\u00f8rdag 01. Mai 2010\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n\n## Drenere vekk en dam i hage\n\n\n\n## Oppgraderings- og ombyggingsarbeider Sk\u00f8yen kirke\n\nMaskinentrepren\u00f8r Sk\u00f8yen sokn \u00f8nsker tilbud p\u00e5 oppgraderings- og ombyggingsarbeider i Sk\u00f8yen kirke. Prosjektet er planlagt utf\u00f8rt som en totalentreprise.Prosjektomfang er nytt inngangsparti, oppgradering kj\u00f8kken og toaletter, div oppgradering overflater, ny r\u00f8mningsvei fra kjeller, div arbeider utvendig, opsjon p\u00e5 ny..  Torsdag 16. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af3f17ef-c64d-46b7-acef-2c9cb916473d"}
{"url": "http://www.hildringstimen.no/lessak.asp?nyhets_id=494&meny_parent=160&meny_id=160&hoved=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:13Z", "text": "**Fantastisk byggeprosjekt**  \n  \nGjenoppbygginga av Ostindafareren G\u00f6theborg er antakelig verdens st\u00f8rste seilskip-prosjekt i moderne tid, og skal ta 4 \u00e5r.  \n\u00a0   \nAv Admin \u00a0\u00a003. januar 2002, kl.10:27  \n  \nDe bygger en kopi av Ostindiafarern \"G\u00f8teborg\" som ved sin hjemkomst i 1745 gjorde \u00e6ren om til skam, ved \u00e5 forlise i G\u00f8teborg havn. Skipet som er dr\u00f8ye 40 meter, har et seilareal p\u00e5 1900 kvadratmeter og besetning p\u00e5 80 mann, skal sj\u00f8settes i \u00e5r, og seiles til Kanton i Kina. Klikk overskrifta og studer prosjektet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90fa3fc7-2ab4-4675-bad8-59a4ba0472fc"}
{"url": "http://pe-li.blogspot.com/2010/11/julekort-og-utfordring-101-hos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:35Z", "text": "## s\u00f8ndag 14. november 2010\n\n### Julekort, utfordring \\#101 hos sukkers\u00f6tt\n\nSelv om jeg ikke har lagt ut noe nye bilde av kort jeg har laget betyr det ikke at jeg ikke har laget noen, men kan ikke vise alle kortene for da blir det jo ikke en overraskelse for dem som skal f\u00e5 dem. men n\u00e5 fant jeg ut at det var p\u00e5 tide.\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nPr\u00f8ver meg ogs\u00e5 p\u00e5 utfordringen hos sukkers\u00f6tt denne uken som tema er jul og advent. F\u00f8rstegang jeg gj\u00f8r jeg er med p\u00e5 en slik utfordring....  \n\n  \nHa en fin kveld:)\n\n  \n22:24           \n\n Etiketter: Julekort 2010 \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nSissel sa...\n\nS\u00e5 fint engelkort.Utfordringer er morsomt, er s\u00e5 greit \u00e5 ha noe \u00e5 jobbe etter, gratulerer med din f\u00f8rste \"innlevering\"  \n  \nKlem Sissel\n\n 15. november 2010 kl. 18:12    \n\n \n\nLene Karin sa...\n\nFlink du e vennen:)kjekt \u00e5 kunna laga kort\\!H\u00e5pa det g\u00e5r bra med deg og din kj\u00e6re\\!:)gid\\!klem\n\n 15. november 2010 kl. 23:36    \n\n\n\n\n\nGro sa...\n\nNydelig kort du har laget. Den lille englejenta er skj\u00f8nn.  \nTakk for at du deltar hos Sukkers\u00f8tt, og lykke til :o)\n\n 17. november 2010 kl. 09:41    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea7b6d89-ed6f-4707-90b1-4d71539d90f1"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Faremos-terrorforslag-far-strykkarakter-139184b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:44:07Z", "text": "# Faremos terrorforslag f\u00e5r strykkarakter\n\nOppdatert: 03.nov.2012 12:19\n\nPublisert: 03.nov.2012 12:19\n\n  - \n    \n     Mange er kritiske til justis- og beredskapsminister Grete Faremos forslag til nye terrorlover.  FOTO: NTB SCANPIX \nDatatilsynet er ikke alene om \u00e5 radbrekke Justis- og beredskapsdepartementets forslag til nye terrorlover. Flere h\u00f8ringsinstanser etterlyser en grundigere utredning.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBlant dem er \u00e5tte jusseksperter ved Universitetet i Bergen, Den internasjonale juristkommisjon, Politijuristene, Fornyings\u2014 og administrasjonsdepartementet og Norsk senter for menneskerettigheter.\n\n\u2014 Det er ikke egnet til \u00e5 skape tillit at disse framleggene i s\u00e5 stor og ukritisk grad baserer seg p\u00e5 et brev fra et forvaltningsorgan med s\u00e6rlige interesser i utvidet kriminalisering, fastsl\u00e5r professorene og amanuensisene ved det juridiske fakultetet i Bergen.\n\nDet er ytterst sjelden at dette milj\u00f8et avgir h\u00f8ringsuttalelser til lovsaker, men her gj\u00f8r ekspertene alts\u00e5 et unntak. Over \u00e5tte sider kritiseres innholdet s\u00e5 vel som grunnlagsarbeidet bak lovforslaget.\n\n## Kritikk\n\n\u2014 Det er vanskelig \u00e5 se gode grunner for at departementet har valgt denne formen for h\u00f8ring, basert i s\u00e5 stor grad p\u00e5 et innspill fra Politiets sikkerhetstjeneste, heter det i uttalelsen som er signert av Erling Johannes Husab\u00f8, Henry John M\u00e6land og seks av deres kolleger.\n\nJussekspertene viser blant annet til at Gj\u00f8rv-kommisjonen ikke gir grunnlag for argumenter i retning av et utvidet strafferettslig forberedelsesansvar, slik h\u00f8ringsnotatet legger opp til.\n\n\u2014 Man b\u00f8r i alle fall kunne forvente at departementet dr\u00f8fter og sannsynliggj\u00f8r at forslagene vil ha en merkbar effekt i kampen mot terrorismen. Ellers risikerer man at den ene utvidelsen av straffansvaret blir avl\u00f8st av den andre, ut ifra en ubegrunnet forestilling om at det alltid er r\u00e5d \u00e5 gj\u00f8re mer gjennom kriminalisering, anf\u00f8res det.\n\nJustisdepartementet anklages videre for ukritisk \u00e5 ha importert britisk strafferett og kun listet opp en rekke svake og utilstrekkelige argumenter for kriminalisering.\n\n\u2014 Vi vil derfor anbefale at lovforslaget blir lagt til side, fastsl\u00e5s det.\n\n## Tankeforbud\n\n\u2014 Departementet er farlig n\u00e6r \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 kriminalisere borgernes tanker, sa direkt\u00f8r Bj\u00f8rn Erik Thon i Datatilsynet til NTB forrige helg.\n\n\u2014 Forslagene fra PST kan stride mot menneskerettighetene, og da hadde vi forventet langt grundigere vurderinger enn departementet har gjort her. Vi har valgt \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 kommentere hvert enkelt forslag, fordi vi mener dette ikke er godt nok utredet, fortsatte han.\n\nTilsynets h\u00f8ringsuttalelse ble karakterisert som \u00abskremselspropaganda\u00bb av Aps justispolitiske talsmann Jan B\u00f8hler, men de kritiske r\u00f8stene er alts\u00e5 langt flere.\n\n\u2014 Departementet har tilsynelatende ikke foretatt noen vurderinger av hvordan forslagene forholder seg til Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Dette er i strid med hva Utredningsinstruksen foreskriver, poengterer Norsk senter for menneskerettigheter i sin h\u00f8ringsuttalelse.\n\nSenteret har status som nasjonal institusjon for menneskerettigheter og har ansvaret for \u00e5 overv\u00e5ke disse i henhold til FNs s\u00e5kalte Paris-prinsipper.\n\n\u2014 H\u00f8ringsnotatet inneholder forslag til lovendringer som til dels er av sv\u00e6rt inngripende karakter for enkeltindividet, framholdes det.\n\nSelv innad i regjeringen er forslaget kontroversielt. Fornyings- og administrasjonsdepartementet bemerker for eksempel at det savnes en dr\u00f8fting av lovforslagenes mulige negative konsekvenser for personvernet.\n\n## Savner utredninger\n\nPolitijuristene er heller ikke tilfreds med h\u00f8ringsnotatet og sl\u00e5r fast at det er vanskelige \u00e5 vurdere forslagene n\u00e5r departementet ikke har gjort en grundigere utredningsjobb i forkant.\n\n\u2014 S\u00e5 vidt vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l kunne med fordel f\u00e5tt f\u00f8lge av noen flere betraktninger og utredninger fra departementet. Det er langt p\u00e5 vei noen tydelige politiske valg som her m\u00e5 gj\u00f8res, skriver organisasjonens leder Sverre Bromander.\n\nDaglig leder Jon Wessel-Aas i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling har lenge v\u00e6rt sterkt kritisk til PSTs forslag. Det b\u00e6rer h\u00f8ringsuttalelsen preg av.\n\n\u2014 Det er uforsvarlig \u00e5 arbeide videre med eventuelle lovforslag, basert p\u00e5 det grunnlaget som departementets h\u00f8ringsnotat representerer, skriver Wessel-Aas, som mener en uavhengig og ekstern utredning av lovforslagene m\u00e5 vurderes. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed00a2c8-e42c-4e89-ba92-a77fd67ca5d0"}
{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Innlandet/Nyheter/regjeringen-setter-innovasjon-og-grunderskap-pa-agendaen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:45Z", "text": "# Enklere \u00e5 lykkes som\u00a0gr\u00fcnder\n\n## Regjeringen lanserte mandag sin gr\u00fcnderplan. NHO er glad for regjeringens initiativ til \u00e5 sette gr\u00fcnderskap og innovasjon p\u00e5 dagsorden.\n\n\n\nUnge gr\u00fcndere: Daglig leder Kjetil F. Skaug og markedsf\u00f8ringssjef Jimmy Moen i den filmskapende ungdomsbedriften Illusion Film. Foto: Linn Alicia Slora Kristiansen.\n\nVed \u00e5 stimulere til at flere gr\u00fcndere kan lykkes med sine bedrifter, settes samtidig privat eierskap i f\u00f8rersetet. Privat eierskap er viktig og avgj\u00f8rende for landets \u00f8konomi, og utgj\u00f8re en b\u00e6rebjelke for b\u00e5de arbeidsplasser, verdiskaping og utvikling av lokalsamfunn.\n\nRegjeringens gr\u00fcnderplan: Gode ideer - fremtidens arbeidsplasser\n\nNHO vil understreke at det er viktig at staten er en premissleverand\u00f8r av stabile og forutsigbare rammevilk\u00e5r for oppstarts- og innovasjonsvirksomhet, og at det statlige virkemiddelapparatet tilrettelegger for slik virksomhet. NHO understreker samtidig at kompetanse er en avgj\u00f8rende faktor for \u00e5 lykkes og at denne er \u00e5 finne i bl.a. eksisterende n\u00e6ringsliv. Flere koblinger mellom nytt og etablert n\u00e6ringsliv vil v\u00e6re en suksessfaktor.\n\n## Konkrete tiltak for \u00e5 styrke gr\u00fcnderskap\n\n\\- I en tid der omstilling og innovasjon er p\u00e5 alles tunger, er det bra at regjeringen f\u00f8lger opp med konkrete tiltak som vil styrke gr\u00fcnderskap og gi mulighet for ekspansjon for nye bedrifter, sier fungerende direkt\u00f8r for n\u00e6ringspolitikk, Ingebj\u00f8rg Harto.\n\n\\- Gode ideer trenger kobling med kompetanse om forretningsdrift og markedskunnskap, arenaer for slik kobling b\u00f8r v\u00e6re et satsingsomr\u00e5de, fortsetter Harto.\n\nAbelia: En god start\n\nNHO understreker at det m\u00e5 satses s\u00e6rlig p\u00e5 nye selskaper som har et vekst- og/eller eksportpotensial, og savner ytterligere fokus p\u00e5 disse i omtalen av hva vi skal satse p\u00e5 fremover. Et skatteforlik som st\u00f8tter oppunder den langsiktige vekstevnen i norsk n\u00e6ringsliv vil ogs\u00e5 v\u00e6re et viktig bidrag for at flere gr\u00fcndere lykkes. \u00a0Vi trenger incentiver for at flere (private) akt\u00f8rer skal investere tid, kompetanse og kapital i gr\u00fcnder og innovasjonsvirksomhet.\n\nDet offentlige som krevende kunde har en unik posisjon til \u00e5 ettersp\u00f8rre innovasjon i sine anskaffelser. Dette har NHO jobbet med i en \u00e5rrekke, og vi er glad for at regjeringen n\u00e5 st\u00f8tter opp under Nasjonalt program for leverand\u00f8rutvikling med 10 millioner kroner.\n\n\\- Dette vil styrke innovasjonsarbeidet, og kan bidra til at flere mindre og nye bedrifter kan komme p\u00e5 banen. Det bidrar til bedre l\u00f8sninger for samfunnet, og til innovasjon og utvikling i n\u00e6ringslivet, sier Harto.\n\n## Entrepren\u00f8rskap i skolen\n\n\\- Videre blir satsing p\u00e5 entrepren\u00f8rskap i skolen stadig viktigere. Regjeringen styrker ogs\u00e5 ungt entrepren\u00f8rskap i budsjett for 2016, og det er veldig bra, understreker Harto.\n\nDet er bra at regjeringen satser p\u00e5 ting som fungerer, NHO er glad for retningen for arbeidet i denne planen, men peker p\u00e5 at det fortsatt er utfordringer for \u00e5 n\u00e5 opp til regjeringens ambisjonsniv\u00e5 om \u00e5 bli et sv\u00e6rt attraktivt gr\u00fcnderland.\n\nI NHOs innspill til gr\u00fcnderplan la vi vekt p\u00e5 fire ting:\n\n  - Rammevilk\u00e5r som fremmer etablering, privat eierskap og verdiskaping, herunder god tilgang p\u00e5 kapital\n  - Skape \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter nye l\u00f8sninger, herunder betydningen av krevende og betalingsvillige kunder\n  - Bygge kompetanse for fremtiden ved \u00e5 satse p\u00e5 entrepren\u00f8rskap i skole og utdanning\n  - \u00d8ke oppmerksomhet om verdien av immaterielle rettigheter og patenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca614435-a5f8-4b0e-9591-76a1c6c1e802"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Skeie-starter-oljeselskap-162110b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:32Z", "text": "  - \n    \n     STARTER OLJESELSKAP: Supergr\u00fcnder Bjarne Skeie starter oljeselskap.  FOTO: Tore-Andr\u00e9 Baardsen \n\n# Skeie starter oljeselskap\n\nBjarne Skeie starter oljeselskap. Skeie Energy er navnet p\u00e5 den nye babyen.\n\nGert Ove Mollestad\n\nOppdatert: 27.aug.2007 15:28\n\nPublisert: 27.aug.2007 14:53\n\n**KRISTIANSAND:** Supergr\u00fcnder Bjarne Skeie bekrefter at han starter oljeselskap overfor DN.no. Skeie Energy er navnet p\u00e5 selskapet.\n\n\u2014 Ja, det stemmer. Men jeg vil ikke si noen ting, sier Skeie til NA24 Kristiansand.\n\n\u2014 Hvor skal dere operere, i Norge eller utlandet?\n\n\u2014 Ingen kommentar, fastsl\u00e5r Skeie.\n\nSelskapet ble nylig registrert i Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene, og Skeie leter n\u00e5 etter en administrerende direkt\u00f8r til selskapet. Selskapet har oppgitt at det skal drive produksjon av gass.\n\n\u2014 N\u00e5r kan denne v\u00e6re p\u00e5 plass?\n\n\u2014 Kanskje vi har en direkt\u00f8r p\u00e5 plass neste uke, sier en sv\u00e6rt hemmelighetsfull Skeie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf33696e-9c87-4187-8dde-1139b1ab5274"}
{"url": "http://nhfsarpsborg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:11Z", "text": "## M\u00f8ter 1. halv\u00e5r 2017\n\nAKTIVITETER 1.HALV\u00c5R 2017\n\n\u00a0\nVi \u00f8nsker alle v\u00e5re\u00a0 medlemmer Godt Nytt \u00c5r, og velkommen til en ny sesong\u00a0 med nye m\u00f8ter og aktiviteter.\n\nMedlemsm\u00f8tene avholdes vanligvis p\u00e5 Lande BO og Servicesenter kl. 18.30 f\u00f8rste torsdag hver m\u00e5ned. Ta en tur p\u00e5 medlemsm\u00f8tene og vi kan love dere en hyggelig kveld sammen med nye og gamle medlemmer.\n\n\u00a0\nArbeidsgruppe\u00a0 starter etter \u00e5rsm\u00f8te, og vi vil komme tilbake med dato. Vi\n\nForslag til \u00e5rsm\u00f8te m\u00e5 v\u00e6re styret i hende innen 15.februar.\n\n\u00a0\nVi h\u00e5per s\u00e5 mange som mulig st\u00f8tter opp om v\u00e5re medlemsm\u00f8ter og aktiviteter i v\u00e5res.\n\n## \u00c5pent m\u00f8te om BPA\n\nPublisert 3. oktober, 2016 | Av turid\n\nVi inviterer til \u00e5pent m\u00f8te om BPA \u2013 Brukerstyrt personlig assistanse\n\n\u00a0\nMuligheter til \u00e5 leve et selvstendig liv som andre innbyggere\\!\n\n\u00a0\nLande Bo- og Servicesenter, R\u00e5kilveien 35, Sarpsborg Torsdag 6. oktober 2016 kl. 18.00-21.00\n\n\u00a0\n\nNorges Handikapforbund Sarpsborg (NHF Sarpsborg), Norsk Forbund for Utviklingshemmede \u00d8stfold (NFU \u00d8stfold) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO \u00d8stfold) skal arrangere \u00e5pent m\u00f8te om BPA for kommunens politikere og administrasjon/saksbehandlere, BPA brukere, v\u00e5re medlemmer m.fl.\n\n\u00a0\nVi vil ha innledere, paneldebatt og en enkel servering.\n\n\u00a0\nInnlederne:\n\nTove Linnea Brandvik fra Norges Handikapforbund.\u00a0 Tove Linnea Brandvik er sentralstyremedlem i NHF og fra 2009 til 2013 var hun stortingsrepresentant og satt i Arbeids- og sosialkomiteen. Hun har inng\u00e5ende kunnskap om BPA ordningen.\n\n\u00a0\nDet vil ogs\u00e5 v\u00e6re innlegg fra NFU \u00d8stfold om BPA og personer med utviklingshemning.\n\n\u00a0\nDebattanter:\n\nTove Linnea Brandvik, NHF, innleder fra NFU, Elise Bj\u00f8rnebekk Waagen, Leder i Utvalg for velferd og folkehelse i Sarpsborg kommune og en person har egenerfaring med BPA.\n\nM\u00f8te- og debattleder vil v\u00e6re Janne Skei, som har v\u00e6rt mange\u00e5rig medarbeider i NHF og har stor kunnskap om BPA-ordningen.\n\nKontaktperson for ev. sp\u00f8rsm\u00e5l: Tone Camilla Lillest\u00f8len \u2013 143 14 256\n\n\u00a0\nKom og h\u00f8r\\!\n\n## Hjelpemiddelmessa 2016\n\nPublisert 3. oktober, 2016 | Av turid\n\n\nHjelpemiddelmessa \u00d8st 2014\n\n# Hjelpemiddelmessa \u00d8st 2016\n\nVi inviterer til hjelpemiddelmesse for 4. gang. Denne gangen satser vi p\u00e5 ny, st\u00f8rre og bedre, p\u00e5 Norges Varemesse p\u00e5 Lillestr\u00f8m\\!\n\n13\\. mars 2016\n\nNorges Handikapforbund Oslo og \u00d8st tar sats for \u00e5 lage Norges st\u00f8rste hjelpemiddelmesse denne h\u00f8sten\\! Mandag 17. oktober og tirsdag 18. oktober inviterer vi til v\u00e5r st\u00f8rste messe hittil, denne gangen i Hall E p\u00e5 Norges Varemesse p\u00e5 Lillestr\u00f8m.\n\nBli utstiller\\! Mer informasjon her\\!\n\nTT-brukere i Oslo kan benytte TT til messa. Mer informasjon her\\!\n\nEnten du er ansatt i helsevesenet, har nedsatt funksjonsevne eller bare er nysgjerrig p\u00e5 hvilke hjelpemidler som kan bli aktuelle for deg i fremtiden har Hjelpemiddelmessa \u00d8st 2016 noe for deg.\n\nDet blir gratis inngang, og vi byr p\u00e5 spennende nyheter, mulighet for utpr\u00f8ving av hjelpemidler samt et stort og spennende faglig program. Dette vil du ikke g\u00e5 glipp av\\!\n\nP\u00e5 denne siden vil vi fortl\u00f8pende oppdatere v\u00e5r utstilleroversikt, v\u00e5rt spennende program og lansere andre nyheter, s\u00e5 f\u00f8lg med\\! Det samme vil vi gj\u00f8re p\u00e5 v\u00e5rt Facebook-event, s\u00e5 meld deg gjerne p\u00e5 her, slik at du alltid f\u00e5r de siste nyhetene f\u00f8rst\\!\n\n## M\u00f8ter h\u00f8sten 2016\n\nPublisert 29. august, 2016 | Av turid\n\nVi \u00f8nsker alle velkommen til en sesong med nye m\u00f8ter og aktiviteter.\n\nMedlemsm\u00f8tene avholdes vanligvis p\u00e5 Lande Bo og Servicesenter kl 18.30 den f\u00f8rste torsdagen i m\u00e5neden. Ta en tur p\u00e5\u00a0 medlemsm\u00f8tene og vi kan love dere en hyggelig kveld sammen med nye og gamle medlemmer.\n\nTema for medlemsm\u00f8te 2. halv\u00e5r 2016.\n\nTorsdag 1. september:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Friomr\u00e5der og turstier i Sarpsborg kommune v/Bj\u00f8rn Sivertsen fra Sarpsborg Kommune\n\nTorsdag 6. oktober:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00c5pent m\u00f8te om BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Orientering og paneldebatt.\n\nTorsdag 3. november:\u00a0\u00a0\u00a0 Harald Zahl forteller om sine reiser i inn- og utland. Underholdning v/Aage og Karin Steen.\n\nTorsdag 8. desember:\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Julem\u00f8te\u00a0 Julemat og underholdning\n\n\u00a0\nH\u00e5per \u00e5 se mange av dere\n\n## Framskynder rullestol-planer\n\nPublisert 19. mars, 2016 | Av turid\n\nArbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialitisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne foreslo nemlig torsdag at det allerede i neste \u00e5r startes jobben med \u00e5 utarbeide plasser for rullestolbrukere i den faste delen av amfiet.\n\n\\-Vi tar r\u00e5dene vi har f\u00e5tt til oss. Vi skal satse p\u00e5 Sarpsborg scene, oppgradere det og gj\u00f8re n\u00f8dvendige tiltak til at det er og blir ett hus for alle, sa Therese Thorbj\u00f8rnsen (Ap).\n\nVedtaket m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en seier for Frp, og gruppeleder Stein Erik Westlie.\n\nFor noen uker siden kritiserte han plasseringen av rullestolbrukerne i salen. Han mente at Sarpsborg scene ikke var for alle, og han var b\u00e5de flau og forbannet over plasseringen til de funksjonshemmete. I r\u00e5dmannens forslag var de plassert helt nede p\u00e5 f\u00f8rste rad. Men Westlie mente at dette var \u00ab\u00e5 be om nakkevondt\u00bb. Han \u00f8nsket en plassering p\u00e5 rad 17, men det ville kreve en heisl\u00f8sning og bli et atskillig dyrere alternativ. Den dyreste l\u00f8sningen var p\u00e5 5,7 millioner kroner, en rimeligere l\u00f8sning 1,5 millioner kroner.\n\nDa plan og \u00f8konomiutvalget tidligere denne m\u00e5neden gikk for l\u00f8sningen p\u00e5 1,5 millioner kroner, ville ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet \u2013 gj\u00f8re dette tiltaket f\u00f8r i fase to av utbyggingen. Det vil si en gang mellom 2018 og 2020.\n\nN\u00e5 framskyndes alts\u00e5 disse planene.\n\n\u2013 Jeg er glad for at fornuften seiret i denne saken, sa Stein Erik Westlie (Frp).\n\nDet er forel\u00f8pig satt av 43,1 millioner til diverse oppgraderinger av Sarpsborg Scene fram til 2020.\n\n## Aspiranter og inspirenter\n\n# L\u00e6rte av hverandre\n\nAv Erik Langs\u00e6ter\nPublisert: 08. mars 2016, kl. 17:41   Sist oppdatert: 08. mars 2016, kl. 17:43 \n\nFunksjonshemmede har, med f\u00e5 unntak, ingen framtredende plass i de politiske partienes programmer. Handikapforbundets prosjekt \"Aspiranter og Inspirenter\" kan bidra til \u00e5 rette p\u00e5 det.\n\n\n\nSju tillitsvalgte fra handikaplagets lokallag i Sarpsborg har deltatt i prosjektet, der de gjennom et helt \u00e5r har m\u00f8tt har lokalpolitikere fra de ulike partiene. Hvilket har v\u00e6rt nyttige m\u00f8ter for s\u00e5 vel tillitsvalgte som politikere.\n\n## Innspill\n\n\u2013 Dette har v\u00e6rt et flott prosjekt \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Vi vil derfor anbefale andre lokallag om \u00e5 gjennomf\u00f8re det samme. Noen av partiene s\u00e5 virkelig v\u00e5re poenger n\u00e5r vi tok opp v\u00e5re kjernesaker. For oss har det v\u00e6rt viktig \u00e5 bli kjent med politikerne i Sarpsborg. Vi har l\u00e6rt hvordan vi de jobber og hvordan vi selv best kan komme med innspill. I l\u00f8pet \u00e5ret som har g\u00e5tt har dessuten mange politikere uttrykt at de har f\u00e5tt flere aha-opplevelser, forklarer Tone Camilla Lillest\u00f8len, sekret\u00e6r i Norges handikapforbunds avdeling i Sarpsborg.\n\n## KrF scoret h\u00f8yt\n\nSom nevnt innledningsvis har ikke de funksjonshemmede altfor framtredende plass i partienes programmer. Et hederlig unntak er Kristelig Folkeparti, som if\u00f8lge Lillest\u00f8len har l\u00f8ftet folk med nedsatt funksjonsevne fram i sitt partiprogram. I den motsatte enden finner vi SV og Fremskrittspartiet. Men ogs\u00e5 de har listet opp punkter og tiltak som sammenfaller med handikapforbundets syn.\n\n\u2013 Gjennom \u00e5ret som har g\u00e5tt har vi hatt god dialog med alle partiene, og jeg h\u00e5per og tror en del temaer vil bli mer tydeliggjort i kommende partiprogrammer, sier samme Lillest\u00f8l.\n\nLikestilling og menneskerettigheter, universell utforming, brukerstyrt personlig assistent, tekniske hjelpemidler, utdanning/skole, arbeid, \u00f8konomiske levek\u00e5r og brukermedvirkning er stikkord for ting handikapforbundet vil at politikerne skal v\u00e6re tydeligere p\u00e5.\n\nP\u00e5 det avsluttende m\u00f8te deltok ogs\u00e5 Arne Lein, forbundsleder i Norges Handikapforbund. Ogs\u00e5 tidligere forbundsleder Gunnar Buvik var med. Det samme var intiativtaker Hanne Grimstvedt.\n\n## M\u00f8te 03.03.16\n\nPublisert 19. mars, 2016 | Av turid\n\n**Referat fra NHF Sarpsborgs medlemsm\u00f8te etter \u00e5rsm\u00f8te 03.03.2016**\n\n\u00a0\n\nDato: Torsdag 3. mars Sted: Lande Bo- og servicesenter, R\u00e5kilveien 35, Sarpsborg Tid: Etter \u00e5rsm\u00f8te\n\nLeder, Egil Schjolden, \u00f8nsket velkommen til medlemsm\u00f8te og \u00f8nsket spesielt Hanne Grimstvedt, regionkontorleder i NHF \u00d8st, velkommen. Siden vi hadde hatt \u00e5rsm\u00f8te f\u00f8r medlemsm\u00f8tet koste vi oss med deilige snitter, kringle og kaffe under hele m\u00f8tet.\n\nEgil tok opp fjellturen til Storefjell som laget skal ha sammen med NHF Halden Aremark fra torsdag 15. t.o.m. s\u00f8ndag 18. september. Det er bestilt buss med rullestolheis som drar fra Tunevannet. Egenandelen er kr. 2000, resten betaler laget noe som ser ut for \u00e5 bli kr. 2500-3000. Assistenter er gratis. Vi beregner 10-20 personer fra Sarpsborg p\u00e5 turen. P\u00e5melding innen utgangen av mars.\n\nHanne snakket litt om regionens arbeid og hvordan den blir drevet. Hun sa at hun ikke kunne interessepolitikk, det tok de tillitsvalgte seg av. Regionen har nettopp hatt konsernrevisjon i b\u00e5de NHF \u00d8st og SAFO \u00d8st. De fulgte alle midler fra Helse S\u00f8r\u00d8st og sjekket hver eneste postering og bilag. Heldigvis var alt p\u00e5 \"stell\" begge steder.\n\nHanne fortalte at hun i tillegg til \u00e5 v\u00e6re regionkontorleder i regionen v\u00e5r ogs\u00e5 var koordinator i regionstyret til SAFO \u00d8st og jobber bl.a. med regnskap og budsjett for begge regionene. Forel\u00f8pig er hun den eneste ansatte p\u00e5 regionkontoret om kunne fortelle av de denne v\u00e5ren s\u00f8ker etter en ny ansatt. Videre snakket hun varmt om hjelpemiddelmessen i 2016 som denne gangen skulle v\u00e6re p\u00e5 Varemessa p\u00e5 Lillestr\u00f8m og her skulle det komme masse spennende utstillere. Hun tok ogs\u00e5 opp litt om \u00f8konomi og at regionen s\u00f8kte midler forskjellige steder; Akershus og \u00d8stfolds fylkeskommuner, Extra-midler, Helse S\u00f8r\u00d8st og NHF.\n\n\u00a0\nTilslutt tok hun opp NHFs spennende strategi- og utviklingsprosess og hva vi mener NHFs samfunnsoppdrag i 2030 skal v\u00e6re. Prosessen er i gang i alle NHFs regioner og landsforeninger. I \u00d8st har vi kalt prosessen \u00abForlengs inn i framtiden\u00bb. Da sier vi at vi vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme hvor vi skal, og hvordan vi skal komme dit. Regionen h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 grupper rundt i lagene som kan komme med innspill til regionen. Regionen skal ha samling p\u00e5 Mastemyr 15. mars, og det er en fortsettelse fra kurset p\u00e5 Quality i Sarpsborg i januar. Samlingen er for alle fra kurset og gruppene i lagene.\n\n\u00a0\nEgil Schjolden takket Hanne for informasjonen. Hanne var ogs\u00e5 med oss p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet f\u00f8r medlemsm\u00f8tet da hun var m\u00f8tedirigent der.\n\nDet ble selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 salg av lodd som innbrakte kr. 1980,-.\n\nEtter loddtrekningen avsluttet Egil Schjolden medlemskvelden og \u00f8nsket alle vel hjem.\n\nReferent: Tone Camilla Lillest\u00f8len\n\n## \u00c5rsm\u00f8tet\n\nPublisert 26. februar, 2016 | Av turid\n\n\u00c5RSM\u00d8TE I NHF SARPSBORB 3 MARS 2016\n\nVil minne dere p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet som starter 3 mars 2016 klokken 18.30, det er p\u00e5 Lande Bo- og Servicesenter i R\u00e5kilveien.\n\n\u00c5rsm\u00f8te- papirene blir levert p\u00e5 m\u00f8tet. Det blir snitter og kake til kaffen.\n\nHanne Grimstvedt fra NHF \u00d8st kommer og skal lede \u00c5rsm\u00f8te, og etter \u00e5rsm\u00f8tet skal hun snakke litt om NHF \u00f8st.\n\nDet blir ogs\u00e5 som vanlig utlodning.\n\nHjertelig velkommen er dere alle sammen.\n\n\u00a0\nMVH\n\nNHF Sarpsborg\n\nStyret.\n\n(rett dato for \u00e5rsm\u00f8tet er alts\u00e5 3. mars og ikke 5. mars som det st\u00e5r i tilsendte\u00a0m\u00f8teoversikt)\n\n## Datakaf\u00e8 v\u00e5ren 2016\n\nPublisert 19. januar, 2016 | Av turid\n\n**Tema data-kaf\u00e9en v\u00e5ren 2016**\n\n\u00a0\n**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 13.01\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Hurtigtaster og andre snarveier**\n\nN\u00e5r vi bruker datamaskinen vil mange av oss veksle mellom bruk av mus og tastaturet. Vi skal titte litt p\u00e5 tastatursnarveier og annet slik at jobben p\u00e5 datamaskinen blir mer effektiv.\n\n\u00a0\n**20.01\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Bildearkiv \u2013 Picasa**\n\nVi tar en liten repetering av Picasa. Aktuelt n\u00e5 med bilder fra jul og nytt\u00e5rsaften\n\n\u00a0\n\n**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 27.01\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Ruter, hub og andre deler av hjemmenettverk**\n\nHva best\u00e5r hjemmenettverket v\u00e5rt av og hvordan forst\u00e5 hvordan det virker.\n\n\u00a0\n**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 03.02\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Kollasjer \u2013 hvordan sette sammen flere bilder til et stort med Picasa**\n\nHva er inne i PC\\`n og hvordan virke den. Vi tar for oss de forskjellige komponentene og gir tips om oppgradering.\n\n\u00a0\n**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 09.03\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Reklame og annonser \u2013 hvordan beskytte seg p\u00e5 nett.**\n\nEr du lei av \u00e5 vasse i reklame hver gang du er p\u00e5 \u00abnettet\u00bb. Vi ser p\u00e5 mulighetene til \u00e5 fjerne en del av reklamen.\n\n**16.03\u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Privatliv p\u00e5 nett \u2013 hvordan sikre seg.**\n\n**\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0** Hva med litt anonymitet n\u00e5r du surfer?\n\n## Data-kaf\u00e8\n\nPublisert 12. januar, 2016 | Av turid\n\nS\u00e5 er det igjen klart for Data-kaf\u00e8.\n\nOnsdag 13.01.16 starter vi opp igjen. Vi holder til i Astridsgt. 34 i Sarpsborg og starter opp kl. 12.oo. Det vil bli satt opp temaer etter hvert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "249e5f69-4ce8-407d-8c73-74eb4c7b77ca"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g46134-d634908-Reviews-Birch_Knoll_Motel-Laconia_New_Hampshire.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:27Z", "text": "RichC77Vette\n\nWarwick, Rhode Island\n\n\"Very Restful\"\n\nAnmeldt 7 juli 2014 \n\n1 anmeldelse\n\n\"Good stay, nice accomodations and owner\"\n\nAnmeldt 16 september 2011 \n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline, Travelocity, Booking.com og Agoda slik at du trygt kan bestille fra Birch Knoll Motel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nVelkommen tilbake\\!\n\nPrisene kan ha blitt endret mens du var borte. Oppdater siden for \u00e5 se de nyeste prisene for Birch Knoll Motel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ebdb13a-612f-4a67-891c-802684b609d8"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2675348/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:04Z", "text": " 4  Nr.122 1) Store Gud, vi lover deg, priser h\u00f8yt din makt og \u00e6re, stemmer opp fra jorderik evig sang med engleh\u00e6re\\! Vend mot oss ditt velbehag, og v\u00e5rt hjertes takk mottag\\!   \n\n 5  Nr.122 2) For din hvite trone st\u00e5r syngende den store skare, hilser evighetens \u00e5r, frelst fra jordens n\u00f8d og fare. Mektig bruser sangens lyd: Hellig, hellig, Herre Gud\\!   \n\n 6  Nr.122 3) Himmelriket med Guds Ord, sine grenser vidt utvider, favner hvert et folk p\u00e5 jord, stunder mot de s\u00e6le tider, da, o Jesus Krist, for deg hvert et kne skal b\u00f8ye seg\\!  Himmelriket med Guds Ord, sine grenser vidt utvider, favner hvert et folk p\u00e5 jord, stunder mot de s\u00e6le tider, da, o Jesus Krist, for deg hvert et kne skal b\u00f8ye seg!\")  \n\n 8  Program Velkommen Sang \u00c5pning og litt historikk Sang av Lindhjem Tale av Krogedal Sang Sang av Lindhjem Pause m/ mat Sang + jubileumsgave Referat fra innvielse i 1973 Hilsener Sang av Lindhjem Avslutning Sang   \n\n 9  Historikk I 1972 ble det startet bygging p\u00e5 Solheim Bedehus og Barnehage. Tomta p\u00e5 ca 3 m\u00e5l ble gitt av Torger Meling til N.L.M. Tore Tungeland som var kretssekret\u00e6r i Stavanger krets fortalte p\u00e5 10 \u00e5rs jubileet (1983), at da han var med Torger Meling og s\u00e5 p\u00e5 tomta i 1972, tenkte han med seg selv (men sa ingenting): \"er dette plassen for et bedehus, langt fra hus og folk?\" Men, Torger fikk rett, n\u00e5 ligger huset mitt i bydelen, med hus og folk p\u00e5 alle kanter. Det var flere ytringer om at dette ikke kom til \u00e5 g\u00e5, det kom til \u00e5 bli en byrde for misjonen. Men de som den gang var med i arbeidet (en liten flokk) var optimister. De satte i gang med dugnadsarbeid, skaffet m\u00f8bler og utstyr og arrangerte brylluper og selskaper som gav en fin inntekt til huset. Det tok ikke mange \u00e5r f\u00f8r huset var gjeldfritt. , at da han var med Torger Meling og s\u00e5 p\u00e5 tomta i 1972, tenkte han med seg selv (men sa ingenting): er dette plassen for et bedehus, langt fra hus og folk? Men, Torger fikk rett, n\u00e5 ligger huset mitt i bydelen, med hus og folk p\u00e5 alle kanter. Det var flere ytringer om at dette ikke kom til \u00e5 g\u00e5, det kom til \u00e5 bli en byrde for misjonen. Men de som den gang var med i arbeidet (en liten flokk) var optimister. De satte i gang med dugnadsarbeid, skaffet m\u00f8bler og utstyr og arrangerte brylluper og selskaper som gav en fin inntekt til huset. Det tok ikke mange \u00e5r f\u00f8r huset var gjeldfritt..\")  \n\n 10  Vekkelsen   \n\n 20  Nr ) Jesus er kongen min, ham vil jeg tro. Hos ham i herlighet skal jeg f\u00e5 bo. Dele hans rikes glans, for jeg er evig hans. Jesus er kongen min, ham vil jeg tro.   \n\n 21  Nr ) Jesus er kongen min, Si, er han din? Alle skal kjenne ham, frelseren min. Barn ifra alle land til Jesus komme kan. Jesus er kongen min. Si, er han din?   \n 25  Nr.119 1) Salige visshet, Jesus er min\\! Han er min hyrde, kaller meg sin. Salige visshet\\! All ting er vel, Jesus har kj\u00f8pt meg, legem og sjel\\! Han er min glede, han er min sang, ham vil jeg prise livsdagen lang, Ham skal jeg evig love hos Gud, han er min brudgom, jeg er hans brud.   \n\n 37  Program Velkommen Sang \u00c5pning og litt historikk Sang av Lindhjem Tale av Krogedal Sang Sang av Lindhjem Pause m/ mat Sang + jubileumsgave Referat fra innvielse i 1973 Hilsener Sang av Lindhjem Avslutning Sang   \n\n 38  Nr.246 1)Det var en som var villig \u00e5 d\u00f8 i mitt sted, for at jeg skulle leve ved ham. Ja, til korset han gikk, hvor han kj\u00f8pte meg fred, da han sonet min synd, det Guds lam. Alt som var meg imot, ble utslettet med blod, det ble naglet til korset med han. Hvilken byrde han bar, da han sonoffer var, og tok bort all min synd og min skam\\!   \n\n 39  Nr.246 2)Han er mild og t\u00e5lmodig som ingen p\u00e5 jord, mens for slagget han renser sitt gull, det er ingen ford\u00f8mmelse, lyder hans ord \u2011 men forl\u00f8sning s\u00e5 fri og s\u00e5 full. Alt som var meg imot, ble utslettet med blod, det ble naglet til korset med han. Hvilken byrde han bar, da han sonoffer var, og tok bort all min synd og min skam\\!   \n\n 40  Nr.246 3)Jeg meg klynger til Jesus, vil aldri g\u00e5 bort, det er fryd p\u00e5 de gjenl\u00f8stes veg. Det er sang p\u00e5 min vandring til himmelens port: Hver en synd tok min Frelser p\u00e5 seg\\! Alt som var meg imot, ble utslettet med blod, det ble naglet til korset med han. Hvilken byrde han bar, da han sonoffer var, og tok bort all min synd og min skam\\!   \n\n 41  Nr.246 4)Under Frelserens banner jeg glad skrider frem, og som han er, skal jeg bli engang. P\u00e5 min veg mot det evige himmelske hjem, vil jeg prise ham glad med min sang. Alt som var meg imot, ble utslettet med blod, det ble naglet til korset med han. Hvilken byrde han bar, da han sonoffer var, og tok bort all min synd og min skam\\!   \n\nVelkommen til Barnas gudstjeneste\\! Askim kirke, s\u00f8ndag 7. juni 2009.\n \n\nJesu Kristi Gud Ef 1,17 Jeg ber om at v\u00e5r Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, m\u00e5 la dere f\u00e5 den \u00c5nd som gir visdom og \u00e5penbaring, s\u00e5 dere l\u00e6rer Gud.\n\n \n\nC entral - K irken Deg v\u00e6re \u00e6re, Herre over d\u00f8dens makt\\! Evig skal d\u00f8den v\u00e6re Kristus underlagt. Lyset fyller haven, se, en engel kom \u00c5pnet den stengte.\n\n \n\nI DINE HENDER ER N\u00c5DE \u00c5 F\u00c5 Ved dine hender kom lyset til jord, gav h\u00e5p til en dag, den sto opp ved ditt ord. Din h\u00f8yre h\u00e5nds kraft spente himmelen.\n\n \n\n11.APRIL 2010 Velkommen til gudstjeneste. Herrer: Dine hender er fulle av blomster, Hvem var det du tenkte \u00e5 gi dem til? Damer: Mine blomster er plukket.\n\n \n\n \n\n \n\nLuk 19,10 For Menneskes\u00f8nnen er kommet for \u00e5 s\u00f8ke og frelse det som var fortapt. Joh 14,6 Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer.\n\n \n\nSkattejakt-samling p\u00e5 torsdag. For s\u00e5 h\u00f8yt har Gud elsket verden at han ga sin S\u00f8nn, den enb\u00e5rne, for at hver den som tror p\u00e5 ham, ikke skal g\u00e5 fortapt,\n\nSkritt 1 er \u00e5 bli klar over Guds Plan Den st\u00f8rste opplevelse i livet er \u00e5 finne fred med GUD. Liv og fred Gud elsker deg og \u00f8nsker \u00e5 gi deg liv og fred.\n\n \n\n\nJohannes 3,11-16 Johannes 3, p\u00e5sken i Det Gamle Testamentet.\n\n \n\nVelkommen til Barnegudstjeneste 8.mars 09. Du kalte oss til kirken, og derfor er vi her N\u00e5 er vi dine gjester v\u00e5r Herre kj\u00e6r.\n\n \n\nFor s\u00e5 h\u00f8yt har Gud elsket verden at han gav sin s\u00f8nn den eneste, for at hver den som tror p\u00e5 ham ikke skal g\u00e5 fortapt men ha evig liv.\n\n \n\nGuds vrede. Salme 90,7-11 Vi g\u00e5r til grunne ved din vrede, redsel griper oss ved din harme. Du setter v\u00e5re synder foran deg, det vi skjuler, stiller du.\n\n \n\n\u00abDu er frelst\\!\u00bb. \uf0a1 \u05d9\u05b0\u05d4\u05d5\u05b9\u05e9\u05bb\u05c1\u05e2\u05b7 \uf0a7 Jesjua = Jesus = Herren + frelse \uf0a1 frelse \uf0a7 fri + hals \uf0a7 \u00abHan er den som fridde oss ut av m\u00f8rkets makt og satte oss over.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad68417b-e4c9-4d70-9bb2-d23212aac2f8"}
{"url": "http://www.bibelsiden.no/?p=246", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:51Z", "text": "# F\u00f8rste Mosebok \u2013\u00a0Skapelsen, Noahs Ark og Abraham\n\n\n\nF\u00f8rste Mosebok er historien om universets begynnelse, de f\u00f8rste menneskene, og ikke minst starten p\u00e5 historien om forholdet mellom Gud og mennesket.\n\n1\\. Mosebok er den f\u00f8rste boka i Bibelen. Den skildrer perioden fra det f\u00f8rste mennesket (Adam) fram til starten p\u00e5 nasjonen Israel (Josef og br\u00f8drene hans). Boka omhandler de f\u00f8rste \u00e5rene av menneskehistorien fra rundt 4000-1400 f.Kr. (det vil si 2500-2600 \u00e5r). Forfatteren er if\u00f8lge tradisjonen Moses, i tillegg til at det trolig har blitt lagt til noe etter Moses sin d\u00f8d.\n\nI denne boken finner vi historiene om Adam og Eva, Kain og Abel, Noahs ark, Abraham og Sara, Isak og Rebekka, Jakob og Rakel, og Josef og br\u00f8drene hans. Historiene viser hvordan Gud velger seg ut noen som han \u00e5penbarer seg for, og som etterhvert utvikler seg til \u00e5 bli en familie og en nasjon som han vil identifisere seg med.\n\n### Skapelsen og syndefallet\n\nBibelen forteller at Gud skapte verden i l\u00f8pet av seks dager, og at den sjuende dagen ble brukt til \u00e5 hvile. Det er forskjellige meninger om dagene skal forst\u00e5s symbolsk eller bokstavelig, men Bibelen er tydelig p\u00e5 at Gud st\u00e5r bak universet slik vi kjenner det. I tur og orden ble lys og m\u00f8rke, himmel og jord, hav og landomr\u00e5der, og planter og dyr skapt. Selve kronjuvelen i skaperverket var mennesket \u2013 skapt som mann og kvinne \u2013 Adam og Eva.\n\nAdam og Eva ble plassert i Edens hage. Der ville Gud s\u00f8rge for at de fikk alt de trengte, samtidig som Gud forventet at de etterlevde hans p\u00e5bud. Adam og Eva sviktet, fordi djevelen, forkledd som en slange, lurte dem. De m\u00e5tte ta konsekvensene av dette \u2013 ut av Edens hage, og dermed ut av Guds velsignelse.\n\n### Noahs Ark\n\nTiden gikk \u2013 Adam og Eva fikk etterkommere, som stort sett ikke brydde seg om Gud. Gud ble fortvilet, og fryktet for at de f\u00e5 som faktisk brydde seg om ham, skulle bli overmannet av umoralen rundt dem. Derfor ba Gud Noah bygge en stor b\u00e5t, kalt en ark. Minimum to av hver dyreart ble med i arken, samt Noahs familie. Vannflommen kom og skylte vekk all sivilisasjon, bortsett fra Noahs familie. Flommen varte i over ett \u00e5r, f\u00f8r arken strandet p\u00e5 Araratfjellet.\n\n### Abraham levde i tro\n\nNoah fikk etterkommere, som etterhvert bredte seg ut over hele jorden. En av disse etterkommerne var Abraham fra Ur i Kaldea (i dagens Irak). Han opplevde at Gud kalte p\u00e5 han til \u00e5 bryte opp fra hjemlandets trygge omgivelser, til et liv i Guds ledelse. Abraham havnet i omr\u00e5det rundt Israel, med Sara og alle sine tjenere. Gud lovte ham utallige etterkommere, selv om Abraham ikke hadde noen s\u00f8nner med Sara. Men Abraham valgte fremdeles \u00e5 stole p\u00e5 Gud, og etter lang venting fikk Abraham og Sara utrolig nok en s\u00f8nn da de var henholdsvis 100 og 90 \u00e5r gamle. Abrahams t\u00e5lmodige liv i tro til Gud blir gjennom resten av Bibelen brukt som et forbilde p\u00e5 hvordan man kan stole p\u00e5 Gud gjennom alle omstendigheter.\n\n\u00a0\n### Kjente historier:\n\nA Skapelsen\u00a0 (Kap 1:1 \u2013 2:3)  \nB Adam og Eva (Kap 2:3 \u2013 25)  \nC Syndefallet (Kap 3:1 \u2013 24)  \nD Noah og syndefloden (Kap 6:1 \u2013 9:17)  \nC Abrahams pakt med Gud (Kap 12:1 \u2013 25:8)  \nD Fortellingen om Isak (Kap 21:3 \u2013 28:6)  \nF Fortellingen om Jakob (Kap 25:26 \u2013 37:1)\n\n##### Foto: Bartek Wilk, sxc.hu\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97d38b80-23b6-47df-b15d-11ef7641833c"}
{"url": "https://heltgreipoesi.wordpress.com/2015/11/13/irina-i-stolen-og-livet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:30Z", "text": "# Helt grei poesi\n\n## Egne og andres dikt\n\n\n\n13\\. november 2015 by esalen\n\n# Irina i stolen og\u00a0livet\n\nDette diktet er skrevet etter det er postet, og etter samlingen det h\u00f8rer til skulle v\u00e6re ferdig. S\u00e5nn blir det av og til, man har da annet \u00e5 gj\u00f8re i livet enn \u00e5 skrive dikt.\n\n\u00a0\n**Og s\u00e5 st\u00e5r hun i stolen**\n\nOg s\u00e5 st\u00e5r hun i stolen\n\nMed hele seg\n\nInn fra vinduet skinner solen\n\nOg i mitt indre s\u00e5 skinner jeg.\n\n\u00a0\nDet er slik en glede i \u00e5 leve\n\nI stolen med begge bein\n\nS\u00e5 skinnende til stede\n\nSom om alt var til for meg.\n\n\u00a0\nS\u00e5 smiler hun ned av stolen\n\nOg kommer bort til meg\n\nN\u00e5, far, trenger du ikke skrive\n\nN\u00e5 skal jeg vise deg livet\n\nOg s\u00e5 legger jeg fra meg teksten\n\nOg s\u00e5 legger vi i vei\n\nHei\\!\n\n\u00a0\nDikt til Irina, Nr. 11 (19. februar, 2016)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "379b66d7-fb38-4f36-a6fa-69a82141fb4d"}
{"url": "http://sorum.historielag.no/om-historielaget/foredragsholdere.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:19Z", "text": "## Foredragsholdere\n\n# Foredragsholderliste\n\n  \nBlaker og S\u00f8rum historielag har til form\u00e5l \u00e5 ta vare p\u00e5 og formidle kunnskap om kulturminner og lokalhistorie i S\u00f8rum. For \u00e5 bidra til dette har vi samlet en liste over medlemmer av historielaget og andre som kan innlede p\u00e5 m\u00f8ter i din organisasjon eller forening.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "64523664-4354-4be3-9ad6-7dad2f273acd"}
{"url": "http://no.hostelbookers.com/vandrerhjem/vietnam/mui-ne/83089/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:45Z", "text": "#### Om Mui Ne Backpackers Resort\n\nBackpackers elsker Resort Mui Ne Backpackers grunn av den personlige kontakten skjenket av Aussie ex pat, John Jenkins og hans hardtarbeidende og entusiastisk team. Dette er en reell Guesthouse-du er velkommen til en ekte hjem der vaktmester er der for \u00e5 tjene og hjelpe deg. De \u00f8nsker \u00e5 sikre at du ikke bare nyte oppholdet, men at du er trygg og sikker. Ansette en av sine sykler for en dag og ta i mange farger, vakre severdigheter og fristende lukter som Mui Ne har \u00e5 tilby. Bes\u00f8k den historiske Cham Towers, uts\u00f8kt Fairy Stream og praktfulle r\u00f8de eller hvite sanddyner. Vertskapet kan vise deg de beste stedene \u00e5 spise rundt i byen, anbefaler trygge sj\u00e5f\u00f8rer og gi deg tips for \u00e5 gj\u00f8re oppholdet minneverdig.  \n  \nTa en praktisk dukkert i det lille sv\u00f8mmebassenget ut foran hodet til bakg\u00e5rden for en sv\u00f8mmetur i grand S\u00f8rkinahavet, og slappe av hele dagen p\u00e5 de Resort Beach salonger, de mange hengek\u00f8yene eller legge ut p\u00e5 den hvite sandstranden. For ekstra avslapping - det er alltid kald \u00f8l tilgjengelig og vandrende mass\u00f8r p\u00e5 stranden.  \n  \nMui Ne Backpackers er i stand til \u00e5 arrangere kiteboarding og windsurfing leksjoner til fornuftige priser. Vi byr ogs\u00e5 p\u00e5 en billett kontor for Tam Hanh, en turistbuss som betjener S\u00f8r-Vietnam. Internett er tilgjengelig p\u00e5 feriestedet lobbyen og fri wifi er tilgjengelig overalt. Mange av stranden beste barer, restauranter og kafeer ligger innenfor bare noen minutters gange. Du vil ikke finne en bedre plassering enn Mui Ne Backpackers\\!\n\n#### Avbestillingsvilk\u00e5r\n\nKundene kan avbestille reservasjonen uten ekstra kostnader inntil 7 dager f\u00f8r ankomstdato. Etter denne datoen belaster overnattingsstedet deg for et bel\u00f8p opptil prisen for den f\u00f8rste natten av reservasjonen, med mindre annet er oppgitt i vilk\u00e5rene for overnattingsstedet. Innbetalte depositum refunderes ikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42390750-4a16-4bcc-ac78-968c9ae2e3b2"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2086783/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:48Z", "text": " 3  Datainnsamling Dokumentstudie \u2013politiske dokumenter, regelverk, rapporter, evalueringer, m.v. Registeranalyse \u2013Alle startl\u00e5nsavtaler i perioden \u2013M\u00e5lgrupper pr kommune pr \u00e5r i perioden \u2013Innrapporterte tap pr kommune pr \u00e5r til Husbanken i perioden Intervjuer med Husbankens regionkontorer Casestudier av 8 kommuner med god bruk av startl\u00e5n Avklarende telefonintervjuer med informanter   \n\n 4  Startl\u00e5nsordningen   \n\n 10  \u00d8konomiske konsekvenser ved startl\u00e5n Ikke en samfunns\u00f8konomiske analyse av startl\u00e5n Utfordrende \u00e5 vurdere \u00f8konomiske konsekvenser for kommunene \u2013Ikke alle \u00f8konomiske aspekter er synlige \u2013Ulike \u00f8konomiske konsekvenser p\u00e5 kort og lang sikt \u2013En del ikke identifiserbare konsekvenser Ogs\u00e5 stor variasjon mellom kommunene \u2013Geografi/avstander \u2013\u00d8konomi \u2013Tilgang til kommunale boliger \u2013Tilgang til annen bistand/ytelser \u2013Arbeidsmarked \u2013m.v. Konsekvenser blir kommunespesifikke   \n\n 11  Mer offensiv bruk av startl\u00e5n kan..v\u00e6re overf\u00f8ring til personer som kunne kj\u00f8pt bolig p\u00e5 egenh\u00e5nd..bidra til \u00e5 \"jekke\" opp boligprisene (men ogs\u00e5 stabilisere dem)..konkurrere med andre l\u00e5ngivere/banker ..konkurrere med andre l\u00e5ngivere/banker\")  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63f16912-99fc-4417-83ae-f7f94d236f8d"}
{"url": "http://nymusikkhverdag.blogg.no/m_052010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:40Z", "text": "## mai 2010\n\n### SHOOTING AT UNARMED MEN.\n\n**Mcluskys andre avspring sparker baller de ogs\u00e5.  \n  \n**  \n  \nShooting At Unarmed Men er det andre prosjektet som dukket opp i kj\u00f8lvannet av Mclusky sin triste slutt, det f\u00f8rste bandet er s\u00e5klart Future Of The Left, men nok om det, dette innlegget handler om Shooting At Unarmed Men. **** De spiller ganske s\u00e5 minimalistisk rock, selv om det tar av som bare det er selve lydbildet deres veldig simpelt. Det er stemmen som gj\u00f8r dette bandet til det det er, agressiv, trengende, til tider slitsom og enormt kul. Musikken er fengende og jeg f\u00f8ler at \u00e5nden til Mclusky lever videre i Shooting At Unarmed Men.  \n  \n\u00a0**  \n  \n  \n  \n**L\u00e5ten du f\u00e5r h\u00f8re av meg heter A Horse By Day Is A Horse By Night, denf\u00f8rste l\u00e5ten jeg noensinne h\u00f8rte av Shooting At Unarmed Men\\! H\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 31.05.2010 kl.19:51 i Dagens L\u00e5t\n### THE IMPOSSIBLE SHAPES.\n\n**Koselig indierock med folkinspirerte rytmer og instrumenter er de store stikkordene for dagens l\u00e5t\\!  \n  \n**  \n  \nThe Impossible Shapes er et nydelig indierock band fra Bloomington, Indiana i USA. De har dessverre ikke f\u00e5tt den oppmerksomheten de fortjener, musikken deres burde appellere til et mye st\u00f8rre publikum enn det de har f\u00e5tt til n\u00e5\\! Selv om de ikke har oppn\u00e5dd kommersiell suksess s\u00e5 har de gitt ut vanvittig mye musikk, hele 8 album har blitt til siden de startet i 1998. Produktiv gjeng, det skal de ha\\! De siste fire albumene sine har de gitt ut p\u00e5 selskapet Secretly Canadian (som blandt annet har Yeasayer i bandskuffen sin) og alle albumene er definitivt verdt \u00e5 sjekke ut\\!  \n  \n**  \n  \n  \n  \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter Infinity\u00b4s Lips, den ligger p\u00e5 det allernyeste albumet deres. H\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 30.05.2010 kl.15:13 i Dagens L\u00e5t\n### THE RUMBLE STRIPS.\n\n**England du England, hvor mye bra musikk finnes i dette lille landet?  \n  \n**  \n**  \n**The Rumble Strips er s\u00e5 mye som et ska/pop/rockabilly/soul/trompet band opprinnelig fra en sm\u00e5by i England, men holder til i London. Hvis den beskrivelsen fikk deg til \u00e5 tvile p\u00e5 om dette faktisk kan v\u00e6re kult s\u00e5 tar du feil\\! Musikken er fylt til randen med ska, pop og trompeter, perfekt musikk for en dag ute i solen (som i disse dager sniker seg mer og mer frem) I 2007 ga de ut debutalbumet sitt, Girls And Weather het det, supert album fra start til slutt. Rett og slett gladmusikk.  \n  \n**  \n  \n  \n**  \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter Alarm Clock, denne enormt kule l\u00e5ten ligger p\u00e5 debutalbumet deres som du b\u00f8r sjekke ut. H\u00f8r og nyt\\!  \n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 29.05.2010 kl.14:22 i Dagens L\u00e5t\n### BASHY.\n\n**Hva heter briten som blander partyl\u00e5ter og dype tekster inn i en og samme plate, han heter Bashy.  \n  \n**  \n  \nN\u00e5 skal det sies at jeg har hatt en liten romanse med britisk hip-hop/Grime, her om dagen fant jeg noe av det kuleste jeg har h\u00f8rt innen de to sjangrene, nemlig Bashy. Hvis navn som Dizzee Rascal og Wiley (sistnevnte har v\u00e6rt innom denne bloggen) s\u00e5 er dette mannen for deg, han legger seg fint inn i sjangeren men samtidig som han passer inn s\u00e5 skiller han seg ut. Det er det som er styrken til britisk hip-hop, mye variasjon og mye originalitet. Bashy har gitt ut flere mixtapes de siste \u00e5rene, blandt annet \"Chupa Chups Mixtape\". En offisell Chupa Chups mixtape, hiphop og slikkepinner, fin mix. Mannen er allsidig ogs\u00e5, b\u00e5de partyl\u00e5ter og dypere emner blir jevnt fordelt over platene hans.  \n  \n**  \n  \n  \n  \n**L\u00e5ten jeg deler med deg er av den tankevekkende sorten, den heter Black Boys som if\u00f8lge BashyTv p\u00e5 youtube er: \"*A thought provoking song based on Bashy's inspirational view on how we must recognise the successes & achievements throughout the years from the UK black community, as it seems to be quite easy to point out the negatives surrounding us.*\" Spotifyversjonen er annerledes enn videoversjonen, bare s\u00e5 det er sagt. H\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 28.05.2010 kl.10:50 i Dagens L\u00e5t\n### ARCHIE BRONSON OUTFIT.\n\n**Nemmen, der snek det seg inn litt psykedelisk blues-rock p\u00e5 bloggen gitt.  \n  \n**  \n**  \n**Archie Bronson Outfit er en blues-rock trio fra Bath, England. De spiller en form for blues-rock som gir assosiasjoner til 13th Floor Elevators og Muddy Waters, det er det ikke alle som kan skryte p\u00e5 seg\\! De har et enkelt lydbilde bygd opp av gitar, bassgitar, trommer og vokal, men musikken har en dybde i seg som b\u00e5de skyldes god produksjon og at medlemmene i bandet er veldig dyktige til det de gj\u00f8r. F\u00f8rste Mars ga de ut sitt tredje album, Coconut. En videref\u00f8ring av det de har drevet med p\u00e5 de to f\u00f8rste albumene sine. Album nummer to i rekken ble k\u00e5ret til det femte beste albumet i 2007 av Mojo Magazine, under dem p\u00e5 lista hadde du funnet b\u00e5de Sonic Youth og Cat Power.  \n  \n**  \n  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter Cherry Lips, den ligger p\u00e5 albumet Derdang Derdang fra 2006. H\u00f8r og nyt denne liveversjonen av l\u00e5ten\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n  - 27.05.2010 kl.09:00 i Dagens L\u00e5t\n### ANMELDELSE: LAND HER O\\! - SYNTAX TERRORKESTER.\n\n**Med \"Land Her O\\!\" leverer Syntax TerrOrkester et av \u00e5rets desidert beste album til n\u00e5.**  \n\n  \n\n\n  \nDa Syntax TerrOrkester ga ut f\u00f8rste albumet sitt *\"Familien min forst\u00e5r ingenting av det\"* i 2008 ble den mottatt s\u00e5 som s\u00e5. Albumet i seg selv var bra p\u00e5 flere m\u00e5ter, det hadde l\u00e5tene, riffene, s\u00e6rpreget men ogs\u00e5 en produksjon som b\u00e5de kan hylles som genuint DIY eller forkastes som en halvgrei demotape med bra l\u00e5ter p\u00e5. Etter min mening er det definitivt et genuint DIY preg over f\u00f8rste albumet, rocka, eksperimentelt og fengende. Alle album som blir spilt inn med to mikrofoner i et bedehus p\u00e5 Karm\u00f8y blir det, det er i hvert fall det ryktene sier.  \n**  \nN\u00e5 skal det sies at jeg ikke hadde h\u00f8rt noe av Syntax TerrOrkester f\u00f8r for rundt en m\u00e5ned siden, kun f\u00e5 uker f\u00f8r album nr 2 kom ut.**  \n  \nDet er nettopp dette albumet, album nr 2 denne anmeldelsen handler om. Platen heter \"Land Her O\\!\" og i motsetning til f\u00f8rste albumet er dette spilt inn i Duper Studio i Bergen, som er et av landets ledende platestudioer. Lydbildet deres har blitt perfeksjonert, gitarene har den svevende klangen intakt, trommene er presise men flytende, bassgitaren har dybden og keyboardisten f\u00e5r det rommet han skal ha. Syntax TerrOrkester kan til tider f\u00e5 et Shoegazer-preg over musikken, med guitarsynthesizer pedaler og mye elektronikk inn i livesettet sitt. De har til og med en Macbook Pro p\u00e5 scenen, som i disse dager er\u00a0 synonymt med elektronisk indierock. Dette bandet derimot, bruker hovedsaklig Macbooken sin til f\u00f8lgende: lyden av m\u00e5ker som lager lyder m\u00e5ker lager, diverse vokalklipp fra folk p\u00e5 Haugalandet (omr\u00e5det Karm\u00f8y ligger i) og b\u00f8lgeskvulp. S\u00e5 ja, ikke den tradisjonelle bruken av en Macbook p\u00e5 scenen for \u00e5 si det s\u00e5nn.  \n  \nL\u00e5tene p\u00e5 albumet spriker mellom \u00e5 vare i 8-11min og helt ned til 01:39 som er albumets korteste l\u00e5t. Med andre ord s\u00e5 er Syntax TerrOrkester vanskelig \u00e5 sette i b\u00e5s, til tider h\u00f8res det ut som Kr\u00e5kes\u00f8lv i en shoegazers kropp p\u00e5 Karm\u00f8ydialekt og andre ganger h\u00f8res det ut som uutgitte bonusl\u00e5ter fra Daydream Nation av Sonic Youth. S\u00e5 ja, dette er et album som lett kan settes i feil b\u00e5s, derfor vil jeg ikke gj\u00f8re et fors\u00f8k i det. L\u00e5ter som Ut P\u00e5 Markene og Alt Va Sant er perfekte eksempler p\u00e5 det jeg skrev i stad, disse l\u00e5tene har kombinert de forskjellige delene av Syntax sin stil. I l\u00e5ten Ut P\u00e5 Markene er de f\u00f8rste minuttene fin og relativt standard norsk rock med dialektvokal, til tider svevende og til tider veldig presist, rent instrumentalt.\u00a0 Men rundt fire minutter ut i l\u00e5ten stopper dette opp, oppf\u00f8lgt av gitarer som leder oss inn i neste del av l\u00e5ten. Her kommer m\u00e5kene og b\u00f8lgene jeg skrev om tidligere inn og legger seg bak det instrumentale, vokalen blir mer agressiv og vokalist Knut Andreas Knutsen gjentar linjene \"Ka faen ska du sei n\u00e5r du st\u00e5r der? Ingenting mellom, ingenting mellom.\" Etterf\u00f8lgt av gjentakelser av l\u00e5tnavnet, selve lydbildet her beveger seg inn p\u00e5 andre litt mer utradisjonelle omr\u00e5der. Melodiene her blir s\u00e5 romslige at gitarene f\u00e5r improvisere som bare det, trommene ruller avg\u00e5rde og blir en fryd \u00e5 lytte til. Alt i denne l\u00e5ten er perfekt, komposisjonen, fordelingen av melodiene og det generelle uttrykket.  \n  \nDen andre sangen jeg vil si noe om er siste sporet, Alt Va Sant. Denne l\u00e5ten starter med deilig gitarklimpring og svevende trommespill, vokalen som har v\u00e6rt jevn gjennom albumet f\u00e5r sitt definitive h\u00f8ydepunkt i denne l\u00e5ten, hjertef\u00f8lt og vakkert. F\u00f8rste halvdel av denne l\u00e5ten er noe av det mest behagelige jeg har h\u00f8rt i hele 2010, andre halvdel er noe av det desidert mest intense jeg har h\u00f8rt p\u00e5 lang tid. De omtrent 7 siste minuttene er bygd opp av to deler, et vakkert men drivende parti og et rocka parti som gir meg assosiasjoner til b\u00e5de piratskip, Tom Waits og Kaizers Orchestra (uten at det f\u00f8les ut som om de pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re noen av dem, kanskje piratskipet da) Disse forskjellige partiene blir spilt vekselvis i flere minutter, hver gang de gjentas er det kjappere, og kjappere og kjappere helt til trommesettet dundrer avg\u00e5rde i hardcorepunk stil og gitarene tar av med full kraft. F\u00f8rste gjennomlytting av albumet fikk jeg med en gang et spesielt forhold til denne l\u00e5ten, hver gang jeg skal h\u00f8re albumet starter jeg med denne l\u00e5ten. (som er avslutningssporet) H\u00f8rer den, ogs\u00e5 h\u00f8rer jeg fra spor nr 1 og gjennom albumet. Helt magisk l\u00e5t, som jeg etter \u00e5 ha opplevd en konsert med bandet p\u00e5 l\u00f8rdag kan bekrefte at sparker enda mer baller live\\!  \n  \n\n**Lyttelinker:**  \n\"Land Her O\\!\" er som du kanskje forst\u00e5r et enormt bra album, med nok s\u00e6rpreg og originalitet til \u00e5 stikke seg ut av de store mengdene norske band som har dukket opp den siste tiden. Jeg kan med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet og headsettet p\u00e5 hodet si at Syntax TerrOrkester har servert oss et av de beste norske albumene til n\u00e5 i 2010.  \n  \n\n  \n  \nSjekk ut dagens l\u00e5t ogs\u00e5, link finner du rett under her: TRYKKETRYKKETRYKKE  \n\n  \n### SLEIGH BELLS.\n\n**Du kan si at Sleigh Bells er M.I.A i bandform og v\u00e6re temmelig n\u00e6rme fasiten, men det ligger en del mer bak dette bandet enn som s\u00e5\\!  \n  \n**  \n  \nSleigh Bells er et ganske ungt band, de fikk sin start i sommeren 2008. Da Derek Miller traff Alexis Krauss p\u00e5 restauranten hvor han jobbet, noen f\u00e5 uker etter begynte de \u00e5 spille musikk sammen. Musikken deres er som nevnt i ingressen litt i samme omr\u00e5det som M.I.A sin, med hardtsl\u00e5ende trommemaskin aktige beats, heftige fuzzgitar riff og en autorit\u00e6r kvinnelig stemme som sparker mer baller enn Lady Gaga, Lily Allen og Katy Perry tilsammen. Mye punkmentalitet i Sleigh Bells, de er ikke redde for \u00e5 kaste seg uti partier som utvilsomt kunne glidd rett inn p\u00e5 en hardcore-punk plate. I tillegg til alt dette blir plata deres gitt ut p\u00e5 M.I.A sitt plateselskap, N.E.E.T. N\u00e5 tenker du nok at dette bandet kan umulig eksistere, joda, de eksisterer og de sparker baller.**  \n  \n  \n  \n  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter Infinity Guitars og ligger p\u00e5 debutalbumet deres Treats, som hadde utgivelse veldig nylig. En helt ekstrem sang, alt fra det vanvittig catchy refrenget til drivet i punkrockpartiet mot slutten, fantastisk. H\u00f8r og nyt denne liveopptredenen av Infinity Guitars\\!  \n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 26.05.2010 kl.08:39 i Dagens L\u00e5t\n### ZU.\n\n**\u00a0Eksperimental jazz/metal fra en italiensk trio, hva ellers?  \n  \n**  \n  \nZu er som sagt en eksperimentell jazztrio fra Roma, Italia som bruker bassgitar, trommer og saxofon som hjelpemidler i den sinnsyke musikken de skaper. Hvis jeg sier at denne trioen har jobbet med; Mike Patton, Melvins, Dalek, The Ex, Peter Br\u00f6tzmann, Hamid Drake, Ken Vandermark, Alvin Curran, Nobukazu Takemura, Damo Suzuki, Eugene Chadbourne, Mats Gustafsson, Han Bennink,Paal Nilssen-Love, Fred Lonberg- Holm, Joe Lally (Fugazi), Altered States , Amy Denio, Steve MacKay (fra The Stooges) hva sier du da? Jeg sier ikke s\u00e5 mye, jeg er for opptatt med \u00e5 sikle over vennelisten deres\\! Makan til produktiv trio m\u00e5 du lete lenge etter. Musikken til Zu kan oppsummeres med noen f\u00e5 ord, makt demonstrerende krigf\u00f8ring med bassgitar, saxofon og trommer. \u00d8reknusende trommer, vill saxofonspilling og dundrende basslinjer, med andre ord magisk musikk.  \n  \n**PS: Hvis du befinner deg i Osloomr\u00e5det 29.Mai, kom deg p\u00e5 Zu konsert\\! Link finner du her: http://www.last.fm/event/1442733+Zu+at+Blitz+on+29+May+201**  \n  \n**  \n  \n  \n  \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter Carbon, den er \u00e5pningssporet p\u00e5 albumet Carboniferous. Et album de lagde i samarbeid med Mike Patton (kjent fra Faith No More, Mr.Bungle, Peeping Tom osv) H\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 25.05.2010 kl.10:43 i Dagens L\u00e5t\n### LAURA MARLING.\n\n**At denne dama er kun 20\u00e5r gammel er nesten for godt til \u00e5 v\u00e6re sant.  \n  \n**  \n  \nLaura Marling, en ung dame p\u00e5 kun 20 \u00e5r med en stemme du f\u00e5r frysninger nedover ryggen av. Den unge sangerinnen har gitt ut to album i sin til n\u00e5 korte musikkarriere, et i 2008 og n\u00e5 det nyeste albumet i Mars i 2010. Hun spiller nydelig folkemusikk og med et fullt liveband i ryggen blir musikken hennes mer enn bare bra, den blir fantastisk. Hun er til og med s\u00e5 produktiv at hennes tredje album dukker opp allerede senere i \u00e5r\\! Makan til dame.  \n  \n**  \n  \n  \n**  \nDagens l\u00e5t er hentet fra hennes nyeste album, I Speak Because I Can. Den er faktisk \u00e5pningsl\u00e5ten p\u00e5 albumet, Devil's Spoke heter den. Fremf\u00f8rt live i en BBC Radio 1 Session, h\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 24.05.2010 kl.12:50 i Dagens L\u00e5t\n### THE INSURGENCE.\n\n**Da var dagen kommet, dagen der det blir skikkelig punkstemning her p\u00e5 bloggen.  \n  \n  \n**  \n***The Insurgence*** er et punk/hardcore band fra Seattle, Washington som fans av Dropkick Murphys, Bad Brains og DOA kommer til \u00e5 digge. Musikken deres er like brutal som den er melodi\u00f8s, n\u00e5r du da legger til sm\u00e5 gitarsolopartier her og der s\u00e5 har du en sikker vinner. Bandet er temmelig ungt, da de ble dannet i 2004. I den korte levetiden de har hatt har de spilt som oppvarming for Rancid, Circle Jerks, Zeke, Bad Brains, DOA, Poison Idea, Misfits, Dwarves, Casualties +++. Med andre ord, de er sykt kule. I 2009 ga de ut en EP ved navn Never Surrender, hvor vi finner dagens l\u00e5t *K Street Killers*, de har ogs\u00e5 gitt ut debutalbumet sitt n\u00e5 i 2010.**  \n  \n  \n  \n  \n  \n**Som sagt, dagens l\u00e5t heter K Street Killers, h\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\n  - 23.05.2010 kl.14:58 i Dagens L\u00e5t\n### MINUS THE BEAR.\n\n**Hva er det med gode band og ordet Bear for tiden?**  \n  \n  \n  \nDette har jeg lurt litt p\u00e5 den siste tiden, opptil flere band bruker ordet Bear i sine bandnavn for tiden. Noen eksempler er; Minus The Bear, Polar Bear, Grizzly Bear, Panda Bear, Bear In Heaven og Polar Bear Club.. Rare greier. Heldigvis s\u00e5 har disse bj\u00f8rnebandene mer \u00e5 tilby enn kule bandnavn. Idag er det et av disse bandene som skal f\u00e5 ekstra oppmerksomhet, nemlig Minus The Bear, et indierock band fra Seattle, Washington.  \n  \nJeg f\u00e5r assosiasjoner til Local Natives i musikken deres, svevende og behagelig, men samtidig presis og til tider ganske s\u00e5 rocka. Med r\u00f8tter i hardcore-bandet Botch og post-rock/indierock-bandet Sharks Keep Moving f\u00e5r vi servert musikk som ikke er redd for \u00e5 strekke seg utenfor de faste indierock-grensene som s\u00e5 altfor mange band holder seg innenfor. Minus The Bear er et nydelig band, helt nydelig\\!  \n  \n  \n  \n  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg her heter Knights, en nydelig l\u00e5t fra 2007 albumet deres Planet Of Ice. H\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 22.05.2010 kl.14:21 i Dagens L\u00e5t\n### SAGE FRANCIS.\n\n**Idag er det en hvit, smart og skalla rapper som skal ut i ringen\\!  \n  \n**  \n**  \n**Sage Francis, en av mine favorittrappere for tiden. Agressivt, groovy og mannen har en syk flow i tekstene sine\\! Nylig slapp han sitt fjerde offisielle album, Li(f)e. En symbiose av rap, rock og country temaer. Tidligere album fra Sage Francis har en mye mer agressiv stemning over seg, s\u00e5 hvis du liker den mer hardtsl\u00e5ende hiphop musikken s\u00e5 er nok de eldre albumene best for deg. Jeg derimot, liker begge deler. Mannen er fantastisk\\!  \n  \n  \n  \n  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg er \u00e5pningssporet p\u00e5 albumet A Healthy Distrust, l\u00e5ten heter The Buzz Kill. H\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 21.05.2010 kl.10:59 i Dagens L\u00e5t\n### SNIKLYTTING P\u00c5 DET NYE ARCADE FIRE ALBUMET.\n\nArcade Fire slipper nytt album senere i \u00e5r, sniklytte litt kan du her\\! Trykk p\u00e5 sangtitlene under for de sm\u00e5 men fine musikkklippene. Kjenner at jeg gleder meg til siste dagen av Hovefestivalen n\u00e5r Arcade Fire st\u00e5r p\u00e5 Hovedscenen\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!  \n\n  \n\n  - 21.05.2010 kl.08:51 i Musikknyheter\n### GONJASUFI.\n\n**Kowboyz & Indians, hva ellers hadde du forventet av en artist ved navn Gonjasufi liksom?**  \n\n**  \n  \nN\u00e5 skal det sies at Gonjasufi lager vanvittig variert musikk, alt fra soul og blues til mer eller mindre punkrock f\u00e5r nyte sin bes\u00f8kstid p\u00e5 albumet hans *A Sufi And A Killer*. Samarbeidet med Flying Lotus\u00a0 har satt sine preg b\u00e5de i lydbildet og i albumkunsten (B\u00e5de Gonjasufi og Flying Lotus sine nye album har gr\u00e5toner i designet og sirkler, tilfeldighet?) Musikken til Gonjasufi er hardsl\u00e5ende, brutal men ogs\u00e5 til tider veldig behagelig \u00e5 lytte til. Men, det er den st\u00f8yete og harde blues/soul delen av musikken hans som gj\u00f8r albumet til det mesterverket det er.  \n  \nPer dags dato finnes ikke Gonjasufi p\u00e5 Spotify, men hvis/n\u00e5r det dukker opp blir det plassert i spillelisten.  \n  \n  \n  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter som tidligere avsl\u00f8rt Kowboyz & Indians, fantastisk l\u00e5t som b\u00f8r gi deg mersmak p\u00e5 denne karen, h\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 20.05.2010 kl.10:07 i Dagens L\u00e5t\n### ART BRUT.\n\n**Hvor britisk kan et band bli? Det skal dagens l\u00e5t vise deg.**  \n  \n  \n  \nArt Brut er et band fra London, England som spiller rock, med tydelige inspirasjonskilder i b\u00e5de The Fall og Gang Of Four. Musikken er temmelig Up-beat og vokalisten har en ekstremt britisk stemme som gj\u00f8r at Art Brut klarer \u00e5 skille seg ut fra andre band. Sekundet du h\u00f8rer stemmen til Eddie Argos er det ingen tvil om at mannen er britisk, vanvittig s\u00e6regen stemme. De har s\u00e5langt gitt ut 3 album, det nyeste albumet, Art Brut vs Satan kom ut i 2009.  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter DC Comics And Chocolate Milkshake, fra albumet Art Brut vs Satan. H\u00f8r og nyt\\!  \n\n  \n  \n  \n  \n  \n\n  - 19.05.2010 kl.11:17 i Dagens L\u00e5t\n### ROB SWIFT.\n\n**Idag gir jeg deg en Dj som gir ut musikken sin p\u00e5 Ipecac Recordings, plateselskapet til Mike Patton. Dette kan kun g\u00e5 en vei, rett til paradis.  \n  \n**  \n  \nRob Swift er en Dj som jeg har et kort men veldig godt forhold til, albumet hans The Architect dukka opp da jeg kikka gjennom de nye utgivelsene til Ipecac Recordings. Virka spennende, s\u00e5 jeg h\u00f8rte gjennom albumet. Jeg kan med h\u00e5nda p\u00e5 hjertet si at Rob Swift blir nok en av mine favorittDjs i tiden fremover, albumet er helt sykt\\! Dype beats og en overhengende stemning som skaper en f\u00f8lelse som jeg ikke kan beskrive p\u00e5 annet vis enn: Fantastisk. Du kjenner kanskje Rob Swift fra gruppen X-Ecutioners, en enorm bra Dj-gruppe. Albumet The Architect dukket opp tidligere i \u00e5r og har definitivt ikke f\u00e5tt oppmerksomheten det fortjener, h\u00f8r p\u00e5 det n\u00e5\\!  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter Lower Level 2nd Movement, fra albumet The Architect. H\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\n  \n  \n  \n  \n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 18.05.2010 kl.10:23 i Dagens L\u00e5t\n### KVELERTAK.\n\n**N\u00e5 er dagen endelig kommet, dagen der Kvelertak slipper til her p\u00e5 bloggen\\!  \n  \n**  \nTrykk p\u00e5 bildet over for \u00e5 stikke innom MySpacesiden deres.  \n**  \n**F\u00f8rste gang jeg fikk \u00f8ynene opp for Kvelertak var da de varmet opp for Skambankt p\u00e5 Byscenen i Haugesund, faktisk den f\u00f8rste gangen jeg fikk frysninger av et oppvarmingsband. Musikken traff meg som en tsunami og gjorde at jeg fikk mersmak p\u00e5 dette bandet. Det er en stund siden den konserten fant sted, i mellomtiden har Kvelertak v\u00e6rt i Boston, USA for \u00e5 spille inn et album med Kurt Ballou (Gitarist og produsent for Converge) Det lille jeg har h\u00f8rt gjennom videodagb\u00f8ker p\u00e5 YouTube lover godt for albumet som dukker opp tidlig i Juni m\u00e5ned.  \n  \nKvelertak er ikke \u00e5 finne p\u00e5 verken Spotify eller WiMP enn\u00e5, s\u00e5 fort albumet slipper skal de f\u00e5 sin rettmessige plass i spillelistene\\!  \n  \nFredag 15.Mai 2010 var dagen da Kvelertak slapp ut musikkvideoen for l\u00e5ten Mj\u00f8d, en av l\u00e5tene fra albumet som er p\u00e5 vei. B\u00e5de video og l\u00e5t er helt enormt kule\\! H\u00f8r, se, smil og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 16.05.2010 kl.14:36 i Dagens L\u00e5t\n### HEAVY TRASH.\n\n**Dette fantastiske bandet kom til meg ig\u00e5r natt, takk og lov for at det gjorde det. Musikken er enormt kul\\!**  \n  \n****Greit, jeg skal v\u00e6re helt \u00e6rlig n\u00e5. Jeg elsker denne type musikk, groovy bluesinspirert rocknroll er en sikker vinner i mine \u00f8rer. Bandet Heavy Trash er n\u00e5 f\u00f8yet inn i den lange rekken med band jeg digger som spiller denne formen av musikk, alt fra stemmen til den deilige gitaren gj\u00f8r dem verdige nok\\! Mannen som leder bandet er Jon Spencer kjent for noen i fra The Jon Spencer Blues Explosion (av og til kun kalt Blues Explosion)  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter (Sometimes You Gotta Be) Gentle hentet fra albumet Midnight Soul Serenade. Sykt groovy l\u00e5t, h\u00f8r og nyt\\!  \n\n  \n  \n  \n  \nHeavy Trash var dessverre ikke mulig \u00e5 oppdrive p\u00e5 Wimp..  \n  \n  \nVi snakkes\\!  \n  \n  \n### ANNA VON HAUSSWOLFF.\n\n**Svensk dame med en stemme sendt til oss fra h\u00f8yere makter og musikk som gir deg frysninger nedover ryggen\\!  \n  \n**Denne damen gjorde vanvittig godt inntrykk p\u00e5 meg da jeg h\u00f8rte henne for f\u00f8rste gang, stemmen var der, musikken var der og stemningen den var definitivt der. Litt tid har g\u00e5tt siden den gang og jeg har h\u00f8rt veldig lite p\u00e5 henne i det siste (Dukket f\u00f8rst opp for noen m\u00e5neder siden) Ig\u00e5r s\u00e5 jeg en anmeldelse av det nye albumet hennes, da kom jeg plutselig p\u00e5 hvor fantastisk musikken hennes var\\!  \n  \nAlbumet *Singing From The Grave*, hennes debutalbum kommer ut i disse dager og etter de l\u00e5tene jeg har h\u00f8rt er det et sv\u00e6rt lovende album. Dagbladet har allerede kommet ut og kalt henne \"Sveriges svar p\u00e5 Susanne Sundf\u00f8r\", det kan godt hende. Instrumentalt sett er de sv\u00e6rt forskjellige, der Sundf\u00f8r eksperimenterer og leker med det elektroniske holder Anna Von Hausswolff seg inne i sin verden av dramatisk pianopop. Stemmene kan sammenlignes da, men det er ingen dum ting\\! b\u00e5de Von Hausswolff og Sundf\u00f8r har nydelige stemmer.  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter Pills og ligger p\u00e5 en EP hun ga ut tidligere i \u00e5r, dere med Spotify m\u00e5 nok vente litt til f\u00f8r hele albumet kommer ut\\! Trykk p\u00e5 bildet av henne til venstre for \u00e5 klikke deg inn p\u00e5 MySpace siden hennes.  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 13.05.2010 kl.15:46 i Dagens L\u00e5t\n### DOWNLINK.\n\n**Idag sl\u00e5r jeg mitt andre slag for sjangeren Dubstep, en sjanger som fortjener vanvittig mye mer omtale enn den f\u00e5r\\!  \n**  \n  \n**Trykk p\u00e5 bildet over for \u00e5 hoppe innom MySpacesiden til Downlink.  \n  \n**Da jeg surfet gjennom interwebben etter ny musikk ig\u00e5r kveld hoppet jeg fra l\u00e5t til l\u00e5t, sjanger til sjanger. Jeg hadde bladd gjennom alt fra ekstrem metall til Indiepop da jeg plutselig kom over Downlink, dubstep fra Canada. Dette er den heftigste dubstep musikken jeg har h\u00f8rt p\u00e5 lenge\\! Har ikke blitt s\u00e5 engasjert og gira p\u00e5 grunn av dubstep siden Rusko spilte p\u00e5 Hovefestivalen 2009. Kommer garantert til \u00e5 lytte mer p\u00e5 disse i tiden fremover.  \n  \nSpotify har kun en l\u00e5t av Downlink, *Moonrock Badman* heter den. Den blir plassert inn i spillelisten, som du finner ved \u00e5 klikke deg innp\u00e5 bildet under\\! WiMP har dessverre ikke noe musikk av Downlink enda.  \n  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg her heter Gamma Ray, en helt sinnsyk l\u00e5t. H\u00f8r og nyt\\!  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 12.05.2010 kl.09:09 i Dagens L\u00e5t\n### KONSERT: Leif & the Future og T\u00f4g p\u00e5 John dee 14 Mai.\n\n**Hvis du befinner deg i Osloomr\u00e5det p\u00e5 fredag 14.Mai s\u00e5 b\u00f8r du stikke innom John Dee.  \n  \n**  \n**Bildet:** Leif & The Future ute i naturen, fredag 14 Mai spiller de p\u00e5 John Dee. (P\u00e5l Audestad)  \n**  \n**Leif & The Future har med den nye ultrafengende singelen Let You Go har blitt B-listet p\u00e5 P3 og disse guttene vet hvordan man lager god pop. Bandet kan om du vil bli kalt en supergruppe med medlemmer fra bl.a. Kaizers Orchestra, Jeremy og Loch Ness Mouse. P\u00e5 fredag spiller de konsert p\u00e5 John Dee, Oslo.  \n  \nSupportbandet deres b\u00f8r du v\u00e6re kjent med om du har v\u00e6rt innom bloggen tidligere, bandet T\u00f4g spiller deilig elektropop inspirert av skrekkfilmmusikk, film noir og western som blandes sammen til et nydelig lydbilde. Selvf\u00f8lgelig synger de p\u00e5 stavangersk.  \n  \n  \n**Bildet:** over er av bandet T\u00f4g, oppvarmingsbandet p\u00e5 John Dee 14.Mai. (simmersholm.net)  \n\n  \nLeif & The Future slipper snart en ny singel som kommer til \u00e5 dukke opp her p\u00e5 bloggen n\u00e5r den tid kommer\\! I mellomtiden f\u00e5r du nyte l\u00e5tene under, den ene er singel \"Let You Go\" av Leif & The Future, den andre er et gjensyn med T\u00f4g sin ferske singel \"Sansen\".  \n  \n**Leif & The Future - Let You Go**  \n\nT\u00f4g - Sansen**  \n\nT\u00f4g - Sansen by Brilliance Records  \n  \n  \n  \n  \n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 11.05.2010 kl.10:35 i Konserter\n### ACOUSTIC LADYLAND.\n\n**Eksperimentell jazz med nydelig vokal og fengende rytmer er hva dagens l\u00e5t best\u00e5r av\\!  \n  \n**  \n  \nAcoustic Ladyland, et band best\u00e5ende av en gjeng musikere som alle vil t\u00f8ye grensene for hva som er lov \u00e5 gj\u00f8re innenfor jazz. De blander inn metalriff, soulvokaler og rare trommerrytmer og en rekke andre ting som skaper et lydbilde som er helt s\u00e6regent til Acoustic Ladyland. Bandet har gitt ut flere album gjennom karrieren, mine favoritter er definitivt Skinny Grin fra 2006 og Last Chance Disco som ble gitt ut i 2005. De er for det meste et instrumentalband men har av og til med seg gjestevokalister, noe de har i dagens l\u00e5t.  \n  \n**Lyttelinker:**  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \n  \nHer er dagens l\u00e5t, Cuts And Lies heter den. L\u00e5ten er hentet fra Skinny Grin albumet. (Liten ting til dere som bruker WiMP, Skinny Grin albumet ligger ikke p\u00e5 WiMP per idag s\u00e5 jeg legger inn en annen l\u00e5t av bandet i den spillelisten) H\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 11.05.2010 kl.09:16 i Dagens L\u00e5t\n### WILEY.\n\n**Britisk hip-hop sin ukronede konge gir oss dagens l\u00e5t\\!  \n  \n**  \n  \nHvis jeg sier Grime, Twostep, Dubstep og Eski s\u00e5 begynner nok 5% av dere der ute til \u00e5 nikke med hodet og tenke: Yeah, I like that\\! . Forh\u00e5pentligvis kommer noen av de 95 andre prosentene til \u00e5 hoppe over p\u00e5 den andre siden og f\u00f8ye p\u00e5 de 5 prosentene. Grunnen er enkel, 5 bokstaver som staver navnet Wiley. Mannen som blir kalt The Godfater Of Grime, en sjanger som Dizzee Rascal er blitt posterboy for. Wiley og Dizzee Rascal var i en periode sammen i Roll Deep, en hip-hop gruppe som var med p\u00e5 \u00e5 popularisere sjangeren Grime. Sjangeren best\u00e5r hovedsaklig av agressiv rapping, tunge beats og dyp bass. Noe b\u00e5de Wiley og Dizzee Rascal gj\u00f8r mesterlig. Idag er det Wiley som skal f\u00e5 sin dag her p\u00e5 bloggen med l\u00e5ten Wot U Call It? som ligger p\u00e5 debutalbumet hans som soloartist Threddin' On Thin Ice fra 2004.  \n  \n**Lyttelinker:  \nSpotify:** Wiley  \n**WiMP:** TRYKKETRYKKEHER  \n**MySpace: TRYKKETRYKKEHER**  \n  \nDagens l\u00e5t heter som sagt ***Wot U Call It?*** og er en maktdemonstrasjon av Wiley, h\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 10.05.2010 kl.08:41 i Dagens L\u00e5t\n### WREN FEAT. EIN ASTRONAUT.\n\n**Deilig elektronisk musikk med nydelig vokal oppsummerer dagens l\u00e5t, nydelig er en annen m\u00e5te \u00e5 oppsummere den p\u00e5.  \n  \n**  \n**Bildet over: Fotografi av Cody Weber, mannen bak Wren (http://www.flickr.com/photos/codyweber/)**  \n**  \n**Mannen bak aliaset Wren er en mann jeg ser opp til p\u00e5 mange m\u00e5ter. Han er f\u00f8rst og fremst en filmmaker p\u00e5 YouTube, der han lager b\u00e5de kunstfilmer og filmer om mer eller mindre ingenting. Det siste \u00e5ret har han begynt \u00e5 lage mer og mer musikk og det er nettopp denne musikken du skal f\u00e5 h\u00f8re idag\\! Musikken er svevende og behagelig, samtidig som den er streng og n\u00f8yaktig. Vokalen p\u00e5 denne l\u00e5ten blir gjort av *Ein Astronaut*, som er en av Wren sine venner. Musikken til Wren er hovedsaklig elektronisk musikk som tiln\u00e6rmer seg Trip-hop men han blander inn forskjellige ting som gj\u00f8r at musikken f\u00e5r en annen dimensjon ogs\u00e5.  \n  \nSpotify blir vrient i dette tilfellet, han gir ut musikken p\u00e5 egenh\u00e5nd via Youtube og noen filopplastningsider.  \n**  \nLyttelinker:  \nYoutube: *http://www.youtube.com/user/Saturninefilms  \n*Youtube: *http://www.youtube.com/EinAstronaut  \n*Rainy Days albumet i fra i fjor: *TRYKKETRYKKEHER***  \n**MySpace: *http://www.myspace.com/iamwren ***  \nL\u00e5ten jeg deler i dag er vanvittig fersk, den ble publisert p\u00e5 YouTube ig\u00e5r kveld. Navnet p\u00e5 l\u00e5ten er She'd Never Know og er f\u00f8rste l\u00e5ten fra en fremtidig EP som *Wren* lager sammen med *Ein Astronaut.* H\u00f8r den og f\u00e5 frysninger nedover ryggen og et smil om munnen, det fikk jeg\\!  \n  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 09.05.2010 kl.13:44 i Dagens L\u00e5t\n### JANELLE MON\u00c0E.\n\n**Idag er det sci-fi inspirert soul/R\\&B som er tingen\\!**  \n  \n  \n  \nJepp, du leste rett. Sci-fi inspirert soul/R\\&B er nemlig n\u00f8yaktig det *Janelle Mon\u00e1e* driver med. I 2008 slapp hun en konsept EP some gikk ut p\u00e5 en kj\u00e6rlighetshistorie som hun selv har den beste forklaringen p\u00e5: ***\"It's the far future and an android named Cindi has fallen in love with a human named Anthony, which is against the law. Faced with mandatory disassembly, Cindi goes on the run and is pursued by bounty hunters.\"*** Heftige saker med andre ord. Musikken er fengende og stemmen til Janelle Mon\u00e1e er helt fantastisk og gir EPen noe helt spesielt, jeg har h\u00f8rt gjennom den flere titalls ganger og er enn\u00e5 ikke lei\\! Dama kommer med nytt album 18ende Mai, det skal jeg skaffe meg\\!  \n  \n**Lyttelinker:*****  \nSpotify: Janelle Mon\u00e1e  \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter Many Moons og er singelen p\u00e5 EPen, knallbra l\u00e5t med et parti som de fleste der ute kommer til \u00e5 f\u00e5 gode assosiasjoner til. N\u00e5r du h\u00f8rer forst\u00e5r du\\! Videoen er ekstremt proft lagd, jeg digger den\\! H\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 08.05.2010 kl.11:06 i Dagens L\u00e5t\n### JAPANDROIDS.\n\n**Idag er det duket for enda et kanadisk band, denne gang i den mer st\u00f8yete sjangeren garage-rock\\!  \n  \n**  \n**  \n**Japandroids er et garage-rock best\u00e5ende av en trommis og en gitarist fra Vancouver, Canada. Hvis det f\u00e5r deg til \u00e5 tro at dette er en The White Stripes-kopi da b\u00f8r du tro om igjen\\! Dette er garage-rock strippet naken av blues og fylt med catchy refrenger og heftige trommer. Vokalansvaret veksler mellom medlemme b\u00e5de mellom l\u00e5ten og ofte bytter de p\u00e5 \u00e5 synge i samme l\u00e5t. I f\u00f8lge et intervju jeg leste for noen m\u00e5neder siden sa de at de hadde egentlig planer om \u00e5 v\u00e6re en trio, men det ble s\u00e5 vrient \u00e5 finne en vokalist som passet til b\u00e5de sounden de ville ha og ingen av de som var p\u00e5 audition passet inn i bandet heller. S\u00e5 de bestemte seg for \u00e5 gj\u00f8re vokalen selv, begge to\\! Det gj\u00f8r at Japandroids f\u00e5r et s\u00e6rpreg over seg, som er n\u00f8yaktig hva du trenger i musikkbransjen n\u00e5 til dags. Gleder meg vanvittig til \u00e5 se dem p\u00e5 Hovefestivalen2010\\!  \n*  \n**Lyttelinker:  \nSpotify:** Japandroids**  \nSpotify:** NyMusikkHverDag.blogg.no**  \nWiMP:** http://wimp.no/artist/3624054**  \nMySpace:** http://www.myspace.com/japandroids*  \n  \n**PS\\! Last ned l\u00e5ten lovlig og gratis her:** http://stereogum.com/114141/japandriods\\_-\\_art\\_czars/mp3s/   \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter Art Czars og er en av de nyeste l\u00e5tene til Japandroids, den ligger ikke p\u00e5 albumet deres Post-Nothing som kom ut i fjor. Den og en annen sang dukket opp som en split-single release n\u00e5 veldig nylig. Den er noe av det kuleste jeg har h\u00f8rt fra bandet og jeg h\u00e5per at dette betyr at det blir mer Japandroids i fremtiden\\!  \n  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 07.05.2010 kl.08:05 i Dagens L\u00e5t\n### UNDER BYEN.\n\n**Dagens lekre l\u00e5t kommer fra Danmark.**  \n  \n  \n  \nBandet Under Byen er et dansk band som lager vakker og stemningsfull musikk med danske tekster og nydelig vokal. Assosiasjoner til b\u00e5de Sigur Ros og Bj\u00f6rk er uung\u00e5elige men Under Byen er s\u00e5 mye mer enn en Sigur Ros-kopi. Bandet skaper sin egen identitet med vakre melodier, stemningsfulle lyder og deilig vokal som skaper et lydbilde som du kan dykke nedi og bli i over veldig lange perioder. Musikken de skaper er rett og slett nydelig.  \n**  \nSteder du kan lytte p\u00e5 Under Byen:**  \n**Spotify:** Under Byen  \n**WiMP:** http://wimp.no/artist/9942  \n**MySpace:** http://www.myspace.com/underbyen  \n  \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter *Tindrer.*** Den blir fremf\u00f8rt av bandet og et symfoniorkester ved navn Danish Radio Sinfonietta, nydelig versjon av en nydelig l\u00e5t. Det er faktisk en av de f\u00f8rste l\u00e5tene jeg h\u00f8rte av dem og det tok ikke lang tid f\u00f8r jeg fikk mersmak p\u00e5 dette fantastiske bandet\\! H\u00f8r og nyt, det skal i hvert fall jeg.  \n  \n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 06.05.2010 kl.08:07 i Dagens L\u00e5t\n  - Permalenke\n  - Tips en venn\n\n### THE BESNARD LAKES.\n\n**Idag har jeg et kanadisk Shoegaze/Indie Rock band til deg, og ja det l\u00e5ter fantastisk\\!  \n  \n**Bandet *The Besnard Lakes* dukket opp for meg via Stereogum en dag i desember, da jeg fant en l\u00e5t av dem til gratis nedlasting p\u00e5 nettopp Stereogum. Likte musikken godt men fant ikke s\u00e5 mye mer musikk av dem da, det har forandret seg\\! De dukket opp igjen da jeg kj\u00f8pte Mojo Magazine for noen m\u00e5neder siden, cden som var vedlagt het *The Madcap Laughs Again\\!* som er et tribute album til den avd\u00f8de Syd Barrett, der *The Besnard Lakes* covrer l\u00e5ten *Love You*. Tidligere i 2010 slapp de sitt tredje album *The Besnard Lakes Are The Roaring Night* og viser at de ikke bare er et fantastisk band men at de ogs\u00e5 kan sl\u00e5 gjennom hvis de f\u00e5r god nok backing. Bandet har ikke f\u00e5tt noe spesiell omtale her til lands, det h\u00e5per jeg endrer seg drastisk n\u00e5 n\u00e5r det nye albumet er ute. Musikken er nydelig, som du f\u00e5r bevis p\u00e5 litt nedenfor her.  \n  \n**Spotify: **** *The Besnard Lakes****  \n  \n*Spotifyspilleliste for bloggen:** **** *NyMusikkHverDag.blogg.no*  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg er en svevende, dr\u00f8mmende og ikke minst knallbra l\u00e5t fra det nyeste albumet deres, l\u00e5ten her *And This Is What We Call Progress*. H\u00f8r og nyt\\! Det skal i hvert fall jeg.  \n  \n\n### T\u00d4G.\n\n**Dagens lekre l\u00e5t kommer fra Stavanger og ikke nok med det, de synger til og med p\u00e5 dialekt\\!  \n  \n**\n\nBandet T\u00f4g tilh\u00f8rer sjeldenhetene. Elektro inspirert av skrekkfilmmusikk, film noir og western kommer ikke s\u00e5 ofte p\u00e5 det norske musikk-kartet. Langt mindre et 7manns stavangerband in absentia, og kanskje enda mindre med det konseptuelle bakteppet T\u00f4g har. Her bekjennes t\u00f4gens synder for den gemene hop p\u00e5 stavangersk, og en forst\u00e5r hvorfor navnet ble valgt. Og selv om grenser dyttes, og lytteren utfordres skj\u00f8nner en at dette er pop p\u00e5 sitt beste.  \n  \nMusikken er catchy til tusen, vokalen er silkemyk og behagelig, lydbildet deres er s\u00e6regent og jeg f\u00f8ler p\u00e5 meg at dette blir et band du b\u00f8r holde \u00f8ynene oppe for i tiden fremover. Det skal i hvert fall jeg\\! De f\u00f8yer seg lett inn i rekken av band som fortjener \u00e5 bli kalt lyden av Norge 2010\\! L\u00e5ten jeg deler med deg heter *Sansen* og havnet ute p\u00e5 interwebben veldig nylig, h\u00f8r den og nyt den.  \n  \nStavangerbandet T\u00f4g er enda et perfekt eksempel p\u00e5 at norsk spr\u00e5klig musikk er \"blitt kult igjen\",  \n***  \n  \nFor \u00e5 h\u00f8re dem sjekk ut linkene under:***  \nhttp://wimp.no/album/3761870  \n*http://www.myspace.com/togstavanger  \nhttp://soundcloud.com/brilliance/t-og-sansen*  \n*Dessverre ingen Spotifylink enda, s\u00e5 trykk p\u00e5 linkene over istedenfor\\!*  \n  \n\n***Hvis du likte musikken og vil h\u00f8re T\u00f4g live, her er noen datoer du kan sjekke ut:***\n\n*06.05 @ Internasjonalen, FAN \\#13 slipp 21.00*\n\n*06.05 @ Bl\u00e5, Hove-fest m/Familjen og House of House 22.30*\n\n*14.05 @ John Dee, support for Leif & The Future  \n  \n  \n*Vi snakkes\\!  \n\n  \n  - 04.05.2010 kl.11:15 i Dagens L\u00e5t\n### ISIS.\n\n**Da var dagen kommet, den dagen der det kommer musikk som kan kalles metal p\u00e5 denne bloggen\\!  \n  \n**Bandet som f\u00e5r \u00e6ren av \u00e5 sl\u00e5 et slag for den hardere typen musikken er Isis, et band som for enkelhets skyld kalles metal men som har s\u00e5 mye mer enn det \u00e5 by p\u00e5. Bandet utforsker nye ting hele tiden og er i stadig forandring n\u00e5r det gjelder lydbildet deres, men samme hvor mye de forandrer seg s\u00e5 er det fremdeles Isis sin sound du h\u00f8rer. For de der ute som elsker nye sjangerbegrep og slikt s\u00e5 kaller v\u00e5r kjekke venn The Internet Isis for Post-Metal, hva det betyr kan du fundere p\u00e5 selv\\! Vokalen kan v\u00e6re silkemyk men ogs\u00e5 temmelig brutal til tider, men ikke p\u00e5 den standariserte popmetal m\u00e5ten som vi dessverre ser mer og mer av n\u00e5 til dags.  \n  \nSpotify: ISIS  \n  \n***En liten ting, for de som er interessert i \u00e5 f\u00e5 alt som har v\u00e6rt innom denne bloggen og alt som dukker opp p\u00e5 bloggen i en spilleliste p\u00e5 Spotify, redningen er kommet\\! Trykk p\u00e5 dette: NyMusikkHverDag.blogg.no***  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter Carry og er en sang med en vanvittig kul stemningsfull oppbygning som resulterer i et seigt og nydelig sluttparti, denne l\u00e5ten viser mest av den harde delen av Isis sin musikk. H\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 03.05.2010 kl.11:33 i Dagens L\u00e5t\n### SKREAM.\n\n**Idag er dagen der jeg sl\u00e5r et slag for en ganske undervurdert sjanger innen elektronisk musikk, nemlig Dubstep\\!  \n  \n**  \n**  \n**Jepp, idag er det elektronisk musikk som er tingen. Sjangeren dubstep kan forklares enkelt med disse ordene: syyyk bass. Men det er mye mye mer som foreg\u00e5r ogs\u00e5, alt er rytmisk og stemningsfylt. Dubstep dukket opp i livet mitt p\u00e5 Hovefestivalen 2009 da jeg s\u00e5 Rusko sitt dj-set der, det \u00e5pnet faktisk \u00f8ynene mine for hva som kan kalles musikk, egentlig for hva som kan bli gjort med en datamaskin ogs\u00e5. N\u00e5r jeg omsider kom meg hjem fra Hove (Tro meg, det tok lengre tid enn jeg skulle \u00f8nske.. Men det er en annen historie) s\u00e5 dro jeg frem datamaskinen og begynte \u00e5 dykke lenger og lenger inni denne sjangeren. Der fant jeg navn som Caspa og Skream og jeg ble frelst. Disse tre DJene er de kuleste djene jeg har h\u00f8rt p\u00e5 lenge\\! Sjangeren Dubstep ble mer eller mindre oppfunnet av dem og folkene i deres milj\u00f8, s\u00e5 disse folkene er (unnskyld for den cheesy skrivem\u00e5ten) \"The shit\".  \n  \nSPOTIFY: Skream  \n  \nDen jeg deler med dere i fra den fantastisk verdenen som heter Dubstep er Skream, en av de desidert kuleste innen sjangeren. L\u00e5ten heter Oskilatah, h\u00f8r og forh\u00e5pentligvis nyt\\!  \n  \n\nVi snakkes\\!\n\n  - 02.05.2010 kl.14:16 i Dagens L\u00e5t\n### THE DEADLY SNAKES.\n\n**Dagens gullkorn er noe s\u00e5 fantastisk som garage rock fra Toronto, produsert av legenden Greg Oblivian\\!  \n  \n**Bandet The Deadly Snakes er noe jeg helt \u00e6rlig kan kalle et funn. Et band som ikke bare har l\u00e5tene og sounden, men ogs\u00e5 rette folkene bak spakene for \u00e5 magien til \u00e5 skinne litt mer enn det ellers hadde gjort. Mannen som b\u00e5de oppdaget bandet og produserte debutalbumet deres er ingen ringere enn Eric Oblivian fra The Oblivians, et av garage rock/punkens desiderte kuleste band\\! Men, dette handler ikke om dem, dette handler om The Deadly Snakes. Et band jeg kommer til \u00e5 h\u00f8re mye mer p\u00e5 fremover vil jeg tro\\!  \n  \nSpotifylink: The Deadly Snakes  \n  \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter *I Can't Sleep At Night* og ligger p\u00e5 debutalbumet som heter ***Ode To Joy***, h\u00f8r og nyt\\!  \n  \n\n  \nVi snakkes\\!\n\n  - 01.05.2010 kl.19:32 i Dagens L\u00e5t\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddfbc272-52c1-4daa-b49d-caf5d10d754f"}
{"url": "https://www.bekkelund.net/2010/06/08/alternativet-til-datalagringsdirektivet-del-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:05Z", "text": "# Martin Koksrud Bekkelund\n\n## Alternativet til Datalagringsdirektivet \u2014 Del 2\n\n08.06.10\n\n***\u2014 Datalagringsdirektivet er uinteressant*, sier PST under Samferdselsdepartementets (SD) debattm\u00f8te om Datalagringsdirektivet (DLD). Det er p\u00e5 tide \u00e5 p\u00e5begynne arbeidet med et godt, nasjonalt alternativ.**\n\n### Politiet trenger ikke DLD\n\nUnder SDs m\u00f8te om DLD i dag kom Maria Collett S\u00e6l\u00f8r, leder av etterforskningsavdelingen ved Politiets sikkerhetsstjeneste (PST), kom med en interessant uttalelse:\n\n> \u2014 Datalagringsdirektivet er ikke interessant. Norske trafikkdata er interessant.\n\nPST, som gjennom den p\u00e5g\u00e5ende debatten har fremst\u00e5tt som tilhengere av DLD, sier at DLD ikke er det interessante, men at en tilstrekkelig korrekt mengde data er det de trenger for \u00e5 gj\u00f8re sitt arbeid.\n\n### Alternativet\n\nJeg foreslo under paneldebatten at man derfor forkaster DLD, som er et d\u00e5rlig spesifisert direktiv, og heller arbeider for en l\u00f8sning god, nasjonal l\u00f8sning som er akseptabel for de juridiske, teknologiske og personvernmessige forhold, og som samtidig gir etterforskningen tilstrekkelig informasjon. I tillegg vil vi selv ha mulighet til \u00e5 p\u00e5virke sluttresultatet, i stedet for at Norge som st\u00e5r utenfor EU n\u00e5, har redusert mulighet til \u00e5 p\u00e5virke arbeidet med DLD.\n\nEn slik l\u00f8sning m\u00e5 v\u00e6re\n\n  - I tr\u00e5d med norsk og internasjonal lovgivning\n  - I tr\u00e5d med EMKs minstekrav til personvern, som nedfelt i artikkel 8, og ellers god personvernpolitikk\n  - Teknologisk robust for \u00e5 redusere risiko for omg\u00e5else og planting av falske bevis\n\n**Hvorfor skal vi inng\u00e5 et kompromiss ved \u00e5 innf\u00f8re DLD, n\u00e5r vi kan lage noe bedre?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04553c83-a70b-408f-960b-8414294ca988"}
{"url": "http://docplayer.me/3100941-Tromso-kommune-radmannen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:38:30Z", "text": "\n\n\n\n4 03 Planfakta Kart over ber\u00f8rte eiendommer Planomr\u00e5dets st\u00f8rrelse: ca. 54 daa Gjeldende reguleringsform\u00e5l: Sentrumsbebyggelse 1 og Sentrumsbebyggelse 2, samt Friomr\u00e5de/Park. Foresl\u00e5tte reguleringsform\u00e5l og areal: Kj\u00f8pesenter/Forretning m2 Hotell/Kontor/Tjenesteyting\\* m2 Forretning/Kontor/Tjenesteyting\\* m2 Forventet BRA m2 Differanse til dagens situasjon BRA m2 \\*Tjenesteyting omfatter kulturvirksomhet, undervisning utstillinger m.m. Andre relevante planfakta I tillegg til listen over kommer parkareal, parkeringsanlegg og trafikkareal. Det vil v\u00e6re aktuelt \u00e5 kombinere form\u00e5l og/ eller vertikaldele planen. 04 Beskrivelse av planprosessen Dato: Oppstartsm\u00f8te med byutvikling Annonsert oppstart av planarbeid (og tilskrevet partene) Annonseres ikke f\u00f8r vedtak om offentlig ettersyn av planprogram\n\n\n\n5 05 Byutviklings -sjefens planvurdering Bakgrunn Mack \u00d8lbryggerier AS skal flytte bryggeriproduksjonen ut fra dagens lokaler i Storgata i Hele anlegget i begge kvartalene blir derfor fristilt til ny bruk. Mack Kvartalet AS eier omr\u00e5det og planlegger utvikling av for hotell, kultur, park, parkering, samt et kj\u00f8pe- og opplevelsessenter innenfor planavgrensningen. Planlagt ny bruk utl\u00f8ser krav til regulering med konsekvensutredning. Hovedinnhold M\u00e5let for planen er \u00e5 legge til rette for transformasjon og utbygging av Mackkvartalene, samt etablere et sammenhengende parkdrag fra Kunstforeningen og ned til sj\u00f8en. Arealene i sj\u00f8kanten og langs S\u00f8rsjeteen skal vitaliseres, noe som vil inkludere etablering av strandpromenade. Mack Kvartalet AS \u00f8nsker utvikling av hotell, kultur, park, samt et kj\u00f8peog opplevelesessenter i den eksisterende bygningsmassen. Det planlegges utvikling av eksisterende bygningsmasse og tilrettelegging for nybygg. Plantiltaket er basert p\u00e5 utbyggingskonsept offentliggjort i oktober I tillegg til \u00f8nsket utbyggingskonsept skal det utredes to andre utbyggingsalternativer, samt et 0-alternativ\n\n\n\n6 Utredningstema Planlagt tiltak vil tilrettelegge for ny arealbruk, en h\u00f8yere utnyttelse og oppgradering av parkomr\u00e5det. Det forventes \u00f8kt trafikkbelastning og \u00f8kte byggeh\u00f8yder som f\u00f8lge av dette. I planen skal det derfor gjennomf\u00f8res alternativstudier for bygningsvolum, gr\u00f8nnstruktur og trafikale forhold. I tillegg skal 0-alternativet (dagens situasjon med innslag av industri- og lagervirksomhet) utredes. Tabellen nedenfor viser de ulike utbyggingskonseptene som skal utredes. Alternativstudiet skal belyse konsekvensene av tiltakene og underbygge beslutningsgrunnlaget for behandligen av planforslaget. Anbefalinger fra alternativutredningen for de enkelte tema, inkludert konklusjoner fra andre utredninger og vurderinger i planarbeidet, skal danne grunnlag for valg av ett utbyggingsalternativ. Til grunn for alternativutredningen ligger plantiltaket som oms\u00f8kes, i alternativdr\u00f8ftingen benevnt utbyggingskonsept Tiltaket er i tr\u00e5d med kommunens overordnede arealplaner og det legges ikke opp til en alternativdr\u00f8fting av tiltakets lokalisering eller program.\n\n\n\n\n\n7 Utredningsalternativer fra Planprogram for Mack Kvartalet Utredningsalternativer fra Byutvikling Byutviklingssjefen \u00f8nsker en enklere og mer forst\u00e5elig fremstilling av alternativene enn hva som fremg\u00e5r av Planprogram for Mack Kvartalet fra Acona, datert Forslagsstiller og kommunen har ikke lykkes i \u00e5 komme til enighet rundt en presentasjon av klare alternativer, og kommunen har derfor utarbeidet et eget forslag. Utredningsalternativene fra forslagsstiller ligger i vedlagt planprogram. Tabell A Illustrasjoner av alternativene m\u00e5 leveres ved oppstart av utredningsarbeidet for \u00e5 skape et felles forst\u00e5elsesgrunnlag av hva alternativene omfatter.\n\n\n\n\n\n9 Vurderingstema i planbeskrivelsen Tabell C Bytuvikling har tatt ut punktene bygningsvolum, trafikale forhold og gr\u00f8nnstruktur og klimatiske forhold da disse inng\u00e5r som del av konsekvensutredningen.\n\n\n\n10 07 Konklusjon Planprogrammet er utarbeidet i dialog med Byutvikling. Det omfatter de problemstillinger som knytter seg til utbygging av Mack Kvartalet, og forholder seg til de rammer knyttet til omr\u00e5deprogrammet for Sentrum S\u00f8r som er vedtatt av kommunestyret. Forslagsstillers utbyggingsalternativer er vanskelig \u00e5 skille fra hverandre og kommunen har derfor sett behov for \u00e5 fremstille utbyggingsalternativene enklere og klarere. Forslagsstiller \u00f8nsker ikke slike endringer. Forslagsstillers forslag legges uredigert ved saken. Planprogrammet, med kommunens alternativoppsett i tabell A og C, anbefales lagt ut til offentlig ettersyn. Byutviklingssjefen/,\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a8e9e5d-848e-4f64-b1a3-430159ebbd25"}
{"url": "https://snl.no/forsatspapir", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:21Z", "text": "# forsatspapir\n\n    av ty.\n\nForsatspapir, de to bladene foran og bak i en innbundet bok. Det f\u00f8rste blad av forsatspapiret foran og det siste blad bak er klebet til permens innside og hjelper til \u00e5 holde bokblokken p\u00e5 plass i permen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ed9b094-4238-4b88-84e7-ef68f8848d79"}
{"url": "http://www.muho.no/muho/fellesprosjekt/digitale-forteljingar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:02Z", "text": "## Digitale forteljingar\n\n09.11.2010 - 10:20\n\nHer kan du sj\u00e5 alle dei digitale forteljingane som er laga\u00a0av Museumssenteret i Hordaland  \n\nHer kan du lese om og bestille boka \"\u00c5 stille ut en stemme\" - handbok i digitale forteljingar.\n\ni digital forteljing er ein formidlingsform som opnar for ein meir personleg tiln\u00e6rming til historia v\u00e5r. Ved \u00e5 kombinere ein sterk forteljarstemme, private bildar, historiske fotografi, musikk og enkle lyd efffektar, blir abstrakte tema\u00a0 knytt opp mot individet si oppleving og forteljing. Heilt sidan v\u00e5ren 2009 har Museumssenteret i Hordaland jobba aktivt med sjangeren digitale forteljingar. H\u00f8sten 2009 opna\u00a0 \"Ein ny arbeidsdag -digitalt fortalt\" p\u00e5 Norsk Trikotasjemuseum. Den vandra s\u00e5 videre til Lyngheisenteret.\n\nH\u00f8sten 2010 var Museumssenteret i Hordaland ansvarlig for \u00e5rets Internasjonal Uke-ustilling i Bergen \"Bak Stereotypien\" .\u00a0 \"Bak Stereotypien\" var ein ungdomsutstillng som besto av film, foto, musikk og digitale forteljingar laga av minoritetsungdom. Utstillinga blei opna i Bergen R\u00e5dhus i barne-, ungdoms og likestillingsminister Audun Lysbakken. Ho vandrar vidare til Vestnorsk utvandringssenter p\u00e5 Rad\u00f8y, og opnar igjen p\u00e5 Slettas eige R\u00e5dhus 18. november 2011.\n\nDigitale forteljingar har ogs\u00e5 hatt eit st\u00f8rre skuleprosjekt p\u00e5 Mo Skule i Modalen, der over 40 elevar laga forteljingar om\u00a0lokalhistorie i Modalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cff11466-cd6c-4978-98cc-78a799f6c4ef"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Norges-storste-gruppearbeid-130268b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:54Z", "text": "# \\- Norges st\u00f8rste gruppearbeid\n\nNTB\n\n 31. jan. 2006 11:08, oppdatert 11:15 \n\n  - Diskusjonen om statskirkens framtid er Norges st\u00f8rste gruppearbeid, sa kirkeminister Trond Giske (Ap) da han mottok utredningen fra stat-kirke-utvalget i dag.\n\n\u2014 Det er en veldig viktig diskusjon vi begir oss inn p\u00e5. Jeg vil kalle det Norges st\u00f8rste gruppearbeid, fordi det ang\u00e5r alle nordmenn uavhengig av om de er medlem av Kirken eller ikke, og om de har en religi\u00f8s tro eller ikke, sa Giske.\n\nInnstillingen ble overlevert av utvalgets leder, fylkesmann i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og tidligere KrF-politiker K\u00e5re Gj\u00f8nnes.\n\n**Stort flertall**\n\nHele 18 av de 20 medlemmene i stat-kirke-utvalget anbefaler at dagens statskirkeordning oppheves.\n\nTo medlemmer \u00f8nsker en videref\u00f8ring av dagens ordning. Av flertallet p\u00e5 18 anbefaler 14 at den norske kirke organiseres som en lovforankret folkekirke, mens fire anbefaler en selvstendig folkekirke som ny kirkeordning.\n\n\u2014 Eventuelle grunnlovsendringer m\u00e5 fremmes senest i v\u00e5rsesjonen 2008. Regjeringens overordnede m\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 til brede l\u00f8sninger som det er st\u00f8rst mulig samling om, og sikre en \u00e5pen inkluderende folkekirke, sa Trond Giske.\n\nInnstillingen skal p\u00e5 h\u00f8ring til mellom 2.000 og 3.000 h\u00f8ringsinstanser, inkludert hvert eneste menighetsr\u00e5d, alle tros- og livssynssamfunn, samtlige kommuner, alle store organisasjoner og mange av de sm\u00e5.H\u00f8ringsrunden vil vare mesteparten av 2006, og trolig vil mange partier behandle innstillingen p\u00e5 sine landsm\u00f8ter v\u00e5ren 2007.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9040e4b7-c5de-40ae-a3be-24212e27f3b4"}
{"url": "https://snl.no/Knut_Arild_Hareide", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:15Z", "text": "\n\nKnut Arild Hareide, norsk politiker (KrF). Han har v\u00e6rt leder av Kristelig Folkeparti\u00a0siden 2011 og var stortingsrepresentant fra\u00a0Akershus\u00a02009-13. Han var\u00a0leder av Transport- og kommunikasjonskomit\u00e9en p\u00e5 Stortinget\u00a02009-13. Hareide er stortingsrepresentant fra\u00a0Hordaland\u00a0siden 2013. Han har v\u00e6rt parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti siden 2013.\u00a0\n\nHareide overtok som partileder etter\u00a0Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten.\u00a0Som KrF-leder gikk Knut Arild Hareide aktivt inn for at Stoltenberg-regjeringen\u00a0skulle bli avl\u00f8st av en borgerlig regjering. Han gav full st\u00f8tte til\u00a0Erna Solberg\u00a0som\u00a0statsminister\u00a0for en slik\u00a0regjering, men tok ikke Kristelig Folkeparti inn i den nye regjeringen.\u00a0\n\n## Politisk syn\n\nSom KrF-politiker\u00a0er Knut Arild Hareide sterkt preget\u00a0av samarbeidet med tidligere statsr\u00e5d Jon Lilletun. Han var l\u00e6remester og forbilde, etter Hareides eget utsagn. Statsr\u00e5dens raushet og toleranse, og sansen for den gode replikk, er holdninger og egenskaper som er f\u00f8rt videre av \"Bitte-Lilletun\", som Hareide gjerne omtaler seg selv.\n\nHan er plassert i sentrum av KrF, og kan vanskelig tas til inntekt for noen bestemt fl\u00f8y i partiet. I KrFs kjernesaker og verdisp\u00f8rsm\u00e5l, som for eksempel i familie- og\u00a0sosialpolitikken, og videre i skole- og bistandspolitikken, st\u00e5r han trygt p\u00e5 partiets program. Men i likhet med tidligere partileder\u00a0Valgerd Svarstad Haugland\u00a0ser han en viktig oppgave i \u00e5 modernisere partiet, slik at det appellerer til flere enn de personlig kristne. Han var blant annet en av p\u00e5driverne for \u00e5 avskaffe den s\u00e5kalte bekjennelsesparagrafen i KrF.\n\n## Historikk\n\nKnut Arild Hareide er utdannet sivil\u00f8konom fra NHH i Bergen 1997.\u00a0Etter endt utdannelse var Hareide ansatt i Schibstedkonsernet i Oslo fram til han ble innvalgt p\u00e5 Stortinget i 2009. Den siste tiden f\u00f8r han ble\u00a0stortingsrepresentant var han organisasjonsdirekt\u00f8r i konsernet.\n\nHan hadde i flere\u00a0omganger permisjon fra Schibsted. I Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering (1997-2000) var han politisk r\u00e5dgiver for statsr\u00e5d Jon Lilletun i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. I Bondevik II-regjeringen var han statssekret\u00e6r 2001-2003 i Finansdepartementet.\u00a0Fra 2004 fram til regjeringsskiftet h\u00f8sten 2005 var Hareide milj\u00f8vernminister. Da han gikk inn i regjeringen var han 31 \u00e5r og den yngste\u00a0statsr\u00e5d i KrFs historie. Hareide var leder av Stortingets 22. juli-komite i samband med terrorhandlingene p\u00e5 Ut\u00f8ya og i regjeringskvartalet i 2011.\n\nHareides politiske karriere startet\u00a0allerede i 1991, da han ble innvalgt som fast representant i kommunestyret p\u00e5 B\u00f8mlo. Han var da 18 \u00e5r og elev\u00a0p\u00e5 videreg\u00e5ende skole p\u00e5 hjemstedet. I stortingsperioden 2005-2009 var Hareide vararepresentant fra Hordaland KrF. Knut Arild Hareide var nestleder i KrF 2003-2007. I studietiden var han blant annet leder av Norges Handelsh\u00f8yskoles Studentforening og styremedlem i Norsk Studentunion\u00a0(n\u00e5 Norsk Studentorganisasjon).\n\n  - Om Knut Arild Hareide hos Allkunne\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Garvik, Olav. (2015, 29. september). Knut Arild Hareide. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Knut\\_Arild\\_Hareide.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4d4b8ce-00cf-4e9e-acbd-4f9e99f116cf"}
{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2010/08/mysterium.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:10Z", "text": "## l\u00f8rdag 7. august 2010\n\n### Mysterium\\!\\!\n\n\n\nHer dukke det opp ting og tang jeg rett og slett ikke kan huske at jeg har plantet.  \n  \nJeg bytter jo mye planter med andre, og noen ganger kan man jo glemme at man har plantet en eller annen rot man har f\u00e5tt i posten.  \n  \nMen Gladioler?? Det m\u00e5 jo v\u00e6re l\u00f8k som jeg har plantet p\u00e5 v\u00e5ren?  \nOgs\u00e5 der.. midt i liljer og andre ting?  \n  \nSist jeg hadde gladioler, var faktisk da s\u00f8nnen v\u00e5r ble d\u00f8pt. For jeg har bilder fra d\u00e5pen med Gladioler i bakgrunnen.  \n  \nMen disse her.. 5 \u00e5r etter.. Ja jeg skj\u00f8nner ikke b\u00e6ret jeg.  \nMen det ser ikke ut som de har tenkt til \u00e5 blomstre i \u00e5r akkurat. Men alikevel.. hvem eller hva har plantet disse her? Og n\u00e5r?  \n  \nJeg blir spr\u00f8.  \n  \nOg hva er disse her, under?  \n\n\n\n\n\n  \nDet dukket opp noen blader som lignet gladiolbladene, eller dagliljeblader. der hvor jeg hadde gravet bort en stor r\u00f8d valmue. Bladene var der lenge uten tegn til noe annet. Og i dag s\u00e5 jeg denne.. Hva i huleste er dette? Og er dette noe jeg har byttet til meg? Og hvorfor dukker den opp midt i / under der hvor jeg hadde en valmue??? (Husker at det stakk opp noen slike lange mens valmuen sto der ogs\u00e5).  \n  \nValmuen fikk jeg av naboen for ca 6 \u00e5r siden...  \n  \nHvis noen vet hva dette er.. er det l\u00f8k? R\u00f8tter?  \n  \nKan jeg flytte den? St\u00e5r litt gjemt bak noe n\u00e5.  \n  \nS\u00e5 er det de tingene som var veeeeldig planlagte, men som det ikke ble noe av.. trodde jeg.  \nJeg fikk noen fr\u00f8 av Ellea, av stokkrose som blomstrer f\u00f8rste \u00e5ret. Og de ble omhyggelig plantet i beddet, men bare forsvant. Sneglene spiser dem opp\\!  \nMen i dag s\u00e5 jeg \u00e8n liten en som har overlevd.. er ca 20cm h\u00f8y.. lang nedi noen riddersporer. Staaakars.\u00a0 M\u00e5 pr\u00f8ve igjen til neste \u00e5r. Med st\u00f8rre utplantingsplanter.  \n\n\n\n  Lagt inn av Charlotte Myhre   kl. 18:31                 \n\n Etiketter: Hage, h\u00e5pl\u00f8s, planter \n \n\nDen orange planten er Crocosmia eller tidlegare kalla Montbretia.  \nhttp://www.google.no/images?q=crocosmia\\&oe=utf-8\\&rls=org.mozilla:nn-NO:official\\&client=firefox-a\\&um=1\\&ie=UTF-8\\&source=univ\\&ei=6Y5dTIzsGoKiOPn38LwJ\\&sa=X\\&oi=image\\_result\\_group\\&ct=title\\&resnum=4\\&ved=0CDUQsAQwAw  \n  \nEg vil tru at hos deg kan den trygt st\u00e5 ute heile \u00e5ret. Ein skikkelig fargeklatt p\u00e5 haustparten. :)\n\n 7. august 2010 kl. 18:53    \n\n\n\n\n\nMin Verden sa...\nHehe\\! Vel, en ting er det du ikke har plantet - det er verre n\u00e5r man planter med viten og vilje gult, karminr\u00f8dt og rosa i sammen... trallala\\! Vel, det er jo spennende da :)\n\n 8. august 2010 kl. 00:40    \n\n\n\n\n\namo sa...\n\nCrocosmia har jeg masse av, men kan ikke huske om du har f\u00e5tt noen av meg. De kan fint st\u00e5 ute hele \u00e5ret, mine formerer seg som bare det.\n\n 8. august 2010 kl. 00:43    \n\n\n\n\n\nSnuffeldyret sa...\n\nJeg kommer helt sikkert til \u00e5 ta fr\u00f8 av begge valmuene. Fr\u00f8 kan du godt f\u00e5\\!\n\n 8. august 2010 kl. 09:40    \n\n\n\n\n\nHehe - fikk ikke du noen gladioler av hun fra S\u00f8gne, da? (teflonen har sl\u00e5tt til - husker ikke navnet hennes.GUD s\u00e5 flaut.. Tresje heter bloggen)\n\n 8. august 2010 kl. 16:19    \n\n\n\n\n\nJoooooo\\!\\! Det gjorde jeg jo\\!\\! Herreminnhatt.. Martha\\!\\! Jeg fikk jo gladioler av Martha\\!  \n  \nHerreminn... godt du er v\u00e5ken. Takk og takk.\n\n 8. august 2010 kl. 17:27    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "994834e8-f377-477f-949d-cddfe32d17b4"}
