{"url": "http://www.halden.kommune.no/politikk/Sider/side.aspx?blankMaster=true", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:26Z", "text": "# Politikk\n\n\u00a0.jpg)\n\n# Halden - en foregangskommune\n\nHalden er festningsbyen som stoppet den svenske kongen Karl 12s\u00a0fremmarsj mot Norge i 1718. Da kongen ble skutt p\u00e5 Fredriksten var ikke det bare avslutningen p\u00e5 den store nordiske krig, men Halden ble ogs\u00e5 be\u00e6ret av Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson til \u00e5 bli den eneste norske byen med et eget vers i v\u00e5r nasjonalsang \u00abJa, vi elsker\u00bb.\n\n \nI dag er Halden kommune mest kjent som TV-byen fremfor noen. Med programmer som \u00abAllsang\u00bb, \u00abFarmen\u00bb og \u00abNorges beste brannmann\u00bb i spissen, er det n\u00e5 ogs\u00e5 filming av TV2s nye krimserie \u00abGrenseland\u00bb i v\u00e5r vakre og historierike kommune.\n\n \nMen Halden kommune har ogs\u00e5 utviklet seg til \u00e5 bli en foregangskommune p\u00e5 flere omr\u00e5der, en kommune som blir lagt merke til og hyllet b\u00e5de av flere Regjeringsmedlemmer med statsministeren i spissen. \nGrunnen er den store og krevende omstillingen Halden kommune har foretatt, noe som gj\u00f8r at det \u00f8konomiske resultatet er forbedret med 200 millioner de siste 5 \u00e5rene, fra -144 millioner til + 56 mill i 2016. \n \nFor \u00e5 klare denne omstillingen er Halden blitt en av landets mest innovative kommuner. Det har vi blitt b\u00e5de fordi vi har m\u00e5ttet gj\u00f8re ting p\u00e5 andre m\u00e5ter for \u00e5 kontroll med \u00f8konomien, men ogs\u00e5 fordi vi har villet. \n \nFor skal vi ruste en kommune for fremtiden, er vi n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re fremoverlente og ta ny teknologi i bruk. B\u00e5de for \u00e5 kunne i s\u00e5 god service til innbyggerne som mulig, men ogs\u00e5 for \u00e5 klare \u00e5 holde de \u00f8konomiske rammene vi har for \u00e5 komme oss ut av Robek-registeret s\u00e5 snart som mulig. \nHalden er ikke bare \u00d8stlandets ledende industrikommune med konsern som Nexans, Fresenius Kabi og Norske Skog i spissen, og \u00d8stfolds st\u00f8rste skog- landsbrukskommune. \n \nVi er ogs\u00e5 en meget fremtidsrettet IT-milj\u00f8 med E-Smart Systems, Institutt for Energiteknikk, Communicate, Smart Innovation Norway\u00a0 og NCE Smart Energy Markets i spissen, og vi har et IT-senter med status som NCE, Norwegian Center of Expertice, innenfor utnyttelse av kraft og digitalisering og smarte byer og samfunn. \n \nHalden kommune er med i flere forskningsprosjekter innenfor bl a digitale helsel\u00f8sninger, sammen med nevnte forskningsmilj\u00f8er. \nHaldens meget spennende innovative n\u00e6ringsliv, som spenner fra tradisjonsrike Norske Skog til Norwegian Center og Expertice innenfor kraft og smarte byer, v\u00e5r arrangementskalender og TV-program, v\u00e5rt omfattende idretts- og kulturliv og v\u00e5r beliggenhet ved Iddefjorden, Haldenkanalen og de\u00a0 store skogene, har Halden noe \u00e5 tilby for alle i dag. \nArrangementsbyen Halden, som i tillegg til TV-programmene er vertsby for musikkfestivalen \u00abTons of Rock\u00bb, \u00abGrenserittet\u00bb, \u00abAmcar-treff p\u00e5 Fredriksten\u00bb og Norges st\u00f8rste utend\u00f8rsopera, Opera \u00d8stfold, har ogs\u00e5 et veldig rikt og omfattende idretts- og kulturliv \u00e5 tilby sine innbyggere. \nVi vet at v\u00e5re innbyggere stortrives i Halden. \n \nDet gj\u00f8r ogs\u00e5 alle de over 300.000 bes\u00f8kende v\u00e5r stolte festning, og Halden by, tar imot hvert \u00e5r. \n \nHjertelig velkommen til alle som bes\u00f8ker vakre og historierike Halden. \n\nHilsen \nThor Edquist \nordf\u00f8rer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f55919ab-f921-41c3-ab82-0a3c0b738cc6"}
{"url": "http://docplayer.me/3513581-A-bli-tilliten-verdig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:26:33Z", "text": "1 \u00c5 bli tilliten verdig Beslutningen om \u00e5 opprette et nytt direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap er forankret i utredningen fra S\u00e5rbarhetsutvalget (NOU 2000:24 Et s\u00e5rbart samfunn) og stortingsmeldingene nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet og nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn. B\u00e5de i forkant og i ettertid har vi i Norge og internasjonalt hatt situasjoner som klart illustrerer behovet for et bredt og koordinert grep om samfunnssikkerheten. Ekstreme v\u00e6rsituasjoner, omfattende str\u00f8mutfall, frykt for datasammenbrudd, fare for epidemier og terrorangrep er noen av de hendelser som har preget nyhetsbildet og vist samfunnets s\u00e5rbarhet. Forventningene til det nye direktoratet er store. I tillegg til \u00e5 ivareta oppgavene som Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og elsikkerhet tok h\u00e5nd om tidligere, var det ved opprettelsen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. september 2003 intensjoner om \u00e5 f\u00e5 etablert et milj\u00f8 som tenker det utenkelige, har h\u00f8y kompetanse p\u00e5 samfunnssikkerhet og tar ansvar i forhold til de store hendelsene. Samtidig skal dette nye direktoratet legge til rette for at hver enkelt av oss skal ha den gode f\u00f8lelsen av trygghet i hverdagen. Vi m\u00e5 tenke forebyggende for \u00e5 hindre u\u00f8nskede hendelser og vi m\u00e5 i enda st\u00f8rre grad v\u00e6re operative og bruke samfunnets totale ressurser n\u00e5r det oppst\u00e5r ekstraordin\u00e6re behov. Brannvesenet og Sivilforsvaret er noen blant flere viktige akt\u00f8rer, men n\u00e5r det virkelig g jelder og i det lange l\u00f8p vil vi ogs\u00e5 v\u00e6re helt avhengige andre offentlige instanser, ulike private virksomheter og frivillige organisasjoner. For \u00e5 leve opp til dette er det helt avg j\u00f8rende at alle som arbeider med sikkerhet og beredskap forst\u00e5r b\u00e5de sine egne og andres roller, er tydelige p\u00e5 hva vi forventer og vet hvordan vi kan utfylle hverandre. Det nye direktoratet skal finne sin plass i denne sammenheng. Siden etableringen 1. september 2003 har vi derfor prioritert kontakten med eksterne milj\u00f8er, samtidig som vi har bygget en ny organisasjon internt. Vi m\u00e5 vite hva andre ettersp\u00f8r hos oss for \u00e5 kunne im\u00f8tekomme deres \u00f8nsker og behov. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har et bredt forvaltningsansvar og skal arbeide b\u00e5de p\u00e5 et overordnet plan og innenfor flere sektorer. V\u00e5r prim\u00e6re rolle er \u00e5 samordne for \u00e5 hjelpe, ikke for \u00e5 overstyre. L\u00f8pet videre vil vise om vi lykkes i \u00e5 leve opp til dette og fortjener den tillit som er vist oss. T\u00f8nsberg, april 2004 Jon A. Lea 1\n\n\n\n2 Visjonen for samfunnssikkerhetsarbeidet er et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar for \u00e5 sikre liv, helse, milj\u00f8, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Samfunnet skal ha en beredskap som kan h\u00e5ndtere omfattende hendelser, uansett art, s\u00e5 vel i fred som under krise og krig. Beredskapen skal v\u00e6re s\u00e5 godt samordnet at de ulike sektorenes tiltak p\u00e5 sikkerhetsog beredskapsomr\u00e5det framst\u00e5r helhetlig.\n\n\n\n3 Et trygt og robust samfunn Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles, f.kr.) Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 synligg jorde p\u00e5 en dramatisk og tragisk m\u00e5te at vi m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at det utenkelige kan skje. Vi fikk en grusom p\u00e5minnelse ved terrorhandlingene i Madrid 11. mars Ogs\u00e5 andre hendelser de senere \u00e5r som naturkatastrofer, alvorlige ulykker innen veitrafikk, skipsfart og jernbanesektoren og de omfattende str\u00f8mbortfall b\u00e5de i USA og i flere europeiske land h\u00f8sten 2003, har medf\u00f8rt et sterkt fokus p\u00e5 samfunnssikkerhetsarbeidet i Norge. Samfunnssikkerhet kan defineres som samfunnets evne til \u00e5 opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov. Begrepet dekker sikkerhetsarbeid innenfor hele spekteret av farer og trusler som omgir oss fra flom og uv\u00e6r, til st\u00f8rre krisesituasjoner som medf\u00f8rer omfattende fare for liv, helse, milj\u00f8 og materielle verdier, og til hendelser som kan true v\u00e5r nasjonale sikkerhet og selvstendighet. Samordning og koordinering Det reg jeringsoppnevnte S\u00e5rbarhetsutvalget, ledet av tidligere statsminister K\u00e5re Willoch, foretok i sin rapport (NOU 2000:24: Et s\u00e5rbart samfunn) en bred g jennomgang av s\u00e5rbarheten i det norske samfunnet og anbefalte en rekke tiltak for \u00e5 styrke samfunnets sikkerhet. Et sentralt poeng i rapporten var behovet for en sterkere samordning og koordinering av samfunnssikkerhetsarbeidet. S\u00e5rbarhetsmeldingen ble fulgt opp i stortingsmeldingene nr. 17 ( ) Samfunnssikkerhet og nr. 17 ( ) Om statlige tilsyn. I ettertid har reg jeringen g jennomf\u00f8rt en rekke tiltak for \u00e5 redusere s\u00e5rbarheten innen flere sektorer. Dette har gitt Norge en bedre beredskap. Skal samfunnet ha en tilfredsstillende beredskap i krise og krig, m\u00e5 det stilles krav til beredskapsforberedelsene p\u00e5 alle forvaltningsniv\u00e5 - helt ned til den enkelte borger som har et ansvar for egen trygghet. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap tar utgangspunkt i prinsippene om ansvar, n\u00e6rhet og likhet. Ansvarsprinsippet betyr at den som har ansvar i en normalsituasjon ogs\u00e5 har ansvaret ved ekstraordin\u00e6re hendelser. Prinsippet om n\u00e6rhet inneb\u00e6rer at kriser skal h\u00e5ndteres p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5. Prinsippet om likhet tilsier at den organisasjon man opererer med til daglig skal v\u00e6re mest mulig lik den organisasjon man har i kriser. Nytt direktorat For \u00e5 sikre et helhetlig sikkerhets- og beredskapsarbeid er Justis- og politidepartementet tillagt et overordnet samordningsansvar for samfunnssikkerhetsarbeidet p\u00e5 sivil side. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble opprettet 1. september 2003 for \u00e5 bist\u00e5 Justis- og politidepartementet med den overordnede planleggingen, koordineringen og tilsynet med samfunnssikkerhet og beredskap. Tidligere Direktoratet for sivilt beredskap og Direktoratet for brann- og elsikkerhet inng\u00e5r i det nye direktoratet. DSB skal fornye, styrke og samle sikkerhets- og beredskapsarbeidet, og bidra til at risikoen i private og offentlige virksomheter kontinuerlig reduseres g jennom godt helse-, milj\u00f8 og sikkerhetsarbeid. Samfunnets s\u00e5rbarhet skal reduseres. Gjennom opprettelsen av DSB har man en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt niv\u00e5 innen brann, redning og generell beredskap, og det er etablert et felles fagmilj\u00f8 innen forebygging og beredskap for hendelser p\u00e5 sentralt, regionalt og lokalt niv\u00e5. DSB skal tilrettelegge for effektive kommunale og inter-kommunale brannvesen, lede og utvikle Sivilforsvaret som statlig forsterkningsressurs og ta initiativ til samhandling og samtrening innenfor redningstjenesten. DSB er fagmyndighet for kommunale og interkommunale brannvesen, det lokale eltilsyn og fylkesmennenes beredskapsarbeid og har faglig og administrativ oppf\u00f8lging av Sivilforsvaret, Sentralskolen for sivilt beredskap og Norges brannskole. Direktoratet har hovedkontor i Oslo og T\u00f8nsberg, men vil fra 1. januar 2005 v\u00e6re samlokalisert i nytt bygg i T\u00f8nsberg. Virksomheten omfatter 20 sivilforvarsdistrikter, fem sivilforsvarsleire, fem skoler og fem regioner for lokalt eltilsyn med i alt 700 ansatte, av disse 240 ved hovedkontorene. Stor spennvidde Det nye direktoratet har stor spennvidde i arbeidsoppgavene fra nasjonal beredskap til brannvern, elsikkerhet og sikkerhet knyttet til enkeltprodukter. DSB skal utvikle og vedlikeholde nasjonalt beredskapsplanverk, og ved nasjonal kriseh\u00e5ndtering gi r\u00e5d og rapportere til Justis- og politidepartementet og reg jeringen. Direktoratet gir informasjon, driver veiledning og f\u00f8rer tilsyn med departementer, fylkesmenn og kommuner. Forskning, utredning og dokumentasjon om utvikling av s\u00e5rbarhet og trusselbildet er en viktig del av direktoratets arbeid, som gir grunnlag for beredskapsordninger og prioriteringer. DSB planlegger og g jennomf\u00f8rer \u00f8velser i kriseh\u00e5ndtering og krisekommunikasjon for strategisk ledelse p\u00e5 nasjonalt, regionalt og kommunalt niv\u00e5. Direktoratet har ansvar i forbindelse med beredskapsordninger innen rasjonering, bygg og anlegg, kjemikalievern, skogbrann, redningsinnsats til sj\u00f8s og for koordinering og oppf\u00f8lging av storulykkeforskriften (den norske versjonen av EUs Seveso II-direktiv). DSB utreder og f\u00f8lger opp krav til forebyggende tiltak og satser bredt p\u00e5 brannvern, elsikkerhet og sikkerhet ved ulike produkter og bruk av gass. I dette arbeidet inng\u00e5r ogs\u00e5 kartlegging og g jennomf\u00f8ring av sikringstiltak rettet mot uerstattelige nasjonale kulturverdier. Direktoratet arbeider med \u00e5 forenkle og effektivisere regelverk og forvaltning i forbindelse med transport og h\u00e5ndtering av farlig gods. DSB driver markedskontroll og f\u00f8rer tilsyn med produsenter, import\u00f8rer og \u00f8vrige virksomheter som behandler eller tilbyr produkter eller forbrukertjenester. Utstrakt informasjonsvirksomhet og publikumsrettede kampanjer g jennomf\u00f8res med sikte p\u00e5 at hver enkelt bedre skal kunne ivareta egen sikkerhet. Direktoratet deltar aktivt i internasjonalt arbeid innen regelverksutvikling og sivil kriseh\u00e5ndtering, hovedsaklig g jennom FN, NATO, EU og i nordisk sammenheng. DSB arbeider for \u00e5 videreutvikle Sivilforsvarets kompetanse til operativ humanit\u00e6r innsats i utlandet og samarbeider med ulike FN-organer om kriseh\u00e5ndtering p\u00e5 n\u00f8dhjelpsomr\u00e5det. Samfunnets s\u00e5rbarhet Samfunnets s\u00e5rbarhet dreier seg b\u00e5de om storulykker og andre ekstraordin\u00e6re situasjoner. Eksempler p\u00e5 dette er hendelser med potensial for tap av mange liv, naturkatastrofer, store industriulykker, tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier, tekniske sammenbrudd i kritisk infrastruktur, sabotasje, terrorisme og krigshandlinger. Forsknings- og utredningsarbeid er viktig for \u00e5 sikre en systematisk identifisering av s\u00e5rbarheten i samfunnet og de trusler som p\u00e5virker denne s\u00e5rbarheten. Et funksjonelt og tidsmessig lov- og forskriftsverk skal legge grunnlaget for en positiv utvikling av skadebildet. Visjonen for samfunnssikkerhetsarbeidet er et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar for \u00e5 sikre liv, helse, milj\u00f8, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier. Dette g jelder enten svikten skyldes tilsiktede handlinger eller utilsiktede hendelser. Samfunnet skal ogs\u00e5 ha en beredskap som kan h\u00e5ndtere omfattende hendelser, uansett art, s\u00e5 vel i fred som under krise og krig. Beredskapen skal v\u00e6re s\u00e5 godt samordnet at de ulike sektorenes tiltak p\u00e5 sikkerhets- og beredskapsomr\u00e5det framst\u00e5r helhetlig. 4 5\n\n\n\n4 Skader og tap Rapporterte tapstall for 2003 viser at 83 personer omkom ved ulykker innen direktoratets forvaltningsomr\u00e5de. Det var 56 som mistet livet i branner, tolv ved bruk av elektromedisinsk utstyr, to under transport av farlig gods, to i sammenheng med sprengningsarbeider, fire i forbindelse med elektrisitet, fire ved sportsdykking og tre under aktivitet p\u00e5 lekeplasser. Brannstatistikken Brannstatistikken for 2003 viser at 56 personer omkom i 51 d\u00f8dsbranner. Dette var \u00e5tte f\u00e6rre omkomne enn \u00e5ret f\u00f8r. Gjennomsnittet for de siste fem \u00e5rene er 60. Av de omkomne i 2003 var 41 menn, 14 kvinner og ett barn. Det var 45 omkomne i bygningsbranner, fem som mistet livet ved branner i kj\u00f8ret\u00f8y og en som d\u00f8de utend\u00f8rs. I fire av bygningsbrannene omkom det to personer. Det ble ikke registrert branner med flere enn to omkomne. Direktoratet hadde ved utgangen av februar 2004 mottatt opplysninger om brann\u00e5rsak for 39 av de 51 d\u00f8dsbrannene, og det vil enn\u00e5 ta noe tid f\u00f8r alle brannene er ferdig etterforsket. Av de brannene hvor brann\u00e5rsak var klarlagt og brann\u00e5rsaken kjent var bar ild med 13 omkomne den brann\u00e5rsaken som har for\u00e5rsaket flest branner. Feil bruk av elektrisk utstyr for\u00e5rsaket seks branner med til sammen \u00e5tte omkomne. Tall fra Finansn\u00e6ringens hovedorganisasjon (FNH) viser at norske forsikringsselskap i 2003 utbetalte 3,8 milliarder i brannerstatninger. Dette var en \u00f8kning p\u00e5 ca. 2 % sett i forhold til \u00e5ret f\u00f8r. Erstatningene til boligbranner utg jorde ca. 74 % av de totale erstatninger. Kommunale og interkommunale brannvesen innrapporterte utrykninger til bygningsbranner, omtrent like mange som \u00e5ret f\u00f8r. I forhold til 2002 var det i 2003 en liten nedgang i antall boligbranner, like mange branner i industrien og en \u00f8kning i antall utrykninger til andre n\u00e6ringer. Det ble ikke g jennomf\u00f8rt s\u00e6rskilt granskning av noen branner i Rapporten fra brannen i Trondheim sentrum 7. desember 2002, ble imidlertid ferdigstilt og lagt fram i januar. Det ble innhentet rapport fra Naustdal kommune etter bilbrann i Naustdalstunnelen i februar, samt fra Bergen brannvesen i forbindelse med brannen i Fl\u00f8yfjelltunnelen i november. Transport av farlig gods Direktoratet fikk i 2003 rapport om 59 uhell i forbindelse med transport av farlig gods. Dette var det samme antallet som for 2002, men vesentlig lavere enn for 2001 da det var 98 innrapporterte uhell. Antallet omfatter alle registrerte tilfeller av unormale hendelser med lasting, lossing og transport av farlig gods, samt h\u00e5ndtering p\u00e5 terminaler. Gjennomsnittet for de siste ti \u00e5rene er 58 uhell per \u00e5r. Nesten halvparten av uhellene var rene trafikkulykker, som for eksempel tankbiler som kj\u00f8rte av veien p\u00e5 glatt f\u00f8re eller som ble p\u00e5kj\u00f8rt av annet kj\u00f8ret\u00f8y som befant seg i feil kj\u00f8rebane. To av disse uhellene medf\u00f8rte tap av menneskeliv som f\u00f8lge av trafikkulykken. Ikke i noen av tilfellene lekket det ut farlig gods. Det ble registrert fire personskader, hvorav en som pustet inn l\u00f8semidler fra et punktert fat. To uhell f\u00f8rte til brann i kj\u00f8ret\u00f8yet. Det ene tilfellet skjedde i forbindelse med kryssing av jernbanespor. En fullastet tankbil p\u00e5 vei fra Sjurs\u00f8ya i Oslo ble p\u00e5kj\u00f8rt av et godstog i en rundkj\u00f8ring inne p\u00e5 havneomr\u00e5det. Krysset og rutiner ved kryssing er lagt om som et resultat av ulykken. Det andre tilfellet var brann i dekk p\u00e5 grunn av varmgang i hjullager. Brannen ble slukket av sj\u00e5f\u00f8ren f\u00f8r den n\u00e5dde lasten. Det ble for \u00f8vrig registrert ytterligere ett tilfelle av varmgang i hjullager/bremser, denne gang p\u00e5 et kj\u00f8ret\u00f8y lastet med eksplosiver. Varmgangen ble oppdaget f\u00f8r det br\u00f8t ut brann i kj\u00f8ret\u00f8yet. Et mindre spill av fenol i Oslofjordtunnelen medf\u00f8rte en st\u00f8rre saneringsaksjon. Fenol lakk ut av en l\u00f8s skrukopling p\u00e5 toppen av tanken, da v\u00e6skeniv\u00e5et kom over normalt transportniv\u00e5 p\u00e5 grunn av den store hellingen i tunnelen. Bedriftsuhell For 2003 ble det registrert 57 uhell i bedrifter som oppbevarer, behandler eller tilvirker brannfarlige eller eksplosive varer. Dette var en nedgang p\u00e5 13 i forhold til \u00e5ret f\u00f8r. Fra disse bedriftene ble det rapport om 31 branner, seks eksplosjoner og 22 uhell som f\u00f8rte til utslipp/lekkasje eller overfylling. Fyrverkeri Kommunene rapporterte 185 hendelser med personskade eller brannutrykninger i forbindelse med nytt\u00e5rsfeiringen 2003/2004, av disse 148 med personskader. Gjennomsnittet de siste fem \u00e5r er 118 skader per \u00e5r. Det var to alvorlige \u00f8yeskader uten at noen mistet synet, mens to personer mistet en eller flere fingrer. Stjerneskudd har ikke v\u00e6rt registrert som noe problem tidligere \u00e5r, men i 2003 ble 18 personer skadet i slik sammenheng. Det ble registrert ni brannskader p\u00e5 bygninger med skade for mer enn kroner. To av disse brannene medf\u00f8rte skader for ca kroner. I tillegg ble det rapportert 28 branntill\u00f8p, hvorav 17 i s\u00f8ppelcontainere eller lignende. Feil bruk var \u00e5rsak til 117 av hendelsene og 25 av hendelsene var for\u00e5rsaket av personer registrert som ikke edru. Sprengningsarbeider I 2003 ble det registrert 39 sprengningsuhell. To personer omkom, mens fire ble skadet som f\u00f8lge av sprengningsarbeider. Dette var omtrent p\u00e5 samme niv\u00e5 som for 2002, da det var 37 uhell, hvorav en d\u00f8dsulykke. Den ene av d\u00f8ds- ulykkene i 2003 var i Namsos, der en person omkom som f\u00f8lge av at han ble truffet av steinsprut fra en salve. Den andre d\u00f8dsulykken skjedde under p\u00e5boring av sprengstoff under sprengningsarbeider ved Arendal. Elektromedisinsk utstyr Hendelser der elektromedisinsk utstyr har v\u00e6rt, eller kan ha v\u00e6rt innblandet i uhell som har f\u00f8rt til eller kunne f\u00f8rt til personskade, skal meldes til direktoratet. I 2003 ble det totalt meldt 195 slike hendelser, herav tolv d\u00f8dsfall, 32 uhell med skader p\u00e5 pasient eller betjening og 151 nestenuhell. Av de tolv tilfellene som ble gransket i 2003 viste tre seg ikke \u00e5 ha sammenheng med utstyr eller elektrisk installasjon. Tre saker er ikke ferdigbehandlet. \u00c5rsak til de seks ferdigbehandlede tilfellene var teknisk svikt og brukerfeil. Det var i 2003 en \u00f8kning i antall innrapporterte hendelser, som antas \u00e5 ha sammenheng med at det ved revisjonen av helseforetakene har v\u00e6rt fokusert p\u00e5 foretakenes kvalitetsutvalg og deres behandling av hendelser. Elektromedisinsk utstyr - \u00e5rsak til uhell i prosent \u00c5r Brukerfeil Teknisk svikt Annet Antall hendelser Ulykker med elektrisitet Direktoratet fikk fire meldinger om d\u00f8dsulykker som skyldtes elektrisitet. Dette er omtrent som g jennomsnittet for den siste 10-\u00e5rsperioden, men en liten \u00f8kning i forhold til de siste tre-fire \u00e5rene. En av ulykkene rammet fagl\u00e6rt personell, en annen en legmann som i sitt hjem arbeidet med det elektriske anlegget og to ulykker rammet f\u00f8rere av betongbiler hvor heiseanordningen p\u00e5 bilene kom opp i h\u00f8yspenningslinjer. Antallet innmeldte ulykker var i 2003 st\u00f8rre enn de siste \u00e5rene. Forel\u00f8pige analyser av tallene viser at 62 av 85 ulykker for\u00e5rsaket skadefrav\u00e6r p\u00e5 15 dager eller mindre. Sju av ulykkene medf\u00f8rte skadefrav\u00e6r over tre m\u00e5neder og f\u00f8rte til varig m\u00e9n. 6 7\n\n\n\n\n\n6 Samfunnets s\u00e5rbarhet dreier seg b\u00e5de om storulykker og andre ekstraordin\u00e6re situasjoner hendelser med potensial for tap av mange liv, naturkatastrofer, store industriulykker, tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier, tekniske sammenbrudd i kritisk infrastruktur, sabotasje, terror og krigshandlinger. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har stor spennvidde i arbeidsoppgavene fra nasjonal beredskap til brannvern, elsikkerhet og sikkerhet knyttet til gass og enkeltprodukter.\n\n\n\n7 Samfunnssikkerhet Direktoratet har i 2003 arbeidet systematisk med \u00e5 kvalitetsforbedre offentlige myndigheters evne til \u00e5 forebygge og mestre st\u00f8rre hendelser og kriser i fred. Nasjonalt, regionalt og lokalt er det etablert et systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i samsvar med forventningene i direktoratets veiledningsmateriell. Kriseh\u00e5ndtering Direktoratet har hatt fokus p\u00e5 \u00e5 dokumentere status og styrke beredskapen innenfor ulike samfunnsomr\u00e5der, blant annet g jennom \u00e5 f\u00f8re tilsyn, g jennomf\u00f8re strategiske kriseh\u00e5ndterings\u00f8velser og formidle gode r\u00e5d og beste praksis. Direktoratet har g jennomf\u00f8rt \u00f8velser i strategisk kriseh\u00e5ndtering for toppledelsen i departementer, fylkesmenn og kommuner. M\u00e5lsettingen har v\u00e6rt \u00e5 \u00f8ke den nasjonale kriseh\u00e5ndteringsevnen, blant annet med vekt p\u00e5 samhandling, informasjonberedskap og krisekommunikasjon. Direktoratet har g jennomf\u00f8rt \u00f8velse med den strategiske ledelsen i tolv kommuner, som ikke hadde utarbeidet noen plan for kommunal kriseledelse. Det er g jennomf\u00f8rt \u00f8velser med fylkesmennene i Oslo og Akershus, Buskerud, Troms, Vestfold, Aust-Agder og M\u00f8re og Romsdal. I Vestfold deltok ogs\u00e5 fylkesberedskapsr\u00e5det. I samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Sosial- og helsedirektoratet g jennomf\u00f8rte direktoratet en smittevern\u00f8velse p\u00e5 Oslo lufthavn Gardermoen, hvor Ullensaker kommune og Oslo lufthavn Gardermoen deltok. Direktoratet har ogs\u00e5 bist\u00e5tt Sosialog helsedirektoratet med en \u00f8velse der direktoratets ansvar og rolle ved en helsemessig krise i Norge ble ber\u00f8rt. Det har v\u00e6rt g jennomf\u00f8rt \u00f8velser i telesektoren i samarbeid med Post- og teletilsynet. Direktoratet har i samarbeid med N\u00e6ringslivets sikkerhetsorganisasjon arrangert \u00f8velser i strategisk kriseh\u00e5ndtering mellom industribedrifter og Mel\u00f8y og \u00c5rdal kommuner. I tillegg har fylkesmennene g jennomf\u00f8rt \u00f8velser med den strategiske ledelsen i 100 kommuner, og Sentralskolen for sivilt beredskap har g jennomf\u00f8rt en omfattende kurs- og oppl\u00e6ringsvirksomhet. Det er arrangert samfunnssikkerhets- og beredskapsseminar for Kultur- og kirkedepartementet og Statens landbruksforvaltning. M\u00e5let med seminarene var \u00e5 synligg j\u00f8re ulike roller og krav til beredskap og samfunnssikkerhet, \u00f8ke krisebevisstheten og komme med tips til beredskapsarbeidet. Bevissthet om samfunnss\u00e5rbarhet hos allmenheten er en m\u00e5lsetting for direktoratet. I 2003 ble det g jennomf\u00f8rt befolkningsm\u00e5linger knyttet til aktuelle problemstillinger innen samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet arrangerte den \u00e5rlige beredskapsdagen i samarbeid med fylkesmennene og en rekke skoler. Det ble ogs\u00e5 g jennomf\u00f8rt et p\u00e5r\u00f8rendeseminar for departementene. Det er utarbeidet et forslag til standard som servicekontorene kan bruke ved formidling av informasjon om beredskap til befolkningen i kommunene. Videre er det g jennomf\u00f8rt en \u00f8velse for alle landets servicetorg-ledere, med fokus p\u00e5 kommunenes ansvar for informasjon i en krise. Direktoratet har ledet prosjekt for utarbeidelse av nytt nasjonalt beredskapssystem p\u00e5 vegne av Justis- og politidepartementet. Arbeidet medf\u00f8rer omfattende koordinering av arbeidet med beredskapsplaner p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 og oppf\u00f8lging og implementering av NATO Crisis Response System (NCRS). Prosjektet vil fortsette i Videre deltar direktoratet i planlegging og g jennomf\u00f8ring av sivil-milit\u00e6re \u00f8velser i regi av NATO. I 2003 ble det lagt vekt p\u00e5 utpr\u00f8ving av NATOs nye beredskapssystem og nytt nasjonalt beredskapssystem. Forebyggende samfunnssikkerhet I 2003 ble det utarbeidet en rekke utredninger blant annet innen s\u00e5rbar infrastruktur, storulykker og ulike typer av masse\u00f8deleggelsesmidler, hvor direktoratet har hatt et tett samarbeid med ulike forskningsmilj\u00f8er og andre statlige etater. Direktoratet tok initiativ til et utredningsprosjekt innen s\u00e5rbarhet i vannforsyningen Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Justis- og politidepartementet, Helsedepartementet, Landbruksdepartementet og NORVAR - Norsk Vannverkforening. Prosjektet ble ferdigstilt i 2003 og har v\u00e6rt p\u00e5 en omfattende h\u00f8ringsrunde. Forslag til ny plan- og bygningslov (NOU 2003:14) ble lagt fram i Dette er et viktig bidrag for \u00e5 styrke arbeidet med forebyggende samfunnssikkerhet i samfunnsplanleggingen. Direktoratet arbeider kontinuerlig for at kommunene skal vurdere risiko og s\u00e5rbarhet i kommuneplanleggingen, spesielt knyttet til areal- og reguleringsplaner. Fylkesmennene deltar i dialogen med kommunene i forbindelse med oppstart p\u00e5 kommuneplanprosessen. Videre gir fylkesmennene innspill om forebyggende samfunnssikkerhet til kommunale areal- og reguleringsplaner og p\u00e5ser at samfunnssikkerhet ivaretas i st\u00f8rre utbyggingsprosjekter hvor det kreves konsekvensutredninger. For \u00e5 g j\u00f8re arbeidet med \u00e5 vurdere risiko og s\u00e5rbarhet enklere for fylkesmennene, har direktoratet g jennomf\u00f8rt to pilotprosjekter for utpr\u00f8ving av geografiske informasjonssystemer innenfor samfunnssikkerhetsomr\u00e5det. Beredskapstilsyn Direktoratet skal f\u00f8re tilsyn med beredskapsarbeidet i departementene p\u00e5 oppdrag av Justisdepartementet. I 2003 ble det igangsatt tilsyn med N\u00e6rings- og handelsdepartementet. Direktoratet har f\u00f8rt tilsyn med fylkesmennene i Nordland, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Finnmark, Nord-Tr\u00f8ndelag, Vestfold og Hedmark for \u00e5 bidra til et mer systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ved det enkelte embete. Tema for tilsynene var Fylkesmannens samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap ved kommunal planbehandling, samt tilsyn med kommunene. Fylkesmennene har til sammen g jennomf\u00f8rt beredskapstilsyn med 109 kommuner. Tilsynene omhandlet blant annet rutiner for \u00e5 ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i kommunenes plan- og styringssystemer\n\n\n\n8 Risikoobjekter og risikovirksomheter Direktoratet koordinerer HMS-myndighetenes forvaltning og tilsyn i forhold til forskrift om tiltak for \u00e5 avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der det forekommer farlige kjemikalier. Det ble ikke rapportert noen store ulykker i Olje- og gassvirksomheter Direktoratet hadde fram til utgangen av 2003 ansvar for tilsyn med all olje- og gassvirksomhet p\u00e5 land, herunder koordinering med andre myndigheter. Fra \u00e5rsskiftet ble Petroleumstilsynet opprettet med et myndighetsomr\u00e5de som omfatter tilsyn med sikkerhet, beredskap og arbeidsmilj\u00f8 p\u00e5 petroleumsanleggene og tilknyttede r\u00f8rledningssystemer p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8, Kollsnes, Sture, Tjeldbergodden, Mongstad, Melk\u00f8ya, Slagentangen og andre framtidige, integrerte petroleumsanlegg. Det var i 2003 h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5. LNG-anlegget Sn\u00f8hvit p\u00e5 Melk\u00f8ya utenfor Hammerfest er p\u00e5 mange m\u00e5ter et epokeg j\u00f8rende prosjekt. De klimatiske forholdene inneb\u00e6rer spesielle utfordringer. Mye av anlegget vil bli bygget p\u00e5 lekter, som deretter vil bli dokksatt p\u00e5 Melk\u00f8ya. Dette vil v\u00e6re det f\u00f8rste anlegget i Norge der installasjonen p\u00e5 sokkelen vil bli helt styrt fra land. P\u00e5 Mongstad er anlegg for oppgradering av produktkvalitet p\u00e5 bensinkomponenter sluttf\u00f8rt. Statoil fikk starttillatelse etter sluttbefaring i mars. Den nye fjellhallen for oppbevaring av propan er ferdig utsprengt. Nedkj\u00f8lingen ble avsluttet i desember, slik at fjellhallen kunne fylles med propan. Oppgraderingen av Vestprosessanlegget for \u00e5 ta i mot v\u00e6skefase fra Kvitebj\u00f8rn, etter at dette er skilt fra p\u00e5 Kollsnes, ventes ferdig i l\u00f8pet av prosjekt n\u00e5 i sluttfasen. Gass fra Kvitebj\u00f8rn vil bli prosessert sammen med Trollgassen, noe som f\u00f8rer til \u00f8kt produksjon og verdiskapning av b\u00e5de gass og kondensat. P\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 utvides stadig produksjonskapasiteten. Prosjektet NET 1 fikk starttillatelse etter g jennomf\u00f8rt sluttinspeksjon /markedskontroll i mai. Dette er et av de f\u00f8rste store prosjekter som er g jennomf\u00f8rt etter at forskrift om trykkp\u00e5kjent utstyr tr\u00e5dte i kraft. Prosjektstyringen var tilfredstillende, men det ble likevel konstatert en del uhell hvor direktoratet krevde s\u00e6rskilte granskningsrapporter. Statoil ble p\u00e5lagt \u00e5 g\u00e5 g jennom og innskjerpe driftsrutiner. Hendelser i slik sammenheng kan bli alvorlige n\u00e5r det p\u00e5g\u00e5r byggearbeid parallelt med at anlegget er under produksjon. Det siste tilsynet viste at iverksatte tiltak har gitt god effekt. Andre prosjekter I Grenlandsregionen er det flere store virksomheter som skal \u00f8ke produksjonskapasiteten. Hydro Polymers AS, Noretyl AS og Borealis AS skal alle g jennomf\u00f8re prosjekter som vil gi \u00f8kt produksjonskapasitet i l\u00f8pet av Direktoratet ga i 2003 tillatelse til utvidelse av klorproduksjonen p\u00e5 Rafnes. Bruk av naturgass i Norge \u00f8ker i omfang og spesielt har det v\u00e6rt stor aktivitet i Stavangerregionen. Lysegass AS la i 2003 en transportr\u00f8rledning for naturgass fra K\u00e5rst\u00f8 til Risavika med avgreining til Rennes\u00f8y. Trykket i r\u00f8rledningen reduseres ved disse to stedene f\u00f8r gassen f\u00f8res over p\u00e5 distribusjonsnettet til forbrukerne. Direktoratet utstedte i 2003 tillatelse til etablering av r\u00f8rledning. P\u00e5 Kollsnes N\u00e6ringspark, som ble etablert i 1995, startet Naturgass Vest opp LNG-anlegget f\u00f8r jul. Gassforsyningen skjer g jennom en 3 km lang h\u00f8ytrykksledning fra Troll Gassbehandlingsanlegg p\u00e5 Kollsnes til n\u00e6ringsparken. Foruten \u00e5 levere naturgass til n\u00e6ringsparken, skal anlegget ogs\u00e5 levere til virksomheter som bl.a. Hydro Sunndal. Imidlertid m\u00e5tte anlegget stenges ikke lenge etter oppstart p\u00e5 grunn av problemer med en kj\u00f8leveksler, som er den enheten som g j\u00f8r gassen om til flytende form. Det viste seg at det ikke var mulig \u00e5 reparere veksleren, da problemene skyldtes konstruksjonsfeil. En ny modifisert kj\u00f8leveksler er forventet ferdig produsert og installert primo Direktoratet har hele tiden v\u00e6rt i dialog med Naturgass Vest for \u00e5 se til at sikkerheten ivaretas. Primo Haugaland Gass AS har planer om \u00e5 forsyne Haugaland N\u00e6ringspark i Tysv\u00e6r kommune med naturgass. Naturgassen blir tatt ut g jennom en tilknytning til det eksisterende Statpiper\u00f8rledningsnettet p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8-anlegget. I tillegg samarbeider Haugaland Gass AS med Knutsen OAS Shipping og Norske Shell om \u00e5 se p\u00e5 mulighetene for sj\u00f8transport av CNG p\u00e5 spesialbygde gasstankskip. \u00d8stlandet er hovedmarked for denne distribusjonen. Haldenreaktoren Ved planlagt tilstandskontroll ble det oppdaget sprekker (spenningskorrosjon) i underkj\u00f8ler\u00f8ret (prim\u00e6rkretsen) ved Haldenreaktoren. Reparasjon ble p\u00e5lagt g jennomf\u00f8rt av direktoratet i samarbeid med Str\u00e5levernet. P\u00e5 bakgrunn av disse funnene ble det besluttet \u00e5 utvide kontrollen av prim\u00e6rkretsen, og det ble funnet nye sprekker. Deler av prim\u00e6rkretsen ble derfor besluttet erstattet med nytt r\u00f8rsystem. Reaktoren var ute av drift resten av \u00e5ret. Trykkp\u00e5kjent utstyr Ny forskrift om trykkp\u00e5kjent utstyr regulerer alt utstyr bygget etter 29. mai Erfaringene med den nye forskriften om trykkp\u00e5kjent utstyr har v\u00e6rt gode og har hittil ikke vist seg fordyrende p\u00e5 prosjektene. Det Norske Veritas, Teknologisk Institutt og Norsk Kjelkontroll AS er tidligere utpekt som tekniske kontrollorganer. Hydro Agri er autorisert som brukerinspektorat og Eurocert er utpekt som tredjepartsorgan for sertifisering av sveisepersonell. Ogs\u00e5 Finn Str\u00f8m A/S ble i 2003 utpekt som teknisk kontrollorgan, og det Driften av ny r\u00f8rledning fram til Stureterminalen, som en del av Norsk Hydros Grane-prosjektet, fikk starttillatelse i P\u00e5 Statoils anlegg p\u00e5 Kollsnes er Troll oppgraderingsinneb\u00e6rer at det i Norge er utpekt fire tekniske kontrollorganer som arbeider innen dette direktivomr\u00e5det. To av de tekniske kontrollorganene ble revidert av direktoratet i Begge fikk anmerkninger som gikk p\u00e5 manglende prosedyrer for konstruksjonskontroll ved bruk av ikke-harmoniserte standarder. Brannsikkerhet i omsorgsboliger Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunalog regionaldepartementet og dav\u00e6rende Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i februar 2002 en arbeidsgruppe som skulle bidra til \u00e5 sikre beboere i boliger til pleie- og omsorgsform\u00e5l mot skader ved brann. I mandatet for arbeidsgruppen var ett av elementene kartlegging av g jeldende regelverk og praktiseringen av dette. V\u00e5ren 2003 ble det g jennomf\u00f8rt en kartlegging av brannsikkerheten i over bygninger med boliger til pleie- og omsorgsform\u00e5l. Arbeidsgruppen, som ble ledet av direktoratet, etablerte et sikkerhetsniv\u00e5 som b\u00f8r legges til grunn for at en bolig skal anses som sikker i en brannsituasjon. Ut fra dette sikkerhetsniv\u00e5et viste unders\u00f8kelsen at kartlagte bygninger (79 % av de kartlagte bygningene) med beboere ikke anses \u00e5 ha en tilfredsstillende brannsikkerhet. \u00c5rsaken til at det ikke er tilfredsstillende sikkerhet ved brann, kan v\u00e6re at de fleste bygningene er oppf\u00f8rt etter det regelverket som g jelder for boliger, uten \u00e5 ta hensyn til at disse boligene skal benyttes av personer som kommer i den situasjonen at de trenger assistanse ved r\u00f8mning. Uerstattelige nasjonale kulturverdier Arbeidet med \u00e5 sikre eldre, tette trehusmilj\u00f8er fortsatte i P\u00e5 oppdrag fra direktoratet utarbeidet Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF en rapport som sammenfatter effektive tiltak som kan forhindre \u00f8deleggende storbranner i slike milj\u00f8er. Den tette trehusbebyggelsen i R\u00f8ros er brukt som eksempel p\u00e5 hvilke problemstillinger man st\u00e5r overfor og hvilke l\u00f8sninger som finnes. I tillegg er det innhentet informasjon og erfaringer fra andre norske byer og fra andre land. Resultatet er kunnskap som kan v\u00e6re nyttig i arbeidet med brannsikring av enhver tett trehusbebyggelse. Rapporten er tilg jengelig p\u00e5 hjemmesiden til DSB. Rapporten ble finansiert med en bevilgning p\u00e5 1 million kroner fra Arbeidsog administrasjonsdepartementet\n\n\n\n9 Farlige stoffer Direktoratet regulerer sikkerheten rundt all h\u00e5ndtering av farlige stoffer som inneb\u00e6rer brann- eller eksplosjonsrisiko - brannfarlige v\u00e6sker, gasser, faste stoffer, eksplosiver og pyrotekniske varer. Begrepet farlige stoffer omfatter ogs\u00e5 stoffer som utg j\u00f8r en fare fordi de befinner seg under trykk, og alle typer farlig gods som transporteres p\u00e5 vei og jernbane. Farlig gods Ny utgave av regelverket for transport av farlig gods p\u00e5 vei (ADR) og jernbane (RID) tr\u00e5dte i kraft 1. januar Fra samme tid overtok direktoratet forvaltningsansvaret for f\u00f8reroppl\u00e6ringen og utstedelse av ADR-kompetansebevis fra Vegdirektoratet. Dette innebar ogs\u00e5 en overf\u00f8ring av ansvaret for godkjenning av kursarrang\u00f8rer. Direktoratet har i l\u00f8pet av \u00e5ret godkjent ca. 100 kursarrang\u00f8rer etter ny ordning. Som en f\u00f8lge av overf\u00f8ringen har direktoratet ogs\u00e5 inng\u00e5tt avtale med H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag (tidligere Statens Trafikkl\u00e6rerskole) om oppl\u00e6rings- og eksamensordning for ADR-instrukt\u00f8rer. Direktoratet har ogs\u00e5 inng\u00e5tt avtale med Statens vegvesen knyttet til ADR-oppl\u00e6rings- og eksamensordningen samt om kontroll og godkjenning av ADR-kj\u00f8ret\u00f8yer. Videre er Det Norske Veritas godkjent som teknisk kontrollorgan for transportabelt trykkp\u00e5kjent utstyr. Direktoratet har sammen med Utrykningspolitiet og Statens vegvesen utarbeidet en ny felles sanksjonsliste til bruk ved overtredelser av ADR-regelverket. Sanksjonslisten bidrar til at det reageres likt p\u00e5 overtredelsene av regelverket for transport av farlig gods uavhengig av hvilken etat som g jennomf\u00f8rerer kontrollen. H\u00f8sten 2002 g jennomf\u00f8rte direktoratet en kartlegging av farlig gods-transporter med bil og jernbane, inn og ut av bedriftsomr\u00e5der. Rapporten fra unders\u00f8kelsen vil foreligge v\u00e5ren 2004 og blant annet gi utgangspunkt for videreutvikling av ulykkesberedskapen. I beredskapssammenheng har direktoratet har ogs\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 utvikling av en ny og forbedret utgave av Farlig gods-permen, gratis tilg jengelig for kommunale brannvesen p\u00e5 DSBs hjemmeside. Direktoratet har videre deltatt i et felles nordisk-slovensk arbeid med \u00e5 utvikle et interaktivt oppl\u00e6ringsprogram for kommunale brannvesen. Fyrverkeri Direktoratet godkjente til sammen 750 forskjellige fyrverkeriartikler i Det ble besluttet \u00e5 la uavhengige tredjepartsorganer overta godkjenningen og kontroll av fyrverkeri. Med virkning fra 1. mars 2004 er Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF delegert slik myndighet. Direktoratet har fulgt EU-kommisjonen arbeid med regulering av pyrotekniske varer, og har ogs\u00e5 deltatt i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN sitt arbeid med standarder for fyrverkeri. Det har v\u00e6rt kontaktm\u00f8ter med Norsk Pyroteknisk Bransjer\u00e5d, som arbeider innen publikumstilg jengelig fyrverkeri, og Norsk Pyroteknisk Forum, som arbeider med profesjonelt fyrverkeri. Eksplosiver Det er tatt initiativ til opprettelsen av et bransjer\u00e5d for fjellsprengningsbransjen, som skal fokusere p\u00e5 tiltak som kan bidra til \u00e5 h\u00f8yne sikkerheten forbundet med sprengningsarbeider. Direktoratet har ellers g jennom innlegg p\u00e5 kurs og konferanser vektlagt virksomhetens plikt til \u00e5 ivareta sikkerheten ved bruk av eksplosiver til sprengningsform\u00e5l, samt plikten til systematisk HMS-arbeid. Bransjen har klart forbedringspotensial i denne sammenheng. Direktoratet har p\u00e5 eksplosivomr\u00e5det samarbeidet med Oljedirektoratet i utarbeidelse av ny standard for h\u00e5ndtering av eksplosiver offshore, med Forsvaret om oppbevaring av eksplosiver i v\u00e5penskap, med Forsvarsbygg om et prosjekt for oppbevaring av eksplosiver under jord og med N\u00e6ringslivets hovedorganisasjon for \u00e5 f\u00e5 fram en m\u00f8nsterinstruks for smelteverksbransjen og bruk av eksplosiver til sprengning i varme masser. Brannfarlige varer Direktoratet har arbeidet aktivt med \u00e5 f\u00e5 ferdigstilt nytt regelverk knyttet til omr\u00e5det brannfarlige varer. Forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff med veiledning ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring i april 2003 og vil tre i kraft f\u00f8rste kvartal Det er ogs\u00e5 utarbeidet temaveiledninger om gassanlegg, transport av naturgass distribusjonsledninger, kuldeanlegg og varmepumper, trykkluftanlegg, prosessanlegg, ammoniakk i landbruket og om kjeler, beholdere og r\u00f8rsystemer for damp og hetvannssystemer. Bruken av gass i Norge har \u00f8kt kraftig de siste \u00e5rene, og det forventes fortsatt \u00f8kning. Mange virksomheter konverterer fra olje og diesel til gass. I forbindelse med \u00f8kt bruk av gass i private boliger har det oppst\u00e5tt nye problemstillinger knyttet til ureglementert fylling av propanflasker, og prosjektering av st\u00f8rre boligkomplekser med gassforsyning fra flasker p\u00e5 den enkelte leilighets balkong. Flere lokale selskaper arbeider for \u00e5 f\u00e5 naturgass til sitt distrikt. Direktoratet har fulgt opp Lyse Gass sitt prosjekt for etablering av et lavtrykks distribusjonsnett for naturgass p\u00e5 J\u00e6ren, ferdigstillelsen av Naturgass Vest sine LNG-terminaler blant annet p\u00e5 Sunndals\u00f8ra og Husnes samt Gasnors LNGfabrikk p\u00e5 Karm\u00f8y. Hydrogen-teknologi er p\u00e5 vei inn i det norske samfunnet. Direktoratet har v\u00e6rt engasjert i et pr\u00f8veprosjekt med fylling av hydrogen p\u00e5 busser i Oslo, utpr\u00f8ving av produksjons, lager- og fyllestasjoner for hydrogenkj\u00f8ret\u00f8yer hos Norsk Hydro Electrolysers samt en utredning for Stor-Oslo Lokaltrafikk om sikkerhet ved bruk av hydrogen i buss. P\u00e5 Utsira arbeider Hydro med et prosjekt som skal vise hvordan vindenergi i kombinasjon med hydrogen og brenselceller kan forsyne isolerte omr\u00e5der med energi. Direktoratet har ogs\u00e5 deltatt i styringsgruppen for et prosjekt kalt Hydrogen sikkerhet ved produksjon, lagring og sluttbruk, som er publisert som en SINTEF-rapport\n\n10 Elektriske anlegg Temaet elektriske anlegg omfatter produksjon og distribusjon av elektrisitet, transport og samferdsel p\u00e5 land og sj\u00f8, offshoreinstallasjoner, industri og annen n\u00e6ringsvirksomhet, anlegg og utstyr i landbruket, i boliger samt elektroinstallat\u00f8rer og r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rer. Landbaserte elektriske anlegg P\u00e5peking av eiers og brukers plikt til \u00e5 holde anlegg og utstyr i forskriftsmessig stand og varsel om vedtak er i stor grad tilstrekkelig for at de virksomheter og boliger som direktoratet direkte eller indirekte g jennom Det lokale eltilsyn (DLE) f\u00f8rer tilsyn med iverksetter korrigerende tiltak. Flere virksomheter har f\u00e5tt varsel om bruk av tvangsmulkt, men direktoratet har ikke funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 ilegge dagb\u00f8ter fordi varselet som regel er tilstrekkelig for \u00e5 f\u00e5 rettet manglene. Politianmeldelser er blitt benyttet i 33 tilfeller, hovedsakelig i forbindelse med ulykker der disse er for\u00e5rsaket av grove brudd p\u00e5 regelverket. Direktoratet f\u00e5r \u00e5rlig mellom 70 og 100 meldinger om uhell og ulykker som skyldes elektrisitet, men det er en betydelig underrapportering. Autorisasjonsforskriften for installat\u00f8rer ble i 2003 erstattet av en ny forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utf\u00f8rer og vedlikeholder elektriske anlegg. I oktober g jennomf\u00f8rte DLE kontroll i forhold til virksomhetenes egenregistrering. Det ble avdekket at 13 % av virksomhetene hadde oppgitt at de hadde faglige ansvarlige p\u00e5 virkeomr\u00e5der uten at dette var tilfelle. Ved \u00e5rets utgang var ca virksomheter registrert. Direktoratet f\u00f8rer tilsyn med industrivirksomheter som har egne konsesjoner for h\u00f8yspenningsanlegg. Mange av virksomhetene har egne elektroavdelinger, men stadig flere skiller ut disse avdelingene og kj\u00f8per tjenestene i konkurranse ogs\u00e5 med utenlandske elektrofirmaer. Det er ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 industrivirksomheter kj\u00f8per elektrisk drevne maskiner fra utlandet, som er mer eller mindre ferdig montert. I henhold til EUs maskindirektiv kan slike maskiner uansett fysisk st\u00f8rrelse og antall enheter, defineres som \u00e9n maskin. Det er da ikke p\u00e5krevd at elektriske kabelforlegginger, montasje og sammenkoplinger skal utf\u00f8res av personer som tilfredstiller norske kvalifikasjonsregler, s\u00e5 lenge leverand\u00f8ren CE-merker maskinen og erkl\u00e6rer samsvar med g jeldende normer/standarder. Dette har for\u00e5rsaket sterke diskusjoner i bransjen. Sammensl\u00e5ing av nettselskaper og inntektsrammereguleringen og utbyttepolitikken til flere eiere av elverk har \u00e5penbare uheldige konsekvenser. Vedlikehold og reinvesteringer er ikke tilfredstillende. S\u00e6rlig g jelder dette h\u00f8yspennings distribusjonsnett. Direktoratet vurderer n\u00e5 om det skal settes krav til maksimal levetid for visse komponenter i distribusjonsnettet. De fleste nettselskapene har etterkommet krav til rydding av vegetasjon langs h\u00f8yspenningsnettet. Fristene for ferdig rydding har ikke g\u00e5tt ut, og fremdeles p\u00e5g\u00e5r det rydding langs lavspenningsnettene. Flere nettselskaper har ikke lenger egne mont\u00f8rer og entrepren\u00f8rer, men baserer seg p\u00e5 kj\u00f8p av slike tjenester. Mont\u00f8rene er imidlertid ikke alltid tilg jengelige n\u00e5r nettselskapene trenger dem, og det kan ta uforholdsmessig lang tid f\u00f8r feil og avvik blir rettet opp. Lokalt eltilsyn De lokale eltilsyn var i 2003 p\u00e5lagt \u00e5 prioritere tilsyn med installat\u00f8rer, landbruk, enkle helseinstitusjoner, aldersboliger og flerfamilieboliger eldre enn 25 \u00e5r. M\u00e5let for tilsynsaktiviteten har v\u00e6rt \u00e5 redusere antall branner med elektrisk \u00e5rsak og ulykker for\u00e5rsaket av elektrisitet. Ved \u00e5rsskiftet 2003/2004 hadde de lokale eltilsyn 508 ansatte med tilsynsrelaterte oppgaver, en \u00f8kning p\u00e5 19 fra \u00e5ret f\u00f8r. De 508 ansatte utf\u00f8rte 407 \u00e5rsverk, hvilket var en nedgang p\u00e5 12 fra \u00e5ret f\u00f8r. Usikkerheten om DLEs framtid og reduksjonen av ressurser som f\u00f8lge av effektiviseringskrav har f\u00f8rt til frustrasjon og oppl\u00f8sningstendenser i DLE. Dette medf\u00f8rer d\u00e5rligere tilsyn, og at abonnentene ikke f\u00e5r de tjenestene de betaler for g jennom nettleien. Maritime anlegg Direktoratet f\u00f8rer tilsyn med skip registrert i norsk ordin\u00e6rt skipsregister og norsk internasjonalt skipsregister og i tillegg 17 flyttbare offshoreinstallasjoner. Det er dessuten skip uten passasjersertifikat, i hovedsak lasteskip, der tilsynet er delegert til klasseselskap. Det ble i 2003 f\u00f8rt periodisk tilsyn med 324 fart\u00f8y i drift og med 32 fart\u00f8y under bygging eller ombygging, blant disse to hurtigb\u00e5ter i Australia, en hurtigrute i Norge og en st\u00f8rre ferge i Finland. Det kan ofte v\u00e6re krevende \u00e5 f\u00e5 etterlevd myndighetskrav i forbindelse med st\u00f8rre nybygg. Prosjektene er hardt presset p\u00e5 \u00f8konomi og tidsfrister. Enkelte elektroinstallat\u00f8rer utf\u00f8rer heller ikke tilfredsstillende kvalitetssikring og leverer ikke tilfredsstillende dokumentasjon f\u00f8r de settes under sterkt press. Mangelfullt vedlikehold av det elektriske anlegget er et generelt trekk, spesielt n\u00e5r det g jelder mindre fiskefart\u00f8y og lasteskip. D\u00e5rlig \u00f8konomi blant redere i disse fart\u00f8ysgruppene har f\u00f8rt til nedprioritering av vedlikeholdsarbeidet. Utbedring av avvik gitt i tilsynsrapporter blir heller ikke gitt n\u00f8dvendig prioritet. En del redere har derfor f\u00e5tt varsel om bruk av tvangsmulkt, men det har ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 ilegge dagb\u00f8ter fordi varslet har v\u00e6rt tilstrekkelig for \u00e5 f\u00e5 rettet manglene. For passasjerskip blir de elektriske anleggene stort sett gitt tilfredsstillende vedlikehold, men under tilsyn med et st\u00f8rre passasjerskip ble det oppdaget skader i fart\u00f8yets kabelanlegg. Skipet hadde ligget i opplag i flere \u00e5r. Kabelanlegget hadde en alder p\u00e5 ca. 40 \u00e5r, og defekte kabler m\u00e5 skiftes ut f\u00f8r fart\u00f8yet blir satt i drift. Direktoratet utf\u00f8rte i 2003 tilsyn med 15 flyttbare innretninger, og i tillegg foretok Det Norske Veritas tilsyn med to anlegg etter avtale med direktoratet. Det er registrert forbedring i forhold til tidligere \u00e5r n\u00e5r det g jelder vedlikehold av de elektriske anleggene. H\u00f8sten 2002 ble det iverksatt ny ordning for kontroll av elektriske anlegg om bord i fiske- og fangstfart\u00f8y mellom 10,67 og 15 meter. Denne ordningen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bruke aksepterte elektroforetak for kontrollen. I 2003 ble 24 foretak akseptert for \u00e5 kunne g jennomf\u00f8re kontroller av nevnte fart\u00f8ygruppe 18 19\n\n11 Elektriske produkter Produkter og forbrukertjenester Rapportering av uhell og ulykker viser at folk flest ikke har gode nok kunnskaper om risiko knyttet til elektriske produkter. Mange branner skyldes feil bruk av elektrisk utstyr. For eksempel blir nesten hver tiende boligbrann bokstavelig talt tilberedt p\u00e5 komfyren. Produktene kan ogs\u00e5 ha feil og mangler som medf\u00f8rer fare for at det oppst\u00e5r brann. \u00c5rlig forekommer det et betydelig antall personskader som f\u00f8lge av farlige produkter, feil bruk av produkter og farlige forbrukertjenester. P\u00e5 mange omr\u00e5der kunne skadene v\u00e6rt unng\u00e5tt dersom sikkerheten hadde v\u00e6rt ivaretatt b\u00e5de fra leverand\u00f8rer og g jennom aktsomhet fra forbrukernes side. Nordisk samarbeid Hver tiende boligbrann starter p\u00e5 komfyren. Dette er den desidert st\u00f8rste enkelt\u00e5rsak til branner i hus og hjem. Komfyrbrannene er f\u00f8rst og fremst et atferdsproblem. Tekniske tiltak kan imidlertid kompensere for d\u00e5rlig atferd. Komfyrbranner har i 2003 hatt h\u00f8y prioritet nasjonalt og i de andre nordisk land. Det er utviklet et felles samarbeid med informasjonstiltak og en felles strategi overfor EU og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CENELEC, med henblikk p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 innf\u00f8rt s\u00e5kalte komfyrvakter som standardkrav. Markedskontroll Markedskontroll er g jennomf\u00f8rt i samarbeid med 14 lokale eltilsyn. Utgangspunktet for dette arbeidet var et nordisk samarbeid om kontroll av elektrisk utstyr med salgsforbud i et av de nordiske land. Prosjektet avdekket at utstyr som var stanset i et av v\u00e5re naboland og notifisert i E\u00d8S-systemet, ble omsatt i Norge. Dette f\u00f8rte til salgsforbud av flere produkter ogs\u00e5 her i landet. Der er ogs\u00e5 g jennomf\u00f8rt markedskontroll med utgangspunkt i nasjonale forhold. S\u00e6rlig lysutstyr med for h\u00f8ye overflatetemperaturer er kontrollert. H\u00f8y overflatetemperatur gir \u00f8kt brannfare og dette er et betydelig problem som import\u00f8rer og detaljister ikke tar alvorlig. Direktoratet har tatt ut 24 produkter for testing hos anerkjent laboratorium. Halvparten ble underkjent og for disse produktene ble det innf\u00f8rt salgsforbud. Revisjon av regelverk Direktoratet deltok i 2003 i EU-arbeidet med \u00e5 revidere regelverket som regulerer den elektriske sikkerheten for elektrisk utstyr. Ogs\u00e5 utstyr under 50 V, som er dagens spenningsgrense, kan v\u00e6re brannfarlig. Dette vil i praksis medf\u00f8re at elektrisk utstyr mellom 0 og 50 V skal CE-merkes. Man \u00f8nsker imidlertid en risikovurdering av slikt utstyr, slik at man f\u00e5r holdt utenfor utstyr det ikke er knyttet noe fare til. Nytt regelverk kan tidligst forventes \u00e5 tre i kraft i 2006 med en p\u00e5f\u00f8lgende overgangsperiode. De s\u00e5kalte ATEX-forskriftene, dvs. brukerforskriften (om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosf\u00e6rer) og utstyrsforskriften (om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig omr\u00e5de) tr\u00e5dte i kraft 30. juni Fra samme dato ble kapittelet om Ex-utstyr i forskrift om elektrisk utstyr opphevet. Dette kapittel er n\u00e5 helt erstattet av utstyrsforskriften. Direktoratet har v\u00e6rt bidragsyter ved flere seminarer og konferanser som et ledd i arbeidet med \u00e5 informere produsenter/import\u00f8rer av utstyr og mot virksomheter som bruker slikt utstyr. Direktoratet har ogs\u00e5 deltatt med tekniske eksperter i fagfora og standardiseringskomiteer for utforming av normer og veiledninger som skal sikre l\u00f8sninger som kreves i produktforskriftene. Farlige produkter Risikovurdering av produkter som markedsf\u00f8res i Norge er et sentralt punkt i produktkontrolloven, men blir ikke g jennomf\u00f8rt i tilstrekkelig grad. Farlige produkter kommer p\u00e5 markedet og for\u00e5rsaker skader. I 2003 omkom tre barn p\u00e5 grunn av egenskaper ved lekeplassutstyr - en i lekeapparat med p\u00e5montert rutsjebane, en i klatrestativ og en i flerpunkts huske-/taustigekostruksjon. To av ulykkene var for\u00e5rsaket av manglende internkontroll. Vedlikehold og ettersyn var neglisjert. En av sakene har politiet avg jort endelig ved foretaksstraff, en ble henlagt noe direktoratet har p\u00e5klaget mens den tredje fortsatt er under etterforskning. Gjennom det europeiske markedssamarbeidet (Rapex) f\u00e5r direktoratet meldinger om produkter som andre land i Europa har funnet at ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene. I 2003 videreformidlet direktoratet 90 slike meldinger. I l\u00f8pet av 2003 har direktoratet g jort flere vedtak om tvangsmulkt p\u00e5 grunn av manglende tilbakemelding fra import\u00f8rer om farlige produkter. Alle h\u00e5ndslokkere som omsettes i Norge skal v\u00e6re typegodkjent. Direktoratet har ogs\u00e5 sett viktigheten av regelmessig og kvalifisert vedlikehold av apparater som befinner seg i markedet, slik at funksjonsp\u00e5litelighet opprettholdes over tid. Direktoratet deltar i R\u00e5det for vedlikehold av h\u00e5ndslokkere, hvor det p\u00e5 landsbasis gis tilbud om kurs, eksamen og kompetansebevis for personer som \u00f8nsker \u00e5 utf\u00f8re slikt vedlikeholdsarbeid. Det settes krav til typepr\u00f8ving, sertifisering og CE-merking av gassapparater. Apparatene m\u00e5 v\u00e6re sertifisert for de gasskategorier og gasstrykk som benyttes i Norge. Bruksanvisninger og eventuell advarselmerking p\u00e5 apparatet skal v\u00e6re p\u00e5 norsk. Direktoratet utf\u00f8rte i 2003 stikkpr\u00f8vekontroll hos 51 forhandlere. Forbrukertjenester Forbrukertjenester omfatter aktiviteter som rafting, alpinsport, sportsdykking og fjellklatring. Produktkontrolloven og internkontrollforskriften stiller krav til virksomhetenes arbeid knyttet til sikkerhet for tredje person. Det ble i 2003 f\u00f8rt tilsyn med flere alpinanlegg. Ved alle anleggene er man opptatt av sikkerhet og arbeider for \u00e5 ivareta sikkerheten for brukerne. Likevel har flere av de kontrollerte anleggene et forbedringspotensial i forhold til det systematiske HMS-arbeidet. Bransjen har oppfattet tilsynet positivt og etablert en referansegruppe som skal arbeide med viktige sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l\n\n\n\n13 Produksjon og distribusjon av elektrisitet Direktoratets regionapparat g jennomf\u00f8rte omkring 200 tilsyn med elverk, produksjonsverk og Det lokale eltilsyn (DLE). Tilsynet bekreftet at mange anleggseiere fortsatt nedprioriterer ettersyn og vedlikehold av anlegg. Ressursbruk og reinvesteringer i nettet er fortsatt alt for lave, men flere nettselskap har etablert planer for dette. Enkelte nettselskap g jennomf\u00f8rer imidlertid ikke sine planer om reinvesteringer i eget h\u00f8yspenningsnett. Det kan synes som om dette arbeidet treneres til fordel for investeringer innenfor andre forretningsomr\u00e5der. Skogryddingsarbeidet har i de fleste omr\u00e5der p\u00e5g\u00e5tt for fullt i Tilstanden langs h\u00f8yspenningslinjene er det n\u00e5 relativt bra. Linjerydding vil fortsatt kreve betydelige ressurser og m\u00e5 f\u00f8lges opp aktivt framover for \u00e5 sikre rutinemessig ryddig av linjer. Enkelte nettselskap m\u00e5 ogs\u00e5 g jennomf\u00f8re store utskiftningsarbeider der betjeningen skjer p\u00e5 plattform i mast. Tilsynet har ogs\u00e5 bekreftet fortsatte problemer med \u00e5 f\u00e5 til et samlet og enhetlig HMS-arbeid i organisasjoner hvor flere mindre nettselskaper er sammensl\u00e5tt til et st\u00f8rre nettselskap. Det er i slike virksomheter vanskelig \u00e5 f\u00f8lge opp administrative forhold knyttet til grensesnitt mellom anlegg. Flere nettselskap har redusert bemanningen i Det lokale eltilsyn slik at de vanskelig kan im\u00f8tekomme direktoratets f\u00f8ringer. Mangel p\u00e5 fullgode sluttkontroller og manglende oppf\u00f8lging av forskrifter resulterer i feil p\u00e5 nye installasjoner. Det har ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 ilegge noen virksomheter tvangsmulkt i Elektromedisinsk utstyr Direktoratet foretok 50 tilsyn med helseforetak. \u00c5rets tilsyn avdekket mange av de samme problemer som forutg\u00e5ende \u00e5r. Organisasjoner som er under omstilling prioriterer i for liten grad oppf\u00f8lging og videref\u00f8ring av igangsatte og planlagte HMS-tiltak. Tilsynet avdekket ogs\u00e5 mangler innen rutinemessig vedlikehold av elektromedisinsk utstyr, feil og mangler ved elektriske installasjoner og manglende eller uklare rutiner for melding av uhell og nestenuhell. Det er fortsatt en niv\u00e5forskjell mellom leger og sykepleiere med hensyn til oppl\u00e6ring i bruk av medisinsk utstyr. Leger har i liten grad planlagt og dokumentert sin oppl\u00e6ring. Elektriske anlegg p\u00e5 skip og flytende innretninger Tilsyn med elektriske anlegg p\u00e5 skip og flytende innretninger g jennomf\u00f8res av direktoratets regionapparat i henhold til en avtale med Sj\u00f8fartsdirektoratet. Dette skipstilsynet er et av grunnlagene for at et skip skal f\u00e5 fartssertifikat. Det ble g jennomf\u00f8rt tilsyn med 388 skipsanlegg, skip under bygging og flyttbare innretninger. De hyppigst forekommende avvik ble registrert innen omr\u00e5det mangelfullt rutinemessig og forebyggende vedlikehold. Teknisk tilstand og vedlikeholdsrutiner p\u00e5 skip varierer med rederienes st\u00f8rrelse. Presset \u00f8konomi og tidsfrister ved byggeprosjekter f\u00f8rer til at internkontroll og kvalitetssikringssystemer ikke alltid virker i praksis. Flere installat\u00f8rer utf\u00f8rer ikke tilfredsstillende kvalitetssikring av sitt arbeid ombord, og leverer ikke tilfredsstillende dokumentasjon. Redere er ikke godt nok kjent med at de fra 1. januar 2002 selv skal melde endringer og beg j\u00e6re tilsyn med det elektriske anlegget. Teknisk standard og vedlikeholdsrutiner p\u00e5 de flyttbare innretninger er totalt sett blitt bedre, da eierne er blitt mer bevisst p\u00e5 at gode rutiner er l\u00f8nnsomt. Samtidig er de eldste og d\u00e5rligste innretningene tatt ut av operativ drift. Eksplosiver En ny samarbeidsavtale mellom Bergvesenet og direktoratet medf\u00f8rte i 2003 en stor \u00f8kning i antall utf\u00f8rte tilsyn p\u00e5 eksplosivomr\u00e5det. Det ble g jennomf\u00f8rt 125 tilsyn. Blant disse var det tolv virksomheter hvor det ikke ble avdekket noen feil og mangler. Fire virksomheter hadde ikke etablert internkontrollsystem. Tilsynet viste at mangelfull fokus p\u00e5 helse-, milj\u00f8 og sikkerhet ofte medf\u00f8rer uforsvarlig bruk og oppbevaring av eksplosiver. Mange har ikke gode nok planer for hvordan sikkerheten skal ivaretas ved sprengningsarbeider. I forbindelse med oppbevaring er det flest mangler i forhold til bygningstekniske forhold og forskrift om forebyggende brannvern. Mange virksomheter oppfyller ikke HMSforskriftens krav om \u00e5 holde seg orientert om hvilke regelverk som g jelder for dem. Markedskontroll I samarbeid med DLE g jennomf\u00f8rte direktoratet markedskontroll av elektriske produkter. M\u00e5lsettingen med tilsynet har v\u00e6rt \u00e5 finne farlige produkter og derved h\u00f8yne kvaliteten p\u00e5 produkter p\u00e5 det norske markedet. Det ble utf\u00f8rt 111 tilsyn hos 66 enkeltst\u00e5ende detaljister og i landsdekkende kjedebutikker. De mest framtredende avvik var knyttet til samsvarserkl\u00e6ringer, merking, bruks- og monteringsanvisninger, og manglende sikkerhetsinformasjon p\u00e5 norsk. Det ble nedlagt salgsforbud p\u00e5 flere produkter uten dokumentasjon, merking eller med andre alvorlige feil og mangler. Flest avvik ble avdekket innen omr\u00e5det belysning. Det ble tatt ut ca. 30 potensielt farlige produkter for testing hos anerkjent testlaboratorium. Dette arbeidet er enda ikke fullf\u00f8rt. Gjennom et nordisk samarbeid om markedskontroll ble det nedlagt salgsforbud for fem produkter som var dumpet fra Sverige. Det ble g jennomf\u00f8rt markedskontroll med gassapparater hos 51 forhandlere, og 34 apparater ble kontrollert i forhold til blant annet merking og bruksanvisning. Ingen kontrollerte apparater fikk anf\u00f8rt alvorlige avvik. Imidlertid er alle avvik tatt opp med import\u00f8rer som ble p\u00e5lagt utbedringer. Annen tilsynsvirksomhet Direktoratet utf\u00f8rte to revisjoner hos tekniske kontrollorganer i forhold til direktiv om trykkp\u00e5kjent utstyr. Revisjonene omfattet kontrollorganenes hovedkontor og oppf\u00f8lging av deres arbeid hos to produsenter. Det ble avdekket mangler i forhold til prosedyrer for oppf\u00f8lging av fyrte beholdere (kjeler), krav om sikkerhetsutstyr og mangelfulle avtaler med underleverand\u00f8rer. Ingen av de reviderte kontrollorganer hadde prosedyrer for designkontroll i tilfeller hvor ikke-harmoniserte standarder eller nasjonale standarder benyttes. Direktoratet g jennomf\u00f8rete tilsyn ved ni alpinanlegg p\u00e5 \u00d8stlandet, med m\u00e5lsetting om \u00e5 kartlegge mulige forbedringsomr\u00e5der innen helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeidet knyttet til nedfarter. Tilsynet avdekket et g jennomg\u00e5ende behov for \u00e5 systematisere og dokumentere sikkerhetsarbeidet. I etterkant av prosjektet er det etablert samarbeid med alpinbransjen, hvor systematisk HMS-arbeid er satt i fokus. Direktoratet f\u00f8rte tilsyn med fylkesmennene i Nordland, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, Finnmark, Nord-Tr\u00f8ndelag, Vestfold og Hedmark. Hensikten var \u00e5 bidra til et mer systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ved det enkelte embete. Tema for tilsynene var Fylkesmannens samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred, ivaretakelse av samfunnssikkerhet og beredskap ved kommunal planbehandling, samt tilsyn med kommunene. En mer omfattende beskrivelse og analyse av resultatene fra direktoratets tilsyn for 2003 vil bli gitt i en egen tilsynsrapport som skal legges ut p\u00e5 DSBs nettside (www.dsb.no) i l\u00f8pet av mai\n\n\n\n14 Gjennom opprettelsen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har man f\u00e5tt en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt niv\u00e5 innen brann, redning og generell beredskap. Det er etablert et felles fagmilj\u00f8 innenfor forebygging og beredskap for hendelser p\u00e5 sentralt, regionalt og lokalt niv\u00e5. Det nye direktoratet skal tilrettelegge for effektive kommunale og interkommunale brannvesen, lede og videreutvikle Sivilforsvaret som en statlig forsterkningsressurs og ta initiativ til samhandling og samtrening innenfor redningstjenesten.\n\n\n\n15 Kommunale og interkommunale brannvesen Landets brannvesen har forbedret sin evne til \u00e5 utf\u00f8re forebyggende arbeid. Kommunale og interkommunale brannvesen er ogs\u00e5 generelt godt rustet til innsats mot branner og ulike tekniske redningsoppdrag, selv om det i mange kommuner er \u00f8kende fokus p\u00e5 kostnadene knyttet til slik beredskap. Flere heltidsansatte En rekke kommuner g jennomf\u00f8rer tiltak for \u00e5 redusere kostnadene, blant annet ved overgang fra d\u00f8gnkasernering til dagkasernering og innkallingsmannskaper p\u00e5 kveld og natt. Flere mindre bykommuner har fulgt etter de st\u00f8rre byene n\u00e5r det g jelder \u00e5 vurdere endringer i sine beredskapskonsepter. I dette arbeidet er det innslag som utfordrer de nasjonale minimumsrammene i dimensjoneringsforskriften. Totalt sett er beredskapen i landssammenheng likevel stabil fra \u00e5r til \u00e5r. Kostnadene til drift av brannvesenet b\u00e6res av kommunene. For 2002 (siste tilg jengelige tall) var de samlede netto driftskostnader mill. kroner. Dette tilsvarer 413 kroner per innbygger. Tallene representerer en \u00f8kning p\u00e5 noe over 10 % i forhold til \u00e5ret f\u00f8r. Det var heltidsansatte i kommunale og interkommunale brannvesen i 2002, mens antallet deltidsansatte var Tallene viser en \u00f8kning i antallet heltidsansatte, mens antallet ansatte p\u00e5 deltid er synkende. Kommunalt samarbeid, samling av stillingsandeler og endrede rapporteringsrutiner er noen av \u00e5rsakene til at antallet heltidsansatte har steget. 28 Tilsyn med kommuner og brannobjekter I 2003 g jennomf\u00f8rte direktoratet 89 tilsyn som omfattet 98 kommuner. Under tilsynet med kommunene var samarbeid et av hovedtemaene. I forlengelsen av tilsynet har det v\u00e6rt flere m\u00f8ter med kommuner og regioner som vurderer framtidig samarbeid. Et eksempel er opprettelsen av det interkommunale brannvesenet i S\u00f8r-Rogaland, som ble sluttf\u00f8rt i Dette brannvesenet omfatter ni kommuner og er et av landets st\u00f8rste. Direktoratet satser fortsatt p\u00e5 aktiv oppf\u00f8lging av kommuner og regioner hvor samarbeidspotensialet fortsatt ikke er utnyttet. Flere regionr\u00e5d har opplyst til direktoratet at samarbeidsordninger vurderes, eller at det p\u00e5g\u00e5r utredningsprosjekter. \u00d8kt aktivitet knyttet til samarbeidsl\u00f8sninger f\u00f8rer til langt st\u00f8rre grad av forutsigbarhet i kommunene, \u00f8kt kvalitet p\u00e5 brannvernarbeidet og det blir lettere \u00e5 rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Antall ansatte Heltidsansatte Deltidsansatte Hvert \u00e5r rapporterer kommunene omfanget av tilsyn med s\u00e6rskilte brannobjekter til direktoratet, som f\u00f8lger utviklingen i tilsynet n\u00f8ye. I objekt der det skal f\u00f8res tilsyn hvert \u00e5r, ble det i 2002 g jennomf\u00f8rt i overkant av tilsyn, eller 76 %. Dette er nok en gang en klar \u00f8kning i antallet g jennomf\u00f8rte tilsyn, og direktoratet er forn\u00f8yd med utviklingen. De kommunene som ikke har tilfredsstillende g jennomf\u00f8ringsevne ble fulgt opp s\u00e6rskilt. Tilsyn med s\u00e6rskilte brannobjekter Antallet A-objekt Antall utf\u00f8rte tilsyn Utf\u00f8rte tilsyn i % Utdanning og kvalifikasjoner Norges brannskole har g jennomf\u00f8rt utdanning etter de planer som var lagt. Deltakelsen ved utdanningen av deltidspersonell har v\u00e6rt noe lavere enn kapasiteten som f\u00f8lge av at det verken er forskriftfestet krav om slik utdanning eller refusjonsordning for kommunenes kostnader for \u00e5 utdanne sitt personell. Direktoratet har deltatt i en vurdering av hvordan Sivilforsvarets skoler og Norges brannskole kan utnytte ressursene mer samlet. Dimensjoneringsforskriftens overgangsordning for kommunene om g jennomf\u00f8ring av kvalifikasjonskravene til feiersvenn, l\u00f8p ut Det ble behandlet en rekke fravik som omhandlet kvalifikasjonskravet. Kommunene ble i 2003 p\u00e5 nytt informert om utl\u00f8pet av overgangsordningen og kriterier for eventuelt \u00e5 f\u00e5 innvilget fravik. N\u00f8dkommunikasjon I 2003 ble plasseringen av samtlige regionale 110-sentraler fastlagt. Av 24 regioner kom kommunene selv til enighet i 14, mens ti regioner ble bestemt av direktoratet. Av disse ble seks saker anket til departementet, som i alle sakene fastsatte direktoratets avg j\u00f8relse som endelig vedtak. Ved \u00e5rets utgang g jensto det fem regioner hvor full omkobling ikke var g jennomf\u00f8rt. Imidlertid er den planlagte tidsplanen for omkobling fulgt helt ut. De nye 110-sentralene inneb\u00e6rer en teleteknisk og betjeningsmessig stor omlegging, som vil gi publikum bedre betjening i n\u00f8dsituasjoner. TETRA-prosjektet har i l\u00f8pet av \u00e5ret skiftet navn til N\u00f8dnettprosjektet. \u00c5rsaken til dette er at det finnes annen teknologi som kan v\u00e6re aktuell enn TETRA. Prosjektet vil rette en teknologin\u00f8ytral foresp\u00f8rsel til markedet dersom utbygging blir vedtatt. Prosjektet har utarbeidet et omfattende underlagsmateriale for \u00e5 kunne foreta anskaffelse av et felles kommunikasjonssystem for n\u00f8detatene. Det er arbeidet med delutredninger som grunnlag for funksjonskrav etter n\u00f8detatenes behov. Direktoratet ivaretok brannvesenets behov inn i prosjektet. Pilotprosjektet i Trondheimsregionen ble avsluttet i l\u00f8pet av juni. Dette v\u00e6rt en meget nyttig utpr\u00f8ving av et digitalt samband basert p\u00e5 TETRA-standarden. Nye veiledninger I 2003 sluttf\u00f8rte direktoratet arbeidet med to nye veiledninger som retter seg mot kommunale og interkommunale brannvesen. Veiledning til dimensjoneringsforskriften og veiledningen for r\u00f8yk- og kjemikaliedykkere ble publisert elektronisk p\u00e5 direktoratets hjemmeside p\u00e5 Internett, og i tillegg trykt opp og sendt til samtlige av landets kommuner. Veiledningene er verkt\u00f8y for planlegging av forebyggende oppgaver, beredskap og innsats. S\u00e6rskilte ordninger og hendelser Direktoratet har avtale med Larvik kommune om s\u00e6rskilt innsats ved branner og ulykker til sj\u00f8s. De andre kommunene som direktoratet tidligere hadde avtale med, vedlikeholder sin kompetanse p\u00e5 innsats ved branner og ulykker p\u00e5 skip. I 2003 tildelte direktoratet brannvesenet i Larvik og de \u00f8vrige fem kommunene kroner til vedlikehold av utstyr og kompetanse for innsats ved branner og ulykker til sj\u00f8s. En nedb\u00f8rfattig v\u00e5r f\u00f8rte til at skogbrannhelikopteret allerede ved p\u00e5sketider ble satt i innsats en rekke ganger p\u00e5 S\u00f8rlandet, S\u00f8r-Vestlandet og rundt Bergen. Utover sommeren og h\u00f8sten g jorde mer eller mindre regelmessige nedb\u00f8rsperioder sitt til at behovet for innsats fra helikopteret ble kraftig redusert. Skogbrannhelikopteret ble benyttet i 30 branner i\n\n\n\n16 Sivilforsvaret Sivilforsvaret ble opprettet for \u00e5 beskytte sivilbefolkningen mot krigsfarer. I dag er Sivilforsvarets aktiviteter i stor grad rettet inn mot fredstidshendelser som st\u00f8rre branner, flom, ras, oljeutslipp og s\u00f8k etter savnede personer. Omorganisering av Sivilforsvaret Direktoratet har den sentrale ledelsen av Sivilforsvaret, som er en statlig landsdekkende forsterkningsressurs. Arbeidet i Sivilforsvaret var i hele 2003 konsentrert om forberedelser til omorganiseringen som ble g jennomf\u00f8rt 1. januar 2004 ved at 40 sivilforsvarskretser og tre skoler ble omg jort til 20 sivilforsvarsdistrikter. Distriktene ble organisert fylkesvis med to unntak. Finnmark ble delt i to (tilsvarende Vest- og \u00d8st-Finnmark politidistrikt), og Midtre-H\u00e5logaland politidistrikt ble eget distrikt. De tidligere sivilforsvarskretsene i Oppland (Vestoppland og Gudbrandsdal), Rogaland (S\u00f8r-Rogaland og Haugesund) og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag (S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) ble organisatorisk sl\u00e5tt sammen med og fysisk plassert ved Sivilforsvarets regionale skoler p\u00e5 Starum, J\u00e6ren og i Trondheim. I forbindelse med omorganiseringen ble det totale antallet \u00e5rsverk redusert med 55. Sivilforsvaret ble videre en egen etat ved at politimesteren ble fritatt fra funksjonen som kretssjef, og Fylkesmannen ble fritatt fra funksjonen som regionalt forvaltningsledd for Sivilforsvaret. Tre av sivilforsvarets leire er leid ut til UDI til bruk som flyktningmottak. Utnyttelsen av to leire er under vurdering. Stortinget har bestemt at det ikke skal bygges nye offentlige tilfluktsrom. I den forbindelse har direktoratet startet arbeidet med \u00e5 utarbeide nye systemer og rutiner som bidrar til at dagens tilfluktsrom blir vedlikeholdt p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. 30 Materiell og varsling Sivilforsvarets materiellinnkj\u00f8p i 2003 var i stor grad knyttet til samfunnets sikkerhet og beredskap. Materiellet ble anskaffet for innsats ved st\u00f8rre ulykker og katastrofer i fredstid. Materiellet kan ogs\u00e5 nyttigg j\u00f8res ved st\u00f8rre innsatser i utlandet. Hovedtyngden av st\u00f8rre anskaffelser i 2003 var knyttet til ABC-tjenesten. Det ble blant annet anskaffet nye vernemasker og vernedrakter til bruk for innsatsstyrkene. Etter omorganiseringen av etaten er det flere logistikkutfordringer som m\u00e5 f\u00f8lges opp. Det utvikles et helt nytt materiellregnskapssystem, LOGRE, som skal v\u00e6re g jennomf\u00f8rt i april Videre nedsatte direktoratet, etter initiativ fra Justis- og politidepartementet, en arbeidsgruppe som har vurdert dagens lagringskonsept. Gruppens rapport med kartlegging av dagens kostnader og forslag til framtidig materiellforvaltning inkludert et nytt lagerkonsept er oversendt departementet. Arbeidet med \u00e5 styrke varslingen har ogs\u00e5 i 2003 p\u00e5g\u00e5tt med stor innsats. Det er skiftet ut eldre utstyr, og dette har medf\u00f8rt at anleggene har f\u00e5tt en bedre funksjonssikkerhet og at de er blitt enklere \u00e5 vedlikeholde. Varslingsanlegg i alle regioner kan n\u00e5 startes fra sentrale steder i Norge. Det ble sluttf\u00f8rt en sentral avtale med Luftforsvaret for luftvarslingstjenesten. Sivilforsvaret vurderer mulighetene for alternative metoder for varsling av befolkningen som et tillegg til dagens varslingsanlegg. I den forbindelse ble det i 2003 g jennomf\u00f8rt en test i T\u00f8nsberg-regionen av et telefonsystem for varsling av befolkningen. I sammenheng med varslingspr\u00f8ven i juni ble omkring personer automatisk ringt opp i l\u00f8pet av kort tid. I etterkant av pr\u00f8ven ble det g jennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse som viste at befolkningen er positiv til bruk av et slikt system i framtiden. Sivilforsvaret har som erstatning for persons\u00f8kertjenesten og etter anbudskonkurranse anskaffet et web-/telefonbasert innkallingssystem. Innkallingssystemet vil bli brukt for \u00e5 kalle inn personell i fredsinnsatsgruppene, dekontamineringsgruppene og annet n\u00f8dvendig personell. Systemet vil etter oppl\u00e6ring i egen etat bli satt i drift tidlig i Innkallingssystemet vil forbedre innkallingstiden og gi en bedre oversikt over tilg jengelig personell. Effektiv h\u00e5ndtering av kriser Renseenhetene som ble innkj\u00f8pt i 2001, er opprettholdt og vedlikeholdt. Alle renseenhetene har den beredskap de tidligere er p\u00e5lagt og hjemmevaktordning er etablert ved de aktuelle tjenestesteder. Lokalt har tjenestestedene inng\u00e5tt avtaler med n\u00f8detatene om varsling og bruk av enhetene. Eksisterende tiltak for \u00e5 gi befolkningen beskyttelse mot virkninger av ABC-midler er videref\u00f8rt i Det er ut fra det h\u00f8ynede beredskapsniv\u00e5et anskaffet ABC vernedrakter til Sivilforsvarets innsatsstyrker i Sivilforsvarets arbeid med \u00e5 forsterke g jeldende fredsberedskapsordninger innen redning, brannvern, helsevern og forurensingsberedskap har i 2003, i likhet med foreg\u00e5ende \u00e5r, v\u00e6rt en prioritert oppgave. Oppl\u00e6ring, \u00f8velser og innsatser Nesten alle katastrofeinnsatsenhetene i Sivilforsvaret ble \u00f8vet i Totalt ble personer \u00f8vet. Personellet kommer fra innsatsgrupper med tilh\u00f8rende st\u00f8ttegruppeelementer, fredsinnsatsgrupper, renseenheter og radiac- m\u00e5lepatruljer. Sivilforsvarets tre skoler g jennomf\u00f8rte kursd\u00f8gn i Sivilforsvarets fredsinnsatsgrupper (FIG ene) kan ved behov rekvireres av politi/lensmann, brannvesen og helsevesen i kommunen. FIG ene bisto i 2003 i 320 ulike innsatser, fordelt med 117 p\u00e5 leteaksjoner, 71 p\u00e5 skogbrann, 58 p\u00e5 andre branner, 25 p\u00e5 flom, 18 p\u00e5 ulykker, 4 p\u00e5 beredskapsog materiellbistand og 27 p\u00e5 diverse andre hendelser. NATO og rumenske myndigheter g jennomf\u00f8rte i oktober \u00f8velse DACIA 2003 i Pitesti-omr\u00e5det, nordvest for Bucuresti. Scenario for \u00f8velsen var terroristangrep med bruk av skitne bomber. Norge deltok p\u00e5 felt\u00f8velsen med et dekontamineringsteam fra Sivilforsvaret, forsterket med str\u00e5levernfaglig ekspertise fra Statens str\u00e5levern og Ullev\u00e5l universitetssykehus. Norge bidro ogs\u00e5 med foredragsholdere p\u00e5 to av seminarene. Lars Weis\u00e6th fra Kontoret for katastrofepsykiatri holdt foredrag om psykosomatiske symptomer for\u00e5rsaket av frykt og usikkerhet etter et angrep med skitne bomber. Morten Sickel fra Statens str\u00e5levern holdt foredrag om mulige doser og helsemessige konsekvenser fra radioaktive kilder brukt av terrorister. Mer enn personer fra Romania, og over 320 fra \u00f8vrige deltakerland var direkte involvert i \u00f8velsen. 19 nasjoner deltok med innsatspersonell. I februar ble det klart at tyrkiske myndigheter \u00f8nsket bistand fra NATO-landene til styrking av beredskapen b\u00e5de p\u00e5 sivil og milit\u00e6r side, som f\u00f8lge av at landet grenser mot Nord-Irak. Norge ga blant annet to komplette renseenheter for \u00e5 h\u00e5ndtere en mulig situasjon med bruk av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen. Personell fra Sivilforsvaret i Norge l\u00e6rte tyrkerne \u00e5 bruke renseenhetene, og tilbakemeldingene tyder p\u00e5 at tyrkiske myndigheter var meget godt forn\u00f8yd med utstyr og oppl\u00e6ringspakke. Direktoratet har i l\u00f8pet av 2003 arrangert en planleggingskonferanse og flere informasjonsm\u00f8ter som ledd i forberedelsene til TRIPLEX, en st\u00f8rre internasjonal samordnings- og koordinerings\u00f8velse innen rammen av International Humanitarian Partnership i n\u00e6rt samarbeid med FNs kontor for koordinering av humanit\u00e6re saker. Denne \u00f8velsen arrangeres annethvert \u00e5r, og skal i 2004 holdes i Norge. 31\n\n\n\n17 Utredning og dokumentasjon Informasjon og samfunnskontakt En omfattende unders\u00f8kelse viser at 70 % av kommunene i l\u00f8pet av de siste fire \u00e5r har g jennomf\u00f8rt en risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse, at 96 % har en plan for kriseledelse, at 86 % har en plan for informasjonsberedskap og at 87 % har g jennomf\u00f8rt \u00f8velser i kriseh\u00e5ndtering Informasjon er et strategisk virkemiddel for \u00e5 n\u00e5 overordnede m\u00e5lsettinger. Direktoratet bruker betydelige ressurser p\u00e5 informasjon og holdningsskapende arbeid rettet mot publikum alene og i n\u00e6rt samarbeid med flere andre akt\u00f8rer. Beredskapsinformasjon viktig Beredskapstiltakene f\u00f8lges imidlertid i mindre grad opp i kommunens ordin\u00e6re virksomhet. Unders\u00f8kelsen avdekker ogs\u00e5 lite kjennskap til samfunnssikkerhet og beredskap i kommuneorganisasjonene. Nasjonalt beredskapsbarometer er en landsomfattende befolkningsunders\u00f8kelse som g jennomf\u00f8res for \u00e5 bidra til st\u00f8rre oppmerksomhet og samfunnsdebatt omkring samfunnssikkerhet og aktuelle beredskapstema. M\u00e5lingene gir \u00f8kt kunnskap p\u00e5 aktuelle omr\u00e5der g jennom en systematisk og langsiktig planlagt datainnsamling. I 2003 ble det g jort en m\u00e5ling av behovet for beredskapsinformasjon i befolkningen. Det var 43 % som svarte at de f\u00f8rst vil henvende seg til kommunen for \u00e5 s\u00f8ke informasjon om beredskapstiltak. Utredninger om brannmannsikkerhet Direktoratet g jennomf\u00f8rte i 2003 en utredning knyttet til brannforebyggende arbeid i kommunene, der man s\u00e5 p\u00e5 mulighetene for \u00e5 videreutvikle eksisterende tiltak og gi en vurdering av eventuelle nye tiltak. Utredningen fokuserte blant annet p\u00e5 ansvarligg j\u00f8ring og rolleavklaring for ulike akt\u00f8rer innenfor brannmilj\u00f8et, og videre p\u00e5 kompetanse, kvalitet og samhandling. Professor Henning Jakhelln ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo fikk i oppdrag \u00e5 utrede de juridiske rammer som g jelder for brannvesenets innsats under redningsoperasjoner og \u00f8velser, sett i forholdet mellom redningsmannskapenes sikkerhet og publikums forventninger. Utredningen ble lagt fram v\u00e5ren Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF utf\u00f8rte unders\u00f8kelser for \u00e5 framskaffe kunnskap om hvordan brannsikkerheten ivaretas i byggeprosessen, etter at de nye funksjonsbaserte byggeforskriftene tr\u00e5dte i kraft i Det oppst\u00e5r feil i alle ledd i byggeprosessen, uten at disse avdekkes av byggeprosjektets egne kontrollsystemer. De lokale eltilsyns framtidige funksjon De lokale eltilsynenes framtidige funksjon ble utredet for \u00e5 identifisere de juridiske, \u00f8konomiske og tilsynsmessige tiltakene som er n\u00f8dvendige for at myndighetsoppgavene skal kunne overf\u00f8res fra de lokale eltilsyn til direktoratet. F\u00f8rste del av utredningen ble oversendt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 31. mai Den siste del av utredningen er en klarg j\u00f8ring av praktiske sider ved konkurranseutsetting av den tekniske tilstandskontrollen, blant annet finansiering og administrasjon av en slik ordning. Denne delutredningen ble lagt fram i desember, og begge utredningene er n\u00e5 p\u00e5 h\u00f8ring. Publikumsrettede kampanjer I l\u00f8pet av Brannvernuka (uke 40) med Brannverndagen (4. oktober) hadde 190 brannvesen \u00e5pen dag med familiepreget l\u00e6ringsprogram for over bes\u00f8kende. Aksjon boligbrann ble innledet med R\u00f8ykvarslerdagen (1. desember), da det var fokus p\u00e5 batteriskifte og testing, og fortsatte med at brannvesen og lokale eltilsyn var p\u00e5 kontroll (9., 10. og 11. desember) og ga informasjon i ca boliger. Dette aksjonsopplegget var helt nytt og p\u00e5kalte stor oppmerksomhet. Bakgrunnen for denne ekstraordin\u00e6re innsatsen var det faktum at det de foreg\u00e5ende \u00e5r har brent tre ganger mer i hus og hjem her i landet i forbindelse med jul og nytt\u00e5r, enn i en tilsvarende periode ellers i \u00e5ret. Det er hevet over tvil at aksjonen hadde effekt, da det var nesten en halvering i antall utrykninger til boligbranner i forbindelse med jul og nytt\u00e5r 2003 i forhold til \u00e5ret f\u00f8r. Direktoratet g jennomf\u00f8rte videre informasjonstiltak for \u00e5 begrense antall skader ved bruk av nytt\u00e5rsfyrverkeri. Skoler og barnehager Samarbeidsgruppen for brannvern i skolen har videref\u00f8rt undervisningsoppleggene for grunnskolen. Disse f\u00f8lges hvert \u00e5r av mellom og elever, og blir i stadig st\u00f8rre grad tilpasset bruk av internett. Samarbeidsgruppen lanserte i 2003 et nytt opplegg med prosjektoppgaver for videreg\u00e5ende skole og har dessuten utviklet et opplegg for barnehager som vil v\u00e6re klart primo Den \u00e5rlige Beredskapsdagen for elever p\u00e5 9. klassetrinn (5. november) tok utgangspunkt i et scenario med hacking og vannforsyning. Hensikten var \u00e5 gi elevene en id\u00e9 om beredskapstenkning og forst\u00e5else for begrepene risiko, s\u00e5rbarhet og konsekvenser. Etter en anbudskonkurranse fikk direktoratet i l\u00f8pet av h\u00f8sten p\u00e5 plass et nytt undervisningsopplegg i elsikkerhet for grunnskolen, som vil bli lansert f\u00f8rste halv\u00e5r Tilrettelegging for nytt direktorat Tilrettelegging for nytt direktorat har ellers preget informasjonsvirksomheten i stor grad. I samarbeid med Norsk designr\u00e5d og Scandinavian Design Group, et av de ledende byr\u00e5er i bransjen, ble det utviklet ny logo og grafisk profilprogram for det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det ble bygget opp et helt nytt nettsted b\u00e5de for direktoratet og underliggende enheter, dsb.no, som mot slutten av 2003 daglig hadde n\u00e6r brukere med sideoppslag. Direktoratet opprettet ogs\u00e5 et ekstranett for informasjon til fylkesmennene og etter hvert andre prim\u00e6re m\u00e5lgrupper som brannvesen og eltilsyn, og et nytt intranett for interninformasjon. Det ble videre tilrettelagt et nytt eksternt informasjonsblad, Samfunnssikkerhet, og diverse annet presentasjons- og informasjonsmateriell for det nye direktoratet\n\n\n\n18 Internasjonalt arbeid Regelverk Direktoratet har p\u00e5 vegne av Utenriksdepartementet og Justisog politidepartementet en rekke oppgaver innen internasjonalt beredskapsarbeid, og samarbeider med ressursmilj\u00f8er i flere land om ulike faglige satsinger. Den internasjonale utviklingen har ogs\u00e5 stor betydning for regelverksutvikling og tilsynsordninger som skal g jennomf\u00f8res i norsk rett. Direktoratet har i samsvar med reg jeringens forutsetninger prioritert prosjektet med utarbeidelse av en ny struktur for Arbeidstilsynets og DSBs regelverk rettet mot n\u00e6ringslivet. De to etatenes regelverk skal samles i seks rammeforskrifter. Utkast til nye forskrifter skal foreligge i l\u00f8pet av Beredskapsarbeid I kampen mot internasjonal terrorisme har beskyttelse av sivilbefolkningen mot angrep med masse\u00f8deleggelsesmidler f\u00e5tt en framtredende rolle. Den sivile beredskap st\u00e5r sentralt i NATO-sammenheng. Direktoratet har koordinert den nasjonale prosessen i forbindelse med omorganiseringen av arbeidet med sivilt beredskap i NATO. Dette arbeidet ble forel\u00f8pig sluttf\u00f8rt med g jennomgangen av komit\u00e9strukturen i NATOs komit\u00e9 for sivil beredskap (SCEPC) v\u00e5ren Fra norsk side ble det tatt initiativ til \u00e5 utarbeide en rapport om generelle retningslinjer innen utstyr, oppl\u00e6ring og prosedyrer for beskyttelse av sivilbefolkningen mot kjemisk, biologisk, radiologisk eller kjernefysisk risiko. Prosjektet ble koordinert av direktoratet og g jennomf\u00f8rt i samarbeid med svenske og finske myndigheter. Arbeidsgruppens rapport ble behandlet og bifalt i SCEPC 16. juni 2003, og som en oppf\u00f8lging har direktoratet forberedt en stor NATO-konferanse i Trondheim i januar EU-landene har siden 1985 samarbeidet om sivile beredskapssp\u00f8rsm\u00e5l. Norge ble deltaker i den felles europeiske mekanisme for forebygging og operativ kriseh\u00e5ndtering i og utenfor EU-omr\u00e5det fra 1. januar Direktoratets internasjonale st\u00f8tteteam ble i februar 2003 stilt til r\u00e5dighet for oppdrag p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra EU, og 1. oktober ble norske ressursmilj\u00f8er innen landbruk og n\u00e6ring meldt inn. Direktoratet har ogs\u00e5 et samarbeid med FN om bruk av operative ressurser i internasjonal kriseh\u00e5ndtering p\u00e5 humanit\u00e6r side. Norwegian UNDAC Support leverer IKTtjenester til FNs arbeid for katastrofevurdering og koordinering. Direktoratets internasjonale st\u00f8tteteam kan brukes av FN og andre organisasjoner til humanit\u00e6rt arbeid. Temaet best\u00e5r av en st\u00f8rre mannskapsstyrke og et utstyrslager, og tilbyr teltleir med tilh\u00f8rende st\u00f8ttetjenester. Direktoratet representerer Norge i International Humanitarian Partnership, som best\u00e5r av statlige beredskapsorganisasjoner fra seks land. Regelverksarbeid Direktoratet har fulgt opp den internasjonale regelverksutviklingen, herunder norm- og standardiseringsarbeidet. Dette omfattet i 2003 blant annet en ny forordning om fyrverkeri, revisjon av leket\u00f8ydirektivet og revisjon av lavspenningsdirektivet. I 2003 ble det ogs\u00e5 vedtatt endringer i storulykkedirektivet (Seveso II). I OECD har direktoratet v\u00e6rt sentralt med i arbeidet med utviklingen av OECD Guiding Principles for Chemical Accident Prevention, Preparedness and Response og tilh\u00f8rende Guidance on Safety Performance Indicators, som begge ble utgitt i Disse vil v\u00e6re sv\u00e6rt nyttige med sikte p\u00e5 videre utvikling av nasjonalt regelverk og kontrollordninger i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot ulykker med farlige stoffer. Streng prioritering Etableringen av nytt direktorat har bundet betydelige ressurser g jennom hele Flere regelverksarbeider ble besluttet utsatt, blant annet kartlegging av behovet for nyutvikling av regelverk etter den nye brann- og eksplosjonsvernloven, ny avgiftsforskrift og iverksettelsen av brann- og eksplosjonsvernloven p\u00e5 Svalbard. Som en f\u00f8lge av opprettelsen av DSB ble det foretatt n\u00f8dvendige redaksjonelle endringer i eksisterende regelverk, og enkelte eldre forskrifter ble opphevet. Ny forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosf\u00e6rer ble fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Direktoratet for arbeidstilsynet i fellesskap 30. juni Forskriften g jennomf\u00f8rer i norsk rett direktiv 1999/92/EF. Direktoratet har bist\u00e5tt Barne- og familiedepartementet i arbeidet med revisjonen av produktkontrolloven, og har bist\u00e5tt Oljedirektoratet med utarbeidelsen av midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmilj\u00f8 p\u00e5 enkelte landanlegg og tilknyttede r\u00f8rledningssystemer, i forbindelse med Petroleumstilsynets overtakelse av tilsynet med sju landanlegg fra DSB. Iverksettelsen av nye forskrifter om r\u00f8rledninger og om brannfarlig eller trykksatt stoff er utsatt til begynnelsen av 2004 som f\u00f8lge av internasjonal E\u00d8S-h\u00f8ring. Det ble i 2003 igangsatt arbeid med flere revisjoner av eksisterende forskrifter, blant annet forskrift for elektriske anlegg forsyningsanlegg, forskrift om medisinsk utstyr, og forskrift om tryggleiken ved sportsdykking. Det er gitt ut flere nye veiledninger i l\u00f8pet av \u00e5ret, bl.a. om brannvern i kraftforsyningen, r\u00f8yk- og kjemikaliedykking, organisering og dimensjonering av brannvesen, oppbevaring og bruk av eksplosjonsfarlig stoff og om godkjenning, innf\u00f8rsel, oppbevaring, tileigning og bruk av fyrverkeri. Det arbeides med en ny veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, som forventes utgitt tidlig i Internasjonal regelverksutvikling Direktoratet har deltatt i internasjonal regelverksutvikling, bl.a. i norm- og standardiseringsarbeid, og har ellers fulgt arbeidet med ny forordning om fyrverkeri, revisjonen av leket\u00f8ydirektivet og lavspenningsdirektivet samt revisjonen av storulykkedirektivet (Seveso II). I OECD har direktoratet v\u00e6rt sentralt med i utviklingen av Guiding Principles for Chemical Accident Prevention, Preparedness and Response og tilh\u00f8rende Guidance on Safety Performance Indicators som begge ble utgitt i Disse vil v\u00e6re sv\u00e6rt nyttige med sikte p\u00e5 videre utvikling av nasjonalt regelverk og kontrollordninger i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot ulykker med farlige stoffer\n\n\n\n19 Personal, organisasjon og administrasjon Innen administrasjonsomr\u00e5det var \u00e5ret 2003 i stor grad viet forberedelser til etablering av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fra 1. september. Hele \u00e5ret var preget av utfordringer som f\u00f8lge av omstillingsarbeid b\u00e5de i direktoratet og Sivilforsvaret. Ny organisasjonsmodell Etter etableringen av det nye direktoratet ble en midlertidig organisasjonsmodell basert p\u00e5 de to tidligere organisasjoner innf\u00f8rt i en overgangsperiode p\u00e5 fire m\u00e5neder, med flere konstituerte ledere. I denne perioden ble det utviklet og forhandlet fram en ny organisasjonsmodell for direktoratet med virkning fra Rekrutteringen av nye ledere p\u00e5 avdelings- og mellomlederniv\u00e5 ble igangsatt, samtidig som alle ansatte ble innplassert i ny organisasjon f\u00f8r jul. Parallelt ble den nye organiseringen av Sivilforsvaret forberedt. En reduksjon fra 43 til 20 tjenestesteder med nye ledere for alle enheter, sammensl\u00e5ing av tidligere tjenestesteder og innplassering/forflytning av ansatte over til dels store geografiske omr\u00e5der innebar behov for betydelig oppmerksomhet og fokus. For \u00e5 foreta et bevisst valg i forhold til innplassering og oppgaver i ny organisasjon, ble ansatte i alle enheter som var ber\u00f8rt av omstillingsprosessene gitt tilbud om gruppevise og individuelle samtaler med fokus p\u00e5 den enkeltes karrieremuligheter. For direktoratets del ble det lagt til rette for at ansatte kunne bevege seg p\u00e5 tvers av tradisjonelle fag- og kompetanseomr\u00e5der g jennom en intern kartlegging som fant sted f\u00f8r innplasseringen ble foretatt. Utfordringer innen personalomr\u00e5det Ved utgangen av 2003 benyttet hele virksomheten 596 \u00e5rsverk fordelt p\u00e5 637 ansatte. Dette er ikke representativt for det kommende \u00e5ret, da flere tilsatte ikke tiltrer f\u00f8r etter \u00e5rsskiftet. Ved hovedkontoret var det 232 ansatte, og 206,7 \u00e5rsverk. I l\u00f8pet av 2003 hadde direktoratet en total turnover p\u00e5 5,6 %. Det er vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 hvor stor andel av de som sluttet i Oslo, som kan relateres til beslutningen om \u00e5 plassere direktoratet i T\u00f8nsberg fra \u00e5rsskiftet 2004/2005. Det er en utfordring \u00e5 beholde sentral kompetanse ved flyttingen fra Oslo til T\u00f8nsberg. For \u00e5 stimulere ansatte med n\u00f8kkelkompetanse til \u00e5 bli i direktoratet er det inng\u00e5tt bonusavtaler med enkelte ansatte. Videre er en virkemiddelpakke dr\u00f8ftet med ansattes organisasjoner med tanke p\u00e5 at ansatte skal ha en forutsigbar situasjon i forhold til sine valg om \u00e5 f\u00f8lge med sine arbeidsoppgaver til T\u00f8nsberg. Omstillingen i Sivilforsvaret forutsetter en reduksjon p\u00e5 55 \u00e5rsverk p\u00e5 landsbasis som forutsetningsvis skal tas ut i l\u00f8pet av For \u00e5 m\u00f8te dette kravet er det over en lengre periode kun blitt foretatt midlertidige tilsettinger i de tidligere kretsene. En del av de midlertidig tilsatte fikk ikke videref\u00f8rt sitt tilsettingsforhold ved etablering av de nye distriktene. Men da andelen av de midlertidig tilsatte er ulikt geografisk fordelt, er mange videref\u00f8rt inn i ny organisasjon for \u00e5 opprettholde en forsvarlig bemanning. Det er inng\u00e5tt avtale med de tillitsvalgte om hvordan reduksjonen skal g jennomf\u00f8res, og dette danner grunnlaget for h\u00e5ndteringen av saken i Omstillingene har medf\u00f8rt at det til sammen skal tilsettes 46 nye ledere p\u00e5 alle niv\u00e5, hvorav mange er eksternt rekruttert. Dette inneb\u00e6rer at de fleste tilsatte opplever nye ledere i ny organisasjon, og det blir i tiden som kommer sv\u00e6rt viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 lederutvikling og felles verdigrunnlag for ledere. Arbeidsmilj\u00f8 Etableringen av nytt direktorat med delt lokalisering i henholdsvis Oslo og T\u00f8nsberg byr p\u00e5 betydelige utfordringer i forhold til bygging av ny etatskultur og ivaretakelse av et godt arbeidsmilj\u00f8. Delt lokalisering inneb\u00e6rer i seg selv utfordringer knyttet til bygging av relasjoner mellom ansatte innad i avdelinger og p\u00e5 direktoratsniv\u00e5. Det anses som viktig at det i det daglige fokuseres p\u00e5 etablering av kontakt p\u00e5 det faglige og mellommenneskelige plan g jennom tverrfaglige arbeidsformer, i tillegg til rent kulturbyggende aktiviteter. I en overgangsperiode har direktoratet besluttet \u00e5 beholde de to tidligere inng\u00e5tte avtaler om inkluderende arbeidsliv, da dette sikrer en lokal tilknytning til trygdeetaten. Samtidig videref\u00f8res allerede etablerte rutiner for oppf\u00f8lging av ansatte, samt avtaler med bedriftshelsetjenester. Bedriftshelsetjenesteordningen for direktoratet benyttes n\u00e5 aktivt for \u00e5 forebygge belastningsskader knyttet til forhold rundt arbeidsplassen. Sykefrav\u00e6ret har v\u00e6rt stabilt i forhold til det niv\u00e5 for begge de tidligere direktorater og ligger totalt p\u00e5 rundt 5 %, mens korttidsfrav\u00e6ret holder seg lavt. Det er imidlertid behov for \u00e5 ha \u00f8kt fokus p\u00e5 dette omr\u00e5det i tiden som kommer, da grupper av ansatte er utsatt for betydelig arbeidspress og usikkerhet som f\u00f8lge av omstillingsprosessene. Likestilling I forbindelse med de organisatoriske endringer som ble foretatt b\u00e5de i direktoratet og innen Sivilforsvaret var det en uttalt m\u00e5lsetting \u00e5 f\u00e5 en god balanse mellom kvinner og menn i ledergruppene. P\u00e5 direktoratsniv\u00e5 er tre av sju tilsatte avdelingsdirekt\u00f8rer kvinner, mens fem av 16 ansatte mellomledere er kvinner. Dette tilsier en kvinneandel i direktoratets ledelse p\u00e5 33,3 %. I Sivilforsvarets 40 tidligere kretser og tre skoler var det i 2003 ingen kvinnelige ledere, men tilsettingsprosessen i l\u00f8pet av h\u00f8sten medf\u00f8rte at tre av 20 ledere fra 2004 er kvinner. Dette tilsier en kvinneandel p\u00e5 15 % innen Sivilforsvaret. I den totale virksomheten er 39 % kvinner. Av disse har 28,9 % redusert arbeidstid, mens det tilsvarende tallet for menn er 4,1 %. Det er en overvekt av kvinner som jobber i tradisjonelle lavtl\u00f8nnsstillinger som renholdere og sekret\u00e6rer. For \u00f8vrig relaterer redusert arbeidstid seg i all hovedsak til ivaretakelse av omsorgsforpliktelser. Det er etter etableringen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ikke g jennomf\u00f8rt noen st\u00f8rre l\u00f8nnsmessig sammenligningsstudie. Unders\u00f8kelser foretatt p\u00e5 et tidligere tidspunkt i de tidligere direktorater tilsier imidlertid ikke at det foreligger l\u00f8nnsmessige forskjeller som kun kan relateres til kj\u00f8nn var i stor grad preget av omstillinger innen hele virksomheten, og det ble i liten grad fokusert p\u00e5 s\u00e6rskilte tiltak knyttet til likestillingsomr\u00e5det isolert sett. For direktoratet er det imidlertid et sentralt poeng at utviklingstiltak generelt skal tilrettelegges for alle grupper av ansatte uavhengig av hvilken livsfase de befinner seg i. For Sivilforsvaret ble det innf\u00f8rt en endring i forhold til inntak av kvinnelige vernepliktige, da aldersgrensen for kvinner og menn fra 2003 n\u00e5 er sammenfallende. Tidligere ble kun kvinner over 30 \u00e5r innkalt til tjeneste\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2a1beb1-a71a-4eee-90b5-66907aee27ed"}
{"url": "https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-05-29-562", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:20Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt ved kgl.res. 29. mai 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) \u00a7 23, \u00a7 24, \u00a7 62 og \u00a7 77. Fremmet av Klima- og milj\u00f8departementet.\n\n\u00a7 1.*Svartkurle som prioritert art*\n\nSvartkurle (*Nigritella nigra*) utpekes som prioritert art.\n\n\u00a7 2.*Form\u00e5l*\n\nForm\u00e5let med forskriften er \u00e5 ivareta svartkurle i samsvar med forvaltningsm\u00e5let for arter i naturmangfoldloven \u00a7 5 f\u00f8rste ledd.\n\n\u00a7 3.*Forbud mot uttak, skade og \u00f8deleggelse*\n\nEnhver form for uttak, skade eller \u00f8deleggelse av svartkurle er forbudt. Som \u00f8deleggelse regnes gj\u00f8dsling, nydyrking, nedbygging og andre handlinger dersom de er egnet til \u00e5 skade, tildekke eller p\u00e5 annen m\u00e5te forringe forekomster av arten.\n\n\u00a7 4.*Skj\u00f8tsel*\n\nForvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten har inng\u00e5tt avtale med, fortrinnsvis grunneier, kan iverksette tiltak i samsvar med naturmangfoldloven \u00a7 47, jf. \u00a7 24 andre ledd, for \u00e5 opprettholde eller oppn\u00e5 den natur- eller kulturtilstanden som er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre bevaring av arten.\n\n\u00a7 5.*Forvaltningsmyndighet*\n\nFylkesmannen er forvaltningsmyndighet etter forskriften.\n\n\u00a7 6.*Dispensasjon*\n\nFylkesmannen kan, etter s\u00f8knad, gj\u00f8re unntak fra forbudet i \u00a7 3 i samsvar med naturmangfoldloven \u00a7 24 femte ledd. Gjelder s\u00f8knaden flere fylker, behandles den av Milj\u00f8direktoratet.\n\nVed s\u00f8knad om dispensasjon fra forskriften, kan forvaltningsorganet kreve at f\u00f8lgene av det planlagte tiltaket for arten klarlegges, i samsvar med naturmangfoldloven \u00a7 24 f\u00f8rste ledd bokstav c.\n\n\u00a7 7.*Ikrafttredelse*\n\nForskriften trer i kraft straks.\n\nFra samme tidspunkt gj\u00f8res f\u00f8lgende endring i forskrift 21. desember 2001 nr. 1525 om fredning av truede arter: I vedlegg til forskriften slettes ordene \u00ab- Svartkurle *(Nigritella nigra)*\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88895109-1003-4797-b054-0836eb4017ba"}
{"url": "https://sml.snl.no/sekund%C3%A6rstr%C3%A5ling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00205-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:51Z", "text": "# sekund\u00e6rstr\u00e5ling\n\n## R\u00f8ntgen\n\nSekund\u00e6rstr\u00e5ling oppst\u00e5r i alle legemer som bestr\u00e5les. Den str\u00e5ler i alle retninger og gir uskarphet i r\u00f8ntgenbilder. Ved vanlige r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser er det bare den delen av prim\u00e6rstr\u00e5lingen som g\u00e5r gjennom det bestr\u00e5lte legemet uten \u00e5 spres, som gir billedinformasjon. Man kan redusere sekund\u00e6rstr\u00e5lingen ved \u00e5 minske det bestr\u00e5lte volumet, og man kan bruke raster for \u00e5 redusere sekund\u00e6rstr\u00e5lingens uheldige virkning p\u00e5 billedskarpheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b14127c8-4cda-4d01-a3c8-1d2ca6483ac3"}
{"url": "http://www.jackjones.com/no/no/jj/sale/jeans/comfort-fit-jeans/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:17Z", "text": "# Comfort Fit Jeans\n\nMed medium rise, comfort thigh, comfort knee og comfort leg opening, er v\u00e5re l\u00f8stsittende comfort fit jeans utformet for \u00e5 v\u00e6re behagelige og gi god bevegelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26d0a0c6-1357-4cd2-8906-ba49e0fad2d1"}