{"url": "http://docplayer.me/31601-Bakgrunnsmateriale-til-en-folkefiende-av-henrik-ibsen-trondelag-teater-hovedscenen-premiere-29-januar-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:35Z", "text": "# Bakgrunnsmateriale til En folkefiende av Henrik Ibsen Tr\u00f8ndelag Teater, hovedscenen. Premiere 29. januar 2010\n\n1 Bakgrunnsmateriale til En folkefiende av Henrik Ibsen Tr\u00f8ndelag Teater, hovedscenen. Premiere 29. januar 2010 Om Henrik Ibsens En folkefiende Henrik Ibsen ( ) er Norges desidert mest kjente og mest spilte dramatiker gjennom tidene. Til tross for at han d\u00f8de for over hundre \u00e5r siden er verkene hans fortsatt gjennomsyret av en psykologisk nerve og en politisk aktualitet som gj\u00f8r at de relativt lett lar seg adaptere til dagens samfunn. Ibsen skrev En folkefiende i 1882, \u00e5ret etter Gengangere. I og med at de to stykkene kom ut med s\u00e5pass kort mellomrom er det mange som har spekulert i om Ibsen skrev En folkefiende i affekt, som et svar mot de av hans kritikere som mente at Gengangere var et skandalestykke. Det er imidlertid mye som tyder p\u00e5 at Ibsen hadde ideen til En folkefiende klar allerede f\u00f8r Gengangere var ferdig. I et brev til sin forlegger Frederik Hegel i 1881 skriver Ibsen: Jeg g\u00e5r allerede nu og tumler med planen til et nyt fireakters lystspill, som jeg allerede f\u00f8r har hatt i tankene, men som jeg skj\u00f8d tilside for Gengangere, der trengte for sterkt p\u00e5 og optog al min interesse. Gengangere vil rimeligvis i nogle kredse vekke alarm, men det m\u00e5 s\u00e5 v\u00e6re. Gj\u00f8r den ikke det, s\u00e5 hadde det ikke v\u00e6ret n\u00f8dvendig at skrive den. For mange kan det kanskje v\u00e6re overraskende at Ibsen omtaler ideen til det som skal bli til En folkefiende som et lystspill, all den tid verket i aller h\u00f8yeste grad omhandler sv\u00e6rt alvorlige temaer. Men karakteristikken er ikke misvisende. En folkefiende er et morsomt stykke, selv om det har en dypt alvorlig bunn i seg. Handlingsreferat En folkefiende handler om doktor Tomas Stockmann og hans kamp for sannheten i et samfunn der makthaverne har mye \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 holde sannheten skjult. Handlingen foreg\u00e5r i en liten by p\u00e5 s\u00f8rlandskysten. Tomas Stockmann er nylig ansatt som lege ved byens store stolthet: det nye kurbadet. Men det viser seg imidlertid at flere av gjestene har blitt sykere, og ikke friskere, etter badebes\u00f8k. For \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne ut hva som er galt har Tomas tatt pr\u00f8ver av vannet som han har sendt til analyse. Svaret bekrefter hans mistanker; vannet er forurenset, og badet er ubrukelig med mindre vannledninger og kloakkr\u00f8r brytes opp og legges om. Tomas er sjokkert over hva han har oppdaget, men samtidig lettet og stolt over at han sannsynligvis kan ha avverget en helsemessig katastrofe. 1\n\n\n\n2 Til \u00e5 begynne med hylles Tomas over oppdagelsen han har gjort, men klimaet forandrer seg s\u00e5 snart de praktiske og \u00f8konomiske konsekvensene av oppdagelsen avdekkes. Byens besteborgere, med broren Peter Stockmann i spissen, beskytter sine investeringer med nebb og kl\u00f8r, og stempler Tomas som en folkefiende. Tema og konflikt Det finnes s\u00e6rlig to lesninger av En folkefiende som er s\u00e5 \u00e5penbare at de n\u00e6rmest st\u00e5r ut av teksten. Den ene er kritikken mot massenes manglende evne til \u00e5 foreta fornuftige beslutninger, den andre er det ensomme menneskets uante styrke og overlevelsesevne. Ingen av disse lesningene utelukker den andre, tvert imot kan de to med fordel sees i lys av hverandre. Hvis man tror at det bare er \u00f8konomiske \u00e5rsaker som ligger bak besteborgernes negative innstilling til rehabiliteringen av badet, s\u00e5 tar man feil. Hoved\u00e5rsaken til deres frykt er ikke at de skal tape sine egne investeringer selv om dette selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 spiller inn. Det som fremfor alt motiverer dem til \u00e5 jobbe mot Tomas Stockmann, er at de er avhengige av folkets velvilje for \u00e5 beholde posisjonene sine i samfunnet, de er folkevalgte. Derfor t\u00f8r de ikke \u00e5 v\u00e6re positive til tiltak som vil bli tatt d\u00e5rlig imot blant folk flest, selv om de vet at disse tiltakene p\u00e5 lang sikt er n\u00f8dvendige for \u00e5 sikre byens ve og vel. Dette gjelder i alle fall Tomas sin bror Peter, som er byfogd, men det gjelder ogs\u00e5 Aslaksen, som i tillegg til \u00e5 v\u00e6re boktrykker ogs\u00e5 er leder av huseierforeningen og av m\u00e5teholdssaken. Redakt\u00f8r Hovstad og hans medarbeider Billing sitter ikke i redaksjonen som f\u00f8lge av et direkte folkevalg, men indirekte er de likevel avhengige av folkets velvilje for \u00e5 selge avisen sin. Derfor er ogs\u00e5 de drevet av frykt for \u00e5 bli upopul\u00e6re. Den eneste som er hevet over frykten for massene er kaptein Horster, men det er fordi han er helt uinteressert i hva som skjer p\u00e5 landejorda. Han er den eneste som st\u00e5r igjen ved Stockmanns side til siste slutt ikke fordi han er spesielt lojal av seg, men bare fordi det i bunn og grunn er det samme for ham hva som skjer med badet. Det at s\u00e5 mange av personene rundt Tomas Stockmann er redde for \u00e5 miste folkets velvilje, samtidig som den eneste personen som ikke er redd viser seg \u00e5 v\u00e6re ganske likegyldig til det hele, gj\u00f8r at det har v\u00e6rt vanlig \u00e5 lese En folkefiende som en kritikk av demokratiet. En annen, og like spennende lesning i alle fall for oss her i Norge kan v\u00e6re at Ibsen med En folkefiende fors\u00f8ker \u00e5 kritisere noe som er spesifikt for det norske demokratiet, der det \u00e5 kjempe i stillhet for sin egen private sak av en eller annen grunn er mer akseptert, og ikke 2\n\n\n\n3 minst mer lukrativt, enn det \u00e5 kjempe en offentlig kamp for noe som ang\u00e5r fellesskapets fremtid. Tomas Stockmann sin konklusjon er at den sterkeste er den som st\u00e5r mest alene, og hadde han kommet frem til dette p\u00e5 et litt tidligere tidspunkt hadde han kanskje kommet ut av det hele med \u00e6ren i behold. Men slik er det ikke. Tomas Stockmann jobber fra f\u00f8rste stund for \u00e5 f\u00e5 flest mulig folk over p\u00e5 sin side, og det er f\u00f8rst etter at alle har forlatt ham at han konkluderer med at det er bedre \u00e5 st\u00e5 alene. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir ogs\u00e5 Tomas en komisk figur, selv om man m\u00e5 ber\u00f8mme ham for hans mot og st\u00e5-p\u00e5-vilje. Det er aldri noen tvil om at Tomas Stockmann har rett, det er metodene han bruker for \u00e5 n\u00e5 frem med sitt budskap som gj\u00f8r at man ikke kan la v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 ham uten \u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet. Og herunder ligger ogs\u00e5 tragedien. Om En folkefiende p\u00e5 Tr\u00f8ndelag Teater i 2010 La det v\u00e6re sagt med en gang: Tr\u00f8ndelag Teater har h\u00f8ye ambisjoner med denne forestillingen. Vi vil lage en moderne Ibsen-forestilling uten \u00e5 tukle med manus, fordi vi mener at det er nettopp Ibsens ord som garanterer for kvaliteten og fordi vi har tillitt til at manuset st\u00e5r seg i S\u00e5 hva er det som gj\u00f8r forestillingen moderne? Svaret er i f\u00f8rste omgang scenografien. Milja Salovaara har laget en vakker, tidl\u00f8s og ikke minst dramatisk scenografi som innbyr til en original og leken forestilling spekket med kreativitet. Deler av hovedscenen bygges om, slik at regiss\u00f8r Carl J\u00f8rgen Ki\u00f6nig sammen med skuespillerne skal kunne utnytte scenografiens potensial til det ytterste. I hovedrollen som Tomas Stockmann har vi hentet inn skuespiller Anders Mordal fra Nationaltheatret. Nykommer Silje Storstein, som vi til h\u00f8sten skal f\u00e5 se i rollen som Julie i Romeo og Julie, gj\u00f8r her sin Tr\u00f8ndelagsdebut i rollen som Tomas Stockmanns datter Petra. \u00d8vrige roller spilles av skuespillere fra v\u00e5rt faste ensemble. Det tragi-komiske aspektet vil bli ivaretatt i v\u00e5r produksjon av En Folkefiende. Tomas Stockmann er ingen ren helteskikkelse, han er snarere en komplisert anti-helt, en varsler, som riktignok har helt rett, men som feiler p\u00e5 grunn av sin naive innstilling til omgivelsene og sine s\u00e6rdeles krokete sosiale antenner. Konsekvensene av at Tomas mislykkes vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme bli fatale for hele samfunnet, og aller verst vil det bli for dem som kommer etter: barna. 3\n\n\n\n4 Forslag til sp\u00f8rsm\u00e5l som kan danne utgangspunkt for diskusjon: - Hvordan snur man flertallets vilje dersom flertallet tar feil? - Hvordan bevare ytringsfriheten i et samfunn der man har makten mot seg? - Hva burde Tomas Stockmann ha gjort annerledes? - Er demokrati alltid den beste styringsformen? Hvilke alternativer er bedre? Scener som illustrerer konflikt: UTDRAG FRA ANNEN AKT, HJEMME HOS TOMAS STOCKMANN: ( ) Jeg har tenkt en del p\u00e5 saken siden i g\u00e5r kveld. Ja? For deg som er lege og vitenskapsmann, st\u00e5r tilfellet med vannverket som noe eget. Jeg mener, du tenker ikke at dette henger sammen med mange andre ting. Jo, hvordan -? La oss sette oss- (Hovstad setter seg i sofaen, doktoren i en lenestol p\u00e5 den andre side av bordet.) Hva mener du -? 4\n\n\n\n5 Du sa i g\u00e5r at det bedervede vann kommer av forurensninger i grunnen. Ja, det kommer helt opplagt fra den giftige sumpen oppe i M\u00f8lledalen. Unnskyld meg, men jeg tror det kommer fra en helt annen sump. Hva er det for en sump? Den sumpen som hele det kommunale livet st\u00e5r og r\u00e5tner i. Men for pokker, Hovstad, hva er det du snakker om? Alle saker her i byen er litt etter litt kommet i hendene p\u00e5 en flokk embetsmenn. De er da ikke embetsmenn alle sammen. 5\n\n\n\n6 Nei, men de som ikke er embetsmenn, er iallfall embetsmennenes venner og tilhengere. Det er alle de rike, alle med gamle ansette navn i byen. Det er de som styrer og bestemmer over oss. Jo, men de er b\u00e5de dyktige og innsiktsfulle. Var de s\u00e5 dyktige og innsiktsfulle, da de la vannledningen der den n\u00e5 ligger? Nei, det var naturligvis veldig dumt dem. Men det blir rettet p\u00e5 n\u00e5. Tror du det g\u00e5r s\u00e5 glatt? Glatt og glatt, - det skal g\u00e5 i hvert fall. ( ) UTDRAG FRA TREDJE AKT, I AVISREDAKSJONEN: ( ) 6\n\n\n\n.\")\n\n8 Ja s\u00e5. BYFOGDEN Min lue og stokk\\! (tar luen av seg og legger den p\u00e5 bordet sammen med stokken). BYFOGDEN (tar begge). Din borgermesterverdighet fikk en br\u00e5 slutt. Det er ikke slutt enn\u00e5. (til Hovstad.) Det er alts\u00e5 helt umulig \u00e5 f\u00e5 artikkelen min inn i \"Folkebudet\"? Helt umulig, ogs\u00e5 av hensyn til familien din. FRU STOCKMANN \u00c5, du skal ikke bry deg om familien, Hovstad. BYFOGDEN (tar et papir opp av lommen). N\u00e5r dette kommer inn, vil det v\u00e6re en tilstrekkelig orientering til publikum. Det er en autentisk forklaring. V\u00e6r s\u00e5 god. (tar papiret). Godt. Jeg skal s\u00f8rge for at det blir trykket. Men ikke mitt. Innbiller dere at dere kan tie meg og sannheten i 8\n\n. Godt.\")\n\n\n\n10 Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re helt skammelig\\! Men hvorfor st\u00e5r alle mann i mot deg p\u00e5 denne m\u00e5ten? (arrig). Jo, det skal jeg si deg. Fordi alle menn her i byen er kjerringer - som du. Alle tenker bare p\u00e5 familien og ikke p\u00e5 samfunnet. ( ) 10\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6d1b5e1-1f23-4072-9998-95f14669632c"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/okonomi-og-ledelse/%C3%B8konomi-p%C3%A5-tvers-svein-kolstad-hansen-9788205354692", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:19Z", "text": "| ------------- | ------------------------------------ |\n| Forfatter:    | Svein Kolstad Hansen og Arve Negaard |\n| Innbinding:   | Heftet                               |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2006                                 |\n| Antall sider: | 288                                  |\n| Forlag:       | Gyldendal Norsk Forlag               |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                               |\n| ISBN/EAN:     | 9788205354692                        |\n| Kategori:     | \u00d8konomi og ledelse                   |\n\n##### Omtale \u00d8konomi p\u00e5 tvers\n\n Dette er en lettlest bok om et komplekst emne. Forfatterne forklarer \u00f8konomiske sammenhenger p\u00e5 en enkel m\u00e5te. Med utgangspunkt i organisasjonsteori og \u00f8konomisk teori gir de praktiske r\u00e5d om hvordan vi kan ivareta b\u00e5de de demokratiske verdiene og en mer kostnadsorientert \u00f8konomistyring i kommunene.Boka egner seg b\u00e5de som praktisk veiledning for ansatte og ledere i offentlig sektor, og som l\u00e6rebok i temaet kommune\u00f8konomi i universitets- og h\u00f8yskolesystemet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c292a3c-af3b-4d49-8c87-434cbaf98151"}
{"url": "http://www.klikk.no/donald/artikler/article1607950.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:52:44Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# Bestemor Duck p\u00e5 \u00d8ya\n\n## \u2013\u00a0Men fy for et leven\\!\n\n### Bestemor Duck ANDmelder \u00d8yafestivalen, dag 1\n\n\n\n\n\nBestemor Duck\n\nOppdatert 13.8.15\nPublisert 13.8.15\n\u00abIn Flammasjon\u00bb beskrives som et metal-band fra Sverige. Jeg er spent p\u00e5 \u00e5 finne ut hva et metal-band er. Handler sangene deres om kobber og aluminium?\n\nBestemor Duck\n\nHer om dagen slo det meg: hele livet mitt har jeg levd og jobbet p\u00e5 bondeg\u00e5rd, og jeg trives jo godt med det, men kan det tenkes at jeg har g\u00e5tt glipp av ting ved \u00e5 ha en slik livsstil? Der og da bestemte jeg meg for at i \u00e5r skal jeg gj\u00f8re noe jeg aldri har gjort f\u00f8r: jeg skal reise inn til storbyen og dra p\u00e5 musikkfestival\\! Dette er min \u00d8ya-ANDmeldelse.\n\n\u00a0\n**Dag 1**\n\nFestivalen skryter av \u00e5 ha stor spennvidde i musikksjangre, men da jeg blar gjennom programmet m\u00e5 jeg skuffet konstatere at hverken masurka eller hornmusikk er representert. Og dette skal liksom v\u00e6re en musikkfestival for alle?\n\nVel, vel. Den f\u00f8rste artisten jeg skal se heter Sondre Fj\u00e6rkre. Jeg f\u00f8ler meg straks hjemme da jeg kommer inn p\u00e5 festivalomr\u00e5det. Ungdommen g\u00e5r rundt med bukseseler, rutete flanellskjorter og store helskjegg. Akkurat slik de voksne s\u00e5 ut p\u00e5 landsbygda da jeg var liten.\n\nFolk st\u00e5r som sild i t\u00f8nne, jeg m\u00e5 kjempe med nebb og sv\u00f8mmef\u00f8tter for \u00e5 kapre en ledig gressflekk. Men jeg h\u00f8rer jo nesten ikke musikken\\! Skravla g\u00e5r h\u00f8yt blant alle rundt meg. Er de klar over at de er p\u00e5 konsert? Kanskje jeg skal g\u00e5 opp p\u00e5 scenen og be Sondre spille litt lavere s\u00e5 det blir lettere for folk \u00e5 prate sammen? En halvtime senere har jeg fortsatt ikke noe inntrykk av musikken til Sondre Fj\u00e6rkre, men jeg er blitt godt oppdatert p\u00e5 siste sesong av Paradise Hotell og nye spillerkj\u00f8p i engelsk fotball.\n\n\u00a0\nHvis jeg \u00f8nsket \u00e5 st\u00e5 i h\u00f8yt gress og h\u00f8re p\u00e5 ulyder, s\u00e5 kunne jeg like gjerne stilt meg i \u00e5keren ved siden av skurtreskeren.\n\nBestemor Duck\n\nSenere p\u00e5 kvelden skal jeg se noen som heter \u00abIn Flammasjon\u00bb. De beskrives som et metal-band fra Sverige. Jeg er spent p\u00e5 \u00e5 finne ut hva et metal-band er. Handler sangene deres om kobber og aluminium?\n\nMen fy for et leven\\! Vokalisten vr\u00e6ler som en gal hane klokka fire p\u00e5 en s\u00f8ndagsmorgen. Jeg vet ikke hva han synger om, men alle de langh\u00e5rede mennene foran scenen er visst veldig enige i det han har \u00e5 si, for de nikker iherdig. Hvis jeg \u00f8nsket \u00e5 st\u00e5 i h\u00f8yt gress og h\u00f8re p\u00e5 ulyder, s\u00e5 kunne jeg like gjerne stilt meg i \u00e5keren ved siden av skurtreskeren. Da vokalisten sp\u00f8r publikum om noen har noen \u00f8nsker til hva de skal spille, roper jeg \u00abmasurka\\!\u00bb men jeg tror ikke de h\u00f8rer meg.\n\nJeg forlater St\u00f8yenparken med en svak pipelyd i \u00f8rene, men det er tross alt \u00e5 foretrekke fremfor metal-musikken fra Sverige. Jeg ser med skrekkblandet fryd frem til hva dag to av \u00d8yafestivalen har \u00e5 by p\u00e5 \u2026\n\n# Heia Sebrah Starlet\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb111b8d-24ba-4295-8d22-19e809520b22"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Leter-etter-80-arig-kvinne-i-Stavanger-269043b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00557-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:00Z", "text": "# Leter etter 80-\u00e5rig kvinne i Stavanger\n\nOppdatert: 15.okt.2011 20:41\n\nPublisert: 04.jan.2009 08:10\n\nHar v\u00e6rt borte siden l\u00f8rdag morgen.\n\nKvinnen, som er av afrikansk opprinnelse, ble meldt savnet av s\u00f8nnen ved 20.30-tiden. Da hadde han gjennom dagen fors\u00f8kt \u00e5 ta kontakt med folk som moren kan ha dratt p\u00e5 bes\u00f8k til. Hun ble sist sett l\u00f8rdag ved 9.30-tiden p\u00e5 Gausel i Stavanger, skriver Aftenbladet.no.\n\nOver 40 frivillige deltok i letingen i Hinna og Gausel-omr\u00e5det natt til s\u00f8ndag, opplyser operasjonsleder Geir Gjesdal i Rogaland politidistrikt til NTB.\n\nDe frivillige kommer fra R\u00f8de Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Redningshunder og Speiderbevegelsen.\n\nKvinnen er 165 centimeter h\u00f8y og litt kraftig. Hun g\u00e5r med \u00e9n krykke, men er ved god helse. Hun var if\u00f8rt en brun-gr\u00f8nn k\u00e5pe da hun sist ble sett l\u00f8rdag morgen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dd468af-1b2c-48c3-8188-c490b13cc9f6"}
{"url": "http://www.innebandymagazinet.se/ibm/artikel.asp?d=106&aid=44902", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:18Z", "text": "<img src=\"IMG/mobil_symbol_pil_hoger_rod.PNG\" width=\"12\" height=\"12\" /> Highlights: Link\u00f6ping-H\u00f6llviken - Se samtliga m\u00e5l!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abf3c095-585f-4705-b8aa-40b01fa47f1a"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2619052/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:31Z", "text": " 1  21-Nov-14 Mona R\u00f8sseland   \n 2  Hva er gjort i land som lykkes? How the world's best-performing school systems come out on top (McKinsey\\&Company 2007) Skolesystemer med topp resultater har innsett at den eneste m\u00e5ten \u00e5 forbedre resultatene er \u00e5 forbedre undervisningen, dvs satse p\u00e5 l\u00e6rerne. For \u00e5 \u00f8ke l\u00e6ringseffekten m\u00e5 en \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 samhandlingen mellom elevene og l\u00e6rer. Hva kan gj\u00f8res? -Veiledning i klasseromspraksis -Muliggj\u00f8r at l\u00e6rere kan l\u00e6re av hverandre. -Satse p\u00e5 sterke skoleledere, som ogs\u00e5 kan veilede l\u00e6rerne i deres daglige pedagogiske arbeid 21-Nov-142  Skolesystemer med topp resultater har innsett at den eneste m\u00e5ten \u00e5 forbedre resultatene er \u00e5 forbedre undervisningen, dvs satse p\u00e5 l\u00e6rerne. For \u00e5 \u00f8ke l\u00e6ringseffekten m\u00e5 en \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 samhandlingen mellom elevene og l\u00e6rer. Hva kan gj\u00f8res. -Veiledning i klasseromspraksis -Muliggj\u00f8r at l\u00e6rere kan l\u00e6re av hverandre. -Satse p\u00e5 sterke skoleledere, som ogs\u00e5 kan veilede l\u00e6rerne i deres daglige pedagogiske arbeid 21-Nov-142.\")  \n\n 3  Hvordan forbedre undervisningen? Tre viktige forutsetninger for \u00e5 lykkes: 1.L\u00e6rere m\u00e5 bli klar over sine spesifikke svakheter i undervisningssituasjoner, dvs sitt utviklingspotensial. \"Hvordan forbedre det jeg gj\u00f8r?\" \"Er det noe spesielt jeg har lyst \u00e5 bli bedre p\u00e5?\" \"Hvordan f\u00e5 til en forbedring?\" 2.L\u00e6rere m\u00e5 f\u00e5 klarhet i hva som er best praksis. Rapporten understreker at den beste m\u00e5ten \u00e5 bli klar over dette p\u00e5, er gjennom demonstrasjon av slik praksis i en autentisk setting. 3.L\u00e6rere m\u00e5 bli motiverte til \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8dvendige forbedringer. Slike forandringer kan komme n\u00e5r l\u00e6rerne har h\u00f8ye forventinger, en felles forst\u00e5else for m\u00e5l, en kollektiv tro p\u00e5 at en kan forbedre undervisningen slik at barna l\u00e6rer mer. Alle disse tre faktorene m\u00e5 v\u00e6re i spill for at endring skal skje. 21-Nov-143   \n\n 4  Ulike tiln\u00e6rminger Plassere coacher/ressursl\u00e6rere i skoler for \u00e5 st\u00f8tte l\u00e6rere: - ekspertl\u00e6rere, trent til \u00e5 veilede andre l\u00e6rere, blir med inn i klasserommet for \u00e5 observere l\u00e6rere, gi tilbakemelding, utf\u00f8re demo.undervisning og deltar i planlegging. \"Coaching interventions can lead to a substantial improvement in outcomes in a short time\" Velge ut og utvikle effektive pedagogiske ledere. \"Being a teacher is about helping children to learn. Being a principal is about helping adults to learn\" Legge til rette for at l\u00e6rere l\u00e6rer av hverandre: \"Lesson study\" eller kollegaveiledning 21-Nov-144   \n\n 5  Endring av matematikk- undervisning er komplisert P\u00e5 tross av mye satsing p\u00e5 etterutdanning i matematikk for l\u00e6rere, ser en ikke alltid tydelige resultater i undervisningen (Alseth, Breiteig, & Brekke, 2003), (Stigler & Hiebert, 1999), (Bergem, 2009), (Boaler, 1998), (Skott, 2009).Alseth, Breiteig, & Brekke, 2003Stigler & Hiebert, 1999Bergem, 2009Boaler, 1998Skott, 2009 Ressursl\u00e6rermodellen gir st\u00f8rre mulighet for \u00e5 lykkes, dvs at l\u00e6rerne vil utvikle sin matematikkundervisning slik at den i st\u00f8rre grad er i tr\u00e5d med nyere forskning. Kompetansehevingsprosjektet har som m\u00e5l \u00e5 etterutdanne to l\u00e6rere fra utvalgte skoler, til \u00e5 bli trygge i rollen som gode matematikkl\u00e6rere og som ressursl\u00e6rere i matematikk p\u00e5 egen skole.   \n\n 6  Hva og hvorfor L\u00e6rerne vil gjennom kurs, veiledning og egenarbeid i regi av kursholderen bygget opp et felles syn p\u00e5 l\u00e6ring og undervisning i matematikk. De vil f\u00e5 oppl\u00e6ring og veiledning til \u00e5 bli drivkrefter p\u00e5 egen skole og til \u00e5 endre matematikkundervisningen i tr\u00e5d med hva som er god matematikkundervisning.   \n\n 7  Omfanget Det vil v\u00e6re en fordel om dette prosjektet g\u00e5r over noe tid, for endring tar tid. Gjerne over 2-3 \u00e5r. 2012/13: Ett rektorm\u00f8te (det beh\u00f8ver ikke l\u00e6rerne delta p\u00e5) 2 heldagssamlinger p\u00e5 h\u00f8sten og 2-3 heldagssamlinger p\u00e5 v\u00e5ren (rektorene deltar p\u00e5 siste del av siste dag). Ett foreldrem\u00f8te kveld (l\u00e6rerne deltar) 2013/14: 2 heldagssamlinger h\u00f8sten og 2 dagsamlinger til v\u00e5ren.  2 heldagssamlinger p\u00e5 h\u00f8sten og 2-3 heldagssamlinger p\u00e5 v\u00e5ren (rektorene deltar p\u00e5 siste del av siste dag). Ett foreldrem\u00f8te kveld (l\u00e6rerne deltar) 2013/14: 2 heldagssamlinger h\u00f8sten og 2 dagsamlinger til v\u00e5ren..\")  \n\n 8  Kursdagene Dagssamlingene er styrt av kursholder og innholdet v\u00e6re sentrert rundt hva som er god matematikkundervisning og l\u00e6ring i matematikk. Hver samling tar utgangspunkt i noen matematiske emner. Det er hele tiden en veksling mellom teori og forskning og praktiske innfallsvinkler til faget. Samlingene best\u00e5r av b\u00e5de av faglig p\u00e5fyll og av nettverksarbeid.   \n\n 9  Nettverksarbeid I nettverksarbeidet blir deltakerne fordelt i grupper, som samarbeider om \u00e5 utvikle undervisningsopplegg som de skal gjennomf\u00f8re mellom samlingene. Nettverksarbeidet bygger p\u00e5 det japanske systemet med \"Lesson study\" (Stigler & Hiebert, 1999). M\u00e5let er en kontinuerlig utvikling av undervisningen.Stigler & Hiebert, 1999 Gruppene vil v\u00e6re satt sammen av 2-5 l\u00e6rere fra ulike skoler, men p\u00e5 samme hovedtrinn. Kursholder vil veilede dette arbeidet ved \u00e5 delta i diskusjoner med de ulike gruppene. Alle deltakerne f\u00e5r i oppgave \u00e5 skrive refleksjonsnotat etter de har gjennomf\u00f8rt planlagt time. En andre ress.l\u00e6reren ved skolen skal observere timen og de skal ha en veilednings\u00f8kt etter timen. . M\u00e5let er en kontinuerlig utvikling av undervisningen.Stigler & Hiebert, 1999 Gruppene vil v\u00e6re satt sammen av 2-5 l\u00e6rere fra ulike skoler, men p\u00e5 samme hovedtrinn. Kursholder vil veilede dette arbeidet ved \u00e5 delta i diskusjoner med de ulike gruppene. Alle deltakerne f\u00e5r i oppgave \u00e5 skrive refleksjonsnotat etter de har gjennomf\u00f8rt planlagt time. En andre ress.l\u00e6reren ved skolen skal observere timen og de skal ha en veilednings\u00f8kt etter timen..\")  \n\n 10  M\u00e5l med nettverkene Vi skal kunne l\u00e6re av hverandre gjennom \u2013\u00e5 utveksle ideer og erfaringer \u2013\u00e5 samarbeide om det vi finner vanskelig \u2013\u00e5 kjenne noen godt nok til \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 sp\u00f8rre Fordi \u2013ingen l\u00e6rer i et vakuum \u2013vi trenger samarbeidsarenaer \u2013vi trenger \u00e5 sette av tid til felles refleksjon \u2013vi vil skape den beste skole for elevene Men \u2013det er ikke et m\u00e5l \u00e5 bli like   \n\n 11  It's learning/Fronter Vi bruker it's learning til \u00e5 kommunisere mellom samlingene. Beskrivelsene av undervisningsoppleggene blir lagt her, slik at alle kan ha tilgang til det. Kursholder leder igjennom alle refleksjonsnotatene og skriver en kort tilbakemelding. Ved neste samling starter arbeidet med en dr\u00f8fting av de utfordringene l\u00e6rerne m\u00f8tte p\u00e5 ved gjennomf\u00f8ring av felles opplegg.   \n\n 12  Rektor og ledelsens rolle I forkant av prosjektet har jeg en kortere samling med alle rektorene. Dette er viktig, fordi skal vi lykkes med et utviklingsarbeid er det helt vesentlig at ledelsen p\u00e5 skolen b\u00e5de er godt informert om hva dette g\u00e5r ut p\u00e5, men ogs\u00e5 at ledelsen fungerer som en drivkraft i prosjektet.   \n\n 13  Foreldrene En annen viktig gruppe som vi ofte overser, er foreldrene. De har en veldig stor p\u00e5virkning p\u00e5 elevenes l\u00e6ringsutbytte. Som en del av opplegget gjennomf\u00f8rer jeg et foreldrem\u00f8te p\u00e5 en skole, der alle kursdeltakerne ogs\u00e5 var med. Det viktigste med dette foreldrem\u00f8tet er \u00e5 vise kursdeltakerne hvordan de som l\u00e6rere kan f\u00e5 foreldrene mer engasjerte i barnas l\u00e6ring.   \n\n 15  21-Nov-14 En ressursperson- hvilken funksjon har han og hva gj\u00f8r han?   \n\n 16  En ressursperson er: En l\u00e6rer med spesielle evner og interesser for \u00e5 v\u00e6re inspirator og p\u00e5driver for \u00e5 spre kunnskap og erfaringer om god matematikkundervisning. Det er en person som kan bidra til reelle og varige endringer av undervisningspraksis i matematikkl\u00e6ring. 21-Nov-1416   \n\n 17  21-Nov-1417 Hva kan dere bidra med? V\u00e6re med \u00e5 skape en felles forst\u00e5else hos l\u00e6rerne og skolens ledelse at m\u00e5let med skolens matematikkundervisning er \u00e5 utvikle elevenes helhetlige matematiske kompetanse. Og at dette m\u00e5 skje med varierte arbeidsm\u00e5ter og tilpasset undervisning. At l\u00e6rerne skal utvikle sin kompetanse til \u00e5 endre sin praksis i tr\u00e5d med dette. L\u00e6rerne m\u00e5 f\u00e5 oppleve at det finnes et alternativ til den tradisjonelle matematikkundervisningen. De m\u00e5 f\u00e5 erfare hvordan matematikk kan gj\u00f8res spennende og utfordrende for elevene, samtidig som de f\u00e5 tro p\u00e5 at dette vil gi bedre l\u00e6ring enn tradisjonell undervisning. F\u00e5 foreldre med p\u00e5 banen, og bevisstgj\u00f8re dem p\u00e5 deres rolle i elevenes l\u00e6ring.   \n\n 18  21-Nov-1418 Gi mulighet for l\u00e6rere til \u00e5 analysere og reflektere om pedagogiske tema relatert til egen undervisningspraksis. Det m\u00e5 eksistere en forpliktelse for l\u00e6rerne i den enkelte skole til \u00e5 utvikle og endre egen praksis. Hva kan dere bidra med?   \n\n 19  21-Nov Nov-1419 Hva skal til for \u00e5 f\u00e5 til en endring? Oppmerksomhet p\u00e5 hindringene for l\u00e6rernes utvikling: Eksempel: -Manglende st\u00f8tte fra ledelsen og struktur p\u00e5 satsingen -mangel p\u00e5 oppf\u00f8lging -mangel p\u00e5 tid til oppdatering, planlegging og refleksjon -avvikende forestillinger p\u00e5 hva som er vesentlig innhold og passende pedagogikk -vurdering fra elever, foreldre, rektor og lignende -manglende matematikkunnskaper hos l\u00e6rerne   \n\n 20  21-Nov Nov-1420 Hva skal til for \u00e5 f\u00e5 til en endring? Viktig at skoleeier og skolens ledelse er engasjert. Informer gjerne elever og foreldre om kompetanseprosjektet. Knytt utviklingsarbeidet n\u00e6rt opp til klasserommet. Kollegaveiledning. Forandringer i l\u00e6rernes praksis henger sammen med hva de f\u00e5r til \u00e5 fungere i klasserommene. Det er f\u00f8rst n\u00e5r de ser at elevene faktisk l\u00e6rer bedre, at de forandrer sine forestillinger.   \n\n 21  21-Nov Nov-1421 Hva skal til for \u00e5 f\u00e5 til en endring? Gi tid og mulighet til planlegging, refleksjon og feedback for \u00e5 rapportere fremgang eller mislykkede fors\u00f8k i gruppen, for \u00e5 dele \"praksisens visdom\". V\u00e6r klar over at forandring skjer gradvis, og at det ofte er en b\u00e5de vanskelig og smertefull prosess. Legg til rette for fortl\u00f8pende st\u00f8tte fra kollega og \"kritiske\" venner. Kilde: Hur kan l\u00e4rare l\u00e4ra? NCM-rapport 2001   \n\n 30  Andre aktuelle tema Tilpasset undervisning: Hva gj\u00f8r vi med de svakeste elevene? Hva gj\u00f8r vi med de flinkeste elevene? Eksempler p\u00e5 mer sammensatte og utfordrende oppgaver. Forholdsregning, br\u00f8k og prosent Geometri og geogebra   \n\n 31  21-Nov-1431 at Klepp har aktive, engasjerte og motiverte elever og l\u00e6rere i matematikk. M\u00e5let med prosjektet er:   \n\n 32  Hovedm\u00e5l Alle elever skal f\u00e5 en oppl\u00e6ring i matematikk som er variert, inspirerende og tilpasset egne forutsetninger. De skal v\u00e6re aktive og utforskende som en integrert del av den daglige undervisninga. Gjennom denne oppl\u00e6ringen skal \u00f8kt motivasjon for faget bidra til at den matematiske kompetanse \u00f8kes, at matematikkvansker forebygges effektivt.   \n\n 33  Delm\u00e5l Alle l\u00e6rere som underviser i matematikk skal ha god kjennskap til og tilgang p\u00e5 ulike undervisningsmetoder, aktuelt materiell og gode undervisningsopplegg. Alle l\u00e6rere som underviser i matematikk skal ha en grunnleggende god forst\u00e5else av hva matematisk kompetanse inneb\u00e6rer og hvordan de som l\u00e6rere kan arbeide mot \u00e5 styrke de ulike kompetanseomr\u00e5dene hos elevene.   \n\nFAU og Styreoppl\u00e6ring Velkommen til oppl\u00e6ring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.\n \n\nRAMMEPLAN I PRAKSIS. M\u00e5let med rammeplanen er \u00e5 gi styrer, pedagogiske ledere og det \u00f8vrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomf\u00f8ring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "535872ee-0cd6-48ee-91a6-6d0eb672c83c"}
{"url": "http://www.vesthelse.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:39Z", "text": "### \"Et ledende kompetansesenter for trening og helse i B\u00e6rum\"\n\nmed over 20 autoriserte helsearbeidere i en kunnskapsbasert praksis\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bestille time hos en av v\u00e5re behandlere? V\u00e5rt online bookingsystem gir deg rask oversikt over ledige timer.  \nBestill time her\u00bb\n\n### Trening\n\nTrening \n\nVi er et stort og moderne treningssenter som vektlegger kvalitet, individualitet og treningsglede. Hos oss er det en uformell tone, og de lyse og luftige lokalene danner grunnlag for trivsel og positiv trening.  \n\u00d8nsker du \u00e5 bli medlem hos oss eller er du nysgjerrig p\u00e5 treningssenteret v\u00e5rt og hva vi kan tilby v\u00e5re medlemmer? Vil du bli sprekere eller sterkere? Du kan melde deg inn via v\u00e5r online innmelding eller ta kontakt for uforpliktende omvisningstime.\n\nP\u00e5 Vest Helse og trening sine nettsider blir det benyttet cookies/infokapsler. En informasjonskapsel - s\u00e5kalt cookie - er en liten tekstfil som lastes ned og lagres p\u00e5 brukerens datamaskin n\u00e5r nettsiden \u00e5pnes. Informasjonskapselen brukes for eksempel til \u00e5 lagre innloggingsdetaljer, huske innhold i handle-vognen eller registrere hvor brukeren beveger seg p\u00e5 sidene. Det gj\u00f8r at vi bedre kan tilpasse sidene for hver enkelt bruker.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26a0579d-3cfd-42c9-9897-f22191016146"}
{"url": "http://nouw.com/floral_mess", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:45Z", "text": "## WELL BALANCED\n\n \n\n\n\n\n\n\nHarde uker, harde dager og harde tanker. Mye jobb, lite s\u00f8vn, mye stress og lite tid til oss.  \n  \nBeskrivelse av hvordan ting har v\u00e6rt etter vi kom hjem fra ferien. Vi er begge misforn\u00f8yde med hvordan vi har latt dette ta over. Vi m\u00e5 v\u00e6re rasjonelle, tenke positivt og skaffe nok motivasjon til \u00e5 komme oss igjennom det vi ser p\u00e5 som slit.  \n  \nFamilien min reiser p\u00e5 ferie, mens jeg skal v\u00e6re igjen. Selv om jeg ikke lenger ser dem s\u00e5 ofte, s\u00e5 tror jeg det blir litt godt. \u00c5 bare v\u00e6re meg og kj\u00e6resten, men ogs\u00e5 meg alene n\u00e5r han er p\u00e5 jobb. Har bestemt meg for \u00e5 bruke den alene tiden fornuftig, og gj\u00f8re mitt beste for \u00e5 bli klar til \u00e5 ta teorien. Jeg kommer liksom ikke videre f\u00f8r den er best\u00e5tt. Og jeg er for flink til \u00e5 sette ting p\u00e5 vent.  \n  \nJeg sier dette n\u00e5 s\u00e5 alle som leser skal ha dette i bakhodet under hvert innlegg: \"Jeg er lykkelig\\!\"\n\ns\u00f8ndag 3 juli 2016\n\n## GIVE ME A PUSH\n\n \n\n\n\n\n\n\n\n\nDet er merkelig \u00e5 tenke p\u00e5 hvor mye livet mitt har endret seg p\u00e5 2 m\u00e5neder. Er dette min skjebne? Vil denne spesielle f\u00f8lelsen med et hint av glede fortsette?  \n  \nJeg har blitt sammen med min personlighets beste match. En som stiller til mine behov og omvendt. Vi deler smaken av glede og en enorm interesse for \u00e5 ha det s\u00e5 bra som mulig ut av det vi har blitt gitt i livet. Samtidig har jeg tre helt fantastiske venninner som gj\u00f8r livet mitt perfekt; Helene, Iben og Sylvia. Og selvf\u00f8lgelig familien.  \n  \nN\u00e5 sitter jeg i bilen mens kj\u00e6resten er p\u00e5 jobb i noen f\u00e5 timer. I morgen reiser vi til B\u00f8 i Telemark, og videre til Stord/Fjellberg, dagen etter. Gleden er stor med tanke p\u00e5 at vi skal v\u00e6re en uke borte og bare kose oss.  \n  \nDet er lenge siden jeg har hatt et sammenbrudd, og takket v\u00e6re gutten min har jeg blitt bittelitt mer selvsikker. Jeg dummer meg alltid ut, og hvis noen lurer s\u00e5 er det fordi jeg alltid er usikker p\u00e5 meg selv. Og spekteret er gigantisk; Alt fra \u00e5 lage mat til \u00e5 fylle drivstoff til \u00e5 generelt pr\u00f8ve nye ting.  \n  \nJeg skulle tatt teorien p\u00e5 billappen for en del m\u00e5neder siden. Men jeg har start vansker, selv om jeg f\u00e5r hjelp og selv om jeg kan det meste. Tror jeg trenger en dytt.\n\n\n\n\n\n### Comments\n\nl\u00f8rdag 21 mai 2016\n\n## CAST AWAY\n\n \nEn god stund siden jeg har skrevet noe n\u00e5. Livet mitt har blitt fylt opp p\u00e5 en eller annen magisk m\u00e5te. Siste tiden har jeg brukt p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med de som betyr noe, og endelig f\u00f8ler jeg at jeg betyr noe for dere ogs\u00e5.  \n  \nJeg trodde aldri jeg skulle f\u00e5 motivasjon til \u00e5 gj\u00f8re det, men tok tatovering i g\u00e5r, og til tross for all usikkerhet ble jeg forn\u00f8yd.\n\n\n\n### Comments\n\nfredag 29 april 2016\n\n## HOLD ON TO ME, CAUSE I'M A LITTLE UNSTEADY\n\n \n\n\nHvor fantastisk hadde det ikke v\u00e6rt \u00e5 sette seg inn i et lignende kj\u00f8ret\u00f8y og bare kj\u00f8re. Kj\u00f8re til du finner det vendepunktet som gir deg den lykken som er ment for deg. Til du finner en av skjebnene du har \u00e5 velge mellom i livet.  \n  \nIngen bekymringer, bare deg selv, tankene dine og naturen. En ukjent natur. Du vet ikke hva som finnes der i fra f\u00f8r, og det \u00f8ker din opplevelse og nysgjerrighet. Det verste er at jeg har for mye samvittighet til \u00e5\u00a0gj\u00f8re dette. \u00c5 bare reise alene uten \u00e5 ta med meg noen eller \u00e5 gi mor og far en trygghetsf\u00f8lelse; Det har jeg ikke samvittighet til \u00e5 gj\u00f8re. Det stopper meg litt.\n\n### Comments\n\ntirsdag 26 april 2016\n\n## SET ME FREE\n\n \n\n\nHva er det jeg driver med? Selv om jeg \u00f8nsker p\u00e5 mitt dypeste \u00e5 v\u00e6re fri, kommer lengselen n\u00e6rmere. En lengsel etter noen \u00e5 ta vare p\u00e5, noen til \u00e5 ta vare p\u00e5 meg, armer som holder varmt rundt deg. Tanken gj\u00f8r meg egentlig litt kvalm.\u00a0\n\nKlar for det som kommer? Absolutt ikke. Det gj\u00f8r meg vondt \u00e5 se meg selv fra tredje person. Se p\u00e5 at verden pr\u00f8ver \u00e5 komme s\u00e5 n\u00e6rt innp\u00e5 som mulig, men jeg fortsetter \u00e5 dytte den unna. Jeg ser p\u00e5 bildet ovenfor og trekker p\u00e5 skuldrene. Dette er egentlig den jeg er, dette er den jeg vil v\u00e6re, den jeg var denne dagen. Ung, omringet av magisk natur. Der var jeg ikke bare en dr\u00f8mmer, men en som fulgte dr\u00f8mmene. Har jeg blitt for voksen?\u00a0\n\nSavnet etter denne dagen er stort, litt for stort. Det var en magisk dag, med en av mine flotteste veninner, Helene. For \u00e5 f\u00e5 dette til m\u00e5 jeg prioritere annerledes. Jobb f\u00e5r en ikke gjort noe med, men sette av noen dager til \u00e5 bare omg\u00e5s med naturen, og det som finnes i den.\u00a0\n\nHelene er en av mine st\u00f8rste inspirasjonskilder. Hun er underbar.  \n\u200b\n### Comments\n\ns\u00f8ndag 24 april 2016\n\n## COVER IT UP\n\n \n\n\nKan ikke tro jeg faktisk bestilte tatoveringstime. Jeg har utsatt det s\u00e5 lenge p\u00e5 grunn av usikkerheten for hva og hvor jeg ville ha tatovering. Men n\u00e5 er det gjort, 19 mai f\u00e5r jeg meg min f\u00f8rste.\u00a0\n\nEtter sammenbruddet som tok knekken p\u00e5 meg,\u00a0for noen dager siden, har jeg klart \u00e5 samle meg sammen. Alt er fint hittil og jeg f\u00f8ler meg bra. Tror det kommer av at jeg har s\u00e5 mye \u00e5 glede meg til n\u00e5. Rusen str\u00f8mmer i blodet mitt og fryser vonde f\u00f8lelser til is. Lykkerusen alts\u00e5.\u00a0\n\nDet har v\u00e6rt deilig med litt fri fra jobb, har fortsatt to dager igjen. N\u00e5 er det bare snakk om en natt s\u00e5 fri igjen, det kan jeg klare. Selv om jeg er flink til \u00e5 klage over hvor f\u00e6lt og slitsomt jeg har det, s\u00e5 tenker jeg alltid p\u00e5 det jeg verdsetter, s\u00e5 jeg ikke bare glemmer det. Det h\u00f8res ut som livet mitt er j\u00e6vlig, men det er ikke det.\u00a0\n\nJeg har en godt betalt jobb, som verdsetter det jeg gj\u00f8r.Jeg har en familie som har meg kj\u00e6rt. Alle vennene jeg har er de mest fantastiske menneskene som finnes, som er der hele tiden, og gj\u00f8r livet mitt til en dans p\u00e5 roser. Og det viktigste av alt, jeg lever lykkelig med den jeg er og de personlige egenskapene som jeg best\u00e5r av. Alle kan ha sine perioder som er enten gode eller onde, det varierer, og selv om det er vanskelig \u00e5 kontrollere dette kan en alltids finne sin egen m\u00e5te \u00e5 ha det bedre p\u00e5.\u00a0\n\nDette innlegget ble litt klisje-aktig, men det f\u00e5r v\u00e6re.\n### Comments\n\ntorsdag 21 april 2016\n\n## TIME WILL SHOW\n\n \n\n\n\n\n\n\nNettopp hatt et sammenbrudd, og det m\u00e5tte skje p\u00e5 jobb. Fors\u00f8kte \u00e5 st\u00f8tte meg selv, og det fungerte i 2 minutter, s\u00e5 n\u00e5 sitter jeg her, maktesl\u00f8s enda en gang.  \n  \nDet var mitt f\u00f8rste sammenbrudd p\u00e5 ganske lenge, men da er sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvor lenge er det til neste gang?  \n  \nJeg klamrer meg til stolen og tenker at det ikke skal v\u00e6re noen neste gang, men hvordan kan jeg hindre en hver f\u00f8lelse i \u00e5 knekke meg? Har alltid verdsatt de verdiene som er viktigst for meg i livet, og tenker p\u00e5 det stadig for \u00e5 f\u00e5 en oppmuntring, men det fungerer ikke lenger. M\u00e5 finne p\u00e5 noe annet.  \n  \nTror jeg kanskje m\u00e5 ta noen dager hvor jeg ligger rett ut.\n\n### Comments\n\ntirsdag 19 april 2016\n\n## ANOTHER DAY GOES BY\n\n \n\n\nHar n\u00e5 jobbet to av fire nattevakter, og jeg er allerede utslitt. Kroppen min er maktesl\u00f8s og blir ikke bedre. Det er ikke s\u00e5 lenge til fri uke, men allikevel er det lenge nok.\u00a0\n\nI dag er det 11 dager igjen til jeg fyller 20 \u00e5r. M\u00e5 innr\u00f8mme at jeg gleder meg enormt, men samtidig s\u00e5 vil det ikke stoppe der. \u00c5rene g\u00e5r fortere enn noen gang, jeg er i kappl\u00f8p med tiden. Det er s\u00e5 mye jeg \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re, men tiden l\u00f8per fra meg, det nesten som jeg selv er en skilpadde, som l\u00f8per mot en hare; Har ingen sjanse.\u00a0\n\nSkulle egentlig sovet n\u00e5, men jeg f\u00f8lte det var p\u00e5 sin plass \u00e5 f\u00e5 uttrykket noen ord n\u00e5, for jeg vet ikke n\u00e5r jeg har tid neste gang; Det vet jeg aldri.  \n\n### Comments\n\nl\u00f8rdag 16 april 2016\n\n## TASTE OF EVERYTHING\n\n \n\n\u200bDet gikk fint \u00e5 jobbe i natt, selv om t\u00e5rene vil ut; Men jeg har ikke gr\u00e5tt enda, jeg g\u00e5r fram og tilbake mens jeg venter p\u00e5 den dagen jeg ikke klarer \u00e5 holde det inne lenger.\u00a0\n\nRett etter jobb tok veien til Sverige med mamma og stores\u00f8ster. Det var koselig, men allikevel s\u00e5 klarte min kj\u00e6re egoisme og stahet \u00e5 \u00f8delegge det meste av turen. Jeg er tr\u00f8tt og sliten, og fikk akkurat vite at jeg ikke f\u00e5r lov til \u00e5 sove enda da jeg m\u00e5 sitte flere timer for \u00e5 fullf\u00f8re diverse kurs innenfor jobben. Blir det ikke gjort innen i dag f\u00e5r jeg ikke jobbet f\u00f8r det er gjort. Ekstremt slitsomt, og en jente uten verken tid eller motivasjon skal f\u00e5 til dette? Jeg sitter \u00e5 venter p\u00e5 brukernavn og passord, noe som tydeligvis aldri tikker inn p\u00e5 mobilen min.\u00a0\n\nH\u00e5per jeg f\u00e5r det til, hvis jeg er flink \u00e5 gj\u00f8re akkurat det jeg skal gj\u00f8re med en gang jeg f\u00e5r passord og brukernavn, f\u00e5r jeg v\u00e6rt med p\u00e5 et lite grillparty etterp\u00e5. Det hadde v\u00e6rt veldig koselig, og n\u00e5 blir jeg flinkere til \u00e5 assosiere s\u00e5nne hendelser med opplevelser som er verdt \u00e5 huske, i stedet for en distraksjon.\u00a0\n\nGrillparty er begynnelsen p\u00e5 sommer. Sommeren som allerede skulle v\u00e6rt her. Bare vent, det er ikke lenge igjen til jeg st\u00e5r ansikt mot ansikt med et liv som g\u00e5r fra \"snudd p\u00e5 hodet\", til et liv der jeg kan f\u00f8le meg trygg.\u00a0\n\n### Comments\n\nfredag 15 april 2016\n\n## YOU\u00b4VE GOT TO HAVE A HEART TO REACH FAR\n\n \n\n\nEnergien min er ikke helt enig i at jeg skal jobbe i natt. Jeg vil, men er s\u00e5 sliten og tr\u00f8tt. P\u00e5 en annen side er det bra for meg \u00e5 jobbe. Tankene mine retter seg mot en helt annen verden i det jeg stiger inn i bygningen. Dette er en verden med stress, musikk, s\u00f8vnighet, alenetid, og noe \u00e5 gj\u00f8re til en hver tid. Noe forskjellig fra den verdenen som tar overh\u00e5nd n\u00e5r jeg kommer hjem.\u00a0\n\nDen verdenen er som en liten distraksjon fra alt det vonde, samtidig som det er tidlig utgave av mine f\u00f8lelser. Det kan vise seg at jeg ikke alltid vet hva jeg snakker om, ordene trer frem idet fingrene mine treffer tastaturet. Til enkelte tider kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 gi slipp; Blir bare sittende her hele dagen og skriver alt som faller meg inn.\u00a0\n\nJeg m\u00e5 sove, men er ikke lett n\u00e5r din s\u00f8ster planlegger fest ved siden av deg. Det g\u00e5r fint, men jeg har mye heller lyst til \u00e5 v\u00e6re sosial enn \u00e5 ligge alene i sengen og la tankene fors\u00f8ke \u00e5 \u00f8delegge alt.\u00a0\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "48b5e815-dfe5-46d5-8b03-0aa90ac44e74"}
{"url": "https://steinskog.wordpress.com/2007/12/21/j%C3%B8disk-jul/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00602-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:43Z", "text": "# steinskog\n\nsaxa loquuntur\\! \u2013 som man roper i skogen\n\n-----\n\n## J\u00f8disk jul\n\nJa, s\u00e5 fikk jeg til et oksymoron i en overskrift her. Men s\u00e5 var det disse julesangene da. The American Society of Composers, Authors and Publishers (ASCAP) har hvert \u00e5r en k\u00e5ring av de mest spilte julesanger. Dette er selvsagt de amerikanske julesangene, men like fullt. Og, som Nate Bloom kan fortelle oss; p\u00e5 listen for 2007 har over halvparten av sangene j\u00f8diske opphavsmenn (ok, s\u00e5 strekker han \"j\u00f8diske\" et stykke noen ganger, som i tilfellet Bob Geldof \u2013 \"Do They Know It's Christmas?\"). Diskusjonen kan muligens virke litt merkelig sett med skandinaviske \u00f8yne, men forteller vel ogs\u00e5 noe om amerikanske religi\u00f8sitet \u2013 samt noe om det \"j\u00f8diskes\" plass i amerikansk kultur. Og med det er mine lister for i \u00e5r helt ferdige \u2013 jeg lover.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80ff7285-9132-4b67-8e35-89bffdde1350"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Amerikanske-soldater-drepte-to-pa-Haiti-514277b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:17Z", "text": "# Amerikanske soldater drepte to p\u00e5 Haiti\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:59\n\nPublisert: 13.mar.2004 23:50\n\n  \nAmerikanske soldater drepte to haitiere i en skuddveksling n\u00e6r presidentpalasset i hovedstaden Port-au-Prince, opplyste en milit\u00e6rtalsmann l\u00f8rdag.\nSoldatene ble fredag kveld angrepet av flere v\u00e6pnede menn da de patruljerte Bel Air-omr\u00e5det, der ekspresident Jean-Bertrand Aristide har stor st\u00f8tte. Soldatene besvarte ilden og drepte to av angriperne, sa major Richard Crusan i den amerikanske h\u00e6ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85eb1adb-4370-4849-b12a-012eb7e49c90"}
{"url": "https://snl.no/Fran%C3%A7ois_Pascal_Simon_G%C3%A9rard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:11Z", "text": "# Fran\u00e7ois Pascal Simon G\u00e9rard\n\n    baron\n    1837\n\nFran\u00e7ois Pascal Simon G\u00e9rard, fransk maler, en av Jacques Louis Davids fremste elever. Han fortsatte den klassiske retning blant annet i *Belisarius* (1795, Eremitasjen, St. Petersburg), *Amor og Psyke* (1798, Louvre) og portrettene av Jean-Baptiste Isabey (1795, Louvre), Madame R\u00e9camier (1802, Mus\u00e9e Carnavalet, Paris) med flere. Han malte fine portretter, blant annet av Napoleon i kroningsdrakt. Ogs\u00e5 portretter av moren *Madame Laetitia* (1803) og andre i keiserfamilien. Etter restaurasjonen ble han bourbonenes hoffmaler.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Fran\u00e7ois Pascal Simon G\u00e9rard. (2015, 9. september). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/Fran%C3%A7ois\\_Pascal\\_Simon\\_G%C3%A9rard.\n\nfri gjenbruk.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "037cbd5e-3fa5-4881-a4e6-cb64f2b8c55e"}
{"url": "http://docplayer.me/3570676-Innkalling-til-ordinaer-generalforsamling-i-ocean-yield-asa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:03Z", "text": "# Innkalling til ordin\u00e6r generalforsamling i Ocean Yield ASA\n\n. 5. Godkjennelse av \u00e5rsregnskapet og \u00e5rsberetningen for 2014. 6. Fullmakt til styret for utdeling av utbytte. 7.\")\n\n\n\n\n5 Ref.nr.: Pinkode: Innkalling til ordin\u00e6r generalforsamling Ordin\u00e6r generalforsamling i avholdes onsdag 22. april 2015 kl. 10:00 p\u00e5 The Thief, Landgangen 1, 0252 Oslo. Dersom ovennevnte aksjeeier er et foretak, oppgi navnet p\u00e5 personen som representerer foretaket: Navn p\u00e5 person som representerer foretaket (Ved fullmakt benyttes blanketten under) M\u00f8teseddel/forh\u00e5ndsstemme Undertegnede vil delta p\u00e5 ordin\u00e6r generalforsamling i Ocean Yield ASA den 22. april 2015 og avgi stemme for: I alt for antall egne aksjer andre aksjer i henhold til vedlagte fullmakt(er) Aksjer Denne p\u00e5melding m\u00e5 v\u00e6re DNB Bank ASA i hende senest 20. april 2015 kl P\u00e5melding/forh\u00e5ndsstemme foretas elektronisk via selskapets hjemmeside - /Investor-Relations- eller via VPS Investortjenester. Alternativt kan p\u00e5melding scannes og sendes p\u00e5 epost til: eller via post til DNB Bank ASA, Verdipapirservice, postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo. Forh\u00e5ndsstemme kan kun foretas elektronisk via selskapets hjemmeside - /Investor-Relations - eller via VPS Investortjenester. For \u00e5 f\u00e5 tilgang til elektronisk p\u00e5melding og forh\u00e5ndsstemming p\u00e5 selskapets hjemmeside, m\u00e5 ovennevnte pinkode og referansenummer oppgis. Inntil utl\u00f8pet av fristen kan avgitte forh\u00e5ndsstemmer endres eller trekkes tilbake. Dersom aksjon\u00e6ren m\u00f8ter p\u00e5 generalforsamlingen enten selv eller ved fullmektig, anses avgitte forh\u00e5ndsstemmer trukket tilbake. Sted Dato Aksjeeiers underskrift (Undertegnes kun ved eget oppm\u00f8te. Ved fullmakt benyttes delen nedenfor) Fullmakt uten stemmeinstruks Ref.nr.: Pinkode: Denne fullmaktseddelen gjelder fullmakt uten stemmeinstruks. Dersom De \u00f8nsker \u00e5 avgi stemmeinstrukser, vennligst g\u00e5 til side 2. Dersom De selv ikke kan m\u00f8te p\u00e5 ordin\u00e6r generalforsamling, kan denne fullmakt benyttes av den De bemyndiger, eller De kan sende fullmakten uten \u00e5 p\u00e5f\u00f8re navn p\u00e5 fullmektigen. I s\u00e5 fall vil fullmakten anses gitt til styrets leder, eller den han bemyndiger. Fullmakten m\u00e5 v\u00e6re DNB Bank ASA, Verdipapirservice, i hende senest 20. april 2015 kl Elektronisk innsendelse av fullmakt kan gj\u00f8res via selskapets hjemmeside - /Investor-Relations - eller via VPS Investortjenester. Alternativt kan fullmakt scannes og sendes p\u00e5 epost til: eller per post til DNB Bank ASA, Verdipapirservice, postboks 1600 Sentrum, 0021 Oslo. Undertegnede: gir herved (sett kryss): Styrets leder (eller den han bemyndiger), (Fullmektigens navn med blokkbokstaver) fullmakt til \u00e5 m\u00f8te og avgi stemme p\u00e5 ordin\u00e6r generalforsamling for Ocean Yield ASA 22. april 2015 for mine/v\u00e5re aksjer. Sted Dato Aksjeeiers underskrift (Undertegnes kun ved fullmakt) Ang\u00e5ende m\u00f8te- og stemmerett vises til allmennaksjeloven, is\u00e6r lovens kapittel 5. Det gj\u00f8res spesielt oppmerksom p\u00e5 at ved avgivelse av fullmakt skal det legges frem skriftlig og datert fullmakt fra aksjepostens reelle eier. Dersom aksjeeier er et selskap, skal firmaattest vedlegges fullmakten.\n\n Aksjer Denne p\u00e5melding m\u00e5 v\u00e6re DNB Bank ASA i hende senest 20. april 2015 kl. 16.00.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8949c6aa-d89d-46b6-ab3e-69376a33eed0"}
{"url": "http://radioh.no/markering-pa-ulykkesstedet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:02Z", "text": "\n\nFOTO: Kjell Bua\n\n# Markering p\u00e5 ulykkesstedet\n\n### Det har i ettermiddag og kveld str\u00f8mmet p\u00e5 med folk som har lagt igjen minnesmarkeringer etter 53-\u00e5ringen som omkom i en m\u00f8teulykke nord for tunnelen p\u00e5 Eide i formiddag.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 16.02.2017 21:22:43\n\nUlykken skjedde p\u00e5 nordsiden av tunnelen mellom Bygnes og Eide ved 08.55-tiden torsdag morgen.\n\nEn person befant seg i hver av kj\u00f8ret\u00f8yene.\n\n\u2013 Luftambulanse ble rekvirert, men mannen d\u00f8de p\u00e5 stedet og livet sto ikke til \u00e5 berge, opplyser operasjonsleder Andr\u00e9 Skram Hansen ved S\u00f8r-Vest politidistrikt.\n\nPersonbilen skal ha kommet kj\u00f8rende nordover, mens lastebilen var p\u00e5 veg s\u00f8rover.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af3d340b-d330-4ab7-9fbb-8d9be98260f6"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/448553-Kan+vel+like+godt+holde+meg+hjemme.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:10Z", "text": "# Kan vel like godt holde meg hjemme\n\nSkjult ID med pseudonym i\\_tvil l\u00f8. 12 mars 2011 17:10  \n\nEr invitert med p\u00e5 vorspiel og bytur idag av en bekjent (en gjeng han kjenner, men folk jeg aldri har m\u00f8tt). Sjelden jeg f\u00e5r slike invitasjoner. Sliter med ensomhet og burde absolutt begynne \u00e5 bli mer sosial. Det kan ta uker (kanskje tilogmed m\u00e5neder) f\u00f8r jeg snakker med folk utenom jobben. Problemet er alts\u00e5 at jeg ikke er flink med det sosiale. Har ofte v\u00e6rt p\u00e5 fest der jeg ikke har noen \u00e5 prate med, og det er en j\\*\\*\\*\\*g f\u00f8lelse. Ikke alltid fordi jeg ikke t\u00f8r, men jeg vet da f\\*\\*n hva en kan prate om med ukjente folk uten at det bare blir teit? Alkoholen hjelper ikke s\u00e6rlig heller. M\u00e5 mange \u00f8l til f\u00f8r jeg slepper meg l\u00f8s, og da er det ikke noe kjekt fordi da er jeg s\u00e5 full at jeg ikke er meg selv, og det f\u00e5r jeg ingenting igjen for.  \n  \nEn sjelden gang er jeg p\u00e5 en fest der jeg m\u00f8ter folk som er veldig lette \u00e5 prate med. Der de viser interesse for meg, og at ikke alt st\u00e5r og faller p\u00e5 om jeg pusher p\u00e5 med \u00e5 holde praten igang. De gangene blir det veldig kjekt, men det er s\u00e5 alt for sjelden.  \n  \nEr det noe poeng i g\u00e5 p\u00e5 fest med slike forutsetninger? Noen som har det p\u00e5 samme m\u00e5ten, og har noen tips til hvordan det eventuelt kan bli lettere?\n\nSkjult ID med pseudonym InDaNight l\u00f8. 12 mars 2011 17:12  \n\nvil si at det er et poeng \u00e5 dra p\u00e5 fest uansett s\u00e5 du f\u00e5r v\u00e6rt litt sosial..f\u00e6lt \u00e5 lese du har det s\u00e5nn da..har ingen spesielle r\u00e5d da jeg ikke har det s\u00e5nn selv..men det g\u00e5r vell litt p\u00e5 bare \u00e5 gutse p\u00e5 egentli :) selv om du ikke helt f\u00f8ler du klarer d s\u00e5 ikke gi opp\\! ingenting blir bedre av \u00e5 ikke v\u00e6re sosial vertfall :)\n\nSkjult ID med pseudonym vonteese l\u00f8. 12 mars 2011 17:13  \n\nDRA\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym i\\_tvil l\u00f8. 12 mars 2011 17:24  \n\nProblemet er vel egentlig at jeg f\u00e5r mindre og mindre lyst for hver mislykkede opplevelse. Hadde jeg visst hva jeg kunne ta tak i ved meg selv for at det muligens ble mer vellykket, s\u00e5 kunne jeg jo g\u00e5tt med en plan. Er 28 \u00e5r og har ikke funnet ut av det siden jeg begynte \u00e5 feste som 16-\u00e5ring, s\u00e5 hvorfor skulle alt bli annerledes idag liksom :)\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty l\u00f8. 12 mars 2011 17:33  \n\nTror jeg skj\u00f8nner litt hva du snakker om, det hender ogs\u00e5 at jeg er p\u00e5 fester der jeg virkelig ikke finner meg til rette, selv om det jo varierer veldig. Men sp\u00f8r deg selv - hva vil du angre mest p\u00e5, at du drar eller at du ikke drar?\n\nSkjult ID med pseudonym kb l\u00f8. 12 mars 2011 17:36  \n\nVet godt hvordan det er, men har desverre ingen gode tips p\u00e5 lur. Men dra alikevel er mitt r\u00e5d ogs\u00e5. Det kan jo bli hyggelig, ogs\u00e5 slipper du den kjipe f\u00f8lelsen som f\u00f8lger med det \u00e5 sitte hjemme for seg selv.\n\nSkjult ID med pseudonym vonteese l\u00f8. 12 mars 2011 17:39  \n\nDRA med den innstillingen at du kan stikke hjem n\u00e5r du f\u00f8ler for det\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling l\u00f8. 12 mars 2011 17:39  \n\nHei, i\\_tvil. :-)  \nS\u00e5 hyggelig at du er invitert ut ikveld.  \nJeg tror dette med \u00e5 f\u00f8le seg mislykket mest ligger i v\u00e5rt eget hode som en skala vi m\u00e5ler oss selv p\u00e5. Og da tenker jeg det er viktig \u00e5 vite hva man sammenligner seg opp mot ogs\u00e5.  \nUt fra det du skriver, leser jeg at du har lite trening p\u00e5 dette...og jeg mener at man ikke KAN bli bedre til noe uten trening. Jeg kjenner ingen som er dritgode p\u00e5 noe de ikke har trent p\u00e5. ;-)  \n  \nHva vil gj\u00f8re kvelden fin for din del? Og hva er det verste som kan skje?  \nJeg tenker at det kan v\u00e6re en fin anledning for deg til \u00e5 trene litt, jeg. Og alle museskritt i \u00f8nsket retning vil jo bekrefte at dette er noe du blir bedre til? For det vil du jo bli.  \nHva tenker du resultatet evt kan bli dersom du velger \u00e5 unng\u00e5 sosiale sammenhenger i f.eks 12 \u00e5r til...?  \nEr det slik du \u00f8nsker \u00e5 ha det?  \n  \n\\*Gode tanker til deg\\*  \n:-)\n\nSkjult ID med pseudonym i\\_tvil l\u00f8. 12 mars 2011 18:04  \n\n@qwerty  \nVet ikke hva jeg vil angre mest p\u00e5 :) Er jo vant til \u00e5 tilbringe l\u00f8rdagen aleine, s\u00e5 ikke sjokkopplevelse det. Er jo redd for at jeg vil angre p\u00e5 en mislykket tur.  \n  \n@kb  \nDet KAN bli hyggelig ja. Mye er nok opp til meg selv, men vanskelig det n\u00e5r en ikke helt vet hvor p\u00e5 r\u00e6ven en skal sparke seg selv ;)  \n  \n@vonteese  \nGodt tips i grunn. Kan jo ta et lite minivors her for meg selv, og s\u00e5 ser jeg om jeg blir i hum\u00f8r.  \n  \n@Tingeling  \nTakk for oppmuntrende og hyggelig melding :) Kvelden vil bli fin for meg om jeg har noen \u00e5 prate med. Ikke den samme personen hele tiden (uten at hun er veldig s\u00f8t da;) men flere folk som like gjerne vil prate med meg som med alle andre. Veldig ofte merker jeg at den eneste m\u00e5ten \u00e5 fortsette samtalen p\u00e5, er om jeg er framp\u00e5 hele tiden. Utrolig slitsom syns jeg. Trenger vel \u00e5 ha en balanse der.  \n  \nDet verste som kan skje er at jeg sitter midt i en sofagruppe med mange folk som prater med hverandre, uten at jeg blir delaktig (skjer ofte), samtidig som at han bekjente som har invitert meg ser hvor sosialt mislykket jeg faktisk er. Ikke noe hyggelig tanke.  \n  \nDet er jo fristende \u00e5 velge ensomheten n\u00e5r en faktisk har begynt \u00e5 bli litt flink til \u00e5 h\u00e5ndtere det (ukene flyr uten at panikken kommer).\n\nSkjult ID med pseudonym agatonsaxa l\u00f8. 12 mars 2011 18:57  \n\nHar ingen l\u00f6sning \u00e5t dig men vet fr\u00e5n egen erfaring hur misslyckad man k\u00e4nner sig n\u00e4r man g\u00e5r hem fr\u00e5n en v\u00e4rdel\u00f6s kv\u00e4ll alene bland folk .\n\nSkjult ID med pseudonym Praetor l\u00f8. 12 mars 2011 19:06  \n\nHar v\u00e6rt i samme situasjon som deg i mange \u00e5r, drar p\u00e5 fest, klarer bare \u00e5 prate med enkelte osv. og f\u00f8ler seg sosialt mislykket med mindre man blir dritings. En person som det tok lang tid \u00e5 komme innp\u00e5 og som derfor forsvant i mengden.  \n  \nDet eneste som hjelper er bevisst \u00e5 tvinge seg ut av boblen. Studer eget kroppsspr\u00e5k, toneleie osv. samt studer andre som du observerer f\u00e5r det til. Implementer og gj\u00f8r det til en del av deg selv, l\u00e6r deg smaltalk og sosiale mekanismer. Dette er elementer som vil gj\u00f8re mennesker interessert i deg. Dette tar laaaaaang tid, og det vil til tider f\u00f8les som \u00e5 kjempe mot vindm\u00f8ller, men bel\u00f8nningen er absolutt verdt det n\u00e5r du begynner \u00e5 beherske det sosiale spillet.  \n  \nJeg har aldri hatt bedre selvtillit enn n\u00e5 eller v\u00e6rt mer lykkelig etter at jeg tvang meg selv til \u00e5 g\u00e5 fra sosialt passiv til sosialt aktiv.  \n  \nDerfor: Pell deg p\u00e5 fest\\!\n\nSkjult ID med pseudonym InDaNight l\u00f8. 12 mars 2011 19:13  \n\n@ praetor enig med deg her han sier noe veldig vikti\\!\\! pell deg p\u00e5 fest ;=) skal sj\u00f8l vorse her n\u00e5 (fors\u00e5vidt begynt) med 2 veninner og s\u00e5 er d ut p\u00e5 byn\\!\\! kos deg og pr\u00f8v \u00e5 komme ut av boblen\\!\\! kan r\u00f8pe at jeg ikke allti har v\u00e6rt ultra sosial selv..men da jeg var typ 13 bestemte jeg meg for \u00e5 snu p\u00e5 fj\u00f8la..og d har jeg ikke angra p\u00e5\\!\n\nSkjult ID med pseudonym o-69 l\u00f8. 12 mars 2011 19:17  \n\nMitt tips...  \nJeg tenker ofte om nye personer som virker skremmende......alle har hatt omgangssyken alle t\u00f8rker seg bak etc  \nDa blir de alt annet enn spennende...;)  \nMen kom deg ut, tror faktisk alle f\u00f8ler det slik til tider.  \nStart praten om Tsunamien - all mener noe om det temaet.  \nEller snakk om Ski Vm etc  \nSi noe pent om personen som st\u00e5r foran deg, sp\u00f8rr om veien til toalette etc.  \nOg smil s- smiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiil mye. Alle ser p\u00e5 en person med smil om munnen  \n  \nJEG LOVER DEG \\!\\!\\!\\! Pr\u00f8v...... den som intet v\u00e5ger intet vinner :O)\n\nSkjult ID med pseudonym i\\_tvil l\u00f8. 12 mars 2011 19:54  \n\nTakk for alle hyggelige tilbakemeldinger her, folkens :)  \n  \n@o-69  \nVil en ikke bli oppfattet som potensiell psykopat, psykisk ustabil, maniac (osv.) om en g\u00e5r rundt og smiler hele tiden? Jeg smiler alltid n\u00e5r jeg prater med folk (har ikke samvittighet til \u00e5 gi en kald skulder til folk jeg prater med, selv om jeg f\u00f8ler det ofte skjer med meg), men tror jo ogs\u00e5 at en lett blir oppfattet som usikker (eventuelt det andre jeg nevnte f\u00f8rst) om en smiler hele tiden. Det er jo de oversikre \"drittsekkene\" som alltid har overflod av samtalepartnere, ikke de som trygler om oppmerksomhet med et usikkert smil (sorry, ikke meningen \u00e5 v\u00e6re supernegativ til ditt positive tips)\n\nSkjult ID l\u00f8. 12 mars 2011 20:15  \n\n@i\\_tvil  \nHer er kanskje noen tips:  \n  \n\\*Kan v\u00e6re lurt \u00e5 finne ut hvem du liker \u00e5 prate med. Alts\u00e5 litt hva som gjenkjenner folk du kan like \u00e5 prate med, det vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 finne noen i en stor forsamling.  \n  \n\\*Hvis du ikke er s\u00e5 pratsom, s\u00e5 kan du jo la andre prate. Tidligere var jeg mer sjenert,, men jeg ble etterhvert dyktig til \u00e5 finne ut hva folk likte \u00e5 prate om. Hvis du blir sittende stille, pr\u00f8v \u00e5 husk hva folks interesser er og hva de liker \u00e5 prate om. Hvis du m\u00f8ter en av dem igjen pr\u00f8ver du \u00e5 dra samtalen inn p\u00e5 noe av dette. Da vil den personen st\u00e5 for det meste av praten og personen vil ogs\u00e5 like deg fordi du lar h\\*n prate om noe av det h\\*n liker.  \n  \n\\*Kanskje kan det v\u00e6re lurt \u00e5 finne seg en hobby eller interesse, som du kan prate om.  \n  \n\\*Men det viktigste er: \u00d8velse gj\u00f8r mester\\!\n\nSkjult ID med pseudonym i\\_tvil s\u00f8. 13 mars 2011 16:40  \n\nHei, kjekt at du sp\u00f8r.  \n  \nJeg holdt meg hjemme.\n\nSkjult ID med pseudonym huldra s\u00f8. 13 mars 2011 18:16  \n\nJeg skal ikke p\u00e5st\u00e5 \u00e5 v\u00e6re noen sosial mester, og kjenner f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re ensom p\u00e5 fest.  \nJeg skj\u00f8nner at det er tryggere \u00e5 holde seg hjemme, s\u00e5 kanskje er ikke en fest stedet \u00e5 bli bedre p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re sosial...MEN...jeg syns dette er noe du m\u00e5 ta p\u00e5 alvor. Finn noen sosiale arenaer som passer deg. Lagsport, bokklubb, filmklubb, foredrag, hva som helst.  \n  \nOm du ikke tar det p\u00e5 alvor tror jeg ikke det skjer noe magisk her p\u00e5 sukker heller.\n\nSkjult ID med pseudonym Binders s\u00f8. 13 mars 2011 18:52  \n\nProblemet er at om du ikke kommer flere ganger p\u00e5 rad, s\u00e5 blir du kanskje ikke bedt neste gang. Ogs\u00e5 kommer det en kanskje tid da du har lyst, men mangler tilbud og klager over \u00e5 aldri bli bedt noe sted. Om du ser p\u00e5 det som en jobb du skal gj\u00f8re (fordi det er vitkig for deg \u00e5 trene p\u00e5) og ikke som avslapping og moro, s\u00e5 g\u00e5r det kanskje bedre? Og forh\u00e5pentligvis blir \"jobben\" lettere for hver gang.  \n  \nSelv om jeg ikke oppfattes som sjenert, kjenner jeg godt igjen f\u00f8lelsen av \u00e5 ikke ha noen \u00e5 prate med p\u00e5 store fester der jeg ikke kjenner noen godt. Jeg har sittet og gjemt meg p\u00e5 do, p\u00e5 barnerom osv. bare for \u00e5 f\u00e5 litt time out og for \u00e5 orke \u00e5 g\u00e5 inn igjen og late som jeg sosialiserer greit. Likevel pr\u00f8ver jeg \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 fest om jeg kan. Slik at de den settingen ikke skal bli enda kunstig for meg. Og det er jo som du sier: I blant blir det jo riktig hyggelig, ogs\u00e5 de gangene jeg ikke kjenner noen.  \n  \nMen du? Hva med \u00e5 be folk hjem til deg i stedet? Da kjenner du jo alle godt. Evt. forspill, s\u00e5 du slipper \u00e5 v\u00e6re vert s\u00e5 lenge?\n\n  - R\u00e5d og vink\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6c48b9f-6999-4a12-ad9a-5235119ca099"}
{"url": "http://docplayer.me/3849703-Rent-nytt-karcher-rengjoringsmaskiner-varmtvann-utgjor-forskjellen-avsender-karcher-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:08Z", "text": "2 Som verdensleder innen rengj\u00f8ringsteknologi g\u00e5r K\u00e4rcher i front n\u00e5r det gjelder utvikling og innovasjon. K\u00e4rcherprodukter selges over hele verden, og du finner oss i 54 land, p\u00e5 alle fem kontinenter. I Norge er vi \u00e5 finne i hele landet. For mer informasjon om v\u00e5re produkter og oversikt over v\u00e5re forhandlere se \\*P\u00e5 v\u00e5re varmtvannsvaskere gir vi 5 \u00e5rs garanti p\u00e5 varme-spiralen. Alt vi krever er at du benytter RM 110 eller RM 111 Adv systempleie som beskytter maskinen mot forkalkninger og korrosjon, samt at du registrerer K\u00e4rcher garantikort p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider (garantiregistrering). 5 \u00c5RS GARANTI P\u00c5 SPIRAL\\* 5 \u00c5RS GARANTI P\u00c5 PUMPE\\*\\* \\*\\*N\u00e5r du kj\u00f8per en K\u00e4rcher h\u00f8ytrykksvasker skal du ikke v\u00e6re i tvil om kvaliteten. Derfor gir vi 5 \u00e5rs garanti p\u00e5 pumpen om maskinen gjennomg\u00e5r \u00e5rlig forebyggende vedlikehold. Sertifiserte varmtvannsvaskere Den uavhengige europeiske organisasjonen European Cleaning Machines Association har sertifisert K\u00e4rcher, som f\u00f8rste verdensomspennende leverand\u00f8r av varmtvannsvaskere, med tanke p\u00e5 effektivitet og utslippsstandarder. Det er derfor garantert at alle varmtvannsvaskere oppfyller f\u00f8lgende testkrav eller overholder disse grenseverdiene: Eksosutslipp maks. 11% CO-utslipp maks. 75 ml/l Sotmengde maks 1 (Bacharach skala) Fordeler Brennere med h\u00f8y effektivitet Lavt drivstofforbruk Lave utslipp Alle K\u00e4rchers varmtvannsvaskere vil n\u00e5 bli utstyrt med dette symbolet som et tegn p\u00e5 sertifiseringen. 2\n. 5 \u00c5RS GARANTI P\u00c5 SPIRAL* 5 \u00c5RS GARANTI P\u00c5 PUMPE** **N\u00e5r du kj\u00f8per en K\u00e4rcher h\u00f8ytrykksvasker skal du ikke v\u00e6re i tvil om kvaliteten.\")\n\n3 MER EFFEKTIV RENGJ\u00d8RING VARMTVANN UTGJ\u00d8R DEN STORE FORSKJELLEN BETYDELIGE FORDELER MED VARMTVANN Varmtvannsvaskere kan \u00f8ke vanntemperaturen fra rundt 12 C til s\u00e5 mye som 155 C. Dette muliggj\u00f8r reduksjon av arbeidstrykk, rengj\u00f8ringstid og kjemiforbruk - som gj\u00f8r at du f\u00e5r rengjort, mye hurtigere\\! Rengj\u00f8ring med varmtvann har en rekke fordeler som optimaliserer rengj\u00f8ringsprosessen, og gir utallige muligheter. Bedre rengj\u00f8ringsresultat BEDRE RENGJ\u00d8RINGSRESULAT Varmtvann l\u00f8sner st\u00f8rknet olje og fett, og fjerner disse stoffene sv\u00e6rt enkelt. I matvareindustrien kan proteiner og fett l\u00f8snes sv\u00e6rt effektivt med varmtvann. Lavere kjemiforbruk LAVERE KJEMIFORBRUK Fett, olje, og harpiks m.m. kan ofte fjernes kun med varmtvann. Behovet for rengj\u00f8ringsmidler vil derfor reduseres, eventuelt kan kjemi utelates helt. I tillegg til kostnadsbesparelser beskyttes ogs\u00e5 milj\u00f8et. HURTIGERE T\u00d8RKING REDUKSJON AV BAKTERIER KORTERE ARBEIDSTID Hurtigere t\u00f8rking Overflater rengjort med varmtvann t\u00f8rker raskere p\u00e5 grunn av varmen, og er dermed raskere klare for bruk etter rengj\u00f8ring. Reduksjon av bakterier Rengj\u00f8ring med varmtvann reduserer bakterieveksten betraktelig. I sv\u00e6rt mange tilfeller vil rengj\u00f8ring med varmtvann uten rengj\u00f8ringsmidler v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 tilfredsstille krav til hygieniske forhold. Kortere arbeidstid Varmtvann l\u00f8ser raskt opp skitt, og kan gi deg tidsbesparelser p\u00e5 inntil 35 %. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan en rekke rengj\u00f8ringsoppgaver utf\u00f8res mer \u00f8konomisk og kostnadseffektivt. Se brukerfilmen Scan koden og se filmen om fordelene ved vasking med varmtvann. 3 Med forbehold om trykkfeil. Kampanjen varer frem til Bilder er illustrerende. Alle priser er eks mva.\n\n\n\n\n\n6 VARMTVANNSVASKERE I MELLOMKLASSEN MX-modellene leveres med innbygget slangetrommel samt 20 m h\u00f8ytrykkslange. 5 \u00c5RS GARANTI P\u00c5 SPIRAL\\* 5 \u00c5RS GARANTI P\u00c5 PUMPE\\*\\* MELLOMKLASSEN - FOR MELLOMSTORE RENGJ\u00d8RINGSOPPGAVER HDS 10/20-4 er den kraftigste varmtvannsvaskeren i mellomklassen. Velegnet for de fleste rengj\u00f8ringsoppgaver innen, landbruk, kommunal- og offentlig sektor, samt industri, bygg- og anleggsbransjen. MX-versjonen leveres med slangetrommel og 20 m slange. HDS 10/20-4 M/MX 230/400 V / 3\\~ / 50 Hz l/t bar 7,8 kw Maks. temp 155 C 171/179 kg 10/20 m slange Art.nr. 230V: / Art.nr. 400V: / Se brukerfilm F\u00e5s ogs\u00e5 med elektrisk oppvarming HDS-E 8/16-4M 12 kw Art.nr HDS 10/20-4 M kr ,- eks mva fra: ,- HDS 10/20-4 MX kr ,- eks mva fra: ,- Vi informerer\\! i Den nye Eco-modusfunksjonen er unik for K\u00e4rcher og gj\u00f8r v\u00e5re maskiner usl\u00e5elige. N\u00e5r maskinen er satt til denne stillingen vil den automatisk operere i det mest \u00f8konomiske temperaturomr\u00e5det. Dette sparer b\u00e5de driftskostnader og er bra for milj\u00f8et. 6\n\n\n\n V\u00c5RSESONGEN 2014 PW-C10 I1306A M PW-C10 er en kompakt og mobil h\u00f8ytrykksvasker. Leveres med integrerte hjul og god lagringsplass til utstyret p\u00e5 maskinen. Leveres med st\u00e5larmert tekstilslange. PW-C23 I1307A\n har et st\u00e5ende og ergonomisk riktig design, med et ekstra l\u00f8fteh\u00e5ndtak og innebygget teleskoph\u00e5ndtak, noe som gj\u00f8r den b\u00e5de mobil, kompakt og enkel \u00e5 oppbevare. Vaskeren er utstyrt med en holder til Click\\&Clean\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3cbb123-6657-4d67-aee3-bce0957b9d00"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ventilasjon-i-enebolig/62911", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:54:39Z", "text": "#   Anbud  Ventilasjon i enebolig   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 27. August 2009\n\nHar enebolig fra 1996 der det er installert Flexit ventilasjonsanlegg. Dette er kun utsug fra bad, toalett og vaskerom. Har fjernet utsug fra kj\u00f8kkenventilator (montert eget utsug her, direkte ut gjennom vegg). Ventilasjonsanlegget st\u00e5r n\u00e5 stille fordi styringsenheten var p\u00e5 tidligere kj\u00f8kkenhette, og vi beh\u00f8ver ny styring montert. Vi \u00f8nsker samtidig en gjennomgang av ventilasjonen i huset, om vi burde ha flere avsug, eventuelt om vi kan enkelt bygge om til balansert ventilasjon, og om det er mulig med en luft/luft varmepumpe i kombinasjon med ventilasjonsanlegget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87dfec17-6b9d-4608-8de8-c76e04bad902"}
{"url": "http://www.dinside.no/reise/irak-satser-pa-turisme/62101886", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:07Z", "text": "## Irak satser p\u00e5 turisme\n\nIrak vil ha turister til landet, og \u00f8nsker nye hoteller og flyselskap velkommen.\n\n14\\. august 2007 kl. 9.03\n\n  Stine Okkelmo  \n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nDet h\u00f8res kanskje ikke ut som feriedr\u00f8mmen for den skvetne, men Irak \u00f8nsker alts\u00e5 \u00e5 satse p\u00e5 turisme.\n\nSelvsagt \u00f8nsker landet det. Turisme spr\u00f8yter utenlandske penger rett inn i \u00f8konomien, og er det noe Irak trenger, s\u00e5 er det vel en bedre \u00f8konomi. Eller kanskje f\u00f8rst og fremst fred.\n\nUansett, Iraks turistministerie best\u00e5r av 417 personer som klekker ut landets turistfremtid.\n\n\n\nDet er f\u00f8rst og fremst nord i Irak, i det som kalles Kurdistan, at turistene \u00f8nskes. Denne delen av Irak er et  \nfredens hj\u00f8rne i den ellers s\u00e5 turbulente situasjonen i landet.\n\n\\- Vi har fortsatt et stykke igjen. Vi trenger tre eller fire ganger s\u00e5 mange hoteller, og vi m\u00e5 f\u00e5 flere flyselskap til \u00e5 fly til Irak, sa turistminister sa Nimrud Youkhana til Reuters.\n\n### H\u00e5per p\u00e5 europeere\n\nDet er f\u00f8rst og fremst turister fra regionen som er m\u00e5let for Iraks turistfremst\u00f8t. De skal lokkes av skimulighetene i Kurdistan, og de ganske avslappede alkohollovene i regionen. Men europeere er ogs\u00e5 \u00f8nsket. Irak tror de vil komme for \u00e5 oppleve den spennende kulturen, og se de mange arkeologiske severdighetene som er flere tusen \u00e5r gamle.\n\nTuristsatsingen har allerede satt spor i Kurdistan. Blant annet med byggingen av et kj\u00f8pesenter som rommer 6.000 (\\!) butikker, og lukkede leilighetskompleks kalt Dream City, Empire Villas og American Village.\n\nUtenlandske hotellkjeder er i gang med hotellbygging. Blant annet bygger den tyske luksuskjeden Kempinski hotell i Irak.\n\nLitt utenfor byen Arbil, i n\u00e6rheten av slagmarken der Alexander den store slo den persiske Kong Darius, har kj\u00f8pesenteret Nishtiman blitt et utfartsm\u00e5l for lokalbefolkningen - her finnes nemlig Kurdistans f\u00f8rste rulletrapp.\n\nAustrian Airlines er det eneste europeiske flyselskapet som fyr til Arbil i Kurdistan. Fire ganger i uken letter flyet fra Wien i retning Irak.\n\n### T\u00f8ffe turister\n\nEt britisk reiseselskap, Hinterland Travel, arrangerte en tur til Irak i mai. En ny gruppe turister blir med p\u00e5 neste tur i september.\n\n\\- Disse turene er for dem som er interessert i arkeologi og historie. Og de er ikke for de skvetne, sa selskapets eier, Geoff Hann, til Reuters.\n\n*Kilde: Reuters*\n\n1.  Forunderlig ferie\n\n  - midt-\u00f8sten\n  - reise\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d541a85d-f2a7-4550-a302-dc031796f680"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1299818", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:55Z", "text": "    \n\n\n\nDaglig leder i Gj\u00f8co, Rolf Tage Gj\u00f8en. Foto: Trond Hassel\u00f8 / Tidens Krav\n\n# Rekordomsetning for Gj\u00f8co\n\n\n# Bildekaruseller\n\nByggeindustrien\n\nPublisert: 11.01.2017 13:52.\n\nDet skriver Tidens Krav i en artikkel denne uken.\n\nGj\u00f8cos omsetning i 2016 har \u00f8kt med fire prosent fra \u00e5ret f\u00f8r, til 250 millioner kroner.\n\n\u2013 Samtidig oppn\u00e5r vi et tosifret millionbel\u00f8p p\u00e5 bunnlinja. Ti millioner i overskudd er faktisk et rekordresultat for oss, sier daglig leder Rolf Tage Gj\u00f8en til Tidens Krav.\n\nFabrikken i Gjemnes i M\u00f8re og Romsdal er i dag oppe i 60 ansatte.\n\nI 2016 ble de ogs\u00e5 k\u00e5ret til beste produsent i Folksamtesten, hvor det svenske forsikringsselskapet Folksam tester og rangerer maling og malingsprodusenter i Skandinavia.\n\nTotalarealet for virksomheten er n\u00e5 oppe i 4.000 kvadratmeter, etter at en ny lagerhall for r\u00e5varer ble tatt i bruk i fjor. Gj\u00f8co har i dag en markedsandel p\u00e5 13 prosent i Norge, heter det i artikkelen.\n\n\u2013 M\u00e5let v\u00e5rt er en markedsandel p\u00e5 20 prosent. Vi har kapasitet til \u00e5 \u00f8ke produksjonen, fastsl\u00e5r Gj\u00f8en.\n\nTotalproduksjonen er p\u00e5 fem millioner liter maling, fordelt p\u00e5 650 forskjellige produkter. Det aller meste g\u00e5r til privatmarkedet.\n\n\u2013 Det blir stadig flere hus og hytter som skal pusses opp og vedlikeholdes, b\u00e5de utvendig og innvendig. Det vil ogs\u00e5 gjelde de som kj\u00f8per ferdigbehandlet produkter, p\u00e5peker Gj\u00f8en.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05e8dc8c-1f13-476a-94f3-c19148cbaee3"}
{"url": "http://laila-karin.blogspot.com/2011/02/fotokalender-februar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:22Z", "text": "## s\u00f8ndag 27. februar 2011\n\n  \n\n\n\n*Bilde for februar m\u00e5 bli denne karen , det er*\n\n*de jeg har sett mest til\u00a0 i februar.*\n\n*Har ikke f\u00e5tt tatt s\u00e6rlig mye bilder denne\u00a0 m\u00e5neden ,\u00a0*\n\n*men det er godt selskap i sm\u00e5fuglene n\u00e5r du ikke kommer deg ut .*\n\n**\n\n*Her finner du flere kalende bilder *\n\n*Ha en fin ny ukestart og en fortsatt fin kveld .*\n\n**\n19:42           \n\n#### 14 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEn skj\u00f8nn liten krabat som nok er veldig takknemmelig for at du gj\u00f8r vinteren litt enklere med fuglemat p\u00e5 fat...  \nHilde\n\n 27. februar 2011 kl. 19:48    \n\n\n\n\n\nBare Mio sa...\n\nNydelig februabilde du har valgt.  \nS\u00e5 skj\u00f8nn han er.  \n\u00d8nsker deg en fortsatt fin s\u00f8ndagskveld.  \nKlem fra Mio\n\n 27. februar 2011 kl. 20:06    \n\n\n\n\n\nMarias Teater sa...\n\nDenne karen har vi savnet i buskasen hos oss, der vi henger opp 1-2 n\u00f8tteposer daglig og serverer 1-2 liter med solsikkefr\u00f8 ogs\u00e5 daglig (mest fordi 2 ekorn kommer og slenger seg p\u00e5). Det er bare kj\u00f8ttmais hos oss - derfor er det bed\u00e5rende \u00e5 se en spurv (er det vel?) \u00d8nsker deg at du kommer ut snarest\\!\\!\n\n 27. februar 2011 kl. 20:37    \n\n\n\n\n\nPetunia sa...\n\nEn vakker liten krabat som vil gj\u00f8re seg godt p\u00e5 fotokalenderen. De gir mye glede disse sm\u00e5 og det er nesten synd at det snart er slutt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k ved foringsbrettet.\n\n 27. februar 2011 kl. 20:43    \n\n\n\n\n\n\u2665 Gamleheksa \u2665 sa...\n\nSkj\u00f8nner godt at du valgte denne bed\u00e5rende krabaten. Fuglene utenfor vinduet skaper s\u00e5nt liv:)\n\n 27. februar 2011 kl. 21:57    \n\n\n\n\n\nHilde sa...\n\nS\u00e5 skj\u00f8nn liten kar. Flott februar-bilde du har valgt\\!  \n  \n\u00d8nsker deg en fin ny uke :)\n\n 27. februar 2011 kl. 22:31    \n\n\n\n\n\nKarl Halvorsen sa...\n\nHei igjen Laila - Karin\\!  \n  \nSer ut som han har v\u00e6rt i butikken \u00e5 kj\u00f8pt seg ny finstas. Nydelig bilde av en alminnelig men ualminnelig fin fyr.  \n  \nH\u00e5per at dagene g\u00e5r bra for deg fremover, slik at du igjen kan f\u00e5 komme deg litt ut. Det har jeg n\u00e5 gjort en m\u00e5neds tid, og det hjelper helt utrolig p\u00e5 helsa og overskuddet.  \n  \n\u00d8nsker deg ei fin uke og gode dager fremover, med helsa og formen i godlage. :)\n\n 27. februar 2011 kl. 23:08    \n\n \n\nLeonora sa...\n\nS\u00e5 s\u00f8t den er, ja den blir et flott februarbilde i kalenderen din\\! Ha en fin uke\\!\n\n 27. februar 2011 kl. 23:10    \n\n\n\n\n\nREJEN sa...\n\n\u00c5h en dejlig lille fugl...godt billede...;-D\n\n 28. februar 2011 kl. 10:28    \n\n \n\nPysselfarmor sa...\n\nEn vacker bild p\u00e5 en liten s\u00f6t krabat\\!\n\n 28. februar 2011 kl. 10:38    \n\n\n\n\n\nNydelig bidrag av en vakker liten venn. :)\n\n 28. februar 2011 kl. 14:42    \n\n\n\n\n\nBestemor Drillo sa...\n\nVakkert februarbilde av en vakker skapning\\!  \nLeit \u00e5 h\u00f8re at du har hatt det trasig\\! H\u00e5per det g\u00e5r bedre fremover v\u00e5ren\\!  \nKlem fra meg\\!\n\n 28. februar 2011 kl. 17:32    \n\n\n\n\n\nInge sa...\n\n\u00c5hhh hvor er det en fin lille fugl du har valgt til februar m\u00e5ned.. godt valg. :-)\n\n 28. februar 2011 kl. 20:33    \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nHerlig liten fyr Laila Karin. passer godt i kalenderen han der.  \nKlem\n\n 1. mars 2011 kl. 01:52    \n\n## VELKOMMEN\n\nH\u00e5per du vil trives her hos meg.  \nBildene er tatt av meg   \ndersom det ikke st\u00e5r noe annet.  \n  \nTusen takk\n## Nydelig utmerkelse fra Maja\n\n  \nTusen takk\n\n    \n\n## EN NYDELIG UTMERKELSE\n\n  \ntusen takk bestemor drillo\n\n    \n\n## Det er en fin ting og vinne venner og s\u00e5 lett som det g\u00e5r. Den som sitter ved din side kan du vinne\n\n  \nTusen takk til Heimdal\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c083a50-0fc6-44b3-a2f4-8e0bcc5791c9"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/42-desibel-er-hoyt/19.6857", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:09:15Z", "text": "## \u2013 42 desibel er h\u00f8yt\n\n\u2013 I praksis har 42 desibel (dB) innend\u00f8rs st\u00f8ygrense vist seg lite verdt for \u00e5 utl\u00f8se st\u00f8ytiltak i Oslo.\n\nTekst:  \nKristin Tufte Haga firstname.lastname@example.org\n\nPublisert:  \n27.02.2009 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n27.02.2009 kl 10:10\n\nNordre Aker: Det sier spesialkonsulent i Bydel Nordre Aker, Knut Hammervold.  \n  \n\u2013 I Oslo er det konstatert i handlingsplanen for st\u00f8y at mer enn 100.000 beboere har sv\u00e6rt h\u00f8y st\u00f8yeksponering rundt sine boliger, og f\u00f8lgelig ogs\u00e5 h\u00f8yt innend\u00f8rs st\u00f8yniv\u00e5. Mange av disse ligger i Bydel Nordre Aker, og er plaget av st\u00f8y b\u00e5de fra T- bane og biltrafikk. Det har vist seg vanskelig \u00e5 f\u00e5 hjulpet beboere til en hverdag med mindre st\u00f8y med hjelp av 42 dB-grensen. Handlingsplanen konkluderer med at kanskje \u00e9n bolig i Oslo n\u00e5r opp mot denne st\u00f8ygrensen. Det sier vel det meste, sier Hammervold.  \n  \n\u2013 Oslo er den byen i landet hvor flest mennesker er utsatt for sv\u00e6rt h\u00f8y st\u00f8y. Samtidig er kommunale bevilgninger til st\u00f8ytiltak p\u00e5 et lavm\u00e5l; noen f\u00e5 millioner.  \n  \n\u2013 Bydelens politikere har i h\u00f8ringsuttalelse til handlingsplanen for st\u00f8y anbefalt at ansvaret for st\u00f8ytiltak ses som et helsepolitisk ansvarsomr\u00e5de og f\u00f8lgelig m\u00e5 overf\u00f8res til Helse- og velferdsetaten. Det kan v\u00e6re en begynnelse p\u00e5 en annen m\u00e5te \u00e5 behandle byens st\u00f8yproblemer p\u00e5, sier Hammervold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e18202c0-c96b-42ce-954d-17d79ff6ebb7"}
{"url": "http://docplayer.me/2272248-Utredning-om-kunstnerokonomi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:44Z", "text": "1 Til Kulturdepartementet v/ Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein og Michelle Tidsel UTREDNING OM KUNSTNER\u00d8KONOMI Norske Billedkunstnere (NBK) takker for muligheten til \u00e5 komme med innspill b\u00e5de i dette dokumentet og gjennom m\u00f8ter med utredningsleder Vigdis Moe Skarstein og Michelle Tidsel. Her har vi b\u00e5de hatt eget m\u00f8te sammen med fagorganisasjonene for visuell kunst og vi har v\u00e6rt representert gjennom Kunstnernettverket. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 at dere har lagt merke til v\u00e5re innspill i media, som har omhandlet sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r direkte inn i de aktuelle problemstillingene som utredningen har til hensikt \u00e5 belyse. Norske Billedkunstnere samler omlag 2800 profesjonelle billedkunstnere og er en paraplyorganisasjon som best\u00e5r av 6 fagorganisasjoner og 14 regionale grunnorganisasjoner som representerer fagfeltet over hele landet. Disse er spurt om \u00e5 gi innspill til NBK sentralt og vi viser til deres innspill her. Faggruppene er representert ved Tegnerforbundet (TF), Norsk Billedhoggerforening (NBF), Unge Kunstneres Samfund (UKS), Norske Grafikere (NG), Norske Tekstilkunstnere (NT) og Landsforeningen Norske Malere (LNM) og representerer de ulike disiplinene, selv om mange arbeider tverrfaglig i samtidskunsten. Vi ser frem til den videre dialogen og h\u00e5per v\u00e5re innspill leses med interesse. Styret i Norske Billedkunstnere, 15. august\n\n\n\n4 INNLEDNING Norske Billedkunstnere har fulgt utredningsarbeidet med interesse og bidratt aktivt i det offentlige ordskifte i perioden, b\u00e5de om ettersp\u00f8rselsperspektivet (http://bit.ly/1p77zmo), fagfellevurderingen (http://bit.ly/1ov42cz) og om utstillings\u00f8konomien (http://bit.ly/1pfk5vc) og (http://bit.ly/1p79btu). Vi er glade for at det settes fokus p\u00e5 kunstner\u00f8konomien og at tiltak for \u00e5 bedre l\u00f8nnsomheten i virket st\u00e5r i fokus. Det visuelle feltet med organisasjonene Samisk Kunstnerforbund (SDS), Forbundet Frie Fotografer (FFF), Norske Kunsth\u00e5ndverkere (NK) og Norske Billedkunstnere (NBK), har levert felles forslag til statsbudsjett (http://bit.ly/1ov3egv) og fokusert spesielt p\u00e5 arbeidet for \u00e5 bedre kunstner\u00f8konomien for utstillingsvirksomhet ved offentlige, ikkekommersielle visningssteder. STATUS QUO For billedkunstnerne ser vi at lite har endret seg med hensyn til inntjening for de aller fleste. Tidligere unders\u00f8kelser har vist at selv om aktiviteten er h\u00f8y, s\u00e5 speiles ikke det i fortjenesten i virket. Billedkunst er kostbart og siden produksjonen stort sett er av originaler, er den ogs\u00e5 eksklusiv, noe som begrenser kj\u00f8pegruppen. Det begrenser likevel ikke publikumet, fordi kunstutstillinger ofte er gratis eller har lav pris for inntreden. SSBs Kulturbarometer viser at 38 % av befolkningen g\u00e5r p\u00e5 kunstutstillinger. Kulturutredningen 2014 slo fast at den visuelle kunsten totalt sett har f\u00e5tt en mindre andel av bevilgningene, enn hva den gjorde i 2005 og i den grad det har v\u00e6rt vekst, har det g\u00e5tt til institusjonene. Enger-utvalgets generelle anbefalinger er at kulturpolitikken fremover b\u00f8r skifte fokus fra infrastruktur til kulturell innholdsproduksjon. Billedkunstnerne er \u00e5 finne i det frie feltet, organisert i enkeltpersonsforetak som selvstendig n\u00e6ringsdrivende. Siden \u00f8konomien for billedkunstnerne i s\u00e5 liten grad henger sammen med institusjonenes, har v\u00e5r kunstnergruppe v\u00e6rt dobbelt tapere i budsjettene i vekst\u00e5rene under Kulturl\u00f8ftet 1 og 2, sammenliknet med de andre kunstfeltene, hvor store deler av deres kunstnere er ansatte eller organisert som frilansere. Dette er ogs\u00e5 grunnen til at visuelle kunstnere f\u00e5r hele 42 % av de statlige stipendene og 75 % av midlene til garantiinntekt, som n\u00e5 er konvertert til 10-\u00e5rige stipend. Stipendene er derfor sv\u00e6rt viktige for oss, men det er mange om beinet, med kun 10 % i tildelingsprosent. Musikere og forfattere har henholdsvis 25 og 23 %. PENGESTR\u00d8MMEN TILBAKE TIL KILDEN Den svake utviklingen har v\u00e6rt debattert i Kulturr\u00e5det og vi ser n\u00e5 en vilje i r\u00e5det til \u00e5 prioritere det visuelle kunstfeltet fremover, noe vi har sett starten p\u00e5 ved siste \u00e5rs tildelinger. Det er mange ting som tyder p\u00e5 at det er et uforl\u00f8st potensiale i billedkunsten. Vi ser for eksempel at norske billedkunstnere markerer seg mer enn noensinne p\u00e5 den internasjonale kunstscenen - en suksessfaktor som ellers er h\u00f8yt skattet og st\u00e5r \u00f8verst p\u00e5 lista n\u00e5r Innovasjon Norge vurderer norske bedrifters vekstpotensial og konkurransedyktighet. Innovasjon, nyskaping, kulturell-, intellektuell- og sosial kapital er ettertraktet i samfunnet. Vi b\u00f8r derfor bedre ta vare p\u00e5 og legge til rette for de fagmilj\u00f8ene som har denne fagkompetansen. Billedkunstnerne er med p\u00e5 \u00e5 skape store verdier i samfunnet og sysselsetter en hel rekke kunst- og kulturarbeidere b\u00e5de i inn- og utland. I f\u00f8lge professor Anne Britt Gran, st\u00e5r kulturn\u00e6ringene for 3 % av den totale n\u00e6ringsaktiviteten i Norge, alts\u00e5 p\u00e5 linje med landbruk eller fiske. I 2009 sysselsatte kulturn\u00e6ringen 4 % av de sysselsatte i Norsk n\u00e6ringsliv. Problemet har hittil v\u00e6rt at pengestr\u00f8mmen i verdiskapingen, i mye st\u00f8rre grad, m\u00e5 finne veien tilbake til kilden og gi inntekter i kunstnerisk virke. HOVEDUTFORDRING En hovedutfordring er at visningsstedene betaler kunstnerne lite for utstillingsvirksomhet, selv n\u00e5r utstillingens form\u00e5l ikke er \u00e5 selge kunsten direkte til en kunde, men \u00e5 gi sitt publikum minneverdige opplevelser, selvinnsikt og ettertanke gjennom formidling. Etter mange \u00e5rs p\u00e5trykk om \u00e5 innf\u00f8re 4\n\n, Forbundet Frie Fotografer (FFF), Norske Kunsth\u00e5ndverkere (NK) og Norske Billedkunstnere (NBK), har levert felles forslag til\")\n\n5 utstillingshonorar i tillegg til utstillingsvederlag, er vi igang med \u00e5 gripe an ukulturen med gratisarbeid opp mot offentlige utstillinger. I statsbudsjettet finnes n\u00e5 midler til et pilotarbeid for Utstillingshonorar p\u00e5 2. millioner fordelt p\u00e5 fire Statlige visningssteder. Kunstnerorganisasjonene NK og NBK er, sammen med to av visningsstedene, oppnevnt av Kulturdepartementet i en referansegruppe, for \u00e5 f\u00f8lge opp arbeidet med dette. Det er mange andre satsingsomr\u00e5der som er viktige for billedkunstfeltet og vi vil komme inn p\u00e5 de ulike omr\u00e5dene nedenfor og har valgt \u00e5 belyse mandatets problemstillinger direkte og kronologisk. I innspillet st\u00e5r h\u00f8y faglig kvalitet, nyskaping, autonome kunstnerskap, aktivitet i hele landet og internasjonalisering i sentrum og som en forutsetning for veksten. GJENNOMGANG AV PUNKTENE I MANDATET MED AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER OG FORSLAG TIL TILTAK -o- 1 Vurdere tiltak som kan bidra til \u00e5 styrke n\u00e6ringspotensialet og ettersp\u00f8rselsperspektivet for kunstnerne. Med ordlyden i dette punktet i mandatet forst\u00e5r vi at bestillerne antar det ligger et til n\u00e5 ubrukt \u00f8konomisk potensial i kunstfeltet, som kan utl\u00f8ses ved hjelp av politiske tiltak og offentlige midler. Vi oppfatter begge ordene som uttrykk for et \u00f8nske om \u00e5 finne insitamenter som p\u00e5 lang sikt kan gj\u00f8re kunst mer attraktivt \u00f8konomisk sett, og mer etterspurt sosialt sett, alts\u00e5 p\u00e5 alle m\u00e5ter mer verdsatt totalt sett. Dette er en interessant innfallsvinkel som vi vil f\u00f8lge med interesse, og gjerne bidra til \u00e5 finne gode l\u00f8sninger p\u00e5. TENK LANGSIKTIG Det behov for \u00e5 se kunstproduksjon i et lengre tidsperspektiv. Tallene viser at det er en treghet i markedet, p\u00e5 den m\u00e5ten at det ikke er en direkte sammenheng mellom produksjon av kunst og salget. Dette er fordi markedet for kunst ligger innenfor en annen tidsramme. For at en kunstner skal oppn\u00e5 anerkjennelse i feltet, som igjen gir salgsinntekter, er det n\u00f8dvendig \u00e5 utvikle kunstnerskapet over sv\u00e6rt lang tid. Stipender er en sentral m\u00e5te samfunnet kan investere i Norges framtid som kunstnasjon og er viktige p\u00e5 mange plan. Viktigst er det likevel at de kan sikre mangfold, fordypning og nyskaping og slik er grunnbjelken n\u00e5r det gjelder utvikling av kunst og kunstnerskap. Guggenheimmuseet i Bilbao, Spania har omlag 1 million bes\u00f8kende i \u00e5ret, hvorav 70 % var utenlandske turister. Mellom millioner Euro (NOK1,8-2,2 milliarder) legges igjen av bes\u00f8kende i form av hotellopphold, mat, skatter og avgifter etc. i \u00e5ret, noe som viser at h\u00f8yverdig samtidskunst, arkitektoniske signalbygg og turisme kan gi \u00f8konomiske suksesser. Norge satser n\u00e5 stort med nytt Nasjonalmuseum p\u00e5 Vestbanen og nytt Munchmuseum som kommer til \u00e5 koste mye penger. Det er derfor viktig at myndighetene h\u00f8rer p\u00e5 anbefalingene om \u00e5 prioritere et levende profesjonelt kunstliv med aktive kunstnere og ikke tror at dette niv\u00e5et p\u00e5 profesjonelle kunstnerskap springer opp av jorden av seg selv. Stipend er en b\u00e6rebjelke i norsk kunstliv og en sikker investering direkte inn i ambisi\u00f8se, autome og profesjonelle kunstnerskap, for \u00e5 skape et helhetlig og velfungerende kunstliv. Kulturpolitikken b\u00f8r skifte fokus fra infrastruktur til kulturell innholdsproduksjon Stipendordningen er en b\u00e6rebjelke i billedkunsten. 5\n\n\n\n6 MER KUNNSKAP Telemarkforsknings unders\u00f8kelse av kunstnernes \u00f8konomi vil bli et godt verkt\u00f8y for videre utredning, men for at unders\u00f8kelsen skal v\u00e6re relevant er det sv\u00e6rt viktig at det ikke generaliseres p\u00e5 samme m\u00e5te som det ble gjort sist. Det m\u00e5 presenteres data som viser det spesifikke ved virkeligheten til de ulike kunstfeltene. Det er ikke bare viktig \u00e5 holde ut\u00f8vende kunstnere ansatt ved en institusjon og skapende kunstnere i enkeltmannsforetak fra hverandre. En m\u00e5 ogs\u00e5 skille mellom f. eks. forfattere og billedkunstnere. De f\u00f8rste har gjerne kun utgifter til en pc, de andre skal ikke bare holde et stort atelier men ogs\u00e5 st\u00e5 for produksjoner med store innkj\u00f8p av varer og tjenester. Forskjellene mellom de ulike omr\u00e5dene g\u00e5r p\u00e5 mange forhold. Sist s\u00e5 vi f. eks. at det ble sl\u00e5tt stort opp at det hadde v\u00e6rt en sterk \u00f8kning av antall kunstnere. Dette f\u00f8rte til at offentligheten trakk feil konklusjoner og foreskrev feil medisin for billedkunstfeltet - som ikke hadde v\u00e6rt gjenstand for en slik sterk \u00f8kning. Behov for mer spesialisert forskning p\u00e5 billedkunstfeltet med hvordan deres kunstner\u00f8konomi ser ut og unders\u00f8ke pengestr\u00f8mmene i kulturn\u00e6ringene. Behov for en tilsvarende kartlegging som har v\u00e6rt gjort for musikkfeltet, kalt \u00abMusikk i tall\u00bb FORST\u00c5 FELTET Billedkunstnere har til alle tider v\u00e6rt oppfinnsomme n\u00e5r det gjelder m\u00e5ter man kan leve av sin kunst p\u00e5. Man kan p\u00e5 sett og vis si at en kunstner oppfyller selve definisjonen p\u00e5 entrepren\u00f8rskap, gjennom stadige man\u00f8vreringer i et krevende \u00f8konomisk landskap og samfunn i konstant bevegelse. Entrepren\u00f8r eller gr\u00fcnder er likevel ikke termer vi bruker om kunstnere, fordi kunstnernes fokus ofte er \u00e5 bidra til samfunn og demokrati gjennom et kunstnerisk uttrykk, ved \u00e5 v\u00e6re et alternativ, unders\u00f8kende, kritisk stemme. Kunstneren lager \u00e5ndsverk og kunstnerisk suksess og kvalitet kan ikke m\u00e5les via positive regnskapstall. Billedkunstnere kategoriseres likevel som selvstendig n\u00e6ringsdrivende, fordi de skaper og driver sin egen arbeidsplass. Bruk riktige ord om kunst, kunstnere og kunstnerisk virksomhet ETTERSP\u00d8RSEL GJENNOM KUNNSKAP OG TILGJENGELIGHET N\u00e6ringspotensialet er avhengig av ettersp\u00f8rselen. S\u00e5 hvordan \u00f8ker man s\u00e5 ettersp\u00f8rselen etter billedkunst? Dette handler om kvalitet, visningsmuligheter, nettverk, milj\u00f8, pressedekning og hvor man bor i landet m.m. Man kan med andre ord si at ettersp\u00f8rselen styres av mange parametere. Men det er etter v\u00e5rt syn to momenter som vil kunne \u00f8ke ettersp\u00f8rselen etter billedkunst, samt \u00e5 tufte denne ettersp\u00f8rselen i st\u00f8rst mulig grad p\u00e5 kvalitet; og det er kunnskap og tilgjengelighet. Kunnskap i befolkningen vil p\u00e5 lang sikt \u00f8ke forst\u00e5elsen og interessen for samtidskunst. Dette vil bl.a. f\u00f8re til st\u00f8rre ettersp\u00f8rsel og styrke n\u00e6ringspotensialet for kunstnere i Norge. UTDANNELSE OG DKS Et tiltak som vil styrke b\u00e5de n\u00e6ringspotensialet og ettersp\u00f8rselsperspektivet p\u00e5 lang sikt er bedrede vilk\u00e5r for produksjon og bruk av kunstnere i Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Man beundrer ofte land hvor barn oppfostres med kunst og kultur, helt fra barndommen av. Barn trenger \u00e5 kjenne til kunsthistorien og se eldre kunst og samtidskunst og kjenne til kodene det visuelle feltet bruker. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 senke terskelen inn i kunstverdenen for mange og p\u00e5 den m\u00e5ten \u00f8ke ettersp\u00f8rselen gjennom kunnskap og interesse. Dette handler i stor grad om verdier i v\u00e5rt samfunn og enkeltmenneskets mulighet til selvutvikling og intellektuell stimuli. Dette er store og gjennomgripende identitetssp\u00f8rsm\u00e5l som tar lang til \u00e5 jobbe 6\n\n\n\n7 med. I DKS er dette noe man jobber aktivt med og en \u00f8kende bevissthet rundt verdien av kunst- og h\u00e5ndverksfag i skolen er i ferd med \u00e5 endre norsk utdanningspolitikk. Gjennom skole og utdanning n\u00e5r man fremtidens publikum. I den sammenheng vil vi gjerne vise til rapporten Det muliges kunst om kunst og kultur i skole og barnehage. Her kommer ekspertgruppen med 10 punkter de mener er essensielle for en samlet innsats for kunst og kulturoppl\u00e6ringen, som vi stiller oss bak. Den kulturelle skolesekken b\u00f8r utvides med prosjektmidler til kunstnerne, slik at de ikke kun formidler kunsten, men ogs\u00e5 jobber med kunst. Det er bra at Kunstnersentrene forvalter DKS i sitt fylke, slik at det blir en spredning p\u00e5 kunstnere som produserer turnerende utstillinger og at fylkene opparbeider seg egne fagmilj\u00f8er for dette. NBK st\u00f8tter de 10 punktene fra rapporten \u00abDet muliges kunst\u00bb. UTFORDRINGER I UTSTILLINGS\u00d8KONOMIEN At billedkunstnere har s\u00e5 d\u00e5rlig inntjening p\u00e5 det som tradisjonelt anses \u00e5 v\u00e6re deres hovedaktivitet - \u00e5 stille ut offentlig - kan f\u00e5 selv den mest kulturfiendtlige til \u00e5 kl\u00f8 seg i hodet. Grunnen m\u00e5 v\u00e6re en utdatert tankem\u00e5te om at kunstneren skal tjene p\u00e5 salget fra \u00abbutikken\u00bb som viser frem \u00abvarene\u00bb. I noen tilfeller fungerer det og vi har rundt 10 kommersielle gallerier i Norge som selger godt, hvorav 8 ligger i Oslo. Den aller st\u00f8rste delen av utstillingsvirksomheten vi har her i landet er ikke-kommersiell og finansieres ofte med enten statlig, fylkeskommunal og/eller kommunal st\u00f8tte. Hovedform\u00e5let deres er ikke \u00e5 selge kunsten, men \u00e5 formidle den til publikum. Kunstneren f\u00e5r et lite vederlag, som kompenserer for utl\u00e5net av kunsten i utstillingsperioden, men honorering for arbeidet med utstillingen er det ingen tradisjon for \u00e5 budsjettere med. Dette ubetalte arbeidet fra kunstnerens side, er likevel en forutsetning for hele virksomheten, selv uten at kunstneren kan ha h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 inntjening p\u00e5 salg som f\u00f8lge av visningsstedets innsats. Det er derfor ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 forhandle med visningsstedene og kunstnerne er i tillegg engstelige for \u00e5 virke kravstore og vanskelig \u00e5 jobbe med. F\u00e5 g\u00e5r inn i forhandlinger og de fleste godtar de d\u00e5rlige vilk\u00e5rene. NBK arbeider for \u00e5 bedre kunstner\u00f8konomien ved \u00e5 gi bedre vilk\u00e5r ved utstillingsvirksomhet. I samarbeid med de andre fagorganisasjonene p\u00e5 det visuelle feltet har vi oppn\u00e5dd en historisk start p\u00e5 noe som kan forandre hvordan feltet opererer. Utstillingshonorar vil bli en ny standard og med det avliver vi de usunne holdningene til gratisarbeidet som f\u00f8r var vanlig. For \u00e5 se skjevheten som har v\u00e6rt hittil, er det naturlig \u00e5 se p\u00e5 hva andre kunstfelt bruker av offentlige midler, gjennom ansettelser av kunstnere og frilansere i de offentlige institusjonene og som ligger innenfor deres budsjettrammer. Offentlige visningssteder b\u00f8r derfor gis ekstra ressurser for \u00e5 fylle de nye forpliktelsene til honorar, ved \u00e5 kunne gi inntjening til de kunstnere de har valgt ut i sine program. Det er viktig at det kommer friske midler til dette for at man ikke f\u00e5r konflikt mellom kunstner og visningssted, men at reformen f\u00e5r gjennomslag og etablert seg som en ny standard. Det er samtidig behov for \u00e5 se p\u00e5 visningsstedenes avtaleverk for \u00e5 trygge vilk\u00e5rene til kunstnerne, s\u00f8rge for at skriftlige avtaler blir gjort og be offentlige visningssteder f\u00f8re egne poster i regnskapene for vederlag, honorar og produksjonsmidler. Det vil dermed bli enklere \u00e5 etterpr\u00f8ve. Mer under punkt 3 og 7. Sikre at pilotarbeidet med utstillingshonorar blir gjennomf\u00f8rt og prioritert fremover. Her ligger det mye uforl\u00f8st n\u00e6ringspotensial for v\u00e5r kjernevirksomhet - \u00e5 produsere utstillinger. 7\n\n\n\n8 INTERNASJONAL ANERKJENNELSE Internasjonal anerkjennelse av norske kunstnere skaper forbilder og bidrar til st\u00f8rre ettersp\u00f8rsel og dette kommer vi tilbake til under punkt 5. I stortingsmeldingen \u00abRegjeringens internasjonale kulturinnsats\u00bb ble det lagt vekt p\u00e5 at \u00abkunsten skal v\u00e6re uavhengig\u00bb, at den skal v\u00e6re \u00abdynamisk, utfordrende og ubundet\u00bb og at form\u00e5let med Regjeringens (i 2013) tilrettelegging for norsk kulturliv internasjonalt er \u00ab\u00e5 bidra til at norsk kultur er en del av den globale kultursamtalen.\u00bb Det norske markedet er begrenset. Prosjektst\u00f8tte for utstillinger av norske kunstnere i utlandet b\u00f8r opprettes, sammen med en egen pott til kunstrelatert virksomhet som kunstmagasiner, kunstbokhandlere og kunstnerstyrte visningssteders deltagelse p\u00e5 messer i utlandet. Det er viktig for \u00e5 gi kunstnere tilgang til st\u00f8rre markeder. STYRKE OPPHAVSPERSONERS RETTIGHETER Det er viktig at ettersp\u00f8rselen f\u00f8rer til inntekter for opphavspersonene/kunstnerne som legger grunnlaget for hele \u00f8konomien, slik at man ikke utarmer kildene kulturbransjen bygger inntektene sine p\u00e5. Det er derfor n\u00f8dvendig at man ser kunstnere i en st\u00f8rre verdiskapingskjede, der man ogs\u00e5 ser p\u00e5 hvordan immaterielle verdier kan plasseres inn i samfunns\u00f8konomien. BONO er den norske opphavsrettsorganisasjonen p\u00e5 billedkunstomr\u00e5det og bist\u00e5r kunstnere og brukere av kunst med relevant r\u00e5dgivning og tilrettelegger for enkel lisensiering av rettigheter. KUNST I OFFENTLIG ROM Private n\u00e6ringsliv bruker i \u00f8kt grad kunst i offentlig rom og ser det som en god investering. Opps\u00f8kende formidling av kunstnere til bedrifter med store lokaler og god \u00f8konomi i lokalmilj\u00f8et, er et omr\u00e5de vi ser potensiale i. Kunstnersentrene ligger strategisk i hvert fylke og med \u00f8kte ressurser til disse oppgavene, kan de bidra til ettersp\u00f8rselen for slike oppdrag. Med reformen i KORO som omfatter Kunstnersentrenes nye ansvarsomr\u00e5de for fylkeskommunale- og kommunale oppdrag med kunst i offentlig rom, vil kunnskapen kunne anvendes til opps\u00f8kende virksomhet i private bedrifter. Styrke KORO og Kunstnersentrene i deres arbeid med \u00e5 formidle og generere flere oppdrag med kunst i offentlig rom til kunstnere. 2. Innhente oppdatert informasjon om kunstnernes inntekts- og n\u00e6ringsgrunnlag, deres bruk av stipendordninger og velferdsordninger samt peke p\u00e5 utfordringer som avdekkes i kartleggingen. HVORFOR STIPEND? Norge har siden de f\u00f8rste stipendene ble opprettet p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet (f\u00f8rste statlige kunstnerstipend i 1836) v\u00e6rt i en enorm samfunnsmessig utvikling. Vi har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et fattig bondesamfunn, til \u00e5 bli en rik oljenasjon. Vi har penger, men er et ungt land n\u00e5r det gjelder kulturell kapital. Stipendpolitikken som ble innf\u00f8rt og for alvor fikk fotfeste p\u00e5 70-tallet, takket v\u00e6re visjon\u00e6re kunstnere og handlekraftige politikere, har fostret kunstnerskap som markerer seg internasjonalt og som vi n\u00e5 h\u00f8ster fruktene av. Disse er ambassad\u00f8rer og forbilder i det norske kunstmilj\u00f8et. Stipend gir ro og mulighet for dypdykk inn i ukjent terreng eller sm\u00e5 skritt innover en egen sti ingen andre har oppdaget enn\u00e5. Stipend gir mulighet til \u00e5 utvikle uttrykk og teknikk gjennom praktisk erfaring. Det er sv\u00e6rt viktig at denne ordningen opprettholdes og finslipes, slik at norske kunstnere 8\n\n\n\n9 fremdeles kan f\u00e5 utvikle seg autonomt og ikke kun er overlatt til hva markedet vil ha og ofte allerede har tilgang p\u00e5. Stipend gir markedet noe de aldri har sett f\u00f8r - noe ukjent de ikke visste fantes - kunst for kommende generasjoner. Vi kan ikke forvente at alle vi satser stipend p\u00e5 vil bli den nye Aase Texmon Rygh, Kjartan Slettemark, Kitty Kielland eller Edvard Munch. Dette er samfunnets vilje til \u00e5 dele \u00f8konomisk risiko med kunstneren og i n\u00e6ringstermer ville man kalt det s\u00e5kapital, der en m\u00e5 regne med svinn. Alle aktive kunstnere danner et nettverk og et milj\u00f8 som er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 bringe fram talentene. Vi trenger bredde av samme grunn som i idretten og m\u00e5 t\u00e5le at ikke alle vil bli husket, selv om de har v\u00e6rt satset p\u00e5 og n\u00e5dd langt. Det ligger som en forutsetning for ordningen og er en naturlig del av satsingen. Alle tidligere unders\u00f8kelser viser at billedkunstnerne har lavest inntektsniv\u00e5 blant alle kunstnergruppene og at kulturl\u00f8ftet 1 og 2 har prioritert infrastrukturen fremfor innholdsprodusenten, som er kunstnerne. For framtiden b\u00f8r man derfor rette opp i denne skjevheten og satse mer p\u00e5 insentiver som sikrer kunstnerne inntekter og trygge rettighetene til opphavspersoner. VELFERD FOR KUNSTNERE Pensjon, sykel\u00f8nn, velferdsgoder er mangelvare hos billedkunstnerne. Dette har rett og slett med den det lave overskuddet i n\u00e6ring de aller fleste billedkunstnere har. Utgiftene er store ved kunstproduksjon og investeringene mange og n\u00f8dvendige for \u00e5 drive profesjonelt. Man har her en stor utfordring for \u00e5 finne frem til en ordning som treffer yrkesaktive kunstnere n\u00e5r aktiviteten ikke gjenspeiler inntekten. Her m\u00e5 de aktuelle departementene vise vilje til \u00e5 samarbeide, for \u00e5 finne frem til l\u00f8sninger som vil fungere godt for kunstnere. Det vil v\u00e6re klokt \u00e5 satse p\u00e5 velferdsordninger som er rettet mot profesjonelle kunstnergrupper og gi rettigheter de aller fleste ikke har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe seg i private pensjonssparinger eller forsikringer. Behov for samarbeid mellom departementene og politisk vilje til \u00e5 komme kunstnergruppene i m\u00f8te for \u00e5 l\u00f8se utfordringene med mangel p\u00e5 velferdsgoder og pensjon. 3. Vurdere hvordan kunstnerpolitikken b\u00f8r utvikles for \u00e5 bidra til bredere \u00f8konomisk grunnlag for kunstnere; herunder stipender, vederlag, n\u00e6rings- og inntektsgrunnlag. STIPEND, STIPENDST\u00d8RRELSE OG VEKSTN\u00d8KLER L\u00f8nnsveksten i stipendene har v\u00e6rt lav over mange \u00e5r. For eksempel tilsvarte maksimal utbetaling av garantiinntekten ved opprettelsen p\u00e5 70-tallet ca. 60 % av et normal\u00e5rsverk, mens den i 2009 l\u00e5 p\u00e5 45 %. Arbeidsstipendene b\u00f8r ligge p\u00e5 samme niv\u00e5 og vi foresl\u00e5r at de b\u00f8r ligge p\u00e5 50 % av SSBs statistikk over gjennomsnittlig \u00e5rsl\u00f8nn i landet og kobles til l\u00f8nnsveksten for statsansatte. Siden kunstnerstipendene er ul\u00f8selig knyttet til fagfellers vurderinger av s\u00f8kernes kunstnerisk kvalitet, vil et h\u00f8yere niv\u00e5 p\u00e5 stipendene bedre det \u00f8konomiske grunnlaget for kunstnere som g\u00e5r igjennom dette n\u00e5l\u00f8yet. For utstillingsstipend og prosjektst\u00f8tte er det viktig at billedkunstnere kan beregne og f\u00f8re opp egen arbeidstid i budsjettene og vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 fjerne taket p\u00e5 ,- for disse ordningene. Ved innf\u00f8rsel av utstillingshonorar ved offentlige visningssteder (piloten) plikter s\u00f8ker \u00e5 oppgi dette ved s\u00f8knad. Sikre l\u00f8nnsvekst og kompensere etterslepet med nye bevilgninger i en satsing p\u00e5 kulturell innholdsproduksjon og nyskaping. 9\n\n\n\n10 Fjerne taket p\u00e5 s\u00f8knadssummen i Kulturr\u00e5dets prosjektst\u00f8tte og utstillingsstipend. Stipend er et insentiv som treffer godt og avlaster risikoen i yrket blant de best kvalifiserte kunstnere, etter en faglig kvalitetssikret vurdering av fagfeller. Stipend fremmer egenart og nyskaping som gir verdier b\u00e5de p\u00e5 kort og lang sikt, fordi vurderingen skjer uavhengig av markedsstyrte tendenser. RIKTIGERE FORDELING MELLOM INFRASTRUKTUR OG INNHOLD Sist gang Kulturdepartementet gjorde et anslag p\u00e5 omfanget av utstillingsvederlaget, kom man frem til at dette l\u00e5 p\u00e5 omlag 5 millioner kroner. N\u00e5r kunstmuseene og andre statsst\u00f8ttede utstillingsinstitusjoner har en samlet bevilgning p\u00e5 430 millioner, utgj\u00f8r alts\u00e5 utstillingsvederlaget dermed 1 prosent av den samlede bevilgningen. Selv n\u00e5r en kunstner selger ut en h\u00f8yt priset utstilling i et galleri vil ofte fortjenesten ikke bli s\u00e6rlig stor. De fleste gallerier tar % av salget i provisjon. Det er provisjonen de lever av. N\u00e5r man deretter legger til grunn alle arbeidstimene, materialene, kj\u00f8p av tjenester, atelier, frakt, forsikring, telefon, str\u00f8m, porto, verkt\u00f8y, maskiner, slitasje, m\u00f8tevirksomhet osv. som kunstneren har kostet p\u00e5 produksjonen skal det mye til \u00e5 f\u00e5 frem et overskudd. For utstillinger som er ikke-kommersielle, som gjerne er finansiert av det offentlige, er det per i dag stor sjanse for \u00e5 g\u00e5 i underskudd ved utstillingsvirksomhet. Sikre bredere \u00f8konomisk grunnlag ved utstillingsvirksomhet p\u00e5 ikke-kommersielle visningssteder. Sikre en riktigere fordeling av offentlige midler mellom infrastruktur og kunstnerisk virke. UTSTILLINGSVEDERLAGSAVTALEN I dag har vi den statlige Utstillingsvederlagsavtalen, som er beregnet for \u00e5 kompensere kunstnerne for bruken av kunst i kunstnerens eget eie, mens den er p\u00e5 utstilling. Denne avtalen gjelder kun ved direkte Statlig finansierte visningssteder, og mange offentlige visningssteder med fylkeskommunal eller kommunal finansiering er derfor ikke forpliktet av avtalen (Kunstsentrene, enkelte kunsthaller og kunstforeningene f.eks.) selv om mange velger \u00e5 f\u00f8lge den. Avtalen kan sammenliknes med en leieavtale i perioden kunsten st\u00e5r p\u00e5 utstilling. Slik NBK ser det er det vanskelig \u00e5 skulle tenke seg hvordan en utstilling kan betales for, uten at man beregner forarbeidet. Det er store ulikheter i b\u00e5de materialkostnader, kj\u00f8p av tjenester og produksjonstid for ulike typer kunstuttrykk. Hittil har kostnadene til kunstproduksjonen ligget p\u00e5 kunstneren alene. Vi har noen stipendordninger som er myntet p\u00e5 utstillinger, men de dekker en sv\u00e6rt liten del av all den kunsten som blir vist offentlig i Norge i dag. Kunstnerne m\u00f8ter en rotfestet ukultur for gratisarbeid opp mot utstillingene, ogs\u00e5 der bestilleren er en offentlig kunstinstitusjon. Dette er v\u00e5r hovedutfordring for \u00e5 bedre kunstner\u00f8konomien og ordningen med utstillingshonorar er i startgropa for \u00e5 endre p\u00e5 dette. UTSTILLINGSHONORAR - ET PILOTARBEID MED POTENSIALE P\u00e5 bakgrunn den mangelfulle \u00f8konomien i forbindelse med utstillinger har NBK sammen med Norske Kunsth\u00e5ndverkere, Samisk Kunstnerforbund og Forbundet frie fotografer kommet med forslag om en egen ordning for Utstillingshonorar, som vil gi betaling for arbeidet med utstillingen og produksjonen av nye verker. Det er politisk konsensus om at dette har v\u00e6rt en stor mangel i utstillings\u00f8konomien. Ogs\u00e5 sittende regjering har uttrykt seg positivt til dette og man mener denne type l\u00f8nn for arbeid vil utgj\u00f8re en forbedring av kunstnernes vilk\u00e5r og b\u00e6rekraft i eget virke. Det er da avgj\u00f8rende at Staten selv g\u00e5r fram som et godt eksempel og anerkjenner at en her kj\u00f8per de immaterielle verdiene kunstnerne skaper gjennom utstillingene, som publikum f\u00e5r gratis tilgang p\u00e5. Honoreringen m\u00e5 gjelde for arbeidet med \u00e5 produsere selve utstillingen, for f\u00f8r- og 10\n\n\n\n11 ettermonteringsarbeidet og b\u00f8r inn i avtaleverket ved alle Statlige visningssteder. Dette er et arbeid som p\u00e5g\u00e5r i fagorganisasjonene i flere land, og man ser til dette Nordiske pionerarbeidet for \u00e5 sikre kunstnerne inntekter p\u00e5 arbeidet de gj\u00f8r i samfunnet. NBK er ogs\u00e5 med i internasjonale fora for \u00e5 utveksle tanker og erfaringer omkring dette arbeidet. Reforhandle Utstillingsvederlagsavtalen med Staten tilpasset en fremtidig situasjon der utstillingshonorar er en selvf\u00f8lge ved nasjonale og regionale visningssteder. Avtalen skal gjelde for utenlandske kunstnere s\u00e5 vel som norske, for \u00e5 ikke skape konkurransevridning ved at utenlandske kunstnere foretrekkes fordi de er billigere enn norske. Kunstinstitusjonene m\u00e5 synliggj\u00f8re og ta st\u00f8rre ansvar for kostnadene i forbindelse med kunstproduksjonen. Kunstnerne m\u00e5 f\u00e5 en st\u00f8rre del i den \u00f8konomiske verdiskapingen som finnes i institusjonene. Avtaleverket mellom kunstner og visningssted b\u00f8r gjennomg\u00e5s og inneholde punkter for utstillingsvederlag, utstillingshonorar og produksjonsmidler. Holdningen til honorering av kunstnere ved ikke-kommersielle visningssteder og ukulturen med gratisarbeidet m\u00e5 vekk, ved \u00e5 synliggj\u00f8re og beregne kunstnerens arbeid og kostnader i kontrakten. H\u00f8yskolene og kunstakademiene b\u00f8r legge opp kurs for studentene i forhandling om vilk\u00e5r i avtaler og etterutdanningskurs b\u00f8r gi etablerte kunstnere samme mulighet. Utstillingshonoraret skal bidra til at norske billedkunstnere og kunsth\u00e5ndverkere skal kunne oppn\u00e5 normalt \u00e5rsinntekter fra sitt virke. Finansieringen av denne reformen m\u00e5 derfor utl\u00f8se friske midler og ikke tas fra andre deler i statsbudsjettet som finansierer kunstproduksjon. PRIVATE INITIATIV Norsk kunstliv er de siste \u00e5rene blitt mer interessant og med et st\u00f8rre spenn enn f\u00f8r, gjennom de driftige kunstnerdrevne galleriene. De gir synergier i markedet og vi ser n\u00e5 en vekst ogs\u00e5 i de kommersielle galleriene. Ikke minst vokser det frem en galleriklynge rundt det nye Astrup Fearnley Museet i Oslo. Bergen, Trondheim og Troms\u00f8 har ogs\u00e5 blomstret med flere visningssteder for samtidskunst, etter at innf\u00f8ringen av st\u00f8tten til kunstnerdrevne gallerier kom p\u00e5 plass. Vi ser ogs\u00e5 at Kunstnernes Hus re-etablerer seg som m\u00f8teplass og sosial arena for kunstfeltet og er p\u00e5 den m\u00e5ten en viktig identitetsskaper, i tillegg til formidlingen av samtidskunst. Det er likevel mangel p\u00e5 mellomstore, ikke-kommersielle akt\u00f8rer i Oslo. Torpedo kunstbokhandel med forlaget Torpedo Press, fungerer ogs\u00e5 som en aktiv kunstnerisk arena med boklanseringer, debatter, utstillinger og konserter. Vi ser en rekke kunstnere som deltar p\u00e5 internasjonale bok- og kunstmesser. Her ligger det et stort potensiale i m\u00e5lrettede st\u00f8tteordninger for denne typen aktivitet, for \u00e5 skape nettverk og internasjonalt samarbeid som bidrar i utviklingen av det norske kunstfeltet. Norske Billedkunstnere ser gjerne at det private n\u00e6ringsliv bruker i st\u00f8rre grad av kunstnerisk kompetanse og g\u00e5r til innkj\u00f8p av samtidskunst. Vi \u00f8nsker velkommen et \u00f8kt mangfold av private stiftelser og mesener som \u00f8nsker \u00e5 stimulere til \u00f8kt tilgang p\u00e5 nyskapende kunstuttrykk, investere i kunstnerskap eller p\u00e5 annen m\u00e5te bidra til gjensidig glede og nytte av samtidskunst. NBK mener det ikke er behov for \u00e5 bruke offentlige midler for \u00e5 sette igang slike interesser, fordi finansieringen i slike tilfeller ikke er noe problem. Gaveforsterkningsordningen har hittil vist at det har v\u00e6rt st\u00f8rst interesse for restaurering av bygg og kun en s\u00f8knad har omhandlet innkj\u00f8p av kunst. Vi h\u00e5per ordningen derfor vil evalueres med hensyn til hvor god treffsikkerhet den har hatt for innkj\u00f8pspolitikken. 11\n\n\n\n12 Det ligger det et stort potensiale i m\u00e5lrettede st\u00f8tteordninger som arrang\u00f8rst\u00f8tte for visuell kunst og rom for kunst, for \u00e5 skape nettverk og internasjonalt samarbeid som bidrar i utviklingen av det norske kunstfeltet. Gaveforsterkningsordningen b\u00f8r vurderes i forhold til treffsikkerhet for \u00e5 utl\u00f8se privat kapital for innkj\u00f8p av samtidskunst. 4 Vurdere hvordan stipendordningene kan forenkles, effektiviseres og kvalitetssikres, samt vurdere balansen mellom stipend og vederlag. STIPEND Vi har nettopp hatt en stor endring i stipendordningene fra garantert minsteinntekt til to ordninger med 10-\u00e5rige stipend og med omlegging til Kulturr\u00e5dets nye s\u00f8kerportal. N\u00e5r det gjelder effektivisering s\u00e5 viser siste \u00e5rs erfaring at ordningen var mer effektiv og brukervennlig da den ble administrert av NBK og en b\u00f8r derfor sette seg ned og l\u00e6re av NBKs lange erfaring. Det er viktig \u00e5 beholde og styrke dagens ordning som sikrer at alle st\u00f8rre stipend, som arbeidsstipend, kan s\u00f8kes p\u00e5 kun en gang i \u00e5ret - til kun en jury som er satt sammen av fagfeller og best\u00e5r av fagfeller. Noe annet vil f\u00f8re til tap av kvalitet i vurderingen av s\u00f8knadene, \u00f8kt byr\u00e5krati, sl\u00f8sing med verdifull tid hos b\u00e5de s\u00f8kere og i stipendbehandlingen og f\u00f8re til \u00f8kte kostnader. For Norske billedkunstnere er det viktig at ikke for mye tid g\u00e5r til s\u00f8knadsskriving og rapportering i stipendordningen. Det er derfor best at vi har en komit\u00e9 som samkj\u00f8rer vurderingen av alle arbeidsstipend og st\u00f8rre stipend fra Staten og fra fondsmidler. Her legges det i s\u00f8knaden vekt p\u00e5 \u00e5 presentere kunstnerskapet og vurderingen g\u00e5r p\u00e5 aktivitet og kvalitet i arbeidet som helhet. Prosjektst\u00f8tten er en annen type form for st\u00f8tte, der s\u00f8knadene er utformet for enkeltprosjekt som er planlagt over et avgrenset tidsrom. Disse er det fint at har frister minst to ganger i \u00e5ret, slik at man rekker \u00e5 s\u00f8ke st\u00f8tte til prosjektet (ofte utstillinger) og f\u00e5 den behandlet i tide f\u00f8r prosjektet er igang. Billedkunstnerne er en stor kunstnergruppe, med vidt forskjellige uttrykk, disipliner og feltet er i stadig utvikling. Det er derfor viktig at jurymedlemmene har solide, egne erfaringer fra yrket og er oppdatert p\u00e5 sitt fagomr\u00e5de. Ofte har kunstnere flere omr\u00e5der de arbeider innen og sammen utfyller de kompetansen som beh\u00f8ves for \u00e5 utf\u00f8re fagfellevurderingen. NBK mener dagens ordning hvor jurymedlemmene blir foresl\u00e5tt og valgt av hele medlemsmassen er sv\u00e6rt demokratisk, men har ogs\u00e5 vurdert \u00e5 la landsm\u00f8tet velge jury, slik andre kunstfelt gj\u00f8r. Uansett sikres det at flere stemmer kan bli h\u00f8rt og f\u00e5 en stemme i arbeidet,(fra hele landet og fra de ulike fagfelt) enn hvis man lar noen f\u00e5 r\u00e5dsmedlemmer utpeke dem og alle de andre kunstfeltenes juryer ogs\u00e5. Her viser vi til h\u00f8ringssvar for Norsk Kulturr\u00e5d. Stipendbehandlingen og sammensetningen i juryen er ofte oppe til debatt internt. Senest p\u00e5 sist landsm\u00f8te gjorde NBK endringer flertallet mente var gunstige for kvaliteten p\u00e5 arbeidet. Det er sv\u00e6rt viktig for oss at juryen har legitimitet, f\u00f8lger habilitetsregler og er uavhengige i sine vurderinger og avgj\u00f8relser. Sikre fagfellevurdering for \u00e5 sikre kvalitet i juryarbeidet Legge vekt p\u00e5 brukervennlighet og s\u00e6rlige behov for de ulike kunstnergruppene i s\u00f8knadsprosessen Bedre den digitale s\u00f8kerportalen i Norsk Kulturr\u00e5d i samr\u00e5d med kunstnerorganisasjonene Sikre habilitetsregler og juryens uavhengighet i sine vurderinger og avgj\u00f8relser 12\n\n\n\n13 Gi stipendjuryen gode vilk\u00e5r i arbeidet STIPEND VERSUS VEDERLAG En kan med fordel rydde opp i begrepene her. Begrepet stipend brukes b\u00e5de om arbeidsstipend, som gir kunstnerne \u00f8konomisk mulighet for \u00e5 arbeide med kunst, og om st\u00f8tteordninger som utstillingsstipend, diversestipend eller prosjektst\u00f8tte, hvor det forutsettes at pengene som gis blir brukt til \u00e5 dekke konkrete utgifter i virket. For breddens og fleksibilitetens skyld er det viktig at begge deler finnes. Begrepet vederlag brukes ogs\u00e5 om flere ordninger, - visningsvederlag, utstillingsvederlag og vederlag for tjenester, i tillegg til den kollektive vederlagsordningen for visning av kunst i offentlig eie. Og ved innf\u00f8ring av utstillingshonorar, som lett kan sammenblandes med utstillingsvederlag og utstillingsst\u00f8tte, blir det enda viktigere \u00e5 holde begrepene fra hverandre, og \u00e5 samordne bruken av de forskjellige st\u00f8tteordningene. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 minne om at de ulike tilskuddsordningene har sprunget ut av reelle behov i feltet og har mye av \u00e6ren for det profesjonelle niv\u00e5et vi ser blant norske billedkunstnere. Balansen mellom stipend og vederlag m\u00e5 vurderes som virkemidler i en st\u00f8rre sammenheng, og ikke bare i forhold til hverandre. De har forskjellige funksjoner. Vederlag er en godtgj\u00f8relse kunstneren mottar for \u00e5 l\u00e5ne ut verk i eget eie til gallerier og museer. Alts\u00e5 en slags leie. Stipend er knyttet til nyskaping, produksjon av kunst og prosjekter som ikke enn\u00e5 er gjennomf\u00f8rt. Likevel f\u00e5r en ikke noe stipend hvis man ikke har hatt aktivitet i kunstneriske virke av h\u00f8y kunstnerisk kvalitet. Ved \u00e5 rydde opp i betegnelsene ville en lettere kunne skj\u00f8nne forskjellen p\u00e5 de forskjellige st\u00f8tteordningene og se hvordan de utfyller hverandre. Det er behov for klare definisjoner for hva de ulike ordningene betyr og inneb\u00e6rer Hver ordning, sin begrunnelse 5 Vurdere etablering av system som i st\u00f8rre grad betaler kunstnere for kunstproduktet, ikke i forkant for \u00e5 produsere kunst. OMSETTINGSTALL FOR BILLEDKUNST Tall fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) fra 2013 viser at det omsettes for i overkant av 613,6 millioner kroner i f\u00f8rste- og andreh\u00e5ndssalg av billedkunst. Det vil si at det eksisterer et stort marked for kunst, og tendensen er \u00f8kende med 7,7 % fra 2012 (i kroneverdi). Ca. 80 % av omsetningen skjer innenfor private gallerier og kunsthandlere. Resten omsettes innenfor offentlige institusjoner, utsmykking, kunstforeninger, kunstnersentre og foreninger/enkeltpersoner. I 2013 har BKH mottatt avgift fra 751 foretak (593 i 2012). 10 av disse (11 i 2012) har en omsetning p\u00e5 over kr. 10 mill. og st\u00e5r til sammen for 33,8 % av den totale avgiftsinngangen (39 % i 2012). 9 av disse er 10 med den h\u00f8ye omsetningen, er private, kommersielle foretak og 8 av dem er lokalisert i Oslo. Grovt sett kan man legge sammen tallene fra avgiftspliktig f\u00f8rsteh\u00e5ndsalg og avgift for utsmykkinger og med rimelig grad av sikkerhet si at de tallene representerer n\u00e5levende samtidskunstnere. Innebakt i tallene er ogs\u00e5 utenlandske kunstnere, men siden vi vet at norske kunstnere ogs\u00e5 omsetter i utlandet uten at det er avgiftspliktig - er det grunn til \u00e5 tro at dette gir en viss utjevning. Noe av annenh\u00e5ndssalget vil v\u00e6re kunstverk laget av n\u00e5levende kunstnere, men mesteparten er trolig eldre 13\n\n\n\n14 kunst av avd\u00f8de kunstnere. Med dette bakteppe kan vi grovt ansl\u00e5 at omsetningen av samtidskunst av n\u00e5levende kunstnere ligger p\u00e5 rundt 470 millioner kroner. Det er et skille mellom ikke-kommersielle og kommersielle visningssteder, selv om det ikke er absolutt. IKKE-KOMMERSIELLE VISNINGSTEDER Ikke-kommersielle visningssteder er ofte helt eller delvis finansiert av det offentlige og omfatter blant annet kunstmuseer, kunsthaller, kunstsentre og kunstforeninger. De formidler kunsten til et publikum som sitter igjen med opplevelser og refleksjoner. Deres \u00abkunstprodukt\u00bb er dermed immaterielt. I m\u00f8te med de fysiske objektene eller performative uttrykkene som er satt sammen og vises i utstillingen, f\u00e5r publikumtilgang p\u00e5 estetiske berikelser og intellektuell selvutvikling. Man kj\u00f8per alts\u00e5 ikke kunsten fysisk med seg hjem, slik som p\u00e5 et kommersielt galleri. N\u00e5r dette er sagt s\u00e5 formidler ogs\u00e5 galleriene immaterielle kunstopplevelser, men gjerne med salgspotensialet for \u00f8yet. Det er derfor viktig at man kompenserer kunstneren for de immaterielle verdiene som kunstneren skaper og som her kan identifiseres som kunstproduktet. Termen kunstprodukt er vanligvis ikke brukt fordi kunst representerer noe annet enn et produkt. Fagfeltet vil fortsette med \u00e5 kalle det for kunst - ikke produkt, fordi det har sitt eget meningsinnhold og som alle kjenner godt, b\u00e5de n\u00e5r det er ment for salg og formidling. KOMMERSIELLE VISNINGSTEDER Private gallerier og visningssteder uten offentlig finansiering opererer med salg av kunsten som grunnlag og forutsetning for sin eksistens. Ved salg deler kunstneren og galleriet fortjenesten der galleriet tar fra % av fortjenesten. Kunstneren f\u00e5r, i noen tilfeller, produksjonsbistand fra galleriet, men oftest er det kunstneren som produserer og betaler for kostnadene. Norge er et lite land med tanke p\u00e5 befolkning og det kan v\u00e6re t\u00f8ft \u00e5 klare seg i markedet for kunst. Unders\u00f8kelser har vist at noen f\u00e5 kunstnere trekker gjennomsnittet i statistikken opp og mange klarer seg bare s\u00e5 vidt. Det er ogs\u00e5 her behov for \u00e5 fortsette med stipend og st\u00f8tteordninger for \u00e5 berede grunnlaget for et kommersielt marked for kunst i Norge. De aller fleste kunstnerne har inntektene sine fra mange hold veksler mellom ulike oppdrag, utstillinger og annet kunstrelatert arbeid. Vi ser dessverre d\u00e5rlig kj\u00f8nnsbalanse i stallen til de private galleristene. Det er behov for \u00e5 betale kunstneren i forkant av utstillinger ved ikke-kommersielle visningssteder Markedet styrer seg selv, men kan stimuleres ved skatteinsentiver ved kj\u00f8p av billedkunst f.eks. 6 Unders\u00f8ke hvordan ettersp\u00f8rselsperspektivet kan styrkes og entrepren\u00f8rskapet \u00f8kes, herunder innkj\u00f8p, utstillings- utsmykkingsoppdrag fra offentlige og private bestillere, tilrettelegging for kunstnere i etableringsfasen, innf\u00f8ring av skatteinsentiver, samt stimulere private galleriers virke og internasjonale arbeid. INNKJ\u00d8PSORDNINGEN FOR BILLEDKUNST Gode offentlige innkj\u00f8psordninger er sv\u00e6rt viktig for b\u00e5de kunstnerne og for nasjonen for \u00f8vrig. Man hadde for noen \u00e5r tilbake et system med komiteer for offentlige innkj\u00f8p som dekket hele landet. Etter at Norsk kulturr\u00e5ds innkj\u00f8psordning for kunst ble lagt ned i 2007 fikk museene rundt om i landet ansvar for innkj\u00f8p av samtidskunst over egne budsjetter. Dette har dessverre hatt en rekke negative konsekvenser. Mellom annet mister man det tidligere breddefokuset, fordi museene gjerne er interessert i de samme kunstnerne. Noen kunstnere blir dermed overrepresentert totalt sett, andre finnes ikke i offentlige samlinger i det hele tatt. Kunsth\u00e5ndverkerne har fremdeles et godt fungerende 14\n\n\n\n15 system, hvor representanter for faggruppene og for museene i samarbeid gj\u00f8r innkj\u00f8p av verk som fordeles p\u00e5 landets museer. NBK anbefaler at det innf\u00f8res en tilsvarende innkj\u00f8psordning for billedkunst. Det er av hensyn til b\u00e5de n\u00e5tiden og fremtiden n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8rge for at det offentlige Norge har en representativ samling av den kunsten som blir produsert. En annen, og viktig side ved dette er at de offentlige innkj\u00f8pene ogs\u00e5 genererer inntekter til b\u00e5de kunstnerne og gallerier. I et ettersp\u00f8rselsperspektiv er det ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at gode, kvalitetssikrede innkj\u00f8p, ofte \u00f8ker statusen og salget til den aktuelle kunstneren. Rapportering p\u00e5 innkj\u00f8p av kunst inng\u00e5r i de \u00e5rlige ordin\u00e6re budsjetts\u00f8knadene fra museene og er offentlig tilgjengelig. Imidlertid er rapporteringen mangelfull, jf. Meld. St. 23 ( ) Visuell kunst. Kulturdepartementet har lite kjennskap til museenes innkj\u00f8pspraksis. Som oppf\u00f8lging av Meld. St. 23 ( ) Visuell kunst har Kulturdepartementet v\u00e5ren 2014 hatt en dr\u00f8fting med Norsk Kulturr\u00e5d om dette. Departementet har bedt Norsk kulturr\u00e5d om \u00e5 initiere en faglig analyse av hvordan kunstsamlingene ved de regionale museene har utviklet seg de siste \u00e5rene. Kulturr\u00e5det vil snarlig komme i gang med oppdraget. Det er behov for en nylansering av innkj\u00f8psordningen for billedkunstfeltet, som er lett \u00e5 etterpr\u00f8ve og som sikrer kvalitet, bredde og kj\u00f8nnsbalanse i innkj\u00f8pspolitikken. Dagens innkj\u00f8psordning har forvitret og det er lite oversikt over hva det samles p\u00e5 av norsk samtidskunst i de ulike fylkene og deres ulike praksis. Vi ser av ved store, betydningsfulle museenes budsjetter har innkj\u00f8pspotten skrumpet inn \u00e5r for \u00e5r. LIKESTILLING Vi ser ogs\u00e5 store utfordringer n\u00e5r det gjelder likestilling mellom kj\u00f8nnene, b\u00e5de for hvem som f\u00e5r utstillingsplass i b\u00e5de offentlige og private visningssteder, men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder offentlige innkj\u00f8p av samtidskunst. Dette f\u00f8rer p\u00e5 sikt til at historien ikke vil speile kj\u00f8nnsbalansen vi finner, b\u00e5de i utdanningen til yrket og blant profesjonelle, aktive kunstnere i Norge. Det b\u00f8r settes inn tiltak for \u00e5 rette opp denne skjevheten. Kj\u00f8nnsbalansen er god ved utdanningsinstitusjonene for kunst, som kunstakademiene og kunsth\u00f8yskolene. Det er en skjev fordeling mellom kj\u00f8nnene b\u00e5de ved offentlige utstillinger og innkj\u00f8p. Det b\u00f8r tas grep slik at vi sikrer likestilling i eksponeringen av (utstillinger) og i samlingene vi bygger opp (innkj\u00f8p)av norske billedkunstnere. KUNST FOR BARN OG UNGE Den kulturelle skolesekken har blitt en viktig inntektskilde for mange billedkunstnere. Arbeidet med DKS og den stadig \u00f8kende fokuseringen p\u00e5 kvalitet er meget viktig. Men ironien her er at man ser de samme m\u00f8nstrene som i utstillings\u00f8konomien. Man har f\u00e5tt til gode avtaler og l\u00f8nnssystemer for formidlingen av utstillingene, men fremdeles sv\u00e6rt lite eller ingen ting til produksjonen. Det vil si at billedkunstnerne som f\u00e5r inntekter gjennom DKS gj\u00f8r dette som formidlere og ikke som billedkunstnere. Ved videresalg av produksjoner i DKS gjort i fylkene, b\u00f8r kunstneren kompenseres for det i st\u00f8rre grad. NBK er opptatt av at forholdene for billedkunstnere m\u00e5 bedres og at kunstnerne f\u00e5r bedre betalt for produksjonene de lager. Standardiserte avtaler og kontrakter b\u00f8r ogs\u00e5 gjelde hele landet og her syndes det mye. Man ser i dag at har er store forskjeller mellom landets ulike fylker. Billedkunstnerne er i en s\u00e6rstilling n\u00e5r det gjelder \u00e5 produsere turnerende utstillinger fordi det er kostbart \u00e5 lage gode utstillinger, som i tillegg skal t\u00e5le s\u00e5 mye slitasje. I tillegg ligger der ofte ogs\u00e5 l\u00f8pende utgifter til en 15\n\n\n\n16 workshopdel. Det er behov for \u00e5 legge ressurser p\u00e5 Kunstsentrene (KIN) som kan produsere turnerende utstillinger og finne lokale kunstnere som egner seg til nettopp dette. Nasjonalmuseet gj\u00f8r en god jobb, men vi trenger et st\u00f8rre mangfold av produsenter og her kan KIN spille en viktig rolle. KUNSTUTDANNELSEN OG ETABLERINGSFASEN Siden billedkunstnerne ogs\u00e5 organiserer seg i enkeltpersonsforetak har de behov for \u00e5 l\u00e6re mye av det samme som entrepren\u00f8rer trenger for \u00e5 starte sin bedrift. Dette er n\u00e5 i gang p\u00e5 h\u00f8yskolene noe som er p\u00e5 er p\u00e5 h\u00f8y tid. Et eksempel p\u00e5 dette er kurset entrepren\u00f8rskap i kunst i designfag (EKD) ved Kunsth\u00f8yskolen i Oslo (KHiO). Det er likevel en stor og viktig forskjell som skiller gr\u00fcndernes bedrifter og billedkunstnernes virke. Der bedriftene baserer sitt \u00f8konomiske overskudd p\u00e5 masseproduksjon, jobber kunstneren over lang tid med arbeid som er unike \u00e5ndsverk som har verdier utover det fysiske kunstverket representerer. NBK viser til Unge Kunstneres Samfund (UKS) sitt innspill her - som spesielt arbeider for unge billedkunstnere og deres forslag til tiltak. KUNST I OFFENTLIG ROM Oppdrag for kunst i offentlig rom er en viktig og sikker inntektskilde for mange norske billedkunstnere. Utviklingen p\u00e5 dette omr\u00e5det har v\u00e6rt stor og kunsten p\u00e5 arbeidsplassene, skolene og ellers i offentlig rom n\u00e5r enormt mange mennesker hver dag. Dette er en formidlingsarena som er egenartet, fordi verket i stor grad m\u00e5 formidle seg selv. Kunstsentrene vil spille en st\u00f8rre rolle i fremtiden og overta KOROs rolle for oppdrag finansiert av fylke og/eller kommune (KOMordningen). Vi anbefaler \u00e5 styrke Kunstsentrene og p\u00e5 den m\u00e5ten legge forholdene til rette for at ressurser f\u00f8lger med oppgaven. Den senere tiden har det dessverre v\u00e6rt avdekket at norsk kunst i offentlig rom er i d\u00e5rlig forfatning og har ikke blitt godt nok ivaretatt av eierne. Dette er sv\u00e6rt uheldig fordi kunsten har en funksjon, som den uten vedlikehold taper. Dette bidrar til \u00e5 skape et bilde av at kunst i offentlig rom ikke er verdifull, i tillegg til at \u00e5 skape et negativt inntrykk av kunstnerne. NBK har l\u00f8pende kontakt med KORO om deres nye strategiplan og er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med at det tas grep om dette alvorlige problemet. Vi ser dette som en av de aller viktigste utfordringene KORO har, i tillegg til \u00e5 formidle oppdrag og skolere kunstkonsulenter for \u00e5 sikre kvalitet i kunstfaglige sp\u00f8rsm\u00e5l. NBK mener honorarsatsen for kunstkonsulentene ligger for lavt og ser at de kommer opp p\u00e5 samme niv\u00e5 som arkitekter, for tilsvarende arbeid. INTERNASJONALISERING For det globale kunstmarkedet er 2013 det beste \u00e5ret noensinne, med et samlet auksjonssalg p\u00e5 over 12 milliarder dollar. 36 % av denne kunsthandelen g\u00e5r igjennom kunstmesser. Norske kunstnere opererer internasjonalt mer enn noensinne, og s\u00e6rlig ser vi en gledelig \u00f8kning i deltagelsen p\u00e5 prestisjetunge biennaler og store kunstm\u00f8nstringer. Det er derfor bekymringsfullt at Office for Contemporary Art (OCA) som skj\u00f8ter finansieringen av billedkunst i utlandet, mistet s\u00e5 store bevilgninger i sist statsbudsjett. Innovasjon Norge verdsetter internasjonalisering som det aller viktigste for andre n\u00e6ringer i Norge og det er derfor merkelig at denne prioriteringen ikke gj\u00f8res for kunst som n\u00e6ringsvei. Norsk kunst i utlandet baner vei for andre n\u00e6ringer og setter Norge p\u00e5 kartet som et interessant land \u00e5 bes\u00f8ke eller investere i, fordi vi ikke bare har nydelig natur, men ogs\u00e5 besitter intellektuell, sosial, kreativ og kulturell kapital. Tenk bare p\u00e5 hva Munch har betydd for turistn\u00e6ringen. Norske billedkunstnere er med p\u00e5 \u00e5 gi Norge et bedre rykte internasjonalt. Det er derfor en god investering \u00e5 satse p\u00e5 internasjonalisering av norske kunstnere og deres fremgang internasjonalt. For \u00e5 oppn\u00e5 dette er vi avhengig av at det finnes et pulserende kunstnermilj\u00f8 i Norge. Det er deres nettverk av kolleger som l\u00f8fter dem opp og gj\u00f8r det mulig \u00e5 n\u00e5 toppen. 16\n\n ved Kunsth\u00f8yskolen i Oslo (KHiO).\")\n\n17 PROSJEKTST\u00d8TTE FOR UTSTILLINGER I UTLANDET I tillegg til at norske kunstnere i \u00f8kt grad er \u00e5 finne p\u00e5 internasjonale prestisjetunge kunstbiennaler ser vi ogs\u00e5 at norske kunstmagasiner, forlag og gallerier deltar med norsk samtidskunst p\u00e5 kunstmesser og andre m\u00f8nstringer over hele verden. Norske kunstnere som f\u00e5r utstillinger i utlandet har ikke mulighet til \u00e5 s\u00f8ke prosjektst\u00f8tte gjennom Norsk Kulturr\u00e5d. Dette er derfor noe man b\u00f8r opprette hos OCA eller i Norsk Kulturr\u00e5d som har en utmerket ordning for prosjektst\u00f8tte for utstillinger som holdes i Norge, men mangler en for \u00e5 fremme kunstnerne v\u00e5re i utlandet. 7 Eventuelt vurdere tiltak i andre land som kan ha overf\u00f8ringsverdi. SVERIGE OG MU-AVTALEN I Sverige landet man i 2008 en historisk ny avtale for utstillinger i statlige institusjoner, inng\u00e5tt mellom Staten v/statens kulturr\u00e5d og fire svenske kunstnerorganisasjoner. Den benevnes som MUavtalen, og tr\u00e5dde i kraft MU-avtalen skal gi st\u00f8tte for begge parter i forhandlingen mellom kunstner og utstillingsarrang\u00f8r, og har to hoveddeler. Den f\u00f8rste, uts\u00e4llningsers\u00e4ttningen, ligner det norske utstillingsvederlaget, og er begrunnet i selve visningen/bruken av kunsten. Denne har en satsstruktur som ikke baserer seg p\u00e5 verkets verdi, men bl.a. p\u00e5 st\u00f8rrelsen/publikumsbes\u00f8ket til institusjonen og antall utstillere. Niv\u00e5et p\u00e5 satsene gis av en tariff. Den andre hoveddelen regulerer den statlige arrang\u00f8rens plikt til \u00e5 inng\u00e5 skriftlige normalavtaler om kunstnerens arbeidsinnsats og kostnader. Arrang\u00f8rens andel av disse kostnadene benevnes som medverkansers\u00e4ttning (tilsvarende utstillingshonoraret). NBK anser at den grunnleggende tenkningen i MU-avtalen er god, og at den bidrar til \u00e5 ansvarliggj\u00f8re institusjonene og ikke minst synliggj\u00f8re kostnadene og arbeidet som kreves ved en utstilling. Konstruksjonen med en to-deling av beregningsgrunnlaget for utbetalingen til kunstner (en tariffbasert utstillingsvederlagsdel og en medvirkningsdel basert p\u00e5 forhandlinger), er fornuftig. ENDREDE HOLDNINGER Svenskene har ogs\u00e5 lyktes med \u00e5 skape offentlig oppmerksomhet omkring avtalen og utnyttelsen av kunstnere i utstillingssammenheng. Det holdningsskapende arbeidet er en viktig del av reformen i Sverige. Per desember 2010, hadde Konstn\u00e4rernas Riksorganisation/ Sveriges Konsthandverkare & Industriformgivare (KRO/KIF) sendt ut 8000 e-poster med informasjon om MU-avtalen, distribuert 1500 h\u00e5ndb\u00f8ker om avtalen og gjennomf\u00f8rt 28 workshoper for kunstnere og representanter for kunstinstitusjonene over hele Sverige. Det er avgj\u00f8rende med m\u00e5lrettet holdningsskapende arbeid for \u00e5 snu ukulturen p\u00e5 feltet. R\u00c5DGIVING I FORHANDLINGSPROSESSEN Med basis av inntrykkene fra MU-avtalen, kan det synes som at en viktig suksessfaktor i forhandling mellom kunstner og institusjon, er at kunstner har en tilgang p\u00e5 r\u00e5dgivning i forhandlingsprosessen. Vi m\u00e5 kunne sl\u00e5 fast at kunstneren normalt vil v\u00e6re den svakeste parten i slike forhandlinger. I tillegg drar b\u00e5de institusjoner og kunstnere med seg en \u00e5relang tradisjon, hvor det forventes at kunstner tar all risiko for dekking av produksjonskostnader. Et velfungerende system m\u00e5 ta h\u00f8yde for dette, og legge inn et r\u00e5dgivende organ til bruk for kunstner i forhandlingssituasjonen, samt innf\u00f8re en basissats som utgangspunkt for forhandlingene. FRISKE MIDLER En annen suksessfaktor er at institusjonene faktisk tilf\u00f8res friske midler som de kan tilby i forhandlinger med kunstner. Vi vurderer det slik at de svenske kunstnerorganisasjonene ikke i tilstrekkelig grad har fokusert p\u00e5 at en slik reform m\u00e5 f\u00f8lges opp av \u00f8kede bevilgninger til 17\n\n\n\n\n\n\n19 som kan innf\u00f8res tollfritt, kan ogs\u00e5 innf\u00f8res merverdiavgiftsfritt dersom det er kunstneren selv som innf\u00f8rer verket. Definisjonen av hva som kvalifiserer som billedkunst b\u00f8r oppdateres til en som stemmer overens med dagens kunstforst\u00e5else som Staten selv opererer med i offentlige dokumenter av i dag. Dagens praksis f\u00f8rer til forskjellsbehandling av norske billedkunstnere p\u00e5 bakgrunn av teknikk, praksis i virket og materiale kunstnerne arbeider med, n\u00e5r det b\u00f8r v\u00e6re likhet for loven. Vi h\u00e5per at dette har gitt et bilde av billedkunstnernes situasjon og deres ressurser og behov. Ta gjerne kontakt hvis dere har sp\u00f8rsm\u00e5l eller lurer p\u00e5 noe. Lykke til i det videre arbeidet\\! P\u00e5 vegne av sentralstyret i Norske Billedkunstnere Hilde T\u00f8rdal Styreleder i Norske Billedkunstnere 19\n\n\n\n### Sak til BKFH \u00e5rsm\u00f8te 06.03.14: Etablering av KUNSTGARASJEN\n\n Arkivsaksnr.: 13/1424-2 Arkivnr.: 223 C30 Saksbehandler: R\u00e5dgiver politikk og samfunn, Anne Gr\u00f8nvold STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - S\u00d8KNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Hjemmel: R\u00e5dmannens innstilling:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e959729-879c-4a1c-8944-3b08b1a485b4"}
{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/knau-ogf23enid0ts2-271517", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:58Z", "text": "| Frittst\u00e5ende/integrert | Frittst\u00e5ende |\n| Effekt                 | 800 W        |\n| Grilleffekt            | 1000 W       |\n\n| ------ | ------- |\n| Volum  | 23 L    |\n| H\u00f8yde  | 29.2 cm |\n| Bredde | 48.5 cm |\n| Dybde  | 41 cm   |\n| Vekt   | 13.2 kg |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb04a40a-9e2e-488c-b101-50e19d02c45d"}
{"url": "https://snl.no/h%C3%B8yniv%C3%A5spr%C3%A5k%2FIT", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:43Z", "text": "# h\u00f8yniv\u00e5spr\u00e5k \u2013 IT\n\nH\u00f8yniv\u00e5spr\u00e5k, programmeringsspr\u00e5k for datamaskiner p\u00e5 niv\u00e5et mellom assemblerspr\u00e5k og fjerdegenerasjons verkt\u00f8y. Assembler krever at programmereren spesifiserer hver enkelt instruksjon som datamaskinen skal utf\u00f8re. H\u00f8yniv\u00e5spr\u00e5k ble laget for at programmeringen skulle kunne gj\u00f8res uavhengig av prosessorens instruksjonssett, og i stedet gjenspeile problemene som skulle l\u00f8ses. Programmer som er skrevet i et h\u00f8yniv\u00e5spr\u00e5k m\u00e5 oversettes til maskinkode av et eget program for \u00e5 kunne kj\u00f8res. Hvis hele programmet m\u00e5 oversettes f\u00f8r kj\u00f8ring, kalles oversettelsesprogrammet *kompilator* og spr\u00e5ket er et *kompilert*spr\u00e5k. En annen mulighet er \u00e5 la oversettelsesprogrammet oversette programmet \u00e9n linje av gangen. Da kalles oversettelsesprogrammet en *tolker* og man snakker om et *tolket*spr\u00e5k. Basic og Java er de mest utbredte tolkede spr\u00e5kene. Andre kjente h\u00f8yniv\u00e5spr\u00e5k \u2013 Cobol, Fortran, Ada, Pascal, C, Modula-2 \u2013 er kompilerte spr\u00e5k. En utvikling i senere \u00e5r er kompilerbare Basic-dialekter, der programmereren selv kan velge \u00e5 distribuere enten kildekode eller kompilert kode.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: H\u00f8yniv\u00e5spr\u00e5k: IT. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/h%C3%B8yniv%C3%A5spr%C3%A5k%2FIT.\n  - Fagkonsulent for artikkelen:  \n    Eirik Rossen\n## Fagansvarlig  for Programmering \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "689d614c-70c3-4c2c-95e9-2656152980fd"}
{"url": "http://garden-angel.blogspot.com/2007/10/flere-av-mine-nykommere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:00Z", "text": "\n\n## tirsdag 2. oktober 2007\n\n### Flere av mine nykommere...\n\n  \n#### 4 kommentarer:\n \n\nIda sa...\n\nBlomster sprer mye glede ja\\! :)  \nH\u00e5per du f\u00e5r glede av dine nye blomster i lang lang tid.  \nJeg hadde bes\u00f8k av en nabo p\u00e5 s\u00f8ndag.  \nFortalte at jeg ikke hadde s\u00e5 mange blomster igjen n\u00e5 p\u00e5 denne \u00e5rstiden.  \n\"H\u00e6\"????, sa han da.  \nHehe. Men, kanskje han gleder seg over den ene, eller de f\u00e5 han har. Jeg gleder meg over mine. :)  \nSlik er det.  \nGod dag til deg. :)\n\n 3. oktober 2007 kl. 09:40    \n\n \n\nS\u00e5 koslig blogg du har , og mange nydelge blomster\\!\n\n 3. oktober 2007 kl. 12:23    \n\n \n\nIda sa...\n\nM\u00e5 innom igjen for \u00e5 takke for fin og sterk kommentar p\u00e5 bloggen min i dag. Trist \u00e5 lese om englebabyen din. Det er bra at du er \u00e5pen og orker \u00e5 snakke/skrive om det.  \nDet m\u00e5 v\u00e6re det verste man kan oppleve. \u00c5 miste ett barn.  \nMan l\u00e6rer nok som du sier, \u00e5 ta vare p\u00e5 de man har igjen og det livet har \u00e5 by p\u00e5.  \nDet er viktig \u00e5 kjenne p\u00e5 alle f\u00f8lelsene. De stundene man er lei seg og t\u00e5rene kommer, s\u00e5 er det viktig \u00e5 la dem f\u00e5 str\u00f8mme p\u00e5.  \nOg det \u00e5 kjenne p\u00e5 det gode i livet. Nyte gledene og dagene.  \nH\u00e5per at \"syltet\u00f8yglasset\" ditt er rikt p\u00e5 mye godt\\! :)  \nGod og varm klem.\n\n 3. oktober 2007 kl. 21:24    \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nTusen takk for hilsen hos meg\\! Jeg likte meg veldig godt her inne, skal legge link til deg s\u00e5 snart jeg f\u00e5r tid. :)\n\n 3. oktober 2007 kl. 21:47    \n\n## Kj\u00e6re bloggvenn\n\n\u2665 Vennligst ikke kopier bildene mine, uten \u00e5 ha f\u00e5tt tillatelse f\u00f8rst.  \n  \n\u2665 Please dont copy my photos without permission.  \n  \n  \n    \n\n## Om meg\n\n\n## P\u00e5 tur i Italia...\\!\n\n  \nHer satt vi p\u00e5 en liten kaf\u00e8 ved \"Lago de Garda\", kosa oss og s\u00e5 solnedgangen i det fjerne....amor\u00e9:)\n\nFaith Hill & Tim McGraw\n\n## \"He didn\\`t have to be\"\n\n## I loved her first- Heartland\n\n    \n\n## Caroline Costa, en nydelig jente med en utrolig vakker stemme:)\n\n    \n\n## Slipping through my fingers. . .\n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "79f29f8f-df18-472b-8b9f-30757cc4ff61"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1913945/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:32Z", "text": " 4  F\u039f\u0397lelser st\u039f\u039er i sentrum \u03bf\u00b9\u00a7 Affektregulering \u03bf\u00b9\u00a7 \u039f\u00d6 regulere barnets tilstander og affekter er grunnleggende \u03bf\u00b9\u00a7 Spedbarnet gir affektivt uttrykk for sine tilstander \u03b2\u00c4\u2122 og signaliserer p\u039f\u039e denne m\u039f\u039eten sine behov \u03bf\u00b9\u00a7 Viktig at omsorgspersoner svarer rimelig korrekt med sin tilrettelegging og dermed formidler at de har forst\u039f\u039ett barnet \u03bf\u00b9\u00a7 Spedbarnets funksjon optimaliseres gjennom samspill med en sensitiv omsorgsperson som tolker barnets signaler godt nok \u03bf\u00b9\u00a7 \u039f\u00d6 bli regulert er en forutsetning for \u039f\u039e utvikle selvregulering \u03bf\u00b9\u00a7 Affektdeling \u03bf\u00b9\u00a7 I andre halv\u039f\u039er blir f\u039f\u0397lelsesmessig inntoning p\u039f\u039e barnets tilstander sentralt \u03b2\u00c4\u2122 en ikke-spr\u039f\u039eklig empatisk kommunikasjon (\u03b2\u00c4\u00f9jeg forst\u039f\u039er din begeistring\u03b2\u00c4\u00f9 eller andre f\u039f\u0397lelser) \u03bf\u00b9\u00a7 Sosial referering: I usikre situasjoner vil spedbarnet sjekke omsorgs- personens f\u039f\u0397lelsesuttrykk \u03b2\u00c4\u2122 affektive signaler gir handlingsretning for barnet  \u03bf\u00b9\u00a7 Sosial referering: I usikre situasjoner vil spedbarnet sjekke omsorgs- personens f\u039f\u0397lelsesuttrykk \u03b2\u00c4\u2122 affektive signaler gir handlingsretning for barnet\")  \n\nVennskap Ikke g\u039f\u039e foran meg, kanskje f\u039f\u0397lger jeg deg ikke. Ikke g\u039f\u039e bak meg, for kanskje viser jeg ikke vei. G\u039f\u039e ved siden av meg og bare v\u039f\u03a0r min venn. Albert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38280f4e-ae2e-4293-8e26-70088bd330ce"}
{"url": "http://www.melk.no/Oppskrifter/Smaaretter-og-lunsj/Hvitt-kjoett/Kyllingpanne-med-cottage-cheese", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:42Z", "text": "# Kyllingpanne med cottage cheese\n\nLag en sunn og enkel middagsrett som er full av friske gr\u00f8nnsaker, og gode proteiner fra kylling og cottage cheese. Proteinene gir deg en god metthetsf\u00f8lelse som varer lenge.\n\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n4\n\n 500 g   potet \n\n 500 g   kyllingfilet \n\n 1 ss   sm\u00f8r \n\n 1 ss  revet frisk ingef\u00e6r \n\n 1 stk   r\u00f8dl\u00f8k \n\n 1 stk   r\u00f8d paprika \n\n 150 g   sukkererter \n\n 1 stk   gr\u00f8nn squash \n\n 2 dl   gr\u00f8nnsakbuljong (utblandet) \n\n 1 ss   maisstivelse (maizena) \n\n 2 ss   vann \n\n   salt og pepper \n\n 200 g   cottage cheese \n\n## Fremgangsm\u00e5te\n\n1.  Skrell og kutt potetene i biter og forkok de i 10 minutter i lettsaltet vann.\n2.  Skj\u00e6r kyllingkj\u00f8ttet i strimler eller terninger.\n3.  Smelt halvparen av sm\u00f8ret i en stekepanne og stek strimlene sammen revet ingef\u00e6rrot p\u00e5 sterk varme, slik at\u00a0kyllingen f\u00e5r en gylden og fin stekeskorpe. Sett kyllingkj\u00f8ttet til side.\n4.  Skrell r\u00f8dl\u00f8ken og kutt den i skiver. Kutt paprikaen i strimler eller terninger, sukkerertene i to og squashen i halvm\u00e5ner.\n5.  Stek gr\u00f8nnsakene i resten av\u00a0sm\u00f8ret ved middels varme i 3\u00a0- 4 minutter og tilsett potetene.\n6.  Hell over gr\u00f8nnsaksbuljong og tilsett kyllingkj\u00f8ttet.\n7.  Kok opp og jevn sausen med maisstivelse utr\u00f8rt i litt kaldt vann. Smak til med salt og pepper.\n8.  Ha cottage cheese over retten f\u00f8r servering.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f7b663f-8e15-4c34-ac72-edb66dc47a0c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mistenker-at-oljearbeidere-lekker-om-oljefunn-151105b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00248-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:13:26Z", "text": "# Mistenker at oljearbeidere lekker om oljefunn\n\nNtb\n\nOppdatert: 04.jul.2012 05:38\n\nPublisert: 04.jul.2012 05:38\n\n  \nFinanstilsynet har anmeldt flere personer for ulovlig innsidehandel og mistenker lekkasjer fra oljearbeidere.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBakgrunnen er at flere har hatt mistenkelig god timing i aksjemarkedet etter oljefunn det siste \u00e5ret.\n\nFinanstilsynet mistenker at oljearbeidere har lekket sensitiv informasjon til venner og familie p\u00e5 land, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\n\u2014 Det er \u00e5penbart at spredningsfaren er stor dersom akt\u00f8rene som deltar i leting og drift ikke har gode rutiner for informasjonsbehandling, sier markedsdirekt\u00f8r Eirik Bun\u00e6s i Finanstilsynet til avisen.\n\nEtter det Dagens N\u00e6ringsliv erfarer er det mistanke om at b\u00e5de ansatte i oljeselskaper og riggselskaper har lekket informasjon om oljefunn. Aksjehandelen skal ha foreg\u00e5tt b\u00e5de i forkant av positive og negative b\u00f8rsmeldinger. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "530301dd-5325-4153-a5a8-6d48b75bd31f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Nye-problemer-i--Hanekleivtunnelen-344142b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:40:49Z", "text": "# Nye problemer i Hanekleivtunnelen\n\nSigrun Lossius Meisingset\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:01\n\nPublisert: 08.jul.2007 18:25\n\n  \nHanekleivtunnelen stengt igjen etter at lysskilt l\u00f8snet.\nSjekk oppdaterte vegmeldinger her.L\u00f8rdag ettermiddag l\u00f8snet et skilt som henger over l\u00f8pet inn til Hanekleivtunnelen, som som f\u00f8rte til at tunnelen igjen m\u00e5tte stenge.\n\n\u2014 Noe, eller noen, har kommet borti markeringslyset ved tunnelinngangen. Dette har f\u00f8rt til at vi m\u00e5tte stenge Hanekleivtunnelen, sier operasjonsleder Thorbj\u00f8rn Nilsen i Vestfold politidistrikt til Aftenposten.no.\n\n\u2014 Dette er en hendelse vi ikke kunne forutse, og Vegvesenet m\u00e5 n\u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 reparerer dette. Skiltet henger rimelig h\u00f8yt opp, understreker operasjonslederen, som opplyser at trafikken n\u00e5 er ledet ned p\u00e5 gamle E18.\n\n## Trafikk i g\u00e5tempo\n\nNilsen kan fortelle at det er tett trafikk nordover p\u00e5 den omdirigerte strekningen: riksvei 313/gamle E18.\n\n\n\nEt skilt som dissel\u00f8snet da et h\u00f8yt kj\u00f8ret\u00f8y kom borti det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "065241e8-b4b2-4218-a639-925b248bda07"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Atte-dode-i-indisk-begravelse-410110b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:35:06Z", "text": "# \u00c5tte d\u00f8de i indisk begravelse\n\nLucas H. Weldeghebriel\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:04\n\nPublisert: 14.apr.2006 09:58\nD\u00f8dstallet etter begravelsen til den indiske filmstjernen Rajkumar er steget til \u00e5tte etter hvert som flere alvorlig skadde d\u00f8de.\n\nButikker, kontorer, banker og offentlige kontorer i Bangalore i det s\u00f8rlige India var fortsatt stengt fredag for \u00e5 \u00e6re den 77 \u00e5r gamle megastjernen som d\u00f8de onsdag.\n\nTorsdag presset over 20.000 mennesker seg inn p\u00e5 stadionet der stjernens b\u00e5re l\u00e5 p\u00e5 lit-de-parade, samtidig som andre fans ga uttrykk for sin sorg ved \u00e5 sette fyr p\u00e5 busser og knuse biler.\n\nOppt\u00f8yene fortsatte da b\u00e5ren ble transportert til et filmstudio der Rajkumar skulle begraves. En politibil og en sivil bil ble p\u00e5tent og politiet m\u00e5tte ta i bruk t\u00e5regass for \u00e5 sl\u00e5 de s\u00f8rgende tilbake. En talsmann for politiet sier at sju s\u00f8rgende og en politimann d\u00f8de.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6126be1d-b859-4a2c-b1ed-143dee7949c6"}
{"url": "https://tinasmat.wordpress.com/2010/11/20/oppskrift-kylling-og-ris-med-bernaise-saus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:27Z", "text": " Tinas mat \n\n\n## Oppskrift: Kylling og ris med\u00a0bernaise-saus\n\nPostet den 20. november 2010 by Tina \n\nPlanen for middagen i dag ble utsatt til i morgen, s\u00e5 i dag ble det First Price kyllingfilet med ris og bernaise-saus. Egentlig skulle vi ha pommes frittes til, men den hadde visst noen andre spist opp. Hurra for kollektiv. Uansett, dette er en rask og billig middag som er sv\u00e6rt enkel \u00e5 lage\\!\n\nUtstyr:\n\n  - Stekepanne (helst med lokk, men uten g\u00e5r greit \u2013 da blir kyllingen litt t\u00f8rrere)\n  - To kjeler\n\nSamlet pris: 45 kr  \n\nIngredienser:\n\n  - To kyllingfileter (First Price, 30kr)\n  - 1,5 dl ris (ca. 4kr)\n  - Bernaise-saus fra pose (20kr for 4-pakning fra Knorr, alts\u00e5 5kr)\n  - Til sausen: 100g sm\u00f8r (vi hadde ikke nok og erstattet en del med rapsolje \u2013 funker fint. Ca. 3 kr)\n  - 2,5 dl melk (ca. 3kr)\n  - Hva du tilfeldigvis skulle ha av krydder. Salt holder.\n\nUpdate, takk fra Kjetil: **Husk hygienen n\u00e5r dere tar i kyllingen, folkens, vask hendene etterp\u00e5\\!**\n\nFremgangsm\u00e5te:\n\nTa kyllingen ut av fryseren og la den tine p\u00e5 benken i noen timer. Alternativt kan den legges i en pose og has i vann. \n\nN\u00e5r filetene er tint, tar du stekepannen p\u00e5 platen og har i en del olje. Ha platen p\u00e5 middels styrke (det er viktig at det ikke blir for varmt), og la filetene ligge her til du kan se at de begynner \u00e5 bli stekt opp p\u00e5 siden. N\u00e5 snur du dem. Dersom du har lokk, setter du p\u00e5 det n\u00e5, men hvis ikke, g\u00e5r det fint. Bare f\u00f8lg med s\u00e5 den ikke svir seg. \n\nS\u00e5 har du risen i en kjele med den mengden vann som er oppgitt p\u00e5 pakningen. Jeg koker opp vannet med risen i med styrke 7,5 p\u00e5 stekeplaten, og n\u00e5r det koker, skrur jeg ned til ca. 6. Dersom du har p\u00e5 lokk og det koker over, kan du skru ned styrken en del til.\n\n\n\nN\u00e5 tar du det du skulle finne av krydder. I skapene v\u00e5re sto det mye fra f\u00f8r, s\u00e5 vi brukte i dag kalkunkrydder, Provence-krydder, t\u00f8rket rosmarin, paprikapulver og sitronpepper, omtrent like mye av hver. Ha dette over kyllingen slik at den er s\u00e5vidt dekket. Snu kyllingen igjen og gj\u00f8r det samme p\u00e5 den andre siden.\n\n  \n\n\n\nTilbered n\u00e5 bernaise-sausen slik det st\u00e5r p\u00e5 pakken. N\u00e5r kyllingen ser gjennomstekt ut p\u00e5 utsiden, kan du vente i rundt fem minutter til (litt lenger hvis det er veldig tykke fileter) f\u00f8r du skj\u00e6rer en over i midten for \u00e5 se om den er gjennomstekt. Hvis den fortsatt er litt rosa inni, m\u00e5 du steke den lengre. N\u00e5r s\u00e5 risen og kyllingen og bernaisen er ferdig, er middagen klar. Vi skar ogs\u00e5 opp noen gulr\u00f8tter vi hadde i kj\u00f8leskapet og kokte disse kjapt i mikrob\u00f8lgeovnen (ha i en sk\u00e5l, ha en sk\u00e5l opp\u00e5 s\u00e5 det blir relativt tett, ett til to minutter i mikroen. Alternativt kan disse legges opp\u00e5 risen n\u00e5r den er nesten ferdig). \n\n\n\nHa alt p\u00e5 tallerkenen \u2013 og ferdig\\! Kjempegodt, og relativt billig\\!\n\n\n\nI morgen blir det ytrefilet (fra Kiwi, billig og godt, nam\\!) og ovnsbakte potetb\u00e5ter. Namnam.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e48b6329-5c82-4adf-98a8-bd85c1ed1c8f"}
{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Personlig-Grand-Prix-sang-227257b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:32:19Z", "text": "  - \n    \n     FINALE: Til l\u00f8rdag kan du se Torstein S\u00f8dal p\u00e5 scenen i Spektrum. Hvem av de \u00e5tte finalistene som f\u00e5r reise til Beograd er opp til deg.  FOTO: Scanpix \n\n# Personlig Grand Prix-sang\n\nTorstein S\u00f8dal vil gripe publikum med den personlige sangen \u00abEastern Wind\u00bb. I Grand Prix-finalen i morgen kan du h\u00f8re ham.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "531be803-d9e3-475c-913d-c55fec9300e9"}
{"url": "http://docplayer.me/923779-Orientering-moteinnkalling-hovedutvalg-for-miljo-og-tekniske-tjenester-motested-hagelin-dato-22-05-2014-tidspunkt-13-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:42:22Z", "text": "6 -Fjernvarmeanlegg NEAS Tor Inge Ulvund orienterte og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l vedr. - Reguleringsplan Hagelin status. Planen blir lagt ut til offentlig ettersyn f\u00f8r ferien. - Ekstram\u00f8te i mai: 22. mai Linn Stokke orienterte om -vannpr\u00f8ver tatt i bekken fra Vollvatnet forbi SAR. Vannpr\u00f8vene var i orden og omr\u00e5det var ryddig og ordentlig. Det var satt opp vaskehall. Hovedutvalget ble invitert p\u00e5 befaring. Rydding i byen var tatt opp av hovedutvalget tidligere. NAV skulle komme med en tilbakemelding. Karl Kjetil Skuseth vil purre p\u00e5 saken. Det er viktig med holdningsskapende arbeid b\u00e5de for voksne og barn. I samsvar med r\u00e5dmannens innstilling gjorde hovedutvalg for milj\u00f8 og tekniske tjenester f\u00f8lgende enstemmige vedtak: Hovedutvalget tar sakene til orientering. PS 14/6 Forskrift om tiltak for \u00e5 motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker 2014/281 Behandling i Hovedutvalg for milj\u00f8 og tekniske tjenester I samsvar med r\u00e5dmannens innstilling gjorde hovedutvalg for milj\u00f8 og tekniske tjenester f\u00f8lgende enstemmige vedtak: Hovedutvalget for milj\u00f8 og tekniske tjenester legger Kristiansund kommune - Forskrift av 10. februar 2014 om tiltak for \u00e5 motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker ut til h\u00f8ring og offentlig ettersyn. PS 14/7 Renovasjonstjenestene - vedr. ordning med innlevering hageavfall mv. Hagelin 2013/2593 Behandling i Hovedutvalg for milj\u00f8 og tekniske tjenester P\u00e5 vegne av AP og V la Terje Larsen fram f\u00f8lgende endringsforslag (understreket): Hovedutvalg for milj\u00f8 og tekniske tjenester mener pris for levering av hageavfall ved milj\u00f8stasjonen p\u00e5 Hagelin b\u00f8r ses i forhold til kostnadene med h\u00e5ndteringen og innf\u00f8rer derfor gebyrfritak for levering av hageavfall fra private husholdninger. -6-\n\n\n\n\n\n9 dagens bestemmelser, og inneb\u00e6rer ingen vesentlige endringer i forhold til tidligere praksis. R\u00e5dmannen anbefaler at Hovedutvalg for milj\u00f8 og tekniske tjenester vedtar forslag til forskrift. Saken foresl\u00e5s oversendt bystyret for endelig vedtak. Klima eller milj\u00f8konsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen r\u00e5dmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef -9-\n\n\n\n22 -22- file://ork-ifs04/pdfdocproc/eph\\_p\\_kru/239263\\_fix.html Side 1 av Status Starter n hold byen ren\\! Har snakket med parksjefen i dag og etterspurt framdrift. Han har snakket med byingeni\u00f8ren. Det er snakk om \u00e5 legge aktiviteten til ruta fra kongens plass kaibakken kaia, evt. med noen avstikkere (rundt r\u00e5dhuset f.eks.). N\u00e5 er parksjefens base i Roligheten nedlagt en stund tilbake. Det inneb\u00e6rer at utgangspunkt for arbeidsgruppa kanskje b\u00f8r v\u00e6re lokalene i V\u00e5getorget. Alternativt Hagelin, men det kan bli tungvint i og med at man da m\u00e5 kj\u00f8res til byen fra Hagelin. Tore Aukan arbeider med \u00e5 anskaffe n\u00f8dvendig utstyr; renholdsvogn, kost/st\u00f8vbrett og ryddeklype, samt antrekk/hansker. Vi kommer tilbake med mer detaljplanlegging n\u00e5r det er mer avklart fra parksjefens side. N\u00e5r utstyr er p\u00e5 plass vil aktiviteten kunne starte opp p\u00e5 kort varsel. Geir Obed / Fra: Nordli, Geir Obed Sendt: 28. april :15 Til: Helge A. Carlsen Kopi: 'Karl Kjetil Skuseth'; Harstad, Per Ola; Sivertsen, Hilde Svensson; Olsen, Idar Helge; Rolland, Wenche; Nedrelid, May-Britt; Nils T. Walseth Dahl, Jan Emne: SV: Aktivisere slitere til \u00e5 rydde byen sammen med NAV? Hold byen ren\\! Saken er tatt opp ved NAV Kristiansund og i styringsgruppen for Aktiv kommune.. Aktivisering av \u00abbyens slitere\u00bb vil inneb\u00e6re en mer omfattende organisering og er ikke aktuell p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. NAV Kristiansund har imidlertid et tiltak som heter \u00abStarter n\u00bb som aktiviserer ungdom som er inne i en uavklart situasjon/periode, enten p\u00e5 vei mot utdanning eller mot arbeid/annen avklaring.. Dette er en gruppe knyttet til AKTIV KOMMUNE. Oppdraget utf\u00f8res av Varde as. Denne gruppen har sine aktiviteter prim\u00e6rt innenfor Varde sine aktivitetsomr\u00e5der. Gruppen utgj\u00f8r 4 7 personer og deltakere er inne i gruppen i kortere eller lengere perioder. Gruppen har en arbeidsleder/tilrettelegger: Lisbeth Bergheim, tlf Vi er n\u00e5 enige om at denne gruppen eller deler av denne gruppen vil kunne utf\u00f8re enkle ryddeoppdrag f.eks. 2 dager i uka; f.eks. 09: Jeg har v\u00e6rt i kontakt med Tore Aukan som vil kunne stille n\u00f8dvendig utstyr til disposisjon. Tore Aukan vil ta kontakt med byingeni\u00f8ren for \u00e5 avklare aktuell \u00abrydde-rute\u00bb i sentrum. Han oppgir at han vil ha avklart dette i l\u00f8pet av denne uka. Praktiske rutiner m\u00e5 deretter avklares f\u00f8r dato for oppstart fastsettes. Dette som en forel\u00f8pig informasjon\\! Vennlig hilsen Geir Obed Nordli leder, NAV Kristiansund\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b60535f-9ba3-4844-bbe7-d95fd442de87"}
{"url": "http://www.procycling.no/jack-bauer-tempomester-new-zealand/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00061-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:58Z", "text": "\n\nTEMPOMESTER: Fredag tok Jack Bauer sin f\u00f8rste nasjonale tempotittel. Her fra Tour de France 2014. Foto: Tim De Waele/TDWSPORT.COM.\n\n# Jack Bauer tempomester i New Zealand\n\n\n\nTheis Magelssen\n\n Publisert 6.01.17 22:43 \n\nFredag ble en ny tempomester p\u00e5 landeveien k\u00e5ret i New Zealand. Aller raskest over de 40 kilometerne var Quick Step-Floors-rytter Jack Bauer. 31-\u00e5ringen vant p\u00e5 tiden 51:54, 21 sekunder foran Jason Chrisite (Mid-South Cantebury). Hamish Bond (Waikato Bay of Plenty) tok tredjeplassen.\n\nMed det ble Bauer kronet som tempomester, syv \u00e5r etter at han ble nasjonal mester p\u00e5 landeveien.\n\n\u2013 Jeg er s\u00e5 glad for denne tittelen, og for \u00e5 ta med mestertr\u00f8ya tilbake til Europa og mitt nye lag, som har gitt meg all st\u00f8tte jeg trengte i mesterskapet, sa Bauer etter at gullet var sikret.\n\n\u2013 Mitt nye lag har mange store ryttere. Er du en del av et slikt opplegg s\u00e5 m\u00e5 du heve niv\u00e5et ditt, og det har jeg gjort, sier Bauer if\u00f8lge CyclingTips.\n\nJaime Nielsen (Waikato BOP) gikk seirende ut av kvinnenes temporitt etter \u00e5 ha syklet 20 kilometer p\u00e5 tiden 29:31.\n\nS\u00f8ndag skal nye mestertr\u00f8yer deles ut under fellesstarten p\u00e5 New Zealand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b449e46-25b6-44df-adfd-fab78a26b6ea"}
{"url": "https://framandkar.wordpress.com/2014/02/19/navs-utfordringer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:07Z", "text": "## NAVs utfordringer\n\nPosted: onsdag 19 februar, 2014 by **Tarald** in Politikk  \nTags: AAP, Arbeids- og sosialminister, \u00f8konomi, borgerl\u00f8nn, byr\u00e5krati, fattigdom, kontroll, meldekort, NAV, rettigheter, Robert Eriksen, samv\u00e6r, sosial boligpolitikk, trygdesvindel, utdanning\n\n1\nJeg har skrevet brev til Arbeids- og sosialminister Robert Eriksen (FrP) som et svar p\u00e5 hans invitasjon til \u00e5 fortelle ham hvordan NAV kan bli bedre fra et brukersynspunkt. Nedenfor f\u00f8lger hovedpunktene i brevet. En del personopplysninger og egenerfarte eksempler er redigert bort.\n\n  - **AAP:** Hele innf\u00f8ringen av AAP virker mislykket. Fors\u00f8ket p\u00e5 samordning av de gamle ordningene har f\u00f8rt til mangel p\u00e5 individuell tilpasning. For mange har ordningen bare v\u00e6rt en \u00e5relang ventestasjon f\u00f8r uf\u00f8retrygd som har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re dem sykere. Usikkerhet for framtida og fattigdom gj\u00f8r folk syke(re).\n  - **Byr\u00e5krati**: Kravet til dokumentasjon for den minste ting f\u00f8rer til mistenkeliggj\u00f8ring, lang saksbehandlingstid og generell usikkerhet og frustrasjon. Historiene om NAV-leger som underkjenner fastleger og spesialister uten \u00e5 ha m\u00f8tt pasienten er skremmende.\n  - **Meldekort**: Utfylling av meldekortet er ikke logisk. Og reglene virker veldig stivbeinte og tildels mot den allmenne rettsoppfatning. Eksempel1: Punktet for om man har v\u00e6rt syk de siste 14 dagene. Man skulle tro at punktet for sykdom skulle krysses av hver dag for dem som er kronisk syke, men slik er det ikke. Man m\u00e5 p\u00e5 m\u00f8te for \u00e5 bli opplyst om at dette punktet gjelder annen sykdom enn den som gj\u00f8r en arbeidsudyktig. Ikke logisk. Eksempel2: Avkrysning for frav\u00e6r. Reglene her f\u00f8rer til at man l\u00e5ses til bostedet uten mulighet til \u00e5 bes\u00f8ke familie og venner ellers i landet. Man kan f.eks. ikke bes\u00f8ke familie i juleferien, men m\u00e5 sitte mutters alene. Krysser man av for frav\u00e6r mister man penger. Folk som leverer meldekort b\u00f8r tillates ferie uten at de skal g\u00e5 konkurs av den grunn. Helst 4 uker, men litt er bedre enn ingenting. Jeg frykter at dagens system i tillegg til \u00e5 svekke folks helse, ogs\u00e5 f\u00f8rer til at terskelen for \u00e5 holde tilbake informasjon (f.eks. om hvor man tilbrakte jula) senkes (=st\u00f8rre fare for trygdesvindel).\n  - **Ung uf\u00f8r**: Ordningen er tenkt \u00e5 v\u00e6re en ekstra sikkerhet for folk som aldri har opparbeidet seg pensjonspoeng o.l., men dette er \u00e5penbart ikke regulert etter den \u00f8kte andelen som tar h\u00f8yere utdanning. Aldersgrensen p\u00e5 26 virker utdatert. Med sykdom underveis i utdannelsen er det ikke uvanlig at man fyller 30\u00e5r f\u00f8r man skal ut i fulltidsjobb for f\u00f8rste gang.\n  - **Samv\u00e6r med barn**: Mange NAV-klienter har ikke \u00f8konomi til samv\u00e6r med barn som bor hos den andre forelderen et annet sted i landet. Det hjelper ikke \u00e5 svinge pisken om \u00f8kt bidrag mot de som ikke har bidragsevne. Derimot ville det hjelpe om man kunne s\u00f8ke om en ekstra pott til dette form\u00e5let, eller dekning av utgifter. Det er et uttalt m\u00e5l fra Regjeringen at barn skal ha samv\u00e6r med begge foreldrene. Da er det ekstra synd at det saboteres av samme regjering.\n  - **Bolig**: Det er som kjent dyrere \u00e5 leie enn \u00e5 eie, noe som spesielt g\u00e5r ut over folk som har d\u00e5rlig \u00f8konomi. Det trengs flere kommunale boliger, spesielt i byene.\n  - **Kontroll**: Stadig utvidede fullmakter til hva NAV kan kontrollere skaper inntrykk av at alle klienter er potensielle svindlere. F\u00f8r man forverrer dette ytterligere b\u00f8r man i alle fall granske hvor store summer folk har krav p\u00e5 men ikke f\u00e5r. Det kan dreie seg om manglende informasjon om hva man kan s\u00f8ke om, saksbehandlingsfeil eller rett og slett at folk gir opp i m\u00f8tet med dokumentasjonskravene og byr\u00e5kratiet.\n\nDe fleste av disse problemene kan l\u00f8ses med en allmenn borgerl\u00f8nn, men det ligger evt. mange \u00e5r fram i tid og noe m\u00e5 gj\u00f8res snarest.\n\nJeg har fors\u00f8kt \u00e5 fatte meg i korthet. Jeg h\u00e5per likevel at resonnementene er forst\u00e5elige og at dette videreformidles til ministeren. Ta gjerne kontakt for ytterligere informasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5104da87-9ea4-4067-a064-c46e9e5d60fe"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/en-studie-av-ressursbruk-og-pengestr%C3%B8mmer-i-fn-systemet/104213", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:30Z", "text": "#   Anbud  En studie av ressursbruk og pengestr\u00f8mmer i fn-systemet   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 01. Juli 2010\n\nHensikten med studien er \u00e5 f\u00e5 en bedre innsikt i budsjetteringsrutiner og finansielle str\u00f8mmer i FN-systemet. Hovedfokuset i studien skal v\u00e6re rettet mot seks enheter; FNs utviklingsprogram UNDP, FNs barnefond UNICEF, FNs befolkningsfond UNFPA, Verdens Matvareprogram WFP, FNS n\u00f8dhjelpsfond CERF og FN-sekretariatet. Studien skal hovedsakelig basere seg p\u00e5 offentlige tilgjengelige dokumentasjon fra FN. Studien skal kartlegge bruk av midler bade p\u00e5 sentral- og landniv\u00e5 i de ber\u00f8rte enhetene i tidsperioden 2001-2010. Vurdering av utviklingsresultater oppn\u00e5dd av de ber\u00f8rte enhetene er utenfor omfanget av denne studien. Konsulentene skal i samr\u00e5d med EVAL foreta to landstudier for \u00e5 belyse bruk av FN-midler p\u00e5 landniv\u00e5. Det er behov for to typer kompetanse (kunnskap i regnskap og revisjon s\u00e6rlig i offentlig sektor og kunnskap om FN-systemet) for \u00e5 utf\u00f8re oppdraget. Studien antas \u00e5 kunne gjennomf\u00f8res innen en ramme p\u00e5 totalt 30 konsulent ukeverk. De prim\u00e6re brukerne av studien vil v\u00e6re UD /Norad.  \nII.1.6)CPV-KLASSIFISERING  \n**Prosjektleder\n\n**Dokumentasjon, Konsulent, Ramme, Regnskap\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Onsdag 18. August 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b4b3c81-3a57-42f6-826b-bc77120b65ac"}
{"url": "https://www.skatepro.no/298-20603.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:06Z", "text": "### Beskrivelse\n\nWheel Guard fra Blunt er bygget for riders som ikke bruker sin fotbrems. Det sikrer likevel at foten ikke kommer i direkte kontakt med hjulet, slik at du kan lande trygt og rulle videre. Laget av slitesterk nylon materiale. Leveres med monteringskrue.\n\n**Kompatibel med:**\n\n  - Blunt KOS S3 deck og komplett\n  - Blunt Prodigy S4 Komplett\n  - Hjulst\u00f8rrelser: 100mm, 110mm og 120mm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81575880-45c1-46ac-b625-98ad8cade7ba"}
{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/8930-psp-firmware-hjelp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:26Z", "text": "Skrevet 1 Mai, 2011\n\nHehe er litt \u00e5 sette seg inn i ja.\n\nDu finner ut hvilken versjon av M33 du har ved \u00e5 g\u00e5 til System Setings og System Information.\n\nOm du har 3.8 M33 eller nyere skal du kunne oppdatere til nyeste M33 versjon som du skulle oppdatert p\u00e5 vanlig mettode, alts\u00e5 g\u00e5 til Network Update. Evt om det ikke g\u00e5r skal det ikke v\u00e6re v\u00e6rre enn \u00e5 laste ned nyeste M33 versjon f.eks her. Mener det ligger med en readme fil som beskriver hvor du skal legge filene p\u00e5 minnekortet osv.\n\nH\u00e5per dette hjalp litt \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3d4e875-de74-48b8-800d-e614aee24ae7"}
{"url": "http://fotballspill.publicoton.fr/sturridge-nar-mal-raskere-enn-klubblegenden-748454", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:20Z", "text": "\n\ndu fortjener eier dine fotballkamper\n\n# Sturridge n\u00e5r m\u00e5l raskere enn klubblegenden\n\nLe 25 avril 2016, 09:53 dans Humeurs \u2022  0\n\nLiverpool-spiss Daniel Sturridge i **billige fotballdrakter** n\u00e5r en enormt imponerende milep\u00e6l med sitt m\u00e5l i seieren mot Everton.\n\nStatistikk viser at Sturridge har klarte denne fine hale p\u00e5 bare 87 kamper, noe som betyr at han har n\u00e5dd et halvt \u00e5rhundre raskere enn slike som Michael Owen, Luis Suarez og Robbie Fowler.\n\nDen 26-\u00e5r gamle netted hans 10. m\u00e5l av en annen skade rammede sesong i Merseyside Derby, en streik som ogs\u00e5 markerte sin 50. i en **Liverpool drakt**.\n\n\u00a0\nLandemerket er bitter-s\u00f8t, men fungerer som en kraftig p\u00e5minnelse om hva slags m\u00e5l-scoring kvalitet Liverpool har g\u00e5tt glipp av i l\u00f8pet av fremover frav\u00e6r p\u00e5 grunn av skade.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3706b24a-2b2c-4f4e-be3b-4517f9c76ed5"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Evakuerte-15-garder-pa-Island-224081b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:50:34Z", "text": "# Evakuerte 15 g\u00e5rder p\u00e5 Island\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nKristjan Molstad (oslo)\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:15\n\nPublisert: 15.apr.2010 21:46\n\n  - \n    \n     FOTO: HO \n\nFolk i omr\u00e5det rundt Eyjafjallaj\u00f6kull-breen m\u00e5tte flykte da smeltevannet plutselig \u00f8kte kraftig torsdag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVed halv ni-tiden torsdag kveld oppdaget folk i om\u00e5rdet rundt Eyjafjallaj\u00f6kull, som dekker vulkanen som fikk et utbrudd onsdag, at mengden smeltevann begynte \u00e5 \u00f8ke dramatisk.\n\nMed en fart p\u00e5 10 kilometer i timen beveger flomvannet seg n\u00e5 raskt nedover i omr\u00e5det. M\u00e5leinstrumenter som var satt opp i omr\u00e5det er skylt vekk, men det er ikke meldt om personskader, skriver islandske medier.\n\n## Alle i trygghet\n\nSivilforsvaret beordret rett etter klokka 21 norsk tid full og \u00f8yeblikkelig evakuering av beboerne p\u00e5 15 av g\u00e5rdene som ligger nord og vest for vulkanen.\n\nLike f\u00f8r klokken 22 norsk tid opplyste avdelingsleder V\u00ed\u00f0is Reynisson i politiet til avisen Morgunbladid at de mest utsatte omr\u00e5dene n\u00e5 er evakuert.\n\n**Sysselmannen i omr\u00e5det, Vidir Reynisson, bekreftet ved 22-tiden at evakueringen var fullf\u00f8rt og at alle var i trygghet. Han sier det er usikkert om demninger i omr\u00e5det har sviktet.**\n\n \n## Frykter for sauene\n\nRedningsmannskapenes h\u00f8yeste prioritet var \u00e5 f\u00e5 folk ut av omr\u00e5det. B\u00f8nder m\u00e5tte etterlate buskapen og eiendelene sine mens de kom seg unna s\u00e5 raskt de kunne, if\u00f8lge islandske medier.\n\nAndre, som ikke er blitt evakuert, sitter n\u00e5 fast p\u00e5 g\u00e5rdene sine fordi veiene er dekket av flomvann. Blant dem er Anna Runulfsdotter, en bonde i landsbyen Fljotsdal.\n\n**\u2014 Isbreen Gigj\u00f6kull er svart fordi det har rent flomvann over den, sier Runulfsdotter til nettstedet mbl.is.**\n\nLandsbyen rammes ikke av flommen, men bonden frykter for sauene sine, som hun lot g\u00e5 ut p\u00e5 beite i g\u00e5r i tilfelle det skulle sive vann inn i fj\u00f8set.\n\n## Hovedveien dekket av vann\n\nDen kommende flommen er st\u00f8rre og beveger seg raskere enn onsdagens flom i samme omr\u00e5de, if\u00f8lge pressemeldingen. Redningsmannskaper er kalt inn for \u00e5 hjelpe til ved evakueringen.\n\nFlommen baner seg n\u00e5 vei fra Gigj\u00f6kull og ned elvel\u00f8pet til elven Markarflj\u00f3t.\n\nEn tredjedel av isbreen er allerede smeltet etter vulkanutbruddet onsdag, noe som allererede har f\u00f8rt til en stor flom i omr\u00e5det. Hovedveien p\u00e5 Island har v\u00e6rt delvis dekket av det gr\u00e5sorte vannet.\n\nRedningsmannskaper har det siste d\u00f8gnet jobbet p\u00e5 spreng for \u00e5 sette opp flomvoller, blant annet i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redde broen over Markarflj\u00f3t p\u00e5 hovedveien.\n\n**N\u00e5 frykter politiet at noen av disse flombarri\u00e8rene vil bli revet med av torsdagens flom, noe som kan for\u00e5rsake store materielle skader.**\n\n## Stenger veier\n\nAlle veier i omr\u00e5det er n\u00e5 stengt, og politi og redningsmannskaper venter p\u00e5 at vannet skal komme fossende, skriver NTB.\n\n\u2014 Vi vet ikke akkurat n\u00e5r vannet kommer, men vi er redd for broer og veier i omr\u00e5det, sier Ellert Ingvason hos politiet i Hvolsv\u00f6llur, det n\u00e6rmeste tettstedet.\n\nIngvason utelukker ikke at det kan v\u00e6re husdyr igjen i flomomr\u00e5det, men alle folk skal ha kommet seg ut.\n\n\u2014 Om de har sprunget til fjells vet jeg ikke, men det er ikke umulig, sier han til NTB.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fbdd503-0a1f-4a8a-9b44-fea3b6c53f13"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article680171.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:18:12Z", "text": "## Flybussen fortsetter\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 15.4.09\n\nFlybussen mellom Kvadraturen og Kristiansand lufthavn Kjevik fortsetter likevel etter 20. april, melder NRK S\u00f8rlandet.\n\nDet s\u00e5 en stund ut til at Kristiansand ville bli Norges st\u00f8rste by uyten flybuss- forbindelse.\n\nSetesdal bilruter kunngjorde i mars at de ville legge ned flybussen, men flybussen fortsetter med en annen operat\u00f8r.\n\n\\- Vi har lyst ut rutel\u00f8yvet og det er kommet inn tre tilbud fra selskap som \u00f8nsker \u00e5 starte opp. Ut fra det valget Agder Kollektivtrafikk gj\u00f8r - s\u00e5 vil vi tildele rutel\u00f8yvet senest fredag, sier Vidar Ose i Samferdselsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune.\n\n**Kraftige reaksjoner p\u00e5 busskutt**\n\nDet vakte sterke reaksjoner da det ble kjent at bussruta mellom Kjevik og Kristiansand potensiale i flybuss-ruta.Kristiansand, med sine 80 000 innbyggere, blir da landets st\u00f8rste by uten et flybusstilbud.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n#### Transportmessa p\u00e5 Gardermoen avlyst\n\nHaakon F\u00f8rde\n\n\n\n#### Litra fyller 100 \u00e5r\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24ad0a33-ffe8-464f-993e-f53306d75514"}
{"url": "http://www.orkideportalen.no/prosjekter/interkommunalt-tilsyn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:19Z", "text": "# Interkommunalt tilsyn\n\n **foto: Ingvild Bakk**\n\n**Tilsyn er kommunenes virkemiddel for \u00e5 f\u00f8lge opp byggesaker med hensyn til lovlighet, kvalitet, prosess og foretak. Gjennom prosjektet Interkommunalt tilsyn i byggesaker, blir det n\u00e5 sett p\u00e5 mulighetene for samarbeid for gjennomf\u00f8ring av tilsyn i tr\u00e5d med plan og bygningsloven.**\n\nV\u00e5ren 2012 ble det sendt ut tilbud til kommunene om deltakelse i prosjektet\u00a0interkommunalt tilsyn i Byggesaker. M\u00e5let for prosjektet er \u00e5 l\u00f8se kommunenes oppgaver n\u00e5r det gjelder krav til tilsyn og ulovlighetsoppf\u00f8lging.  \nKristiansund kommune er med som vertskommune, og de resterende kommunene er; Aure, Aver\u00f8y, Halsa, Eide, Gjemnes, Sunndal, Surnadal, Sm\u00f8la og Tingvoll. Tilsyn framheves av b\u00e5de foretak og andre som ett av de viktigste virkemidlene for \u00e5 f\u00e5 gode bygg. Samtidig er det knyttet flere utfordringer til tilsynsarbeidet. Arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp tiltakenes lovlighet og kvalitet gir kommunen en rekke utfordringer b\u00e5de av ekstern og intern karakter. Det vil svekke byggesaksbehandlingens omd\u00f8mme, eksistensberettigelse og legitimitet, dersom hensynet til byggverkenes kvalitet ikke blir ivaretatt.\n\n##### Hovedm\u00e5l for prosjektet er \u00e5 l\u00f8se kommunenes oppgaver n\u00e5r det gjelder krav til tilsyn og ulovlighetsoppf\u00f8lging.  \n  \nAndre viktige m\u00e5l med prosjektet:\n\n  - Bygge opp kompetansen i kommunen innen plan og bygningsloven med forskrifter, saksbehandlere har gitt klart utrykk for at de f\u00f8ler at de ikke har en tilstrekkelig kompetanse for \u00e5 gjennomf\u00f8re tilsyn og ulovlighetsoppf\u00f8lging.\n  - Gevinst i form av bedre bygg ogs\u00e5 for kommunene, da kommunen ogs\u00e5 har en betydelig bygningsmasse.\n  - Danne grunnlag til videre interkommunalt samarbeid og eventuelt etablering av et felles tilsynskontor (IKS)\n  - Avdekke behovet og mulighetene den enkelte kommune har til \u00e5 gjennomf\u00f8re tilsyn\n  - Redusere antall branner og redusere konsekvensene ved en brann\n  - Redusere antall byggefeil\n\n \n##### Organisering av prosjektet:\n\nI pr\u00f8veperioden er prosjektet organisert med Kristiansund kommune somvertskommune, og som har prosjektadministrasjonen for prosjektet. I tillegg er det engasjert en prosjektleder/tilsynsleder i 20 % stilling, som skal kartlegge behovet, samt styre gjennomf\u00f8ringen av tilsynet. Vertskommunen har prosjektleder- og arbeidsgiveransvaret for denne.\n\nStyringsgruppa best\u00e5r av en representant fra hver kommune, og denne rapporterer til AU ORKide. Det er ogs\u00e5 opprettet et tilsynsteam. Prosjektleder skal lede tilsynet og gjennomf\u00f8re tilsyn i sitt n\u00e6romr\u00e5de. I tillegg knyttes det opp to personer fra to kommuner, slik at s\u00e5rbarheten blir mindre og at tilsyn gjennomf\u00f8res p\u00e5 en mer effektiv m\u00e5te, i forhold til reisetid og lignende.\n\n##### Gevinster gjennom prosjektet:\n\n  - Kommunen vil f\u00e5 gjennomf\u00f8rt sine oppgaver som f\u00f8lger av loven. Byggherrer og seri\u00f8se akt\u00f8rer \u00f8nsker at kommunene skal gjennomf\u00f8re tilsyn, som en kvalitetskontroll.\n  - \u00d8kt kvalitet p\u00e5 ulike tiltak, veiledning og oppl\u00e6ring av akt\u00f8rene i byggebransjen.\n  - St\u00f8rre tillit til kommunen ved at den ivaretar sine oppgaver som bygningsmyndighet.\n  - Mer effektiv saksbehandling ved at saksbehandlerne for \u00f8kt kompetanse og selvtillit i saksbehandlingen.\n  - Grunnlag for rapportering til KOSTRA eller Statens bygningstekniske etats \u00e5rlige unders\u00f8kelser.\n  - Tiltakshaver b\u00f8r kunne se dette som en billig forsikring mot \u00e5 f\u00e5 grove feil i prosjekttering og utf\u00f8ring, jf. NOU 2003:24\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fa5ef0a-dcb5-4ab8-b55a-d635b198eeef"}
{"url": "https://sml.snl.no/isthmus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:32Z", "text": "# isthmus\n\n\nIsthmus, smal passasje. I anatomisk sammenheng brukes betegnelsen om et smalt omr\u00e5de p\u00e5 et organ, eller hvor to organhalvdeler er sammenvokst via en smalere forbindelsesbro, for eksempel *isthmus aortae*, et fysiologisk smalere omr\u00e5de \u00f8verst p\u00e5 hovedpuls\u00e5ren, og *isthmus glandulae thyroideae*, forbindelsesstykket mellom de to skjoldbruskkjertellappene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eae4a93-796c-48cd-a938-a816e52ccf98"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g40261-d1212505-Reviews-Holiday_Inn_Express_Suites_Lafayette_South-Lafayette_Lafayette_Parish_Louisiana.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:19:45Z", "text": "Beliggenhet: USA \\>  Louisiana \\>  Lafayette Parish \\>  Lafayette\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0877 - kr\u00a01\u00a0254 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Holiday Inn Express & Suites Lafayette-South 2.5\\*\n\nAntall rom:   80\n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotels.com, Travelocity, Priceline og IHG slik at du trygt kan bestille fra Holiday Inn Express & Suites Lafayette-South. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50a55245-3dcb-4319-ba48-f740f2bdd74e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Ternstr%C3%B6m", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:47:08Z", "text": "**Josef Irving Ternstr\u00f6m** (f\u00f8dt 4. desember 1888, d\u00f8d 2. mai 1953) var en svensk friidrettsut\u00f8ver som hovedsakelig konkurrerte i terrengl\u00f8p. Han deltok i Sommer OL i 1912 som ble holdt i Stockholm. I terrengl\u00f8p for lag vant han gull sammen med Hjalmar Andersson og John Eke.^(\\[1\\])\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b6c6d45-7989-4c66-9c52-3f4c15d63da7"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/sosialt-arbeid/sinte-unge-villfarne-menn-arne-klyve-9788245016468", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:27Z", "text": "\n| ------------- | --------------------- |\n| Forfatter:    | Arne Klyve            |\n| Innbinding:   | Heftet                |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016                  |\n| Antall sider: | 177                   |\n| Forlag:       | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                |\n| ISBN/EAN:     | 9788245016468         |\n| Kategori:     | Sosialt arbeid        |\n\n##### Omtale Sinte, unge, villfarne menn\n\n Boken retter s\u00f8kelyset mot samtidens utsorterte - taperne, de sinte og villfarne. Mye av det vi ser av uro og fiendtlighet, kan forst\u00e5s som resultat av en feilsl\u00e5tt politikk, der unge mister retningen p\u00e5 livet. Sinte, unge, villfarne menn er et fenomen som springer ut av store og hastige endringer i \u00f8konomien, et prek\u00e6rt arbeidsliv og Vestens ulykksalige kamp mot terror. I konkurransesamfunn som hyller vinnere, er omtanken for taperne mindre. Boken henvender seg til l\u00e6rere, skolens st\u00f8tteapparat, sosial- og helsearbeidere, samfunnsvitere, politi og studenter. Arne Klyve er samfunnsviter og arbeider i rusfeltet og ved kompetansesenter for l\u00e6ringsmilj\u00f8. Han har tidligere redigert og skrevet flere b\u00f8ker om utfordrende unge.\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1385f13-ab47-44ab-a76b-6d57e9f54fe7"}
{"url": "http://www.vygon.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:57Z", "text": "#### \n\nVygon offers an extensive range of products suitable for use in all age ranges from Neonate to Adult in many clinical departments including Intensive care, Oncology, IV Therapy, Anesthesia, Surgery.\n\n# Foretaket Vygon\n\nVYGON SA ble grunnlagt i 1962 og har hovedkontoret i Ecouen utenfor Paris. Helt fra starten har fokus v\u00e6rt \u00e5 utvikle og produsere kvalitative sterile engangsartikler for medisinsk og kirurgisk bruk. Vygon satser p\u00e5 forskning og utvikling for p\u00e5 sin m\u00e5te \u00e5 fremme lansering av innovative sykehusprodukter.\n\nMed en \u00e5rlig omsetning p\u00e5 nesten 246 millioner euro vil Vygon hevde sin industrielle kunnskap innen h\u00f8yteknologiske medisinske omr\u00e5der som:\n\n  - Neonatologi og barnesykepleie\n  - Ern\u00e6ring og tilbeh\u00f8r\n  - Respirasjon\n  - Injeksjon/Infusjon\n  - I.V. tilbeh\u00f8r\n  - Regional anestesi\n\nVygon \u2013 **Value Life**:\n\n  - Vi viser omsorg og respekt for pasienter\n  - Vi utvikler innovative medisinsktekniske produkter med den hensikt \u00e5 beskytte og redde liv\n  - Vi viser milj\u00f8engasjement og tar v\u00e5rt sosiale ansvar\n  - V\u00e5re ansatte gis et godt arbeidsmilj\u00f8\n  - Vi velger n\u00f8ye v\u00e5re samarbeidspartnere\n  - V\u00e5re kunder har valgt en livsviktig karriere og vi vil tilpasse v\u00e5r oppgave til deres.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f42389e-12ea-4a50-b841-9943fd55b05b"}
{"url": "http://docplayer.me/2110768-Saia-pg5-2-0-kjaere-kunde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:47:59Z", "text": "1 Myrvoll Saia PG5 2.0 Kj\u00e6re kunde, Etter en lang og intensiv periode med utvikling og testing, er det en glede \u00e5 informere om at PG5 V2.0 er klar for distribusjon. I denne nye PG5 versjonen lanseres en rekke nye funksjoner og forbedringer, med spesiell vekt p\u00e5 brukergrensesnitt, symbol h\u00e5ndtering og hardware konfigurering. Med modernisering og forbedring av mange grunnfunksjoner er dette en ny milep\u00e6l i PG5- historien, og ikke bare en ordin\u00e6r oppgradering som tidligere.(fra V1.0 til 1.1, etc). Vi kommer derfor til \u00e5 organisere 1-dags introduksjonsskurs i PG5 V2.0, hvor de viktigste funksjoner blir gjenomg\u00e5tt i detalj. Innbydelse blir sendt ut separat i l\u00f8pet av noen dager. Vi anbefaler at alle prosjekter fra n\u00e5 av programmeres med V2.0, og vi hjelper gjerne til for \u00e5 gj\u00f8re overgangen s\u00e5 fleksibel som mulig. Konvertering av gamle V1.4 baserte prosjekter er selvsagt veldig kurant. Nedenfor vil du finne informasjon om flg. hovedpunkter; Innhold 1. Produktspesifikasjoner og argumenter 3 2. Operativsystemer som st\u00f8ttes 4 3. Begrensninger 4 4. Priser og tilgjengelighet 4 5. Installasjon 4 6. Dokumentasjon 5 7. Support 5 8. Tilbakemelding fra brukere 5 Hvis det er ytterligere sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 n\u00f8l ikke med \u00e5 ta kontakt. Med vennlig hilsen Trond Olsen Malthe Winje Automasjon AS Vedlegg: - PG5\\_InstallationGuide\\_en.pdf - PG520 What is new\\_en.pdf\n\n\n\n2 1. Produktspesifikasjoner og argumenter Brukergrensesnitt Dette er kraftig forbedret med f\u00f8lgende funksjoner: - Desktop Docking funksjonalitet for \u00e5 oppn\u00e5 samme grensesnitt mellom Project Manager og de \u00f8vrige editorene (Fupla, Graftec, S-Edit). - Med docking window vil man individuellt kunne posisjonere plasseringen av komponentene(symbol Editor, FBox Selector etc). - Man har n\u00e5 mulighet til \u00e5 \u00e5pne flere forskjellige kildefiler samtidig(multi-document interface). - Bruk av standard komponenter i de ulike editorene gj\u00f8r programmeringen mer oversiktlig og effektiv.. Symboler og symbolh\u00e5ndtering H\u00e5ndtering av symboler er totalt endret. Symbolene er lagret i kildefilene for \u00e5 gj\u00f8re filkopiering enklere. Selve symboleditoren er endret med Excel lignende funksjonalitet, med muligheter til \u00e5 definere mer informasjon tilknyttet symbolet(tags), samt forbedret sortering og filtrering. Hardware konfigurering En helt ny Device Configurator ble allerede lansert via Service Pack for PG5 V1.4. Denne er n\u00e5 fullt integrert i PG5 V2.0. Konfiguratoren gir full oversikt over I/O, kommunikasjon og tilgjengelig minne for aktuell PLS. Takket v\u00e6re ny I/O h\u00e5ndtering og funksjonalitet som er implementert i PCD firmware, kan alle digitale og analoge verdier mappes direkte til PCD media, uten behov for \u00e5 benytte FBoxer eller FBer. Fupla Editor Brukergrensesnittet p\u00e5 den nye Fupla Editoren er forbedret med en ny FBox selector, ny FBox properties og adjust parameter windows. Fupla Editoren inkluderer ogs\u00e5 et nytt symbol-vindu. Det er n\u00e5 mulig \u00e5 \u00e5pne flere Fupla filer i samme instans, og videre kunne klippe- og lime parametre fra en Fbox til en annen. Instruksjonsliste Editor IL Editoren inneholder et nytt selector-window hvor alle installerte FB\u00e8r og CSF(CallSystemFunction) biblioteker vises. Via drag and drop, kan brukeren n\u00e5 legge til FB\u00e8r eller CSF\u00e8r, inkludert informasjon om alle parametre som man trenger i koden. IL Editoren inkluderer ogs\u00e5 et nytt Symbol Editor vindu. Ny \"temporary data\" (TEQU) er blitt introdusert for \u00e5 kunne redusere antall ressurser inne i en FB eller macro.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8b42adb-cd1a-42e8-aa8d-6680d835ab48"}
{"url": "https://kongelignorskseilforening.no/index.php?option=com_gantry5&view=custom&Itemid=442", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:59Z", "text": "### Innhold og m\u00e5l viderkommende treningen\n\nI KNS f\u00f8lger vi Norges Seilforbunds utviklingsstige for jolleseilere; bronsror, s\u00f8lvror og gullror. Det andre \u00e5ret trenes det mot ferdighetsm\u00e5lene til s\u00f8lvroret. Se linker under. I l\u00f8pet av seilsesongen kommer seileren til \u00e5 utvikle sine regattaferdigheter, trene p\u00e5 starter og merke-rundinger. Det legges vekt p\u00e5 videreutvikling av mestringsf\u00f8lelse og trygghet. Det blir mye lek og moro. For gruppen legges det opp til to treningsdager hvorav den ene er klubbregatta tirsdager. De vil l\u00e6re mer om trimming, banetaktikk og ellers jobbe videre mot ferdighetsm\u00e5lene som finnes i kravene til \"S\u00f8lvroret\". For \u00e5 f\u00e5 en rimelig progresjon b\u00f8r seileren delta p\u00e5 de oppsatte treningshelgene og samlingene. Vi \u00f8nsker at klubben har gode seilere og tilbyr et veldig godt Barne-og ungdomsmilj\u00f8. Dette trenger vi foreldrenes medvirkning til. Foreldre f\u00e5r mulighet til \u00e5 f\u00f8lge i sikringsb\u00e5t, hjelpe til ved sj\u00f8setting og opptak av jollene. Alle f\u00e5r oppl\u00e6ring. Vi har foreldredrevet kiosk med kaffe og vafler og et hyggelig bryggemilj\u00f8.\n\n##### \u00a0Vist sportslig og kameratslig opptreden.\n\n### Kongelig Norsk Seilforening\n\nKNS er Norges st\u00f8rste seilforening og en aktiv regattaarrang\u00f8r. KNS er tilsluttet Norges Seilforbund (NSF).  \nBlant ca. 4000 medlemmer finner du en stor juniorgruppe, mange ivrige jenteseilere, hundrevis av tur- og havkappseilere og flere av Norges beste regattaseilere. I KNS finner du b\u00e5de fellesskap og s\u00e6rinteresser, alt avhengig av hva du er ute etter.\n\nKNS har en fast ansatt ledelse og stab som dekker foreningens virkeomr\u00e5der og daglige drift.\n\n\u00a0Kongelig Norsk Seilforening,\u00a0Huk Aveny 1,\u00a00287 Oslo\n\nCopyright \u00a9 2015 - 2017 Kongelig Norsk Seilforening\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7094c764-e558-4d89-868b-f1f07d6396e5"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Leirras-begravde-hundrevis-i-Kina-280740b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:12Z", "text": "# Leirras begravde hundrevis i Kina\n\nAnders Hedeman\n\nOppdatert: 21.okt.2011 08:07\n\nPublisert: 09.sep.2008 20:50\n\n  - \n    \n     Mer enn 1100 redningsarbeidere lette tirsdag etter overlevende blant store mengder leire og steiner.  FOTO: REUTERS \n\n56 er bekreftet omkommet. Redningsmannskaper leter fortsatt etter overlevende.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMinst 56 personer er bekreftet omkommet i et leirras i Shanxi-provinsen nord i Kina. Kinesiske myndigheter frykter at flere hundre ligger begravet under de enorme leirmassene.\n\n## Reservoar kollapset\n\nTirsdag morgen kollapset et reservoar der det var lagret store mengder leire og vannmasser som var hentet ut av Tashan-gruven i n\u00e6rheten av byen Taoshi, if\u00f8lge Reuters. **En flere meter h\u00f8y leirb\u00f8lge skyllet ned \u00e5ssiden mot byen, og begravde biler, hus og mennesker i l\u00f8pet av f\u00e5 sekunder, sier vitner til hendelsen, if\u00f8lge det statlige kinesiske nyhetsbyr\u00e5et Xinhua.** Tirsdag ettermiddag hadde d\u00f8dstallet steget til 56. Ytterligere 35 er skadet, og tilstanden til fem av dem er alvorlig. If\u00f8lge statlig radio er flere hundre fortsatt savnet.\n\n## \u2014 Vanskelig redningsarbeid\n\nKraftige regnskyll har falt over omr\u00e5det de siste dagene, og har trolig fylt reservoaret til bristepunktet. Mer enn 1100 redningsmannskaper fra politi, brannvesen og landsbyboere leter n\u00e5 etter overlevende og omkomne under leire og jord. - Vi er travelt opptatt med \u00e5 redde folk, men det er veldig hardt arbeid p\u00e5 grunn av leiren og steinene, sier Hu Yanzai, talsmann for det lokale kommunistpartiet, if\u00f8lge NTB. Han tror n\u00e6rmere 100 personer kan ha mistet livet i raset. - Det er vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 hvor mange som har d\u00f8dd. Det er leire over alt, og vi vet ikke hvor mange som kom seg unna, sier Hu.\n\n\n\nHundrevis av mennesker ligger fortsatt begravet i de enorme leirmassene.\n\n\n\nFlere bygninger ble begravet av raset.\n\nFOTO : AFP\n\n\n\nRedningsarbeidere frakter bort omkomne etter leirskredet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "620e3bd2-8662-4571-803f-3408ad1b9bbc"}
{"url": "http://docplayer.me/2234600-Arsberetning-og-arsregnskap-2009-nutri-pharma-asa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:33Z", "text": "3 \u00c5rsberetning Ved utgangen av 2009 bestod Nutri Pharma ASA av en forretningsenhet med hovedkontor i Oslo. Virksomhetens art Nutri Pharmas hovedvirksomhet er salg av selskapets soyabaserte helse- og vektkontrollerende produkt Nutrilett gjennom en lisensavtale med Axellus (Orkla) i det nordiske markedet, hvor det har v\u00e6rt markedsledende i mer enn 20 \u00e5r. Nutri Pharmas produkt rettet mot kvinnehelse, Nutri5, ble ble i mai 2009 lansert i 17 europeiske land gjennom direktesalgsselskapet Nikken. Distribusjons- og leveranseavtalen med Nikken ble i August 2009 utvidet til \u00e5 gjelde Russland og det tidligere sovjetiske samveldet. Denne utvidelsen innbefatter ogs\u00e5 distribusjon av NutriPro, den russiske versjonen av Nutrilett, som tidligere ble distribuert gjennom Nutri Pharmas heleide datterselskap Meridian Group International (MIG). Den gjenv\u00e6rende forretningsdriften i MIG ble solgt til et amerikansk multi-level marketing selskap ved utgangen av 3. kvartal Distribusjons- og leveranseavtale med Delpharmea Nutraceuticals AS i Tsjekkia, signert august 2008, opph\u00f8rte i 2009 etter at selskapet la ned sin virksomhet som f\u00f8lge av urolighetene i verdens finansmarkeder. Avtalen har s\u00e5ledes ikke levd opp til de forventninger selskapet hadde. Fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekreftes det at regnskapene er avlagt under forutsetningen om at fortsatt drift er til stede. Forutsetningen bygger p\u00e5 den forventede utviklingen for selskapets ulike forretningsomr\u00e5der i 2010, og gruppens strategiske planer. For \u00e5 underst\u00f8tte selskapets strategiske planer hentet selskapet i februar MNOK 100 i en rettet kontantemisjon. Eierstyring og selskapsledelse Nutri Pharma er styrt etter prinsipper som skal sikre \u00e5penhet, integritet og likebehandling av aksjon\u00e6rene. Selskapet har kun en aksjeklasse og hver aksje har en stemme ved generalsforsamlingen. Alle aksjene har like rettigheter og kan omsettes uten restriksjoner. Retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse utarbeidet av selskapets styre er presentert i et eget avsnitt i \u00e5rsrapporten. Omtale av \u00e5rsregnskapet Betydelig selskapshendelser har funnet sted etter endt rapporteringsperiode. Den 11. januar, 2010 inngikk selskapet en transaksjonsavtale for overtagelsen av alle utest\u00e5ende aksjer og warrants i vaksineutvikleren Bionor Immuno AS. Den 14. januar, 2010 framsatte selskapet et Frivillig Tilbud til alle aksjon\u00e6rer og holdere av warrants i Bionor. Tilbudsperioden varte til 20, januar Den 14. februar hadde 98 % av aksjon\u00e6rene og 82 % av warrant holderne akseptert det Frivillige Tilbudet. Tvangsinnl\u00f8sning av de resterende aksjon\u00e6rene ble iverksatt i mars Bakgrunnen for det Frivillige Tilbudet er Bionors forskning og utviklingsarbeid innen felter som Nutri Pharma oppfatter som sv\u00e6rt interessante og viktige. Som et b\u00f8rsnotert selskap med kommersiell drift vil Nutri Pharma bidra med finansiering av forsknings og utviklingsarbeidet 3\n\n\n\n4 frem mot en kommersialisering av selskapets intellektuelle rettigheter og s\u00e5ledes sikre en betydelig \u00f8kning i aksjon\u00e6rverdier. Bionor emisjonen Den 12. februar 2010 vedtok Selskapets generalforsamling \u00e5 utstede 43,889,262 aksjer for \u00e5 gjennomf\u00f8re en rettet emisjon mot aksjon\u00e6rene i Bionor. Videre vedtok selskapets generalforsamling \u00e5 utstede ytterligere 6,353,333 warrants rettet mot warrantsholdere i Bionor. Den rettede emisjonen Den 1. februar, 2010 foreslo Styret \u00e5 utstede totalt 50,000,000 nye aksjer for \u00e5 gjennomf\u00f8re en rettet emisjon med tegningskurs NOK 2.00 per aksje, for til sammen NOK 100 mill. Med hjemmel i vedtaket fra Selskapets ekstraordin\u00e6re generalforsamling, 12 februar 2010, vedtok Styret den 18. Februar 2010 \u00e5 \u00f8ke selskapets aksjekapital tilsvarende behovet til den rettede emisjonen og p\u00e5f\u00f8lgende reparasjonsemisjon. Provenyet fra emisjonene vil bli benyttet til \u00e5 finansiere Bionor Immunos vaksineutviklingsprogram. Det er forventet at provenyet vil finansiere utviklingen frem til andre halvdel Den p\u00e5f\u00f8lgende emisjonen Med hjemmel i vedtaket fra Selskapets ekstraordin\u00e6re generalforsamling12 februar 2010 vedtok Styret den 8. mars 2010 \u00e5 utstede ytterligere 100,457 reparasjonsaksjer for til sammen NOK 200,914. Resultatregnskapet Etter salget av MIG rapporterer ikke Nutri Pharma konsoliderte tall, men alle tidligere tall fra MIG vil bli rapportert p\u00e5 en egen linje som gevinst/tap fra avhendet virksomhet i resultatregnskapet tallene er omarbeidet slik at alle tall vedr\u00f8rende MIG i 2008 vil komme p\u00e5 denne linjen. Nutri Pharmas resultat for 2009 ble et overskudd p\u00e5 MNOK 5.3 (2008 MNOK -0.7). Driftsresultatet f\u00f8r finans og gevinst/tap fra avhendet 4 virksomhet (EBIT) i 2009 er MNOK 2.3 ( ). Totale inntekter i Nutri Pharma i 2009 er MNOK 20.7 sammenlignet med MNOK 10.7 i Royaltyinntektene fra virksomheten i Norden er MNOK 7.6, en \u00f8kning p\u00e5 18 % sammenlignet med Driftsinntekter relatert til salg av Nutri5 er MNOK Totale driftskostnader \u00f8kte fra MNOK 17.3 i 2008 til MNOK 18.3 i 2009, en \u00f8kning p\u00e5 6 %. Avskrivninger av royaltyrettighetene er i 2009 er kostnadsf\u00f8rt med MNOK 0.3, det samme som i Netto finansinntekter er MNOK 0 i 2009, sammenlignet med MNOK 0.5 i Resultat fra avhendet virksomhet i 2009 ble MNOK 3.0, sammenlignet med MNOK 5.4 i Terminering og salg av MIG i 2009 gav en total negativ resultateffekt i Nutri Pharma ASA p\u00e5 MNOK 39.6 Balanse Terminering og salg av MIG i september 2009 vil p\u00e5virke balansen vesentlig sammenlignet med Nutri Pharmas konsernets langsiktige gjeld har blitt redusert fra MNOK 19.7 i 2008 til MNOK 0 ved slutten av Den vesentligste \u00e5rsaken til denne reduksjonen er at tidligere l\u00e5n fra Lars H\u00f8ie til MIG ble ettergitt i forbindelse med salget, og er dermed ute av balansen. Totale anleggsmidler er pr MNOK 4.1 sammenlignet med MNOK 14.1 p\u00e5 slutten av Egenkapitalen i morselskapet er redusert fra MNOK 55.2 pr til MNOK 18.5 ved utgangen av Nutri Pharma hadde pr. 31. desember 2009 en total egenkapital p\u00e5 MNOK 18.5 tilsvarende ca 94 % av totale eiendeler. Pr. 31 Desember 2009 hadde Nutri Pharma immaterielle eiendeler knyttet til patenter med en verdi p\u00e5 MNOK 3.5. Disse immaterielle eiendelene representer kostnaden av patentrettigheter for Nutrilett utenfor Norden\n\n5 og royalty-rettigheter for Nutrilett i Norden. Eiendelene blir avskrevet med ca MNOK 0.3 per \u00e5r. Morselskapet Nutri Pharma ASA hadde et \u00e5rsresultat p\u00e5 - MNOK 36.7 i Styret foresl\u00e5r at MNOK 12.4 av underskuddet dekkes av Annen Egenkapital og at MNOK 24.3 fremf\u00f8res som udekket underskudd. Kontantstr\u00f8m og likviditet I 2009 var selskapets kontantstr\u00f8mmer fra operasjonelle aktiviteter i Nutri Pharma ASA positiv med MNOK 2.1. Kontantstr\u00f8m fra investeringsaktiviteter var MNOK 7.0 og kontantstr\u00f8mmen fra finansieringsaktiviteter var MNOK 0.0. Avviket mellom driftsresultat og operasjonell kontantstr\u00f8m stammer i all hovedsak fra regnskapsmessige tap i forbindelse med salget av MIG. Kontanter og andre likvide eiendeler var MNOK 11.9 per 31 Desember 2009, sammenlignet med MNOK 11.6 per 31 Desember Finansiell risiko Selskapets finansielle instrumenter er i hovedsak bankinnskudd, kundefordringer og leverand\u00f8rgjeld. Hovedform\u00e5let med de finansielle instrumentene er \u00e5 finansiere selskapets drift. Markedsrisiko Selskapets markedsrisiko anses \u00e5 v\u00e6re begrenset ved at 50 % av salget til Nikken er forh\u00e5ndsbetalt f\u00f8r det distribueres til kunde. valutakursene, men styret vil til enhver tid vurdere dette n\u00e5r selskapet ekspanderer videre internasjonalt. Likviditetsrisiko Selskapets m\u00e5lsetning er \u00e5 opprettholde balansen mellom kontuinitet og fleksibilitet i finansieringen. Selskapet begrenser sin risiko ved \u00e5 ha god likviditetsstyring og god tilgang til n\u00f8dvendig likviditet. Arbeidsmilj\u00f8, likestilling og p\u00e5virkning av det ytre milj\u00f8 Ved utgangen av 2009 hadde Nutri Pharma 4 ansatte Det interne arbeidsmilj\u00f8et er \u00e5 betrakte som godt i Nutri Pharma. Morselskapet, Nutri Pharma ASA, hadde 21 dager med sykefrav\u00e6r som utgj\u00f8r ca 2.4 % av normal arbeidstid. Det har ikke v\u00e6rt noen arbeidsulykker gjennom \u00e5ret. Selskapet har ikke funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette s\u00e6rskilte tiltak for \u00e5 forbedre arbeidsmilj\u00f8et. Selskapets aktiviteter forurenser ikke eller har annen negativ innvirkning p\u00e5 det ytre milj\u00f8 utover hva som m\u00e5 anses som normalt for denne type virksomhet utifra dets lokalisering og n\u00f8dvendig reiseaktivitet. Av Nutri Pharmas 4 ansatte pr er 2 kvinner. Styret legger vekt p\u00e5 like muligheter og bestreber seg p\u00e5 en kj\u00f8nnsmessig balanse og gjennom personalpolitikken like muligheter med hensyn til l\u00f8nn, karriere og rekruttering. Det overordnede er dog \u00e5 ha den best kvalifiserte i alle stillinger. Det var pr. 31 desember 2009 to kvinner i selskapets styre (40 %). Valutarisiko Selskapet er eksponert for endringer i valutakurs mellom NOK og EUR, disse endringene kan p\u00e5virke fremtidige resultater og balanse. Selskapet benytter idag ikke terminkontrakter eller liknende for \u00e5 beskytte seg mot endringer i 5\n\n\n14 Noter Note 1 SELSKAPSINFORMASJON \u00c5rsregnskapet til Nutri Pharma ASA for \u00e5ret som ble avsluttet 31. Desember 2009 ble godkjent av selskapets styre den 28. april 2010 og kan offentliggj\u00f8res fra 28. april Nutri Pharma ASA er et allmennaksjeselskap som er stiftet og registrert i Norge hvis aksjer blir omsatt p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Selskapets eiere har rett til \u00e5 endre \u00e5rsregnskapet etter offentliggj\u00f8ring. Note 2 SAMMENDRAG AV VESENTLIGE REGNSKAPSPRINSIPPER 2.1 Grunnlag for utarbeidelsen Selskapsregnskapet til Nutri Pharma er avlagt i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger godkjent av EU pr. 31. desember 2009, samt regnskapsloven.. Regnskapet er utarbeidet etter historisk kost unntak for investeringer i obligasjoner som m\u00e5les til virkelig verdi og andre forpliktelser som verdsettes til amortisert kost. Regnskapet presenteres i NOK og alle tall er vist i hele tusen med mindre annet er angitt. 2.2 Kritiske vurderinger, estimater og forutsetninger \u00c5rsregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS (International Reporting Financial Standards). Dette inneb\u00e6rer at selskapets ledelse har benyttet estimater og forutsetninger som p\u00e5virker verdsettelsen av eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og betingede forpliktelser. Dette gjelder s\u00e6rlig vurderingen av distribut\u00f8rlister (solgt i 2009), utsatt skatt eiendel og avskrivning av varige driftsmidler. Fremtidige hendelser kan inneb\u00e6re at disse estimatene blir endret. Eventuelle endringer vil bli innregnet n\u00e5r nye estimater kan bli fastsatt med rimelig sikkerhet. Andre immaterielle eiendeler Kj\u00f8pte immaterielle eiendeler blir estimert separat ved f\u00f8rstegangs innregning. Anskaffelseskost p\u00e5 immaterielle eiendeler kj\u00f8pt i forbindelse med virksomhets sammenslutning er virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Fastsettelsen av utnyttbar levetid krever betydelig ledelse estimater. Distribut\u00f8rlisterhadde en utnyttbar levetid p\u00e5 5 \u00e5r. Ved hver rapportering vurderer ledelsen om det er indikasjoner p\u00e5 at eiendeler har verdifall. Hvis slike indikasjoner foreligger, estimeres gjenvinnbart bel\u00f8p. Se ogs\u00e5 note 5 Immaterielle eiendeler. Utsatt skatt eiendel Utsatt skatt eiendel innregnes for skattemessig underskudd som ikke er benyttet hvis det foreligger objektive bevis p\u00e5 at skattemessig overskudd vil bli tilgjengelig for \u00e5 kunne nyttiggj\u00f8re seg av det skattemessige underskuddet. Det kreves betydelig bruk av skj\u00f8nn fra ledelsen for \u00e5 kunne fastsette balansef\u00f8rt utsatt skatt eiendel. Skj\u00f8nnet er basert p\u00e5 periode og niv\u00e5 for fremtidig skattemessig overskudd sammen med fremtidig strategi p\u00e5 skatteplanleggingen. Pr. 31. desember 2009 var det ikke innregnet noe utsatt skatt eiendel grunnet usikkerhet knyttet til fremtidig inntjening. 14\n\n og fortolkninger godkjent av EU pr. 31.\")\n\n15 2.3 Omregning av utenlandsk valuta Selskapet presenterer \u00e5rsregnskapet i NOK. Dette er ogs\u00e5 selskapets funksjonelle valuta. Transaksjoner i utenlandsk valuta blir ved f\u00f8rstegangs innregning omregnet til kursen p\u00e5 den funksjonelle valutaen p\u00e5 transaksjonstidspunktet. Pengeposter, b\u00e5de eiendeler og forpliktelser, i utenlandsk valuta blir omregnet til den funksjonelle valutaen til balansedagens kurs. Alle valutadifferanser blir innregnet over resultatet. Eiendeler og forpliktelse som ikke er pengeposter blir vurdert til historisk kost i omregningen ved \u00e5 benytte valutakursen p\u00e5 dato for transaksjonen. P\u00e5 tidspunkt for rapportering blir alle eiendeler og forpliktelser til datterselskap med annen funksjonell valuta, omregnet til balansedagens kurs, og resultatposter til gjennomsnittkurs for kvartalet. Omregningsdifferanser innregnes i totalresultatet/egenkapitalen. Ved avhendelse av investering i utenlandske datterselskaper, blir akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til datterselskapet resultatf\u00f8rt. 2.4 Prinsipper for konsolidering Oppstilling over finansiell stilling i konsernet per best\u00e5r av Nutri Pharma ASA. Oppstilling over totalresultat i konsernet per inkluderer Nutri Pharma ASA samt det solgte datterselskapet Meridian International Group (MIG). Resultat for MIG frem til 30. september 2009 samt tapet ved salget av MIG ligger presentert p\u00e5 en egen linje i oppstilling av totalresultat i konsernet, benevnt Resultat fra avviklet virksomhet. MIG ble solgt 30. september Et datterselskap blir konsolidert i konsernregnskapet n\u00e5r morselskapet har kontroll over datter. Kontroll oppn\u00e5s normalt n\u00e5r konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til \u00e5 ut\u00f8ve kontroll over selskapet. Alle konsernmellomv\u00e6rende og konserninterne transaksjoner, inntekter, kostnader og gevinster og tap som er regnskapsf\u00f8rt blir fullt ut eliminert. Datterselskap blir konsolidert fra oppkj\u00f8pstidspunktet som er det tidspunkt selskapet oppn\u00e5r kontroll og inntil dato for slik kontroll opph\u00f8rer. \u00c5rsregnskapet til datterselskapet er utarbeidet i samme regnskaps\u00e5r som morselskapet og prinsippanvendelsen er konsistent i konsernet. Kj\u00f8p av datterselskaper som er virksomhet blir regnskapsf\u00f8rt etter oppkj\u00f8psmetoden. Anskaffelseskost av virksomheten er verdsatt til virkelig verdi (p\u00e5 tidspunkt for oppgj\u00f8r) av mottatte eiendeler, p\u00e5l\u00f8pte eller forventede forpliktelser og egenkapitalinstrumenter i bytte for kontroll over det oppkj\u00f8pte selskap, samt kostnader som er direkte henf\u00f8rbar til virksomhetssammenslutningen. Det oppkj\u00f8pte selskaps identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser, som tilfredsstiller kriteriene for innregning etter IFRS 3 Virksomhetssammenslutning, er innregnet til virkelig verdi p\u00e5 oppkj\u00f8pstidspunktet. Goodwill som oppst\u00e5r ved oppkj\u00f8p er innregnet som en eiendel og ved f\u00f8rstegangs innregning verdsatt til kost som er den merverdien som overstiger anskaffelseskost for virksomhetssammenslutningen utover konsernets andel av virkelig verdi p\u00e5 det oppkj\u00f8pte selskaps identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser. Hvis netto virkelig verdi av det oppkj\u00f8pte selskaps identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betinget forpliktelser overstiger anskaffelseskost for virksomhetssammenslutningen etter en ny vurdering, blir det overstigende innregnet umiddelbart over resultatet. Minoritetens andel i det oppkj\u00f8pte selskap blir initielt m\u00e5lt til minoritetens andel av netto virkelig verdi av eiendelene, forpliktelser og betingede forpliktelser innregnet. 15\n\n\n\n16 2.5 Eiendom, anlegg og utstyr All eiendom, anlegg og utstyr er innregnet til anskaffelseskost, fratrukket etterf\u00f8lgende akkumulerte avskrivninger og verdifall. Anskaffelseskost inkluderer kostnader som er direkte henf\u00f8rbare til kj\u00f8pet av driftsmidlene. Etterf\u00f8lgende kostnader er inkludert i eiendelens anskaffelseskost eller balansef\u00f8rt som en separat eiendel kun i de tilfeller hvor det er sannsynlig at en fremtidig \u00f8konomisk fordel vil oppn\u00e5s og n\u00e5r denne fordelen kan m\u00e5les p\u00e5litelig. Vedlikehold og reparasjoner blir kostnadsf\u00f8rt l\u00f8pende. Dersom nye deler/elementer balansef\u00f8res fraregnes de som er erstattet og gjenv\u00e6rende balansef\u00f8rt verdi resultatf\u00f8res. Avskrivning er gjennomf\u00f8rt ved bruk av line\u00e6r metode basert p\u00e5 en vurdering av gjenv\u00e6rende levetid. Eiendelenes gjenv\u00e6rende verdi og utnyttbar levetid blir vurdert og om n\u00f8dvendig justert ved avslutningen av hver regnskapsperiode. Selskapet vurderer for hver rapporteringsperiode om det foreligger indikasjoner p\u00e5 verdifall. Hvis slike indikasjoner foreligger, beregner selskapet eiendelens gjenvinnbare bel\u00f8p. Det foreligger et verdifall hvis eiendelens balansef\u00f8rte verdi er st\u00f8rre enn gjenvinnbart bel\u00f8p. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av bruksverdi og netto salgsverdi. Gevinst og tap ved avhendelser beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balansef\u00f8rt verdi. Denne blir innregnet over resultatregnskapet. 2.6 Leieavtaler Operasjonell leieavtaler Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er hos utleier klassifiseres som operasjonelle. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatf\u00f8res line\u00e6rt over kontraktsperioden. 2.7 Immaterielle eiendeler (a) Patent og royalty rettigheter Kj\u00f8pte patent og royalty rettigheter er balansef\u00f8rt til anskaffelseskost. De har en begrenset utnyttbar levetid og m\u00e5les til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte avskrivninger og verdifall. Avskrivning er beregnet ved bruk av line\u00e6r metode for \u00e5 allokere anskaffelseskost over varemerkene og lisensenes levetid (9-20 \u00e5r). (b) Forskning og utvikling Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatf\u00f8res n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter (relatert til design og testing av nye eller forbedrede produkter) blir balansef\u00f8rt som immateriell eiendel bare hvis selskapet kan demonstrere teknisk mulighet til \u00e5 ferdigstille den immaterielle eiendelen slik at den kan brukes eller selges, hvordan eiendelen vil generere fremtidige \u00f8konomiske fordeler, tilgjengeligheten av ressurser for \u00e5 ferdigstille eiendelen og p\u00e5litelig m\u00e5ling av utgiftene. Utviklingsutgifter som tidligere er kostnadsf\u00f8rt blir ikke balansef\u00f8rt i senere perioder. Balansef\u00f8rte utviklingskostnader innregnes i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte amortiseringer og verdifall. Utviklingskostnader som har begrenset utnyttbar levetid og som har blitt balansef\u00f8rt, amortiseres line\u00e6rt over eiendelens estimerte brukstid i fra det tidspunkt prosjektet kommersialiseres. Amortiseringstiden er maksimalt fem \u00e5r. 16\n\n\n\n18 2.11 Egenkapital (I) Egenkapital og gjeld Finansielle instrumenter er klassifisert som gjeld eller egenkapital i overensstemmelse med den underliggende \u00f8konomiske realiteten. (II) Egne aksjer Ved tilbakekj\u00f8p av egne aksjer f\u00f8res aksjens p\u00e5lydende til reduksjon av innskutt egenkapital. Kj\u00f8pspris utover p\u00e5lydende f\u00f8res mot annen egenkapital. Tilsvarende f\u00f8res salgspris utover nominell verdi som \u00f8kning av annen egenkapital. (III) Utgifter ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsf\u00f8rt direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt. Kun utgifter direkte henf\u00f8rbare til egenkapitaltransaksjonen blir regnskapsf\u00f8rt direkte mot egenkapitalen. (IV) Annen egenkapital Omregningsdifferanser oppst\u00e5r i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av utenlandske enheter. Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatf\u00f8res akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsf\u00f8rt. (V) Egne aksjer reserve Kj\u00f8pspris utover p\u00e5lydende f\u00f8res mot annen egenkapital. Tilsvarende f\u00f8res salgspris utover nominell verdi som \u00f8kning av annen egenkapital Skatt Periode skatt Eiendeler ved periode skatt og forpliktelser ved periode skatt for innev\u00e6rende og foreg\u00e5ende periode er beregnet til det bel\u00f8p som forventes mottatt fra eller betalt til skattemyndighetene. Skatteprosenten og skatteregler som benyttes for \u00e5 beregne bel\u00f8pet er de som er gjeldende p\u00e5 balansedagen. Utsatt skatt Utsatt skatt fremkommer ved \u00e5 bruke forpliktelse metoden p\u00e5 midlertidige forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi p\u00e5 balansedagen. Utsatt skatt forpliktelse er innregnet for alle midlertidige forskjeller med unntak av; forskjeller ved f\u00f8rste gangs innregning av goodwill eller er en eiendel eller forpliktelse i en transaksjon som ikke er virksomhetssammenslutning og eller p\u00e5 tidspunkt for en transaksjon som ikke p\u00e5virker regnskapsmessig resultat eller skattemessig resultat; og forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet n\u00e5r selskapet kontrollerer n\u00e5r de midlertidige forskjellene vil bli reversert, og dette ikke er antatt \u00e5 skje i overskuelig fremtid. Utsatt skatt eiendel er innregnet for alle skattereduserende forskjeller, ubenyttet fremf\u00f8rbar skattekreditt og fremf\u00f8rbart underskudd n\u00e5r det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til \u00e5 nyttiggj\u00f8re de ulike skattereduserende forskjellene. Balansef\u00f8rt verdi av utsatt skatt 18\n\n Utgifter ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonskostnader direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsf\u00f8rt direkte mot egenkapitalen etter fradrag for skatt.\")\n\n19 eiendel blir revurdert p\u00e5 dato for balansedagen og reduseres den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggj\u00f8re seg av hele eller deler av eiendelen ved utsatt skatt. Utsatt skatt eiendel som ikke er innregnet blir revurdert ved hver balansedag og innregnes i den grad at det er sannsynlig at fremtidig skatteinntekt vil tillate utsatt skatt eiendelen \u00e5 bli reversert. Utsatt skatt eiendel og utsatt skatt forpliktelse er beregnet med de skatteprosentene som forventes \u00e5 v\u00e6re gjeldende det \u00e5ret n\u00e5r eiendelen blir realisert eller forpliktelsen oppgjort basert p\u00e5 skatte prosent (skatteregler) som er gjeldende p\u00e5 tidspunkt for balansedagen. Utsatt skatt eiendel og utsatt skatt forpliktelse er motregnet n\u00e5r det er juridisk krav som eksisterer for \u00e5 kunne motregne kortsiktig skattefordring mot betalbar skatt og utsatt skatt eiendel og utsatt skatt forpliktelse relaterer seg til den samme skattemyndighet Ansatteytelser Selskapet har en innskuddsbasert pensjonsordning. Den innskuddsbaserte pensjonsordning betaler selskapet til en offentlig eller privat administrert pensjonsforsikring plan som er obligatorisk, kontraktmessig, eller p\u00e5 frivillig basis. Selskapet har ikke ytterligere forpliktelser n\u00e5r innskuddet har blitt betalt. Tilskuddet er innregnet som pensjonskostnad n\u00e5r det forfaller. Forskuddsbetalt innskudd er en eiendel s\u00e5 lenge det kan tilbakebetales eller reduserer fremtidig innskuddsbetalinger Betingede forpliktelser og eiendeler Betingede forpliktelser er definert som: (I) mulige forpliktelser som har sitt utgangspunkt i tidligere hendelser hvis utfall avhenger av fremtidige hendelser. (II) forpliktelser som ikke er resultatf\u00f8rt da det ikke er sannsynlig at de vil resultere i en ressursbruk. (III) forpliktelser som ikke kan m\u00e5les med tilstrekkelig p\u00e5litelighet. Betingede forpliktelser er ikke resultatf\u00f8rt i \u00e5rsregnskapet med unntak av betingede forpliktelser som er ervervet gjennom kj\u00f8p av en virksomhet. Vesentlige betingede forpliktelser er opplyst om i note til \u00e5rsregnskapet, med unntak av betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for at forpliktelsen skal materialisere seg er lav Prinsipper for inntektsf\u00f8ring Inntekt regnskapsf\u00f8res n\u00e5r det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige \u00f8konomiske fordeler som vil tilflyte selskapet, og bel\u00f8pets st\u00f8rrelse kan estimeres p\u00e5litelig. I Norden har Nutri Pharma en lisensavtale som gir selskapet rett til royalties beregnet som prosent av relatert produktsalg. Inntekter knyttet til salg av Nutri 5 regnskapsf\u00f8res ved levering av varen til kunde. Produktsalg gjennom det tidligere datterselskapet er utf\u00f8rt gjennom distribut\u00f8rene som er uavhengige virksomheter. Salgsinntektene blir innregnet ved levering av produktene til de uavhengige distribut\u00f8rene. Inntekten m\u00e5les til virkelig verdi av den solgte vare og tjeneste med fradrag for merverdiavgift, rabatter og andre prisavslag. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter og etter internt salg er eliminert. 19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7da8dec0-ef50-4310-a07e-038b9464df5e"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kram-vinter-for-frosten-kommer-igjen-525420b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:18Z", "text": "# Kram vinter f\u00f8r frosten kommer igjen\n\nForf\\>stein J. Bj\u00f8rge (foto)\n\n\\<forf\\>lisbet J\u00e6re\\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:25\n\nPublisert: 14.jan.2004 00:02\n\n  \n\nSofakroken er en tiltrekkende mulighet i gr\u00e5v\u00e6ret n\u00e5r beina krymper seg v\u00e5te og kalde i skoene. Men barna vet at det ikke finnes d\u00e5rlig v\u00e6r, bare d\u00e5rlige kl\u00e6r, og stortrives i kram sn\u00f8.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVi rister oppgittp\u00e5 hodet, mens det surkler og slafser rundt beina v\u00e5re. Sl\u00e5r opp paraplyen, og gjemmer ansiktet i skjerfet eller i kraven p\u00e5 k\u00e5pen. Det som for noen dager siden var t\u00f8rr og fin vintersn\u00f8, er blitt til noe gr\u00e5tt og skittent, glatt og sleipt som gj\u00f8r det lettere \u00e5 g\u00e5 to skritt tilbake enn ett skritt frem. Huff, er dette vinter liksom, undrer vi. Men det ser ikke ut til at barna lar seg forstyrre av litt mildv\u00e6r og regn. De er fullt utrustet med kjelker, akebrett og spader. Sn\u00f8ballproduksjonen er p\u00e5 h\u00f8ygir, og sn\u00f8mennene gliser med konglemunner mens gulrotnesa peker opp i sky. Barna vet at kram sn\u00f8 er perfekt \u00e5 leke i og med, og kan forvandles til det mest fantastiske. Men vi voksne lurer, har vinteren sagt farvel?\u2014 Nei, det har den ikke, sier statsmeteorolog Sofia Vindjusveen. - Fra og med onsdag vil det komme t\u00f8rrere og kaldere v\u00e6r over \u00d8stlandsomr\u00e5det. Det vil bli tildels pent v\u00e6r og oppholdsv\u00e6r, sier hun.I Tr\u00f8ndelag, M\u00f8re og Romsdal og p\u00e5 kysten fra Stadt til Agder vil det bli noe nedb\u00f8r. Men i resten av landet skal det bli kaldere og stort sett oppholdsv\u00e6r. Men hva skjer fra neste mandag?- Det blir stigende temperatur over hele landet, spesielt i S\u00f8r-Norge. Det kan ogs\u00e5 bli mulighet for nedb\u00f8r.- Regn?- Det kommer litt an p\u00e5, men mildv\u00e6ret blir bare en kort periode, lover Vindjusveen. Og understreker, nei, vinteren er ikke p\u00e5 hell, likevel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e978a5a-2c7b-4d86-a21a-b6ee2215cd03"}
{"url": "http://docplayer.me/3327257-Presentasjon-for-sin-28-mai-2010-hvordan-redusere-midlertidighet-og-oke-gjennomstromming-ved-uio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:34Z", "text": "6 3. Oppf\u00f8lging av midlertidig ansatte 1. Langsiktighet og forutsigbarhet a) langsiktige stillingsplaner ved alle enheter b) tydelige kriterier for ansettelse og karrieremuligheter, avklare forskjellen mellom postdok- og forskerstillinger c) oppheve tilfeldig bruk og definere \u00f8nsket midlertidighet d) utrede faste ansettelser p\u00e5 eksterne midler 2. Kompetanseutvikling som ruster til mobilitet a) karrierer\u00e5dgivning og individuelle planer b) \u00f8ke bruken av mentorer c) videreutvikle forskerutdanningen d) systematisk kompetanseutvikling som ruster til mobilitet og gir ferdigheter spesifikke for et forskningsuniversitet\n\n\n\n7 UiOs ambisjoner - forskerutdanning Strategi 2020 om forskerutdanning: Forskerutdanningen skal videreutvikles og v\u00e6re fremtidsrettet. Den skal v\u00e6re internasjonalt attraktiv, og stipendiatene skal v\u00e6re integrert i aktive forskningsmilj\u00f8er De viktigste innsatsomr\u00e5dene: form og kvalitet p\u00e5 veiledningen god faglig og sosial integrasjon av ph.d.-kandidatene i forskningsmilj\u00f8ene et faglig og arbeidslivsrelevant kurstilbud utvikle ordningen med forskerskole\n\n\n\n\n\n11 Ph.d.-utdanningen gjennomstr\u00f8mning Overordnet m\u00e5lsetting for ph.d.-utdanningen: Redusere frafall og bidra til at flere gjennomf\u00f8rer utdanningen p\u00e5 normert tid. I siste forskningsmelding forventer regjeringen betydelig \u00f8kning i gjennomstr\u00f8mningen: M\u00e5ltall: Humaniora 75 % (n\u00e5 55 %) Samfunnsvitenskap 75 % ( n\u00e5 55 %) Matematikk- naturvitenskap 85 % (n\u00e5 75 %) Teknologi 85 % (n\u00e5 70 %) Medisin og helse 80 % (n\u00e5 70 %) Landsbruk-/fiskerifag og vetrin\u00e6rmedisin 80 % (n\u00e5 70 %)\n\n Landsbruk-/fiskerifag og vetrin\u00e6rmedisin 80 % (n\u00e5 70 %)\")\n\n12 Ph.d.-utdanningen gjennomstr\u00f8mning noen tall 2009: 391 disputaser ved UiO (1148 disputaser totalt - 96% ph.d) Sterk \u00f8kning i antall grader siden \u00e5rtusenskiftet 2009 kvinneandel p\u00e5 45%. I de fleste fagomr\u00e5der er det ca.50/50 menn og kvinner (matematikk/naturvitenskap (38 % kvinner i 2009) og teknologi (30 % kvinner i 2009.) Utenlandske statsborgere: stadig flere, i 2009 utgjorde de 26 % (av disse komme de fleste fra Asia, vest- og s\u00f8r-europa, hhv. 27 og 25 %).\n\n Utenlandske statsborgere: stadig flere, i 2009 utgjorde de 26 % (av disse komme de fleste fra Asia, vest- og\")\n\n13 Ph.d.-utdanningen gjennomstr\u00f8mning noen tall Gjennomf\u00f8ringstiden har holdt seg stabil siden 2000-tallet, gj.snittlig bruttotid fra start til disputas er 5 \u00bd \u00e5r Sm\u00e5 kj\u00f8nnsforskjeller, menn er litt raskere enn kvinner, og andelen menn som fullf\u00f8rer er noe h\u00f8yere etter 5 \u00e5r, men tendensen g\u00e5r mot at flere kvinner enn menn fullf\u00f8rer. Kandidatene i matematikk-naturvitenskap har h\u00f8yest gjennomf\u00f8ringsgrad, samfunnsvitenskap har lavest. Gjennomsnittsalderen p\u00e5 kandiatene n\u00e5r de disputerer er h\u00f8yest i samfunnsvitenskap de er 7 \u00e5r eldre enn de som disputerer i teknologi\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c786d16-a1a7-47c0-947c-26f4358cfb88"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Alvorlig-skadet-i-trafikkulykke-i-Oslo-282815b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:13:43Z", "text": "# Alvorlig skadet i trafikkulykke i Oslo\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:43\n\nPublisert: 24.aug.2008 07:27\n\n  \nEn 34 \u00e5r gammel mann fra Estland ble natt til s\u00f8ndag alvorlig skadd i en trafikkulykke p\u00e5 Bygd\u00f8y i Oslo.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUlykken skjedde i Bygd\u00f8yveien 62.\n\n\u2013 Den skadde var f\u00f8rer av en scooter. Han kom over i motg\u00e5ende kj\u00f8rebane og havnet rett i fronten p\u00e5 en maxitaxi, opplyser operasjonsleder Finn Belle i Oslo politidistrikt til NTB.\n\n**Skuterf\u00f8reren ble sendt til Ullev\u00e5l universitetssykehus med alvorlige skader. Tilstanden var s\u00f8ndag morgen kritisk, opplyser Ullev\u00e5l universitetssykehus. Esteren har livstruende skader, og er under intensivbehandling** .\n\n\u2013 Vi mistenker 34-\u00e5ringen for \u00e5 ha kj\u00f8rt med promille, sier Belle.\n\nPolitiet ble varslet om ulykken klokken 2.50.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7863e6cb-18fd-4c33-bd62-6229a3b3f2fb"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bytte-kloakk-vann/140956", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:40:59Z", "text": "#   Anbud  Bytte kloakk/vann   \n\nRegistrert Dato: Mandag 04. April 2011\n\nVi skal drenere rundt huset v\u00e5rt, og tenkte i samme slengen \u00e5 bytte kloakk/vann da dette er veldig gammelt. Huset ble bygd i 1958, og vann/avl\u00f8p er nok fra 60-tallet en gang. Avstand fra huset til kum er ca 15-20 meter, og g\u00e5r kun over gressplen. Alle r\u00f8r inne i huset er helt nye, s\u00e5 vi er kun interessert i nye r\u00f8r utend\u00f8rs.  \nEr interresert i et veldig grovt prisoverslag p\u00e5 bytte av vann og kloakk. Dreneringen av huset har vi tatt som et eget anbud.\n\n**Gressplen, Vann\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9114432-df53-4147-9b21-ccb9544ce0ff"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Plastpose-forbud-i-California-78172b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:56:06Z", "text": "# Plastpose-forbud i California\n\nNtb\n\nOppdatert: 01.okt.2014 06:14\n\nPublisert: 01.okt.2014 04:41\n\n  \nMyndighetene i California har innf\u00f8rt forbud mot handleposer i plast i butikker.\n\nGuvern\u00f8r Edmund Brown undertegnet lovendringen tirsdag. Matbutikker og apoteker m\u00e5 rette seg etter forbudet fra juli neste \u00e5r.\n\n\u2014 Loven er et skritt i riktig retning. Den vil redusere str\u00f8mmen av plast-forurensing p\u00e5 strendene v\u00e5re, i parkene og i havet, sier Brown.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "743815db-d5f5-4878-a2b6-dea15c751b09"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_lesetrim-l%C3%A6rerveiledning-harald-b%C3%A5sland-9788202422639", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:13Z", "text": "# Lesetrim L\u00e6rerveiledning\u00a0(Stiftet)\n\n| ------------- | ------------------------------------------------------ |\n| Forfatter:    | Harald B\u00e5sland og Bjarne Hovland                       |\n| Innbinding:   | Stiftet                                                |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013                                                   |\n| Antall sider: | 72                                                     |\n| Forlag:       | Cappelen Damm                                          |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                                 |\n| ISBN/EAN:     | 9788202422639                                          |\n| Fag:          | Grunnleggende norsk, Grunnleggende norsk (1-10), Norsk |\n| Komponent:    | L\u00e6rerens bok                                           |\n\n##### Omtale Lesetrim L\u00e6rerveiledning\n\n **Lesetrim** gir elevene god trening i \u00e5 lese og skrive. Boka inneholder korte tekster etterfulgt av ulike oppgaver. Gjennom oppgavene vil elevene l\u00e6re tekstforst\u00e5else, se sammenheng mellom deler og helhet i tekst, l\u00e6re \u00e5 ordne tekster med overskrifter, kunne foreta informasjonss\u00f8k m.m.  \n  \n\u00c5 kunne lese omfatter blant annet \u00e5 kunne finne informasjon i ulike tekster og \u00e5 l\u00e6re og forst\u00e5 resonnementer og framstillinger. Elevene f\u00e5r ta del i tekstkulturen og kan gjennom lesing utvikle evnen til \u00e5 tolke og forst\u00e5 ulike tekster.  \n  \n\u00c5 kunne uttrykke seg skriftlig inneb\u00e6rer blant annet at elevene har evner til \u00e5 utvikle og strukturere tanker og ideer, samt at de kan bruke skriftspr\u00e5ket som kommunikasjonsform og en metode for \u00e5 l\u00e6re.  \n  \n**Lesetrim** vil gi elevene kompetanse til \u00e5 beherske de grunnleggende ferdighetene \u00e5 kunne lese og \u00e5 kunne uttrykke seg skriftlig som er integrert i de ulike fagenes kompetansem\u00e5l. Boka gir en planmessig og strukturert gjennomgang av ulike emner som er aktuelle p\u00e5 barnetrinnet.  \n**Lesetrim** kan brukes som et supplement til L\u00e6r deg \u00e5 l\u00e6re-serien p\u00e5 mellomtrinnet, men vil ogs\u00e5 kunne gi utfordringer til evnerike elever p\u00e5 lavere trinn eller svakere elever p\u00e5 h\u00f8yere trinn.\n\n\n\nHarald B\u00e5sland\n\nHarald B\u00e5sland er en erfaren l\u00e6rebokforfatter og l\u00e6rer med fordypning i norsk, samfunnsfag og pedagogikk. Sammen med Bjarne Hovland har han v\u00e6rt forfatter av metodikkb\u00f8ker for l\u00e6rere i natur og milj\u00f8, geografi og historie, l\u00e6reb\u00f8ker i norsk, samfunnsfag, natur og milj\u00f8, geografi og historie for grunnskolen, og samfunnsfagsb\u00f8ker og matematikkb\u00f8ker for elever med l\u00e6revansker. B\u00e5sland har v\u00e6rt mye benyttet som kursholder p\u00e5 en rekke l\u00e6rerkurs over hele landet.\n\n\n\nBjarne Hovland\n\nBjarne Hovland har v\u00e6rt l\u00e6rer i grunnskolen i Asker og Kristiansand, og har i flere \u00e5r v\u00e6rt \u00f8vingsl\u00e6rer. Han har v\u00e6rt pedagogisk konsulent hos Skoledirekt\u00f8ren i Vest-Agder og har i flere \u00e5r v\u00e6rt pedagogisk konsulent for Grunnskoler\u00e5det i forbindelse med godkjenning av l\u00e6reb\u00f8ker. Sammen med Harald B\u00e5sland har han gitt ut metodikkb\u00f8ker for l\u00e6rere i natur og milj\u00f8, geografi og historie og flere l\u00e6reb\u00f8ker i norsk, samfunnsfag, natur og milj\u00f8, geografi og historie og for grunnskolen. Bjarne Hovland har v\u00e6rt benyttet som kursholder p\u00e5 en rekke l\u00e6rerkurs over hele landet og har st\u00e5tt bak flere metodikkfilmer om \u00e5pen skole-metodikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e070c6b-03cc-4ea3-9098-9bb6434cfa4d"}
{"url": "https://insideflyer.no/emirates-forlenger-tilbudskampanjen-fra-oslo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:18Z", "text": "## Emirates forlenger tilbudskampanjen fra Oslo\n\n 6. november, 2014 by Henning\n\n\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**Vi skrev tidligere om Emirates tilbudskampanje fra Oslo til forskjellige destinasjoner rundt i verden. Denne kampanjen hadde frist 3. november, men denne fristen er n\u00e5 blitt forlenget.**\n\nFristen er kun forlenget frem til 9. november, s\u00e5 det gjelder \u00e5 ikke vente alt for lenge med \u00e5 bestille. Det er ganske p\u00e5fallende at Qatar Airways annonserte tilsvarende tilbud 3. november, samme dag som Emirates sitt tilbud utl\u00f8p. Vi tror Emirates forlenget sitt tilbud som en direkte motreaksjon til Qatars Airways tilbud. Klikk her for \u00e5 se tilbudet til Qatar Airways.\n\nHer er noen av destinasjonene med tilbudet til Emirates:\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e0f0710-04e2-4582-9708-8a20fb16f8a7"}