{"url": "http://docplayer.me/4489892-Det-psykologiske-fakultet-na-oyeblikket-som-endringsmekanisme-i-psykoterapi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:52:34Z", "text": "1 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 1 DET PSYKOLOGISKE FAKULTET \u03a8 N\u00e5-\u00f8yeblikket som endringsmekanisme i psykoterapi HOVEDOPPGAVE profesjonsstudiet i psykologi Marianne Kvale Christine Lien H\u00f8st 2011\n\n\n\n2 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 2 Sammendrag Det er en p\u00e5g\u00e5ende diskusjon om hva som virker i psykoterapi. For \u00e5 finne svar p\u00e5 dette ser en ofte p\u00e5 den evidensbaserte psykoterapiforskningen. Denne oppgaven vil se n\u00e6rmere p\u00e5 \u00abn\u00e5-\u00f8yeblikket\u00bb, en beskrivelse av en potensiell endringsmekanisme som er spesielt relatert til kvalitativ forskning og fenomenologisk psykoterapi. Med Sterns operasjonalisering av konseptet som et bakteppe, vil denne oppgaven se n\u00e6rmere p\u00e5 \u00abn\u00e5-\u00f8yeblikket\u00bb ut fra en emosjonsfokusert og kroppsorientert tiln\u00e6rming. Litteraturen til disse teoriene viser at \u00abn\u00e5-\u00f8yeblikket\u00bb virker \u00e5 v\u00e6re en viktig endringsmekanisme og at arbeidet til Stern bidrar til \u00e5 operasjonalisere konseptet slik at det kan bli studert grundigere. Det ser likevel ut til at det s\u00e5 langt er behov for mer forskning f\u00f8r den potensielle endringsmekanismen kan bli validert og brukt p\u00e5 tvers av ulike terapiformer. P\u00e5 den andre siden kan det v\u00e6re slik at at \u00abn\u00e5\u00f8yeblikket\u00bb i terapi er for flukterende og uspesifisert til at det kan bli tatt ut fra den unike individuelle subjektive konteksten hvor \u00f8yeblikket blir erfart.\n\n\n\n3 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 3 Abstract There is an ongoing discussion about what works in psychotherapy. The search for answers is often made trough litterateur on evidence based pschoterapyresearch. This paper take a closer look on the the term \u00abpresent moment\u00bb, a potensial mechanism of change that is often related to qualitative research and phenological psychotherapy. With Sterns operationalization of the consept as a backdrop, this paper will take a closer look at \u00abpresent moment\u00bb in emotion-focused and body-focused approaches. The litterature in these theories shows that \u00abpresent-moment\u00bb seems to be an important mechanism of change, and that the work of Stern contribute to the task of operationalizing the term so it can be studied in a more scientific way. But so far it seems that there is more research that need to be done before this potensial mechanism of change is validatet and usable across therapies. On the other hand it can be that \u00abpresent-moment\u00bb in therapy is to fluctuated and unspecified to be taken out of the unique individual subjective context where it is experienced.\n\n\n\n\n\n5 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 5 Innledning Det \u00e5 leve i nuet, f\u00e5 nye erfaringer og oppleve en selvrealisering er viktig for mange mennesker. Samtidig som vi i hverdagen ofte er opptatt av effektivitet og fremtidsutsikter, kan vi ogs\u00e5 dr\u00f8mme om tidl\u00f8shet og tilstedev\u00e6relse i \u00f8yeblikket. Daniel Stern (2004) er en av dem som har spesialisert seg p\u00e5 n\u00e5-\u00f8yeblikket. Han beskriver \u00f8yeblikksopplevelser som en ikke-nedbrytbar helhet, en gestalt, som har sin egen dynamikk og bevegelse, det han kaller vitalitetsaffekter. I f\u00f8lge Stern kjennetegnes n\u00e5\u00f8yeblikk av f\u00f8lelser som gir en opplevelse av \u00e5 v\u00e6re betydningsfulle. I tillegg blir de etterfulgt av ulike konsekvenser. Det er \u00f8yeblikk som er meningsfortettete og faller inn under begrepet om \"kairos.\" Et viktig n\u00e5-\u00f8yeblikk kan oppst\u00e5 i det man er p\u00e5 l\u00f8petur en helt alminnelig h\u00f8stdag og plutselig oppdager at man er midt i en fargeskala av dansende blader. Kontrasten mellom de varme fargene og den kalde vinden blir tydelig. I l\u00f8pet av noen f\u00e5 milli-sekunder blir bladene omgjort til speilbilder. De viser bevegelser av frigj\u00f8relse, lekenhet, savn og lengsler etter en forl\u00f8sning. Opplevelsen er deilig og behagelig. Det kommer frem en f\u00f8lelse av glede. En glede over \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 v\u00e6re inne i et \u00f8yeblikk hvor grensene utjevnes og hvor kroppen svever. Behovet om \u00e5 ta vare p\u00e5 n\u00e5-\u00f8yeblikket blir fremtredende. Tidsperspektivet forskyves. P\u00e5 samme tid fremst\u00e5r det en frykt for \u00e5 bli forstyrret og falle ut av egen tilstedev\u00e6relse. I ettertid kan det v\u00e6re befriende \u00e5 vite at det finnes en kontinuerlig str\u00f8m av lignende \u00f8yeblikk som bare venter p\u00e5 \u00e5 bli oppdaget. I denne hovedoppgaven er vi mest opptatt av de m\u00f8te\u00f8yeblikkene som foreg\u00e5r i et terapeutisk arbeid. Her blir \u00f8yeblikksm\u00f8tene ansett som det intersubjektive m\u00f8te som foreg\u00e5r mellom to mennesker. Det er et helt spesielt m\u00f8te hvor begge f\u00e5r en f\u00f8lelse av at man opplever eller forst\u00e5r noe likt, at man virkelig st\u00e5r sammen om noe her-og-n\u00e5. \u00d8yeblikksm\u00f8ter kan ofte komme etter et n\u00e5\u00f8yeblikk (Stern, 2004). I f\u00f8lge Stern (2007) er tidskomponenten viktig n\u00e5r man studerer n\u00e5-\u00f8yeblikk. Han er en av de f\u00e5 som har studert dette grundig og har funnet ut at n\u00e5-\u00f8yeblikket varer mellom ett og ti sekunder, med en gjennomsnittlig varighet p\u00e5 rundt tre til fire sekunder.\n\n\n\n6 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 6 I psykoterapi er det vanlig at terapeuten og pasienten har et overordnet m\u00e5l om \u00e5 oppleve en forandring. Sterns (2007) grunntanke er at forandring bygger p\u00e5 faktiske opplevelser, ikke bare verbal forst\u00e5else. Han hevder at jo lengre terapeuten klarer \u00e5 hjelpe klienten ved \u00e5 holde fast p\u00e5 n\u00e5-\u00f8yeblikket, jo flere veier vil det \u00e5pne seg. Her og n\u00e5 -fokuset til Stern opplever vi \u00e5 v\u00e6re forenelig med v\u00e5rt oppgavefundament. En annen inspirasjonskilde i oppgaven er Leslie Greenberg (2009) og den emosjonsfokuserte tiln\u00e6rmingen. I f\u00f8lge Greenberg inntreffer mekanismene som f\u00f8rer til forandring, f\u00f8rst n\u00e5r en person beveger seg bort fra en intelektuell forst\u00e5else av seg selv, mot en mer emosjonell selvforst\u00e5else. Dette bidrar ofte til en vedvarende forandring. I f\u00f8lge Stern (2007) har noen n\u00e5-\u00f8yeblikk mer endringspotensialet i seg enn andre og omtales som forandrings\u00f8yeblikk. Noen av disse \u00f8yeblikkene kan v\u00e6re kritiske n\u00e5-\u00f8yeblikk som kan v\u00e6re truende for relasjonen og det videre terapiforl\u00f8pet. I terapi kan slike \u00f8yeblikk v\u00e6re forl\u00f8sende, s\u00e5rbare og kraftfulle. Et forandrings\u00f8yeblikk kan oppst\u00e5 i det en klient uttrykker sin grense, eller viser f\u00f8lelser som tidligere ikke har v\u00e6rt integrert. Det er n\u00e5-\u00f8yeblikkene som bidrar til endring og ny innsikt vi er mest opptatt av i denne oppgaven. Fokuset p\u00e5 dette blir essensielt i alle psykoterapeutiske tiln\u00e6rminger. Forskjellen blir likevel tydelig hvis man ser p\u00e5 utforskning av disse som selve utgangspunktet for terapien. Avgrensning og problemstilling Denne teoretiske hovedoppgaven studerer n\u00e5-\u00f8yeblikk gjennom en emosjonsfokusert og kroppsorientert tiln\u00e6rming. Som filosofisk posisjon blir det sentralt \u00e5 integrere fenomenologien som erkjennelsesteoretisk grunnlag. Hermeneutiske prinsipper blir benyttet som en overordnet tolkningsprosess. Sterns fokus p\u00e5 viktige n\u00e5-\u00f8yeblikk i psykoterapi st\u00e5r frem som den dominerende teoretiske inspirasjonskilden. De ulike tiln\u00e6rmingene viser at forbindelsen mellom kroppslige sansemodaliteter, emosjoner og kognitive prosesser blir helt sentrale n\u00e5r pasienten skal oppdage viktige\n\n og den emosjonsfokuserte tiln\u00e6rmingen.\")\n\n7 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 7 n\u00e5-\u00f8yeblikk i terapi. Den \u00f8kte fokuseringen p\u00e5 en holistisk tiln\u00e6rming til mennesket har ogs\u00e5 p\u00e5virket ulike terapeutiske retninger, samtidig som det fremdeles er mangelfull empirisk informasjon p\u00e5 omr\u00e5det. Forskning p\u00e5 mindfulness ser ut til \u00e5 f\u00e5 mange treff i databasene mens det er verre for artikkels\u00f8k som inkluderer kroppsorientert terapi. Det ser ut til at psykoterapeutisk forskning vier lite oppmerksomhet til kroppsorienterte tiln\u00e6rminger. Mulige \u00e5rsaksforklaringer er at kroppsorienterte terapiretninger blir lite brukt sammenlignet med andre tiln\u00e6rminger. Dette synes vi er interessant og har p\u00e5 bakgrunn av dette utarbeidet f\u00f8lgende problemstilling: \u00abkan n\u00e5-\u00f8yeblikket v\u00e6re viktig som en mekanisme for endring i psykoterapeutisk behandling?\u00bb. I denne oppgaven vil vi se n\u00e6rmere p\u00e5 dette ut fra Sterns teoretiske posisjon i tillegg til emosjonsfokuserte og kroppsorienterte tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter. Med dette som utgangspunkt vil vi g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvordan disse beskriver n\u00e5-\u00f8yeblikket og dens funksjon som endringsmekanisme. Dette vil bli etterfulgt av en dr\u00f8fting hvor vi fokuserer p\u00e5 betydningen av n\u00e5-\u00f8ybelikket som utgangspunktet for terapeutisk behandling. I tillegg vil vi dr\u00f8fte hvilke implikasjoner dette f\u00f8rer med seg og komme med forslag til videre psykoterapeutisk forskning. Metode Dette er en teoretisk oppgave som vil studere ulike teoretiske tiln\u00e6rminger og empiriske studier for \u00e5 belyse hvordan n\u00e5-\u00f8yeblikket kan p\u00e5virke forandringsprosesser i psykoterapi. Oppgaven har b\u00e5de innkludert engelske og skandinaviske artikler og b\u00f8ker. Litteratur har blitt s\u00f8kt gjennom s\u00f8kerbasen BIBSYS (Universitetsbiblioteket i Bergen) og databaser som Pubmed, PsycInfo, Science Direct, Cochrane Library, Google og Google Scholar. S\u00f8keord har blant annet v\u00e6rt: \u00abawareness, bodyawareness, mindfulness, bodyoriented therapy, emotion-focused therapy, movement in psychotherapy\u00bb.\n\n\n\n8 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 8 N\u00e5 \u00f8yeblikket, terapi og teori Oppgaven innehar et overordnet syn p\u00e5 at n\u00e5-\u00f8yeblikk er av stor klinisk verdi. Siden oppdagelse av disse \u00f8yeblikkene handler om \u00e5 v\u00e6re til stede i \u00abn\u00e5et\u00bb, starter oppgaven med \u00e5 sette problemstillingen inn i en fenomenologisk og hermeneutisk forst\u00e5elsesramme. Fenomenologiens anliggende er en s\u00f8ken etter essensene i menneskelige erfaringer (Merleau-Ponty, 1986). Hermeneutikk som metode kombineres ofte med en fenomenologisk posisjon og ansees som en essensiell del av en intellektuell historie, og gir viktige teoretiske innsikter for en fortolkende fenomenologisk analyse (Smith, Flowers & Larkin, 2009). Alle teoriene er p\u00e5 flere omr\u00e5der preget av den fenomenologiske forst\u00e5elsesmodellen til n\u00e5-\u00f8yeblikket. Sterns (2007) teoretiske posisjon er \u00e5 unders\u00f8ke subjektive her og n\u00e5 -opplevelser med presisjon og er hovedbidragsyteren til den teoretiske utdypingen av n\u00e5-\u00f8yeblikkets natur. Sterns tiln\u00e6rming blir etterfulgt av teorier p\u00e5 mindfulness og dens anvendelse i praksis. Humanismen og eksistensialismen f\u00f8lger videre opp med n\u00e5-perspektivet og utyper spesielt viktigheten av at mennesket f\u00f8lger sine indre behov. Psykoterapier innenfor disse tiln\u00e6rmingene er basert p\u00e5 premisset om at mennesket er selvaktualiserende, og at det har en innebygd evne til \u00e5 utvikle sitt potensial (Rogers, 1961; Maslow, 1954). Den emosjonsfokuserte terapiretningen fremst\u00e5r som en videreutvikling av den humanistiske tiln\u00e6rmingen. Grunnleggende prinsipper er at det blir benyttet flere gestaltterapeutiske intervensjoner innenfor et her-og-n\u00e5 perspektiv i det terapeutiske arbeidet. Forandring innenfor denne tiln\u00e6rmingen handler om \u00e5 bevege seg ned i dypet av de prim\u00e6re emosjonene. De kroppspsykoterapeutiske terapiretningene inntar en holistisk tiln\u00e6rming til n\u00e5-\u00f8yeblikket og anser oppmerksomhet p\u00e5 sansninger i kroppen som et sentralt virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 informasjon om viktige forandrings\u00f8yeblikk. Innenfor denne tiln\u00e6rmingen blir relasjonen mellom kropp og sinn et viktig terapeutisk st\u00e5sted. Integrering av kroppen i det terapeutiske arbeidet blir aktuelt for alle de teoretiske st\u00e5stedene i oppgaven. Forandringsprosessene blir ansett som sentrale fordi det viser seg at mennesker har et grunnleggende behov for endring. Vi er ogs\u00e5 satt sammen slik at vi kan oppn\u00e5 vekst\n\n\n\n9 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 9 og gjenoppta vekst som er blitt forhindret (Emde, 1988). Den siste teoridelen blir avrundet med relasjonens betydning i terapi, og belyser hvordan man kan oppdage og favne om viktige n\u00e5-\u00f8yeblikk i det terapeutiske samarbeidet. Fenomenologi og hermeneutikk Fenomenologiens m\u00e5l er \u00e5 utarbeide en teorifri, en ren beskrivelse av det som erfares, slik det erfares (L\u00fcbcke, 1988). For psykologien betyr fenomenologien studiet av menneskets oppmerksomhet og persepsjon (Engler, 1995). Fenomenologer er opptatt av mennesket som et fortolkende og meningsskapende subjekt, og hvordan den fysiske kroppen ogs\u00e5 kan integrere livserfaring (Leder, 1990). Kroppsfenomenologien viser til et subjekt i dyp samh\u00f8righet med omverdenen. Den levde kroppen retter seg forst\u00e5ende mot verden, den er intensjonal. Den har en iboende evne til \u00e5 oppfatte, skape og uttrykke mening med utgangspunkt i v\u00e5re sansemessige erfaringer (Merleau-Ponty, 1986). Ut fra et fenomeonologisk filosofisk st\u00e5sted hevder ogs\u00e5 Merleau-Ponty (1992) og den psykologiske selvutviklingsmodellen til Stern (1985) at h\u00f8yere former for bevissthet og personlig utvikling har sine r\u00f8tter i v\u00e5r intersensoriske og samhandlende kapasitet. Hva er fenomenologiske prinsipper i terapi? Fenomenologi i psykoterapi er praksisorientert. Det handler om v\u00e6ren og gj\u00f8ren her og n\u00e5, og ikke om teorier og diskusjoner. Fenomenologisk unders\u00f8kelse skjer i samhandling mellom klient og terapeut (Adams, 2001). I f\u00f8lge van Deurzen (1997) viser psykoterapeutisk teori ofte til angst som et tegn p\u00e5 patologi. Ved \u00e5 fastholde at det er et uunng\u00e5elig aspekt av livet kan man fors\u00f8ke \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 leve med en eksistensiell angst i kontrast med antagelsen om at terapi handler om behandling med helbredelse som m\u00e5l. Innenfor denne retningen b\u00f8r terapi heller ha et fokus p\u00e5 det individuelle motet til \u00e5 m\u00f8te tilv\u00e6relsens s\u00e5r og motgang. I fenomenologisk praksis ligger det til grunn en forst\u00e5else av bevisstheten, som rettes mot et fenomen eller et objekt, og som viser til summen av opplevelsene. Den kan inneholde det som blir potensielt tilgjengelig i bevisstheten i et gitt \u00f8yeblikk.\n\n.\")\n\n10 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 10 For eksempel er det ikke sikkert du er oppmerksom p\u00e5 trykket stolen har p\u00e5 baken mens du leser denne oppgaven, men n\u00e5r oppmerksomheten blir dratt mot dette presset, blir du bevisst det. Hvordan virker hermeneutisk fortolkningsm\u00e5te i terapi? Hermeneutikken er i utgangspunktet en tolkningsprosess - en kunst i det \u00e5 fortolke fenomener. Fenomenene er som regel tekster, men tekstbegrepet kan ogs\u00e5 omfatte menneskelige handlinger. I klinisk praksis kan tolkning v\u00e6re nyttig. Det problematiske kan v\u00e6re at terapeuten har et grunnlag under og etter tolkningen som skiller seg mye fra pasientens (Stern, 2007). Det sentrale i den hermeneutiske metoden er ikke bare tolkning av teksten og ordene i seg selv, men ogs\u00e5 den atmosf\u00e6ren de er skapt i, og fornemmelsen de gir mottakeren. Vi er aldri forutsetningsl\u00f8se men kan omforme og moderere de forutsetningene vi til n\u00e5 har hatt. Dette kan endre v\u00e5r innsikt. Slik ser vi nye sider, og sannsynligvis ser vi bedre og sannere, men vi er alltid feilbarlige i v\u00e5r s\u00f8ken (Skirbekk & Gilje, 2000). I m\u00f8tet mellom pasientens hensikt og terapeutens hensikt kan det dessuten oppst\u00e5 resultater som ikke var tilsiktet av noen av partene. Dette er en samhandling som \u00f8ker kravet til forst\u00e5else (Elster, 1979). Dette kan handle om hvilken innstilling eller innstilthet individet har i relasjonen. Innstilthet kan bli forst\u00e5tt ut fra det individuelle subjektets modus i et hvert foreliggende moment av dets virksomhet. Det er individets beredskap for persepsjon, bevegelse, antagelser og handlinger som utvikles i virksomheten (Sletten, 2010). Merleau-Ponty (1986) hevder at menneskekroppen er et kroppsliggjort liv som favner levd tid, opplevde rom og alle opplevde relasjoner. I f\u00f8lge Merleau-Ponty er kroppen kontakten til verden, og samtidig kontakten til bevisstheten. Kroppen er mediator mellom verden og bevisstheten (Olesen, 2002). Mye av essensen i den fenomenologiske tiln\u00e6rmingen handler om v\u00e6ren, her og n\u00e5. Denne opplevelsen kan ikke reduseres ned til molekyler og atomer, og kan vanskelig registreres gjennom ulike m\u00e5leinstrumenter. Den grunnleggende antagelsen er at det er individets subjektive opplevelse som er det verdifulle. Fenomenologiens kjennetegn er dens fokusering p\u00e5 bevissthetens natur og v\u00e6ren i\n\n.\")\n\n11 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 11 \u00f8yeblikket. Det viktigste er det enkelte individets individuelle opplevelse. Denne opplevelsen blir favnet av kropp og sinn, hvor kroppens uttrykk gir informasjon om personens liv, samtidig som oppmerksomheten m\u00e5 rettes mot de kroppslige handlingene som utspiller seg, for \u00e5 f\u00e5 vite nok om det levde livet. Den hermeneutiske metoden har tydelige forbindelser med den fenomenologiske tiln\u00e6rmingen. De er hovedsakelig opptatt av tolkning av teksten i tillegg til \u00e5 v\u00e6re genuint interessert i atmosf\u00e6ren hvor den har blitt til, og opplevelsen til mottakeren. Daniel Sterns teoretiske posisjon Stern (2007) fokuserer hovedsakelig p\u00e5 de utilgjengelige n\u00e5-\u00f8yeblikkene som spr\u00e5ket v\u00e5rt bygger p\u00e5. Den korte gjennomsnittstiden p\u00e5 tre til fire sekunder blir underbygget av \u00e5rsaksforklaringer om at det er denne tiden det tar \u00e5 bygge opp meningsfulle grupper av de mest sansbare stimuli som kommer fra andre mennesker, for s\u00e5 \u00e5 kunne sette sammen funksjonelle enheter av v\u00e5re atferdsytelser, og \u00e5 la bevisstheten tre i funksjon. Den andre grunnen til at n\u00e5-\u00f8yeblikket ikke har lenger varighet, er at meningsfull menneskelig atferd ser ut til \u00e5 bli naturlig utf\u00f8rt, eller samlet i enheter, p\u00e5 mellom ett og ti sekunder. I f\u00f8lge Trevarthen (1999/2000) varer de fleste fraser i talespr\u00e5ket i opptil tre sekunder. Det er sjelden at lengre, talte setninger varer i mer enn fire til fem sekunder. Det ser ut til at den fysiologiske enheten for \u00e5 frembringe en lydgruppe (\u00e5ndedrettssyklusen), den mentale enheten for analyse av talespr\u00e5k (frasen) og de samtaleenhetene som styrer samtalen (vekslingen), har samme varighet. Det er ogs\u00e5 sannsynlig at disse enhetene har utviklet seg sammen. Til tross for n\u00e5-\u00f8yeblikkets korte varighet, kan det inneha et stort potensiale. Det er naturlig at n\u00e5-\u00f8yeblikket stykkes opp, og det blir derfor n\u00f8dvendig \u00e5 finne en mening i \u00f8yeblikket akkurat n\u00e5r det passerer, ikke i ettertid. P\u00e5 grunn av den korte varigheten og at det er en nesten uendelig liten bit av tiden, er det ikke mye som skal skje f\u00f8r det \u00f8yeblikkelig blir fortid. Egentlig finnes det ikke noen n\u00e5tid. N\u00e5-\u00f8yeblikket kan imidlertid ikke fanges\n\n\n\n12 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 12 av spr\u00e5ket mens det oppleves, spr\u00e5ket konstruerer (eller rekonstruerer) det i ettertid. Midt i n\u00e5\u00f8yeblikket har vi likevel p\u00e5 en eller annen m\u00e5te en bakgrunnsbevissthet, om at det er vi som har denne opplevelsen (Stern, 2007). Damasio (1999) hevder at bakgrunnsf\u00f8lelser ut fra kroppen og dens holdninger, tonus og aktivering, er betydningsfulle for enhver eksistensiell fornemmelse av selvet. Det har blitt hevdet at den tidlige differensieringen av et selv som forst\u00e5r opplevelsen, kanskje forekommer helt fra f\u00f8dselen (Stern, 2007). F\u00f8lelsen av \u00e5 oppleve svever i bakgrunnen eller forgrunnen under hele n\u00e5\u00f8yeblikket. Det Stern (2007) er mest opptatt av er n\u00e5r n\u00e5-\u00f8yeblikkene trenger inn i v\u00e5r bevissthet og blir delt av to mennesker. Disse opplevelsene er n\u00f8kkelen til forandrings\u00f8yeblikk i psykoterapi og danner knutepunktene i v\u00e5re n\u00e6re forbindelser i dagliglivet. I terapi kan et slikt \u00f8yeblikk tre frem gjennom et skifte i ansiktsuttrykk, et spesielt kroppsuttrykk eller en setning som redefineres fra tidligere antagelser i det man skal gi mening til noe man nettopp opplevde. I f\u00f8lge Stanicke (2011) kan man se Sterns terapeutiske st\u00e5sted p\u00e5 lik linje med moderne allianseforskning som viser til at det sentrale relasjonsarbeidet foreg\u00e5r n\u00e5r vi stadig missforst\u00e5r, timer feil, eller ikke inntoner oss riktig, for s\u00e5 \u00e5 reparere dette, ved \u00e5 snakke om det og hente oss inn igjen. Stern (2004) hevder at man finner det samme m\u00f8nsteret i en terapeutisk relasjon som i et morspedbarn samspill. Han utdyper videre at det er selve reparasjonen etter \u00e5 ikke ha sett og forst\u00e5tt hverandre som blir den nye implisitte kunnskapen om hvordan man kan v\u00e6re sammen. Den relasjonelle endringen foreg\u00e5r ved at pasienten l\u00e6rer nye m\u00e5ter \u00e5 reparere og h\u00e5ndtere konflikter, krenkelser og skuffelser i samspillet med terapeuten. De blir pasientens nye mestringsstrategier. For at den intersubjektive reguleringen mellom terapeut og pasient skal kunne skape ny implisitt kunnskap om m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re sammen p\u00e5, m\u00e5 det ogs\u00e5 foreg\u00e5 feil, misforst\u00e5elser og krenkelser i psykoterapi. Stern (2004) er opptatt av at det er terapeutens sloppyness (slurvenhet) og intensjonelle flertydighet som treffer pasienten p\u00e5 m\u00e5ter som gj\u00f8r det relasjonelt vanskelig for\n\n.\")\n\n13 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 13 pasienten, og som de to sammen har mulighet for \u00e5 reparere for \u00e5 skape ny implisitt kunnskap om m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re sammen p\u00e5. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir m\u00f8nsteret i samhandlingen mellom terapeut og pasient viktigere enn det verbale innholdet i det de snakker om. Det betyr at \u00f8yeblikket der pasientens intensjon m\u00f8tes p\u00e5 en tilpasset m\u00e5te til terapeutens intensjon er viktig. Dette \u00f8yeblikket av m\u00f8te mellom intensjoner, er tidspunktet hvor endring kan skje. N\u00e5-\u00f8yeblikket oppst\u00e5r i flyten fra fortid til fremtid. N\u00e5et oppgraderes til \u00f8yeblikksm\u00f8tet for m\u00f8tet mellom sjeler, slik at de kan oppleve at det kan foreg\u00e5 noe godt i en relasjon selv om man forventer det verste (Stern, 2007; Stanicke, 2011). I f\u00f8lge Stern (2007) er en langvarig interesse for n\u00e5-\u00f8yeblikket av stor klinisk verdi. Vi lever i en kultur der oppmerksomheten for mange i stor utstrekning er konsentrert om verbale utsagn. Som regel kreves det en omstillingsprosess av oppmerksomheten for \u00e5 klare \u00e5 f\u00e5 tak i egne affektive og andre ikke-verbale signaler. For \u00e5 kunne oppdage sentrale n\u00e5-\u00f8yeblikk, m\u00e5 terapeuten v\u00e6re oppmerksom b\u00e5de p\u00e5 det eksplisitte verbale innholdet, og p\u00e5 den implisitte opplevelsen samtidig. Utfordringen er at det er vanskelig \u00e5 f\u00f8lge like godt med p\u00e5 begge prosessene, hvis man ikke mener at de har lik verdi i behandlingen. I de fleste relasjoner er det den verbale tiln\u00e6rmelsesm\u00e5ten som tillegges mest vekt. Men n\u00e5r de to tillegges samme vekt, blir det like fornuftig og fruktbart \u00e5 p\u00e5peke en liten implisitt atferd, som det blir \u00e5 p\u00e5peke en verbalisering. Intervensjonene kan foretas p\u00e5 det implisitte omr\u00e5det, s\u00e5 vell som p\u00e5 det eksplisitte. Dette \u00f8ker i h\u00f8y grad spekteret av terapeutiske muligheter (Stern, 2007). Det er ogs\u00e5 slik at klienter som har problemer med \u00e5 prate i terapien, vil kunne f\u00f8le det befriende \u00e5 kunne uttrykke seg p\u00e5 andre m\u00e5ter enn kun ved ord (Halsen, 1990). Det er viktig at terapeutene anerkjenner n\u00e5r pasienten opplever f\u00f8lelser. Dette er \u00f8yeblikk som kan \u00e5pne opp for terapeutisk intimitet og kontakt (Stern, 2007). For at disse \u00f8yeblikkene skal utvides og f\u00e5 frem sitt potensialet, m\u00e5 terapeuten v\u00e6re empatisk inntonet, b\u00e5de til pasientens f\u00f8lelser, og til tempoet, rytmen, intensiteten og niv\u00e5et p\u00e5 pasientens emosjonelle vitalitet. Dette kan forandre seg fra \u00f8yeblikk\n\n\n\n14 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 14 til \u00f8yeblikk. Det er vesentlig at terapeuten viser at f\u00f8lelsene pasienten har erfart og delt kan valideres, aksepteres og respekteres gjennom empatisk kommunikasjon. Det er viktig at terapeuten har vist forst\u00e5else for pasientens f\u00f8lelser. Greenberg (2009) deler Sterns synspunkter og hevder det er usensitivt av terapeuten \u00e5 ikke anerkjenne pasientens emosjonelle uttrykk. Noen ganger kan den empatiske inntoningen foreg\u00e5 for eksempel ved at terapeuten sp\u00f8r pasienten om hva t\u00e5rene ville fortalt hvis de hadde et spr\u00e5k. Det viser seg at det avgj\u00f8rende med slike \u00f8yeblikksm\u00f8ter er at det gir pasienten en mulighet til \u00e5 oppleve nye m\u00e5ter-\u00e5-v\u00e6re-sammen-med-den-andre-p\u00e5. Et n\u00f8kkelbegrep for Sterns forst\u00e5else av psykoterapi blir intersubjektiv regulering. Dette g\u00e5r ut p\u00e5 at terapeuten evner \u00e5 samskape m\u00e5ter \u00e5 regulere samv\u00e6ret p\u00e5, ved \u00e5 m\u00f8te pasienten godartet p\u00e5 m\u00e5ter som vedkommende ikke forventer, og som foreg\u00e5r prim\u00e6rt utenfor v\u00e5r bevisste opplevelse. Ut fra et slikt perspektiv handler psykoterapi mye om \u00e5 regulere det \"mikro-intersubjektive milj\u00f8et\" mellom terapeut og pasient (Stern, 2004). Videre er det viktig i denne prosessen at terapeuten kan hjelpe klientene til \u00e5 sette ord p\u00e5 f\u00f8lelsene sine, og p\u00e5 denne m\u00e5ten gi mening til opplevelsene (Greenberg, 2009). \u00d8yeblikkene kan v\u00e6re kritiske. De kan dessuten utl\u00f8se et vendepunkt i terapien, eller en forandring for pasienten. Noen ganger blir de ogs\u00e5 forbig\u00e5tt, de glipper, men da har de i f\u00f8lge Stern (2007) et potensialet i seg og kan komme til uttrykk ved en senere anledning. N\u00e5-\u00f8yeblikkets tidsperspektiv og karakter er dominerende for Sterns (2007) teoretiske posisjon. Som i den fenomenologiske tiln\u00e6rmingen blir bevisstheten av den subjektive fornemmelsen sentral for \u00e5 fange opp \u00f8yeblikkets personlige betydning. I terapi blir en oppmerksomhet og empatisk inntoning mot et skifte i bevegelse, f\u00f8lelsesuttrykk, tempo, rytme, intensitet og niv\u00e5 p\u00e5 klientens emosjonelle vitalitet og kroppsutrykk, ansett som vell s\u00e5 viktig som verbalisering. Stern (2007) er ogs\u00e5 spesielt opptatt av n\u00e5-\u00f8yeblikkets relasjonelle komponenter og hvordan disse kan bidra til sm\u00e5 eller store forandringer i personens liv.\n\n deler Sterns synspunkter og hevder det er usensitivt av terapeuten \u00e5 ikke anerkjenne pasientens emosjonelle uttrykk.\")\n\n15 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 15 Mindfulness En m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 n\u00e5-\u00f8yeblikk er gjennom meditasjon. I oppgavens sammenheng fokuserer vi p\u00e5 en form for meditasjon som kalles mindfulness. P\u00e5 norsk oversettes det gjerne til oppmerksomhetstrening. Mindfulness har sine r\u00f8tter i asiatisk livsvisdom, og har v\u00e6rt en del av den buddhistiske kulturen i flere tusen \u00e5r, i tillegg til \u00e5 ha blitt bearbeidet og finslipt av Jon Kabat-Zinn og hans kollegaer for bruk i et moderne medisinsk behandlingsopplegg (Williams, Teasdale, Segal og Kabat-Zinn, 2010). Mindfulness er \u00e5 v\u00e6re intensjonelt tilstede i \u00f8yeblikket. I n\u00e5\\`et gruer vi oss ikke for fremtiden, og vi grubler ikke over det som har v\u00e6rt. Stressopplevelser skjer bare i tid. I n\u00e5et er vi i en tilstand av inaktivitet, noe som raskt f\u00f8rer til avspenning (Kroese, 2003). Resultatet blir at man er i stand til \u00e5 observere det som skjer i \u00f8yeblikket og egne reaksjoner p\u00e5 dette. Praktisering av denne metoden setter ut\u00f8veren i stand til b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 mer ut av hverdagslivet, samt \u00e5 mestre stress og belastninger p\u00e5 mer konstruktive m\u00e5ter (Kabat-Zinn, 2005). Ved hjelp av mindfulness kan vi oppleve livets \u00f8yeblikk i all dets fylde i stedet for \u00e5 la tankene vandre til steder vi egentlig ikke hadde tenkt oss. Det kan f\u00e5 oss ut av grublingens fengsel, som bare gj\u00f8r oss mer ulykkelige. For \u00e5 ha en slik oppmerksomhet kreves det at man har en vilje til \u00e5 v\u00e6re oppmerksom her-og-n\u00e5 uten \u00e5 d\u00f8mme, bare ta tingene for det de er. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 skifte fra handlingstilstanden til v\u00e6renstilstanden, \u00e5 ta til seg all informasjon som hver opplevelse eller erfaring rommer, f\u00f8r vi handler. Dette betyr at vi p\u00e5 forh\u00e5nd ikke vurderer eller setter oss til doms over det som skjer. Vi tar inn nuet, slik det er, ikke slik vi \u00f8nsker at det skal v\u00e6re. Dette betyr at vi m\u00f8ter det som skjer, med et \u00e5pent sinn, selv om det kan dukke opp f\u00f8lelser som er vanskelige \u00e5 h\u00e5ndtere, for eksempel angst (Williams et al. 2010). I dag er mindfulness blitt et aktuelt tema innenfor brede deler av psykoterapifeltet. Det er i stadig fremgang, b\u00e5de innenfor psykodynamisk, humanistisk-eksistensiell, og kognitv terapi (Sk\u00e5rderud, Haugsgjerd og Stanicke, 2010). I f\u00f8lge Baer (2006) er det fem mekanismer som gj\u00f8r at mindfulness-\n\n. Mindfulness er \u00e5 v\u00e6re intensjonelt tilstede i \u00f8yeblikket.\")\n\n16 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 16 basert-intervensjon (MBI) kan redusere symptomer: 1) Eksponering for emosjonelle opplevelser, tanker, smertefulle sansninger og korrigering av disse, 2) Modifisering av holdninger til tanker og f\u00f8lelser. For eksempel at tanker er bare tanker, 3) Selv-styring fremmes, og man l\u00e6rer \u00e5 v\u00e6re i ubehagelige tilstander, 4) Avslapping er ikke et m\u00e5l for MBI, men resulterer ofte i dette, 5) Aksept. Denne komponenten blir avgj\u00f8rende siden kjernen i ut\u00f8velse av mindfulness handler om \u00e5 ha et \u00e5pent sinn til hvilket som helst aspekt av opplevelsen. Baer (2006) hevder at det finnes dokumentasjon p\u00e5 at disse fem mekanismene er virkningsfulle for mange psykologiske stressorer. I f\u00f8lge Williams et al. (2010) kan det \u00e5 senke farten og bevisst legge merke til hver eneste nyanse i sanseinntrykkene \u00e5penbare ting som tidligere var skjult for oss. Eksempler som \u00e5 kjenne lukten fra en rosin trekkes frem for \u00e5 illustrere dette. \u00c5 f\u00f8le rosinens konsistens med tungen kan v\u00e6re en helt ny opplevelse. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en helt ny smaksopplevelse, ofte mye rikere enn smaken av de tjue rosinene vi kaster i munnen uten \u00e5 tenke noe mer over det. I og med at mindfulness kan forandre v\u00e5re spisevaner kan den ogs\u00e5 gj\u00f8re noe med v\u00e5re sinnsstemninger. Til slutt er det mulig \u00e5 komme dit hen at hvert \u00f8yeblikk av nedstemthet ikke lenger oppleves som om hele livet v\u00e5rt er blitt \u00f8delagt men som bare et \u00f8yeblikk der vi er nedstemte. \u00d8kt fokus p\u00e5 n\u00e5-\u00f8yeblikkene som skjer i pasientens liv kan p\u00e5 sikt f\u00f8re til en f\u00f8lelse av velbehag ved \u00e5 v\u00e6re i seg selv, \u00e5 dvele ved opplevelsen og merke kroppslige sansninger. Kabat-Zinn (2005) hevder at det er forunderlig hvor fokuserte vi er p\u00e5 kroppens utseende, og p\u00e5 samme tid fullstendig ute av kontakt med kroppen. Mange er misforn\u00f8yd med kroppen sin, og blir kanskje aldri komfortable med den. I f\u00f8lge Siegel (2010), kan en \u00f8velse p\u00e5 mindfulness enkelt gjennomf\u00f8res ved \u00e5 ha fokus p\u00e5 pust 10 minutter hver dag. Oppgaven blir i tillegg \u00e5 v\u00e6re klar over at du er oppmerksom, samt at du er oppmerksom p\u00e5 din uoppmerksomhet. I f\u00f8lge Kroese (2003) er det \\`pusteankeret\\` i magen vi hele tiden vender oppmerksomheten tilbake til. Ved \u00e5 jevnlig praktisere dette vil det \u00f8ke sjansen for at oppmerksomhetsskifte kan bli en vane (Goldin, 2008).\n\n\n\n17 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 17 I en bevegende meditasjon kan man oppn\u00e5 en dypere opplevelse av ens eksistens, som fremmer en mulighet for personlig forandring. I f\u00f8lge Levin (i Vermes 2011) er kulturen v\u00e5r p\u00e5 mange m\u00e5ter bidragsyter til et visuelt-fokusert paradigme som gir oss kunnskap som neglisjerer andre sansemodaliteter. Dette isolerer og fremmedgj\u00f8r oss fra den organiske strukturen med intersensorisk og intersubjektiv balanse. I f\u00f8lge Vermes (2011) kan en fiksering mot den utvendige, visuelle verden f\u00f8re til at pasienten mister kontakt med andre f\u00f8lelser av seg selv. Som en motvekt kan mindfulness l\u00e6re oss \u00e5 reagere kreativt p\u00e5 det som skjer i \u00f8yeblikket, i stedet for \u00e5 reagere automatisk og utl\u00f8se en runddans av grublerier. Utrolig nok er ikke den indre roen og gleden som finnes i hver og en av oss, avhengig av livets oppturer og nedturer. For \u00e5 f\u00e5 kontakt med denne medf\u00f8dte ressursen kreves det at vi \u00f8ver oss p\u00e5 en bestemt m\u00e5te. Hver gang tankene begynner \u00e5 vandre, f\u00e5r vi en mulighet til \u00e5 legge merke til det som skjer, at vi glir ut av v\u00e6renstilstanden og tilbake i handlingstilstanden. Det er her vi kan legge merke til og bli bevisst p\u00e5 hvilke tanker, f\u00f8lelser og fysiske fornemmelser som gj\u00f8r at vi glir bort i de aktuelle \u00f8yeblikkene. Etter hvert vil det \u00e5pne seg en gyllen anledning til \u00e5 videreutvikle v\u00e5r evne til \u00e5 befri oss fra handlingstilstanden og vende tilbake til den meditative v\u00e6renstilstanden (Williams et al., 2010). Mindfulness-basert terapi (MBT) er blitt en popul\u00e6r terapiretning for angst og stemningslidelser. Et stort antall reviews har i den senere tid fors\u00f8kt \u00e5 vise til effektiviteten av MBT. Feltet har v\u00e6rt dominert av kvalitative reviews p\u00e5 MBT som generelt hevder at MBT er fordelaktig for \u00e5 redusere stress, angst og depresjon. Som en kontrast er det kun noen f\u00e5 reviews som har benyttet seg av meta-analytiske metoder for \u00e5 kvantifisere effekten av denne behandlingen (Baer, 2003). To reviewes som studerer effekten av MBT p\u00e5 symptomer i forhold til angst og depresjon kom frem til motsatte konklusjoner med tanke p\u00e5 effekten av disse intervensjonene (Baer, 2003; Toneatto og Nguyen, 2007 i Hofmann, Sawyer, Witt og Oh, 2010). Siden publikasjonen av disse reviewene har det blitt publisert et stort antall studier som forsvarer omfattende effektst\u00f8rrelse-analyser av denne lovende behandlingen. Hofman et al. (2010) har utarbeidet et review hvor de gjorde et litteraturs\u00f8k ved \u00e5 bruke\n\n kan en fiksering mot den utvendige, visuelle verden f\u00f8re til at pasienten mister kontakt med andre f\u00f8lelser av seg selv.\")\n\n18 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 18 databasene: PubMed, the Cochrane Library, og manual searches. Unders\u00f8kelsen studerer MBT for en rekke tilstander, som inkluderer kreft, generalisert angst lidelse, depresjon, og andre psykiatriske eller medisinske betingelser. Til sammen har de studert 727 artikler, hvor 39 studier med til sammen 1140 deltagere har blitt analysert ut fra effektst\u00f8rrelse-estimater. Resultatene viser at de ukontrollerte prepost effektst\u00f8rrelse-estimatene befinner seg i den moderate rangeringen for redusering av angst symptomer (Hedges g = 0.63) og depressive symptomer (Hedges g = 0.59). MBT hos pasienter med angstlidelser og depresjon var assosiert med en stor effektst\u00f8rrelse (Hedges g = 0.97) og en henholdsvis effektst\u00f8rrelse (Hedges g = 0.95) for forbedring av angst og depresjon. Blant individer med andre lidelser enn angstlidelser og depresjon, men med tydelige symptomer p\u00e5 angst og depresjon, var MBT moderat stor (effektst\u00f8rrelse p\u00e5 0.67 og 0.53). Resultatene oppfordrer og st\u00f8tter bruken av MBT i forhold til angst og depresjon i kliniske populasjoner. I tillegg kommer det frem at MBT n\u00f8dvendigvis ikke er diagnosespesifikk, men kan vise til prosesser som p\u00e5 mange m\u00e5ter oppst\u00e5r i multiple lidelser ved \u00e5 endre en rekke emosjonelle og bed\u00f8mmende dimensjoner som er underliggende aspekter av velbehag. Ut fra dette kan man hevde at MBT har en generell anvendelighet. Til tross for dette finnes det implikasjoner ved denne unders\u00f8kelsen. Hovedsakelig dreier dette seg om at den har begrenset seg til meta-analytiske teknikker som kan resultere i ulike seleksjonskriterier og kvalitet p\u00e5 de ulike studiene i unders\u00f8kelsen. Mindfulness kan betraktes b\u00e5de som en metode og en livsstil. Et av hovedprinsippene handler om \u00e5 \u00f8ve seg p\u00e5 \u00e5 rette oppmerksomheten mot \u00abher-og-n\u00e5\u00bb \u00f8yeblikkene. Treningen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 merke hvordan disse utspiller seg gjennom tanker, f\u00f8lelser og fornemmelser i kroppen. Det andre prinsippet handler om \u00e5 observere disse opplevelsene, samtidig som man hele tiden vender tilbake til pusten. En forutsetning for \u00e5 mestre dette handler om \u00e5 innta en \u00e5pen og ikke-d\u00f8mmende tiln\u00e6rming til det materialet som dukker opp i bevisstheten. Denne aksepterende holdningen til hvert aspekt i sanseinntrykkene kan \u00e5pne opp for materialet som tidligere var utilgjengelig for oss. Som terapeutisk\n\n\n\n19 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 19 metode har mindfulness vist seg effektiv p\u00e5 tvers av ulike diagnoser og problemomr\u00e5der. Humanisme og eksistensialisme Humanisme kommer fra den gamle greske tradisjonen av \u00e5 kjenne deg selv (Grondin,1995). Det er et implisitt optimistisk menneskesyn p\u00e5 individets kapasitet for konstruktiv forandring. Muligheten for \u00e5 aktualisere seg er delvis avhengig av gen-determinanter, men hovedsakelig er aktualiseringsprosessen sterkt avhengig av milj\u00f8messig p\u00e5virkning. Aktualiseringsprosessen kan v\u00e6re en strevsom og smertefull vei (Rogers, 1961; Maslow, 1954). I f\u00f8lge det humanistiske perspektivet fasiliteres vekst gjennom \u00e5 fullt og helt oppleve ens emosjoner, mens benekting og forstyrrelser av emosjoner vil v\u00e6re \u00f8deleggende. Aktualisering forenkles n\u00e5r personen er \u00e5pen og oppmerksom p\u00e5 alle opplevelser enten de er sensoriske, indre kroppslige eller emosjonelle. \u00c5 n\u00e5 det optimale m\u00e5let ved \u00e5 v\u00e6re hundre prosent selvaktualisert, anser Rogers som utopi (van Belle, 1980). Det vesentlige er at mennesket har en nedarvet tendens til \u00e5 ville utvikle sitt fulle potensial (Rogers,1961). Dette er noe som fremmer forandring. En tilstand av psykisk spenning kan forklares ut fra Horneys (i Engler, 1995) distinksjon mellom virkelig selv og ideal selv i figur 1.a nedenfor. Figur 1.b illustrerer frav\u00e6r av spenninger. Horneys distinksjon mellom virkelig selv og ideal selv: Figur 1: 1 a) Selvstruktur Opplevelser/erfaringer 1 b) Selvstruktur Opplevelser/erfaringer Fordreide opplevelser/erfaringer Kongruente erfaringer og opplevelser\n\n\n\n20 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 20 Betrakter vi selvstrukturen som \u00e9n sirkel og opplevelser som en annen sirkel, vil de kongruente opplevelsene befinne seg i overlappingen mellom sirklene (figur 1). Jo st\u00f8rre overlapping mellom disse to sirklene (figur 1.b), dess mer er personen fri for indre spenninger, og vil dermed framst\u00e5 som psykologisk veltilpasset. Jo st\u00f8rre del av omr\u00e5dene som faller utenfor overlappingen (figur 1.a), dess mer vil de inneholde fordreide og benektede opplevelser. Dette medf\u00f8rer en tilstand av psykisk spenning (Horney i Engler, 1995). Ordet eksistensialisme stammer fra Latin ex-sistere, som betyr st\u00e5 fram eller \u00e5 bli (May, 1983). Eksistensiell terapi er en dynamisk tiln\u00e6rming som omhandler bekymringer som er basert p\u00e5 eksistens. Mennesker kan l\u00f8se den eksistensielle konflikten p\u00e5 flere m\u00e5ter. En m\u00e5te er \u00e5 undertrykke eller ignorere sin livssituasjon og leve p\u00e5 en m\u00e5te som Heidegger definerte som en tilstand av \u00e5 glemme \u00e5 v\u00e6re ( forgetfulness of being). En annen strategi er \u00e5 v\u00e6re i en tilstand av: \u00e5 v\u00e6re, en mindful tilstand hvor vi er klar over v\u00e5r v\u00e6ren, vi lever autentisk og omfavner v\u00e5re muligheter og begrensninger. I tillegg er vi bevisste p\u00e5 ansvaret vi har for v\u00e5rt eget liv (Yalom og Leszcz, 2005). Innenfor eksistensialistisk terapi er det viktig at terapeuten aksepterer klienten som han er, og pr\u00f8ver i stor grad \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 endre klientens tanker og atferd. Endring vil finne sted hvis og n\u00e5r klienten f\u00f8ler for \u00e5 forandre sin tilv\u00e6relse og m\u00e5te \u00e5 leve p\u00e5 (Adams, 2001). Hva kjennetegner terapeutene innenfor humanistisk- eksistensialistisk terapi (H-E)? Det er individets persepsjon av virkeligheten, fremfor virkeligheten i seg selv, som anses som viktigst innenfor det humanistiske paradigme. Ut fra et fenomenologisk perspektiv blir den subjektive opplevelsen ogs\u00e5 unik, og kan ikke bestrides eller vurderes ut fra fakta (Rogers, 1961). Den humanistiske tiln\u00e6rmingen legger vekt p\u00e5 at terapeuten kan gi en empatisk forst\u00e5else for klientens eget fenomenologiske felt. I H-E teori anses individet som unikt. Mennesker er fulle av ressurser. Det er likevel avgj\u00f8rende \u00e5 bli forst\u00e5tt i konteksten av sine individuelle erfaringer og karakteristikker (Cain & Seeman, 2002). Terapiretningen handler om \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 ta tilbake, og igjen eie sine egne liv\n\n. Ordet eksistensialisme stammer fra Latin ex-sistere, som betyr st\u00e5 fram eller \u00e5 bli (May, 1983).\")\n\n21 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 21 (Schneider & Krug, 2010). Innenfor H-E terapi antar man at den meningen klienten har tilegnet seg av tidligere erfaringer og livsbetingelser, er til stede og levende i \u00f8yeblikket. Noen av dem er mer bevisste enn andre, uttrykt gjennom kropp, stemme, atferd, verdier og holdninger. If\u00f8lge H-E terapi kan kroppsspr\u00e5ket fungere som et speilbilde av v\u00e5rt indre landskap. Hvordan vi har det, kommer til uttrykk gjennom kroppsspr\u00e5ket. I vanlig kommunikasjon utgj\u00f8r ordene 7 %, stemmen 38 % og kroppsspr\u00e5ket 55 % av det vi formidler. Ser man stemmen som en del av kroppsspr\u00e5ket, har over 90 % av v\u00e5r kommunikasjon kilde i kroppsspr\u00e5ket. Mange er ikke bevisste p\u00e5 kroppsspr\u00e5ket sitt (Haukedal, 2009). Dette kan f\u00f8re til innkongruens i det budskapet man fors\u00f8ker \u00e5 formidle til mottakeren. Det er ogs\u00e5 mulig at personen bevisst \u00f8nsker \u00e5 skjule at han/hun lyver, noe som ogs\u00e5 forkludrer kommunikasjonen. I slike situasjoner stoler mottaker mer p\u00e5 kroppsspr\u00e5ket enn det som blir formidlet verbalt (Mindell, 1985). I f\u00f8lge H-E terapi vil alt klienten sier eller gj\u00f8r reflektere hans relasjon til seg selv, til andre, og generelt til sin egen verden. Hvis terapeuten p\u00e5 en dyp m\u00e5te kan koble seg p\u00e5 klienten og hjelpe ham slik at han kan bli mer tilstede og bevisst p\u00e5 de forskjellige niv\u00e5ene i kommunikasjonen, er det sannsynlig at klienten kan f\u00e5 kontakt med det som virkelig betyr noe for ham eller henne. Som et resultat kan personen revitalisere livet sitt (Cain & Seeman, 2002). Den effektive terapeut er emaptisk, genuin, integrert, fri og p\u00e5 en dyp m\u00e5te oppmerksom p\u00e5 opplevelser som finner sted i relasjonen. Dette fokuset passer inn n\u00e5r man skal fange opp n\u00e5-\u00f8yeblikk. Det er essensielt at terapeuten inntar et ikked\u00f8mmende perspektiv overfor seg selv og overfor klienten (Engler, 1995). Disse faktorene er viktig for utforming av et optimalt interpersonlig milj\u00f8 og for \u00e5 kunne fremme klientens innsikt. If\u00f8lge Rogers (1961) vil dette f\u00f8re til st\u00f8rre grad av akseptering, endring og personlig vekst hos klienten. Dette \u00f8kte potensialet kan medf\u00f8re en reduksjon i emosjonelle symptomer (Cain & Seeman, 2002). Fokuset p\u00e5 egen-terapi og personlig utvikling er ikke noe som kun er forbeholdt terapeutenes klienter. Studiet til Orlinsky, Schofield, Schroder og Kazantzis (2011) har studert omfanget av\n\n22 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 22 egenterapi hos 3995 psykologer, r\u00e5dgivere, sosialarbeidere, psykiatere, og sykepleiere i seks engelskspr\u00e5klige land. Funn viser at 87% av utvalget benyttet seg av egenterapi minst en gang. Av disse klientene var 94% analytiske/psykodynamiske terapeuter, 91% var humanistiske terapeuter, 73% var kognitiv-atferds terapeuter, 82 % av terapeutene var nybegynnere og 89% var eldre terapeuter. B\u00e5de tidligere forskning og dette nye studiet illustrerer hvor vanlig egenterapi er blant psykoterapeuter, og oppfordrer til videre fokus p\u00e5 profesjonell oppl\u00e6ring, klinisk praksis, og terapeuters egen-omsorg for \u00e5 bedre kunne v\u00e6re til stede med hele seg i m\u00f8te med klientene. Den humanistiske tiln\u00e6rmingen har et positivt menneskesyn som implimenterer holdninger om mennesket som iboende ressurssterk med en kapasitet til konstruktiv forandring. Eksistensiell terapi er en dynamisk tiln\u00e6rming som fokuserer p\u00e5 bekymringer som er basert p\u00e5 eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l om liv og d\u00f8d. Den humanistiske og eksistensialistiske tiln\u00e6rmingen har empati som et fundament i sin forst\u00e5else av det terapeutiske m\u00f8te. M\u00e5let blir \u00e5 etablere en holdning til opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re i seg selv. Det ideelle er \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 de mark\u00f8rene som dukker opp i klientens prosess for s\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge og utforske disse p\u00e5 et dypere plan. Slik tenker man seg at man kan oppdage og v\u00e6re tilstede i viktige \u00f8yeblikk sammen med klienten. Emosjonsfokusert terapi Greenberg (2009) er grunnlegger av den emosjonsfokuserte tiln\u00e6rmingen. Han er opptatt av at forandring ofte skjer n\u00e5r klientene l\u00e6rer \u00e5 h\u00e5ndtere sine emosjoner p\u00e5 en mer adaptiv m\u00e5te. Emosjonsfokusert terapi vektlegger viktigheten av \u00e5 integrere emosjonell aktivering og refleksjon for at forandring skal finne sted (Greenberg, 2009). Emosjoner og kropp er n\u00e6rt knyttet til hverandre og det holistiske menneskesynet st\u00e5r sentralt i det humanistiske paradigmet. \u00c5 arbeide med dype emosjoner f\u00f8rer til at klienten innser Nothing that feels bad is ever the last step. Fosha (2008) hevder at adaptive, transformerende emosjonelle opplevelser involverer kroppen. Emosjonen er b\u00e5de m\u00e5let for\n\n23 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 23 og virkemiddelet for forandring. Vygotskij, (2000) forst\u00e5r forandring ut fra den n\u00e6re utviklingssone. Terapi kan p\u00e5 denne m\u00e5ten bli ansett som en l\u00e6ringsprosess hvor klienten f\u00e5r nye erfaringer innenfor en radius som er akkurat utfordrende nok. I f\u00f8lge Siegel (2010) handler forandring ofte om \u00e5 utvide sitt toleransevindu. Greenberg (2009) skiller mellom prim\u00e6re f\u00f8lelser, som er de f\u00f8rste f\u00f8lelsene du kjenner, de har kort varighet og fremmer overlevelse. En maladaptiv prim\u00e6r f\u00f8lelse oppst\u00e5r som en adaptiv h\u00e5ndtering av traumer eller andre erfaringer. Folk f\u00f8ler seg ofte fastl\u00e5st i disse f\u00f8lelsene og de kan ha en varighet langt utover den situasjonen som skapte dem. De sekund\u00e6re f\u00f8lelsene kan v\u00e6re f\u00f8lelser om de prim\u00e6re f\u00f8lelsene og fungerer som et forsvar mot en prim\u00e6r f\u00f8lelse eller tanke. Disse f\u00f8lelsene lager ofte tr\u00f8bbel for oss fordi de skjuler det folk egentlig f\u00f8ler. Et eksempel er en klient som uttrykker sinne, selv om han egentlig f\u00f8ler seg s\u00e5ret. En tredje viktig kategori av emosjoner er det faktum at noen f\u00f8lelser blir brukt fordi personen \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 en spesiell effekt. Disse er instrumentelle og kan v\u00e6re manipulerende fordi de blir uttrykt for \u00e5 p\u00e5virke andre. Varig endring skjer f\u00f8rst n\u00e5r man kan overf\u00f8re prim\u00e6re maladaptive emosjoner til prim\u00e6re emosjoner og jobbe med den prim\u00e6re emosjonen som ligger bakenfor den sekund\u00e6re emosjonen (Greenberg, 2009). N\u00e5r terapeuten m\u00f8ter klientens affektivitet kan v\u00e5r beredskap eller innstiltheten v\u00e5r endres (Sletten, 2010). Innenfor den emosjonsfokuserte retningen leter terapeuten etter muligheter hvor man kan fokusere p\u00e5 klientens opplevelser og lede dem i en bestemt retning, p\u00e5 en m\u00e5te som f\u00f8les riktig i forhold til deres opplevelse av virkeligheten. Terapeutens fokus p\u00e5 \u00f8yeblikk-til-\u00f8yeblikk konstruksjoner av virkeligheten har spesielt fokus p\u00e5 klientens emosjonelle responser og hvordan disse p\u00e5virker den p\u00e5g\u00e5ende og interagerende prosessen. \u00c5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 emosjonene handler b\u00e5de om utforskende og skapende komponenter. N\u00e5r emosjoner kommer opp i timen er det terapeutens oppgave \u00e5 hjelpe klienten til \u00e5 rette oppmerksomheten mot relevante implisitte mark\u00f8rer. Dette er ogs\u00e5 i f\u00f8lge Greenberg en viktig intervensjon n\u00e5r man jobber med parterapi (Greenberg og Johnson, 2010).\n\n24 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 24 Empati er en grunnliggende betingelse for terapeutisk endring, men ogs\u00e5 en aktiv bidragsyter i emosjonsfokusert terapi. Det terapeutiske forholdet og den empatiske tilstedev\u00e6relsen av terapeuten er fundamentet til prosessering og omforming av smertefulle emosjoner. Gjennom de ulike stegene av \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 emosjonen, lytte til den, og tillate at den kan f\u00e5 utfolde seg, er terapeutens empatiske inntoning til og refleksjon av \u00f8yeblikk-til-\u00f8yeblikk mark\u00f8rer av affektive uttrykk hos klienten, helt sentrale. Dette bidrar til \u00f8kt oppmerksomhet mot emosjonen i tillegg til \u00f8kt akseptering (Dolhanty og Greenberg, 2007). Noen terapeuter kan vegre seg for \u00e5 jobbe med \u00e5 f\u00e5 frem sterke emosjoner hos klienten. I f\u00f8lge Greenberg (2009) b\u00f8r terapeuter stole mer p\u00e5 at dette som regel er emosjoner som gir klientene et emosjonelt trykk og som de p\u00e5 en eller annen m\u00e5te forholder seg til ellers i livet sitt. For klientene vil det \u00e5 jobbe terapeutisk med emosjonene sammen med terapeuten, ofte v\u00e6re mer forl\u00f8sende enn hemmende. Det brukes ulike varianter av den gestaltterapeutiske teknikken \u00abtom-stol\u00bb dialog for \u00e5 komme i kontakt med klientens ulike deler som for eksempel den indre kritiker. Noen ganger er det aktuelt \u00e5 jobbe med den skamfulle delen av klient, den angstfulle delen eller for eksempel den h\u00e5pl\u00f8se delen. Dette kan v\u00e6re nyttig hvis deler hos klienten er \u00f8deleggende og tar overdreven mye plass i livet. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 et mer nyansert forhold til de ulike delene i seg selv. Som regel g\u00e5r arbeidet ut p\u00e5 \u00e5 redusere en eller flere deler som forstyrrer klientens forhold til seg selv og andre. Ofte er det n\u00f8dvendig at en del g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re veldig sterk og streng til \u00e5 f\u00e5 et mykere og mildere uttrykk. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 jobbe med problematiske relasjoner til viktige andre, noe som omtales som \u00abunfinished business\u00bb. Det fungerer slik at klienten prater \u00abtil\u00bb en signikant annen i den tomme stolen. Klienten ser da for seg denne personen ved hjelp av visualiseringsteknikker. Dette er ofte en dialog klienten ikke har mulighet for eller ikke klarer \u00e5 ha med den andre i livet utenfor terapirommet. Det er her viktig \u00e5 forklare klient at det kan v\u00e6re mulig \u00e5 jobbe seg gjennom disse vanskelige emosjonene ved \u00e5 hente frem et bilde av den andre og plassere han eller henne i den\n\n25 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 25 tomme stolen. Slik kan klienten f\u00e5 kjenne p\u00e5 hvilke f\u00f8lelser som kommer frem og hvordan det f\u00f8les \u00e5 sette ord p\u00e5 dette i dialogen med den andre. Samtidig blir perspektivtaking en viktig del av prosessen. Dette skjer ved at klient setter seg i den andres stol og prater ut fra hans eller hennes perspektiv (Greenberg, 2009). M\u00e5let med den tomme-stol som intervensjon er at klient skal f\u00e5 en dypere forst\u00e5else for alternative m\u00e5ter \u00e5 se sin situasjon ut i fra. I tillegg kan den v\u00e6re nyttig i forhold til \u00e5 forst\u00e5 hvordan og hvorfor den andre forholder seg til klient p\u00e5 den m\u00e5ten han eller hun gj\u00f8r. Dette f\u00f8rer ofte til at smertefulle og ul\u00f8ste f\u00f8lelser rettet mot den andre prosesseres etter hvert som de kommer opp. Smerten av tidlig tap eller omsorgssvikt kan gjennom denne metoden gi en ny forst\u00e5else. Det viser seg at mens klienten jobber p\u00e5 denne m\u00e5ten blir det ofte innlysende at hun eller han blokkerer eller forstyrrer sine egne emosjonelle prosesser. Det terapeutiske arbeidet blir da \u00e5 studere hvordan disse mekanismene skjer, og se p\u00e5 hvordan blokkering av f\u00f8lelser p\u00e5virker klienten, for s\u00e5 \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 jobbe seg gjennom disse blokkeringene (Greenberg, 2009; Dolhanty, 1996). I f\u00f8lge Greenberg (2009) er det essensielt at terapeuten er som et blekkpapir i m\u00f8te med klienten. Dette blir viktig p\u00e5 bakgrunn av at det viser seg ofte at det bildet terapeutene har av forventet resultat, ser ut til \u00e5 p\u00e5virke og forme arbeidet, om ikke direkte, s\u00e5 indirekte (Totton, 2003). Det er ikke uvanlig at symtombilde og diagnostikk gj\u00f8r terapeuter forutinntatte og kategoriske. Ut fra et slikt grunnlag hevder Greenberg (2009) at terapeuter b\u00f8r etterstrebe \u00e5 ha minst mulig informasjon p\u00e5 forh\u00e5nd og v\u00e6re helt tom, \u00e5pen og mottakelig i m\u00f8te med klienten. Dette betyr at terapeuten er helt til stede og oppmerksom p\u00e5 det som kommer til uttrykk hos klienten. Videre er det sentralt at terapeuten fors\u00f8ker \u00e5 frigj\u00f8re seg fra \u00e5 lete etter hypoteser og \u00e5rsaksforklaringer. En jakt p\u00e5 klientens relasjonelle m\u00f8nster kan forkludre terapeutens evne til \u00e5 vurdere hvilke mark\u00f8rer som kan v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00f8lge for \u00e5 komme i kontakt med det som virker aktuelt i klientens n\u00e5v\u00e6rende prosess. Dette vil i f\u00f8lge Greenberg (2009) kunne v\u00e6re \u00f8deleggende for \u00e5 studere de viktige mark\u00f8rene i n\u00e5-\u00f8yeblikkene som oppst\u00e5r. Det\n\n26 N\u00e5-\u00f8yeblikket og endring i terapi 26 viktigste er \u00e5 f\u00f8lge de mark\u00f8rene som til en hver tid kommer opp. Dette kan v\u00e6re mark\u00f8rer som for eksempel t\u00e5rer i \u00f8ynene, et sukk n\u00e5r klienten prater eller en endring i tonefallet. Ofte kan disse v\u00e6re uventede, noe som kan medf\u00f8re at klient og terapeut beveger seg inn p\u00e5 et spor ingen av dem hadde hatt mulighet til \u00e5 kunne forutse. Det er vanskelig \u00e5 kunne forutse dette p\u00e5 forh\u00e5nd og det er mark\u00f8rene i kraft av emosjonelle signaler som blir retningsgivende for hvilken vei terapeut og klient kan begi seg ut p\u00e5 (Greenberg, 2009). Fosha (2004) retter lys mot hvordan man kan spore de viktige \u00f8yeblikkene og prosessere emosjoner slik at de blir fullf\u00f8rt. Dette kalles Zeigarnik-effekten, og g\u00e5r ut p\u00e5 at avbrutte eller uavsluttede oppgaver huskes tydeligere enn avsluttede oppgaver (Zeigarnik, 1927). Klienter som oppdager forandrings\u00f8yeblikk kan kjenne at de n\u00e5 er klar, og villige til \u00e5 g\u00e5 inn i og arbeide med de uavsluttede f\u00f8lelsene. Dette kan bli en personlig og vanskelig prosess. Ut fra et humanistisk perspektiv er det sentralt \u00e5 komme i en posisjon slik at det blir mulig \u00e5 st\u00f8tte klientens prosess, i stedet for \u00e5 tilf\u00f8re egne tolkninger. I f\u00f8lge Greenberg (2009) er det helt sentralt \u00e5 st\u00f8tte klienten n\u00e5r han eller hun jobber med den tomme stolen. Dette kan gj\u00f8res ved \u00e5 komme med bekreftende ord eller lyder, stille sp\u00f8rsm\u00e5l til hva klienten trenger av delen som er plassert i den tomme stolen, hva de har behov for \u00e5 si til denne delen og hvordan de \u00f8nsker \u00e5 forholde seg til den. For klientene gir det oftere en dypere forst\u00e5else av de nyanser de har i livet sitt samtidig som de innser at det er mulig \u00e5 se disse ut fra ulike deler i seg selv. Dette blir gjerne mer h\u00e5ndgripelig for klienten. Spesielt tydelig blir dette n\u00e5r de merker forskjellen mellom det fysiske bytte av stolene. Det er for eksempel ofte nyttig for klienter \u00e5 kjenne hvordan det f\u00f8les \u00e5 v\u00e6re kritikeren og sitte i kritikerstolen samtidig som de merker forskjell n\u00e5r de bytter stol. Integrering av emosjonell aktivering og refleksjon er sentralt for \u00e5 kunne redusere psykisk spenning og f\u00f8le at de ulike delene i oss harmonerer med hverandre. Emosjoner kan bli sett p\u00e5 som b\u00e5de m\u00e5let for og virkemiddelet for forandring (Fosha, 2008; Greenberg, 2009). \u00c5 ikke kunne tillate seg \u00e5 bli sint\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4a03d8e-87ea-408a-9943-8cba7d20748b"}
{"url": "https://www.nrk.no/ho/rungende-nei-i-ringsaker-1.12988682", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:39Z", "text": "8\\. juni 2016 kl. 16:14\n\n## Rungende NEI i Ringsaker\n\nRingsaker formannskap sier et rungende nei til en storkommune p\u00e5 Hedmarken. Mot Ringsaklistas ene stemme har formannskapet vedtatt \u00e5 si nei til kommunesammensl\u00e5ing, skriver Hamar Arbeiderblad. Formannskapet er ogs\u00e5 enig at det er uaktuelt med grensejusteringer. - Skal en reform gjennomf\u00f8res, m\u00e5 det v\u00e6re et behov for reformen. Det er det ikke, sier ordf\u00f8rer Anita Ihle Steen (Ap).\n\n\n\n## Hardt ut mot stakefrie soner\n\n\n\n ## CP-rammet f\u00e5r bost\u00f8tte likevel\n \n L\u00f8rdag fortalte NRK historien om CP-rammede Stine Guldbrandsen som mister bost\u00f8tten sin grunnet at minstesatsene ble justert ned 1. juli i fjor. N\u00e5 sier Hamar kommune at det hele er en misforst\u00e5else. Fra januar vil Stine motta statlig bost\u00f8tte i stedet, skriver HA.\n \n ## E6 p\u00e5 Lillehammer \u00e5pen for trafikk\n \n E6 ved F\u00e5berg i Lillehammer er \u00e5pen for trafikk igjen etter trafikkulykke.\n \n ## Tre personer sendt til sykehus\n \n Tre personer er kj\u00f8rt til sykehus etter en frontkollisjon mellom to personbiler p\u00e5 E6 i Lillehammer. Alle tre skal v\u00e6re ved bevissthet. \u00c5rsaken til ulykken er forel\u00f8pig ukjent, men det skal v\u00e6re glatt p\u00e5 stedet.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "21fa177c-106d-4b16-8226-bf8792baaf2f"}
{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/gategallerier-cecilie-h%C3%B8ig%C3%A5rd-9788253030166", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:39Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788253030166 |\n I l\u00f8pet av nitti\u00e5ra forandret fortolkningen av graffiti seg meget raskt. Graffitien kan analyseres som et naturlig eksperiment n\u00e5r ny kriminalitet og nye sosiale problemer skapes i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 Det rene samfunn. Forfatteren har fulgt graffitimilj\u00f8et og kontrollen av graffiti tett gjennom hele ti\u00e5ret, og analysert renhetens pris n\u00e5r myndighetene fors\u00f8ker \u00e5 vaske vekk den nye og fremmede taggingen. Skriften p\u00e5 veggen betyr noe forskjellig for de som er innenfor og de som er utenfor - innenfor er det estetikk, kommunikasjon og symboler, sett utenfra er det rabling eller h\u00e6rverk. Den siste delen av boka g\u00e5r dypere inn i angsten forforskjellighet, og viser hvordan evnen til \u00e5 omg\u00e5s de andre et er grunnvilk\u00e5r i moderne samfunn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a9e3f5c-6427-4896-8586-2e2b500e09ba"}
{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/SMB/eierskapskonferanse-2015/foredragsholdere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:54Z", "text": " Lars Jacob Hiim er statssekret\u00e6r i N\u00e6rings- og fiskeridepartementet. Hiim var avdelingsdirekt\u00f8r for arbeidsliv i NHO frem til 2014. Lars Jacob Hiim var ogs\u00e5 statssekret\u00e6r i Milj\u00f8verndepartemenetet i perioden desember 2002 til juni 2004.\u00a0\u00a0Han er utdannet jurist fra universitetet i Oslo.\u00a0\n \n ### Tore Ulstein\n \n Tore Ulstein er styreleder og visekonsernsjef i Ulstein Group ASA. Han har tidligere hatt ulike lederstillinger i Ulstein-konsernet og arbeidet som f\u00f8rsteamanuensis II ved NTNU og doktoringeni\u00f8r ved Marintek AS. Han har hatt en rekke styreverv i n\u00e6rings- og organisasjonsliv. \n \n Ulstein har en doktorgrad fra NTH (n\u00e5 NTNU), en sivilingeni\u00f8rgrad fra samme sted og diplom fra Massachusetts Institute of technology (MIT)\n \n Ulstein Group\n \n - \n \n ### Jacob Wallenberg\n \n #### \n \n Jacob Wallenberg is the non-Executive Chairman of the Board of Investor AB, an anchor lead shareholder of Nordic-based international companies. \u00a0He is Vice Chairman of FAM AB, Ericsson AB and SAS AB/Scandinavian Airlines. \n \n Mr. Wallenberg serves on the Boards of ABB Ltd, the Knut and Alice Wallenberg Foundation and The Confederation of Swedish Enterprise. \n \n Mr. Wallenberg also serves on the Board of Stockholm School of Economics.\n \n ### Carl Bildt\n \n ### Carola Lemne\n \n Carola Lemne er VD for Svensk N\u00e4ringsliv. Hun har hatt flere ledende stillinger i globalt orienterte bransjer, inkludert Pharmacia & Upjohn og Schering Plough. Hun har v\u00e6rt administrerende direkt\u00f8r i Danderyd Hospital, og president i Praktikertj\u00e4nst med 9000 ansatte.\n \n Carola Lemne er utdannet lege og har en PhD.\n \n Svensk N\u00e4ringsliv\n \n - \n \n ### Heine Wang\n \n #### \n \n Heine Wang er daglig leder Nokas AS og leder av NHOs Eierforum. Han\u00a0er utdannet jurist ved Universitet i Oslo. Han etablerte, og er en av gr\u00fcnderne bak, Vaktservice AS som senere er blitt Nokas AS. Nokas AS har 7500 ansatte i Norge, Sverige og Danmark.\n \n Heine Wang er i dag ogs\u00e5 redakt\u00f8r og eier av forlaget Ares AS, og styreleder i detaljhandelsselskapet Bogart AS og bredb\u00e5ndselskapet Gigafib. Han har sittet i T\u00f8nsberg bystyre fra 1995- 2003. Heine Wang har v\u00e6rt styremedlem i NHO Service, og tidligere president og visepresident i NHO.\n \n \n Nj\u00e5l S\u00e6vik har v\u00e6rt administrerende direkt\u00f8r i Havila Shipping ASA siden 2003. S\u00e6vik har v\u00e6rt aktiv i offshorerelatert virksomhet siden 1986, f\u00f8rst som sj\u00f8mann og senere i forskjellige administrative stillinger. S\u00e6vik er utdannet kaptein. Nj\u00e5l S\u00e6vik sitter i arbeidsutvalget til Eierforum.\n \n Havila Shipping ASA\n \n - \n \n ### Kai Eide\n \n #### \n \n Kai Eide overtok 24. september stillingen som Norges ambassad\u00f8r til Sverige.\u00a0\n \n I norsk utenrikstjeneste har Eide blant annet v\u00e6rt Politisk Direkt\u00f8r i 2006-2008. Han kom til denne stillingen fra NATO, hvor han var Norges ambassad\u00f8r i 2002-2006.\u00a0Eide var Norges ambassad\u00f8r til OSSE i perioden 1998-2002 og formann for OSSEs Faste R\u00e5d da Norge hadde formannskapet i 1999, et \u00e5r preget av krigen i Kosovo.\u00a0Innenfor FN var Eide Spesialrepresentant for generalsekret\u00e6r Ban Ki-Moon i Afghanistan i 2008-2010.\n \n Eide har ogs\u00e5 v\u00e6rt statssekret\u00e6r hos statsministeren i Syse-regjeringen i 1989-90.\n \n Den Kongelige norske ambassade i Sverige\n \n - \n \n ### Tove Lifvendahl\n \n #### \n \n \n Prior to joining Svenska Dagbladet, Ms. Lifvendahl has been Senior Fellow at independent think tank Fores, Director of Communication at the Confederation of Swedish Enterprise, and a consultant in strategic communication and public affairs at the JKL Group.\u00a0\n \n ### Johan H. Andresen\n \n Johan H. Andresen er eier og styreleder i Ferd, ett av norges st\u00f8rste prvateide bedrifter. Johan H. Andresen er medlem av styret i Skandinaviska Enskilda Banken (SEB), Ungt Entrepren\u00f8rskap i Norge,\u00a0 Junior Achievement Young Enterprise, Europe og i Norwegian Microfinance Initiative.\u00a0 I tillegg har han hatt og har fremdeles verv i norsk n\u00e6ringsliv, og Ferds portef\u00f8ljeselskaper.\u00a0\u00a0\n \n Ferd\n \n - \n \n ### Edel Teige\n \n Edel Teige er daglig leder for ET H\u00e5rstudio AS med 60 ansatte.\n \n E.T. H\u00e5rstudio ble startet i 1989 i \u00c5sane Senter, og er n\u00e5 en av Bergens st\u00f8rste fris\u00f8rbedrifter med 6 filialer.\u00a0De holder til i \u00c5sane Storsenter, i Kl\u00f8verhuset,\u00a0 Xhibition Storsenter, Knarvik Senter, og Eidsv\u00e5g.\n \n Teige er leder av NHOs Forum for mindre bedrifter og arbeider i styret til NHO og NHO Handel.\n \n ET H\u00e5rstudio AS\n \n ### Maja Fj\u00e6stad\n \n ### Rolf Assev\n \n Rolf Assev er investor og entrepren\u00f8r innen utdanning og ny teknologi. Har en master fra Norges Handelsh\u00f8yskole og arbeidserfaring blant annet fra organisasjonskomiteen for Lillehammer OL og Geelmuyden.Kiese. Han begynte i Opera Software i 1999 med ansvar for salg og markedsf\u00f8ring, og var sentral i oppbyggingen av Opera frem til 2012.\u00a0Siden 2012 har han v\u00e6rt med \u00e5 etablere nye selskaper blant annet\u00a0WeWantToKnow, virksomheten bak det prisbel\u00f8nte matematikkspillet DragonBox, og han er en del av\u00a0teamet bak StartupLab og investorgruppen Founders Fund.\n \n StartupLab\n \n - \n \n ### Gunnar Gundersen\n \n Gunnar Gundersen representerer H\u00f8yre p\u00e5 Stortinget og sitter i Finanskomiteen.\u00a0\n \n Han har tidligere arbeidet som forskningsassistent ved Institutt for skog\u00f8konomi, NLH, administrerende direkt\u00f8r i Kappa Rena (1993\u20131997) og daglig leder i \u00c5snes n\u00e6ringshage. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt styreleder i Norskog (1990\u20131994), Losby Bruk og Skogbrand.\n \n ### Knut Storberget\n \n \n Hans Andreas Limi er stortingspolitiker fra Fremskrittspartiet. Han representerer Akershus. Limi har bakgrunn som bla\u00a0generalsekret\u00e6r i partiet fra 1988\u20131994, og finansbyr\u00e5d i Oslo 1991. Limi har ogs\u00e5 sittet i Kringkastingsr\u00e5det. Limi har ogs\u00e5 arbeidet som eidendomssjef i Olav Thon-gruppen, v\u00e6rt utviklingsdirekt\u00f8r i Steen & Str\u00f8m og etableringsdirekt\u00f8r i ICA Norge AS.\n \n ### Harald Norvik\n \n Harald Norvik er en norsk n\u00e6ringslivsleder. \n Norvik var direkt\u00f8r i Aker-gruppen fra 1981 og leder for entrepren\u00f8rfirmaet Astrup H\u00f8yer fra 1986 til 1988. Han var deretter konsernsjef i Statoil fra 1988 til 1999. \n Han var senere partner og strategisk r\u00e5dgiver i r\u00e5dgivningsselskapet Econ P\u00f6yry.\n \n - \n \n ### Bj\u00f6rn Rosengren\n \n Bj\u00f6rn Rosengren er styreleder i Norsk-Svensk Handelskammer.\u00a0Rosengren har v\u00e6rt nestleder i NSHK siden 2011.\u00a0Han\u00a0har hatt en rekke stillinger innen svensk politikk og n\u00e6ringsliv. Han var svensk n\u00e6ringsminister fra 1998-2002. Rosengren er utdannet ingeni\u00f8r.\u00a0\n \n Norsk-Svensk Handelskammer\n \n - \n \n ### Terje Svab\u00f8\n \n Terje Svab\u00f8 er konferansier p\u00e5 Eierskapskonferansen 2015. Han har et \u00e5relangt virke som journalist i Aftenposten, VG, NRK og TV 2. Svab\u00f8 har blant annet v\u00e6rt Asia-korrespondent for Aftenposten fra 1985 - 1989, med base i Beijing og Hong Kong. Fra 2008 til 2012 hadde han Wien som hovedbase, og jobbet blant annet som frilandsjournalist. Svab\u00f8 har ogs\u00e5 v\u00e6rt seniorr\u00e5dgiver i Dinamo PR og leder av tankesmien Civita. Han har skrevet flere b\u00f8ker\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d4b90d5-4c38-4b5c-8ba0-aea91ac697e2"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Brann-i-leilighet-ved-Lovstakken-71573b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:48Z", "text": "# Brann i leilighet ved L\u00f8vstakken\n\nIngen kom til skade, da det begynte \u00e5 brenne i en leilighet i L\u00f8bergsveien ved L\u00f8vstakken i kveld.\n\nJan Stian Vold\n\n 24. nov. 2004 21:52 \n\nDet ble meldt om mye r\u00f8yk p\u00e5 et soverom, og brannvesenet slo full alarm.\n\n\u2014 Brannen er slukket, fikk bt.no opplyst ved Bergen brannvesen ved 22.00-tiden.\n\nEn mor og et barn skal ha tatt seg ut av leiligheten.\n\nDet er uklart hvor store skader det er p\u00e5 boligen.\n\nbt.no kommer tilbake med mer.\n\n\n\nFOTO: ROY HILMAR SVENDSEN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d926415a-879d-4914-9e06-0b9d3e501e7c"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fyrverkerifabrikk-gikk-i-luften-i-Taiwan-503072b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:17:15Z", "text": "# Fyrverkerifabrikk gikk i luften i Taiwan\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:38\n\nPublisert: 07.jun.2004 20:29\n\n \nTaipei (NTB-DPA): Minst seks personer omkom og fire ble skadd da en ulovlig fyrverkerifabrikk ble \u00f8delagt i en eksplosjon mandag, opplyser politiet i Taiwan.\n\nFabrikken var bygget p\u00e5 et nedlagt g\u00e5rdsbruk i Chiayi s\u00f8r p\u00e5 \u00f8ya. Like ved l\u00e5 en skole som fikk store materielle skader i eksplosjonen.\n\nTo elever ble lettere skadd p\u00e5 grunn av flygende gjenstander. If\u00f8lge politiet ville flere elever ha blitt rammet hvis det ikke var for at eksplosjonen skjedde etter skoletid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7da666d-0bfa-47f8-8873-98b7d4a2aa6f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fanger-tatt-med-127-kilo-hasj-491778b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:55:58Z", "text": "# Fanger tatt med 127 kilo hasj\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:14\n\nPublisert: 02.sep.2004 00:30\n \n\nDe siste \u00e5rene er en rekke tunge kriminelle blitt overf\u00f8rt til \u00e5pen soning p\u00e5 Kroksrud arbeidsleir p\u00e5 Romerike. Herfra har de drevet organisert kriminalitet i stor stil.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSv\u00e6rt \u00e5pen. Som fange p\u00e5 Kroksrud arbeidsleir blir du talt om morgenen og om kvelden. Men hva du gj\u00f8r imellom, er det umulig for fengselsledelsen \u00e5 holde rede p\u00e5. Det g\u00e5r et gjerde rundt fengselet, men dette er f\u00f8rst og fremst for \u00e5 holde utenforst\u00e5ende ute, ikke for \u00e5 holde fangene inne.Likevel har en lang rekke tunge kriminelle f\u00e5tt sone p\u00e5 den \u00e5pne anstalten, der de st\u00e5r n\u00e6rmest fritt til \u00e5 fortsette sin kriminelle aktivitet. Aftenposten kjenner til at stadig nye avsl\u00f8ringer av harde kriminelle som begikk nye handlinger p\u00e5 permisjon, til slutt fikk alarmklokkene til \u00e5 ringe i R\u00e5det for Organisert Kriminalitet (ROK).\n\n## Fant fengselsliga\n\n\u2014 Vi s\u00e5 at sv\u00e6rt mange sentrale bakmenn fra organisert kriminalitet satt p\u00e5 Kroksrud samtidig, og etterretningsinformasjon fortalte at disse drev kriminalitet mens de sonet. I 2002 ba vi derfor Catch granske kriminaliteten knyttet til Kroksrud, sier leder av ROK, statsadvokat J\u00f8rn S. Maurud.Granskingen avsl\u00f8rte at syv innsatte p\u00e5 Kroksrud drev en godt organisert narkotikaomsetning. De hadde medhjelpere p\u00e5 utsiden, og organiserte alt p\u00e5 hyppige permisjoner p\u00e5 dagtid for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole. Det ble beslaglagt 127 kilo hasj og tatt hefte i verdier for 20 millioner kroner. Politimester Beate Gang\u00e5s i Politidirektoratet forteller at avsl\u00f8ringene n\u00e5 er videreformidlet til Justisdepartementet, som forvalter fengslene i Norge.- Det er positivt at man n\u00e5 tar grep overfor de harde kriminelle gjengangerne, som lever av ran og narkotikaomsetning. Vi ser ogs\u00e5 p\u00e5 informasjonsflyten mellom politiet og fengselsvesenet. Vi er enige om at det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 en bedre dialog om hvem som skal f\u00e5 frigang og hvem som b\u00f8r ha lukket soning, sier hun.\n\n## Strammet inn\n\nDen oppsiktsvekkende granskningen som ROK initierte i 2002, er direkte foranledning til at Justisdepartementet for bare noen uker siden strammet inn reglene for hvilke fanger som skal f\u00e5 \u00e5pen soning. Leder for Kroksrud Fengsel, inspekt\u00f8r Jomar Berge, frykter at det sterke fokuset p\u00e5 anstalten vil gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 rehabilitere de innsatte.- Vi har opplagt bommet i noen saker. Vi har ikke ressurser til \u00e5 fotf\u00f8lge de som er her. Den som \u00f8nsker \u00e5 bedrive kriminalitet med utgangspunkt p\u00e5 Kroksrud, har temmelig fritt spillerom, med hyppige permisjoner og fri mulighet til \u00e5 ringe ut. De siste to \u00e5rene f\u00f8r l\u00f8slatelse har de innsatte rett til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole, og det siste \u00e5ret kan de arbeide utenfor anstalten. Dette er viktig i prosessen for \u00e5 vende tilbake til samfunnet, sier Berge.Selv mener han at kommunikasjonen med politiet kan bli langt bedre. Han kan tenke seg regelmessige m\u00f8ter med politiet, slik at de lettere kan sile ut de som ikke b\u00f8r gis rett til \u00e5pen soning.\n\n# Fakta: SKULLE P\u00c5 BI - SKAL HA RANET BANK\n\nDen ransd\u00f8mte h\u00f8yreekstremisten Terje Sj\u00f8lie fortalte fengselet at han ville begynne \u00e5 studere \u00f8konomi p\u00e5 BI. Det var greit, og derfor fikk han hver dag dra fra Kroksrud arbeidskoloni til \u00e5 BI p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka i Oslo. Politiet mener at han den 22. april i fjor brukte skoledagen til \u00e5 rane Nordea-filialen p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka, og at han kom tilbake til Kroksrud etter endt skoledag som normalt. To av de andre tiltalte i saken sonet ogs\u00e5 p\u00e5 Kroksrud da ranet ble beg\u00e5tt. Alle nekter skyld i saken. En 33 \u00e5r gammel narkotikad\u00f8mt fange med langt rulleblad fikk overbevist kriminalomsorgen om at han hadde lyst til \u00e5 studere kjemi mens han satt p\u00e5 Kroksrud. Narkotikarullebladet var ingen hindring for et slikt studium, og kjemitimen brukte han til storstilet dop-omsetning. Han ble til slutt tatt med tre kilo amfetamin p\u00e5 seg. En 45 \u00e5r gammel mann fra MC-milj\u00f8et sonet p\u00e5 Kroksrud, men brukte en permisjon til \u00e5 motta mellom 10 og 15 kilo hasj fra en stor forsendelse fra Danmark. En 34 \u00e5r gammel veteran fra narkotika- og ransmilj\u00f8et, fikk jobbe som lastebilsj\u00e5f\u00f8r under soningen p\u00e5 Kroksrud. Der ble han til slutt p\u00e5grepet og siktet for salg av 11 kilo amfetamin.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9071aea9-df59-4945-93d0-54fe76f9d1bf"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tamirat_Layne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00556-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:41:50Z", "text": "**Tamirat Layne** (F\u00f8dt i 1955) er en politiker og statsmann fra Etiopia. I l\u00f8pet av 1980-tallet var han leder for det etiopiske partiet People's Democratic Movement (forl\u00f8peren til Amhara National Democratic Movement). Dette var en av grupperingene som kjempet mot den etiopiske diktatoren Mengistu Haile Mariam i den etiopiske borgerkrigen som begynte p\u00e5 1960-tallet.\n\nDa Mengistu ble styrtet i 1991, ble Layne en av de tre mennene innen EPRDF / TPLF-milit\u00e6rjuntaen som tok over styringen av landet. Han ble etterfulgt som statsminister av Meles Zenawi.\n\nTamirat Layne satt i fengsel i 12 \u00e5r av en tiltenkt straff p\u00e5 18 \u00e5rs fengsel etter at en domstol i Etiopia fant ham skyldig i korrupsjon og store underslag. Han ble l\u00f8slatt den 19. desember 2008. Retten uttalte at det var hans gode oppf\u00f8rsel under soningen i fengselet som var \u00e5rsaken til hans l\u00f8slatelse.\n\nEtter den tid har hele hans familie emigrert til USA og Tamirat Layne har siden han ble fengslet konvertert til religionen evangelisk kristendom og han har annonsert at han ikke ville delta i noen politisk organisasjon lengre, men snarere tjene Jesus Kristus og bestrebe seg til det beste for sitt folk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a57fd0f6-39a2-4b79-981f-7c2ccbe854ca"}
{"url": "http://elisbilledbabbel.blogspot.com/2012/10/et-bilde-pa-tampen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:11Z", "text": "\n## onsdag, oktober 31, 2012\n\n### Et bilde p\u00e5 tampen\n\n\n\nF\u00f8r oktober ebber ut publiserer vi i dag dette bildet som ble tatt i g\u00e5r p\u00e5 vei til jobben. Bildet ble tatt med sola i \u00f8ynene og det er Cort Adelers gate som b\u00f8lger seg nedover mot sentrum. Ikke for \u00e5 skryte men jeg er skikkelig forn\u00f8yd med hmmm ... skinnet i trikkeskinna og rundt de f\u00e5 personene som g\u00e5r p\u00e5 fortauet. Det ser bemerkelsesverdig stille ut i denne egentlig ganske trafikkerte gata. \n \nFremdeles er det litt blader igjen p\u00e5 tr\u00e6rne. Aller bakerst Akershus festning og Ekeberg\u00e5sen. \n \nPS: klikk p\u00e5 bildet s\u00e5 blir det st\u00f8rre.\u00a0\n\n Av elis lesebabbel at 9:37 p.m. \n\n Emneord Ekeberg\u00e5sen, H\u00f8st, M\u00e5nedens bilde, Oktober, Vika \n\n## Velkommen til Elis billedbabbel\n\nJeg har alltid mitt digitale kamera med meg hvor jeg enn g\u00e5r\\! Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at verden har g\u00e5tt en stor fotograf tapt i meg, men synes selv at jeg er ganske flink. \n \nSiden jeg er opptatt av tilgjengelighet p\u00e5 nett for alle har jeg ogs\u00e5 med billedbeskrivelser for blinde. \n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dcab083-70d5-4eac-851a-4a98e524ffa5"}
{"url": "https://catfan.me/tarafetters93/p273075", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00476-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:25Z", "text": "\n\n# Deep Blue Group LLC: Verkt\u00f8yet aksjer b\u00f8r ikke anses som obligasjoner\n\nEt ofte sitert investere ordtaket er \u00e5 unng\u00e5 nytte aksjer i tider med stigende renter. Det er fordi h\u00f8ytytende verdipapirer som verkt\u00f8y brukes ofte som inntekter generatorer n\u00e5r obligasjonsrentene er lav. N\u00e5r gir begynner \u00e5 stige, gj\u00f8re mange investorer overgangen fra aksjer til obligasjoner. Men kan dette ikke alltid v\u00e6re klok.Det er rimelig \u00e5 bli wary av nytte aksjer som American Electric Power (NYSE: AEP), Consolidated Edison (NYSE: ED), og Duke Energy (NYSE: DUK) fordi deres aksjekursene languished i fjor mens det bredere markedet br\u00f8lte h\u00f8yere. Og siden deres kapital strukturer er sterkt avhengig av gjeldsfinansiering, stigende renter kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 refinansiere sine gjeld til h\u00e5ndterbare kostnader fremover. \n \nDet er sant at investorer p\u00e5 jakt etter outsized salgsgevinster midt i en fullverdig oksen markedet b\u00f8r se andre steder. Men fra en inntekt perspektiv, som er trolig den viktigste \u00e5rsaken til kj\u00f8pe hjelpemidler i utgangspunktet, du b\u00f8r ikke bli motl\u00f8s. Fett utbytte gir disse verkt\u00f8yene tilbyr er ikke i fare n\u00e5r renten \u00f8ker, grunnleggende grunn som sine virksomheter er sterk. \n \n \nHusk at nytte aksjer ikke obligasjoner \nDet er sant at nytte aksjer synes \u00e5 handle som obligasjoner, noen ganger. I perioder med rasende oksen markeder, vil verkt\u00f8y ofte under-utf\u00f8re. Dette gjelder s\u00e6rlig hvis et bull marked sammenfaller med stigende renter. \n \nDerfor nytte aksjer effektivt satt ut det bredere marked rallyet i 2013. Mens S & P 500 indeksen steg nesten 30% inkludert utbytte i fjor, verkt\u00f8yet sektoren under spilte. Det er imidlertid viktig \u00e5 vite at fra et rent inntekter perspektiv, nytte aksjer visste n\u00f8yaktig hva de alltid gj\u00f8re. De holdt betaler sine heftig utbytte, og mange faktisk hevet deres utbytte i fjor selv om renter steg. \n \nDet er den grunnleggende forskjellen mellom obligasjoner og aksjer. Obligasjoner er en fast inntekt sikkerhet, som betyr deres renteutgifter angis kontraktsmessig. Derimot, er betaler utbytte aksjer som verkt\u00f8y pass-through enheter. Deres fortjeneste og utbytte fortsatt har potensiale til \u00e5 g\u00e5 opp, selv om renten \u00f8ker. \n \n \nResultat og utbytte fortsatt i riktig retning \nAmerican Electric Power vokste driftsresultat av 4,5% i fjor, og b\u00e5de American Electric Power og Duke Energy guide sine investorer \u00e5 forvente langsiktig inntjeningsvekst p\u00e5 mellom 4-6% \u00e5rlig. I 2013 justert Duke Energy og konsolidert Edison postet inntjeningsvekst p\u00e5 ca 1% og 1,3%, henholdsvis. \n \nI denne forbindelse, kan stigende renter ikke v\u00e6re en d\u00e5rlig ting fra et grunnleggende perspektiv. Stigende priser er ofte symptomatisk for bedret \u00f8konomi, som lover godt for aksjer mer generelt. Verkt\u00f8y vil nytte \u00f8kt \u00f8konomisk vekst i USA, som det ville la \u00e5pne muligheten for st\u00f8rre rente\u00f8kninger og overf\u00f8ring vekst. Faktisk i deres siste investorpresentasjoner sitere American Electric Power og Duke Energy spesifikt \u00f8kt \u00f8konomisk vekst som en grunnleggende driver av deres langsiktige inntjening vekstm\u00e5l. \n \nLav til middels ensifret inntjeningsvekst ikke sv\u00e6rt imponerende med noen midler, men for \u00e5 v\u00e6re rettferdig, vekst er fortsatt vekst. Og inntjeningsvekst vil oversette til utbytte vekst, som er hva skiller aksjer fra rentepapirer. Hver av disse tre nytte aksjer \u00f8kt sine utbytte i fjor. Faktisk, \u00f8kt American Electric Power sin utbetaling to ganger. \n \n \nDet t\u00e5pelige takeaway \nMens nytte aksjer kan handle som obligasjoner n\u00e5r renten stiger og se deres aksje priser under-utf\u00f8re under br\u00f8lende markeder, skal et skille gj\u00f8res mellom nytte aksjer og rentepapirer. Obligasjoner er kontraktsmessige forpliktelser med et sett rentebetaling, mens bestandene er pass-through verdipapirer. Det er viktig \u00e5 huske at aksjer, inkludert verkt\u00f8y, nytte bedret \u00f8konomi. \n \nDet er sant at nytte aksjer kan telles p\u00e5 for stor salgsgevinster, spesielt n\u00e5r renten g\u00e5r. Men fra en inntekt perspektiv, som er antagelig hvorfor de fleste investorer kj\u00f8pe hjelpemidler i f\u00f8rste omgang, det er liten grunn til bekymring. American Electric, Duke og konsolidert Edison skal se fortjeneste stige n\u00e5r \u00f8konomien bedres, som vil tillate fremtidige utbytte \u00f8ker ogs\u00e5. \n \n \nDe kan ikke v\u00e6re obligasjoner heller, men disse 9 selskapene er h\u00f8y yielders \n \nEn av skitne hemmeligheter som f\u00e5 finansmedarbeidere \u00e5pent innr\u00f8mme er det faktum at aksjer som gruppe handily overg\u00e5r deres ikke-utbytte betalende br\u00f8dre. \u00c5rsakene til dette er for mange \u00e5 liste her, men du kan v\u00e6re trygg p\u00e5 at det er sant. Men \u00e5 vite dette er bare halve kampen. Den andre halvparten er \u00e5 identifisere hvilke aksjer spesielt er best. Med dette i bakhodet satt v\u00e5re beste analytikerne sammen en gratis liste over ni h\u00f8ytytende aksjer som b\u00f8r v\u00e6re i hver inntekt investor portef\u00f8lje. Hvis du vil vite identiteten til bestandene kjapt og helt gratis, alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er Klikk her n\u00e5. \n \nBob Ciura har ingen i alle aksjer nevnt. Motley Fool har ikke i noen av de nevnte. Pr\u00f8v noen av v\u00e5re t\u00e5pelig nyhetsbrev tjenester gratis i 30 dager. Vi lurer kanskje ikke alle holde samme meninger, men vi tror at vurderer en rekke innsikt gj\u00f8r oss bedre investorer. Motley Fool har en opplysningspraksis personvern. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "efbada52-54e9-4ee4-bb7c-1ffbf2ab342f"}
{"url": "http://www.gamereactor.no/anmeldelser/162591/Call+of+Duty%3A+Black+Ops+2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:37Z", "text": "# Call of Duty: Black Ops 2\n\nVerdens mest popul\u00e6re actionspill har tatt steget inn i fremtiden, men er oppskriftet fornyet? Vi har anmeldt Black Ops 2...\n\n - Tekst: Mathias Holmberg - GR SE\n - Publisert den 13 nov 2012 klokken 09\n\n \nLos Angeles st\u00e5r i flammer. Asfalten er r\u00f8d, og himmelen er dekket av svart r\u00f8yk som st\u00e5r ut fra de h\u00f8ye skyskraperne. Jeg blendes av eksplosjoner som senere piper i \u00f8rene mine. N\u00e5r motorveien kollapser kan jeg kjenne vibrasjonene i kroppen, og jeg h\u00f8rer tonnevis med metall som knuses under betongkonstruksjonene. Jeg befinner meg i kampens hete, midt i striden.\n\nSelvf\u00f8lgelig har jeg v\u00e6rt her mange ganger tidligere. Jeg har ligget i disse skyttergravene i \u00e5resvis, men denne gangen er ting litt annerledes. N\u00e5 er slagmarken full av soldater som kan bli usynlige, og de har sonarv\u00e5pen som kan se gjennom vegger. Hundrevis av fjernstyrte droner stenger for solen mens de skyter mot hjelpel\u00f8se sivile p\u00e5 bakken. I gatene herjer robotbj\u00f8rner som spytter missiler mot kolossale panservogner. Denne slagmarken er basert p\u00e5 digital krigf\u00f8ring, men likevel er \u00f8deleggelsene st\u00f8rre enn noensinne. \u00c5ret er 2025. Velkommen til fremtiden - velkommen til Call of Duty: Black Ops 2.\n\nJeg vet at jeg er i mindretall, men jeg har faktisk likt historiedelen i de siste \u00e5renes Call of Duty-spill. De har alltid v\u00e6rt eksplosive berg-og-dal-baner, med stilsikre actionsekvenser og skjeggete machomenn som skyter onde mennesker i fjeset med store v\u00e5pen. I Call of Duty: Black Ops lykkes Treyarch ogs\u00e5 med \u00e5 lage en god historie som man faktisk kunne ta alvorlig, og p\u00e5 mange m\u00e5ter ble resultatet bedre enn Infinity Wards egne Modern Warfare-spill.\n\n\n\nAv nettopp denne grunnen s\u00e5 jeg veldig frem til \u00e5rets oppf\u00f8lger, og p\u00e5 samme m\u00e5te som i det f\u00f8rste spillet kretser historien rundt Alex Mason og hans lagkamerater. Denne gangen handler det derimot ikke om konspirasjonsteorier og eksisterende konflikter. I stedet skal Mason og gjengen legge seg ut med en fiktiv (men veldig karismatisk) motstander som heter Raul Menendez. Menendez bruker de siste \u00e5rene i den kalde krigen p\u00e5 \u00e5 legge ondskapsfulle planer som strekker seg helt frem til 2025. Her introduseres en helt ny gjeng med helter - ledet av Masons s\u00f8nn, David.\n\nFarens og s\u00f8nnens historier fortelles parallelt, og veves til slutt sammen p\u00e5 en sv\u00e6rt minneverdig m\u00e5te. Selv om historien i Call of Duty: Black Ops 2 ofte er veldig spennende, s\u00e5 lider den av m\u00e5ten den fortelles p\u00e5. Alle oppdragene som utspiller seg p\u00e5 80-tallet er i all hovedsak Frank Woods (helten som kastet seg p\u00e5 en haug med granater i forgjengeren) tilbakeblikk som fortelles til David. N\u00e5r tiden er moden for de s\u00e5kalte sjokkerende avsl\u00f8ringene, s\u00e5 har allerede de fleste av oss forst\u00e5tt hva som skal skje. Det er mange l\u00f8se tr\u00e5der som forblir usikre, og det finnes flere store hull i plottet som ikke blir adressert.\n\n\n\nMye av forh\u00e5ndsskriveriene har handlet om hvordan hovedfienden tar kontroll over stormaktenes milt\u00e6re forsvar og bruker det mot dem, og selv om dette er en kul id\u00e9 har man allerede n\u00e5dd spillets slutt f\u00f8r man kommer til dette punktet. Den fem timer lange veien dit best\u00e5r i stedet av noen av de d\u00e5rligste oppdragene i seriens historie, uavhengig om l\u00f8per rundt i nok en latin-amerikansk by under den kalde krigen eller i fremtidens nattklubber. Det f\u00f8les merkelig \u00e5 hoppe rundt p\u00e5 dansegulvet mens jeg skyter terrorister i sakte film akkompagnert av discomusikk. Av og til kan Black Ops 2 fremst\u00e5 som en utilsiktet parodi p\u00e5 hele serien.\n\nDet er ogs\u00e5 veldig synd at enspilleren ikke n\u00e5r opp til det potensialet som ligger i fremtidssettingen. Her er det sekvenser hvor man glir gjennom luften med et par mekaniske vinger og angriper en milit\u00e6rbase ovenfra, og en annen hvor man f\u00e5r styre en drapsmaskin p\u00e5 fire ben - men uansett hva man gj\u00f8r, s\u00e5 er det veldig regissert og det finnes ikke noe rom for kreativ spilling. Hva er meningen med \u00e5 gi hovedfiguren en superkul entrehake hvis den kun kan brukes p\u00e5 ett eneste sted i hele spillet? Det er som \u00e5 gi et barn verdens kuleste leke, bare for \u00e5 ta det tilbake noen sekunder senere.\n\n\n\nN\u00e5r det er sagt s\u00e5 vet vi jo allerede at Call of Duty kun liker \u00e5 skape underholdende \u00f8yeblikk s\u00e5 lenge det er p\u00e5 spillets egne premisser. For min del har det aldri v\u00e6rt noe problem ettersom serien ofte h\u00e5ndterer regisserte sekvenser p\u00e5 en veldig god m\u00e5te. Dessverre er ikke disse like finpusset i Call of Duty: Black Ops 2, noe som kan f\u00f8re til at spilleren d\u00f8r ofte som en f\u00f8lge av at man ikke utf\u00f8rer scenarioet p\u00e5 den m\u00e5ten spillet \u00f8nsker.\n\nSamtidig mener jeg at det motsatte - alts\u00e5 oppdrag med mye frihet - hadde v\u00e6rt enda verre. Det finnes nemlig et mer \u00e5pent kapittel i historien hvor man rir gjennom \u00f8rkenen og skyter mot panservogner og helikoptre fra hesteryggen. Dette er utvilsomt enspillerdelens svakeste punkt, og det er kanskje et tegn p\u00e5 at den klassiske Call of Duty-formelen ikke fungerer med mindre man er p\u00e5 et avgrenset omr\u00e5de med usynlige vegger og skyter mot alt som r\u00f8rer p\u00e5 seg.\n\n\n\nDet finnes et par punkter som skiller seg ut fra det vi kjenner fra tidligere spill i serien, og ett eksempel er de Mass Effect-lignende valgene som m\u00e5 foretas. Man kan p\u00e5virke skjebnene til alle de viktigste figurene, og noen av valgene f\u00f8r med seg uforutsette konsekvenser. Jeg har aldri pauset et Call of Duty-spill for \u00e5 analysere situasjonen jeg befinner meg i, men her m\u00e5tte jeg gj\u00f8re nettopp dette b\u00e5de \u00e9n og to ganger. Det finnes ogs\u00e5 valg som man ikke er klar over at man foretar seg ved f\u00f8rste gjennomspilling.\n\nTil for at jeg ikke lot meg imponere av enspillerens gameplay, s\u00e5 hoppet jeg rett inn for en ny runde etter at rulleteksten var ferdig. Det er s\u00e5 mange ulike faktorer som spiller inn p\u00e5 slutten, s\u00e5 forskjellene kan bli radikale selv om det ikke p\u00e5virker gameplayet p\u00e5 noen m\u00e5te. Man kommer fortsatt til \u00e5 l\u00f8pe gjennom de samme korridorene og skyte mot de samme anonyme soldatene uansett hvilke veivalg men tar gjennom historien.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nTakket v\u00e6re de nye Strike Force-oppdragene f\u00e5r historien ogs\u00e5 litt mer dybde. Gjennom spillets gang l\u00e5ser man opp korte utfordringer som utspiller seg parallelt med David Masons egne bedrifter, og hovedhistorien p\u00e5virkes av hvordan man presterer i disse. Det er en ambisi\u00f8s id\u00e9 med mekanikker som er hentet fra strategispill. Man kan hoppe mellom de ulike soldatene i gruppe med noen enkle knappetrykk, noe som er praktisk n\u00e5r man m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 flere steder samtidig.\n\nProblemet med Strike Force er at det virker som om det er designet for flere enn \u00e9n spiller, men det har likevel ikke st\u00f8tte for co-op. I ett av oppdragene skal man beskytte tre kontrollpunkter, men p\u00e5 de h\u00f8ye vanskelighetsgradene er dette n\u00e6rmest umulig siden fiendene er overalt - og ikke kan man senke vanskelighetsgraden selv om det er fullt mulig i de vanlige brettene. Vanligvis hadde ikke dette v\u00e6rt noe stort problem, men i Strike Force f\u00e5r man bare et visst antall fors\u00f8k f\u00f8r oppdraget blir erkl\u00e6rt mislykket og historien p\u00e5virkes negativt.\n\nDet ser bra ut p\u00e5 bildet, og som vanlig er det deilig \u00e5 bevege seg rundt med 60 bilder i sekundet - men grafikken er utdatert. P\u00e5 n\u00e6rt hold ser man at spillet er bygget opp av d\u00e5rlige teksturer som ikke h\u00f8rer hjemme i 2012. Heldigvis s\u00f8rger fantastisk detaljrikdom for \u00e5 skape en veldig levende spillverden.\n\nHeldigvis er det ikke enspilleren i Call of Duty-spill som s\u00f8rger for holdbarheten. Flerspilleren i Call of Duty: Black Ops 2 er akkurat like vanedannende, innholdsrik og herlig intensiv som vi har blitt vant med. Den lykkes ogs\u00e5 med \u00e5 ivareta fremtidssettingens potensial p\u00e5 en bedre m\u00e5te en enspilleren. Det har ikke v\u00e6rt s\u00e5 kult \u00e5 skreddersy sin egen figur siden det aller f\u00f8rste Modern Warfare-spillet.\n\nEn av grunnene til dette er at perk- og v\u00e5pensystemet har f\u00e5tt en grundig overhaling. N\u00e5 har alle klassene et budsjett p\u00e5 totalt ti poeng, og hvert v\u00e5pen, v\u00e5pentillegg, perk, granat og s\u00e5 videre er verdt ett poeng hver seg. Dette inneb\u00e6rer at man kan bygge opp sin klasse n\u00f8yaktig slik man \u00f8nsker, og hvis man ikke vil ha nok en perk s\u00e5 kan man heller bruke det poenget p\u00e5 en lyddemper til maskingev\u00e6ret - det viktigste er at man bruker totalt ti poeng. Dette betyr ogs\u00e5 at man kan aktivere flere en tre perks hvis du kan leve uten en ekstra granat og tilbeh\u00f8r til v\u00e5pnene.\n\nDet kan nesten bli litt overveldende med s\u00e5 mange nye v\u00e5pen, nytt utstyr og bel\u00f8nninger. Jeg f\u00f8ler meg litt som et barn i lekebutikken, men n\u00e5r det er sagt s\u00e5 er det ikke sikkert at det mer avanserte utstyret faller i god jord hos alle veteranene. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hvordan communityet tar imot alle nyhetene, men if\u00f8lge meg er lekegrinden som utgj\u00f8r Call of Dutys flerspiller mer spennende enn den har v\u00e6rt p\u00e5 mange, mange \u00e5r.\n\nEn annen ting er at det ikke lenger finnes noen s\u00e5kalte killstreaks. Disse er byttet ut med scorestreaks, s\u00e5 n\u00e5 trenger man ikke \u00e5 v\u00e6re raskest p\u00e5 avtrekkeren for \u00e5 f\u00e5 tilgang til jakthunder og helikoptre med maskingev\u00e6r - man kan like gjerne ta motstanderens flagg eller bekrefte kills i Kill Confirmed.\n\nHvis du liker e-sport, s\u00e5 kommer du til \u00e5 elske Call of Duty: Black Ops 2. Med Call of Duty Elite er det veldig enkelt \u00e5 ha kontroll p\u00e5 statistikk og klaner, og i tillegg finnes det st\u00f8tte for direktesendinger p\u00e5 Youtube. Man kan til og med spille inn kommentatorspor til kampene.\n\nDen siste tredjedelen av Call of Duty: Black Ops 2 staves Zombies. Akkurat som i Treyarchs forrige milit\u00e6rskytespill kan man ta opp kampen med den ud\u00f8de armeen sammen med tre venner, og denne gangen er spillmodusen enda mer ambisi\u00f8s. I Tranzit Mode vandrer man gjennom en \u00f8delagt by, mens man fors\u00f8ker \u00e5 overleve s\u00e5 lenge som mulig ved \u00e5 samle inn utstyr, bygge barrikader og finne nytt drapsverkt\u00f8y. Spillverdenen er ogs\u00e5 mer merkelig enn tidligere, men milj\u00f8er som ser ut til \u00e5 v\u00e6re hentet fra Fallout 3, og figurer som er som snytt ut av Left 4 Dead (bortsett fra at de har tidenes d\u00e5rligste dialog).\n\nVerdenen i Tranzit sies \u00e5 v\u00e6re 150 ganger st\u00f8rre enn vi fikk i Call of Duty: World at War, men det er vanskelig \u00e5 la seg imponere. Det meste av det innholdsl\u00f8se kartet er dekket av tykk t\u00e5ke, og grafikken er s\u00e5 stygg at det ikke burde v\u00e6rt tillatt p\u00e5 dagens konsoller. Totalt sett f\u00f8les Zombies som en underutviklet r\u00f8re som ikke passer med resten av komponentene i spillet, men hvis man likte det i Call of Duty: Black Ops kan man sikkert finne tanketom glede i dette likevel.\n\nDa jeg anmeldte Call of Duty: Modern Warfare 3 for ett \u00e5r siden, s\u00e5 skrev jeg at jeg ikke hadde noe imot at serien fortsatte i samme spor ett \u00e5r til. Jeg har faktisk endret mening siden den gang. Jeg vet ikke helt hva som er grunnen, men Call of Duty: Black Ops 2 imponerer ganske enkelt ikke like mye som de tidligere spillene. Det var jeg ikke forberedt p\u00e5. Jeg trodde det skulle bli like enkelt \u00e5 nyte berg-og-dal-banen slik jeg alltid har gjort, men s\u00e5nn ble det alts\u00e5 ikke.\n\nDet merkes at Treyarch virkelig har fors\u00f8kt med b\u00e5de enspilleren og Zombies, men det holder ikke hele veien gjennom. Det er mye i Call of Duty: Black Ops 2 som oser av potensial, men de har kanskje blitt for trygge med seriens etablerte spillf\u00f8lelse til \u00e5 kunne f\u00e5 noe interessant ut av dets n\u00e5v\u00e6rende form.\n\nDerfor er jeg klar for en ny start p\u00e5 hele Call of Duty-serien. Det kommer selvf\u00f8lgelig ikke til \u00e5 skje, for Call of Duty har blitt actionsjangerens FIFA. Det er som et sportsspill man kj\u00f8per \u00e9n gang i \u00e5ret, og s\u00e5 spiller det i tolv m\u00e5neder. Spill hvor nyhetene er minimale fra en utgave til en annen, men man kan stole p\u00e5 at de alltid kommer. Hvis du fortsatt liker Call of Duty, s\u00e5 trenger du ikke \u00e5 se deg blind p\u00e5 karakteren - du kommer til \u00e5 like Call of Duty: Black Ops 2 ogs\u00e5. Men etter seks \u00e5r i disse skyttergravene skulle jeg \u00f8nske at b\u00e5de Infinity Ward og Treyarch gikk tilbake til tegnebrettet.\n\n**Thorkiller** den 20 november 2012 klokken 21:06. \n\nDette var kipe greier. CoD har ikke v\u00e6rt bra siden MW2. Skaff dere heller Halo4, som var overlegent bra.\n\n\u00a0\n> Dette var kipe greier. CoD har ikke v\u00e6rt bra siden MW2. Skaff dere heller Halo4, som var overlegent bra.\n\nSom var overlegent kort.\n\n\u00a0\n**Bushmaster87** den 29 november 2012 klokken 18:10. \n\nUff, uff, uff... Call Of Duty 1 med expansion pack er de beste i serien, mener jeg, og anbefaler alle \u00e5 pr\u00f8ve desse\\! Alt fra COD 3 har bare v\u00e6rt nedoverbakke, som jeg har fulgt helt til MW 2 og Black Ops, etter dem orka jeg ikke mer\\! N\u00e5 kan de pr\u00f8ve seg p\u00e5 noe nytt\\! Slakt den gamle melkekua n\u00e5...\n\n**kenny00** den 3 desember 2012 klokken 21:35. \n\nIGN gidde spillet 9.3 gamereactor har hatt merkelige avgj\u00f8relser f\u00f8r ogs\u00e5,\n\n\u00a0\n\n\n**SoapMacTavlsh** den 5 desember 2012 klokken 18:13. \n\n> Dette var kipe greier. CoD har ikke v\u00e6rt bra siden MW2. Skaff dere heller Halo4, som var overlegent bra.\n\n \nMW2? Loord, det var jo utbrukt p\u00e5 no time. Har spilt COD4 i flere \u00e5r n\u00e5, og ingen av de som har kommet som kan overg\u00e5 det spillet uansett. \n \nEtter tre fire runder online med BlackOps2 og en time med singleplayer s\u00e5 tok jeg ut disken, for s\u00e5 \u00e5 levere den inn p\u00e5 GameStop etterp\u00e5. Aldri mer igjen, jeg bare h\u00e5per p\u00e5 at det skal komme et som er bedre enn de forrige, men de blir bare v\u00e6rre og v\u00e6rre, s\u00e5 igjen: ALDRI et COD spill igjen for meg. Sad But True \n \n\\-Soap-\n\n**xXAkresSXx94** den 17 februar 2013 klokken 00:39. \n\n**Mislikte sterkt karakteravgj\u00f8relsen fra Gamereactor** syns ikkje spillet fortjener det. \n \n\n**MNO2610** den 11 mars 2013 klokken 15:10. \n\nSiste dagene i vinterferien var verst for meg, spilte Black Ops 1 er bare 14 \u00e5r, og plutselig, s\u00e5 merket foreldrene mine det , synes at det er bra med stenge foreldre , men jeg var i Level 49\\! , Det gikk bra med \u00e5 spille MW2 ,s\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe BO2 p\u00e5 playstation-store gikk i vasken rett og slett . \n \nBlack ops og MW2 kj\u00f8pte jeg p\u00e5 playstation store , s\u00e5 om at sony lager en advarsel, om at du ikke er 18 \u00e5r, s\u00e5 f\u00e5r du ikke kj\u00f8pe 18\u00e5rs spill p\u00e5 playstion-store \n \nJeg spiller da litt Black ops 2 til kompisene mine , s\u00e5 jeg h\u00e5per at jeg f\u00e5r gj\u00f8re det en stund da .\n\n\u00a0\n**guitarheroTM** den 21 april 2013 klokken 08:27. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17e495fc-9355-4c5b-a37f-bd18eda81ba7"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186338-d286746-Reviews-or1250-Premier_Inn_London_Kensington_Earl_s_Court_Hotel-London_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00205-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:45Z", "text": "\n\n\nAnmeldt 20 februar 2014 \n\nVelkommen tilbake\\!\n\nPrisene kan ha blitt endret mens du var borte. Oppdater siden for \u00e5 se de nyeste prisene for Premier Inn London Kensington (Earl's Court) Hotel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dd559c8-3375-493b-898c-72550361830c"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sleiv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:13Z", "text": "# Sleiv\n\n**Sleiv** (slev) er et kj\u00f8kkenredskap til \u00e5 r\u00f8re i gryter og stekepanner med under matlaging og \u00e5 \u00f8se opp maten med n\u00e5r den serveres. En sleiv har form som en stor skje med blad og skaft og kan lages i tre, metall eller plast. Sleiver lages i en lang rekke st\u00f8rrelser tilpasset kokekar og serveringsfat, og kan v\u00e6re opptil 40-50 cm lange. Enkelte har en praktisk mothake \u00f8verst p\u00e5 skaftet for \u00e5 forhindre at de faller ned i gryten. I sammesetninger er blant annet ordene tresleiv og gr\u00f8tsleiv vanlig.\n\n## Ystesleiv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nVed koking av ost og prim brukte amn en stor sleiv med langt skaft eller en *ystespade* (spade med langt skaft og flatt blad) til \u00e5 r\u00f8re med.\n\nStor sleiv til \u00e5 ta r\u00f8mmen fra toppen av melkeringer. R\u00f8mmesleiver kan v\u00e6re laget av tre eller horn. De har gjerne et ovalt, grunt blad og et relativt kort skaft. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt brukt r\u00f8mmeskeier eller r\u00f8mmesleiver av blikk, med et rundt blad og et innoverb\u00f8yd skaft.\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 sleivbladet har gitt opphav til uttrykket *sleivkjeft* som brukes om folk som er uforsiktige med hva de sier, er store i munnen eller fl\u00e5kjeftet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fcdd6cb-c2d3-4b08-bb3e-93e77c0d509b"}