{"url": "http://docplayer.me/1935710-Matlyst-og-smak-kreftforeningens-kostrad-og-informasjon-til-kreftpasienter-parorende-og-helsepersonell.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00365-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:12Z", "text": "\n\n\n\n4 Generelle kostr\u00e5d. Kreftbehandlingen tar sikte p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge ukontrollert cellevekst. Den er rettet mot kreftcellene, men friske celler vil ogs\u00e5 p\u00e5virkes. For \u00e5 bygge opp nye friske celler og for \u00e5 styrke immunforsvaret, er det viktig at kroppen f\u00e5r tilstrekkelig og riktig n\u00e6ring ved allsidig kost. M\u00e5ltidsrytme Alle b\u00f8r spise fem m\u00e5ltider for dagen, tre hovedm\u00e5ltider og to mellomm\u00e5ltider. N\u00e5r du er syk er det ekstra viktig med en god m\u00e5ltidsrytme for \u00e5 holde stabil vekt og for \u00e5 ha god ford\u00f8yelse. Kroppens eget varslingssystem svekkes Sultf\u00f8lelsen, kroppens eget varslingssystem ved behov for n\u00e6ring kan v\u00e6re frav\u00e6rende under og en tid etter behandling. Dette f\u00f8rer til tap av matlyst. Det er derfor viktig \u00e5 understreke at du m\u00e5 spise slik at kroppen f\u00e5r nok mat for \u00e5 bekjempe sykdommen. Frukt og gr\u00f8nnsaker R\u00e5, kokte eller saftede gr\u00f8nnsaker, frukt og b\u00e6r inneholder viktige vitaminer, mineraler og fiber som kroppen trenger. Fisk, kj\u00f8tt, egg og n\u00f8tter Fisk, skalldyr, fj\u00e6rkre (kylling og kalkun), egg, ost, b\u00f8nner og n\u00f8tter gir proteiner i tillegg til viktige vitaminer og mineraler. Kornprodukter Br\u00f8d, pasta, ris, fr\u00f8, gr\u00f8t og frokostblandinger gir karbohydrater, proteiner, fiber, vitaminer og mineraler. Dette er stoffer som er viktige for kroppens funksjoner. Meieriprodukter Melk og andre meieriprodukter som ost, sm\u00f8r og yoghurt gir tilskudd av proteiner, fett, vitaminer og mineraler. Tretthet Mange kreftpasienter f\u00f8ler seg uopplagte og sliter med tretthetsf\u00f8lelse. Sykdommen, psykiske belastninger og behandlingen kan gi tretthet og \u00f8kt behov for s\u00f8vn. Trettheten kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 f\u00e5 i seg nok mat. For lite mat kan forverre trettheten. Selv om man er trett er det bra \u00e5 ha regelmessige m\u00e5ltider, slik at du spiser tre hovedm\u00e5ltider og to mellomm\u00e5ltider daglig. Da sikrer du kroppen nok n\u00e6ring og mer energi. Rikelig med drikke motvirker ogs\u00e5 tretthet. Hva er allsidig kost? Ingen matvare eller gruppe av matvarer inneholder all den n\u00e6ringen som kroppen trenger. Det forskes p\u00e5 hvilke n\u00e6ringsstoffer som har st\u00f8rst betydning n\u00e5r det gjelder \u00e5 styrke immunforsvaret gjennom kosten, men det finnes enn\u00e5 ikke noe fasitsvar p\u00e5 dette. Deler du matvarene i de fire gruppene som er skissert p\u00e5 neste side, og velger litt fra hver gruppe hver dag, er du sikret allsidig kost. Les mer p\u00e5 matportalen.no og kreftforeningen.no 6 7\n\n\n\n5 Litt om n\u00e6ringsstoffene. Maten vi spiser inneholder forskjellige typer n\u00e6ringsstoffer. For at kroppen skal fungere godt trenger den energigivende n\u00e6ringsstoffer som proteiner, karbohydrater og fett, samt vitaminer, mineraler, sporstoffer og vann i passe mengde. Proteiner Proteiner er n\u00f8dvendige for \u00e5 bygge opp og for \u00e5 reparere celler og vev. Gode proteinkilder er fisk, skalldyr, kj\u00f8tt, egg, melk og melkeprodukter (ost, yoghurt), b\u00f8nner, linser, fr\u00f8 og n\u00f8tter. Proteiner kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 tilf\u00f8re kroppen kalorier, men det er en dyr m\u00e5te \u00e5 skaffe kroppen kalorier p\u00e5. Hvis du spiser tilstrekkelig med kalorier (mat), vil kroppen kunne utnytte proteinet i kosten til nydannelse av celler og vev. Karbohydrater Karbohydrater tilf\u00f8rer kroppen energi i form av kalorier. Glukose, som er en type karbohydrat, er blant annet hjernens viktigste energikilde. Karbohydrater deles inn i tre hovedgrupper: sukker, stivelse og fiber. Sukker finnes i blant annet s\u00f8t saker, sjokolade, kaker og honning. Inntaket av sukker b\u00f8r begrenses hos friske, men kan v\u00e6re nyttig ved vekttap. Per i dag er det ingen forskning som tyder p\u00e5 at inntak av sukker kan f\u00f8re til kreft. Stivelse finner man i poteter, ris, pasta og korn som alle er viktige basismatvarer i kostholdet v\u00e5rt. Fiber er karbohydrater som ikke ford\u00f8yes p\u00e5 vanlig m\u00e5te og som finnes i grove kornprodukter, rotfrukter, gr\u00f8nn saker frukt og b\u00e6r. Et kosthold rikt p\u00e5 fiber anbefales da det motvirker forstoppelse, opprettholder et stabilt blodsukker og kan redusere kolesterolet. 8 Fett Fett tilf\u00f8rer kroppen kalorier. Fett som ikke blir brukt opp som energi lagres i kroppen til senere bruk. De fettl\u00f8selige vitaminene (A, D, E og K) f\u00f8lger med fettet i kosten, blant annet i fisk, matoljer og meieriprodukter. Vitaminer Vitaminer kan v\u00e6re vannl\u00f8selige eller fettl\u00f8selige og finnes i et variert kosthold. Alle har sin funksjon i kroppen. De tar del i cellenes energifrigj\u00f8ring og ved nydannelse av vev. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig mengde D-vitamin i et norsk kosthold. Det anbefales derfor \u00e5 ta en barneskje tran daglig i vinterhalv\u00e5ret. Mineraler og sporstoffer Mineraler og sporstoffer er i sm\u00e5 mengder absolutt n\u00f8dvendige for kroppen. Noen av stoffene utgj\u00f8r deler av kroppsstrukturen, som kalk i ben og tenner. Fargerik mat i sm\u00e5 porsjoner skjerper matlysten. Frukt og gr\u00f8nnsaker som pynt og tilbeh\u00f8r gir farge til ellers fargel\u00f8se retter. Be selv om hjelp Det er ikke alltid lett for p\u00e5r\u00f8rende eller helsepersonell \u00e5 forst\u00e5 den enkelte pasients problemer, selv om de gjerne vil gi r\u00e5d og st\u00f8tte. Du m\u00e5 selv gj\u00f8re en aktiv innsats for \u00e5 f\u00e5 den n\u00e6ringen du trenger ved \u00e5 si fra om hva du t\u00e5ler og \u00f8nsker \u00e5 spise. 9\n\n, b\u00f8nner, linser, fr\u00f8 og n\u00f8tter.\")\n\n6 Vekttap. En del kreftpasienter opplever ufrivillig vekttap i forbindelse med sykdom. Vekttap er et tegn p\u00e5 at kroppen ikke har f\u00e5tt nok mat (kalorier). Vekttapet kan skyldes for lavt matinntak eller at sykdommen i seg selv gj\u00f8r at du trenger mer mat enn normalt. Sykdommen kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 tygge, svelge og ford\u00f8ye maten. Behandlingen kan i tillegg forverre dette. Vekttap f\u00f8rer ofte til at du orker mindre og kan gi redusert funksjonsniv\u00e5. \u00c5 miste vekt kan g\u00e5 ut over livskvaliteten og gi d\u00e5rligere immunforsvar. For \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 egen vektutvikling b\u00f8r du veie deg en gang per uke. Motvirke vekttap For at kreftbehandlingen skal virke best mulig er det viktig \u00e5 motvirke vekttap. Senere avsnitt i denne brosjyren g\u00e5r n\u00e6rmere inn p\u00e5 bivirkninger og utfordringer du kan oppleve i forbindelse med behandlingen, som: d\u00e5rlig appetitt kvalme smaksforandring plager i munn og svelg t\u00f8rr og s\u00e5r munn svelgevansker diar\u00e9 forstoppelse Hvis du opplever en eller flere av disse problemene og g\u00e5r ufrivillig ned i vekt, er det viktig at du kontakter lege, sykepleier eller klinisk ern\u00e6ringsfysiolog som kan gi deg r\u00e5d om hva du kan gj\u00f8re. N\u00e6ringstilskudd Hvis du har tapt mye vekt og opplever problemer med \u00e5 legge p\u00e5 deg f\u00f8r, under eller etter kreft behandlingen, f\u00e5r du dekket n\u00e6ringstilskudd p\u00e5 bl\u00e5 resept. Dette er noe legen din m\u00e5 s\u00f8ke om. N\u00e6ringstilskudd kj\u00f8pes p\u00e5 apotek. Se avsnitt om n\u00e6ringstilskudd p\u00e5 side 13 og 14 for mer informasjon. Vekttap hos overvektige Noen er overvektige n\u00e5r de f\u00e5r kreftdiagnosen, og \u00f8nsket i utgangspunktet \u00e5 g\u00e5 ned i vekt da de var friske. Etter som mange g\u00e5r ned i vekt i forbindelse med behandlingen kan dette virke som en gunstig sideeffekt, men det er likevel viktig \u00e5 unng\u00e5 vekttap under behandlingen. For noen kan det virke som et paradoks at man skal jobbe for \u00e5 holde vekten n\u00e5r kiloene endelig g\u00e5r lett av. Vekttap ved sykdom gj\u00f8r at du mister mer muskelmasse enn normalt, samtidig som mye av fettet blir bevart. Etter behandlingen kan det derfor bli ekstra vanskelig \u00e5 slanke bort fettet, da muskler er viktig for \u00e5 opprettholde forbrenning og aktivitet. Vekt\u00f8kning Enkelte opplever \u00e5 legge p\u00e5 seg under sykdomsforl\u00f8pet. Dette kan komme av medikamentell behandling kombinert med lite fysisk aktivitet. Denne vekt \u00f8kningen b\u00f8r du ikke v\u00e6re bekymret over. Hvis du er overvektig etter du er ferdig behandlet kan det v\u00e6re sunt \u00e5 g\u00e5 noe ned i vekt\n\n\n\n\n\n8 Hvem kan f\u00e5 n\u00e6ringsdrikker p\u00e5 bl\u00e5 resept? N\u00e6ringstilskudd kan foreskrives p\u00e5 bl\u00e5 resept etter paragraf 6 i Bl\u00e5reseptforskriften. Til kreftpasienter kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 foreskrive etter f\u00f8lgende punkter: 1. Sykelige prosesser som affiserer munn, svelg og spiser\u00f8r og som hindrer tilf\u00f8rsel av vanlig mat. Sykelige prosesser som affiserer mage eller tarm og som hindrer opptak av viktige n\u00e6ringsstoffer. 4. Behandling av kreft/immunsvikt eller annen sykdom som medf\u00f8rer s\u00e5 sterk svekkelse at n\u00e6ringstilskudd er p\u00e5krevd. Hvordan foreskrives/s\u00f8kes det om n\u00e6ringsdrikker p\u00e5 bl\u00e5 resept? Det m\u00e5 sendes individuell s\u00f8knad til HELFO for at en bl\u00e5resept kan gi rett til refusjon. S\u00f8knadsskjema skal fylles ut av lege eller spesialist i relevant fagfelt. Fastlege kan starte behandling og s\u00f8ke om refusjon for pasienter med kreft. S\u00f8knaden skal sendes HELFO og vedtak kommer hjem til pasient. Vedtak m\u00e5 foreligge f\u00f8r apotek/bandagist kan utlevere n\u00e6ringstilskudd p\u00e5 bl\u00e5 resept. Det er pasientens ansvar \u00e5 vise gyldig vedtak sammen med bl\u00e5 resept p\u00e5 apotek/ bandagist. N\u00e5r man har f\u00e5tt et gyldig vedtak skal man betale egenandel etter vanlige satser for bl\u00e5resepter. Dersom man har frikort etter egenandelstak 1, betaler man ingenting. Hvem dekker kostnaden f\u00f8r vedtak foreligger? I perioden s\u00f8knaden behandles av HELFO m\u00e5 pasient betale full pris p\u00e5 n\u00e6ringstilskudd. Forutsetningen for refusjon (b\u00e5de f\u00f8r og etter vedtak) er at n\u00e6ringsmidlene er kj\u00f8pt etter resept fra lege. Pasienten kan f\u00e5 kostnaden refundert av HELFO mot framvisning av original, spesifisert kvittering. Frist for innsending av krav er 6 m\u00e5neder etter kj\u00f8psdato\n\n\n\n9 Kvalme. B\u00e5de cellegift- og str\u00e5lebehandling kan v\u00e6re \u00e5rsaker til kvalme. Kreftsykdommen i seg selv og psykisk stress i forbindelse med sykdommen kan ogs\u00e5 gi kvalme. Forstoppelse kan ogs\u00e5 v\u00e6re en \u00e5rsak. Hvis du har vedvarende kvalme, b\u00f8r du snakke med legen din og be om medisin. Mange kreftpasienter spiser uregelmessig og kan ha nytte av \u00e5 ta kvalmestillende medisin til faste tider, som for eksempel 1/2 1 time f\u00f8r m\u00e5ltidet. Drikk mye Drikk mye, ca. 2 liter v\u00e6ske hver dag. Mange synes det er lettere \u00e5 f\u00e5 i seg tilstrekkelig v\u00e6ske n\u00e5r de bruker suger\u00f8r. Pr\u00f8v deg frem\\! Velg helst klar v\u00e6ske (Farris, isvann med litt sitron, iste, eplemost, sportsdrikker og ingef\u00e6r\u00f8l), men du kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve cola eller annet du har lyst p\u00e5. Drikk litt av gangen og s\u00e6rlig mellom m\u00e5ltidene. Stort v\u00e6skeinntak under m\u00e5ltidet kan gi deg en \u00aboppsvulmet\u00bb f\u00f8lelse. Iskalde drikker kan virke lindrende. Du kan ogs\u00e5 fryse ned n\u00e6ringsdrikken til isklumper og suge p\u00e5 disse. Se oppskrift p\u00e5 israsp side 42. Spis mange sm\u00e5 m\u00e5ltider Start dagen med tynn te og en kjeks eller kavring. Spis sm\u00e5 mengder gjennom dagen. Spis ofte, men sakte. Spis p\u00e5 de tider av dagen da du f\u00f8ler deg mest opplagt. Pr\u00f8v \u00e5 spise noe til alle m\u00e5ltider, kvalmen kan forverres av tom mage. Du b\u00f8r spise minst 3 hovedm\u00e5ltider og 2 mellomm\u00e5ltider med maksimum 3-4 timers mellomrom. Fors\u00f8k alltid \u00e5 smake, litt er bedre enn ingenting. Salt og surt Noe mat gir erfaringsmessig mindre kvalme enn annen mat. Mange velger \u00e5 unng\u00e5 stekte og fete matretter, sterkt krydret mat og mat med mye lukt. Enkel, mild og kald mat t\u00e5les ofte best. Hvis lukten av varm mat gj\u00f8r deg kvalm, be om kald mat. Tallerkener med kald mat, for eksempel reker, kald fisk og salat lukter lite og er n\u00e6rende kost. Du kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve laksemousse, frukt og cottage cheese. Generelt t\u00e5ler man best: mat med lite fettinnhold (frukt, gr\u00f8nnsaker, fisk, magert kj\u00f8tt) t\u00f8rr mat (kavring, kjeks (gjerne salt kjeks), flatbr\u00f8d, ristet br\u00f8d og loff) salt mat (saltstenger, spekemat, buljong) syrlig mat (sure agurker, syrlige drops, vann med sitron, frisk frukt, yoghurt) 16 17\n\n\n\n10 Favorittmat S\u00e5 lenge du er kvalm og mangler matlyst b\u00f8r du unng\u00e5 favorittmaten din, slik at du ikke senere forbinder denne maten med sykdom og behandling. Frisk luft hjelper Frisk luft kan hjelpe mot kvalme. En tur med andre kan i tillegg lede oppmerksomheten bort fra spiseproblemene og v\u00e6re en oppmuntrende avveksling f\u00f8r m\u00e5ltidene. Husk \u00e5 lufte godt i det rommet der du spiser. Pr\u00f8v ut alt som kan hjelpe Finn en god hvilestilling og slapp av etter m\u00e5ltidet, gjerne med vinduet \u00e5pent eller p\u00e5 gl\u00f8tt. Ha p\u00e5 deg kl\u00e6r som ikke strammer. Pr\u00f8v \u00e5 legge merke til p\u00e5 hvilke tidspunkter du blir kvalm og hva som kan for\u00e5rsake kvalmen (spesiell mat, begivenheter, omgivelser). Du kan s\u00e5 fors\u00f8ke enkle forandringer, for eksempel \u00e5 spise p\u00e5 et annet tidspunkt og velge nye typer mat. Mange har erfaring med at musikk kan dempe kvalmen. Pr\u00f8v ogs\u00e5 andre ting som kan virke avledende, for eksempel radio og TV-programmer som interesserer deg, eller samtaler med andre om hyggelige emner. Du finner oppskrifter p\u00e5 syrlig mat p\u00e5 side 36. R\u00e5d ved kvalme drikk rikelig, gjerne klare v\u00e6sker ikke hopp over m\u00e5ltidene, men spis regelmessig, hver time fors\u00f8k alltid \u00e5 smake, litt er mye bedre enn ingenting spis langsomt start dagen med t\u00f8rre kjeks og tynn te spis kald eller lunken mat uten lukt s\u00f8rg for \u00e5 f\u00e5 frisk luft, g\u00e5 tur hvis du kan bruk avledning (musikk, radio, avis, tv) f\u00f8r og eventuelt under m\u00e5ltidet Start gjerne dagen med tynn te og en t\u00f8rr kjeks eller kavring\n\n.\")\n\n11 Mange trenger en \u00abmatvenn\u00bb. En \u00abmatvenn\u00bb er en som kan oppmuntre, v\u00e6re med \u00e5 planlegge m\u00e5ltidene og gj\u00f8re innkj\u00f8p. En som kan lage mat som kan spises der og da, eller fryses i sm\u00e5 porsjoner til senere bruk. Kreftpasienters d\u00e5rlige matlyst er et velkjent problem. Det er ikke sjelden at maten blir st\u00e5ende nesten ur\u00f8rt, selv om det ofte ligger mye arbeid og omsorg bak tillagingen. Kommentaren er ofte: \u00abTusen takk, men jeg har bare ikke lyst p\u00e5 mat\\!\u00bb Lag noe du tror kan friste og tilby det til den som er syk. Det er ikke lett for den som har d\u00e5rlig matlyst \u00e5 komme med ideer selv. Lag noe som er lite og delikat. Respekter \u00f8nskene til den du steller for og la pasienten spise det hun eller han orker. N\u00e5r du g\u00e5r p\u00e5 sykebes\u00f8k kan du ta med noe fristende: hjemmebakt br\u00f8d, boller, hjemmelaget syltet\u00f8y eller dessert, fristende p\u00e5legg, eksotiske frukter eller friske b\u00e6r. Ikke ta det personlig n\u00e5r den syke lar v\u00e6re \u00e5 spise. Den maten som i det ene \u00f8yeblikket frister, smaker kanskje ikke n\u00e5r du har tilberedt og servert retten. N\u00e5r det har g\u00e5tt en tid, og situasjonen har endret seg, faller kanskje retten i smak igjen. Gi ros for det som er spist i stedet for \u00e5 kommentere det som ligger igjen p\u00e5 tallerken. Du kan v\u00e6re viktig n\u00e5r det gjelder \u00e5 oppmuntre og st\u00f8tte den som er syk\n\n\n\n12 Smaksforandring. Mange kreftpasienter opplever smaksforandringer og at ingenting smaker som f\u00f8r. Cellegift og str\u00e5lebehandling p\u00e5virker smaken Forandret smak i forbindelse med cellegiftbehandling varer vanligvis fra et par dager til flere m\u00e5neder etter avsluttet kur. I forbindelse med str\u00e5lebehandling mot hode- og halsregionen kan smaksforandringene vare hele behandlingsperioden og i flere m\u00e5neder etter at behandlingen er avsluttet. Smaksforandringer er individuelle Ved normal smak skiller vi mellom surt, s\u00f8tt, salt og bittert. Under behandling og p\u00e5 grunn av selve sykdommen kan smakssansen og evnen til \u00e5 oppfatte smak bli forandret. Forandringene er avhengig av flere faktorer, blant annet i hvilken grad behandlingen har p\u00e5virket eller skadet smaksl\u00f8kene og spyttkjertlene i munnen. Derfor kan noen pasienter oppleve at de blir veldig f\u00f8lsomme for s\u00f8t eller krydret mat, mens andre uansett mengde ikke opplever at det blir s\u00f8tt nok. En del pasienter sier de trenger mye mer av b\u00e5de surt og s\u00f8tt for at mat og drikke skal smake. Andre klager over en bitter eller metallisk smak n\u00e5r de spiser r\u00f8dt kj\u00f8tt. Aversjon mot enkelte matvarer Smaksforandringer kan ogs\u00e5 gi aversjon mot enkelte matvarer. Opplevelsen av dette er sv\u00e6rt individuell og som regel forbig\u00e5ende. Pr\u00f8v \u00e5 unng\u00e5 matvarer du ikke har lyst p\u00e5 eller som gir deg ubehag. Finn erstatninger: drikk for eksempel te istedenfor kaffe og spis ris fremfor poteter. Bytt ut r\u00f8dt kj\u00f8tt med andre proteinrike r\u00e5varer som fisk, skalldyr, kylling, kalkun, egg, melk, ost, b\u00f8nner, erter og n\u00f8tter. Du kan bruke bacon, skinke eller l\u00f8k for \u00e5 tilf\u00f8re gr\u00f8nnsakene mer smak. En del erfarer at maten smaker best n\u00e5r den er romtemperert. \u00abSmaken er borte\\!\u00bb Str\u00e5lebehandling mot munnhulen kan f\u00f8re til at smaken forsvinner helt. Pasienter som har f\u00e5tt slik behandling, forteller at \u00e5 spise f\u00f8les som \u00e5 tygge bomull eller sagmugg. Hvis luktesansen i tillegg er tapt eller svak, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 lyst p\u00e5 mat. Fargeglad mat kan allikevel bedre noe p\u00e5 dette. Det hjelper n\u00e5r maten serveres i sm\u00e5 delikate porsjoner. Er luktesansen intakt, kan du prioritere mat som lukter godt. Se for\u00f8vrig avsnitt om d\u00e5rlig appetitt p\u00e5 side 12 og oppskrifter p\u00e5 smaksforsterkere p\u00e5 side 39. N\u00e5r maten ikke smaker som f\u00f8r, kan du eksperimentere med krydder og pr\u00f8ve urter du vanligvis ikke bruker. Rosmarin, oregano, chili, hvitl\u00f8k, basilikum, koriander og ingef\u00e6r kan gi nye og gode smaksopplevelser\n\n\n\n\n14 Plager i munn og svelg T\u00f8rr munn Munnt\u00f8rrhet kan skyldes b\u00e5de medisiner og behandling. Str\u00e5lebehandling mot munnhulen og halsen kan p\u00e5virke spyttutskillelsen. Spyttmengden kan avta og spyttet kan bli seigere. Drikk rikelig, s\u00f8rg for godt munnstell Drikk rikelig, minst to liter hver dag. Velg gjerne ripssaft, saft av sitrusfrukter og andre tropiske frukter, sportsdrikker, buljong, Farris eller vann med sitron. V\u00e6r forsiktig med sitron hvis du har s\u00e5r munn. Hvis du er plaget av seigt spytt kan det hjelpe \u00e5 drikke lunkent vann eller lunken te med sukker. Noen f\u00f8ler at de f\u00e5r seigere slim av s\u00f8t melk. Dette har antakeligvis sammenheng med konsistens, slik at tynne klare drikker ofte tolereres bedre enn tykke drikker. Eventuelt kan du bruke sliml\u00f8sende medikamenter som kan kj\u00f8pes p\u00e5 apotek. Hvis du ikke f\u00e5r i deg tilstrekkelig n\u00e6ring, b\u00f8r du velge n\u00e6ringsrike drikker (se under kapittelet om d\u00e5rlig appetitt side 12). Spyttsekresjonen kan stimuleres ved \u00e5 bruke sukkerfri tyggegummi eller syrlige drops. Samme effekt kan oppn\u00e5s ved \u00e5 pusse tennene f\u00f8r hvert m\u00e5ltid. Husk ogs\u00e5 \u00e5 pusse tennene etter hvert m\u00e5ltid. Bruk tannb\u00f8rste med myk bust. Skyll munnen med fysiologisk saltvann f\u00f8r og etter hvert m\u00e5ltid. Du kan kj\u00f8pe det p\u00e5 apoteket eller lage det selv (1 teskje koksalt i 1 liter vann). R\u00e5d ved t\u00f8rr munn drikk rikelig, sitronvann og te med sitron er gode alternativer drikk n\u00e6ringsrike drikker som sure melketyper (kefir, Cultura og skummet kultur), sportsdrikker, frukt- og gr\u00f8nnsakssaft og juice fukt munnen ofte med vann spis myk eller moset mat, gr\u00f8t, supper og eggretter spis mat med mye saus og salat med dressing tygg sukkerfri tyggegummi eller sug p\u00e5 sukkerfrie pastiller og syrlige drops hold leppene myke med lebepomade lag eller kj\u00f8p fysiologisk saltvann (1 teskje koksalt i 1 liter vann) og skyll munnen f\u00f8r og etter hvert m\u00e5ltid puss tennene med myk tann-b\u00f8rste, f\u00f8r og etter hvert m\u00e5ltid myk tannb\u00f8rste kan kj\u00f8pes p\u00e5 apotek kj\u00f8p \u00abkunstig spytt\u00bb p\u00e5 apoteket og benytt fluor-skyllevann s\u00f8rg for riktig munnstell og god tannhygiene, og g\u00e5 regelmessig til tannlege P\u00e5 apoteket kan du ogs\u00e5 kj\u00f8pe \u00abkunstig spytt\u00bb. For noen passer dette, mens andre foretrekker \u00e5 fukte munnen med vanlig vann. Pass da p\u00e5 \u00e5 ha en flaske vann innen rekkevidde, for du vil ofte ha behov for \u00e5 fukte munnen n\u00e5r du snakker, g\u00e5r tur eller spiser. Spyttet beskytter mot hull i tennene. Det er derfor viktig med god munnhygiene dersom du har lite spytt. Bruk fluorskyllevann og s\u00f8rg for regelmessige bes\u00f8k hos tannlegen. Du finner oppskrifter p\u00e5 myk og moset mat p\u00e5 side 40. S\u00e5r munn Munns\u00e5rhet kan v\u00e6re smertefullt. Munnhulen, gommene og svelget kan v\u00e6re ber\u00f8rt. \u00c5rsakene kan v\u00e6re flere. Medisinene du tar og behandlingen du f\u00e5r spiller en avgj\u00f8rende rolle, i tillegg kan du som kreftpasient ha lett for \u00e5 f\u00e5 infeksjoner. Hvis kostr\u00e5dene i dette kapittelet ikke er tilstrekkelige til \u00e5 lette plagene dine, kan legen gi deg medisin, enten tabletter eller spray, som kan lindre smertene n\u00e5r du spiser. R\u00e5d ved s\u00e5r munn drikk kalde n\u00e6ringsdrikker, men v\u00e6r forsiktig med juice fra sitrusfrukter spis myk mat uten krydder eller mildt krydret (for eksempel litt kanel eller muskat) spis supper (gjerne kalde) spis maten kald eller romtemperert (varm mat kan irritere munnhule og svelg) spis iskrem sug p\u00e5 runde isbiter kok gr\u00f8nnsakene litt lenger slik at de blir myke og m\u00f8re skj\u00e6r maten i sm\u00e5 biter lag gjerne isbiter av n\u00e6ringsdrikker, se oppskrifter s. 32 mos maten med kj\u00f8kkenmaskin eller stavmikser bland maten med sm\u00f8r, kraft eller saus slik at den blir lettere \u00e5 svelge bruk et suger\u00f8r n\u00e5r du drikker unnng\u00e5 mat som irriterer munnen, slik som: sitrusfrukter og andre syrlige frukter, tomat, sterkt krydret eller saltet mat samt grov, r\u00e5 eller t\u00f8rket mat snakk med legen eller tannlegen din om hva hun kan anbefale av spesialprodukter som kan lindre s\u00e5r munn skyll munnen ofte med vann eller fysiologisk saltvann (1 teskje salt i 1 liter vann) for \u00e5 fjerne matrester og bakterier 26 27\n\n\n\n15 Matens konsistens er viktig Noen typer mat kan irritere en allerede s\u00e5r munnhule og vanskeliggj\u00f8re b\u00e5de tygging og svelging. Velg derfor matvarer som er sk\u00e5nsomme mot en irritert munnhule. Det er viktig \u00e5 velge mild mat med myk konsistens. Pr\u00f8v supper, gjerne kalde, og mat som er myk eller lar seg mose. Kokt laks, lakseboller, fiskesuppe og kj\u00f8ttkaker er retter du kan pr\u00f8ve. Melke- og eggretter er ogs\u00e5 gode, milde alternativer. Milkshake, bananer, hermetiske p\u00e6rer, melon, cottage cheese, potetmos, makaroni, ost, desserter som pudding eller fromasj, egger\u00f8re, mosede gr\u00f8nnsaker og moset kj\u00f8tt og fisk. Et godt r\u00e5d kan v\u00e6re \u00e5 drikke litt fl\u00f8te flere ganger i l\u00f8pet av dagen. Dette har en sm\u00f8rende effekt p\u00e5 slimhinnen. Mange synes kald mat er lindrende, for eksempel iskrem eller milkshake. Du kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 suge p\u00e5 runde isbiter. Lag isbiter av n\u00e6ringsdrikker. Isbiter laget p\u00e5 saftbaserte n\u00e6ringsdrikker smaker som saftis. Krydret og syrlig mat N\u00e5r du er s\u00e5r i munnen, b\u00f8r du v\u00e6re forsiktig med mat som er krydret og syrlig. Sitrusfrukter, tomater, sylteagurker, fruktjuice og tomatsuppe kan v\u00e6re for syrlige. \u00abFerdigsupper\u00bb og annen ferdigmat kan v\u00e6re for sterke i smaken og inneholde for mye salt. V\u00e6r forsiktig med alkohol, da dette kan gi ytterligere ubehag. Svelgevansker Smerter og s\u00e5rhet i munnen, tannproblemer, generell svakhet, forsnevringer eller trange partier i spiser\u00f8ret kan gi behov for en lettsvelget kost. For noen kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 ned tynne drikker som vann, kaffe og saft, fordi de lettere kan komme inn i luftveiene. V\u00e6sker med tykkere konsistens (kefir) vil ofte v\u00e6re lettere \u00e5 svelge. Mel, potetmel og maisenna kan brukes til \u00e5 fortykke mat og drikke, men du kan ogs\u00e5 bruke ferdigstilte fortykningspulver (f\u00e5s p\u00e5 apotek). Br\u00f8d, kj\u00f8tt og fisk er ogs\u00e5 mulig \u00e5 preparere slik at det \u00absmelter p\u00e5 tunga\u00bb og er lettere \u00e5 svelge. Dette kalles gelering. P\u00e5 sykehuset kan du bestille geleringskost. Hjemme trenger du en mikser, gjerne stavmikser, samt fortykningspulver for \u00e5 lage denne kosten. P\u00e5 apoteket kan du sp\u00f8rre om oppskriftshefte. Det finnes ferdig fortykkede n\u00e6ringsdrikker og konsistenstilpassede desserter som kan kj\u00f8pes p\u00e5 apotek. Disse kan dekkes p\u00e5 samme bl\u00e5 resept som nevnt p\u00e5 side 14. Utfordringen med en konsistenstilpasset kost er \u00e5 f\u00e5 den like n\u00e6ringsrik og appetittlig som annen mat. Det er viktig med mange sm\u00e5 m\u00e5ltider (6-8 sm\u00e5 m\u00e5ltider daglig) for \u00e5 dekke energibehovet. Det finnes ferdig konsistenstil passede m\u00e5ltider som er tilpasset de som har svelgevansker (Sooft Meals, Du finner oppskrifter p\u00e5 myk mat p\u00e5 side 40. R\u00e5d ved svelgevansker finn fram til den konsistensen som passer best det kan hjelpe \u00e5 b\u00f8ye hodet fremover eller bakover ved svelging sitt godt oppreist n\u00e5r du spiser dersom det er vanskelig \u00e5 svelge vanntynne drikker, bruk fortyknings - pulver for \u00e5 oppn\u00e5 tykkere konsistens bruk ogs\u00e5 fortykningspulver til \u00e5 preparere retter som \u00absmelter p\u00e5 tunga\u00bb for \u00e5 f\u00e5 nok kalorier i maten kan du bruke helfete matvarer som fl\u00f8te, helmelk, seterr\u00f8mme, majones og margarin eller sm\u00f8r. Sp\u00f8r eventuelt etter berikningspulver p\u00e5 apoteket bruk mellomm\u00e5ltider som er lett \u00e5 svelge, for eksempel gele, is, puddinger, fromasjer, gr\u00f8ter, eggedosis, smoothies, n\u00e6ringsdrikker osv. ta sm\u00e5 munnfuller, slik at det blir lettere \u00e5 kontrollere svelgingen bruk god tid p\u00e5 m\u00e5ltidet kontakt lege, klinisk ern\u00e6ringsfysiolog eller logoped dersom du har store svelgeproblemer 28 29\n\n\n\n, cellegift, str\u00e5lebehandling mot mage- og bekkenpartiet, f\u00f8lsomhet overfor visse typer mat, kirurgiske inngrep i tarmkanalen, infeksjoner (spesielt i tarmen)\")\n\n17 Forstoppelse. Mange kreftpasienter sliter med forstoppelse av forskjellige \u00e5rsaker. Normal avf\u00f8ringsfrekvens er mellom 3 ganger per dag til 3 ganger pr uke. Noen medisiner, s\u00e6rlig de smertestillende, kan gi forstoppelse. Men problemet kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 p\u00e5 grunn av komplikasjoner i forbindelse med sykdommen eller behandlingen, eller rett og slett fordi du f\u00e5r i deg for lite fiber og for lite v\u00e6ske. Lite fysisk aktivitet er ofte en medvirkende \u00e5rsak til forstoppelse. Forstoppelse kan ogs\u00e5 skyldes at du spiser mindre enn du pleier \u00e5 gj\u00f8re. V\u00e6ske er viktigst For \u00e5 motvirke forstoppelse er det viktig \u00e5 f\u00e5 i seg ca. 2 liter v\u00e6ske fra mat og drikke per dag. I praksis betyr dette at du b\u00f8r drikke 1-1,5 liter hver dag, da maten du spiser ogs\u00e5 inneholder en del v\u00e6ske. Husk \u00e5 drikke mye mellom m\u00e5ltidene. Fiber (korn, gr\u00f8nnsaker og frukt) S\u00f8rg for \u00e5 ha et h\u00f8yt fiberinntak hvis det er mulig. Grovt br\u00f8d og knekkebr\u00f8d, frisk frukt og friske gr\u00f8nnsaker samt t\u00f8rkede frukter (svisker, aprikoser, rosiner) gir deg mye fiber. Pr\u00f8v ogs\u00e5 sviskejuice eller et par spiseskjeer kli utr\u00f8rt i melkeproduktene. Fruktkompotter, eventuelt hermetisk frukt, kan ogs\u00e5 v\u00e6re bra. Velg sure melkeprodukter (for eksempel kefir, yoghurt, Biola, Cultura, tjukkmelk). Biola og Cultura gir dessuten tilskudd av levende melkesyrebakterier som kan v\u00e6re gunstig for ford\u00f8yelsen. Fysisk aktivitet All fysisk bevegelse er gunstig for ford\u00f8yelsen. Pr\u00f8v derfor \u00e5 f\u00e5 deg en liten tur hver dag, selv om det bare blir innend\u00f8rs. Ligger du til sengs, kan du pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8fte ett og ett ben eller ta tak med hendene rundt et kne og bevege det opp mot brystet. St\u00e5r du ved siden av sengen, kan du fors\u00f8ke \u00e5 l\u00f8fte ett og ett kne eller gj\u00f8re kneb\u00f8y. Unng\u00e5 h\u00f8yt fiberinntak hvis forstoppelse er for\u00e5rsaket av morfinpreparater eller andre medisiner som stopper tarmbevegelsene. H\u00f8r med lege eller klinisk ern\u00e6rings fysiolog om dette. All fysisk bevegelse er gunstig for ford\u00f8yelsen. Regelmessige toalettvaner Regelmessige toalettvaner kan hjelpe deg til \u00e5 f\u00e5 magen til \u00e5 fungere normalt igjen. Litt varm drikke en halv time f\u00f8r du vanligvis har avf\u00f8ring kan ogs\u00e5 ha positiv effekt. Medikamentell behandling Avf\u00f8ringsmidler kan benyttes hvis du ikke har mulighet til \u00e5 \u00f8ke inntaket av fiber eller \u00f8ke den fysiske aktiviteten. Kontakt lege eller apotek f\u00f8r du starter med dette. R\u00e5d ved forstoppelse drikk mye, men begrens bruken av s\u00f8t melk spis grovt br\u00f8d og kornvarer spis frisk frukt, fruktsalat, t\u00f8rket frukt (spesielt svisker), kompotter, hermetisk frukt, gr\u00f8nnsaker og b\u00e6r s\u00f8rg for daglig bevegelse og regelmessige toalettvaner drikk syrnede melkeprodukter (Biola, Activia, Cultura, kefir, yoghurt med mer) 32 33\n\n\n\n19 N\u00e6ringsrike drikker Solskinnsdrikk 1 egg 1 dl appelsinjuice 1/2 dl kremfl\u00f8te 1-2 ss sukker Vispes sammen og serveres. Eggmelk 4 egg 4 ss sukker 1/2 liter melk 1 dl fl\u00f8te Vispes godt. Tilsett saften fra 4 pressede appelsiner. Bl\u00e5 fl\u00f8yel 2 dl Biola bl\u00e5b\u00e6rdrikk 1 banan 2 dl frosne bl\u00e5b\u00e6r 1 ts honning Blandes i hurtigmikser og serveres i 2 store glass. Sjokoladestyrken 1,5 dl sjokoladeis 2 dl H-melk \u00bd banan 1 egg Bland i hurtigmikser og server i 2 store glass Syrlig mat Frukttallerken Med cottage cheese appelsin, melon, druer, eple og b\u00e6r 2 3 ss cottage cheese Del frukten i biter. Anrettes p\u00e5 tallerken sammen med cottage cheese. Serveres med kjeks eller knekkebr\u00f8d. Kald anretning Reker Kokt, kald laks Skinke Leverpostei Salatblader Paprika Tomat Dressing saft av 1 sitron 1/2 dl vann 2 ss olivenolje urter salt 1 ts sukker Salaten anrettes p\u00e5 tallerken. Bland ingrediensene til dressingen. Hell dressingen over salaten. Serveres med kjeks, br\u00f8d eller loff. Frisk frukt med yoghurt-dip Dette er en frisk og fargerik kombinasjon. Ta en fruktbit p\u00e5 gaffelen eller en pinne og dypp i yoghurten. Varier dipp og frukt etter smak og fantasi. Det finnes mange gode og n\u00e6ringsrike drikker basert p\u00e5 yoghurt. Du blander inn tomatjuice, sitronsaft, eggeplomme, iskrem, biter av ananas, appelsin eller friske eller frosne b\u00e6r. Pr\u00f8v deg frem og bruk fantasien\n\n\n\n20 Smaksforsterker Gr\u00f8nnsaker Bruk av bacon, skinke eller l\u00f8k kan tilf\u00f8re gr\u00f8nnsakene mer smak. Marinering Lammefilet, 600 gram Marinade: 1 dl olivenolje 1 fedd hvitl\u00f8k, knust 1 ts pepper 1 ss sitronsaft 1 ts rosmarin 1 ts salt Bland sammen ingrediensene til marinaden. Hell den over i en plastpose. Legg lammefileten i posen og brett posen rundt fileten. La dette ligge i kj\u00f8leskap til neste dag. Ta fileten ut av posen og t\u00f8rk den forsiktig. Lammefileten kan helstekes i panne (brunes 2 3 minutter p\u00e5 hver side i varm panne, etterstekes over svak varme 7 10 minutter) eller i stekeovn (180 C i minutter). Steketid og varme avhenger av hvor gjennomstekt kj\u00f8ttet \u00f8nskes. Serveres med poteter og gr\u00f8nnsaker. Fileten kan ogs\u00e5 deles opp i biter og brukes i gryteretter. Proteinrik mat Omelett med ost og kalkunkj\u00f8tt 2 egg 2 ss melk salt 100 g kalkunkj\u00f8tt osteskiver Egg, melk og salt piskes sammen og helles over i en panne. Kalkunkj\u00f8ttet strimles og tilsettes omeletten. Til slutt dekkes omeletten med osteskiver og brettes dobbel. Anrettes p\u00e5 tallerken. Serveres med ferskt br\u00f8d. Frokostomelett 2 egg 5 ss melk 2 ss fl\u00f8te 2 ss smelteost 2 skiver skorpefri loff i terninger skinke i strimler Pisk sammen egg, melk, fl\u00f8te og smelteost. Tilsett skinke i strimler og br\u00f8d i terninger. La br\u00f8det trekke i blandingen 10 min. Smelt sm\u00f8r i stekepanne og stek ved svak varme til den er kremet og myk. Server lunken. Pynt med paprika eller sm\u00e5 tomater\n\n eller i stekeovn (180 C i 30 40 minutter).\")\n\n Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gj\u00f8r at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitl\u00f8ksfedd\n Strimlet svinekj\u00f8tt med asiatisk smak Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 600 g rensk\u00e5ret svinekj\u00f8tt i strimler 2 ss margarin til steking 1 2 ts salt 1 4 ts pepper K\u00c5L- OG KOKOSSALAT: 350 g hodek\u00e5l\n\n### Skrell gulr\u00f8ttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitl\u00f8ken. Ha dette sammen med sm\u00f8ret i en gryte og surr dette p\u00e5 middels varme i noen minutter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc098f4c-50ed-4a90-8269-506aaff94692"}
{"url": "http://tonesfoto.blogspot.com/2013/04/everyone.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:37Z", "text": "## s\u00f8ndag 7. april 2013\n\n### Everyone\n\n  \n\n\n  \n***Everyone is a moon,\u00a0***\n\n***and has a dark side which he never shows to anybody***  \n***  \n*** ***-Mark Twain-***\n\n Lagt inn av Tone   kl. 14:18        \n\n \n#### 6 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    \u2665AMBre7. april 2013 kl. 20:35\n    \n    Tr\u00e8s belle phrase, et tellement vraie \\!  \n    Merci pour la photo\n    \n2.  \n    \n    ingrid8. april 2013 kl. 03:04\n    \n    s\u00e5 sant s\u00e5 sant :) nydelig m\u00e5nebilde tone\\! :)\n    \n    1.  \n        \n        Tone8. april 2013 kl. 23:11\n        \n        Takk Ingrid :)\n        \n3.  \n    \n    Anne8. april 2013 kl. 21:47\n    \n    S\u00e5 sant s\u00e5 sant, m\u00e5nen er jammen ikke alene om det Tonemor :-)\n    \n    1.  \n        \n        Tone8. april 2013 kl. 23:12\n        Tusen takk, Annemor :)\n        \n4.  \n    \n    Victor12. april 2013 kl. 23:11\n    \n    nice shot... this form of fog (or clouds) enhace the mistery...  \n    indeed... this saying remembers me japanese philosophy and advice about secrets...\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83082d1c-ffb8-4e3f-b697-24d7dd4d648d"}
{"url": "http://montages.no/folk/hanshenrik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:16Z", "text": "# Hans Henrik Hvoslef\n\n## email@example.com\n\nEtter 3 \u00e5r i Lillehammer og en bachelorgrad i filmvitenskap rikere tok turen seg videre til K\u00f8benhavn, hvor jeg hoppet p\u00e5 masterstudiet Media Technology and Games. Her har jeg blitt, og begynner p\u00e5 det andre og siste \u00e5ret i studiet. Jeg har dermed v\u00e6rt heldig nok til \u00e5 studere begge mine to lidenskaper, b\u00e5de film og spill. Om det er en fellesnevner \u00e5 peke p\u00e5 s\u00e5 er det at jeg ser p\u00e5 begge som utrykksformer, som bruker blant annet b\u00e5de visuelle og auditive virkemidler til \u00e5 formidle mening til titteren/spilleren. Det er b\u00e5de likheter og forskjeller mellom de forskjellige mediene, noe jeg h\u00e5per \u00e5 kunne belyse ved hjelp av mine skriblerier hos Montages.  \n  \nAv filmer som st\u00e5r meg n\u00e6r kan det nevnes Blade Runner, Lost in Translation, Crouching Tiger, Hidden Dragon, samt Alien for \u00e5 nevne noen f\u00e5. Spillmessig kan smaken min beskrives som lettere eklektisk, med Braid, Planescape Torment, Portal, Shadow of the Colossus samt World of Goo h\u00f8yt p\u00e5 en lang, lang liste.\n\n### Artikler skrevet av Hans Henrik:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c3ea308-2015-4190-a6d9-0342e28400c1"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgarias_nasjonalbank", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:54Z", "text": "BNB har sine r\u00f8tter tilbake til 1878, da Constantine Buch, som jobbet i Finansdepartementet i den russiske interim-regjeringen i Bulgaria, nedtegnet utkastet til ny sentralbanklov. 16. desember ble dette utkastet presentert for Prins Knyaz Alexander Dondukov-Korsakov, som var den russiske keiserens kommisjon\u00e6r i Bulgaria, og 25. januar 1879 ble loven godkjent av ham, og BNB var etablert.\n\nBNBs f\u00f8rste sentralbanksjef (fungerende) ble utnevnt 4. april 1879, dette var Ludovig Carbonneur.^(\\[1\\]) Han fungerte fram til 1. juli, da Georgi Zheliazkovich overtok som sentralbanksjef. Bankens f\u00f8rste transaksjon ble foretatt 6. juni 1879, dette var kapitalinnskuddet som var avtalt i loven, som staten skj\u00f8t inn.^(\\[2\\])\n\nBulgarias f\u00f8rste mynter ble utgitt i 1881, og 1. september 1885 ble ble f\u00f8rste sedlene (lev) satt i sirkulasjon.\n\nSentralbanken har gjennomg\u00e5tt flere omstillinger, knyttet til perioder med \u00f8konomiske problemer i Bulgaria, og sentralbankloven har blitt revidert flere ganger. F\u00f8rste gang var etter den \u00f8konomiske krisen i 1899-1902, der pengesedler med sikkerhet i gull ble erstattet av pengesedler med sikkerhet i s\u00f8lv. De kommende par \u00e5rene, fram til 1904, ble sentralbanken styrket, og i 1906 ble en ny sentralbanklov vedtatt, som ivaretok bestemmelsene i den gamle sentralbankloven, men som videreutviklet det juridiske rammeverket og tydeliggjorde dette.\n\nOgs\u00e5 mellomkrigstiden ble preget av urolige tider og vanskelige rammevilk\u00e5r. Bulgaria hadde alvorlige \u00f8konomiske problemer, og sentralbanken ble i stor grad styrt av finansdepartementet og regjeringen i perioden 1912-1924. Bankens utl\u00e5n ble da styrt mer over til regjeringen og det offentlige. I 1926 ble ogs\u00e5 en ny sentalbanklov vedtatt, som stadfestet bankens rolle som kredittgiver mot offentlig sektor, og fratok dem retten til \u00e5 l\u00e5ne ut penger til andre banker og privatpersoner. Etter Bulgarias avtale med Folkeforbundet (Nasjonenes Forbund) om l\u00e5n for \u00e5 stabilisere regjeringen i 1928 fikk sentralbankloven ogs\u00e5 et tillegg, der sentralbanken igjen tildeles oppgaver som gj\u00f8r den til en fullverdig sentralbank, med ansvar for \u00e5 v\u00e6re \u00abbankenes bank\u00bb, utstede valuta og regulere finansn\u00e6ringen. Utl\u00e5n til regjeringen ble kun tillat p\u00e5 vilk\u00e5r som var spesifikt nedtegnet i sentralbankloven. Sentralbanken fikk dermed en betydelig styrking av sin uavhengighet.\n\nDen store depresjonen p\u00e5 slutten av 1930-tallet rammet ogs\u00e5 Bulgaria, og regjeringen vedtok et nytt tillegg til sentralbankloven, som gjorde sentralbanken mer knyttet til regjeringen, og den ble p\u00e5lagt \u00e5 finansiere flere store prosjekter. Denne styringen fortsatte inn i 2. verdenskrig.\n\nBulgaria ble invadert og okkupert av Sovjetunionen p\u00e5 slutten av 2. verdenskrig, og ble utropt til folkerepublikk i 1946. I 1947 ble en ny sentralbanklov vedtatt, samt en ny banklov som nasjonaliserte de private bankene. Hele banksystemet ble omgjort til den sovjetiske modellen, og overgang til et statseid bankmonopol og plan\u00f8konomi. Riktignok beholdt sentralbanken sin oppgave som valutautsteder, men hadde i sovjetperioden prim\u00e6rt oppgaver innen omr\u00e5dene rapportering og kontroll. F\u00f8rst etter oppl\u00f8sningen av Sovjetunionen ble banken en autonom sentralbank, etter at den nye sentralbankloven ble vedtatt 25. juni 1991. Samme \u00e5r ble ogs\u00e5 handelsloven vedtatt, som tillot kommersielle banker igjen.\n\nI 1996\u20131997 gjennomgikk landet en \u00f8konomisk, og dermed politisk krise, og et eget valutar\u00e5d ble opprettet. Sentralbankloven ble igjen endret. Det ble besluttet \u00e5 l\u00e5se valutaen til tyske mark slik at 1\u00a0000 lev = 1 tysk mark. I 1999 ble leven revaluert slik at 1000 lev ble 1 ny lev, dermed ble forholdet ogs\u00e5 satt til 1 lev = 1 tysk mark. Valutaen er i dag l\u00e5st til euroen slik at 1,95583 lev = 1 euro. Lev er ikke med i Exchange Rate Mechanism (ERM II).\n\n25\\. november 2004 signerte BNB og Bulgarias ministerr\u00e5d en intensjonsavtale om \u00e5 innf\u00f8re euro i Bulgaria innen 2009/2010. I 2005 fikk sentralbankloven tillegg som sikret banken full selvstendighet, og i 2007 ble Bulgaria med i EU, og sentralbanken har siden dette v\u00e6rt med i Det europeiske system av sentralbanker.\n\nBulgaria har enda ikke innf\u00f8rt euro, og Bulgarias finansminister Simeon Djankov har uttalt at de avventer dette til eurosonekrisen er over, og tidligst 1. januar 2015. Dato er ikke satt for innf\u00f8ringen av euro.\n\n## M\u00e5lsettinger og hovedoppgaver\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSentralbankens hovedm\u00e5lsetting er \u00e5 holde stabil valutakurs. Tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 dette er \u00e5 s\u00f8rge for full dekning av sentralbankens pengeforpliktelser, med likvide midler, samt ubegrenset handel av valuta (lev) til fast valutakurs og, tilstrekkelig pengemengde i landet.\n\nSentralbanken har ogs\u00e5 som m\u00e5l \u00e5 regulere og kontrollere bankn\u00e6ringen, som gj\u00f8res ved \u00e5 drive overv\u00e5kning av n\u00e6ringen, v\u00e6re lender of last resort og bidra til et fungerende finansmarked.\n\nVidere skal BNB bidra til et effektivt betalingssystem, fungere som regjeringens bank, og har som oppgave \u00e5 bidra til \u00e5 styrke EUs finansn\u00e6ring ved deltakelse i Den europeiske sentralbank, Europakommisjonen og Den europeiske unions r\u00e5d.\n\n## Sentralbanksjef\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSentralbanksjef er per mai 2016 Dimitar Radev.^(\\[3\\]) Han tok over i juli 2015 etter Ivan Iskrov, og er valgt for en periode p\u00e5 6 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0700d1f-c675-4919-baa4-2b9289d7eba7"}
{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Varsler-ekstremvar-i-Nordland-664378b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:18Z", "text": "# Varsler ekstremv\u00e6r i Nordland\n\nBod\u00f8 (NTB): Meteorologisk institutt varsler ekstremv\u00e6r med sterk storm i store deler av Nordland onsdag morgen.\n\nOppdatert: 30.des.2008 18:21\n\nPublisert: 30.des.2008 18:01\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65ad7b90-add3-4e0c-b510-62bd3fd82778"}
{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/fra-studier-til-egen-klinikk/19.6353", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:36:08Z", "text": "## Fra studier til egen klinikk\n\n\n\n\u00a0\nUnni Halvorsen er fra det f\u00f8rste kullet som er uteksaminert med bachelorgrad i akupunktur fra Akupunkturh\u00f8yskolen. N\u00e5 er dr\u00f8mmen om egen klinikk blitt en realitet.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert:  \n24.01.2012 kl 08:30\n\nFra august 2008 ble det mulig \u00e5 ta bachelorgrad i akupunktur ved Akupunkturskolen etter fullmakt fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Skolen er en del av Norges Helseh\u00f8yskole.  \n  \n\\-\u00a0Akupunkturforeningen har lenge kjempet for en faglig, god utdanning for akupunktur p\u00e5 lik linje med andre fagretninger innen helse og omsorg, opplyser Unni Halvorsen.  \n  \nForeningen har blant annet kjempet for at akupunktur skal bli en beskyttet tittel for de med tilsvarende h\u00f8yskoleutdanning. Akupunkturforeningen mener det er uforsvalig \u00e5 kalle seg en akupunkt\u00f8r etter selvstudier eller noen f\u00e5 timers helgekurs, og stiller et minimumskrav for utdanning innen akupunktur og vestlig medisin for sine medlemmer.\n\n**Tok sats  \n  \n**I tillegg til \u00e5 ha en bachelorgrad i akupunktur fra 2011, har Unni Halvorsen ogs\u00e5 16 \u00e5rs erfaring fra Akers sykehus og Ahus som intensivsykepleier.\n\n  \n\\- Det siste halv\u00e5ret har jeg jobbet p\u00e5 Nittedal Akupunktur, men n\u00e5 f\u00f8lte jeg for \u00e5 ta sats og starte min egen klinikk. Det var ogs\u00e5 m\u00e5let da jeg tok utdanningen, at jeg skulle bli min egen herre, smiler Unni Halvorsen.  \n  \nHun bor i Nittedal, men har valgt \u00e5 starte opp Grorud Akupunktur i Bergensveien.  \n  \n\\- Jeg har bodd p\u00e5 Kalbakken i mange \u00e5r, s\u00e5 dette er et kjent omr\u00e5de for meg. Det er ogs\u00e5 kort reisevei hjem, og jeg \u00f8nsket ikke \u00e5 havne i Oslo-gryten, sier Halvorsen.\n\n**Trofaste  \n  \n**Unni Halvorsen har 16 \u00e5rs erfaring med pasienter, og har allerede tatt med seg noen trofaste kunder fra Nittedal til klinikken p\u00e5 Grorud.\n\n  \n\\- N\u00e5 ser jeg fram til \u00e5 jobbe her. Jeg tror det er rom for et samarbeid med andre akupunkt\u00f8rer i omr\u00e5det, og at det er plass til flere.  \n  \nEn akupunkt\u00f8r kan tilby behandlinger for plager i blant annet muskler- og skjelett, nakke, rygg, hodepine og kvinneplager som menstruasjonssmerter og uregelmessig menstruasjon.  \n  \n\\- Den st\u00f8rste gruppen som pleier \u00e5 s\u00f8ke behandling innen akupunktur er kvinner mellom 25 og 45 \u00e5r, opplyser Halvorsen.\n\n**Skeptisk  \n  \n**I mai skal Unni Halvorsen ta kurs i pediatri - et krav dersom man \u00f8nsker \u00e5 ta imot barn til behandling. Av de voksne kundene har hun opplevd at noen av de kan v\u00e6re litt skeptiske til behandling innen akupunktur.\n\n  \n\\- En gang behandlet jeg en mann som hadde slitt med lungebetennelse i tre m\u00e5neder. Det var kona hans som hadde sendt han, og han var egentlig litt skeptisk til akupunktur. Men etter andre behandling merket han forbedringer, forteller Halvorsen.  \n  \n\\-\u00a0Jeg er opptatt av at det skal v\u00e6re et aktivt fagmilj\u00f8 slik at akupunktur blir mer anerkjent, fortsetter hun.\n\n## Kommunen tar over Oslo-s\u00f8ppelet\n\nEtter m\u00e5nedsvis med manglende s\u00f8ppelhenting og anmeldte brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven var endelig begeret fullt for byr\u00e5det. N\u00e5 tar Oslo kommune over avfallsinnhentingen fra Veireno med umiddelbar virkning.\n\n\n\n## H\u00f8ring om endring av eierseksjonsloven:\n\n## Groruddalen p\u00e5 \u00abtinget\u00bb\n\n  - Eierseksjonsloven\n\n\n\n\n## \u2013 Kontantst\u00f8tte hindrer integrering\n\n  - \nBydelsutvalgsleder Rashid Nawaz (Ap) p\u00e5 Stovner langer ut mot kontantst\u00f8tten som han mener hindrer integrering, spesielt i hans bydel. Stovner har nest st\u00f8rst andel av beboere som mottar kontantst\u00f8tte i Oslo.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n## Bekymret for kutt i ungdomstiltak\n\n  - Bydel Grorud\n  - \nI Grorud bydel har de i lang tid jobbet systematisk med ungdommer som dropper ut av skolen. Jan B\u00f8hler (Ap) tok med partikollega Jonas Gahr St\u00f8re for \u00e5 m\u00f8te folkene bak tiltakene \u2013\u00a0og h\u00f8re deres b\u00f8nn om hjelp.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n## Fortsatt byens beste p\u00f8lser?\n\n  - \nI den i\u00f8yenfallende kiosken med den digre p\u00f8lsa p\u00e5 taket p\u00e5 Alnabru p\u00e5st\u00e5s det med store bokstaver at man kan f\u00e5 servert byens beste. Akers Avis Groruddalen tok turen innom for \u00e5 sjekke at innehaver Lennart Mankowitz ikke har tatt munnen full.\n\n\n\n\n\n## Gr\u00f8nn politikk i stort og lite\n\n  - \n\u00c5rsm\u00f8tet i Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nnes (MDG) lokallag p\u00e5 Grorud adresserte b\u00e5de de store nasjonale og globale utfordringene den klima\u00f8deleggende \u00f8konomien bidrar til. Samt lokale saker, i spedd kulturelle innslag.\n\n\u00a0\nVollebekk skole st\u00e5r klar til h\u00f8sten. Kathrine Larsen er klar til \u00e5 ta over etter \u00e5 ha jobbet som rektor p\u00e5 Kringsj\u00e5 skole. Trafikken blir et av de f\u00f8rste omr\u00e5dene hun tar tak i - og elever fra Rusel\u00f8kka skole skal busses opp.\n\n\n\n\n\n## Omsorgsprosjekt i Bydel Grorud misbrukes\n\n## Advarer mot falske \u00abhjelpere\u00bb\n\n  - eldresvindel\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eb6ca36-a667-4ce1-8d1f-42556ea79ec4"}
{"url": "http://www.byvedhav.no/artikkel.aspx?MId1=1725&AId=3520", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:18Z", "text": "# Natur og turomr\u00e5der i Kristiansund\n\nKristiansund kommune har store naturverdier fra hav til fjell, som vi har et stort ansvar \u00e5 ta vare p\u00e5. For \u00e5 kunne legge til rette for naturopplevelser og friluftsliv m\u00e5 vi ha b\u00e5de kjennskap og kunnskap om v\u00e5r natur.\n\n\n\n Greplyng    \n\nP\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet ble det foretatt en kartlegging av kommunens biologiske mangfold.  \n  \nHer kom det fram at den naturen som s\u00e6rpreger kommunen er sm\u00e5 men intakte lavlandsvassdrag med oreskog, rike hasselkratt og gjengroende kystlynghei.\n\n  - Nei\n", "language": "no", "__index_level_0__": "499ba23a-b944-492d-82c6-d3677882ec7f"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Soqotri", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:53Z", "text": "De som snakker soqoti eller riktigere sokotri bor p\u00e5 sine \u00f8yer, men ogs\u00e5 De forente arabiske emirater, Oman, og noen f\u00e5 andre arabiske stater, men sjelden p\u00e5 fastlandet i Jemen. Spr\u00e5ket har i sin historie v\u00e6rt isolert fra det arabiske fastlandet. Vanlig arabisk blir ogs\u00e5 snakket i en dialektform p\u00e5 Soqotra.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "224d2549-7def-4e22-bf44-41835c2006ef"}
{"url": "http://www.dinside.no/reise/verdens-sikreste-land/61289231", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:04Z", "text": "\n# Verdens sikreste land\n\nTilreisende kan ikke f\u00f8le seg trygge overalt, og du kan ikke n\u00f8dvendigvis stole p\u00e5 politiet.\n\n29\\. mars 2013 kl. 16.34\n\n  Karoline Brub\u00e6k  \n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nFinland er verdens sikreste land. I alle fall m\u00e5lt etter hvor p\u00e5litelig landets politi regnes for \u00e5 v\u00e6re. Det er World Economic Forum (WEF)som fastsl\u00e5r dette i sin \u00e5rlige rapport om reise og turisme fra tidligere i mars.\n\n**Men Island er det vennligste turistlandet i verden, fastsl\u00e5r samme rapport**.\n\n### De sikreste landene\n\nFinland vurderes alts\u00e5 til \u00e5 v\u00e6re det landet i verden som har den mest p\u00e5litelige polititjenesten. De sl\u00e5r b\u00e5de land de fleste forventer skal ligge h\u00f8yt oppe, som Sveits og Singapore.\n\n**Kj\u00f8pe reiseforsikring? Sjekk disse vilk\u00e5rene f\u00f8rst**\n\nOgs\u00e5 Danmark og Island er med p\u00e5 topp ti, mens Norge og Sverige ligger lenger nede p\u00e5 listene (med hhv. 18. og 13. plass, og indekstall 6,1 og 6,0).\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let som ble stilt er:*I hvilken grad kan man i dette landet stole p\u00e5 at politiet vil sikre lov og orden?* Svaralternativene spenner fra at politiet ikke er p\u00e5litelig i det hele tatt (1) til at de er absolutt p\u00e5litelige (7).Her er hele topp-ti:\n\n1.  Finland, 6,6\n2.  Sveits, 6,4\n3.  Singapore, 6,4\n4.  New Zealand, 6,3\n5.  Qatar, 6,3\n6.  Nederland, 6,2\n7.  Danmark, 6,2\n8.  Canada, 6,2\n9.  Island, 6,2\n10. Hongkong, 6,2\n\nMerk at denne rangeringen ikke tar hensyn til landenes kriminalitet, korrupsjon og sikkerhet for\u00f8vrig.\n\n**Grensehandel i Finland: Mellom lakris, Lapin Kulta og bj\u00f8rn p\u00e5 boks**\n\n### Den andre enden\n\nDessverre er ikke myndighetspersjoner til \u00e5 stole p\u00e5 overalt i verden. Her er landene som rangeres nederst av de 140 landene i oversikten.\n\n1.  Burundi, 2,0\n2.  Den dominikanske republikk, 2,0\n3.  Venezuela, 2,1\n4.  Yemen, 2,2\n5.  Madagaskar, 2,3\n\nOgs\u00e5 land som Russland, Mexico og Argentina kommer d\u00e5rlig ut i denne rangeringen.\n\n**Bilferie? Her er det farligst p\u00e5 veiene**\n\n  - reise\n  - reisejuss\n  - sikkerhet\n  - lov\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3796745-585f-4aa1-8167-98d58c28d442"}
{"url": "https://www.mattilsynet.no/om_mattilsynet/varsle_oss/innmelding_av_dode_produksjonsdyr.634", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:00Z", "text": "Aldersgrensene over gjeld ikkje n\u00e5r dyret har endringar i \u00e5tferd eller har mista evna til \u00e5 bevege seg naturleg. Er \u00e5rsaka ukjend, skal Mattilsynet ta pr\u00f8ve uansett alder. Meld difor fr\u00e5 til Mattilsynet som vil vurdere tilfellet og behovet for \u00e5 ta hjernepr\u00f8ve. Ta i slike tilfelle kontakt med Mattilsynet p\u00e5 tlf. 22 40 00 00.\n\nBruk skjemaet under for \u00e5 varsle Mattilsynet om eit d\u00f8dt dyr. Skjemaet har to sider. Felt merka med stjerne m\u00e5 fyllast ut. Meldinger blir behandla etter reglane i Forvaltningsloven, Offentleglova og Personopplysningsloven.\n\nSj\u00e5 eventuelt Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer for meir informasjon.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "8a29cf77-b5af-4125-9917-8e0e476f3117"}
{"url": "https://kongelignorskseilforening.no/index.php?option=com_k2&view=itemlist&layout=category&task=category&id=28&Itemid=417", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:31Z", "text": "  \nF\u00f8rste del av huset p\u00e5 det nye seilsportsenteret til KNS er n\u00e5 ferdig og vi har f\u00e5tt brukstillatelse. Vi har allerede begynt \u00e5 bruke huset og alle som en strotrives. Vi gleder oss til offisell \u00e5pning og flaggheis p\u00e5 Senteret 21.april.\n\n### Endelig er vi i gang p\u00e5 nye KNS Seilsportsenter\n\n  \n\nVi har i sommer kunnet ta det nye seilsenteret v\u00e5rt i bruk. Forel\u00f8pig er det kun bryggene som er p\u00e5 plass, men vi har satt opp store telt som fungerer fint som provisoriske lager og garderober denne sesongen. KNS har arrangert sommermoro med over hundre barn der hver dag i hele sommer. Dette har fungert fint og b\u00e5de barn og trenere er storforn\u00f8yde med de nye bryggene, men ser frem til at hele anlegget st\u00e5r ferdig neste sesong.\n\n### KNS Seilsportsenter tar form\n\n  \n\nBunnen er n\u00e5dd. N\u00e5 g\u00e5r det kun en vei, oppover.\n\nGrunnarbeidene p\u00e5 den nye seilsportsenteret til KNS er godt i gang. Kjelleren er gravd ut og arbeidet med \u00e5 st\u00f8pe grunnmuren er i gang. Det er med spenning vi f\u00f8lger utviklingen, og det er store forandringer fra dag til dag.\u00a0\n\n### KNS Seilsportsenter p\u00e5 Bygd\u00f8y Sj\u00f8bad, hva skjer?\n\nAv Tor M\u00f8inichen, formann og Jan-Erik N\u00e6ss, Generalsekret\u00e6r\n\n\"KNS har i flere \u00e5r arbeidet med \u00e5 f\u00e5 bygget et nytt seilsenter til erstatning for det eksisterende anlegget, Ulabrand, \u00a0p\u00e5 Bygd\u00f8ys vest side. N\u00e5 ser det endelig ut til at vi n\u00e6rmer oss en realisering av planene. Reguleringsplanen tar h\u00f8yde for at vi kan gj\u00f8re vesentlige oppgraderinger av dagens anlegg for \u00e5 m\u00f8te fremtidens behov.\u00a0 Ambisjonene er at vi skal erstatte dagens brygger med ca 4 m\u00e5l med nytt bryggeanlegg samt at vi skal bygge et nytt klubbhus med vesentlig oppgradering av garderobefasiliteter og kurslokaler.\n\n  \nGjennomf\u00f8ring av prosjektet krever at vi som forening klarer \u00e5 skaffe til veie n\u00f8dvendig finansiering. Vi tror at eksterne bidrag til prosjektet vil v\u00e6re avhengig av at vi kan vise til at medlemmene er engasjerte og tar sin del av kostnaden. Vi h\u00e5per derfor alle klubbens medlemmer vil engasjere seg i finansieringen og vise at vi sammen har ambisjoner om \u00e5 legge til rette for utvikle Norges beste seilere, ogs\u00e5 i fremtiden.\n\n### Kongelig Norsk Seilforening\n\nKNS har en fast ansatt ledelse og stab som dekker foreningens virkeomr\u00e5der og daglige drift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "359d2db9-c85c-4469-b764-cca794bb4120"}
{"url": "http://www.stallelverhoy.net/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:56Z", "text": "\n\n# Stall Elverh\u00f8y - Xtra Ordin\u00e6r Rideglede\n\n13\\. feb, 2017\n\nHest i Nord\n\nVi selger utstyr til hest og rytter gjennom v\u00e5r bedrift Hest i Nord AS. Stikk gjerne innom nettbutikken www.hestinord.com, eller v\u00e5r butikk i Storgaten 81 p\u00e5 Fauske.  \nVelkommen til en hyggelig handel\\!  \nHilsen Marita :)\n\n13\\. feb, 2017\n\nRideleir og Treningsleir 2017\n\nP\u00e5 tide \u00e5 planlegge sommeren 2017\\! De f\u00f8rste bestillingene er allerede kommet. Kommer du? Sikre deg plass n\u00e5 :)\n\nRideskole - Rideleir - Ridehall - Sentrert Ridning -\u00a0Treningsleir - Helgekurs - Dagtilbud -\u00a0Funksjonsnedsettelser - Hest -\u00a0Valnesfjord -\u00a0Fauske - Bod\u00f8 - Salten -\u00a0Tilrettelagt - Gr\u00f8nt Kort - Trening\u00a0- Sprangdommer 1\n\n**OBS\\! All p\u00e5melding\u00a0 til kurs/foredrag er \u00f8konomisk bindende.**\n\n\n\nSentrert Ridning\n\nSentrert ridning gir deg verkt\u00f8yene som gj\u00f8r at du gjennom positivt samspill med hesten, kan gj\u00f8re akkurat det dere har lyst til. Enten det er p\u00e5 hobbyniv\u00e5, eller \u00e5 delta i konkurranser.  \nM\u00e5let er et optimalt samarbeid - uten tvang.\n\n\n\nAutorisert gjennom Norges Rytterforbund\n\nI tillegg til at jeg er en av f\u00e5 Level II- instrukt\u00f8rer innen Sentrert Ridning i Norge, har jeg f\u00f8lgende autoriasjoner gjennom NRYF;  \nAutorisert Trener1.  \nAutorisert Sprangdommer 1.  \nAutorisert instrukt\u00f8r for alle deler av Gr\u00f8nt Kort Kurs, og Gr\u00f8nt Kort ansvarlig i Nordland.\n\n\n\nTakk for bes\u00f8ket. Du finner ogs\u00e5 Stall Elverh\u00f8y p\u00e5 Facebook. Med vennlig hilsen\n\nMarita Hammernes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bad67a4d-ff25-473b-a520-be4d153ed8c7"}
{"url": "https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/pass_paa_katta_i_kulda.11873", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:12Z", "text": "\n\nHusk \u00e5 ID-merke katten slik at du kan spores opp dersom den firbente s\u00f8ker tilflukt hjemme hos noen andre\u00a0 Foto:\u00a0\n\nHvordan har katta di det i vinterv\u00e6ret? Selv utekatter med tykk pels kan fryse hvis de g\u00e5r for lenge ute i kulda.\n\nKatter flest trives ute og vil ut av huset selv om det er frost og kaldt. Det b\u00f8r de ogs\u00e5 f\u00e5 lov til, men ikke la dem g\u00e5 ute for lenge. Innekatter m\u00e5 ha anledning til \u00e5 komme inn og varme seg i ny og ned, og det er viktig at de gradvis tilvennes kaldt v\u00e6r, slik at pelsen f\u00e5r satt seg.\n\nDet beste er om katta selv kan velge om den vil ut - og n\u00e5r den vil inn. En hel arbeidsdag eller hele natta ute i sprengkulde kan v\u00e6re mer enn en firbent har godt av.\n\nDet er vanskelig \u00e5 definere hva som er \u00abfor kaldt\u00bb, dette varierer med rase, helse, alder, v\u00e6r/vind, luftfuktighet og hvor vant katta di er til kulde. Men i verste fall kan for mye utetid i sterkt kulde f\u00f8re til at de blir nedkj\u00f8lte og f\u00e5r frostskader som kan gi alvorlige problemer. Tegn p\u00e5 nedkj\u00f8ling er skjelving, apatisk oppf\u00f8rsel og stive muskler. Hvis katta kommer i en slik tilstand, m\u00e5 den ha veterin\u00e6rhjelp.\n\nDersom du ikke har katteluke, b\u00f8r du s\u00f8rge for at katten har et lunt og t\u00f8rt sted \u00e5 s\u00f8ke tilflukt utend\u00f8rs. Dersom du ikke har noe slikt naturlig sted, kan du lage et. En enkel l\u00f8sning kan v\u00e6re en oppbevaringsboks av plast, slike som selges p\u00e5 byggvarehus. Dersom kassen har lokk, blir renholdet enklere \u2013 det hender andre katter \u00abmarkerer\u00bb i boksen. Skj\u00e6r et hull p\u00e5 kortsiden som katten kan g\u00e5 ut og inn av, og dekk bunnen med kuldeisolerende materiale. Halm eller h\u00f8y er fint \u00e5 legge opp\u00e5, papir og tepper trekker til seg fuktighet og er derfor d\u00e5rligere egnet. Sett kassen p\u00e5 et rolig sted, gjerne litt opp fra bakken hvis mulig.\n\nKatten m\u00e5 ogs\u00e5 ha tilgang til vann ute n\u00e5r \u00e5pne kilder fryser til, husk \u00e5 sjekke at vannet i sk\u00e5la ikke er frosset. Unng\u00e5 metallsk\u00e5ler ute - ogs\u00e5 dyra kan fryse fast tunga p\u00e5 nedkj\u00f8lt metall.\n\nHvis katten vegrer seg for \u00e5 g\u00e5 ut i kulda, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 opprette en kattedo inne i de verste frostperiodene. Pass ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5pne ildsteder. Katter s\u00f8ker til varmen og trives godt foran peisen. S\u00f8rg for at gnistfangeren er p\u00e5 plass, gnistsprut kan gj\u00f8re store skader p\u00e5 pelsen.\n\nHusk ogs\u00e5 p\u00e5 at katten trenger mer f\u00f4r og kanskje mer proteiner n\u00e5r det er kaldt. En gammel eller syk katt vil ogs\u00e5 slite mer i kulda enn et ungt og sprekt individ.\n\nSe over katten jevnlig og se til at den ikke har f\u00e5tt frostskader. Enkelte kroppsdeler blir lettere frostskadet enn andre; som \u00f8rer, poter, hale og kj\u00f8nnsorganer. Dersom uhellet er ute, m\u00e5 du ikke fors\u00f8ke \u00e5 gni katten varm - det kan \u00f8delegge huden. Frostskader m\u00e5 behandles av veterin\u00e6r.\n\nHvis katten er kald, s\u00e5 ta den inn og sakte varme den opp. Pakk den gjerne inn i tepper/h\u00e5ndkl\u00e6r og t\u00f8rk pelsen hvis den er v\u00e5t.\n\nSe ogs\u00e5 over potene. Saltet\u00a0 vi str\u00f8r glatte gangveier med er ikke behagelig for dyrepoter. Vask av labbene s\u00e5 saltet ikke setter seg og gj\u00f8r skade.\n\nHusk ogs\u00e5 \u00e5 ID-merke katten slik at du kan spores opp dersom den firbente s\u00f8ker tilflukt hjemme hos noen andre.\n\n*Ole Fjetland, ass. tilsynsdirekt\u00f8r i Mattilsynet*\n\n## Fant du det du lette etter?\n\nJa\u00a0\u00a0\n\nNei\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d6d8b5d-6eaf-4995-86ec-1edd9bb4fa4b"}
{"url": "http://docplayer.me/3490168-Vedlegg-i-preparatomtale.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:34:23Z", "text": "\n\n3 For \u00e5 bruke dosejusteringstabellen riktig er det anbefalt \u00e5 foreta komplett hematologisk analyse, kjemisk analyse av serum og urinanalyse f\u00f8r behandlingen starter og ca. en m\u00e5ned etter behandlingsstart. Deretter foretas dette med ca. seks ukers intervaller eller som bestemt av veterin\u00e6ren. Oppf\u00f8lgende kontroll av laboratorieverdier b\u00f8r foretas i tr\u00e5d med kliniske symptomer og dyrets allmenntilstand og resultater fra laboratorieunders\u00f8kelser fra tidligere konsultasjoner. Sikkerheten for Palladia ble vurdert hos hunder med mastcelletumorer og med f\u00f8lgende verdier: N\u00f8ytrofile \\> 1500/mikroliter Hematokrit \\> 25 % PLT \\> /mikroliter ALAT eller ASAT \\< 3 ganger \u00f8vre normalgrense Bilirubin \\< 1,25 ganger \u00f8vre normalgrense Kreatinin \\< 2,5 mg/dl BUN \\< 1,5 ganger \u00f8vre normalgrense Palladia kan for\u00e5rsake vaskul\u00e6r dysfunksjon, som kan f\u00f8re til \u00f8dem og tromboembolisme, inkludert pulmonal tromboembolisme. Behandlingen b\u00f8r avbrytes inntil kliniske symptomer og klinisk patologi er normalisert. For \u00e5 sikre vaskul\u00e6r homeostase, skal behandlingen avbrytes i minst 3 dager f\u00f8r kirurgi. Ved systemisk mastocytose b\u00f8r det gis standard preemptiv behandling (f.eks. H1- og H2-blokkere) f\u00f8r behandlingen med Palladia igangsettes, for \u00e5 unng\u00e5 eller minimalisere klinisk signifikant degranulering av mastceller og p\u00e5f\u00f8lgende, potensielt alvorlige, systemiske bivirkninger. Palladia er forbundet med diar\u00e9 eller gastrointestinal bl\u00f8dning som kan v\u00e6re alvorlig og krever umiddelbar behandling. Avbrudd i behandlingen og dosereduksjon kan v\u00e6re n\u00f8dvendig, avhengig av symptomenes alvorlighetsgrad. I sjeldne tilfeller har det oppst\u00e5tt alvorlige og noen ganger fatale gastrointestinale komplikasjoner, inkludert gastrointestinal perforasjon, hos hunder som er behandlet med Palladia (se pkt. 4.6). Dersom gastrointestinal ulcerasjon mistenkes, enten p\u00e5 grunn av Palladia, degranulering av mastceller eller andre \u00e5rsaker, skal administrering av Palladia stoppes umiddelbart og passende behandling igangsettes. Toceranib metaboliseres i leveren, og p\u00e5 grunn av manglende studier p\u00e5 effekt av nedsatt nyre- eller leverfunksjon, b\u00f8r forsiktighet utvises ved bruk til hunder med leversykdom. Behandlingen b\u00f8r seponeres fullstendig dersom alvorlige bivirkninger oppst\u00e5r p\u00e5 nytt eller vedvarer til tross for passende st\u00f8ttebehandling og dosereduksjon som beskrevet i tabellen som f\u00f8lger. 3\n\n\n\n4 Dosejustering basert p\u00e5 kliniske tegn / Patologi Kliniske tegn / patologi Dosejustering\\* Anoreksi \\< 50 % matinntak 2 dager Avbryt behandlingen og modifiser diett \u00b1 st\u00f8ttebehandling inntil matinntaket \u00f8kes, reduser deretter dosen med 0,5 mg/kg Diar\u00e9 \\< 4 vandige avf\u00f8ringer/dag i \\< 2 dager eller myk avf\u00f8ring \\> 4 vandige avf\u00f8ringer/dag eller 2 dager Gastrointestinal bl\u00f8dning Friskt blod i avf\u00f8ringen eller sort, tj\u00e6reaktig avf\u00f8ring i \\> 2 dager, eller tydelig bl\u00f8dning eller koagulert blod i avf\u00f8ringen Hypoalbuminemi (albumin) Albumin \\< 1,5 g/dl Vedlikehold doseniv\u00e5et og igangsett st\u00f8ttebehandling. Avbryt behandlingen inntil fast avf\u00f8ring og igangsett st\u00f8ttebehandling. Reduser deretter dosen med 0,5 mg/kg. Avbryt behandlingen og igangsett st\u00f8ttebehandling inntil alle symptomer p\u00e5 blod i avf\u00f8ringen opph\u00f8rer. Reduser deretter dosen med 0,5 mg/kg. Avbryt behandlingen inntil \\> 1,5 g/dl og kliniske symptomer er normale. Reduser deretter dosen med 0,5 mg/kg. N\u00f8ytropeni (n\u00f8ytrofiltall) \\> 1000/mikroliter Vedlikehold doseniv\u00e5. 1000/mikroliter eller n\u00f8ytropen Avbryt behandlingen inntil \\> 1000/mikroliter og kliniske feber eller infeksjon symptomer er normale. Reduser deretter dosen med 0,5 mg/kg. Anemi (hematokrit) \\> 26 % Vedlikehold doseniv\u00e5. 26 % Avbryt behandlingen inntil \\> 26 %. Reduser deretter dosen med 0,5 mg/kg. Levertoksisitet (ALAT, ASAT) \\> 1x 3x \u00f8vre normalgrense Vedlikehold doseniv\u00e5. Avbryt behandling med hepatotoksiske legemidler dersom slike benyttes. \\> 3x \u00f8vre normalgrense Avbryt behandlingen inntil 3x \u00f8vre normalgrense. Avbryt behandling med hepatotoksiske legemidler dersom slike benyttes. Reduser deretter dosen med 0,5 mg/kg. Nyretoksisitet (kreatinin) \\< 1,25x \u00f8vre normalgrense Vedlikehold doseniv\u00e5. 1,25x \u00f8vre normalgrense Avbryt behandlingen inntil \\< 1,25x \u00f8vre normalgrense. Reduser deretter dosen med 0,5 mg/kg. Samtidig anemi, azotemi, hypoalbuminemi og hyperfosfatemi Avbryt behandlingen i 1 til 2 uker inntil verdiene er forbedret og albumin \\> 2,5 g/dl. Reduser deretter dosen med 0,5 mg/kg. \\*En dosereduksjon p\u00e5 0,5 mg/kg er en reduksjon fra 3,25 mg/kg til 2,75 mg/kg, eller fra 2,75 mg/kg til 2,25 mg/kg. Dosen b\u00f8r ikke v\u00e6re \\< 2,2 mg/kg. S\u00e6rlige forholdsregler for personer som gir veterin\u00e6rpreparatet til dyr Palladia kan nedsette mannlig og kvinnelig fertilitet og utvikling av embryo/foster. Unng\u00e5 hudkontakt med tablettene og f\u00e6ces, urin og oppkast fra hunder som er behandlet. Tablettene m\u00e5 administreres samtidig og b\u00f8r ikke deles eller knuses. Dersom en knust tablett spyttes ut igjen etter at hunden har 4\n\n\n\n5 tygget den, b\u00f8r den kastes. Hendene skal vaskes grundig med s\u00e5pe og vann etter h\u00e5ndtering av preparatet, og etter avhending av oppkast, urin eller avf\u00f8ring fra hunder som er behandlet. Gravide b\u00f8r ikke rutinemessig administrere Palladia og b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 komme i kontakt med avf\u00f8ring, urin og oppkast fra behandlede hunder eller \u00f8delagte eller fuktige Palladia-tabletter. Inntak av Palladia kan v\u00e6re skadelig for barn. Barn m\u00e5 ikke komme i kontakt med preparatet. Hold barn unna avf\u00f8ring, urin eller oppkast fra behandlede hunder. Gastrointestinalt ubehag, slik som oppkast eller diar\u00e9, kan forekomme ved utilsiktet inntak av dette veterin\u00e6rpreparatet. Ved utilsiktet inntak, s\u00f8k straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegget eller etiketten. 4.6 Bivirkninger (frekvens og alvorlighetsgrad) Resultater fra en klinisk feltstudie med 151 behandlede og placebobehandlede hunder viste at de kliniske symptomene p\u00e5 sykdommen (mastcelletumor) og de behandlingsrelaterte bivirkningene ligner hverandre. Sv\u00e6rt vanlige (flere enn 1 av 10 dyr) Milde til moderate: Diar\u00e9, n\u00f8ytropeni, vekttap, blod i avf\u00f8ring/bl\u00f8dende diar\u00e9/gastrointestinal bl\u00f8dning, anoreksi, letargi, oppkast; halting/sykdom i muskler og skjelett, dehydrering, dermatitt, pruritus; \u00f8kt alaninaminotransferase, trombocytopeni, redusert albumin, redusert hematokrit. Vanlige (flere enn 1, men f\u00e6rre enn 10 av 100 dyr) Alvorlige: Oppkast, diar\u00e9, anoreksi, letargi, dehydrering, pyreksi, blod i avf\u00f8ring/blodig diar\u00e9/gastrointestinal bl\u00f8dning, duodenals\u00e5r, kvalme, septikemi, hudnekrose, vekttap; \u00f8kt alaninaminotransferase, redusert hematokrit. Milde til moderate: Lokalisert eller generell smerte, kvalme, tachypn\u00e9, polydipsi, flatulens, pyreksi, nasal depigmentering; endret pelsfarge, alopesi, urinveisinfeksjon; \u00f8kt bilirubin, \u00f8kt kreatinin. Mindre vanlige (flere enn 1, men f\u00e6rre enn 10 av 1000 dyr) Alvorlig halting/sykdom i muskler og skjelett. Alvorlig sirkulatorisk sjokk. Det var to d\u00f8dsfall som muligens var relatert til behandlingen. Hos \u00e9n hund viste patologiske funn vaskul\u00e6r trombose med disseminert intravaskul\u00e6r koagulasjon (DIC) og pankreatitt. Den andre hunden d\u00f8de som f\u00f8lge av gastrisk perforasjon. Det var to andre d\u00f8dsfall, men sammenheng med behandlingen kunne ikke p\u00e5vises. To hunder utviklet epistaxis som ikke var forbundet med trombocytopeni. En annen hund utviklet epistaxis med samtidig disseminert intravaskul\u00e6r koagulasjon. Tre hunder hadde anfallslignende aktivitet, men sammenheng med behandlingen kunne ikke p\u00e5vises. 4.7 Bruk under drektighet, diegiving eller egglegging Skal ikke brukes til drektige eller diegivende tisper, eller til hunder som skal brukes i avl (se pkt. 4.3). Andre forbindelser i denne antiangiogene gruppen av antineoplastiske legemidler er kjent for \u00e5 \u00f8ke embryoletalitet og f\u00f8tale misdannelser. Etter administrering av Palladia b\u00f8r hemming av angiogenese forventes \u00e5 f\u00f8re til u\u00f8nskede effekter p\u00e5 tispas drektighet, fordi angiogenese er en kritisk del av embryonal og f\u00f8tal utvikling. 5\n\n\n\n6 4.8 Interaksjoner med andre legemidler og andre former for interaksjon Det er ikke utf\u00f8rt interaksjonsstudier med toceranib. Informasjon vedr\u00f8rende mulig kryssresistens med andre cytostatika er ikke tilgjengelig. Siden toceranib sannsynligvis i stor grad metaboliseres i leveren b\u00f8r kombinasjon med andre legemidler som kan indusere eller hemme leverenzymer brukes med forsiktighet. Det er ikke kjent i hvilken grad toceranib kan p\u00e5virke eliminasjonen av andre legemidler. P\u00e5 grunn av \u00f8kt risiko for gastrointestinal ulcerasjon eller perforering, b\u00f8r ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler brukes med forsiktighet samtidig med Palladia. 4.9 Dosering og tilf\u00f8rselsvei Oral bruk. Tablettene kan gis med eller uten mat. Anbefalt startdose er 3,25 mg toceranib/kg kroppsvekt, administrert annenhver dag (se Doseringstabell for detaljer). Dosen b\u00f8r baseres p\u00e5 ukentlig vurdering av veterin\u00e6r de f\u00f8rste seks ukene, og deretter hver sjette uke. Behandlingsvarigheten avhenger av respons. Behandlingen b\u00f8r fortsette ved stabil sykdom eller delvis eller fullstendig respons dersom preparatet tolereres i tilstrekkelig grad. Ved tumorprogresjon er det lite sannsynlig at behandlingen lykkes og b\u00f8r derfor revurderes. 6\n\n\n\n7 DOSERINGSTABELL: PALLADIA TABLETTER VED 3,25 MG/KG KROPPSVEKT Hundens kroppsvekt (kg) Antall tabletter 10 mg (bl\u00e5) 15 mg (oransje) 5,0\\* 5,3 1 5,4 6,9 2 7,0 8,4 1 pluss 1 8,5 10,0 2 10,1 11,5 2 pluss 1 11,6 13,0 1 pluss 2 13,1 14,6 3 14,7 16,1 1 16,2 17,6 1 pluss 3 17,7 19,2 1 pluss 1 19,3 20,7 1 pluss 1 20,8 23,0 2 pluss 1 23,1 26,9 2 pluss 1 27,0 29,9 3 pluss 1 30,0 32,3 2 32,4 34,6 1 pluss 2 34,7 36,1 1 pluss 2 36,2 38,4 2 pluss 2 38,5 43,0 2 pluss 2 43,1 47,6 3 47,7 49,9 1 pluss 3 50,0 51,5 1 pluss 3 51,6 53,8 2 pluss 3 53,9 58,4 2 pluss 3 58,5 63,0\\* 4 \\* antall tabletter som skal gis hunder med kroppsvekt under 5,0 kg eller over 63 kg b\u00f8r beregnes ut fra doseringsregimet for 3,25 mg/kg. 50 mg (r\u00f8d) Dosejustering/-reduksjon: For \u00e5 h\u00e5ndtere bivirkninger kan dosen reduseres til 2,75 mg/kg kroppsvekt eller videre til 2,25 mg/kg kroppsvekt, administrert annenhver dag, eller behandlingen kan avbrytes i inntil 2 uker (se tabell for dosejustering i pkt. 4.5) Overdosering (symptomer, f\u00f8rstehjelp, antidoter), om n\u00f8dvendig Symptomer p\u00e5 overdosering ble sett i en toksisitetsstudie utf\u00f8rt med friske voksne hunder av rasen Beagle som fikk 2 mg/kg, 4 mg/kg eller 6 mg toceranib/kg \u00e9n gang annenhver dag i 13 fortl\u00f8pende uker uten doseringsavbrudd. Toceranib ble godt tolerert ved 2 mg/kg, mens bivirkninger ble sett hos hunder som ble behandlet med 4 mg/kg, og doseniv\u00e5 med ingen observert bivirkning (NOAEL, No observable adverse effect level ) kunne derfor ikke fastsl\u00e5s. Hunder som fikk 6 mg/kg annenhver dag hadde flest bivirkninger, inkludert redusert matinntak og vekttap. Sporadisk, doserelatert halting, stivhet, svakhet og smerte i lemmer opph\u00f8rte uten behandling. Anemi, n\u00f8ytropeni og eosinopeni var doserelatert. To hunder (6 mg/kg) ble avvlivet etter ca. 3 uker p\u00e5 grunn av behandlingsrelatert klinisk toksisitet som f\u00f8lge av nedsatt matinntak og melena som f\u00f8rte til anoreksi, vekttap og hematochezi. 7\n\n\n\n8 Organene som i hovedsak ble ber\u00f8rt av toksisitet er gastrointestinaltraktus, beinmarg, gonader og muskel- og skjelettsystemet. Ved bivirkninger som f\u00f8lge av overdosering b\u00f8r behandlingen avbrytes inntil de opph\u00f8rer og deretter gjenopptas med anbefalt terapeutisk doseniv\u00e5. Se punktene 4.4, 4.5 og 4.9 for retningslinjer vedr\u00f8rende dosejustering Tilbakeholdelsestid(er) Ikke relevant. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER Farmakoterapeutisk gruppe: Antineoplastiske midler, proteinkinashemmere. ATC vet-kode: QL01XE Farmakodynamiske egenskaper Toceranib er en multikinasehemmer med lav molekylvekt, som har b\u00e5de direkte antitumor- og antiangiogen effekt. Toceranib hemmer selektivt tyrosinkinaseaktiviteten til flere medlemmer av familien split-kinase tyrosinkinasereseptor (RTK), der noen er involvert i tumorvekst, patologisk angiogenese og progresjon av kreftmetastaser. Toceranib hemmet aktiviteten til Flk-1/KDR tyrosinkinase (vaskul\u00e6r endotelial vekstfaktorreseptor, VEGFR2), platecellederivert vekstfaktorreseptor (PDGFR) og stamcellefaktorreseptor (c-kit) i b\u00e5de biokjemiske og cellul\u00e6re tester. Toceranib har en antiproliferativ effekt p\u00e5 endotelceller in vitro. Toceranib induserer stans i cellesyklusen og p\u00e5f\u00f8lgende apoptose i tumorcellelinjer som uttrykker aktiverende mutasjoner i splitkinase RTK, c-kit. Vekst av mastcelletumor hos hund er ofte drevet av en aktiverende mutasjon i c- Kit. Effekt og sikkerhet av Palladia tabletter til behandling av mastcelletumorer ble unders\u00f8kt i en randomisert, placebokontrollert, dobbeltblindet klinisk multisenterfeltstudie med 151 hunder med residiverende, kutan mastcelletumor med Patnaik grad II eller III, med eller uten lokal metastase i lymfeknute. Feltstudien omfattet en 6-ukers dobbeltblindet placebokontrollert fase etterfulgt av en ublindet fase der alle hundene fikk Palladia i gjennomsnittlig 144 dager. Hundene behandlet med Palladia hadde en signifikant h\u00f8yere objektiv responsrate (37,2 %) sammenlignet med hunder behandlet med placebo (7,9 %). Etter 6 ukers behandling ble det sett komplett respons hos 8,1 % og partiell respons hos 29,1 % hos hundene som fikk Palladia. Det var ogs\u00e5 en signifikant fordel for Palladia sammenlignet med placebo med hensyn p\u00e5 den sekund\u00e6re parameteren, tid til tumorprogresjon (TTP). Median TTP for hundene behandlet med Palladia var 9 10 uker og 3 uker for hundene som fikk placebo. Hunder med villtype c-kit og hunder med c-kit-mutasjon responderte signifikant bedre p\u00e5 behandling enn med placebo. 5.2 Farmakokinetiske opplysninger Med et regime p\u00e5 toceranib 3,25 mg/kg kroppsvekt administrert oralt som tablett annenhver dag i 2 uker (7 doser), ble f\u00f8lgende farmakokinetiske parametrene for toceranib i plasma hos friske hunder av rasen Beagle rapportert: Eliminasjonshalveringstid (t 1/2 ) 17,2 \u00b1 3,9 timer, tid til maksimal plasmakonsentrasjon (T max ) ca. 6,2 \u00b1 2,6 timer, maksimal plasmakonsentrasjon (C max ) ca. 108 \u00b1 41 ng/ml, laveste plasmakonsentrasjon (C min ) 18,7 \u00b1 8,3 ng/ml og arealet under plasmakonsentrasjontid-kurven (AUC 0-48 ) 2640 \u00b1 940 ng timer/ml. Toceranib har h\u00f8y proteinbindingsgrad, %. Absolutt biotilgjengelighet for toceranib etter oral dosering av 3,25 mg/kg er 86 %. 8\n\n\n\n\n20 Skal ikke brukes til hunder med magebl\u00f8dning. Veterin\u00e6ren vil informere deg hvis dette gjelder din hund. 6. BIVIRKNINGER Resultater fra en klinisk feltstudie med 151 behandlede og placebobehandlede hunder viste at de kliniske symptomene p\u00e5 sykdommen (mastcelletumor) og de behandlingsrelaterte bivirkningene ligner hverandre. Noen sv\u00e6rt vanlige (dvs. hos flere enn 10 % av hundene) bivirkninger som er forbundet med bruk av Palladia-tabletter er vekttap, diar\u00e9, n\u00f8ytropeni (lavt antall hvite blodceller), blod i avf\u00f8ring/bl\u00f8dende diar\u00e9/bl\u00f8dning i mage-tarmkanalen, anoreksi, slapphet, oppkast, halting/sykdom i muskler og skjelett, dehydrering, hudbetennelse, pruritus (hudirritasjon/kl\u00f8e); \u00f8kt alaninaminotransferase, nedsatt mengde blodplater i blodet, redusert albumin, nedsatt mengde r\u00f8de blodceller. Andre vanlige (dvs. hos 1 10 % av hundene) bivirkninger som er alvorlige omfatter oppkast, diar\u00e9, anoreksi, slapphet, dehydrering, vevsvinn i huden, feber, blod i avf\u00f8ring/bl\u00f8dende diar\u00e9/bl\u00f8dning og s\u00e5r i mage-tarmkanalen, kvalme, septikemi, vekttap, \u00f8kt alaninaminotransferase og redusert mengde r\u00f8de blodceller. Bivirkninger som ogs\u00e5 er vanlige, men som er mindre alvorlige er lokalisert eller generell smerte, kvalme, oppbl\u00e5st mage og mye luftavgang, uvanlig raskt \u00e5ndedrett, sterk vedvarende t\u00f8rste, feber, urinveisinfeksjon, \u00f8kt bilirubin, \u00f8kt kreatinin. Enkelte hunder kan ogs\u00e5 miste fargen rundt snuten, f\u00e5 endret pelsfarge (blir lysere) eller miste pels. F\u00f8lgende bivirkninger var mindre vanlige (dvs. hos 0,1 1 % av hundene): Alvorlig halting/sykdom i muskler og skjelett. Alvorlig sirkulatorisk sjokk. Det var to d\u00f8dsfall som muligens var knyttet til behandlingen. Hos \u00e9n hund viste unders\u00f8kelsene blodpropp med disseminert intravaskul\u00e6r koagulasjon og betennelse i bukspyttkjertelen. Den andre hunden d\u00f8de som f\u00f8lge av hull p\u00e5 magesekken. Det var ytterligere to d\u00f8dsfall, men disse kunne imidlertid ikke knyttes til behandlingen. To hunder fikk nesebl\u00f8dning som ikke var knyttet til nedsatt mengde blodplater i blodet. En annen hund fikk nesebl\u00f8dning og samtidig disseminert intravaskul\u00e6r koagulasjon. Tre hunder hadde anfallslignende aktivitet, men dette kunne ikke knyttes til behandlingen. Hvis du legger merke til noen bivirkninger eller andre virkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget, b\u00f8r disse meldes til veterin\u00e6r. 7. DYREARTER SOM PREPARATET ER BEREGNET TIL (M\u00c5LARTER) Hund 8. DOSERING FOR HVER DYREART, TILF\u00d8RSELSVEI(ER) OG -M\u00c5TE Gis i munnen. Startdosen er ca. 3,25 mg toceranib/kg kroppsvekt, gitt annenhver dag (se doseringstabell for detaljer). Antallet tabletter som skal gis hunden din kan bli justert av veterin\u00e6ren for \u00e5 redusere bivirkninger. Doseringen skal derfor v\u00e6re slik veterin\u00e6ren har fortalt deg, selv om dette avviker fra doseringstabellen. 20\n\n bivirkninger som er forbundet med bruk av Palladia-tabletter er vekttap, diar\u00e9, n\u00f8ytropeni (lavt antall hvite blodceller), blod i avf\u00f8ring/bl\u00f8dende diar\u00e9/bl\u00f8dning i\")\n\n22 Det er enkelte legemidler som du ikke skal gi til hunden din under behandlingen fordi de sammen med Palladia kan for\u00e5rsake alvorlige bivirkninger. Informer veterin\u00e6ren om alle legemidler du vil gi hunden din, dette gjelder ogs\u00e5 reseptfrie legemidler. Informasjon vedr\u00f8rende mulig kryssresistens med andre cytostatika er ikke tilgjengelig. 10. TILBAKEHOLDELSESTID Ikke relevant. 11. SPESIELLE FORHOLDSREGLER VEDR\u00d8RENDE OPPBEVARING Oppbevares utilgjengelig for barn. Bruk ikke dette veterin\u00e6rpreparatet etter den utl\u00f8psdatoen som er angitt p\u00e5 esken etter EXP. Dette veterin\u00e6rpreparatet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. 12. SPESIELLE ADVARSLER Spesielle advarsler for hver m\u00e5lart: For alle former av mastcelletumorer som kan fjernes kirurgisk skal kirurgi v\u00e6re f\u00f8rstevalg som behandling. Spesielle forholdsregler for bruk til dyr: Hundene skal f\u00f8lges grundig opp. Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig med dosereduksjon og/eller avbrutt behandling for \u00e5 h\u00e5ndtere bivirkninger. Behandlingen b\u00f8r revurderes ukentlig i de f\u00f8rste seks ukene og deretter hver 6. uke eller med intervaller som veterin\u00e6ren anser som n\u00f8dvendig. For \u00e5 f\u00f8lge opp disse kontrollene kan veterin\u00e6ren ha behov for \u00e5 ta blod- og urinpr\u00f8ver fra hunden. Slutt umiddelbart \u00e5 bruke Palladia og kontakt veterin\u00e6r dersom du oppdager noen av f\u00f8lgende endringer hos hunden din: Spisevegring Oppkast eller vandig avf\u00f8ring (diar\u00e9), spesielt hvis dette skjer oftere enn to ganger i l\u00f8pet av 24 timer Svart tj\u00e6reaktig avf\u00f8ring Lyser\u00f8dt blod i oppkast eller avf\u00f8ring Uforklarlige bl\u00e5merker eller bl\u00f8dninger Eller dersom det er andre endringer ved hunden din som bekymrer deg. Behandlingen b\u00f8r avbrytes helt dersom alvorlige bivirkninger oppst\u00e5r p\u00e5 nytt eller vedvarer til tross for riktig st\u00f8ttebehandling og dosereduksjon. Spesielle forholdsregler for personen som gir veterin\u00e6rpreparatet til dyr: Barn b\u00f8r ikke komme i kontakt med Palladia. Hold barn unna avf\u00f8ring, urin eller oppkast fra hunder som er behandlet. Hvis du er gravid skal ikke du v\u00e6re den som rutinemessig gir hunden din Palladia. Dersom du likevel velger \u00e5 gi disse tablettene til hunden din, m\u00e5 du v\u00e6re spesielt forsiktig og f\u00f8lge bruksanvisningen som st\u00e5r nedenfor. Kontakt lege eller sykehus umiddelbart dersom du eller et familiemedlem inntar (svelger eller spiser) Palladia ved et uhell. Det er viktig \u00e5 vise legen dette pakningsvedlegget. Ved utilsiktet inntak av Palladia, kan du f\u00e5 mageproblemer, blant annet oppkast og diar\u00e9. F\u00f8lgende bruksanvising vil v\u00e6re til hjelp slik at du og andre familiemedlemmer blir minst mulig utsatt for virkestoffet i Palladia: Alle som gir hunden Palladia skal alltid vaske hendene etter h\u00e5ndtering av tablettene. 22\n\n25 Hrvatska Zoetis Netherlands Holdings BV Tel: Ireland Zoetis Ireland Limited Tel: +353 (0) \u00ccsland Icepharma hf. S\u00edmi: Italia Zoetis Italia S.r.l. Tel: K\u03cd\u03c0\u03c1\u03bf\u03c2 Zoetis Hellas S.A. \u03a4\u03b7\u03bb.: Latvija Zoetis Lietuva UAB Tel: Rom\u00e2nia Zoetis Rom\u00e2nia SRL Tel: Slovenija Zoetis Netherlands Holdings BV Tel: Slovensk\u00e1 republika Zoetis Luxembourg Holding Sarl, o.z. Tel: Suomi/Finland Zoetis Finland Oy Puh/Tel: +358 (0) Sverige Orion Pharma Animal Health Tel: +46 (0) United Kingdom Zoetis UK Limited Tel: +44 (0) Informasjon beregnet for veterin\u00e6ren Hunden skal f\u00f8lges grundig opp. Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig med dosereduksjon og/eller avbrutt dosering for \u00e5 h\u00e5ndtere bivirkninger. Behandlingen b\u00f8r revurderes ukentlig i de f\u00f8rste seks ukene og deretter hver 6. uke eller med intervaller som veterin\u00e6ren anser som n\u00f8dvendig. Vurderinger b\u00f8r omfatte kontroll av kliniske tegn rapportert av hundeeieren. For \u00e5 bruke dosejusteringstabellen riktig er det anbefalt \u00e5 foreta komplett hematologisk analyse, kjemiske analyse av serum og urinanalyse f\u00f8r behandlingen starter og ca. en m\u00e5ned etter behandlingsstart. Deretter foretas dette med ca. seks ukers intervaller eller som bestemt av veterin\u00e6ren. Oppf\u00f8lgende kontroll av laboratorieverdier b\u00f8r foretas i tr\u00e5d med kliniske symptomer og dyrets allmenntilstand og resultater fra laboratorieunders\u00f8kelser fra tidligere konsultasjoner. Sikkerheten for Palladia ble vurdert hos hunder med mastcelletumorer og med f\u00f8lgende verdier: N\u00f8ytrofile \\> 1500/mikroliter Hematokrit \\> 25 % PLT \\> /mikroliter ALAT eller ASAT \\< 3 ganger \u00f8vre normalgrense Bilirubin \\< 1,25 ganger \u00f8vre normalgrense Kreatinin \\< 2,5 mg/dl Blodureanitrogen \\< 1,5 ganger \u00f8vre normalgrense Palladia kan for\u00e5rsake vaskul\u00e6r dysfunksjon, som kan f\u00f8re til \u00f8dem og tromboembolisme, inkludert pulmonal tromboembolisme. Behandlingen b\u00f8r avbrytes inntil kliniske symptomer og klinisk patologi er normalisert. For \u00e5 sikre vaskul\u00e6r homeostase, skal behandlingen avbrytes i minst 3 dager f\u00f8r kirurgi. Ved systemisk mastocytose b\u00f8r det gis standard preemptiv behandling (f.eks. H1- og H2-blokkere) f\u00f8r behandlingen med Palladia igangsettes, for \u00e5 unng\u00e5 eller minimalisere klinisk signifikant degranulering av mastceller og p\u00e5f\u00f8lgende, potensielt alvorlige, systemiske bivirkninger. 25\n\n26 Palladia er forbundet med diar\u00e9 eller gastrointestinal bl\u00f8dning som kan v\u00e6re alvorlig og krever umiddelbar behandling. Avbrudd i behandlingen og dosereduksjon kan v\u00e6re n\u00f8dvendig, avhengig av symptomenes alvorlighetsgrad. I sjeldne tilfeller har det oppst\u00e5tt alvorlige og noen ganger fatale gastrointestinale komplikasjoner, inkludert gastrointestinal perforasjon, hos hunder som er behandlet med Palladia. Dersom gastrointestinal ulcerasjon mistenkes, enten p\u00e5 grunn av Palladia, degranulering av mastceller eller andre \u00e5rsaker, skal administrering av Palladia stoppes umiddelbart og passende behandling igangsettes. Toceranib metaboliseres i leveren, og p\u00e5 grunn av manglende studier p\u00e5 effekt av nedsatt nyre- eller leverfunksjon, b\u00f8r forsiktighet utvises ved bruk til hunder med leversykdom. Behandlingen b\u00f8r seponeres fullstendig dersom alvorlige bivirkninger oppst\u00e5r p\u00e5 nytt eller vedvarer til tross for passende st\u00f8ttebehandling og dosereduksjon som beskrevet i tabellen som f\u00f8lger. 26\n\n### Virkestoff: Hver filmdrasjerte tablett inneholder toceranibfosfat tilsvarende toceranib 10 mg, 15 mg eller 50 mg.\n\n### Skal ikke brukes samtidig med piperazinholdige preparater. Se pkt. 4.7 og 4.8.\n\n 1. VETERIN\u00c6RPREPARATETS NAVN Porcilis Gl\u00e4sser Vet. injeksjonsv\u00e6ske, suspensjon til gris 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose (2 ml) inneholder: Virkestoff(er): Inaktiverte hele bakterieceller\n\n Canizol vet 200 mg tabletter til hund Canizol vet 400 mg tabletter til hund 1. VETERIN\u00c6RPREPARATETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 200 mg tabletter: Hver tablett inneholder: Virkestoff:\n 1. VETERIN\u00c6RPREPARATETS NAVN Exspot vet. p\u00e5flekkingsv\u00e6ske, oppl\u00f8sning 744 mg/ml 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Virkestoff(er): Permetrin (cis:trans 40:60) 744 mg Hjelpestoff(er):\n\n### Irbesartan Zentiva inneholder laktose. Dersom du ikke t\u00e5ler visse sukkertyper (for eksempel laktose), kontakt legen f\u00f8r du tar dette legemidlet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4dc894d-76b1-42ba-ac12-1e54adacec77"}
{"url": "http://www.cw.no/artikkel/komponenter/app-store-far-ansiktsloftning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00571-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:39Z", "text": "\n\n# App Store f\u00e5r ansiktsl\u00f8ftning\n\nApple fortsetter \u00e5 pusse opp iTunes Store.\n\nArno Vaa\n\nPublisert: mandag 14. desember 2009, kl.09:40 Endret: 14. desember 2009, kl.09:40\n\n  - \n\nOppussingen av iTunes Store startet allerede i september med lanseringen av iTunes versjon 9. Det nye designet for iTunes Store er renere og hvitere og mer grafikkintensiv, og det st\u00f8rste utslaget i denne omgang er i App Store-delen.\n\nForh\u00e5ndsvisningen av skjermbilder fra programmene lastes n\u00e5 inn samlet under ett, og vises i en ramme som scroller sideveis. Tidligere m\u00e5tte man klikke for \u00e5 f\u00e5 se de forskjellig bildene.\n\nOgs\u00e5 teksformateringen av selve beskrivelsen har f\u00e5tt en ny og mer lettlest formatering. Overskriftene er fremhevet tydeligere, og bare den aller f\u00f8rste delen av omtaleteksten er tatt med som standard. Full tekst kan vises ved \u00e5 klikke p\u00e5 *...More*-feltet.\n\n## **Grafikkintensivt**\n\nS\u00e5 n\u00e5 vises det mer bilder og grafikk umiddelbart n\u00e5r man kommer til siden for en applikasjon. Noe som er positivt. Tekstbolken er der fremdeles, men m\u00e5 opps\u00f8kes mer aktivt. Mange utviklere har nok ikke f\u00e5tt med seg de nye retningslinjene fra Apple, s\u00e5 derfor ser ikke alle programsider helt riktig ut.\n\n## Serversesong hos Intel\n\nFlere nye prosessorer for b\u00e5de vanlige og spesialbygde servere blir lansert de kommende tre m\u00e5nedene.\n\n## **WWDC**-dato klar\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdb305b7-63b8-4e21-9b59-f5b4523f1bb6"}
{"url": "http://lofoten.info/no/Kjekt-aa-vite", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:59Z", "text": "# Kjekt \u00e5 vite\n\n\n\n09.07.2013 - Det som er kjekt \u00e5 vite om reisen til Lofoten har vi samlet til deg.\n\n### VALUTA\n\nDet anbefales \u00e5 veksle fremmed valuta til NOK f\u00f8r avreise til\u00a0Nord-Norge. Betaling med kort er mye brukt i Norge og de aller\u00a0fleste butikker tar kredittkort som Amerikan Express, Diners,\u00a0EuroCard,\u00a0Visa og MaserCard. Utenlandske debetkort aksepteres\u00a0sjeldent. Det anbefales \u00e5 ta ut norsk valuta i minibank p\u00e5 stedet.\n\n### TRAFIKKHENSYN\n\nKj\u00f8relys er p\u00e5budt for alle kj\u00f8ret\u00f8y \u00e5 ha p\u00e5 d\u00f8gnet rundt. Drikke\u00a0og kj\u00f8rebestemmelser i Norge er strenge. Tillatt promillegrense\u00a0er 0,2 promille.\n\n### GJESTEHAVNER I LOFOTEN\n\nI Lofoten har vi flere gjestehavner og utehavner med ankringsmulighet.\u00a0Veldig mange av disse er godt beskrevet p\u00e5 nettsiden\u00a0www.havneguiden.no. Havneguiden er et nyttig hjelpemiddel for\u00a0deg som ferdes med egen b\u00e5t i Lofoten, og anbefales \u00e5 ta en kikk\u00a0i n\u00e5r reisen med b\u00e5t til Lofoten planlegges.\n\n### \u00c5PNINGSTIDER SHOPPING/MAT\n\nButikkene er vanligvis \u00e5pne alle dager utenom s\u00f8ndag fra 10-17 (torsdag til 18). Shoppingsenter har ofte utvidede \u00e5pningstider.\u00a0P\u00e5 st\u00f8rre steder finnes det ogs\u00e5 dagligvarebutikker som\u00a0har \u00e5pent s\u00f8ndag. Matvarer vil du ogs\u00e5 kunne f\u00e5 kj\u00f8pt p\u00e5 bensinstasjoner\u00a0og en del kiosker.\n\nALKOHOL: Man kan kun kj\u00f8pe vin\u00a0og sprit p\u00e5 det statlig eide vinmonopolet som finnes i de fleste\u00a0byene. \u00d8l kan kj\u00f8pes i nesten alle matvarebutikker, men vi gj\u00f8r  \noppmerksom p\u00e5 at \u00f8lsalget stenger hverdager kl 20, l\u00f8rdag kl 15\u00a0og s\u00f8ndag stengt. Du m\u00e5 v\u00e6re 20 \u00e5r for \u00e5 kj\u00f8pe sprit og 18 \u00e5r for\u00a0\u00e5 kj\u00f8pe \u00f8l.\n\n### ALLEMANNSRETTEN\n\nRetten til \u00e5 ferdes fritt i naturen er en viktig del av den norske\u00a0kulturarven. Allemannsretten krever at man viser hensyn til\u00a0naturen,\u00a0n\u00e6ringsdrivende og andre brukere n\u00e5r man ferdes rundt.\u00a0Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand,\u00a0myr, skog og fjell. Innmark er dyrket jord, \u00e5ker, eng, kulturbeite,\u00a0hage, yngre plantefelt, g\u00e5rdsplasser, hustomter, og industriareal,\u00a0og dekkes ikke av allemannsretten. Det er generelt forbud mot \u00e5\u00a0gj\u00f8re opp ild i skog og mark mellom 15. april og 15. september.\n\n### FISKEREGLER\n\nHAVFISKE: Sportsfiske med h\u00e5ndsn\u00f8re i sj\u00f8en er gratis. V\u00e6r oppmerksom  \np\u00e5 at det kun er tillatt \u00e5 ta med 15 kilo fiskefilet ut av\u00a0Norge, og det er ikke tillatt med salg av fangst.\n\n### KL\u00c6R\n\nV\u00e6r alltid forberedt p\u00e5 v\u00e6rforandringer og ha heller p\u00e5 deg for\u00a0mye kl\u00e6r enn for lite. Da er du rustet for spennende opplevelser i\u00a0nordnorsk natur uten \u00e5 m\u00e5tte tenke p\u00e5 \u00e5 fryse. Sommertemperaturen\u00a0kan variere fra 25 til 8 grader. F\u00f8lg med p\u00e5 v\u00e6rmeldingen,\u00a0s\u00e5 er du forberedt p\u00e5 hva du har i vente.\n\nSOMMER: Vi anbefaler en blanding av lette og varme kl\u00e6r. Vind\u00a0og vannavst\u00f8tende yttert\u00f8y anbefales. Gode spasersko eller\u00a0st\u00f8vler gir mulighet til \u00e5 utforske naturen.\n\nVINTER: Ull eller tilsvarende undert\u00f8y, fleece eller ull som mellomlag\u00a0og vind- og vannavst\u00f8tende jakke og bukse ytterst. Glem\u00a0ikke votter/hansker, lue og skjerf. Bruk gjerne forede vintersko\u00a0med ullsokk inni.\n\n### MIDNATTSOL OG FARGETID\n\n\u2022 Midnattssol medio mai \u2013 medio juli.  \n\u2022 Fargetid ca 6.desember - ca 6. januar.\n\n### NORDLYS \u2013 AURORA BOREALIS\n\nNordlys er et fysisk fenomen som kan observeres p\u00e5 nattehimmelen  \ni et belte rundt de magnetiske polene. Nordlyset viser seg\u00a0som et b\u00f8lgende lys som varierer b\u00e5de i styrke, form og farge, fra\u00a0rosa og fiolett, til hvitt og lysende gr\u00f8nt.\u00a0Nordlyset f\u00f8des p\u00e5 sola. Kraftige solstormer slynger ut ladde\u00a0partikler i verdensrommet. Noen av disse partiklene treffer gassene\u00a0i jordas atmosf\u00e6re og danner nordlyset. Planetens nordlysbelte\u00a0f\u00f8lger kysten fra Lofoten til Nordkapp. Dette betyr at det\u00a0meste av Nord-Norge er f\u00f8rsteklasses nordlysterreng med maksimale\u00a0sjanser. Takket v\u00e6re Golfstr\u00f8mmen foreg\u00e5r nordlysjakta i  \ndet mildeste klimaet noe sted langs nordlysbeltet.\n\n##### N\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret er det best \u00e5 se nordlyset?\n\nNordlyset er et h\u00f8st- og vinterfenomen, og kan bare sees n\u00e5r det\u00a0er m\u00f8rkt og klar himmel.\u00a0N\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet kan du se nordlyset?\u00a0Nordlyset kan komme n\u00e5r om helst, men oftest mellom kl. 18 og\u00a0kl 01 om natta. Mulighetene er st\u00f8rst rundt 22-23 p\u00e5 kvelden\u00a0(vintertid).\n\n### T\u00d8MMESTASJONER OG OFFENTLIGE TOALETT\n\nI kartet under finner du en oversikt over t\u00f8mmestasjoner for campingbilder, offentlige toalett, s\u00f8ppelb\u00f8tter p\u00e5 land og ved gjestehavner.\u00a0\n\nVi kan ogs\u00e5 anbefale \u00e5at du bruker satellittvisning for mer detaljerte bilder enn p\u00e5 det grafiske kartet.\u00a0\n\nHvis du klikker p\u00e5 symbolet p\u00e5 kartet, finner du informasjon om \u00e5pningstider og telefonnummer til vertskapet slik at du kan gi evt. tilbakemelding hvis f.eks. en s\u00f8ppelb\u00f8tte er \u00f8delagt eller full.\n\nTusen takk for at du hjelper oss \u00e5 holde Lofoten ren\\!\n\nSymbolforklaring:\u00a0\n\n\n\nKlikk p\u00e5 kartet for \u00e5 finne det stedet du leter etter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "219518e3-ae53-49a5-8b65-95e8df56e2fb"}
{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/49430-hvilken-blu-ray-disc-har-du-kj-pt-dag-34.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:22Z", "text": "    Nemesis\n    \n\n5.   01-14-2008,\u00a021:35   \\#665 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Nemesis**\n    > MVH\n    Starman\n19.  01-17-2008,\u00a001:40   \\#679 \n    \n    > funker det \u00e5 spille fisse bluray filmene fra amazon.com og hdmovies.com og alle de andre sidene redes, funker det \u00e5 spille de av p\u00e5 en PS3 ??  \n    >   \n    > Tar det for et ja p\u00e5 Hdmoviessource.com vertfall siden deet var der s\u00e5nn blurays playd in europe.  \n    >   \n    > Men si om eg fyllte kurven med totalt pris p\u00e5 dette.  \n    >   \n    > Sub-Total: $138.24  \n    >   \n    > Blir vell et helll med moms avgift og dritt og plutseligt fort opp i 300 dollar totalt ?  \n    > eller ber dere de skrive ned verdien til under 200nok ??  \n    >   \n    > :\\\\\n    \n20.  01-17-2008,\u00a007:11   \\#680 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8ebf0dd-b31e-4dba-b664-c45d38334f7c"}
{"url": "http://saltenposten.no/sport/slo-gamleklubben-ut-av-cupen/19.6839", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00315-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:34:49Z", "text": "## Slo gamleklubben ut av cupen\n\n\n\nVANT. Inge Johansen er oppvokst p\u00e5 Finneid og har en fortid som Fauske/Sprint-spiller. N\u00e5 er han Grand-trener og onsdag sendte hans gutter Sprint ut av cupen. Foto: Espen Johansen\n\nTidligere Sprint-spiller Inge Johansen (35) fra Finneid ledet onsdag Grand til seier over nettopp Fauske/Sprint.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b1cfbab-6386-44c7-84b1-e71a706e111b"}
{"url": "http://bhpk.no/nyheter/2013/1/7/skihelg-med-flyging-.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:45Z", "text": "\n\n# Bergen Hanggliding og Paragliding Klubb\n# Skihelg med flyging\n\nVi har f\u00e5tt leie fallskjermklubbens lokaler p\u00e5 Voss for helgen 18. \u2013 20. Januar. Ta med vingen eller skiene og bli med p\u00e5 tur\\!\n\nKlubbhuset til fallskjermklubben ligger ved B\u00f8moen og er p\u00e5 hele 600kvm. Det inneholder blant annet en stor peisestue, 18 soverom, dusj, garderobe, badstue og kj\u00f8kken. Det er gode parkeringsmuligheter utenfor klubbhuset.\u00a0 Se veibeskrivelse p\u00e5 hjemmsiden deres.\n\n\u00a0\n  - Frokost ordner folk med selv. Det er kj\u00f8kken p\u00e5 hytten.\n  - Pris for to overnattinger er 350kr,-. Alts\u00e5 175kr per natt.\n  - L\u00f8rdagskveld blir det quiz og dagens video p\u00e5 hytten.\n\n\u00a0\nVoss resort har lite sn\u00f8, mens\u00a0Voss Fjellandsby Myrkdalen har gode forhold.\u00a0Hvis en skal fly l\u00f8nner det seg \u00e5 kj\u00f8pe klippekort i skianleggene. Obs\\! les flystedsreglene som gjelder for\u00a0 flyging i Myrkdalen. Voss resort har ogs\u00e5 mange gode flysteder. Fra Hanguren er det mulig \u00e5 fly p\u00e5 s\u00f8rlig vind og Bavallen er ypperlig p\u00e5 nord\u00f8stlig vind.\n\nS\u00f8ndag kan en f\u00e5 gratis billetter til Voss Resort fra kl 13:00 - 16:00. Meld deg p\u00e5 via\u00a0DNB \u00c5pen Bakke (https://www.dnb.no/)\\!\u00a0F\u00f8rste mann til m\u00f8lla\\!\n\n\u00a0\n**P\u00e5meldingsfristen er 16.januar**. For \u00e5 melde seg p\u00e5, registrer du deg via registreringsskjema og betal inn kostnaden for overnatting til klubbkontoen 0530.44.21756\u00a0og merk betalingen. For eksempel \"Hans Christian \u00c5sen, Voss ski og fly\".\n\n\u00a0\nTa med gjerne med venner som ikke flyr. \u00a0Vi har plass til mange\\!\n\n\u00a0\nTa kontakt med Hans Christian p\u00e5 tlf: 90172503.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 registrere seg via\u00a0Facebooksiden v\u00e5r, men husk likevel og betal inn penger til klubbkontoen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35ba6d93-2ff8-4a00-b50c-0664b7e73cc1"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/To-kviger-funnet-dode-pa-jorde-336938b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:51Z", "text": "# To kviger funnet d\u00f8de p\u00e5 jorde\n\nAmund Trellevik\n\nOppdatert: 20.okt.2011 08:44\n\nPublisert: 09.sep.2007 22:27\n\n  \nPolitiet i Alta mistenker ku-drap.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFredag ettermiddag meldte Mattilsynet fra til lensmannskontoret i Alta at en kvige var blitt funnet d\u00f8d p\u00e5 et jorde i Tverrdalen, noen kilometer nord for Alta.\n\nP\u00e5 grunn av kvigas tilstand mistenker politiet at noen har tatt livet av dyret. \u2014 Begge \u00f8rene var blant annet sk\u00e5ret av. Det er noe unaturlig at en kvige bare plutselig skal d\u00f8 midt p\u00e5 et jorde p\u00e5 den m\u00e5ten, sier operasjonsleder Tommy Fl\u00e5ten i Vestfinnmark politidistrikt til Aftenposten.no. Politiet venter n\u00e5 p\u00e5 forklaring fra bonden, f\u00f8r de eventuelt vil g\u00e5 i gang med etterforskning av saken. Tidligere denne uken ble det ogs\u00e5 funnet en d\u00f8d kvige i samme omr\u00e5det.Politiet opplyser at det ikke er noen sammenheng mellom disse sakene, da denne kua skal ha blitt jaget av en l\u00f8shund. For et par \u00e5r siden ble det imidlertid funnet ei ku som hadde f\u00e5tt strupen sk\u00e5ret over i den samme dalen.Dette dyret tilh\u00f8rte bonde som eide kua som n\u00e5 er funnet d\u00f8d, skriver Altaposten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e89564f-c32a-4962-bce1-0f6ccc37be49"}
{"url": "http://svalbardposten.no/notiser/vis/studenthuset-apent-for-alle/3f.527", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:52:41Z", "text": "### Studenthuset \u00e5pent for alle\n\n*Publisert: 18.09.2014 kl 14:05*\n\nMandag blir det offisiell \u00e5pning av det nye hybelhuset p\u00e5 Sj\u00f8skrenten. Lokalstyreleder Christin Kristoffersen skal st\u00e5 for \u00e5pningen sammen med studenten Aleksander Helberg. Hele byens befolkning er velkommen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae9b4a77-6758-4587-a2f7-a6d0d4e11246"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Drev-forbikjoring---havnet-pa-taket-388311b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:41Z", "text": "  - \n    \n     To biler var involvert i en ulykke p\u00e5 Randabergveien i kveld.  FOTO: Kristian Jacobsen \n\nEn 19-\u00e5ring og en 21-\u00e5ring mistet f\u00f8rerkortet etter at de krasjet mens de drev og kj\u00f8rte forbi hverandre.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f869c757-277d-48dc-9e6d-b511516272b7"}
{"url": "https://adwords-no.googleblog.com/2010/09/eksport-av-virksomheten-del-1-av-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:06Z", "text": "## Eksport av virksomheten \u2013 del 1 av 3\n\n 27. september 2010 \n\nDette er det f\u00f8rste i en serie p\u00e5 tre innlegg om hvordan du eksporterer virksomheten internasjonalt. N\u00e5r er det gunstig for selskapet \u00e5 utvide virksomheten internasjonalt? La oss pr\u00f8ve \u00e5 besvare dette sp\u00f8rsm\u00e5let ved hjelp av et fiktivt eksempel.\n\n  \nKatrina er en finsk m\u00f8beldesigner som har suksess med \u00e5 selge m\u00f8blene sine p\u00e5 Internett i Finland og Sverige. Hun har brukt Google AdWords for \u00e5 dekke alle sine annonseringsbehov. Nylig flatet salget ut p\u00e5 grunn av nedgangstidene. Katrina begynner \u00e5 lure p\u00e5 om hun kan \u00f8ke salget igjen ved \u00e5 begi seg ut p\u00e5 det internasjonale markedet. Noen av hennes skandinaviske konkurrenter har allerede hatt suksess i utlandet, men Katrinas produkt er en nisje ettersom hun arbeider med resirkulerte materialer. Fins det et verkt\u00f8y som kan hjelpe Katrina \u00e5 finne ut hvilke andre europeiske markeder som har stor ettersp\u00f8rsel etter produktene hennes?\n\n  \nKatrina bestemmer seg for \u00e5 foreta en rask sjekk p\u00e5 Google Avansert s\u00f8kestatistikk, som viser s\u00f8kevolumm\u00f8nstre over tid og omr\u00e5der. Katrina f\u00e5r bedre resultater for ordet \u00abdesignm\u00f8bler\u00bb enn for det spesifikke s\u00f8ket \u00abdesignm\u00f8bler \u00f8kologisk\u00bb. Hun oversetter ordene og sammenligner noen f\u00e5 store europeiske land, for eksempel Frankrike, Tyskland, Spania, Italia og Nederland. Hun s\u00f8ker ikke etter Storbritannia eller Irland ettersom hun ikke kan levere m\u00f8blene utenfor fastlandseuropa.\n\n  \nN\u00e5r hun sammenligner landene, viser det seg at Nederland hadde det h\u00f8yeste s\u00f8kevolumet p\u00e5 61 fra 2004 og frem til n\u00e5 for s\u00f8keordet \u00abdesignm\u00f8bler\u00bb. Tyskland f\u00f8lger etter med et gjennomsnitt p\u00e5 57. Totalsummene p\u00e5 61 og 57 er gjennomsnitt av en maksimumssum p\u00e5 100. Diagrammet viser ogs\u00e5 en oppadg\u00e5ende trend i Nederland, med maksimumss\u00f8k i januar 2010. Katrina er glad for at dataene fra verkt\u00f8yet bekrefter hennes egne markedskunnskaper om Tyskland og Holland.\n\n  \n\n\n  \nMed denne informasjonen i bakhodet ser Katrina n\u00e6rmere p\u00e5 Google Analytics-dataene fra nettstedet sitt. Kartoverleggsrapporten i delen Bes\u00f8kende i Google Analytics viser bes\u00f8kende fra ulike land som er interessert i produktet ditt. Ettersom Katrinas nettsted har en finsk og en engelsk versjon, vet hun at nettstedet er tilgjengelig for bes\u00f8kende som ikke snakker finsk. N\u00e5r Katrina sjekker kartoverleggsdataene for Nederland og Tyskland, legger hun merke til at 75 tyske og 28 nederlandske personer har bes\u00f8kt nettstedet hennes den siste m\u00e5neden. Andre internasjonale bes\u00f8kende som har vist interesse for nettstedet hennes, var fra Irland, India og Storbritannia. Katrina m\u00f8ter for tiden noen hindre som gj\u00f8r at hun ikke kan begi seg ut p\u00e5 markeder utenfor fastlandseuropa. Det gjelder for eksempel Storbritannia, men hun er glad for \u00e5 vite at det er interesse for produktene hennes ogs\u00e5 utenfor fastlandseuropa. Katrina sjekker ogs\u00e5 raskt transittstoppfrekvensen for Tyskland for \u00e5 se om bes\u00f8kende leste mer informasjon om produktet hennes, eller om de forlot nettstedet etter \u00e5 ha sett p\u00e5 startsiden. Transittstoppfrekvensen for Nederland er 4 %, noe som er sv\u00e6rt lavt. Det betyr ogs\u00e5 at 72 av de 75 bes\u00f8kende var nok interessert til \u00e5 utforske nettstedet mer enn bare \u00e5 se p\u00e5 startsiden.\n\n  \nKatrina bruker deretter Googles eksportverkt\u00f8y, som er et annet gratis verkt\u00f8y som brukerne kan benytte for \u00e5 unders\u00f8ke s\u00f8kevolum og CPC-er (cost-per-click, kostnad per klikk) rundt om i verden. Katrina skriver inn hjemlandet sitt, prim\u00e6rspr\u00e5ket i landet, det finske ordet for m\u00f8bler og eksportregion, i dette tilfellet Europa. Eksportverkt\u00f8yet er en smart kombinasjon av Googles s\u00f8keordverkt\u00f8y, Google Translator og trafikkvurderingsverkt\u00f8yet. En mulighetssum til venstre viser det mest popul\u00e6re stedet \u00e5 utvide virksomheten p\u00e5, i dette tilfellet Tyskland. Forskjellen med Avansert s\u00f8kestatistikk er at dette verkt\u00f8yet fokuserer p\u00e5 en relativt kort tidsperiode p\u00e5 omtrent 30 dager. Verkt\u00f8yet fungerer best med mer generelle s\u00f8keord, og Katrina valgte \u00abm\u00f8bler\u00bb i stedet for \u00abdesignm\u00f8bler\u00bb.\n\n  \n\n\n  \nKatrina kan ogs\u00e5 raskt se at de anbefalte CPC-budene for Tyskland er ganske mye h\u00f8yere enn budene for hennes eget land. Dette er logisk ettersom det sannsynligvis er flere m\u00f8belselskaper som annonserer med AdWords i Tyskland enn i Finland. Katrina har n\u00e5 foretatt de innledende unders\u00f8kelsene som gj\u00f8r det enklere \u00e5 bestemme seg for hvilke markeder hun vil eksportere til. Det neste hun m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 unders\u00f8ke de praktiske kravene for \u00e5 utvide virksomheten til disse landene.\n\n  \nF\u00f8lg med p\u00e5 v\u00e5r blogg, snart kommer del to i denne serien i tre deler om hvordan du eksporterer virksomheten.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2f3045c-0779-49c1-86f5-96006e8f9d1d"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trefelling/107814", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:35Z", "text": "#   Anbud  Trefelling   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 29. Juli 2010\n\nSkal ha felt en 15-20 meter h\u00f8y bj\u00f8rk i l\u00f8pet av h\u00f8sten, som st\u00e5r tett inntil hus/carport, ledninger og annen bebyggelse. Treet \u00f8nskes i biter for \u00e5 kunne brukes til fyring etter felling.\n\n**Asker, Akershus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b443a9d-87dc-4c37-b80a-083c73ad0e2b"}
{"url": "http://www.fvn.no/familieogoppvekst/Overst-pa-navnetoppen-i-mer-enn-200-ar-8765b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:54Z", "text": "     HVA HETER BARNET? Sannsynligheten for at svaret ved d\u00f8pefonten allerede var navnet p\u00e5 noen i d\u00e5psf\u00f8lget var stor f\u00f8r i tiden i Norge. Anna/Anne l\u00e5 p\u00e5 navnetoppen helt fra slutten av 1600-tallet og ble ikke vippet ned f\u00f8r i 1918 da Solveig seilet forbi og opp p\u00e5 topp. Ole m\u00e5tte vike for Johan noe tidligere, i 1892.- \u00c5rsaken er oppkalling. Det var nok ikke s\u00e5 mange formelle regler rundt det, men sterke uformelle tradisjoner i familiene, mener spr\u00e5kforsker J\u00f8rgen Ouren.  FOTO: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix \n\n# \u00d8verst p\u00e5 navnetoppen i mer enn 200 \u00e5r\n\nSynes du mange av dagens toppnavn g\u00e5r igjen \u00e5r etter \u00e5r? Ikke sammenlignet med dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "610a401a-6930-4ef4-a556-3d139a02bbe8"}
{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/bruktbil/article797953.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:15:14Z", "text": "# Bruktbilguide: Mitsubishi Outlander 2007-2012\n\n## En av de st\u00f8rste og beste SUV-ene\n\n### Denne utgaven av Mitsubishi Outlander er en av de mest popul\u00e6re p\u00e5 markedet. Stor, praktisk og med solid teknikk.\n\nSTOR OG BRA: Lanseringen av ny Mitsubishi kan gj\u00f8re forgjengerne prismessig gunstigere. 2007-modellen av Mitsubishi Outlander scorer jevnt over sv\u00e6rt godt i kvalitetsunders\u00f8kelsene. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto\n\n\nTerje Bj\u00f8rnsen\n\nOppdatert 18.11.14\n\nPublisert 18.11.14\n\n#### Super SUV fra 90 000 kroner\n\nDette en en av de mest lettkj\u00f8rte brukt-SUV-ene du kan kj\u00f8pe\n\n### Kort sagt\n\n**+** God innvendig plass, mulighet for syvseter, god komfort for biltypen, relativt harmoniske motoralternativ, fem \u00e5r/100 000 km garanti\n\n**-** Ingen lengdejustering av rattet, relativt kostbar som brukt\n\nDa Mitsubishi Outlander kom p\u00e5 markedet i januar 2007, var det en helt annen bil enn forgjengeren. F\u00f8rst og fremst var det blitt en st\u00f8rre bil, s\u00e5gar rommeligere enn mange av konkurrentene.\n\nSom en av de f\u00e5 SUV-modellene til oppn\u00e5elig pris kom bilen som syvseter. De to bakerste setene passer til barn, eller p\u00e5 kortere strekninger. Om du ikke bruker dem, eller har bilen som ren femseter, bel\u00f8nnes du med et lengre og st\u00f8rre bagasjerom enn typiske kompakt-SUV-er.\n\nI v\u00e5re tester av de f\u00f8rste \u00e5rsmodellene, var vi godt forn\u00f8yd med komforten i Mitsubishi Outlander. Bra fj\u00e6ringsvei, gode seter og mange godt utstyrte varianter s\u00f8rger for det.\n\nEt minus som fulgte Outlander i hele levetiden, var manglende lengdejustering p\u00e5 rattet.\n\nDa bilen kom i starten av 2007, var det med en lett modifisert versjon av VW's 2,0 TDI motor med pumpedyse-innspr\u00f8ytning. Det var kraftige og drivstoffgjerrige motorer, men med visse svakheter i st\u00f8yniv\u00e5 og kraftutvikling. P\u00e5 en stor, tung bil som Outlander er ikke det like merkbart som eksempelvis i en VW Golf, slik at disse motorene fungerer bra.\n\n\n\n \n\nST\u00d8RRE: Da Outlander kom i 2007 var den ikke til \u00e5 kjenne igjen sammenlignet med forgjengeren. Den var blitt en mye st\u00f8rre og praktisk bil. FOTO: Egil Nordlien HM Foto\n\n#### **Anbefalte motorversjoner**\n\n2,0/140 hk: Sparsom dieselmotor med tilstrekkelig kraft og akseptabel gange: Forbruk: 0,65-0,95 l/mil\n\n2,4/170 hk: Kultivert bensinmotor med trinnl\u00f8s automat. Forbruk: 0,8-1,3 l/mil.\n\n2,2/140-156 hk: Kraftig og relativt n\u00f8ysom diesel, 156 hk i kombinasjon med dobbeltclutch girkasse. Forbruk 156 hk: 0,65-1,0 l/mil\n\n#### **Modellhistorikk**\n\n2007: Mitsubishi Outlander lanseres i januar. 2,0/140 hk diesel med 4WD og manuelt gir. November: 2008-modell med 2,2/140 hk diesel med 4WD og manuelt gir, samt 2,4/170 hk bensin med trinnl\u00f8s automat (CVT) og 4WD.\n\n2009: I november lanseres 2010-modellen med en mindre facelift. To nye drivlinjer: 2,0/147 hk bensin med forhjulsdrift, manuelt gir eller CVT. 2,2/156 hk med TC-SST dobbeltclutch girkasse.\n\n2010: I september kommer 2011-modeller, 2,2/170 hk bensin og 4WD utg\u00e5r av modellprogrammet.\n\n2012: Ny, 3. generasjon Outlander lanseres i Norge i oktober.\n\n#### Harmonisk diesel\n\nEtter hvert fikk Outlander flere motorvarianter, blant annet 2,4-liter bensin med 4WD og CVT-girkasse (trinnl\u00f8st automatgir), 2,0-liter bensin med forhjulsdrift og som f\u00f8lge av samarbeidet med Peugeot og Citro\u00ebn 2,2-liters diesel med 140 hk og 156 hk med dobbeltclutch girkasse.\n\nFelles for alle er at de g\u00e5r pent, med lavt st\u00f8yniv\u00e5 og godt tilpassede girkasser. Forbruket er selvf\u00f8lgelig noe h\u00f8yere p\u00e5 bensinutgavene, og selv om den sterkeste 2,2-liters dieselen er harmonisk, er den likevel ikke spesielt rask.\n\n#### Facelift i 2010\n\nI tillegg til kombinasjonen av diesel og automatgir, gjorde faceliften for \u00e5rsmodell 2010 Outlander litt mer moderne i uttrykket. Bilen har v\u00e6rt blant de mest popul\u00e6re 4WD-modellene i Norge siden starten, med 2. plass p\u00e5 salgsstatistikken i 2008 og 1. plass i 2010 som h\u00f8ydepunktene.\n\nDet er ikke bare plassen som gj\u00f8r at Outlander har v\u00e6rt en \u00abmye bil for pengene\u00bb-modell. Ogs\u00e5 godt utstyrte varianter til en overkommelig pris har s\u00f8rget for det. For en bruktbilkj\u00f8per er det verdt \u00e5 v\u00e6re klar over utstyrshierarkiet, det g\u00e5r som f\u00f8lger fra bunn til topp:\n\nInvite, Intense, Intense+, Instyle og Instyle+. Det er solgt bra av modeller med mye utstyr; xenon, delskinn eller skinnseter, navigasjon og Rockford Fosgate lydanlegg er ikke uvanlig p\u00e5 brukte Outlander.\n\n#### Godt utvalg\n\nOver 90 % av bilene har dieselmotor og enda flere er utstyrt med firehjulsdrift. Dermed er markedet for bensinbiler ganske oversiktlig: Med bensin og forhjulsdrift snakker vi om priser fra ca. 180-230 000 kroner.\n\nMest popul\u00e6r er Outlander med diesel og firehjulsdrift. For biler med kj\u00f8relengde p\u00e5 100-150\u00a0000 km er utvalget bra og prisene starter p\u00e5 rundt 160\u00a0000 kroner. I omr\u00e5det rundt 200\u00a0000 kroner er det mange biler til salgs, og noe mer enn 300\u00a0000 beh\u00f8ver du ikke betale for en slik Outlander.\n\nVil du ha en bil med kortere kj\u00f8relengde, er det ogs\u00e5 mange biler med 50-100\u00a0000 km p\u00e5 telleren. Her starter ballet p\u00e5 ca. 200\u00a0000 kroner, med et godt beite fra ca. 220-280\u00a0000 kroner, f\u00f8r prisene flater ut rundt 340\u00a0000 kroner.\n\n\nANSIKTSL\u00d8FT: I 2010 fikk Mitsubishi et ansiktsl\u00f8ft. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto\n#### **Sjekkpunkter**\n\n#### Scorer bra p\u00e5 kvalitetsunders\u00f8kelser\n\nDet har v\u00e6rt sparsomt med meldinger om feil og mangler p\u00e5 denne generasjonen Outlander. P\u00e5 ulike testbiler vi har kj\u00f8rt, virker det som om dette er en bil med solid teknisk kvalitet.\n\nHos Dekra klarer Mitsubishi Outlander seg gjennomsnittlig bra i den tekniske kontrollen. Med 50-100 000 kilometer kj\u00f8relengde g\u00e5r 85 % av bilene gjennom sjekken uten feil, mot 82,2 for SUV-klassen. 8,5 % av bilene har st\u00f8rre feil, mot 8,9 % for snittet.\n\nFor biler med 0-50 000 kilometer er tallene 93,4 % uten feil og 3,6 % med st\u00f8rre feil. Ogs\u00e5 det et lite hakk bedre enn gjennomsnittet.\n\n\n\n \nSTOR: Det er s\u00e6rlig plass og muligheten for syv seter som er Outlanders konkurransefortrinn. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto\n\n#### V\u00e5re tester av Mitsubishi Outlander\n\nMitsubishi Outlander 2,2D aut. 2010 - Storfamiliens folke-SUV\n\n**Vi mente:** En stor, rommelig SUV med firehjulstrekk, dieselmotor, automatgir, god lasteplass og sju seter er det ikke s\u00e5 mange av.\n\nMitsubishi Outlander 2,0 aut 2wd, 2010 - Billig og bra SUV\n\n**Vi mente:** Nye Mitsubishi Outlander 2WD frister med god plass og hyggelig pris.\n\nMitsubishi Outlander 2,0 D 2007 - Outlander mot nye h\u00f8yder\n\n**Vi mente:** Den er st\u00f8rre, den er sterkere, og den har flotte egenskaper p\u00e5 veien. Hils p\u00e5 nye Mitsubishi Outlander.\n\nMitsubishi Outlander 2,4 CVT 2008 - Med en hjelpende h\u00e5nd\n\n**Vi mente:** Hvis du vil slippe \u00e5 gire selv i Outlander, er 2,4 CVT forel\u00f8pig eneste utvei.\n\nMitsubishi Outlander - Outlander oppdateres\n\n**Vi mente:** Mitsubishis kanskje viktigste modell i Norge f\u00e5r nytt ansikt - og ikke minst diesel og automat.\n\n\n\n \nTRAUST. F\u00f8rermilj\u00f8et setter ikke f\u00f8lelsen i sving. Traust, men funksjonelt. FOTO: Egil Nordlien, HM Foto\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f3699c9-abb6-4d5f-b846-41a997891908"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Architecture_in_Helsinki", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:24:50Z", "text": "**Architecture in Helsinki** er et australsk musikkollektiv basert i Melbourne. Gruppen best\u00e5r av Cameron Bird, James Cecil, Gus Franklin, Jamie Mildren, Sam Perry, og Kellie Sutherland.\n\nDe fleste i bandet er multiinstrumentalister. Mange instrumenter blir brukt. Fra sjeldnere instrumenter som analog synthesizer, Sampler, klokkespill og klapping; til orkestrale instrumenter som trompet, tuba, trombone, klarinett og blokkfl\u00f8yte; og de vanligere gitarene, bassgitarene og trommene.\n\nBandet har v\u00e6rt p\u00e5 flere verdensturneer; de har turnert sammen med band som Death Cab for Cutie og Clap Your Hands Say Yeah, samt \u00e5pnet for David Byrne, The Polyphonic Spree, Yo La Tengo og Belle & Sebastian.\n\nArchitecture in Helsinki begynte med Cameron Bird sent p\u00e5 90-tallet, i den australske sm\u00e5byen Carlton. Bird og de senere Architecture in Helsinki-medlemmene Jamie Mildren og Sam Perry var medlemmer i et funk-grunge-band ved navn The Pixel Mittens. Etter \u00e5 ha vokst fra begrensningene til en australsk landsby, flyttet trioen til Melbourne. Bandet spilte to sm\u00e5 konserter, f\u00f8r de gikk i dvale. I 2000 m\u00f8tte Bird James Cecil p\u00e5 et kunstakademi. De to fant \u00f8yeblikkelig felles musikalske interesser, og i l\u00f8pet av et par m\u00e5neder hadde Cecil blitt bandets trommeslager. Omtrent samtidig m\u00f8tte Bird Kellie Sutherland p\u00e5 en fest, og inviterte henne til \u00e5 spille klarinett i bandet. Bandet startet \u00e5 jobbe med debutalbumet p\u00e5 Supermelodyworld, James' studio, bygd inn i en kirke syd\u00f8st i Melbourne. Det ble gjort en pause i opptakene da Bird m\u00e5tte dra p\u00e5 en utvidet ferie til USA. Da han kom tilbake, skrev Bird 3/4 av l\u00e5tene p\u00e5 seks dager. Disse markerte den nye retningen bandet tok \u2013 korte, fengende popl\u00e5ter. Tilbake p\u00e5 kunstakademiet m\u00f8tte Bird Isobel Knowles, Tara Shackell og Gus Franklin, som ble en del av bandet. De tre nye medlemmene fylte hullene Bird mente bandet hadde. Etter nesten to \u00e5r med arbeid, ble Architecture in Helsinkis debutalbum, *Fingers Crossed*, utgitt 9. februar 2003.\n\n### *In Case We Die* (2003-2005)\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 2005, ga Architecture in Helsinki ut sitt andre album, *In Case We Die*, p\u00e5 deres eget plateselskap, Tailem Bend. Flere lokale musikere spilte p\u00e5 albumet. Det ble produsert av The Carbohydrates (James Cecil og Cameron Birds produksjonsduo) i Cecils Supermelodyworld studio. Det ble mikset av Tony Espie (The Avalanches, New Buffalo, Robert Palmer), ved 001 Studios i Melbourne.\n\n*In Case We Die* mottok tre ARIA Music Awards-nominasjoner, inklusive Best Independent release, Best Artwork og Best Adult Contemporary Release. Sangen \"It'5\\!\" fikk mye spilletid p\u00e5 australias nasjonale kringkasting, Triple J, og n\u00e5dde 56.-plass p\u00e5 deres \u00e5rlige Triple J Hottest 100 for 2005.\n\nSommeren 2006 ble en bulletin postet p\u00e5 bandets MySpace-side \\[1\\]: den erkl\u00e6rte utskifninger i bandoppsetningen, og at Isobel Knowles og Tara Shackell ikke lengre var medlemmer i bandet. Gruppa hevdet 'kreative forskjeller' var \u00e5rsaken.\n\n28\\. oktober 2006, ga Architecture in Helsinki ut *We Died, They Remixed*, et album best\u00e5ende av remikser av hele andrealbumet *In Case We Die*, og en remiks av sangen \"Like a Call\" fra *Fingers Crossed*. Artister som bidro med remikser inkluderte Hot Chip, New Buffalo, Safety Scissors, DAT politics, Mocky og Isan.\n\nI september 2006, kunngjorde Architecture in Helsinki at et nytt album var p\u00e5begynt, og at sangene ville bli spilt p\u00e5 h\u00f8stturneen. \\[2\\] I february 2007, bekjentgjorde bandet p\u00e5 sin MySpace-blog at albumet skulle b\u00e6re tittelen *Places Like This*. Den f\u00f8rste singelen fra albumet, \"Heart it Races\", ble gitt ut i mai 2007, albumet den 28. juli 2007.  \n'Places Like This' ble mikset av Chris Coady, som tidligere hadde arbeidet med TV on the Radio, Yeah Yeah Yeahs og Grizzly Bear. Opptakene fant sted i Dave Siteks studio i Melbourne og i Big Jesus Burger Studios i Sydney mellom november 2006 og januar 2007.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9074d311-084a-46b9-a2e2-89aa7399f5f0"}
{"url": "https://www.multicom.no/d-link-mini-3g-72mbps-usb/cat-p/c/p4204814", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:55Z", "text": "\u2022 Basert p\u00e5 HSUPA 3G-teknologi: opptil 7,2 Mbps nedlastingshastighet  \n\u2022 Rask via USB 2.0-tilkobling  \n\u2022 Wireless N 150-teknologi for \u00e5 dele din 3G-forbindelse tr\u00e5dl\u00f8st med brukere i n\u00e6rheten  \n\u2022 Telefonbok og SMS-h\u00e5ndtering gir mulighet for raskt \u00e5 sende SMS-meldinger fra datamaskinen  \n\u2022 Operativsystem: Windows XP/Vista/7 og MAC OS X 10.4 eller nyere  \n\u2022 Driverrutiner innebygd for Plug and Play-installasjon  \n\u2022 Minimal design: intern antenne og innfellbar USB-port  \n\u2022 Portabel: Str\u00f8mforsyning via USB, ikke behov for kabel eller batterilader  \n\u2022 Ikke l\u00e5st til operat\u00f8r: fungerer med alle operat\u00f8rer\n\n  \nMed miniruteren DWR-510 kan du tr\u00e5dl\u00f8st dele ditt mobile bredb\u00e5nd med brukere i n\u00e6rheten. Ruteren er perfekt for deg som beh\u00f8ver en liten, smidig og portabel l\u00f8sning for raskt \u00e5 kunne dele tilkoblingen din tr\u00e5dl\u00f8st, alt du beh\u00f8ver er en USB-port som leverer str\u00f8m.\n\n**Del din 3G-tilkobling**  \nDu kan bruke DWR-510 for \u00e5 dele 3G-tilkoblingen din tr\u00e5dl\u00f8st. Ruteren har et innebygd tr\u00e5dl\u00f8st aksesspunkt, slik at flere brukere kan v\u00e6re koblet til samtidig.\n\n**Enkel \u00e5 installere og bruke**  \nDu beh\u00f8ver ikke forh\u00e5ndsinstallere noen driverrutiner for \u00e5 bruke miniruteren DWR-510. Alt du beh\u00f8ver i form av driverrutiner for Windows og Mac OS er innebygd, og vil installeres automatisk f\u00f8rste gang adapteren settes i en USB-port.\n\n**Praktisk portabilitet**  \nMiniruteren er s\u00e5 liten at den f\u00e5r plass i lommen: ingen batterier, kabler eller antenner. Den innfellbare USB-porten er praktisk n\u00e5r ruteren ikke benyttes.\n\n**Ekstra programvare inkludert**  \nDWR-510 har en telefonbok og SMS Manager i det innebygde minnet. Med telefonboken kan du opprette kontakter og grupper og lagre dem p\u00e5 datamaskinen. Med SMS Manager kan du sende, svare p\u00e5 og videresende SMS-meldinger.\n\n**Optimal ytelse**  \nMiniruteren DWR-510 st\u00f8tter High Speed Uplink Packet Access (HSUPA) som muliggj\u00f8r datahastigheter p\u00e5 opptil 7,2 Mbps nedlasting (5,76 Mbps opplasting).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc26444f-b7a8-4fd1-8580-de760785fb22"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dr-giftekniv-for-diabetikere-179530b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:16Z", "text": "# Dr. giftekniv for diabetikere\n\nKristin Solberg\n\nOppdatert: 18.okt.2011 16:23\n\nPublisert: 30.aug.2011 09:57\n\n  - \n    \n     Diabetes og livstilssykdommer \u00f8ker i India, men pasienter opplever stigma. Diabeteslegen Ashok Kumar Jhingan har startet en ekteskapstjeneste for diabetikere for \u00e5 f\u00e5 bukt med problemet.  FOTO: Kristin Solberg \n\nIndia er p\u00e5 verdenstoppen i diabetes, men diabetikere m\u00f8ter fordommer og sliter med \u00e5 bli gift. Det fors\u00f8ker diabeteslege Ashok Jhingan \u00e5 gj\u00f8re noe med.\n\nHun har fors\u00f8kt \u00e5 finne en ektemann i snart fem \u00e5r, men n\u00e5r \u00abMalvika\u00bb forteller potensielle partnere at hun har diabetes, blir hun alltid avvist.\n\n**\u2013Jeg hadde en kontaktannonse p\u00e5 trykk i avisen, og fikk en del svar, men da jeg fortalte at jeg hadde diabetes, var de ikke interessert, sier den 28-\u00e5rige laboratoriumsteknikeren som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re anonym.**\n\n\u2013Det er veldig vanskelig \u00e5 finne noen, for alle tror diabetes er et stort problem.\n\n## \u00d8kende\n\nIndia \u2013 der to tredjedeler av befolkningen lever p\u00e5 under to dollar om dagen \u2013 sliter stadig med helsetrusler som ofte assosieres med utviklingsland, som tuberkulose, HIV/aids og underern\u00e6ring.\n\nEtter hvert som levestandarden og st\u00f8rrelsen p\u00e5 middelklassen \u2013 som n\u00e5 teller rundt 300 millioner \u2013 \u00f8ker, st\u00e5r landet imidlertid i stadig st\u00f8rre grad ogs\u00e5 overfor helseproblemer som er vanligere i rikere land.\n\n**If\u00f8lge nye tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) d\u00f8r n\u00e5 \u00e5tte av ti indere i urbane str\u00f8k av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes, og hjerte\u2014 og karsykdommer. P\u00e5 landsbygda d\u00f8r seks av ti av slike sykdommer.**\n\nIndia \u2013 der over 50 millioner mennesker er diagnostisert med diabetes, if\u00f8lge organisasjonen World Diabetes Foundation \u2013 ligger dessuten p\u00e5 verdenstoppen i antall diabetikere, og problemet er \u00f8kende. Antall diabetikere er if\u00f8lge noen anslag ventet \u00e5 stige til 80 millioner innen 2025.\n\n## Fordommer\n\nTil tross for de h\u00f8ye tallene m\u00f8ter diabetikere mye sosial stigma, noe som s\u00e6rlig gj\u00f8r seg gjeldende p\u00e5 ekteskapsmarkedet. I et land der de fleste ekteskap er arrangert, styrer mange foreldre unna diabetikere n\u00e5r de velger partnere for sine barn.\n\n**\u2013Det er spesielt vanskelig for kvinner. Folk tror ikke at de kan f\u00e5 \u00abnormale\u00bb barn, de tror at de ikke kan leve et normalt liv, og at de ikke kommer til \u00e5 leve s\u00e5 lenge. Alt er helt feil, sier diabeteslegen Ashok Jhingan i New Delhi.**\n\nHan er Malvikas lege, men han gj\u00f8r mer enn bare \u00e5 ivareta hennes fysiske helse. Gitt utfordringene de m\u00f8ter p\u00e5 ekteskapsmarkedet, fors\u00f8ker diabetesspesialisten ogs\u00e5 \u00e5 finne ektefeller for sine pasienter.\n\nDet startet da frustrerte foreldre begynte \u00e5 legge igjen bilder av sine gifteklare, diabetesdiagnostiserte barn p\u00e5 hans lille klinikk vest i Delhi. Noen ba om hjelp til \u00e5 finne ektefeller, andre om hjelp til \u00e5 overbevise potensielle svigerfamilier om at diagnosen ikke sto i veien for et lykkelig ekteskap.\n\nI dag foreg\u00e5r det meste av Jhingans ekteskapshjelp online, p\u00e5 et datingnettsted han har startet spesielt for diabetikere \u2013 det f\u00f8rste av sitt slag i India. Det er der Malvika n\u00e5 h\u00e5per \u00e5 finne sin livsledsager, men s\u00e5 langt har hun ikke lykkes.\n\n## Lykkelig gift\n\nSelv om hun skulle lykkes med \u00e5 finne en partner, er det imidlertid ikke sikkert at hun blir lykkelig gift.\n\n\u2013Vi utf\u00f8rte en studie og fant ut at 92 prosent av kvinnene med diabetes ikke var lykkelig gift. Noen ble sendt tilbake av sine svigerforeldre da de fant ut at de hadde diabetes. Noen f\u00e5 begikk selvmord i etterkant. De var helt normale jenter som plutselig ble kastet ut av samfunnet, sier Jhingan.\n\nDet er imidlertid ikke lett for mennene heller. Udit Bhatia (32), en annen av Jhingans pasienter, hadde store problemer da han fors\u00f8kte \u00e5 gifte seg med sin utk\u00e5rede.\n\n\u2013Hun hadde ikke noe imot at jeg hadde diabetes, men hennes familie skapte problemer. De trodde jeg ikke kom til \u00e5 leve s\u00e5 lenge, og at jeg kom til \u00e5 f\u00e5 mange slags helseproblemer, sier han.\n\nJhingan ble kalt inn for \u00e5 overbevise hennes familie om at dette ikke var tilfelle. Da hennes familie sa at datteren var gal som ville gifte seg med en diabetiker, sa doktor Jhingan at det var familien som var gale som motsatte seg ekteskapet.\n\n\u2013Til slutt klarte vi \u00e5 overbevise dem, sier Bhatia, som n\u00e5 har v\u00e6rt gift i nesten \u00e5tte \u00e5r.\n\n**\u2013Folk vet ikke s\u00e5 mye om diabetes i India. De tror det kommer med alle mulige komplikasjoner. Men for meg har diabetes bare hjulpet meg \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 min helse.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0823f49-d62f-4716-8952-b00e460c7e42"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kalamazoo_County", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:41Z", "text": "# Kalamazoo County\n\n**Kalamazoo County** er et fylke i den amerikanske delstaten Michigan. Det ligger s\u00f8rvest p\u00e5 den s\u00f8rlige halv\u00f8ya (Lower Peninsula) og grenser mot Van Buren County i vest, Cass county i s\u00f8rvest, St. Joseph County i s\u00f8r, Branch County i s\u00f8r\u00f8st, Calhoun County i \u00f8st Barry County i nord\u00f8st og mot Allegan County i nordvest.\n\nKalamazoo Countys totale areal er 1\u00a0503 km\u00b2 hvorav 47 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 238\u00a0603 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Kalamazoo.\n\nFylket ble grunnlagt i 1829 og har f\u00e5tt sitt navn etter elven Kalamazoo River.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1c5988f-ebbd-4d12-8faa-3101c9cb960b"}
{"url": "http://veniro.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:57Z", "text": "Dr. Brevig og Lind J\u00f8rgensen\n\n\"Vi s\u00f8kte en samarbeidspartner med riktig kompetanse p\u00e5 nett og sosiale medier. I tillegg er det viktig for oss at samarbeidspartneren er l\u00f8sningsorientert og raske. Dette har vi f\u00e5tt med Veniro Media og vi er meget forn\u00f8yde.\"\n\nSam Aasland, Vrengen Maritime\n\n\"Vi valgte Veniro til \u00e5 lage v\u00e5r nye hjemmeside. De leverer fullt ut. De er raske, kreative og viser en stor vilje til \u00e5 f\u00e5 forn\u00f8yde kunder. Vi ble meget forn\u00f8yd med siden v\u00e5r,som ble laget p\u00e5 rekordtid. Support i etterkant har ogs\u00e5 v\u00e6rt meget tilfredsstillende. Vi anbefaler Veniro p\u00e5 det varmeste.\"\n\nRita Lund, LAR-Nett Norge\n\n\"Veniro har laget www-sidene til IXION AUDIO - et resultat som v\u00e5re kunder og samarbeidspartnere ikke kan f\u00e5 fullrost\\! Veniro er et ungt og dynamisk selskap som virkelig setter kunden i fokus og gir presise leveranser det st\u00e5r respekt av\\!\"\n\nTom Austad, IXION AUDIO\n\n\"Veniro har hjulpet meg \u00e5 lage en estetisk fin og funksjonell nettbutikk. God service og tett samarbeid har resultert i et produkt jeg er veldig forn\u00f8yd med, og veldig stolt av.\"\n\nVibeke Schildmann Eriksen, Design Bazaar\n\n# V\u00c5RE TJENESTER\n\n### UTVIKLING & WEBDESIGN\n\nVisste du at du b\u00e5de kan \u00f8ke salg og trafikk ved \u00e5 ha en pen nettside og ett enkelt brukergrensesnitt?\n\n### R\u00c5DGIVNING\n\nV\u00e5rt team er sammensatt av personer med ulike bakgrunner og utdannelser. Vi leverer bredde til v\u00e5re kunder.\n\n### DESIGN & IDENTITET\n\nEt godt f\u00f8rsteintrykk starter som regel med en god logo og en fullf\u00f8rt merkevare. Vi hjelper deg med den r\u00f8de tr\u00e5den.\n\n### TRYKK & SKILT\n\nVi designer og produserer alt av skilt og display, fra aluminium til akryl b\u00e5de med og uten belysning.\n\n### HOSTING & SERVERL\u00d8SNINGER\n\nVeniro leverer hosting og serverl\u00f8sninger i ISO- sertifiserte omgivelser. Vi tilbyr god oppetid og trygge omgivelser.\n\n### KURSVIRKSOMHET\n\nVed \u00e5 \u00f8ke kunnskapen i bedriften vil man jobbe mer effektivt og finne bedre l\u00f8sninger p\u00e5 fremtidige problemstillinger.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n### Hvorfor Veniro Media Solutions?\n\nI flere \u00e5r har vi jobbet tett med b\u00e5de store og sm\u00e5 akt\u00f8rer innen forskjellige bransjer og industrier. Vi er ikke opptatt av st\u00f8rrelsen p\u00e5 selskapet, men heller deres ambisjoner. Veniro Media Solutions er for deg som \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 bedre resultater enn tidligere. Vi vokser med v\u00e5re kunder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4db030c-d512-477c-9823-243af7269787"}
{"url": "http://www.q-meieriene.no/Produkter/BioQ", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:38Z", "text": "# BioQ\n\n\\- godt for magen\\*\n\nBioQ er laget av skummet melk som er syrnet med yoghurtbakterier.\u00a0BioQ er fettfri, og har en frisk smak av bl\u00e5b\u00e6r og bringeb\u00e6r.\u00a0BioQ kan nytes fra glass, eller spises i kombinasjon med m\u00fcsli eller kornblandinger.\n\n\\*kalsium bidrar til at ford\u00f8yelsesenzymer fungerer normalt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2683e1da-4c07-4fed-8a33-a29a76688fbb"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_damms-leseunivers-1-niv%C3%A5-4-boks-2-9788204144102", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:37Z", "text": "| Innbinding:   | Eske                                    |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2008                                    |\n| Antall sider: | 1                                       |\n| Forlag:       | Cappelen Damm                           |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                  |\n| ISBN/EAN:     | 9788204144102                           |\n| L\u00e6replan:     | Kunnskapsl\u00f8ftet                         |\n| Fag:          | Norsk                                   |\n| Niv\u00e5:         | 1\\. trinn, 2. trinn, 3. trinn, 4. trinn |\n| Komponent:    | Tekstbok                                |\n\n##### Omtale Damms leseunivers 1 Niv\u00e5 4 Boks 2\n\n \n**N\u00e5 er det enda flere titler \u00e5 velge mellom\\! Boks 2 niv\u00e5 4 og 5 inneholder 12 hefter, mens niv\u00e5 6 inneholder 8. Heftene selges kun i boks, ikke enkeltvis.  \n  \nDamms leseunivers niv\u00e5 4, boks 2 best\u00e5r av f\u00f8lgende titler:  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d04f62c-45db-42b6-a752-129db6e2ac3a"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1029995-Icebreakers.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:04Z", "text": "# Icebreakers\n\nSkjult ID med pseudonym Shini l\u00f8. 19 juli 2014 18:52  \n\nJeg har funnet ei jente jeg syns var veldig interessant og jeg sendte et hei og fikk svar. og n\u00e5 har jeg ikke anelse p\u00e5 hvordan man skall g\u00e5 videre\\! Vanligvis legger jeg merke til noe p\u00e5 en profil som gj\u00f8r det lettere \u00e5 starte en samtale og prate, men det er noen profiler som er s\u00e5 generelle at du ikke kan snakke om en spesiell ting. Hvordan bryter man isen og f\u00e5r i gang en samtale med slike? :P\n\n (mann 35 \u00e5r fra Oslo)  l\u00f8. 19 juli 2014 19:10  Privat melding \n\nSkriv ikke at du ikke har noe \u00e5 si, men sp\u00f8r heller om hun har noen planer for sommerferien, for eksempel, eller hatt en koselig dag? :)\n\n (mann 45 \u00e5r fra Akershus)  l\u00f8. 19 juli 2014 19:12  Privat melding \n\nWell well ... hva med : 'Fortell meg litt om deg selv' ?\n\nSkjult ID med pseudonym Shini l\u00f8. 19 juli 2014 19:47  \n\nVirker ikke \u00e5 sp\u00f8rre om hun har planer litt \"rushed forward\" eller uinntressert?\n\nSommeren var enda, men sleng p\u00e5 et hittil eller s\u00e5 langt, da?\n\nHva med \u00e5 skrive at du er nysgjerrig p\u00e5 henne? Skrive at du likte at hun tok kontakt? Du kan sp\u00f8rre om hun er ny p\u00e5 datingnettside? Om hun har et godt forhold til \u00e5 m\u00f8te noen p\u00e5 denne m\u00e5ten? Hvis hun er en av de m d\u00e5rlig erfaring innp\u00e5 her kanskje du kan gi henne en opplevelse av det motsatte?  \n  \nTja, har ingen fasit, men relevant problemstilling. Merker at jeg m\u00e5 tenke litt f\u00f8r jeg svarer p\u00e5 henvendelser slik at jeg ikke bare buser ut m mitt, men er litt lydh\u00f8r.\n\nSkjult ID med pseudonym metoo ti. 22 juli 2014 17:13  \n\n@openminded.  \n  \nJeg bare tipper at du er ganske ny p\u00e5 datingside?  \n  \nDet er nemlig ikke et morsomt sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 f\u00e5 for noen andre\u2026.  \nJoda - dette er 7. \u00e5ret mitt p\u00e5 Sukker, s\u00e5 det har vel blitt en s\u00e5nn 100-200 dater\u2026. Haha\u2026 Du skj\u00f8nner?\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra Akershus)  ti. 22 juli 2014 22:14  Privat melding \n\nHahaha...@metoo ...slik kan dialog ogs\u00e5 utvikle seg, en ugrei blindgate.  \n  \nJeg ser for meg litt andre scenarier, men point taken\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4064b27a-8f51-442e-903c-4f227e36d5ac"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/dannet-pudding-med-ville-bar/19.3680", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:27:35Z", "text": "## Dannet pudding med ville b\u00e6r\n\n\n\n\u00a0\nAt varene vi kj\u00f8per i butikken kan smake s\u00e5 fjernt fra virkeligheten, bekymrer meg.\n\nNordre Aker Budstikke\n\nPublisert:  \n22.08.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n22.08.2008 kl 07:00\n\nBringeb\u00e6r er et av mine favorittb\u00e6r. Men ikke alltid. I butikken har det i sommer bugnet med spenstige bringeb\u00e6r, som strutter av selvtillit. Dum som jeg er, har jeg gjentatte ganger kj\u00f8pt med meg noen hjem. Alltid like skuffet. For de smaker jo ingen verdens ting, bortsett fra at de er sure.  \n  \nMin bekymring blir ikke mindre av at jeg vet hvordan bringeb\u00e6r skal smake. 2008 ser for meg ut til \u00e5 v\u00e6re et veldig bra villbringeb\u00e6r\u00e5r, jeg har i l\u00f8pet av sommeren plukket b\u00e5de i Oslo, Lillesand, T\u00f8nsberg og p\u00e5 Hjelmeland.  \n  \nDisse b\u00e6rene er det vi har f\u00e5tt som gudegaver. De har siden tidenes morgen hatt skylden for at jenter har en evig fascinasjon for fargen rosa \u2013 de skulle vise pikene vei, mens mennene var p\u00e5 jakt.\n\nDagens butikkb\u00e6r pr\u00f8ver ikke en gang \u00e5 ta opp denne tr\u00e5den. Norske bringeb\u00e6r burde v\u00e6rt verdens beste \u2013 slik norske jordb\u00e6r er det \u2013 derfor oppfordrer jeg alle som jobber med bringeb\u00e6r om \u00e5 se n\u00f8ye p\u00e5 sorter, jordsmonn og gj\u00f8dsling, og pr\u00f8ve \u00e5 l\u00e6re av jordb\u00e6rindustrien.  \n  \nVi andre f\u00e5r i mellomtiden g\u00e5 p\u00e5 jakt etter villbringeb\u00e6r. Det tar lenger tid \u00e5 plukke dem selv, men de er da ogs\u00e5 gratis.  \n  \nGode bringeb\u00e6r b\u00f8r behandles som gode jordb\u00e6r. Ikke overlesses med andre umulige smaker, men f\u00e5 anledning til \u00e5 briljere p\u00e5 egenh\u00e5nd. Til ukens rett er de kun servert som tilbeh\u00f8r til en variant av karamellpudding.\n\nKaramellpudding er alle kokkeelevers store skrekk. For p\u00e5 kokkeskolen blir det gjerne sagt at hvis puddingen din ser ut som en sveitserost \u2013 full av hull \u2013 da stryker du til fagpr\u00f8ven.  \n  \nGi derfor denne retten den tiden den krever. Ikke bli s\u00e5 ut\u00e5lmodig at du skrur opp ovnen noen grader\\!  \n  \nKaramellpudding kommer fra det franske kj\u00f8kkenet, hvor den heter Creme Caramel. P\u00e5 engelsk kalles den flan, og det som er s\u00e5 spesielt med denne m\u00e5ten \u00e5 lage pudding p\u00e5, er at du starter med sausen i formen.  \n  \nDu lager en sterk karamell som du har i bunnen av formen, denne vil stivne og bli til knekk. Etter at puddingen er bakt og avkj\u00f8lt lenge nok, vil knekken bli gjort om til deilig karamellsaus som har smaksatt puddingen.  \n  \nMin variant er tilsmakt med skall fra sitron og kanelbark \u2013 som de gj\u00f8r det med Creme Catalane i Spania.\n\nOppskrift:\n\n**Karamellpudding med bringeb\u00e6r**  \n  \n***Ingredienser:***  \n  \n8 dl melk  \n  \n2 dl fl\u00f8te  \n  \n150 g sukker  \n  \n1 kanelstang  \n  \nskall fra 1 sitron  \n  \n10 hele egg  \n  \n100-150 g sukker til karamell\n\n***Framgangsm\u00e5te:***  \n  \n**Start med** sukkeret til karamellen, denne har du i en vid kjele som er helt t\u00f8rr og ren, smelt forsiktig og r\u00f8r litt slik at alt sukkeret smelter og blir skikkelig gyllen, fin karamell.  \n  \n**Pass for** all del p\u00e5 fingertuppene, da karamellen er rundt 200 grader og kan gi store skader.  \n  \n**Hell / fordel** karamellen i formene \u2013 som vendes rundt, slik at karamellen dekker hele bunnen av formen. Jeg brukte kaffekopper, men du kan gjerne lage i br\u00f8dformer.  \n  \n**Kok opp** sukker, kanel, sitron, melk og fl\u00f8te, la trekke noen minutter f\u00f8r det helles over eggene som er vispet sammen, siles over i formene som er glasert med karamell.  \n  \n**P\u00e5 forh\u00e5nd** har du lagd et vannbad, det vil si en dyp langpanne eller form som fylles med varmt vann. Sett den inn i ovnen p\u00e5 150 grader, sett deretter de fylte formene opp i det varme badet og bak i ovnen. Vannet b\u00f8r g\u00e5 nesten opp til kanten av formen. Vannet skal ikke koke, da er det for varmt.  \n  \n**Stek til** puddingene er ferdig. Dette avhenger veldig av formenes st\u00f8rrelse og tykkelse, mine kaffekopper tok faktisk en time. Kjenn etter ved \u00e5 dytte litt i formen, innholdet skal ha blitt til en fastere pudding, alts\u00e5 ikke noe flytende.  \n  \n**Deretter tas** de ut av badet og avkj\u00f8les, gjerne over natten, slik at de f\u00e5r satt seg ordentlig. L\u00f8sne gjerne rundt kanten men en liten kniv, velv p\u00e5 fat og pynt med b\u00e6r og gjerne en kremdott.  \n  \n**Rista mandler** er alltid en suksess til.\n\n\\#Av Tom-Victor Gausdal\n\n\n\nCHEF: S\u00f8lvvinner b\u00e5de i Bocuse d\u00b4or og Global Chef Challenge. Ti \u00e5r p\u00e5 kokkelandslaget. Medeier av kokkekollektivet Flavours. Aktuell med kokeboken\" Mat og drikke\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcf2d50d-b12a-4b3c-86a8-710f37d52973"}
{"url": "http://avforum.no/forum/cd-sacd-og-dvd-audio/90911-musikk-quiz-les-regler-post-1-a-1138.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:02Z", "text": "    > Da tar vi en super enkel quiz med nyere musikk fra denne dekade, og vi skal til et band som har tatt navnet fra en l\u00e5t til et band her i norden.  \n    > For \u00e5 komme p\u00e5 riktig spor i denne quiz m\u00e5 man legge sammen album tittel med f\u00f8rste og siste spor, og setter man det sammen blir en tredjedel av det l\u00e5t sporet jeg skal frem til.  \n    >   \n    > Band-album-l\u00e5t?\n    \n    -----\n\n3.   10-08-2014,\u00a023:25   \\#22743 \n    \n    \\-Roger-\n    \n    > Pussig nok var det f\u00f8rste som ramlet inn her da jeg leste oppgaven de to navnene Imperiet og CC Cowboys, men siden jeg hengte meg opp i at det var fra \"denne dekade\" s\u00e5 slo jeg det raskt fra meg og fortsatte med andre og nesten like viktige ting \")  \n    > Da jeg s\u00e5 kikket innom igjen n\u00e5 og s\u00e5 at du faktisk hadde nevnt svensken med navn i nytt hint s\u00e5 m\u00e5tte jeg nesten begynne \u00e5 forske litt og det jeg fant var at plankecowboyene faktisk har gitt ut et album i denne dekade.   \n    > Videre fant jeg ut at det albumet heter Innriss, f\u00f8rste l\u00e5t heter .. Innriss og siste l\u00e5t heter ...... Innriss\\#2   \n    > ved \u00e5 ta den nevnte tredjedel av det s\u00e5 kom jeg egentlig til at l\u00e5ten da burde hete Innriss 0,66666.....   \n    > Men siden det er litt sent p\u00e5 kvelden og jeg ser litt stort p\u00e5 det s\u00e5 runder jeg de desimalene ned til null   \n    > og mitt forslag blir da:  \n    > Band: CC Cowboys, Album: Innriss, L\u00e5t: Innriss\n    \n5.   10-09-2014,\u00a012:29   \\#22745 \n    \n    \\-Roger-\n    \n6.   10-09-2014,\u00a015:21   \\#22746 \n    \n    > Takk for det   \n    > M\u00e5 innr\u00f8mme at jeg mest sannsynlig er flinkere til \u00e5 svare p\u00e5 disse quizene enn \u00e5 lage dem   \n    > og n\u00e5r man ser p\u00e5 hvor mange svar jeg har her i tr\u00e5den s\u00e5\u00a8sier vel det litt   \n    >   \n    > Men men, f\u00e5r vel pr\u00f8ve etter beste evne....  \n    >   \n    > Bandet vi skal frem til er potensielt d\u00f8delig, albumet er vel stort sett det kroppen best\u00e5r av og l\u00e5ten kan kanskje beskrives som en smurfel\u00e5t om en blakk fyr ....  \n    >   \n    > Siden dette muligens er litt vage hint kan jeg vel ogs\u00e5 nevne at sjangeren er ganske tupert \n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n7.   10-09-2014,\u00a015:24   \\#22747 \n    \n    > selv s\u00e5 g\u00e5r jeg og googler litt etter et kurs i \u00e5 lage gode quizer \n    \n9.   10-09-2014,\u00a015:50   \\#22749 \n    > Takk for quizpinnen   \n    > Da skal vi til en gruppe som er aktuell i disse dager, og til et album de ga ut i midten av 90 tallet. Albumet er oppkalt etter et \"verkt\u00f8y\" som ble brukt for \u00e5 kalle inn aktuelle personer n\u00e5r viktige avgj\u00f8relser skulle tas. Albumets tittel blir ogs\u00e5 nevnt i f\u00f8rste vers av l\u00e5ten vi er ute etter - som har en tittel som tyder p\u00e5 stor optimisme.  \n    >   \n    -----\n\n10.  10-09-2014,\u00a016:12   \\#22750 \n    \n    -----\n\n14.  10-09-2014,\u00a021:16   \\#22754 \n    \n15.  10-09-2014,\u00a021:17   \\#22755 \n    \n    > Og det var ufattelig korrekt nok en gang Mr\\_Spock \n    \n    -----\n\n17.  10-09-2014,\u00a021:25   \\#22757 \n    \n    Mr\\_Spock\n    > Vi er i slaget Pip   \n    >   \n    > Vi holder oss i junaiten - men g\u00e5r frem til midten av 80 tallet. Da denne artisten slipper et veldig bra selgende album. Musikalsk er han \u00e5penbart, siden han spilte alle instrumentene selv - i tillegg til \u00e5 synge. Vi skal ha tak i l\u00e5ten som heter det samme som albumet. Som handler om en sport som er veldig popul\u00e6r i nettopp US.  \n    >   \n    > Artist - Album/L\u00e5t\n    -----\n\n18.  10-09-2014,\u00a021:48   \\#22758 \n    \n    -----\n\n20.  10-09-2014,\u00a022:03   \\#22760 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa973bce-c171-43eb-ad11-edc132d4eda5"}
{"url": "http://www.imr.no/radgivning/annen_radgiving/sesmisk_aktivitet/2013/mars/conocophillips_skandinavia_as_cp13l05_4d_nordsjoen_melding_svar_1._mars_2013/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:15Z", "text": "# ConocoPhillips Skandinavia AS CP13L05 4D Nordsj\u00f8en, melding, svar 1. mars 2013\n\n**Vurdering\\* og tilr\u00e5ding:** P\u00e5 ressursbiologisk grunnlag har vi ingen merknader til at unders\u00f8kelsen kan gjennomf\u00f8res som oms\u00f8kt.\n\nPublisert: 08.03.2013\n\n**V\u00e5r ref.** 13/149-1; 723/13.  \n**Bakgrunn og ev. merknader**: ConocoPhillips planlegger \u00e5 samle inn den femte seismiske unders\u00f8kelsen over det permanente seismiske nettet som er installert over Ekofisk-feltet (Ekofisk LoFS). Unders\u00f8kelsen vil bli foretatt innenfor et begrenset omr\u00e5de rundt Ekofisk-komplekset.  \nSelskap og avsenders ref: ConocoPhillips Scandinavia, Gerard Jeangeot, 30.1.2013.  \n  \n**Operat\u00f8r og fart\u00f8y:** CGGVeritas Services SA, \"Skandi Nova\".  \n**Type:** 4D (djupseismikk).  \n**Kilde:** Luftkanon(er): 1 luftkanonfelt 50,2 liter (3060 k.t.).  \n**Kildetrykk:** 138 bar (2000 psi).  \n**Antall kabler og lengde:** Bunnmontert 4000 mottakere; total kabellengde 200000 m.  \n**Omr\u00e5de:** Blokk(ene): 2/2, 4.  \n**Tid:** Fra 30. mars til 30. april 2013.  \n  \n\\* Vurderingen er gjort med hensyn p\u00e5 aktive gytefelt og konsentrerte gytevandringer opp mot disse.\n\n## Kart\n\nKart over den norske kontinentalsokkelen (lenke til Oljedirektoratet sine nettsider).\n\n## Forst\u00e5ing av \"ressursbiologisk grunnlag\"\n\nForsking Havforskingsinstituttet har utf\u00f8rt, har vist at i verste fall tilsvarer fisked\u00f8d for\u00e5rsaka av seismisk aktivitet kun 1 % eller mindre av den naturlege fisked\u00f8yinga av liten fisk (larver og yngel). Havforskingsinstituttet fr\u00e5r\u00e5r difor ikkje seismisk aktivitet i omr\u00e5de med drivande fiskeegg og larver/yngel, men vi fr\u00e5r\u00e5r seismisk aktivitet i omr\u00e5de med gyting og/eller konsentrert gytevandring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f03fb9a-706e-42ec-b136-03c745eacc17"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1901869/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:13Z", "text": " eller notat (X) eller (N). Et annet dokument skal knyttes til journalposten.\") \n\n1 Forutsetninger for denne rutinen: Du har skrevet et dokument, utg\u00e5ende (U) eller notat (X) eller (N). Et annet dokument skal knyttes til journalposten.\n\n \n\n1\\. Dette portrettet er originalbildet som vi skal se hvordan vi kan forbedre ved \u00e5 g\u00e5 tettere p\u00e5 motivet, gj\u00f8re bildet skarpere og lysere. Deretter skal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44576e91-aa27-436a-b68a-e556b0958fe0"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_bi-2-heidi-kristine-gr%C3%B8nlien-9788205451629", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:24:33Z", "text": "| ------------- | -------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Forfatter:    | Heidi Kristine Gr\u00f8nlien , Cato Tandberg , Kristin Gl\u00f8rstad Tsigaridas og Leif Ryvarden |\n| Innbinding:   | Heftet                                                                                 |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014                                                                                   |\n| Antall sider: | 448                                                                                    |\n| Illustrat\u00f8r:  | Maizels, Deborah , Eidsmo, John Arne , Langdalen, Anne og Norheim, Bj\u00f8rn               |\n| Forlag:       | Gyldendal Norsk Forlag                                                                 |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                                                                 |\n| ISBN/EAN:     | 9788205451629                                                                          |\n\n \n##### Omtale Bi 2\n\n I 2014 kom den reviderte utgaven av Bi 2. Den nye boka er en alt-i-ett-bok som er faglig oppdatert og solid. Gjennomarbeidede illustrasjoner, tabeller og flytskjemaer gj\u00f8r l\u00e6restoffet tilgjengelig for alle elevene. Boka har ogs\u00e5 et rikt utvalg av oppgaver og fors\u00f8k.  \n  \nDen reviderte boka har ny organisering. I arbeidet med ny kapittelinndeling har vi tatt hensyn til hvilke emner som bygger p\u00e5 hverandre. \u00c5rstidene er det ogs\u00e5 tatt hensyn til. F\u00f8rst i boka har vi derfor plassert Evolusjon og \u00d8kologi som er aktuelle kapitler i forbindelse med feltarbeidet p\u00e5 sensommeren/h\u00f8sten....  \nNettstedet (www.gyldendal.no/bi) er oversiktlig og tett knyttet til bokas kapittelstruktur. Animasjoner, filmer, test-deg-selvoppgaver og utskriftsvennlige utgaver av fors\u00f8kene gir mange muligheter\\! Fagstoff om \u00f8kosystemene, forslag til feltarbeid i de fire vanligste \u00f8kosystemene og samt generelle tips om feltarbeid finner dere ogs\u00e5 p\u00e5 nettstedet.  \nP\u00e5 l\u00e6rersidene finner du undervisningstips, forslag til aktiviteter, presentasjoner med alle bildene og illustrasjonene, og tips til fors\u00f8kene med mer.  \nBi 1 finnes ogs\u00e5 i en revidert utgave.  \nUtgaven fra 2008 best\u00e5r av grunnbok og studiehefte.\n\n  - ### Biologi for l\u00e6rere\n    \n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "070e0864-9f8c-4a68-9786-5c3144ea15fc"}
{"url": "https://yngvesaetre.com/2014/01/29/det-gror-i-elverum/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00591-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:32Z", "text": "Publisert av: **Yngve S\u00e6tre** | januar 29, 2014\n\n## Det gror i\u00a0Elverum\n\n  \nI \u00d8stlendingen 17. januar st\u00e5r det \u00e5 lese at Elverum er et flaggskip i n\u00e6ringsutvikling b\u00e5de i Hedmark og S\u00f8r- \u00d8sterdal. Dette er basert p\u00e5 nyheten om at Elverum er nr. 3 av kommunene i Hedmark i N\u00e6rings \u2013 NM, og Elverum gj\u00f8r det ogs\u00e5 godt i kommune \u2013 NM. Dette er gledelige nyheter som viser at det gror godt i n\u00e6ringslivet i Elverum \u2013 til tross for betydelige utfordringer det siste \u00e5ret.\n\nRealiteten er at det har blitt iverksatt en rekke tiltak for \u00e5 bidra til n\u00e6ringsutvikling i Elverum etter at det ble borgerlig styre i kommunen. Blant annet har kommunens virkemiddelapparat blitt styrket ved at kommunen har ansatt en egen n\u00e6ringssjef, og S\u00f8r \u2013 \u00d8sterdal n\u00e6ringshage har blitt etablert. Vi ser n\u00e5 at disse tiltakene bidrar til gode resultater.\n\nDet er viktig at n\u00e6ringsutviklingsarbeidet i Elverum fortsetter med stor kraft. Gode rammevilk\u00e5r er vesentlig. Samtidig m\u00e5 vi ikke glemme at det er enkeltpersoner og bedrifter som er den viktigste ressursen for n\u00e6ringsutvikling. Eksempler p\u00e5 dette er den ivrige gr\u00fcnderen som vil realisere en forretningside, eller bedriften som vil utvide og styrke sin produksjon.\n\nSom politikere har vi et ansvar for \u00e5 legge til rette for at disse kan realisere sine planer og visjoner. Som samfunn er vi helt avhengig av at n\u00e6ringslivet lykkes i \u00e5 skape verdier. Det er grunnlaget for v\u00e5r felles velferd.\n\nYngve S\u00e6tre\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4855106d-ea91-4e04-bfe2-291fb9834ff5"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flytting-av-kj%C3%B8kken-renovering-av-bad/23126", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:11Z", "text": "## Lage en slags hems til lagring av ting over en seng\n\nSnekker Gulvet er ca. 2, 30 m langt. Her st\u00e5r en seng som er ca. 2 m lang. Over denne sengen \u00f8nsker vi en slags \"hems\" for lagring. Bredden p\u00e5 \"hemsen\" m\u00e5 v\u00e6re max 60 cm pga et vindu og ca. 2, 10 m h\u00f8y fordi det svarer til h\u00f8yden p\u00e5 et motst\u00e5ende skap. Rommet er ca. 2, 40 bredt, inklusive skapet som er ca. .. Oslo Mandag 20. Februar 2017\n\n\n\n## Fikse r\u00f8r for vask p\u00e5 bad\n\nR\u00f8rlegger Hei, Vi har hatt lekkasje i v\u00e5re avl\u00f8psr\u00f8r p\u00e5 baderommet. F\u00f8rst rant det over n\u00e5r vaskemaskinen skulle skylle, s\u00e5 renset vi r\u00f8rene (bilde 3). Da gikk det over, men s\u00e5 begynte det \u00e5 renne over i r\u00f8rene som er koblet til vasken (bilde 2). S\u00e5 renset vi det, men det renner fortsatt over. P\u00e5 bilde nr 2 .. Oslo Mandag 20. Februar 2017\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f970e956-364a-4905-8951-8a120e22542d"}
{"url": "https://ubesvart.wordpress.com/2010/02/09/bilderberg-gruppen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:41Z", "text": "## Bilderberg gruppen\n\n\n\n**Bilderberg er en \u00e5rlig konferanse med omtrent 130 deltakere. De som m\u00f8tes er av de mektigste personene i verden,de som deltar har innflytelse innen handel, media, politikk, akademi, industri, bank og \u00f8konomi.**\n\n*Odd Inge  \nUbesvarte Sp\u00f8rsm\u00e5l  \n9\\. februar 2010*\n\nBilderberg-konferansene foreg\u00e5r ikke i hemmelighet, men er likevel unndratt offentlighetens innsyn og media rapporterer i liten grad hvem som deltar og hvor konferansen er. M\u00f8tedeltakerne instrueres om ikke \u00e5 avsl\u00f8re noe fra diskusjonene som finner sted under konferansen. Konferansene krediteres for relativt tunge politiske beslutninger.\n\nAftenposten skriver om Bilderberg 2008:\n\n> \u00abBegge \\[Clemet og Volleb\u00e6k\\] viser ogs\u00e5 til at m\u00f8tene ble holdt under den s\u00e5kalte Chatham House-regelen, som sier at informasjonen som kommer frem, fritt kan brukes av deltakerne, men at ingen utsagn skal tillegges navngitte personer.**\u2013 Man referer ikke til m\u00f8tene. Det er ikke det at man l\u00e6rer noe som er hemmelig, det er rett og slett en enighet om denne referatpraksisen, sier Clemet.**\n\n**  \n***Knut Volleb\u00e6k (f.v.), Egil Myklebust og Kristin Clemet*\n\nBBC avdekket dokument fra en tidligere Bilderberg medlem, datert tilbake til 50-tallet, som avsl\u00f8rer at den Europeiske Unionen og Euro valutaen var begge planlagt av Bilderberg gruppen.\n\n**Historie**\n\nJoseph Retinger, Paul Rykens og Prins Bernhard av Nederland skal ha v\u00e6rt sentrale initiativtakere til konferansen.\n\nI en artikkel i Dagens N\u00e6ringsliv hevdes det at Rockefeller- og Rothschild-dynastiene har v\u00e6rt viktige p\u00e5drivere for m\u00f8tene. Og at Henry A. Kissinger blir omtalt som \u00abhjernen og drivkraften\u00bb bak Bilderberg. Dagens N\u00e6ringsliv: *Maktens innerste sirkel*. 24.05.2003. (Papirutgaven, s. 26).\n\nDen f\u00f8rste konferansen ble avholdt p\u00e5 **Hotel de Bilderberg** i Nederland, derav \u00abBilderberg\u00bb.\n\nI 1982 ble Bilderberg-konferansen avholdt i Norge, p\u00e5 Rica Park Hotel i Sandefjord. Walter Scheel presenterte da konferansen for offentligheten ved en pressekonferanse i forkant av arrangementet, der det framgikk at det ble lagt opp til diskusjon om forholdet mellom USA og Europa, nedrustning, krisen i Midt-\u00d8sten, den \u00f8konomiske situasjonen internasjonalt og Falklandskonflikten. Det var den gang invitert 11 norske deltakere ved konferansen, blant dem statsminister K\u00e5re Willoch og opposisjonsleder Gro Harlem Brundtland.\n\n**Rekruttering**\n\nDe Britiske Labourlederne Hugh Gaitskell og Tony Blair deltok begge p\u00e5 konferansen \u00e5ret f\u00f8r de ble partileder. Bill Clinton deltok to \u00e5r f\u00f8r han vant presidentvalget i USA. I f\u00f8lge en BBC-artikkel fra 2005 har alle de seneste presidentene for EU\u2013kommisjonen deltatt p\u00e5 Bilderberg\u2013konferanser f\u00f8r de ble valgt.\n\nDette har fra kritisk hold f\u00f8rt til beskyldninger om at gruppen hjelper frem politikere som er velvillig innstilt til storkapital og multinasjonale selskaper.\n\n***Forutse* politiske hendelser**\n\n\u00abI boken *A Century of War: Anglo-American oil politics and the New World War* beskriver F. William Engdahl hvordan en av USAs representanter p\u00e5 Bilderberg\u2013konferansen i Sverige i 1973 fremla et fremtidsperspektiv hvor oljeprisen innen kort tid kunne \u00f8ke med 400% p\u00e5 grunn av produksjonskutt fra OPEC. Deltakerne p\u00e5 konferansen s\u00e5 dette som en mulighet for \u00e5 profittere, og samtidig \u00f8ke den angloamerikanske \u00f8konomiske dominansen over verden, beskrevet av Henry Kissinger som \u00e5 *resirkulere flyten av oljedollar*. Siden olje blir handlet i dollar f\u00f8rte pris\u00f8kningen, som kom like etter i forbindelse med oljeembargoen, til en enorm ettersp\u00f8rsel etter dollar. Enorme summer ble dermed tilf\u00f8rt vestlig \u00f8konomi, og USAs handelsunderskudd ble dekket inn p\u00e5 bekostning av den industrielle veksten i den ikke\u2013vestlige verden. Engdahl mener embargoen ble fremprovosert, og ser dette i sammenheng med diskusjonene p\u00e5 Bilderberg\u2013m\u00f8tet.\u00bb Fra Wikipedia.\n\nNorske deltakere av Bilderberg-konferanser som er kjent: \n\n\u2013 Westye H\u00f8egh, advokat, skipsreder og forretningsmann for Leif Hoegh & Co (1993, 1994, 1996, 1997, 1998, 1999 og 2001).  \n\u2013 Leif H\u00f8egh, skipsreder (1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999).  \n\u2013 Niels Werring, skipsreder (1982, 1984, 1988, 1989, 1991, 1992, og 1993).  \n\u2013 Egil Myklebust, styreformann Norsk Hydro og SAS (1997, 2002, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009)\n\n**1982:**  \n\u2013 K\u00e5re Willoch, dav\u00e6rende statsminister.  \n\u2013 Gro Harlem Brundtland, dav\u00e6rende opposisjonsleder, deltok ogs\u00e5 i **1983**.\n\n**1984:**  \n\u2013 K\u00e5re Kristiansen, dav\u00e6rende Olje og Energiminister.  \n\u2013 Kong Harald V, dav\u00e6rende kronprins.  \n\u2013 Henrik Aasar\u00f8d, sj\u00f8mannsforbundets formann.  \n\u2013 Otto Grieg Tideman, skipsreder, tidligere forsvarsminister.\n\n**1988:**  \n\u2013 Inger E. Prebensen, administrerende direkt\u00f8r i Norges Postsparebank, senere toppstillinger i IMF.\n\n1991:  \n\u2013 Arne Olav Brundtland, gift med Gro Harlem Brundtland, professor.  \n\u2013 Per Ditlev-Simonsen, skipsreder og H\u00f8yre-politiker (stortingsrepresentant).\n\n1993:  \n\u2013 Erik G. Braathen, administrerende direkt\u00f8r Braathens.  \n\u2013 John G. Bernander, tidligere h\u00f8yrepolitiker, dav\u00e6rende kringkastingssjef, senere leder for NHO.  \n\u2013 Jens Stoltenberg, statsminister 2000-2001, 2005-.\n\n2003:  \n\u2013 Egil Myklebust, styreformann Norsk Hydro og SAS  \n\u2013 Svein Gjedrem, leder Norges Bank (solgte arvegullet i 2004).\n\n2004:  \n\u2013 Egil Myklebust, styreformann Norsk Hydro og SAS  \n\u2013 Svein \u00c5ser, konsernsjef i Den norske Bank og DnB NOR, tidligere president i NHO.  \n\u2013 Arild Underdal, rektor Universitetet i Oslo, kommand\u00f8r av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.\n\n2005:  \n\u2013 Egil Myklebust, styreformann SAS.  \n\u2013 Geir Lundestad, direkt\u00f8r for det norske Nobelinstituttet og sekret\u00e6r Nobelkomiteen.  \n\u2013 Bj\u00f8rn T. Grydeland, Norges ambassad\u00f8r til EU, fra 2008 utenriksr\u00e5d i Utenriksdepartementet.\n\n2006 (full liste her):  \n\u2013 Egil Myklebust, styreformann SAS.  \n\u2013 Johann O. Koss, president Right To Play.  \n\u2013 Harald Norvik, seniorr\u00e5dgiver i ECON, fra 2007 styreleder i Telenor. Ogs\u00e5 medlem i Den trilaterale kommisjon.  \n\u2013 Siv Jensen, leder FrP, stortingsrepresentant siden 1997.\n\n2007 (full liste her):  \n\u2013 Egil Myklebust, styreformann SAS.  \n\u2013 Idar Kreutzer, konsersjef Storebrand. (Ps: \u00e5ret f\u00f8r finanskrisen)  \n\u2013 Jens Ulltveit-Moe, investor, konsersjef Umoe AS\n\n**2008 (full liste her):**  \n\u2013 Egil Myklebust, styreformann SAS.  \n\u2013 Kristin Clemet, viseadmistrerende direkt\u00f8r NHO, utdannings- og forskningsminister, leder Civita, styreleder i Norfund og Plan Norge, kommand\u00f8r av St. Olavs Orden.  \n\u2013 Knut Volleb\u00e6k, KrF-politiker og diplomat, utenriksminister 1997\u20132000\n\n**2009:  \n**\u2013 Egil Myklebust, styreformann SAS.  \n\u2013 Eivind Reiten, Norsk Hydro\n\n**Andre store navn:**\n\nAsia Times skriver\n\n> \u00abBilderberg regulars include: Henry Kissinger, David Rockefeller (of JP Morgan's International Council), Nelson Rockefeller, Prince Philip of Great Britain, Robert McNamara (J F Kennedy's secretary of defense and former president of the World Bank), Margaret Thatcher, former French president (and main redactor of the EU constitution) Valery Giscard D'Estaing, US Secretary of Defense Donald Rumsfeld, former national security adviser Zbigniew Brzezinski and the chairman of the Federal Reserve Alan Greenspan. The Rothschild family has hosted many Bilderbergs. In 1962 and 1973, on the island resort of Saltsjobaden, Sweden, the hosts were the Wallenberg banking family.\u00bb\n\n\u00c5pningstalen til David Rockefeller i 1991  \n\u00abVi er takknemlige til Washington Post, The New York Times, Time Magazine og andre store publikasjoner soms sjefer har deltatt p\u00e5 v\u00e5re m\u00f8ter og respektert deres l\u00f8fter om diskresjon i nesten f\u00f8rti \u00e5r.. Det ville v\u00e6rt umulig for oss \u00e5 utvikle v\u00e5r plan for verden hvis vi hadde v\u00e6rt underlagt de skarpe lysene til offentligheten i l\u00f8pet av disse \u00e5rene. Men n\u00e5 er verden mer sofistikert og klargjort til \u00e5 marsjere mot en verdensregjering som aldri igjen vil kjenne krig men bare fred og velv\u00e6re for hele menneskeheten.\u00a0 Den overnajonale suvereniteten til eliten og verdens bankdirekt\u00f8rer\\[bankiere\\] er klart \u00e5 foretrekke fremfor nasjonal selvbestemmelse praktisert i de tidligere \u00e5rhundredene.\u00bb\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2504c488-ffc0-4630-85b2-7ecefc1178e4"}
{"url": "http://blogbydogs.blogspot.com/2011/09/mkkahund.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:30:08Z", "text": "## fredag 23. september 2011\n\n### M\u00f8kkahund...\n\nGoldie skriver:  \nLuca's noe ukloke handlinger p\u00e5 slutten av den flotte turen sammen med Maja og Fabian i dag, s\u00f8rget for at vi alle tre ble puttet i badekaret og vasket. Alle p\u00e5 en gang\\! Luca spiste b\u00e6sj. Mamma kaller han en gris, det er bare synd at det skal g\u00e5 utover meg og Pablo ogs\u00e5. Vi trengte kanskje en vask vi og, men det hastet vel for svingende mest med han?\\!  \n  \n*Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 se hva vi snakket om\\!*  \n  \n\n\n\n23:46           \n\n#### 3 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Heidi24. september 2011 kl. 08:50\n    \n    Hehe, de er n\u00e5 s\u00f8te da :-)\n    \n2.  \n    \n    \n    Haha\\! v\u00e5te sjarmerende hunder :)\n    \n3.  \n    \n    BlogByDogs24. september 2011 kl. 23:07\n    \n    Takk, takk :) Vi er penest t\u00f8rre. Det synes ihvertfall mamma ;)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c08c475-2915-4788-8d3b-43c52d134e83"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Elvevannymfe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:34:01Z", "text": "# Elvevannymfe\n\n**Elvevannymfe**\n\n  \nHannen.  \n\nFoto: Rosenzweig\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Platycnemis pennipes***  \n(Pallas, 1771)\n\ni det s\u00f8r\u00f8stlige Norge.\n\n\n\nHann og hunn i et parringshjul.  \n\nFoto: Rosenzweig\n\n**Elvevannymfe** \\[syn. *Platyscelus pennipes*\\] er en vannymfe som tilh\u00f8rer familiegruppen bredleggsvannymfer (Platycnemididae).\n\n## Innhold\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nElvevannymfe er utbredt i Europa, \u00f8stover inn i Asia. Finnes i Danmark, langs kysten av det s\u00f8rlige Sverige og Finland. Finnes p\u00e5 egnede lokaliteter i det s\u00f8r\u00f8stlige Norge , rundt \u00abOslofjorden\u00bb.\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKj\u00f8nnene er ulike. Hannens kropp er lysbl\u00e5 med m\u00f8rke flekker p\u00e5 oversiden. Hunnen ligner hannen men er gr\u00f8nngul i stedet for bl\u00e5.\n\nVingene holdes taklagt bak p\u00e5 kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 40\u00a0og 50\u00a0\u00a0millimeter.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nNymfen lever p\u00e5 bunnen langs bredden i, soleksponerte, langtsomtflytende elver eller kanaler, rike p\u00e5 vannplanter. Vannet m\u00e5 v\u00e6re rent og ikke surt.\n\nEggene legges p\u00e5 vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1 \u00e5r. Nymfen overvintrer p\u00e5 vegetasjonen eller ved r\u00f8ttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.\n\nFlygetiden er fra juni til august.\n\nElvevannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kj\u00f8nnsmodne insektet g\u00e5r gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite p\u00e5 de voksne (imago), bortsett fra st\u00f8rrelsen. N\u00e5r nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et str\u00e5 eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner p\u00e5 ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende p\u00e5 den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har f\u00e5tt sin endelige form.\n\n1.  **^** Kj\u00e6rstad, Andersen, Olsvik og Brittain. 2010. *Norsk r\u00f8dliste for arter 2010.*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12287ac9-f24d-4fa8-84c6-ab413a0d6739"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ville-fortsette_-matte-slutte-393393b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:54:23Z", "text": "# Ville fortsette, m\u00e5tte slutte\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:49\n\nPublisert: 15.aug.2006 12:35\n\n**N\u00e6ringsliv24:** Han ble i dag sparket etter 18 \u00e5r som sjef i det b\u00f8rsnoterte selskapet og legger ikke skjul p\u00e5 at det er vemodig.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98277c2e-8c43-40c3-b780-f51a1d8640f4"}
{"url": "https://heltgreipoesi.wordpress.com/2014/01/24/livet-og-kranen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:17Z", "text": "# Helt grei poesi\n\n## Egne og andres dikt\n\n\n\n24\\. januar 2014 by esalen\n\n# Livet og kranen\n\nDet er blitt 2014, \u00e5ret er godt i gang, uten at man kan si det samme om denne bloggen her. Som vanlig vil det g\u00e5 litt i rykk og napp. Fredager vil jeg poste dikt fra lyrikksamlingen 2012, 12 dikt skrevet det \u00e5ret, mange av dem riktig fine, og det f\u00f8rste heter Livet og kranen.\n\n**Livet og kranen**\n\nN\u00e5r man skrur p\u00e5\n\nkranen\n\nflyter livet\n\nutover\n\nog fyller rommet\n\nog tiden\n\nlar bare alle ting\n\nskje.\n\nDet var det\n\nkan man si (etterp\u00e5)\n\nhele.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7837a82-486a-4b77-b3f1-462c6d8fc304"}
{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2011/03/guilty.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:00Z", "text": "#### 2 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    J\u00f8rn og Rebekka Garnes17. mars 2011 kl. 12:50\n    \n    Deilig med nye dufter.  \n    Ha en fin dag :o)\n    \n2.  \n    \n    Karianne17. mars 2011 kl. 12:57\n    \n    \\*sniff\\*sniff\\*\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3ea0f5a-5852-4e71-8843-970f39184f41"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/prosten-og-hans-forunderlige-tjener-arto-paasilinna-9788203214967", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:36Z", "text": "# Prosten og hans forunderlige tjener\u00a0(Heftet)\n\n| Originaltittel: | Rovasti Huuskosen petomainen miespalvelija |\n| Oversatt av:    | Stenersen, Ellen Holm                      |\n| Serie:          | Aschehoug pocket                           |\n| ISBN/EAN:       | 9788203214967                              |\n##### Omtale Prosten og hans forunderlige tjener\n\n Prost Huuskonen f\u00e5r en levende bj\u00f8rneunge til 50-\u00e5rsdagen sin. Han knytter seg raskt til den og tar den med seg over alt. Han velger ogs\u00e5 \u00e5 tilbringe vinteren i et bj\u00f8rnehi. Da det blir v\u00e5r igjen, er prostens kone forsvunnet, og sammen med bj\u00f8rneungen, som ikke er s\u00e5 liten lenger, legger han ut p\u00e5 ei strabasi\u00f8s reise.\n\n##### B\u00f8ker i serien\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8496c9e2-67ee-4404-911b-9239203ec847"}
{"url": "https://karrierestart.no/traineesor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:12Z", "text": "# Trainee S\u00f8r\n\n(Bankvirksomhet, Forskning og utvikling, IKT / Telekom)\n\n**Trainee S\u00f8r er et traineeprogram for nyutdannede kandidater med fagbakgrunn som har naturlig plass i n\u00e6ringsliv og offentlig forvaltning, men det er ikke krav om bestemte fagkretser. Hvert \u00e5r tas det opp nye traineer som f\u00e5r arbeidserfaring fra flere virksomheter p\u00e5 S\u00f8rlandet.**\n\nLes mer p\u00e5 www.traineesor.no eller f\u00f8lg oss p\u00e5 www.facebook.com/traineesor.\n\n**Hensikten med trainee-programmet**  \nI de senere \u00e5r har det v\u00e6rt vanskelig for h\u00f8yt utdannede kandidater p\u00e5 jakt etter sin f\u00f8rste jobb \u00e5 f\u00e5 arbeid p\u00e5 S\u00f8rlandet. Med trainee-ordningen \u00f8nsker initiativtakerne \u00e5 bidra til \u00e5 motvirke denne trenden ved \u00e5 tilby et meget godt jobbalternativ til denne gruppen. Trainee-ordningen gir mulighet for jobberfaring i flere virksomheter. Det betyr **verdifull arbeidserfaring og oppbygging av nettverk**, og ikke minst **personlig utvikling og modning**. For n\u00e6ringsliv og offentlig forvaltning gir konseptet mulighet for \u00e5 f\u00e5 nyutdannede topp-kandidater som kan tilf\u00f8re verdifulle kunnskaper og impulser til bedriften.\n\n**\u00d8nskede kvalifikasjoner.**  \nTrainee-programmet er ment \u00e5 v\u00e6re for nyutdannede som er p\u00e5 jakt etter sin f\u00f8rste jobb. S\u00f8kerne m\u00e5 ha utdanning p\u00e5 **mastergradsniv\u00e5**. Det er **mange utdanninger som er aktuelle** for de virksomhetene som deltar i programmet. Vi har tidligere hatt kandidater med \u00f8konomi, industriell \u00f8konomi, IKT og IS-utdanning, offentlig politikk og ledelse, pedagogikk, juridikum, internasjonal \u00f8konomi og markedsf\u00f8ring. For programmet er b\u00e5de utdanning og **personlige egenskaper** viktige.\n\nVi legger vekt p\u00e5 lik fordeling mellom kj\u00f8nnene og vi s\u00f8ker i hovedsak kandidater under 30 \u00e5r. Det forutsettes at kandidatene har, eller \u00f8nsker \u00e5 ha, en **tilknytning til S\u00f8rlandet**. Vi \u00f8nsker mangfold og er opptatt av at kandidater med forskjellig etnisk bakgrunn s\u00f8ker. Med minoritetsbakgrunn regnes personer som selv har innvandret og har to utenlandske foreldre, eller er f\u00f8dt i Norge av to utenlandske foreldre. Vi oppfordrer ogs\u00e5 kandidater med funksjonshemming til \u00e5 s\u00f8ke. Man m\u00e5 oppfylle kravene til utdanning, personlige egenskaper og beherske norsk godt.\n\n**Varighet**  \nProgrammet strekker seg over en **18 m\u00e5neders periode**. I l\u00f8pet av denne perioden vil man normalt v\u00e6re innom **3 virksomheter**, der hver periode vil ha en varighet p\u00e5 6 m\u00e5neder. Etter at de 18 m\u00e5nedene er over, er ikke deltakerbedriftene pliktige til \u00e5 tilby traineene jobb og traineene er heller ikke pliktige til \u00e5 akseptere eventuelle jobbtilbud. Erfaringen hittil er imidlertid at de fleste f\u00e5r jobbtilbud p\u00e5 S\u00f8rlandet etter endt periode.\n\n**Oppgaver?**  \nOppgavene traineene blir satt til vil variere fra bedrift til bedrift, men gjennomg\u00e5ende jobbes det med prosjekter som bedriftene \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt. En viktig erfaring er at traineene etter \u00e5 ha v\u00e6rt ansatt i relativt kort tid utvikler sin kompetanse og de oppgavene som blir ansett som relevante. Flere traineer har endret innholdet i sitt arbeid i l\u00f8pet av 6 m\u00e5neders-perioden og f\u00e5tt krevende utfordringer.\n\n**S\u00f8knadsprosessen**  \nS\u00f8knadsfristen vil normalt v\u00e6re i overgangen **mars/april** m\u00e5ned for det kullet som har oppstart i september, mens for kullet som har oppstart i mars vil s\u00f8knadsfristen v\u00e6re i **september/oktober**. Alle s\u00f8knader registreres via linken p\u00e5 v\u00e5re nettsider; www.traineesor.no.\n\n**Faglig utvikling og mentoring**  \nTraineene f\u00e5r tilbud om **faglige samlinger**, og det blir ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt en **studietur** i l\u00f8pet av perioden. Turene blir lagt opp slik at traineene f\u00e5r mulighet til \u00e5 treffe lokalt n\u00e6ringsliv, samt \u00e5 f\u00e5 bedre kjennskapt til de utdanningsinstitusjoner som samarbeider med Agder-regionen. Alle traineer vil i starten f\u00e5 tildelt en **ekstern mentor** til \u00e5 f\u00f8lge gjennom hele perioden. Dette er en unik mulighet til \u00e5 videreutvikle seg kontinuerlig i tillegg til selve arbeidserfaringen.\n\n**Nettverksbygging**  \nGjennom \u00e5 knytte kontakter i flere bedrifter, og i tillegg ha felles samlinger med representanter fra de ulike bedriftene til stede, bygges det opp et nettverk som alle parter vil kunne dra fordel av. Traineer vil med dette nettverket ha et fortrinn n\u00e5r perioden er over, og man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 jobb p\u00e5 S\u00f8rlandet. En videre konsekvens av denne ordningen er at samarbeidet bedriftene imellom, og det nettverket som bygges opp, kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 styrke n\u00e6ringslivet p\u00e5 S\u00f8rlandet og gi hele regionen et konkurransefortrinn.\n\n**Oppf\u00f8lging og sosiale arrangement?**  \nTraineene f\u00e5r i hver bedrift en kontaktperson (fadder) som har hovedansvaret for vedkommendes arbeidsoppgaver og utvikling. Programmet har ogs\u00e5 ansatt egen administrator som i tillegg til \u00e5 lede programmet f\u00f8lger opp b\u00e5de traineene og bedriftene gjennom hele perioden. Flere ganger i semesteret inviteres traineene og faddere til sosial utfoldelse, for eksempel en ettermiddag p\u00e5 golfbanen eller i bowlinghallen med p\u00e5f\u00f8lgende middag. Ogs\u00e5 flere av deltakerbedriftene inviterer traineene p\u00e5 ulike arrangementer, det v\u00e6re seg b\u00e5de kurs og konferanser og mer sosiale evenementer med kulturelle innslag, gjerne sammen med en god middag.\n\n15-20 (Det er 1/2-\u00e5rlige opptak, og programmet har 18 m\u00e5neders varighet).\n\n## Traineeprogram Trainee\n\nTrainee S\u00f8r er et helt unikt nettverksamarbeid p\u00e5 S\u00f8rlandet som hvert \u00e5r tar opp ca. 12-14 nyutdannede kandidater fra universiteter og h\u00f8gskoler som har eller \u00f8nsker tilknytning til S\u00f8rlandet. I programmet deltar n\u00e5 23 offentlige og private virksomheter fordelt p\u00e5 begge Agderfylkene. I tillegg er det en traineeplass i Brussel p\u00e5 S\u00f8rlandets Europakontor.\u00a0Det er ogs\u00e5 lagt opp til at den enkelte trainee f\u00e5r arbeidserfaring fra 3 forskjellige arbeidssituasjoner gir programmet kontakter og nettverk i de \u00f8vrige virksomhetene som deltar. Det arrangereres egne fagsamlinger i samarbeid med H\u00f8gskolen i Agder for traineer og representanter fra virksomhetene og det arrangeres 1-2 studieturer til andre Europeiske land. Gjennom fagsamlingene, studieturer og sosiale samv\u00e6r bygges nettverk som gir en unik kontaktflate overfor fremtidige arbeidsgivere i regionen. For nyutdannede mastergrads-kandidater representerer derfor Trainee S\u00f8r virkelig en d\u00f8r\u00e5pner for de som \u00f8nsker seg arbeidsplass og karriere p\u00e5 S\u00f8rlandet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6737c34d-7888-4fa1-8859-ea5f2963cb98"}
{"url": "http://docplayer.me/4681687-Brukerveildening-pa-norsk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:22Z", "text": "4 Del 1 INTRODUKSJON SM Quattro DL er en microprosessor-basert datalogger som benytter seg av papirl\u00f8s logging og lagringssystem, dette tilatter oss og hente frem lagrede data med bare et par tastetrykk. Det store LCD displayet viser informasjonen med klarhet til brukeren, hvilket gj\u00f8r programmering og innstillinger lett og ukomplisert uten at det g\u00e5r p\u00e5 kompromiss av brukermulighetene og den digitale n\u00f8yaktigheten. SUMMERING AV ATTRAKSJONER DATALOGGER Papirl\u00f8s datalogging med automatisklagring etter dato 50-\u00e5rs klokke/kalender for datalogger lagring Temperaturen fra hver kanal blir lagret hvert 15 minutt og lagret i den interne data banken. Prosentandel av den interne databanken som er i bruk blir indikert i digitalform. Varsling n\u00e5r databanken er 98 % full, slik at dataene kan overf\u00f8res til annet medie om \u00f8nskelig. Power Supply V 50Hz kan leveres i 12 volt. Mulighet for overf\u00f8ring av sm\u00e5 mengder utvalgt data til PC via et Smart card med leser. Innholdet i databanken kan overf\u00f8res til PC direkte med Masterlink program og tilh\u00f8rende kabel. Med samme program kan man ogs\u00e5 stille p\u00e5 parameterne til SM Quattro DL loggeren. ALARM 2-Trinns h\u00f8y og lav alarm med mute og reset mulighet. F\u00f8rste alarmtrinn med forsinkelse p\u00e5 alarmsignal. Andre trinn med direkte utl\u00f8sing av alarmsignal. Diagnoseringsskjermbilde som viser feil og andre systemparametre. Logger h\u00f8y-, lav- og str\u00f8mstansalarmer. Har batteribackup for drift ved str\u00f8mstans. (informasjonen i denne manual er kun til veiledning og kan ikke brukes ifm. kontrakter e.l.) Del 2 INSTALLASJON (dette er kun en installasjonsveiledning, brukeromr\u00e5dene b\u00f8r bekreftes med leverand\u00f8r f\u00f8r installasjon) FORH\u00c5NDSREGLER 1. F\u00f8r installasjon, les instruksjonsmanualen godt. 2. Installasjon og vedlikehold skal kun utf\u00f8res av kvalifisert personel. 3. Det er anbefalt at enheten blir koblet til via en korrekt tilm\u00e5lt shutoff-switch. 4. Advarsel: Hvis enheten er tilkoblet str\u00f8mnettet og enhetens deksel er \u00e5pent s\u00e5 vil spenning IKKE v\u00e6re frakoblet. Ta derfor som forh\u00e5ndsregel at all str\u00f8m er koblet fra / brytere skrudd av n\u00e5r installasjon p\u00e5g\u00e5r. Dette gjelder ogs\u00e5 vedlikehold som medf\u00f8rer at dekselet \u00e5pnes. La ALDRI enheten st\u00e5 uten oppsikt hvis dekselet er \u00e5pent og str\u00f8m er tilkoblet\\! 5. Spenning og str\u00f8m m\u00e5 aldri overstige enhetens maximale tillatte tilf\u00f8rsel. 6. Hovedstr\u00f8mskabler b\u00f8r legges slik at de ikke ligger n\u00e6rt f\u00f8ler/signalkabler da dette kan p\u00e5virke m\u00e5linger og overf\u00f8ringer av data. 2.1 SM Quattro DL Enheten. Merk: For best synlighet i displayet b\u00f8r enheten monteres i \u00f8yeh\u00f8yde. Enheten b\u00f8r monteres unna sterke spenningskilder da dette kan p\u00e5virke m\u00e5linger, lagring og enhetens levetid. pga. elektromagnetisk str\u00e5ling. H\u00f8ye og lave temperaturer b\u00f8r unng\u00e5s da dette ogs\u00e5 kan p\u00e5virke enhetens levetid Sl\u00e5 ut avmerkede hull for kabling etter behov for den indviuelle montasjen Fest skruen som enheten f\u00f8rst skal henges i. (Se bak p\u00e5 enheten, \u00f8verst/midten) Heng p\u00e5 plass enheten, fest s\u00e5 enheten med skruer i de to nedre hj\u00f8rnehullene. 4\n\n\n\n5 2.2 F\u00f8lere SM Quattro DL bruker PT 100 SX som leveres med forskjellige kabellengder etter behov, f\u00f8lerkabel kan ogs\u00e5 forlenges. Ved forlenging av f\u00f8lerkabel m\u00e5 passende skjermet kabel brukes, 3 eller 4-leder. Det anbefales \u00e5 bruke spesielle forlengere tilpasset f\u00f8lerene. (kontakt leverand\u00f8r for detaljer) Hvit R\u00f8d Bl\u00e5 Gr\u00f8nn Jord Signal Kompensering 2.3 Alarmrel\u00e9 Alarmrel\u00e9et er en isolert (spenningsfri) trepunkts vendebryter. Bryteren er normal koblet inn, og skrus av n\u00e5r alarm blir utl\u00f8st eller ved str\u00f8mstans. Rel\u00e9et kan kobles til ekstern alarmeringsenhet (lampe, lyd etc.) Hvis ekstern enhet \u00f8nskes brukt, koble etter passende behov etter koblingskjema i neste del. 2.4 Str\u00f8mtilkobling og koblingsskjema Merk: Enheten B\u00d8R jordes skikkelig. 2.5 Batteri Batteriet som medf\u00f8lger er et 9V PP3 oppladbart batteri. Batteriet ligger festet til lokket til koblingsboksen og er ikke tilkoblet. Batteriet tilkobles etter installasjon. Enheten trenger ikke batteriet for normal drift, men ved str\u00f8mstans vil enheten kunne forsette logging og korrekt klokke inntil 3-4 timer etter str\u00f8mstans. Hvis str\u00f8mstans varer lengre og batteriet blir utladet m\u00e5 klokken settes p\u00e5 nytt. Parametere trengs ikke settes p\u00e5 nytt. Det anbefales \u00e5 skifte batteri hver 12. mnd for best mulig sikring ved str\u00f8mstans. Ved utskifting av batteri, bruk kun oppladbart PP3 da batteriet lades av enheten (engangsbatterier vil kunne smelte ned). 5\n 110191N-07 2011-02 CI 50 Monterings-/Brukerveiledning Styrepanel 2 5 4 3 2 Montering Styringen best\u00e5r av et styrepanel (fig. 1) og en 12 meter lavvoltsledning. Styringspakken f\u00f8lger vedlagt i aggregatet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4418ab5f-0fdc-479c-a3cb-dc061a12735a"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/gjenforening-jorunn-johansen-9788202326777", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:11Z", "text": "| ISBN/EAN:     | 9788202326777   |\n##### Omtale Gjenforening\n\n \nAmalie f\u00f8ler p\u00e5 seg at Ola er i live. Mange sp\u00f8rsm\u00e5l svirrer rundt i hodet hennes. Samtidig er Mikkel, den ukjente og sinnsforvirrete broren til Ola og Sigmund, p\u00e5 vei til Tangen g\u00e5rd. Planen hans er, idet han utgir seg for \u00e5 v\u00e6re Ola, \u00e5 overta b\u00e5de g\u00e5rden og Amalie. Men vil han klare \u00e5 spille rollen som Ola godt nok?\n\n\"Amalie ble st\u00e5ende som frosset fast. Hun kunne f\u00f8le at noen stirret p\u00e5 henne\\! Det sitret i nakken, og f\u00f8lelsen var s\u00e5 sterk at hun m\u00e5tte snu seg. Under eiketreet s\u00e5 hun en skikkelse som r\u00f8kte pipe. Hun myste bort dit og trodde hun skulle besvime da hun s\u00e5 hvem det var. Det var ikke til \u00e5 ta feil av. Det var Ola. Denne gangen m\u00e5tte det v\u00e6re Ola.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dd40fe6-ba32-4f97-9798-8280efef91e8"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2016-05-11-592", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:00Z", "text": "Lokal forskrift om p\u00e5slipp av olje- og fettholdig avl\u00f8psvann har til form\u00e5l \u00e5 hindre skade p\u00e5 eget avl\u00f8psanlegg, samt at driften av dette ikke vanskeliggj\u00f8res. Forskriften skal sikre at olje og fett fjernes ved virksomheten som er opphav til forurensningen, og skal p\u00e5se at olje- og fettutskillere driftes riktig slik at kravene til p\u00e5slipp overholdes.\n\n\u00a7 1-2.*Definisjoner*\n\n|    |                                                                                                                                                                         |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | *Avl\u00f8psvann:* fellesbetegnelse for alt vann som har blitt brukt, enten det er blitt forurenset eller ikke. Gjelder b\u00e5de sanit\u00e6rt og industrielt avl\u00f8psvann og overvann. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                          |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| b) | *Oljeholdig avl\u00f8psvann:* spillvann og overvann som inneholder motorolje, sm\u00f8refett, parafin, white-spirit, bensin og lignende. I dette ligger ogs\u00e5 spillvann fra vask og avfetting av kj\u00f8ret\u00f8yer, motorvask og lignende. |\n\n|    |                                                                                  |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | *Fettholdig avl\u00f8psvann:* avl\u00f8psvann som inneholder vegetabilsk og animalsk fett. |\n\n|    |                                                     |\n| -- | --------------------------------------------------- |\n| d) | *Frityrfett:* fett som brukes til fritering av mat. |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                     |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| e) | *Sanit\u00e6rt avl\u00f8psvann:* avl\u00f8psvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avl\u00f8psvann fra vannklosett, kj\u00f8kken, bad, vaskerom eller lignende. |\n\n|    |                                                                                       |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------- |\n| f) | *P\u00e5slipp:* tilf\u00f8rsel av avl\u00f8psvann til offentlig avl\u00f8psnett oppstr\u00f8ms et renseanlegg. |\n\n|    |                                                                                                        |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| g) | *Separatsystem:* Avl\u00f8pssystem med to ledninger, \u00e9n for spillvann og \u00e9n for overvann/drensvann/takvann. |\n\n|    |                                                                 |\n| -- | --------------------------------------------------------------- |\n| h) | *Utskiller:* enhet for \u00e5 fjerne fett eller olje fra avl\u00f8psvann. |\n\n|    |                                                     |\n| -- | --------------------------------------------------- |\n| i) | *Sandfang:* enhet for \u00e5 fjerne sand fra avl\u00f8psvann. |\n\n|    |                                                                                          |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------- |\n| j) | *Slamavskiller:* enhet for \u00e5 fjerne sedimenterbart stoff og flytestoffer fra avl\u00f8psvann. |\n\n|    |                                                                   |\n| -- | ----------------------------------------------------------------- |\n| k) | *Oppsamlingstank:* tank for oppsamling av utskilt fett eller olje |\n\n|    |                                                                      |\n| -- | -------------------------------------------------------------------- |\n| l) | *Innl\u00f8psledning:* avl\u00f8psledning som f\u00f8rer avl\u00f8psvann inn i utskiller |\n\n|    |                                                                     |\n| -- | ------------------------------------------------------------------- |\n| m) | *Utl\u00f8psledning:* avl\u00f8psledning som f\u00f8rer avl\u00f8psvann ut av utskiller |\n\n\u00a7 1-3.*Virkeomr\u00e5de*\n\n## Kap. 2. Generelle bestemmelser\n\n\u00a7 2-1.*S\u00f8knad om tillatelse*\n\nInstallering av utskiller og p\u00e5slipp av olje- og fettholdig avl\u00f8psvann er et s\u00f8knadspliktig tiltak som skal godkjennes av kommunen. Den ansvarlige skal s\u00f8rge for at det er utarbeidet en skriftlig s\u00f8knad. Kommunens eget s\u00f8knadsskjema skal benyttes.\n\nIngen kan installere utskillere eller sette i verk nye p\u00e5slipp, \u00f8ke p\u00e5slipp vesentlig (\\>25 %) eller foreta bruksendringer uten at tillatelse er gitt i medhold av denne forskriften.\n\n\u00a7 2-2.*Behandling av s\u00f8knad*\n\nS\u00f8knad skal avgj\u00f8res av kommunen uten ugrunnet opphold.\n\nKommunen kan under behandling av s\u00f8knaden fastsette krav som fraviker p\u00e5slippskrav, fastsette krav til p\u00e5slippssted eller nekte etablering av p\u00e5slipp. N\u00e5r kommunen avgj\u00f8r om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt p\u00e5 de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for \u00f8vrig vil medf\u00f8re.\n\n\u00a7 2-3.*Klage*\n\nKlageadgang f\u00f8lger av forvaltningsloven. Klageinstans er Fylkesmannen.\n\n\u00a7 2-4.*Kommunens rett til kontroll*\n\nVirksomheten plikter \u00e5 gi kommunen de opplysninger som er n\u00f8dvendige for gjennomf\u00f8ring av gj\u00f8rem\u00e5l etter loven, jf. forurensningsloven \u00a7 49.\n\nKommunen, eller den kommunen bemyndiger, har rett til \u00e5 inspisere virksomheten til enhver tid, og kan kreve \u00e5 f\u00e5 lagt fram dokumenter og annet materiale som kan ha betydning for dens gj\u00f8rem\u00e5l etter loven, jf. forurensningsloven \u00a7 50.\n\n\u00a7 2-5.*Nedleggelse*\n\nDersom virksomheten nedlegges eller stanses, skal siste driver gi melding til kommunen s\u00e5 snart som mulig og senest 1 m\u00e5ned etter nedleggelsen/stansen.\n\nUtskillere som permanent tas ut av bruk skal fjernes og leveres til godkjent avfallsmottak. Dokumentasjon p\u00e5 utf\u00f8rt arbeid skal sendes inn s\u00e5 snart som mulig og senest 1 m\u00e5ned etter utf\u00f8rt arbeid.\n\nI s\u00e6rlige tilfeller kan det gis tillatelse til at utskilleren rengj\u00f8res og fylles med sand, grus o.l. i stedet for fjerning. Dette m\u00e5 det s\u00f8kes spesielt om.\n\nAvl\u00f8psledninger fra utskilleren skal plugges i forgreningspunkt. Alle sluk som har drenert til en oljeutskiller skal ogs\u00e5 plugges.\n\n\u00a7 2-6.*Eierskifte*\n\nDersom bedriften overdras til ny eier, skal det gis beskjed til kommunen s\u00e5 snart som mulig og senest 1 m\u00e5ned etter eierskiftet. Tidligere eier er ansvarlig for at melding om eierskifte blir innlevert. Kommunens eget eierskifteskjema skal benyttes.\n\nNy eier m\u00e5 s\u00f8ke om egen p\u00e5slippstillatelse s\u00e5 snart som mulig og senest 1 m\u00e5ned etter eierskiftet.\n\n\u00a7 2-7.*Erstatning for skade*\n\n## Kap. 3. Krav til olje- og fettutskillere\n\n\u00a7 3-4.*Krav til avl\u00f8psvannets beskaffenhet*\n\nOljeinnholdet i utl\u00f8pet fra oljeutskiller skal ikke overstige 50 mg/l. Temperatur ut fra utskiller skal ikke overstige 45 \u00b0C.\n\nFettinnholdet i utl\u00f8pet fra fettutskiller skal ikke overstige 150 mg/l. Temperatur ut fra utskiller skal ikke overstige 30 \u00b0C. St\u00f8rre konsentrerte fettmengder, som for eksempel frityrfett, m\u00e5 ikke ledes til utskilleren, men skal samles opp og leveres til godkjent mottak.\n\n\u00a7 3-5.*Krav til bruk av vaske- og avfettingskjemikalier*\n\nFor vaskehaller med oljeutskiller skal det benyttes hurtigseparerende vaskekjemikalier, mens petroleumsbaserte produkter generelt skal unng\u00e5s.\n\nDersom virksomheten ikke innehar kompetanse selv, skal den innhente kompetanse for \u00e5 optimalisere kjemikaliebruken med tanke p\u00e5 lavere p\u00e5slipp av olje og fett. Alt innhold i kjemikalier skal v\u00e6re dokumentert milj\u00f8vennlig.\n\n\u00a7 3-6.*Forbehandling*\n\nOljeholdig avl\u00f8psvann skal f\u00f8r utskiller passere sandfang eller lignende renseinnretning dimensjonert for maksimal reell vannbelastning.\n\nFettholdig spillvann som inneholder sedimenterbart materiale skal passere en slamavskiller f\u00f8r det g\u00e5r inn p\u00e5 utskilleren. Grovere partikler skal fjernes ved innl\u00f8psrist f\u00f8r utskilleren.\n\nAlkalisk reagerende olje-/fettholdig spillvann skal n\u00f8ytraliseres f\u00f8r det ledes til utskiller.\n\n\u00a7 3-7.*Utf\u00f8relse*\n\nOljeutskillere skal v\u00e6re godkjent i henhold til krav i NS-EN 858-1 og dimensjonert i henhold til NS-EN 858-2, eller til enhver tid gjeldende standard.\n\nFettutskillere skal v\u00e6re godkjent i henhold til krav i NS-EN 1825-1 og dimensjonert i henhold til NS-EN 1825-2, eller til enhver tid gjeldende standard.\n\n\u00a7 3-8.*Pr\u00f8vetakingskum*\n\nDet skal v\u00e6re tilrettelagt for \u00e5 ta ut representative pr\u00f8ver av olje- og fettholdig avl\u00f8psvann nedstr\u00f8ms utskilleren f\u00f8r p\u00e5slipp til kommunalt avl\u00f8psnett. Alle nye utskillere skal derfor ha pr\u00f8vetakingskum. Eksisterende utskillere skal ogs\u00e5 ha pr\u00f8vetakingskum, men kommunen kan gi dispensasjon fra dette kravet dersom pr\u00f8vetaking lar seg gj\u00f8re uten denne kummen.\n\nHvis virksomheten henter ut representative pr\u00f8ver fra annet sted enn fra en pr\u00f8vetakingskum, skal pr\u00f8vepunktet beskrives/dokumenteres og godkjennes av kommunen.\n\nPr\u00f8vetakingskummen skal v\u00e6re tilgjengelig for inspeksjon til en hver tid.\n\n## Kap. 4. Krav vedr\u00f8rende drift, vedlikehold og dokumentasjon\n\n\u00a7 4-1.*Drift*\n\nDersom virksomheten ikke kan dokumentere kompetanse selv, skal den engasjere en n\u00f8ytral fagkyndig til \u00e5 forest\u00e5 driftskontroll av anlegget. Hensikten er \u00e5 dokumentere at anlegget er i forskriftsmessig stand og drives i henhold til gjeldende krav.\n\nDet skal v\u00e6re inng\u00e5tt avtale om t\u00f8mming og kontroll av utskilleren. Signert avtale skal tilsendes kommunen senest sammen med f\u00f8rste \u00e5rsrapport etter oppstart eller overtagelse av virksomhet.\n\n\u00a7 4-2.*Vedlikehold*\n\nAlle renseanleggsvolumer (utskiller, sandfang, slamavskiller, oppsamlingstank, inn- og utl\u00f8psledninger) skal rengj\u00f8res \u00e5rlig.\n\nAlle anleggsvolumer i oljeutskilleren skal t\u00f8mmes minst 1 gang per \u00e5r, og ellers n\u00e5r det m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 overholde p\u00e5slippskravet.\n\nAlle anleggsvolumer i fettutskilleren skal t\u00f8mmes minst 4 ganger per \u00e5r, og ellers n\u00e5r det m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 overholde p\u00e5slippskravet.\n\nDersom akkumulert mengde olje eller fett er liten over tid, kan virksomheten s\u00f8ke om mindre hyppig t\u00f8mming.\n\nVirksomheten er forpliktet til jevnlig \u00e5 gjennomf\u00f8re egenvurderinger med tanke p\u00e5 redusering av forurensinger i avl\u00f8psvannet som tilf\u00f8res det kommunale avl\u00f8psnettet.\n\n\u00a7 4-3.*Disponering av utskilt olje, fett, slam og sand*\n\nUtskilt olje, fett, slam og sand betraktes som farlig avfall og skal leveres p\u00e5 godkjent mottak.\n\n\u00a7 4-4.*Kontroll og dokumentasjon*\n\nDen ansvarlige plikter \u00e5 ha jevnlig ettersyn av hele utskilleranlegget.\n\nF\u00f8lgende dokumentasjon skal tilsendes kommunen innen 1. februar for det foreg\u00e5ende \u00e5ret:\n\n|    |                                                                        |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------- |\n| \\- | T\u00f8mmerapport for utskilleren inkl. alle renseanleggets \u00f8vrige volumer. |\n\n|    |                                                      |\n| -- | ---------------------------------------------------- |\n| \\- | Analyserapport for uthentede pr\u00f8ver av avl\u00f8psvannet. |\n\n|    |                             |\n| -- | --------------------------- |\n| \\- | \u00c5rsrapport for utskilleren. |\n\nKommunens eget \u00e5rsrapportskjema skal benyttes.\n\n\u00a7 4-5.*Pr\u00f8vetaking og analyser*\n\nDen ansvarlige for olje- eller fettutskilleren plikter \u00e5 gjennomf\u00f8re representative m\u00e5linger for \u00e5 dokumentere kvaliteten av p\u00e5slippet til kommunalt avl\u00f8psnett. Pr\u00f8vene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene.\n\nDet skal tas ut minimum 2 representative pr\u00f8ver per \u00e5r, henholdsvis i sommer- og vinterhalv\u00e5ret. For sesongbaserte virksomheter med fettutskiller som er aktive mindre enn seks m\u00e5neder i l\u00f8pet av \u00e5ret, skal det hentes ut minimum 1 representativ pr\u00f8ve per \u00e5r. Kommunen kan, for alle virksomheter, kreve hyppigere pr\u00f8vetaking ved h\u00f8y belastning eller omfattende kjemikaliebruk.\n\nDersom analyseresultatene over tid viser stabilt lave verdier, kan det s\u00f8kes om redusert pr\u00f8vetakingsfrekvens.\n\n\u00a7 4-6.*Avviksh\u00e5ndtering*\n\nDersom analyseresultatene overskrider de fastsatte grenseverdiene, skal det umiddelbart hentes ut en ny pr\u00f8ve for analyse. Dersom de nye analyseresultatene ogs\u00e5 viser for h\u00f8ye verdier, skal tiltak iverksettes og f\u00f8lgende tilsendes kommunen umiddelbart:\n\n|    |                   |\n| -- | ----------------- |\n| \\- | Analyseresultater |\n\n|    |                               |\n| -- | ----------------------------- |\n| \\- | Plan for korrigerende tiltak. |\n\n## Kap. 5. Beredskap mot akutt forurensning\n\n\u00a7 5-1.*Forebygging av akutte p\u00e5slipp og beredskapsplikt*\n\nVirksomheten plikter \u00e5 gjennomf\u00f8re risikoanalyse og forebyggende tiltak for \u00e5 unng\u00e5, eventuelt begrense, risikoen for akutte p\u00e5slipp til spillvannsnett og/eller overvannsnett.\n\nBeredskapet skal st\u00e5 i rimelig forhold til sannsynligheten for akutte, skadelige p\u00e5slipp til avl\u00f8psnettet og omfanget av de skader og ulemper som kan for\u00e5rsakes. Beredskapsrutinene skal inng\u00e5 i virksomhetens internkontrollsystem for helse, milj\u00f8 og sikkerhet og skal dokumenteres.\n\n\u00a7 5-2.*Varslingsplikt*\n\nDersom det som f\u00f8lge av virksomhetens aktiviteter skulle oppst\u00e5 akutte p\u00e5slipp til kommunens avl\u00f8psanlegg, skal kommunen straks varsles. Det skal gis informasjon om hva som har blitt sluppet p\u00e5, tidspunkt for p\u00e5slipp og hvor dette har skjedd, samt om p\u00e5slippet er stanset.\n\nVirksomheten vil v\u00e6re \u00f8konomisk ansvarlig for konsekvenser av akutte p\u00e5slipp.\n\n## Kap. 6. Ikrafttredelse\n\n\u00a7 6-1.*Ikrafttredelse*\n\nForskriften trer i kraft fra 3. oktober 2016.\n\n###### Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "549df2d1-ef3c-4235-94c6-26cef13c6658"}
{"url": "https://www.bekkelund.net/2009/05/11/kan-man-konkurrere-med-gratis/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:45Z", "text": "# Martin Koksrud Bekkelund\n\n## Kan man konkurrere med gratis?\n\n11.05.09\n\nI debatten som for tiden g\u00e5r om piratkopiering, h\u00f8rer man til det kjedsommelige at *man kan ikke konkurrere med gratis*.\n\nDet er ikke noe poeng i \u00e5 argumentere mot. Bryggeriene gj\u00f8r allerede jobben for oss, ved \u00e5 selge **vann p\u00e5 flaske**.\n\nHer i Norge har vi sannsynligvis verdens beste vann, og det er helt gratis. Aass Bryggeri i Drammen har tilgang til vann med s\u00e5 god kvalitet at de ikke en gang renser det f\u00f8r det blir brukt i produksjonen.\n\nTil tross for gratis tilgang til vann, kj\u00f8per nordmenn allikevel usannsynlig store mengder vann p\u00e5 flaske. Det har blitt en milliardindustri. Til tross for at literprisen er langt h\u00f8yere enn bensin, kj\u00f8per vi det allikevel. Klage p\u00e5 prisen gj\u00f8r vi heller ikke.\n\nIngen skal overbevise meg om at det ikke er mulig \u00e5 konkurrere med gratis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1692723b-1ebf-4b11-96fd-50420dff618c"}
{"url": "http://www.auroragroup.dk/da/products/qbulk-hdmi-hane--hdmi-hane-19-pin-10m-102831", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00602-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:35:46Z", "text": "HDMI (High Definition Multimedia Interface) er det f\u00f8rste industrist\u00f8ttede, kompromisl\u00f8se, digitale audio/video interface. HDMI s\u00f8rger for at overf\u00f8re digitale audio/videosignaler fra f.eks. en Set-Top boks, DVD afspiller, A/V modtager og andre audio/video apparater til et digitalt fjernsyn (DTV).  \n  \nIkke pakket i blisterpakning, men i plastpose.\n\nF\u00f8lgende modeller er kompatible med produktet:  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7941b1d8-e9dc-48b1-bd60-8d35240b93a0"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Slektsgranskerens-guide-til-utvandringen-1825-19302/I9788241908729", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:29Z", "text": "\nVigmostad Bj\u00f8rke\n### Forlagets omtale:\n\nDet f\u00f8rste skipet med norske utvandrere kastet loss fra Stavanger 5. juli 1825, med kurs for New York. Dette var starten p\u00e5 den organiserte utvandringen fra Norge. Mer enn 850 000 nordmenn utvandret i perioden 1825-1930. Boken tar for seg utvandringens historie. Den gir et innblikk i hva som \u2026   LES MER  skjedde med dem som reiste - hele veien fra Norge til de kom fram til m\u00e5let for reisen. Den belyser ogs\u00e5 gjennomutvandringen via et mellomland, et tema som ikke tidligere har v\u00e6rt omtalt i s\u00e6rlig grad i utvandrerlitteraturen. Boken gir praktisk veiledning for slektsgranskere som arbeider med utvandringen fra Norge. Den tar for seg kilder i Norge, England, USA og Canada og gir konkrete tips om hvordan vi kan g\u00e5 fram for \u00e5 finne utvandreren. Boken er rikt illustrert med historisk materiale, som bilder, kart og annonser. Om forfatteren: Liv Marit Haakenstad er cand.mag. med mellomfag i lokalhistorie. Hun har skrevet en rekke artikler om slekt og data og er en ettertraktet foredragsholder b\u00e5de i Norge og USA. Hun har tidligere utgitt b\u00f8kene Slektsgransking med dataveiledning, Slektsgransking. Steg for steg med praktiske eksempler, Min slekt - nyttige notater og utfyllingsskjema i slektsgransking og Min slekt - skjemahefte. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Det f\u00f8rste skipet med norske utvandrere kastet loss fra Stavanger 5. juli 1825, med kurs for New York. Dette var starten p\u00e5 den organiserte utvandringen fra Norge. Mer enn 850 000 nordmenn utvandret i perioden 1825-1930. Boken tar for seg utvandringens historie. Den gir et innblikk i hva som skjedde med dem som reiste - hele veien fra Norge til de kom fram til m\u00e5let for reisen. Den belyser ogs\u00e5 gjennomutvandringen via et mellomland, et tema som ikke tidligere har v\u00e6rt omtalt i s\u00e6rlig grad i utvandrerlitteraturen. Boken gir praktisk veiledning for slektsgranskere som arbeider med utvandringen fra Norge. Den tar for seg kilder i Norge, England, USA og Canada og gir konkrete tips om hvordan vi kan g\u00e5 fram for \u00e5 finne utvandreren. Boken er rikt illustrert med historisk materiale, som bilder, kart og annonser. Om forfatteren: Liv Marit Haakenstad er cand.mag. med mellomfag i lokalhistorie. Hun har skrevet en rekke artikler om slekt og data og er en ettertraktet foredragsholder b\u00e5de i Norge og USA. Hun har tidligere utgitt b\u00f8kene Slektsgransking med dataveiledning, Slektsgransking. Steg for steg med praktiske eksempler, Min slekt - nyttige notater og utfyllingsskjema i slektsgransking og Min slekt - skjemahefte. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f75c524e-1879-4d1d-aefb-4c678d1e64cb"}
{"url": "https://www.fjellforum.no/profile/14504-m%C3%B8rkebl%C3%A5/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:19Z", "text": "    Veien opp til Vester\u00e5len og Lofotens tak Den \u00e5rlige M\u00f8ysalturen i vinterdrakt. Innmasjen tok jeg inn Forkledalen. Elvekryssing ved Storvatnet Storvatnet med E10 i bakgrunnen. Jeg g\u00e5r opp ved Tverrelva. Tror fors\u00e5vidt vatnet har 3 elver som heter ''Tverrelva'' Denne ligger p\u00e5 Nordsiden. Ferdig med stigningen opp til Forkledalen. Flater endelig litt ut. Toppen i Bakgrunnen. Enda et stykke til... Kryssinger. Alltid en undervurdert utfordring hvor mye galt kan skje. Speider p\u00e5 fjellet ved solnedgang. Siste toppen i Vester\u00e5len og Lofoten som f\u00e5r kjenne p\u00e5 solstr\u00e5lene. 7 F\u00f8rste natta ble i Forkledalen. Her sov jeg 2 netter da den ene dagen gikk p\u00e5 bestigning. Ikke et uvanlig syn ved klar himmel i Nord. Startet tidlig p\u00e5 neste dag for \u00e5 rekke toppen. Benyttet meg av en ny rute denne gangen Midt i M\u00f8ysalmasivet med M\u00f8yene og toppen i bakgrunnen. Hoppet over endel fotografering under mye vind og isete forhold oppover. Ble benyttet 2 is\u00f8kser og stegjern for bestige toppen forsvalig. P\u00e5 nedturen. Solnedgangen begynner. Her er det egenlig en bree. Men den er godt dekket med sn\u00f8 p\u00e5 vinteren. P\u00e5 nedturen. Kommet meg forbi det mest alpine. M\u00e5tte nyte dette vakre synet. Lofoten i bakgrunnen. Av og til kan man se tilbake p\u00e5 en tur. Klappe seg selv p\u00e5 brystet og si ''Hvis fan traff \u00e6\\!'' Disse bildene er derimot fra en helt ''ok'' tur.\n    \n12. ** \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    M\u00f8rkebl\u00e5 svarte i Kjell Iver sin emne i Turrapporter\n    \n    V\u00e6rt 2 uker p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Helgelandskysten. Utrolig mye fine skj\u00e6r, fjell og daler. Bildet er tatt p\u00e5 \u00f8ya D\u00f8nna med D\u00f8nnamannen i bakgrunnen.\n    \n      -  Januar 24\n    \n13. ** \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    M\u00f8rkebl\u00e5 svarte i Kjell Iver sin emne i Turrapporter\n    \n    Stille og klar natt p\u00e5 Middagsfjellet, Gullesfjorden en desembernatt. Hadde 2 starinlys som brant ved siden av meg gjennom hele natten uten \u00e5 bli forstyrret av noe vind. Ganske s\u00e5 spesielt n\u00e5r man kryper over 800 moh. Tror jeg kan g\u00e5 s\u00e5 langt \u00e5 si jeg har aldri opplevd det her oppe i Vester\u00e5len. Da er det vel p\u00e5 sin plass \u00e5 \u00f8nske alle dere fjellfolk God Jul\ud83c\udf85\n    \n      -  Desember 25, 2016\n    \n    ## Monsen p\u00e5 villspor\n    \n    Fin episode. Likte den farkosten han brukte sist med mulighet for seil. Virker litt tyggere enn havkajakk av en som liker \u00e5 dra p\u00e5 turer alene \ud83d\ude42 Noen som vet hva den type han bruker heter?\n    \n      -  Desember 18, 2016\n      -  641 svar\n\n16. M\u00f8rkebl\u00e5 begynte \u00e5 f\u00f8lge Hodelykt fra Moonlight Mountain Gear Desember 3, 2016 \n\n17. ** \n    \n    ## Hodelykt fra Moonlight Mountain Gear\n    \n    M\u00f8rkebl\u00e5 svarte i AK74 sin emne i Alt annet utstyr\n    \n    Har Bright as Day 3000. Skal ikke v\u00e6re noen svakheter i ledninger da disse er nettopp laget for kaldt klima. Gummien virker veldig myk \u00e5 hardner ikke opp i streng kulde. Har brukt min aktivt p\u00e5 skiturer i 1 sesong. Det er jo en \u00e5pen lykt med lufting rett inn p\u00e5 komponentene. Har likevel kj\u00f8rt hele lykta i sn\u00f8en av fall p\u00e5 nedturen. Det st\u00e5r CREE ledl\u00e6rer i disse lyktene og de er veldig popul\u00e6re lykter her i omr\u00e5det vertfall. Jeg er forn\u00f8yd med 3000 utgaven. Har en venn som har 10 000 da han ogs\u00e5 bruker den p\u00e5 m\u00f8rke v\u00e5te sykkelturer i skogen p\u00e5 h\u00f8sten. Pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 \u00f8yekontakt med han n\u00e5r vi er p\u00e5 skitur ilag.. Eneste jeg ville v\u00e6rt skeptisk til er kanskje batteriet. Det er stort og har holdt god batteritid men oser ikke akkurat kvalitet av det.\n    \n      -  Desember 3, 2016\n    \n          - bright as day 2000\n          - (og %d fler) **\n              - burfjord\n18. ** \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    M\u00f8rkebl\u00e5 svarte i Kjell Iver sin emne i Turrapporter\n    \n    Kastet telt, sovepose og ryggsekk i bilen \u00e5 dro p\u00e5 en 11-dagers tur nedover Nordland. Ingenting planlagt, kun kart og nokk av mat. Med mangel p\u00e5 lite lys og kanskje ikke den mest turvennlige m\u00e5nden i \u00e5ret s\u00e5 fikk jeg likevel hentet mye inspirasjon til neste \u00e5rs turer. Heldig med v\u00e6ret var jeg vertfall. Ble hurtigruten hjemover til Vestfjorden igjen. Gr\u00e5fjellhytta, Korgenfjellet Tran\u00f8y fyr, Hammar\u00f8y Aldersundet, Helgelandskysten Blokktinden, R\u00f8d\u00f8y. Nord-Europas st\u00f8rste utras Reben, Glomfjord\n    \n      -  November 15, 2016\n    \n19. ** \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    M\u00f8rkebl\u00e5 svarte i Kjell Iver sin emne i Turrapporter\n    \n    Ble en helgetur p\u00e5 Toralfsbu. Utrolig fin hytte som ligger p\u00e5 en nydelig plass hvor det ofte er lite trafikk.\n    \n      -  Oktober 24, 2016\n    \n20. ** \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    M\u00f8rkebl\u00e5 svarte i Kjell Iver sin emne i Turrapporter\n    \n    Ble en siste tur opp i h\u00f8yfjellet f\u00f8r de blir kranset inn i nysn\u00f8 tenker jeg. Turen gikk denne gangen til Moskenes, Lofoten Forsfjorden og Vindstad i bakgrunnen Hermanndalstinden i bakgrunnen. Vest-Lofotens h\u00f8yeste Tennesvatnet. Her ligger ogs\u00e5 Munkebu (dnthytte) p\u00e5 andre siden. Turf\u00f8lget ble brukt som modell store deler av turen. Ble litt Nordlys etter mye venting. Morgenfrost med egg og bacon Sjelden det er blikkstille i Lofoten Toppen av Hermanndalstinden med Vestfjorden som bakgrunn. H\u00e5nden min er virkelig ikke s\u00e5 liten.. Tenker vidvinkelobjektiv har noe med effekten \u00e5 gj\u00f8re.\n    \n      -  Oktober 18, 2016\n    \n21. ** \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    M\u00f8rkebl\u00e5 svarte i Kjell Iver sin emne i Turrapporter\n    \n    Fine bilder\\! Men n\u00e5 m\u00e5 du fortelle mere. Har Loney planet endelig f\u00e5tt kloa i deg? Tenkte da p\u00e5 jobb som fotograf.\n    \n      -  Oktober 12, 2016\n    \n    Hei, flotte bilder. Hva har du tatt de med? Vet du lukketid og blender?\n    \n    hilsen Morten\n    \n      -  Oktober 11, 2016 \n    \n23. ** \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    M\u00f8rkebl\u00e5 svarte i Kjell Iver sin emne i Turrapporter\n    \n    Ble en natt p\u00e5 en topp jeg virkelig liker \u00e5 sl\u00e5 opp teltet p\u00e5. Er akkurat plass til 1 telt her og utsikten er up\u00e5klagelig. Lofoten skuffer sjelden bortsett fra i sesongene da det er alt for mye folk her Kvalvika, Lofoten\n    \n      -  Oktober 10, 2016\n    \n26. ** \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    M\u00f8rkebl\u00e5 svarte i Kjell Iver sin emne i Turrapporter\n    \n    Den \u00e5rlige Skjomenturen i grensetraktene mot Sverige. Lappland/Abisko omr\u00e5det. Har brukt \u00e5 tatt turen alene opp hit hver h\u00f8st men fikk storebroren min med meg i\u00e5r. Ble bare 3 dager da han m\u00e5tte rekke et fly. Vi fikk likevel se mange spreke farger b\u00e5de dag og natt. Innmasjen fra Norddalen. Blant mine f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 Nordlys/stjernebilder. Fikk se mange satelitter surrende rundt p\u00e5 himmelen med det nakne \u00f8yet. Hilleberg vs Helsport \u00c5 stirre p\u00e5 b\u00e5let med en liten skvett cognac i koppen da kan man l\u00f8se alle livets sp\u00f8rsm\u00e5l.\n    \n      -  September 24, 2016\n    \n      -  27\n    \n          - tur\n27. M\u00f8rkebl\u00e5 begynte \u00e5 f\u00f8lge Fors\u00f8k p\u00e5 astrofoto September 24, 2016 \n\n28. ** \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    M\u00f8rkebl\u00e5 svarte i Kjell Iver sin emne i Turrapporter\n    \n    Ble en tur til Gryt\u00f8yas h\u00f8yeste topp. Nona 1012 moh. L\u00e5 i telt \u00f8verst i dalen \u00e5 beundret fjellet utover natten. Var forberedt p\u00e5 nordlysshow og stjernehimmel, men det ble det lite av. Fjellet sugde til seg t\u00e5ke tjukk som gr\u00f8t p\u00e5 bestigningen. Ble ikke den utsikten jeg var forberedt p\u00e5. Noe m\u00e5 holde deg sulten til neste gang.\n    \n      -  September 19, 2016\n    \n          - tur\n\n29. ** \n    \n    ## Hvor har du v\u00e6rt p\u00e5 tur i dag?\n    \n    M\u00f8rkebl\u00e5 svarte i Kjell Iver sin emne i Turrapporter\n    \n    Kom akkurat hjem fra en 5 dagers tur i Dolomittene i Italia. Turen var basert p\u00e5 s\u00e5kalt ''Via Ferrata'' klatring gjennom st\u00e5lkabler som man sikrer seg i. Veldig trygt og enkelt opplegg. Vi hadde utgangspunktet \u00e5 bestige rundt 5 topper med h\u00f8yde opptil 3 500 moh. Reiste gjennom det norske ekspidisjonsseslskapet ''Hvitserk''. Blant den vakreste turen jeg har lagt ut p\u00e5 og kan varmt anbefale videre. Seri\u00f8st opplegg med mye inkludert i en rimelig pris. V\u00e5r lokale guide ''Jackamo'' En person som har valgt \u00e5 ikke knytte seg til familie men heller dedikert hele livet sitt rundt klatring. Virket til \u00e5 v\u00e6re den lykkeligste mannen i hele Italia.\n    \n      -  September 9, 2016\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "59088c52-01af-4f75-a67d-893fe2c3402d"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bezirk_Dresden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:37Z", "text": "Bezirk Leipzig var inndelt i to bykretser og 15 landkretser:\n\n| **Bykretser** | **Areal** | **Innbyggere** |\n| ------------- | --------: | -------------: |\n| Dresden       |   226\u00a0km\u00b2 |        516.200 |\n| G\u00f6rlitz       |    26\u00a0km\u00b2 |         81.400 |\n\n| **Kretser**    | **Areal** | **Innbyggere** |\n| -------------- | --------: | -------------: |\n| Bautzen        |   690\u00a0km\u00b2 |        126.600 |\n| Bischofswerda  |   316\u00a0km\u00b2 |         68.500 |\n| Dippoldiswalde |   458\u00a0km\u00b2 |         45.700 |\n| Dresden-Land   |   357\u00a0km\u00b2 |        112.900 |\n| Freital        |   314\u00a0km\u00b2 |         87.000 |\n| G\u00f6rlitz        |   359\u00a0km\u00b2 |         31.200 |\n| Gro\u00dfenhain     |   453\u00a0km\u00b2 |         42.000 |\n| Kamenz         |   617\u00a0km\u00b2 |         61.900 |\n| L\u00f6bau          |   400\u00a0km\u00b2 |        100.500 |\n| Mei\u00dfen         |   506\u00a0km\u00b2 |        124.000 |\n| Niesky         |   521\u00a0km\u00b2 |         39.900 |\n| Pirna          |   521\u00a0km\u00b2 |        118.900 |\n| Riesa          |   368\u00a0km\u00b2 |        100.800 |\n| Sebnitz        |   351\u00a0km\u00b2 |         54.100 |\n| Zittau         |   256\u00a0km\u00b2 |         95.300 |\n\nVed oppl\u00f8sningen av DDR sommeren 1990 ble Bezirk Dresden oppl\u00f8st, og kretsene ble en del av Fristaten Sachsen. Under kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996 ble kretsene sl\u00e5tt sammen til st\u00f8rre administrative enheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4eca0ceb-03f2-49a0-b70f-09e63154e396"}
{"url": "https://seogsaa.wordpress.com/2014/02/02/nasjonalbibliotekarens-avgang-bor-apne-muligheter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:39Z", "text": "\u2013 bibliotek p\u00e5 innpust\n\n# Nasjonalbibliotekarens sorti b\u00f8r \u00e5pne\u00a0muligheter\n\n*Posted on februar 2, 2014*\n\nFredag 31. januar gjorde Frode Bakken, bibliotekleder ved H\u00f8gskolen i Telemark, det kjent p\u00e5 lista biblioteknorge at nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein fratrer. Hun kunngjorde samtidig dette p\u00e5 NBs intranett og skreiv her blant annet:\n\n\"I desember meddelte jeg Kulturdepartementet at jeg vil g\u00e5 av som nasjonalbibliotekar n\u00e5r jeg fylte 67 \u00e5r\" \\[noe hun gjorde sist julaften, v\u00e5r anm.\\]. Hun \u00f8nsker \u00e5 flytte med mannen sin til Stockholm og \"vil derfor se om jeg kan kombinere noen siste arbeidsaktive \u00e5r med \u00e5 bo der. Kulturdepartementet har tilbudt meg \u00e5 jobbe med utredningsoppgaver i en halv stilling hos dem, oppgaver jeg kan l\u00f8se delvis i Stockholm og delvis i Oslo\". Hun slutter p\u00e5 NB 1. mars.\n\nBakkens p\u00e5stand om at \"Nasjonalbibliotekaren m\u00e5 g\u00e5\" er sannsynlig, blant annet tatt i betraktning kritikken gjennom flere \u00e5r fra store deler av fagmilj\u00f8et, som gjelder flere forhold, og i betraktning mye som er lekket ut om arbeidsmilj\u00f8et internt, jamf\u00f8r den store gjennomtrekken i lederstillingene i NB Oslo, rulla opp av Morgenbladet h\u00f8sten 2012.\n\nDen sistnevnte artikkelen viser til Marit A. Sombys saklige kritikk i Bibliotekforum.no p\u00e5 samme tidspunkt. Kort fortalt: \"- Jeg skulle ,,, \u00f8nske at man utvida NBs mandat. I tillegg til \"med grunnlag i utvikling av egne tjenester og erfaringer\" burde det hete \"med grunnlag i bibliotekbransjens behov\".\n\nEngerutvalget i fjor var ogs\u00e5 tydelig opptatt av den begrensa vertikale kommunikasjonen og \u00e5penheten p\u00e5 bibliotekfeltet (det videre arbeidet \"krever en organisering som involverer alle parter p\u00e5 en forpliktende og likestilt m\u00e5te\"), sj\u00f8l om NB her ikke ble nevnt ved navn. Se blant annet Bibliotekforum.no.\n\nI 2005 ble NBs styre uten forvarsel lagt ned. Marianne Takle, doktor i statsvitenskap og forsker ved NOVA, beskriver det s\u00e5nn i boka \"Det nasjonale nasjonalbiblioteket\" (s 123): \"\u2026siden den gang har Nasjonalbibliotekaren v\u00e6rt direkte underlagt Kultur- og kirkedepartementet. Dette f\u00f8rte til at Nasjonalbiblioteket fikk en sv\u00e6rt fri stilling i forhold til ABM-utvikling, og kunne etablere tette b\u00e5nd til ledelsen i departementet\". Jf Bakken om Giske osv.\n\nDette b\u00e5ndet ser etter regjeringsskiftet ut til \u00e5 v\u00e6re brutt, noe fredagens nyhet sannsynligvis er en understreking av. KD b\u00f8r n\u00e5 kunne benytte anledninga til \u00e5 gjenoppnevne et styre for NB med brei og god representasjon. Samtidig haster det med \u00e5 etterkomme forslaget/kravet fra milj\u00f8et om at fylkesbiblioteka f\u00e5r \u00f8kt ansvar for fordeling av FOU-midlene. Dette som en begynnelse.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85082ac4-7326-42c5-8e78-648fdc581e9b"}
{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2011/09/krussetull-ida-har-gi-bort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:07Z", "text": "\n\n## tirsdag\n\n### Krussetull-Ida har Gi Bort\\!\n\n  \nKrussetull-Ida har en veldig flott Gi Bort p\u00e5 bloggen sin Krussetull.\u00a0Her er det gode muligheter for \u00e5 vinne et signert trykk av bloggeren sj\u00f8l, som er illustrat\u00f8r og annet moro i visuell kommunikasjon. Jeg er fast leser av enruteserien 'Spesielt', som er en mildt ondskapsfull og satirisk sak om hverdagssituasjoner. Anbefaler alle lesere \u00e5 titte innom begge bloggene\\!  \n  \n**Fristen for Gi Borten er 1.oktober - s\u00e5 heng p\u00e5\\!\\!**  \n  \n\n\n\n\u00a0**Les ogs\u00e5:** Hold kjeft\\!\u00a0  \n  \n Lagt inn av Karianne Lotterud   kl. tirsdag, september 27, 2011           \n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Eple27. september 2011 kl. 21:13\n    \n    Hei, hei\\! Den GiBorten hos Krussetull er fin. M\u00e5 f\u00e5 slengt meg med..  \n      \n    Selvsagt kan du l\u00e5ne bilder jeg har tatt, bare til \u00e5 forsyne seg og refererer til meg :). Sant det var kule stencils? Skal du lage et innleg om street art? Da er jeg veldig interessert \u00e5 lese- er virkelig begeistret\\!\n    \n2.  \n    \n    Skjerstad28. september 2011 kl. 11:22\n    \n    Hei :) S\u00e5 fin GA jeg m\u00e5 inn og se ;) Tusen takk for at du ville v\u00e6re med p\u00e5 min GA ogs\u00e5 , og at du vil f\u00f8lge meg \\!  \n      \n    Ha en fin dag :)  \n    Janne\n    \n3.  \n    \n    Karianne28. september 2011 kl. 13:00\n    \n    Ekstra morsomt er det jo at GiBorten er signert\\! \\*smil\\*\n    \n4.  \n    \n    Karlotte28. september 2011 kl. 17:03\n    \n    Hei fr\u00f8ken\\! S\u00e5 hyggelg at du vil f\u00f8lge bloggen min:-) skal ta meg en n\u00e6rmere titt her inne, virker som du har en frisk tone og det liker vi\\!\\!  \n      \n    Ha en fortsatt fin uke, klem fra Karlotte\n    \n5.  \n    \n    Hespe28. september 2011 kl. 21:15\n    \n    Takk for bes\u00f8k - koselig at du fant veien inn til meg\\! Ny blogg for meg det her, s\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 jeg titte rundt :)  \n      \n    Nyt kvelden videre \u2665  \n      \n    Hildegunn\n    \n6.  \n    \n    Karianne29. september 2011 kl. 00:00\n    \n    @Karlotte: Her bl\u00e5ser det friskt i blant, og ingen har vondt av litt vind i h\u00e5ret. Hyggelig at du bes\u00f8kte meg\\! \\*smil\\*\n    \n7.  \n    \n    Karianne29. september 2011 kl. 00:00\n    \n    @Hespe: Du er alltid velkommen hos meg\\!\n    \n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n## Dette glor jeg p\u00e5:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65411008-0366-4c0d-a779-dcd2e3e2947c"}
{"url": "https://www.yamaha-motor.eu/no/genuine-options/functional/billet-bremshendel/1RC-F3922-00-00/.acc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:30Z", "text": "  - Gir perfekt bremshendelkontroll\n  - Matchende clutchhendel fra Billet tilgjengelig som tilleggsutstyr for \u00e5 forbedre utseendet p\u00e5 MT-09 ytterligere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ead86d9b-d562-41c2-98f4-53c6e804dc2e"}