{"url": "https://nbl.snl.no/Frithjof_Jacobsen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:33:43Z", "text": "\n\nJurist og diplomat. Foreldre: Skipsf\u00f8rer, marinekaptein Carl Gustav Jacobsen (1878\u20131941) og Frida M\u00f8rch (1878\u20131968). Gift 24.10.1941 i London med Elsa Tidemand Andersen (6.2.1916\u2013), datter av kaptein P. Tidemand Andersen (1879\u20131965) og Mathilde Gundersen (1887\u20131962).\n\nSom sjef for Utenriksdepartementets (UDs) Politiske avdeling, ambassad\u00f8r i Ottawa, London og Moskva (to ganger) og som statssekret\u00e6r kom Frithjof Jacobsen til \u00e5 st\u00e5 sentralt i gjennomf\u00f8ringen av norsk utenrikspolitikk i 1950-, 1960- og 1970-\u00e5rene.\n\nJacobsen var f\u00f8dt i Storbritannia, men vokste opp i Norge og tok examen artium 1932. Deretter studerte han jus ved Universitetet i Oslo, ble cand.jur. 1937 og studerte et \u00e5r ved London School of Economics. Han s\u00f8kte aspiranttjeneste i UD og ble 1938 sendt som attach\u00e9 til Paris. Her deltok han i juni 1940 i den norske legasjonens dramatiske evakuering via Spania til Vichy og i oktober samme \u00e5r videre til London, der han ble beordret som sekret\u00e6r i det norske UD i eksil.\n\nVed krigens slutt fikk Jacobsen et halvt \u00e5r i UD i Oslo f\u00f8r han ble beordret som ambassadesekret\u00e6r til et Moskva som enn\u00e5 var i stalinismens grep. 1948 kom han tilbake til London som f\u00f8rste ambassadesekret\u00e6r. Det var i denne perioden Jacobsen innledet sitt livslange engasjement for norsk sikkerhetspolitikk og NATO-medlemskap. 1950 fikk han sin f\u00f8rste embetsstilling som byr\u00e5sjef i UDs Politiske avdeling. 1953 drog han tilbake til London, n\u00e5 som ambassader\u00e5d.\n\n1955 ble Jacobsen utnevnt til den sentrale stilling som ekspedisjonssjef i UDs Politiske avdeling. Her kom han til \u00e5 f\u00f8lge statsminister Gerhardsen og utenriksminister Lange b\u00e5de til London da Suez-krigen br\u00f8t ut og til India da den norske Indiahjelpen ble lansert. 1959 ble han ambassad\u00f8r i Canada i en tid preget av \"aksen Oslo\u2013Ottawa\", som innebar et n\u00e6rt samarbeid mellom de to land bl.a. i FN og i forsvars- og bistandspolitikken.\n\n1961 gjennomf\u00f8rte Sovjetunionen store kjernefysiske pr\u00f8vesprengninger p\u00e5 \u00f8ygruppen Novaja Semlja i Nordishavet. Jacobsen ble beordret til \u00e5 overta ambassaden i Moskva p\u00e5 kort varsel. Derfra fulgte han i de neste fire \u00e5rene den labile utviklingen i Sovjetunionen og s\u00f8kte \u00e5 dempe b\u00f8lgene i forholdet til Norge.\n\nDa Arbeiderpartiet tapte valget 1965 og Per Borten dannet sin borgerlige firepartiregjering, ble H\u00f8yres John Lyng utenriksminister. I Moskva fikk Jacobsen telefon fra Lyng: Ville han bli statssekret\u00e6r i UD? Jacobsen hadde aldri lagt skjul p\u00e5 at han holdt p\u00e5 den britiske statsskikk med klart skille mellom embetsmenn og politikere. Han var ikke medlem av noe parti. Lyng presiserte at han trengte en fagmann, ikke en partimann. Faktum var at han hadde spurt Gerhardsen og Lange, og begge hadde anbefalt Jacobsen.\n\nTil alles forbauselse lot Jacobsen seg overtale, men han kom til \u00e5 opptre mer som en embetsmann enn en statssekret\u00e6r. I konkrete situasjoner tr\u00e5dte han inn, bl.a. med stortingsmeldingen om Norges fortsatte NATO-medlemskap (1968) og den avgj\u00f8rende avklaring av de nordiske lands stilling i borgerkrigen i Nigeria. Men spesielt i sin balansegang mellom de ulike utenrikspolitiske fraksjoner i Norge hadde Lyng lojal st\u00f8tte av Jacobsen.\n\nEtter statsr\u00e5dsskiftet i UD 1970, da Svenn Stray etterfulgte Lyng, gikk Jacobsen tilbake til ambassad\u00f8rposten i Moskva og ble der til 1974. Hans tre opphold i Sovjetunionen spente over en tidsperiode p\u00e5 nesten 30 \u00e5r og en utvikling i sovjetsamfunnet fra Stalin via Khrustsjov til Bresjnev, noe som gav ham en unik erfaring.\n\n1975 kom Jacobsen endelig tilbake til sitt f\u00f8deland som ambassad\u00f8r i London. Med sin bakgrunn, sin legning og sin erfaring ble han en fremragende talsmann for Norge i Storbritannia, ogs\u00e5 n\u00e5r det norske syn avvek fra det britiske.\n\nFrithjof Jacobsen ble utnevnt til kommand\u00f8r av St. Olavs Orden 1964 og hadde flere utenlandske ordener. Han gikk av med pensjon 1982, men ble i flere \u00e5r etterp\u00e5 benyttet som ekspert i sikkerhetspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l i utenrikstjenesten.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: D\u00e6hlen, K\u00e5re. (2009, 13. februar). Frithjof Jacobsen. I Norsk biografisk leksikon. Hentet fra https://nbl.snl.no/Frithjof\\_Jacobsen.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa247c01-4cb0-4692-854e-3c94eaac4821"}
{"url": "https://www.cappelendamm.no/_nobel-mysteriet-ingeborg-dybvig-9788202322656", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:15Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Antall sider: | 208 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Ego |\n| ISBN/EAN: | 9788202322656 |\n| Alder: | 9 - 12 |\n\n \n - B\u00f8ker i serien\n\n##### Omtale Nobel-mysteriet\n\n \nJo. Det var ham. Mannen med ringen. Ingen av oss slapp mannen med blikket. \"Hva gj\u00f8r vi n\u00e5?\" Jeg s\u00e5 p\u00e5 Simon. Akkurat da reiste mannen seg, dro p\u00e5 seg jakken og samlet sammen handleposene. \"Fillern, han g\u00e5r\\! Hva gj\u00f8r vi n\u00e5? Jeg har lovet b\u00e5de Englund og pappa \u00e5 ikke leke detektiv\\!\" \"Sp\u00f8rsm\u00e5let er, skal vi f\u00f8lge etter eller bare la ham forsvinne igjen?\" sa Simon. Jeg s\u00e5 p\u00e5 ham. Kanskje vi kunne ringe etter hjelp? Mannen var allerede et stykke unna oss. Vi hadde ikke tid. Det fikk ikke hjelpe. Jeg nikket til Simon. Uten \u00e5 si noe mer, fulgte vi etter mot utgangen.\n\nClaras far skal ta bilder av den norske Nobelpris-vinneren, og Clara blir med til Stockholm. S\u00e5 blir vinneren sl\u00e5tt ned og Nobel-medaljen stj\u00e5let. Clara f\u00e5r streng beskjed om ikke \u00e5 leke detektiv, men det er jo umulig n\u00e5r den mystiske mannen med ringen stadig dukker opp.\n\n\"Dette er en g\u00f8y bok. Jeg vil anbefale denne boken til alle som liker litt spenning.\"Kristian R\u00f8yne Larsen (13), Grimstad Adressetidende\n#### Gjensyn med god, gammel ungdomskrim\n\n\"(\u2026) dette er god underholdning med b\u00e5de humor, alvor og en god del menneskekunnskap. Men fin spr\u00e5kf\u00f8lelse og evne til \u00e5 eskalere p\u00e5 spenningskurven skaper Ingeborg Dybvig fantasirik litteratur som l\u00f8fter leseren bort fra den trivielle hverdagen.\"Jon Terje Gr\u00f8nli, Gjengangeren\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nIngeborg Dybvig\n\nIngeborg Dybvig (f. 1961) har alltid skrevet, fra hun som liten forfattet lange fortellinger til hun som voksen ble journalist. Hun har i en \u00e5rrekke arbeidet b\u00e5de i dags- og ukepresse og drevet eget produksjonsselskap, der hun laget dokumentarprogrammer for tv. \n \nDybvig har skrevet seks romaner for barn og ungdom: *Grunnloven og den forsvunne prinsen*, med handling fra Eidsvoll-bygningen, kom ut i 2005. H\u00f8sten 2007 kom spenningsromanen *Mareritt i Venezia*, der hovedpersonen Clara fanger en skurkebande. I 2008 kom *Det forsvunne manuskriptet*, der Clara l\u00f8ser et mysterium i Cambridge. Den tredje Clara-boken, *Nobelmysteriet*, foreg\u00e5r i Stockholm under Nobelprisutdelingen. Den kom i 2010, ble nominert til Arks Barnebokpris og ogs\u00e5 valgt ut til Leselystaksjonen 2011. I 2012 kom den fjerde boken om Clara, *Diamantjakten*, der hun l\u00f8ser et mysterium under motemessen i Paris. I den femte boken, *Forfulgt i London*, fra 2015, blir Clara og venninnen Emilie viklet inn i et mysterium mens de er p\u00e5 shopping i London. For denne boka ble Ingeborg tildelt Bokslukerprisen 2016. \n \nIngeborg Dybvig bor i Oslo, er gift og har to s\u00f8nner. Hun arbeider som kommunikasjonsdirekt\u00f8r for Den norske kirken. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d7fbb81-24ef-4c32-bf9b-81fd17916997"}
{"url": "https://www.bytt.no/erfaringer/bredband/get-bredband/bxpg/forskjellige-priser-til-forskjellige-folk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:27:14Z", "text": "Arne K\n\nArne K\n\nOmtalen omhandler\n\n VDSL\n\nFikk varsel om pris\u00f8kning fra Get og unders\u00f8kte alternative leverand\u00f8rer for bredb\u00e5nd. Da jeg spurte om Get kunne matche tilbudet jeg fikk var svaret nei, men tilbud om 2 m\u00e5neder gratis. Til n\u00e5 ok\\! \n \nS\u00e5 h\u00f8rte jeg fra en bekjent som var tidligere Get-kunde at han fikk tilbud om 200kr lavere pris per m\u00e5ned og 5 ganger min hastighet. Pr\u00f8vde \u00e5 ta kontakt p\u00e5 mail for \u00e5 sp\u00f8rre om hvorfor, men fikk beskjed om at jeg m\u00e5tte ringe da de jeg skulle prate med ikke hadde mail. \nEtter 1 time i telefonk\u00f8 fikk jeg klar beskjed fra en irritert ansatt om at Get forskjellsbehandler kundene sine opp mot tidligere kunder. Noe rart at det er tidligere kunder som f\u00e5r beste tilbudene... \n \nTakket ja til 2 m\u00e5neder gratis bredb\u00e5nd og sa deretter opp avtalen min med Get som jeg hadde hatt siden UPC ble kj\u00f8pt opp i 2006.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a444758a-e5ba-419a-9d39-bbbf7de96af9"}
{"url": "http://fredrikkea.blogspot.com/2012/04/2-bestilte-konfirmasjonskort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:17Z", "text": "\n\n \n\n\n \n\n\n \nKort til konfirmantene. \nDisse to kortene har jeg laget til en kunde. \nKortene har navn og bilder av konfirmantene (jeg har \"sladdet\" bildene, syns det er greit \u00e5 gj\u00f8re). \n \n \nJeg har brukt embossing foldere fra Tim Holtz og Cuttlebug. Har en hel boks med embossing foldere...s\u00e5 mange fine, tror jammen jeg m\u00e5 bli litt flinkere til \u00e5 bruke de :O) \n \n \nJeg lager kort p\u00e5 bestilling, av de fleste slag. \ndet er bare \u00e5 ta kontakt med meg. \nI\u00a0Kort butikken\u00a0min ligger det mange kort som er klare til \u00e5 sendes til kunder, og flere kommer etterhvert. \nOm du vil ha sm\u00e5 kort har jeg flere pakker i\u00a0Epla butikken\u00a0min. \nTa gjerne en titt :O) \n \n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nConnie sa...\n\nTo nydelige bestillings kort :) \nS\u00e5 fint med personlige bilder. \nKlem Connie\n\n 17 april, 2012 \n\n\n\n\n\nHege-Annie Simonsen sa...\n\nSupert kort til guttekonfirmant\\! Veldig fint\\! Jeg er selv sl\u00f8v med \u00e5 bruke mine egne embossingfoldere - kunne kanskje trengt noen nye ogs\u00e5, n\u00e5r jeg tenker meg om.. Den der med stjernene er r\u00e5fin til denne typen kort, til gutt\\! \n \nHa en fin dag\\! \nKlem, Hege\n\n 17 april, 2012 \n\n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nS\u00e5 fine kortene ble, og s\u00e5 kjekt \u00e5 f\u00e5 personlige kort da\\! M\u00e5 vel snart hive meg i rundt \u00e5 lage komfirmantkortene jeg ogs\u00e5:) \n \nHa en fin dag. \n \nHanne\n\n 18 april, 2012 \n\n\n\n\n\nRiet sa...\n\nSo beautiful. \n \nHugs Riet.xx\n\n 18 april, 2012 \n\n\n\n\n\nKort og S\u00f8m sa...\n\nTusen takk :O) \nklem \n \n \nTahnk you :O) \nhugs\n\n 18 april, 2012 \n\n Jeg har svennebrev i Kjole- og Drakts\u00f8m, har drevet med keramikk, og har laget ting siden jeg var liten. N\u00e5 lager jeg kort, scrapbooking, syr lappes\u00f8m, barnekl\u00e6r og bruksting\\! M\u00e5 v\u00e6re kreativ hver dag, ellers blir ikke dagen helt som den skal.. :o)\n\n \nJeg bidrar med et syprosjekt i denne flotte boken.\n\n \n\n## Glade barn i barnehagen.\n\n \nHer er det bilder av redesign barnekl\u00e6r jeg har sydd, og jeg har bidratt i en artikkel\\! Veldig morro :O) H\u00f8sten 2010.\n\nI forbindelse med Hobbymessen i Greverudhallen fikk jeg veldig hyggelig omtale i lokalavisen v\u00e5r\\! :O)\n\nHvis ikke annet er oppgitt er det jeg som har laget m\u00f8nsteret p\u00e5 produktene jeg syr og viser frem her p\u00e5 bloggen\\! \n \nDet er ogs\u00e5 jeg som tatt alle bildene her inne. Hvis det er noen bilder jeg ikke har tatt vil jeg oppi kilden under bildet. \nVennligst ikke bruk mine bilder uten tilatelse fra meg\\! :o) \n\n \n## La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg. (Marie Curie)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d514a7a-1d8d-4d99-90fd-922714ec6312"}
{"url": "https://lekmer.no/leker/selskapsspill-o-puslespill/barnepuslespill/classic-world-trepuslespill-i-3d-skogsdyr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:17Z", "text": "## Produktbeskrivelse\n\nPuslespill i 3D i tre fra Classic med motiv av skogsdyr. Puslespillet forbedrer barnets bevegelighet, fingerferdighet og koordinasjonsevne. Produsert i h\u00f8ykvalitativt malt tre. Inneholder syv forskjellige dyr. \n \nM\u00e5l: 30 x 21 x 2,2 cm \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fddd07a-ee01-475f-87be-334d755bfd60"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Priselastisitet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:38Z", "text": "# Priselastisitet\n\nDette er et sv\u00e6rt sentralt begrep i \u00f8konomifagene og er et uttrykk for hvor mange prosent ettersp\u00f8rselen endrer seg dersom prisen endrer seg med \u00e9n prosent. Den viser alts\u00e5 hvilken virkning en endring i prisen har p\u00e5 den totale mengden solgte enheter.\n\n\\(\\text{elastisitet} = \\frac{\\text{prosentvis\\ endring\\ i\\ etterspurt\\ mengde}}{\\text{prosentvis\\ endring\\ i\\ pris}}\\)\n\nSiden disse endringene normalt g\u00e5r i hver sin retning (ettersp\u00f8rselen g\u00e5r ned n\u00e5r prisen g\u00e5r opp og motsatt), blir priselastisiteten som regel et negativt tall. Det finnes enkelte eksempler p\u00e5 varer med positiv priselastisitet (der ettersp\u00f8rselen stiger n\u00e5r prisen stiger), men disse er det relativt f\u00e5 av. Her er det snakk om luksusvarer man kj\u00f8per fordi de er dyre, for \u00e5 vise at man har mye penger. Fordi elastisiteten stort sett er negativ er det relativt vanlig \u00e5 oppgi den uten fortegn, og f\u00f8rst benytte kunnskapen om fortegnet i fortolkningen av svaret.\n\nVi sier at vi har tre typer priselasitet ettersp\u00f8rsel:\n\n1\\) **Elastisk ettersp\u00f8rsel**: n\u00e5r en prisnedgang p\u00e5 \u00e9n prosent f\u00f8rer til en \u00f8kning i markedets ettersp\u00f8rsel med mer enn \u00e9n prosent. Ved elastisk ettersp\u00f8rsel kan en endring i pris f\u00e5 en noks\u00e5 stor konsekvens i etterspurt mengde. (\\(e < - 1\\)).\n\n2\\) **Uelastisk ettersp\u00f8rsel**: n\u00e5r en pris\u00f8kning p\u00e5 en vare f\u00e5r liten virkning p\u00e5 den etterspurte mengden. Dette er typisk for n\u00f8dvendighetsartikler som br\u00f8d, melk og liknende, samt for varer som betyr lite for budsjettet til kunden, som knappen\u00e5ler. (\\(e > - 1\\)).\n\n3\\) **N\u00f8ytralelastisk ettersp\u00f8rsel**: n\u00e5r en prisnedgang p\u00e5 \u00e9n prosent f\u00f8rer til n\u00f8yaktig \u00e9n prosent \u00f8kning i etterspurt mengde. (*\\(e = - 1\\)*).\n\n \n\nPriselastisitet kan ogs\u00e5 benyttes om hvor mye *tilbudt* mengde endres med hensyn p\u00e5 endring i pris. Dette betegnes ofte som **tilbudets priselastisitet**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "114e4fe7-065b-45c7-91f2-0c8f557914ff"}
{"url": "https://steinskog.wordpress.com/2008/10/18/12-stories-about-john-zorn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:45Z", "text": "## 12 Stories About John\u00a0Zorn\n\nJeg er fortsatt i oppladning til kveldens John Zorn Fest. S\u00e5 her er f\u00f8rste del av youtube-versjonen av \"A Bookshelf on Top of the Sky: 12 Stories About John Zorn\" (fra 2002, regissert av Claudia Heuermann).\n\nVidere klipp kan ses her: 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10. God forn\u00f8yelse. Les ogs\u00e5 gjerne Maja Ratkjes artikkel fra g\u00e5rsdagens Morgenbladet.\n\nTags: Claudia Heuermann, John Zorn, Maja Ratkje\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd203d64-5f55-4425-927c-b376071c589e"}
{"url": "http://fredrikkea.blogspot.com/2013/02/god-fredag-til-alle-sammen-o.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:43Z", "text": "### God fredag til alle sammen :O)\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nEn bestilling\\!\n\nDenne mappen/etuiet til strikkepinner har jeg sydd p\u00e5 bestilling til en kunde.\u00a0Noen av lommene har f\u00e5tt broderte tall p\u00e5 seg, og noen av lommen er uten tall.\u00a0\n\nMappen lukkes med b\u00e5nd.\n\n \nSyr mapper til strikkepinner p\u00e5 bestilling\\!\n\n \n\nJeg skal sette meg ned \u00e5 begynne p\u00e5 produksjonen av konfirmasjonskort, bestillingene tikker inn, og det er veldig hyggelig :O)\n\n \n\u00d8nsker dere alle en riktig fin fredag\\!\n\n \nKort og S\u00f8m \n\n Etiketter: Mappe til strikkepinner \n\n \n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nAnn Jorunn sa...\n\nFlott strikkepinnemappe\\! Jeg sydde ei i g\u00e5r men ble ikke forn\u00f8yd med resultatet. Den ble rett og slett altfor tykk, s\u00e5 n\u00e5 skal jeg demontere den og sy den om. \nJeg gir meg ikke f\u00f8r jeg blir form\u00f8yd\\!\\! \n \nGod helg :-)\n\n 22 februar, 2013 \n\n\n\n\n\nPia sa...\n\nsuper fin opbevaring \nDu m\u00e5 have en god weekend \nknus Pia\n\n 22 februar, 2013 \n\n\n\n\n\nKjersti sa...\n\nS\u00e5 fin den ble, fint stoff :-)\n\n 22 februar, 2013 \n\n\n\n\n\nKort og S\u00f8m sa...\n\nklem :O)\n\n Jeg har svennebrev i Kjole- og Drakts\u00f8m, har drevet med keramikk, og har laget ting siden jeg var liten. N\u00e5 lager jeg kort, scrapbooking, syr lappes\u00f8m, barnekl\u00e6r og bruksting\\! M\u00e5 v\u00e6re kreativ hver dag, ellers blir ikke dagen helt som den skal.. :o)\n\n## Bes\u00f8kende siden 31.10.08\n\n \n\nHvis ikke annet er oppgitt er det jeg som har laget m\u00f8nsteret p\u00e5 produktene jeg syr og viser frem her p\u00e5 bloggen\\! \n \nDet er ogs\u00e5 jeg som tatt alle bildene her inne. Hvis det er noen bilder jeg ikke har tatt vil jeg oppi kilden under bildet. \nVennligst ikke bruk mine bilder uten tilatelse fra meg\\! :o) \n\n \n\n## La verken mennesker eller hendelser ta livsmotet fra deg. (Marie Curie)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bc1c0ed-d259-4f28-a57d-18cb1f0cab69"}
{"url": "https://knuteinar.wordpress.com/2011/06/21/litt-i-overkant-av-300m2-skulle-vre-stort-nok/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:28Z", "text": "# Litt i overkant av 300m2 skulle v\u00e6re stort\u00a0nok.\n\n\nDer st\u00e5r dagens prosjekt, om v\u00e6ret holder oppe. Hundre meter med sauenetting vil jeg ha opp i dag, det vil si 52meter av de 100meterne p\u00e5 rullen vil jeg ha opp.\n\nStolpene er ihvertfall h\u00f8ye nok. M\u00e5 nok tilkalle noe motorsag hjelp n\u00e5r vi er ferdige med nettingen\n\n\u00a0\n\nTror sannelig at v\u00e6ret holder\u2026\n\nDa f\u00e5r vi se om det kommer noen bilder av lekende hunder etterp\u00e5.\n\n\u00a0\nHa en fin dag \u00a0\n\n**Stikkord:** blogg, hund, hundeg\u00e5rd, leke, Leonberger, lufteg\u00e5rd, netting, sauenetting\n\nBy Knut Einar in Uncategorized on 21. juni 2011.\n\nMy preparation to ride the Pan-American Highway, the longest road in the world and my longest motorcycle journey so far:-)\n\nMy Motorcycle Adventure\n\nJeg er en person som er glad i \u00e5 reise, og aller helst p\u00e5 2 hjul. Min hittil lengste tur kj\u00f8rte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble p\u00e5 55.000 km og varte i 10 mnd.\n\neckerbom casting\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a78177b-e4cb-4a9d-a036-7230289ec573"}
{"url": "http://forums.augi.com/showthread.php?144784-Muligheten-for-negativ-egenvekt-er-fjernet-i-Inventor-2013&p=1205030", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:49:40Z", "text": "1. 2012-11-26,\u00a010:55 AM \\#1 \n ## Muligheten for negativ egenvekt er fjernet i Inventor 2013\n \n > Hei\\! \n > \n > Vi har nylig installert IV 2013. I tidligere versjoner brukte vi en part med negativ egenvekt for \u00e5 kalkulere vekt og CoG i neddykket tilstand. \n > \n > Denne muligheten ser ut til \u00e5 ha blitt borte i IV2013. \n > \n > Dette er hvordan det virket pre-2013, da jeg kunne spesifisere negativ egenvekt: \n > \n > \n > Jeg har en spool (et r\u00f8rstykke) i st\u00e5l. Denne er modellert som en iAssembly i fire tilstander: \n > \n > \\-I luft, tom \n > \\-In luft, fylt med glykol \n > \\-Neddykket, tom \n > \\-Neddykket, fylt med glykol \n > \n > \n > For dette eksempelet beh\u00f8ver jeg n\u00e5 tre parts (\\*.ipt). \n > \n > \\-St\u00e5lr\u00f8r \n > \\-Glykol som fyller innvendig volum i st\u00e5lr\u00f8r \n > \\-Oppdriftsmateriale som fyller yttervolum av st\u00e5lr\u00f8r. (Egenvekt: samme som sj\u00f8vann, men med negativt fortegn.) \n > \n > Oppdriftsmaterialet representerer fortrengt volum i neddykket tilstand. For \u00e5 f\u00e5 korrekt sammenstillingvekt og -CoG m\u00e5 oppdriftsmaterialet ha negativ egenvekt. \n > \n > Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l er da om noen har en annen metode for \u00e5 oppn\u00e5 samme resultat. Jeg er ikke interessert i \u00e5 sette statisk negativ vekt p\u00e5 oppdriftsmaterialet selv om det er en mulighet p\u00e5 kort sikt. \n > \n", "language": "no", "__index_level_0__": "788b1d36-5b11-4b81-8fd9-44931fd66ffb"}
{"url": "http://www.viagogo.com/no/Teaterbilletter/Teater/One-Man-Two-Guvnors-Billetter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:11Z", "text": "Billetter til One Man Two Guvnors\n\n ** liker dette\\! likte dette\\! Liker du dette? Gi oss beskjed\\! Hvis du registrerer deg for \u00e5 motta varsler, vil vi holde deg oppdatert med den nyeste informasjonen om kommende arrangementer. \n\n# One Man Two Guvnors-billetter\n\nFinn**One Man Two Guvnors billettene** du leter etter viagogo, verdens st\u00f8rste billettmarked. Velg en begivenhet for \u00e5 se utvalget av tilgjengelige billetter eller bytt til kalendervisningen for \u00e5 se alle datoene med tilgjengelige billetter.Du kan ogs\u00e5 selge ekstrabillettene One Man Two Guvnors Teaterbilletter p\u00e5 viagogo, og legge ut billettene er gratis. Alle One Man Two Guvnors billetter dekkes av viagogo billettgarantien\\!\n\nRegistrer deg og f\u00e5 den ferskeste informasjonen om kommende One Man Two Guvnors-arrangementer. Bli den f\u00f8rste som f\u00e5r vite n\u00e5r billetter til One Man Two Guvnors blir lagt ut for salg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "758e477f-c4cd-42b4-a877-de61f80b7002"}
{"url": "http://www.xn--hllenbtruter-ycb4x.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:38Z", "text": "# Velkommen til H\u00f8llen B\u00e5truter\n\n\u00a0\n#### H\u00f8llen B\u00e5truter med ferja M/B H\u00f8llen har hjemsted i H\u00f8llen i S\u00f8gne, 19 km vest for Kristiansand.\n\n#### M/B H\u00f8llen har daglige avganger hele \u00e5ret til Bor\u00f8ya, Skarp\u00f8ya og Ny- Hellesund.\n\n#### Ny- Hellesund best\u00e5r av tre \u00f8yer, Mons\u00f8ya, Helg\u00f8ya og Kapell\u00f8ya. Friomr\u00e5dene i Olavsundet og kystfortet p\u00e5 Helg\u00f8ya er popul\u00e6re steder om sommeren. Her har dere mulighet til \u00e5 stige i land, for \u00e5 ta en senere b\u00e5t tilbake til H\u00f8llen. Vi anl\u00f8per disse omr\u00e5dene hele \u00e5ret etter avtale med b\u00e5tf\u00f8rer.\n\n#### Denne b\u00e5tturen er en unik mulighet til \u00e5 oppleve en fantastisk skj\u00e6rg\u00e5rd, en variert natur og mange idylliske steder. S\u00f8gne har i alt 1229 \u00f8yer fordelt ut p\u00e5 en 17 km lang kystlinje, og ved \u00e5 bli med p\u00e5 en rundtur p\u00e5 75 minutter f\u00e5r vi muligheten til \u00e5 gi dere en opplevelse dere sent vil glemme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dac6f797-ad08-41c2-89b6-2c97d51c811a"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Smabarnsfamilie-avverget-branndrama-367868b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00205-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:27Z", "text": "# Sm\u00e5barnsfamilie avverget branndrama\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:52\n\nPublisert: 06.feb.2007 07:11\n\n \nEn sm\u00e5barnsfamilie i Tau i Strand kommune i Rogaland avverget natt til tirsdag en brann som kunne ha f\u00e5tt dramatiske konsekvenser.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 Et familiemedlem v\u00e5knet av at det var tatt fyr i senga p\u00e5 et rom i sokkelleiligheten. Trolig var det en leselampe som hadde falt ned og antent senget\u00f8yet hos en av sm\u00e5guttene.\n\nFamilien p\u00e5 fem kom seg raskt ut av boligen, men m\u00e5tte en tur p\u00e5 legevakten for sjekk, opplyser operasjonsleder Kjell-Arne Sletthei i Rogaland politidistrikt til NTB.\n\nFamilien var kjapp nok til \u00e5 ta med seg det brennende senget\u00f8yet ut av boligen, slik at det ikke oppsto st\u00f8rre brannskader.\n\n\u2013 Sm\u00e5barnsfamilien hadde nok det vi kan kalle englevakt, sier Sletthei.\n\nPolitiet fikk melding om saken klokken 4.21 tirsdag morgen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bcbf95a-7a61-49b7-a462-379155364cb3"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tredobling-av-registrert-vold-med-barn-270793b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:14Z", "text": "# Tredobling av registrert vold med barn\n\nFred C. Gjestad\n\nOppdatert: 11.des.2008 11:53\n\nPublisert: 11.des.2008 11:53\n\n \n - \n \n Flere voldstilfeller der barn er offer eller vitne er registrert n\u00e5 enn i tidligere unders\u00f8kelser. FOTO: SARA JOHANNESSEN/ SCANPIX \n\nJustisdepartementets voldsm\u00e5ling viser kraftig \u00f8kning av registrerte voldsm\u00e5linger med barn involvert.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n1382 barn opplevde vold mellom foreldre, og 274 andre barn var hovedoffer i familievold. Det viser en ny voldsm\u00e5lings-unders\u00f8kelse, if\u00f8lge VG.\n\nDen forrige voldsm\u00e5ling-unders\u00f8kelsen ble gjort i 2005. Og det er nesten en tredobling av registrerte voldsepisoder der barn enten er vitne eller offer.\n\nUnders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).\n\n\u2014 Det er ikke flere barn som blir sl\u00e5tt. Men flere blir sett og det betyr at vi er i ferd med \u00e5 lykkes, sier justisminister Knut Storberget til VG.\n\nJustisministeren omtaler denne type vold som alvorlig, fordi voldsofrene f\u00e5r volden helt inn p\u00e5 soverommet.\n\nI m\u00e5lingen har 171 instanser registert henvendelser som er registrert i l\u00f8pet av en uke. Flest meldinger er det til politi, familievernkontorer og krisesenteret. Barnevernet har nesten doblet antall voldsofre i forhold til m\u00e5lingen i 2005, skriver VG.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4d883af-7bca-4f8c-90b7-ecb2c77e6331"}
{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/thailand/bangkok/mercure-bangkok-siam", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:55:47Z", "text": "# Mercure Bangkok Siam\n\n\n927 Rama 1 Road, Wangmai Pathumwan\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, Mercure Bangkok Siam, er familievennlig og ligger sentralt i Bangkok, med g\u00e5avstand til Siam-torget, Siam Discovery Centre og MBK Center. Andre attraksjoner er Det kongelige palass og Tempelet Wat Phra Kaew.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRestauranten p\u00e5 Mercure Bangkok Siam serverer frokost, lunsj og middag. 2 barer/lounger og en bassengbar byr p\u00e5 drinker. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Bangkok-hotellet har 146 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, hurtigutsjekking og hotelltjener/pikkolo.\n\n**Gjesterom.** \nDe 189 gjesterommene p\u00e5 Mercure Bangkok Siam har air conditioning, kaffetraktere/tekokere og gratis vann p\u00e5 flasker. Badet har dusj, bid\u00e9, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord og safe har gjesterommene telefon. LCD-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Rommene har ogs\u00e5 strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Barn som er 16 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 412 THB per person (ca. )\n - Et gebyr for sen utsjekking p\u00e5legges\n - Depositum: THB 500 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nRestaurant\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "45c21d16-52e9-47c4-bfc2-ad07ba704120"}
{"url": "http://elisbilledbabbel.blogspot.com/2009/05/og-enda-litt-mer-taktilt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:16Z", "text": " \n\n## onsdag, mai 06, 2009\n\n### Og enda litt mer taktilt\n\nFor noen \u00e5r siden hadde v\u00e5r filial i Bergen som n\u00e5 er nedlagt et fruktbart samarbeid med L\u00e6rerh\u00f8gskolen i Bergen, f\u00f8rskoleutdanninga. Som et ledd i undervisningen laget de en f\u00f8lebok basert p\u00e5 klassiske eventyrelementer. Boka heter Stoffene forteller og det er selvf\u00f8lgelig fordi figurene var laget av ulike stoffer med varierende tekstur og kvalitet. Alle eksemplarene var laget over samme lest, men med individuelle l\u00f8sninger. \n \n \n \nDe to bildene over er av en myk bok som er fylt med ett eller annet. Boka er gul, og p\u00e5sydd stoffer i blant annet strie og ... annet. \n \n \nBilledbeskrivelse : Sort fl\u00f8yel, litt jukeseskinn og noen fine knapper illustrerer kongen. Et skj\u00f8rt i strie er heksa. Silkestoff (?) formet som en kjole, en garnflette og en flat form med fire takker (krone) er prinssessen. S\u00e5 enkelt kan det gj\u00f8res. Blindeskriften er laget p\u00e5 gjennomsiktelig plast som er sydd p\u00e5. Det er ogs\u00e5 viktig at det er \"vanlige\" bokstaver s\u00e5 alle skal kunne lese boka. Helst i stor skrift. Disse b\u00f8kene sender jeg med glede ut til blinde barn. Det er ikke alle de taktile b\u00f8kene v\u00e5re jeg kan si det om.\n\n Av elis lesebabbel at 7:19 p.m. \n\n Emneord F\u00f8lsomme Fru Frisvolds Taktilskole \n\n## Velkommen til Elis billedbabbel\n\nJeg har alltid mitt digitale kamera med meg hvor jeg enn g\u00e5r\\! Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at verden har g\u00e5tt en stor fotograf tapt i meg, men synes selv at jeg er ganske flink. \n \nSiden jeg er opptatt av tilgjengelighet p\u00e5 nett for alle har jeg ogs\u00e5 med billedbeskrivelser for blinde. \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43146263-25bb-4408-abfc-fa135e01b263"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Podstrana-Hotel-San-Antonio.157711.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:43Z", "text": " rommet og utsikten uterestaurant\n vurdering fra \n Personale, serviceinnstilling ledelsen, bassengavdelingen. Utrolig hyggelig mennesker og relativt greit med tilbud i n\u00e6romr\u00e5dene. Rengj\u00f8ring fellesdusj i trimavdeling, vedlikehold trimavdeling da ingen maskiner er komplett. Brygge kan med fordel gj\u00f8res bedre med badetrapp og stupebrett/t\u00e5rn. Utbedring av ting som har g\u00e5tt i stykker kunne v\u00e6rt raskere.\n Vurdert jul 2008 av Anonymt\n vurdering fra \n Room was big, clean and with a splendid view. Nice and friendly staff. If you want to stay close to the city, but still in a quiet place, this is ok. Nevertheless, there are other hotels in the same price range that give you more value for your money. The beach area could need an improvement. Just a little adjustment would make it great. The fitness area was a bit disappointing, with just a few and disfunctional machines. We were looking forward to using the spa facilities advertised in the hotel information page, but these were non existing.\n Vurdert jun 2008 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Beliggenhet ved sj\u00f8en og god service av personalet. Passe stort hotel med rolig atmosf\u00e6re, ikke st\u00f8y. Nei\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Personale, serviceinnstilling ledelsen, bassengavdelingen. Utrolig hyggelig mennesker og relativt greit med tilbud i n\u00e6romr\u00e5dene. Rengj\u00f8ring fellesdusj i trimavdeling, vedlikehold trimavdeling da ingen maskiner er komplett. Brygge kan med fordel gj\u00f8res bedre med badetrapp og stupebrett/t\u00e5rn. Utbedring av ting som har g\u00e5tt i stykker kunne v\u00e6rt raskere.\n Vurdert jul 2008 av Anonymt\n\n Vurdert jul 2008 av Anonymt\n vurdering fra \n Room was big, clean and with a splendid view. Nice and friendly staff. If you want to stay close to the city, but still in a quiet place, this is ok. Nevertheless, there are other hotels in the same price range that give you more value for your money. The beach area could need an improvement. Just a little adjustment would make it great. The fitness area was a bit disappointing, with just a few and disfunctional machines. We were looking forward to using the spa facilities advertised in the hotel information page, but these were non existing.\n Vurdert jun 2008 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a8cc28f-12b9-4ce7-9515-5f500b4126a4"}
{"url": "https://seogsaa.wordpress.com/2011/07/05/enda-noen-grunner-til-a-forsvare-biblioteket/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:35Z", "text": "\n# Enda noen grunner til \u00e5 forsvare\u00a0biblioteket\n\n*Posted on juli 5, 2011*\n\n\n\nTransporten av b\u00f8ker m.m. mellom bibliotek er omfattende\n\nI v\u00e5res lanserte Norsk Bibliotekforening kampanjen 15 330 259 gode grunner for \u00e5 satse p\u00e5 biblioteket. Grunnene spenner fra hjeml\u00e5n via blant annet bes\u00f8k, litteraturarrangement og liknende til gratis Internett. Redakt\u00f8ren av Santa Maria Times i California er ikke mindre entusiastisk p\u00e5 bibliotekets vegne. Her nevnes p\u00e5 lederplass 5. juli ogs\u00e5 at biblioteka (i USA) for eksempel har flere m\u00f8terom enn alle landets konferansesentre tilsammen, at 300 000 s\u00f8ker jobb p\u00e5 pc-er i biblioteket hver dag, at n\u00e6ringslivet bruker bibliotekets tjenester 3 millioner ganger i m\u00e5neden og at biblioteka sirkulerer seg imellom like mange pakker hver dag som transportgiganten FedEx.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2224fc64-c9b3-4b8f-8a21-2ac14e7b7bea"}
{"url": "https://www.nrk.no/ho/eget-fengsel-for-utenlandske-fanger-1.8350512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:14Z", "text": "# Eget fengsel for utenlandske fanger\n\nRegjeringen vil opprette et eget fengsel for utenlandske domfelte. Det kommer fram i forslaget til statsbudsjett for 2013.\n\n\n\nKnut Sveen Journalist\n\n\n\nSiv Sandvik Journalist\n\n\n\nAnne Linn Kumano-Ensby @annelinn Journalist\n\n Publisert 08.10.2012, kl. 13.11\n\n Oppdatert 08.10.2012, kl. 15.37\n\nKongsvinger fengsel, Vard\u00e5sen, blir fengsel for utenlandske innsatte fra neste \u00e5r. Enheten vil ha 97 plasser og omfatte b\u00e5de h\u00f8y og lav sikkerhet.\n\n**Det er forel\u00f8pig uklart hva slags innhold de utenlandske straffed\u00f8mte skal f\u00e5 i fengslet som i dag har 20 slike fanger.**\n\n**\u2013 Vi synes dette er spennende. Det blir et nytt felles m\u00e5l \u00e5 samles om, men det blir utfordrende siden omleggingen starter allerede i h\u00f8st, sier fengselsleder Gaute Enger til lokalvisa Gl\u00e5mdalen .**\n\nI forslaget til statsbudsjett for 2013 skriver regjeringen at et eget fengsel er mer kostnadseffektivt enn flere mindre enheter og vil gj\u00f8re tolketjenester og lignende lettere tilgjengelig.\n\nH\u00f8yre og Fremskrittspartiet har tidligere foresl\u00e5tt egne fengsler for utlendinger.\n\n## Skal ut av landet\n\n\n\n**\u2013 Utenlandske innsatte som skal utvises, skal ikke tilbakef\u00f8res til det norske samfunnet. De innsatte skal tilbys et innhold under straffegjennomf\u00f8ringen som er tilpasset denne gruppen, sier justisminister Grete Faremo.**\n\nDet er et m\u00e5l for regjeringen at flest mulig av disse innsatte blir overf\u00f8rt til hjemlandet for \u00e5 sone deler av straffen der.\n\nRegjeringen vil \u00f8ke antall soningsoverf\u00f8ringer. Norge har inng\u00e5tt bilaterale avtaler om soningsoverf\u00f8ring med Romania, Litauen og Latvia. Avtalene med Romania og Latvia er tr\u00e5dt i kraft, mens avtalen med Litauen forventes \u00e5 tre i kraft i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2012.\n\nRegjeringen arbeider for \u00e5 inng\u00e5 flere slike avtaler. Justis- og beredskapsdepartementet og akt\u00f8rene i straffesakskjeden samarbeider om tiltak for \u00e5 \u00f8ke antall soningsoverf\u00f8ringer.\n\n## Tilpasset opplegg\n\nJustispolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Jan B\u00f8hler, sier til NRK at det er veldig bra med et eget fengsel for utenlandske fanger.\n\n\u2013 Man trenger et annet opplegg for de som skal vises ut av landet, og som derfor ikke skal rehabiliteres til \u00e5 vende tilbake til det norske samfunnet, sier B\u00f8hler.\n\n\n\nIf\u00f8lge Aftenposten var Arbeiderpartiet imot da H\u00f8yre foreslo dette tidligere i h\u00f8st.\n\n\u2013 Det stemmer ikke. Vi varslet dette allerede i fjor h\u00f8st, sier B\u00f8hler.\n\nB\u00f8hler sier at Arbeiderpartiet har v\u00e6rt im\u00f8tekommende n\u00e5r H\u00f8yre har foresl\u00e5tt dette, men at de ville s\u00f8rge for at det ikke ble et d\u00e5rligere tilbud der utlendingene fikk elendige soningsforhold.\n\n## Frykter d\u00e5rligere tilbud\n\nI en kronikk tar Victor Lund Shammas, masterstudent i sosiologi, oppgj\u00f8r med p\u00e5standen om at segregrering i fengselsvesenet er et godt sparetiltak.\n\nUnder politiavh\u00f8r og rettsprosesser er det riktig at tolketjenester er hyppig anvendt. Men i fengselshverdagen er ikke dette like p\u00e5trengende, skriver han i Aftenposten.\n\nHan viser til en kartlegging Kriminalomsorgen gjorde i en region i 2011. Av 203 utenlandske fanger hadde 154 spr\u00e5kproblemer.\n\n\u2013 Men av dem kunne hele 78 \"fungere i hverdagen\", mens bare en liten andel p\u00e5 28 fanger \"kunne ikke kommunisere\". Styrking av norsk- eller engelskundervisning vil kunne hjelpe denne lille gruppen, p\u00e5peker Shammas.\n\n**Han frykter at regjeringens \u00f8nske om \u00e5 gi utenlandske fanger et tilpasset tilbud er en eufemisme for \u00e5 gi dem et d\u00e5rligere tilbud, og peker p\u00e5 at selv om disse fangene ikke skal integreres tilbake i det norske samfunnet, s\u00e5 skal ogs\u00e5 de tilbake til et lokalsamfunn.**\n\n## **\u2013 Skal ikke pine dem**\n\nJan B\u00f8hler er ikke bekymret for at segregeringen vil f\u00f8re til et d\u00e5rligere tilbud for utenlandske fanger.\n\n\u2013 De skal f\u00e5 et tilpasset tilbud, som passer til det samfunnet de skal inn i. Vi skal ikke pine dem, det er ikke slik at de skal sone under elendige forhold, lover Jan B\u00f8hler.\n\n\u2013 De skal f\u00e5 et opplegg, men det skal v\u00e6re annerledes enn for de som skal tilbake til det norske samfunnet.\n\n Publisert 08.10.2012, kl. 13.11\n\n Oppdatert 08.10.2012, kl. 15.37\n\n### NRK anbefaler\n\n## Dette er for dr\u00f8yt for amerikanske barn\n\n\n## Hardt ut mot stakefrie soner\n\n\n\n## SISTE NYTT FRA HEDMARK OG OPPLAND\n\n - 20\\. februar 2017 kl. 11:46\n \n ## CP-rammet f\u00e5r bost\u00f8tte likevel\n \n L\u00f8rdag fortalte NRK historien om CP-rammede Stine Guldbrandsen som mister bost\u00f8tten sin grunnet at minstesatsene ble justert ned 1. juli i fjor. N\u00e5 sier Hamar kommune at det hele er en misforst\u00e5else. Fra januar vil Stine motta statlig bost\u00f8tte i stedet, skriver HA.\n \n 20\\. februar 2017 kl. 09:32\n \n ## E6 p\u00e5 Lillehammer \u00e5pen for trafikk\n \n E6 ved F\u00e5berg i Lillehammer er \u00e5pen for trafikk igjen etter trafikkulykke.\n \n 20\\. februar 2017 kl. 09:14\n \n ## Tre personer sendt til sykehus\n \n Tre personer er kj\u00f8rt til sykehus etter en frontkollisjon mellom to personbiler p\u00e5 E6 i Lillehammer. Alle tre skal v\u00e6re ved bevissthet. \u00c5rsaken til ulykken er forel\u00f8pig ukjent, men det skal v\u00e6re glatt p\u00e5 stedet.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbfa90de-647f-4213-9854-265b6c0d314d"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/r%C3%B8rlegger-arbeider/197049", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:29:28Z", "text": "# Anbud R\u00f8rlegger arbeider \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 22. Mai 2012\n\nDusjkabinett og vask m\u00e5 demonteres, ny vask og badekar pluss blandebatteri skal monteres. Vasken skal flyttes litt s\u00e5 r\u00f8rene m\u00e5 forlenges. P\u00e5 kj\u00f8kkenet skal oppvaskmaskin og vask flyttes s\u00e5 her m\u00e5 r\u00f8rene ogs\u00e5 forlenges.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3196cf8e-5d64-40cd-a0b2-268d5fcae136"}
{"url": "http://www.tweak.dk/news/23746/OCZ-udvider-deres-Gold-serie-af-DDR3-moduler-og-kits", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:31:15Z", "text": "\n\n# OCZ udvider deres Gold serie af DDR3 moduler og kits\n\nOCZ Technology har udvidet deres Gold serie med nye 4GB DDR3 moduler og et 8GB dual channel kit. Det nye kit er specielt designet til Intels LGA 1156 platform med Core i3 og Core i5 processorene og til AMDs AM3 platform.\n\n\u00a0\nDe nye 4GB moduler k\u00f8reer ved 1333MHz og har CAS 9 timings. De er monteret med deres XTC eller Xetreme Thermal Convection k\u00f8ler, og der ydes livsvarig garanti.\n\nCatering to the RAM needs of people with an AM3 or LGA 1156-based system, OCZ has constructed and now announced a new 4GB DDR3 memory module and an 8GB dual-channel kit. Part of the Gold series, the 4GB DIMM and 8GB module work at 1333 MHz with CL9 latencies, operate at 1.65V, make use of gold mirrored XTC (Xtreme Thermal Convection) heatspreaders, and are backed by a lifetime warranty.\n\n\u00a0\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "54f65cb2-a70a-4e23-9c60-cb341140a46a"}
{"url": "http://dansefestivalen.no/bestilling_2017/priser_2017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:55Z", "text": "Ved bestilling av campingplass m\u00e5 det oppgis hvor mange som skal v\u00e6re i boenheten. Faktura sendes ut etter hvert som bestillingene kommer inn. Prisen inkluderer billett og camping pr.pers. Tillegg str\u00f8m kr. 500,- pr.enhet uansett lengde\\! Ekstra bil p\u00e5 festivalparkering kr. 50,- pr.d\u00f8gn. \n \n\n**Tirsdag - s\u00f8ndag** kr. 2100,- \n**Onsdag - s\u00f8ndag** kr.2000,- \n \n**Torsdag - s\u00f8ndag** kr. 1800,- \n**Fredag - s\u00f8ndag** kr. 1600,- \n**L\u00f8rdag - s\u00f8ndag** kr. 950,- \n \n**Tirsdag - l\u00f8rdag** kr. 1900,- \n**Onsdag - l\u00f8rdag** kr. 1750,- \n**Torsdag - l\u00f8rdag** kr. 1450,- \n \n**Tirsdag - fredag** kr. 1750,- \n**Onsdag - fredag** kr. 1200,- \n \nOvernatting med billetter p\u00e5 eget skjema p\u00e5 \u00e5pningssiden under Bestilling eller email@example.com \n \n**NB. De som ikke skal v\u00e6re til s\u00f8ndag m\u00e5 sjekke ut f\u00f8r kl. 1200. Dette m\u00e5 overholdes\\!\\!\\! \nAvreise f\u00f8r betalt periode er over refunderes ikke uten legeerkl\u00e6ring.**\n\nGjennomgangbilletter:\n\n**Tirsdag - l\u00f8rdag** kr. 1600,- \n**Onsdag - l\u00f8rdag** kr. 1500,- \n**Torsdag - l\u00f8rdag** kr. 1300,- \n**Fredag - l\u00f8rdag** kr. 1100,- \n \n\n**NB: Spar mye penger p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe gjennomgansbilletter\\!\\!**\n\nDagsbilletter:\n\n**Tirsdag** kr. 450,- \n**Onsdag** kr. 450,- \n**Torsdag** kr. 450,- \n**Fredag** kr. 550,- \n**L\u00f8rdag** kr. 550,- \n \n**Billettene inkluderer b\u00e5de dans og konsertene p\u00e5 J\u00f8rundgard. Dansekurs ikke inkl.**\n\nAvbestilling\n\nVed avbestilling **14 dager** f\u00f8r festivalstart vil betalt plass bli tilbakebetalt.\n\n \nVed avbestilling av betalt plass **1 uke** f\u00f8r festivalstart forlanges legeerkl\u00e6ring.\n\nViktig\n\nInnsjekkingen er \u00e5pen mellom kl. **0900-2300** unntatt for de som kommer fra onsdag til l\u00f8rdag, da kan det ikke forventes \u00e5 f\u00e5 \ninnsjekk f\u00f8r kl. 1300 da andre som har samme plass skal ut f\u00f8r kl. 1200. \n \nDe som ikke skal v\u00e6re til s\u00f8ndag m\u00e5 sjekke ut f\u00f8r kl. 1200. Dette m\u00e5 overholdes\\!\\!\\!\\!\\! \nAvreise f\u00f8r betalt periode er over refunderes ikke uten legeerkl\u00e6ring. \n \n**Det er IKKE tillatt \u00e5 ta med hunder eller andre dyr inne p\u00e5 festivalomr\u00e5det, kun p\u00e5 festivalcamping. \nDette av hensyn til b\u00e5de allergi, hygiene og andres redsel for hund.** \n \n\nDe som mener de har betalt for mye eller at bestillingen er registrert feil m\u00e5 melde dette til festivalen i etterkant. Det blir ingen utbetaling under festivalen.\n\n \nKun billetter kj\u00f8pes p\u00e5 Billettservice, telefon 815 33133815 33133 eller ved inngang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae72e1a4-4b06-44b3-be2e-eb7d069b1601"}
{"url": "http://nymusikkhverdag.blogg.no/m_102010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:41Z", "text": "## oktober 2010\n\n### PIG DESTROYER.\n\n**Brutal og herlig deathgrind fra US and A, perfekt til halloween? Godt mulig.** \n \n \n \nPig Destroer er en brutal aff\u00e6re, med sjangrene grindcore, death metal og deathgrind klistret p\u00e5 seg. Musikken er brutal, heftig og \u00f8nsker deg velkommen til \u00e5 headbange s\u00e5 mye du vil. De har holdt det g\u00e5ende siden 1997 og har gitt ut fire studioalbum, med et femte p\u00e5 vei. Det er raskt, det er hard og det er digg\\! Perfekt soundtrack til en kveld med skrekk og gru p\u00e5 Halloween\\! (Som p\u00e5 lik linje med jul har blitt en h\u00f8ytid som er blitt slukt av materialisme og kapitalisme, men denne bloggen er til musikk ikke for \u00e5 skrive samfunnskritiske innlegg, s\u00e5 nok om den slags) Sjekk dem ut i videoen under\\! \n **** \n \n**L\u00e5ten heter Loathsome, hentet fra albumet Phantom Limb, brutalt og godt med en intens musikkvideo. H\u00f8r, se og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 31.10.2010 kl.19:06 i Dagens L\u00e5t\n - Ingen kommentarer\n### MAXNORMAL.TV.\n\n**Die Antwoord er horribelt, det vet vi alle. Men, som alle andre har ogs\u00e5 de en fortid..**\n\n \n*Se s\u00e5 kule de var, hva skjedde?* \n \nJepp, jeg sa det. Jeg liker ikke Die Antwoord. Selv om denne bloggen oser hipster-\u00e5nd og s\u00e6r musikk med jevne/ujevne mellomrom s\u00e5 m\u00e5 jeg bare si det, Die Antwoord er s\u00e5 inni helvete grusomt. Kan kanskje si at jeg? hater det? Ja. Men, som ingressen hintet til, alle har en fortid. Et av prosjektene de drev p\u00e5 med het MaxNormal.TV, som faktisk innholder begge medlemmene i Die Antwoord. Musikken til MaxNormal.TV er seig og catchy hiphop som er langt ifra irriterende, n\u00e6rmere stikk imot. Det er dype basslyder, seige beats og sampling av ting som h\u00f8res ut som kontorutstyr til tider. Det er gjennomtenkt, bearbeidet og lekent. Jeg leste et sted at n\u00e5r Die Antwoord blir spurt om sine tidligere prosjekter s\u00e5 vil de ikke snakke om dem, hvorfor de gj\u00f8r de aner jeg ikke. Uansett, sjekk dem ut i videoen under\\! **** \n \n**L\u00e5ten heter Total Fuckup, \u00e5pningssporet og singelen p\u00e5 albumet Good Morning South Africa, et album du b\u00f8r sjekke ut hvis l\u00e5ten under faller i smak\\! Videoen er produsert av bandet selv, enkel men veldig kul. H\u00f8r, se og forh\u00e5pentligvis nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 29.10.2010 kl.13:14 i Dagens L\u00e5t\n### BORIS.\n\n**Stoner, drone, psykedelisk, mektig og pulserende. Oi, glemte jeg \u00e5 si japansk?** \n \n \n \nJepp, det er p\u00e5 tide \u00e5 dra inn Japan her p\u00e5 bloggen. Japan; the land of powernaps, Sony PS3, han kule fra Heroes og samuraier, n\u00e5 kan Motorhead-ish st\u00f8yete drine/stoner metal legges til i den listen. Det er til tider brutalt, til tider dronete som faen men som regel er det stoner rock, p\u00e5 japansk. Bandet har holdt det g\u00e5ende siden 1992, med hele fjorten studioalbum under navnet Boris, 5 album sammen med st\u00f8ymusikeren Merzbow, tre livealbum og fem andre samarbeidsprosjekter. Aktive folk med andre ord\\! Boris er et av de bandene du m\u00e5 h\u00f8re mye av for \u00e5 f\u00e5 det fulle bildet av. Siden de har spilt alt fra psychedelic rock, stoner rock, crust punk, hardcore punk, ambient, drone metal og experimental rock. Et av samarbeidsalbumene de har gjort er med Sunn O))), mitt uten tvil favoritt drone-band (ved siden av Boris og Earth, s\u00e5klart) Boris er verdt \u00e5 sjekke ut om b\u00e5de hvis du liker Motorhead eller hvis Sunn O))) er mer din greie. Med andre ord, spennende saker\\! \n **** \n \n**H\u00f8r l\u00e5ten Akuma No Uta, fra albumet av samme navn. Herlig stoner metal l\u00e5t, fra start til slutt\\! Liten fun fact, for de som ikke allerede har sett det s\u00e5 er cover-arten til albumet en tribute til Nick Drake sitt klassiske album Bryter Layter. H\u00f8r og nyt den herlige l\u00e5ten i videoen under\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 28.10.2010 kl.08:57 i Dagens L\u00e5t\n### ANMELDELSE: S/T - KENNETH ISHAK AND THE FREEDOM MACHINES.\n\n**P\u00e5 sitt nye album boltrer Kenneth Ishak seg i et landskap hvor b\u00e5de Cold Mailman, Radiohead og The Postal Service blir hintet til.**\n\n \nP\u00e5 sitt nyeste album Kenneth Ishak and The Freedom Machines er det pop og rock som st\u00e5r i hovedsetet, selv om albumet er langt fra konvensjonelt. Mange av l\u00e5tene er oppbygd utradisjonelt og bandet er ikke redd for \u00e5 begi seg ut p\u00e5 b\u00e5de en og to sjangersammensmeltinger p\u00e5 dette albumet. L\u00e5tene h\u00f8res b\u00e5de gjennomtenkte og improviserte ut, mye spilleglede \u00e5 finne her. Stemmen til Kenneth Ishak og resten av lydbildet skaper en stemning du ikke kan mots\u00e5, rett og slett herlig. \n \nMusikken ligger et sted mellom singer/songwriter og gjennomtenkt poprock, med litt forskjellige sjangre drysset over. L\u00e5ter som The Broadest Avenues f\u00e5r meg til \u00e5 mimre tilbake til 2003 mesterverket fra The Postal Service, Across The Ice minner litt om Cold Mailman og l\u00e5ten The Hoaxxx kan minne om b\u00e5de The XX og diverse prosjekter av Ben Gibbard. Men, selv om disse assosiasjonene dukker opp s\u00e5 er dette et veldig eget album, Kenneth Ishak driver ikke med rip-off her. Kenneth Ishak and The Freedom Machines har mye \u00e5 by p\u00e5, jeg tar gladelig imot og det b\u00f8r du ogs\u00e5. \n \nAlt i alt er dette et herlig poprock album med en avslappet stemning fra start til slutt som aldri blir kjedelig. Det er vakkert, det er behagelig og jeg digger det. Som de fleste andre album har dette ogs\u00e5 l\u00e5ter jeg ikke falt 100% for, men heller falt 70% for dem. Med andre ord, et solid album som b\u00f8r h\u00f8res av alle med sansen for herlig singer/songwriter poprock\\!\n\n\n\n**H\u00f8r albumet i Spotify eller WiMP\\!**\n\n \n\nVi snakkes\\!\n\n - 27.10.2010 kl.11:49 i Anmeldelser\n### KONSERTER: THE CUBICAL & PHONE JOAN P\u00c5 REVOLVER FREDAG 29.OKT.\n\n**Hvis du er i Oslo p\u00e5 fredag b\u00f8r du stikke ned p\u00e5 Revolver, les videre for \u00e5 bli overbevist\\!**\n\n** \nHvis du befinner deg i Oslo den kommende helgen og ikke har funnet ut hva du skal gj\u00f8re, look no further\\! The Cubical og Phone Joan sl\u00e5r sammen kreftene sine og fyrer opp med konsert p\u00e5 Revolver fredag 29.Oktober. Hovedattraksjonen The Cubical fra Liverpool spiller en form for rock som noen kaller CCR m\u00f8ter Captain Beefheart, samtidig som andre slenger p\u00e5 merkelappen piratrock. Uansett hva du vil kalle det, det rocker noe enormt\\! Oppvarmingsbandet Phone Joan ble jeg kjent med i forrige uke, da jeg kj\u00f8pte debutalbumet The Early Sounds Of Joan og postet et innlegg om dem (som du finner her) Musikken er r\u00e5, bluesfylt og hinter til band som The Dead Weather. Du har definitivt en herlig kveld i vente om du tar deg turen dit\\! Billetter kj\u00f8pes i d\u00f8ra\\!\n\nIntervju med The Cubical p\u00e5 Musikknyheter.no: http://www.musikknyheter.no/interview/7310\n\nLitt mer info: http://www.musikknyheter.no/news/7244\n\n**The Cubical sin l\u00e5t Like Me, I'm A Peacock, herlig s\u00e6r l\u00e5t\\!**\n\n**Herlig bluesrock fra Phone Joan\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 25.10.2010 kl.18:45 i Konserter\n### LYKKE LI.\n\n**Lykke Li seiler i nye farvann, men klarer fremdeles \u00e5 v\u00e6re helt fantastisk. \n \n**\n\nLykke Li, sangerinne fra Sverige med en vakker og kj\u00f8lig stemme som samtidig er varm. Debutalbumet hennes Youth Novels st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 b\u00e5de min og mange andres liste over de beste albumene de ti siste \u00e5rene. Fylt til randen med n\u00e6r perfekte l\u00e5ter og minneverdige tekstlinjer, rett og slett vakkert. Siden det albumet kom i 2008 har alle fans ventet og ventet p\u00e5 nytt materiale. Tidligere i \u00e5r fikk vi h\u00f8re henne gj\u00f8re en coverl\u00e5t av en gammel sangerinne, men ikke f\u00f8r den dag i dag har vi f\u00e5tt h\u00f8re nye selvskrevne l\u00e5ter. Singelen Get Some er en overraskende nok bluesfylt rockel\u00e5t, av alle ting hun kunne komme med\\! L\u00e5ten er rocka men fremdeles vakker som Lykke Li sin musikk alltid har v\u00e6rt. Sjekk ut l\u00e5ten under. \n \n **** \n** \nL\u00e5ten heter Get Some, kom ut idag. Herlig bluesfylt l\u00e5t, litt overraskende men vakkert som alltid. H\u00f8r og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 25.10.2010 kl.17:56 i Dagens L\u00e5t\n### THE DEFILED.\n\n**Industrial metal fra London, England, fytti helvete s\u00e5 hardt.**\n\n \n \nThe Defiled er et brutal industrial metal band med trykk p\u00e5 b\u00e5de industrial og metal.\u00a0 Det er top notch produksjon, heftige riff, raske og tekniske trommer og brutal vokal. Bandet selv kaller det middle finger metal, fors\u00e5vidt en god beskrivelse. De driver i disse dager med \u00e5 spille inn debutalbumet sitt, til n\u00e5 har de kun gitt ut en EP i 2009. Definitivt noe som du b\u00f8r sjekke ut om du liker en blanding av eldre Slipknot og det Corey Taylor driver med i Stone Sour n\u00e5, bare litt mer brutalt. Sjekk dem ut i videoen under\\! **** \n \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter The Resurrectionists, en herlig brutal l\u00e5t med en sinnsykt kul video\\! H\u00f8r, se og fuckings nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 24.10.2010 kl.14:51 i Dagens L\u00e5t\n### THE RIFLES.\n\n**Catchy alternative rock fra London, England som er b\u00e5de rocka og dansbart\\!** \n \n \n \nThe Rifles startet opp i 2004, etter at medlemmene Joel Stoker og Lucus Crowther hadde v\u00e6rt p\u00e5 en Oasis konsert i Knebworth, England. De bestemte seg for at de skulle starte band, rett og slett. Siden den tid har de gitt ut to album, No Love Lost i 2006 og Great Escape i 2009. De har hatt en rekke singler som har kr\u00f8pet oppover Uk Singles listene men aldri n\u00e5dd helt til topps, selv om l\u00e5tene er catchy til tusen\\! The Rifles er et fengende indie rock band som du b\u00f8r sjekke ut, noe du kan gj\u00f8re om noen f\u00e5 sekunder\\! \n **** \n \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter She's Got Standards, en l\u00e5t som kr\u00f8p opp til plass 32 p\u00e5 Uk Singles Charts. Catchy sang med enkel og kul video. H\u00f8r, se og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 23.10.2010 kl.12:08 i Dagens L\u00e5t\n### TEMPOSHARK.\n\n**Britisk electro-rock med feelgood-stemning og allsangrefreng, kult? Ja.** \n \n \n \nTemposhark er et electronic rock band fra London, England. Mastermind bak prosjeket er singer/songwriter Robert Diament. De har gitt ut to album til n\u00e5, andre albumet s\u00e5 sent som i 2010. Musikken er elektro-rock/pop med mye trykk p\u00e5 pop. Relativt sukkers\u00f8t ja, men noe inni granskauen fengende ogs\u00e5\\! Det siste albumet Threads er en samling med catchy og up-beat poprock l\u00e5ter med allsangrefreng og feelgood stemning. Temposhark er nok et poprock-band som ikke har f\u00e5tt den oppmerksomheten de fortjener. Verden, skjerp dere. H\u00f8r p\u00e5 Temoposhark\\! \n \n\n**** \n \n**L\u00e5ten jeg deler med deg er f\u00f8rstesingelen fra Threads, The World Does Not Revolve Around You. En vanvittig catchy l\u00e5t med som sm\u00e5tt frekk tekst i samme gate som Lily Allen sin l\u00e5t Fuck You. H\u00f8r, se og nyt i videoen under\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 22.10.2010 kl.16:50 i Dagens L\u00e5t\n### ANMELDELSE: THE CURSE - BELLMAN.\n\n**Det noe mer sukkers\u00f8te andrealbumet.** \n \n \n \nBellman, eller Arne-Johan Rauan som han egentlig heter er en singer/songwriter som ga ut debuten sin Mainly Mute ifjor er n\u00e5 ute med andrealbumet The Curse. Der hvor f\u00f8rstealbumet ble sammenlignet med Sigur R\u00f3s, Radiohead og Mercury Rev er andrealbumet av den lystigere sorten. Andre anmeldere har nevnt The Beatles og Beach Boys som knagger \u00e5 henge albumet p\u00e5, noe jeg er litt enig i. Stemningen er definitivt mer up-beat, i hvert fall for det meste, unntak finnes, f.eks When I'm Awake, en mer balladeaktig l\u00e5t. Som ingressen sier, dette er det litt mer sukkers\u00f8te andrealbumet, men du blir ikke dekket i sukker og regnbuer bare s\u00e5 det er sagt.\n\nAlbumet sparkes i gang med tittelsporet The Curse, en ganske up-beat l\u00e5t som sier ifra med en gang at dette blir mer happy enn Mainly Mute var. I Suppose f\u00f8lger opp som enda en solid poprock l\u00e5t i samme stil som The Curse, herlige og sommerslige l\u00e5ter n\u00e5 midt i h\u00f8sten\\! Generelt er l\u00e5tene solide, fengende refrenger, fine melodier og friskt lydbilde gj\u00f8r at The Curse er en forn\u00f8yelse \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. L\u00e5tene beveger seg mellom \u00e5 v\u00e6re nydelig symfoni-pop (ny sjanger, woho) til \u00e5 v\u00e6re herlige popballader du kan kose deg med p\u00e5 en v\u00e5t regndag, du havner garantert i bedre hum\u00f8r av dem. \n \nAlt i alt er The Curse et solid popalbum som fans av den f\u00f8lsomme singer/songwriter-stilen vil sette pris p\u00e5. Herlige l\u00e5ter som gir meg assosiasjoner til b\u00e5de Radiohead, Sufjan Stevens (bittelitt) og p\u00e5 \u00e5pningssporet The Curse h\u00f8rer jeg hinting til The Antlers, mitt favorittband p\u00e5 Hovefestivalen i \u00e5r (Hvis du ikke har h\u00f8rt albumet Hospice, gj\u00f8r det n\u00e5\\!) The Curse er et utmerket album med sterke l\u00e5ter tvert i gjennom, vel verdt en lytt eller tre\\!\n\n\n\n**H\u00f8r albumet i Spotify eller WiMP\\!**\n\n \n\nVi snakkes\\!\n\n### ANMELDELSE: GOONFIGHT - GOONFIGHT.\n\n**Skitten og gloheit skranglete punkrock fra gutta i Goonfight\\!**\n\n \n \nN\u00e5r jeg fikk Goonfight sitt debutalbum i innboksen min og h\u00f8rte gjennom det en gang fikk jeg bakoversveis. Musikken er s\u00e5 direkte, s\u00e5 agressiv men ogs\u00e5 j\u00e6vli dansbar. Det er catchy riff, litt st\u00f8y og skranglete lydbilde i tjuetre og et halvt minutt. Jepp, albumet varer ikke lengre enn det, ni l\u00e5ter p\u00e5 under tre minutt hver og en l\u00e5t p\u00e5 3:19 er klare indikasjoner til at dette er kjappe og heftige l\u00e5ter. Men, selv om de er korte klarer de \u00e5 presse mye inn i hver l\u00e5t uten at det blir uoversiktlig eller at det f\u00f8les stressende. L\u00e5tene har akkurat rett mengde partier i seg, det l\u00e5ter kjapt men gjennomtenkt. \n \nL\u00e5t p\u00e5 l\u00e5t p\u00e5 l\u00e5t sparker de meg i trynet, og selv om det gj\u00f8r vondt s\u00e5 liker jeg det. Det er frenetisk og kaotisk samtidig som det er kontrollert som fy. Innimellom f\u00e5r jeg assosiasjoner til At The Drive-In og andre ganger h\u00f8rer jeg mer rett frem punkmentalitet inni miksen. H\u00f8ydepunkter som l\u00e5tene Vultures, Like A Bull In A China Store, Let's Shake On It, Black Hole og When The Night Calls (legg merke til at jeg trekker frem hele fem l\u00e5ter som h\u00f8ydepunkter, det sier litt n\u00e5r 50% av albumet er h\u00f8ydepunktene) er herlige l\u00e5ter som jeg g\u00e5r tilbake til n\u00e5r jeg vil ha en kort punk-utbl\u00e5sning og ikke har tid til \u00e5 dykke inn i hele albumet. Hele albumet er solid, ingen l\u00e5ter lider noe betydelig, som p\u00e5 alle album er det l\u00e5ter som utmerker seg positivt, her er det heldigvis ingen som utmerker seg negativt. Det er rett og slett skamfett. \n \n \n \nN\u00e5 har jeg skrevet to relativt greie avsnitt uten \u00e5 nevne fortiden til medlemmene i Goonfight, p\u00e5 tide \u00e5 mimre litt. I Goonfight finner du musikere med fortid i band som: Kaospilot, Smorgasbord, Lukestar, Beezewax og Bonk. Med andre ord, j\u00e6vli bra folk. Kaospilot leverte jo et av de feteste metal/hardcore platene i 2009 med sitt Shadows, s\u00e5 dette er karer som kan sakene sine. Selv om Goonfight har et mye mer rock n roll preg over musikken sin enn det Kaospilot hadde og fors\u00e5vidt noen gang kommer til \u00e5 f\u00e5. \n \nSom oppsummering kan jeg si at Goonfight sin debutplate er et stykke rykende fersk norsk punk som b\u00f8r inntas av alle som setter pris p\u00e5 litt skitten rock/punk. Til tider h\u00f8rer du At The Drive-In, andre ganger dukker det opp litt The Cramps (kanskje det bare er meg, men jeg f\u00f8lte det) og en overhengende aura av The Sonics sine revolusjonerende punkalbumet p\u00e5 1960tallet er tilstede p\u00e5 dette albumet. Et av 2010s aller beste punkalbum kommer fra Norge, n\u00e6rmere bestemt Goonfight. Jeg har INGENTING \u00e5 utsette om dette albumet, det er bare s\u00e5 inni helvetes bra\\! L\u00f8p og kj\u00f8p, n\u00e5.\n\n\n\n**H\u00f8r albumet i Spotify eller WiMP\\! (som vanlig er Spotify tregt ute med nye norske album.. Linken oppdateres s\u00e5 snart den dukker opp)**\n\n \n\n**H\u00f8r l\u00e5ten Tax i videoen under, liten forsmak p\u00e5 hva Goonfight har \u00e5 by p\u00e5\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 22.10.2010 kl.11:55 i Anmeldelser\n### ANMELDELSE: SIMON SAYS NO\\! - SIMON SAYS NO\\!.\n\n**Seige lydvegger og melodi\u00f8se gitarer, shoe/foo-gaze s\u00e5klart.** \n \n \nSimon Says No\\! (SSN\\!) er et av band som f\u00f8yer seg inn i en rekke band som etterhvert har blitt en veldig akseptabel bunke med norsk shoe-gaze. SSN\\! spiller shoegaze som ligger i samme landskap som Serena-Maneesh, med andre ord de blander inn mer vanlig rock inn i miksen, for \u00e5 f\u00e5 et b\u00e5de svevende og presist lydbilde p\u00e5 en og samme gang. De ble kalt foo-gaze av en musikkjournalist en gang, hva han mente var at SImon Says No\\! h\u00f8rtes ut som en mellomting mellom Foo Fighters og My Bloody Valentine. Fors\u00e5vidt enig i det til en viss grad. Det selvtitulerte debutalbumet kom ut 13.September og etter b\u00e5de en og sytten gjennomspillinger har jeg endelig kommet frem til hva jeg synes om det. \n \nSSN\\! sitt album er et nydelig stykke shoe-gaze som alle fans av 90tallets mektige shoe-gazeguder My Bloody Valentine b\u00f8r sjekke ut s\u00e5 fort som fy. Det er st\u00f8yete, det er ektef\u00f8lt, det er stort og det er h\u00f8ylytt. Singelen Solitary Rush gir deg et raskt overblikk over mye av det du har i vente, fuzzfylte basslinjer og herlig typiske shoe-gaze gitarvegger er store n\u00f8kkelord her. F\u00e5r assosiasjoner til tidligere nevnte My Bloody Valentine sitt mesterverk Loveless p\u00e5 noen av l\u00e5tene her, hvis det f\u00e5r deg til \u00e5 smile s\u00e5 l\u00f8p og kj\u00f8p dette albumet, rett og slett\\! Samtidig som det er st\u00f8yete og svevende shoe-gaze f\u00e5r du ogs\u00e5 se den andre siden av SSN\\! i l\u00f8pet av dette albumet, en skitten liten punkj\u00e6vel av en l\u00e5t som de har plassert rett f\u00f8r albumet tar slutt, nemlig l\u00e5ten Cut Off Orange. Herlig punk/hardcore som drar paralleler til fortiden til tidligere prosjekter medlemmene har spilt i. \n \nSimon Says No\\! finner ikke opp shoe-gazekruttet her, men om det smeller, det gj\u00f8r det. L\u00e5tene sitter nydelig inni det lille universet du trer inn i n\u00e5r du dykker ned i albumet. Eneste kritikk jeg vil nevne er det at l\u00e5tene Solitary Rush, Systematic, Sigh og Cut Off Orange er s\u00e5pass gode l\u00e5ter for SSN\\! at p\u00e5 de f\u00f8rste gjennomspillingene blir noen av de andre l\u00e5tene litt overkj\u00f8rt av dem. Ikke misforst\u00e5, resten av albumet er ogs\u00e5 bra, men n\u00e5r disse l\u00e5tene utmerker seg s\u00e5 mye tar det noen gjennomspillinger for at resten skal sitte 100%. Alt i alt er Simon Says No\\! sitt debutalbum et must i din shoe-gaze samling (om du har det, hvis ikke.. skam deg) Et herlig stykke musikk som b\u00f8r settes pris p\u00e5, mye sjel i l\u00e5tene her. Hvis noe som helst av det jeg har nevnt gjorde deg nysgjerrig p\u00e5 albumet, l\u00f8p og kj\u00f8p\\!\n\n\n\n**H\u00f8r albumet i Spotify eller WiMP\\!**\n\n \n\n**Sjekk ut singelen Solitary Rush i videoen under\\!**\n\n**H\u00f8r ogs\u00e5 l\u00e5ten Cut Off Orange i den andre videoen, skitten liten punkj\u00e6vel. (som sagt)**\n\nVi snakkes\\!\n\n### FJORDEN BABY\\!.\n\n**Jepp, Loddefjords new-wave gullgutter er tilbake, i god og lystig stemning\\!**\n\n \n \nFjorden Baby\\! er et new-wave/rock band fra Loddefjord, like utenfor Bergen. De ga ut det selvtitulerte debutalbumet sitt i 2008, et herlig album med assosiasjoner til 80talls new-wave og mer moderne rock ogs\u00e5. N\u00e5 er de endelig tilbake, med f\u00f8rstesingel Rendezvous, en herlig synthbasert l\u00e5t en mye lystigere og happy aura enn det f\u00f8rstealbumet var. L\u00e5ten er fengende, melodi\u00f8s og lover gode ting til det kommende albumet. Fjorden Baby\\! er tilbake med nytt materiale, endelig\\! \n \n\n**** \n \n**L\u00e5ten heter som sagt Rendezvous, se den rykende ferske videoen under\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 21.10.2010 kl.10:39 i Dagens L\u00e5t\n### TEENAGE KICKS.\n\n**Rock med b\u00e5de nerve, sjel og americana-preg fra Toronto, Canada\\!**\n\n \n \nTeenage Kicks er ikke et kult band, i f\u00f8lge dem selv hvertfall. Vokalisten Peter van Helvoort sa dette i et intervju en gang ?We?re not very cool, we never have been? admits singer/songwriter Peter Van Helvoort. ?Patrick is cool, but Jeff, Cam and I are not cool guys. We?re a very uncool band.? Her vil jeg protestere. Teenage Kicks er kult, det er rocka og det er herlig. Selv om bandet stammer fra Canada har de mye av det samme americana-preget som en del band de siste \u00e5rene har hatt (The Gaslight Anthem, Kings Of Leon etc.) Men de gj\u00f8r det mer avslappa enn The Gaslight Anthem og mer rocka enn Kings Of Leon. Det er fengende og dansbar samtidig som det er perfekt soundtrack til en herlig dag ute i sommerv\u00e6ret. S\u00e5 n\u00e5 vet du hva du b\u00f8r gj\u00f8re, overtale v\u00e6rgudene om at sol og varme er lov til og med i Oktober, s\u00e5 setter du deg p\u00e5 verandaen med en \u00f8l (eller cola for de som ikke har lov til s\u00e5nn) og h\u00f8rer p\u00e5 Teenage Kicks. \n\n**** \n \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter I Get What You Give, en herlig l\u00e5t som fenger like mye hver gang du h\u00f8rer den. H\u00f8r, se og nyt musikkvideoen under\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 20.10.2010 kl.13:15 i Dagens L\u00e5t\n### ANMELDELSE: BEAUTY IN DEFEAT - RUDI.\n\n**En demonstrasjon i gjennomtenkt og effektiv popmusikk.**\n\n** \n**\n\nRudi, en norsk musiker som nylig kom tilbake til hjemlandet etter fire \u00e5r i London, England. Tiden i utlandet har han brukt p\u00e5 \u00e5 skrive l\u00e5ter, nydelige popl\u00e5ter som l\u00e5ter b\u00e5de som h\u00f8yt gjennomarbeidet samtidig som det h\u00f8res ektef\u00f8lt ut. Dette er ingen overfladisk tulling som vil kjenne penger p\u00e5 \u00e5 lage effektiv og catchy popmusikk, han vil bare lage musikken og spille den for andre. Albumet, Beauty In Defeat ble sluppet denne mandagen, rykende ferskt album med andre ord. \nDet som skiller Rudi fra andre norske popmusikere er at det h\u00f8res ikke ut som en typisk norsk popmusiker. Det er voksent, det er internasjonalt, det er backingband, det er indie og det er pokker meg catchy til tusen. L\u00e5ter som Why, Why, Why og Oh, Light, Oh Love er perfekte eksempler p\u00e5 dette. Dette er l\u00e5ter som fortjener et stort publikum, allsangpotensiale for \u00e5 si det s\u00e5nn. I motsatt ende av skalaen har du l\u00e5ter som Any Longer, en l\u00e5t som henger og dingler mellom ballade og pop-rock magi. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 nevne l\u00e5ten Glow In The Night, en av albumets sterkeste l\u00e5ter, vakkert og enkelt bygd opp men pokker s\u00e5 bra.\n\n****Alt i alt er Beauty In Defeat et herlig album, et album som har blitt jobbet mye med for \u00e5 f\u00e5 det beste ut av l\u00e5tene. En liten beskjed til de av dere som er av typen hipster, (Jeg vet dere er der) ikke bli skremt av popmusikk-stempelet, dette er ekte vare. Rudi har ikke levert det beste albumet denne h\u00f8sten, men det er pokker meg noe av det fineste jeg har h\u00f8rt innen pop-rock p\u00e5 lang tid.\n\n\n\n**H\u00f8r albumet i Spotify eller WiMP\\!**\n\n \n\nVi snakkes\\!\n\n - 20.10.2010 kl.10:31 i Anmeldelser\n - Ingen kommentarer\n### VULTURE INDUSTRIES.\n\n**Mektig, teatralsk og hardt som pokker\\!** \n \n \n \nVulture Industries er et progressivt metalband fra Bergen, de spiller en h\u00f8yst teatralsk form av prog-metal. De ga ut albumet The Dystopia Journals noen \u00e5r tilbake, og s\u00e5 sent som sist m\u00e5ned dukket andre albumet opp, The Malefactor's Bloody Register. Personlig liker jeg det nye mest, veldig in your face og l\u00e5tene er minneverdige til tusen. Som en hel rekke andre band her til landet er ogs\u00e5 Vulture Industries inspirert av artister som Mike Patton og Tom Waits, selv om de ikke h\u00f8res ut som noen av dem egentlig. Vulture Industries bruker det eksperimentelle som krydder p\u00e5 den mektige metallen de lager. Det er groovy, det er kjapt og det er pokker meg noe du b\u00f8r sjekke ut\\!\n\n\n\n****\n\n**L\u00e5ten jeg deler med deg er \u00e5pningen p\u00e5 det nye albumet, sangen heter Race For The Gallows. H\u00f8r og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 19.10.2010 kl.09:09 i Dagens L\u00e5t\n### PHONE JOAN.\n\n**Seig, sexy og groovy rock fra tre jenter og en gutt.**\n\n \n \nPhone Joan er et norske rockeband, med kvinnelig vokalist, trommis og bassist (som ogs\u00e5 gj\u00f8r backing vocals) og en mann p\u00e5 gitar. De spiller heftig rock med mye energi og sjel, l\u00e5tene oser av stemning og det er aldri et kjedelig \u00f8yeblikk sangene deres, noe som har resultert i et fantastisk album som heter The Early Sounds of Joan. Definitivt et album og et band du b\u00f8r sjekke ut hvis du ligger rocken din seig, sexy og fremf\u00f8rt av en kvinnelig vokalist med en fantastisk stemme\\!\n\n\n\n**** \n \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter Hymn to the Corporate Guns, hentet fra albumet The Early Sounds Of Joan. Musikkvideoen er rykende fersk, opplastet idag faktisk\\! H\u00f8r, se og nyt musikkvideoen under\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 18.10.2010 kl.16:06 i Dagens L\u00e5t\n### BURST.\n\n**Svensker som blander progressive metal med hardcore? Ja takk\\!**\n\n** \n** \nBurst, et svensk post-metal/progressive metal band fra Kristinehavn, Sverige som dessverre ga opp i 2009, men det betyr ikke at vi ikke kan sette pris p\u00e5 musikken deres. De var aktive fra 1993 til 2009 og ga ut 5 studioalbum og en stor bunke med EPer og split-album med andre band. Musikken deres var hard, gjennomtenkt og noe av den beste progressive metallen fra Sverige noensinne. Sjekk dem ut i videoen under\\!\n\n\n\n****\n\n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter Where The Wave Broke, en hard og nydelig l\u00e5t. H\u00f8r og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 17.10.2010 kl.17:50 i Dagens L\u00e5t\n### HVA.\n\n**Nydelig electronica/alternative-pop fra Oslo/Sandefjord.**\n\n \n \nHVA er en musikalsk duo som lager vakker og fengende popmusikk med akustiske instrumenter samtidig som de knytter\u00a0det sammen med electronica. F\u00f8rste l\u00e5ten de ga ut het House of Love i 2006, siden den tid har de holdt det g\u00e5ende. De slapp nylig l\u00e5ten Superwall, en l\u00e5t som legger seg mest p\u00e5 det akustiske. Definitivt en duo som b\u00f8rkomme opp fra den sagnomsuste norske musikalske undergrunnen. Sjekk dem ut\\!\n\nH\u00f8r l\u00e5ten her:\u00a0http://www.myspace.com/hvamusic\n\nEller h\u00f8r og last ned l\u00e5ten her:\u00a0http://www.nrk.no/urort/Laat/318660/default.aspx\n\nVi snakkes\\!\n\n - 15.10.2010 kl.14:00 i Dagens L\u00e5t\n### ST LEONARDS.\n\n**Australsk rock med mye f\u00f8lelser.**\n\n \n \nSt Leonards er et band fra Sydney, Australia. De spiller rock/alternative med et herlig stadionrockpreg. Til tider h\u00f8rer du krydderier av Radiohead lytting mens p\u00e5 refrengene kommer band som U2 frem og skinner. De startet opp i tidlig 2009, s\u00e5 dette er et veldig ungt band i den forstand. De har oppn\u00e5dd stor suksess i hjemlandet, men ikke noe merkbart her i Norge. Forh\u00e5pentligvis f\u00e5r noen av dere der ut sansen for dem idag\\!\n\n\n\n**** \n \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter Opened Up My Eyes, en f\u00f8lsom men stor sang. H\u00f8r og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 13.10.2010 kl.13:01 i Dagens L\u00e5t\n### SHARKS.\n\n**The Clash inspirert britisk rock n roll for den nye generasjonen\\!** \n \n \n \nSharks er et noks\u00e5 nytt band fra Leamington, England. De spiller rett fra punka rockemusikk med klare assosiasjoner til b\u00e5de The Clash, New Order og nyere band som The Gaslight Anthem. I disse dager spiller faktisk Sharks sammen med The Gaslight Anthem p\u00e5 en turne gjennom England. Musikken til Sharks er enkel, catchy, diggbar og dansbar. Definitivt verdt \u00e5 sjekke ut\\!\n\n\u00a0\n\n\n**** \n \n**L\u00e5ten jeg deler med deg er hitsingelen deres, nemlig sangen It All Relates. Rocka liten l\u00e5t med allsangpotensiale\\! H\u00f8r, se og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 12.10.2010 kl.20:37 i Dagens L\u00e5t\n### THE SLEEPING.\n\n**Nydelig post-hardcore fra Long Island, New York\\!**\n\n \n \nThe Sleeping har holdt det g\u00e5ende siden 2003, gitt ut fire album og utviklet sounden sin p\u00e5 hvert eneste album. De har spilt sammen med en rekke st\u00f8rre band, som Yeah Yeah Yeahs, The Red Jumpsuit Apparatus og Bring Me The Horizon. Musikken deres er gjennomtenkt post-hardcore, alt fra de intrikate trommerytmene til trommisen Joseph Zizzo til basslinjene til Salvatore Mignano og stemmen til Douglas Robinson. Det l\u00e5ter rett og slett knallbra. Keyboardisten Christopher Evans bruker i tillegg til keyboardet sitt en theremin p\u00e5 noen l\u00e5ter. The Sleeping er et band du b\u00f8r f\u00e5 med deg hvis melodi\u00f8s rock og gjennomtenkte l\u00e5ter er din greie\\!\n\n\n\n**** \n \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter Young Vibes?Don't Run Away From Me, en nydelig l\u00e5t med en enkel men kul video. H\u00f8r, se og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 11.10.2010 kl.15:11 i Dagens L\u00e5t\n### KONSERTER: \u00d8RLITEN SYNKOKE TURNE.\n\n**Hvis du holder til i Oslo, Trondheim eller Nesna s\u00e5 b\u00f8r du f\u00e5 med deg dette\\! \n \n**SynKoke er noe helt unikt. Helt tilbake i April skrev jeg et innlegg om dem etter jeg hadde opplevd en konsert de spilte i Haugesund. Det kan du lese HER**.**\n\n** \n** \nEn SynKoke-konsert er noe alle b\u00f8r oppleve, jeg beskrev min opplevelse slik i innlegget jeg linket til over: *\"De spilte et sett p\u00e5 rundt en time, den timen er den heftigste timen jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 Cafe Moody. Temmelig langt oppe p\u00e5 listen over de beste konsertene jeg har sett i l\u00f8pet av livet mitt. Fantastisk samspill, kontante overganger, ekstreme taktskifter og et kraftfull og maktdemonstrerende lydbilde er bare noen av tingene jeg kan trekke frem om konserten.\"* S\u00e5 ja, hvis du holder til i en av de tidligere nevnte byene s\u00e5 b\u00f8r du vurdere \u00e5 stikke innom, du kommer ikke til \u00e5 angre.\n\n**Datoene er:** \nOslo/Revolver - 20.okt \nNesna/Thorvalds - 22.okt \nTrondheim/Fru Lundgreen 23.okt\n\n**Se video fra n\u00e5r SynKoke hadde soundcheck tidligere i \u00e5r p\u00e5 Kvarteret i Bergen, en liten forsmak p\u00e5 hva du har i vente hvis du tar turen innom en konsert\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 11.10.2010 kl.12:56 i Konserter\n### GRAFFITI 6.\n\n**Soul, groove og pop i herlig samspill.**\n\n \n \nGraffiti6 er en pop rock duo som startet opp i 2008 i London, England. De lager effektiv popmusikk med mye sjel i b\u00e5de stemmebruk og i selve musikken. De har til n\u00e5 gitt ut et album, i 2010 ved navn Colours. Et fengende album fylt med l\u00e5ter som den du snart skal f\u00e5 h\u00f8re. Bare h\u00f8r l\u00e5tene Stare At The Sun og l\u00e5ten som f\u00e5r \u00e6ren av \u00e5 v\u00e6re dagens l\u00e5t, nemlig sangen Annie You Save Me. Graffiti6 er et band som har f\u00e5tt stor oppmerksomhet i hjemlandet England, men her i Norge er det altfor f\u00e5 som i det hele tatt har h\u00f8rt bandnavnet deres. Uansett, sjekk den ut i videoen under\\!\n\n\n\n**** \n \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter Annie You Save Me, en fengende l\u00e5t med litt stadionrock-elementer i seg. H\u00f8r og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n### STOLEN BABIES.\n\n**Hva skjer hvis du kombinerer din glede for Mr. Bungle med din glede for metal?**\n\n \n \nMest sannsynligvis Stolen Babies, et absurd avant garde metal band med soleklare assosiasjoner til b\u00e5de Mr. Bungle og Mike Patton generelt. Selv om inspirasjonen er der gj\u00f8r Stolen Babies musikken sin til sin egen, dette er ikke rip-off for \u00e5 si det s\u00e5nn. De har kun gitt ut et album, 2006 albumet There Be Squabbles Ahead. Et sinnsykt album med m\u00f8rk cabaret stemning og illsint metal inni seg. Liten fun fact, medlemmene i Stolen Babies er aktive innen litt mer kjente band ogs\u00e5, trommisen Gil Sharone har bidratt til b\u00e5de Puscifer (Tool frontmann Maynard James Keenan sitt sideprosjekt) sammen med Rani Sharone, Gil har ogs\u00e5 trommet for b\u00e5de The Dillinger Escape Plan p\u00e5 albumet deres Ire Works og han har turnert med +44. Stolen Babies er sirkus, det er ondt og det er fengende som fy\\!\n\n\u00a0\n\n\n****\n\n**L\u00e5ten jeg deler med heter Awful Fall og er ganske s\u00e5 perfekt stemningssetter for videre lytting. H\u00f8r og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 09.10.2010 kl.14:29 i Dagens L\u00e5t\n### ANMELDELSE: SAKTE UT AV FOKUS - DUNDERHONNING.\n\n**Er nordnorge blitt det nye Loddefjord?** \n \nMed det nydelige minialbumet \"Ka Du Vente P\u00e5?\" i minne hadde jeg store forventninger til Dunderhonnings f\u00f8rste fullengder Sakte Ut Av Fokus. Med sin vakre indie-rock blandet med st\u00f8yende shoe-gaze og Sonic Youth-mimrende stemning sparker Dunderhonning kraftig fra seg p\u00e5 sitt f\u00f8rste album. Du kan kalle det Kr\u00e5kes\u00f8lv+punkrock men Dunderhonning har altfor mye s\u00e6rpreg til \u00e5 bli kalt lillebroren til Kr\u00e5kes\u00f8lv. Med sin s\u00e6regne stemme og enormt kule Harstad-dialekt leder vokalist St\u00e5le Fossheim bandet gjennom l\u00e5ter med assosiasjoner til alt fra Sonic Youth, Bob Hund og The Cure. L\u00e5tene holder h\u00f8y intensitet for det meste, med noen unntak der de senker tempoet ned men beholder den samme nerven p\u00e5 disse l\u00e5tene ogs\u00e5. I l\u00e5ten Manifest har de en kraftfull \u00e5pningsl\u00e5t som gir deg et raskt overblikk over hva du har i vente.\n\n \n \nAlbumet er relativt kort, med sine knappe 35 minutter er dette et kort men godt album. L\u00e5tene gir seg som oftest litt over tre minuttsmarkeringen, den lengste l\u00e5ten p\u00e5 albumet er 04:09. Det er raskt, melodi\u00f8st, st\u00f8yete og vakker. Dunderhonning serverer oss nok en perle av et album fra det kalde Nordnorge. Sakte Ut Av Fokus er et must for alle som setter pris p\u00e5 Kr\u00e5kes\u00f8lv, Sonic Youth, Sinnsyk Ugle og egentlig indie-rock. Dersom du setter pris p\u00e5 disse tingene, l\u00f8p og kj\u00f8p\\!\n\n\n\n**H\u00f8r albumet i Spotify/WiMP\\! (linken p\u00e5 Spotify-logoen blir oppdatert n\u00e5r albumet er tilgjengelig)**\n\n \n\nVi snakkes\\!\n\n### DIRTY LITTLE RABBITS.\n\n**Groovy, rocka og litt annerledes.**\n\n \n \nHar du noen gang lurt p\u00e5 hvordan Rage Against The Machine h\u00f8res ut med kvinnelig vokalist? Ikke det? Uansett, hvis du h\u00f8rer dagens l\u00e5t av Dirty Little Rabbits s\u00e5 f\u00e5r du h\u00f8re det. Greit, det blir for dumt \u00e5 kalle dem RATM med kvinnelig vokalist, fordi de gj\u00f8r s\u00e5 mye mer enn \u00e5 kopiere et annet band. De blander inn synth, utradisjonell vokallevering og et skeivt lydbilde (som b\u00e5de h\u00f8res skeivt og rett ut samtidig, spr\u00f8tt) Vokalen fra Stella Katsoudas trenger seg inn i hodet ditt, b\u00e5de med teksten og stemmen. Hun lirer av seg tekstene med glans og gj\u00f8r hele greia veldig punkrock. Selv om han ikke er hovedfokuset i bandet blir Dirty Little Rabbits av og til kalt sideprosjektet til Shawn Crahan, Clown fra Slipknot. Han spiller trommer i dette bandet. De har holdt p\u00e5 siden 2007 og har til n\u00e5 gitt ut to EPer og et album i 2010.\n\n\n\n** \n**\n\n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter Professional Hit, f\u00f8rstesingelen fra debutalbumet. H\u00f8r og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 08.10.2010 kl.10:36 i Dagens L\u00e5t\n### RIKETS.\n\n**Brutalt, industrielt og creepy som faen.**\n\n \n \nRikets er et industrial metal band fra US and A, de spiller en experimentell type metall som blander b\u00e5de brutale partier med skumle partier, av typen creepy vokal som vrir seg rundt i hodet ditt. Groovy riffing og beinharde l\u00e5ter st\u00e5r i fokus her. De kj\u00f8rer seg ogs\u00e5 opp p\u00e5 litt elektronikk i musikk sin, selv om det langt i fra er hovedfokuset. De dukket opp i 2004 og har s\u00e5langt gitt ut b\u00e5de album og EP, et metalband som er verdt \u00e5 sjekke ut for \u00e5 si det s\u00e5nn. Du kan kalle det nu-metal, men da er du litt dust. Rikets er mer enn det.\n\n\n\n** \n** \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter Program The Dead, en brutalt groovy l\u00e5t som jeg ikke kan si et eneste vondt ord om. H\u00f8r og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 07.10.2010 kl.09:55 i Dagens L\u00e5t\n### THESE NEW PURITANS.\n\n**Dystert, tribalsk og deilig.** \n \n \n \nThese New Puritans oser stemning, musikken deres griper tak rundt deg og holder deg inni deres dystre og m\u00f8rke verden s\u00e5 lenge de vil. De spiller experimental art rock som trenger seg inn i hodet ditt og blir der. Med albumet Hidden ble jeg overbevist, produksjonen var sinnsyk, l\u00e5tene var mektige og velkonstruerte og alt passet. Definitivt et album som er verdt din tid. These New Puritans er et britisk band som har gitt ut to album, det nyeste Hidden ble gitt ut i 2010. Tunge beats og vakre l\u00e5ter er det du f\u00e5r av These New Puritans, jeg t\u00f8r faktisk si at de er nesten perfekte, men bare nesten. Bare h\u00f8r l\u00e5tene Orion, We Want War og Fire-Power s\u00e5 blir du overbevist du ogs\u00e5. \n \n ** \n** \n**L\u00e5ten jeg deler med deg er singelen fra albumet Hidden, sangen heter We Want War. En perfekt introduksjon til These New Puritans sitt univers. H\u00f8r, se og nyt videoen under\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 06.10.2010 kl.10:32 i Dagens L\u00e5t\n### BATHS.\n\n**Nydelig elektronica er som regel en god ting, spesielt p\u00e5 en tirsdag.** \n \n \n \nBaths er en amerikansk musiker som lager elektronisk musikk som b\u00e5de kan virke som trip-hop og elektro-pop, samtidig aldri blir for pop. Musikken holder seg litt mystisk, litt s\u00e6rt men samtidig fantastisk nydelig. Debutalbumet Cerulean som kom ut tidligere i \u00e5r er en ren forn\u00f8yelse \u00e5 h\u00f8re p\u00e5, vakker og stemningsfull vokal satt til glitchy beats og n\u00f8ye planlagde instrumentaler er stikkordene her. Definitivt noe \u00e5 sjekke ut for b\u00e5de hip-hop fans og elektronica fans. F\u00e5r kraftige Flying Lotus vibber p\u00e5 noen av l\u00e5tene hans ogs\u00e5. Sjekk ut Baths\\! \n \n ****\n\n \n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter Lovely Bloodflow, f\u00f8rstesingelen fra Cerulean satt til en veldig fin musikkvideo. H\u00f8r, se og nyt\\!**\n\nBaths - \"Lovely Bloodflow\" from anticon. on Vimeo.\n\nVi snakkes\\!\n\n - 05.10.2010 kl.10:05 i Dagens L\u00e5t\n - Ingen kommentarer\n### ANMELDELSE: THERE IS A HELL, BELIEVE ME I'VE SEEN IT.. - BRING ME THE HORIZON.\n\n**Oliver & gjengen er tilbake med nytt album, holder det koken?** \n \nBring Me The Horizon har klart noe f\u00e5 metalcoreband f\u00e5r til, de klarer \u00e5 lage interessant musikk til og med p\u00e5 tredje plate. P\u00e5 det nye albumet med en av 2010s mest pretensi\u00f8se albumtitler til n\u00e5 \"There Is a Hell, Believe Me I've Seen It. There Is a Heaven, Let's Keep It a Secret\" presser de ut det som kun kan forklares som ekstremt catchy metal. L\u00e5ter som Home Sweet Hole, Fuck og Visions er b\u00e5de harde og heftige samtidig som de er minneverdige l\u00e5ter med refrenger som sniker seg inn i hodet ditt og blir der. Produksjonen p\u00e5 dette albumet minner veldig om den som vi finner p\u00e5 Suicide Season, det forrige albumet. Den distinkte gitarlyden er tilbake, de sm\u00e5 dryssene av elektronica finner du ogs\u00e5 p\u00e5 en del av l\u00e5tene og ting l\u00e5ter generelt sett kjent, samtidig som det f\u00f8les friskt ut. De holder det kjappe tempoet gjennom storparten av l\u00e5tene, selv om de ikke er redd for \u00e5 dra tempoet laaaangt ned for \u00e5 groove p\u00e5 l\u00e5ter som Blacklist, som for \u00f8vrig er en av mine absolutt favorittl\u00e5ter p\u00e5 albumet. \n \n \n \nMed sine tolv l\u00e5ter og snaue 53min er There Is a Hell, Believe Me I've Seen It. There Is a Heaven, Let's Keep It a Secret et kontant og presist metalcore-album som kommer til \u00e5 tilfredsstille alle tidligere fans av Bring Me The Horizon, samtidig som det kanskje kan f\u00e5 flere folk til \u00e5 sette pris p\u00e5 sjangeren. Selv om jeg roser albumet ganske s\u00e5 mye s\u00e5 er det noen ting som trekker litt ned, f\u00f8rst og fremst \u00e5pningen av albumet. \u00c5pningssporet Crucify Me gjorde meg usikker p\u00e5 om albumet kom til \u00e5 v\u00e6re verdt en lytt, satt opp i mot \u00e5pningssporet p\u00e5 det forrige albumet Suicide Season blir denne \u00e5pningen altfor langdradd og lite minneverdig. Hvis de hadde kastet bort Crucify Me og heller latt andresporet Anthem \u00e5pne albumet hadde jeg ikke hatt dette problemet med albumet. Heldigvis tar albumet seg opp, fra l\u00e5ten Fuck og helt ut er albumet en fryd \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Hvis noe som helst av det jeg har skrevet her h\u00f8res interessant ut s\u00e5 er dette albumet for deg\\! Ikke perfekt, men sinnsykt kult\\!\n\n\n\n**H\u00f8r albumet i Spotify/WiMP\\! (Linkene blir oppdatert s\u00e5 snart albumet er tilgjengelig)**\n\n \n\n**Liten smakebit fra albumet, l\u00e5ten Fuck ligger og venter p\u00e5 deg inni YouTubevideoen under\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 04.10.2010 kl.13:19 i Anmeldelser\n### GARDENING, NOT ARCHITECTURE.\n\n**Nydelig indie-pop/elektro-pop fra Los Angeles, USA.** \n \n \n \nGardening, Not Architecture er ikke s\u00e5 pretensi\u00f8se som du kanskje vil tro ut i fra bandnavnet, musikken er ambisi\u00f8s, melodi\u00f8s og vakker men de holder seg til det de kan og pr\u00f8ver aldri \u00e5 v\u00e6re mer enn det de er. Bak bandnavnet st\u00e5r singer/songwriter Sarah Saturday og en producer som heter Beau Sorenson, de startet Gardening, Not Architecture som et sideprosjekt til andre ting som p\u00e5 den tiden var mer i hovedfokus for dem. De startet opp i 2004, men ga ut sin f\u00f8rste EP i 2007 som gratis nedlastbar EP p\u00e5 internett. EPen hadde det passende navnet The First EP. Liten fun fact, de lagde kun 49 fysiske eksemplarer av EPen, alle var signert og nummererte av bandet selv og selve cdcoveret var hjemmeprodusert av Sarah selv. I 2009 ga de ut sitt f\u00f8rste album, s\u00e5klart het det First LP. Nydelig album med mer av det samme som p\u00e5 EPen, definitivt verdt \u00e5 sjekke ut om du liker l\u00e5ten som ligger litt lenger nede i innlegget\\! \n \n ****\n\n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter If You Only New, en nydelig l\u00e5t som legger seg midt i mellom sjangrene indie-pop og elektro-pop. Med b\u00e5de elektroniske trommerytmer og akustisk gitar skaper de en l\u00e5t som drar deg inn og holder p\u00e5 deg. H\u00f8r og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 04.10.2010 kl.10:27 i Dagens L\u00e5t\n### ANMELDELSE: RELAX; THE MOUNTAIN WILL COME TO YOU - COLD MAILMAN.\n\n**Svevende, nordnorsk post-rock/indie-pop, fint? Jepp.**\n\nCold Mailman er s\u00e5 mye som et indie-pop/post-rock band fra Bod\u00f8 som gir ut sitt tredje album mandag 4.Oktober. Bandet har f\u00e5tt ganske mye oppmerksomhet det siste \u00e5ret, b\u00e5de i norsk presse og p\u00e5 musikkfestivaler landet over. Med albumet Relax; the Mountain Will Come to You beviser de at de fortjener det. Med vakre melodier, l\u00e5ter fullspekket av f\u00f8lelser og nerve og en gjennomg\u00e5ende stemning som gj\u00f8r at albumet blir en fryd \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hele veien gjennom. Fra \u00e5pningssporet What Now, Muhammed? til singelen Pull yourself together and fall in love with me (som jeg tror blir en sang som kommer til \u00e5 dukke opp titt og ofte i h\u00f8stm\u00e5nedene/vinterm\u00e5nedene vi har i m\u00f8te, hvertfall hos meg) over til l\u00e5ter som bygger seg opp til storsl\u00e5tte post-rock l\u00e5ter som Fatal Conversation. Albumet holder seg aldri helt til en ting, men de tingene de blander inn passer perfekt. \n \n \n \nN\u00e5r du ser p\u00e5 bakgrunnen til musikerne i Cold Mailman m\u00e5 du nesten begynne \u00e5 lure p\u00e5 hva som skjer der oppe i Bod\u00f8. Hvor ofte h\u00f8rer du et band med s\u00e5pass vakker og behagelig musikk hvor medlemmene spiller/spilte i band som Lukestar, Kollwitz og The Spectacle, for de som ikke kjenner til disse bandene kan jeg kort og godt si at det er hardt, ganske s\u00e5 hardt. Bod\u00f8 har gitt oss mye god musikk de siste \u00e5rene, jeg gleder meg til \u00e5 se mer av den fantastiske musikken byen har \u00e5 by p\u00e5 n\u00e5 frem til de store massene. Fordi bandene er der, de har bare ikke f\u00e5tt oppmerksomheten enda. Cold Mailman gir ut dette albumet p\u00e5 Kr\u00e5kes\u00f8lv Records, f\u00f8rste utgivelse p\u00e5 det ny oppstartede selskapet etter Kr\u00e5kes\u00f8lv sin debut, Tr\u00e5dn\u00f8sting. \n \n***Kort oppsummert*** er Relax; the Mountain Will Come to You et av h\u00f8stens vakreste og mest stemningsfulle album til n\u00e5, definitivt verdt en lytt for alle med et hjerte for fin indie-poprock/post-rock. Men ta deg god tid, dette er et album som vokser p\u00e5 deg med hver lytt.\n\n\n\n**H\u00f8r albumet i Spotify/WiMP\\! (linkene blir oppdatert n\u00e5r albumet er tilgjengelig)**\n\n \n\n**H\u00f8r l\u00e5ten Pull yourself together and fall in love with me her, videoen er lagd av medlemmene i bandet selv.**\n\nVi snakkes\\!\n\n****\n\n - 03.10.2010 kl.17:05 i Anmeldelser\n### STEALING SHEEP.\n\n**Nydelig indie-pop fra en jentetrio fra det godeste England\\!**\n\n \n \nStealing Sheep er en britisk trio som lager nydelig indie-pop sammen, de har gitt ut en EP og to. Med sine vakre stemmer og sans for gode melodier har de f\u00e5tt en ny fan i meg\\! Musikken deres kan til tider minne om Beirut (spesielt p\u00e5 l\u00e5ten du kan h\u00f8re lenger nede i innlegget) men de blir aldri storslagne p\u00e5 samme m\u00e5te som Beirut gj\u00f8r. De holder seg nede i lydbildet og er der for \u00e5 behage deg, vakker musikk for \u00e5 si det s\u00e5nn. Definitivt verdt \u00e5 sjekke ut.\n\nLast ned et 15min langt opptak av dem p\u00e5 BBC 6 med Mark Riley her: LINK\n\n**L\u00e5ten jeg deler med deg heter There's Only One, en nydelig l\u00e5t som setter tonen for resten av Stealing Sheep sitt vakre univers. H\u00f8r og nyt\\!**\n\nthere's only one (title) from Doyeon Noh on Vimeo.\n\nVi snakkes\\!\n\n - 02.10.2010 kl.15:22 i Dagens L\u00e5t\n### CHILDREN 18:3.\n\n**Hva f\u00e5r du hvis du erstatter vokalisten i Paramore med en mannlig vokalist?**\n\n \n \nDu f\u00e5r Children 18:3, et punka rockeband med et kristent budskap og enormt catchy musikk. For all del, de h\u00f8res ikke n\u00f8yaktig ut som Paramore men fans av Paramore vil garantert digge dette\\! Med et stempel som kristenrock p\u00e5 seg tenker mange med en gang at dette enten blir altfor snilt til \u00e5 v\u00e6re punk, eller altfor ensformig til \u00e5 gi en sjangs. Heldigvis f\u00f8yer Children 18:3 (Fun fact, bandnavnet er en referanse til Bibelverset Matthew 18:3) seg inn i rekken av kristne band som klarer \u00e5 skaffe seg fans b\u00e5de innenfor religionen og utenfor religionen sin, mye som de norske Bergensbandene Social Suicide og Dyst har klart den siste tiden, god musikk er god musikk uavhengig av religion. Uansett, Children 18:3 er et knallbra band for de som liker punka pop/rock av typen Paramore, My Chemical Romance (ikke alt men noe) og lignende band. H\u00f8res dette interessant ut? Bla litt ned da\\! \n \n ** \n \nL\u00e5ten jeg deler med deg heter Cover Your Eyes, en kort men god l\u00e5t. Det er heftig, kjapt og fengende, popfylt punk med andre ord. H\u00f8r, se og nyt\\!**\n\nVi snakkes\\!\n\n - 01.10.2010 kl.10:52 i Dagens L\u00e5t\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e22c67ff-7aad-4897-9c91-84077c973c82"}
{"url": "http://www.flixfilmer.no/transfatty-lives/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:27Z", "text": "# TransFatty Lives\n\n**Date:** 01/06/2016 | Ingen kommentarer\n\n\n\n**Utgitt**: 2015 \n**Sjangere**: Documentary, Biography \n**Regiss\u00f8r**: Patrick O'Brien \n**Medvirkende**: Patrick O'Brien, Michele Dupree, Darin Hallinan, Steve Saling \n**Spr\u00e5k**: English \n**IMDB-karakter**: 8.1 \n \n**Handling** : DJ, filmskaper og Internet-personlighet Patrick Sean O'Brien, alias TransFatty, gir oss et usentimentalt og personlig innblikk i livet med ALS.\n\nTransFatty Lives hadde premiere p\u00e5 Netflix Norge den 1. June, 2016. Etter denne datoen g\u00e5r det ofte 6-12 m\u00e5neder f\u00f8r TransFatty Lives kan bli fjernet fra streamingtjenesten eventuelt at det kommer nye avsnitt \u2013 dersom tittelen er en serie. Dette er kun veiledende basert p\u00e5 erfaringer. \n \nSe traileren til TransFatty Lives: \n \n\nFlixfilmer er omtalt i f\u00f8lgende medier: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ac5b63f-a238-4d94-b3e7-04ee1b7876c5"}
{"url": "http://www.nrk.no/mp3/2017/01/kyga-teamer-opp-med-kanye/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:38Z", "text": "\n\nFoto: AP\n\n# Tyga teamer opp med Kanye\n\nFamily first.\n\n\n\nSkrevet av: mP3 \nPublisert 14:32 3 januar, 2017 \n\nKanye West (39) kickstarter 2017 med \u00e5 joine Tygas (26) nye l\u00e5t \u00abFeel Me\u00bb. En demo lekket nytt\u00e5rsaften, men n\u00e5 er den endelige versjonen av l\u00e5ta ute.\n\n**I september signerte 26-\u00e5ringen for G.O.O.D. Music \u2013 plateselskapet som eies av hans nye sjef og svoger Kanye.**\n\nRapperne er som kjent sammen med Kylie Jenner (19) og Kim Kardashian (36) fra serien Keeping Up with the Kardashians. Jenner skal ogs\u00e5 v\u00e6re avbildet p\u00e5 singelcoveret.\n\n**Hva synes du om samarbeidet?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2cdd394-db9e-4385-8695-172910e9eadc"}
{"url": "http://docplayer.me/1572069-Avtale-om-pensjonsreform.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:36Z", "text": "# Avtale om pensjonsreform\n\n1 Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om f\u00f8lgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 ( ). Avtalepartene er enig om f\u00f8lgende: Dagens pensjonssystem st\u00e5r overfor store og \u00f8kende \u00f8konomiske utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, h\u00f8yere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform. 1. Modell for alderspensjon i folketrygden Folketrygdens alderspensjon skal fortsatt best\u00e5 av en grunnsikring (garantipensjon) og en inntektsavhengig tilleggspensjon. Alderspensjonen i folketrygden skal bygge p\u00e5 prinsippet om at det skal l\u00f8nne seg \u00e5 arbeide. Det m\u00e5 derfor v\u00e6re en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen, og alle \u00e5r m\u00e5 telle med. Folketrygdens alderspensjon m\u00e5 ha en god sosial profil og bidra til utjevning av inntektsforskjeller. Avtalepartene er enige om at utformingen av en ny alderspensjon i folketrygden skal bygge p\u00e5 at: De som har hatt lite eller ingen inntekt skal fortsatt sikres en pensjon p\u00e5 niv\u00e5 med dagens minstepensjon. De som har hatt lave inntekter skal f\u00e5 mer igjen for sin pensjonsopptjening enn i dagens system, slik at det blir f\u00e6rre minstepensjonister. Det betyr at de som har hatt en jevn inntekt p\u00e5 mellom 2 og 4G i 40 \u00e5r skal f\u00e5 en h\u00f8yere pensjon enn med dagens folketrygd. De som etter 40 \u00e5r i yrkeslivet har hatt inntekter i underkant av gjennomsnittet for heltidsansatte m\u00e5 ikke f\u00e5 en lavere alderspensjon enn med dagens system. Det betyr at personer som har en jevn inntekt p\u00e5 mellom 4 og 5G i 40 \u00e5r ikke skal ha en lavere pensjon enn de ville ha f\u00e5tt med dagens folketrygd. Etter 43 \u00e5r i yrkeslivet vil disse inntektsgruppene f\u00e5 en h\u00f8yere pensjon enn i dag. Omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening. Omsorgsopptjeningen skal utformes slik at alle som innfrir kravene til omsorgsopptjening f\u00e5r en minste pensjonsopptjening p\u00e5 4,5 G. Pensjonsopptjening ut over minsteniv\u00e5et skal utformes slik at den premierer arbeidsinnsats. Omsorgsopptjeningen skal ikke gi klare stimulanser til en skjev fordeling av omsorgsarbeid mellom kvinner og menn. Svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l 15 fra Arbeiderpartiet viser eksempel p\u00e5 en alternativ modell for omsorgsopptjening. Regjeringen arbeider videre med konkrete forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening ogs\u00e5 i dagens folketrygd. Vernepliktige gis pensjonsopptjening. Regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter i lys av modellvalg og kommer tilbake med forslag. 1\n\n\n\n3 Figur 1: Sammenhengen mellom l\u00f8nn og pensjon i dagens folketrygd, modernisert folketrygd, modell A, B og D etter 43 \u00e5rs opptjening. Tall i grunnbel\u00f8p i folketrygden (G). 5,00 4,50 4,00 3,50 3,00 Pensjon 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 0,0 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 7,5 8,0 8,5 9,0 9,5 10,0 10,5 11,0 11,5 12,0 L\u00f8nn Modernisert folketrygd Dagens folketrygd Modell D (enslig) Modell A Modell B Det f\u00f8lger av modellene at etter 43 \u00e5r vil alle med jevne inntekter mellom 2 og 8G f\u00e5 en h\u00f8yere pensjon enn med dagens folketrygd. 2. Tjenestepensjoner 2.1 Obligatorisk tjenestepensjon Det innf\u00f8res obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold. Loven trer i kraft 1. januar Ordningene utformes innenfor Lov om foretakspensjon og Lov om innskuddspensjon. Obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold skal omfatte alle arbeidstakere som oppfyller kravene til medlemskap etter Lov om innskuddspensjon og Lov om foretakspensjon. Kravet om tjenestepensjon for ansatte som ogs\u00e5 delvis er eiere m\u00e5 avklares n\u00e6rmere. Regjeringen vurderer hvordan det kan etableres gode kontrollordninger som kan sikre at alle bedrifter tilbyr tjenestepensjon til sine ansatte. De obligatoriske ordningene m\u00e5 utformes slik at det blir enkelt \u00e5 utvide dem, slik at de ikke hindrer videref\u00f8ring av eksisterende tjenestepensjonsordninger og slik at det blir enkelt for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter \u00e5 opprette og administrere ordningene. I den obligatoriske ordningen er arbeidsgiver p\u00e5lagt \u00e5 betale et innskudd p\u00e5 minst 2 prosent av l\u00f8nnen over 1G for den enkelte arbeidstaker. Dersom foretaket ikke velger en innskuddsbasert ordning, skal kostnadene til premier i de andre ordningene tilsvare et innskudd p\u00e5 2 prosent av 3\n\n\n\n4 l\u00f8nn over 1G. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betale inn et innskudd eller en premie i pensjonsordningen. For bedrifter som hittil ikke har hatt tjenestepensjon, kan innf\u00f8ringen av obligatorisk tjenestepensjon medf\u00f8re en \u00f8konomisk belastning. Regjeringen bes vurdere n\u00e6rmere de \u00f8konomiske og administrative konsekvensene for disse. 2.2 Samordning av tjenestepensjoner for flere foretak Det m\u00e5 v\u00e6re mulig for flere foretak \u00e5 opprette en felles innkj\u00f8psordning for tjenestepensjoner. En innkj\u00f8psordning kan opprettes gjennom avtale mellom foretakene eller gjennom avtaler mellom partene i arbeidslivet. Innkj\u00f8psordningen kan p\u00e5 vegne av medlemsforetakene inng\u00e5 avtaler om kj\u00f8p av pensjonsprodukter fra forsikringsselskaper, banker og andre tilbydere. En slik felles innkj\u00f8psordning m\u00e5 kunne omfatte b\u00e5de lovp\u00e5lagte minimumsordninger, avtalte tilleggsytelser for alle medlemsforetakene og tilleggsytelser som medlemsforetakene selv kan velge om de vil ha. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringer som m\u00e5tte v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 opprette slike fellesordninger, og bes s\u00e6rlig om \u00e5 vurdere: en avtalt standard pensjonsordning for alle medlemsforetakene felles kapitalforvaltning, rentegaranti mv. felles administrasjon av tjenestepensjonene avtaler om medregning av tjenestetid n\u00e5r en arbeidstaker bytter jobb fra et medlemsforetak til et annet avtaler om premieutjamning knyttet til alder og kj\u00f8nn mellom medlemsforetakene Avtalepartene har under behandlingen av St. prp. nr. 68 ( ) g\u00e5tt inn for at det s\u00e5 snart som mulig skal \u00e5pnes for at flere foretak skal kunne opprette en felles pensjonskasse etter modell av de interkommunale pensjonskassene. 2.3 Tilpasning av lovgivningen for tjenestepensjoner Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, m\u00e5 lovverket for tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen. Det vil blant annet v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvilke konsekvenser innf\u00f8ring av livsl\u00f8psbasert opptjening, delingstall og ny indeksering i folketrygden b\u00f8r f\u00e5 for utformingen av tjenestepensjonsordningene. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 regelverket for midlertidig ansatte og deltidsansatte. Det opprettes snarest mulig et fripoliseregister, og Regjeringen vurderer hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan samles. Det \u00e5pnes for kj\u00f8nns- og aldersn\u00f8ytrale premier i tjenestepensjoner i privat sektor. 2.4 Offentlige tjenstepensjoner Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttl\u00f8nn i offentlig sektor (bruttoordninger) videref\u00f8res. 4\n\n\n\n5 Etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon, m\u00e5 de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjonene, men slik at de ogs\u00e5 omfattes av delingstall og ny indeksering. Den endelige tilpasningen skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor. Pensjonsordningene til statsr\u00e5der, stortingsrepresentanter mv. m\u00e5 tilpasses en ny folketrygdmodell. Stortinget tar ikke n\u00e5 stilling til om forpliktelsene til Statens pensjonskasse skal fonderes. F\u00f8r Stortinget tar stilling til fondering av Statens pensjonskasse, m\u00e5 det gj\u00f8res en grundig vurdering av blant annet utviklingen av Statens Pensjonskasse som selskap, konkurransen om tjenestepensjonene til fristilte offentlige virksomheter, mobiliteten i arbeidsmarkedet og mulighetene for kostnadskontroll i offentlig sektor. 2.5 Selvstendig n\u00e6ringsdrivende Enkeltmannsforetak skal ogs\u00e5 kunne opprette en felles innkj\u00f8psordning for tjenestepensjoner. Det arbeides videre med endringer i Lov om innskuddspensjon (eventuelt etter Lov om foretakspensjon) slik at ordningene ogs\u00e5 \u00e5pnes for foretak med f\u00e6rre enn 2 sysselsatte. Tilslutning til en slik ordning b\u00f8r gj\u00f8res frivillig for selvstendig n\u00e6ringsdrivende og andre med eierinteresser i foretak. Ogs\u00e5 for de med frivillig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjonsordning, m\u00e5 det gis st\u00f8rre skattemessig likebehandling med ordninger med tjenestepensjon for arbeidstakere, blant annet med fradrag for premien i skattbar n\u00e6ringsinntekt. 3. AFP og tidligpensjon Det m\u00e5 v\u00e6re en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 \u00e5r, ogs\u00e5 for de som har hatt lave inntekter. En slik ordning m\u00e5 bygge videre p\u00e5 AFP-ordningen. Aldersgrensen i AFP ligger fast. Statens samlede \u00f8konomiske bidrag i AFP-ordningen videref\u00f8res. Eventuelle endringer i AFP-ordningen kan f\u00f8rst skje etter forhandlinger med partene ved hovedtariffoppgj\u00f8ret i Dette vil v\u00e6re en oppf\u00f8lging av regjeringens brev til partene i tariffoppgj\u00f8ret i 1997, hvor enkelte elementer i AFP-ordningen ble varslet revurdert i I tillegg til at AFP-ordningen videref\u00f8res, arbeides det videre med en allmenn fleksibel tidligpensjonsordning i folketrygden. Stortinget tar ikke n\u00e5 stilling til hvordan et slikt framtidig tidligpensjonssystem i folketrygden skal se ut, men ber Regjeringen komme tilbake til hvordan dette kan utformes etter at uf\u00f8repensjonen er utredet og etter at hovedtariffoppgj\u00f8ret i 2006 er avsluttet. Grunnlaget for vurderingen b\u00f8r blant annet v\u00e6re at: det skal l\u00f8nne seg \u00e5 jobbe for de som er over 62 \u00e5r det skal v\u00e6re bedre muligheter til \u00e5 kombinere pensjon og arbeid den \u00f8vre grensen for pensjonsopptjening p\u00e5 70 \u00e5r fjernes. S\u00e6raldersgrensene i privat og offentlig sektor m\u00e5 vurderes. Den alminnelige pensjonsalderen m\u00e5 ikke reduseres, og arbeidstakere over 62 \u00e5r m\u00e5 motiveres til fortsatt arbeidsinnsats. Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv m\u00e5 videref\u00f8res s\u00e5 det blir mulig for eldre arbeidstakere \u00e5 fortsette i jobb. Staten m\u00e5 i samarbeid med partene i arbeidslivet utforme tiltak for en seniorpolitikk som motiverer godt voksne arbeidstakere til \u00e5 fortsette i arbeid, og arbeidsgivere til \u00e5 ansette og beholde disse arbeidstakerne. 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79cb9fda-3e79-437a-aed8-42032b063fc7"}
{"url": "https://www.reisehverdagen.no/author/elisabeth-syversen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:56Z", "text": "# Forfatter: Elisabeth Syversen\n\nVi har avsl\u00f8rt v\u00e5re kunders favoritthoteller i Norge 2016, n\u00e5 kommer listen med favoritthotellene i det store utland 2016\\! Kundene v\u00e5re har mulighet til \u00e5 vurdere sitt opphold bestilt gjennom Berg-Hansen. Vi hadde over 600 000 romd\u00f8gn, om lag 40 prosent av disse var i utlandet. Totalt mottok vi over 60 000 gjestevurderinger fra b\u00e5de \u2026\n\n## Reisekostnadene skal ned. Med pisk eller gulrot?\n\nI en tid med kostnadskutt er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av reisebudsjettet. F\u00f8rste bud er \u00e5 f\u00e5 oversikt og kontroll p\u00e5 reisekostnadene \u2013 f\u00f8rst da kan du p\u00e5virke resultatet.\n\n## Her er v\u00e5re kunders favoritthoteller i Norge\n\nV\u00e5re kunder har talt, dette er deres favoritthoteller\\!\u00a0La oss\u00a0presentere topp 10 hoteller\u00a0i Norge 2016\\!\n\n\n## Dette dr\u00f8mmer reiseekspertene om\n\nKanskje blir du litt overrasket n\u00e5r vi sier at reiseekspertene i Berg-Hansen vil gi Norgesferie i gave til jul. Norge er \u00abhottere\u00bb enn noen gang. Her f\u00e5r svaret p\u00e5 hvorfor, og hva reiseekspertene vil gi i gave til sine kj\u00e6re.\n\n\n\n## Ingar har Berg-Hansens hyggeligste jobb\\!\n\nHver dag sjekker Ingar Gisvold rundt 300 billettbestillinger for \u00e5 se om kundene kan spare penger p\u00e5 \u00e5 reise en halvtime tidligere \u2013 eller bare endre hvilket flyselskap de bestiller samme reise gjennom. Slik sparer han Berg-Hansens nettkunder for flere millioner kroner i \u00e5ret.\n\n\n\n## Enklere mellomlanding p\u00e5 Oslo Lufthavn\n\nPr\u00f8veordningen \u00abDomestic Transfer\u00bb har re\u00e5pnet p\u00e5 Avinor Oslo lufthavn, og gir reisende som kommer fra utlandet og skal videre i Norge en enklere mellomlanding. Vi har intervjuet kommunikasjonsr\u00e5dgiver i Avinor, Lasse A. Vangstein, som her forteller mer om fordelene rundt den nye ordningen.\n\n\n\n## Med vennegjengen p\u00e5 tur? Dette b\u00f8r du tenke p\u00e5\n\nTuren med vennegjengen blir en hodepine lenge f\u00f8r gjengen er samlet p\u00e5 Gardermoen: Det er mange billetter og spesielle interesser \u00e5 holde styr p\u00e5. S\u00e5 hva gj\u00f8r man for \u00e5 lykkes?\n\n\n\n## \u00abAlt for naive p\u00e5 jobbreise\u00bb. Gjelder ikke reisebyr\u00e5kunder\n\nFinansavisen skriver i dag at vi er alt for naive p\u00e5 jobbreiser. Tommy Fjeldheim som er intervjuet hevder at alt for mange som drar p\u00e5 jobbreiser er ubevisste p\u00e5 hva som kan skje. Poengene hans er viktig \u2013 og vi deler dette her, fordi mye av det han viser blir ivaretatt av de bedrifter som \u2026\n\n\n\n## N\u00e5r poengene teller\n\nVisste du at det er mulig \u00e5 samle bonuspoeng p\u00e5 reiser n\u00e5r du handler dagligvarer? Eller at det ikke l\u00f8nner seg \u00e5 ha fordelskort p\u00e5 flere flyselskaper innenfor samme allianse? V\u00e5r ekspert p\u00e5 fordelsprogrammer, Jan Olsen, gir sine beste tips for hvordan du kan oppn\u00e5 flest mulig bonuspoeng p\u00e5 kortest mulig tid.\n\n\n\n## I prat med Torgeir Silseth\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "314651eb-c32d-4929-b42f-52646d68d72b"}
{"url": "https://developer.microsoft.com/nb-no/windows/kinect/hardware-setup", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:06:16Z", "text": "\n\n# Krav og sensorkonfigurasjon for Kinect-maskinvare\n\nVi anbefaler at du bruker datamaskinkonfigurasjonen nedenfor som en referanse for programmer som bruker kroppssporing for Kinect for Windows v2 intensivt, i tillegg til tilpasset programbehandling. Vi har funnet at det kan gi god ytelse i de mest utfordrende sporingsscenariene, samtidig som du fremdeles f\u00e5r ekstra programbehandling og opprettholder optimal bildefrekvens.\n\n##### Maskinvarekrav\n\nBruk verkt\u00f8yet Kinect Configuration Verifier for \u00e5 sikre at PC-en eller nettbrettet oppfyller kompatibilitetskravene, og for \u00e5 kontrollere systemet for kjente problemer samt bekrefte at du kj\u00f8rer den nyeste driveren for GPU-en.\n\n**Obs:** Verkt\u00f8yet Kinect Configuration Verifier kj\u00f8res automatisk n\u00e5r du starter det. Klikk p\u00e5 pilene for \u00e5 vise flere detaljer om sendte elementer som mislyktes, eller som kan f\u00f8re til kompatibilitetsproblemer.\n\n**PC-en eller nettbrettet m\u00e5 oppfylle f\u00f8lgende minimumskrav:**\n\n - 64-biters (x64) prosessor\n - Fysisk dobbel kjerne 3,1\u00a0GHz (2 logiske kjerner per fysisk) eller raskere prosessor\n - USB 3.0-kontroller som er dedikert til Kinect for Windows v2-sensoren eller Kinect-adapteren for Windows for bruk med Kinect for Xbox One-sensoren\n - 4\u00a0GB RAM\n - Grafikkort som st\u00f8tter DirectX 11\n - Windows 8 eller 8.1, Windows Embedded 8 eller Windows 10\n\n##### Konfigurasjon for Kinect for Xbox One-sensor\n\nHvis du bruker Kinect for Xbox One-sensoren, m\u00e5 du kontrollere at systemet oppfyller kravene til maskinvare som er oppf\u00f8rt ovenfor, og kj\u00f8re verkt\u00f8yet Kinect Configuration Verifier for \u00e5 kontrollere systemet for kjente problemer. Du trenger ogs\u00e5 Kinect-adapteren for Windows for \u00e5 koble til Xbox One-sensoren med PC-en eller nettbrettet.\n\nSlik installerer du sensoren:\n\n - Hvis du utvikler programmer, m\u00e5 du laste ned og installere det gratis SDK 2.0.\n\n - Bruk Kinect-adapteren for Windows til \u00e5 koble til Xbox One-sensoren med PC-en eller nettbrettet for \u00e5 utvikle interaktive programmer med SDK 2.0 (og for \u00e5 kj\u00f8re noen Kinect-aktiverte apper). N\u00e5r du har koblet til sensoren og datamaskinen, installerer Windows automatisk Kinect-driveren.\n \n Obs\\!\u00a0 Adapteren er ikke til bruk med Xbox-konsoller.\n\n**Kinect-adapter for Windows-pakken inneholder:**\n\n1. Kinect-adapter for Windows-hub\n2. Str\u00f8mforsyning og str\u00f8mledning\n3. USB 3-kabel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1aaa9b31-fcbe-4551-b82c-f924d2b9e26c"}
{"url": "http://docplayer.me/838192-Mulig-naer-fjernvarme-i-lonevag-hatland-forprosjekt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:26Z", "text": "3 Oppsummering Basert p\u00e5 antatte forutsetninger blir l\u00f8nnsomheten i en n\u00e6rvarmeutbygging f\u00f8lgende. Tabell 1-1, Oppsummering av fjernvarmeutbygging Beskrivelse Alt A1 Alt B Alt C Kommentar 5 bygg ved R\u00e5dhuset Samtlige bygg i Lonev\u00e5g Varme fra Nye Oster\u00f8y Milj\u00f8 Salg av varme MWh/\u00e5r Varmetap MWh/\u00e5r Effektbehov kw Effekt biokjel kw Investering 6,7 12,8 15,6 NOK. eks mva. St\u00f8tte, antatt -1,3-2,6-3,1 NOK, 20% Biobrenselpris 18,0 18,0 10,0 \u00f8re/kwh eks. mva. fritt levert Oljepris \u00f8re/kwh eks mva Andel bio/olje 85/15% 85/15% 85/15% \u00c5rlig Drift \\&Vedl kr/\u00e5r Internrente 5,0 5,0 5,0 ved 2% inflasjon over 20 \u00e5r Alternativpris 64,6 58,0 48,8 \u00f8re/kwh, eks. mva. Alternativet med kj\u00f8p av varme fra Nye Oster\u00f8y Milj\u00f8 er det som gir klart best l\u00f8nnsomhet. Dette er under forutsetning at man betaler 10,0 \u00f8re/kwh for varme levert til fjernvarmenettet (dvs inklusive varmetapet i r\u00f8ren), at andel varme fra anlegget er minst 85% og der de resterende 15% dekkes med en oljekjel samt investeringen for overf\u00f8ringsledningen ikke blir h\u00f8yere enn 6000 kr/m. I tillegg er det en forutsetning at kundene konverterer sine eksisterende elektriske oppvarmingssystem til vannb\u00e5ren varme, hvilket medf\u00f8r en betydelig investering. Denne investeringen er ikke tatt med i l\u00f8nnsomhetsvurderingen. Salget av varme til fjernvarmesystemet gir en \u00e5rlig inntekt til Nye Oster\u00f8y Milj\u00f8 p\u00e5 ca kroner. I tillegg til de inntekter man f\u00e5r fra leveransen til Borge Garveri. 1. Innledning Osterfjord N\u00e6ringssamarbeid \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt et forprosjekt for \u00e5 vurdere en n\u00e6rvarme/fjernvarme utbygging p\u00e5 f\u00f8lgende plasser: Lonev\u00e5g Hatland Vaksdal Dale Forprosjektet er delt opp i tre separate rapporter som kan leses individuelt. Dette medf\u00f8rer at der er en del avsnitt som er felles og som er tatt med i alle tre rapportene. Enercon AS/\n\n\n\n4 Bygg Rapportene er basert p\u00e5 en vurdering av effekt/energibehov hos aktuelle kunder. P\u00e5 grunnlag av effektbehovene er det dimensjonert et varmenett og en varmesentral basert p\u00e5 biobrensel. Plassering av varmenett og varmesentral er utf\u00f8rt for \u00e5 f\u00e5 et begrep om n\u00f8dvendige investeringer og l\u00f8nnsomhet i prosjektet. Eksakt plassering m\u00e5 vurderes n\u00e6rmere i forbindelse med at prosjektet eventuelt realiseres. Hensikten med forprosjektet er \u00e5 kartlegge potensial og l\u00f8nnsomhet for etablering av n\u00e6r/fjernvarme basert p\u00e5 biobrensel (flis/briketter/pellets) som oppvarmingskilder. Denne rapporten omhandler Lonev\u00e5g Hatland. 2. Kundekartlegging Kundegrunnlaget i omr\u00e5det er avgj\u00f8rende for om det vil v\u00e6re mulig \u00e5 bygge ut et n\u00e6rvarmeanlegg i omr\u00e5det. I kartleggingen av varmebehov er det brukt normtall, som er kontrollert mot det totale elektrisitetsforbruket for byggene Oppsummering av effekt- og energibehov i Lonev\u00e5g Bygg som skal kobles til et n\u00e6rvarmeanlegg m\u00e5 ha vannb\u00e5ren varme. Dette er et distribusjonssystem for varmt vann i det enkelte bygget, og brukes til oppvarming av lokaler samt tappevann. Det kan v\u00e6re r\u00f8r som er lagt i gulv, radiatorer som henger p\u00e5 veggen og er koblet sammen med r\u00f8r eller et ventilasjonssystem som varmes opp med vann. Tabell 2-1 Aktuelle bygg for et n\u00e6rvarmeanlegg Lonev\u00e5g - Hatland Oppvarmet areal \\[m 2 \\] Effekt \\[kw\\] Energi \\[kwh\\] \\[W/m 2 \\] \\[kwh/m 2 \\] Oppvarm. Oster\u00f8y R\u00e5dhus fra elektrisk Flerbrukshallen elektrisk Ungdomsskole elektrisk Barnehage / Musikkskole elektrisk Nye bustadsblokk nybygging delsum Jon Solberg AS olje/el Ny videreg\u00e5ende skole, \u00e5r nybygging Lonev\u00e5g barneskole elektrisk Oster\u00f8y Helsesenter elektrisk Klubbhus Idrettslag elektrisk COOP Hordaland elektrisk Mjelstad/Stokkebygget elektrisk Sparebanken vest elektrisk Lonev\u00e5g senter elektrisk Oster\u00f8y senter elektrisk HSD garasjen olje/el delsum Borge Garveri olje/el K-Ler\u00f8y olje/el Sum totalt Tabell 2-1 gir en oversikt over de kartlagte byggene som kan v\u00e6re aktuelle for et n\u00e6rvarmeanlegg. Samtlige vurderte bygg har et samlet estimert varmebehov p\u00e5 omtrent kwh i \u00e5ret og der Borge garveri st\u00e5r for nesten halvparten av varmebehovet. Enercon AS/\n\n5 Bygg som har elektrisk oppvarming med panelovner eller elektriske varmebatterier m\u00e5 konverteres til vannb\u00e5ren oppvarming for \u00e5 kunne bruke fjernvarme. Dette koster anslagsvis mellom 400 og 800 kr/m 2 komplett installert. Forutsetningen for en n\u00e6rvarmeutbygging er ikke den beste. Dette med bakgrunn i f\u00f8lgende: nesten alle bygg har elektrisk oppvarming det er lange avstand mellom byggene det er til dels sm\u00e5 varmebehov L\u00f8nnsomheten for en varmeutbygging er vurdert for tre alternativ A. En mindre utbygging rundt R\u00e5dhuset med fem bygg. B. En st\u00f8rre utbygging der man n\u00e5 dekker samtlige bygg fra Jon Solberg til HSD garasjen, plassering av varmesentralen ved R\u00e5dhuset. C. Varme fra Nye Oster\u00f8y Milj\u00f8 til alternativ 2. Borge Garveri holdes utenfor ettersom de f\u00e5r varme direkte fra Nye Oster\u00f8y Milj\u00f8 eller fra eget dampanlegg N\u00e6rmere beskrivelse av aktuelle bygg Oster\u00f8y R\u00e5dhus Oster\u00f8y R\u00e5dhus er bygget i 1978 og har et totalt areal p\u00e5 2600 m 2. Oppvarming av bygget skjer i dag elektrisk med dels av et elektrisk ventilasjonsbatteri plassert i tredje etasjen og dels ved panelovner under vinduer. Ventilasjonsanlegget har to batterier p\u00e5 dels 23 kw-el (2 160 m 3 /h) og dels 49,5 kw-el ( m 3 /h). Ventilasjonsanlegget er i behov av utbedring. Tappevannsbehovet er lavt i R\u00e5dhuset. Varme- og effektbehov som kan forsynes fra et n\u00e6rvarmeanlegg under forutsetning av varmesystemet konverteres til vannb\u00e5ren varme er antatt til f\u00f8lgende: Oster\u00f8y R\u00e5dhus m kw kwh/\u00e5r Flerbrukshallen Idrettshallen er oppvarmet med elektriske batterier i ventilasjonsluften samt elektrisk str\u00e5levarme. Enercon AS/\n\n\n\n6 Figur 2-1, Oster\u00f8yhallen (flerbrukshall) Tappevann beredes i tre parallelle beredere fra CTC fra 1998 med en elektrisk kolbe p\u00e5 28 kw og et volum p\u00e5 390 liter (400 E28). Ventilasjonsanlegget har en el-effekt p\u00e5 22,5 kw (1,5+3,0+6,0+12,0 kw). Varme- og effektbehov som kan forsynes fra et n\u00e6rvarmeanlegg under forutsetning av at varmesystemet konverteres til vannb\u00e5ren varme er antatt til f\u00f8lgende: Flerbrukshallen m kw kwh/\u00e5r Ungdomsskolen Ungdomsskolen er elektrisk oppvarmet (b\u00e5de lokaler og et mindre sv\u00f8mmebasseng). Sv\u00f8mmebassenget er i behov av nytt avtrekksanlegg og har i dag ikke gjenvinning. Ventilasjonsanlegget har roterende gjenvinnere med en el-effekt p\u00e5 155 kw (4,8+9,7+19,4+38,7+38,7+38,7 kw). I tillegg er der et stort antall panelovner under vinduer i lokalene. Sv\u00f8mmebassenget er oppvarmet av en elektrisk kolbe p\u00e5 40 kw (230 V) fra Mitek AS (type SA-40). Varme- og effektbehov som kan forsynes fra et n\u00e6rvarmeanlegg under forutsetning av at varmesystemet konverteres til vannb\u00e5ren varme er antatt til f\u00f8lgende: Ungdomsskolen m kw kwh/\u00e5r Lonev\u00e5g barnehage og musikkskole Lonev\u00e5g barnehage og musikkskole var opprinnelig en sjukeheim som har vaskeri i under etasjen. Etasje 2 og 3 er ombygget til musikkskole og barnehage. Oppvarming av bygget skjer elektrisk via ventilasjonsanlegget (ca 54 kw) og panelovner til dels oljefylte. Enercon AS/\n\n. Sv\u00f8mmebassenget er i behov av nytt avtrekksanlegg og har i dag ikke gjenvinning.\")\n\n7 Tappevann beredes i tre parallelle beredere med elektrisk kolbe p\u00e5 14 kw og et volum p\u00e5 390 liter. Varme- og effektbehov som kan forsynes fra et n\u00e6rvarmeanlegg under forutsetning av at varmesystemet konverteres til vannb\u00e5ren varme er antatt til f\u00f8lgende: Barnehage/musikskole m kw kwh/\u00e5r Oster\u00f8y Helsesenter, videreg\u00e5ende skole, butikker. Helsesentret har fire ulike ventilasjonsanlegg plassert rundt om i det m 2 store bygget. Samtlige aggregat er elektriske og har f\u00f8lgende effekter. I. Har fire trinn p\u00e5 totalt 30 kw ( kw) II. Har fire trinn p\u00e5 totalt 40 kw (2,7+5,9+10,8+21,3 kw) III. Er p\u00e5 totalt 65 kw ( m 3 /h) IV. Er plassert p\u00e5 taket ( ikke utf\u00f8rt befaring) Figur 2-2, Oster\u00f8y helsesenter med ventilasjonsanlegg p\u00e5 taket (nr.4) Varme- og effektbehov som kan forsynes fra et n\u00e6rvarmeanlegg under forutsetning av varmesystemet konverteres til vannb\u00e5ren varme er antatt til f\u00f8lgende: Helsesenter m kw kwh/\u00e5r Enercon AS/\n\n II. Har fire trinn p\u00e5 totalt 40 kw (2,7+5,9+10,8+21,3 kw) III.\")\n\n\n\n\n11 3. Brensel 3.1. Forskjellige typer brensel Biobrenselutnyttelse av trevirke kan deles opp i forskjellige typer der det aktuelle brenselet krever spesielle tiltak for lager, brenselinnmatning og forbrenning. 1. Pellets. Pellets er et homogent produkt, produsert uten tilsetningsstoffer av rent biobrensel. Pelletsen bl\u00e5ses inn i et lager og krever derfor ikke en nedgravd silo som lager. Dette medf\u00f8r at spesielt lageret kan utformes som en billigere konstruksjon, men ogs\u00e5 brenselinnmatning med skruer og forbrenningsutstyret kan produseres rimelig for \u00e5 h\u00e5ndtere et enklere brensel. Brenselet har h\u00f8y tetthet hvilket medf\u00f8r at lagerets st\u00f8rrelse kan begrenses. Pellets gir en jevnere forbrenning enn briketter. Forbrenning av briketter krever mer plass, og anlegget krever mer vedlikehold og benyttes derfor i st\u00f8rre anlegg. I mindre biobrenselanlegg er det ofte en fordel \u00e5 bruke foredlede biobrensel s\u00e5 som pellets eller briketter hvilket er mer homogene brensel og som medf\u00f8r en enklere drift av anleggene. 2. Briketter / t\u00f8rr flis. Briketter og t\u00f8rr flis er sl\u00e5tt sammen som en gruppe ettersom de i utgangspunktet har behov for samme utforming av lager og tilsvarende utstyr for innmatning og forbrenning. Dette under forutsetning av at flisen er t\u00f8rr og homogen med hensyn til fuktighet og st\u00f8rrelse. Brensellageret utformes oftest som en nedgravd silo der trailer tipper bakover eller sideveis ned i siloen. En silo for sidetipp blir litt dyrere ettersom denne m\u00e5 bygges lengre. Brennverdien i briketter er vesentlig h\u00f8yere (3-4 ganger) enn i flis regnet per l\u00f8s m 3 og flis krever derfor et lager med st\u00f8rre volum. 3. Flis er oppkappet trevirke, og blir gjerne produsert rett fra skogsvirke. Det kan v\u00e6re tr\u00e6r som er felt for \u00e5 tynne et omr\u00e5de eller deler av tr\u00e6r som er felt til andre form\u00e5l, som greiner og toppen av treet. For mindre anlegg er det ofte en fordel med pellets ettersom dette er et brensel som er mer homogent og gir en enklere drift. For st\u00f8rre anlegg er det oftest mer optimalt \u00e5 bruke flis som brensel. ettersom prisen synker radikalt. Prisene i tabellen viser en grov vurdering av prisniv\u00e5et i dag. Prisen varierer med transportkostnad og hvilken type av kontrakt man inng\u00e5r. Tabell 3-1, Prisniv\u00e5 biobrensel fritt levert i silo (h\u00f8sten 2006) p\u00e5 \u00d8stlandet Fuktighet St\u00f8rrelse Brennverdi Tetthet Pris Pris Pellets ca 10% \u00d8 6-8 mm 4,6 kwh/kg 650 kg/lm kr/tonn 26 \u00f8re/kwh Briketter ca 10% \u00d8 mm 4,6 kwh/kg 550 kg/lm kr/tonn 20 \u00f8re/kwh T\u00f8rr flis ca 25% mm 3,9 kwh/kg 220 kg/lm kr/lm 3 18 \u00f8re/kwh Skogsflis ca 40% mm 3,0 kwh/kg 250 kg/lm kr/lm 3 16 \u00f8re/kwh Avhengig av brensel fukt og st\u00f8rrelse p\u00e5 anlegget s\u00e5 varierer brenselbehovet en del. Et brensel med fuktighet p\u00e5 40% er fortsatt relativ t\u00f8rt og har en brennverdi p\u00e5 ca 3,0 kwh/kg (750 kwh/lm 3 ). Ved 25% fukt \u00f8ker brennverdien til ca 3,9 kwh/kg (860 kwh/lm 3 ). Hvis fuktigheten \u00f8ker til 50% s\u00e5 blir brennverdien bare ca 2,3 kwh/kg (700 kwh/lm 3 ) og n\u00e5 begynner det \u00e5 bli problem \u00e5 brenne brenselet uten spesielle tiltak Enercon AS/\n\n\n\n12 I tillegg til kostnader for den tekniske utformingen s\u00e5 medf\u00f8rer et innhomogent brensel mer oppf\u00f8lgning/driftstans sammenlignet med et homogent brensel som pellets eller briketter Priser aktuelle for Osterfjord regionen I forbindelse med prosjektet har Osterfjord N\u00e6ringssamarbeid v\u00e6rt i kontakt med aktuelle biobrenselmilj\u00f8er for \u00e5 f\u00e5 en konkret pris p\u00e5 ulike r\u00e5stoffer. Vestskog BA kan levere skogsflis som heltre t\u00f8mmer til anlegget for totalt 23,7 \u00f8re/kwh. I denne prisen er det antatt en t\u00f8mmerkostnad p\u00e5 300 kr/fm 3, fliskostnad p\u00e5 75 kr/fm 3 samt transport og terminalkostnader. Prisen er ca 50% over forventet pris p\u00e5 \u00d8stlandet/S\u00f8rlandet. Palle Karm og Kassefabrikken AS, Raknes briketter er oppgitt \u00e5 kunne levere briketter til en pris p\u00e5 675 kr/tonn og med en brennverdi p\u00e5 4,7 MWh/tonn, hvilket tilsvarer 14,1 \u00f8re/kwh. I tillegg kommer transportkostnaden som er oppgitt til 200 kr/tonn tilsvarende ca 4,2 \u00f8re/kwh. Dette medf\u00f8r en total pris p\u00e5 18,3 \u00f8re/kwh fritt levert. Energiinnholdet i brikettene er oppgitt av brikettfabrikken og basert p\u00e5 m\u00e5linger utf\u00f8rt ved NTNU. M\u00e5lingene viste en brennverdi p\u00e5 19,580 MJ/kg ved 100% t\u00f8rt brensel, tilsvarende ca 4,786 kwh/kg ved 12% fukt innhold. Returvirke som er reint, dvs ikke innholder malingsrester eller andre forurensinger er \u00e5 betrakte som ren bioenergi og ikke avfall. Det finnes ikke 100% strikte regler for hva som er rent og hva som er forurenset. Dessverre har de som har brukt returtre i ordin\u00e6re biobrenselenheter hatt en god del driftsproblem. Brenselet er derfor ikke til \u00e5 anbefale. Noen anlegg blander inn 10-20% returtre uten at det p\u00e5virker forbrenningen. Veolia Knarrevik og RagnSells R\u00e5dal oppgir en pris for returtre i st\u00f8rrelse 370 kr/tonn. Til dette kommer transport (150 kr/tonn) og flising (75 kr/tonn), hvilket medf\u00f8r en total pris p\u00e5 595 kr/tonn tilsvarende ca 17,5 \u00f8re/kwh. Dette er h\u00f8y pris for returtre sammenlignet med hva andre anlegg betaler. Pellets, etter NS3165 gruppe 1 (8 mm), fr\u00e5 Statoil sitt produksjonsanlegg i Brummundal koster ca kr/tonn. I tillegg kommer transportkostnader som er oppgitt til 245 kr/tonn. Med en brennverdi p\u00e5 4,6 kwh/kg (jmf tabell 3-1) s\u00e5 medf\u00f8rer det en total pris p\u00e5 27,0 \u00f8re/kwh. Det er muntlig opplyst om at pellets fr\u00e5 Hallingdal vil ha om lag same pris fritt levert i Bergensregionen. Differansen til oppgitt verdi i tabell 3-1 er 1,0 \u00f8re/kwh p\u00e5 grunn av lengre transport og d\u00e5rligere konkurranse. De alternativ som er vurdert til \u00e5 v\u00e6re mest konkurransekraftige er f\u00f8lgende: 1. Bruk av briketter til 18,3 \u00f8re/kwh fritt levert. 2. Bruk av pellets fra Hallingdal, antatt pris 26 \u00f8re/kwh fritt levert. 3. Det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 levert flis til en pris p\u00e5 ca 18 \u00f8re/kwh. I tillegg til kostnader for den tekniske utformingen s\u00e5 medf\u00f8rer et innhomogent brensel mer oppf\u00f8lgning/driftstans sammenlignet med et homogent brensel som pellets eller briketter. Enercon AS/\n\n\n\n\n\n15 Anlegg: Lonev\u00e5g, Alternativ A med flis / bark 1 Nedre Brennverdi 19,8 MJ/kg Brennverdi: 12,97 MJ/kg = 3,60 kwh/kg Flis / bark 2 30,0 % fukt Brennverdi: MJ/lm 3 = 826 kwh/lm 3 Pellets / briketter 10,0 % Aske: 1,0 % vekt-% Egenvekt: 229 kg/lm 3 (beregnet grovt ved flis/bark) Fastmasse: 35 % Brennverdi: kwh/fm 3 Priser \u00f8re/kwh kr/tonn kr/lm 3 kr/fm 3 Kjeleffekt 500 kw 16,0 \u00f8re/kwh = 16, ,1 377 Varmeprodusert MWh pr \u00e5r 600 kr/tonn = 16, ,5 393 Kjelvirkningsgrad 85,0 % 135 kr/lm 3 = 16, , kr/fm 3 = 0,0 0 0,0 0 Ved maksimal kjeleffekt P\u00e5 grunnlag av \u00e5rs produksjon Brensel 163,3 kg brensel/h 3,9 tonn/d\u00f8gn 416 tonn brensel pr \u00e5r Brensel 0,71 lm 3 /h 17,1 lm 3 /d\u00f8gn lm 3 brensel pr \u00e5r Aske (t\u00f8rr) 1,6 kg/h 0,04 tonn/d\u00f8gn 4,2 tonn aske pr \u00e5r Figur 4-2, Brenselforbruk ved 500 kw i effekt p\u00e5 biokjelen og en total \u00e5rsproduksjon p\u00e5 ca 1500 MWh, biobrensel svarer for 85% eller ca MWh. I figur 5.2 s\u00e5 presenteres en pris p\u00e5 16 \u00f8re/kwh og hva dette tilsvarer i kr/tonn etc. Prisen for flis varierer med kvalitet og tilgang. I prisen inng\u00e5r foredlingen med flising og transport til brensellagret. For \u00e5 f\u00e5 en kontinuerlig og sikker drift av et biobrenselanlegg er det viktig at flisen holder de spesifikasjoner som er angitt for kjelen. Dette gjelder for eksempel st\u00f8rrelse, fuktinnhold og forurensninger. Brenslet mates inn i ovnen ved hjelp av skrapetransport\u00f8rer eller roterende skruer. Styringen av forbrenningen skjer ved \u00e5 variere tilf\u00f8rselen av brensel, prim\u00e6r/sekund\u00e6r luft. Forbrenningen skjer i en forbrenningsovn som er sammenbygget med kjelen. I forbrenningsovnen t\u00f8rkes, forgasses og forbrennes brenslet. I forbrenningssonen vil temperaturen normalt v\u00e6re C. Etter forbrenningsovnen ledes de varme r\u00f8ykgassene inn i r\u00f8ykgasskjelens flammedel, og deretter inn i konveksjonsdelen. Der overf\u00f8res varmen til kjelvannet og r\u00f8ykgassene kj\u00f8les ned til ca C. Fra kjelen ledes r\u00f8ykgassen via isolerte r\u00f8ykgasskanaler til en multisyklon, der det skjer en grovutskilling av st\u00f8vpartikler. Utskilte partikler ledes ned i askeutmateren og videre til askecontaineren. Det mest kostnadseffektive er ferdige moduler eller containersentraler der b\u00e5de brensellager og biokjel kommer som en prefabrikkert enhet. All elektronikk og utstyr som er n\u00f8dvendig for bio-varmesentralen er ferdig installert. Det som m\u00e5 bygges p\u00e5 plass er tilkopling av vann og varmer\u00f8r samt elektrisk tilkopling til styreskapet i modulen. I tillegg m\u00e5 det utf\u00f8res lokale bygge arbeider med st\u00f8ping av et fundament og kj\u00f8re-rampe for levering av flis i brensellageret. Der det er mulig \u00e5 plassere en container sentral i en skr\u00e5ning er det mulig \u00e5 bruke skr\u00e5ningen som kj\u00f8rerampe. Container sentraler er tilgjenglige i en st\u00f8rrelse opp til ca 400 kw avhengig av hvor fuktig brensel som skal brukes. Enercon AS/\n\n17 4.3. Pelletsanlegg Et pelletsanlegg er mindre og der lageret kan bygges i form av en st\u00e5ende silo p\u00e5 et betongdekke. Dette medf\u00f8rer lavere investeringer for selve biobrenselenheten og bygget. \u00d8vrige deler er der ikke noen besparelse ved overgang til pellets. I tillegg er en pelletsenhet enklere \u00e5 regulere hvilket medf\u00f8r at biobrenselenheten kan bygges noe st\u00f8rre og fortsatt kunne reguleres ned om sommeren. Dette medf\u00f8r at biobrenselandelen antas \u00f8ke til 90%. Tabell 4-2, Investeringer i pelletsanlegg Investering Kommentar (eks mva) Pelletsenhet, 500 kw kr Inkl og r\u00f8r og pelletssilo Mark- og byggarbeid kr Sum varmesentral 1,5 Mkr (Investeringen er basert p\u00e5 budsjettpris fra Janfire sommeren 2006 for komplettenhet plasseres som en modul med silo.) Prisen for pellets til st\u00f8rre anlegg varierer med tilgang og ettersp\u00f8rsel p\u00e5 pellets. H\u00f8sten 2006 har prisene \u00f8kt med ca 20% p\u00e5 grunn av h\u00f8y ettersp\u00f8rsel. Markedsprisen for pellets ligger i dag p\u00e5 mellom kr/tonn, hvilket tilsvarere 24 og 26 \u00f8re/kwh. Det er brukt en pris p\u00e5 26,0 \u00f8re/kwh i l\u00f8nnsomhetsvurderingene Drift vedlikeholdskostnader av flis og pelletsanlegg Arbeidsomfanget for biobrenselfyring er avhengig av en rad faktorer, som for eksempel om brenselmottak kan utf\u00f8res uten at personell er tilstede, om brenselet medf\u00f8rer stopp i brenselinnmatningen og om det er installert fjernoverv\u00e5kingssystem. Daglig vedlikehold av et anlegg kan oppsummeres med f\u00f8lgende punkter: Kontroll av en del viktige driftsparametere slik at de er normale. Kontrollere at det kommer frem brensel til forbrenningen som normalt. Kontrollere at kjelen ikke er full av aske. Kontrollere om man m\u00e5 feie kjelen. Minst en gang annenhver m\u00e5ned b\u00f8r sikkerhetsfunksjoner kontrolleres. For \u00f8vrig s\u00e5 se drift og vedlikeholds anvisninger fra leverand\u00f8ren. For et anlegg p\u00e5 500 kw er det rimelig \u00e5 regne med ca 1 time per dag i tilsyn og l\u00f8pende vedlikehold samt et antall arbeidsdager for oversyn, feiing etc., dvs totalt ca 250 timer per \u00e5r, eller ca 1/7 \u00e5rsverk. Til dette kommer administrativt arbeide med bestilling av brensel, energistatistikk, eventuell fakturering etc. Dvs totalt en arbeidsmengde tilsvarende ca 300 timer per \u00e5r. Dette er eksklusiv arbeide fra innleid personell for reparasjoner. Det er antatt en timepris p\u00e5 300 kr/time, hvilket tilsvarer en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 ca kr ,-. En grov regel for \u00e5 beregne tidsforbruket for anlegg p\u00e5 500 kw er ca 0,7 time per uke og 100 kw installert effekt for et pelletsanlegg og 1,0 timer for et flisanlegg. Enercon AS/\n\n\n\n18 Til dette kommer kostnader for elektrisitet for vifter, motorer etc, skorsteinsfeiing og diverse reparasjoner. En dansk unders\u00f8kelse viser p\u00e5 en kostnad p\u00e5 ca 100 kr/kw og \u00e5r for et pelletsanlegg og ca 150 kr/kw for et flisanlegg. Dette medf\u00f8r f\u00f8lgende drift/vedlikeholdskostnader for de aktuelle anleggene. Tabell 4-3, Antatte drift- og vedlikeholdskostnader Personell \u00d8vrige kostnader Totalpris (ved 300 kr/time) Tilsvarende \u00f8re/kwh 1: 500 kw flis 250 timer/\u00e5r kr/\u00e5r kr/\u00e5r 10 2: 500 kw pellets 175 timer/\u00e5r kr/\u00e5r kr/\u00e5r 6, Spissreserve kjeler (oljekjeler) Olje er et energitett brensel som er enkelt \u00e5 bruke og der relativt billige kjeler kan produsere mye effekt. Oljetanken b\u00f8r v\u00e6re stor nok til at man kan oppbevare olje til minst en ukes forbruk p\u00e5 full effekt. Men hver kwh-fjernvarme som blir produsert med olje er et rent tap. Derfor er m\u00e5let at oljekjelen skal finnes som reserve, men ikke brukes. 5. N\u00e6rvarmenett Grunnforholdene og mengden asfalt med kantstein er det som styrer kostnaden for n\u00e6rvarmenettet. Det er antatt at grunnen til stor del best\u00e5r av fjell samt en del grus, sand, leire. For distribusjon av varme til kundene bygges et varmenett best\u00e5ende av preisolerte varmer\u00f8r med medier\u00f8r av plast eller st\u00e5l, freonfritt isoleringsskum og h\u00f8ydensitet plast yttermantel som mekanisk utvendig beskyttelse. R\u00f8rene legges normalt i en gr\u00f8ft med en dybde med minst 0,4 m overdekking av varmer\u00f8r. Preisolerte enkle st\u00e5lr\u00f8r er det som de fleste forbinder med fjernvarmer\u00f8r i Norge. R\u00f8rene er billige i innkj\u00f8p, men monteringskostnaden er forholdsvis h\u00f8ye i og med at alle skj\u00f8ter skal sveises og muffes. Det er meget viktig at entrepren\u00f8ren som legger r\u00f8rene kan dokumentere sin kunnskap og ikke minst at det firmaet som foretar muffing har n\u00f8dvendige kurs fra r\u00f8rleverand\u00f8rene. Det er lagt mye r\u00f8r med d\u00e5rlige sveiser og muffer som i dag ligger med v\u00e5t isolasjon og som dessverre vil f\u00e5 en mye kortere levetid en n\u00f8dvendig. Diffusjonstette PEX- r\u00f8r er forholdsvis dyre i innkj\u00f8p, men raske og billige \u00e5 legge. Dette er en fordel i boligomr\u00e5der under utbygging. Det velges doble r\u00f8r i de dimensjoner det er tilgjengelig. Enercon AS/\n\n Olje er et energitett brensel som er enkelt \u00e5 bruke og der relativt billige kjeler kan produsere mye effekt.\")\n\n19 Skumplast 5cm /1/ Figur 5-1, Gr\u00f8ftesnitt for legging av plastkulvert. For \u00e5 begrense varmetapet anbefales at det plasseres isopor skiver over og p\u00e5 siden av r\u00f8rene. I alternativ 1 og 2 er det antatt at det brukes plastr\u00f8r (PEX) men for alternativ 3 med lengre overf\u00f8ring og st\u00f8rre dimensjoner er det antatt st\u00e5lr\u00f8r. Varmeledning av PEX materiell kan kj\u00f8pes fra flere leverand\u00f8rer og leveres p\u00e5 kveil med lengder opp til ca 100 meter. Dette medf\u00f8r minimalt antall skj\u00f8ter. Ulempen med PEX r\u00f8r er at trykk og tempertur ikke b\u00f8r overstige ca 85 \u00baC og 6 bar. Figur 5-2, Varmeledning av PEX med isolasjon Ledningsnettet er dimensjonert og kostnadsberegnet med f\u00f8lgende forutsetninger: o Basis for de eksisterende varmesystemene i bygningene som er vurdert for tilknytning er 80/60 \u00baC ved dimensjonert temperatur i tur- og returledning. For nye bygg er det \u00f8nskelig med lavere temperaturer for \u00e5 f\u00e5 en bedre utnyttelse av varmenettet og redusert varmetap. o Driftstemperaturene vil v\u00e6re maksimalt ca \u00baC og ca 50 \u00baC i prim\u00e6rnettets tur- og returledninger ved maksimalt varmebehov, dvs 20 C i temperaturforskjell. Turvannstemperaturen vil variere med utetemperaturen mellom ca. 65 og opp til 80 \u00baC, mens man vil \u00f8nske \u00e5 holde returtemperatur s\u00e5 lav som mulig ca \u00baC. Enercon AS/\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0ab592c-f8ec-436b-a640-ef142e954e02"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eilema_griseolum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:41Z", "text": "***Eilema griseolum*** er en av lavspinnerne i familiegruppen bj\u00f8rnespinnere (Arctiidae).\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFramvingene er ensfarget gr\u00e5gule, med et lysere gult parti i framkanten. Bakvingene er ensfarget skitne gulgr\u00e5. Bakkroppen er ogs\u00e5 gulaktig gr\u00e5, men mer gul bakerst. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 29\u00a0og \u00a035\u00a0millimeter.\n\n*Eilema griseolum* ligner mye p\u00e5 de andre lavspinnerne i slekten *Eilema*, kanskje s\u00e6rlig p\u00e5 blygr\u00e5 lavspinner, men skiller seg fra denne ved at framkanten av vingen ikke er s\u00e5 markert gul. Vingenes underside er ogs\u00e5 m\u00f8rkere hos *Eilema griseola*. For sikker artsbestemmelsen m\u00e5 artens genitalier unders\u00f8kes.\n\nLavspinnere kan forveksles med flere andre sm\u00e5sommerfugler, kanskje s\u00e6rlig en vikler eller en liten m\u00e5ler. Men de kan skilles fra disse p\u00e5 de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggings\u00e5pningen, helt bakerst p\u00e5 bakkroppen. Lavspinnere har ogs\u00e5 et h\u00f8reorgan (Tympanalorgan) p\u00e5 siden av brystet (metathorax).\n\nLarvene er beh\u00e5ret med ganske lange brun-svarte h\u00e5r. H\u00e5rene er arrangert i dusker p\u00e5 hvert ledd. Disse danner rekker av h\u00e5rdusker bakover kroppen. Larvens kropp har orange flekker p\u00e5 hvert ledd, og disse danner en dobbelt linje p\u00e5 larvens ryggside. Utvokst blir den ca. 2-3\u00a0centimeter lang.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Eilema griseolum* finnes i flere naturtyper, i b\u00e5de l\u00f8v- og barskog. Hager og enger, gjerne der det er noe sandholdig jord. Den foretrekker litt bergknauser og \u00e5pent busksatt terreng. Flygetiden er i juli og august. Den er b\u00e5de kvelds- og nattaktiv.\n\nHunnen legger omtrent 100 egg rett p\u00e5 n\u00e6ringsplanten, eggene legges i sm\u00e5 grupper .\n\nLarvene lever p\u00e5 ulike lav, og overvintrer halvt utvokste. *Eilema griseola* tilh\u00f8rer gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomg\u00e5r en metamorfose i l\u00f8pet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, b\u00e5de i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bj\u00f8rnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Puppestadiet tilbringes ofte i en barksprekk eller lignende. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og best\u00e5r ogs\u00e5 ofte av noe av larvens h\u00e5rbekledning. Puppen klekkes etter fire til seks uker.\n\n*Eilema griseolum* er utbredt i Europa. Den finnes \u00f8st gjennom Asia til Japan.\n\nIkke i Norge. Men er funnet langs kysten av det s\u00f8rlige Sverige, Danmark og Finland.\n\nDet latinske navnet *Eilema* betyr *omsluttet, spole*, og slekten har trolig f\u00e5tt navnet fordi noen arter bretter eller \u00abruller\u00bb vingene rundt kroppen som en spole n\u00e5r den hviler. Navnet *griseola* betyr *liten og gr\u00e5*. P\u00e5 svensk heter den *Askgr\u00e5 lavspinnare*, p\u00e5 engelsk *Dingy Footman*\n\n - sommerfugler (Lepidoptera)\n - gruppe **Apoditrysia**\n - gruppe **storsommerfugler**\n - gruppe / overfamilie **Noctuoidea**\n - familie **bj\u00f8rnespinnere** (Arctiidae)\n - delgruppe lavspinnere, (Lithosiinae)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e1d58c6-5b9d-4ea1-82aa-89b23bc89b4b"}
{"url": "https://bakerenogkokken.no/gryter-og-panner/staub-stopejern/staub-coq-au-vin-stopejernsgryte-55-liter-gra/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:05Z", "text": " - \n\n# Staub Coq au vin St\u00f8pejernsgryte 5,5 liter, Gr\u00e5 \n\n\n\n2 676,65 kr\u00a0(veil. 3 149 kr)\n\n## Staub Coq au vin St\u00f8pejernsgryte 5,5 liter, Gr\u00e5 \n\nMed en kombinasjon av genuint design, p\u00e5litelig funksjonalitet og h\u00f8ykvalitative materialer har Staub konstruert denne fantastiske st\u00f8pejernsgryten med en elegant\u00a0hane som\u00a0h\u00e5ndtak p\u00e5 lokket.\u00a0Gryten er emaljert p\u00e5 utsiden og innsiden for god brukervennlighet og\u00a0enkel rengj\u00f8ring.\n\n\u00a0\nTakket v\u00e6re den patenterte\u00a0konstruksjonen med sm\u00e5 \"spikes\" p\u00e5 innsiden av lokket, som gj\u00f8r at kondensert damp drypper ned under tilberedningen, blir maten b\u00e5de smakrik og saftig.\u00a0Man legger i ingrediensene og deretter gj\u00f8r gryten jobben, enklere kan det ikke bli\\! Det elegante og innovative designet gj\u00f8r gryten b\u00e5de lekker og praktisk, som en flott designdetalj p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\n\u00a0\nT\u00e5ler oppvaskmaskin men vi anbefaler h\u00e5ndvask.\n\nKan brukes p\u00e5 alle varmekilder, ogs\u00e5 induksjon.\n\n\u00a0\nMateriale: St\u00f8pejern, Emalje\n\n\u00a0\nDiameter:\u00a031 cm\n\n \nVolum:\u00a05,5 liter\n\n\n*Kommentere dette produktet\\! Er det noe du lurer p\u00e5, kontakt v\u00e5r **kundservice.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "021e4741-924b-49bc-978a-7fa643f3d576"}
{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/49430-hvilken-blu-ray-disc-har-du-kj-pt-dag-534.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:40Z", "text": " Intermediate \n \n > Var overbevist om at jeg hadde kj\u00f8pt Bambi p\u00e5 Blu-ray tidligere, men fant plutselig ut at jeg ikke hadde den i samlingen likevel. Har v\u00e6rt p\u00e5 jakt etter den en stund uten hell, men p\u00e5 l\u00f8rdag hadde jeg endelig flaks. Video Nova la ned sin butikk p\u00e5 Jessheim, og varelageret ble overf\u00f8rt til avdelingen p\u00e5 Str\u00f8mmen. Der var jeg tilfeldigvis innom p\u00e5 l\u00f8rdag, og ble jeg bel\u00f8nnet med denne: \n > \n > \n -----\n\n4. 04-02-2014,\u00a022:02 \\#10664 \n > Haha, s\u00e5 j\u00e6vla bra\\! La oss h\u00f8re fortsettelsen, skj\u00f8nner ikke plukket av spansk.\n \n8. 04-06-2014,\u00a012:28 \\#10668 \n \n > Vet noen av dere om nettbutikker i Australia som sender til Norge. Jeg er ute etter den australske utgivelsen av Master & Commander p\u00e5 BD, den skal vistnok ha fult LFE lydspor, ingen 25Hz filter. Eller har det komt en ny nordisk/norsk utgave med fult lydspor?\n > Sist endret av Klipsch80; 04-08-2014 kl 01:28\n > Willms og Shallow\\_. Takk for svar. \n > \n > Jeg har hvert innom de sidene dere anbefaler, og funnet filmen. Men, p\u00e5 JB HIFI er filmen oppgitt til \u00e5 ha Dolby Digital 5.1 lydspor, st\u00e5r ikke noe om DTS. Og p\u00e5 EZYDVD er filmen oppgitt med DTS HD Master lydspor, og det st\u00e5r ikke et ord om Dolby Digital 5.1, men jeg stusser ogs\u00e5 litt over at den har nordisk/norsk tekst. Hmm... \n > \n > Det er den australske utgivelsen med DTS jeg er ute etter. Var ikke lett dette, blir vel til at jeg bestiller begge. \n > \n > \\--- \n > \n > Et lite utdrag fra en tr\u00e5d p\u00e5 AVSforum, dreier seg om Master & Commander (BD) og 25Hz filter... \n > \n > \\#\\#\\# \n > All your waterfall shows is that infrasonic LFE does not exist in any of the channels, including the dedicated LFE channel. **Your** M\\&C Blue Ray waterfall shows no high level bass in the 20 to 50 Hz area as well as no infrasonics. \n > \n > It would be nice to see what content resides on the dedicated LFE channel with no RB masking that content. Is the dedicated LFE channel content missing in action. recorded at a real low level or is it HP filtered? \n > \n > My guess is some unintentional act, so that means no HP filter for the LFE channel as that would be intentional. **In addition, the Australian version has the full LFE track on Blue Ray. That pretty much confirms some type of screwup on the dedicated LFE channel.**\\#\\#\\#\n \n > Willms og Shallow\\_. Takk for svar. \n > \n > Jeg har hvert innom de sidene dere anbefaler, og funnet filmen. Men, p\u00e5 JB HIFI er filmen oppgitt til \u00e5 ha Dolby Digital 5.1 lydspor, st\u00e5r ikke noe om DTS. Og p\u00e5 EZYDVD er filmen oppgitt med DTS HD Master lydspor, og det st\u00e5r ikke et ord om Dolby Digital 5.1, men jeg stusser ogs\u00e5 litt over at den har nordisk/norsk tekst. Hmm... \n > \n > Det er den australske utgivelsen med DTS jeg er ute etter. Var ikke lett dette, blir vel til at jeg bestiller begge. \n > \n > Et lite utdrag fra en tr\u00e5d p\u00e5 AVSforum, dreier seg om Master & Commander (BD) og 25Hz filter... \n > \n > \\#\\#\\# \n > All your waterfall shows is that infrasonic LFE does not exist in any of the channels, including the dedicated LFE channel. **Your** M\\&C Blue Ray waterfall shows no high level bass in the 20 to 50 Hz area as well as no infrasonics. \n > \n > It would be nice to see what content resides on the dedicated LFE channel with no RB masking that content. Is the dedicated LFE channel content missing in action. recorded at a real low level or is it HP filtered? \n > \n > My guess is some unintentional act, so that means no HP filter for the LFE channel as that would be intentional. **In addition, the Australian version has the full LFE track on Blue Ray. That pretty much confirms some type of screwup on the dedicated LFE channel.**\\#\\#\\#\n > \n > Det er ofte feil I specs p\u00e5 jb hifi sine sider. Hvis den australske utgaven har dts s\u00e5 er det det derfra og..\n \n16. 04-10-2014,\u00a010:51 \\#10676 \n \n Intermediate \n \n > Nok en instant buy for meg. Selv om bildet ikke er kommet opp enda. \n > \n > The Walking Dead: The Complete Fourth Season Limited Edition \n > \n > Bildet som er sluppet gir gode signaler i hvertfall. Men skal uansett ha denne \n > \n > jeg har en ekstra fishtank sesong 3 som jeg kan selge til kost om noen ikke har f\u00e5tt tak i en. \n > \n > \n \n -----\n\n17. 04-10-2014,\u00a011:19 \\#10677 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "513fb4dc-3cc8-4bff-94f2-9859cfd1159f"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Veteran-og-kodeknekker-584786b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:55:08Z", "text": " - \n \n Torleiv Rognum (66) FOTO: Tor G. Stenersen \n\n# Veteran og kodeknekker\n\nTorleiv Rognum (66) er rettsmedisineren som fant ut at oksygenmangel for\u00e5rsaket krybbed\u00f8d. N\u00e5 vil han v\u00e6re i jobben til g\u00e5ten er helt l\u00f8st.\n\nPer Christian Selmer-anderssen\n\nOppdatert: 07.feb.2015 17:39\n\nPublisert: 06.feb.2015 14:34\n\nDa jeg begynte som f\u00f8rsteamanuensis i rettsmedisin i 1984, kom jeg midt inn i krybbed\u00f8dsepidemien. I 1989 d\u00f8de 142 spedbarn i krybbed\u00f8d. Vi var flere rettsmedisinere, barneleger og forskere som var opptatt av hva det kunne skyldes. Professor Ola Didrik Saugstad og jeg fant ut av spedbarna hadde hatt episoder med oksygenmangel f\u00f8r de d\u00f8de. Det var et stort gjennombrudd. Den store forskjellen kom da foreldrene sluttet \u00e5 legge babyen p\u00e5 magen. I l\u00f8pet av to \u00e5r ble antall d\u00f8dsfall halvert. I dag er det bare rundt 15 spedbarn som d\u00f8r i krybbed\u00f8d hvert \u00e5r.\n\nJeg har ikke lyst til \u00e5 pensjonere meg f\u00f8r g\u00e5ten er helt l\u00f8st, s\u00e5 vi har d\u00e5rlig tid.\n\n> Den f\u00f8rste store hendelsen jeg var involvert i, var Scandinavian Star. For meg var det et skille f\u00f8r og etter.\n\nJeg har jobbet med mange store tragedier: Flyulykken i El Salvador, flystyrt p\u00e5 Svalbard, Gruveulykken i Barentsburg, \u00c5staulykken, tsunamien, 22. juli og In Amenas i Algerie. Den f\u00f8rste store hendelsen jeg var involvert i, var Scandinavian Star. For meg var det et skille f\u00f8r og etter.\n\n## Gravde i asken med skje, som en arkeolog\n\nVi kom til Lysekil p\u00e5skeaften 1990, da den brennende b\u00e5ten ble slept inn. Dagen etter gikk vi om bord. Det var overveldende. Jeg sorterte ben for \u00e5 finne hele individer. Gravde i asken med skje, som en arkeolog. \u00abN\u00e5 konsentrerer vi oss om denne kahytten, s\u00e5 glemmer vi resten av skipet,\u00bb sa en av de danske kriminalteknikerne. Utrolig nok klarte vi \u00e5 identifisere alle.\n\nP\u00e5 hotellet i Lysekil ble vi nektet \u00e5 v\u00e6re alene p\u00e5 rommet etter endt arbeidsdag. Vi m\u00e5tte sitte rundt et bord og dele dagens opplevelser med hverandre. Det var en form for bearbeidelse og debriefing, som jeg l\u00e6rte mye av.\n\nDa identifiseringsarbeidet var ferdig, var alle som hadde deltatt samlet til en avskjedsmiddag. Min kone og jeg skulle egentlig ta toget hjem, men vi valgte \u00e5 kj\u00f8re bil hjem til Asker. Da vi kom til Lysaker, s\u00e5 vi to tog som hadde kollidert. Jeg var f\u00f8rste lege om bord i det ene togsettet.\n\nJeg fant flere d\u00f8de kropper, men en ung mann var fremdeles i live. Han satt helt fastklemt. Vi klarte \u00e5 gi ham v\u00e6ske, s\u00e5 han ikke skulle g\u00e5 i sjokk. Og han overlevde.\n\nDet var sterkt \u00e5 bidra til \u00e5 redde et ungt liv etter \u00e5 ha v\u00e6rt oppe i s\u00e5 mye d\u00f8d.\n\nPer Christian Selmer-anderssen\n\nOppdatert: 07.feb.2015 17:39\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a435762-5f26-430b-964c-31b101bd8d56"}
{"url": "http://docplayer.me/1629888-Program-for-seminar-arrangert-av-forum-for-sproytestoping.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00235-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:40:30Z", "text": "1 Program for seminar arrangert av Forum for spr\u00f8ytest\u00f8ping Lysebu, Oslo, mars 1999 Tirsdag 23. mars Informasjon og diskusjon om forumets aktiviteter Styret vil bl.a. ta opp prosjektid\u00e9er (inkl. muligheter for finansiering), studietur til Danmark h\u00f8sten 1999, kursvirksomhet, nyhetsbrev og websider. F\u00f8lgende personer har sittet i styret det siste \u00e5ret: Jon Hermansen (Biobe), Ronny Wold (IMC), Bj\u00f8rn Hugo Sm\u00e5stuen (Luxo), Erik Gjerde (Norwesco) og Erik Andreassen (SINTEF). ca Uformelle presentasjoner og diskusjoner: ca L\u00f8ste og ul\u00f8ste problemer innenfor spr\u00f8ytest\u00f8ping Ronny Wold (IMC) Ronny Wold vil ta for seg utvalgte temaer fra sin lange karriere i plastbransjen, med vekt p\u00e5 prosjekter som har v\u00e6rt rike p\u00e5 faglige utfordringer. ca Vakuumventilering Thore Bjerke (Iplast) og Dag T\u00f8r\u00e5 (Borealis) Iplast har i det siste sett p\u00e5 muligheter for mer effektiv utlufting av verkt\u00f8y, spesielt i.f.m. rask fylling av tynnveggede produkter. I fjor h\u00f8st hadde de en diplomstudent fra NTNU som s\u00e5 p\u00e5 muligheter med vakuumventilering. Thore Bjerke vil dele noen av sine erfaringer p\u00e5 dette omr\u00e5det med forumets medlemmer. Borealis har ogs\u00e5 gjort seg sine tanker om ventileringsproblemer og Dag T\u00f8r\u00e5 vil fortelle litt om dette Valg av nytt styre Mediene p\u00e5 godt og vondt Jack Frostad (Storebrand) Jack Frostad er informasjonsdirekt\u00f8r i Storebrand, og har arbeidet med medieh\u00e5ndtering i forsikring siden De fleste har hatt en eller annen opplevelse i forbindelse med forsikring, og foredragsholderen er forberedt p\u00e5 \u00e5 kommentere sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen Fellesmiddag Onsdag 24. mars 1999\n\n\n\n2 9.00 Registrering 9.20 Jon Hermansen \u00f8nsker velkommen p\u00e5 vegne av styret i Forum for spr\u00f8ytest\u00f8ping 9.30 GE Plastics' opplegg for kundeassistanse Harry Boot (GE Plastics, Sverige) GEP kan tilby sine kunder assistanse langt utover det rent material- og st\u00f8petekniske. Foredragsholderen vil fortelle hvordan GEP kan bidra p\u00e5 den enkelte bedrifts premisser. Eksempler p\u00e5 aktuelle omr\u00e5der er statistisk prosesskontroll, kvalitet- og milj\u00f8sertifisering, logistikk, arbeidsmilj\u00f8 og \u00f8konomirutiner En automat med \u00f8ye for deg\\! Arne Sommerfelt (Tordivel AS) Produksjon av plastkomponenter til mobiltelefoner er underlagt meget strenge kvalitetskrav. Iplast ASA engasjerte Tordivel AS og SINTEF for \u00e5 automatisere kvalitetsinspeksjo nen ved hjelp av maskinsyn, d.v.s. kamera og datamaskin. Det f\u00f8rste systemet ble utviklet for \u00e5 kontrollere posisjon og kvalitet p\u00e5 trykk. Foredraget beskriver denne problemstillingen spesielt og innf\u00f8ring av automatisk inspeksjon ved hjelp av maskinsyn generelt Kaffepause\n\n\n\n3 11.10 Industridesign Formgivning og identitet Per Farstad (Formel Industridesign AS) En industridesigner benytter seg av b\u00e5de systematisk og intuitiv analyse i designprosessen. Utvikling og design av en billettautomat eller en skist\u00f8vel krever systematikk. Brukerfunksjonelle aspekter som fysiologiske forhold og persepsjonspsykologi m\u00e5 ivaretas. Intuisjon i produktdesign omhandler bl.a. estetiske forhold ved produktet. Det finnes klare retningslinjer i formgivning. Per Farstad vil reflektere over konkrete parametre som gir muligheter for sikrere valg i designprosessen b\u00e5de innen produktdesign og engineering design. (Bildet til h\u00f8yre viser diplomoppgaven til Per Finne fra 1993.) Filosofier for overv\u00e5kning og styring av spr\u00f8ytest\u00f8peprosessen Christopherus Bader (Kistler, Sveits) Den eneste klare korrelasjonen mellom prosessparametre og sluttproduktets kvalitet er basert p\u00e5 trykket i kaviteten (formrommet). Trykkm\u00e5linger kan brukes til overv\u00e5kning og styring av spr\u00f8ytest\u00f8peprosessen. Med slike systemer kan man f.eks. unng\u00e5 kortskudd og flass, og generelt \u00f8ke stabiliteten til prosessen for en- eller flerkavitetsverkt\u00f8y. Kistlers nye utstyr p\u00e5 dette omr\u00e5det har blitt utviklet og testet ut i samarbeid med spr\u00f8ytest\u00f8pere som nederlandske Philips og maskinprodusenter som Engel Lunsj Filosofier for overv\u00e5kning og styring av spr\u00f8ytest\u00f8peprosessen (forts.) Christopherus Bader (Kistler, Sveits) H\u00f8ytemperaturpolymerer (LCP og PPS) og selvsm\u00f8rende polymerer (POM) Teo Laine (Ticona, Sverige)\n\n\n\n4 Dette foredraget vil sammenlikne ulike h\u00f8ytemperaturmaterialer og vise anvendelsesomr\u00e5der og muligheter. Det vil fokuseres p\u00e5 de interessante fremtidsperspektivene til PPS og LCP. Foredraget vil ogs\u00e5 ta for seg muligheter med selvsm\u00f8rende POM. Teo Laine har 10 \u00e5rs teknisk erfaring med Ticonas materialer. (Ticona var tidligere kjent som Hoechst.) Bildet til h\u00f8yre viser rammen til en tape streamer fra Tandberg Data som ble omtalt i Kunststoffe i Denne rammen m\u00e5 tilfredsstille h\u00f8ye krav til stivhet og toleranser. Den spr\u00f8ytest\u00f8pes av OM-BE Plast i et LCP-materiale med 30% karbonfiber Kaffepause Hvordan kan vi effektivisere gjenbruk av erfaringer fra tidligere verkt\u00f8ydesign? Tom Kavli (SINTEF) Ved utvikling av nye verkt\u00f8y for spr\u00f8ytest\u00f8ping vil man ofte tidligere ha laget flere verkt\u00f8y som ligner p\u00e5 det man arbeider med, og hvor man har h\u00f8stet erfaringer med hvilke l\u00f8sninger som gav gode resultater og hva som ikke virket. Hvis man hadde et system for effektivt \u00e5 finne fram til slike tidligere eksempler p\u00e5 lignende verkt\u00f8y og \u00e5 hente fram erfaringene fra produksjonen med disse verkt\u00f8yene, kunne man utnytte disse erfaringene til \u00e5 velge bedre og sikrere l\u00f8sninger for det nye verkt\u00f8yet. Hydro Aluminium har tilsvarende behov ved design av verkt\u00f8y for aluminiumekstrudering. Eksempler p\u00e5 hvordan et slikt system kan lages og brukes vil bli hentet fra et forskningsprosjekt SINTEF har for Hydro Aluminium Introduksjon til ny polymerfamilie (COC) og langfiberarmerte polymerer Bertil Pettersson (Ticona, Sverige)\n\n\n\n5 COC (cycloolefin copolymers) er en helt ny polymerfamilie. Det f\u00f8rste kommersielle COC-materialet er en amorf polymer fra Ticona med handelsnavnet Topas. COC har et stort potensiale bl.a. innenfor optiske komponenter og medisinsk utstyr. Foredraget vil ogs\u00e5 orientere om muligheter med langfiberarmerte polymerer (f.eks. PA og PP). Disse materialene kan f.eks. g\u00e5 inn som erstatning for metaller. Foredragsholderen har jobbet med Ticonas materialer siden begynnelsen av 80-tallet Oppsummering og kommentarer\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87d64767-3e57-41da-bf1a-cf29137d2832"}
{"url": "http://docplayer.me/1668199-Spiseforstyrrelser-i-treningssenterbransjen-en-veileder-fra-ros-radgivning-om-spiseforstyrrelser-og-virke-trening-2-utgave-solfrid-bratland-sanda.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:29:07Z", "text": "\n\n2 n\u00e5r for mye trening, ofte i kombinasjon med for lite n\u00e6ringsinntak og d\u00e5rlig restitusjon, blir et problem, er det viktig at vi tar det p\u00e5 alvor // 2\n\n\n\n\n\n4 Det er et uttalt m\u00e5l at flest mulig er fysisk aktive minst 30 minutter hver dag. // 4\n\n\n\n6 det er viktig at vi har gode verkt\u00f8y for identifisering og h\u00e5ndtering av SPISEFORSTYRRELSER // 6\n\n\n\n\n\n8 1 BAKGRUNN & FORM\u00c5L\n\n\n\n9 Treningssenterbransjen er i stadig vekst. Tall fra Norsk Monitor 2011/2012 viser at om lag 32% av Norges voksne befolkning trener ved et treningssenter. I dag er fysisk inaktivitet ansett som en av de virkelig store truslene mot god helse, og det er vist \u00e5 v\u00e6re en selvstendig faktor for utvikling av en rekke livsstilssykdommer (1). Det er derfor viktig \u00e5 motivere fysisk inaktive til \u00e5 komme i aktivitet, og det er et uttalt m\u00e5l at flest mulig i befolkningen er fysisk aktive minst 30 minutter hver dag (2). Dessverre er det slik noen personer sliter med at treningen blir overdreven, destruktiv, tvangspreget, altoverskyggende, og at andre arenaer i livet m\u00e5 nedprioriteres. Ved treningssentrene vil dette ofte vise seg ved at personene viser en ekstrem treningsatferd. De trener ofte, gjerne flere ganger om dagen. Det er ofte h\u00f8y intensitet p\u00e5 treningen, som til tider kan bli veldig ensidig (for eksempel kun styrketrening eller kun kondisjonstrening). Disse personene sliter ogs\u00e5 ofte med overtreningssyndrom og belastningsskader (3). Overdreven trening er \u00e9n av flere strategier som personer med spiseforstyrrelser benytter seg av for \u00e5 regulere kropp, vekt og/eller f\u00f8lelser (4). Forekomsten av spiseforstyrrelser i den generelle befolkningen er ca 3-5%, og inntil 80% av personer med anoreksi og inntil 50% av personer med bulimi trener overdrevent mye (5;6). Disse personene finner ogs\u00e5 veien til treningssentrene, derfor er det viktig at vi har strategier for \u00e5 h\u00e5ndtere spiseforstyrrelser og overdreven trening. Samtidig er det slik at en viss andel av personer med spiseforstyrrelser sliter med overvekt og fedme, og er fysisk inaktive. Det er naturlig \u00e5 anta at en del av disse vil \u00f8nske \u00e5 delta p\u00e5 slankekurs og livsstilsendringskurs, og da er det viktig at bransjen har verkt\u00f8y for \u00e5 kartlegge de som \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 slike kurs. En studie utf\u00f8rt ved Norges idrettsh\u00f8gskole viste at 5% av mannlige og 30% av kvinnelige gruppeinstrukt\u00f8rer har eller har hatt en spiseforstyrrelse (7). Av disse hadde 14% av mennene og 30% av kvinnene mottatt behandling. Hele 80% hadde holdt dette skjult for sine kollegaer, inkludert sin n\u00e6rmeste overordende. I tillegg viste studien at mindre enn halvparten (47%) av alle instrukt\u00f8rene f\u00f8lte seg trygge p\u00e5 hva de skulle gj\u00f8re dersom de var bekymret for om et medlem eller en kollega har en spiseforstyrrelse. Kun 37% mente at deres senter hadde retningslinjer for h\u00e5ndtering av spiseforstyrrelser, noe som illustrerer behovet for en slik veileder. Form\u00e5let med denne veilederen er \u00e5 gi r\u00e5d og anbefalinger til hvordan hvert enkelt treningssenter b\u00f8r h\u00e5ndtere spiseforstyrrelser blant ansatte og medlemmer. Det er et \u00f8nske at bransjen har felles rutiner og prosedyrer for h\u00e5ndtering av spiseforstyrrelser, uavhengig av hvilken kjede senteret m\u00e5tte tilh\u00f8re. Derfor har det v\u00e6rt viktig \u00e5 f\u00e5 til et bredt samarbeid om denne veilederen, og akt\u00f8rer fra ledende utdanningsinstitusjoner, treningssentre og behandlingsapparat har bidratt med innspill. Referansegruppe: Solfrid Bratland-Sanda, PhD forsker Modum Bad, f\u00f8rsteamanuensis H\u00f8gskolen i Telemark og prosjektleder ROS Irene Kingswick, generalsekret\u00e6r ROS Jorunn Sundgot-Borgen, PhD professor Norges idrettsh\u00f8gskole Anne Thidemann, direkt\u00f8r, Virke trening Stian Sigurdsen, advokat og seniorr\u00e5dgiver Virke KariAnne Vrabel, PhD og psykologspesialist Modum Bad // 9\n\n\n\n10 BEGREPSAVKLARINGER 2\n\n\n\n\n\n12 3SPISEFORSTYRRELSER\n\n\n\n13 3.1 Hva er spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som defineres som en overopptatthet av og et problematisk forhold til mat, kropp, vekt og f\u00f8lelser (8). Det er normalt \u00e5 ha dager hvor man f\u00f8ler seg misforn\u00f8yd med egen kropp, -vekt og/eller -fasong, og det er normalt \u00e5 ha dager hvor man slurver med kostholdet. Dette er ikke n\u00f8dvendigvis spiseforstyrrelser. Vi snakker f\u00f8rst om spiseforstyrrelser n\u00e5r disse tankene, misn\u00f8yen og atferden overskygger alt annet i hverdagen, og at det forringer livskvalitet. Husk at maten aldri er \u00e5rsaken, den blir symptomet. Det er etter hvert stor enighet om at spiseforstyrrelser utvikles langs et kontinuum; fra \u00e5 spise litt for lite eller \u00e5 ha et litt rotete og uhensiktsmessig spisem\u00f8nster, og til en alvorlig spiseforstyrrelse (figur 1). Vi vet ogs\u00e5 at desto tidligere forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelser blir identifisert, desto st\u00f8rre sjanser er det for at prosessen kan reverseres (9). Derfor er det veldig viktig at ansatte i milj\u00f8er hvor det er stor sjanse for \u00e5 m\u00f8te personer med spiseforstyrrelser er kompetente i forhold til problematikken. Figur 1: Kontinuum av spiseforstyrret atferd og spiseforstyrrelser. Normalt forhold til mat, kropp, vekt Grad av sykelighet Overopptatthet med mat, kropp, vekt: Kroppsmisn\u00f8ye Slanking Hyppige vektvariasjoner Spiseforstyrrelser: Anorexia nervosa, Bulimia nervosa, EDNOS Reversibelt // 13\n\n\n\n14 3.2 Typer spiseforstyrrelser Anorexia Nervosa (AN) Anoreksi kjennetegnes blant annet av stort vekttap, restriktivt n\u00e6ringsinntak, et stort \u00f8nske om \u00e5 bli tynnere og en intens frykt for \u00e5 legge p\u00e5 seg. Kvinner med anoreksi har ogs\u00e5 frav\u00e6r av menstruasjon. gitt tidsperiode. Noen personer med bulimi kan innta opptil kcal i \u00e9n overspisingsepisode. Renselsen, som er en uhensiktsmessig kompensatorisk atferd for overspisingen, omfatter blant annet oppkast, bruk av avf\u00f8rende og vanndrivende midler, og intensiv fysisk aktivitet. Tabell 1: Diagnostiske kriterier for anorexia nervosa (10). A Vegring mot opprettholdelse av normal kroppsvekt i forhold til alder og kroppsh\u00f8yde (personen har en kroppsvekt p\u00e5 under 85% av forventet kroppsvekt) B Intens frykt for \u00e5 legge p\u00e5 seg eller bli fet, selv om personen er undervektig C Forstyrret opplevelse av egen kroppsvekt og -form, urimelig p\u00e5virkning av kroppsvekt og -form ved selvvurdering, eller benektelse av alvoret med n\u00e5v\u00e6rende lave kroppsvekt D Amenor\u00e9 hos kvinner i menstruerende alder (frav\u00e6r av minst tre p\u00e5f\u00f8lgende menstruasjonssykluser) Spesifikke typer: Restriktiv type: Personen har ikke regelmessige spiseorgier eller t\u00f8mmingsadferd (det vil si fremprovosert oppkast eller misbruk av avf\u00f8ringsmidler, vanndrivende midler og/eller klyster) Bulimisk type: Personen har regelmessige spiseorgier eller t\u00f8mmingsadferd Bulimia Nervosa (BN) Bulimi kjennetegnes av overspisingsepisoder med p\u00e5f\u00f8lgende renselse. Overspisingsepisodene kjennetegnes av en manglende kontroll p\u00e5 matinntaket, og at vedkommende spiser mye mer enn det som er normalt over en Tabell 2: Diagnostiske kriterier for bulimia nervosa (10). A B C D E Gjentatte episoder med overspising som kan karakteriseres av f\u00f8lgende 1. Inntak av en betydelig st\u00f8rre matmengde over en begrenset tidsperiode enn hva andre mennesker ville spist ved tilsvarende tidsforl\u00f8p og omstendigheter 2. F\u00f8lelse av mangel p\u00e5 kontroll over spisingen i l\u00f8pet av episoden Gjentatt uhensiktsmessig kompensatorisk atferd som skal hindre vekt\u00f8kning (t\u00f8mmingsadferd/faste eller overdreven fysisk trening) B\u00e5de overspising og uhensiktsmessig kompensatorisk atferd forekommer gjennomsnittlig to ganger ukentlig over en trem\u00e5neders periode Selvtillit er sterkt preget av kroppsform og vekt Lidelsen forekommer ikke bare i l\u00f8pet av episoder med AN Spesifikke typer: Med selvfremkalt t\u00f8mming: Under n\u00e5v\u00e6rende episode med BN har personen regelmessig s\u00f8rget for t\u00f8mmingsadferd Uten selvfremkalt t\u00f8mming: Under n\u00e5v\u00e6rende episode av BN har personen benyttet annen uhensiktsmessig atferd som faste eller overdreven fysisk trening // 14\n\n.\")\n\n15 Uspesifiserte spiseforstyrrelser, (EDNOS) - overspisningslidelse Uspesifiserte spiseforstyrrelser, ogs\u00e5 kalt atypisk anoreksi og atypisk bulimi, er de som ikke oppfyller alle de diagnostiske kriteriene for anoreksi eller bulimi men som tydelig har en spiseforstyrrelse. Det kan eksempelvis v\u00e6re personer som im\u00f8tekommer alle kriteriene for anoreksi, bortsett fra at de er normalvektige. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re personer som im\u00f8tekommer alle kriteriene for bulimi bortsett fra at frekvensen p\u00e5 overspisningen og renselsen er lavere enn tre ganger per uke. Overspisningslidelse er en spiseforstyrrelse hvor personen har overspisningsepisoder tilsvarende personer med bulimi, men vedkommende har ikke en kompensatorisk atferd i etterkant. Disse personene vil etter hvert utvikle en alvorlig overvekt. 3.3 Andre aktuelle tilstander og lidelser Muskeldysmorfi (EDNOS) Muskeldysmorfi, ogs\u00e5 kjent som megareksi, er en tilstand hvor overopptattheten av \u00e5 bli muskul\u00f8s og definert (dvs. markerte muskler med lite underhudsfett) overskygger alt annet i hverdagen (12). Personer som sliter med denne tilstanden har ofte et forvrengt kroppsbilde (de f\u00f8ler seg sm\u00e5 og puslete selv om de kan v\u00e6re store og muskul\u00f8se), de speiler seg ekstremt mye i l\u00f8pet av en dag, de har ekstreme trenings- og diettregimer (spesielt styrketrening og proteinrike dietter) og en del bruker ogs\u00e5 dopingpreparater for \u00e5 oppn\u00e5 kroppen de \u00f8nsker. Dette er per i dag ikke en formelt akseptert diagnose, men f\u00f8lgende kriterier for muskeldysmorfi er foresl\u00e5tt: Tabell 3: Diagnostiske kriterier for uspesifiserte spiseforstyrrelser (10). Tabell 4: Foresl\u00e5tte diagnostiske kriterier for muskeldysmorfi (13). A B C D E F For kvinner: alle kriterier for AN er oppfylt bortsett fra at personen har regelmessig menstruasjon Alle kriterier for AN er oppfylt bortsett fra at personens kroppsvekt er i normalomr\u00e5det Alle kriteriene for BN er oppfylt bortsett fra at overspising og uhensiktsmessig kompensatorisk atferd forekommer sjeldnere enn to ganger per uke eller over en kortere tidsperiode enn tre m\u00e5neder Regelmessig bruk av uhensiktsmessig kompensatorisk atferd etter et lite matinntak Repetert tygging og spytting (uten \u00e5 svelge) av store mengder mat Tvangsspising: Gjentatte episoder av overspising uten bruk av uhensiktsmessig A B Personen demonstrerer en overopptatthet av at han/hun ikke er tilstrekkelig muskul\u00f8s og definert. Atferd som f\u00f8lge av denne overopptattheten inkluderer ofte veiing, konstant vurdering av utseende i speil/vinduer, vedvarende kritikk av kroppsvekt, -st\u00f8rrelse eller -form samt bruk av store kl\u00e6r for \u00e5 skjule kroppen eller modifisering av kl\u00e6r for \u00e5 fremheve muskelmassen. Overopptattheten for\u00e5rsaker klinisk signifikant ubehag eller har en negativ innvirkning p\u00e5 viktige omr\u00e5der i livet som f\u00f8lge av minst to av de f\u00f8lgende punkter: Personen gir regelmessig opp viktige sosiale eller rekreerende aktiviteter til fordel for et tvangspreget behov for \u00e5 opprettholde treningsog diettregimer // 15\n\n\n\n som \u00f8ker kroppsst\u00f8rrelsen eller reduserer kroppsfett Fokuset ligger p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 maten, ikke kvantiteten Tanker om hva\")\n\n17\n\n\n18 kofaktorer, utl\u00f8sende faktorer og opprettholdende faktorer (16-18). Disponerende faktorer omfatter biologiske/genetiske faktorer, psykologiske faktorer og sosiokulturelle faktorer, og disse omtales ogs\u00e5 som bakenforliggende faktorer. For eksempel regnes jenter som kommer tidlig i puberteten \u00e5 ha en \u00f8kt risiko for \u00e5 utvikle spiseforstyrrelser sammenlignet med jenter som kommer sent i puberteten. Utl\u00f8sende faktorer regnes som hendelser eller situasjoner som faktisk trigger spiseforstyrrelsen, mens opprettholdende faktorer er det som m\u00e5 v\u00e6re til stede for \u00e5 opprettholde spiseforstyrrelsen. Tabell 6: \u00c5rsaksfaktorer for utvikling og opprettholdelse av spiseforstyrrelser (8;18) Disponerende faktorer Biologiske/genetiske: Arv, BMI, pubertetsstatus, pubertetsstart, kj\u00f8nn (kvinne) Psykologiske faktorer: Personlighet (blant annet perfeksjonisme), lav selvf\u00f8lelse, manglende f\u00f8lelse av kontroll, misn\u00f8ye med egen kropp, f\u00f8lelse av utilstrekkelighet, annen psykisk lidelse (for eksempel depresjon, angst, personlighetsforstyrrelse) Sosiokulturelle faktorer: P\u00e5virkning fra media, venner, foreldre, trenere osv., h\u00f8y sosio\u00f8konomisk status, deltakelse i vektavhengige idretter, historie med mobbing og/eller seksuelt misbruk, spiseforstyrrelser i familien Utl\u00f8sende faktorer Stress, pubertet, flytting, bytting av skole, skilsmisse i n\u00e6r familie, traumatisk opplevelse (for eksempel d\u00f8dsfall), sykdom, slankekur Idrettsspesifikke faktorer: Perioder med slanking, plutselig \u00f8kning i treningsvolum, skade eller tap av trener Opprettholdende faktorer Positive tilbakemeldinger p\u00e5 endret kroppsfasong/utseende, uheldig interaksjon mellom barn og foreldre i forhold til mat og f\u00f8lelser, undertrykking av f\u00f8lelser, f\u00f8lelse av kontroll og mestring, psykiske symptomer ved underern\u00e6ring // 18\n\n\n\n Fysiologiske komplikasjoner H\u00e5ravfall \u00d8kt beh\u00e5ring p\u00e5 kroppen Hypoglykemi Dehydrering Endret temperaturregulering Hypotensjon\")\n\n\n\n22 3.7 Behandling av spiseforstyrrelser Samtaleterapi Samtalene kan foreg\u00e5 individuelt, i gruppe og/eller i familie. Det finnes ulike tiln\u00e6rminer som for eksempel motivasjonsintervju, kognitiv terapi, interpersonlig terapi, dialektisk atferdsterapi og psykodynamisk psykoterapi. Medisiner Ulike medikamenter kan brukes i behandling av spiseforstyrrelser. Det er ofte snakk om antipsykotika og antidepressiva, dette kan brukes b\u00e5de for \u00e5 redusere frekvens av eksempelvis overspising og oppkast og for \u00e5 dempe tilleggslidelser som angst og depresjon. Alvorlige undervektige skal derimot ikke behandles medikamentelt, da en bivirkning av antidepressiva er vekt\u00f8kning. Vekt\u00f8kning for\u00e5rsaket av medikamenter er ingen \u00f8nsket effekt. Kunst- og uttrykksterapi Kunstterapi tar i bruk elementer fra b\u00e5de psykologi og kunst, og gjennom maling, dikt, drama og andre kunstuttrykk kan pasientene jobbe med ulike aspekter ved spiseforstyrrelsen. I Norge er det spesielt enhet for spiseforstyrrelser p\u00e5 Gaustad (Oslo universitetssykehus) som er kjent for dette arbeidet. Du kan ogs\u00e5 lese mer om alternative terapier i ROS-info 2/2010. Ern\u00e6ringsr\u00e5dgivning M\u00e5let med ern\u00e6ringsr\u00e5dgivning er \u00e5 gjenoppbygge kroppen, dekke kroppens behov for n\u00e6ring og energi, etablere et regelmessig spisem\u00f8nster, oppn\u00e5 normal/stabil vekt, slutte med overspising/sulteatferd og t\u00f8mmingsatferd. I mange tilfeller er det nyttig \u00e5 etablere kostholdslister, spesielt i en fase av behandlingen hvor pasienten m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 spise p\u00e5 nytt. Ern\u00e6ringsr\u00e5dgivning for personer med spiseforstyrrelser m\u00e5 kun foretas av personer med spesiell kompetanse p\u00e5 feltet (helst klinisk ern\u00e6ringsfysiolog). For en kort oversikt over behandlingstilbudet i Norge, se kapittel Hvordan forebygge spiseforstyrrelser? M\u00e5let med forebygging er \u00e5 redusere eksponering for kjente risikofaktorer for spiseforstyrrelser, samt \u00e5 \u00f8ke eksponeringen for beskyttende faktorer. Det snakkes b\u00e5de om sykdomsforebyggende arbeid, og om helsefremmende arbeid. Dette er to ulike strategier som har felles m\u00e5l: forebygging av spiseforstyrrelser. I sykdomsforebyggende strategi er fokuset \u00e5 unng\u00e5 sykdom. Tidligere var dette en hyppig anvendt strategi ved forebygging av spiseforstyrrelser. Da var fokuset \u00e5 snakke om hva spiseforstyrrelser er, hvorfor det er farlig \u00e5 utvikle spiseforstyrrelser, hva som kjennetegner spiseforstyrrelser osv. Det viste seg at dette virket mot sin hensikt, da enkelte barn og unge s\u00e5 p\u00e5 dette som en god id\u00e9bank til hvordan de kunne g\u00e5 ned i vekt p\u00e5 en rask m\u00e5te. Helsefremmende arbeid har fremdeles som m\u00e5l \u00e5 forebygge spiseforstyrrelser, men dette gj\u00f8res gjennom \u00e5 styrke individets kunnskap om sunn ern\u00e6ring, fysisk aktivitet og trening, kroppsbilde, mestring og selvf\u00f8lelse. Kan treningssenteret forebygge spiseforstyrrelser? Treningssenteret kan bidra til forebygging av spiseforstyrrelser gjennom to viktige fokus: Utdanne og skolere ansatte Ansatte med god fagkunnskap er uvurderlig. Dette gjelder b\u00e5de treningsveiledere, personlige trenere og gruppetreningsinstrukt\u00f8rer. Det er spesielt kunnskap om hva man b\u00f8r si i m\u00f8te med medlemmene som er viktig. De ansatte kan da fokusere p\u00e5 sunn trening, sunn ern\u00e6ring, mestring og selvf\u00f8lelse, og medlemmer som er overopptatt av kropp og vekt kan p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5 et endret og sunnere fokus. Redusere fokuset p\u00e5 kroppsvekt. Selv om mange av medlemmene er opptatt av kroppsvekt, som mange tilfeller er et sunt fokus fordi vedkommende faktisk trenger \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, // 22\n\n23 b\u00f8r treningssenteret heller fokusere p\u00e5 helse. Dette trenger ikke v\u00e6re motstridende fokus. Eksempelvis b\u00f8r gruppeinstrukt\u00f8rer unng\u00e5 fl\u00e5sete kommentarer om kropp og kroppsvekt under timene. Skal du kj\u00f8re en mage\u00f8velse s\u00e5 si at vi trener magemusklene og ikke fleskemagen. P\u00e5 samme m\u00e5te b\u00f8r du si at vi trener triceps eller bakside overarm i stedet for grevinnehenget. Du vet aldri hvem p\u00e5 timen som vil ta en slik kommentar til seg\\! // 23\n\n24 4 & FYSISK AKTIVITET SPISEFORSTYRRELSER\n\n25 4Fysisk aktivitet defineres som enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som \u00f8ker energiforbruk utover hvileniv\u00e5 (22). Trening defineres som den systematiske og regelmessige fysiske aktiviteten hvor m\u00e5let er bedring av prestasjon, fysisk form og/eller helse. 4.1 Overdreven trening og treningsavhengighet Vi er alle enige om at det er sunt \u00e5 v\u00e6re fysisk aktiv, og at det er flott at personer \u00f8nsker \u00e5 trene og v\u00e6re fysisk aktive, spise sunt og ta vare p\u00e5 helsen sin. Problemet er at for noen tar treningen helt overh\u00e5nd, det blir altoverskyggende i hverdagen og det g\u00e5r utover andre sider ved livet. I tillegg vil det kunne forringe livskvaliteten fordi det begrenser vedkommendes muligheter for eksempelvis sosial omgang, og det kan g\u00e5 utover jobb/skole og familie. Overtrening Overtrening defineres som for mye trening i forhold til restitusjonsniv\u00e5 (23). Restitusjon best\u00e5r av hvile, n\u00e6ring/v\u00e6ske og aktiv restitusjon. Gjennom trening bryter vi ned muskulatur, og det er restitusjonen som gj\u00f8r at vi f\u00e5r bygd opp kroppen til \u00e5 t\u00e5le tilsvarende eller \u00f8kte belastninger. Dersom vi f\u00e5r for lite restitusjon i forhold til treningsmengden, s\u00e5 vil vi bli overtrent. Mange ut\u00f8vere legger opp til perioder med for mye trening i forhold til restitusjonsmengde, men slike perioder blir etterfulgt av perioder med lettere trening som gj\u00f8r at kroppen f\u00e5r restituert seg likevel. For personer med spiseforstyrrelser kan overtreningen ha p\u00e5g\u00e5tt i flere m\u00e5neder, og opptil flere \u00e5r. Det er viktig \u00e5 huske p\u00e5 at personer med spiseforstyrrelser har en d\u00e5rligere restitusjonsstatus enn vanlig, fordi de har d\u00e5rligere ern\u00e6ringsstatus/v\u00e6skestatus, de har ofte s\u00f8vnproblemer og spiseforstyrrelser er altomfattende lidelser som stjeler energi fra andre aspekter ved livet. // 25\n\n (IDS-C)\") INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER P\u00c5 DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst sl\u00e5 en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foreg\u00e5ende uke. 1. Innsovningsproblemer:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba1bb27d-8e97-4f99-9ea5-62688b02fc3a"}
{"url": "http://www.prior.no/artikler-viten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:10Z", "text": "# Artikler og Viten om ern\u00e6ring\n\n## \u00d8nsker du \u00e5 vite mer om n\u00e6ringsinnhold i din mat eller er du interessert i emner som allergi og Nyt Norge finner du det her.\n\n### Vi tar opp temaer som eggallergi og du kan finne tips til hva du kan erstatte egg med i matlagingen.\n\n - \n \n #### EGG\n \n ### Egg har alt \u2013 unntatt vitamin C\n \n Alle har h\u00f8rt om tomme kalorier. Egg er det motsatte. Et egg inneholder 90 kilokalorier, og gir deg st\u00f8rre eller mindre doser av alle n\u00e6ringsstoffene kroppen trenger for vekst og vedlikehold. Bortsett fra vitamin C.\n \n - \n \n #### HVITT KJ\u00d8TT\n \n ### Fakta om hvitt kj\u00f8tt\n \n Mye av det hvite kj\u00f8ttet har lavt fettinnhold, og majoriten av det lille fettet som finnes er av det gode, umettede slaget. Hvitt kj\u00f8tt har ellers, slik som andre kj\u00f8ttslag, h\u00f8yt innhold av mange viktige n\u00e6ringsstoffer.\n \n - \n \n #### EGG\n \n ### Egg til gravide\n \n F\u00f8r het det at gravide skulle spise for to. N\u00e5 vet vi at mor heller b\u00f8r tenke p\u00e5 \u00e5 spise n\u00e6ringstette matvarer, som egg. Det nye mennesket i magen tar uansett det som trengs. S\u00e5 hvis mor ikke f\u00e5r nok av alle de viktige n\u00e6ringsstoffene, er det hun som blir un\u00f8dvendig trett, slapp og sliten. Og det passer d\u00e5rlig n\u00e5r det kommer en liten krabat til verden.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "df522092-4e71-4ba5-9c5a-86c98546c1f9"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Trekk-pusten-for-siste-gang/I9788282380973", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:49:30Z", "text": "Hun er supersmart, iskald og hemmelig agent med et eget talent for \u00e5 knekke koder. Ny serie om den geniale kodeknekkeren Ruby Redfort, som tilfeldigvis er ei jente p\u00e5 13 \u00e5r. Ruby og hennes butler Hitch, er topphemmelige agenter i Spektrum - det hemmeligste av hemmelige agentbyr\u00e5er. Innbrudd, \u2026 LES MER dristige redningsoperasjoner og liv og d\u00f8d-operasjoner er dagligdags. I den nye boka Trekk pusten for siste gang skjer det mye rart i havet utenfor Twinford, hjembyen til Ruby. Delfiner angriper b\u00e5ter, en fisker drukner oppe i en b\u00e5t\\! Og Rubys foreldre forsvinner etter et sj\u00f8r\u00f8verangrep. Nok en gang trenger Spektrum Rubys hjelp til \u00e5 l\u00f8se g\u00e5ten. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Hun er supersmart, iskald og hemmelig agent med et eget talent for \u00e5 knekke koder. Ny serie om den geniale kodeknekkeren Ruby Redfort, som tilfeldigvis er ei jente p\u00e5 13 \u00e5r. Ruby og hennes butler Hitch, er topphemmelige agenter i Spektrum - det hemmeligste av hemmelige agentbyr\u00e5er. Innbrudd, dristige redningsoperasjoner og liv og d\u00f8d-operasjoner er dagligdags. I den nye boka Trekk pusten for siste gang skjer det mye rart i havet utenfor Twinford, hjembyen til Ruby. Delfiner angriper b\u00e5ter, en fisker drukner oppe i en b\u00e5t\\! Og Rubys foreldre forsvinner etter et sj\u00f8r\u00f8verangrep. Nok en gang trenger Spektrum Rubys hjelp til \u00e5 l\u00f8se g\u00e5ten. \n\n**Alternative utgaver**\n\n\n\nTrekk pusten for siste gang Lauren Child\n\n** Heftet, Bokm\u00e5l\n\n149,- N\u00c5 130,-\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74e1847a-3450-4905-915a-8fcb01c5b46d"}
{"url": "http://docplayer.me/3306708-Det-vert-med-dette-kalla-inn-til-styreseminar-og-styremote-i-hisf-styret-4-og-5-februar-2015-samlinga-er-lagt-til-gloppen-hotell-pa-sandane.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:20:25Z", "text": "# Det vert med dette kalla inn til styreseminar og styrem\u00f8te i HiSF-styret 4. og 5.februar Samlinga er lagt til Gloppen Hotell p\u00e5 Sandane.\n\n14 3/15 Tilbakemelding til Kunnskapsdepartementet i struktursaka Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 002 Saksbehandler Georg Arnestad Saksgang M\u00f8tedato Saknr 1 H\u00f8gskulestyret /15 Framlegg til vedtak: 1) Styret st\u00e5r fast ved at HiSF best vil ivareta samfunnsoppdraget sitt ved \u00e5 halde fram som sj\u00f8lvstendig h\u00f8gskule (jf. innspel til KD ) med eit forpliktande samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar. 2) Subsidi\u00e6rt g\u00e5r styret inn for ein tettare integrasjon mellom HiSF, HiB, HiVolda og UiB med sikte p\u00e5 \u00e5 etablera eit framtidig fleircampusuniversitet p\u00e5 Vestlandet. Saksvedlegg: Saksframstilling 1. Bakgrunn HiSF skal etter styreseminaret og styrem\u00f8tet 4-5 februar melde tilbake til Kunnskapsdepartementet om v\u00e5re \u00abpreferansar\u00bb n\u00e5r det gjeld strukturen i det framtidige UHlandskapet i Noreg. Styret skal p\u00e5 styrem\u00f8tet ta stilling til v\u00e5r endelege tilbakemelding til departementet i saka. I denne saka gir vi ei kortfatta oppsummering av kva som har skjedd sidan styrem\u00f8tet Vi pr\u00f8ver ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram korleis UH-landskapet i Noreg ser ut i dag, kort tid f\u00f8r fristen departementet har sett for endeleg tilbakemelding fr\u00e5 institusjonane. Noko avhengig av styrem\u00f8tet i NTNU onsdag 28. januar, er det framleis fleire h\u00f8gskular som ikkje har klare fusjonspartnarar eller som framleis st\u00e5r fast ved at dei prim\u00e6rt \u00f8nskjer \u00e5 halde fram som sj\u00f8lvstendige institusjonar. H\u00f8gskulane som prim\u00e6rt \u00f8nskjer \u00e5 halde fram som sj\u00f8lvstendige, legg vekt p\u00e5 fleire forhold. For oss er desse fire punkta viktige: 1) Fusjonar vil svekke den n\u00e6rleiken og det s\u00e6rs viktige faglege og utdanningsmessige samarbeidet dei regionale h\u00f8gskulane har med arbeids- og samfunnslivet i regionen. H\u00f8gskulane er s\u00e6rleg viktige for \u00e5 rekruttere kompetent arbeidskraft for regionalt n\u00e6ringsliv og offentleg forvaltning. 2) Fusjonar vil, uansett garantiar, medf\u00f8re sentralisering av viktige fellestenester og, etter kvart, ogs\u00e5 reduksjonar og mogleg nedlegging av studietilbod. 3) Vi har liten tru p\u00e5, og det finst lite empirisk grunnlag for, at p\u00e5lagde fusjonar vil gjere institusjonane s\u00e6rleg betre eller styrkje dei fagleg. 4) Samla sett vurderer fleire h\u00f8gskular det slik at fusjonar kan bidra til ei kompetansesvekking av regionane og distrikta. 2. Utvikling i saka etter siste styrem\u00f8te P\u00e5 m\u00f8te vedtok styret \u00e5 halde fast ved tidlegare vedtak om at H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane skal halde fram som sj\u00f8lvstendig h\u00f8gskule. Styret \u00f8nskte ikkje \u00e5 dr\u00f8fte eit 5\n\n15 alternativ B som rektor hadde lagt opp til i saksutgreiinga. Styret gjorde f\u00f8lgjande vedtak: \u00abStyret viser til vedtaket i struktursaka 29.oktober Styret har tillit til at styreleiar og rektor ivaretek h\u00f8gskulen sine interesser i m\u00f8tet statsr\u00e5den 18.desember 2014.\u00bb P\u00e5 m\u00f8tet med departementet , der HiSF var representerte ved rektor og styreleiar, stod h\u00f8gskulen fast ved sj\u00f8lvstendevedtaket. Fire dagar seinare, 22. desember, kom denne meldinga fr\u00e5 KD om m\u00f8tet 18.12: \u00abVi viser til m\u00f8te 18. desember i Kunnskapsdepartementets lokaler om framtidig struktur i UH-sektoren, og takker for konstruktive diskusjoner. Vi avtalte p\u00e5 m\u00f8tet at dere skulle f\u00e5 en e-post i etterkant som kort oppsummerte departementets forventninger til dere framover. Som p\u00e5pekt vil KD fortsette dialogen om framtidig struktur med institusjonene ut januar. Etter det m\u00e5 vi konkludere. Utgangspunktet for departementet er at det blir krevende for h\u00f8yskolene i Molde, \u00c5lesund, Volda og Sogn og Fjordane \u00e5 fortsette alene. For h\u00f8yskolene i Sogn og Fjordane og Volda pekes det s\u00e6rlig p\u00e5 usikkerhet om evnen til \u00e5 b\u00e6re en fem\u00e5rig l\u00e6rerutdanning, mens H\u00f8yskolen i Molde simpelthen er av underkritisk st\u00f8rrelse, gitt portef\u00f8ljen av studietilbud. Vi registrerer at H\u00f8yskolen i \u00c5lesund er i prosess med NTNU. Dersom institusjonene i prosessen har funnet grunnlag for \u00e5 revidere sine preferanser etter innspill til departementet primo november eller senere, ber departementet om \u00e5 f\u00e5 formell beskjed om dette. Dette gjelder ogs\u00e5 dersom alternativer som er spilt inn som likeverdige, n\u00e5 er mulig \u00e5 rangere.\u00bb Saka vart dr\u00f8fta i leiargruppa i m\u00f8te 5. Januar og det var semje om at alternativ B for h\u00f8gskulen burde vere ein brei allianse der b\u00e5de H\u00f8gskulen i Bergen og H\u00f8gskulen i Volda og helst og Universitetet i Bergen er med, dersom ein ikkje fekk tilslutnad til sj\u00f8lvstendealternativet. 8. januar opna styreleiar Osland i intervju med NRK for \u00e5 g\u00e5 inn i eit storuniversitet p\u00e5 Vestlandet, med Universitetet i Bergen i spissen. Det vart teke kontakt med UiB-rektor Dag Rune Olsen og HiB-rektor Ole-Gunnar S\u00f8gnen og gjort avtale om dei skulle komme til Sogndal for \u00e5 m\u00f8te rektor og styreleiar ved HiSF for \u00e5 dr\u00f8fte denne saka. Leiarm\u00f8tet dr\u00f8fta den nye utviklinga p\u00e5 m\u00f8te m\u00e5ndag 12. januar, og konstaterte h\u00f8gskulen b\u00f8r f\u00f8resl\u00e5 ein plan B i svarbrevet til departementet. Alle kan tenke seg g\u00e5r inn for ein brei allianse mellom HiSF, HiB, HiVolda og UiB som ein plan B. Onsdag 14. januar kom dei to bergensrektorane som planlagt til Sogndal og hadde m\u00f8te med rektor L\u00f8keland og styreleiar Osland. Dei tre institusjonane har felles \u00f8nskje om ein tettare integrasjon, og tek sikte p\u00e5 eit felles innspel til departementet, heitte det p\u00e5 heimesida til h\u00f8gskulen Dialogen om dette skulle halde fram. Torsdag 15.1 fekk s\u00e5 rektor melding om at kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen kjem til Sogndal 27. januar. Han ville dr\u00f8fte struktursaka p\u00e5 eit m\u00f8te med h\u00f8gskulen og \u00f8nskte i tillegg \u00e5 diskutere dette p\u00e5 eit ope m\u00f8te. Laurdag 17.1 skreiv statsr\u00e5d R\u00f8e Isaksen ein kronikk i Sogn Avis, der han gjorde det klart at samansl\u00e5ing m\u00e5 til for \u00e5 m\u00f8te dei utfordringane HiSF st\u00e5r overfor. Tettare samarbeid med andre h\u00f8gskular er ikkje nok, if\u00f8lgje ministeren 6\n\n16 I samband med Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse i Oslo tysdag 20. januar var det eit m\u00f8te mellom statssekret\u00e6r Haugstad, prosjektleiar Marheim, rektorane ved UiB og HiB, og styreleiar, rektor og viserektor for utdanning ved HiSF. P\u00e5 dagsorden var sp\u00f8rsm\u00e5let om samarbeidet og moglege fusjonar mellom institusjonane p\u00e5 Vestlandet. UiB har gjort det klart at ein mogleg storfusjon p\u00e5 Vestlandet ikkje er p\u00e5 tale med det f\u00f8rste. Men leiinga ved UiB har no bede dei seks fakulteta ta stilling til om ein b\u00f8r greie ut ein fusjon mellom HiB og UiB. Dekanane ved tre av avdelingane (mat.nat, medisin/odontologi, psykologi) har alt signalisert interesse for ei mogleg samansl\u00e5ing. Fakulteta ved UiB skal no vurdere nytten av ein eventuell fusjon med HiB. Sp\u00f8rsm\u00e5let om utgreiing av ein slik fusjon, kjem mest truleg opp til avgjerd i UiB-styret 23. april. Innafor omr\u00e5de helse og teknologi er det alt etablert felles prosjekt, og arbeidet med felles klyngjer for forsking og utdanning er i gang. Saman med NHH, har UiB og HiB etablert ei felles sivilingeni\u00f8rutdanning. Men ein framtidig fusjon mellom UiB og HiB ligg nokre \u00e5r framme i tida. Fredag 23. januar var det Fagdag for personalet ved h\u00f8gskulen. \u00c5rets tema var \u00abKorleis skal h\u00f8gskulen formast i framtida?\u00bb F\u00f8lgjande undersp\u00f8rsm\u00e5l var formulerte; jf. heimesida til HiSF: Korleis kan vi n\u00e5 dei m\u00e5la vi har sett n\u00e5r det gjeld kompetanseutvikling og fou? Kan vi halde fast p\u00e5 at vi skal vere ein sj\u00f8lvstendig h\u00f8gskule? Eit Vestlandsuniversitet? Ein Nynorskh\u00f8gskule i lag med Volda? Kva med framtida til l\u00e6rarutdanninga, og kva med forskinga? Rektor Ole-Gunnar S\u00f8gnen fr\u00e5 HiB og rektor Per Halse fr\u00e5 HiVolda var inviterte som innleiarar for \u00e5 leggje fram sitt syn p\u00e5 struktursaka. Det var ogs\u00e5 seks-sju bestilte kommentarar fr\u00e5 studentar og HiSF-tilsette med ulike syn p\u00e5 struktursaka. Ein aktiv plenumsdebatt avslutta Fagdagen. Fagdagen hadde sv\u00e6rt god oppslutning fr\u00e5 dei tilsette ved h\u00f8gskulen. Ogs\u00e5 styreleiar og eksterne styremedlemmer var til stades. Det vart ein sv\u00e6rt vellykka fagdag med mange gode og varierte innlegg b\u00e5de fr\u00e5 tilsette, studentar og dei invitere gjestane nord og s\u00f8r for oss. Det er ulike syn intern i HiSF p\u00e5 kva for veg h\u00f8gskulen b\u00f8r velje dei n\u00e6rmaste \u00e5ra. I Sogndal er det stor oppslutnad om sj\u00f8lvstendealternativet. Blant dei tilsette i F\u00f8rde (helsefag og ingeni\u00f8rfag) er det eit tydeleg fleirtal for ein fusjon med HiB. Det gjeld b\u00e5de som alternativ A og som ein mogleg plan B. Men ogs\u00e5 tilsette i F\u00f8rde er opne for ein st\u00f8rre vestlandsfusjon, som ogs\u00e5 inkluderer UiB. Det er b\u00e5de blant personalet og i regionen brei semje at studiestadene Sogndal og F\u00f8rde ikkje m\u00e5 fusjonerast inn i ulike institusjonar. Samla sett for h\u00f8gskulen under eitt, er det eit relativt stort fleirtal blant dei tilsette for at HiSF skal halde fram som sj\u00f8lvstendig institusjon. N\u00e5r det gjeld moglege fusjonsalternativ, er det store mindretal som vil finne ein fusjon med berre HiVolda eller berre med HiB lite tilfredsstillande. Rektor ser derfor slik \u00e9ininstitusjonsfusjonar som uaktuelle. Av fusjonsalternativa er ein brei vestlandsfusjon som ogs\u00e5 inkluderer UiB, det alternativet som har st\u00f8rst tilslutnad i personalet ved h\u00f8gskulen. Ein fusjon av HiSF, HiVolda og HiB som eit mogleg f\u00f8rste ledd i ein seinare fusjon med UiB, er eit alternativ som \u00f2g har vore dr\u00f8fta og vurdert. 7\n\n18 H\u00f8gskulen i \u00c5lesund Hi\u00c5lesund har lenge innsett at den er for liten til \u00e5 halde fram som eigen institusjon. Styret vedtok i m\u00f8te 19.1 \u00e5 s\u00f8kje fusjon med NTNU (saman med tre andre h\u00f8gskular). Departementet har gitt klarsignal for dette. Saka skal opp til behandling av styret for NTNU Dei har \u00f2g vedtak om ein plan B med fusjon av dei tre h\u00f8gskulane i M\\&R, pluss HiSF. H\u00f8gskolen i Molde H\u00f8gskolen i Molde har i det lengste st\u00e5tt p\u00e5 sj\u00f8lvstendelinja. I eit ekstra styrem\u00f8te 14. januar vart det tidlegare sj\u00f8lvstendevedtaket presisert med eit tillegg om at ein (subsidi\u00e6rt) vil g\u00e5 inn for ein regional h\u00f8gskule i M\u00f8re og Romsdal, der eventuelt ogs\u00e5 HiSF deltek. Styret s\u00e5g p\u00e5 det som viktig at H\u00f8gskolen i \u00c5lesund (Hi\u00c5) er med i ein slik modell. Viss Hi\u00c5 ikkje blir med, bad styret om ein (ny) mulegheit til \u00e5 vurdere den nye situasjonen. Per i dag er den framtidige situasjonen for dei h\u00f8gare utdanningsinstitusjonane p\u00e5 Vestlandet uavklart, med unntak, truleg, for fusjonen mellom UiS og HSH. Styrem\u00f8tet ved NTNU kan gjere forholda meir oversiktlege. Viss NTNU seier nei til Hi\u00c5, kan vi g\u00e5 ut fr\u00e5 at det vert \u00e9in felles h\u00f8gskule i M\u00f8re og Romsdal. Dette vil kunne f\u00e5 konsekvensar for oss. 4. HiSF sin plass i det nye UH-landskapet Vi har, som nokre andre h\u00f8gskular, f\u00e5tt klar melding fr\u00e5 Kunnskapsdepartementet at dei meiner vi ikkje er sterke nok til \u00e5 halde fram som ein sj\u00f8lvstendig institusjon. Departementet har her peikt p\u00e5 forhold som l\u00e5g f\u00f8rstekompetanse, l\u00e5g publiseringsaktivitet, lite EU- og forskingsr\u00e5dsmidlar, og at vi ikkje vil tilfredsstille vilk\u00e5r som er sette for \u00e5 drive ei eiga fem\u00e5rig l\u00e6rarutdanning. Rektor viser her til at det no er sett i gang arbeid med ein handlingsplan for FoU, som styret f\u00e5r til h\u00f8yring februar, og som dei skal ta stilling til p\u00e5 marsm\u00f8tet. Denne planen vil p\u00e5 relativt kort sikt gi oss betre grunnlag for \u00e5 styrke konkurransevilk\u00e5ra v\u00e5re n\u00e5r det gjeld FoU. Dette vil gi utteljing for oss b\u00e5de n\u00e5r det gjeld kompetanse, forskingskvalitet, publisering og eksterne FoU-midlar. N\u00e5r det gjeld fem\u00e5rig l\u00e6rarutdanning, vil vi l\u00f8pet at eit par-tre \u00e5r ha f\u00e5tt styrkt v\u00e5r kompetanse med toppstillingar b\u00e5de i norsk og matematikk, slik at vi kan tilby fullgod fem\u00e5rig l\u00e6rarutdanning p\u00e5 masterniv\u00e5 innanfor desse to sentrale skulefaga. F\u00f8rstekompetansen, unnateke toppstillingar, er alt no tilfredsstillande i begge desse faga. Vi vil \u00f2g kunne innfri krava n\u00e5r det gjeld idrett og samfunnsfag. P\u00e5 utdanningssida tilfredsstiller vi kvalitetskrava til departementet. Rektor vil \u00f2g trekkje fram at vi er gode p\u00e5 mange former for samhandling med regionen v\u00e5r. Vi f\u00e5r sv\u00e6rt gode tilbakemeldingar om dette regionalt s\u00e5 vel som fr\u00e5 nasjonale styresmakter. Rektor viser til v\u00e5rt omfattande innspel til departementet av 31.10, der vi skreiv f\u00f8lgjande: V\u00e5rt standpunkt er at H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane skal halde fram som sj\u00f8lvstendig h\u00f8gskule. Fram mot 2020 skal HiSF utviklast til \u00e5 verte ein sterk, fagleg god og sj\u00f8lvstendig h\u00f8gskule, som i n\u00e6rt fagleg og administrativt samarbeid med andre h\u00f8gskular og universitet, og i samverke med samfunns- og arbeidslivet i regionen v\u00e5r, skal gi framifr\u00e5 undervisning og utf\u00f8re relevant forsking av h\u00f8g kvalitet. Rektor meiner at vi best kan ivareta samfunnsoppdraget v\u00e5rt ved \u00e5 halde fram som ein sj\u00f8lvstendig institusjon. Etter rektor sitt syn st\u00e5r standpunktet like st\u00f8dig som det gjorde i 9\n\n19 haust, jf. det som g\u00e5r fram i siste del av avsnittet Bakgrunn, s.1 ovanfor. Det er \u00f2g lite i den generelle debatten om framtidig UH-struktur som har vist s\u00e6rlege fordelar ved \u00e5 sl\u00e5 saman breie og varierte h\u00f8gskular med eige stort regionalt nedslagsfelt. Vi viser vidare til at vi no gjennom nytilsetjingar i toppstillingar vil kunne tilfredsstille dei nye kompetansekrava for sentrale fag i den nye fem\u00e5rige masterutdanninga for l\u00e6rarar. Plan B for HiSF Rektor \u00f8nskjer at h\u00f8gskulen skal ha ein plan B, som eit mogleg alternativ. I eit ukl\u00e5rt UHlandskap med fleire tenkjelege vestlandsalternativ for samansl\u00e5ing, er det viktig at vi no klart signaliserer v\u00e5rt eige subsidi\u00e6re standpunkt, uavhengig av kva andre institusjonar m\u00e5tte meine om kva som gagnar oss best. Det finst fleire aktuelle fusjonsalternativ. Fleire av dei vart dr\u00f8fta under Fagdagen, og er nemnde ovanfor. HiSF \u00f8nskjer ikkje \u00e5 fusjonere berre med \u00e9in annan institusjon, verken med berre med H\u00f8gskulen i Volda eller berre med H\u00f8gskolen i Bergen. Dette har mykje \u00e5 gjere med at fagmilj\u00f8a v\u00e5re b\u00e5de i F\u00f8rde og Sogndal skal sj\u00e5 nytten av og mulegheiter for sine fag og studiemilj\u00f8 innanfor ein mogleg fusjon. Det er heller ikkje \u00f8nskjeleg at HiSF skal verte fusjonert inn i ei ny samansl\u00e5tt h\u00f8gskuleeining i M\u00f8re og Romsdal. Ut fr\u00e5 samtalar, diskusjonar og samr\u00e5ding siste tida er det rektor si oppfatning at det beste subsidi\u00e6re framlegget for HiSF, vil vere ein tettare integrasjon mellom HiSF, HiVolda og HiBergen, med sikte p\u00e5 \u00e5 etablera eit framtidig fleircampusuniversitet p\u00e5 Vestlandet der Universitetet i Bergen er med. Vi legg til grunn at det skal vere fullverdige og livskraftige campus b\u00e5de i F\u00f8rde og Sogndal. Dersom departementet ikkje kan gje sin tilslutnad til HiSF sitt prim\u00e6re \u00f8nskje om \u00e5 halde fram som sj\u00f8lvstendig h\u00f8gskule, \u00f8nskjer HiSF at departementet vil leggje til rette for eit fleircampusuniversitet p\u00e5 Vestlandet, og at det blir lagt inn f\u00f8ringar i den komande stortingsmeldinga som st\u00f8ttar opp om denne prosessen. 10\n\n21 - Styrka internasjonalisering og auka mobilitet (i 2018) Desse m\u00e5lsettingane vil i denne saka bli diskutert tematisk som eit framlegg til handlingsplan for fou ved HiSF for perioden Perioden p\u00e5 fem \u00e5r er valt for \u00e5 sikre at prioriteringar og satsingar g\u00e5r over fleire \u00e5r, og at ein ser satsingane under eitt som ledd for \u00e5 n\u00e5 dei m\u00e5lsettingane styret har satt for HiSF i 2018 og Det er lagt vekt p\u00e5 \u00e5 synleggjere prioriteringar, konkrete tiltak og \u00e5 legge fram eit kostnadsestimat for dei ulike tiltaka p\u00e5 dei punkta der dette er mogleg/naturleg. Dr\u00f8fting av tiltak for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingar for fou i 2018/2020 Denne saka dr\u00f8ftar her dei viktigaste m\u00e5lsettingane for fou som er vedtekne av styret, og synleggjer prioriteringar, konkrete tiltak og kostnadsestimat for dei ulike tiltaka p\u00e5 dei punkta der dette er mogleg/naturleg. Tiltaka blir summerte opp i ein handlingsplanen for fou ved HiSF for (FOU2020) p\u00e5 side 19. Handlingsplanen b\u00f8r reviderast \u00e5rleg gjennom arbeidet med \u00c5rsrapporten til Kunnskapsdepartementet for \u00e5 vurdere m\u00e5loppn\u00e5ing p\u00e5 dei ulike punkta, og om satsinga m\u00e5 ytterlegare styrkast for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingane. Dr\u00f8ftingane vil i hovudsak f\u00f8lgje strukturen som er lagt i oppsummeringa av m\u00e5lsettingane i f\u00f8rre avsnitt. M\u00e5l 1: HiSF skal ha h\u00f8g vitskapleg publisering med 0,5 publiseringspoeng per fagstilling i 2020 Dette er ei sv\u00e6rt ambisi\u00f8s m\u00e5lsetting for h\u00f8gskulen, men i nasjonal samanheng var snittet blant statlege institusjonar 0,81 i Blant statlege h\u00f8gskular var snittet i 2013 p\u00e5 0,37 poeng per fagstilling, men HiSF var nest sist (berre f\u00f8re Samisk h\u00f8gskole) p\u00e5 statistikken med 0,19 poeng per fagstilling. Eit av dei viktigaste kriteria som m\u00e5 vere p\u00e5 plass for \u00e5 kunne publisere vitskapleg er nok tid til utvikling av idear og design av forskingsprosjekt, datainnsamling og metodisk analyse, og til presentasjon og akademisk samanskriving av forskingsresultata. Ein viktig premiss for \u00e5 auke den vitskaplege publiseringa vil difor vere \u00e5 gje meir tid til slikt fou-arbeid til dei som har best f\u00f8resetnader for \u00e5 leie og utf\u00f8re denne fou-aktiviteten. Dette vert dr\u00f8fta i de f\u00f8lgjande. Det er og viktig \u00e5 styrke bibliotekstenesta og tilgangen til forskingslitteratur for sikre at tilsette og studentar har god tilgang til s\u00f8kerettleiing og relevante forskingsartiklar i arbeidet. I tillegg vil det vere viktig \u00e5 syte for at resten av st\u00f8ttesystema er p\u00e5 plass; god tilgang til administrativ st\u00f8tte, utstyr og IKT-verkt\u00f8y med brukarst\u00f8tte. Snittet blant dei tilsette som publiserer ved HiSF var i \u00e5ra fr\u00e5 2009 til 2012 om lag 1,0 publiseringspoeng per fagstilling, mens det i 2013 endte p\u00e5 0,6 poeng per publiserande fagstilling. Dei tilsette som g\u00e5r att kvart \u00e5r p\u00e5 publiseringsstatistikken er i betydeleg grad tilsette innanfor gruppa med professorar, f\u00f8resteamanusensar og tilsette i doktorgradsl\u00f8p (om lag 82 prosent av forfattaradressene i 2013). Det kan difor vere rimeleg \u00e5 anta publiseringspotensialet i nokon grad er realisert innanfor gjeldande rammevilk\u00e5r for desse stillingane, og at det m\u00e5 endringar i rammevilk\u00e5ra for \u00e5 sj\u00e5 ei auke i publiseringar for desse kategoriane. Professorar og dosentar har 25 prosent fou-tid til stillinga. Dette kjem i tillegg til 15 prosent som er avsett til fagleg oppdatering, fou og kompetanseheving (FOKUS) og 8 prosent til 12\n\n22 administrasjon. Arbeidsvilk\u00e5ra ligg tett opp til dei vilk\u00e5ra som universitetstilsette har, og det er ogs\u00e5 mogleg \u00e5 f\u00e5 forskingstermin i eitt \u00e5r som eit fou-stipend for \u00e5 stimulere publiseringsaktiviteten. Det er samstundes sv\u00e6rt ynskjeleg at denne akademisk toppkompetansen \u00f2g kjem studentar til gode gjennom undervisningsaktivitet. F\u00f8rsteamanuensar og f\u00f8rstelektorar har per i dag opp til 7 prosent fou-tid i tillegg til FOKUS og administrasjon avhengig av avdelingstilknyting (sj\u00e5 vedlegg 4). Det er potensiale for betre rammevilk\u00e5r for vitskapleg publisering i desse stillingskategoriane i retning av dei vilk\u00e5ra som f\u00f8rsteamanuensis-stillingar har ved universiteta. Det blir her gjort framlegg om \u00e5 gje tilsette i f\u00f8rstestillingar h\u00f8ve til lik tildeling av foutid som toppstillingar ved HiSF. Rammevilk\u00e5ra for f\u00f8rsteamanuensar etter fullf\u00f8rt doktorgrad er prega av rask omstilling til ei betydeleg auke i undervisningsaktivitet i forhold til doktorgradsperioden, og det kan vere utfordrande \u00e5 oppretthalde forskingsaktiviteten. Det ligg her potensiale for mange nye publikasjonar, og aktiviteten i desse f\u00f8rste \u00e5ra etter disputas er viktige for \u00e5 utvide det faglege nettverket, vidareutvikle forskingshypotesar, integrere sin spesialiserte forskingsaktivitet inn i ei st\u00f8rre forskingsgruppe, og s\u00e6rskilt for \u00e5 legge grunnlaget for vidare opprykk til professor. F\u00f8rstelektorar har jobba intensivt med fou-arbeid i perioden f\u00f8r opprykkss\u00f8knad, og har potensielt mange fleire arbeid som kan skrivast ut og publiserast etter opprykk. F\u00f8rstelektorar skal og tilpasse seg ein kvardag der dei skal ta meir ansvar for rettleiing av kollegaer i fouarbeid, og har f\u00e5tt meir ansvar for \u00e5 s\u00f8ke ekstern finansiering av fou-aktivitet som kan stimulere til fou-aktivitet utover seg sj\u00f8lv. Talet s\u00f8knader til forskarstipend i utlysingane av fou-stipend har synt at det er mange tilsette som har sv\u00e6rt gode fou-planar etter disputas, men det har til no kun vore mogleg \u00e5 gje to tilsette slike fou-stipend kvart \u00e5r innanfor dei \u00f8konomiske rammene. Slike arbeidsvilk\u00e5r vil og kunne vere eit viktig tiltak for \u00e5 gjere HiSF attraktive for tilsette med f\u00f8rstekompetanse i rekrutteringssamanheng, og gjere det lettare \u00e5 halde p\u00e5 tilsette etter fullf\u00f8rt doktorgrad og f\u00f8rstelektorkvalifisering. Det blir i denne saka difor f\u00f8reslege \u00e5 innf\u00f8re ei ordning der tilsette i f\u00f8rstestillingar har h\u00f8ve til \u00e5 f\u00e5 like fou-vilk\u00e5r som i toppstillingane ved HiSF. Det er eit m\u00e5l at ordninga n\u00e5r ein vesentleg del av dei tilsette i f\u00f8rstestillingar for \u00e5 stimulere til auka vitskapleg produksjon, s\u00f8knadsaktivitet mot ekstern finansieringskjelder og samarbeid internt og eksternt for \u00e5 styrke fou-arbeidet ved HiSF. Tildelinga av ekstra fou-tid til f\u00f8rstestillingar kan gjerast resultatbasert eller s\u00f8knadsbasert. I ei resultatbasert tildeling vil tilsette i f\u00f8rstestillingar som oppfyller eit sett med definerte kriterier automatisk ha rett til ekstra fou-tid i neste arbeidsplan. Kriteria kan leggast tett opp mot det som i Strategi for fou er definert som fou-resultat; fagfellevurderte og poenggjevande vitskaplege artiklar, dokumentert utviklingsarbeid, dokumentert kompetanseheving i form av eige opprykk, rettleiing av kollegaer i vitskapleg fou-arbeid, dokumentert formidling av fouresultat, s\u00f8knader til NFR/EU med god fagfellevurdering. Det kan likevel vere vanskeleg \u00e5 finne stringente og m\u00e5lbare kriterier som gjev like h\u00f8ve til \u00e5 kvalifisere seg til ekstra fou-tid p\u00e5 tvers av fagtradisjonar. Det kan difor vere argument for \u00e5 ha b\u00e5de ei kvalitativ og ei kvantitativ vurdering av resultat, og ikkje einsidig basere seg p\u00e5 til d\u00f8mes oppn\u00e5dde publikasjonspoeng dei siste \u00e5ra. Ordninga med publiseringspoeng var ved innf\u00f8ring i 2005 ikkje tilr\u00e5dd \u00e5 brukast p\u00e5 individniv\u00e5 for \u00e5 m\u00e5le forskingsaktivitet, og b\u00f8r difor brukast med stor varsemd i slike resultatbaserte ordningar. 13\n\n23 Ein anna moglegheit og tilr\u00e5dd i denne saka vil vere \u00e5 gjere ordninga s\u00f8knadsbasert som dei andre fou-stipenda i h\u00f8gskulen. Det b\u00f8r d\u00e5 vere eit kortfatta s\u00f8knadsskjema som gjev s\u00f8karane h\u00f8ve til \u00e5 definere sine forskingsplanar i denne ekstra fou-tida, kva fou-resultat ein ynskjer \u00e5 oppn\u00e5, og i kva grad dette fell inn i institutt/avdeling og institusjonen sine planar. Det vil og d\u00e5 kunne vektleggast i st\u00f8rre grad samarbeid mellom forskarar i grupper og mellom forskingsgrupper i vurderinga av s\u00f8knadene. Det er eit m\u00e5l at fleire tilsette deltek aktivt i forskingsgrupper ved HiSF. Deltaking i formaliserte kompetanseprogram eller andre kompetansehevande tiltak b\u00f8r og skildrast i s\u00f8knaden. Det er eit m\u00e5l at ei slik s\u00f8knadsordning skal n\u00e5 ein vesentleg del av dei tilsette i f\u00f8rstestillingar for \u00e5 stimulere til meir forskingsaktivitet, og det b\u00f8r difor vere eit betydeleg tal slike f\u00f8rstestipend til r\u00e5dvelde. Prosessen for tildeling av desse stipenda b\u00f8r i ta utgangspunkt i ein s\u00f8knad fr\u00e5 tilsette om f\u00f8rstestipend, handsaming og innstilling i avdelingane sine fou-utval med ei prioritert liste over s\u00f8karar, og ei tilr\u00e5ding fr\u00e5 det sentrale fou-utvalet ut i fr\u00e5 desse listene til rektor og leiargruppa om kven og kor mange som b\u00f8r f\u00e5 tildelt f\u00f8rstestipend for neste studie\u00e5r. Evaluering av m\u00e5loppn\u00e5ing for kvart einskild f\u00f8rstestipend kan gjerast f\u00f8r tilsette kan f\u00e5 ny tildeling gjennom ei samanlikning av eigne m\u00e5lsettingar med oppn\u00e5dde resultat, og tilsette vil slik sj\u00f8lve vere med p\u00e5 \u00e5 definere kva kriterier dei vil bli m\u00e5lt p\u00e5 som fou-resultat i sin stipendperiode. Det kan ved ei auke av fou-tid til tilsette i f\u00f8rstestillingar bli naudsynt \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 om det b\u00f8r innf\u00f8rast ei normativ nedre grense for frikj\u00f8p fr\u00e5 undervisning og pedagogisk arbeid for tilsette i kombinerte stillingar for undervisning, forsking og formidling. Det kan vere utfordrande dersom mange tilsette i f\u00f8rstestillingar og toppstillingar i stor grad er kj\u00f8pt fri fr\u00e5 undervisning i lengre periodar gjennom eksterne midlar som kjem i tillegg til intern fou-tid, og slik ikkje er med p\u00e5 \u00e5 halde oppe utdanningskvaliteten ved studia. Ei nedre grense p\u00e5 tid som skal brukast p\u00e5 utdanningsf\u00f8rem\u00e5l kan ligge rundt prosent av arbeidstida for alle stillingskategoriar, og det vil i slik ikkje vere mogleg \u00e5 bli kj\u00f8pt fri fr\u00e5 undervisning ut over dette utanom for s\u00e6rskilte grunnar (prosjektleiing av st\u00f8rre forskingsprosjekt etc.). Det m\u00e5 d\u00e5 greiast ut om det i staden b\u00f8r takast i bruk andre verkemiddel for \u00e5 stimulere auka s\u00f8knad om eksternfinansierte forskingsprosjekt har stor grad av frikj\u00f8pt tid, til d\u00f8mes i form av B-tillegg i l\u00f8n ved tilslag p\u00e5 s\u00f8knader. B\u00e5de ei nedre grense p\u00e5 tid til undervisning og premiering i form av B-tillegg er i bruk ved andre institusjonar i sektoren i dag. M\u00e5l 2: Del tilsette med f\u00f8rstekompetanse/toppkompetanse er 50 pst. i 2018, og samstundes fleire med toppkompetanse og fleire stipendiatstillingar Mange av m\u00e5la i SP18 og KD20 er knytt til auke i forskingsaktivitet og den formelle kompetansen hj\u00e5 tilsette ved HiSF. Desse m\u00e5la kan styrkast samstundes gjennom \u00e5 bruke eigne midlar for \u00e5 finansiere doktorgradsstipendiatar ved HiSF. Doktorgradsstipendiatar skal b\u00e5de publisere og formelt utdanne seg til forskarar gjennom doktorgradsarbeidet. I tillegg er dei viktige ressursar i bygginga av sterke forskingsmilj\u00f8 der dei er integrerte delar av eit st\u00f8rre forskingsmilj\u00f8 ved HiSF. Det blir i denne saka gjort framlegg om \u00e5 eigenfinansiere doktorgradsstipendiatar ved HiSF Eigenfinansierte doktorgradsstipend ved HiSF b\u00f8r ha tre hovudm\u00e5lsettingar; eigendelar i st\u00f8rre forskingss\u00f8knader, kompetanseheving for eigne tilsette, og som ledd i utvikling av doktorgradsprogram. 14\n\n24 Det er i dag aukande krav om \u00e5 synleggjere strategisk prioritering gjennom eigeninnsats i s\u00f8knader til NFR og EU, og doktorgradsstipendiatar er ein god m\u00e5te \u00e5 synleggjere at s\u00f8knaden er ein del av ei strategisk satsing ved HiSF. Samstundes er det og ein vinst ved slik bruk av doktorgradsstipendiatar i at dette utl\u00f8yser fleire doktorgradsstipendiatar finansiert av NFR dersom s\u00f8knaden f\u00e5r tilslag. Det er mange tilsette i h\u00f8gskulen som har motivasjon og evner til \u00e5 gjennomf\u00f8re eit doktorgradsl\u00f8p, men som ikkje f\u00e5r tilslag i den sv\u00e6rt harde konkurransen om stipenda som er finansierte av KD. Desse stipenda m\u00e5 og lysast ut eksternt f\u00f8r tilsetting, og kan slik ikkje direkte brukast som m\u00e5lretta kompetansehevingstiltak for n\u00f8kkeltilsette i dag. Gjennom eigenfinansierte doktorgradsstipend har ein st\u00f8rre fridom til \u00e5 disponere stipendet som fou-tid p\u00e5 arbeidsplanen, og slik intern tildeling til dei som 1) har f\u00e5tt opptak p\u00e5 doktorgradsprogram og 2) som h\u00f8yrer til prioriterte fagomr\u00e5der. Dei prioriterte fagomr\u00e5da b\u00f8r veljast b\u00e5de ut i fr\u00e5 kompetanseprofil i dei ulike fagmilj\u00f8 ved HiSF, og ut fr\u00e5 strategiske satsingar p\u00e5 fagmilj\u00f8 som skal bli nasjonalt/internasjonalt leiande. Innanfor denne siste gruppa b\u00f8r vi finne dei fagomr\u00e5da der h\u00f8gskulen skal starte eigne doktorgradsutdanningar. I tillegg til ei satsing p\u00e5 \u00e5 bygge doktorgradskompetanse b\u00f8r ein ha ei m\u00e5lretta satsing for \u00e5 bygge f\u00f8rstekompetanse gjennom meir organiserte f\u00f8rstelektorl\u00f8p. H\u00f8gskulelektorar ved HiSF b\u00f8r i stor grad motiverast til \u00e5 kvalifisere seg vidare til f\u00f8rstelektor, og bli m\u00f8tt av eit meir organisert utviklingsl\u00f8p enn det som er tilgjengeleg ved HiSF i dag. I Strategi for fou i vedlegg 2 vart det etablert ei ordning for institusjonelle f\u00f8rstelektorkvalifiseringsstipend med rettleiarar for dei som er i f\u00f8rstelektorl\u00f8p, og finansiering av denne ordninga b\u00f8r styrkast dei neste \u00e5ra for \u00e5 f\u00e5 eit betydeleg volum av f\u00f8rstelektorar kvalifiserte innan I tillegg til stipendordninga b\u00f8r HiSF og tilby kurs og emne i relevante tema for \u00e5 styrke tilsette i fouaktivitet. Det blir i denne saka gjort framlegg om \u00e5 etablere eit kompetanseprogram for fou ved HiSF Det b\u00f8r vere eit tilbod til alle fagtilsette at ein kan delta p\u00e5 kvalifiserande emne og kurs i til d\u00f8mes forskingsmetodikk, kvantitativ analyse, kvalitativ analyse, statistikk, vitskapleg skriving, forskingsleiing, etiske retningslinjer og s\u00f8knadsskriving. Desse emna vil gjere tilsette som ikkje har formell forskarutdanning, eller som ynskjer \u00e5 utvide kompetansen sin, betre i stand til \u00e5 planlegge, gjennomf\u00f8re og publisere fr\u00e5 forskingsprosjekt. Emna b\u00f8r vere opne for studentar p\u00e5 bachelor, og s\u00e6rskilt p\u00e5 masterniv\u00e5, for \u00e5 styrke den forskingsbaserte utdanninga ved HiSF. Dette vil gjere studentar betre i stand til \u00e5 delta i dei ulike delane av eit forskingsprosjekt som er n\u00f8dvendige for \u00e5 kunne st\u00e5 som forfattarar p\u00e5 vitskaplege artiklar. Mykje av kompetansen og innhaldet i fleire av desse emna er allereie tilgjengeleg for h\u00f8gskulen gjennom eigne tilsette eller tilsette i bistillingar, men eit slikt kompetanseprogram b\u00f8r organiserast strammare for \u00e5 lettare kunne legge eit godt kompetansel\u00f8p for den einskilde tilsette i medarbeidarsamtalar. Det er i m\u00e5lsettinga om 50 prosent f\u00f8rstestillingar ved HiSF i 2018 og lagt vekt p\u00e5 \u00e5 auke talet toppstillingar (professor/dosent). Det vart i Strategi for fou etablert ei stipendordning for kvalifisering til toppstillingar, og denne kan styrkast ytterlegare for \u00e5 auke talet p\u00e5 tilsette som kvalifiserer seg til toppstillingar. Det har i dei to \u00e5ra dette fou-stipendet har vore lyst ut vore sv\u00e6rt gode s\u00f8karar som ikkje har f\u00e5tt tildelt slikt stipend p\u00e5 grunn av dei \u00f8konomiske rammene for stipenda. 15\n\n25 Det blir i denne saka gjort framlegg om \u00e5 auke talet stipend til professorkvalifisering og f\u00f8rstelektorkvalifisering F\u00f8rstelektorkvalifiseringsstipend er viktige for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettinga om delen f\u00f8rstekompetanse i fagstillingar, og professorkvalifiseringsstipend vil gje f\u00f8rstelektorar og f\u00f8rsteamanuensar betre rammer for \u00e5 kvalifisere seg til h\u00f8vesvis dosent- og professorstillingar. S\u00e6rskilt b\u00f8r ei satsing p\u00e5 kvalifisering til professor vere ei viktig satsing for \u00e5 stette krava til ei eventuell etablering av eigne doktorgradar ved HiSF. Forskarstipendet i Strategi for fou b\u00f8r oppretthaldast sj\u00f8lv om nye rammevilk\u00e5r for f\u00f8rsteamanuensar vert etablert sidan dette er ei ordning som og rettar seg mot f\u00f8rstelektorar. Ordninga med forskingstermin b\u00f8r oppretthaldast eller moderat aukast dei neste \u00e5ra for \u00e5 gje motivasjon og vilk\u00e5r for toppstillingar til \u00e5 bygge opp gode forskingsgrupper ved HiSF. For \u00e5 styrke moglegheitene for \u00e5 f\u00e5 opprykk til professor kan det p\u00e5 sikt vere aktuelt \u00e5 etablere stipend for ha adjungerte stillingar ved andre institusjonar; bistillingar der HiSF betalar andre institusjonar for \u00e5 ha v\u00e5re tilsette i deltidsstillingar. Slike stillingar gjer st\u00f8rre h\u00f8ve til \u00e5 vere (hovud)rettleiar for doktorgradsstipendiatar, og innan fleire fagomr\u00e5der er dette eit krav for \u00e5 f\u00e5 opprykk til professortittel. M\u00e5l 3: PhD-utdanning; utgreiing innan 2018, og etablert PhD-utdanning (tredje syklus) p\u00e5 fagfelta idrett, folkehelse, energi, ressursar og milj\u00f8 innan 2020 Satsing p\u00e5 eigne PhD-utdanningar i 2020 som er skildra i brevet til Kunnskapsdepartmentet vil legge vesentlege f\u00f8ringar og ei sterk prioritering i forskingsaktiviteten ved HiSF sj\u00f8lv om satsinga skal realiserast i samarbeid med andre. Krava til \u00e5 f\u00e5 akkreditert ei PhD-utdanning er minst \u00e5tte \u00e5rsverk med f\u00f8rstekompetanse (minst seks i heiltidsstillingar), og minst fire av desse med professorkompetanse. Det m\u00e5 i tillegg dokumenterast at institusjonen har potensial og kapasitet til \u00e5 rekruttere minst 15 doktorgradsstudentar i l\u00f8pet av fem \u00e5r, og oppretthalde dette volumet. Det blir i denne saka gjort framlegg om \u00e5 etablere to prioriterte strategiske satsingsomr\u00e5der ved HiSF; idrett og folkehelse og energi, ressursar og milj\u00f8 Desse prioriterte satsingsomr\u00e5da skal utviklast til \u00e5 bli nasjonalt leiande innanfor sin profil innan 2020, og ha betydeleg internasjonal aktivitet. Forskingsmilj\u00f8a b\u00f8r sj\u00f8lve peike ut kva profil satsingane skal ha, og b\u00f8r inviterast til \u00e5 sj\u00f8lve definere rammene for eit st\u00f8rre forskingsprogram som skal leie fram mot doktorgradsutdanning. Satsingsomr\u00e5da m\u00e5 prioriterast ved tildeling av doktorgradsstipend og professorkvalifiseringsstipend, og gjevast rammevilk\u00e5r som gjer at ambisjonane om doktorgradsutdanning kan lukkast. Det er viktig at dei strategiske satsingsomr\u00e5da ved HiSF har god rekruttering av studentar og tilsette, h\u00f8g publiseringsgrad og h\u00f8g kompetanse, h\u00f8g del av ekstern finansiering fr\u00e5 eksterne kjelder og gjennomg\u00e5ande utdanningsl\u00f8p fr\u00e5 bachelor via master til PhD. Tiltaka med eigenfinansierte doktorgradsstipend og styrking av professorkvalifiseringsstipendordninga vil vere sv\u00e6rt viktige for \u00e5 kunne denne m\u00e5lsettinga om PhD-utdanning. Satsinga p\u00e5 ei kompetanseprogram for fou vil og vere eit naudsynt steg i utviklinga av doktorgradskurs som skal vere ein del av den formelle forskarutdanninga i tredje syklus. 16\n\n M\u00d8TEPROTOKOLL Utdanningsutvalet Dato: 25.02.2016 kl. 10:00 Sted: Sogndal Arkivsak: 15/01263 Tilstede: Terje Bjelle, Unni Margrethe Uren Aasen, Osvald Lykkeb\u00f8, Dagrun Kyrkjeb\u00f8, Eli Nummedal, Morten Andr\u00e9\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a5ea980-e0f1-4f2d-a5c0-898baee67272"}