{"url": "http://docplayer.me/2559852-Siemens-iqwash-na-dobbelt-sa-smart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:52:21Z", "text": "1 Siemens iqwash. N\u00e5 dobbelt s\u00e5 smart. Siemens nye iq 800 vaskemaskin og t\u00f8rketrommel er her\\! siemens-home.no Siemens. Fremtiden flytter inn.\n\n\n\n2\n\n\n\n3 Siemens iqwash er den smarte m\u00e5ten \u00e5 vaske t\u00f8y p\u00e5. Siemens iqwash er v\u00e5r innovative serie vaskemaskiner og t\u00f8rketromler som gj\u00f8r livet s\u00e5 mye enklere. Det dreier seg om innovasjoner som vasker og t\u00f8rker mer sk\u00e5nsomt, doserer vaskemiddel p\u00e5 milliliteren og smarte l\u00f8sninger som s\u00f8rger for at t\u00f8yet blir rent og friskt uten \u00e5 sl\u00f8se med dyrebar energi. Siemens iqwash er morgendagens m\u00e5te \u00e5 vaske p\u00e5. Den smarte m\u00e5ten \u00e5 vaske t\u00f8y p\u00e5. N\u00e5 lanseres Siemens iq 800 vaskemaskin og t\u00f8rketrommel. Vaskemaskinen har sensorer som automatisk doserer vaskemiddelet n\u00f8yaktig ned til den minste dr\u00e5pe. Dessuten sparer du opptil 7000 liter vann i \u00e5ret p\u00e5 den automatiske vaskemiddeldoseringen\\*. T\u00f8rketrommelen bygger p\u00e5 den geniale varmepumpeteknologien og rengj\u00f8r kondensatoren automatisk under hver t\u00f8rking og opprettholder det lave energiforbruket gjennom hele levetiden. \u00d8nsker du dessuten \u00e5 spare plass, kan du velge Siemens kombinerte vask/t\u00f8rk Wash & Dry den perfekte kombinasjon som gj\u00f8r at du sparer b\u00e5de tid og plass. \\* Kilde: wfk Institute for Applied Research, testrapport WL 5132/10 3\n\n\n\n4 10 smarte grunner til \u00e5 velge Siemens iqwash. iqdrive. Den kullb\u00f8rstel\u00f8se motoren som er effektiv, energieffektiv, lydsvak og har lang levetid. i-dos. Doserer automatisk riktig mengde vaskemiddel til t\u00f8yet ditt ved hjelp av smarte sensorer. variosoft. Trommelen som er sk\u00e5nsom mot plaggene og samtidig t\u00f8ff mot flekker. stainremoval-system. H\u00e5ndterer effektivt vanskelige flekker med 16 flekkprogrammer, for eksempel for gress, tomat, vin, olje og mye mer. loadsensor Plus. Tilpasser vannmengden etter t\u00f8ymengde og tekstiltype for optimalt resultat uten \u00e5 bruke mer energi enn det som er n\u00f8dvendig. speedperfect. Forkorter tiden p\u00e5 valgt vaskeprogram med opptil 65%\\*. ecoperfect. Den mest energieffektive m\u00e5ten \u00e5 vaske p\u00e5, reduserer energiforbruket med opptil 50%\\*\\*. super15. Frisk opp en mindre mengde t\u00f8y p\u00e5 raske 15 minutter. aquastop. Hindrer effektivt alle typer lekkasjer. selfcleaning kondensator. Opprettholder t\u00f8rketrommelens lave energiforbruk gjennom hele levetiden uten at du trenger \u00e5 rengj\u00f8re kondensatoren. \\* Bomull 60 : ecoperfect sammenlignet med speedperfect. For 5 kg vask. \\*\\* Bomull 60 : speedperfect sammenlignet med ecoperfect. 4\n\n\n\n5 Siemens ekstra smarte vaskepakke. Med iq 800 vaskemaskin med i-dos og iq 800 t\u00f8rketrommel med varmepumpeteknologi og selvrensende kondensator, f\u00e5r du en smart, praktisk og energieffektiv pakke. Siemens iq 800 i-dos doserer vaske-middelet automatisk for perfekt resultat, og t\u00f8rketrommelen rengj\u00f8r kondensatoren automatisk og opprettholder dermed et lavt energiforbruk gjennom hele levetiden. At de to tilh\u00f8rer samme smarte pakke fremg\u00e5r ogs\u00e5 av den matchende designen.det er iqwash p\u00e5 sitt beste og stiligste\\! 5\n\n\n\n6 S\u00e5 smart at den m\u00e5ler opp og doserer vaskemiddel selv. Siemens iq 800 vaskemaskin med i-dos automatisk doseringssystem. N\u00e5 har det blitt s\u00e5 enkelt \u00e5 vaske t\u00f8y at du n\u00e6rmest vil glede deg til det. Den nye iq 800 vaskemaskinen fra Siemens h\u00e5ndterer ikke bare t\u00f8yvasken, men fjerner ogs\u00e5 flekker uten spesielle flekkfjerningsmidler. Dessuten doserer den automatisk optimal mengde vaskemiddel. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 legge i t\u00f8yet, velge program og trykke p\u00e5 startknappen. Vaskemaskinen iq 800 tar seg av resten. Det integrerte doseringssystemet registrerer b\u00e5de type materiale og t\u00f8ymengde samt hvor skittent t\u00f8yet er. Systemet doserer riktig mengde vaskemiddel fra en beholder som du beh\u00f8ver \u00e5 etterfylle ca. 1 gang per m\u00e5ned. Men ikke nok med det: Med den innovative funksjonen varioperfect kan du ogs\u00e5 velge om vasken skal v\u00e6re ferdig opptil 65%\\* raskere eller om energiforbruket skal reduseres med opptil 50%\\*\\*. Uansett hva du velger, kan du glede deg over at t\u00f8yet alltid blir vasket med optimalt resultat. Fra n\u00e5 av kan du bare lene deg tilbake og kose deg. \\* Bomull 60 : ecoperfect sammenlignet med speedperfect. For 5 kg vask. \\*\\* Bomull 60 : speedperfect sammenlignet med ecoperfect. 6\n\n\n\n7 Nyt fordelene med din nye iq 800 vaskemaskin. Automatisk dosering. Aldri mer feildosering: Den nye vaskemaskinen iq 800 med i-dos har en 1,2 liters vaskemiddelbeholder med innebygd doseringssystem som m\u00e5ler opp og doserer riktig mengde vaskemiddel for hver gang. Vaskemiddelet i beholderen varer til ca. en m\u00e5neds forbruk. Automatisk vask. Smarte sensorer registrerer t\u00f8ymengde, smussgrad og type tekstiler, og justerer vaskeprosessen og vaskemiddelmengden deretter for best mulig resultat. Lavere vann- og energiforbruk. En unders\u00f8kelse som ble utf\u00f8rt av forskningsinstituttet WfK, viser at med en Siemens iq 800 vaskemaskin med i-dos kan du spare opptil liter\\* i \u00e5ret sammenlignet med manuell vaskemiddeldosering. Men ikke nok med det: iq 800 med i-dos har den beste energimerkingen, nemlig A+++. Stilleg\u00e5ende og driftssikker. Den innovative kullb\u00f8rstel\u00f8se motoren iqdrive er used vanlig stilleg\u00e5ende og driftssikker. Sideveggene med antivibration-design gj\u00f8r at b\u00e5de vibrasjoner og st\u00f8yniv\u00e5 blir redusert til et minimum, selv ved h\u00f8ye sentrifugerings hastigheter. Sk\u00e5nsom. Avansert elektronikk styrer Siemens unike trommelsystem variosoft og gir sk\u00e5nsom behandling av favorittplaggene dine. Flere muligheter. Nye iq 800 har mange funksjoner og programmer som oppfyller v\u00e5re dagers individuelle behov. Systemet for flekkfjerning fjerner vanskelige flekker uten spesialbehandling, og varioperfect gj\u00f8r det mulig \u00e5 velge om du vil vaske raskere eller med lavere energiforbruk. Du kan vaske tepper og skit\u00f8y og til og med impregnere dem. 7\n\n\n\n8 Oversikt over riktig mengde vaskemiddel: Det integrerte i-dos-systemet. Alltid riktig mengde vaskemiddel til vasken: Integrert i-dos-system. Du trenger aldri dosere vaskemiddel selv. Det smarte i-dos-systemet beregner og doserer riktig mengde flytende vaskemiddel for den aktuelle t\u00f8ymengden. Dermed hindrer du under- og overdosering og kan dermed redusere det \u00e5rlige vannforbruket med opptil liter (if\u00f8lge forskningsinstituttet wfk\\*). Vaskeresultatet blir naturligvis optimalt og plaggene blir behandlet p\u00e5 best mulig m\u00e5te. De integrerte doseringsbeholderne rommer flytende vaskemiddel og skyllemiddel\\*\\* for cirka 20 vasker (holder i cirka en m\u00e5ned). De er enkle \u00e5 fjerne for rengj\u00f8ring, og du kan naturligvis bytte vaske- eller skyllemiddel. Du kan fortsatt dosere manuelt hvis du foretrekker det. I det manuelle doseringskammeret kan du fylle p\u00e5 vaskepulver, flytende vaskemiddel eller andre vaskeprodukter. Alltid optimal tilpasning av vasken: Smarte automatiske programmer. De to smarte automatiske programmene gj\u00f8r at du bare trenger \u00e5 velge mellom automatisk for vanlig vask og automatisk sk\u00e5nsom for finvask. Vaskemaskinen tar seg av resten. Ved hjelp av en rekke forskjellige sensorer kan den innovative i-dos-teknologien automatisk fastsette n\u00f8dvendig vaskemiddelmengde og justere hele vaskeprosessen for optimalt resultat. \\* Kilde: wfk Institute for Applied Research, testrapport WL 5132/10 \\*\\* i-dos 1 beholder 1,3 l flytende vaskemiddel, i-dos 2 beholdere 0,5 l flytende vaskemiddel/skyllemiddel. 8\n\n\n\n9 Barnemat Blod Tomat Gress R\u00f8dvin Egg Jordb\u00e6r Appelsin Jord og sand Sm\u00f8r og olje Sokker Svette Kaffe Sjokolade Te Kosmetikk Vet hvordan flekker skal fjernes: Smart stainremoval-system. Riktig behandling av alle flekker: Gress, tomat, r\u00f8dvin alle flekker er unike. Siemens hjelper deg med \u00e5 behandle og fjerne 16 av de vanligste flekker. Med det innovative flekkfjerningssystemet f\u00e5r hver enkelt flekk n\u00f8yaktig den spesialbehandlingen den krever. Siemens aller nyeste teknologi styrer maskinens intelligente programmer og trommelbevegelser for de ulike flekkalternativene, slik at t\u00f8yet vaskes sk\u00e5n sommere eller kraftigere avhengig av hva som kreves. Siemens unike variosoft-trommel bidrar til flekkfjerningen n\u00f8yaktig like aktivt som de spesialut formede asymmetriske medbringerne. Flekkene forsvinner enkelt uten bruk av spesielle flekkfjerningsmidler. Flekk fjernings systemet er tilgjengelig i alle vaskeprogrammer (bortsett fra super15 og ull/h\u00e5ndvask). 9\n\n\n\n10 Vask med perfekt resultat raskt eller med lavt energiforbruk? Med varioperfect-funksjonen er det du som velger. Du kan aktivere begge alternativene for alle standard- eller spesialprogrammer unntatt ull/h\u00e5ndvask og super15. 10\n\n\n\n11 Spar tid og energi: varioperfect speedperfect ecoperfect \\* \\*\\* tidseffektivitet energieffektivitet Vil du spare tid, velger du speedperfect. Opptatt? D\u00e5rlig tid? Da er det bare \u00e5 trykke p\u00e5 speedperfect tasten sammen med det valgte vaskeprogrammet. Vasketiden for standard- eller spesialprogrammet du har valgt, reduseres med opptil 65%\\* med fantastisk resultat for opptil 5 kg t\u00f8y. Vil du spare energi, velger du ecoperfect. Vil du spare str\u00f8m, aktiverer du alternativet ecoperfect sammen med det vanlige vaskeprogrammet. Resultat? Optimalt, naturligvis\\! N\u00e5r du bruker ecoperfect, justerer maskinen vaskeprogrammet automatisk og senker vanntemperaturen for vask av opptil 8 kg med opptil 50%\\*\\* lavere energiforbruk. \\* Bomull 60 : ecoperfect sammenlignet med speedperfect. \\*\\* Bomull 60 : speedperfect sammenlignet med ecoperfect. 11\n\n\n\n12 Innovativ antivibrationdesign. Minimale vibrasjoner: Unik antivibration-design. antivibration-design i sideveggene stabiliserer vaskemaskinen slik at vibrasjonene reduseres drastisk. Det automatiske stabiliseringssystemet har ekstra f\u00f8lsomme sensorer som registrerer selv veldig sm\u00e5 vibrasjoner og fungerer direkte for \u00e5 optimere sentrifugeringen og kompensere for alle ubalanser, uansett hvor sm\u00e5 de m\u00e5tte v\u00e6re. Til sammen gj\u00f8r de den nye vaskemaskinen usedvanlig stilleg\u00e5ende selv ved de h\u00f8yeste sentrifugeringshastighetene. 12\n\n\n\n13 13\n\n\n\n\n\n15 Effektiv, lavt energiforbruk og lang levetid: Smarte iqdrive. Maksimal holdbarhet. Hvis vaskemaskinen skal gi tilfredsstillende resultater i mange \u00e5r, m\u00e5 alle deler v\u00e6re ekstra motstandsdyktige mot slitasje. Dette er \u00e5rsaken til at det nye b\u00f8rstel\u00f8se motorkonseptet iqdrive er utviklet. Denne banebrytende konstruksjonen har medf\u00f8rt en usedvanlig driftssikker motor med h\u00f8y effekt og med en innovativ magnetteknologi som aktiverer iqdrive uten friksjon. Enten du vasker 8 kg t\u00f8y en gang i uken eller flere ganger om dagen, kan du stole p\u00e5 din vaskemaskinen iq 800 i mange \u00e5r fremover. Ekstra stilleg\u00e5ende selv ved h\u00f8y hastighet. N\u00e5 kan du vaske om natten uten at nattes\u00f8vnen blir forstyrret av lyder, takket v\u00e6re iqdrive-motorens friksjonsfrie drift som reduserer st\u00f8y. Maskinen er stilleg\u00e5ende selv ved h\u00f8yeste sentrifugeringshastighet. Best tenkelige energieffektivitet. iqdrive drives av en friksjonsfri permanentmagnet som gj\u00f8r at den holder seg kj\u00f8lig samtidig som det ikke oppst\u00e5r un\u00f8dig energitap p\u00e5 grunn av friksjon. Resultat: iq 800 bruker bare 0,13 kwh/kg. 0,06 kwh/kg mindre enn grense verdien for energiklasse A, selv ved en full maskin p\u00e5 8 kg\\*. \\* Husholdningsapparater fra Siemens som er spesielt energieffektive, har ecoplus-logo. 15\n\n\n\n16 Sk\u00e5nsom vask. Perfekt justering av vaskeprogram for alle typer vask: Ny elektronikk. Vaskeprogrammet og temperaturen styres av ny og avansert elektronikk. De kontrollerte trommelbevegelsene utnytter designen p\u00e5 variosofttrommelen og SoftDesign-medbringerne p\u00e5 en optimal m\u00e5te. Avhengig av vaskeprogram vaskes tekstilene mer sk\u00e5nsomt eller kraftigere. Det betyr at kl\u00e6rne f\u00e5r den individuelle behandlingen de trenger, for eksempel med outdoor-, skjorte- eller super15-programmet. Sk\u00e5nsom behandling av tekstiler: variosoft-trommelen. Vi har utviklet variosoft-trommelen for \u00e5 sikre optimal fordeling av kl\u00e6rne under vaskingen. Innsiden av trommelen med sin dr\u00e5peformede struktur med b\u00e5de bueformede og rette sider er et perfekt supplement til de assymetriske softdesign-medbringerne. Medbringerne gir dessuten en optimal vannstr\u00f8m gjennom og rundt t\u00f8yet. Sammen gir de plaggene en individuell og sk\u00e5nsom behandling med optimalt resultat. 16\n\n\n\n\n\n18 Optimal h\u00e5ndtering av t\u00f8yet: Siemens spesialprogram. Vask og t\u00f8rk med f\u00f8lelse: Sk\u00e5nsomt program for finvask og silke. Det ideelle programmet til for eksempel ekstra \u00f8mt\u00e5lig undert\u00f8y i forskjellig materiale. Programmet for finvask og silke vasker og sentrifugerer sk\u00e5nsomt og ved lav temperatur, slik at tekstilene holde seg pene lenger og bevarer formen bedre. 18\n\n\n\n19 Tilpasset for skjorter og bluser: Skjorteprogrammet. Skjorteprogrammet er et kortere program og sentrifugeringen skjer med 400 omdreininger per minutt. Lavere sentrifugeringshastighet gj\u00f8r at skjortene er litt v\u00e5te og dermed litt tyngre, slik at sm\u00e5 kr\u00f8ller slettes ut n\u00e5r skjortene henges opp til t\u00f8rk. Vask og impregner p\u00e5 samme tid: Outdoor- og impregneringsprogrammet. Det som tidligere bare var mulig p\u00e5 renseriet, kan du n\u00e5 gj\u00f8re enkelt og raskt hjemme. Med Siemens outdoor og impregneringsprogram kan du vaske funksjons- plagg som vinterjakker og skikl\u00e6r uten problemer. De bevarer sine egenskaper, pusteegenskapene holder seg intakte og den vannavvisende funksjonen gjenopprettes. Du kan bruke alle typer impregneringsmidler. Sk\u00e5nsommere enn h\u00e5ndvask: Ull-/h\u00e5ndvaskprogrammet. Du trenger aldri mer v\u00e6re redd for \u00e5 vaske \u00f8mt\u00e5lige plagg i vaskemaskinen. Med ull-/h\u00e5ndvaskprogrammet vaskes de ekstra sk\u00e5nsomt, skylles grundig og sentrifugeres deretter like sk\u00e5nsomt. Mikse og matche: Velg miksprogrammet. Lei av \u00e5 vente til du har s\u00e5 mye t\u00f8y at du kan kj\u00f8re en full maskin? Med miksprogrammet kan du ganske enkelt vaske viskose- og syntetiske plagg sammen med litt mer robuste bomullsplagg. 19\n\n\n\n20 Vasker, sentrifugerer og skyller p\u00e5 bare 15 minutter: super15. super15-programmet har kortere skylle- og sentrifugeringsfaser og er beregnet p\u00e5 mindre mengder lett tilsmussede kl\u00e6r. Egner seg spesielt for aktive personer som har behov for \u00e5 vaske treningst\u00f8y ofte selv om det ikke er s\u00e5 skittent. Mye mindre stryking: Easy ironing system. Det har n\u00e5 blitt mye enklere \u00e5 stryke, s\u00e6rlig skjorter og bluser. Vannet t\u00f8mmes jevnt og forsiktig ved hjelp av noen f\u00e5 tastetrykk, slik at kl\u00e6rne blir mer eller mindre kr\u00f8llfrie. Den ekstra store 8 kg-trommelen har et volum p\u00e5 65 liter som gj\u00f8r at kl\u00e6rne fordeles bedre, slik at det blir mindre stryking og mer fritid for deg. Lagre programmene: Memory-funksjonen. I stedet for at du hver gang m\u00e5 velge programmer, temperaturer og sentrifugeringshastigheter du bruker ofte, kan du benytte Memory-funksjonen til \u00e5 lagre valgene og deretter enkelt aktivere dem med et tastetrykk neste gang. 20\n\n\n\n21 21\n\n22 Praktisk, enkelt og brukervennlig. Klare valg i nye TFT -skjerm. Panelet er strukturert p\u00e5 en oversiktlig m\u00e5te, med intuitiv h\u00e5ndtering fra venstre til h\u00f8yre. Den store TFT-skjermen med klare kontraster viser flere alternativer, for eksempel sentrifugering. Alle alternativene er tydelige og vises p\u00e5 displayet, slik at u\u00f8nskede valg unng\u00e5s. Startknapp med adderingsfunksjon. Med start-/pauseknappen med adderingsfunksjon kan du legge inn mer t\u00f8y direkte n\u00e5r programmet tillater det. Du kan ogs\u00e5 ta ut t\u00f8y n\u00e5r programmet er ferdig. \u00c5pnes og lukkes stort sett automatisk. Den spesialutviklede lukkemekanismen gj\u00f8r d\u00f8ren hyperenkel \u00e5 \u00e5pne og lukke. D\u00f8ren har en \u00e5pningsvinkel p\u00e5 180, noe som gj\u00f8r vaskemaskinen ekstra enkel \u00e5 fylle og t\u00f8mme. 22\n\n23 Du slipper \u00e5 rengj\u00f8re vaskemiddelkammeret det er selvrensende. Vaskemiddelkammeret for manuell dosering rengj\u00f8res automatisk og effektivt. Du slipper \u00e5 fjerne rester av vaskemiddel n\u00e5r vasken er ferdig. aquastop hindrer alle typer vannskader. Sikkerhetsventiler som er lukket n\u00e5r maskinen ikke g\u00e5r, gj\u00f8r at du ikke trenger \u00e5 lukke kranen mellom hver gang. Ventilene \u00e5pnes n\u00e5r maskinen har behov for vann. Skulle det oppst\u00e5 en lekkasje, stenger aquastop vanntilf\u00f8rselen umiddelbart. Hvis det likevel lekker vann, samles det opp i vannbeholderen og vanninntaket stenges av. 23\n\n24 24\n\n25 \u00c5 bruke t\u00f8rketrommel har aldri v\u00e6rt enklere og smidigere: Nye iq 800 t\u00f8rketrommel. N\u00e5 kan du f\u00e5 alt raskere t\u00f8rking og h\u00f8y energieffektivitet. Siemens iq 800 t\u00f8rketrommel er enkel \u00e5 bruke og benytter en unik lavenergiteknologi. Den har ikke bare et usedvanlig lavt energiforbruk, men beskytter ogs\u00e5 vasken gjennom sk\u00e5nsom t\u00f8rking. Og best av alt: Den unike selvrensende kondensatoren gir konstant lavt energiforbruk gjennom hele levetiden. Med den nye og innovative varioperfectfunksjonen kan du dessuten bestemme om du vil spare tid eller energi. Sammen med andre nyheter som softdry-trommelsystemet for sk\u00e5nsom behandling og Siemens smarte kurv for t\u00f8rking av ull, kan du f\u00f8le deg trygg p\u00e5 at t\u00f8yet alltid blir behandlet best mulig. Du kan bare lene deg tilbake og nyte den optimale t\u00f8rkingen fra Siemens. Lavere energiforbruk. Den nye t\u00f8rketrommelen iq 800 bruker opptil 60% mindre energi enn grenseverdien for energiklasse A. Det er en meget energieffektiv t\u00f8rketrommel, ogs\u00e5 blant t\u00f8rketromler med varmepumpe, ettersom den opprettholder samme lave energiforbruk gjennom hele levetiden\\*. Selvrensende kondensator. Det automatiske selvrensesystemet s\u00f8rger for at kondensatoren til iq 800 rengj\u00f8res flere ganger under hver t\u00f8rking. Det betyr at kondensatoren alltid er lofri, slik at energiforbruket holder seg konstant lavt gjennom hele t\u00f8rketrommelens levetid. Sk\u00e5nsom. Ny activeair-teknologi garanterer at selv store plagg og tekstiler t\u00f8rkes sk\u00e5nsomt ved lav temperatur. Sammen med softdry-trommelen og glassd\u00f8ren med spesialdesignet innside reduseres den mekaniske p\u00e5virkningen p\u00e5 t\u00f8yet. Stilleg\u00e5ende og stabil. V\u00e5re nye t\u00f8rketromler har en spesialutviklet isolering som gj\u00f8r dem sv\u00e6rt stilleg\u00e5ende. Sideveggene med antivibration-design reduserer vibrasjoner og st\u00f8yniv\u00e5. Flere muligheter. Siemens nye t\u00f8rketrommel iq 800 har mange programmer og funksjoner som oppfyller dagens individuelle behov. Den passer til den nye vaskemaskinen iq 800, og sammen utgj\u00f8r de et perfekt team for et optimalt vaske- og t\u00f8rkeresultat. \\* 60% lavere energiforbruk (0,19 kwh/kg) enn grenseverdien (0,48 kwh/kg) for energiklasse A. 25\n\n26 Meget lavt energiforbruk gjennom hele levetiden. Blant de beste i klassen n\u00e5r det gjelder energieffektivitet. Hvordan? Fordi den ligger 60% under grenseverdien for \u00e5 oppfylle energieffektivtetsklasse A\\*: Og best av alt: Det lave energiforbruket opprettholdes gjennom hele levetiden. Derfor er dette en optimal t\u00f8rketrommel med varmepumpeteknologi n\u00e5r det gjelder \u00e5 spare energi. Merking Sammenligning av energiforbruk: A B C D Siemens iq 800 t\u00f8rketrommel med selvrensende kondensator En t\u00f8rketrommel hvor kondensatoren ikke har v\u00e6rt rengjort Antall t\u00f8rkeprogrammer Anbefales av \u00d8ko-Institut e.v. til alle som er energiog milj\u00f8bevisste. N\u00e5r du skal t\u00f8rke kl\u00e6r fra n\u00e5 av kan du glemme t\u00f8rkesnoren. \u00c5 henge opp t\u00f8y p\u00e5 snor eller element h\u00f8rer fortiden til. Om vinteren medf\u00f8rer denne t\u00f8rkemetoden h\u00f8yere oppvarmingskostnader og h\u00f8yere energiforbruk p\u00e5 grunn av ventilasjonen som kreves for at kl\u00e6rne skal t\u00f8rke. Det gj\u00f8r t\u00f8rketrommelen iq 800 med selvrensende kondensator uunnv\u00e6rlig for alle energi- og milj\u00f8vbevisste. \\* 60% lavere energiforbruk (0,19 kwh/kg) enn grenseverdien (0,48 kwh/kg) for energiklasse A. 26\n\n27 Regelmessig automatisk rengj\u00f8ring gir konstant lavt energiforbruk: Smart selfcleaning-kondensator. Alle kondenst\u00f8rketromler har en kondensator. Hvis kondensatoren ikke rengj\u00f8res ofte og regelmessig, \u00f8ker energiforbruket raskt og energiklasse A blir snart B eller til og med D. Men n\u00e5 finnes det en kondenst\u00f8rketrommel med selvrensende kondensator: iq 800 fra Siemens. Tidligere m\u00e5tte du selv rengj\u00f8re kondensatoren for h\u00e5nd med jevne mellomrom. Det slipper du n\u00e5, ettersom den renser seg selv under hvert t\u00f8rkeprogram. Flere ganger, til og med. Resultatet er fantastisk: En lofri kondensator hvor varmen kan sirkulere fritt. Dermed opprettholdes energiforbruket konstant p\u00e5 et lavt niv\u00e5 gjennom hele produktets levetid. Usedvanlig lavt. 27\n\n28 T\u00f8rk med optimalt resultat raskt eller med best mulig energieffektivitet? Med den nye varioperfect-teknologien er det du som velger. 28\n\n29 Spar tid og energi med varioperfect. varioperfect er mulig takket v\u00e6re iqcompressor, den nye b\u00f8rstel\u00f8se motoren. Rotasjonshastigheten kan \u00f8kes raskt hvis du vil spare tid med speedperfect, alternativt reduseres med energisparealternativet ecoperfect. Vil du spare tid, velger du speedperfect. D\u00e5rlig tid? Ikke tid til \u00e5 vente p\u00e5 at vasken t\u00f8rker? Da er det bare \u00e5 trykke p\u00e5 speedperfect-tasten sammen med det valgte t\u00f8rkeprogrammet. T\u00f8rketiden for standard- eller spesialprogrammet du har valgt, reduseres med opptil 20%\\* og resultatet blir fantastisk. Vil du spare energi, velger du ecoperfect. Vil du spare str\u00f8m, aktiverer du alternativet ecoperfect sammen med standardprogrammet for t\u00f8rking. Resultat? Optimalt t\u00f8rt t\u00f8y. Ved bruk av ecoperfect justerer intelligente sensorer automatisk t\u00f8rkeprogrammet slik at opptil 8 kg t\u00f8y t\u00f8rkes med opptil 20%\\*\\* lavere energiforbruk. \\* Blandet skapt\u00f8rt: ecoperfect sammenlignet med speedperfect. \\*\\* Bomull skapt\u00f8rt: speedperfect sammenlignet med ecoperfect. 29\n\n30 Sk\u00e5nsom mot t\u00f8yet ditt. Den nye varmepumpeteknologien. Temperaturen i Siemens t\u00f8rketrommel iq 800 er tilpasset slik at vasken t\u00f8rkes sk\u00e5nsomt, men samtidig raskt og energieffektivt. Ekstra sk\u00e5nsom: activeair-teknologi. activeair-teknologien gir en konstant luftstr\u00f8m og t\u00f8rking ved lavere temperaturer. Den varme luften t\u00f8rker plaggene sk\u00e5nsomt og effektivt. softdry-trommelen og den slette innsiden av glassd\u00f8ren gj\u00f8r at t\u00f8yet beskyttes mot mekanisk slitasje. Plaggene glir rundt i trommelen som p\u00e5 en luftpute. Ogs\u00e5 store tekstiler t\u00f8rkes jevnt. Den store trommelen bidrar dessuten til at t\u00f8yet ikke blir s\u00e5 kr\u00f8llete. T\u00f8rkingen har aldri v\u00e6rt mer sk\u00e5nsom: softdry-system. softdry-systemet er unikt for Siemens. De b\u00f8lgeformede medbringernes myke struktur gir en sk\u00e5nsommere fordeling av kl\u00e6rne i trommelen. Store plagg og tekstiler t\u00f8rkes jevnere og blir ikke like kr\u00f8llete. 30\n\n31 Optimal h\u00e5ndtering av t\u00f8yet: Siemens spesialprogram. T\u00f8rking med f\u00f8lelse: Sk\u00e5nsomt program for finvask og silke. Dette sk\u00e5nsomme t\u00f8rkeprogrammet passer ypperlig til silke og andre \u00f8mt\u00e5lige plagg. Det t\u00f8rker 2 kg t\u00f8y ved lav temperatur, slik at for eksempel undert\u00f8yet holder seg pent og bevarer passformen lenger. Ekstra sk\u00e5nsomt mot spesialmateriale: outdoor-programmet. Funksjonsplagg krever sk\u00e5nsom og spesiell behandling ogs\u00e5 under t\u00f8rking. Limte s\u00f8mmer er s\u00e6rlig varmef\u00f8lsomme. Og derfor holder outdoor-programmet en kontinuerligt lav temperatur. M\u00f8rke plagg holder seg m\u00f8rke: Jeansprogrammet. Med jeansprogrammet kan du bevare yndlingsjeansen i optimal stand lenge. Ettersom programmet er kj\u00f8ligere, beskyttes plaggets overflate og struktur samtidig som alle doble lag t\u00f8rkes skikkelig. 31\n\n32 En innovativ m\u00e5te \u00e5 t\u00f8rke ull p\u00e5: Ullkurven. N\u00e5 kan du t\u00f8rke ullplagg i Siemens ullkurv. Ullplaggene t\u00f8rkes flatt, roterer ikke i trommelen og viktigst av alt kommer ikke i kontakt med sidene, som kan v\u00e6re varme. Varmen genereres langsomt og holdes p\u00e5 et konstant niv\u00e5, slik at ullen ikke mister glansen eller loer. Dermed kan du t\u00f8rke den pene ullgenseren p\u00e5 en enkel og praktisk m\u00e5te. Mikse og matche: Velg miksprogrammet. N\u00e5r du skal t\u00f8rke lite t\u00f8y, \u00f8nsker du kanskje \u00e5 t\u00f8rke litt mer robust bomull, viskose og syntetiske stoffer sammen. Med miksprogrammet f\u00e5r du myke og luftige plagg selv om du t\u00f8rker forskjellige materialer samtidig. Hyperrask og sk\u00e5nsom t\u00f8rking: super40-programmet. Vask som er vasket med super15-programmet, t\u00f8rker du p\u00e5 bare 40 minutter takket v\u00e6re den optimalt tilpassede temperaturen og den justerte avkj\u00f8lingsfasen. 32\n\n33 Enklere stryking: anti-crease. Med anti-crease forlenges anti-kr\u00f8llfasen p\u00e5 slutten av programmet i opptil 120 minutter. Den sk\u00e5nsomme rotasjonen og fordelingen av t\u00f8yet gj\u00f8r kl\u00e6rne mindre kr\u00f8llete og du slipper \u00e5 bruke masse tid p\u00e5 stryking. Refresh - et spesielt program med damp f\u00f8r oppfriskning av opp til 1 kilo lett skitne kl\u00e6r, for eksempel en skjorte eller bluse du haft p\u00e5 deg et par timer. Damp trenger in i t\u00f8yet og fjerner lukt molekyler og jevner ut kr\u00f8ller. Lagring av to programmer: Memory-funksjonen. I stedet for \u00e5 velge program og andre alternativer om og om igjen, kan du lagre to favorittprogrammer i Memoryfunksjonen, slik at lett kan bruke dem n\u00e5r du vil. N\u00f8yaktig slik du \u00f8nsker: Varmt tidsprogram. N\u00e5 kan du velge n\u00f8yaktig hvordan du \u00f8nsker \u00e5 t\u00f8rke vasken. Enten kan du bruke et mildere oppvarmingsprogram og deretter henge opp vasken slik at den blir helt t\u00f8rr. Eller du kan bruke et varmere program og t\u00f8rke vasken helt. Du f\u00e5r den fleksibiliteten du trenger og optimalt t\u00f8rket vask. 33\n\n34 Enkel og stilleg\u00e5ende. Tydlige valg i ny TFT display. Garanterer intuitiv bruk og god oversikt over alle innstillinger. Enkle programvalg ved hjelp av den nye bryteren, og ekstra funksjoner kan lett aktiveres med et tastetrykk. Alle valgene er godt synlige i det nye TFT-displayet. Vendbar d\u00f8r, enkel \u00e5 \u00e5pne og stenge. Den spesialutviklede lukkemekanismen gj\u00f8r d\u00f8ren hyperenkel \u00e5 \u00e5pne og lukke. \u00c5pningsvinkelen er 180, noe som gj\u00f8r t\u00f8rketrommelen ekstra enkel \u00e5 fylle og t\u00f8mme. D\u00f8ren er meget enkel \u00e5 henge om det kreves bare noen enkle handtak med en skrutrekker. Minimale vibrasjoner: Unik antivibration-design. Sideveggenes antivibration-design stabiliserer t\u00f8rketrommelen slik at vibrasjonene reduseres drastisk. Det automatiske stabiliseringssystemet har ekstra f\u00f8l somme sensorer som registrerer selv veldig sm\u00e5 vibrasjoner og fungerer direkte for \u00e5 kompensere for alle ubalanser, uansett hvor sm\u00e5 de m\u00e5tte v\u00e6re. Alt dette gj\u00f8r den nye t\u00f8rketrommelen meget stilleg\u00e5ende. 34\n\n35 Det perfekte team for effektiv og og sk\u00e5nsom vasking og t\u00f8rking. Med iq 800 vaskemaskin med i-dos og iq 800 varmepumpe t\u00f8rketromler med selvrensende kondensator du f\u00e5r en smart, komfortabel og energieffektiv pakke. Siemens iq 800 i-dos doserer automatisk vaskemiddel for perfekte resultater og t\u00f8rketrommel rengj\u00f8rer kondensatoren automatisk, og samtidig opprettholder den lavt energiforbruk gjennom hele levetiden. At de to tilh\u00f8rer samme smart pakke ser du ogs\u00e5 p\u00e5 den matchende designen. Det er iqwash p\u00e5 sitt beste - og stiligste\\! 35\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bac2884-1d2c-472b-b5f2-fd01a2feb35f"}
{"url": "http://docplayer.me/2056438-Samarbeidet-mellom-skole-og-naeringsliv-ptf-faget-kan-forsterke-bruforbindelsen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:41:25Z", "text": "1 Samarbeidet mellom skole og n\u00e6ringsliv PTF-faget kan forsterke bruforbindelsen\\! Rapport fra samarbeidsprosjekt i Nord-\u00d8sterdal h\u00f8sten 2010\n\n\n\n\n\n\n\n4 1.0 Innledning Viktige sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 dr\u00f8fte i arbeidsgruppa: TOIF har gjennom tid dr\u00f8ftet ganske inng\u00e5ende med de videreg\u00e5ende skolene i Fjellregionen hvordan en best skal informere og veilede ungdommene som s\u00f8ker yrkesfaglig utdanning. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 komme i kontakt med dem p\u00e5, men vi stiller oss hele tida sp\u00f8rsm\u00e5l ved effekten av v\u00e5re informasjonstiltak. Vi har gjennomf\u00f8rt informasjonsrunder i grunnskolenes 10. klaser, deltatt p\u00e5 foreldrem\u00f8ter, diskutert med skoleadministrasjonene og fylkeskommunen om aktuelle metoder, men fortsatt ser det ut til \u00e5 r\u00e5de stor usikkerhet n\u00e5r VG2-elevene skal velge videre utdanningsvei. Skole\u00e5ret 2009/2010 gjennomf\u00f8rte vi dialogm\u00f8ter med de fleste VG2-elevene ved de yrkesfaglige programomr\u00e5dene p\u00e5 R\u00f8ros og Tynset. I disse m\u00f8tene dr\u00f8ftet vi blant annet erfaringene de hadde hatt fra PTF-faget. I prosjektet ville vi prim\u00e6rt ta for oss hva skole og bedrift/n\u00e6ringsliv i fellesskap kunne gj\u00f8re for \u00e5 gj\u00f8re det enklere for elevene \u00e5 gj\u00f8re de riktige valgene ut fra sine interesser og forutsetninger. Sekund\u00e6rt ville se p\u00e5 tiltak som kunne rekruttere flere l\u00e6rlinger til n\u00e6ringslivet i regionen. Vi hadde formulert f\u00f8lgene sp\u00f8rsm\u00e5l som vi \u00f8nsket at prosjektgruppa skulle dr\u00f8fte gjennom h\u00f8ste: Hvilken rolle spiller erfaringene fra faget Prosjekt til fordypning (PTF) n\u00e5r elevene velger? Hvilke andre faktorer p\u00e5virker elevenes valg av utdanningsvei? Hva kan bedriftene og skolen hver for seg bidra med for \u00e5 gj\u00f8re det lettere for elevene \u00e5 velge? Hva kan skole og bedrift gj\u00f8re sammen for \u00e5 hjelpe elevene i den vanskelige valgprosessen? Effekten av informasjons- og veiledningstiltak? Hva kan oppl\u00e6ringskontorene bidra med? Kan n\u00e6ringslivet her i regionen samlet gj\u00f8re noen tiltak som motiverer enda flere elever til \u00e5 s\u00f8ke yrkesfaglig utdanning? Arbeidsform: 3 halvdags arbeidsm\u00f8ter i gruppa i tida fram til \u00e5rsskiftet Dialogm\u00f8ter med elevene i VG2, klassekontakter og instrukt\u00f8rene ved Nord-\u00d8sterdal videreg\u00e5ende skole (v/toif) Rapportering, erfaringsdeling og eventuell tiltaksplan (v/toif) 1.1 Bakgrunn De viktigste grunnene til at vi satte i gang prosjektet, var den store usikkerheten som s\u00e5 ut til \u00e5 r\u00e5de blant elevene n\u00e5r de m\u00e5tte ta et valg ved slutten av skoledelen i yrkesutdanninga. I 2009 hadde vi ei relativt stor gruppe som ikke hadde klart \u00e5 bestemme seg ved slutten av skole\u00e5ret. De hadde heller ikke klart \u00e5 skaffe seg forh\u00e5ndsavtaler om l\u00e6rlingplass, og relativt mange s\u00f8kte til et ekstra studieforberedende skole\u00e5r. Hedmark Fylkeskommune utlyste spesielle stimuleringstiltak overfor bedriftene for \u00e5 bedre denne situasjonen n\u00e5 i v\u00e5r, og dette ser ut til \u00e5 ha hatt god effekt i Nord- \u00d8sterdal. Et langt st\u00f8rre antall l\u00e6rlinger hadde skrevet avtaler f\u00f8r sommerferien. Men kan vi gj\u00f8re dette enda bedre? 1.2 M\u00e5l for prosjektet Gjennom arbeidet i den tverrfaglige gruppa, ville vi fors\u00f8ke \u00e5 skaffe oss mer kunnskap om hvordan de enkelte partene ser for seg at vi kan gj\u00f8re en bedre informasjons- og veilederjobb overfor potensielle l\u00e6rlinger. Vi satte oss m\u00e5l om \u00e5 foresl\u00e5 konkrete tiltak b\u00e5de innenfor skole og n\u00e6ringsliv for bedre 4\n\n\n\n5 veiledning, og ikke minst styrke samarbeidet om oppgaven. Ambisjonene er \u00e5 kunne bygge ei enda sterkere bru mellom skole og bedrift i arbeidet for ei enda bedre yrkesutdanning. 1.3 M\u00e5lgruppe Prim\u00e6r m\u00e5lgruppe for dette prosjektet var elever i de yrkesfaglige programomr\u00e5dene, klassekontakter og r\u00e5dgivningstjeneste ved Nord-\u00d8sterdal videreg\u00e5ende skole, samt de bedriftene som er medlemmer i TOIF. I tillegg til disse vil erfaringene bli delt med andre som arbeider med fag- og yrkesoppl\u00e6ring i regionen, samt mulige andre interesserte. 2.0 Gjennomf\u00f8ring 2.1 Forberedelser Bakgrunn for s\u00f8knaden om st\u00f8tte fra Hedmark Fylkeskommune ble sendt medlemmene i arbeidsgruppa. P\u00e5 oppl\u00e6ringskontoret hadde vi diskutert hvordan vi s\u00e5 for oss at gruppa skulle settes sammen. Vi ville gjerne ha med representanter b\u00e5de fra offentlig og privat virksomhet, kontaktl\u00e6rere, instrukt\u00f8rer, l\u00e6rlinger og elever. Alle de vi forespurte sa seg villige til \u00e5 bli med og ga uttrykk for at de mente dette var et viktig og interessant arbeid. 2.2 F\u00f8rste arbeidsm\u00f8te Referatet fra det f\u00f8rste m\u00f8tet i arbeidsgruppa, onsdag i Tynset N\u00e6ringshage: Alle de inviterte deltagerne m\u00f8tte - Orientering om situasjonen vedr\u00f8rende kontakten mellom skole og bedrifter. Hvordan oppleves formidlingsprosessen av l\u00e6rlingene? Inntrykkene fra Tverrfaglig Oppl\u00e6ringskontors side, v/heidi - Petter redegjorde om tiltakspakken fra Hedmark fylkeskommune, bakgrunnen for at vi har s\u00f8kt og blitt tildelt midler for et utviklingsprosjekt der PTF-fagets rolle og elevenes utdanningsvalg er det sentrale temaet. - De enkelte deltagerne orienterte om hvorledes de opplever elevenes og l\u00e6rlingenes yrkespraksis og hva som er utfordringene: Helse og sosial: 22 elever skal ut. Lett \u00e5 f\u00e5 praksisplass b\u00e5de innenfor barne- og ungdom og helsefag. Mye positive tilbakemeldinger. Kun 2 uker praksis p\u00e5 VG1. Det er \u00f8nske at det var mer praksis p\u00e5 VG1. Bygg- og anleggsteknikk praktiserer til sammen 10 faguker i l\u00f8pet av de to \u00e5rene i skole VG1: 4 uker praksis i bedrift. Oppfordrer eleven til \u00e5 pr\u00f8ve forskjellige yrker innenfor bransjen. Noen finner ut i l\u00f8pet av disse ukene at yrket ikke passer vedkommende. VG2: 6 uker praksis i bedrift fordelt utover \u00e5ret. Viktig for VG2 elevene \u00e5 finne seg en bedrift en kan f\u00e5 l\u00e6replass i. Mange opparbeider seg et forhold til bedriften. Det er store krav til dokumentasjon. Tiden p\u00e5 skolen g\u00e5r til \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 dokumentere. Et problem i forhold skole/bedrift: Bedriftene ser veldig p\u00e5 den l\u00e6replanen som var f\u00f8r. Alle er ikke like oppdatert p\u00e5 nye l\u00e6replaner og endringer i oppl\u00e6ringsloven.. Bedriftene signaliserer at elevene kan sv\u00e6rt lite n\u00e5r de m\u00f8ter i praksis. Skolens oppgave ser ut til \u00e5 bli mer et sted der elevene l\u00e6rer hvordan en blir en god fagarbeider, ikke hvordan faget utf\u00f8res praktisk. De to l\u00e6rlingenes egne erfaringer: Mye \u00e5 sette seg inn i. Jobben byr p\u00e5 veldig varierte oppgaver. Valget av fag for l\u00e6rlinger ble foretatt i litt forskjellige perioder. Den ene var bestemt etter 9. klasse men faget PTF var med p\u00e5 \u00e5 bestemme hvilken type salg han skulle inn i. Den andre ble bestemt etter 5\n\n\n\n6 PTF-periodene. Han hadde da valg mellom resepsjon og butikk. Bedriftenes erfaringer: B\u00e5de skole og n\u00e6ringsliv er enige om at informasjonen ikke er som den burde v\u00e6re dem imellom. Elevene trenger mye kunnskap om hva som er grunnleggende for \u00e5 v\u00e6re en god arbeidstaker. Bedriftene m\u00e5 informere om hva det vil si \u00e5 v\u00e6re en arbeidstaker. Det m\u00e5 v\u00e6re en tettere kontakt mellom skole og bedrift. Det finnes skjema i dag om hvordan tilbakemelding fra bedriften skal v\u00e6re. Kan det gj\u00f8res noe med skjemaet? Lite tilbakemelding fra skolene p\u00e5 hvordan de vil ha informasjon fra bedriften. Kunne det ha v\u00e6rt et informasjonsm\u00f8te i skolen der bedriftseier har informert om hvordan yrkeslivet er? En generell informasjon i VG1 tidlig vil v\u00e6re til lite nytte. Etter m\u00f8tet summerte prosjektledelsen opp viktige moment i diskusjonen og foreslo ei forel\u00f8pig liste over mulige tiltak vi kunne komme n\u00e6rmere inn p\u00e5: - Hvilken type informasjon b\u00f8r vi gi til elevene, og hvordan kan vi best gi denne informasjonen? - Bedre overgang mellom skole og bedrift. Hvordan kan vi bygge brua sterkere? - Gi tilbakemelding til bedriftene om hva som fungerte og hva som ikke fungerte i yrkespraksisen N\u00e6ringslivet synes dette er viktig. - Overgangssamtalene fungerer ikke i Fjellregionen. Hvor viktige er de, og hvem b\u00f8r ha ansvar for at de blir gjennomf\u00f8rt? - Gruppa av ungdom p\u00e5 \u00e5r som ikke fortsetter utdanning vokser. Hva kan vi hjelpe dem som til slutt havner i NAV-systemet? - Elever som f\u00e5r kjennskap til bedriftene allerede i grunnskolen, faller ikke s\u00e5 lett fra n\u00e5r de skal velge i VG1 og senere l\u00e6rekontrakt - Vi m\u00e5 v\u00e6re bevisste p\u00e5 \u00e5 markedsf\u00f8re at yrkespraksis og l\u00e6rlingtid er artig\\! Foreldregenerasjonen har en viktig oppgave her. - Effekten av gode informasjonskampanjer (eks. fra Os kommune, der veldig mange elever fra 9. klasse var innom sykehjemmet etter sv\u00e6rt vellykket informasjonsfremst\u00f8t) - Kommunenes egne ungdommer f\u00e5r tilbud om sommerjobber. Viktig erfaringsbakgrunn for senere valg 2.3 Andre arbeidsm\u00f8te Til dette m\u00f8tet hadde vi invitert h\u00f8yskolelektor Arne Roar Lier fra H\u00f8yskolen i Akershus. Han forsker p\u00e5 PTF-faget for tiden og kom med en rekke viktige innspill til diskusjonen. Etter ei generell innledning om PTF-faget, tok han utgangspunkt i PTF-brosjyren vi har utarbeidet (Vedlegg 1) og knyttet kommentarer til temaene i denne: a) Prosjekt til fordypning - faget med nye muligheter Spennende nyskapning i yrkesoppl\u00e6ringen, et rom for kreativitet og lokal tilpassing, pr\u00f8ver ut elevens forutsetninger, brubygger mellom skole og bedrift b) Skolereformen Kunnskapsl\u00f8ftet Forutsetter at fag- og yrkesoppl\u00e6ringen utvikles i samarbeid mellom de videreg\u00e5ende skolene og arbeidslivet. Faget PTF er viktig i dette samarbeidet c) Bedrifter og bransje synliggj\u00f8r sin virksomhet Arbeidsgivere kan treffe sine fremtidige ansatte, ungdom f\u00e5r innsikt i yrkene der yrkene ut\u00f8ves d) Fordeler for bedriftene: Innflytelse over faglig utvikling gjennom samarbeidet med utdanningssystemet. 6\n\n\n\n7 Bedriftene har mulighet til \u00e5 p\u00e5virke oppl\u00e6ringen av den arbeidskraften de trenger. Dette gir mulighet for viktig tilbakemelding til skolene. Konkurransen om fagl\u00e6rt arbeidskraft er stor. Gjennom PTF-faget kan bedriftene f\u00e5 kjennskap til elevenes kvalifikasjoner og sikre framtidig rekruttering. Fagoppl\u00e6ring gjennom oppl\u00e6ring i bedrift har lange tradisjoner og er med p\u00e5 \u00e5 utvikle lokalt n\u00e6ringsliv. e) Fordeler for skolene: Styrket faglig innsikt gjennom arbeidet med lokale l\u00e6replaner. Elevene f\u00e5r viktige erfaringer som de tar med og bearbeider i arbeidet med skolefagene. Viktig m\u00f8teplass for pedagogisk og yrkesfaglig kompetanse. Elevene gj\u00f8r sine videre utdanningsvalg med en tryggere erfaringsbakgrunn. f) Erfaringer med PTF-faget Det er to hovedtrekk som kjennetegner gjennomf\u00f8ring av PTF: Styring og organisering fra skoleeier F\u00e5 f\u00f8ringer med lokal frihet. Det er en tendens til at skoler bruker PTF for at elevene skal gj\u00f8re et yrkesvalg Fordypning innen et fag er mindre vanlig g) Det sentrale er \u00e5 se helhet og sammenheng i det fire\u00e5rige utdanningsl\u00f8pet Hva slags drivkraft er skolen og bedriftens ledelse som drivkraft for \u00e5 forme PTF faget som et prosjekt mellom skole og bedrift? PTF som betegnelse p\u00e5 faget gir det faget en generelt innhold og m\u00e5l? Eller er det et fag som gir yrkesfagl\u00e6reren og instrukt\u00f8ren sammen med eleven en mulighet til \u00e5 forme en oppl\u00e6ring som er konkret, m\u00e5lrettet og tilpasset den enkelte elev? M\u00f8tet gikk med til \u00e5 kommentere Arne Roars innledning, stille sp\u00f8rsm\u00e5l og knytte egne erfaringer opp til momentene han nevnte. 2.4 Dialogm\u00f8ter med elevene ved Nord-\u00d8sterdal videreg\u00e5ende skole I m\u00e5nedsskiftet gjennomf\u00f8rte TOIF dialogm\u00f8ter med de fleste elevene ved N\u00d8VGS. Som grunnlag for samtalene brukte vi samme mal som for tilsvarende runde i Vi sendte ogs\u00e5 et sp\u00f8rreskjema til elevene i programomr\u00e5dene der vi i TOIF tradisjonelt ikke har l\u00e6rlinger. Samtalene viste f\u00f8lgende resultat n\u00e5r det gjelder elevenes standpunkt pr dato for videre oppl\u00e6ring: Programomr\u00e5de Elever L\u00e6replass sikker L\u00e6replass kanskje P\u00e5bygg Annet T\u00f8mrer Anlegg 4 4 Arbeidsmaskiner Lette kj\u00f8ret\u00f8y Helsefag Barne- og ungdom IKT Matfag Elektro SUM Mrk.: En del elever var frav\u00e6rende, s\u00e5 informasjon om deres valg bygger p\u00e5 samtaler med kontaktl\u00e6rerne. Det er ikke holdt dialogm\u00f8ter med elevene p\u00e5 elektro, s\u00e5 disse tallene bygger ogs\u00e5 p\u00e5 informasjon fra kontaktl\u00e6rer 7\n\n\n\n8 2.5 Tredje arbeidsm\u00f8te P\u00e5 dette m\u00f8tet rundet vi av diskusjonene og konkluderte med at det er noen tiltak som synes innlysende n\u00e5r det gjelder \u00e5 styrke samarbeidet mellom skole og n\u00e6ringsliv n\u00e5r det gjelder fag- og yrkesutdanninga. Prosjektledelsen har samlet disse tr\u00e5dene i forslag til ei tiltaksliste (jfr. pkt 3.1) Samarbeidsgruppa var ogs\u00e5 opptatt av hvordan vi kan videref\u00f8re og f\u00f8lge opp arbeidet, sj\u00f8l om dette prosjektet er avsluttet. 3.0 Resultater Prosjektet avdekket en rekke ufordringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 styrke samarbeidet mellom skolene og n\u00e6ringslivet i utdanninga av fagarbeidere. Det er mange grunner til at vi ikke lykkes godt nok med dette, og medlemmene i gruppa trakk fram mange eksempler p\u00e5 dette. Men det ble ogs\u00e5 understreket at det ikke er skolen eller bedriftene alene som eier problemet med \u00e5 forsterke brua mellom kulturene. PTF-faget kan synes \u00e5 v\u00e6re en unik mulighet til at elevene gj\u00f8r sine videre utdanningsvalg med en tryggere erfaringsbakgrunn og etablert en viktig m\u00f8teplass for pedagogisk og yrkesfaglig kompetanse. (jfr. 2.3 pkt. e) 3.1 Forslag om tiltak 1. Opprette et tverrfaglig forum som dr\u00f8fter, f\u00f8lger opp og foresl\u00e5r tiltak for \u00e5 styrke brua mellom skole og n\u00e6ringsliv. (Bygge p\u00e5 erfaringene fra LUT, men v\u00e6re mer tverrfaglige) Sammensetning av et slikt samarbeidsforum m\u00e5 skje p\u00e5 en m\u00e5te som fanger opp interessene til de utdanningss\u00f8kende gjennom hele utdanningsl\u00f8pet 2. Det gjennomf\u00f8res overgangssamtaler n\u00e5r elevene begynner sin l\u00e6rlingpraksis. Ved disse samtalene b\u00f8r kontaktl\u00e6rere/fagl\u00e6rere som kjenner elevene og faglig leder i bedriftene, delta sammen med l\u00e6rlingen. Skolene b\u00f8r ta initiativ til disse samtalene. 3. N\u00e6ringslivet m\u00e5 mer inn i skolene og informere om hva de kan tilby ungdom og hva som forventes av dem som s\u00f8ker l\u00e6replass. Tilrettelagte bedriftsbes\u00f8k kan ogs\u00e5 v\u00e6re et godt alternativ for \u00e5 motivere til \u00e5 s\u00f8ke yrkesfaglige utdanningsveier. 4. Det b\u00f8r vurderes \u00e5 inng\u00e5 partnerskapsavtaler der b\u00e5de skole og bedrift forplikter seg til \u00e5 gi elever mer innsikt i arbeids- og n\u00e6ringslivssp\u00f8rsm\u00e5l (jfr HFK s eller NHO s mal for slike avtaler.) 5. Det er behov for \u00e5 sette i verk tiltak som vektlegger viktige holdninger og yrkesetisk kompetanse hos de som s\u00f8ker fag- og yrkesoppl\u00e6ring (Jfr. l\u00e6replanene i de enkelte fag) B\u00f8r samarbeidsgruppa for PTF-prosjektet fortsette i en eller annen form? Rapporten fra prosjektet vil bli spredt til akt\u00f8rer innen fag- og yrkesoppl\u00e6ringa. 8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d9379b5-8069-48f6-bba7-6c3472e12071"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/mer-realistisk-audi-e-tron/19.1149", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00596-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:00Z", "text": "## Audis elektriske sportsbil:\n\n## Mer realistisk Audi e-tron\n\n\n\n\u00a0\nE-tron roer ned, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ytelse og design.\n\nTekst:  \nTEKST: Martin Jansen\n\nPublisert:  \n12.01.2010 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n12.01.2010 kl 10:10\n\n  - Del artikkel p\u00e5 Twitter\n\nF\u00e5 m\u00e5neder etter at Audi for f\u00f8rste gang viste sin kommende elektriske sportsbil, vises en ny variant av Audi e-tron, p\u00e5 den internasjonale bilutstillingen i Detroit som \u00e5pnet mandag. Bilen har f\u00e5tt navnet \"Detroit showcar Audi e-tron\".  \n  \nDer f\u00f8rste e-tron minnet om R8, ser andre versjon av e-tron ut til \u00e5 minne mer om en TT.  \n  \nEn totalvekt p\u00e5 kun 1350 kilo og kraftige elektromotorer s\u00f8rger for at ytelsespotensialet er ivaretatt ogs\u00e5 p\u00e5 denne konseptmodellen  \n  \nTo elektromotorer ved hvert sitt bakhjul yter til sammen 204 Hk og skal kunne ta bilen fra 0-100 km/t p\u00e5 5,9 sekunder. Akselerasjon fra 60 til 120 km/t g\u00e5r unna p\u00e5 5,1 sekunder.  \n  \nDet er imidlertid betydelig svakere enn f\u00f8rste generasjon av e-tron, som hadde en samlet ytelse p\u00e5 313 hk. Den skulle kunne akselerere fra 0-100 km/t p\u00e5 4,8 sekunder, og fra 60 til 120 km/t p\u00e5 4,1 sekunder.250 km rekkevidde\n\nAudi-teknologien gj\u00f8r det mulig \u00e5 utnytte elektromotorenes h\u00f8ye dreiemoment maksimalt. Motorene f\u00e5r energi fra Lithium-ion batterier, som alene veier om lag 400 kilo. De er plassert lavt bak f\u00f8rer- og passasjersetene for \u00e5 gi optimale kj\u00f8reegenskaper.  \n  \nBatteriene gir fra seg 45 kWh etter hver opplading, noe som gir Audi e-tron en rekekvidde p\u00e5 opp til 250 kilometer.  \n  \nAkkurat som f\u00f8rste versjon av Audi e-tron har denne utgaven en varmepumpe som bruker varmen fra elektromotorene til \u00e5 gi riktig temperatur i kupeen.  \n  \nDetroit-versjonen av Audi e-tron har en bredde p\u00e5 1,78 meter, den er 3,93 meter lang og rager kun 1,22 meter over asfalten. Hjulavstanden er p\u00e5 kun 2,43 meter.  \n  \nDen f\u00f8rste e-tron-versjonen var 4,26 meter langt, 1,90 meter bred og kun 1,23 meter h\u00f8y. Hjulavstanden var p\u00e5 2,6 meter\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a53243c2-aa75-43e5-b64b-25278d167192"}
{"url": "http://monihobby.blogspot.com/2010/03/tur-til-stranden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00088-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:31:33Z", "text": "\n\n## Monica, \u00c5lg\u00e5rd, Rogaland, Norway\n\n  \n26 \u00e5r, mamma & kone, utdannet f\u00f8rkolel\u00e6rer og jobber som pedagogisk leder. Hvitt, romantisk, gamle skatter og h\u00e5ndarbeid er min store lidenskap og hobby.\n\n    \n\n    \n\n## mandag 29. mars 2010\n\n### Tur til stranden \u2665\n\n  \nPalmes\u00f8ndag tilbragte v\u00e5r lille famile p\u00e5 stranden sammen med min mor. Min mor har campigvogn ved stranden og det er jo bare s\u00e5 idyllisk og vakkert. Vi er heldige p\u00e5 j\u00e6ren som har s\u00e5 vakkre strender\u00a0\u2665  \n  \n  \n\nPrinsessa storkoste seg, det er jo mesten som en eneste stor sandkasse. Vi \"lurte b\u00f8lgene\", lekte i sandnen, kastet flate steiner og gikk en god tur.  \n  \n  \nEtterp\u00e5 koste vi oss med lapper og hjemmelaget bl\u00e5b\u00e6rsyltet\u00f8y, som jeg hadde med meg.\u00a0  \n  \n  \n\nDet bl\u00e5ste godt og var en kald vind, men jeg synes det er vakkert \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 stranden i all slags v\u00e6r. Det er s\u00e5 vakkert \u00e5 se p\u00e5 b\u00f8lgene og h\u00f8re lyden av dem\u00a0\u2665  \n  \n  \n\nDenne sjarm\u00f8ren var ogs\u00e5 med oss p\u00e5 tur. Det er min mor sin hund, hun er bare s\u00e5 skj\u00f8nn .  \n  \n  \nMen n\u00e5 er det tid for \u00e5 sm\u00f8re litt mat og g\u00e5 ned p\u00e5 jobb, jeg skal jobbe idag og imorgen ogs\u00e5 er det p\u00e5skeferie for meg ogs\u00e5. ***\u00d8nsker dere alle sammen en videre fin mandag\u00a0***\u2665  \n  \n\n\n Lagt inn av Monica   kl. 08:21        \n\n \n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nNina B. sa...\n\nHerlig, for en fin dag\\!  \n\u00c5 g\u00e5 tur p\u00e5 strendene i skikkelig vind og bl\u00e5st er jo nesten det beste...men s\u00e5 klart ikke n\u00e5r en skal kose seg med lapper ;)  \n  \nLitt jobbing her ogs\u00e5, s\u00e5 fri\\!  \nGod p\u00e5ske til deg og dine\\!  \n  \nklem NinaB\n\n 29. mars 2010 kl. 10:17    \n\n\n\n\n\nJanne Lillian \u2665 sa...\n\nS\u00e5 nydelige bilder\\!\\! Deilig ved sj\u00f8en p\u00e5 denne tiden ogs\u00e5 :)  \n  \nnydelig sofa du har kj\u00f8pt\\! Heldigris\\!\\!  \n  \nha en nydelig mandag\\!  \n  \nklem\n\n 29. mars 2010 kl. 11:07    \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nH\u00f8rtes ut som en fin dag ja. Her er det for mye sn\u00f8 enda til at det er koselig \u00e5 g\u00e5 langs stranda.  \n  \nKos deg masse p\u00e5 jobb,og ha en fin p\u00e5skeferie\\!  \n  \nHege\n\n 29. mars 2010 kl. 11:35    \n\n\n\n\n\nDatt sa...\n\nAh, det h\u00f8rtes utrolig herlig ut\\! Heldige dere\\! :D\n\n 29. mars 2010 kl. 11:39    \n\n\n\n\n\nMona sa...\n\nFlotte bilder Monica. Ser ut til at det har v\u00e6rt litt vindfullt ute p\u00e5 j\u00e6rlandet n\u00e5r dere var der. DEt er veldig flott p\u00e5 j\u00e6ren, s\u00e5 utrolig masse flotte \"herreg\u00e5rder\", tenk \u00e5 f\u00e5tt tittet inn i noen av dem. Det hadde v\u00e6rt g\u00f8y det. \u00d8nsker deg en kjempeflott p\u00e5ske ;) KLem fra meg\n\n 29. mars 2010 kl. 14:05    \n\n\n\n\n\nHjerterom sa...\n\nHei :)  \n  \nH\u00f8rtes koselig ut ja :)  \n  \n\u00d8nsker deg og dine en god p\u00e5ske.  \n  \nKlem Siw\n\n 29. mars 2010 kl. 14:52    \n\n\n\nDet blir jo nesten som i filmen \" livets lyst\" med hus p\u00e5 en hvit strand....S\u00e5 deilligt\\!\\!\\! Dere er helldige som har en slik strand \u00e5 boltre dere p\u00e5 =)  \n  \nHa en flott mandag videre\\!\\!\\!\n\n\n\nJa J\u00e6rstrendene er bare helt h\u00e6rlige\\! Er ofte der \u00e5 g\u00e5r lange flotte turer,lytter til havet og lar roen senke seg\\!\\!  \nFlotte bilder\\!  \nH\u00f8rtes deilig ut med lapper..mmmm  \n  \nRiktig god p\u00e5ske til deg\\!\n\n 29. mars 2010 kl. 23:33    \n\n## Hjertelig velkommen til Det Lille Ekstra\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4362ea97-28bf-4f1b-ad0d-d28833fad572"}
{"url": "http://docplayer.me/3116296-Laereplan-i-naturfag-horingsutkast-05-12-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:52:57Z", "text": "\n\n\n\n### I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96979597-d363-4e8b-a092-c75e6a1083f3"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/kunsten-%C3%A5-samle-kunst-erling-kagge-9788248916680", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:50Z", "text": "Her f\u00e5r du de aller beste innsidetipsene for \u00e5 kj\u00f8pe kunst du blir glad i. En av Norges mest interessante kunstsamlere viser deg vei, forteller om sine kunstkj\u00f8p og viser frem noe av kunsten han har kj\u00f8pt.  \nPolfarer og forlegger Erling Kagge har bygget opp en av Nord-Europas mest personlige og spennende samlinger av internasjonal samtidskunst. Denne boken er gitt ut i forbindelse med Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst sin utstilling Love Story, som viser verk fra Kagges samling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce1fc5ad-9ea4-49f9-9ac0-874ddc4dbf7b"}
{"url": "https://no.games-for-smart.com/tags/postmannen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:19Z", "text": "**Adventure Xpress -** spillet fra skaperne har allerede blitt legendarisk **Amateur Surgeon 3.** Og denne gangen venter vi p\u00e5 et veldig interessant prosjekt. Sjangeren \"tre p\u00e5 rad\" ble blandet med en spennende rollespill komponent. Legg ut p\u00e5 en spennende reise over hele kontinentet, levere post, pakker, forwards diplomatiske utsendinger og ser ikke faller i hendene p\u00e5 r\u00f8vere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e27b7ca-66f4-4ded-8e0d-eb38f849ae67"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ikke-rad-til-a-hjelpe-dodssyk-ektefelle-289120b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:45:23Z", "text": "# Ikke r\u00e5d til \u00e5 hjelpe d\u00f8dssyk ektefelle\n\nForf\\>rolf St\u00f8en (foto)\n\n\\<forf\\>per Anders Johansen \\<\n\nOppdatert: 20.okt.2011 20:22\n\nPublisert: 30.jun.2008 00:02\n\n  - \n    \n     Berit Berg fikk beskjed om at hun skulle v\u00e6rt d\u00f8d f\u00f8r jul. Gunnar steller henne, men for \u00e5 f\u00e5 sykepenger fra Nav, m\u00e5 han lyve.  FOTO: ROLF ST\u00d8EN \n\nGunnar Berg passer sin kreftsyke Berit hjemme, og sparer samfunnet for store utgifter. For \u00e5 f\u00e5 hjelp fra Nav, m\u00e5 Gunnar Berg bl\u00f8ffe om at han selv er syk.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEgentlig er Gunnar Berg en lykkelig mann. Legene varslet nemlig at hans kone Berit Berg skulle komme til \u00e5 d\u00f8 f\u00f8r jul. Men hun lever fortsatt.16. mai i fjor kj\u00f8rte Gunnar Berg en sprek og energisk Berit p\u00e5 jobb \u2014 om ettermiddagen hentet han en pleietrengende. Dagen etter festdagen 17. mai kunne legene fortelle at Berit Berg hadde en stor, ondartet svulst p\u00e5 hjernen. Livet ble snudd p\u00e5 hodet.Fire dager senere l\u00e5 Berit Berg p\u00e5 operasjonsbordet p\u00e5 Radiumhospitalet. Deretter seks uker p\u00e5 kur med str\u00e5lebehandling og cellegift, f\u00f8r hun kom hjem med behov for hjelp til det meste. Hele denne tiden var Gunnar Berg sammen med henne.Etter to m\u00e5neders ventetid kom dommen - legene mente ekteparet kanskje kunne f\u00e5 oppleve to til tre m\u00e5neder til \u00e5 v\u00e6re sammen.Mot alle odds har Gunnar og Berit Berg likevel g\u00e5tt sammen inn i et nytt \u00e5r, og med livet som bonus nyter de n\u00e5 en ny sommer. - Jeg skrev opp v\u00e5re merkedager i familien de neste m\u00e5nedene som milep\u00e6ler i v\u00e5r tilm\u00e5lte tid. Det var veldig hardt \u00e5 se hvordan behandlingen br\u00f8t ned min kj\u00e6re, og hvordan hun strevde med \u00e5 finne ord. Det har v\u00e6rt mange t\u00f8ffe dager, men ogs\u00e5 dager med glede takket v\u00e6re familie og venner, sier Gunnar Berg. - Vi hadde begge lagt mange planer om hva vi skulle gj\u00f8re om et par \u00e5r, n\u00e5r vi var ferdig med \u00e5 jobbe. N\u00e5 g\u00e5r vi inn i hver uke med blanke ark. Dagene fylles likevel opp med gode venner og familie som stiller opp, sier Berit Berg.\n\n## Nav sa nei.\n\nArbeidsgiveren stilte opp og la forholdene best mulig til rette for Gunnar Berg. Han fikk jobbe 60 prosent hjemmefra, i hovedsak fra hjemmekontoret n\u00e5r det passet best. Legen ga ham koden \"P 02\", som st\u00e5r for \"Psykisk ubalanse-situasjonsbetinget\". Deretter ble det s\u00f8kt om 40 prosent sykemelding for Gunnar Berg.Etter noen m\u00e5neder svarte Nav nei til sykepenger. Gunnar Berg var ikke syk nok. \"Det viser seg alts\u00e5 i ettertid at du ikke har klart full jobb p\u00e5 grunn av at du har alvorlig syk ektefelle. N\u00e5r det gjelder sykmelding, m\u00e5 en selv v\u00e6re syk og f\u00e5 behandling\", heter det i avslaget. - Vi har et system som inneb\u00e6rer at jeg som p\u00e5r\u00f8rende m\u00e5 lyve, og leke at jeg er syk og g\u00e5 til legen for \"behandling\" hver m\u00e5ned. Hvis en f\u00f8lger disse spillereglene, surrer det og g\u00e5r. Jeg synes det er umenneskelig at det i slike alvorlige situasjoner legges opp til diffuse l\u00f8sninger som Nav i ettertid kan avsl\u00e5, sier Gunnar Berg.Selv mener han arbeid er den beste medisin.- \u00c5 kunne koble seg til arbeidsgiverens datanett og arbeide med faglige sp\u00f8rsm\u00e5l mens min kj\u00e6re sov og det var skremmende stille i huset, var den beste behandlingen jeg kunne f\u00e5. Arbeidet med faget mitt var avkobling og god terapi som fikk tankene bort fra sorg og vemod, sier han.- Samtidig var jeg til stede slik at jeg kunne se til Berit og hjelpe henne n\u00e5 hun hadde behov for det, sier han.\n\n## Sosialen truer.\n\nI 40 \u00e5r har ekteparet Berg kone jobbet full tid, betalt skatt og bidratt til storsamfunnet. De siste \u00e5rene har Berit Berg arbeidet som kvalitetsleder p\u00e5 sementfabrikken Norcem og Gunnar Berg som sjefingeni\u00f8r i Porsgrunn kommune med ansvar for byplanlegging. De er begge oppr\u00f8rt over at Nav truer med \u00e5 gj\u00f8re dem til sosialklienter.Dersom Berit Berg i stedet hadde blitt innlagt p\u00e5 sykehjem, ville utgiftene for samfunnet v\u00e6re 730 000 kroner i \u00e5ret. N\u00e5r som helst kan hun bli s\u00e5 syk at ektemannen ikke kan jobbe i det hele tatt. Uten sykepenger vil Gunnar Berg da bare f\u00e5 en liten omsorgsl\u00f8nn \u00e5 leve av. - Dersom vi m\u00e5 leve p\u00e5 Berits trygd og mine omsorgspenger, s\u00e5 er vi \u00f8konomisk konkurs, sier han. - Jeg er fortvilet, for det ser jo ut til at vi f\u00e5r problemer med Nav fordi jeg fortsatt lever, sier Berit Berg.\n\n## Flere velger privat.\n\nStadig flere p\u00e5r\u00f8rende velger \u00e5 gj\u00f8re som Gunnar Berg. Fulle sykehjem og lang ventetid gj\u00f8r at mange heller ikke har noe valg.- Jeg tar opp denne kampen p\u00e5 vegne av de mange p\u00e5r\u00f8rende som er i samme situasjon som meg. Det er uverdig at vi m\u00e5 lyve, sier Gunnar Berg. - En av grunnene til at vi makter \u00e5 ta opp denne kampen, er at Berit ikke har smerter. Jeg synes det er helt ufattelig at det stilles som krav at jeg selv m\u00e5 v\u00e6re syk for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 pleie en meget alvorlig syk ektefelle, sier han. Han har skrevet til b\u00e5de helse- og omsorgsministeren og arbeids- og inkluderingsministeren. Her tar han til orde for at Regjeringen endrer regelverket slik at p\u00e5r\u00f8rende i arbeid beholder retten til sykepenger n\u00e5r de pleier alvorlig syke p\u00e5r\u00f8rende.Fra Helse- og omsorgsdepartementet f\u00e5r Aftenposten beskjed om at det ikke vil bli gitt noen kommentar f\u00f8r det er gitt et svar til Berg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "474f3599-f3d2-4331-84d8-25954dc63def"}
{"url": "https://www.bible.com/no/bible/102/mrk.12.nb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:05Z", "text": "# Andakt\n\nLignelsen om ving\u00e5rdsmennene\n\n 1Han begynte s\u00e5 \u00e5 tale til dem i lignelser: En mann plantet en ving\u00e5rd. Han satte opp et gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et vaktt\u00e5rn. S\u00e5 leide han den ut til ving\u00e5rdsmenn og dro utenlands. \\#Jes 5:1,2. Matt 21:33 ff. Luk 20:9 ff. 2Da tiden kom, sendte han en tjener til ving\u00e5rdsmennene for \u00e5 f\u00e5 sin del av ving\u00e5rdens frukt hos dem. 3Men de grep ham og slo ham og sendte ham tomhendt bort. 4P\u00e5 nytt sendte han dem en annen tjener. Ham slo de i hodet og van\u00e6ret ham. 5Han sendte ogs\u00e5 en annen, og ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen slo de og noen drepte de. 6N\u00e5 hadde han bare sin eneste s\u00f8nn igjen, som han elsket. Ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil nok vise aktelse for min s\u00f8nn\\! \\#1:11. Heb 1:1,2. 7Men disse ving\u00e5rdsmennene sa til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss sl\u00e5 ham i hjel, s\u00e5 blir arven v\u00e5r. 8S\u00e5 grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av ving\u00e5rden. 9Hva skal n\u00e5 ving\u00e5rdens herre gj\u00f8re? Han skal komme og gj\u00f8re ende p\u00e5 ving\u00e5rdsmennene og overlate ving\u00e5rden til andre. \n\n 10Har dere ikke lest dette i Skriften: Den steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hj\u00f8rnestein, \\#Sal 118:22,23. 11av Herren er dette gjort, og det er underfullt i v\u00e5re \u00f8yne? 12De s\u00f8kte \u00e5 gripe ham, men fryktet for folket. De skj\u00f8nte nemlig at det var dem han hadde talt om i lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort. \\#11:18,32. Matt 22:22.\n\nGud og keiseren\n\n 13S\u00e5 sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for \u00e5 fange ham i ord. \\#3:6. Matt 22:15 ff. Luk 20:20 ff. 14De kom og sa til ham: Mester, vi vet at du er sannferdig. Du bryr deg ikke om hva noen sier, og gj\u00f8r ikke forskjell p\u00e5 folk, men l\u00e6rer Guds vei i sannhet. Si oss: Er det tillatt \u00e5 gi keiseren skatt, eller ikke? Skal vi betale eller ikke betale? \\#Jak 2:9.\n\n 15Men han skj\u00f8nte deres hykleri og sa til dem: Hvorfor frister dere meg? Kom hit med en denar s\u00e5 jeg f\u00e5r se p\u00e5 den\\! 16De ga ham da en. Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin p\u00e5skrift her? De sa til ham: Keiseren. 17Og Jesus sa til dem: Gi keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er\\! - Og de undret seg meget over ham. \\#Rom 13:7.\n\nOm oppstandelsen\n\n 18Noen saddukeere kom s\u00e5 til ham - de som sier at det ikke er noen oppstandelse. De spurte ham og sa: \\#Matt 22:23 ff. Luk 20:27 ff. Apg 23:8. 19Mester\\! Moses har foreskrevet oss at dersom en mann d\u00f8r og etterlater seg kone, men ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og holde oppe slekten for sin bror. \\#5Mos 25:5. 20N\u00e5 var det sju br\u00f8dre. Den f\u00f8rste tok seg en kone, men d\u00f8de uten \u00e5 etterlate seg barn. 21Den andre tok henne da, men d\u00f8de uten \u00e5 etterlate seg barn, den tredje likes\u00e5. 22Ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av alle d\u00f8de ogs\u00e5 kvinnen. 23Men i oppstandelsen, n\u00e5r de st\u00e5r opp, hvem skal da ha henne til kone? Alle de sju har jo hatt henne til kone? 24Jesus sa til dem: Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft? \n\n 25For n\u00e5r de st\u00e5r opp fra de d\u00f8de, verken tar de til ekte eller blir gitt til ekte, men de er som englene i himmelen. 26Men n\u00e5r det gjelder de d\u00f8de, at de reises opp, har dere ikke lest i Moseboken, i fortellingen om tornebusken, at Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud\\! \\#2Mos 3:2,6. 27Han er ikke de d\u00f8des Gud, men de levendes. Dere farer ganske vill. \n\nDet st\u00f8rste budet i loven\n\n 28En av de skriftl\u00e6rde, som hadde h\u00f8rt p\u00e5 ordskiftet og forsto at Jesus hadde svart dem godt, kom da bort til ham og spurte: Hva er det f\u00f8rste av alle budene? \\#Matt 22:34 ff. Luk 10:25 ff. 29Jesus svarte: Dette er det f\u00f8rste av alle budene: H\u00f8r, Israel\\! Herren v\u00e5r Gud, Herren er \u00e9n, \\#5Mos 6:4,5. 30og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt. Dette er det f\u00f8rste budet. \\#5Mos 10:12,13. Jos 22:5. 31Det andre, som er like stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv\\! Det finnes ikke noe annet bud som er st\u00f8rre enn disse. \\#3Mos 19:18. Rom 13:9. 32Den skriftl\u00e6rde sa til ham: Godt, Mester\\! Det er sant det du sier, at han er \u00e9n, og at det ikke er noen annen uten ham. \\#5Mos 4:35. Jes 45:21.\n\n 33Og det \u00e5 elske ham av hele hjertet og av all forstand og av all makt, og \u00e5 elske sin neste som seg selv, det er mer enn alle brennoffer og slaktoffer. \\#5Mos 6:5. 1Sam 15:22. Hos 6:6. 34Da Jesus s\u00e5 at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike\\! Og ingen v\u00e5get \u00e5 sp\u00f8rre ham mer. \n\nMessias - Davids s\u00f8nn og Guds S\u00f8nn\n\n 35Mens Jesus l\u00e6rte i templet, tok han til orde og sa: Hvordan kan de skriftl\u00e6rde si at Messias er Davids s\u00f8nn? \\#Matt 22:41 ff. Luk 20:41 ff. 36David har jo selv sagt i Den Hellige \u00c5nd: Herren sa til min Herre: Sett deg ved min h\u00f8yre h\u00e5nd, til jeg f\u00e5r lagt dine fiender til skammel for dine f\u00f8tter\\! \\#Sal 110:1. Apg 2:34. 1Kor 15:25. Heb 1:13. 37David selv kaller ham alts\u00e5 Herre. Hvordan kan han da v\u00e6re hans s\u00f8nn? - Og den store folkemengden h\u00f8rte ham gjerne. \\#Luk 20:45 ff.\n\nJesus advarer mot de skriftl\u00e6rde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cf5f921-5658-4e60-998d-73ba4c043c3e"}
{"url": "http://avforum.no/forum/cd-sacd-og-dvd-audio/90911-musikk-quiz-les-regler-post-1-a-1001.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:24Z", "text": "    > ynwa har liksom ikke samme klangen, etter at jeg fant ut at w'en i ynwa ikke stod for wank..\n    > I ditt nye secret sanctuary b\u00f8r du i hvertfall f\u00e5 v\u00e6re i fred med ditt iawa.\n    \n    -----\n\n2.   08-11-2013,\u00a021:54   \\#20002 \n    \n    \n    -----\n\n    -----\n\n    -----\n\n9.   08-13-2013,\u00a008:36   \\#20009 \n        (0% positive tilbakemeldinger)\n    \n    > Fyren som p\u00e5 \u00e8n m\u00e5te er veldig lik Otis, har ogs\u00e5 en solokarriere hvor han bl.a. har l\u00e5ter om h\u00f8yreekstreme og en media mogul.  \n    > Men alle kjenner ham som 1 av 4.\n    \n    -----\n\n10.  08-13-2013,\u00a009:10   \\#20010 \n    \n    Skalle\n    \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Supertramp**\n    > men s\u00e5 var det sangen da???\n    \n    -----\n\n13.  08-13-2013,\u00a012:31   \\#20013 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Skalle**\n    > men s\u00e5 var det sangen da???\n    > Ja, det var det da................Jodie Foster, du f\u00e5r tenke igjennom hennes merittliste s\u00e5 kanskje det l\u00f8ser *\"kortslutningen\" din*   \n    > *det siste der var et hint*\n    \n    -----\n\n14.  08-13-2013,\u00a021:21   \\#20014 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Supertramp**\n    > Ja, det var det da................Jodie Foster, du f\u00e5r tenke igjennom hennes merittliste s\u00e5 kanskje det l\u00f8ser *\"kortslutningen\" din*   \n    > *det siste der var et hint*\n    > Etter det siste \"hintet\" g\u00e5r jeg for:  \n    -----\n\n15.  08-13-2013,\u00a021:27   \\#20015 \n    \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Supertramp**\n    > But, of course. Regner med du har sett filmen. Jeg likte den veldig godt, faktisk.\n    > \n    > Nei, jeg har ikke sett den filmen.  \n    >   \n    > Skal se om jeg ikke f\u00e5r til en oppgave i l\u00f8pet av kvelden.\n    \n    -----\n\n17.  08-13-2013,\u00a022:41   \\#20017 \n    \n    -----\n\n18.  08-14-2013,\u00a021:35   \\#20018 \n    \n    > Dette burde v\u00e6re kjente ting, siden bandet er fra v\u00e5r verdensdel.  \n    >   \n    > Tidlig 80tall, og sangen heter lett oversatt det \u00e5 si noe lurt.  \n    >   \n    > Bandet fikk senere en kjempehit, som alle har h\u00f8rt. Dette er en rockesang som av en eller annen grunn minner meg om survivor sin eye of the tiger.\n    \n    -----\n\n19.  08-14-2013,\u00a022:04   \\#20019 \n    \n    Supertramp\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "67f8b2f5-6f08-4cdd-9961-59906b020b05"}
{"url": "http://www.dinside.no/data/tre-nye-speilrefleks-fra-sony/61975596", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00416-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:16Z", "text": "## Tre nye speilrefleks fra Sony\n\nAlle de tre billigste modellene blir erstattet.\n\n18\\. mai 2009 kl. 9.57\n\n  P\u00e5l Joakim Olsen  \n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nSony annonserer i dag at deres nedre rekke av kameraer i Alpha-serien n\u00e5 blir erstattet med nye.\n\nDet betyr at A200 blir erstattet med A230, A300 blir til A330 og A350 (v\u00e5r test) blir erstattet med A380. Minstemann, A230, blir verdens letteste speilreflekskamera med APS-C bildebrikke og veier bare 450 gram.\n\nFortsatt er det slik at hovedforskjellen mellom A230 og de to andre er at f\u00f8rstnevnte har en fastmontert skjerm, mens den kan vippes ut p\u00e5 de to siste modellene, og der hovedforskjellen mellom A330 og A380 er at sistnevnte har h\u00f8yere oppl\u00f8sning.\n\n**\\>\\> TEST: 5 flotte speilrefleks**\n\n### Kjappe spesifikasjoner\n\n  - **A230** \u2013 10,2Mp, 2,7\" LCD, 2.5 bilder pr sekund (opp fra 2), s\u00f8ker:95%/0,83x\n  - **A330** \u2013 10,2Mp, 2,7\" LCD (flippbar), 2.5 bilder pr sekund (ned fra 3), s\u00f8ker:95%/0,74x, live view\n  - **A380** \u2013 14,2Mp, 2,7\" LCD (flippbar), 2.5 bilder pr sekund (ned fra 3), s\u00f8ker:95%/0,74x, live view\n\nA330 og A380 bevarer ogs\u00e5 den s\u00e5kalte *Quick live view*-funksjonen som vi tidligere har erfart at er langt raskere enn live view-autofokus p\u00e5 tilsvarende kameraer (med unntak av Panasonic Lumix DMC-G1. I tillegg besitter alle kameraene fortsatt *Super SteadyShot*; bildestabilisering p\u00e5 CCD-brikken som gj\u00f8r at alle objektiver blir stabiliserte.\n\n\n\n  \nVi stusser litt over at seriefotomodusen faktisk har blitt tregere i de nye kameraene enn hva tilfellet var for de foreg\u00e5ende, men det har sannsynligvis sammenheng med at bildeprosesseringen er oppgradert i de nye kameraene med en ny versjon av deres *D-range optimizer*; funksjonen som fremhever detaljer i de m\u00f8rke partiene uten at det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av h\u00f8ylysene.\n\nNedgradert er ogs\u00e5 batterilevetiden, og batteriet varer n\u00e5 til 500 bilder (CIPA-standard) p\u00e5 alle tre kameraene, der for eksempel A350 tidligere kunne by p\u00e5 700 bilder.\n\n### Nytt hjelpesystem\n\nDet ser ut til at Sony har blitt inspirert blant annet av Nikon, og de leverer n\u00e5 et nytt hjelpesystem p\u00e5 kameraene som forklarer de ulike valget og viser sammenhengen mellom blender\u00e5pning og lukkertid etc. I samme \u00e5ndedrag har det v\u00e6rt et m\u00e5l for Sony \u00e5 gj\u00f8re kameraene mindre og lettere \u00e5 bruke, og du vil derfor finne f\u00e6rre knapper p\u00e5 disse modellene enn p\u00e5 forgjengerne.\n\n\n\n  \nUtseendemessig liker vi bedre det vi ser denne gangen, og det ser ut til at Sony har laget gode grep p\u00e5 de nye kameraene hvis vi skal la bildene tale for seg. Vi legger ogs\u00e5 til at Sony n\u00e5 har byttet ut CompactFlash-st\u00f8tten med SDHC, noe vi regner med at de fleste vil sette mer pris p\u00e5.\n\nDe nye kameraene vil komme i salg i slutten av juni/midten av juni, og veiledende priser blir 6500,- for A230, 7000,- for A330 og 8700,- for A380; et prispunkt som for oss virker \u00e5 v\u00e6re noe h\u00f8yt, der A380 ligger p\u00e5 samme niv\u00e5 som Canon EOS 500D og Nikon D90, som begge kan skilte med filmfunksjon, h\u00f8ytoppl\u00f8slig skjerm, raskere seriefoto og st\u00f8rre s\u00f8kere (men dog uten bildestabilisering og hurtigfokus i live view).\n\n**Nytt speilrefleks \u2013 hva n\u00e5?**\n\n### 4 nye objektiver\n\nDet er gledelig \u00e5 se at ogs\u00e5 Sony n\u00e5 tilbyr en billig og lyssterk 50mm \u2013 parallellt med annonseringen av de nye kameraene kommer ogs\u00e5 nyheten om fire nye objektiver i det billigere prissegmentet:  \n\n  - DT 50mm f/1,8\n  - DT 30mm f/2,8 macro\n  - DT 18-55mm f/3,5-5,6\n  - DT 55-200mm f/4-5,6\n\nNorske priser er forel\u00f8pig ukjente, men i USA vil prisene v\u00e6re $150 for 50mm-objektivet, $200 for 18-55mm-objektivet og $230 for 55-200mm-objektivet.\n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til firstname.lastname@example.org.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be2a6e0e-4953-46fd-8a9d-8df50896932a"}
{"url": "https://boligsurf.dk/tenants/4826", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:15Z", "text": "Hej,\n\nVi er et par, Sunna fra Island (30) og Alex fra Spanien (30), som s\u00f8ger efter en 2-3 v\u00e6relses lejlighed eller et v\u00e6relse fra 15. februar 2016. Vi kan ogs\u00e5 leje f\u00f8r. Vi er lige flyttet til K\u00f8benhavn pga. studie og job. Alex studerer MSc p\u00e5 DTU og Sunna arbejder imens. Vi er ikke rygere, uden b\u00f8rn og dyr, ryddelige og rare mennesker. Vi er sociale, men respekterer folks privatliv. Vores interesser omfatter l\u00e6sning, musik, dans, videnskab, rejser, god mad, gode venner og sport.\n\nVi h\u00e5ber at I kan hj\u00e6lpe os, og vi dermed hj\u00e6lpe jer ved at v\u00e6re de bedste lejere - og gl\u00e6der os til at h\u00f8re fra jer\\! Ring gerne p\u00e5 telefon 50264347 eller skriv en beskede her inde.  \nP\u00e5 forh\u00e5nd tak, og ha en god dag,  \nSunna og Alex  \n\\--.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.-.\n\nHi there,\n\nWe are a couple, Sunna from Iceland (30) and Alex from Spain (30). We are looking for a 2-3 room apartment or a room in a shared apartment to live in from febrary 15th 2016. We could also move in earlier. We just moved to Copenhagen to study and work. Alex is doing an MSc at DTU and Sunna is working. We don't smoke, we don't have children or pets and are tidy and nice people. We are social but also respect people's private life. Our interests are reading, music, dance, science, travelling, good food, good friends and sports.\n\nWe hope you can help us and at the same time we would help you by being awesome tenants \u2013 we look forward to hearing from you\\! Please call to 50264347 or write a message here.  \nThank you in advance and have a nice day,  \nSunna and Alex\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27224ed1-20e3-4f6f-90bf-a1061ca44c2f"}
{"url": "http://www.wimdu.no/paris", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00007-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:38:14Z", "text": "    Leilighet med 1 soverom i 4e - Marais tilbyr 27m\u00b2 plass. Fasiliteter inkluderer kj\u00f8kken, wifi og fjernsyn.\n    \n# Ferieleiligheter og Feriehus i Paris\n\nLukk \u00f8ynene og tenk p\u00e5 Paris.... Hva ser du for deg? **Eiffelt\u00e5rnet**, **Triumbuen**, **Champs' Elysse**, **Tour de France**, en romantisk **b\u00e5ttur p\u00e5 Seinen** kanskje? Paris er ett av favoritt reisem\u00e5lene til mange nordmenn.Paris er en stemningsfull by, her kan du sette deg p\u00e5 en fortauscaf\u00e9, ta en caf\u00e9 au lait og h\u00f8re p\u00e5 gatemusikanter og se p\u00e5 bylivet.Paris blir ofte kalt for romantikkens hovedstad. Det er det perfekte reisem\u00e5l om du vil ta med din bedre halvdel p\u00e5 tur.Noen kommer hit for \u00e5 shoppe, andre for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 mus\u00e9er. Paris er en vakker by full av severdigheter og opplevelser.En herlig kombinasjon av turistattraksjoner, romantikk og ikke minst - god mat\\! I Paris finner du restauranter i verdensklasse.\n\n## Eiffelt\u00e5rnet\n\nDet er s\u00e5 mange ting man \"m\u00e5 se\" n\u00e5r man er i Paris. **Eiffelt\u00e5rnet** er en selvf\u00f8lge \u00e5 bes\u00f8ke om du er i Paris for f\u00f8rste gang. Med en h\u00f8yde p\u00e5 over 300 meter er t\u00e5rnet et landemerke i Paris. Effelt\u00e5rnet sto ferdig til verdensutstillingen i 1889.Byggeplanene skapte den gangen mye furore, noen mente at t\u00e5rnet ville v\u00e6re en skamplett for byen. I dag er det en av verdens st\u00f8rste turistattraksjoner. Mer enn 7 millioner mennesker bes\u00f8ker t\u00e5rnet hvert \u00e5r.Eiffelt\u00e5rnet er \u00e5pent hver dag fra kl 09.30 til kl 23.00 hele \u00e5ret. Under sommersesongen, fra 15. juni til 1. september er \u00e5pningstiden utvidet fra kl 09.00 til midnatt.For \u00e5 komme til t\u00e5rnet tar du Metro linje 6 til Bir-Hakeim eller linje 9 til Trocadero. Med RER tar du linje C til Champs de Mars - Tour Eiffel. Pass p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med deg et glimt at t\u00e5rnet etter solnedgang ogs\u00e5. Det er litt av et syn n\u00e5r alle lysene er tent\\!\n\n## Utsikt fra Basilique du Sacr\u00e9-Coeur\n\nEt annet utsiktspunkt i byen, som ikke krever timer i k\u00f8, er plassen foran Basilique du Sacr\u00e9-Coeur. Herfra ser du b\u00e5de Eiffelt\u00e5rnet og store deler av Paris**Sacr\u00e9 Coeur** er ett fantastisk syn, der den ligger h\u00f8yt oppe p\u00e5 Montmartre h\u00f8yden. For \u00e5 komme hit tar du metroen enten til Anvers eller Abesses. Kommer du via Abesses, s\u00e5 snu deg rundt og ta en titt p\u00e5 denne spesielle stasjonen i art nouveau stil. Hector Guimard tegnet 84 av disse spesielle nedgangene til metrostasjoner med en \"markise\" over i glass og st\u00e5l. Kun to av disse st\u00e5r fortsatt og en av dem er her p\u00e5 **Abesses**.Det er mange trappetrinn \u00e5 g\u00e5 opp til selve Sacr\u00e9 Coeur. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 slippe klatringen, kan du ta kabelbanen som ligger litt til venstre for trappene. Det koster en metrobillet, men det kan v\u00e6re du synes det er vel verdt det.Kirken kan i seg selv virke litt m\u00f8rk og dyster, men du vil f\u00e5 ett ganske annet inntrykk hvis du kommer rett f\u00f8r, eller i l\u00f8pet av en messe. Omr\u00e5det du kan bevege deg p\u00e5 er begrenset under en messe, men du vil oppleve en helt annen atmosf\u00e6re enn om du bes\u00f8ker kirken n\u00e5r det ikke skjer noe der. **Inngang til Sacr\u00e9 Cour er gratis**, men du m\u00e5 kj\u00f8pe billett hvis du \u00f8nsker \u00e5 komme opp i kuppelen. Arbeidet p\u00e5 Sacr\u00e9 Coeur ble p\u00e5begynt i 1875, men ble innviet f\u00f8rst i 1919.\n\n## Montmartre Paris\n\nOm kirkebes\u00f8k ikke er din greie, s\u00e5 er allikevel en tur til Montmartre \u00e5 anbefale. Du kan ta kabelbanen opp og s\u00e5 kan du ta en spasertur i omr\u00e5det som ligger p\u00e5 vestsiden av kirken.Her finner du **kunstnernes Montmartre**. P\u00e5 Place du Tertre st\u00e5r gatekunstnerne som perler p\u00e5 en snor. I det koselige omr\u00e5det rundt er det mange brosteinsbelagte sm\u00e5gater med kafeer og butikker.P\u00e5 1600 tallet sto det over 30 vindm\u00f8ller p\u00e5 Montmartre h\u00f8yden. I dag er det bare to igjen, Moulin de Radet og Moulin de la Galette. Sistnevnte var et popl\u00e6rt objekt blant de mange kunstnerene som holdt til i omr\u00e5det her p\u00e5 1900 tallet. I dag finner du en restaurant i Moulin de la Galette.I tillegg til vindm\u00f8llene, s\u00e5 var Montmartre distriktet kjent for \u00e5 v\u00e6re et omr\u00e5de for vinproduksjon p\u00e5 1700 tallet. Det er litt vanskelig \u00e5 forestille seg i dag, det eneste som gjenst\u00e5r n\u00e5 er den lille vinmarken nederst i rue des Saules. Vinen som produseres her selges til inntekt for veldedighetsform\u00e5l i Montmartre. Innh\u00f8stningen av druene feires med en offentlig fest f\u00f8rste l\u00f8rdag i oktober hvert \u00e5r.\n\n## Triumfbuen og Champs-\u00c9lyss\u00e9es\n\nN\u00e5r vi snakker om landemerker i Paris, s\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 ta med Triumfbuen. Hvem har ikke sett franske filmer med et kaos av tutende biler som kj\u00f8rer i ring rundt Triumfbuen. Triumfbuen ligger i enden av Champs-\u00c9lyss\u00e9es. For \u00e5 komme hit kan du ta metro linje 1 til nettop Place Charles-de-Gaulle - Etoile. Rundkj\u00f8ringen rundt Triumfbuen kalles fortsatt La Etoile, eller stjernen p\u00e5 norsk, til tross for at den n\u00e5 offisielt heter Place Charles-de-Gaulle.Du kan beundre **Triumfbuen** fra bakkeplan helt gratis, men skal du opp p\u00e5 plattformen m\u00e5 du kj\u00f8pe billett. Utsikten fra den 50 meter h\u00f8ye platformen er fantastisk og absolutt verdt \u00e5 f\u00e5 med seg. Midt under buen ligger den ukjente soldats grav. Her holdes det en minneseremoni hver dag kl 18.30.Fra Place Charles-de-Gaulle kan du fortsette videre til fots langs **Champs-\u00c9lyss\u00e9es**. Denne verdensber\u00f8mte gaten er full av liv. Her finner du alt fra kaf\u00e9er og restauranter, til bilbutikker, kinoer og eksklusive butikker. Champs-\u00c9lyss\u00e9es er Frankrikes paradegate nummer en. Det er her de store begivenhetene feires. M\u00e5lgang p\u00e5 siste etappe av Tour de France skjer nettop her.Metro linje 1 g\u00e5r langs hele gaten om du ikke f\u00f8ler for \u00e5 g\u00e5 hele strekningen. Det er fristende \u00e5 sette seg ned p\u00e5 en av de mange fortauskaf\u00e9ene og se p\u00e5 livet, selv om du f\u00e5r b\u00e5de mat og kaffe til halve prisen i en av sidegatene.\n\n## Notre Dame de Paris og Latinerkvarteret\n\n**Notre Dame de Paris** er kanskje enda mer ber\u00f8mt enn Sacr\u00e9-Coeur. Den ligger midt i den mest sentrale delen av Paris og er en av f\u00e5 turistattraksjoner med gratis inngang. Om du ikke g\u00e5r inn, s\u00e5 gj\u00f8r som alle de andre turistene.Ta bilder og fortsett videre mot **Latinerkvarteret**. Her ble Sorbonne universitetet grunnlagt p\u00e5 1200 tallet. Etter hver vokste det opp flere universiteter i omr\u00e5det og navnet Latinerkvarteret kommer av spr\u00e5ket studentene brukte til daglig.Om du har en forkj\u00e6rlighet for gamle bydeler, smale sjarmerende gater og sm\u00e5butikker, da vil du stortrives i Latinerkvarteret. Bokhandlere finnes det mange av her. Noen av dem tilbyr ogs\u00e5 overnatting, men eierene forbeholder seg gjerne retten til \u00e5 bestemme om du er verdig \u00e5 f\u00e5 komme p\u00e5 overnattingsbes\u00f8k eller ikke. Du m\u00e5 ha en stor interesse for litteratur for i det hele tatt \u00e5 bli vurdert. Om du ikke blir akseptert som overnattingsgjest, s\u00e5 kan du allikevel ta med deg en bok og ta et glass vin eller en caf\u00e9 au lait og bare nyte stemningen.\n\n## Mus\u00e9er i Paris\n\nNoen tar turen til Paris ene og alene for \u00e5 bes\u00f8ke de ber\u00f8mte mus\u00e9ene. Denne byen har museer i verdensklasse. **Louvre** er vel det mest kjente, her kan du beundre det ber\u00f8mte bildet av **Mona Lisa**. Men du har ogs\u00e5 **Musee d'Orsay**, **Mus\u00e9e Rodin** og **Musee Picasso** for \u00e5 nevne noen av de mest \u00e5penbare. Hvis du skal v\u00e6re i Paris noen dager, s\u00e5 anbefales det \u00e5 skaffe ett musems kort, **Carte Mus\u00e9es \u2013 Monumentes**. Kortet kan kj\u00f8pes p\u00e5 alle mus\u00e9er som er med i ordningen, og du f\u00e5r ogs\u00e5 kj\u00f8pt det p\u00e5 turistkontorer og i fnac's billettskranker. Du f\u00e5r kj\u00f8pt kort for 1, 3 eller 5 dager.\n\n## Shopping\n\nSelv om de aller fleste av oss ikke handler det meste hos Gucci, Dior eller Yves Saint Lorent, s\u00e5 m\u00e5 de jo nevnes n\u00e5r vi snakker om shopping i Paris. Mange av disse motehusene finner vi i **Avenue Montaigne**. Du kan ta metro linje 1 til Franklin D. Roosevelt p\u00e5 Champs \u00c9lyss\u00e9e. Avenue Montaigne krysser Champs \u00c9lyss\u00e9e akkurat her, og du kan f\u00f8lge gaten ned mot Seinen.N\u00e5r vi snakker om dyre merkevarer s\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 nevne **La Vall\u00e9e Village**, som er en liten merkevare landsby som ligger et godt stykke utenfor sentrum. Men ikke lengre enn at du kan ta RER C banen hit, holdeplassen heter Val d'Europe og et stort kj\u00f8pesenter med samme navn ligger rett ved La Vall\u00e9e Village. Her kan du finne kjente merkevarer til outlet priser.Tilbake til Paris sentrum\\! **Rue de Rivoli** med sidegater er gaten hvor du finner mange av de billige kjedebutikkene som Zara, Mango, C\\&A og mange flere. I denne gaten finner du ogs\u00e5 Carrousel de Louvre hvor du finner Apple Store blandt mange andre. Bare 500 meter herfra finner du **Forum les Halles** som huser 180 butikker + et ti talls restauranter.Et annet alternativ som ogs\u00e5 ligger litt utenfor sentrum er **Les Quatre Temps**. Det ligger midt i finansdistriktet **La Defense** og inneholder mer enn 250 butikker. Det perfekte sted \u00e5 tilbringe en regnv\u00e6rsdag. Hit kan du komme med b\u00e5de tog, metro og RER banen.Markeder for frukt og gr\u00f8nt eller kj\u00f8tt og fisk, er kanskje ikke det som er mest aktuelt om du er p\u00e5 en langweekend eller en kortere tur. Men bare opplevelsen er verdt en tur p\u00e5 markedet i **March\u00e9 d' Aligre**. Har du funnet ditt favoritt bosted med kj\u00f8kken via Wimdu, s\u00e5 har du n\u00e5 mulighet til \u00e5 lage mat med de samme r\u00e5varene som de fineste restaurantene i Paris bruker\\!\n\n## Caf\u00e9er og restauranter i Paris\n\nVil du ha fransk gourmet mat i verdensklasse, eller bare en crepes p\u00e5 ett gatehj\u00f8rne? Paris har hele spekteret. Her kan du spise de flotteste m\u00e5ltider p\u00e5 restauranter med hvem vet hvor mange Michelin stjerner. Men du kan finne veldig gode restauranter til en billig penge ogs\u00e5. Som i alle storbyer s\u00e5 tilbyr ogs\u00e5 Paris mat fra alle verdenshj\u00f8rner, men du finner ogs\u00e5 alle de s\u00e6regne franske variantene. De fleste restauranter \u00e5pner kl 19.30 og slutter \u00e5 ta opp bestillinger etter kl 22-23. Lunsj serveres som regel mellom kl 12 og kl 14. Skal du ha mat utenom disse tidene s\u00e5 f\u00e5r du servert mye god mat p\u00e5 byens mange caf\u00e9er ogs\u00e5.  \nPariserenes egen \"gate mat\" er gjerne en crepes med tilbeh\u00f8r. **Crepes** ligner p\u00e5 norske pannekaker, men er gjerne stekt p\u00e5 takke i en litt tynnere variant enn de vi er vant med i Norge. De serveres ofte i en serviett fra en kiosk eller bod, men du kan ogs\u00e5 f\u00e5 mere delikate varianter p\u00e5 caf\u00e9. Noen ganger flambert i cognac eller lik\u00f8r med is ved siden av, eller kanskje med bananskiver og kokos?Har du et stramt budsjett s\u00e5 l\u00f8nner det seg ofte \u00e5 velge **\"menu du jour\" eller \"plat du jour\"**. Det er gjerne en tre-retters meny, til en veldig gunstig pris. Franske matgloser er ikke alltid for amat\u00f8rer, s\u00e5 det kan v\u00e6re greit \u00e5 ha med seg en liten lommeparl\u00f8r.Franskmenn har f\u00e5tt et litt ufortjent d\u00e5rlig rykte p\u00e5 seg n\u00e5r det gjelder \u00e5 snakke engelsk. Undertegnedes erfaring er at du kommer veldig langt med et smil og gjerne et fors\u00f8k p\u00e5 et par franske gloser f\u00f8r du sp\u00f8r h\u00f8flig om det g\u00e5r bra \u00e5 snakke engelsk.Hva skal jeg ha p\u00e5 meg? De fleste restauranter har ikke krav til pent antrekk, men du vil fort se at det er vanlig \u00e5 pynte seg n\u00e5r man skal ut \u00e5 spise p\u00e5 kvelden\n\n## Utenfor sentrum av Paris\n\nOm du reiser med barn, s\u00e5 st\u00e5r helt sikkert en tur til **Disneyland Paris** p\u00e5 \u00f8nskelista. Et bes\u00f8k her er en stor opplevelse for b\u00e5de barn og voksne. For \u00e5 komme hit tar du RER banen til Marne-la-Vall\u00e9e, det tar ca 35 minutter fra sentrum av Paris.Disneyland best\u00e5r egentlig av to parker, **Disneyland Park** og **Walt Disney Studios**. For de aller minste er kanskje Disneyland Park mest spennende, her finner vi alle de kjente Disney figurene, Snipp & Snapp, Mikke og Minni, Langbein og alle de andre.N\u00e5r vi f\u00f8rst skal nevne severdigheter utenfor sentrum, s\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5 ta med **Versailles**. Du kan ta toget fra Paris til Versailles Rive Droite, eller RER C banen til Versailles Rive Gauche, sistnevnte ligger n\u00e6rmest **Chateau de Versailles**. Slottet er grunnen til at de fleste turister tar turen hit. Og det m\u00e5 bare oppleves\\!Ta gjerne turen innom byen Versailles ogs\u00e5, her finner du et kvadratisk torg med markedshaller rundt hele. I gatene rundt finner du sm\u00e5 koselige restauranter hvor du kan nyte en god lunsj eller middag f\u00f8r du drar tilbake til storbyen igjen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cc16f9e-31e9-472e-9b9e-8772c7996919"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Andre-spraaks-ordboeker/Bosnisk.-kroatisk.-serbisk.-norsk-ordbok2/I9788299709682", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00602-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:55Z", "text": "Dette er en ordbok med bosniske, kroatiske og serbiske ord i ett og samme bind. I dag er det et uvanlig prosjekt, siden man i de nye republikkene i Det tidligere Jugoslavia har brukt mye tid og krefter p\u00e5 \u00e5 vise ulikhetene i disse spr\u00e5kene. Denne nye utgaven har med en rekke ord og uttrykk fra \u2026   LES MER  administrasjon, jus og medisin som ikke var med i forrige utgave, samt en rekke ord med arabisk og tyrkisk opprinnelse som fortsatt er i bruk, s\u00e6rlig i Bosnia-Hercegovina og n\u00e6rliggende distrikter. Helt bakerst i boken finnes et tillegg med terminologi fra norsk til bosnisk/kroatisk/serbisk innen fagfeltene administrasjon og jus, arbeidsliv/innvandring/flyktninger, arkitektur, bygg og anlegg, energi og matematikk. Dette tillegget er laget av spesialister innen disse omr\u00e5dene og kan v\u00e6re til nytte for nordmenn som er i kontakt med fagfolk i Det tidligere Jugoslavia . og for dem som er flyttet til Norge fra dette omr\u00e5det. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Dette er en ordbok med bosniske, kroatiske og serbiske ord i ett og samme bind. I dag er det et uvanlig prosjekt, siden man i de nye republikkene i Det tidligere Jugoslavia har brukt mye tid og krefter p\u00e5 \u00e5 vise ulikhetene i disse spr\u00e5kene. Denne nye utgaven har med en rekke ord og uttrykk fra administrasjon, jus og medisin som ikke var med i forrige utgave, samt en rekke ord med arabisk og tyrkisk opprinnelse som fortsatt er i bruk, s\u00e6rlig i Bosnia-Hercegovina og n\u00e6rliggende distrikter. Helt bakerst i boken finnes et tillegg med terminologi fra norsk til bosnisk/kroatisk/serbisk innen fagfeltene administrasjon og jus, arbeidsliv/innvandring/flyktninger, arkitektur, bygg og anlegg, energi og matematikk. Dette tillegget er laget av spesialister innen disse omr\u00e5dene og kan v\u00e6re til nytte for nordmenn som er i kontakt med fagfolk i Det tidligere Jugoslavia . og for dem som er flyttet til Norge fra dette omr\u00e5det.  \n\nEmner: Serbisk Kroatisk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb8cea39-c566-4314-9db9-225fac9e8b49"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/ars/nyhetsarkiv/2015/11/samling-hopp-hovden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:40Z", "text": "\n\n# Samling hopp og freestyle Hovden\n\nHoppkomiteen og Freestylekomiteen arrangerer felles samling p\u00e5 Hovden 6-8 november\n\nDet blir mange deltakere p\u00e5 Hovden n\u00e5r hopp og freestyle arrangerer fellesamling. Grenene som har mange likhetstrekk kan l\u00e6re av hverandre. Den flotte backyarden ved skigymnaset blir nok flittig brukt i helgen i tillegg til mye annen barmarktrening.\n\nInvitasjon Freestyle - egen online p\u00e5melding med info:\n\nhttp://www.skiforbundet.no/ars/terminliste/arrangement/?eid=298500\n\nInformasjoner hopp - 27 p\u00e5meldte fra klubbene:\n\nInnbydelse til Kretslagssamling p\u00e5 Hovden 6-8 November. Vi vil ha endel felles med freeskimilj\u00f8et som har samling samtidig. Dette blir skikkelig morro\\!\\!\n\nHei, da er det klart for hoppsamling med kretslaget til Hovden. Vi h\u00e5per vi kan bli en god og fin gjeng p\u00e5 denne samlingen. Vi vil bli innlosjert i hytter der vi lager felles m\u00e5ltider.\n\nL\u00f8rdag\n\nSamling etter frokost (ca. kl. 1000). Inndeling i grupper Gr. 1 Backyard p\u00e5 ski / Gr. 2 barmark innend\u00f8rs Trampoline med mer/ Gr. 3 Hopp ute p\u00e5 Henger/evt. Gr. 4 Styrke, t\u00f8y, b\u00f8y ++ ??\n\nEttermiddag / Sosialt (badeland ??)\n\nS\u00f8ndag\n\nDisp. opplegg for s\u00e5 Hjemreise.\n\nKretsen dekker losji (felles p\u00e5 hytter). M\u00e5ltider og inngang til badeland dekkes av den enkelte ut\u00f8ver.\n\nTransport til og fra Hovden dekkes av den enkelte ut\u00f8ver.\n\nKostnader for den enkelte vil da bel\u00f8pe seg til kr 400 pr person, som da vil dekke fellesm\u00e5tider og inngang til badeland 1. dag.\n\nP\u00e5melding sendes til meg p\u00e5 email@example.com innen 20.10.15\n\nHusk ta med godt skot\u00f8y og turkl\u00e6r samt badebukse.\n\nMvh\n\n\n\nPublisert 04.11.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73ec42e2-eef0-472e-9828-09a8fc533ab3"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vil-bruke-konsesjonsloven-pa-Hardangervidda-431774b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00209-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:49:57Z", "text": "# Vil bruke konsesjonsloven p\u00e5 Hardangervidda\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:38\n\nPublisert: 05.nov.2005 01:11\n\n  \nVinje kommune i Telemark vurderer \u00e5 bruke konsesjonsloven for at staten skal kunne overta naturperlen Laagefjell til en overkommelig pris.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKommunen har bedt Milj\u00f8verndepartementet unders\u00f8ke mulighetene for \u00e5 bruke konsesjonsloven til \u00e5 presse prisen p\u00e5 naturperlen Vestre Vollene ned til et niv\u00e5 som gj\u00f8r det mulig for staten \u00e5 kj\u00f8pe eiendommen. Flere har antydet at eiendommen har en markedspris p\u00e5 mellom 100 og 200 millioner kroner, skriver Nationen.\n\n## 140.000 dekar\n\nEtter at det ble kjent at I/S Laagefjeld skal selge sin 146.000 dekar store eiendom i hjertet av Hardangervidda nasjonalpark, har ordf\u00f8rer Arne Vinje stilt seg i spissen for kampen om \u00e5 sikre at naturperlen kommer i offentlig eie.\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt snakket om priser p\u00e5 b\u00e5de 100 og 200 millioner kroner for denne eiendommen. Vi st\u00e5r i fare for at norsk natur blir spekulasjonsobjekter p\u00e5 lik linje med kunst. Her kan en kj\u00f8pe seg et kongerike \u00e5 boltre seg i, for senere \u00e5 selge det med fortjeneste, sier Vinje.\n\nKommunen skal i dialog med eierne med sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en ordning eller avtale som er akseptabel b\u00e5de for dem og for lokale myndigheter, forklarer Vinje.\n\nOm ikke dette f\u00f8rer fram, er konsesjonslovgivningen neste skritt.\n\n## Konsesjonsbehandles\n\n\u2014 Salget skal konsesjonsbehandles av kommunen. Da blir det sp\u00f8rsm\u00e5let hva slags hjemmel en har for \u00e5 sette en lavere pris p\u00e5 eiendommen, p\u00e5peker ordf\u00f8reren.\n\nHan mener det beste hadde v\u00e6rt om eiendommen hadde f\u00e5tt status som landbrukseiendom. I s\u00e5 fall gir konsesjonsloven god adgang til \u00e5 regulere ned prisen.\n\n\u2014 Men sannsynligvis m\u00e5 dette regnes som en ren utmarkseiendom. Vi vil granske hvilke muligheter konsesjonsloven i s\u00e5 fall gir til \u00e5 p\u00e5virke pris eller andre vilk\u00e5r, sier Vinje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6afaf952-2b63-4231-9b92-9baab4812bff"}
{"url": "http://docplayer.me/333800-Fag-og-timefordeling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00135-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:16Z", "text": "1 FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: Hensikten med denne informasjonen er \u00e5 forklare begreper som leseplikt og \u00e5rsrammer, og \u00e5 vise til de styringsdokumentene skolen m\u00e5 forholde seg til. Innhold Dokumenter Leseplikt og \u00e5rsrammer for fag Fag- og timefordeling p\u00e5 skolene Overtid/undertid S\u00e6ravtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Osloskolen Dok. 25: Overenskomster i Oslo kommune. Fellesbestemmelser Leseplikt og \u00e5rsrammer for fag En l\u00e6rers arbeid best\u00e5r av undervisning, for- og etterarbeid (inkl. samarbeid med foreldre, elevsamtaler m.m.m.) og planleggingsdager (utenfor elevenes skole\u00e5r). Undervisningen er den grunnleggende arbeidsoppgaven. De s\u00e5kalte lesepliktbestemmelsene bestemte inntil 2006 hvor stor undervisningsplikten var for l\u00e6rere i norske skoler. Disse bestemmelsene eksisterer fremdeles, men tariffavtalen av 2006 gir partene p\u00e5 den enkelte skole anledning til \u00e5 avtale h\u00f8yere eller lavere undervisningsplikt for l\u00e6rerne p\u00e5 skolen n\u00e5r de forhandler om lokal arbeidstidsavtale. Det m\u00e5 v\u00e6re enighet mellom rektor og tillitsvalgte p\u00e5 skolen dersom lesepliktbestemmelsene skal fravikes. Som vedlegg til S\u00e6ravtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Osloskolen ligger lesepliktbestemmelsene i form av en oversikt over hvor mange undervisningstimer (60 og 45 minutter) i det enkelte fag som utgj\u00f8r et fullt \u00e5rsverk for l\u00e6rerne. Det er dette som kalles \u00e5rsrammer for undervisning. For \u00e5 forklare dette kan vi bruke et eksempel: \u00c5rsrammen for matematikk i videreg\u00e5ende skole p\u00e5 Vg2 og Vg3 i programomr\u00e5de for studiespesialisering er 661. Det betyr at en l\u00e6rer som utelukkende underviser i matematikk p\u00e5 disse klassetrinnene og innenfor dette programomr\u00e5det, skal undervise 661 \u00f8kter a 45 minutter pr. skole\u00e5r. Fordeler vi dette p\u00e5 38 skoleuker, gir det en gjennomsnittlig ukentlig undervisning p\u00e5 17,39 timer \u00e0 45 min. I den oversikten l\u00e6rere f\u00e5r fra skolen hvert \u00e5r over sin beskjeftigelse, skal \u00e5rsrammene st\u00e5. Der skal det ogs\u00e5 st\u00e5 hvor stor andel av stillingen undervisningen i den enkelte gruppe utgj\u00f8r. \u00c5 undervise \u00e9n gruppe i Vg3 i matematikk (5 \u00f8kter i uken) som alts\u00e5 har en \u00e5rsramme p\u00e5 661, utgj\u00f8r 28,29 % stilling.\n\n\n\n2 Fag- og timefordeling p\u00e5 skolene N\u00e5r et nytt skole\u00e5r skal planlegges, m\u00e5 ledelsen ved skolen fordele undervisningen mellom l\u00e6rerne. Det er da viktig at hver enkelt l\u00e6rer i full stilling f\u00e5r fag og grupper som til sammen utgj\u00f8r s\u00e5 n\u00e6r 100 % stilling som mulig. Matematikkl\u00e6reren i eksempelet over vil med tre grupper i matematikk fylle 84,87 % av sin stilling. De resterende 15,13 % av stillingen m\u00e5 fylles med annen undervisning eller nedslag for annet arbeid, for eksempel kontaktl\u00e6rerfunksjon, fagkoordinatorfunksjon og teamlederfunksjon. Overtid/undertid Man har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fylt opp stillingen i forhold til den stillingsst\u00f8rrelsen man er ansatt i. Dersom fag- og timefordelingen gir en beskjeftigelse p\u00e5 mer enn 100 % kan det overskytende l\u00f8nnes som 150 % overtid, eller avtales avspasert time for time og godtgj\u00f8res 50% (Arbeidsmilj\u00f8loven 10-6 og Dok. 25 s\u00e6rbestemmelser (s. 71). Dersom fag- og timefordelingen gir en beskjeftigelse p\u00e5 under 100 %, har man undertid fordi man er l\u00f8nnet i 100 %. Det betyr at rektor kan sette en til pedagogisk arbeid, for eksempel vikartimer, slik at beskjeftigelsesgraden p\u00e5 100 % oppfylles.\n\n\n\n3 3.3 S\u00e6ravtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Osloskolen Avtalens status: Avtalen blir innplassert i del C i avtalestrukturen Avtalens parter Avtalen er inng\u00e5tt mellom Oslo kommune p\u00e5 den ene side og Utdanningsforbundet p\u00e5 den annen side og gjelder for undervisningspersonalet i Osloskolen Form\u00e5l Hovedform\u00e5let med avtalen er \u00e5 stimulere til skoleutvikling, samarbeid og selvstyre i Osloskolen. For \u00e5 medvirke til dette erkjenner partene et behov for \u00f8kt etterutdanning og kompetanseutvikling. Avtalen har bl.a. til form\u00e5l \u00e5: Bedre kvaliteten p\u00e5 undervisningen Gi den enkelte elev mer tilpasset oppl\u00e6ring Gi \u00f8kt l\u00e6rertilgjengelighet og derav mulighet for bedre kontakt mellom l\u00e6rere, elever og foresatte Legge til rette for bedre samarbeid mellom l\u00e6rerne og mellom l\u00e6rerne og skoleledelsen Skape mulighet for st\u00f8rre fleksibilitet for den enkelte Gi st\u00f8rre muligheter for \u00e5 fordele arbeidsoppgavene mellom l\u00e6rerne, og derigjennom en god utnyttelse av den enkeltes kompetanse Gi l\u00e6reren et profesjonelt handlingsrom Gi gode og forutsigbare arbeidsvilk\u00e5r og en arbeidsbelastning tilpasset den enkelte l\u00e6rers situasjon Gi muligheter for \u00e5 tilrettelegge arbeidssituasjonen for eldre l\u00e6rere (seniortiltak) Gi muligheter for \u00e5 tilrettelegge for \u00f8kt kompetanseheving av undervisningspersonalet \u00c5 legge til rette for et bedre arbeidsmilj\u00f8 som kan medvirke til redusert sykefrav\u00e6r i Osloskolen Partene viser til at hovedform\u00e5let med avtalen er \u00e5 gi en kvalitativ bedring av l\u00e6ringsmilj\u00f8et og \u00e5 gi l\u00e6rerne trygge, utviklende og forutsigbare arbeidsvilk\u00e5r med en arbeidsbelastning tilpasset den enkelte l\u00e6rers situasjon. Avtalen i seg selv gir ikke grunnlag for \u00e5 redusere behovet for l\u00e6rerstillinger \u00c5rsverket Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver skal utf\u00f8res innenfor et \u00e5rsverk p\u00e5 1687,5 timer (1650 timer for l\u00e6rere som er 60 \u00e5r og over). Av \u00e5rsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skole\u00e5r. Tiden utenom elevenes skole\u00e5r nyttes til kompetanseutvikling og planlegging av skole\u00e5ret. Utover dette fastsetter partene p\u00e5 skoleniv\u00e5 selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale. Slike bestemmelser kan regulere: Arbeids\u00e5rets utstrekning, fordeling av tid til undervisning, for- og etterarbeid og kompetanseutvikling m.m3.3.4 Undervisningstid Innenfor de l\u00e6rertimer som er til disposisjon p\u00e5 skolen, avtales hvilken undervisningstid den enkelte l\u00e6rer skal ha. Det vises i den sammenheng ogs\u00e5 til punktet om fordeling av arbeidsoppgaver Fordeling av arbeidsoppgaver\n\n\n\n4 Ved fastsettelsen av antall undervisningstimer m\u00e5 det tas hensyn til de fag den enkelte skal undervise i. Det skal videre legges vekt p\u00e5: Den enkelte l\u00e6rers kompetanse, erfaring og alder Gruppest\u00f8rrelse og elevgrunnlag Antall fag og elevgrupper den enkelte l\u00e6rer har ansvar for Kompleksiteten i fag, omfanget av vurderingsoppgaver og rettebyrden Omfanget av faglig-administrative arbeidsoppgaver Seniorpolitiske tiltak Tid til kontaktl\u00e6rertjeneste Behov for teamledelse, seksjonsledelse og andre typer lokale funksjoner Det m\u00e5 settes av tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid Arbeidsplaner Det skal utarbeides arbeidsplaner i henhold til denne avtalen. Prinsippene vedr\u00f8rende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner, herunder prinsipper for arbeidsbelastning, n\u00e5r arbeidstiden er plassert, dr\u00f8ftes med organisasjonene p\u00e5 skolen med bakgrunn i denne avtalen. Arbeids\u00e5ret kan deles inn i inntil 8 planperioder, hvor en forholdsmessig del av \u00e5rsarbeidet skal utf\u00f8res i den enkelte planperiode. Det kan avvikes fra dette ved enighet mellom rektor og den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver utarbeider individuelle arbeidsplaner for den enkelte planperiode. Utarbeidelsen av arbeidsplaner skjer etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bist\u00e5 av sin tillitsvalgte. Arbeidsplanen skal foreligge f\u00f8r starten p\u00e5 en planperiode. Minst en gang pr. skole\u00e5r skal partene p\u00e5 skoleniv\u00e5 gjennomg\u00e5 de fysiske arbeidsforholdene med hensyn til arbeidsplasser og n\u00f8dvendige hjelpemidler. Med grunnlag i denne gjennomgangen kan det avtales generelle ordninger for hjemmearbeid. Dersom de fysiske arbeidsforholdene for det pedagogiske personalet ikke er tilfredsstillende p\u00e5 skolen skal det inng\u00e5s avtaler om at deler av arbeidstiden skal kunne utf\u00f8res som hjemmearbeid. I tillegg kan det mellom rektor og l\u00e6rer avtales individuelle ordninger for hjemmearbeid Arbeidsplanen kan endres med 2 ukers varsel med mindre partene p\u00e5 den enkelte skole blir enige om kortere frist Prosedyrer Arbeidstidsavtalen skal bidra til st\u00f8rst mulig profesjonalitet i l\u00e6rernes yrkesut\u00f8velse slik at oppl\u00e6ringstilbudet til elevene blir best mulig. Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til organiseringen av arbeidet p\u00e5 den enkelte skole. Avtalen skal sikre den enkelte l\u00e6rer tilstrekkelig og rimelig tid til alle oppgaver som f\u00f8lger direkte eller indirekte av undervisningsoppgavene. I tillegg til selve undervisningen best\u00e5r l\u00e6rernes arbeid i hovedsak av annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen.\n\n\n\n5 Avtalen skal gj\u00f8re det mulig for den enkelte skole \u00e5 vurdere forholdet mellom tid til undervisning og tid til andre oppgaver ut fra en vurdering av byrdefullhet knyttet til undervisningen. Avtalene gjelder for ett skole\u00e5r ( ), s\u00e5 sant en ikke blir enige om noe annet. Lokal behandling P\u00e5 den enkelte skole f\u00f8res det forhandlinger med utgangspunkt i denne avtalen, den enkelte skoles pedagogiske plattform og den \u00f8vrige situasjonen ved skolen. F\u00f8r arbeidet med forhandlingene starter, skal partene dr\u00f8fte og s\u00f8ke \u00e5 komme fram til omforente utviklingsm\u00e5l for skolen, prosesser for \u00e5 n\u00e5 disse og hvilke tiltak det er enighet om \u00e5 iverksette for \u00e5 stimulere til innsats for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene. Det er viktig at denne prosessen bidrar til \u00e5 utvikle samhandling og tillitsoppbygging mellom partene. Denne avtalen kan kun fungere tilfredsstillende der hvor tillit og likeverdighet preger samarbeidet. Det skal ikke legges press p\u00e5 partene p\u00e5 skoleniv\u00e5 som begrenser et reelt lokalt handlingsrom. Arbeidet med den konkrete utformingen av de enkelte lokale avtaler fordrer et konstruktivt samarbeid mellom partene, basert p\u00e5 den enkelte skole. Det forutsettes at de lokale partene gj\u00f8r sitt ytterste for \u00e5 oppn\u00e5 enighet. Forhandlingene kan f\u00f8re til at en blir enige om hele den sentrale avtalen, deler av avtalebestemmelsene i den sentrale avtalen eller en avtale bygget opp p\u00e5 annet grunnlag. Men for alle alternativ skal den lokale avtalen fastsettes med bakgrunn i felles utviklingsm\u00e5l for skolen. Hver av partene kan be om bistand fra partene i Utdanningsetaten. Ber en av partene om bistand, kan den andre parten gj\u00f8re det samme. Forhandlingene skal v\u00e6re gjennomf\u00f8rt senest innen Det settes opp referat fra forhandlingene. Referatet m\u00e5 blant annet inneholde hva en er enige om. Dersom det er uenighet, m\u00e5 referatet beskrive uenigheten med partenes begrunnelse. Referatet sendes via Utdanningsetaten til Byr\u00e5dsavdeling for finans og utvikling. For de punktene der de lokale partene ikke kommer til enighet, gjelder aktuelle tvistebestemmelser i punkt Tvistebestemmelser Arbeids\u00e5rets utstrekning Av \u00e5rsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skole\u00e5r. I tillegg avsettes 1 uke til kompetanseutvikling og planlegging mv. Arbeidet skal utf\u00f8res innenfor 45 fortl\u00f8pende uker. Den daglige arbeidstid skal ikke overstige 9 timer Inndeling av \u00e5rsverket Det avsettes 1300 timer p\u00e5 barnetrinnet, 1225 timer p\u00e5 ungdomstrinnet og 1150 timer i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring til undervisning, for- og etterarbeid samarbeid m.m.\n\n\n\n6 I denne tiden inng\u00e5r en uke med 37,5 timer og tid til undervisning slik den framkommer av vedlagte tabell. Undervisningspersonalet avvikler spisepauser innenfor arbeidsplanfestet tid. Resten av \u00e5rsverket disponeres av l\u00e6reren til for- og etterarbeid Seniortiltak L\u00e6rere over 55 og 60 \u00e5r har rett til \u00e5 f\u00e5 en lette i sin undervisning tilsvarende hhv 5,8 % og 12,5 % fra skole\u00e5rets begynnelse det kalender\u00e5ret de fyller hhv 55 og 60 \u00e5r. Den reduserte undervisningstiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes \u00e5 lette den enkelte l\u00e6rers arbeidssituasjon Andre arbeidsoppgaver Har l\u00e6rere arbeidsoppgaver som medf\u00f8rer reduksjon i \u00e5rsrammen for undervisning, behandles dette p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: a. Arbeidet utf\u00f8res i arbeidsplanfestet tid om ikke annet avtales. b. Reduksjon for \u00e5 utf\u00f8re kontaktl\u00e6rertjeneste, kontaktl\u00e6rer for elevr\u00e5det og andre funksjoner der reduksjonen samlet utgj\u00f8r 15 % av \u00e5rsrammen for undervisning eller mindre, medf\u00f8rer ingen endring i arbeidsplanfestet tid. c. Der reduksjonen utgj\u00f8r undervisning tilsvarende 40 % av \u00e5rsrammen for undervisning eller mer, kan arbeidsplanfestet tid \u00f8kes inntil 1 462,5 timer. d. For arbeidsoppgaver der det gis reduksjon i \u00e5rsrammen for undervisning som i st\u00f8rrelse ligger mellom b og c, fastsettes arbeidsplanfestet tid ned bakgrunn i bestemmelsene i b og c. e. Tildeling av andre oppgaver i henhold til seniortiltakene, jf punkt 4, medf\u00f8rer ikke \u00f8kning i arbeidsplanfestet tid. f. Der reduksjonene utgj\u00f8r undervisning tilsvarende 70 % av \u00e5rsrammen for undervisning eller mer, kan arbeids\u00e5ret \u00f8kes inntil 40 uker. g. Til r\u00e5dgivningstjeneste p\u00e5 ungdomstrinnet og i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring nyttes en grunnressurs p\u00e5 5 % av et \u00e5rsverk + minimum 38 timer l\u00e6rer\u00e5rstimer pr. p\u00e5begynt 25. elev.\n\n\n\n7 3.3.9 Avtalens varighet Den sentrale avtalen tas i bruk skole\u00e5ret 2006/2007 s\u00e5 sant ikke partene p\u00e5 skoleniv\u00e5 blir enige om noe annet. Partene er enige om at den nye avtalen iverksettes etter felles skolering og at det skal gis god tid til \u00e5 implementere avtalen. Partene evaluerer avtalen etter skole\u00e5ret 2008/2009 senest f\u00f8r 1. oktober Denne evalueringen skal v\u00e6re ett av grunnlagene for forhandlingene pr Avtalen gjelder f.o.m og t.o.m Avtalen fornyes deretter for 1 \u00e5r om gangen dersom den ikke blir lovlig sagt opp. Oppsigelsesfristen er 3 m\u00e5neder f\u00f8r utl\u00f8p. Felles protokolltilf\u00f8rsel: Partene viser til at de sentrale overenskomstene i Oslo kommune er gjennomg\u00e5ende for alle skoler.\n\n\n\n\n\n8 \u00c5rsrammer \u00c5rsrammer i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring L\u00e6replaner i kunnskapsl\u00f8ftet \u00c5rsrammer oppgis b\u00e5de i 60 og 45 minutters rammer, slik det framkommer nedenfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af33f949-1126-4efa-9dd5-ac7fca567997"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article496229.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:13Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Kronprinsparet i Rogaland\n\n## Mette-Marit i vinden\n\n### V\u00e5t og vindfull velkomst for kronprinsparet.\n\n\n\nMette-Marit hadde et svare strev med \u00e5 holde h\u00e5ret p\u00e5 plass under bes\u00f8ket p\u00e5 Utsira tirsdag. \u00a9 Foto: Aasta B\u00f8rte/Nunn Syndication\n\n\n\nRoger \u00d8versveen\n\n\n#### Sykmeldt p\u00e5 hotellrommet\n\nRoger \u00d8versveen\n\n\n\n#### Her snubler Mette-Marit\n\nRoger \u00d8versveen og Knut H. Adamsen\n\n\n\n#### Mette-Marit sjarmerte liten og stor\n\nRoger \u00d8versveen (i Nord-Troms)\n\n\n\n#### Se Mette-Marits p\u00e5skeparadis\n\nAlexander Berg\n\n\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\n\nToril Haugen\n\nKronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon var - bokstavelig talt - i vinden da de formiddag innledet et tre dagers bes\u00f8k i Rogaland p\u00e5 Utsira fyr.\n\n#### V\u00e5t velkomst\n\n**Regnv\u00e6ret og den sterke vinden s\u00f8rget for at kronprinsparet fikk en v\u00e5t og kald velkomst.**\n\nMen selv om Mette-Marit hadde et svare strev med \u00e5 holde h\u00e5ret p\u00e5 plass, var hun i str\u00e5lende hum\u00f8r.\n\n**- Helt fantastisk, svarte hun smilende da pressen ville vite hva hun syntes om det ufyselige v\u00e6ret.**\n\n#### Fortsetter turen\n\nUtsira fyr er kjent som et av de mest forbl\u00e5ste stedene i Norge, s\u00e5 v\u00e6ret kom neppe som noen overraskelse p\u00e5 de kongelige.\n\n**Mette-Marit og Haakon skal senere tirsdag bes\u00f8ke Vindafjordtunet omsorggsenter og tusen\u00e5rsstedet i Vindafjord.**\n\nI kveld g\u00e5r turen til \u00d8len, der det f\u00f8rst er en samling i idrettshallen og senere en offisiell middag. I morgen bes\u00f8ker kronprinsparet Gjesdal og Bjerkrheim kommuner og Egersund.\n\n\n\n \nKronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit fikk kjenne p\u00e5 ekte vestlandsk h\u00f8stv\u00e6r da de bes\u00f8kte Utsira tirsdag. \u00a9 Foto: Aasta B\u00f8rte/Nunn Syndication\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n\n\nMarianne Kristiansen\n\n## Her er julens flotteste TV-stjerner\n\nSlik har du ikke sett Wenche Andersen, V\u00e5r Staude og Kristina Kvistad Hustad f\u00f8r. De vakre \u00abGod morgen Norge\u00bb-damene str\u00e5ler p\u00e5 julefest.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n#### Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Gj\u00f8r som Pippi\n\nDa Trude Teige kastet seg ut i forfattertilv\u00e6relsen s\u00f8kte hun styrke i et l\u00e5nt Pippi-sitat.\n\nChristin Lund\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30630d09-2c1a-4227-8f8e-0e0b59a574cc"}
{"url": "http://historienet.no/kriminalitet/kriminelle/seriemordere/varulven-fra-hannover", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:35Z", "text": "#### Charles Manson var hippien fra helvete\n\n\n\nMediene og befolkningen f\u00f8lte seg frast\u00f8tt og fascinert, og Haarmann poserte velvillig for pressen.\n\n# Varulven fra Hannover\n\n## I 1920-\u00e5rene forsvinner en rekke unge menn i Tyskland. Samtidig dukker det opp flere renplukkede hodeskaller i elva Leine. Snart begynner det \u00e5 g\u00e5 rykter i Hannover om en blodt\u00f8rstig varulv.\n\n8\\. oktober 2013\n\n### 17-\u00e5ring m\u00f8ter varulv i venterom\n\nDen 17 \u00e5r gamle Adolf Hannappel venter p\u00e5 toget. Han er syk, sulten og fryser i det iskalde venterommet p\u00e5 jernbanestasjonen i Hannover. Selv om Hannappel skal tilbringe en lang og kald novembernatt p\u00e5 en hard benk der, er han ved godt mot, for lykken har nettopp smilt til ham. I 1923 er arbeidsl\u00f8sheten i Tyskland skyh\u00f8y, galopperende inflasjon gj\u00f8r pengene verdil\u00f8se, og mange g\u00e5r sultne til sengs. Midt i alt dette har unge Hannappel v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 en l\u00e6rlingplass. I morgen skal han ta toget til sin nye mester. Endelig kan han se frem til regelmessige m\u00e5ltider og en myk seng \u00e5 sove i.\n\n### Lokket med av en varulv\n\n  \nFra bakerste rad i venterommet har to menn lenge sittet og sett p\u00e5 Hannappel. N\u00e5 reiser de seg, slentrer bort til ten\u00e5ringen og kommer i snakk med ham. Den ene er en flott ung mann ved navn Hans Grans. Han er i begynnelsen av 20-\u00e5rene. Den andre er en blankskurt og trinn herre p\u00e5 rundt 40, som lyder navnet Friedrich \u00abFritz\u00bb Haarmann. De tre ser ut til \u00e5 finne tonen ganske raskt, og snart reiser den lille gruppen seg og forlater stasjonenn.\n\n### Lik skylles opp p\u00e5 breddene av elven Leine\n\n  \nDet er siste gang 17-\u00e5ringen blir sett i live. Den unge Adolf Hannappel har m\u00f8tt p\u00e5 en mann som snart skal bli kjent for \u00e5 st\u00e5 bak en rekke av Tysklands mest makabre forbrytelser i nyere tid. Hendelsene blir f\u00f8rst kjent i offentligheten i 1924, da benrester etter mennesker skylles i land langs elva Leine i Hannover. Det viser seg snart at de 500 knoklene som politiet fisker opp fra elva, bare er begynnelsen p\u00e5 det som skal n\u00f8stes opp som den rene skrekkhistorien.\n\nDu kan laste ned hele den grufulle historien om en av Tysklands verste seriedrapsmenn.\n\nNB\\! Du m\u00e5 ha en profil p\u00e5 Historie for \u00e5 laste ned artikkelen. Den er gratis \u00e5 opprette, og det tar bare et \u00f8yeblikk. N\u00e5r du klikker p\u00e5 nedlastingsknappen, f\u00e5r du mulighet til \u00e5 opprette en profil.\n\n### Haarmann-sangen\n\nH\u00f8r den f\u00e6le sangen som tyske foreldre brukte til skrekk og advarsel: \"Warte, warte nur ein Weilchen\" (\"Vent, vent n\u00e5 bare litt\"):\n\n## Charles Manson var hippien fra helvete **\n\nCharles Manson sitter ikke lenger i fengsel\\! If\u00f8lge flere amerikanske medier er han innlagt p\u00e5 sykehus, men tilstanden hans er enn\u00e5 ikke kjent for offentligheten. F\u00e5 hele historien om den kaldblodige sektlederen og tr\u00e5dtrekkeren som for snart 50 \u00e5r siden manipulerte en gjeng californiske hippier til \u00e5 beg\u00e5 noen av historiens mest bestialske drap.\n\n\n\n## Charles Manson: Hippien fra helvete **\n\n\n\n## Ed Gein: Seriemorderen som fl\u00e5dde ofrene **\n\n## Gjetermorderen Joseph Vacher drepte som han ville **\n\nEn pervers drapsmann terroriserer landsbyer i Frankrike p\u00e5 1800-tallet. Joseph Vacher dreper s\u00e6rlig unge gjetere og forsvinner sporl\u00f8st. Politiet er maktesl\u00f8se - helt til en ung etterforskningsdommer f\u00e5r en god ide.\n\n\n\n## Hvordan gikk det med Dracula? **\n\nVlad 3. Dracula ble kjent for ondskap over hele Europa. Han spiddet ofrene p\u00e5 p\u00e5ler.\n\n\n\n## Varulven fra Hannover **\n\nI 1920-\u00e5rene forsvinner en rekke unge menn i Tyskland. Samtidig dukker det opp flere renplukkede hodeskaller i elva Leine. Snart begynner det \u00e5 g\u00e5 rykter i Hannover om en blodt\u00f8rstig varulv.\n\n\n\n## Titanic var d\u00f8dsd\u00f8mt ved avgangen **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf4daf68-2063-4b7c-9883-7dcb46d5111b"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Primo_Nebiolo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00306-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:27Z", "text": "# Primo Nebiolo\n\n7\\. november 1999  \n**Primo Nebiolo** (f\u00f8dt 14. juli 1923 i Torino, d\u00f8d 7. november 1999 i Roma) var en italiensk idrettsleder og president for Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF).\n\nNebiolo var selv en aktiv lengdehopper i sin ungdom. Han studerte senere jus og statsvitenskap og ble en forretningsmann innen bygge- og anleggsn\u00e6ringen. I 1961 ble Nebiolo president i den Internasjonale forbundet for universitetsidrett (FISU), og fikk etablert arrangementet Universiaden i 1961 som en ledende konkurranse for studenter. Han var president i det italienske friidrettsforundet fra 1969 til 1989. I 1972 ble han valgt inn i IAAFs komit\u00e9, og ble president for *Association of Summer Olympic International Federations* i 1983.\n\nI 1981 ble Nebiolo president i IAAF. Han gav forbundet mer makt over de nasjonale forbundene og etablerte det f\u00f8rste VM i friidrett 1983 i Helsinki. Som sittende president i IAAF ble han valgt som medlem av Den internasjonale olympiske komit\u00e9 i 1992. Nebiolo var sentral i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 Vinter-OL 2006 til hjembyen Torino.\n\nHan satt som president for IAAF til sin d\u00f8d i november 1999. Visepresident Lamine Diack tok over som fungerende president frem til han ble offisielt valgt i 2001.\n\nStadio Primo Nebiolo i Messina er navngitt etter Dr. Nebiolo. I Bucure\u0219ti har en gate f\u00e5tt hans navn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95ec1bf0-cd2e-4da0-ad1c-f74ecc55aa25"}
{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1018082-Face+og+nye+profilbilder....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00543-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:58Z", "text": "# Face og nye profilbilder...\n\nSkjult ID med pseudonym kosegutt s\u00f8. 13 april 2014 09:36  \n\nEr man litt spes hvis man er godt voksen, og til stadighet bytter profilbildet p\u00e5 face ? Eller bare jeg som synes det er litt teit show off ? :P\n\n (kvinne 52 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 13 april 2014 09:47  Privat melding \n\nDet er nok bare du som synes det er teit og som Tror det er show off. Verre er det ikke.\n\nhehehe... Vi blir vel aldri godt voksen vell..\\!?  \nInni oss er vi ett par \u00e5 20 igjennom hele livet :) La de f\u00e5 styre p\u00e5 og evt gi de komplimenter n\u00e5r det er tatt i bruk ett fint bilde.\n\nSkjult ID med pseudonym Skjerm s\u00f8. 13 april 2014 09:53  \n\n@Krsna  \n  \nHer er jeg ikke helt enig - vel og merke uten \u00e5 kjenne til konkrete eksempler p\u00e5 Sukker.no  \n  \nN\u00e5r man jobber med bannerannonser og materiale som skal vekke oppmerksomhet, s\u00e5 er det veldig vanlig \u00e5 teste ut ulike bilder og tekster - for deretter \u00e5 m\u00e5le responsen p\u00e5 disse. Til syvende og sist er m\u00e5lsettingen \u00e5 finne hva som er mest mulig trafikkdrivende og gir verdi for pengene.  \n  \nDet kan hende at den - eller de - profiler man tenker p\u00e5 her, gj\u00f8r noe av det samme. Da eller fleste av oss \u00f8nsker tross alt \u00e5 f\u00e5 et forhold, og da er man avhengig av \u00e5 f\u00e5 folk interesserte. Her er det nok \u00e5 vise til en av de andre diskusjonstr\u00e5dene knyttet til antall bes\u00f8kende.\n\nSkjult ID med pseudonym Skrujern s\u00f8. 13 april 2014 12:05  \n\nDet er bare deg TS.\n\nSkjult ID med pseudonym Ulv\\_jarl s\u00f8. 13 april 2014 12:25  \n\n.. \"du er ikke alene kosegutten\" ;)  \n  \nFacebook er uansett kjedelig .. er aldri der .. for mye st\u00f8y\n\nSkjult ID med pseudonym Skrujern s\u00f8. 13 april 2014 12:29  \n\nOk, da er det deg TS og Ulv\\_jarl som er s\u00e5 lite teknisk kompetent at han ikke skj\u00f8nner hvordan han filtrerer feeden sin. Dere er i godt selskap :)\n\nSkjult ID med pseudonym x eller y s\u00f8. 13 april 2014 12:34  \n\nDet er vel slik som p\u00e5 sukker at man pr\u00f8ver \u00e5 finne det bildet som fanger best oppmerksomhet.  \nGrunner til \u00e5 fange opmerksomhet kan v\u00e6re mange : Ensomhet, show off, kontakts\u00f8kende etc  \nIngen grunn \u00e5 tenke at personer er spesiell f\u00f8r man virkelig vet hvorfor de bytter ofte.\n\nSkjult ID med pseudonym K\u00e5refra\u00e5re s\u00f8. 13 april 2014 12:35  \n\nHva med \u00e5 ha kun \\_ett\\_ profilbilde man kan v\u00e6re forn\u00f8yd med? Skj\u00f8nner meg ikke p\u00e5 de som bytter annenhver uke. Jeg for min del henger der kun for \u00e5 spille Poker..\n\n (mann 56 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 13 april 2014 12:41  Privat melding \n\nTS  \nDon't grow up,it's a trap:)))\n\nSkjult ID med pseudonym Ulv\\_jarl s\u00f8. 13 april 2014 12:43  \n\nlol .. skrujern = s\u00f8t  \n  \nDet f\u00f8les godt \u00e5 bytte bilde ofte. Det er selvstimulerende. Dersom en f\u00f8rst begynner s\u00e5 er det sikkert avhengighetsskapende .. det er jo et bel\u00f8nningssystem der inne som heter \\`liker\\` .. spesielt dersom en syntes en selv er \\`wow\\`  \n  \nKanskje jeg skal legge ut sjakken min fra chess.com p\u00e5 face .. hmm\n\nHa ha ha.........  \nTimerider sa det :-)))\n\nSkjult ID med pseudonym ketcupmlom s\u00f8. 13 april 2014 14:39  \n\n@Krishna  \nhaha\n\nSkjult ID med pseudonym HK s\u00f8. 13 april 2014 23:16  \n\n@kosegutt  \nDet er mye teit p\u00e5 FB. Hva med de som veier vet ikke hvor mange kilo og deler ut bilder atter bilder med kaker og mye godt bakst:-)))\n\nSkjult ID med pseudonym forklarmeg s\u00f8. 13 april 2014 23:26  \nLiker du ikke godtbakst?\n\nJo da;-) Hvem gj\u00f8r ikke det;-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94b14bd8-5ba4-47a3-9132-ce8f6b6c11e9"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Jobbstrid-forte-til-blodige-kamper-i-Tunisia-184160b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:11:50Z", "text": "# Jobbstrid f\u00f8rte til blodige kamper i Tunisia\n\nOppdatert: 12.okt.2011 23:03\n\nPublisert: 04.jun.2011 18:23\n\n  \nTre personer ble drept og 90 ble s\u00e5ret da rivaliserende klaner st\u00f8tte sammen i en strid om jobber i gruvebyen Metlaoui i Tunisia, opplyser tunisiske myndigheter l\u00f8rdag.\n\nKlanmedlemmene brukte hjemmelagde bomber, v\u00e5pen og jernstenger i kampene. Sammenst\u00f8tene skjedde etter at et rykte spredde seg om at bare en bestemt stamme ville bli tilbudt jobb ved fosfatgruve i n\u00e6rheten av byen, if\u00f8lge innenriksdepartementet.\n\nVolden br\u00f8t ut sent fredag kveld, og fikk tunisiske myndigheter til \u00e5 innf\u00f8re portforbud i gruveregionen Gafsa, rundt 350 kilometer s\u00f8rvest for hovedstaden Tunis.\n\nI mars mistet to personer livet i lignende sammenst\u00f8t i Metlaoui.\n\nDet nordafrikanske landet har slitt med \u00e5 gjenopprette stabilitet siden massedemonstrasjonene som felte president Zine al-Abidine Ben Ali 14. januar i \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80c44a91-9595-498b-902a-df90b1c526d8"}