{"url": "http://gamlepostkort.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:04Z", "text": "# Velkommen til noen sider med gamle postkort som tema. \nDu vil finne mye nyttig informasjon om omsetning av gamle postkort p\u00e5 disse sidene.\n\n## Neste auksjon finner sted 28.- og 29. april 2017. Det er allerede innlevert flere interessante postkort. Noen av dem kan du se her\\! \n \nTre av kortene til neste auksjon: \n \n \n \nNoen objekter solgt p\u00e5 auksjonen 25.11.2016: \n (Flere objekter finner du her\\!) \n \n \nEtt av kortene i lott 1060/90: \nNoen hundre postkort i sm\u00e5format. N\u00e6r alle er stedskort. God geografisk spredning. \n**Tilslag kr 43.000,-.** \n \n1027/90: \n\"Parti fra Begnaelven, Valdres.\". \nObjekt 1062/90: \nCa 140 norske stedskort i sm\u00e5format. Alle forskjellige. God kvalitet og variasjon. **Tilslag kr 33.000,-.** \n \n \n \n \n\"Fra det f\u00f8rste flyvefors\u00f8g i Norge\". \n \n \n\"Haugesund. Landmannstorvet\". \nEtt av kortene i en spennende lott med norske stedskort. Flere av disse kortene ser du her\\! \n \n \n\"Ris\u00f8r. Bryggen.\" \n \n\"Kristiania Fra Bogstadveien, Valkyriegaten\" \n \n**Denne lotten ble solgt for kr 110.000,- + provisjon\\!** \n \nTo av kortene i\u00a0 denne lotten: \n\"Dr\u00f8yt 700 norske stedskort i sm\u00e5format. Nesten samtlige kort er fra forlaget \"J.H. K\u00fcenholdt A/S\". \nNoen dubletter, men ikke mange\". \nVi har en egen side som viser flere av kortene fra denne veldig spesielle postkortlotten\\! \n \n \n\"Kristiansand S Flyvehavnen\". \n \n \n\"Sanssouci Skotselven\". \n \n \n**Tidligere auksjoner:** \n \nObjekter solgt p\u00e5 auksjon 86 i KNA-hotellet 28. november 2014: \n \n\"Fra Sandviken\". Et av kortene i lott 1135/86: \nCa 300 postkort i sm\u00e5format, hvorav 250 norske stedskort. Utrop kr 1.000,-. Tilslag kr 52.000,-. \n \nFlere av kortene som ble solgt p\u00e5 auksjonen i november 2014: \n \n\"Hilsen fra N\u00e6rsnes\". \nSjekk hva disse kortene gikk for i resultatlisten\\! \n \n \n\"Aadalsbrug Station\". \n \n \nFra auksjon 85: Postkort fra Vikersund jernbanestasjon. Ett av kortene i lott 1074/85. \nUtrop kr 1.000,-. Tilslag kr 6.000,-. \n \nEn av myntene i \nlott 1195/85: \nSamling \nnorske mynter \nfra 1874 til ca 1982 \ni 12 Sieg-album. \nKomplett inkludert \nLondonmyntene. \nNoen dubletter og \n\u00e5rsett medf\u00f8lger. \nUtrop kr: 40000, \nTilslag kr: 165000,- \n\n \n \nNoen av myntene p\u00e5 auksjon 85: \nNorske s\u00f8lvmynter fra 1600-tallet. \n\n### Se hva som ble solgt av mynter og filatelistiske objekter\\! \n \nEtt av kortene i lott 1134/84 p\u00e5 auksjonen 6.12.2013: \no/\\* Ca 100 postkort i sm\u00e5format, de fleste er norske stedskort. Utrop kr 1.000,-. Tilslag kr 3.500,-. \n \n \nEtt av kortene i lott 1133/84: \no/\\* Dr\u00f8yt 180 postkort i sm\u00e5format. N\u00e6r alle er norske stedskort. Mange med Jernbanebroer. Flere fra Gjeithus og Vikersund-omr\u00e5det. \nUtrop kr 3.000,-. Tilslag kr 27.000,-. \n \n \nGamle postkort er et viktig satsingsomr\u00e5de for oss. \nV\u00e5r hovedvirksomhet er v\u00e5re \ninternasjonale auksjoner \nsom arrangeres i Oslo v\u00e5r og h\u00f8st. \n\n### Innlevering til en kommende auksjon er alltid velkommen. Du vil bli veldig positivt overrasket over hva en bunke med gamle postkort kan innbringe p\u00e5 auksjon. \n \n \nPostkortauksjon 81 i SAS-hotellet, 2. desember 2011. \n \nDen beste m\u00e5ten \u00e5 selge gamle norske postkort p\u00e5 er (med f\u00e5 unntak) \u00e5 selge det gamle albumet eller bunken med kort, slik som det ble samlet eller funnet p\u00e5 loftet. \n \n\u00a0 \nEtt av kortene i plastposen med kort fra \nNumedal som ble solgt for en utrolig pris \np\u00e5 en tidligere auksjon. \nGrunnen til suksessen var at det fantes noen \nslike toppkort i lotten\\! \n \n\n### Den st\u00f8rste tabben du kan gj\u00f8re er \u00e5 selge noen av de beste kortene enkeltvis. \nDu f\u00e5r en imponerende pris for enkeltkortene, men det ingen som vil gi noe s\u00e6rlig for det som er tilbake. \n \nEt godt eksempel p\u00e5 et optimalt salg av en postkortlott finner du her\\! \n \n\n \n\n### Objekt 2100/84: \nFra en interessant lott med sigarettmerker som blir utbudt p\u00e5 auksjonen i KNA-hotellet fredag 6. desember 2013: \nRoald Amundsen poserer ved ett av de to flyene han fors\u00f8kte \u00e5 n\u00e5 Nordpolen med i 1925. \n(Dornier Wal flyb\u00e5t, hhv. N24 og N25.). \nUtrop kr 500,-. Tilslag kr 1.100,-. \n \n \n \nPostkortauksjon 83 i Oslo, fredag 30. november 2012: \nTo av kortene i en lott p\u00e5 ca 450 postkort i \nsm\u00e5format i et eldre album. De flest er norske stedskort. \nObjekt 1213/83: Utrop kr 5.000,-. Tilslag kr 37.000,-. \n \nFlere eksempler p\u00e5 postkort solgt p\u00e5 auksjon 83 finner du her\\! \n\n \nEt veldig sjarmerende postkort, tegnet av Torbj\u00f8rn Egner. Kortet er brukt i 1944. Objekt 1019 p\u00e5 v\u00e5r auksjon 82 i april 2012. Tilslag kr 600,-.\n\n### \nNorske og utenlandske frimerker og brev st\u00e5r for den st\u00f8rste delen av omsetningen, men avdelingen med postkort utgj\u00f8r en vektig og stadig \u00f8kende del p\u00e5 disse auksjonene. \nDet samme gj\u00f8r mynter og sedler. \n \nPostkort som samleomr\u00e5de er s\u00e5 interessant at vi synes det er b\u00e5de hyggelig og riktig \u00e5 lage et sett med internettsider med gamle postkort som tema.\n\n### **Litt om hva vi driver med:** \nVi arrangerer en internasjonal auksjon i Oslo to ganger i \u00e5ret. Vanligvis i april og i slutten av november. \nAlltid i en weekend, med visning av objektene fra torsdag og auksjon p\u00e5 fredag og l\u00f8rdag. \n \n \n1096/82: Hegre Jernbanestasjon. \nPostkortene auksjoneres bort fredag ettermiddag sammen med mynter og sedler. Frimerker og filatelistiske objekter auksjoneres l\u00f8rdag.\n\n### \nDet er plass til veldig mange personer i den store Scandinaviasalen i SAS-hotellet i Oslo. Bildet er tatt l\u00f8rdag formiddag p\u00e5 en tidligere auksjon. \n \n \nEt lite, men velfylt lokale p\u00e5 postkortauksjonen fredag kveld. \nHer fra v\u00e5r auksjon nr 77, i november 2009. Det var hele tiden stor stemning og masse budgivning. Alle de 152 objektene ble solgt, for til sammen kr 605.404,-. Samlet utrop var kr 109.000,-. \n \n\n \nEtt av kortene i lott 1121 p\u00e5 v\u00e5r auksjon 79: Ca. 500 postkort fra inn- og utland. Nytt og gammelt. Noen norske stedskort i sm\u00e5format. \nUtrop kr: 1.000,-, Tilslag kr: 5.000,- .\n\n### Avdelingen med gamle postkort gj\u00f8r auksjonene v\u00e5re mer variert. Dessuten er samleomr\u00e5det tydelig beslektet med filateli; mange av v\u00e5re postkortkunder samler ogs\u00e5 filatelistiske objekter eller de startet en gang som frimerkesamlere. Vi h\u00f8rer ofte historien om han som samlet frimerker og stempler - ogs\u00e5 p\u00e5 postkort - som en dag oppdaget at \"baksiden\" av kortet, i forhold til frimerket, var mer interessant med sitt spennende motiv. \n \n\n \nV\u00e5rens auksjon medf\u00f8rer full aktivitet i disse dager. Arrangeentet finner sted i Oslo 20.- og 21. april 2012. \nAuksjonskatalogen kan du laste ned her\\! \n \n\n### Det er mange som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 tilsendt auksjonskatalogene v\u00e5re i stedet for \u00e5 laste dem ned som pdf-filer. Vi har laget en egen side med litt informasjon om disse katalogene\\! \n \n \n \nPostkortavdelingen p\u00e5 v\u00e5rauksjonen 2011 var veldig variert og bra. Noen av kortene som ble solgt er vist nedenfor. \nFlere andre av de beste kortene kan du se her\\! \n \n\nVi har laget en egen side med postkort med jernbane som motiv fra auksjon 80\\! \n \nEt annet av jernbanekortene p\u00e5 auksjon 80: Tistedalen jernbanestasjon. \nObjekt 1109. Utrop kr 200,-. Tilslag kr 880,-. \n \n \n \nGarnes jernbanestasjon. Objekt 1061/80. \nUtrop kr 200,-. Tilslag kr 935,-. \n \n \n### **Auksjon 79,\u00a0 3.- og 4. desember 2010** hadde ogs\u00e5 en solid avdeling med postkort. Dessuten en flott avdeling med mynter og sedler. Frimerker og filateli utgjorde likevel den vesentligste delen av auksjonen. \n \n100% av de 149 postkortlottene p\u00e5 auksjonen ble solgt. Samlet omsetning: Kr 467.500,-. \nSum utrop: kr 84.200,-. \n \nDu finner resultatlisten her. \n \nNedenfor viser vi noen av kortene p\u00e5 auksjon 79, \n3\\. desember 2010: \n \n \n\"Hammeren Maridalen\". Fra en lott med ca 400 postkort, de fleste i sm\u00e5format. Objekt 1129/79. \nUtrop kr 2.000,-. Tilslag kr 15.500,-.\n\n \n \n\"Torvet Langesund\". Fra en lott med ca 400 postkort i sm\u00e5format. 180 av disse var norske stedskort. \n \n \nVeggli jernbanestasjon p\u00e5 Numedalsbanen. \nSe hvordan det gikk med postkortlotten med et fillete album som ble funnet i et hus ved Numedalsbanen\\! \nObjekt nr 1132/79. Utrop kr 2.000,-. Tilslag kr 58.000,-. \n \n\n### Noen av de andre kortene fra auksjon 79 kan du se her\\! \n \n \n \nObjekt 1021 p\u00e5 auksjon 78, den 23. april 2010. \"Hilsen fra Troms\u00f8\" sendt til Dresden i 1899. Liten skade i nedre, venstre hj\u00f8rne. \nUtrop kr 200,-. Tilslag kr 1.100,-.\n\n \nmed postkort fra noen auksjoner vi har avholdt tidligere. \nHer kan du se objekter i bra forst\u00f8rrelse med beskrivelse, utropspris og tilslagssum p\u00e5f\u00f8rt. \nDet ligger illustrasjoner og resultater fra mange postkortauksjoner p\u00e5 disse sidene. Det er en veldig fin mulighet til \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 verdivurdering av postkort i markedet\\!\n\n \n \nPostkortauksjon, nr 87,\u00a0 fant sted fredag 1. mai 2015.\u00a0 \n \nAuksjon 87 ble en av v\u00e5re alle beste auksjoner med frimerker, mynter og postkort. 97% av alle objektene ble solgt, med en total omsetning p\u00e5 9,2 mill kr. \n \nNoen av kortene som ble solgt kan du se her\\! \n \n\"Motorbaaten Kvik, Vaagevand\". \n \n \n\"Sundet Ekeren. Fiskumvandet\". \n \nKvaliteten er avgj\u00f8rende for verdien av gamle postkort. Vi har laget f\u00f8lgende gradering:\n\n### Mange andre som omsetter postkort bruker samme system: \n \n\u2730 ubrukt \n\u274d brukt, vanligvis stemplet. \n \n(Merkelig nok er det ganske vanlig mange steder at det ikke opplyses om noe s\u00e5 vesentlig som at et kort er brukt eller ikke). \n \nK-0 Kortet er tiln\u00e6rmet i samme kvalitet som da det ble trykket. \n \nK-1 Minimale spor etter slitasje, ellers som nytt. \n \nK-2 Tegn til slitasje. Kortet er pent, uten bretter og flekker. \n \nK-3 Litt slitasje. Kortet kan ha en mindre hj\u00f8rnebrett, skrift p\u00e5 forsiden eller mindre flekker. \n \nK-4/5 Kortet er slitt, med bretter, flekker, sm\u00e5 rifter, rust eller mye skrift p\u00e5 forsiden. \n \nK-5 betegner alvorlige defekter. \n \nVi har laget en egen side hvor vi skriver litt mer om kvalitetskriterier og viser noen eksempler. \n \n \nNoen av kortene solgt p\u00e5 auksjon 85: \n \n \n\u00a0Killingmo jernbanestasjon. Ett av kortene i lott 1061/85. \nUtrop kr 1.000,-. Tilslag kr 4.700,-. \n \n \nTorvet i Gj\u00f8vik. Ett av kortene i lott 1063/85. Utrop kr 1.000,-. Tilslag kr 2.200,-. \n \n \nSvangstrand jernbanestasjon. \nEtt av kortene i lott 1090/85. Utrop kr 1.000,-. \nTilslag kr 13.000,-. \n \nFlere av kortene som ble solgt p\u00e5 auksjon 85 kan du se her\\! \n \n \n \n53 IId. 10 \u00f8re 20 mm, med h\u00e5ndskrevet dampskipsannullering \n\"Castor 31/10 88\". \nUtrop kr: 800, Tilslag kr: 1700,-. \n \n17 b. 2 skilling Posthorn i pr\u00f8ysisk bl\u00e5 nyanse. Garantistemplet \"A.Berntsen\" i r\u00f8dt som sees svakt fra forsiden samt attest F. Aune. (100.000,-). Utrop kr: 30000, \nTilslag kr: 43000,-. \n \n \nSe hva som ellers ble solgt av filatelistiske objekter\\! \n \n \nV\u00e5r 84. auksjon fant sted i Oslo 6. desember 2013. \n \nEtt av kortene i lott 1168/84: \n\"Ca 110 norske stedskort, hvor 100 er i sm\u00e5format. \nUtrop kr 1.000,-. Tilslag 4.700,-. \n \n \nSe flere av postkortene som ble solgt p\u00e5 auksjon 84, 6.12.2013\\! \n1025/82. Ubrukt storformatkort med motiv fra Fornebu. Utrop kr 400,-. Tilslag kr 2.100,-. \n \n \n \nTrikker og forstadsbaner. 129 postkort, hvorav 114 i sm\u00e5format. Noen f\u00e5 er utenlandske. \nUtrop kr 1.000,-. Tilslag kr 3.100,- \n \n \n1028/82: Ubrukt kort med teksten: \"Drosjeeiernes turbil Sandefjord\" p\u00e5 siden. \nUtrop kr 400,-. Tilslag kr 400,-. \n \n \n \nFlere av postkortene som ble solgt p\u00e5 auksjonen i april 2012 kan du ser her\\! \n \n \nH\u00f8stauksjonen 2011 \nHar du noe \u00e5 selge p\u00e5 en kommende auksjon? \n\\- Vi gir gratis vurdering og gjerne kontant forskudd\\! \n \n \n\"Valdres. Aurdal jernbanestation\". \nRef: 7476/81. \nSe flere av kortene\\! \n \nEtt av kortene i en lott med ca 480 postkort i sm\u00e5format, hvorav 100 norske stedskort. Noe svak kvalitet. I tillegg en liten bunke med halvstore Effectkort. (Sigarettkort?). \nObjekt nr 1169/81. Utrop kr 1.000,-. \nTilslag kr 16.000,-. \n \n \n \nEtt av kortene fra en lott med dr\u00f8yt 100 norske stedskort i sm\u00e5format hvorav 3-4 \"Hilsen Fra -\" kort. Brukbar geografisk spredning. \nObjekt nr 1180/81. Utrop kr 1.000,-. \nTilslag kr 6.500,-. \nSe noen av de andre \nkortene fra auksjonen\\!\n\nLitt om auksjon nr 80, hvor avdelingen med gamle postkort ble solgt fredag 15. april 2011 i Oslo, \nfinner du Her\\! \n \nSolgt p\u00e5 aprilauksjonen: \nPostkort som viser gamle biler ved et marked i Skien sentrum. \nObjekt 1129/80. Utrop kr 200,-. \nTilslag kr 1.500,-. \n \nSe flere salgsresultater fra postkortavdelingen p\u00e5 auksjon nr 80. \n \nSamling av gamle postkort er en veldig variert og interessant hobby. Utbredelsen er stor og stadig \u00f8kende.\n\n### \nDet er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hvorfor gamle postkort har blitt s\u00e5 popul\u00e6re. Tog og trikk er etterspurte motiver. Kort som viser mange interessante detaljer er s\u00e6rlig attraktive. (ref: Oslo-03-3003). \n \n \nKronprins Olav med sin Harley Davidson. \nAktive postkortfolk vil smile gjenkjennende til dette motivet. (ref: K-01-1004).\n\n \n\"Alle\" samler p\u00e5 gamle postkort. Her kommer selveste julenissen for \u00e5 se en samling med julenissepostkort\u00a0 p\u00e5 v\u00e5r auksjon 73, i desember 2007. Erik Olafsen hjelper til med vurderingen. \n\n#### \nStedskort fra Christiania og omland er et omfattende omr\u00e5de \u00e5 samle. Det ble produsert sv\u00e6re opplag med motiver fra sentrale steder i byen, kjente bygninger og steder med tilknytning til turisme. Slik kort kan kj\u00f8pes for noen f\u00e5 kroner. Mindre kjente gater, for eksempel p\u00e5 \u00f8stkanten av byen, er sjeldne og ofte veldig dyre. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b32128f0-6823-4417-8375-296bdb0ab39b"}
{"url": "https://godgreskmat.wordpress.com/2013/09/29/marinarismeno-melitzana-marinert-aubergine/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00476-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:58Z", "text": " Gresk mat\\! \n\n\n\n# Marinarismeni melitzana / Marinert\u00a0aubergine\n\n\n\nDenne auberginesalaten blir best om du lager den om morgenen, ev. kvelden f\u00f8r, og lar den st\u00e5 i kj\u00f8leskapet helt til lunsj eller middag. Auberginekj\u00f8ttet trekker til seg alle de gode smakene som en svamp, og resultatet er bare helt nydelig.\n\nBortsett fra steke- og trekketid er denne salaten rask \u00e5 lage, likevel delikatessebutikk-imponerende. Den kan serveres til tilbeh\u00f8r, og da gjerne til fisk, eller som meze. Oppskriften kommer fra Cretan Style Community p\u00e5 Facebook, men jeg har forandret den litt.\n\n - 1 stor hvitl\u00f8kskl\u00f8ft\n - 2 ts kapers\n - et lite dryss chilipulver (kan sl\u00f8yfes)\n - 0,5 dl extra virgin olivenolje eller mer\n - 1 stor aubergine\n - 1 stor h\u00e5ndfull frisk mynte eller bladpersille, hakket\n - 3 solt\u00f8rkede tomater i olje, finhakket\n - salt, pepper\n\nHa hvitl\u00f8ken i en morter, og knus den. Ha oppi kapersen og mos den ogs\u00e5. Har du ikke morter, bare finhakk det. Bland hvitl\u00f8k og kapers med olje og ev. chilipulver.\n\nSkj\u00e6r auberginen i skiver p\u00e5 ca 5 mm. Pensle aubergineskivene med litt av hvitl\u00f8ksoljen, og legg dem i ett lag p\u00e5 bakepapir p\u00e5 en stekeplate. Stek v 180 \u00a0gr i en halv time, midt i ovnen, snu skivene etter halve tiden. De skal ikke bli harde og brunstekte, bare krympe litt.\n\nImens blander du persille eller mynte samt tomatene i hvitl\u00f8ksoljen. Smak til med salt og pepper \u2013 ikke sikkert det trengs i det hele tatt dersom du har skikkelig salte kapers og har brukt chilipepper. Tilsett mer olje om du vil ha mer dressing.\n\nLegg de ferdigstekte aubergineskivene p\u00e5 et fat og hell over dressingen. Bland godt, slik at auberginen er dekket av dressing. Legg over al-folie eller plast, og la dette trekke i kj\u00f8leskapet, helst i minst seks timer. Spises kald eller romtemperert.\n\n - Makalo / Saus fra\u00a0Makedonia\n\n \n \n Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 bes\u00f8ke den fineste byen i Hellas\n\n - ### Hellas' fineste by\n \n Nafplio ligger ca halvannen times kj\u00f8ring fra Athen, p\u00e5 halv\u00f8ya Peloponnes. Den vakre gamlebyen har et vell av smale smau, gater og trapper, spisesteder som serverer nydelig gresk mat, livlige barer, klubber og caf\u00e9er, en lang, palmekranset strandpromenade og nok severdigheter til \u00e5 fylle en uke eller to. Men aller finest er det kanskje bare \u00e5 v\u00e6re til i denne herlige byen, se solen g\u00e5 ned bak fjellene mens den farger bukten r\u00f8d, eller sitte p\u00e5 den sentrale platiaen og kikke p\u00e5 lekende barn, forelskede par, venneflokker og familier over mat, vin eller frapp\u00e9. Klikk p\u00e5 bildet over for \u00e5 bes\u00f8ke Nafplio\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05239548-007a-44c7-b402-c40964745c99"}
{"url": "http://www.furestiftelsen.no/sok-om-stotte/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00556-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:16Z", "text": "Furestiftelsen st\u00f8tter prosjekter innen klassisk musikk og norsk tradisjonsmusikk. I 2015 ble kr 1 980 000 tildelt 13 prosjekter der profesjonelle musikere samarbeidet med barn og unge.\n\n# S\u00f8k om st\u00f8tte\n\nElisabeth og Knut Fures stiftelse til fremme av klassisk musikk og norsk tradisjonsmusikk (Furestiftelsen) vil i 2017, med forankring i stiftelsens form\u00e5l, st\u00f8tte milj\u00f8er som arbeider langsiktig for \u00e5 \u00f8ke ferdigheter p\u00e5 bl\u00e5seinstrumenter blant barn og ungdom.\n\nDet vil bli gitt prioritet til prosjekter som \n\u2022 er ledd i og kan vise til langsiktige strategier og prosesser som involverer og inspirerer barn og ungdom \n\u2022 omfatter m\u00e5lrettet samarbeid med institusjoner eller organisasjoner som arbeider aktivt med barns og unges deltakelse i \u00a0 \u00a0 musikklivet \n\u2022 involverer profesjonelle musikere b\u00e5de i prosess og i konserter \n\u2022 utforsker mulige koblinger mellom klassisk musikk og norsk folkemusikk ved bruk av utradisjonelle repertoartyper, der ogs\u00e5 vokal og andre instrumenter kan inng\u00e5 \n\u2022 er initiert og styrt av s\u00f8kere som utfordrer tradisjonelle ensembletyper og konsertformer\n\nRammen for stiftelsens st\u00f8tte er ca. 2 mill. kroner som stiftelsen \u00f8nsker \u00e5 fordele p\u00e5 et begrenset antall prosjekter. Prosjektene kan strekke seg over flere \u00e5r, hvor st\u00f8tten kommer til utbetaling over tid.\n\nI s\u00f8knadene om \u00f8konomisk prosjektst\u00f8tte skal det redegj\u00f8res bl.a. for\n\n\u2022 s\u00f8kerens rolle og virksomhet \n\u2022 den langsiktige strategien prosjektet inng\u00e5r i \n\u2022 hvilke institusjoner eller organisasjoner som inng\u00e5r i samarbeidet og samarbeidets art \n\u2022 involverte profesjonelle musikere \n\u2022 hvilke repertoartyper som legges til grunn \n\u2022 prosjektets innhold og tidsplaner \n\u2022 hvordan prosjektet og den strategien det inng\u00e5r i, skal dokumenteres og vurderes \n\u2022 budsjett og finansieringsplan\n\nS\u00f8kere vil kunne bli invitert til samtale med stiftelsens styre for \u00e5 redegj\u00f8re n\u00e6rmere for prosjektplanene.\n\nS\u00f8knader sendes elektronisk innen **1. mars 2017**\u00a0til **email@example.com**. Vedlegg som ikke kan sendes elektronisk, sendes pr. post til Furestiftelsen c/o Advokatkontoret Seland Orwall DA, Pb. 1938 Vika, 0125 Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "038ea32c-f066-4f76-8884-def780af72cd"}
{"url": "http://www.dekoria.no/offer/product/17599/62/is", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:31:31Z", "text": "# Gardin med stropper - foret\n\nProduktet fremstilles etter de m\u00e5l du har angitt og kan derfor ikke byttes eller returneres\n\nBredde \\[cm\\]130195260325390\n\nLengde \\[cm\\]\n\nmin: 100,\n\nGardin foret med offwhite stoff i 100% bomull, som gir gardinen tyngde og mindre lys inn.\n\nMed innsydde blylodd i de nederste hj\u00f8rnene.\n\nGardinens lengde m\u00e5les fra toppen av gardinstangen. Lengden du angir er inkl. stropp.\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at hvis gardinen er bredere enn 130cm, skal det brukes 2 stofflengder. S\u00f8mmen er bare litt synlig. \n\nM\u00e5l\u00a0kan avvike\u00a0+/- 2cm.\n\n1 stk = 1 gardin lengde. Til et vindu m\u00e5 du bestille 2 stk.\n\n**Hvis du \u00f8nsker en kortere gardin enn 100cm, skal du bare angi det ved bestilling. Prisen er den samme som ved 100cm**.\n\nM\u00f8nstrets st\u00f8rrelse og h\u00f8ydetilpasning p\u00e5 bilde over er tilfeldig, hvilket betyr at gardiner fremstillet av m\u00f8nstrete tekstiler ikke alltid ser ut og m\u00f8nsteret ikke alltid er plassert som p\u00e5 bildet.\n\n#### Produktets tekstil\n\n\n\n##### Stoff 125-09\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fbc6a44-c098-4ca9-b34f-66d93a6373fd"}
{"url": "https://snl.no/desimalbr%C3%B8k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:24:18Z", "text": "# desimalbr\u00f8k\n\n desim\u02c8albr\u00f8k\n\nDesimalbr\u00f8k, br\u00f8k uttrykt ved hjelp av desimale enheter, som er potenser av \u00b9/\u2081\u2080 (\u00b9/\u2081\u2080, \u00b9/\u2081\u2080\u2080 osv.) i det titallige (dekadiske) posisjonssystem, dvs. en br\u00f8k hvor nevneren er en potens av 10. En *ren* desimalbr\u00f8k tilsvarer en ekte br\u00f8k, dvs. en br\u00f8k hvor telleren er mindre enn nevneren. Ved \u00e5 innf\u00f8re desimale enheter i tillegg til de dekadiske (1, 10, 100 osv.), kan alle reelle tall uttrykkes som desimalbr\u00f8ker i systemet. Man skiller de dekadiske enheter fra de desimale med et desimaltegn (komma). Til venstre for desimaltegnet st\u00e5r en heltallig del, til h\u00f8yre en ren desimalbr\u00f8k, hvis sifre kalles desimaler. For eksempel 64,109 = 6\u00b7 10 + 4\u00b7 1 + 1\u00b7 \u00b9/\u2081\u2080 + 0\u00b7 \u00b9/\u2081\u2080\u2080 + 9\u00b7 \u00b9/\u2081\u2080\u2080\u2080 = 64\u00b9\u2070\u2079/\u2081\u2080\u2080\u2080. En stor fordel ved benyttelse av desimalbr\u00f8k best\u00e5r i at man regner p\u00e5 samme m\u00e5te med hele tall som med br\u00f8ker.\n\nN\u00e5r en forkortet br\u00f8k *^(a)*/*\\_(b)* regnes om til en desimalbr\u00f8k, f\u00e5r man enten en *endelig desimalbr\u00f8k* med et endelig antall desimaler, f.eks. \u2075/\u2088 = 0,625, eller man f\u00e5r en *uendelig desimalbr\u00f8k*, f.eks. \u00b9\u2079/\u2083\u2087 = 0,513513 ... Den siste er en *periodisk* uendelig desimalbr\u00f8k hvor desimalene (513) gjentas fra et visst punkt. Fordi perioden begynner med f\u00f8rste siffer etter desimaltegnet, sies denne desimalbr\u00f8ken ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re *ren* periodisk. Endelige og periodisk uendelige desimalbr\u00f8ker representerer rasjonale reelle tall, mens uendelige desimalbr\u00f8ker som ikke er periodiske, representerer irrasjonale tall.\n\nEt slags posisjonssystem for br\u00f8ker ble brukt allerede av babylonierne, og arabiske tekster i aritmetikk bruker desimalbr\u00f8k s\u00e5 tidlig som \u00e5r 900 e.Kr. En av de f\u00f8rste europeiske l\u00e6reb\u00f8ker om desimalbr\u00f8k ble laget av Simon Stevin (1548\u20131620).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Aubert, Karl Egil. (2009, 14. februar). Desimalbr\u00f8k. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/desimalbr%C3%B8k.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01728dc4-f079-46cb-8d74-a6973b83e2cf"}
{"url": "http://docplayer.me/4705788-Attforingsbedriftenes-kompetansestrategi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:51:50Z", "text": "1 Attf\u00f8ringsbedriftenes kompetansestrategi Desember 2010\n\n\n\n2 Kompetansestrategi i bransjeforeningen Attf\u00f8ringsbedriftene. Innledning: Norge har en av de best utbygde velferdssystemene og en villighet til \u00e5 betale for \u00e5 sikre alle gode levek\u00e5r og et av hovedvirkemidlene er arbeidslinja. Derfor brukes store bel\u00f8p p\u00e5 attf\u00f8ringsrettede tiltak og med dette utgangspunktet b\u00f8r man ogs\u00e5 ha den beste og mest utbygde kompetansen innen yrkesrettet attf\u00f8ring. Vi ser at det i mange \u00e5r har v\u00e6rt mye fokus p\u00e5 systemer, ulike tiltak mv., men lite p\u00e5 faglig innhold hvor holdningen fra myndighetene gjerne er at man skal la de tusen blomster blomstre. Et problem innen v\u00e5rt attf\u00f8ringsfelt er at arbeidsmarkedsmyndighetene ikke klart beskriver hva fagligheten i attf\u00f8ring best\u00e5r av og ikke minst b\u00f8r best\u00e5 av. Typisk tyvl\u00e5ner yrkesrettet attf\u00f8ring fra andre felt som har tilh\u00f8rende profesjonsretta utdanninger, for eksempel generell veiledningsmetodikk fra pedagogikk, og l\u00f8sningsfokusert tiln\u00e6rming fra terapifeltet. Dette skaper en identitetsl\u00f8shet blant de som arbeider innen attf\u00f8ringsfeltet og man f\u00e5r vansker med \u00e5 forklare andre utenfor bransjen hva man egentlig driver med og den store variasjonen i praktisk utf\u00f8relse. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 definere kompetanse p\u00e5 nytt og heve kompetansen fordi tiltaksdeltakerne i dag har andre yrkeshemninger enn for noen \u00e5r siden, samt at myndigheter, brukergrupper etc. stiller \u00f8kende krav til formalkompetanse og spesialkompetanse. V\u00e5re deltakere har andre yrkeshemninger n\u00e5 enn for 20 \u00e5r siden, dette kombinert med \u00f8kende krav fra offentligheten, brukergrupper etc, om formalkompetanse og spesialkompetanse. M\u00e5let med denne kompetansestrategien er \u00e5 definere en ramme for hva det innholdsmessige i v\u00e5rt fagfelt skal v\u00e6re. Det vil si en felles faglig plattform som igjen vil kunne f\u00f8re til en mer felles praksis hos alle v\u00e5re medlemmer. M\u00e5let er \u00e5 bli enige om gitte ytre rammer for attf\u00f8ringsfaglighet innen v\u00e5r bransje. Det inneb\u00e6rer ikke at man ikke lokalt kan og b\u00f8r ha lokale faglige s\u00e6regenheter, men vi m\u00e5 bli enige om en felles kjernekompetanse og en policy for hvordan man bygger p\u00e5 videre kompetanse i den enkelte bedrift. Styret i bransjeforeningen Attf\u00f8ringsbedirftene etablerte fra og med 2010 et fagr\u00e5d. Fagr\u00e5det best\u00e5r av en representant fra hver av bransjens distriktsforeninger og ledes av fagsjef i bransjeforeningen som ogs\u00e5 har sekret\u00e6ransvaret. Hensikten er \u00e5 skape st\u00f8rst mulig grad av enighet i bransjen om hva som skal v\u00e6re innenfor v\u00e5r kompetansestrategi i \u00e5rene framover, og ikke minst \u00e5 f\u00e5 til en faglig innovasjon basert p\u00e5 de behov bedriftene og brukerne har. Se for \u00f8vrig for mer informasjon. Fagr\u00e5dets medlemmer har kommet med innspill og anbefalt Kompetansestrategien. Dette dokumentet er vedtatt av styret i bransjeforeningen Attf\u00f8ringsbedriftene 2. desember 2010.\n\n\n\n3 Kvalitetssikring, EQUASS Assurance Kurs og studiestruktur Niv\u00e5 4: M\u00c5LGRUPPE OG TEMA KOMPETANSE. Niv\u00e5 3: KARRIERE- OG VEILEDNINGSSPESIFIKK KOMPETANSE Niv\u00e5 2: BRANSJESPESIFIKK KOMPETANSE Niv\u00e5 1: GENERELL KOMPETANSE Kompetansestrategien er bygget opp som en modell med 2 ytre rammer, kvalitetssikringssystemet Equass Assurance samt en kurs og studiestruktur. De 4 innholdselementer er hierakisk ordnet: 1. Generell kompetanse 2. Bransjespesifikk basiskompetanse. 3. Karriere- og veiledningsspesifikk kompetanse 4. M\u00e5lgruppe og temaspesifikk kompetanse.\n\n\n\n4 Overbygningen: Kvalitetssikringssystem: EQUASS Assurance Arbeids- og velferdsdirektoratet har n\u00e5 satt krav om EQUASS Assurance sertifisering innen 31. desember 2011, eller tilsvarende system. Bransjen gj\u00f8r et kvalitetsl\u00f8ft gjennom \u00e5 innf\u00f8re EQUASS Assurance. Derfor passer denne sertifiseringen sv\u00e6rt godt som et ytre rammeverk for v\u00e5r kompetansestrategi. Kvalitetssikring i henhold til EQUASS Assurance krever at bedriften konkretiserer og spesifiserer faglig niv\u00e5 p\u00e5 innhold. Kompetansestrategien vil v\u00e6re et godt utgangspunkt for en slik spesifisering. En viktig del av Equass Assurance er vektleggingen av en aktiv brukermedvirkning som en integrert del av en attf\u00f8ringsbedrifts virksomhet. Brukermedvirkning betyr bl.a. at de som ber\u00f8res av en beslutning, eller er brukere av tjenester, f\u00e5r innflytelse p\u00e5 beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Dette skal kunne dokumenteres skriftlig, men i tillegg forutsetter det en viktig kompetanse blant de ordin\u00e6rt ansatte. Denne kompetansen handler om evnen til \u00e5 forene f\u00f8lelsesmessige situasjoner med tankemessig refleksjon og skapende kommunikative ferdigheter. Det handler om \u00e5 kommunisere veiledende, slik at brukeren b\u00e5de t\u00f8r og kan ta egne beslutninger. Det er en kompetanse som vi bl.a. legger stor vekt p\u00e5 under Niv\u00e5 2: Bransjespesifikk kompetanse og undervisningstilbudet Basiskurs Attf\u00f8ring, se nedenfor. Kurs og studie struktur Standpunkt A Alt tyder p\u00e5 at kravene til ulike former for attf\u00f8ringsfagligkompetanse ved v\u00e5re bedrifter m\u00e5 i sterkest mulig grad v\u00e6re av formell karakter for \u00e5 f\u00e5 framtidige oppdrag fra NAV. Derfor legger vi til grunn i denne kompetansestrategien at s\u00e5 langt det er mulig skal man bygge p\u00e5 formalkompetanse, sertifiseringer og bransjegodkjent oppl\u00e6ring. Ikke all kompetanse er mulig \u00e5 knytte til studiepoeng gjennom h\u00f8yskolesystemet, men det vil v\u00e6re et viktig m\u00e5l. Standpunkt B: Vi som bransjeforening skal i v\u00e5r kompetansestrategi ikke \u00e5pne opp for ulike retninger innen veiledning mv. som ikke har en rimelig tung faglig, akademisk og vitenskapelig vurdering. I dag er det mange ulike retninger, popul\u00e6re metoder mv. som mer har preg av \u00e5 v\u00e6re et produkt fra konsulentbransjen. Vi mener at v\u00e5rt bransjerykte er avhengig av at den grunnleggende kompetanse vi bygger p\u00e5 ikke har en populistisk karakter. Det betyr ikke at v\u00e5re medlemmer ikke kan skolere seg opp p\u00e5 hva de \u00f8nsker, MEN det er ikke aktuelt \u00e5 koble det til v\u00e5r felles bransjekompetanse. Standpunkt C: Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 ha bransjeforeningens egne studier, kurs mv. for \u00e5 ha tilfredsstillende kompetanse p\u00e5 grunnleggende eller andre mer spesialiserte omr\u00e5der. S\u00e5 lenge det er formalkompetanse og den dekker i stor grad det fagfelt v\u00e5re egne kompetansetilbud inneholder er det tilfredsstillende. Her b\u00f8r det imidlertid bemerkes at bransjen skal vektlegge \u00e5 spesialisere sitt kompetansetilbud slik at det er m\u00e5lrettet for v\u00e5r virksomhet. Det gj\u00f8r f\u00e5 eller ingen andre utdanningsinstitusjoner. I juni 2010 vedtok bransjeforeningen Attf\u00f8ringsbedriftene:\n\n\n\n5 Bransjeforeningen Attf\u00f8ringsbedriftene \u00f8nsker et tett samarbeid med ASVL i utviklingen av studier med en langsiktig m\u00e5lsetting om \u00e5 kunne etablere et Masterstudium innen v\u00e5rt felles fagomr\u00e5de. Pr. oktober 2010 har vi hatt m\u00f8ter med universitet/h\u00f8yskoler og andre instanser for \u00e5 vurdere etablering av en vifte av ulike bransjerelaterte studier som kan lede til en s\u00e5kalt uspesifisert Master som er det mest n\u00e6rliggende f\u00e5r v\u00e5re organisasjoner i pr. dag. Kompetanse for alle v\u00e5re strategier Det er en utfordring for bransjen at mange har liten formell utdanning eller sv\u00e6rt forskjelligartet utdanning. Bransjen b\u00f8r imidlertid profesjonaliseres i henhold til modellen ovenfor. Det er ikke tenkt at det b\u00f8r v\u00e6re en profesjonsutdanning i likhet med helsefagutdanninger etc., men personen b\u00f8r kunne komme med sin forskjellighet i utdannelse inn i attf\u00f8ringsbransjen og m\u00f8te et kurs- og studietilbud som virker samlende. Erfaring viser at det er lettere \u00e5 f\u00e5 til utvikling n\u00e5r man har felles kunnskap i tillegg til den individuelle forskjellighet. Man ser ogs\u00e5 ofte at kunnskap splitter organisasjoner. Noen ansatte har v\u00e6rt p\u00e5 et studium og kommer begeistret tilbake, men f\u00e5r ikke geh\u00f8r for endring fordi kollegaene ikke forst\u00e5r fullt ut hva en snakker om eller f\u00f8ler seg underlegne i forhold til ny kunnskap. Et prinsipp er derfor at alle ansatte i attf\u00f8ringsbransjen f\u00e5r tilbud om samme grunnkunnskap. Bransjen b\u00f8r ogs\u00e5 kunne tilby store deler av kompetansehevingen p\u00e5 forskjellige niv\u00e5; enten som kurs eller h\u00f8yskolestudier. Kurset og studiene har samme innhold, men studiene g\u00e5r dypere. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r man en samlet kompetanse\u00f8kning uten \u00e5 splitte eller lage un\u00f8dvendige skiller mellom ansatte. Studiene b\u00f8r ogs\u00e5 for en stor del legges ogs\u00e5 opp med en modulbasering. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil det \u00f8konomisk og praktisk v\u00e6re lettere for bedriftene og ansatte \u00e5 gjennomf\u00f8re kompetanseheving og tilpasse innholdet i studiene til bedriftens og den ansattes behov. Rammen for mange av studiene vil v\u00e6re 10 studiepoeng, 5 dagers undervisning fordelt p\u00e5 en 3 dagers innf\u00f8ringssamling og en 2 dagers fordypningssamling. Dersom du tar kursversjonen gjennomf\u00f8rer du 3 dager, dersom du tar studiet gjennomf\u00f8rer du 5 dagers undervisning. Pensumet vil generelt v\u00e6re p\u00e5 ca 700 sider og studiene gj\u00f8res praksisn\u00e6re ved at studentene m\u00e5 dokumentere praksisveiledninger og oppf\u00f8lging av arbeidss\u00f8kere innenfor emnet. Bransjeforeningen samarbeider med relevante h\u00f8yskoler om utvikling og drift av studier. Vi legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at v\u00e5re studier kan arrangeres lokalt der det er studentgrunnlag. Kontakt eventuelt sekretariatet i bransjeforeningen for praktiske ordninger om man for eksempel i en distriktsforening har nok studenter til \u00e5 kj\u00f8re et studium lokalt. Niv\u00e5er i kompetansestrategien Innholdselementer i kompetansestrategien er hierarkisk ordnet. Nederste niv\u00e5er b\u00f8r beherskes av flest mulig og kunnskapen og ferdigheten blir mer spesialisert jo lenger opp man kommer. P\u00e5 de \u00f8verste niv\u00e5ene kan man tenke seg en spesialisering innen bedriften og kanskje mellom ulike bedrifter i et felles geografisk omr\u00e5de. Dersom en bedrift har vesentlig innhold p\u00e5 alle 4 niv\u00e5er m\u00e5 man kunne sies \u00e5 ha en dekkende kompetanse.\n\n\n\n6 Niv\u00e5 1. Generell kompetanse Dette er generell kunnskap og veiledningskunnskap, tatt fra det allmenne veiledningsfeltet og andre fagfelt som de fleste andre som arbeider med mennesker ogs\u00e5 praktiserer. Dette er et sv\u00e6rt viktig felt ogs\u00e5 for attf\u00f8ringsbransjen. Aktuelle temaer som h\u00f8rer hjemme p\u00e5 dette niv\u00e5et er for eksempel kommunikasjon, arbeidsledelse, praktisk kompetanse, ulike relevant realkompetanse, personlig egnethet og generelle veiledningsteorier som L\u00f8ft, endringsfokusert r\u00e5dgivning, coaching, kognitiv tiln\u00e6rming, arbeid med motivasjon etc. Slik kunnskap anskaffer gjerne bedriften seg gjennom ansettelser, innleid kompetanse mv. Her kan det ogs\u00e5 komme noen kurs i regi av Bransjeforeningen, n\u00e5r det er s\u00e6rlige behov for kompetansebygging. Eksempelvis kan det arrangeres anbudskurs i en situasjon n\u00e5r det er p\u00e5krevd grunnet nytt tiltaksregelverk mv. Dette kan sees p\u00e5 som v\u00e5rt fundament og n\u00f8dvendig basiskompetanse, men er ikke i seg selv tilstrekkelig til \u00e5 utgj\u00f8re bransjens faglighet innen attf\u00f8ring. Dette grunniv\u00e5et gj\u00f8r oss gode men ikke gode nok og i hvert fall ikke best i markedet. Alle som har en arbeidssituasjon med deltakere hvor man gir en eller annen form for veiledning, arbeidstrening mv. i bedriftene, b\u00f8r ha denne eller tilsvarende grunnkompetanse. Disse har i utgangspunktet en grunnutdanning som er en god plattform for \u00e5 bygge nettopp en egnet spisskompetanse p\u00e5, og b\u00f8r kanskje trekkes mer fram som en resurs i kraft av sin grunnutdanning. Niv\u00e5 2. Bransjespesifikk kompetanse Dette er grunnleggende kompetanse som er spesifikk for bransjen og en viktig grunnkompetanse for tiln\u00e6rmet alle ordin\u00e6rt ansatte i attf\u00f8ringsbedriften og omhandler for eksempel gjeldende tiltaksregelverk, kravspesifikasjoner, bransjestandarder og fagkonsept samt aktuelt regelverk knyttet til yrkesrettet attf\u00f8ring og relaterte fagomr\u00e5der, rolleforst\u00e5else, systemforst\u00e5else, bransjeetikk, regelverk vedr\u00f8rende personvern, oppbevaring og opplysninger mv. er ogs\u00e5 viktig allmennkunnskap blant bedriftenes ansatte. Dette er pr. i dag et kompetanseomr\u00e5de som bedriftene i stor grad selv har ansvaret for \u00e5 gi oppl\u00e6ring p\u00e5. P\u00e5 bransjeforeningens seminarer og konferanser, ber\u00f8res dette omr\u00e5det til dels, men ikke p\u00e5 en tilstrekkelig strukturert m\u00e5te. Av bransjens egne studier og kurs, som har tilbud hovedsakelig p\u00e5 dette niv\u00e5et, kan nevnes. Basiskurs attf\u00f8ring ved Kallerud Kompetanse som n\u00e5 er blitt et kurs som gir 15 studiepoeng. Det er pr. h\u00f8sten 2010 under utvikling et 10 studiepoengs studium om norsk arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsrettede tiltak og faglig innhold i Nav reformen. Navnet p\u00e5 studiet er enn\u00e5 ikke avgjort. M\u00e5let er \u00e5 ha f\u00f8rste kull v\u00e5ren 2011 hvor ogs\u00e5 ansatte i Nav er en m\u00e5lgruppe. Motiverende Intervju - MI Samtalen og veiledning er v\u00e5rt viktigste verkt\u00f8y for \u00e5 bist\u00e5 folk til \u00e5 oppn\u00e5 nye muligheter. Attf\u00f8ringsbedriftene har valgt \u00e5 satse p\u00e5 MI som veilednings- og samtaleteknikk siden dette er en metode som forskning har vist fungerer, og er verkt\u00f8y som ansatte med ulik fagbakgrunn og kompetanse kan g\u00e5r rett inn i. Tilbakemedlingene etter kurset viser at deltagerne opplever kurset som matnytting, konkret og til nytte i arbeidsdagen.\n\n\n\n\n\n8 mennesker uten arbeidserfaring. I tillegg vil Jobpics v\u00e6re et sentralt verkt\u00f8y for \u00e5 utvikle og f\u00e5 tak i interesser hos unge mennesker. I tillegg kan man her benytte det ordin\u00e6re utdanningssystemet for grundigere fordypning innen Karriereveiledning. Vi mener imidlertid at v\u00e5rt tilbud er viktig som grunnkompetanse fordi det er rettet mot bedriftenes s\u00e6rlige attf\u00f8ringsfokus. Oppf\u00f8lgingsmetodikk: Med oppf\u00f8lgingsmetodikk menes her all form for veiledning av personer som skal forberedes p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re ute p\u00e5 en arbeidsplass i det ordin\u00e6re arbeidsmarkedet og oppf\u00f8lging der. Dette kan v\u00e6re i forbindelse med ulike former for avklaring, arbeidspraksis, kvalifisering og ikke minst Arbeid med Bistand eller liknende tiltak/metoder hvor m\u00e5lsetting er at deltakeren f\u00e5r og beholder en jobb. I dag har bransjeforeningen et: Studium p\u00e5 10 stp. rettet s\u00e6rlig mot tilretteleggere i Arbeid med Bistand og Oppf\u00f8lging En \u00e5rlig AB-konferanse Nytt fagkonsept for bl.a. metoden Ekstern Kvalifisering i tiltaket Kvalifisering i AMB Med dette bakteppet synes det klart at p\u00e5 dette feltet vil det v\u00e6re behov for en nytenking innen faglig relevant oppl\u00e6ring av bedriftens personell. For det f\u00f8rste er det behov for en veiledningsmetode som passer til deltakerne som er der ute eller er p\u00e5 vei ut til \u00e5 f\u00e5 og beholde en jobb. I tillegg m\u00e5 dette kobles opp mot en s\u00e6regen m\u00e5lgruppekunnskap slik at man gir kvalifisert veiledning tilpasset deltakernes behov. Arbeid med Bistand sitt utgangspunkt var Supported Employment som var en formidlingsmetode for personer med en psykisk utviklingshemming. For denne m\u00e5lgruppen var det viktig \u00e5 bygge veiledningsmetoden rundt Systematisk Instruksjon. I Norge ble Arbeid med Bistand rettet ogs\u00e5 mot andre m\u00e5lgrupper hvor andre metoder var mer relevant. Derfor m\u00e5 v\u00e5r framtidige fagkompetanse ogs\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det v\u00e6re en veiledningsmetodikk som er \u00e5pen for \u00e5 kunne tilpasses ulike m\u00e5lgruppers s\u00e6regne metodebehov. Nedenfor i pkt. 6 omtales bransjens strategi vedr. m\u00e5lgruppespesifikk veiledningskompetanse. H\u00f8sten 2010 har Arbeids- og velferdsdirektoratet signalisert sterk interesse for metoden Individual Placement System (IPS) som i USA er en del av Supported Emloyment metoden for personer med psyksike lidelser. Det arbeides fra bransjeforeningens side med b\u00e5de arbeidsmarkedsmyndighetene og helsemyndigheter om mulig implementering i Norge. Om dette lykkes vil det h\u00f8yst sannsynlig bli krav/behov for oppl\u00e6ring i denne metodiske m\u00e5ten \u00e5 jobbe p\u00e5. Bransjen har siden sommeren 2010 hatt et \u00f8kt fokus p\u00e5 formidling; resultater, kompetanse og systematisk og strategisk tenking i v\u00e5rt arbeid med \u00e5 integrere v\u00e5re deltakere i det ordin\u00e6re arbeidslivet. I denne sammenheng arrangerte vi i m\u00e5nedsskiftet november/desember en Formidlingskonferanse i Troms\u00f8. Det arbeides n\u00e5 aktivt med \u00e5 utvikle en s\u00e6rskilt formidlings/systematisk og strategisk markedsstrategi for bransjen. M\u00e5let er \u00e5 lansere den 1. halv\u00e5r Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 utvikle studier / kurs i kognitivt endringsarbeid rettet mot jobbl\u00f8sninger. Kognitiv tiln\u00e6rming er en sv\u00e6rt vesentlig endringsretning og det er gode\n\n\n\n9 fagmilj\u00f8er ved Universiteter i Norge som kanskje er i stand til \u00e5 skreddersy et slikt opplegg. Det vurderes ogs\u00e5 \u00e5 utvikle et eget bransjestudium innen kognitiv tiln\u00e6rming. Niv\u00e5 4. M\u00e5lgruppespesifikk kompetanse M\u00e5lgruppespesifikk kompetanse er kunnskap om spesialisert veiledning og oppf\u00f8lging rettet mot spesifikke m\u00e5lgrupper eller kunnskap om spesielle temaer - for optimalt valg og oppf\u00f8lging for \u00e5 beholde jobb. M\u00e5lgruppetenkningen blir ogs\u00e5 trolig sentral i framtidens attf\u00f8ring (niv\u00e5 3). Det er \u00f8kende kunnskap i befolkningen om individuelle behov knyttet til for eksempel ulike diagnoser. Brukerforeninger popper opp. Det er i dag utenkelig at man kan drive skoleverket uten hensyntagen til spesielle gruppers behov, for eksempel tilrettelegging ved ADHD og lese- og skrivevansker. Like utenkelig er det at man kan drive fremtidens attf\u00f8ring uten \u00e5 ha tilgjengelig oppdatert kunnskap om ulike brukergruppers behov karrieresammenheng/attf\u00f8ringssammenheng og gj\u00f8re samme tilrettelegging. P\u00e5 de amerikanske brukerforeningssider har man allerede lister over hvilke tilretteleggingstiltak som regnes som standard for en mengde ulike m\u00e5lgrupper, bla. Asperger syndrom. Dette er en internasjonal trend som ogs\u00e5 etter all sannsynlighet kommer til Norge for fullt. En strategi her kan v\u00e6re \u00e5 ha oppdatert kunnskap om de gruppene som tallmessig utgj\u00f8r de st\u00f8rste utfordringene i attf\u00f8rings- og utst\u00f8tingsstatistikkene, samt grupper som av ulike grunner vies stor oppmerksomhet, for eksempel politisk eller faglig. Hva skal man s\u00e5 ha kunnskap om? Helsevesenet skal ha sykdomskunnskapen. Men er man praktiker innen attf\u00f8ring b\u00f8r man ha kunnskap om forholdet mellom kjennetegn ved sentrale diagnoser / gruppetilh\u00f8righet og hva som gir fungering i arbeid. Attf\u00f8ringskunnskapen er \u00e5 vite under hvilke arbeidsbetingelser de ulike personene har st\u00f8rst sjanse for \u00e5 lykkes og hvilke tilrettelegginger som m\u00e5 gj\u00f8res og hva som for de ulike gruppene kjennetegner en vellykket prosess frem. Det vi gj\u00f8r her er \u00e5 g\u00e5 til de milj\u00f8ene, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt, som regnes som \u00e5 v\u00e6re fremst p\u00e5 de ulike m\u00e5lgruppene og l\u00f8sninger i arbeid. Denne kunnskapen videreutvikler vi og gj\u00f8r tilgjengelig i form av studier og/eller kortere kurs. Vi legger vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle innholdet i disse kursene i samarbeid med relevante brukerforeninger og de fagmilj\u00f8ene i Norge som regnes for \u00e5 v\u00e6re fremst p\u00e5 omr\u00e5det. De fremste fagfolkene i Norge p\u00e5 disse brukergruppene skal kunne stille seg bak innholdet i v\u00e5re kurs og studier. F.eks har Asperger Syndrome Workplace Interview (ASWI) blitt utviklet i samarbeid mellom Bransjeforeningen Attf\u00f8ringsbedriftene og Autismeenheten p\u00e5 Rikshospitalet. ASWI har n\u00e5 blitt oversatt til svensk og flere andre europeiske land har vist interesse. Denne typen spesialisert karriereveiledning vil vi v\u00e6re bortimot alene om \u00e5 ha kunnskap om i Norge og vil gi attf\u00f8rings bransjen en egen faglig identitet. Bransjeforeningen Attf\u00f8ringsbedriftene har som ambisjon \u00e5 utvikle studier og kurs som dekker alle m\u00e5lgrupper av en viss st\u00f8rrelse. Det er ikke tenkt at alle ansatte skal beherske niv\u00e5 4 kunnskap, men alle som jobber med m\u00e5lgruppene b\u00f8r ha det. Her er bransjen i gang med to 10 studiepoengskurs: Utviklingsforstyrrelser (ADHD, Asperger og Tourettes syndrom) og l\u00f8sninger i arbeid Ern\u00e6ring, levevaner og helse.\n\n\n\n10 P\u00e5 feltet spesielle m\u00e5lgrupper og blir det ogs\u00e5 viktig \u00e5 utvikle spissede verkt\u00f8y og metodikk som hjelper til med l\u00f8sninger i arbeidslivet- P\u00e5 Fagr\u00e5dets m\u00f8te 30. september 2010 ble det enighet om at bransjeforeningen skal jobbe fram f\u00f8lgende studier innen m\u00e5lgruppespesifikk kompetanse: o Kurs/studie om lette psykiske lidelser og l\u00f8sninger i arbeidslivet o Kurs/studie om tunge psykiske lidelser og l\u00f8sninger i arbeidslivet o Kurs/studier om relasjoner knyttet til rus/krim/psykiske lidelser og l\u00f8sninger i arbeidslivet o Kurs/studier om muskel/skjelett lidelser og l\u00f8sninger i arbeidslivet Lese-, skrive-, tallbehandling og andre l\u00e6ringsrelaterte utfordringer: Felles betegnelse for disse utfordringene kalles gjerne basiskompetansevansker. Dette er et problemomr\u00e5de som ca 40% av deltagerne i Attf\u00f8ringsbedriftene har som prim\u00e6r- eller sekund\u00e6rbegrensning. Ut fra denne erkjennelsen er det n\u00f8dvendig \u00e5 tilby anerkjente verkt\u00f8y og spisskompetanse p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dette omr\u00e5det st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 den politiske dagsorden og er n\u00e5 trukket inn i kravspesifikasjonen til APS og Avklaring. Bransjeforeningens m\u00e5lsetning er \u00e5 ha oppdatert kompetanse p\u00e5 disse omr\u00e5dene. P\u00e5 denne m\u00e5te vil v\u00e5re bedrifter framst\u00e5 som en foretrukket samarbeidspartner av Nav og andre. De aller fleste attf\u00f8ringsbedriftene har i dag pedagogisk utdannet personell blant sine ansatte. Mange med denne grunnutdanningen jobber i dag med oppgaver som er perifere i forhold til den kompetansen de innehar. Pedagogisk tilrettelegging og kompensatorisk oppl\u00e6ring b\u00f8r her sees i et videre perspektiv som omfatter alt fra Arbeidsevnevurdering, til kvalifiserende og kompetansegivende oppl\u00e6ring i de eksisterende tiltakene. 1. Alle attf\u00f8ringsbedrifter b\u00f8r ha: a. Tilgang til screeningverkt\u00f8y i forhold til lese-/skrive- og tallbehandling samt norsk spr\u00e5kkompetanse. Bedriftene b\u00f8r ha sertifiserte og oppdaterte testere. Eksempel: R\u00e5dgiveren og/eller Kartleggeren b. Personell med kunnskap om basiskompetansevansker med grunnleggende kompetanse i forhold til: 1. Lese-/skrive-vansker 2. Tallbehandlingsvansker 3. Norsk spr\u00e5kkompetanse 4. Rettigheter og plikter 5. Muligheter for tilrettelagt/ kompensatorisk bistand. 2. Bedrifter som velger \u00e5 spesialisere seg p\u00e5 \u00e5 gi basiskompetanseoppl\u00e6ring i kombinasjon med arbeidspraksis b\u00f8r ha: a. Tilgang til diagnostiserende kartleggingsverkt\u00f8y i forhold til lese-, skrive- og tallbehandlingsvansker, generelle l\u00e6revansker, samt spesifikke spr\u00e5kkompetansekartlegginger. Bedriftene b\u00f8r ha sertifiserte og faglig kompetente testere. Eksempel: Logos, Wisc-R, Wais el. tilsvarende b. Personell med godkjent undervisningskompetanse innenfor basiskompetanseomr\u00e5dene tilsvarende minimum 1. avd. spes. ped. eller tilsvarende c. Personell som er kurset i forhold til oppdatert metodikk i forhold til gjennomf\u00f8ring av kompensatorisk oppl\u00e6ring innenfor overnevnte omr\u00e5der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af64a490-bc18-489d-9740-a8576948aa5a"}
{"url": "http://bergenfest.no/artister/artister-1994-2016/2016/milky-chance/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:13Z", "text": "# Bergenhus festning\n\n## 14 - 17 juni 2017\n\n \n\n# Milky Chance\n\nDu vet aldri hvem du treffer p\u00e5 f\u00f8rste skoledag \u2013 kanskje m\u00f8ter du din beste venn og kommende bandkollega? Dette var tilfellet for Clemens og Philipp, bedre kjent som Milky Chance. Noen produktive ungdoms\u00e5r senere utgj\u00f8r duoen et av Tysklands mest suksessfulle band innenfor en sjanger som p\u00e5 samme tid forholder seg til et moderne elektronisk popunivers og til musikalske r\u00f8tter som strekker seg dypt inn i folkemusikken.\n\nDeres tilbakelente tiln\u00e6rming til sjangerdefinisjoner har utvilsomt v\u00e6rt en suksessoppskrift. I skrivende stund kan Milky Chance vise til en halv milliard avspillinger p\u00e5 str\u00f8mmetjenestene og f\u00f8rsteplasser p\u00e5 listetoppen i 10 europeiske land. Det er singelen Stolen Dance som har ledet an paraden. Her hjemme toppet den som nummer to p\u00e5 VG-listen og hevdet seg som en av de ti mest spilte l\u00e5tene p\u00e5 Spotify da musikk\u00e5ret skulle oppsummeres.\n\nClemens Rehben, som synger og spiller gitar i Milky Chance, gir et godt bud p\u00e5 hva dette handler om: \"Think of it as the singer-songwriter spirit mixed with electronic beats. Somehow, it's always a little bit melancholy, but there's a positive spin. You can dance to most of it too\\!\" Huffington Post satte ord p\u00e5 dette m\u00f8tet mellom det melankolske og det hyggelige, da de beskrev debutplaten Sadnecessary som \"The Definition Of Dance The Pain Away\".\u00a0\n\n\u00a0Sadnecessary ble heller ikke forbig\u00e5tt i stillhet. Spin skrev at \"it's one of the more inscrutable albums you'll listen to this year. The record achieves a tone and rhythm uniquely its own, probably as the oddball result of playing an organic music style with an electronic infrastructure.\" Albumet b\u00e6res frem av den hese, croonende stemmen til Rehben og det uh\u00f8ytidelige, men skarpe samspillet mellom to gutter med teft for fengende popmelodier.\u00a0\n\n\u00a0Opptredenen p\u00e5 Bergenfest blir den tyske duoens f\u00f8rste bes\u00f8k p\u00e5 en norsk festival. Vi er henrykt over \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re arena for slik en begivenhet og ser frem til \u00e5 ta varmt imot dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5c01639-95d1-43f9-a605-dcebd1dfcd73"}
{"url": "http://elisbilledbabbel.blogspot.com/2011/02/hnefoss.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:30Z", "text": "## fredag, februar 18, 2011\n\n### H\u00f8nefoss\n\nP\u00e5 den tidligere omtalte turen til Torbj\u00f8rnrud kj\u00f8rte vi ogs\u00e5 gjennom H\u00f8nefoss, etter at vi f\u00f8rst passerte \nRingeriksporten. \n \nDa benyttet jeg anledningen til \u00e5 ta noen bilder fra bussen av denne for meg ganske eksotiske byen. Her noen trehus som ikke ser ut til \u00e5 ha forandret seg noe s\u00e6rlig de siste \u00e5ra. \n \nHelt greie trehus, uten \u00e5 bli slik kvalmende idylliske som enkelte andre steder i landet. Et trehus er et trehus, liksom\\! Jeg synes ogs\u00e5 at jeg har blitt ganske flink til \u00e5 fotografere under fart. En fotograf m\u00e5 kunne knipse raskere enn sin egen skygge\\!\n\n Av elis lesebabbel at 8:16 p.m. \n\n Emneord H\u00f8nefoss, Norsk byggeskikk, Ringerike, Ringeriksporten, Trehus \n\n \n\nBj\u00f8rg sa...\n\nJeg likte bedre bildene fra v\u00e5rlige Stavanger, akk akk.\n\n 2:46 p.m. \n\n## Velkommen til Elis billedbabbel\n\nJeg har alltid mitt digitale kamera med meg hvor jeg enn g\u00e5r\\! Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at verden har g\u00e5tt en stor fotograf tapt i meg, men synes selv at jeg er ganske flink. \n \nSiden jeg er opptatt av tilgjengelighet p\u00e5 nett for alle har jeg ogs\u00e5 med billedbeskrivelser for blinde. \n \n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc6cd5e9-81ea-4b09-a231-289c38768ea5"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/renseanlegg-ra7-p%C3%A5-kverve-prosessutstyr-elektro-automasjon-og-vvs/206566", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:04:59Z", "text": "# Anbud Renseanlegg RA7 p\u00e5 Kverve, Prosessutstyr, Elektro, Automasjon og VVS \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. Juli 2012\n\nP\u00e5 vegne av \n\u00c5lesund kommune ? VAR-avdelingen \nLyser Provar AS konkuranse for: \nTotalentreprise for: Prosessutstyr, Elektro, Automasjon og VVS \nKontrahering vil foreg\u00e5 etter prosedyre: - Konkuranse med forhandling - . Jfr Lov om offentlige anskaffelser del II. \nKonkurransegrunnlaget kan hentes ved \u00e5 registrere seg p\u00e5 DOFFIN \nDet legges opp til to sidestilte totalentrepriser. Prosessen vil v\u00e6re \u00e5 f\u00f8rst innhente tilbud fra aktuelle leverand\u00f8rer av prosessteknisk utstyr (dette konkuransegrunnlaget). Dette tilbudet inneholder ogs\u00e5 elektro og automasjon samt VVS. Evaluering av disse tilbudene f\u00f8rer frem til valg av totalentrepren\u00f8r nr1. \nByggherre v/sin styringsgruppe og r\u00e5dgiver vil s\u00e5 i samr\u00e5d med denne totalentrepren\u00f8ren gj\u00f8re vurderinger om bl. a. plasshensyn foreta endelig utforming av bygget med tilh\u00f8rende grunnarbeid. Det utarbeides s\u00e5 en tilsvarende foresp\u00f8rsel som dette, for bygningsmessige arbeider og grunnarbeider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7629d73-7857-46fc-a696-1a751deabf19"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/tyven-avslort-av-nettsalg/61829353", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:25Z", "text": "\n\n# Tyven avsl\u00f8rt av nettsalg\n\nEn barnevogntyv ble avsl\u00f8rt av vognens eiere etter annonsering p\u00e5 nett.\n\n14\\. mai 2010 kl. 18.00\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nEt foreldrepar i Oslo ble nylig frastj\u00e5let en barnevogn til en verdi av 7.000 kroner. Vognen ble stj\u00e5let fra barnets barnehage. Etter kort tid fant paret vognen annonsert p\u00e5 nett til en pris p\u00e5 3.000 kroner, og tok kontakt med politiet.\n\nVognens eier gjorde avtale med selger og politi, og n\u00e5r selger m\u00f8tte de hun trodde var kj\u00f8pere, ble hun p\u00e5grepet av politiet. Hun tilstod b\u00e5de dette og et annet barnevogntyveri.\n\nDette er ikke f\u00f8rste gang foreldre blir frastj\u00e5let dyre barnevogner. Aftenposten skrev en sak om \u00f8kning i barnevogntyverier i Oslo i februar.\n\n\u2013 Heller ikke barnevogner er sk\u00e5net for tyveri. Det er eksempler p\u00e5 flere frekke tyverier, blant annet ved helsestasjoner, sa kommunikasjonsr\u00e5dgiver Stine Neverdal i Finansn\u00e6ringens Fellesorganisasjon til Aftenposten den gangen.\n\n### Stj\u00e5let barnevogn?\n\nVanligvis vil tyveri av barnevogn kunne dekkes av innbo- eller reiseforsikring, avhengig av hvor tyveriet fant sted. Egenandelen blir som regel langt lavere om tyveriet dekkes av reiseforsikring enn av innboforsikring.\n\nMange har begynt \u00e5 bruke for eksempel sykkell\u00e5s p\u00e5 kostbare barnevogner, men det er ikke et krav om det fra forsikringsselskapene.\n\n### Ikke hjelp tyven\\!\n\nN\u00e5r du handler varer p\u00e5 markeder eller nett, er det lett \u00e5 la seg blinde av muligheten for priskupp. Men ikke alle har rent mel i salgsposen. Kj\u00f8per du, m\u00e5 du gj\u00f8re ditt for \u00e5 sikre at varen ikke er stj\u00e5let. Du kan bli tiltalt for heleri om du kj\u00f8per tyvegods, og politiet oppfordrer publikum til \u00e5 v\u00e6re observante n\u00e5r det gjelder kj\u00f8p via nettannonser.\n\nHer er noen punkter som kan hjelpe deg, blant annet sakset fra nettmarkedet Finn.no.\n\n - Be om \u00e5 f\u00e5 sjekke selgers identitet\n - Be om originalkvittering om mulig\n - Kontroller varens historikk og tidligere eiere der det er aktuelt\n - Varer som har serienummer kan kontrolleres hos politiet for \u00e5 sjekke at det ikke er meldt stj\u00e5let\n - Bruk kj\u00f8pekontrakt, der selger bekrefter at det ikke er tyvegods\n - Sjekk nettsteder som Etters\u00f8kt for meldinger om tyvegods\n - Se an kj\u00f8pssituasjon, og vurder om noe virker merkelig\n\nPolitiet fremhever at den som kj\u00f8per tyvegods er skyldig i heleri. Strafferammen for heleri er b\u00f8ter eller fengsel i inntil 3 \u00e5r. I grove tilfeller fengsel i inntil 6 \u00e5r. \n\n#### Har du noe \u00e5 tilf\u00f8ye?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "440748f8-f2e8-44d3-9f9a-2230f316f3a6"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Programmeringsspr%C3%A5k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:23Z", "text": "# Programmeringsspr\u00e5k\n\n**Programmeringsspr\u00e5k** er en betegnelse som henviser et ikkemenneskelig og kunstig spr\u00e5k som benyttes utelukkende for \u00e5 styre og kontrollere en datamaskin. I likhet med menneskelige spr\u00e5k har programmeringsspr\u00e5k syntaks og semantiske regler for \u00e5 definere mening, men i motsetning til mennesker har en datamaskin behov for \u00e5 f\u00e5 instruksjoner beskrevet 100\u00a0% komplett, det vil si *uten* noen som helst for for tolkning. Dette stiller s\u00e6rskilte krav til programmeringsspr\u00e5kene om \u00e5 v\u00e6re entydig og komplett.\n\nProgrammeringsspr\u00e5kene inndeles gjerne i h\u00f8yniv\u00e5- og lavniv\u00e5spr\u00e5k, avhengig av hvor ulikt programmeringsspr\u00e5ket er fra den maskinkoden kompilatoren vil generere. Assembler er et typisk lavniv\u00e5spr\u00e5k der kommandoer skrives n\u00e6rmest direkte til prosessoren. Basic er p\u00e5 den annen side et h\u00f8yniv\u00e5spr\u00e5k hvor en kommando i programmeringsspr\u00e5ket ofte blir til flere, mer sammensatte, kommandoer i maskinkoden.\n\nFor h\u00f8yniv\u00e5 programmeringsspr\u00e5k skiller en gjerne mellom *kompilerte spr\u00e5k* \u2013 hvor en kompilator oversetter programteksten til direkte kj\u00f8rbar maskinkode \u2013 og *tolkede spr\u00e5k* \u2013 hvor en programtolk leser programmet og utf\u00f8rer det fortl\u00f8pende. Etter hvert er det kommet til ulike mellomstadier, spesielt spr\u00e5k hvor programteksten oversettes til en plattformuavhengig bytekode som deretter eksekveres av en programtolk/et kj\u00f8retidsmilj\u00f8. Typiske eksempler p\u00e5 det siste er Java, Python og noen Lisp-dialekter. Skillet mellom kompilerte og interpreterte programmeringsspr\u00e5k er flytende \u2013 to forskjellige implementasjoner av samme spr\u00e5k kan godt v\u00e6re henholdsvis det ene og det andre.\n\nDet er blitt tradisjon \u00e5 demonstrere et programmeringsspr\u00e5k ved at teksten *hello, world* blir produsert.\n\n## Hensikt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAlle de dataprogram som en datamaskin kj\u00f8rer foreligger i maskinkode. Da det er upraktisk for et menneske \u00e5 programmere direkte i maskinkode, er det laget ulike programmeringsspr\u00e5k som gj\u00f8r det enklere for programmereren \u00e5 skrive et dataprogram. For \u00e5 kunne nyttegj\u00f8re seg av det programmet en skriver i et visst programmeringsspr\u00e5k (kildekoden), trengs en kompilator som oversetter kildekoden til maskinkode, som da maskinen kan bruke til \u00e5 kj\u00f8re programmet.\n\nMange programmeringsspr\u00e5k er blitt tatt fram, endret for \u00e5 m\u00f8te nye utfordringer, kombinert med andre spr\u00e5k og til slutt falt ut av bruk. Flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta frem universelle programmeringsspr\u00e5k er gjort, men disse er alltid blitt utkonkurrert av mer spesialiserte varianter. Behovet for ulike spr\u00e5k beror p\u00e5 de forskjellige sammenhengene spr\u00e5ket skal brukes i:\n\n - Program utgj\u00f8r alt fra bittesm\u00e5 *skript* skrevet av amat\u00f8rer til enorme systemer skrevet av hundrevis av utviklere.\n - Programmerere har forskjellige ferdighetsniv\u00e5er, alt fra nybegynnere til eksperter. Kompleksiteten de forskjellige kan h\u00e5ndtere er ulik.\n - Programmene m\u00e5 finne en balanse mellom st\u00f8rrelse, hastighet, vedlikeholdbarhet og andre parametre. Systemene de skal kj\u00f8re p\u00e5 er alt fra enkle mikrokontrollere til superdatamaskiner.\n - Program som er \u00abferdigskrevet\u00bb kan v\u00e6re under nesten konstant modifikasjon, eller de kan v\u00e6re statiske gjennom hele sin levetid over flere ti\u00e5r.\n - Programmererens kompetanse i et bestemt spr\u00e5k kan ogs\u00e5 v\u00e6re utslagsgivende.\n\nEn generell trend innenfor utviklingen av programmeringsspr\u00e5k er at niv\u00e5et p\u00e5 abstraksjonene har blitt h\u00f8yere med tiden. De tidligste programmeringsspr\u00e5kene var veldig n\u00e6r datamaskinens egne, innebygde konsepter. Etter hvert ble det bygget p\u00e5 mer abstrakte konsepter som lot programmeren uttrykke id\u00e9er p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5. Dette lot programmererne skrive mer kode p\u00e5 kortere tid..^(\\[1\\])\n\nId\u00e9en om at naturlige spr\u00e5k vil overta for programmeringsspr\u00e5kene ble tidlig lansert i denne prosessen. Dette m\u00e5let er fremdeles langt unna, og om det egentlig er noen fordel er \u00e5pent for debatt. Edsger Dijkstra hevdet at for \u00e5 unng\u00e5 meningsl\u00f8se konstruksjoner er det viktig \u00e5 nytte et formelt spr\u00e5k, og var helt avvisende til konseptet.^(\\[2\\]) Alan Perlis var ogs\u00e5 avvisende til konseptet. .^(\\[3\\])\n\n1. **^** Brooks, jr., Frederick P. (1982): *The Mythical Man-Month,* Addison-Wesley, s. 93-94\n2. **^** Dijkstra, Edsger W. On the foolishness of \u00abnatural language programming\u00bb, EWD667.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15233d3f-2ab3-438a-9163-174de0a35b81"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Helseforetak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:38:23Z", "text": "# Helseforetak\n\nEt **helseforetak** (**HF**) er en norsk statlig virksomhet som eies av et regionalt helseforetak. Helseforetak yter spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som st\u00e5r i naturlig sammenheng med dette. Virksomheten til helseforetak reguleres av helseforetaksloven av 2001.\n\nEt helseforetak er et eget rettssubjekt med egen handlingsevne, rettslig og \u00f8konomisk, og med arbeidsgiveransvar for sine ansatte. P\u00e5 mange m\u00e5ter ligner helseforetakene p\u00e5 aksjeselskaper, med den vesentlige forskjell at staten hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser. Helseforetakene kan s\u00e5ledes ikke g\u00e5 konkurs.\n\nHvert helseforetak ledes av et styre og en administrerende direkt\u00f8r oppnevnt av styret i det regionale helseforetaket. Det er de regionale helseforetakene som selv fastsetter hvordan de \u00f8nsker \u00e5 fordele tjenesteytelsen mellom sine underliggende helseforetak. Organiseringen av disse og arbeidsdelingen mellom dem kan derfor endres p\u00e5 kort tid.\n\nEt helseforetak kan best\u00e5 av flere sykehus og andre institusjoner, men hver av disse representerer ikke egen virksomhet etter helseforetaksloven.\n\nHelseforetakene brukte i 2012 ca. 2,8 mrd kroner til forskning, inkludert ekstern finansiering og beregnet kostnad for bruk av infrastruktur.^(\\[1\\]) Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har ansvaret for kartlegging av ressursbruk til forskning og utvikling p\u00e5 vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. NIFU lager annethvet \u00e5r ogs\u00e5 oversikter over all ressursbruk til medisinsk og helsefaglig forskning i Norge (uansett sektor) og for bioteknologisk forskning spesielt.^(\\[2\\])\n\nHelseforetakene hadde bidratt p\u00e5 3\u00a0414 vitenskapelige artikler og oversiktsartikler publisert i 2012.^(\\[3\\]) Oversikt over disse artiklene finnes i CRISTIN, det felles nasjonale systemet for registrering av forskningsresultater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa7f033b-7dac-4573-8e72-297941e4bebf"}
{"url": "https://diktatornytt.wordpress.com/2012/08/30/diktatorsonn-forfremmes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:06Z", "text": "## Diktators\u00f8nn forfremmes *30.08.12*\n\n*Posted by diktatornytt in Museveni. \n\n\nBrigader Muhoozi Kainerugaba.\n\nEn viktig oppgave for en diktator er \u00e5 finne en passende etterf\u00f8lger. I Uganda seiler president Yoweri Musevenis s\u00f8nn frem som en mulig arvtager for faren, etter at den unge offiseren har gjort lynkarriere i Ugandas h\u00e6r.\n\nMuhoozi Kainerugaba ble denne uken forfremmet til brigader i den ugandiske h\u00e6ren. Den fremragende offiseren har steget i gradene mye raskere enn hva som er normalt i Uganda. Gjennomsnittlig tar det 20 \u00e5r med tjeneste f\u00f8r en yrkesmilit\u00e6r oppn\u00e5r \u00e5 bli Brigader, men den dyktige diktators\u00f8nnen klarte det p\u00e5 bare tolv \u00e5r.\n\nKainerugaba blir f\u00f8rstekommand\u00f8r i Special Forces Command. Hovedoppgavene i den nye jobben er \u00e5 beskytte presidenten og viktige ressurser som oljeinstallasjoner. Fremover vil Kainerugaba rapportere direkte til faren, ikke til h\u00e6rsjefen, som tidligere.\n\nDiktatornytt gratulerer med forfremmelsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49d32abd-c679-4b54-aafd-57327d42ecdb"}
{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g34439-d87028-Reviews-Eden_Roc_Miami_Beach_Resort-Miami_Beach_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:24Z", "text": "Takk, Marius Pr\u00f8itz B\nKj\u00e6re gjest, Takk for ditt opphold. Vi er s\u00e5 glade for at du og din familie hatt din tid med oss. Orkanen Matthew var faktisk uheldig, men vi er glade for at du fortsatt trygg. Vi h\u00e5per \u00e5 \u00f8nske deg velkommen tilbake igjen snart. Beste hilsner, Oliver Malik Hotell sjef\n\nKj\u00e6re Livet25, Vi er s\u00e5 glad for at du likte din erfaring med oss . Jeg er sikker p\u00e5 at du vil nyte flere bes\u00f8k som vi avsl\u00f8re Nobu Restaurant og lobbybar neste m\u00e5ned . vi ser frem til \u00e5 ha deg tilbake snart . Med varm hilsen, Danielle Finnegan Direkt\u00f8r for samfunnskontakt\n\nVelkommen tilbake\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06734bf8-e872-4f11-abe4-2afd51971bc3"}
{"url": "http://saltenposten.no/notiser/vis/motes-for-a-diskuterer-nye-veinavn/3f.532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:03:12Z", "text": "# Saltenposten A/S\n\n## Sm\u00e5nytt\n\n### M\u00f8tes for \u00e5 diskuterer nye veinavn\n\n*Publisert: 20.11.2013 kl 15:19*\n\nS\u00d8RFOLD: S\u00f8rfold kommune skal sette navn p\u00e5 veier i hele kommunen og \u00f8nsker samarbeid med lokalbefolkningen. I samarbeid med grendelagene blir det \u00e5pne m\u00f8ter om temaet klokken 18 p\u00e5 grendehusene p\u00e5 Engan 28. november og p\u00e5 Kvarv 9. desember. \n \nSteinar Strand er prosjektleder for S\u00f8rfold kommune sitt veinavnprosjekt, og han inviterer til id\u00e9dugnad. Han har allerede v\u00e6rt p\u00e5 m\u00f8ter i M\u00f8rsvik og p\u00e5 Str\u00f8ksnes. \n \nNavneforslagene skal senere ut p\u00e5 h\u00f8ring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "372f20e2-c3e4-45a8-b18c-d57ae817f22d"}
{"url": "http://hivand.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:10:04Z", "text": "## Ny yulemusikk for 2016\n\n\n\nJulemusikk\u00a0er de gamle slagerne, tenker du kanskje? Men det er jo mer enn som s\u00e5, selvsagt. Hvert \u00e5r kommer jeg over ny musikk. Noe er helt nytt, noe er oppdagelse av gode gamle utgivelser. Nedenfor finner du listen (Spotify) over \u00e5rets oppdagelser, nytt og gammelt. Men aller f\u00f8rst lenker til noen album i ulike genre som jeg mener har fortjent s\u00e6rskilt musikalsk oppmerksomhet:\n\n - Aino Vennan Joulu (Aino Vennan 2016)\n - Into the silent night (for King & Country 2016)\n - A blues christmas (Diverse artister, 2015)\n - Christmas Caravan (The Lost Fingers 2016)\n - The light came down (Josh Garrel 2016)\n - Linus and Juicy, a christmas album (Linus and Juicy Trio 2016)\n - Dark sacred night (David Bazan 2016)\n - Merry Christmas to you (Josef Washington jr nyutgitt 2016)\n\n\u00c5rets nykommere\u00a0(Spotify-lenke) teller over 360 sanger og 22 timer musikk. Ikke riktig alle er tatt med p\u00e5 de **endelige julelistene.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc2bceb2-1760-4c8a-b94c-c5680a8268df"}
{"url": "https://karrierestart.no/ledig-stilling/781498", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:39Z", "text": "# Airlift s\u00f8kjer trainee innan forretningsutvikler Framtidsfylket\n\nS\u00f8knadsfrist : 01.03.2017\n\nAirlift er i vekst og vi treng nye krefter til \u00e5 vere med \u00e5 modernisere og fornye selskapet. Gjennom store nye kontrakter g\u00e5r vi inn i ein spennande periode som gjev grunnlag for ny vekst og ekspansjon.\n\nI Airlift vil du f\u00e5 store moglegheiter til \u00e5 p\u00e5verke, og vi ser etter ein person som likar \u00e5 utfordre og stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Du vil f\u00e5 arbeide innan fleire fagfelt, m.a. \u00f8konomi, salg- og marked, drift og innkj\u00f8p. I fellesskap skal vi sikre deg solid fagleg og personleg utvikling.\n\n\u00a0\n**Kva bakgrunn har du:**\n\nDet viktigaste for oss er dine personlege eigenskapar, og vi ynskjer \u00e5 tilsette ein initiativrik og m\u00e5lretta person som har ambisjonar, b\u00e5de for seg sj\u00f8lv og sin arbeidsgjevar. Vi ser ogs\u00e5 gjerne at du har bakgrunn fr\u00e5 \u00f8konomirelaterte fag, gjerne med interesse for logistikk. Vidare s\u00f8kjer vi ein person som har interesse for fleire fagfelt, og som tives i grensensnittet mellom \u00f8konomi, finans, drift, innkj\u00f8p, salg og marked.\n\n**\u00a0**\n\n**Vi ynskjer at du er:\u00a0**\n\n - engasjert, initiativrik og m\u00e5lretta\n - er motivert med stort p\u00e5gangsmot\n - strukturert, proaktiv og ein p\u00e5drivar\u00a0\n - har sterke analytiske eigenskapar\n\n**\u00a0**\n\n**Som trainee i Airlift kan vi tilby f\u00f8lgjande:**\n\n - ein spennande start p\u00e5 karrieren, der ein f\u00e5r mogelegheit til \u00e5 utgjere ein skilnad\n - mogelegheit til \u00e5 jobbe innanfor fleire fagfelt\n - \u00e5 vere bidragsytar i eit selskap i vekst\n - fagleg og personleg utvikling\n\n\u00a0\n**N\u00e5r du er trainee f\u00e5r du dessutan:**\n\n - delta i Framtidsfylket sitt traineeprogram\n - nettverk med andre traineear\n - ein mentor som f\u00f8lgjer deg opp\n - eit unikt innsyn i eit mangfaldig n\u00e6ringsliv\n\n\u00a0\n**Generelle krav til Framtidsfylket Trainee:**\n\n - \u00a0Utdanning p\u00e5 bachelor eller masterniv\u00e5\n - Maksimalt tre \u00e5rs arbeidserfaring etter avslutta studiar\n - Vilje og p\u00e5gangsmot til \u00e5 ta fatt p\u00e5 eit unik \u00e5r\n\n\u00a0\n\n**Andre opplysningar:**\n\n\u2022 Som trainee i Airlift vil du ta del i Framtidsfylket Trainee sitt traineeprogram i fr\u00e5 august 2017 til august 2018.\n\n\u2022 L\u00f8n etter avtale\n\n*Airlift AS har sin hovedbase ved F\u00f8rde Lufthavn Bringeland i Sogn og Fjordane og er den st\u00f8rste Nord-Europeiske tilbyder av innenlandske helikoptertjenester. Vi har helikopter stasjonert ved v\u00e5re basar i F\u00f8rde (Sogn og Fjordane), Kinsarvik (Hordaland), Stranda (M\u00f8re og Romsdal), Ljosland (Vest-Agder) og Eggemoen (Buskerud).\u00a0 \n*\n\n*Selskapet er ein del av NHV-gruppen som har sitt hovedsete i Oostende, Belgia. Airlift opererer ein fl\u00e5te p\u00e5 16 helikopter og har ca. 70 tilsette. Helikoptera \u00a0som er produsert av Airbus Helicopters\u00a0er av typen AS350 og AS332C.\u00a0*\n\nFor meir informasjon sj\u00e5 www.airlift.no.\n\nLes mer om Framtidsfylket\n\n## Stillingsbeskrivelse\n\nAirlift er i vekst og vi treng nye krefter til \u00e5 vere med \u00e5 modernisere og fornye selskapet. Gjennom store nye kontrakter g\u00e5r vi inn i ein spennande periode som gjev grunnlag for ny vekst og ekspansjon.\n\nI Airlift vil du f\u00e5 store moglegheiter til \u00e5 p\u00e5verke, og vi ser etter ein person som likar \u00e5 utfordre og stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Du vil f\u00e5 arbeide innan fleire fagfelt, m.a. \u00f8konomi, salg- og marked, drift og innkj\u00f8p. I fellesskap skal vi sikre deg solid fagleg og personleg utvikling.\n\n\u00a0\n\n**Kva bakgrunn har du:**\n\nDet viktigaste for oss er dine personlege eigenskapar, og vi ynskjer \u00e5 tilsette ein initiativrik og m\u00e5lretta person som har ambisjonar, b\u00e5de for seg sj\u00f8lv og sin arbeidsgjevar. Vi ser ogs\u00e5 gjerne at du har bakgrunn fr\u00e5 \u00f8konomirelaterte fag, gjerne med interesse for logistikk. Vidare s\u00f8kjer vi ein person som har interesse for fleire fagfelt, og som tives i grensensnittet mellom \u00f8konomi, finans, drift, innkj\u00f8p, salg og marked.\n\n**\u00a0**\n\n**Vi ynskjer at du er:\u00a0**\n\n - engasjert, initiativrik og m\u00e5lretta\n - er motivert med stort p\u00e5gangsmot\n - strukturert, proaktiv og ein p\u00e5drivar\u00a0\n - har sterke analytiske eigenskapar\n\n**\u00a0**\n\n**Som trainee i Airlift kan vi tilby f\u00f8lgjande:**\n\n - ein spennande start p\u00e5 karrieren, der ein f\u00e5r mogelegheit til \u00e5 utgjere ein skilnad\n - mogelegheit til \u00e5 jobbe innanfor fleire fagfelt\n - \u00e5 vere bidragsytar i eit selskap i vekst\n - fagleg og personleg utvikling\n\n\u00a0\n**N\u00e5r du er trainee f\u00e5r du dessutan:**\n\n - delta i Framtidsfylket sitt traineeprogram\n - nettverk med andre traineear\n - ein mentor som f\u00f8lgjer deg opp\n - eit unikt innsyn i eit mangfaldig n\u00e6ringsliv\n\n\u00a0\n**Generelle krav til Framtidsfylket Trainee:**\n\n - \u00a0Utdanning p\u00e5 bachelor eller masterniv\u00e5\n - Maksimalt tre \u00e5rs arbeidserfaring etter avslutta studiar\n - Vilje og p\u00e5gangsmot til \u00e5 ta fatt p\u00e5 eit unik \u00e5r\n\n\u00a0\n**Andre opplysningar:**\n\n\u2022 Som trainee i Airlift vil du ta del i Framtidsfylket Trainee sitt traineeprogram i fr\u00e5 august 2017 til august 2018.\n\n\u2022 L\u00f8n etter avtale\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "556cac81-04f6-4f74-b52a-8dbce5058e95"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Sverdsang/I9788280873286", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:13:08Z", "text": "Fjerde bok i den frittst\u00e5ende serien om Uthred. \u00c5ret er 885, og i England er det fred. Landet er delt mellom det danske konged\u00f8mmet i nord og Alfreds Wessex i s\u00f8r. Men det brygger opp til storm: En d\u00f8d mann har gjenoppst\u00e5tt, og vikingene kommer i horder for \u00e5 innta London. Det er farlige tider, og \u2026 LES MER det blir opp til Uhtred \u00e5 fordrive vikingene og ta kontroll over London. Uhtred, som er halvt sakser, halvt dane, er fryktet og respektert overalt, han er en dreven kriger, men hans lojalitet til Alfred er som alltid vaklende. N\u00e5 m\u00e5 han avgj\u00f8re Englands fremtid. Bernard Cornwell makter \u00e5 gjenskape 800-tallets England med lidenskap og farge. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Fjerde bok i den frittst\u00e5ende serien om Uthred. \u00c5ret er 885, og i England er det fred. Landet er delt mellom det danske konged\u00f8mmet i nord og Alfreds Wessex i s\u00f8r. Men det brygger opp til storm: En d\u00f8d mann har gjenoppst\u00e5tt, og vikingene kommer i horder for \u00e5 innta London. Det er farlige tider, og det blir opp til Uhtred \u00e5 fordrive vikingene og ta kontroll over London. Uhtred, som er halvt sakser, halvt dane, er fryktet og respektert overalt, han er en dreven kriger, men hans lojalitet til Alfred er som alltid vaklende. N\u00e5 m\u00e5 han avgj\u00f8re Englands fremtid. Bernard Cornwell makter \u00e5 gjenskape 800-tallets England med lidenskap og farge. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a661941c-7258-424a-b15d-9fa63eb58c23"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ulykkelig-Lotto-vinner---Ingen-kan-forsta-presset-430221b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:53:25Z", "text": "# Ulykkelig Lotto-vinner: - Ingen kan forst\u00e5 presset\n\nNina L\u00f8demel\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:47\n\nPublisert: 16.nov.2005 19:46\n\n \nCallie (18) skulle \u00f8nske at hun aldri hadde vunnet nesten 1,9 millioner britiske pund i Lotto.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Ingen kan forst\u00e5 hva slags press som oppst\u00e5r etter at man vinner s\u00e5 mye penger i s\u00e5 ung alder, sier britiske Callie Rogers.\n\nDa hun var 16 \u00e5r vant hun nesten 1,9 millioner britiske pund (nesten 21 millioner norske kroner) i Lotto. Hun hadde jobbet p\u00e5 Coop, det n\u00e6rmeste supermarkedet siden hun var 14 \u00e5r, og fikk litt lommepenger av fosterforeldrene.\n\nDa hennes kupong, med tallene 1, 10, 17, 23, 29 og 35 slo til, forandret livet seg. F\u00f8rst ble jenta overlykkelig, men n\u00e5, to \u00e5r etter er hun ulykkelig.\n\n**Forrige uke pr\u00f8vde den unge jenta \u00e5 ta sitt eget liv, skriver Daily Mail.**\n\n## Ute etter pengene\n\n\u2014 Jeg var overbevist om at det var bedre \u00e5 v\u00e6re d\u00f8d. Folk synes nok at jeg er utakknemlig, men ingen kan forst\u00e5 presset, sier Callie. Etter at hun vant pengene br\u00f8t ranere seg inn i huset der Callie bodde. Et nykj\u00f8pt hus ble vandalisert, og kj\u00e6resten stakk av med en bil som var verdt nesten 100.000 kroner. De fleste guttene hun m\u00f8tte, var bare ute etter pengene hennes.\n\nCallie ble s\u00e5 deprimert at hun tok en overdose tabletter. F\u00f8rst n\u00e5 har familien forst\u00e5tt alvoret i lottomillion\u00e6rens depresjon. Kj\u00e6resten Nick Lawson (24), som ogs\u00e5 er far til deres s\u00f8nn Kian (7 m\u00e5neder), har lovet \u00e5 v\u00e6re en bedre st\u00f8tte for kj\u00e6resten.\n\n**- Alle som tror at lykke kan kj\u00f8pes for penger, tar feil. Det er jeg beviset p\u00e5,** sier Callie Rogers til Daily Mail.\n\n\n\nEtter at Carrie vant 21 millioner kroner br\u00f8t ranere seg inn i huset hennes, et nykj\u00f8pt hus ble vandalisert og kj\u00e6resten stakk av med en bil til nesten 100.000 kroner.\n\nPHIL NOBLE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "130b13c1-99ac-4e85-9f3f-8f918b97aef5"}
{"url": "http://monihobby.blogspot.com/2010/05/god-helg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:30:52Z", "text": "\n\n## Monica, \u00c5lg\u00e5rd, Rogaland, Norway\n\n \n26 \u00e5r, mamma & kone, utdannet f\u00f8rkolel\u00e6rer og jobber som pedagogisk leder. Hvitt, romantisk, gamle skatter og h\u00e5ndarbeid er min store lidenskap og hobby.\n\n \n\n \n\n## fredag 7. mai 2010\n\n### God helg\n\nJeg er bare innom for \u00e5 \u00f8nske dere ei riktig god helg. Idag skal jeg p\u00e5 sommerfest og jeg gleder meg virkelig. Solen skinner og himmelen er skyfri, helt herlig. \n \n \nRosene som jeg kj\u00f8pte p\u00e5 plantasjen sist helg henger n\u00e5 til t\u00f8rk p\u00e5 tallerkenhylla, sommerslig og lekkert. Hjertet jeg pynter dem med fikk jeg rundt en pakke i en bestilling en gang. Kjekt \u00e5 ta varer p\u00e5 ting som kan komme til nytte igjen:) \n \n \n\u00d8nsker dere ei riktig god helg.\u00a0 \n \n \nKlem \n \n\n\nH\u00e5per du f\u00e5r en fin sommer fest... \n \nGod helg \n \nKlem\n\n\n\nMy home is my Castle - by Kari sa...\n\nNydelige bilder :) \n \nKos deg ikveld.. \nKlem,Kari\n\n 7. mai 2010 kl. 08:16 \n\n\n\n\n\nlisje astrid's husblogg sa...\n\nGod morgen\u2665 \nAh\\!\\!\\!\\!Blir s\u00e5 glad av \u00e5 kome inn her:)ELSKAR bilda fr\u00e5 din vakre heim\\!Alle herlege detaljane..I LOVE\u2665 \nSommarferien din ser perfekt ut:) \nGod sammarfest og god helg til deg og\u2665 \nKlem fr\u00e5 lisje meg:)\n\n 7. mai 2010 kl. 08:20 \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nNyt helgen,festen. \nHusk varmedressen i kveld:)) \nKlem Linda :))\n\n 7. mai 2010 kl. 08:35 \n\n\n\n\n\nhuset ved elva-elin sa...\n\nHer har vi ikke s\u00e5 fint v\u00e6r, skyer og kald vind :/ \nFine bilder fra hjemmet ditt. \nHa en fin helg. \nKlem fra Elin\n\n\nVi \u00f8nsker deg en herlig fredag, og riktig god helg:) \n \nV\u00e5rhilsen fra \ndamene hos Riviera Maison Molde:)\n\n 7. mai 2010 kl. 08:55 \n\n\n\n\n\nIda Susanne sa...\n\n...S\u00e5 mange go'biter p\u00e5 engang da.. \n \nTakk for nydelige bilder vennen. \n \n\u00d8nsker den en kreativ og solfyllt dag og helg snuppsa:) \n \nHUGS\n\n 7. mai 2010 kl. 09:10 \n\n\n\n\n\nBesta sa...\n\nHa en fin helg du ogs\u00e5:) \nklem fra marilyn\n\n 7. mai 2010 kl. 09:51 \n\n\n\n\n\nAudhild sa...\n\nGod helg til deg ogs\u00e5\\!\\! \n \nS\u00e5 fint du har pynta i tallerkenhylla di\\! :) \n \nKos deg i finv\u00e6ret\\! Vi er heldig her ogs\u00e5 idag, endelig\\!\\!\\!\n\n 7. mai 2010 kl. 09:51 \n\n\n\n\n\nsylvia sa...\n\nhei, \n\u00f8nsker deg en nydelig helg, \nskj\u00f8nne bilder av din tallerken hylle. \nklem fra sylvia\n\n 7. mai 2010 kl. 09:59 \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nVakre bilder som vanlig:) \nHa en fin-fin hleg og kos deg masse i kveld\\! \nKlem fra Jijji\n\n 7. mai 2010 kl. 10:10 \n\n\n\n\n\nLisas hjem og skatter sa...\n\nfor ei fin tallerkenhylle du har :) - med masse fine ting i selvf\u00f8lgelig\\! \n \nkos deg masse p\u00e5 sommerfest i kveld :) her skinner ogs\u00e5 solen - hurra :) \n \nklem :)\n\nKoselige bilder... \nHa en str\u00e5lende helg du ogs\u00e5\\! \n \nKlem Beth\\`s sm\u00e5ting...\n\n 7. mai 2010 kl. 12:55 \n\n\")\n.jpg)\n\nAnette (Hvit Romantikk) sa...\n\nMange nydelige detaljer hjemme hos deg, herlig \\! \u2665 \n \nSommerhuset dere skal leie er utrolig vakkert, blir sikkert veldig kos \u00e5 v\u00e6re der \\! \u2665 \n \n\u00d8nsker deg en fantastisk helg, og kos deg masse p\u00e5 sommerfest \\! \u2665 \n \nGod klem fra Anette :)\n\n 7. mai 2010 kl. 14:11 \n\n \n\nFruLisa sa...\n\nKjempefine bilder og de rosene s\u00e5 kjempefine. Lurer p\u00e5 hva Husbonden hadde sagt hvis jeg hadde hengt opp roser igjen. En periode tror jeg nesten at jeg t\u00f8rket tullipaner;-) Har en bukett med hvite her n\u00e5,s\u00e5 why not:-) \n \nHa en kjempefin helg du ogs\u00e5. \n \nklem\n\n 7. mai 2010 kl. 15:55 \n\n\n\n.jpg)\n\ntove sa...\n\nEn god helg \u00f8nskes dere. Nyt solen, vi vet aldri hvor lenge vi har den. \n \nTove\n\n 7. mai 2010 kl. 18:43 \n\n\n\n\n\n\u2665 Monica \u2665 sa...\n\nHeia\\! For en fantastisk nydelig blogg du har. Tusen takk for koselige ord i bloggen min. Legger bloggen din i bloggrullen min og s\u00e5 legger jeg meg som f\u00f8lger. Gleder meg til \u00e5 lese mer. \nHa en fin l\u00f8rdag. \nKlem M.\n\n 8. mai 2010 kl. 07:50 \n\n\n\n\n\nSilje sa...\n\nHer skinner ogs\u00e5 solen\\! \n \nH\u00e5per du har en super helg\\! :o) \nFlott tallerkenhylle. \n \nKlemmer :)\n\n 8. mai 2010 kl. 10:02 \n\n\n\n\n\nHilde Heimdal sa...\n\ns\u00e5 utrolig nydelige bilder :o)\n\nHa en fin l\u00f8rdag\\! \nKlem\n\n 8. mai 2010 kl. 11:22 \n\n\n\n\n\nLine sa...\n\ngod helg\\!:) du har det s\u00e5 nydelig:) masse inspirasjon og hente fra deg:)\n\n 8. mai 2010 kl. 21:03 \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nH\u00e5per sommerfesten var fin\\! Fint var det i tallerkenhylla di. Mange fine tallerkener og ting. :) Flott med blomsten som hang der ogs\u00e5.\n\n 9. mai 2010 kl. 19:39 \n\n \n\nAnikke sa...\n\nHei\\! Hvor har du kj\u00f8pt tallerken hyllen din?\n\n 4. juni 2010 kl. 18:27 \n\n \n\nAnikke sa...\n\nhei\\! hvor har du kj\u00f8pt tallerken hyllen din? Den var kjempefin\\!\n\n 4. juni 2010 kl. 18:27 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5312afcd-1c4e-4f54-8667-4ab39881b68c"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/reportasje/article274924.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:09Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## De dummeste lovene\n\n### Det er forbud mot \u00e5 d\u00f8 i det britiske House of Parliament. Loven er k\u00e5ret til landets dummeste.\n\n\n\nGreit \u00e5 vite dersom du skal p\u00e5 helgetur til London: Finner du strandede hvaler, kan du ikke beholde dem - de tilh\u00f8rer dronningen. Skal du d\u00f8, m\u00e5 du holde deg unna parlamentsbygningen.\n\nOppdatert 30.6.08\n\nPublisert 7.11.07\n\n\\- Alle som d\u00f8r i parlamentet kvalifiserer egentlig til fengselsstraff, teknisk sett. Hvis noen syns du ser syk ut b\u00e6rer de deg kjapt ut, sier forfatteren Nigel Cawthorne til Ananova. Han st\u00e5r bak boka \"The Strange Laws of Old England\".\n\nDen d\u00f8dsteite loven f\u00e5r konkurranse fra en rekke andre nesten ubegripelig dustete lover - som loven mot \u00e5 plassere et frimerke med bilde av monarken opp ned p\u00e5 en konvolutt.\n\n**Hjelp for tissetrengte gravide** \nP\u00e5 tredjeplass havner forbudet mot \u00e5 g\u00e5 toppl\u00f8s offentlig i Liverpool, med unntak for dem som jobber i en butikk med tropisk fisk. Loven skal if\u00f8lge en talsmann for byen aldri ha eksistert, men oppst\u00e5r fra tid til annen som en morsom historie.\n\nP\u00e5 listen finnes ogs\u00e5 regelen om at hvaler som blir funnet p\u00e5 stranda, tilh\u00f8rer monarken. Oliver Cromwell forb\u00f8d i sin tid \u00e5 spise pai med hakket kj\u00f8tt f\u00f8rste juledag. Gravide kvinner har dessuten rett til \u00e5 urinere i hjelmene til politifolk, skriver Ananova.\n\n**Nei til full fisk** \nDet var TV-kanalen UKTV Gold som satte i gang k\u00e5ringen. De ba ogs\u00e5 om kommentarer til absurde lover fra andre land. Vinneren ble Ohio-reglene som forbyr innbyggerne \u00e5 skjenke fisk fulle.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Aktualitet, krigshistorier, action, eventyr, popul\u00e6rhistorie og friluftsliv. En mengde temautgaver er inkludert i abonnementet: Vi Menn Bil, Vi Menn B\u00e5t, Vi Menn Bobil og Vitenskap & Historie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26e2e7f3-f836-4915-ab80-8876e08b899b"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Vaadebud/I9788202302276", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:19:22Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nSunniva f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 den vesle gr\u00e5kledde om morgenen, n\u00e5r dammen er dekket av rimstjerner. Sm\u00e5folket har begynt \u00e5 vokte p\u00e5 henne, og vente p\u00e5 det som er deres. Sulten og utmattet \u00e5pner hun grinda for sauene, uten tanke p\u00e5 varg eller bj\u00f8rn. Det er ikke mer for dem \u00e5 ete p\u00e5 vollen. Samtidig er en jeger \u2026 LES MER p\u00e5 vei oppover liene, og p\u00e5 underlig vis spinnes Sunnivas lagnad sammen med hans. \"Guds fred, sa veidemannen lavt, for ikke \u00e5 skremme kvinnen ved bordet. Han skulle til \u00e5 legge en neve p\u00e5 den smale akselen hennes, men noe holdt ham tilbake. Kanskje var det synet av den magre h\u00e5nden som l\u00e5 lik en fugleklo rundt en flatbr\u00f8dbit - eller musa som frekt vimset rundt bordet p\u00e5 jakt etter noe \u00e5 ete. Jegeren l\u00f8ftet h\u00e5rfloken varsomt bort fra ansiktet hennes. S\u00e5 ble han st\u00e5ende og strirre, mens munnen hans \u00e5pnet seg i vantro.\" LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Sunniva f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 den vesle gr\u00e5kledde om morgenen, n\u00e5r dammen er dekket av rimstjerner. Sm\u00e5folket har begynt \u00e5 vokte p\u00e5 henne, og vente p\u00e5 det som er deres. Sulten og utmattet \u00e5pner hun grinda for sauene, uten tanke p\u00e5 varg eller bj\u00f8rn. Det er ikke mer for dem \u00e5 ete p\u00e5 vollen. Samtidig er en jeger p\u00e5 vei oppover liene, og p\u00e5 underlig vis spinnes Sunnivas lagnad sammen med hans. \"Guds fred, sa veidemannen lavt, for ikke \u00e5 skremme kvinnen ved bordet. Han skulle til \u00e5 legge en neve p\u00e5 den smale akselen hennes, men noe holdt ham tilbake. Kanskje var det synet av den magre h\u00e5nden som l\u00e5 lik en fugleklo rundt en flatbr\u00f8dbit - eller musa som frekt vimset rundt bordet p\u00e5 jakt etter noe \u00e5 ete. Jegeren l\u00f8ftet h\u00e5rfloken varsomt bort fra ansiktet hennes. S\u00e5 ble han st\u00e5ende og strirre, mens munnen hans \u00e5pnet seg i vantro.\" \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41746835-33bc-4dd9-ba65-f406030acb2d"}
{"url": "http://www.gamereactor.dk/grtv/?id=294433", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:13Z", "text": "# Quick Look - Sega Mega Drive Classic Game Console\n\nSega Mega Drive Classic Game Console giver dig 80 klassiske spil i en lille pakke. Det kigger vi n\u00e6rmere p\u00e5 her.\n\nPubliceret den 12 dec 2016 kl. 14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bda22a06-6a09-4c8b-9571-c3da089b0b3e"}
{"url": "http://docplayer.me/405234-Kollektivbeslutninger-under-vage-standarder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:24Z", "text": "1 Kollektivbeslutninger under vage standarder Gunnar Nord\u00e9n 1 1. Innledning Viktige beslutninger treffes ofte i organer hvor avgj\u00f8relsene fremkommer som aggregert fra medlemmers valg. Det kan skilles mellom situasjoner der organene betraktes som \u00e5 aggregere individuelle preferanser, og situasjoner der organene betraktes som \u00e5 aggregere individuelle bed\u00f8mmelser. Et paradigmatisk eksempel p\u00e5 den f\u00f8rstnevnte klassen situasjoner er politikkvalg i representative organer, hvor det enkelte medlem gir uttrykk for hvilket alternativ som foretrekkes uten at det kreves en n\u00e6rmere forklaring av valget. Eksempler p\u00e5 den sistnevnte klassen situasjoner er domstoler eller ekspertkomiteer, hvor bed\u00f8mmelser eller vurderinger skjer under henvisning til eksternt gitte holdbarhetskriterier som rettsnormer eller teoristrukturer. Hovedfokus i denne artikkelen er p\u00e5 domstolsavgj\u00f8relser som treffes under henvisning til vage eller usikre rettslige standarder. Domstoler beh\u00f8ver ikke \u00e5 forst\u00e5s snevert. Parter vil i praktisk viktige situasjoner selv kunne designe beslutningsmekanismer som avgj\u00f8r tvister p\u00e5 en bindende m\u00e5te (voldgift). Kriteriene for avgj\u00f8relsene de rettslige standardene kan ha sitt grunnlag i lovgivning, tidligere domstolsavgj\u00f8relser eller normer fastsatt i kontrakt. Muligheten for at partene selv (ogs\u00e5) kan fastsette kriteriene for avgj\u00f8relsene, gj\u00f8r dr\u00f8ftelsene relevant for kollektivmekanismer med delegert mandat (som for eksempel selskapsstyrer). Et eksempel vil bli nevnt nedenfor. Flere punkter vil ogs\u00e5 ha relevans for ekspertkomiteer, men dette perspektivet blir ikke forfulgt her. Artikkelen belyser den systematiske betydningen av kollektivst\u00f8rrelse, voteringsregler (krav til stemmeflerhet) og voteringsregime. Den sistnevnte problemstillingen gjelder hvordan kollektivavgj\u00f8relser n\u00e6rmere knyttes til de eksternt gitte beslutningskriteriene. Det anlegges slik et funksjonelt perspektiv p\u00e5 beslutningsmekanismene. Mer omfattende sp\u00f8rsm\u00e5l om evaluering av mekanismene institusjonell design kan kun tangeres. 1 Jeg har f\u00e5tt et stipend av Senter for risiko- og forsikringsforskning (ROFF) ved Handelsh\u00f8yskolen BI til utarbeidelse av artikkelen Modelling Legal Uncertainty. Arbeidet gjelder analytisk representasjon av rettsnormer (herunder kontrakter), og inng\u00e5r i et doktorgradsprosjekt ved Yale Law School. I denne artikkelen orienteres det om noen aktuelle anvendelser av strukturer som analysert i artikkelen og som kan ha bredere interesse. Takk til ROFF for interessen for prosjektet og for den \u00f8konomiske st\u00f8tten. 1\n\n\n\n2 Fremstillingen er element\u00e6r, og det gis bare randmerknader til underliggende teori og id\u00e9historie. Det b\u00f8r imidlertid nevnes at to tradisjoner innen teori for gruppebeslutninger danner bakgrunn for analysen. Den ene tradisjonen er s\u00e5kalt Arrowiansk aggregeringsteori, som gjelder metoder for avbildning av individuelle preferanser (eventuelt valg) til kollektive preferanser (eventuelt valg). 2 Den andre tradisjonen gjelder situasjoner der beslutningstakerne forutsettes \u00e5 ha sammenfallende preferanser, men det er usikkerhet om hva fellespreferansen er. Beslutningstakere kan ha forskjellig evne (i probabilistisk forstand) til \u00e5 identifisere det riktige resultatet. Et stikkord for denne litteraturen er det s\u00e5kalte Condorcets jury-teorem. 3 Kornhauser & Sager \\[1986\\] forener de to perspektivene i en analyse av domstolsavgj\u00f8relser. I tillegg formuleres et krav om at bed\u00f8mmelsene ( judgments ) forankres eksplisitt i de eksterne kriteriene for avgj\u00f8relsene. Kornhauser og Sager p\u00e5viser at det i visse situasjoner kan oppst\u00e5 et s\u00e6rlige problemer n\u00e5r individuelle avgj\u00f8relser som er bed\u00f8mmelser i denne forstand, skal aggregeres til kollektive avgj\u00f8relser. Problemet eller mer presist umuligheten av \u00e5 oppfylle element\u00e6re konsistenskrav i slike situasjoner kalles det doktrin\u00e6re paradoks eller det diskursive dilemma. Fenomenet har blitt generalisert og gitt opphav til en ny retning i den aksiomatiske gruppebeslutningsteorien (s\u00e5kalt judgment aggregation theory ). 4 I avsnitt 2 nedenfor redegj\u00f8res kort for representasjonen av de usikre eller vage eksternt gitte normene som beslutningene treffes under. I avsnitt 3 forklares forskjellen mellom en enedommer og kollektiver som treffer beslutninger under majoritetskrav. Denne voteringsregelen er typisk for sivilprosess. I avsnitt 4 illusterers betydningen av krav til kvalifisert flertall, som er typisk for straffeprosess. I avsnitt 5 forklares det doktrin\u00e6re paradoks og betydningen av voteringsprotokoll. Under det som kalles normbasert rettslig usikkerhet beregnes sannsynligheten 2 Dybden og bredden i denne litteraturen fremg\u00e5r av Arrow, Sen & Suzumura \\[2002,2011\\]. 3 Se Nitzan & Paroush \\[1985\\] for en oversikt. 4 Det er velkjent fra teori for preferanseaggregering at paradokser kan gj\u00f8re seg gjeldende ved valg mellom tre eller flere alternativer (stikkord: Condorcets paradoks). Doktrin\u00e6re paradokser kan som vist nedenfor oppst\u00e5 ved valg mellom kun to alternativer. Den generelle teorien kalles ogs\u00e5 logical aggregation theory. Navngivningen gjenspeiler at den gjelder avbildning fra sett av logisk sammenhengende utsagn p\u00e5 niv\u00e5et for individuelle beslutningstakere til sett av logisk sammenhengende utsagn p\u00e5 niv\u00e5et for et kollektiv. Det f\u00f8rste arbeidet er List & Pettit \\[2002\\]. Det har allerede blitt en omfattende teori (List & Polak \\[2010\\]). Det b\u00f8r imidlertid fremheves at selve paradokset har v\u00e6rt kjent blant rettsteoretikere i Tyskland og Skandinavia siden iallfall midten av 1800-tallet. En inng\u00e5ende dr\u00f8ftelse er gitt i en enest\u00e5ende avhandling av den danske overrettsaksf\u00f8rer Albert Heckscher (Heckscher 1892). Emnet ble ansett som liggende udenfor Jurisprudensens egentllige Omraade av Det juridiske fakultet i Kj\u00f8benhavn (Zeuthen 1897). Avhandlingen ble imidlertid oppdaget av den betydelige astronom og matematiske statistiker Thorvald N. Thiele og forsvart for den filosofiske doktorgrad ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. 2\n\n\n\n3 paradokser og dermed sannsynligheten for at utfall avhenger av voteringsregimet. Avsnitt 6 avslutter med antyding av noen problemstillinger som det er viktig \u00e5 studere n\u00e6rmere i et funksjonelt perspektiv. 2. Normbasert rettslig usikkerhet Rettsnormer kan forst\u00e5s som relasjoner mellom sett av betingende rettsfakta ( legal facts ) LF og sett av rettslige konsekvenser ( legal consequences ) LC. Her forutsettes det at settet av rettslige konsekvenser har to utfall, betegnet c og ikke-c. Dette betyr at LC { c,ikke-c} =. Variabelen c kan betegne utsagn av typen A har en kontraktsforpliktelse overfor B, A er erstatningspliktig overfor B, tiltalte er skyldig osv. 5 I denn artikkelen abstraheres det fra usikkerhet mellom rettsnormer. Det forutsettes derfor at det treffes beslutninger under \u00e9n fastholdt substansiell norm. Dersom denne normen eller relasjonen er slik at det til hvert element i settet av rettsfakta h\u00f8rer ett og bare ett element i settet av konsekvenser, kan normen sies \u00e5 v\u00e6re (globalt) determinativ eller \u00e5 v\u00e6re en (global) regel. Under et slikt regime m\u00e5 alle kollektiver generere samme avgj\u00f8relse uansett st\u00f8rrelse, voteringsregel eller voteringsregime: den gitte ytre standarden for beslutningene determiner de individuelle bed\u00f8mmelsene (det vil heller ikke kunne oppst\u00e5 logiske paradokser). 6 Forutsetningen er imidlertid ikke realistisk. Mange rettsnormer inneholder \u00e5pne standarder slik som forsvarlig, aktsom, god forretningsskikk eller lignende, og det oppst\u00e5r ogs\u00e5 ellers tvil om klassifisering av fakta under begreper i rettsnormer. Utstrakt bruk av kollektivmekanismer i rettssystemet (herunder hierarkisk ordnede domstoler) kan v\u00e6re symptomatisk for dette. Dersom en rettsnorm for et betingende faktum ikke determinerer et utfall, vil forskjellige rettsanvendere kunne komme til forskjellig resultat under normen. Normen kan da kalles en (lokal) standard. En slik standard kan fra et ex ante perspektiv (lokalt) beskrives som en sannsynlighetsfordeling over settet av rettslige konsekvenser. Til forskjellige betingende fakta 5 De gjensidig utelukkende alternativene skyldig ikke skyldig er lovp\u00e5lagt som de eneste alternativene ved avgj\u00f8relsen av skyldsp\u00f8rsm\u00e5let i norsk straffeprosess. I sivile saker kan prosessuelle regler som muliggj\u00f8r s\u00e5kalt saksdeling, gi opphav til et dikotomt utfallsrom. I andre situasjoner vil typisk st\u00f8rre sett m\u00e5tte betraktes. 6 Det forutsettes her frav\u00e6r av faktisk usikkerhet i betydningen usikkerhet om hvilke betingende rettsfakta som foreligger. Dette er en anlytisk forenkling. Forutsetningen er imidlertid ofte direkte anvendbar p\u00e5 grunn av doktriner i rettsystemet som l\u00e5ser visse variable. Eksempler er anke over rene rettssp\u00f8rsm\u00e5l og doktriner som res judicata og collateral estoppel (visse betingelser for rettsnormers anvendelse er bindende normert). 3\n\n\n\n4 tilordnes generelt forskjellige sannsynlighetsfordelinger (men det er ikke noe i veien for at normen tilordner samme sannsynlighetsfordeling til flere betingende komplekser av fakta). Til betingende fakta der normen (lokalt) er determinativ, tilordnes en degenerert sannsynlighetsfordeling (det vil si at ett element i LC tilordnes sannsynlighet 1). Dermed kan den substansielle rettsnormen representeres som en funksjon fra settet av rettslige fakta til settet av sannsynlighetsfordelinger over settet av rettslige konsekvenser. Objektet definerer det som kan kalles normbasert rettslig usikkerhet. 7 I denne artikkelen skal det ikke sies mer om den underliggende relasjonen mellom rettsfakta og rettslige konsekvenser. Saker som kommer til p\u00e5d\u00f8mmelse tilsvarer (under frav\u00e6r av faktisk usikkerhet) et rettsfaktum lf sannsynligheten F 0 0 ( ) \\[ 0,1\\] 0 LF under angjeldende norm. Dette gir opphav til = F lf for at utsagnet c holder, og f\u00f8lgelig sannynligheten for at negasjonen eller utsagnet ikke-c holder. 0 1 F Den enkelte rettsanvender kan identifiseres med den substansielle rettsnormen (forutsettes \u00e5 ha internalisert normen). Om en sak skal avgj\u00f8res i en prosessuell mekanisme som best\u00e5r av en enedommer, vil denne fra et ex ante perspektiv f\u00f8lgelig velge utfall c med sannsynlighet F og utfall ikke-c med sannsynlighet 1 F. I figur 3.1 nedenfor er den normbaserte sannsynligheten for utfall c, som betegnet med F, avsatt langs den horisontale aksen. Sannsynligheten for utfallet c i den aktuelle prosessuelle beslutningsmekanismen er avsatt langs den vertikale aksen. Det er opplagt at med hensyn til enedommeren (beteget 1\\\\1 i figuren) er det funksjonelt sett ingen forskjell mellom input- og outputsannsynligheten: mekanismen medf\u00f8rer en identitetsavbilding av den substansielle normen som vist ved 45-graderslinjen. 3. Kollektivbeslutninger under majoritetskrav Anta at rettsavgj\u00f8relsen skal treffes i et kollektiv p\u00e5 tre dommere under krav til et alminnelig flertall, det vil si krav om to eller tre stemmer for \u00e5 slutte c. Den substansielle normen gir 7 En funksjon er en regel som tilordner ett og bare ett element i en verdimengde (her settet av sannsynlighetsfordelinger over LC) til hvert element i en definisjonesmengde (her settet av rettsfakta, LF). I rettslig argumentasjon er s\u00e5kalte kompetanse- og kvalifikasjonsnormer viktige. Dette kan p\u00e5kaller visse reformuleringer av den antydede definisjonen som er av s\u00e6rlig interesse ved representasjon av kontraktuelle relasjoner under usikkerhet. (Problemstillingen skal ikke forf\u00f8lges her.) 4\n\n\n\n5 sannsynlighet F for at den enkelte dommer slutter c. Hva er sannsynligheten for at kollektivet gj\u00f8r det samme? Kollektivslutningen c kan n\u00e5s p\u00e5 fire m\u00e5ter, henholdsvis ved i) enstemmighet; ii) dommer 1 og dommer 2 slutter c, dommer 3 slutter ikke-c; iii) dommer 1 og 3 slutter c, dommer 2 slutter ikke-c; og iv) dommer 2 og dommer 3 slutter c, dommer 1 slutter ikke-c. Disse 3 begivenhetene har henholdsvis sannsynlighet, F FF ( 1 F ), F( 1 F) F\u00f8lgelig er sannsynligheten for at kollektivet slutter c gitt ved funksjonen ( ) F og 1 F FF. 8 ( ) 3 2 P 2 F 3F 1 F 3 = +. Funksjonen er illustrert i figur 3.1 og noen funksjonsverdier avsatt i tabell 3.1. Med opptil nesten 10 prosentpoengs differanse er det en ikke-ignorerbar forskjell mellom ende-dommeren og kollektivet for flere sakstyper. 9 Figuren viser ogs\u00e5 grafen til 3 P 5, som tilsvarer et dommerpanel p\u00e5 fem, i bruk for eksempel ved avdelingsbehandling i Norges h\u00f8yesterett. Legg merke til at andelskravet for \u00e5 konstatere c i panelet med fem dommere er lavere enn i panelet med tre dommere ( 3 = 9 \\< 2 = 10 ). Likevel er sannsynligheten for \u00e5 slutte c er lavere i de store panelet enn det lille for alle verdier av F \\< 0,5, mens det er omvendt for F \\> 0,5. Det fremg\u00e5r at den substansielle rettsnormen gjennomg\u00e5r en transformasjon som avhenger av hvilken prosessmekanisme som kommer til anvendelse. Dersom kollektivst\u00f8rrelsen vokser ytterligere under et fastholdt majoritetskrav, vil S-formen bli mer uttalt. Det kan vises at den for sv\u00e6rt store kollektiver n\u00e6rmer seg en trappeform, med steg i 0,5. Dette er et asymptotisk aspekt ved det s\u00e5kalte Condorcets jury-teorem, som har mange viktige anvendelser (og tolkninger) Resultatet kan instruktivt kontrolleres ved bruk av et s\u00e5kalt sannynlighetstre (i Nord\u00e9n & Ryssdal \\[2012\\] brukes slike tr\u00e6r i analysen av flere rettslige problemstillinger) Differansen maksimeres i F = \u00b1 Funksjonen 3 og 2 er eksempler p\u00e5 s\u00e5kalte kumulative binomiske fordelinger. (For st\u00f8rre kollektiver m\u00e5 en P 5 P 3 ty til kombinatoriske resonnementer da sannsynlighetstr\u00e6rne blir omfangsrike.) Se Boland \\[1989\\] for presise formuleringer. 5\n\n, F( 1 F) F\u00f8lgelig er sannsynligheten for at kollektivet slutter c gitt ved funksjonen ( ) F og 1 F FF. 8 ( ) 3 2 P 2 F 3F 1 F 3 = +.\")\n\n6 Dersom F = 0,5 tolkes som maksimal rettslig usikkerhet, fremg\u00e5r det at usikkerhet reduseres monotont i st\u00f8rrelsen p\u00e5 kollektivet. Dette er et viktig aspekt ved den transformasjon av den substansielle rettsnormen som skjer i prosessmekanismene (se avsnitt 6 nedenfor). I norsk sivilprosess benyttes i tillegg til de tre nevnte mekanismene paneler med syv, elleve og 19 dommere \\\\1 2\\\\3 3\\\\ Figur 3.1 Sannsynligheten for utfall c som en funksjon av beslutningsmekanisme P 2 3 P Tabell De to sistnevnte mekanismene er kun i anvendelse i H\u00f8yesterett (se Nord\u00e9n \\[2010\\] for en funksjonell analyse). I tillegg kommer mekanismer som kan virke p\u00e5 grunn av vedtaksf\u00f8rhetsregler, som regulerer organers mulighet til \u00e5 treffe beslutninger n\u00e5r dommere har forfall. 6\n\n\n\n7 4. Kollektivbeslutninger under krav til kvalifisert flertall I visse situasjoner kreves kvalifisert flertall (supermajoritet) i rettslige beslutningsmodeller. Det gj\u00f8res i s\u00e5 fall en intitusjonell prioritering av ett av utsagnene eller elementene i LC. 12 Det viktigste eksempelet gjelder avgj\u00f8relsen av bevisbed\u00f8mmelsen under skyldsp\u00f8rsm\u00e5let i straffesaker, der en slutning om straffeskyld kan kreve kvalifisert flertall. I norsk lagmannsrett treffes slike avgj\u00f8relser enten av en meddomsrett p\u00e5 syv medlemmer eller av en jury med ti medlemmer. Kravet til domfellelse p\u00e5stand om skyld c er henholdsvis fem eller flere og syv eller flere stemmer. 13 I figur 4.1 og tabell 4.1 fremkommer grafene og funksjonsverdier for 5 P 7 og 7 P 10. Kravet til kvalifisert flertall medf\u00f8rer brudd p\u00e5 symmetrien i majoritetsmekanismene som illustrert i figur 3.1: For en gitt panelst\u00f8rrelse medf\u00f8rer et \u00f8kt krav til antall stemmer for domfellelse at de S-formede kurvene skifter i syd-\u00f8stlig retning. I tillegg medf\u00f8rer en \u00f8kning i kollektivst\u00f8rrelsen for et (approksimativt) fastholdt andelskrav en mer uttalt S form. I grensen n\u00e5r kollektivene blir tilstrekkelig store oppn\u00e5s tiln\u00e6remet en trappeform med steg i det kvalifiserte andelskravet. 14 Figur 4.1 illusterer disse egenskapene. Analogt med situasjonen i avsnitt 3 ovenfor, er andelskravet for domfellelse i juryen lavere enn i meddomsretten = 70 \\< 7 = Likevel er sannsynligheten for domfellelse i det st\u00f8rre jury-panelet lavere enn i meddomsretten for alle verdier av F \\< (deretter er den h\u00f8yere). Differansen i sannsynlighet for domfellelse er p\u00e5 opptil 5,5 prosentpoeng I straffesaker kan utsagnet ikke-c betraktes som en null-hypotese som pr\u00f8ves mot en alternativhypotese om tiltaltes skyld. (Ytterligere garantier er bygget inn vedr\u00f8rende bevisbed\u00f8mmelsen under skyldsp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 niv\u00e5et for den enkelte bevisbed\u00f8mmer gjennom regler som kommer til uttrykk gjennom maksimen beyond reasonable doubt. Noe tilsvarende gjelder regler som begrenser informasjonstilgang.) 13 I f\u00f8rste instans avgj\u00f8res skyldsp\u00f8rsm\u00e5let av ene-dommere eller kollektivmekanismer med tre eller fem medlemmer under et alminnelig majoritetskrav. Detter er symmetriske mekanismer (jfr avsnitt 2 ovenfor)\\! H\u00f8yesterett avgj\u00f8r formelt ikke bevisbed\u00f8mmelsen i skyldsp\u00f8rsm\u00e5let (men kan g\u00e5 langt i \u00e5 overpr\u00f8ve begrunnede avgj\u00f8relser fra lavere instanser under synspunktet rettsanvendelse ). Alle sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder lovanvendelse under skyldsp\u00f8rsm\u00e5let bestemmes under et alminnelig majoritetskrav. (P\u00e5 niv\u00e5et for den enkelte rettsanvender gjelder i norsk rett heller ingen regler om at rettslig usikkerhet skal g\u00e5 tiltaltes fav\u00f8r.) 14 Se Fey \\[2003\\] for presise formuleringer. 15 Egenskapene har viktige tolkninger under relevante definisjoner av straffeskyld. Dette skal ikke omtales n\u00e6rmere her (se evtuelt Nord\u00e9n & Ryssdal \\[2012\\]). 7\n\n\n\n\n\n9 (\\*) a b c. Uttrykket (\\*) leses som at rettslig konsekvens c skal foreligge hvis og bare hvis ( ) betingelse a og ( ) betingelse b er oppfylt. La c = 1 betegne at utsagnet c er sant, c = 0 at utsagnet ikke-c er sant, a = 1 at utsagnet a er sant, osv. Anta igjen en situasjon med tre dommere og en voteringsregel som krever majoritet. Dommerne forutsettes \u00e5 respektere doktrinen (\\*) og \u00e5 v\u00e6re kommet til f\u00f8lgende internt konsistente bed\u00f8mmelser med hensyn til de tre utsagnene utsagn a utsagn b utsagn c dommer dommer dommer Tabell 5.1 Et paradoks under doktrinen a b c Dommer 1, som slutter at begge premisser a og b er tilstede, slutter c. Dommer 2 og 3 slutter ikke-c, henholdsvis p\u00e5 grunn av frav\u00e6r av premiss b og premiss a. En domstol vil ved avgj\u00f8relsen av realiteten i en sak normalt stemme direkte over konsekvenser; s\u00e5kalt utfallsbasert votering (UBV). Dette er s\u00e6rlig klart for en jury, som svarer ja eller nei p\u00e5 et overordnet sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 om tiltalte er skyldig. (Andre regler kan gjelde prosessuelle sp\u00f8rsm\u00e5l, men dette skal ikke diskuteres her.) UBV betyr i situasjonen beskrevet i tabell 5.1 at kollektivet under majoritetsregelen slutter ikke-c fordi dommer 2 og dommer 3 kommer til dette resultatet. Anta at domstolen skal begrunne sin avgj\u00f8relse (ratio decidendi). To dommere slutter a, f\u00f8lgelig slutter kollektivet a basert p\u00e5 majoritetsregelen. To dommere slutter b, derfor slutter kollektivet tilsvarende b. Det f\u00f8lger da av den substansielle rettsnormen doktrinen (\\*) at konsekvens c skal inntreffe. Men dette motsier l\u00f8sningen som fremkom ved \u00e5 aggregere dommernes konklusjoner direkte. Fenomenet har f\u00e5tt navnet det doktrin\u00e6re paradoks, og er her illustrert i en konjunktiv ( ) versjon. Eksempelet i tabell 5.1 viser at utsagnsvis avstemming under majoritetsregelen gir opphav til logiske problemer under beskrankningen (\\*). Slik aggregering er bare en av flere mulige 9\n\n\n\n10 metoder for \u00e5 komme frem til et kollektivt sett av oppfatninger eller utsagn. Det viser seg imidlertid at paradokset er uttrykk for et mer generelt problem som dr\u00f8ftes i den logiske aggregeringsteorien. Det formuleres noen milde krav om konsistens i de oppfatningene en enkelt beslutningstaker tillates \u00e5 holde (krav til sett av individuelle bed\u00f8mmelser). Det formuleres s\u00e5 rimelige krav til aggregeringsmekanismen om likebehandling av individuelle bidrag til kollektivbeslutningen og om krav til logisk konsistens i de sett av bed\u00f8mmelser som kollektivet tillates \u00e5 holde. Teorien tar form av umulighetsteoremer som viser at det ikke kan eksistere noen funksjon (avbildning) fra sett av individuelle bed\u00f8mmelser til sett av kollektive bed\u00f8mmelser som oppfyller de normative aksiomene. 16 I lys av det doktrin\u00e6re paradoks og umulighetsteoremene mer generelt har det blitt foresl\u00e5tt at domstoler b\u00f8r benytte en s\u00e5kalt premissbasert metode for avgj\u00f8relser. 17 Et premissbasert voteringsregime (PBV) vil fungere som illustrert ovenfor: la kollektivet stemme (aggregere) over hver premiss i den substansielle rettsnormen og s\u00e5 la utfallet f\u00f8lge av doktrinen som eksemplifisert ved (\\*). En slik metode vil n\u00f8dvendigvis bryte med noen av de normative krav som er oppstilt, men sikrer likebehandling av dommere og at kollektivet generere konsistente sett av utsagn. Hvilke konsekvenser vil en overgang fra UBV til PBV kunne medf\u00f8re fra et funksjonelt perspektiv gitt rettslig usikkerhet? For \u00e5 svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let antas at de rettslige betingelsene (premissene) i (\\*) er styrt av vage standarder. Rettsfakta er elemeter i et to-dimensjonalt rom, = LF LFa LF b. Sannsynligheten for at dimensjon a og dimensjon b er oppfylt gitt saken eller rettsfaktum lf = antas \u00e5 v\u00e6re gitt ved henholdsvis ( lfa lf 0 b ) 0 0, ( = 1 a, b ) = a( a ) og P( b= 1 f 0 0 ) ( 0 a, lfb = Fb lfb ) P a lf lf F lf Disse uttrykkene leses slik: den betingede sannsynligheten for at rettslig kriterium a (b) er 0 oppfylt, er i situasjonen lf gitt ved den marginale sannsynligheten ( ). 0 F a 0 F b Det kan ikke gis en presis formulering av disse resultatene innenfor rammen av denne artikkelen. List & Pettit \\[2002\\] er en god referanse (selv om teorien senere er videref\u00f8rt). 17 Se s\u00e6rlig Chapman \\[2002\\]. Heckscher \\[1892\\] argumenterer p\u00e5 en noe annen basis for at domstoler b\u00f8r votere over premisser. Fokus p\u00e5 begrunnelse av kollektive rettsavgj\u00f8relser kan ogs\u00e5 tilsi en overgang til PBV. Dette er nylig aktualisert gjennom de s\u00e5kalte Taxquet-dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstol, som har medf\u00f8rt merkverdige endringer i det norske prosessystemet. Se Nord\u00e9n \\[2012\\]. 18 De to dimensjonene i rettsnormen er (stokastisk) uavhengige av hverandre. Se Nord\u00e9n \\[2012\\] for en n\u00e6rmere motivasjon for formuleringene. 10\n\n\n\n11 I situasjoner hvor det doktrin\u00e6re paradoks ikke oppst\u00e5r, gir PBV og UBV samme utfall. I situasjoner hvor det doktrin\u00e6re paradokset oppst\u00e5r, gir PBV utfallet c mens UBV gir utfallet ikke-c. Sannsynligheten for at et doktrin\u00e6rt paradoks skal oppst\u00e5 gir dermed sannsynligheten for forskjellig utfall under de to voteringsregimene for en gitt kollektivst\u00f8rrelse og en gitt voteringsregel. 19 I den paradoksale situasjonen definert i tabell 4.1 kan dommer 1 med hensyn til premissene a og b identifiseres med tuppelet ( 1,1 ) ; dommer 2 med ( 1, 0 ) ; og dommer 3 med (0,1 a ) b. Sannsynligheten for denne sekvensen av utfall under den rettslige standarden er gitt ved ( 1 )( 1 ) F FF F F F. Det kan vises at det finnes fem andre sekvenser som gir opphav til et a b a b paradoks, som alle har samme sannsynlighet. Dette betyr at sannsynligheten for et doktrin\u00e6rt paradoks i kollektivet er gitt ved den symmetriske funksjonen 2 2 (\\*\\*) 2 6F F ( 1 F )( 1 F ) \u03c1 3 =. a b a b 2 2 Noen funksjonsverdier er gitt i tabell 5.2. Maksimum oppn\u00e5s i (, ) ( ) \u03c1 (, ) = Merk at maksimum oppn\u00e5s i et punkt der ( ) F F =, med verdi a b 3 3 FF a b = 3 \\< Tabell 5.2 Sannsynligheten for et doktrin\u00e6rt paradoks 19 Under UBV medf\u00f8rer introduksjonen av en to-dimensjonal norm ingen interessante endringer. Under den konjunktive normen (\\*) erstattes sannsynligheten F for rettslig konsekvens c i avsnitt 2 3 ovenfor med FaF b, og sannsynligheten 1 F for rettslig konsekvens ikke-c med 1 FaF b. For gitte produkter (langs gitte kurver for konstant produktsannsynlighet over et Fa, Fb-plan) finnes sannsynligheten for utfallet c i kollektivmekanismene som i figur 3.1 og 4.1 ovenfor. 20 Funksjonen (\\*\\*) utledes og karakteriseres n\u00e6rmere i Nord\u00e9n \\[2012\\]. 11\n\n( 1 ) F FF F F F.\")\n\n12 Det fremg\u00e5r av tabell 5.2 at sannsynligheten for et doktrin\u00e6rt paradoks ikke er ignorerbart for mange sakstyper (situasjoner) som representert ved input-sannsynlighetene ( F, F. Det betyr at et skifte fra et UBV-regime til et PBV-regime f\u00e5r systematiske konsekvenser. 21 Det fremg\u00e5r av analysen i avsnitt 3 ovenfor at majoritetsmekanismene under UBV er symmetriske rundt inputsannsynlighet 0,5. Det betyr at prosessmekanismene som s\u00e5dan ikke prioriterer en av konklusjonene (c eller ikke-c). Det fremg\u00e5r av tabell 5.2 at denne symmetrien brytes ved overgang til et PBV-regime. Dette kan v\u00e6re en utilsiktet virkning i b\u00e5de sivil- og straffeprosess. a b ) 6. Avslutning Analysene ovenfor antyder et interessant, men ganske intrikat, samspill mellom substansielle normer og prosessuelle beslutningsmekanismer. En videre evaluering av mekanismene forutsetter eksterne kriterier. Det kan for eksempel v\u00e6re n\u00e6rliggende \u00e5 foresl\u00e5 utfallet i (hypotetiske) st\u00f8rre populasjoner som en referanse for utfallet i de mindre, faktisk virkende mekanismene. Slike sp\u00f8rsm\u00e5l vil imidlertid ikke bli dr\u00f8ftet videre. Det fremg\u00e5r at den rettslige usikkerheten under majoritetskrav avtar monotont med st\u00f8rrelsen p\u00e5 den rettslige beslutningsmekanismen under UBV. Dette er av betydelig interesse for risikoaverse parter som vurderer \u00e5 forf\u00f8lge rettskrav for domstolene. Effekten kan tilsi at ressurser samles i ett stort kollektiv til en engangsavgj\u00f8relse, fremfor adgang til ny behandling i flere niv\u00e5er. Betraktning av saksomkostninger og regler for fordeling av saksomkostninger kan forsterke dette argumentet. 22 I rettslitteraturen oppfattes imidlertid adgangen til h\u00f8yrere niv\u00e5er typisk som en rettssikerhetsgaranti uten at det alltid gj\u00f8res klart hva som n\u00e6rmere ligger i dette begrepet. For sluttlig \u00e5 knytte an til perspektivet om kollektivmekanismer som opererer under delegert mandat, nevnes f\u00f8lgende situasjon. Styret i en kommeriell virksomhet st\u00e5r overfor et investeringsprosjekt med verdi c som gitt ved funksjonen c= f( a, b). 21 I Nord\u00e9n \\[2012\\] kartlegges den simultane betydningen av panelst\u00f8rrelse og voteringsregime ved overgang fra en UBV-jury til en stor meddomsrett som definert i avsnitt 4 ovenfor, men der meddomsretten anvender et premissbasert voteringsregime. 22 Se Nord\u00e9n \\[2010\\] for lignende betraktninger under en alternativ tolkning av modellene ovenfor. 12\n\n. Det fremg\u00e5r av tabell 5.2 at denne symmetrien brytes ved overgang til et PBV-regime.\")\n\n13 Virksomhetens eiere er enige om teorien f, og om at investeringen skal gjennomf\u00f8res hvis og bare hvis c er positiv. Til forskjell fra situasjonen i (\\*) er variablene a og b og c ikke begrenset til \u00e5 v\u00e6re bin\u00e6re. Styremedlemmene gj\u00f8r individuelle anslag p\u00e5 inputvariablene a og b. I denne situasjonen kan det oppst\u00e5 et s\u00e5kalt kvantitativt doktrin\u00e6rt eller diskursivt paradoks: aggregering over konklusjoner (for eksempel ved medianen av individuelle estimater) gir et annet resultat enn aggregering over premisser etterfulgt av anvendelse av f. 23 Det reiser seg et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilken avgj\u00f8relsesmetode som b\u00f8r anvendes. 23 Dette paradokset er beskrevet og analysert i Claussen & R\u00f8island \\[2010\\]. 13\n\n gir et annet resultat enn aggregering over premisser etterfulgt av anvendelse av f.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "342f8984-ba29-48ed-bb9e-76b8048e1dc2"}
{"url": "https://snl.no/rustfarget_kornbille", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:27Z", "text": "# rustfarget kornbille\n\n - Ogs\u00e5 kjent som \n *Cryptolestes ferrugineus*\n\nRustfarget kornbille, billeart i familien flatbiller (Cucujidae). Kroppen er r\u00f8dgul og 1,5\u20132,2 mm lang. Den lever helst i kornlagre, men kan ogs\u00e5 g\u00e5 i privatboliger. Skaden p\u00e5 kornet er som regel moderat, men ved h\u00f8y temperatur og luftfuktighet kan de oppformere seg kraftig og infisere store lagre. Den er p\u00e5truffet p\u00e5 spredte steder i Norge.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Rustfarget Kornbille. (2012, 14. mars). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/rustfarget\\_kornbille.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfaeb38c-3db9-4ebb-957e-9137016e9137"}
{"url": "http://laila-karin.blogspot.com/2011/03/vinner-av-marsgaven-er.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:03Z", "text": "\n\n## Koselig om du vil f\u00f8lge meg.\n\n \n\n## torsdag 31. mars 2011\n\n### Vinner av marsgaven er ?\n\n \n\n\n\n*Innom som snarest med\u00a0 trekning av marsgaven.*\n\n*Trekkning ble\u00a0 tatt slik,*\n\n*Jeg ringte en vennine og ba henne si et tall mellom\u00a0 1 og 85.*\n\n*Hun var i det lettvinte hj\u00f8rne i dag,s\u00e5 hun sa raskt nummer 1.*\n\n*Vinneren ble da Gro Linda med denne koselige bloggen.*\n\n*\u00a0Gros kosehjem*\n\n*Gratulerer til deg. *\n\n*Til dere som ikke vant, jeg legger ut aprilgaven i morgen,*\n\n*S\u00e5 fors\u00f8k igjen .*\n\n*Har f\u00e5tt en del nye f\u00f8lgere siste tiden\u00a0*\n\n*noe som gleder veldig.*\n\n*Jeg skulle gjerne hilst p\u00e5 dere alle men det er mange blogger jeg ikke kommer inn p\u00e5 .*\n\n \n*Er litt\u00a0 distansert fra blogging\u00a0 for\u00a0 tiden, da min s\u00f8te eldre nabo har mannen sin p\u00e5 sykehus*\n\n*og er litt langt nede , En annen kj\u00e6r nabo har og mannen p\u00e5 sykehus\u00a0*\n\n*etter han falt og fikk brudd i l\u00e5rhalsen.'*\n\n*Det blir derfor til at jeg konsentrerer meg litt mer om dem\u00a0\u00a0*\n\n*akkurat n\u00e5,men jeg kommer nok skikkelig tilbake n\u00e5r det roer seg her.*\n\n \n*Ha en fortsatt fin kveld *\n\n**\n\nLaila -Karin kl. \n\n20:34 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nsigrid sa...\n\nS\u00e5 godt at du tek deg av dei n\u00e6re ting\\! \nEin m\u00e5 st\u00f8tte dei som treng det. \nGratulere til vinnaren\\! \n \nVonar april vert god for oss alle :-)\n\n 31. mars 2011 kl. 21:02 \n\n\n\n\n\nSylke sa...\nDet er godt at du tar deg av naboene dine. Gratulerer til vinneren\\! \n \nKlem :)\n\n 31. mars 2011 kl. 21:36 \n\n\n\n\n\nMalys krok sa...\n\nDu viser omsorg for alle og det setter de nok stor pris p\u00e5\\! Det er s\u00e5 viktig \"\u00e5 leve for hverandre\", som det ble sunget mye for noen \u00e5r siden\\! Du er en god st\u00f8tte for dine medmennesker\\! \nGratulerer til vinneren\\! \n\\-Margit-\n\n 31. mars 2011 kl. 21:48 \n\n\n\n\n\nMie sa...\nDet er viktig \u00e5 v\u00e6re der for de som trenger litt ekstra omsorg og st\u00f8tte, sender noen gode tanker til b\u00e5de deg og dine to venninner. \\*\u2665\\*\n\n 31. mars 2011 kl. 21:51 \n\n\n\n\n\nPetrine sa...\n\nGratulerer til den heldige Gro Linda. Du er eit flott menneske du Laila-Karin som bryr deg \\! Stor klem til deg:)\n\n 31. mars 2011 kl. 22:06 \n\n\n\n\n\nAnne Britt sa...\n\nDu er s\u00e5 snill,du, Laila - Karin\\!Klem til deg. \nGratulerer til den heldige vinneren\\!\n\n 31. mars 2011 kl. 22:20 \n\n\n\n\n\nNina sa...\n\nGratulerer til vinneren\\! :) \nS\u00e5 snill og omtenksom du er\\! De setter sikkert stor pris p\u00e5 ditt selskap og hjelp. \nKlem :)\n\n 31. mars 2011 kl. 22:28 \n\n\n\n\n\nGroLinda sa...\n\n\u00c5 hujedamej ;o) Jeg VANT\\!\\!\\! Tusen tusen takk. Dette var moro\\! Sender deg adr mi p\u00e5 mailen din ;o) \nOg tusen hjertlig takk for koselige ord hos meg. Du m\u00e5 v\u00e6re et hjertevarmt menneske som tar deg av naboene dine. Godt det finnes engler p\u00e5 jord ;o) \nHa en fortsatt flott helg og tusen takk igjen\\! \nKlem fra en superglad Gro Linda :o)\n\n 2. april 2011 kl. 18:53 \n\n## VELKOMMEN\n\nH\u00e5per du vil trives her hos meg. \nBildene er tatt av meg \ndersom det ikke st\u00e5r noe annet. \nDu m\u00e5 gjerne l\u00e5ne , men sp\u00f8r f\u00f8rst. \nDersom du vil se bildene st\u00f8rre trykker du p\u00e5 dem \n\n \n\n## Om meg\n## Min lille prinsesse\n\n \n Nostalgi - Bl\u00e5malt og helt enkelt - skikkelig sommernostalgi. Ei lita stue med lette m\u00f8bler - det er sommer det. God sommer Hilde \n \ntusen takk bestemor drillo\n\n \n\n## Det er en fin ting og vinne venner og s\u00e5 lett som det g\u00e5r. Den som sitter ved din side kan du vinne\n\n \nTusen takk til Heimdal\n\n \n\nTusen takk Linda\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a482c97-f72c-4035-b564-2645e8468141"}
{"url": "https://knuteinar.wordpress.com/2011/02/05/hadde-det-ikke-vaert-artig-om-han-hadde-slatt-pa-tran/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00192-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:32Z", "text": "# \\>\u2026hadde det ikke v\u00e6rt artig om han hadde sl\u00e5tt p\u00e5\u00a0tr\u00e5'n.\n\n\n\n\\>Har nylig \u00abgjenoppst\u00e5tt\u00bb fra en liten tur nedenom dr\u00f8mmeland, mat og en halvliter gj\u00f8r s\u00e5nn med kroppen. Det var nesten s\u00e5 jeg klarte og se hele to filmer i kveld uten og sovne, men bare nesten. Ute i slutten av film nr to m\u00e5tte jeg gi tapt for tunge \u00f8yelokk, fikk med meg rulleteksten p\u00e5 slutten da.\u00a0\n\n \nDagen idag, den trettisjuende 5.februar jeg har opplevd har jeg tilbragt hjemme. S\u00e5 mye hjemme som det overhode g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re, for jeg har ikke v\u00e6rt ute p\u00e5 hele dagen, bortsett n\u00e5r jeg tente lyktene ute, det tok et par minutter.\u00a0\n\n \nFra jeg sto opp idag og helt til skrivende stund har jeg f\u00e5tt gratulasjoner, tekst meldinger og mailer fra Facebook har tikket inn hele dagen. Og det er moro, veldig moro \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mye gratulasjoner\u2026TAKK S\u00c5 MYE FOR ALLE MELDINGER \ud83d\ude42\u00a0\n\n \nN\u00e5 fikk jeg ingen telefon fra Obama, men hadde det ikke v\u00e6rt artig om han hadde sl\u00e5tt p\u00e5 tr\u00e5'n.\u00a0\n\nDa skulle engelsken satt seg skikkelig i vrangstrupen tenker jeg. Det begynner jaggu og bli mange \u00e5r sida jeg brukte engelsk daglig n\u00e5, litt synd.\u00a0\n\nS\u00e5 kom jeg til og tenke p\u00e5 noe morsomt.\u00a0\n\n\n\n*President Barack Obama recently taped a segment for the Discovery Channel TV show \u00abMythbusters.\u00bb*\n\n*(Credit: Chuck Kennedy/The White House)*\n\n*He won't be wearing a beret or a T-shirt that says \u00abI know, I know, Jamie is always right,\u00bb but President Obama will be making a guest appearance on the hit Discovery Channel show \u00abMythbusters.\u00bb*\n\n*In a release today, the Discovery Channel touted the segment\u2013which the president and \u00abMythbusters\u00bb hosts\u00a0Jamie Hyneman and Adam Savage\u00a0taped on July 27\u2013that will air during the December 8 episode of the show. The episode is called \u00abArchimedes Solar Ray,\u00bb and during his segment, the president challenged Hyneman and Savage \u00abto revisit an ancient and somewhat-controversial myth: Did Greek scientist and polymath Archimedes set fire to an invading Roman fleet using only mirrors and the reflected rays of the sun?\u00bb*\n\n \nDette program jeg skal ha med meg, det kommer p\u00e5 Discovery Channel den 9.februar kl2130. Det som er morsomt er at USA's President tar seg tid til og v\u00e6re med p\u00e5 Mythbusters, men ikke tid til og m\u00f8te Stoltenberg. Jeg synes Obama har orden p\u00e5 prioriteringene sine \ud83d\ude09 Hadde valgt Mythbusters en million ganger f\u00f8re Stoltenberg jeg.\u00a0\n\nVar det ikke slik at Stoltenberg har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8ke det Hvite Hus 3 ganger uten \u00e5 f\u00e5 et ja, ihvertfall tror jeg ikke han har f\u00e5tt noen dato enn\u00e5\u2026.\u00bbikke ring oss, vi ringer deg\\!\u00bb\u00a0\n\n \n**Da tenker jeg det at jeg avslutter dagen med Pringles og Pepsi Max.\u00a0**\n\n**Ha en fortsatt fin kveld.\u00a0**\n\nTakk for at du leste bloggen min. Velkommen igjen.\nBy Knut Einar in Uncategorized on 5. februar 2011.\n\nMy preparation to ride the Pan-American Highway, the longest road in the world and my longest motorcycle journey so far:-)\n\nMy Motorcycle Adventure\n\nJeg er en person som er glad i \u00e5 reise, og aller helst p\u00e5 2 hjul. Min hittil lengste tur kj\u00f8rte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble p\u00e5 55.000 km og varte i 10 mnd.\n\neckerbom casting\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38f42e6a-31bf-4067-87fa-a45c401e01e3"}
{"url": "http://www.booking.com/hotel/gb/the-bell-inn.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:48:53Z", "text": "The bed was super comfy, a fab room would definitely recommend this hotel.\n Julie, Storbritannia \n\nThe staff were fantastic couldn't do enough to make our visit run smoothly\\!\n\n Fiona, Storbritannia \n\nVery good hotel, modern and comfortable furnishings. Good food.\n\n Craigdixon, Storbritannia \n\nGreat staff, super room and great surrounding countryside.\n\n Roger, Storbritannia \n\nThe staff, the food, the comfort and the beautiful and cosy restaurants.\n\n Tq, Storbritannia \n\nThe fact we could walk out straight into the New Forest without getting into the car . Staff very accommodating and pleasant.\n\n Andrew, Storbritannia \n\nCustomer service was excellent, reception staff helpful, we took bikes so they gave us key to there storage unit for security, this was much appreciated. Waiters were fantastic very attentive to detail. We had attic room that was very cosy, comfortable and quaint, I've read reviews that have complained about head height, im over 6 foot and there was plenty of room.\n\nSealf service breakfast. food great. Room spot on.great location for getting around the new forest..\n\n Ronald, Storbritannia \n\nLocation excellent for walking. Plenty of parking spaces. Professional staff, helpful and good service. Although we did not play on this occasion, golf course on doorstep.\n\n Berkshire, Storbritannia \n\nExcellent location and a very relaxed atmosphere with staff who were very helpful. The food in the restaurant was also of excellent quality.\n\n Gwenda, Storbritannia \nFlott beliggenhet\\!\n\n8,9\n\n \n\nHistoriske Bell Inn Hotel fra 1782 ligger i hjertet av New Forest, og kombinerer tidstypiske detaljer og moderne rom. Hotellet har 2 golfbaner rett utenfor d\u00f8ren.\n\nDe romslige rommene har flatskjerm-TV, gratis te og kaffe, buksepresse, bomullssenget\u00f8y og eget, moderne bad med h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nDu kan spise i baren, som er kjent for kvalitetsmat og -vin. Alle m\u00e5ltidene p\u00e5 The Bell Inn best\u00e5r av sesongbaserte r\u00e5varer, hvorav mange er dyrket i New Forest.\n\nBell ligger bare noen minutters kj\u00f8ring fra M27, men er omgitt av et fredelig landskap som er perfekt for fotturer. Den sjarmerende landsbyen Lyndhurst i New Forest ligger 15 minutters kj\u00f8ring unna. \n\nVertskapet p\u00e5 The Bell Inn Hotel har tatt imot gjester fra Booking.com siden 18. aug. 2008. \nBarn og ekstra senger\nDette hotellet tar ikke imot barn.\n\nDet er ingen mulighet for ekstra senger p\u00e5 rommet.\n\nKj\u00e6ledyr er ikke tillatt.\n\n Godkjente betalingskort p\u00e5 dette overnattingsstedet \n\n \n\nHold musepekeren over kortene for mer informasjon.\n\nEller du kan se om disse alternativene faller i smak?\n\n - ** The Crown Manor House Hotel har f\u00e5tt 9,1 for beliggenheten\n - ** The White Buck har f\u00e5tt 9,1 i poeng fra gjester\n\nEr du p\u00e5 jakt etter noe annet?\n\nSe de 10 beste hotellene i Lyndhurst, basert p\u00e5 5\u00a0928 verifiserte hotellanmeldelser p\u00e5 Booking.com.\n\nDet med liten skrift\n\nGuests wishing to dine at the restaurant should pre-book a table.The restaurant is open from 17:30 until 21:00. \n \nKindly note that there is no lift at the hotel and all rooms are accessed via stairs only. Therefore it may not be suitable for guests with mobility impairment. Please check with the hotel prior to booking if you have any concerns.\n\n## 100 % verifiserte omtaler\n\n### Ekte gjester. Ekte opphold. Ekte meninger.\n\n*For at gjesteomtalene og -poengene skal oppleves som relevante og aktuelle, arkiverer vi omtaler som er eldre enn 24 m\u00e5neder.*\n\nKun gjester som har booket via Booking.com og har bodd p\u00e5 det aktuelle overnattingsstedet, kan skrive gjesteomtaler. Dette gj\u00f8r at vi vet at omtalene v\u00e5re er skrevet av ekte gjester, som deg selv. Hvem er vel bedre til \u00e5 fortelle andre om den gratis frokosten, den vennlige betjeningen eller det stille rommet enn noen som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet?\n\nVi vil gjerne at du deler erfaringene dine med oss, b\u00e5de de positive og de negative. Alt vi ber deg om, er at du f\u00f8lger noen f\u00e5 enkle retningslinjer.\n\n**Omtaler**\n\nV\u00e5r oppfatning er at innsendte omtaler fra gjester og svar fra overnattingsstedene viser opp et bredt utvalg av meninger og erfaringer, noe som er sv\u00e6rt viktig hvis gjestene skal kunne ta velfunderte beslutninger om hvor de vil overnatte.\n\n**Prinsipper for omtaler**\n\nVi ser p\u00e5 alle bidrag til Booking.com som uttrykk for engasjementet til gjestene og overnattingsstedene v\u00e5re, og behandler derfor alle bidrag med respekt.\n\nUansett om kommentarene er positive eller negative, publiseres alle kommentarer i sin helhet og s\u00e5 raskt som mulig, s\u00e5 sant de er i tr\u00e5d med retningslinjene v\u00e5re. Vi tilbyr dessuten innsyn n\u00e5r det gjelder statusen p\u00e5 innholdet du har sendt inn.\n\nVi bruker de samme retningslinjene for alt brukergenerert innhold s\u00e5 vel som for overnattingsstedenes svar p\u00e5 dette innholdet.\n\nVi lar bidragene tale for seg, og kommer ikke til \u00e5 legge oss opp i hvordan virkeligheten beskrives. Booking.coms rolle er \u00e5 v\u00e6re en distribut\u00f8r av tilbakemeldinger fra b\u00e5de gjesten og overnattingsstedet.\n\n**Retningslinjer for omtaler**\n\nDisse retningslinjene har som m\u00e5lsetning \u00e5 s\u00f8rge for at innholdet p\u00e5 Booking.com er relevant og familievennlig, uten at vi hindrer noen i \u00e5 uttrykke sterke meninger. Retningslinjene gjelder ogs\u00e5 uansett hvilke synspunkter kommentaren formidler.\n\n**Bidragene skal v\u00e6re reiserelatert.** De nyttigste bidragene er de som er grundige og detaljerte og som hjelper andre med \u00e5 ta bedre avgj\u00f8relser. Vennligst unng\u00e5 personfokuserte, politiske, uetiske eller religionskritiske kommentarer. Markedf\u00f8ringsrelatert innhold vil bli fjernet, og kommentarer om Booking.coms tjenester skal sendes til v\u00e5re kundeservice-team (Customer Service og Accommodation Service).\n\n**Bidragene skal fremst\u00e5 som passende for et globalt publikum.** Vennligst unng\u00e5 \u00e5 bruke banning samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule banning med kreative skrivem\u00e5ter uansett spr\u00e5k. Kommentarer og media som omfatter hatefulle ytringer, diskriminerende bemerkninger, trusler, seksuelt eksplisitte bemerkninger, vold og promotering av ulovlig aktivitet tillates ikke.\n\n**Alt innhold skal v\u00e6re ekte og unikt for gjesten.** Gjesteomtaler har st\u00f8rst effekt n\u00e5r de er ekte og objektive. Bidraget ditt skal v\u00e6re ditt eget. Samarbeidspartnere av Booking.com skal ikke sende inn kommentarer p\u00e5 vegne av gjester eller tilby incentiver i bytte mot gode omtaler. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sabotere poengsnittet til en konkurrent ved \u00e5 sende inn en negativ omtale vil ikke tolereres.\n\n**Respekter andres privatliv.** Vi i Booking.com vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 skjule e-postadresser, telefonnumre, nettadresser, kontoer i sosiale medier og lignende opplysninger.\n\n**Meningene som uttrykkes i bidragene tilh\u00f8rer Booking.coms kunder og overnattingssteder og ikke Booking.com selv. Booking.com tar ikke p\u00e5 seg ansvar eller forpliktelser for noen omtaler eller svar p\u00e5 omtaler. Booking.com er en distribut\u00f8r (uten verifiseringsplikt) og ikke en ansvarlig utgiver av disse kommentarene og svarene.**\n\n \n#### Poeng fra gjester\n\n### 282 gjester koste seg her\n\n **Vi har inng\u00e5tt en avtale med tusenvis av hoteller** slik at de gir oss sine aller beste tilbud. Vi kaller det hysj-hysj-tilbud, og de varer bare i en begrenset periode.\n\n **Du kan f\u00e5 tilsendt disse tilbudene gratis** ved \u00e5 abonnere p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt. Du kan ogs\u00e5 velge favorittreisem\u00e5lene dine, s\u00e5 sender vi deg tilbud tilpasset dine \u00f8nsker.\n\n - \n **Kom i gang n\u00e5 ved \u00e5 fylle inn e-postadressen din**, s\u00e5 sender vi deg umiddelbart en lenke til v\u00e5rt tilbudss\u00f8k\\!\n\n - \n **Du trenger ikke \u00e5 bekymre deg \u2013 e-postadressen din er trygg hos oss.** Vi deler aldri personopplysningene dine med noen, og du kan n\u00e5r som helst avslutte abonnementet.\n\nAbonner p\u00e5 nyhetsbrevet v\u00e5rt og velg blant tilbud med minst 20 % rabatt\n\nBeklager, men det virker som om du allerede har registrert deg flere ganger. Vennligst pr\u00f8v igjen senere, da det kan v\u00e6re at dette kommer av en teknisk feil.\n\nBeklager, det oppstod en feil. Pr\u00f8v p\u00e5 nytt senere.\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n #### Det begynner med en booking\n \n F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n #### Etterfulgt av et opphold\n \n Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n #### Og til slutt, en omtale\n \n Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n\u00ab februar 2017 mars 2017 april 2017 mai 2017 juni 2017 juli 2017 august 2017 september 2017 oktober 2017 november 2017 desember 2017 januar 2018 februar 2018 mars 2018 april 2018 mai 2018 \u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1504202c-0280-440f-a5a7-07b103178bbd"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/ars/nyhetsarkiv/2015/8/kretslagsamling-feed-4-69/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:38Z", "text": "2.\u00f8kt kl.16:30: Rolig langtur l\u00f8p 1.30-2t.\n\nMiddag ca. kl.19:30\n\n\u00d8kt kl.9:00: Rulleski sk\u00f8yting intervall,\u00a0 Int.3-4,\n\n6X6 min i rulleskil\u00f8ype Totalt ca. 1.30 t\n\nLunch kl.11.30 - deretter utvask og hjemreis rundt kl.14.\n\nFOKUS SAMLING: Kapasitet, teknikk og arbeids\u00f8konomi.\n\nKommentar fra trener etter gjennomf\u00f8rt samling:\n\n\u00abDet var en bra samling, der vi fikk gjennomf\u00f8rt den treningen som var planlagt. To gode hard\u00f8kter med h\u00f8y kvalitet, og fine langturer. Jeg synes at niv\u00e5et p\u00e5 ut\u00f8verne har blitt bedre, det er et generelt h\u00f8yere niv\u00e5 i \u00e5r kontra i fjor. Vi hadde det ogs\u00e5 sosialt og morsomt utenom \u00f8ktene.\u00bb\n\nMvh Per Svela\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c7a0e16-fcf1-4047-abb5-369d781165e1"}
{"url": "http://nab.no/nyheter/8211-jeg-trenger-ikke-lage-drittfilmer/19.1139", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00192-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:34Z", "text": "## Jason Reitman:\n\n## \u2013 Jeg trenger ikke lage drittfilmer\n\n\n\nRADARPAR: George Clooney og Anna Kendrick lever av \u00e5 sparke folk i Jason Reitmans \u00abUp in the Air\u00bb, som f\u00e5r norgespremiere 15. januar. (FOTO: Filmweb)\n\n\u2013 Jeg vil lage personlige filmer, sier \u00abJuno\u00bb-regiss\u00f8ren Jason Reitman, som stiger fram som Oscar-kandidat med \u00abUp in the Air\u00bb.\n\nTekst: \nTEKST: Emil L. Mohr\n\nPublisert: \n09.01.2010 kl 00:00\n\n\u2014 Folk elsker \u00e5 framstille businesstyper som skurker, enten de er advokater, lobbyister eller politikere. Jeg synes det er g\u00f8y \u00e5 vise dere menneskelige sider. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker dem. Jeg liker menn i dress. \n \nJason Reitman, selv antrukket i rutete hipsterskjorte, sitter i Londons Mayfair og snakker h\u00f8yt og fort. I 2008 ble han Oscar-nominert for \u00abJuno\u00bb. \n \nN\u00e5 skjer det trolig igjen, melder Hollywood-ekspertene. Grunnen er \u00abUp in the Air\u00bb (norgespremiere 15. januar), en sorgmunter komedie om kjekkasen som flakser rundt og fratar andre levebr\u00f8det. \n \n\u2014 Kona mi ble sparket av en av de gutta, r\u00f8per Reitman snart.** \n \n\u2014 Og for \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig vet jeg ikke hva som er verst: \u00c5 bli avskjediget av en du ikke kjenner som later som om han kjenner deg \n \n\u2014 eller av en du har kjent i 15-20 \u00e5r som kaller deg inn p\u00e5 kontoret og plutselig begynner \u00e5 te seg som en fremmed.Clooney spesial\n\nUansett er det et h\u00f8yst aktuelt bilde Reitman tegner av USA. For \u00e5 sikre realismen og autentisiteten gjorde han opptak med et 60-tall personer som er blitt arbeidsledige som f\u00f8lge av finanskrisen. \n \nMen \u00abUp in the Air\u00bb er ogs\u00e5 en film om den middelaldrende alfahannen som sliter med \u00e5 sl\u00e5 rot. Det er ingen tilfeldighet at George Clooney ble hentet inn. \n \n\u2014 Jeg skrev rollen for ham. Jeg skrev den i hans \u00e5nd. Jeg skrev den vel vitende om hans persona, og hvilke oppfatninger som finnes om ham. Han skj\u00f8nte hvordan publikum vil trekke paralleller \n \n\u2014 og stirret det rett i hvit\u00f8yet, skryter Reitman, som kjenner seg brukbart igjen i historien selv. \n \n\u2014 Jeg elsker \u00e5 fly. Jeg elsker \u00e5 flykte. Selv om jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 jeg har en innholdsrik tilv\u00e6relse \n \n\u2014 jeg er lykkelig gift og far til ei jente \n \n\u2014 stopper ikke det meg fra \u00e5 ville reise. \n \n\u2014 Hver gang jeg befinner meg p\u00e5 en flyplass, titter jeg opp p\u00e5 avgangstavla og dr\u00f8mmer om hvordan det ville v\u00e6re \u00e5 v\u00e5kne opp i en ny by. Og jeg har sikkert \u00e5pnet meg mer for medpassasjeren i sete 15J enn jeg har overfor noen jeg kjenner.\n\nGr\u00f8nt lys\n\n\u2014 Ble du overrasket av suksessen som fulgte med \u00abJuno\u00bb?* \n \n\u2014 Selvsagt ble jeg det. Her lager jeg en liten film om ten\u00e5ringsgraviditet, f\u00f8rst og fremst myntet p\u00e5 festivalmarkedet. S\u00e5, etter \u00e5 ha kostet sju millioner, g\u00e5r den hen og spiller inn 207 millioner dollar p\u00e5 verdensbasis. \n \n\u2014 Selv jeg, som ikke er spesielt opptatt av penger, skj\u00f8nner at det betyr at mange har sett den. Det er s\u00e5nt som skjer \u00e9n gang i livet. \n \n* \n\u2014 Forandret det deg p\u00e5 noen m\u00e5te?* \n \n\u2014 Det gjorde det lettere for meg \u00e5 lage \u00abUp in the Air\u00bb. Den fikk gr\u00f8nt lys p\u00e5 rappen, til tross for at den handler om en mann som tror p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re solo, og slutter som den gj\u00f8r. Jeg vil lage personlige filmer sammen med interessante skuespillere. \u00abJuno\u00bb har gitt meg muligheten til det.\n\nFars s\u00f8nn\n\n\u2014 Det kom mer kommersielle tilbud din vei?* \n \n\u2014 Ja, og de fleste av dem var forferdelige. H\u00f8r, jeg kommer fra en veldig privilegert bakgrunn. Jeg er s\u00f8nn av en ber\u00f8mt instrukt\u00f8r (Ivan Reitman, journ.anm.) og vokste opp i Beverly Hills. Da f\u00e5r du b\u00e5de gode og d\u00e5rlige ting med p\u00e5 lasset. \n \n\u2014 En fordel er at jeg aldri har m\u00e5ttet bekymre meg for hvor mitt neste m\u00e5ltid kommer fra. Jeg trenger ikke g\u00e5 ut og pr\u00f8ve \u00e5 tjene en formue p\u00e5 \u00e5 lage noe s\u00f8ppel. Forbildene mine er de med de store filmografiene. \n \n* \n\u2014 Hvem er det?* \n \n\u2014 Jeg tenker p\u00e5 Stanley Kubrick, Hal Ashby, Alexander Payne og Billy Wilder. Jeg vet at f\u00f8r eller senere vil jeg g\u00e5 tom for ting \u00e5 si \n \n\u2014 enhver regiss\u00f8r gj\u00f8r det. Imens f\u00e5r jeg bare pr\u00f8ve \u00e5 lage s\u00e5 mange som mulig av disse filmene. Siden kan jeg selvf\u00f8lgelig selge meg \n \n\u2014 \u00abbig time\u00bb\\!\n\n\n\nREGISS\u00d8REN: \u2013 Jeg trenger ikke g\u00e5 ut og pr\u00f8ve \u00e5 tjene en formue p\u00e5 \u00e5 lage noe s\u00f8ppel, sier Jason Reitman.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db29bcba-edd7-44d4-bbdb-3ae6aa79d050"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Beyonce-fikk-datter-168432b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:10:28Z", "text": "# Beyonce fikk datter\n\nOppdatert: 09.jan.2012 07:54\n\nPublisert: 09.jan.2012 06:25\n\n - \n \n FOTO: AP PHOTO/SCANPIX FOTO: Evan Agostini/Ap \n\nPopstjernen Beyonce og hennes mann, rapperen Jay-Z, har f\u00e5tt en datter p\u00e5 et sykehus i New York.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBabyen, som er Beyonces f\u00f8rste barn, ble f\u00f8dt ved keisersnitt p\u00e5 Lenox Hill-sykehuset der paret leide hele fjerde etasje for 1,3 millioner dollar. Beyonce skrev seg inn som \u00abIngrid Jackson\u00bb.\n\nIf\u00f8lge de f\u00f8rste meldingene f\u00e5r den lille jenta navnet Ivy Blue, men venner av paret sa senere at det var omvendt. Avisa Houston Chronicle i Beyonces hjemby stavet navnet Blu Ivy.\n\nKort etter f\u00f8dselen l\u00f8rdag kom bes\u00f8kende med mat og vin til sykehuset for \u00e5 feire begivenheten.\n\nSuperstjernen avsl\u00f8rte at hun var gravid tidligere i \u00e5r p\u00e5 scenen under MTV-utdelingen av videopriser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11dabf6d-635f-4a7a-8b09-dd4d010aad23"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-alvorlig-skadet-i-trafikkulykke-i-Gol-168225b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:01:47Z", "text": "# Mann alvorlig skadet i trafikkulykke i Gol\n\nOppdatert: 10.jan.2012 17:43\n\nPublisert: 10.jan.2012 17:39\n\n \nMannen ble sendt til Oslo universitetssykehus med luftambulanse, og sykehuset opplyser at mannen er alvorlig skadd.\n\n\u2014 Den bilen som kom s\u00f8rfra fikk en sladd og kolliderte med bilen som kom nordfra, sier operasjonsleder Thov Thorsrud ved Nordre Buskerud politidistrikt til NTB.\n\nI bilen som mistet kontrollen ble begge om bord sendt til legevakten for en sjekk.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 14.28. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5075b2d0-9099-4a3b-83a0-68d3dfea147a"}
{"url": "http://www.viivilla.no/hage/produktnyheter-til-hage-og-uterom/perfekt-pleie-av-plenen--i-ditt-tempo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:58:51Z", "text": "# Perfekt pleie av plenen \u2013 i ditt tempo\\!\n\nProduktnyheter - hage og uterom\n\nDet kan man f\u00e5 med de nye selvg\u00e5ende Silver Premium gressklipperne, som forener variabel hastighet med multifunksjonalitet og gir mer komfortabel klipping av mellomstore gressplener.\n\nEnten plenen er en hobby, en plage eller bare et stykke arbeid som m\u00e5 gj\u00f8res, har vi her en gressklipper som b\u00f8r komme med i vurderingen. Man har full kontroll \u2013 ogs\u00e5 med hastigheten.\n\nMed et enkelt fingergrep kan hastigheten enkelt varieres fra ca. 2,5 km/t til 4,5 km/t \u2013 alt etter forholdene i terrenget: P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man raskt komme igjennom omr\u00e5der med lavt gress og s\u00e5 kan man arbeide langsommere i skr\u00e5net terreng og der det er h\u00f8yt gress - som ofte krever litt ekstra krefter av gressklipperen. \u00a0 \n \nSilver 470 BRV Premium og Silver 520 BRV Premium har 4-i-1 funksjon, hvor man kan velge om man \u00f8nsker \u00e5 klippe med oppsamler, legge gresset bak klipperen i et skj\u00e6r, bioklippe eller sideutkaste.\n\n## Bredere er bare bedre\n\nBegge modellene har fremdrift p\u00e5 de spesielt brede XXL-bakhjulene. Disse XXL-bakhjulene er sk\u00e5nsomme mot plenen og letter fremdriften n\u00e5r plenen er bl\u00f8t og ujevn. Hjulenes st\u00f8rrelse gir god man\u00f8vrering i h\u00f8yt gress og gir et godt grep i plenen. \n \nSilver 470 BRV Premium har en klippebredde p\u00e5 46 cm og Silver 520 BRV Premium en klippebredde p\u00e5 51 cm. Klippeh\u00f8yden instilles sentralt i syv trinn fra 30 \u2013 80 mm. Gressklipperne leveres med en Briggs & Stratton motor med ReadyStart, som betyr at motoren startes uten at den skal primes med primerbolden f\u00f8rst.\u00a0\n\n## Tilpasset arbeidsh\u00f8yde\n\nGressklipperens arbeidsh\u00f8yde kan innstilles presist etter brukeren. Det gj\u00f8res ganske enkelt ved regulering av klipperens \u00f8verste h\u00e5ndtak. Denne muligheten for innstilling er b\u00e5de praktisk og plassbesparende n\u00e5r klipperen skal settes bort.\n\nwww.al-ko.no\n\n*Denne saken er ikke skrevet av Vi i Villas redaksjon, men er en pressemelding.*\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3253fd69-39c3-4aec-895b-f2ed689764cd"}
{"url": "http://www.mariaskappel.no/2012/11/05/5304/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:49Z", "text": "# Kj\u00e6restegenseren\\!\\!\n\n\n\nFor noen \u00e5r siden strikket jeg genser til kj\u00e6resten min til jul. I fjor strikket lilles\u00f8ster genser til kj\u00e6resten sin til jul, og mamma, ja hun har vel strikket genser til pappa i over 30 \u00e5r\\!\n\nNoen mener at det \u00e5 strikke genser til kj\u00e6resten sin er forbundet med ulykke. Vi mener det er KJ\u00c6RLIGHET\\! S\u00e5 etter utallige henvendelser p\u00e5 bloggen og hjemmesiden v\u00e5r www.skappelgenseren.no, fra unge og eldre som \u00f8nsket oppskrift p\u00e5 herre skappelgenser, fant vi ut at vi ville lage en genser til mannen. Jeg tror mamma og s\u00f8ster har strikket fire gensere n\u00e5. Andreas, Anders og pappa har v\u00e6rt pr\u00f8vekaniner, og fortsatt jobbes det iherdig med \u00e5 lage oppskrift p\u00e5 den perfekte kj\u00e6restegenseren slik at alle dere s\u00f8te strikkeglade jenter der ute kan diske opp med den koseligste gaven av dem alle p\u00e5 julaften, nemlig hjemmestrikket genser.\n\nS\u00e5 sm\u00f8r dere med t\u00e5lmodighet, vi har allerede kjelleren full av garn, s\u00e5 det eneste vi venter p\u00e5 n\u00e5 er at genseren skal v\u00e6re 100% , slik at oppskriften kan printes opp og puttes i kitene som vi legger for salg om en uke\\!\n\nJippi\\!\\!\\!\\!\n\n\u00a0\n - \n \n #### WencheS\n \n November 6, 2012 at 5:48 am Reply\n \n Jeg venter og venter p\u00e5 genserkit til dame\u2026 N\u00e5r kan d bestilles??\n \n - \n \n #### maria\n \n November 19, 2012 at 10:52 am Reply\n \n Vi har f\u00e5tt nyss om at vi skal f\u00e5 litt mer garn snart, s\u00e5 da legger vi ut kit s\u00e5 fort vi kan\\! g\u00e5 inn p\u00e5 skappelgenseren.no og legg igjen mailen din s\u00e5 sender vi deg mail n\u00e5r vi f\u00e5r inn kitene\\! \n xx \n M\n\n - \n \n #### Christina\n \n N\u00e5r kommer det nye kit for skappeljakken?:)\n \n - \n \n #### maria\n \n Hei\\! Vi jobber p\u00e5 saken. \n Det kommer snart.. \n Xx \n M\n\n - \n \n #### Anita\n \n God morgen\\! \n For en fantastisk id\u00e9\\! \ud83d\ude00 \n Da gleder vi oss til mer strikking, denne gangen til gutta. Ha en str\u00e5lende dag. \ud83d\ude42\n\n - \n \n #### Randi K.\n \n November 6, 2012 at 7:54 am Reply\n \n Heisan\\! \n Super melding \\!\\! \ud83d\ude42 \n Lurte ogs\u00e5 p\u00e5 om skappelgenseren kommer i flere farger fra dere etterhvert\u2026. Jeg har n\u00e5 gr\u00e5 genser, hvit jakke og venter endelig p\u00e5 kamelfarget gensersett i posten fra dere, trolig idag, JIPPI\\!\\! \ud83d\ude42\n\n - \n \n #### Thea Marie\n \n November 6, 2012 at 8:02 am Reply\n \n Hei\\! \n Jeg gleder meg til kj\u00e6restegenseren kommer\\! Men jeg lurte p\u00e5 om det var mulig \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 om det vil g\u00e5 an \u00e5 kj\u00f8pe bare oppskriften til skappeljakken? Hvis ikke m\u00e5 jeg finne p\u00e5 noe annet lurt, jeg har s\u00e5 lyst p\u00e5 en strikket jakke \ud83d\ude42\n \n - \n \n #### maria\n \n Ja, det kommer til \u00e5 g\u00e5 an\\! \n Vi legger den ut for salg p\u00e5 http://www.skappelgenseren.no om noen dager\\! \n Klem\n \n - \n \n #### Thea Marie\n \n November 6, 2012 at 10:57 am Reply\n \u00c5h, yes \ud83d\ude00 \n TUSEN TAKK\\!\n \n - \n \n #### Tine S\n \n November 6, 2012 at 12:03 pm Reply\n \n Gjelder dette kj\u00e6restegenseren ogs\u00e5??:)\n \n - \n \n #### Mari\n \n November 6, 2012 at 1:22 pm Reply\n \n Hipp hurra\\! Dere er d\u00f8dsflinke, jeg er mektig imponert over hva dere har f\u00e5tt til med konseptet deres \ud83d\ude42 \\*klapp p\u00e5 skulderen\\* \ud83d\ude09\n\n - \n \n #### Ragnhild\n \n November 6, 2012 at 8:39 am Reply\n \n S\u00e5 g\u00f8y\\!\\!\\!\n\n - \n \n #### Hobbyvimsa\n \n November 6, 2012 at 8:53 am Reply\n Gleder meg til \u00e5 se det ferdige resultatet:)\n \n Strikker p\u00e5 her jeg:)\n \n Ha en fin uke:)\n \n Klem Linda:)\n\n - \n \n #### Emma\n \n Leste et sted at du er designer for BikBok? Kan jeg sp\u00f8rre om hva slags utdannelse du har? \ud83d\ude42\n \n - \n \n #### maria\n \n November 6, 2012 at 12:50 pm Reply\n \n Jeg er utdannet ved kunsth\u00f8gskolen i oslo og danmarksdesignskole i k\u00f8benhavn;) \n xx \n m\n\n - \n \n #### Kristin\n \n November 6, 2012 at 11:50 am Reply\n \n Er det mulig \u00e5 bare kj\u00f8pe oppskriften til herre genseren Evt bare kor uten pinner?? Har s\u00e5 lyst til \u00e5 strikke til mannen til jul :))\n \n - \n \n #### maria\n \n November 12, 2012 at 10:47 pm Reply\n \n Hei Kristin. Kit blir lagt for slag i morgen\\! \n xx \n M\n\n - \n \n #### Kristine\n \n November 6, 2012 at 11:53 am Reply\n \n Hej Maria,\n \n Jeg fik bestilt jakke-kittet i m\u00f8rkgr\u00e5 sidste gang i lagde dette ud d.22/10, men der var en fejl p\u00e5 jeres hjemmeside, der gjorde, at pengene blev trukket men prisen for fragten kom ikke med. \n I skrev efterf\u00f8lgende til mig, at i ikke havde flere af det m\u00f8rkegr\u00e5, og at min bestilling kunne g\u00e5 igennem p\u00e5 grund af en fejl p\u00e5 hjemmesiden. \n Jeg bad om i kunne hj\u00e6lpe mig med at f\u00e5 jakke-kittet n\u00e6ste gang det blev sat til salg, jeg havde jo k\u00f8bt og betalt kittet. Jeg h\u00f8rte ingenting og fik bare pengene sat tilbage over p\u00e5 min konto. \n Jeg syntes det ville v\u00e6re fair om i kunne hj\u00e6lpe mig med et jakke-kit, n\u00e5r nu min bestilling, som var gennemf\u00f8rt og jeg modtog bekr\u00e6ftelse, pludselig bare bliver annulleret.\n \n Jeg beklager jeg m\u00e5 skrive dette p\u00e5 bloggen, men jeg f\u00e5r ingen svar p\u00e5 mail.\n \n Kh Kristine\n \n - \n \n #### maria\n \n Jeg skal skjekke opp dette i kveld\\! \n xx \n m\n \n - \n \n #### Kristine\n \n November 6, 2012 at 12:55 pm Reply\n \n Tusind tak Maria\n\n - \n \n #### Elisabeth\n \n November 6, 2012 at 11:58 am Reply\n \n Kjempefint at oppskriften til Skappeljakken blir lagt ut for salg snart\\! \ud83d\ude42 Jeg holder p\u00e5 \u00e5 strikke genseren, og gleder meg allerede til \u00e5 strikke jakken. Tusen takk for all inspirasjon\\! \ud83d\ude42\n \n Er det kun det m\u00f8rkegr\u00e5 kitet som inneholder Iris Alpakka i multicolour, de andre kittene er ensfarget?\n \n - \n \n #### maria\n \n Ja.. men veldig fine de og;)\n\n - \n \n #### Maria\n \n Fantastisk\\!\\! Min kj\u00e6re har mast om genser et par \u00e5r n\u00e5, men vi har ikke funnet den perfekte genser og jeg er ikke god p\u00e5 egen design, s\u00e5 denne gleder vi oss til \u00e5 se begge to\\!\\! Har troen p\u00e5 at det er stilen vi har sett etter:) Takk for at dere deler strikkeoppskriftene deres\\! \ud83d\ude42\n\n - \n \n #### Merete\n \n November 6, 2012 at 3:11 pm Reply\n \n N\u00e5r man strikker noe til kj\u00e6resten sin,s\u00e5 skal man strikke inn ett h\u00e5rstr\u00e5 i genseren ca over hjerte.Et greit lite kj\u00e6rring-r\u00e5d.Har fungert for oss i 20 \u00e5r no \ud83d\ude42\n\n - \n \n #### Anna\n \n November 6, 2012 at 4:05 pm Reply\n \n Hvis man strikker inn et av sine egne h\u00e5rstr\u00e5 i genseren s\u00e5 er det ikke farlig \u00e5 strikke til kj\u00e6resten \ud83d\ude42\n\n - \n \n #### Kristin\n \n November 6, 2012 at 5:22 pm Reply\n \n Hei Maria \ud83d\ude42 har selv en mann som \u00f8nsker seg slik genser til jul. Vil det bli mulig \u00e5 bare kj\u00f8pe m\u00f8nsteret? Evt lit uten pinner? Blir knall at m\u00f8nsteret til jakken blir lagt ut. Gleder meg til \u00e5 bestille \ud83d\ude42 takk for god inspirasjon \ud83d\ude42\n \n - \n \n #### maria\n \n Hei Kristin. I f\u00f8rste omgang blir det kun m\u00f8nster med kitet. \n Men p\u00e5 sikt vil vi nok legge det ut p\u00e5 skappelgenseren.no \n xx \n M\n\n - \n \n #### Iris\n \n Hvor gammel var L f\u00f8rste gang hun var p\u00e5 babypass p\u00e5 Elexia?\n \n - \n \n #### maria\n \n November 6, 2012 at 9:45 pm Reply\n \n 6 uker;)\n\n - \n \n #### hippiehippiemilkshake.blogspot.com\n \n November 6, 2012 at 8:39 pm Reply\n \n Spennende. Gleder meg\\! jeg m\u00e5 komme igang med strikkingen:)\n\n - \n \n #### Tingie\n \n November 7, 2012 at 8:38 am Reply\n \n Hei Maria,\n \n syns du gj\u00f8r en kjempejobb med bloggen og skappelgenseren.no\\! H\u00e5per dere f\u00e5r inn flere kits snart.. har ikke kalrt \u00e5 f\u00e5 tak i noen enda, og fingrene kl\u00f8r\\!:)\n \n - \n \n #### maria\n \n Hei Tingie\\! \n S\u00e5 koselig\\! \n P\u00c5 mandag legger vi i hvertfall ut kit til kj\u00e6restegenseren\\! \n xx \n M\n\n - \n \n #### Maria\n \n Heihei\\! \n Kj\u00e6restegenseren er s\u00e5 fin\\! N\u00e5r s\u00e5nn ca regner du med at oppskriften legges ut? Hadde tenkt \u00e5 strikke og ta med til kj\u00e6resten som er i London n\u00e5r jeg skal dit i desember:)\n\n - \n \n #### Kristin\n \n November 10, 2012 at 1:13 am Reply\n \n S\u00e5 g\u00f8y\\!\\!\\! Har n\u00e5 akkurat strikket ferdig genser til datteren\u2026bare monteringen gjenst\u00e5r\u2026. Kanskje jeg rekker en til s\u00f8nnen f\u00f8r jul ogs\u00e5\\!\\!\n \n PS. Sys ermene i til slutt??\n \n - \n \n #### maria\n \n November 10, 2012 at 3:28 pm Reply\n \n jepp;) \n Lykketil med genser til s\u00f8nnen\\!\n\n - \n \n #### Maria\n \n Hei\\! \n Elsker at dere lager en herregenser\\! Blir det muligheter for \u00e5 kj\u00f8pe bare oppskriften p\u00e5 den ogs\u00e5, lenge til is\u00e5fall? :):)\n \n - \n \n #### maria\n \n Hei MAria. I f\u00f8rste omgang blir det kun i kit, men p\u00e5 sikt vil vi nok legge den ut for salg p sidn v\u00e5r\\! \n xx \n M\n \n - \n \n #### Maria\n \n Aha\\! H\u00e5per den kommer fort\\!\\! :):)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d817983d-bb4d-48a5-9582-9662ad49c5db"}
{"url": "http://www.lampan.se/no/articles/2.66.3928/a-grossisten-gunborg-47-cm-taklampe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:39Z", "text": "Gunborg er en gedigen taklampe i tykk aluminium med antikk s\u00f8lvlook, som henger i en kraftig kjetting. Belysning med holdning\\! \n \nH\u00f8yde: 70 CM - 145 CM Bredde: 47 CM Vekt: 10 KG Effekt: MAKS 40 W Sokkel: E27 230 V Farge: Antikks\u00f8lv Annet: Krokoppheng, lampekontakt er inkludert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a3ead5b-2155-4724-887c-b517c34527ee"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Ser-deg-i-Kurt-Nilsen-164720b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00028-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:26Z", "text": "# \\\u2013 Ser deg i Kurt Nilsen\\!\n\nL\u00f8rdag 6. desember inviterer Arna og \u00c5sane kulturkontor og biblioteket til markering av oppussingen av \u00c5sane kultursenter. Men de trenger din hjelp til \u00e5 sette navn p\u00e5 lokalene.\n\nMagne Fonn Hafskor\n\n 18. nov. 2008 14:07, oppdatert 14:51 \n\n\u2013 Vi vil at folk skal ta lokalene i bruk, sier Jean Christine Cena (26), som er kulturkonsulent med ansvar for utleie av kulturhuset. \u2013 Derfor vil vi ha navn som er litt mer innbydende enn \u00abm\u00f8terom\u00bb og \u00abstorsal\u00bb.\n\n**Nye d\u00f8rskilt**\n\nHun viser meg rommet som enn\u00e5 bare heter \u00abFritidsklubben\u00bb.\n\n\u2013 Her er det lyst og trivelig, med muligheter for flere typer aktiviteter, sier hun, og viser stolt frem den moderne bardisken og kj\u00f8kkenet som er installert i lokalet.\n\n\u2013 N\u00e5 har vi endelig f\u00e5tt bygget om huset, sier hun.\n\n\u2013 Derfor \u00f8nsker vi \u00e5 sette nye skilt p\u00e5 alle d\u00f8rer \u2013 med helt nye navn.\n\nRommene det er snakk om, heter i dag \u00abFritidsklubben\u00bb, \u00abAmfisalen\u00bb, \u00abStorsalen\u00bb, \u00abTrim\u2014 og dansesalen\u00bb, \u00abM\u00f8terom 1\u00bb og \u00abM\u00f8terom 2\u00bb.\n\n**Kort frist**\n\nDersom du har gode forslag til nye navn p\u00e5 rommene, kan du enten ringe, sende en e-post eller ta kontakt direkte med Kulturkontoret p\u00e5 \u00c5sane senter. Men de m\u00e5 ha forslaget ditt i hende innen torsdag.\n\n\u2013 Dere gir kort frist?\n\n\u2013 Ja, dessverre. Vi skal markere oppussingen av \u00c5sane kultursenter l\u00f8rdag 6. desember, og vil gjerne ha p\u00e5 plass de nye d\u00f8rskiltene innen det.\n\n\u2013 Kan du gi noen tips for \u00e5 sette i gang de sm\u00e5 gr\u00e5 hos \u00e5sabuen?\n\n\u2013 Gjerne det\\! Meningen er at folk skal hente forslag fra lokalsamfunnet. B\u00e5de stedsnavn og dialektuttrykk kan v\u00e6re aktuelt \u2013 det viktigste er at det har en lokal tilknytning.\n\n**Kurtnilsensalen**\n\n\u2013 Hva med \u00abHararar\u00bb, innskriften p\u00e5 runesteinen fra Vollane? Det betyr \u00abden bevegelige\u00bb \u2013 og burde passe perfekt p\u00e5 en trim- og dansesal?\n\n\u2013 Det er et godt forslag. Titler fra filmer regissert av Rasmus Breistein kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt.\n\n\u2013 Storsalen kan vel ikke hete noe annet enn Kurt Nilsen? Og m\u00f8terommene burde vel bli delt broderlig mellom Vinskvetten og Kvintetten?\n\n\u2013 Hehe. N\u00e5 m\u00e5 du ikke ta helt av. Husk at vi ogs\u00e5 tar imot forslag fra Arna. Vi er kulturkontor for dem ogs\u00e5\\!\n\n**Gavekort**\n\nVed en tidligere ombygging ble kinosalene \u00abHelan\u00bb og \u00abHalvan\u00bb bygget om til \u00c5sane kulturhus, hvor biblioteket og \u00c5sane kulturkontor holdt til. Kulturhuset har n\u00e5 f\u00e5tt ny hovedinngang fra andre etasje, lokalene er pusset opp og bygget om. Navneendringen fra \u00c5sane kulturhus til \u00c5sane kultursenter er allerede bestemt, men de trenger alts\u00e5 din hjelp til \u00e5 sette navn p\u00e5 de seks rommene som kulturlivet i \u00c5sane kan benytte seg av.\n\nForslag kan du sende p\u00e5 epost til email@example.com eller med sneglepost til Arna og \u00c5sane kulturkontor, Pb. 204 Ulset, 5873 Bergen.\n\nDe beste forslagene premieres med 250 kroner \u2013 som utdeles i form av gavekort ved ditt lokale kj\u00f8pesenter (Arna eller \u00c5sane).\n\nFrist for \u00e5 levere inn forslag er torsdag 20. november.\n\n\n\nNAVNEKONKURRANSE: - Meningen er at folk skal hente forslag fra lokalsamfunnet, sier Jean Christine Cena - her i lokalene til fritidsklubben.\n\nMagne Fonn Hafskor\n\n\n\nMESTER BREISTEIN: \u00abJeg har aldri hatt s\u00e5 meget glede av \u00e5 lage nogen film som denne\u00bb, sa Rasmus Breistein (1890-1976) selv om sin stumfilm \u00abBrudeferden i Hardanger\u00bb (1926), som ble rekonstruert og nyutgitt i en praktutgave av Norsk Filminstitutt i fjor. \u00abFante-Anne\u00bb (1920) og \u00abUngen\u00bb (1938) er to andre kjente filmer fra mester Breisteins h\u00e5nd.\n\nMagne Fonn Hafskor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf8bd350-de69-460b-a7a3-f44998b34007"}
{"url": "http://ufo-konferanse.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00476-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:44:53Z", "text": "# KONTAKT\n\n## \u00c5rets tema er kontakt med v\u00e5re eldre br\u00f8dre og s\u00f8stre i universet. \nHvem kontakter oss og hvorfor? Hvilken betydning har det? \n \nEt perfekt sted for en slik konferanse\n\nDet g\u00e5r en ley-line gjennom Stiklestad og videre til Nidarosdomen. Det har og v\u00e6rt to kornsirkler p\u00e5 Stiklestad, en p\u00e5 50-tallet og en i 2001. Dessuten har det v\u00e6rt gjort en rekke UFO observasjoner i dette omr\u00e5det.\n\nVi vil ogs\u00e5 denne gang ha Skywatch om kveldene. Landskapet er \u00e5pent, har spredt bebyggelse og god utsikt i alle himmelretninger. Disse blir ikke fast bestemt p\u00e5 forh\u00e5nd, da de er v\u00e6ravhengig. \n \n \n| |\n| ---------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| Den store bygningen oppe til venstre er hotellet med konferansesenter. |\n\nNB\\! V\u00e6r tidlig ute med \u00e5 booke, da hotellet p\u00e5 Stiklestad kun har 56 rom tilgjengelig\\! Alle rom denne helgen er reservert for deltagere p\u00e5 konferansen, s\u00e5 n\u00e5r en bestiller m\u00e5 en gi beskjed om at en skal delta\\! Hvis ikke f\u00e5r en beskjed om at det er fullt. De fleste av rommene er familierom med plass for max. 5 personer. Dersom flere g\u00e5r sammen, er det alts\u00e5 muligheter for \u00e5 utnytte kapasiteten best mulig og gj\u00f8re overnattingen rimeligere. \nVi oppfordrer ogs\u00e5 alle som kommer med bil og som derfor har mulighet til \u00e5 komme seg til og fra p\u00e5 en enkel m\u00e5te, om enten \u00e5 booke p\u00e5 Verdal hotell eller Stiklestad Park\\! Se overnatting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3379b60-75ce-468f-a060-a4f530458cd5"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/San_Salvador_(Bahamas)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:36:15Z", "text": "# San Salvador (Bahamas)\n\nKoordinater: 24\u00b006\u2032N 74\u00b029\u2032V **San Salvador** er ei \u00f8y og et distrikt s\u00f8r\u00f8st i staten Bahamas i Det karibiske hav. \u00d8ya har et areal p\u00e5 94,9 km\u00b2, er 11,2 km bred fra \u00f8st til vest og 19,25 km lang fra nord til s\u00f8r. \u00d8ya er omslutta av korallrev rundt kysten med unntak av omr\u00e5det i vest hvor hovedstaden Cockburn Town ligger.\n\nFram til 1925 trodde man at San Salvador var identisk med Guanahani, \u00f8ya som Kristoffer Columbus f\u00f8rst kom til i \u00abden nye verden\u00bb.\n\nI dag bor det om lag 1000 mennesker p\u00e5 \u00f8ya, de fleste i Cockburn Town. Turisme er viktigste n\u00e6ringsvei.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32540d69-fa80-4e0e-9c95-ad428b066fc9"}
{"url": "http://www.dn.no/smak/2017/01/06/1055/Vin/verdens-dyreste-vin-er-billigst-i-norge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:37Z", "text": " Tekst Merete B\u00f8 \n\n2017-01-06 10:55:15.0\n\n\n\nDomaine de la Roman\u00e9e-Contis viner har aldri kostet mer i Norge. I resten av verden kan man likevel gange de heftige prisene med tre.\n\n# 2013-\u00e5rgangen fra Domaine de la Roman\u00e9e-Conti i Burgund\n\n2013-\u00e5rgangen var katastrofal for sagnomsuste Domaine de la Roman\u00e9e-Conti.\n\n\u2013 S\u00e6rlig n\u00e5r det kommer til kvantitet. Regnfullt og kaldt v\u00e6r ga problemer med coulure og botrytis, sier DRCs overhode Aubert de Villaine til DN.\n\n\u2013 Som f\u00f8lge av v\u00e6ret hadde 2013 f\u00e5 drueklaser, men de som var igjen, var av veldig h\u00f8y kvalitet, selv om det ble v\u00e5r minste \u00e5rgang p\u00e5 13 \u00e5r. Det ble for eksempel bare laget 3903 flasker Roman\u00e9e-Conti, mot gjennomsnittet p\u00e5 5400 flasker.\n\n## Ikon\n\nAubert de Villaine er mannen bak verdens mest ber\u00f8mte pinot noir og kanskje verdens mest ber\u00f8mte vin: Roman\u00e9e-Conti. Hans f\u00f8rste \u00e5rgang var 1965, men vinmarken er mye eldre enn som s\u00e5.\n\n**Januar er tid for varme vindrinker. Se oppskrifter her.**\n\nP\u00e5 1200-tallet var det munkene i Saint Vivant-klosteret som drev den. I 1760 ble marken kj\u00f8pt av prinsen av Conti, som straks satte sitt eget preg p\u00e5 navnet og beholdt vinene til eget konsum. Marken ble videresolgt under Den franske revolusjon. Jacques-Marie Duvault-Blochet kj\u00f8pte den i 1869 og dannet det som skulle bli legendariske Domaine de la Roman\u00e9e-Conti.\n\nAllerede da var de 1,63 hektarene p\u00e5 mellom 260 og 275 meter over havet omtalt som den beste plassen \u00e5 dyrke druer p\u00e5. Jordsmonnet er en unik blanding av sand, leire og kalksteiner p\u00e5 et fjell av kalk fra bathonium-alderen. Dagens vinmark best\u00e5r av podede vinstokker fra 1947.\n\n## Essensen av pinot\n\nSelv om toppvinen Roman\u00e9e-Conti koster dr\u00f8yt 37.000 kroner per flaske, er gjennomsnittet p\u00e5 det internasjonale markedet 120.000 kroner, if\u00f8lge Wine-searcher.com. Vinprodusentens andre hvitvin fra grand cru-marken Montrachet har en gjennomsnittspris p\u00e5 39.000 kroner, mens den her hjemme koster i overkant av 19.000 kroner. I utlandet m\u00e5 en ut med det dobbelte for de \u00f8vrige vinene. Derfor er de \u00abnorske\u00bb flaskene blitt yndede investeringsobjekter.\n\nProdusent: \u00a0Domaine de la Roman\u00e9e-Conti,\u00a0Burgund,\u00a0Frankrike Pris:\u00a037\u00a0675,00\u00a0 Varenummer:\u00a07233401\u00a0 Spesialbutikk ,\u00a0 Import\u00f8r:\u00a0Wine Tailor\n\nNoe innadvent p\u00e5 duft med hint av kirseb\u00e6r og mandler. Fersk og tilkneppet p\u00e5 smak med en utrolig fersk og lett saftig frukt. Frisk og balansert syre med tydelige, ferske og lange tanniner som avslutter med en tanke bitterhet i en stoffrik utgang. Trenger tid. \u00a0 MB\n\nSammensatt duft av tre, lime, mineraler og kalk med hint av brioche og tr\u00f8ffel. Konsentrert p\u00e5 smak med en uhyre spenstig syre kombinert med en uttalt mineralitet og raffinert lang utgang. Sv\u00e6rt ung n\u00e5, men akk s\u00e5 nerverik og vibrerende i utgangen. Kan nytes n\u00e5, men har godt av mer tid. \u00a0 MB\n\n \n## Kommentarer\n\nDN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi \u00f8nsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker sletter vi ogs\u00e5 poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke h\u00f8rer hjemme i det offentlige rom. \n \nMed vennlig hilsen \nAmund Djuve, sjefredakt\u00f8r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82f33af4-6ba2-43df-8901-e5a1c482cfd0"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/1982802/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:51Z", "text": " 3 Krav om samtykke \uf06e Pasientrettighetsloven \u00a7 4-1: \uf06e Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for \u00e5 gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal v\u00e6re gyldig, m\u00e5 pasienten ha f\u00e5tt n\u00f8dvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. \n\n 4 Samtykket Pasientrettighetsloven \u00a7 4-2: Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses \u00e5 foreligge dersom det ut fra pasientens handlem\u00e5te og omstendighetene for \u00f8vrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen. \n\n 5 Pasienter uten samtykkekompetanse \uf06e Personer over 16 \u00e5r har rett til \u00e5 samtykke til helsehjelp (Pasrl \u00a7 4-3) \uf06eSamtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten p\u00e5 grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming \u00e5penbart ikke er i stand til \u00e5 forst\u00e5 hva samtykket omfatter. \uf06e Kan f\u00f8re til at helsetjenester ikke blir gitt selv om det er til beste for pasienten \n\n 6 Hvilke typer tiltak er vanlige \uf06e Unders\u00f8kelser i eldreomsorgen viser: \uf06e Bruk av tvang overfor mange pasienter \uf06e Sammenheng mellom kognitiv svikt (demens) og bruk av tvangstiltak \uf06e Holding av hender, f\u00f8tter eller hode under stell, tvang til dusj/bad \uf06e Tilsetting av medisiner i mat og drikke \uf06e Bruk av sengehest \uf06e L\u00e5sing av d\u00f8rer eller annen begrensning av bevegelsesfrihet og bruk av tvangstiltak \uf06e Holding av hender, f\u00f8tter eller hode under stell, tvang til dusj/bad \uf06e Tilsetting av medisiner i mat og drikke \uf06e Bruk av sengehest \uf06e L\u00e5sing av d\u00f8rer eller annen begrensning av bevegelsesfrihet\") \n 10 Sykehjemsforskriften \uf06e \u00a7 3-3 Det er ikke hjemmel for \u00e5 bruke tvangstiltak i boformen. Ved behov kan beskyttelsestiltak benyttes for \u00e5 beskytte beboerne mot \u00e5 skade seg selv, og for \u00e5 beskytte andre beboere. \uf06e beskytte mot egen atferd, beskytte andre beboeredels av hensyn til andre beboere \uf06e enkle beskyttelsestiltak, sengehest, bruk av belte for \u00e5 hindre beboer fall \uf06e m\u00e5 ikke benyttes i st\u00f8rre utstrekning enn form\u00e5let tilsier. \n\n 11 Hva er lovlig? \uf06e Konklusjon: Ikke grunnlag for \u00e5 gi helsehjelp med tvang annet n\u00e5r det er \uf06e Strengt n\u00f8dvendig \uf06e Kortvarig \uf06e Konflikt mellom faglige og etiske vurderinger og hva som er lovlig \uf06e NB: Det forskjell p\u00e5 hva som er ulovlig og straffbart \n\n 12 Huleboeren \uf06e Vasket mot sin vilje \uf06e 54-\u00e5ringen vil ikke v\u00e6re p\u00e5 sykehjemmet, og holder fast p\u00e5 sin fullstendige mangel p\u00e5 personlig hygiene. Helsepersonell mente han kunne utgj\u00f8re en smitterisiko, og vasket mannen selv om han ikke ville. \uf06e Det f\u00f8rte til at han anmeldte Oslo kommune for bruk av tvang. \uf06e kjennelse fra Byfogden: 54-\u00e5ringen kan ikke motsette seg \u00e5 bli vasket \n\n 16 Nye regler fra 2009 \uf06e Nytt kapittel 4A i pasientrettighetsloven trer i kraft 1. januar 2009 \uf06e Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen \uf06e Lovhjemmel for bruk av tvang, innleggelse og tilbakeholdelse \n\n 17 Kort om innholdet \uf06e \u00a7 4A-3. \uf06e m\u00e5 fors\u00f8ke alternative (tillitskapende) tiltak, med mindre det er \u00e5penbart form\u00e5lsl\u00f8st \uf06e Ved fortsatt motstand (eller sannsynlig motstand) kan det treffes vedtak dersom \uf06e a)en unnlatelse av \u00e5 gi helsehjelp kan f\u00f8re til vesentlig helseskade for pasienten, og \uf06e b)helsehjelpen anses n\u00f8dvendig, og \uf06e c)tiltakene st\u00e5r i forhold til behovet for helsehjelpen. tiltak, med mindre det er \u00e5penbart form\u00e5lsl\u00f8st \uf06e Ved fortsatt motstand (eller sannsynlig motstand) kan det treffes vedtak dersom \uf06e a)en unnlatelse av \u00e5 gi helsehjelp kan f\u00f8re til vesentlig helseskade for pasienten, og \uf06e b)helsehjelpen anses n\u00f8dvendig, og \uf06e c)tiltakene st\u00e5r i forhold til behovet for helsehjelpen..\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e567daf-846e-431d-8e63-0ce29de3f679"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2644236/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:07:20Z", "text": " 3 Modeller for parasittisme Viktig parameter: R 0 = Grunnleggende reproduktiv rate = hos mikroparasitter: antall en smitteb\u00e6rer greier \u00e5 smitte f\u00f8r man blir frisk (eller ikke-smittsom) = hos makroparasitter: antall avkom per generasjon (som i \u00f8kologi generelt) Sykdom i endemisk fase: R 0 = ca. 1 Sykdom i epidemisk fase: R 0 \\> 1 (gjerne mye st\u00f8rre) .\") \n\n 4 SIR-modell med konstant totalt antall (N) YZX \uf062 XY N \uf067Y\uf067Y \uf067 = recovery rate susceptilesinfectedrecovered \uf062 = transmission coefficient \u2013Ingen d\u00f8r \u2013Ikke noe \"p\u00e5fyll\" av susceptible (ingen f\u00f8des, ingen immigrerer); sykdommen d\u00f8r ut (Y g\u00e5r mot 0) \u2013Bra modell for spredning av smittsomme sykdommer p\u00e5 kort sikt (f.eks. for enkeltutbrudd av influensa aller meslinger), og for effekt av vaksineringsprogrammer , og for effekt av vaksineringsprogrammer.\") \n\n 5 SIR-modell: basal reproduktiv rate \uf067 = recovery rate \uf062 = transmission coefficient H\u00f8y R 0 : - rask spredning - mange f\u00e5r sykdommen \uf031\uf02f\uf067 = antall dager f\u00f8r man blir frisk (ikke-smittsom) parasittens basale reproduktive rate (R 0 ) = \\[antall man smitter per dag\\]\\*\\[dager man er smittsom\\] = \uf062 \u2219 \uf031\uf02f\uf067 = \uf062\uf02f\uf067 = sannsynlighet for \u00e5 bli smittet per dag dersom alle andre er smittsomme parasittens basale reproduktive rate (R 0 ) = [antall man smitter per dag]*[dager man er smittsom] = \uf062 \u2219 \uf031\uf02f\uf067 = \uf062\uf02f\uf067 = sannsynlighet for \u00e5 bli smittet per dag dersom alle andre er smittsomme\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e72c8ac-1543-49bd-8dda-9a765f930e63"}
{"url": "http://www.frisch.uio.no/publikasjoner/?pubid=874", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:32Z", "text": "# Yrkesdeltaking p\u00e5 lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge\n\n## Sammendrag\n\nRapporten beskriver sysselsettingsutvikling og bruk av trygdeytelser for innvandrergrupper fra lavinntektsland med ankomst til Norge mellom 1971 og 2000. Ved hjelp av longitudinelle registerdata gis et deskriptivt bilde av hvordan tilpasningen i det norske arbeidsmarkedet endres med botid. Mens innvandrere med opphold p\u00e5 beskyttelsesgrunnlag opplevde \u00f8kt grad av selvhjulpenhet gjennom det f\u00f8rste ti\u00e5ret i Norge, hadde arbeidsinnvandrere fra tidlig 1970-tallet og senere ankomne familiemedlemmer h\u00f8ye sysselsettingsrater og lave trygderater i \u00e5rene etter ankomst. For alle grupper finner vi tendens til fallende sysselsettingsrater - og \u00f8kende mottak av uf\u00f8retrygd og attf\u00f8rings- og rehabiliteringspenger - etter en periode p\u00e5 10-15 \u00e5r i landet. Det synes \u00e5 v\u00e6re et strukturelt trekk ved det norske arbeidslivet og/eller dets velferdsordninger at utst\u00f8tnings- eller tiltrekningsmekanismer gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 utnytte den innvandrede arbeidskraften fullt ut over tid.Rapporten beskriver sysselsettingsutvikling og bruk av trygdeytelser for innvandrergrupper fra lavinntektsland med ankomst til Norge mellom 1971 og 2000. Ved hjelp av longitudinelle registerdata gis et deskriptivt bilde av hvordan tilpasningen i det norske arbeidsmarkedet endres med botid. Mens innvandrere med opphold p\u00e5 beskyttelsesgrunnlag opplevde \u00f8kt grad av selvhjulpenhet gjennom det f\u00f8rste ti\u00e5ret i Norge, hadde arbeidsinnvandrere fra tidlig 1970-tallet og senere ankomne familiemedlemmer h\u00f8ye sysselsettingsrater og lave trygderater i \u00e5rene etter ankomst. For alle grupper finner vi tendens til fallende sysselsettingsrater - og \u00f8kende mottak av uf\u00f8retrygd og attf\u00f8rings- og rehabiliteringspenger - etter en periode p\u00e5 10-15 \u00e5r i landet. Det synes \u00e5 v\u00e6re et strukturelt trekk ved det norske arbeidslivet og/eller dets velferdsordninger at utst\u00f8tnings- eller tiltrekningsmekanismer gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 utnytte den innvandrede arbeidskraften fullt ut over tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16eb0233-2c38-4ec8-a89d-8abbebaa0078"}
{"url": "http://www.klikk.no/julia/article1577311.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00476-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:53:46Z", "text": "\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\n# musikk\n\n## Vet du ikke hva du skal gj\u00f8re i helga?\n\n### Her er noen tips fra Cimorelli.\n\n\n\n\n\nPublisert 11.10.13\n\nJentene i Cimorelli liker \u00e5 legge ut videoer p\u00e5 Youtube. Vi har plukket ut to stykker som passer godt p\u00e5 en fredag.\n\nF\u00f8rst er det de to yngste jentene i familien som gir noen tips til hva du kan finne p\u00e5 hvis du er hjemme og kjeder deg. De foresl\u00e5r blant annet \u00e5 pr\u00f8ve ut nye h\u00e5rfrisyrer og lage en Youtube-video.\n\nOg her er f\u00e5r vi rett og slett v\u00e6re med p\u00e5 en hel helg med Cimorelliene. De jobber, synger, filmer, snakker (mye\\!) om mat, henger med lillebr\u00f8drene sine og resten av familien \u2013 som ser helt vanlig og hyggelig ut\\!\n\nGod helg til alle sammen\\!\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\nBahare Viken\n\n#### Mugisho fikk platekontrakt p\u00e5 tre timer\\!\n\nN\u00e5 er han ute med sin andre l\u00e5t \"Play With You\". H\u00f8r den her\\!\n\n\n\nBahare Viken\n\n#### Marcus & Martinus er tidenes yngste til \u00e5 bli \"\u00c5rets Spellemann\"\\!\n\nTvillingene stakk av med den aller gjeveste prisen under g\u00e5rsdagens Spellemannpris.\n\n\n\nBahare Viken\n\n#### Bli kjent med det svenske stjerneskuddet Johan Klingwall\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0d5fc2e-86a5-4fa4-8726-a8a24a5b2ca1"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Shelly-Ann_Fraser-Pryce", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:21:51Z", "text": "**Shelly-Ann Fraser** (f\u00f8dt 27. desember 1986 i Kingston p\u00e5 Jamaica) er en jamaicansk friidrettsut\u00f8ver (sprinter).\n\nFraser er dobbelt olympisk mester p\u00e5 100 meter, med gull b\u00e5de fra OL 2008 i Beijing og fra OL 2012 i London. I finalen i Beijing vant hun med tiden 10,78 foran sine to landsmenn Kerron Stewart og Sherone Simpson som begge fikk s\u00f8lv. I finalen i London vant hun med tiden 10,75, kun tre hundredeler foran Carmelita Jeter fra USA og seks hundredeler foran landskvinnen Veronica Campbell-Brown.^(\\[1\\])\n\nI 2009 ble hun verdensmester p\u00e5 100 meter da hun vant finalen med tiden 10,73. Under verdensmesterskapet i Moskva i 2013 vant hun b\u00e5de 100 m (p\u00e5 tiden 10,71) og 200 m (p\u00e5 tiden 22,17).\n\nEtter OL i Beijing i 2008 ble Fraser utnevnt til offiser av Utmerkelsesordenen.^(\\[2\\])\n\nVed VM i friidrett 2015 i Beijing vant hun 100 meter for tredje gang p\u00e5 rad.^(\\[3\\]) Hun l\u00f8p p\u00e5 10,76 i finalen, og vant foran Dafne Schippers (10,81) og Tori Bowie (10,86).\n\nHun tok s\u00f8lv under Sommer-OL 2016.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88413036-7fb4-4684-8659-a9777b2743c0"}
{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/tidlig-fredag.3911/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:39Z", "text": " > Er jeg veldig tidlig oppe idag, klokken er over 8 og ingen god morgen tr\u00e5d enda. \n > \n > Jeg var for\u00f8vrig f\u00f8rstemann p\u00e5 kontoret idag, det har jeg aldri v\u00e6rt f\u00f8r s\u00e5 jeg kunne ikke koden p\u00e5 alarmen og utl\u00f8ste selvsagt denne \") \n > \n > God helg til alle sammen \")\n chrisbu, 28. aug 2015 \n \n \\#1\n \n tommy777 and AcroN like this. \n\n2. \n \n ### m.normann *Bring back the dragon\\!*\n \n m.normann, 28. aug 2015 \n \n \\#2\n\n > God morgen fra Trondheim \n > Her regner det i b\u00f8tter og spann , s\u00e5 n\u00e5 er Trondheim ren og pen igjen. \n > Litt h\u00e5s etter g\u00e5rdagens fotballkamp p\u00e5 Lerkendal, det ble tap dessverre , men vi er videre i EuropaLeague. Venter n\u00e5 i spenning p\u00e5 trekning kl.1300. \n > Bytur med madammen i kveld -tre-retter m/vino blanco,tinto og brenno til slutt \")\") \n > Ha en framifr\u00e5 fredag \n LN-FHU, 28. aug 2015 \n \n Berlioz, 28. aug 2015 \n \n \\#4\n\n5. \n \n > God fredag, startet arbeidsdagen med 30 min it-support. De ordnet til slutt biffen, s\u00e5 da m\u00e5 en v\u00e6re forn\u00f8yd.\n Christian, 28. aug 2015 \n \n \\#5\n\n6. \n \n > Solfylt og vellykket fredag \u00f8nskes alle lesere av denne posten.\n Henning, 28. aug 2015 \n \n \\#6\n\n7. \n \n ### yukho *KISS ARMY*\n \n > God fredag\\! Startet fredagen med \u00e5 slippe Rentokil inn i utleieleiligheter jeg leier ut p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka pga. veggdyr\\!\\! Som i l\u00f8pet av en uke har spredd seg fra 2 leiligheter til n\u00e5 6... Hvis jeg skal se positivt p\u00e5 det, s\u00e5 vanker det j\u00e6vlig mange hotell-poeng p\u00e5 meg, n\u00e5r jeg innkvarterer alle leieboerne en uke p\u00e5 hotell mens Rentokil gj\u00f8r jobben sin. God helg\\!\n yukho, 28. aug 2015 \n \n \\#7\n \n8. \n \n > D\u00e5rlig fredag fra oslofjorden\\! \n > Forkj\u00f8lelsen sitter hardt i kroppen denne gangen. Har v\u00e6rt v\u00e5ken minst en gang i timen denne natten, og jeg la meg tidlig i g\u00e5r kveld. \n > Enda godt man bare skal komme seg hjem i dag. \n > Planene for helgen er endret fra hyttetur til hjemme under dyna. \n > \n > Hvis noen vil kj\u00f8pe en forkj\u00f8lelse billig, er det bare \u00e5 melde seg\\!\n > \n Bizflyer, 28. aug 2015 \n \n \\#8\n\n9. \n \n > God formiddag fra S\u00f8rlandet. Lang dag p\u00e5 kontoret, f\u00f8r det blir en liten tur hjem og spise middag, og s\u00e5 g\u00e5r turen til EVE senere i kveld med p\u00e5f\u00f8lgende kj\u00f8retur langt inn p\u00e5 vidda. I morgen tidlig skal fjell bestiges. \")\n KainBenwi, 28. aug 2015 \n \n \\#9\n\n10. \n \n > God fredag\\! \n > D\u00e5 er det igjen helg og fotball. Bortekamp mot Liverpool, ein kamp vi sist vann i 1963. Spissane v\u00e5re er skada eller i fengsel, p\u00e5 den lyse sida kan eg ikkje bli anna enn positivt overraska. \n > Flyr no til BHX via CPH, ikkje den mest praktiske reiseruta eg kunne valgt. \n > Ha ei fin helg\\!\n afirm, 28. aug 2015 \n \n11. \n \n > God dag fra Hank\u00f8 Fjordhotell\\! Hadde en fantastisk b\u00e5ttur hit fra en kollegas landsted og sitter n\u00e5 i strategi-workshop. Straks lunsj f\u00f8r del to og s\u00e5 b\u00e5ttur tilbake. Satser p\u00e5 en gjentakelse av g\u00e5rsdagens hyggelige middag med mye drille, men f\u00f8rst litt leking med kollegaens Porsche og nye b\u00e5t - en Goldfish 28 med 300 hester. To-takter m\u00e5 vite. Ha en str\u00e5lende dag\\!\n Kjakan, 28. aug 2015 \n \n \\#11\n \n Travellingalf and Herlov like this. \n\n12. \n \n ### Fnate *Halvstudert R\u00f8ver*\n \n Fnate, 28. aug 2015 \n \n > God morgen fra Chicago. Fordelen med \u00e5 bo her er at man kan utvide jobbdagen med x antall timer n\u00e5r dagene er fulle. Med andre ord telefonkonferanser med Europa st\u00e5r p\u00e5 tapetet. \n > En god fredag og helg \u00f8nskes, @Fnate god tur p\u00e5 h\u00f8nehus\\!\n tommy777, 28. aug 2015 \n \n15. \n \n ### Larata *Senior Medlem*\n > Da er st\u00f8pte \u00f8repropper til IEM hentet og jeg har enda en grunn til \u00e5 holde meg inne i Tr\u00f8ndelag, bortsett fra v\u00e6ret da(selv om de lokale kaller det sommer)\\! Foran meg st\u00e5r en skikkelig \"stressende\" uke med foredrag i Barcelona og og en dag i Roma. Er vel dette som kalles: \"st\u00e5 med hendene i lomma\", n\u00e5r man blir voksen ;-D\n Larata, 28. aug 2015 \n \n KainBenwi, 28. aug 2015 \n \n \\#16\n \n17. \n \n ### J\u00f8rgen *Livsnyter*\n \n > Om du fl\u00f8y i dag med 4094 @KainBenwi, s\u00e5 satt gutta mine 3 rader foran deg.. H\u00e5per de oppf\u00f8rte seg \")\n J\u00f8rgen, 28. aug 2015 \n \n \\#17\n\n18. \n \n Fnate, 29. aug 2015 \n \n \\#19\n \n tommy777 and Travellingalf like this. \n\n20. \n \n > @Fnate \n > Var i Riga i slutten av Juli. Kona ble stupforelska i denne og mente at dette **udyret** passet ypperlig som dekorasjon i stua. \n > Jeg vet ikke jeg alts\u00e5... \n > Men hun setter nok pris p\u00e5 om du tar den med hjem til Lillestr\u00f8m, vi bor bare noen f\u00e5 min unna. Hehe \n > \n RemiWM, 29. aug 2015 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7083089b-5e46-4257-a01e-0960ecaf389b"}
{"url": "http://bridge.no/Turneringer/NM-par", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:56:36Z", "text": " Siste nyheter \n# NM par\n\n Sist revidert 21. april, 2015 \n\nNM par det nest eldste nasjonale mesterskapet v\u00e5rt; det f\u00f8rste mesterskapet ble arrangert i 1942. \n \nFor sv\u00e6rt mange bridgespillere er parfinalen den store dr\u00f8mmen - den har alle gode spillere en mulighet til \u00e5 kvalifisere seg til i l\u00f8pet av et bridgeliv. \n \nFinalistene i NM par kvalifiserer seg gjennom kretsenes kvalifiseringsturneringer; normalt KM par. \n \nKvalifiseringsopplegget og antall par i finalen har variert opp gjennom \u00e5rene. \n \nI dag arrangeres NM par med 52 par. \n \nAlle kretsene har \u00e9n sikker plass. \nTittelforsvarerne er kvalifisert. \nKretsene som hadde par p\u00e5 plassene 2-11 \u00e5ret f\u00f8r har tilsvarende ekstra plasser. \nDe ni kretsene med st\u00f8rst deltakelse f\u00e5r \u00e9n ekstra plass hver. \nI tillegg kvalifiserer norgesmestrene i finale\u00e5ret i junior, damepar, veteranpar og mixpar, samt de tre beste \u00ef \u00e5pent NM par til finalen i NM par.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41ce0f21-2f5b-4cc1-8660-f8e9b19d3470"}
{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Finnmark/Arrangementer/Forside/presse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:02Z", "text": "# Presseinfo\n\nRegiondirekt\u00f8r \u00a0Marit Helene Pedersen 91 31 02 32\n\nSkal du dekke selve \u00e5rskonferansen som journalist den 7. mars? \nD\u00f8rene \u00e5pnes kl. 08:00, selve konferansen starter kl. 09:00 og avsluttes kl. 15.00 \n \nDet kreves ingen forh\u00e5ndsregistrering til \u00e5rskonferansen 7. mars. Men send du oss likevel en e-post innen mandag 3. mars \u00a0email@example.com med navn, tittel, telefonnummer og media du kommer fra, s\u00e5 vet vi at du kommer.\n\nFasiliteter p\u00e5 selve dagen \nTr\u00e5dl\u00f8st nett er tilgjengelig p\u00e5 Rica Hotel Alta, bare ta kontakt med \nresepsjonen ved ankomst\n\n\u00a0\n#### ** Kontakt oss\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abb05964-50ff-4abc-9c69-ee6f7fd10f2e"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Sport-og-fritid/Yoga-girl/I9788202456108", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:32:35Z", "text": "Lev som Yoga Girl - f\u00f8lg dine dr\u00f8mmer\\! Favn verden som om den var et eventyr. Lev fra hjertet og f\u00f8lg dine dr\u00f8mmer. Rachel Brathen, kjent som Yoga Girl, har p\u00e5 kort tid blitt en internasjonal yogalebrity. Over 1 million f\u00f8lger yogaguruen p\u00e5 Instagram og f\u00e5r et glimt av hennes inspirerende, \u2026 LES MER hippe og sunne liv. Hun deler kloke og oppmuntrende ord og byr alltid p\u00e5 seg selv. I Yoga Girl f\u00f8lger du med p\u00e5 hennes reise fra en kaotisk ten\u00e5rsperiode til en hverdag der yoga og meditasjon er en stor del av livet. Boken inneholder Yoga Girls \\* livsfilosofi \\* yoga\u00f8velser b\u00e5de for deg som vil svette og for deg som vil helbrede kroppen \\* beste tips for \u00e5 f\u00e5 det bra i kropp og sjel \\* enkle og friske oppskrifter Du beh\u00f8ver ikke leve p\u00e5 noen spesiell m\u00e5te for \u00e5 v\u00e6re en yoga girl eller boy - yoga er for alle. Alt du beh\u00f8ver gj\u00f8re er \u00e5 l\u00e6re deg \u00e5 lytte til kroppen din og ta inn det du trenger, uten \u00e5 sammenligne deg med andre. Begynn der du er, gj\u00f8r hva du kan av det du har - og begynn n\u00e5\\! Hvert kapittel i boken innledes med en personlig tekst der Rachel beskriver sin livsfilosofi og forteller om hvordan yogaen kom inn i hennes liv og tok henne dit hun er i dag. Boken er inspirerende med masse lekre bilder av yoga og mat i vakre milj\u00f8er. Herlig inspirerende og hipt med med praktiske yoga\u00f8velser koblet til teksten og enkle oppskrifter p\u00e5 smoothier, salater og juicer. Gled deg\\! LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Lev som Yoga Girl - f\u00f8lg dine dr\u00f8mmer\\! Favn verden som om den var et eventyr. Lev fra hjertet og f\u00f8lg dine dr\u00f8mmer. Rachel Brathen, kjent som Yoga Girl, har p\u00e5 kort tid blitt en internasjonal yogalebrity. Over 1 million f\u00f8lger yogaguruen p\u00e5 Instagram og f\u00e5r et glimt av hennes inspirerende, hippe og sunne liv. Hun deler kloke og oppmuntrende ord og byr alltid p\u00e5 seg selv. I Yoga Girl f\u00f8lger du med p\u00e5 hennes reise fra en kaotisk ten\u00e5rsperiode til en hverdag der yoga og meditasjon er en stor del av livet. Boken inneholder Yoga Girls \\* livsfilosofi \\* yoga\u00f8velser b\u00e5de for deg som vil svette og for deg som vil helbrede kroppen \\* beste tips for \u00e5 f\u00e5 det bra i kropp og sjel \\* enkle og friske oppskrifter Du beh\u00f8ver ikke leve p\u00e5 noen spesiell m\u00e5te for \u00e5 v\u00e6re en yoga girl eller boy - yoga er for alle. Alt du beh\u00f8ver gj\u00f8re er \u00e5 l\u00e6re deg \u00e5 lytte til kroppen din og ta inn det du trenger, uten \u00e5 sammenligne deg med andre. Begynn der du er, gj\u00f8r hva du kan av det du har - og begynn n\u00e5\\! Hvert kapittel i boken innledes med en personlig tekst der Rachel beskriver sin livsfilosofi og forteller om hvordan yogaen kom inn i hennes liv og tok henne dit hun er i dag. Boken er inspirerende med masse lekre bilder av yoga og mat i vakre milj\u00f8er. Herlig inspirerende og hipt med med praktiske yoga\u00f8velser koblet til teksten og enkle oppskrifter p\u00e5 smoothier, salater og juicer. Gled deg\\! \n\nEmner: Yoga Selvutvikling\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1a80b2a-0c92-4b01-95c9-e9c489429a63"}
{"url": "https://evabra.wordpress.com/2015/01/27/det-virkelig-grunnleggende/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:52Z", "text": "## Det virkelig grunnleggende\n\n*27.01.15 at 21:47* *Legg igjen en kommentar*\n\nJeg har v\u00e6rt to dager p\u00e5 workshop med flere akt\u00f8rer, b\u00e5de fra privat og offentlig sektor \u2013 og med rektorer, avdelingsledere og l\u00e6rere \u2013 og det har v\u00e6rt interessant, hektisk og krevende \u2013 og moro. Vi har diskutert mange temaer innenfor kompetanseheving \u2013 og hva man m\u00e5 kunne, og hva som er \u00f8nskelig \u00e5 kunne. Dette er arbeid dere vil se mer av framover etter hvert som vi jobber videre.\n\nEn sp\u00f8rsm\u00e5lstilling var hva som er virkelig grunnleggende kompetanse som l\u00e6rer m\u00e5 ha f\u00f8r man i det hele tatt begynner, eller kanskje til og med f\u00f8r l\u00e6rerstudentene kommer ut i praksis. En del ting kan man l\u00e6re etter hvert, f.eks. dette med pedagogisk bruk av teknologi (integrasjon av teknologi og pedagogikk) \u2013 andre ting har store konsekvenser om man ikke har forst\u00e5else og kunnskap. Vi har derfor kommet fram til noen punkter som dere kanskje ikke hadde tenkt p\u00e5 \u2013 og jeg lurer p\u00e5 hva dere tenker om disse;\n\n - Man skal forholde seg til personvernlov, arkivlov og oppl\u00e6ringslov \u2013 og i det ligger b\u00e5de hva man publiserer og hva man lagrer. Hva skjer hvis man publiserer noe som ikke burde v\u00e6rt publisert \u2013 om elever, kollegaer, skolen, kommunen eller om seg selv? Hva slags regelverk har kommunen og skolen for bruk av sosiale medier?\n - En m\u00e5 kunne forholde seg til enkle sikkerhetsrutiner, for eksempel \u00e5 endre passord og ha strategier for \u00e5 lage og huske dem.\n - Lagring er et stort omr\u00e5de; hva skal lagres hvor og hvorfor skal det lagres p\u00e5 disse omr\u00e5dene? Forst\u00e5else for hva som krever sikker lagring, forst\u00e5else for hvorfor man skal ha databehandleravtaler og hvorfor en del skylagringstjenester derfor er en utfordring. Det samme gjelder bruk av app'er og tjenester \u2013 hvilke brukervilk\u00e5r og personvernerkl\u00e6ringer m\u00e5 vi da forholde oss til \u2013 og er de i strid med lovverket? I forhold til sikker lagring \u2013 hva skal lagres hvor og n\u00e5r skal det slettes? Hva er konsekvensene av at sensitive opplysninger ikke blir lagret etter forskriftene \u2013 b\u00e5de for den opplysningene omhandler og den som ikke har fulgt regelverket? For \u00f8vrig b\u00f8r alle kunne foreta en \u00abv\u00e5ropprydding\u00bb i forhold til sletting \u2013 hvilke rutiner har man for dette?\n - Publisering av andres \u00e5ndsverk b\u00f8r man ogs\u00e5 ha noen tanker om \u2013 hva har man lov til \u00e5 publisere av andres verk? Hva skal man tenke p\u00e5 ved streaming eller opptak \u2013 og kanskje m\u00e5 ogs\u00e5 foresatte f\u00e5 litt oppl\u00e6ring slik at de ikke tar opp skoleavslutningen eller andre arrangementer p\u00e5 video for stolt \u00e5 legge ut hva egne og andres barn framf\u00f8rer?\n - I forhold til bruk av teknologi er det viktig at man forst\u00e5r hensikten med den femte basiskompetansen.\u00a0Man trenger ikke skape forst\u00e5else for hvorfor det er viktig \u00e5 lese, regne og skrive \u2013 s\u00e5 hvorfor er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at digitale ferdigheter er s\u00e5 viktig?\n\nEt par andre egenskaper man m\u00e5 inneha er evne til livslang l\u00e6ring og ha endringsvilje. Hva ser du etter n\u00e5r du skal ansette noen, og hvordan sikrer du at alle ansatte i alle fall forholder seg til punktene over?\n\n## *Velkommen til Eva2.0*\n\nTakk for at du bes\u00f8ker siden, jeg setter pris p\u00e5 alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) h\u00e5per jeg du legger igjen en kommentar. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du p\u00e5 siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver p\u00e5 disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.\n\nJeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjeb\u00f8 \"IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor\". Se fanen IKT-ferdigheter p\u00e5 toppen for mer informasjon.\n\nI tillegg har jeg f\u00e5tt tittelen \u00c5rets Skoleblogg - denne setter jeg um\u00e5telig stor pris p\u00e5. Takker alle som bidrar med gode r\u00e5d og tips til mine blogginnlegg :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "393af964-5862-4d01-a4ad-375233b48a68"}
{"url": "http://m.nettcasino.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:55Z", "text": "\n\n# Mobil Online Casinoer\n\nKan man spille online casino p\u00e5 mobilen? Ja, det er mulig, og Nett Casino har laget denne lette web siden for mobil brukere. Noen av de beste online kasinoer er tilgjengelig i et spesialisert mobil versjon, og f\u00f8lgende er de beste blant de vi har funnet.\n\nSelv om antall spill er mye mer begrenset p\u00e5 mobiltelefonen, kan de casino spill som er tilgjengelige v\u00e6re mye moro \u00e5 spille. Den st\u00f8rste fordelen er selvf\u00f8lgelig at du kan spille fra hvor som helst p\u00e5 mobiltelefonen, som du alltid har i lommen.\n\nDu trenger en mobiltelefon med 3G internett og evnen til \u00e5 kj\u00f8re Java-programmer. De fleste moderne mobiltelefoner, inkludert smartphones (smarttelefoner) som iPhone, Android og Blackberry, har disse funksjonene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f0c3804-8dec-484c-90dd-ef4e86e5330e"}