{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2009/03/mike-wesch-i-bergen-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:26Z", "text": "\n\n## mandag 16. mars 2009\n\n### Mike Wesch i Bergen 2009\n\nLiveblogging - noen notater fra forelesningen til Dr. Mike Wesch, Assistant Professor of Cultural Ethnology at the University of Kansas.\n\n **Utgangspunkt**: Vi er knyttet sammen p\u00e5 m\u00e5ter som ikke var mulig tidligere. All slags informasjon er tilgjengelig hele tiden. Det er ikke lenger grunnlag for undervisning og testing slik vi kjenner det. Sammen med oss i rommet er 1.4 milliarder andre som kan bidra med input hele tiden. Wesch krediterer studentene som sin viktigste inspirasjonskilde og l\u00e6ringsressurs.\n\nHan forteller fra sine doktorgradsstudier i Papua Ny Guinea. Merkelig opplevelse \u00e5 n\u00e6rmest miste sin identitet fordi stammen ikke kunne lese krediteringene hans - s\u00e5 utrolig mye er knyttet til papir i v\u00e5r kultur. I begynnelsen ingen ordentlig kommunikasjon pga spr\u00e5kmangel. Myndighetenes krav om registrering endret samfunnet der. Innf\u00f8ringen av skrift f\u00f8rte til at de m\u00e5tte velge hvilket navn som var deres \"egentlige\" navn, selv om de naturlig forholdt seg til en hel rekke betegnelser akkurat som vi gj\u00f8r (venn, mor, onkel osv). Refleksjon: Media er ikke bare verkt\u00f8y. N\u00e5r media endrer seg, s\u00e5 endrer ogs\u00e5 relasjoner seg. Relasjonene til kunnskap, begreper, identitet. Verkt\u00f8yene endrer m\u00e5ten vi interagerer p\u00e5 (han viser kortversjonen av The Machine is Us/ing Us). Forklarer hvordan videoen kunne bli s\u00e5 popul\u00e6r ved hjelp av Digg, delicious mm. Hemmeligheten er brukeregenerert distribusjon. Brukergenerert rating, filtrering, organisering osv. er et av de mest sentrale kjennetegnene p\u00e5 sosial web.\n\nHva betyr dette for utdanning og skole? De som plukker opp denne teknologien vil v\u00e6re dem som ser den som nyttig for \u00e5 l\u00f8se problemene i skolesektoren. Mange kommer ikke til \u00e5 plukke den opp, de vil ikke se nytten. L\u00e6ring er basisen for \u00e5 v\u00e6re menneske. At elever er ufokuserte, kjeder seg osv handler om at de ikke klarer \u00e5 finne ut hva som er betydningsfullt av det som skjer i klasserommet. De fullf\u00f8rer 49% av oppgavene de f\u00e5r, de kj\u00f8per dyre b\u00f8ker som ikke blir lest, de betaler for dyre klasser som ikke f\u00f8lges opp. De trenger \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 f\u00f8le seg betydningsfulle, til \u00e5 finne mening i det de gj\u00f8r.\n\nRemix av innhold er kjernen av den sosiale web'en. Hvilken betydning har dette? Betydningen av \u00e5 spille med, ha innflytelse. Dette er ikke massemedia. Endring av media har alltid f\u00f8rt til sp\u00e5dommer om at alt vil endre seg, vi vil slutte \u00e5 bruke b\u00f8ker, utdanne l\u00e6rere, elever vil ha hjemmeskole etc. Slik g\u00e5r det ikke n\u00f8dvendigvis. Men dagens elever blir forvirret av og relaterer ikke til et skolemilj\u00f8 som til forveksling er likt det samme som elevene hadde p\u00e5 1800-tallet. Hvordan er PPT annerledes enn tavla? Tavla er langsom, gir rom for interaksjon, men har sine begrensinger. Mangler bilder, video, lyd. PPT oppmuntrer til memorering av kulepunkter og gir inntrykk av at dette er det som skal til for \u00e5 ta eksamen. Klasserommet oppmuntrer til \u00e5 tro at det er begrenset hva en kan l\u00e6re, s\u00e5 f\u00f8lg reglene og \"spill med\". I dette ligger krisen, mangelen p\u00e5 signifikans i l\u00e6ring.\n\nP\u00e5 papir ble informasjon \"en ting\" med materielle kvaliteter (plassert i b\u00f8ker, oppbevart i hyller, biblioteker). Hyperlinking viste at den samme teksten kan v\u00e6re mange steder samtidig. Hypertekst er ved kjernen av det som utgj\u00f8r nettet i dag. Det er umulig \u00e5 tenke seg nettet uten. Sammenligner TV-produksjonen i USA med innholdet p\u00e5 Youtube. Youtube har nemlig produsert flere timer video de siste seks m\u00e5nedene enn de tre st\u00f8rste tv-selskapene i USA har p\u00e5 60 \u00e5r. Informasjonen p\u00e5 nettet er diskutabel, og diskusjonene er synlige (historikken p\u00e5 wikipedia, f.eks.). Tagging er en annen m\u00e5te \u00e5 organsisere informasjon p\u00e5 som er unik for nettet. Vi trenger alts\u00e5 ikke mapper, permer, b\u00f8ker til dette. Et annet verkt\u00f8y er RSS, la informasjonen finne deg fremfor \u00e5 lete etter den.\n\nP\u00c5STAND: L\u00e6ring er tilegnelse av kunnskap. Men hva med diskutere, skape, produsere? Skape sigifikans? Hvordan kan l\u00e6reren skape signifikans i klasserommet? **Utfordringer**: Adspredt fokus (litt her, der og alle steder p\u00e5 en gang: twitter, facebook, mobilen etc), informasjonsoverflod (surfing). Noe av det vi m\u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 gjenkjenne og f\u00e5 oversikt over l\u00e6ringsmilj\u00f8et s\u00e5 vi kan hjelpe elevene med \u00e5 gj\u00f8re det samme. Vi m\u00e5 skape et milj\u00f8 for deltagelse, seri\u00f8s lek. Leking er l\u00e6ring. Den kollektive intelligensen er uovertruffen.\n\n        \n\n#### 7 kommentarer:\n\n \n\nTusen takk Ingunn\\!\n\n 16. mars 2009 kl. 19:18    \n\n \n\nplinius sa...\nTakk for fin post. Jeg tenker videre:  \n  \nSkole, undervisning og l\u00e6ring m\u00e5 tas fra hverandre og settes sammen p\u00e5 nytt - p\u00e5 m\u00e5ter som er radikalt nye - for de som har st\u00f8rknet i de gamle - men helt kurante for de som har v\u00e6rt vant til \u00e5 eksperimentere med l\u00e6ringsformene.  \n  \nL\u00e6ring er lek - i betydningen utforsking og mestring.  \n  \nWesch sier \"sannheten om l\u00e6ring\" akkurat n\u00e5 - slik Clay Shirky sier \"sannheten om media\" - det mange aner, men ikke klarer \u00e5 sette ord p\u00e5:  \n  \nhttp://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/  \n  \nHan har f\u00e5tt 285 kommentarer p\u00e5 de f\u00f8rste tre dagene.  \n  \nNothing is more powerful than an idea whose time has come ....\n\n 16. mars 2009 kl. 20:40    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nJa, skolen m\u00e5 settes sammen p\u00e5 nytt uten \u00e5 miste det som faktisk er bra ved den p\u00e5 veien. En kjempeutfordring. Jeg har mange sp\u00f8rsm\u00e5l og f\u00e5 svar, som s\u00e5 mange andre. Men uten undring, sp\u00f8rsm\u00e5l og utforskning skjer ingen endring, s\u00e5 jeg funderer frimodig videre. Et skritt i riktig retninge er at stadig flere l\u00e6rere ser ut til \u00e5 bli fortrolige med tanken om at de st\u00e5r sterkere sammen enn alene, og at det finnes mange mulige veier fremover.\n\n 16. mars 2009 kl. 21:39    \n\n\n\n\n\nMartin sa...\n\nTusen hjertelig takk\\! H\u00e5pa veldig p\u00e5 referat fra deg. Mesteparten av innholdet var ting han fors\u00e5vidt ogs\u00e5 sier i Youtube-videoene sine ser det ut som? Stemmer det med ditt inntrykk?\n\n 16. mars 2009 kl. 23:12    \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\n@Martin: Ja, det var for s\u00e5vidt kjente ting alt sammen. Det var likevel veldig flott \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re det fra hans egen munn, og kanskje det at jeg har sett videoene p\u00e5 forh\u00e5nd gjorde det mulig \u00e5 skrive et referat som blir begripelig - mannen snakker som en mitralj\u00f8se\\! Han er imponerende.\n\n 16. mars 2009 kl. 23:15    \n\n\n\n\n\nReidunn og Linda sa...\n\nS\u00e5 spennede \u00e5 f\u00e5 f\u00f8lge med fra sidelinja. Utrolig interesante tanker om \"framtidens skole\". M\u00e5 sjekke mer om hva denne mannen st\u00e5r for. Hilsen Reidunn denne gang (apropo til visningsnavnet)\n\n 17. mars 2009 kl. 18:55    \n\n\n\n\n\nSpennende\\!Du er god alst\u00e5\\! Del og bruk ble forresten nevnt flere ganger p\u00e5 Rogalandskonferansen i Haugesund i dag og:D\n\n 17. mars 2009 kl. 23:11    \n\n## Fra saga til web 2.0\n\n  - Ingunn  \n    Jeg er norsklektor ved Sandvika videreg\u00e5ende skole. Her blogger jeg om det som opptar meg knyttet til skole og digital kompetanse. Bloggen er et uttrykk for mine personlige meninger og reflekterer ikke n\u00f8dvendigvis min arbeidsgivers eller mine kollegers syn. Ved siden av min vanlige jobb er jeg timel\u00e6rer p\u00e5 et videreutdanningskurs for l\u00e6rere ved Universitetet i Stavanger. Jeg har ogs\u00e5 grunnlagt Del og bruk, et digitalt nettverk for l\u00e6rere som for tiden har ca 5000 medlemmer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e1c9c15-2e36-44a0-bce2-182e70bd44bf"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Na-den%C3%A9-spr%C3%A5k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:11Z", "text": "**Na-den\u00e9-spr\u00e5k** er den st\u00f8rste av de to undergruppene av spr\u00e5kfamilien den\u00e9-jeniseiske spr\u00e5k, og snakkes i Nord-Amerika fra Alaska i nord til USAs grense med Mexico i s\u00f8r. Spr\u00e5kgruppa inneholder spr\u00e5ket tlingit, eyat og de athapaskanske spr\u00e5kene. Det st\u00f8rste na-den\u00e9-spr\u00e5ket etter antall brukere er navajo, som snakkes av rundt 150\u00a0000\u00a0mennesker i .^(\\[1\\])\n\nSpr\u00e5kforskeren Edward Vajda la i mars 2008 fram resultatene av mer enn ti \u00e5rs forskning p\u00e5 ketisk, og konkluderer med at de jeniseiske spr\u00e5kene er i slekt med na-den\u00e9-spr\u00e5kene i Nord-Amerika, og med disse danner familien den\u00e9-jeniseiske spr\u00e5k.^(\\[2\\]) Denne avhandlingen av Vajda er blitt tatt godt imot av forskere som har studert b\u00e5de jeniseiske og na-den\u00e9-spr\u00e5k, og av andre anerkjente spr\u00e5kforskere.\n\n2.  **^** Edward Vajda (mars 2008). \u00abA Siberian Link with Na-Dene Languages\u00bb **(engelsk)**. Arkivert fra originalen 19. april 2009. Bes\u00f8kt 28. februar 2015.\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e1c8367-b8b4-4f0d-9483-73fcd078ac6d"}
{"url": "http://samband.fo/Default.aspx?ID=180", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00348-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:23Z", "text": "# Politisk visj\u00f3n\n\nPolitiska visj\u00f3nin hj\u00e1 Sambandsflokkinum skal tryggja, at allir borg\u00adar\u00adar \u00ed landinum f\u00e1a t\u00e6r t\u00e6nastur og ta hj\u00e1lp teimum t\u00f8rvar og gerast n\u00f8gdir borgarar. Har\u00adaftur\u00adat skal vinnan f\u00e1a grei\u00f0ar og mennandi karmar at virka undir.  \n  \n**Politiska visj\u00f3nin**  \n  \n*Menningin av samfelagnum skal ver\u00f0a \u00e1 sama st\u00f8\u00f0i sum \u00ed Danmark og \u00f8\u00f0rum framkomnum londum  \n  \nF\u00f8royar skulu ver\u00f0a eitt samfelag, har \u00f8ll f\u00f3lk tr\u00edvast, mennast og hava avbj\u00f3\u00f0\u00adingar  \n  \nVinnan skal ver\u00f0a kappingarf\u00f8r og skapast skulu karmar fyri menning, b\u00faskaparv\u00f8kstri og \u00edverksetan*  \n  \nSambandsflokkurin heldur, at henda politiska visj\u00f3nin hevur m.a. vi\u00f0 s\u00e6r, at setast skulu \u00ed verk n\u00f8kur lei\u00f0slulig, strategisk og b\u00faskaparlig tilt\u00f8k og handlingar. Landi\u00f0 og vinnan noy\u00f0ast at fara undir nakrar strategiskar \u00e6tl\u00adanir, td. or\u00f0a eina vinnustrategi, sum stu\u00f0lar undir eina vakstrar- og pro\u00adduk\u00adtivi\u00adtets\u00adstrategi fyri vinnuna.  \n  \nLandi\u00f0 m\u00e1 fremja bygna\u00f0\u00adar\u00adbroytingar og um\u00adlegg\u00adingar av almennum t\u00e6nast\u00adum, stovnum og skipanum. Gerast skulu nakrar politiskar og b\u00faskaparligar ra\u00f0festingar, sum kunnu ver\u00f0a vi\u00f0 til at tryggja, at visj\u00f3nin kann n\u00e1ast og at skapt ver\u00f0a munag\u00f3\u00f0 \u00farslit.  \n\u00a0\n\n# Landsfelag Sambandsfloksins\n\n\u00c1?arvegur 2  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b92b914-4138-4214-b979-dc4a150e4fb2"}
{"url": "https://ifrance.wordpress.com/2010/04/21/vil-apne-bordeller-radio/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:01Z", "text": "\n\n\n21/04/2010 \u00b7 11:26\n\n# Vil gjen\u00e5pne bordeller\u00a0(radio)\n\n********\n\nKJ\u00c6RLIGHETS-STOLEN til Kong Edward den 7. Her en karikaturtegning fra 1903. Stolen sto alltid klar for kongen i hans favoritt-bordell i Paris.\n\n**De har v\u00e6rt stengt siden 1946. Men n\u00e5 vil et flertall av franskmennene gjen\u00e5pne de legendariske bordellene.** *H\u00f8r om de historiske \u00abtoleranse-husene\u00bb i Paris her. Direkterapport i NRK P2s Radioselskapet. https://ifrance.files.wordpress.com/2010/04/rs-bordeller.mp3 (Programleder: Nina S. Martin)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e14702f3-8e6b-4d9d-ad47-f038cc07388f"}
{"url": "http://monihobby.blogspot.com/2011/09/takkekort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:30:44Z", "text": "\n\n## Monica, \u00c5lg\u00e5rd, Rogaland, Norway\n\n  \n26 \u00e5r, mamma & kone, utdannet f\u00f8rkolel\u00e6rer og jobber som pedagogisk leder. Hvitt, romantisk, gamle skatter og h\u00e5ndarbeid er min store lidenskap og hobby.\n\n    \n\n    \n\n## torsdag 29. september 2011\n\n### Takkekort\n\n  \n\nJeg er ofte innom Silje-sin bloggen, som sikkert mange av dere kjenner til, og mens jeg var gravid var jeg innom ekstra ofte, fordi Silje ogs\u00e5 nettopp fikk baby.  \n  \n\n\n\n*jeg pr\u00f8ver meg frem og tar bilder som kanskje skal brukes til takkekort.*\n\n  \nIkke bare er det masse god inspirasjon \u00e5 finne innen familie og hverdagsliv, men det er ogs\u00e5 masse herlig inspirasjon innen interi\u00f8r. En god blanding med andre ord.  \n  \n\n\n  \n\nNoe jeg lagret meg i minnet var den ene annons\u00f8ren til Silje, som er kortshop.no. Her har jeg v\u00e6rt inne flere ganger og tittet og her skal jeg bestille takkekort tenkte jeg. Veldig mange fine varianter\u00a0\u00e5 velge mellom, s\u00e5 jeg ville bare dele siden videre til dere som kanskje ikke har f\u00e5tt det med seg.. Ikke bare er det takkekort en kan bestille heller, her kan man bestille julekort, veggord, d\u00f8rskilt, kalender m.m. Verd en titt\\!\\!\n\n  \n\n***\u00d8nsker dere en nydelig torsdag.*** \n\n  \n\n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTommensgirl sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5....s\u00e5 nydelig liten prins\\<3  \nTakk for tips,da skal jeg inn \u00e5 kikke:)  \nHa en fiiiin torsdag:)  \nKlem\n\n 29. september 2011 kl. 10:40    \n\n\n\n\nFamilien Furu sa...\n\nS\u00e5 skj\u00f8nn :)  \n  \n\u00d8nsker deg en herlig dag  \nklem klem\n\n 29. september 2011 kl. 11:03    \n\n \n\nKj\u00e6re deg, gratulerer med en bitteliten skj\u00f8nn prins, s\u00e5\u00e5 vakker og fin. Tenker stores\u00f8ster koser seg og passer godt p\u00e5 sin lillebror, herlige bilder av begge to. Kos dere, ta godt vare p\u00e5 tiden, nyt den. Klem fra Mona.\n\n 29. september 2011 kl. 12:25    \n\n\")\n\n\n\nvictoria (huset i byen) sa...\n\nGratulerer s\u00e5 masse med den vakre prinsen, har ikke f\u00e5tt det med meg men har heller ikke v\u00e6rt s\u00e5 mye p\u00e5 nett... Nydelig var han... klem\n\n 29. september 2011 kl. 20:39    \n\n\n\n\n\nTone sa...\n\nS\u00e5 Herlig liten gutt dere har f\u00e5tt, kos deg masse , tiden g\u00e5r s\u00e5 alt for fort.....H\u00f8stklem fra Tone\n\n 29. september 2011 kl. 21:36    \n\n\n\n\n\nCaroline sa...\n\nS\u00e5 s\u00f8te bilder av lillegutt:)  \nVi brukte og kortshop som takkekort etter bryllupet v\u00e5rt ifjor,\u00e5 vi ble kjempeforn\u00f8yde med dem\\!\\!\\!  \n\u00d8nsker dere en god helg:)  \nKlem Caroline\n\n 30. september 2011 kl. 10:44    \n\n\n\n\n\nLYKKEBO sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye med den lille prinsen..  \nHerlig liten gutt.  \nFlott kort, veldig fint med bilder i bruntoner..  \n  \nKos dere med den lille:)  \nKlem\n\n 1. oktober 2011 kl. 19:53    \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nS\u00e5 nydelige bilder :o)  \n  \nKlem Hege-mamma til 3\n\n 4. oktober 2011 kl. 21:35    \n\n\n\n\n\nKarma sa...\n\nJeg har v\u00e6rt borte fra bloggingen en liten stund og i mellomtiden har jo du f\u00e5tt babis\\! GRATULERER\\! Herlig s\u00f8t liten prins :)  \n  \nStor klem Kaja :)\n\n 5. oktober 2011 kl. 14:40    \n\n\n\n\n\nKoselig blogg og skj\u00f8nne barn\\! F\u00f8lger deg videre\\! God helg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0708ba42-9c69-48f4-9efc-29e971980281"}
{"url": "http://docplayer.me/2233774-Gjerdrum-og-heni-menighet-har-engasjert-seg-i-helsearbeid-og-nodhjelpsarbeid-i-slummen-i-kairo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:16Z", "text": "1 Gjerdrum og Heni menighet har engasjert seg i helsearbeid og n\u00f8dhjelpsarbeid i slummen i Kairo. Nr \u00e5rgang Mai 2013\n\n\n\n2 Slapp av alle kan ikke v\u00e6re best\\! Tekst: Sokneprest Jakob Furuseth Det er godt \u00e5 bo i Gjerdrum - men forventningspresset er h\u00f8yt. Allerede i barselgruppen sammenligner vi barna v\u00e5re. Og det fortsetter i barnehagen. Hvem kan snakke best? Hvem er raskest? Hvem er flinkest? Hvem kan sitte stille ved bordet? P\u00e5 skolen fortsetter det, og barna selv blir oppmerksomme p\u00e5 forventningene. Hvem kan lese raskest? Hvem er flinkest til gruppearbeid? Hvem er mest popul\u00e6r? Hvem blir trivselsleder og elevr\u00e5dsrepresentant? Hvem har de kuleste kl\u00e6rne? Hvem har de dyreste kl\u00e6rne? Hvem er penest? Hvem er tynnest? Hvem har finest kropp? P\u00e5 fritiden blir det enda tydeligere. Hvem g\u00e5r fortest i skisporet? Hvem har flest par ski? Hvem har fetest sykkel? Hvem har finest sangstemme? Hvem har det flotteste kostymet? Hvem danser best? Hvem kommer p\u00e5 landslaget? Hvem blir norgesmester? P\u00e5 Facebook og Instagram skal det vises. Hvem har de s\u00f8teste barna? Hvem lager de beste cupcakes? Hvem er morsomst? Hvem f\u00e5r flest likes? Hvem har det st\u00f8rste huset? Hvem har den fineste hagen? Hvem har stiligst innredning? Hvem har den dyreste hobbyen? Hvem har den st\u00f8rste flatskjermen? Hvem har den kuleste bilen? Hvem har den flotteste b\u00e5ten? Hvem har v\u00e6rt p\u00e5 den mest eksotiske ferien? Hvem har de t\u00f8ffeste tatoveringene? Ambisjoner er bra, og vi skal glede oss over resultater, men kanskje vi jager hverandre for mye. Kanskje vi skal lene oss litt tilbake, senke skuldrene og slappe av med det vi allerede er og har. Kanskje vi skal glemme naboen et \u00f8yeblikk, med mindre du har tenkt \u00e5 invitere over p\u00e5 en kopp kaffe i din enkle lille bolig hvor den gamle bilen din st\u00e5r parkert. Hvor det ikke er ryddet og nyvasket. Hvor du ikke g\u00e5r i designerkl\u00e6r og har ny frisyre. Hvor 1\n\n\n3 du ikke har noen eksotisk ferie \u00e5 snakke om. Kanskje du skal n\u00f8ye deg med \u00e5 v\u00e6re den du er. Rockegruppen Casting Crowns synger en sang som heter Stained Glass Masquerade. Den sangen b\u00f8r du s\u00f8ke frem p\u00e5 YouTube. Den handler om hvordan vi, til og med i kirken, spiller teater for hverandre for \u00e5 fremst\u00e5 mer vellykke- de enn vi egentlig er. Vi skjuler s\u00e5rhet og svakhet bak masker av vellykkethet, og glemmer at kirken egentlig er et felleskap av tilgitte syndere - svake mennesker som har f\u00e5tt n\u00e5de hos Gud. Gud elsker oss ikke p\u00e5 grunn av alt vi presterer, men fordi vi er hans barn, og det er det ingenting som kan forandre p\u00e5. Slapp av - det er godt nok\\! Menighetsr\u00e5det siden sist Diakoniutvalg Vi har opprettet et diakoniutvalg som skal jobbe med plan for diakoni i menigheten. v\u00e5r. Det best\u00e5r av Karin Sofie Dahle, Else Johanne Birkenes, Trygve Eriksen, Sissel Eriksen, \u00d8ystein Gjerdrum og Hanne Bakke von Clemm. De har konstituert seg og valgt Karin Sofie Dahle til leder. Vi \u00f8nsker lykke til med et veldig viktig arbeid. Naturlig menighetsutvikling Soknepresten har gitt r\u00e5det en orientering om arbeid med naturlig menighetsutvikling, som det forrige r\u00e5det vedtok at skal settes i gang. Naturlig menighetsutvikling (NaMu) springer ut av et stort forskningsprosjekt for \u00e5 finne fellestrekk ved menigheter som vokser, over hele verden. Der mener man \u00e5 ha funnet noen grunnleggende prinsipper som samtidig kan ha mange ulike uttrykk etter hvor man er og type menighet. 2 Sokneprest og kirkeverge jobber videre med saken, og vi kommer tilbake til den i r\u00e5det om en stund. Du kan lese mer om det p\u00e5 og tvikling. Nytt orgel i Gjerdrum kirke Som dere kan lese i en egen artikkel i bladet, har menighetsr\u00e5det vedtatt \u00e5 inng\u00e5 kontrakt med Ryde og Berg orgelbyggeri om innkj\u00f8p av nytt orgel. Vi gleder oss\\! Minnelund Vi har vedtatt \u00e5 anlegge en minnelund, b\u00e5de anonym og navnet, p\u00e5 Gjerdrum kirkeg\u00e5rd. Arbeidet blir igangsatt s\u00e5 snart det lar seg gj\u00f8re. Uteomr\u00e5det ved menighetsbarnehagen Menighetsr\u00e5det har vedtatt at uteomr\u00e5det til barnehagen skal oppgraderes, og arbeidet igangsettes s\u00e5 snart noen har tatt p\u00e5 seg oppdraget.\n\n\n\n4 Fra kirkevergens skrivebord Tekst og foto: Martin Lj\u00f8nes: Stubber p\u00e5 Heni I mars ble det gjort ett arbeid med \u00e5 felle tr\u00e6r p\u00e5 Heni kirkeg\u00e5rd. Mange av tr\u00e6rne var gamle og ikke s\u00e5 pene lenger. Det er ogs\u00e5 ett fremtidig behov for drenering p\u00e5 kirkeg\u00e5rden, s\u00e5 tr\u00e6rne m\u00e5tte ogs\u00e5 ryddes av den \u00e5rsaken. Kirkeg\u00e5rden har f\u00e5tt ett noe annet preg, men allikevel ikke nok til at alle har lagt merke til det\\! N\u00e5 synes i alle fall kirka bedre\\! Kvisten er ryddet og stubbene er fjernet, s\u00e5 n\u00e5 er det klart for en ny v\u00e5r p\u00e5 kirkeg\u00e5rden. Maling av Gjerdrum kirke Det er n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 f\u00e5 malt Gjerdrum kirke. I skrivende stund ligger det anbud ute hos malermestere som snart skal gi tilbud p\u00e5 arbeidet. Det er derfor forventet Gjerdrum kirke kan st\u00e5 nymalt i l\u00f8pet av 2013\\! Etter det venter Heni kirke som ikke er mye penere i malingen. Det er ogs\u00e5 store behov for restaurering av begge kirkene og vi h\u00e5per det er mulig \u00e5 f\u00e5 bevilget penger til dette i neste \u00e5rs budsjett. Festere av gravplasser Vi arbeider ogs\u00e5 med kartleggingen av kirkeg\u00e5rdene og festerne. Etter at kommunestyre vedtok ny festeavgift er enda ikke noe fakturert. Det er en stor jobb \u00e5 finne festere. Mange av gravene er gamle og festere kan v\u00e6re d\u00f8de. I de tilfellene der vi ikke finner festere, setter vi ett skilt p\u00e5 graven der vi ber de som s\u00f8rger for graven om \u00e5 ta kontakt med kirkekontoret. Dersom vi ikke har h\u00f8rt noe i l\u00f8pet av ett \u00e5r, fjerner vi steinen og lagrer den. Har vi s\u00e5 ikke h\u00f8rt noe etter enda ett \u00e5r, sletter vi graven. Det betyr at det kan ta opp til to \u00e5r \u00e5 f\u00e5 kartlagt status p\u00e5 flere av gravene v\u00e5re. Gjerdrum kirke en valgkirke I 2014 er det grunnlovsjubileum i Norge. I den forbindelse skal det markeres at Gjerdrum kirke ble brukt som valgkirke. Under valget ble Lensmann Torger Fieldstad og Brugs-fulm\u00e6gtig Jonas Widing valgt som Gjerdrums representanter, og de var s\u00e5ledes med \u00e5 velge riksforsamlingen p\u00e5 Eidsvoll Sokneprest H.A. M\u00f8rch skrev sammen med en rekke andre bygdinger under p\u00e5 en fullmakten til de to mennene. Kopi av fullmakten, samt ett skilt som forteller at kirken var brukt som valgkirke skal i l\u00f8pet av 2014 henges opp i kirken ved en h\u00f8ytidelig anledning. 3\n\n\n\n5 Takk til kantor Margaret Tekst: Else Johanne Birkenes I august 2006 begynte Margaret Standal Volle Haugland som kantor i 100% stilling i Gjerdrum og Heni menighet. Hun viste raskt hvilke kvaliteter hun har. Godt spill til salmesangen og nydelig musikk preget gudstjenestene n\u00e5r Margaret spilte i kirken eller p\u00e5 musikkandakter p\u00e5 Nystuen (Bo og Behandlingssenteret) Det hendte mer enn en gang at det ble spontan applaus etter postludiet. Samspillet mellom prest og organist var ogs\u00e5 noe som menigheten satte stor pris p\u00e5. Etter hvert startet hun Kirkas lille kor. Koret skulle f\u00f8rst og fremst medvirke som en ekstra st\u00f8tte til salmesangen under gudstjenestene, men ogs\u00e5 \u00f8ve inn sanger til spesielle anledninger i kirken. Fra v\u00e5ren 2009 og til hun tok permisjon dirigerte hun Mandskoret Gjerikara. Her skulle hun holde menn med sterke meninger p\u00e5 riktig kurs. I f\u00f8lge korets leder taklet hun denne oppgaven p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. I et halvt \u00e5r dirigerte hun ogs\u00e5 Bygdekoret. Da stod kirkemusikk p\u00e5 programmet, og samarbeidet ble avsluttet med en konsert i kirken. Margaret var ikke akkurat overbegeistret for kvaliteten p\u00e5 orgelet i Gjerdrum kirke. Toner som hang seg opp eller s\u00e8g, gjorde at hun fullt ut st\u00f8ttet de som kjempet for nytt orgel. En stund var hun leder i orgelkomiteen som har som form\u00e5l \u00e5 samle inn penger til et nytt orgel. Hun arrangerte mange kirkekonserter. De hadde to form\u00e5l. Det ene var \u00e5 samle inn penger, det andre var \u00e5 gi menigheten kulturelle opplevelser. B\u00e5de ved konserter og gudstjenester samarbeidet hun med flere av bygdas musikere. Det gav mange fine musikalske stunder i kirken. Margaret har satt spor etter seg i Gjerdrum. Da ny gudstjenesteordning skulle innf\u00f8res, var hun aktiv i utvelgelse av sanger og musikk til ny liturgi. Det nye Fader V\u00e5r (V\u00e5r Far i himmelen..) som vi synger i kirken hver s\u00f8ndag, er det hun som har komponert melodien til. Det gjelder ogs\u00e5 hallelujaomkvedet som vi synger f\u00f8r og etter evangelie-lesingen. Da et vikariat som organist i \u00c5lesund kirke ble ledig v\u00e5ren 2012, s\u00f8kte Margaret et \u00e5rs permisjon. Det var ikke s\u00e5 overraskende at en kirke med bedre og st\u00f8rre orgel og dermed st\u00f8rre utfordringer, fristet henne. \u00c5 komme til egne hjemtrakter var heller ikke noe minus. Fra 1. mai er hun ikke lenger ansatt i Gjerdrum. Sammen med Sigmund og deres lille s\u00f8nn Henrik p\u00e5 6 mndr., har hun bestemt seg for \u00e5 bli i \u00c5lesund. Gjerdrum og Heni menighet har mye \u00e5 takke Margaret for. Det vil bli gjort under kirkekaffen etter gudstjenesten 9. juni. Vi h\u00e5per mange vil finne veien til kirken denne dagen. 4\n\n\n\n6 Hurra det blir nytt orgel i Gjerdrum kirke\\! Tekst: Turid J\u00f8dahl Menighetsr\u00e5det vedtok i sitt m\u00f8te 16. april \u00e5 skrive kontrakt for nytt orgel med orgelbygger Ryde & Berg i Fredrikstad. Kontrakten er n\u00e5 underskrevet av begge parter. Gjerdrum kirke vil f\u00e5 et nytt orgel p\u00e5 plass i l\u00f8pet av h\u00f8sten og slik at vi kan ha en markering av det nye orgelet i god tid f\u00f8r jul. Orgelkomiteen har hatt et hektisk og spennende \u00e5r. Det f\u00f8rste m\u00f8tet i den utvidede orgelkomiteen fant sted 24. april i fjor. Her m\u00f8tte Karin Dahle, Mia B\u00f8rke, Elisabeth Huser, Nora Oserud og Cecilie Thorshaug, samt Turid J\u00f8dahl. Undertegnede ble valgt til leder. Innsamlingen hadde da foreg\u00e5tt ca 6 \u00e5r allerede. P\u00e5 egen konto i regi av Menighetsr\u00e5det sto det ca ,- og i tillegg hadde Kirkeringen samlet inn ca ,- Det var blitt bedt om penger fra alle husstander og det var holdt lotterier. Det er kommet inn penger fra konserter, kollekt, begravelser i kirken, og i tillegg har Kirkeringen samlet inn 3 til 4 000,- p\u00e5 hvert m\u00f8te. Med andre ord, det var gjort en formidabel innsats for innsamling av penger. Vi ville imidlertid trenge nesten , og hvordan skaffe resten, uten \u00e5 vente alt for mange \u00e5r? Orgelets tilstand. Av Menighetsr\u00e5det fikk vi vite at det var foretatt en befaring av orgelet av orgelbygger Henrik Brinck Hansen 5 \u00e5r tidligere. Konklusjonen var at orgelet var d\u00e5rlig, men vi \u00f8nsket \u00e5 foreta ytterligere vurdering. Vi ville v\u00e6re helt sikre p\u00e5 at investeringen var n\u00f8dvendig. Vi fikk da ytterligere to orgelbyggere, samt to orgelkonsulenter til \u00e5 foreta en grundig vurdering av orgelet. Alle kom fram til at det ville koste mer \u00e5 reparere enn \u00e5 kj\u00f8pe nytt. Skaffe penger. For \u00e5 skaffe penger tok vi kontakt med Opplysningsvesenets fond/kirker\u00e5det og Kultur og kirkedepartementet. I m\u00f8te med Kirker\u00e5dets representant i Opplysningsvesenets fond, fikk vi vite at de hadde mulighet for \u00e5 gi gunstig l\u00e5n. Vi fant ogs\u00e5 ut at det var mulig \u00e5 s\u00f8ke Husbanken om rentest\u00f8tte til prosjektet. De var tomme for penger til kirkelige form\u00e5l v\u00e5ren 2012, men fikk en ekstrabevilging over revidert Nasjonalbudsjett, som gjorde at vi kunne s\u00f8ke st\u00f8tte her. Riksantikvaren og Biskopen i Borg ble kontaktet og informert om arbeidet og vurderingene som var foretatt av orgelbyggere og orgelkonsulenter. Riksantikvaren ved B\u00e5rd Langvandslien kom p\u00e5 befaring og har hele tiden fulgt prosessen. 5\n\n\n\n7 Kirken er bygget i 1686 etter kirken som p\u00e5 samme sted brant ned i 1684, og som man tror sto der helt fra middelalderen. Gjerdrum kirke var i privat eie fram til 1852, hvor kommunen overtok. Kirken er listef\u00f8rt av Riksantikvaren som s\u00e6rlig bevaringsverdig, og alt som gj\u00f8res i kirken skal legges fram for Riksantikvaren til uttalelse. Det orgelet som st\u00e5r i Gjerdrum kirke i dag er det tredje orgelet i kirken. Det f\u00f8rste orgelet regner man med ble bygget av sogneprest Ole Evensen i Gjerdrum. I 1880 ble det bygget et 6 stemmers orgel av orgelbygger Eriksen, Christiania. I 1966 ble dette orgelet erstattet med dagens orgel som har 12 stemmer og er bygget av orgelbygger J.H. J\u00f8rgensen. Riksantikvarens representant kom p\u00e5 bes\u00f8k. De ville ikke motsette seg \u00e5 skifte ut orgelet, men mente at vi m\u00e5tte foreta en beregning av b\u00e6reevnen i galleriet, da de ikke ville godkjenne flere s\u00f8yler i kirkerommets inngangsparti. Vi fikk da en beregning av b\u00e6reevnen, foretatt av L\u00f8berg Bygg v/ ingeni\u00f8r Stig Rutledal, som i samr\u00e5d med Riksantikvaren fikk lov \u00e5 \u00e5pne taket under galleriet. De fant ut at de kan legge inn en st\u00e5lramme som forsterkning. Dette ble godtatt av Riksantikvaren. L\u00e5n og rentest\u00f8tte. Da vi var sikre p\u00e5 at vi trengte nytt orgel gikk vi i gang med forberedelse til l\u00e5n og rentest\u00f8tte: Vi forberedte saken for Meninghetsr\u00e5det: Vi mente vi burde s\u00f8ke om ,- i Opplysningsvesenets fond. Renten her er for tiden 1,51% og meget lavere enn om vi skulle s\u00f8ke l\u00e5n i en vanlig bank. Menighetsr\u00e5det godkjente saken og s\u00f8kte om l\u00e5n etter godkjenning i Kommunestyret. Det er innvilget l\u00e5n med 25 \u00e5rs l\u00f8petid og 10 \u00e5rs avdragsfrihet. Renten her blir da de 10 f\u00f8rste \u00e5rene med avdragsfrihet ca i \u00e5ret. Avdragene starter etter 10 \u00e5r og skal da nedbetales med like stort bel\u00f8p, kroner hvert \u00e5r. Vi fikk ogs\u00e5 innvilget s\u00f8knaden om rentest\u00f8tte i Husbanken. Kompensasjonen tilsvarer renter for et seriel\u00e5n i Husbanken med 20 \u00e5rs l\u00f8petid, inklusiv en 5 \u00e5rs avdragsfri periode og med den til enhver flytende rente. Bergningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er de totale p\u00e5l\u00f8pte kostnadene til prosjektet inkl. mva. Dette er stipulert til ca For tiden er Husbankens rente i overkant av 2 %, som betyr at vi de f\u00f8rste 5 \u00e5rene f\u00e5r utbetalt ca hvert \u00e5r. Her er ogs\u00e5 stipulert like store \u00e5rlige avdrag, som er over 15 \u00e5r. Renten g\u00e5r da litt og litt ned etter hvert som l\u00e5net reduseres. Med dagens rente er dette en st\u00f8tte til prosjektet p\u00e5 over kroner. Utlysning p\u00e5 Doffin Parallelt med dette jobbet vi for \u00e5 f\u00e5 til en utlysning p\u00e5 Doffin, som er n\u00f8dvendig n\u00e5r det gjelder offentlige anskaffelser over kr ,-, jfr. EU reglene. Kirkevergen kontaktet f\u00f8rst kommunens tekniske etat som sendte oss videre til \u00d8vre Romerike Innkj\u00f8pssamarbeid. Her fikk vi hjelp til utlysning og anbudskonkurranse. Vi hadde allerede gjort en gunstig avtale med domkantor K\u00e5re Nordstoga i Oslo Domkirke som tok p\u00e5 seg \u00e5 v\u00e6re konsulent i prosessen fram til nytt orgel. Han gj\u00f8r dette for en meget rimelig pris for oss. Han har hjulpet oss med kriteriene i utlysningsteksten og vurderinger underveis. Dette m\u00e5 gj\u00f8res slik at de som ikke f\u00e5r anbudet, aksepterer at prosessen har v\u00e6rt ryddig. 6\n\n\n\n8 Tilbud p\u00e5 nytt orgel. Vi fikk inn flere tilbud, men etter en f\u00f8rste runde satt vi igjen med 3 orgelbyggere fra hhv. Danmark, Sverige og Norge. Her kom det norske firmaet Ryde og Berg i Fredrikstad best ut. De skal bygge et nytt orgel for oss med 15 stemmer og lage et orgel som ikke bare er kvalitetsmessig det beste alternativet, men som ogs\u00e5 utseendemessig passer veldig godt inn i v\u00e5r vakre, gamle kirke. Prisen er ,- inkl. mva. For denne summen skal de ta ned det gamle orgelet og f\u00e5 et nytt p\u00e5 plass ferdig malt og utpr\u00f8vd. Inkludert i prisen er ogs\u00e5 et \u00e5rs gratis oppf\u00f8lging av orgelet og de vil f\u00f8re et godt tilsyn videre. Garantiperioden er 10 \u00e5r. De starter byggingen umiddelbart og skal etter planen ha et nytt orgel p\u00e5 plass i oktober. De kan l\u00e5ne oss et elektronisk orgel, de ukene de bruker til montering og tilpassing, slik at kirken ikke beh\u00f8ver og stenges. Innvielse Kirkeverge og orgelkomite har f\u00e5tt i oppdrag av Menighetsr\u00e5det \u00e5 f\u00f8lge saken fram til innvielse. I orgelkomiteens m\u00f8te , ble dato for innvielse av det nye orgelet bestemt til s\u00f8ndag 8. desember. Da blir det h\u00f8ytidsgudstjeneste med innbudte gjester og det planlegges en samling p\u00e5 Gjerdrum Kulturhus etter gudstjenesten. Her blir det kaffe og snitter, samt kulturelt innslag av h\u00f8y kvalitet. Dere m\u00e5 holde av denne dagen\\! skal vi glede oss og feire\\! Da Gudstjenesten 17. mai\\! Vi feirer gudstjeneste p\u00e5 Gjerdrum ungdomsskole 17. mai kl v/sokneprest Jakob Furuset Gjerdrumsdagen 8. juni Menigheten blir \u00e5 treffe p\u00e5 stand p\u00e5 Gjerdrumsdagen\\! Kom innom for en prat og en kaffekopp\\! Vel m\u00f8tt store og sm\u00e5 til en fin start p\u00e5 nasjonaldagen\\! Oddrun kateket og gode hjelpere p\u00e5 Gjerdrumsdagen i fjor. 7\n\n\n\n9 Foto: NSF Speiding starter til h\u00f8sten\\! Planene ligger n\u00e5 klare for oppstart av speiding i Gjerdrum igjen. I h\u00f8st kan barn i og 6. klasse f\u00e5 vennskap, samarbeid, opplevelser og friluftsliv. Speiding er en av verdens st\u00f8rste barne- og ungdomsaktiviteter med over 30 millioner speidere verden over. N\u00e5 vil barn og unge i Gjerdrum igjen f\u00e5 tilbudet om \u00e5 v\u00e6re med i speidingen. Speiding = livslang l\u00e6ring. Speidingens fremste oppgave er \u00e5 tilby en meningsfull fritid og personlig utvikling. Kort fortalt dreier speiding seg om: Vennskap, Samarbeid, Opplevelser og Friluftsliv. Programmet er bygd opp med god progresjon, tilpasset det enkelte alderstrinn, utvikling og ferdigheter. Speiding bruker friluftsliv som ramme, og alle m\u00f8ter og turer er i utgangspunktet utend\u00f8rs. Det vil v\u00e6re speiderm\u00f8ter hver uke (bortsett fra n\u00e5r det er skolefri), og det vil v\u00e6re noen turer, b\u00e5de dagsturer og ukesturer. \u00c5ret vil etter alle solemerker avsluttes med en leir. Hvem kan v\u00e6re med? Arbeidet vi starter opp i h\u00f8st vil i f\u00f8rste rekke v\u00e6re for de som g\u00e5r i fjerde, femte og sjette klasse. Eldre med speidererfaring som er interessert i \u00e5 v\u00e6re med i speiderarbeid er ogs\u00e5 velkomne. Gjerdrum speidergruppe vil v\u00e6re en del av arbeidet til Norges speiderforbund (NSF), gjennom gode venner i Romerike krets. V\u00e6re med som leder? Forel\u00f8pig er vi noen foreldre som starter opp. Noen med lang speidererfaring, andre uten. Vi er interessert i \u00e5 f\u00e5 kontakt med flere foreldre gamle speidere eller ikke som er interessert i \u00e5 bli med som ledere fors peidingen. Vite mer? F\u00f8lg med p\u00e5 Der kan du lese mer om speiding, og f\u00e5 flere oppdateringer etter hvert som planene skrider frem. Mvh. Carsten Henrik Pihl (initiativtaker) , 8\n\n\n\n\n\n11 Nytt Babysang kurs i august: Samlingene vil foreg\u00e5 8 torsdager fra og med 29. august (med unntak av torsdag i h\u00f8stferien 3. oktober) fra kl i Heni kirke. Vi deltar ogs\u00e5 p\u00e5 en familiegudstjeneste i Heni kirke den13. oktober. Dette er et tilbud for barn mellom 0-12 m\u00e5neder, sammen med mor/far (evt. besteforeldre). P\u00e5 babysang blir barna aktivisert gjennom sang, musikk og bevegelser. I tillegg f\u00e5r foreldre m\u00f8te likesinnede og knytte b\u00e5nd som sm\u00e5barnsforeldre. Vi starter med en hyggelig sangstund, og spiser deretter medbrakt niste. Kirka stiller med kaffe, te og litt frukt. Kurset koster kr 400,- inkl. CD med noen av sangene vi synger. P\u00e5melding skjer p\u00e5 mail til Oddrun direkte innen fredag 23. august. Lurer du p\u00e5 noe? Ta kontakt med Oddrun kateket. (se kontaktifo. p\u00e5 siste side i dette bladet) Skap, speil, stol, sofa, bilde, lampe, kommode, nattbord, hj\u00f8rnebord, duk, salong, seng, krakk Loppemarkedet ble en suksess\\! Tusen takk til alle som leverte lopper til loppemarkedet v\u00e5rt, og til alle som bidro med god hjelp til gjennomf\u00f8ringen\\! Resultatet ble kr ,-. Pengene vil bli brukt til oppgradering av uteleker, og lokaler p\u00e5 Misjonshuset som barnehagen ogs\u00e5 f\u00e5r disponere. Overskuddet av brukbare lopper ble gitt videre til NLM sin gjenbruksbutikk p\u00e5 R\u00e5holt. Mvh Menighetens barnehage og Gjerdrum Normisjon. 10\n\n\n\n12 Geiter og vann til den verste slummen i Kairo Tekst og foto: Trygve og Sissel Eriksen Menighetsr\u00e5det har vedtatt \u00e5 g\u00e5 inn i et prosjekt i slummen i Kairo. Dette prosjektet har to oppgaver: 1) \u00e5 finansiere en helseklinikk i \u00e5ret. Dette koster kr ) \u00e5 gi kroner til geiter og vann i Helwan slummen i utkanten av Kairo. 1 Gi kroner for \u00e5 finansiere en helseklinikk i \u00e5ret. Helseklinikkene drives av Mamma Maggie, en egyptisk kvinne som flere ganger er foresl\u00e5tt til Nobels fredspris. Hun har startet 80 barnehager p\u00e5 s\u00f8ppelfyllingene i Kairo. Hvert \u00e5r etablerer hun 5 nye. Til hver barnehage er det en helseklinikk. Etableringen av en helseklinikk koster kroner. Dette er det eneste helsetilbud i disse omr\u00e5dene. Under- og feilern\u00e6ring gj\u00f8r barna s\u00e5rbare for alle slags sykdommer. Mange har ikke sko og g\u00e5r med bare ben i s\u00f8ppelet, det skaper mange farlige s\u00e5r som i verste fall f\u00f8rer til amputasjon. (se forsidebildet). 2 Gi kroner til geiter og vann til Helwan slummen i utkanten av Kairo. Her bor de i skur laget av rustne b\u00f8lgeblikkplater, papp og filler. Her er det ikke str\u00f8m og vann. Mange av de som bor her er kristne som har flyktet fra \u00d8vre Egypt der det er mange ekstreme muslimer som robber de kristnes hus f\u00f8r de setter fyr p\u00e5 dem, og de har ikke annen utveg enn \u00e5 flytte til slummen i Kairo hvor de bor illegalt. F\u00f8r hadde de griser i slummen, men muslimene har forbudt dette. Grisene er gode til \u00e5 ford\u00f8ye s\u00f8ppel. N\u00e5 har geitene erstattet grisene og gir dem litt melk og kj\u00f8tt. Prisen for en geit er kr.600. Helwan er et \u00f8rkenomr\u00e5de og vannet m\u00e5 kj\u00f8res dit i tankbiler. Det koster 160 kroner for 1000 liter vann. Det er en stor sum n\u00e5r en familie tjener kun 12 kroner pr dag ved \u00e5 selge papiret, plastikken og aluminiumet de finner i s\u00f8ppelet. Mange tar sjansen p\u00e5 \u00e5 drikke forurenset vann med diare og utt\u00f8rking som resultat. Sissel og Trygve Eriksen har drevet dette arbeidet siden 2008, og har f\u00e5tt st\u00f8tte til dette arbeidet av enkelt personer, kirker og organisasjoner. Noen i Gjerdrum har \u00f8nsket seg penger til dette prosjektet i stedet for f\u00f8dselsdagsgave, andre har valgt dette prosjektet som minnegave ved begravelse. Barna i Harastua barnehage laget suppe, rundstykker og kunst som de solgte, og det ble 1800 kroner, som igjen ble til 3 geiter. Alle utgiftene i prosjektet tar Sissel og Trygve, slik at hvert \u00f8re n\u00e5r frem til slummen i Kairo. 11\n\n\n\n13 Samfunnet p\u00e5 Gruvebakken i 1801 Tekst: Tor Laache, Gjerdrum Historielag Foto: Gjerdrum Historielag I 1801 ble det foretatt en landsomfattende folketelling i Norge. I Digitalarkivet kan en p\u00e5 internett s\u00f8ke p\u00e5 folketellinga, og finne ut hvem som bodde hvor. For ei stund sida var jeg inne og s\u00e5 litt p\u00e5 Gjerdrum. Tilfeldigvis kalte jeg opp siste side i tellinga. Der ligger resultatet av folketellinga ved \u00abDahls Grube\u00bb i Her bodde ikke mindre enn 30 personer. De st\u00e5r oppf\u00f8rt med navn, alder, sivilstand og yrke. N\u00e5r en ser denne lista, og samtidig vet litt om virksomheten p\u00e5 Gruvebakken, er det sj\u00f8lsagt lett \u00e5 begynne \u00e5 tenke: Hvem var disse personene? Hvor kom de fra? Hvordan hadde de det? Nedenfor f\u00f8lger noen litt uvitenskaplige spekulasjoner om dette. Dalsgruva p\u00e5 Gruvebakken var antakelig \u00e5pnet en gang p\u00e5 1600-tallet. Det har v\u00e6rt tatt ut jernmalm i perioder framover. I 1789 kj\u00f8pte Det Ankerske Fideikomiss gruva som da hadde v\u00e6rt nedlagt i flere \u00e5r. Det ble gjort store investeringer. I Europa raste p\u00e5 denne tida napoleonskrigene. Danmark/Norge var i allianse med Frankrike i krigen. Danskekongen trengte jern til sin h\u00e6r og marine. Jernmalm fantes i Norge. Det er grunn til \u00e5 tro at Fideikomisset s\u00e5 muligheter til \u00e5 tjene penger p\u00e5 krigs\u00f8konomien. P\u00e5 Gruvebakken l\u00e5 alts\u00e5 det lille gruvesamfunnet, og det er mulig \u00e5 danne seg et vist bilde av aktiviteten. T\u00f8mmer og ved ble kj\u00f8rt fram til gruva over store avstander. Veden skulle ned i den loddrette, m\u00f8rke gruvesjakta der den skulle brukes til fyrsetting. Varmen fra den brennende veden gjorde at berget sprakk, og slo en vann p\u00e5 mens fjellet var varmt sprakk det enda mer. Nede i sjakta gikk lensepumpa som pumpet vann ut av gruva. Krafta til \u00e5 drive pumpa kom fra \u00abKonsta\u00bb som sto ferdig i Dette \u00abkunstverket\u00bb i t\u00f8m- mer overf\u00f8rte fossekrafta i Myrgruvfossen i Gjerm\u00e5a fram til Dalsgruva for \u00e5 drive pumpene. Avstanden er nesten 2 km, s\u00e5 det larmet og br\u00e5kte helt ned til bygda. S\u00e5 m\u00e5tte gruvearbeiderne ned i sjakta og g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 fjellet med slegge, hammer og meisel. Deretter kunne de l\u00f8se steinene heises opp i dagen der slagg og gr\u00e5berg skulle skilles fra malmen. Til slutt skulle malmen transporteres over Spikertjern til Hakadal Jernverk for smelting. Det siste foregikk fortrinnsvis vinterstid da malmen kunne kj\u00f8res med hest og slede. Riktignok l\u00e5 Gruvebakken et stykke inn i skogen vekk fra den \u00f8vrige bosettingen i bygda. Men det har v\u00e6rt trafikk p\u00e5 Gruvebakken. B\u00f8nder fra b\u00e5de Nittedal, Gjerdrum og Holter har sikkert hatt sesongarbeid med \u00e5 kj\u00f8re ved og malm. I omr\u00e5det rundt Gruvebakken hadde g\u00e5rdene Torshov, Tveit, Smestad, Kj\u00e6rstad, Mo og Vang setre. Det var sikkert mulig \u00e5 selge matvarer til Gruva. Vinterstid har b\u00f8ndene v\u00e6rt forbi gruva p\u00e5 vei til all- 12\n\n\n\n14 menningen for \u00e5 ta ut ved og t\u00f8mmer til g\u00e5rden. Hvordan det ellers s\u00e5 ut p\u00e5 Gruvebakken i 1801 vet vi ikke s\u00e5 mye om. Boligforholdene har helt sikkert ikke v\u00e6rt over gjennomsnittet. H\u00f8yst sannsynlig har arbeiderne bodd i sm\u00e5 t\u00f8mmerstuer med jordgolv og torvtak. Vi vet at jernverket i 1810 kj\u00f8pte g\u00e5rdene Trolsnes og D\u00f8lienga nede i bygda 1,5 km fra Gruvebakken. Flere av gruvearbeiderfamiliene flyttet da ned til husmannsplasser under disse, noe som var et framskritt i forhold til hyttene p\u00e5 Gruvebakken. Over sj\u00f8lve sjakta var det et enkelt bordkledd overbygg. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en ganske stor stall p\u00e5 Gruvebakken. Bildet over: : Gruvebakken i dag, et fint turm\u00e5l i Gjerdrum Allmenning. Derimot har de som bodde p\u00e5 Gruvebakken hatt god utsikt over Romerike. Fyrsettingen krevde s\u00e5 mye ved og t\u00f8mmer at det rett og slett ble drevet rovdrift p\u00e5 skogen. Dette f\u00f8rte til konflikter med b\u00f8ndene i bygda som jo hadde virkesrett i allmenningen. Men s\u00e5 var det de som bodde p\u00e5 Gruvebakken. Det f\u00f8rste navnet vi m\u00f8ter er Erich Sj\u00f8berg. Han var i \u00e5r gammel og ugift. Hans yrkestittel var bergstiger. Han var alts\u00e5 den lokale gruvesjefen og i sin beste alder. Det er umulig \u00e5 lese dette navnet uten \u00e5 tenke at han m\u00e5 ha v\u00e6rt svensk. Hvis det stemmer, var det i s\u00e5 fall ikke noe unormalt. Gruveindustrien i Sverige var langt st\u00f8rre enn dansk/norske. Det var ikke uvanlig at fagarbeidere i de norske gruvene var svenske eller tyske. Erich hadde tjenestejente: 26 \u00e5r gamle Ingeborg Andersdatter. Om hun var ansatt av gruveselskapet eller bergstigeren vites ikke. S\u00e5 er det listet opp i alt 19 mannspersoner som enten har tittelen gruvearbeider eller dagarbeider. Alderen p\u00e5 arbeiderne varierer fra 16 til 64 \u00e5r. 5 av mennene bor p\u00e5 Gruvebakken sammen med kona. To av familiene har ogs\u00e5 mindre\u00e5rige barn, den yngste bare 1 \u00e5r. Det er lett \u00e5 reagere p\u00e5 ytterligere et av gruve arbeidernavnene; nemlig Nicolai Johan Kongsberg. Han ar 62 \u00e5r og bodde p\u00e5 Gruvebakken sammen med kona Elen Mortensdatter som var 23 \u00e5r yngre. Etternavnet Kongsberg kan heller ikke v\u00e6re noen tilfeldighet. Nicolai m\u00e5 ha v\u00e6rt en innflytter fra gruvesamfunnet ved kongens s\u00f8lvgruver p\u00e5 Kongsberg. Det er grunn til \u00e5 anta at han var fagmann i bergverksdrift. 13\n\n\n\n15 Vi legger ogs\u00e5 merke til et navn til: Kari Pedersdatter. Hun er 59 \u00e5r. Det st\u00e5r at hun er gift, men mannen er ikke nevnt i tellingen. Dessuten har hun tittelen inderste; dvs. omtrent s\u00e5 langt ned p\u00e5 samfunnsstigen som det g\u00e5r an \u00e5 komme. Sammen med henne bor hennes fire ugifte s\u00f8nner Gutorm, Lars, Peder og Jens Larsen som er i alderen 16 til 27 \u00e5r. Alle fire er oppgitt \u00e5 v\u00e6re dagarbeidere i gruva. Vi ser alts\u00e5 for oss en fattig familie som lever fra hand til munn og fors\u00f8ker \u00e5 livn\u00e6re seg med det forefallende arbeidet som m\u00e5tte dukke opp p\u00e5 Gruvebakken. Kan det ogs\u00e5 hende at Karis sivilstand er oppgitt feil? Var hun enke? Kanskje, kanskje ikke. Folketellinga foregikk jo slik at folk ble talt der de faktisk oppholdt seg p\u00e5 telledatoen. S\u00e5 mannen kan jo ha v\u00e6rt p\u00e5 farten. Den siste oppblomstringa p\u00e5 Gruvebakken varte ikke s\u00e5 lenge. Danmark/Norge hadde tatt parti for den tapende part i de store europeiske krigene. I 1814 m\u00e5tte Danmark avgi Norge til Sverige n\u00e6rmest som krigsbytte. Sverige hadde rike malmforekomster og det gikk ikke lenge f\u00f8r den fattige malmen i Romeriks\u00e5sen var utkonkurrert. I 1820 var det slutt for Dalsgruva. Det Ankerske Fideikomiss gikk konkurs, og gruva ble lagt ned for godt. Dette bildet, tegnet av Anne Stokker Sagen, forestiller hvordan man tenker seg til at det kunne se ut p\u00e5 Gruvebakken den tid det var full drift der. 14\n\n\n\n og noen kamerater p\u00e5 Kommu n der det var misjonsm\u00f8te i andre etasji n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a63ebc05-be54-48b7-8021-530ab8748a5a"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/kurtby-erlend-loe-9788202299118", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:48Z", "text": "##### Omtale Kurtby\n\n Kurt og familien hans er p\u00e5 ferie med trucken. De skal til Finland. Men siden Kurt mener at \"kart er for pyser\" kj\u00f8rer de seg vill og havner etterhvert i en elv. Elva f\u00f8rer dem til Kurtby hvor det bor en sekt som er medlemmer av pingpong-kirken. Sekten har nettopp mistet pastoren sin, og hyller Kurt som sin nye leder. Kirsti Brud er et viktig medlem av sekten og hun hjelper Kurt til \u00e5 finne seg til rette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3de900cf-40ef-459c-8319-8ce6c8de1dba"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Zambias_herrelandslag_i_fotball", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00027-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:57Z", "text": "**Bortedrakt**\n\nAfrikamesterskapet i fotball\n27\\. februar 2012\n\n**Zambias herrelandslag i fotball** representerer Zambia og er styrt av Football Association of Zambia. F\u00f8r uavhengigheten i 1964 var de kjent som det **Nord-Rhodesiske herrelandslaget i fotball**. Laget blir kalt Chipolopolo (norsk: Kobberkulene) fordi kobber er en av de st\u00f8rste eksportartiklene i Zambia. Zambia har vunnet Afrikamesterskapet en gang (i 2012) og har v\u00e6rt tapende finalist to ganger (i 1974 og 1994).\n\nDa det zambiske landslaget fl\u00f8y til Senegal for \u00e5 spille en VM-kvalifiseringskamp 27. april 1993 var uhellet ute. Reisen krevde to mellomlandinger for \u00e5 fylle bensin, og ved den f\u00f8rste, i DR Kongo, ble det oppdaget motorproblemer. Til tross for dette fortsatte flyet, og kun f\u00e5 minutter etter take-off fra den andre mellomlandingen, i Libreville, Gabon, tok en av motorene fyr. Piloten, som var utslitt etter \u00e5 ha fl\u00f8yet fra Mauritius tidligere samme dag, slo av feil motor, som f\u00f8rte til at flyet mistet all kraft og styrtet i vannet 500 meter fra kysten.\n\nSamtlige 30 passasjerer og mannskap, inklusive 18 spillere, s\u00e5 vel som landslagssjefen og st\u00f8tteapparatet, d\u00f8de i ulykken. Lagets kaptein, og senere landslagssjef, Kalusha Bwalya, var ikke ombord i flyet, fordi han var i Nederland og spilte for PSV da ulykken skjedde. Han hadde lagt egne planer for hvordan han skulle komme seg til Senegal.\n\n## VM-historikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nZambia var tidligere en britisk koloni under navnet Nord-Rhodesia. Derfor deltok ikke Zambia i VM f\u00f8r etter uavhengigheten i 1964. Det zambiske fotballforbundet ble stiftet i 1929, og ble medlem av FIFA i 1964.\n\n  - 1930 til 1966 \u2013 *Deltok ikke*\n  - 1970 til 2010 \u2013 *Ikke kvalifisert*\n\n  - 1957 til 1968 \u2013 *Deltok ikke*\n  - 1970 til 1972 \u2013 *Ikke kvalifisert*\n  - 1974 \u2013 *Tapende finalist*\n  - 1976 \u2013 *Ikke kvalifisert*\n  - 1978 \u2013 *1. runde*\n  - 1980 \u2013 *Ikke kvalifisert*\n  - 1982 \u2013 *Tredjeplass*\n  - 1984 \u2013 *Ikke kvalifisert*\n  - 1986 \u2013 *1. runde*\n  - 1988 \u2013 *Trakk seg*\n  - 1990 \u2013 *Tredjeplass*\n  - 1992 \u2013 *Kvartfinale*\n  - 1994 \u2013 *Tapende finalist*\n  - 1996 \u2013 *Tredjeplass*\n  - 1998 \u2013 *1. runde*\n  - 2000 \u2013 *1. runde*\n  - 2002 \u2013 *1. runde*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6acffe0-bbcb-406b-8c6a-7fc7fa10a050"}
{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2008/06/vind.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:29Z", "text": "    \n\n## tirsdag 24. juni 2008\n\n### Vind\n\nHuffameg. I g\u00e5r kom jeg hjem fra jobb, og det meste l\u00e5 flatt i hagen. Revebjellene lente seg helt ned over rosene. Nicotianaene, selv om de var bundet opp-holdt p\u00e5 \u00e5 stryke med.\n\n  \nMen det tristeste var vel Dahliaene i krukkene p\u00e5 verandaen. De var knukket helt nede ved rotfestet. \"Snufs\".\n\n  \nMen fikk i alle fall tatt et bilde av den ene blomsten da. Utrolig tidlig blomstring i forhold til i fjor.\n\nI fjor plantet jeg de rett i beddene i april, men i \u00e5r ble de drevet fram i drivhuset. Mye bedre ja.\n\n\\-Dessuten er det lettere \u00e5 se hvor de er, n\u00e5r det er litt st\u00f8rrelse p\u00e5 de, n\u00e5r de blir plantet ut.\n\n  \nMye \u00e5 gj\u00f8re for tiden, hagen er overlatt litt til seg selv. M\u00e5 f\u00e5 klippet gresset n\u00e5 som det har regnet.\n\n  \n\n\n  Lagt inn av Charlotte Myhre   kl. 09:56                 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMonica sa...\n\nJa, det er mye som flater ut i vinden... Her heller alle staudene en vei etter noen vindfulle dager. Heldigvis er ingenting \u00f8delagt. Nydelig georgine da:)\n\nMine dahlia har ogs\u00e5 f\u00e5tt en temmelig t\u00f8ff medfart. Flere av dem har knekt helt nede ved roten.  \n  \n:-/\n\n 24. juni 2008 kl. 23:04    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f6923c6-69b6-4aaf-9885-ef082c0d6547"}
{"url": "http://www.dinside.no/reise/her-finner-du-europas-reneste-badevann/61964876", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:29Z", "text": "\n\n## Her finner du Europas reneste badevann\n\nOg det er ikke det verste stedet \u00e5 dra p\u00e5 badeferie, heller...\n\n1\\. juli 2009 kl. 14.01\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nVil du bade i Europas reneste vann? Da er det til Kypros du b\u00f8r legge ferien.\n\nDet kommer frem etter at EU-kommisjonen har testet badevannet p\u00e5 flere enn 21.400 omrpder i hele EU (Norge er ikke med).\n\nHele 98,2 prosent av Kypros' strender besto vanntesten. 111 badeomr\u00e5der over hele landet ble sjekket. Bereiste middelhavsturister er sikkert ikke overrasket over dette, for Kypros har hele 53 strender med bl\u00e5tt flagg. Se listen over dem her.\n\nMen Kypros er ikke det eneste landet som kan lokke med rent badevann. For Hellas' del besto 97,7 prosent av strendene som ble sjekket testen. Det samme gjorde 96,3 prosent av strendene som ble testet i Frankrike, og 94,3 prosent av Maltas strender.\n\nEn av Middelhavets flotteste badeomr\u00e5der finner du i Malta - Den bl\u00e5p lagune er betagende vakker. Les mer om ferie p\u00e5 Malta og se bilder fra Den bl\u00e5 lagune her: Malta - Middelhavets magnet.\n\n### Mange klarte seg bra\n\nDet kan ogs\u00e5 nevnes at b\u00e5de i Italia, Portugal, Tyskland, Sverige og Finland besto mer enn 80 prosent av strendene som ble sjekket testen.\n\nSe kartet som viser hvor strendene er renest her.\n\n##### Se og gj\u00f8re p\u00e5 Kypros\n\nKypros kan lokke med et flott klima som gj\u00f8r at sesongen varer til langt utp\u00e5 h\u00f8sten. Kombinert med et utall flotte strender gj\u00f8r det Kypros til en klar favoritt for alle som liker \u00e5 forlenge sommeren. Ellers er Kypros kjent for sine kulinariske tradisjoner og sin rike historie. Her er et knippe opplevelser som venter deg i Kypros:  \n  \n**Paphos** Dette utend\u00f8rsmuseet av en by st\u00e5r p\u00e5 UNESCOS verdensarvliste. F\u00e5 med deg de arkeologiske utgravingene av den antikke byen Nea Paphos, kongegravene som best\u00e5r av rundt 600 graver som ble utgravd i perioden 400 f.Kr. til 200 e.Kr.  \n  \n**Nicosia** Kypros er delt i to, en tyrkisk- og en greskekypriotisk del, og grensen g\u00e5r gjennom hovedstaden Nicosia. Bykjernen i den greskkypriotiske delen er omringet av venetianske murer fra 1500-tallet. Her finnes flotte museer, kirker og masse butikker og restauranter.  \n  \n**Kj\u00e6rlighet p\u00e5 Afrodites klippe** Kj\u00e6rlighetsgudinnen Afrodite steg opp av vannet ved Petra tou Romiou og den som knyter et lommet\u00f8rkle rundt en gren ved Afrodites klippe skal etter sigende m\u00f8te sin store kj\u00e6rlighet.  \n  \n**Aktiv ferie** Vannsport, paraseiling, dykking, rocket- og bungeejumping. Det varme klimaet inviterer til utend\u00f8rsaction. Husk ogs\u00e5 at Kypros har flotte fjell som er ypperlige for vandreturer - n\u00e5r det ikke er for varmt.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "07c3a91c-1bc9-432a-b082-161c441b412d"}
{"url": "https://www.bytt.no/erfaringer/forsikring/gjensidige-forsikring/bbeb/bra-men-dyrt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00370-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:09Z", "text": "\n** 26.11.2015 09:31\nHenning A. S\n\nJeg har alle mine forsikringer i Gjensidige, bortsett fra reise. Fors\u00e5vidt bra med et forsikringsselskap som ikke plager meg i utide - men sikker p\u00e5 at jeg har gode avtaler kjenner jeg meg ikke helt trygg p\u00e5. Alle andre selskaper kontakter meg. Gjensidige selv kaster ut tilbud til nye kunder - f\u00e5 20% p\u00e5 bilforsikring..men hva med oss som blir \u00e5r etter \u00e5r? Det sniker seg inn en f\u00f8lelse av melkeku. Jeg ser at min bilforsikring er over 2000 kr dyrere enn Storebrands. Hvorfor? S\u00e5 hvor forn\u00f8yd? Ett skuldertrekk...\n\nAsbj\u00f8rn\n\n** 07.12.2015 22:57\n\nHvorfor ikke snakke med ditt lokale selskap. Premien g\u00e5r garantert ned, dersom dialogen er seri\u00f8s.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "701bf956-7f55-4b96-aeba-aeff7e20df40"}
{"url": "https://snl.no/fylkeskommune", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00279-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:38Z", "text": "# fylkeskommune\n\n## Forfatter av artikkelen\n\n    \n    \n    Ole T. Berg\n    \n    Universitetet i Oslo\n\nFylkeskommunen er det regionale folkevalgte styringsniv\u00e5et i Norge.\n\nHvert av Norges fylker, utenom Oslo (som ivaretar oppgaver b\u00e5de som en ordin\u00e6r kommune og som en fylkeskommune), utgj\u00f8r en fylkeskommune.\n\nSom offentlig myndighetsorgan har fylkeskommunen en selvstendig status b\u00e5de i forhold til det statlige fylkesmannsembetet og i forhold til kommunene innenfor fylkets grenser.\n\nFylkeskommunen ledes av et fylkesting, valgt i allmenne valg for fire \u00e5r. Etter valget 2011 har fylkestingene mellom 33 og 57 mandater, der Hordaland har flest mandater (57) mens Hedmark har f\u00e6rrest (33).\n\nFylkestinget ut\u00f8ver til dels sine funksjoner gjennom fylkesutvalget som skal best\u00e5 av minst 5 medlemmer.\n\nFylkestinget bestemmer hvilke oppgaver som skal behandles eller kan delegeres til fylkesutvalget, men fylkesutvalget skal if\u00f8lge kommuneloven behandle forslag til \u00e5rsbudsjett, \u00f8konomiplan og skatt.\n\nAdministrativt ledes fylkeskommunen av en fylkesr\u00e5dmann.\n\nOppgaver\n\nFylkeskommunens viktigste oppgaver er videreg\u00e5ende undervisning, drift av en del kulturinstitusjoner og tekniske oppgaver (knyttet til veier, kraftproduksjon, n\u00e6ringsutvikling med mer).\n\nFylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Ansvaret for driften av sykehus og spesialhelsetjenesten ble overf\u00f8rt til staten i 2002.\n\n  - Les mer om det i artikkelen om helsereformer\n\nGjennom en forvaltningsreform som ble vedtatt av Stortinget i 2007 ble fylkeskommunen tilf\u00f8rt enkelte nye oppgaver, bl.a. n\u00e5r det gjelder forvaltning av veier, innen kultur, forvaltning av marine ressurser, drift av fagskoler og oppgaver p\u00e5 milj\u00f8omr\u00e5det.\n\nTil tross for \u00f8nsker om en st\u00f8rre inndelingsreform gjennom sammensl\u00e5ing av fylkeskommuner til f\u00e6rre enheter, valgte Stortinget \u00e5 bevare den gamle inndelingen med 18 fylkeskommuner pluss Oslo som har en dobbelt status.\n\n## Historie\n\nFylkeskommunen har r\u00f8tter tilbake til formannskapslovene av 1837, som bestemte at ordf\u00f8rerne i herredene i fylket, fylkesmannen og fogdene skulle samles en gang i \u00e5ret for \u00e5 vedta fylkeskommunens budsjett og behandle andre fylkeskommunale saker.\n\nMen fylkeskommunen spilte en beskjeden rolle helt til 1940. Fylkeskommunen var f\u00f8rst og fremst en sekund\u00e6rkommune - eller kommunenes kommune - som ivaretok oppgaver for kommunene innenfor fylket.\n\nBlant annet besto fylkeskommunenes inntekter av en skattlegging av kommunene innen fylket - det som ble kalt for en repartisjonsskatt.\n\nI tillegg mottok fylkeskommunene overf\u00f8ringer fra staten, men f\u00f8rst og fremst som et ledd i en videre fordeling av finansiell st\u00f8tte til kommunene.\n\nEtter 1945, og s\u00e6rlig fra ca. 1950, fikk fylkeskommunen stadig flere oppgaver, samtidig med at dens tradisjonelle oppgaver ble langt mer ressurskrevende.\n\nVeksten var s\u00e6rlig sterk fra 1964, da bykommunene ble innlemmet i fylkeskommunene. Den tyngste oppgaven etter 1969 var eierskap til og drift av sykehus.\n\nVeksten fortsatte da fylkeskommunene fra 1976 ble en egen selvstendig forvaltningsenhet, og der den sterke koblingen til fylkesmannsembetet som hadde kjennetegnet den fylkeskommunale administrasjon og politiske ledelse siden 1837, opph\u00f8rte.\n\nEtter reformer av fylkeskommunen i 1976 som selvstendig administrativ enhet, med eget valg til fylkesting, egen beskatningsrett og med en egen administrasjon, ledet av en fylkesr\u00e5dmann, er statens rolle i styringen av fylkeskommunen blitt noe svekket.\n\nStatens rolle har v\u00e6rt preget av kontroll, tilsyn og veiledning, til dels i regi av fylkesmannen og til dels i regi av de mange regionale statlige sektororganer.\n\nI de f\u00f8rste \u00e5rene etter reformene p\u00e5 midten av 1970-tallet hadde fylkeskommunen en sterk vekst i oppgaver og finanser. P\u00e5 midten av 1980-tallet forvaltet fylkeskommunene om lag 20 prosent av landets samlede offentlige inntekter/utgifter.\n\nFra slutten av 1980-\u00e5rene avtok veksten, da flere funksjoner etter hvert ble overf\u00f8rt til kommunene og til staten. I dag forvalter fylkeskommunen om lag 5 prosent av totale offentlige utgifter - tilsvarende 2,2 prosent av landets bruttonasjonalprodukt.\n\nFylkeskommunene har \u00f8nsket \u00e5 begrense de statlige organers kontrollrolle, og den ble ogs\u00e5 begrenset en del da den nye kommuneloven ble vedtatt i 1992. Forholdet fylke (dvs. statlige organer p\u00e5 dette niv\u00e5) og fylkeskommune er imidlertid fortsatt preget av uklarheter og endringer.\n\nDriften av sykehusene og spesialhelsetjenestens \u00f8vrige virksomheter ble overf\u00f8rt fra fylkeskommunen til staten i 2002.\n\n## Omdiskutert\n\nFylkeskommunens status diskuteres stadig, og fra tid til annen foresl\u00e5s det b\u00e5de \u00e5 nedlegge den og \u00e5 gj\u00f8re fylkeskommunene (fylkene) st\u00f8rre.\u00a0Denne diskusjonen skj\u00f8t fart under prosessen om ansvaret for sykehusdriften.\n\nDiskusjonen p\u00e5virkes ogs\u00e5 av at fylkeskommunen st\u00e5r langt svakere i folks bevissthet enn staten og kommunene. Det er et uttrykk for dette at valgdeltakelsen er lavest til fylkestingsvalgene.\n\nSannsynligheten for en avskaffelse av fylkeskommunen \u00f8kte sterkt etter stortingsvalget i 2013, da H\u00f8yre og Fremskrittspartiet dannet en koalisjonsregjering (Solberg-regjeringen).\n\nBegge disse partier har programfestet en avskaffelse av fylkeskommunen, men forel\u00f8pig er det ikke fremmet noe konkret forslag om dette.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Berg, Ole T.. (2015, 29. april). Fylkeskommune. I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/fylkeskommune.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n  - Skrevet av:\n    \n      - Ole T. Berg (UiO)\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bca9a90a-63a4-459b-8123-489a11f8d5e0"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/mannen-fra-bensinstasjonen-sigurd-christiansen-9788205436749", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:28Z", "text": "##### Omtale Mannen fra bensinstasjonen\n\n Julius Klyver kastet en gang ut kone og barn, da han fikk vite at kona hadde v\u00e6rt gatepike. 12 \u00e5r etter, f\u00e5r han h\u00f8re at kvinnen er myrdet. Han hater henne fremdeles, men l\u00e6rer etterhvert \u00e5 forst\u00e5 hvem hun egentlig var.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3f975d9-5f49-42b4-b8a5-9bbfcc564cdf"}
{"url": "https://the-nielsen-chronicle.com/2011/09/06/back-in-yellow/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:28Z", "text": " by Arne Sigurd Rognan Nielsen06/09/201107:13\n\n# Back in yellow\\!\n\n  \n\n**Etter et halvt \u00e5rs tid i IBMs markedsavdeling er jeg n\u00e5 tilbake i de gule skoene\\!**\n\nDenne gangen i en bred rolle som senior r\u00e5dgiver innen samhandling og sosiale samhandlingsverkt\u00f8y. Det betyr at jeg bruker min mange\u00e5rige kompetanse fra samhandlingsmarkedet som st\u00f8ttespiller for selgerne, holder presentasjoner for kunder og produktrettet salgsoppl\u00e6ring for partnere.\n\nJeg retter min virksomhet hos kundene f\u00f8rst og fremst mot forretningsomr\u00e5dene og ledelse for \u00e5 hjelpe dem til \u00e5 se betydningen av effektiv og moderne samhandling for bunnlinjen i bedriften. Moderne samhandling er i dag et strategisk virkemiddel i markedsposisjoneringen og for \u00e5 skaffe seg forsprang p\u00e5 konkurrentene.\n\nTa kontakt om du beh\u00f8ver bistand\\!\n\n59.314875 11.126525\n\n1.  1\n    Christer Ekqvist on 06/09/2011 at 09:23\n    Good to have you back \\!\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "154688ff-0aeb-4461-a92a-c624bbe426a5"}
{"url": "http://docplayer.me/21420-Leker-lekekategorier-1-25-bli-kjent-og-samarbeidsleker-26-50-leker-med-fokus-pa-lop-51-75-leker-med-fokus-pa-hopp-76-100-leker-med-fokus-pa-kast.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:49:54Z", "text": "**Download \"Leker. Lekekategorier: 1-25 bli kjent og samarbeidsleker. 26-50 leker med fokus p\u00e5 l\u00f8p. 51-75 leker med fokus p\u00e5 hopp. 76-100 leker med fokus p\u00e5 kast\"**\n1 Leker - Trening for de sm\u00e5 Barn elsker \u00e5 leke, barn trener gjennom lek og l\u00e6rer gjennom lek. Derfor b\u00f8r aktivitets- og \u00f8ktplanene for DNB Idrettsleker inneholde mye lek og moro. Som aktivitetsleder fors\u00f8ker man ofte \u00e5 legge opp varierte og gode treningsopplegg, men noen ganger kan det v\u00e6re litt vanskelig \u00e5 komme p\u00e5 leker, selv om man egentlig skulle kunne mange. Derfor har vi laget en id\u00e9bank, som kan hjelpe til p\u00e5 veien mot et variert og morsomt aktivitetsopplegg for barna. I id\u00e9banken p\u00e5 de neste sidene finner du i alt 150 leker fordelt p\u00e5 seks kategorier. Det er blitt valgt leker som krever lite spesifikt utstyr, slik at du lettere kan improvisere med utstyr. Ingen av lekene krever at dere har friidrettsutstyr. Bruk gjerne id\u00e9banken aktivt, og lag egne versjoner og lokale tilpasninger. Utfordre deg selv og de andre lederne p\u00e5 DNB Idrettsleker klarer dere \u00e5 leke nye leker i hver \u00f8kt? Klarer dere \u00e5 trene alle friidretts\u00f8velsene gjennom lek? Lekekategorier: 1-25 bli kjent og samarbeidsleker leker med fokus p\u00e5 l\u00f8p leker med fokus p\u00e5 hopp leker med fokus p\u00e5 kast alternative aktiviteter par\u00f8velser og parleker 1\n\n\n\n2 Id\u00e9bank leker 1. Bilvask Utstyr: - Alle barna lager en trang korridor ved at det lages to parallelle rekker hvor alle st\u00e5r p\u00e5 kne. Ett barn er \u00abbilen\u00bb som skal vaskes, og krabber gjennom korridoren. De som st\u00e5r p\u00e5 sidene klapper forsiktig dette barnet p\u00e5 hodet, ryggen og beina og vasker dermed bilen. Alle barna b\u00f8r f\u00e5 v\u00e6re bil minst en gang. 2. Bygge t\u00e5rn Utstyr: teip, kopiark og m\u00e5leb\u00e5nd eller m\u00e5lestokk Del barna inn i grupper p\u00e5 tre-fire barn. Hver gruppe f\u00e5r fem kopiark og fem teipbiter. P\u00e5 fem minutter er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 bygge det h\u00f8yeste t\u00e5rnet kun ved bruk av ark og teip. T\u00e5rnet skal st\u00e5 n\u00e5r det blir m\u00e5lt. Tips: noen barn bygger sv\u00e6rt h\u00f8ye t\u00e5rn, men t\u00e5rnene st\u00e5r ikke n\u00f8dvendigvis n\u00e5r de blir m\u00e5lt. Det kan dermed fort hende at de barna som har bygget det laveste t\u00e5rnet ender opp med \u00e5 vinne konkurransen likevel\\! 3. Kompliment-stiv-heks Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Dette er en sistenlek hvor ett barn skal v\u00e6re stiv heks, og de andre barna er frie. Heksa skal ta de frie barna. De barna som blir tatt, m\u00e5 sette seg ned og blir f\u00f8rst fri igjen n\u00e5r et fritt barn l\u00f8per bort til dem og gir dem en kompliment. Tips: be barna komme med nye komplimenter hver gang. Hvis mange barn er med p\u00e5 leken, kan man ha flere hekser. 4. Avisleken Utstyr: en avis Barna sitter i en ring. Ett barn st\u00e5r i midten med en avis i h\u00e5nden. Ett av barna som sitter i ringen starter med \u00e5 si navnet p\u00e5 et av de andre barna i ringen. Barnet i midten skal sl\u00e5 det navngitte barnet p\u00e5 kneet med avisen f\u00f8r det navngitte barnet rekker \u00e5 si et nytt navn. Klarer barnet med avisen \u00e5 sl\u00e5 det navngitte barnet p\u00e5 kneet f\u00f8r et nytt navn sies, bytter disse plass. Leken fortsetter s\u00e5 med et nytt barn i midten, og at et nytt navn sies. Tips: leken fungerer enda bedre om alle barna sitter p\u00e5 stoler 5. Kalle-leken Utstyr: - 2\n\n\n3 I denne leken skal barna st\u00e5 i en ring. Ett barn steller seg i midten av ringen med \u00f8ynene lukket. De andre barna skal deretter kalle p\u00e5 barnet i midten. Barnet i midten skal g\u00e5 i den retningen hvor han eller hun tror lyden kommer fra. Det er viktig at dette barnet ikke krasjer i noen av de andre barna og dette krever samarbeid fra alle i ringen. Etter en stund byttes barnet i midten ut med et annet barn. Alle barna b\u00f8r f\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re i midten minst en gang. 6. Hilseleken Utstyr: - Alle barna skal g\u00e5 rundt i aktivitetsomr\u00e5det og h\u00e5ndhilse p\u00e5 hverandre. De skal hilse ved \u00e5 ta en annen person i h\u00e5nden og si navnet sitt. Alle \u00abf\u00e5r\u00bb navnet til den de hilser p\u00e5, og det er dette nye navnet de skal bruke neste gang de hilser p\u00e5 noen. Man bruker alts\u00e5 et nytt navn hver gang man hilser. N\u00e5r man f\u00e5r sitt eget navn tilbake, er man ferdig og g\u00e5r ut av gruppa. Klarer alle \u00e5 f\u00e5 sitt eget navn tilbake? Pr\u00f8v gjerne flere ganger. 7. Blind orm Utstyr: - Alle barna stiller seg p\u00e5 en lang rekke. Du som er leder skal g\u00e5 f\u00f8rst i rekka, mens barna g\u00e5r bak deg. Alle holder hverandre p\u00e5 skuldrene, og har \u00f8ynene lukket bortsett fra du. Du g\u00e5r over, rundt og under hindringer og de andre f\u00f8lger etter. Det er en rar og underlig opplevelse \u00e5 g\u00e5 slik, spesielt i ulendt terreng. Tips: lek gjerne denne leken i en park eller i skogen. Leken er morsom ogs\u00e5 p\u00e5 stadion; g\u00e5 opp og ned p\u00e5 tribuner, inn og ut av rom, rundt kjegler osv. 8. Samarbeidsring Utstyr: - Barna st\u00e5r i en ring, s\u00e5 n\u00e6rme hverandre som mulig. Deretter snur alle seg mot h\u00f8yre og g\u00e5r ett steg inn mot midten av ringen, slik at de st\u00e5r tett inntil barnet foran det er n\u00f8dvendig for at \u00f8velsen skal fungere. P\u00e5 signal fors\u00f8ker alle barna \u00e5 sette seg. Fortell barna at det er meningen at barnet bak dem skal st\u00f8tte dem opp som en stol. Vekten blir da fordelt jevnt utover hele ringen. Dette er samarbeid p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5\\! 9. \u00d8yene og havet Utstyr: fire benker og \u00e5tte matter Sett ut benkene i aktivitetsomr\u00e5det, og sett en matte p\u00e5 hver side av alle benkene. Forklar barna at benkene er \u00f8yer, og mattene er hav. I havet bor det masse haier 3\n\n\n\n4 som elsker \u00e5 spise sm\u00e5 barn til middag\\! Ingen barn skal derfor ut i havet under \u00f8velsen. Fordel barna utover benkene. Du gir deretter ulike kommandoer, for eksempel at de skal ordne seg i alfabetisk rekkef\u00f8lge, etter alder, etter n\u00e5r de har bursdag, h\u00f8yde eller lignende. Barna m\u00e5 hjelpe hverandre bortover benken. Tips: For \u00e5 \u00f8ke vanskelighetsgraden kan du innf\u00f8re en regel om at barna ikke f\u00e5r snakke under \u00f8velsen. Det er selvf\u00f8lgelig lov til \u00e5 kommunisere p\u00e5 andre m\u00e5ter. 10. Annerledes lenkehar n Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Dette er en sistenlek, hvor ett barn har n og de andre barna er frie. Den som har n skal fors\u00f8ke \u00e5 ta de frie barna. Dersom et fritt barn blir tatt, skal han eller hun holde den som har n i h\u00e5nda. De l\u00f8per deretter sammen for \u00e5 ta flere. Dette fortsetter til de er blitt fire stykker da deler de seg i to, som igjen l\u00f8per for \u00e5 ta flere. Slik fortsetter det helt til det kun er ett fritt barn igjen, som er vinneren av leken. 11. Flinke barn Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de 12. Popstjerna og bodyguardene Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de hvor barna kan l\u00f8pe fritt. Du som er leder roper forskjellige kommandoer for eksempel \u00abalbuer\u00bb. Barna skal da danne grupper p\u00e5 fire hvor alle ber\u00f8rer et annet barns albuer med sine albuer. Utstyr: - Del barna inn i grupper p\u00e5 fire barn. To av barna p\u00e5 hver gruppe skal v\u00e6re bodyguarder, og m\u00e5 st\u00e5 med ansiktet mot hverandre samtidig som de holder hverandre i hendene. Ett barn p\u00e5 hver gruppe skal v\u00e6re popstjerne, og ett barn skal v\u00e6re \u00abgal fans\u00bb. Popstjerna st\u00e5r p\u00e5 den ene siden av bodyguardene, mens fansen st\u00e5r p\u00e5 den andre siden. P\u00e5 signal skal alle fansene pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 tak i sin popstjerne, mens bodyguardene skal pr\u00f8ve \u00e5 hindre dette ved alltid \u00e5 st\u00e5 i veien og stadig bevege seg. 13. Den sosiale leken Utstyr: kortstokk og teip Alle barna f\u00e5r et tilfeldig kort og en teipbit. De skal ikke se p\u00e5 kortet sitt, eller fortelle noen andre hva de fikk. Barna skal teipe kortet i panna (eventuelt kan du teipe), slik at andre kan se kortet. P\u00e5 signal begynner barna \u00e5 mingle. De skal behandle hverandre basert p\u00e5 \u00abansiktets verdi\u00bb. Lave kort (2-5) blir unng\u00e5tt og oversett, middels kort (6-10) blir behandlet med respekt og normal oppf\u00f8rsel. Knekt, dronning, konge og ess er de beste 4\n\n\n\n5 kortene, og skal bli behandlet som de \u00absuperkule\u00bb, de som alle \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re sammen med. La barna mingle i flere minutter, f\u00f8r du ber dem samle seg i grupper etter hvordan de opplever at de har blitt behandlet som regel gjetter barna fort riktig gruppe\\! Sp\u00f8r gjerne hvordan barna opplevde \u00e5 v\u00e6re i den gruppa hvor de havnet. 14. Aladdin, Jasmin og det magiske teppet Tips: Noen ganger kan det oppst\u00e5 klikker hvor noen barn er \u00abinnenfor\u00bb og andre er \u00abutenfor\u00bb. Det kan oppst\u00e5 uheldige situasjoner hvor barn blir mobbet eller er mobbere kanskje uten \u00e5 vite det selv. Denne aktiviteten bevisstgj\u00f8r og forebygger, og gj\u00f8r ofte barna mer oppmerksomme p\u00e5 hvordan de behandler andre barn. Denne leken passer ogs\u00e5 som innledning til diskusjoner om hvordan man behandler hverandre med respekt. Utstyr: ett teppe eller en matte til hver gruppe (det magiske teppet), en b\u00f8tte eller en rockering til hver gruppe (juvelboks), erteposer (juveler), avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de og sett en b\u00f8tte eller en rockering i hvert hj\u00f8rne. Dette er juvelbokser. Spre erteposer rundt omkring i aktivitetsomr\u00e5det. Erteposene er juveler. Del barna inn i grupper p\u00e5 tre-fire barn. Hver gruppe skal ha ett teppe. Gruppene starter fra hver sine hj\u00f8rner. Ett barn p\u00e5 hver gruppe skal v\u00e6re prins Aladdin eller prinsesse Jasmin. Han eller hun setter seg p\u00e5 teppet og holder fast. De to andre er \u00e5nder, og holder foran p\u00e5 teppet. P\u00e5 signal drar \u00e5ndene Aladdin/Jasmin til en juvel (ertepose), som han eller hun plukker opp. Deretter drar de teppet tilbake til juvelboksen og putter juvelen oppi, f\u00f8r de leter etter flere juveler. Hvem f\u00e5r flest juveler? Etter \u00e5 ha lekt litt, bytter man roller slik at alle f\u00e5r v\u00e6re prins eller prinsesse minst en gang. Tips: fors\u00f8k \u00e5 sette sammen barn som er av ca. samme st\u00f8rrelse p\u00e5 gruppe. I stedet for \u00e5 dra teppet, kan det ogs\u00e5 l\u00f8ftes men dette krever flere \u00e5nder per gruppe. 15. Mattestafett Utstyr: to matter til hvert lag og kjegler til \u00e5 markere startstrek og m\u00e5llinje Del barna inn i lag p\u00e5 fire-fem barn. Alle lagene f\u00e5r to matter hver. Lagene starter med at alle p\u00e5 laget st\u00e5r p\u00e5 en av mattene bak startstreken. Etter startsignalet er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 forflytte seg raskest mulig fremover mot 5\n\n\n\n\n\n7 ut hver av rutene. Du trenger nok tegneserieruter til at alle barna kan f\u00e5 en rute hver. Du trenger ogs\u00e5 teip. Still barna langs en linje med ryggen til. Teip fast en tegneserierute p\u00e5 ryggen til hvert av barna. Du kan dele inn i lag samtidig. P\u00e5 signal f\u00e5r lagene begynne med \u00e5 sette sammen sin tegneserie til en hel tegneseriestripe. 22. Tennisstafett Utstyr: en tennisball per lag Del barna inn lag p\u00e5 fire-\u00e5tte barn. Ett barn p\u00e5 hvert lag skal holde en tennisball med haken, og den skal flyttes fra deltaker til deltaker uten \u00e5 bruke hendene. Laget som f\u00e5r tennisballen fram til sistemann og tilbake igjen til f\u00f8rstemann f\u00f8rst, har vunnet. Tips: det g\u00e5r fint an \u00e5 lage variasjoner av denne leken. Man kan be barna bruke andre kroppsdeler enn haka til \u00e5 forflytte tennisballen, for eksempel kn\u00e6rne eller f\u00f8ttene. 23. Latterringen Utstyr: - Barna skal ligge i en stor ring med \u00f8ynene lukket. Fortell dem at n\u00e5 f\u00e5r de lov til \u00e5 le p\u00e5 s\u00e5 mange rare m\u00e5ter de vil. Som regel smitter latteren, og plutselig ler hele ringen. Tips: det g\u00e5r an \u00e5 variere leken ved be barna lage jungellyder, lyder man h\u00f8rer i norsk natur, i byen osv. 24. Kroppsl\u00f8ypa Utstyr: alt av matter, bommer, benker, kasser, hekker og annet egnet utstyr til hinderl\u00f8ype Lag en hinderl\u00f8ype med utstyret. Del barna inn i par. M\u00e5let med \u00f8velsen er \u00e5 komme seg gjennom hinderl\u00f8ypa med uavbrutt kroppskontakt. Du kan ogs\u00e5 ha fire-fem barn per gruppe for \u00e5 gj\u00f8re oppgaven mer utfordrende. La barna begynne forskjellige steder i hinderl\u00f8ypa slik at det ikke oppst\u00e5r k\u00f8. 25. Strakt fall Utstyr: bukk, stol eller lignende Ett barn st\u00e5r p\u00e5 en bukk eller en stol mens de andre barna st\u00e5r p\u00e5 to rekker med ansiktet mot hverandre. Hver av rekkene b\u00f8r best\u00e5 av seks-\u00e5tte barn. Barnet som st\u00e5r p\u00e5 bukken skal ha hendene tett inntil brystet og la seg falle mot de andre barna med ryggen f\u00f8rst. De andre barna skal ta i mot barnet som faller med b\u00f8yde armer og h\u00e5ndflatene opp. Hvis barnet som skal falle er utrygg p\u00e5 situasjonen, tar man i mot ham eller henne tidlig i 7\n\n\n\n8 fallet. Dersom barnet er trygg p\u00e5 situasjonen, venter man litt med \u00e5 ta i mot men man venter aldri mer enn til at barnet som faller er i vannrett stilling. Tips: denne \u00f8velsen passer best for de eldste barna. For \u00e5 sikre at det g\u00e5r fint, kan du st\u00e5 ved enden av rekkene, slik at du tar i mot ved hodet til barnet som faller. Obs: de barna som st\u00e5r lengst unna bukken og n\u00e6rmest deg, er de som kommer til \u00e5 b\u00e6re mest vekt. 26. Nappe haler Utstyr: fargeb\u00e5nd og avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Alle deltagerne f\u00e5r utdelt et fargeb\u00e5nd som de fester som hale bak i bukselinningen. P\u00e5 signal er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 fange s\u00e5 mange haler (fargeb\u00e5nd) som mulig. Etterhvert som man greier \u00e5 fange haler festes disse bak i bukselinningen. Tell opp haler til slutt. Den med flest haler har vunnet. Tips: ikke alle idrettslag har fargeb\u00e5nd som kan brukes som haler. En billig og god erstatning er klesklyper. Fest klesklyper p\u00e5 t-skjortene det fungerer ypperlig\\! Alternativt kan man bruke vester som haler. 27. Svartedauden Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de samt et mindre markert omr\u00e5de (sykehus) Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de og lag sykehus ved hjelp av en matte, kjegler eller lignende. Velg ett barn som skal v\u00e6re \u00abPesta\u00bb. Pesta skal fors\u00f8ke \u00e5 ta de andre barna og smitte hele bygda (de andre barna) med svartedauden. Ved ber\u00f8ring smittes de andre barna av pest og m\u00e5 legge seg ned p\u00e5 bakken. De som ikke er blitt tatt, kan b\u00e6re de smittede barna til sykehuset. Da blir de syke friske igjen, og er igjen med p\u00e5 leken. \u00abFriske\u00bb barn kan ikke bli tatt mens de b\u00e6rer \u00absyke\u00bb barn til sykehuset. Klarer Pesta \u00e5 smitte hele bygda? Tips: det er morsomt \u00e5 legge inn en teaterdimensjon i denne leken. Vis barna hvordan de kan spille at de holder p\u00e5 \u00e5 \u00abd\u00f8\u00bb av svartedauden p\u00e5 en morsom eller dramatisk m\u00e5te n\u00e5r de blir tatt. Det er artig \u00e5 se og h\u00f8re hvor seri\u00f8st sm\u00e5 teaterspirer tar denne oppgaven. Hvis Pesta begynner \u00e5 bli litt sliten, er det ikke noe i veien for \u00e5 bytte Pesta eller \u00e5 ha flere Pestaer. 28. Skostafett Utstyr: barnas sko, kjegler og et avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Marker et st\u00f8rre omr\u00e5de, for eksempel en firkant, hvor 8\n\n\n\n9 du setter en kjegle i hvert hj\u00f8rne. Dette er \u00abhjemmene\u00bb til stafettlagene. Alle barna tar av seg skoene og legger dem i en stor haug p\u00e5 midten. Du som er leder, blander skoene. Del barna inn i fire lag med ca. fire-seks deltakere p\u00e5 hvert av lagene, og send dem til hvert sitt hj\u00f8rne. P\u00e5 signal starter leken og f\u00f8rstemann p\u00e5 hvert av lagene l\u00f8per fram og finner sine sko. Deretter tar han eller hun p\u00e5 seg skoene remmer skal festes og lisser knytes. S\u00e5 l\u00f8per han eller hun tilbake til hjemmet og klapper nestemann p\u00e5 skulderen. Det laget hvor deltakerne f\u00f8rst har funnet alle skoene sine, har vunnet. 29. Alfabetleken Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Barna sprer seg rundt omkring i aktivitetsomr\u00e5det. P\u00e5 signal skal barna bevege seg rundt i omr\u00e5det slik du sier (g\u00e5, krabbe, kravle, hoppe og s\u00e5 videre). De skal bevege seg helt til du sier en bokstav. N\u00e5r de h\u00f8rer en bokstav skal de straks g\u00e5 sammen to og to og lage denne bokstaven. N\u00e5r alle har laget bokstav, sier du \u00abalfabet\u00bb, og alle reiser seg opp og beveger seg igjen. Deretter sier du en ny bokstav. Tips: det er greit \u00e5 innf\u00f8re en regel om at man alltid m\u00e5 finne en ny person \u00e5 lage bokstav med. Du kan skille mellom store og sm\u00e5 bokstaver, og barna kan for eksempel lage bokstavene st\u00e5ende i stedet for liggende. 30. Vinn eller bli med oss\\! Utstyr: en ertepose Del barna inn i to lag som stiller seg opp i to k\u00f8er p\u00e5 en gitt avstand fra hverandre. Midt i mellom lagene plasserer du en gjenstand, for eksempel en ertepose. En person fra hvert lag l\u00f8per p\u00e5 signal fram til erteposen. Det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 ta erteposen f\u00f8rst. Den som klarer det, vinner motstanderen over til sitt eget lag. Leken fortsetter til alle deltakerne er kommet over p\u00e5 ett lag. Tips: det er lett \u00e5 krasje i denne leken hvis man blir for ivrig, s\u00e5 be barna v\u00e6re forsiktige. 31. Sl\u00e5 p\u00e5 ring Utstyr: kunne synge regla \u00absl\u00e5 p\u00e5 ring\u00bb. Regla g\u00e5r slik: sl\u00e5 p\u00e5 ring, sl\u00e5 p\u00e5 ring, sl\u00e5 p\u00e5 hvem du vil, sl\u00e5 p\u00e5 kj\u00e6resten din om du vil. Den du sl\u00e5r, den sl\u00e5r du s\u00e5 hardt, s\u00e5 hardt, s\u00e5 hardt. Barna st\u00e5r i en ring og holder hverandres hender. Barna synger verset om og om igjen, mens ett utvalgt barn g\u00e5r utenfor ringen for \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 ringen. I det han eller hun sl\u00e5r p\u00e5 et av barna i ringen, stopper alle \u00e5 synge og den som 9\n\n\n\n10 ble sl\u00e5tt p\u00e5 ryggen m\u00e5 l\u00f8pe om kapp med den utvalgte motsatt vei for om mulig \u00e5 rekke tilbake til den tomme plassen i ringen. Den som kommer sist skal sl\u00e5 p\u00e5 ringen neste gang. 32. Toalettleken Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Marker et aktivitetsomr\u00e5de. Dette er en sistenlek hvor ett-tre barn har n, mens de andre barna er frie. Hvis et fritt barn blir tatt av den som har n, blir det til et toalett\\! Barnet m\u00e5 da sitte med ett kne i bakken og det andre kneet pekende framover for \u00e5 kunne lage et toalett med et toalettsete. I tillegg m\u00e5 en arm opp i v\u00e6ret, slik at det g\u00e5r an \u00e5 spyle ned. For \u00e5 bli fri igjen etter \u00e5 ha blitt tatt, m\u00e5 et av de frie barna sette seg ned p\u00e5 toalettsetet og trekke i spyleh\u00e5ndtaket. Klarer den eller de som har n \u00e5 forvandle alle barna til toaletter? Tips: vil du at leken skal g\u00e5 fortere, blir det straks h\u00f8yere intensitet dersom barna ikke m\u00e5 sette seg n\u00e5r de blir tatt, men fortsetter \u00e5 st\u00e5 oppreist med en arm ut til siden. Det er verdt \u00e5 nevne for de mest ivrige av barna at man ikke trenger \u00e5 dra skulderen til andre barn ut av ledd for \u00e5 spyle. 33. Jungelturen Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Du som er leder forklarer barna at de skal late som de l\u00f8per gjennom jungelen. Der m\u00f8ter de p\u00e5 forskjellige dyr og merkelige ting som de enten m\u00e5 komme seg unna, snakke med e.l. Deretter begynner barna \u00e5 jogge innenfor aktivitetsomr\u00e5det. N\u00e5r du gir en kommando, skal de gj\u00f8re en bevegelse eller lage en lyd som passer. Fortell gjerne en historie hvor kommandoene passer inn. Kommandoer kan for eksempel v\u00e6re: hopp over t\u00f8mmerstokkene, dukk under greinene, l\u00f8p alt du kan fra tigeren, h\u00f8ye knel\u00f8ft gjennom kvikksanden, snakk med apene p\u00e5 apespr\u00e5k, sving i lianene osv. 34. Gjeterhunder, sauer og b\u00f8nder Tips: denne leken fungerer ypperlig ogs\u00e5 n\u00e5r sv\u00e6rt mange barn skal leke samtidig. Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Dette er en sistenlek hvor ett-tre barn er gjeterhunder og har n, mens ett-tre barn er b\u00f8nder. De resterende barna er frie sauer. Hvis et fritt barn blir tatt av en gjeterhund, m\u00e5 det ligge p\u00e5 ryggen med armer og bein opp i lufta. B\u00f8ndenes oppgave er \u00e5 10\n\n\n11 snu dem over p\u00e5 magen igjen, slik at de igjen blir fri. Tips: leken blir enda morsommere hvis barna virkelig lever seg inn i saue- og hunderollene med h\u00f8ylytte bjeff og b\u00e6. 35. Opp, ned, stopp og g\u00e5\\! Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Denne leken krever god konsentrasjon. N\u00e5r du som leder gir kommandoer, skal barna gj\u00f8re f\u00f8lgende innenfor aktivitetsomr\u00e5det: p\u00e5 \u00abg\u00e5\u00bb skal barna st\u00e5 stille. P\u00e5 \u00abstopp\u00bb skal de l\u00f8pe fort. P\u00e5 \u00abopp\u00bb skal de legge seg ned og p\u00e5 \u00abned\u00bb skal de strekke seg mot taket/himmelen. Tips: det g\u00e5r an \u00e5 organisere leken slik at de som gj\u00f8r feil bevegelse til en kommando g\u00e5r ut, og at man st\u00e5r igjen med en vinner til slutt. 36. Atomleken Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Barna l\u00f8per rundt i alle retninger innenfor dette omr\u00e5det. De er atomer. N\u00e5r du som leder roper ut \u00abatom\u00bb og et nummer (for eksempel fem), skal barna straks samle seg i grupper hvor antall barn tilsvarer nummeret du ropte, i dette tilfellet fem. De som ikke er i en gruppe da, er ute av leken. Tips: noen ganger samles alltid de samme barna i grupper. Du kan legge inn ekstra regler, for eksempel at det m\u00e5 v\u00e6re minst en jente og en gutt p\u00e5 hver atomgruppe. Denne leken vil da ogs\u00e5 fungere til \u00e5 dele inn i lag til andre leker dere skal leke etterp\u00e5. Kj\u00f8r noen runder, f\u00f8r du ender opp p\u00e5 det antall barn per lag som du vil ha. 37. Indianeren og tipien Utstyr: - F\u00f8r denne leken m\u00e5 barna m\u00e5 finne seg en partner hver. Deretter lager alle barna en ring, hvor de st\u00e5r sammen to og to. Det ene barnet er indianer og sitter p\u00e5 bakken med beina i kryss. Partneren er tipi og st\u00e5r bak indianeren med beina fra hverandre. P\u00e5 signal m\u00e5 indianeren g\u00e5 inn i tipien (mellom beina p\u00e5 partneren) og l\u00f8pe s\u00e5 fort han eller hun kan rundt hele ringen, f\u00f8r han eller hun igjen g\u00e5r gjennom tipien og setter seg tilbake i utgangsstillingen. Etter et par ganger, bytter man roller slik at alle indianerne n\u00e5 er tipier og omvendt. Tips: leken fungerer aller best p\u00e5 mykt underlag, fordi 11\n\n\n\n12 barna skal krabbe litt p\u00e5 bakken. Det er ogs\u00e5 lurt \u00e5 avtale hvilken vei barna skal l\u00f8pe og regler for forbil\u00f8ping f\u00f8r leken begynner. 38. Gjett hj\u00f8rnet Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Bruk de fire hj\u00f8rnene i en sal, eller marker fire hj\u00f8rner med kjegler ute, og kall hj\u00f8rnene for forskjellige ting. Hj\u00f8rnene kan for eksempel hete hundehj\u00f8rnet, kakehj\u00f8rnet, blomsterhj\u00f8rnet og lesehj\u00f8rnet. Ett barn skal v\u00e6re den som roper. Barnet m\u00e5 ha bind for \u00f8ynene, eller lukke \u00f8ynene. Alle barna f\u00e5r 30 sekunder p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe til det hj\u00f8rnet de har lyst til. Barnet som roper, roper deretter navnet p\u00e5 ett av hj\u00f8rnene. De som befinner seg i det hj\u00f8rnet er ute. Fortsett til det kun er ett barn igjen. Tips: i stedet for \u00e5 l\u00f8pe til hj\u00f8rnene, kan du si at barna m\u00e5 hoppe, kravle, krabbe eller gj\u00f8re andre bevegelser fram til hj\u00f8rnene. 39. Haien kommer Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de og rockeringer (eventuelt kjegler eller matter) 40. Fuglene er sultne/rydde hage Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de, for eksempel en stor firkant og sett en rockering i hvert hj\u00f8rne. Barna deler du i fire grupper. Hver gruppe skal v\u00e6re et fiskeslag, som skal bo i en av rockerinene. Du som er leder er hai og st\u00e5r i midten av firkanten. N\u00e5r haien roper navnet p\u00e5 ett eller flere fiskeslag for eksempel \u00aballe makreller ut og sv\u00f8m\u00bb eller \u00aballe fisker ut og sv\u00f8m\u00bb, skal de aktuelle fiskeslagene ut og sv\u00f8mme, alts\u00e5 l\u00f8pe, rundt haien. P\u00e5 signal angriper haien: \u00abhaien kommer\\!\u00bb. Du skal da fors\u00f8ke \u00e5 ta barna f\u00f8r de n\u00e5r tilbake til hjemmet sitt. De fiskene som blir tatt, blir selv til hai og skal v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 fange de andre i neste runde. Leken varer til alle er blitt haier. Utstyr: diverse utstyr; baller, ringer, stafettpinner eller annet utstyr som kan b\u00e6res (fuglemat). I tillegg trengs fire matter eller kjegler (fuglehus) og et avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Organiser et aktivitetsomr\u00e5de, for eksempel en stor firkant, med en kjegle i hvert hj\u00f8rne. Dette er fuglehusene. Legg alt annet utstyr i midten av firkanten. Dette er fuglematen. Del barna inn i fire grupper som g\u00e5r til hvert sitt fuglehus. Barna skal v\u00e6re fugler, som skal samle inn fuglemat fra midten og bringe det hjem til fuglehuset sitt. Barna starter p\u00e5 signal. Ett barn om 12\n\n\n\n13 gangen fra hvert lag f\u00e5r hente mat. Det er kun lov til \u00e5 ta med seg en ting om gangen, og nestemann p\u00e5 laget f\u00e5r ikke starte f\u00f8r den som l\u00f8per er tilbake i fuglehuset. N\u00e5r alt utstyret er hentet, teller man opp hvilket fuglehus som har samlet inn mest mat. Tips: du kan dele inn i flere grupper enn fire hvis mange barn skal leke samtidig, men pass p\u00e5 at alle har sitt fuglehus like langt unna midten. Vil du trene sprint (reaksjon og akselerasjon), kan fuglehusene v\u00e6re n\u00e6rme midten. Vil du trene utholdenhet, b\u00f8r husene v\u00e6re litt lenger unna. Dersom du \u00f8nsker, kan du innf\u00f8re en runde med \u00abraid\u00bb etter opptelling av hvem som hadde mest utstyr. Dette er en ekstrarunde hvor alle fuglene f\u00e5r fly samtidig til andre fuglehus og stjele mat fra de andre fuglene. Er det fortsatt samme lag som har mest mat etter raidet? 41. Linjemonsterne Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de med mange streker Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de hvor det er mange streker. To-tre barn skal v\u00e6re linjemonsterne. Jobben deres er \u00e5 bevege seg gjennom lekeomr\u00e5det mens de g\u00e5r, hopper og l\u00f8per. Linjemonsterne skal ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ta de andre barna. De andre barna er frie, men f\u00e5r kun bevege seg langs linjene. Linjemonsterne kan g\u00e5 hvor de vil. N\u00e5r de frie barna blir tatt av linjemonsterne, eller tr\u00e5kker utenfor en linje, m\u00e5 de fryse umiddelbart. Et barn som er fryst kan bli fritt igjen hvis han eller hun blir klappet p\u00e5 skulderen av et fritt barn. Klarer linjemonsterne \u00e5 fryse alle barna? Tips: hvis linjemonsterne sliter med \u00e5 ta alle barna, kan du sette inn flere linjemonstere eller bytte linjemonstere etter en tid. 42. Astronaut og alien Utstyr: seks-\u00e5tte kjegler (svart hull), fire rockeringer (romstasjoner) og avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Plasser kjeglene i en sirkel i midten av et avgrenset aktivitetsomr\u00e5de. Det m\u00e5 v\u00e6re plass til flere barn inne i sirkelen. Sirkelen skal v\u00e6re et skummelt svart hull. Utenfor sirkelen kan du hvor som helst plassere rockeringene. Rockeringene er romstasjoner. Velg ett-to barn som skal v\u00e6re romvesener. De resterende barna er astronauter. Romvesenene skal fors\u00f8ke \u00e5 ta astronautene. Dersom en astronaut blir tatt av et 13\n\n, kan fuglehusene v\u00e6re n\u00e6rme midten. Vil du trene utholdenhet, b\u00f8r husene v\u00e6re litt lenger unna.\")\n\n14 romvesen, m\u00e5 han eller hun inn i midten og legge seg i det svarte hullet. Eneste m\u00e5ten \u00e5 komme seg ut av det svarte hullet p\u00e5 er om en annen astronaut kommer og drar ham eller henne ut av sirkelen uten tr\u00e5kke innenfor selv. Hvis en astronaut trenger en pause, fungerer romstasjonene (rockeringene), som friomr\u00e5der men i en romstasjon er det kun plass til \u00e9n astronaut om gangen. Dersom en annen astronaut kommer inn i romstasjonen mens det allerede er en der, m\u00e5 den som allerede var der rett ut, tilbake til det ytre rom\\! 43. Hund, katt, mus og ost Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de og fargeb\u00e5nd i ulike farger, for eksempel to r\u00f8de, seks bl\u00e5 og seks gule b\u00e5nd Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Dette er en sistenlek hvor to barn f\u00e5r r\u00f8de b\u00e5nd og er bulldogger. De skal ta de fire-seks barna som har p\u00e5 bl\u00e5 b\u00e5nd (kattene), mens de med bl\u00e5tt b\u00e5nd (kattene) skal pr\u00f8ve \u00e5 ta de fire-seks barna som er uten b\u00e5nd (musene). Barna uten b\u00e5nd (musene) skal pr\u00f8ve \u00e5 ta de fire-seks barna med gult b\u00e5nd (osten). N\u00e5r man blir tatt, fryser man. Man blir fri igjen ved at noen fra samme gruppe (for eksempel katt til katt) gir barnet som er fryst en high-five. Tips: denne leken passer best for de litt eldre barna, da det er mye \u00e5 holde styr p\u00e5. 44. Jockeyene og villhestene Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de og fire matter (staller) Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de, for eksempel en stor firkant. Legg en matte i hvert av de fire hj\u00f8rnene. Mattene er staller. Velg ut fire barn som skal v\u00e6re jockeyer. De g\u00e5r til hver sin stall. De andre barna er villhester og beveger seg fritt i aktivitetsomr\u00e5det. P\u00e5 signal skal alle jockeyene ut og fange hester. N\u00e5r en hest blir tatt, skal jockeyen som tok den raskt lede hesten tilbake til sin egen stall. Hesten blir i stallen. Jockeyen drar deretter for \u00e5 fange flere hester. N\u00e5r alle hestene er tatt, teller man opp hvilken jockey som har flest hester. Den som har flest, vinner\\! Tips: La gjerne barna f\u00e5 komme med lydeffekter og galoppere fritt. Husk ogs\u00e5 \u00e5 bytte jockeyer for hver runde. 45. Sol og sn\u00f8ball Utstyr: to erteposer, for eksempel en gul (sol) og en bl\u00e5 (sn\u00f8ball) og et avgrenset aktivitetsomr\u00e5de. Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Velg ut to barn fra 14\n\n\n\n15 gruppen. Den ene er sol og f\u00e5r en gul ertepose, og den andre er sn\u00f8ball og f\u00e5r en bl\u00e5 ertepose. Sn\u00f8ballen skal fryse s\u00e5 mange barn han eller hun kan ved \u00e5 ber\u00f8re dem med den bl\u00e5 erteposen. Blir man tatt av sn\u00f8ballen, fryser man og m\u00e5 st\u00e5 helt stille. Man kan kun bli fri igjen ved \u00e5 bli smeltet av solen, alts\u00e5 bli tatt p\u00e5 med den gule erteposen. Tips: det g\u00e5r an at flere barn er sol og sn\u00f8ball dersom mange barn skal leke samtidig. Da trengs flere erteposer. 46. Rockeleken Utstyr: en rockering per gruppe, musikk (gjerne litt rask) og et avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Legg rockeringer p\u00e5 bakken i god avstand fra hverandre. Del barna inn i grupper p\u00e5 tre-fire barn. N\u00e5r musikken starter, skal barna bevege seg i aktivitetsomr\u00e5det ved \u00e5 hoppe, galoppere, krabbe, g\u00e5 bj\u00f8rnegange eller annet du finner p\u00e5. N\u00e5r musikken stopper, m\u00e5 gruppene straks finne en rockering og f\u00e5 alle barna sine f\u00f8tter inni denne rockeringen. Akkurat som i stolleken, tas en rockering bort for hver runde. Den gruppa som ikke finner seg en rockering, er ute. Tips: det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re slik at ingen grupper g\u00e5r ut av leken, men at den gruppa som egentlig skal ut m\u00e5 gj\u00f8re ti pushups som \u00abstraff\u00bb for s\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 leken igjen. 47. Skofotball Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de, flere fotballer og kjegler eller sm\u00e5 fotballm\u00e5l for \u00e5 markere m\u00e5lomr\u00e5det Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de og sett opp to m\u00e5l. Del barna inn i to lag. Barna tar av seg \u00e9n sko hver og holder den i h\u00e5nden. H\u00e6len p\u00e5 skoen brukes til \u00e5 sl\u00e5 fotballen. Ellers gjelder vanlige fotballregler. Kast utp\u00e5 en, to eller flere baller etter hvert for \u00e5 \u00f8ke aktiviteten. Tips: det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 spille skofotball som hj\u00f8rnefotball. Dette er et godt alternativ s\u00e6rlig hvis man er inne i en gymsal. 48. Bytte ring-leken Utstyr: rockeringer eller kritt Sett ut rockeringer, eller tegn opp ringer p\u00e5 bakken med kritt. Det skal v\u00e6re en ring til alle barna utenom ett barn. Alle barna som st\u00e5r ringene skal hele tiden skifte ring, og det barnet som ikke har noen ring eller sirkel skal pr\u00f8ve \u00e5 komme seg inn i en ring eller sirkel mens de andre bytter. P\u00e5 den m\u00e5ten byttes rollene stadig. 15\n\n og et avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Legg rockeringer p\u00e5 bakken i god avstand fra hverandre.\")\n\n16 49. Boksen g\u00e5r Utstyr: en tom boks eller kasse Sett boksen p\u00e5 en \u00e5pen plass. Du som er leder skal passe p\u00e5 boksen f\u00f8rst. Du skal lukke \u00f8ynene og telle til femti. P\u00e5 den tiden skal alle barna gjemme seg. Etter at du har telt, kan du begynne \u00e5 lete etter barna. Ser du en som har gjemt seg, roper du navnet og s\u00e5 l\u00f8per dere om kapp til boksen. Kommer du f\u00f8rst til boksen, roper du navnet igjen for eksempel \u00abOle p\u00e5 boksen\u00bb. Ole m\u00e5 deretter st\u00e5 ved boksen, og du g\u00e5r og leter videre. De andre som gjemmer seg, kan l\u00f8pe fram til boksen og rope \u00abboksen g\u00e5r\u00bb. Da kan Ole l\u00f8pe og gjemme seg igjen, mens du m\u00e5 telle p\u00e5 nytt men denne gangen bare til f\u00f8rti. Finner du alle f\u00f8r de rekker \u00e5 komme til boksen, m\u00e5 noen andre passe p\u00e5 boksen neste gang. Tips: avtal spilleregler for hvor det er greit \u00e5 gjemme seg, og n\u00e5r alle m\u00e5 v\u00e6re tilbake. Det er ikke popul\u00e6rt om barna gjemmer seg s\u00e5 godt at du ikke finner dem igjen\\! 50. Supermusa Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Velg ut ett barn til \u00e5 v\u00e6re katt. Hvis det er mange barn, kan man ha flere katter. Resten av barna skal v\u00e6re mus. Ut i fra dem velger du en som skal v\u00e6re supermus, som alle de andre musene skal verne om. Katten skal ikke vite hvem som er supermus. Katten bor midt i aktivitetsomr\u00e5det. Det er om \u00e5 gj\u00f8re for alle musene \u00e5 komme seg over dette aktivitetsomr\u00e5det uten at supermusa blir tatt. De vanlige musene m\u00e5 alts\u00e5 b\u00f8te med livet for at supemusa skal leve. Musene som blir tatt sitter p\u00e5 sidelinjen eller gj\u00f8r andre aktiviteter som dere har avtalt p\u00e5 forh\u00e5nd. Hvis supermusa er siste mus som blir tatt, vinner musene. Hvis ikke, har katten vunnet\\! 51. Hoppestrikkleken Utstyr: en hoppestrikk eller en tryllesnor og et avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Marker et avlangt omr\u00e5de som er stort nok til at to barn kan l\u00f8pe med en hoppestrikk eller tryllesnor utstrukket mellom seg. Disse to barna g\u00e5r, jogger eller l\u00f8per med snora i forskjellige h\u00f8yder innenfor det markerte omr\u00e5det. De andre barna st\u00e5r hvor de vil innenfor det samme omr\u00e5det. N\u00e5r snora kommer, m\u00e5 de enten hoppe over eller krype under snora. De som blir \u00abfanget\u00bb av snora er ute, og leken fortsetter til man st\u00e5r igjen med en vinner. 16\n\n\n\n17 52. Hund og hare/tarzantikken Tips: som leder kan du selv v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 holde strikken, eller i det minste f\u00f8lge n\u00f8ye med p\u00e5 at leken blir gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en rettferdig m\u00e5te. Slik unng\u00e5s uenighet barna imellom. Man kan fjerne konkurranseaspektet fra leken ved \u00e5 gj\u00f8re det slik at de barna som blir \u00abfanget\u00bb av snora skal bytte med de som holder snora, og holde snora helt til noen nye blir \u00abfanget\u00bb. Med denne variasjonen g\u00e5r alts\u00e5 ingen barn ut av leken. Utstyr: rockeringer, matter, benker eller annet utstyr som kan hoppes p\u00e5 eller i. Er du i en gymsal, bruker du ogs\u00e5 tau, tjukkaser osv. Sett ut alt utstyret i aktivitetsomr\u00e5det. Det m\u00e5 ikke v\u00e6re for lang avstand mellom utstyret. Velg ett eller to barn som skal v\u00e6re hunder. Resten av barna skal v\u00e6re harer. Hundene skal fange harene. Det er ikke lov til \u00e5 ber\u00f8re gulvet. Det er kun lov til \u00e5 l\u00f8pe og hoppe p\u00e5 matter, benker, inni rockeringer osv. Hvis et barn ber\u00f8rer gulvet eller blir tatt av en hund, er barnet ute og m\u00e5 sette seg p\u00e5 siden. Ber\u00f8rer en hund gulvet, frigj\u00f8res en hare den av harene som gikk f\u00f8rst ut av leken. Leken varer helt til hunden(e) har tatt alle harene. Tips: dersom man ikke \u00f8nsker at harene skal g\u00e5 ut av leken n\u00e5r de ber\u00f8rer gulvet, kan man si at en hare m\u00e5 gj\u00f8re ti spensthopp ved ber\u00f8ring av gulvet for s\u00e5 \u00e5 kunne v\u00e6re med igjen. Man kan ogs\u00e5 leke vanlig sisten i en slik apparatl\u00f8ype. 53. Hinkeleken Utstyr: avgrenset aktivitetsomr\u00e5de Avgrens et aktivitetsomr\u00e5de. Innenfor dette omr\u00e5det skal alle barna st\u00e5 p\u00e5 \u00e9n fot, legge armene i kryss og skal slik hinke samtidig som de pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 andre barn ut av balanse. De som faller eller m\u00e5 nedi med den andre foten er ferdige og g\u00e5r ut av leken. Til slutt st\u00e5r to barn igjen og kjemper helt til en mister balansen. Sistemann som st\u00e5r er vinneren. Tips: minn barna p\u00e5 at det som regel bare er et lett puff som skal til for \u00e5 f\u00e5 noen ut av balanse. Du b\u00f8r v\u00e6re dommer og se til at ingen blir alt for ivrige. 54. Sekkel\u00f8p Utstyr: s\u00f8ppelsekker og kjegler til \u00e5 markere startlinje og m\u00e5llinje Del barna inn i lag p\u00e5 tre-fire barn. Alle barna f\u00e5r en s\u00f8ppelsekk hver og stiller seg lagvis bak startstreken. 17\n\n\n\n18 Alle barna m\u00e5 stelle seg inni s\u00f8ppelsekkene sine. P\u00e5 signal starter f\u00f8rstemann med \u00e5 hoppe fram til m\u00e5l og tilbake igjen og klapper nestemann p\u00e5 skulderen. F\u00f8rste laget som har f\u00e5tt alle deltakere fram til m\u00e5llinjen og tilbake er vinnerne. Tips: pass alltid spesielt godt p\u00e5 barn som har s\u00f8ppelsekker eller poser. De skal ikke tres over hodet. Rydd bort s\u00f8ppelsekkene med en gang dere er ferdige. Bruk gjerne sekkel\u00f8pet som introduksjon til \u00abn\u00e5 skal vi rydde stadion\u00bb, hvor barna kan hjelpe deg med \u00e5 rydde opp etter DNB Idrettsleker. 55. Sm\u00e5spionene Utstyr: matter, benker, rockeringer eller annet utstyr som egner seg for en aktivitetsl\u00f8ype. Musikk er anbefalt. I et aktivitetsomr\u00e5de setter du opp en l\u00f8ype av matter, rockeringer, lekesteiner, benker og annet som kan hoppes og l\u00f8pes p\u00e5. P\u00e5 matter kan man for eksempel stupe kr\u00e5ke. Lag gjerne en stor l\u00f8ype. Du forklarer barna at de n\u00e5 skal v\u00e6re spioner for deg og m\u00e5 ut p\u00e5 et viktig oppdrag. De m\u00e5 hoppe og l\u00f8pe gjennom l\u00f8ypa uten \u00e5 komme borti gulvet eller hverandre. Kanskje m\u00e5 de gj\u00f8re fem runder i l\u00f8ypa for \u00e5 fullf\u00f8re oppdraget det bestemmer du. Tips: det heteste tipset er \u00e5 spille musikk til denne leken. Mission impossible theme song er helt genial i denne sammenheng\\! 56. Dyrehagen Utstyr: mange kjegler og like mange bilder av forskjellige dyr Putt kjegler i en lang l\u00f8ype i et aktivitetsomr\u00e5de. Teip p\u00e5 bilder av forskjellige dyr p\u00e5 kjeglene. N\u00e5r barna kommer til en kjegle, m\u00e5 de bevege seg slik som det dyret de ser bilde av p\u00e5 kjeglen. Ved neste kjegle er det et nytt dyrebilde, og bevegelsesm\u00f8nsteret m\u00e5 endres. Vil du at barna skal hoppe mye, velg frosker, kenguruer, harer o.l. Tips: Er dere ute og ikke forstyrrer noen, er det morsomt om barna f\u00e5r lage lydeffekter til denne leken. 18\n\n\n\n### 2\\. Hvordan viser Bj\u00f8rn at han synes synd p\u00e5 seg selv? Hvordan reagerer moren hans?\n\n Elevene setter seg sammen i par og besvarer sp\u00f8rsm\u00e5lene. \u00abIkke gi opp\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5l til novellen 1. Hva har hendt Bj\u00f8rn? 2. Hvordan viser Bj\u00f8rn at han synes synd p\u00e5 seg selv? Hvordan reagerer moren hans? 3.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dc33ee5-45f0-44ed-a566-0358678f0316"}
{"url": "http://nab.no/kultur/forste-separatutstilling/19.2897", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:23:00Z", "text": "## F\u00f8rste separatutstilling\n\n\n\nTonje Christine Hilde ved et av bildene.\n\nHver onsdag drar Tonje Christine Hilde fra Fredrikstad til Kjels\u00e5s for \u00e5 male. N\u00e5 stiller hun for f\u00f8rste gang ut alene p\u00e5 Trikkehallen.\n\nTekst:  \nElisabeth Cecilie Wang email@example.com\n\nPublisert:  \n15.02.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n15.02.2008 kl 14:50\n\nKJELS\u00c5S: - Det er spennende og litt skummelt. Men jeg gleder meg til \u00e5 se hva folk synes og til \u00e5 f\u00e5 tilbakemeldinger p\u00e5 det jeg gj\u00f8r, sier Hilde.  \n  \nDet er onsdag ettermiddag p\u00e5 Kjels\u00e5s togstasjon. Inne i stasjonsbygningen, p\u00e5 Elisabeth Fr\u00f8bergs maleskole, jobbes det hardt.  \n  \n\u2013 Jeg har alltid tegnet og malt, i hvert fall s\u00e5 lenge jeg kan huske. For \u00e5tte \u00e5r siden begynte jeg \u00e5 male med olje og det likte jeg umiddelbart, forteller hun.  \n  \nDet er landskap, fjell og fjorder samt et utvalg stilleben som hun n\u00e5 skal stille ut. I naturen lar hun seg stadig inspirere.  \n  \n\u2013 Jeg er veldig glad i norsk natur og konstrasten mellom blant annet de sm\u00e5 husene og de mektige fjellene. I Fredrikstad har jeg et eget verksted hvor jeg driver med b\u00e5de maling og lager glasssmykker. Det er to ting jeg virkelig brenner for, smiler hun.  \n  \nOg skulle enkelte lesere dra kjensel p\u00e5 den kreative kunstneren er ikke det s\u00e5 underlig.  \n  \n\u2013 Det er nok mange som kjenner meg fra den tiden jeg jobbet p\u00e5 Plat\u00e5et frukt og tobakk. Jeg bodde i mange \u00e5r p\u00e5 Kjels\u00e5s og f\u00f8ler meg fortsatt hjemme her, avslutter hun.  \n  \n*Utstillingen p\u00e5 Trikkehallen varer frem til 26. mars.*\n\n## Skiheltene v\u00e5re har ikke alltid sett slik ut\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1150969d-ee8c-4cf1-a548-e6aa5566490d"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/article363777.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:33Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Uteliv i Polen\n\n## Drikk som en fisk i Warszawa\n\n### En natt i Warszawa kan starte med sild og ende med sprinkelseng.\n\n\n\nVODKA: Vodka serveres gjerne i 4ml shotglass, og skal selvf\u00f8lgelig svelges i en slurk. Prisen ligger p\u00e5 rundt 20 kroner. \u00a9 Foto: Carl Martin Nordby\n\n\n\nKjersti Busterud\n\nOppdatert 18.1.10\n\nPublisert 11.12.08\n\n#### **Reisefakta**\n\n  - Bytur: Fredag og l\u00f8rdag er de beste dagene \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5, men mulighetene for en bra kveld p\u00e5 byen er gode fra onsdag og utover.\n\n  - P\u00e5 utestedene i sentrum koster en halvliter \u00f8l fra 10 til 20 kroner, mens en 4 ml shot vodka koster et sted mellom 20 og 30.\n\n  - Oversikt over utesteder finner du p\u00e5 warsaw-life.com.\n\nDet finnes mange unnskyldninger for \u00e5 drikke. I Polen er unnskyldningen fiskens ve og vel.\n\n\\- Fish likes to swim\\! sier utelivsguide Magdalena Kordas, og hever glasset som selvsagt svar p\u00e5 hvorfor polakker ser ut til \u00e5 drikke vodka som vann. F\u00f8r hun introduserer det som skal v\u00e6re en klassisk polsk vorspielmeny: En raus porsjon med sild og l\u00f8k. Og en enda rausere slump med vodka.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let var bare hva som skulle komme f\u00f8rst av sild og sprit. Var det den brennende f\u00f8lelsen av et halvt melkeglass vodka som skulle hindre silde\u00e5nden i \u00e5 sige over mot samtalepartneren? Eller foretrakk polakkene tvert imot \u00e5 starte med sprit, for s\u00e5 \u00e5 dempe halsbrannen med sur sild? Eller var det kanskje t\u00e5rene fra l\u00f8ken som skulle hindre magen i \u00e5 vrenge seg ved synet av dagens middag?\n\n\\- Fish likes to swim, gjentar Kordas.\n\n\\- Du m\u00e5 skylle ned med vodka s\u00e5 fisken f\u00e5r sv\u00f8mt.\n\n\n\n \nCLUBBING: De danseglade har mange klubber \u00e5 velge blant. Men ikke glem at de mest eksklusive klubbene er n\u00f8ye p\u00e5 antrekket. \u00a9 Foto: Carl Martin Nordby\n\n#### **Billige hotell i Warszawa**\n\n#### Drikkekultur\n\nEn stor del av utfordringen ved \u00e5 bes\u00f8ke et nytt land, er \u00e5 sette seg inn i nye kulturelle koder.\n\n\\- Polakker foretrekker fremdeles vodka, selv om unge har begynt \u00e5 drikke mer vin og \u00f8l, opplyser Kordas. Hun tilbyr turister og forretningsmenn guidede turer i Warszawas natteverden gjennom byr\u00e5et \"Night Guides\".\n\n\\- Vodkaen skal svelges i en slurk. Selv om du skulle bli servert en desiliter, mener hun.\n\n\n\n \n: BrowArmia Krolewska midt i Warszawas utelivssentrum, er bryggeri, pub og restaurant i \u00e9n. \u00d8let serveres om \u00f8nskelig i lange r\u00f8r med tappekran s\u00e5 du kan forsyne deg selv. \u00a9 Foto: Carl Martin Norby\n\n#### **Barer og klubber**\n\nMagdalena Kordas driver byr\u00e5et Night Guides som tilbyr guidede turer til Warszawas h\u00f8ydepunkter natterstid. Her er hennes anbefalinger til utesteder p\u00e5 Warszawas fem st\u00f8rste partygater i byens sentrum:\n\n**Mazowiecka street:**\n\nTygmont: Jazzklubb.\n\nEnklawa: Nattklubb med stort dansegulv hvor det spilles oldies p\u00e5 onsdager, latinomusikk p\u00e5 torsdager og housemusikk p\u00e5 l\u00f8rdag og s\u00f8ndag.\n\nMono Bar: Spiller hovedsakelig house og tiltrekker seg unge mellom 19 og 25.\n\nZoo Bar: Tilbyr disco og house i interi\u00f8r inspirert av 1700-tallet.\n\nPaparazzi: Bar med stort utvalg av drinker.\n\n**Sienkiewicza street:**\n\nSheesha Lounge Club: Klubb i arabisk stil med alt fra magedans til bulgarsk folkemusikk.\n\nOrganza: Klubb i tre etasjer som spiller gamle klubbslagere p\u00e5 fredager og house p\u00e5 l\u00f8rdager.\n\nLemon Club/Lemon Cafe: Gode DJs spiller ulike typer dansbar musikk, mens kaf\u00e9en ved siden av serverer nattmat/frokost fra tidlig kveld til langt p\u00e5 dag.\n\n**Teatralny Square:**\n\nClub Hotl: Eksklusivt innredet klubb i et tidligere hotell. DJ-ene s\u00f8rger for drum'n'bass, techno og funk\n\nCinnamon: Popul\u00e6r bar som er livlig fra lunsjtider, men som virkelig blir folksom f\u00f8rst godt over midnatt.\n\nPlatinium Club: Eksklusiv nattklubb med velkledd klientell og stive priser.\n\nOpera Club: Kjelleren i operabygget byr p\u00e5 orientalske omgivelser og gode DJ-er.\n\n**Kolejowa street:**\n\nSpace club: Som navnet tilsier en sv\u00e6r klubb, med et ungt klientell.\n\n**Czackiego street:**\n\nKlubokawiarnia: Klubb i \"kommunist-stil\" som i motsetning til mange av Warsawas andre nattklubber ikke stiller krav til antrekk.\n\nMen dersom du tror de i v\u00e5re \u00f8yne noe harry drikkevanene f\u00f8lges av shabby utesteder hvor du kan danse med feriesandaler p\u00e5 bardisken og putte \u00f8lflaska p\u00e5 baklomma, kan du fort ende opp med \u00e5 ikke komme n\u00e6r en bar i det hele tatt. Skal du danse p\u00e5 bardisken, b\u00f8r du helst ha designerdress eller perfekt designet kropp.\n\n\\- Mange av utestedene kj\u00f8rer en eksklusiv profil og har n\u00f8ye siling i d\u00f8ra. P\u00e5 popul\u00e6re steder som Platinium eller Opera Club for eksempel, plukker de gjerne gjestene ut av k\u00f8en etter utseende, sier Kordas.\n\nInne p\u00e5 Opera Club er stiletth\u00e6ler og ettersittende kjole ingen hindring for dansing til stedets popul\u00e6re musikkprofil: Anerkjente DJs kombinert med liveartist p\u00e5 for eksempel saksofon, trommer eller fl\u00f8yte. Interi\u00f8ret gir antydninger om Det fjerne \u00f8sten, med putefylte sitteb\u00e5ser, orientalske figurer og unisextoalett med blomster, naturstein og kimonokledd kvinne som s\u00f8rger for hygieniske forhold av f\u00f8rste klasse.\n\n#### Kulturelle koder\n\nMusikkvolumet p\u00e5 Opera Club og tilsvarende klubber gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 hindre all annen kommunikasjon enn signalene du eventuelt sender ut gjennom vrikkingen p\u00e5 dansegulvet. Men som kompensasjon har polakkene laget praktiske drikkekoder. En lett kakking med siden av h\u00e5ndflaten mot halsen betyr ikke at noen planlegger \u00e5 sende en polsk leiemorder p\u00e5 deg, men rett og slett \"la oss g\u00e5 \u00e5 drikke\".\n\nNoen foretrekker \u00e5 g\u00e5 lenger etter alkoholen enn andre.\n\n\\- Intelligensniv\u00e5et er h\u00f8yere p\u00e5 denne siden av elva, sier Andrzej Kropiwnicki, som drikker \u00f8l p\u00e5 baren Sklad Butelek i bydelen Praga, som ligger en tur over broa fra Warszawas gamleby. Her har kunstnere og andre unge og kreative gitt nytt liv til den fattige bydelen med en rekke alternative utesteder.\n\n\\- Her m\u00f8ter du tolerante, beleste og bereiste folk. P\u00e5 klubbene i sentrum handler det bare om \u00e5 vise seg fram. \u00c5 komme hit derimot, er som \u00e5 komme p\u00e5 en privat fest. Det er en f\u00f8lelse av samh\u00f8righet her, hevder han.\n\n\n\n \n\nNETTVERK: Baren W Oparach Absurdu i bydelene Praga er lett gjenkjennelig med sin h\u00e5rete edderkopp. Baren frekventeres av de unge og alternative. \u00a9 Foto: Carl Martin Nordby\n\n\n\n \nVORSPIEL: Utelivsguide Magdalena Kordas med en klassisk polsk meny: \u00d8l, vodka og sild med l\u00f8k. \u00a9 Foto: Carl Martin Nordby\n\nUansett hvor vennligsinnet stedet fremst\u00e5r, blir som oftest gjestene kastet ut i tretiden. Enkelte av klubbene fungerer som nachspielklubber, og holder \u00e5pent til gjestene er klare for frokost.\n\nOg er du s\u00e5 full at du ikke finner veien tilbake hotellet, har polakkene en l\u00f8sning p\u00e5 det ogs\u00e5.\n\n\\- Politiet sender deg p\u00e5 et eget hotell hvor du kan bli til du er edru, sier Kordas.\n\nMed norske glattceller i bakhodet, h\u00f8res hotell langt mer behagelig ut.\n\n\\- Det er mulig standarden er bedre, men det koster. Rundt 700 kroner for en natt, opplyser hun.\n\nOg skulle du v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 havne p\u00e5 fyllehotellet, kan du i hvert fall tr\u00f8ste deg med at fisken har f\u00e5tt en sv\u00f8mmetur.\n\n\n\n \nOPERA: Opera Club byr p\u00e5 DJs i kombinasjon med live instrumentalmusikk, her representert ved saksofon. \u00a9 Foto: Carl Martin Nordby\n\n\u00abSigurd\u00bb fant Hitlers hemmelige v\u00e5pen, men ble ikke trodd. S\u00e5 smalt det i London.\n\n\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n#### Fra motstandshelt til landssviker\n\nHan var krigshelt og fryktet av tyskerne, men ogs\u00e5 Norges f\u00f8rste store spion for Sovjetunionen i etterkrigstiden. Asbj\u00f8rn Sunde var en kompleks mann.\n\n\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n#### Norges f\u00f8rste fotballproff\n\nI dag er det ikke mange som kjenner navnet hans, men Th\u00f8ger Nordb\u00f8 er historisk i norsk fotballsammenheng. Han ble v\u00e5r f\u00f8rste fotballproff i utlandet.\n\n\n\n\n\nYan Friis\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cd94f95-f01a-4d68-979b-bfc2ba11f956"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gary_Burton", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00602-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:12Z", "text": "# Gary Burton\n\nGary Burton p\u00e5 Commons\n\n**Gary Burton** (f\u00f8dt 23. januar 1943 i Anderson, Indiana) er en amerikansk jazzvibrafonist og komponist.\n\nGary Burton begynte \u00e5 spille piano i seks\u00e5rsalderen og fikk videre undervisning i High school. Senere studerte han piano og komposisjon i college. \u00c5 spille vibrafon l\u00e6rte han seg selv som autodidakt og utviklet en metote for \u00e5 spille med fire k\u00f8ller. 1960 fikk han sitt f\u00f8rste engasjement i Nashville. Fra 1971 og 30 \u00e5r fremover, underviste han ved Berklee College of Music.\n\nI 1972 fikk han musikkprisen Grammy for albumet *Gary Burton & Keith Jarrett*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14f535c8-b31d-4f1a-a314-14ce0b874687"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Hoyesterett-forkastet-Tordenskjold-anke-249850b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:13Z", "text": "  - \n    \n      \n# H\u00f8yesterett forkastet Tordenskjold-anke\n\nH\u00f8yesterett forkaster ankene fra de tidligere skipsrederne Tor Johan Stuve (53) og Petter Hellevik (56) som begge er d\u00f8mt for \u00f8konomisk kriminalitet.\n\n 14. okt. 2013 18:16, oppdatert 18:18 \n\nSaken omfatter flere selskap og forhold, men det sentrale punktet er konkursen i rederiet Tordenskjold. De to rederne er begge d\u00f8mt for grovt bedrageri og grov utroskap.\n\nTor Johan Stuve ble f\u00f8rst d\u00f8mt til ett \u00e5r og ni m\u00e5neders betinget fengsel i Oslo tingrett, men Borgarting lagmannsrett skjerpet i mai i fjor straffen til fem \u00e5rs fengsel. To og et halvt \u00e5r av straffen ble gjort betinget.\n\nLovbruddene skjedde if\u00f8lge dommen i forbindelse med kj\u00f8p og salg av tre skip. Stuve ble ogs\u00e5 d\u00f8mt til \u00e5 betale n\u00e6r 20 millioner kroner i erstatning og inndragning.\n\nHans partner Petter Hellevik, som i tingretten i 2009 ble d\u00f8mt til fem og et halvt \u00e5rs fengsel, fikk i ankesaken i fjor satt ned straffen til fire \u00e5r, hvorav to \u00e5r betinget. Han ble ogs\u00e5 d\u00f8mt til blant annet \u00e5 betale 3,8 millioner kroner i erstatning og 1,2 millioner dollar i inndragning.\n\nBegge fikk en pr\u00f8vetid p\u00e5 to \u00e5r, men denne skjerpet H\u00f8yesterett for begge de d\u00f8mte skipsrederne til tre \u00e5r. De fire dommerne var enig med f\u00f8rstvoterende Clement Endresen.\n\n\u00d8kokrim innledet etterforskning da det ble avdekket flere kriminelle forhold under bostyrebehandlingen i forbindelse med konkursen i Tordenskjold i 2003.\n\nRederne ble tiltalt for tapping av flere selskaper over flere \u00e5r og underslag. Saken har v\u00e6rt utsatt flere ganger p\u00e5 grunn av sykmeldinger fra de tiltalte. I et tilfelle m\u00e5tte retten begj\u00e6re noen av de tiltalte p\u00e5grepet da de nektet \u00e5 innfinne seg i retten.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "46101ea1-c62a-4396-9015-feda6c74286f"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/steen-strom-har-pyntet-seg/19.11022", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00277-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:09Z", "text": "## Steen & Str\u00f8m har pyntet seg\n\n## Ny-\u00e5pning av magasinet etter tre \u00e5r med ombygging og oppussing.\n\n\n\nFRISTELSER: Mye snadder\\! Vakkert og velsmakende, her fra danske Summerbird. Mmmmmm ...\n\nMed foodcourt i kjelleren, enklere atkomst mellom etasjene, generell oppgradering av lokalene og mange nye butikker, har landets eldste varemagasin f\u00e5tt en velfortjent ansiktsl\u00f8ftning.\n\nellen r\u00f8nning\n\nPublisert:  \n02.12.2014 kl 13:06\n\nOppdatert:  \n04.12.2014 kl 09:35\n\n**SENTRUM:** Etter tre \u00e5r med ombygging - parallelt med full drift - var det grand reopening av tradisjonsrike Steen & Str\u00f8m 27. november.  \n  \nDittOslo tok turen fra kjeller og nesten til topps sammen med Mari Hektoen fra S\u00f8ylen Eiendom, som eier magasinet.  \n  \nOg det er helt klart underetasjen som har gjennomg\u00e5tt den st\u00f8rste forvandlingen.  \nLunsj og godsaker  \n  \nEr man ute etter en rask lunsj har man flere alternativer i magasinets kjelleretasje. Her ligger sm\u00e5 spisesteder tett og hyggelig, med felles sitteplasser.\n\n  \nDen st\u00f8rste restauranten var enn\u00e5 ikke ferdig da vi var p\u00e5 befaring, men her blir det Thai-mat.  \n  \nEllers st\u00e5r valget mellom italiensk pizza, paier i mange varianter, suppe og gr\u00f8t, sushi og burritos laget i kullovn.\n\n**- Her skal folk f\u00e5 rask og sunn mat, sier Mari Hektoen.  \n  \n\\- Og vi slipper verken kjederestauranter eller -butikker til her nede.**\n\n  \nKjelleretasjen har blitt riktig hyggelig, og flere felles spiseomr\u00e5der er veldig positivt.  \n  \nEn liten smakebit av Marks & Spencer food har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt i Oslo n\u00e5, som sammen med et knippe spesialforretninger, Vinmonopolet og Matkroken fyller resten av foodcourt i kjelleretasjen.  \n  \n\u00d8nsker seg til Oslo  \n  \nOppover i etasjene har det blitt ryddet grundig. Nye rulletrapper i endene av etasjene gj\u00f8r det raskere \u00e5 komme seg rundt i magasinet, og samtlige etasjer er langt luftigere og mer oversiktlige enn tidligere.\n\n### \\- Vi har f\u00e5tt en del helt nye butikker, som Sandro Paris og The Kooples, og endelig f\u00e5r vi ogs\u00e5 en egen undert\u00f8ysavdeling, forteller Mari Hektoen.\n\n### \\- F\u00f8r sto Oslo sist i k\u00f8en n\u00e5r kjente designere og merkevarer skulle etablere seg i Skandinavia, Kj\u00f8benhavn og Stockholm ble foretrukket. Det har endret seg helt de siste \u00e5rene, n\u00e5 vil \"alle\" til Oslo. Kjempeg\u00f8y\\!\n\nOg trenger slitne shoppingf\u00f8tter en hvil p\u00e5 vei gjennom magasinet kan den nye champagnebaren muligens gj\u00f8re susen.  \n  \nHeier p\u00e5 hverandre  \n  \nTilgangen p\u00e5 designerkl\u00e6r- og tilbeh\u00f8r har \u00f8kt betraktelig de siste fem-seks \u00e5rene, men if\u00f8lge Mari Hektoen er ikke Steen & Str\u00f8m bekymret for konkurranse fra andre high-end shoppingsentre i hovedstaden.\n\n### \\- At b\u00e5de Aker Brygge og Paleet er oppgradert er bare positivt. Oslo har blitt en attraktiv shoppingby ogs\u00e5 for kunder som ikke beh\u00f8ver \u00e5 fokusere p\u00e5 pris, s\u00e5 vi heier heller p\u00e5 hverandre enn \u00e5 tenke konkurranse, sier Mari Hektoen.\n\nUansett st\u00f8rrelse p\u00e5 lommebok er Steen & Str\u00f8m absolutt verdt et bes\u00f8k. Nyt en kaffe eller lunsj, snus litt i spesialforretningene i kjelleretasjen, ta turen innom Hamleys i femte etasje - det er noe med stemningen i tradisjonsrike magasiner, s\u00e6rlig f\u00f8r jul.\n\nPIE IN THE BASEMENT: Steen & Str\u00f8m har f\u00e5tt sin foodcourt, der blant mye annet Hello Good Pie har flyttet inn. Hyggelige lokaler med felles spiseomr\u00e5der kan raskt gj\u00f8re kjelleretasjen til et popul\u00e6rt lunsjsted midt i sentrum. Lekre spesialforretninger, pol, og matbutikk er ogs\u00e5 p\u00e5 plass i denne etasjen. ALLE FOTO: ELLEN R\u00d8NNING\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "762b0214-7166-41bb-9d2a-9edd6557f40f"}