{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-kjope-seg-ut-av-kraftkonflikten-207858b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:07Z", "text": " - \n\n# Vil kj\u00f8pe seg ut av kraftkonflikten\n\nRune St\u00f8l\u00e5s\n\n 9. juni 2010 00:58, oppdatert 01:09 \n\n - Dette hjelper ingen ting, sier aksjonsgruppen.\n\nOlje\u2014 og energiminister Terje Riis-Johansen arrangerte tirsdag kveld en r\u00e5dslagning om kraftforsyningen til Bergens-omr\u00e5det og den planlagte kraftlinjen mellom Sima og Samnanger. Her deltok blant annet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har gitt konsesjon til den omstridte kraftlinjen.\n\nDet var stor enighet p\u00e5 m\u00f8tet om at Bergens-omr\u00e5det har et sterkt behov - og store fordeler av linjen, mens kommunene i Hardanger bare vil sitte igjen med ulemper med de store mastene som er planlagt.\n\n\u2014 Jeg mener litt av pengene det ville kostet \u00e5 legge sj\u00f8kabel i Hardanger i stedet kunne v\u00e6rt gitt til de ber\u00f8rte kommunene som kompensasjon for at det settes opp master, sier NVE-direkt\u00f8r Agnar Aas i et innlegg p\u00e5 samlingen.\n\n\u2014 Et slikt fond ville gitt verdigevinst ogs\u00e5 til disse kommunene. Jeg tror det ville hjulpet mye, utdyper han overfor bt.no\n\n*- Har noe slikt v\u00e6rt pr\u00f8vd tidligere p\u00e5 andre omstridte linjer?*\n\n\u2014 Nei, men mitt klare inntrykk er mange konflikter ville v\u00e6rt annerledes om vertskapskommunene ikke bare satt igjen med byrdene.\n\nBekymret for de eldre\n\n**\u2014 Hjelper ikke**\n\nOgs\u00e5 konsernsjef Auke Lont i Statnett har tro p\u00e5 en kompensasjonsordning.\n\n\u2014 Det er helt klart en systemfeil som ligger i bunn av denne saken. Noen har bare fordeler, mens andre bare har ulemper. Men dette er noe politikerne m\u00e5 ordne. Vi kan ikke betale ut slike kompensasjoner.\n\nOrdf\u00f8rer i Granvin, og leder for aksjonsgruppen Bevar Hardanger, Jan Ivar R\u00f8dland, er ikke enig.\n\n\u2014 Dette ville ikke endret p\u00e5 noe av v\u00e5rt engasjement. Naturen i Hardanger er v\u00e5r arv, den vil vi ikke forhandle bort. Hvis myndighetene vil kj\u00f8pe seg ut av dette m\u00e5 de betale for \u00e5 legge sj\u00f8kabel i Hardangerfjorden, sier han.\n\n**- D\u00e5rlig dialog**\n\nAas mener Statnett har gjort en d\u00e5rlig jobb n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 med seg lokalbefolkningen p\u00e5 prosjektet Sima \u2013 Samnanger.\n\n\u2014 Denne saken hadde v\u00e6rt mye enklere om dialogen hadde v\u00e6rt bedre fra begynnelsen av. Dette er noe vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge opp i fremtidige saker, sier han.\n\nOgs\u00e5 Statnett selv erkjenner dette.\n\n\u2014 Spesielt i s\u00e5 kompliserte saker er vi avhengige av god dialog. Det har vi ikke klart denne gangen, sier Lont som har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 mer \u00e5penhet inn i organisasjonen etter at han overtok sjefsstolen i fjor.\n\n\u2014 Vi har ingen ting \u00e5 skjule og vi er helt avhengig av tillit for \u00e5 kunne gj\u00f8re slike inngrep. Neste gang vil vi nok gj\u00f8re ting litt annerledes.\n\n***Vil et kompensasjonsfond til kommunene gj\u00f8re det lettere \u00e5 bygge luftspenn i Hardanger?***\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f47e1192-8050-4394-a835-1dbe0912b3cb"}
{"url": "https://insideflyer.no/thon-hotels-mepfinale-tilbud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:07Z", "text": "## Thon Hotels med Cupfinale tilbud\n\nDenne siden kan inneholde links til partnere som st\u00f8tter oss hvis du handler fra dem.\n\n**Thon Hotels har nettopp annonsert at de vil gi rabatter p\u00e5 overnatting i form av 10% rabatt pr m\u00e5l scoret i henholdsvis kvinnenes og herrenes Cupfinale som blir spilt denne helgen.**\n\nOg her spillereglene for dette tilbudet:\n\n - 10 % rabatt per m\u00e5l i ordin\u00e6r spilletid \u2013 uavhengig av hvilket lag som scorer\n - Minimum 20 % avslag, og maksimalt 80 % avslag\n - Tilbudet kan bestilles i 48 timer etter kampslutt begge dager og gjelder for opphold i helger i januar og februar 2016\n - Tilbudet gjelder utvalgte hoteller i finalelagenes n\u00e6romr\u00e5der, et begrenset antall rom, m\u00e5 bestilles p\u00e5 thonhotels.no, forh\u00e5ndsbetales, og er ikke refunderbart\n\nFor damenes Cupfinale som gikk i g\u00e5r og endte 2-3, gis det da 50% rabatt p\u00e5 hotellrom p\u00e5 Thon Hotel Arena, Thon Hotel Lillestr\u00f8m og Thon Hotel Saga.\n\nHerrenes Cupfinale spilles senere i dag, og da gjelder tilbudet p\u00e5 hoteller i lagenes hjemby, alts\u00e5 Sarpsborg og Trondheim. S\u00e5 kanskje vi da skulle satse p\u00e5 resultatet 4-4?\n\nThon Hotels har deres eget bonusprogram som heter Thon Discovery. Du kan lese mere om dette programmet p\u00e5 **denne linken**.\n\nDu kan ogs\u00e5 opptjene 500 EuroBonus-poeng ved overnatting p\u00e5 Thon Hotels, og s\u00e5 kan man ogs\u00e5 nyte godt av deres p\u00e5g\u00e5ende kampanje som gir doble EuroBonus-poeng hvis du booker f\u00f8r 1. desember og bor p\u00e5 Thon hotels mellom 1. desember og 31 januar. S\u00e5 her kan du sl\u00e5 minst to fluer i en smekk.\n\n#### Om Forfatteren\n\n\n#### Erling\n\nErling er en reiseglad kar fra S\u00f8rlandet som reiser en del b\u00e5de i jobb og privat. Foretrekker reiser i businessclass og jakter stadig p\u00e5 billige billetter i denne klassen. Han holder seg ogs\u00e5 oppdatert p\u00e5 de beste bonustilbudene og har godt kjennskap til mange bonusprogrammer.\n\n 14. mars, 2016 by Kjakan\n\n#### Kommentar\n\n1. Chrt sier\n \n 23\\. november, 2015 at 14:35\n \n Dette ble vel litt feil? \n Hos Thon er ikke damenes cupfinale nevnt med et ord og s\u00f8k p\u00e5 Thon hotel Arena p\u00e5 Lillestr\u00f8m ga d\u00e5rlig med rabatt\u2026\n \n - Erling sier\n \n 23\\. november, 2015 at 19:26\n \n Nei det var et reelt tilbud fra Thon hotels. Det nytter dessverre ikke \u00e5 linke til siden hos Thon n\u00e5 lenger, da tilbudet er utl\u00f8pt. Det var jo kun gyldig i 48 timer etter at cupfinalen var ferdig. Kvinnenes cupfinale gikk l\u00f8rdag, og det er mulig du enten var over de 48 timene med \u00e5 bestille eller at det ikke var flere ledige rom igjen i den kategorien du s\u00f8kte etter?\n \n2. Chrt sier\n \n 24\\. november, 2015 at 01:42\n \n Mitt s\u00f8k var jo da uansett godt innenfor 48 timer, men av og til har man vel bare litt uflaks\u2026 \ud83d\ude09\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddbbd38c-faa4-4d7b-bd1e-72ca5871fd17"}
{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/artikler/article930892.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00205-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:06:03Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\nJa du kan f\u00e5 abonnement utenfor Norge. Priser p\u00e5 frakt til utlandet varierer avhengig av hvor i verden bladet skal sendes. For prisforesp\u00f8rsel og/eller bestilling kan du ringe oss eller sende oss en e-post. Ring oss: 22585100 eller sende oss en e-post\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Trebarnsmoren Kristin har brystkreft med spredning\n\n## Jeg har fortsatt masse glede i livet\n\n### \u2013 Livet stopper ikke selv om diagnosen er t\u00f8ff, sier Kristin Storhaug (54) fra Notodden. Hun har tre barn i skolepliktig alder, og en kreftsykdom det ikke finnes noen kur mot.\n\n\n\nLEVER HER OG N\u00c5: Etter at hun fikk diagnosen, er Kristin blitt mye flinkere til virkelig \u00e5 gripe dagen og leve her og n\u00e5. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\nAnn Britt Hangeraas,\n\nOppdatert 24.2.15\n\nPublisert 16.10.14\n\n\\- Under en av rundene med str\u00e5lebehandling p\u00e5 Radiumhospitalet m\u00f8tte jeg en kvinne jeg aldri kommer til \u00e5 glemme. Hun hadde kreft med spredning til hjernen. Likevel valgte hun \u00e5 fokusere positivt og var takknemlig for at hun fortsatt hadde en valgmulighet, at hun kunne velge \u00e5 st\u00e5 opp om morgenen. Selv har jeg mange valg jeg kan ta hver eneste dag. Enn s\u00e5 lenge har jeg ogs\u00e5 sluppet uendelige cellegiftkurer, som kanskje ikke virker, og som jeg vet tar krefter, energi og livsglede fra mange av mine meds\u00f8stre. S\u00e5 selv om jeg selvsagt fryktelig gjerne skulle v\u00e6rt den uhelbredelige kreftsykdommen min foruten, f\u00f8ler jeg meg b\u00e5de takknemlig og privilegert.\n\nKristin Storhaug sitter i en lys stue med enest\u00e5ende utsikt til den storslagne fjellnaturen som omkranser Notodden. Cocker spanielen Zico har akkurat gitt oss en h\u00f8ylytt og varm velkomst. N\u00e5 har vi benket oss rundt salongbordet, med kaffe i koppen og nybakte eplemuffins p\u00e5 asjetten. Det er en scene som oser avslappet hjemmehygge. Temaet derimot, er alt annet enn hyggelig. For Kristin tilh\u00f8rer den gruppen brystkreftrammede kvinner som \u00e5rets Rosa-sl\u00f8yfe-aksjon har valgt \u00e5 fokusere spesielt p\u00e5: De som f\u00e5r spredning, en sykdom det ikke finnes noen kur mot.\n\n\\- Ikke enn\u00e5 i alle fall. Men det forskes mye, og h\u00e5pet mitt er selvsagt at legene en dag vil finne en m\u00e5te \u00e5 helbrede meg og mine likesinnede p\u00e5. I tillegg til \u00e5 gi metastatisk brystkreft et ansikt, er det derfor jeg har valgt \u00e5 gj\u00f8re dette intervjuet. For jo mer bevisste folk blir, jo mer vil de kanskje ogs\u00e5 bidra til Rosa sl\u00f8yfe-aksjonen. Og dermed vil det bli enda mer penger til forskning, noe som igjen kan redde flere liv, sier hun.\n\n**Som \u00e5 bli truffet av lynet**\n\nKristin var 46 \u00e5r og sm\u00e5barnsmor da hun fikk brystkreft. Kulene fant hun selv en dag hun satt i telefonen og tilfeldigvis str\u00f8k h\u00e5nden under armhulen. Det var to stykker av dem. Ingen skulle v\u00e6rt der. Kristin var ikke et \u00f8yeblikk i tvil. Det m\u00e5tte dreie seg om brystkreft.\n\n\\- Jeg fikk det bekreftet noen uker senere. Hvordan jeg reagerte? Det var som om lynet hadde sl\u00e5tt ned i meg. Tankene p\u00e5 barna kom f\u00f8rst. For hvordan skulle det g\u00e5 med dem\\! Selv om prognosene for brystkreft i dag er veldig gode, visste jeg jo at jeg uansett hadde en lang og t\u00f8ff vei foran meg. Jeg skulle opereres, f\u00e5 cellegift i flere m\u00e5neder, og deretter dagpendle fra Notodden til Radiumhospitalet i ukevis for \u00e5 str\u00e5les. Jeg valgte dagpendling for \u00e5 kunne v\u00e6re mest mulig hjemme hos barna, for at de skulle merke minst mulig til at jeg var blitt syk. Det fortonte seg som et digert fjell som plutselig sperret veien, og jeg bekymret meg en stund veldig for hvordan jeg skulle klare \u00e5 forsere det. Men s\u00e5 bestemte jeg meg for \u00e5 legge bort bekymringene. For hvorfor bruke krefter p\u00e5 det man ikke kan gj\u00f8re noe med\\! Og da ble dagene med ett litt lettere, sier Kristin.\n\nHun kom seg gjennom to brystbevarende operasjoner, men endte likevel med \u00e5 fjerne sitt venstre bryst. Perioden med str\u00e5ling var slitsom, men hun kom seg tilbake i jobb som spesialpedagog. Etter en tid fikk hun ogs\u00e5 rekonstruert brystet, noe hun syntes var en lettelse. For s\u00e5 ble kroppen hel igjen, og hun slapp den daglige p\u00e5minnelsen om kreften som hadde herjet der inne. N\u00e5 var kreften et tilbakelagt stadium, trodde Kristin. Men s\u00e5nn skulle det ikke g\u00e5.\n\n**Fikk diagnose i telefonen**\n\n\\- Fire og et halvt \u00e5r etter den f\u00f8rste diagnosen, fikk jeg vondt i en skulder. Det var p\u00e5 motsatt side av der jeg hadde hatt brystkreft, s\u00e5 jeg satte det ikke i sammenheng med kreften. Da smertene ble voldsomme og ikke gikk over, ble jeg imidlertid sendt til en scanning av skjelettet. Og s\u00e5 var det kreft igjen. Den hadde spredd seg til skjelettet og skulderen, der den hadde for\u00e5rsaket et brudd. Jeg fikk diagnosen p\u00e5 verst tenkelig m\u00e5te: gjennom telefonen. Det var heftig. S\u00e5nn skal det ikke gj\u00f8res, sier Kristin, men legger til at legen innkalte henne til konsultasjon raskt etterp\u00e5, og at hun i det store og hele har positive erfaringer med helsevesenet.\n\nKristin hadde v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 forholde seg til kreft lenge f\u00f8r hun selv fikk det. Faren hadde d\u00f8dd av sykdommen noen \u00e5r f\u00f8r, og moren hadde levd med diagnosen helt fra hun var 52 \u00e5r. Hun d\u00f8de rett f\u00f8r Kristin fikk vite at hun hadde f\u00e5tt spredning.\n\n\\- Hun var s\u00e5 modig\\! Operasjoner \u00f8dela ansiktet hennes, men hun fortsatte \u00e5 leve livet sitt. Det ville jeg ogs\u00e5 gj\u00f8re. Og fra legen fikk jeg ingen d\u00f8dsdom. Jeg ville ikke bli frisk igjen, og sykdommen var alvorlig - men det fantes mange behandlingsmuligheter og jeg kunne leve i mange \u00e5r enn\u00e5. Det ga meg h\u00e5p, og mot til \u00e5 g\u00e5 videre.\n\n\n\n \nGOD VENN: Cockeren Zico er en god venn og turkamerat for Kristin. \u00a9 Foto: J\u00f8rn Gr\u00f8nlund\n\n**\u00c5 gripe dagen**\n\nKristin smiler der hun sitter avslappet tilbakelent i sofakroken. Hun har ikke felt mange t\u00e5rer etter at hun fikk beskjeden. Hun har heller ikke kjent noen panikk eller avmaktsf\u00f8lelse.\n\n\\- Jeg har selvf\u00f8lgelig kjent p\u00e5 sinne, skuffelse, urettferdighet, og redsel for at barna skal miste moren sin, sier hun, og legger til:\n\n\\- Det jeg har gjort n\u00e6rmest fra dag \u00e9n, er \u00e5 tenke positivt. Det du fokuserer p\u00e5, blir det gjerne mer av. Derfor er det bedre \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 de utfordringene kreftsykdommen gir, enn \u00e5 sette seg ned \u00e5 deppe. Da jeg en gang spurte kreftlegen min om hva som var det viktigste jeg, som pasient, kunne gj\u00f8re for meg selv, fikk jeg ogs\u00e5 et svar som bekreftet betydningen av tankens kraft. \u00abFortsett med din positive innstilling og holdning\u00bb, var legens r\u00e5d nummer \u00e9n.\n\n\\- Samtidig er jeg blitt veldig opptatt av \u00e5 leve i \u00f8yeblikket. For \u00f8yeblikket er jo det eneste vi virkelig eier. Fortiden kan vi ikke gj\u00f8re noe med, og fremtiden har vi ingen kontroll over, hverken du som er frisk eller jeg som har uhelbredelig kreft. Det gjelder derfor \u00e5 gripe dagen. Mange kloke mennesker har oppfordret oss alle til \u00e5 gj\u00f8re det i st\u00f8rre grad, og det er synd man m\u00e5 bli alvorlig syk f\u00f8r man skj\u00f8nner innholdet i de ordene. Men vet du hva? Jeg synes jeg begynner \u00e5 bli god til det n\u00e5, til \u00e5 bare v\u00e6re i \u00f8yeblikket, og kose meg og leve her og n\u00e5. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at jeg enkelte dager kan glemme at jeg har denne sykdommen.\n\n**Trege med nye medisiner**\n\nKristin har s\u00e5kalt hormonf\u00f8lsom kreft, en krefttype det finnes mange behandlingsmuligheter for og som det forskes mye p\u00e5. Fra hun kom under behandling i 2011 og frem til n\u00e5 nylig, har hormontabletter og -spr\u00f8yter holdt svulstene i skjelettet i sjakk og hindret kreften i \u00e5 spre seg videre til lunger eller lever.\n\n\\- Jeg er litt aktivist n\u00e5r det gjelder sykdommen min, og har erfart at Norge av en eller annen grunn er trege med \u00e5 ta i bruk nye medikamenter. Danske kvinner f\u00e5r for eksempel medisiner vi bare f\u00e5r hvis vi er deltagere i et forskningsprosjekt. Det er en utfordring. Vi skal vel ikke v\u00e6re d\u00e5rligere enn nabolandene, sier Kristin og forteller at hun selv, via et amerikansk nettsamfunn, fant frem til det medikamentet hun f\u00e5r for skjelettet.\n\n\\- Jeg ba om det, og fikk det. Jeg fortalte om det til en venninne. Og n\u00e5 har hun ogs\u00e5 f\u00e5tt det. Men egentlig burde det vel v\u00e6re s\u00e5nn her i landet at man tilbys det beste, sier hun.\n\nFor tiden f\u00e5r Kristin ogs\u00e5 cellegift. Brystkreften har spredd seg til huden. Hun skal ha 12 behandlinger og er halvveis n\u00e5. Heldigvis t\u00e5ler hun cellegiften godt.\n\n**M\u00e5 tenke p\u00e5 annet enn meg selv**\n\nKristins tre barn, og at de skal f\u00f8le seg trygge, er det viktigste i hverdagen hennes. Yngstemann er syv og den eldste 14, men de er blitt informert fra dag \u00e9n. De har v\u00e6rt med under behandlinger, og f\u00e5r n\u00f8kterne svar p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l de m\u00e5tte ha.\n\n\\- De m\u00e5 kunne stole p\u00e5 mamma og pappa, f\u00f8le seg trygge p\u00e5 at det vi sier er sant, sier Kristin.\n\nSelv om det \u00e5 v\u00e6re mor til mindre\u00e5rige kanskje er det mest s\u00e5rbare ved det \u00e5 f\u00e5 kreft, ligger det ogs\u00e5 en styrke i det, mener hun. For hverdagen er like travel n\u00e5 som f\u00f8r. Det gj\u00f8r at hun kan rette oppmerksomheten sin mot noe annet enn seg selv og sykdommen.\n\n\\- Jeg er veldig glad for \u00e5 v\u00e6re en fotballmamma midt i en evig runddans av kj\u00f8ring og henting, dugnadsjobbing og heiaroping. Jeg f\u00f8ler meg ogs\u00e5 veldig heldig som har en familie som er der og heier p\u00e5 meg, som bruker masse positiv energi p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte meg, sier Kristin og fortsetter;\n\n\\- Selv om jeg er innflytter til Notodden, har jeg ogs\u00e5 f\u00e5tt r\u00f8rende oppmerksomhet fra naboer og kolleger. De har vist at de bryr seg p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter. Nybakte br\u00f8d, b\u00f8ker, vin og blomster. Her om dagen fant jeg ogs\u00e5 en firkl\u00f8ver p\u00e5 trappen v\u00e5r. Den var det en nabofrue som hadde lagt der. Hun gir dem til meg, som lykkebringere. Folk er fantastiske. Men jeg tror ogs\u00e5 at det er godt for folk \u00e5 kunne bidra.\n\nAktiv i mitt eget liv\n\nKristin er ogs\u00e5 gl\u00f8dende opptatt av hva hun kan gj\u00f8re for seg selv ved \u00e5 ta bevisste valg n\u00e5r det gjelder livsstil.\n\n\\- Jeg har kuttet ut sukker, som man vet at kreftcellene elsker, og gir heller kroppen frukt, b\u00e6r og gr\u00f8nt, som styrker immunforsvaret. Jeg foretrekker ogs\u00e5 fisk fremfor kj\u00f8tt. Dessuten har jeg, med legens velsignelse, valgt \u00e5 teste ut enkelte alternative midler og bruker for tiden det \u00abukjente\u00bb legemiddelet LDN (lavdose naltrekson). LDN kan virke stimulerende og stabiliserende p\u00e5 immunforsvaret. Det er ikke godkjent behandling i Norge, men legene kan skrive ut resept likevel, sier Kristin.\n\nHun har levd med uhelbredelig kreft i snart fire \u00e5r, men har ikke latt sykdommen sette begrensninger for livsutfoldelsen.\n\nLiker du Hjemmet? Klikk \"Like\" p\u00e5 v\u00e5r Facebook-side, da vel\\! facebook.com/HjemmetNO\n\n\\- Jeg har jobbet mesteparten av tiden, og gleder meg til \u00e5 ta fatt igjen n\u00e5r cellegiftkurene er unnagjort. Jeg har reist, og jeg har venninner jeg gj\u00f8r gode ting sammen med. Jeg strikker fargerike plagg som muntrer meg opp, og er ute i naturen s\u00e5 ofte som mulig. \u00c5 trene, eller holde kroppen i gang p\u00e5 andre m\u00e5ter er superviktig. Jeg har stor tro p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re aktiv i mitt eget liv, og p\u00e5 \u00e5 bidra med det jeg kan for \u00e5 kunne leve best mulig lengst mulig. Og s\u00e5 dr\u00f8mmer jeg selvsagt om at man snart finner en kur som kan helbrede meg, sier Kristin.\n\n\\- H\u00e5pet om en dag \u00e5 bli frisk, skal i alle fall ingen f\u00e5 ta ifra meg.\n\n, Nelly (15), Ferdinand (14), Leander (11), Fiorella (9), Konstantin (7), Sokrates (6) og Dorotea (1).\")\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\n\n\n\nMarianne Otterdahl-Jensen, Hjemmet\n\n#### \\- Posen p\u00e5 magen gj\u00f8r meg lykkelig\n\nLinn Kristine (35) fikk kreft som liten jente, og m\u00e5tte operere bort en byll p\u00e5 endetarmen. Det var starten p\u00e5 et liv i stadig frykt for \u00e5 gj\u00f8re i buksa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c732726-4f5d-4764-940a-8744a03ecc1e"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Forbrukerkj%C3%B8psloven", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:18:40Z", "text": "Korttittel\n\nForbrukerkj\u00f8psloven\n\n**Lov om forbrukerkj\u00f8p**, ogs\u00e5 kalt **forbrukerkj\u00f8psloven**, er en norsk lov som regulerer salg av ting til en forbruker n\u00e5r selgeren eller selgerens representant opptrer i n\u00e6ringsvirksomhet. Kj\u00f8peren er en forbruker som kj\u00f8per noe til personlig bruk. Loven er ufravikelig (preseptorisk) i den forstand at den ikke kan fravikes ved avtale hvis det er til ugunst for forbruker. Avtaler som fraviker fra loven til gunst for forbruker er derimot lovlig.\n\nLoven ble satt i kraft 1. juli 2002.\n\nSalg mellom privatpersoner eller n\u00e6ringsdrivende imellom reguleres av Kj\u00f8psloven.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e42ee9c4-43e9-4e51-b6a3-d66ab92d8d08"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/telenor-swap-vil-at-du-skal-bytte-mobil-hvert-eneste-ar/60953933", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:28Z", "text": "# Telenor Swap vil at du skal bytte mobil hvert eneste \u00e5r\n\nMen Telenor vet \u00e5 ta seg betalt for noe du kan gj\u00f8re helt selv.\n\n6\\. juni 2016 kl. 13.35\n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\n\\- Basert p\u00e5 v\u00e5r innsikt i nordmenns mobilvaner, er dette grepet etterlengtet, sier mobilsjef Bj\u00f8rn Ivar Moen i Telenor i en pressemelding.\n\n**De lanserer n\u00e5 Telenor Swap, hvor navnet spiller p\u00e5 at du kan bytte ut mobilen din hvert \u00e5r som en del av mobilabonnementet.**\n\nDu har kanskje h\u00f8rt om liknende konsepter i utlandet \u2013 for eksempel Apples iPhone Upgrade Program, for de som alltid vil ha den nyeste modellen.\n\nTanken er \u00e5 gj\u00f8re mobiltelefonen din til en tjeneste du abonnerer p\u00e5, s\u00e5 du alltid har det nyeste i lomma. Men Telenor gj\u00f8r ikke dette uten \u00e5 ta seg betalt.\n\n**LES OGS\u00c5: Komplett har n\u00e5 blitt mobiloperat\u00f8r, vi har sjekket prisene**\n\n### Hva er Telenor Swap?\n\n\n\nTelenor Swap er noe du kan velge n\u00e5r du kj\u00f8per mobil eller inng\u00e5r et abonnement: \n\n - Du velger mobilen og Telenor-abonnementet du \u00f8nsker, og inng\u00e5r en **nedbetaling** p\u00e5 mobilen over to \u00e5r.\n - Hver m\u00e5ned blir du trukket for b\u00e5de abonnementet og telefonen, p\u00e5 samme m\u00e5te som vi er vant med n\u00e5r man kj\u00f8per disse samtidig og inng\u00e5r bindingstid. En **skjermforsikring** med 500 kroner egenandel er \u00abinkludert\u00bb.\n - Etter ett \u00e5r kan du \u00abswappe\u00bb. Du kan velge en ny mobil p\u00e5 samme avtale, uten at du trenger \u00e5 betale ned det neste \u00e5ret for den gamle telefonen. Telenor hevder du dermed betaler halv pris for den, men de krever at du leverer den tilbake uten mer enn **\u00abnormal slitasje\u00bb**, og Telenor selger den videre.\n - Det er ikke **bindingstid** p\u00e5 *abonnementet*, men du slipper ikke unna Swap-avtalen uten \u00e5 betale for deg.\n\n \n### Hvordan er prisene?\n\nTelefonene som tilbys med Telenor Swap finnes p\u00e5 Telenors egen nettbutikk, hvor prisene deles utover 24 m\u00e5neder.\n\nTelenor hevder avbetalingen er rentefri, men de har langt h\u00f8yere priser for mobilene n\u00e5r de kj\u00f8pes med Swap-avtale, s\u00e5 dette blir et definisjonssp\u00f8rsm\u00e5l. Se selv:\n\n| Microsoft Lumia 950 | 5.496,- | 4.799,- | 3.699,- (Microsoft) |\n\n \n### S\u00e5 l\u00f8nner det seg?\n\nDet billigste her i livet er alltid er \u00e5 betale alt med \u00e9n gang, om du har r\u00e5d til det. Selskaper tar seg betalt for avbetaling, ogs\u00e5 Telenor, som krever langt h\u00f8yere priser n\u00e5r mobilene kj\u00f8pes med Swap, og f\u00e5r forsikring \u00abinkludert\u00bb.\n\n##### Frister Telenor Swap deg? (Avsluttet)\n\nNei, jeg trenger ikke ny mobil hvert \u00e5r(62%)\u00a03795\nBare om prisene hadde v\u00e6rt bedre(26%)\u00a01579\nAvstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.\n\n \nDu trenger alts\u00e5 ikke betale mer enn halve prisen om du vil bytte etter ett \u00e5r. Men du m\u00e5 levere tilbake telefonen, n\u00e5r du kunne kj\u00f8pt den p\u00e5 vanlig m\u00e5te og solgt den selv. \u00c5 f\u00e5 tilbake minst halve kj\u00f8pssummen ett \u00e5r senere p\u00e5 Finn g\u00e5r som oftest fint, om mobilen er i god stand og av et popul\u00e6rt merke.\n\n**Da slipper du ogs\u00e5 \u00e5 betale Telenors h\u00f8ye Swap-priser, som ligger langt over deres egne vanlige mobilpriser og konkurrentene. Og ikke nok med det: Da kan du fritt velge hvilket mobilabonnement du \u00f8nsker, fra akt\u00f8rer som tilbyr rimeligere priser enn Telenor.**\n\nVil du bytte mobil hvert \u00e5r billigst mulig, kommer du alts\u00e5 trolig bedre ut av det om du gj\u00f8r jobben selv, og velger rimeligere abonnementer. Det Telenor tilbyr er ikke en billigere l\u00f8sning \u2013 bare en *enklere*.\n\nEr det noen vits i \u00e5 betale ekstra for h\u00f8ye datahastigheter? Telenor vs. Hello i test**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51a680d3-5887-4bc3-aaa8-498f23928ec1"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fransk-minister-flytter-bryllup-etter-Facebook-protest-211741b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:07:16Z", "text": "# Fransk minister flytter bryllup etter Facebook-protest\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:55\n\nPublisert: 06.sep.2010 00:28\n\n - \n \n Frankrikes invandringsminister Eric Besson sammen med sin forlovede, Yasmine Tordjman. FOTO: GONZALO FUENTES / REUTERS \n\nDen franske innvandringsministeren Eric Besson har forandret datoen p\u00e5 bryllupet sitt etter at brukere av Facebook har gitt uttrykk for at de vil \u00f8delegge seremonien.\n\nS\u00f8ndag hadde over 940 brukere av nettsamfunnet Facebook blitt medlem av en gruppe som planla \u00e5 sabotere ministerens bryllupsseremoni.\n\n**Eric Besson** skulle etter planen gifte seg med den 24 \u00e5r gamle kunststudenten **Yasmine Tordjman** 16 september i Paris.\n\n\u2013 Det burde v\u00e6re en kinesisk mur mellom offentlige saker og private saker, og denne muren har blitt brutt, sier Besson til TV-kanalen France 5.\n\nDen franske regjeringen er i hardt v\u00e6r b\u00e5de hjemme og utenlands etter at 100 romleirer ble revet med bulldosere og 8000 mennesker ble sendt ut av landet.\n\nBesson har blitt kritisert for sin rolle i innstrammingen av innvandringspolitikken.\n\nL\u00f8rdag marsjerte titusener gjennom gatene i en rekke franske byer for \u00e5 protestere mot regjeringens behandling av romfolk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "618dc720-e774-40b3-9cc6-d3ef63b31eeb"}
{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Sonstebys-minnepris-til-Kokkvold-og-Solberg-47684b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:03:16Z", "text": " - \n \n# S\u00f8nstebys minnepris til Kokkvold og Solberg\n\nTidligere generalsekret\u00e6r i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold og journalist i Aftenposten, Kristin Solberg, er de to f\u00f8rste som f\u00e5r minneprisen opprettet etter den avd\u00f8de krigshelten Gunnar S\u00f8nsteby.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03089270-35a8-4a74-a1ba-05801880c6fd"}
{"url": "http://www.dinside.no/okonomi/drikk-uten-a-bli-fyllesjuk/61893377", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:00:45Z", "text": "\n\n# Drikk uten \u00e5 bli fyllesjuk\n\nOg kj\u00f8r hjem etter en tur \u00e5 byen\\!\n\n8\\. januar 2010 kl. 17.00\n\n Karoline Steenbuch \n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\nfra norsk tipping\n\nDet h\u00f8res nesten for godt ut til \u00e5 v\u00e6re sant: Alkohol som gj\u00f8r at du ikke blir dritings og sier og gj\u00f8r alle de gale tingene, ogs\u00e5 kan du kj\u00f8re hjem etter en tur p\u00e5 byen.\n\nI britiske laboratorier utvikles n\u00e5 et syntetisk alkoholprodukt. Det lages av kjemikalier som er beslektet med valium og virker som alkohol fordi det gir en f\u00f8lelse av velbehag og ro. I motsetning til alkohol, p\u00e5virker produktet ikke andre deler av hjernen og skal ikke f\u00f8re til hum\u00f8rsvingninger eller avhengighet. Hodepinen slipper man ogs\u00e5, skriver danske Politiken.\n\nOgs\u00e5 er det en ekstra bonus\u2026\n\n**Den store promilletabben** \n**R\u00e5d mot fyllesjuke som virker**\n\n### Kj\u00f8re hjem\n\nDu kan ta en motgift slik at virkningen av alkoholproduktet forsvinner, og du kan kj\u00f8re hjem, helt trygt og sikkert.\n\nAlkoholproduktet utvikles av forskere ved Imperial College London, og utviklingen ledes av en av de fremste rusmiddelekspertene i England, professor David Nutt.\n\nHan ser n\u00e5 for seg en verden hvor folk kan drikke, uten \u00e5 bli fulle.\n\nUavhengig av hvor mange glass du drikker, vil du forbli mildt beruset gjennom hele kvelden. Og p\u00e5 slutten av kvelden kan du alts\u00e5 sluke en edrupille og kj\u00f8re hjem.\n\nMen det er et lite minus.\n\n### M\u00e5 godkjennes\n\nDen oppfinnsomme professoren og teamet hans jobber med s\u00e5kalte benzodiazepiner. Dette er en gruppe kjemisk beslektede medikamenter med potente antiepileptiske, angstdempende, muskelavslappende, anestetiske, respirasjonsdempende og s\u00f8vninduserende (sedative) virkninger, skriver Wikipedia.\n\nDiazepam er et legemiddel i gruppen benzodiazepiner, og det er hovedingrediensen i valium, ognettopp det produktet Nutt og co fokuserer p\u00e5.\n\nIf\u00f8lge professoren handler det hele om \u00e5 identifisere hvilket legemiddel som kan oppn\u00e5 s\u00e5 lik effekt som alkohol som mulig. For i rendyrket form kan alkoholproduktet virkelig erstatte alkoholinnholdet i \u00f8l, vin og sprit. Men\u2026\n\nProduktet m\u00e5 godkjennes.\n\n\\- Ingen har pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 gjennom et slikt produkt f\u00f8r, sannsynligvis fordi det vil v\u00e6re veldig vanskelig \u00e5 f\u00e5 gjennom lovgivningen, sier Nutt, og innr\u00f8mmer samtidig at han har pr\u00f8vd produktet selv.\n\n**13 myter om bakrus**\n\n### Testet det selv\n\n\\- I det ene \u00f8yeblikket var jeg beroliget og sovnet nesten. Fem minutter senere var jeg i stand til \u00e5 undervise, sier professoren, if\u00f8lge Telegraph.\n\nHan mener alkoholerstatningen kan ha en helt avgj\u00f8rende effekt p\u00e5 de store samfunnsproblemene som f\u00f8lger av alkoholmisbruk. Samtidig frykter han at det vil bli for dyrt til \u00e5 bli godkjent.\n\n**Disse medisinene b\u00f8r ikke mikses med alkohol**\n\nNorske eksperter tror heller ikke at produktet er noe som er rett rundt hj\u00f8rnet for folk flest:\n\n\\- Dette, som medikamentindustrien har brukt betydelig krefter og penger p\u00e5, og som hadde forbedret livet til mange angstpasienter, har man ikke lykkes med etter mange \u00e5rs forskning. Jeg kan derfor ikke se at Nutts visjon er noe som kan v\u00e6re rundt hj\u00f8rnet, sier Liliana Bachs, avdelingsdirekt\u00f8r ved divisjon for rettstoksikologi ved Folkehelseinstituttet, til NRK.no.\n\nNutt ble nylig sparket fra sin stilling rusmiddelsekspert i den britiske innenriksdepartementet, etter hans uttalelser om at ecstasy og LSD er mindre farlig enn alkohol.\n\n - fyllesjuke\n - valium\n - \u00f8konomi\n - t\u00f8mmermenn\n - alkohol\n - Jobb og helse\n# Ekstrem \u00f8kning i inkassogjeld. Her er de st\u00f8rste farene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb2be3a2-c5df-41cc-96dd-d3945ba840a2"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Verdens-beste-ridder/I9788282602891", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:00:11Z", "text": "Magnus Ljunggren\n\n\n### Forlagets omtale:\n\nI dag skal det v\u00e6re fest i borgen, og ridderne skal konkurrere om hvem som er verdens beste ridder. Da Fiona og Egon skal hjelpe til med forberedelsene, oppdager de at noe er galt med lansene til ridderne\\! Barna mistenker at noen jukser, og de pr\u00f8ver \u00e5 hente hjelp. Men de voksne er som alltid \u2026 LES MER opptatt med sitt, og vil ikke h\u00f8re etter. Egon og Fiona er ganske enkelt n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8se dette p\u00e5 egen h\u00e5nd. Boken h\u00f8rer innunder Fronts lesen\u00f8kler. Gr\u00f8nn n\u00f8kkel, niv\u00e5 1: Lettleste, illustrerte b\u00f8ker for barn som nettopp har begynt \u00e5 lese. B\u00f8kene har et enkelt og konkret spr\u00e5k, og en handling som er lett \u00e5 f\u00f8lge. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets I dag skal det v\u00e6re fest i borgen, og ridderne skal konkurrere om hvem som er verdens beste ridder. Da Fiona og Egon skal hjelpe til med forberedelsene, oppdager de at noe er galt med lansene til ridderne\\! Barna mistenker at noen jukser, og de pr\u00f8ver \u00e5 hente hjelp. Men de voksne er som alltid opptatt med sitt, og vil ikke h\u00f8re etter. Egon og Fiona er ganske enkelt n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8se dette p\u00e5 egen h\u00e5nd. Boken h\u00f8rer innunder Fronts lesen\u00f8kler. Gr\u00f8nn n\u00f8kkel, niv\u00e5 1: Lettleste, illustrerte b\u00f8ker for barn som nettopp har begynt \u00e5 lese. B\u00f8kene har et enkelt og konkret spr\u00e5k, og en handling som er lett \u00e5 f\u00f8lge. \n\nEmner: Riddere Drager\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f60ef8f-a7c0-47d5-ab78-5cafc82a2f64"}
{"url": "http://laila-karin.blogspot.com/2009/08/det-er-allerede-blitt-formiddag-enda.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:12Z", "text": "\n\n## Koselig om du vil f\u00f8lge meg.\n\n \n\n## mandag 10. august 2009\n\n\n\n Det er allerede blitt formiddag \u00e5 enda har jeg ikke funnet fram \n\nden store atrbeidslysten. Fikk tatt noen bilder av himmelen tidlig i morges . Det var en volsom forandring over kort tid. og til tider s\u00e5 skarpt lys at det var umulig \u00e5 se .\n\n\n\nMen praktfullt var det \n\n\n\n\n\nN\u00e5 skal jeg g\u00e5 igang med den fornuftige del av dagen. Skale lage god gameldags brun lapskaus i dag, da blir gubben forn\u00f8yd. Skikkelig ordentlig husmannskost det er noe for han .Han for lettere panikk n\u00e5r han ser masse krydder og alskens rare gr\u00f8nnsaker.\n\nLaila -Karin kl. \n\n11:44 \n\n#### 8 kommentarer:\n\n \n\nHelen sa...\n\nVakker himmel\\! \nKos dere med lapskausen, det er snadder det\\! \nKlem fra Helen\n\n 10. august 2009 kl. 12:23 \n\n\n\n\n\nMaja sa...\n\nVakre himmel-bilder\\! \nLapskaus er kjempegodt....kos deg resten av dagen;) \nKlem fra Maja\n\n 10. august 2009 kl. 13:10 \n\n\n\n\n\n\nFlotte bilete av ein fin himmel. \nHa ein fin mandag.\n\n 10. august 2009 kl. 13:37 \n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nM\u00e5 le av gubben din;) Det er nok flere menn enn kvinner som lett blir skeptisk til det de spiser;) Hils han fra meg \u00e5 si at han f\u00e5r spise opp gr\u00f8nnsakene sine\\!\\! Flotte bilder\\! Klem fra meg\n\n 10. august 2009 kl. 13:38 \n\n\n\n\n\nMagny sa...\n\nheia,- takk for hilsen fra deg\\! \n \nnydleige himmelbilder,- utrolig at det g\u00e5r an... \nslikt m\u00e5 nytes,- h\u00e5per du har det bra,- klem magny\\*\\*\\*\n\n 10. august 2009 kl. 14:30 \n\n\n\n\n\nsylysten sa...\n\nNydelige bilder som vanlig;o) \nHa en fortsatt fin kveld. \nKlem \nLinda;o)\n\n 10. august 2009 kl. 20:10 \n\n\n\n\n\nMargrethes hus og hage sa...\n\nFor noen vakre bilder\\! Skikkelig flott himmel :) \n \nOg gammeldags brun lapsgaus er kjempegodt, da :) \n \nHa en fin kveld\\! Hilsen Margrethe\n\n 10. august 2009 kl. 21:39 \n\n\n\n\n\nMin stil sa...\n\nHei. Flotte bilder du viser. Og ang lappskaus, det er jo kjempegodt. \n\u00d8nsker deg en fin kveld. \nKl\u00e6m fra Susanne\n\n 10. august 2009 kl. 22:31 \n\n## VELKOMMEN\n\nH\u00e5per du vil trives her hos meg. \nBildene er tatt av meg \ndersom det ikke st\u00e5r noe annet. \nDu m\u00e5 gjerne l\u00e5ne , men sp\u00f8r f\u00f8rst. \nDersom du vil se bildene st\u00f8rre trykker du p\u00e5 dem \n\n \n\n## Om meg\n\n.jpg)\n\n - Laila -Karin \n M\u00e5nadsbilde januar/ februar - Litt p\u00e5 etterskudd om dagen men jeg var ute og tok bildet akkurat den dagen det begynte sn\u00f8, selvf\u00f8lgelig, f\u00f8r dette var det nok mest gr\u00e5tt og trist.. \n \n \ntusen takk bestemor drillo\n\n \n\n## Det er en fin ting og vinne venner og s\u00e5 lett som det g\u00e5r. Den som sitter ved din side kan du vinne\n\n \nTusen takk til Heimdal\n\n \n\nTusen takk Linda\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b309f553-b8be-49e6-b03f-70c7bec8a61a"}
{"url": "https://framandkar.wordpress.com/2008/04/27/opplesning-pa-mono-23april/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:47Z", "text": "## Opplesning p\u00e5 Mono\u00a023.april\n\nTags: debutant, FtM, gruppefobi, kompliment, Mono, MTF, oppdrag, opplesning, oppmerksomhet, rampelys, sceneskrekk\nOnsdag var alts\u00e5 dagen for min f\u00f8rste betalte opplesning. Jeg var veldig spent. Det var ogs\u00e5 f\u00f8rste gang jeg skulle lese for et utprega litter\u00e6rt publikum jeg ikke kjente.\n\nTidligere har jeg pleid \u00e5 v\u00e6re blant de f\u00f8rste som leser, fordi jeg er rask til \u00e5 melde meg frivillig og for \u00e5 f\u00e5 det unnagjort. Kanskje det vil forandre seg n\u00e5? Det var i alle fall en veldig god f\u00f8lelse \u00e5 v\u00e6re den siste som leste. Jeg var \u00e5penbart den av debutantene med mest erfaring med opplesning, selv om alle gjorde en god jobb. Det var utrolig g\u00f8y\\!\n\nDet hendte en litt morsom ting da jeg skulle introduseres. Konferansieren presenterte meg som MtF (mann til kvinne). Etter det f\u00f8rste diktets pang-start sa jeg at jeg har blitt oppfatta som kvinne i 28 \u00e5r og synes det er mer enn nok. Hun unnskyldte seg etterp\u00e5 og var ganske flau, men jeg sa som sant er at jeg tok det som et kompliment. At noen kan tro at jeg er f\u00f8dt mann er rett og slett veldig smigrende.\n\nEtterp\u00e5 har jeg tenkt p\u00e5 at det ogs\u00e5 kan v\u00e6re et resultat av at mange bare har h\u00f8rt om MtF og ikke oss som har det motsatte utgangspunktet. Men jeg velger fortsatt \u00e5 ta det som et kompliment. Mange FTM forteller om episoder der de blir tatt for \u00e5 v\u00e6re MTF. Det skjer sjelden fra en scene.\n\nEt annet pluss ved kvelden var at jeg fikk m\u00f8tt folk jeg ikke ser s\u00e5 ofte. Det var veldig hyggelig.\n\nJeg h\u00e5per at jeg f\u00e5r mange oppdrag\\! Jeg elsker jo \u00e5 ha publikum. Hjernen min er litt pussig p\u00e5 det punktet. Derimot blir jeg ofte ganske utilpass i gruppe-situasjoner med folk jeg ikke kjenner s\u00e5 godt. Det har nok noe med at et publikum mister sin individualitet og bare er en masse \u2013 et publikum og ikke en samling mennesker med ulike reaksjoner. I alle fall opplever jeg det s\u00e5nn n\u00e5r jeg st\u00e5r p\u00e5 scena.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "537dcdba-9927-4f2e-8be7-8bcd3c3a8800"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Far_-bestefar-og-sjafor-siktet-for-drap-451193b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00514-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:58:41Z", "text": "# Far, bestefar og sj\u00e5f\u00f8r siktet for drap\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:31\n\nPublisert: 08.jun.2005 08:34\n\n \nDe tre som er arrestert i Pakistan i forbindelse med d\u00f8dsfallet til Rahila Iqbal, er siktet for drap.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI dag ble alle tre varetektsfengslet i fem dager.\n\nDe tre er Rahila Iqbals far, bestefar og mannen som kj\u00f8rte bilen 20-\u00e5ringen d\u00f8de i.\n\nNorsk-pakistanske Iqbal omkom i det som skal ha v\u00e6rt en bilulykke den pakistanske landsbyen Randheer sist onsdag. Kvinnens ektemann mener hun ble utsatt for et \u00e6resdrap, og b\u00e5de norsk og pakistansk politi etterforsker saken.\n\nPakistansk politi ville fengsle de tre mennene i 14 dager. Retten mener alts\u00e5 at det f\u00e5r holde med fem dager.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d857ac8a-32ba-4110-9843-d49d7dc28874"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Henanopera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:37:15Z", "text": "# Henanopera\n\n\n\n**Henanopera** (kinesisk: \u8c6b\u5267; pinyin: *Y\u00f9j\u00f9*), eller **Henan bangzi** (\u6cb3\u5357\u6886\u5b50; *H\u00e9n\u00e1n B\u0101ngzi*) er en form for kinesisk opera, s\u00e6rlig popul\u00e6r i provinsene Henan og Hubei.\n\nHenanoperaen ble til sent under Ming-dynastiet og tidlig under Qing-dynastiet. Det er fire hovedformer. *Xiangfu*-tone opera h\u00f8res rundt Kaifeng, *Yudong*-tone i Shangqiuomr\u00e5det. *Yuxi*-tone h\u00f8res rundt Luoyang, og *Shahe*-tone rundt Luohe. *Yudong* og *Yuxi* er hovedformene, med *Yudong* som uttrykk for komedie og *Yuxi* for tragedie.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a1d0bc1-4572-4126-9ab7-831120451df3"}
{"url": "http://www.prioritering.no/tema?theme=12031", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:26Z", "text": "# Tema: Samhandling i helsetjenesten\n\nUnder dette temaet finner du de sakene hvor R\u00e5det har diskutert problemstillinger knyttet til arbeidsdelingen mellom de ulike niv\u00e5ene i helsetjenesten.\n\n \n## 2017\n\n### Kommersielt tilgjengelige egentester\n\nNorsk forening for allmennmedisin har fremmet et forslag til Nasjonalt r\u00e5d for prioritering i helse- og omsorgstjenesten om \u00e5 dr\u00f8fte prioriteringskonsekvenser av det \u00f8kende tilfanget av selvtester som er kommersielt tilgjengelig. Foreningen p\u00e5peker at slike tester vil f\u00f8re til p\u00e5gang hos fastleger og andre deler av helsetjenesten for tolkning, bekymringsavklaring, videre utredning og andre tiltak, noe som igjen har betydning for prioritering av helsetjenestens og samfunnets ressurser.\u00a0\n\n\n\n-----\n\n## 2016\n\n### Brukermedvirkning i prioriteringssaker\n\nB\u00e5de i mandatet til Nasjonalt r\u00e5d for prioritering i helse- og omsorgstjenesten og i prioriteringsmeldingen \"Verdier i pasientens helsetjeneste\" fremheves viktigheten av brukermedvirkning og dialog med brukere. Brukermedvirkning kan sikre et bredere og bedre beslutningsgrunnlag i prioriteringssp\u00f8rsm\u00e5l. Likevel oppst\u00e5r det en del konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan brukermedvirkning skal gjennomf\u00f8res i praksis, samt en del mer prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l omkring representasjon og mandat.\n\nIkke vedtatt til behandling\n\n-----\n\n### Screening for idiopatisk skoliose\n\nIdiopatisk\u00a0 skoliose er en skjevhet/vridning i ryggen, som oppst\u00e5r i ungdoms\u00e5rene. Screening har til hensikt \u00e5 oppdage skoliose tidlig med sikte p\u00e5 \u00e5 starte korsettbehandling s\u00e5 tidlig at operasjon kan unng\u00e5s. Vignetten reiser f\u00f8lgende problemstillinger:B\u00f8r det innf\u00f8res rutinemessig screening for skoliose i Norge?P\u00e5 hvilken m\u00e5te vil behandlingsresultatene p\u00e5virkes som f\u00f8lge av screening?Hvilke ressurser vil rutinemessig screening kreve, og vil ressursbruken st\u00e5 i et rimelig forhold til eventuelle positive effekter av tiltaket?\n\n\n\n### Helsesjekk av flyktninger og asyls\u00f8kere\n\nI likhet med resten av Europa har antall asyls\u00f8kere i Norge \u00f8kt kraftig det siste \u00e5ret. I 2014 kom det i alt om lag 11 500 personer, mens det per november 2015 var kommet dr\u00f8yt 30 000 personer. Den store \u00f8kningen i antall asyls\u00f8kere i 2015 har ogs\u00e5 skapt press p\u00e5 helsetjenesten. I Nasjonalt r\u00e5ds m\u00f8te 3. desember 2015 fremmet p\u00e5 denne bakgrunn r\u00e5dets leder en sak om\u00a0 hvordan helseunders\u00f8kelser av flyktninger og asyls\u00f8kere b\u00f8r organiseres. N\u00e5r b\u00f8re en eventuelt helseunders\u00f8kelse finne sted, og hvor omfattende b\u00f8r den i s\u00e5 fall v\u00e6re?\n\n\n\n-----\n\n## 2015\n\n### Legetjenesten i sykehjem\n\nSykehjemsforskriften p\u00e5legger kommunene \u00e5 s\u00f8rge for legetilsyn som en del av sykehjemstjenesten. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt en opptrapping av legetjenesten, og dekningsgraden er en av flere nasjonale kvalitetsindikatorer innen pleie- og omsorgstjenestene. De senere \u00e5rene, s\u00e6rlig som en konsekvens av Samhandlingsreformen, har p\u00e5 den annen side sykehjemsbeboerne blitt mer behandlings- og pleietrengende enn tidligere. Er legetjenesten i\u00a0sykehjemmene tilstrekkelig n\u00e5r det gjelder kapasitet, kompetanse og kvalitet?\n\n\n\n## 2014\n\n### Rehabilitering - hva skal til for \u00e5 lykkes?\n\nRegjeringen har varslet en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet. R\u00e5det inviteres til \u00e5 komme med innspill tidlig i arbeidet med denne planen.Saken ble ferdigbehandlet 2. juni 2014.\n\n\n\n### Respiratorbehandling til pasienter med amyotrofisk lateralsklerose (ALS)\n\nALS er en ikke-helbredelig muskelsykdom som ogs\u00e5 rammer pustemuskulaturen. Pasientene d\u00f8r derfor ofte av pustesvikt. Ca 5% av pasientene mottar invasiv respiratorbehandling ved hjelp av trakeostomi (\"hull p\u00e5 halsen\").\u00a0Invasiv respiratorbehandling stiller betydelige krav til b\u00e5de pasient, p\u00e5r\u00f8rende og ivaretakelse av pleie og omsorg i respektive kommuner.Saken ber\u00f8rer viktige prioriteringssp\u00f8rsm\u00e5l: har tiltaket forventet nytte og st\u00e5r kostnadene i et rimelig forhold til tiltakets effekt. I tillegg problematiseres at forpliktelsen til \u00e5 gj\u00f8re individuelle vurderinger kan medf\u00f8re\u00a0geografiske forskjeller i behandlingstilbudet.Saken ble ferdigbehandlet 2. juni 2014.\n\n\n\n-----\n\n## 2013\n\n## 2011\n\n### Nasjonal helse- og omsorgsplan\n\nRegjeringen la rett f\u00f8r p\u00e5ske frem Nasjonal helse- og omsorgsplan for perioden 2011 til 2015 (Meld. St. nr. 16 2010-2011). Nasjonalt r\u00e5d for kvalitet og prioritering har tidligere \u00f8nsket \u00e5 f\u00f8lge dette planarbeidet tett. Helse- og omsorgsdepartementet, ved ekspedisjonssjef Tor \u00c5m, vil gi r\u00e5det en orientering om planen i m\u00f8tet 6. juni 2011.\n\n\n\n-----\n\n### Hvordan sikre at pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser f\u00e5r en pasientansvarlig lege som sikrer kontinuitet i behandlingen\n\nInnenfor spesialisthelsetjensten har man siden 2001 hatt ordningen med pasientansvarlig lege. Denne er hjemlet i \u00a7 3-7 i lov om spesialisthelsetjenester, og det er ogs\u00e5 utarbeidet en forskrift til bestemmelsen. Til tross for at ordningen er forskriftsfestet, noe som inneb\u00e6rer at helseforetakene er forpliktet til \u00e5 gjennomf\u00f8re den, og at avvik skal rapporteres, dukker det fra tid til annen opp oppslag i media om manglende kontinuitet i oppf\u00f8lgingen av pasienter.\u00a0Kontinuitet i pasientbehandling er alts\u00e5 en overordnet politisk m\u00e5lsetning. Hovedsp\u00f8rsm\u00e5let som denne vignetten reiser, er hvilke virkemidler har vi for \u00e5 f\u00e5 det til?I m\u00f8te 2.juni 2016 ble denne saken utkvittert og skal ikke behandles i r\u00e5det. Se mer informasjon her under \"Oppf\u00f8lging av tidligere saker og vedtak\".\u00a0\n\n\n\n### Hjemmerespiratorbehandling\n\nI Norge er det totalt ca 1000 pasienter som f\u00e5r hjemmerespiratorbehandling. (det har \u00f8kt fra ca 550 ved \u00e5rsskiftet 04-05). Dette tilsvarer ca 21 pasienter pr 100 000 innbyggere. Respiratorbehandlingen initieres i spesialisthelsetjenesten men kommunen har det \u00f8konomiske og praktiske ansvar for daglige pleie og omsorg. Nasjonalt r\u00e5d har hatt tre vignetter til behandling, og vedtok \u00e5 dr\u00f8fte to av disse; om ulikheter i bruk av hjemmerespiratorbehandling og om utfordringer knyttet til organisering og samhandling.\u00a0Saken ble ferdigbehandlet i mai 2008.\n\n\n\n-----\n\n## 2010\n\n### Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og d\u00f8ende\n\nTidligere r\u00e5dsmedlem Siri Tau Ursin\u00a0initierte r\u00e5dets diskusjon om livsforlengende behandling hos alvorlig syke\u00a0og d\u00f8ende\u00a0i 2010. Hun\u00a0opplevde i sin arbeidshverdag p\u00e5 en intensivavdeling at det ofte er enklere \u00e5 tilby livsforlengende, h\u00f8yteknologisk behandling enn \u00e5 dr\u00f8fte\u00a0om man b\u00f8r\u00a0avst\u00e5 fra slik behandling og heller legge til rette for gode d\u00f8dsleier.\u00a0Tematikken ble\u00a0dr\u00f8ftet p\u00e5 r\u00e5dets konferanse i 2011. Se: Helse i utvikling 11 - parallell 3 .\u00a0\u00a0P\u00e5 bakgrunn av\u00a0r\u00e5dets diskusjoner\u00a0ble det igangsatt et prosjekt i Kunnskapssenteret om effekt av tiltak for \u00e5 finne passende behandlingsniv\u00e5 og -intensitet hos alvorlig syke og d\u00f8ende. R\u00e5det har \u00f8nsket\u00a0\u00e5 ta opp igjen problematikken til dr\u00f8fting etter at rapporten fra Kunnskapssenterets prosjekt ble publisert i oktober 2014.\u00a0\u00a0\n\n\n\n### Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten \u2013 med fokus p\u00e5 fastlegenes henvisning\n\nI det norske helsevesenet, som i en rekke andre helsevesen, skal allmennlegen henvise pasienter videre til sykehus eller spesialist enten n\u00e5r utredningsmuligheter eller behandlingsmuligheter er brukt opp i f\u00f8rstelinje og eller mer spesialisert oppf\u00f8lging er p\u00e5krevd. Kommunikasjonen mellom f\u00f8rstelinje- og andrelinjetjenesten foreg\u00e5r hovedsakelig og ofte kun via henvisningsdokumentet. I denne saken inviteres Nasjonalt r\u00e5d til \u00e5 diskutere ulike problemstillinger knyttet til fastlegenes henvisningspraksis.\n\n\n\n### Commonwealth Fund-unders\u00f8kelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ unders\u00f8kelse i 11 land\n\nI 2009 deltok Norge for f\u00f8rste gang i Commonwealth Funds internasjonale unders\u00f8kelse av ulike lands helsesystem M\u00e5let med unders\u00f8kelsen er \u00e5 danne gunnlag for nytenkning om helsepolitikk og \u00e5 gi beslutningstakere n\u00f8dvendig informasjon for \u00e5 fatte informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet i sitt land. Det vil bli gitt en orientering om unders\u00f8kelsen under R\u00e5dets m\u00f8te 7. desember 2009.\n\n\n\n-----\n\n### Samhandlingsreformen - Nasjonalt r\u00e5ds rolle\n\nNasjonalt r\u00e5d for kvalitet og prioritering i helsetjensten skal i f\u00f8lge sitt mandat fokusere p\u00e5 \"sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som p\u00e5virker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike niv\u00e5ene i helsetjenesten\". Helse- og omsorgsdepartementet har n\u00e5 lagt frem Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009). Nasjonalt r\u00e5d vil i tiden fremover diskutere meldingens innhold.\u00a0\n\n\n\n### Rehabilitering \u2013 Hvordan sikre lik tilgang p\u00e5 tjenester av god kvalitet?\n\nRehabiliteringsfeltet er et komplekst og sammensatt felt, det favner alle aldersgrupper og funksjonsproblemer og kjennetegnes av tverrfaglig og tverrsektoriell innsats. Det er i denne saken valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 ungdom/unge voksne med s\u00e6rlige helsetjenestebehov og som er i behov av rehabilitering. Saken har f\u00e5tt tittel: Rehabiliteringsprosesser for ungdom/unge voksne med s\u00e6rlige helsetjenestebehov.\n\n\n\n-----\n\n### Finansiering av 11/2-linjetjeneste (mobil r\u00f8ntgen)\n\nDet er et viktig m\u00e5l for samhandlingsreformen at en st\u00f8rre del av de spesialiserte helsetjenestene skal tilbys lokalt. En viktig del av denne utviklingen vil v\u00e6re at spesialisert diagnostikk ogs\u00e5 tilbys lokalt, for eksempel ved sykestuer,\u00a0 helsehus og distriksmedisinske senter.\u00a0Ullev\u00e5l universitetssykehus (UUS) har, i samarbeid med Oslo kommune, gjennomf\u00f8rt et prosjekt med mobil r\u00f8ntgen, hvor man tilbyr r\u00f8ntgen tjenester til sykehjemmene i Oslo. Erfaringene viser at unders\u00f8kelsene holder kvalitetsmessige m\u00e5l, tjenesten er bedre for pasientene og billigere for samfunnet. N\u00e5r besparelser og gevinster gir utslag hos den ene del av tjenesten, mens kostnader belastes en annen del av tjenesten, virker dette til hinder for utvikling av tiltak som totalt sett er kostnadseffektive. For at tjenester i grenseland mellom spesialist- og prim\u00e6rhelsetjenesten, skal kunne utvikles er det behov for finansieringsmodeller som underst\u00f8tter dette.\n\nIkke vedtatt til behandling\n\n-----\n\n## 2008\n\n## 2007\n\n### Korridorpasienter- hva hjelper?\n\nDe regionale helseforetakene (RHFene) og helseforetakene (HFene) har\u00a0store utfordringer knyttet til s\u00e5kalte\u00a0\"korridorpasienter\". Nasjonalt r\u00e5d\u00a0ba derfor\u00a0Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF om \u00e5 gi en kort orientering om \u00e5rsakene til at\u00a0fenomenet\u00a0oppst\u00e5r, samt mulige l\u00f8sninger for \u00e5 kunne unng\u00e5 denne typen problemer i fremtiden.\n\n\n\n### Organisatoriske barrierer for innf\u00f8ring av \"individuell plan\"\n\nIndividuell plan er et verkt\u00f8y i samhandlingen omkring pasienter som trenger langvarige og koordinerte tjenester. Dette er pasienter som er s\u00e6rlig avhengig av tjenester som leveres av ulike instanser.\u00a0Mange pasienter/brukere kjenner ikke\u00a0til muligheten for\u00a0\u00e5 f\u00e5 utarbeidet en individuell plan. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det eksisterer organisatoriske hindere\u00a0for \u00e5 f\u00e5 til en vellykket implementering av samhandlings- og kvalitetsverkt\u00f8yet \"individuell plan\"?\u00a0 Denne saken har v\u00e6rt behandlet som Vignette (forslag til sak) i R\u00e5dets m\u00f8te 26. november 2007. I r\u00e5dets m\u00f8te den 23. februar 2009 kom det opp forslag om \u00e5 belyse noen av vignettens problemstillinger ved \u00e5 invitere foredragsholdere fra b\u00e5de kommune- og spesialisthelsetjenesten til \u00e5 innlede om problemstillingen.\u00a0R\u00e5det for dermed saken fremlagt i m\u00f8tet 20. april 2009 som en orienteringssak. Vedlagt saken ligger et notat fra Helse S\u00f8r-\u00d8st, samt en rapport fra Helsdirektoratet med tilbakemeldinger fra 6 regionale konferanser i 2008 om individuell plan.\n\n\n\n\u00a9 2015 Nasjonalt r\u00e5d for prioritering i helse- og omsorgstjenesten \n**Sekretariatet:** Helsedirektoratet \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1db577e0-ac8b-43de-ad9d-c8f42d981332"}
{"url": "http://www.nogglings.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00192-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:52Z", "text": "\n\n# Christopher Hove\n\nMitt navn er Christopher er snart en 30\u00e5r gammel mann med en gl\u00f8dende entusiasme. Hvis jeg hadde v\u00e6rt en gr\u00f8nnsak ville jeg v\u00e6rt en potet. Hvorfor? Fordi poteten er Pi\u00e8ce de r\u00e9sistance i et hvert m\u00e5ltid. P\u00e5 samme m\u00e5te vil jeg v\u00e6re det for deres firma. En naturlig del av et hvert team. Mitt brede kompetanse spekter inkludere alt fra Interaktivt Design, Animasjon, Film, Illustrasjon, 3D til Web. Jeg er en magiker med pennen, digital og analog. Kan illustrere alt fra barneb\u00f8ker til visittkor og menyer. En gladpotet som sprer gledre hvor enn jeg g\u00e5r, er l\u00f8sningsorjentert og tar et hvert oppdarg p\u00e5 strak arm, Ingen oppgaver er for stor eller for vanskelig til at de ikke kan l\u00f8ses.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d9b2679-e36e-427b-a796-11f64e6b7411"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mingo_County", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:46:21Z", "text": "**Mingo County** er et fylke i den amerikanske delstaten Vest-Virginia. Det ligger s\u00f8rvest i staten og det grenser mot Lincoln County i nord, Logan County i nord\u00f8st, Wyoming County i \u00f8st, McDowell County i s\u00f8r\u00f8st og mot Wayne County i nordvest. Det har ogs\u00e5 grense mot delstaten Kentucky i vest.\n\nMingo Countys totale areal er 1\u00a0097 km\u00b2 hvorav 3 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 28\u00a0253 innbyggere, og administrasjonssenteret ligger i Williamson.\n\nFylket ble grunnlagt i 1895 og er Vest-Virginias yngste fylke, og det er oppkalt mingo-indianerne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fa98514-e4d7-4205-854b-0742f5d82fe7"}
{"url": "https://no.worldwidescripts.net/skan-responsive-audio-player-with-playlist-43042", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:29:48Z", "text": "Ved hjelp av**Skan - Responsive Audio Player med spilleliste**plugin du kan lage HTML5 lydspiller med spillelisten. Det fungerer p\u00e5 alle moderne enheter ( iPhone, iPad, Android, iPad mini ) .\n\n**Det funksjoner 10 spiller skins, responsive design, shortcode generator**Spillelistefiler rader kan dras og droppet \u00e5 omorganisere sangrekkef\u00f8lge og nye sanger kan legges p\u00e5 fly. Kortnummer vil hjelpe deg til \u00e5 vise den musikken du liker i spilleren. Minstekrav innstillinger i den admin panel og maksimal brukervennlighet .\n## Funksjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "265528dd-c2d9-4f72-a8a6-0c13e057a6dd"}
{"url": "http://docplayer.me/2658468-Klok-av-skade-et-trygt-lokalsamfunn-i-praksis-erfaringer-fra-vestfold-tromso-26-september-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:33Z", "text": "# Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Troms\u00f8 26. september 2012\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13c2b0d4-8523-4a0e-8f71-713f4492a0f0"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trenger-ny-s%C3%B8ker-for-ferdigstillelse-av-enebolig-oppussing/239916", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:46:17Z", "text": "# Anbud Trenger ny \u00b4s\u00f8ker\u00b4 for ferdigstillelse av enebolig + oppussing \n\nRegistrert Dato: Mandag 11. Mars 2013\n\nVi er ute etter en ansvarshavende (\u00b4s\u00f8ker\u00b4) som kan s\u00f8ke om ferdigattest for v\u00e5r eneboligen 6 (gnr / bnr: 54 / 13), p\u00e5 Korsvoll. V\u00e5r dav\u00e6rende s\u00f8ker og arkitekt er n\u00e5 en gammel mann, og kan ikke gj\u00f8re dette ferdig. Huset ble satt opp 2000 / 2001, og vi har v\u00e6rt sl\u00f8ve med \u00e5 f\u00e5 gjort ferdig formalia. Har snakket med Plan- og Bygningsetaten, og hvis jeg forst\u00e5r de riktig, s\u00e5 trenger de f\u00f8lgende dokumentasjon f\u00f8r vi kan s\u00f8ke om ferdigattest: \n\u2022 Sluttattest fra de som stod for graving og kj\u00f8ring av masse) \n\u2022 Sluttattest fra snekkeren \n\u2022 Sluttattest fra Vann- og avl\u00f8psetaten \nVi planlegger s\u00e5 \u00e5 skille ut tomten (vi har bygget i hagen til svigermor). \n \nSvigermor skal pusse opp sin leilighet etter p\u00e5ske, s\u00e5 det er event noe vi kan snakke om, dersom interessant.\n\n\n**Avsluttet: S\u00f8ndag 24. Mars 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5232d162-bcf6-494f-bddf-cdfac312d65d"}
{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Lastsikring/Nordre-Aker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00205-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:03:16Z", "text": "# Lastsikringskurs i Nordre Aker\n\n#### ADR grunnkurs\n\nVi tilbyr ADR grunnkurs. Kurset gir de n\u00f8dvendige kunnskaper om de farer som er forbundet med transport av farlig gods, samt innf\u00f8ring i lover og regler som gjelder p\u00e5 omr\u00e5det. Kurset f\u00f8rer frem til kompetansebevis for ADR grunnkurs. Vi gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 kurs i ADR tank, Klasse 1 og Klasse 7.\n\n#### Sikring av last\n\nVi tilbyr kurs i sikring av last. Sikring av last og kj\u00f8ret\u00f8yets stand er sj\u00e5f\u00f8rens ansvar. F\u00f8r kj\u00f8ring begynner skal f\u00f8reren forvisse seg om at kj\u00f8ret\u00f8yet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand, og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5547c5a1-d428-4ab2-80fa-6640a5c46a1b"}
{"url": "http://slideplayer.no/slide/2067967/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:26Z", "text": " 4 4 Planniv\u00e5er Gjennomg\u00e5ende plansystem: \uf0e0 Underordnede planer/tiltak skal v\u00e6re i samsvar med overordnet plan Kommuneplan: \uf0e0 Samlet plan med samfunnsdel og arealdel som tar utgangspunkt i planstrategien. Ivaretar b\u00e5de kommunale, regionale og nasjonale m\u00e5l, interesser og oppgaver. \uf0e0 Arealdelen viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Angir hovedtrekkene i arealdisponeringen, rammer og betingelser for nye tiltak og arealbruk som kan settes i verk, samt viktige hensyn som m\u00e5 ivaretas ved disponering av arealene. Omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Kommunedelplan: \uf0e0 Tematiske, geografiske eller for virksomhetsomr\u00e5der \u2013 ellers som KP Omr\u00e5deregulering: \uf0e0 Behov for mer detaljerte omr\u00e5devise avklaringer av arealbruk \n\n 8 Markagrensen opprettholdes, det er byggesonen som fortettes og utvikles \n\n 9 Regional planlegging \n\n 12 M\u00e5l for regional plan M\u00e5l fra Samarbeidsalliansen Osloregionens rapport 2008 legges til grunn: Konkurransedyktig og b\u00e6rekraftig region i Europa Arealeffektivt utbyggingsm\u00f8nster basert p\u00e5 prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet gr\u00f8nnstruktur Transportsystem skal p\u00e5 en rasjonell m\u00e5te knytte regionen sammen til resten av landet og utlandet. Det skal v\u00e6re effektivt, milj\u00f8vennlig, tilgjengelig for alle og med lavest mulig behov for biltransport. Gjennom plansamarbeidet skal det v\u00e6re fokus p\u00e5 (8 punkter): klimagassutslipp, befolkningsvekst, jordbruksarealer/ jordvern, naturmangfold, n\u00e6ringsliv/ godstransport, transportsystemet, utvikling med kvalitet, m\u00e5lkonflikter/ gode l\u00f8sninger : klimagassutslipp, befolkningsvekst, jordbruksarealer/ jordvern, naturmangfold, n\u00e6ringsliv/ godstransport, transportsystemet, utvikling med kvalitet, m\u00e5lkonflikter/ gode l\u00f8sninger.\") \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfb8e288-314f-4434-b77f-029f70f9fd4b"}
{"url": "http://min-kyst-hage.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:09Z", "text": " \n\n## mandag 8. juni 2015\n\n### Litt mer om hagen\n\nI dag fikk jeg til en liten hage\u00f8kt der jeg klipte ned litt gresskanter. Jeg har garasjen full av planter b\u00e5de kj\u00f8pte og litt hjemmes\u00e5dde, som venter p\u00e5 \u00e5 bli plantet ut. Jeg er s\u00e5 heldig at min pelargonier f\u00e5r overvintre i et gartneri og jeg henter dem hjem i mai/juni, store flotte planter. Jeg betaler ingen ting, men gartneriet kan ta stiklinger av plantene mine. Kjempefin ordning :) \n \n\n\n\nPelargonier st\u00e5r i garasjen og venter p\u00e5 litt varmere v\u00e6r.. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\n\n\n\n\u00a0 Det ene bede som var her da vi flytta inn. Ikke mye som blomstrer enn\u00e5. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0Jeg m\u00e5 etter hver pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 blandet inn mer skjellsand, for \u00e5 f\u00e5 myrjorda \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0mer luftig. \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n\n\n\n\u00a0 \u00a0Det fantes ogs\u00e5 et lite bed ved t\u00f8rkesnora, mot veggen av en redskapsbod \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0og en levegg, for \u00e5 skape litt ly mot vind. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n\n\n\n \n\u00a0 \u00a0 \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0Her har jeg planer om et bed for skyggeglade planter. Plena er nesten bare \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0mose og h\u00e5pl\u00f8s \u00e5 klippe..\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \n\n\n\n\u00a0 \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 Tulipanene holder p\u00e5 \u00e5 takke for seg. Denne rosa tulipanen er en fin kontrast til \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 sambucus \u00a0nigra Black Lace. \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\n\nHeidi Sand\u00f8 kl. \n\n13:11 Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 7. juni 2015\n\n### Nytt hus, ny hage.\n\nJeg skrev tidligere bloggen Fr\u00f8ya-Heidis hageverden, men n\u00e5 som jeg har nytt hus og ny hage fant jeg ut at jeg ogs\u00e5 kunne lage meg en ny hageblogg. \n \n\u00a0Det er litt over 1 \u00e5r siden jeg og min familie flyttet. N\u00e5r vi flyttet hit bestod hagen av to ulike sorter hekk p\u00e5 alle kanter og to sm\u00e5 bed, noen barlindbusker og et lite syrintre. Plassen vi bor p\u00e5 er \u00e5pen og veldig v\u00e6rhard. I tillegg best\u00e5r jorda av v\u00e5t torv. Dette setter selvsagt noen begrensninger p\u00e5 plantevalg. Jeg velger \u00e5 se p\u00e5 det som en utfordring :) Vi har en stor terrasse p\u00e5 2 sider av huset, med god plass for blomsterkrukker. I fjor plantet jeg mest i krukker. \n \n\u00a0N\u00e5 holder jeg p\u00e5 \u00e5 anlegge et skyggebed og har kj\u00f8pt mange skyggeplanter som st\u00e5r p\u00e5 vent. Jeg vil bruke mye hosta, heuchera og astilbe. Bedet vil f\u00e5 sol fra klokka 3-4 om ettermiddagen og til den g\u00e5r ned. Gleder meg til \u00e5 sette i gang\\! \n\n\n\nDet ene bedet som var her bestod av luftl\u00f8k, en r\u00f8d rose og lupiner. Lupinene har jeg tatt vekk n\u00e5.\n\n \n\n\nHuset v\u00e5rt\n\n05:21 Ingen kommentarer: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4214882b-2150-4ab8-a6e5-29d4c3791991"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tomm-Kristiansen---Taperne-er-folket-i-Sudan-288787b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:09:23Z", "text": "# Tomm Kristiansen: - Taperne er folket i Sudan\n\nAnders Nordstoga\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 20.okt.2011 20:43\n\nPublisert: 14.jul.2008 16:13\n\n \n - \n \n Dette bildet fra 2004 viser en landsby som skal ha blitt plyndret og brent av den fryktede Janjaweed-militsen, som ble utstyrt med v\u00e5pen av Sudans president. FOTO: ARKIVAFP PHOTO/JULIE FLINT \n\nSudans president siktes for folkemord. Tidligere presidentr\u00e5dgiver Tomm Kristiansen mener at den humanit\u00e6re situasjonen vil forverres ytterligere.\n\nMandag ettermiddag ble det kjent at sjefsanklager Luis Moreno-Ocampo ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) siktet Sudans president Omar al-Bashir for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. **Det er f\u00f8rste gang noensinne at en sittende president blir siktet for folkemord.**\n\n## \u2014 Hvem skal arrestere en statssjef\n\nTidligere r\u00e5dgiver for S\u00f8r-Sudans president og mange\u00e5rig Afrika-korrespondent for NRK, Tomm Kristiansen, mener siktelsen mot president al-Bashir vil forverre den humanit\u00e6re situasjonen i landet. **- Taperne i denne saken er ikke al-Bashir, men folket i Sudan, sier Tomm Kristiansen til Aftenposten.no.** Kristiansen mener det er hevet over enhver tvil at al-Bashir ikke vil bli arrestert med det f\u00f8rste. **- Dette er en demonstrasjon, i den forstand at ingen kommer til \u00e5 f\u00e5 tak i al-Bashir. Hvem skal arrestere statssjefen i Sudan? sp\u00f8r Kristiansen.** Kristiansen tror presidenten vil hindre FNs humanit\u00e6re arbeid, fordi FN if\u00f8lge den tidligere presidentr\u00e5dgiveren ses p\u00e5 som n\u00e6rt knyttet til den internasjonale straffedomstolen.\n\n> Hvem skal arrestere statssjefen i Sudan?\n\n - Tomm Kristiansen, tidligere r\u00e5dgiver for S\u00f8r-Sudans president\n\n\n\nSigurds\u00f8n, Bj\u00f8rn\n\n## \u2014 Burde v\u00e6rt l\u00f8st mindre pomp\u00f8st\n\n\u2014 En krig holdes n\u00e5 i live. Dette vil forverre krigshandlingene, fordi FNs fredsbevarende arbeid blir hindret. De humanit\u00e6re forholdene vil bli forverret og fredsforhandlingene stanset, sier Kristiansen. **Kristiansen mener konflikten burde v\u00e6rt l\u00f8st \u00ablitt mindre pomp\u00f8st enn \u00e5 utstede en arrestordre p\u00e5 en statssjef\u00bb.** - Det er helt avgj\u00f8rende at verden f\u00e5r se at despotene ikke kommer seg unna. Men dette er et komplisert regnestykke med flere sider. Det burde v\u00e6rt en st\u00f8rre bredde i dette, sier Kristiansen. NUPI-direkt\u00f8r Jan Egeland st\u00f8tter Kristiansens vurdering at det vil v\u00e6re umulig \u00e5 arrestere al-Bashir, men han mener likevel at tiltalen er viktig.\n\n## \\- En historisk dag\n\n\u2014 Sett fra menneskerettighetsorganisasjonenes side er dette en historisk dag. Dette er begynnelsen p\u00e5 slutten for massakre og krigsforbrytelser med fritak for straff i Sudan, sier Egeland til Aftenposten.no. Egeland har i flere \u00e5r jobbet p\u00e5 h\u00f8yeste diplomatisk hold med krisen i Darfur som FNs visegeneralsekret\u00e6r for humanit\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l og koordinator for n\u00f8dhjelp. Han mener siktelsen har stor symbolverdi. - Regimet f\u00f8ler seg n\u00e5 brennmerket, og kan for eksempel ikke uten videre reise ut av landet, sier Egeland, som h\u00e5per saken vil f\u00e5 preventiv virkning i regionen. **- N\u00e5 er det viktig at alle handelspartnere, asiatiske, arabiske og andre, bidrar til \u00e5 isolere regimet, sier Egeland.**\n\n## \\- FN trekker seg ut\n\nFN kunngjorde mandag at de vil trekke ut all \u00abikke-essensiell\u00bb stab fra Darfur-regionen p\u00e5 grunn av sikkerhetssituasjonen. FN og Den afrikanske unionens (AU) felles fredsstyrke (UNAMID) best\u00e5r av om lag 10.000 uniformerte soldater og 1300 sivile. Det er ikke klart hvor mange som vil trekkes ut. General Martin Luther Agwai sier til BBC at selve fredsstyrkene ikke ville kuttes ned. - Vi vil fortsette \u00e5 beskytte FNs personelle og fasiliteter, og vi vil fortsette \u00e5 bist\u00e5 humanit\u00e6re organisasjoner for at de skal kunne hjelpe folket i Darfur, sier Agwai. En statstjenestemann sier til BBC at FNs beslutning ble tatt uten at sudanske myndigheter var blitt konsultert.\n\n## \\- Riktig p\u00e5 lang sikt\n\n\u2014 Mange hjelpearbeidere er nok n\u00e5 meget redde og nerv\u00f8se for hva som vil skje, sier Egeland. Flere eksperter p\u00e5 konflikten i Darfur tror den n\u00e5 folkemordsiktede presidenten, som lenge har gjort det vanskelig for FN \u00e5 operere i Sudan - n\u00e5 vil gj\u00f8re det ytterligere vanskelig, b\u00e5de for FNs fredsbevarende styrke og for humanit\u00e6re hjelpeorganisjoner. **Ogs\u00e5 mange som er involvert fredsprosessen i landet er skeptiske til folkemordsiktelsen mot presidenten, fordi de mener den kan bli sett p\u00e5 som partisk, bekrefter NUPI-direkt\u00f8ren.** - Det er et mulig utfall at forholdene i landet p\u00e5 kort sikt vil bli verre, men det vet vi ikke for sikkert. Uansett er dette den eneste riktige veien \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 lang sikt. Dette er en av de viktigste forutsetningene for en regimeendring og for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 fritak for straff for brudd p\u00e5 menneskerettigheter i Afrika, sier Egeland. At al-Bashir er skyldig, kan det v\u00e6re liten eller ingen tvil om, sier Egeland, som selv har m\u00f8tt den sudanske presidenten ved flere anledninger.\n\n\n\nJan Egeland mener folkemordsiktelsen mot Sudans president er det eneste riktige veien \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 lang sikt, selv om det kan gj\u00f8re forholdene vanskeligere for FN p\u00e5 kort sikt.\n\n# Fakta: DARFUR\n\nOppr\u00f8rere i den sudanske provinsen Darfur har siden februar 2003 kjempet mot regjeringen i Khartoum som de anklager for \u00e5 diskriminere den ikke-arabiske delen av befolkningen i provinsen. Den arabiske militsgruppen Janjaweed, som kjemper mot oppr\u00f8rerne, har g\u00e5tt hardt fram mot lokalbefolkningen i form av plyndring av landsbyer og drap p\u00e5 lokalbefolkningen. Regjeringen i Khartoum avviser at den kontrollerer militsen og tar offisielt avstand fra Janjaweed. If\u00f8lge FN har 200.000 mennesker mistet livet og 2,5 millioner blitt fordrevet fra sine hjem siden krigen br\u00f8t ut i 2003. Mange av flyktningene har krysset grensen til Tsjad. FN kaller Darfur-konflikten verdens verste humanit\u00e6re katastrofe. USA kaller den et folkemord. I april 2004 ble det inng\u00e5tt en v\u00e5penhvile mellom partene. Den afrikanske union (AU) har sendt n\u00e6r 7.000 fredsbevarende soldater for \u00e5 overv\u00e5ke v\u00e5penhvilen og beskytte flyktningene. V\u00e5penhvilen har blitt brutt gjentatte ganger av begge parter. I mai 2006 skrev den ene av oppr\u00f8rsgruppene under en fredsavtale med myndighetene. Hoveddelen av oppr\u00f8rerne har avvist avtalen som de mener ikke garanterer befolkningens sikkerhet, og de har dannet en ny koalisjon for \u00e5 fortsette kampen. I august 2006 vedtok FNs sikkerhetsr\u00e5d at FN sammen med AU skal sende 25.000 fredsbevarende soldater til Darfur. Regjeringen i Sudan har forel\u00f8pig ikke g\u00e5tt med p\u00e5 dette.Kilde: NTB\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db53be26-3f58-4188-8a8b-4d0cf15bc39d"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/fra-roma-til-rema-%C3%B8ystein-kock-johansen-9788248912217", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:26Z", "text": "| ------------- | --------------------- |\n| Forfatter: | \u00d8ystein Kock Johansen |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 301 |\n| Forlag: | Kagge forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788248912217 |\n| Kategori: | Historie |\n\n##### Omtale Fra Roma til Rema\n\n I denne boken kan vi lese en samlet fremstilling av kj\u00f8pmannens rolle i samfunnet fra romertiden og frem til i dag. \nKj\u00f8pmannen er en mektigere og mer innflytelsesrik akt\u00f8r i v\u00e5r tid enn mange er klar over. Norsk dagligvarehandel har gjennomg\u00e5tt dyptgripende endringer siden Odd Reitan \u00e5pnet den f\u00f8rste REMA 1000-butikken for 35 \u00e5r siden. I boken forteller \u00d8ystein Kock Johansen om dyktige gr\u00fcndere som skapte en revolusjon i det norske dagligvaremarkedet, og han studerer matmakten som disse kjedene i dag ut\u00f8ver. I 2015 er norske kj\u00f8pmenn blant de rikeste og mektigste i landet. \nSlik har det ikke alltid v\u00e6rt. Forfatteren viser hvordan kj\u00f8pmannsforakt g\u00e5r som er r\u00f8d tr\u00e5d gjennom historien p\u00e5 tvers av land og kontinenter. I bokens andre og tredje del tar forfatteren oss med p\u00e5 en historisk reise fra Mesopotamia, Det gamle Hellas, antikkens Roma, vikingtid, middelalder og frem til nyere tid der han unders\u00f8ker handelens og kj\u00f8pmannens k\u00e5r. Det er en fascinerende fortelling med mange overraskende poenger og underholdende historier.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb5ce9b7-dcd3-43b2-899a-803338ff7a83"}
{"url": "http://www.jollyroom.no/babyutstyr/mat-drikke/bestikk-servering/tallerkener-skaler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00205-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:32Z", "text": "# Tallerkener & Sk\u00e5ler \u2013 Morsomme og praktiske til barnem\u00e5ltidet\n\nVelkommen til v\u00e5rt store sortiment med herlige barnetallerkener og sk\u00e5ler\\! Her t\u00f8r vi faktisk love at dere vil finne noe som passer akkurat deres barn eller baby. Vi f\u00f8rer gode merker som Tommee Tippee, Bloomingville, Sebra, Rice, Disney Frozen, Done By Deer, Bambino, Minions, Skip Hop Zoo \u2013 ja, vi kunne ha fortsatt i det uendelige\\! Bedre at dere bare tar en titt selv egentlig. Lykke til\\!\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df0e4b05-8c5e-4fec-9046-ca526601b546"}
{"url": "https://fryvil.com/2015/05/29/den-perfekte-organisator/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:54Z", "text": " ME-foreldrene \n\nSammen er vi b\u00e5de klokere og sterkere\\!\n\n\n## Den perfekte organisator\n\nPostet den 29. mai 2015 by ME-foreldrene \n\n\u2013 \nJeg styrer og steller, \njeg er den perfekte organisator. \nLegger til rette, \ntar telefoner og flyr p\u00e5 m\u00f8ter.\n\nJeg sm\u00f8rer mat, serverer og \nskifter p\u00e5 senger. \nJeg er en h\u00e5ndlanger \nsom er p\u00e5 vakt 24/7.\n\n\n\nHverdagens gj\u00f8rem\u00e5l g\u00e5r unna. \nTenker ikke\u2026 f\u00f8ler ikke. \nKroppen kjennes tung og \nhodet synker godt ned i puta.\n\nDet er da det skjer\u2026 \nTankene og f\u00f8lelsene f\u00e5r rom. \nDe trenger seg fram \nog t\u00e5rene renner stille nedover.\n\nJeg kjenner nesten ikke igjen meg selv. \nJeg er blitt tom og gr\u00e5. \nSorgen velter innover meg \nog jeg skjelver.\n\nJeg er s\u00e5 sliten, s\u00e5 sliten. \nMen hver morgen st\u00e5r jeg opp\u2026 \nsetter det ene benet foran det andre \nog fortsetter \u00e5 g\u00e5 fremover.\n\nJeg kjemper meg igjennom\u2026 \nen time\u2026 en dag av gangen\u2026 \nSolen er der fremme et sted. \nVi m\u00e5 bare gjennom regnet f\u00f8rst.\n\n\u2013\n\nAv Monica\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4aff207-5055-48fa-8333-d09cac7f2d3d"}
{"url": "https://snl.no/bassrefleksh%C3%B8yttaler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:50Z", "text": "# bassrefleksh\u00f8yttaler\n\n\nBassrefleksh\u00f8yttaler, h\u00f8yttaler hvor h\u00f8yttalerkabinettet har et hull eller \u00e5pent r\u00f8r, bassrefleksport, i fronten eller bakveggen. Bassrefleksportens lengde (r\u00f8r) og areal er tilpasset bassh\u00f8yttalerens resonansfrekvens og \u00f8ker h\u00f8yttalerens evne til \u00e5 gjengi lave frekvenser. Bassrefleksh\u00f8yttalere benyttes b\u00e5de i musikkanlegg og fjernsynsapparater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fcd8fc2-b149-4ff2-97f6-674b97e01fb6"}
{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Rogaland/Nyheter/tre-global-future-deltagere-pa-top-10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:35Z", "text": "# Tre Global Future-deltagere p\u00e5 Top 10\n\nDet er Leadership Foundation som arrangerer den \u00e5rlige k\u00e5ringen Top 10, som blir omtalt over hele seks sider i dagens A-magasinet. P\u00e5 listen er det personer med bakgrunn fra blant annet Kuwait, Storbritannia, Kina og Somaliland.\n\n**Marina Solesvik** (38) er opprinnelig fra Ukraina. Hun er professor i innovasjon og ledelse ved H\u00f8gskolen Stord/Haugesund og Universitetet i Oslo.\n\nJuryen beskriver henne som ung og imponerende. Referanser omtaler henne som \"faglig sett i verdensklasse, har utvist enormt p\u00e5gangsmot\".\n\n**Marlena Grossman Egge** (43) har sitt opphav i Polen. Hun er bosatt i Stavanger og jobber som Senior consultant i Statoil.\n\nJuryen viser til hennes sysematiske arbeid for \u00e5 lykkes i Norge. Hennes p\u00e5gangsmot og viljestyrke blir ogs\u00e5 trukket frem av referansene.\n\n**Luis Conceicao** (42) er f\u00f8dt i Brasil, men kom til Norge i 2001. Han deltok i det andre kullet som NHO Oslo og Akershus hadde med programmet Global Future. I dag er han bosatt i Oslo og er produksjonssjef i Statkraft Varme AS.\n\nJuryen begrunner sitt valg av Conceicao blant annet med at \u00ab hans strategi er \u00e5 kjempe med mot og eleganse. Han har gjennomf\u00f8rt synlige resultater i arbeidet sitt.\u00bb Referanser rapporterer til juryen at \u00abhan evner \u00e5 snakke med gutta p\u00e5 gulvet og passer like godt der som i et styrerom.\u00bb\n\nGlobal Future er NHOs talentprogram for \u00e5 mobilisere innvandrere med h\u00f8y utdanning til sentrale stillinger og styreverv i norsk n\u00e6ringsliv.\n\n - \n \n ##### Global Future deltakere vinnere fra TOP 10 Leadership Foundation\n \n 22\\. mai 2015\n \n NHO Global Future hadde 4 deltakere blant de 10 vinnerne for TOP 10 2014. Kronprinsen delte ut prisen p\u00e5 R\u00e5dhuset i Oslo torsdag 21. mai.\n\n - \n \n ##### Mabel Moya, Global Future kull 3, nominert til TOP 10\n \n 11\\. mai 2015\n \n Vi gratulerer Mabel Moya, deltaker kull 3 Global Future Rogaland som er en av 10 nominert til TOP 10 fra Leadership Foundation. Totalt er 5 av 10 Global Future deltakere. Vi er stolte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9106a19-affb-4bf2-9a80-6523e1b779da"}
{"url": "http://docplayer.me/3891925-Adr-transport-av-farlig-gods.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:41:15Z", "text": "\n\n5 De 15 punktene som er v\u00e5r oppgave 1 Kontrollere at bestemmelsene om transport av farlig gods blir fulgt. 2 gi virksomheten r\u00e5d om transport av farlig gods. 3 Utarbeide \u00e5rsrapport til virksomhetens ledelse, om virksomhetens aktiviteter med hensyn til farlig gods. Disse \u00e5rsrapportene skal oppbevares i 5 \u00e5r og gj\u00f8res tilgjengelig for de nasjonale myndighetene p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\n\n\n6 R\u00e5dgiverens plikter omfatter ogs\u00e5 kontroll av praksis og rutiner p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der i forbindelse med de relevante aktiviteter hos virksomheten; 4 rutiner for \u00e5 oppfylle kravene med hensyn til identifikasjon av de farlige stoffene som transporteres. 5 virksomhetens praksis med hensyn til \u00e5 ta i betraktning eventuelle spesielle krav som er knyttet til det farlige godset som skal transporteres n\u00e5r transportmidler skal anskaffes. 6 rutiner for kontroll av utstyr som benyttes i forbindelse med transport, lasting eller lossing av farlig gods\n\n\n\n7 7 hensiktsmessig oppl\u00e6ring av virksomheten og virksomhetens ansatte, samt registrering av denne oppl\u00e6ringen. 8 iverksettelse av egnede n\u00f8dtiltak i tilfelle ulykke eller uhell som kunne f\u00e5 konsekvenser for sikkerheten under transport, lasting eller lossing av farlig gods. 9 foreta unders\u00f8kelser og, n\u00e5r det er p\u00e5krevet, utarbeide rapporter om alvorlige ulykker, uforutsette hendelser eller alvorlige overtredelser av bestemmelsene under transport, lossing eller lasting av farlig gods.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79dd5e2a-57c5-431a-8898-228edec3c30f"}
{"url": "https://www.haugenbok.no/Skoleb-ker/Videreg-ende-skole/Liv-og-helse7/I9788202293673", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:18:31Z", "text": "Cappelen Damm\nEt viktig m\u00e5l med Kommunikasjon og samhandling er \u00e5 gi elevene gode oppgaver og eksempler slik at de har mulighet til \u00e5 utvikle sine egne kommunikasjonsferdigheter i l\u00f8pet av skole\u00e5ret. I tillegg er det viktig \u00e5 gi dem oversikt gjennom \u00e5 strukturere l\u00e6restoffet p\u00e5 en god m\u00e5te og gi tydelige \u2026 LES MER referanser til l\u00e6replanen. Kommunikasjon og samhandling er et ryddig og oversiktlig l\u00e6reverk som gir elevene mulighet til \u00e5 utvikle sine kommunikasjonsferdigheter. Fagstoffet er delt inn i kapitler etter kompetansem\u00e5l, supplert med gode figurer og bilder for \u00e5 gj\u00f8re stoffet tilgjengelig for elevene. Boken gir rom for differensiering, og hvert kapittel inneholder repetisjonssp\u00f8rsm\u00e5l og arbeidsoppgaver p\u00e5 to niv\u00e5er, oppsummering og fordypningsstoff. L\u00e6reverket best\u00e5r av: Alt-i-ett-bok med oppgaver p\u00e5 flere niv\u00e5er Gratis fagnettsted med l\u00e6rerressurs og stoff om prosjekt til fordypning LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Et viktig m\u00e5l med Kommunikasjon og samhandling er \u00e5 gi elevene gode oppgaver og eksempler slik at de har mulighet til \u00e5 utvikle sine egne kommunikasjonsferdigheter i l\u00f8pet av skole\u00e5ret. I tillegg er det viktig \u00e5 gi dem oversikt gjennom \u00e5 strukturere l\u00e6restoffet p\u00e5 en god m\u00e5te og gi tydelige referanser til l\u00e6replanen. Kommunikasjon og samhandling er et ryddig og oversiktlig l\u00e6reverk som gir elevene mulighet til \u00e5 utvikle sine kommunikasjonsferdigheter. Fagstoffet er delt inn i kapitler etter kompetansem\u00e5l, supplert med gode figurer og bilder for \u00e5 gj\u00f8re stoffet tilgjengelig for elevene. Boken gir rom for differensiering, og hvert kapittel inneholder repetisjonssp\u00f8rsm\u00e5l og arbeidsoppgaver p\u00e5 to niv\u00e5er, oppsummering og fordypningsstoff. L\u00e6reverket best\u00e5r av: Alt-i-ett-bok med oppgaver p\u00e5 flere niv\u00e5er Gratis fagnettsted med l\u00e6rerressurs og stoff om prosjekt til fordypning \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcc641e3-86af-400e-aea7-eaf1aef54d82"}
{"url": "https://knuteinar.wordpress.com/2014/02/09/snart-i-ml-med-nki-innsendinger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:02Z", "text": "\n\nDet drar i hop seg her n\u00e5. Med innsending nr 14 p\u00e5 vei til NKI, p\u00e5 vei og p\u00e5 vei, den er nok der allerede. Det g\u00e5r fort over nettet veit du .\n\nJo da, nr 14 av 17 er n\u00e5 innlevert og som alltid s\u00e5 er jeg spent p\u00e5 tilbakemeldingene fra l\u00e6reren som sitter og vurderer det jeg har sittet og jobbet med og levert. Hele g\u00e5rsdagen gikk med til jobbing, det vil si 5 timer av l\u00f8rdagen. 6 sider med tekst og tekstbokser, som skulle illustrere tankekartet mitt, ble produsert og levert. Om det var velanvendte timer f\u00e5r vel vise seg gjennom tilbakemeldingen som kommer til uka. S\u00e5 langt har det g\u00e5tt bra og sj\u00f8l s\u00e5 f\u00e5r jeg si at jeg er forn\u00f8yd med det som kommer tilbake. Men man kan jo aldri vite da, om man har tr\u00e5kka seg helt ut p\u00e5 jordet.\n\nN\u00e5 skal'n ta seg litt frokost. For n\u00e5 har'n jammen lagd notater og ny kladd for innsending nr 15 ogs\u00e5. En driftig kar p\u00e5 morran. S\u00e5 g\u00e5r det som planlagt s\u00e5 blir det sendt inn 2 innsendinger denne helga. Da har jeg bare 2 igjen\u2026herlig.\n\nSkodaen v\u00e5r holder seg i gjennom vinteren. Men det er en og annen dag jeg kunne tenkt meg en Octavia 4\u00d74 \n\n\n\nHa en fin s\u00f8ndag og morsdag \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30676342-e9ae-4567-995d-ae8cdb4e04e3"}
{"url": "https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/ansvar_og_oppgaver/dyrevernnemdene.2516", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:55Z", "text": "Dyrevernnemndene er en del av Mattilsynet. Nemndene skal bist\u00e5 i det lokale tilsynsarbeidet med lekmannsskj\u00f8nn i dyrevelferdssaker.\n\n - Med lekmannsskj\u00f8nn menes i denne sammenheng vurderinger av dyrevelferd gjort p\u00e5 bakgrunn av holdninger som er representative for ansvarlige personer med praktisk erfaring fra dyrehold. Oppfatningen av hva som er god dyrevelferd er i stadig endring i befolkningen. Bistand fra dyrevernnemndene skal bidra til at Mattilsynet fanger opp disse endringene.\n - Medlemmene oppnevnes av Mattilsynets region for 4 \u00e5r om gangen.\n - Dyrevernnemndene er en del av Mattilsynets avdelingskontor, og er underlagt avdelingssjefen.\n - Medlemmene i nemnda skal ha praktisk erfaring fra dyrehold, og kunnskap om og interesse for dyrevelferd. Kommunen, husdyrn\u00e6ringen, sportsdyrorganisasjoner og dyrevernorganisasjoner kan foresl\u00e5 deltakere.\n - Dyrevernnemndene kan bist\u00e5 avdelingskontoret b\u00e5de i forbindelse med inspeksjoner og i enkeltsaksbehandling, og kan i noen tilfeller fatte vedtak om midlertidig forvaring.\n - Etter avtale med avdelingssjefen kan dyrevernnemnda ogs\u00e5 gjennomf\u00f8re egne inspeksjoner, for eksempel ved bekymringsmeldinger.\n - For \u00e5 f\u00e5 kontakt med dyrevernnemnda der du bor, m\u00e5 du ringe det lokale Mattilsynet p\u00e5 tlf. 22 40 00 00.\n\n\u00a0\n## Fant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d620422-5250-46cc-843f-370de86274ad"}
{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/sosialt-arbeid/interkulturelt--helsearbeid-tone-horntvedt-9788241207211", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00028-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:50Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 130 |\n| Forlag: | Vett og Viten A/S |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788241207211 |\n##### Omtale Interkulturelt helsearbeid\n\n Denne boken er skrevet for helse- og sosialarbeidere som m\u00f8ter mennesker fra andre deler av verden. Forfatteren presenterer ulike tiln\u00e6rminger til sykdom, lidelse, d\u00f8d og behandling. Gjennom kunnskap om medisinsk antropologi, begrepsforklaringer og erfaringer fra praksis, bidrar forfatteren til \u00f8kt forst\u00e5else mellom yrkesut\u00f8vere og pasienter og klienter med ulikt syn p\u00e5 sykdom og ulike forventninger til behandling.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06ac81bf-858f-457f-b75e-1dac4dc0a429"}
{"url": "https://adwords-no.googleblog.com/2010/01/er-du-oppdatert-pa-alle-funksjonene-i.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00649-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:08Z", "text": "## Er du oppdatert p\u00e5 alle funksjonene i kontoen din?\n\n 6. januar 2010 \n\nP\u00e5 begynnelsen av et nytt \u00e5r er det alltid lurt \u00e5 lage noen forsetter for det kommende \u00e5ret. Hvorfor ikke gj\u00f8re det til et nytt\u00e5rsforsett \u00e5 overv\u00e5ke AdWords-kontoen regelmessig... F\u00f8lg listen nedenfor for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at du kontrollerer det viktigste.\n\n \n1\\. Kontroller meldinger og kontovarsler p\u00e5 startsiden.\n\nN\u00e5r du logger p\u00e5 AdWords-kontoen, vil du se meldinger og kontovarsler fra Google. Det er viktig at du holder et \u00f8ye med disse oppdateringene siden de inneholder viktig informasjon som er relevant for kontoen din.\n\n \n2\\. G\u00e5 til fanen Kampanjer, og angi tidsperioden.\n\nDu finner tidsperiodeinnstillingen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne av kontoen, som b\u00f8r v\u00e6re satt til en periode p\u00e5 1\u20134 uker for \u00e5 f\u00e5 en god indikasjon p\u00e5 de siste resultatene.\n\n \n\\- CTR for annonse. Hvis du tester flere annonser i hver gruppe, kan du kontrollere hvilke som gir best resultat.\n\nHvis du har aktivert konverteringssporing, kan du kontrollere hvilke annonser og s\u00f8keord som konverteres til salg.\n\n \n5\\. Avgrens s\u00f8keordene og annonsene.\n\n\\- Se p\u00e5 s\u00f8keord og annonser som gir best resultat. Rediger de som ikke gj\u00f8r det bra. Bruk de som gir sv\u00e6rt gode resultater som en veiledning for hvordan de kan forbedres.\n\n\\- Slett de som hele tiden gir d\u00e5rlig resultat.\n\n\\- Bruk negative s\u00f8keord for \u00e5 fjerne u\u00f8nskede visninger.\n\n \n6\\. Test til slutt nye s\u00f8keord og annonser for kampanjene dine.\n\n\\- Bruk s\u00f8keordverkt\u00f8yet til \u00e5 f\u00e5 s\u00f8keordforslag som du kan legge til i kampanjen.\n\n\\- Hvis du ikke har flere annonser i hver annonsegruppe, b\u00f8r du pr\u00f8ve \u00e5 legge til noen for \u00e5 teste hvilke som fungerer best for deg.\n\n \nSkrevet av Espen - Inside AdWords teamet \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d51d809a-9d90-4d51-a11a-0a19e230e28d"}
{"url": "http://www.skiforbundet.no/hopp/nyhetsarkiv/2015/12/nizhny-tagil/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:07Z", "text": "\n\n# Nizhny Tagil\n\nNorges Skiforbund har tatt ut ni hoppere til helgas verdenscuprenn i russiske Nizhny Tagil.\n\nDet er kvalifisering for menn fredag, mens det er individuelt renn l\u00f8rdag og s\u00f8ndag.** \n \nDisse stiller for Norge:** \n**Menn** \nDaniel-Andr\u00e9 Tande Kongsberg IL \nTom Hilde, Asker Skiklubb \nKenneth Gangnes, IL Kolbukameratene \nAnders Fannemel, Hornindal IL \nJohann Andr\u00e9 Forfang, Troms\u00f8 SK \nJoachim Hauer, B\u00e6kkelagets SK \nAndreas Stjernen, Sprova IL\n\n**Kvinner** \nLine Jahr, Vikersund IF \nMaren Lundby, Kolbukameratene\n\nPublisert 07.12.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd3c266b-8936-4bb2-8726-9433013cc816"}
{"url": "http://dansefestivalen.no/bestilling_2017/standplass/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00476-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:10:06Z", "text": "# Standplass og bestilling (Ikke aktuelt med salg av mat)\n\nHar du en vare du vil selge eller demonstrere p\u00e5 festivalen?\n\nOppgi all info om firma, org.nr mm., varesalget du vil omsette og totalt antall kvm. \nPris **kr. 250,- pr. kvm. + mva** for alt benyttet omr\u00e5de. Det inkl. 500w str\u00f8m og 1 adgangstegn pr. utstiller \nGj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at det ikke gis st\u00f8rre areal enn det som er oppgitt i bestillingen\\! email@example.com \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5ccd71e-98b7-4991-8491-f08ef07b9d13"}
{"url": "https://knuteinar.wordpress.com/2013/06/30/hadde-du-spurt-meg-for-et-par-r-siden/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:53:11Z", "text": "# Hadde du spurt meg for et par \u00e5r\u00a0siden\u2026\n\n\n\nDet var nok et kapittel som ble avsluttet n\u00e5 p\u00e5 fredag. Et kapittel med mye positive opplevelser. Hadde du spurt meg for et par \u00e5r siden om jeg ville ha jobbet som barnehageassisten/barn og ungdomsarbeider \u2013 ville du f\u00e5tt et klart nei\\!\n\nMen man skal jo ikke la noe v\u00e6re upr\u00f8vd, s\u00e5 hvis du sp\u00f8r meg n\u00e5 etter \u00e5 ha v\u00e6rt utplassert som assisten i Marikollen barnehage siden oktober 2012 \u2013 er svaret ja\\!\n\nS\u00e5 et godt r\u00e5d til alle som ser seg om etter et nytt yrke \u2013 ikke la noe v\u00e6re upr\u00f8vd, det kan hende du blir overrasket.\n\n**Norsk sommer**\n\n \nDet regner en del i disse dager ogs\u00e5. Skal jeg v\u00e6re helt \u00e6rlig, hvis jeg legger go'viljen til, s\u00e5 har det kanskje v\u00e6rt noe bedre i \u00e5r enn i fjor. Bildene viser bare noen minutters mellomrom, m\u00e5 vel kalles et skybrudd det som kom her. \n\n\nTemperaturen er ikke mer \u00e5 skryte av enn at vi ig\u00e5r m\u00e5tte legge litt i ovnen. Det skulle strengt tatt ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig i slutten av juni.\n\nN\u00e5 \"frister\" fruen med en spasertur her, legg merke til \"\" i frister Nei da, det blir sikkert godt og f\u00e5 seg en liten tur ut.\n\nSola stikker frem, s\u00e5 vidt det er, s\u00e5 da kan det jo hende at vi gj\u00f8r oss en liten tur p\u00e5 V-Strom'en ogs\u00e5. Vi hadde en fin tur i g\u00e5r rundt om Flisa, ble nesten 13 mil det.\n\nLitt senere i sommer har jeg lyst til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til en langtur, en dagstur, lignende Alvdal turen. Lurer litt p\u00e5 en sving bortom Rjukan.\n\n. Ha en super s\u00f8ndag \n\nMy preparation to ride the Pan-American Highway, the longest road in the world and my longest motorcycle journey so far:-)\n\nMy Motorcycle Adventure\n\nJeg er en person som er glad i \u00e5 reise, og aller helst p\u00e5 2 hjul. Min hittil lengste tur kj\u00f8rte jeg i 2015 - 2016. Start var Prudhoe Bay i Alaska og endte i Ushuaia i Argentina. Turen ble p\u00e5 55.000 km og varte i 10 mnd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d69ff33-fd7e-4f51-a05a-626e6ef6f6d4"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Skepi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:38:56Z", "text": "# Skepi\n\n**Skepi** var et kreolspr\u00e5k basert p\u00e5 zeeuws som ble brukt i omr\u00e5det rundt Essequibo, Guyana. Skepi-spr\u00e5klige og berbice-nederlandskspr\u00e5klige kunne ikke forst\u00e5 hverandre.\n\nSpr\u00e5ket regnes som utd\u00f8dd, den siste som snakket spr\u00e5ket d\u00f8de i 1998. Guyana er en tidligere nederlandsk koloni der VOC drev handel med plantasjeeiere fra Zeeland. Spr\u00e5ket ble brukt av slaver fra disse plantasjene og deres etterkommere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4d6148d-e7ae-4274-828b-4db1118ebadb"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/total-renovering-av-bad/122335", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:16:32Z", "text": "# Anbud Total renovering av bad \n\nRegistrert Dato: Fredag 29. Oktober 2010\n\nHei\\! \n \nJeg har nettopp kj\u00f8pt meg ny leilighet og \u00f8nsker \u00e5 pusse opp badet der. Badet er p\u00e5 ca 6m2og jeg vil gjerne ha en pris fra dere p\u00e5 dette. \nJeg vil rive det som er der n\u00e5 selv og \u00f8nsker at dere skifter r\u00f8r systemet til r\u00f8r i r\u00f8r system, og gj\u00f8r klart til hengetoalett, vask, dusj og opplegg for vaskemaskin. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 at dere monterer dette etterp\u00e5 n\u00e5r alt er ferdig. Har ikke kj\u00f8pt noe baderoms m\u00f8blement enda. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 at dere tar dere av flising av gulv og vegger, legging av nye varmekabler og utskiftning av gammelt elektriske stikkontakter \u00e5 brytere i forbindelse med badet. T\u00f8mrer arbeidet vil jeg ta selv, da jeg er t\u00f8mrer. S\u00e5 utforing \u00e5 plating tar jeg meg av. \nJeg skaffer fliser, membran og det som trengs til flisene selv. Skaffer ogs\u00e5 varmekabler. \nDette skal utf\u00f8res i 5132nyborg i 2.etasje i en blokk. \n \nTa kontakt for befaring og eventuelle sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4f87c88-9f63-451a-97a8-6dbce92d8ce2"}
{"url": "http://forum-sof.motion-forum.net/t715-dodge-kvarting-fra-varebil-til-personbil-nesten-i-boks", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:14:38Z", "text": "# Dodge \"kvarting\" fra varebil til personbil nesten i boks :)\n\n## Dodge \"kvarting\" fra varebil til personbil nesten i boks :)\n\n\u00a0by\u00a0Aashild on Fre 23 Sep 2011 - 20:39\n\nJeg startet med \u00e5 bes\u00f8ke biltilsynet den 3. juni. La frem mitt \u00e6rend til en p\u00e5 teknisk, og han skulle ta kontakt med meg. Den 29. juni ble jeg oppringt, og fikk da avslag pga Kj\u00f8ret\u00f8yforskriften \u00a7 18-1 punkt 6. \nDen 1. juli skrev jeg en klage ang avslaget,og den leverte jeg direkte til han p\u00e5 teknisk. \n \nJeg hadde jo et h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 den til personbil f\u00f8r lyskastertreffet i L\u00f8dingen, men s\u00e5 heldig var jeg ikke \n \nI slutten av august ble jeg oppringt fra biltilsynet, og fikk da vite at jeg f\u00e5r den over til personbil Nu var det bare \u00e5 vise den hos dem, s\u00e5 skulle det ordnes med nytt vognkort. JIPPI\\!\\!\\! \n \nS\u00e5 p\u00e5 tirsdag som kommer kj\u00f8rer jeg til biltilsynet.... - og h\u00e5per det g\u00e5r i orden \n \n \nAashild\n\n - \n **Aashild**\n \n \n Join date : 04.07.2010 \n Bosted : Evenes \n \n \n## Re: Dodge \"kvarting\" fra varebil til personbil nesten i boks :)\n\u00a0by\u00a0JohnnyTH on L\u00f8r 24 Sep 2011 - 16:45\n\ngratulere s\u00e5 langt. helt utrolig hvis du klarer dette. burde \u00e5pne d\u00f8rer for flere \n\n - \n **JohnnyTH**\n \n Join date : 09.06.2010 \n \n \n## Re: Dodge \"kvarting\" fra varebil til personbil nesten i boks :)\n\n\u00a0by\u00a0Aashild on L\u00f8r 24 Sep 2011 - 17:52\n\nJa jeg krysser fingre s\u00e5 langt M\u00e5 innr\u00f8mme at jeg hadde med meg en lang liste med WC51 og WC52 som var personbiler, men det hjalp ikke. Dem ville ha noen som var blitt personbil etter at den nye kj\u00f8ret\u00f8yforskriften kom, og det fikk dem sammen med klagen min. \nDa jeg ble oppringt, ble det sagt at dem hadde mottatt brevet dagen f\u00f8r, s\u00e5 hvor dem hadde f\u00e5tt svaret(tillatelsen) fra, ja det vet jeg ikke.\n\n - \n **Aashild**\n \n \n Antall Innlegg : 11 \n Join date : 04.07.2010 \n Bosted : Evenes \n \n \n## Re: Dodge \"kvarting\" fra varebil til personbil nesten i boks :)\n\u00a0by\u00a0poden on L\u00f8r 8 Okt 2011 - 16:38\n\nHei du. \nHvordan har det g\u00e5tt med godkjenningen hos biltilsynet? \nHadde det i s\u00e5 fall v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 kopier av papirene... Vi er mange i samme situasjon her. \n \nMin mail adr er firstname.lastname@example.org \n \n Join date : 27.06.2010 \n \n## Kvarting personbil\n\n\u00a0by\u00a0poden on L\u00f8r 8 Okt 2011 - 16:39\n\nHei du. \nHvordan har det g\u00e5tt med godkjenningen hos biltilsynet? \nHadde det i s\u00e5 fall v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 kopier av papirene... Vi er mange i samme situasjon her. \n \n Join date : 27.06.2010 \n \n## Re: Dodge \"kvarting\" fra varebil til personbil nesten i boks :)\n\n\u00a0by\u00a0Aashild on L\u00f8r 8 Okt 2011 - 16:54\n\nHeisann.. \nJoda det gikk bare greit det, men har ikke f\u00e5tt nytt vognkort enda, og det kommer av at jeg ville ha endret div i vognkortet som er feil(\u00e5rsmodell, modell, motorst\u00f8rrelse og det som kunne rettes). Jeg har en canadisk Dodge og ikke en WC52. De sa jeg skulle f\u00e5 vognkortet tilsendt, s\u00e5 nu venter jeg med spenning p\u00e5 det. \n \nJeg sender deg e-post.\n\n - \n **Aashild**\n \n Join date : 04.07.2010 \n Bosted : Evenes \n \n \n## Re: Dodge \"kvarting\" fra varebil til personbil nesten i boks :)\n\n\u00a0by\u00a0Aashild on Fre 21 Okt 2011 - 13:06\n\nHURRA og JIPPI\\!\\!\\! \n \nI dag fikk jeg det midlertidige vognkortet i posten. \nPersonbil med 8 sitteplasser i alt, og ny teknisk data(modell, type, \u00e5rsmodell, motorst\u00f8rrelse, bredde og motoreffekt). \n \nKjempetakk til gutta p\u00e5 biltilsynet i Harstad\\! \n \n\n - \n **Aashild**\n \n \n Join date : 04.07.2010 \n## Re: Dodge \"kvarting\" fra varebil til personbil nesten i boks :)\n\n\u00a0by\u00a0JohnnyTH on Fre 21 Okt 2011 - 14:09\n\ndet er fantastisk. Gratulere s\u00e5 mye. \nN\u00e5 er det noen andre dodge varebil eiere der ute som tenker p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re til harstad?? \n \nJohnny\n\n **JohnnyTH**\n \n Join date : 09.06.2010 \n \n \n## Re: Dodge \"kvarting\" fra varebil til personbil nesten i boks :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8900635e-20cb-413a-a0bb-6963fcb6f1bd"}
{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Guangzhou-Hotel-Canton.131429.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00157-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:29Z", "text": " 9.7 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 9.8 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **98%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 8.6 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **86%**.\"\n \n 9.9 \"**99%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n \n 8.4 \"Sv\u00e6rt gode parkeringsmuligheter, if\u00f8lge **84%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n \n 9.6 \"**96%** mente parkering var billig.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 10.0 \"Forretningsomr\u00e5der var enkelt \u00e5 n\u00e5, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n 2.6 \"**74%** synes at wifi kvaliteten var d\u00e5rlig.\"\n 9.5 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 9.6 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **96%**.\"\n \n 8.6 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **86%**.\"\n\n - Restaurant\n \n 8.5 \"Maten er deilig.\"\n\n - Komfort\n \n 8.1 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n \n 8.5 \"**85%** syntes rommene var romslige.\"\n \n 8.2 \"**82%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 8.0 \"**80%** mente det var behagelig stille.\"\n\n 7.6 \"God service.\"\n \n 8.4 \"**84%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.2 \"**72%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 4.5 \"Atmosf\u00e6ren var d\u00e5rlig.\"\n 0.4 \"**96%** kritiserte dette ikke stilige hotellet.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca23d425-8f98-438d-8b56-6f595c096740"}
{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%A5senhagen-skole-rehabilitering/251677", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:12Z", "text": "# Anbud \u00c5senhagen skole - rehabilitering \n\nRegistrert Dato: Torsdag 23. Mai 2013\n\nProsjektet omfatter prosjektering og rehabilitering av deler av \u00c5senhagen skole. \nRehabiliteringen best\u00e5r i service/oppgradering av renseanlegg i teknisk rom i sv\u00f8mmehall, ny ventilasjon og avfukter i sv\u00f8mmehall, bygningsmessige arbeider ifm vvs/renseanlegg, solavskjerming p\u00e5 fasade, noe taktekking med etablering av lufting kaldt loft, bytting av 4 stk sikringsskap, samt diverse branntekniske tiltak. Prosjektet gjennomf\u00f8res som en totalentreprise.\n\n**Fasade, Loft, Prosjektering, Rehabilitering, Renseanlegg, Sikringsskap, Taktekking, Ventilasjon\n\n**Str\u00f8mmen, Akershus\n\n## Sovealkove\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7de0faf8-22ce-427a-a44d-0471a436cf17"}
{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/article321744.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:12:15Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## Dramatisk h\u00f8st-look\n\n### F\u00e5 den dramatiske og mystiske looken til supermodell Iselin Steiro.\n\n\n\nSOTET: Jan Thomas avsl\u00f8rer hvordan du kan f\u00e5 til denne looken, slik han har lagt den p\u00e5 modell Iselin Steiro. \u00a9 Foto: Morten Qvale\n\nNina Bergersen,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 5.9.08\n\n\n\nAnne Aasgaard\n\n#### Derfor ville Anne bare ha litt st\u00f8rre pupper\\!\n\n...men kirurgen mente hun i hvert fall burde dra p\u00e5 med en D-cup, og det ble vendepunktet.\n\nDen norske supermodellen Iselin Steiro sees for tiden verden over for kleskjeden Zara. Hun har gjort kampanjer for blant andre Gucci, Dolce\\&Gabbana, Chanel, Versace, Balenciagaa og Valentio.\n\nN\u00e5 skal hun fronte Max Factors kampanje Designer Look.\n\n**Designerlooken er sotet, mystisk og perfekt for h\u00f8stens look.**\n\nKjendisstylist og ansvarlig for makeup artist for Max Factor, Jan Thomas, har skapt looken.\n\nHan har tatt utgangspunkt i Iselin Engans moteshow under Oslo Fashion Week, der han \u00f8nsket \u00e5 skape en dramatisk og fashionorientert makeup i kontrast til Iselin Engans sofistikerte og feminine stil.\n\nSe video fra Iselin Engans moteshow under Oslo Fashon Week.\n\n***Slik f\u00e5r du looken med Max Factors produkter, men du kan selsvagt velge lignende farger og produkter fra andre merker for \u00e5 f\u00e5 til makeup'en.***\n\n\n\n \nDESIGNER LOOK: Her er noen av produktene som Jan Thomas bruker for \u00e5 skape en mystisk og sotet look, slik han lagt make up p\u00e5 Iselin Steiro. \u00a9 Foto: Produsenten\n\n\n\n \nDESIGNER LOOK: Jan Thomas har skapt en dramatisk look p\u00e5 toppmodellen Iselin Steiro. \u00a9 Foto: Morten Qvale\n\n\n\n#### Kvartlivskrisen: Utfordringene med livet i 20-\u00e5rene\n\nAnne Aasgard\n\n**Jan Thomas beskriver hvordan du g\u00e5r fram:**\n\n1\\. Start med \u00e5 p\u00e5f\u00f8re **foundation** i to forskjellige nyanser over hele ansiktet. Bruk en lysere rundt \u00f8ynene ned til toppen av kinnbenene og ut til h\u00e5rlinjen, og en matchene til resten av ansiktet.\n\n2\\. For ekstra gl\u00f8d p\u00e5f\u00f8rte jeg dette med en fuktig svamp. Bruk Perfection **Blush** 245 Subtle Amber for \u00e5 fremheve kinnbena.\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 for mye pudder, dyppet jeg rougekosten min i litt l\u00f8spudder f\u00f8r jeg dyppet den i Perfection Blush.\n\nP\u00e5 denne m\u00e5ten fikk jeg magisk frem benstrukturen og gav kinnbena den gl\u00f8den jeg \u00f8nsket uten \u00e5 matte ned hele ansiktet.\n\n3\\. Som **base p\u00e5 \u00f8ynene**, p\u00e5f\u00f8r singelskygge i fargen 116 Wicked White over hele \u00f8yelokket fra vippekant til bryn og deretter fargen ONYX p\u00e5 \u00f8yelokket.\n\nBruk s\u00e5 fargen **lilla** fra duoskyggen Mystic Moon p\u00e5 hele \u00f8yelokket opp til globalen, under \u00f8yet, langs vippekanten og inn til nesen. Deretter, bruk den **sorte** fargen fra duoskyggen Star Subtle Black over i samme omr\u00e5det for \u00e5 gi dybde og den urbane sotete f\u00f8lelsen.\n\nAvslutt med **s\u00f8lvfargen** i samme produkt og g\u00e5 over overgangene for \u00e5 blende de ut.\n\nAlle makeup artistene backstage p\u00e5 Oslo Fashion Week snakket om den nye flytende eyelineren fra Max Factor; Masterpiece Glide\\&Define. Den er perfekt for \u00e5 definere \u00f8ynene. P\u00e5f\u00f8r den p\u00e5 toppen av \u00f8yelokket f\u00f8r du p\u00e5f\u00f8rer flere lag med Masterpiece Max Mascara Black p\u00e5 \u00f8vre og nedre vipper etter at du f\u00f8rst har brukt vippetang.\n\nTil slutt, bruk Lipfinity i den nye fargen 140 Charming for \u00e5 f\u00e5 de **intense catwalk leppene.**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\n## Cellepr\u00f8ven er ingenting \u00e5 grue seg for\n\nDen kan faktisk redde livet ditt.\n\n\n\nAne Solstad S\u00f8nnesyn\n\n#### Stine utsatte cellepr\u00f8ven i to \u00e5r\n\nDet skulle vise seg \u00e5 f\u00e5 alvorlige konsekvenser. I \u00e5r fronter hun \u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje.\n\n: Elen Kristvik, Hege Golf og Karine Thyness er alle veldig glade for at de sjekket seg for celleforandringer.\")\n\n\n\nHege Golf, Elen Kristvik og Karine Thyness\n\n#### Elen, Hege og Karine er glade for at de sjekket seg\n\nFjor\u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje ga resultater, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 20 \u00e5r har antall cellepr\u00f8ver \u00f8kt. Her er tre ulike jenter med tre ulike historier om viktigheten av \u00e5 sjekke seg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4e635c6-801c-49e6-ba09-391f87864bb5"}
{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/jakt-og-friluft/fritidsklaer/sportstroeye-kort-madde-d-xl-f-50285294/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:55Z", "text": "Lett og pustende kortermet sportstr\u00f8ye, med quick dry materiale. Transporterer fuktighet bort fra kroppen, og holder deg varm og t\u00f8rr under allslags aktivitet og sport. \u00a0Inneholder bambusviskose, som har naturlig antibakteriell effekt. \n \nFarge: fiol \n \nEgenskaper: \n\\- Quick Dry \n\\- Strammesnor nederst \n \nMateriale: \n60% polyester, 40% bambusviskose, innfelt i mesh (35% Kafetex, 65% polyester).\u00a0\u00a0\n\nSpesifikasjoner\n\nLett og pustende kortermet sportstr\u00f8ye, med quick dry materiale. Transporterer fuktighet bort fra kroppen, og holder deg varm og t\u00f8rr under allslags aktivitet og sport. \u00a0Inneholder bambusviskose, som har naturlig antibakteriell effekt. \n \nFarge: fiol \n \nEgenskaper: \n\\- Quick Dry \n\\- Strammesnor nederst \n \nMateriale: \n60% polyester, 40% bambusviskose, innfelt i mesh (35% Kafetex, 65% polyester).\u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8bfda4e-d4ec-44b0-a775-7974675a8107"}
{"url": "http://www.gamereactor.no/blog/ursa+minora/30411/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00352-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:48:24Z", "text": "# Gullkloden 2011 - Del 1\n\nSkrevet av Ursa Minora den 23 desember 2011 klokken 21:21\n\nEt \u00e5r er omme og det er dermed tid for k\u00e5ringer av \u00e5rets spill, ikke bare hvilke som er best, men ogs\u00e5 hva som utmerker seg i ulike kategorier. Hvilket spill er mest innovativt? Hva skal du kj\u00f8pe til bilturen til dine s\u00f8skenbarn i Bergen p\u00e5 ny\u00e5ret? Her er k\u00e5ringen av \u00e5rets aller beste, og verste, spill.\n\n**\u00c5rets moroklump - Saints Row: The Third - THQ - Xbox 360, PS3 og PC** \nSaints Row: The Third er ikke preget av et fantastisk gameplay eller historie. Ei heller kan det skilte med en makel\u00f8s grafikk eller et majestetisk lydspor, selv om det er plukket ut en god del gode sanger som kler spillet godt. Det som gj\u00f8r Saints Row The Third til et av de spillene jeg har kost meg mest med i 2011 er nettopp spillets vannvittige humor og useri\u00f8sitet. Nakne, overvektige russere, autotuneavhengige pimper og uendelige muligheter til \u00e5 tilpasse sin karakters kl\u00e6r og kj\u00f8ret\u00f8y alt etter dagsformen gj\u00f8r Saints Row til en velkomponert parodi p\u00e5 amerikansk gjengmilj\u00f8. Det har kommet meg for \u00f8re at spillet ikke n\u00f8dvendigvis er like godt som sine forgjengere, men det sier i mine \u00f8yne/\u00f8rer mer om forgjengerne enn om nummer tre i rekka. Jeg pr\u00f8ver p\u00e5 ingen m\u00e5te \u00e5 hevde at Saints Row The Third er \u00e5rets beste spill, men \u00e5rets morsomste? Uten tvil\\!\n\n**\u00c5rets epilepsianfall - Ultimate Marvel VS. Capcom 3 - Capcom - Xbox 360/PS3** \nNoen mener nok at det er dr\u00f8yt av Capcom \u00e5 komme med en dyr \"tilleggspakke\" til Marvel VS. Capcom 3 allerede 7 m\u00e5neder etter release, og i tillegg selge det som et nytt spill, men man kan ikke legge skjul p\u00e5 at Ultimate Marvel VS. Capcom er et bedre spill enn standardutgaven, med 10 ny karakterer og et par nye spillmodus. Et slossesystem som er velutviklet og beslektet med Street Fighter, samt et vanvittig h\u00f8yt tempo og ildkuler st\u00f8rre enn en amerikansk muskelbil er dette helt klart \u00e5rets fightingspill. Dessuten kan man spille som Iron Man.\n\n**\u00c5rets relansering - The Legend of Zelda Ocarina of Time 3D - Nintendo - 3DS** \nUtallige franchiser har f\u00e5tt HD-renoveringer i \u00e5r, men om sant skal sies er ikke spesielt mye gjort med spillene, annet enn at sola kanskje skinner litt mer i v\u00e5pnene eller at en tekstur ser litt penere ut. Nintendo har derimot gjort relansering til en kunst. Ocarina of Time 3D er p\u00e5 sitt vis bedre enn originalen, har en fantastisk klar 3D-effekt og oser av nostalgi. Eneste grunn til at Ocarina of Time 3D ikke klarer \u00e5 kapre tittelen som \u00e5rets beste spill er mye takket v\u00e6re et annet Zelda-spill som kom ut i \u00e5r, samt at Ocarina of Time strengt ble lansert i 1998, ikke 2011.\n\n**\u00c5rets tidsmaskin - L.A. Noire - Rockstar - Xbox 360 og PS3** \nSelv om utvikleren Team Bondi gikk konkurs etter lanseringen av spillet, og selv om ledelsen hadde pushet arbeiderne til \u00e5 jobbe hardt og lenge uten s\u00f8vn, kan man ikke klage p\u00e5 resultatet. Et spill med en herlig stemning og fantastisk stemmeskuespill, og selv om spillet kanskje ble litt repetitivt etter man var halvveis i historien, var det en s\u00e5 utrolig fin atmosf\u00e6re i spillet. Selv om L.A. Noire, i likhet med Mafia II i fjor, var veldig lite \u00e5pent til \u00e5 kunne skryte p\u00e5 seg en \u00e5pen verden, hadde det en makel\u00f8s f\u00f8lelse av at man var en politidetektiv p\u00e5 40-tallet. N\u00e5r spillet i tilegg serverer et up\u00e5klagelig utvalg sanger som st\u00e5r godt til \u00e6raen er det ingenting som st\u00e5r i veien for at man kan leve seg inn i fortidenes L.A. og lengte tilbake til tider f\u00f8r sin egen f\u00f8dsel.\n\n**\u00c5rets harde n\u00f8tt - Dark Souls - From Software - Xbox 360 og PS3** \nDa jeg starta p\u00e5 Dark Souls var jeg ikke helt klar over hva jeg gikk til. Hvor mange ganger har jeg d\u00f8dd hittil? Sikkert flere hundre. Og hvor langt har jeg kommet? Jeg er p\u00e5 vei til den andre bossen. Vanligvis tenker jeg p\u00e5 meg selv som en uvanlig god gamer som kan takle en hvilken som helst utfordring p\u00e5 hvilken som helst vanskelighetsgrad. Etter et par timer Dark Souls sitter jeg gr\u00e5tende i fosterstilling og sutter p\u00e5 min egen tommel. Men moro var det selvf\u00f8lgelig.\n\n**\u00c5rets stjerneskudd - Star Wars: The Old Republic - Bioware - PC** \nMMO'en som skal s\u00f8rge for World of Warcrafts d\u00f8d og begravelse er endelig her, og selv om jeg bare s\u00e5 vidt har f\u00e5tt startet p\u00e5 mitt interstellare eventyr, er det ingen tvil om at dette er den beste MMo'en jeg har pr\u00f8vd og godt mulig det beste Star Wars-spillet noen sinne. WoW er utdatert, utklassert og utman\u00f8vrert av Bioware. (U)heldigvis er spillet blitt mye mer popul\u00e6rt enn forventa, noe serverne tydeligvis ikke var helt rusta for. Derfor m\u00f8ter jeg mye lagg for \u00f8yeblikket, men tilstanden vil forh\u00e5pentligvis bedre seg i l\u00f8pet av f\u00f8rste m\u00e5ned i det nye \u00e5ret.\n\n*F\u00f8lg med i morgen for den spennende avslutningen p\u00e5 Gullkloden. Da skal finne \u00e5rets kuleste indiespill og dessuten det aller beste spillet utgitt i 2011. En dag igjen. Ikke glem \u00e5 v\u00e6r \u00e5som.*\n\n\n\n**sonic og link** den 23 desember 2011 klokken 22:52. \n\nElsker Oot remaken, grafikken er **fantastisk\\!**\n\n\"Jeg har f\u00e5tt Xenoblade til wii, som jeg vil anbefale p\u00e5 det varmeste. Spillet er s\u00e5 bra at det er flaut at det ikke er mer kjent.\" - Royality Indeed.\n\n\n\n**albaga** den 23 desember 2011 klokken 22:53. \n\nVeldig god blogg\\! Ser frem til del. 2. \n\n\u00a0\n\"Sometimes good people make bad choices. It doesn't mean they are bad people. It means they're human.\"\n\n\n\n**Kakashi sensei** den 23 desember 2011 klokken 23:24. \n\nSier meg enig med at Dark Souls er \u00e5rets harde n\u00f8tt. Ble s\u00e5 vanskelig etterhvert at jeg m\u00e5tte gi opp hele spillet. N\u00e5r man ved i underkant av 20 fors\u00f8k ikke kommer videre s\u00e5 er det noe som har g\u00e5tt feil et sted. Demon Souls var greit, men Dark Souls har overdrevet vanskelighetsgraden til det uspillelige.\n\n\u00a0\n**Ursa Minora** Endret den 23 desember 2011 klokken 23:48. \n\nKakashi: Ikke si det\\! Selv om Dark Souls var utilgivelig vanskelig gir det en utrolig tilfredsstillende f\u00f8lelse n\u00e5r man f\u00f8rst f\u00e5r til noe. Problemet er at det er j\u00e6vlig sjeldent man faktisk f\u00e5r til noe nevneverdig.\n\n**Tommy Kvaernerud** den 23 desember 2011 klokken 23:36. \n\nDark Souls er uten tvil \u00e5rets spill. \nKan fremdeles ikke tro at jeg kom meg igjennom spillet. \nGikk veldig tregt de f\u00f8rste timene, men n\u00e5r jeg kom ordentlig inn i kontrollen og hvordan spillet fungerer, s\u00e5 gikk det straks litt lettere. \nN\u00e5 er jeg snart ferdig med andre gjennomspilling og kommer antakelig til \u00e5 begynne rett p\u00e5 tredje, for jeg klarer nesten ikke legge det fra meg.\n\n\n\n**dr peace** den 23 desember 2011 klokken 23:47. \n\nFin blogg dette, gjorde nylig en slik blogg selv hvis du er interessert. \n \nSpr\u00e5ket ditt er veldig godt syntes jeg, s\u00e5 jeg ser gjerne at du tar med litt flere k\u00e5ringer i neste del, f.eks \u00e5rets boss/historie/soundtrack/helt\n\n\u00a0\nDr Peace: Tenkte \u00e5 lage ei liste, men tror jeg f\u00e5r mer fokus p\u00e5 hvert spill p\u00e5 denne m\u00e5ten. P\u00e5 ny\u00e5ret har jeg derimot planer om \u00e5 lage ei liste over tidenes beste spill, ikke ulik GameReactors liste i nr. 90 tidligere i \u00e5r.\n\n\u00a0\n\n\n Online \n\n**Predator** den 24 desember 2011 klokken 00:50. \n\nBeste \"\u00e5rets spill\" bloggen jeg har lest her i \u00e5r (og jeg har lest alle). \n \nLiker at du g\u00e5r ikke altfor mye inn i detalj, men begrunner valgene dine godt. Kategoriene du har valgt er ogs\u00e5 kreative og morsomme i forhold til de mer tradisjonelle \u00e5rets lyd, teknikk ogs\u00e5 videre ogs\u00e5 videre. Og spr\u00e5ket ditt m\u00e5 jo selvf\u00f8lgelig nevnes. Hvis ikke du har sekser i norsk skriftlig skal jeg personlig sende klagebrev til norskl\u00e6reren din. Oppgi navn og addresse til meg i PM.\n\n\u00a0\nEmma Watson er skikkelig digg.\n\n\n\n Online \n\n**192** den 24 desember 2011 klokken 01:11. \n\nHelt enig med Predator\\! Mistet tellingen p\u00e5 hvor mange s\u00e5nne lister jeg har lest de siste dagene, men denne var uansett den beste. Som Predator likte jeg ogs\u00e5 veldig godt kreativiteten ovenfor titlene, som gjorde det hele enda mer interessant\\! \n \nStr\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5lende blogg\\!\n\n\n\n**Gamingisforlife** den 24 desember 2011 klokken 02:03. \nPenger er verdil\u00f8se inntil du bruker dem.\n\n\n\n Online \n\n**lazgo** den 24 desember 2011 klokken 11:02. \n\nJeg er enig listen din. Har ikke spilt Dark Souls enda, men, vurderer \u00e5 kj\u00f8pe det etter Jul (:\n\n### Dirt Rally i egenbyggd Racingsimulator\n\nav Nicked82 den 4 februar 2017 klokken 12:18\n\nRacingstolen h\u00e4nger p\u00e5 en modifierad kontorsstolsfot med en balansbr\u00e4da under. Stolen r\u00f6r sig tack vare tv\u00e5 24 volts lastbils-vindrutetorkarmotorer och som sk\u00f6ts av en Arduino Mega som i sin tur l\u00e4ser av sensorer i ratt och pedaler och simulerar hastighet och viktf\u00f6rdelningar i bilen. Spelar i Oculus Rift som g\u00f6r det sjukt underh\u00e5llande och p\u00e5frestande p\u00e5 samma g\u00e5ng.\n\n### Junk mortars to the people\n\nav AvocadoOlive den 26 november 2016 klokken 17:19\n\nAlla \u00e4lskar att skjuta iv\u00e4g saker l\u00e5ngt och h\u00f6gt upp i luften, det \u00e4r en gammal tradition som b\u00f6rjade med pilb\u00e5gar och katapulter och har idag kommit s\u00e5 l\u00e5ngt som rymdraketer och atombomber. Men vad kommer h\u00e4rn\u00e4st undrar man ju? En m\u00f6jlighet \u00e4r det vi ser i klippet. En Junk mortar som skjuter upp skit i luften bara f\u00f6r att det \u00e4r kul. Om man s\u00e5 vill kan man till och med skjuta iv\u00e4g m\u00e4nniskor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0266128c-e166-40af-b632-31db3d5f4322"}
{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/eksternlogistikk/article916583.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:56:47Z", "text": "Finn T. Lien\n\nI september ble det avholdt en konferanse om sj\u00f8logistikk i Stavanger. Her ble det presentert en rekke interessante foredrag fra transport\u00f8rer, havner og vareeiere. Det b\u00f8r ikke herske tvil om at sj\u00f8transport generelt kan karakteriseres som rimeligst og mest milj\u00f8vennlig. Likevel utkonkurreres den av biltransport p\u00e5 en del destinasjoner. Er det gamle myter som bremser \u00f8kt bruk av sj\u00f8transport eller er det mangler ved tilbudet?\n\nMan kan ikke ta Maersk Line sin modell og implementere den direkte for \u00e5 dekke v\u00e5re behov. Den kan likevel fungere som en id\u00e9generator. Illustrasjonsfoto: A.P. M\u00f8ller - M\u00e6rsk.\n\nI l\u00f8pet av det siste ti\u00e5ret er det blitt produsert en lang rekke utredninger i den hensikt \u00e5 f\u00e5 flyttet godstransport fra vei til sj\u00f8. Hva utredningene s\u00e5 langt har kostet, finnes det ingen klar oversikt over. En total bruttokostnad p\u00e5 cirka 400 millioner er et bel\u00f8p som er blitt nevnt, og i liten grad blitt im\u00f8teg\u00e5tt. N\u00e5r det er sagt, er det et ganske omfattende og komplekst sammensatt saksomr\u00e5de med mange involverte parter. Dertil kan neves at man trekker med seg tradisjoner man har hatt i mange \u00e5rhundre. For \u00e5 avgrense tilbakeblikket, kan nevnes at mange sm\u00e5, lokale fraktefart\u00f8y var et vanlig syn langs kysten for ikke s\u00e5 altfor mange ti\u00e5r siden.\n\nMange gamle fart\u00f8y\n\nMed referanse til en av analysene i prosjektet \u00abNy frakt\u00bb fremg\u00e5r det at medlemsfart\u00f8yene hos Fraktefart\u00f8yenes Rederiforening (FS) har en gjennomsnittsalder p\u00e5 knappe 30 \u00e5r. N\u00e5 trenger ikke det i seg selv ha st\u00f8rre betydning, men det gir en indikasjon om at man ogs\u00e5 snakker om relativt sm\u00e5 fart\u00f8y sett ut fra dagens behov.\n\nDette gjelder fart\u00f8ygruppen som helhet. Bildet blir litt mer nyansert, n\u00e5r man betrakter fart\u00f8y som er innrettet for transport av stykkgods og/eller paller og containere. For den siste kategorien finnes det dertil en god del skip eiet av rederier som ikke er tilsluttet FS. En forsiktig konklusjon kan v\u00e6re at det finnes (mer enn) nok skip, men ikke alle er tilpasset dagens behov. I tidligere artikler har jeg nevnt at det finnes cirka 500 ISPS-godkjente havner i Norge inklusive et betydelig antall industrihavner. Flytter vi blikket mot havner med linjetrafikk, reduseres antallet til omtrent 70, stort sett med offentlig eierskap. Derav er definert 20 s\u00e5kalte \u00abstamnetthavner\u00bb, hvorav 10 benevnes \u00abnasjonalhavner\u00bb og av dem er det 5 \u00abutpekte\u00bb havner. I tillegg finnes det en \u00abkjede\u00bb av forsyningsbaser langs kysten med privat eierskap. Det hele betjenes gjennom en rekke transportselskap, meklere, agenter og spedit\u00f8rer. Sett fra en legmanns st\u00e5sted kan man bli litt forundret over at sj\u00f8transporten ikke er ener\u00e5dende p\u00e5 transporter som g\u00e5r langs etter kysten.\n\nSj\u00f8tilbudet i utakt med behovet\n\nParadoksalt nok kan \u00e5rsaken til at vareeiere velger bort sj\u00f8transporten nettopp v\u00e6re at produksjonen utf\u00f8res av for mange involverte. Hver akt\u00f8r f\u00e5r lite gods i sitt system og de mange havneanl\u00f8pene gir en kostnadsdrivende effekt. Dertil bidrar den spredte produksjonen til at punktligheten blir d\u00e5rlig. Punktlighet fremheves som den viktigste suksessfaktor sett fra vareeiernes st\u00e5sted. Selve fremf\u00f8ringstiden er mindre kritisk (men dog viktig). Vareeierne \u00f8nsker forutsigbarhet og daglige avganger/ankomster til faste klokkeslett. Det er egenskaper vareeierne \u00f8nsker av hensyn til planleggingen.\n\nMaersk Line har de siste m\u00e5nedene g\u00e5tt meget offensivt til verks og gjort en del endringer i produksjonsopplegget sitt. M\u00e5lsettingen er \u00e5 kunne tilby absolutt p\u00e5litelighet og faste transporttider. Endringene er gjort som en erkjennelse av at de interkontinentale sj\u00f8transportene var lite punktlige. 44 prosent av containere var forsinket, hvorav 11 prosent mer enn to dager. S\u00e5 mye som 8 prosent var mer enn en uke forsinket. Ved \u00e5 etablere daglige i stedet for ukentlige avganger, gir det alene en viss reduksjon av ledetiden. N\u00e5r man i tillegg legger opp rutene med faste ankomsttider, blir det hele mye mer forutsigbart. Som nevnt i overskriften er det etablert daglige seilinger mellom fire asiatiske og tre europeiske havner. Det fungerer som et gigantisk \u00abtransportb\u00e5nd\u00bb, et konsept man h\u00e5per at vareeiere vil f\u00e5 tro p\u00e5.\n\nKompensasjon ved forsinkelser\n\nDet faktum at Maersk Line tilbyr kompensasjon mellom 100 og 300 dollar ved eventuelle forsinkelser, b\u00f8r oppfattes dithen at rederiet mener alvor. Hva kan s\u00e5 norske akt\u00f8rer l\u00e6re av Maersk sitt konsept? Joda, det er snakk om helt andre skipstyper og st\u00f8rrelser enn de som seiler i Nordsj\u00f8bassenget og \u00d8stersj\u00f8en. Maersk line er dessuten et gigantisk rederi. De st\u00f8rste containerskipene har en kapasitet p\u00e5 12.000 TEUs, og det er under bygging skip som tar inntil 18.000 TEUs. \u00abV\u00e5re\u00bb skip til v\u00e5rt hjemlige bruk har mye mindre dimensjoner, pluss/minus 180 TEUs. Det er p\u00e5 gang noen nybygg med st\u00f8rre kapasitet enn det som har v\u00e6rt vanlig. Et viktig suksesskriterium vil likevel v\u00e6re tiln\u00e6rmet full kapasitetsutnyttelse b\u00e5de til og fra norske havner.\n\n\u00c5 satse p\u00e5 mer moderne skip gir i seg selv ingen garanti for at mer gods vil g\u00e5 sj\u00f8veien. For \u00e5 n\u00e5 et slikt m\u00e5l m\u00e5 man p\u00e5 et eller annet tidspunkt via samarbeid mellom de involverte partene allokere mer av gods til \u00abde beste\u00bb skipene. De m\u00e5 dessuten f\u00e5 f\u00e6rre anl\u00f8p. P\u00e5 den m\u00e5ten vil en linje kunne legge grunnlaget for \u00f8kte frekvenser, bedre forutsigbarhet og forh\u00e5pentligvis tiln\u00e6rmet full (i alle fall bedre) utnyttelse av hvert skips lastekapasitet. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lsettingen om h\u00f8y kapasitetsutnyttelse b\u00e5de til og fra norske havner, m\u00e5 man muligens justere dagens seilingsm\u00f8nster. P\u00e5stander fra aktuelle redere indikerer en form for retningsubalanse p\u00e5 den m\u00e5ten at store deler av importvarer seiles til havner i Oslofjord-omr\u00e5det, mens det er langs kysten p\u00e5 andre kanten av landet at de st\u00f8rste eksportmengdene genereres.\n\nSamarbeidsmodeller etterlyses\n\nSom sagt kan man ikke ta Maersk Line sin modell og implementere den direkte for \u00e5 dekke v\u00e5re behov. Den kan likevel fungere som en id\u00e9generator. Det finnes mange kreative sjeler knyttet til ulike sider ved sj\u00f8transporten. Jeg sitter likevel med en f\u00f8lelse av en form \u00abproteksjonisme\u00bb p\u00e5 den m\u00e5ten at enkelte kun er villig til samarbeid, hvis egen organisasjon fremst\u00e5r som vinner. N\u00e5 om dagene f\u00f8lger jeg utfordringene p\u00e5 meget n\u00e6rt hold, da jeg jobber med et prosjekt som involverer vareeiere, transportselskap, rederier og s\u00e5gar politikere og byr\u00e5krater. Fordi jeg har lest rapporter b\u00e5de fremlengs og baklengs, innser jeg at det ikke finnes noen klar l\u00f8sning p\u00e5 hvordan komme videre. Som optimist h\u00e5per og tror jeg likevel p\u00e5 at man via kompromisser vil finne frem til akt\u00f8rer som via samarbeid innser at det er bare p\u00e5 den m\u00e5ten at det kan skapes vinn-vinn effekter.\n\nSj\u00f8akt\u00f8rene vet hva vareeierne krever, s\u00e5 utfordringen blir \u00e5 tilpasse produksjonsoppleggene. Hvilke havner og hvilke redere som til slutt finner sammen, blir spennende \u00e5 se. Muligens blir det de \u00abutpekte havnene\u00bb eller miks, hvor private havneeiere inng\u00e5r.\n\nArtikkelforfatter arbeider som r\u00e5dgiver innen logistikk vidt definert. Han deltok aktivt i oppbyggingen av logistikkstudiet ved H\u00f8gskolen i Bergen, og har ogs\u00e5 bakgrunn som markeds- og salgssjef med ansvar for IT-baserte transport- og logistikksystem. Han er en flittig benyttet foredragsholder og har gjennom \u00e5renes l\u00f8p skrevet flere hundre artikler knyttet til logistiske emner. Lien mottok i 2008 LOGMAs Logistikkpris.Finn T. Lien\n\nwww.logistikk-ledelse.no \u00a9 2011\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec2256f8-9acf-4e04-90a0-21a650c2ddbe"}
{"url": "http://www.beautysecrets.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:45:08Z", "text": " #### Kosmetisk sykepleier\n\n## Ansiktsbehandlinger\n\nUnn deg selv en dyptvirkende, deilig og avslappende ansiktbehandling som skreddersys etter dine \u00f8nsker og behov.\n## Kroppsbehandlinger\n\nAvslappings massasje er en veldig rolig og avslappende behandling. Massasjen legger vekt p\u00e5 avspenning i form av myke og lette grep, og gir en optimal avslappende og beroligende effekt. Massasje ut\u00f8ves ved rytmisk knaing og strekking av musklene. Dette p\u00e5virker blod- og lymfesirkulasjonen, som igjen gj\u00f8r musklene smidigere og mer elastiske. Massasje er effektivt mot muskelsmerter, spenninger og stiv muskulatur\n\nKlassisk massasje er en dypere behandling enn Avslappings massasje. Denne behandling passer for deg som f\u00f8ler deg stiv i muskulaturen, men ogs\u00e5 \u00f8nsker en avslappende behandling.\n\nHot stone massasje er en massasje som utf\u00f8res med varme lavasteiner. Dette er en avslappende og stressregulerende massasje, som utf\u00f8res vekselsvis med klassiske massasjegrepp og steiner.\nL\u00f8svipper festes en og en p\u00e5 dine egne vipper. Denne metoden kalles 1:1. Matriellet som brukes er silkevipper.\n\nL\u00f8svipper festes \u00e9n og en p\u00e5 dine egne vipper med 1:1 metoden. Mink er naturlig materiale fra mink (minken b\u00f8rstets av og, ingen dyr har tatt skade av denne prosessen). Minkvipper kommer kun i \u00e9n tykkelse og lengde. Mink er det materiellet som er mest lik dine egne vipper, for et naturligt resultat.\n\nkr. 2000 Bestill time Vippe extensions full set volume * *\n\nL\u00f8svipper festes to av gangen p\u00e5 en av dine egne vipper. Denne metoden kalles for 2:1 metoden, og gj\u00f8r at vippene blir med fyldige og f\u00e5r volume.\n\nDette er \u00e9n rask behandling for vipper p\u00e5 ca 45 min. Her festes 1 l\u00f8svipp av gangen p\u00e5 dine egne vipper, likt 1:1 metoden. Forskjellen p\u00e5 denne express behandling til de andre vippebehandlingene er at man ikke fester l\u00f8svippen p\u00e5 alle dine vipper, derforer denne metoden raskere, og vippene faller litt raskere av. Dette er en perfekt vippebehandling for deg som: ikke har hatt vipper f\u00f8r og \u00f8nsker \u00e5 pr\u00f8ve det.Hvis du kun skal ha vipper til \u00e9n anledning og ikke \u00f8nsker \u00e5 ta p\u00e5fyll.Hvis du har d\u00e5rlig med tid.Vippene varer i ca 1-2 uker f\u00f8r de detter av.\n\n## Kosmetisk sykepleier\n\nVISTABEL/BOTOX er et perifertvirkende muskelavslappende middel.VISTABEL virker ved \u00e5 blokkere nerveimpulser rettet mot alle musklene som midlet er injisert i. Dette forhindrer at musklene trekker seg sammen, noe som igjen f\u00f8rer til en midlertidig og reversibel lammelse.N\u00e5r graden av f\u00f8lgende furer har en viktig psykologisk betydning for voksne pasienter, brukes VISTABEL for midlertidig bedring av utseendet:\u2022vertikale rynker mellom \u00f8yenbrynene som er synlige n\u00e5r man rynker pannen maksimalt (glabellalinjer/glabellarynker)\u2022vifteformede rynker fra \u00f8yekroken som er synlige ved maksimal smiling (kr\u00e5ket\u00e6r/smilerynker) Bruk ikke VISTABEL:\u2022hvis du er allergisk overfor botulinumtoksin type A eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet.\u2022hvis du har f\u00e5tt diagnosen myasthenia gravis eller Eaton Lambert-syndrom (kronisk sykdom som rammer musklene.\u2022hvis du har infeksjon p\u00e5 tiltenkte injeksjonssteder.Bruk av VISTABEL er ikke anbefalt ved graviditet eller hos kvinner i fruktbar alder som ikke bruker prevensjon.VISTABEL er ikke anbefalt ved amming.R\u00e5df\u00f8r deg med legen din hvis du er gravid, planlegger \u00e5 bli gravid eller blir gravid mens du behandles. Legen blir enig med deg om du skal fortsette med behandlingen.Hvordan du bruker VISTABEL metode og administrasjon (m\u00e5ten du f\u00e5r medisinen). VISTABEL skal kun gis av lege/sykepleier med relevante kvalifikasjoner og ekspertise innen behandlingen samt bruk av n\u00f8dvendig utstyr.Vertikale rynker mellom \u00f8yenbrynene som sees n\u00e5r man rynker pannen maksimalt.VISTABEL injiseres i musklene (intramuskul\u00e6rt), direkte i det p\u00e5virkede omr\u00e5det mellom \u00f8yebrynene.Den vanlige dosen er 20 enheter. Du vil f\u00e5 injisert det anbefalte volumet p\u00e5 0,1 milliliter (ml) (4 enheter) VISTABEL p\u00e5 hvert av 5 injeksjonssteder.Det skjer vanligvis en forbedring av furene mellom \u00f8yenbrynene som er synlige n\u00e5r pannen rynkes maksimalt innen en uke etter behandling. Maksimal effekt sees 2 uker etter injeksjon. Det er p\u00e5vist behandlingseffekt i opptil 4 m\u00e5neder etter injeksjon.\n\n-----\n\nJuvederm Volbella 1ml * *\n\nJuvederm er en serie kosmetiske behandlinger som forsiktig fjerner aldringstegn eller forbedrer det naturen har gitt deg p\u00e5 en diskr\u00e8 m\u00e5te. Juvedermserien har produkter tilpasset ulike omr\u00e5der av ansiktet, og etter konsultasjon med lege eller kosmetisk sykepleier kan Juvederm gj\u00f8re det beste ut av ansiktstrekkene dine og levere sv\u00e6rt naturlige resultater. Ansiktet er viktig for hvordan verden ser deg og hvordan du uttrykker deg og alle detaljer bidrar til din unike personlighet. Juvederms unike vitenskapelige teknologi har gjort det mulig \u00e5 fremstille en hyaluronsyregele med sv\u00e6rt glatt konsistens. Det betyr at Juvederm er enkel \u00e5 spr\u00f8yte inn i huden og gir et naturlig utseende og en naturlig f\u00f8lelse. Juvederm produktene gir en kosmetisk behandling uten bruk av kirurgi. Restitusjonstiden er derfor kort og du vil kunne fortsette \u00e5 leve et normalt liv uten store forstyrrelser. Slik eldes huden: Hyaluronsyre er noe man har i huden fra naturens side. Etterhvert som man blir eldre mister huden hyaluronsyre og den blir t\u00f8rr med mindre volum. Du vil begynne \u00e5 se rynker og folder. Andre faktorer spiller ogs\u00e5 inn p\u00e5 aldringsprosessen: tyngdekraften vil for eksempel trekke huden nedover, noe som f\u00f8rer til folder og slapp hud. Slik fungerer Juvederm: Juvederm er en serie fillere med hyaluronsyre hvor hvert produkt er spesialutviklet for et bestemt problem.Geleen spr\u00f8ytes inn under huden av legen eller sykepleieren ved bruk av en sv\u00e6rt tynn n\u00e5l. Geleen fyller linjer og rynker og gir huden litt st\u00f8rre volum. Hyaluronsyren i geleen holder p\u00e5 fuktigheten. Avhengig av behandling og produkt kan resultatene vare i opptil 18 m\u00e5neder. Juvederm inneholder ogs\u00e5 Lidocaine, et bed\u00f8vende middel som gir en mer behagelig behandling.\n\n-----\n\nH\u00e5rfjerning med laser. V\u00e5r medisinske avdeling tilbyr h\u00e5rfjerning med laser fra Quanta System og bruker i hovedsak Alexandrite 755. Vi kan utf\u00f8re h\u00e5rfjerning p\u00e5 n\u00e6r sagt alle hudfarger. Den beste effekten f\u00e5r vi p\u00e5 m\u00f8rke h\u00e5r p\u00e5 lys hud, men maskinen stilles inn i forhold til din hud- og h\u00e5rtype for best resultat. Ved videre behandling \u00f8nsker vi \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 resultat, slik at vi kan vurdere \u00e5 endre p\u00e5 innstillinger for best resultat og redusere bivirkninger/reaksjoner. Blonde h\u00e5r kan vi ikke fjerne. Behandlingene utf\u00f8res av kosmetisk sykepleier, og ditt behandlingsprogram blir satt opp etter konsultasjon med henne. Hvor mange ganger man trenger behandling er veldig individuelt, og avhenger av hudtype, h\u00e5rtype etc, men vanligvis trenger man 6-10 behandlinger, noen ganger flere. Noen har behov for vedlikeholdsbehandling \u00e5rlig etter utf\u00f8rt program. \u00c5rsaken til dette er at h\u00e5rene har en \"livssyklus\", en vekstfase, en hvilefase og en avst\u00f8tningsfase. Laseren fjerner kun h\u00e5r i vekstfasen ettersom de inneholder mest pigmenter. En m\u00e5 derfor gjennomf\u00f8re flere behandlinger p\u00e5 samme hudomr\u00e5de for \u00e5 f\u00e5 best mulig resultat. Mellom hver behandling b\u00f8r en vente 6-8 uker, slik at vi kan evaluere effekten best mulig. Derfor m\u00e5 en sette av god tid til totalt til reduksjon av h\u00e5r med laserbehandling. Det er anbefalt \u00e5 starte i en periode av \u00e5ret n\u00e5r en ikke er eksponert for sollys, men behandling kan gjenopptas etter mer enn seks/\u00e5tte uker uten at det g\u00e5r utover sluttresultatet. Forberedelser til laserbehandling for best resultat: Barber det omr\u00e5det som skal behandles 2-3 dager f\u00f8r behandlingen. En skal ikke nappe, vokse eller bruke epilator de siste seks uker f\u00f8r behandlingen. Unng\u00e5 soling, solarium og selvbruningskrem 6 uker f\u00f8r behandlingen, fordi pigmentet i huden vil redusere effekten av laserstr\u00e5lene, og \u00f8ker risikoen for brannskade. Unng\u00e5 direkte sol 6 f\u00f8rste ukene etter behandlingen, bruk altid h\u00f8y solfaktor (30-50) i tiden etterp\u00e5 og sm\u00f8r deg ofte. Unng\u00e5 irriterende kremer (kvise-, peeling-, slipekremer e.l.) 6 uker f\u00f8r og etter behandling. Ikke p\u00e5f\u00f8r krem eller deodorant p\u00e5 behandlingsdagen, m\u00f8t opp med ren hud som er ubehandlet. Hva kan du forvente under behandling: H\u00e5rfjerningslaseren ka medf\u00f8re noe ubehag og klinisk erfaring viser at f\u00f8rste behandling er mer ubehagelig enn de senere. Vi anbefaler ikke \u00e5 ta laser rett f\u00f8r eller under menstruasjonssyklus, ettersom kvinner er mer sensitive i denne perioden. Litt r\u00f8dfarge og irritasjon av h\u00e5rsekkene kan vare i noen timer og opp til 2-3 dager etterp\u00e5. Dette trenger vanligvis ingen behandling, men aloe vera og beroligende kremer kan virke lindrende. H\u00e5rfjerningslaser og bivirkninger: Lett r\u00f8dhet i huden kan vedvare i noen dager. Det er rapportert om sjeldne tilfeller av hyperpigmentering (huden blir m\u00f8rkere), hypopigmentering (huden blir lysere) og arrdannelse etter h\u00e5rfjerning. Pigmentforandringene normaliserer seg vanligvis over tid. Har du en m\u00f8rkere hudtype vil man ved f\u00f8rste konsultasjon behandle et testfelt for \u00e5 unng\u00e5 slike u\u00f8nskede hudreaksjoner. Blemmer og s\u00e5r er meget sjeldne problemer, men kan oppst\u00e5. Dette er ikke farlig. (Prisene gjelder pr. behandling, men med forbehold om endringer) \u00d8nsker du \u00e5 ta laserbehandling: Hvis du er 1. gangs kunde anbefaler vi at du booker timen din via tel 22 66 42 22 for \u00e5 f\u00e5 med deg viktig informasjon. F\u00f8rste behandlingen setter vi av ekstra tid for konsultasjon. F\u00f8rst etter konsultasjon kan behandling gjenomf\u00f8res.\n\nAv forskjellige \u00e5rsaker f\u00e5r vi synlige skjemmende blodkar p\u00e5 kroppen, oftest p\u00e5 bena og i ansiktet. Det er vanlig at dette g\u00e5r i arv, dvs. at du har noen i n\u00e6r familie med samme problem. Andre \u00e5rsaker kan v\u00e6re medisiner og svangerskap/hormonelle forandringer, overvekt og \u00f8kende alder. (85% over 60 \u00e5r har det. Dersom disse er kosmetisk skjemmende og overfladiske, kan vi gj\u00f8re mye med Yag-laser behandling. Laserstr\u00e5len rettes mot blodkaret slik at laserlyset omdannes til varme i blod\u00e5ren og \u00f8delegger \u00e5ren. Behandlingen vil f\u00f8les som varme stikk for hver lysstr\u00e5le som sendes inn i blodkaret. I noen tilfeller kan det oppst\u00e5 en liten vannblemme/branns\u00e5r p\u00e5 huden. Dette vil gro etter en tid og skal behandles p\u00e5 samme m\u00e5te som blemmer generelt. Om vannblemmen/s\u00e5ret er st\u00f8rre enn 5 mm, ta kontakt med oss. Du skal ikke sole deg 3 \u2013 4 uker f\u00f8r behandlingen, etter behandlingen kan du i de fleste tilfeller sole deg. Ofte ser vi en forbedring p\u00e5 40 \u2013 70 % ved f\u00f8rste behandling, men du m\u00e5 regne med 2 \u2013 3 behandlinger avhengig av hudfarge og tykkelse p\u00e5 blodkar. Resultatet er i de fleste tilfeller ikke optimalt f\u00f8r etter 6 m\u00e5neder. Denne behandlingen forhindrer ikke dannelse av nye synlige blodkar, p\u00e5 andre steder av bena. YAG-laser kombineres ofte med sklerosering. YAG-laser velges dersom blod\u00e5rene er sv\u00e6rt tynne \\< 1 mm. Bivirkninger: Brannskade (liten risiko). Brunpigmentering (pleier \u00e5 bli borte innen et \u00e5r)\n\nSt\u00f8ttestr\u00f8mper klasse 2 m\u00e5 kj\u00f8pes f\u00f8r behandlingen, f\u00e5r disse p\u00e5 apoteket. \\
\\
Microsklerosering er en teknikk for \u00e5 fjerne sprengte blodkar p\u00e5 ben. Man fjerner de sprengte karene ved \u00e5 injisere et stoff som heter Aethoxysklerol blandet med natrium clorid inn i karene, etter injisering teipes det p\u00e5 kommpresjon. Kommpresjonen skal v\u00e6re p\u00e5 i 48 timer. Aethoxysklerol irriterer karveggene slik at det dannes en betennelsesreaksjon inne i karet, n\u00e5r man da komprimerer over dette i 48 timer, gror karet igjen. Fra dagen behandlingen gj\u00f8res og to uker fremover i tid skal man ikke trene, slik at karene f\u00e5r gro. Hvor mange behandlinger man trenger og hvor stor forandring man ser etter en behandling avhenger av hvor mye sprengte kar man har. For noen holder en behandling, andre m\u00e5 ha opp til 6 behandlinger. De som m\u00e5 ha opp til 6 behandlinger er gjerne pasienter som har/har hatt patologi. Har man varicer (\u00e5reknuter) underliggende kan man ha d\u00e5rligere effekt av behandlingen. Ved hver behanling kan man bruke en viss dose, fordi det er en grense for hvor stor dose man skal ha i kroppen i l\u00f8pet av 24 timer. Halveringstiden til Aethoxysklerol er 24 timer, s\u00e5 etter 24 timer kan man ta neste behandling uten problem. Fordelen med denne behandlingen fremfor YAG laser er at ved microsklerosering klarer man \u00e5 ta flere kar og pasienten slipper smerten det er ved en behandling med YAG laser. Microsclerosering gj\u00f8r sjelden vondt, men det kan svi noe ved injisering, men smerten er der kun i det man stikker n\u00e5len inn og forsvinner n\u00e5r man starter \u00e5 injisere. Behandlingen kan ha bivirkninger, noen h\u00e5vner opp i bena i et par dager etter behandling og noen veldig f\u00e5 kan f\u00e5 sm\u00e5 s\u00e5r etter behandling, disse s\u00e5rene er i utgangspuktet ufarlige og gror uten problem. Men dersom man f\u00e5r s\u00e5r skal man alltid kontakte klinikken behandlingen ble gjort slik at sykepleier/lege kan se p\u00e5 s\u00e5ret og gi instruksjoner i forhold til behandling av dette. Man skal ikke gj\u00f8re behandling dersom man har hatt blodpropp, g\u00e5r p\u00e5 blodfortynnende medikamenter eller har koagulasjonsforstyrrelserer, dersom man har infeksjon og feber eller er gravid/ammende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a96332d8-c14b-4933-8467-5acac6c30798"}
{"url": "http://www.bymisjon.no/Byer/Oslo/Oslo/2010/Kampanjen-overZ-er-i-gang/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:57:10Z", "text": "# Kampanjen OVER-Z er i gang\n\nGraffitikunstnere sprayet i gang kampanjen Over-Z, til inntekt for vanskeligstilte barn og unge.\n\nPublisert dato: \u00a004.11.2010\n\n\u00a0\nTrykk p\u00e5 \"play\"-knappen for \u00e5 f\u00e5 en hilsen fra generalsekret\u00e6r Sturla St\u00e5lsett.\n\nKirkens Bymisjon \u00f8nsker \u00e5 sette fokus p\u00e5 barn og unge med vanskelige oppvekstvilk\u00e5r. Derfor starter vi n\u00e5 kampanjen OVER-Z. Kampanjen ble offisielt innviet ved at fire graffiti-kunstnere laget hver sin \"piece\" p\u00e5 den offentlige veggen i Torshovparken.\n\nSe gatekunstnerne jobbe:\u00a0\n\n\u00a0\nM\u00e5let med kampanjen er \u00e5 f\u00e5 spredt budskapet og skape oppmerksomhet rundt barn og unge som har det vanskelig. Vi vil oppfordre folk til \u00e5 SE barn og unge, til \u00e5 bry seg og til \u00e5 st\u00f8tte det viktige arbeidet som gj\u00f8res for de mange barn og unge i byen v\u00e5r som har det t\u00f8ft.\n\nTil dette trenger vi hjelp\\! TAKK for at dere vil v\u00e6re med \u00e5 spre dette viktige budskapet\\!\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 se at det faktisk er mye den enkelte kan gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe barn og unge som har det vanskelig. \u00c5 bry seg begynner med \u00e5 SE. P\u00e5 www.over-z.no vil det ligge mer informasjon. S\u00f8k ogs\u00e5 over-z p\u00e5 Facebook. Bli tilhenger og spre videre\\! \n\nMange barn i Norge risikerer \u00e5 f\u00e5 problemer med rus eller kriminalitet p\u00e5 grunn av en vanskelig oppvekst. Voksne som lever et godt liv til tross for en vanskelig oppvekst, kan ofte fortelle at de opplevde noen som s\u00e5 dem, lyttet til dem og snakket med dem da de var barn.\n\nMange av barna Bymisjonen kommer i kontakt med lider under omsorgssvikt, tildels grov. Fellesnevner for mange av de voksne vi f\u00e5r kontakt med som sliter med bl.a. rusproblemer, har opplevd ikke \u00e5 bli sett som unge.\n\nForeldre er ikke alltid i stand til \u00e5 se. Det kan v\u00e6re perioder de voksne overveldes av egne vanskeligheter, slik at de ikke klarer \u00e5 v\u00e6re de gode foreldrene de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re. Da trengs en nabo, en venn, en l\u00e6rer eller noen andre som ser. \n\n### Bymisjonens arbeid for barn og unge\n\n \nKirkens Bymisjon driver et omfattende arbeid blant barn og ungdom i Oslo. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re gode st\u00f8ttespillere og samtalepartnere for barn og unge slik at de blir sett og slik at de kan mestre det som er t\u00f8ft og vanskelig. Noen barn kan av ulike grunner ikke bo sammen med foreldrene sine. Da \u00f8nsker vi \u00e5 gi gode omsorgstilbud, og legge til rette for at barna f\u00e5r oppleve gode m\u00f8ter med mamma og pappa i trygge omgivelser.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00bc7da9-19d0-41bd-b060-6906b8c0331a"}
{"url": "http://nab.no/sport/uavgjort-mellom-lyn-2-og-kjelsas/19.4177", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00476-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:48:22Z", "text": "## Uavgjort mellom Lyn 2 og Kjels\u00e5s\n\n\n\nErling Knudtzon fikk inn Lyns andre m\u00e5l mot Kjels\u00e5s.\n\nLyn 2 gikk til pause med tom\u00e5lsledelse i g\u00e5rsdagens kamp mot Kjels\u00e5s, men m\u00e5tte likevel ta til takke med ett poeng etter kampslutt.\n\nTekst: \nLinn Kongsli Lundervold\n\nPublisert: \n19.06.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n19.06.2008 kl 13:10\n\nVOLDSL\u00d8KKA/ KJELS\u00c5S: Trener Finn Bredo Olsen var ikke spesielt forn\u00f8yd etter \u00e5 ha mistet seieren sent i kampen. \n \n\u2013 Vi virket litt slitne, det var uventet. Laget b\u00f8r ha mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, men klarte ikke ta Kjels\u00e5s p\u00e5 l\u00f8pskraften, sa Bredo til Lyn.no etter kampen.Lyn best utDet var Lyn som kom best i gang. 24 minutter inn i f\u00f8rste omgang gav Trygve Velten Lyn ledelsen. Like spilte Jo Inge Berget en str\u00e5lende pasning til Erling Knudtzon, som kom p\u00e5 et godt l\u00f8p. Keeper reddet f\u00f8rste fors\u00f8k, men returen ble plassert i m\u00e5l, og Lyn gikk til pause med 2\u20130\u2013ledelse. \n \nF\u00e5 muligheter\n\nNesten umiddelbart etter pause tapte Lyn ballen i mittbaneleddet, Kjels\u00e5s kom alene gjennom, og Simen M\u00f8ller fikk inn det f\u00f8rste reduseringsm\u00e5let. \n \nLenge s\u00e5 det ut til at kampen skulle ende slik, i en omgang med f\u00e5 muligheter. Fem minutter f\u00f8r full tid slo Endre Osnes et hardt innlegg inn foran m\u00e5l. Ballen gikk via en uheldig Lyn\u2013spiller og i m\u00e5l. Dermed delte de to lagene poengene i miniderbyet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2eeb7371-db47-4100-a66a-69a87d49d246"}
{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Dongxing", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:25:32Z", "text": "D\u00f8d\n\n21\\. august 2015 \nFolkerepublikken Kina\n\n**Wang Dongxing** (forenklet kinesisk: \u6c6a\u4e1c\u5174; tradisjonell kinesisk: \u6c6a\u6771\u8208; pinyin: *W\u0101ng D\u014dngx\u00ecng*; f\u00f8dt i januar 1916 i Yiyang fylke i Shangrao i provinsen Jiangxi i Kina, d\u00f8d 21. august 2015) var Mao Zedongs livvakt under kulturrevolusjonen.\n\nSom kommandant av det 8341. spesialregiment var Wang Dongxing med p\u00e5 statskuppet og arrestasjonen av firerbanden rett etter Maos d\u00f8d.\n\nHan var en ledende skikkelse under Hua Guofengs styre, som en av de fem medlemmer av Politbyr\u00e5ets st\u00e5ende komite. Han ble kastet ut av Politbyr\u00e5et sammen med tre likesinnede, kalt \u00abden lille firerbanden\u00bb eller \u00abenhverfraksjonen\u00bb, da Deng Xiaoping ble Kinas reelle leder i 1980.\n\nAv takknemlighet for b\u00e5de hans rolle under kuppet mot firerbanden og hans signaler om at politiske motstandere innen kommunistpartiet ikke lenger ville blr forfulgt, ble han valgt til siste varamannsplassen i sentralkomiteen for kommunistpartiet under partiets 12. nasjonalkongress i 1982.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "976fa9c0-a72e-422a-844f-faa9ca5a02b6"}
{"url": "http://www.espeland-fangeleir.no/?k=3113", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:52:29Z", "text": "# ESPELAND FANGELEIR - en levende historie\\!\n\n## Espeland Fangeleir ble bygget for at de fanger tyskerne hittil hadde plassert i Ulven leir m\u00e5tte flyttes. Ulven leir som var en av fire hovedleirer i Norge og var underlagt Kommandeur der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdients i Bergen, skulle overtaes av Wermacht. Valget av nytt sted falt p\u00e5 Moldelia, et \u00f8dslig og om vinteren bitende kaldt sted p\u00e5 Espeland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9b1ff29-6843-4479-af55-927377f3f392"}
{"url": "https://godgreskmat.wordpress.com/2013/03/09/appelsin-og-avocadosalat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00079-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:29Z", "text": " Gresk mat\\! \n\n\n\n# Appelsin- og avocadosalat\n\n\n\nDet kan godt hende du synes dette er en underlig kombinasjon. Det synes iallfall jeg da jeg kom over denne oppskriften p\u00e5 Olive Tomato. For passer egentlig appelsin og avocado sammen? Hm\u2026 Men siden det alltid er spennende \u00e5 pr\u00f8ve nye retter m\u00e5tte jeg jo lage det. Og jeg ble sv\u00e6rt positivt overrasket. Den milde, kremete avocadoen og den b\u00e5de s\u00f8te og syrlige smaksbomben appelsin er, var et fantastisk ekteskap. Bloggeren forteller at hun fikk dette servert p\u00e5 et \u00abgourmetevent\u00bb p\u00e5 Kreta, og det tror jeg s\u00e5 gjerne. \nAt appelsiner dyrkes i Hellas er velkjent, men faktisk finnes det avocadodyrkere ogs\u00e5. S\u00e5nn sett er dette gresk, nygresk kan vi kalle det. Jeg la noen skiver prosciutto p\u00e5 min andre porsjon av salaten, og da fikk jeg plutselig en super gresk-italiensk forrett. Reker hadde sikkert ogs\u00e5 funket.\n\n1 stor avocado \n1 stor appelsin \n3 ss olivenolje, extra virgin \n1 ss sitronsaft \n1/2 ts spisskummen \n1/2 ts havsalt \npepperdryss \nev litt prosciutto\n\nSkj\u00e6r avocado og appelsin i passe store biter. Miks sammen resten til en dressing, og bland alt forsiktig sammen, slik at du ikke knuser avocadokj\u00f8ttet. Legg litt prosciutto p\u00e5 toppen om du vil. \nTil 2\n\n Hej. Hade tilfeldigvis noe tilsvarande dressing igen som jag hade brukt til kokt fisk ,tilsatte spisekummin og blanda inn frukten. Det blev veldigt gott sammen med rester av julskinka jag hade i frysarn og potetklyfter i ovn \ud83d\ude42 \n Kalo paska \\!\n \n - greatgreekfood | 22. mars 2013, kl. 10:47 AM | Svar \n \n Det kaller jeg matlaging i god, gresk \u00e5nd \u2013 bruk restene\\! Kan tenke dette ble bra til juleskinke, litt s\u00f8tt tilbeh\u00f8r til skinke er jo alltid deilig. Kalo paska til deg ogs\u00e5\\!\n\n Klikk p\u00e5 bildet for \u00e5 bes\u00f8ke den fineste byen i Hellas\n\n - ### Hellas' fineste by\n \n Nafplio ligger ca halvannen times kj\u00f8ring fra Athen, p\u00e5 halv\u00f8ya Peloponnes. Den vakre gamlebyen har et vell av smale smau, gater og trapper, spisesteder som serverer nydelig gresk mat, livlige barer, klubber og caf\u00e9er, en lang, palmekranset strandpromenade og nok severdigheter til \u00e5 fylle en uke eller to. Men aller finest er det kanskje bare \u00e5 v\u00e6re til i denne herlige byen, se solen g\u00e5 ned bak fjellene mens den farger bukten r\u00f8d, eller sitte p\u00e5 den sentrale platiaen og kikke p\u00e5 lekende barn, forelskede par, venneflokker og familier over mat, vin eller frapp\u00e9. Klikk p\u00e5 bildet over for \u00e5 bes\u00f8ke Nafplio\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac140ee6-3c40-4878-8089-088ebca1edac"}
{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Husvert-voldtok-bestemor-420612b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00205-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:51:53Z", "text": "# Husvert voldtok bestemor\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:38\n\nPublisert: 27.jan.2006 18:10\n\n \nKvinnen ble voldtatt to ganger mens barnebarnet hennes l\u00e5 i rommet ved siden av.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nN\u00e5 er gjerningsmannen, en 47 \u00e5r gammel mann fra Bergen, d\u00f8mt til tre \u00e5rs fengsel. 47-\u00e5ringen er i tillegg d\u00f8mt til \u00e5 betale offeret 100.000 kroner i erstatning.\n\nKvinnen (57) bodde sammen med datteren, s\u00f8nnen og et barnebarn i 47-\u00e5ringens hus da overgrepet skjedde, if\u00f8lge BT.no.\n\n## Kledde av seg\n\nDet var like f\u00f8r jul i 2004 at mannen forgrep seg p\u00e5 kvinnen. Hun v\u00e5knet av at han tok hardt i d\u00f8ren p\u00e5 soverommet. 47-\u00e5ringen kledde av seg og la seg i sengen hennes. Deretter voldtok han leieboeren to ganger, if\u00f8lge dommen.\n\nKvinnen turte ikke rope etter hjelp av frykt for at 47-\u00e5ringen skulle skade datteren og barnebarnet, som l\u00e5 og sov i rommet ved siden av. Til slutt klarte hun imidlertid \u00e5 r\u00f8mme ut i hagen, der hun gjemte seg under en benk.\n\nF\u00f8rst dagen etter dro hun til voldtektsmottaket ved Bergen legevakt.\n\n## Nektet\n\nI Bergen tingrett nektet mannen straffskyld: Han hevdet at den seksuelle kontakten var frivillig fra kvinnens side, og at hun anmeldte ham kun for \u00e5 tjene penger. Dette trodde ikke dommerne p\u00e5; de synes tvert imot at det er straffskjerpende at 47-\u00e5ringen tilb\u00f8d kvinnen et st\u00f8rre pengebel\u00f8p for at hun skulle trekke anmeldelsen.\n\nDommen p\u00e5 tre \u00e5rs fengsel er ogs\u00e5 straff for flere andre forhold, blant annet vold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f9e7ce9-7e7a-47d1-9a6d-49d12b8da673"}
{"url": "http://www.bygg.no/article/1293062", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:47:51Z", "text": "\n\n - \n \n\n\n\n\n\n## Trendskifte i byggen\u00e6ringen\n\n\\- Regjeringen er i gang med en omfattende modernisering av den norske jernbanen. Dette skal gi folk flest og n\u00e6ringslivet en mer effektiv transporthverdag, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen om Bane NOR SF.\n\nPublisert: 04.11.2016 14:37. Sist endret: 04.11.2016 14:37.\n\nRegjeringen la fredag frem forslag til endringer i statsbudsjettet for 2017. Hensikten er \u00e5 f\u00e5 Stortingets godkjenning til \u00e5 overf\u00f8re eiendeler og forpliktelser fra Jernbaneverket og fra NSB AS til Bane NOR SF, slik at foretaket kan v\u00e6re i full drift fra \u00e5rsskiftet.\n\n**Forvaltningen av alle jernbaneeiendommer samles i foretaket** \nSom en del av moderniseringen av jernbanesektoren blir Jernbaneverket erstattet av Jernbanedirektoratet og statsforetaket Bane NOR SF fra 1. januar 2017. Flesteparten av Jernbaneverkets oppgaver og ansatte overf\u00f8res da til Bane NOR SF. I tillegg blir eiendomsselskapet Rom Eiendom AS overf\u00f8rt fra NSB AS til foretaket i f\u00f8rste halvdel av 2017.\n\n\\- I dag er ansvaret for forvaltning av jernbaneeiendom delt mellom Jernbaneverket og NSB AS. Regjeringen foresl\u00e5r n\u00e5 \u00e5 samle eierskap til eiendommene p\u00e5 ett sted, for \u00e5 sikre bedre og mer helhetlig forvaltning av jernbaneeiendom. Dette gir bedre muligheter til \u00e5 utvikle jernbanen som en attraktiv transportform, sier samferdselsministeren i en pressemelding.\n\n**Bane NOR SF overtar eiendeler for 143 milliarder kroner**\n\nJernbaneinfrastrukturen i Norge er bygd opp gjennom generasjoner. Eiendelene som skal overf\u00f8res fra Jernbaneverket til Bane NOR SF i januar 2017 er verdsatt til 143 milliarder kroner. Disse eiendelene omfatter blant annet grunneiendom, infrastruktur, bygninger, anlegg under utf\u00f8relse og maskiner. Eiendelene skal benyttes til \u00e5 levere en god, sikker og tilgjengelig infrastruktur for transport av b\u00e5de passasjerer og gods.\n\nForetaket overtar ogs\u00e5 ansvaret for gjeld og andre forpliktelser fra Jernbaneverket.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3339d443-f38b-466b-8ad6-2ca3af47bc21"}
{"url": "http://www.fvn.no/kultur/--Veldig-kult-God-og-overraskende-booking-245751b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00476-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:23:56Z", "text": " - \n \n TIL QUART: Young Jeezy kommer til Quartfestivalen. Her avbildet under en konsert med Mariah Carey i Los Angeles i august 2008. FOTO: Scanpix \n\n# \\- Veldig kult. God og overraskende booking\n\nQuarts nye hovednavn Young Jeezy er sv\u00e6rt popul\u00e6r blant den ivrigste hiphop-fansen. If\u00f8lge \u00abguruene\u00bb har bookingen gitt festivalen mye yngre profil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb02c80f-52d3-4e92-8cab-0fb757f68eae"}
{"url": "http://docplayer.me/1682662-His-1016-2010-epikrise-tannhelsetjenesten-versjon-1-6-opprinnelig-dato-1-12-2008-sist-endret-15-02-2012-kith-21-08-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:55:05Z", "text": "\n\n5 Epikrise: Tannhelsetjenesten 5 2. Innledning Dette dokumentet beskriver innhold og struktur i XML epikrise v1.1 som skal benyttes i tannhelsetjenesten. Dette dokumentet bygger videre p\u00e5 XML-meldingsbeskrivelsen for Epikrise v.1.1, men gj\u00f8r en del innskrenkninger i hvordan meldingen skal implementeres for \u00e5 lette implementasjonen. Noen viktige elementer: Strukturert overf\u00f8ring av legemidler er ikke et krav. Det gis veiledning i hvor de ulike overskriftene fra Den gode epikrise skal legges inn i meldingen, samt hvordan epikrise med lite struktur kan overf\u00f8res i meldingen. XHTML formatering tillates for flere felter som kan ha et st\u00f8rre omfang av tekstlig innhold (Dette skal implementeres iht. eget referansedokument). Dette inneb\u00e6rer bl.a. at linjeskift skal kodes m. XHTML \\
eller \\
\\
rundt teksten. Det er lagt inn referanser til korrekte kodeverk for kodede verdier med OID for oppslag p\u00e5 Det er beskrevet hvordan medisinsk diagnose kan overf\u00f8res tekstlig i tillegg til diagnosekoder med tilh\u00f8rende kodetekst.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e24a9a77-a2d4-44d0-b6a0-d0ef21219ebe"} {"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article684775.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:04:34Z", "text": "## Forskriftsendringer p\u00e5 vinterdekk og kjetting\n\n### Fra 1. november 2008 er de viktigste endringene for lastebiln\u00e6ringen som f\u00f8lger:\n\n\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 7.10.08\n\n**Dekk:**\n\nDekk p\u00e5 bil, tilhenger eller tilhengerredskap skal ha m\u00f8nsterdybde minst 1,6 mm (3mm i perioden 1. november til og med mandag etter 2. p\u00e5skedag.\n\nI Nordland, Troms og Finnmark er tilsvarende periode fra og med 16. oktober til og med 30. april). Kj\u00f8ret\u00f8y m\u00e5 ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til f\u00f8ret, om n\u00f8dvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende. Vinterdekk er spesielt merkede dekk, s\u00e6rskilt fremstilt for vinterkj\u00f8ring og med m\u00f8nsterdybde minst 3 mm. Bare vinterdekk tillates brukt med pigger, med unntak av dekk til motorsykkel.\n\nHvis kj\u00f8ret\u00f8y er utrustet med piggdekk, er det krav om piggdekk p\u00e5 alle hjul. Bil over 3500 kg kan likevel ha piggdekk p\u00e5 en aksel og kjetting ellers.\n\n**Kjetting:**\n\nP\u00e5 bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg og tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal det v\u00e6re plass for kjettinger p\u00e5 alle hjul mellom hjul og avskjerming, og i sikker avstand til \u00f8vrige komponenter i hjulhuset.\n\nI kj\u00f8ret\u00f8y med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal det, hvis det kan ventes kj\u00f8ring p\u00e5 offentlig veg som er sn\u00f8- eller isdekket, og i alle fall i tiden fra og med 1. november til og med f\u00f8rste mandag etter 2. p\u00e5skedag, medf\u00f8res kjetting som er tilpasset kj\u00f8ret\u00f8yets hjul og som er slik at det alltid er kontakt mellom kjetting og vegbane. Kjettingen skal v\u00e6re laget av metall/st\u00e5l, v\u00e6re egnet for f\u00f8reforholdet og t\u00e5le den p\u00e5kjenning den blir utsatt for ved kj\u00f8ring p\u00e5 vinterf\u00f8re. Antall kjettinger som skal medf\u00f8res er som f\u00f8r:\n\n**a)**\n\nI motorvogn med tillatt totalvekt over 3.500 kg skal det medf\u00f8res minst tre kjettinger, hvorav en er tilpasset motorvognens forhjul og to er tilpasset drivhjul.\n\n**b)**\n\nI vogntog best\u00e5ende av motorvogn og tilhenger, hvor begge kj\u00f8ret\u00f8yene har tillatt totalvekt over 3.500 kg, skal det medf\u00f8res minst sju kjettinger, dersom motorvognen har tvillinghjul p\u00e5 drivakselen. En kjetting skal v\u00e6re tilpasset motorvognens forhjul, fire kjettinger skal v\u00e6re tilpasset motorvognens drivhjul og to skal v\u00e6re tilpasset tilhengerens jul. Dersom motorvognen har enkle hjul p\u00e5 drivaksel eller det nyttes dobbeltkjetting, er fem kjettinger tilstrekkelig, hvorav to er tilpasset motorvognens drivaksel.\n\n**c)**\n\nI motorvogn som er utstyrt med automatisk opererte kjettingslynger for drivhjulene (\u00ab on spot \u00bb) erstatter dette to kjettinger i de tilfellene motorvognen har tvillinghjul p\u00e5 drivakselen.\n\n Meld deg p\u00e5 nyhetsbrev\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nHaakon F\u00f8rde\n\n\n\n#### Litra fyller 100 \u00e5r\n", "language": "no", "__index_level_0__": "738c9623-8fda-4fac-82ed-00e075732a6d"} {"url": "https://www.fo.no/uttalelser-fra-landsstyret/category310.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00491-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:51:27Z", "text": " I mai la regjeringen fram Meld. St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv \u2013 en effektiv integreringspolitikk. Regjeringens m\u00e5l er at flyktninger som skal bo og leve i Norge, l\u00e6rer norsk, kommer i jobb, blir skattebetalere og deltakende samfunnsborgere. Dette m\u00e5let deler de med de aller fleste innvandrere som kommer til Norge. Det er derfor avgj\u00f8rende at alle flyktninger blir gitt denne muligheten.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc117e46-3888-40e4-a8bb-72bf51768510"} {"url": "http://www.hardrocx.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00625-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:59:33Z", "text": "Hard Rocx XX er en serie ter\u00adreng\u00adsyk\u00adler utvik\u00adlet for kvin\u00adner. XX-seri\u00aden tar hen\u00adsyn til de ana\u00adto\u00admis\u00adke for\u00adskjel\u00adle\u00adne mel\u00adlom kvin\u00adner og menn, og er utvik\u00adlet i sam\u00adar\u00adbeid med NTNU og Anne Thor\u00advald\u00adsen. V\u00e5re XX-syk\u00adler kjenne\u00adteg\u00adnes ved at de har kran\u00adkar\u00admer, styre\u00adstem og seter spe\u00adsi\u00adelt til\u00adpas\u00adset for damer. Som tid\u00adli\u00adge\u00adre \u00e5r leve\u00adrer vi model\u00adle\u00adne med alu\u00admi\u00adni\u00adums\u00adram\u00admer\u00a0i\u2026\n\n\n\n### Nyhet for 2017 \u2014 29R Full\u00addem\u00adpe\u00adre\n\nTeam Swix Hard Rocx er p\u00e5 tre\u00adnings\u00adsam\u00adling for \u00e5 leg\u00adge grunn\u00adla\u00adget mot en ny syk\u00adkel\u00adses\u00adong. Hele team\u00adet er p\u00e5 plass Ole Hem, Fred\u00adrik Harald\u00adseth, Mor\u00adten Vaeng, Fred\u00adrik Step\u00adhan\u00adsen, Vidar Mehl og Tho\u00admas Engels\u00adgjerd. \u00a0 \u2014 Kon\u00adge dager med den\u00adne gjen\u00adgen her p\u00e5 Gran\u00adca\\! Meste\u00adpar\u00adten av dage\u00adne til\u00adbringes p\u00e5 syk\u00adkel\u00adse\u00adtet, men har ogs\u00e5 f\u00e5tt tid\u00a0til\u2026\n\n# Forza Volante Team\n\n\n\n - Den fulldempede broren til Circo Volante.\n - Ny og egenutviklet ramme\n - Rittfokusert, rundbane og maraton\n - Spesialtilpasset bakdemper utviklet i\nForza Volante har v\u00e5r nye og egenutviklede ramme, basert p\u00e5 rammer som ryttere p\u00e5 laget v\u00e5rt har testet gjennom 2 \u00e5r.\n\n\n\n\n\n### Sykler p\u00e5 ramme alvor\n\nVi startet opp i 1992 for \u00e5 skape den perfekte sykkel for norske forhold. V\u00e5r f\u00f8rste modell, terrengsykkelen The Cambrium, s\u00e5 dagens lys i 1993. 24 \u00e5r etter sammenligner sykkelpressen Hard Rocx-sykler med toppsyklene fra verdens aller fremste produsenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72a38986-0187-43ac-86e1-832933713d3e"} {"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tre-danske-soldater-skadet-i-Irak-483759b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00476-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:14:43Z", "text": "# Tre danske soldater skadet i Irak\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:41\n\nPublisert: 22.okt.2004 14:54\n\n \nTre danske soldater ble fredag skadet av to veibomber i Irak.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen f\u00f8rste bomben gikk av da to danske soldater p\u00e5 patrulje passerte i n\u00e6rheten av Sheiba-basen fredag morgen. To timer senere gikk en ny bombe av da en patrulje var p\u00e5 vei tilbake til den danske leiren Camp Danevang.\n\nIngen av de danske soldatene skal v\u00e6re alvorlig skadd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eda41df0-5860-4bdd-bc4c-0de15ef9b9d0"} {"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Puerto-de-Mogan-Pension-Eva.2267146.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:01:29Z", "text": "### Om\n\nPensi\u00f3n Eva ligger 800 meter fra stranden i Puerto de Mogan, og tilbyr gratis Wi-Fi overalt, et felleskj\u00f8kken og solterrasse med utem\u00f8bler. Dette gjestgiveriet har dobbeltrom, tomannsrom og tremannsrom med garderobeskap. Alle rommene har tilgang til felles bad. Du finner en dagligvarebutikk, restaurant og bar innen 5 minutters gange fra Pensi\u00f3n Eva. Sm\u00e5b\u00e5thavnen i byen, hvor du finner flust av restauranter og butikker, ligger 800 meter fra gjestgiveriet, og Gran Canaria lufthavn er 35 minutter unna med bil.\n\n### Fasiliteter\n\n - Internett\n - Gratis parkering\n - Gratis WiFi\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b28d1dad-16a6-4c1a-a568-5b65159dc1a9"} {"url": "https://www.maske.no/hanske-nitril-safedon-m-bla", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:02:31Z", "text": "# Hanske nitril safedon M bl\u00e5\n\nSafeDon Hygiene System forebygger smittespredning. Det nye og brukervennlige SafeDon Hygiene System dispenserer kun \u00e9n og \u00e9n hanske med mansjett f\u00f8rst. Hanskens mest kritiske overflater som tommel, fingre og h\u00e5ndflate blir ikke ber\u00f8rt. Fordi hanskene dispenseres fra undersiden av boksen, unng\u00e5r man luftkontaminering av ubrukte hansker. Eliminerer uttak av u\u00f8nskede hansker og reduserer derfor svinn. EN455-1,2,3,4 EN420, EN388 og EN374. EK-sertifisert.\n\n - Beskrivelse\n - Spesifikasjoner\n - Tilbeh\u00f8rsprodukter\n\n \nSafeDon Hygiene System forebygger smittespredning. Det brukervennlige SafeDon Hygiene Systemet dispenserer kun \u00e9n og \u00e9n hanske med m ansjett f\u00f8rst. Hanskens mest kritiske overflater som tommel, fingre og h\u00e5ndflate blir ikke ber\u00f8rt. Fordi hanskene dispenseres fra u ndersiden av boksen, unng\u00e5r man luftkontaminering av ubrukte hansker. Eliminerer uttak av u\u00f8nskede hansker og reduserer derfor svinn . EN455-1,2,3,4 EN420, EN388 og EN374. EK-sertifisert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5eee5b6-e1a7-494c-8a89-a2d6632dee67"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/dystre-sp%C3%A5dommer-jorunn-johansen-9788202382094", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00457-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:15:39Z", "text": "##### Omtale Dystre sp\u00e5dommer\n\n \nSofia har blitt utsatt for en ulykke p\u00e5 presteg\u00e5rden, og Amalie drar dit for \u00e5 finne ut hva som har skjedd. Kan noen ha skadet s\u00f8steren med vilje? Amalie f\u00e5r et brev fra Ola, \nog blir uendelig trist da hun skj\u00f8nner at han har begynt \u00e5 drikke igjen. Hun vet ikke at ektemannen allerede er p\u00e5 vei hjem til Tangen, og idet Ola ankommer g\u00e5rden, ser han noe \nsom setter sinnet i kok ...\n\n*Ola trodde han skulle falle av hesten da Amalie trykket seg inntil mannen og kysset kinnet hans. Hva fanden var dette? Hadde Amalie funnet seg en annen? Nei, det kunne han ikke tro\\! Han orket ikke tenke tanken. Hadde han likevel kommet for sent?*\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7588d8c-8657-4230-840c-c0db98fb1c39"} {"url": "https://no.worldwidescripts.net/sinescroller-jquery-plugin-for-wave-scrolling-42430", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:28:30Z", "text": "*jquery.sinescroller.js* er en jQuery plugin som gj\u00f8r det mulig \u00e5 rulle en tekstlinje langs en \u200b\u200bsinuskurve (dvs. gj\u00f8re en b\u00f8lget tekst scroller, med hver bokstav etter en sinus og roterende tilsvarende).\n\nHusk gamle dager av demoscenen og dette stift effekt?\n\nN\u00e5 kan du f\u00e5 det p\u00e5 nettstedet ditt\\!\n\nDette er en uvanlig og interessant m\u00e5te \u00e5 presentere en rulletekst p\u00e5 nettet og tiltrekke bes\u00f8kende. Nyttig for alle slags reklamemeldinger, kampanjer utrops tekster og bannere. Strengen kan ogs\u00e5 bare statisk lagt ut og ikke animert for en spennende topp- eller nysgjerrig sidebar undertittel. Ita \u20ac \u2122 s ogs\u00e5 mulig \u00e5 animere p\u00e5 plass. Strengen vil vrikke uten faktisk \u00e5 rulle.\n\nAlle parametere av sinuskurven er s\u00e5 vel som animasjon er innstillbar og kontrollert med et par variable. Den plugin gir fornuftig utgangspunkt for \u00e5 komme i gang umiddelbart.\n\nSkriftinnstillinger samt teksten \u00e5 rulle er hentet fra inneholder element, og dermed gir sv\u00e6rt enkel kontroll og flere scrollers p\u00e5 samme side.\n\nCanvas-st\u00f8tte i nettleseren er n\u00f8dvendig. Hvis ikke eksisterende, plugin lydl\u00f8st kommer ut og forlater den opprinnelige teksten ur\u00f8rt, s\u00e5 en direkte fallback mekanisme er oppn\u00e5dd i en ren m\u00e5te.\n\n### Spesifikasjoner\n\n - enkel rulling langs en sinuskurve\n - vinke p\u00e5 plass\n - statisk tekst mulig ved \u00e5 deaktivere animasjon\n - alle sinus variabler stillbar\n - kontroll over ulike animasjons parametere\n - fase skiftende mens teksten ruller for enda mer interessante effekter\n - Kj\u00f8r / stopp funksjoner som er tilgjengelige for \u00e5 ringe fra javascript\n\n-----\n#### Egenskaper\n\n**Laget:** \n19 februar 13\n\n**Siste Oppdatering:** \n19 februar 13\n\n**H\u00f8y Oppl\u00f8sning:** \nNei\n", "language": "no", "__index_level_0__": "309c2054-087e-4757-b0dc-e3bc20070d8e"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Uforstaende-til-at-larer-nektes-a-bruke-davidsstjerne-521929b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:30:30Z", "text": "# Uforst\u00e5ende til at l\u00e6rer nektes \u00e5 bruke davidsstjerne\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:39\n\nPublisert: 05.feb.2004 19:57\n\n \nRolf Kirschner, forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, stiller seg uforst\u00e5ende til at en kommunalt ansatt l\u00e6rer ved Kristiansand Voksenoppl\u00e6ringssenter nektes \u00e5 bruke davidstjernen rundt halsen n\u00e5r han underviser.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Selv om han ikke er j\u00f8de m\u00e5 han jo ha lov til \u00e5 b\u00e6re davidstjernen n\u00e5r som helst og hvor som helst. Jeg kan ikke se at det er noe som helst grunnlag for rektors tiltak i et land hvor det er tale- og trykkefrihet, sier Kirschner til NTB.\n\nVoksenoppl\u00e6ringssenteret mener det j\u00f8diske symbolet kan oppfattes som en provokasjon overfor de mange muslimske elevene ved skolen. Kirschner understreker at davidstjernen ikke f\u00f8rst og fremst er et nasjonalistisk symbol, men er et religi\u00f8st symbol.\n\n\u2014 Jeg kan ikke se at rektor har noen rett til \u00e5 gj\u00f8re dette, hvis det ikke er slik at han b\u00f8yer seg for press fra andre. Hva med palestinaskjerf, er det mote eller en politisk manifestasjon? sp\u00f8r Kirschner.\n\n## St\u00f8tte fra Clemet\n\n\u2014 Jeg kan ikke akseptere dette, rett og slett. Dette er en liten stjerne p\u00e5 16 millimeter som jeg g\u00e5r med rundt halsen og for det meste under T-skjorta. Jeg ser det som min rett \u00e5 g\u00e5 med den, sier l\u00e6reren, Inge Telhaug, til NRK.\n\nTelhaug er ikke selv j\u00f8de, men mener forbudet er en krenkelse av ytringsfriheten. Han f\u00e5r st\u00f8tte fra utdanningsminister Kristin Clemet (H).\n\n\u2014 Det beste hadde v\u00e6rt om arbeidstaker og arbeidsgiver kunne ha en dialog og bli enige. Men hvis det er konflikt, er det noks\u00e5 klart at vi ikke kan forby mennesker \u00e5 bruke slike religi\u00f8se symboler, sier Clemet til NRK.\n\nOgs\u00e5 lederen i Utdanningsforbundet i Kristiansand st\u00f8tter Telhaug.\n\n\u2014 I et demokratisk samfunn m\u00e5 det v\u00e6re en menneskerett \u00e5 b\u00e6re et slikt religi\u00f8st symbol p\u00e5 lik linje med hodeplagg for muslimer og kors for kristne, sier Heidi Hauge Uldal.\n\n## \\- Politisk symbol\n\nRektor Kjell Gislefoss ved Voksenoppl\u00e6ringssenteret bekrefter at skolen har mottatt flere klager fra palestinske elever.\n\n\u2014 Rent prinsipielt ser vi p\u00e5 dette som et politisk symbol, sier Gislefoss til NTB.\n\nVoksenoppl\u00e6ringssenteret har elever fra 70 forskjellige land, og rektoren mener at det er skolens ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at elevene ikke blir belastet med konflikter fra sine hjemomr\u00e5der.\n\n\u2014 Davidstjernen i den aktuelle situasjonen er jo et symbol p\u00e5 den ene part i det som vel er verdens mest betente konflikt for \u00f8yeblikket. Vi vet at symbolbruk kanskje virker enda sterkere enn ord og \u00f8nsker ikke \u00e5 str\u00f8 salt i \u00e5pne s\u00e5r, sier Gislefoss.\n\nSenteret har ikke noe forbud mot \u00e5 bruke religi\u00f8se symboler som kors og skaut - hijab.\n\n## J\u00f8disk symbol\n\nDavidstjernen er i dag det symbolet som mest forbindes med j\u00f8dedommen, selv om det i historisk perspektiv er et relativt nytt j\u00f8disk symbol. P\u00e5 1700-tallet satte man stjernen utenp\u00e5 j\u00f8diske synagoger for \u00e5 si fra om at det var et j\u00f8disk bedehus.\n\nUnder andre verdenskrig tvang nazistene j\u00f8dene til \u00e5 b\u00e6re davidstjernen, og da staten Israel ble opprettet etter krigen, ble stjernen brukt p\u00e5 flagget, etter mye diskusjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba0c46d9-b8a6-4643-89f3-ccf6c4732c34"} {"url": "http://elisbilledbabbel.blogspot.com/2008/04/operaen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00311-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:06Z", "text": "## mandag, april 21, 2008\n\n### Operaen\n\nfra to perspektiver \n \n \n \n \nFra operaen til det gamle havnelageret og teaterb\u00e5ten Innvik Nordic Black Theatre (som ikke hadde forberedt seg p\u00e5 den store folkevandringa og hadde for lite vaffelkapasitet) og s\u00e5 fra teaterb\u00e5ten til Operaen. \n\n Av elis lesebabbel at 8:01 p.m. \n\n Emneord Operaen, Oslo \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTonita sa...\n\nFine bilder. \n \nAlt omkring er vel ikke like 'l\u00e6kkert' - enda.\n\n 11:58 p.m. \n\n \n\nelis lesebabbel sa...\n\nNei det kan man kanskje si. Dette bare for \u00e5 gj\u00f8re deg oppmerksom p\u00e5 at l\u00f8sningen p\u00e5 min billedg\u00e5te (forrige blogpost) er kommet\\!\n\n 8:50 p.m. \n\n## Velkommen til Elis billedbabbel\n\nJeg har alltid mitt digitale kamera med meg hvor jeg enn g\u00e5r\\! Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at verden har g\u00e5tt en stor fotograf tapt i meg, men synes selv at jeg er ganske flink. \n \nSiden jeg er opptatt av tilgjengelighet p\u00e5 nett for alle har jeg ogs\u00e5 med billedbeskrivelser for blinde. \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b28a012f-e1a7-4f82-947c-f250e9923190"} {"url": "https://www.smudzoo.no/categories/matskal-og-drikkeskal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:05:30Z", "text": "Vi har hundesk\u00e5ler til din hund enten du er ute etter en klassisk matsk\u00e5l og drikkesk\u00e5l i rustfri st\u00e5l, eller du har en hund med lange hengende \u00f8rer som fanger opp like mye mat og vann som hunden spiser eller drikker. Da skal du velge en spaniel hundesk\u00e5l som er smal i toppen slik at \u00f8rene henger utenfor sk\u00e5len. Vil du ha mat og drikkesk\u00e5l i forskjellige farger med m\u00f8nstre s\u00e5 finner du ogs\u00e5 det her. Hundesk\u00e5ler i praktisk og flott design er ogs\u00e5 noe du kan velge mellom. Plages hunden din med at f\u00f4ret flytter p\u00e5 seg i sk\u00e5len, kan du velge en sk\u00e5l med riller i bunnen som holder maten \u00abp\u00e5 plass\u00bb. Er du mye p\u00e5 farten kan det v\u00e6re smart \u00e5 ha en Ruffwear sammenleggbar hundesk\u00e5l, eller en skvalpe sk\u00e5l i bilen eller b\u00e5ten som reduserer vanns\u00f8let. Vi har sk\u00e5ler i plast, metall, keramikk og tekstil stoff til sm\u00e5, mellomstore og store hunder fra Dogman, Savic og Ruffwear.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dd2f6dd-ef17-44ad-a394-5d8d0a4b0eca"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rive-og-bygge-tilbygg-p%C3%A5-nytt-grunnet-setningsskader-0191-oslo/226327", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T12:03:17Z", "text": "# Anbud Rive og bygge tilbygg p\u00e5 nytt grunnet setningsskader - 0191 oslo \n\nRegistrert Dato: Onsdag 02. Januar 2013\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 revet og bygget nytt tilbygg p\u00e5 huset v\u00e5rt. Huset har noen originalvegger fra 1870, og ble totalrenovert i 2001. Da vi kj\u00f8pte huset for to og et halvt \u00e5r siden, s\u00e5 vi allerede store setningsskader i tilbygget i stua, men var usikre p\u00e5 hva som m\u00e5tte gj\u00f8res med problemet. \n \nN\u00e5 har vi hatt OPAK p\u00e5 befaring, og de har kommet til den konklusjonen at hele tilbygget m\u00e5 rives og bygges p\u00e5 nytt. Vi h\u00e5per at arbeidet kan starte sommeren 2013. Innen arbeidet begynner m\u00e5 vi fjerne treet som st\u00e5r foran tilbygget og som i f\u00f8lge OPAK er \u00e5rsaken til setningsskadene. \n \nSe vedlagt rapport for mer informasjon.\n**Befaring, Stua, Tilbygg\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Fredag 01. Februar 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "225e02de-9a2e-4bdd-adf5-b02b343a3367"} {"url": "http://kimswebsite.dk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:46:51Z", "text": "# \"Digitalt design skal engagere, fungere og konvertere.\n\nDesign er langt mere end blot et l\u00e6kkert visuelt udtryk p\u00e5 virksomhedens website. Websitet er jeres ansigt og dine kunders f\u00f8rsteh\u00e5ndsindtryk af dit brand eller af din virksomhed bestemmes ofte af det.\"\n\n##### \u2013 Kim Bj\u00f8rn, design ekspert og forfatter.\n\n \n# \"Digitalt design skal engagere, fungere og konvertere.\n\nDesign er langt mere end blot et l\u00e6kkert visuelt udtryk p\u00e5 virksomhedens website. Websitet er jeres ansigt og dine kunders f\u00f8rsteh\u00e5ndindtryk af dit brand eller af din virksomhed bestemmes ofte af det.\"\n## **75%** af de bes\u00f8gende vurderer din virksomheds trov\u00e6rdighed ud fra designet af websitet. Derfor er kvaliteten af virksomhedens digitale identitet altafg\u00f8rende for jeres succes.\n\n### Web-tjek\n\nGrundigt tjek af virksomhedens website p\u00e5 b\u00e5de desktop, tablet og mobil. F\u00e5 sikret at din website pr\u00e6senterer virksomheden optimalt i alle detaljer og sammenh\u00e6nge. Fokus p\u00e5 designets kvalitet, interface konsistens, struktur, call-to-actions, layout-kompleksitet og meget mere.\n\n\n\n### Brand-tjek\n\nForuden det digitale tjek, f\u00e5r du i denne pakke ogs\u00e5 r\u00e5dgivning omkring virksomhedens visuelle identitet og hvordan brandet visuelt kan styrkes. F\u00e5 forslag til optimering af tryksager og elementer som logo, farver, typografi og grafiske virkemidler samt brugen af disse p\u00e5 b\u00e5de digitale og analoge flader.\n\n\n\nDet enkle\n\n### Skype-tjek\n\nF\u00e5 r\u00e5dgivning uanset hvor du er. For mindre virksomheder, selvst\u00e6ndige eller som start p\u00e5 et l\u00e6ngere r\u00e5dgivningsforl\u00f8b, kan en Skype-session v\u00e6re mere velegnet. Her kigger vi via Skype i samarbejde p\u00e5 websitet og du f\u00e5r forslag til forbedringer nu og her. Det er enkelt, hurtigt og konkret.\n\n## Foredrag om design og visuel kommunikation\n\n\n\n### Boost din digitale tilstedev\u00e6relse\n\n\n\n\n### Bedre branding og visuel identitet\n\nVirksomhedens navn og udseende er det f\u00f8rste jeres kunder og samarbejdspartnere m\u00f8der. Virksomhedens logo b\u00f8r kommunikere de rette budskaber i forhold til strategi, v\u00e6rdier og vision. F\u00e5 klar besked, metoder og tips til en optimal visuel identitet.\n\n\n\n### Digitalt design 101\n\nFra wireframing over UI, UX og pretotyping til det f\u00e6rdige designs funktion og \u00e6stetik. L\u00e6r om de optimale v\u00e6rkt\u00f8jer til udvikling af digitalt design og f\u00e5 klar besked om do's and dont's i den digitale designproces vedr. responsive websites, mobile apps, m.m.\n\n## Sagt om Kim\n\n - > He is not only highly skilled and creative, he is also thorough, well prepared and foresighted. I hope that I'll get the opportunity to work with Kim in the future.\n \n ##### S\u00f8ren Svendsen\n \n Digital director, JP/Politikens Hus\n\n - > Kim is extremely visionary, talented, experienced and also an exceptionally kind and likable person. Any project can and will benefit from Kim's professionalism and guidance.\n \n ##### Astrid J\u00f8rgensen\n \n Portfolio Manager, Digital Business & Development, Bonnier Publications \n\n - > While Kim Pedersen worked at Oxygen A/S he created respect for his ability to develop creative new designs for our own products as well as our customers products. He was hard working and innovative and Kim is an excellent communicator and teacher. It was a pleasure to work with Kim because diciplin and humor was mixed in a way, which made things happen.\n \n ##### Frederik Ahlefeldt-Laurvig\n \n N\u00e6stformand for bestyrelsen at Oxygen Services A/S\n\n - > Kim impressed me by his analysis of visual communication of news. Not only does he have a sharp eye, he also posesses great skill in getting his views and ideas across. I would highly recommend him to anyone needing an expert on news design.\n \n ##### Linda Zoumas\n \n Product Manager at Aftonbladet\n\n - > Kim er en yderst kompetent designer og designleder. M\u00e5ske en af de bedste vi har i Danmark.\n \n ##### David E. Bastian-M\u00f8ller\n \n Marketingchef at Metz A/S\n\n - > Professionel til fingerspidserne og med en meget bred viden p\u00e5 sit felt.\n \n ##### Thomas Dinsen\n \n Drone entusiast, COWI\n\n - > Our own graphics designer got the task, but in order to secure a professional result, and a high amount of new creative thinking - we hired Kim as consultant to drive the process. A task that he fulfilled with outmost satisfaction.\n \n ##### Lars Stenholt Kirkegaard\n \n Owner, U/W Imaging & Light distributor - Nordic Region\n\n - > Kim was for several years a researcher, lecturer and consultant at The Graphic Arts Institute. This he has done with outstanding results which includes several publications, exellent teaching and involment in consultancy jobs with some of the large media companies. Kim is particular innovative at seeking challenges in new areas. He is very respected by the people in the faculty, students and professional contacts.\n \n ##### Svend Lawaetz\n \n Rormer CCO, DMJX - Danish School of Media and Journalism\n\n - > Kim is an extremely talented creative person who masters design in many aspects. \u2026 I wish I could hire Kim every time I need a top creative :-)\n \n ##### Jacob Beckmann\n \n Founder at Calendize\n\n - > Kim has that rare ability to be creative and inspiring to his workers and still be organized.\n \n ##### Sandra Hoe Gleesborg\n \n Project Manager at EG A/S\n\n - > Kim has lots of fantastic creative ideas.... and he turns it into reality.\n \n ##### Fui Kim Chong\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccd1c8da-0beb-4644-8bb9-92924873c1ca"} {"url": "https://www.hobbyklubben.no/_tidslinjer-2-j%C3%B8rgen-eliassen-9788203336430", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:22:11Z", "text": "| ------------- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| Forfatter: | Ole Kristian Grimnes , Andreas \u00d8hren , Tore Linn\u00e9 Eriksen , Herdis Wiig , Egil Ertresvaag , J\u00f8rgen Eliassen og Lene Skovholt |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2008 |\n| Antall sider: | 462 |\n| Forlag: | Aschehoug & Co |\n| ISBN/EAN: | 9788203336430 |\n\n \n##### Omtale Tidslinjer 2\n\n Tidslinjer 2 tar over historien der Tidslinjer 1 slapp. Boka gir en oversiktlig framstilling av sentrale emner i historien om Norge, Europa og verden for \u00f8vrig. Norgeshistorien og verdenshistorien er omtalt i separate kapitler. Hvert kapittel innledes med en \"n\u00e6rbildetekst\" som gir historien liv og dybde og avsluttes med en \"perspektivtekst\" som problematiserer historiens utvikling og framhever de lange linjene. I tillegg er det et variert utvalg oppgaver. Historieforst\u00e5else og metode er skilt ut i egne deler. Her er det b\u00e5de kilder og oppgaver knyttet til kompetansem\u00e5lene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b25be4ad-b9cf-4816-bf80-cf0bf06bc52f"} {"url": "http://www.mobizmag.no/2010/09/07/pamela-anderson-skal-hjelpe-nokia-pa-sengekanten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00378-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:49:19Z", "text": "# Pamela Anderson skal hjelpe Nokia p\u00e5 sengekanten\n\n av Trond Heggelund\n\n#### Nokia vil bruke den brystfagre Baywatch-stjernen, Pamela Anderson, i forbindelse med lanseringen av deres toppmodell Nokia N8.\n\nDet er ingen hemmelighet at Nokia det siste \u00e5ret har slitt med salget ettersom iPhone og Android-baserte mobiler har fosset fram i markedet.\n\nMen n\u00e5 r\u00f8rer den finske mobilkjempen p\u00e5 seg igjen, i forbindelse med lanseringen av Nokia N8, som er en high-end-mobil basert p\u00e5 Symbian.\n\n**Mobizmag.no har allerede f\u00e5tt pr\u00f8vd Nokia N8, og vi er imponert over den nye supermobilen.**\n\nNokia N8 vil i f\u00f8lge Nokias Senior\u00a0Comms Manager, Tapani Kask\u00f6, komme 30. september. Mobilen har et 12-megapiksel kamera som kan spille inn video i full HD.\n\n****\n\nDet er nettopp kameraet som er et av det hotteste salgsargumentet for Nokia N8. Og det er i forbindelse med dette at finnene har hyrt inn Pamela Anderson og Ed\u00a0Westwick (Gossip Girl) som stjerner i en kortfilm som skal filmes med kameraet til Nokia N8.\n\nTo heldige Nokia-fans skal dessuten f\u00e5 muligheten til \u00e5 spille roller i kortfilmen, som er kalt The Commuter. Det er lekket ut informasjon om at Pamela Anderson skal delta i en soveromsscene, mens Ed Westwick skal filmes i en heis.\n\nFilmingen av The Commuter begynner i London den 20. september. Alts\u00e5 kort tid etter at **Nokia World-arrangementet** er over.\n\nKortfilmen vil bli regissert av McHenry-br\u00f8drene, som som nettopp har gjort ferdig\u00a0filmingen av sin f\u00f8rste full-lengde animerte film.\n\n**VG Nett** har ogs\u00e5 en sak om dette, men den er publisert etter v\u00e5r artikkel.\n\n### 2 kommentarer om \"Pamela Anderson skal hjelpe Nokia p\u00e5 sengekanten\"\n\n1. \n \n Hans-Petter\n \n , 14:30\n \n Pamela Anderson er vel like dags-aktuell som Symbian. \n Lurer p\u00e5 n\u00e5r Nokia forst\u00e5r at enkelte retninger er feil, men at det \u00abaldri\u00bb er for sent \u00e5 snu.\n \n Pamela Anderson kommer ikke til \u00e5 redde Nokia \u2013 det er nok st\u00f8rre sansynlighet for at Pamela vil redde Lefdal \ud83d\ude42\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ef380e9-1334-491b-9f21-79a171d830e5"} {"url": "http://www.dinside.no/okonomi/renten-skal-opp-i-dag/62131042", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:09:15Z", "text": "## Renten skal opp i dag\\!\n\nAlle venter renteoppgang i dag - er du forberedt?\n\n14\\. mars 2007 kl. 11.25\n\n Katrine Hvitved-Jacobsen \n\n# Vil du bli Extra-million\u00e6r?\n\n### Det g\u00e5r opp\n\nI dag, torsdag 15. mars, avholder hovedstyret i Norges Bank rentem\u00f8te. Blant renteekspertene i de store bankene er det en klar forventning om at renten bare g\u00e5r en vei - og det er oppover.\n\n\\- Vi forventer at renten settes opp til 4,0 prosent, og tror at Norges Bank vil signalisere at vi kan vente oss to rente\u00f8kninger til og med juni, det vil si til en rente p\u00e5 4,50 prosent, sier Erik Bruce, sjef\u00f8konom i Nordea.\n\nFokus Bank er enige.\n\n\n\n\\- Vi tror at de \u00f8ker renten til 4,0 prosent, og \nlegger frem en inflasjonsrapport der rentebanen justeres noe opp i forhold til november, sier sjef\u00f8konom Frank Jullum.\n\n### Kostnadsvekst\n\n*Hva er bankgrunnen for forventningene deres?*\n\n\\- F\u00f8rst og fremst har vekstimpulsene mot norsk \u00f8konomi v\u00e6rt betydelig sterkere enn ventet. Dette har gitt \u00f8kende grad av ressursknapphet, eksempelvis i arbeidsmarkedet, som gradvis begynner \u00e5 sl\u00e5 ut i \u00f8kende kostnader. Denne kostnadsveksten er en kime til h\u00f8yere inflasjon som Norges Bank m\u00e5 m\u00f8te med en strammere pengepolitikk, sier Jullum i Fokus Bank.\n\n\\- V\u00e5re prognoser tilsier at Norges Bank vil ha satt opp renten mer i f\u00f8rste halv\u00e5r enn signalisert ved slutten av fjor\u00e5ret. \u00c5rsaken til det, og \u00e5rsaken til at renten i det hele tatt heves, er den h\u00f8ye veksten i norsk \u00f8konomi, det sv\u00e6rt stramme arbeidsmarkedet og de tegnene vi ser til at mangelen p\u00e5 arbeidskraft driver opp l\u00f8nningene. Det vil p\u00e5 sikt gi h\u00f8yere inflasjon, er meldingen fra Bruce.\n\nBegge bankene tror at styringsrenten vil v\u00e6re p\u00e5 5,0 prosent ved slutten av 2007. Det var ogs\u00e5 det Fokus Bank hadde sp\u00e5dd tidligere, men Nordea har oppjustert sine forventninger fra 4,75 prosent til 5,0 prosent.\n\n### Klar for renteheving?\n\nEr du klar for flere rentehevinger - og t\u00e5ler du dem i det hele tatt? Sjekk hvordan eventuelle renteendringer vil p\u00e5virke din privat\u00f8konomi i DinSides **Renteendringskalkulator**.\n\n### Mer om rente og l\u00e5n:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1772a3d1-ef48-489f-95f3-cc25ac520701"} {"url": "http://www.tv2.no/a/3836209", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00037-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:50:08Z", "text": "# Siktede spillere vil ikke delta i helgens fotballrunde\n\nDe siktede spillerne i kamfiksing-saken f\u00e5r heller ikke delta til helgen.\n\n Terje Skeie \n20.07.2012\n\nFollo FK og Asker har i dialog med NFF besluttet at spillere som er siktet av politiet heller ikke vil bli benyttet i kommende helgs seriekamper. Dette etter b\u00e5de en sportslig og totalvurdering av situasjonen, melder NFF i en pressemelding.\n\nNFFs generalsekret\u00e6r Kjetil Siem st\u00f8tter avgj\u00f8relsen.\n\n\\- Dette er en klok avgj\u00f8relse. Siden sakskomplekset og etterforskningene kan endre bildet dag for dag, kan vurderingene og konklusjonene endres allerede til p\u00e5f\u00f8lgende runde, sier Siem til fotball.no.\n\nNFF skal ha oppfordret klubbene til \u00e5 oppn\u00e5 samtykke med de aktuelle spillerne om dette.\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57f5b868-b13f-40f3-bee8-ddfd525fd12c"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Greenpeace-anmeldt-for-forurensning-535261b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00411-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:29:14Z", "text": "# Greenpeace anmeldt for forurensning\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:28\n\nPublisert: 26.mai.2003 07:18\n\nMilj\u00f8organisasjonen Greenpeace er anmeldt for forurensning, skriver avisen Syd\u00f6stran.\n\nEt av organisasjonens skip har i et par uker ligget til kai i Karlskrona for reparasjoner. Skipet skal i lange perioder ha latt dieselmotorene g\u00e5 p\u00e5 tomgang for \u00e5 produsere str\u00f8m, skriver avisen.Flere personer har klaget p\u00e5 eksosen som til tider har ligget rundt Greenpeace-skipet, hevder personen som har anmeldt milj\u00f8organisasjonen.Kampanjeleder Truls Gulowsen i Greenpeace bekrefter at skipet har hatt noen av motorene i gang under oppholdet i Karlskrona.\n\n\u2014 Bakgrunnen for det er at skipet ikke hadde noen mulighet til \u00e5 koble seg p\u00e5 landanlegget. Vi m\u00e5tte kj\u00f8re en del generatorer for \u00e5 f\u00e5 produsert nok str\u00f8m, og det er et velkjent problem at landanlegg flere steder ikke er dimensjonert for slike skip, sier Gulowsen til NTB.\n\n\u2014 Dersom folk har f\u00f8lt seg plaget av dette, beklager vi det, legger han til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baf95dfc-818e-46b2-a3ae-1bae7df608aa"} {"url": "http://milforum.net/showthread.php/61651-Milit%C3%83%C2%A6r-rebreather", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00205-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:17:11Z", "text": "# Tr\u00e5d: Milit\u00e6r rebreather?\n\n Visekorporal \n \n - **PONDUS** \n Basert p\u00e5 brukerens evne til \u00e5 gi ris/ros (stjerna), mottatte likes, antall innlegg og fartstid \n ## Milit\u00e6r rebreather?\n \n > Har lest boken norges hemmelige krigere, der fant jeg et par bilder av noen marinejegere p\u00e5 vei ut fra en ub\u00e5t. La merke til at rebreatheren de brukte s\u00e5 utrolig gammeldags ut, den var jo til og med frontmontert, S\u00c5 det jeg mener \u00e5 ha h\u00f8rt, er at spesialstyrker har tilgang til det aller nyeste av matriell. Stusset litt over dette og tenkte at siden boken er fra rundt 2007 s\u00e5 kanskje de har byttet de ut, er det noen som kan bekrefte hvilken type og model som brukes den dag i dag? gjerne ogs\u00e5 produsent. \n > \n > http://toyhaven.blogspot.com/2008/10...ay-by-bbi.html \n > Siden jeg ikke vet hva denne heter s\u00e5 var dette det nermeste jeg kunne komme, tror den ser omtrent slik ut.\n \n -----\n\n4. 10-04-12,\u00a015:32 \\#3 \n > The older i get, the better i was..\n \n -----\n\n6. 10-04-12,\u00a017:53 \\#5 \n \n > Usikker paa hvorfor du synes det er rart at den er frontmontert. Ogsaa at den ser gammeldags ut. Hvis bildet er fra 2007, vil jeg tro det er en Kanadisk sak som heter SIVA. Disse kan brukes med blandingsgass for stoerre svoemmedybde, men er primaert tenkt brukt med ren O2.\n \n9. 12-04-12,\u00a014:49 \\#8 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "08462a43-91db-49f0-937f-ceec8220d77d"} {"url": "http://monihobby.blogspot.com/2010/04/hjemme-fra-hyttetur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00240-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:30:12Z", "text": "\n\n## Monica, \u00c5lg\u00e5rd, Rogaland, Norway\n\n \n26 \u00e5r, mamma & kone, utdannet f\u00f8rkolel\u00e6rer og jobber som pedagogisk leder. Hvitt, romantisk, gamle skatter og h\u00e5ndarbeid er min store lidenskap og hobby.\n\n \n\n \n\n## fredag 2. april 2010\n\n### Hjemme fra hyttetur \u2665\n\n \n \nDa var vi hjemme fra en kjempekoselig hyttetur, med tur i skogen, grilling av p\u00f8lser, litt sn\u00f8, sol til tider, p\u00e5skegodter og pinnekj\u00f8tt. Kunne ikke blitt bedre. Det er alltid kjekt \u00e5 reise, ogs\u00e5 er det alltid kjekt \u00e5 komme hjem igjen ogs\u00e5\u00a0\u2665 \n \n \n\nDet smaker ekstra godt med mat ute, spesielt n\u00e5r man har g\u00e5tt en lang tur i skogen f\u00f8rst. Vi hadde med oss engangsgrill. p\u00f8lser, kjeks og brus og la ut p\u00e5 tur. Det var ikke s\u00e5 mye sn\u00f8, s\u00e5 vi lot skiene ligge ved hytten. \n \n\n\n\n \nHele familen var med p\u00e5 hyttetur og prinsessa synes det var s\u00e5 kjekt \u00e5 leke med sine to s\u00f8skenbarn i skogen.\u00a0 \n \n\n\n\n \nN\u00e5r vi s\u00e5 var hjemme snublet jeg tilfeldigvis over noen maileg- egg som jeg hadde kj\u00f8pt i fjor og som jeg hadde glemt helt ut. (typisk at jeg finner den n\u00e5r p\u00e5sken snart er over) Men jeg f\u00e5r finne noen grener og nyte synet av dem n\u00e5 tenker jeg\u00a0\u2665 \n \n\n\n\n \nNoen p\u00e5skeservietter hadde jeg visst ogs\u00e5 liggende, s\u00e5 imorgen skal jeg lage p\u00e5skefrokost og pynte med disse tenker jeg. Herlige pastellfarger p\u00e5 dem. \n \n\n\n\n \nHer ligger p\u00e5skeegget til prinsessa. Vi har hatt det med p\u00e5 hytteturen og n\u00e5 f\u00e5r hun ha det fremme hjemme ogs\u00e5, i p\u00e5sken h\u00f8rer det med godteri\u00a0\u2665 \n \n\n\n\n \nJeg synes det er s\u00e5 koselig motiv p\u00e5 dette p\u00e5skeeegget. Det kj\u00f8pte jeg ifjor p\u00e5 europris. ***\u00d8nsker dere alle sammen en videre fin p\u00e5ske******\u00a0***\u2665 \n \n\n\n Lagt inn av Monica kl. 17:31 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nSnuskebassa sa...\n\nHei, Monica. Det s\u00e5 ut til at du hadde hatt en herlig tur. Jeg elsker b\u00e5l-mat\\! \nKjekt \u00e5 finne bortgjemte p\u00e5skeegg da \\! :-) \nKos deg videre, s\u00e5 ses vi p\u00e5 tirsdag :-) \nKlem fra Liv\n\n 2. april 2010 kl. 17:46 \n\n\n\n\n\nlisje astrid's husblogg sa...\n\nHEI du gode\u2665 \nSer ut som dokke har storkosa dokke\u263a\u263a \nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 herlege bilder\u2665\u00c5 ja,maten smakar deilig ute\\! \nLikar s\u00e5 godt sofakroken din\u2665 \nHer har vi laga pizza og skal bere fortsette \u00e5 kose oss inne med tv og kansje ei runde eller to med litt brettspel.Lisje bror er desverre blitt sjuk,s\u00e5 vi m\u00e5 vere inne. \nTusen takk for alltid s\u00e5 herlege helsing fr\u00e5 deg\u2665Eg set s\u00e5 stor pris p\u00e5 b\u00e5de deg og bloggen din\u2665 \nDu inspirerar meg alltid\\!\\! \nGod p\u00e5ske vidare \u00f8nskast til deg fr\u00e5 meg\u2665\n\n 2. april 2010 kl. 18:15 \n\n\n\n\n\nJijji sa...\n\nP\u00f8lser smaker alltid godt p\u00e5 tur\\! Ser ut som dere har kosa dere masse\\! Veldig \u00e5lreit \u00e5 finne skatter man har glemt at man har. \nHa en fortsatt fin p\u00e5ske\\! \nKlem\n\n 2. april 2010 kl. 19:31 \n\n\n\n\n\nfr\u00f8ken olsens dr\u00f8mmer sa...\n\nHei p\u00e5 deg min venn;)) \ntakk for p\u00e5ske hilsen og alltid s\u00e5 fine ord fra deg ;)) \nGod rest av p\u00e5ske til deg ogs\u00e5;)) \nog jeg lover til uka skal jeg f\u00e5 sendt deg no;)) \nHer er det lite spising for tiden s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 er litt trist men skal ned noen kilo he he ble litt for mye digg f\u00f8r jul...s\u00e5 s\u00e5nn er det \nMen s\u00f8ndag blir min kose dag;)) \nklem fra meg\n\n 2. april 2010 kl. 19:34 \n\n\n\n\n\nMiss Mette sa...\n\nH\u00f8rtes ut som en kjempeflott tur... koselig \u00e5 v\u00e6re ute, grille og lage b\u00e5l. Flotte bilder du viser :o) veldig flott ogs\u00e5 p\u00e5skeegget til prinsessa, kjempekoselig \u2665 \u00f8nsker deg en flott fredagskveld. Klem fra Mette\n\n 2. april 2010 kl. 21:52 \n\n \n\nisacathrine sa...\n\nS\u00e5 koselig med skogtur:) \nUtrolig lekkert det p\u00e5skeegget alts\u00e5. Nydelig motiv. \nHa en god p\u00e5ske\\!\n\n 2. april 2010 kl. 23:53 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nHerlig tur dere har hatt\\!\\! Vi har hatt noen dager p\u00e5 fjellet vi ogs\u00e5,men er \u00e5 hjemme igjen. Deilig med noen fridager til... \nklem\n\n## Hjertelig velkommen til Det Lille Ekstra\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e03907ff-e20a-4b8f-897c-b2b0c3e8a0cb"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drenering-av-bolig/87690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00476-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:08:53Z", "text": "# Anbud Drenering av bolig \n\nRegistrert Dato: Mandag 05. April 2010\n\nDrenering av en bygning p\u00e5 ca 9 m x 19 m. \nPrisen inkluderer: \n \nDrenering . Slemming av mur. Tetting av 1 stk sprekk i grunnmur. Grunnmursplast ved grunnmur, inkl. topplist. Separerte drensledninger og takvannsledninger, med mulighet for staking, samt tilkobling til eksiterende avl\u00f8psr\u00f8r. Tilbakefylling av drenerende masser (single) inkl fiberduk i skille. Fall, dybde p\u00e5 r\u00f8r osv forutsettes utf\u00f8rt etter anbefalinger gitt i byggforsk. \n \nSpesielle momenter ved jobben: Bygningen har to stk verander vist p\u00e5 vedlagt bilde. Etter at eksisterende masser er gravd vekk skal det legges utvendig isolasjon, samt skj\u00e6res ut nye vindues\u00e5pninger i grunnmuren. Det m\u00e5 settes av tid slik at dette kan la seg gj\u00f8re. Det skal etableres 4 stk lysgraver rundt huset, som antakelig m\u00e5 kobles til nye drensr\u00f8r. Boligen er kun koblet til kommunalt vann og avl\u00f8pssystem med 1 stk 5'' avl\u00f8psr\u00f8r i sement. \n \nOm mulig er det \u00f8nskelig at tilbydere kan komme p\u00e5 befaring p\u00e5 stedet for best mulig \u00e5 kunne prisgi jobben, samt komme med evt faglige innspill i forbindelse med hva som b\u00f8r gj\u00f8res. Dato for ferdigstillelse avtales n\u00e6rmere, men det er \u00f8nskelig med utf\u00f8relse i v\u00e5r om mulig. \n \n \nOpsjon: Veien inn til bygningen er en grusvei i d\u00e5rlig stand, som opsjon \u00f8nskes det tilbud p\u00e5 \u00e5 sette denne i stand, dvs grave opp og legge et tilstrekkelig lag med nye masser til \u00e5 ha en holdbar grusvei.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5c9bc6f-89b1-4092-8fdd-018f1fad2cbc"} {"url": "https://www.cappelendamm.no/_fagboker/helse-og-sosialfag/helses%C3%B8stertjenesten-kari-glavin-9788279500773", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00205-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T10:54:32Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2003 |\n| Antall sider: | 239 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788279500773 |\n| Kategori: | Helse og sosialfag |\n| Fag: | Sykepleiefag |\n| Niv\u00e5: | Akademisk |\n\n \n##### Omtale Helses\u00f8stertjenesten\n\n \n\n**Helses\u00f8stertjenesten** er en uunnv\u00e6rlig bok for helses\u00f8stre i praksis og helses\u00f8sterstudenter som \u00f8nsker en innf\u00f8ring i de siste lover og regelverk for helses\u00f8stertjenesten.\n\n**Helses\u00f8stertjenesten** omhandler dagens mangfoldige helses\u00f8steroppgaver sett i lys av samfunnsendringer og nytt lovverk. Forfatterne fokuserer bl.a. p\u00e5 forebyggende helsearbeid, skolehelsetjeneste, forskjellige typer gruppearbeid, forskning og fagutvikling.\n\nBoka gir videre et innblikk i utviklingen av helses\u00f8stertjenesten og helses\u00f8sters rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid, med vekt p\u00e5 bredden og mangfoldet i dagens helses\u00f8steroppgaver. En historisk framstilling av framveksten av dagens helses\u00f8sterfunksjon, fra tuberkulosebekjempelse og menighetssykepleie til arbeid p\u00e5 helsestasjonen, blir ogs\u00e5 gitt.\n\nBoka er aktuell for alle sykepleiere og andre med interesse for dagens forebyggende og helsefremmende arbeid.\n\nKari Glavin er utdannet sykepleier og helses\u00f8ster. Hun har hovedfag og doktorgrad i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "62e57b88-c517-4d6a-9c71-c52476348407"} {"url": "https://anbudstorget.no/anbud/demontering-og-remontering-av-kj%C3%B8kkeninnredning/160370", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00520-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:32:18Z", "text": "# Anbud Demontering og remontering av kj\u00f8kkeninnredning \n\nRegistrert Dato: Mandag 08. August 2011\n\nHyttekj\u00f8kken som har blitt skjevt og hvor enkelte underskaper er p\u00e5 vei til \u00e5 ramle ned m\u00e5 rives og gjenoppbygges. Skyldes mest sannsynlig krymping av t\u00f8mmervegger. Alle skaper m\u00e5 demonteres, underskaper og benkeplate rettes opp og alt monteres igjen. Det er 7 overskap hvorav en m/kj\u00f8kkenvifte, 1 hj\u00f8rneskap og to med d\u00f8r p\u00e5 begge sider, (\u00f8y). Underskapene er i tre seksjoner. En 60 cm skuffeseksjon. To hj\u00f8rneskap pluss et 40 cm skap og en integrert oppvaskmaskin imellom med vask/benkebeslag. Samt en seksjon ut i rommet inneholdende lavt fryseskap og kj\u00f8leskap. Begge 60 cm. Mellom under- og overskap er det flislagt. Mest sannsynlig p\u00e5 egen plate (gips?). \nVarmtvannstank og hovedvannledning med fordeling i det ene hj\u00f8rneskapet. Dette kan/b\u00f8r neppe demonteres, men brukes som utgangspunkt for avretting av resten av innredningen. \nUnderskapene er/var festet til vegg med lekte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ccb3d13-e080-4969-96ed-662ff88c8505"} {"url": "http://marias-saltogsott.blogspot.no/2012/11/ragsiktskaka.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00205-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:11:26Z", "text": "## tirsdag 20. november 2012\n\n50g sm\u00f8r, veldig mykt (evt. kj\u00f8r det i microovnen noen sekunder)Med tiden vil forskningsaktiviteten uvegerlig frem\u00adbringe stadig flere anomalier, dvs. funn og oppdagelser som ikke passer inn i det r\u00e5dende paradigmet. De akademiske milj\u00f8er har ingen spesifike mekanismer for \u00e5 ta seg av anomalier. Anomalienes skjebne er gjerne \u00e5 bli ignorert, fortrengt og avvist, s\u00e5 lenge som overhodet mulig. Slik vil det fortsette en god stund, der mengden av anomale funn vokser og krever stadig mer \"fortreng\u00adnings\u00adarbeid\". En eller flere personer oppfatter til slutt den tiltagende krisen, og bestemmer seg for \u00e5 ta anomaliene p\u00e5 alvor og bruke dem som utgangspunkt for \u00e5 danne et nytt kart over virkelig\u00adheten. Dette kan v\u00e6re begynnelsen til en \"vitenskapelig revolu\u00adsjon\". If\u00f8lge Kuhn blir ikke et para\u00addigme forkastet f\u00f8r et bedre alternativ har blitt lansert. Hvis og n\u00e5r det nye paradigmet blir r\u00e5dende, fortjent eller ufortjent, har et paradigmeskift skjedd.
\nDen tredje artikkelen, Big bang- og ekspansjonsteoriens d\u00f8d: akademisk kosmologi i krise, argumenterer for at v\u00e5rt univers ikke ble innledet med et Big bang for ca. 14 milliarder \u00e5r siden, og heller ikke er inne i en evig ekspansjons\u00adfase som vil resultere i den absolutte kulded\u00f8d. Vi ser n\u00e6rmere p\u00e5 hva tyngde\u00adkraften egentlig er, og mange av postulatene i Einsteins spesielle og generelle relativitetsteori avvises. Den fjerde artikkelen, Er v\u00e5rt fysiske univers designet for karbon-basert liv?, gir en oppdatert pop-versjon av de mange indikasjoner p\u00e5 at v\u00e5rt fysiske univers er designet. De mange eksempler p\u00e5 finjusterthet innen astrofysikk og biokjemi gj\u00f8r det mer rasjonelt \u00e5 anta at universet er designet for karbon-basert liv enn \u00e5 tro at det hele skyldes tilfeldigheter i et meka\u00adnistisk univers.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a4b0ebc-cede-4f9e-8b62-344a8265c1ce"} {"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Utbyggingen-er-brute-av-kontroll-347991b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-09/segments/1487501170521.30/warc/CC-MAIN-20170219104610-00542-ip-10-171-10-108.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-02-20T11:29:27Z", "text": "# \\- Utbyggingen er \\