{"url": "https://no.games-for-smart.com/arcade/1269-contract-killer-zombies-2-.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:02Z", "text": "# Leiemorder ZOMBIES 2 v.1.1.1\n\n2013/01/30\n\n\n\n**Leiemorder ZOMBIES 2** - Destroy horder av zombier i en vakker tredje-person shooter\\! Fortsatt suksess Contract Killer: Zombies\\! Heltinnen i den f\u00f8rste delen av Evelyn pr\u00f8ver \u00e5 rydde Research Center Seyfheyven fra horder av zombier og finne ut \u00e5rsakene til katastrofen.  \n  \nHandling med en tredje person view og fri bevegelse\\!  \nUtforsk de mange og varierte steder.  \nH\u00f8ykvalitets 3D-grafikk\\!  \nForbl\u00f8ffende spesialeffekter for den nyeste generasjon av enheter.  \nModus for \u00e5 overleve\\!  \nF\u00e5 flere poeng beskytter overlevende mot b\u00f8lger av zombier\\!  \nMange oppdrag\\!  \nFlykte etter overlevende, samle forsyninger og trimmet til \u00e5 kj\u00f8re for \u00e5 \u00e5pne nye steder.  \nDrep zombier\\!  \nBruk hele arsenal av d\u00f8delige, granater og n\u00e6rkampv\u00e5pen\\!  \nSamle gjenstander\\!  \nHagler, maskingev\u00e6r, rifler, granater, \u00f8kser, motorsager, f\u00f8rstehjelp kits og mer\\!  \nUlike zombie sjefer\\!  \nH\u00e5ndterer du det hele?\n\n**Versjon 1.1.1 ARMv7:  \n**CASH:**\n\nAv etterslep og en svart skjerm sparer p\u00e5 internett  \nHvis flyr p\u00e5 den andre oppdrag:  \n1\\. Start chainfire3d.  \n2 Looking for dette spillet.  \n3 er i innstillingene redusere strukturkvaliteten eller redusere teksturst\u00f8rrelsen.  \n4 Start spillet og nyte.  \n5 Dette problemet er sett p\u00e5 Andreno 205.  \n6 Ser ut som d\u00e5rlig optimalisering.\n\n**Video:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f28cf393-5f49-4ffe-b3bf-7c2d422c3603"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/kjottlukt-pa-boks/62005867", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:15Z", "text": "\n\n## Kj\u00f8ttlukt p\u00e5 boks\n\nBurger King lanserer deodorant som lukter hamburger.\n\n19\\. desember 2008 kl. 15.00\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nHar du lyst \u00e5 lukte som en hamburger? I s\u00e5 fall er det faktisk mulig \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8ttlukt p\u00e5 sprayboks.\n\nNylig lanserte nemlig fastfood-kjeden Burger King deodoranten \"Flame\", som lukter hamburger. Det melder **The Guardian**.\n\nDet er faktisk ingen sp\u00f8k. Det bekrefter en talskvinne overfor The Guardian og henviser til websiden firemeetsdesire.com. De skriver \"Whopper-sandwichen er Amerikas favorittburger. Den nye deodoranten Flame fanger essensen av den kj\u00e6rligheten og gir den til deg\".\n\n**Les ogs\u00e5: Gutt d\u00f8de av deodorant**\n\nHerligheten beskrives av burgergiganten som \"Lukten av forf\u00f8relse, med et snev av flammegrillet kj\u00f8tt\". Er du i tvil hva det inneb\u00e6rer vil kanskje reklamenvidoen under oppklare noe.\n\n  \n\nDen nye duften selges kun i utvalgte restauranter i USA. Det er imidlertid mulig \u00e5 f\u00e5 tak i \"godlukta\" for $3.99 (ca. 27 kroner) via den allerede omtalte web-siden.  \n\n  - \u00f8konomi\n  - merete korsberg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47fbea0f-914a-4b6c-b07a-b1e21ebf763f"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/farlig-rom-i-kjelleren/62209077", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00584-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:27Z", "text": "## Farlig rom i kjelleren\n\nKjellerstuer kan v\u00e6re helsefarlige. Norske forskere advarer mot oppholdsrom i fuktige kjellere.\n\n27\\. september 2006 kl. 6.45\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nBarnerom i kjellerstuen er popul\u00e6rt. Ikke bare f\u00e5r barna mer plass \u00e5 boltre seg p\u00e5: Foreldrene kan ogs\u00e5 v\u00e6re i fred n\u00e5r barna har med venner hjem. Men det kan v\u00e6re skadelig \u00e5 oppholde seg for mye i kjellerstuen.\n\n**Verst for barn**  \n\\- Fukt i kjellerrom er spesielt et problem for hus som er bygget f\u00f8r 1995. Fukten gj\u00f8r at muggsopp vokser i veggen og gulvet, og disse soppene sender ut sporer i rommet, sier Johan Mattisson, fagsjef i Mycoteam, til Din Side.\n\nDisse sporene kan v\u00e6re skadelige, spesielt for barn. Barn puster inn mer luft i forhold til kroppsvekten, og de har ikke like bra immunforsvar som voksne.\n\nHvis det er fuktskader i kjellerstuen, kan barna derfor f\u00e5 helseplager. De blir mer mottakelige for infeksjoner og \u00f8ker risikoen for **astma**, skriver Dagens Medisin. I tillegg risikerer de plager relatert til inneklima, som hodepine og tretthet.\n\nDet er spesielt gamle kjellere som har blitt gjort om fra oppbevaringsrom til oppholdsrom som kan v\u00e6re skadelige.\n\n\\- Man m\u00e5 finne ut hvordan konstruksjonene er bygget opp f\u00f8r innredning av rom i kjelleren, sier Kariann Magnussen, sivilingeni\u00f8r ved SINTEF Byggforsk, til Mozon.\n\n**Kreftrisiko**  \nDet hjelper ikke \u00e5 bruke fuktskadede kjellerstuer som oppholdsrom, men sove i et annet rom.\n\n\\- Alle oppholdsrom med fuktskader har negativ p\u00e5virkning p\u00e5 inneklimaet, sier Magnussen.\n\nS\u00e5 hvor er det ideelt \u00e5 oppholde seg?\n\n\\- Der hvor man ikke har fuktskader eller for h\u00f8ye radonkonsentrasjoner, sier hun.\n\nRadon er, etter r\u00f8yking, den st\u00f8rste risikofaktoren for lungekreft, skriver Folkehelseinstituttet. If\u00f8lge Statens str\u00e5levern er det en fargel\u00f8s og luktfri radioaktiv gass. Radon kan komme inn i kjellere gjennom sprekker i grunnmur, sluk og lignende.\n\nIf\u00f8lge en tidligere norsk unders\u00f8kelse, kan radon ogs\u00e5 f\u00f8re til MS.\n\n\u00a0\nMozon.no, 27.09.2006\n\n\u00a0\n# Sier \u00abnei takk\u00bb til kontantene dine - og krever h\u00f8ye fakturagebyrer. Det m\u00e5 de slutte med\n# Ekstrem \u00f8kning i inkassogjeld. Her er de st\u00f8rste farene\n\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2963ccb0-2f40-4efd-805a-a57726ae99fd"}
{"url": "http://www.supermarket.no/blogg/hjemmelagetsnitt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:04Z", "text": "Vi leverer matvarene helt gratis p\u00e5 tirsdager for bedrifter i Oslo sentrum.\n\nP\u00c5SKEEGG TIL ANSATTE \n\nDet er nemlig tid for fantastiske p\u00e5sketilbud og p\u00e5skeeggene kommer nok til \u00e5 rulle ut av butikken raskere enn vi f\u00e5r sagt 'god p\u00e5ske\\!\n\nJULEGAVER TIL ANSATTE \n\nDen skal helst smake av litt luksus. Julegaver som er Eksklusiv og fristende, alle setter stor pris p\u00e5\n\nMATGAVER TIL ANSATTE \n\nTil firmaer som \u00f8nsker \u00e5 gi en unik firmagaver i alle prisklasser. Matgaver Pakket inn i cellofan med sl\u00f8yfeb\u00e5nd.\n\n## Blir du fristet\n\n### 20.10.2012 19.39\n\nJeg har alltid f\u00e5tt bestilling p\u00e5 snitt og baguett i det siste og sendt bestillingen videre til v\u00e5r hjemmelagde kj\u00f8kken avdeling i Oslo. Og p\u00e5 leveringsdagen har jeg hentet snitt og baguetten n\u00e6rmere ubevist p\u00e5 hva cateringspakkene inneholdt. Og jeg har hentet dem og levert til mine gode kunder i Oslo. Gjennom denne artikkelen skal jeg gi et bilde p\u00e5 hvordan snitt og baguetter lages. Hva er trinnene n\u00e5r en kokk vil lage s\u00e5 mange snitter som f.eks 40 snitter og 12 baguetter til en levering i Oslo.\n\nFor \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig m\u00e5 jeg si at jeg m\u00e5tte sp\u00f8rre flere ganger f\u00f8r jeg fikk lov til \u00e5 v\u00e6re med en \u00absm\u00f8ringsprosses\u00bb. Hun mente at jeg kommer til \u00e5 lage \u00abkr\u00f8ll\u00bb i produksjonen og jeg burde holde meg bare til transporten av snittene og baguettene\\! Men tilslutt klarte jeg \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 ta meg imot med hele prosessen. Det vil si planlegging av matvare innkj\u00f8p, innkj\u00f8p av matvarene, tilberedning av matvarene og sm\u00f8ring av dem og sist men ikke minst pakking av snitt og baguetter.\n\n**F\u00f8rste fase:** planlegging for sm\u00f8ring av 40 stk snitt med kylling, snitt med reker, snitt med roastbiff, snitt med egg og i tillegg m\u00e5 halvparten v\u00e6re med grovbr\u00f8d. I tillegg skal vi ha fem stk baguetter med kylling og 6 stk baguett med egg og reke. Hun spurte meg hvor mange sk\u00e5ret br\u00f8d, baguett, kylling, reke, laks, salat, agurk, tomat, sm\u00f8r, majones og roastbiff trenger vi til produksjon? Og jeg som ante nesten ikke hvor mye av hver skulle bruks til \u00e5 lage en snitt eller en baguett, m\u00e5tte bare gjette frem til noe som fikk henne til \u00e5 le for en stund. Vi kom fram til at hun skriver en innkj\u00f8psliste som jeg kunne ta med meg til butikken og kj\u00f8pe.\n\n**Andre fasen**: Innkj\u00f8p av matvarer til \u00e5 lage 40 snitt og 12 baguetter var min greie og det gikk som smurt\\! Innkj\u00f8pte matvarene ble levert til henne dagen f\u00f8r produksjonen og i det jeg skulle si farvel og komme meg hjem, fant jeg ut at jeg m\u00e5tte v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 tilberede varene til dagen etter. \u00aben viktig del av produksjon av snitt og baguett gj\u00f8res dagen f\u00f8r\u00bb, presiserte hun til meg.\n\n**Tredje fasen**: tilberedning. Slik som jeg forstod, m\u00e5tte maten tilberedes i to faser. 1. dagen f\u00f8r 2. p\u00e5 produksjonsdagen. Den f\u00f8rste delen gikk p\u00e5 \u00e5 rense kyllingene. Til disse snittene hadde jeg kj\u00f8pt 2 hele kyllinger som var godt stekt. De m\u00e5tte renses og strimles i sm\u00e5 biter. Til \u00e5 lage baguetter med egg og reke, m\u00e5tte vi koke alle eggene og skrelle dem og oppbevare dem p\u00e5 kj\u00f8leskapet. Salatene m\u00e5tte renses og skylles med vann og legges i sill for \u00e5 ta ut ekstra vannet.\n\n**Fjerde fase**: (produksjonsdagen) sm\u00f8ring av snitt og baguett: jeg fikk oppgave av \u00e5 skj\u00e6re de firkantete br\u00f8dene fra midten og lage 2 skt \u00absnittbr\u00f8d\u00bb som er trekantet og legge dem p\u00e5 produksjonsbordet ved siden av hverandre. Sist nevnte er for \u00e5 gj\u00f8re sm\u00f8ring av snittbr\u00f8dene enklere.\n\nJeg begynte sm\u00f8ringen av snittene samtidig som kokken v\u00e5r begynte \u00e5 dele kokte eggene med eggedeler sk\u00e5re tomater og agurker. I tillegg til at hun hadde varmet opp komfyren til \u00e5 steke baguettene. \u00abDe beste baguetter kommer fra nystekte baguetter\u00bb presiserte hun. \u00abDu jobber veldig sakte\u00bb menten hun fordi jeg ikke var ferdig \u00e5 sm\u00f8re snittbr\u00f8dene enn\u00e5, slev om hun var ferdig med \u00e5 lage snitt p\u00e5 baguettene, skj\u00e6re agurker og tomater. Jeg fikk litt hjelp av henne og deretter m\u00e5tte jeg presse majones p\u00e5 b\u00e5de snittene og baguettene fra flasken. \u00abhverken baguetter eller snitter m\u00e5 smake t\u00f8rr\u00bb p\u00e5stod hun og tilf\u00f8yde en stor mengde med majones p\u00e5 snittene og baguetter. \u00c5 fordele salater p\u00e5 snitter var min neste oppgave og det klarte jeg utmerket siden alle salat bladene var p\u00e5 riktig \u00a0st\u00f8rrelse av snittbr\u00f8dene\\! Og neste oppgaven var \u00e5 f\u00e5 dekorere kyllinger, egg, roastbiff og laks p\u00e5 snittene fikk jeg ikke til \u00e5 r\u00f8re\\! Det var for vanskelig for meg konstaterte hun.\n\n**Femte fase**: \u00c5 pakke alle snitter og baguetter i kartonger. Utfordringer var \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 snittene til \u00e5 st\u00e5 ved siden av hverandre uten at de dekorerte og fine maten p\u00e5 toppen skulle rase ned i tillegg til \u00e5 f\u00e5 flere av dem p\u00e5 en kartong. Jeg klarte \u00e5 f\u00e5 tolv stk av snitt p\u00e5 en kartong, noe som jeg fikk skritt av. Og baguettene da. Jeg la 4 baguett ved siden av hverandre og 1 p\u00e5 tvers. Siden baguettene var s\u00e5 tunge, la jeg dem til \u00e5 st\u00e5 under snittene. Og siste delen var \u00e5 kj\u00f8re dem til mine hyggelig bedriftskunder i Oslo. Hele prosessen fikk meg til \u00e5 tenke at \u00e5 v\u00e6re med produksjon av snitt og baguett kan v\u00e6re interessant for en gang, men jeg kommer til \u00e5 bestille alltid fra henne og det anbefaler jeg ogs\u00e5 dere gj\u00f8r for \u00e5 smake p\u00e5 de nydelige snittene. Og ikke g\u00e5 glipp av den herlige hjemmelagde baguetten fra hennes kj\u00f8kken.\n\nHer kan dere ser filmen jeg har laget av det hele\\!\n\n**Jeg er en blogger, kom med forslag til meg om hva dere synes at jeg skal skrive om. Det setter jeg stor pris p\u00e5\\!**\n\n\u00a0\nEmil Shamloo\n\n#### sandra\n\nposted on 23.10.2012 12.21\n\nblir bare mer\u00fb\u00cb mer fristet for disse gode sm\u00fb\u00a1rbr\u00fb\u00a1dne jeg, m\u00fb\u00cb bestile flere av de, de smake bare himelsk, anbefaler strek :)  \nforesten flott presantasjon , helt perfekt, takk.\n\n#### Shirin\n\nposted on 21.10.2012 21.01\n\nDet s\u00fb\u00cb veldig godt ut, tar s\u00fb\u00cb langt tid lager det, spiser det fort og altid klage \u00fb\u00cb det er bedre med varmt matt:). Neste gang j skal spise det skal nytte det.... J ble friste..... Det s\u00fb\u00cb veldig godt ut.....\n\nSort By Opprettet den Added By \n\n\"\nHei igjen, Vi har hatt en lunsjleverand\u00fb\u00a1r vi ikke har v\u00fb\u00cert helt forn\u00fb\u00a1yde med. De har v\u00fb\u00cert dyre og uforutsigbare. Da jeg sjekket p\u00fb\u00cb nettet falt jeg p\u00fb\u00cb supermarked.no til slutt. Nettopp pga at dere har et bredere sortiment b\u00fb\u00cbde p\u00fb\u00cb varer og i pris, samt at man styrer alt selv gjennom netthandel. Med vennlig hilsen\n\n \"\n\nJackline Rodrigues\n\n\"\n\nVi er veldig forn\u00fb\u00a1yde med Supermarket.no. Enkelt \u00fb\u00cb bestille p\u00fb\u00cb nettet og leveransene er riktige og har alltid kommet til rett dag og tidspunkt, og blitt levert med et smil. Vi anbefaler Supermarked.no til andre.\n\n\"\n\nFatima N\u00fb\u00a1yseth\n\n\"\n\nReferanse 28-1-2009. Vi er veldig forn\u00fb\u00a1yd med b\u00fb\u00cbde kvalitet og holdbarhet p\u00fb\u00cb varene v\u00fb\u00cbre. Varene har blitt levert tidsnok ved hver leveranse vi har hatt. Nettbutikken og servicen har v\u00fb\u00cert bra og i det hele tatt er vi forn\u00fb\u00a1yd. Kan derfor anbefale supermarket til andre kunder. Med vennlig hilsen\n\n\"\n\nChristina M\u00fb\u00a1rland\n\n\"\n\nHei, Vi har handlet hos supermarket.no siden oktober 2008. I denne perioden har vi aldri mottatt d\u00fb\u00cbrlige varer eller varer med kort utl\u00fb\u00a1psdato. Frukt og gr\u00fb\u00a1nnsaker har v\u00fb\u00cert uskadet og friske. Leveransen har alltid kommet til rett dag og tidspunkt, og blitt levert med et smil\\! Anbefales\\!\n\n\"\n\nEva Kvaksrud\n\n\"\n\nJeg kj\u00fb\u00a1per kun brus fra supermarket.no og dette er fordi brus er s\u00fb\u00cb tungt for meg b\u00fb\u00cere. Jeg kj\u00fb\u00a1per jo over 10 kasser hvergang. Jeg liker supermarket.no fordi de har faste kj\u00fb\u00a1f\u00fb\u00cbrer og de vet hvor de skal lagre brusen og ta med seg panten. Jeg anbefaler dem til deg.\n\n\"\n\nAda\n\n\"\n\nVil dere ha en personlig SERVICE? Gjennom supermarket.no fikk jeg neste alt jeg manglet hos konkurrenten. Jeg fikk engang en d\u00fb\u00cbrlig frukt og ga beskjed. De leverte samme frukt dagen etter. Jeg gjentar de har SERVICE\n\n\"\n\nElse Marie H.\n\n\"\nHei, Tusen takk for flotte kurver. Vi tar kontakt neste gang vi har behov for gavekurver. Senterleder. IT FORNEBU\n\n \"\n\nK. M. Lossius\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94a2c731-e552-4db8-84a1-2634f481f40b"}
{"url": "https://no.hotels.com/de1305441-th4/boutique-hoteller-koh-phangan-thailand/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:47Z", "text": "    \"Hotellet har meget h\u00f8y standard og ligger f\u00e5 minutters gange fra Fishermans village. Flott hage og bassengomr\u00e5de med smart utforming av leilighetene rundt dette omr\u00e5det. Rommene er passe store og alle med hver sin terasse eller balkong. Alt er godt skjermet mot innsyn.e\"\n    \n    En reisende, des 2016, NO\n\n## Leter du etter boutiquehoteller i Koh Phangan?\n\nEr du ute etter et eksklusivt og stilig opphold p\u00e5 et boutique-hotell i Koh Phangan? Hotels.com tilbyr en rekke boutique-hoteller med ulike stiler, temaer og st\u00f8rrelser. De eneste de alle har til felles, er at du garantert vil f\u00e5 et spesielt opphold. Du kan finne et boutique-hotell som passer din smak, uansett om det er for en luksusferie eller en romantisk weekend i Thailand. Tenk p\u00e5 hva slags atmosf\u00e6re du er ute etter. \u00d8nsker du en luksuri\u00f8s ferie p\u00e5 landet med peis og rustikt interi\u00f8r, eller et par dager i en travel by i et designerinnredet rom? Eller en mellomting? Interi\u00f8rene i boutique-hotellene varierer fra luksuri\u00f8se og overd\u00e5dige til kj\u00f8lige og minimalistiske, s\u00e5 du vil garantert finne noe som passer hum\u00f8ret ditt. N\u00e5r du bruker s\u00f8kefunksjonen til \u00e5 finne hoteller i ditt omr\u00e5de, b\u00f8r du pr\u00f8ve gjesterangeringsfilteret for \u00e5 se hvilke hoteller andre gjester fra Norge mener er de beste valgene. Hotellet som akkurat n\u00e5 har f\u00e5tt topprangering av gjestene for service, er Buri Rasa Koh Phangan. Vel verdt \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5\\! Med 1025 gjesteanmeldelser av boutique-hoteller i Koh Phangan, kombinert med detaljerte beskrivelser og bilder, er det enkelt \u00e5 finne et hotell du liker. Du vil ogs\u00e5 f\u00e5 et enda bedre tilbud ved \u00e5 melde deg p\u00e5 Hotels.com\u2122 Rewards. Da f\u00e5r du \u00e9n bonusovernatting for hver 10. overnatting n\u00e5r du bestiller gjennom oss\\*.  \n  \n\n### Slik f\u00e5r du de beste tilbudene i Koh Phangan\n\n  \nGjennomsnittsrommet i Koh Phangan koster 17\u00a0NOK per natt, men det er ingen grunn til \u00e5 betale s\u00e5 mye.  \n  \nMed Hotels.com er det enkelt \u00e5 spare p\u00e5 hver enkelt bestilling. Vi tilbyr prisgaranti p\u00e5 de fleste bestillinger, og det finnes ogs\u00e5 flere andre m\u00e5ter \u00e5 ordne en billigere tur p\u00e5:  \n  \n1\\. Hotels.com Rewards \u2013 samle 10 netter og f\u00e5 1 bonusovernatting\\*  \n  \n4\\. Helgeturer \u2013 spar opptil 50 % p\u00e5 helgeturer og storbyturer i helgene\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80e51a82-167f-45d2-ac66-f5330c7c3b63"}
{"url": "https://kickback.no/partner/372635/tirendo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00140-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:29Z", "text": "# \n\nTirendo er en av europas st\u00f8rste dekkbutikker p\u00e5 nett og tilbyr et bredt utvalg av dekk fra kjente produsenter og en kompetent kundeservice, som kan hjelpe deg n\u00e5r du kj\u00f8per dine dekk online. Tirendo samarbeider direkte med dekkgrosisster som gir deg lav pris p\u00e5 kvalitetsdekk, uansett om du \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe sommerdekk, vinterdekk eller hel\u00e5rsdekk. Tirendo gir penger tilbake (cashback) p\u00e5 alle godkjente bestillinger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14d6ed44-f5ff-4116-a882-d56afb625352"}
{"url": "http://docplayer.me/4666459-Fysikalske-institutt-og-frisklivssentral-utfyllende-eller-konkurrerende-tjenester.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00343-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:51:09Z", "text": "1 Fysikalske institutt og frisklivssentral - utfyllende eller konkurrerende tjenester? Samhandling om fysisk aktivitet i et helsefremmende perspektiv H\u00d8GSKOLEN I VESTFOLD Master i helsefremmende arbeid Kandidatens navn: Astri Heide Vaskinn M\u00e5ned/\u00e5rstall Desember 2010 I\n\n\n\n2 II\n\n\n\n3 Sammendrag Bakgrunn: St.melding 47: Samhandlingsreformen vektlegger en forsterkning av kommunehelsetjenestens rolle i helsefremmende og forebyggende retning. I tr\u00e5d med anbefaling er frisklivssentral under oppbygging i Trondheim kommune hvor helsetjenesten bist\u00e5r folk i livsstilsendring n\u00e5r det gjelder fysisk aktivitet, kosthold og r\u00f8yk. Helsedirektoratets evaluering av frisklivssentraler antyder at det er vanskelig \u00e5 etablere samarbeid med privatpraktiserende fysioterapeuter. Det er ikke funnet litteratur om samarbeid mellom privatpraktiserende fysioterapeuter og frisklivssentral. Problemstilling: Hvordan kan samhandling mellom fysikalske institutt og frisklivssentral utvikles for \u00e5 bidra til \u00f8kt fysisk aktivitet hos instituttenes pasienter. Metode: Studien har en kvalitativ tiln\u00e6rming i en hermeneutisk vitenskapstradisjon. Det empiriske materialet er hentet fra fire fokusgruppeintervjuer og et singelintervju med 13 avtalefysioterapeuter fra 11 fysikalske institutt. Funn: Informantene uttrykker at samhandling med frisklivssentral kan bidra til \u00f8kt forebyggende arbeid for privatpraktiserende fysioterapeuter. Videre mener de dette kan bidra til f\u00e6rre gjengangerpasienter. Innspill fra andre kommuner uttrykker det samme. Konklusjon: Samhandling mellom privatpraktiserende fysioterapeuter og frisklivssentral kan utvikles gjennom en forankret planlagt prosess der hele faggruppen inviteres for utvikling av samhandlingsrutiner. Etter informasjon og bes\u00f8k p\u00e5 instituttene best\u00e5r samhandlingen i tett dialog og kompetanseutveksling ved pasientoppf\u00f8lging, oversikt over og utvikling av nye aktivitetstilbud sammen med frivillige lag- og organisasjoner og pasienter/deltakere i deres n\u00e6rmilj\u00f8. Demokratiske prosesser vil trolig minimalisere eventuell opplevelse av konkurranse/usikkerhet hos noen kollegaer. Funn tyder p\u00e5 at privat praksis b\u00f8r \u00f8ke sin helsefremmende kompetanse, faglig vurdere egne vedlikeholdstilbud og p\u00e5virke til videreutvikling av takstplakaten. Frisklivsentralen b\u00f8r ha en base og lokale sentre og etablere samarbeid med flere profesjoner. N\u00f8kkelord: Frisklivssentral, livsstilsendring, fysisk aktivitet, lavterskeltilbud, samhandling, fysioterapi, fysikalske insitutt, kommunehelsetjeneste, helsefremmede arbeid, setting. I\n\n\n\n4 II\n\n\n\n5 Forord En lang l\u00e6ringsprosess p\u00e5 fire og halvt \u00e5r er i m\u00e5l. Drivkraften har v\u00e6rt en stor interesse for fysioterapifaget og helsefremmende og forebyggende arbeid generelt og fysisk aktivitet spesielt. Tross sene nattetimer, papirflyt i huset, opp og nedturer har dette v\u00e6rt en positiv prosess som har gitt meg et l\u00f8ft i egen fagut\u00f8velse som FYSAK-koordinator. Stor fagutvikling i Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune de siste 10 \u00e5rene har inspirert meg, og personlig st\u00f8tte og praktisk tilrettelegging fra min leder Anne Elisabeth Hansen har gjort dette mulig. Tusen takk til deg. H\u00f8yskolen i Vestfold med l\u00e6rerne, biblioteket, medstudenter og atmosf\u00e6ren av studentliv, har gitt meg mye disse \u00e5rene og tilfredsstilt en lenge bevart dr\u00f8m. En stor takk til mine 13 informanter som gav \u00e5penhjertlig av sine erfaringer og bidro til spennende diskusjoner. Uten dere hadde denne studien aldri blitt til. Det er med sorg jeg tenker p\u00e5 min f\u00f8rste veileder professor Bj\u00f8rg Aase S\u00f8rensen ved H\u00f8yskolen i Vestfold, som ble syk og d\u00f8de i juni. Vi hadde noen fine samtaler i telefon i begynnelsen av \u00e5ret og jeg vet hun gledet seg til \u00e5 f\u00f8lge arbeidet videre. Min nye veileder professor Geir Arild Espnes ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap ved NTNU var meget raus som gikk inn i veilederrollen langt uti l\u00f8pet. Han l\u00e6rte meg modningens effekt og fulgte meg trygt i m\u00e5l. Stor takk til deg. Jeg er evig takknemlig for at venner og famile har gjort denne tiden levelig. Faglige diskusjoner og utveksling undervegs med kollega og medstudent Guri har v\u00e6rt til uvurdelig nytte. Utallige hytteturer p\u00e5 Lesja med Anne og Janne gav meg b\u00e5de fjelluft, seneforandring, og full oppvartning mens jeg studerte. Reisene til Vestfold har v\u00e6rt kombinert med \u00e5 bes\u00f8ke mor og far p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y. En stor takk for at dere stort sett har v\u00e6rt friske og selvhjulpne disse \u00e5rene. P\u00e5 hjemmefronten vil jeg takk for teknisk bistand og oppmuntring fra Jens Einar og Hege, Asle og Elisabeth og Sveinung som jeg delte lesesalen med. En kjempestor takk til deg Kjetil som har st\u00f8ttet min prioritering med stor t\u00e5lmodighet, inspirasjon og hjelp. N\u00e5 blir det mer felles fritid og turer i skog og mark. S\u00e5 er det p\u00e5 h\u00f8y tid at jeg avslutter studenttilv\u00e6relsen og tar meg tid til \u00e5 v\u00e6re nybakt farmor. Trondheim, Astri Heide Vaskinn III\n\n\n\n\n\n9 1 Innledning M\u00e5let med folkehelsearbeidet er flere leve\u00e5r med god helse i befolkning og \u00e5 redusere sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for \u00e5 opprettholde, bedre og fremme folkehelsen, og styrke det som bidrar til bedre helse og svekke det som medf\u00f8rer helserisiko gjennom p\u00e5virkning av levek\u00e5r og levevaner (Helsedepartementet, 2003). Norge har i etterkrigstiden bidratt til redusert sykelighet og \u00f8kt livslengde i befolkningen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007). Men med velstanden kom ogs\u00e5 livsstilssykdommene kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og diabetes type 2, og lidelser \u00f8ker p\u00e5 grunn av overvekt, fysisk passivitet og mistrivsel. Depresjoner og kroniske smertetilstander er etter hvert blitt like sentrale helseproblemer som hjertesykdommer i v\u00e5r del av verden. Sosio\u00f8konomisk ulikhet i helse har \u00f8kt i Norge de siste tretti \u00e5r (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009). Det som ofte kalles negativ helseadferd, som for eksempel fysisk inaktivitet, opptrer hyppigere hos de med lavest sosio\u00f8konomisk status (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007). St.meld. nr 47 Samhandlingsreformen p\u00e5peker mulig strukturell mangel i behandlingskjeden mellom kommune og sykehus og innad i kommunen og at helsetjenestene er lite tilpasset kroniske sykdommer. Helsetjenestens rolle skal derfor styrkes i helsefremming og forebygging rettet mot enkeltpersoner og grupper i befolkningen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009). Nasjonale m\u00e5l og hovedprioriteringer for 2010 (Helsedirektoratet, 2010b) ber kommunene etablere og utvikle lavterskeltilbud med l\u00e6ringsog mestringsaktiviteter p\u00e5 levevaneomr\u00e5det for eksempel i form av frisklivssentral. Etablering av frisklivssentral i Trondheim og potensialet i samhandling med privatpraktiserende fysioterapeuter er utgangspunktet for denne studien som inng\u00e5r i masterstudiet i helsefremmende arbeid ved H\u00f8yskolen i Vestfold. 1.1 Struktur I kapittel 2 presenteres oppgavens tema og problemstilling, og i kapittel 3 vises til utvalgte teorier, begreper og tidligere forskning p\u00e5 feltet. Oppgavens kvalitative metode presenteres i kapittel 4. I kapittel 5 framlegges resultater fra fokusgruppeintervju etter intervjuguidens oppbygging. Disse diskuteres opp mot tidligere forskning og valgte teorier i kapittel 6. Kapittelet avsluttes med kritisk blikk p\u00e5 metoden og oppsummering av funn. I 7. og avsluttende kapittel presenteres konklusjon og implikasjoner for framtiden. 1\n\n\n\n10 2 Tema Sentrale omr\u00e5der innen tema er fysisk aktivitet, frisklivssentral og fyioterapi og vil bli omtalt i dette kapittelet. I tillegg refereres erfaringer fra andre kommuner f\u00f8r problemstillingen presenteres. 2.1 Fysisk aktivitet En \u00f8kning av fysisk aktivitet i befolkningen er ett av tiltakene med st\u00f8rst positiv effekt p\u00e5 folkehelsen (Helsedepartementet, 2003, Bahr, 2009). Med fysisk aktivitet menes enhver kroppslig bevegelse utf\u00f8rt av skjelettmuskulatur som resulterer i en \u00f8kning i energiforbruket utover hvileniv\u00e5. Fysisk aktivitet benyttes som overordnet begrep og inkluderer alle former for fysisk utfoldelse, som for eksempel arbeid, idrett, mosjon, friluftsliv, lek, trening, trim, kropps\u00f8ving og fysisk fostring. Fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og gjentas hvor m\u00e5let er \u00e5 bedre eller vedlikeholde fysisk form, omtales som trening (Sosial- og helsedirektoratet, 2000). Personer som b\u00e5de i yrke og fritid sitter mye stille og i stor utstrekning benytter motorisert transport, karakteriseres som fysisk inaktive. Fysisk inaktivitet er en \u00f8kende utfordring i alle aldersgrupper. De siste ti\u00e5rene har samfunnet v\u00e5rt blitt tilrettelagt slik at aktivitet ikke lenger er en naturlig del av hverdagen, og hverdagsaktiviteten er blitt s\u00e5 mye mindre at den ikke kan erstattes av trening og mosjon p\u00e5 fritiden (Ommundsen og Aadland, 2009). Overvekts\u00f8kningen i befolkning skyldes trolig dette. 83 % av befolkningen var i 2007 mindre aktiv enn Helsedirektoratets anbefaling om 30 minutter daglig fysisk aktivitet for voksne. Fysisk aktivitet er godt dokumentert med sv\u00e6rt god effekt i behandlingen av mange sykdommer og tilstander og kan i en del tilfeller erstatte eller redusere behovet for medisiner (Bahr, 2009). 76 % av de inaktive \u00f8nsker \u00e5 komme i mer aktivitet (potensielt aktive), og halvparten er usikker p\u00e5 om de vil klare det (Ommundsen og Aadland, 2009). Blant de som ikke \u00f8nsker \u00e5 komme i regelmessig fysisk aktivitet (ikke potensielt aktive), er det flere med ulike plager enn blant potensielt aktive. Flere vil trolig komme i regelmessig fysisk aktivitet hvis tilbudet er billig, n\u00e6r bosted, fleksibelt, fysisk tilrettelagt og tilpasset fysisk form og forutsetninger. Bahr (2009) mener helsetjenesten har gunstig utgangspunkt i \u00e5 bidra til eksempelvis \u00f8kt fysisk aktivitet. Stor andel av befolkningen spesielt de som er minst aktive, er i kontakt med helsetjenesten og informasjon gir stor 2\n\n11 troverdighet. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring ( ) gir f\u00f8ringer til at helsetjenestene skal v\u00e6re virkningsfulle, trygge og sikre, tilgjengelige, rettferdig fordelt og involvere brukerne (Sosial- og helsedirektoratet, 2005a). 2.2 Frisklivssentral Etablering av frisklivssentral bygger p\u00e5 St. meld 16 ( ) (Helsedepartementet, 2003) og gr\u00f8nnresept-ordningen hvor legene kunne foreskrive fysisk aktivitet, kosthold og r\u00f8keslutt isteden for medisiner til pasienter med h\u00f8yt blodtrykk eller diabetes 2. Legene savnet instanser \u00e5 henvise til for slike tiltak og Helsedirektoratet etablerte utpr\u00f8ving av mottakssentraler i 5 fylker. En nasjonal evaluering har vurdert frisklivssentralordningen som vellykket, men synliggj\u00f8r behov for videreutvikling av tilbudet (B\u00e5tevik m.fl., 2008). Tiltak 85 i Handlingsplanen for fysisk aktivitet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2005) forespeilet at det skulle utredes hvordan ulike deler av helsetjenesten, blant annet fysioterapitjenesten, kunne f\u00f8lge opp pasienter som er blitt foreskrevet gr\u00f8nn resept. B\u00e5tevik m.fl. (2008) fant at det i hovedsak er legene som henviser til frisklivssentral. De fleste har prioritert \u00e5 involvere legene f\u00f8rst og \u00e5pnet for fysioterapeuter en stund etter oppstart. I to kommuner var det flest henvisninger fra fysioterapeuter. Rapporten referer at det flere steder har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 inkludere private fysioterapeuter i ordningene, og at noen sentraler antar at de private fysioterapeutene oppfatter tilbudet som konkurranse (Pkt 4.1). Rapporten innehar ikke vurdering av avtalefysioterapeutenes syn eller muligheter for bidrag og samarbeid. I Trondheim er utredning av frisklivssentral forankret i Folkehelseplan (Trondheim kommune, 2007). Sentralen startet i Lerkendal bydel i 2008, organisert under Enhet for fysioterapitjenester og finansiert av Fylkesmannen i 2008 og Sentralen er forankret i R\u00e5dmannens budsjettforslag for Utformingen f\u00f8lger Helsedirektoratets anbefaling om individuell helsesamtale f\u00f8r og etter frisklivsperiode p\u00e5 3 m\u00e5neder og gruppeaktiviteter inne/ute. Kurs i kosthold, r\u00f8ykeslutt og mentale endringsprosesser tilbys. Det mottas henvisninger om livsstilsendring uavhengig av diagnose og hovedsakelig fra fastleger og NAV. Et fysikalsk institutt er bes\u00f8kt for \u00e5 initiere et samarbeid, uten at det resulterte i henvisninger til frisklivssentralen. Utvidelse av tilbudet til alle bydeler er under planlegging og det er \u00f8nskelig \u00e5 vurdere hvordan avtalefysioterapeuter b\u00f8r involveres og potensialet for slikt samarbeid. 3\n\n (Helsedepartementet, 2003) og gr\u00f8nnresept-ordningen hvor legene kunne foreskrive fysisk aktivitet, kosthold og r\u00f8keslutt isteden for medisiner til pasienter med h\u00f8yt blodtrykk\")\n\n12 2.3 Fysioterapi Fysioterapeuter har kompetanse om kropp og bevegelse i et helseperspektiv, det vil si hvordan kroppslige reaksjoner og sykdommer kan henge sammen med opplevelse og livssituasjon (Enhet for fysioterapitjenester, 2006). Med utgangspunkt i selvstendige vurderinger og evalueringer iverksettes behandling og andre tiltak rettet mot enkeltindivid og grupper. M\u00e5let er \u00e5 bedre fysisk og psykisk funksjonsevne gjennom en kroppslig tiln\u00e6rming. I tillegg kan fysioterapeuter bidra med tilpasning av kompenserende hjelpemidler, samt planlegging og tilrettelegging av fysiske omgivelser. I kommunehelsetjenesten har fysioterapi to tilknytningsformer: fastl\u00f8nte fysioterapeuter og fysioterapeuter i privat praksis med kommunal driftsavtale (avtalefysioterapeuter). I tillegg finnes privatpraktiserende fysioterapeuter uten avtale med kommunen. Avtalefysioterapeuter utgj\u00f8r 2/3 av fysioterapitjenesten i Trondheim med 96 avtalefysioterapeuter fordelt p\u00e5 28 institutt. Yrkesut\u00f8velsen har v\u00e6rt basert p\u00e5 en biomedisinsk forst\u00e5else og praksisut\u00f8velsen har hovedfokus p\u00e5 behandling/bedring av smerte, og gjenopprettelse av funksjon. \u00c5rsrapport for avtalefysioterapeuter (Enhet for fysioterapitjenester, 2009) viser at 59% av pasientene ble behandlet for muskelskjelettlidelser (belastnings- og ortopediske lidelser). Mange pasienter med kroniske lidelser opplever lindring og bedring av fysioterapi og g\u00e5r derfor ofte til behandling (Olden, 2008). Disse karaktereseres som gjengangerpasienter. Inntektsgrunnlaget for avtalefysioterapeutene er tredelt: tilskudd fra kommunen, egenandel fra pasienten og refusjon fra trygden. Takstplakaten inneholder takster for behandlingstyper og liste med diagnoser som gir full refusjon; det vil si at trygden betaler hele bel\u00f8pet til fysioterapeuten og pasienten f\u00e5r gratis behandling. I \u00f8nsket om \u00e5 snu utviklingen med \u00f8kning i uttak fra trygden, \u00f8nsker staten at kommunene skal f\u00e5 \u00f8kt finansieringsansvar for privat praksis. Stortinget har i 2009 vedtatt at de kommunale driftstilskuddene skal \u00f8kes fra 23 til minst 40 % (av samlet omsetning) (Kommunenes Sentralforbund, 2010). Refusjonstaksten reduseres tilsvarende. Samhandlingsreformen bemerker at fysioterapeuters organisering utenfor den kommunale organisasjon utfordrer samarbeidet mellom helsepersonell fra ulike profesjoner og forankringen i en helhetlig helsetjeneste. Kommunal plan for fysioterapitjenester (Enhet for fysioterapitjenester, 2006) skal revideres i\n\n\n\n13 2.4 Erfaringer fra andre kommuner Da det var liten kunnskap om involvering av privat praksis i frisklivssentaler (B\u00e5tevik m.fl., 2008), var det \u00f8nskelig med innspill fra andre kommuner som inngang til studien. Helsedirektoratets liste over kommunale frisklivssentraler ble benyttet (Helsedirektoratet, 2010a). Disse (82 utenom Trondheim) ble tilsendt enkelt sp\u00f8rreskjema (vedlegg 1). 41 kommuner svarte hvorav 32 hadde aktiv sentral og avtalefysioterapeuter i kommunen. 27 kommuner hadde etablert samarbeid og privatpraktiserende fysioterapeuter hadde kun henviserrolle i 12 kommuner. For \u00e5 etablere et samarbeid hadde 12 kommuner klar informasjonsstrategi. 25 kommuner gav r\u00e5d i forbindelse med etablering av frisklivssentral i Trondheim. De vektla \u00e5 etablere god kommunikasjon fra start, tydelig informasjon og dialog om roller, oppgaver, aktuelle m\u00e5lgrupper for henvisning og utveksling av kompetanse med \u00e5penhet for initiativ. Flere kommuner mener et samarbeid kan f\u00f8re til f\u00e6rre kronikere p\u00e5 behandlingslisten til instituttene. 2.5 Problemstilling Jeg har i mange \u00e5r v\u00e6rt opptatt av fysioterapitjenestens rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid. Frisklivssentral er under oppbygging i Trondheim og s\u00f8ker aktuelle m\u00e5lgrupper og samarbeidspartnere. Jeg \u00f8nsker \u00e5 vite om instituttenes pasienter er aktuell m\u00e5lgruppe og hvordan de kan bist\u00e5s best mulig. Det at evalueringsrapporten (B\u00e5tevik m.fl., 2008) uttrykker det vanskelig \u00e5 inkludere avtalefysioterapeuter, gj\u00f8r meg nysgjerrig p\u00e5 hva dette kan skyldes, s\u00e6rlig n\u00e5r begrunnelsen i rapporten synes svak. F\u00f8lgende hovedproblemstilling og tre underproblemstillinger er valgt: Hvordan kan samhandling mellom fysikalske institutt og frisklivssentral utvikles for \u00e5 bidra til \u00f8kt fysisk aktivitet hos instituttenes pasienter? a. Hvordan benyttes fysisk aktivitet p\u00e5 fysikalske institutt? b. Hvordan kan frisklivssentralen utformes for \u00e5 v\u00e6re et tilskudd til tilbudet p\u00e5 fysikalske institutt? c. Hvordan kan et utviklende samarbeid skapes? 5\n\n\n\n14 Presisering og begrunnelse for problemstillingen I dag er avtalefysioterapeutene i liten grad kjent med frisklivssentrales tilbud og frisklivssentralen kjenner ikke dagens praksis p\u00e5 fysikalske institutt godt nok som grunnlag for samhandling. Ulik finansieringsordning utgj\u00f8r b\u00e5de st\u00f8rre frihet i arbeidet og lavere egenbetaling p\u00e5 frisklivssentral med unntak av fullrefusjonspasienter p\u00e5 fysikalske institutt. P\u00e5 den andre siden utl\u00f8ser legens rekvisisjon gratis transport for pasienten til fysikalsk behandling og ikke til frisklivssentral. Forskjellen mellom fysikalsk behandling og tilbud p\u00e5 frisklivssentral sees p\u00e5 mange vis. Men er det en overlapping eller klare skillelinjer? Det synes n\u00f8dvendig \u00e5 klargj\u00f8re dagens praksis f\u00f8r samhandlingsstrukturer kan legges. Konkurranseopplevelsen og faren for konflikt som er beskrevet i evalueringsrapporten (B\u00e5tevik m.fl., 2008), trengs det mer kunnskap om. Det er stort fokus p\u00e5 mer forebygging og diskusjoner om hvordan helsetjenesten skal bruke sine ressurser, men det er f\u00e5 studier med helsefremmende fokus p\u00e5 helsetjenestene. Oppgaven mener jeg kan f\u00e5 praktisk betydning b\u00e5de for frisklivssentralen, avtalefysioterapeutene og pasienter i Trondheim. For \u00e5 f\u00e5 betydning for faget og faggruppen, er det viktig at nye erkjennelser dokumenteres vitenskapelig. Hvis det framkommer en god modell eller klare kriterier for samhandling, vil det trolig v\u00e6re nyttig kunnskap med overf\u00f8ringsverdi til andre kommuner. Masteroppgavens tema er forankret i Kommuneplan for Trondheim (Trondheim kommune, 2010), ved at kommunen vil gi utsatte grupper bedre mulighet for \u00e5 ta vare p\u00e5 egen helse gjennom informasjon, veiledning og st\u00f8tte. 6\n\n\n\n15 3 Teori og tidligere forskning Valgte problemstilling har et helsefremmende fokus p\u00e5 framtidig samhandlingen mellom fysikalske institutt og frisklivssentral. Samhandlingens hensikt er \u00e5 bidra til at instituttenes pasienter med behov for \u00f8kt fysisk aktivitet f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp til \u00e5 gjennomf\u00f8re sin livsstilsendring. Aktuelle teorier, begreper og tidligere forskning som belyser dette, presentres her. 3.1 Utvalgte teorier og begreper Kriterier for helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid er en viktig dimensjon i forebyggende helsearbeid (H\u00f8gskolen i Vestfold, 2010), og WHO (1986) har framlagt f\u00f8lgende strategier: en helsefremmende politikk, bidra til st\u00f8ttende omgivelser for helse, styrke lokalmilj\u00f8ets mulighet for p\u00e5virkning, tilrettelegge for \u00f8kt egenkontroll og reorientering av helsetjenesten. St\u00f8rst effekt oppn\u00e5s n\u00e5r flere av strategiene aktiveres parallelt. Helsefremmende arbeid defineres som: prosessen hvor folk \u00f8ker sin egenkontroll over og forbedrer sin helse. S\u00f8rensen m. fl. (2002) har sammenstilt egenkontroll ogs\u00e5 benevnt som bemyndigelse (empowerment), p\u00e5 individuelt, gruppe/organisasjons- og samfunnsniv\u00e5 med virkningsfulle p\u00e5virkningsfaktorer. Livsstilssykdommer er for eksempel ofte resultatet at mange sammenfallende faktorer, og m\u00e5 angripes p\u00e5 flere m\u00e5ter. Poland m.fl. (2000) beskriver viktige kriterier som skiller helsefremmende arbeid og annen tiln\u00e6rming: fokusere positiv helse oppmuntre til medvirkning fremme tverrsektorielt samarbeid S\u00f8rensen (2002) tilf\u00f8yer at helsefremmende intervensjoner b\u00f8r: fremme eventuelle behov for ressurser og politiske endringer st\u00f8tte spredning av innovasjon og institusjonalisere vellykkede komponenter Helsefremmeren vies ulike roller som \u00e5 skape aksept og st\u00f8tte (advocacy), tilrettelegge for helsefremmende prosesser (enabling) og bidra til samarbeidsallianser (mediating). For \u00e5 ivareta disse kriteriene, er settingstiln\u00e6rming mest n\u00e6rliggende (Poland m.fl., 2000, S\u00f8rensen 7\n\n\n\n16 m.fl., 2002). Begrunnelsen er at settinger i motsetning til sak- eller m\u00e5lgruppetiln\u00e6rming, ivaretar flere perspektivet og uttrykkes som \u00f8kologisk tiln\u00e6rming. Kriteriene for helsefremmende arbeid nevnt over, er utgangspunkt for valg av teorier Positiv helse Ottawa-Charteret uttrykker at Helse skapes i folks hverdagsliv, hvor de l\u00e6rer, arbeider, leker og elsker. Helse skapes ved \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv og andre, v\u00e6re i stand til \u00e5 bestemme og ha kontroll over ens livsomstendigheter og med visshet om at samfunnet en lever i, tilrettelegger for helsen til alle innbyggerne (WHO, 1986). Helse er sett p\u00e5 som en positiv ressurs i hverdagslivet med vekt p\u00e5 b\u00e5de sosiale, personlige og fysiske kapasitet i motsetning til medisinsk biologisk syn hvor type og grad av sykdom og skade er utgangspunktet for tiltak. Determinanter for god helse er fred, bolig, utdanning, mat, inntekt, stabilt \u00f8kosystem, b\u00e6rekraftige ressurser, sosial rettferdighet og likeverd. WHO (1986) har et holistisk menneskesyn hvor individet sees i en sammenheng med omgivelsene. Figur 2. Whitehead og Dalgrens sosiale helsemodell (1991) (Sosial- og helsedirektoratet, 2005b). Den sosiale helsemodellen (fig.2) viser ringer med ulike lag av helsedeterminanter og synliggj\u00f8r helse som et sammensatt problemfelt og krever sammensatte l\u00f8sninger. At helse skapes i relasjon mellom mennesker og omgivelsene, vil bety at b\u00e5de avtalefysioterapeutenes og deres pasienters kontekst vil ha betydning for samhandling og er dermed sentralt for hovedproblemstillingen. 8\n\n\n\n17 Antonovsky (2000) har v\u00e6rt opptatt av \u00e5rsaker til helse (satogenese) mer enn \u00e5rsaker til sykdom, og ser p\u00e5 helsens kilde som en egenstyrke alle har basert p\u00e5 tidligere erfaringer. Han ser p\u00e5 helsen som et kontinium mellom syk og frisk hvor alle befinner seg et sted p\u00e5 denne ut fra evnen til \u00e5 takle hendelser i livet. Hans svar p\u00e5 det salutogene sp\u00f8rsm\u00e5l er Opplevelse av sammenheng som er bygget p\u00e5 tre komponenter. Den sterkeste komponenten meningsfullhet beskriver opplevelsen av delaktighet i det som skjer. Begripelighet beskriver at det som inntreffer er forst\u00e5elig og oppleves som ordnet, strukturert og tydelig. H\u00e5ndterbarhet handler om at de ressurser en har til r\u00e5dighet er tilstrekkelig til \u00e5 klare kravene en blir stilt overfor. Antonovsky (2000) frambringer derved en indre helsekomponent Medvirkning Helsefremmende arbeid fokuserer ikke bare p\u00e5 aktivitetene selv, men ogs\u00e5 m\u00e5tene de gjennomf\u00f8res p\u00e5 kan ha helsekonsekvenser (H\u00f8gskolen i Vestfold, 2010). Hvis de ber\u00f8rte er involvert i initiering og framdrift av prosessen, er det mest sannsynlig at endringsprosesser blir vellykket og varige (Bracht m.fl., 1999). Arnstein (1998) beskriver ulike grader av medvirkning som en 8-trinns stige. Manipulering og behandling vurderes som ikke medvirkende, mens informasjon, konsultasjon og r\u00e5dgivning beskrives som symbolsk medvirkning. Reell medvirkning betegner de \u00f8verste trinnene med partnerskap, delegert myndighet og full kontroll (delvis egen oversettelse). Eksempelvis kan en faggruppes kompetanse brukes og oppleves som makt og gi utfordringer til b\u00e5de bemyndigelse av pasienter og tverrfaglig samarbeid (Stang, 2003). Reell medvirkning oppn\u00e5s kun med maktfri dialog (Eriksen og Weig\u00e5rd, 1999), og Habermas teorier beskriver den ideelle samtalesituasjonen hvor maktlikevekt er utgangspunkt. Selv om kommunikasjon er vesentlig samhandlingsverkt\u00f8y, vil det som fenomen ikke ha fokus i denne studien. Eksempler p\u00e5 metoder som s\u00f8ker \u00e5 ivareta reell medvirkning, er dialogkonferanse (Hauger og Arntzen, 2003) og systematisk refleksjon (Hauge og Ausland, 2003). Hovedproblemstillingen fokuserer blant annet instituttpasientenes livsstilsendring. Modell for adferdsendring med utgangspunkt i individers forventninger kan derfor v\u00e6re nyttig. Espenes og Smelund (2009) framholder Banduras modell som meget anvendbar i praksis. Modellen er bygd p\u00e5 at adferd styres av konsekvenser som forsterkning og straff som ikke trenger komme umiddelbart. Utgangspunktet er at vi kan sette oss m\u00e5l langt fram i tid. Det vises til en tett 9\n\n\n\n.\")\n\n19 For \u00e5 ivareta det totale behovet som et helt menneske har, m\u00e5 helsesektoren ha \u00e5pen kanal til andre sektorer som sosial, politisk, \u00f8konomisk og fysisk planlegging og foreta n\u00f8dvendige endringer i forhold til utdanning, praksis, organisering og forskning. Ansvaret for helsetjenestens rolle i det helsefremmende arbeidet legges b\u00e5de til individer, grupper, kommuner, helseprofesjoner, helseinstitusjoner og administrativt og politisk niv\u00e5 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009). Ny Plan- og bygningslov (Milj\u00f8verndepartementet, 2008) har forsterket fokus p\u00e5 folkehelse slik at det skal bli enklere \u00e5 ta ansvar for egen helse (Helsedepartementet, 2003). Forslag til ny Folkehelselov (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010) forankrer ansvaret for befolkningens helse til alle sektorer Tverrsektorielt samarbeid Frisklivssentralen s\u00f8ker samarbeid med fysikalske institutt, og planleggingsmodeller kan v\u00e6re nyttige for \u00e5 sikre deltagelse, og for \u00e5 unng\u00e5 at prosjektet blir for smalt og lite forutsigbart (Tones og Green, 2004). Planlegging kan defineres som \u00e5 knyttes sammen kunnskap og handling (Amdam og Amdam, 2006). En av to hovedretninger i planlegging er kommunikativ planlegging hvor kunnskapsbearbeiding og beslutning er tett knyttet til iverksetting. P\u00e5 denne m\u00e5ten legges ny erkjenning og l\u00e6ring av praksis til grunn. For \u00e5 medvirke i planprosesser er det sammenfattet 10 r\u00e5d (W\u00f8hni, 2007) som jeg mener kan v\u00e6re nyttige. Egen sammenfatning gjengis her i to hovedpunkt: Planlegg medvirkningen med \u00e5 tilpasse til planleggingsniv\u00e5, velg rett tidspunkt, beregn kostnader og etterlev at det forplikter. Innhold/form skal sikre l\u00e6ring i demokratiske prosesser, \u00e5penhet, tilgjengelighet og muligheter for langsiktig involvering gjennom eget policy dokument. De ulike variabler som m\u00e5 v\u00e6re tilstede i kapasitetsbyggende prosesser, er illustrert i figur 5. Mobiliseringsvariabelen beskriver aktivisering og samling av folk for \u00e5 fremme felles og individuelle handlinger. Organiseringsvariabelen illustrerer organisert samarbeid p\u00e5 tvers av etablerte organisasjonsgrenser. Med gjennomf\u00f8ringsvariabelen menes akt\u00f8renes mulighet til \u00e5 sette i gang og f\u00f8lge opp tiltak for \u00e5 endre samfunnsutviklingen. L\u00e6reprosessen som f\u00e5r fram ny kunnskap gjennom handling og kan p\u00e5virke til ny praksis, kalles l\u00e6ringsvariabelen. Amdam og Bergem (2008) trekker fram vanskeligheten i samspillet med de ytre politisk krefter for \u00e5 f\u00e5 til god balanse mellom slik nedenfra-opp politikk og ovenfra-ned politikk. 11\n\n.\")\n\n20 Mobilisering Kontekst Kunnskap Strategi Visjon Organisering Gjennomf\u00f8ring L\u00e6ring p\u00e5 ulike niv\u00e5 Fig. 5. Variabler i kapasitetsbyggende plan- og utviklingsarbeid (Amdam og Bergem, 2008). Samhandling omtales i Samhandlingsreformen som helse- og omsorgstjenestenes evne til b\u00e5de oppgavefordeling seg imellom for \u00e5 n\u00e5 felles omforent m\u00e5l, og evnen til \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgavene p\u00e5 en koordinert og rasjonell m\u00e5te (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009). Videre blir utveksling av erfaringer, informasjon og kunnskaper viktig b\u00e5de for \u00e5 kunne fordeler oppgaver effektivt og finne de oppgaver som b\u00f8r l\u00f8ses i fellesskap Settinger Setting beskrives som der helse skapes og utvikles og bygger p\u00e5 strategien \u00e5 skape st\u00f8ttende omgivelser for helse (WHO, 1991). Setting ble spesielt fokusert i konferansen for helsefremmende arbeid i Jakarta (WHO, 1997) og er anbefalt som tiln\u00e6rming for helsefremmende arbeid i alle land (Poland m.fl., 2000). Settingstiln\u00e6rming er derfor valgt for denne studien. En setting kan v\u00e6re situasjoner hvor to eller flere mennesker m\u00f8tes og samhandler. Begrepet beskriver ogs\u00e5 et sted med en gitt fysisk utforming hvor deltagerne medvirker i bestemte aktiviteter og har bestemte roller i bestemte tidsintervaller (R\u00f8nningen, 2003, s. 58). Det skilles mellom to former for setting: Helsefremmende arbeid i en setting som eksempelvis klasserommet og undervisningen der og Setting for helsefremmende arbeid med hele skolen inklusive alle settinger den best\u00e5r av. Bronfenbrenners teori (R\u00f8nningen, 2003) beskriver blant annet utvikling og endring av mennesker og milj\u00f8 gjennom gjensidig p\u00e5virkning. Det \u00f8kologiske milj\u00f8et sees som et sett av sirkler som beskriver fire samfunnsniv\u00e5er eller systemer og kalles: mikro-, meso-, ekso- og makroniv\u00e5. Beskrivelse av niv\u00e5ene finnes i figur 6. 12\n\n\n\n21 Makroniv\u00e5: Kulturell og subkulturelle m\u00f8nster som omgir et individ i utvikling; tradisjoner, politikk, lover o.s.v. Eksoniv\u00e5: N\u00e6rmilj\u00f8/settinger som individer ikke selv deltar i, men som kan p\u00e5virke og p\u00e5virkes av individet. Mesoniv\u00e5: Samhandling og samspill mellom n\u00e6rmilj\u00f8/settinger som individet deltar i. Mikroniv\u00e5: De n\u00e6rmilj\u00f8/settinger individet selv detar i. Fig. 6. Modell av Bronfenbrenners sosial\u00f8kologiske forst\u00e5else. De viktigste settinger er familie og venner, skole/barnehage, arbeidsplass, institusjoner, organisasjoner, lokalmilj\u00f8, forvaltning og politikk (Poland m.fl., 2000). En setting er b\u00e5de et medium for og produkt av sosial interaksjon, og tid og rom er sentrale elementer for \u00e5 forst\u00e5 sosiale relasjoner. Poland m.fl. (2000) ser p\u00e5 lokalmilj\u00f8ets utvikling og involvering som effektive og legitime strategier for \u00e5 opprettholde og forbedre helsen, slik at en setting kan v\u00e6re lokalisasjon for helsefremming, og settingens rammebetingelser kan v\u00e6re eget m\u00e5l for intervensjoner. B\u00f8 og Schiefloe (2007) vektlegger kraften i sosiale relasjoner p\u00e5 de forskjellige settingsniv\u00e5ene. Med begrunnelse i modellen i figur 4 velges Setting for helsefremmende arbeid som tiln\u00e6rming i studien. Samhandlingen mellom fysikalsk institutt og frisklivssentral vil ha hovedfokus og beskrives som setting p\u00e5 mesoniv\u00e5. I tr\u00e5d med Bronfenbrenners modell kan samarbeidet p\u00e5virkes av b\u00e5de fysikalske institutt og frisklivssentralen som egne settinger i samhandling med pasient/deltaker p\u00e5 mikroniv\u00e5 og andre settinger p\u00e5 andre niv\u00e5er. Disse m\u00e5 derfor gis oppmerksomhet parallelt. 3.2 Tidligere forskning I dette avsnittet oppsummeres hva nyere studier viser innen valgte tema. Litteraturs\u00f8ket og inkludert litteratur blir beskrevet og vurdert. 13\n\n22 Det er s\u00f8kt i databasene Bibliotekbasen, Norart, Idunn, Helsebiblioteket, Helsedirektoratet, og tidskriftene Tidskriftet for Den Norske Legeforening og Fysioterapeuten. Emneord som ble benyttet var fysioterapi, fysikalsk institutt, livsstilsendring, gr\u00f8nn resept, frisklivssentral, fysiotek, mosjon, resept, fysisk aktivitet, trening, inaktivitet, lavterskeltilbud og kombinasjoner av disse. Det ble i etterkant s\u00f8k etter internasjonal litteratur i Kunnskapssenteret med internasjonale oppsummeringer, SveMed+, PEDro, Dansk Forskningsportal, National Libery for Health, PubMed og Medline. F\u00f8lgende s\u00f8keord ble brukt: inactivity, sedentary, lifestyle, change, physical activity, physiotherapy i ulike kombinasjoner begrenset til engelsk spr\u00e5k og review etter \u00e5r S\u00f8kene ble utf\u00f8rt i sept/okt Det ble ikke funnet litteratur med tema samhandling mellom fysikalske institutt og frisklivssentral. 28 litteraturbidrag som omhandler privat fysioterapipraksis og livsstilsendring ift fysisk aktivitet, er inkludert. Disse presenteres i tre temakategorier: m\u00e5lgrupper, fysioterapeutens rolle og helsefremmende perspektiv p\u00e5 livsstilsendring. M\u00e5lgrupper Tre litteraturbidrag er inkludert og formidler kunnskap om ulike felt. Det er lite som tyder p\u00e5 at det er sosio\u00f8konomiske forskjeller i bruk og adgang til helsetjenestene, men det er store hull i kunnskapen i Norge p\u00e5 dette feltet (Clench-Aas, 2007). Det er imidlertid sosio\u00f8konomiske forskjeller i involvering i fysisk aktivitet, selv med noe utjevning ut fra utdanning. Moe s artikkel konkluderer med at alle preges av sin kultur, sosiale tilh\u00f8righet, habitus og smak og at det tar mange generasjoner \u00e5 endre, selv om en har endret sosial klasse (Moe, 2009b). Mennesker med diagnosen ME (Myalgisk Encefalopati) har v\u00e6rt forespeilet \u00e5 ikke t\u00e5le trening, men med riktig dosering og kompetente instrukt\u00f8rer, er det fullt mulig (Festv\u00e5g m.fl., 2006). Fysioterapeutens rolle Norske Fysioterapeuters forbunds brosjyre Mer fysisk aktivitet (Norsk Fysioterapeutforbund, 2008) understreker at temaet er en viktig del av fysioterapeuters profesjonsut\u00f8velse. Kun to inkluderte fokuserer gr\u00f8nn resept: En hvor legetjenesten tydeliggj\u00f8r henviserrollen og at ogs\u00e5 andre profesjoner b\u00f8r kunne henvise (Bringedal, 2006), og den andre hvor ordningen anvendes i et n\u00e6rmilj\u00f8 (Steihaug, 2005). Begge synliggj\u00f8r at frisklivssresept/gr\u00f8nn resept betinger samhandling av mange akt\u00f8rer. 14\n\n24 forebyggende (Sosialdepartementet, 1993) som kom 10 \u00e5r tidligere. Den viser endringer med manglende globalt perspektiv og mindre institusjonsforankret folkehelsearbeid. Det kritiseres at det som er bra for den enkelte tolkes som bra for befolkningen (Sviland m.fl., 2007). N\u00e6ss (2003) framhever dette og sammenligner med WHO s strategier og \u00e5rsmelding. Risiko p\u00e5 ulike niv\u00e5 blandes og det sies ikke hvordan en skal forst\u00e5 risiko p\u00e5 befolkningsniv\u00e5. Kunnskapsbasert folkehelse ettersp\u00f8rres (N\u00e6ss, 2003). Individualisert folkehelse gir moralske bivirkninger og vil svekke helsetjenesten som fristed. Det etterlyses en samfunnsmedisin som driver politisk prim\u00e6rprofylakse (Fugelli og Solbakk, 2003). Etter s\u00f8ketidspunktet er inkludert en kronikk (B\u00e5rdsen og Thornquist, 2010) som ble funnet \u00e5 v\u00e6re sentral for tema. Den omhandler treningens verdi opp mot forst\u00e5elsen av helse Vurdering av kunnskapsstatus S\u00f8ket gav ingen litteratur om samarbeid mellom fysikalske institutt og frisklivssentral. Det synes rimelig da frisklivssentral er s\u00e5pass nytt. Litteratur viser at fysisk aktivitet er del av fysioterapifaget, og at enkelte fysioterapimilj\u00f8er har utviklet mer helsefremmende og forebyggende tjenestetilbud. Dette viser at fysikalske institutt og frisklivssentral har fysisk aktivitet som felles tema og derved utgangspunkt og potensial for samhandling. Noen beskriver at fysisk aktivitet blir brukt i behandlingen, men i hvilken grad og om det er vanlig, er uvisst. Det er derfor behov for mer kunnskap om praksisut\u00f8velsen p\u00e5 fysikalske institutt i Trondheim. Inkludert litteratur viser ogs\u00e5 at tiltakene m\u00e5 utformes etter m\u00e5lgruppenes/diagnosenes behov. For \u00e5 konkretisere samhandlingens innhold, trengs kjennskap til instituttenes pasientkategorier og deres behov i forhold til fysisk aktivitet. Inkludert litteratur viser at kunnskapen om hvorvidt helsetjenesten opps\u00f8kes likt uansett sosial klasse, er usikker. Da befolkningsgrupper med lav sosio\u00f8konomisk status er sentral i m\u00e5let om \u00e5 \u00f8ke fysisk aktivitetsniv\u00e5, er det av interesse hvordan dette forholder seg p\u00e5 fysikalske institutt. Inkludert litteratur er kritisk til at folks egetansvar brukes som l\u00f8sning p\u00e5 livsstilssykdommer, istedenfor \u00e5 p\u00e5peke det politiske ansvar. Det blir derfor viktig \u00e5 se p\u00e5 samhandlingens ulike sider i et helsefremmende perspektiv. 16\n\n25 4 Metode Fysioterapeuters praksisut\u00f8velse best\u00e5r av tett samspill med pasienter i en sosial setting (mikroniv\u00e5) og er utgangspunktet for en samhandling med frisklivssentral (mesoniv\u00e5). Setting for helsefremmende arbeid som tiln\u00e6rming utvider den sosiale kompleksiteten ytterligere. Selv om flere fysioterapeuter praktiserer p\u00e5 samme fysikalske institutt, er de selvstendige fagut\u00f8vere og viktig som individualistiske datakilder. Nevnte momenter samsvarer med hermenautisk metode (Jacobsen, 2005). Da underproblemstillingene er \u00e5pen for uventede forhold, b\u00f8r jeg g\u00e5 i dybden og lete etter mange nyanser. Dette gj\u00f8res best med f\u00e5 informanter og kvalitativ metode. 4.1 Kvalitativ tiln\u00e6rming Det kvalitative intervjuet \u00f8nsker informantenes kunnskap i vanlig spr\u00e5k uten kvantifisering (Kvale, 2001). Intervjuet fokuserer p\u00e5 spesifikke tema intervjueren har valgt. Gruppeintervju synes best n\u00e5r en s\u00f8ker erfaringer om noe spesifikt, n\u00e5r gruppens synspunkter er mer \u00f8nskelig enn individuelle meninger og n\u00e5r en \u00f8nsker \u00e5 vite noe om enighet eller uenighet i en gruppe (Jacobsen, 2005). Gruppens interaksjon kan bidra til \u00e5 starte en tankeprosess hvor den enkelte bearbeider egne tanker i l\u00f8pet av intervjuet slik at informantene hjelper hverandre med \u00e5 forst\u00e5 og beskrive tema. Nye innsikter og meninger kan framkomme uten at konsensus eller konklusjon s\u00f8kes (Krueger og Casey, 2009). Slike grupper kalles fokusgrupper og deltakere velges ut fra visse felles karakteristika i forhold til valgt tema. I en hermenautisk forst\u00e5else av det kvalitative intervju er det meningstolkningen som er sentral, spesifikasjon av den type meninger som s\u00f8kes og fokus p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene som stilles i en tekst (Kvale, 2001). Tolkerens forforst\u00e5else av tekstens emne vektlegges Valgt design Tre intervjuer av hver gruppe, s\u00e5kalt flerstegs fokusgruppe ble f\u00f8rst valgt, for \u00e5 benytte interaksjonen i gruppen og tidsfasen mellom intervjuene til g\u00e5 dypere i forst\u00e5elsen av tema. For \u00e5 f\u00e5 innspill til planlegging av studien ble enhetsleder orientert om planen. I m\u00f8te med Kontaktutvalget for avtalefysioterapeutene (en representant fra hver bydel) orienterte enhetsleder om studiets hensikt og metode h\u00f8sten Kontaktpersonene var positiv, \u00f8nsket 17\n\n26 \u00e5 bidra i planleggingen, og mente kollegaer ville delta i gruppeintervju. Tre av fire kontaktpersoner deltok i et planleggingsm\u00f8te januar Etter en orientering, vektla kontaktpersonene at alle avtalefysioterapeutene burde f\u00e5 tilbud om \u00e5 delta. Forslag til informasjonsbrev ble sendt kontaktpersonene med frist for innspill. Justert invitasjon ble sendt alle instituttene via e-post. Kun 1 avtalefysioterapeut meldte seg. En forklaring kan v\u00e6re at e- post til instituttadressen er lite egnet som informasjon til hver enkelt. \u00c5 skaffe deltakere viste seg \u00e5 ta lenger tid enn det som var masteroppgavens opprinnelige tidsramme. Fokusgruppeintervjuene ble derfor endret fra flerstegs til enkle. De som deltar i fokusgruppe b\u00f8r ideelt sett omtales som deltakere p\u00e5 grunn av gruppedynamikken. Men de blir her omtalt som informanter, da kun en gruppe oppn\u00e5dde ideell gruppest\u00f8rrelse Rekruttering til fokusgrupper Avtalefysioterapeuter ble valgt til informanter, da kommunen ikke har oppf\u00f8lgingsansvar overfor kollegaer uten avtale. Spesifikasjoner p\u00e5 \u00f8nskede informanter ble vurdert for \u00e5 sikre meste mulig bredde i erfaringsgrunnlaget, og f\u00f8lgende karakteristika ble valgt: Informantene b\u00f8r representere forskjellige institutt, med og uten treningssal, ulik alder og begge kj\u00f8nn. Til utvelgelse av informanter er i tr\u00e5d med Krueger og Casey (2009). Designing av rekrutteringsprosessen ble laget s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig og framg\u00e5r av punktene under. Samleliste over potensielle deltakere ble laget av enhetsleder. M\u00e5lgruppen bestod av 96 avtalefysioterapeuter. For \u00e5 etablere et utvalg av potensielle informanter, fikk enhetsleder f\u00f8lgende inklusjonskriterier: kollegaer som hun oppfattet hadde interesse for tema og hadde meningers mot. Det resulterte i en liste med 30 avtalefysioterapeuter som viste seg \u00e5 ivareta de oppsatte representasjonskriterier. Rekrutteringsstrategier ble gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med Kruger (2009). Det ble utarbeidet en invitasjon (vedlegg 2) med informasjon om studiet og utvelgelse av informanter og mulig utbytte av \u00e5 delta. Intervjuenes klokkeslett, sted og alternative m\u00f8tedatoer, ble oppgitt. Det ble gitt l\u00f8nnskompensasjon for tapt arbeidstid, og etiske forh\u00e5ndregler ble omtalt. Brevet var stilet personlig til hver av de 30 potensielle informantene. Det ble bedt om personens private e- postadresse og mobiltelefonnummer. Da to ukers svarfrist viste seg for kort, ble det ringt til alle for \u00e5 utsette fristen. De 13 avtalefysioterapeutene som meldte seg, samsvarte med valgte 18\n\n27 spesifikasjoner. De fikk raskt takk for p\u00e5melding og beskjed om snarlig bekreftelse p\u00e5 hvilken gruppe de skulle delta i. Det ble sendt sms for p\u00e5minning om m\u00f8tet. Fordeling av deltakere til grupper: \u00d8nsket gruppest\u00f8rrelse var p\u00e5 4-5 informanter, slik Krueger og Casey (2009) anbefaler n\u00e5r tema er kompleks og informanter har h\u00f8y ekspertise og erfaring. Med komplekse tema kreves flere sp\u00f8rsm\u00e5l og f\u00e6rre personer. Det vil dessuten v\u00e6re lettere for en uerfaren \u00e5 v\u00e6re moderator i liten gruppe. Informantene ble fordelt selvselektert ut fra \u00f8nsket tidspunkt og rekkef\u00f8lge de meldte seg. De som hadde anledning flere tidspunkt, ble plassert sist for \u00e5 tilstrebe \u00f8nsket gruppest\u00f8rrelse. Personlig brev ble sendt som e-post, med bekreftelse (vedlegg 3) om deltagelse med gruppetidspunkt, sted og samtykkeskjema (vedlegg 4). Etter tilbakemelding ble det gjort noe justering p\u00e5 sammensetning ut fra endret \u00f8nsketidspunkt. Informantene kjente ikke gruppesammensetningen. Tre informanter var fra samme institutt og ble fordelt p\u00e5 2 grupper. I alt ble fire grupper etablert med ulik antall informanter: og 1 informant til sigel intervju. Begge kj\u00f8nn var representert i gruppene. Ut fra anbefalt gruppest\u00f8rrelse (Krueger og Casey, 2009), burde deltakerne v\u00e6rt fordelt i f\u00e6rre grupper. Etablering av grupper opplevdes utfordrende da det var uvisst hvor mange som ville melde seg og at det da var tidspress for gjennomf\u00f8ring. Olden (2008) beskriver det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 rekruttere avtalefysioterapeuter til fokusgrupper og Kreuger og Casey (2009) uttrykker at offentlig sektor har vanskelig for \u00e5 rekruttere informanter fra det private. Det begrunnes med at i det offentlige inviteres ofte folk til m\u00f8ter og seminarer og at det er lett \u00e5 tenke likens overfor andre Intervjuguide Studiens underproblemstilling var utgangspunkt for intervjuguiden (vedlegg 5). Analyse og begrepsfokus ble valgt. Intervjuguiden ble tilsendt enhetsleder og Kontaktutvalget og ble justert p\u00e5 bakgrunn av kommentarer. Sp\u00f8rsm\u00e5lene var korte og \u00e5pne slik at informantene stod friere i valg av innspill. Samtalen startet med et generelt \u00e5pningssp\u00f8rsm\u00e5l alle skulle svare p\u00e5, og fortsatte med et innledningssp\u00f8rsm\u00e5l om tema f\u00f8r n\u00f8kkelsp\u00f8rsm\u00e5lene og avsluttende sp\u00f8rsm\u00e5l. 19\n\n28 4.1.4 Analyse Kvale (2001) beskriver analysen av det kvalitative intervju i seks trinn som et kontinuum mellom beskrivelse og tolkning: 1. Informanten beskriver; 2. Informanten oppdager nye forhold i l\u00f8pet av intervjuet; 3. Intervjueren tolker og stiller nye sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 f\u00e5 bekreftet eller utdypet beskrivelsen; 4. Det transkriberte intervjuet tolkes av intervjueren; 5. Gjenintervju; 6. Handling. De fire f\u00f8rste blir beskrevet her: Planlegging og gjennomf\u00f8ring av fokusgruppene: For \u00e5 skape en god atmosf\u00e6re og ivaretar det \u00e5 dele, lytte og respondere, ble intervjuene holdt i avgrenset rom med enkel servering. Som moderator gjennomf\u00f8rte jeg intervjuene uten bistand fra andre. Ved oppstart av intervjuet ble informasjon om studien og etiske forhold gjentatt. Intervjuguiden var utgangspunktet for samtalen, men sp\u00f8rsm\u00e5lenes rekkef\u00f8lge kunne endres hvis det f\u00f8ltes naturlig. Utsagnene ble ved behov fulgt opp med utdypende, st\u00f8ttende og oppsummerende kommentarer for \u00e5 f\u00e5 innspill p\u00e5 om jeg hadde oppfattet informantene rett. Informantene som ikke kjente til frisklivssentral, stilte sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg besvarte. Det ble tatt lydb\u00e5ndopptak av samtalene og gjort notater. Etter hvert intervju noterte jeg egne refleksjoner om gjennomf\u00f8ring og hovedpunkt i samtalen. Beskrive: Materialet bestod av lydb\u00e5ndopptak, egne notater fra m\u00f8tet og refleksjonsnotater etter m\u00f8tet. Lydb\u00e5ndopptakene ble transkribert til bokm\u00e5l. Jeg vurderte s\u00e5 godt som mulig om meningen ble beholdt. Innleid person med taushetsplikt transkriberte to intervju uten \u00e5 kjenne informantenes navn. Jeg gjennomgikk alt transkribert materiale, markerte sp\u00f8rsm\u00e5l og egne utsagn, og plasserte f\u00f8rste bokstav i fornavn p\u00e5 informant foran hvert utsagn. Systematisering og kategorisering ble gjennomf\u00f8rt etter oppskrift i Kreuger og Casey (2009). Alle gruppebesvarelser ble kopiert i nye dokumenter, merket med gruppenummer. Alle utsagn ble merket med gruppetall og f\u00f8rste bokstav i fornavn p\u00e5 informant. Papirkopien av hvert intervju fikk egen farge med tursjpenn i margen. Hvert sp\u00f8rsm\u00e5l fra intervjuguiden ble skrevet p\u00e5 et A1 ark. Utsagn fra alle intervjuene ble klippet ut, vurdert og plassert under tilh\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5l. Alle utsagn under hvert sp\u00f8rsm\u00e5l ble videre sortert i undergrupper. For \u00e5 sammenligne uttalelser fra deltakerne ut fra kj\u00f8nn, alder, og om de hadde treningssal eller ikke, ble det brukt samme oppsett p\u00e5 A1 arkene. Alle utsagnene gitt av unge fysioterapeuter ble gitt gr\u00f8nn farge og eldre fikk bl\u00e5 farge. Fordeling av antall gr\u00f8nn og bl\u00e5 under de ulike 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b028599f-d07e-4bc7-9e0c-381156fd31cb"}
{"url": "http://docplayer.me/1264678-Tariffoppgjoret-bedriften.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:39Z", "text": "1 MEF-notat nr April 2013 Tariffoppgj\u00f8ret & bedriften Kilde: MEF, NHO, Det kollektive arbeidslivet (Stokke, Evju, F\u00f8rland 2003)\n\n\n\n2 MEF en arbeidsgiverorganisasjon MEF har hovedavtale med LO. Under denne hovedavtalen gjelder to landsdekkende tariffavtaler. Maskinoverenskomsten med Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og Milj\u00f8overenskomsten med LO. I tillegg har MEF to hengeavtaler med Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). Ca. 10 prosent av medlemsbedriftene i MEF er bundet av tariffavtale. Om lag 30 prosent av de ansatte i MEFs bedrifter er omfattet av tariffavtale. Det at MEF har en hovedavtale med LO, inneb\u00e6rer at MEF sammen med LO er parter i avtalene p\u00e5 vegne av bedriftene og arbeidstakerne. Medlemmene til MEF er ikke part i avtalene, men blir bundet av tariffavtalen dersom LO fremmer krav om opprettelse av tariffavtale i en medlemsbedrift. Tariffavtaler og tariffoppgj\u00f8r Tariffavtaler En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon om l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Hovedform\u00e5let med en tariffavtale er \u00e5 sikre arbeidsfred i tariffperioden og forutsigbare l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Innenfor tariffsystemet er det tre hovedtyper tariffavtaler: Hovedavtalen, overenskomster og s\u00e6ravtaler. Hovedavtalen er den overordnede avtalen som alltid gjelder, den regulerer tema som tvistebehandling, tillitsvalgtes plikter og rettigheter, arbeidsgivers plikter og rettigheter, informasjon, samarbeid, medbestemmelse osv. Hovedavtalen er inng\u00e5tt over fire \u00e5r og er tatt inn som del I i overenskomstene. Overenskomster er tariffavtaler som inng\u00e5s mellom organisasjonene og omhandler vanligvis l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. De er landsomfattende og omfatter vanligvis flere bedrifter. S\u00e6ravtaler er bedriftsinterne avtaler som inng\u00e5s mellom bedriften og de tillitsvalgte. Disse f\u00e5r gjerne form av skriftlige protokoller mellom de lokale parter. Vi skiller mellom to hovedtyper overenskomster, de som har lokal forhandlingsrett (minstel\u00f8nnsavtale) og de som ikke har lokal forhandlingsrett (normall\u00f8nnsavtale). De bedriftene som har lokal forhandlingsrett skal en gang per \u00e5r forhandle l\u00f8nnsregulering basert p\u00e5 situasjonen i bedriften. For bedrifter med overenskomst uten lokal forhandlingsrett, fastsettes l\u00f8nnssatsene sentralt. Overenskomster er vanligvis inng\u00e5tt for to \u00e5r av gangen. Hva skal til for \u00e5 etablere en tariffavtale i bedriften Er bedriften medlem av MEF, har ikke bedriften noen partsrettigheter i tariffavtalen. Dette betyr at dersom LO fremmer krav om tariffavtale i bedriften, kan den ikke motsette seg at det opprettes tariffavtale. Det betyr at det lokalt i bedriften ikke kan gjennomf\u00f8res arbeidskamp (streik/lockout) i sp\u00f8rsm\u00e5let om det skal opprettes tariffavtale eller ikke. Imidlertid er det en forutsetning at det finnes ansatte som er organisert i det aktuelle LO-forbundet. Videre krever hovedavtalen at minst 10 prosent av de ansatte er organisert for at det skal v\u00e6re grunnlag for \u00e5 kreve tariffavtale. De enkelte LO-forbund vil vanligvis kreve langt st\u00f8rre oppslutning, f\u00f8r tariffavtale kreves opprettet. Dette fordi man \u00f8nsker at en slik avtale skal ha mest mulig tilslutning og legitimitet i bedriften. Hva inneb\u00e6rer det \u00e5 ha tariffavtale N\u00e5r en bedrift er bundet av tariffavtale medf\u00f8rer dette en forpliktelse til \u00e5 f\u00f8lge de bestemmelsene som f\u00f8lger av s\u00e5 vel hovedavtale som tariffavtale. Etablering av tariffavtale vil derfor kunne ha konsekvenser for etablerte l\u00f8nns- og arbeidsbetingelser i bedriften. MEF bist\u00e5r bedriftene med \u00e5 tilpasse lokale l\u00f8nnssystemer til tariffavtalen.dette skjer ved at det inng\u00e5s s\u00e6ravtaler. Dersom det er b\u00e5de organiserte og uorganiserte i en bedrift med tariffavtale, skal tariffavtalen gjelde likt for alle ansatte. 2\n\n\n\n3 Det f\u00f8lger en del \u00f8konomiske forpliktelser med \u00e5 ha en tariffavtale. Bedriftene tilsluttes AFP-ordningen, Sluttvederlagsordningen og Opplysnings- og utviklingsfondet. Mer informasjon om dette finnes p\u00e5 nettsidene til Fellesordningen for AFP/Sluttvederlagsordningen. En annen konsekvens av tariffavtale er at bedriften gis st\u00f8rre mulighet til ved s\u00e6ravtale \u00e5 inng\u00e5 fleksible arbeidstidsordninger med tillitsvalgte. En viktig konsekvens av at bedriften blir bundet av tariffavtale er at det inntrer fredsplikt i tariffperioden. De ansatte kan ikke streike dersom de er uenige i forhold knyttet til l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene. Tvister om forst\u00e5elsen av overenskomsten skal l\u00f8ses gjennom forhandlinger og eventuelt ved bruk av Arbeidsretten. Tillitsvalgte Det f\u00f8lger av hovedavtalen at alle bedrifter med tariffavtale skal ha tillitsvalgte. Det er de organiserte arbeidstakerne i bedriften som skal velge de tillitsvalgte. De ansatte har b\u00e5de rett og plikt til \u00e5 gjennomf\u00f8re et slikt valg. En betydelig fordel med tillitsvalgtordningen er at bedriften kun trenger \u00e5 forholde seg til de tillitsvalgte for \u00e5 inng\u00e5 avtaler som forplikter samtlige ansatte. Hvordan kan en tariffavtale sies opp En tariffavtale kan kun sies opp av partene, MEF eller LO. En bedrift som er medlem av MEF kan ikke selv si opp en tariffavtale. Tariffavtalen vil bli sagt opp eller falle bort ved avtaleperiodens utl\u00f8p, der det ikke lenger er organiserte i bedriften. Ved samtykke fra LO og MEF, kan tariffavtalen sies opp hvis bedriften og de ansatte meddeler at man ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re bundet av tariffavtalen. Hovedregelen er at tariffavtalen f\u00f8rst faller bort ved dens fastsatte utl\u00f8psdato, men hovedavtalen \u00e5pner for at partene (LO og MEF) etter forhandling kan akseptere at den faller bort tidligere. En tariffavtale faller ikke automatisk bort ved salg av bedriften, omdannelse av ett selskap, eller ved at bedriften melder seg ut av MEF. Hvem bestemmer innholdet i tariffavtalen? Det er partene som forhandler om vilk\u00e5rene i avtalen. Hver av partene har egne forhandlingsutvalg som i praksis fremforhandler innholdet i tariffavtalen. Det er MEFs hovedstyre som bestemmer hvem som skal sitte i forhandlingsutvalget til MEF. Forhandlingsutvalget best\u00e5r av representanter fra medlemsbedrifter i MEF med tariffavtale, bist\u00e5tt av personer fra MEF sin administrasjon. Det avholdes forhandlinger hvert \u00e5r. Annethvert \u00e5r er det hovedoppgj\u00f8r og mellomoppgj\u00f8r. Ved hovedoppgj\u00f8r forhandles det om alle sider ved avtalen, mens kun l\u00f8nnssatser forhandles ved mellomoppgj\u00f8r. Alle bedrifter med tariffavtale har imidlertid mulighet til \u00e5 p\u00e5virke forhandlingene ved \u00e5 komme med forslag til forhandlingsutvalget. Forslag sendes til MEFs hovedkontor. 3\n\n\n\n4 S\u00e6rskilt bistand til medlemsbedrifter med tariffavtale MEF gir en del s\u00e6rfordeler til bedrifter med tariffavtale. Dette er blant annet subsidiering av kurs. Det er ogs\u00e5 tilbud om gratis fellesseminar for bedrift og tillitsvalgte. MEF gir ogs\u00e5 gratis r\u00e5dgivning og bistand til tvistel\u00f8sning til tariffbedriftene innen sp\u00f8rsm\u00e5l om forst\u00e5else av tariffavtalen. MEF tar om n\u00f8dvendig slike saker helt til arbeidsretten. Tariffoppgj\u00f8rene Betydningen av tariffoppgj\u00f8ret Tariffoppgj\u00f8rene spiller en sentral rolle i norsk \u00f8konomi og samfunnsliv. Oppgj\u00f8rene f\u00f8lges med stor oppmerksomhet fra b\u00e5de myndighetene, mediene og andre akt\u00f8rer i markedet. Oppsigelse og forhandlinger Tariffrevisjonene innledes med oppsigelse av overenskomstene innen de frister som er avtalt i overenskomstene. Det vanlige er at fagforeningene sier opp avtalene. Dersom en overenskomst ikke blir sagt opp, fornyes den vanligvis med ett \u00e5r av gangen. I teorien skal forhandlingene starte f\u00f8r utl\u00f8p av avtalene. MEF-avtalen har utl\u00f8p 30 april i \u00e5r med hovedoppgj\u00f8r. Det har derimot v\u00e6rt vanlig praksis i MEF-omr\u00e5det at forhandlingene gjennomf\u00f8res i l\u00f8pet av mai. Dette har sammenheng med at de store tariffomr\u00e5dene i LO-NHO-omr\u00e5det forhandles f\u00f8rst, blant annet de s\u00e5kalte Frontfagene. Dette er i hovedsak konkurranseutsatt virksomhet i industrien. Den \u00f8konomiske rammen fra disse forhandlingene setter standarden for kommende forhandlinger. Resultatet fra forhandlingene i MEF-omr\u00e5det, legges fortl\u00f8pende ut p\u00e5 MEF sin nettportal og p\u00e5 medlemsnettet under l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Meklingsprosessen Dersom partene ikke lykkes gjennom forhandlinger, har arbeidstvistloven regler om mekling. Dette inneb\u00e6rer at en uavhengig part, Riksmekleren, kommer inn i saken og fors\u00f8ker \u00e5 bringe partene til enighet. I de fleste tilfeller oppn\u00e5s enighet uten at det blir noen konflikt. Meklingen kan v\u00e6re frivillig eller tvungen. Tvungen mekling kommer i stand p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: 1) Varsel om plassoppsigelse Dersom partene gjennom forhandlinger ikke kommer til enighet, kan LO/fagforbund varsle plassoppsigelse. Vanligvis varsles plassoppsigelse for alle medlemmene innen overenskomstens omr\u00e5de. Oppsigelsen rettes til MEF. Arbeidstvistloven 28 krever at slike plassoppsigelser skal varsles til Riksmekleren. Forbud mot arbeidsstans nedlegges dersom Riksmekleren kommer til at streik vil skade samfunnets interesser. I tvister som gjelder landsomfattende overenskomster, blir det rutinemessig nedlagt forbud mot arbeidsstans. Riksmekleren har to dager p\u00e5 seg til \u00e5 vurdere om det skal nedlegges slikt forbud. Forbudet inneb\u00e6rer at partene plikter \u00e5 gjennomf\u00f8re mekling etter bestemte frister f\u00f8r arbeidskamp kan gjennomf\u00f8res. Riksmekleren skal uten opphold starte meklingen. I praksis og av kapasitetsmessige hensyn innordnes meklingen i en k\u00f8ordnig der n\u00e6rmere dato for meklingen tildeles av Riksmekleren. 2) Frister Etter at forbud mot arbeidsstans er nedlagt, er partene pliktige til \u00e5 underkaste seg mekling i 10 kalenderdager. Frivillig kan partene velge \u00e5 fortsette meklingen utover denne fristen. 4\n\n\n\n5 Etter 10 kalenderdager kan en av partene kreve meklingen avsluttet. Arbeidsstvistloven bestemmer da at Riksmekleren har nye fire kalenderdager p\u00e5 seg til \u00e5 avslutte meklingen. N\u00e5r meklingen avsluttes den siste dagen, l\u00f8per fristen ut kl med mindre partene blir enige om noe annet. 3) Endelig plassfratredelse Som nevnt er det vanlig praksis at fagforeningen varsler plassoppsigelse for alle medlemene. Dersom det blir streik, plikter alle disse \u00e5 fratre arbeidet og delta i streiken. Hovedavtalens 3-1 nr.2 gir imidlertid fagforeningene mulighet til bare \u00e5 ta ut en mindre del av bedriftene/medlemmene i streik, selv om streik er varslet for alle. Det endelige omfanget av streiken m\u00e5 i slike tilfeller varsles skriftlig (plassfratredelse) innen fire dager p\u00e5 forh\u00e5nd og senest i forbindelse med begj\u00e6ring om avslutning av meklingen. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan fagforeningen starte med et begrenset antall medlemmer i streik og senere trappe opp streiken ved nytt varsel hver fjerde dag. Meklingsforslag Under meklingen vurderer Riksmekleren l\u00f8pende om det er grunnlag for \u00e5 fremlegge et forslag til l\u00f8sning som begge parter kan akseptere. Ofte er det en fordel at Riksmekleren fremlegger et forslag i vanskelige saker. Unntaksvis kan Riksmekleren fremsette et forslag uten at det blir anbefalt av partene. Forslaget g\u00e5r da ut til uravstemning uten anbefaling. Riksmekleren kan imidlertid ikke iverksette uravstemning mot partenes vilje. Forhandlingsforslag uravstemning Overenskomstene blir oftest fornyet gjennom forhandlingsprosessen eller gjennom meklingsprosessen. N\u00e5r det foreligger et anbefalt forhandlingsresultat eller en anbefalt m\u00f8tebok fra Riksmekleren sendes dette vanligvis ut til avstemning blant medlemmene, b\u00e5de p\u00e5 arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Streik Etter at mekling er gjennomf\u00f8rt uten at det er kommet til enighet er det adgang til \u00e5 streike. Streiken kan tidligst iverksettes n\u00e5r overenskomstens utl\u00f8psdato er passert og de formelle meklingsfristene er utl\u00f8pt. Under en streik er det vanligvis ingen mekling. Partene kan imidlertid i fellesskap be om mekling dersom de \u00f8nsker det. Arbeidstvistloven p\u00e5legger imidlertid Riksmekleren \u00e5 oppfordre partene til nye forhandlinger etter at det er g\u00e5tt en m\u00e5ned etter at meklingen ble avsluttet. Riksmekleren kan imidlertid n\u00e5r som helst fremme en slik anmodning. Tvungen voldgift (L\u00f8nnsnemnd) Dersom streiken kan f\u00f8re til skader p\u00e5 liv og helse, kan Regjeringen gjennom s\u00e6rlov bestemme at tvisten skal l\u00f8ses ved tvungen voldgift (Riksl\u00f8nnsnemnda). Tvungen l\u00f8nnsnemnd benyttes unntaksvis og bare i spesielle tilfeller. Somregel gjenopptas arbeidet fra det tidspunktet Regjeringen har meddelt at den vil fremme krav om tvungen l\u00f8nnsnemnd. 5\n\n\n\n6 Bedriften i konflikt Mange sp\u00f8rsm\u00e5l reiser seg n\u00e5r streik er et faktum. Nedenfor skisseres en rekke sentrale forhold det er verdt \u00e5 ha en beredskap p\u00e5. Bedriften kan f\u00e5 mer relevant informasjon ved \u00e5 henvende seg direkte til MEF. Konfliktberedskap Bedriften b\u00f8r ha en intern beredskap i tilfelle streik. Punkter i en beredskapsplan kan v\u00e6re som f\u00f8lger: Hold deg oppdatert om forhandlingssituasjonen p\u00e5 Hold deg generelt orientert gjennom mediene Avklar s\u00e5 tidlig som mulig konsekvenser av en streik i forhold til produksjon, kunder og underleverand\u00f8rer Gi n\u00f8dvendig informasjon til viktige grupper f.eks. tillitsvalgte, leverand\u00f8rer og kunder Avklar hvem som kan arbeide, og hvem som ikke kan arbeide under streiken. Vurder behovet for permitteringer Ta stilling til om bedriften m\u00e5 stenge helt eller delvis. Vurder forholdet til mediene i en konfliktsituasjon. V\u00e6r oppmerksom i forhold til p\u00e5stander om streikebryteri ta umiddelbart kontakt med MEF Hvem kan arbeide under en streik? Ansatte som ikke er organisert skal fortsette \u00e5 utf\u00f8re sitt arbeid. Organiserte som ikke har f\u00e5tt plassoppsigelse skal fortsette \u00e5 jobbe. En utvidelse av plassoppsigelsen skjer ved fire dagers varsel. Det er bare organiserte ansatte som tilh\u00f8rer det aktuelle tariffomr\u00e5det som kan tas ut i streik. Bedriften kan omdisponere arbeidstakere som ikke er tatt ut i streik, bl.a for \u00e5 unng\u00e5 hull i en skiftordning. Arbeidstakere som omdisponeres m\u00e5 utf\u00f8re arbeid de i henhold til ansettelseskontrakten er ansatt for \u00e5 utf\u00f8re. Slik kan enkelte oppdrag utf\u00f8res, mens andre oppdrag stoppes. Daglig leder og overordnede arbeidstakere kan utf\u00f8re alt arbeid som ligger inn under deres eget ansvarsomr\u00e5de. Dette gjelder selv om arbeidet vanligvis utf\u00f8res av de streikende. L\u00e6rlinger L\u00e6rlinger omfattes normalt ikke av plassoppsigelsen og dermed heller ikke av selve streiken. Hovedavtalen \u00e5pner imidlertid for at l\u00e6rlinger unntaksvis kan omfattes av en streik. Dette forutsetter at l\u00e6rlingene er tatt med i plassoppsigelsen. Ikke adgang til \u00e5 legge ned deler av arbeidsoppgavene N\u00e5r streik er et faktum m\u00e5 arbeidstakere det er varslet plassoppsigelse for, fratre hele sin stilling. Helle ansvars- og arbeidsomr\u00e5det for disse bortfaller i streikeperioden. Det er ikke anledning \u00e5 praktisere \u00abrullerende\u00bb streik, f.eks, nekte visse arbeidsoppgaver og overtidsnekt. Stenge bedriften? Bedriften plikter s\u00e5 langt det er mulig, \u00e5 drive videre med gjenv\u00e6rende arbeidstakere til tross for streik. Dette er ogs\u00e5 viktig med tanke p\u00e5 MEFs konfliktfond og s\u00f8knad om eventuell erstatning fra fondet. Vedtektene for MEFs konfliktfond som ble vedtatt p\u00e5 Landsm\u00f8te i Alta 2012 er klare p\u00e5 at hvis et medlem vesentlig kan bebreides for arbeidsstans eller dens fortsettelse, kan hovedstyret nedsette medlemmets rett til erstatning, eller la retten falle helt bort. 6\n\n\n\n7 Forholdet til underleverand\u00f8rer Bedriften kan under streiken fortsette \u00e5 bruke underleverand\u00f8rer, men ikke til \u00e5 gj\u00f8re arbeidet til de streikende. Dersom bedriftens underleverand\u00f8r er i streik, kan bedriften velge \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt leveranser fra andre som ikke er i streik. Bedriften kan ogs\u00e5 benytte egne ansatte til \u00e5 utf\u00f8re arbeid dersom innleide er tatt ut i streik. For eksempel dersom bedriftens transport\u00f8r er i streik, kan bedriften overta transporten med egne ansatte eller bruke et annet transportselskap. Streik hos kunden? Hvis bedriftens kunde blir tatt ut i streik, m\u00e5 bedriften ha en fortl\u00f8pende dialog med kunden hva gjelder omfang av videre leveranser. Dersom dette skaper sysselsettingsproblemer for bedriften, kan bedriften ta i bruk permittering. I slike tilfeller gjelder ingen frist, men bedriften m\u00e5 varsle s\u00e5 tidlig som mulig. Unntak gjennom forh\u00e5ndsavtaler I henhold til Hovedavtalens 3-3 kan bedriftsledelsen og de tillitsvalgte i god tid f\u00f8r streiken inng\u00e5 avtale om at visse arbeidsoppgaver kan utf\u00f8res etter at streiken er et faktum. Dette gjelder arbeidsoppgaver som har betydning for en teknisk og vernemessig forsvarlig avslutning og gjenopptaking av driften. Bedriftsledelsen og tillitsvalgte kan ogs\u00e5 inng\u00e5 forh\u00e5ndsavtale om \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgaver som er n\u00f8dvendige for \u00e5 avverge fare for liv og helse eller betydelige materielle skader. Slik avtale skal godkjennes av MEF og LO. Unntak gjennom dispensasjon Det er i helt spesielle tilfeller anledning til \u00e5 s\u00f8ke om hel eller delvis dispensasjon fra en streik. I praksis har MEF og LO blitt enige om at f\u00f8lgende kriterier kan begrunne dispensasjonen: Fare for liv og helse for mennesker og dyr Fare for betydelige materielle skader Det gis ikke dispensasjon begrunnet \u00f8konomiske forhold, eller at streiken f\u00f8rer til konkurransevridning mellom bedriftene. S\u00f8knaden om dispensasjon m\u00e5 v\u00e6re skriftlig. S\u00f8knaden m\u00e5 inneholde tilstrekkelig opplysninger om arbeidssted, arbeidsoppgaver, varighet og navngitte arbeidstakere som bedriften s\u00f8ker dispensasjon for. Videre m\u00e5 det opplyses om hvilke tariffomr\u00e5de arbeidet omfattes av. S\u00f8knaden skal fremmes gjennom MEF. MEF vurderer om s\u00f8knaden skal fremmes. Kontakt MEF om hvordan bedriften skal forholde seg i forbindelse med en s\u00f8knad. Konsekvenser for l\u00f8nn N\u00e5r arbeidsstans inntrer, opph\u00f8rer bedriftens l\u00f8nnsforpliktelser. Opptjent l\u00f8nn i perioden f\u00f8r arbeidsstans inntrer, utbetales snarest mulig, og senest f\u00f8rste l\u00f8nningsdag etter at streiken er avsluttet. Bedriften m\u00e5 imidlertid vurdere hva som er mest praktisk. Ferie Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre tiden for fastlagt ferie p\u00e5 grunn av lovlig arbeidskamp. Avtalt ferie og feriepenger l\u00f8per uavhengig av konflikten. Unnlater arbeidsgiver \u00e5 utbetale feriepenger, kan fastlagt ferie ikke anses som avviklet under frav\u00e6ret. (Jf. Ferieloven 9-4) 7\n\n\n\n8 Permittering av andre arbeidstakere Hvis de gjenv\u00e6rende arbeidstakerne ikke lenger kan sysselsettes p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te, kan de etter Hovedavtalens 8-1 permitteres. Dersom det er streik i egen bedrift, er det krav om 14 dagers skriftlig varsel til de enkelte arbeidstakere. Det kan imidlertid sendes betinget varsel, hvis det er uklart om bedriften kan beskjeftige arbeidstakerne etter at arbeidsstans er varslet eller inntr\u00e5dt. Dette betyr at det er anledning til \u00e5 varsle permittering hvis n\u00e6rmere angitte forutsetninger inntreffer. Bedriften m\u00e5 da f\u00f8lge bestemmelsene I Hovedavtalens 8-5. Etter bestemmelsene i Hovedavtalen kan bedriften med varselet p\u00e5 14 dager, gi beskjed om at arbeidstakerne vil bli permittert etter hvert som det ikke lenger er mulig \u00e5 beskjeftige ansatte p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te. Det f\u00f8rste betingede permitteringsvarselet m\u00e5 suppleres med skriftlig underretning til de enkelte ansatte om tidspunkt for n\u00e5r de skal fratre. Dette trenger ikke gis med 14 dagers varsel, men det pliktes \u00e5 gi beskjed s\u00e5 fort som mulig f\u00f8r permitteringen iverksettes. Arbeidstakere som permitteres skal ha skriftlig bevis fra arbeidsgiver. Hovedavtalens 8-4 nr. 4 og 5. L\u00e6rlinger kan permitteres med minst syv dagers varsel dersom streiken medf\u00f8rer at de ikke kan sysselsettes. Hovedavtalen 3-2 nr. 2. L\u00f8nnsplikt under permittering Plikten til \u00e5 betale permitteringsl\u00f8nn etter lov om l\u00f8nnsplikt under permittering bortfaller ved permittering som f\u00f8lge av arbeidskamp. Det vil si at arbeidsgiverperioden bortfaller. Det ytes heller ikke dagpenger til de som deltar i en streik eller som er omfattet av lockout eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder de som er permittert p\u00e5 grunn av streik, lockout eller annen arbeidstvist dersom deres l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r antas \u00e5 bli p\u00e5virket av tvisten. Folketrygdloven Varsling til NAV Arbeidsmarkedsloven 8 tilsier at bedriften straks m\u00e5 gi melding til NAV i det distriktet der virksomheten ligger dersom minst 10 arbeidstakere omfattes av permitteringen. Behandling av ulovligheter Dersom noen ut\u00f8ver straffbare handlinger i forbindelse med en streik, eller at det er fare/mistanke om straffbare forhold, kan politiet tilkalles eller forholdet anmeldes til politiet. Erfaringer tilsier at politiet ofte vegrer seg for \u00e5 komme n\u00e5r de blir tilkalt ac frykt for for \u00e5 bli anklaget for \u00e5 ta parti i konflikten. Politiet m\u00e5 uansett ta en anmeldelse p\u00e5 alvor \u00e5 behandle den profesjonelt. MEF anbefaler bedriften \u00e5 ta kontakt inn til MEF for r\u00e5dgivning dersom en situasjon med mistanke om straffbare forhold oppst\u00e5r. Boikott/Blokade I en konfliktsituasjon kan det hende at de streikende eller andre sympatis\u00f8rer rent fysisk fors\u00f8ker \u00e5 hindre bedriften \u00e5 utf\u00f8re sin produksjon. Dette gj\u00f8res vanligvis under p\u00e5skudd av at bedriften beg\u00e5r streikebryteri. 8\n\n\n\n9 TRANSPORTARBEIDERFORBUND Dette forholdet reguleres ved lov om boikott og er ulovlige aksjoner. Forsettlige overtredelser kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel. Bedriften kan bli tilkjent erstatning for det tap den ulovlige boikotten blokaden har p\u00e5f\u00f8rt den. Dette gjelder b\u00e5de fagforbund og enkeltpersoner. Slike saker behandles av de ordin\u00e6re domstolene. Bedriften kan kreve midlertidig forf\u00f8yning, som betyr at den f\u00e5r en kjennelse om at forholdet umiddelbart opph\u00f8rer. LO og fagforbundene plikter \u00e5 bidra til at ulovligheter, herunder ulovlig boikott/blokade, opph\u00f8rer. Det er viktig at bedriften varsler MEF om slike forhold snarest for at saken kan tas opp med arbeidstakerorganisasjonen s\u00e5 rask som mulig. MEFs tariffavtaler: NORSK Overenskomst for Milj\u00f8virksomheter Tariffavtale 1 9\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df26b5be-2eff-42ca-96de-21db28eba4dc"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/3083889/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00385-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:15Z", "text": "# Hva m\u00e5 til for \u00e5 etablere seg i egen bolig?. Fanger m\u00e5 ha bistand for \u00e5 f\u00e5 bolig. Fanger er de fattigste blant de fattige. For \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve m\u00e5 man ha en.\n\n## Presentasjon om: \"Hva m\u00e5 til for \u00e5 etablere seg i egen bolig?. Fanger m\u00e5 ha bistand for \u00e5 f\u00e5 bolig. Fanger er de fattigste blant de fattige. For \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve m\u00e5 man ha en.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1  Hva m\u00e5 til for \u00e5 etablere seg i egen bolig?   \n\n 2  Fanger m\u00e5 ha bistand for \u00e5 f\u00e5 bolig. Fanger er de fattigste blant de fattige. For \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve m\u00e5 man ha en \"bolig\". Over 30% av innsatte har ikke bolig ved l\u00f8slatelse.   \n\n 3  Disse fangene er ikke bare bostedl\u00f8se Liten eller ingen utdanning Rusproblemer. Gjeld til det offentlige og private personer, og sort. Liten eller ingen yrkeserfaring. I tillegg somatiske og psykiske problemer.   \n\n1 Hva mener vi kan overf\u00f8res av arbeidet til Bergen kommune? Bergen kommune Kollegavurdering - Samarbeidsavtale mellom fengsel og kommune Viktigst: Systematisk.\n\n \n\nPr\u00f8v \u00e5 sette setningene riktig sammen. Du finner oppgaven p\u00e5 under \"Ekstra grammatikkoppgaver\" \u2013 \"Sorter setningene\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28c66bd7-4be7-4270-8ac4-8ff8ad33012e"}
{"url": "https://www.nrk.no/buskerud/brann-i-bolighus-i-kongsberg-1.13185543", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00592-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:19Z", "text": "18\\. oktober 2016 kl. 20:35\n\n## Brann i bolighus i Kongsberg\n\nDet brenner i et bolighus i Schlanbusch vei i Kongsberg. If\u00f8lge politiet er det mye r\u00f8yk p\u00e5 stedet. Det skal ha v\u00e6rt tre personer inne i huset da det begynte \u00e5 brenne, men alle har kommet seg ut.\n\n## Dette er for dr\u00f8yt for amerikanske barn\n\n\n\n\n## Vil bygge gjerde for \u00e5 holde unna syke villrein\n\nReinn\u00e6ringen frykter ytterligere spredning av skrantesyke. N\u00e5 \u00f8nskes det et 6 kilometer langt viltgjerde p\u00e5 Hemsedalsfjellet som skal holde unna villrein.\n\nAv Gunnar Grimstveit og Laila Nguyen\n\n\n\n## Ruster seg til ny sneglekrig\n\nKampen mot brunsneglen er allerede under planlegging p\u00e5 Konnerud i Drammen. I kveld holdes det folkem\u00f8te p\u00e5 r\u00e5dhuset.\n\nAv Laila Nguyen og Idar Krogstad\n\n\n\n## Dette er for dr\u00f8yt for amerikanske barn\n\nBilledboken til barnet ditt er kanskje sensurert i USA. Se eksempler her.\n\nAv Thomas Espevik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54f0357e-b7fd-4c45-bbb6-e026496cf457"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Brakk-begge-bena---ble-kjort-ned-bakken-pa-snowboard-165499b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00260-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:02:43Z", "text": "# Brakk begge bena - ble kj\u00f8rt ned bakken p\u00e5 snowboard\n\nSilje Gomn\u00e6s\n\nOppdatert: 07.feb.2012 11:26\n\nPublisert: 07.feb.2012 11:26\n\nSondre Sivle Erentsen (20) traff en sn\u00f8fonn utenfor slalombakken i Eikedalen i Hordaland l\u00f8rdag. Da bena ikke fungerte ble han kj\u00f8rt ned av kompisene med sn\u00f8brett.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe skulle bare til Eikedalen og st\u00e5 p\u00e5 ski, Sondre og fire kompiser. I stedet endte det med to brukne f\u00f8tter i gips p\u00e5 Haukeland universitetssykehus. Det skriver bt.no.\n\nUlykken skjedde da Sondre og kompisene kj\u00f8rte utenfor l\u00f8ypene i Eikedalen skisenter. Han kj\u00f8rte ned en skr\u00e5ning og rett inn i en diger sn\u00f8fonn.\n\n## Fl\u00f8y fremover\n\n\u2014 Skiene falt av, og jeg fl\u00f8y framover og tok salto, forteller han da bt.no bes\u00f8ker ham p\u00e5 Haukeland.\n\nLike etter fallet gjorde det ikke s\u00e5 vondt at han trodde noe var alvorlig galt. Men da det likevel ikke gikk \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 f\u00f8ttene, bestemte gjengen seg for \u00e5 b\u00e6re Sondre ned til skitrekket.\n\n\u2014 To av kompisene mine byttet p\u00e5 \u00e5 b\u00e6re meg ned, forteller han.\n\nVel nede i bakken ble han unders\u00f8kt av personale fra R\u00f8de Kors. Heller ikke de trodde det var s\u00e6rlig alvorlig, og Sondre ble kj\u00f8rt til legevakten av en kompis.\n\nDer m\u00e5tte han vente i fire timer.\n\nP\u00e5 kvelden ble det konstatert brudd i begge f\u00f8ttene, den h\u00f8yre foten langt mer skadet enn den andre. Da bare det rett til Haukeland og Sondre fikk begge f\u00f8ttene i midlertidig gips.\n\n**Se videoen av turen ned bakken i vinduet \u00f8verst p\u00e5 siden.**\n\n## Flere brudd\n\n\u2014 H\u00f8yrefoten har flere brudd, s\u00e5 den m\u00e5 opereres. Bruddet i venstrefoten sier de kommer til \u00e5 leges av seg selv, sier han og bemerker t\u00f8rt at skiene kom fra det hele uten en skramme.\n\nMuligens m\u00e5 kirurgene sette inn metallplater i Sondres h\u00f8yre fot. Uansett kan han regne med \u00e5 v\u00e6re lenket til rullestol i ukesvis, og krykker i flere m\u00e5neder etterp\u00e5.\n\n\u2014 De sier at h\u00f8yrefoten kanskje aldri kommer til \u00e5 bli helt hundre prosent igjen. Men alt er jo bedre enn ingenting, sier han.\n\nSondre er en pragmatisk mann, og tar det hele med stoisk ro. Da foreldrene mente de ville komme hjem fra ferie tidligere enn planlagt, beroliget han dem og sa det ikke var n\u00f8dvendig.\n\n\u2014 Jeg ligger n\u00e5 bare her uansett, jeg.\n\n## \\- Skisesongen over\n\nAv yrke er Sondre r\u00f8rlegger samt DJ p\u00e5 si - med andre ord er han vant til \u00e5 r\u00f8re mye p\u00e5 seg. Forel\u00f8pig synes han det g\u00e5r greit \u00e5 ligge pal med f\u00f8ttene i v\u00e6ret.\n\n\u2014 Det var ikke lett \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do for \u00e5 si det s\u00e5nn. Jeg er nok litt for vant til \u00e5 bevege meg mye, sier han og konstaterer at skisesongen definitivt er over for hans del.\n\nDette er ikke f\u00f8rste gangen han skader seg i skibakken. Tidligere har han b\u00e5de brukket en tommel og m\u00e5ttet sy leppen.\n\n*- Kommer du til \u00e5 slutte med frikj\u00f8ring etter dette?*\n\n\u2014 Nei, jeg tror ikke det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c00917d-c704-4bd3-91e5-ec0e90117c9b"}
{"url": "https://www.fjellforum.no/profile/5677-virrma/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00641-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:30Z", "text": "12. ** \n    \n    ## Frysepinn i vinterland\n    \n    virrma svarte i Hedvig sin emne i Ski og vinter inkl. brevandring\n    \n    De fleste av mine triks er nevnt over, men jeg m\u00e5 nevne det helt grunnleggende siden jeg stadig opplever at folk synder med det: Soveposen m\u00e5 sn\u00f8res skikkelig igjen, b\u00e5de nakkekraven og rundt ansiktet. Det blir veldig mye kaldere hvis dette ikke er tett. Jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 sove med en hjelmlue i ull hvis det er kj\u00f8lig, i tillegg til de tidligere nevnte varmeflaskene. Jeg blir ogs\u00e5 fort kald over hofter og rumpe, og har ofte lagt dunjakka som et ekstra lag over dette omr\u00e5det. Det hjelper masse. P\u00e5 kalde vinterturer med pulk har jeg ofte med en jervenduk med eller uten for. Denne hjelper veldig godt til \u00e5 holde varmen i pauser og p\u00e5 kveldstid\n    \n13. ** \n    \n    ## Telttur i kaldt v\u00e6r, med 6-\u00e5ring\n    \n    virrma svarte i Otoen sin emne i Barn p\u00e5 tur\n    \n    Vi fisker ikke s\u00e5 mye, s\u00e5 hvordan man holder fiskende sm\u00e5folk varme skal jeg ikke uttale meg om. Min ikke-fiskende unge holder seg stort sett i aktivitet p\u00e5 egen h\u00e5nd hvis vi er i ro. Det har vel hendt at jeg har hatt med et rumpeakebrett, men ellers finner hun gjerne ut av ting p\u00e5 egen h\u00e5nd. Mye av leken bryr hun seg ikke om \u00e5 forklare meg, men jeg har i alle fall f\u00e5tt med meg at hun kan lage hoppbakke, grave hytter/huler/levegger eller noe helt annet, klatre i tr\u00e6r og lage sn\u00f8mann og samle diverse saker og ting hun finner i skogen. Dette gjelder n\u00e5 som hun er 10, men ogs\u00e5 for 4 \u00e5r siden da hun var 6. Det hender hun bli kald og vil inn for \u00e5 varme seg, eller at jeg skj\u00f8nner at hun er kald og m\u00e5 kommanderes inn. Da kryper hun ned i soveposen, drikker kakao og leser eller blir lest for. Kan ogs\u00e5 ta en runde yatzi eller vri \u00e5tter eller noe s\u00e5nt. Og s\u00e5 er det ut igen etterp\u00e5.\n    \n      -  Februar 9\n    \n      -  5\n    \n      -   - vintertur\n          - barn\n\n14. ** \n    \n    ## Telttur i kaldt v\u00e6r, med 6-\u00e5ring\n    \n    virrma svarte i Otoen sin emne i Barn p\u00e5 tur\n    \n    Det skal vel g\u00e5 fint. Jeg har aldri fyrt noe s\u00e6rlig i teltet til oppvarming, og det g\u00e5r bra uansett. I teltet sitter/ligger dere i soveposene, og s\u00e5 har han p\u00e5 seg lue og votter og tjukk jakke. En jervenduk er ogs\u00e5 greit \u00e5 ha over/rundt soveposen. Ville ikke regnet med \u00e5 t\u00f8rke kl\u00e6r, men det pleier ikke \u00e5 bli v\u00e5tt heller i de temperaturene. Bare b\u00f8rst av sn\u00f8en g\u00e5tt f\u00f8r dere g\u00e5r inn, og ha med ekstra sokker og s\u00e5nt.\n    \n          - barn\n15. ** \n    \n    ## T\u00f8rking av telt og annet utstyr etter bruk\n    \n    virrma svarte i Terka sin emne i Generelt om friluftsliv\n    \n    S\u00e5 sant det er plussgrader henger jeg ting til t\u00f8rk/grovt\u00f8rk utend\u00f8rs. Vinterstid pleier jeg \u00e5 henge teltet over kneb\u00f8ystativet p\u00e5 treningsrommet. Der har jeg en slags gummimatter p\u00e5 gulvet som beskytter parketten. Jeg har ogs\u00e5 slenget et h\u00e5ndkle eller to p\u00e5 toppen hvis det er ekstremt mye som m\u00e5 smelte. Det har ogs\u00e5 skjedd at jeg har latt telte tine i badekaret, s\u00e5nn at jeg har f\u00e5tt vekk det v\u00e6rste f\u00f8r det ble hengt til t\u00f8rk. Mindre fuktige ting henger jeg over ribbevegg, tredem\u00f8lle eller benk, og eventuelt over trappegelenderet og diverse m\u00f8bler i stua. Det hender jeg f\u00e5r kommentarer om at det lukter b\u00e5l hjemme, for \u00e5 si det s\u00e5nn.\n    \n      -  Februar 6\n    \n      -   - t\u00f8rking\n\n16. ** \n    \n    ## Ikke ha \"dagen\"\n    \n    virrma svarte i uppis sin emne i Helse p\u00e5 tur\n    \n    Hmm, mulig jeg presser meg selv for lite eller gjentar samme rute for sjelden, men jeg merker lite til problematikk med \u00e5 \"ikke ha dagen\" p\u00e5 tur eller trening. Formen er s\u00e5 god eller s\u00e5 d\u00e5rlig som den er, rett og slett. Viljen til \u00e5 g\u00f8tse kan variere litt, men det handler om nettopp om vilje og ikke fysikk. Det jeg derimot merker godt, er n\u00e5r jeg spiser for lite undreveis. I prinsippet er det optimalt for meg med korte pauser hver 60-90 minutter med p\u00e5fyll av drikke og energi. Bruker gjerne hjemmelagde energibarer eller n\u00f8tter til dette.\n    \n          - (og %d fler) **\n17. ** \n    ## Mat til 2-\u00e5ring p\u00e5 fjelltur\n    \n    Tja, jeg har vel stort sett gjort det enklest mulig og hatt samme type mat til oss begge s\u00e5 langt det har v\u00e6rt mulig. Ser ingen grunn til at ikke en to-\u00e5ring kan spise real til lunch, men ville nok sjekket at han likte det f\u00f8r jeg dro. Ellers har vi spist gr\u00f8t, supper, knekkebr\u00f8d, pannebr\u00f8d, gryteretter osv. Og litt snacks.\n    \n    ## Frisport-telt?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b75b84d-adaa-444c-a40d-2283d548c6ab"}
{"url": "https://diktatornytt.wordpress.com/2011/06/27/drikk-som-en-diktator-ii/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00252-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:44Z", "text": "## Drikk som en diktator\u00a0II *27.06.11*\n\nVar du den heldige som skaffet deg Hitlers vinglass for en slikk og ingenting p\u00e5 auksjon i forrige uke og vil ha noe \u00e5 fylle dem med? Eller gikk du glipp av auksjonen og trenger noen edle dr\u00e5per \u00e5 tr\u00f8ste deg med? N\u00e5 har du sjansen til \u00e5 skaffe deg en flaske ekte diktatorchampagne.\n\n7\\. juli vil Sotheby's auksjonere bort en halvflaske 1937 Perrier Jou\u00ebt som har tilh\u00f8rt den argentinske milit\u00e6rdiktatoren Juan Per\u00f3n. Flasken skal Per\u00f3n ha f\u00e5tt av venn, som syntes det var morsomt at flasken hadde champagnehusets initialer \u00abPJ\u00bb merket p\u00e5 halsen, de samme initialene som Per\u00f3ns parti Partido Justicalista.\n\nSotheby's regner med \u00e5 f\u00e5 100-150 pund for flasken.\n\nPer\u00f3n ble valgt som president i Argentina i 1946 med overveldende flertall, men sikret seg raskt tiln\u00e6rmet eneveldig makt. I 1955 ble han avsatt i et milit\u00e6rkupp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98c02923-0187-46d9-ba81-7e03b98af7b3"}
{"url": "http://turbolotte.blogspot.com/2010/06/vi-later-som-det-er-sommer-i-det-minste.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00438-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:12Z", "text": "    \n\n## torsdag 24. juni 2010\n\n### Vi later som det er sommer i det minste\n\nJa hallo? Hallo? Varme?  \nNei her er det s\u00f8ren meg kaldt. Hvis man tar p\u00e5 seg bobledress og legger seg p\u00e5 verandaen bak noe som skjermer for vinden, har man en slags sommerf\u00f8lelse. Brrrrr..  \nMen solen skinner jo. Og det er vi takknemlige for. S\u00e5 vi klager ikke. Neeeeida.  \n  \nLillegutt var str\u00e5lende forn\u00f8yd med tre\"hytta\" si i epletreet. Ble innviet i g\u00e5r, med teppe og bamser.  \n\n\n\nRosene trosser kulden, gitt.. helt utrolig. Men de popper n\u00e5 fram, den ene etter den andre.  \nRegensberg har jeg skrevet om f\u00f8r, ogs\u00e5 i rosebloggen min ( som er d\u00e5rlig oppdatert for tiden). Men den er s\u00e5 s\u00f8t. Lavere rose kan man vel ikke finne.. s\u00e5 denne er perfekt i forkant av bed eller i krukker.  \n\n\n\nGeraniumene styrer p\u00e5. Og Summer Skies er en av mine favoritter.  \n\n\n\nMoserose... knoppene er egentlig hele grunnen til at jeg kj\u00f8pte denne. Blomstene i seg selv er ikke s\u00e5 veldig spesielle. Men dette ser ut som en trollrose, sp\u00f8r du meg.  \n\n\n\nAAAArrrhhhhhh... Oraaange\\!\\!\\! Denne skrikende rosen, Westerland, st\u00e5r helt alene stakkars. Oppe ved drivhuset. Men den er bare knallt\u00f8ff. Men kr\u00e6sjer med alt jeg har, s\u00e5 den f\u00e5r st\u00e5 der oppe.. hadde egentlig tenkt en gang \u00e5 lage et s\u00e5nt orange hj\u00f8rne der oppe.. men f\u00e5r liksom aldri fingeren ut. Men kanskje det f\u00e5r bli neste prosjekt?  \n\n\n\n\n\n  \nDenne stauden kj\u00f8pte jeg p\u00e5 salg p\u00e5 Plantagen.. to for \u00e8n eller hva det var. Kj\u00f8pte en bl\u00e5 og denne som er hvit med bl\u00e5 tegninger. Det sto ingen navn p\u00e5... bare Norsk Staude.. ja hurramegrundt\\!  \n  \nAnyone???  \n  \n\n\n\n\n\n\njosimo sa...\n\nJeg s\u00e5 en en vakker aprikos orange rose i g\u00e5r p\u00e5 Hageland,skal finne navnet p\u00e5 den . Den hadde v\u00e6rt super sammen med den knalle orange rosen din-t\u00f8ff kontrast -s\u00e5 hadde den ikke st\u00e5tt som en utst\u00f8tt stakkar \\*smiler\\*  \n  \nNydelig bilde av Lillegutt\n\n 24. juni 2010 kl. 23:30    \n\n \n\norchis sa...\n\nWow, s\u00e5 frodig gr\u00f8nnsakbed\\! Ser nesten eksotisk ut. :)  \nDen \"norske stauden\" m\u00e5 v\u00e6re en Tradescantia andersoniana. Fine planter.\n\n 25. juni 2010 kl. 04:35    \n\n\n\n\n\nnefertiti sa...\n\nJeg har Fellowship-rosen som st\u00e5r og pranger i all sin oransjehet. tok den opp p\u00e5 altanen i en krukke til slutt. fordi den ikke passer sammen med noen ting.  \nKanskje noe helt hvitt, eller lilla, kan g\u00e5 sammen med den ... ?  \nSkal tenke p\u00e5 det etter ferien, tror jeg.  \nGod helg :-)\n\n 25. juni 2010 kl. 10:05    \n\n\n\n\n\nBritt \u00c5se sa...\n\nDet kan godt v\u00e6re det er kaldt hos deg, men her er det for \u00f8yeblikket 19 i skyggen, selv om det bl\u00e5ser mer enn behagelig, mest fordi det br\u00e5ker.  \nMen, kj\u00f8kkenhagen din strutter jo\\! Min er pinglete.  \nGod helg\\! (nydelig guttemann p\u00e5 plattform, da\\!\\!\\!)\n\n 25. juni 2010 kl. 20:12    \n\n\n\n\n\nVillrose sa...\n\nJa, blomstervandrer heter den stauden p\u00e5 norsk.. Veldig fine\\!\n\nKaldt her ogs\u00e5, og plaskeregn...Et under at noe vokser opp ute\\! Flotte roser, og din Westerland er i en s\u00e6rklasse\\! Jeg hadde orange roser til konfirmasjonene til s\u00f8nn nr. to i \u00e5r\\! Sammen med mye gr\u00f8nt, lekkert....\n\n 26. juni 2010 kl. 00:26    \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8a09626-35d1-49c7-ba95-e83bf410bdc0"}
{"url": "http://tankesmed.no/psykobabbel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00586-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:47Z", "text": " \n\n# PSYKOBABBEL\n\nMin helt egen podcast. Hjelp. Ikke le.\n\n## PSYKOBABBEL\\!\n\nPsykobabbel er min helt egen\u00a0podcast som baserer seg p\u00e5\u00a0spalten min p\u00e5 Psykologisk.no.\n\nJeg pr\u00f8ver \u00e5 holde tonen lett og personlig, men samtidig s\u00f8rge for at det faglige er p\u00e5 stell. Episodene blir neppe s\u00e6rlig mye lengre enn 10 minutter.\u00a0Om du foretrekker \u00e5 lese, finner du de fullstendige tekstene, med referanser, p\u00e5 Psykologisk.no.\n\nNedenfor ser du episodene som er sluppet s\u00e5 langt.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45e9bb2a-4321-4367-8f5a-ee9ec87e49b2"}
{"url": "http://no.harrypotter.wikia.com/wiki/Magnoliakroken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00310-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:24Z", "text": "# Magnoliakroken\n\n\nMagnoliakroken\n\n**Informasjon om stedet**\n\n**Beliggenhet**\n\nS\u00f8ndre syting, Surrey, England\n\n**Beboere**\n\nArabella Figg\n\n**Opptredener**\n\n**Magnoliakroken** er en gate i S\u00f8ndre syting, Surrey, ganske n\u00e6re Hekkveien 4. Den er koblet til Magnoliaveien, og har en bakgate i midten av Kroken kobler den til Syrinstien. I 1993, gikk Harry Potter ombord p\u00e5 Fnattbussen etter at han bl\u00e5ste opp tante Maggen men f\u00f8r han gikk p\u00e5 m\u00f8tte han en stor svart hund. I 1995 ble Harry Potter og Dudleif Dumling angrepet av Desperanter i bakgaten.\n\n## Ad blocker interference detected\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70560690-6004-4c60-b836-3b0c63c6ba11"}
{"url": "http://www.tvtrip.no/Petalidhion+hoteller-hotels/alexandros-apartments_1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00490-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:15Z", "text": "##  Alexandros Apartments - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer  typen Rimelig, Alexandros Apartments har alle former for komfort som: n.a.. Hotellet har 6 rom rangert fra Room til Room. Billigste rom p\u00e5 Alexandros Apartments fra 386 Norske kroner.Med beliggenhet i s\u00f8r og 5 minutter med bil fra byens sentrum er dette hotellet i Petalidi det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Petalidhion, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold.   \n\nAlexandros Apartments type(r): **Rimelig**\n\n##  Alexandros Apartments fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b58db74b-a6df-489d-9d67-7836ae1e8fb0"}
{"url": "http://www.eso.org/public/norway/videos/eso1243a/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00547-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:15:19Z", "text": "# Zoom inn p\u00e5 kulehopen NGC 6362\n\nSekvensen starter med et stort panorama av Melkeveien, f\u00f8r vi sakte zoomer inn mot en diffus lysende klump i stjernebildet Alteret (Ara p\u00e5 latin). Dette er en av mer enn 150 kulehoper som kretser rundt v\u00e5r galakses sentrum. Hovedbildet som er brukt her, stammer fra Wide Field Imager-instrumentet p\u00e5 MPG/ESOs 2,2-metersteleskop ved ESOs La Silla-observatorium i Chile, mens n\u00e6rbildet av hopens sentralomr\u00e5de til slutt i videoen er tatt med Romteleskopet Hubble (NASA/ESA).\n\n**Kilde:**\n\nESO/NASA/ESA/Hubble, Nick Risinger (skysurvey.org), Digitized Sky Survey 2  \nMusic:\u00a0delmo \"acoustic\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f3eafba-20ba-41bc-b3ea-3b25a8791533"}